Strategisk plan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Strategisk plan 2012-2015"

Transkript

1 Strategisk plan Foto: Uni Miljø ved Helge Skoglund Stiftelsen Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø - et nasjonalt ombud for villaksen

2 2 Stiftelsen Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø Strategisk plan Innhold Forord 1. Bakgrunn 2. Stiftelsen Kunnskapssenter for laks og vannmiljø 3. Visjon, verdier og rolle 3.1 Visjonen 3.2 Verdier 3.3 Kunnskapssenterets rolle rolle 4. Målområder 4.1 Naturveiledning og formidling 4.2 Møteplass - funksjon 4.3 Dokumentasjon og rådgivning 4.4 Verdiskaping 4.5 Organisasjon og økonomi Vedlegg: Vedtekter for stiftelsen kunnskapssenter for laks og vannmiljø

3 3 Forord Stiftelsen Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV) ble offisielt åpnet i KLV har generelt fått god mottakelse som et nasjonalt ombud for villaks, en ny samarbeidsarena og som en kunnskapsformidler i arbeidet for å bevare og utvikle en viktig norsk ansvars- og symbolart på vill og frisk vassdragsnatur - villaksen. For å være tydelig på våre mål og verdier er det særlig hyggelig å kunne presentere denne strategiplanen. I løpet av strategiplanarbeidet har vi vært gjennom flere grunnleggende diskusjoner om hvilke roller KLV i de nærmeste årene skal ha i det norske samfunnet. For en relativt nystartet institusjon, hvor alle de viktigste villaksinteressene er representert, har arbeidet med strategiplanen vært nødvendig, og det har virket samlende. Den strategiske planen er et viktig redskap for å kunne kommunisere tydelig både internt og til samfunnet rundt oss hva vi vil prioritere og hvordan vi vil arbeide. Vi har lagt sterk vekt på å fremheve vår rolle som et nasjonalt ombud for villaksen. Strategisk plan skal danne grunnlag for årlige virksomhetsplaner. Den legger også til grunn at de ansatte ved KLV og tilknyttet prosjektstilling som naturveileder for villaks utgjør et felles kompetanseteam. Strategiplanen er således felles styringsdokumenter for de ansatte i KLV og naturveilederstillingen. Strategisk plan har vært ute til høring hos relevante aktører og samarbeidsparter, og den ble vedtatt som overordnet styringsdokument av KLVs styre den Knut Mørkved styreleder

4 4 1 Bakgrunn- situasjonen for villaksen Atlantisk villaks er i sterk tilbakegang og Norge forvalter hele 1/3 av restbestandene i Europa. Dette gir oss et særskilt internasjonalt ansvar for å ta vare på villaksen og dens leveområder. Beregninger tyder på at det årlige innsiget av villaks til Norge er mer enn halvert i løpet av de siste 25 årene. I 1997 betegnet regjeringen situasjonen for villaksen som kritisk og oppnevnte ved kongelig resolusjon det som er kjent som Villaksutvalget. Daværende høyesterettsdommer Georg Fredrik Rieber-Mohn ledet utvalget, der alle de viktigste villaksinteressene var representert. Resultatene av arbeidet ble lagt fram i innstillingen NOU 1999:9 Til laks åt alle kan ingen gjera? Om årsaker til nedgangen i de norske villaksbestandene og forslag til strategier og tiltak for å bedre situasjonen. Blant flere anbefalinger er opprettelse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder utvalgets mest kjente forslag til beskyttelsestiltak. Stortinget reduserte omfanget av tiltaket, men opprettet ordningen i Innst. S. nr 134 ( ) og Innst. S. nr 183 ( ). Der heter det også at det er en målsetting å bevare og gjenoppbygge laksebestandene av en størrelse og sammensetning som sikrer mangfold innenfor arten og utnytte dens produksjonsmuligheter. Atlantisk villaks er oppdelt i en rekke enkeltbestander som i varierende grad har lokale tilpasninger og genetiske variasjoner mellom og innenfor vassdrag. Norge har ifølge Artsdatabanken 452 store og små lakseførende vassdrag, fra Østfold i sør til Finnmark i nord. Laksen er nå borte fra 45 vassdrag, og det er stor risiko for at den også skal bli borte fra 32 andre vassdrag. Det er en hovedutfordring å sikre det resterende mangfoldet i tråd med Stortingets vedtak. Det er det verdifulle mangfoldet innen arten villaks som er truet, arten laks som sådan er ikke truet. Dette faktum setter helt spesielle krav til både kunnskapsgrunnlag, tiltak og formidling. Atlantisk villaks er et viktig symbol for vill og frisk norsk vassdragsnatur, og betyr svært mye for kultur, opplevelse, rekreasjon, vitale bygdesamfunn, identitet og verdiskaping. Verdien av villaksen kan vanskelig anslås, men bare turister på laksefiske omsetter for vel 1 milliard kr per år! I tillegg kommer verdiskaping av laks i oppdrett. Havbruksnæringen nyter godt av villaksens høye status og egenskaper. Samfunnets ulike aktiviteter fører med seg konflikter der ulike interesser står mot hverandre. I dette landskapet er det en oppgave for KLV å argumentere for villaksens egenverdi. Villaksutvalget søkte å nå fram til en omforent virkelighetsforståelse og et felles kunnskapsgrunnlag, og fremmet ut fra dette tiltak til vern av villaksen. Lokale villaks-entusiaster i Namdalen tok initiativ til å videreføre dette idégrunnlaget i KLV. I KLVs styre er landets viktigste villaksinteresser representert, og stiftelsen er således en etablert fast møteplass og nasjonal samarbeidsarena i spørsmål som berører villaksen.

5 5 Det er et viktig mål for KLV å være en merverdi i arbeidet for villaksen, og utfylle etablerte organisasjoner, forskningsinstitusjoner og myndigheter i deres arbeid. KLV skal underbygge myndighetenes faglige forvaltning av villaksen. 2 Stiftelsen Kunnskapssenter for laks og vannmiljø KLV ble offisielt åpnet i 2007 og har fra samme år mottatt offentlig driftsstøtte. KLV har følgende formålsparagraf (vedtektene 3): Stiftelsen Kunnskapssenter for laks og vannmiljø har som formål å bidra til økte kunnskaper om de ville laksestammer, derunder om de optimale levevilkår, for at denne kunnskap skal gi grunnlag for en bærekraftig forvaltning og en bærekraftig kommersiell utnyttelse av villaks-stammene. Stiftelsen Kunnskapssenter for laks og vannmiljø vil videre bidra til: å utvikle samarbeidsarenaen for, forskning, næringsliv, forvaltning og allmennhet. aktiviteter knyttet til miljøtilstanden i vannforekomstene. næringsutvikling med utgangspunkt i de ressurser som vassdrag og fjorder byr på. KLV er lokalisert i Namsos, i leide lokaler hos Høgskolen i Nord-Trøndelag campus Namsos. Lokaliseringen er nedfelt i stiftelsens vedtekter 3. Visjon, verdier og rolle 3.1 Visjon Med omforent kunnskap for livskraftige villaksstammer Visjonen viser KLVs omsorg for vår felles naturarv villaksen dens egenverdi og egenart.

