STRATEGI FOR DNT OSLO OG OMEGN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STRATEGI FOR DNT OSLO OG OMEGN 2013 2016"

Transkript

1 STRATEGI FOR DNT OSLO OG OMEGN

2 Strategi for DNT Oslo og Omegn Innhold: 1 Sammendrag Innledning og bakgrunn Innledning Strategiske hovedtemaer Utviklingstrekk og utfordringer Styrker og svakheter Visjon, verdier og strategiske føringer Visjon og verdier Strategiske føringer Strategiske veivalg Mål, tiltak og prioriteringer innen de strategiske hovedområdene Foreningens rolle som samfunnsaktør Medlemmer og potensielle medlemmer Foreningens tilbud Organisasjon Kommunikasjon Vedlegg 1 Måloppnåelse for perioden Vedlegg 2 Utviklingstrekk og utfordringer A Foreningens rolle som samfunnsaktør B Medlemmer og potensielle medlemmer C Foreningens tilbud D Organisasjon E Kommunikasjon Vedlegg 3 Strategiske føringer A Samfunnsaktørrollen - dilemmaer B Medlemmer dilemmaer C Tilbud dilemmaer D Organisasjon dilemmaer E Kommunikasjon dilemmaer Vedlegg 4 Diagrammer Strategi for DNT Oslo og Omegn

3 1 Sammendrag DNT Oslo har i forrige strategiperiode ( ) nådd mange av sine mål når det gjelder den generelle utvikling av foreningen. Vi har stor og bred aktivitet både i fjellet og i våre nærområder. Satsingen på barn, unge og eldre har utviklet seg mye. Dugnadsinnsatsen har holdt seg på et høyt nivå, og vi er sammen med de øvrige turistforeningene i DNT den klart ledende aktør innen det tradisjonelle og enkle friluftslivet. Volumutviklingen av vår virksomhet har ikke vært så sterk som vi har ønsket. Vi er nær målet for medlemstall ( medlemmer i 2013), men vi har ikke hatt den utvikling i turer og kurs som vi la opp til. Her er imidlertid tallene usikre på grunn av nye rutiner. Vårt arbeid som samfunnsaktør, både innen miljøvern, miljøpåvirkning fra egen virksomhet og folkehelse-satsingen, har vært omtrent som planlagt. Når vi som egen forening ikke har hatt den medieeksponering man kunne ønske skyldes det i stor grad at vårt arbeid på disse områdene skjer i samarbeid innen DNT og lokale samarbeidspartnere, særlig Oslo og Omland Friluftsråd. Årene fremover vil innebære mange utfordringer som vi må ta hensyn til i kommende strategiperiode. På naturforvaltningsområdet legger myndighetene opp til å ofre naturverdier til fordel for fornybar energi. Den globale klimabelastningen er truende. Myndighetene legger opp til restriksjoner for det tradisjonelle friluftslivet i vernede områder, og vi mener dette i en del tilfeller er å sette tingene opp mot hverandre på en unødig streng måte. Vi møter i økende grad konkurranse fra spesielt kommersielle aktører som utfordrer vår dugnadsbaserte virksomhet. I Oslo-regionen vil en økende andel av befolkningen ha fremmedkulturell bakgrunn. Markedet for friluftsliv påvirkes av dette, og kravene til fleksibilitet, aktive opplevelser, kvalitet og komfort endrer seg. Heldigvis øker fokuset på aktiv og sunn livsstil, og myndighetenes interesse for friluftsliv som tiltak for folkehelsen er raskt økende. Alle disse utfordringene peker mot at vi må endre vår virksomhet på flere måter. Noen endringer gir store, nye muligheter, andre er mer truende. Vi må styrke vår rolle som samfunnsaktør innen friluftslivet. Dette gjelder både spørsmål om naturforvaltning og naturvern, hvor vi må øke vår synlighet i spørsmål som er spesielt viktige for vår virksomhet. Samtidig må vi kartlegge klimabelastningen av egen virksomhet og sørge for at den reduseres så mye som mulig. Videre må vi bli mer synlige som tilrettelegger for det enkle friluftslivet, med den store betydning det kan ha for folkehelsen. Det er også viktig å søke mer offentlig støtte for å kunne få stadig flere mennesker ut på tur. For å styrke vår utsagnskraft og gjennomføringsevne er det også viktig at vi får flere til å bruke våre tilbud og bli medlemmer i foreningen. Viktigst er det å forstå sammensetningen av vår medlemsmasse bedre, og finne frem til bedre måter å kommunisere at det enkle friluftslivet er bra for alle. Her skal vi argumentere ut fra våre grunnverdier, våre tilbud og våre medlemsfordeler på ulike måter, slik at argumentene og kommunikasjonsformen treffer best mulig innen de enkelte målgruppene. Det er et klart mål å fremme vår DNT-identitet og samhold som det aller viktigste kjennetegn på vår virksomhet. Strategi for DNT Oslo og Omegn

4 Vi må sørge for å vedlikeholde våre bygg og anlegg på en best mulig måte. Dette betyr at vi ut fra vår økonomiske og arbeidsmessige kapasitet må prioritere våre eksisterende bygg og anlegg fremfor å anskaffe stadig nye anlegg uten at vedlikeholdskostnadene kan stilles til rådighet. Kvalitet og komfort må videreutvikles. Vi tenker ikke på «bad og dusj på alle rom», men spesielt for den eldre generasjon og for barnefamilier må vi arbeide videre med tilrettelegging slik at vår enkle standard ikke oppfattes som en barriere for brukerne. Vi må videreutvikle aktivitetsformer som er tilpasset nye grupper, og vi må arbeide for kollektive transportløsninger som gjør at vi også på dette området kan bidra til redusert klimabelastning av vår virksomhet. «Det kortreiste friluftslivet», dvs. økt fokus på nærområdene, en viktig satsing både i forhold til folkehelse og til klimautfordringene. Vår organisasjon må tilpasse sin kompetanse til de endringene vi ser komme. Ikke minst må vi utvikle bedre kompetanse innen markedssegmentering og benytte elektroniske medier på stadig mer avanserte måter. Våre strategiske veivalg er oppsummert i kapittel 6 på side 13. Det er vårt klare mål og videreutvikle vår posisjon som ledende aktør innen det enkle friluftslivet. Vi tror at vår visjon: Naturopplevelser for livet, har stor og varig verdi, og at stadig flere vil forstå og slutte seg til vår tro på friluftslivet både i fjellet og i nærområdene som kilde til glede og fysisk og psykisk velvære. Strategi for DNT Oslo og Omegn

5 2 Innledning og bakgrunn 2.1 Innledning Rammevilkårene for DNT Oslo og Omegns virksomhet endres kontinuerlig som resultat av endringer i samfunnet og i de tiltak som myndighetene planlegger og iverksetter. Foreningens strategier gjennomgås derfor med jevne mellomrom slik at vi i nødvendig utstrekning tilpasser oss endrede rammevilkår. Vanlige strategiperioder er 4 år. Denne gang mente Styret det var nødvendig å revidere strategien etter 3 år, dels som følge av spesielt viktige endringer i våre rammebetingelser, og dels for å bli synkronisert med strategiprosessen i DNT sentralt. Noen av de viktigste endringene i rammevilkår gjaldt, etter styrets oppfatning, økt forståelse av de globale klimaendringene og deres konsekvenser, myndighetenes endrede satsing på forebygging for bedre folkehelse, og stadig flere kommersielle aktører innen den typen friluftsliv vår forening arbeider med. Av disse grunner etablerte styret et strategiutvalg høsten 2011, og utvalget startet sitt arbeid i januar Styret har blitt løpende orientert om prosessen, og strategiutvalget overleverte sitt forslag til styret i november Styret har deretter gjennomgått og justert dokumentet slik det mente var nødvendig. Strategiutvalget har fulgt en relativt tradisjonell prosess for utvikling av strategien. De ulike prosesstrinnene gjenspeiles i dette dokumentet. I kapittel 2.2 nedenfor oppsummeres kort vår inndeling i fem strategiske hovedtema. I kapittel 3 beskrives viktige eksterne utviklingstrekk med betydning for DNT Oslo og Omegn, mens vi i kapittel 4 kommenterer noen forhold knyttet til internanalyse. Det er imidlertid en viktig presisering at vi ikke har foretatt en spesifikk analyse av styrker og svakheter ved dagens organisasjon. I kapittel 5 redegjør vi for visjon, verdier og strategiske føringer til administrasjonen. Deretter redegjøres overordnet for de viktigste strategiske veivalg i kapittel 6. I kapittel 7 beskrives mål, strategiske prioriteringer og tiltak kategorisert innen de fem strategiske hovedtema. I de etterfølgende appendiks har vi inntatt en evaluering av måloppnåelse i forrige strategiperiode, samt detaljer om utviklingstrekk og utfordringer (Vedlegg 2 samt strategiske føringer (Vedlegg 3 ). Strategi for DNT Oslo og Omegn

6 2.2 Strategiske hovedtemaer Strategiprosessen har omfattet diskusjoner om et stort antall temaer, trender, utfordringer, ideer og innspill. De strategiske hovedtemaene som har utkrystallisert seg som viktigst å konsentrere arbeidet rundt er: 1. Foreningens rolle som samfunnsaktør, spesielt innen: - Naturforvaltning - Folkehelse - Videre utvikling av friluftslivets posisjon i det norske samfunn - Forvalter av fellesgoder inkludert DNTs infrastruktur, mm 2. Medlemmer og potensielle medlemmer 3. Foreningens tilbud 4. Organisasjon 5. Kommunikasjon Denne inndelingen har vi benyttet i flere av de etterfølgende drøftinger og beskrivelser: utviklingstrekk, strategiske føringer, mål og tiltak. Strategi for DNT Oslo og Omegn

7 3 Utviklingstrekk og utfordringer Dette kapitlet inneholder det man ofte omtaler som «muligheter og trusler»», dvs. hovedsakelig eksterne faktorer, samfunnsutvikling, trender osv. som berører foreningens virksomhet. Nedenfor finnes en summarisk gjennomgang av utviklingstrekkene. I 7.5Vedlegg 2 finnes en detaljert beskrivelse. Foreningens rolle som samfunnsaktør Rammevilkårene for friluftsliv i Norge utfordres. Spesielt de økonomiske rammevilkårene gjør at det er vanskelig å skaffe tilstrekkelige midler til å vedlikeholde og videreutvikle infrastrukturen for det enkle friluftslivet og å tilby gode aktiviteter i nærområdene. Foreningen har en viktig oppgave i å søke å forbedre disse rammevilkårene. Myndighetene pålegger restriksjoner i nasjonalparker og andre verneområder som i en del tilfeller påvirker friluftslivet negativt, uten at det etter vår mening er grunnlag for slike restriksjoner. Den vanligste konfliktårsaken er villrein. Norsk natur er under press, ikke minst som resultat av myndighetenes intensiverte utbygging av fornybar energi, press mot Markagrensen og mer liberale regler for motorisert ferdsel i utmark. Foreningens virksomhet belaster klimaet. Selv om belastningen er liten sett i forhold til en rekke andre sektorer, er det viktig at vi kontinuerlig overvåker egen klimabelastning og søker å minimere denne. I de tilfeller hvor vi har spesielle interesser eller kompetanse er det også viktig at vi deltar i debatten om ressursbruk som belaster klimaet. Myndighetene legger større vekt på folkehelseutfordringene. Andre sektorer får store bevilgninger til kostbar infrastruktur, mens friluftslivet får meget begrensede bevilgninger til tiltak som vi mener er langt mer effektive både med hensyn til kostnader og helsemessig effekt for store befolkningsgrupper. Medlemmer og potensielle medlemmer Det blir stadig viktigere å rekruttere barn og unge til friluftslivet. Dette skyldes dels betydningen av at barn lærer å bli glade i det enkle friluftslivet i naturen, og at de også i folkehelseperspektiv er den klart viktigste målgruppen. Det er beregnet at andelen av befolkningen i Oslo-området med fremmedkulturell bakgrunn vil øke opp mot 50 % i En klar majoritet av disse kommer fra Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Tyrkia. Også blant disse gruppene er det viktigst å søke å rekruttere barn til friluftslivet. Barn er barn, uansett hvor de kommer fra. De fleste barn liker å være ute. Det er forventet en fortsatt utvikling mot flere eldre og eldre med bedre helse. Dette er en viktig målgruppe for foreningens virksomhet. Flytting innen Norge er økende, og det er ventet en moderat netto økning av innflytting til Oslo-regionen i årene som kommer. Strategi for DNT Oslo og Omegn

