En strategi for å holde Norge utenfor EU og erstatte EØS med en fornyet handelsavtale

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "En strategi for å holde Norge utenfor EU og erstatte EØS med en fornyet handelsavtale"

Transkript

1 En strategi for å holde Norge utenfor EU og erstatte EØS med en fornyet handelsavtale Sluttbehandlet av Nei til EUs råd 11. oktober 2014

2 Nei til EUs strategi Innhold Introduksjon: Nei til EUs strategi En felles virkelighetsforståelse: EU-motstanden og EØS-motstanden i Et stort og stabilt flertall mot norsk EU-medlemskap Begrunnelsene for at folk sier nei eller ja til EU-medlemskap Flertall for EU-medlemskap på Stortinget Det politiske Norge og EØS-avtalen Befolkningens syn på EØS i meningsmålinger Befolkningens syn på folkeavstemning om EØS Tre utfordringer for Nei til EUs mål om å erstatte EØS med en handelsavtale 8 2. Strategi for å holde Norge utenfor EU Styrke kritisk offentlighet Synliggjøre EUs utvikling i retning stadig sterkere overnasjonalitet Knytte krisen til EU og pengeunionen Vise bredden i unionsmotstanden i EU EUs konkurransepolitikk og konsekvenser for velferd og faglige rettigheter Tydeligjøre virkningene i norsk hverdag av nytt, kontroversielt EU/EØS-regelverk Opprettholde en bred nei-allianse: det som forener vår motstand mot EU-medlemskap Behov for mer kunnskap om hva motstanden mot EU er fundert i Opprettholde en bred nei-allianse Viktigheten av å arbeide med skadelige EU-regelverk Saker som forener nei-alliansen Utfordringer i opinionspåvirkningen Utfordringer og forhold som kan aktualisere en medlemskapsdebatt, og våre svar EUs økonomiske krise Fortsatt krise i EU hvor er Norges solidaritet? Utvidelse av EU til flere land på Balkan EU er ikke et solidaritetsprosjekt Sikkerhetssituasjonen i Europa Oppdeling av EU, med et «EU light» som ny modell for ja-siden Strategi for å erstatte EØS med en fornyet handelsavtale Nei til EUs alternativ til EØS er en handelsavtale En relevant sak: EØS truer folkestyret og forbyr det som virker Kjerneargumentasjon mot EØS Skolering og informasjon Hvordan overbevise ungdom? Medie- og informasjonsplan Allianser og klargjøring av standpunkt til EØS Dialog med de som er mot EU, men for EØS Krav om en NOU om alternativer til EØS En faglig EØS-strategi: Ut av EØS-vedtak på LO-kongressen i Stortingsflertall for folkeavstemning om EØS Folkeavstemningskampanje Organisatoriske utfordringer før kampanjemodus Forslag til konkrete tiltak Ytre forhold som kan aktualisere ut av EØS 1: TTIP Ytre forhold som kan aktualisere ut av EØS 2: Britisk utmeldelse av EU Ytre forhold som kan svekke EØS-motstanden Strategien oppsummert Strategi for å holde Norge utenfor EU Strategi for å erstatte EØS med en fornyet handelsavtale 29

3 Nei til EUs strategi Introduksjon: Nei til EUs strategi 2014 Nei til EUs styre nedsatte i slutten av januar et strategiutvalg som skal utrede og besvare hvordan organisasjonen best når målene om å holde Norge utenfor EU og erstatte dagens EØS-avtale med en tosidig handelsavtale. Utvalget begynte arbeidet i februar. Strategiutvalget har bestått av: Leder: Benedikte Pryneid Hansen (nestleder i Nei til EU) Arne Byrkjeflot (bystyremedlem i Trondheim for Rødt, tidligere styremedlem i Nei til EU) Odd Einar Dørum (tidligere leder i Venstre, rådsmedlem i Nei til EU) Ingrid Fiskaa (sentralstyremedlem i SV, tidligere statssekretær i Utenriksdepartementet) Torunn Husvik (bydelsutvalgsleder i St.Hanshaugen for Arbeiderpartiet, tidligere nestleder i Nei til EU) Ole Kvalheim (fylkesleder i Møre og Romsdal Nei til EU, medlem i Arbeiderpartiet) Odd Haldgeir Larsen (nestleder i Fagforbundet, styremedlem i Nei til EU) Bjørn Ola Opsahl (leder i Ungdom mot EU) Brita Skallerud (nestleder i Norges Bondelag) Tore Storehaug (internasjonal leder i KrFU) Anne Beate Kristiansen Tvinnreim (nestleder i Senterpartiet) Sekretær: Morten Harper (utredningsleder i Nei til EU) Utvalgets mandat har vært todelt. Utvalget har blitt bedt om å lage en strategi for å: a) Optimalisere betingelsene for at Norge også i framtida skal stå utenfor EU, slik organisasjonen har som felles, overordna mål. b) Optimalisere betingelsene for at EØS-avtalen kan bli erstattet av en tosidig handelsavtale i tråd med organisasjonens vedtatte målsetting. Underveis er det i regi av utvalget utarbeidet flere diskusjons- og bakgrunnsnotater, som er publisert i Nei til EUs serie av arbeidsnotater. Notatene er signert, og står for forfatternes egen regning: - Folkeavstemning om EØS-avtalen, arbeidsnotat nr. 1/ En strategi for å få sagt opp EØS-avtalen og erstattet den med en (moderne) handelsavtale, arbeidsnotat nr. 2/ Unionsmotstanden foran valget til EU-parlament, arbeidsnotat nr. 3/ Mindretallets valg EU-parlamentsvalget 2014 og hva det kan bety, arbeidsnotat nr. 4/2014 Utvalget har undersøkt opinionsholdningene til EØS, handelsavtale og en folkeavstemning om EØS, samt hvordan ja og nei til EU-medlemskap begrunnes, med en meningsmåling utført av Sentio. Funn fra undersøkelsen er omtalt i del 1. Det er også utført en utredning av Universitetet i Tromsø om det nærmere innholdet i en handelsavtale til erstatning for dagens EØS-avtale. Denne utredningen forelå medio september, og ble behandlet av Nei til EUs råd 11. oktober. Rådsmøtets vedtak angående en fornyet handelsavtale er inntatt i dokumentet.

4 Nei til EUs strategi Strategiutvalgets arbeid er underveis presentert og diskutert i Nei til EUs organer. På grunnlag av diskusjonsnotatene om folkeavstemning og EØS-strategi, ble det sendt ut en invitasjon til fagbevegelsen samt organisasjoner og partier på nei-siden om å komme med innspill. Ti organisasjoner har svart på henvendelsen. Strategidokumentet består av fire deler, med utvalgets anbefalinger i siste del. Første del beskriver opinionen og hvordan sentrale aktører stiller seg til EU-medlemskap og EØS-avtalen. Andre del er strategien mot EU-medlemskap. Tredje del er strategien for å erstatte EØS med en handelsavtale. Utvalgsmedlemmene Odd Einar Dørum, Tore Storehaug og Torunn Husvik har ikke deltatt i arbeidet med del 3 og anbefalingene om EØS i punkt 4.2. Strategiutvalgets forslag ble overlevert Nei til EUs styre 29. august Styret vedtok 30. august enkelte merknader og forslag til endringer i strategidokumentet, utsendt i organisasjonen som «Diskusjonsnotat fra styret til strategirapporten». Nei til EUs råd behandlet strategiutvalgets dokument samt styrets diskusjonsnotat 11. oktober. Endringene vedtatt av rådet er innarbeidet i det foreliggende dokumentet. Rådet gjorde følgende vedtak: «Strategiutvalgets rapport legges til grunn som Nei til EUs strategi for å holde Norge utenfor EU, og for å erstatte EØS med en fornyet handelsavtale.» Strategiutvalgets medlemmer hefter følgelig ikke for det foreliggende dokumentet, som er Nei til EUs samlende strategi behandlet av styre og råd. Benedikte Pryneid Hansen Leder for strategiutvalget

5 Nei til EUs strategi En felles virkelighetsforståelse: EU-motstanden og EØS-motstanden i 2014 En felles virkelighetsforståelse som grunnlag for politisk handling er godt innarbeidet i Nei til EU. Folkeavstemningskampanjen i 1994 var tuftet på en felles og samlende forståelse for nei-siden som forutsetning for effektiv politisk handling. Dette kapitlet beskriver opinionsbildet om EU og EØS, samt hvordan sentrale partier og organisasjoner stiller seg, som grunnlag for en virkelighetsforståelse per Et stort og stabilt flertall mot norsk EU-medlemskap Siden medio 2005 har det i meningsmålingene vært et sammenhengende flertall mot EU-medlemskap. Siden 2011 har nei-flertallet stabilt vært over 70 prosent (når vet ikkegruppen holdes utenfor). Om vi også inkluderer vet ikke-gruppen, var tallene i Sentios måling for april 2014 slik: Nei til medlemskap: 70 % Ja til medlemskap: 20,2 % Vet ikke: 9,8 % Figur 1: Meningsmålinger om EU-medlemskap Gjennomsnittet av de siste målingene i mai 2014 viste 79,3 % nei og 20,7 % ja. (Kilde: 1.2 Begrunnelsene for at folk sier nei eller ja til EU-medlemskap For å få harde tall inn i strategidiskusjonen, ønsket utvalget å få svar på hva som ligger bak tallene som viser at EU-motstanden er historisk høy. Dette ble gjort ved at Sentio på sin faste meningsmåling i april (tusen personer, representativt utvalg) stilte oppfølgingsspørsmålet «hvorfor ville du stemt ja/nei til norsk EU-medlemskap?».

