Av: Høyskolelektor Cecilie Staude, Institutt for markedsføring, Handelshøyskolen BI

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Av: Høyskolelektor Cecilie Staude, Institutt for markedsføring, Handelshøyskolen BI"

Transkript

1 Partnerforum, Handelshøyskolen BI, 28. september Tema: Sosiale medier i staten, - å dele og delta med ny teknologi Av: Høyskolelektor Cecilie Staude, Institutt for markedsføring, Handelshøyskolen BI Innledning: I 1996 publiserte Dagens Næringsliv det som raskt ble en legendarisk kronikk: Internett er en flopp. Forfatteren har blitt latterliggjort i flere år. I dag er det sosiale medier alle snakker om. Mange stiller seg samtidig spørsmålet om sosiale medier er en "hype" eller en betydningsfull markedsførings- og kommunikasjonskanal? Min spådom er at sosiale medier allerede er, og vil forbli en viktig kommunikasjonskanal. Dette fordi sosiale medier har utløst et latent behov for å kunne kommunisere mer effektivt i sosiale grupper. Det moderne mennesket ønsker å delta aktivt i flere sosiale kontekster, og sosiale medier er en utmerket teknologi for å kunne gjøre dette både tidseffektivt og hyggelig. Vi er dog fortsatt i en tidlig fase i utviklingen av sosiale medier, men etter hvert som vi blir flinkere til å bruke kanalene, blir sosiale medier også mer nyttig. Min overordnede spådom er at vi vil se utviklingen av en rekke helt ulike typer av sosiale medier, og vi vil i økende grad se at satsingen settes i sammenheng med virksomhetens behov og overordnede visjon. Hva er sosiale medier? Sosiale medier er en type kommunikasjonskanal som skapes gjennom sosial interaksjon og gjennom anvendelse av lett tilgjengelige og lett skalerbare teknologier. Et viktig skille mellom sosiale medier og andre medier er at innholdet skapes av og for brukeren. Felles for de sosiale mediene er at de representerer et paradigmeskifte i måten vi som brukere anvender Internett, teknologier, programvare og webverktøy. Men selv om utgangspunktet er teknisk, er den største endringskraften drevet fram av det sosiale aspektet ved nettet: 1) Den endrer måten innhold skapes på, 2) Den endrer distribusjonsformene 1

2 3) Og den endrer måten innhold konsumeres på. Sosiale medier har i utgangspunktet to hovedfunksjoner; 1)Informasjonsinnhenting 2) Deltagelse Informasjonsinnhenting knyttes til at vi bruker de sosiale mediene som et oppslagsverk eller som en informasjonsbank, hvor en søker etter innhold som oppdaterer kunnskap eller underholder. Deltakelse handler om kollektiv meningsutveksling eller meningsdannelse. Deltakelsen vil si å bidra til et felles informasjonsmangfold ved å benytte seg av tjenestens muligheter for kommunikasjon med andre. Dette betyr i praksis at brukerne av sosiale medier befinner seg i to ulike univers, mentalt sett. Hvem er brukerne av sosiale medier? I dag anslås det at det er nærmere 4,5 millioner norske profiler på sosiale nettsamfunn. Brukere mellom år dominerer, mens den raskest voksende gruppen er de over 50 år. Rapporten Barn og digitale medier 2010, viser på den annen side at 80 prosent av dem mellom 13 og 16 år oppgir at de har besøkt ett eller flere nettsamfunn den siste uka. Bruken kjennetegnes av mange og raske besøk. Når det gjelder offentlig virksomhet vet vi at ni av ti virksomheter diskuterer tilstedeværelse i sosiale medier for tiden. De siste tallene jeg har viser også at 55 prosent av ministrene våre og 15 av 18 departementer er på Twitter. Vi har forskning som så langt har vist et klart skille mellom de typiske Facebookbrukerne som så langt har vært mest opptatt av sosialisering og underholdning, og Twitter og LinkedIn-brukere som i hovedsak er ute etter nettverksbygging, informasjonssøking og deling (Husa 2010). Ferske undersøkelser viser imidlertid nå at 70 prosent forventer å bruke Facebook til profilering og markedsføring i løpet av inneværende år. Dette indikerer at det allerede nå er et stemningsskifte i forhold til bruk av Facebook som 2

3 markedsførings- og profileringskanal. (Dataforeningens undersøkelse om "Norske virksomheters bruk av sosiale medier" april 2010) Sosiale medier endrer premisser Sosiale medier endrer premissene for tradisjonell markedsføring og interaksjon mellom mennesker. Vi har forskning som viser at det er et stort potensiale for virksomheter offentlige så vel som private til å bruke sosiale medier i kommunikasjonen med kunder, medlemmer, ansatte, studenter politikere, journalister osv. Fallhøyden er imidlertid stor dersom verktøyet misbrukes. Min påstand er at fallhøyden kan bli ganske stor fordi mange bedrifter starter med å stille feil spørsmål. Mange ser etter de mest populære sosiale mediene i stedet for å foreta en grundig vurdering av: 1) hvordan de nye mediene skal brukes, 2) hvem man ønsker å nå 3) hva som skal være målet med tilstedeværelsen. Som nevnt vurderer ni av ti offentlige virksomheter bruk av sosiale medier i sin kommunikasjon. Kun en av tjue vet imidlertid hva de vil oppnå med tilstedeværelsen. Offentlige virksomheter uten en strategi for informasjonsstyring vil få store problemer med informasjonshåndteringen. Min påstand er at da blir det bare som å stå med en ropert og skrike om noe man ønsker å få ut i stedet for å vite hva folk ønsker fra oss. Slik det ble for direktøren i DnB NOR - fordi han brukte tittelen "jævla bønder" i et blogginnlegg hvor han mente at bøndene hadde fått altfor mye av staten i årets jordbruksoppgjør. Dette falt ikke i god jord hos folket i landbruket. Også andre reagerte, og mente en slik uttalelse var høyst uakseptabel og svekket DnB NORs troverdighet. Dette til tross for at informasjonsdirektøren i selskapet i etterkant rykket ut med en kraftig beklagelse og en forsikring om at Dnb NOR er glad i bønder. Saken om bøndene mener jeg er et godt eksempel på det vanskelige skillet mellom "meg som privatperson på nettet" og rollen man har i et profesjonelt liv. Den er også et godt eksempel på hvor omdømmesvekkende sammensausingen av fag, roller og privatliv kan 3