8 Oslo er det fylke som har høyest andel innbyggere med høyere utdanning. Dette burde gjøre det enklere å rekruttere medlemmer til foreningen. Samtidig er det antakelig minst like viktig å søke å rekruttere folk med lavere utdanningsnivå, ikke minst i folkehelseperspektiv. Foreningens tilbud Markedet for aktive opplevelser øker. Foreningen har her en mulighet til å tilby nye eller sammensatte aktiviteter, tilpasset til mennesker med stadig mer tidspress og som har stadig flere valgmuligheter for sin ferie og fritid. Det kommer stadig flere private aktører på aktivitetsområder hvor DNT til nå har vært tilnærmet enerådende. Foreningens utfordringer er å finne ut hvordan vi skal møte denne konkurransen, for eksempel ved samarbeid med nye aktører eller ved tydeligere profilering av vår egen virksomhet og våre egne verdier i konkurranse med de nye aktørene. Det er også en utfordring å beholde dugnadsviljen som bærebjelke for vår virksomhet, der for eksempel våre fjellsportinstruktører naturlig vil fristes av honorarene fra private turarrangører. Trendundersøkelser viser økende interesse og ønske om en sunn livsstil i befolkningen. Dette gir foreningen gode muligheter til å rekruttere flere til våre aktiviteter. Folk stiller krav om kvalitet og komfort tydeligere enn før. Foreningens utfordring blir å tilfredsstille de viktigste av disse kravene innen rammene av vår økonomiske kapasitet og ikke minst av våre verdier og tradisjoner om det enkle friluftslivet. I Oslo-området merker vi økende konkurranse om eksterne midler både fra offentlige og private organer. Foreningen må få bedre kjennskap til bidragsyternes regler og preferanser, og tilpasse våre prosjekter og behov best mulig til dette. Både folkehelseutfordringene og klimautfordringene gjør at «kortreist friluftsliv» blir stadig viktigere. Utfordringen for foreningen er å klare å ha like stort fokus på nærområdene og på virksomheten i fjellet. Byggingen av hytter i fjellet øker. For foreningen er det en utfordring at folk bruker sine hytter i stedet for å bruke våre tilbud. Samtidig er det en mulighet å legge ruter fra slike områder til vårt rute- og hyttenett, slik at «hyttefolket» også bruker våre tilbud. Organisasjon Som nevnt ovenfor utfordres foreningen av konkurranse fra private aktører innen våre virksomhetsområder. Spesielt gjelder dette konkurranse om instruktører innen våre fjellsportaktiviteter. Foreningen får stadig økte krav om myndighetsrapportering av vår virksomhet. Dette krever mye arbeid. Kommunikasjon Våre brukere forventer i økende grad at våre tilbud finnes på nett. Brukerne søker informasjon om turmuligheter, om hytter, kurs, osv., og de velger ofte aktiviteter ut fra hvor enkelt det er å finne informasjon og foreta bestillinger på nett. Vår forening er avhengig av samarbeid med DNT og andre aktører (bl.a. NRK gjennom DNT) for å kunne hevde oss i denne konkurransen. Strategi for DNT Oslo og Omegn

9 Et viktig kommunikasjonsbehov knytter seg til å holde god kontakt med våre medlemmer og brukere. Gjennom slike kanaler må vi bl.a. kommunisere våre tilbud og medlemsfordeler, og samtidig legge økende vekt på våre kjerneverdier. I likhet med andre sektorer / organisasjoner vil digital kommunikasjon erstatte trykt kommunikasjon. For våre publikasjoner knytter det seg sterke tradisjoner og forpliktelser, ikke minst til årboken og medlemsbladet Fjell og Vidde. Utfordringen er å finne balansen mellom å trekke nytte av langt billigere distribusjon av elektroniske medier, uten at tradisjonene og hyggen med å lese fra papir forsvinner. Strategi for DNT Oslo og Omegn

10 4 Styrker og svakheter Denne delen inneholder det man ofte omtaler som internanalyse i en strategiprosess, dvs. foreningens indre styrker og svakheter. Strategiutvalget mener at i stedet for en spesiell internanalyse for å undersøke hva som er organisasjonens sterke og svake sider i dag, må administrasjonen gjøre en grundig vurdering av hvor godt egnet organisasjonen er til å gjennomføre de tiltak som den nye strategien tilsier. Om nødvendig brukes ekstern bistand. Momenter som bør vurderes i en slik sammenheng er, kort oppsummert: Struktur Det kan være behov for å gjøre enkelte justeringer innen aktivitetsavdelingen og tilstøtende virksomhet, i hovedsak for å kunne gi bedre understøttelse til de turgruppene som retter seg mot det store års-segmentet. Det kan også være aktuelt å se om strukturen av de aktuelle turgruppene innen det samme segmentet er optimal. Intern kommunikasjon / kultur / arbeidsmiljø Det finnes ingen akutte problemer, men "alt kan bli bedre". Det er blant annet pekt på at den interne samhandlingen mellom avdelingene kan bli bedre. Organisasjonens fagkompetanse Her ser vi behov for videreutvikling, spesielt innen segmentering og analyse samt utvikling og markedsføring av tilbud. Avhengig av konklusjonen om styrket fokus på miljø- og klimautfordringer kan vi trenge større kapasitet innen disse fagfeltene. Det må vurderes hvordan denne kompetansen skal skaffes ved ansettelser, ved dugnadsinnsats, ved samarbeid med andre organisasjoner eller på annen måte. Det er også viktig å se nærmere på samordningen av arbeidsoppgaver og kompetanse mellom DNT Oslo og Omegn og DNT Sentralt. Naturvern og informasjon / markedsføring / kommunikasjon er viktige stikkord i denne sammenheng. Turlag under DNT Oslo og Omegn Vi har gode erfaringer med de tre turlagene som er etablert under DNT Oslo og Omegn (Asker, Bærum og Eidsvoll), selv om utfordringene for disse turlagene har vært noe forskjellige. I årene fremover er det behov for å vurdere hvordan de eksisterende turlagene kan videreutvikles, og hvor og når det skal etableres nye turlag. Strategi for DNT Oslo og Omegn

11 5 Visjon, verdier og strategiske føringer 5.1 Visjon og verdier Det er ikke foreslått endringer i foreningens visjon og verdier. Disse er: Visjon: «NaTuropplevelser for livet» Verdier: Spennende - DNT skal gi utfordrende opplevelser i natur gjennom ulike tilbud som virker stimulerende i forhold til de behov hver enkelt har. Her ligger også et grunnleggende ønske og behov hvert enkelt menneske har til utfordringer og opplevelse av glede, begeistring og lykke. DNT skal utfordre medlemmene i forhold til den enkeltes ferdighets- og aktivitetsnivå. Uansett alder, interesser og fysisk nivå, skal DNT kunne tilby aktiviteter som er tilrettelagt på naturens premisser, er ikke-motoriserte og basert på egne krefter. Spesielt blir spenning viktig i arbeidet med å engasjere ungdommen i friluftsaktiviteter. Troverdig - DNTs ambassadører skal fremstå som ærlige og ordentlige overfor medlemmer, samarbeidspartnere, myndigheter og andre interessenter, og virksomheten skal skape tillit. I hele virksomheten skal trygghet og kvalitet være i fokus. Inkluderende - DNT skal ha et turtilbud der alle skal føle seg velkomne. Spesielt vil det være viktig å legge til rette for grupper som i dag ikke er kjent med tilbudet. Det betyr også at alle ledd i organisasjonen skal ta godt vare på medlemmer og samarbeidspartnere. Medlemmene i DNT skal oppleve en organisasjon hvor de deler på de gode opplevelsene i naturen. Foreningens arbeid skal være basert på medlemmenes felles, frivillige innsats. Dugnadsarbeid er bærebjelken i DNT. Enkelt - Vi skal bidra til å gjøre det lett for folk å bruke naturen og å oppleve den ekte gleden ved det enkle friluftslivet. Tilbudene skal ha en nøktern, kvalitetsmessig god standard med vekt på trivsel og atmosfære på hyttene, men de kan være differensiert når det gjelder tilrettelegging. Naturvennlig - DNTs tilrettelegging skal være preget av varsomhet i forhold til naturmiljøet med beskjeden ressursbruk, og driften skal være miljøvennlig. DNT skal arbeide for å redusere utslippene fra egen virksomhet, og utøve ekstra varsomhet i sårbare områder. Aktivitetene skal baseres på en helhetlig naturforståelse og at naturens tålegrenser ikke overskrides. DNT skal fremme opplevelser på naturens egne premisser. Det er de ekte opplevelser og naturens skjønnhet som skal stå i sentrum, og DNT skal gjennom sin virksomhet hjelpe, veilede og tilrettelegge slik at medlemmene kan ta i bruk naturen på en sikker og økologisk bærekraftig måte som gir både rom og ro for den enkelte. 5.2 Strategiske føringer Strategiutvalget og Styret har gjennomgått ulike aspekter ved de strategiske hovedtemaene. Vi har stilt opp noen dilemmaer eller behov for avveininger, og gjort valg av retning innen hver av avveiningene. Strategi for DNT Oslo og Omegn

12 Formålet med denne gjennomgangen er å gi strategiske føringer til administrasjonen og andre som arbeider med gjennomføring av foreningens strategi. Gjennom å lese disse dilemmaene og avveiningene kan leseren danne seg et bilde av hvilke strategiske avveininger styret har gjort Samfunnsaktørrollen Foreningen skal legge større vekt på å være medlemsforening enn på samfunnsaktør-rollen. Vi skal legge større vekt på å være uavhengige og drive egne aktiviteter enn et tett samarbeid med offentlige instanser. Vi skal engasjere oss både i naturvern og ta klimahensyn, men legge størst vekt på naturvern. Vi skal i mindre grad spesialisere våre aktiviteter på folkehelse, men heller fremheve den betydelige folkehelseeffekten av den virksomheten vi har drevet i mange årtier Medlemmer og potensielle medlemmer Vi skal legge større vekt på å styrke DNT-identiteten og beholde eksisterende medlemmer enn å øke antall medlemmer. Blant de ulike aldersgrupperinger skal vi legge størst vekt på barn og unge, dernest de over Tilbud Vi skal tilpasse våre tilbud til endrede krav i markedet, men samtidig søke å bevare våre røtter og tradisjoner. Vi må drive virksomheten slik at den er økonomisk levedyktig på lang sikt, men det skal være på en måte som så langt som mulig reflekterer DNT-verdiene og vår idealisme. Vi skal balansere vår konsentrasjon om «kortreist» friluftsliv mot vår tradisjonelle virksomhet i fjellet med omtrent likt fokus på begge. VI skal legge større vekt på klimavennlig turisme enn på økt komfort på våre hytter Organisasjon Vi skal videreutvikle og forbedre samarbeidet med DNT Sentralt. Vi skal gjennomføre tiltak i egen regi eller sammen med andre DNT-foreninger. Samtidig skal vi være like åpne for samarbeid med andre organisasjoner når det er den beste løsning. Vi skal fortsatt legge meget stor vekt på å være en dugnadsbasert forening Kommunikasjon Vi skal dreie vår kommunikasjon fra økonomiske medlemsfordeler til å fremheve våre verdier og idealer. Vi skal formidle de samme verdier og holdninger til alle våre interessenter. Samtidig skal vi søke å tilpasse vektleggingen av de ulike budskap (våre verdier våre tilbud medlemsfordeler) til de enkelte målgrupper. Strategi for DNT Oslo og Omegn

13 6 Strategiske veivalg Strategien for perioden kjennetegnes av følgende veivalg, når vi ser alle strategiske temaer under ett: 1. Fremme DNT-identitet og -samhold gjennom å styrke kommunikasjonen av DNTs verdier og verdivalg. Vi ønsker å vektlegge våre verdier og verdivalg sterkere enn før, men der det anses riktig skal vi fortsette å tilby og markedsføre økonomiske medlemsfordeler. 2. Styrke vår utsagnskraft og gjennomføringsevne gjennom økt medlemstall Øke bruttoveksten samtidig som Frafallet reduseres fra dagens nivå 3. Videreutvikle vårt tilbud på en måte som trekker opp tydelige skillelinjer mot konkurrerende aktører og organisasjoner. Vi skal møte fremveksten av nye, private aktører innen friluftsliv med klare holdninger og retningslinjer for hvordan vi vil samarbeide, og hvordan vi vil konkurrere. 4. Forsterke profileringen av DNTs bidrag til folkehelsen overfor myndigheter og allmenheten. Dette skal bygge på DNTs virksomhet som i snart 150 år har hatt meget stor folkehelseeffekt. Nettopp denne virksomheten og den gode helseeffekten ønsker vi å videreføre for flest mulig, helst i samspill med den offentlige folkehelsesatsingen. 5. Satse både på fjellet og i våre nærområder med en «50 50»-vekting. Disse satsingene vil ha ulik innretning: - Virksomheten i fjellet retter seg mot ferier, langhelger, gjerne mot lengre opphold og hytte til hytte-turer, med både lavterskeltilbud og tilbud om mer krevende aktiviteter. - Virksomheten i nærområdene retter seg mer mot de daglige doser friluftsliv og de gode helgeturene, mer lavterskeltilbud, klar profil mot barn, barnefamilier, ungdom og eldre. 6. Videreutvikle vår organisasjon, spesielt med sikte på: - Dugnad som bærebjelke for virksomheten - Styrke våre lokale turlag og om mulig etablere flere - Styrke kompetansen innen strategisk markedsanalyse, markedsarbeid og segmentering som virkemiddel til å øke medlemsveksten - Styrke samarbeidet med DNT Sentralt, herunder bidra til grunnlaget for at samarbeidet blir forbedret. Dette forutsetter bl.a. at målsettingene til DNT Sentralt og målsettingene til medlemsforeningene må være avstemt mot hverandre. Strategi for DNT Oslo og Omegn