6 Nei til EUs strategi Nei-velgerne begrunner sitt syn slik: - Vi har det bra nok som vi har det/bedre å stå utenfor 50 % - Fordi vi mister selvråderetten/demokratisk kontroll 15 % - Økonomisk usikkerhet 11 % - EU er for stort og inngripende 7 % - Bør bevare nasjonalstaten 5 % - Vil gå ut over distriktspolitikken/norske bønder å være med 5 % - Pga EUs utenrikspolitikk/tollbarrierer 4 % - Annet 13 % - Vet ikke 11 % Svarene tyder på at folkets EU-motstand i mindre grad bunner i den ideologiske/verdimessige motstanden som Nei til EU fokuserer på. Flertallet begrunner EU-motstanden med hva de opplever som best for Norge. Denne meningsmålingen peker mot at dagens EU-motstand i stor grad er drevet av pragmatiske årsaker, og at opinionsbildet derfor kan endres relativt raskt. Forhold som kunne utløse et stemningsskifte er omtalt i del 2.4. Ja-velgerne begrunner for øvrig sitt syn slik: - Vi er en del av Europa/bør ikke stå utenfor 51 % - Best for landet 25 % - Være med å bestemme/bra for demokratiet 16 % - EU hindrer krig 4 % - Annet 17 % - Vet ikke 7 % 1.3 Flertall for EU-medlemskap på Stortinget Et flertall på 79 mot 70 representanter på Stortinget mener Norge skal bli medlem av EU (tall fra forrige stortingsperiode i parentes) 1 : Ja: 79 (46,7 %) (2009: 69) Nei: 70 (41,4 %) (2009: 67) Vet ikke: 12 (2009: 11) Ikke svar: 8 (2009: 22) Høyres stortingsgruppe er entydig ja. Nei-andelen i Arbeiderpartiet er styrket siden forrige valg, men fortsatt i mindretall. Det er et kraftig nei-flertall i Frps gruppe. KrF er et entydig nei-parti, som SP og SV. Venstre er delt, med en svak ja-overvekt. Miljøpartiet De Grønne tar ikke standpunkt. Samtidig er det i samme undersøkelse et klart flertall for EØS-avtalen framfor EU-medlemskap i alle partigruppene unntatt Høyre. Venstre er delt. At disse to spørsmålene gir tilsynelatende motstridende flertall, kan skyldes at spørsmålet om EU- 1 Foran stortingsvalget i 2013 ba Nei til EU partienes øverste listekandidater svare på seks sentrale spørsmål angående Norges forhold til EU. Det sittende Stortingets svar er oppsummert i Nei til EU arbeidsnotat nr. 7/2013. Hele undersøkelsen:

7 Nei til EUs strategi medlemskap er oppfattet prinsipielt, mens spørsmålet om EØS versus EU uttrykker hva man velger i dagens opinionssituasjon. Svarene om man vil «foretrekke EØS-avtalen dersom alternativet er EU-medlemskap» var slik: Ja: 78 (46,1 %) Nei: 71 (42,8 %) Vet ikke: 9 Ikke svar: 11 I de politiske partiene, om vi også ser utenfor Stortinget, har det vært få endringer i standpunktet til EU-medlemskap siden Venstre har imidlertid gått fra et nei til ikke å ta stilling i sitt partiprogram. Unge Venstre har gått fra nei til ja. FpU, som var ja i 1994, har derimot programfestet nei til EU-medlemskap. 1.4 Det politiske Norge og EØS-avtalen Ingen politiske partier har endret standpunkt til EØS-avtalen siden den ble inngått. De partiene som var del av den brede nei-alliansen i 1994, deler ikke alle Nei til EUs målsetning om oppsigelse av EØS-avtalen. Blant stortingspartiene deler både Senterpartiet og SV Nei til EUs mål om å erstatte dagens EØS-avtale med en mer begrenset handelsavtale. KrF og Venstre er for EØS-avtalen. Ungdomspartiene har samme standpunkt som moderpartiene om EØS. AUF er som AP for EØS. Prosjektet Alternativer til dagens EØS-avtale, der Nei til EU var blant initiativtagerne, fikk tilslutning fra sentrale fagorganisasjoner: EL & IT Forbundet, Fagforbundet, Fellesforbundet, Fellesorganisasjonen samt LOs avdelinger i blant annet Trondheim og Oslo. Andre organisasjoner tilsluttet prosjektet var: For Velferdsstaten, Natur og Ungdom, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norges Bygdekvinnelag og Ungdom mot EU. Et fåtall av organisasjonene har et entydig standpunkt om å si opp dagens EØS-avtale, og enda færre har standpunkt for en folkeavstemning. Transportarbeiderforbundet er eneste LO-forbund med krav om å si opp EØS-avtalen. 2 Trondheimskonferansen 2014, i regi av LO i Trondheim, gjorde et klart vedtak om at EØS-avtalen må erstattes med en handelsavtale 3. Flere LOforeninger har samme standpunkt. Av stortingspartiene er det kun Senterpartiet som eksplisitt støtter kravet om en folkeavstemning om EØS (vedtatt på partiets landsmøte 2013). Da EØS-avtalen skulle vedtas i 1992, gikk Fremskrittspartiet, Senterpartiet og SV inn for folkeavstemning. Som regjeringsparti med Høyre er det lite trolig at Fremskrittspartiet i dag vil støtte en folkeavstemning om EØS

8 Nei til EUs strategi Utvalgte organisasjoner og partiers holdning til EØS og folkeavstemning Standpunkt til EØS-avtalen? Folkeavstemning om EØS-avtalen? Senterpartiet Vil erstatte EØS med handels- og Ja samarbeidsavtaler med EU. SV Vil erstatte EØS med en mindre - omfattende handels- og samarbeidsavtale. KrF For EØS - Venstre For EØS - Rødt EØS-avtalen må sies opp og Ja erstattes med en handelsavtale. Kystpartiet Vil erstatte EØS med en Ja handelsavtale. EL & IT forbundet Vil endre avtalen for å beskytte - faglige rettigheter. Hvis det ikke er mulig må avtalen sies opp. 4 Fagforbundet Arbeidslivsspørsmål og faglige - rettigheter må ut av EØS-avtalen. 5 Norges Bondelag Mot EØS (vedtaket før - avtaleinngåelsen ligger fast) Norsk Bonde- og Skeptisk til dagens EØS-avtale. - Småbrukarlag Norges Bygdekvinnelag - - Norsk Vil si opp dagens EØS-avtale - Transportarbeiderforbund Natur og Ungdom Vil si opp dagens EØS-avtale - Ungdom mot EU Vil si opp EØS-avtalen og erstatte Ja den med rene handelsavtaler. AUF For EØS - Handel & Kontor Mer bruk av veto/reforhandling/få frem alternativer - - = Ikke tatt standpunkt Tabellen sammenstiller organisasjoner og partier som enten deler Nei til EUs motstand mot EU-medlemskap eller har markert seg som kritisk til regelverk i EØS. 1.5 Befolkningens syn på EØS i meningsmålinger Meningsmålinger har vist et flertall for EØS-avtalen i befolkningen, om vi holder utenfor «vet ikke»-gruppen, og dette flertallet har økt de siste årene: «Dersom det skulle være folkeavstemming om EØS-avtalen i morgen, ville du da stemt» November 2011 Oktober 2012 April 2014 Ja til EØS-avtalen 44 % 53 % 49 % Nei til EØS-avtalen 38 % 33 % 26 % Vet ikke 19 % 14 % 25 % https://www.fagforbundet.no/?article_id=

9 Nei til EUs strategi Kilde: Sentio for NtEU/Alternativprosjektet november 2011 samt Sentio for NtEU oktober 2012 og april Går vi lenger tilbake i tid, viser en måling fra 2003 at befolkningen var delt i tre like stor deler: En tredjedel mente at EØS var en god avtale for Norge, en tredjedel mente avtalen var dårlig, mens en tredjedel svarte vet ikke. 6 På den andre siden har meningsmålinger vist at gitt en handelsavtale som alternativ, kan det være et flertall som foretrekker det fremfor dagens EØS-avtale. Disse målingene har over tid vist økt oppslutning for EØS-avtalen: «Dersom alternativet til EØS-avtalen var en handelsavtale, ville du da stemt» November 2011 Oktober 2012 April 2014 Ja til EØS-avtalen 19 % 29 % 40 % Nei til EØS-avtalen 52 % 45 % 27 % Vet ikke 30 % 26 % 33 % Kilde: Sentio for NtEU/Alternativprosjektet november 2011 samt Sentio for NtEU oktober 2012 og april Befolkningens syn på folkeavstemning om EØS I den tidligere omtalte meningsmålingen fra april 2014 (se punkt 1.2) ble det også spurt om standpunkt til en folkeavstemning om EØS. På spørsmålet «ønsker du en folkeavstemning om EØS-avtalen?» ble svarene slik: 35 % ja til folkeavstemning 53 % nei til folkeavstemning 12 % vet ikke Kun blant Frp og Rødt sine velgere er det flertall for en folkeavstemning (samt samleposten «andre partier»). Heller ikke blant de spurte som er mot norsk EUmedlemskap er det flertall for folkeavstemning om EØS. Det ble ikke spurt om begrunnelse for standpunktene, men med bakgrunn i svarene på hvorfor Norge ikke bør med i EU er det rimelig å tro at dette primært dreier seg om at flertallet mener Norge er tjent med den situasjonen man har nå og at det er upopulært å utfordre status-quo. 1.7 Tre utfordringer for Nei til EUs mål om å erstatte EØS med en handelsavtale Opinionsbildet, ovenfor gjennomgått særlig ut fra Sentios meningsmåling, viser at Nei til EUs mål om å erstatte EØS-avtalen med en annen avtale møter tre betydelige utfordringer: - Nei til EU vil i utgangspunktet ha et flertall av folket mot seg både i spørsmålet om EØS-avtalen og om folkeavstemning. - Nei til EU må skape aktualiteten i saken selv, EØS er ikke en dagsaktuell sak for de fleste. - Nei til EU kjemper mot status quo, noe som hever terskelen og gjør at man er den som må svare på hvorfor dagens situasjon ikke er trygg og sterk nok. Hvordan disse utfordringene kan overvinnes, drøftes i strategidokumentets del 3. 6 Referert i NOU 2012:2.

