Lokalmat i Trysil - Rapport

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lokalmat i Trysil - Rapport"

Transkript

1 - Rapport

2 Innhold INNLEDNING... 3 Organisering... 3 Prosjektgruppe... 3 Arbeidsgruppe/Referansegruppe... 4 Styringsgruppe... 4 Prosjektets aktiviteter... 5 Prosjektetablering... 5 Oppstartsmøte... 6 Identifisere og invitere aktører... 6 Intervjuer planlegging og gjennomføring... 6 Sammenstille intervjuer og analyse... 6 Arbeidsmøte på Vestigarn... 6 Nettbasert markedsanalyse... 6 Prosjektgruppens konklusjonsmøte... 7 Styringsgruppens konklusjonsmøte... 7 Nettverksmøte med aktører for å presentere konklusjoner... 7 PROSJEKTETS ØKONOMI... 8 Kostnader... 8 Egeninnsats... 8 KONKLUSJON... 8 Dagens situasjon... 9 Ønsker og visjoner for framtiden... 9 Konklusjon fra aktørenes arbeidsgruppe Prosjektgruppens konklusjon Styringsgruppens konklusjon VEDLEGG A - KARTLEGGING I DETALJ Definisjoner Metodikk i kartleggingen Aktører i kartleggingen Kategori 1 aktører Kategori 2 aktører Geografisk fordeling Fordeling etter virksomhetenes størrelse Produsenter fordelt etter produkt Dagens situasjon Antall aktører som produserer eller omsetter lokalproduserte varer Produsenter Side 1

3 Restauranter og butikker Slakting og distribusjon Distribusjon til salgsledd Framtiden ønsker og visjoner Produsenter Foredlingsbedrifter Restauranter og butikker Fisk Meieri Poteter og grønnsaker Bær Bakevarer Øvrig Framtidens slakting Fremtidens distribusjon Framtidens salgskanaler Utfordringer Behov for kompetanseutvikling og produktutvikling Behov for møteplasser, samarbeid og satsning på lokalmat i Trysil VEDLEGG B OPPSTARTSMØTE Evaluering fra deltagere på oppstartsmøtet VEDLEGG C INTERVJULISTE VEDLEGG D MARKEDSUNDERSØKELSE VEDLEGG E NETTVERKSMØTE Oppsummering gruppearbeid på Nettverksmøte VEDLEGG F AKTØRER I KARTLEGGINGEN Side 2

4 Innledning Lokalmat prosjektet i Trysil startet 1. april Det har hatt som mål å kartlegge hele verdikjeden (produsenter, foredlere, restauranter og butikker) i Trysil, samt nabo-kommuner med hensyn til dagens produksjon av lokal mat og ønsker/planer for framtidig satsning. 49 aktører har vært med i kartleggingen. Av aktørene er det bare en liten del som i dag produserer/bruker lokalprodusert mat i sine bedrifter. Verdiskapingen i forbindelse med lokalprodusert mat, i alle verdikjedens ledd, utgjør i underkant av 7,5 millioner kroner (ref. Vedlegg A). Under intervjuene har aktørene blitt forespurt om hva de ønsker å levere lokalt, alternativt kjøpe inn lokalt. Det har gitt oss ett potensiale for verdiskapning rundt lokal mat på i underkant av 40 millioner kroner. Dette er en økning på mer enn 500 % i forhold til dagens situasjon. Aktørene er også bedt om å nevne de største utfordringene forbundet med arbeidet med lokal mat. Kjøttprodusentene ser hovedsakelig utfordringer med det å få til gode lokale systemer for slakting og transport. Men det er også usikkerhet forbundet med produsentenes økonomi, prisnivå og behov for foredlingsvirksomheter. På mottaker-siden er det utfordringer i forhold til størrelsen på slakt og kompetanse for oppdeling av slakt. Videre er de opptatt av innkjøpspris og leveransesikkerhet. Aktørenes arbeidsgruppe, prosjektgruppen og styringsgruppen har alle konkludert med at det finnes grunnlag og stor nok interesse hos aktørene til at de anbefaler at prosjektet videreføres. Denne rapporten inneholder informasjon om hvordan prosjektet har vært organisert, hvilke aktiviteter som er gjennomført, prosjektets økonomi og konklusjoner fra arbeidsgruppe, prosjektgruppe og styringsgruppe. Organisering Prosjektgruppe Prosjektet har hatt en arbeidende prosjektgruppe bestående av: Kari Wassgren, ekstern prosjektleder på 50 % engasjement Marianne Olsen, Jordbrukssjef i Trysil Kommune Anne Karin Hammer, Destinasjon Trysil Kari Wassgren har vært innleid på timebasis, med en engasjementsgrad på 50 % av full tid. Trysil Kommune og Destinasjon Trysil har bidratt med Marianne Olsen s og Anne Karin Hammer s tid som egen-andel i prosjektet. Prosjektgruppen har hatt 5 møter. Her har man planlagt oppstartsmøte og den praktiske gjennomføringen av intervjuene, møtt presse, evaluert analysen av intervjuene og dratt foreløpige konklusjoner utav disse. Side 3

5 Prosjektleder har rapportert status pr. e-post til Styringsgruppens medlemmer hver 14. dag. Prosjektets økonomi har vært fulgt opp av Trysil Kommune. Arbeidsgruppe/Referansegruppe Prosjektet etablerte en arbeidsgruppe bestående av representanter fra alle ledd i verdikjeden. Deltagerne besto av aktører som selv meldt sin interesse for å bidra aktivt i en arbeidsgruppe. Hensikten med gruppen var å involvere aktørene og å gi mulighet for å være med å oppsummere kartleggingen. I tillegg har prosjektet ønsket å arrangere så mange møteplasser som mulig under prosjektets løpetid for å gi aktørene mulighet til å bygge kontakter og nettverk. Arbeidsgruppen har hatt ett møte. Det ble gjennomført 19. juni på Vestigarn. Deltagerne i arbeidsgruppen er: Anne Marit Myhre, restaurant og foredler, Nye Skirestaurantene, Innbygda Celine Lindeborg, storfeprodusent, Prostmyra Gård Vestby Håkon Marius Nybrenna, storfeprodusent, Prostmyra Gård, Vestby Harald Kornstad og Hege Holmseth, storfeprodusent, Brenna, Nybergsund Gry Eriksen, Eriksens hester, Østby Jon Stengrundet, storfeprodusent, Engerneset Kristofer Dybeck, lammeprodusent, Vestigarn, Lutnes Klas Ahlqvist, Restaurant Sindrestua, Innbygda Anne Karin Hammer, DT/Prosjektgruppe, Nybergsund Kari Wassgren, Prosjektleder, Innbygda Styringsgruppe Prosjektets Styringsgruppe består av: Elisabeth Onsager, leder, Trysil Bondelag Anton Jacobsen, Tine AS avd. Nybergsund Elin Wigdel, Restaurantforeningen Erling Rønning, Leder i Coop Mega Trysil Gudrun Sanaker Lohne, Leder i Destinasjon Trysil Gro Svarstad, Næringssjef i Trysil kommune Styringsgruppen har hatt 3 møter. Agenda på møtene har vært framdrift i prosjektet, hvilke aktører som skal intervjues samt generell prosjektstyring som økonomi og tidsforbruk. Hovedoppgaven til styringsgruppen er å vurdere og å konkludere hvorvidt det er grunnlag for en videreføring av prosjektet. Se side 11. Side 4

6 Prosjektets aktiviteter Prosjektet startet 1. april Nedenfor vises en oversikt over arbeidsoppgaver og tidslinje i prosjektet. Uke(r) Aktiviteter Utført av Prosjektetablering Planlegge Oppstartsmøte Identifisere og invitere aktører Oppstartsmøte og analyse av tilbakemeldinger Presse/Informasjon Planlegge/avtale intervjuer med aktører Gjennomføre intervjuer Prosjektgruppe Deler av Styringsgruppe Prosjektgruppe Styringsgruppe Aktører Prosjektgruppe Aktører Gjennomføre intervjuer Prosjektgruppe Aktører Gjennomføre intervjuer Sammenstille intervjuer og analyse Møte i arbeidsgruppen på Vestigarn Nettbasert markedsundersøkelse Prosjektgruppens konklusjonsmøte Prosjektgruppe Aktører Forfatte rapport Prosjektleder 34 Styringsgruppens konklusjonsmøte Ferdigstille rapport 38 Nettverksmøte med aktørene for presentasjon av konklusjoner Styringsgruppe Prosjektleder Prosjektgruppe Styringsgruppe Aktører Prosjektetablering Arbeidet har bestått av rekruttering av medlemmer til prosjektgruppe og styringsgruppe, detaljering av tidsplan for prosjektet og utarbeidelse av prosjektspesifikasjon. Side 5

7 Oppstartsmøte Som ett ledd i å motivere og inspirere aktørene arrangerte prosjektet ett oppstartsmøte på RadissonBLU hotell 24. april Initiativet ble godt mottatt. Se vedlegg B for deltagernes evaluering. Identifisere og invitere aktører Prosjektet hadde til hensikt å favne så bredt som mulig i kartleggingen, og gikk dermed ut til mange forskjellige miljøer med invitasjon til Oppstartsmøte. Se vedlegg B. Alle aktører i Jordbruket som mottar Produksjonstilskudd (73 foretak) Alle aktører blant Destinasjon Trysil s medlemmer som bedriver restaurant eller dagligvare virksomhet Alle deltagere på DT s møte for lokalmat i august 2013 Restaurantforeningen i Trysil Informasjon og invitasjon på Trysil Kommunes hjemmeside Informasjonsnotis i Østlendingen Artikkel i Lokalavisa Intervjuer planlegging og gjennomføring Prosjektgruppen har forsøkt å planlegge intervjuene på en tidseffektiv måte gjennom å konsentrere intervjuene av alle aktører innen ett område til en eller to dager. Hvert intervju har vært estimert til 1,5 time. Erfaringen vi har gjort oss er at dette var tilstrekkelig til aktørene i mottager-leddet (butikker, restauranter), men hos produsentene har intervjuene gjerne tatt opp mot 2 timer. For intervju-liste, se vedlegg C. Sammenstille intervjuer og analyse På grunnlag av intervjuene bygget prosjektet opp en Excel-database, som ble brukt til å analysere og sammenstille svar. Arbeidsmøte på Vestigarn Når første utkast av kartleggingen forelå, ble det avholdt ett møte for aktørene i arbeidsgruppen 19. juni på Vestigarn hos Kristofer Dybeck (lammeprodusent). Agenda for møtet: Velkommen til gården og informasjon om Vestigarns virksomhet Kristofer Dybeck Gjennomgang av analyseresultat og sammenstilling av kartleggingen Kari Wassgren Diskusjon og konklusjon i forhold til prosjektets beslutningskriterier Arbeidsgruppens konklusjon finnes på side 10. Nettbasert markedsanalyse Under intervjuene har det blitt klart at aktørene føler en usikkerhet i forhold til markedets interesse og betalingsvillighet for lokalprodusert mat sammenlignet med annen mat. Styringsgruppen besluttet om at prosjektet skulle gjennomføre en nettbasert Side 6

