Strategisk plan

Transkript

1 Strategisk plan Foto: Uni Miljø ved Helge Skoglund Stiftelsen Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø - et nasjonalt ombud for villaksen

2 2 Stiftelsen Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø Strategisk plan Innhold Forord 1. Bakgrunn 2. Stiftelsen Kunnskapssenter for laks og vannmiljø 3. Visjon, verdier og rolle 3.1 Visjonen 3.2 Verdier 3.3 Kunnskapssenterets rolle rolle 4. Målområder 4.1 Naturveiledning og formidling 4.2 Møteplass - funksjon 4.3 Dokumentasjon og rådgivning 4.4 Verdiskaping 4.5 Organisasjon og økonomi Vedlegg: Vedtekter for stiftelsen kunnskapssenter for laks og vannmiljø

3 3 Forord Stiftelsen Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV) ble offisielt åpnet i KLV har generelt fått god mottakelse som et nasjonalt ombud for villaks, en ny samarbeidsarena og som en kunnskapsformidler i arbeidet for å bevare og utvikle en viktig norsk ansvars- og symbolart på vill og frisk vassdragsnatur - villaksen. For å være tydelig på våre mål og verdier er det særlig hyggelig å kunne presentere denne strategiplanen. I løpet av strategiplanarbeidet har vi vært gjennom flere grunnleggende diskusjoner om hvilke roller KLV i de nærmeste årene skal ha i det norske samfunnet. For en relativt nystartet institusjon, hvor alle de viktigste villaksinteressene er representert, har arbeidet med strategiplanen vært nødvendig, og det har virket samlende. Den strategiske planen er et viktig redskap for å kunne kommunisere tydelig både internt og til samfunnet rundt oss hva vi vil prioritere og hvordan vi vil arbeide. Vi har lagt sterk vekt på å fremheve vår rolle som et nasjonalt ombud for villaksen. Strategisk plan skal danne grunnlag for årlige virksomhetsplaner. Den legger også til grunn at de ansatte ved KLV og tilknyttet prosjektstilling som naturveileder for villaks utgjør et felles kompetanseteam. Strategiplanen er således felles styringsdokumenter for de ansatte i KLV og naturveilederstillingen. Strategisk plan har vært ute til høring hos relevante aktører og samarbeidsparter, og den ble vedtatt som overordnet styringsdokument av KLVs styre den Knut Mørkved styreleder

4 4 1 Bakgrunn- situasjonen for villaksen Atlantisk villaks er i sterk tilbakegang og Norge forvalter hele 1/3 av restbestandene i Europa. Dette gir oss et særskilt internasjonalt ansvar for å ta vare på villaksen og dens leveområder. Beregninger tyder på at det årlige innsiget av villaks til Norge er mer enn halvert i løpet av de siste 25 årene. I 1997 betegnet regjeringen situasjonen for villaksen som kritisk og oppnevnte ved kongelig resolusjon det som er kjent som Villaksutvalget. Daværende høyesterettsdommer Georg Fredrik Rieber-Mohn ledet utvalget, der alle de viktigste villaksinteressene var representert. Resultatene av arbeidet ble lagt fram i innstillingen NOU 1999:9 Til laks åt alle kan ingen gjera? Om årsaker til nedgangen i de norske villaksbestandene og forslag til strategier og tiltak for å bedre situasjonen. Blant flere anbefalinger er opprettelse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder utvalgets mest kjente forslag til beskyttelsestiltak. Stortinget reduserte omfanget av tiltaket, men opprettet ordningen i Innst. S. nr 134 ( ) og Innst. S. nr 183 ( ). Der heter det også at det er en målsetting å bevare og gjenoppbygge laksebestandene av en størrelse og sammensetning som sikrer mangfold innenfor arten og utnytte dens produksjonsmuligheter. Atlantisk villaks er oppdelt i en rekke enkeltbestander som i varierende grad har lokale tilpasninger og genetiske variasjoner mellom og innenfor vassdrag. Norge har ifølge Artsdatabanken 452 store og små lakseførende vassdrag, fra Østfold i sør til Finnmark i nord. Laksen er nå borte fra 45 vassdrag, og det er stor risiko for at den også skal bli borte fra 32 andre vassdrag. Det er en hovedutfordring å sikre det resterende mangfoldet i tråd med Stortingets vedtak. Det er det verdifulle mangfoldet innen arten villaks som er truet, arten laks som sådan er ikke truet. Dette faktum setter helt spesielle krav til både kunnskapsgrunnlag, tiltak og formidling. Atlantisk villaks er et viktig symbol for vill og frisk norsk vassdragsnatur, og betyr svært mye for kultur, opplevelse, rekreasjon, vitale bygdesamfunn, identitet og verdiskaping. Verdien av villaksen kan vanskelig anslås, men bare turister på laksefiske omsetter for vel 1 milliard kr per år! I tillegg kommer verdiskaping av laks i oppdrett. Havbruksnæringen nyter godt av villaksens høye status og egenskaper. Samfunnets ulike aktiviteter fører med seg konflikter der ulike interesser står mot hverandre. I dette landskapet er det en oppgave for KLV å argumentere for villaksens egenverdi. Villaksutvalget søkte å nå fram til en omforent virkelighetsforståelse og et felles kunnskapsgrunnlag, og fremmet ut fra dette tiltak til vern av villaksen. Lokale villaks-entusiaster i Namdalen tok initiativ til å videreføre dette idégrunnlaget i KLV. I KLVs styre er landets viktigste villaksinteresser representert, og stiftelsen er således en etablert fast møteplass og nasjonal samarbeidsarena i spørsmål som berører villaksen.