10 Nei til EUs strategi Strategi for å holde Norge utenfor EU 2.1 Styrke kritisk offentlighet Nei til EU gjør en kontinuerlig jobb med å bidra til å styrke en kritisk offentlighet. Arbeidet består av å skolere allerede engasjerte EU-motstandere, bidra med ny kunnskap inn i den offentlige debatten, og å nå ut til nye grupper. Dette arbeidet må videreføres, og temaene skissert under må gjøres mer kjent og gjenkjennelig Synliggjøre EUs utvikling i retning stadig sterkere overnasjonalitet Stadig mer makt flyttes fra nasjonale parlament til unionsrådet, EU-kommisjonen og EU-parlamentet. Flertallsavgjørelser brukes enda oftere, slik at bare få, prinsipielle beslutninger skal fattes enstemmig. Etter finanskrisen og den mer spesifikke eurokrisen er det særlig innenfor den økonomiske politikken vi har sett en omfattende unionsbygging. EU, både parlamentet og rådet har på 2010-tallet vedtatt omfattende regelverk og retningslinjer, som flytter myndighet fra medlemslandene til EU-nivå Knytte krisen til EU og pengeunionen Eurokrisen er resultat av et sammenfall mellom den store, globale finanskrisen som brøt ut i 2007, og strukturelle trekk ved euroen som valutasystem. EU oppfylte aldri kravene for en vellykket valutaunion, og det var klart fra starten at dette var et politisk og ikke et økonomisk prosjekt. Konsekvensene har vært katastrofale for landene i Sør-Europa. EUs kriseløsning var å garantere for bankenes underskudd med skattebetalernes penger. De mest kriserammede landene ble tvunget til å kutte i offentlige budsjetter, samtidig som den offentlige gjelda økte dramatisk. Arbeidslivet i EU har vært i krise i over tretti år. Fram til 1985 vokste arbeidsløsheten i EU fra år til år gjennom en tolvårsperiode. I 1986 vedtok EU det store prosjektet med det «indre markedet» 300 lovregler som skulle fjerne alle handelshindringer innad i EU. I alle sektorer og bransjer skulle konkurransen slippes fri, bringe EU ut av ti års stagnasjon, og få de arbeidsløse tilbake i arbeid. Da det skulle konkluderes, i 1993, var det nesten 14 millioner arbeidsløse. Dette var også konsekvensene av klargjøringen for å kunne bli medlem av eurosonen. Det var først i 1998 at arbeidsløsheten tok til å synke, og kom så vidt under 12 millioner i eurosonen. Det var også tallet på arbeidsløse i 2007, året før finanskrisa skylte inn over Europa. De siste par årene har det vært mer enn 19 millioner registrerte arbeidsledige i eurosonen, og rundt 25 millioner i EU-28. Den høye arbeidsløsheten skyldes altså ikke kun den krisa som brøt inn over Europa fra USA høsten 2008, store deler av den er resultatet av EUs samlede politikk Vise bredden i unionsmotstanden i EU Det er skapt et bilde av at de EU-kritiske kreftene internt i EU mer eller mindre utelukkende er høyreradikale. Det er en svært ensidig fremstilling. Unionsmotstanden i EUs medlemsland er sammensatt og omfatter partier både på høyre- og venstresiden, og organisasjoner som ikke tilhører en bestemt politisk fløy. Den omfatter både aktører som ønsker utmeldelse av EU eller en reformering av unionen der traktatenes mål

11 Nei til EUs strategi endres og makt flyttes tilbake til medlemslandene. Det nye EU-parlamentet er tidenes mest EU-kritiske parlament EUs konkurransepolitikk og konsekvenser for velferd og faglige rettigheter EUs konkurranseregelverk krever markedsretting og privatisering av sentrale velferdstjenester. Kombinert med konvergenskravene i ØMU og konkrete landanbefalinger fra EU til medlemsstatene som krever stramme offentlige budsjetter, har vi over flere år sett en svekkelse av offentlig velferd. Samtidig gis det anbefalinger og krav om å svekke faglige rettigheter og fagforeningenes innflytelse. Særlig relevant for Norge i EØS er tjenestedirektivet, vikarbyrådirektivet og nå håndhevingsdirektivet. De siste årene har kursen i EU blitt tydligere med kravene i de såkalte redningspakkene til kriserammede EU-land og nye overnasjonale bestemmelser, som finanspakten, europlusspakten med mer. Disse forbyr motkonjunkturpolitikk, krever velferdskutt og nedbygging av sentrale lønnsforhandlinger og tariffbestemmelser Tydeligjøre virkningene i norsk hverdag av nytt, kontroversielt EU/EØSregelverk Den innflytelsen EØS-avtalen har over norsk lovgivning virker inn i hverdagen til svært mange nordmenn, enten du er transportarbeider, sykepleier eller lokal folkevalgt. Eksempler på aktuelle saker er differensiert arbeidsgiveravgift, anbuds- og konkurranseregler i offentlige innkjøp og postdirektivene. Gjennom EØS-avtalen er det EU som bestemmer over mye som innvirker på hverdagen til folk. Den sterke motstandskampen mot enkeltdirektiver kan sies å ha økt EU-motstanden. 2.2 Opprettholde en bred nei-allianse: det som forener vår motstand mot EU-medlemskap En stor del av dagens EU-motstand hviler på pragmatiske argument om at å stå utenfor er best for Norge (se del 1). At så mye av motstanden ikke er fundert i verdibasert/ideologisk argumentasjon må få konsekvenser for hvordan Nei til EU argumenterer og hva man argumenterer for. Når 50 prosent oppgir at deres grunn til å stå utenfor handler om at det er best for Norge, må man spørre hva som skjer dersom opinionen endrer seg som følge av for eksempel økonomiske endringer som gjør at argumentet om «best for Norge» blir snudd den andre veien. Nei til EU må jobbe med, og kommunisere på de områdene som «best for Norge»-argumentet blir brukt. Dette handler særlig om hvordan eurokrisa har vist EU-systemets iboende problemer, om at norsk landbrukspolitikk er bedre tilpasset norske forhold, at fiskeripolitikken er bedre selvstyrt og bærekraftig, og at Norge i større grad kan påvirke positivt i internasjonale fora gjennom å ha en selvstendig stemme og på den måten også være et korrektiv til EU. 7 Se Nei til EUs arbeidsnotat nr 3 og : til_eu_parlament og her:

12 Nei til EUs strategi Behov for mer kunnskap om hva motstanden mot EU er fundert i Da strategiutvalget startet sitt arbeid og ønsket å vite mer om hva dagens EU-motstand var fundert i, viste det seg at man hadde lite kunnskap om dette. Mangelen på kunnskap gjelder både innad i Nei til EU og i debatten generelt. Dersom Nei til EU fremdeles skal være viktige i påvirkningen av opinionen er første steg på veien at man må vite hva opinionen faktisk er, og å spørre hva som er begrunnelsen for de ulike standpunktene er derfor viktig. En debatt uten slike tall blir svevende og basert på påstander, noe ingen vinner på Opprettholde en bred nei-allianse Bevegelsen som vant EU-avstemningene i 1972 og 1994 hadde sin styrke i at den var bred. Folkebevegelsen er blitt stående som en av Norges mest suksessrike. Budskapet om Norge utenfor EU og argumentene om demokrati, solidaritet og et sterkere Norge utenfor unionen appellerte til en bredde av samfunnslivet. En slik bredde var nødvendig det viser de jamne avstemningene. Med en så stor motstand mot norsk EUmedlemskap som det er i dag er det lett å glemme viktigheten av denne bredden. Det er nemlig ikke selvsagt at en bevegelse holder frem å ha den samme bredden. Skal man det krever det et bevisst forhold til mangfoldet som sammen jobber mot et felles mål. En bred allianse er også sterkere. Det primære målet til Nei til EU er å holde Norge utenfor EU, noe som også bør gi den konsekvensen at man i målsetninger, kommunikasjon og retorikk er inkluderende fremfor ekskluderende. Om grupper i alliansen blir fremmedgjort betyr det at man også mister appellen til disse gruppene. Derfor bør ingen grupper marginaliseres. Nei til EU har vedtak om å erstatte EØS-avtalen med en fornyet handelsavtale. Dette er det ikke alle i nei-alliansen som støtter, og det er en utfordring for organisasjonen og bredden når man satser offensivt på kampanje mot EØS. Fremover vil det være viktig for Nei til EU å finne møteplasser hvor EØS-saken kan diskuteres åpent, og hvor Nei til EU kan søke å flytte posisjoner uten å støte fra seg viktige alliansepartnere Viktigheten av å arbeide med skadelige EU-regelverk Arbeidet med EØS-regler er det som samler nei-siden best. Det gjør at forskjellige konstellasjoner av EU-motstandere jobber sammen med EU-aktuelle saker, noe som bygger organisasjon og samhold. I tillegg kan man ofte finne samarbeidspartnere som ikke har tatt standpunkt til EU-medlemskap. Da er arbeidet med direktiver og forordninger fra EU ypperlig for å knytte nye miljøer og organisasjoner til nei-siden Saker som forener nei-alliansen Viktige felles overskrifter for den brede nei-alliansen er fellesskap, solidaritet og demokrati. Nei til EU bør være tydelige i sin argumentasjon mot EU gjennom en argumentasjon som tar eierskap til disse begrepene, samtidig som man aktualiserer emnene som viser at Norge ikke er tjent med medlemskap i EU. De følgende temaene er et eksempel på denne strategien: Solidaritet og fellesskap EU har betydd samarbeid mellom tidligere fiender og pengeoverføringer til deler av Europa. Derfor argumenterer ja-siden ofte med at EU er et solidaritetsprosjekt. Nei til