8 markedsundersøkelse. Prosjektet har utarbeidet undersøkelsen og fått hjelp av Destinasjon Trysil personal for å publisere den. Undersøkelsen ble forsøkt gjennomført tidlig på sommeren, noe som ikke fungerte. Prosjektet har nå sendt ut undersøkelsen på nytt. Denne rapporten vil bli komplettert med resultatet så snart det foreligger. Spørsmålene i undersøkelsen finnes i vedlegg D. Prosjektgruppens konklusjonsmøte Basert på analyseresultat og sammenstilling av intervjuene, arbeidsgruppens diskusjoner og konklusjon, samt sine egne inntrykk fra intervju-arbeidet, har prosjektgruppen diskuter og kommet med sin konklusjon i forhold til prosjektets beslutningskriterier (se side 10). Styringsgruppens konklusjonsmøte Styringsgruppen mottok første utkast av denne rapporten i midten av juli. Basert på denne møttes de for diskusjon og konklusjon ut i fra beslutningskriteriene. Se side 11. Nettverksmøte med aktører for å presentere konklusjoner Prosjektet oppfatter at interessen blant aktørene har vært stor og mener det er viktig å avslutte denne fasen med ett møte som omfatter alle aktører. Møtet ble avholdt på Trysil hotell 18. september.22 aktører deltok. Hensikten med møtet var å kommunisere resultatet av kartleggingen og samt å diskutere veien videre. En ønsket også at møtet skulle gi fortsatt kontaktskaping og nettverksbygging mellom aktørene. For ytterligere informasjon, se vedlegg E. Side 7

9 Prosjektets økonomi Kostnader Beskrivelse Antall timer Timepris Beløp Utfall timer Utfall Prosjektledelse og kjøp av konsulenttjenester Innsats aktører i landbruket, reiselivet og Trysil kommune Kostnader møter, foredragsholder, seminar, div Sum kostnader Fase 1 Kartlegging og Planlegging Egeninnsats Destinasjon Trysil Trysil Kommune Styringsgruppe Aktører 40 timer 127 timer 90 timer 595 timer Konklusjon I prosjektbeskrivelsen framgår beslutningskriteriene som prosjektets styringsgruppe skal ta stilling til i forhold til en videreføring av prosjektet. Disse er: - Tilstrekkelig interesse og potensielle produsenter i landbruket for å gå videre - Tilfredsstillende løsning for slakting og nedskjæring av husdyr og vilt - Aktører som ser tilstrekkelig potensiale for etablering av videreforedlings virksomhet - Tilstrekkelig interesse hos sluttleddet (restaurant, hotell, butikk) for å gå videre - Tilstrekkelig markedsvolum for en bærekraftig lokalmatsnæring blant målgruppen hytteeiere, turister og lokalbefolkning Aktørenes arbeidsgruppe, prosjektgruppen og styringsgruppen har diskutert utfallet av kartleggingen i forhold til disse kriteriene. Side 8

10 Dagens situasjon Det er bare 17 % av produsentene i kartleggingen som omsetter sine produkter lokalt i dag. Dette er relativt små produsenter. Volumet utgjør bare 0,5 % av den totale produksjonen. De aktørene som skaper størst verdi finner vi blant foredlerne, da de er relativt sett store (fisk og ost) og har gjennom flere år arbeidet for å skaffe seg et rennommé og en kundemasse. Lokalprodusert mat har fått relativt godt gjennomslag hos restaurantene i kartleggingen. Utfordringen ligger i at innkjøpt volum er veldig lite. Det er i prinsipp bare en dagligvare butikk som har bredde i utvalget av lokalprodusert mat. Totalt sett omsetter verdikjeden for lokal mat i vårt valgte område: Aktør Omsetning (i 000 kr) Produsenter 380 Foredlere Butikker Restauranter Totalt Det er viktig å understreke at alle tall (produksjonsvolum, omsetning) vi refererer i rapporten henviser til det aktørene i kartleggingen produserer og omsetter. Tallene skal ikke oppfattes å representere det totale markedet. Ønsker og visjoner for framtiden Kartleggingen viser at det blant produsentene er stor interesse for å levere varer lokalt. Estimert omsetning for 2015 er 24 ganger høyere enn dagens. Flere nye foredlere ønsker å starte virksomhet, og dagens aktører ønsker å utvide med nye produkter. Omsetningen i 2015 estimeres til nesten fire ganger høyere enn dagens. Ytterligere to butikker ønsker å starte virksomhet innen 2015 og estimert omsetning for 2015 er fire ganger høyere enn dagens. Restaurantenes utfordring blir fremst å øke volumet da mange allerede bruker lokale varer i virksomheten. De estimerer sin økning innen 2015 til mer enn seks gangen dagens volum. Totalt for hele verdikjeden er det potensiale for omsetningsøkning med over 500 % (se tabell). Side 9

11 Aktør Omsetning (i 000 kr) Produsenter Foredlere Butikker Restauranter Totalt Konklusjon fra aktørenes arbeidsgruppe «Vi anser at det finns tilstrekkelig interesse og produsenter for å gå videre. Vi mener: - at flere produsenter av lokalmat har en positiv effekt på lokalsamfunnet - at lokalmat produksjon passer best for mindre aktører - «Sentralen» får ikke koste for mye. Hadde vi fått halvparten av produsentene i kartleggingen til å gå sammen å danne en slik, er det veldig interessant - at i en forlengning av prosjektet bør det arbeides med å beskrive økonomien for produsentene Vi anser at det finns tilfredsstillende løsninger skissert for slakting og nedskjæring av vilt og tamt. Det finnes private slakterier som der kjøttprodusenten kan ta tilbake så store mengder kjøtt de ønsker for omsetning på det lokale markedet. På sikt finnes det også muligheter for at det blir etablert et lokalt slakteri. Et lokalt slakteri forutsetter en kommersiell aktør. Det er ikke mulig å basere en slik virksomhet på dugnad blant produsentene. Vi anser at det helt klart er både aktører og underlag for videreforedlingsvirksomhet av kjøtt. Vi anser at det er tilstrekkelig interesse blant butikker og restauranter. Her er det også viktig at prosjektet arbeider fram kalkyler for å beskrive hvordan økonomi og prising vil kunne se ut. Markedspotensialet har ikke vært diskutert siden undersøkelsen ikke foreligger.» Prosjektgruppens konklusjon «Vi anser at det er tilstrekkelig interesse og potensielle produsenter i landbruket for å gå videre Vi anser at det finnes muligheter for tilfredsstillende løsning for slakting og nedskjæring av husdyr og vilt. Med dette mener vi at mulighet for slakting på private slakterier vil være tilfredsstillende. Side 10

12 Vi anser at to aktører som har vist interesse for kjøttforedlingsvirksomhet er tilstrekkelig grunnlag for å gå videre. Men vi vil understreke at det er avgjørende at minst en aktør kommer i gang med foredling av kjøtt lokalt. Vi anser at interessen hos butikker og restauranter er tilstrekkelig for å gå videre Markedsvolumet har vi ikke bedømt siden undersøkelsen ennå ikke foreligger» Styringsgruppens konklusjon «Styringsgruppa anbefaler at prosjektet videreføres inn i et forprosjekt som bør inneholde følgende: Mulige løsninger for slakting, leveranseløsninger av lokale produkter og tilhørende transport Felles løsning for salg og distribusjon Økonomien ved omlegging til lokale leveranser Møteplasser, nettverksbygging og kompetansebygging Eierskap, navn og profilering på prosjektet» Side 11

13 Vedlegg A - Kartlegging i detalj Hensikten med kartleggingen var å beskrive dagens situasjon for lokalmat i Trysil, samt ambisjon og potensiale for framtiden. Fokus i kartleggingen har vært: Kartlegge volumer i alle ledd i verdikjeden, samt ønskede framtidige volumer Kartlegge markedspotensialet Kartlegge behov for kompetanseutvikling, produktutvikling, fellesløsninger for salg, avtaleverk, distribusjon og logistikk Kartlegge behov for møteplasser og samarbeid innen verdikjeden Vi ønsket også å motivere og inspirere aktørene gjennom arbeid i grupper. Denne rapporten inneholder også konklusjoner rundt muligheter og utfordringer knyttet til satsningen på lokal mat i Trysil. Intervjuene er hovedsakelig foretatt i løpet av 5 uker i mai og juni Det er viktig å understreke at alle tall (produksjonsvolum, omsetning) vi refererer i rapporten henviser til det aktørene i kartleggingen produserer og omsetter. Tallene skal ikke oppfattes å representere det totale markedet. Definisjoner Med lokalt mener vi de fem kommunene i Sør-Østerdal. Med regionalt mener vi nærområder utenfor Sør-Østerdal. Med produsenter mener vi husdyr-, melk- eller plante-produsenter. Vi regner de som første ledd i næringskjeden. Foredlere er de som med utgangspunkt i kjøtt (tamt eller vilt), mel, korn, melk el. foredler dette til andre produkter. Eksempel på dette er pølsemaker, bakeri, meieri, bryggeri. Til denne gruppen regner vi også elgmottak og fiskerimottak. Slutt-leddet eller mottaker-ledd er butikker og restauranter. Nedenfor finnes en tabell som viser i hvilken kategori de forskjellige virksomhetene er plasser i denne kartleggingen. Side 12

14 Tamt kjøtt Husdyrprodusenter Pølsemakeri, slakteri, Butikk, restaurant Varegruppe Produsent Foredler Slutt-ledd/mottakerledd Viltkjøtt Jaktlag, jegere Elgmottak, pølsemakeri, slakter Melkeprodukter Melkeprodusenter Meieri, osteproduksjon, smørproduksjon Butikk, restaurant Butikk, restaurant Korn, mel Korndyrkere Bakeri, bryggeri Butikk, restaurant Bær og sopp Aktør i landbruket Foredle bær og sopp Butikk, restaurant som produserer til syltetøy, bær- eller hagebær eller plukker soppmottak viltvoksende bær og/eller sopp Fisk Fiskere Fiskemottak, produksjon av fiskeprodukter Butikk, restaurant Metodikk i kartleggingen I utgangspunktet ønsket vi å benytte personlig dybdeintervju i kartlegging for produsenter og videre-foredlere (se spørreskjema nedenfor). Bakgrunnen var at vi ville etablere en personlig kontakt med aktørene i landbruket. For aktører i mottaker-leddet var planen å gjennomføre nettbaserte intervjuer. Spørreskjema kartlegging 1. Informasjon om aktør (navn, adresse etc.) 2. Dagens produksjon (hva, volumer) 3. Dagens distribusjon/logistikk/salgs løsning 4. Planer for framtidig produksjon og distribusjon (Muligheter) 5. Kompetanseutviklingsbehov 6. Produktutviklingsbehov 7. Utfordringer (hva skal til for at din virksomhet skal satse på lokal mat?) 8. Øvrige kommentarer Side 13

15 Under oppstarten ble det imidlertid tydelig at det var nødvendig med dybde-intervjuer også av aktørene i mottaker-leddet. Disse ble gjennomført gjennom å øke egen-innsatsen fra prosjektgruppens medlemmer. Aktører i kartleggingen Utvelgelsen av aktører til kartleggingen ble gjort i to omganger. Kategori 1 er aktører i Trysil innenfor jordbruk, foredlere og mottakere (butikk, restaurant). Kategori 2 består av produsenter og foredlere fra øvrige kommuner i Sør-Østerdal. Prosjektet tok, via Trysil Kommunes Næringsavdeling, kontakt med tilsvarende myndighet i de andre kommunene for å identifisere aktører som kunne være av interesse for kartleggingen. Totalt er 49 aktører med i kartleggingen. Det er gjennomført 41 dybde-intervjuer, fem telefonintervjuer, to aktører har levert informasjon via e-post og en aktør er kartlagt gjennom informasjon fra hjemmeside. Liste over aktører som har deltatt i kartleggingen finnes i vedlegg F. Kategori 1 aktører Kategori 1 er aktører som har sin virksomhet innenfor Trysil Kommunes grenser. Det er 45 aktører i denne kategorien. Kategori 2 aktører Kategori 2 er aktører fra øvrige kommuner i Sør-Østerdal. Invitasjon ble sendt ut til de fire øvrige kommunene. Vi har bare mottatt innspill fra Engerdal, Elverum og Åmot. To aktører fra Elverum (agurkproduksjon og elgmottak) har deltatt i undersøkelsen og to aktører fra Engerdal (reinsdyr og sik). Geografisk fordeling Det har vært viktig for prosjektet å få med aktører fra alle grender i Trysil. Naturlig nok er det en Aktører Innbygda Søre-Osen overvekt av aktører fra Innbygda, siden de fleste restauranter og butikker er lokalisert her Jordet Sør-Trysil Vestby Flendalen Slettås Nybergsund Ljørdalen Elverum Bakksætra Engerdal Side 14