4 være. Vi har forskning som bekrefter at det å leke med initiativ i sosiale medier som står i strid med merkevarens identitet kan være svært risikofylt (Sørdal 2009). Det å være tro mot sin egen identitet blir dermed ett av de viktigste elementene i vellykket merkevarebygging. Dette er elementær kunnskap om merkevareledelse som ofte er glemt når man kommer til sosiale medier. En fersk masteroppgave om Ditt personlige varemerke, skrevet av to studenter ved Stockholms Universitetet nå i sommer, viser også at varemerkebegrepet har blitt bredere og ikke lengre kun omfatter selskaper, men også individer. Studien konkluderer med at fordi det personlige varemerket blir stadig mer viktig, er det også viktig å overvåke og holde seg oppdatert på hvilket bilde man formidler av seg selv på internett. Særlig er det faktorene som transparens, åpenhet og ikke minst den makten som ligger hastigheten på spredning av informasjonen i sosiale medier, som sammen gjør at betydningen av ens personlige varemerke blir stadig viktigere. Her kan vi trekke paralleller til en evaluering av politikeres delaktighet i sosiale medier i Hordaland tidligere i år. Kun tre politikere fra Hordaland fikk toppkarakter for sin innsats i sosiale medier. Forsker fra Universitetet i Bergen, Jill Walker Rettberg, trekker frem at det er mange halvhjertede forsøk, men flertallet får karakterer under middels. Mange får stryk eller ikke deltatt. - Det er noe halvhjertet over forsøkene sier Retteberg. Politiker Hilde Magnusson Lydvo har et festbilde som profilbilde på Facebook. Harald Victor Hove kjører på med smilefjes og lite jobbrelatert innhold. Og Karin Woldseth blander familiebryllup og strikking med argumenter mot monstermastene i Hardanger. Det er ikke proff bruk av sosiale medier, hevder hun Profilering og omdømmebygging i sosiale medier mener jeg derfor handler om å profesjonalisere sin fremferd på nettet, slik at det ikke blir tilfeldigheter og utenksomhet som spiller den viktigste rollen i hvordan du oppfattes. Fokuset skal ikke bare være på hvordan du ønsker å fremstå, men også på hvordan du ikke ønsker å fremstå. Og selv om det kan synes som om Internett så langt er et lovløst univers, og at vi her deler informasjon som vi kanskje ikke hadde delt dersom vi hadde møttes ansikt til ansikt, er det ingen grunn til å tro at andre spilleregler gjelder her. 4

5 Et ferskt eksempel er også da Pressens Faglige Utvalg (PFU) for et par uker siden behandlet saken som redaktør og teologistudent Eirik Junge Eliassen tidligere i sommer klaget inn for utvalget. Bakgrunnen for klagen var at nettstedet itromso.no siterte en oppsiktsvekkende uttalelse Eliassen hadde kom med på sin lukkede Facebook-profil. Dette betyr at man måtte være en av Eliassens 2700 venner, flere av dem journalister, for å få tilgang til uttalelsen. Debatten har rast etter at PFU frikjente avisen for å ha brukt sitater fra en lukket profil på Facebook. Og Ingen er vel i tvil om at livet ville vært betydelig enklere hvis alt kunne reguleres i klare regler. Men fordi gråsonene er mange i dette landskapet, vil det nesten være umulig å komme opp med noe fasitsvar på hvordan pressen skal og bør oppføre seg i forhold til ytringer i sosiale medier. Slik det ble gjort i Danmark, der en prinsipputtalelse der man skiller mellom det å kunne sitere fra lukkede og åpne profiler har skapt problemer i forhold til senere og tilsvarende saker. Det skjedde ikke på PFU-møtet her hjemme, og det var nok klokt. Her må man nok føle seg frem og prøve flere saker før man enes om en prinsipiell avklaring rundt spørsmål om kontroversielle statusoppdateringer på Facebookprofilen din fritt kan refereres og videreformidles i media. På generelt grunnlag må man med andre ord vite hvilke sosiale medier man skal bruke, hva man skal bruke dem til og hvilke målgrupper man kan nå gjennom de forskjellige mediene. Informasjonsstyring blir viktig når de ansatte kan ta over informasjonsspredningen med virksomhetens logo som avsender. Og her kommer behovet for retningslinjer inn. Utvikling av retningslinjer bør imidlertid ikke handle om å kontrollere de ansattes bruk, men likevel vil det være formålstjenelig å utarbeide en enkel veiledning og noen tommelfingerregler for hvordan man kan bruke sosiale medier trygt og hensiktsmessig. Og nettopp fordi det er del usikkerhet rundt hvordan innlegg og kommentarer på sosiale medier bør forholde seg til loven om journalføring og offentlighetsloven bør en juridisk avklaring også inngå i felles retningslinjer. 5

6 Usikkerhet og fallgruver Det er videre viktig å være forberedt på at plutselig kan sosiale medier brukes på en helt annen måte en man tenkte seg. Hva gjør du den dagen Facebook-sidene dine blir bombardert med irrelevante kommentarer, bilder og videoer - postet av andre - gjerne fulgt opp av skandaløse og forvrengte oppslag i media. Slik det ble for PST da en bruker la ut en tegning av profeten Muhammed på deres Facebook-side og skapte mye bråk. Håndteringen av en slik situasjon må man ha tenkt på på forhånd. Fallgruvene er med andre ord mange. Derfor har jeg stor forståelse for den usikkerheten som er felles for de fleste offentlige virksomheters forhold ti sosiale medier. Dilemmaene og avklaringspunktene står i kø når forvaltningen er i kontakt med innbyggerne på helt nye måter. Hva skal journalføres? Hva med personvernet? Hvilke muligheter gir de nye kanalene til brukermedvirkning og bedre service? Offentlig sektor har også en klar struktur og er underlagt en rekke lover som regulerer blant annet hvordan samhandlingen med innbyggere og næringsliv skal være. Dette kan legge noen begrensninger på mulighetene i sosiale medier. Saksbehandling og kommunikasjon som er forbeholdt to parter og hvor regler om blant annet taushetsplikt gjelder, er åpenbare eksempler. Spørsmålet blir i så måte hvordan offentlig sektor kan benytte sosiale medier i som kommunikasjon uten at lovverket brytes eller prinsippene offentlig sektor er tuftet på svekkes? Til tross for fallgruber. Vi har forskning som bekrefter at det er et stort potensiale for offentlige virksomheter å bruke sosiale medier i sin kommunikasjon med omgivelsene, det være seg mot kunder, brukere, journalister, medlemmer eller kommunikasjon som involverer et større antall parter, som for eksempel innspill til politiske høringer eller åpen dialog med politikere. Et viktig område er overvåkning. Her kan enkle søkeverktøy skape bevisstgjøring i forhold til praten som går der ute. Om deg - på Twitter og Facebook, i blogger og i andre sosiale medier. Valget er ditt. Skal du være med i samtalen og dermed påvirke retningen den tar? Eller skal du tie stille håpe at den går over? Ved å lytte til samtaler, kan du få verdifull 6

7 informasjon og tilbakemelding. Du lærer hva brukerne dine sier om deg, og kan plukke opp faresignaler om at noe er galt med produktet, tjenesten, personene som jobber der eller etaten for den saks skyld. Slik det ble for Norgestaxi da en av Norges meste bloggere omtalte en uttalelse fra direktøren i Dagens Næringsliv. I løpet av minutter hadde saken spredd seg til mennesker som der og sa gav uttrykk for at de hatet Norgestaxi. Når det gjelder omdømme- og merkevarebygging har man tradisjonelt operert i et marked hvor man i stor grad har kontrollert det meste av kommunikasjon rundt selve merkevaren. I dag har vi forskning som sier at merkevarebygging i stor grad skapes gjennom relasjoner og at mye av arbeidet med å skape kjennskap nå dreier fra massekommunikasjon til individkommunikasjon. Spesielt trekkes det frem de mange bloggerne som har dukket opp de siste årene, som gjennom kreativ bruk av ny teknologi for 1- til- 1-kommunikasjon, har gode muligheter for å bygge et bilde av seg selv i den offentlige bevisstheten. Og det å inkludere «vanlige» folks meninger og engasjement har lenge vært et uttalt mål i journalistikken. Tankevekkende er det imidlertid når journalister i økende grad snakker om at bloggere som den femte statsmakt. Men overraskende er det ikke. Når bloggere setter dagsorden med egne saker, kan dette få konsekvenser for hvordan vi som konsumenter mottar, tolker og tar nyheter innover oss. Bloggen kan i så måte skape en bredde i hvordan en sak presenteres og få oss til å reflektere og dermed skape egne synspunkter på en sak. Dette kan fremme ulike former for deltakerdemokrati og for deliberasjon. I forhold til kundeservice og kundedialog er et viktig forhold at kundene i nettverket hjelper hverandre, og at virksomheten kan lære av sine egne kunder om hvordan man får produktet eller tjenesten til å virke, eller hva som måtte være behov for kundeservice. Her har vi erfaringer fra både NSB og Telenor som har brukere som hjelper hverandre med større og mindre problemer relatert til virksomhetenes produkter og tjenester. Slik avlastes den tradisjonelle kunde-servicefunksjonen, og løsninger til et bredt spekter av problemer blir synlig på nettet for alle. Og ikke minst lærte Askeskyen både statsministeren og flyselskapene hvordan sosiale medier effektivt kan brukes i krisehåndtering. 7