13 Nei til EUs strategi EU mener EUs handelspolitikk mot fattige land og EUs yttergrensekontroll gjennom Schengensystemet, som stenger mennesker ute også kalt Festning Europa er eksempler som rimer dårlig med påstandene om et solidarisk EU. Gjennom å stå utenfor EU kan Norge fungere som et korrektiv for resten av Europa, særlig i spørsmål som handler om humanitet. Dette perspektivet handler ikke om et nei til alle former for samarbeid, og er heller ikke direkte i konflikt med de fire friheter. Demokrati Ønsket om et levende demokrati var den viktigste årsaken til at folk stemte nei i Siden den gang har EUs demokratiske problemer økt. EU har et grunnleggende problem i at unionen stadig må øke maktoverføringer fra nasjonalt nivå til overnasjonalt nivå. De stadige nye traktatene har vist en synkende legitimitet i folket. Tilhengerne av norsk EU-medlemskap argumenterer ofte ut fra at medlemskap i EU ville være mer demokratisk enn EØS-avtalen. Demokratiutfordringen som ligger i at Norge stadig vedtar nye direktiver uten å være deltagende i hele prosessen der disse lages er delvis rett. Viktige motargument er at Norge spiller en viss rolle i utformingen og særlig at man har en reservasjonsmulighet mot direktiv. Det viktige er likevel å få fram at EØS-avtalen betyr at Norge er selvstendig på mange områder. Vi står i hovedsak fritt til å ta egne valg i blant annet utenrikspolitikken, den økonomiske politikken og landbruks- og fiskeripolitikken, en frihet vi ikke vil ha om vi blir EU-medlem. Fisk og landbruk EUs fiskeripolitikk er en tragedie for miljøet i havet med både overfiske i eget farvann og internasjonalt (senest gjennom en fiskeriavtale med Marokko som åpner for fiske i det okkuperte Vest-Sahara). Politikerne i EU-rådet har ikke maktet å gjøre noe med overkapasiteten i flåten. Norge står utenfor EUs felles fiskeripolitikk, og har derfor en helt annen standard for bærekraft i fiskeriet enn EU. Denne selvstendigheten har også vært viktig for norsk landbruk, siden EUs politikk favoriserer industrilandbruket. Norge kan utenfor EU føre en landbrukspolitikk som er mer solidarisk med land i sør og som er bedre for miljø og dyrevelferd. Mangelen på forståelse og ordninger som legger til rette for ulike løsninger i ulike land og regioner har også virket negativt. 2.3 Utfordringer i opinionspåvirkningen Å jobbe mot norsk EU-medlemskap er forbundet med mange ladede begreper, og jamedia klistrer gjerne negativt ladede begreper til nei-siden. For eksempel har vi sett tilfeller der vi blir forbundet med proteksjonisme og nasjonalisme, mens EUtilhengerne er for åpenhet og samarbeid. For oss er det ingen tvil om hvor vi står, men vi har en utfordring i å nå ut. Noen vil alltid prøve å mistolke oss, slik er debatten, men vi kan bidra til å avsløre bevisst feilinformasjon. Denne utfordringen betyr at vi må være tydelig på at vi er for samarbeid og fellesskap når vi går ut med saker. Vi har en utfordring i at enkelte nei-folk i avisenes kommentarfelter og i sosiale medier forfekter et annet syn enn det som er Nei til EUs plattform, men leser man Nei til EUs nettsider skal det ikke være tvil om at solidaritet, fellesskap og folkestyre er kjerneverdier for vårt nei-standpunkt. I debatten om EUs feilede krisehåndtering har Nei til EU vært en av de fremste forsvarerne av solidariske kriseløsninger for de som er hardest rammet. Dessverre har ordskiftet i Norge ikke i stor nok grad gitt rom for å diskutere EUs rolle, da skylden ofte

14 Nei til EUs strategi blir gitt medlemslandenes nasjonale regjeringer. Dette viser en tendens til å utelukke EU-konteksten i flere mediesaker. Det samme har vi sett i medienes dekning av ekstrem-høyres fremgang i Europa. Her må Nei til EU vise hvordan EU-medlemskap fratar land styring over egen politikk, og tvinger land til å gjennomføre politikk som rammer de svakeste, som å kutte i offentlige budsjetter. Norge som «sitter på gangen i Brussel» er et kjent uttrykk. Dette uttrykket for Norges «utenforskap», kombinert med argumentet om EØS som «medlemskap uten stemmerett», har til hensikt å vise Norges manglende medbestemmelse i EU. Det er viktig at Nei til EU både fortsetter å vise hvilke viktige politiske områder som står utenfor EØS-avtalen, og hvordan det demokratiske underskuddet i EU fortsetter å øke, og dermed minske den lille innflytelsen som Norge ville hatt over avgjørelser innad i EU-systemet. Folkestyre og solidaritet er argumenter som forener den brede nei-sida. Det gjør også Nei til EUs, og flere andre, argumenter mot skadelige EU-direktiver og grunnlaget for den prinsipielle motstanden mot EØS-avtalen som helhet. Når vi likevel skiller lag i synet på EØS-medlemskap internt i nei-alliansen, gir dette Nei til EU noen utfordringer når kampanje for å si opp EØS er en hovedprioritet for organisasjonen. Måten vi målbærer vårt budskap må gjøres på en måte som minst mulig splitter nei-siden. 2.4 Utfordringer og forhold som kan aktualisere en medlemskapsdebatt, og våre svar Debatten om EU og EUs utvikling, og hvilke vinklinger som vil råde i våre hjemlige debatter, kan påvirke i spørsmålet om norsk EU-medlemskap. Det vil ikke være rom for å ta med alle elementer her, men vi vil skissere det vi mener er debatter som kan være med å gjøre opinionen mer positiv til norsk EU-medlemskap EUs økonomiske krise I tiden etter at EUs økonomiske krise ble et faktum i 2009 har det vært et vedvarende og høyt nei-flertall på meningsmålingene i Norge på rundt 70 prosent og det er all grunn til å anta at de to tingene henger sammen. Med EUs plan om å fortsette med innstrammingspolitikken vil nok ikke den økonomiske situasjonen snu med det første, men vi må ta inn over oss tre scenarier i vår strategi: 1) Mediekampanjen om EUs økonomiske vekst får fotfeste/blir rådende i debatten: Den økonomiske situasjonen har ikke snudd, selv om det har blitt hevdet fra offisielt EU-hold. Spanias ekstremt beskjedne økonomiske vekst og nedgang i arbeidsledighet, som det ble rapportert mye om våren 2013 viste at økonomien vokste med 0,1 %. Noe som monner lite når den har sunket mye mer hvert eneste år siden Innstrammingspolitikken består, og vanlige folk i Spania merker lite eller ingenting til en slik minimal vekst. Nei til EU må gjøre en jobb med å påpeke at den sosiale og humanitære krisa består ved å vise til tall og fakta, og ved å fortelle historiene til mennesker og organisasjoner i de kriserammede landene. 2) Den økonomiske situasjonen snur faktisk: EUs økonomiske politikk står fast, uansett. Euroen er en tvangstrøye, som Norge ville måtte innføre ved et eventuelt EU-medlemskap. Den fratar medlemslandene viktige økonomiske verktøy, inkludert å kunne forhindre eller bremse en fremtidig økonomisk

15 Nei til EUs strategi krise. Om situasjonen skulle snu vil dette være en økonomisk vekst som bygger på kutt i lønn, kutt i velferdsordninger, økt ulikhet og angrep på grunnleggende faglige rettigheter. Svært få i Norge ønsker en økonomisk vekst bygd på slike forutsetninger. 3) Den økonomiske situasjonen i Norge snur: Hjelper det da å implementere EUs økonomisk politikk som skaper kriser? Et norsk EUmedlemskap vil traktatfeste en markedsorientert økonomisk politikk, og Norge vil ikke ha mulighet til å innføre en ekspansiv økonomisk politikk om det skulle bli nødvendig. Nei til EU mener Norge og folkestyret er best tjent med å ha demokratisk styring over landets økonomiske politikk. Nei til EU må knytte til seg økonomer som kan bidra med fakta inn i debatten og fortsette selv å fremme kunnskap om den reelle situasjonen. Nei til EU må fortsette med, og sette inn økt innsats, for å fremme solidaritetskrav, og vise at vårt nei til norsk EU-medlemskap handler om solidaritet med vanlige folk. Vi ønsker ikke at noen folk, det være seg spanjoler, grekere eller nordmenn, skal betale for en krise de ikke har skapt, og at befolkningene skal være uten politiske, økonomiske eller demokratiske virkemidler i møte med økonomiske og sosiale kriser Fortsatt krise i EU hvor er Norges solidaritet? Denne argumentasjonen hører vi allerede, og den kan forsterkes jo verre konsekvensene av EUs humanitære krise blir. Nei til EU mener Norge ikke viser solidaritet ved å bli medlem i EU. Der ville vi måtte innføre samme økonomiske politikk, og vi ville blitt underlagt EUs politikk generelt. Våre få stemmer i EU-systemet ville ikke kunne endre politikken. Norge kan være en motkraft i Europa med gjennomføring av progressiv økonomisk politikk for utjevning. Det kan vi ikke i EU, der de fire frihetene er traktatfestet. Ved å stå utenfor kan også sivilsamfunnsorganisasjoner, fagbevegelse og andre fortsatt være med å endre norsk politikk. Norge bidrar med midler til særlig de østeuropeiske unionslandene gjennom EØS-avtalen. Norge kan bidra med økte midler, dette er ikke avhengig av EUmedlemskap. Med EØS-avtalen har Norge innflytelse på hvordan pengene blir brukt, som EU-medlem ville vi måtte betale det mangedobbelte og mistet innflytelsen. Nei til EU har foreslått en omprioritering av EØS-midlene til blant annet arbeidsledig ungdom. Det er også Nei til EUs syn at det er andre områder i verden som har større bruk for norske bistandsmidler i dag enn Europa Utvidelse av EU til flere land på Balkan EU er i gang med forhandlinger med land på Vest-Balkan, både gjennom assosieringsavtaler og med mål om å utvide EU. Sist EU gjennomførte en stor utvidelse til Øst-Europa bidro det til et opinionsskifte i spørsmålet om norsk EU-medlemskap. EU som solidaritetsprosjekt ble da et viktig argument i debatten, og dette kan skje igjen. Det samme skjedde da EU ble utvidet med Portugal og Spania i EU som solidaritetsprosjekt ble da et viktig argument i debatten. Virkeligheten har vist at den økonomiske utviklingen i Hellas, Portugal, Irland og Spania var bygd uten fundament. Også i de østeuropeiske landene øker bekymringen overfor en politikk der de leverer billig arbeidskraft til EU, arbeidskraft som de trenger selv, og landene avindustrialiseres. Nei til EU må møte propagandaen med opplysning om den virkelige utviklingen i EUs nye medlemsland.