16 Fordeling etter virksomhetenes størrelse Det har også vært viktig for prosjektet å få med både små og store aktører. Vi har også tatt med aktører som ikke har startet virksomhet ennå, eller som er på planleggingsstadiet. Kategoriseringen «mindre» og «stor» aktør er definert som produksjon > 20 tonn, eller for mottakeraktører en omsetning > kr. Produsenter fordelt etter produkt Vi har lagt vekt på å få med representanter for alle typer husdyr som er representert i kommunen (storfe, gris, sau, kylling). Det er noen aktører med i kartleggingen som ikke omsetter sine varer i Trysil. De har nesten utelukkende avtaler med store grossister. Det er viktig for prosjektet å kartlegge om det er mulig å få noe av verdiskapningen fra disse produktene å forbli i Trysil. Figuren viser antall produsenter som har deltatt i kartleggingen fordelt på produktgruppe. Her er det ikke tatt hensyn til om produsenten omsetter produktene lokalt eller ikke. Side 15

17 Dagens situasjon Hensikten med kartleggingen har bl.a. vært å beskrive dagens situasjon for lokalmat i Trysil. I dette kapitelet belyses situasjonen gjennom å se på aktørenes produserte og omsatte volum. I tillegg beskrives dagens løsninger for slakting, distribusjon og gjennom hvilke kanaler produktene blir omsatt. For definisjon på produsenter og videre-foredlere, se side 13. Antall aktører som produserer eller omsetter lokalproduserte varer Figuren viser antall aktører innen hver kategori som er med i kartleggingen, og tilsvarende antall som omsetter sine produkter lokalt alternativt tilbyr lokalproduserte varer i sin restaurant eller butikk. Produsenter 29 matprodusenter er med i kartleggingen, men bare fem av disse omsetter sine produkter lokalt. 9 foredlingsbedrifter er virksomme i Trysil i dag. 6 av disse omsetter sine produkter lokalt. Figuren viser antall produsenter og foredlere som produserer/omsetter sine produkter lokalt respektive selger Side 16

18 videre til grossister utenfor regionen. Den vanligste grunnen til at produsenter selger direkte til grossister som transporterer dyr/produktene ut av regionen, er at det i dag ikke finnes alternative verdikjeder for å ta hånd om slakt, distribusjon og salg til det lokale markedet. Tabellen viser varegrupper og hvilket volum som produseres blant aktørene i kartleggingen og hvor stor del som omsettes i Trysil. Omsettes utenfor Trysil Omsettes i Trysil Varegruppe Volum (tonn) Omsetning (i 000 kr) Volum (tonn) Omsetning (i 000 kr) Storfe Kalv (mellomkalv) 4, Lam 4,7 * 1,35 * Gris 45 * 0 0 Kylling 125 * 0 0 Elg 2,4 * 0 0 Reinsdyr 34 * 0 0 Melk Potet 8,5 60 Grønnsak agurk * 0,6 * Jordbær 1800 planter Prøve-prosjekt Totalt ,5 380 *omsetningen oppgis ikke siden utvalget er så lite at aktøren/aktørene kan identifiseres. Produsentene i kartleggingen produseres 1600 tonn mat. Bare 10 tonn omsettes lokalt. Det tilsvarer 0,5 %. Omsetningsmessig ligger forholdstallet mellom produsert og omsatt lokalt på 3 %. Side 17

19 Tabellen nedenfor viser tilsvarende for foredlingsvirksomhetene i kartleggingen. Omsettes utenfor Trysil Varegruppe Antall Volum (tonn) Omsetning (i 000 kr) Omsettes i Trysil Antall Volum (tonn) Omsetning Elg ,2 * Spekemat 140 0,1 * Fisk 25 * Ost Ikke tilgjengelig * Bakevarer Ikke tilgjengelig * Totalt *omsetningen oppgis ikke siden utvalget er så lite at aktøren/aktørene kan identifiseres. Med foredling av elg menes fremst elg-mottak som kontrollerer og skjærer ned dyret. Foredlingsbedriftene i kartleggingen produserer 215 tonn totalt, hvorav 14 % omsettes innen regionen. Omsetningsmessig tilsvarer dette 30,2 millioner kroner, hvorav 16 % omsettes lokalt. Det er viktig å være oppmerksom på at ovenstående tall ikke representerer totalt volum av matproduksjon i Trysil, men bare det som produseres av aktørene i kartleggingen. Restauranter og butikker Det vi i verdikjeden har kalt «Mottaker-leddet» består av restauranter og dagligvare butikker. 9 restauranter har deltatt i kartleggingen, hvorav 6 benytter seg av lokalproduserte varer. Tre dagvarebutikker og en gårdsbutikk er med i kartleggingen. Av disse har 2 lokalproduserte varer i sortimentet. Coop Mega i Trysil har størst utvalg av lokale- og regionale varer. I tillegg til de varegruppene som fremgår av figuren, fører de produkter fra Bakken Øvre, Røros Mat og Linnea Finnskog (Bærsirup). Flere av restaurantene benytter produkter fra Røros Meieri. I tillegg kan man av og til finne hjort fra en produsent i Løten. Tabellen nedenfor viser innkjøpsvolumet butikker og restauranter har på lokalproduserte produkter. Side 18

20 Omsetning ( i 000 kroner) Butikker Restauranter Totalt Vi har ikke tilgjengelig informasjon over hvor stor andel dette utgjør av den totale omsetningen, men aktørene oppgir at lokalmat er en veldig liten del. De fleste ønsker å bruke mer lokalproduserte varer, men oppgir at de har dårlig kjennskap til lokale produsenter. Figuren viser innen hvilke varegrupper restauranter og butikker har lokal produserte matvarer i dag. Slakting og distribusjon De aller fleste produsenter benytter seg i dag av eksisterende systemer for levering av produkter TINE, Nortura, Fatland, Furuset etc. Alle produsenter som leverer lokalt har en egen løsning for transport og distribusjon. En av produsentene har eget mobilslakteri og sørger for transport og distribusjon selv. Produsenter som sørger for egen transport nevner at det er utfordringer i forhold til tilfredsstillende kjøl/frysebil. God behandling av dyrene under transport og slakting nevnes som den viktigste faktoren for valg av løsning. Deretter at dyrene hentes når de er slaktemodne. Det er også tre produsenter som nevner at det er viktig å bruke samvirke-strukturen. Side 19

21 Distribusjon til salgsledd Kjøtt og melkeprodusenter som benytter seg av grossistenes logistikk, har ingen egen distribusjon til salgsleddet. Produsenter av fisk, poteter, grønnsaker og ost, samt foredlere er derimot i stor grad avhengig av egne løsninger for distribusjon. Det finns i dag et begrenset samarbeid mellom tre aktører for distribusjon til butikker og messer, men de fleste løser dette med egen bil. Side 20

22 Framtiden ønsker og visjoner Under intervjuene har vi stilt spørsmål om aktørene, gitt perfekte forutsetninger, er interessert i å omsette, foredle eller servere lokalproduserte varer. 47 av 49 aktører stiller seg positive til dette. Produsenter I dag finns det fem produsenter som omsetter sine produkter lokalt. Tabellen viser antall produsenter pr. varegruppe, volum og estimert omsetning i Varegruppe Antall aktører i Antall aktører i Volum 2015 Omsetning i dag 2015 (tonn) 2015 (i 000 kr) Storfe Kalv 0 4 6,6 304 Lam/sau 1 3 6,9 515 Kje Prøveprosjekt Gris (til helgrilling) 0 1 0,25 10 Elg 0 3¹ 2,6 200 Hjort Prøveprosjekt Reinsdyr Rådyr Prøveprosjekt Melk Prøveprosjekt Egg /dag 105 Potet 1 4² Rotgrønnsaker inkl. gulrot Prøveprosjekt Tomat 1 2³ 0,6 * Løk Prøveprosjekt Agurk /år * Side 21

23 Jordbær 1 2 3,2 Prøveprosjekt Stikkelsbær og bringebær Prøveprosjekt Solbær Prøveprosjekt Rabarbra Prøveprosjekt Multe Sopp Prøveprosjekt Urter Prøveprosjekt Honning * Totalt *omsetningen oppgis ikke siden utvalget er så lite at aktøren/aktørene kan identifiseres. ¹ i tillegg ønsker to aktører å starte elgmottak med lokal leveranse. Omsetningen for disse er inkludert i kjøttforedling ²hvorav ett prøveprosjekt ³ hvorav ett prøveprosjekt Sitasjonen i dag er at produsenter omsetter for kr Kartleggingen viser altså at vi har ett potensiale for vekst med 24 ganger dagens nivå. I tillegg har vi mange aktører som ønsker å starte prøveprosjekter, spesielt innenfor grønnsaker og bær. For enkelte vil det være enkelt å nå målet for 2015, mens for andre vil det kreve mye både av investeringer og av kompetanseheving. Foredlingsbedrifter Som nevnt tidligere har vi valgt å definere meieri- og bake-virksomhet som foredlingsbedrifter. Det er 17 virksomheter med i kartleggingen. Det er fire nye virksomheter som ikke har noen produksjon i dag. Av disse 17 aktørene omsetter seks sine produkter lokalt i dag. Tabellen nedenfor er fordelt på varegruppe innen foredlingsvirksomhet. Den viser antall foredlere med lokal omsetning i dag, antall virksomheter som ønsker å tilby sine produkter lokalt i 2015 og framtidig omsetning. Side 22

24 Varegruppe Antall Antall aktører i Volum 2015 Omsetning i aktører i dag 2015 (tonn) 2015 (i 000 kr) Kjøttforedling inkl. spekemat 1 4¹ 5600 Reinsdyr 0 1 * Elg 1 3 * Fisk inkl. rakfisk Ost 2 3² Smør/rømme Is Bakevarer Bær og sopp 0 1 * Øl liter Totalt *omsetningen oppgis ikke siden utvalget er så lite at aktøren/aktørene kan identifiseres. ¹ inkluderer ett prøveprosjekt på pølseproduksjon av storfe ² inkluderer ett prøveprosjekt på pultost Kartleggingen viser at det er seks nye aktører som ønsker å starte med foredlingsvirksomhet. I tillegg har vi flere eksisterende virksomheter som ønsker å utvide med nye produkter. Omsetningen i 2015 estimeres til 3,5 ganger høyere enn dagens. Side 23