5 5 Det er et viktig mål for KLV å være en merverdi i arbeidet for villaksen, og utfylle etablerte organisasjoner, forskningsinstitusjoner og myndigheter i deres arbeid. KLV skal underbygge myndighetenes faglige forvaltning av villaksen. 2 Stiftelsen Kunnskapssenter for laks og vannmiljø KLV ble offisielt åpnet i 2007 og har fra samme år mottatt offentlig driftsstøtte. KLV har følgende formålsparagraf (vedtektene 3): Stiftelsen Kunnskapssenter for laks og vannmiljø har som formål å bidra til økte kunnskaper om de ville laksestammer, derunder om de optimale levevilkår, for at denne kunnskap skal gi grunnlag for en bærekraftig forvaltning og en bærekraftig kommersiell utnyttelse av villaks-stammene. Stiftelsen Kunnskapssenter for laks og vannmiljø vil videre bidra til: å utvikle samarbeidsarenaen for, forskning, næringsliv, forvaltning og allmennhet. aktiviteter knyttet til miljøtilstanden i vannforekomstene. næringsutvikling med utgangspunkt i de ressurser som vassdrag og fjorder byr på. KLV er lokalisert i Namsos, i leide lokaler hos Høgskolen i Nord-Trøndelag campus Namsos. Lokaliseringen er nedfelt i stiftelsens vedtekter 3. Visjon, verdier og rolle 3.1 Visjon Med omforent kunnskap for livskraftige villaksstammer Visjonen viser KLVs omsorg for vår felles naturarv villaksen dens egenverdi og egenart.

6 6 3.2 Verdier KLV har et klart verdisyn som skal være synlig for omverdenen. Kjerneverdiene som skal prege vårt daglige arbeid er å være: Uavhengig Helhetlig Samarbeidsorientert Uavhengig fordi KLV skal være et fritt og uavhengig ombud for villaksens egenverdi ha troverdighet og legitimitet hos alle aktører basere sin virksomhet på best tilgjengelig faktakunnskap Helhetlig fordi KLV skal være synlig og anerkjent blant brukerne som en faglig formidler på sentrale spørsmål om villaksen og dens leveområder vie oppmerksomhet til hele villaksens livssyklus i vassdrag og hav adressere alle typer av trusler og muligheter Samarbeidsorientert fordi KLV skal trekke inn lokale, regionale og nasjonale aktørers arbeid bidra til å etablere samarbeid være en møteplass som organisasjoner, forskere, lag, forvaltning og andre villaks-interesserte søker til 3.3 Rolle KLV et nasjonalt ombud for villaksen Den viktigste rollen til KLV er å fremme villaksens interesser på et faglig objektivt grunnlag. KLV skal tale villaksens sak på rent faglig grunnlag. Senteret skal bidra til kunnskapsoppbygging og kan på eget initiativ foreslå tiltak overfor ansvarlige myndigheter og berørte parter for å sikre bærekraftig forvaltning av villaksen og dens leveområder. Vi skal bidra til å sikre at villaksens interesser ivaretas på alle aktuelle samfunnsområder.