16 Nei til EUs strategi Så lenge EU har presserende interne problemer (demokratisk legitimitet, økonomiske med mer), kan det se ut til å drøye noen år før en større utvidelse mot Balkan blir en realitet. Et annet spørsmål er om det vil være for dyrt for EU på nåværende tidspunkt. Samtidig er det en viktig del av EUs strategi for å bli en viktigere og større økonomisk makt i verden. Det blir viktig at Nei til EU utgjør en balanserende faktor i en debatt om EUs rolle i konflikten på Balkan. EU har også en del av skylda for utbruddet, varigheten og omfanget av konflikten på Balkan på 1990-tallet. Dette er lite kommunisert ut, og ved en evt utvidelse vil påstanden om EU som solidaritetsprosjekt komme høyt opp på dagsorden. Nei til EU anerkjenner at den politiske, økonomiske og historiske situasjon er slik at EU-medlemskap kan virke attraktivt. Vi respekterer at denne avgjørelsen er opp til det enkelte land. Men vi mener utviklingen har vist at EU-medlemskap ikke er svaret på den utfordringen landene står overfor. Norge kan vise at det er politisk mulig å stå utenfor EU, og vise fordelene med å beholde den demokratiske styringen EU er ikke et solidaritetsprosjekt EU er ikke et solidaritetsprosjekt selv om det utvider til Vest-Balkan. EU har fortsatt usolidariske stormaktsambisjoner. EU har fortsatt usolidariske handelsavtaler med tidligere kolonier i Afrika, Asia og Latin-Amerika. EU dumper fortsatt landsbruksprodukter i u-land, selv om omfanget er mindre enn før. EU fortsetter med innstrammingspolitikken. EU er fortsatt et prosjekt som jobber for storselskapenes interesser, og ikke for arbeiderrettigheter, miljø, folkehelse og solidaritet. Nei til EU må knytte seg nærmere solidaritets- og miljøorganisasjonene. Det er disse miljøene som kanskje kan tenkes å støtte argumenter om EU som solidaritetsprosjekt ved en eventuell utvidelse. Det er også disse miljøene som sitter på viktig kunnskap om temaer som globale ulikheter, miljø og handelspolitikk. Nei til EU må alliere seg med disse miljøene, og ha en aktiv kunnskapsutveksling. Vi trenger å vise hvilke muligheter Norge har til å påvirke i internasjonale forhandlinger innenfor de demokratiske rammene i Norge, utenfor EU. Fagbevegelsen må også inkluderes i arbeidet for å vise at EU ikke er et solidaritetsprosjekt. Vi kan kanskje ikke vente at alle i disse miljøene vil ta et standpunkt til norsk EUmedlemskap, men de kan bidra med kritisk kunnskap og et skifte i debatten. Det vil også være strategisk for Nei til EU å ha flere fagfolk fra miljø- og solidaritetsbevegelsen som samarbeidspartnere, og på nei-siden. Nei til EU må knytte nærmere kontakt og samarbeid med EU-kritiske krefter i solidaritetsmiljøer i Europa, og må snakke med og videreformidle budskap fra de som rammes av krisa i Sør- og Øst-Europa Sikkerhetssituasjonen i Europa Konflikten mellom Russland og Ukraina har skapt uro i Europa. Det er tenkelig at flere i en slik situasjon vil se til EU som sikkerhetspolitisk garantist, og argumentet er allerede fremført av norske EU-tilhengere. Det er vanskelig å si hvordan denne konflikten utvikler seg. Likevel er det klart at for Norge er NATO det viktigste organet, og EU kan ikke erstatte NATO. I Nordområdene, der Norge deler grense med Russland, er EU ikke et relevant alternativ. Arktisk råd er en diplomatisk arena, som NATO er sikkerhetspolitisk.

17 Nei til EUs strategi Oppdeling av EU, med et «EU light» som ny modell for ja-siden Det kan tenkes at noen EU-land ønsker å fortsette den tette integrasjonspolitikken, mens andre, spesielt Storbritannia, kan ønske å ta tilbake nasjonal suverenitet på enkeltområder. Det er høyst usikkert hvordan situasjonen vil utvikle seg, men det er mulig at vi kan se et EU i to hastigheter. Et mer føderalt EU er det lite tilslutning til i Norge, men muligheten for medlemskap i et «EU-light» kan være spiselig for flere enn de 20 % som er for norsk EU-medlemskap i dag. EU kan ufarliggjøres, og muligheten for å vinne flere over på ja-siden vil være en kjærkommen mulighet for flere miljøer. Nei til EU må vurdere hvorvidt dette er reelt, og om EU vil godta økt nasjonal suverenitet for medlemslandene. Storbritannias politiske situasjon kan påvirke dette. Det er lite som tyder på at dette er den foretrukne modell verken for EUkommisjonen, EU-parlamentet eller for de toneangivende EU-land som Tyskland og Frankrike. Tvert i mot ser vi en utvikling i retning av mer union og flere flertallsavgjørelser som binder alle EU-land. Vi ser at sjøl land som ikke er med i eurosamarbeidet tvinges til å inngå avtaler som binder dem til EUs økonomiske politikk. Det kan likevel tenkes at den sterke EU-motstanden i Storbritania kan tvinge EU til å godta at Storbritannia får unntak når EU faktisk utvikler en statsdannelse. Men troen på at det vil være mulig for mange EU-land, og spesielt nye EU-land, å velge en løsere tilknytning er nok ikke realistisk. Om et «EU-light» blir reelt, vet vi ikke hvordan en slik modell vil eller kan se ut. Det blir vår jobb å skille mellom det som kan være en ønskedrøm og innsalgspunkter for en ivrig ja-side, og det som er reelt. Det er langt fra sikkert at et EU-light er mulig, og om det vil godtas av Tyskland og Frankrike, men om diskusjonen kommer kan dette fremmes som en mulighet for Norge reell eller ikke og dette kan påvirke opinionen. Siden vi ikke vet hvordan en slik modell kan se ut og hvilke politikkområder det kan bli snakk om blir motargumentene og strategien vanskeligere å meisle ut på forhånd. Et eventuelt «EU-light» kan særlig bidra til en ny EU-debatt i Norge hvis EØSavtalen samtidig er utvidet på flere områder slik at forskjellen i forhold et EUmedlemskap blir mindre. Argumentet om «medlemskap uten stemmerett» vil med en slik utvikling i EØS kunne få legitimitet. I motstanden mot en slik utvidelse av EØS bør det være mulig å bygge allianse også med de partier og grupperinger som er mot EUmedlemskap, men for EØS-avtalen.

18 Nei til EUs strategi Strategi for å erstatte EØS med en fornyet handelsavtale EØS-avtalen binder Norge for sterkt til EU-systemet og EUs fri flyt-politikk. Den avgrenser Stortingets muligheter til å føre en selvstendig politikk tilpasset våre utfordringer og politiske mål, og undergraver Stortingets rolle som lovgiver. I flere saker har dessuten Stortinget avgitt suverenitet til EU/EØS-organer med alminnelig flertall, i strid med Grunnlovens krav om tre fjerdedels flertall i 115. Dynamikken i EØS-avtalen er en enveis prosess der Norge «overtar» nye EU-regler. Dette undergraver folks muligheter til å påvirke og kontrollere EØS-regelverket, som griper stadig sterkere inn i deres hverdag. EUs utvikling med stadig nye byråer og andre organer med overnasjonal myndighet, unndratt folkevalgt kontroll, forsterker den undergraving av Grunnloven EØS-avtalen representerer. Nei til EU vil videreføre den kritikken som er framført fra anerkjente jurister av Stortingets praktisering av Grunnloven ved avgivelse av suverenitet, og aktivt motarbeide nye forsøk på å endre Grunnlovens 115 (tidligere 93). Nei til EU vil erstatte EØS-avtalen med en fornyet handelsavtale. En ny avtale med EU må fjerne overvåkingsorganet ESA og EFTA-domstolen, og avtalen skal ikke pålegge Norge å overta EUs regelverk. Grunnlaget for nye forhandlinger vil være det avtaleverket som fra før finnes mellom Norge og EU. WTO-avtalen har dessuten siden 1992 gitt et omfattende regelverk på flere av de samme områdene som EØS omfatter og som ikke dekkes av handelsavtalen fra Handelsavtalen gir tollfri handel med industrivarer. Denne avtalen vil ligge til grunn ved en eventuell oppsigelse av EØS. Siden 1992 har Norge og EU framforhandlet en rekke avtaler på ulike sektorer til sammen over 70 avtaler i tillegg til EØS. Oppsigelse av EØS vil ikke ha følger for disse avtalene. Strategiutvalget mener det er lite realistisk å se for seg et stortingsflertall for oppsigelse av EØS-avtalen uten massivt folkelig press, og at veien ut av EØS derfor må gå via en folkeavstemning. Dette er grunnleggende, og det vet EØS-tilhengerne også. Det siste de ønsker er en debatt i de tusen hjem om EØS-avtalen. Derfor vil da også kravet om folkeavstemning møte sterk motstand og det skal en svært sterk bevegelse til for å få gjennomslag mot et flertall på Stortinget, NHO og de største mediene. 3.1 Nei til EUs alternativ til EØS er en handelsavtale 1. Medlemskap i EU er et uaktuelt politisk alternativ for Norge. Det er slått fast gjennom folkeflertallets votum, en stor og stabil majoritet mot unionsmedlemskap på alle meningsmålinger og ved at alle politiske partier har erklært at dette ikke er aktuelt i dag. 2. Det finnes ikke forskningsmessig belegg for å hevde at EØS-avtalen har vært en signifikant faktor for den sterke økonomiske utviklingen i Norge de siste tyve årene, eller at Norge må ha EØS-avtalen for å sikre våre økonomiske interesser. Det er en påstand som ingen har kunnet dokumentere på et faglig grunnlag.

