Innhold. Redaksjonell tekst: Kjerstin Gjengedal Foto: Eivind Senneset Layout og redigering: Uni Research Print: Bodoni AS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold. Redaksjonell tekst: Kjerstin Gjengedal Foto: Eivind Senneset Layout og redigering: Uni Research Print: Bodoni AS"

Transkript

1 2012

2 Innhold Flinke folk 3 Oljekilder blir lagringsplass for klimagasser 4 Fant funksjonen til «hodegenene» 6 Hvor havner miljøgiftene 8 Mindre bekymring, mindre sykemelding 12 Stemmevillige, men kunnskapsløse 16-åringer 16 Skal tilby lokalt klimavarsel 18 Finner mønster i kaos 20 Styrets beretning 24 Redaksjonell tekst: Kjerstin Gjengedal Foto: Eivind Senneset Layout og redigering: Uni Research Print: Bodoni AS 2 Uni Research 2012

3 FLINKE FOLK Uni Research lever av å selge forskning i et marked preget av sterk konkurranse og smale økonomiske marginer. Da trenger vi grunnleggende sett én ting: flinke folk. Uni Research har alltid vært velsignet med flinke folk i alle ledd. Vi må ha forskere på minst samme kvalitetsnivå som universitetene. Det har vi, skal vi dømme etter resultatene av nasjonale og internasjonale evalueringer og suksessraten i forskningsråds- og EU-programmer og etter hvor ettertraktet våre forskere er for andre arbeidsgivere, ikke minst universitetene og høyskolene. Vi må ha administrativt og teknisk støttepersonell med høy kompetanse, og som samarbeider godt, tillitsfullt og nært med forskerne. Det har vi, skal vi dømme etter resultatene av arbeidsmiljøundersøkelsen vi gjennomførte i 2012 og tilbakemeldingene vi får fra våre oppdragsgivere. Den som lever av å selge forskning, vil nødvendigvis arbeide med problemstillinger som er viktige for samfunnet fordi det stort sett bare er slike problemstillinger noen er villige til å finansiere. Dette betyr at våre forskere til dagen må være bevisste på de grunnleggende elementene i forskerrollen, og som gir forskningsresultatene sin legitimitet: integritet, uavhengighet og kvalitet. Våre forskere skal altså ikke bare svare for sine resultater overfor fagfeller, men også overfor brukerne av resultatene og samfunnet for øvrig. Slike forskere har vi, skal vi dømme etter den status våre forskere har på forskningsfelt der resultatene er kontroversielle. Den som lever av å selge forskning, har en todelt utfordring: på den ene siden må vi gjennomføre prosjektene våre på en god måte; på den andre må vi vedlikeholde og styrke vår kompetanse. Det er en krevende situasjon, men vi og våre kolleger i instituttsektoren klarer denne balansegangen godt, skal vi dømme etter de analyser som er foretatt i forbindelse med den nye forskningsmeldingen. Å leve av å selge forskning er en krevende idrett, og som i all idrett er det når alt kommer til alt menneskene som teller. I dette magasinet møter du noen av våre flinke folk. God lesning. Adm. Dir. Arne S. Svindland Uni Research

4 Oljekilder blir lagringsplass for klimagasser De samme oljereservoarene som har gjort nordmenn søkkrike, kan også brukes som oppbevaringsplass for CO 2. Men da må vi være sikre på at CO 2 -gassen holder seg på plass. 4 Uni Research 2012

5 Olje- og gassindustrien har ikke behøvd å tenke på risikoen for lekkasjer. Når de finner olje, vet de at den har vært i reservoaret i millioner av år, uten å lekke ut. De har fordelen av det historiske tilbakeblikket. Vi som forsker på CO 2 -lagring, må derimot forholde oss til ulempen ved framtidig usikkerhet. Så vi har interessante utfordringer foran oss, sier Sarah Gasda ved Uni CIPR. Fossilt brensel krever CO 2 -håndtering. CO 2 -lagring er en relativt ny aktivitet ved CIPR, hvor man først og fremst har konsentrert seg om å forske på økt oljeutvinning. Men de hører likevel hjemme under samme tak, mener Gasda, fordi de samme metodene fungerer i begge tilfellene. Målsettingene våre er så klart forskjellige, men vi kan gjenbruke petroleumsforskernes ekspertise på hvordan væsker beveger seg i grunnen. Vi må bare justere metodene litt, for å passe vårt formål. Ideen om å lagre CO 2 i grunnen er en konsekvens av at menneskeheten ikke kan fortsette å slippe ut CO 2 i stadig økende tempo dersom man vil unngå katastrofale klimaendringer. Norge er i en heldig posisjon når det gjelder forskning på disse mekanismene, for det er store områder i Nordsjøen som er interessante for CO 2 - lagring, og infrastrukturen er allerede på plass på grunn av oljeutvinningen. Samtidig er fossile brensler en så veletablert energikilde at det er urealistisk å gå bort fra den i nærmeste framtid. Dermed må man isteden finne en måte å håndtere CO 2 -gassen fra produksjon og forbrenning på, og da er det, som Gasda sier, «logisk å legge den tilbake der vi fant den». Det er plass til å lagre enorme mengder CO 2 i Nordsjøen, men det finnes noen praktiske begrensninger. CO 2 er lettere enn vann, og vil derfor legge seg på toppen av det vannet som finnes i reservoaret fra før. Gasda og hennes kolleger leter etter måter å fortrenge vannet på, slik at man kan presse inn mer CO 2. Det vil avgjøre hvor mye CO 2 det faktisk er plass til i et gitt reservoar. Forskningen består først og fremst av modellering. For å undersøke om modellkjøringene stemmer overens med virkeligheten, bruker de blant annet data fra Utsira-formasjonen, hvor Statoil allerede i mange år har lagret overskudds-co 2 fra naturgassen som produseres på Sleipner-feltet. Problemfri lagring ga modellproblem. Utsira har fungert veldig fint for Statoil, det har ikke medført verken lekkasjer eller andre problemer. Men for oss har det vært vanskelig å simulere hvordan CO 2 -en oppfører seg, forteller hun. Det skyldtes at det tok uventet lang tid før CO 2 -en samlet seg på toppen i reservoaret. Det ingen var klar over, var at reservoaret i virkeligheten var oppdelt i flere lag, med barrierer imellom. På veien oppover ble CO 2 -en holdt tilbake av disse barrierene, og først etter flere år kunne den finnes igjen øverst i formasjonen. Når man ikke vet at disse grenselagene er der, kan man heller ikke lage en modell som vil gi det riktige resultatet. Da kan man spørre: Når ingen visste at dette skulle skje, hvilke andre ting kan det være som vi ikke vet om? Så det som var et perfekt og problemfritt prosjekt fra Statoils side, utviklet seg til et interessant problem for oss. Til gjengjeld viste modellen seg å være godt egnet til å simulere det som skjedde i hvert enkelt lag. Men det gjenstår å finne ut hvordan de forskjellige lagene kommuniserer med hverandre og utveksler CO 2 seg imellom. Laboratoriet i Nordsjøen. Norge er i en heldig posisjon når det gjelder forskning på disse mekanismene, for det er store områder i Nordsjøen som er interessante for CO 2 -lagring, og infrastrukturen er allerede på plass på grunn av oljeutvinningen. Og siden lagringsplassen ligger utenfor kysten, og ikke under husene våre, er det ikke vanskelig å selge til publikum. Men man må selvfølgelig ta hensyn til fiskeriene, som Norge avhenger av. Her er det en balanse som man må finne, mener hun. Men når man injiserer CO 2 i en geologisk formasjon som er gjennomhullet av oljebrønner, vil ikke CO 2 -en da bare komme opp igjen? Det er et godt spørsmål. I USA, som jeg kommer fra, finnes det mange gamle oljebrønner som ikke lenger er i bruk, og som nå bare forfaller mens væske lekker opp. Men så lenge vi har oversikt over oljebrønnene og tar hånd om dem, tror vi ikke det er fare for lekkasje, mener hun. Må vite mer om lekkasjerisiko. Vanligvis plomberes oljebrønnene i Nordsjøen med sement. Dessverre blir CO 2 som blandes med vann omgjort til syre som tærer på sementen. Så lenge den bare tæres bort fra undersiden, vil det ta mange tusen år før CO 2 -en slipper ut, men dersom proppen ikke er helt tett, kan det gå raskere. Her hos oss forsker vi ikke på denne problemstillingen, men det er mange andre som gjør det, for man er oppmerksomme på problemet. Gasda mener CIPRs forskning på CO 2 -lagring har potensial til å vokse, og det er i gang et arbeid med å bygge et forskningskonsortium med internasjonale partnere. Nordsjøen brukes som forskningslaboratorium for å undersøke med hvilken sikkerhet vi kan gå ut fra at CO 2 som lagres, ikke vil lekke ut igjen. Vi trenger å utvikle kunnskap og verktøy for å kunne modellere en eventuell lekkasje. Det handler ikke så mye om å besvare spørsmålet «vil det lekke?», men mer om å besvare «er vi i stand til å finne en eventuell lekkasje?». Vi må vite at overvåkningsteknologien gir oss meningsfull informasjon. På en måte er det upopulært å snakke så mye om lekkasjer, for det er ikke så beroligende. Jeg mener lagringen er trygg. Men vi må være i stand til å si hvor trygg, avslutter Gasda. Uni Research