8 I går kunne vi også i New York Times lese om den amerikanske organisasjonen Healthy Weight Commitment Foundation som nå skal ta i bruk sosiale medier i en omfattende holdningskampanje for overvekt rettet mot barn, voksne og familier. Vi kommer inne unna å snakke litt mer om Facebook. Nordmenn er nå på verdenstoppen i bruk av Facebook med 62 prosent av norske nettbrukere innom ukentlig. Facebook er dermed blitt den kanalen som øker raskest i antall brukere, og kanalen er blitt et massemedium for hele folket, og dermed blitt en stor konkurrent til tradisjonelle medier i kampen om folks oppmerksomhet. Selv slettet jeg faktisk i sommer mange av Facebook-vennene mine. Ikke fordi jeg har begått det mange kaller digitalt selvmord, ett av flere uttrykk som kommuniserer trettheten knyttet til livet foran skjermen. Nei, jeg slettet nesten hele profilen min fordi jeg har erfart at jeg ikke får brukt den til noe som helst fornuftig. Og hvorfor ikke? Jo fordi jeg ikke har noe på hjertet som alle mine virtuelle venner synes er interessant og relevant - samtidig. Å forholde seg til studenter, foreldre, søsken, kolleger, sjefer og gamle og nye venner i èn veiv, har for meg blitt en helt umulig oppgave. Hvilken tekst eller hvilket bilde på Facebook er interessant for alle disse? Målet fremover blir å finne en form for tilstedeværelse også på Facebook der innholdet oppfattes som relevant for dem som følger meg - og at kunnskapsdelingen er et resultat av kollektive samhandlingsprosesser. Det handler om å se på sine venner som samarbeidspartnere der alle har et felles mål med tilstedeværelsen på nettsamfunnet. I Harvard Business Publishing rett før jul kunne vi lese at en av de store trendene innen sosiale medier for inneværende år, ville bli at sosiale medier blir mindre sosiale. Dette betyr som nevnt innledningsvis at vi nå og fremover vil se utviklingen av en rekke helt ulike typer av sosiale medier, og vi vil i økende grad se at satsingen settes i sammenheng med behov og overordnede visjon. Det hele dreier seg om å få størst mulig verdi ut av sin 8

9 deltagelse i sosiale nettverk og dra fordel av hverandre. I så måte blir retten til medlemskap mer eksklusiv. Informasjonsfiltrering blir dermed et nøkkelord! De som vinner er de aktørene som initierer egne møteplasser og som gir brukerne skreddersydd informasjon, ved hjelp av minst mulig tid og anstrengelse, og der målet er at innhold og tjenester skal være et resultat av kollektive samhandlingsprosesser. Dette støttes av forskningen som viser at store grupperinger eller nettverk ofte henfaller til konformitet og stereotypier, hvorpå alternative innfallsvinkler og særegne innspill undergraves av kollektive føringer. På den måten fostres ikke nytenkning og individuell kreativitet i nettverk som blir for store. Vi har også forskning som viser hvor stor innflytelse man kan få dersom man bemektiger seg en slags autoritet i sosiale nettverk. Professor Michael Kearns ved University of Pennsylvania i USA peker på at det ikke nødvendigvis er antallet venner eller forbindelser man har i sosiale medier som har betydning for graden av innflytelse, men snarere personens egenskaper og kvaliteten på forbindelsene som avgjør hvorvidt man faktisk har en reell innflytelse eller ikke. Dette betyr at man kan ha mange tusen venner på Facebook, men dersom man poster uinteressant informasjon og oppleves som påtrengende eller belastende av nettverket, vil man ikke ha noen innflytelse, men isteden bli stående som fyll på andres vennelister. Direktør for Information and Innovation Policy Research Center i Singapore, Victor Mayer-Schönberger hevder i sin forskning at man også bør ha et mangfold i sine sosiale nettverk. Dette betyr at det å ha flere og overlappende nettverk er bedre enn å ha ett stort samlet nettverk. Det handler om at etter hvert som vi blir medlemmer av forskjellige grupper og nettverk i sosiale medier og tilbyr og tilbys forskjellige typer informasjon, vil vi høyst sannsynlig være tjent med å på mange måter dele oss opp i forhold til våre online aktiviteter. Oppsummering: 9

10 For å oppsummere, hva er viktig å være bevisst i forhold til offentlige virksomheters deltagelse i sosiale medier? Fra et strategisk perspektiv er det identifisert fire hovedelement som er spesielt relevant å ta med i betraktningen når man ønsker å involvere seg i sosiale medier: Først av alt, for at man skal lykkes med sosiale medier er strategisk forankring kritisk. I dag starter mange initiativ med en ildsjel i markeds-, kommunikasjons- eller IT-avdelingen og den strategiske forankringen er ofte tynn. Med lite eller ingen strategisk støtte har initiativene en tendens til å produsere skuffende resultater eller ingen resultater i det hele tatt. For det andre, husk at initiativet må være i tråd med merkevarens identitet. Som tidligere nevnt er dette elementær kunnskap om merkevareledelse som ofte er glemt når man kommer til sosiale medier. For det tredje må initiativene ha tydelige definerte mål og de må være nøye implementert med eksisterende strategier. Mange som prøver seg i sosiale medier ser ut til å glemme dette, og resultatet er tilfeldige og isolerte initiativ med lite sammenheng med eksisterende strategier. Ha et klart mål, implementer dem i eksisterende relevante strategier, og mål effekten på linje med andre lignende aktiviteter. For det fjerde, studer målgruppen du ønsker å nå, og forstå deres atferd på internett. Initiativene må være utviklet og tilpasset slik at de passer for målgruppen du prøver å nå. Det finnes klassifiseringssystem hvor internettbrukere klassifiseres blant annet ut i fra alder, kjønn og nasjonalitet. På den ene enden av skalaen finner man folk som ikke deltar i sosiale medier eller hvor deres atferd begrenser seg til å lese og lytte. På den andre enden av skalaen har man folk som lager eget innhold og er svært aktive. Studer din målgruppes atferd og tilpass initiativene deretter. Avslutning: For å avslutte, nei Internett ble ingen flopp. Ei heller er det en hype som kommer til å gå over. Min påstand er at sosiale medier er kommet for å bli. Jeg tror dog vi vil se en 10

