ByggSøk strategi - teknologi og forvaltning

Transkript

1 ByggSøk strategi - teknologi og forvaltning Resultater fra utredning for Direktoratet for byggkvalitet, gamle Statens bygningsteknisk etat (BE) Av Frank Haugan

2 Formål med utredningen Drøfte minimum tre realistiske modeller for videre drift og utvikling av ByggSøk Bygning, med hensyn på teknologi og forvaltningsstrukturer Vurdere videreføring av ByggSøk Plan Utredningen skal være grunnlagsdokument for beslutning om fremtidig strategi for ByggSøk

3 Bakgrunn ByggSøk Bygning startet ved årtusenskiftet og var da en innovativ tjeneste Stor utvikling innen eforvaltning og IKT-bruk generelt i denne perioden Ny PBL har medført store endringer Krevende arbeidssituasjon med parallell utvikling av ny versjon og drift av den gamle Situasjonen det siste året har tydeliggjort behov for nye grep

4 Sentrale teknologiske trender

5 Web som førstevalg 90% av befolkningen bruker Internett Brukerne foretrekker web framfor andre informasjonskilder

6 Standardisering og tjenesteorientering IT-bransjen modnes og stadig flere ITløsninger standardiseres, (bl.a. offentlige felleskomponenter og arkitiekurprinsipper) Tjenesteorientering betyr at IKTløsninger i økende grad settes sammen av selvstendige funksjonelle byggeklosser/tjenester. (Altinn er et eksempel på slik tilnærming). Det vil etter hvert bli tilgjengelig et stort antall slike tjenester som kan benyttes for å utvikle hensiktsmessige løsninger for forvaltning og innbyggere/næringsliv.

7 Visualisering og kart på web Forbedret teknologi og utstrakt bruk av visualisering på web i form av bilder, video, animasjoner og kart. Åpner for nye brukervennlige webtjenester med bruk av kommunale kart og plandata Vi ser starten av utviklingen når det gjelder 3D, digitale bygningsmodeller og BIM

8 Mobilitet og samhandling Stadig større brukergrupper forventer økt fleksibilitet i samhandling med offentlige virksomheter (24/7/52) Økende offentlig bruk av kanaler med toveskommuniasjon som chat, wikier og sosiale medier (Web 2.0) Forventninger om tilgang til Min offentlige informasjon når som helst, hvor som helst Trådløst nett, GPS samt stor utbredelse av mobilteknologi skaper forventninger om tjenester som er basert på informasjon om hvor bruker befinner seg

9 Kartleggingen

10 Sentrale funn Klare forventninger til at det utvikles flere interaktive tjenester Større fokus på gjenbruk av data, gjennom bedre integrasjon til offentlige registre/fagsystemer så vel som private systemer. Sikre en ubrutt digital prosess fra innsending av søknad til ferdig behandlet sak Ønsker om at digitale byggesøknadsmoduler kan integreres i eksisterende fagsystemer og portaler/innsynsløsninger. Forvaltningen må i større grad selv utveksle og gjenbruke data elektronisk i saksbehandlingen, slik at brukerne ikke brukes som brevduer mellom offentlige virksomheter (Sitat: DIFI)

11 St. Meld. 17 / ) Tjenestetrappa Kompleksitet og brukerorientering i offentlige digitale tjenester ByggSøk er i alt vesentlig på trinn 2 Forventninger om tjenester på trinn 3 og 4 hos brukerne (se tabell neste)

12

13 Rollemodellen: styrer-, bestiller- og leverandør BE har til nå hatt både styrings-, bestiller- og leverandørroller i forhold til utvikling og drift av ByggSøk Dette har bidratt til uklare krav og forventinger til de ulike rollene

14 Kritiske suksessfaktorer

15 Digitalt førstevalg og helhetlig plan- og byggesaksprosess Alle egnede tjenester skal primært tilbys digitalt (Strategi for fornying av offentlig sektor, 2007) Tjenester skal tilrettelegges på trinn 3-4 tjenestetrappen ( St. meld ) En forutsetning for å realisere digitalt førstevalg for byggesaker er at det tas utgangspunkt i hele plan- og byggesaksprosessen

16 Frikort for helsetjenester eksempel på tjeneste på nivå 4 Det sendes nå ut frikort for helsetjenester automatisk med posten når du har betalt kr.1 840,- i egenandeler. Har du betalt mer, blir beløpet tilbakebetalt automatisk. Den nye ordningen gjør at flere får oppfylt sine rettigheter på en enklere måte uten selv å kreve refusjon. Teknisk sett fanges betalte egenandeler fra behandleroppgjørene som apotek, leger og andre behandlere og sendes automatisk inn til HELFO. Det er kun informasjon om beløp, type behandler og dato for behandling som registreres. Informasjon om diagnoser, medisiner eller helsetilstand registreres ikke. er_frikort/

17 Helhetlig tilnærming Tekniske løsninger er i seg selv ikke tilstrekkelig for eforvaltning Endringer i regelverk, forvaltningstradisjon og organisering er det mest krevende og kostnadsdrivende

18 Overordnet styring Difis kartlegging viser: IKT vektlegges lite i etatsstyringen Kompetansen i skjæringspunktet tjenesteutvikling og IKT er for svak i departementene For lite engasjement i prinsipielle avklaringer mellom samarbeidspartnere på interdepartementalt nivå Prioriteringen og dermed også finansieringen blir for svak Fremtidsrettede eforvaltning for plan- og byggesaksprosessen vil kreve større departementalt engasjement

19 Forslag til styrings- og samordningstiltak Etablere arenaer og nettverk mellom de ulike sektormyndigheter som forvalter lovverk knyttet til plan- og byggesaksprosessen og ev. andre viktige aktører. Et tema her kan være felles begrepsbruk og semantikk, for eksempel når det gjelder arealdefinisjoner Etablere arenaer for erfaringsutveksling mellom de ulike aktørene i plan- og byggesaksprossen fra statlige etater, kommuner, bl.a. K10- samarbeidet, næringsliv og private byggherres representanter (interesseforeninger) Deltakelse i sentrale koordinerende fora innen eforvaltning som for eksempel SKATE (står for styring og koordinering av tjenester i e- forvaltning). Det er et felles strategisk samarbeidsråd for virksomhetsledere på direktoratsnivå.