6 Fant funksjonen til «hodegenene» Nervesystemet har vist seg å være et vinnerkort i livets historie. Men hvorfor sitter nervesystemets kontrollsentral, hjernen, alltid i hodet? Og var det hodet eller hjernen som ble utviklet først? At vi mennesker kan lære mye om oss selv ved å studere såkalte primitive dyrearter, er etter hvert blitt gammelt nytt. Likevel byr slike studier stadig på nye overraskelser når det gjelder vår egen evolusjonære historie. Nå har en forskergruppe ved Uni Sars Centre publisert resultater som viser at genene som trengs for å danne hodet hos de fleste dyr, er aktive selv hos dyr som verken har hode eller hjerne. Dette arbeidet er en del av vårt overordnede forsøk på å forstå utviklingen av nervesystemet, sier gruppeleder Fabian Rentzsch. Studerer tidlig nervesystem. Hans gruppe studerer en type sjøanemone, blant venner kalt Nematostella vectensis, som har et nervesystem, men ingen hjerne. Den representerer et tidlig utviklingsstadium i nervesystemets mange millioner år gamle historie. Først på et seinere stadium ble hjernen utviklet. Den viste seg til gjengjeld å være 6 Uni Research 2012 en så stor suksess at nesten alle dyr som finnes i dag, har en. Hjernen er plassert i en spesiell del av kroppen, nemlig hodet. Men hoder hos ulike dyr kan være veldig forskjellige. De har ikke nødvendigvis så mye felles, bortsett fra at det er der hjernen er. Jo mer kompleks hodestrukturen er, jo flere gener er involvert, og nervesystemet er kjernen i alt dette, sier Rentzsch. For å studere den evolusjonære sammenhengen mellom nervesystemet, hjernen og hodet, tok forskerne utgangspunkt i en gruppe gener som vi vet trengs for å danne hodet hos mer avanserte dyr, og lette etter disse samme genene i sjøanemonen. Deretter studerte de genenes aktivitet på embryostadiet, mens dyret utviklet den fasongen det skal ha som voksent. De fant at alle disse genene var uttrykt i den ene enden av dyret den samme enden som peker framover når dyret svømmer fritt i vannet som larve. Seinere fester sjøanemonen seg til underlaget og blir bofast for resten av livet. Med utgangspunkt i oss mennesker har man vanligvis omtalt den enden som er festet til underlaget, som «foten», og den enden som peker oppover, som «hodet». Men i virkeligheten er det omvendt. Hodegenene er uttrykt i den enden som er festet til underlaget. Effektiv, men kostbar hjerne. Den funksjonen disse genene har, er at de definerer et spesielt hode-område på embryoet. Det gjelder ikke bare disse sjøanemonene, men også andre dyr. I virveldyr som fisk og mus ser vi også at disse genene er uttrykt i vev som finnes i hode-enden. Så det er klart at den evolusjonære opprinnelsen til disse genene er å fortelle den ene enden av kroppen hva den skal bli, hevder Rentzsch. Hos mer avanserte dyr er så dannelsen av en hjerne etter hvert blitt inkorporert i denne prosessen.

7 Når et dyr skal kontrollere komplekse romlige bevegelser, er det en stor fordel med et sentralt nervesystem, altså en hjerne. Men sjøanemonelarvene klarer likevel fint å svømme uten. På sikt vil Rentzsch gjerne prøve å finne ut mer om hvordan de greier dette. Foreløpig kan det se ut som om noe av prisen de avanserte dyrene betaler for å ha en hjerne, er en begrenset evne til å danne nye nerveceller. I motsetning til oss mennesker og andre dyr, har nemlig sjøanemonene evnen til å danne nye nerveceller hvor som helst i kroppen. Dette er en del av deres fantastiske evne til å lege seg selv. Man kan kutte opp en sjøanemone i småbiter, og likevel vil den vokse ut og bli akkurat som den var før i motsetning til mennesker, som aldri kan få tilbake en arm eller et bein hvis vi først har mistet dem. Hos virveldyr blir nervecellene dannet et bestemt sted i kroppen, og deretter fraktet til det vevet hvor de skal fungere. Sjøanemonene kan derimot danne dem overalt. Dette er veldig annerledes og fascinerende, sier Rentzsch. Lærer om dannelsen av nerveceller. For å finne ut mer om dette, har forskerne prøvd å blokkere gener som er viktige for å produsere nerveceller i sjøanemone-embryoet, og det viste seg ganske riktig at dyret ikke dannet noe nervesystem. Eksperimentet bekreftet at det er de samme genene som er involvert i dannelsen av nervesystemet både hos mennesker og sjøanemoner. Deretter tok de for seg sjøanemonelarver med et ferdig dannet nervesystem, og ødela nervesystemet deres. Da viste det seg at dyrene uten vanskelighet gjenskapte nervesystemet sitt. Siden dette er gener sjøanemonene deler med oss virveldyr, håper Rentzsch at resultatene kan hjelpe oss å forstå hva denne store forskjellen mellom sjøanemoner og mennesker springer ut av. Kanskje kan slik kunnskap i framtiden hjelpe oss til å behandle symptomene ved sykdommer som kommer av skader på nervesystemet eller tap av nerveceller, som for eksempel Alzheimer. Når et embryo utvikler seg fram mot et ferdig dannet individ med nervesystem og andre organer, følger alltid utviklingen en spesiell plan som ligger ferdig programmert i arvestoffet, enten det er snakk om en sjøanemone eller et menneske. Men ved skader og sykdommer på nervesystemet, står man overfor en uforutsigbar situasjon der kroppen må prøve å lege skaden så godt det lar seg gjøre. Det er altså snakk om to helt forskjellige situasjoner, men det er antakelig de samme funksjonene som er involvert i begge sammenhenger. Kroppen må forstå at den har mistet nerveceller, og deretter reaktivere et program som kan danne nye. Det vil være forskjeller og likheter i disse prosessene, men vi har prøvd å finne et sted å begynne med å forstå dette, sier han. Uni Research

8 Hvor havner miljøgiftene? Området rundt Flesland flyplass er sårbart for en rekke naturinngrep. For å beskytte naturen best mulig, overvåker Uni Miljø både miljøgifter og leveområder for fisk. 8 Uni Research 2012

9 Uni Research

10 På en stormfull januardag ser Kvernavika nær Flesland ut som et stykke norsk urnatur: Sjøsprøyt og skyer så langt øyet kan se. Men forsker Marte Haave er her for å finne nettopp de tingene som ikke synes på overflaten. På oppdrag fra Avinor kartlegger hun miljøgifter og andre utslipp i sjøen nedenfor flyplassen. Flere av dem vet vi foreløpig lite om. Kartlegger før utbygging. Det Uni Miljø gjør her, er å foreta en grunnlagsundersøkelse av området. Avinor har utslippstillatelse for en del kjemikalier, blant annet glykol som brukes til avising. De ønsker at vi skal se om vi finner disse stoffene igjen i miljøet, forteller hun. Flesland flyplass ligger i et område som består av ulike naturtyper, inkludert tre små vassdrag hvor det blant annet finnes aure og rødlistet ål. Området og fjorden utenfor er påvirket av en cocktail av miljøgifter og av mer nedbrytbare substanser. Noe stammer fra flyplassen, og noe fra tidligere og nåværende industrivirksomhet. For å holde oppsyn med hvordan miljøtilstanden i området utvikler seg, særlig med tanke på den kommende utbyggingen av Flesland flyplass, må man først skaffe en oversikt over nåtilstanden. Et sted ute i Kvernavika er utløpet til Avinors nye vannledning som leder oppsamlet overflatevann fra flyplassen via en oljeutskiller og ut i sjøen. Uni Miljø overvåker miljøtilstanden i vika før, under og etter at den nye ledningen kom. Det ble tatt sedimentprøver der ute våren 2012, og vannprøver mot slutten av året da ledningen ble tatt i bruk, sier Haave. Brytes ikke ned. Avinor ønsker blant annet å holde et øye med perfluorerte forbindelser i sedimentene. Perfluorerte forbindelser er organiske substanser som hovedsaklig består av karbon og fluor. De frastøter både olje, vann og fett, og kan derfor brukes til impregnering og smussavstøtende overflatebehandling. På Flesland brukes de først og fremst i brannskum, og brannøvelser har ført til stedvis høye konsentrasjoner. Dessverre viser det seg også at de ikke brytes ned i naturen, men oppkonsentreres gjennom maten. Det er vanlig å finne disse stoffene på flyplasser og oljeinstallasjoner. Av de perfluorerte forbindelsene er PFOS mest beryktet. Den er som en romersk legion, den har supersterke bindinger og en skjoldborg av svære fluormolekyler ytterst. Den lar seg ikke bryte ned av noe. Man er begynt å fase ut bruken av den, men det finnes et tjuetalls liknende stoffer som ikke er blitt analysert noe særlig tidligere. Nå er det kommet nye analysemetoder, og vi skal lete etter alle disse forbindelsene, sier Haave. Hun ivrer for et føre-var-prinsipp når det gjelder å ta i bruk nye kjemiske forbindelser. Etter hvert som kjemikalier som har vært i bruk over tid, viser seg å ha uheldige virkninger, blir de gjerne faset ut og erstattet med nye kjemikalier som kan se ufarlige ut på papiret, men som vi i virkeligheten vet lite om virkningen av. Før tenkte man at så lenge ingen døde, var stoffet ikke giftig. Men nå vet vi at mange stoffer kan ha overraskende skadevirkninger på sikt, selv om de ikke er akutt giftige. De kan for eksempel få effekt på reproduksjon, eller på det kognitive apparatet, og slikt kan vi ofte ikke vite på forhånd, sier hun. Vanskelig å være fisk. I tillegg til den marine miljøovervåkningen, blir det også gjort undersøkelser på land og i vassdragene rundt flyplassen. Vi vurderer miljøtilstanden i området ved hjelp av indikatorer som forekomst av bunndyr, vannplanter og alger. Dessuten foreslår vi tiltak som kan bedre miljøtilstanden, sier forsker Ulrich Pulg ved Uni Miljø. Miljøtilstanden i vassdragene ved Flesland er generelt dårlig, og det skyldes ikke bare miljøgifter og utslipp. Regulering og fysiske inngrep som demninger, bekkelukking, fyllinger og kanaler gjør det for eksempel vanskelig å være fisk i området. Det har blant annet ført til at mengden sjøaure er redusert med over 90 prosent. For å hjelpe på tilstanden har Uni Miljø foreslått et renseanlegg for overvann, og det er også planlagt fiskepassasjer og gyteplasser i vassdraget. Restaurerer gyteplasser. Vi arbeider mye med elverestaurering. Det kan for eksempel bety rensing av grus ved gyteplasser, eller fjerning av demninger som reduserer vannstrømmen. Arter som laks og sjøaure er avhengige av rennende vann og god sedimentkvalitet der de skal gyte, forteller Pulg. Uni Miljø forsker på hvordan fiskeproduksjon henger sammen med habitatkvalitet, og vassdragene i Avinors område inngår i dette forskningsmaterialet. Kunnskapen om fiskehabitater har blant annet kommet til nytte i den omfattende redningsaksjonen for storlaksen i Vossovassdraget, som Uni Miljø har vært koordinator for. Det er lettere å få oppmerksomhet om laks enn om bunndyr, men vi prøver å se alt dette i sammenheng. Myndighetene må kanskje bruke fisk som symbolarter, men tiltak som hjelper fisken, kan også komme andre arter til gode, hevder Pulg. Fakta:.Uni Miljø samarbeider med Avinor om å kartlegge miljøtilstanden rundt Flesland flyplass, blant annet med hensyn til miljøgifter..miljøgifter er giftige kjemiske forbindelser som er lite nedbrytbare og kan hope seg opp i næringskjeden. (PBT: Persistente, bioakkumulerende og toksiske.).noen miljøgifter er akutt giftige, mens mange kan ha langsiktige skadevirkninger som økt kreftfare, kognitive skader eller skade på arvestoff og forplantningsevne..for mange stoffer vet vi lite om effekten på helse og miljø..håndtering av miljøgifter er regulert gjennom Stockholmskonvensjonen om persistente organiske forurensninger. 10 Uni Research 2012