7 7 En arena og møteplass for samarbeid og samhandling En rekke aktører og interesser er knyttet til villaksen og dens leveområder. KLV skal være en møteplass for alle villaksinteresser og en arena der ulike synspunkter og meninger kan komme fram, samtidig som vi skal bidra til prosesser der ulike interesser i felleskap etablerer omforent forståelse av kunnskapsstatus. Samarbeid og brobygging er viktige stikkord for vår rolle, og vi skal ha forankring og legitimitet lokalt, regionalt og nasjonalt. En kunnskapsformidler KLV skal være en oppdatert kunnskapsformidler på alle laksens livsstadier i både vassdrag og havet. KLV skal være en pådriver for å framskaffe ny og nødvendig kunnskap om villaksen og dens leveområder, som kan fremme en bærekraftig forvaltning. Kunnskapen skal være oppdatert, av høyest mulige kvalitet og gjøres lettest mulig tilgjengelig for alle aktuelle brukere. Slik skal vi være et naturlig sted å henvende seg til når det gjelder kunnskap om villaks og dens leveområder. Et senter for formidling og kompetanseheving KLV befinner seg mellom kunnskapsprodusentene og brukerne. Vi skal ha en tydelig brukerorientering, og en viktig rolle er å formidle tilgjengelig kunnskap. Det dreier seg om formidling/informasjon både av forskningsbasert kunnskap og tradisjonskunnskap. Viktige brukere er skoleverket, myndigheter, politikere, næringsliv/rettighetshavere og allmennheten. Vi skal legge stor vekt på å til rette legge for at beslutningstakere på alle nivå og aktuelle sektorer effektivt kan heve sin kompetanse i laksespørsmål. Vi skal gi innspill om hvordan kunnskap kan brukes og være en pådriver for at den tas i bruk. Villaksen i nasjonale laksevassdrag og laksefjorder vil bli gitt særlig oppmerksomhet. En uavhengig og nøytral aktør KLV skal være uavhengig og nøytral i forhold til private og offentlige beslutningstakere med ansvar for forvaltning av villaks-stammene og deres leveområder. Dette hindrer ikke at KLV kan foreslå velfunderte tiltak. For å kunne lykkes er det vesentlig at den kunnskap som formidles og de tiltak som foreslås av KLV både er og oppfattes som uavhengig og nøytral. Det er en kritisk suksessfaktor at formidlet kunnskap og foreslåtte tiltak både er og blir oppfattet som uavhengig og nøytral i forhold til beslutningstakerne. Mellom forvaltning og forskning KLV skal gi innspill til beslutningstakere og delta i diskusjoner om hvordan kunnskap best kan brukes, men har ingen forvaltningsmyndighet. KLV skal samarbeide tett med relevante forskningsmiljøer, og kan koordinere deres aktivitet der det er tjenlig. KLV skal peke på behov for ny forskningsbasert kunnskap og bidra til forskning og utvikling (FOU), men KLV er selv ikke en forskningsinstitusjon.

8 8 En brobygger KLV har en helhetlig tilnærming til hele villaksens livssyklus. KLV vil derfor bidra til å bygge broer i den fragmenterte forvaltningen av villaksen, der blant annet Miljøverndepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Olje- og energidepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Samferdselsdepartementet med underliggende direktorater og etater deltar. 4. Målområder 4.1 Naturveiledning og formidling Hovedmål: KLV skal gjennom naturveiledning og formidling spre kunnskap, øke interessen og utvikle holdninger som bidrar til å bevare villaksen og dens leveområder, og gjerne i samarbeid med andre. Strategi I: Tilrettelegge opplegg for skoleverket Tiltak 1: Drive oppsøkende virksomhet overfor skoleverket og tilby undervisningsopplegg og/eller undervise klasser i grunnskole og videregående skole Tiltak 2: Utarbeide naturveiledningsopplegg og -materiell, særlig til bruk for lærere Tiltak 3: Utarbeide og tilby kurs for lærere, bl.a. i samarbeid med lærerutdanningsinstitusjoner Strategi II: Undervisning/samarbeid med universitet og høyskoler Tiltak 1: Prioritere fast samarbeid med undervisningsopplegg om villaks i ordinære kurs ved bachelor- og mastergradsutdanninger Tiltak 2: Samarbeide med universitet og høyskoler om gjennomføring av studenters bachelor- og masteroppgaver Strategi III: Aktiv bruk av internett og media Tiltak 1 Utarbeide en egen medieplan i løpet av 2012, herunder om og hvordan sosiale medier kan brukes