19 Nei til EUs strategi EU har åpenbar interesse av å handle med Norge, uansett hvilken avtale vi har. EU har et betydelig handelsoverskudd med Norge i fastlandsøkonomien. 4. Norge er en stabil og pålitelig energileverandør til EU og unionslandene, som er avhengig av å importere store deler av energiforbruket fra andre land. Norge er dessuten den viktigste leverandøren av fisk og sjømat til EU. 5. Det er fullt mulig og legalt å si opp EØS-avtalen, jf avtalens artikkel 127 der det fastslås at «hver avtalepart kan trekke seg fra denne avtale ved å gi minst tolv måneders skriftlig varsel til de andre avtaleparter». 6. Hvis EØS-avtalen sies opp, vil den tidligere frihandelsavtalen mellom Norge og EU igjen bli virksom (jf EØS-avtalen artikkel 120). Frihandelsavtalen fra 1973 gir tollfrihet for industrivarer, men omfatter ikke tjenestehandel. 7. Norge må ha en fornyet handelsavtale med EU. 8. Alternativrapporten fra 2012 har påvist at det finnes flere realistiske alternativer til dagens EØS-avtale. 9. Nei til EU mener en oppsigelse av EØS-avtalen må følges opp av forhandlinger med EU om en ny tosidig handelsavtale. Dette er et alternativ som er utredet både av forskere fra Universitetet i Tromsø med utgangspunkt i Sveits sine avtaler med EU (rapport september 2014) og av Menon Business Economics med vekt på EUs handelsavtale med Sør-Korea (Menon-publikasjon nr 17/2013, april 2013). 10. Hovedstolpene i en ny handelsavtale vil være: - En avtale mellom to likeverdige parter, Norge og EU. - Kun regler og rettspraksis ved avtaletidspunktet er bindende for partene. - Ingen forutsetning om innføring av nytt regelverk. Nye og endrede regler må være gjenstand for en ny avtale mellom partene, eller innføres ensidig etter fritt valg av partene på hvert sitt område. - Tollfri handel med industrivarer. - Gjensidig markedsadgang for tjenester. - Avtalen skal ikke gi frihandel eller krav om gradvis liberalisering av handel med landbruksvarer utover det som følger av internasjonale forpliktelser (WTOregelverket). - Avtalen skal ivareta en høy norsk standard for dyre-, plante- og folkehelsa. - Ordning for tvisteløsning stat-stat på politisk nivå. 11. En ny handelsavtale ut fra disse prinsippene vil eliminere det demokratiske underskuddet skapt av EØS. Det skal ikke lenger være en forutsetning om ensidig tilpasning til nytt EU-regelverk, og tilsynsorganet ESA og EFTA-domstolen vil ikke lenger forplikte Norge. Det vil igjen være Stortinget og Høyesterett som suverent vedtar og fortolker norske lover. 12. Det er også ønskelig å ha avgrensede samarbeidsavtaler med EU på andre områder enn handel.

20 Nei til EUs strategi Norge må kunne delta som fullverdig medlem i EUs forskning- og studieutvekslingsprogrammer. 3.2 En relevant sak: EØS truer folkestyret og forbyr det som virker Gjennom drøyt tyve år med EØS har det vært store debatter om enkelte EØS-regler som veterinæravtalen, patent på liv, vikarbyrådirektivet og datalagringsdirektivet. Den offentlige Europautredningen påviste at EØS-avtalen er udemokratisk. 8 Likevel viser meningsmålinger og stortingsvalg at EØS-avtalen ikke er en viktig sak for mange. For å kunne nå målet om å erstatte EØS med en ny avtale, må Nei til EU og de andre EØSmotstanderne i partier, fagvegelse med flere gjøre EØS-avtalen til en viktig sak for folk, ikke minst for det store flertallet som deler motstanden mot norsk EU-medlemskap. Nøkkelbegrepene er forankring og gjenkjennelse. Det betyr at vanlige folk kjenner seg igjen i beskrivelsen. Deretter kan Nei til EU sette dette i en sammenheng som overbeviser. Tiltakene for å gjøre EØS aktuell og viktig kan ta utgangspunkt i de tidligere kampanjene som har lyktes i å gjøre en enkeltsak relevant for mange. Veterinærkampanjen er ett eksempel. Mobiliseringen mot vikarbyrådirektivet et annet Kjerneargumentasjon mot EØS For å samle støtte mot EØS-avtalen, må det utvikles en tydelig kjerneargumentasjon mot avtalen. Utvalget mener disse momentene bør vektlegges i denne argumentasjonen: 1. EØS undergraver norsk folkestyre 2. EØS undergraver velferdsordningene 3. EØS undergraver et anstendig arbeidsliv, arbeidstakerrettigheter og fagbevegelsens stilling 4. EØS undergraver distriktsnorge 5. EØS fører til spredning av smitte til folk, dyr og planter Det må også tydelig bli formidlet hva vi oppnår ved å si opp dagens EØS-avtale: Vi tar tilbake folkestyret fra Brussels overstyring det er en kamp for demokratiet Skolering og informasjon Det trengs mer skolering, både i Nei til EUs egen organisasjon og hos mulige allierte. Studiesirkler, møter, konferanser og seminarer er etablerte tiltak, som må trappes opp for å styrke organisasjonen inn mot en kampanje. Spredning og bruk av publikasjonene Vett og Standpunkt er også viktig for skolering, samt kanaler som leserinnlegg, munntil-munn og stands. I forhold til folkeavstemningskampanjen i 1994 er sosiale medier en ny kanal, som vi vil bruke ekstra plass på i det følgende. Det ligger store muligheter i å benytte sosiale medier, samtidig som det er en utfordring å bruke det klokt. Nei til EU har i dag en aktiv Facebook-side, og er også på Twitter og Instagram men med et lavere ambisjonsnivå. Nei til EU er en bred organisasjon som har muligheter til å få medlemsmassen til å være med å spre kunnskap. Det utarbeides mye stoff og kunnskapsbasert materiell i Nei til EU. Denne 8 Utenfor og innenfor Norges avtaler med EU, NOU 2012:2.

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

Folkeavstemning om EØS-avtalen. innspill til Nei til EUs strategidebatt

Folkeavstemning om EØS-avtalen. innspill til Nei til EUs strategidebatt Folkeavstemning om EØS-avtalen innspill til Nei til EUs strategidebatt Nei til EU arbeidsnotat 1/2014 Folkeavstemning om EØS-avtalen 1 Innhold 1. Stortinget avgjør om det skal holdes en nasjonal folkeavstemning

Detaljer

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei?

Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Vi krever at folkestyret respekteres! Det norske folk har sagt nei til EU-medlemskap i folkeavstemming to ganger, og i over ti år har det vært

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Holdninger til Europa og EU

Holdninger til Europa og EU Holdninger til Europa og EU Landsomfattende omnibus 12. 14. oktober 2015 Oppdragsgiver: Europabevegelsen Prosjektinformasjon Formål: Måle holdninger til Europa og EU Dato for gjennomføring: 12. 14. oktober

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

Arbeidsplan for Ungdom mot EU 2015. Vedtatt av Ungdom mot EUs landsmøte 18. januar 2015.

Arbeidsplan for Ungdom mot EU 2015. Vedtatt av Ungdom mot EUs landsmøte 18. januar 2015. Arbeidsplan for Ungdom mot EU 2015 Vedtatt av Ungdom mot EUs landsmøte 18. januar 2015. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 Innholdsfortegnelse Innledning...3 1 Organisatoriske arbeidsområder...3

Detaljer

1814: Grunnloven og demokratiet

1814: Grunnloven og demokratiet 1814: Grunnloven og demokratiet Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814 var Norges første folkevalgte nasjonalforsamling. Den grunnla en selvstendig, norsk stat. 17. mai-grunnloven var samtidig spiren

Detaljer

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge SSSSSSSSSSSSSSSSSS SSSSSSSSSSSSSSSSSS EU delegasjonens rolle Diplomatisk forbindelse EU-Norge Ledes av ambassadør János Herman Hva gjør vi? EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske

Detaljer

1. FO vil ha en velferdsstat der verdier som solidaritet og kollektive løsninger står sterkt.

1. FO vil ha en velferdsstat der verdier som solidaritet og kollektive løsninger står sterkt. F O S I N N S P I L L T I L D E T R E G J E R I N G S O P P N E V N T E U T V A L G E T S O M S K A L F O R E T A G J E N N O M G A N G A V E Ø S - A V T A L E N O G Ø V R I G E A V T A L E R M E D E U

Detaljer

Medlemskap eller handelsavtale?

Medlemskap eller handelsavtale? Medlemskap eller handelsavtale? EN ORIENTERING FRA UTENRIKSDEPARTEMENTET Storbritannia På hvilke måter kan Norge bli knyttet til EF? Det heter i Roma-traktatens artikkel 237 at alle europeiske land kan

Detaljer

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EU Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EUs prinsipper Overnasjonalitet Vedtak er forpliktende Det indre markedet (fra 1993) Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft

Detaljer

Politisk plattform for Ungdom mot EU 2015 2017. Vedtatt av Ungdom mot EUs landsmøte 18. januar 2015.

Politisk plattform for Ungdom mot EU 2015 2017. Vedtatt av Ungdom mot EUs landsmøte 18. januar 2015. Politisk plattform for Ungdom mot EU 2015 2017 Vedtatt av Ungdom mot EUs landsmøte 18. januar 2015. Innledning Ungdom mot EU er en landsdekkende, tverrpolitisk og antirasistisk ungdomsorganisasjon. Vi

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

OM UTVALGET. Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig. 12 medlemmer Sekretariat

OM UTVALGET. Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig. 12 medlemmer Sekretariat OM UTVALGET Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig 12 medlemmer Sekretariat STORT MANDAT (UTDRAG) utvalget skal foreta en bred og grundig vurdering

Detaljer

Dette må du vite om TTIP og TISA

Dette må du vite om TTIP og TISA Dette må du vite om TTIP og TISA «TISA er en trussel mot velferden og demokratiet», mener Fagforbundet. «Skal vi forsvare norske interesser, eller bare akseptere at importvernet faller?» spør NNN. Mye

Detaljer

EU går på helsa løs! EUs planlagte regelverk på helseområdet.

EU går på helsa løs! EUs planlagte regelverk på helseområdet. EU går på helsa løs! EUs planlagte regelverk på helseområdet. Torunn Kanutte Husvik Nestleder Nei til EU EUs helsepolitikk i støpeskjeen Helsetjenester lå opprinnelig i tjenestedirektivet Etter mye motstand

Detaljer

Flernivåstaten og det norske statsapparatet. Morten Egeberg og Jarle Trondal

Flernivåstaten og det norske statsapparatet. Morten Egeberg og Jarle Trondal Flernivåstaten og det norske statsapparatet Morten Egeberg og Jarle Trondal Plan: Hva er administrativ suverenitet? Ideen om flernivåforvaltning Flernivåforvaltningens realitet: Empiriske observasjoner

Detaljer

En strategi for å få sagt opp EØS-avtalen og erstattet den med en (moderne) handelsavtale. innspill til Nei til EUs strategidebatt

En strategi for å få sagt opp EØS-avtalen og erstattet den med en (moderne) handelsavtale. innspill til Nei til EUs strategidebatt En strategi for å få sagt opp EØS-avtalen og erstattet den med en (moderne) handelsavtale innspill til Nei til EUs strategidebatt Nei til EU arbeidsnotat 2/2014 En strategi for å få sagt opp EØS-avtalen

Detaljer

Særnorsk kamp mot EUs vikarbyrådirektiv

Særnorsk kamp mot EUs vikarbyrådirektiv En artikel fra KRITISK DEBAT Særnorsk kamp mot EUs vikarbyrådirektiv Skrevet af: Asbjørn Wahl Offentliggjort: 15. april 2012 EUs vikarbyrådirektiv (direktiv 2008/104/EF) har ført til omfattende mobilisering

Detaljer

EUs utvikling og utfordringer for Norge. To år etter europautredningen

EUs utvikling og utfordringer for Norge. To år etter europautredningen EUs utvikling og utfordringer for Norge. To år etter europautredningen Ulf Sverdrup Direktør NUPI og Professor BI Grafer er hentet fra NOU 2012:2 «Utenfor og innenfor Norges avtaler med EU» Disposisjon

Detaljer

Handel med høy pris. Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret. Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014

Handel med høy pris. Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret. Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014 Handel med høy pris Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014 «Don t bring US food standards here» Foto: Jamie Oliver «[TTIP] har

Detaljer

Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv,

Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv, Statssekretær, Kjære alle sammen, Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv, Ingenting er enklere i disse tider enn å kritisere

Detaljer

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS)

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder 23. oktober 2015 Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) www.smabrukarlaget.no 1 HVA MED MAT OG JORDBRUK? www.smabrukarlaget.no 2 Jordbruk

Detaljer

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren KS kompetanseprogram Norsk kommunesektor og EU/EØS i praksis - 27. november 2013 EU-delegasjonen og ambassaden

Detaljer

Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer?

Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer? Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer? Camilla Hansen Steinum, President i Bakgrunn: Kommunereformen Et betydelig flertall på Stortinget har samlet seg om behovet for en reform av kommunestrukturen.

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

På en grønn gren med opptrukket stige

På en grønn gren med opptrukket stige Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap

Detaljer

EØS-guiden 1. EØS-guiden. EØS-avtalens innhold, konsekvenser og alternativer

EØS-guiden 1. EØS-guiden. EØS-avtalens innhold, konsekvenser og alternativer EØS-guiden 1 EØS-guiden EØS-avtalens innhold, konsekvenser og alternativer 2 EØS-guiden EØS = Europeisk økonomisk samarbeidsområde EØS-avtalen knytter Norge til EUs indre marked. Hovedformålet er å fjerne

Detaljer

Notat angående mulig kjønnskvotering på partilistene ved kommunestyrevalg

Notat angående mulig kjønnskvotering på partilistene ved kommunestyrevalg Notat angående mulig kjønnskvotering på partilistene ved kommunestyrevalg Johannes Bergh & Henning Finseraas 6. mars 2012 Innledning Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) har gjort et direkte kjøp av

Detaljer

Arbeidsplan for Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja

Arbeidsplan for Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja Arbeidsplan for Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja Forslag til arbeidsplan fra landstyret og arbeidsplankomiteen. Arbeidsplankomiteen har bestått av Ragnhild Gjærum (styremedlem), Peder

Detaljer

Bonden og Norges selvstendighet 1814-2014

Bonden og Norges selvstendighet 1814-2014 Bonden og Norges selvstendighet 1814-2014 Landbrukets utredningskontor første år - EU-kampen 1989-94 Agri Analyse Seminar 3. desember 2014 P-hotels Grensen, Oslo Oddvar M Nordnes LUs første år EU-kampen

Detaljer

Befolkningsundersøkelse Juli 2013. Utført på oppdrag for Postkom

Befolkningsundersøkelse Juli 2013. Utført på oppdrag for Postkom Befolkningsundersøkelse Juli 2013 Utført på oppdrag for Postkom Om undersøkelsen Denne undersøkelsen er gjennomført av NorgesBarometeret. Undersøkelsen er gjennomført i perioden 26. juni til 1 juli på

Detaljer

EF. Assosiering som mulig tilknytningsform

EF. Assosiering som mulig tilknytningsform 14.09.82. Odd Gunnar Skagestad: EF. Assosiering som mulig tilknytningsform (Utarbeidet i form av notat fra Utenriksdepartementets 1. økonomiske kontor til Statssekretæren, 14. september 1982.) Historikk

Detaljer

Arbeidsplan for Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja

Arbeidsplan for Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja Arbeidsplan for Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja Forslag til arbeidsplan fra landstyret og arbeidsplankomiteen. Arbeidsplankomiteen har bestått av Ragnhild Gjærum (styremedlem), Peder

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

EØS-guiden 1. EØS-guiden. EØS-avtalens innhold, konsekvenser og alternativer

EØS-guiden 1. EØS-guiden. EØS-avtalens innhold, konsekvenser og alternativer EØS-guiden 1 EØS-guiden EØS-avtalens innhold, konsekvenser og alternativer 2 EØS-guiden EØS = Europeisk økonomisk samarbeidsområde EØS-avtalen knytter Norge til EUs indre marked. Hovedformålet er å fjerne

Detaljer

Nettkonferansen 2009: Salg av ideer og gjennomslag for synspunkter hva kan vi lære av politikken? Carl I. Hagen

Nettkonferansen 2009: Salg av ideer og gjennomslag for synspunkter hva kan vi lære av politikken? Carl I. Hagen Nettkonferansen 2009: Salg av ideer og gjennomslag for synspunkter hva kan vi lære av politikken? Carl I. Hagen Innledende betraktninger om sektoren Opererer innenfor et område som er monopolistisk av

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

Samling og splittelse i Europa

Samling og splittelse i Europa Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike

Detaljer

Case: Makt og demokrati i Norge

Case: Makt og demokrati i Norge Case: Makt og demokrati i Norge Marianne Millstein Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Makt og demokrati i Norge Hva skjer med makt og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering?

Detaljer

EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA

EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA Fra Forskningsmelding til utlysning Forskningsmeldingen: Europa og rett og politikk som

Detaljer

Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring

Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring Det handler om velferden Det er direkte urimelig når tilhengerne av privatisering hevder at vi i NTL bare tenker på våre egne interesser

Detaljer

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt.

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. STEM MOSS OG OMEGN Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. Lokal medlemsdebatt ble gjennomført fra

Detaljer

Demokrati og folkestyre

Demokrati og folkestyre 1068 Demokrati og folkestyre 1069 1070 1071 1072 1073 Det norske folkestyret bygger på frie valg, ytringsfrihet og rettsstaten. SV vil aldri svikte disse byggesteinene i vårt demokrati. I dag er demokratiet

Detaljer

Er konkurranseutsetting og NPM en nødvendig forutsetning for gjennomføring av nye samfunnsreformer? Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten

Er konkurranseutsetting og NPM en nødvendig forutsetning for gjennomføring av nye samfunnsreformer? Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten Er konkurranseutsetting og NPM en nødvendig forutsetning for gjennomføring av nye samfunnsreformer? Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten Skal vi ta en prøveavstemning? Ja eller Nei? En dramatisk

Detaljer

Nei til EUs merknader til Meld. St. 5 (2012-2013) EØS-avtalen og Norges øvrige avtaler med EU

Nei til EUs merknader til Meld. St. 5 (2012-2013) EØS-avtalen og Norges øvrige avtaler med EU Nei til EUs merknader til Meld. St. 5 (2012-2013) EØS-avtalen og Norges øvrige avtaler med EU Nei til EU arbeidsnotat nr. 6/2012 Innhold Oppsummering 1 Hvorfor ingen alternativer? 2 Handlingsrommet er

Detaljer

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks STEM RØD- GRØNT Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: www.lo.no Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks BRUK STEMME- RETTEN VALG 2013 LOs medlemsdebatt Vi former framtiden

Detaljer

Nord Trøndelag. Krav/spørsmål til listekandidater til Stortingsvalget 2009. Kortversjon av spørsmål til listetoppene og svarene vi fikk tilbake.

Nord Trøndelag. Krav/spørsmål til listekandidater til Stortingsvalget 2009. Kortversjon av spørsmål til listetoppene og svarene vi fikk tilbake. Nord Trøndelag Avdelingslederforumet er et samarbeid mellom Fellesforbundets avdelinger i Nord-Trøndelag som til sammen har 6000 yrkesaktive medlemmer. Krav/spørsmål til listekandidater til Stortingsvalget

Detaljer

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv I hvilke grad har politisk ledelse og embetsverk sett mot Brussel? Elin Lerum Boasson, seniorforsker, CICERO Presentasjon

Detaljer

Del 1 Kampen mot EU i Norge fra 1962 til i dag, 2006

Del 1 Kampen mot EU i Norge fra 1962 til i dag, 2006 Del 1 Kampen mot EU i Norge fra 1962 til i dag, 2006 1. fase: Debatten om medlemskap i EEC EU så dagens lys 1. januar 1958 under navnet EEC, Det europeiske økonomiske fellesskapet. Allerede våren 1961

Detaljer

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over.

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Det er mange år siden papiravisene begynte sin nedgang med redusert opplag. Det skjedde sannsynligvis samtidig med, og som en årsak av

Detaljer

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen Tjenestedirektivet og arbeidet mot sosial dumping FAFO Østforum 27.03.07 Jeanette Iren Moen Fellesforbundet kan leve med direktivet så lenge.. direktivet ikke er problematisk for gjennomføring av en sterk

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Forankring av det internasjonale arbeidet Visjon og prinsipper Grunnlaget for Utdanningsforbundets arbeid finner vi i formålsparagrafen: Utdanningsforbundet

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen

Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen Bakgrunn FO og Fagforbundet har som mål at alle arbeidstakere innenfor våre organisasjonsområder skal være organisert i et LO-forbund. Nedslagsfeltet

Detaljer

Vår globale verden: EU Slik kan britene snuble ut av EU

Vår globale verden: EU Slik kan britene snuble ut av EU Vår globale verden: EU Slik kan britene snuble ut av EU David Cameron har innlatt seg på et spill med høy risiko: Storbritannias 40-årige EU-medlemskap kan ryke. I spissen for et politisk Storbritannia

Detaljer

Leders tale 2007 16 02 07. Kjære fylkesårsmøte.

Leders tale 2007 16 02 07. Kjære fylkesårsmøte. Leders tale 2007 16 02 07 Kjære fylkesårsmøte. Velkommen til et nytt toppmøte i Senterpartiet i Sør-Trøndelag. Det er en glede for meg å møte dere for en meningsutveksling, en politisk diskusjon og for

Detaljer

Hva skjer når EU truer velferdsstaten?

Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Tjenestedirektivet og EFdomstolen Situasjonen nå Torunn K. Husvik Nestleder Nei til EU Hvorfor er dette viktig? Det handler om å forsvare rettigheter vi har jobbet

Detaljer

Arbeiderpartiet.no/norgevidere TILLIT OG SAMHOLD. Arbeiderpartiets programdebatt 2012. Vi tar Norge videre. Arbeiderpartiet.

Arbeiderpartiet.no/norgevidere TILLIT OG SAMHOLD. Arbeiderpartiets programdebatt 2012. Vi tar Norge videre. Arbeiderpartiet. 1 TILLIT OG SAMHOLD Arbeiderpartiets programdebatt 2012 Vi tar Norge videre Arbeiderpartiet.no/norgevidere Sosialdemokratiet er et frihetsprosjekt. Sosialdemokratiets mål er å utvikle et rettferdig samfunn

Detaljer

2012 Den europeiske union EU

2012 Den europeiske union EU 1 2012 Den europeiske union EU Dersom det blir en oppløsning av EU vil ekstremistiske og nasjonalistiske krefter få større spillerom. Derfor vil vi minne folk i Europa på hva som kan gå tapt hvis prosjektet

Detaljer

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk Klubbarbeid I lys av lov og avtaleverk Mål for denne økten Høyere bevissthet i forhold til fagforening, lov og avtaleverk Samlet klubb Motivere AT til i sterkere grad bruke klubben som tyngde inn i drøftinger

Detaljer

Styresett og demokrati i Norge

Styresett og demokrati i Norge Styresett og demokrati i Norge Kristian Stokke kristian.stokke@sgeo.uio.no Globalisering og demokratisering Global spredning av liberalt demokrati men samtidig svekking av det reelle innholdet i demokratiet

Detaljer

Landbruks- og matsektoren innenfor og/eller utenfor EU?

Landbruks- og matsektoren innenfor og/eller utenfor EU? Landbruks- og matsektoren innenfor og/eller utenfor EU? Presentasjon på tredje samling: Fylkeskommunalt og kommunalt handlingsrom, tjenesteutvikling og forvaltning innenfor rammen av EØS Trondheim, 22-24.

Detaljer

Generalforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten art. 10 følgende.

Generalforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten art. 10 følgende. EKSAMEN i NIRI 2014 Del I Spørsmål 1: Har FNs Generalforsamling kompetanse til å pålegge Sikkerhetsrådet å innføre økonomiske sanksjoner mot Ukraina? Generalforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten

Detaljer

Innkalling til Årsmøte

Innkalling til Årsmøte Medlemsorientering fra Oppland Nei til EU Nr. 1 - Feb. 2013 Innkalling til Årsmøte Oppland Nei til EU innkaller til årsmøte lørdag 9. mars kl. 11.00 på Mølla Hotell, Lillehammer. Møterom: Møllaloftet,

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Hva tenker politikere om kraftnettet og hva vil de gjøre? En analyse av hvordan Storting og regjering vil følge opp Reiten-utvalget

Hva tenker politikere om kraftnettet og hva vil de gjøre? En analyse av hvordan Storting og regjering vil følge opp Reiten-utvalget Hva tenker politikere om kraftnettet og hva vil de gjøre? En analyse av hvordan Storting og regjering vil følge opp Reiten-utvalget - Av Bjarne Håkon Hanssen, partner og seniorrådgiver i First House Jan-Erik

Detaljer

i et norsk perspektiv

i et norsk perspektiv EU Hva nå? Utviklingen i Europa sett i et norsk perspektiv Professor Kjell A. Eliassen Senter for europeiske og asiatiske studier Handelshøyskolen l BI Seminar, Brussel 23-25 September 2011 Hovedtemaer

Detaljer

Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger?

Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger? Kronikk Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger? Ulla Schmidt, forsker Stiftelsen Kirkeforskning (KIFO) og professor II Det teologiske fakultet, Univ. i Oslo. Et utvalg er i gang med arbeidet med

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat Sak: Nasjonal økologikonferanse 7. og 8. september 2010 Tid: Tirsdag 7. september

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

Vedtekter - forslag til endringer i vedtektene - Nei til EUs gjeldende vedtekter

Vedtekter - forslag til endringer i vedtektene - Nei til EUs gjeldende vedtekter Vedtekter - forslag til endringer i vedtektene - Nei til EUs gjeldende vedtekter Forslag til vedtektsendringer Vedtektene har ikke nummererte linjer. Det vises derfor til avsnitt eller punkt under hver

Detaljer

Tomtefesterforbundet har kontaktet alle stortingspartier og spurt dem hvilken politikk de fører på tomtefesteområdet. Her er svarene vi fikk:

Tomtefesterforbundet har kontaktet alle stortingspartier og spurt dem hvilken politikk de fører på tomtefesteområdet. Her er svarene vi fikk: har kontaktet alle stortingspartier og spurt dem hvilken politikk de fører på tomtefesteområdet. Her er svarene vi fikk: Spørsmål 1 Oppregulering av festeavgift ved forlengelse I forbindelse med den nært

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, mai 01 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt. Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en

Detaljer

Euro i Norge? Steinar Holden

Euro i Norge? Steinar Holden Euro i Norge? Steinar Holden, (f. 1961) professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Forsker på lønnsfastsettelse, pengeog finanspolitikk, makroøkonomi, arbeidsmarked og forhandlinger. Han har

Detaljer

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner

Detaljer

Rødts 3. Landsmøte 27. - 30. mai SAK 4 HANDLINGSPLAN

Rødts 3. Landsmøte 27. - 30. mai SAK 4 HANDLINGSPLAN Rødts 3. Landsmøte 27. - 30. mai SAK 4 HANDLINGSPLAN 1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 Handlingsplan

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

http://www.samfunnsveven.no/eintervju

http://www.samfunnsveven.no/eintervju http://www.samfunnsveven.no/eintervju Intervjuskjema Takk for at du deltar i skolevalgundersøkelsen! For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god tid, og at du besvarer

Detaljer

Uttalelser. Vedtatt av Ungdom mot EUs landsmøte 18. januar 2015.

Uttalelser. Vedtatt av Ungdom mot EUs landsmøte 18. januar 2015. Uttalelser Vedtatt av Ungdom mot EUs landsmøte 18. januar 2015. 1. TISA En trussel mot velferd og folkestyre Norge har sammen med 22 andre partnere, EU blant dem, gått inn i hemmelige avtaler om en ny

Detaljer

Verdiskaping i Norge og nordområdene. President Paul-Chr. Rieber

Verdiskaping i Norge og nordområdene. President Paul-Chr. Rieber Verdiskaping i Norge og nordområdene President Paul-Chr. Rieber Dette er NHO Norges største nærings- og arbeidsgiverorganisasjon 19.500 medlemsbedrifter med 494.000 årsverk 3 av 4 bedrifter har færre enn

Detaljer

Konsekvenser av EUs tjenestedirektiv

Konsekvenser av EUs tjenestedirektiv Foto: EU Konsekvenser av EUs tjenestedirektiv Av Mai 2008 Morten Harper, utredningsleder Hva er tjenestedirektivet? Omstridt: Tjenestedirektivet ble vedtatt av EU i desember 2006. Det har vært det mest

Detaljer

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt.

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. STEM SARPSBORG Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. Lokal medlemsdebatt ble gjennomført fra oktober

Detaljer

Vi vil kreve et skarpere fokus på markedsåpning og sterkere regler i de områder for handel som er økonomisk viktig for oss; intelektuell

Vi vil kreve et skarpere fokus på markedsåpning og sterkere regler i de områder for handel som er økonomisk viktig for oss; intelektuell En dårlig handel 2 Vi vil kreve et skarpere fokus på markedsåpning og sterkere regler i de områder for handel som er økonomisk viktig for oss; intelektuell eiendomsrett, tjenester, investeringer, offentlige

Detaljer

Meld.St 17 (2012-2013)

Meld.St 17 (2012-2013) Meld.St 17 (2012-2013) Byggje-bu-leve Ein bustadpolitikk for den einskilde, samfunnet og framtidige generasjonar FFOs MERKNADER TIL STORTINGETS KOMMUNAL- OG FORVALTNINGSKOMITÉ avgitt 30. april 2013 30.04.13

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, juni 015 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015

KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015 KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015 Marit Voll, fylkesleder KS Nord-Trøndelag og Marit Moe, spesialrådgiver, KS Nord-Trøndelag KS og kommunene,

Detaljer

Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger)

Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger) Lobbyvirksomhet Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger) Innlegg på vestlandslanseringen av Stortingets historie 1964-2014 BT Allmenningen, Litteraturhuset i Bergen,

Detaljer

10 år etter østutvidelsen Hva vil EUs Håndhevingsdirektiv bety?

10 år etter østutvidelsen Hva vil EUs Håndhevingsdirektiv bety? Hva vil EUs Håndhevingsdirektiv bety? Faglig landskonferanse Oslo, 4. april 2014 Roar Eilertsen De Facto Kunnskapssenter for fagorganiserte Hva vil EUs Håndhevingsdirektiv bety? Stor tilstrømning av utenlandsk

Detaljer

Politisk påvirkning - under mindretall og flertall. Ingrid Langerud, Statsviterkonferansen 23. mai 2013

Politisk påvirkning - under mindretall og flertall. Ingrid Langerud, Statsviterkonferansen 23. mai 2013 Politisk påvirkning - under mindretall og flertall Ingrid Langerud, Statsviterkonferansen 23. mai 2013 Kjernen i å lykkes med politisk påvirkning Politisk påvirkning dreier seg om å hevde seg i mengden

Detaljer

Strategi for Arbeiderpartiets internasjonale arbeid

Strategi for Arbeiderpartiets internasjonale arbeid Strategi for Arbeiderpartiets internasjonale arbeid 1 Innhold: Hovedmålsettinger for det internasjonale arbeidet Mandat og oppgaver Fokusområder og politiske prioriteringer Partiets internasjonale nettverk

Detaljer

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge?

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? www.lomedia.no ADVARSEL! dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? dårlig Vil du være fornøyd med å få posten to ganger i uka? distriktsfiendtlig Vil du godta at næringslivet i distriktene

Detaljer