25 Restauranter og butikker Alle butikker og restauranter i kartleggingen uttrykker ønske om å benytte seg av lokalproduserte varer. Tre dagligvarebutikker og en gårdsbutikk er med i kartleggingen. De bedriver virksomhet i dag. I tillegg ønsker to aktører å starte butikkvirksomhet innen en gårdsbutikk og en nisjebutikk for nærproduserte varer. Til sammen er det seks butikker som ønsker å tilby lokalproduserte varer i Total omsetning er estimert til kr :-. Det er mer enn fire ganger dagens omsetning. Figuren viser hvilke varer butikkene ønsker å inkludere i sitt sortiment. Innenfor varegruppen «Kjøtt» er det en butikk som bare ønsker lokalt lam. De øvrige fire ønsker også andre typer kjøtt både fersk, speket og frossent fra både vilt og tamt. En butikk uttalte «vi selger alt vi kan få tak i». I denne oversikten har vi ikke tatt med produkter fra Røros mat eller andre produsenter utenfor Sør-Østerdal regionen. Det er flere butikker som i dag fører produkter fra Røros Meieri og Bakken Øvre. En stor del av restaurantene i kartleggingen kjøper allerede inn varer fra lokale produsenter. Dog er dette i så lite omfang, at utfordringen ligger i stor grad i å øke volumet. Restaurantene estimerer en omsetning i 2015 på kr Det er altså mer enn seks ganger den omsetningen de oppgir i dag. Figuren viser hva restaurantene ønsker å kunne kjøpe inn av lokalproduserte varer, fordelt på varegrupper. Side 24

26 Interessen er stor blant butikker og restauranter. Tabellen sammenligner situasjonen i dag og i 2015 når det gjelder antall aktører og omsetning: Aktør Antall i dag Omsetning i dag Antall 2015 Omsetning 2015 Butikker 2 dagligvare dagligvare gårdsutsalg 1 nisje 2 gårdsutsalg Restauranter Totalt Side 25

27 Kjøtt Figuren viser en sammenstilling av antall restauranter og butikker og hvilken type kjøtt de ønsker å tilby i sin virksomhet. At det er lam som er det mest etterspurte kjøttet, har nok litt å gjøre med at her er det allerede en etablert produsent lokalt. For storfekjøtt er det ofte stykningsdeler som stek, filét, entrecote som nevnes. Men det er også stor interesse for kjøttdeig. Vi har som sagt ikke tilgang til volumbehov fra mottaker-leddet, men som eksempel kan nevnes at en restaurant kjøper i dag inn ca. 1 tonn storfedeig til gourmet burgere. Kje-kjøtt finns ikke i Trysil i dag, men det er flere som uttrykker interesse for å kunne tilby det. Trysil er Norges nest største elg-kommune, men det er ikke tilgang på Trysil-elg i butikken. De aller fleste jaktlag bruker enten kjøttet selv, eller har avtale med grossister utenfor kommunen. I denne kategorien har vi også tatt med hjort og rådyr siden restaurantene og butikkene gjerne bruker uttrykket «vilt fra Trysil». Det er også interesse for kjøttdeig av elg. Det er overproduksjon av gris i Norge i dag. Det påvirker produsentenes økonomi, så i utgangspunktet burde det være interesse for leveranse til det lokale markedet. Men produsentene er veldig knyttet til grossistene og det er en ganske lukket verdikjede. Ingen av restaurantene i kartleggingen etterspør kylling, og derfor er det heller ikke med i oversikten. Det er gjennomført intervju med en kylling produsent. Produsentene er også her tett knyttet mot slakteri/grossist. Flere aktører ønsker spekemat, pølser, rull og sylte. I dag finns det ingen kommersiell foredler som satser på denne typen produkter, men i kartleggingen har vi to som vurderer å starte slik virksomhet. Foredlerne er et viktig ledd for at hele verdikjeden skal fungere. Produsentene er avhengig av aktører som stykker og foredler kjøttet, slik at det kan leveres til restaurant og butikk i rett format. Samtlige aktører i mottaker-leddet understreker behovet for at kjøttet kommer i ferdig stykningsdeler. Bakgrunnen er både manglende kompetanse og plass. Butikker uten ferskvare-avdeling har behov for at kjøttet enten er vakuumpakket eller frossent. Side 26

28 Fisk Det er i dag tre foredlere som arbeider med fisk, en etablert aktør og to aktører i oppstartsfasen (rakfisk, sik og sik-produkter). Råvaren fiskes i regionens innsjøer. Mye av fiskingen er hobbybasert, men det er mulighet for 4-5 helårsarbeidsplasser på sikt innen fiskeforedling. Produsenter har behov for ekstra arbeidskraft i mai/juni og september til november. «Oppdrett av fisk er ikke mulig i dag pga. konsesjonsregler. Trysil har en konsesjon, men den er ikke aktiv. Begrensingen er miljøbetinget» sier en aktør. Det er nå startet ett prøveprosjekt med import av regnbueørret fra Älvdalen i Sverige. Det er en hel rekke sik-produkter tilgjengelig fra ferske filéer av sik, røkt sik, gravet sik, fiskekaker av sik. Det er to restauranter som ønsker sikrogn. Sik holder seg godt om den vakuumeres før frysing. Det er også ønske fra en restaurant om bekkørret. Meieri I dag finnes det to lokale leverandører av ost. Bryns Gardsmeieri har både lokal, regional og nasjonal distribusjon. Tine er en stor produsent av pultost, og leverer gjennom sine etablerte kanaler, slik at en del av produksjonen kommer tilbake til Trysil s butikker. I tillegg er en aktør i gang med prøveprosjekt på pultost basert på råvarer fra egen gård. Flere melkeprodusenter vil gjerne levere kumelk lokalt til f.eks. smørproduksjon. Det er ikke avklart med grossist (Tine) om det er mulig. Det finnes interesse for å starte ett prosjekt rundt smør/rømme om råvarene er tilgjengelig. som brukes er rømme, økologisk smør, skjørost og tjukkmjølk. En restaurant produserer også egen iskrem med akevitt og multe. De vil gjerne levere til andre restauranter. I regionen finnes også Røros Meieri som er vel etablert både blant butikker og restauranter i Trysil. Produktene Side 27

29 Poteter og grønnsaker Det er fire aktører som ønsker å produsere mandelpotet. Av disse er to allerede er i gang, en ønsker å starte og en er i gang med ett prøveprosjekt. Til sammen vil de være i stand til å produsere anslagsvis 56 tonn. Blant restauranter er det litt blandet oppfatning om mandelpotet, siden den er vanskeligere å jobbe med enn annen potet. Det er også ønske om at den er vasket før leveranse. I tillegg har vi fått informasjon om Trysil-poteten Hans. Det skal være noen få settepoteter i Trysil i dag, og det blir spennende om man kan få i gang produksjon av Hans-potet igjen. Mange restauranter er interessert i rotfrukter, og flere produsenter har vist interesse for å starte med gulrot- eller annen rotfrukts-produksjon. For de restaurantene som bruker mye rotfrukter, kan det være ønskelig at rotfruktene er kuttet før leveranse. Sopp er også ett produkt som restaurantene viser stor interesse for. I dag har en restaurant en plukker som leverer bær og sopp i sesong. En av foredlings-aktørene har vist interesse for å starte ett bær- og soppmottak som en del av virksomheten. Det er en forutsetning at soppen er kontrollert før den leveres til restaurantene. Trysil har også en tomatprodusent med en produksjonsvolum på ca. 600 kg/år. Etterspørselen er mye større, men produsenten har ikke kapasitet til å produsere mer. Fra Elverum har vi fått med en agurk produsent i kartleggingen. Volumet er på agurk pr. uke, men det kan økes til agurk/uke ved økt etterspørsel. Agurken produseres økologisk. I dag selges en del lokalt i Elverum distriktet, men største delen leveres til grossist i Oslo. I utgangspunktet produseres det agurk fra mars til oktober/november, men produsenten har mulighet til helårsproduksjon. Bær Det er veldig liten produksjon av hagebær i Trysil i dag. Noen restauranter har plukkere som leverer skogsbær i sesong. I tillegg finnes en jordbærprodusent som er i gang med ett prøveprosjekt med 1800 planter. Fordelen med Trysil jordbær er at de blir modne etter at hovedsesongen for jordbær er over. Flere aktører har meldt sin interesse for å starte bærproduksjon eller å plukke skogsbær. To vurderer Side 28

30 økologisk produksjon av solbær og rips. En produsent vurderer å starte med rabarbra. Den kan fryses og benyttes året igjennom. En restaurant ønsker tørkede bær f.eks. tyttebær og blåbær. Som nevnt har vi en aktør som er interessert i å starte bær- og sopp mottak. Bakevarer Det er i dag to aktører på bakevarer/konditori. Begge aktørene produserer tradisjonsbakst. Ytterligere en aktør ønsker å etablere seg i Trysil. Hovedfokus vil være håndverksbakt brød og gjærbakst, men også knekkebrød, boller og muffins. Det er aktører som ønsker å starte med konfekt. Øvrig To produsenter vurderer å begynne med egg. Det kan bli en utfordring å omsette alle eggene lokalt, noe man tror blir nødvendig i og med at grossisten tidligere har stilt seg negativ til at produsenter leverer deler lokalt. Prosjektet kommer til å sende ut en spesiell henvendelse rundt egg slik at vi kan få en oppfatning om behov og interesse. En gruppe aktører har slått seg sammen om å starte honningproduksjon. Sommeren 2013 blir første produksjonsår, så det gjenstår fremdeles å se produksjonsvolum. Det arbeides også med å starte et mikro-bryggeri for øl i Trysil. Målgruppen er det lokale markedet. De planlegger et produksjonsvolum på liter. Figuren viser antall butikker og restauranter som ønsker å omsette lokalt produserte varer innenfor denne kategorien. Side 29

31 Framtidens slakting Kjøttprodusentene ser helst at framtidens løsning for slakt og transport innebærer kortere transporter enn i dag i hvert fall ikke lengre. Gjerne på ett lokalt slakteri, gårdsslakting eller mobilt slakteri. Et nytt system/verdikjede må sikre at dyrene kan leveres når de er slaktemodne. Ellers har det store konsekvenser for kvaliteten og produsentens økonomi. Flere kjøttprodusenter i kartleggingen, har kalving fra april og ut sommeren. Noen kan tenke seg å endre slik at det blir kalving på høsten. Det trekkes fram av flere aktører at det er viktig at produsentene utfyller hverandre med hensyn til kalving og leveranse. Det er stor usikkerhet rundt mulighetene for lokal levering under dagens grossistavtaler (Nortura). Risikerer en produsent å miste hele dagens avtale om noe leveres lokalt? En mulig løsning er at man konsentrerer lokalleveransen til noen få gårder som leverer hele sin besetning. De andre fortsetter med dagens løsning. En av de store produsentene mener at lokal leveranse bør konsentreres til de mindre brukene, slik at de får bedre forutsetninger til å overleve. Problematikken rundt avtaler, og disses muligheter og begrensninger, må utredes i en eventuell fortsettelse av dette prosjektet. Fremtidens distribusjon I dag er det frem for alt grossistene som står for distribusjon til butikk og restaurant. De lokalmatprodusentene som finnes, transporterer alle selv. Litt under halvparten ser for seg at de fremdeles skal stå for transport, men de andre ønsker felles løsning for distribusjon. De oppgir at salg, pakking og distribusjon tar forholdsvis mye tid. Ett tredje alternativ som nevnes er å utnytte de distribusjonssystemene som finnes i dag. Både Tine og Norges gruppen har gått ut med at de er åpne for å distribuere varer fra småskala produsenter. De fleste butikker og restauranter kan ikke ta i mot hele slakt. Argumentet er plassmangel og/eller kompetanse. Noen er avhengig av at kjøttdeigen er malt, andre kan gjøre det selv. Lokalmat-produsentene må være godkjent av Mattilsynet før de kan levere til butikk og restaurant. Bestilling og salg er en utfordring for både produsent- og mottaker siden. Flere ønsker seg en sentral ala Rørosmat for bestilling og samordning. Denne sentralen kan kanskje også være felles organ for transport og distribusjon. Er dette en rolle som en foredlingsbedrift kan ta på seg? Eller skal denne sentralen fungere som ett lokalt «samvirke»? Dette er et viktig tema som må belyses i en eventuell forlengelse av prosjektet. Side 30

32 Framtidens salgskanaler Majoriteten av produsenter og foredlere ønsker å omsette sine varer lokalt i Trysil. En butikk nevner at det er viktig at den lokale produsenten selv tar ansvar for utgåtte varer i en oppstartsfase for å redusere risiko for butikken. Om ikke 100 %, så i alle fall en riskdeling. For restaurantene er det mest interessant å ha lokalproduserte varer til sine spesialmenyer og ala carte. Volumsalget kommer også i framtiden å bestå av produkter fra eksisterende grossister. Kjøttforedlingsbedriftene regner med at det lokale markedet i Trysil er for lite til at de kan omsette hele produksjonen lokalt, og legger opp til en regional distribusjon i tillegg til grossister på f.eks. elg. Side 31

33 Utfordringer Det er flere utfordringer forbundet med å få i gang en fungerende verdikjede for lokalmat i Trysil. Figuren viser hvilke utfordringer som tas opp i kartleggingen. Prosentandelen er regnet ut i fra antall aktører i hver kategori. F.eks. er det 17 av 18 kjøttprodusenter som tar opp slakting og transport som en utfordring, dvs. 94 %. Det er knyttet mye usikkerhet rundt slakting og transport. Det bør være ett hovedområde å se nærmere på i en eventuell fortsettelse av prosjektet. Restaurantens utfordringer omfatter behov for ett mellomledd som foredler/stykker slakt slik at de er i stand til å ta i mot lokale leveranser. Grunnen til at de ikke selv kan ta imot hele slakt er både mangel på kompetanse og mangel på plass. I tillegg ser de en utfordring med at flere bare er åpne i sesong, og at det vil skape problemer for produsenten. En aktør har utfordringer med kjedens innkjøpsavtaler. Drøyt halvparten av produsentene ser det som en forutsetning at de får bedre økonomi ved lokal leveranse enn i dag. En forbedret økonomi fremstår som en viktig motivasjonsfaktor. Majoriteten av de kartlagte produsentene har arbeid utenfor gården, og 20 % oppgir at lokale leveranser ikke kan kreve mer tid enn hva de legger ned i dag. Råvaretilgang er fremfor alt viktig for de aktører som planlegger foredlingsvirksomhet. Halvparten av restauranter og butikker ser pris som en utfordring. De kjøper gjerne lokalprodusert, men mener det må være konkurransedyktige priser og god kvalitet. Det er usikkerhet rundt økonomi både på produsent- og mottakersiden. Derfor blir dette ett viktig punkt å belyse i en eventuell fortsettelse av prosjektet. Side 32

34 Drøyt en tredjedel av aktørene nevner distribusjon som en utfordring. Fremfor alt dreier det seg om gode systemer for samordning av markedsføring, salg, bestilling og distribusjon (ala Rørosmat). Spesielt om volumene vokser mener mange det vil tvinge seg fram behov for felles løsninger. Det trekkes også fram at en felles «sentral» vil gjøre det enklere for nye produsenter å komme inn på dette markedet. Restauranter og butikker vil gjerne at «en telefon er nok» for å legge bestilling på alle lokale produkter. «Leveransesikkerhet og tilgang» knytter seg både til leveransesikkerhet for produsenten, slik at han får levert når dyrene er slaktemodne, og til enkelhet i bestilling og sikkerhet for leveranse til restaurantene. Knapt en tredjedel tror at deres egen tid er den største begrensingen. Ofte henger dette sammen med heltidsarbeid ved siden av produksjonen. «Kontrakter» relaterer til usikkerheten rundt dagens avtaler med grossist, fremfor alt Nortura og Tine, i forhold til å kunne levere/omsette deler av produksjonen lokalt. Naturlig nok føler mange aktører, som vurderer å starte lokal produksjon, en usikkerhet i forhold til om de får nok kunder og dermed avsetning for sine produkter. Saueholderne ser store utfordringer med tanke på beiteareal, og dette henger samme med at sauene ikke har tilgang til utmarksbeite pga. rovdyrproblematikk. En av produsentene mener at det er viktig at dette kommer fram til kunden fordi det sannsynligvis påvirker kvaliteten. 14 % tar opp investeringer som en utfordring. Det knytter seg til ytterligere investeringer i maskiner som behøves for å øke volumet, men også til foredlervirksomhet og finansering av slakteri. 11 % av restauranter og butikker nevner at de mangler informasjon om produsenter og kunnskap om hva som produseres lokalt. Aktørene i mottaker-leddet uttrykker at de ønsker at produsentene blir mer synlig, at produsenter og foredlere legger mer arbeid i produktutvikling og blir mer profesjonelle på prising. Noen aktører forlanger «utpriser» hos restaurantene, hvilket gjør at produktene blir så dyre at det blir vanskelig å benytte seg av dem i utvikling av menyer. Ytterligere informasjon om kompetansebyggingsbehov finnes i neste avsnitt. 7 % mener det er vanskelig å finne riktig arbeidskraft. Det er i dag mange utenlandske kokker på restaurantene i Trysil. Det er vanskelig å finne norske kokker og dermed større utfordring å arbeide med norske smaker og mattradisjoner. Bryggeriet behøver bryggmesterkompetanse. En fiskeforedler ser utfordring med egen tid og behøver å finne en partner som kan læres opp. Side 33

35 Godkjennelser blir nevnt av 4 % av aktørene, og knytter seg til de godkjennelser som må til før de kan ta inn nye produkter i sortimentet. En aktør mener godkjenningsprosessen hos Mattilsynet er «utfordrende og omstendelig». Behov for kompetanseutvikling og produktutvikling Figuren viser antall aktører som nevner behov for kompetanseutvikling innenfor gitt område (særlig restauranter, i mindre grad produsenter). Innenfor kategorien «kjøtt» framkommer behov for å lære mer om oppdeling av slakt og hvordan man kan utnytte alle deler av dyret (også vilt), pølsemakerkunnskap, røking og speking. Noen produsenter er interessert i hvordan man får fram kvalitetskjøtt. Aktører som ønsker å starte med poteter og grønnsaker ønsker mer kunnskap om produksjonsprosess og forutsetninger. Innenfor «lokale produkter og tradisjoner» ønsker spesielt restaurantene presentasjoner av lokale produkter, studiebesøk hos produsenter, kompetanse om lokale tradisjoner og råvarer. En aktør nevner også behov for seminar i historiefortelling for butikker og restauranter. Dette i sammenheng med ideen om at lokalproduserte varer skal selges med en historie. Når det gjelder produktutvikling og kompetanse forbundet med dette, nevner flere områdene kjøtt, bær og sopp. De ønsker hjelp fra fagmiljøer til å utvikle produkter som bruker «resten av oksen», alle de deler som ikke er stek, filet eller entrecote. I tillegg nevnes hjelp til å utvikle genuine smaker i forhold til pølsemakeri. Aktører ønsker også hjelp til å utvikle spennende bær- og sopp produkter. Bryggeriet ønsker hjelp til å ta fram øl-produkter som er tilpasset lokale smaker og matretter. Utover varegruppene ovenfor, knytter seg behovene til generell markedskunnskap og faggrupper som vet hva markedet ønsker av smaker. Emballasje, profilering og historiefortelling er også behov som blir tatt opp. Hjelp til å utforme logo, grafisk design, oppskrifter på emballasje. Side 34

Forprosjekt: Hvordan lykkes med økt omsetning og verdiskaping av viltkjøtt? Ole Erik Elsrud Onsdag 13 april 2011

Forprosjekt: Hvordan lykkes med økt omsetning og verdiskaping av viltkjøtt? Ole Erik Elsrud Onsdag 13 april 2011 Forprosjekt: Hvordan lykkes med økt omsetning og verdiskaping av viltkjøtt? Ole Erik Elsrud Onsdag 13 april 2011 Bakgrunn Vanskelig å oppnå tilstrekkelig lønnsomhet innen kommersiell bearbeiding og omsetning

Detaljer

Den Gode Maten. Utviklingsprosjekt Den Gode Maten Mars 2012 Ola Heggem, TNS, SIV Industriinkubator

Den Gode Maten. Utviklingsprosjekt Den Gode Maten Mars 2012 Ola Heggem, TNS, SIV Industriinkubator Den Gode Maten Utviklingsprosjekt Den Gode Maten Mars 2012 Ola Heggem, TNS, SIV Industriinkubator 1 Den Gode Maten Sitat fra Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk sin tale under åpningen av Ica Sjølyst

Detaljer

Innhold 1 Sammendrag Side 2

Innhold 1 Sammendrag Side 2 Sluttrapport Mat med Sjel 2014 Lier 01.01.15. Cathrine Lie Innhold 1 Sammendrag... 2 2 Bakgrunn... 3 3 Gjennomføring av forstudien... 3 4 Målrealisering... 4 5 Prosjektorganisering og ressursdimensjonering...

Detaljer

1 Metodikk for rapportering av matsvinn

1 Metodikk for rapportering av matsvinn 1 Metodikk for rapportering av matsvinn Det er utarbeidet skjemaer for registrering og rapportering av matsvinn fra produksjonsbedrifter. Rapporteringen av det registrerte svinnet fra næringsmiddelindustrien

Detaljer

Andelslandbruk - Ny type organisering av forbrukere og bønder i Norge. Jolien Perotti, Øverland Andelslandbruk

Andelslandbruk - Ny type organisering av forbrukere og bønder i Norge. Jolien Perotti, Øverland Andelslandbruk Andelslandbruk - Ny type organisering av forbrukere og bønder i Norge Jolien Perotti, Øverland Andelslandbruk Andelslandbruk = CSA = Community Supported Agriculture eller Agricultural Supported Community?

Detaljer

Matriket Innlandet. styreleder Kirsten Gracey T 95 86 66 82 kg@bybonden.com

Matriket Innlandet. styreleder Kirsten Gracey T 95 86 66 82 kg@bybonden.com Matriket Innlandet Hvem er jeg? Kirsten Gracey litt bakgrunn Bedrift: BYBONDEN geléer, syltetøy og mos, limonade 20 % stilling i 7 mndr (mars-september 2015) - forprosjekt Oppgaver: - Kartlegge produsenter

Detaljer

Ferskmat = Logistikkens Formel 1

Ferskmat = Logistikkens Formel 1 LogiMat; et forprosjekt om logistikk for midtnorske matspesialiteter 1 Mat i Norge Mål om i stor grad å være selvforsynt Noe import av frukt og grønnsaker Mange småskala matprodusenter Stort mangfold av

Detaljer

Respons på certificeringsoplæg ut fra erfaringer med kvalitetssystemer i landbruget

Respons på certificeringsoplæg ut fra erfaringer med kvalitetssystemer i landbruget Respons på certificeringsoplæg ut fra erfaringer med kvalitetssystemer i landbruget Dansk Landbrugsmuseum den 4.05.09 Adm. direktør Gabriella Dånmark KSL Matmerk, Norge Visjon KSL Matmerk Vi bidrar til

Detaljer

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Prosjekteier: Buskerud Bondelag Prosjektleder: Aslak Botten v/ Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Bakgrunn - Statistikk Antall dyr/foretak i Buskerud

Detaljer

Rapport nr. Å 0416. FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien

Rapport nr. Å 0416. FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien Rapport nr. Å 0416 FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien Kari Lisbeth Fjørtoft og Ann Helen Hellevik Ålesund, desember 2004 FORORD Prosjektet Fiskerygger til koking

Detaljer

Lokalmat i butikkane. Nasjonal Stølskonferanse Fagernes, 11. - 12. Mai 2012. Eivind Haalien Produktgruppesjef Lokalmat og spesialiteter

Lokalmat i butikkane. Nasjonal Stølskonferanse Fagernes, 11. - 12. Mai 2012. Eivind Haalien Produktgruppesjef Lokalmat og spesialiteter Lokalmat i butikkane Nasjonal Stølskonferanse Fagernes, 11. - 12. Mai 2012 Eivind Haalien Produktgruppesjef Lokalmat og spesialiteter www.norgesgruppen.no AGENDA Om NorgesGruppen Nordisk mat Lokalmatsatsingen

Detaljer

Historie. 1998: Landets første regionale matmerke: Mat fra Fjellregionen etableres av Miljøetaten i Røros kommune og 6 produsenter

Historie. 1998: Landets første regionale matmerke: Mat fra Fjellregionen etableres av Miljøetaten i Røros kommune og 6 produsenter Rørosmat sa Historie 1998: Landets første regionale matmerke: Mat fra Fjellregionen etableres av Miljøetaten i Røros kommune og 6 produsenter 1999: Andelslaget: Mat fra Fjellregionen BA stiftes. 6 produsenter

Detaljer

Mer frukt og grønt fra Østfold?