20 Regelverksutforming og eforvaltning Dagens regelverk er skrevet for søknad og saks-behandling på papir Det kreves et annet tankesett for å få gevinster ut fra eforvaltning Regelverksutformingen må i større grad gjøres tverrfaglig Blankettutvalgets funksjon og sammensetning bør vurderes De må rett og slett sitte sammen og jobbe er erfaringen i Skattedirektoratet for samordning mellom skattejurister og IKT-ekspertise

21 Prinsipper for finansiering Difis kartlegging viser: For lite forutsigbarhet i langsiktige investeringer Gevinster tas ikke ut i organisasjoner som bærer kostnader Plan- og byggesaksprosessen er kompleks og gevinst-potensialet stort, og det er behov for kloke valg for å sikre finansiering av fellesløsninger. Dette må vurderes nærmere. Under EFFEKT-programmet organiseres utlendingsforvaltningen felles IT-prosjekter som samlet sett skal bidra til bedre brukerservice og effektivitet. Programmet er et samarbeid mellom UDI, politiet, UNE, IMDi og utenriksstasjonene, med UDI som programeier. Programmet er i sin helhet finansiert over UDIs budsjett. En slik samlet finansiering oppfattes som en sentral suksessfaktor.

22 Alternative modeller og anbefalinger

23 Forslag til overordnet målsetning fram mot 2017 «BE skal tilrettelegge for nyttige tjenester som fremmer digitalt førstevalg for hele planog byggesaks-prosessen basert på integrasjon og samhandling i kommunale og statlige etater (nivå 4-tjenester)»

24 Modeller for videreføring av ByggSøk Alternativ 0: Som før Alternativ 1: Outsourcing Alternativ 2: Tilrettelegging for kommersielle løsninger Alternativ 3: Kommersiell nasjonal løsning Alternativ 4: Nasjonal tjeneste via Altinn

25 Oppsummert vurdering av måloppnåelse

26 Altinn som tjenesteplattform anbefalt løsning Altinn er skreddersydd for skjematjenester og formell dialog med off. sektor Altinns grunnidé er å fremme samhandling mellom offentlig etater for å tilby bedre tjenester, og rutiner/funksjoner for å fremme dette er etablert Det forutsettes politisk avklaring mellom KRD og NHD om at ByggSøk kan legges til Altinn

27 ByggSøk plan - anbefaling Systemet bør ikke videreføres som nasjonal løsning, men tilbys Oslo kommune som et produkt Fremtidige verktøy bør vektlegge: Dialogløsninger Enkel og standardisert tilgang til grunndata Knyttes nært mot kommunale planforvaltningssystemer MDs rolle og engasjement i arbeidet bør styrkes

28 Videreføring av ByggSøk i overgangsfasen Alternative løsninger: Videreføre dagens driftsmodell eller Sette ut ByggSøk til ekstern leverandør Anbefaling: «ByggSøk bør settes ut til ekstern leverandør der daglige leveransekrav reguleres gjennom avtaler. Dette frigir i større grad ressurser i BE til mer langsiktig styrings- og strategisk arbeid.»

29 Skisse til handlingsplan for 2011 KRD bør ta initiativ til initielle drøftinger med andre sektormyndigheter som omfattes av kommunens samordningsplikt etter PBL. Et tema her kan være felles begrepsbruk og semantikk, f. eks. når det gjelder arealdefinisjoner. BE kan ha sekretariatsfunksjonen for et slikt utvalg BE må sette i gang arbeid med videreutvikling av ByggSøk-standarden i samarbeid med Altinn, foruten andre sentrale aktører på området som Statens kartverk, KS, leverandørene, K10-kommunene og DIFI. Internt i BE bør både juridisk kompetanse og ByggSøk-kompetanse delta. Dette arbeidet harmoneres med pågående standardiseringsarbeid innen Building Smart med tanke på tilrettelegging for automatisk regelsjekk. Iverksette arbeid med å få i stand overgangsordninger for ByggSøk. Vi foreslår at det lages en kravspesifikasjon som grunnlag for en anskaffelsesprosess for å vedlikeholde og drifte ByggSøk inntil ny løsning er på plass; Anskaffelsesprosess iverksettes Kartlegge kostnadsfaktorer Kartlegging og vurdering av finansieringsmodeller Iverksette arbeid med å definere brukerbehov og lage grov funksjonell kravspesifisering For at utviklingsarbeidet ikke skal stoppe opp i påvente av økte budsjettrammer, bør det vurderes å starte opp pilotprosjekter innenfor eksisterende rammer basert på Altinns utviklingsplattform Arbeidet bør ha som målsetting å ha et ferdig prosjektforslag som kan innarbeides i statsbudsjettet for 2013.

30 Avslutning IT-prosjekter er sosioteknologiske prosjekter, og er mye vanskeligere enn å bygge en vei, en oljeplattform eller en ny opera. Det krever at brukerne endrer arbeidsmønster. Dette tar man sjelden høyde for Professor Petter Gottschalk, BI En god målsetning i slike krevende prosesser kan være: små ambisjoner i starten klare, langsiktige mål når det gjelder samhandling og systemintegrasjon TAKK FOR MEG!!!