11 utvikling hvor sosiale medier posisjonerer seg i forhold til ulike typer behov. Igjen, de som vinner er de bedriftene som initierer egne møteplasser og som gir brukerne skreddersydd informasjon, ved hjelp av minst mulig tid og anstrengelse, og der målet er at innhold og tjenester skal være et resultat av kollektive samhandlingsprosesser. Min påstand er videre at forutsetningen for å lykkes handler om at det må utvikle en strategi hvor det klargjøres hvilke oppgaver sosiale medier skal løse, hvor mye man skal investere, hvordan man skal organisere arbeidet internt, hvordan man skal sikre læring i organisasjonen (ikke bare hos superbrukerne) etc. I strategien bør det også være et viktig punkt som heter; Utvikle kunnskap og innsikt om sosiale medier forskning, gode eksempler systematisering av erfaringer, etc. Dette fordi vi fortsatt er i en tidlig fase og mange stiller seg fortsatt spørsmålet om hvilken effekt sosiale medier har på kundenes holdninger og atferd? Vi trenger å vite mer om hvilke mekanismer sosiale medier setter i gang, og hvordan disse til syvende og sist påvirker kundenes holdninger og atferd, og dermed også konkurransen i markedene. Først da kan vi identifisere hvordan bedriftene skal forholde seg til sosiale medier, hvilken rolle de kan spille i forbindelse med lansering av nye produkter og tjenester og hvordan bedriften skal kommunisere. Men, enn så lenge, husk at sosiale medier handler ikke om å ha egen Facebook-side, egen blogg eller å være på Twitter! Et medium er bare en kanal. Kanalen må fylles med innhold. Organisasjoner som ikke har noe å si, og ledere som ikke har noe på hjertet, kommer til kort nå som før. Det man sier må være gjennomtenkt, målrettet og profesjonelt. Og igjen - sammensausingen av fag, roller og privatliv tror jeg er omdømmesvekkende. Det er noe alle som deltar i de sosiale mediene bør tenke over. Takk for meg! 11

Sosiale medier - å dele og delta med ny teknologi

Sosiale medier - å dele og delta med ny teknologi Sosiale medier - å dele og delta med ny teknologi Kunnskapsfrokost BI Trondheim 24 mai 2011 Høyskolelektor Cecilie Staude, Institutt for markedsføring, Handelshøyskolen BI 24.05.2011 1 Hvem er jeg? Høyskolelektor,

Detaljer

HiST i sosiale medier. Strategi og veiledning desember 2010

HiST i sosiale medier. Strategi og veiledning desember 2010 HiST i sosiale medier Strategi og veiledning desember 2010 Innhold Hva er sosiale medier og hvordan skal de gjøre HiST bedre? HiSTs forbedringsmuligheter i sosiale medier Sosiale medier for å nå HiSTs

Detaljer

Sosiale medier å dele og delta på nett Høyskolelektor Cecilie Staude, Institutt for markedsføring, Handelshøyskolen BI

Sosiale medier å dele og delta på nett Høyskolelektor Cecilie Staude, Institutt for markedsføring, Handelshøyskolen BI Sosiale medier å dele og delta på nett Høyskolelektor Cecilie Staude, Institutt for markedsføring, Handelshøyskolen BI 03.10.2011 1 Hvem er jeg? Høyskolelektor, Institutt for markedsføring, Handelshøyskolen

Detaljer

Sosiale medier. Hvordan offentlig sektor kan skape verdi gjennom å dele og delta på nett? Servicekonferansen 27. oktober 2011

Sosiale medier. Hvordan offentlig sektor kan skape verdi gjennom å dele og delta på nett? Servicekonferansen 27. oktober 2011 Sosiale medier Hvordan offentlig sektor kan skape verdi gjennom å dele og delta på nett? Servicekonferansen 27. oktober 2011 Høyskolelektor Cecilie Staude, Institutt for markedsføring, Handelshøyskolen

Detaljer

Innhold. Forord... 5. Innledning... 13. Del 1 HVORFOR SKAL DU BRUKE TID I SOSIALE MEDIER?... 15

Innhold. Forord... 5. Innledning... 13. Del 1 HVORFOR SKAL DU BRUKE TID I SOSIALE MEDIER?... 15 Innhold Forord... 5 Innledning... 13 Del 1 HVORFOR SKAL DU BRUKE TID I SOSIALE MEDIER?... 15 Kapittel 1 Fra forskning til sosiale medier... 17 et eksempel Hva får deg til å klikke?... 17 Deling i sosiale

Detaljer

Sosiale Medier. Salgsplakaten rett i stua. 10.10.2013 Sigrun F. Gregori - Sjef digitale kanaler

Sosiale Medier. Salgsplakaten rett i stua. 10.10.2013 Sigrun F. Gregori - Sjef digitale kanaler Sosiale Medier Salgsplakaten rett i stua Sigrun Journalist og samfunnsviter Min første profesjonelle kommunikasjonsjobb i 1991 Vært redaktør for medlemsblader + Jobbet med digitale flater siden 2007 Facebook,

Detaljer

Hvordan utfordrer sosiale medier og sosiale verktøy forvaltningen?

Hvordan utfordrer sosiale medier og sosiale verktøy forvaltningen? Hvordan utfordrer sosiale medier og sosiale verktøy forvaltningen? NOKIOS, 20. september 2011 Ingrid Stranger-Thorsen og Ragnhild Olin Amdam Direktoratet for forvaltning og IKT Hvem er vi? Hvem er du?

Detaljer

Sosial og digital kommunikasjon. En strategisk tilnærming for deltagelse i nettsamtalen

Sosial og digital kommunikasjon. En strategisk tilnærming for deltagelse i nettsamtalen Sosial og digital kommunikasjon En strategisk tilnærming for deltagelse i nettsamtalen 1 Hvem er vi? Det første kommunikasjonsbyrået i Norge som spesialiserer seg på helhetlig rådgivning innen digitale

Detaljer

FaceBook gjennomsnittsalder: 25-34 år og 35-44 år. 3 millioner nordmenn på FaceBook.

FaceBook gjennomsnittsalder: 25-34 år og 35-44 år. 3 millioner nordmenn på FaceBook. 1 Hvordan bruker menighetene sosiale medier? Hvilke risikosituasjoner utspiller seg på sosiale medier, og hvilke muligheter finnes? Kan noen av mekanismene i kommunikasjonen senke terskelen for å motta

Detaljer

Bruk av sosiale medier i Agder og Telemark bispedømme

Bruk av sosiale medier i Agder og Telemark bispedømme Bruk av sosiale medier i Agder og Telemark bispedømme Bakgrunn Sosiale medier er blitt en stadig større del av vår hverdag. Vi møter dem både som privatpersoner og som virksomhet. Vi opplever i deler av

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

Sosiale medier 11. mai

Sosiale medier 11. mai Sosiale medier 11. mai SOSIALE MEDIER Brukerne skaper innholdet i sosiale medier. Det er langt flere som leser, enn som produserer innhold selv. Delekulturen er essensen (difi.no) Synkrone relasjoner Asynkrone

Detaljer

Hvordan nå ungdom via sosiale medier?

Hvordan nå ungdom via sosiale medier? Hvordan nå ungdom via sosiale medier? Colt Kommunikasjon AS Stiftet 03.12.2006 - Helena Makhotlova -Kommunikasjonsrådgiver i Norges første PRbyrå med spesialisering i sosiale medier - I dag er vi 5 heltidsrådgivere

Detaljer

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige?

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier er en voksende kommunikasjonsform på internett hvor grunnlaget for kommunikasjon hviler på brukerne av de ulike nettsamfunnene.