9 9 Tiltak 2 Videreutvikle KLVs nettsted, med blant annet opplysninger om nye forskningsrapporter som berører villaks. Tiltak 3 Skrive kronikker og andre innlegg til aviser og tidsskrifter Tiltak 4 Etablere kontaktnett i media Tiltak 5 Sørge for hyppig oppdaterte nyhetsklipp på KLVs hjemmeside Strategi IV. Tilby opplæring i villaks-spørsmål for beslutningstakere i offentlig forvaltning. Tiltak 1 Utarbeide en langsiktig kurs- og opplæringsplan innen utgangen av 2013 Tiltak 2 Gjennomføre kurs for nemnder og utvalg, i samarbeid med Direktoratet for naturforvaltning og andre naturlige samarbeidspartnere 4.2. Møteplassfunksjonen Hovedmål: KLV skal være en naturlig møteplass når det gjelder diskusjon, dialog og samhandling i villaks-spørsmål Strategi I: KLV skal på eget initiativ reise viktige villaks-spørsmål for å øke bevisstheten hos allmennheten og politikere Tiltak 1 Bruke ulike medier aktivt for informasjon aktuelle saker som angår villaks Tiltak 2 Arrangere minst én åpen temasamling/seminar/fagdag hvert år, gjerne i samarbeid med andre Tiltak 3: Organisere informasjon for besøkende Strategi II: Utvikle faglige nettverk Tiltak 1 KLVs fagråd skal ha spisskompetente medlemmer fra ulike fag- og institusjonsområder Tiltak 2 Bruke kursvirksomhet/foredrag i kontaktbygging

10 10 Tiltak 3 Utvikle KLV til å være en aktuell møteplass for alle villaks-aktører Strategi III: Arbeide for å få lagt relevante funksjoner til KLV Tiltak 1 Tilby kontorplasser og et godt fagmiljø for relevante samarbeidspartnere Tiltak 2 Stille fasiliteter og støttefunksjoner til disposisjon for aktuelle prosjekter Tiltak 3 Påta oss sekretariats- og koordineringsoppgaver for relevante prosjekter Tiltak 4 Tilby bistand ved gjennomføring av feltstudier og innsamlinger 4.3 Dokumentasjon og tilrettelegging Hovedmål: KLV skal bidra til å dokumentere status og utviklingstrender for villaksbestandene og deres trusselfaktorer, og gjøre denne kunnskapen allment tilgjengelig. KLV skal gi opplysninger i henhold til et mest mulig oppdatert kunnskapsgrunnlag. Strategi I: Arbeide for å få fram nødvendig dokumentasjon om status og utviklingstendenser i villaksstammene. Tiltak 1 Drive påvirkningsarbeid for at relevante undersøkelser blir finansiert og gjennomført Tiltak 2 Arbeide for å være representert i styringsgrupper og referansegrupper for relevante prosjekter Tiltak 3 Oppdatere kunnskap innenfor sentrale laksespørsmål, og gjøre den fritt tilgjengelig på Strategi II: Ta ansvar for sammenstilling og formidling av relevante data om villaksen og dens leveområder Tiltak 1 Sette sammen kvalifiserte forskergrupper for sammenstilling av kunnskap innenfor de viktigste laksespørsmål til hjelp for en bærekraftig forvaltning av villaksbestandene.

11 11 Tiltak 2 Innhente, sammenstille og formidle data i forbindelse med kartleggingsarbeider Tiltak 3 Til en hver tid sørge for å ha oppdatert kunnskap om villaksen og dens leveområder Strategi III: KLV skal drive formidlingsarbeid og gjøre kunnskap allment tilgjengelig Tiltak 1 Etablere KLV som en god samarbeidspartner og egnet kunnskapsformidler for tiltak som kan ha betydning for villaksen. Tiltak 2 Formidle kunnskap i konkrete inngrepssaker, med størst oppmerksomhet på Nasjonale laksevassdrag og -fjorder Tiltak 3 Sørge for at formidling av oppdatert kunnskap får en sentral plass i medieplanen Tiltak 4 Bruke KLVs kunnskapsserie, rapporter og faktaark aktivt i formidlingen 4.4. Verdiskaping Hovedmål: KLV skal bidra til at det på grunnlag av livskraftige laksestammer og på villaksens premisser kan skje verdiskaping knyttet til villaksens rike kulturhistorie. Strategi I: Samle inn, tilrettelegge og formidle kunnskap og laksehistorier fra eldre tider. Tiltak 1 Etablere geocaching ( turbokser ) på viktige laksekulturhistoriske lokaliteter til bruk for besøkende/turister Tiltak 2 Intervjue gamle lakseentusiaster og bruke eldre skriftlig materiale for å formidle folks tradisjonelle fangst og bruk av villaksen.