11 1. Samleprøve av albusnegl (Patella vulgata). Sneglen er stedfast og kan bli svært gammel, og egner seg derfor godt til analyse av stoffer som samler seg opp i dyr over tid (bioakkumulerer). 2. En sirlig ordnet referansesamling er en viktig del av taksonomenes verktøykasse. 3. Kalde fingre: Vannprøver hentes for analyser av metaller og fremmedstoffer som er løselige i vann. 4. Dyr fra bunnprøver sorteres og artsbestemmes. Hvilke dyr som lever på bunnen gir en viktig pekepinn på hvordan miljøforholdene er på stedet. 5. Ikke i sitt rette element: Albusneglen sitter vanligvis godt beskyttet på steiner i fjæresonen, og er lett tilgjengelig for forskere som leter etter forurensning Uni Research

12 12 Uni Research 2012 Mindre bekymring, mindre sykemelding

13 Uni Research

14 Prosjektet «ibedrift» har vist at det er mulig å redusere sykefraværet ved hjelp av den enkle innsikten at ryggplager er helt normalt. Prosjektet «ibedrift» har vist at det er mulig å redusere sykefraværet ved hjelp av den enkle innsikten at ryggplager er helt normalt. Det mangler ikke på forsøk på å redusere sykefraværet både i Norge og ellers i verden, men de fleste tiltakene handler enten om forebygging eller om reparasjon. Så langt har effektene av slike tiltak på arbeidsplassen i beste fall vært små. Da er det jo desto hyggeligere å kunne si at «her har vi noe som virker». Og det er utviklet i Norge, basert på ideer og forskning fra Norge, sier forsker Torill Helene Tveito ved Uni Helse. Vondt, men ufarlig. Muskel- og skjelettlidelser, spesielt ryggproblemer, ligger bak nesten halvparten av sykefraværet i Norge, og en tredel av uførepensjonene. ibedrift-prosjektet sprang ut av forskning på nettopp slike lidelser, utført av professor Aage Indahl. Etter hvert er lettere psykiske lidelser, en annen av de viktigste årsakene til sykemelding, blitt inkludert i konseptet. Uni Helse samarbeider med Sykehuset i Vestfold, avdeling Kysthospitalet i Stavern om å evaluere effekten av opplegget. Det sentrale i ibedrift er ikke å forebygge plager, men å forhindre usikkerhet og bekymring knyttet til plagene og dermed minske konsekvensene av dem. Det organiseres møter for alle ansatte på bedriftene som deltar, der de får informasjon om muskel- og skjelettplager, og nå også om lettere psykiske lidelser. De blir fortalt hvorfor vi så lett får disse plagene og hvordan de virker. Disse plagene kan være vonde, men de er ikke farlige, og man har det sannsynligvis bedre på arbeid hvor man er omgitt av gode kollegere og får distraksjoner fra smerten. Det verste man kan gjøre, er å være i ro og isolere seg hjemme, sier Tveito. Filosofien bakom er at det å vite at ryggproblemer er noe de aller fleste opplever i løpet av livet, gjør noe med hvordan smertene oppfattes. Kjenner man seg trygg på at smertene vil gå over, er de lettere å leve med enn hvis man frykter at smertene er tegn på en alvorlig sykdom. Rask medisinsk avklaring. I tillegg til informasjonsmøtene, får bedriftene som deltar en såkalt mestringskontakt. Mestringskontakten er en ansatt i bedriften som fungerer som kontaktperson for andre ansatte med nakkeog ryggplager. Mestringskontakten kjenner forholdene i bedriften og kan gi innspill om tilrettelegging av arbeid eller andre tiltak. Hvis det er usikkerhet rundt hva smertene skyldes, kan mestringskontakten be om henvisning til en poliklinikk i området. Der slipper arbeidstakeren til uten ventetid og kan få en rask medisinsk avklaring på smertene. Tiltakene er blitt undersøkt i en randomisert kontrollert studie som ble satt i gang i 2008, og med to års oppfølging. Også når det gjelder psykiske plager tyder forskningen på at det å gå på jobb og være i aktivitet, vil gjøre deg godt. Hovedbudskapet er at alminnelige plager er nettopp alminnelige. Magnus Odéen gjennomførte denne studien som sitt phd-prosjekt ved Uni Helse. Han fant at sykefraværet ble redusert med omtrent 7 prosent i den gruppen som fikk disse tiltakene, mens det økte i kontrollgruppen som ikke fikk noen tiltak. Det viste seg at den gruppen som hadde mulighet til direkte henvisning til poliklinikk, opplevde den sterkeste effekten, men samtidig ble ikke poliklinikkene brukt i så stor grad som man hadde regnet med. Det kan tyde på at det er tryggheten ved å kunne fortsette å jobbe, og vite at man kan komme raskt til lege om nødvendig, som er viktig, sier Tveito. Nå er konseptet også utvidet med et tilbud hvor ledere i bedriftene får opplæring om muskel- og skjelettplager og lette psykiske plager slik at de kan forholde seg bedre til ansatte som har slike problemer. Selv om psykiske plager arter seg annerledes enn ryggplager, mener Tveito det er naturlig å inkludere begge i tiltaket. Aktivitet er bra mot det meste. Også når det gjelder psykiske plager tyder forskningen på at det å gå på jobb og være i aktivitet, vil gjøre deg godt. Hovedbudskapet er at alminnelige plager er nettopp alminnelige. Litt av hensikten bak lederopplæringen er å hjelpe ledere til å forstå at det er bedre for produktiviteten at arbeidstakeren er på jobb, selv om han eller hun kanskje ikke kan yte hundre prosent. Ingen av oss kan det til enhver tid, og det å skape en inkluderende kultur hvor det er lov å ha en dårlig dag på jobben, er kanskje noe som ibedrifttiltaket får bedre til enn mange andre tiltak. Nå skal det forskes på effektene av å inkludere lettere psykiske plager i konseptet. I tillegg skal en stipendiat ved Uni Helse se nærmere på hvilke faktorer som er de viktigste for å få nedgang i sykefraværet. I tillegg til materiale fra den randomiserte studien skal det opprettes fokusgrupper bestående av arbeidstakere som har vært i kontakt med poliklinikk, for å kartlegge deres erfaring med klinikkene. Det unike samarbeidet mellom NAV og spesialisthelsetjenesten som ibedrift legger opp til, skal også studeres, for å lete etter suksessfaktorer i samarbeidet. Studien ble igangsatt i to kommuner, men nå er ibedrift etablert i seks fylker hvor det brukes som en del av arbeidet med inkluderende arbeidsliv. Her ligger det mye stoff til god forskning, og det er også planen, sier Tveito. 14 Uni Research 2012