Detaljer

Retningslinjer for Søgne kommunes tilstedeværelse i sosiale medier:

Retningslinjer for Søgne kommunes tilstedeværelse i sosiale medier: Retningslinjer for Søgne kommunes tilstedeværelse i sosiale medier: Sosiale medier er en arbeidsmåte og kommunikasjonsform. Nettsamfunn og nettaktiviteter basert på brukerskapt innhold, gjør det mulig

Detaljer

LO Media 20.april. v/ Hanne Josefsen

LO Media 20.april. v/ Hanne Josefsen LO Media 20.april v/ Hanne Josefsen Inspirerende kilder: Ove Dalen, Ida Jackson og Ida Aalen, Netlife research Scott Stanchak, The New York Times Heather Kaminetsky, NET - A - PORTER Afif Khoury, SOCi

Detaljer

BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011

BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011 BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011 Innledning BIBSYS Kommunikasjonsstrategi gir de overordnede føringene for hvordan forvaltningsorganet skal utøve sin kommunikasjonsvirksomhet. Målgruppen for BIBSYS

Detaljer

Tillit og troverdighet på nett. Tillit. troverdighet. på nett. Cato Haukeland, 2007

Tillit og troverdighet på nett. Tillit. troverdighet. på nett. Cato Haukeland, 2007 Tillit og troverdighet på nett Tillit OG troverdighet på nett Bacheloroppgave ibacheloroppgave nye medier i nye medier av Cato Haukeland, Universitetet i Bergen 2007 Cato Haukeland, 2007 1 Innhold 1 Forord

Detaljer

HiST i sosiale medier. Strategi og veiledning desember 2010

HiST i sosiale medier. Strategi og veiledning desember 2010 HiST i sosiale medier Strategi og veiledning desember 2010 Innhold Hva er sosiale medier og hvordan skal de gjøre HiST bedre? HiSTs forbedringsmuligheter i sosiale medier Sosiale medier for å nå HiSTs

Detaljer

Sosiale medier og offentlig forvaltning. Norsk Arkivråds høstseminar, 27. oktober 2010 Difi, Sissel Kr. Hansen

Sosiale medier og offentlig forvaltning. Norsk Arkivråds høstseminar, 27. oktober 2010 Difi, Sissel Kr. Hansen Sosiale medier og offentlig forvaltning Norsk Arkivråds høstseminar, 27. oktober 2010 Difi, Sissel Kr. Hansen Agenda 1. Hva er sosiale medier 2. Ta stilling til sosiale medier 3. Ta i bruk sosiale medier

Detaljer

Sosiale medier på mobil Edgar Valdmanis, MBA Markedsdirektør Den Norske Dataforening

Sosiale medier på mobil Edgar Valdmanis, MBA Markedsdirektør Den Norske Dataforening Sosiale medier på mobil Edgar Valdmanis, MBA Markedsdirektør Den Norske Dataforening Norske virksomheters bruk av sosiale medier Undersøkelse gjennomført av DND, med bistand fra Kommunikasjonsforeningen

Detaljer

Mediefolk og sosiale medier

Mediefolk og sosiale medier Mediefolk og sosiale medier En undersøkelse om journalister og redaktørers forhold til sosiale medier i Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland. Sommerkonferansen 28. august 2010 Undersøkelsen Questback-undersøkelse

Detaljer

Hvordan bruke sosiale medier smart?

Hvordan bruke sosiale medier smart? Hvordan bruke sosiale medier smart? Edgar Valdmanis, NettCoach.no Subsea Valley, 5.mars 2014 Alt er brukerskapt Tradisjonelle medier har en redaksjon Redaksjonen er et filter Sosiale medier har av og

Detaljer

01.12.2009 09:10 QuestBack eksport - Sosiale medier

01.12.2009 09:10 QuestBack eksport - Sosiale medier Sosiale medier Publisert fra 19.10.2009 til 02.11.2009 826 respondenter (1 unike) 1. Din alder: 1 Under 15 0,0 % 0 2 15-19 3,9 % 32 3 20-24 11,7 % 97 4 25-29 22,0 % 182 5 30-39 36,2 % 299 6 40-49 18,4

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring Kommunikasjonsstrategi 2015-2018 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring 1. Innledning Hver eneste dag kommuniserer Rogaland fylkeskommune med virksomheter,

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER. Aktivitet i sosiale medier applauderes! Bare husk på hvor du jobber Oslo, november 2014

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER. Aktivitet i sosiale medier applauderes! Bare husk på hvor du jobber Oslo, november 2014 RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER Aktivitet i sosiale medier applauderes! Bare husk på hvor du jobber Oslo, november 2014 RETNINGSLINJENE I KORTE TREKK Vær gjerne aktiv i sosiale medier, men ikke

Detaljer

Telehuset Kjøreregler facebook januar 2012. Kjøreregler Facebook. Januar 2012

Telehuset Kjøreregler facebook januar 2012. Kjøreregler Facebook. Januar 2012 S 1 Kjøreregler Facebook Januar 2012 S 2 1. Forstå hva Facebook handler om Ikke tenk på tilstedeværelsen på Facebook som en markedsføringskampanje eller et promoteringsverktøy, men som et sted for dialog

Detaljer

Facebookstrategi. Med Acrobat Reader kan du navigere og fylle ut felter i dette PDF dokumentet. Kursansvarlig: Stig Solberg

Facebookstrategi. Med Acrobat Reader kan du navigere og fylle ut felter i dette PDF dokumentet. Kursansvarlig: Stig Solberg Facebookstrategi Med Acrobat Reader kan du navigere og fylle ut felter i dette PDF dokumentet. Kursansvarlig: Stig Solberg Innhold ønsker å nå med kommunikasjonen. Hvis vi skal få likes til Facebooksiden

Detaljer

Kommunale Kanaler. - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler. www.areca.no 24.11.2010

Kommunale Kanaler. - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler. www.areca.no 24.11.2010 Kommunale Kanaler - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler 24.11.2010 www.areca.no Sammendrag Kommunale Kanaler 2010 Undersøkelsen Kommunale Kanaler er gjennomført i september/oktober 2010.

Detaljer

2. Hva er formålet med vår tilstedeværelse i sosiale medier?

2. Hva er formålet med vår tilstedeværelse i sosiale medier? Ret ni ngsl i nj erf or Songdal en kommunes t i l st edevær el seisosi al emedi er Ver s j on 1 -j anuar2011 Retningslinjer for Songdalen kommunes tilstedeværelse i sosiale medier Sosiale medier er en

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi for Orkdal kommune

Kommunikasjonsstrategi for Orkdal kommune Kommunikasjonsstrategi for Orkdal kommune Innhold 1. Innledning 2 2. Visjoner og mål 3 3. Utgangspunkt 3 4. Målsetting for Orkdal kommunes kommunikasjonsstrategi 4 4.1 Hva skal kommuniseres - til hvem

Detaljer

Sosiale medier noe for oss? GFD 2013 12. april 2013 Thor O.Olsen

Sosiale medier noe for oss? GFD 2013 12. april 2013 Thor O.Olsen Sosiale medier noe for oss? GFD 2013 12. april 2013 Thor O.Olsen Sosiale medier Sosiale medier er medier (kanaler eller plattformer) som ved hjelp av Internett eller webbasert teknologi, åpner for interaksjon

Detaljer

QuestBack eksport - Redaktørundersøkelsen 2008

QuestBack eksport - Redaktørundersøkelsen 2008 Redaktør 8 Publisert fra.8.8 til 4..8 64 respondenter (64 unike) Sammenligning: : Kjønn. Utviklingen innen medier og journalistikk. Hvor enig eller uenig er du i utsagnene nedenfor? Den kritiske journalistikken

Detaljer

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI Klæbu kommune PRINSIPPER OG STRATEGI FOR KOMMUNIKASJON I KLÆBU KOMMUNE Godkjent av rådmannen 25.05. 2010 2 Innhold Innhold... 3 Bakgrunn... 4 Dette dokumentet tar utgangspunkt i... 4 Mål for kommunikasjon...