14 7 Mål, tiltak og prioriteringer innen de strategiske hovedområdene I dette kapitlet beskrives mål, strategiske prioriteringer og tiltak kategorisert innenfor de fem strategiske hovedtemaene som er beskrevet i kapittel 2.2. Basis for dette er i hovedsak de utviklingstrekkene som er beskrevet i kapittel 3. Ut fra dette vurderes: Hva de eksterne utviklingstrekkene tilsier at vi bør gjøre Hva vår egen kapasitet og kompetanse tilsier at vi kan gjøre Hva vår visjon og våre ambisjoner tilsier at vi vil gjøre. I de følgende delkapitlene har vi for hvert strategisk hovedområde foreslått mål (hoved- og delmål) og tiltak. 7.1 Foreningens rolle som samfunnsaktør Dette hovedområdet består av tre delområder, som er gitt hver sine mål og tiltak Rammevilkår for friluftsliv i Norge Hovedmål: Foreningen skal bidra til å øke og stabilisere de statlige tilskudd til foreningens virksomhet. Statlige midler til DNT Oslo og Omegn skal øke med 30 mill kr / år i løpet av planperioden. Prioritet: Middels høy Kommentar: Prioriteringen reflekterer at foreningen bør søke å nå disse målene gjennom å stimulere andre (DNT Sentralt / FRIFO) til å gjennomføre nødvendige tiltak. Tiltak: Disse målene skal oppnås gjennom tett samarbeid med DNT og Friluftslivets Hovedorganisasjon (FRIFO). DNT Oslo og Omegn må bidra til et slikt samarbeid. Hovedargumentene for økt offentlig støtte er: Friluftslivet er den aktivitet som best og billigst bidrar til bedre helse og livskvalitet for det store flertall av befolkningen i Norge Spillemidler flyttes i dag fra friluftslivet til andre formål uten å kompenseres med annen støtte. Dette tjener ikke folkehelsen. Tvert imot vil kun beskjedne økninger i bevilgningene til friluftslivet gi betydelige helsegevinster, særlig på grunn av friluftslivets lave investeringsbehov og høye dugnadsandel. DNTs infrastruktur (hytter, ruter og en godt fungerende organisasjon) er en helt nødvendig del av det norske friluftslivet. Den er kostbar å videreutvikle, vedlikeholde og drifte, og dette krever stadig mer i forhold til de ressursene foreningen kan mobilisere som medlemsbasert, frivillig organisasjon. Strategi for DNT Oslo og Omegn

15 7.1.2 Naturforvaltning Hovedmål: Vi skal øke vår synlighet både på naturforvaltning og naturvern innen foreningens virkeområder, samt dokumentere miljøeffekt av egen drift. Delmål: Vi skal ta en mer aktiv og synlig rolle i naturforvaltningsspørsmål der dette er relevant og viktig for foreningen, både i nærområdet og i våre driftsområder i fjellet. Aktuelle temaer vil være bl.a. forvaltningen av Marka, byutvikling i Oslo-området, utbygging av vind- og vannkraft, og forvaltning av verneområder / nasjonalparker. Vi skal kunne dokumentere klimabelastningen ved vår virksomhet, i første omgang på et overordnet nivå, og dernest å vise at vi blir mer effektive, og klarer å redusere klimabelastningen. Vi må videreutvikle våre aktiviteter for best mulig tilpasning til endret klima (mer nedbør, flere snøfattige vintre etc.), så langt dette er mulig og fornuftig. Dette kan dreie seg om alternative aktiviteter, alternative steder og til alternative tider. Prioritet: Innen områder som berører foreningen direkte og anses relevante for vår virksomhet: Høy prioritet. På områder hvor foreningen ikke berøres direkte: Vurderes i hvert tilfelle. Tiltak: Foreningen må mobilisere mer ressurser til naturforvaltningsområdet, eventuelt gjennom et organisert samarbeid med DNT Sentralt og / eller andre organisasjoner som deler våre holdninger og synspunkter. Vi skal utvikle metoder og verktøy for å kunne kartlegge klimabelastningen ved vår virksomhet. Administrasjonen skal raskt foreta en egnet vurdering av hvilke klimatilpasninger som eventuelt er aktuelle på kort sikt (alternative aktiviteter / steder / tider) Folkehelse Hovedmål: Styrke foreningens satsning på folkehelse, spesielt ved i større grad å synliggjøre hva DNT bidrar med gjennom sin vanlige virksomhet. Delmål: Øke fokus på å fange opp barn og unge, iverksette flere tiltak for å øke fysisk aktivitet hos de inaktive og opprettholde fysisk aktivitet og medlemstall for de over 60 Bedre og mer proaktiv profilering av det verdibidraget foreningen yter knyttet til folkehelse overfor myndigheter og allmenheten. Strategi for DNT Oslo og Omegn

16 Prioritet: Høy. Tiltak: Vi skal øke våre aktiviteter rettet mot barn og unge, for å bidra til at de får gode friluftslivsvaner for resten av livet. Det er spesielt viktig å få med fremmedkulturelle barn, ut fra tanken om at «barn er barn» uansett hvor de kommer fra, og at de fleste barn liker å være ute. Vi skal også øke aktivitetene for de eldre, slik at de kan få en mer aktiv og friskere alderdom. Generelt ønsker vi å forbedre vår kommunikasjon med og tilslutningen fra flere grupper av fysisk inaktive personer, slik at også flere av disse kan oppnå bedre livskvalitet og naturglede. For å klare å øke tilslutningen fra disse gruppene må vi forbedre vår kunnskap om de ulike gruppenes behov og ønsker, og tilpasse vår argumentasjon og vår kommunikasjonsform slik at vi kan nå flest mulig. Vi bør så langt som mulig søke ekstern finansiering for aktiviteter som retter seg mot målgrupper som ligger klart utenfor de medlemskategorier som utgjør hovedtyngden av våre nåværende medlemmer. Vårt tilbud vil likevel bli meget gunstig på grunn av at en stor del av aktivitetene gjennomføres på dugnadsbasis. 7.2 Medlemmer og potensielle medlemmer Hovedmål: Foreningen skal fortsette å vokse. Vi ønsker at antall medlemmer fra Oslo og Akershus (eksklusive utlandsmedlemmer og medlemmer fra andre fylker) øker: fra i 2012 til i 2015 (en økning på ca 4 % pr år mot dagens ca 2 % pr. år). Prioritet: Høy Kommentar: Tiltakene for å nå disse målene ligger i det vesentlige i utviklingen av foreningens tilbud (kap. 7.3) og dels i kommunikasjon og markedsføring (kap. 7.5). Delmål: Øke bruttoveksten for nye medlemmer fra nåværende ca 16 % (i 2010) til 17 % Redusere frafallet fra nåværende % til 12 % Skal vokse i alle store alderssegmenter Skal spesielt iverksette tiltak for å tiltrekke seg barn og ungdom, herunder også barn og unge med flerkulturell bakgrunn Strategi for DNT Oslo og Omegn

17 Figur 1 nedenfor viser en tallmodell for ønsket vekst innen de ulike aldersgruppene og totalt for alle medlemsgrupper. Denne modellen eksemplifiserer en mulig utvikling opp mot en total målsetting på medlemmer / 4 % årlig vekst. Vekst pr år under 12 4 % år 4 % år 3 % % Sum Økning pr år i prosent 3,6 3,6 3,6 3,7 Økninghele perioden i prosent 15,4 Figur 1 Vekstprognoser medlemstall. Tiltak: Dette er meget ambisiøse mål, og det kreves nytenkning og nye arbeidsmåter for å nå dem. De viktigste tiltakene er: Vi skal utvikle organisasjonens kompetanse på strategisk analyse og segmentering, herunder å etablere en hensiktsmessig segmenteringsmodell. Hver segmentgruppe av medlemmer møtes med tilbud og informasjon som treffer deres ønsker og behov. Vi skal spesielt vurdere ulike lojalitetsfremmende tiltak som kan være egnet til å belønne / verdsette / «legge merke til» den trofaste delen av medlemsmassen Det skal utvikles en egen tiltaksplan som skal bidra til å nå målet om å redusere dagens frafallsprosent, eksempelvis skal dagens rutiner for «purring» og påminnelse om fornying av medlemskap gjennomgås. I tillegg skal det vurderes spesielt hvordan bedret kommunikasjon av verdivalg, DNTs dugnadsinnsats, med mer, eventuelt kan bidra til økt fornyelse av medlemskap også hos de som i utgangspunktet ikke planlegger å benytte DNTs tilbud i etterfølgende / kommende periode Vi skal vektlegge våre verdier, våre tilbud og våre medlemsfordeler («rabatter») i kommunikasjonen slik at de tilpasses hver målgruppe. Denne tankegangen skal gjennomsyre vår tenkning om den videre utvikling av tilbudet og markedsføring. I de neste avsnittene utdypes tiltak for enkelte grupper av medlemmer og potensielle medlemmer Viktigere å rekruttere barn og unge til friluftslivet Det er enda viktigere enn før å rekruttere barn og unge til friluftslivet. Det er to hovedårsaker til dette: Strategi for DNT Oslo og Omegn

18 Barn og unge bør lære å være i naturen mens de er små, og de fleste barn liker å leke i naturen uavhengig av deres etniske opphav. Dette er av de aller beste og viktigste folkehelsetiltakene. Foreningens medlemsandel av befolkningens årskull fra 0 til 12 år er beskjeden (ca. 2,5 % av 5-åringene er medlem i foreningen). De viktigste tiltakene er: Samarbeid med skoler, barnehager etc. «Villmarksklubb» på SFO / AKS Satse mer på lokale arrangementer Sørge for å etablere ungdomsgrupper og Barnas Turlag i våre lokale turlag Flere leire for barn og unge Bredere satsing på utdanning av ledere En slik satsing vil være ressurskrevende, og vi kan håpe på at dette blir økonomisk bærekraftig for foreningen på lang sikt. I mellomtiden vil det være viktig å søke offentlig og / eller privat støtte til gjennomføringen Økt innvandring fra nære og fjerne land Tiltakene vil i stor grad være sammenfallende med det som er nevnt i kapittel ovenfor, men vi har fortsatt behov for økt kunnskap om behovene og spesielle forhold for å kunne få med fremmedkulturelle på våre aktiviteter. Figur 6 på side 41 viser SSBs nøkkeldata om befolkningsendringer fra 1735 til Den er nyttig som bakgrunnsinformasjon. 7.3 Foreningens tilbud Hovedmål: Vi skal utvikle vårt tjenestetilbud slik at det: bidrar til å få flere mennesker ut på tur bidrar til at flere mennesker blir (og forblir) medlem av foreningen, herunder å videreutvikle foreningen som medlemsorganisasjon gjenspeiler DNTs verdier og verdivalg Delmål: Vi skal: Tilby attraktive lokale tilbud Øke tilbud som retter seg mot det voksende markedet for aktive opplevelser, skal spesielt vurdere flere lokale tilbud knyttet til kajakk og klatring Strategi for DNT Oslo og Omegn

19 Videreutvikle og teste tilbud og samarbeidskonsepter mot barn og unge, både etnisk norske og barn med fler- eller fremmedkulturell bakgrunn, evt. ved offentlig samarbeid Opprettholde og vedlikeholde bygningsteknisk standard på eksisterende hytter. Eventuell etablering av nye hytter må vurderes i dette perspektivet Forlenge eksisterende stinettverk inn mot store hytteområder (for eksempel Hemsedal og Beitostølen) Tydeliggjøre egen markedsposisjon, bl.a. ved å klargjøre forskjeller og likheter mellom DNT og konkurrerende aktører og mulige samarbeidsområder. Prioritet: Samlet sett har hovedområdet «Foreningens tilbud (kap 7.3) prioritet Middels - Høy. Administrasjonen må fastsette prioritet for hvert av delområdene / tiltakene. Tiltak: De følgende kapitler beskriver tiltak vi skal gjennomføre for å nå de mål som er nevnt ovenfor Sørge for at DNTs verdier og verdivalg gjenspeiles i våre tilbud. DNT Oslo og Omegn må få med DNT Sentralt og de øvrige medlemsforeninger på en differensiert markedsføring mot ulike medlemssegmenter, hvor foreningens kjerneverdier fremheves sterkere enn i dag. Vår kommunikasjon skal omfatte tre hovedelementer: Verdivalget ved å være medlem i DNT og delta i foreningens virksomhet Foreningens tilbud Medlemsfordelene (=«rabattene»). Som del av dette skal vi fremheve vår store innsats for å gjøre det mulig for folk flest å bruke vår infrastruktur (stier og hytter) og våre turer og arrangementer, og den store verdi dette har for folks helse og livskvalitet. Disse hovedelementene skal vektlegges ulikt mot de ulike medlemssegmentene og de ulike kommunikasjonskanalene Videreutvikle foreningen som medlemsorganisasjon Foreningen skal satse på videre utvikling av DNT som medlemsorganisasjon, hvor vi videreutvikler DNT-identitet og samhold på individnivå. Det skal prøves å utvikle sosiale nettverk på nett, fysiske møteplasser, koble dette til dugnader etc. Flere konsepter bør utprøves. Eksempelvis er det behov for slik utvikling i DNT Fjellsport Oslo og Omegn, men også andre av våre grupper har slikt behov. Vi skal sørge for god samhandling mellom gruppene i foreningen og mellom grupper, utvalg, administrasjon og styre Økt konkurranse fra andre aktører For å møte det økende mangfold av offentlige og private aktører på våre virksomhetsområder skal vi: Strategi for DNT Oslo og Omegn