15 Pølseormer avslører fordøyelsessystemets utvikling De gåtefulle pølseormene (priapulider) danner tarmsystem på samme måte som mennesker, fisk og sjøstjerner. Tarmen er et fundamentalt organ som nesten alle dyrearter har, og den utvikler seg svært tidlig. Forskere fra Uni Sars Centre har undersøkt tarmdannelsen og uttrykket av gener som må til for at det skal bli dannet munn og endetarmsåpning i priapulidembryoer. Det er overraskende at svært ulike dyr danner tarm på samme måte. Dette tyder på at den embryologiske opprinnelsen til menneskets tarm og måten tarmen utvikler seg på, er mye eldre enn man tidligere har trodd. Mest sannsynlig oppsto den for over 500 millioner år siden, da de første bilateralt symmetriske dyrene dukket opp på jorda. Funnet betyr likevel ikke at pølseormene er nært beslektet med mennesker. Studien ble publisert i oktober 2012 i tidsskriftet Current Biology, og er den første beskrivelsen av hele embryoutviklingen hos priapulider. Nytt klimamagasin I november 2012 ble klimamagasinet 2 C lansert. Magasinet er et samarbeid mellom Norsk Klimastiftelse og Bjerknessenteret. Dette er en publikasjon som skal gi norske beslutningstakere oppdatert og lett forståelig informasjon fra klimavitenskapen. 2 C kommer ut i en oppdatert utgave en gang i året. På nettsiden tograder.no finnes samtlige artikler fra 2012 utgaven. I tillegg kan 2 C i sin helhet lastes ned gratis til pc, nettbrett eller mobil. Legevakthåndboken tilgjengelig som app Legevakthåndboken er en praktisk håndbok for legevaktsleger og turnusleger. I 2012 ble Legevakthåndboken utviklet til en app, som kan lastes ned til iphone, Androide smarttelefoner og nettbrett. Appen inneholder en offline-utgave som fungerer uavhengig av nettilgang. I appen finner du raskt fram til informasjon om symptomer, sykdommer og håndtering av disse, samt råd om livreddende behandling og håndtering av skader og ulykker. Oppslagsverket er tilpasset norsk legevakt. Ingrid Hjulstad Johansen og Jesper Blinkenberg ved Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, Uni Helse har vært faglige redaktører for revidering og digitalisering av Legevakthåndboken, med Gyldendal Akademiske som forlag. Appen er ikke bare populær blant de som jobber i legevakt. Pr. mars 2013 har mer enn lastet ned Legevakthåndboken i app-versjon. Uni Research

16 Stemmevillige, men kunnskapsløse 16-åringer Høsten 2011 fikk 16-åringer i noen utvalgte kommuner stemme ved lokalvalget. Bør ordningen bli allmenn? Kanskje - hvis målet er økt valgdeltakelse. Konklusjonen er at det blir et rent normativt politisk spørsmål om man ønsker stemmerett for 16-åringer eller ikke, sier forsker Dag Arne Christensen ved Uni Rokkansenteret. I samarbeid med Institutt for samfunnsforskning har Christensen og kollega Jacob Aars evaluert forsøket fra Høy valgdeltakelse i forsøksgruppen. Forsøket med senket stemmerettsalder ble omtalt som en suksess av flere forsøkskommuner, og av instanser som Barneombudet og Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), begge ivrige pådrivere for forsøksordningen. Suksessen ble begrunnet med at hele 58 prosent av 16- og 17-åringene brukte stemmeretten sin. Men kan vi forvente en like høy deltakelse hvis stemmerettsalderen blir senket permanent? Og er høy valgdeltakelse det eneste suksesskriteriet for en slik reform? Aars og Christensen framholder at enkelte juridiske detaljer må avklares hvis man velger å 16 Uni Research 2012 innføre stemmerett for 16- og 17-åringene. Ellers gir forsøket ikke noe objektivt grunnlag for å avgjøre om stemmerettsalderen bør senkes. En del forskning viser at det å bruke stemmeretten, er en vane. Hvis man stemmer første gang man har anledning, er det større sannsynlighet for at man fortsetter å gjøre det, sier Aars. Dagens førstegangsvelgere, åringene, blir stemmeberettigede nettopp i den perioden da mange er i en ustabil livsfase og gjerne flytter hjemmefra for å arbeide eller studere. En hypotese er at lavere stemmerettsalder vil føre til «gode stemmevaner» hos ungdommene fordi det vil være lettere å mobilisere dem til valgdeltakelse mens de fortsatt bor hjemme og går på skole. Den synkende valgdeltakelsen ved kommunevalgene har vært et viktig bakteppe for denne tankegangen. Unntak eller regel? Hypotesen støttes av forsøket, ettersom en langt høyere andel av 16- og 17-åringene brukte stemmeretten sammenlignet med «regulære» førstegangsvelgere. Men på den annen side varierte forsøksgruppen sterkt mellom kommunene. Det er sannsynlig at forsøkskommunenes ulike valgforberedende program medvirket til forskjellene. Hvis stemmerettsalderen senkes permanent, er det tvilsomt om alle kommuner vil være like ivrige i arbeidet med å lede ungdommene til stemmeurnene. Forsøksvalget gir altså ikke grunnlag for å si om den høye valgdeltakelsen var et unntakstilfelle, eller om den vil holde seg. Bildet kompliseres ytterligere ved at valgdeltakelsen for førstegangsvelgere generelt gikk kraftig opp ved 2011-valget, sannsynligvis som en respons på Utøya-terroren samme sommer. En del forskning viser at det å bruke stemmeretten, er en vane. Hvis man stemmer første gang man har anledning, er det større sannsynlighet for at man fortsetter å gjøre det.

17 Dag Arne Christensen og Jacob Aars Et mye brukt argument for å senke stemmerettsalderen, er at demokratiet vil bli styrket hvis ungdommer får være med å utforme den politikken de påvirkes av. Andre mener at å bryte koblingen mellom stemmerett og myndighetsalder, vil føre til et rotete system. Det som nok ofte ligger bak et slikt motargument, er at mange mener 16- og 17-åringer rett og slett er for unge, at de mangler politisk modenhet og kunnskap. Det fører med seg en frykt for at de lettere vil la seg lede til å stemme i ytterpunktene på den politiske skalaen. Men det er lite som tilsier det. Man finner de samme trendene hos unge som hos eldre når det gjelder stemmefordeling, men trenden er kanskje litt tydeligere blant de unge, sier Christensen. Evalueringen bekrefter at 16- og 17-åringene har mindre interesse for, og kunnskap om, politikk enn 18- og 19-åringene. Hvis politisk modenhet skal regnes som en viktig forutsetning for å stemme, gir altså evalueringen liten støtte for å senke stemmerettsalderen. På den annen side finnes det nok av politisk kunnskapsmangel også hos eldre velgere. Det kan også hevdes at de yngstes manglende kunnskaper skyldes nettopp at de har vært ekskludert fra valgdeltakelse. Vanskelig å isolere effekter. Evalueringen er utført ved hjelp av blant annet spørreundersøkelser og data fra manntallet som gir det nøyaktiget tallet på avlagte stemmer. Likevel er det vanskelig å evaluere forsøket, nettopp fordi de stemmeberettigede 16-åringene har vært i en spesiell situasjon, med et skreddersydd opplegg rundt seg som skulle hjelpe dem til å stemme, og de har vært bosatt i kommuner som har meldt interesse for å delta i forsøket og kanskje også har knyttet en viss prestisje til resultatet. Dermed er det vanskelig å avgjøre hvilke effekter som er naturlige, og hvilke som er framkalt av selve forsøkssituasjonen. Siden forsøksresultatet bare gir et øyeblikksbilde, gir det heller ikke noe hint om en eventuell langtidseffekt av å ha stemt første gang som 16-åring. For politikerne er høy valgdeltakelse et tungtveiende argument. Jo færre som deltar i valg og i partiorganisasjoner, jo lavere legitimitet føler antakelig politikerne at de har. Da er det naturlig at de ønsker å gjøre noen grep for å øke deltakelsen, sier Christensen. Bakgrunnen for både dette og andre valgforsøk er nok et ønske om å sluse deltakelse som uttrykkes på andre måter, inn i valgsystemet. Valgdeltakelse er sosialt skjevfordelt, men aksjonisme og annen direkte deltakelse er enda mer skjevfordelt fordi det regnes som mer ressurskrevende, legger Aars til. Mot slutten av året skal det leveres en evalueringsrapport hvor bredden i argumentasjonen skal synliggjøres. Så blir det opp til Stortinget å avgjøre om 16-åringene skal få permanent stemmerett eller ikke. Uni Research

18 Skal tilby lokalt klimavarsel Vi vet at kloden blir varmere men hva betyr det for oss? Snart skal Uni Klimas nye klimaservicesenter gi svar på slike spørsmål. Stefan Sobolowski og Trond Dokken. 18 Uni Research 2012

19 For en kommune eller et lokalt kraftlag som vil planlegge for framtiden, er det ikke mye hjelp i å få vite om klodens gjennomsnittstemperatur vil stige med fire eller seks grader. Det som betyr noe, er hvilken virkning klimaendringene vil få i akkurat deres område. Nå etablerer Uni Klima en klimaservice-enhet som skal levere forskningsbasert informasjon til både offentlige og private interessenter. Blir del av nasjonalt senter Det er to sider ved dette: For det første oppretter vi en egen klimaservice-enhet i Uni Klima. For det andre skal vi inngå i et nasjonalt klimaservicesenter sammen med Meteorologisk institutt og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Her skal vi dele informasjon, spesielt til en nettportal som den offentlige forvaltningen skal kunne bruke i sitt planleggingsarbeid, sier forskningsdirektør i Uni Klima, Trond Dokken. Uni Klima skal først og fremst levere nedskalerte klimaprognoser for regioner i Norge gjennom den nasjonale portalen. Men i tillegg tenker man seg å drive konsulentvirksomhet i form av å selge kompetanse til bedrifter og andre interesserte aktører. Klimaservice-enheten er i oppstartfasen, og innholdet må til en viss grad bli til underveis. Klimaservice kan være mange ting. Man kan hevde at FNs klimapanel er en klimaservicetjeneste fordi de leverer forskning til et større publikum, ikke bare til fagfeller. Regjeringer, organisasjoner og planleggere bruker deres rapporter som retningslinje i sitt eget arbeid. Men man kan også tenke på klimaservice som et spesifikt produkt til en spesifikk klient, sier forsker Stefan Sobolowski. Fortsatt forskning på klimasystemet Nå i startfasen diskuteres det mye omkring hvilke tjenester senteret ønsker å levere, hvem som kan være potensielle klienter, og hvilke behov klientene har. Samtidig har forskerne i bakhodet at framskrivinger på lokal og regional skala er vitenskapelig komplisert og beheftet med mye usikkerhet, og derfor er det viktig å ikke love mer enn man kan holde. Vi vet mye om klimasystemet, og nå er vi på vei inn i «hva skal vi gjøre med det»-fasen. Men det er fortsatt mye ved systemet vi ikke forstår, og det er en stor utfordring å få sagt det på en måte som ikke skremmer folk. Så vi må holde oppe forskningsfokuset vårt i tillegg til å tilby klimatjenester. Vi har ikke noe mål om å bli et rent konsulentfirma. Vi må finne en balanse mellom forskning og formidling, mellom langsiktige forskningsprosjekt og kortere konsulentoppdrag, mener Sobolowski. De globale klimamodellene som brukes for å lage prognoser om framtidens klima, er store og ressurskrevende programmer. Nedskalering av disse modellene til regionalt og lokalt nivå, som blir neste generasjons modellverktøy, krever enda mer regnekraft. Enkelte ting, som variasjoner i gjennomsnittstemperatur, er det mulig å si noe fornuftig om på liten skala. Andre ting, som hvordan de ekstreme værfenomenene vil forandre seg, er høyst usikkert. På det lokale nivået er informasjon om vind og nedbør spesielt viktig. Vår målsetting er først og fremst å være relevante for vår egen region. Nå undersøker vi mulige prosjekter i samarbeid med kommuner, fylkeskommuner og kraftselskaper i regionen. Samtidig blir det en viktigere betingelse for forskningsfinansiering at resultatene skal gjøres offentlig tilgjengelig. Klimaservice er også relevant for Utenriksdepartementet. Gjennom UD eller ambassader deltar vi i flere prosjekt hvor vi bidrar med kompetanseoverføring til andre land, forteller Dokken. Nettportal for lokale klimadata Både Sobolowski og Dokken er klar over at et senter for klimaservicetjenester vil måtte balansere hårfint mellom å tilby vitenskapelig kompetanse og å drive rådgivning for politikkutforming. Dette er noe vi diskuterer aktivt. Det å komme med anbefalinger til politikkutforming er ikke noe vi vanligvis gjør, og dersom dette er en del av et oppdrag, vil det antakelig være fornuftig å trekke inn kompetanse utenfra. Vi vil være vitenskapelig objektive, men jeg tror vi lurer oss selv om vi tror vi kan holde oss utenfor en større diskusjon om hva som er riktig å gjøre. Når klimaforskning møter lokal forvaltning, da får det betydning for folk, på en helt annen måte enn når man snakker om globale gjennomsnittstemperaturer. Når vi driver forskning på liten skala, vil vi ikke kunne unngå å havne i politiske diskusjoner. Men det betyr ikke at forskere er de beste til å ta politiske beslutninger, påpeker Sobolowski. Sammen med Meteorologisk institutt og NVE skal Uni Klima finne ut hvordan en kan tilby klimainformasjon på lokalt nivå til norsk offentlighet. I regi av Meteorologisk institutt skal det utvikles en nettportal som både gir tilgang til forskningsdata for offentlig forvaltning og planleggere, og som tilbyr lett tilgjengelig informasjon til et større publikum. Jeg ser på dette som en nøkkelaktivitet i et slikt klimaservicesenter. Vi baserer oss på å få til en organisk utvikling mot å nå bedrifter og andre «utradisjonelle» klienter på sikt. Siden klimaservicetjenester er noe ganske nytt, må vi vokse sammen med de som har bruk for tjenestene våre. Fordelen med at vi som forskere tilbyr slike tjenester, er at vi ikke går ut med mer enn vi har dekning for. Informasjonen kan bare bli så god som vitenskapen bakom, sier Sobolowski. Uni Research

20 Finner mønster i kaos Når du må ta raske beslutninger basert på overveldende mengder informasjon, kan det være lurt å overlate beslutningen til en datamaskin. 20 Uni Research 2012

21 La oss si at du er en operatør som har ansvar for å styre trafikkflyten i en storby. Du må kontinuerlig følge med på trafikkstrømmen i gatene og styre trafikklysene slik at flyten blir optimal. Hele tiden må du prioritere mellom flere muligheter mens du er begrenset av faktorer som forandrer seg fra det ene øyeblikket til det neste. Kanskje skjer det en ulykke som gjør at en gate må stenges. Hvordan vil det påvirke trafikken i de andre gatene, og hvilke alternative kjøremønstre kan du opprette? Datamaskiner med handlekraft. Det er så klart umulig for én person å ha oversikt over situasjonen og ta alle disse avgjørelsene raskt nok. Alla Sapronova ved Uni Computing forsker på hvordan kunstig intelligens kan brukes til å styre slike og liknende systemer. Kunstig intelligens er en gren av informatikk, hvor målet er å konstruere en intelligent aktør som er i stand til å ta beslutninger. Den skal ta imot inn-signaler, prosessere dem og gi et intelligent svar, akkurat som hjernen. Hjernen din tar imot signaler som du prosesserer på din egen måte. Du kan se noe du aldri har sett før, klassifisere det og forstå hva det er basert på dine erfaringer, illustrerer hun. Sapronova bruker kunstig intelligens blant annet til å lage styringssystemer for vindmølleparker. Et slikt system må ta imot kontinuerlige vindmålinger og bruke dem til å estimere hvor mye elektrisitet som vil bli produsert, og hvilke vindmøller som skal skrus av og på for å utnytte vinden best mulig. >> Uni Research

22 Kunstig intelligens er en gren av informatikk, hvor målet er å konstruere en intelligent aktør som er i stand til å ta beslutninger. Den skal ta imot inn-signaler, prosessere dem og gi et intelligent svar, akkurat som hjernen. Det er viktig å justere mekanismen i turbinene slik at man hele tiden får ut maksimalt med energi. Justeringen baseres på veldig kortsiktige varsler som forutsier vinden mindre enn ett minutt fram i tid. Nerveceller som modell. Den tradisjonelle måten å lage værvarsler på, er å sette opp store ligningssystemer basert på de fysiske prosessene som driver været. Så plugger man inn tallene fra de siste observasjonene som er gjort, og regner ut ligningene. Men en vindmøllepark produserer enorme mengder observarsjoner hele tiden, og det tar alt for lang tid å produsere et nøyaktig værvarsel basert på utregning av de fysiske prosessene. Da trenger man en annen metode for å få fornuftig informasjon ut av dataene. Der kommer kunstig intelligens til nytte. Kunstig intelligens gir deg et svar øyeblikkelig fordi det setter opp en direkte sammenheng mellom inn-signal og ut-signal, uten at man trenger å kjenne til de fysiske prosessene som styrer været. Det kan for eksempel gjøres ved å lage et kunstig nevralt nettverk, som fungerer på samme måte som biologiske nerveceller, sier hun. Sapronova sammenligner et nevralt nettverk med en svart boks hvor «nervecellene» befinner seg. Signalene som kommer inn, prosesseres gjennom et nettverk av celler inne i boksen. Hver forbindelse vektes avhengig av hvordan inn-dataene ser ut akkurat i dette øyeblikket. Hver enkelt nervecelle mottar en sum av signaler, avgjør hvor «viktige» signalene er, og omformer dem til ut-signal. Alt sammen skjer på et øyeblikk. Lærer av historien. I en vindpark blir hver vindturbin påvirket av turbulensen fra vindmøllene omkring. Det gjør at man uansett aldri kan modellere systemet perfekt ved å bruke ligningene for fysiske prosesser. Når vi ikke helt kan vite hvordan de fysiske lovene virker på systemet, da er det naturlig å bruke kunstig intelligens isteden, hvor vi ikke trenger den typen informasjon, sier Sapronova. Det nevrale nettverket bruker tidligere data til å lære seg sammenhengen mellom inn-signal og ut-signal. Når man ser på tidligere vindmålinger fra vindmøllene, vil man kunne se mønstre som viser at når vinden er omtrent slik, blir elektrisitetsproduksjonen fra parken omtrent sånn. Så gjelder det å lære styringssystemet hvordan det skal kjenne igjen disse mønstrene og tilpasse seg dem. Jeg arbeider spesielt med maskinlæring. Jeg lærer opp maskinen slik man lærer ting til et lite barn. Jeg viser den noen mønstre av inn-signaler og forteller den hva jeg forventer at ut-signalet vil være. Så gjentar jeg det helt til systemet begynner å kjenne igjen mønstrene. Deretter viser jeg fram et inn-signal systemet ikke har sett før, og tester om systemet forstår hva det er. Må prøve og feile. Når man designer et intelligent system på denne måten, er det umulig å si på forhånd akkurat hvordan det vil fungere, siden det ikke er noen fysisk prosessforståelse involvert. Til en viss grad må det prøves og feiles, og det er helt nødvendig å teste systemet på datamaskiner. Jeg har ofte en følelse av hva som vil fungere best, men jeg må teste for å kunne justere, sier hun. Kunstig intelligens brukes blant annet til å rangere internett-søk, til å drive aksjehandel, og til å søke gjennom store datamengder på jakt etter mønstre i dataene, såkalt «data mining». Det brukes også i styringssystemene på fly, og snart får vi kanskje styringssystemer for biler som er basert på det samme prinsippet. Her på Uni Computing har jeg samarbeidet med både forskere og industri om nedskalering av modeller, for eksempel å bruke værvarselet for et stort område til å varsle været for et område ned til noen få kvadratmeter. Akkurat nå holder jeg mest på med varsel for vindturbiner, og med å bruke kunstig intelligens til smart kontrollering av vindparker. På sikt håper vi å få flere medarbeidere på dette feltet, og da kan vi utvide arbeidet i flere retninger, sier Sapronova. 22 Uni Research 2012