Detaljer

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene:

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene: Kommunikasjonsmål: Kommunikasjonsmålene er styrende for all ekstern og intern kommunikasjon ved HiST, både fra ledelsen, avdelingene, kommunikasjonsenheten og den enkelte medarbeider. Med utgangspunkt

Detaljer

Hvordan nå ungdom via sosiale medier?

Hvordan nå ungdom via sosiale medier? Hvordan nå ungdom via sosiale medier? Colt Kommunikasjon AS Stiftet 03.12.2006 Helena Makhotlova Kommunikasjonsrådgiver i Norges første PRbyrå med spesialisering i sosiale medier I dag er vi 5 heltidsrådgivere

Detaljer

Mer på Sosiale medier

Mer på Sosiale medier Mer på Sosiale medier Suksessformel for Nett X * Cr = suksess X = klikk Cr = Conversion rate Suksessen for din nettsatsning bestemmes av forholdet mellom antall mennesker som klikker seg inn på nettsiden

Detaljer

Meldal kommune i sosiale medier. Olav Dombu eforum 18.10.2011

Meldal kommune i sosiale medier. Olav Dombu eforum 18.10.2011 Meldal kommune i sosiale medier Olav Dombu eforum 18.10.2011 Sosiale medier er fellesbetegnelse på alle nettsteder der brukerne selv skaper innholdet. Sosiale medier handler ikke om å ha egen Facebook-side,

Detaljer

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Utarbeidet av Servicekontoret 2010/2011 Orienteringssak i formannskapet 30.03.2011 Innhold 1. Innledning...3 Målgrupper... 4 2. Mål for kommunikasjonspolitikken...5

Detaljer

Kommunerevisoren. Sosiale medier mulighet eller mareritt? Samhandlingsreformen Blest om kontrollutvalgene. Les mer om:

Kommunerevisoren. Sosiale medier mulighet eller mareritt? Samhandlingsreformen Blest om kontrollutvalgene. Les mer om: Kommunerevisoren NKRF Tidsskrift // 1 // 2012 // 67. årgang Les mer om: Sosiale medier mulighet eller mareritt? Samhandlingsreformen Blest om kontrollutvalgene \\ INNHOLD \\ Nr 1-2012 2 Kommunerevisoren

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske redaktører 3. 17. februar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Hvordan få oppmerksomhet. Ung:leder 25. april Charlotte Svensen Kommunikasjonssjef i Norges Friidrettsforbund

Hvordan få oppmerksomhet. Ung:leder 25. april Charlotte Svensen Kommunikasjonssjef i Norges Friidrettsforbund Hvordan få oppmerksomhet Ung:leder 25. april Charlotte Svensen Kommunikasjonssjef i Norges Friidrettsforbund Mål: Bevisstgjøring av hvorfor vi skal bruke ulike kanaler for oppmerksomhet Bruk av ulike kanaler

Detaljer

Sørum Kommune Merkevare- og kommunikasjonsstrategi. med tiltaksplan 2014

Sørum Kommune Merkevare- og kommunikasjonsstrategi. med tiltaksplan 2014 Sørum Kommune Merkevare- og kommunikasjonsstrategi med tiltaksplan 2014 Januar 2014 Avdeling for kommunikasjon- og IKT Side 2 av 12 INNLEDNING MERKEVARESTRATEGI FORMÅL VÅRT UTGANGSPUNKT I 2012 ØNSKET POSISJON

Detaljer

Sør-Trøndelag fylkeskommunes lille orange kommunikasjonsbok

Sør-Trøndelag fylkeskommunes lille orange kommunikasjonsbok Sør-Trøndelag fylkeskommunes lille orange kommunikasjonsbok Kortversjon kommunikasjonsstrategi for Sør-Trøndelag fylkeskommune Hva Sør-Trøndelag fylkeskommune vedtok ny kommunikasjonsstrategi våren 2011.

Detaljer

Informasjonsarbeid - og strategier rundt det

Informasjonsarbeid - og strategier rundt det Informasjonsarbeid - og strategier rundt det Informasjonsberedskap noen erfaringer og mulige strategier Kurs i samfunnsmedisin, 15. september 2010 Anne Cathrine Haugland Informasjonsrådgiver, Arendal kommune

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015

Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015 Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015 «Kommuner og fylkeskommuner skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Forholdene skal legges best mulig til rette for offentlig innsyn i den kommunale

Detaljer

Grunn til bekymring?

Grunn til bekymring? Grunn til bekymring? Tanker om arkiv, kommuner og sosiale medier Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane, kontaktkonferansen i Loen 24.4.2013 Tom Oddby, tom.oddby@drmk.no 3204 6699/9204 5612 Drammen byarkiv -

Detaljer

Ski kommunes kommunikasjonsstrategi

Ski kommunes kommunikasjonsstrategi Ski kommunes kommunikasjonsstrategi 1. Kommunikasjonsutfordringer Å bruke kommunikasjon strategisk, betyr i Ski kommune (SK) at vi tar hensyn til at beslutninger og handlinger skal kommuniseres i alle

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 3. 17. februar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Smart bruk av sosiale medier i PwC

Smart bruk av sosiale medier i PwC Smart bruk av sosiale medier i Større krav til samhandling og samarbeid Flere organisasjoner etterspør bedre kompetanse, i samarbeid og samhandling, for å skape ny kunnskap sammen 2 Sosiale medier Sosiale

Detaljer

Hvilken opptreden er den beste?

Hvilken opptreden er den beste? Forskningsparken i Narvik, 18.11.10 DAGENS MEDIEVIRKELIGHET To valg Aktiv opptreden Passiv opptreden Aktiv opptreden Aktivt søke å skape interesse i media omkring bedriften, et emne eller en hendelse.

Detaljer

En e-bok fra Appex Hvordan få mest ut av Facebook?

En e-bok fra Appex Hvordan få mest ut av Facebook? En e-bok fra Appex Hvordan få mest ut av Facebook? Klikk for å dele Denne e-boken er inspirert av og delvis oversatt fra Facebook sin utgivelse «Page Publishing Best Practices». 2 Facebook beste praksis

Detaljer

Vi samhandler og skaper relasjoner

Vi samhandler og skaper relasjoner Vi samhandler og skaper relasjoner - HiST i sosiale medier FS-Brukerforum 25.10.2011 Agenda Sosiale medier i høgere utdanning Hvordan HiST bruker sosiale medier Praksis og muligheter Praktiske og overordna

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi

Kommunikasjonsstrategi Kommunikasjonsstrategi for Meløy kommune 2013-2016 VEDTATT I KOMMUNESTYRET SAK 55/13-20. JUNI 2013 INNHOLD 1. Forord s. 2 2. Visjon og mål s. 3 3. Prinsipper for kommunikasjon s. 4 4. Ansvar og organisering

Detaljer

Byråkratrollen i endring

Byråkratrollen i endring Byråkratrollen i endring Del og delta - konferanse om sosiale medier Oslo, 25. mai Asbjørn Følstad, SINTEF Innhold Bekymring: Er jeg overflødig? Hva er sosiale medier? Nye linjer Nye muligheter Nye føringer

Detaljer

SOSIALE MEDIER BASIC. Mats Flatland / Digital rådgiver / Mediateam. Telemark Online

SOSIALE MEDIER BASIC. Mats Flatland / Digital rådgiver / Mediateam. Telemark Online SOSIALE MEDIER BASIC Mats Flatland / Digital rådgiver / Mediateam Telemark Online !"#$%#$& TOTALBYRÅ MÅLINGER TNS Gallup/ RAM / Easy Research SOSIALE MEDIER Facebook / Blogg / Web-TV DESIGN Foto / Ide