20 Ha tilstrekkelig oversikt over virksomhet som kan oppfattes som konkurrerende til vår virksomhet, herunder deres produkter, priser og kvalitet Definere «vår kjernevirksomhet» hvor vi vil konkurrere Definere virksomhet utenfor vår kjerne, hvor vi kan samarbeide med andre leverandører Definere krav til de virksomheter vi ønsker å samarbeide med (for eksempel profileringskrav, markedsføring, kvalitetskrav etc.) Større marked for aktive opplevelser Vi skal prøve ut nye konsepter med utgangspunkt i hyttene (primært betjente hytter, men også prøve ut noe ved selvbetjente hytter). I denne utprøvingen skal vi avveie nye og friske konsepter mot å ta vare på våre tradisjonelle aktiviteter som for eksempel hytte-til-hytte-tur. Vi ønsker at både nye og tradisjonelle konsepter skal øke i omfang Mer ønske om tilrettelegging og kvalitet Vi skal innføre enkel metode for måling av opplevd kvalitet og tilfredshet av foreningens tjenester og produkter. (Dette kan kanskje gjøres enkelt ved egenutviklede spørsmål og bruk av Questback eller liknende). Definere kvalitetsmål på bakgrunn av dette. Vi skal tilby løsninger med vekt på tilrettelegging for kortere ferier / lang-weekend, hvor transport, opphold og aktiviteter inngår. Vi skal tilby lavterskeltilbud for å kunne aktivisere de som ikke er vant med å ferdes i naturen og på våre stier og hytter. Vi skal tilby tilpassede opplegg der det er ønskelig Mer ønske om komfort Vi skal ta spesielt utgangspunkt i krav til komfort fra eldre gjester, og vi skal undersøke hva som skal til for at de skal oppfatte våre tilbud som tilstrekkelig komfortable. For eksempel kan det tenkes at mange eldre brukere ikke vet at de kan bestille tosengsrom Flere tilbud for barn og unge Her vises til kapittel 7.2.1, som drøfter satsingen på barn og unge i forhold til medlemstallsutvikling «Kortreist friluftsliv» Vi skal videreutvikle turer og arrangementer i nærområdet, herunder: Flerdagsturer f.eks. i Marka Lavterskeltilbud Tilbud for barn og unge Flere private hytter i fjellet Vi skal kartlegge aktuelle områder med stor konsentrasjon av private hytter, og lage stier som knytter disse områdene til vårt rutenett. Strategi for DNT Oslo og Omegn

21 Vi skal utvikle tilbud om besøk / servering / aktiviteter på de av våre hytter som ligger nær områder med stor konsentrasjon av private hytter. 7.4 Organisasjon Hovedmål: Styrke dagens organisasjon, spesielt innen strategisk analyse, markedsarbeid og segmentering Øke fokus på å oppnå en god samhandling, arbeidsfordeling og ressurskoordinering med DNT sentralt Videreføre lokalforankringen av vår virksomhet gjennom etablering av flere lokale turlag. Delmål: Effektivisere myndighetsrapportering Sikre dugnadsånden i forhold til økende kommersialisering av friluftslivet, spesielt innen fjellsport. Prioritet: Samlet sett har hovedområdet «Organisasjon» (kap. 7.4) prioriteten Høy. Kommentar: Prioriteten er satt høy fordi det anses som viktig å styrke organisasjonen for å kunne innfri de målene som er satt i andre hovedområder med høy prioritet. Tiltak: I de følgende kapitler beskrives tiltak for å nå målene som er beskrevet ovenfor Tiltak innen administrasjonen / organisasjonen Administrasjonens ledelse må analysere endringsbehovene og iverksette nødvendige tiltak i samråd med de ansatte og deres tillitsvalgte. I denne forbindelse kan det være behov for å vurdere: Kompetansesammensetningen I den grad det er behov for spesialistkompetanse på enkelte områder (for eksempel markedsanalyse / segmentering eller miljø- og klimautfordringer) må det vurderes om denne skal anskaffes gjennom kjøp av tjenester, gjennom dugnadsinnsats, ved ansettelser eller på annen måte, jfr. kapittel 3. Avdelingsstruktur og samhandling i administrasjonen. De samlede administrative ressurser, ressursbehov og ressursbruk Økt aktivitet betyr som regel økt behov for administrative ressurser, også når det gjelder økt dugnadsinnsats. I den grad det er mulig bør vi vurdere økt bruk av dugnadsinnsats, slik at interne ressurser brukes til å mobilisere og støtte dugnadsinnsatsen. Forholdet til DNT Sentralt På en del områder fungerer samarbeidet mellom DNT Sentralt og DNT Oslo og Omegn meget bra. På andre områder kunne samarbeidet vært mye bedre, og vi må bestrebe oss på å bidra Strategi for DNT Oslo og Omegn

22 best mulig i dette samarbeidet. Samtidig bør vi bidra til å belyse og eventuelt endre forutsetningene for samarbeidet. Et eksempel på dette er å se om målsettingene for DNT Sentralt og målsettingene for medlemsforeningene er tilstrekkelig godt avstemt mot hverandre. Samlede økonomiske konsekvenser knyttet til å implementere strategien for 2013 til 2016, herunder å vurdere om planlagt inntektsvekst står i et rimelig forhold til tilhørende kostnadsvekst og de investeringer som må gjøres for å gjennomføre tiltakene Økte krav fra myndighetene til rapportering, sikkerhet og sertifisering Tiltak: Etablere effektive rutiner for å produsere nødvendige rapporter Oppnå forståelse hos myndighetene for at foreningen i en del tilfeller har spesielle utfordringer som gjør det vanskelig å innfri alle detaljkrav, selv om vi ikke ønsker å gå på tvers av myndighetenes vanligvis gode intensjoner Kommersialiserte kurs og arrangement utfordrer dugnadsånden til turledere / instruktører Mål og tiltak vedrørende den markedsmessige (eksterne) situasjonen er beskrevet i kapittel (hvor skal vi konkurrere, hvor skal vi samarbeide etc.) Tiltak spesielt rettet mot fjellsportaktivitetene: Vurdere mulige løsninger som instruktørene finner mer attraktive uten at foreningen dermed pådrar seg en større økonomisk belastning. Ta bedre vare på de instruktørene vi har. Når de først er borte, kommer de sjelden tilbake til DNT. Tiltak rettet mot alle dugnadsbaserte grupper: Tilby oppgaver som er tilpasset den enkelte «dugnadsarbeider» sine ønsker Tilby sosiale tiltak, samlinger, opplæring etc etter den enkeltes ønske Tilby dekning for faktiske kostnader og bekledning / utstyr som er egnet for utførelsen av oppgavene og som profilerer foreningen (som nå). 7.5 Kommunikasjon Hovedmål: Sørge for at våre verdier, våre tilbud og våre medlemsfordeler kommuniseres til markedet slik at flere mennesker går på tur og foreningens medlemstall øker som planlagt. Delmål: Styrke samarbeidet med DNT Sentralt når det gjelder markedsføring Differensiere kommunikasjonen med budskap hvor en tilpasser markedsbudskap, segmenterte målgrupper og kommunikasjonsmetoder. Strategi for DNT Oslo og Omegn

23 Prioritet: Høy Tiltak: Gjennomføre en ny medlemsundersøkelse for å få bedre kunnskap om medlemmenes tilfredshet med det vi gjør, og om deres ønsker og behov for årene fremover. Sentralisere og styrke markedsarbeidet Dette krever et bedre samarbeid med DNT Sentralt, og å styrke foreningens egen kompetanse innen segmentering og målrettet informasjon / argumentasjon mot de ulike målgruppene. Bedre synliggjøring av DNT OSLO-nettsider Dette er viktig for å kunne få frem våre egne saker, og det er vanskelig å få dette inn på DNTs nettsider og UT.no. Evaluere hvordan foreningens totale struktur for nettbaserte tjenester og informasjon fungerer sett med brukernes øyne, bl.a. med hensyn til oversiktlighet og egnethet for sitt formål. Bruke sosiale medier til å informere om hva vi står for og våre verdier, hva vi gjør, tilbudet, medlemsfordelene og å skape tilhørighet til foreningen Innføre felles nettbasert booking-system for hyttene Tilby aktuelle løsninger for mobiltelefon (app er) Strategi for DNT Oslo og Omegn

24 Vedlegg 1 Måloppnåelse for perioden Veivalg Måloppnåelse Hovedmål 1 Videreutvikle tilbudet i marka og på fjellet Delmål: 1. Være Norges ledende arrangør av aktiviteter som fremmer ekte opplevelser og bygger på norsk friluftslivstradisjon Foreningen er den ledende arrangøren innen friluftslivssektoren, men det kommer stadig nye aktører på banen som skjerper konkurransen. Mens det tidligere var størst konkurranse innen fjellsport dukker det nå opp konkurrenter også på vanlige turer og tematurer. 2. Tilby aktiviteter som er utfordrende for deltagere på alle nivåer Foreningens tilbud er svært bredt, fra trilleturer til brevandring, fra dagsturer til turer som varer 14 dager, fra kanotur til rafting, fra ferskingtur til isklatrekurs og fra trekkhundtur til Hatha-Yoga kurs for viderekommende. Det har vært en stor utvikling over de siste årene. 3. Stimulere frivillig innsats, særlig innenfor rutemerking, drift og vedlikehold av hytter, turledelse og instruksjon. God måloppnåelse. Rutemerking, drift, turledelse og instruksjon er i godt gjenge. Også vedlikehold er utført på dugnad, men her er det fortsatt mer å gå på % økning i antall deltakere på kurs og turer totalt og innen enkeltsegmenter Her ligger vi langt etter målene. Men tallene bør korrigeres noe for en del forhold, bl.a. for at skoleklasser i stadig større grad booker direkte på hyttene, at enkelte "masse"-arrangementer er skiftet ut med mindre, mer hensiktsmessige arrangementer og at nettverktøy gjør det stadig lettere å gå på egenhånd. Antall deltagere Fellesturer mv ? Barnas Turlag ? DNT ung Oslo ? Vandregruppa ? Turgruppa ? Seniorer ? Fjellsport ? Asker Turlag ? Eidsvoll Turlag ? Strategi for DNT Oslo og Omegn

25 Bærum Turlag ? Sum ? % økning i antall overnattinger på fjellet og i Marka Målet om 15 % økning tilsier litt under 3% økning pr år i gjennomsnitt. For marka ble periodens mål nådd det første året, for fjellet ble 2011 et år med stor nedgang som truer måloppnåelse for perioden. Sen påske, tidlig vår og ekstremt mye nedbør i juli og august i Sør-Norge kan være årsaken. Antall overnattinger Totalt ? Fjellet ? Marka ? Endring i prosent Totalt 3,9 2,3-7,4 8,7? Fjellet 2,4 2,0-9,4 8,8? Marka 15,4 4,0 6,0 7,7? 6. Fortsatt sterk satsing på barn- og ungdomsarbeid, og økt innsats overfor seniorer. Tilbudet utvikles stadig. I 2012 satses det på utvidet bemanning og samarbeid med kommuner og fylkeskommuner om lavterskeltilbud for alle aldersklasser. 7. Sikre at vårt tilbud videreutvikles i samarbeid med de øvrige turistforeningene Det er god kontakt med de andre foreningene, gjennom fagmøter, regionmøter og daglig-leder møter. Via hytteutvalget i DNT, der driftssjefen i vår forening er leder, er det diskusjoner og kurs som sikrer informasjonsutveksling og koordinering. Hovedmål 2 Øke antall medlemmer Delmål: 1. Minimum medlemmer ved utløpet av perioden 2. Minst samme medlemsvekst som gjennomsnittet for andre DNT-foreninger Medlemstall ? Endring i prosent DNT Oslo 4,2 2,4-1,3 1,4? DNT 4,3 4,2 0,0 1,5? medlemmer i 2013 betyr en økning på ca 1,7 % pr år i perioden. Selv med nedgangen i 2011 ligger vi an til å nå dette målet. Det er imidlertid langt frem til å nå målet om like stor vekst som snittet Strategi for DNT Oslo og Omegn

26 for DNT. Noe av dette skyldes nok at vi har en stor gruppe utenlandske medlemmer som ikke øker i takt med med de norske medlemmene. F.eks. var nedgangen blant norske medlemmer på 0,5 % i 2011, mens tilsvarende tall for utlendinger var 7,1 %. Tilsvarende tall for 2012 var en økning på 1,8 % for norske medlemmer og en nedgang på 1,5 % for utenlandske. Antall medlemmer utenfor Oslo og Akershus har gått ned med 650 fra Hovedmål 3 Være en viktig og synlig aktør innenfor miljø- og naturvern, inkludert å stille strenge krav til egen virksomhet Delmål: 1. Arbeide for å hindre skadelige inngrep i naturen I samarbeid med Sogn og Fjordane Turlag har vi gått i mot flere kraftutbyggingsforslag og uttak av masse. I Oslomarka har vi gått mot fornyet konsesjon for Huken pukkverk og arbeidet for å få skytebanen i Prinsdal erstattet med skytebane i fjell på Åsland. 2. Sikre naturområder for utøvelse av friluftsliv Foreningen var aktivt med i arbeidet for å få på plass Markaloven, som trådte i kraft Vi er med på verneforslaget i Oslomarka med hjemmel i Markaloven og sitter i Markarådet. I fjellet har vi vært med på arbeidet med Breheimen nasjonalpark, som ble åpnet på Sota Sæter, med Langsua nasjonalpark, som ble åpnet på Liomseter, og i arbeidet med Femundsmarka og Hallingskarvet nasjonalparker. Vi har også vært med på revidering av forvaltningsplanene for Rondane, Hardangervidda og Jotunheimen nasjonalparker. 3. Redusere total miljøpåvirkning knyttet til drift av våre anlegg og aktiviteter. Arbeidet med Miljøfyrtårnsertifisering fører til større bevissthet på dette feltet. Selvbetjeningshyttene og de ubetjente hyttene ble sertifisert i 2010, og de betjente hyttene blir sertifisert i løpet av 2012/13. Foreningen var pådriver for å få til en "klimaplattform" for DNT og medlemsforeningene. Denne ble vedtatt på landsmøtet i I tillegg arbeides det med planer for mikrokraftverk ved tre av de betjente hyttene. Foreningen har også satt opp egne busser for å unngå at alle blir henvist til å bruke bil til fjells, og der dette er mulig benyttes egne busser/kollektiv transport på fellesturer og arrangementer. Vi har økt fokus på transport i forbindelse med drift av selvbetjeningshyttene og de ubetjente hyttene. Hovedmål 4 Være en synlig samfunnsaktør i spørsmål av betydning for friluftslivet Foreningen har i stor grad deltatt lojalt sammen med samarbeidspartnere i mange viktige saker. Det har ført til at medieeksponeringen i kontroversielle saker ikke har vært så stor. Foreningen er imidlertid godt kjent og blir som oftest valgt som "ekspert" i friluftslivssaker av media, også om vinteren. Antall medieoppslag har økt i perioden og bruken av nettsidene, både våre og DNTs samt UT.no, har vokst kraftig. Strategi for DNT Oslo og Omegn

27 Vedlegg 2 Utviklingstrekk og utfordringer Dette vedlegget inneholder det man ofte omtaler som «muligheter og trusler»», dvs. hovedsakelig eksterne faktorer, samfunnsutvikling, trender osv. som berører foreningens virksomhet. Vedlegget er en detaljert beskrivelse av den sammenfattede versjon i kapittel 3. DNT Oslo og Omegn har gjennomgått behandlingen av tilsvarende utviklingstrekk i DNTs veivalgsdokument, og tatt inn momenter derfra som vi mener er spesielt viktige for DNT Oslo og Omegn. I tillegg har vi gjort egne vurderinger av viktige utviklingstrekk i samfunnet ved bruk av ulike kilder. For å få et bedre grunnlag for de prioriteringer vi foretar i senere kapitler, har vi indikert hvor stor strategisk viktighet (1 5) de ulike utviklingstrekkene etter vårt syn har. Resultatene av denne øvelsen er oppsummert i tabeller i slutten av hvert delkapittel. A Foreningens rolle som samfunnsaktør A.1 Rammevilkår for friluftsliv i Norge Friluftslivets Fellesorganisasjon, FRIFO, er i gang med å påvirke alle politiske partier og en rekke sentrale og lokale forvaltningsorganer. Partiene oppfordres til å ta inn støtte til friluftsliv i partiprogrammene for valget Overfor forvaltningsorganene argumenteres det for at friluftslivet kanskje er det beste tiltaket for å bedre folkehelsen. Friluftsliv i naturen har svært gode helsemessige effekter, og koster lite i forhold til de fleste andre organiserte tilbud. Likevel svekkes rammevilkårene for friluftsliv i Norge ved at friluftslivets andel av spillemidler stadig reduseres til fordel for andre formål. Spillemidlene kan dekke inntil 1/3 av totalkostnaden for hvert tiltak, og vi har problemer med å stille med de resterende 2/3. Spillemidlene gis til tiltak i fjellet, mens en økende andel av våre tiltak skjer i lavlandet. Andre typer støtte, bl.a. fra kommunene, gis til gjennomføring av konkrete tiltak, men ikke til å administrere de samme tiltakene. Det kan føre til at vi ikke klarer å gjennomføre tiltak fordi vi ikke har kapasitet til å organisere dem. A.2 Naturforvaltning Dette området gjelder problemstillinger knyttet til klimautfordringer og naturvern. Norsk natur under press Som forutsatt i DNTs Klimaplattform blir klassisk naturvern sterkt utfordret i klimavernets navn. Det viktigste området her er utbygging av ny fornybar energi til erstatning for fossilt basert energi. De viktigste eksemplene finner man i utbygging av vindkraft og nye vannkraft-prosjekter (bl.a. såkalte småkraftverk som ofte kan bety store naturinngrep). I tillegg har vi fortsatt en rekke trusler mot Strategi for DNT Oslo og Omegn

28 bynære friluftslivsområder som Oslomarka og tilbakevendende utfordringer med motorisert ferdsel i utmark som følge av endrede offentlige forvaltningsprinsipper. Utfordringen for DNT Oslo og Omegn er å bidra til en bedre balanse mellom klimavern og naturvern. Denne balansen må bygge på samlet planlegging, og i mindre grad enn i dag være drevet av energimarkedets markedskrefter og kraftige subsidiering av fornybar energi. Denne utfordringen er av stor strategisk betydning fordi tap av norsk natur er til stor skade for landet, og selvsagt for vår virksomhet der den berøres negativt, direkte eller indirekte. Stadig høyere ressursbruk og økende klimabelastning Både i samfunnet og i vår egen virksomhet øker ressursbruken og den klimabelastningen det innebærer. Selv om vi relativt sett bruker lite energi må vi, som påpekt i DNTs klimaplattform, søke å minimere bruken av energi og andre ressurser i virksomheten. Slik reduksjon i vår virksomhet vil i stor grad dreie seg om transport, både for folk som skal på tur og i vår drift av virksomheten. Det er en viktig utfordring for vår forening å kunne vise til kontinuerlig forbedring på disse områdene, ikke minst fordi vår forening har relativt stor reiseavstand fra Oslo-området til fjellområdene hvor vi har en stor del av vår virksomhet. Dette er også avgjørende for vår troverdighet som samfunnsaktør. Myndighetspålagte restriksjoner mot friluftsliv i vernede områder Det har i enkelte vernede områder blitt lagt restriksjoner på det enkle friluftslivet, for eksempel stengning av gamle og hevdvunne T-merkede stier. Oftest er det hensyn til villrein som er begrunnelsen for at vanlig fotturisme må vike fra områder hvor vi har hatt stier i mange årtier. I en del tilfeller mener vi at faktagrunnlaget for slike myndighetsvedtak er diskutabelt, og vi er usikre på de reelle årsakene til enkelte beslutninger. Dersom det dreier seg om politiske interesser som i virkeligheten ikke angår truede dyre- eller plantearter, mener vi at vår organisasjon må målbære allmenhetens interesser opp mot andre interesser. A.3 Folkehelse Barn og unge De viktigste målgruppene for å bruke friluftsliv som helsefremmende aktivitet er barn og unge. Vi mener at læring av gleden ved aktivitet i naturen for barn og unge gjør det langt mer sannsynlig at de opprettholder det enkle friluftslivet som aktivitetsform, og dermed øker mulighetene for god helse gjennom store deler av livet. Samtidig er det viktig å aktivisere folk i alle aldersgrupper som i dag er fysisk inaktive, og det er ikke minst viktig å opprettholde et visst nivå for fysisk aktivitet for de eldre. Økt levetid i befolkningen flere eldre Myndighetene forventer økt levetid i befolkningen. I SSBs befolkningsfremskrivninger heter det: Strategi for DNT Oslo og Omegn

29 «I hovedalternativet er forventet levealder ved fødselen for menn antatt å stige fra 79 år i 2011 til 90 år i For kvinner er det tilsvarende tallet forventet å stige fra 83 år til 93 år.» 1 Om de eldres helseutvikling sier Folkehelseinstituttet: «Selv om flere trenger helsehjelp i høy alder, har de fleste eldre likevel god eller meget god helse. Blant kvinner og menn i alderen år regner to av tre sin helse som god eller meget god. Andelen har steget de siste 20 årene.» 2 Selv om de eldres helse blir bedre, vil det økte antall eldre være blant de faktorene som bidrar til at kostnadene til spesialisthelsetjenesten dobles hvert 10. år. Dermed blir folkehelse-problematikken en betydelig nasjonaløkonomisk belastning på noen års sikt. Myndighetene er innstilt på å betale private og frivillige aktører for tiltak som kan bidra til bedre folkehelse ved forebyggende tiltak, slik at pengene brukes til forebygging heller enn til reparasjon. Mange organisasjoner ønsker å spille en positiv rolle i folkehelsearbeidet Det er mange kommersielle og frivillige organisasjoner som tilbyr å drive ulike tiltak som skal ha god effekt på folkehelsen. DNT er en av disse. Folkehelseutfordringene er av stor strategisk betydning for DNT Oslo og Omegn slik det fremgår av tabellen nedenfor. B Medlemmer og potensielle medlemmer Dette området gjelder endringer i befolkningen som kan få konsekvenser for hvor mange mennesker som i tiden fremover vil kunne dra nytte av vår virksomhet og vil være medlemmer av foreningen. B.1 Viktigere å rekruttere barn og unge til friluftslivet Sett fra et folkehelseperspektiv er barn og unge de aller viktigste målgruppene. DNT Oslo og Omegn har i dag ca. 3% av befolkningsgruppen 0-12 år som medlem, og denne andelen bør økes slik at flere barn og unge kan lære å ferdes i naturen og glede seg over det enkle friluftslivet. B.2 Økt innvandring langveisfra og fra Norden / Nord-Europa Det er beregnet at andelen av befolkningen i Oslo-området med fremmedkulturell bakgrunn vil øke til opp mot 50% innen For foreningen er det viktig å bestemme hvordan man skal forholde seg 1 SSB: Befolkningsframskrivinger. Nasjonale og regionale tall, «Eldres helse - 65 år og over» - Folkehelseinstituttet Kilde: SSB-rapport «Regional framskrivning av antall innvandrere », mars Lenke: Strategi for DNT Oslo og Omegn

30 til denne gruppen. Spesielt for innvandrere som kommer langveisfra (for eksempel fra Asia og Afrika) er kulturforskjellene så store at det trolig vil være svært krevende å få mange mennesker fra disse befolkningsgruppene til å drive «det enkle friluftslivet» etter norsk tradisjon. Dette er en problemstilling som er spesielt viktig for DNT Oslo og Omegn, og den har stor strategisk betydning for foreningen. Figuren nedenfor viser at en stor majoritet nettopp kommer fra regioner med vesensforskjellige kulturer enn den norske. Figur 2: Antall innvandrere (og barn av innvandrere) fra ulike regioner. Tall fra Kilde: SSB Det kan være krevende å få voksne med «fjernkulturell» bakgrunn interessert i det norske friluftslivet. Om barn sier imidlertid fagmiljøene at «barn er barn, uansett hvor de kommer fra». Får de muligheten, vil de gjerne være ute og leke, og det er neppe vanskeligere å lære fremmedkulturelle å leke ute i naturen enn etnisk norske barn. Utfordringen vil være hvordan vi skal komme i kontakt med barn og unge, spesielt de med fremmedkulturelle foreldre. Barnehager, skoler og lokale foreninger og idrettslag kan være aktuelle samarbeidspartnere. B.3 Flere eldre og eldre med bedre helse Norge vil få en betydelig eldre befolkning i årene framover. Antall personer i aldersgruppen år vil øke fra i 2010 til i Veksten er en følge av de store etterkrigstidens barnekull, innvandring og av økende forventet levealder. Eldre har bedre helse enn før. En betydelig andel av befolkningen vil dermed utgjøres av friske eldre. (Fra DNTs veivalgsdokument). Utfordringen for DNT Oslo og Omegn blir hvordan man skal rekruttere og aktivisere flere i de høyere aldersgruppene til friluftsliv. Strategi for DNT Oslo og Omegn

31 Noen tall for DNT Oslo og Omegn Medlemsstatistikkens alderskurve viser at svært mange medlemmer forlater foreningen rundt: år, som er i ungdomstiden år. I årene 2009, 2010 og 2011 har imidlertid noen færre eldre medlemmer forlatt foreningen, slik at medlemstallet for disse gruppene har økt i prosent av det totale antall medlemmer (henholdsvis 10,6, - 11,0-11,6 % av det totale antall medlemmer for de nevnte årene). Antall deltakere på seniorarrangementer har ligget i størrelsesorden 25 % av totalt antall deltakere på turer og aktiviteter, med en liten økning i 2011 da vi hadde 9211 deltakere på senioraktiviteter. Figur 3 Aldersfordeling, medlemmer i DNT Oslo og Omegn, bosatt i Oslo og Akershus Av figuren under fremgår det at antall medlemmer i foreningen, som prosent av befolkningen i Oslo og Akershus med samme alder, avtar kraftig etter fylte år. Strategi for DNT Oslo og Omegn

32 Figur 4 Medlemmer pr år (alder), i prosent av totalt medlemstall og i prosent av befolkningen for samme alder. B.4 Flere flytter fra land til by Flytting innen Norge er økende. Størst netto innflytting hadde sentrale kommuner i Østfold og Akershus. I 2011 var det i alt flyttinger. For DNT Oslo og Omegn er dette positivt (Akershus har større netto innflytting enn netto utflytting fra Oslo), selv om mengden tilflytting til vårt medlemsområde ikke er veldig stor. Figur 5 - Innenlandske flyttinger kilde SSB 2012 Strategi for DNT Oslo og Omegn

33 B.5 Flere med høyere utdanning i byene Oslo er det fylket som har høyest andel innbyggere med utdanning på universitets- eller høgskolenivå, med 43 prosent. Landsgjennomsnittet i 2011 var 26,5 % (Kilde: SSB). Tilsvarende tall for medlemmene i DNT er hele 63 % (i 2003). Selv om vi regner med at det er lettere å rekruttere folk med høyere utdanning til friluftslivet, er det muligens viktigere, ikke minst i folkehelseperspektiv, å rekruttere folk med lavere utdanningsnivå. C Foreningens tilbud Dette området gjelder trender som påvirker hvordan foreningen må videreutvikle sine tilbud. C.1 Større marked for aktive opplevelser De senere årene har det blitt større etterspørsel etter aktivitetstilbud som spenner over flere aktivitetstyper. Generelle eksempler kan være kombinasjoner av fjell bre sjø fotografering dyre- eller planteliv geologi osv. Det kan nevnes spesielt at satsning på kajakk- og klatrekurs har hatt en svært god vekst. Utfordringen for DNT Oslo og Omegn vil være å finne frem til flere slike tilbud, og tilby disse innen en ramme av økende fleksibilitet i arbeidslivet, flere kortere ferieperioder i løpet av året, etc. C.2 Økt konkurranse fra andre aktører Konkurransen fra private aktører om de enkle friluftslivsopplevelsene bygger på flere hovedfaktorer: - Det enkle friluftslivet er utviklet som et stort «marked» gjennom 150 år, ikke minst av DNT. - Mange (unge) mennesker har utdannet seg innen friluftsliv på høgskoler og på bl.a. DNTs instruktørkurs, og ønsker å bruke denne kompetansen som (del av) sitt levebrød. Mange av disse aktørene har tilhold (langt) utenfor Oslo-området, men DNT Oslo og Omegn har virksomhet i mange områder hvor det stadig kommer flere slike tilbud - Over tid har foreningens prisnivå, ikke minst på fellesturer, utviklet seg til et nivå hvor vi i større grad oppfattes som «dyre». Denne oppfatningen skyldes antakelig konkurransen mot svært billige pakkereiser, hvor den samlede kostnad for eksempel for en barnefamilie ofte oppfattes som vesentlig lavere. DNT Oslo og Omegn merker konkurransen dels ved nye tilbud som minner sterkt om våre ordinære fellesturer i norske fjellområder, dels ved at vi har vanskelig med å skaffe nok autoriserte instruktører Strategi for DNT Oslo og Omegn

34 til våre klatre-/brekurs og avanserte fjellturer fordi de heller tar bedre betalte jobber hos private arrangører. Spesielt yngre instruktører og turledere legger større vekt på å få honorar, og honorarets størrelse. Utfordringen for DNT Oslo og Omegn er å finne frem til hvordan vi vil utvikle, markedsføre og levere de ulike aktivitetstilbudene, og hvilke samarbeidsrelasjoner eller allianser vi bør inngå for å opprettholde og videreutvikle vår virksomhet. C.3 Mer fokus på sunn livsstil Det er en langsiktig trend at stadig flere blir interessert i å føre en sunn livsstil. Dette bekreftes i trendundersøkelser (Norsk Monitor) etc. DNT Oslo og Omegn må utnytte disse mulighetene på en best mulig måte. C.4 Mer ønske om tilrettelegging og kvalitet Folk stiller større krav enn tidligere til mer tilrettelegging og et tilbud som er mer tilpasset den enkeltes ønsker og behov, og man er mer opptatt av kvalitet og serviceinnstilling. Folk er ikke nødvendigvis ute etter luksus, men mange jakter på de unike opplevelsene (DNT-veivalgsdokument). En gruppe hvor det kan være nyttig med spesiell tilrettelegging er for enslige foreldre med ett eller flere barn. Utfordringen for DNT Oslo og Omegn blir hvordan vi skal møte disse ønskene C.5 Mer ønske om komfort Vi registrerer i en del tilfeller ønsker om høyere komfort, spesielt på de betjente hyttene. Med dette mener vi ikke «dusj og toalett på rommene» men mer elementære bekvemmeligheter som toalett innendørs, gode senger / madrasser, god mat etc. En av årsakene til den forholdsvis raske avgangen av medlemmer over 62 år kan være at de ikke lenger trives med den enkle standarden på DNT-hyttene. Utfordringen vil dels være å utvikle mer komfort uten at dette går på bekostning av verdiene i det enkle friluftslivet, og dels å skaffe det økonomiske grunnlaget for nødvendige tiltak. C.6 Flere konkurrenter om eksterne midler Ikke minst i Oslo-området merker vi økt konkurranse om eksterne midler fra både offentlige og private organer. Det er en viktig utfordring for foreningen å bedre vår kjennskap til mulige bidragsytere, bedre vår dyktighet i å presentere våre prosjekter og behov på en best mulig måte, og samtidig opprettholde den nødvendige uavhengighet av våre bidragsytere. C.7 «Kortreist friluftsliv» «Kortreist friluftsliv» betyr friluftsliv der folk bor. Dette har vi lang erfaring med, men vi regner med at kombinasjonen av helseutfordringer og klimautfordringer gjør det nære friluftslivet enda mer aktuelt. Et viktig mål er at brukerterskelen blir lavere. Dette vil være til nytte både for barn / barnefamilier, eldre og grupper som ikke er vant med det enkle friluftslivet. Utfordringen for vår forening er å videreutvikle «kortreist friluftsliv» og samtidig videreutvikle det Strategi for DNT Oslo og Omegn

35 tradisjonelle friluftslivet på fjellet slik at vi kan nå flere brukere med tilbud som er tilpasset den enkeltes forutsetninger og ønsker. C.8 Flere private hytter i fjellet. Dette er både en mulighet og en trussel. Muligheten ligger i at vi kan knytte vårt rutenett til store «hyttebyer» som for eksempel Hemsedal og Beitostølen. Trusselen er at folk blir på hyttene sine og ikke er interessert i DNTs tilbud. Foreningen har en viktig oppgave i å velge en del steder med mange hytteenheter, knytte området til vårt rutenett og markedsføre dette på en egnet måte. D Organisasjon D.1 Kommersialiserte kurs og arrangement utfordrer dugnadsånden til turledere / instruktører Det er god grunn til å regne med at DNT Oslo og Omegn fortsatt i mange år vil være den viktigste arrangør av fellesturer i fjellet og i våre nærområder. Derfor må vi sikre oss et godt, i hovedsak dugnadsbasert, korps av turledere og instruktører. Spørsmålet er hvilke utfordringer dette vil gi, og hvordan vi skal møte dem. Innen fjellsport merker foreningen økende konkurranse om instruktører. Instruktører har derfor blitt en knapphetsfaktor for omfanget av vår fjellsportaktivitet. Den viktigste enkeltfaktoren som trekker instruktører bort fra DNT er lønnsnivået, fordi vi ikke har ønsket å være lønnsledende og dermed drive dette nivået videre oppover. Men det kan også være andre faktorer som gjør at instruktører velger å arbeide for andre kurs- og turarrangører. De tiltak vi har gjennomført hittil for å møte denne utviklingen er: Utdannelse av flere instruktører, og gjort forsøk med et instruktørnivå for «lavlandsklatring» som krever mindre utdannelse / kurs men likevel gir fullt ut forsvarlig instruktørkompetanse Gjennomført miljøtiltak for å bygge kompetanse, samhold og lojalitet til foreningen Justert vårt nivå på honorarer for å møte lønnskonkurransen innen visse grenser. Strategi for DNT Oslo og Omegn

36 Dette har hatt en viss effekt, men det møtte reaksjoner i andre miljøer, i og utenfor DNT, da vår forening arrangerte egen instruktøropplæring opp mot det nye instruktørnivået. Årsakene til dette er noe uklare. Norsk Fjellsportforum har nylig, etter flere års diskusjoner, godkjent det instruktørnivå vi har foreslått. Innen andre av våre dugnadsbaserte områder har vi hittil ikke merket noen spesielle utfordringer ved å opprettholde dugnadsinnsatsen. Mål og tiltak for dette området er beskrevet i kapittel D.2 Økte krav fra myndighetene til rapportering, sikkerhet og sertifisering Vi opplever at ulike offentlige tilsyn og andre instanser stiller krav om bl.a. brannvern- og hygienetiltak, samt til rapportering, sikkerhetstiltak og sertifisering, ofte i et omfang som vi ofte finner lite effektivt. Vår utfordring er å innfri alle disse kravene, samtidig som vi må gi uttrykk for myndighetskrav som vi mener er uhensiktsmessige eller hemmer vår virksomhet unødig. E Kommunikasjon Markedsarbeidet er den viktigste forutsetning for å kunne få flere mennesker ut på tur, flere med på våre arrangementer og turer, flere som bruker våre hytter og flere medlemmer. E.1 Forventninger til at tilbudet finnes på nett Stadig større deler av reiselivet i Norge legger ut sitt tilbud på nett. Det gjelder alt fra transport, hotell / overnatting og aktiviteter. Stadig flere gjester bruker slike løsninger når de bestemmer seg for ferieform og hvilke tilbud de skal benytte. Det som kan bestilles og betales på nett vil oftere bli benyttet enn der hvor man må ta direkte kontakt med tilbydere. Den mest brukte nettportal for turplanlegging er UT.no. NRK har gjort det klart at stadig flere tilbydere, herunder private, vil slippe inn på denne portalen. Denne utviklingen er fordelaktig for friluftslivet generelt og kan føre til at enda flere mennesker drar på tur. Samtidig kan det bidra til å føre turgjengerne over fra våre tilbud til andres tilbud. For oss som forening vil dette være problematisk. Dette er viktige utfordringer for våre kommunikasjonsløsninger. Strategi for DNT Oslo og Omegn

37 E.2 Nye medieløsninger for DNT Oslo og Omegn som medlemsorganisasjon Foreningen ønsker å vektlegge medlemskapet som et verdivalg fremfor bare å se medlemskortet som et rabattkort. Vi tror at et godt tilbud på transport, opphold og aktiviteter (turer, kurs, etc.) kombinert med tydelige kjerneverdier gir et nødvendig grunnlag for å overleve som medlemsforening på lengre sikt. Derfor blir det viktigere å holde kontakten med våre over medlemmer, og å kommunisere våre verdier i tillegg til våre tilbud og medlemsfordeler. I tillegg ønsker vi å videreutvikle den sosiale dimensjonen i foreningen gjennom dugnader og andre former for fellesskap for medlemmene. På dette området ligger viktige utfordringer for vår kommunikasjonsvirksomhet. E.3 Digital erstatter trykt kommunikasjon Vi vet at mange medlemmer mener at våre trykte publikasjoner, spesielt årboken og medlemsbladet Fjell og Vidde, bringer interessante temaer og er en viktig kulturbærer. Leserundersøkelsen for Fjell og Vidde for 2012 bekrefter dette, og viser en enda større lesertilfredshet enn tidligere. Mye informasjon i samfunnet flytter seg fra trykte til elektroniske medier. Årsakene ligger dels i kostnadene for å distribuere informasjon, dels i at mange finner det enklere og billigere å finne informasjon på nett. Men fortsatt finner mange stor glede i å lese trykt informasjon. En viktig utfordring er å sikre at overgangen fra trykt til elektronisk informasjon ikke fører til at våre medlemmer taper interessen for friluftslivet eller for foreningen. Derfor er det antakelig mest aktuelt med en styrt og gradvis overgang fra trykt til elektronisk kommunikasjon på en del områder, mens vi på andre områder vil beholde trykt kommunikasjon. Strategi for DNT Oslo og Omegn

38 Vedlegg 3 Strategiske føringer A Samfunnsaktørrollen - dilemmaer B Medlemmer dilemmaer Strategi for DNT Oslo og Omegn

39 C Tilbud dilemmaer D Organisasjon dilemmaer Strategi for DNT Oslo og Omegn

Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018

Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018 Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018 0 Innhold 1. Situasjonsbeskrivelse... 2 1.1 Overordnede føringer... 2 1.2 De viktigste utfordringene... 2 2 Visjon... 2 3 Formål... 3 4 Verdier...

Detaljer

Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet

Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Oslo og Omland friluftsråd er i stor grad fornøyd med forslaget til planprogram. Vi har gått grundig gjennom

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Tid for behandling! DNs nærmiljøsamling, Værnes 5. og 6. mars Lise Corwin, Folkehelsesjef DNT. Naturopplevelser for livet

Tid for behandling! DNs nærmiljøsamling, Værnes 5. og 6. mars Lise Corwin, Folkehelsesjef DNT. Naturopplevelser for livet Tid for behandling! DNs nærmiljøsamling, Værnes 5. og 6. mars Lise Corwin, Folkehelsesjef DNT Hvem er jeg? Tidl. Folkehelsekoordinator i Hordaland Fylkeskommune Forvaltning Partnerskap Forsket på- og forelest

Detaljer

Se oftere mot nord. Gå mot vinden, du får rødere kinn. Ragnvald Jevne, styreleder DNT Lillehammer 1

Se oftere mot nord. Gå mot vinden, du får rødere kinn. Ragnvald Jevne, styreleder DNT Lillehammer 1 Se oftere mot nord. Gå mot vinden, du får rødere kinn. 2014 Ragnvald Jevne, styreleder DNT Lillehammer 1 DNT Lillehammer D N T 2 0 1 3 2 V E R D I E R O G V I S J O N Våre verdier Spennende Troverdig Inkluderende

Detaljer

Høringsuttalelse: Tromsø kommune - kommunedelplan for idrett og friluftsliv

Høringsuttalelse: Tromsø kommune - kommunedelplan for idrett og friluftsliv forum for natur og friluftsliv TROMS Tromsø kommune Kultur og idrett Epost: postmottak@tromso.kommune.no 28. mars 2014 Høringsuttalelse: Tromsø kommune - kommunedelplan for idrett og friluftsliv 13 natur-

Detaljer

Landskapets betydning for DNTs virksomhet

Landskapets betydning for DNTs virksomhet Landskapets betydning for DNTs virksomhet Kjartan Askim Fagsjef naturforvaltning, DNT Seminar om landskap og reiseliv, UMB 24. januar 2011 Naturopplevelser for livet http://reddelvene.no/ Idegrunnlag Å

Detaljer

26.03.2015. D N T J u b i l e u m s r e i s e n O s l o V e s t R o t a r y K l u b b 2 5. m a r s 2 0 1 5

26.03.2015. D N T J u b i l e u m s r e i s e n O s l o V e s t R o t a r y K l u b b 2 5. m a r s 2 0 1 5 D N T J u b i l e u m s r e i s e n O s l o V e s t R o t a r y K l u b b 2 5. m a r s 2 0 1 5 F O R M Å L S P A R A G R A F DNT arbeider for å fremme et enkelt, aktivt, allsidig og miljøvennlig friluftsliv

Detaljer

Bø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram

Bø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram Bø kommune Sauherad kommune Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram 1.0 Innledning... 3 2.0 Hensikt med planprogrammet... 4 3.0 Rammer og føringer... 5 3.1 Statlige føringer...

Detaljer

Kommunikasjon når du vil nå mål når du vil ha gjennomslag

Kommunikasjon når du vil nå mål når du vil ha gjennomslag Kommunikasjon når du vil nå mål når du vil ha gjennomslag Noen enkle betraktninger og smarte tips Bergljot Gundersen og Roy Hovdan En strategisk plan er et verktøy, uansett område, som skal bidra til å

Detaljer

DNT- en god partner i folkehelsearbeidet Lise Corwin, Folkehelsesjef DNT Folkehelseloven og tiltak for fysisk aktivitet NIH /FHI 24.

DNT- en god partner i folkehelsearbeidet Lise Corwin, Folkehelsesjef DNT Folkehelseloven og tiltak for fysisk aktivitet NIH /FHI 24. DNT- en god partner i folkehelsearbeidet Lise Corwin, Folkehelsesjef DNT Folkehelseloven og tiltak for fysisk aktivitet NIH /FHI 24.0412 AKTUELT Ny folkehelselov Ansvar: kommunene og fylkeskommunene Kapittel

Detaljer

Strategi 2020. Tingperiode 2012-2014 retning mot 2020

Strategi 2020. Tingperiode 2012-2014 retning mot 2020 Strategi 2020 Tingperiode 2012-2014 retning mot 2020 STRATEGI 2020 Strategi 2020 Norsk Orientering har som mål at 1 % av Norges befolkning i 2020 skal være medlemmer av klubber tilsluttet Norges Orienteringsforbund.

Detaljer

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy)

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) SAK 22/15 Til: Fra: Follorådet Rådmannskollegiet/sekretariatet SAKSFREMLEGG Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) Forslag til innstilling: 1. Follorådet er

Detaljer

DNT og lokalt folkehelsearbeid

DNT og lokalt folkehelsearbeid DNT og lokalt folkehelsearbeid Lise Corwin, Folkehelsesjef Hvem er jeg? Tidl. Folkehelsekoordinator i Hordaland Fylkeskommune Forvaltning Partnerskap Forsket på og forelest om partnerskap Master i helsefremmende

Detaljer

Muligheter for reiselivsutvikling i og rundt verneområder. Foredrag, Røyrvik, april 2008 Øystein Aas

Muligheter for reiselivsutvikling i og rundt verneområder. Foredrag, Røyrvik, april 2008 Øystein Aas Muligheter for reiselivsutvikling i og rundt verneområder Foredrag, Røyrvik, april 2008 Øystein Aas Paradokset næringsvirksomhet og verneområder Verneområder opprettes for å verne arealene mot menneskelig

Detaljer

Verdidokument. for Åsane Håndball

Verdidokument. for Åsane Håndball Verdidokument for Åsane Håndball Åsane Håndball ble som en del av Åsane Idrettslag stiftet i 1971, men ble 26. januar1997 stiftet som en selvstendig enhet blant flere enheter etter fleridrettsmodellen

Detaljer

Arbeidsplan 2014 IOGT Region Sør-Norge

Arbeidsplan 2014 IOGT Region Sør-Norge Arbeidsplan 2014 IOGT Region Sør-Norge OVERORDNEDE MÅL FOR PERIODEN 1. Øke synligheten og kjennskapen til IOGT i befolkningen i region Sør- Norge 2. Bli en viktigere regional premissleverandør i debatten

Detaljer

Handlingsplan 2015. Visjon. Fokus. Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring.

Handlingsplan 2015. Visjon. Fokus. Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring. Visjon Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring. Fokus Hovedmålet for årets handlingsplan er samhandling, samordning og forutsigbarhet. Den

Detaljer

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter Bakgrunn UKM har siden starten i 1985 vokst enormt, og bygget opp en landsomfattende virksomhet. Hvert år deltar ca 25 000 ungdommer på 380 lokalmønstringer. Et bredt spekter av kulturuttrykk har en arena

Detaljer

Sak 7 Forslag til arbeidsprogram for UngOrg 2014-2015

Sak 7 Forslag til arbeidsprogram for UngOrg 2014-2015 Til: Årsmøtet Fra: Styret Sak 7 Forslag til arbeidsprogram for UngOrg 2014-2015 Barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo (UngOrg) er en interesseorganisasjon for de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene

Detaljer

Rana Næringsforening - Formål Fakta om RNF: Rana Næringsforenings hovedmål Konkrete mål for 2013

Rana Næringsforening - Formål Fakta om RNF: Rana Næringsforenings hovedmål Konkrete mål for 2013 1 Rana Næringsforening - Formål Rana Næringsforening skal være en arena hvor medlemmene møter de mest toneangivende næringsaktørene i regionen, og fremstå som næringslivets mest attraktive nettverk. RNF

Detaljer

BEDRE FOLKEHELSE GJENNOM BREDERE SAMARBEID

BEDRE FOLKEHELSE GJENNOM BREDERE SAMARBEID D E T N Y T T E R! BEDRE FOLKEHELSE GJENNOM BREDERE SAMARBEID Inspirasjonshefte til prosjektet «Aktiv i friluft» ved Friluftslivets fellesorganisasjon Helse er vår største rikdom. VIRGIL 2 FOREBYGG MER

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN FOR SKEDSMO SKIKLUBB 2015 2020

VIRKSOMHETSPLAN FOR SKEDSMO SKIKLUBB 2015 2020 VIRKSOMHETSPLAN FOR SKEDSMO SKIKLUBB 2015 2020 Innhold INNLEDNING... 3 VISJON... 3 VIRKSOMHETSIDÈ... 4 VERDIER... 4 SAMSVAR MED PLANER OG STRATEGIER I KLUBBEN (SPESIELT SPORTSLIG PLAN)... 5 HOVEDMÅL...

Detaljer

DNT S p o n s o r - og e v e n t f o r e n i n g e n 2 7. 0 5. 2 0 1 4 M e t t e Ø i n æ s H a b b e r s t a d. Naturopplevelser for livet

DNT S p o n s o r - og e v e n t f o r e n i n g e n 2 7. 0 5. 2 0 1 4 M e t t e Ø i n æ s H a b b e r s t a d. Naturopplevelser for livet DNT S p o n s o r - og e v e n t f o r e n i n g e n 2 7. 0 5. 2 0 1 4 M e t t e Ø i n æ s H a b b e r s t a d Hva har Norges fjortiser på bena når de går på tur? Visjon og formålsparagraf Visjon DNTs

Detaljer

Kommunedelplan for idrett og friluftsliv Lørenskog

Kommunedelplan for idrett og friluftsliv Lørenskog Kommunedelplan for idrett og friluftsliv Lørenskog Denne høringsuttalelsen er ført i pennen av Oslo og Omland Friluftsråd (OOF). I tillegg stiller Skiforeningen og DNT Oslo og Omegn seg også bak denne

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

OPPSUMMERING STRATEGI: LIF 2012-2015

OPPSUMMERING STRATEGI: LIF 2012-2015 OPPSUMMERING STRATEGI: LIF 2012-2015 LIF VISJON: Breddeklubb med ambisjoner LIF AMBISJON 2013: Ny LIF-modell definert og forankret I hele klubben LIF STRATEGISKE INITIATIVER Skape en sterk klubbkultur

Detaljer

Arbeidsplan 2014-2015

Arbeidsplan 2014-2015 Arbeidsplan 2014-2015 OVERORDNEDE MÅL FOR PERIODEN 1. Øke synligheten og kjennskapen til IOGT i befolkningen 2. Bli en viktigere premissleverandør i debatten om ruspolitikk og ruskultur RUSMIDDELPOLITIKK

Detaljer

FRILUFTSLIVETS ÅR 2015 KOMMUNIKASJONSSTRATEGI

FRILUFTSLIVETS ÅR 2015 KOMMUNIKASJONSSTRATEGI FRILUFTSLIVETS ÅR 2015 KOMMUNIKASJONSSTRATEGI Innhold 1 Innledning... 2 2 HVORFOR kommunikasjon... 2 3 HVA skal kommuniseres... 3 4 HVEM skal nås med kommunikasjon... 4 4.1 Hovedmålgrupper... 4 4.2 Strategiske

Detaljer

Pilot for besøksforvaltning. Rondane

Pilot for besøksforvaltning. Rondane Pilot for besøksforvaltning Rondane Raymond Sørensen, nasjonalparkforvalter Bjorli 02.03.2015 Bakgrunn brev fra Miljødirektoratet Et overordnet mål for alle norske verneområder er å ta vare på naturverdiene

Detaljer

Strategidokument for Kvamskogen Vel

Strategidokument for Kvamskogen Vel Strategidokument for Kvamskogen Vel Vedtekter for Kvamskogen Vel 1 - Velforeningens formål er å medvirke til å utvikle og i vareta allmenne interesser som knytter seg til Kvamskogen som hytte-, rekreasjons-

Detaljer

Strategi for Sørholtet andelslag SA - Sørholtet barnehage, 2012-2016

Strategi for Sørholtet andelslag SA - Sørholtet barnehage, 2012-2016 Strategi for Sørholtet andelslag SA - Sørholtet barnehage, 2012-2016 Formål Sørholtet andelslag SA skal drive Sørholtet barnehage med et ideelt formål, og gi andelshaverne et kvalitetsmessig godt barnehagetilbud

Detaljer

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Norsk kulturminnefond er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune Forslag til Planprogram Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020 Hvaler kommune Innhold 1. Bakgrunn... 2 1.1 Innledning og lovhjemmel... 2 2. Føringer for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn Strategisk plan 2012 2016 kunnskap for et tryggere samfunn FOTO: Scanpix FORORD side 3 Forord Strategisk plan 2012-2016 er Politihøgskolens overordnede, styrende dokument som gir retning og angir ambisjonsnivået

Detaljer

LHLs strategi 2012 2014. Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011

LHLs strategi 2012 2014. Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011 LHLs strategi 2012 2014 Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011 Utgitt av LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke produksjon: Grafisk Form as Trykk: Gamlebyen Grafiske AS OPPLAG:

Detaljer

DNT- en god partner i folkehelsearbeidet

DNT- en god partner i folkehelsearbeidet DNT- en god partner i folkehelsearbeidet Lise Corwin, Folkehelsesjef DNT Friskliv 2012, Terningen arena 27.09.12 Aktuelt Ny folkehelselov Ansvar: kommunene / fylkeskommunene Kapittel 2, 4: Kommunen skal

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Handlingsplan 2012 2015

Handlingsplan 2012 2015 Handlingsplan 2012 2015 Satsningsområdene for perioden 2012-2015: Redningstjeneste Førstehjelp - Friluftsliv Redningstjeneste Mål Faglig oppdatering av redningsmannskapene i laget vårt Tiltak Oppmuntre

Detaljer

Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud. Høringsforslag høst 2013

Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud. Høringsforslag høst 2013 Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud Høringsforslag høst 2013 Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen oktober 2013 Innhold 1. HENSIKTEN MED STRATEGIEN... 5 1.1 Idretten aktører og virkemidler...

Detaljer

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Utarbeidet av Servicekontoret 2010/2011 Orienteringssak i formannskapet 30.03.2011 Innhold 1. Innledning...3 Målgrupper... 4 2. Mål for kommunikasjonspolitikken...5

Detaljer

Norges Orienteringsforbund

Norges Orienteringsforbund Strategi 2020 Tingperiode 2014-2016 retning mot 2020 Vedtatt på forbundstinget 2014 Norges Orienteringsforbund Strategi 2020 Forbundstinget 2012 vedtok en langsiktig målsetting og strategi for utviklingen

Detaljer

Utviklingavområdetgodkjenningavutenlandskutdanning. Langtidsplan2012 2014

Utviklingavområdetgodkjenningavutenlandskutdanning. Langtidsplan2012 2014 Utviklingavområdetgodkjenningavutenlandskutdanning Langtidsplan2012 2014 Utvikling av området godkjenning av utenlandsk utdanning Langtidsplan 2012 2014 1. Innledning Denne langtidsplanen konkretiserer

Detaljer

Strategisk plan for Oslo Idrettskrets 2012-2016. Vi skaper idrettsglede!

Strategisk plan for Oslo Idrettskrets 2012-2016. Vi skaper idrettsglede! Strategisk plan for Oslo Idrettskrets 2012-2016 Vi skaper idrettsglede! Vedtatt på kretstinget 2. juni 2012 Oslo Idrettskrets (OIK) er en av 19 idrettskretser i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL

STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL Hallingdal 2020 STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL Styrke Hallingdal som en attraktiv og bærekraftig bo- og arbeidsmarkedsregion Vedtatt i Hallingtinget 26.10.2012 Jakten på det unike - Hva har vi som ingen

Detaljer

ORSUS PROSJEKTET NAV Sarpsborg

ORSUS PROSJEKTET NAV Sarpsborg ORSUS PROSJEKTET NAV Sarpsborg Bakgrunn Flerkulturelle er overrepresentert når det gjelder ytelser fra NAV og i arbeidsledighetsstatistikken. Uavhengig av eksisterende utfordringer, representerer flerkulturelle

Detaljer

Sak 8 Arbeidsprogram for UngOrg 2015-2016

Sak 8 Arbeidsprogram for UngOrg 2015-2016 Til: Årsmøtet Fra: Styret Sak 8 Arbeidsprogram for UngOrg 2015-2016 Barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo (UngOrg) er en interesseorganisasjon for de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo.

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa. Solakonferansen 2012 Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse: Sjøgata 45-47 8006

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse 2012

Detaljer

Hovedstyrets handlingsplan 2015-2016

Hovedstyrets handlingsplan 2015-2016 Hovedstyrets handlingsplan 2015-2016 Vedtatt av hovedstyret i sak 58-14 Føringer: Strategisk mål for perioden 2014-2019 er 17 000 medlemmer, økt medlemsfokus og segmenterte medlemstilbud MÅL: MEDLEMSVEKST

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015

STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015 STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 2 2. STRATEGISK PLAN 2016 2020 3 MÅL & FOKUS 3 2.1 STRATEGISK KART 4 2.2 MEDLEMSPERSPEKTIVET 5 2.2.1 ARTISTPOLITIKK

Detaljer

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014 Innledning Denne strategien

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26. april 2014

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26.

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

Hvordan skape synergi i folkehelsearbeidet ved samarbeid med frivilligheten? Lise Corwin, Folkehelsesjef DNT

Hvordan skape synergi i folkehelsearbeidet ved samarbeid med frivilligheten? Lise Corwin, Folkehelsesjef DNT Hvordan skape synergi i folkehelsearbeidet ved samarbeid med frivilligheten? Lise Corwin, Folkehelsesjef DNT Rehabiliteringskonferansen 2013, Haugesund Lise Corwin, folkehelsesjef DNT Roller i folkehelsearbeidet

Detaljer

Felles overordnet strategi 2004-2007. Dato: April 2004. Versjon 1.0

Felles overordnet strategi 2004-2007. Dato: April 2004. Versjon 1.0 Felles overordnet strategi Dato: April 2004 Versjon 1.0 Bakgrunn Styret i Helse Midt-Norge RHF ba i oktober 2002 administrasjonen om å utarbeide en felles overordnet strategi for perioden for foretaksgruppen

Detaljer

Strategisk plan

Strategisk plan Strategisk plan 2013-2018 Samfunnsoppdrag Statens landbruksforvaltning setter landbruks- og matpolitikken ut i livet og er et støtte- og utredningsorgan for LMD Hovedmål 1. SLF skal forvalte virkemidlene

Detaljer

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012 Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune Oktober 2012 Agenda Formål og bakgrunn for undersøkelsen Oppsummering av viktigste funn Hovedtemaer i rapporten Hva er viktigst for de ulike interessegruppene?

Detaljer

Strategi- og handlingsplan for 2013-2016

Strategi- og handlingsplan for 2013-2016 Strategi- og handlingsplan for 2013-2016 På vei mot fremtiden Norges Bedriftsidrettsforbund strategi- og handlingsplan 2013-2016 Innhold Innledning Visjon Virksomhetsidé Formål Målgruppe Fokus Enkelhet

Detaljer

OVERORDNET STRATEGI. Kunnskap framtid verdiskapning

OVERORDNET STRATEGI. Kunnskap framtid verdiskapning OVERORDNET STRATEGI Kunnskap framtid verdiskapning Visjon Førstevalget for forskning og kunnskapsbasert næringsliv. Formål Kunnskapsbyen Lillestrøm (KL) skal være en pådriver og utvikler for bedring av

Detaljer

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Bakgrunn Nordland fylkeskommunes visjon for folkehelsearbeidet er "Et friskere Nordland". Nordland skal være et foregangsfylke i folkehelsearbeid, og ett av hovedmålene

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Strategisk plan 2011-2015

Strategisk plan 2011-2015 Strategisk plan 2011-2015 Strategisk Plan 2011-2015 Hvorfor NIH? Idrett og fysisk aktivitet har stort omfang i norsk samfunns- og kulturliv. Alle barn møter kroppsøvingsfaget i skolen. Tre av fire barn

Detaljer

DNT- en god partner i folkehelsearbeidet

DNT- en god partner i folkehelsearbeidet DNT- en god partner i folkehelsearbeidet Lise Corwin, Folkehelsesjef DNT Nettverksmøte folkehelse Rogaland fylkeskommune 01.02.2012 Hvem er jeg? Tidl. Folkehelsekoordinator i Hordaland Fylkeskommune Forvaltning

Detaljer

FRILUFTSLIV EN RESSURS FOR BEDRE HELSE?

FRILUFTSLIV EN RESSURS FOR BEDRE HELSE? FORSKNING I FRILUFT - 2005 FRILUFTSLIV EN RESSURS FOR BEDRE HELSE? Marit Espeland Rådgiver ved Avdeling fysisk aktivitet, Sosial- og helsedirektoratet I følge friluftslivsmeldingen er friluftsliv definert

Detaljer

Norges Orienteringsforbund

Norges Orienteringsforbund Strategi 2020 Tingperiode 2016-2018 retning mot 2020 Vedtatt på Forbundstinget 2016 Norges Orienteringsforbund 1 Strategi 2020 Forbundstinget 2012 vedtok en langsiktig målsetting og strategi for utviklingen

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011

Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011 Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011 Etter å ha gjennomført den tredje ARR Åpen Arena er det et ønske i Kompetansesenteret om å se på sammenhenger og utvikling fra ARR Åpen Arena 2009 2011.

Detaljer

Langsiktig strategi for Det Akademiske Kvarter

Langsiktig strategi for Det Akademiske Kvarter Langsiktig strategi for Det Akademiske Kvarter 2015-2017 KORT OM STRATEGIPROSESSEN Kvarterets strategi for 2015 2017 er utarbeidet på strategiseminar mandag 6. oktober. Det har i forkant blitt sendt ut

Detaljer

FRIHET OG SPENNING! Mål og strategier for Norges Luftsportforbund

FRIHET OG SPENNING! Mål og strategier for Norges Luftsportforbund FRIHET OG SPENNING! og strategier for Norges Luftsportforbund Luftsportsforbundets formål er å fremme luftsport i Norge og representere norsk luftsport internasjonalt. NLF organiserer følgende idretter

Detaljer

VEIVALG FOR DEN NORSKE TURISTFORENING 2013 2016

VEIVALG FOR DEN NORSKE TURISTFORENING 2013 2016 VEIVALG FOR DEN NORSKE TURISTFORENING 2013 2016 Naturopplevelser for livet VEIVALG FOR DEN NORSKE TURISTFORENING 2013 2016 Foto: Henrik Dvergsdal INNHOLD 1 Sammendrag 3 2 Utviklingstrekk og utfordringer

Detaljer

Sammendrag. PR- og kommunikasjonsstrategi for Osloregionen. Samarbeidsalliansen Osloregionen & Oslo Business Region Høst 2014

Sammendrag. PR- og kommunikasjonsstrategi for Osloregionen. Samarbeidsalliansen Osloregionen & Oslo Business Region Høst 2014 Sammendrag PR- og kommunikasjonsstrategi for Osloregionen Samarbeidsalliansen Osloregionen & Oslo Business Region Høst 2014 Innhold Prosess Sensemaking: Prosjektmål Innsikt [ikke inkludert i denne versjonen]

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Utfordringer og tiltak

Utfordringer og tiltak Oslo og Omland Friluftsråd er i stor grad positiv til Bærum kommunes temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Den fanger opp mange av de utfordringene innenfor området, har gode prioriteringer

Detaljer

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen www.utdanningsforbundet.no Innhold 1. Forord...s. 3 2. Utdanningsforbundet mener...s. 4 3. Målet med debatten...s.

Detaljer

Frivillighetens bidrag i lokalt folkehelsearbeid. Anne Katrine Lycke, Stavanger Turistforening

Frivillighetens bidrag i lokalt folkehelsearbeid. Anne Katrine Lycke, Stavanger Turistforening Frivillighetens bidrag i lokalt folkehelsearbeid Anne Katrine Lycke, Stavanger Turistforening Den Norske Turistforening 57 medlemsforeninger + lokallag 250 000 medlemmer- ungdom / barn øker mest! Over

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT FOR SI-AKTIV. Finn Olav Bakken SI-AKTIV 01.01.2013

STRATEGIDOKUMENT FOR SI-AKTIV. Finn Olav Bakken SI-AKTIV 01.01.2013 2013 STRATEGIDOKUMENT FOR SI-AKTIV Finn Olav Bakken SI-AKTIV 01.01.2013 STRATEGI INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Innledning 2. Situasjonsbeskrivelse Sterke sider Svake sider Muligheter Trusler 3. Formål 4. Visjon

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 1. Innledning Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune er en av fylkets største arbeidsgivere med rundt 3800 ansatte (pr 2013). Fylkeskommunen har et unikt samfunnsoppdrag.

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR ÅS IL 2011-2015

STRATEGISK PLAN FOR ÅS IL 2011-2015 STRATEGISK PLAN FOR ÅS IL Visjon: - 2015 Livslang aktivitet i Ås IL Virksomhetsidé: Tilrettelegger for topp- og breddeidrett Ås IL skal som fleridrettslag være fremste tilrettelegger for livslang idrettsaktivitet

Detaljer

Internasjonal Profilering

Internasjonal Profilering Jonas Gahr Støre vil styrke Norges omdømme i utlandet, eller rettere sagt, skaffe Norge et omdømme Vi må få oss en identitet - intet mindre. Aftenposten, 28.01.08 1 Internasjonal Profilering Mål: Øke kjennskapen

Detaljer

Et samordnet initiativ for å øke regionens attraktivitet og konkurransekraft.. Veien videre

Et samordnet initiativ for å øke regionens attraktivitet og konkurransekraft.. Veien videre Et samordnet initiativ for å øke regionens attraktivitet og konkurransekraft.. Veien videre Petropolen, 23.april 2015 Bjørnar Loe, Daglig leder ON Offshore Network 2 24 registrerte DELTAGERE 3 Overordnet

Detaljer

Hvordan lage en kommunikasjonsstrategi?

Hvordan lage en kommunikasjonsstrategi? KS Omdømmeprosjekt Attraktiv arbeidsgiver Hvordan lage en kommunikasjonsstrategi? Utviklet av Borghild Eldøen, Eldøen kommunikasjon DEFINISJONER Kommunikasjon - informasjon I norsk språkbruk brukes ofte

Detaljer

Forslag til vedtak: Årsmøtet vedtar årsplan for Norske kirkeakademier for 2014.

Forslag til vedtak: Årsmøtet vedtar årsplan for Norske kirkeakademier for 2014. NKA 6/14 Årsplan 2014 Saksdokument: Forslag til årsplan 2014 Forslag til vedtak: t vedtar årsplan for Norske kirkeakademier for 2014. NKA 6/14 Årsplan for Norske kirkeakademier (NKA) 2014 Årsplanen peker

Detaljer

Fremtidens friluftsliv. Hvorfor prosjekt om fremtidens friluftsliv? Teknologirådet - scenarier for friluftslivet i 2020

Fremtidens friluftsliv. Hvorfor prosjekt om fremtidens friluftsliv? Teknologirådet - scenarier for friluftslivet i 2020 9. Sesjon 4: Friluftsliv - trender og utfordringer 9.1. Framtidsscenarier for friluftslivet Jon Fixdal, Teknologirådet Fremtidens friluftsliv Teknologirådet - scenarier for friluftslivet i 2020 Landskonferansen

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

Strategisk plan for Blå Kors Norge 2014-2018

Strategisk plan for Blå Kors Norge 2014-2018 Strategisk plan for Blå Kors Norge 2014-2018 Strategisk plan 2014-2018 1 VISJON Med hjerte, kunnskap og kraft skaper Blå Kors muligheter for mestring og mening. VERDIER Blå Kors er en felleskristen, diakonal

Detaljer

Oppstart kommundedelplan for idrett og fysisk aktivitet, Fjell kommune

Oppstart kommundedelplan for idrett og fysisk aktivitet, Fjell kommune Oppstart kommundedelplan for idrett og fysisk aktivitet, Fjell kommune Nasjonale utfordringer og satsningsområder -Nasjonale trender knyttet til fysisk aktivitet -Satsningsområder og utfordringer innen

Detaljer

LHLs strategi 2015-2017 ble vedtatt av landsmøte 31. oktober 2. november 2014.

LHLs strategi 2015-2017 ble vedtatt av landsmøte 31. oktober 2. november 2014. STRATEGI 2015-2017 LHLs strategi 2015-2017 ble vedtatt av landsmøte 31. oktober 2. november 2014. LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Layout: LHL Forsidefoto: Ingimage Trykkeri: Gamlebyen Grafiske

Detaljer

Evaluering Hva mener kommunene?

Evaluering Hva mener kommunene? Evaluering Hva mener kommunene? Intervjuundersøkelse: Deltakelse i nettverk klima og energi Bioenergiprosjektet Oppdragsgiver ønsket at undersøkelsen skulle belyse: HYPOTESER: Samarbeidet mellom Fylkeskommunen,

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR TROMS IDRETTSKRETS 2014-2016

HANDLINGSPLAN FOR TROMS IDRETTSKRETS 2014-2016 HANDLINGSPLAN FOR TROMS IDRETTSKRETS 2014-2016 Hovedutfordringer for Tromsidretten 2012-2016 Flere, bedre og tidsriktige anlegg for idretten Flere og bedre idrettsarrangement Øke aktiviteten og engasjementet

Detaljer