DEMENSPLAN RENNEBU KOMMUNE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DEMENSPLAN RENNEBU KOMMUNE 2012 2016"

Transkript

1 DEMENSPLAN RENNEBU KOMMUNE Med Den gode dagen Vedtatt mars 2012 Side 1 av 40

2 FORORD Andel av ulike demenstilstander øker i samfunnet. Personer med demens er ingen ensartet gruppe og har som alle andre forskjellige behov og ulike interesser. Dette medfører at personer med demens må ha individuelt tilrettelagte tjenester basert på deres livshistorie og sykdomshistorie. Tjenestetilbudene innen demensomsorgen er flere steder lite tilfredsstilt. Det er ofte for dårlig samarbeid mellom de forskjellige ledd i kommunenes behandlingskjede. Helse og omsorgsdepartementet ønsker at kommunene skal arbeide videre med dette gjennom demensplan 2015 Den gode dagen. Dagens tjenestetilbud må forbedres og tilpasses, og framtidens tiltakskjede bør bli mer kontinuerlig. Rennebu kommune mangler en helhetlig systematisering av demensomsorgen. For å møte dagens og morgendagens utfordringer innen demensomsorgen og samtidig kvalitetssikre og videreutvikle demensomsorgen i Rennebu kommune, utarbeides en demensplan. Målsetting er å fremme forslag til organisering og utvikling av demensomsorgen i Rennebu kommune, hvor innbyggerne skal tilbys en helhetlig og sammenhengende tjeneste for hjemmeboende innbyggere med demens i startfasen til differensierte behandlingstilbud i institusjon ved alvorlig grad av demens. Formålet med tiltakene i demensplanen, er å bidra til at den enkelte og pårørende, skal oppleve livskvalitet, trygghet, forutsigbarhet og mening i hverdagen. Demenssykdommene utvikles over tid og tjenestetilbudene må tilrettelegges og endres etter den enkeltes funksjonsnivå og behov. Tiltak tidlig i sykdomsforløpet vektlegges, dette vil utsette behovet for overføring til institusjon og fremme mulighet for å bo hjemme lenger. Tiltak for å kunne mestre daglige aktiviteter og egen hverdag vektlegges Med bakgrunn i dette ble det opprettet en tverrfaglig arbeidsgruppe for å utarbeide en demensplan for Rennebu kommune bestående av; Solveig Løkken, Helserådgiver Rennebu kommune Gro Helene Røsten, Lege - Legetjenesten i Rennebu kommune Dag Rostad, Spesialsykepleier - Hjemmebaserte tjenester Rennebu kommune Marit Storslett, Omsorgsarbeider - Institusjonsbaserte tjenester Rennebu kommune Mandat for arbeidsgruppen; Utarbeide demensplan for Rennebu kommune o Ståstedsanalyse Ut fra ståstedsanalyse og sannsynlige framtidige behov i kommunen, o Ta for seg tiltak gjennom hele tiltakskjeden fra mistanker om demenssymptomer o Til behov for heldøgns omsorg i tilrettelagt boenhet Side 2 av 40

3 Planen for demensomsorgen i Rennebu kommune foreslås revidert hvert fjerde år. Det framstilles en årlig handlingsplan. Side 3 av 40

4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 INNLEDNING BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET NASJONALE FØRINGER - SENTRALE LOVER OG REGLER NASJONALE FØRINGER - DEMENSPLAN 2015 DEN GODE DAGEN LOKALE FØRINGER STÅSTEDSANALYSE HVA ER DEMENS KORT OM DEMENS YNGRE PERSONER MED DEMENS PERSONER MED FYSISK-/PSYKISK FUNKSJONSHEMMING OG DEMENS DEPRESJON HOS ELDRE DELIRIUM ELEMENTER SOM HAR BETYDNING I DEMENSOMSORGEN Å HA GOD LIVSKVALITET Å HA BRUKERFOKUS BRUKERMEDVIRKNING PASIENTRETTIGHETSLOVEN Å HA BEHOV FOR LANGVARIGE OG KOORDINERTE TJENSTER - INDIVIDUELL PLAN Å HA GODT MILJØ/GOD MILJØBEHANDLING PSYKISK HELSEARBEID Å HA GOD BISTAND OG GODT BEHANDLINGSTILBUD MÅLSETTINGER REGJERINGENS MÅL/STRATERGI FOR DEMENSOMSORGEN MÅLSETTING FOR DEMENSOMSORGEN I RENNEBU KOMMUNE OMSORGEN FOR PERSONER MED DEMENS HJEMMEBOENDE PERSONER MED DEMENS PERSONER MED DEMENS I INSTITUSJON PERSONER MED TILLEGGSSYMPTOMER I INSTITUSJON BOENEHETER TILRETTELAGT FOR PERSONER MED FYSISK-/PSYKISK FUNKSJONSHEMMING PSYKIATRITJENESTEN Side 4 av 40

5 5.0 UTFORDRINGER FORSLAG FOR STYRKING AV TILTAK INNEN DEMENSOMSORGEN I RENNEBU KOMMUNE TIDLIG UTREDNING OG DIAGNOSTIKK AV DEMENS-SYKDOMMER DEMENSTEAM DEMENSKOORDINATOR AKTIVITET OG AVLASTNING DAGTILBUD DAGTILBUD I HJEMMET DAGTILBUD TILRETTELAGT FOR BEBOERE PÅ SKJERMET AVDELING AVLASTNING OG KORTTIDSOPPHOLD LIVSHISTORIEARBEID/STIMULERING/SOSIALISERING SANSEHAGE MINNEROM/SANSEROM ERINDRINGSKASSER PARTNERSKAP OG SAMARBEID PÅRØRENDE OMSORG FRA FRIVILLIG ARBEID KULTURELLE TILTAK INTERKOMMUNALT SAMARBEID PERSONORIENTERTE TILTAK BRUKERMEDVIRKNING Å KUNNE BO HJEMME DIFFERENISERT TILBUD I DEMENSOMSORGEN TILRETTELAGTE BOTILBUD TIL PERSONER MED DEMENS DIFFERNSIERT INSTITUSJONSTILBUD KOMPETANSEHEVING INNEN DEMENOMSORG OVERSIKT TILTAK LITTERATURLISTE Side 5 av 40

6 1.0 INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET NASJONALE FØRINGER - SENTRALE LOVER OG REGLER Kommunenes helse- og omsorgstjenester ytes med hjemmel i lov om kommunale helse og omsorgstjenester med forskrifter. I følge disse skal tildeling av helse- og omsorgstjenester hjemlet i lov, som hovedregel skje ved enkeltvedtak etter forvaltningslovens regler. Hjemmesykepleie, plass eller tjenester i sykehjem, bolig eller annen boform med heldøgns omsorgstjenester, tildeles ved administrative vedtak i samsvar med dette. Det er adgang til å klage på slike vedtak, etter regler i forvaltningsloven. De viktigste lover og forskrifter som regulerer tjenestetildeling og tjenesteutøvelse er; Lov om kommunale helse og omsorgstjenester LOV Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) LOV Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten LOV 1984 Helsepersonelloven LOV 1999 Pasientrettighetsloven LOV 1999 Forvaltningsloven LOV 1967 Forskrift om legemidler 2009 Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenestene Forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter Forskrift for sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie NASJONALE FØRINGER - DEMENSPLAN 2015 DEN GODE DAGEN Med bakgrunn i Sosial og helsedirektoratets (2007) rapport Glemsk, men ikke glemt ble Demensplan 2015 Den gode dagen ( Sosial og helsedirektoratet, 2007) utarbeidet som en del plan. Demensplan 2015 Den gode dagen anses av Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse for å være en god plan. Ingen økonomiske midler medfølger Demensplan Gjennom demensplanen ligger en erkjennelse av at dagens demensomsorgstilbud ikke er tilfredsstillende nok utbygd og tilrettelagt, spesielt gjelder det dagtilbud. Demenssykdommen utvikles gradvis og omsorgstilbudet må kontinuerlig tilpasses. Gjennom demensplanen foreligger det en rekke grunnleggende elementer for å skape en god demensomsorg og gode tjenestetilbud. Sentralt i dette arbeidet er samarbeid med pårørende og tilrettelegging for avlastning for pårørende. Samtidig er det viktig at personen med demens stimuleres gjennom hverdagslige og kjente aktiviteter, da dette vil gi en positiv fysisk og Side 6 av 40

7 psykisk effekt. Tjenestetilbudene må først og fremst ta utgangspunkt i dette. En gylden regel i omsorgen for personer med demens og deres pårørende bør være at en skal oppleve forutsigbarhet og trygghet i møte med tjenesteapparatet. Grunntonen for tilbudene skal baseres på et helhetlig menneskesyn og skal preges av kontinuitet og samhandling mellom ulike tjenesteytere. Regjeringen vektlegger tiltak tidlig i sykdomsutviklingen, da dette vil ha en forbyggende effekt mot psykiske og fysiske tilleggslidelser. Man har tatt stilling til at personer med demens skal få bo lengre hjemme og at flytting kan forsterke symptomer og skape forvirring og passivitet (Helse- og omsorgsdepartementet, 2007). Satsningsområder som særlig anbefales vektlagt er demensteam, tilrettelagte dagtilbud for personer med demens, tilrettelagte botilbud til personer med demens, informasjon og undervisning til personell og pårørende. Imidlertid forutsettes det at demensomsorgen ikke utvikles som en særomsorg, men inngår i det helhetlige omsorgstilbudet i kommunene (Helse- og omsorgsdepartementet, 2007). Samfunnsutgiftene relatert til demensomsorgene er i dag allerede høye, og med bakgrunn i dette har en forventning om at framtidig demensomsorgen ikke alene kan løses gjennom det offentlige hjelpeapparat, samarbeid med pårørende og frivillighet vil være viktig og avgjørende for en god demensomsorg LOKALE FØRINGER Framskriving av antall personer med demens i Rennebu fram til 2030, tilsvarer ifølge tall fra SSB 70 personer. Hver person med demens antas å ha 4 pårørende som blir berørt, dvs. 70 x 4 lik 280 personer, dette i tillegg til de 70 framskrevne personene. Totalt utgjør dette 350 personer som må ivaretas. De lokale føringer for demensomsorgen i Rennebu kommune er nedfelt i Omsorgsplanen Ut fra befolkningsveksten i Rennebu kommune vil de samlede omsorgsbehov på grunn av demens øke i særlig grad etter Personer med demens skal oppleve trygghet fra omsorgstjenesten i Rennebu kommune. Personer med demens skal tilbys tjenester etter behov. Behovet må i hvert tilfelle vurderes ut fra det individet, pårørende og helsepersonell vurderer som nødvendig og i overensstemmelse med tilgjengelig ressurs. Side 7 av 40