23 Dette er Uni Research Uni Research styre Adm. direktør Hovedkontor Uni CIPR Uni Computing Uni Helse Uni Klima Uni Miljø Uni Rokkansenteret Uni Sars Centre Uni CIPR (Centre for Integrated Petroleum Research) utfører anvendt forskning for økt oljeutvinning og sikker CO 2 lagring. Uni Miljø studerer menneskelig innvirkning på naturressurser og utfører forskning som skal bidra til å sikre en bærekraftig industriell utvikling. Uni Computing utfører forskning basert på avansert datateknologi og matematisk modellering. Uni Rokkansenteret utfører forskning innenfor et vidt felt av samfunns- og kulturforskning. Uni Helse utfører forskning og formidling innen fagområder som har betydning for helse, livsstil og arbeid. Uni Sars Centre utfører grunnforskning på levende marine organismer ved bruk av avanserte molekylærbiologiske metoder. Uni Klima forsker på klima i fortid, nåtid og fremtid. Uni Research

24 ÅRSBERETNING 2012 Uni Research AS er et ikke-kommersielt uavhengig forskningsinstitutt, organisert som et aksjeselskap. Selskapet har syv fagavdelinger og driver forskning og utvikling innen helse, modellering, marin molekylærbiologi, miljø, klima, energi og samfunn. Vår kjernevirksomhet er forskning for offentlige kunder og næringsliv. Universitetet i Bergen (UiB) er selskapets viktigste samarbeidspartner. Vi samarbeider med UiB om prosjekter og forskerrekruttering. Eierforhold Uni Research AS ble stiftet , da under navnet Unifob AS. Navnet ble endret i Selskapet er et datterselskap til UiB, og eies med 85 % av UiB og 15 % av Stiftelsen universitetsforskning Bergen (Unifob). Faglig kvalitet Vi har som ambisjon at Uni Research skal være anerkjent som et av Norges største og viktigste forskningsselskaper. Vi skal drive forskning som holder høyt internasjonalt nivå. Uni Research har vært partner i to Sentre for fremragende forskning (SFF), klimaforskning (Bjerknessenteret) og petroleumsforskning (Centre for Integrated Petroleum Research, CIPR). Prosjektperioden for begge sentre løp ut ved utgangen av I løpet av de ti årene disse sentrene har vært aktive, har vi sammen med våre partnere bygd opp store og internasjonalt ledende miljøer på disse feltene. I 2012 er videre finansiering av viktige deler av klimaforskningen sikret, og vi har startet utvikling av et nytt fagfelt, klimaservice, sammen med norske partnere. Arbeidet med å sikre en tilsvarende finansiering for petroleumsforskningen har vært en prioritert oppgave. Utlysning av et nasjonalt senter innen økt oljeutvinning vil komme i løpet av Uni Sars-senteret utfører grunnforskning på levende marine organismer ved bruk av avanserte molekylærbiologiske metoder. Sars-senteret er partner med Det europeiske molekylærbiologiske laboratorium (EMBL) og driver grunnforskning på topp internasjonalt nivå. Sars-senteret finansieres på samme måte som sentrene for fremragende forskning, og også for Sarssenterets vedkommende løp inneværende finansieringsperiode ut i I løpet av året har vi derfor arbeidet med å sikre videre finansiering, noe som er en betingelse for fortsatt partnerskap med EMBL. Vi har langt på vei lyktes med å sikre slik finansiering, men vil måtte arbeide videre med saken i Uni Research er partner i tre forskningssentre for miljøvennlig energi (FME), offshore vind, CO 2 -lagring og vannkraft. Vi deltar i disse sentrene med vår kompetanse innenfor matematisk modellering, miljøforskning og samfunnsforskning. Selv om sistnevnte del er relativt liten, er det interessant og viktig at denne type forskning kan knyttes opp til FME ene. Dette er også et interessant eksempel på det gryende samarbeidet mellom naturvitenskapelig forskning og samfunnsforskning som vi ser innad i Uni Research, for eksempel samarbeidet mellom våre klimaforskere og våre samfunnsforskere i Bergen Programme of Governance and Climate, som ble startet opp i Denne type flerfaglig samarbeid er viktig for oss. Fagutvikling En viktig bestanddel av det å drive forskning på høyt internasjonalt nivå, er evnen til å omsette nye og kreative forskningsideer til faktisk forskning. Det er derfor en prioritert oppgave for Uni Research å utvikle nye fagfelt eller spesialiteter. I 2012 har vi arbeidet med flere nye ideer. Lengst kommet er de to feltene anvendt bioteknologi og musikkterapi. Arbeidet innen anvendt bioteknologi har begynt å bære frukter i Vi har fått viktige prosjekter på feltet, ikke minst innen temaer med et stort kommersielt potensial. Miljøet innen musikkterapi utarbeidet en søknad om status som Senter for fremragende forskning (SFF) i 2012, og selv om søknaden ikke nådde opp, fikk den en meget god faglig evaluering som viser at vi er på rett vei. Det som kjennetegner alle de nye feltene er den tverrfaglige karakteren de har. Formidling og vitenskapelig publisering Uni Research formidler resultatene av sin virksomhet på mange ulike måter: gjennom vitenskapelige publikasjoner, rapporter, konferanseinnlegg, avisartikler, intervjuer, TV- og radioprogrammer og annet. Vi ser formidling av vår kunnskap som en sentral oppgave for selskapet fordi vi mener at en viktig del av det å drive forskning på samfunnsrelevante felt, er en forpliktelse til å formidle resultatene av forskningen til allmennheten. Vi har lagt økende vekt på denne oppgaven de siste årene og begynner etter hvert å se fruktene av arbeidet. Det er et mål for Uni Researchs forskning å holde høyt internasjonalt nivå. 75 % av våre forskere har doktorgrad, og vi publiserer i anerkjente refereebaserte tidsskrifter. I 2012 er det totale antallet publiseringer i Norsk vitenskapsindeks (NVI) 298. Samfunnsrelevans Uni Research har som ambisjon å drive forskning på områder som er viktige for samfunnet. De fleste områdene vi arbeider på griper da også inn i de spørsmålene som står sentralt i politikk, samfunn og næringsliv i Norge og internasjonalt. Eksempler på dette er vår forskning på klimamodeller og klimaprediksjon, vår forskning på økt oljeutvinning, vår forskning på samspillet og konflikten mellom oppdrett og villfisk og vår forskning på nye og miljøvennlige energiformer. Innen helsefagene er vår forskning på sykefravær, stress og helse, musikkterapi og barn og unges psykiske helse eksempler på det samme. Innen samfunnsfagene bidrar blant annet vår forskning på helseøkonomi, frivillighet og det store evalueringsprosjektet av NAV-reformen til å belyse viktige samfunnsspørsmål. Vi mener at integritet, uavhengighet og kvalitet er de grunnleggende forutsetningene for god forskning og for forskningsresultatenes legitimitet. Disse verdiene er den grunnvoll som Uni Researchs virksomhet skal bygge på. Når vi driver forskning på temaer som står midt i samfunnsdebatten, blir betydningen av disse elementene meget tydelig. Det er ikke alltid like enkelt å representere forskerrollen i et til tider opphetet debattklima. Eksemplene fra debatten rundt «climategate» og oppdrettsnæringen viser dette tydelig. Skal forskerens stemme bli hørt i slike sammenhenger, må han/hun være dyktig i sitt fag, ha mot til å stå for sine resultater og besitte den integritet som kreves for å bli respektert for sin kompetanse og for sine resultater. Forutsetningen for å lykkes med dette er at idealene er en integrert del av selskapskulturen. Uni Research har med unntak av en mindre bevilgning til Uni Rokkansenteret ingen basisbevilgning, slik forskningsinstitutter ellers har. Selv om enkelte av våre aktiviteter har en langsiktig finansiering, betyr dette at miljøene har et sterkt press på seg for å skaffe finansiering til sin virksomhet. Ikke minst er denne situasjonen krevende når det gjelder å holde på og utvikle videre vår akademiske profil. Det er derfor en sentral prioritering for oss å komme i posisjon for en basisfinansiering på linje med våre kolleger i instituttsektoren. Forskningen vår er organisert i prosjekter. Vi har til enhver tid gående mellom 500 og 550 prosjekter. Dette krever en effektiv og høykompetent administrasjon og godt samarbeid mellom forsker og administrator. Tilbakemeldinger og evalueringer viser at det har vi. Vår prosjektportefølje er sammensatt av ca 30% finansiering fra Norges 24 Uni Research 2012

Styresak: 42a113 Sak nr.:

Styresak: 42a113 Sak nr.: Universitetsstyret Universitetet i Bergen Arkivkode: Styresak: 42a113 Sak nr.: 6555 Møte: 20.6.2013 Arsrapport 2012 for Uni Research AS Bakgrunn Unifob AS ble opprettet som aksjeselskap i 2003, ved utskilling

Detaljer

Trygg i jobb tross plager

Trygg i jobb tross plager Trygg i jobb tross plager Aage Indahl, Prof Dr.med. Spesialist fysikalsk medisin og rehabilitering Uni, Universitet i Bergen Sykehuset i Vestfold, Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering, Kysthospitalet

Detaljer

Dette er Uni Research

Dette er Uni Research 2012 Dette er Uni Research Uni Research styre Adm. direktør Hovedkontor Uni CIPR Uni Computing Uni Helse Uni Klima Uni Miljø Uni Rokkansenteret Uni Sars Centre Uni CIPR (Centre for Integrated Petroleum

Detaljer

Blod-hjerne-barrieren

Blod-hjerne-barrieren Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Kan en egen transporttjeneste i hjernen få legemidler mot Huntingtons sykdom dit

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Offshore vindkraft Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Forskningsdagene 2009, Bergen Slide 1 / 28-Sep-09 Fossile brensler

Detaljer

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari Store programmer nytt klimaprogram NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari 1. Kort om Store program i Forskningsrådet 2. Anbefalinger fra internasjonal evaluering av norsk klimaforskning

Detaljer

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet Jeg er forsker ved NINA og ferskvannsøkolog. Jeg jobber hovedsakelig med problemstillinger knyttet til biologisk mangfold og økologisk funksjon, spesielt når det gjelder bunndyr. Zlatko Petrin 1 I presentasjonen

Detaljer

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Når ryggen krangler Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Alminnelige lidelser Spesifikke lidelser 10-15% - vi vet

Detaljer

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse.

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. 1 I Arktis smelter isen og de store økosystemene er truet. Vi, som polarnasjon, har vært opptatte av å fortelle dette til

Detaljer

Hvorfor forsøk med nedsett stemmerettsalder til 16 år hva. Quality Mastemyr hotell, 3. desember 2014 kl 0900-0925.

Hvorfor forsøk med nedsett stemmerettsalder til 16 år hva. Quality Mastemyr hotell, 3. desember 2014 kl 0900-0925. Manus, med forbehold om endringer under fremføring. Hvorfor forsøk med nedsett stemmerettsalder til 16 år hva vil med forsøket? Statssekretær Jardar Jensen Oppstartsseminar for forsøk med nedsatt stemmerettsalder

Detaljer

Klimaformidling med kajakk

Klimaformidling med kajakk Klimaformidling med kajakk Ved å padle til Nordpolen vil direktøren for Polarinstituttet vise hvor svekket polisen er blitt av klimaendringene. - Turen er ikke så godt fundert i forskningsmetodikk. Den

Detaljer

Kloning og genforskning ingen vei tilbake.

Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Sammendrag. Innen genforskning og kloning er det mange utfordringer, både tekniske og etiske. Hvordan kloning gjennomføres, hva slags teknikker som blir brukt

Detaljer

Klasseromsforsøk om lagring av CO 2 under havbunnen

Klasseromsforsøk om lagring av CO 2 under havbunnen Klasseromsforsøk om lagring av CO 2 under havbunnen Jan Martin Nordbotten og Kristin Rygg Universitetet i Bergen Konsentrasjonen av CO 2 i atmosfæren har steget fra 280 ppm til 370 ppm siden den industrielle

Detaljer

2013 odvin oto: Helge SkF

2013 odvin oto: Helge SkF Foto: Helge Skodvin 2013 VÅRE NØKKELTALL 2013 2012 2011 i mill nok Inntekt 367,9 393,2 388,8 Lønnskostnad 264,5 264,5 259,4 Avskriving 1,8 1,3 1,5 Driftskostnad 111,0 128,2 125,7 DRIFTSRESULTAT -9,4-0,9

Detaljer

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer

Vær oppmerksom på gapet

Vær oppmerksom på gapet Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. En helhetlig oppfølging: nye retningslinjer for behandling av HS En helhetlig oppfølging:

Detaljer

Arv og miljø i stadig endring. Per Holth. professor, Høgskolen i Akershus

Arv og miljø i stadig endring. Per Holth. professor, Høgskolen i Akershus Arv og miljø i stadig endring Per Holth professor, Høgskolen i Akershus Hvis målet er å skape debatt, har Harald Eia hatt stor suksess med TV-serien Hjernevask på NRK. Men hvis suksessen skal måles i hva

Detaljer

KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008.

KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008. KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008. God morgen! Takk for at dere har kommet hit i dag. Jeg er glad vi er så mange. Det må bety at Verdiskaping

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Hovedside 1 Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Havforskningsinstituttet jobber med på 20 minutter, men jeg

Detaljer

Avdeling bedrift og 12-minutteren. Tønsberg 17.03.2010 Line Berre Paulsen og Tone Berge Hansen

Avdeling bedrift og 12-minutteren. Tønsberg 17.03.2010 Line Berre Paulsen og Tone Berge Hansen Avdeling bedrift og 12-minutteren Tønsberg 17.03.2010 Line Berre Paulsen og Tone Berge Hansen Langtidssykemelding 3% 17% 20% 5% 3% 47% 5% Gastrointestinal Cardiovascular Muscle Nervous Mental Airways Other

Detaljer

Strategi Uni Research 2016-2020

Strategi Uni Research 2016-2020 Strategi Uni Research 2016-2020 Vårt samfunnsoppdrag :: Vi skal levere forskning av høy internasjonal kvalitet som skaper verdier for samfunnet. :: Vi skal følge samfunnsutviklingen og identifisere områder

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Kokeboka, oppskriften og kirsebærpaien

Kokeboka, oppskriften og kirsebærpaien Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Farefull spleising - en ny måte å tenke om det skadelige huntingtinproteinet Forskere

Detaljer

Petroleumsforskning og forskningsetikk

Petroleumsforskning og forskningsetikk Petroleumsforskning og forskningsetikk Forskningsetisk forum 18. september 2014 www.etikkom.no Bakgrunn: Saksgrunnlag: Redegjørelser fra samtlige universiteter, Statoil, Kunnskapsdepartementet og Olje-

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? +

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? + Kodebok 10399 Instrumentelle og affektive holdninger til testing for ulike typer arvelige sykdommer Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer?

Detaljer

PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene?

PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene? PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene? Aage Indahl, Prof Dr.med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni Helse, Universitet i Bergen

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Hvor objektiv skal forskeren være? Dag O. Hessen UiO, Biologisk Institutt, UiO

Hvor objektiv skal forskeren være? Dag O. Hessen UiO, Biologisk Institutt, UiO Hvor objektiv skal forskeren være? Dag O. Hessen UiO, Biologisk Institutt, UiO Absurd problemstilling? Forskeren skal alltid være objektiv Forskningen skal alltid være verdinøytral MEN, er den det? Og

Detaljer

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Trening øker gjenvinning i celler Trening øker cellulær gjenvinning hos mus. Er det

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.02.2015 Vår ref. Deres ref. 55941/HS04 15/162 Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker

Detaljer

Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena

Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Forskningsrådets meny Skattefunn Nærings ph.d Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA)

Detaljer

Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008

Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008 Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008 Bakgrunn Utvalgets bakgrunn og grunnlag for forslagene A) Kunnskapsbasen Manglende data og forskning på området Problemanalyse

Detaljer

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Grunnvann Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Vi har prosjekt om grunnvann. Vi vil skrive om grunnvann fordi det høres interessant tu, og vi ville finne ut hvordan grunnvannssituasjonen

Detaljer

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. 1 Med forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått en sentral rolle i havbruksforvaltningen. Dere har nå fått

Detaljer

PC-bok 1. Svein-Ivar Fors. Lær deg. og mye mer! Windows Tekstbehandling Regneark Mange nyttige PC-tips!

PC-bok 1. Svein-Ivar Fors. Lær deg. og mye mer! Windows Tekstbehandling Regneark Mange nyttige PC-tips! Svein-Ivar Fors s PC-bok 1 Lær deg Windows Tekstbehandling Regneark Mange nyttige PC-tips! Bruk PC en din til å skrive brev, gjøre forandringer i tekster, skrive feilfritt nesten bestandig, kopiere datafiler

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Forskningsadministrasjon en økologisk nisje

Forskningsadministrasjon en økologisk nisje Forventninger UH-institusjonenes ledere har til sin forskningsadministrasjon, og hvordan ledelsen sammen med forskningsadministrasjonen kan oppfylle disse forventningene. Knut Fægri Universitetet i Oslo

Detaljer

Forskningsjournalistikk i Adresseavisen

Forskningsjournalistikk i Adresseavisen Forskningsjournalistikk i Adresseavisen Mediehuset Adresseavisen Adresseavisen Leserdekning på nett, print og dobbeldekning (Tall i tusen) Leser kun papir Dobbeldekning, leser begge medier Leser kun nett

Detaljer

Ti forventninger til regjeringen Solberg

Ti forventninger til regjeringen Solberg kunnskap gir vekst Ti forventninger til regjeringen Solberg Kontaktperson: leder Petter Aaslestad mobil: 915 20 535 Forskerforbundet gratulerer de borgerlige partiene med valget og vi ser frem til å samarbeide

Detaljer

Fordeling av forskningsmidler ut fra publikasjoner fra forskningspolitisk idé til operasjonell modell

Fordeling av forskningsmidler ut fra publikasjoner fra forskningspolitisk idé til operasjonell modell Fordeling av forskningsmidler ut fra publikasjoner fra forskningspolitisk idé til operasjonell modell Professor Arild Underdal, Universitetet i Oslo, 2007-10-31 Den forskningspolitiske idé Et godt finansieringssystem

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Rapport prekonferansen

Rapport prekonferansen Vedlegg 1 Rapport prekonferansen ARR Åpen arena, Lillehammer 11. januar 2010 AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering, Januar 2010 Rapport prekonferansen 2010 ARR 3 Prekonferansen

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill.

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Høring NOU - Rett til læring Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Rådet for psykisk helse er en frittstående, humanitær organisasjon, med 26 medlemsorganisasjoner.

Detaljer

Det sitter i klisteret

Det sitter i klisteret Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Proteiner som skrur av DNA ved Huntingtons sykdom: Mer enn hva man ser ved første

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på?

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på? UMBs forskningsstrategi Hva har vi lært? Hva må vi satse på? 2111 2005 2 Forskningsstrategi Felles strategi for UMB: Rettet mot samfunn og politikere. Kan i liten grad brukes som styringsverktøy Instituttstrategi:

Detaljer

Forsøk med utvidet egenmelding og tett oppfølging

Forsøk med utvidet egenmelding og tett oppfølging Forsøk med utvidet egenmelding og tett oppfølging Informasjonsskriv til interesserte virksomheter Innhold 1. Generell informasjon... 1 1.1 Hvilke og hvor mange virksomheter skal delta i forsøket?... 2

Detaljer

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005 Arbeidsmiljøundersøkelsen I grafene er fordelingene fremstilt i skalaen antall personer. I alt har personer besvart spørreskjemaet. På noen få spørsmål er det litt frafall. Resultatene skal fortolkes som

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015 Legetjenester og helsepolitikk Landsomfattende omnibus 4. 6. 2015 FORMÅL Måle holdning til legetjenester og helsepolitikk DATO FOR GJENNOMFØRING 4. 6. 2015 DATAINNSAMLINGSMETODE ANTALL INTERVJUER UTVALG

Detaljer

Klimamanipulering og etikk Forskning, nasjonale prioriteringer og problemstillinger knyttet til regulering

Klimamanipulering og etikk Forskning, nasjonale prioriteringer og problemstillinger knyttet til regulering Klimamanipulering og etikk Forskning, nasjonale prioriteringer og problemstillinger knyttet til regulering NENT, Åpent møte 11. juni 2015, Litteraturhuset Jon Børre Ørbæk, Avdeling for Klima og Polar,

Detaljer

Evaluering av den norske publiseringsindikatoren. Surveyundersøkelsen blant forskere i universitetsog høgskolesektoren - Tabelsamling

Evaluering av den norske publiseringsindikatoren. Surveyundersøkelsen blant forskere i universitetsog høgskolesektoren - Tabelsamling Evaluering av den norske publiseringsindikatoren Surveyundersøkelsen blant forskere i universitetsog høgskolesektoren - Tabelsamling Carter Bloch, Thomas Kjeldager Ryan og Per Stig Lauridsen, Dansk Center

Detaljer

GAME CHANGERS APPLICATION GUIDE

GAME CHANGERS APPLICATION GUIDE STEG 1: SØKNAD GAME CHANGERS APPLICATION GUIDE 1.1. Vennligst beskriv det sosiale problemet og utfordringene, for barn i ditt samfunn, som du ønsker å løse. Beskriv problemets omfang og bruk statistikk

Detaljer

IBM3 Hva annet kan Watson?

IBM3 Hva annet kan Watson? IBM3 Hva annet kan Watson? Gruppe 3 Jimmy, Åsbjørn, Audun, Martin Kontaktperson: Martin Vangen 92 80 27 7 Innledning Kan IBM s watson bidra til å gi bankene bedre oversikt og muligheten til å bedre kunne

Detaljer

Raskere tilbake Arbeidsgivers bestridelse av sykmelding Kronisk syke arbeidstakere Forebyggings- og tilretteleggingstilskudd BHT-honorar

Raskere tilbake Arbeidsgivers bestridelse av sykmelding Kronisk syke arbeidstakere Forebyggings- og tilretteleggingstilskudd BHT-honorar Ælvespeilet 10 des 2014 Raskere tilbake Arbeidsgivers bestridelse av sykmelding Kronisk syke arbeidstakere Forebyggings- og tilretteleggingstilskudd BHT-honorar Raskere tilbake Side 2 NAV Telemark Raskere

Detaljer

MILJØMASKINENE. Norge 6.0. Your Extreme 2015. Ida Marie Strømseng Eriksen Arne T. A. Bui Ingrid Rosshaug Kristoffer Prestvold Ellinor Wikan

MILJØMASKINENE. Norge 6.0. Your Extreme 2015. Ida Marie Strømseng Eriksen Arne T. A. Bui Ingrid Rosshaug Kristoffer Prestvold Ellinor Wikan MILJØMASKINENE Norge 6.0 Your Extreme 2015 Ida Marie Strømseng Eriksen Arne T. A. Bui Ingrid Rosshaug Kristoffer Prestvold Ellinor Wikan Lagsammensetningen Miljømaskinene består av 5 andreklassinger på

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Norecopas pris til fremme av de 3 R-ene

Norecopas pris til fremme av de 3 R-ene Norecopas pris til fremme av de 3 R-ene (Replacement, Reduction, Refinement) for 2013 Et diplom og kr. 30 000 Priskomitéen - Lasse A. Skoglund, akademia - Heidi Bugge, forvaltning - Torill Malmstrøm, dyrevernorganisasjoner

Detaljer

Hva kan Vitaminer og Mineraler

Hva kan Vitaminer og Mineraler Hva kan Vitaminer og Mineraler gjøre for meg? Hvor kommer vitaminer/mineraler fra? Vitaminer er naturlige substanser som du finner i levende planter. Vitaminer må taes opp i kroppen gjennom maten eller

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Buskerud topp i næringsrettet forskning! Millioner Millioner Fra Forskningsrådet til

Detaljer

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Teamet Ottersen/Bostad med viserektorkandidatene Hennum og Jorde Demokrati Faglighet Synlighet - i utdanning og forskning Teamet Ottersen/Bostad vil

Detaljer

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK FOTO: ISTOCK OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER BEVAR LOFOTEN! I Lofoten og Vesterålen foregår nå Norges store miljøkamp. Miljøet og de fornybare næringsinteressene

Detaljer

Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet

Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet DET ER MANGE SOM HAR OPPLEVD FÅFENGTE UNDERSØKELSER OG UNØDVENDIGE SYKEMELDINGER. VI VIL GI DEG EN ANNEN HISTORIE Å FORTELLE.

Detaljer

Næringslivets Hus, 3. februar 2014. Arbeid på resepten. Joakim Lystad, arbeids- og velferdsdirektør

Næringslivets Hus, 3. februar 2014. Arbeid på resepten. Joakim Lystad, arbeids- og velferdsdirektør Næringslivets Hus, 3. februar 2014 Arbeid på resepten Joakim Lystad, arbeids- og velferdsdirektør Innhold 1. Endelig mandag (grasrotkommentar) 2. Hva er NAV? 3. Utfordringer i lys av perspektivmeldingen

Detaljer

Et liv på startstreken...

Et liv på startstreken... VOL sommerutgave VOL sommerutgave VOL sommerutgave vern om livet m e n n e s keve r d somm e r 2012 Etter 21 dager slår hjertet side 2 HVORFOR VELGER SÅ MANGE Å TA ABORT? side 4 Et liv på startstreken...

Detaljer

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET 2010 2014 Virksomhetsidé Det medisinsk-odontologiske fakultet skal skape ny kunnskap for bedre helse gjennom forskning på høyt

Detaljer

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Ren Borgundfjord Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Introduksjon Prosjektet er del-finansiert av klima- og forurensningsdirektoratet. Stillingen er underlagt Ålesund kommune. Prosjektperiode

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Norecopas pris til fremme av de 3 R-ene

Norecopas pris til fremme av de 3 R-ene Norecopas pris til fremme av de 3 R-ene (Replacement, Reduction, Refinement) for 2015 Et diplom og kr. 30 000 Priskomitéen - Lasse A. Skoglund, akademia - Heidi Bugge, forvaltning - Christian Wallace,

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Om EthicsPoint. Om EthicsPoint Rapportering Generelt Rapporteringssikkerhet og konfidensialitet Tips og beste praksis

Om EthicsPoint. Om EthicsPoint Rapportering Generelt Rapporteringssikkerhet og konfidensialitet Tips og beste praksis Om EthicsPoint Rapportering Generelt Rapporteringssikkerhet og konfidensialitet Tips og beste praksis Om EthicsPoint Hva er EthicsPoint? EthicsPoint er en omfattende og konfidensiell rapporteringsverktøy

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Bedre når du er tilstede hver dag

Bedre når du er tilstede hver dag Helse, miljø og sikkerhet Bedre når du er tilstede hver dag Gode arbeidsplasser er helsefremmende Gode arbeidsplasser er helsefremmende 1 2 Bedre når du er tilstede hver dag Denne veilederen er laget som

Detaljer

Hjelp, jorda er utsatt for overgrep!

Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! Lærerveiledning Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! Passer for: Antall elever: Varighet: 10. trinn, Vg1 Hel klasse 60 minutter Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! er et skoleprogram som tar for seg utfordringene

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek Ocean Forest Project Et hav av muligheter Annelise Leonczek Globale utfordringer Forurensning Fossil energi må erstattes med fornybar energi! Globale utfordringer Ekstreme værforhold Globale utfordringer

Detaljer

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER Etiske retningslinjer for NIBR NIBRs kjernekompetanse og faglige profil Norsk institutt for by- og regionforskning NIBR, er et uavhengig, samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt.

Detaljer

Praktisk- muntlig eksamen i naturfag vg1 yrkesfag NAT1001. Rune Mathisen Eksamensform: Kort forberedelsestid (30 minutter)

Praktisk- muntlig eksamen i naturfag vg1 yrkesfag NAT1001. Rune Mathisen <rune.mathisen@t- fk.no> Eksamensform: Kort forberedelsestid (30 minutter) Praktisk- muntlig eksamen i naturfag vg1 yrkesfag NAT1001 Skole: Dato: Lærer: Hjalmar Johansen vgs 16. august 2010 Rune Mathisen Eksamensform: Kort forberedelsestid (30 minutter)

Detaljer

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. NMBUs strategiske bidrag til innovasjon og verdiskaping 2014 2018

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. NMBUs strategiske bidrag til innovasjon og verdiskaping 2014 2018 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet NMBUs strategiske bidrag til innovasjon og verdiskaping 2014 2018 Visjon NMBU skal bli anerkjent for sin fremragende forskning og dermed sine viktige bidrag

Detaljer

Årssummen for gradtall for Norge på 3819 er den nest laveste i årene 1957 2015.

Årssummen for gradtall for Norge på 3819 er den nest laveste i årene 1957 2015. 1955 1957 1959 1961 1963 1965 1967 1969 1971 1973 1975 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017 2019 METEO NORGE Ref.: MN001/2016/BA Oslo

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 7. TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 7. TRINN Oktober - November August - September ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 7. TRINN 2013 / 2014 Læreverk: Yggdrasil Lærer: Asbjørn Tuft-Olsen MÅL (K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING "Beskrive de viktigste Kroppens

Detaljer

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset Sammensatte lidelser i Himmelblåland Helgelandssykehuset Sykefravær Et mindretall står for majoriteten av sykefraværet Dette er oftest pasienter med subjektive lidelser Denne gruppen har også høyere sykelighet

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer