SABIMAs strategi «Et arealnøytralt Norge»

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SABIMAs strategi 2013-2017. «Et arealnøytralt Norge»"

Transkript

1 SABIMAs strategi «Et arealnøytralt Norge» Vedtatt på årsmøtet 30. april 2013

2 Om SABIMA SABIMA (Samarbeidsrådet for biologisk mangfold) er en paraplyorganisasjon for de biologiske foreningene i Norge og en miljøorganisasjon som jobber for å sikre biomangfoldet for framtida. Arbeidsmåten er primært å formidle biologisk kunnskap i politiske miljøer og hos forvaltningsmyndigheter for å sikre god forvaltning av biomangfoldet. For å styrke kunnskapsgrunnlaget arbeider SABIMA også for å bedre omfanget og kvaliteten av kartleggingen av naturtyper, samt truede og fremmede arter. Ansatte i sekretariatet arbeider med politikk, forvaltning, kartlegging og naturveiledning. Den solide bistanden sekretariatet får fra vårt nettverk av sterke og kompetente medlemsforeninger er avgjørende for å lykkes og fremstå med den faglige tyngden SABIMA er kjent for. Våre medlemsforeninger er: Norsk Biologforening Norsk Botanisk Forening Norsk entomologisk forening Norsk Limnologisk Forening Norsk Ornitologisk Forening Norges sopp og nyttevekstforbund Norsk Zoologisk Forening Norske Havforskeres Forening Nordisk kulturlandskapsforbund Norge SABIMAs visjon Stanse tapet av biomangfold for å sikre levedyktige bestander av alle naturlig forekommende arter i Norge, deres genetiske variasjon og økosystemene de er en del av Side 2

3 Innhold Om SABIMA...2 SABIMAs visjon...2 Innhold...3 Hvorfor bevare biomangfold?...4 Et arealnøytralt Norge...4 Om strategien...5 Del 1: Strategier for et arealnøytralt Norge...7 Økt kunnskapsgrunnlag om natur og biomangfold...7 Biomangfold høyere på agendaen...9 Bedre arealforvaltning En mer bærekraftig skogforvaltning Viktig kulturlandskap bedre ivaretatt En mer bærekraftig vannforvaltning Stanse nye og bekjempe eksisterende fremmede arter Andre temaer Del 2: Strategier for et sterkere SABIMA Et sterkere SABIMA Vedlegg SABIMAs generelle arbeidsmetoder Vedtekter Side 3

4 Hvorfor bevare biomangfold? I følge FN er det globale tapet av biomangfold nå så omfattende at det kan undergrave grunnlaget for en bærekraftig utvikling. Tapet av biomangfold er en like stor miljøtrussel som klimaendringene. Det er etablert klare internasjonale forpliktelser både for å stanse tapet av biomangfold og for å restaurere ødelagte økosystemer. Grunnene til å bevare biomangfoldet deles gjerne inn i fire grupper: Økologiske. Alle arter er en del av et komplisert samspill i naturen, et økosystem, men den økologiske rollen til de aller fleste arter er lite undersøkt og forstått. Artsmangfoldet er nødvendig for å opprettholde næringskjeder og næringsnett, og artene er avhengig av hverandre. Noen arter er viktige for dannelse og opprettholdelse av jordsmonn, eller for å regulere bestanden av andre arter. Artsrikdommen utgjør også en viktig reserve og «livsforsikring» når miljøforholdene endres, for eksempel som følge av klimaendringer. Økonomiske. Høsting av naturressurser som tømmer og fisk utgjør umiddelbare verdier som er forholdsvis lette å måle. Mer komplisert er det å forstå og verdsette økosystemtjenester som insektenes bestøvning av planter, naturens rensing av vann og luft og beskyttelse mot flom. I naturen finner vi også verdier i form av stoffer som kan brukes i medisin eller som har andre potensielt verdifulle biokjemiske egenskaper. Estetiske. Intakt natur er en viktig kilde til opplevelser, trivsel, avkobling og folkehelse. Forskning viser at dette har stor betydning for mennesker. I profileringen av Norge som turistdestinasjon står vakker og urørt natur helt sentralt. Det er derfor viktig å bevare både store urørte naturområder og mest mulig intakt biomangfold i nærområdene der folk bor. Etiske. Naturen har en egenverdi, uavhengig av eventuell nytte for mennesker også i et tidsperspektiv som inkluderer kommende generasjoner. Natur og biomangfold har også en ukrenkelig verdi i mange religioner. Mennesket er kun er én av mange millioner arter på denne planeten, og vår eksistenstid er ubetydelig i forhold til naturens egen alder. Hvilken rett har vi til å utrydde andre arter? Hvilken rett har vi til å frata fremtidige generasjoner muligheter til naturopplevelser og naturressurser? Et arealnøytralt Norge Den norske rødlista er krystallklar på at arealbruksendringer er den største trusselen mot biomangfold. Det viktigste tiltaket for å stanse tapet av biomangfold er derfor å få kontroll med forbruket av areal. Vi skriver her bevisst "forbruk", ettersom man i praksis "forbruker" naturarealer når de omdisponeres fra for eksempel naturskog til produksjonsskog, fra slåtteeng til gjødslet jordbruksmark, fra våtmark til industritomt eller fra knauser og knatter nær kysten til hytter og boligfelt med havutsikt. Utbygde arealer er i praksis tapt som leveområde for de fleste trua spesialistarter, og det er stort sett bare generalistarter tilpasset mennesker og svært generelle naturtyper som kan klare seg slike steder. Det kan ta svært lang tid å fullt ut gjenskape ødelagt naturskog og slåtteeng. Vi vet allerede svært mye om trusler mot ulike naturtyper. En av fem norske arter står på rødlista, og det høye antallet trua arter viser tydelig at vi og våre forgjengere har ødelagt mye natur og dermed Side 4

5 redusert våre etterkommeres mulighet for en økologisk trygg tilværelse. En bærekraftig utvikling forutsetter derfor at det norske samfunnet ikke fortsetter å forbruke naturarealer slik vi gjør i dag. Kommunene må pålegges et særlig ansvar, ettersom det er i kommunene de fleste vedtak om arealdisponeringer gjøres. Mange kommuneplaner, og ikke minst den lange rekken av dispensasjoner fra dem, gir inntrykk av at arealer betraktes som en fornybar ressurs, og ikke at natur som blir nedbygget kan være ødelagt for alltid. Denne trenden må snus mot økt gjenbruk av arealer som allerede er utsatt for menneskelige inngrep og eksisterende infrastruktur, fremfor å omforme ny natur. På forholdsvis kort sikt må det norske samfunn bli arealnøytralt, på tilsvarende måte som man tar sikte på å bli karbonnøytral, ved at vi gjenbruker og fortetter allerede utbygde arealer fremfor å bygge ut mer natur. Vi må også iverksette langsiktig restaurering av naturtyper det er kritisk lite igjen av. Arealhensyn må innarbeides i offentlige beslutninger ved at det for ulike naturtyper etableres kvantitative mål for hvor mye areal som må bevares (urørt eller skjøttet), eventuelt også hvor mye som kan utnyttes på en forsiktig måte. Målene etableres regionalt i tillegg til at hver enkelt kommune må ha tilsvarende mål tilpasset sine naturforhold. Arealmålene må bli et grunnleggende hensyn i all arealplanlegging. Dersom man ønsker å gjøre inngrep i naturtyper der man i henhold til målene ikke har noe å tape, kan dette kun godkjennes dersom man kan kompenserer arealforbruket ved å restaurere/gjenetablere tilsvarende naturkvaliteter annetsteds i kommunen og hvis slik kompensasjon i det hele tatt er mulig. Andre naturtyper kan en del kommuner ha mye av, og derfor mer «å gå på». For naturtyper der man ligger under den etablerte målsettingen, må det lages program for restaurering/gjenetablering. Et virkemiddel kan være å etablere kommunale miljøregnskap, der kommunene redegjør for forvaltningen av de ulike naturtypene. På denne måten skapes tankegang og verktøy for å "budsjettere" med arealer, og bevisstgjør forvaltningen om at naturarealer ikke er en fornybar eller uendelig ressurs. Tvert om oppstår det konkrete kostnader knyttet til omdisponering av arealer, noe som fører til økonomisk premiering av økologisk bærekraftige tiltak og investeringer på arealbudsjettet. Skjøtsel og restaurering i landbruket vil bli en etterspurt tjeneste fra landbruksnæringen når restaureringsbehovet melder seg. Kost/nytte-vurderinger i forbindelse med ulike tiltak som berører natur blir på denne måten nødvendige, ettersom man må stå til rette for sine arealdisponeringer i miljøregnskapet. De mest sjeldne naturtypene, med lavest toleranse for ødeleggelse og/eller størst restaureringsbehov, vil få høyest verdi som følge av kravet om å få balanse i arealregnskapet. Krav om gjenbruk av arealer vil oppstå «automatisk», og man vil i alle planbeslutninger få en totalvurdering av effekten på kommunens målsettinger for naturarealer. Tilnærmingen vil skape behov for vesentlig bedre kunnskap om naturressursene i kommunene og dermed stimulere til økt satsning på kartlegging. Om strategien Denne strategien tar utgangspunkt i de største truslene mot biomangfold i Norge og viktige tiltak for å motvirke disse truslene. Vi har prioritert realistiske tiltak som SABIMA har spesielt gode forutsetninger for å gjennomføre, og der vi kan gjøre en forskjell. Vi skal utfylle det andre miljøorganisasjoner gjør, unngå overlapp, og utfordre myndighetene der de gjør for lite og ikke Side 5

6 minst der de skader biomangfoldet. SABIMA vil løfte fram biomangfoldet der det havner i skyggen av andre samfunnshensyn. SABIMAs strategi er delt i to hovedtemaer; «Et arealnøytralt Norge» og «Et sterkere SABIMA». De prioriterte innsatsområdene listes opp under «SABIMA jobber for», og ofte vil middelet være å påvirke andre til å gjøre noe. I tillegg inneholder strategien en del punkter under overskriftene «SABIMA mener også» i egne rammer. Her har SABIMA etablert standpunkt i en del spørsmål som er viktige for biomangfold, men der vi i denne perioden ikke vil gjøre mye egen innsats ut over å støtte andre som jobber med problemstillingen. Det kan ikke minst gjelde temaer SABIMAs medlemsforeninger arbeider med. Hensikten er å involvere alle medlemsforeningene i å gjennomføre strategien, der foreningene har forutsetninger, kapasitet og ønske om å delta. I tillegg har foreningene naturligvis sine egne mål og strategier, som SABIMA-sekretariatet vil bistå i arbeidet med. SABIMAs strategi er behandlet i hele organisasjonen gjennom en grundig prosess med de ansatte, styret, medlemsforeningene og rådet, før den ble vedtatt på årsmøtet 30. april 2013 Side 6

7 Del 1: Strategier for et arealnøytralt Norge Økt kunnskapsgrunnlag om natur og biomangfold Kunnskap om natur og biomangfold er nødvendig for å utøve en god arealforvaltning i Norge. Et vitenskapelig kunnskapsgrunnlag i forbindelse med tiltak som medfører inngripen i natur er pålagt etter naturmangfoldloven. Flere saker har vist oss at manglende kunnskap har ført til ødeleggelse av viktige naturområder, tap av biomangfold og utryddelse av arter. Det er viktig å framskaffe mer og bedre kunnskap om arter og naturtyper, hvor blant annet presis stedfesting av forekomster er nødvendig. All kunnskap må systematiseres og samles i sentrale databaser som er søkbare på nettet og som utveksler informasjon med hverandre, og alle aktører innen areal- og artsforvaltning i Norge må kjenne til hvordan man finner denne kunnskapen, men som skjermer de mest sårbare artene. Strandtorn i Rygge i Østfold ble nedbygget til tross for at den var kartlagt. Aktører som driver arealforvaltning må kjenne og benytte seg av kunnskapsgrunnlaget. SABIMA jobber for: flere stedfestede funn av høy kvalitet, særlig av rødlistearter Kunnskap om hvor biomangfoldet og de trua artene befinner seg er essensielt for areal- og artsforvaltningen. Vi skal sammen med våre medlemsforeninger jobbe for at flere engasjerte, frivillige kartleggere deltar i en høykvalitets kartlegging som innebærer både flere nye funn og forbedring av datagrunnlaget på eksisterende funn. langt bedre dekning av verdifull natur i den kommunale kartleggingen Skal norske kommuner ha mulighet for å oppfylle sitt ansvar for forvaltning av trua arter og naturtyper, er oversiktlig kunnskap om hvor naturverdiene finnes og hvilken kvalitet de har helt nødvendig. Vi skal jobbe for at norske kommuner gjennomfører en bedre naturtypekartlegging, og at de har nødvendige ressurser til dette. klok bruk av virkemidlene «prioriterte arter» og «utvalgte naturtyper» Med naturmangfoldloven fikk vi særlige virkemidler for å ta vare på de mest trua artene og naturtypene, ved at sårbar natur skal få status som prioriterte arter og utvalgte naturtyper gjennom egne forskrifter. Vi skal jobbe for at disse virkemidlene blir brukt for å stanse tapet av biomangfold, og at flere trua arter og naturtyper blir omfattet av ordningene. Side 7

8 SABIMA mener også at: Artsdatabanken må ha gode rammevilkår Artsdatabanken skal formidle overordnet informasjon om biomangfoldet, både om forekomst og tilstand. Artsdatabanken må ha gode rammevilkår som både gjør den i stand til å videreføre dagens arbeidsoppgaver med blant annet rødlista, svartelista og Artsobservasjoner, Artskart og naturtypeinndeling, men også til å møte nye utfordringer. Vi mener det er nødvendig at Artsdatabankens tjenester er godt kjent for alle som driver arealforvaltning i Norge. Artsprosjektet må styrkes og videreutvikles Artsprosjektet gir oss viktig kunnskap om arter og artsgrupper som har vært dårlig kjent i Norge. Vi mener Artsprosjektet må styrkes og videreutvikles slik at det kan fortsette å være en viktig bidragsyter til økt kunnskap om biomangfold, og for å bidra til å utdanne nye forskere på fagfeltet. Naturbase må ha høy kvalitet Naturbase, som er Direktoratet for naturforvaltnings verktøy for god forvaltning av naturtyper, viltområder og verneområder, må ha høy kvalitet. Vi mener etterslepet på registrering i Naturbase må innhentes og kvaliteten på dataene økes. Vi mener også Naturbase må gjøres godt kjent og at den må brukes av alle som driver arealforvaltning i Norge. taksonomisk kompetanse må prioriteres høyere ved universitetene og museene Kunnskap om taksonomi og arter er i mange fagmiljøer ansett som lite meritterende og har blitt nedprioritert ved universitetene og selv universitetsmuseene. Taksonomisk kompetanse er avgjørende for å sikre bedre kunnskap om utviklingen i naturen. Vi mener fagmiljøene, Forskningsrådet og politikerne må prioritere taksonomisk kompetanse høyere. kartleggingsprogrammene SEAPOP og MAREANO må videreføres Mange sjøfuglarter er i kraftig tilbakegang, og det er viktig å overvåke utviklingen og forstå årsakene bedre. Det er dårlig kunnskap om dybde- og bunnforhold, naturtyper og forurensning i havet. Vi mener kartleggingsprogrammene SEAPOP og MAREANO må videreføres. Side 8

9 Biomangfold høyere på agendaen Tap av biomangfold er en miljøpolitisk sak Norge er forpliktet til å gjøre noe med, men de store tiltakene uteblir. Saken er dårlig dekket i media og lite nevnt av politikere sammenlignet med for eksempel menneskeskapte klimaendringer. Dette til tross for at fagfolk mener tap av biomangfold og global oppvarming er like prekære miljøproblemer, som også til en viss grad henger sammen. SABIMA skal jobbe for at politiske miljøer og samfunnet for øvrig skal ha biomangfold høyt på sin agenda. Generelt er det manglende kunnskap og motivasjon for å fremme biomangfold høyere på den politiske dagsorden. Det er få som opplever at det er et presserende problem og at det haster å få gjort noe. Vi som formidler kunnskap om og engasjement for natur og biologi har åpenbart en jobb å gjøre! SABIMA jobber for: at biomangfold skal ha høy status hos sentrale beslutningstakere Alle partier skal ha biomangfold med i sine partiprogrammer, med tydelig formulerte mål. SABIMA skal ha tilgjengelig eksempler på god og mangelfull bruk av naturmangfoldloven som illustrerer hva problemet med tap av biomangfold består i, og hvor de politiske utfordringene ligger. Vi skal bidra til konstruktive, politiske og konkrete løsninger på hvordan vi kan stanse tapet av biomangfold i høringer, for komiteer og partiene, og gjennom mediearbeidet vårt. SABIMA skal jobbe for at temaet er synlig i media (se punkt under). å være best på å forklare hvorfor og hvordan vi skal sikre biomangfoldet SABIMA skal ha gode, oppdaterte og oversiktlige hjemmesider som beskriver verdien av biomangfold og hvordan vi kan hindre tap av biomangfold. SABIMA skal ha et tydelig kjernebudskap som kommer frem når vi uttaler oss i enkeltsaker. Kjernebudskapet skal være godt kjent blant SABIMAs medlemmer, slik at de også kan bidra til å videreformidle dette. at biomangfold er mer synlig i alle medier Biomangfold skal være synlig i mediebildet med innlegg og kronikker, enten gjennom tilknyttede organisasjoner eller i regi av SABIMA. Det gjelder både nasjonale, regionale og lokale medier, i tillegg til fagtidsskrifter og sosiale medier. SABIMA skal også sørge for at det publiseres redaksjonelt stoff om verdien av og tap av biomangfold og bruke medlemsnettverket rundt om i Norge for å synliggjøre lokale problemområder. SABIMA skal jobbe etter en oppdatert mediestrategi. at økosystemtjenester er et kjent, forstått og brukt begrep SABIMA skal ha god og oppdatert informasjon om økosystemtjenester på sine hjemmesider, og gjennom aktiv bruk av begrepet bidra til at det blir bedre kjent slik at flere forstår denne verdien av biomangfold. Side 9

10 SABIMA mener også at: biologisk kompetanse må få større innflytelse på ulike samfunnsområder Mange yrkesgrupper har gjort seg uunnværlige. Biologisk kompetanse er derimot generelt lite verdsatt i samfunnsplanleggingen. For å kunne forstå de komplekse sammenhengene i dette bildet og konsekvensene det kan få, vil bedre biologisk kompetanse være en nøkkelfaktor. Vi mener de fleste sektorer bør styrke sin biologiske kompetanse og benytte av fagpersoner med biologisk kompetanse der det er relevant. Side 10

11 Bedre arealforvaltning I Norge har vi 2400 trua arter og 80 rødlista naturtyper. Nær 90 prosent av disse er trua på grunn av vår arealforvaltning. Strandsonen, skogen, kulturlandskapet, blomsterengen, korallrevene og alle de andre viktige og sårbare naturtypene og artene våre står sammen med «hverdagsnaturen» i fare for å gå tapt på grunn av vår arealbruk. Vi har en rekke lover, regler og forskrifter som er til for å beskytte naturen, men som ikke alltid overholdes eller tolkes til det beste for naturen. Likeledes har ikke nasjonen Norge klare nok målsetninger for hvordan vi skal stanse tapet av biomangfold eller hvem som har ansvaret for å utføre arbeidet. Den viktigste arealforvaltningen foregår i kommunene, men der er miljøkompetansen lavere enn på lenge. Miljøarbeidet preges i dag av å være utydelig og fragmentert med spredt organisering og svært ujevn kompetanse. SABIMA jobber for: å synliggjøre bit-for-bit nedbyggingen gjennom eksempler Det er alle de «små» vedtakene om naturinngrep som gjør at vi taper biomangfold. Vi skal jobbe grundig med et lite utvalg saker for å vise hvordan lovverk og forvaltning prinsipielt bør/skal fungere eller ikke fungere. at Norge skal vedta en ambisiøs handlingsplan for biomangfold Norge har gjennom biomangfoldkonvensjonen (CBD) forpliktet seg til å stanse tapet av biomangfold innen Vi skal jobbe for at Norge utarbeider en nasjonal handlingsplan for biomangfold som legger klare og ambisiøse målsetninger. at alle kommuner skal ha biomangfoldplaner Kommunene mangler forpliktende planer for hvordan de skal bidra til å nå det nasjonale målet om å stanse tapet av biomangfold innen Vi skal jobbe for at regjeringen krever at det utarbeides forpliktende biomangfoldplaner i alle kommuner. at plan- og miljøkompetansen i kommunene styrkes Bit-for-bit-nedbyggingen truer biomangfoldet. Her har småbåthavn, næringsbygg og planting av fremmede treslag totalt forandret et strandområde. Kommunene får stadig større ansvar for å nå norske miljømål, samtidig som stadig færre kommuner har ansatte med miljøkompetanse. Vi skal jobbe for at flere kommuner ansetter plan- og miljørådgivere med naturkompetanse, som bidrar til å styrke kunnskapsnivået om biomangfold i kommunen. Biologene finnes, men arbeider ofte andre steder enn i forvaltningen. Side 11

12 økt gjenbruk av «kunstige» arealer til utbygging Forbruket av natur kan reduseres betraktelig dersom allerede utbygd/brukt areal utnyttes bedre. Vi skal jobbe for at muligheten for gjenbruk av areal og etablert infrastruktur blir vurdert grundig i alle planer om utbygging. helhetlige planer for kraftutbygging Storstilt satsing på fornybar energi i form av vann- og vindkraftutbygging medfører omfattende inngrep i natur og tap av biomangfold. Andre fornybarutbygginger, som anlegg for jordvarme, bølgekraft og tidevann, kan få tilsvarende konsekvenser. Vi skal jobbe for at det lages nasjonale og regionale planer for kraftutbygging som stenger for muligheten for å søke om å bygge ut i områdene med sårbar natur. Planene skal sikre at det tas hensyn til samlet belastning, at biomangfold veier tungt i beslutninger, at utbygging skjer i de minst sårbare områder, og at det settes nasjonale og regionale grenser for hvor mye natur som kan bygges ut i form av vann- og vindkraft. å styrke fylkesmannens mandat og rolle Fylkesmannen har en avgjørende rolle for gjennomføringen av den nasjonale miljøpolitikken, ved å veilede og føre tilsyn med kommunene. Vi skal jobbe for at fylkesmannen beholder og styrker sin rolle som forvalter av norsk natur. SABIMA mener også at: det må etableres mål om 17 % representativt vern av alle naturtyper I henhold til biomangfoldkonvensjonen er Norge forpliktet til å verne minst 17 prosent av land og ferskvann, og 10 prosent av kyst og marine områder. Det skal legges spesiell vekt på områder som er særlig viktige for biomangfold og økosystemtjenester. Områdene skal være vernet gjennom økologisk representative og godt sammenhengende systemer av verneområder eller andre effektive arealbaserte forvaltningstiltak, og skal være integrert inn i det bredere sjø- og landskap. Vi mener Norge må nå dette målet innen Norge skal ha livskraftige bestander av store rovdyr De «fire store» rovpattedyrene har svært lave bestander i Norge, noe som er i strid med generelle miljøprinsipper og Norges internasjonale ansvar og som gir et tap av økosystemfunksjoner og opplevelse. Vi mener bestandsmålene for store rovdyr må bli høyere, særlig for jerv som er en norsk ansvarsart. Artene må kunne etablere seg i hele sitt naturlige utbredelsesområde. Vi mener også at man må unngå tilsvarende type begrensende bestandsforvaltning av andre naturlig hjemmehørende rovdyr og rovfugler i Norge. Samtidig mener vi det er et viktig sektoransvar for landbruket å øke satsningen på avbøtende tiltak som gjør det mulig å benytte beitedyr også i områder der rovdyrene ferdes. Avbøtende tiltak kan være rovdyrsikre gjerder, «skremselseffekter», gjeting, og mer motstandsdyktige husdyrraser. det må bli klarere krav om konsekvensutredning ved jernbaneutbygginger Kravene om konsekvensutredninger ved jernbaneutbygginger er for svake. Vi mener disse må skjerpes inn, slik at krav til utredning i forbindelse med de omfattende naturinngrepene som jernbaneutbygging medfører er de samme som for andre store byggeprosjekter. Side 12

13 det må etableres gode kompenserende tiltak ved arealinngrep Utbygging av veier og andre store arealinngrep medfører store ødeleggelser i og fragmentering av natur. Vi mener veibyggingstakten må ned, og at det i større grad satses på «gjenbruk» av arealer som opprusting av eksisterende veier og fortetting. Når det likevel tas i bruk nye arealer, må det etableres krav om restaurering og varig vern av natur tilsvarende det som ødelegges. Side 13

14 En mer bærekraftig skogforvaltning I tillegg til å levere økosystemtjenester som rensing av vann og luft, vern mot jorderosjon og flom, samt karbonopptak, er skogen leveområdet til halvparten av de rødlistede artene i Norge. Skog dekker omtrent 38 prosent av fastlandet. Bare fjellområdene dekker et større areal av Norge. Skog kan deles i flere naturtyper etter hvordan miljøforhold og påvirkningsfaktorer varierer. Biologisk gammel skog, som er langt eldre enn det som regnes som «hogstmoden» gammelskog, har ofte gamle trær og mye død ved og inneholder det rikeste biomangfoldet. Mange arter som lever i skog trenger miljøer som er uforstyrret over lang tid. Det meste av skogen i Norge er imidlertid sterkt påvirket av skogbruk og annen virksomhet. Mange steder er «plantasje» et beskrivende begrep for de ensartede forekomstene av trær. Skogbruk i ulike former er oppført som en negativ faktor for nær 85 Gammel skog med død ved er viktig for å bevare biomangfoldet. Derfor må vi verne mer skog i Norge. prosent av de truete og nær truete artene som er knyttet til skog. Viktigst er hogst, treslagsskifte, skogsbilveier og skogbrannslokking. SABIMA jobber for: at det etableres mål om 10 % skogvern Skogvern er den viktigste måten å bevare biomangfoldet i skog på, og Norsk institutt for naturforskning konkluderte allerede i 2002 med at Norge må verne 10 prosent om vi skal berge artene som trues av skogbruk. Vi skal jobbe for at regjeringen etablerer et skogvernmål og lager en finansieringsplan for hvordan målet skal nås. å hindre at skog eldre enn 160 år hogges Kun to prosent av skogen i Norge er eldre enn 160 år, og må åpenbart med blant de 10 prosentene som skal vernes. Vi skal jobbe for at den eldste og mest verdifulle skogen er kartfestet, og at regelverk og sertifiseringsordninger forhindrer at den hogges og omsettes før et vern er på plass. at det blir enighet om gode sertifiseringsordninger for skogbruk Miljøsertifisering av skogbruk er frivillige ordninger for å kunne selge tømmer som bærekraftig høstet trevirke. Som følge av manglende fremdrift ble samarbeidet om Levende Skog brutt i 2010, og en nasjonal FSC-standard er ennå ikke på plass. Vi skal jobbe for at skognæringen ser behovet for å gjenoppta samarbeidet om sertifiseringsstandarder som sikrer nødvendige miljøkrav og som det er bred oppslutning om. Side 14

15 at det ikke brukes fremmede treslag når det plantes skog Fremmede arter kan forandre stedegen natur fullstendig. På Vestlandet og i Nord-Norge er fremmede bartrær plantet på 2,7 millioner mål og har gjort stor skade på naturen. Vi skal samarbeide med foreningene om kartlegging av spredning av fremmede treslag og jobbe for at bare stedegne arter brukes i norsk skogbruk, at det ikke gjennomføres treslagsskifte og at ikke nye arealer tilplantes med skog. at tilskudd til drift i bratt terreng og veibygging i skog avvikles Det er stort sammenfall mellom vanskelig tilgjengelig skog og rikt biomangfold. Vi skal jobbe for at offentlige tilskudd til drift i bratt og vanskelig terreng og skogsbilveier fases ut, og eventuelt rettes inn mot biomangfoldvennlig skogbruk, som for eksempel lukket hogst. SABIMA mener også at: skogvern er et godt klimatiltak, mens økt hogst ikke er det Skog binder og lagrer CO 2 og er viktig i klimaspørsmålet. De nærmeste tiårene er det avgjørende å få ned utslippene av klimagasser og øke lagringen av karbon. Skogvern et godt tiltak for lagring, mens økt hogst vil øke utslippene. Jordsmonnet i boreal skog, som vi har mest av i Norge, er et av verdens største karbonlagre. Hogges skogen nå, slipper vi ut karbongasser, som ikke bindes inn igjen på mer enn hundre år. En mer klimavennlig skogforvaltning må imidlertid ikke brukes som unnskyldning for å ikke redusere utslippene av klimagasser i andre sektorer. skog kan gi bioenergi, men høstingen må være bærekraftig Biomasse fra skogen kan gi fornybar energi og være et godt klimatiltak dersom energien erstatter fossil energi, men dette forutsetter blant annet at biomassen kommer fra hogstavfall og ikke ny hogst, og spesielt ikke stubbebryting eller andre tiltak med negativ effekt på jordsmonnet. Man må også ta hensyn til biomangfold og skogens næringsbalanse. Side 15

16 Viktig kulturlandskap bedre ivaretatt Kulturlandskap er alt landskap som er påvirket av menneskelig aktivitet gjennom tidene. Det er først og fremst jordbruket som har formet de mange ulike typene av kulturlandskap vi kjenner i dag. Fordi Norge i utgangspunktet har variert natur, og fordi bruken av denne også har vært så variert, har vi fått et kulturlandskap med mange ulike naturtyper. Dagens kulturlandskap er imidlertid i forandring på grunn av de store endringene i landbruket de siste årene. Gjengroing, manglende skjøtsel og endrete driftsformer (som gjødsling), samt klimaendringer, truer kulturlandskapet i Norge. En tredel av artene på rødlista lever i kulturlandskapet. SABIMA jobber for: SABIMA skal jobbe for bedre virkemidler i bevaringen av kulturlandskapet. at landbruket ivaretar og restaurerer artsrike kulturlandskap som en del av en lønnsom næring Forekomster av noenlunde intakt kulturlandskap blir stadig mer fragmentert. I tillegg til verneområder og offentlig skjøttede kulturlandskap trenger vi mange mindre arealer jevnt fordelt i landskapet. Vi vil jobbe for å bevisstgjøre og synliggjøre verdien artsrike kulturlandskap har for næringen, og for å få flere grunneiere til å ivareta artsrike kulturlandskap som del av sin daglige virksomhet. gode virkemidler for skjøtsel av kulturlandskap Det finnes tilskuddsordninger for opprettholdelse av kulturlandskapet, men ordningene er ofte ikke presist nok innrettet mot de artsrike lokalitetene og i stedet for tett koblet opp mot ordinær landbruksproduksjon. Vi skal jobbe for at virkemidlene retter seg inn mot driftsformer som fremmer det viktigste biomangfoldet, men som ofte er manuelle og som uten tilskudd kan være ulønnsomme. Det må stilles krav til at driftsformene har positiv effekt på biomangfoldet, og ikke legges vekt på produksjonsmengde. at det er godt kjent hvordan man restaurerer og vedlikeholder kulturlandskap Stadig mindre aktiv drift av kulturlandskapet, og kulturhistorisk tap av gamle driftsformer, fører til at både store og små områder ikke blir skjøttet og gror igjen. Vi skal jobbe for at det er godt kjent hvilke tiltak som restaurerer og vedlikeholder et unikt og artsrikt landskap og at disse tiltakene er lette å ta i bruk for store og små bønder, og for folk flest. Side 16

17 SABIMA mener også at: Vi må bevare Norges 100 viktigste kulturlandskap For å ta vare på verdifulle kulturlandskap i jordbruket, har regjeringen utpekt 22 helhetlige landskap i Norge med store biologiske og kulturhistoriske verdier. Vi mener regjeringen må øke antallet utvalgte kulturlandskap til minst 100. Veivesenet, Jernbaneverket, Forsvarsbygg, Avinor, alpinsentre, golfanlegg og andre store forvaltere av åpne landskap må skjøtte sine arealer optimalt for biomangfold Det er kostbart og ofte ulønnsomt å få skjøttet kulturlandskap på «gammeldags» måte, men en del andre arealtyper som skjøttes systematisk kan etter hvert overta en del av funksjonen det gamle kulturlandskapet hadde. Vi mener aktører som forvalter store, åpne arealer må ta ansvar for å tilpasse skjøtselen slik at biomangfoldet ivaretas og blir artsrike «moderne kulturlandskap». nødvendig skjøtsel i verneområder må prioriteres Vern etter naturmangfoldloven kan være et godt virkemiddel for å sikre viktige kulturlandskap, men verneformålet nås ofte ikke uten aktiv drift. Vi mener myndighetene må bruke mer ressurser på nødvendig skjøtsel innenfor verneområder der verneformålet er å bevare arter og naturtyper betinget av ekstensiv landbruksdrift og i andre verneområder med skjøtselsbehov. Side 17

18 En mer bærekraftig vannforvaltning I følge Norsk rødliste 2010 finnes 267 trua arter i ferskvann. Vannkraftutbygging, forurensing, gjenfylling, neddemming og drenering er blant årsakene til dette, og mange typer våtmarksnatur er trua. Norge har samtidig et mangfold av forholdsvis urørt vassdragsnatur sammenlignet med andre land i Europa, men også disse vassdragene trues fortsatt av kraftutbygging. Over 70 prosent av våre største vassdrag er regulert til vannkraft. Av verdens tjue høyeste fossefall er ni i Norge, og hele sju av disse er berørt av kraftutbygging. Kystområdene inngår i et helhetlig vannforvaltningsperspektiv fra fjell til fjord, men er sterkt presset fra mange kanter. SABIMA jobber for: Vannforskriften og annet relevant bevaringsregelverk må bli styrende for vannforvaltningen slik at vi sikrer levende vann og vassdrag. at vannforskriften blir styrende for norsk vannforvaltning Vannforskriften, som er basert på EUs rammedirektiv for vann, har som hovedformål å sørge for en helhetlig forvaltning av vann-naturen fra fjell til fjord, ut til 12 nautiske mil utenfor grunnlinjen. Dette inkluderer ferskvann, brakkvann, kystnært vann og grunnvann. Målsettingen er «god status» for alle vannforekomster. Vi skal sammen med andre miljøvern- og friluftslivsorganisasjoner arbeide for at vannforskriftens muligheter utnyttes fullt ut gjennom at ressurstilgangen bedres, informasjon gjøres tilgjengelig for de som ønsker å engasjere seg i vannforvaltningssaker, og forskriftens rammer blir styrende for vannkraftverkenes vilkårsrevisjoner. aktive våtmarkssentre i Oslo-området Man tar best vare på det man kjenner og er engasjert av så også med natur. Vi skal i samarbeid med våre medlemsforeninger drifte to våtmarkssentre i Oslo-området, nærmere bestemt på Fornebu og ved Østensjøvannet. Vi ser på dette som «pilotprosjekter», som eksempler til etterfølgelse for sammenslutninger av foreninger andre steder i landet som ønsker å drive informasjonssentre om natur. SABIMA mener også at: revisjoner av vilkår for vannkraftkonsesjoner må gå raskere, omfatte flere vassdrag og føre til mer omfattende forbedringer Hele 70 prosent av norske elver er regulert til kraftproduksjon. Mange konsesjoner er gitt for minst 50 år siden, og mangler grunnleggende miljøvilkår som er standard i dag. Vi mener det må bli raskere og bedre revisjoner av vilkårene for vannkraftkonsesjoner. Side 18

19 Stanse nye og bekjempe eksisterende fremmede arter Spredningen av fremmede arter en av de største truslene mot biomangfoldet, både i Norge og globalt. Arter fraktes bevisst eller ubevisst ved menneskenes hjelp inn i økosystemer de ikke finnes i fra før. Noen ganger medfører dette betydelige skader på det opprinnelige biomangfoldet. I tillegg fører fremmede arter ofte til negative økonomiske konsekvenser, helserisiko og andre skadelige effekter. Hele 2320 fremmede arter er påvist i norske områder. I svartelisten fra 2012 er 1314 arter vurdert til å utgjøre en økologisk risiko for stedegne arter og naturtyper. Av disse ble 217 arter vurdert til å utgjøre en så høy økologisk risiko at de havnet svartelista. FNs biomangfoldkonvensjon (CBD) forplikter Norge til, så langt det er mulig og hensiktsmessig, å hindre innføring av, kontrollere eller utrydde fremmede arter som truer økosystemer, leveområder eller andre arter. Fremmede arter som kanadagullris kan overta naturlige økosystemer og fortrenge stedegen natur. For å sikre at import og introduksjon av fremmede arter ikke skader biomangfoldet, skal det etter naturmangfoldloven kreves tillatelse for å introdusere arter i norsk natur. Utilsiktet innførsel skal også begrenses. Separate forskrifter, en for utenlandske treslag og en for andre fremmede arter, skal regulere aktuell virksomhet. SABIMA jobber for: bedre forskrifter om fremmede arter Forskriften for fremmede arter vil ha en avgjørende betydning for hvordan vi kan stanse nye og bekjempe eksisterende fremmede arter i Norge. Vi skal jobbe for at forskriften blir god nok, både i innhold og praktisering, til å stanse ytterligere import og spredning av skadelige fremmede arter. at alle svartelistearter og andre problemarter er forbudt å eie, selge og bruke Hovedårsakene til økt spredning av fremmede arter er internasjonal handel og reisevirksomhet, samt vår egen aktivitet i norsk natur eller i hagene våre. Vi skal jobbe for at det er forbudt å både eie, selge og bruke alle svartelistearter og andre problemarter i Norge. SABIMA mener også at: det må bevilges langt mer til bekjemping av de fremmede artene Å hindre spredning og fjerne eksisterende fremmede arter må ha en høy prioritet for å stanse tapet av biomangfold. Vi mener det må bevilges mer penger til bekjemping av fremmede arter. Side 19

20 Andre temaer SABIMA har prioritert de temaene vi mener er viktigst for å ta vare på det biologiske mangfoldet. I tillegg har vi lagt vekt på hvilke temaer SABIMA har størst kompetanse og forutsetninger for å fokusere på, og i hvilken grad de seriøst behandles av andre miljøorganisasjoner. Ut over de prioriterte temaene har SABIMA valgt å etablere standpunkt i følgende saker: SABIMA mener: menneskeskapte klimaendringer er en av de største truslene mot alt liv på kloden Menneskeskapte klimaendringer utgjør en stor trussel mot menneskeheten og biomangfoldet. Det er derfor nødvendig med omfattende tiltak og endringer i samfunnet for å stanse utslipp av klimagasser. Det er imidlertid ikke tilstrekkelig bærekraftig om en aktivitet gjøres «klimanøytral» hvis den fremdeles krever mye areal. Vi mener forskning og politiske virkemidler må styres mot energisparing og klimatiltak som ikke er arealkrevende, slik at de ikke bidrar til å øke tapet av biomangfold. norsk petroleumsindustri må fases ut Menneskeskapte klimaendringer er forårsaket av fossile karbonkilder som olje, gass og kull. Produksjonsaktiviteten er den største enkeltkilden til klimautslipp i Norge. Det er spesielt paradoksalt at Norge fortsetter både med å lete etter olje og starte oljeproduksjon i nye områder når FNs klimapanel sier at to tredeler av de kjente petroleumsressursene må bli liggende om vi skal nå målet om å unngå temperaturøkning ut over to grader celsius. Vi mener at Norge har økonomisk ryggrad til å ta et moralsk ansvar ved å gå foran og ta et nasjonalt og globalt ansvar ved å fase ut produksjon av olje og gass. klimaendringer og tap av biomangfold må sees i sammenheng Tap av biomangfold er regnet for å være et like stort miljøproblem som klimaendringene. Løsningene på det ene problemet må ikke gå på bekostning av løsningene på det andre. norsk fiskeri- og havbruksnæring må bli mer bærekraftig Det må jobbes mot en bærekraftig forvaltning av marine økosystemer. Høsting av havets ressurser må ta hensyn til bestandenes reproduksjonsevne, også det ikke-kommersielle biomangfoldet i havet. arbeidet med å redusere forurensning må videreføres Forurensning har og har hatt stor negativ påvirkning på natur. Vi mener alle impliserte sektorer må ta ansvar for å redusere utslippene av forurensende stoffer i norsk natur. naturkunnskapen i skoleverket må styrkes Holdninger skapes gjennom kunnskap, og det er viktig at barn og unge tidlig lærer og forstår hvorfor det er viktig å ta vare på biomangfoldet. Vi mener det må bli mer og bedre naturkunnskap i skoleverket. Side 20

21 Del 2: Strategier for et sterkere SABIMA Et sterkere SABIMA SABIMA er en paraplyorganisasjon som fyller en viktig plass blant miljøorganisasjonene. Foreningene med sine mange tusen medlemmer er vår store styrke; engasjerte og kunnskapsrike mennesker som spiller en viktig rolle i å bygge opp kunnskapen om arter og naturtyper, og for å påvirke naturforvaltningen på lokalt, regional og nasjonalt plan. Disse fortrinnene må konsolideres og videreutvikles. Foreningene har en mangfoldig medlemsmasse, som vi skal sette pris på og være stolt av. Alle har samtidig et stort potensial i å skaffe nye medlemmer og skaffe mer ressurser til sitt arbeid. Her har vi mye å hente på å gjøre en felles innsats og lære av hverandre. SABIMAs og medlemsforeningenes formål er å bevare biomangfoldet. Vi oppnår mer når vi jobber godt sammen og kommuniserer åpent og rasjonelt, og når vi etablerer og viderefører gode strukturer for samarbeid og utveksling av informasjon og ideer. SABIMA jobber for: godt omdømme Som paraply- og miljøorganisasjon er det viktig for SABIMA å ha et godt omdømme for å bli tatt alvorlig i enhver sak som angår biomangfoldet. SABIMA skal oppfattes som en konstruktiv og profesjonell miljøorganisasjon med stor kunnskap om natur og arter, som jobber for å ta vare på biomangfoldet i norsk natur. Vår metode er dialog og samarbeid med forvaltning og næringer. Vi skal jobbe for at SABIMA og medlemsforeningene har et godt omdømme. sterkere foreninger SABIMA er avhengige av å ha sterke, dyktige og aktive medlemsforeninger, da de er selve grunnlaget for organisasjonen. Vi skal jobbe for å styrke foreningene både økonomisk, organisatorisk og faglig. at foreningene er en ressurs for SABIMAs politiske arbeid Som paraplyorganisasjon er SABIMA avhengig av at foreningenes meninger og holdninger gjenspeiles i organisasjonens virksomhet, og at alle foreninger/foreningsmedlemmer som ønsker det kan bidra i SABIMAs politiske og strategiske arbeid. SABIMA skal legge til rette for aktivt samarbeid med medlemsforeningene i det politiske arbeidet for biomangfold. flere aktive foreningsmedlemmer med samfunnsengasjement Det er i kommune-norge de fleste beslutningene om arealinngrep tas, og det er i kommune-norge foreningenes medlemmer bor og er aktive. Vi skal gjennom kurs, seminarer og gode nettsider inspirere mange engasjerte, aktive og nysgjerrige foreningsmedlemmer til å påvirke beslutningsprosesser i biomangfoldets favør. Side 21

22 god intern kommunikasjon og gode samarbeidsformer SABIMA vil oppnå best resultater for felles beste når kommunikasjonen og samarbeidet fungerer optimalt. Vi skal tilrettelegge for at alle parter er fornøyde med hvordan kommunikasjonen og samarbeidsformene fungerer. solide administrative rutiner i foreningene SABIMA skal støtte medlemsforeningene i å etablere og bistå i driften av gode administrative rutiner der det er ønskelig. Vi skal søke å finne de beste løsningene for administrative rutiner gjennom samarbeid og deling av erfaringer. god økonomi for foreningene SABIMA skal ha robuste og sterke foreninger. Vi skal jobbe for at alle foreningene mottar så god økonomisk støtte som mulig til enhver tid. god økonomi for sekretariatet SABIMAs sekretariat skal ha en solid økonomi, både i form av driftsstøtte, prosjekttilskudd og annen økonomisk støtte. avklart forhold til myndigheter og næringsliv SABIMA er avhengig av ekstern finansiering. Vi skal utarbeide klare retningslinjer for hvordan vi forholder oss til myndigheter og næringsliv når vi samarbeider økonomisk og på andre måter. solide administrative rutiner i sekretariatet SABIMAs sekretariat skal ha gode administrative rutiner og følge alle lovpålagte krav. godt arbeidsmiljø SABIMAs sekretariat skal være et godt arbeidssted med fokus på trygge rammer, omtanke, nødvendige ressurser, fleksibilitet og motivasjon. flere ansatte For å nå flere mål på en bedre måte, er det et langsiktig delmål at det skal bli flere lønnede medarbeidere i både foreningene og sekretariatet, for å øke kapasiteten og kunne oppnå bedre resultater. Det skal særlig vurderes om man kan øke kapasiteten innen marine spørsmål. Side 22

23 Vedlegg SABIMAs generelle arbeidsmetoder SABIMA er en paraplyorganisasjon som skal arbeide for å sikre biomangfoldet for framtida gjennom egne initiativ og ved å støtte medlemsforeningenes arbeid. 1. Pådriver. SABIMA skal være en aktiv pådriver overfor sentrale forvaltningsmyndigheter og politiske miljøer. 2. Kritiker. SABIMA skal på et faglig og saklig grunnlag være en aktiv kritiker av ulike aktører innenfor areal- og naturforvaltningen. 3. Premissleverandør. SABIMA skal være en viktig premissleverandør i arbeidet for vern og en bærekraftig forvaltning av biomangfold. 4. Kunnskapsutvikler. SABIMA skal være en viktig aktør i arbeidet med å bygge opp kunnskap om biomangfold. SABIMA skal være en paraplyorganisasjon som arbeider innad for å styrke medlemsforeningenes drift og faglige aktiviteter. 1. Koordinering. SABIMA skal støtte og koordinere medlemsforeningenes faglige arbeid der det er hensiktsmessig. 2. Kompetanse. SABIMA skal arbeide aktivt for å øke medlemsforeningenes faglige og organisatoriske kompetanse. 3. Økonomi. SABIMA skal arbeide aktivt for å øke driftsstøtten til medlemsforeningene og sitt eget sekretariat. 4. Aktivitet. SABIMA skal bidra til økt aktivitet i medlemsforeningene Vedtekter SABIMAs vedtekter kan leses her: Side 23

Høringsuttalelse fra SABIMA om NOU 2009:16 Globale miljøutfordringer norsk politikk

Høringsuttalelse fra SABIMA om NOU 2009:16 Globale miljøutfordringer norsk politikk Finansdepartementet Økonomiavdelingen Postboks 8008 Dep 0030 Oslo 18. desember 2009 Høringsuttalelse fra SABIMA om NOU 2009:16 Globale miljøutfordringer norsk politikk SABIMA har mottatt og lest NOU 2009:16

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Ny stortingsmelding for naturmangfold

Ny stortingsmelding for naturmangfold Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding for naturmangfold Ingunn Aanes, 18. januar 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet Norsk handlingsplan

Detaljer

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold 2011 2020 Visjon for 2050 I 2050 er det biologiske mangfoldet verdisatt, bevart, restaurert og bærekraftig

Detaljer

Stortingsmelding om naturmangfold

Stortingsmelding om naturmangfold Klima- og miljødepartementet Stortingsmelding om naturmangfold Politisk rådgiver Jens Frølich Holte, 29. april 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet

Detaljer

Stans tapet av naturmangfold!

Stans tapet av naturmangfold! Sabimas strategi 2018 2021 Stans tapet av naturmangfold! Over 100 arter har blitt utryddet de siste 200 årene. Hver femte art av planter, dyr og sopp står videre i fare for å dø ut fra norsk natur om vi

Detaljer

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Gang-

Detaljer

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Pland-id:

Detaljer

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Nygård

Detaljer

Stans tapet av naturmangfold!

Stans tapet av naturmangfold! Stans tapet av naturmangfold! Rådgiver: Anne Breistein Tipshefte til kommuner om arbeid med fremmede arter Paraplyorganisasjonen Sabima Norges sopp- og nyttevekstforbund Norsk biologforening Norsk entomologisk

Detaljer

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Detaljregulering

Detaljer

Planområdet befinner seg i bykjernen og er allerede utbygd med sykehusbygg og harde flater (parkeringsplass).

Planområdet befinner seg i bykjernen og er allerede utbygd med sykehusbygg og harde flater (parkeringsplass). Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: DETALJREGULERING

Detaljer

Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11

Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11 Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11 Verdien av verdens våtmarker Våtmarker bidrar med sentrale økosystemtjenester Vannsikkerhet,

Detaljer

Vil den nye naturmangfoldloven redde det biologiske mangfoldet? Rasmus Hansson Generalsekretær, WWF Seminar, UiO,

Vil den nye naturmangfoldloven redde det biologiske mangfoldet? Rasmus Hansson Generalsekretær, WWF Seminar, UiO, Vil den nye naturmangfoldloven redde det biologiske mangfoldet? Rasmus Hansson Generalsekretær, WWF Seminar, UiO, 24.11.05 Bakgrunn Jordas biologiske mangfold trues, også i Norge Stortinget har vedtatt

Detaljer

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver Janne Sollie Miljøforvaltningen i Norge MILJØVERNDEPARTEMENTET DIREKTORATET FOR NATUR- FORVALTNING (DN) KLIMA OG FORURENSNINGS DIREKTORATET (KLIF)

Detaljer

Gammelskog - myldrende liv!

Gammelskog - myldrende liv! Gammelskog - myldrende liv! Arnodd Håpnes Naturvernforbundet Trondheim 13.09. 2012 - Arealendring utgjør ca 87% - Forurensing utgjør ca 10% - Klimaendringer og fremmede arter utgjør enda relativt lite,

Detaljer

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 191/1 Saksnummer: NML 3. (berøres naturmangfold)

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 191/1 Saksnummer: NML 3. (berøres naturmangfold) Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Vinterhugu

Detaljer

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014 Innledning Denne strategien

Detaljer

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26. april 2014

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26.

Detaljer

Reguleringsplan Dalborgmarka miljøpark. Nils - Ener Lundsbakken, Asplan Viak

Reguleringsplan Dalborgmarka miljøpark. Nils - Ener Lundsbakken, Asplan Viak Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-1 2 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til regulerings plan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Reguleringsplan

Detaljer

Hva er miljøvernmyndighetenes mål for artsmangfold i skog og hva bør gjøres for å nå målene?

Hva er miljøvernmyndighetenes mål for artsmangfold i skog og hva bør gjøres for å nå målene? Hva er miljøvernmyndighetenes mål for artsmangfold i skog og hva bør gjøres for å nå målene? Direktør Janne Sollie, Direktoratet for naturforvaltning Skog og Tre 2012 Hovedpunkter Ett år siden sist Offentlige

Detaljer

Morgendagens miljøproblematikk Christian Steel SABIMA

Morgendagens miljøproblematikk Christian Steel SABIMA Morgendagens miljøproblematikk Christian Steel SABIMA Sogndal 15. april 2015 Morgendagens miljøproblematikk kjente vi i går Christian Steel SABIMA Sogndal 15. april 2015 Masseutryddelser Tusen slekter

Detaljer

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling 12.-14. juni 2015 Eva Degré Føringer fra MD for 2012 Økt kunnskapsinnhenting og tilgjengeliggjøring av miljø og kartdata Arealplanlegging for sikring av

Detaljer

Naturindeks - kunnskap og politikk

Naturindeks - kunnskap og politikk Foto: Ingeborg Wessel Finstad, WWF-Norge Naturindeks - kunnskap og politikk Rasmus Hansson Ingeborg W Finstad WWF-Norge 23.9.2010 - et tilbakeblikk Idé utviklet av WWF Basert på internasjonal WWF rapport

Detaljer

Planprogram. Kommunedelplan for Naturmangfold. Høringsutkast. Foto: Audun Gullesen

Planprogram. Kommunedelplan for Naturmangfold. Høringsutkast. Foto: Audun Gullesen Planprogram Kommunedelplan for Naturmangfold Foto: Audun Gullesen Høringsutkast Fastsatt av formannskapet xx.xx.2018 Innhold 1. Innledning... 1 2. Rammer og premisser for planarbeidet... 1 Formål med planarbeidet...

Detaljer

Arealendringer og felles utfordringer. Janne Sollie, Hamar, 17. oktober

Arealendringer og felles utfordringer. Janne Sollie, Hamar, 17. oktober Arealendringer og felles utfordringer Janne Sollie, Hamar, 17. oktober Kampen om arealene Fortsatt press på arealer som er viktig for naturmangfold og landbruksproduksjon Stadig større del av landets befolkning

Detaljer

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Fagansvarlig Knut M. Nergård Kystsoneplanlegging Konsekvensutredninger Litt generelt om føringer for

Detaljer

Suksesskriterier for sikring av naturmangfold

Suksesskriterier for sikring av naturmangfold Suksesskriterier for sikring av naturmangfold Peter J. Schei Konferanse om Naturmangfoldloven Trondheim 10.2 2015 Hvorfor er biologisk mangfold viktig? Andre arter har egenverdi? Mennesket har etisk ansvar

Detaljer

Naturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud

Naturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud Naturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud 10.03.06 Hva skjer med Jordas naturrikdom? Jordas biologiske mangfold trues

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

m1 2013 Dette er Miljødirektoratet

m1 2013 Dette er Miljødirektoratet m1 2013 Dette er Miljødirektoratet Dette er Miljødirektoratet I mer enn 40 år har Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) betydd mye for bevaring av naturen,

Detaljer

Kunnskapsgrunnlaget: Er det godt nok? Blir det brukt?

Kunnskapsgrunnlaget: Er det godt nok? Blir det brukt? Presentation title can go here 2 Kunnskapsgrunnlaget: Er det godt nok? Blir det brukt? Section title can go here Rasmus Hansson, Ingeborg W Finstad WWF-Norge 22.9.2010 Plankonferanse Direktoratet for naturforvaltning

Detaljer

Demo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder

Demo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder Vernet natur Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/vernet-natur/ Side 1 / 6 Vernet natur Publisert 17.04.2015 av Miljødirektoratet Hovedmålet med å opprette verneområder er

Detaljer

Internasjonale mål for biologisk mangfold

Internasjonale mål for biologisk mangfold Internasjonale mål for biologisk mangfold 2011-2020 FNs konvensjon om biologisk mangfold har tre målsetninger: Aichimålene Bevaring av biologisk mangfold Bærekraftig bruk av biologiske ressurser Rettferdig

Detaljer

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Plannavn: Områderegulering Raufoss industripark Pland-id: 0529118 (VTK)/ 05020371 (GK) Eiendom (gnr./bnr.): 13/1 m.fl. i VTK, 44/1 m.fl. i GK Saksnummer:

Detaljer

For å kunne stanse tap av naturmangfold, må vi ha en kunnskapsbasert forvaltning.

For å kunne stanse tap av naturmangfold, må vi ha en kunnskapsbasert forvaltning. 1 For å kunne stanse tap av naturmangfold, må vi ha en kunnskapsbasert forvaltning. Det forutsetter også at negativ utvikling for det biologiske mangfoldet må få konsekvenser for forvaltningen og medføre

Detaljer

Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1

Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1 Skriftlig semesterprøve i Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1 30 studiepoeng totalt over fire semester, høsten 2010 7,5 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 15.12.2010 Sensur faller innen 08.01.2011 BOKMÅL

Detaljer

Vannforvaltning og miljøutfordringer

Vannforvaltning og miljøutfordringer Vannforvaltning og miljøutfordringer Arnodd Håpnes Naturvernforbundet 14.03. 2012 Verdier i vann Biologisk mangfold rødlista arter, spesialiserte arter, ansvarsarter, vanlige arter Særegne naturtyper fosserøyksoner,

Detaljer

Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag. Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011

Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag. Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011 Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011 Hvorfor bryr vi oss om skog? Hva er DNs rolle og samfunnsoppdrag? Gjennomføre vedtatt politikk

Detaljer

Fremmede arter og frivillighet

Fremmede arter og frivillighet Fremmede arter og frivillighet Fagsamling om fremmede arter Oslo 31. oktober 2013 Christian Steel Fremmede arter Konsekvenser: Habitatendring, fortrenging, sykdommer / parasitter, genetisk forurensing,

Detaljer

Miljødirektoratet. Oppdal 3. september 2013

Miljødirektoratet. Oppdal 3. september 2013 Miljødirektoratet Oppdal 3. september 2013 Dette er oss Forvaltningsorgan under Miljøverndepartementet Etablert 1. juli 2013 Om lag 700 medarbeidere hovedsakelig i Trondheim og Oslo Foto: John Petter Reinertsen

Detaljer

REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN

REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN PLASSEN 5 REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN Paragrafer som blir berørt i forslaget: 8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet

Detaljer

Kunnskapsgrunnlaget - hvor finner vi naturdata? Status for naturtypekartlegging i Oslo og Akershus

Kunnskapsgrunnlaget - hvor finner vi naturdata? Status for naturtypekartlegging i Oslo og Akershus Kunnskapsgrunnlaget - hvor finner vi naturdata? Status for naturtypekartlegging i Oslo og Akershus Karoline Bredland Fylkesmannen miljøvernavdelingen Hvor finner vi kunnskap om naturverdier? Presentasjon

Detaljer

Bærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU

Bærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU Bærekraftig utvikling - miljø Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU 1 2 3 Biologisk mangfold En bærekraftig utvikling forutsetter vern og bærekraftig bruk av biologisk mangfold (VFF 1987) Våre barn vil

Detaljer

Mer vannkraft og bedre miljø?

Mer vannkraft og bedre miljø? Vassdragsdrift og miljøforhold konflikt eller samarbeid? Mer vannkraft og bedre miljø? Øyvind Walsø, seksjonssjef Vannmiljøseksjonen Direktoratet for naturforvaltning Ny Vannmiljøseksjon på DN Vannmiljørelatert

Detaljer

Presentasjon av Miljødirektoratet. Avdelingsdirektør Marit Kjeldby

Presentasjon av Miljødirektoratet. Avdelingsdirektør Marit Kjeldby Presentasjon av Miljødirektoratet Avdelingsdirektør Marit Kjeldby Dette er oss forvaltningsorgan under Miljøverndepartementet etablert 1. juli 2013 om lag 700 medarbeidere hovedsakelig i Trondheim og Oslo

Detaljer

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12 ar i høve til Naturmangfaldlova 8-12 Plannamn: Detaljregulering for Løebakken, Skånevik sentrum del av gnr. 136, bnr. 13 og 24 Stad: Etne kommune Dato: 12. mai 2015 ar i høve til Naturmangfaldlova 8-12

Detaljer

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12 ar i høve til Naturmangfaldlova 8-12 Plannamn: Detaljregulering for utleigehytter i Mjelkevika Ytre Matre, Kvinnherad kommune Prosjektnummer: B55011 Dato: 01.12.2016 Versjon Dato Skildring Utarbeidd av

Detaljer

Klimahensyn vs. vassdragsmiljø. Målkonflikter eller muligheter?

Klimahensyn vs. vassdragsmiljø. Målkonflikter eller muligheter? Klimahensyn vs. vassdragsmiljø. Målkonflikter eller muligheter? Arnodd Håpnes Naturvernforbundet 18.10. 2013 Vi som brukere vil: - Se, lukte, fiske og oppleve levende elver og vann! - Oppleve fungerende

Detaljer

Skogforvaltning i Norge

Skogforvaltning i Norge Skogforvaltning i Norge - Biologi og økologiske utfordringer - MIS, Levende Skog og framtida Arnodd Håpnes, WWF Vern og bruk En miljømessig god skogforvaltning krever: - et godt nettverk av verneområder

Detaljer

Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de?

Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de? Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de? Av Beate Sundgård, Rådgiver i naturforvaltning Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Antall fremmede arter øker

Detaljer

Naturforvaltning i sjø

Naturforvaltning i sjø Naturforvaltning i sjø - Samarbeid og bruk av kunnskap Eva Degré, seksjonssjef Marin seksjon, DN Samarbeid Tilnærming til en felles natur Hvordan jobber vi hva gjør vi og hvorfor? Fellesskap, men En felles

Detaljer

Sabimas innspill til Meld. St. 18 Berekraftige byar og sterke distrikt

Sabimas innspill til Meld. St. 18 Berekraftige byar og sterke distrikt Til kommunal- og forvaltningskomiteen 10.03.2017 s innspill til Meld. St. 18 Berekraftige byar og sterke distrikt Presset på arealene er en av de største miljøutfordringene vi står overfor. Kommunene har

Detaljer

Urbant biomangfold - Oslo en biologisk hot spot?

Urbant biomangfold - Oslo en biologisk hot spot? Urbant biomangfold - Oslo en biologisk hot spot? Kristoffer Bøhn SABIMA Årsmøte Lillomarkas venner 16. mars 2016 SABIMA Samarbeidsrådet for biologisk mangfold. Fyller 20 år i 2016. 12 ansatte i sekretariatet

Detaljer

Hva er nytt hva skjer framover. Konferanse om naturmangfoldloven Quality Hotel Panorama, Trondheim februar 2015

Hva er nytt hva skjer framover. Konferanse om naturmangfoldloven Quality Hotel Panorama, Trondheim februar 2015 Hva er nytt hva skjer framover Konferanse om naturmangfoldloven Quality Hotel Panorama, Trondheim 10. 11. februar 2015 Hva skjer internasjonalt Norsk miljøpolitikk bygger på internasjonale avtaler og konvensjoner

Detaljer

Naturmangfoldlovens grunnmur

Naturmangfoldlovens grunnmur Naturmangfoldlovens grunnmur SABIMA-seminar 20. mars 2010 Christian Steel Biomangfold går tapt 20 % av artene er på rødlista Arealendringer desidert største trussel Villmarkspregede områder Kort historikk

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. Status for arbeidet med truede og fremmede arter i Trondheim kommune Arkivsaksnr.: 10/37751

Saksframlegg. Trondheim kommune. Status for arbeidet med truede og fremmede arter i Trondheim kommune Arkivsaksnr.: 10/37751 Saksframlegg Status for arbeidet med truede og fremmede arter i Trondheim kommune Arkivsaksnr.: 10/37751 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet tar saken om truede

Detaljer

Vurderingar i høve til naturmangfaldlova 8-12

Vurderingar i høve til naturmangfaldlova 8-12 ar i høve til naturmangfaldlova 8-12 Detaljreguleringsplan for Skjeljavik hyttefelt, Vikebygd Endring Vindafjord kommune ar i høve til Naturmangfaldlova 8-12 Naturmangfaldlova sitt føremål er å ta vare

Detaljer

Plan for naturmangfold, Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksbehandler: Siri Gilbert Saksnr.: 17/

Plan for naturmangfold, Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksbehandler: Siri Gilbert Saksnr.: 17/ Plan for naturmangfold, Ås kommune - Oppstart planarbeid Saksbehandler: Siri Gilbert Saksnr.: 17/01048-2 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for teknikk og miljø 08.06.2017 Rådmannens innstilling:

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning etter Vannforskrift og Naturmangfoldlov - til hjelp for laksen?

Helhetlig vannforvaltning etter Vannforskrift og Naturmangfoldlov - til hjelp for laksen? Helhetlig vannforvaltning etter Vannforskrift og Naturmangfoldlov - til hjelp for laksen? Villaksutvalget 10 år etter, Lillestrøm, 4.-5. mai 2010 Øyvind Walsø, Direktoratet for naturforvaltning Fellestrekk

Detaljer

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova Detaljregulering for Skare barnehage. Odda kommune 16. februar 2016

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova Detaljregulering for Skare barnehage. Odda kommune 16. februar 2016 ar i høve til Naturmangfaldlova 8-12 Detaljregulering for Skare barnehage Odda kommune 16. februar 2016 Tittel: Detaljregulering for Skare barnehage ar i høve til naturmanfaldlova 8-12 Naturmangfaldlovas

Detaljer

Tiltak utredet i Klimakur 2020 Påvirkning av naturmangfold

Tiltak utredet i Klimakur 2020 Påvirkning av naturmangfold Tiltak utredet i Klimakur 2020 Påvirkning av naturmangfold WWF-seminar: Skog som klimapolitisk redskap Odd Kr. Selboe 13.12.2011 DNs høringsuttalelse til Klimakur Eventuelle konflikter mellom mål om utslippsreduksjon

Detaljer

Ivar A. Baste, byråmedlem

Ivar A. Baste, byråmedlem Ivar A. Baste, byråmedlem 2013-2019 December 24, 1968, Apollo 8 1 million av klodens 8 millioner av planteog dyrearter kan bli utryddet Omfattende endringer i 75 % av miljøet på land og 66% av det marine

Detaljer

Hvordan ser Naturvernforbundet på vindkraft i Norge og i Finnmark? Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet

Hvordan ser Naturvernforbundet på vindkraft i Norge og i Finnmark? Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet Hvordan ser Naturvernforbundet på vindkraft i Norge og i Finnmark? Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet Hva ligger til grunn for vår vedtatte politikk? Norge bruker ca. 150 TWh fossil energi

Detaljer

ØDEGÅRD I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING

ØDEGÅRD I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING ØDEGÅRD I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING WKN rapport 2017:2 11. SEPTEMBER 2017 R apport 2 017:2 Utførende institusjon: Kontaktperson: Wergeland Krog Naturkart Ola Wergeland

Detaljer

Høringsutkast. Kommunedelplan for naturmangfold

Høringsutkast. Kommunedelplan for naturmangfold Plannummer Høringsutkast Kommunedelplan for naturmangfold 2 Innledning består i tillegg til selve plandokumentet av en planbeskrivelse som utgjør bakgrunnen og grunnlaget for planen. I tillegg til planen

Detaljer

Stans tapet av naturmangfold!

Stans tapet av naturmangfold! Stans tapet av naturmangfold! Vannkalven, fossegrimemosen, elvelibellen og alt det andre yrende livet! 28. mars 2019 Nasjonal vannmiljøkonferanse Christian Steel Generalsekretær Sabima christian.steel@sabima.no

Detaljer

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Lom og Skjåk kommuner 14. september 2017

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Lom og Skjåk kommuner 14. september 2017 Foto: Thor Østbye Kunnskapsgrunnlaget Lom og Skjåk kommuner 14. september 2017 Kunnskap er viktig for vurderinger etter NML Hvilket naturmangfold kan bli påvirket av et tiltak? Hva er relevant for den

Detaljer

Naturtypekartlegging og forholdet til MIS. 100-års jubileum Nord-Norges Skogsmannsforbund Svanvik 16. august 2012 Avd.dir.

Naturtypekartlegging og forholdet til MIS. 100-års jubileum Nord-Norges Skogsmannsforbund Svanvik 16. august 2012 Avd.dir. Naturtypekartlegging og forholdet til MIS 100-års jubileum Nord-Norges Skogsmannsforbund Svanvik 16. august 2012 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Mange aktuelle tema skogbruk og skogplanting som klimatiltak

Detaljer

Om naturmangfoldloven forholdet til ECONADA

Om naturmangfoldloven forholdet til ECONADA Om naturmangfoldloven forholdet til ECONADA Gunn M Paulsen Seksjonssjef Direktoratet for naturforvaltning Arealbruk Forurensing Foto: Sigmund Krøvel-Velle / Samfoto Klimaendringer Foto: Marianne Gjørv

Detaljer

Naturmangfoldloven: nytt verktøy nye oppgaver. Naturmangfoldloven

Naturmangfoldloven: nytt verktøy nye oppgaver. Naturmangfoldloven : nytt verktøy nye oppgaver De store miljøutfordringene Klimaendringer og global oppvarming Helse- og miljøfarlige kjemikalier Tapet av biologisk mangfold Fortsetter tapet som nå, kan hver 10. dyre- og

Detaljer

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles Vannforvaltning Innholdsfortegnelse 1) Vannregioner - kart 2) Vannregionmyndigheter - kart 3) Økosystembasert forvaltning Vannforvaltning Publisert 24.06.2009 av Miljødirektoratet ja Godt vannmiljø er

Detaljer

Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland : Uttalelse fra Naturvernforbundet i Hedmark og Oppland

Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland : Uttalelse fra Naturvernforbundet i Hedmark og Oppland Til: Fylkesmannen i Hedmark Fylkesmannen i Oppland Hedmark fylkeskommune Oppland fylkeskommune Elverum 02.08.12 Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland 2013 2016: Uttalelse fra Naturvernforbundet

Detaljer

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann. Line Fjellvær, Direktoratet for naturforvaltning

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann. Line Fjellvær, Direktoratet for naturforvaltning Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann Line Fjellvær, Direktoratet for naturforvaltning Foto: Jo H. Halleraker Foto: Vegdirektoratet Foto: Magnus Voje Foto: Direktoratet for naturforvaltning Foto:

Detaljer

Fylkesmannens praktisering av Naturmangfoldloven (nml) Råd om nmlpraksis. organisasjonene. Kristiansand 17/3 2012 Tor Punsvik, FMVA

Fylkesmannens praktisering av Naturmangfoldloven (nml) Råd om nmlpraksis. organisasjonene. Kristiansand 17/3 2012 Tor Punsvik, FMVA Fylkesmannens praktisering av Naturmangfoldloven (nml) Råd om nmlpraksis til organisasjonene Kristiansand 17/3 2012 Tor Punsvik, FMVA Hvem og hva er jeg? Fylkesmannens miljøvernavdeling (mva) 14 medarbeidere

Detaljer

Restaurering et satsningsområde. Norsk vannmiljøkonferanse 2016, Vibeke Husby og Sara Brækhus Zambon

Restaurering et satsningsområde. Norsk vannmiljøkonferanse 2016, Vibeke Husby og Sara Brækhus Zambon Restaurering et satsningsområde Norsk vannmiljøkonferanse 2016, Vibeke Husby og Sara Brækhus Zambon Bakteppet Våtmark forringes raskt verden over Gjennom ulike konvensjoner har Norge forpliktet seg til

Detaljer

Innspill til Næringskomiteen om jordbruksmeldingen, med merknadsforslag

Innspill til Næringskomiteen om jordbruksmeldingen, med merknadsforslag 8. februar 2017 Innspill til Næringskomiteen om jordbruksmeldingen, med merknadsforslag Gjennom jordbruksmeldingen utpeker regjeringen økt effektivitet og større matproduksjon som et hovedmål for jordbruket.

Detaljer

Planutvalget SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD

Planutvalget SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD Arkivsaknr: 2015/556 Arkivkode: P28 Saksbehandler: Iren Førde Saksgang Planutvalget Møtedato SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD Rådmannens forslag til vedtak: 1.

Detaljer

Naturmangfold trusler og muligheter

Naturmangfold trusler og muligheter Naturmangfold trusler og muligheter Arnodd Håpnes Norges Naturvernforbund Trondheim 18.09. 2010 - Tapet av biologisk mangfold skulle stanses innen 2010 (Johannesburg og Stortinget). - Og hva skjer i Nagoya

Detaljer

FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng

FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til Anne Britt Storeng Disposisjon Bakgrunnen for forvaltningsplanene Hva er en forvaltningsplan Hva skal en forvaltningsplan

Detaljer

Vurderinger i forhold til. Naturmangfoldloven 8-12

Vurderinger i forhold til. Naturmangfoldloven 8-12 Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: BIRI

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning store muligheter og store utfordringer

Helhetlig vannforvaltning store muligheter og store utfordringer Helhetlig vannforvaltning store muligheter og store utfordringer Arnodd Håpnes, Samarbeidsrådet for Naturvernsaker (SRN) i samarbeid med FRIFO og SABIMA Trusler og muligheter Negativ forandring av vannets

Detaljer

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12 ar i høve til Naturmangfaldlova 8-12 Plannamn: Detaljregulering for Solnes, gnr. 138 bnr. 8, 15, 23 m.fl. Nedre Vats Prosjektnummer: B55229 Dato: 12.09.2017 Naturmangfaldlovas føremål er å ta vare på naturens

Detaljer

Klima og skog de store linjene

Klima og skog de store linjene Klima og skog de store linjene Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund Klimasmart landbruk, Rakkestad 15.mars 2016 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Hovedkonklusjon FNs klimapanel FNs klimapanels 5. hovedrapport viser

Detaljer

Bruk av naturmangfoldlovens prinsipper 7-12

Bruk av naturmangfoldlovens prinsipper 7-12 Miljøvernavdelingen Bruk av naturmangfoldlovens prinsipper 7-12 Catrine Curle, seniorrådgiver Fylkesmannen i Oslo og Akershus, miljøvernavdelingen Hva er nytt? Du har gjort mange av vurderingene tidligere

Detaljer

Hva er naturmangfold?

Hva er naturmangfold? Hvorfor fikk vi ei svarteliste? Betydning for forvaltningen Kristin Thorsrud Teien, MD NLA og FAGUS, Klif 11.10.12 Hva er naturmangfold? Biologisk mangfold: Arter, naturtyper og økosystemer Landskapsmessig

Detaljer

Verdien av naturens gode korleis finne balansen mellom bruk og vern?

Verdien av naturens gode korleis finne balansen mellom bruk og vern? Verdien av naturens gode korleis finne balansen mellom bruk og vern? Sogn og Fjordane Fylkeskommune Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Hva er økosystemtjenester? Økosystemenes direkte og indirekte

Detaljer

forum for natur og friluftsliv Lillehammer, 3. mai Oppland Fylkeskommune Pb Lillehammer

forum for natur og friluftsliv Lillehammer, 3. mai Oppland Fylkeskommune Pb Lillehammer Lillehammer, 3. mai - 2016 Fylkeskommune Pb. 988 2626 Lillehammer Regional planstrategi for - høringsuttalelse. Forum for (FNF) har gjort seg kjent med utsendt forslag til Regional planstrategi for og

Detaljer

Samspillet mellom naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven. Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold

Samspillet mellom naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven. Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold Samspillet mellom naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold Innledning Nødvendig med en god arealpolitikk for å nå mange av naturmangfoldlovens mål Plan- og bygningsloven

Detaljer

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER PROGRAM SKAUN 2015-2019 1 SAMARBEID Miljøpartiet De Grønne ønsker å samarbeide med alle andre partier og alle politikere som deler vår visjon om et grønnere samfunn. Vi ønsker ikke å bidra til konflikter,

Detaljer

Stans tapet av naturmangfold!

Stans tapet av naturmangfold! Stans tapet av naturmangfold! Rådgiver: Anne Breistein Norsk Botanisk Forening og Sabimas arbeid med fremmede arter Paraplyorganisasjonen Sabima Norges sopp- og nyttevekstforbund Norsk biologforening

Detaljer

Miljø-og friluftslivsorganisasjonenes engasjement for vannforskriften Medvirkning Miljømila, Tromsø 21.10.2014

Miljø-og friluftslivsorganisasjonenes engasjement for vannforskriften Medvirkning Miljømila, Tromsø 21.10.2014 Miljø-og friluftslivsorganisasjonenes engasjement for vannforskriften Medvirkning Miljømila, Tromsø 21.10.2014 Silje Helen Hansen Vikarierende vannkoordinator SABIMA/SRN/FRIFO Hvem jeg representerer Samarbeidsrådet

Detaljer

Plan for ivaretakelse av naturmangfold i Ås kommune - endelig behandling. Saksbehandler: Siri Gilbert Saksnr.: 17/

Plan for ivaretakelse av naturmangfold i Ås kommune - endelig behandling. Saksbehandler: Siri Gilbert Saksnr.: 17/ Plan for ivaretakelse av naturmangfold i - endelig behandling Saksbehandler: Siri Gilbert Saksnr.: 17/01048-14 Behandlingsrekkefølge Møtedato Klima- og miljøutvalg 09.04.2019 Kommunestyret Rådmannens innstilling:

Detaljer

Planprogram: Kommunedelplan for Naturmangfold i Fredrikstad

Planprogram: Kommunedelplan for Naturmangfold i Fredrikstad Planprogram: Kommunedelplan for Naturmangfold i Fredrikstad Foto: Heidi Femmen Høringsutkast Fastsatt i formannskapet xx.xx.xxxx Innhold 1. INNLEDNING...3 2. RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET...3 Formål

Detaljer

MAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010

MAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010 MAREANO og framtidige generasjoner MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010 GRATULERER! Gratulerer med strålende resultater så langt! Detaljert kartlegging av et viktig havområde Oppdagelsen

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

DETALJREGULERINGSPLAN FOR VARDHEIM

DETALJREGULERINGSPLAN FOR VARDHEIM DETALJREGULERINGSPLAN FOR VARDHEIM PLANID: 2011 008 VURDERINGER I FORHOLD TIL NATURMANGFOLDLOVEN 8-12 Utarbeidet av Omega Areal AS Sist revidert: 31.10.2014 Naturmangfoldlovens formål er å ta vare på naturens

Detaljer

Planprogram: Kommunedelplan for Naturmangfold i Fredrikstad

Planprogram: Kommunedelplan for Naturmangfold i Fredrikstad Planprogram: Kommunedelplan for Naturmangfold i Fredrikstad Foto: Heidi Femmen Fastsatt i formannskapet 16.3.2017 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET... 3 Formål med planarbeidet...

Detaljer

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva er en Forvaltningsplan for Barentshavet? Barentshavet skal forvaltes på en bærekraftig

Detaljer

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. 1 Med forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått en sentral rolle i havbruksforvaltningen. Dere har nå fått

Detaljer