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Sosiale medier som et kommunikasjonsverktøy

Sosiale medier som et kommunikasjonsverktøy Sosiale medier som et kommunikasjonsverktøy Hvordan lykkes i sosiale medier med små midler og få ressurser? Martine Larsen Rygh @martinerygh @turbojentene @minioya Hvem er jeg? Martine og er 33 år gammel

Detaljer

Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag

Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag (Og om bevissthet i arbeidet med å utnytte det som er bra, og ta avstand fra skit n ) Arve Thorshaug, pedagog og studieleder Grunnskolelærerutdanningen

Detaljer

Kunnskapsledelse og omdømme. En undersøkelse fra Abelia og Madigan kommunikasjon 05.01 2011

Kunnskapsledelse og omdømme. En undersøkelse fra Abelia og Madigan kommunikasjon 05.01 2011 Kunnskapsledelse og omdømme En undersøkelse fra Abelia og Madigan kommunikasjon 05.01 2011 Om undersøkelsen Undersøkelsen er et samarbeid mellom Abelia og Madigan kommunikasjon, og tar for seg kunnskapsledernes

Detaljer

Norske virksomheters bruk av sosiale medier

Norske virksomheters bruk av sosiale medier Rapport høst 2011: Norske virksomheters bruk av sosiale medier Leif Henrik Husom, Perceptor AS Edgar Valdmanis, Dataforeningen Oslo,.10.2011 Rapporten fra Dataforeningen er åpent tilgjengelig. Vennligst

Detaljer

Tilbud om å samarbeide og sponse den mest besøkte kanalen om det å flytte til Hammerfest www.tilhammerfest.no

Tilbud om å samarbeide og sponse den mest besøkte kanalen om det å flytte til Hammerfest www.tilhammerfest.no Tilbud om å samarbeide og sponse den mest besøkte kanalen om det å flytte til Hammerfest www.tilhammerfest.no TilHammerfest.no er til for å gjøre terskelen for å flytte til Hammerfest lavere, og spre positiv

Detaljer

De unges sosiale verden

De unges sosiale verden INGRID GRIMSMO JØRGENSEN PEDAGOG KOMPETANSER.NO FØLG MEG PÅ TWITTER: INGRIDGRIMSMOJ Jeg bare tulla - barn og digital dømmekraft De unges sosiale verden «Give me some pickaxsen and get me some cobbelstone..

Detaljer

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012 Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune Oktober 2012 Agenda Formål og bakgrunn for undersøkelsen Oppsummering av viktigste funn Hovedtemaer i rapporten Hva er viktigst for de ulike interessegruppene?

Detaljer

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Det utvidede krisebegrepet En bedrift (organisasjon, institusjon, myndighet) er i krise når det oppstår en situasjon som kan true dens kjernevirksomhet

Detaljer

Noen markedsmessige utfordringer for næringslivet i Finnmark

Noen markedsmessige utfordringer for næringslivet i Finnmark Noen markedsmessige utfordringer for næringslivet i Finnmark Finnmarkskonferansen 2007, Alta 5. september. Finnmarkskonferansen 2007. 1 Bedriftenes markedsmessige utfordringer er knyttet til dens evne

Detaljer

Helhetlig kommunikasjon. Spesialiserte virkemidler

Helhetlig kommunikasjon. Spesialiserte virkemidler Helhetlig kommunikasjon Spesialiserte virkemidler Bent Ove Jørgensen Sandefjord 33 år Kommunikasjonsrådgiver 9 år Mobil og digitale tjenester AGENDA Hva er sosiale medier? Styrker og svakheter? Hvordan

Detaljer

Brukerdeltakelse i sosiale medier: hvilke utfordringer gir dette for god dokumentfangst? Øystein Sæbø Senter for eforvaltning Universitet i Agder

Brukerdeltakelse i sosiale medier: hvilke utfordringer gir dette for god dokumentfangst? Øystein Sæbø Senter for eforvaltning Universitet i Agder Brukerdeltakelse i sosiale medier: hvilke utfordringer gir dette for god dokumentfangst? Øystein Sæbø Senter for eforvaltning Universitet i Agder Demokratisk kontroll og engasjement i samfunnsutviklingen

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

STRATEGISK KOMMUNIKASJONSPLAN 2013 -. (2016)

STRATEGISK KOMMUNIKASJONSPLAN 2013 -. (2016) STRATEGISK KOMMUNIKASJONSPLAN 2013 -. (2016) UMBS VISJON Universitetet for miljø- og biovitenskap skal være et analytisk, innovativt og ledende universitet for biovitenskap, miljø og bærekraftig utvikling.

Detaljer

Kommunikasjon i Gran kommune

Kommunikasjon i Gran kommune Kommunikasjon i Gran kommune 1. FORORD Gran kommune har arbeidet systematisk med informasjon og kommunikasjon de siste ti årene. I 2003 åpnet kommunetorget, og et par år etter startet arbeidet med å utvikle

Detaljer

Bør kommune-norge ta i bruk sosiale medier?

Bør kommune-norge ta i bruk sosiale medier? Bør kommune-norge ta i bruk sosiale medier? Veikart for sosiale medier i kommunesektoren Frank Langva Frank Langva Vi skal snakke om Strategi for bruk av sosiale medier Stemmer og språktoner Sosiale medier

Detaljer

Liv-Inger Resvoll Gründerhjelpa i Tromsø kommune 26. februar 2014. Bli synlig på nett

Liv-Inger Resvoll Gründerhjelpa i Tromsø kommune 26. februar 2014. Bli synlig på nett Liv-Inger Resvoll Gründerhjelpa i Tromsø kommune 26. februar 2014 Bli synlig på nett Hvem er jeg? Jobbet med digitale kanaler i 12 år webredaktør i SpareBank 1 Nord-Norge rekrutteringsrådgiver ved UiT

Detaljer

Strategi for bruk av sosiale medier

Strategi for bruk av sosiale medier Strategi for bruk av sosiale medier Tanker om arkiv, kommuner og sosiale medier Arkiv i Nordland, arkivlederseminar Bodø 27.11.2012 Tom Oddby, tom.oddby@drmk.no 3204 6699/9204 5612 Drammen byarkiv - Kommunearkiv

Detaljer

Program: Hvorfor oppsøkende på nett? Hva kjennetegner Internett som arena?

Program: Hvorfor oppsøkende på nett? Hva kjennetegner Internett som arena? Program: Hvorfor oppsøkende på nett? Hva kjennetegner Internett som arena? Bruk veileder for å sikre faglig kvalitet i arbeidet på internett Systematikk Forankring Dokumentasjon Etikk Jus Ikke mulig å

Detaljer

Nettvett for barn - for voksne. Hvordan kan foreldregruppen bidra til en ansvarlig nettkultur, og en positiv og inkluderende netthverdag for barna?