8 STÅSTEDSANALYSE SYSTEMNIVÅ DEMENSOMSORGEN I RENNEBU KOMMUNE Rennebu kommune mangler en helhetlig systematisering av demensomsorgen i kommunen. Kommunens utfordringer vil bli å ha gode og tilrettelagte tilbud til personer og pårørende, både ut fra demens, men også ut fra aldersgruppe og fysisk tilstand. Kommunen bør gi en helhetlig og god demensomsorg og ha en stor bredde i sitt tilbud. I tillegg må en forholde seg til de nasjonale føringer der det speiles et mål om at alle mennesker skal gis muligheten til å bo hjemme så lenge som mulig. Dagens alderssammensetning og ny kunnskap om demens skulle tilsi at Rennebu kommune burde hatt et bedre tilbud til personer med demens. Hjemmeboende personer med demens i Rennebu kommune Pr. i dag tilbys tjenester gjennom Hjemmebaserte tjenester. I Rennebu kommune foreligger det ingen spesiell organisering av tjenesten rettet spesifikt mot gruppen personer med demens. Tjenesten er i første rekke praktiske bistand, for eksempel personlig hygiene, og mindre relatert til arbeid med psykisk støtte og aktivisering. Forekomst av personer med demens/sannsynlighet for demens tilknyttet utetjeneste utgjør 26 personer pr Kun 6 personer (23 %) er utredet for demens. Øvrige 20 personer (77 %) vurderes ut fra en sannsynlighet for demens. Personer med demens i institusjon i Rennebu kommune Rennebu kommune har pr. i dag kun et heldøgnstilbud. Skjermet avdeling - avdeling Nordstugu Rennebu helsesenter er definert arena med tilbud spesielt tilrettelagt for 7 personer med demens av alvorlig grad. Dette tilbudet kommer bare noen få til gode. I Forskrift i sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie 4 7 presiseres følgende; Skjermet enhet for senil demente kan etableres for grupper fra 4 12 beboere. Før innflytting i enheten skal beboere være grundig undersøkt og diagnosen langt kommet demens må være fastslått. Det er usikkert om denne bestemmelsen p.t. er etterfulgt i Rennebu kommune. Noen få hjemmeboende personer med demens har fått et dagtilbud på skjermet avd. Nordstugu. Dette er ikke tilfredsstillende og viser et eksempel på manglende dag og institusjonstilbud. Side 8 av 40

9 For øvrige beboere ved Rennebu helsesenter med begynnende demens til mild eller moderat demens foreligger ikke noe organisert eller systematisert tilbud. Forekomst av personer med demens/sannsynlighet for demens inneliggende i Rennebu helsesenter utgjør 33 personer av 38 personer, dvs. ca. 90 %. 14 av de 33 personene er utredet med demens i IPO. Estimerte tall fra SSB (Statistisk sentral byrå) gir informasjon om dagens og forventet forekomst av demens. Forekomst pr er framskrevet til 60 personer og er estimert til 76 personer i 2030, dette tilsier økning i forekomst på 26,6 %. Pr. i dag synes som at kun 20 personer er utredet med demens i Rennebu kommune, 14 personer med tilknytting IPO og 6 personer med tilknytting HPO. Personer med fysisk og psykisk funksjonshemming i Rennebu kommune Joveien og Løkkjbakkveien 5 er tilrettelagte boliger med døgnbemanning. I tillegg er Løkkjbakkveien 7 tilrettelagte boliger uten døgnbemanning der beboerne får bo veiledning. Rennebu har pr. i dag tilstrekkelig dekning når det gjelder fagpersoner innen området fysisk- /psykisk funksjonshemming. I Rennebu kommune foreligger det tilfredsstillende men ikke optimal beredskap direkte rettet mot tematikken demens. Hovedprinsippet for beboerne er at de skal få bo hjemme i sin bolig i bofellesskap så lenge det er forsvarlig. Personell som arbeider med gruppen fysisk/psykisk funksjonshemmede er en faggruppe som kjenner personene med fysisk-/psykisk funksjonshemming best, dette resulterer også i at personell følger med personen med fysisk-/psykisk funksjonshemming dersom behov for annen omsorgsbistand. Boligene er tilknyttet Rennebu Arbeidssenter, som sannsynligvis vil være et tilfredsstillende aktivitetstilbud for funksjonsreduserte, også sett i forhold til en demensproblematikk. DEMENSTEAM, UTREDNING OG DIAGNOSTISERING I RENNEBU KOMMUNE Legetjenesten i Rennebu kommune har tilfredsstillende beredskap, men samtidig foreligger et engasjement og synspunkter omkring ikke tilfredsstillende tilbud rettet mot utredning av personer ved mistanke om demens. Forslag om oppretting av demensteam foreligger. Side 9 av 40

10 DAGTILBUD/AKTIVISERING TILBUD I RENNEBU KOMMUNE Pr. i dag foreligger det ikke noen form for dagsenter eller annet aktiviseringstilbud til hjemmeboende personer med demens. Det er etablert dagsenter ut fra formålet om at personer har behov for å øke sitt funksjonsnivå, fysisk, psykisk, sosialt eller ernæringsmessig. For personer med demens vil formålet med dagtilbud sjelden være å øke sitt funksjonsnivå, men heller vedlikeholde sitt funksjonsnivå. Dagsenteraktiviteter bør derav også etableres med tanke på personer med demens sine behov. Kognitivt friske og personer med demens av mild grad antas å ha utbytte av hverandre, men personer med demens av moderat til alvorlig grad sannsynligvis vil ha best utbytte av å være i egen gruppe. SANSE OG STIMULERINGSTILTAK I RENNEBU KOMMUNE Uteareal/sansehage er opparbeidet i tilknytning til institusjon, omsorgsbolig, boligavdeling og er lett tilgjengelig fra dagplassene ved sykehjemmet. Trygge utearealer gir stimulering, velvære og mestring, samt gode muligheter for å være sosialt aktive (Rennebu kommune, 2010). Nylig igangsatt dagsenter har lett tilgang til allerede etablerte sansehage. Rennebu kommune har tilbud om Grønn omsorg/inn på tunet for enkelte grupper, dette tilbudet kan også omfatte personer med demens. FRIVILLIG ARBEID I RENNEBU KOMMUE Rennebu kommune har lyktes godt med å bygge opp en velfungerende frivillighetssentral (Rennebu kommune, 2010). Frivilligsentralen har et sterkt ståsted i Rennebu kommune, men er p.t. lite benyttet i arbeid direkte rettet mot personer med demens og pårørende. PARTNERSKAP OG SAMARBEID Pårørende og frivillige bør inkluderes ved flere vurderinger av behov i den daglige tjenesteytingen. På sikt vil dette bedre det totale tilbudet rundt enkeltbrukere, samt redusere noe av ressurspresset mot den kommunale omsorgstjeneste (Rennebu kommune, 2010). Side 10 av 40

11 2.0 HVA ER DEMENS KORT OM DEMENS Demens er et vanlig og alvorlig psykisk helseproblem, som berører og har stor innvirkning på omgivelsene (Lee & Cameron, 2008). Defineres som en tilstand eller et syndrom som brukes som en fellesbetegnelse for tilstander som er forårsaket av ulike grupper hjernesykdommer. Sykdommen opptrer i ulike former og alvorlighetsgrader (mild, moderat og alvorlig grad) og forekommer fortrinnsvis i høy alder, men kan også forekomme hos personer under 65 år. Enkelte former for demens forekommer helt ned i 30 års alder. Felles for demenssykdommer, uavhengig av alder, er at den medfører symptomer som hukommelsessvikt, sviktende handlingsevne, sviktende språkfunksjon, personlighetsendringer og endring av adferd. Det fører til redusert evne til å ta omsorg for seg selv. En demenssykdom er en irreversibel og progredierende tilstand, den rammede vil altså fungere dårligere og dårligere, og bli mer og mer avhengig av hjelp fra andre. Hos noen går utviklingen av demenssykdommen hurtig (2 3 år), hos andre langsomt (8 10 år), og hos noen andre enda langsommere. For å få en demensdiagnose forutsettes at man i tillegg til glemskhet, får problemer med å utføre dagliglivets aktiviteter på en slik måte som før, dette som følge av sykdommen (Engedal & Haugen, 2006; Tretteteig, 2008). Noen personer med demens utvikler også personlighetsforandringer med manglende innsikt, redusert dømmekraft, hemningsløshet, aggressivitet, følelsesmessig avstumpet og manglende medfølelse. I tillegg kan symptomer som angst, depresjon, mistenksomhet, vrangforestillinger og tvangsmessig adferd hyppig forekomme (Engedal & Haugen, 2006). P.t. finnes ingen medikamentell behandling som kan stoppe demensutviklingen. Imidlertid foreligger det typer legemidler for symptomatisk behandling av tilstanden demens ved Alzheimers sykdom (Sosial- og helsedirektoratet, 2007). Alzheimers sykdom er den vanligste årsaken til demens. Alzheimers sykdom starter snikende og forverrer seg gradvis. Nest hyppigst er vaskulær demens, demens som skyldes sykdom i hjernens blodårer. Utover dette vil demens oppstå ved en rekke mer eller mindre hyppige forekommende hjernesykdommer. De fleste personer med demens er kvinner, dette beror på at de fleste som blir gamle er kvinner, men også at forekomsten Alzheimers er høyere blant kvinner enn hos menn. I Norge i dag, regner man med at halvpartene av alle personer med demens bor i institusjon, og er derfor, ved siden av alvorlig somatisk sykdom, et av de viktigste kriterier for institusjonsplass. Side 11 av 40

12 2.1. YNGRE PERSONER MED DEMENS Enkelte former for demens forekommer helt ned i 30-års alder. Yngre personer med demens utgjør en liten gruppe pasienter med spesielle behov. Vi regner med at det er om lag 1500 personer i Norge som har fått stilt en demensdiagnose før fylte 65 år. Imidlertid sannsynliggjøres store mørketall. Deres familiesituasjon er ofte komplisert i det de ofte har en yrkesaktiv ektefelle og muligens små barn eller tenåringer. Mange ektefeller gjennomlever sterk sorg, sinne og fortvilelse, og roller og relasjoner i familien blir endret. Diagnosen er ofte vanskeligere å få stilt hos yngre. For denne gruppen pasienter bør det opprettes et høyspesialisert utredningstilbud på spesialhelsetjenestenivå (Engedal & Haugen, 2006; Sosial- og helsedirektoratet, 2007). 2.2 PERSONER MED FYSISK-/PSYKISK FUNKSJONSHEMMING OG DEMENS Nye studier av demensforekomst hos personer med utviklingshemming viser en forekomst som ikke er særlig forskjellig fra befolkningen generelt. For gruppen med Downs syndrom er bildet et helt annet. Personer med Downs syndrom er spesielt utsatt for å få demens, og da av typen Alzheimers. En utredning av personer med utviklingshemming skal omfatte de samme medisinske undersøkelser som for andre. I tillegg er det nødvendig med en kartlegging av personens miljø og praktiske sosiale ferdigheter. Utredningen er tidkrevende og sammensatt og krever samarbeid mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten. Deler av utredningen bør foregå i personens eget hjem (Rogstad & Smedbye, 2008). 2.3 DEPRESJON HOS ELDRE Depresjon er hyppig forekommende hos eldre personer, den blir ofte oversett og stående som ubehandlet. Hos eldre personer kan depresjon være en del av symptombildet ved demens. En deprimert person kan virke intellektuelt svekket og score dårligere enn normalt på nevropsykologiske tester. Dersom det dreier seg om en depresjon, er den kognitive svekkelsen reversibel. Imidlertid er det ganske vanlig at en person har symptomer både på en demens - tilstand og depresjon, og det er nødvendig med en grundig utredning for å skille de to tilstandene (Brækhus, Dahl, Engedal & Laake, 2009). Undersøkelser viser at en rekke personer med ikke demens, diagnostiserte personer med depresjon utvikler en demens etter tid. Dette kan i mange tilfeller forklares med at en demenssykdom ofte debuterer med depresjonssymptomer, men det kan også foreligge Side 12 av 40

13 spørsmål ved, om en ikke behandlet depresjon kan være en medårsak til en demensutvikling (Engedal & Haugen, 2006). 2.4 DELIRIUM Delirium er en differensialdiagnose til demens. Det foreligger erfaringer om at delirium oppstår hyppig hos eldre mennesker over 65 år 70 år, som har en somatisk sykdom, er kognitivt svekket, er forgiftet, er overmedisinert eller har brått sluttet med et legemiddel. Blant personer med demens, pasienter i sykehjem og blant hjemmeboende personer er forekomsten av delirium ca. 25 %. (Engdal & Haugen, 2006). Symptom på delirium kan ligne på demenssymptom, men de er reversible ved behandling av den utløsende årsaken ELEMENTER SOM HAR BETYDNING I DEMENSOMSORGEN Å HA GOD LIVSKVALITET Det er stor uenighet om innholdet i begrepet livskvalitet. Livskvalitet kan defineres som enkeltindividets bevisste positive og negative, kognitive og følelsesmessige opplevelse. (Lidal, 2009). Livskvalitet er en subjektiv opplevelse som bygger på følelser (glede, lykke, ubehag, bekymringer osv.) og på kognitive vurderinger og tanker (sammenligning, bedømmelse osv.). (Karoliussen & Smebye, 2000) Å HA BRUKERFOKUS BRUKERMEDVIRKNING Brukermedvirkning vil si å sette brukerens behov i fokus og innebærer at mottakeren av tjenester og ytelser selv aktivt medvirker og tar beslutninger i forhold som angår seg (Bjørgen & Almvik, 2006). Å medvirke avhenger også av egen kompetanse og evnen til å bearbeide informasjon. Ved alvorlig grad av demens reduseres egen kompetanse og dette setter en betydelig begrensning for den generelle medbestemmelse PASIENTRETTIGHETSLOVEN Pasientrettighetsloven har som formål å bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på helsehjelp av god kvalitet ved å gi befolkningen rettigheter overfor helsetjenesten. Loven skal bidra til å Side 13 av 40

14 fremme tillitsforholdet mellom befolkningen og helsetjenesten og ivareta respekten for den enkeltes liv, integritet og menneskeverd. Personer med demens kan mangle samtykkekompetanse, og enkelte vil kunne motsette seg helsehjelpen. Disse personene vil ofte ikke ha de nødvendige forutsetninger for å forstå innholdet i og rekkevidden av den helsehjelpen som anses nødvendig. Pasientrettighetsloven 4 A skal sikre nødvendig helsehjelp til pasienter som mangler samtykkekompetanse og som motsetter seg helsehjelp Å HA BEHOV FOR LANGVARIGE OG KOORDINERTE TJENSTER - INDIVIDUELL PLAN Alle personer med behov for langvarige og koordinerte tjenester fra det offentlige hjelpeapparat har rett til få utarbeidet IP (individuell plan) iht. kommunehelsetjenesteloven 6 2, som erstattes med lov om kommunale helse og omsorgstjenester, pasientrettighetsloven 2 5. Hjelpeapparatet har samtidig en plikt til å utarbeide en plan iht. kommunehelse-tjenesteloven 6 2 (erstattes med lov om kommunale helse og omsorgstjenester), spesialisthelsetjenesteloven 2 5 og psykisk helsevernloven 4 1 (Kjellevold 2002; Lidal & Røhme, 2006). Mange personer med demens har behov for flere tjenester, dette medfører at personen har krav på en individuell plan (Sosial og helsedirektoratet, 2007) Å HA GODT MILJØ/GOD MILJØBEHANDLING Miljøterapi er systematisk utforming av atmosfære, tid, rom og menneskelige relasjoner slik at personer med demens kan utvikle og bevare sin funksjonsevne, beholde selvbilde og sin selvfølelse (Edner m.fl., 1987) PSYKISK HELSEARBEID Psykisk helsearbeid kan forstås som et samlebegrep som omfatter en rekke arbeidsformer hvor hjelpen og de terapeutiske tiltakene/tilbud som ytes skal bedre menneskers helse (Bøe & Thomassen, 2007). Det psykiske helsearbeid rettet mot personer med demens og deres pårørende må omfatte forebygging av psykiske lidelser og opplysningsarbeid for å motvirke stigmatisering og diskriminering (Bøe & Thomassen, 2007). Målet med psykiske helsearbeid for personer med demens er ikke å forsinke eller snu demensutviklingen, men å forebygge og redusere negative psykisk og fysiske følger av tilstanden og om mulig bidra til en bedre hverdag (Engedal & Haugen, 2006). Side 14 av 40

15 2.5.7 Å HA GOD BISTAND OG GODT BEHANDLINGSTILBUD Skal en skape et terapeutisk tilbud er kvaliteten på personalet den viktigste enkeltstående faktor ifølge Mosher og Burti (1996). Det primære ved en god medarbeider er at han eller hun er engasjert og bruker seg selv og evner å gå inn i en relasjon og et samarbeid mest mulig basert på likeverd. Uansett bistand og behandlingsopplegg er det vesentlig at personen med demens får mulighet til å fungere fysisk/psykisk så bra som mulig. Det er viktig å tenke livskvalitet når en iverksetter behandlingstilbud. I behandlingsmiljøet må det være rom og mulighet for selvbestemmelse, individuelle tilrettelagte aktiviteter, også sett i forhold til funksjonsnivå. Samværsformen og kvaliteten på samværet med andre vil også være av stor betydning (Engedal & Haugen, 2004). Side 15 av 40

16 3.0 MÅLSETTINGER 3.1. REGJERINGENS MÅL/STRATERGI FOR DEMENSOMSORGEN Styrke kapasiteten i hjemmetjenesten Bemanne flere sykehjemsplasser Tilby mer omsorg i omsorgsboligene Styrke legetjenestetilbudene i sykehjem og bedre den medisinske oppfølgingen i hjemmetjenesten Bygge ut dagtilbud og aktivitetstilbud Øke antall helse- og sosialpersonell med fagutdanning og rekruttere flere faggrupper Styrke hele tiltakskjeden for personer med demens 3.2 MÅLSETTING FOR DEMENSOMSORGEN I RENNEBU KOMMUNE Rennebu kommune skal tilrettelegge for at personer med demens kan oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og sosial stimulering og deltagelse. Det er ønskelig med kontinuitet og forutsigbarhet i pasientens kjente miljø. For å oppnå dette må det etableres en samhandling med pårørende. Viktige prinsipper for demensomsorgen i Rennebu kommune vil være; Omsorgen ytes ut fra et brukerperspektiv. Pasienten skal kunne bo hjemme så lenge det er faglig forsvarlig Pasienten og de pårørende skal oppleve at hverdagen er trygg og bærer preg av kontinuitet og tillit og det å få nødvendig hjelp når behovet er der. Omsorgen ytes slik at personen med demens (og pårørende) opplever god livskvalitet, forutsigbarhet og kontinuitet. Omsorgen skal være planlagt og være en prosess med målstyring. Tjenester skal tilpasses den enkelte i den fasen av sykdomsutviklingen den enkelte befinner seg i. Omsorgen ytes av profesjonelle aktører samordnet på tvers av fag og tjenestenivå. Universell utforming. Tett samarbeid med pårørende og frivillige Side 16 av 40

17 Dette visualiseres gjennom den såkalte omsorgstrappa, viser til fig. 1. Omsorgstrappa illustrerer at kommunens ressursbruk til helse- og omsorgstjenestene trinnvis må tilpasses behovet for den enkelte, fra forebyggende tiltak til de komplekse, ressurskrevende tiltak. 6 5 Langtidsplass på sykehjemmet, omsorgsbolig med heldøgns bemanning 4 Fysio-ergoterapi, Korttidsopphold på psykisk sykehjem helse, hjemmesykepleie, Kulturtilbud, nattilbud, hjemmehjelp, dagtilbud, BPA, omsorgslønn 3 Omsorgsbolig, trygdebolig, boligavdeling 2 Hjemmetjenester: Hjemmehjelp, hjemmesykepleie, BPA, omsorgslønn, fysio/ergoterapi, psykisk helsearbeid Partnerskap med familie og frivillig sektor 1 Forebygging, hjemmebesøk, rådgivning og informasjon Fig. 1 Omsorgstrappa, - med økende behov settes det inn mer ressurskrevende hjelpetiltak Side 17 av 40

18 4.0 OMSORGEN FOR PERSONER MED DEMENS Gjennom de nasjonale føringer for demensomsorgen forventes det at demensomsorgen ikke skal være en særomsorg, men en del av den helhetlige omsorgen i kommunen. Det kreves et samarbeid fra de ulike yrkesgruppene og en samordning av alle tjenester etter felles mål. I Rennebu kommune medfører dette et behov for å legge til rette for og bygge ut demensomsorgen i kommunen. Demensomsorgen bør gjennom en egen demensplan ivareta behovene til personer med demens og pårørende, og hvor en bør legge til rette for fleksible løsninger. Demensplanen bør omfatte hele tiltakskjeden fra hjemmeboende personer med demens til de personer med demens som bor i heldøgnstilbud utenfor opprinnelige bolig, samt pårørende til personer med demens. Bistanden til personer med demens i Rennebu kommune har p.t. stort sett vært tilrettelagt som et tilbud fra hjemmebaserte tjenester (hjemmesykepleien) for hjemmeboende personer med demens og personer med demens i ordinær og skjermet enhet i institusjon HJEMMEBOENDE PERSONER MED DEMENS Omsorgsplanen forutsetter at tjenester kan tilbys i hjemmet. Dette betyr at pasienter kan bo lengst mulig hjemme og pårørende kan få avlastning der. Alle personer med sannsynlig demens skal ha en utredning fra lege eventuelt sammen med demensteam, for å sikre omsorg og tilbud. Det er de samme forventningene til personer med demens som til andre om å bo hjemme lengst mulig. Det antas å være best for den enkelte og billigst for samfunnet. Tilbud i hjemmet bør være et tverrfaglig samarbeidsprosjekt mellom kommunen, de frivillige og de pårørende 4.2 PERSONER MED DEMENS I INSTITUSJON Å gi institusjonsbaserte tjenester er å gi opphold på institusjon til personer som mangler både sosiale og helsemessige ressurser. Rennebu kommune har avdelingen Nordstugu ved Rennebu helsesenter som er spesielt tilrettelagt for personer med demens av alvorlig grad. Dette tilbudet er begrenset til 7 plasser. For øvrige beboere i institusjon med (begynnende eller mild til moderat demens) foreligger ingen organiserte tjenester mot demenslidelser. Alle personer med sannsynlig eller begynnende demens bør utredes for å gis riktig tilbud tidlig i forløpet. Side 18 av 40

19 Sykehjemmet ble bygd i Den gangen var det vanlig å bygge sykehjem med store avdelinger. Etter hvert er fagmiljøene enige om at det er gunstigere med mindre miljø, spesielt gjelder dette for personer med demens. Store avdelinger kan med fordel, deles opp i mindre og mer oversiktlige arenaer PERSONER MED TILLEGGSSYMPTOMER I INSTITUSJON Noen få personer med demens utvikler gjennom sin sykdom aggresjon og utagerende adferd. Denne gruppen omhandler få, men er en betydelig utfordring i en ordinær demensavdeling /skjermet enhet for øvrige beboere og personell. Det foreslås gjennom Rennebu kommune omsorgsplan , at det bør utredes hvordan man best mulig kan tilrettelegge for denne pasientgruppen. 4.3 BO-ENHETER TILRETTELAGT FOR PERSONER MED FYSISK- /PSYKISK FUNKSJONSHEMMING Jfr. Innledende beskrivelse i demensplanen side 5 - ståstedsanalyse. Beboerne skal få bo hjemme i sin bolig så lenge det er faglig forsvarlig. TILTAK INDIVID NIVÅ PKT. 4.1, 4.2, 4.3. Alle personer med sannsynlig eller begynnende (mild) til alvorlig demens bør utredes av lege eventuelt i samarbeid med demensteam, for å sikre rett diagnose og tilbud. Individuelt tilrettelagte tilbud bør ha fokus på trygghet, forutsigbarhet, kontinuitet, stimulering, god livskvalitet og sosialisering Alle bør få bo hjemme så lenge som det er faglig forsvarlig og få bistand fra personell med fagkunnskap om demens Institusjonen bør oppleves som et hjem gjennom miljøtiltak Alle personer med behov for langvarige og sammensatte tjenesten skal få en individuell plan utarbeidet og en fast primærkontakt bør oppnevnes (eventuelt demenskoordinator) Hjemmeboende personer med demens bør ved behov få korttidsopphold i institusjon. Ved utilbørlig adferd bør personalet sikre at kvalifiserte tiltak iverksettes. Side 19 av 40

20 TILTAK SYSTEMNIVÅ PKT. 4.1, 4.2, 4.3. Alle ansatte bør ha kompetanse om demens. Det skal utarbeides en struktur for jevnlig kompetanseutveksling. Alle ansatte skal tilbys å gjennomføre Demensomsorgens ABC. Øvrige som deltar i demensomsorgen, for eksempel frivillige lag og organisasjoner, eldreråd etc. bør ha kompetanse om demens. Overfor disse bør det legges til rette for kompetanseheving. 4.4 LEGETJENESTEN Legetjenesten har en sentral rolle i kartlegging av demens, ved utredning og ved eventuell medikamentell behandling. Legetjenesten bør foreta medisinske vurderinger ved endringer i demensforløpet. Den er også et bindeledd og henvisningsinstans når spesialisthelsetjenesten skal kontaktes. Legene må samarbeide med demensteamet. Et godt samarbeid mellom legetjenesten og demensteamet er en forutsetning for å lykkes. 4.5 PSYKIATRITJENESTEN Det kan være en utfordring å fange opp eldre som sliter med alvorlige psykiske problemer, og det samme gjelder hvordan man kan finne hensiktsmessige måter å forebygge isolasjon og ensomhet. Ressurser må brukes på bemanning i eldreomsorgen/demensomsorgen slik at normale sorg- og taps- følelser kan bearbeides. Ved heldøgns plass i institusjon, forutsettes det at hele mennesket blir ivaretatt. Psykiatritjenesten kan først og fremst bidra med råd og veiledning overfor ansatte om eldre med psykiske lidelser, eks. om forebygging av ensomhet. Psykiatritjenesten bør videre foreta oppfølging av allerede kjente psykiske lidelser. Psykiatritjenesten kan med fordel være en del av et demensteam. Side 20 av 40

21 5.0 UTFORDRINGER FORSLAG FOR STYRKING AV TILTAK INNEN DEMENSOMSORGEN I RENNEBU KOMMUNE 5.1 TIDLIG UTREDNING OG DIAGNOSTIKK AV DEMENS-SYKDOMMER Ved mistanke om demens og under hele sykdomsforløpet er det viktig med medisinsk vurdering. Det forutsettes at det foreligger en utredning før man kan få bistand fra det offentlige hjelpeapparatet, tilpasset den enkeltes hjelpebehov. Å stille en demensdiagnose krever særskilt erfaring og kompetanse og ansees som å være en utfordrende oppgave, spesielt hos personer i ung alder. For den som utfører utrednings arbeid medfører også et oppfølgingsansvar for den videre behandlingen. Dette medfører at det også stilles krav og etterspørsel etter koordinering, helhet og ansvarsfordeling i behandlingskjeden. Pårørende og hjelpeapparatet kan gjennom kunnskap og informasjon forberedes på sykdomsutviklingen og bidra til å forebygge funksjonstap ved å stimulere eksisterende ressurser DEMENSTEAM Det foreligger sentrale føringer for viktigheten med å få opprettet et fungerende demensteam i alle kommuner. Det er fortsatt behov for å bygge opp tilbud om demensutredning i kommunen for å nå målsettingen i Demensplan 2015 (Westerberg, 2009). I Rennebu kommune er det p.t. ikke opprettet eller organisert demensteam. Et demensteam har ansvar for utredning der det er mistanke om demens eller kognitiv svikt. Medlemmene i temaet må ha kompetanse om demens, kunne gi råd og veiledning og samarbeide om utredninger med fastlege. En bør vurdere om en lege bør være fast knyttet til/del av demensteamet. Noen kommuner har organisert utredningen på andre måter, det kan være gjennom en demenskoordinator, demenskontakt, egne ressurssentra for demens (større kommuner), interkommunale eller ambulante team (Westerberg, 2009:17). TILTAK SYSTEMNIVÅ Det bør etableres demensteam i Rennebu kommune. Demensteamet skal ha ansvar for kartlegging ved mistanke om demens - og har ansvaret for at denne kartleggingen skjer så tidlig som mulig. Videre oppfølging av personen som etter utredning har fått en demensdiagnose. En bør vurdere om en lege bør være fast knyttet til/del av demensteamet. Side 21 av 40

22 Demensteamet kan opprettes som en egen del av Rennebu kommunes helsetjeneste eller etableres som en del av en interkommunal tjeneste DEMENSKOORDINATOR I et demensteam er det ofte en demenskoordinator. Viktige oppgaver er bl.a. til administrasjon, oppfølging, koordinering, utredning, informasjon og å være ett bindeledd mot demensteamet. Demenskoordinator er en del av demensteamet. FORSLAG SYSTEMNIVÅ PKT Demenskoordinator bør sammen med lege og demensteam utarbeide standard utredningsverktøy og prosedyrer, samt ha ansvar for vedlikehold og revisjon av dette. Demenskoordinator bør ha en sentral rolle knyttet til pårørendeskole - i arbeidet med informasjon og veiledning Demenskoordinator bør ha ansvar for tilrettelegging og oppfølging av individuell plan 5.2 AKTIVITET OG AVLASTNING DAGTILBUD Fra internasjonale studier og fra norske erfaringer vet vi at dagtilbud kan gi et kvalitativt godt aktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens, og være en god avlastning for pårørende (Engedal & Haugen, 2006). Dagtilbud er imidlertid mange steder ansett som det manglende mellomleddet i omsorgstjenesten for personer med demens. Aktiviteter er viktig for trivsel, mestring, opplevelse av en meningsfull tilværelse og bidrar til opplevelse av identitet og selvfølelse. Transport er en utfordring som må løses for at dagsenteret skal kunne fungere godt. Mange pårørende fortviler over manglende fleksible åpningstider på dagsentrene (Engedal & Haugen, 2006). Ønsket hyppighet på dagtilbudet har også vært diskutert, tre dager i uken er foreslått som ideelt, for noen er to dager nok (Engedal & Haugen, 2006). Dagtilbudene bidrar med gode tilbud rettet mot aktivitet, sosialisering og stimulering. Tiltakene er ofte lite rettet mot mannlige interesser. Samhandlingsreformen i seg selv, fremsetter «behov» for etablering av dagsenter/dagtilbud for personer med demens. Demenslidelser er i sterk vekst, og utgjør samtidig grupper med Side 22 av 40

23 store og dermed økende samhandlingsbehov. Endringene gir store utfordringer i forhold til å bevare og videreutvikle de sentrale velferdsordningene i Norge (St.m. 47). I Rennebu Kommune har man i siste halvdel av 2011 etablert dagsenter for en gruppe personer. Tilbudet er p.t. ikke direkte tilrettelagt for personer med demens. Men med noen små justeringer, kan dagtilbudet i dagens format tilpasses behovet til personer med demens. TILTAK INDIVIDNIVÅ PKT Hjemmeboende personer med demens bør ha tilbud om aktiviteter som stimulerer til å bevare rest- funksjonsevne, og som gir mulighet for identitetsbevaring og sosial tilhørighet og fysisk aktivitet. Dagsenteret bør tilby næringsrik mat, samt bistå i funksjons-vurderinger av brukerne. Tiltak bør iverksettes basert på individuelle behov, kjønn, symptom og alder. Dagsenter bør også være et tilbud om avlastning for pårørende. Fysisk aktivitet som gruppetilbud i regi av dagsenter/kommunefysioterapeut kan gjøres/bør vurderes DAGTILBUD I HJEMMET Mange pårørende etterlyser fleksibilitet i dagtilbudstjenesten. Personer med demens er ikke en homogen gruppe og ikke alle trives eller passer inn i ordinære dagtilbudsordninger. Noen har behov for forsterkede individuelle tiltak. På bakgrunn av dette har det i noen kommuner blitt etablert et dagtilbud i hjemmet. Trondheim kommune har vært pioner for et slikt dagtilbudsprosjekt, og har etablert ambulerende dagtilbud i hjemmet og har gode erfaringer med dette. Hensikten med tilbudet er først og fremst å utøve fleksibilitet, gi individuell tilrettelegging, særlig overfor yngre personer med demens som ofte trenger andre innfallsvinkler for å opprettholde sin livskvalitet. I tillegg er tidlig oppretting av kontakt fra behandlingskjeden mot familien, sett på som ett viktig element (Trondheim kommune, 2007). Dagtilbud i hjemmet i Rennebu kommune, kan tilrettelegges på mange effektive måter for eksempel ved tilsynsbesøk fra hjemmetjenesten (hjemmesykepleie, hjemmehjelp) og/eller fra frivillig arbeid. Dagtilbud i hjemmet bør medføre at pårørende får reell avlastning. Behovet for dagtilbud i hjemmet vil sannsynligvis ikke være den mest påtrengende tjenesten. Side 23 av 40

24 TILTAK INDIVIDNIVÅ PKT Tiltak bør være basert på individuelle behov og mestringsevne Hjemmeboende som ikke finner seg til rette i et ordinært dagtilbud bør ha tilbud om aktiviteter som stimulerer til å bevare rest funksjonsevne og som gir mulighet for identitetsbevaring og sosial tilhørighet og fysisk aktivitet. Dette kan aktualiseres som dagtilbud i hjemmet, støttekontakt el. lignende STØTTEKONTAKT/AKTIVITETSKONTAKT Personer som ikke kan ta omsorg for seg selv, eller som er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål, har krav på hjelp etter Lov om sosiale tjenester 4 2 bokstav c; Støttekontakt for personer og familier som har behov for dette på grunn av funksjonshemming, alder eller sosiale problemer Loven erstattes med lov om kommunale helse og omsorgstjenester. Støttekontaktens funksjon er å hjelpe den enkelte til en meningsfull fritid og bygge/vedlikeholde nettverk. Oppgavene vil innebære sosialt samvær og følge til ulike fritidsaktiviteter. Støttekontakten skal være hjelpeapparatets forlengede arm, og skal gjennom samvær med bruker føre til at evnen til å utfolde seg og å mestre ulike situasjoner blir bedre, slik at troen på en selv blir styrket. Støttekontakt er ikke en profesjonell hjelper, men et engasjert hjelpende medmenneske som lønnes kommunalt. Støttekontaktordning kan være et godt avlastningstiltak. Det er her også viktig, at det er de samme personene som gir tilbudet.. Det er nødvendig med opplæring og veiledning. TILTAK INDIVIDNIVÅ /SYSTEMNIVÅ PKT Rennebu kommune bør legge til rette for og organiserer tiltak som støttekontakt/aktivitetskontakt for personer med demens. Dette kan organiseres gjennom demensteam/demenskoordinator. Side 24 av 40

25 5.2.3 DAGTILBUD TILRETTELAGT FOR BEBOERE PÅ SKJERMET AVDELING Struktur og repetisjon i hverdagen er spesielt viktig for personer med demens. Det er en måte å oppleve trygghet og forutsigbarhet på og dagtilbud bør skje på avdelingen. Flytting til andre areaer kan medføre at personen med demens av alvorlig grad kan bli urolig og usikker ved opplevelsen av ukjente omgivelser. TILTAK INDIVIDNIVÅ PKT Personer med demens av alvorlig grad i skjermet enhet bør ha dagtilbud med aktivisering, identitetsbevaring og sosial tilhørighet på avdelingen. TILTAK SYSTEMNIVÅ PKT For personer med demens av alvorlig grad i skjermet enhet bør det foreligge et aktivitetstilbud. 5.3 AVLASTNING OG KORTTIDSOPPHOLD Avlastning er en tjeneste som kommunen skal ha etter lov om sosiale tjenester 4-2 bokstav c; De sosiale tjenester skal omfatte avlastningstiltak for personer og familier som har et særlig tyngende omsorgsarbeid. Loven erstattes med lov om kommunale helse og omsorgstjenester. Et avlastningsopphold er begrunnet i pårørendes behov for avlastning (Rokstad & Smebye, 2008). De fleste ønsker å bo hjemme så lenge som mulig, og mange pårørende strekker seg langt for at dette skal være mulig. En forutsetning for at personer med demens skal ha mulighet til å bo hjemme så lenge som mulig, er at det foreligger et avlastningstilbud til pårørende (Rokstad & Smebye, 2008). Avlastning bør foreligge som en del av tjenestetilbudet enten som en del av bistanden i hjemmet, som dagtilbud eller som kort- tidsopphold i institusjon. Dette vil gi pårørende et pusterom i en ellers krevende omsorgsoppgave. Slike opphold kan organiseres gjennom hjemmetjenesten. Flytting, kan til å begynne med medføre Side 25 av 40

26 økt forvirring, men stort sett vil dette avta når personer med demens er tilbake i kjente og trygge omgivelser. Avlastningstilbud enten hjemme eller i institusjon er gratis for brukerne og kan innvilges etter søknad til familie/pårørende til sterkt omsorgstrengende. TILTAK INDIVIDNIVÅ PKT Det bør foreligge avlastningstilbud, som del av bistanden i hjemmet, som dagtilbud og som korttidsopphold i institusjon. Avlastningstilbudet bør gi trygghet, kontinuitet og forutsigbarhet. TILTAK SYSTEMNIVÅ PKT Rennebu kommune bør tilrettelegge plasser for avlastning/korttidsopphold. 5.4 LIVSHISTORIEARBEID/STIMULERING/SOSIALISERING Evnen til å gjenkalle blir redusert ved demens, mens evnen til å gjenkjenne fungerer ofte langt inn i et demensforløp. Dette medfører ofte manglende oversikt og kan i seg selv skape forvirring og uro. Derfor er det viktig å legge til rette for ulike former for erindringer og historiefortellinger i arbeid med personer med demens. Ved erindringsarbeid er hensikten å vekke minner og erindringer gjennom erkjennelse. Livshistorien ansees som viktig kunnskap, som omsorgspersonalet bør ha innsikt i for å forstå de individuelle behov. TILTAK SYSTEMNIVÅ PKT Omsorgspersonell bør innhente og benytte seg av livshistorien til den enkelte i samarbeid med de pårørende SANSEHAGE En sansehage er et inngjerdet, kultivert område som brukes for å stimulere til sanseopplevelser og aktiviteter. Sansehagen er et sted for naturlig observasjon av ferdigheter Side 26 av 40

27 som motorikk, mestring, evne til samhandling og funksjoner som språkforstyrrelse, evne til å utrykke seg, hukommelse, utholdenhet samt konsentrasjons- og observasjonsevne (Solberg, 2006). Rennebu kommune har opparbeidet en sansehage i tilknytting til helsesenteret, dette i nær tilknytting til omsorgsbolig, boligavdeling og er for øvrig lett tilgjengelig fra dagplassene ved helsesenteret. Dette gir trygge utearealer og stimulering, opplevelse av velvære og mestring, samt gode muligheter til å være sosialt aktiv. TILTAK INDIVIDNIVÅ PKT Sansehagen bør tilrettelegges for å gjenskape tapte følelser, minner og et sted for å oppleve fellesskap. Den må være en hage med lokal forankring. TILTAK SYSTEMNIVÅ PKT Sansehagen tilrettelegges slik at individuelle behov kan ivaretas. Rennebu kommune har allerede tilbud om «Grønn omsorg/inn på tunet» for noen grupper, tilbudet kan også videreutvikles for personer med demens MINNEROM/SANSEROM Mange personer med demens kan ha god effekt av minnestimulering. Ved å tilrettelegge et eget rom kan effekten av erindringene bli sterkere, enn om en hel avdeling blir innredet med gjenstander fra aktuelle gruppes tidsepoke. Et slikt rom kan også være ideelt dersom personen med demens har behov for noe skjerming fra det ordinære dagtilbudet og samtidig oppleve individuell støtte og tilpasning. En nærliggende kommune har høstet gode erfaringer med å etablere to mindre rom for minnestimulering, en fra foregående tidsepoke og en for nyere tidsepoke. Det brukes også av ambulerende dagtilbud som ett ledd i sosialisering med andre og kan i denne sammenheng bli betraktet som å være et fleksibelt alternativ til ordinært dagtilbud (Trondheim kommune, 2007). Frivillige organisasjoner vil sannsynlig kunne være ideelle aktører som pådrivere for oppbygging og etablering av slike tiltak. TILTAK INDVIDNIVÅ PKT Side 27 av 40

28 Et minnerom/sanserom bør etableres ERINDRINGSKASSER Man kan samle og systematisere gjenstander rundt ulike temaer i såkalte erindringskasser. Ideen er hentet fra Nørrebro Erindringscenter i København. Det er en fordel å få knyttet historier til de ulike temaene. TILTAK INDIVIDNIVÅ/SYSTEMNIVÅ PKT Som foregående punkt (5.4.2.) 5.5 PARTNERSKAP OG SAMARBEID Stortingsmelding nr. 25 ( ) peker på behovet for at tjenestene samhandler aktivt med pårørende og andre frivillige rundt den enkelte tjenestemottakeren. Dersom kommunene skal makte å gi fullverdig kvalitet på sine tjenester, er slike partnerskap nødvendige. Pårørende og frivillige bør involveres i større grad ved tilnærmet alle vurderinger av behov i den daglige tjenesteytingen. Dette vil sikre det totale opplegget rundt enkeltbrukeren, samt redusere noe av ressurspresset (Rennebu kommune, 2010) PÅRØRENDE En demenstilstand berører flere enn personen med demens. En kan anta at hver person har fire nære familiemedlemmer. Dette utgjør i Rennebu kommune i dag ca. 300 personer. Å være pårørende og familieomsorgsgiver for en person med demens er ofte et stort og belastende arbeid og gir ofte store fysiske- og psykiske utfordringer med en stor risiko for helseplager. Ikke alle pårørende opplever denne omsorgsoppgaven som belastende, men dertil berikende og meningsfull. Dersom pårørende skal kunne makte omsorgsoppgaven, bør behandlingsopplegget inkludere avlastning og støtte til pårørende. Pårørende er ikke en homogen gruppe, men innehar uansett store ressurser. Pårørende er den som oftest kjenner personen med demens best. Dette gjør dem til viktige samarbeidspartnere, samtidig som de kan vurdere nytten av behandlingstilbudet PÅRØRENDESKOLE Side 28 av 40

29 Pårørendeskolen er en viktig del for å bygge en helhetlig tiltakskjede. Undersøkelser viser at pårørende til personer med demens vurderer belastningen som tyngre enn pårørende til andre pasientgrupper. Mange pårørende vil ha behov for informasjon (Helse- og omsorgsdepartementet, 2007), også når omsorgstjenestene tar mer ansvar for omsorgsoppgavene. For å forebygge helseskader og bidra til trygghet i omsorgssituasjonen bør differensiert informasjons- og støttetiltak tilbys så tidlig som mulig i alle faser av sykdomsutviklingen (Hotvedt, 2010). Gjennom denne støtten kan man gi pårørende økte kunnskaper om demenssykdommene, gi grunnlag for å takle pårørendesituasjonen og bedre kvaliteten på samvær med personer med demens. Kommunen bør ha som mål å etablere pårørendeskole etter mønster av et sentralt utarbeidet opplegg (Rennebu kommune, 2010) TILTAK INDVIDNIVÅ PKT Pårørende bør tilbys støtte til å mestre de praktiske og følelsesmessige utfordringer som følger med omsorgen for en person med demens. TILTAK SYSTEMNIVÅ PKT Pårørendeskole bør etableres i samarbeid med demensteam. Samtalegrupper bør opprettes som et tilbud DEMENSFORENING En demensforening kan gi viktig støttetiltak til pårørende. Likemannsarbeid har en vesentlig betydning for å kunne gå videre i sin endrede livssituasjon. Her kan pårørende dele sin endrede livssituasjon med andre mennesker i tilnærmet samme livssituasjon. TILTAK INDIVIDNIVÅ PKT Pårørende bør få tilbud om å delta i en demensforening for å mestre demenssykdommen og få støtte gjennom likemannsarbeid. Side 29 av 40

30 TILTAK SYSTEMNIVÅ PKT En demensforening i Rennebu kommune bør søkes opprettet, eventuelt være en del av et interkommunalt samarbeid OMSORG FRA FRIVILLIG ARBEID Det foreligger store utfordringer for samfunnet relatert til omsorgen for personer med demens. I et samfunnsmessig perspektiv ser man at disse utfordringene ikke alene kan løses gjennom den offentlige omsorgstjenesten, men at det blir et naturlig og nødvendig samarbeid med de frivillige. Samarbeid med frivillige kan være, kultur/sosiale tiltak, transport og en- til- en tiltak. I Rennebu kommune har en fra før lyktes med å bygge opp en velfungerende frivilligsentral, med aktiviteter som har stor betydning for omsorgstjenesten. Det er mange pårørende og frivillige lag og organisasjoner som kan tenke seg å bidra til sosiale og kulturelle aktiviteter for de omsorgstrengende. Forholdsvis beskjeden innsats på dette feltet vil gi gevinst i livskvalitet for brukerne av de kommunale omsorgstjenestene. Bl.a. er det høstet mange gode erfaringer mellom eldre og barn der de kan ha glede av hverandres nærvær. TILTAK SYSTEMNIVÅ PKT Rennebu kommune bør legge til rette for videre samarbeid med frivillige, som støttetiltak for den allerede eksisterende kommunale omsorgstjeneste. Samarbeidet kan organiseres av frivilligsentral, kulturkontor eller demenskoordinator KULTURELLE TILTAK De fleste undersøkelser viser til at på området sosiale og kulturelle aktiviteter kommer dagens kommunale omsorgstjenester til kort (Helse og omsorgsdepartementet, 2007) KULTURELLE SPASERSTOKKEN I flere kommuner er det opprettet Den kulturelle spaserstokken. Tilbudet skal sørge for at eldre og personer med demens skal få tilpassede kulturtilbud på de nære arenaer. TILTAK SYSTEMNIVÅ PKT Side 30 av 40

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune.

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Innledning En av de største omsorgsutfordringene vi står overfor som følge av økt levealder og endret alderssammensetning i befolkningen,

Detaljer

Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune

Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune Bakgrunnsdokument for kommunedelplan helse og omsorg: Demens Livskvalitet, trygghet og mening i hverdagen. Dokumentet er i hovedsak

Detaljer

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Glemsk, men ikke glemt Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Omsorgsplan 2015 St. melding nr. 25 (2005 2006) Mening, mestring og muligheter

Detaljer

DEMENSPLAN 2014-2018 VEDTATT AV KOMMUNESTYRET 11.12.2014.

DEMENSPLAN 2014-2018 VEDTATT AV KOMMUNESTYRET 11.12.2014. DEMENSPLAN 2014-2018 VEDTATT AV KOMMUNESTYRET 11.12.2014. 1 Innhold Forord 3 1. Innledning...4 1.1. Bakgrunn for planen 1.2. Planprosessen. 1.3. Sammensetning. 2. Sammendrag...4 3. Føringer for demensplan...

Detaljer

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet 08.03.2016 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 08.03.2016 Hovedutvalg helse og omsorg

Detaljer

Kommunale rettigheter og tjenester

Kommunale rettigheter og tjenester Kommunale rettigheter og tjenester Fylkesmannen/Helsetilsynets oppgaver Kurs HABU 25.11.2009 Seniorrådgiver Håkon Kiledal Aktuelle lover Sosialtjenesteloven Kommunehelsetjenesteloven Pasientrettighetsloven

Detaljer

Demensplan for Torsken kommune 2015 2030

Demensplan for Torsken kommune 2015 2030 Demensplan for Torsken kommune 2015 2030 Vedtatt i kommunestyre 16.09.14 1 FAKTA OM DEMENS Demens er en samlebetegnelse for en gruppe hjernesykdommer som fortrinnsvis opptrer i høy alder, og medfører blant

Detaljer

Demensplan 2015-2020

Demensplan 2015-2020 Demensplan 2015-2020 Illustrasjonsfoto Colourbox Rissa kommune Helse- og omsorgstjenesten INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 1.1 Bakgrunn og målsetting... 3 1.2 Arbeid med demensplan... 4 1.3 Videre arbeid med

Detaljer

Demensplan 2015 Siste nytt fra Helsedirektoratet

Demensplan 2015 Siste nytt fra Helsedirektoratet Demensplan 2015 Siste nytt fra Helsedirektoratet Os 11. november 2013 Prosjektleder Berit Kvalvaag Grønnestad Bakgrunn for Demensplan 2015 Tjenestetilbudet var ikke godt nok: 50 % i sykehjem med sikre

Detaljer

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010 Orientering om status for pleie og omsorg Formannskapet 7. september 2010 Status i pleie og omsorg 1. Demografi 2. Nøkkeltall og andre fakta om pleie- og omsorgstjenesten i Drammen kommune 3. Drammen sammenliknet

Detaljer

Delprosjekt 2 c Demens Utredning av demensutredning og samarbeid på området

Delprosjekt 2 c Demens Utredning av demensutredning og samarbeid på området 2012 Delprosjekt 2 c Demens Utredning av demensutredning og samarbeid på området [Skriv inn dokumentsammendrag her. Sammendraget kan være en kort oppsummering av innholdet i dokumentet. Skriv inn dokumentsammendrag

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Den gode dagen. Demensplan 2015

Den gode dagen. Demensplan 2015 Den gode dagen Demensplan 2015 Hva SKAL vi oppnå Løfte fram de kommunale omsorgstjenestene og bidra til at omsorgstjenestens omdømme og status heves Gi omsorgstjenesten den oppfølging og prioritet som

Detaljer

RINGSAKER KOMMUNE DEMENSENHETEN GRUNNLAGSDOKUMENT MÅLSETTING INNTAKSKRITERIER OPPHOLDSKRITERIER TJENESTER

RINGSAKER KOMMUNE DEMENSENHETEN GRUNNLAGSDOKUMENT MÅLSETTING INNTAKSKRITERIER OPPHOLDSKRITERIER TJENESTER RINGSAKER KOMMUNE DEMENSENHETEN GRUNNLAGSDOKUMENT MÅLSETTING INNTAKSKRITERIER OPPHOLDSKRITERIER TJENESTER 1 Demensenheten består av: AVDELING FORSTERKET SKJERMET ENHET Sundheimen, Helgøya 10 plasser Helgøyvegen

Detaljer

Etablering og drift av dagaktivitetstilbud - erfaringer. v/fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2012 laila.helland@olaviken.no

Etablering og drift av dagaktivitetstilbud - erfaringer. v/fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2012 laila.helland@olaviken.no Etablering og drift av dagaktivitetstilbud - erfaringer v/fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2012 laila.helland@olaviken.no Dagaktivitetstilbud. Hensikten er å gi et tilbud: «på dagtid, til hjemmeboende

Detaljer

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering.

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering. Bestillerkontoret Bestillerkontorets oppgaver Bestillerkontoret mottar og behandler søknader om helse- og omsorgstjenester i Ski kommune. Ved mottak av søknad, vil bestillerkontoret innhente nødvendige

Detaljer

KRITERIER FOR TILDELING AV TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE

KRITERIER FOR TILDELING AV TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE FOR TILDELING AV TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE HJEMMEBASERTE TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE...2 FOR TILDELING AV PRAKTISK BISTAND I HJEMMET...3...3...3 FOR TILDELING AV HJEMMESYKEPLEIE...4...4...4 FOR TILDELING

Detaljer

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04. St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015 Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.2010 Disposisjon Fremtidens helse- og omsorgsutfordringer Omsorgsplan

Detaljer

Nasjonal kartlegging av tilbudet til personer med demens i norske kommuner 2014. Vrådal 20.10.15. Arnfinn Eek Spesialkonsulent

Nasjonal kartlegging av tilbudet til personer med demens i norske kommuner 2014. Vrådal 20.10.15. Arnfinn Eek Spesialkonsulent Nasjonal kartlegging av tilbudet til personer med demens i norske kommuner 2014 Vrådal 20.10.15 Arnfinn Eek Spesialkonsulent Kartlegging av situasjonen i samtlige norske kommuner per 1. oktober 2014 Spørreskjema

Detaljer

Demensteam => Utredning/Kartlegging

Demensteam => Utredning/Kartlegging Demensteam => Utredning/Kartlegging Hva har vi, hva trenger vi, hvor står vi og hva gjør vi? Erfaringer? Eva Lundemo 25.04.14 Hvorfor utredning? En forutsetning for å kunne gi hensiktsmessig behandling

Detaljer

RINGSAKER KOMMUNE DEMENSENHETEN

RINGSAKER KOMMUNE DEMENSENHETEN RINGSAKER KOMMUNE DEMENSENHETEN GRUNNLAGSDOKUMENT MÅLSETTING INNTAKSKRITERIER OPPHOLDSKRITERIER TJENESTER 1 Demensenheten består av: AVDELING NES: AVDELING MOELV: Demensenheten Sund, Nes med 8 plasser

Detaljer

Temadag Scandic Bergen City. 13.mai 2014. v/gunn Olsen

Temadag Scandic Bergen City. 13.mai 2014. v/gunn Olsen Temadag Scandic Bergen City 13.mai 2014 v/gunn Olsen DEMENS PLAN,GRUNNLAG Omsorgsplan 2015- St.meld.nr. 25 Hovedstrategier: Kvalitetsutvikling, forskning og planlegging Kapasitetsvekst og kompetanseheving

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal DEMENS FOR FOLK FLEST Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal Demens Sykdom eller skade i hjernen Tap eller redusert funksjon av hjerneceller I en del av hjernen eller

Detaljer

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014 Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg 5. november 2014 Fremtidens eldreomsorg er i endring. I omsorgsplanen vår har vi et mål om å vri våre tjenester fra å være institusjonstunge til å styrke

Detaljer

Verdal, 27. august 2015. Kristin J. Hildrum/sign./ leder

Verdal, 27. august 2015. Kristin J. Hildrum/sign./ leder Verdal kommune Møteinnkalling Komité mennesker og livskvalitet. Det innkalles til følgende møte: Utvalg: Komité mennesker og livskvalitet Møtested: Kommunestyresalen, Verdal Rådhus Dato: 02.09.2015 Tid:

Detaljer

Demenskonferanse Innlandet 2014. Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege

Demenskonferanse Innlandet 2014. Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege Demenskonferanse Innlandet 2014 Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege Fastlege I Norge har man bestemt seg for at fastlegen skal være hjørnestenen i det offentlige helsetilbudet. Fastlegen skal utrede

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Verdal 3. juni 2011 Bakgrunn Rådmannen har på bakgrunn av signaler fra politisk hold besluttet

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Erfaringskonferansen 2014 Kragerø Resort 4. Desember 2014 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

INNSPILL FRA SiV HF, KLINIKK PSYKISK HELSE OG RUSBEHANDLING HØRINGSNOTAT DEMENSPLAN 2020

INNSPILL FRA SiV HF, KLINIKK PSYKISK HELSE OG RUSBEHANDLING HØRINGSNOTAT DEMENSPLAN 2020 INNSPILL FRA SiV HF, KLINIKK PSYKISK HELSE OG RUSBEHANDLING HØRINGSNOTAT DEMENSPLAN 2020 Generelt: Utkast til Demensplan 2020 er svært prisverdig med den tydelige involvering av brukeren med mange gode

Detaljer

Kunnskap og observasjoner satt i system samhandling i en kommune. systematisk oppfølging av hjemmeboende personer med demens.

Kunnskap og observasjoner satt i system samhandling i en kommune. systematisk oppfølging av hjemmeboende personer med demens. KLØVERÅSENSEMINARET systematisk oppfølging av hjemmeboende personer med demens. Birgitte Nærdal 2. JUNI 2016 Kunnskap og observasjoner satt i system samhandling i en kommune. Etter en demensutredning blir

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE DEMENSPLAN FOR ULLENSAKER 2011-2015

ULLENSAKER KOMMUNE DEMENSPLAN FOR ULLENSAKER 2011-2015 ULLENSAKER KOMMUNE DEMENSPLAN FOR ULLENSAKER 2011-2015 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING...3 2. NASJONALE FØRINGER I ARBEIDET MED DEMENTE...3 2.1 HELHETLIG OMSORG...4 2.2 SMÅTT OG GODT...4 2.3 KOMPETANSE...4

Detaljer

Årsrapport Demenskoordinator 2013

Årsrapport Demenskoordinator 2013 Årsrapport Demenskoordinator 2013 Enhet Helse og koordinerende tjenester Lillemor Svenning Innhold 1. Bakgrunn til demenskoordinator Frogn kommune 2. Kartlegging og utredning ved mistanke om demens 3.

Detaljer

Øvre Eiker kommune. Demensplan 2012-2015

Øvre Eiker kommune. Demensplan 2012-2015 Øvre Eiker kommune Demensplan 2012-2015 Våren 2012 INNHOLD 1. Innledning..2 1.1 Oppnevning og sammensetning...2 1.2 Mandat.2 1.3 Mål og føringer 3 2. Statusbeskrivelse 3 2.1 Demens...3 2.2 Demensomsorg

Detaljer

Demensteamet. Telefon nr. til Demensteamet: 74 04 84 63, mobil 97 19 94 69. Ingunn S. Forbord (demens koordinator), Ørmelen bo-og helsetun,

Demensteamet. Telefon nr. til Demensteamet: 74 04 84 63, mobil 97 19 94 69. Ingunn S. Forbord (demens koordinator), Ørmelen bo-og helsetun, DEMENSTEAMET Demensteamet. Demensteamet sammensetning består av personale fra de to institusjonene og de tre hjemmesykepleiedistriktene i kommunen. Alle har funksjoner i sine stillinger inn i demensteamet.

Detaljer

Saksframlegg. OMSORGSLØNN TIL FORELDRE SOM HAR SÆRLIG TYNGENDE OMSORGSOPPGAVER FOR EGNE BARN. Arkivsaksnr.: 05/16556

Saksframlegg. OMSORGSLØNN TIL FORELDRE SOM HAR SÆRLIG TYNGENDE OMSORGSOPPGAVER FOR EGNE BARN. Arkivsaksnr.: 05/16556 Saksframlegg OMSORGSLØNN TIL FORELDRE SOM HAR SÆRLIG TYNGENDE OMSORGSOPPGAVER FOR EGNE BARN. Arkivsaksnr.: 05/16556 Forslag til innstilling: Bystyret slutter seg til de foreslåtte retningslinjer for tildeling

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

KRITERIER FOR TILDELING AV OMSORGS- TJENESTER I RAUMA KOMMUNE 26.11.08

KRITERIER FOR TILDELING AV OMSORGS- TJENESTER I RAUMA KOMMUNE 26.11.08 KRITERIER FOR TILDELING AV OMSORGS- TJENESTER I RAUMA KOMMUNE 26.11.08 Det er utarbeidet kriterier for tildeling av følgende tjenester: Etter Lov om helsetjenester i kommunene: Vilkår for hjemmesykepleie

Detaljer

NOTODDEN KOMMUNE. Demensplan 2014 2020

NOTODDEN KOMMUNE. Demensplan 2014 2020 NOTODDEN KOMMUNE Demensplan 2014 2020 1 Innhold 1.0 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn for demensplanen i Notodden kommune... 3 1.2 Fakta om demens... 4 1.3 Sykdomsforløpet ved demens... 4 1.4 Forekomst av demens...

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Bodø, oktober, 2014. Demensplan 2015. Per Kristian Haugen

Bodø, oktober, 2014. Demensplan 2015. Per Kristian Haugen Bodø, oktober, 2014 Demensplan 2015 Per Kristian Haugen Demensplan i 2007 Utredning og diagnostisering Pårørende Dagaktivitetstiltak Demensplan 2007-2015 Utredning og diagnostisering Pårørende Dagaktivitetstiltak

Detaljer

DEMENSPLAN RØYKEN KOMMUNE 2015-2017

DEMENSPLAN RØYKEN KOMMUNE 2015-2017 DEMENSPLAN RØYKEN KOMMUNE 2015-2017 Vedtatt i Kommunestyret 11.desember 2014 Demensplan 12.12.2014 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 4 2 Demens... 4 2.1 Hva er demens?... 4 2.1.1 Aldersdemens... 4

Detaljer

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE Generell informasjon til alle som retter henvendelse om tjenester til Psykisk helsetjeneste: Tjenesten yter hjelp til hjemmeboende voksne

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Demensplan 2012-2017 for Røros Kommune

Demensplan 2012-2017 for Røros Kommune Demensplan 2012-2017 for Røros Kommune Delplan av omsorgsplan 2015 Innledning 3 Bakgrunn for Demensplan 2012-2017 3 Organisering av arbeidet med planen 3 Del I: Bakgrunnsdokumenter, definisjoner og sykdommen

Detaljer

SØKNADSSKJEMA FOR HELSE- OG VELFERDSTJENESTER

SØKNADSSKJEMA FOR HELSE- OG VELFERDSTJENESTER Plass for mottatt stempel SKIEN KOMMUNE Bestillerkontoret SØKNADSSKJEMA FOR HELSE- OG VELFERDSTJENESTER Dersom du er usikker på hvordan søknaden skal fylles ut, les den vedlagte veilederen eller ring Bestillerkontoret

Detaljer

Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet

Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet Søndre Land Mandatet Dimensjonering av tilbudet som skal gis i pleieog omsorgstjenesten i institusjon og i hjemmebaserte tjenester som tar opp i seg de utfordringer

Detaljer

SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM

SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM Vedtatt av kommunestyret 201210 sak 46/10 SERVICEERKLÆRING - HJEMMEBASERT OMSORG Kjøllefjord og Laksefjord Hva er hjemmebasert

Detaljer

DELPLAN TIL OMSORGSPLAN

DELPLAN TIL OMSORGSPLAN KRØDSHERAD KOMMUNE DEMENSPLAN 2015 DELPLAN TIL OMSORGSPLAN 2015 Vedtatt formannskapet Vedtatt kommunestyret DEMENSPLAN 2015 DEN GODE DAGEN 1.0. Forord... 3 2.0. Målsetting og bakgrunn for utredningsarbeidet...

Detaljer

Elisabeth Høstland Søbstad helsehus Pårørendearbeid. Foto: Helén Eliassen

Elisabeth Høstland Søbstad helsehus Pårørendearbeid. Foto: Helén Eliassen Elisabeth Høstland Søbstad helsehus 2013 Pårørendearbeid Foto: Helén Eliassen 1 Demensplan 2015 Ca 70 000 personer med demens i Norge Hver person med demens har 4 pårørende ( ca 280 000 pårørende som i

Detaljer

Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov»

Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov» Helsedirektoratet postmottak@helsedir.no Oslo, 30. september 2013 Vår ref: 1137-TLH/ste Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens

Detaljer

Eldres Råd Møteprotokoll

Eldres Råd Møteprotokoll Eldres Råd Møteprotokoll Utvalg: Eldres Råd Møtested: 1. etg. v/heisen, rom 1068, Levanger Rådhus Dato: 27.08.2007 Tid: 10:00 11.30 Følgende medlemmer var tilstede: Sven Tangen, leder Inger Sandberg, nestleder

Detaljer

Forslag til ny helse og omsorgsplan. Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020

Forslag til ny helse og omsorgsplan. Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020 Forslag til ny helse og omsorgsplan Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020 Vi står ved et veivalg: Hvordan vil vi at framtidens helse og omsorgstjenester skal være? Hvordan ser framtiden

Detaljer

Avlastning for pårørende til personer med demens i hjemmet

Avlastning for pårørende til personer med demens i hjemmet Bærum kommune 120 624 innbyggere (des.2014) /ca. 2000 personer med demens/mørketall En sosiokulturell forståelse av Bærums befolkning Mange rike, en del fattige, mange innflyttere, en del innvandrere,

Detaljer

Utfordringer og muligheter i hjemmetjenester til personer som lever med demens. Bergen Kommune

Utfordringer og muligheter i hjemmetjenester til personer som lever med demens. Bergen Kommune Utfordringer og muligheter i hjemmetjenester til personer som lever med demens Bergen Kommune Utfordring Å sikre at pasient og pårørende opplever kvaliteten på omsorgen som god nok uavhengig av hvem som

Detaljer

DEMENSPLAN 2015 OG U T VIKLIN GSPROGRAMMER

DEMENSPLAN 2015 OG U T VIKLIN GSPROGRAMMER DEMENSPLAN 2015 OG U T VIKLIN GSPROGRAMMER TILBUD TIL PÅRØRENDE - en del av en helhetlig tiltakskjede i demensomsorgen Undervisning på Fagdag i Verdal, 27. januar 2010 v. prosjektleder/sykepleier Kirsti

Detaljer

Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune.

Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune. Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune. Det er i sammenheng med høring hensiktsmessig å belyse noen momenter vedrørende ombygging av Tustna Sjukeheim til omsorgssenter og kjøkkentjenestens

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

Mestring, muligheter og mening

Mestring, muligheter og mening Mestring, muligheter og mening Framtidas omsorgsutfordringer Presentasjon av ny stortingsmelding Statssekretær Rigmor Aasrud oktober 2006 3 UTFORDRINGENE Utfordringer 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800

Detaljer

Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200

Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200 Saksgang Utvalg Møtedato Eldrerådet 10.11.2014 Helse- og sosialkomiteen

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Helhetlig personorientert pasientforløp

Helhetlig personorientert pasientforløp Helhetlig personorientert pasientforløp -Jakten på mulighetene! Frøydis Nermoen, tilsynslege og lege i demensteam Cecilie Aalborg, spesialsykepleier og demenskoordinator Jakten på mulighetene! Case: Kvinne

Detaljer

Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 1.1. BAKGRUNN FOR PLAN... 3 1.2. PLANGRUPPA... 3 1.2.1. Gruppen har bestått av følgende personer:... 3 1.2.2.

Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 1.1. BAKGRUNN FOR PLAN... 3 1.2. PLANGRUPPA... 3 1.2.1. Gruppen har bestått av følgende personer:... 3 1.2.2. Rakkestad kommune 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 1.1. BAKGRUNN FOR PLAN... 3 1.2. PLANGRUPPA... 3 1.2.1. Gruppen har bestått av følgende personer:... 3 1.2.2. Andre personer som plangruppen har

Detaljer

Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune

Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune Hovedstrategi 1 Mestring og mening hele livet Mestring som verdigrunnlag og arbeidsform En aktiv brukerrolle Meningsfull hverdag «Yngreomsorg»

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

B.10.03/ 01 Medisinsk undersøking og behandling

B.10.03/ 01 Medisinsk undersøking og behandling Styringsdel: Pleie og omsorgstenesta Utarbeida av: Prosjektgruppe Sider: 12 Vedlegg: B.10.03/ 01 Medisinsk undersøking og behandling Godkjent av: hukommelsesteamet v/ Bjørg Fjeldstad Marianne W. Berland

Detaljer

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena...

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena... Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14 Den historiske utviklingen av hjemmesykepleien... 14 Fra familieomsorg til offentlig omsorg... 15 Økning i antall pasienter og ansatte...

Detaljer

DEMENSPLAN 2014-2017 BALSFJORD KOMMUNE

DEMENSPLAN 2014-2017 BALSFJORD KOMMUNE DEMENSPLAN 2014-2017 BALSFJORD KOMMUNE Demensplan 2014 Side 0 1.0 Innledning...s.3 1.1 Fakta om demens s.4 2.0 Målsetting for demensplan.s.5 3.0 Balsfjord kommune. s.5 4.0 Grunnlag for planarbeidet.s.6

Detaljer

Informasjonshefte om Aktiv fritid

Informasjonshefte om Aktiv fritid Informasjonshefte om Aktiv fritid Til støttekontakter og fritidskontakter 2013 1 Innhold i dette informasjonshefte: Hva er støttekontakttjenesten?... 2 Hva er fritid med bistand?... 4 Hva er en aktivitetsgruppe?...

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE. Tilbud for pårørende til personer med demens som bor hjemme. Avlastning. Pårørendeskolen. Samtalegrupper. www.baerum.kommune.

BÆRUM KOMMUNE. Tilbud for pårørende til personer med demens som bor hjemme. Avlastning. Pårørendeskolen. Samtalegrupper. www.baerum.kommune. Tilbud for pårørende til personer med demens som bor hjemme Avlastning Avlastningen gir pårørende fri noen timer per uke www.baerum.kommune.no Pårørendeskolen Kurs for pårørende om demenssykdommer Samtalegrupper

Detaljer

Saksframlegg. AVLASTNINGSTILBUD TIL VOKSNE PERSONER MED FUNKSJONSNEDSETTELSE Arkivsaksnr.: 11/34129

Saksframlegg. AVLASTNINGSTILBUD TIL VOKSNE PERSONER MED FUNKSJONSNEDSETTELSE Arkivsaksnr.: 11/34129 Saksframlegg AVLASTNINGSTILBUD TIL VOKSNE PERSONER MED FUNKSJONSNEDSETTELSE Arkivsaksnr.: 11/34129 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet tar sak om avlastningstilbud

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

Vi åpner nytt tjenestested på Brøholt i Røyken kommune. I den forbindelse ønsker vi å introdusere følgende tilbud:

Vi åpner nytt tjenestested på Brøholt i Røyken kommune. I den forbindelse ønsker vi å introdusere følgende tilbud: BAB Omsorg Vi åpner nytt tjenestested på Brøholt i Røyken kommune. I den forbindelse ønsker vi å introdusere følgende tilbud: Dagsenter Avlastning Sommeravlastning Treningsleilighet Hvem er vi? BAB Omsorg

Detaljer

Pårørendes roller og rettigheter

Pårørendes roller og rettigheter Pårørendes roller og rettigheter Pårørendesamarbeid 2016 Verktøykasse for godt og systematisk pårørendearbeid Jobbaktiv, Oslo 21. april 2016 Av Professor dr. juris Alice Kjellevold Pårørende er viktige

Detaljer

Demensplan 2015 veien videre. Stavanger 26. februar 2015 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder

Demensplan 2015 veien videre. Stavanger 26. februar 2015 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder Demensplan 2015 veien videre Stavanger 26. februar 2015 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder DEMENSPLAN 2015 3 HOVEDSAKER Økt kunnskap og kompetanse Smått er godt - Boformer tilpasset personer med

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

MELDAL KOMMUNE. Demensplan 2011/2012

MELDAL KOMMUNE. Demensplan 2011/2012 MELDAL KOMMUNE Demensplan 2011/2012 Revidert april 2012 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 3 1.1 Hovedstrategier for demensomsorgen 3 2. Fakta om Demens.. 4 2.1 Ulike typer demenssykdommer...4 2.2 Definisjon

Detaljer

DEMENSPLAN. KORTVERSJON Et mer demensvennlig samfunn. Høringsdokument

DEMENSPLAN. KORTVERSJON Et mer demensvennlig samfunn. Høringsdokument DEMENSPLAN 2020 KORTVERSJON Et mer demensvennlig samfunn Høringsdokument Innhold Hva handler dette dokumentet om?... 2 Hva er målet med Demensplan 2020?... 5 Hvem er Demensplan 2020 for?... 6 Utfordringer...

Detaljer

Jeg vil helst bo hjemme

Jeg vil helst bo hjemme Jeg vil helst bo hjemme Turid Lohne Velund sleder 25. September 2008 Bærum kommune Landets 5. største kommune 105 000 innbyggere Balansert målstyring Resultatledelse for ca. 200 tjenesteledere Brukerundersøkelser

Detaljer

Informasjonshefte om støttekontakttjenesten

Informasjonshefte om støttekontakttjenesten Informasjonshefte om støttekontakttjenesten 1 2 Innhold i dette informasjonshefte: Hva er støttekontakttjenesten?...2 Hva er en individuell støttekontakt?...4 Hva er en aktivitetsgruppe?...5 Veiledning

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

Demensteam i Oslo - Veileder for etablering og drift

Demensteam i Oslo - Veileder for etablering og drift Demensteam i Oslo - Veileder for etablering og drift INNHOLD Forord Innledning Viktig å vite Etablering av et demensteam Demensteam i Oslo Demensteamets oppgaver Tilbud til personer med demens Samarbeid

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

Tettere på p. Utvikling av nye tjeneste- og kompetansemodeller. Presentasjon av Tettere på prosjektene

Tettere på p. Utvikling av nye tjeneste- og kompetansemodeller. Presentasjon av Tettere på prosjektene Tettere på p Utvikling av nye tjeneste- og kompetansemodeller Presentasjon av Tettere på prosjektene Undervisningssykehjemmet i Buskerud/Ål kommune 16. desembember 2008 Tettere på Omfatter tjeneste- og

Detaljer

Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen. Foto: Helén Eliassen

Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen. Foto: Helén Eliassen Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen 36 Personaltjen2.potx Foto: Helén Eliassen INFOSENTERET FOR SENIORER Enhet for ergoterapitjeneste Våren 2011 Foredragets

Detaljer

Avdeling Helse. Telefonliste for avdeling Helse: Informasjon 9. november 2015. Helsesjef Øyvind Lovald. Pleie og omsorgsleder Merete Borgeraas

Avdeling Helse. Telefonliste for avdeling Helse: Informasjon 9. november 2015. Helsesjef Øyvind Lovald. Pleie og omsorgsleder Merete Borgeraas Telefonliste for avdeling Helse: Navn: Helsesjef Øyvind Lovald Pleie og omsorgsleder Merete Borgeraas Telefon: 35 94 25 71 35 94 25 73 eller 917 95 209 Kontor avd. for Helse 35 94 25 72 Siljan sykehjem

Detaljer

LEVEKÅR OG TILTAK FOR MENNESKER MED UTVIKLINGSHEMMING

LEVEKÅR OG TILTAK FOR MENNESKER MED UTVIKLINGSHEMMING HØRINGSNOTAT FRA STIFTELSEN RADARVEIEN, STIFTELSEN HOLMENKOLLEN DAGSENTER OG BOLIGER OG STIFTELSEN RAGNA RINGDALS DAGSENTER LEVEKÅR OG TILTAK FOR MENNESKER MED UTVIKLINGSHEMMING INNLEDNING OM HØRINGSNOTATET

Detaljer

Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem

Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem Å legge til rette for en meningsfull hverdag. Aktivitet ; Hvorfor er det

Detaljer

Samlet saksfremstilling

Samlet saksfremstilling STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2009/2654-3 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Samlet saksfremstilling Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 34/10 18.03.2010 Kommunestyret 24/10 25.03.2010

Detaljer

Helse & Omsorg Budsjettkonferanse 2016

Helse & Omsorg Budsjettkonferanse 2016 Helse & Omsorg Budsjettkonferanse 2016 1 2 DRIFTS- OG RESSURSANALYSE FOR PLEIE- OG OMSORGSSEKTOREN 2013 RUNE DEVOLD Fauske har en omsorgstjeneste som er ganske raus og kostnadskrevende. Ressurstilgangen

Detaljer

RINGSAKER KOMMUNE DEMENSENHETEN

RINGSAKER KOMMUNE DEMENSENHETEN RINGSAKER KOMMUNE DEMENSENHETEN MÅLSETTING INNTAKSKRITERIER OPPHOLDSKRITERIER PROSEDYRER 1 Demensenheten består av: AVDELING NES: AVDELING MOELV: Demensenheten Sund, Nes med 8 plasser Helgøyvegen 99 2350

Detaljer

Mål og midler i kommunens arbeid med demenspasienter demensteam som motor i kommunalt demensarbeid

Mål og midler i kommunens arbeid med demenspasienter demensteam som motor i kommunalt demensarbeid Mål og midler i kommunens arbeid med demenspasienter demensteam som motor i kommunalt demensarbeid Knut Engedal Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Kommunale tilbud Demensteam Aktivitetstilbud

Detaljer

Kongsberg kommune / Grafisk profil

Kongsberg kommune / Grafisk profil Erna Vebostad Seksjonsleder ved forvaltningsavdelingen Helse og omsorg ET KOMMUNALT UTGANGSPUNKT FOR PRIORITERING AV DEMENSOMSORG Kongsberg kommune / Grafisk profil Visning av elementer 31.10.12 Kongsberg

Detaljer

Nord-Aurdal kommune. Fagplan Demens 2016-2019

Nord-Aurdal kommune. Fagplan Demens 2016-2019 Nord-Aurdal kommune Fagplan Demens 2016-2019 1 INNLEDNING 3 2 HVA ER DEMENS 3 3 SATSNINGSOMRÅDER 5 3.1 DAGTILBUD 5 3.2 BEDRE TILPASSEDE BOTILBUD 5 3.3 UTREDNING OG DIAGNOSTISERING 6 3.3.1 Demenskoordinator

Detaljer

Tilsyn - formål. Erfaringer med landsomfattende tilsyn psykisk helse 2007. En subjektiv betraktning etter fem tilsyn i Nordland

Tilsyn - formål. Erfaringer med landsomfattende tilsyn psykisk helse 2007. En subjektiv betraktning etter fem tilsyn i Nordland Erfaringer med landsomfattende tilsyn psykisk helse 2007 En subjektiv betraktning etter fem tilsyn i Tilsyn - formål Målet med tilsynet er å undersøke om og hvordan kommunen etterlever myndighetskravene

Detaljer