6 6 3.2 Verdier KLV har et klart verdisyn som skal være synlig for omverdenen. Kjerneverdiene som skal prege vårt daglige arbeid er å være: Uavhengig Helhetlig Samarbeidsorientert Uavhengig fordi KLV skal være et fritt og uavhengig ombud for villaksens egenverdi ha troverdighet og legitimitet hos alle aktører basere sin virksomhet på best tilgjengelig faktakunnskap Helhetlig fordi KLV skal være synlig og anerkjent blant brukerne som en faglig formidler på sentrale spørsmål om villaksen og dens leveområder vie oppmerksomhet til hele villaksens livssyklus i vassdrag og hav adressere alle typer av trusler og muligheter Samarbeidsorientert fordi KLV skal trekke inn lokale, regionale og nasjonale aktørers arbeid bidra til å etablere samarbeid være en møteplass som organisasjoner, forskere, lag, forvaltning og andre villaks-interesserte søker til 3.3 Rolle KLV et nasjonalt ombud for villaksen Den viktigste rollen til KLV er å fremme villaksens interesser på et faglig objektivt grunnlag. KLV skal tale villaksens sak på rent faglig grunnlag. Senteret skal bidra til kunnskapsoppbygging og kan på eget initiativ foreslå tiltak overfor ansvarlige myndigheter og berørte parter for å sikre bærekraftig forvaltning av villaksen og dens leveområder. Vi skal bidra til å sikre at villaksens interesser ivaretas på alle aktuelle samfunnsområder.

7 7 En arena og møteplass for samarbeid og samhandling En rekke aktører og interesser er knyttet til villaksen og dens leveområder. KLV skal være en møteplass for alle villaksinteresser og en arena der ulike synspunkter og meninger kan komme fram, samtidig som vi skal bidra til prosesser der ulike interesser i felleskap etablerer omforent forståelse av kunnskapsstatus. Samarbeid og brobygging er viktige stikkord for vår rolle, og vi skal ha forankring og legitimitet lokalt, regionalt og nasjonalt. En kunnskapsformidler KLV skal være en oppdatert kunnskapsformidler på alle laksens livsstadier i både vassdrag og havet. KLV skal være en pådriver for å framskaffe ny og nødvendig kunnskap om villaksen og dens leveområder, som kan fremme en bærekraftig forvaltning. Kunnskapen skal være oppdatert, av høyest mulige kvalitet og gjøres lettest mulig tilgjengelig for alle aktuelle brukere. Slik skal vi være et naturlig sted å henvende seg til når det gjelder kunnskap om villaks og dens leveområder. Et senter for formidling og kompetanseheving KLV befinner seg mellom kunnskapsprodusentene og brukerne. Vi skal ha en tydelig brukerorientering, og en viktig rolle er å formidle tilgjengelig kunnskap. Det dreier seg om formidling/informasjon både av forskningsbasert kunnskap og tradisjonskunnskap. Viktige brukere er skoleverket, myndigheter, politikere, næringsliv/rettighetshavere og allmennheten. Vi skal legge stor vekt på å til rette legge for at beslutningstakere på alle nivå og aktuelle sektorer effektivt kan heve sin kompetanse i laksespørsmål. Vi skal gi innspill om hvordan kunnskap kan brukes og være en pådriver for at den tas i bruk. Villaksen i nasjonale laksevassdrag og laksefjorder vil bli gitt særlig oppmerksomhet. En uavhengig og nøytral aktør KLV skal være uavhengig og nøytral i forhold til private og offentlige beslutningstakere med ansvar for forvaltning av villaks-stammene og deres leveområder. Dette hindrer ikke at KLV kan foreslå velfunderte tiltak. For å kunne lykkes er det vesentlig at den kunnskap som formidles og de tiltak som foreslås av KLV både er og oppfattes som uavhengig og nøytral. Det er en kritisk suksessfaktor at formidlet kunnskap og foreslåtte tiltak både er og blir oppfattet som uavhengig og nøytral i forhold til beslutningstakerne. Mellom forvaltning og forskning KLV skal gi innspill til beslutningstakere og delta i diskusjoner om hvordan kunnskap best kan brukes, men har ingen forvaltningsmyndighet. KLV skal samarbeide tett med relevante forskningsmiljøer, og kan koordinere deres aktivitet der det er tjenlig. KLV skal peke på behov for ny forskningsbasert kunnskap og bidra til forskning og utvikling (FOU), men KLV er selv ikke en forskningsinstitusjon.

8 8 En brobygger KLV har en helhetlig tilnærming til hele villaksens livssyklus. KLV vil derfor bidra til å bygge broer i den fragmenterte forvaltningen av villaksen, der blant annet Miljøverndepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Olje- og energidepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Samferdselsdepartementet med underliggende direktorater og etater deltar. 4. Målområder 4.1 Naturveiledning og formidling Hovedmål: KLV skal gjennom naturveiledning og formidling spre kunnskap, øke interessen og utvikle holdninger som bidrar til å bevare villaksen og dens leveområder, og gjerne i samarbeid med andre. Strategi I: Tilrettelegge opplegg for skoleverket Tiltak 1: Drive oppsøkende virksomhet overfor skoleverket og tilby undervisningsopplegg og/eller undervise klasser i grunnskole og videregående skole Tiltak 2: Utarbeide naturveiledningsopplegg og -materiell, særlig til bruk for lærere Tiltak 3: Utarbeide og tilby kurs for lærere, bl.a. i samarbeid med lærerutdanningsinstitusjoner Strategi II: Undervisning/samarbeid med universitet og høyskoler Tiltak 1: Prioritere fast samarbeid med undervisningsopplegg om villaks i ordinære kurs ved bachelor- og mastergradsutdanninger Tiltak 2: Samarbeide med universitet og høyskoler om gjennomføring av studenters bachelor- og masteroppgaver Strategi III: Aktiv bruk av internett og media Tiltak 1 Utarbeide en egen medieplan i løpet av 2012, herunder om og hvordan sosiale medier kan brukes

9 9 Tiltak 2 Videreutvikle KLVs nettsted, med blant annet opplysninger om nye forskningsrapporter som berører villaks. Tiltak 3 Skrive kronikker og andre innlegg til aviser og tidsskrifter Tiltak 4 Etablere kontaktnett i media Tiltak 5 Sørge for hyppig oppdaterte nyhetsklipp på KLVs hjemmeside Strategi IV. Tilby opplæring i villaks-spørsmål for beslutningstakere i offentlig forvaltning. Tiltak 1 Utarbeide en langsiktig kurs- og opplæringsplan innen utgangen av 2013 Tiltak 2 Gjennomføre kurs for nemnder og utvalg, i samarbeid med Direktoratet for naturforvaltning og andre naturlige samarbeidspartnere 4.2. Møteplassfunksjonen Hovedmål: KLV skal være en naturlig møteplass når det gjelder diskusjon, dialog og samhandling i villaks-spørsmål Strategi I: KLV skal på eget initiativ reise viktige villaks-spørsmål for å øke bevisstheten hos allmennheten og politikere Tiltak 1 Bruke ulike medier aktivt for informasjon aktuelle saker som angår villaks Tiltak 2 Arrangere minst én åpen temasamling/seminar/fagdag hvert år, gjerne i samarbeid med andre Tiltak 3: Organisere informasjon for besøkende Strategi II: Utvikle faglige nettverk Tiltak 1 KLVs fagråd skal ha spisskompetente medlemmer fra ulike fag- og institusjonsområder Tiltak 2 Bruke kursvirksomhet/foredrag i kontaktbygging

10 10 Tiltak 3 Utvikle KLV til å være en aktuell møteplass for alle villaks-aktører Strategi III: Arbeide for å få lagt relevante funksjoner til KLV Tiltak 1 Tilby kontorplasser og et godt fagmiljø for relevante samarbeidspartnere Tiltak 2 Stille fasiliteter og støttefunksjoner til disposisjon for aktuelle prosjekter Tiltak 3 Påta oss sekretariats- og koordineringsoppgaver for relevante prosjekter Tiltak 4 Tilby bistand ved gjennomføring av feltstudier og innsamlinger 4.3 Dokumentasjon og tilrettelegging Hovedmål: KLV skal bidra til å dokumentere status og utviklingstrender for villaksbestandene og deres trusselfaktorer, og gjøre denne kunnskapen allment tilgjengelig. KLV skal gi opplysninger i henhold til et mest mulig oppdatert kunnskapsgrunnlag. Strategi I: Arbeide for å få fram nødvendig dokumentasjon om status og utviklingstendenser i villaksstammene. Tiltak 1 Drive påvirkningsarbeid for at relevante undersøkelser blir finansiert og gjennomført Tiltak 2 Arbeide for å være representert i styringsgrupper og referansegrupper for relevante prosjekter Tiltak 3 Oppdatere kunnskap innenfor sentrale laksespørsmål, og gjøre den fritt tilgjengelig på Strategi II: Ta ansvar for sammenstilling og formidling av relevante data om villaksen og dens leveområder Tiltak 1 Sette sammen kvalifiserte forskergrupper for sammenstilling av kunnskap innenfor de viktigste laksespørsmål til hjelp for en bærekraftig forvaltning av villaksbestandene.

11 11 Tiltak 2 Innhente, sammenstille og formidle data i forbindelse med kartleggingsarbeider Tiltak 3 Til en hver tid sørge for å ha oppdatert kunnskap om villaksen og dens leveområder Strategi III: KLV skal drive formidlingsarbeid og gjøre kunnskap allment tilgjengelig Tiltak 1 Etablere KLV som en god samarbeidspartner og egnet kunnskapsformidler for tiltak som kan ha betydning for villaksen. Tiltak 2 Formidle kunnskap i konkrete inngrepssaker, med størst oppmerksomhet på Nasjonale laksevassdrag og -fjorder Tiltak 3 Sørge for at formidling av oppdatert kunnskap får en sentral plass i medieplanen Tiltak 4 Bruke KLVs kunnskapsserie, rapporter og faktaark aktivt i formidlingen 4.4. Verdiskaping Hovedmål: KLV skal bidra til at det på grunnlag av livskraftige laksestammer og på villaksens premisser kan skje verdiskaping knyttet til villaksens rike kulturhistorie. Strategi I: Samle inn, tilrettelegge og formidle kunnskap og laksehistorier fra eldre tider. Tiltak 1 Etablere geocaching ( turbokser ) på viktige laksekulturhistoriske lokaliteter til bruk for besøkende/turister Tiltak 2 Intervjue gamle lakseentusiaster og bruke eldre skriftlig materiale for å formidle folks tradisjonelle fangst og bruk av villaksen.

12 12 Strategi II. Kombinere moderne datainnsamling med tradisjonelle fangstmetoder og opplevelsesnæringer Tiltak 1 Bidra til å etablere to kilenotstasjoner for merking av fisk tilrettelagt for besøkende Tiltak 2 Utarbeide informasjonsopplegg om tradisjonell fangstkultur knyttet til merkestasjonene Tiltak 3 Intervjue og filme eldre kilenotfiskere for dokumentasjon av en rik fangstkultur og tradisjonell kunnskap Strategi III: Delta i relevante verdiskapningsprosjekter Tiltak 1 Bidra i arbeid for å finansiere ulike tilretteleggingsprosjekter Tiltak 2 Søke prosjektsamarbeid med reiselivsnæringen og andre relevante aktører Tiltak 3 Etablere samarbeid med opplevelsesnæringer, inkludert natur og kulturhistoriske informasjonssentra og organisasjoner 4.5 Organisasjon og økonomi Hovedmål: KLV skal ha et arbeidsmiljø preget av trivsel, arbeidsglede og høy produktivitet. Vi skal ha fokus på kompetanseutvikling hos de ansatte og sørge for å dra nytte av fagrådets spisskompetanse. Senteret skal ha en sunn økonomi som gjør det i stand til effektivt å fylle sin rolle. Strategi I: Prioritere kompetanseutvikling hos de ansatte Tiltak 1 Kompetanseutvikling skal prioriteres i virksomhetsplaner og budsjetter Tiltak 2 Arbeide for at forskningsmiljøer bruker senteret Tiltak 3 Aktivt kontakte og besøke forvaltnings- og forskningsmiljøer og sentre med formidling av naturverdier.

13 13 Strategi II: Fremme synergier mellom nivåene styret, fagrådet og administrasjonen. Tiltak 1 Synergier mellom nivåene skal komme til uttrykk i planer og budsjetter Tiltak 2 Nivåene skal årlig gjennomføre felles samlinger Tiltak 3 Sørge aktivt for at det foregår løpende kompetanseoverføring mellom nivåene Strategi III: Videreutvikle KLVs ansatte og naturveileder som en felles kompetansegruppe Tiltak 1 Gjennomføre felles coaching/utviklingsopplegg Tiltak 2 Bruke felles planer og budsjetter som styringsdokumenter Tiltak 3 Legge opp til god samordning med hensyn til lokaler og utstyr Strategi IV: Senteret skal ha en sunn økonomi Tiltak 1 Senteret vil ha kostnadseffektive økonomiske/administrative rutiner Tiltak 2 Styret vil arbeide for å sikre senteret en årlig offentlig bevilgning på minst 2,5 mill kr fra og med 2013 Tiltak 3 Styret vil arbeide for å øke private donasjoner for å øke stiftelsens kapitalbase Tiltak 4 Designe prosjekter, påta oss visse type utredningsoppgaver og søke eksterne prosjektmidler

14 14 Vedtekter for Stiftelsen Kunnskapssenter for laks og vannmiljø. 1 Stiftelsens navn er Stiftelsen Kunnskapssenter for laks og vannmiljø. Stiftelsen er en næringsdrivende stiftelse etter Lov om stiftelser (Stiftelsesloven.). Foretaksnavnet er Kunnskapssenter for laks og vannmiljø. Stiftelsen er registrert i Stiftelsesregisteret og i Foretaksregisteret. 2 Stiftelsen Kunnskapssenter for laks og vannmiljø har forretningskontor i Namsos kommune. 3 Stiftelsen Kunnskapssenter for laks og vannmiljø har som formål å bidra til økte kunnskaper om de ville laksestammer, derunder om de optimale levevilkår, for at denne kunnskap skal gi grunnlag for en bærekraftig forvaltning og en bærekraftig kommersiell utnyttelse av villaks-stammene. Stiftelsen Kunnskapssenter for laks og vannmiljø vil videre bidra til: å utvikle samarbeidsarena for, forskning, næringsliv, forvaltning og allmennhet. aktiviteter knyttet til miljøtilstanden i vannforekomstene. næringsutvikling med utgangspunkt i de ressurser som vassdrag og fjord byr på. Stiftelsen Kunnskapssenter for laks og vannmiljø skal finansiere sin virksomhet ved oppstarttilskudd, driftstilskudd, gaver, kapitalavkastning, aksjeutbytte og bruk av stiftelseskapital. Stiftelsen Kunnskapssenter for laks og vannmiljø kan realisere stiftelsens målsettinger og formål gjennom et driftsselskap eller gjennom avtaler og kjøp av tjenester fra andre. 4 Bundet grunnkapital er NOK Stiftelsen skal ha et stiftelsesråd som har møte minimum en gang pr år innen utgangen av juni. Stiftelsesrådet består av maksimalt 9 representanter som kan representere stiftelses formål. Hver møtende representant har 1 stemme i stiftelsesrådet. Stiftelsesrådet sammensettes slik: Styret i stiftelsen velger 3 representanter. FHL - Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening velger 1 representant Noregs grunneigar- og sjølaksfiskarlag velger 1 representant Norges jeger- og fiskeforbund velger 1 representant Norske lakseelver velger 1 representant. Kommunene i Namdal velger i felleskap 1 representant Fylkesmannen i Nord-Trøndelag velger 1 representant Stiftelsesrådet konstituerer seg selv og velger rådets leder. Stiftelsesrådet har myndighet til: å velge styremedlemmer og styreleder. å fastsette styremedlemmers godtgjørelse. å føre tilsyn med stiftelsens virksomhet.

15 15 å avgi uttalelse om årsberetning og regnskap å velge revisor å beslutte gransking å avgi uttalelse til omdanning og vedtektsendringer etter forslag fra styret. å avgi uttalelse til styret eller annet organ i stiftelsen. Selskapets årlige møte i stiftelsesrådet skal behandle: uttalelse om årsberetning og regnskap. andre saker som styret legger fram for stiftelsesrådet eller som Stiftelsesloven krever. 6 Stiftelsen kan ha fagråd som oppnevnes av styret for stiftelsen. Medlemmer i fagråd velges for perioder på 2 år, og styret velger leder i fagråd. Fagråds oppgaver kan være: å gi faglige innspill å knytte nettverk og allianser til samarbeidspartnere, forskningsmiljø, universiteter og høyskoler, grunneiere, fagmiljø innen oppdrettermiljø, m.v. arbeide med å skaffe oppdrag, bidra til å identifisere prosjekter og å bidra til finansiering av aktuelle arbeidsoppgaver. 7 Stiftelsens styre skal bestå av 5-9 medlemmer. Styrets medlemmer velges for 2 år, men slik at ikke hele styret er på valg samtidig. Styrets leder velges av stiftelsesrådet for 1 år blant styrets medlemmer. Første gang velges styret at stiftelsesmøtet. Styret er stiftelsens øverste organ 8 Styret representerer stiftelsen utad og tegner dets virksomhet. Stiftelsens virksomhet kan også tegnes av styreleder og ett styremedlem i fellesskap, eller tre styremedlemmer i fellesskap. 9 Styret kan fatte vedtak om vedtektsendringer med 2/3-flertall av styrets medlemmer. Endring av vedtekter skal legges fram for stiftelsesrådet til uttalelse før vedtak fattes. (må godkjennes av Stiftelsestilsynet). 10 Stiftelsens styre kan foreslå opphør av Kunnskapssenter for laks og vannmiljø, men vedtaket må fattes med flertallvedtak av styrets medlemmer. Forslag om opphør skal legges fram for Stiftelsesrådet til uttalelse før vedtak fattes. Ved eventuelt opphør skal fondets midler tilfalle NINA - Norsk institutt for naturforskning, Namsenvassdragets grunneierforening, Nord-Trøndelag grunneigar- og sjølaksfiskarlag og Norges jeger- og fiskeforbund i Nord-Trøndelag med like store andeler. Vedtatt

16

Innhold Forord 1. Dette er Artsdatabanken 2. Målbilde for Mål og strategier

Innhold Forord 1. Dette er Artsdatabanken 2. Målbilde for Mål og strategier Strategisk plan 2013 2017 Innhold Forord 1. Dette er Artsdatabanken 2. Målbilde for 2017 3. Mål og strategier 1 2 4 5 Strategisk plan 2013 17 1 Forord Artsdatabanken har nå vært operativ i 8 år, og er

Detaljer

Strategisk plan

Strategisk plan Strategisk plan 2016-2020 Stiftelsen Norsk villreinsenter NO-2661 Hjerkinn www.villrein.no Stiftelsen Norsk villreinsenter Strategisk plan 2016-2020 Innhold Side Forord 3 1. Bakgrunn 4 2. Stiftelsen Norsk

Detaljer

Kunnskapssenteret har som formål åbidra til:

Kunnskapssenteret har som formål åbidra til: Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV) Åpnet 2007 Lokalisert ved HINT- Namsos Frode Staldvik, daglig leder Adresse: postboks 313 7800 Namsos laksesenteret@hint.no Tlf. 74212399 Mob. 41495000 WWW.klv.no

Detaljer

V E D T E K T E R for Stiftelsen Innsamlingskontrollen i Norge

V E D T E K T E R for Stiftelsen Innsamlingskontrollen i Norge V E D T E K T E R for Stiftelsen Innsamlingskontrollen i Norge Kap. 1. Stiftelsens navn og formål. 1 Innsamlingskontrollen er en alminnelig stiftelse. Stiftelsens navn er «Stiftelsen Innsamlingskontrollen

Detaljer

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG Trøndelag skal bli verdens viktigste og mest innovative havbruksregion og Norges viktigste på deler av den øvrige marine sektor. er Trøndelags styringsdokument for økt verdiskaping innenfor marin sektor.

Detaljer

Foto: Anders Mossing. Anders Mossing, fagkonsulent, Norsk Villreinsenter Sør

Foto: Anders Mossing. Anders Mossing, fagkonsulent, Norsk Villreinsenter Sør Foto: Anders Mossing Anders Mossing, fagkonsulent, Norsk Villreinsenter Sør Bakgrunn for opprettelsen Internasjonalt ansvar Våre villreinområder er med få unntak små og oppdelte Sterkt press fra en rekke

Detaljer

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Fagansvarlig Knut M. Nergård Kystsoneplanlegging Konsekvensutredninger Litt generelt om føringer for

Detaljer

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Norsk kulturminnefond er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN 3 INNLEDNING Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig

Detaljer

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN NORSK HESTESENTER

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN NORSK HESTESENTER VEDTEKTER FOR STIFTELSEN NORSK HESTESENTER BKL/03.01.14 1 Norsk Hestesenter er en frittstående næringsdrivende stiftelse, jf stiftelsesloven av 15.06.2001 4, med følgende organisasjoner som medlemmer:

Detaljer

Vedtekter for Atlas-alliansen

Vedtekter for Atlas-alliansen Vedtekter for Atlas-alliansen Sist endret 09.02.2012 Den alminnelige stiftelsen Atlas-alliansen ble etablert med basis i midler innsamlet gjennom Norsk Rikskringkastings TV-innsamlingsaksjon ET NYTT LIV

Detaljer

Kulturminnefondets strategiplan

Kulturminnefondets strategiplan Kulturminnefondets strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Kulturminnefondet er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

VEDTEKTER. Med endringer vedtatt den 3. juni 2013.

VEDTEKTER. Med endringer vedtatt den 3. juni 2013. STIFTELSEN ANKER STUDENTBOLIGER OG HOTEL (Anker STI) VEDTEKTER Med endringer vedtatt den 3. juni 2013. 1 Formål Stiftelsen Anker Studentboliger og Hotel (Anker STI) er en næringsdrivende stiftelse som

Detaljer

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN INNSAMLINGSKONTROLLEN I NORGE. Stiftelsen Innsamlingskontrollen

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN INNSAMLINGSKONTROLLEN I NORGE. Stiftelsen Innsamlingskontrollen VEDTEKTER FOR STIFTELSEN INNSAMLINGSKONTROLLEN I NORGE Stiftelsen Innsamlingskontrollen Kap. 1. Stiftelsens navn og formål. 1 Innsamlingskontrollen er en alminnelig stiftelse. Stiftelsens navn er «Stiftelsen

Detaljer

Foto: Terje Johannessen VEDTEKTER. Skogbrukets Kursinstitutt

Foto: Terje Johannessen VEDTEKTER. Skogbrukets Kursinstitutt Foto: Terje Johannessen VEDTEKTER Skogbrukets Kursinstitutt Vedtatt 30.05.2013 1. Navn og organisasjon Skogbrukets Kursinstitutt (Skogkurs) er en medlemsforening stiftet 1958 av Det norske Skogselskap.

Detaljer

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi Universitetsbiblioteket i Bergens strategi 2016-2022 Innledning Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig bibliotek. UB er en del av det faglige og pedagogiske tilbudet ved Universitetet

Detaljer

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN ØSTFOLDMUSEENE (vedtatt i stiftelsesmøte 8. desember 2009) (Revidert i styremøte den 6. juni 2012)

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN ØSTFOLDMUSEENE (vedtatt i stiftelsesmøte 8. desember 2009) (Revidert i styremøte den 6. juni 2012) VEDTEKTER FOR STIFTELSEN ØSTFOLDMUSEENE (vedtatt i stiftelsesmøte 8. desember 2009) (Revidert i styremøte den 6. juni 2012) 1 Navn Stiftelsens navn er Østfoldmuseene. Den er en alminnelig stiftelse. 2

Detaljer

Vedtekter for INDØKS. Linjeforeningen for masterstudenter ved Industriell økonomi ved Universitet i Stavanger

Vedtekter for INDØKS. Linjeforeningen for masterstudenter ved Industriell økonomi ved Universitet i Stavanger Linjeforeningen for masterstudenter ved Industriell økonomi ved Universitet i Stavanger Gjeldende fra 5. februar 2015 Når ord er skrevet med kursiv, betyr det at ordet henviser til en egen definisjon gitt

Detaljer

Innst. S. nr. 58. (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Dokument nr. 8:104 (2007 2008)

Innst. S. nr. 58. (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Dokument nr. 8:104 (2007 2008) Innst. S. nr. 58 (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument nr. 8:104 (2007 2008) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

! Når Hva er endret Hvorfor Godkjent i GF

! Når Hva er endret Hvorfor Godkjent i GF VEDTEKTER REVISJONSHISTORIKK Når Hva er endret Hvorfor Godkjent i GF 1.06.12 Nye vedtekter basert på vedtekter i andre klynger 21.06.12 26.06.13 Frist for avvikling av generalforsamling flyttet fra utgangen

Detaljer

Etablering av ny modell for forvaltning av verneområder - invitasjon til å delta i nasjonalpark-/verneområdestyrer

Etablering av ny modell for forvaltning av verneområder - invitasjon til å delta i nasjonalpark-/verneområdestyrer DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT Statsråden Ordføreren i Verdal kommune Deres ref Vår ref Dato 200904233 14.12.2009 Etablering av ny modell for forvaltning av verneområder - invitasjon til å delta i

Detaljer

Vedtekter for Atlas-alliansen. (sist endret 6. september 2007)

Vedtekter for Atlas-alliansen. (sist endret 6. september 2007) Vedtekter for Atlas-alliansen (sist endret 6. september 2007) Den alminnelige stiftelsen Atlas-alliansen ble etablert med basis i midler innsamlet gjennom Norsk Rikskringkastings TV-innsamlingsaksjon ET

Detaljer

Kommuneplan for Vadsø

Kommuneplan for Vadsø Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste

Detaljer

Vedtekter for Stiftelsen Nordøsterdalsmuseet

Vedtekter for Stiftelsen Nordøsterdalsmuseet Vedtekter for Stiftelsen Nordøsterdalsmuseet 1 Navn og forretningssted Stiftelsens navn er Stiftelsen Nordøsterdalsmuseet (nedenfor kalt Stiftelsen). Stiftelsen er opprettet i 2004, og er en videreutvikling

Detaljer

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014 Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander Namsos 7. mai 2014 Disposisjon Rollefordeling mellom ulike sektorer Nasjonale mål Trusselbilde/påvirkning Effekter Tiltak Rolle og ansvarsfordeling

Detaljer

Vedtekter. for. Det norske Skogselskap

Vedtekter. for. Det norske Skogselskap Vedtekter for Det norske Skogselskap Vedtatt på landsmøtet 2007 Vedtekter for Det norske Skogselskap 1: Selskapets formål Det norske Skogselskap er en landsomfattende organisasjon som har til formål å

Detaljer

Nasjonale laksevassdrag og laksefjorder

Nasjonale laksevassdrag og laksefjorder Nasjonale laksevassdrag og laksefjorder Villaksutvalget (oppnevnt ved kgl. res. 18.06.97) Medlemmer fra: Direktoratet for naturforvaltning Fiskeridirektoratet Statens dyrehelsetilsyn Norges vassdrags-

Detaljer

HiNTs samfunnsrolle og satsing på næring i Namdalen

HiNTs samfunnsrolle og satsing på næring i Namdalen HiNTs samfunnsrolle og satsing på næring i Namdalen 25.10.2013 1 Hvem og hva om HiNT 410 årsverk - 55% kvinner 27 stipendiatårsverk Ca 4500 studenter totalt Fem avdelinger, fire studiesteder Økonomisk

Detaljer

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn VEIEN MOT 2017 Innledning Kursen for de neste årene er satt. Strategien er et verktøy for å kommunisere retning og prioriteringer internt og eksternt. Strategien er et viktig styringsdokument, og skal

Detaljer

Overvåking og oppfisking av rømt oppdrettslaks i Namsenfjorden og Namsenvassdraget

Overvåking og oppfisking av rømt oppdrettslaks i Namsenfjorden og Namsenvassdraget Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond Tollbugata 32 Postboks 429, Sentrum 0103 Oslo Prosjektsøknad Overvåking og oppfisking av rømt oppdrettslaks i Namsenfjorden og Namsenvassdraget 1.0. Innledning/bakgrunn:

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010 Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre

Detaljer

Norsk Algeforenings visjon er å utvikle en bærekraftig og robust algenæring i Norge

Norsk Algeforenings visjon er å utvikle en bærekraftig og robust algenæring i Norge 1 FORENINGENS (FORUMETS) NAVN Norsk Algeforening 2. VISJON OG FORMÅL 2.1 Visjon: Norsk Algeforenings visjon er å utvikle en bærekraftig og robust algenæring i Norge 2.2. Formål: Norsk Algeforening skal

Detaljer

Vedtekter Det Kongelige Selskap for Norges Vel

Vedtekter Det Kongelige Selskap for Norges Vel Vedtekter Det Kongelige Selskap for Norges Vel Sist vedtatt 16. juni 2015 Vedtatt av representantskapet 29. mai 1990, 22. august 1991, 9. juni 2004, 3. juni 2009 og 16. juni 2015 1. Organisasjon Det Kongelige

Detaljer

Gáisi Giellaguovddáš/ Språksenter. -Vedtekter -Virksomhetsplan (2010-2012)

Gáisi Giellaguovddáš/ Språksenter. -Vedtekter -Virksomhetsplan (2010-2012) Gáisi Giellaguovddáš/ Språksenter -Vedtekter -Virksomhetsplan (2010-2012) Vedtekter for Gaisi Språksenter 1 FORMÅL Gaisi Språksenter har som hovedmål å være et lokalt- og regionalt kompetansesenter for

Detaljer

Vedtekter. (vedtatt 26. mai 2011)

Vedtekter. (vedtatt 26. mai 2011) Vedtekter (vedtatt 26. mai 2011) 1. Navn og organisasjon Skogbrukets Kursinstitutt (SKI) er en medlemsforening stiftet 1958 av Det norske Skogselskap. Foreningen skal bidra til kompetanseheving for aktørene

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Strategisk plan 2012-2016

Strategisk plan 2012-2016 Strategisk plan 2012-2016 Forord Å la humla suse, er også en strategi. Fylkesmannen har mange oppgaver, på svært mange områder. Vi har mange oppdrag. Alt skal gjøres, intet forsømmes. Etter hvert er mengden

Detaljer

Kommunikasjonsplan for Oslofjordfondet Vedtatt av fondsstyret

Kommunikasjonsplan for Oslofjordfondet Vedtatt av fondsstyret Kommunikasjonsplan for Oslofjordfondet 2010-2012 Vedtatt av fondsstyret 10.08.10 1. Sentrale føringer Kommunikasjonsplanen bygger på sentrale føringer og Oslofjordfondets handlingsplan. Oslofjordfondet

Detaljer

Kommunikasjonsplattform

Kommunikasjonsplattform Kommunikasjonsplattform for Norges forskningsråd kortversjon Norges forskningsråd Stensberggata 26 Pb. 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo Telefon 22 03 70 00 Telefaks 22 03 70 01 post@forskningsradet.no www.forskningsradet.no

Detaljer

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Statssekretær Henriette Westhrin Larvik, 29. mai 2013 29. mai 2013 Forvaltningsplan Nordsjøen og Skagerrak 1 Miljøverndepartementet 26. april 2013 Forvaltningsplan

Detaljer

Kommu nikasjo nsplan

Kommu nikasjo nsplan Kommu nikasjo nsplan 2013-2015 Innhold 1. Sentrale føringer... 3 2. Kommunikasjonsmål... 3 3. Målgrupper... 3 Søkere til fondet... 3 Virkemiddelaktører... 4 Myndigheter... 4 Presse og offentlighet... 4

Detaljer

Strategisk plan UTKAST

Strategisk plan UTKAST Strategisk plan 15.11.2007 UTKAST Prosess 30. oktober styrebehandling. Styret ønsket en kort strategisk plan og en mer omfattende handlingsplan. November høring internt med behandling i avdelinger, administrasjonen

Detaljer

Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS. Strategiplan

Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS. Strategiplan Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS Strategiplan 2016-2019 Innhold Utdanning og undervisning... 4 Mål... 4 Forskning og utviklingsarbeid... 5 Mål... 5 Samfunnsrettet virksomhet og formidling...

Detaljer

tilsluttet La Commission Internationale de l Eclairage (CIE) Lyskultur vedtekter. Vedtatt av Årsmøtet 18. mars 2015

tilsluttet La Commission Internationale de l Eclairage (CIE) Lyskultur vedtekter. Vedtatt av Årsmøtet 18. mars 2015 tilsluttet La Commission Internationale de l Eclairage (CIE) 1. Navn Foreningens navn er Lyskultur. 2. Formål Lyskultur skal arbeide for god og riktig bruk av lys og belysning. Lyskultur skal være en nøytral

Detaljer

Laksefiske for alle! -for mer liv i elva! Vefsna, 28.03.12

Laksefiske for alle! -for mer liv i elva! Vefsna, 28.03.12 Laksefiske for alle! Vefsna, 28.03.12 Norske Lakseelver Organisasjon for fiskerettshavere og forpaktere i anadrome laksevassdrag Stiftet 1992 70 lakseelver 7000 fiskerettshavere ca. 70 % av all elvefanget

Detaljer

Rent vann til folk og fjord

Rent vann til folk og fjord Rent vann til folk og fjord Kommunikasjonsstrategi 16.01.2007 Gunnar.Angeltveit@CCN.AS Plan for denne økta Navn Visjon Verdigrunnlag Prinsipper for kommunikasjon Prioriterte målgrupper og budskap Valg

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN DEN NYE OPERA

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN DEN NYE OPERA V/J 1/4 VEDTEKTER FOR STIFTELSEN DEN NYE OPERA Kapittel l. Innledende bestemmelser 1-1 Navn Stiftelsens navn er Den Nye Opera. 1-2 Oppretterne Den Nye Opera er stiftet av følgende institusjoner: Bergen

Detaljer

Vedtekter KAPITTEL 1: ORGANISASJONENS NAVN, FORMÅL OG ORGANISERING

Vedtekter KAPITTEL 1: ORGANISASJONENS NAVN, FORMÅL OG ORGANISERING Vedtekter Vedtatt 2. april 2003, med endringer av 20. april 2005, 22. mars 2006, 21. mars 2007, 25. mars 2009, 17. mars 2010 og 6. april 2011. Forslag til endringer fremlagt på representantskapsmøte 17.

Detaljer

Forskningssamarbeid med høyskolene sett fra UiB

Forskningssamarbeid med høyskolene sett fra UiB Forskningssamarbeid med høyskolene sett fra UiB Sigmund Grønmo Seminar om forskning ved de statlige høyskolene Oslo 21. juni 2007 Universitetenes egenart Hovedansvar for grunnforskning Forskerutdanning

Detaljer

Prosess for suksess. Hva kan vi lære av erfaringene fra Morsa om hvordan arbeidet i vannregionene bør organiseres for at vi skal lykkes?

Prosess for suksess. Hva kan vi lære av erfaringene fra Morsa om hvordan arbeidet i vannregionene bør organiseres for at vi skal lykkes? Prosess for suksess Hva kan vi lære av erfaringene fra Morsa om hvordan arbeidet i vannregionene bør organiseres for at vi skal lykkes? Anders Iversen Seniorrådgiver, prosjektleder helhetlig vannforvaltning.

Detaljer

Villaksen - vårt arvesølv

Villaksen - vårt arvesølv Klima- og miljødepartementet Villaksen - vårt arvesølv Internasjonale forpliktelser og Regjeringens planer for å sikre livskraftige villaksbestander Vidar Helgesen, Klima- og miljøminister Alta, 9. februar

Detaljer

Naturarven som verdiskaper - midtveis i programmet. august 2011

Naturarven som verdiskaper - midtveis i programmet. august 2011 Naturarven som verdiskaper - midtveis i programmet. august 2011 Bakgrunn: Fjellteksten 2003 åpne for mer bruk av verneområdene. Handlingsplan for bærekraftig bruk, forvaltning og skjøtsel av verneområder

Detaljer

Vedtekter for Forum for utvikling og miljø

Vedtekter for Forum for utvikling og miljø Vedtekter for Forum for utvikling og miljø (Vedtatt på årsmøte 6. april 2005, sist revidert på årsmøtet 21. april 2016), 1. NAVN Organisasjonens navn er Forum for utvikling og miljø. Engelsk navn er Norwegian

Detaljer

Visjon, mål og strategier

Visjon, mål og strategier Fagrådet for Ytre Oslofjord side 1 Visjon, mål og strategier Fagrådet for Ytre Oslofjord Visjon, mål og strategier Styrets forslag til generalforsamlingen 2005 Fagrådet for Ytre Oslofjord side 2 Visjon,

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

Universitetsbibliotekets strategi

Universitetsbibliotekets strategi 1 Universitetsbibliotekets strategi 2016-2022 1. Visjon og målsetning Et åpent og nyskapende universitetsbibliotek for universitetets banebrytende forskning, utdanning og formidling. Universitetet i Bergen

Detaljer

Mål og målgrupper for ny UiO-web

Mål og målgrupper for ny UiO-web Mål og målgrupper for ny UiO-web UiOs virksomhetsidé fra kommunikasjonsplattformen Universitetet i Oslo skal være et vitenskapelig kraftsenter på høyt internasjonalt nivå, som gjennom utvikling og deling

Detaljer

Utfyllende kommentarer vedrørende vedtektsendringer for stiftelsen Musikk i Hedmark

Utfyllende kommentarer vedrørende vedtektsendringer for stiftelsen Musikk i Hedmark Utfyllende kommentarer vedrørende vedtektsendringer for stiftelsen Musikk i Hedmark Blå Grønn Kommentar til endring: Svart Overskrift: Endring: Ingen. 1. Selskapsform Endring: Navn. Musikerordningen for

Detaljer

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN KONGSBERG JAZZFESTIVAL

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN KONGSBERG JAZZFESTIVAL VEDTEKTER FOR STIFTELSEN KONGSBERG JAZZFESTIVAL KAP I NAVN OG FORMÅL 1 Bakgrunn Stiftelsen Kongsberg Jazzfestival er dannet ved at enkeltpersoner har overført pengetilskudd til Stiftelsen. 2 Grunnkapital

Detaljer

REGIONPLAN AGDER ORGANISERING AV ARBEIDET MED OPPFØLGING AV PLANEN.

REGIONPLAN AGDER ORGANISERING AV ARBEIDET MED OPPFØLGING AV PLANEN. Dato: Arkivref: 25.11.2010 2009/7528-29197/2010 / 120 Saksframlegg Saksbehandler: Ola Olsbu Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 08.02.2011 Fylkestinget REGIONPLAN AGDER 2020. ORGANISERING AV ARBEIDET

Detaljer

Strategisk plan 2011-2015

Strategisk plan 2011-2015 Strategisk plan 2011-2015 Strategisk Plan 2011-2015 Hvorfor NIH? Idrett og fysisk aktivitet har stort omfang i norsk samfunns- og kulturliv. Alle barn møter kroppsøvingsfaget i skolen. Tre av fire barn

Detaljer

VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF

VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF Fastsatt av Vefsn kommunestyre den 22.11.2006 i medhold av Lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 62 Revidert 17.03.2010 Kommunestyret

Detaljer

For Østfold musikkråd er alle musikksjangre likeverdige og omfattes av fellesskapets oppmerksomhet og omsorg.

For Østfold musikkråd er alle musikksjangre likeverdige og omfattes av fellesskapets oppmerksomhet og omsorg. Vedtekter for Østfold musikkråd Vedtatt av årsmøtet 29.4.14 1 VERDIGRUNNLAG Grunnlaget for Østfold musikkråd ligger i en erkjennelse av at musikk er en kilde til glede og mening, til læring og personlig

Detaljer

KRAFTTAK FOR LAKSEN. Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Dag Matzow TEFA-seminaret 2014

KRAFTTAK FOR LAKSEN. Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Dag Matzow TEFA-seminaret 2014 KRAFTTAK FOR LAKSEN Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv Dag Matzow TEFA-seminaret 2014 Utvikling i fangster av laks Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert

Detaljer

Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021

Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021 Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021 NANO2021 og BIOTEK2021 er to av Forskingsrådets Store programmer, med historie tilbake til 2002 gjennom deres respektive forløpere NANOMAT

Detaljer

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014 Innledning Denne strategien

Detaljer

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Mål- og strategiplan Mål- og strategiplan 2014-2017 Innhold Forord... 3 Strategisk retning 2014-2017... 4 Mål og fokusområder... 5 Hovedmål 1: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet... 5 Hovedmål 2 Øke

Detaljer

Bakgrunn. Mål REFSAK 2. REGIONALE FORSKNINGSFOND

Bakgrunn. Mål REFSAK 2. REGIONALE FORSKNINGSFOND REFSAK 2. REGIONALE FORSKNINGSFOND Fondsregionene Innlandet, Nord- og Midt-Norge søker sammen 10 millioner fra 15% - potten i det regionale forskningsfondet til forskning på samisk kultur og identitet,

Detaljer

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2016 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for 2016. Styret

Detaljer

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26. april 2014

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26.

Detaljer

Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter

Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter Universitetet i Oslo Juridisk Fakultet/Norsk Senter for Menneskerettigheter Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter 2015-2018 Innledning Norsk senter for menneskerettigheter er et fler- og tverrfaglig

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

Vedtekter for Forum for utvikling og miljø

Vedtekter for Forum for utvikling og miljø Vedtekter for Forum for utvikling og miljø (Vedtatt på årsmøte 6. april 2005, sist revidert på årsmøtet 29. april 2014), 1. NAVN Organisasjonens navn er Forum for utvikling og miljø. Engelsk navn er Norwegian

Detaljer

REGIONPLAN AGDER ORGANISERING AV ARBEIDET MED OPPFØLGING AV PLANEN

REGIONPLAN AGDER ORGANISERING AV ARBEIDET MED OPPFØLGING AV PLANEN Arkivsak-dok. 09/03385-30 Saksbehandler Kenneth Andresen Saksgang Fylkesutvalget Fylkestinget Møtedato 8.02.2011 22.02.2011 REGIONPLAN AGDER 2020. ORGANISERING AV ARBEIDET MED OPPFØLGING AV PLANEN Fylkesrådmannens

Detaljer

VEDTEKTER. for VEITEKNISK INSTITUTT. Veiteknisk Institutt (VI) er en forening som driver næring.

VEDTEKTER. for VEITEKNISK INSTITUTT. Veiteknisk Institutt (VI) er en forening som driver næring. VEDTEKTER for VEITEKNISK INSTITUTT 1 Veiteknisk Institutt (VI) er en forening som driver næring. Formål og arbeidsoppgaver VI skal være et kompetansesenter for FoU, kvalitetskontroll og dokumentasjon av

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Kristian Bogen rektor Overordnede rammebetingelser: - En universitets- og høgskolesektor i stor omstilling - Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Mandat og oppdragsbeskrivelse

Mandat og oppdragsbeskrivelse 22.06.2011 Evaluering av regionale institutter: Mandat og oppdragsbeskrivelse Norges forskningsråd har besluttet å evaluere de regionale forskningsinstituttene. Styret i Divisjon for vitenskap har oppnevnt

Detaljer

a Vedtekter for Norske Kirkeakademier 7.3 Signaturrett Styreleder og generalsekretær har hver for seg signaturrett i Brønnøysundregisteret.

a Vedtekter for Norske Kirkeakademier 7.3 Signaturrett Styreleder og generalsekretær har hver for seg signaturrett i Brønnøysundregisteret. NKA 10/15 Vedtektsendringer Saksdokumenter: a Vedtekter for Norske Kirkeakademier Forslag til vedtak:. Styret anbefaler årsmøtet å vedta følgende tillegg til vedtektene. 7.3 Signaturrett Styreleder og

Detaljer

Planer og meldinger 2007/2. Statistisk sentralbyrå. Strategier 2007

Planer og meldinger 2007/2. Statistisk sentralbyrå. Strategier 2007 2007/2 Planer og meldinger Statistisk sentralbyrå Strategier 2007 Ledelsen har ordet Hvordan vil rammebetingelsene for produksjon av offisiell statistikk utvikle seg framover? Det kan vi ikke svare presist

Detaljer

Visjon. Tenner for livet. Virksomhetsidé

Visjon. Tenner for livet. Virksomhetsidé Visjon Tenner for livet Virksomhetsidé Norsk Tannvern skal bidra til god folkehelse ved å arbeide for at befolkningen har kunnskap, ferdigheter og holdninger som setter dem i stand til å opprettholde god

Detaljer

STATUTTER FOR INDIAS BARN

STATUTTER FOR INDIAS BARN STATUTTER FOR INDIAS BARN Vedtatt av styre 30.4.2013 1. Stiftelsens navn 1.1 Indias Barn er en stiftelse som endret sitt navn fra Stiftelsen Fadderbarnas framtid til Indias Barn i 2013. 1.2 Indias Barn

Detaljer

BIBSYS organisering. Roy Gundersen. (med hjelp av Hege Johannesen til fremføringen!)

BIBSYS organisering. Roy Gundersen. (med hjelp av Hege Johannesen til fremføringen!) BIBSYS organisering Roy Gundersen (med hjelp av Hege Johannesen til fremføringen!) BIBSYS organisering BIBSYS fikk 28. mars 2007 nye vedtekter fastsatt av Kunnskapsdepartementet Historie 11. februar 1972:

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

Satsingsområdene synliggjør samtidig verdier og holdninger som alle medarbeidere i direktoratet har ansvar for å stå for i sitt arbeid.

Satsingsområdene synliggjør samtidig verdier og holdninger som alle medarbeidere i direktoratet har ansvar for å stå for i sitt arbeid. STRATEGI 2015-2020 Fiskeridirektoratet skal fram til 2020 arbeide spesielt med fem områder som vil være helt sentrale for at vi skal kunne løse det oppdraget og nå de målene samfunnet har satt for vår

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi;

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi; SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/697-2 Arkiv: A62 &13 Sakbeh.: Andreas Foss Westgaard Sakstittel: HØRING - UIT 2020 - NY STRATEGI FOR UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens

Detaljer

Strategi- og handlingsprogram 2013-2015

Strategi- og handlingsprogram 2013-2015 Strategi- og handlingsprogram 2013-2015 Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund er to sentrale organisasjoner for kulturlivet og musikklivet generelt og det frivillige musikklivet spesielt. De to organisasjonene

Detaljer

ORSUS PROSJEKTET NAV Sarpsborg

ORSUS PROSJEKTET NAV Sarpsborg ORSUS PROSJEKTET NAV Sarpsborg Bakgrunn Flerkulturelle er overrepresentert når det gjelder ytelser fra NAV og i arbeidsledighetsstatistikken. Uavhengig av eksisterende utfordringer, representerer flerkulturelle

Detaljer

2315 STRATEGI MOT

2315 STRATEGI MOT STRATEGI MOT 2012 2315 2007 Sammen for miljøets beste Siden opprettelsen av SFT i 1974 er de fleste utslippene til luft og vann i Norge redusert med 60 90 prosent. Mye av dette er resultat av SFTs kravstilling

Detaljer

Vannområdeutvalg og prosjektleder

Vannområdeutvalg og prosjektleder Miljøvernkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.06.2011 36909/2011 2011/5519 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/97 Formannskapet 30.06.2011 Vannområdeutvalg og prosjektleder Sammendrag I perioden

Detaljer

Strategisk plan. Perioden

Strategisk plan. Perioden Strategisk plan Perioden 2008-2011 FORRETNINGSIDÉ: UNINETT FAS skal være UH-sektorens prosjektorganisasjon ved utredning, valg, innføring, drift, videreutvikling og utskifting av felles administrative

Detaljer

Lokale og regionale parker i Norge

Lokale og regionale parker i Norge Lokale og regionale parker i Norge Verdigrunnlag mål - kriteriesystem godkjenning Nettverket for lokale og regionale natur og kulturparker Utkast pr. 28.05.2010 Kristian Bjørnstad Nettverkssekretær Aurland

Detaljer

Høringssvar forslag til forskrift om særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i eller ved nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder

Høringssvar forslag til forskrift om særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i eller ved nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 info@wwf.no www.wwf.no Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep, 0032 Oslo Att: Yngve

Detaljer

Vedtekter for Subsea Valley Org.nr Gjeldende fra 24. mai 2016

Vedtekter for Subsea Valley Org.nr Gjeldende fra 24. mai 2016 Vedtekter for Subsea Valley Org.nr. 996869253 Gjeldende fra 24. mai 2016 1 Navn og organisasjonsform Foreningens navn er Subsea Valley. 2 Formål Subsea Valley er en tverrfaglig, frittstående interesseorganisasjon

Detaljer

Foto: Thnkstock. Foto: Elin Iversen. NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt Foto: Maxime Landrot/NTNU

Foto: Thnkstock. Foto: Elin Iversen. NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt Foto: Maxime Landrot/NTNU Foto: Elin Iversen Foto: Thnkstock NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt 20.12.2016 Foto: Maxime Landrot/NTNU Innhold Forord av Prorektor for nyskaping Toril A. Nagelhus Hernes 4 NTNUs

Detaljer

MED FN FOR EN RETTFERDIG VERDEN DELMÅL

MED FN FOR EN RETTFERDIG VERDEN DELMÅL STRATEGI 2015-18 Innledning FN-sambandet skal være ledende på FN informasjon i Norge. I snart 70 år har FN-sambandet vært en støttespiller og kilde til informasjon om FN, og en viktig bidragsyter til at

Detaljer

Sorteringsfiske etter rømt oppdrettslaks og overvåkingsfiske i Namsen 2011

Sorteringsfiske etter rømt oppdrettslaks og overvåkingsfiske i Namsen 2011 KLV-notat nr 4, 2012 Sorteringsfiske etter rømt oppdrettslaks og overvåkingsfiske i Namsen 2011 Namsos, oktober 2012 Frode staldvik Foto: Frode Staldvik Forord Frykten for at rømt oppdrettslaks på villaksens

Detaljer

Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle. Adm.direktør Arvid Hallén

Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle. Adm.direktør Arvid Hallén Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle Adm.direktør Arvid Hallén Forskning og næring skjer innenfor politiske rammer Suksesshistorie både for verdiskaping og forskning I

Detaljer

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden. Strategi 2016-2020 Vedtatt av styret for UiA, 20. juni 2016 Visjonen: Samskaping av kunnskap Strategien og samfunnsoppdraget Læring og utdanning for framtiden UiA skal styrke koblingen mellom utdanning,

Detaljer