12 12 Strategi II. Kombinere moderne datainnsamling med tradisjonelle fangstmetoder og opplevelsesnæringer Tiltak 1 Bidra til å etablere to kilenotstasjoner for merking av fisk tilrettelagt for besøkende Tiltak 2 Utarbeide informasjonsopplegg om tradisjonell fangstkultur knyttet til merkestasjonene Tiltak 3 Intervjue og filme eldre kilenotfiskere for dokumentasjon av en rik fangstkultur og tradisjonell kunnskap Strategi III: Delta i relevante verdiskapningsprosjekter Tiltak 1 Bidra i arbeid for å finansiere ulike tilretteleggingsprosjekter Tiltak 2 Søke prosjektsamarbeid med reiselivsnæringen og andre relevante aktører Tiltak 3 Etablere samarbeid med opplevelsesnæringer, inkludert natur og kulturhistoriske informasjonssentra og organisasjoner 4.5 Organisasjon og økonomi Hovedmål: KLV skal ha et arbeidsmiljø preget av trivsel, arbeidsglede og høy produktivitet. Vi skal ha fokus på kompetanseutvikling hos de ansatte og sørge for å dra nytte av fagrådets spisskompetanse. Senteret skal ha en sunn økonomi som gjør det i stand til effektivt å fylle sin rolle. Strategi I: Prioritere kompetanseutvikling hos de ansatte Tiltak 1 Kompetanseutvikling skal prioriteres i virksomhetsplaner og budsjetter Tiltak 2 Arbeide for at forskningsmiljøer bruker senteret Tiltak 3 Aktivt kontakte og besøke forvaltnings- og forskningsmiljøer og sentre med formidling av naturverdier.

13 13 Strategi II: Fremme synergier mellom nivåene styret, fagrådet og administrasjonen. Tiltak 1 Synergier mellom nivåene skal komme til uttrykk i planer og budsjetter Tiltak 2 Nivåene skal årlig gjennomføre felles samlinger Tiltak 3 Sørge aktivt for at det foregår løpende kompetanseoverføring mellom nivåene Strategi III: Videreutvikle KLVs ansatte og naturveileder som en felles kompetansegruppe Tiltak 1 Gjennomføre felles coaching/utviklingsopplegg Tiltak 2 Bruke felles planer og budsjetter som styringsdokumenter Tiltak 3 Legge opp til god samordning med hensyn til lokaler og utstyr Strategi IV: Senteret skal ha en sunn økonomi Tiltak 1 Senteret vil ha kostnadseffektive økonomiske/administrative rutiner Tiltak 2 Styret vil arbeide for å sikre senteret en årlig offentlig bevilgning på minst 2,5 mill kr fra og med 2013 Tiltak 3 Styret vil arbeide for å øke private donasjoner for å øke stiftelsens kapitalbase Tiltak 4 Designe prosjekter, påta oss visse type utredningsoppgaver og søke eksterne prosjektmidler

14 14 Vedtekter for Stiftelsen Kunnskapssenter for laks og vannmiljø. 1 Stiftelsens navn er Stiftelsen Kunnskapssenter for laks og vannmiljø. Stiftelsen er en næringsdrivende stiftelse etter Lov om stiftelser (Stiftelsesloven.). Foretaksnavnet er Kunnskapssenter for laks og vannmiljø. Stiftelsen er registrert i Stiftelsesregisteret og i Foretaksregisteret. 2 Stiftelsen Kunnskapssenter for laks og vannmiljø har forretningskontor i Namsos kommune. 3 Stiftelsen Kunnskapssenter for laks og vannmiljø har som formål å bidra til økte kunnskaper om de ville laksestammer, derunder om de optimale levevilkår, for at denne kunnskap skal gi grunnlag for en bærekraftig forvaltning og en bærekraftig kommersiell utnyttelse av villaks-stammene. Stiftelsen Kunnskapssenter for laks og vannmiljø vil videre bidra til: å utvikle samarbeidsarena for, forskning, næringsliv, forvaltning og allmennhet. aktiviteter knyttet til miljøtilstanden i vannforekomstene. næringsutvikling med utgangspunkt i de ressurser som vassdrag og fjord byr på. Stiftelsen Kunnskapssenter for laks og vannmiljø skal finansiere sin virksomhet ved oppstarttilskudd, driftstilskudd, gaver, kapitalavkastning, aksjeutbytte og bruk av stiftelseskapital. Stiftelsen Kunnskapssenter for laks og vannmiljø kan realisere stiftelsens målsettinger og formål gjennom et driftsselskap eller gjennom avtaler og kjøp av tjenester fra andre. 4 Bundet grunnkapital er NOK Stiftelsen skal ha et stiftelsesråd som har møte minimum en gang pr år innen utgangen av juni. Stiftelsesrådet består av maksimalt 9 representanter som kan representere stiftelses formål. Hver møtende representant har 1 stemme i stiftelsesrådet. Stiftelsesrådet sammensettes slik: Styret i stiftelsen velger 3 representanter. FHL - Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening velger 1 representant Noregs grunneigar- og sjølaksfiskarlag velger 1 representant Norges jeger- og fiskeforbund velger 1 representant Norske lakseelver velger 1 representant. Kommunene i Namdal velger i felleskap 1 representant Fylkesmannen i Nord-Trøndelag velger 1 representant Stiftelsesrådet konstituerer seg selv og velger rådets leder. Stiftelsesrådet har myndighet til: å velge styremedlemmer og styreleder. å fastsette styremedlemmers godtgjørelse. å føre tilsyn med stiftelsens virksomhet.

15 15 å avgi uttalelse om årsberetning og regnskap å velge revisor å beslutte gransking å avgi uttalelse til omdanning og vedtektsendringer etter forslag fra styret. å avgi uttalelse til styret eller annet organ i stiftelsen. Selskapets årlige møte i stiftelsesrådet skal behandle: uttalelse om årsberetning og regnskap. andre saker som styret legger fram for stiftelsesrådet eller som Stiftelsesloven krever. 6 Stiftelsen kan ha fagråd som oppnevnes av styret for stiftelsen. Medlemmer i fagråd velges for perioder på 2 år, og styret velger leder i fagråd. Fagråds oppgaver kan være: å gi faglige innspill å knytte nettverk og allianser til samarbeidspartnere, forskningsmiljø, universiteter og høyskoler, grunneiere, fagmiljø innen oppdrettermiljø, m.v. arbeide med å skaffe oppdrag, bidra til å identifisere prosjekter og å bidra til finansiering av aktuelle arbeidsoppgaver. 7 Stiftelsens styre skal bestå av 5-9 medlemmer. Styrets medlemmer velges for 2 år, men slik at ikke hele styret er på valg samtidig. Styrets leder velges av stiftelsesrådet for 1 år blant styrets medlemmer. Første gang velges styret at stiftelsesmøtet. Styret er stiftelsens øverste organ 8 Styret representerer stiftelsen utad og tegner dets virksomhet. Stiftelsens virksomhet kan også tegnes av styreleder og ett styremedlem i fellesskap, eller tre styremedlemmer i fellesskap. 9 Styret kan fatte vedtak om vedtektsendringer med 2/3-flertall av styrets medlemmer. Endring av vedtekter skal legges fram for stiftelsesrådet til uttalelse før vedtak fattes. (må godkjennes av Stiftelsestilsynet). 10 Stiftelsens styre kan foreslå opphør av Kunnskapssenter for laks og vannmiljø, men vedtaket må fattes med flertallvedtak av styrets medlemmer. Forslag om opphør skal legges fram for Stiftelsesrådet til uttalelse før vedtak fattes. Ved eventuelt opphør skal fondets midler tilfalle NINA - Norsk institutt for naturforskning, Namsenvassdragets grunneierforening, Nord-Trøndelag grunneigar- og sjølaksfiskarlag og Norges jeger- og fiskeforbund i Nord-Trøndelag med like store andeler. Vedtatt

16