Nettvett for barn - for voksne. Hvordan kan foreldregruppen bidra til en ansvarlig nettkultur, og en positiv og inkluderende netthverdag for barna? Nettvett for barn - for voksne Hvordan kan foreldregruppen bidra til en ansvarlig nettkultur, og en positiv og inkluderende netthverdag for barna? Mål for kvelden Få informasjon om nettmobbing, sosiale

Detaljer

Innledning. Audun Fiskvik Rådmann

Innledning. Audun Fiskvik Rådmann Ski kommunes kommunikasjonsstrategi 2015-2018 Innledning Kommunikasjonsstrategien er et viktig styringsdokument for Ski kommune. Innholdet i strategien skal gjenspeiles og preges i overordnede planarbeider,

Detaljer

Sosial og digital kommunikasjon. En strategisk tilnærming for deltagelse i nettsamtalen

Sosial og digital kommunikasjon. En strategisk tilnærming for deltagelse i nettsamtalen Sosial og digital kommunikasjon En strategisk tilnærming for deltagelse i nettsamtalen 1 Hvem er vi? Det første kommunikasjonsbyrået i Norge som spesialiserer seg på helhetlig rådgivning innen digitale

Detaljer

Identitetsprosjektet: kommunikasjonsstrategi og grafisk profil

Identitetsprosjektet: kommunikasjonsstrategi og grafisk profil Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Vedtakssak Dato: 17.11.08 Til: Høgskolestyret Fra: Rektor Sak: HS-V-053/08 Identitetsprosjektet: kommunikasjonsstrategi og grafisk profil Saksbehandler/-sted: Christel

Detaljer

Familiesegmentet Tele2

Familiesegmentet Tele2 Familiesegmentet Tele Leif Henrik Husom Oslo,.. Leif.henrik.husom@perceptor.no Mellomrapport: Norske virksomheters bruk av sosiale medier Leif Henrik Husom, Perceptor AS Edgar Valdmanis, Dataforeningen

Detaljer

HiST i sosiale medier. Strategi og veiledning juni 2010

HiST i sosiale medier. Strategi og veiledning juni 2010 HiST i sosiale medier Strategi og veiledning juni 2010 Innhold HiST inspirasjon strategi sosiale medier Om strategien og veiledningen HiSTs muligheter for å bli bedre med sosiale medier Forts. forbedringsmuligheter

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

Hvordan ser norske virksomheters bruk av sosiale medier ut i dag og i morgen?

Hvordan ser norske virksomheters bruk av sosiale medier ut i dag og i morgen? Rapport: Norske virksomheters bruk av sosiale medier September 2009 Leif Henrik Husom, Perceptor AS Edgar Valdmanis, Dataforeningen Merete Berg, Steria Oslo, 22.09.2009 1 Hvordan ser norske virksomheters

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi Byregionprosjektet. Vedtatt av regionrådet 13.01.16

Kommunikasjonsstrategi Byregionprosjektet. Vedtatt av regionrådet 13.01.16 Kommunikasjonsstrategi Byregionprosjektet Vedtatt av regionrådet 13.01.16 Innhold 1. Formål 2. Føringer 3. Interessenter 4. Hovedutfordringer 5. Målsetninger 6. Strategi 7. Hovedbudskap 8. Kommunikasjonskanaler

Detaljer

Hvordan samarbeide med lokale media. Per Ole Ranberg, Redaktør bondelaget.no

Hvordan samarbeide med lokale media. Per Ole Ranberg, Redaktør bondelaget.no Hvordan samarbeide med lokale media Per Ole Ranberg, Redaktør bondelaget.no Sånn jobber Bondelaget Vi får Norge til å gro Kjærlighet til norsk mat Kommunikasjonsplan (er) Hverdagen Ressurser Utfordringer

Detaljer

Fornøyd på første forsøk Kommunikasjonsdirektør Anne-Berit Herstad 10. september 2012. Lånekassen

Fornøyd på første forsøk Kommunikasjonsdirektør Anne-Berit Herstad 10. september 2012. Lånekassen Fornøyd på første forsøk Kommunikasjonsdirektør Anne-Berit Herstad 10. september 2012 Lånekassen Lånekassens formål er å bidra til like muligheter til utdanning uavhengig av geografiske forhold, alder,

Detaljer

Nye nettfenomener. Magnus Hontvedt Vibeke Kløvstad. www.itu.no. www.itu.no

Nye nettfenomener. Magnus Hontvedt Vibeke Kløvstad. www.itu.no. www.itu.no Nye nettfenomener Magnus Hontvedt Vibeke Kløvstad NYE NETTFENOMENER Nye nettfenomener - En undersøkelse av 16 19-åringers bruk av nettsamfunn. - Bygger på spørreundersøkelse og fokusgruppeintervjuer -

Detaljer

SOSIALE MEDIER ADVANCED

SOSIALE MEDIER ADVANCED SOSIALE MEDIER ADVANCED Mats Flatland / Digital rådgiver / Mediateam Telemark Online AGENDA «Facebook Advanced» Planlegging Facebook-annonsering Analyse Case: «Fra 0 til 1.000 likere» YouTube Snapchat

Detaljer

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Havnedrift er risikofylt Tre hovedelementer i god krisekommunikasjon ET VARMT

Detaljer

sosiale medier Servicekonferansen, Trondheim 27. oktober 2011 Ingrid Stranger-Thorsen Direktoratet for forvaltning og IKT

sosiale medier Servicekonferansen, Trondheim 27. oktober 2011 Ingrid Stranger-Thorsen Direktoratet for forvaltning og IKT Forvaltningens bruk av sosiale medier Ingrid Stranger-Thorsen Direktoratet for forvaltning og IKT Agenda Hva er sosiale medier for forvaltningen? Utfordringer for forvaltningen ved bruk av sosiale medier

Detaljer

Foto: Åsa Maria Mikkelsen STRATEGI 2015-2017

Foto: Åsa Maria Mikkelsen STRATEGI 2015-2017 Foto: Åsa Maria Mikkelsen STRATEGI 2015-2017 1. LOOPs visjon Vi skaper gode vaner Med vi menes ansatte i LOOP og de vi samarbeider med. Med skaper menes at LOOP tilrettelegger tjenester og verktøy av høy

Detaljer

Informasjon og kommunikasjonsstrategi 7-10. Sør-Trøndelag fylkeskommune

Informasjon og kommunikasjonsstrategi 7-10. Sør-Trøndelag fylkeskommune Informasjon og kommunikasjonsstrategi 7-10 Sør-Trøndelag fylkeskommune Kommunikasjonsmål Sør-Trøndelag fylkeskommune har en god kultur for informasjonsdeling som gjør fylkeskommunens ambisjon, mål, vedtak

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi for Norges musikkhøgskole 2011-2013

Kommunikasjonsstrategi for Norges musikkhøgskole 2011-2013 Kommunikasjonsstrategi for Norges musikkhøgskole 2011-2013 Kommunikasjon ved Norges musikkhøgskole Denne kommunikasjonsstrategien bygger på Internasjonalt toneangivende Norges musikkhøgskoles strategiske

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

Kommunikasjon og mediehåndtering

Kommunikasjon og mediehåndtering Kommunikasjon og mediehåndtering 26. jan 2011 Magne Lerø Ukeavisen Ledelse Disposisjon 1. Kommunikasjon og lederskap 2. Lojalitet og åpenhet 3. Taushetsplikt og varsling 4. Utviklingstrekk i mediene 5.

Detaljer

Hva gjør folk på Facebook? Ida Aalen

Hva gjør folk på Facebook? Ida Aalen Hva gjør folk på Facebook? Ida Aalen Sosiale Medier-dagen 26. oktober 2011 Ida Aalen ida@netliferesearch.com 45 24 24 12 @idaaa Det er på tide at vi får oss en blogg! Vi MÅ ha en iphone-app! Vi må være

Detaljer

Kommunikasjon for en levende by

Kommunikasjon for en levende by KOMMUNIKASJONSSTRATEGI Kommunikasjon for en levende by Innhold 1. Innledning 2. Kommunikasjonsmål 3. Kommunikasjonsutfordringer 4. Målgrupper 5. Strategier med tilhørende tiltak 6. Prinsipper for kommunikasjon

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM.

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM. NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM. TID: 24.09.2010 kl. 09.00 STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG., RÅDHUSET Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 47. Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer