Strategiplan for SIRUS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Strategiplan for SIRUS 2012-2016"

Transkript

1 Strategiplan for SIRUS Strategiplanen SIRUS sin virksomhet har fire forankringspunkter. Det første er instituttets samfunnsoppdrag. Samfunnsoppdraget er definert av instituttets vedtekter og ulike andre styringsdokumenter. SIRUS har imidlertid stor frihet i fortolkningen av hvordan samfunnsoppdraget skal løses og forskningsprosjektene er i all hovedsak egeninitierte. Et annet viktig premiss for SIRUS sin virksomhet er de menneskelige og økonomiske ressurser som til enhver tid er tilgjengelige. Disse representerer både muligheter og begrensninger med hensyn til hvilke mål man kan sette på kort og lang sikt. Det er i denne sammenheng også relevant å peke på at SIRUS har sin basis i den norske virkeligheten. Dette gir en forventning om at forskning og andre aktiviteter i stor grad bør ha relevans i en norsk kontekst. Denne gir imidlertid også noen komparative fortrinn i et internasjonalt perspektiv. Tilgang på data (f.eks. registerdata), særegne norske/nordiske forordninger (f.eks. vinmonopolordningen) og naturlig forekommende fenomener (f. eks. den sterke økningen i snusbruk) kan representere særtrekk som kan gjøre norsk rusmiddelforskning særlig interessant i et internasjonalt perspektiv. Et tredje premiss er at forskningen ved SIRUS må forholde seg til og være relevant i lys av den internasjonale kunnskapssituasjonen på fagfeltet. Forskningen må vurderes som relevant og interessant (i tillegg til å ha høy kvalitet), for at den skal anses som publiseringsverdig i anerkjente internasjonale formidlingskanaler. Et fjerde premiss for forskningen ved SIRUS er den samfunnsmessige og rusmiddelrelaterte kontekst som instituttet agerer innenfor. Generelle samfunnstrekk, som økt individualisering og velstandsutvikling, får konsekvenser både for folks bruk av rusmidler, den rolle som rusmidler spiller i det sosiale livet, samt befolkningens aksept av forebyggende og begrensende tiltak. Rusmiddelkulturen og gjeldende bruksmønstre for tobakk og rusmidler, samt endringer i disse, får i sin tur konsekvenser for prioriteringer av forskningsoppgaver ved instituttet. Eksempler på aktuelle utviklingstrekk er at alkoholbruken i Norge har økt betydelig de senere årene. Mange drikker oftere enn før, men i relativt små mengder. Dette påvirker den rolle alkohol har i vårt samfunn, men også de skadevirkninger som kan tenkes å følge av alkoholbruk. Daglig røyking er en vane som stadig færre har og røyking synes i stadig større grad å bli en marginalisert atferd. Utbredelsen av snusbruk er derimot i sterk vekst. På narkotikaområdet preges utviklingen av en stadig tilbakevendende diskusjon omkring skadevirkninger og effekter av begrensende og forebyggende tiltak. Ikke minst foregår denne diskusjonen i lys av en internasjonal kontekst der dekriminalisering av bruk av cannabis står sentralt. For hele rusmiddelfeltet gjelder at misbruk og avhengighet i økende grad forstås som en sykdom som krever og utløser medisinsk behandling, og i mindre grad sees som et personlig valg eller et resultat av sosial marginalisering som kan avhjelpes ved individuelt ansvar, straff eller sosiale støttetiltak. Et premiss for SIRUS sin aktivitet de nærmeste årene er også samhandlingsreformen. Denne innebærer en større vektlegging av folkehelsearbeid og forebygging, samt økt grad av samarbeid og samhandling mellom aktører innen helse- og sosialsektoren. Reformen er utløst delvis som en konsekvens av at 1

2 behandling av ulike sykdomstilstander i mange tilfeller er vanskelig eller umulig, samt at de økonomiske rammene vil legge betydelige begrensninger på den behandling som kan tilbys i fremtiden. SIRUS sine målformuleringer må ta utgangspunkt i disse premissene. God måloppnåelse forutsetter på sin side at målene er klart definert og at det er sammenheng mellom måldokumenter og målformuleringer på ulike generaliseringsnivåer (vedtekter, tildelingsbrev, strategiplan og virksomhetsplan). Dersom målene skal nås må de tilgjengelige ressurser brukes på mest mulig hensiktsmessig måte. De resultater som skapes må evalueres opp i mot mål og ressursbruk. Særlig viktig er det at prosjekter og aktiviteter som operasjonaliseres i virksomhetsplanen, er forankret i strategiske mål for virksomheten. Et viktig formål med strategiplanen er derfor å bidra til at det er god sammenheng mellom måldokumenter og målbeskrivelser på ulike nivåer. Like viktig er det at strategiplanen skal gi retningslinjer med hensyn til å prioritere hva som skal gjøres og hvordan ressurser skal allokeres. Strategiplanen skal ha konsekvenser både for langsiktige prioriteringer og gi grunnlag for dag-til-dag-beslutninger. Dette er beslutninger knyttet til blant annet forskningstematiske valg, organisering, rekruttering og kompetanseutvikling, samt andre personalmessige- og økonomiske prioriteringer og beslutninger. 2. Egenart SIRUS er et statlig forvaltingsorgan under Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), samtidig som det er et selvstendig forskningsinstitutt og dermed en del av den samfunnsvitenskapelige instituttsektoren. Som forvaltningsorgan har SIRUS oppgaver knyttet til dokumentasjon og leveranser av faglige premisser. En viktig oppgave er å være nasjonalt kontaktpunkt for European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction (EMCDDA). Som forskningsinstitutt har SIRUS i oppgave å utvikle og forvalte kunnskap innenfor et nasjonalt prioritert område rusmiddelområdet (inkludert tobakk og doping). Som nasjonalt forskningsinstitutt har SIRUS et spesielt ansvar for å ivareta forskning som krever en permanent forskningsmessig infrastruktur og langsiktig finansiering. SIRUS skal også dekke det løpende og langsiktige kunnskapsbehovet for politikkutforming på rusmiddelområdet. Det ligger i SIRUS sine styringsdokumenter at instituttet skal se rusmiddelbruk og relaterte skader både i et folkehelseperspektiv, og som et sosialt og kulturelt fenomen. Et fokus på årsaker til bruk og misbruk, samt det sosiale og kulturelle grunnlaget for politikkutforming og forebyggende og skadebegrensende virkemidler, tilsier et vesentlig innslag av samfunnsvitenskapelige problemstillinger. I tillegg til å bedrive kunnskapsproduksjon, skal SIRUS ha en særlig viktig rolle som nasjonal kunnskapsformidler innenfor rusmiddelområdet. 2

3 3. Overordnet mål SIRUS sitt overordnede mål er å bidra til et best mulig kunnskapsgrunnlag å forebygge eller redusere de skader og problemer som bruk og misbruk av rusmidler og doping påfører individ og samfunn. SIRUS sin ambisjon er å være nasjonalt ledende og internasjonalt anerkjent innenfor samfunnsvitenskapelig orientert rusmiddelforskning. 4. Målgrupper og oppdragsgivere Som eier er HOD instituttets viktigste oppdragsgiver. SIRUS kan også utføre forskning med finansiering fra Norges forskningsråd, Helsedirektoratet, EU og andre. Instituttet mottar ikke finansiering fra kommersielle aktører. Nasjonalt er de sentrale målgruppene for SIRUS ulike beslutningstakere på sentralt og lokalt nivå, samt andre aktører på rusmiddelområdet. De regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål er viktige samarbeidspartnere. Andre norske forskere, medier, næringsliv, studenter, lærere, frivillige organisasjoner og allmennheten for øvrig er også viktige mottakere av den kunnskap som SIRUS produserer og distribuerer. Det internasjonale forskersamfunnet en sentral målgruppe. Internasjonale organer og institusjoner (for eksempel EMCDDA) er også viktige målgrupper. 5 Forskningen SIRUS sin virksomhet kan kort oppsummeres i to hovedaktiviteter: kunnskapsproduksjon og kunnskapsformidling. Begge oppgaver skal tillegges stor vekt. Den kunnskap som skal formidles, skal imidlertid i hovedsak være generert av instituttets egne forskningsaktiviteter. Forskning skal derfor være instituttets høyeste prioriterte aktivitet. Som et nasjonalt forskningsinstitutt på rusmiddelfeltet forventes det også at SIRUS bedriver kunnskapsforvaltning. Dette innebærer at instituttets forskere i sum besitter kunnskap innenfor alle sentrale deler av instituttets fagområder og derved dekker et bredere kompetansefelt enn den til enhver tid pågående forskning. Dette er et premiss for best mulig å kunne besvare ulike henvendelser fra forvaltning, medier, publikum og andre som etterspør kunnskap på instituttets fagområder. Forskningen ved SIRUS skal i hovedsak være anvendt forskning. Dette er forskning der formålet er å fremskaffe ny kunnskap, men der kunnskapsproduksjonen i hovedsak er motivert av muligheten for at den kan komme til praktisk nytte eller anvendelse. Anvendt forskning kjennetegnes også av at man i større grad anvender enn utvikler teori. Grunnforskning, der formålet er å kartlegge det teoretiske grunnlagt for fenomener og observasjoner uten sikte på anvendelse, vil tillegges lavere prioritet. Det finnes imidlertid gråsoner mellom anvendt forskning og grunnforskning. SIRUS vil kunne ha prosjekter i slike 3

4 gråsoner. I enkelte tilfeller vil også teoriutvikling i seg selv kunne være et mål for forskningen ved instituttet. Ved siden av å dokumentere, analysere og beskrive, skal forskningen ved SIRUS ha et kritisk tilnærming. Dette innebærer at den skal utfordre etablerte forskningsmessige sannheter i form av eksisterende teori og empiri. For det andre kan den utfordre eksisterende praksiser eller posisjoner som kan synes å ha en svak kunnskapsmessig forankring. Særlig viktig vil det være å synliggjøre eventuell manglende evidens for rusmiddelpolitiske virkemidler, eller manglende sammenheng mellom rusmiddelpolitiske mål og virkemiddelbruk. 6 Forskningsprofil og tematiske satsingsområder SIRUS sine kjerneoppgaver er knyttet til å undersøke endringer over tid og forskjeller mellom befolkningsgrupper i bruk av rusmidler, undersøke forklaringer på og konsekvenser av rusmiddelbruk, samt organisering, bruk og virkninger av forebyggende og skadebegrensende tiltak. En hovedprioritering i strategiperioden skal være å befeste og styrke det som tradisjonelt har vært instituttets forskningsmessige kjerneoppgaver. Dette innebærer at det skal sikres at instituttet har ambisiøse, kvalitativt gode og langsiktige prosjekter med et nasjonalt perspektiv innenfor disse tradisjonelle kjerneområdene: - Studier av endringer over tid i befolkningens bruk og misbruk av rusmidler, tobakk og doping. - Studier av individuelle, sosiale og samfunnsmessige konsekvenser av bruk av rusmidler, tobakk og doping. - Studier av sosial ulikhet med hensyn til bruk av rusmidler, tobakk og doping, og konsekvenser av slik bruk. - Studier av utforming, organisering og iverksetting av helse- og omsorgstjenester for personer som misbruker rusmidler. - Studier av bruk og virkninger av forebyggende og skadebegrensende virkemidler. Særlig vekt skal legges på bruken av økonomiske virkemidler og begrensninger i tilgjengelighet, som er sentrale virkemidler i den norske rusmiddelpolitikken. - Studier av endringer i bruk av og oppslutning om - politikkvirkemidler på nasjonalt og lokalt nivå. Substansovergripende satsinger I strategiperioden vil instituttet ha flere satsinger som griper over de enkelte faggruppene: - I strategiperioden vil SIRUS bruke betydelige ressurser på et samarbeid med SSB som starter i Innenfor rammen av dette samarbeidet vil SSB utføre landsrepresentative undersøkelser om atferd relatert til både alkohol, tobakk, narkotika og avhengighetsskapende legemidler. Dette vil muliggjøre nye prosjekter på tvers av faggruppene, prosjekter som blant annet adresserer opphopning av risikoatferd på individ- og gruppenivå. Slike problemstillinger har instituttet i liten grad arbeidet med tidligere. 4

5 - SIRUS har tilgang til data som samles inn i undersøkelsen Norsk Monitor (annet hvert år samles data fra nordmenn). Ved bruk av disse dataene kan risikoatferd (bruk av tobakk, alkohol, cannabis og eventuelt pengespill) koples til kollektive livsstiler (fysisk aktivitet, kosthold, reisevaner) og kulturelle verdiorienteringer, samt endringer i disse forholdene. Studier av denne typen vil være unike for vårt institutt. - Samhandlingsreformen pålegger kommunene økte oppgaver som produsent av helse- og sosialtjenester, også innen rusmiddelfeltet. Dette vil være et viktig referansepunkt for flere av instituttets aktiviteter. Som ledd i satsingen på tjenesteforskningen vil SIRUS i strategiperioden blant annet øke kunnskapstilfanget av kommunenes tjenestetilbud til rusmiddelmisbrukerne. Det er også satt i gang et prosjekt som spesielt ser på tjenestetilbudet til rusmiddelmisbrukere etter løslatelse fra fengsel, der samarbeid og samhandling mellom flere offentlige etater inngår som en viktig del. Et tredje prosjekt som tar sikte på å studere rehabiliteringdelen i legemiddelassistert rehabilitering av opiatmisbrukere, er også under planlegging. I studier av organisering av tjenester vil brukerperspektivet bli tillagt vekt. I hvilken grad rusmiddelpolitiske virkemidler eller tjenester medfører at brukere av rusmidler opplever å bli stigmatisert, vil også bli fokusert. - SIRUS får data fra NPR for å oppfylle en forpliktelse overfor EMCDDA når det gjelder indikatoren Treatment Demand (TDI). Dette vil være et årlig kjernedatasett som gir grunnlag for studier av pasienter med narkotikarelaterte diagnoser til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelproblemer. Data fra NPR vil også benyttes til forskning relatert til misbruk av andre rusmidler (for eksempel legemidler og alkohol). - SIRUS vil i strategiperioden vurdere å starte en større longitudinell studie av rusmiddelbruk blant ungdom/unge voksne. En slik studie vil blant annet kunne gi nyttig informasjon om årsaker til initiering og opprettholdelse av rusmiddelbruk, ulike typer av brukerkarrierer, transisjoner mellom ulike typer rusmidler, samt konsekvenser av bruk. Når det gjelder de spesifikke substansområdene tar instituttet dels sikte på å videreføre og intensivere enkelte iverksatte satsinger, men også å gjøre noen nye satsinger: Alkohol Samfunnsvitenskapelig alkoholforskning har alltid vært en sentral del av instituttets virksomhet. Forskningsaktiviteten per i dag kan grovt sett deles inn i tre overordnede kategorier: (1) Beskrivelse av drikkevanene i befolkningen samt i ulike undergrupper, og hvordan dette endrer seg over tid. (2) Dokumentasjon av skader og problemer knyttet til alkoholbruk, og analyser av hvordan dette varier med totalkonsum og drikkemønster så vel som individuelle kjennetegn. (3) Studier av i hvilken grad ulike virkemidler/tiltak benyttes for å begrense skadeomfanget på lokalt og sentralt nivå, virkninger av sentrale virkemidler/tiltak, samt oppslutning om disse i befolkningen. Et sentralt mål gjennom strategiperioden vil være å sikre gode datakilder for å beskrive, utviklingen når det gjelder totalkonsum (inkludert forbruk fra uregistrerte kilder), drikkemønster og hvordan dette fordeler seg i ulike undergrupper i befolkningen. Det vil videre satses på å etablere en bedre forståelse av den norske alkoholkulturen og hvordan denne endrer seg over tid. Fram til nå har slike kulturstudier i liten grad blitt gjennomført ved instituttet. Det skal legges vekt på å forstå hvordan strukturelle så vel som situasjonelle 5

6 og individuelle faktorer påvirker folks drikkevaner. Spørsmål som bør forsøkes besvart er for eksempel: Hvilken rolle og mening spiller alkohol i folks liv? Hvilken rolle spiller alkohol i det sosiale livet? Hvilke forestillinger har folk om alkohol? For å belyse slike spørsmål må eksisterende survey-undersøkelser suppleres med andre metodologiske tilnærminger. Dette kan være både kvalitative tilnærminger og eksperimentbaserte studier. I strategiperioden vil også såkalte tredjepartsskader settes særlig i fokus. Det vil si skader og ulemper for andre enn den som drikker. Dette bør være viktig bakgrunnskunnskap for den alkoholpolitiske debatten, et tema det er gjort lite forskning på også i internasjonal sammenheng. Vi vil i perioden bl.a. undersøke alkoholrelatert vold på skjenkesteder ( hot spots ), i gatene og på andre offentlige områder. Alkoholbruk spiller også en betydelig rolle for vold og utrygghet i nære relasjoner (mellom ektefeller/samboere og mellom foreldre og barn). Negative konsekvenser av foreldres alkoholbruk for barn i videre forstand, kjøring i beruset tilstand, sykefravær/lavere produktivitet og dårlige studieresultater/forsinket studieprogresjon er andre temaer som anses spesielt interessante å belyse i strategiperioden. SIRUS har i mange år utført forskning på virkninger av alkoholpolitiske virkemidler og forebyggende tiltak. For et nasjonalt institutt vil det til enhver tid være viktig å være oppdatert med hensyn til forventede virkninger av de mest sentrale virkemidlene/tiltakene for å begrense omfanget av alkoholrelaterte skader og problemer. Instituttet vil prioritere forskning på større nasjonale satsninger fremfor mindre enkelttiltak. Pris- og tilgjengelighetsreguleringer har tradisjonelt vært sentrale virkemidler i så måte. Det er viktig å undersøke hvilke virkninger slike virkemidler har under de rådende sosiale og økonomiske forhold, samt i et internasjonalt perspektiv. Undersøkelser av hva som kan forventes å skje med skadeomfanget ved vesentlige endringer i alkoholpolitikken, for eksempel ved en avvikling av vinmonopolordningen eller større endringer i pris/avgiftsnivået, vil også bli prioritert. I tillegg til mer tradisjonell effektevaluering vil det være sentralt å øke forståelsen for hvordan politikken utformes og utøves både på lokalt og sentralt nivå, samt grad av oppslutning om ulike virkemidler/tiltak i befolkningen. Narkotika og avhengighetskapende legemidler Norge bruker store ressurser på forebygging, kontrolltiltak og behandling av rusmiddelmisbruk. Spesielt har bruken av heroin og amfetamin vært i fokus da dette er rusmidler som er forbundet med en særlig høy risiko for skader og uheldige konsekvenser både for brukeren, pårørende og samfunnet for øvrig. Den vedvarende høye forekomsten av overdosedødsfall, samt andre alvorlige konsekvenser for individ og samfunn, tilsier at forskning på det "tunge" narkotikamisbruket fortsatt skal være høyt prioritert ved instituttet. SIRUS har utført to store datainnsamlinger, rettet mot aktive sprøytemisbrukere og narkotikamisbrukere som er tatt inn i behandling. Dette er data som danner grunnlag for flere prosjekter i strategiperioden. Data innsamlet ved instituttet og bruk av diverse registerdata, vil være basis for prosjekter som estimerer antall narkotikabrukere og analyserer narkotikadødsfall, utvikling i forbruk, bruksmåter og finansiering av tungt misbruk, årsaker til skadelig rusmiddelbruk med mer. Det vil også være ønskelig å ha et bredere fokus på noen av særtrekkene ved det norske bruksmønsteret, eksempelvis den høye andelen heroinbrukere som injiserer stoffet framfor 6

7 å røyke det og den relativt høye forekomsten av amfetaminbruk i Norge sammenlignet med andre land. I tillegg til fortsatt høye tall for overdosedødsfall er bruken av amfetamin og det sannsynligvis betydelige omfanget av metamfetamin, noe av det som mest skiller situasjonen i Norge i negativ forstand fra det som rapporteres om narkotikaproblemene i mange andre europeiske land. Av alle illegale stoffer er imidlertid cannabis det mest brukte både i Norge og ellers i den vestlige verden. Det er stadige diskusjoner om stoffets legale status og mange land har innført ulike former for liberalisering av et tidligere strengt lovforbud. Det argumenteres for at ulempene ved forbudet ( kontrollkostnader ) overstiger negative effekter av selve stoffbruken. Samtidig kommer det stadig ny dokumentasjon om at cannabis ikke er et ufarlig stoff, men derimot kan ha alvorlige sosiale, helsemessige og økonomiske konsekvenser for brukeren, pårørende og samfunnet forøvrig. Cannabis er dessuten en type narkotika i endring. Det utvikles nye cannabisprodukter og gamle produkter har til dels fått ny sammensetning (økt THC-innhold, redusert CBDinnhold). Cannabis er også de siste årene blitt vesentlig lettere tilgjengelig ved at hjemmedyrking er blitt gjort enklere gjennom salg, markedsføring og dyrk-det-selv-hjelp på nettet. I tillegg kommer et raskt voksende marked av syntetisk framstilte cannabinoider (ofte markedsført som legal highs, spice etc.) som kan være vesentlig mer potente enn organisk cannabis og kan ha et større potensial for avhengighet og helseskader. I strategiperioden vil SIRUS ha et spesielt fokus på denne utviklingen. Kunnskap om cannabisbruken i Norge (ulike typer av brukere, ulike typer av cannabisprodukter i omløp, cannabisbruk kombinert med andre typer rusmidler) og mulige negative konsekvenser av bruken (omfang og type av kontrollskader, hvor mange som søker behandling for cannabisproblemer, omfang og type behandling som tilbys, konsekvenser for utdanning, arbeidstilknytning, psykoser og andre helseeffekter, tredjepartsskader osv.) vil være særlig fokuserte temaer. SIRUS har gjennom regelmessige surveyundersøkelser godt grunnlag for å analysere utviklingen i cannabisbruken over tid, samt analysere bruken i ulike deler av befolkningen. Igangsatte og planlagte nye undersøkelser vil gi økt kunnskap om bruk og brukere av de nye cannabisproduktene. Legemidler som ofte blir forskrevet til pasienter med angst, søvnvansker eller smerter, kan være avhengighetsskapende. Bruk og misbruk av slike legemidler er et underforsket område. SIRUS tar sikte på å prioritere studier som belyser omfang og fordeling av misbruk av vanedannende legemidler i Norge. Det vil være særlig interessant å studere misbruk av vanedannende legemidler i lys av sosiodemografiske karakteristika, kombinert med bruk av alkohol og andre rusmidler, samt misbruk av slike legemidler fra andre forsyningskilder enn reseptforskrivning. Tobakk SIRUS fikk ansvar for den samfunnsvitenskapelig baserte forskningen på tobakksatferd i En rekke andre fagmiljøer driver forskning av mer medisinsk art. Helsedirektoratet har i dag ansvaret for overvåking av endringer i tobakksbruk, og samler hvert år inn data som også benyttes av SIRUS. Virksomheten ved SIRUS har mest typisk inkludert evalueringsforskning (kampanjer, helseadvarsler, oppstillingsforbud, avgiftsendringer, restriksjoner på røyking etc.), forskning om tobakksbruk i ulike sosiodemografiske og etniske 7

8 grupper med særlig fokus på den gjenstående harde kjerne av røykere, prosjekter om tobakksbrukens sosiale og kulturelle betydning, tobakkens historie og sekvensielle forløp, medienes omtale og framstilling av tobakksbruk, samt forskning om brukerkarrierer, transisjoner, bruksintensitet og dobbeltbruk av sigaretter og snus. Flere slike prosjekter vil bli gjennomført også i denne strategiperioden. I strategiperioden skal SIRUS arbeide for og forberede seg på å overta ansvaret for den nasjonale monitorering av bruken av ulike tobakksprodukter, overvåking av det innenlandske salget av tobakk og gjøre løpende estimeringer av tobakksimporten fra uregistrerte forsyningskilder. Data vil sammenstilles fra en rekke kilder, inklusive egne undersøkelser. Ved et eventuelt overvåkingssansvar for tobakkskonsumet, vil SIRUS måtte etablere en dokumentasjonsrutine for tobakksområdet som instituttet hittil ikke har hatt. Infrastrukturen for tobakkskontroll i Norge (informasjon, restriksjoner, avgifter og assistanse) er blant de mest gjennomgripende i verden. Grensen for hva som aksepteres av statlige tiltak mot røyking har vært elastisk, men forslag til ytterligere intensivering har etter hvert møtt sterkere protester enn det som tidligere er observert i den minoritetsgruppen som rammes. Denne situasjonen innbyr til legitimitetsanalyser av tobakkspreventive tiltak. Motstanden kommer fra en svekket gruppe; røykerne er desimert, røyking har et negativt symbolinnhold, brukergruppen har gjennomgått en sosial deklassering og atferden utføres i et stadig mer tobakksfiendtlig normklima. Røykerne gjenstår som en uorganisert gruppe uten innflytelsesrike talsmenn. På den andre siden representerer forslagsstillerne et stort befolkningsflertall, de har høy sosial-, kulturell- og økonomisk kapital og de representerer ofte organisasjoner hvor de er skolert i kodeksen for myndighetskontakt. Denne asymmetrien kan representere en utfordring for det tobakkspreventive arbeidet som er viktig å belyse med forskning i den kommende strategiperioden. I løpet av de siste tiår har det skjedd store endringer i tobakksmarkedet. Forbruket av tobakk er redusert samtidig med at vi har sett en markedsforskyvning fra sigaretter/rulletobakk til snus. Økningen i snusbruk skyldes særlig fire forhold; a) etablerte røykere benytter snus som metode for røykeslutt eller b) som delvis substitusjon for sigaretter (dobbelt bruk), samt at c) et segment ungdom som ellers ville ha begynt å røyke isteden velger snus og d) at et segment ungdom som ellers ikke ville ha forbrukt tobakk overhode nå har begynt å bruke snus (for eksempel idrettsungdom). Hva konsekvensene for folkehelsen vil bli avhenger av to forhold; 1) det relative risikoforholdet mellom sigaretter/rulletobakk og snus, og 2) det relative forholdet i opptak og bruk av snus mellom røykere og ikke-røykere. Risikoforholdet mellom sigaretter og snusbruk er etter hvert godt dokumentert i internasjonale kunnskapsoppsummeringer. I Norge kan vi i tillegg etablere en relativt god empirisk oversikt over transisjoner mellom sigaretter og snus. Vi har derfor en unik mulighet for å kunne simulere folkehelseeffekter for ulike brukskombinasjoner av tobakksprodukter. I strategiperioden skal instituttet bygge opp forskning der vi forsøker å estimere brutto- og nettoeffekter for folkehelsen ved ulike scenarioer for sammensetningen og størrelsen på nikotinmarkedet. Fordi vi fra tidligere forskning allerede har etablert noenlunde sikker kunnskap om bruksmønsteret for snus og sigaretter (dobbeltbruk, nedsatt røykeintensitet ved dobbeltbruk, gateway-effekter, slutterate for røyking ved bruk av snus, den relative fordeling av ikke-røykere og røykere blant snusbrukere etc.), har SIRUS en unik mulighet for å kunne legge observasjonsdata inn i simuleringsmodellene. Dette er ikke tidligere gjort i tobakksforskningen, og slike beregninger er etterspurt internasjonalt. 8

9 Doping Fra 2013 har Sirus fått i ansvar å øke kunnskapsnivået om kompetansen på området doing; forstått som bruk av doping i den allmenne befolkningen og ikke innen idretten. Sirus vil gjennomføre årlige befolkningsundersøkelser for å kartlegge bruk og endring i bruk av dopingmidler i ulike grupper av befolkningen, kartlegge holdninger til doping, undersøke omsetning og behandlingstilbudet. 7 Publisering Forskningsaktiviteter og kunnskapsformidling er SIRUS sine to viktigste oppgaver. Som sagt over, vil produksjon og forvaltning av kunnskap være en forutsetning for formidling av kunnskap. Produksjon av kunnskap vil ha høyeste prioritet. Det er imidlertid også svært viktig at kunnskapen som produseres og forvaltes blir gjort kjent for omverdenen ved bruk av egnede publiseringskanaler og kommunikasjonsformer. En særlig viktig publiseringsform for et forskningsinstitutt er vitenskapelig publisering. Strengt definert er dette publisering i kanaler som gir utelling i form av publiseringspoeng i CRISTIN (det norske forskningsdokumentasjonssystemet). Publikasjoner som gir slik uttelling er arbeider som er underlagt fagfellevurdering, dvs. i hovedsak artikler i vitenskapelige tidsskrifter og bøker på større forlag. Et viktig mål med vitenskapelig publisering er kvalitetssikring. Den fagfellevurdering som benyttes av slike kanaler skal sikre at forskningen holder et høyt faglig nivå. Det medfører at de funn som gjøres og den kunnskap som genereres kan tillegges større vekt. I tillegg virker slik publisering meritterende og kompetanseutviklende for forskerne. Vitenskapelige publiseringskanaler er først og fremst egnet til å nå fram til det nasjonale og internasjonale forskersamfunnet, men i noen grad også til praksisfeltet. Slike publikasjoner representerer også en viktig kilde for å lage nyhetssaker på SIRUS sine hjemmesider, slik at kunnskapen kan nå et bredere publikum. SIRUS spiller en sentral rolle som kunnskapsleverandør til nasjonale og lokale beslutningstakere, praksisfeltet, medier, lærere og studenter, frivillige organisasjoner og andre som er interessert i rusmiddelfeltet. I dette arbeidet er publisering av de såkalte SIRUS-rapportene (inklusive nettrapportene) helt sentral. Disse undergis også en kvalitetskontroll i form av en intern fagfellevurdering. I SIRUS sitt dokumentasjons- og kommunikasjonsarbeid overfor nasjonale målgrupper, er publisering av slike rapporter av særdeles stor viktighet. Denne form for publisering skal derfor fortsatt prioriteres høyt. Det følger av dette at SIRUS skal ha en betydelig publiseringsvirksomhet både i form av vitenskapelige publikasjoner og i form av rapporter og nettrapporter som utgis i SIRUS sine egne publiseringskanaler. Når det anses hensiktsmessig bør forskningsprosjekter resultere i dobbeltpublisering (både artikkel og rapport). I tillegg bør alle forskningsprosjekter omtales som nyhetssaker på være nettsider. På denne måten vil publiseringsaktiviteten være rettet mot alle instituttets målgrupper. 9

10 8 Kvalitet og produktivitet SIRUS skal tilstrebe høyest mulig kvalitet på sin forskning. Ett virkemiddel for å oppnå dette er å publisere forskningen i kanaler som praktiserer fagfellevurdering. Det er imidlertid et faktum at slike tidsskrifter og bøker er en uensartet gruppe. For å prioritere kvalitet, skal SIRUS ha som mål at forskningen jevnlig publiseres i tidsskrifter på nivå 2. Dette er ledende tidsskrifter som utgir en svært liten andel av de vitenskapelige publikasjonene på rus- og tobakksfeltet. Et publisert arbeid gir en utelling på 3 poeng i det norske forskningsdokumentasjonssystemet (CRISTIN). Artikler som publiseres i tidsskrifter på nivå 1 gir 1 publikasjonspoeng og skal også verdsettes høyt. Kvaliteten på rapporter og nettrapporter som utgis av SIRUS skal kvalitetssikres ved en intern kvalitetssikringsprosess som innebærer fagfellevurdering. Det er etablert et eget system for dette. I enkelte tilfeller vil eksterne eksperter inviteres til å utføre evaluering av slike arbeider før publisering. Fordi SIRUS har mange målgrupper kan det ofte være hensiktsmessig at resultatene fra et prosjekt publiseres både i form av en rapport og en artikkel i en vitenskapelig meritterende kanal. Produktivitet når det gjelder vitenskapelig publisering måles i antall publikasjonspoeng per forskerårsverk. Når det er flere forfattere på et arbeid deles de 3 publikasjonspoengene (nivå 2) eller publikasjonspoenget (nivå 1) på antall forfattere. Sammenliknet med andre samfunnsvitenskapelige institutter synes SIRUS å ha et potensiale for å øke den vitenskapelge produksjonen og dette er et særlig viktig mål for strategiperioden. Publisering i egne kanaler (rapporter og nettrapporter) gir ingen publikasjonspoeng. Som beskrevet over er slik publisering likevel svært viktig for instituttet. Det forventes således at forskere (og andre) skal delta aktivt i publisering av SIRUS-rapporter og nettrapporter. Flere av forskerne utfører også dokumentasjons- og forvaltningssoppgaver. Dette må tas hensyn til når instituttets og den enkelte medarbeiders vitenskapelig produktivitet skal vurderes. For å bidra til økt produktivitet skal en rekke tiltak vurderes gjennomført: Individuelle publiseringsplaner; seminarrekke om vitenskapelig forfatterskap/publiseringskurs; fadderordning for forskere som har behov for det; støtte med hensyn til statistikk, oversettelse, språkvask etc.; vektlegging av produktivitet som kriterium i lokale forhandlinger; samt økonomiske insentivordninger er eksempler på tiltak som vil bli diskutert. Forskerne ved instituttet skal i sitt daglige arbeid prioritere forskning. Instituttet skal på sin side legge til rette for at slik prioritering blir mulig. Utadrettet virksomhet, foredrags- og undervisningsvirksomhet, veiledning, reiser og annet er viktig, men skal som hovedregel prioriteres lavere enn forskning. 10

11 9 Rekruttering og kompetanseutvikling I strategiperioden står SIRUS overfor en betydelig rekrutteringsutfordring, noe som har sammenheng med at mange særlig erfarne og kompetente medarbeidere vil gå av med pensjon i løpet av perioden. Dette er medarbeidere som i mange år har hatt sentrale oppgaver innenfor SIRUS sine kjerneaktiviteter. For å sikre at instituttet beholder viktig kompetanse så lenge som mulig, ønsker vi å ha en god seniorpolitikk. Utskifting av bemanning representerer imidlertid også nye muligheter. For å sikre at disse mulighetene utnyttes optimalt skal det utarbeides en plan for rekruttering. Denne bør hensynta at det er ønskelig å stimulere til tverrfaglig samarbeid, samt prosjekter der ulike forskningsdesign kombineres. SIRUS skal ha høyt kompetente forskere innenfor rusmiddelfeltet. Til tross for betydelig avgang av forskere med professorkompetanse (1183) ifm. pensjonering, skal instituttet i strategiperioden ha som mål å øke antall forskere med professorkompetanse. I den grad det er hensiktsmessig for den enkelte stilling, vil også utenlandske forskere vurderes som attraktive. Forskerne skal årlig lage en kort og oversiktlig produksjonsplan der det fremgår hvilke arbeider som forventes innsendt til vitenskapelig publisering, SIRUS-rapporter og andre publikasjonskanaler. Den individuelle produksjonsplanen skal reflektere aktivitet som beskrives i virksomhetsplanen. Planen skal hensynta at enkelte forskere også har dokumentasjonsoppgaver. Planen og oppnådde resultater skal årlig diskuteres i et møte mellom forsker og forskningsleder/direktør der formålet er å identifisere faktorer som kan legge til rette for måloppnåelse og kompetanseutvikling. SIRUS skal arbeide aktivt for å rekruttere og utvikle kompetente forskere til rusmiddelfeltet. Det vurderes som positivt at forskerne fungerer som veiledere til doktorgradsstudenter som ikke har sin arbeidsplass ved SIRUS, og særlig når dette medfører samforfatterskap. SIRUS har ingen formell rolle når det gjelder å drive forskerutdannning. Likevel har SIRUS et medansvar for langsiktig kompetanseoppbygging innenrusmiddelforskningen og en egeninteresse av at det rekrutteres forskere til rusmiddelfeltet. Stipendiater, kandidater og masterstudenter representerer også en faglig og sosial stimulans for miljøet. Det må imidlertid til en hver tid gjøres en avveining av hvor mye av egne ressurser instituttet skal bruke på doktorgradsprosjekter. Slike prosjekter er ressurskrevende utover lønn til stipendiater (for eksempel i form av veiledningsressurser etc.). Et passende antall kan være at SIRUS til enhver tid har 3-5 stipendiater. Dette antallet vil imidlertid kunne variere som følge av tilgang på ekstern finansiering. Det bør avklares i det enkelte tilfelle når det er mest hensiktsmessig å lyse ut stipendiatstillinger som 3-årige (uten pliktarbeid) eller 4-årige (med 25% pliktarbeid). En viktig målsetting er å sikre at stipendiatene gjennomfører doktorgradsprosjektet innenfor normert tidsperiode, og at man sikrer best mulig arbeids- og veiledningsforhold for stipendiatene. Tilsetting i fast forskerstilling skal skje etter ekstern utlysning. Det er et mål at nytilsatte forskere ved SIRUS skal ha doktorgrad eller tilsvarende kompetanse. 11

12 SIRUS skal støtte kompetanseutvikling også hos ansatte som i hovedsak arbeider med forvaltnings- eller administrative oppgaver. Slik kompetanseoppbygging skal begrunnes i instituttets behov, samt en vurdering av motivasjon og faglig utviklingspotensiale hos den enkelte medarbeider. 10 Samarbeid og internasjonalisering Forskere og andre ved SIRUS har et utstrakt samarbeid med forskere og andre ved institusjoner som for eksempel Folkehelseinstituttet, SERAF, KORFOR, NIVA, Hemil-senteret, NOVA, AFI, SIFO og universitetene. Samarbeidet med norske forskere og forskningsmiljøer vurderes som svært positivt og skal fortsatt være viktig. SIRUS sin egenart i forhold til andre norske forskningsmiljøer på rusmiddelfeltet er knyttet til tre forhold. For det første at SIRUS ved siden av å være et forskningsinstitutt også er et forvaltningsorgan og som sådan også har ansvar for å utføre en rekke dokumentasjonsoppgaver. For det andre at SIRUS er et nasjonalt institutt og derved har et nasjonalt ansvar, hvilket får konsekvenser for den type forskning som instituttet bedriver (se beskrivelse annet sted i strategiplanen). For det tredje at SIRUS i hovedsak er samfunnsvitenskapelig og epidemiologisk orientert, mens mer medisinsk eller klinikknær forskning ikke faller inn under innstituttets kjerneoppgaver. Over mange år er det etablert et omfattende samarbeid mellom de nordiske land innen rusmiddelforskning. SIRUS har spilt en viktig rolle i dette samarbeidet og ser dette som en viktig oppgave også i de kommende årene. Flere forskere ved SIRUS har et omfattende samarbeid med fremtredende utenlandske forskere. Denne type samarbeid vurderes som svært positivt og man ønsker å utvide det internasjonale samarbeidet. Forskerne skal oppmuntres til i større grad å ha prosjektsamarbeid med utenlandske forskningsmiljøer. Det er også ønskelig å etablere formaliserte samarbeidsrelasjoner med internasjonale forskningsinstitusjoner og knytte 1-2 internasjonale seniorforskere i 20%-stilling til hver av faggruppene. Disse forskerne skal da arbeide på SIRUS-prosjekter og ha samforfatterskap med instituttets forskere. 11 Dokumentasjonsoppgaver SIRUS har en rekke dokumentasjonsoppgaver. Dette inkluderer det å være nasjonalt kontaktpunkt for EMCDDA og den omfattende rapportering dette innebærer. Det inkluderer også årlig dokumentasjon av kommunenes forvaltning av alkoholloven (og en tilsvarende for tobakksloven som trolig er på trappene). Årlig, periodisk rapportering av rusmiddelbruken i Norge (for eksempel i form av rapporten Rusmidler i Norge ), samt den norske og utvidede rapporten til EMCDDA, er også viktige dokumentasjonsoppgaver. Det skal ha høy prioritet at disse oppgavene utføres med høy grad av faglighet. SIRUS forvalter også en rekke store datamaterialer. Opp gjennom mange tiår har instituttet samlet egne data, eller data fra andre kilder, og benyttet disse datasettene i forskning og dokumentasjon. Det er svært viktig at disse datasettene forvaltes på en god og 12

13 profesjonell måte slik at de kan benyttes i fremtidige prosjekter og i tidsserieanalyser. Det bør søkes utviklet en organisering av og et system for at dette sikres, eventuelt som en videreutvikling av det påbegynte gullkiste-prosjektet. Som del av sin rutinemessige dokumentasjonsvirksomhet har instituttet utviklet den søkbare databasen RusStat. Bruken og funksjonaliteten av denne skal evalueres og eventuelt videreutvikles. De rutinemessige dokumentasjonsoppgavene krever ikke nødvendigvis forskningskompetanse på doktorgradsnivå for å ivaretas på en god måte. I mange tilfeller vil de likevel utføres som en del av forskernes arbeidsoppgaver. Når slike oppgaver utføres av personer uten forskerkompetanse er det viktig at disse har sterk faglig kompetanse og god kommunikasjon med forskere. Det er viktig at instituttet sørger for å ha kontinuitet og personellmessige back-up-løsninger på dokumentasjonsoppgavene, slik at man ikke er sårbar for fravær i forbindelse med sykdom, permisjoner, eller i forbindelse med turn-over. Dette kan tilsi at arbeidet med disse oppgavene organiseres på en annen måte enn forskningsarbeidet. For eksempel kan man tenke seg mer bruk av prosjekt- og teamorganisering for å løse disse oppgavene. 12 Informasjon og bibliotekfunksjonene SIRUS vil videreføre arbeidet med å systematisere og koordinere kommunikasjons- og formidlingsarbeidet. Med utgangspunkt i Statens kommunikasjonspolitikk skal SIRUS tidlig i strategiperioden utvikle en egen kommunikasjonsstrategi. Biblioteket ved SIRUS har som oppgave å være nasjonalt kompetansebibliotek på rusmiddelfeltet. Det skal skaffe til veie et bredt utvalg av rusmiddelfaglig litteratur både analogt og digitalt materiale. I denne sammenheng er det viktig at biblioteket følger godt med på utviklingen og videreutvikler sin kompetanse. SIRUS har ansvar for å holde oversikt over rusmiddelforskning nasjonalt og internasjonalt, også på de områder der instituttet ikke har egen eller beslektet forskning. Dette skjer blant annet gjennom bibliotekets virksomhet. Biblioteket skal opprettholde sin forpliktelse overfor ulike brukergrupper med ulikt behov for informasjon. Det skal jobbe systematisk for å gjøre tjenestene bedre kjent blant potensielle brukergrupper innenfor fagfeltet. Det skal være et mål å gjøre så mye som mulig av forskningslitteraturen som produseres på instituttet tilgjengelig i fulltekst på internett (Open Access). I lys av at mange utlån og mye kontakt med brukere i økende grad foregår digitalt, er det viktig at biblioteket følger med utviklingen på dette området faglig og organisatorisk. Elektronisk kommunikasjon skal være den primære kanalen for dialog mellom innbyggerne og SIRUS. Det er en målsetting at SIRUS nettsted skal være tilrettelagt for instituttets målgrupper. Strukturen skal være bygget opp med brukervennlighet som bærende prinsipp. Det er et mål at flest mulig av publikasjonene som de ansatte står bak, skal legges ut i fulltekst. Dessuten skal sidene være aktuelle gjennom gode og hyppige nyhetsoppslag. SIRUS har tatt i bruk Twitter som formidlingskanal for nyheter fra instituttet og Facebook som løpende kanal for biblioteket. Instituttet skal, som en del av arbeidet med 13

14 kommunikasjonsstrategien, foreta en vurdering av hvilke sosiale medier som er mest hensiktsmessige i vår kontakt med omverden. SIRUS arrangerer åpne fagmøter der målet er å fungere som formidlings- og diskusjonsarena for rusmiddelfeltet. Målgruppen omfatter forskere, forvaltningen, organisasjoner, behandlingspersonell og andre brukere av rusmiddelrelatert kunnskap. SIRUS skal ha som mål å arrangere 4-6 fagmøter i løpet av året. Det skal også være et mål å arrangere en årlig nasjonal fagkonferanse rundt spesielt utvalgte temaer. Den første konferansen arrangeres i mai 2012 med cannabis som spesialtema. Instituttet skal i særlig grad bruke basismedia (tv, radio og avis) for å nå målgruppene medier, beslutningstakere på sentralt og lokalt nivå, aktører innen praksisfeltet innen rusmiddelfeltet og frivillige organisasjoner. Målene for mediearbeidet er å bidra til et bedre faktagrunnlag i den rusmiddelpolitiske debatt, å gå aktivt og systematisk ut med ny forskning og dokumentasjon. For å nå disse målene, skal instituttet arbeide proaktivt overfor mediene. 13 Organisasjon, administrasjon, økonomi og IT SIRUS er organisert i tre faggrupper (alkohol, narkotika og tobakk) som hver ledes av en forskningsleder, samt en seksjon for administrasjon (ledes av administrasjonssjefen) og en seksjon for informasjon og bibliotek (ledes av informasjonssjefen). Det er også utpekt en forskningsleder for instituttovergripende saker, som blant annet leder dokumentasjonsarbeidet. Lederne for disse seksjonene og faggruppene sitter i instituttets ledergruppe. Organiseringen i faggrupper og seksjoner fungerer godt og det er ikke behov for å endre denne. SIRUS disponerer mange gode enkeltkontorer. Den totale etasje- og romløsningen er imidlertid utfordrende når det gjelder stimulering av uformelle faglige og sosiale møter mellom ansatte lokalisert i forskjellige etasjer. Det bør vurderes om en alternativ plassering av enkelte ansatte kan gi bedre utnyttelse av lokalene. SIRUS skal ha en liten, men profesjonell administrasjon. De administrative rutinene skal være gode, men trekke på så lite ressurser som mulig. Minst mulige byråkratiske løsninger skal tilstrebes, men regelverk og nødvendige prosedyrer skal oppfylles. Det er viktig å se på ressursbruk og etablere rutiner som reduserer sårbarhet i forbindelse med eventuelt fravær i administrasjonen. SIRUS sin virksomhet finansieres i all hovedsak i form over statsbudsjettet. I tillegg har instituttet anledning (via inntektskravet) til å skaffe ekstern finansiering. Dette gjøres blant annet i forbindelse med tilslag på søknader til for eksempel Norges forskningsråd eller EU, samt prosjekter som finansieres av Helsedirektoratet eller andre samarbeidspartnere. Det legges opp til at prioriterte prosjekter også i fremtiden i all hovedsak skal finansieres av tildelingen over statsbudsjettet. Ekstern finansiering av forskning kan imidlertid søkes eller mottas i forbindelse med særskilte satsinger eller nasjonalt relevante prosjekter. Det er ikke noe mål å øke finansieringen i form av å konkurrere om kortsiktige oppdragsprosjekter eller motta støtte til prosjekter som ikke har nasjonal eller internasjonal relevans. 14

15 SIRUS sin virksomhet setter krav til datasikkerhet i form av tilgangssikring til lagring og bearbeiding av forskningsresultater. Ulike datakilder setter ulike krav til sikringsgrad. For å sikre at instituttet har en adekvat infrastruktur og trygge rutiner som ivaretar nødvendige krav til sikkerhet, vil det utarbeides en plan for datasikkerhet og prosedyrer for håndtering av sensitive data. 15

Kap Statens institutt for rusmiddelforskning (i 1000 kr) Post Betegnelse Inntekter Diverse inntekter Sum kap.

Kap Statens institutt for rusmiddelforskning (i 1000 kr) Post Betegnelse Inntekter Diverse inntekter Sum kap. Statens institutt for rusmiddelforskning Postboks 565 Sentrum 0105 OSLO Deres ref Vår ref Dato 13/4339 16.12.2013 Tildelingsbrev 2014 - Statens institutt for rusmiddelforskning Vi viser til bevilgninger

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid Høgskolen i Sørøst-Norge Forskning og faglig utviklingsarbeid 2017-2021 A B Strategi for forskning og faglig utviklingsarbeid ved HSN Høgskolens ambisjon om å bidra til forskningsbasert arbeidslivsog samfunnsutvikling

Detaljer

Forskningsrådets prinsipper for åpen tilgang til vitenskaplig publisering

Forskningsrådets prinsipper for åpen tilgang til vitenskaplig publisering Forskningsrådets prinsipper for åpen tilgang til vitenskaplig publisering Norges forskningsråd 2009 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03 70 01

Detaljer

Forskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus

Forskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus 1/7 Forskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus 2012 1 Innledning Diakonhjemmet Sykehus (DS) har ansvar for å oppfylle Helselovenes intensjon om forskning i helseforetak. Forskning er vesentlig i medisin

Detaljer

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging

Detaljer

Kap Statens institutt for rusmiddelforskning (i 1000 kr) Post Betegnelse Inntekter Diverse inntekter Sum kap.

Kap Statens institutt for rusmiddelforskning (i 1000 kr) Post Betegnelse Inntekter Diverse inntekter Sum kap. Statens institutt for rusmiddelforskning Postboks 565 Sentrum 0105 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/4616 16.12.2014 Tildelingsbrev 2015 - Statens institutt for rusmiddelforskning Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Evaluering av den norske publiseringsindikatoren. Surveyundersøkelsen blant forskere i universitetsog høgskolesektoren - Tabelsamling

Evaluering av den norske publiseringsindikatoren. Surveyundersøkelsen blant forskere i universitetsog høgskolesektoren - Tabelsamling Evaluering av den norske publiseringsindikatoren Surveyundersøkelsen blant forskere i universitetsog høgskolesektoren - Tabelsamling Carter Bloch, Thomas Kjeldager Ryan og Per Stig Lauridsen, Dansk Center

Detaljer

Retningslinjer for forskningsgrupper ved Finnmarksfakultetet

Retningslinjer for forskningsgrupper ved Finnmarksfakultetet Retningslinjer for forskningsgrupper ved Finnmarksfakultetet Godkjent av fakultetsstyret den 03.12.2014. Fakultetets mål fastsettes gjennom strategiplan og forslag til satsingsområder. Disse må utformes

Detaljer

Handlingsplan

Handlingsplan SAK TIL STYRINGSGRUPPEN Handlingsplan 2017-2020 Saksnummer 17/2017 Avsender Senterleder Møtedato 15.06.2017 Bakgrunn for saken Utkast til handlingsplan for E-helseforskning i perioden fram til evaluering

Detaljer

Strategisk plan

Strategisk plan UiO:Kjemisk institutt Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Strategisk plan 2010-2016 Etter diskusjoner i styret og i strategisk ledergruppe, er det blitt bestemt at vi skal ha en kort overordnet

Detaljer

Årsplan for Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 2008

Årsplan for Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 2008 Årsplan for Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 2008 1 INNLEDNING Hensikten med årsplanen er å løfte frem og fokusere på hva som er viktig for instituttet i 2008, samt å konkretisere planene. Til

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

STRATEGIPLAN. Senter for profesjonsstudier. overordnet mål. grunnlag og mål. forskning. forskerutdanning. formidling og samfunnskontakt

STRATEGIPLAN. Senter for profesjonsstudier. overordnet mål. grunnlag og mål. forskning. forskerutdanning. formidling og samfunnskontakt STRATEGIPLAN Senter for profesjonsstudier 2011 2014 overordnet mål grunnlag og mål forskning forskerutdanning formidling og samfunnskontakt internasjonalisering personal- og organisasjonsutvikling Overordnet

Detaljer

FORSKNINGS-OG UTVIKLINGSSTRATEGI FOR N.K.S. KLØVERINSTITUSJONER

FORSKNINGS-OG UTVIKLINGSSTRATEGI FOR N.K.S. KLØVERINSTITUSJONER FORSKNINGS-OG UTVIKLINGSSTRATEGI FOR N.K.S. KLØVERINSTITUSJONER Innledning N.K.S. Kløverinstitusjoner ønsker å stimulere til å øke oppmerksomheten rundt forskning, utvikling og dokumentasjon. Vitenskapelig

Detaljer

3.1.1 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole

3.1.1 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole 3.1.1 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole Periode: 2014-2016 Vedtatt av høgskolestyret 18. mars 2014 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole... 1 1 Visjon og målsetting... 2 2 Forskningsstrategiske

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021

Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021 Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021 Vår visjon: Å fremme menneskets, miljøets og samfunnets helse gjennom nyskapende forskning, engasjerende formidling og utdanning av kunnskapsrike

Detaljer

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner Alkoholloven i forebyggingsperspektiv 21.11.12 Nina Sterner Alkoholforbruk I 1993 var totalomsetningen på 4,55 liter per innbygger fra 15 år og oppover, og i dag på ca 7 liter. Ølkonsumet har vært relativt

Detaljer

FORSKNINGSPLAN For perioden KRUS

FORSKNINGSPLAN For perioden KRUS FORSKNINGSPLAN KRUS For perioden 2013-2015 Forskningsmiljøet på Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) har en særskilt rolle innen forskning om kriminalomsorg og straffegjennomføring, og miljøet har

Detaljer

INorge, som i det øvrige Norden, har det siste tiåret vært

INorge, som i det øvrige Norden, har det siste tiåret vært Alkoholforskning och det förändrade läget STURLA NORDLUND Premissleverandør i en alkoholpolitisk turbulent tid INorge, som i det øvrige Norden, har det siste tiåret vært preget av store alkoholpolitiske

Detaljer

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse. 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse. 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk.

Detaljer

Strategisk plan 2011-2015

Strategisk plan 2011-2015 Strategisk plan 2011-2015 Strategisk Plan 2011-2015 Hvorfor NIH? Idrett og fysisk aktivitet har stort omfang i norsk samfunns- og kulturliv. Alle barn møter kroppsøvingsfaget i skolen. Tre av fire barn

Detaljer

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk. Forebygging begrense

Detaljer

Oppdrag 2: Kunnskapsoppsummering

Oppdrag 2: Kunnskapsoppsummering Helse- og omsorgsdepartementet gir med dette Helse Vest RHF i oppdrag å gjennomføre følgende oppdrag, som en del av grunnlagsarbeidet for utarbeiding av ny Stortingsmelding om den nasjonale ruspolitikken:

Detaljer

Rusmiddelpolitisk handlingsplan i Tromsø kommune. Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, Tromsø kommune

Rusmiddelpolitisk handlingsplan i Tromsø kommune. Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, Tromsø kommune Rusmiddelpolitisk handlingsplan i Tromsø kommune Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, Tromsø kommune Alcohol: No ordinary commodity ingen ordinær vare Alkoholloven: 1-1. Lovens formål. Reguleringen

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring Kommunikasjonsstrategi 2015-2018 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring 1. Innledning Hver eneste dag kommuniserer Rogaland fylkeskommune med virksomheter,

Detaljer

Retningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter

Retningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter Retningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter Fastsatt ved kongelig resolusjon 19. desember 2008. Reviderte retningslinjer fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. juli 2013. 1 FORMÅL

Detaljer

Strategi NKSD Forslag per

Strategi NKSD Forslag per Strategi NKSD 2017-2021 Forslag per 06.10 2016 Høringsfrist 06.11.2016 Innhold 1. Hvordan NKSD ser sin rolle... 3 Samfunnsoppdrag... 3 2. Forventet utvikling fremover... 4 3. Forutsetninger... 6 4. Strategiske

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale

Detaljer

Planer og meldinger 2007/2. Statistisk sentralbyrå. Strategier 2007

Planer og meldinger 2007/2. Statistisk sentralbyrå. Strategier 2007 2007/2 Planer og meldinger Statistisk sentralbyrå Strategier 2007 Ledelsen har ordet Hvordan vil rammebetingelsene for produksjon av offisiell statistikk utvikle seg framover? Det kan vi ikke svare presist

Detaljer

Brukermedvirkning i søknader om forskningsmidler

Brukermedvirkning i søknader om forskningsmidler Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Brukermedvirkning i søknader om forskningsmidler

Detaljer

Strategi Et fremragende universitetsbibliotek for et fremragende universitet!

Strategi Et fremragende universitetsbibliotek for et fremragende universitet! Strategi 2020 Et fremragende universitetsbibliotek for et fremragende universitet! 1 Universitetsbiblioteket Strategi 2010-2020 Visjon Et fremragende universitetsbibliotek for et fremragende universitet!

Detaljer

ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS

ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS Psykologspesialist/førsteamanuensis Linn-Heidi Lunde Avdeling for rusmedisin/uib 2015 Hvorfor fokusere på eldre og alkohol? «DET SKJULTE

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN 3 INNLEDNING Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig

Detaljer

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi Universitetsbiblioteket i Bergens strategi 2016-2022 Innledning Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig bibliotek. UB er en del av det faglige og pedagogiske tilbudet ved Universitetet

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Integrert forsknings- og klinisk-utdannelse i thorax- og kar-kirurgi

Utviklingsprosjekt: Integrert forsknings- og klinisk-utdannelse i thorax- og kar-kirurgi Utviklingsprosjekt: Integrert forsknings- og klinisk-utdannelse i thorax- og kar-kirurgi Nasjonalt topplederprogram Theis Tønnessen Oslo 01/11-12 1 Bakgrunn: Både i Norge og ved universitetsklinikker i

Detaljer

Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv

Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv Alle vurderingskriteriene blir evaluert av eksterne eksperter. 1. Relevans for digitalt liv satsingen En vurdering

Detaljer

ET VERKTØY FOR FORSKNING

ET VERKTØY FOR FORSKNING strategi 2016 2019 ET VERKTØY FOR FORSKNING NSD Et verktøy for forskning strategi 2016 2019 «Målet med statens eierskap i NSD er å sikre dataforvaltning og tjeneste yting overfor forskningssektoren. Selskapet

Detaljer

Bro mellom kunnskap og praksis

Bro mellom kunnskap og praksis Bro mellom kunnskap og praksis Strategiplan 2013 2017 Kompetansesenter rus - region sør ved Borgestadklinikken (KoRus Sør) er ett av sju regionale kompetansesentra på rusfeltet, og arbeider på oppdrag

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

Strategisk plan 2010-2020

Strategisk plan 2010-2020 Strategisk plan 2010-2020 FOTO: JAN UNNEBERG Visjon: Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo skal utdanne kandidater til selvstendig klinisk yrkesutøvelse som sikrer at tannhelsetjenester av

Detaljer

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid 1 Innledning Telemedisin og ehelse er komplekse forskningsfelt hvor innsikt om helsemessige så vel som teknologiske, sosiale og organisatoriske

Detaljer

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU Strategiplan: Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU 2009-2013 1 Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved

Detaljer

Innhold Vedlegg 1

Innhold Vedlegg 1 Innhold Utdyping av retningslinjenes grunnleggende krav til institutter for at de kan gis statlig basisfinansiering... 2 1 ) Instituttet må drive forskning og forskningsformidling på felter som er av interesse

Detaljer

FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Forslag til vedtak: Vedlegg

FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Forslag til vedtak: Vedlegg FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Saksfremlegget bygger på Fellesstyrets styringsdokument for samorganisering og samlokalisering Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø-

Detaljer

STRATEGISK KOMMUNIKASJONSPLAN 2013 -. (2016)

STRATEGISK KOMMUNIKASJONSPLAN 2013 -. (2016) STRATEGISK KOMMUNIKASJONSPLAN 2013 -. (2016) UMBS VISJON Universitetet for miljø- og biovitenskap skal være et analytisk, innovativt og ledende universitet for biovitenskap, miljø og bærekraftig utvikling.

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Vurderingskriterier i FRIPRO

Vurderingskriterier i FRIPRO Vurderingskriterier i FRIPRO I dette dokumentet finner du beskrivelser av vurderingskriteriene som benyttes for søknadstypene forskerprosjekt, unge forskertalenter og FRIPRO mobilitetsstipend i FRIPRO,

Detaljer

Føringer for kompetanseprosjekter i FINNUT

Føringer for kompetanseprosjekter i FINNUT Føringer for kompetanseprosjekter i FINNUT I det følgende beskrives krav for kompetanseprosjekter i FINNUT. Det kan forekomme avvik og tillegg i forhold til disse kravene som i så fall er beskrevet i utlysningen.

Detaljer

Kompetanseutvikling og nettverksamling innen rusfeltet

Kompetanseutvikling og nettverksamling innen rusfeltet Kompetanseutvikling og nettverksamling innen rusfeltet Quality Grand Hotel Steinkjer 15. - 16. oktober 2009 Hva skal jeg si noe om: Utfordringer innenfor kommunalt rusarbeid Statlige føringer Forslag til

Detaljer

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler

Detaljer

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Senter for rusforebygging - primærtjeneste for kommunens rusarbeid Ny stortingsmelding ( juni 2012) Stortingsmelding 30 ( 2011-2012) SE MEG! En helhetlig rusmiddelpolitikk

Detaljer

Strategi Uni Research 2016-2020

Strategi Uni Research 2016-2020 Strategi Uni Research 2016-2020 Vårt samfunnsoppdrag :: Vi skal levere forskning av høy internasjonal kvalitet som skaper verdier for samfunnet. :: Vi skal følge samfunnsutviklingen og identifisere områder

Detaljer

Forskningsstrategi

Forskningsstrategi Forskningsstrategi 2017-2025 Om forskningsstrategien Helse Stavanger HF, Stavanger universitetssjukehus (SUS), gir i dag spesialisthelsetjenester til en befolkning på 360 000, og har cirka 7500 medarbeidere.

Detaljer

Mandat og oppdragsbeskrivelse

Mandat og oppdragsbeskrivelse 22.06.2011 Evaluering av regionale institutter: Mandat og oppdragsbeskrivelse Norges forskningsråd har besluttet å evaluere de regionale forskningsinstituttene. Styret i Divisjon for vitenskap har oppnevnt

Detaljer

Nordisk rusmiddelkonferanse. København 29. 31. august 2012

Nordisk rusmiddelkonferanse. København 29. 31. august 2012 Nordisk rusmiddelkonferanse København 29. 31. august 2012 Roller og ansvar Nasjonalt Departement og direktorat (alkohol- og narkotikapolitikk, skatter og avgifter, alkohol- og narkotika lovgivning etc.)

Detaljer

Nye psykoaktive stoffer. Anne Line Bretteville-Jensen SIRUS

Nye psykoaktive stoffer. Anne Line Bretteville-Jensen SIRUS Nye psykoaktive stoffer Anne Line Bretteville-Jensen SIRUS Hva er «Nye psykoaktive stoffer»? «Nye» rusmidler som ikke er kontrollert av internasjonale avtaler, men sammenlignbare effekter med stoffer som

Detaljer

FORORD. Strategien gjelder for perioden , og er revidert om oss 1

FORORD. Strategien gjelder for perioden , og er revidert om oss 1 God helse gode liv Strategi 2014-2018. Revidert 2016 FORORD Samfunnsoppdraget til Helsedirektoratet er beskrevet i Proposisjon til Stortinget (Prop.1S - statsbudsjettet). I tillegg får vi oppgaver fra

Detaljer

Handlingsplan for Actis

Handlingsplan for Actis Handlingsplan for Actis 2014-2016 Forord Actis vil bidra til et samfunn uten sosiale og helsemessige problemer som følge av bruk av alkohol, narkotika og pengespill. Denne handlingsplanen beskriver ambisjoner

Detaljer

Strategiplan Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier

Strategiplan Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier Vedtatt i AS januar 2010 (AS 06-10) Journalnr. 2008/273 Strategiplan 2008 2011 Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier - med resultatmål for 2010 Virksomhetsidé Avdeling for lærerutdanning

Detaljer

Nasjonal ledelsesutvikling fokus på ledelse i helseforetakene nasjonale, regionale og lokale tiltak for å sikre god ledelse

Nasjonal ledelsesutvikling fokus på ledelse i helseforetakene nasjonale, regionale og lokale tiltak for å sikre god ledelse Nasjonal ledelsesutvikling fokus på ledelse i helseforetakene nasjonale, regionale og lokale tiltak for å sikre god ledelse Trond Rangnes Leder Nasjonal Ledelsesutvikling for helseforetakene Programleder

Detaljer

Fakultet for kunstfag

Fakultet for kunstfag Fakultet for kunstfag 2015-2019 Fakultetets overordnede visjon Visjon og profil Fakultet for kunstfag skal levere betydelige bidrag til utviklingen av kunstfagene innen undervisning, forskning og kunstnerisk

Detaljer

Søknadstype: Regionalt institusjonsprosjekt

Søknadstype: Regionalt institusjonsprosjekt Søknadstype: Regionalt institusjonsprosjekt I det følgende beskrives krav for søknadstypen. Dersom ikke alle krav gitt for søknadstypen og/eller i utlysningen er oppfylt, blir søknaden avvist. Det kan

Detaljer

Innledning... 3. Mål og strategier... 3. Målområde 1 Kvalitet på forskning og fagutvikling... 4

Innledning... 3. Mål og strategier... 3. Målområde 1 Kvalitet på forskning og fagutvikling... 4 Strategiplan for forskning og fagutvikling (FoU) i Helse Nord-Trøndelag HF 2012-2016 Vedtatt den 23. oktober 2012 Innehold Innledning... 3 Mål og strategier... 3 Målområde 1 Kvalitet på forskning og fagutvikling...

Detaljer

NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet TS Arkiv: N O T A T

NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet TS Arkiv: N O T A T NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 08.03.2007 TS Arkiv: Til: Styret Fra: Rektor Om: Personalpolitikk for NTNU N O T A T Tilråding: 1. Styret vedtar forslag til Personalpolitikk

Detaljer

Program for samisk forskning og samisk som vitenskapsspråk

Program for samisk forskning og samisk som vitenskapsspråk Program for samisk forskning og samisk som vitenskapsspråk Bjørn Bjerkli, leder av programstyret for Samisk forskning II, Institutt for arkeologi og sosialantropologi, Universitetet i Tromsø Program for

Detaljer

Innhold Forord 1. Dette er Artsdatabanken 2. Målbilde for Mål og strategier

Innhold Forord 1. Dette er Artsdatabanken 2. Målbilde for Mål og strategier Strategisk plan 2013 2017 Innhold Forord 1. Dette er Artsdatabanken 2. Målbilde for 2017 3. Mål og strategier 1 2 4 5 Strategisk plan 2013 17 1 Forord Artsdatabanken har nå vært operativ i 8 år, og er

Detaljer

Fordeling av forskningsmidler ut fra publikasjoner fra forskningspolitisk idé til operasjonell modell

Fordeling av forskningsmidler ut fra publikasjoner fra forskningspolitisk idé til operasjonell modell Fordeling av forskningsmidler ut fra publikasjoner fra forskningspolitisk idé til operasjonell modell Professor Arild Underdal, Universitetet i Oslo, 2007-10-31 Den forskningspolitiske idé Et godt finansieringssystem

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 21.04.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d. programmet i geografi er mastergrad/hovedfag i

Detaljer

Hva er folkehelsearbeid?

Hva er folkehelsearbeid? Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (2008 09) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og å redusere sosiale helseforskjeller. Hvordan kan vi oversette målene i folkehelsearbeidet

Detaljer

Kunnskapssenteret er ti år. Er helsetjenesten blitt mer kunnskapsbasert?

Kunnskapssenteret er ti år. Er helsetjenesten blitt mer kunnskapsbasert? Kunnskapssenteret er ti år. Er helsetjenesten blitt mer kunnskapsbasert? Magne Nylenna En av Kunnskapssenterets kjerneaktiviteter er å samle, vurdere og formidle forskningsbasert kunnskap om effekt av

Detaljer

Forskning sett fra museumslederens synsvinkel. Ivar Roger Hansen

Forskning sett fra museumslederens synsvinkel. Ivar Roger Hansen Forskning sett fra museumslederens synsvinkel Ivar Roger Hansen 27.10.15 Pax Forlag 2009 Alle museer skal forske. Kompetanse er avgjørende. Kompetanse må vedlikeholdes og utvikles. Ikke alle ansatte på

Detaljer

KVALITATIVE METODER I

KVALITATIVE METODER I KVALITATIVE METODER I Gentikow, Barbara 2005: Hvordan utforsker man medieerfaringer? Kvalitativ metode. Revidert utgave. Kristiansand: IJ-forlaget Grønmo, Sigmund 2004: Samfunnsvitenskapelige metoder,

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2013

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2013 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale

Detaljer

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse NOKUTs rolle NOKUT er et faglig uavhengig forvaltningsorgan med

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2015-2020 Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er disse identifisert som: 1. Befolkningens

Detaljer

Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger SAMKUL. Kommunikasjonsplan

Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger SAMKUL. Kommunikasjonsplan Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger SAMKUL Kommunikasjonsplan Kommunikasjonsplan SAMKUL Kommunikasjonsplanen er forankret i Forskningsrådets kommunikasjonsstrategi og SAMKULs programplan. SAMKUL

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) Handlingsplan

Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) Handlingsplan Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) Handlingsplan Revidert mars 2003 1. Innledning Forskningsrådet startet forskningsprogrammet Grunnleggende IKT forskning (IKT- 2010) i år 2000. Programperioden er

Detaljer

STRATEGIPLAN UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I TROMSØ

STRATEGIPLAN UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I TROMSØ STRATEGIPLAN UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I TROMSØ 2006-2008 Vår visjon Universitetsbiblioteket i Tromsø skal være en aktiv partner i videreutviklingen av forskning og læring ved Universitetet, og bidra til

Detaljer

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI KOMMUNIKASJONSSTRATEGI 2015-2020 Innledning Hver eneste dag kommuniserer Haugesund kommune med virksomheter, grupper og enkeltpersoner. Kommunen er tilgjengelig både fysisk og i digitale medier, og dagsorden

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Forskningsrådets finansiering av forskning og forskningsbasert innovasjon - HELSE

Forskningsrådets finansiering av forskning og forskningsbasert innovasjon - HELSE Prodekanmøte 13.10.2015 Nye forskningsprogram i Forskningsrådet Hvordan implementere brukermedvirkning, og hva legges i begrepet nytte av forskningen? Litt om kriteriene Avdelingsdirektør Jannikke Ludt

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Rusforum 2012 Alta, 6. november 2012 NKS Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Norske kvinners sanitetsforening avd. Nordland,

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR FORSKERGRUPPER VED DET UTDANNINGSVITENSKAPELIGE FAKULTET

RETNINGSLINJER FOR FORSKERGRUPPER VED DET UTDANNINGSVITENSKAPELIGE FAKULTET Behandlet i Rådet for forskningssaker første gang 20.10.05, og revidert etter møtet i Rådets møte 12. mai 2010 med dekani tilslutning 23. juni 2010. Justert ytterligere etter møte med instituttlederne

Detaljer

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET 2010 2014 Virksomhetsidé Det medisinsk-odontologiske fakultet skal skape ny kunnskap for bedre helse gjennom forskning på høyt

Detaljer

Et helhetlig kvalitetsvurderingssystem i fag- og yrkesopplæringen

Et helhetlig kvalitetsvurderingssystem i fag- og yrkesopplæringen Utarbeidet av: Eli-Karin Flagtvedt Direkte tlf: 1328 ekf@udir.no 10.06.2010 Deres dato: Deres referanse: Et helhetlig kvalitetsvurderingssystem i fag- og yrkesopplæringen Bakgrunn Bakgrunnen for arbeidet

Detaljer

Vedlegg 1 Informasjon om Rustelefonen. Konkurranse for kjøp av tjenester innen markedsføring og medieplassering

Vedlegg 1 Informasjon om Rustelefonen. Konkurranse for kjøp av tjenester innen markedsføring og medieplassering Vedlegg 1 Informasjon om Rustelefonen Konkurranse for kjøp av tjenester innen markedsføring og medieplassering 1. Historikk RUStelefonen skal inngå avtale om kjøp av kommunikasjons-, og markedsføringstjenester

Detaljer

Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021

Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021 Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021 NANO2021 og BIOTEK2021 er to av Forskingsrådets Store programmer, med historie tilbake til 2002 gjennom deres respektive forløpere NANOMAT

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 08.05.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d.-programmet i tverrfaglig barneforskning

Detaljer

Innhold. Sak HS 47/2014

Innhold. Sak HS 47/2014 Statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter: Utdyping av retningslinjenes grunnleggende krav til institutter for at de kan gis statlig basisfinansiering Innhold 1) Instituttet må drive forskning

Detaljer

ARENA - Senter for europaforskning Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo

ARENA - Senter for europaforskning Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo ARENA - Senter for europaforskning Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo Årsplan for 2012 Årsplanen for 2012 bygger videre på et kontinuerlig arbeid med videreutvikling av ARENA innenfor

Detaljer

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom Astrid Skretting Artikkelen gir en oversikt over utviklingen i narkotikabruk blant ungdom i alderen 15 til 20 år i Oslo og i resten av landet.

Detaljer

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4 Innhold 1. Oppsummering 2 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3 4. Forankring og samarbeid 4 5. STRATEGI FOR KOMPETANSEHJULET 2012-2016 4 5.1

Detaljer

Kunnskapsoppsummering. Program for rusmiddelforskning, NFR Berit Grøholt

Kunnskapsoppsummering. Program for rusmiddelforskning, NFR Berit Grøholt Kunnskapsoppsummering Program for rusmiddelforskning, NFR Berit Grøholt Hva er utgangspunkt for rapporten? 26 søknader Framdriftsrapporter Artikkelsøk (på PubMed) Kontakt med prosjektledere og andre Programnotat

Detaljer