Mer frukt og grønt fra Østfold? Mer frukt og grønt fra Østfold? Espen Gultvedt Norskansvarlig Dec-13 1 Litt om Bama Litt om Gartnerhallen Hva har vi i dag fra Østfold Hvem samarbeider vi med i Østfold Krav som settes Konkrete ideer/prosjekter

Detaljer

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Teknisk, Landbruk og Utvikling Notat Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Formannskapet i Folldal kommune gjorde 05.06.2014 følgende

Detaljer

Handlingsplan for SNP 2012

Handlingsplan for SNP 2012 Handlingsplan for SNP i Os kommune utarbeides årlig. Handlingsplanen inneholder prioriterte tiltak innenfor hvert av fokusområdene i SNP. Handlingsplan for SNP SNP = Strategisk Næringsplan Handlingsplan

Detaljer

Seminar Økologisk produksjon og omsetning. torsdag 24. mars 2011, SLF

Seminar Økologisk produksjon og omsetning. torsdag 24. mars 2011, SLF Seminar Økologisk produksjon og omsetning torsdag 24. mars 211, SLF Program for dagen Kl. 1-1.1 Velkommen ved dir. Jørn Rolfsen, avd. handel og industri, SLF Kl. 1.1-1.5 Kl. 1.5-11 Seniorrådgiver Elin

Detaljer

Bærekraftig mat Sykehuset i Vestfold Utfordringer og suksessfaktorer. Stavanger 6/3-15 Martin Skadsheim Avdelingssjef Matforsyning

Bærekraftig mat Sykehuset i Vestfold Utfordringer og suksessfaktorer. Stavanger 6/3-15 Martin Skadsheim Avdelingssjef Matforsyning Bærekraftig mat Sykehuset i Vestfold Utfordringer og suksessfaktorer Stavanger 6/3-15 Martin Skadsheim Avdelingssjef Matforsyning Bærekraftig mat, bakgrunn Sykehuset har en uttalt politikk på at en skal

Detaljer

Mat som en del av ferieopplevelsen Forbrukerundersøkelse i Tyskland omnibus Desember 2006

Mat som en del av ferieopplevelsen Forbrukerundersøkelse i Tyskland omnibus Desember 2006 Mat som en del av ferieopplevelsen Forbrukerundersøkelse i Tyskland omnibus Desember 2 Gjennomført for Innovasjon Norge og knyttet til arbeidet med den norske deltakelsen på Grüne Woche 27 i Berlin. Ytterligere

Detaljer

TINE Distribusjon. Aniela Gjøs

TINE Distribusjon. Aniela Gjøs TINE Distribusjon Aniela Gjøs Agenda TINE Hva gjør TINE Distribusjon (TD) Distribusjon for lokalmatprodusenter TINE fra unike råvarer til kvalitetsmerkevarer TINEs visjon «Sammen skaper vi ekte matopplevelser

Detaljer

Vekst gjennom samspill

Vekst gjennom samspill Vekst gjennom samspill Konsernsjef Sverre Leiro 16. februar 2006 norge NorgesGruppens virksomhetsområder NorgesGruppen Detaljvirksomheten Engrosvirksomheten Egeneide butikker Profilhus dagligvare- og servicehandel

Detaljer

Erfaringer fra prosjektet Vekststrategier for lokale og regionale matspesialiteter

Erfaringer fra prosjektet Vekststrategier for lokale og regionale matspesialiteter Erfaringer fra prosjektet Vekststrategier for lokale og regionale matspesialiteter Trine Magnus Norsk senter for bygdeforskning Kick-off Logimat 12.juni 2012 Nasjonal ambisjon om 20 prosent matspesialiteter

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Handlingsplan for økologisk landbruk

Handlingsplan for økologisk landbruk Handlingsplan for økologisk landbruk i Finnmark 2010-2015 1 Innledning Regjeringa har i Soria Moriaerklæringen satt som mål at 15 % av matproduksjonen og matforbruket i Norge innen 2015 skal være økologisk.

Detaljer

Emballasje er en samlebetegnelse på innpakningsmateriale du kan bruke til å pakke produktet ditt i.

Emballasje er en samlebetegnelse på innpakningsmateriale du kan bruke til å pakke produktet ditt i. Emballasje fra Foodgarage. Foto/design: Scandinavian Design Group. Valg av emballasje kan være avgjørende for om salget av nettopp ditt produkt blir en suksess eller ikke. Det er emballasjen som kommuniserer

Detaljer

Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland

Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland 1.Innledning Økoløft Hadeland er et ledd i den statlige satsingen Økoløft i Kommuner, et toårig samarbeidsprosjekt mellom Kommunal- og regionaldepartementet og

Detaljer

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd Landbruket Landbrukskontoret har laget en egen analyse av situasjonen i næringen. Landbruket i Norge har gjennomgått en endring de siste ti årene fra færre til mer effektive jordbruksbedrifter. Over tid

Detaljer

Referat fra rundbordsmøte 23.aug, Fisketorget i Bergen

Referat fra rundbordsmøte 23.aug, Fisketorget i Bergen Referat fra rundbordsmøte 23.aug, Fisketorget i Bergen Hvordan styrke tilbudet på fersk kvalitetssjømat i Bergen? Tema for møtet: Dagens distribusjon av fersk sjømat i regionen Dagens regelverk for omsetting

Detaljer

SLUTTRAPPORT Lokal Mat på menyen 2011 / 2012

SLUTTRAPPORT Lokal Mat på menyen 2011 / 2012 SLUTTRAPPORT Lokal Mat på menyen 2011 / 2012 Maj 2012 Vern og verdiskaping - naturskyddsområder som ressurs i hållbar økonomisk utvikling SLUTTRAPPORT Lokal Mat på menyen 2011 / 2012 Periode for forprosjektet:

Detaljer

OPPSKRIFT PÅ BÆREKRAFTIGE MATINNKJØP I STORHUSHOLDNINGER 6.10.2014 DIFI JENNY ISENBORG SULTAN Økologiske foregangsfylker

OPPSKRIFT PÅ BÆREKRAFTIGE MATINNKJØP I STORHUSHOLDNINGER 6.10.2014 DIFI JENNY ISENBORG SULTAN Økologiske foregangsfylker OPPSKRIFT PÅ BÆREKRAFTIGE MATINNKJØP I STORHUSHOLDNINGER 6.10.2014 DIFI JENNY ISENBORG SULTAN ØQ Økologisk foregangsfylke for forbruk En del av regjeringens strategi for å nå målet om 15 % økologisk produksjon

Detaljer

Nordnorske matspesialiteter. Frode Kristensen Leder Markedstjenester KSL Matmerk

Nordnorske matspesialiteter. Frode Kristensen Leder Markedstjenester KSL Matmerk Nordnorske matspesialiteter Frode Kristensen Leder Markedstjenester KSL Matmerk Hvis det settes opp en 10 meter høy mur rundt Oslo, blir det da flest kloremerker på utsiden eller på innsiden? Publisert

Detaljer

Lokal mat på alles fat: Utfordringer og løsninger

Lokal mat på alles fat: Utfordringer og løsninger Lokal mat på alles fat: Utfordringer og løsninger Logimat prosjektet Margrete Haugum Trøndelag Forskning og Utvikling AS Oi! for en dag! 11. april 2013 LOGIMAT Logistikkløsninger for matspesialiteter Finansiert

Detaljer

Handlingsplan for økologisk landbruk i Oslo/Akershus og Østfold 2010-2015. 15 % i 2020

Handlingsplan for økologisk landbruk i Oslo/Akershus og Østfold 2010-2015. 15 % i 2020 ØKOLOGISK SÅ KLART! Handlingsplan for økologisk landbruk i Oslo/Akershus og Østfold 2010-2015 15 % i 2020 / HVA ER økologisk landbruk? Økologisk landbruk er et produksjonssystem som opprettholder sunne

Detaljer

Arbeidet med miljø og klima i NorgesGruppen

Arbeidet med miljø og klima i NorgesGruppen Arbeidet med miljø og klima i NorgesGruppen Hva betyr dette for kjøtt- og fjørfebransjen? Odd Ture Wang www.norgesgruppen.no 1.Sept 2009 NorgesGruppen - Sentrale konsepter Segment/ konsept Stort supermark

Detaljer

Veiviser til utvikling av lokalmatbedrifter. www.disb.no

Veiviser til utvikling av lokalmatbedrifter. www.disb.no Veiviser til utvikling av lokalmatbedrifter 1 www.disb.no IDE Kartlegge Ideer til produkt, produksjon, sted, tid, deltagere, arbeidsplass mv Vurdere elementer i prosessen 1. Vurder markedet - hvem er kundene?

Detaljer

NordGens respons på sertifiseringsopplegg

NordGens respons på sertifiseringsopplegg NordGens respons på sertifiseringsopplegg Avslutningsseminar for Ny Nordisk Mat-prosjektet Kød, mælk og ost baseret på nordisk mangfoldighed husdyr i naturplejen Gl.Estrup, Mai 2009 Benedicte Lund, sektor

Detaljer

Handlingsplan for SNP 2014

Handlingsplan for SNP 2014 Handlingsplan for SNP i Os kommune utarbeides årlig. Handlingsplanen inneholder prioriterte tiltak innenfor hvert av fokusområdene i SNP. Handlingsplan for SNP Os kommune SNP = Strategisk Næringsplan Handlingsplan

Detaljer

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD Norsk Landbruksrådgivning Østafjells har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud gjort en beregning av matproduksjonen i Buskerud. Dette vil være et viktig grunnlag

Detaljer

TroNett - konferansen 2005

TroNett - konferansen 2005 TroNett - konferansen 2005 Trondheim 25. - 27. august Mat helse og innovasjon Prosjektering og etablering av et matsenter i Trøndelag ved Kjersti Monsen Vi spiser ikke lenger bare for å overleve! I 2002

Detaljer

Økologisk omsetning i norsk dagligvarehandel

Økologisk omsetning i norsk dagligvarehandel Økologisk omsetning i norsk dagligvarehandel Status per 1. halvår 2010 https://www.slf.dep.no/no/miljo-og-okologisk/okologisk-landbruk/om-okologisk-landbruk#markedsovervaaking Rådgiver Elin Røsnes Økologisk

Detaljer

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere

Detaljer

Hva koster transport og hvordan kan man påvirke denne kostnaden?

Hva koster transport og hvordan kan man påvirke denne kostnaden? Presentasjon Nettverkssamling Logimat Hva koster transport og hvordan kan man påvirke denne kostnaden? Tine Tunga 6/11 2013 Erik Gran SINTEF Teknologiledelse/Logistikk 1 Bakgrunn Observasjon: Mange produsenter

Detaljer

08:30 Kaffe og registrering. 09:00 Velkommen ved ITS Norge og Integra Trond Hovland, daglig leder, ITS Norge og Erik Pilgaard, daglig leder, Integra

08:30 Kaffe og registrering. 09:00 Velkommen ved ITS Norge og Integra Trond Hovland, daglig leder, ITS Norge og Erik Pilgaard, daglig leder, Integra Tidspunkt 08:30 Aktivitet Kaffe og registrering 09:00 Velkommen ved ITS Norge og Integra Trond Hovland, daglig leder, ITS Norge og Erik Pilgaard, daglig leder, Integra 09:10 Betingelser, krav og forventninger

Detaljer

Matprosjekt Nord-Norge

Matprosjekt Nord-Norge Matprosjekt Nord-Norge Karsten Nestvold Innovasjon Norge AGENDA - Bakgrunn for prosjektet - Trender og marked - Eksempel fra Sverige - Matprosjekt Nord Norge - Noen utfordringer men flest muligheter -

Detaljer

Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12

Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12 Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12 Bakgrunn I Os kommune finner vi noen av landets beste fjellbeiter. Store deler av arealene er vegetasjonskartlagt og viser at vel 75 % av beitene er

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2013 Region Midt

HANDLINGSPLAN 2013 Region Midt Kompetansenettverk for lokale matspesialiteter HANDLINGSPLAN 2013 Region Midt Overordnete strategier Verdiskaping Mat sine mål og strategier ligger til grunn for Kompetansenettverket i Region Midt sine

Detaljer

REFERAT Del 1 og 2. Møte i Styringsgruppen Sogn Lokalmedisinske Senter (Sogn LMS)

REFERAT Del 1 og 2. Møte i Styringsgruppen Sogn Lokalmedisinske Senter (Sogn LMS) REFERAT Del 1 og 2 Møte i Styringsgruppen Sogn Lokalmedisinske Senter (Sogn LMS) Møtedato 15.mai 2013 Sted: Lærdal Rådhus Deltakere: Vidar Roseth (Helse Førde), Steinar Søgaard (Aurland kommune), Odd Arve

Detaljer

Ungdyr beiter eller fores med silo, og lever bekymrings fritt blant likesinnede. Ungdyrslakt kommer fra dyr som er mellom 15 og 18 måneder gamle.

Ungdyr beiter eller fores med silo, og lever bekymrings fritt blant likesinnede. Ungdyrslakt kommer fra dyr som er mellom 15 og 18 måneder gamle. Horgen gård Horgen gård ligger i Nes kommune, Akershus omkring 40 minutters kjøretur nord for Oslo. Gården er på omkring 750 daa, hvorav 672 er dyrket. I dag drives det hovedsakelig kjøttproduksjon på

Detaljer

Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder

Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder Matthias Koesling Sluttseminar for prosjektet Frafallet blant norske økobønder - hva er årsakene? Statens landbruksforvaltning

Detaljer

Nasjonal Stølskonferanse. Fagernes Hege Homlong, TINE SA

Nasjonal Stølskonferanse. Fagernes Hege Homlong, TINE SA Nasjonal Stølskonferanse Fagernes Hege Homlong, TINE SA TINE fra unike råvarer til kvalitetsmerkevarer 2 Sterke internasjonale aktører 14 12 10 8 Mrd liter 6 4 2 0 Lactalis ARLA DANONE TINE Elisabeth Morthen,

Detaljer

Norsk Kylling AS for Røroskonferansen 12. februar 2016. Vi vil bli best, mission impossible eller chicken possible?

Norsk Kylling AS for Røroskonferansen 12. februar 2016. Vi vil bli best, mission impossible eller chicken possible? Norsk Kylling AS for Røroskonferansen 12. februar 2016 Vi vil bli best, mission impossible eller chicken possible? Vi vil bli best, mission impossible eller chicken possible? 1. Kort historikk, hvem er

Detaljer

MATSENTRAL SA. Informasjonsmøte 07-02-2013. Henning Høiner Prosjektleder Kirkens Bymisjon Henning.hoiner@bymisjon.no

MATSENTRAL SA. Informasjonsmøte 07-02-2013. Henning Høiner Prosjektleder Kirkens Bymisjon Henning.hoiner@bymisjon.no MATSENTRAL SA Informasjonsmøte 07-02-2013 Henning Høiner Prosjektleder Kirkens Bymisjon Henning.hoiner@bymisjon.no HYPOTESE Det finnes i dag matsentraler i 36 land, deriblant i 15 europeiske land og i

Detaljer

HVORDAN PROFILERE ARKTISK MAT? matmerk.no

HVORDAN PROFILERE ARKTISK MAT? matmerk.no HVORDAN PROFILERE ARKTISK MAT? Adm dir Nina Sundqvist Tromsø 23.sept 2014 TØRRFISK, GULLØYE, LOFOTLAM OG ISHAVSRØYE HVORDAN ØKE VERDIEN AV ARKTISK MAT? MANGE ER INTERESSERT I NORSKE MATSPESIALITETER

Detaljer

Oppstart av Bondens marked i Drammen

Oppstart av Bondens marked i Drammen Oppstart av Bondens marked i Drammen Drammen, 13.10.2006 Bente Aksnes Kort om Bondens marked Bak Bondens marked i Norge står Norsk Bygdeturisme og Gardsmat, OIKOS, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Detaljer

Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon. Kviamarka 4. april 2014

Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon. Kviamarka 4. april 2014 Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon Kviamarka 4. april 2014 Agenda Avtalen og overordnet begrunnelse Arne Kristian Kolberg Prima Gruppens rasjonale for avtalen Anbjørn Øglend Norturas

Detaljer

15 år som leverandør av matopplevelser

15 år som leverandør av matopplevelser 15 år som leverandør av matopplevelser fagkunnskap 15 år som leverandør av matopplevelser Meny Indre Havn AS er et supermarked som ligger i Sandefjord. Da vi startet opp for drøyt 15 år siden, hadde vi

Detaljer

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG Opplev Marnardal Trainee prosjekt 2014 Turistkontoret for Lindesnesregionen SAMMENDRAG Prosjektet skal gjennom samarbeid og samhandling mellom næringsdrivende i området - sammen med lag, foreninger, private

Detaljer

Røros-konferansen 2013. Direktør TINE Distribusjon Christian A. E. Andersen

Røros-konferansen 2013. Direktør TINE Distribusjon Christian A. E. Andersen Røros-konferansen 2013 Direktør TINE Distribusjon Christian A. E. Andersen Hva skal jeg snakke om.. TINE en kompleks verdikjede i kontinuerlig endring Kort om TINE Distribusjon Hvorfor egendistribusjon?

Detaljer

Post 1. Hva gikk tollendringa for harde oster og fileter av lamme-/storfekjøtt som vart innført 01.01.2013 ut på?

Post 1. Hva gikk tollendringa for harde oster og fileter av lamme-/storfekjøtt som vart innført 01.01.2013 ut på? Post 1 Hva gikk tollendringa for harde oster og fileter av lamme-/storfekjøtt som vart innført 01.01.2013 ut på? A: Overgang fra kronetoll til prosenttoll B: Overgang fra prosenttoll til kronetoll C: Høyere

Detaljer

Retningslinjer for behandling av IBU-søknader i Hedmark i 2016 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark

Retningslinjer for behandling av IBU-søknader i Hedmark i 2016 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark Retningslinjer for behandling av IBU-søknader i Hedmark i 2016 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark Vedtatt i styremøte 16.03 2016 Midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket (IBU-midler)

Detaljer

KRAVSETT FOR MERKEORDNINGEN SPESIALITET

KRAVSETT FOR MERKEORDNINGEN SPESIALITET Versjon 06.06.2016 KRAVSETT FOR MERKEORDNINGEN SPESIALITET Spesialitet skal bidra til verdiskaping og mangfold i norsk matproduksjon gjennom å fremheve nye og etablerte produkter med spesielle kvalitetsegenskaper.

Detaljer

Evaluering sesongen 2014 Medalhus Andelslandbruk SA

Evaluering sesongen 2014 Medalhus Andelslandbruk SA Evaluering sesongen 2014 Medalhus Andelslandbruk SA Medalhus Andelslandbruk 08.02.2015 Innhold 1 Evaluering av sesongen 2014... 2 1.1 Rammer for undersøkelsen... 2 2 Resultat... 2 2.1 Hvordan har du fått

Detaljer

Midt i matfatet mat og landbruksfestival 2015 Søknad om støtte

Midt i matfatet mat og landbruksfestival 2015 Søknad om støtte Saknr. 15/5249-2 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Midt i matfatet mat og landbruksfestival 2015 Søknad om støtte Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner prosjektet Midt i Matfatet mat og landbruksfestival

Detaljer

Markedsstrategier og forretningskrav. Nettverkssamling Logimat 6.11.2013 Trine Magnus Norsk senter for bygdeforskning

Markedsstrategier og forretningskrav. Nettverkssamling Logimat 6.11.2013 Trine Magnus Norsk senter for bygdeforskning Markedsstrategier og forretningskrav Nettverkssamling Logimat 6.11.2013 Trine Magnus Norsk senter for bygdeforskning Bakgrunn for Logimat (2012-2014) Tverrfaglig prosjektsamarbeid mellom Sintef, NTNU,

Detaljer

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013)

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Kartlegging av TO - hvem, hva, hvor Trender basert på produktene/pakkene Norske

Detaljer

Konkurransestrategier for spesialprodukter i norsk

Konkurransestrategier for spesialprodukter i norsk Konkurransestrategier for spesialprodukter i norsk landbruksnæring Ingrid H. E. Roaldsen Arktisk Landbruk 2009 Tromsø 16. april 2009 Prosjektet Arktisk lam konkurransefortrinn i det nasjonale og internasjonale

Detaljer

Netthandel byggevarer 2015

Netthandel byggevarer 2015 Netthandel byggevarer 2015 Status og trender salg til sluttkunder i Norge Richard Jacoby-Larsen, Partner CERVO AS Bakgrunn Rapport Byggevarekjeder 2015 Kvalitativ undersøkelse Netthandel byggevarer 2015

Detaljer

Landbrukssatsinga i Innovasjon Norge

Landbrukssatsinga i Innovasjon Norge Landbrukssatsinga i Innovasjon Norge Røros, 31. januar 2012 Aud Herbjørg Kvalvik Oppdraget ; Innovasjon Norge skal fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet, og utløse

Detaljer

CHARTERMENY DS Skibladner 2007

CHARTERMENY DS Skibladner 2007 CHARTERMENY DS Skibladner 2007 Innholdsfortegnelse DS Skibladner Skibladners ordinærmeny... 3 Buffé... 4 Koldttallerken... 4 En liten munnfull ved mottakelse eller en spesiell anledning...... 5 Smørbrød...

Detaljer

Møte i vannområdeutvalgene for vannområdene Glomma og Grensevassdragene 19.11.13 Norsk Skogmuseum, Elverum

Møte i vannområdeutvalgene for vannområdene Glomma og Grensevassdragene 19.11.13 Norsk Skogmuseum, Elverum Referat: Vannområde Glomma Møte i vannområdeutvalgene for vannområdene Glomma og Grensevassdragene 19.11.13 Norsk Skogmuseum, Elverum Deltakere: Niels-F Rolsdorph (ordfører) Johny Solvang Ivar Solberg

Detaljer

ØKOLØFT I MIDTRE NAMDAL SLUTTRAPPORT JULI 2011. Midtre Namdal samkommune, Miljø og landbruk

ØKOLØFT I MIDTRE NAMDAL SLUTTRAPPORT JULI 2011. Midtre Namdal samkommune, Miljø og landbruk ØKOLØFT I MIDTRE NAMDAL SLUTTRAPPORT JULI 2011 Midtre Namdal samkommune, Miljø og landbruk 1. Bakgrunn for prosjektet Miljø og landbruk er et felles landbrukskontor for de fire deltakerkommunene i Midtre

Detaljer

Kortreist mat: Hva med småskalaprodusenten?

Kortreist mat: Hva med småskalaprodusenten? Kortreist mat: Hva med småskalaprodusenten? Den 39. Røros konferansen 8. 9. februar 2013 Heidi C. Dreyer, professor 1 2 3 Håndverksproduksjon Industriell produksjon 4 Industrialisert produksjon og logistikk

Detaljer

MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON. Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013

MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON. Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013 MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013 . Torleif Bjella konserndirektør for salg, Nortura SA Om Nortura (tall for 2012) Omsetning: ca 19 milliarder kroner

Detaljer

SAK 07/13 SØKNAD OM TILSKOT TIL FÅREFESTIVALEN 2013

SAK 07/13 SØKNAD OM TILSKOT TIL FÅREFESTIVALEN 2013 SAK 07/13 SØKNAD OM TILSKOT TIL FÅREFESTIVALEN 2013 Saksopplysning Gol Reisemål AS søker om kr. 50.000 i tilskot til NM i saueklipping som vil skje under årets Fårefestival. I år er Gol tildelt NM i saueklipping.

Detaljer

Gunnar Kvamme kjøkkensjef

Gunnar Kvamme kjøkkensjef Økologisk mat i storhusholdninger pilotprosjekt ved St.Olavs Hospital Hvorfor vil jeg ha økologiske produkter til St. Olavs Hospital Gunnar Kvamme kjøkkensjef Visjon Mat & Café skal bidra til at måltidene

Detaljer

Hvor kommer maten vår fra?

Hvor kommer maten vår fra? Hvor kommer maten vår fra? Jobben til den norske bonden er å skaffe god mat TIL ALLE. I denne boka kan du lære mer om hvordan dyr og planter på gården blir om til mat til deg og meg. På gården jobber bonden.

Detaljer

Mat fra Toten. -en konkurransestrategi for eierne og en omdømmestrategi for Toten og Gjøvik-regionen

Mat fra Toten. -en konkurransestrategi for eierne og en omdømmestrategi for Toten og Gjøvik-regionen Mat fra Toten -en konkurransestrategi for eierne og en omdømmestrategi for Toten og Gjøvik-regionen Mat fra Toten SA Vi skal berike folks hverdag med matopplevelser fra Toten Vi vil forene mat og kultur

Detaljer

Smak av kysten inspirerer for å løfte frem nye råvarer

Smak av kysten inspirerer for å løfte frem nye råvarer Smak av kysten inspirerer for å løfte frem nye råvarer Norsk Sjømatsenter - kunnskapsutvikling for sjømatnæringen Vår rolle: Vi utvikler og formidler kunnskap om sjømat nasjonalt Vår visjon: Vi skal gjøre

Detaljer

Eierskap i matindustrien

Eierskap i matindustrien Eierskap i matindustrien Tendenser og utvikling innen tre eierformer Mat og Industri seminar 17.10.2012 Per Christian Rålm, Avdeling for utredning NILF Ulik eierform - fordeling av verdiskapingen Samvirke

Detaljer

Samvirke som forretningsstrategi

Samvirke som forretningsstrategi Samvirke som forretningsstrategi Hell 5/10 11 Frode Vik Samvirke og framtida Einar 02.11.2011 Høstbjør 1 Sundvollen 2.11.11 Samvirke og framtida? Hvorfor er samvirke aktuelt som aldri før? Hvorfor er kunnskap

Detaljer

Å komme i gang ta et steg om gangen erfaringer fra St. Olavs Hospital v/avdelingssjef Gunnar Kvamme St. Olavs Hospital, Mat og Café

Å komme i gang ta et steg om gangen erfaringer fra St. Olavs Hospital v/avdelingssjef Gunnar Kvamme St. Olavs Hospital, Mat og Café Å komme i gang ta et steg om gangen erfaringer fra St. Olavs Hospital v/avdelingssjef Gunnar Kvamme St. Olavs Hospital, Miljø- og klimakonferanse, St. Olavs Hospital HF, 11. mars 2013 1000 kantineplasser

Detaljer

Kriterier for Fairtrade-byer

Kriterier for Fairtrade-byer Kriterier for Fairtrade-byer Stiftelsen Max Havelaar Norge Storgata 11 0155 OSLO Tlf: 23 01 03 30 Faks: 23 01 03 31 E-post: maxhavelaar@maxhavelaar.no Hjemmeside: www.maxhavelaar.no Guide for Fairtrade-byer

Detaljer

Visjon: BAMA gjør Norge ferskere og sunnere

Visjon: BAMA gjør Norge ferskere og sunnere BAMA i korte trekk BAMA stiftet i 1886 Norsk produksjon siden 1970 BAMA Grønt etablert i 1986 1997 store markedsendringer Ny modell for verdikjedesamarbeid har skapt utvikling 1 Visjon: BAMA gjør Norge

Detaljer

1 INGEN HEMMELIGHETER

1 INGEN HEMMELIGHETER INGEN HEMMELIGHETER 1 2 3 PRODUKTER Økologisk produkter med Ø-merket er basert på naturens kretsløp. Frukt og grønt får tid til å vokse og utvikle naturlig smak og næringsinnhold, uten syntetiske sprøytemidler

Detaljer

Referat: Møte i vannområdeutvalg for vannområde Grensevassdragene 21.11.2012 på Terningen Arena, Elverum

Referat: Møte i vannområdeutvalg for vannområde Grensevassdragene 21.11.2012 på Terningen Arena, Elverum Referat: Møte i vannområdeutvalg for vannområde Grensevassdragene 21.11.2012 på Terningen Arena, Elverum Deltakere: Espen Andrè Kristiansen Inger Stubsjøen Ellisiv Hovig Lise Selnes Bjørn Tore Bækken Ove

Detaljer

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT Informasjon om Boergeit og raselaget for Norsk Boergeit Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT AGENDA Rasen Avlsarbeide Økonomi Utfordringer RASEN Filmsnutt Boergeita er den største kjøttgeiterasen

Detaljer

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag Auka matproduksjon frå fjellandbruket Kristin Ianssen Norges Bondelag Næring med nasjonal betydning Norsk matproduksjon representerer en av Norges få komplette verdikjeder med betydelig verdiskaping i

Detaljer

EN BÆREKRAFTIG MENY PAI MED SESONGENS GRØNNSAKER RÅKOSTMAJONES RUNDSTYKKER MED URTEPESTO

EN BÆREKRAFTIG MENY PAI MED SESONGENS GRØNNSAKER RÅKOSTMAJONES RUNDSTYKKER MED URTEPESTO EN BÆREKRAFTIG MENY PAI MED SESONGENS GRØNNSAKER RÅKOSTMAJONES RUNDSTYKKER MED URTEPESTO METTENDE TOMATSUPPE MED RØDE LINSER KRUTONGER MED RAMSLØK/URTER GULROTSTZATZIKI RÅKOSTSALAT MED VINAIGRETTE PIZZASNURRER

Detaljer

Distribusjon og salg gjennom egen grossist Rolf Sannes, Norske Spesialgrossister / Godt Lokalt

Distribusjon og salg gjennom egen grossist Rolf Sannes, Norske Spesialgrossister / Godt Lokalt Distribusjon og salg gjennom egen grossist Rolf Sannes, Norske Spesialgrossister / Godt Lokalt Hvordan lykkes med nye produkter? Spesielle utfordringer knyttet til innovasjon, distribusjon og markedsadgang

Detaljer

Konsumentenes krav til produksjonen og hvilke konsekvenser dette får for produsentene. NØK kongress 2008 av Henrik Solbu KSL Matmerk, KSL ansvarlig

Konsumentenes krav til produksjonen og hvilke konsekvenser dette får for produsentene. NØK kongress 2008 av Henrik Solbu KSL Matmerk, KSL ansvarlig Konsumentenes krav til produksjonen og hvilke konsekvenser dette får for produsentene NØK kongress 2008 av Henrik Solbu KSL Matmerk, KSL ansvarlig Konsumentene Hvem er konsumentene? Oss alle? Har vi alle

Detaljer

Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt

Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt Hilde Bjørkhaug, Jostein Vik, Sigvat Brustad og Reidar Almås Norsk senter for bygdeforskning Kviamarka

Detaljer

LAKS- FRA DYPFRYST TIL FERSK

LAKS- FRA DYPFRYST TIL FERSK LAKS- FRA DYPFRYST TIL FERSK KVARTALSSEMINAR LAKS HOTELL OPERA 4 FEBRUAR 2014 Linn Anita Langseth Associated Manager CS The Nielsen Company INNHOLD Kort om utviklingen i norsk dagligvare og trender Fryst

Detaljer

HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK

HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK Økonomi Grete Lene Serikstad Martha Ebbesvik Bioforsk Økologisk 2008 Bioforsk Økologisk 2008 Redaktør: Grete Lene Serikstad Alle henvendelser kan rettes til: Bioforsk Økologisk

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Lokalmatnettverk i regionen vår

Lokalmatnettverk i regionen vår Lokalmatnettverk i regionen vår Her kommer vi! Navnløse men ivrige 82 kirsten@visiter.no Hvem er jeg? Kirsten Gracey litt bakgrunn Bedrift: BYBONDEN geléer, syltetøy og mos, limonade 20 % stilling som

Detaljer

gunn-turid kvam: Vekststrategier for lokale matbedrifter

gunn-turid kvam: Vekststrategier for lokale matbedrifter gunn-turid kvam: Vekststrategier for lokale matbedrifter FORSKNINGSGLIMT NR 1/2010 Istockphoto Vekststrategier for lokale matbedrifter Gunn-Turid Kvam I landbrukspolitikken er målet at 20 prosent av omsatt

Detaljer

Hedmarks grønne gull. Margrete Nøkleby Hedmark Bondelag

Hedmarks grønne gull. Margrete Nøkleby Hedmark Bondelag Hedmarks grønne gull Margrete Nøkleby Hedmark Bondelag NILF rapport: Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet Rapport utarbeidet på oppdrag for FM og FK. Problemstillinger: 1. Beregne verdiskaping

Detaljer

UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE

UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE 2014 2015 30. juni 2014 INNHOLD: 9. VELFERDSORDNINGER... 3 9.1 Definisjoner... 3 9.2 Tilskudd til avløsing ved ferie og fritid... 3 9.3 Tilskudd til avløsing ved sykdom og

Detaljer

Hvordan lykkes i kjøttbransjen intervju i Norge, Sverige og USA

Hvordan lykkes i kjøttbransjen intervju i Norge, Sverige og USA Hvordan lykkes i kjøttbransjen intervju i Norge, Sverige og USA Tom Chr. Johannessen og Oddvin Sørheim Nofima Innovasjonsseminar, Oslo, 12. februar 2013 Innhold i intervjuene Tre hovedtema ny teknologi

Detaljer

OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013

OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013 OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013 Lov og forskrift om regulering av svine- og fjørfèproduksjon Slaktedyr: - kylling: 120 000/år - kalkun: 30 000/år - gris: 2 100/år Antall

Detaljer