UTFORDRINGER VED ALDRING HOS. Mennesker med utviklingshemming

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UTFORDRINGER VED ALDRING HOS. Mennesker med utviklingshemming"

Transkript

1 UTFORDRINGER VED ALDRING HOS Mennesker med utviklingshemming

2 Alle som har behov skal få. (Soria Moria erklæringen)

3 Alle som har behov skal få sa regjeringen Ikke alle personer med utviklingshemning som har behov vet hvor de skal henvende seg, eller deres pårørende eller kommunal ansatte Ikke alle personer med utviklingshemning som har behov får Ikke alle personer med utviklingshemning som får, får det de trenger Ikke alle personer med utviklingshemning med behov får bistand til tilstrekkelig habilitering Personer med utviklingshemning får ikke de helsetjenester de har behov for

4 Mål Personer med nedsatt funksjonsevne skal få relevant og helhetlig helsetjenestetilbud når de trenger det. Dette gjelder både diagnostisering, medisinsk behandling og oppfølging og habilitering/rehabilitering. Man bør styrke kompetansen hos helse- og sosialpersonell når det gjelder å tolke signaler på helseplager hos personer som selv ikke kan presentere sine behov for helsetjenester. Man bør styrke kompetansen hos helse- og sosialpersonell om utviklingshemmede med alvorlige atferdsavvik og/eller psykiske diagnoser/ tilstander.

5 Fylkesmennene Det er avdekket avvik i 41 av 53 kommuner (2006) Tvang og makt eller inngripende overvåking er brukt uten at vilkårene for tvangsbruk er oppfylt jf. 4A-5 Saksbehandlingsregler ved bruk av tvang som skadeavvergende tiltak i nødssituasjoner er ikke fulgt Påviser mangler i dokumentasjon av medvirkning av tjenestemottaker Mangler i individuelle kartlegginger og vurderinger som grunnlag for tildeling av tjenester

6 Tildeling av tjenester Manglende dokumentasjon på individuelle vurderinger Ikke fattet vedtak på tjenester brukeren får Vedtak er ikke begrunnet og blir ikke evaluert Ansatte kjenner ikke til vedtak (Rapport fra Helsetilsynet 9/2003, 6/2005 og 2/2006)

7 Utfordringer Helse og sosialpolitiske utfordringer lokalt Hvor mange er det Hvilke behov har de Hvor skal de bo Hvordan skal det organiseres Hvilken kompetanse trenger vi Hvem skal vi samarbeide med Hvordan skal samarbeidet mellom spes. helsetj. og kommunale tjeneste organiseres

8 Myndighetskrav samarbeid Må finnes systemer som sikrer tilstrekkelig samarbeid Sos.tj. har et klargjøringsansvar Noen med klart ansvar må styr/følge prosessen Planer må ledelsesforankres og systematiseres Rutiner/samarbeidsplaner/avtaler må følges i praksis (ikke papiravtale) Møteplaner/fagdager må avholdes som bestemt, aktuelle personer som har forpliktelse må møte opp Samarbeidet må dokumenteres (får det ikke helt til) Prosessene som leder fram til tiltaksplaner må sikres Framdrift må dokumenteres Gjennomføringen av tiltakene må sikres Oppfølging, kontroll og evaluering Adekvat og dokumentert opplæring

9 UTFORDRINGER Levealder Lages lokale planer Aldersrelaterte sykdommer Forekomst av sykdommer Aldersutvikling Organisering/Arenaer Kompetanse Brukermedvirkning

10 Utviklingshemning AAMR, i motsetning til ICD-10; ser ikke på psykisk utviklingshemming som en tilstand eller noe man har eller noe man er. Psykisk utviklingshemning er ikke noe du har som blå øyne eller dårlig hjerte. Det er heller ikke noe du er som tynn eller kort. Det er ingen medisinsk tilstand selv om det kan klassifiseres i et medisinsk klassifikasjonssystem, (ICD-10) det er heller ikke en psykiatrisk sykdom selv om det kan klassifiseres i et klassifikasjonssystem av psykiatriske sykdommer.(dsm-iv) («Mental retardation is not something you have, like blue eyes or a bad heart. Nor is it something you are like being short or thin. It is not a medical disorder, althoug it may be coded in allmenn medical classification of diseases,

11 Fenotype Et sentralt spørsmål har vært hvilke direkte effekter ulike genetiske syndromer har på utvikling av visse fenotyper. Dykens (1995) definerer fenotype som en økt sannsynlighet for at personer med et visst syndrom vil vise særegne adferdskarakteristika eller utviklingstrekk sammenlignet med de uten syndromet (Dykens, 1995, s.523).

12 Syndromer Down syndrom Rett syndrom Cockayne syndrome Fahrs syndrom Cornelia de Lange syndrom Cri-du-chat syndrome Duchenne muscular dystrofi Lesch-Nyhan syndrom Prader Willi syndrom

13 Utviklingshemning Oppsummering Begrepet utviklingshemning er definert på ulike måter med ulikt utgangspunkt, formål og bruk. Utviklingshemning er en kategori som er innbefatter svær mange ulike årsaker, tilstander og forløp Klassifikasjonssystemene har noe ulik kriterier for diagnose og hvordan kategorien skal forstås En stor del av forskningen som er gjort på utvikling, fungering og patologi er basert på sammenligning av IQ nivåer

14 Utviklingshemning AAMR Definisjonen har til dels lagt grunnlag for hva noen vil kalle et paradigma skifte i vår forståelse av utviklingshemning. Det er en endring i forståelsen av hva begrepet skal innholde fra et trekk ved individet til i sterkere grad å se på begrepet som en interaksjon mellom en person med begrensede intellektuelle ressurser og individets miljø.

15 Hvorfor skal man ta på alvor demenssykdomer blant mennesker med utviklingshemming? Økt levealder, økt antal eldre med utviklingshemming. Større risiko for Alzheimer s sykdom hos mennesker med Down syndrome Usikkerhet i kommuner og boliger om både filosofi og hvordan man skal behandle og tilrettelegge tjenester. Tjenestene er ikke forberet på fremvekst av demens. Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 15

16 Primærhelsetjeneste Lite erfaring med mennesker med utviklingshemming og demens Lite undervisning om tema Lite henvisninger til spesialist/spesialundersøkelser Ingen brukt utviklede standard intervjuer Ingen standariserte basisline registreringer av ADL-funksjoner eller kognitiv funksjoner. Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 16

17 Hvor mange personer med utviklingshemning er i Norge Ikke eget register Høyere i vertskommuner Forekomst fra 0.4 til 1.1% innrapporterte SHD over 16 år med trygdeytelser (2006) Avstand forekomst og mottaker av off. tjenester opptil 27000? Høyest forekomst år 55 år og eldre rundt 0.5% (Janicki, 97)

18 LEVEALDERSUTVIKLING DOWN SYNDROM ØKT MED 40 ÅR FRA Levealder i 1929 var 9 år 70% blir i dag over 40 år 44.4% og 13.6% blir henholdsvis over 60 og 68 år Normalbefolkningen henholdsvis 86.4% og 78.4%

19 Mortalitetsrater Alder ved død (Janicki, 99): Gjennomsnittlig 66.1 år for mennesker med utviklingshemming uten Down syndrom og 55.8 år for Down syndrom. For normalbefolkning i samme område var gjennomsnittlig levealder 70.4 år. Norsk undersøkelse levealder ca. 50 år data (Larsen og Kirkevold, 2008)

20 Levealder og grad av utviklingshemning Noe forskjeller mellom undersøkelser (Patja, 2000; Janicki et al. 99; Strauss og Eyman, 96) Lett utviklingshemning samme levealder som for befolkningen for øvrig, men og vist 2-14% lavere. Moderat noe redusert forventet levealder (7%) Alvorlig/dyp markert nedgang i levealder.

21 Mennesker med Down syndrom Har flere risikofaktor som påvirker aldringsutviklingen - tidlig aldring - nevropatologiske endringer - flere helsevansker - lite sosialt nettverk

22 ALDERSUTVIKLING I SVERIGE år ,96% % % år % % % år % % %

23 Amerikansk prognose Antall med Downs syndrom over 40 år vil øke med 75% Antall med Downs syndrom over 50 år vil øke med 200%

24 Liten kommune i Norge Gjennomsnittsalderen for 25 personer med utviklingshemming 69.8 år Gjennomsnittsalder ved død 71.9 år Tre personer med Down syndrom døde gjennomsnittlig ved 71 års alder.

25 Aldersutvikling for mennesker med utviklingshemming. En progressiv økende forbedring av populasjonens helsetilstand. Flere mennesker med utviklingshemming vil leve like lenge som deres jevnaldrende i normalbefolkningen. De neste generasjoner med utviklingshemmede vil nærme seg normalbefolkningen.

26 ALDRING Hvorfor virker det som aldersprossen går fortere hos mennesker med utviklingshemming framfor normalbefolkningen?

27 ADL-FERDIGHETER Forandring i ADL- ferdigheter for beboere under 60 års alder forandret seg ikke vesentlig. (<5%). I aldersgruppen år en forandring på rundt 5% I aldersgruppen over 70 ca. 9% forandring Sannsynlig linær regresjon for personer over 70 år

28 ADL HOS DOWN SYNDROM ADL-ferdigheter for personer under 40 år forandres ikke vesentlig ( < 5% ). ADL-ferdigheter for personer over 40 år viser en signifikant nedgang for aldersgruppen år, år, år, henholdsvis 5%, 12% og 18%. Funksjonsnivå påvirket ikke forandring i ferdigheter.

29 Bistandsbehov hygiene Hygiene Gjenn.snitt (Std.avvik) Totalt N Menn Kvinner år år år år år år Alle ,41 48

30 ALDERSUTVIKLING Hygiene, spiseferdigheter, av/påkledning, orientering lokalsamfunn, språkferdigheter er alle lavest i alderskategorien bedring i år og særlig forverring fra 80 år Ikke en direkte sammenheng mellom alder og funksjonsevne Sterkt funksjonshemmede faller fra tidligere healty survivor effect Store forskjeller i gruppen noe avvik fra økt sykelighet og funksjonstap i normalbefolkningen (Sosialt utsyn,

31 Aldersutvikling Ikke flere sykdommer enn normalbefolkningen (unntatt epilepsi), ikke avdekket uoppdagede sykdommer, den medisinske oppfølgingen fungerer? Stort forbruk av psykofarmaka, uten diagnose, stor forskjell mellom kommunene Sykdomstilstand avviker ikke vesentlig fra normalbefolkningen, seleksjon, arbeidsmiljø, ulykker, livsstil

32 KONKLUSJONER ADL OG DOWNS SYNDROM Det forekommer ikke reduksjon i ADL-ferdigheter før 40 års alder faktisk en litt bedring mellom års alder. Forandringer skjer med Down syndrom fra 40 års alder. Personer med andre etioloigiske diagnoser ingen vesentlige forandring før 60 års alder.

33 Forekomst av demens Forekomst av demens år år år 90 år + Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 33

34 Prevalens år 0.9% år 2.1% år 6.1% år 17.6% år 31.7% Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 34

35 Forekomst av demens hos utviklingshemmede uten DS Mennesker med utviklingshemming har høyere forekomst og tidligere debut enn normalpopulasjonen Studier (Lund,85, Patel. 93; Cooper, 97) har vist forekomst tall på 14% (>45 år);11%(>50 år) og 22% (>60 år) Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 35

36 Prevalens og insidens hos personer uten DS Økt prevalens Cooper (1997); Strydom et al (2007) UK; alle demens former Prevalence alder 65 og eldre 18-20% Prevalens sammenlignbar med befolkningen forøvrig Janicki and Dalton (2000); Zigman et al. (2004) USA; bare AD Prevalens 65 år og eldre 6-9% Øker med økende alder Insidens Van Schrojenstein Lantman-de Valk et al. (1997) NL; GP diagnose 5% over 3 år 60 år og eldre Zigman et al. (2004) USA; 65 år + 3 per 100 person år Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 36

37 DOWN SYNDROM Forekomst av demens: 0-4% for personer under 30 år 2-33%for personer år 8-55%for personer år 20-55% for personer år 29-75% for personer år Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 37

38 Resultater personer med utv.: epidemiologi-prevalens Forskjeller mellom flere studier, avhengig av alder, funksjonsnivå, % DS, land, bolig, testing materiale/informanter, diagnostiske kriterier ID generellt(usa) ID generellt Undervisning/demens Knut-Ove Solberg DS 40+ 3% 22% 60+ 6% 56% % Gj.alder start

39 Prevalens av Alzheimer Eksakt prevalens av Alzheimers sykdom blant utviklingshemmede er ikke kjent Demens hos Down syndrom er vanlig og høyere enn hos andre utviklingshemmede og normalbefolkningen. Demens hos utviklingshemmede uten Down syndrom er vist høyere enn hos normalbefolkningen Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 39

40 Debut alder og varighet Gjennomgang av 20 studier (Prasher og Krishan, 93) antyder debut alder på 51.7 år Spredning fra år Varighet år(dalton, Wisniewski, 90; Lai, 5 år, Prasher og Krishnan 6 år Normalbefolkningen mellom 2-20 år Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 40

41 Demens Omsorg Mest fremtredende er personer med Down syndrom Debut, progresjon og varighet er faktorer som påvirker tjenestene Source: Janicki & Dalton (Mental Retardation, 2000, 38(3), ) Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 41

42 Når starter en Alzheimers sykdom? Når er tildels å spekulere... det beste man kan gjøre er å identifisere når det skjer en større endring eller en forverring er blitt tydelig - tidlig 50 årene for DS seint i 60 årene for andre Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 42

43 Demens forandringer over tid Undervisning/demens Knut-Ove Solberg Test skåre på fungering over en 5 års periode Selvom nedgang begynner på samme nivå skjer det en differensiell nedgang over tid 43

44 Vansker med diagnostisering Personer med livslang kognitiv svikt vil ikke bli fanget opp i en tidlig fase av en demens. Vurdering av svakt fungerende non-verbale med liten evne til å forstå skriftlig eller muntlige instruksjoner vil ikke være pålitelige. Miljøet vil maskere funksjonsendring Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 44

45 Utfordringer og problemer DIAGNOSTISERING For seint til diagnostisering Diagnostisering for tilfeldig og basert lite på internasjonale anbefalinger Uklare ansvarsforhold mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 45

46 Spesielt for diagnostisering hos utviklingshemmede Diagnose krever forandring fra et tidligere nivå (baseline). Nedgang i funksjonsnivå må sammenlignes med tidligere fungering og hvordan vedkommende fungere i det daglige. Endring må være større en normal aldring. Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 46

47 INFORMASJON Retrospektiv metode. Bruk og analyse av data fra tidligere kilder. Prospektiv metode. Kartlegging av personer til framtidig bruk (baseline). Viser verktøyene funksjonsnivå eller demens. Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 47

48 Endringer Undersøke hva som er av skriftlig materiale, rapporter, journaler, tester, skolerapporter etc. Test på ny ved bruk av samme verktøy hvis mulig Ta utgangspunkt i daglige observasjoner Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 48

49 Diagnostisering Detaljert medisinsk historisk gjennomgang, bruk av pårørende og tjenesteytere Somatisk undersøkelse Psykiatrisk undersøkelse Psykologisk undersøkelse med testing Labratorie undersøkelser Spesialundersøkelser EKG, CT, EEG, MR evt. PET Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 49

50 Medisinsk historie Etiologisk grunndiagnose Nåværende og tidligere sykdom(epilepsi, thyroid unormaliteter) Nåværende og tidligere fysiske funksjonshemminger Sensoriske endringer Tilbakevendende sykdommer (infeksjoner, tannpine, forstoppelser) Farmakologisk gjennomgang Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 50

51 Differensial diagnose Sensoriske endringer (syn og hørsel) Tyroid unormaliteter Psykiatrisk lidelse (depresjon) Somatisk sykdom (cancer, hjerte/kar, diabetes, ep.) Multi-infarkter Normal aldring Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 51

52 Habiliteringstjenestens oppgaver Veilede og samarbeide med fastlege om diagnostisering. Veilede boligpersonalet på o kartlegging, registreringsrutiner o tiltaksutarbeiding o rettsikkerhet, gjeldende lovverk o boligtilpasning o holdninger/etikk o kommunikasjon o sikkerhet o ernæring o fysisk miljøtilrettelegging Workshop med personalet om akt. beboer tilbakemelding epikrise Veilede kommunehelsetjenesten på de områdene de ikke har fått satt i gang Hukommelsesklinikk Alderspsykiatrisk avdeling Geriatrisk avdeling på somatiske sykehus Nevrologisk avdeling? Samarbeid om kognitiv testing, særlig for mennesker med lett utviklingshemning. Innleggelse i avdeling ved alderspsykiatriske tilstander som ikke kan behandles i kommunen? Avklaring/utreding av vanskelige somatiske tilstander CT, MR, SPECT

53 Habiliteringstjenestens oppgaver Avklaring / igangsetting av tiltak i samarbeid med primærhelsetjenesten antidemens legemiddelbehandling miljøtiltak samhandling/kommunikasjon rådgivning i etiske dilemmaer I samarbeid med tjenesteyter/pårørende/hjelpeverge og helseog sosialtjenesten i kommunen vurdere omsorgsnivå: egen leilighet bofellesskap, skjermet enhet sykehjem aldersbolig

54 Habiliteringstjenestens oppgaver Kompetanseheving i kommunen: - veilede og rådgivning - holde kurs for kommuner om demens hos utviklingshemmede - kartlegge og veilede på personalbelastning Oppsummere utredning og tiltak i en sluttrapport.

55 Individnivå Naku Personer med utviklingshemning må få tilbud om rutinemessige, faste helsekontroller både hos fastlegen og fra spesialisthelsetjenesten. Fastlegen har ansvar for å kalle inn 51utviklingshemmede til regelmessig og adekvat helseoppfølging. Helsekontrollen skal utvikles slik at den har en personlig helseoppfølgingsprofil, med en allmenn del, og en del som bygger på risikoprofiler knyttet til etiologi (sykdomsårsaker). 2. Det må utvikles sjekk- og kontrollsystemer for oppfølging av den enkeltes helseprofil. 3. Det må utvikles og tilbys et oppfølgingsprogram fra habiliteringstjenestene. Dette må omfatte livsfaseovergangene. Oppfølgingsprogrammet må sees i sammenheng med personlige helseoppfølgingsprofiler som utvikles for den enkelte. 4. Det må sikres oppfølging og iverksetting av tiltak når sykdom og helsesvikt avdekkes. God tid til undersøkelser og oppfølging er helt nødvendig og avgjørende for å sikre gode helsetjenester til personer med utviklingshemning. De økonomiske ordningene som gjelder for fastlegene, må ta høyde for dette. 5. Ordningen med individuell plan må følges opp i henhold til intensjonene, og det må sikres at planen også ivaretar helseoppfølging. Det forutsetter et styrket fokus på organiseringen av helse- og sosialtjenestene, ledelsen av disse, rammebetingelsene, kunnskapen hos ansatte, og samhandlingskompetansen i systemet. 6. I samarbeid med brukeren og eventuelt pårørende må det sikres at særlige forhold rundt den enkelte blir nedtegnet og gjort tilgjengelige for dem som trenger det. Dette kan være i form av personlige helsebøker som beskriver helsetilstand og oppfølgingsbehov. 7. Statlige tilsynsordninger har ansvar for oppfølgingen av de ulike tiltakene som

56 Systemnivå NAKU Systemnivå 1. Det er behov for et styrket helsetjenestetilbud til personer med utviklingshemning. I tilknytting til generelle nasjonale helseplanprosesser, må helseplaner for personer med utviklingshemning vies særskilt oppmerksomhet. En egen nasjonal helsestatistikk for utviklingshemmede må utarbeides. 2. Kommuneoverlegen kvalitetssikrer oppfølgingen av personer med utviklingshemming gjennom fastlegenes pasientlister. 3. Det er behov for forskning og undersøkelser som viser hvordan helsetjenestetilbudet til personer med utviklingshemning er. Det gjelder det kommunale allmennlegetilbudet og det statlige spesialisthelsetjenestetilbudet.

57 Systemnivå 4. Det er viktig å se hvordan helsetjenestene har utviklet seg for de som tidligere bodde på sentralinstitusjonene, og hvordan det tilsvarende tilbudet er for personer som ikke har vært omfattet av det tidligere HVPU. 5. Det er behov for å se nærmere på hvordan kommunene og helseforetakene planlegger og utvikler sine helsetjenestetilbud for personer med utviklingshemning. 6. Statlige tilsyn må brukes som ledd i planleggingen. Sosial og helsedirektoratet påminner fylkesmennene om at Lov om statlig tilsyn skal anvendes regelmissig i alle kommuner overfor utviklngshemmede som bor utenfor foreldrehjemmet. 7. For at rammeplaner og studieplaner innen alle helseog sosialfaglige grunn- og videreutdanninger skal bli godkjent må de innholde kunnskap om utviklingshemming relatert til studiets innhold. 8. Offentlige myndigheter utarbeider normeringskrav for bemanning av habiliteringstjenesten

58 esultater: epidemiologi-prevensjon Vaksinasjon basert på amyloid Ingen konklusjoner forløpig om nytteverdi Vitamin C and Vitamin E (in Alzheimer s) ikke effektiv Statiner (for å senke kolesterol) Minsker risiko (?) Nåværende forskning på anti-oksidanter hjerne stam cell terapi Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 58

59 Resultater: epidemiologi biologiske risiko faktorer Høyere risiko: Økt homocysteine nivåer(amino acid) Diabetes ApoE4 bærere (protein involvert i kolesterol transport) Herpes simplex virus type 1 Laver risiko ApoE2 bærere Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 59

60 Prevalence (%) av demens hos DS - utvalgte studier Age range Sikijima, 1998 Japan N = 106 < Holland, 2000 UK N = 75 Tyrrell, 2001 Ireland N= 285 Coppus, 2006 NL N = Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 60

Hva som skal presenteres. Vansker med diagnostisering. Case. Utfordringer og problemer 31.10.2012. Spesielt for diagnostisering hos utviklingshemmede

Hva som skal presenteres. Vansker med diagnostisering. Case. Utfordringer og problemer 31.10.2012. Spesielt for diagnostisering hos utviklingshemmede Hva som skal presenteres Med utgangspunkt i en case vil det bli gjennomgått utfordringer i forhold til utredning og diagnostisering Presentasjon på NAFO konferanse okt 2012 Hovedvekt på tiltak, behandling

Detaljer

DISPOSISJON. Levealder og utfordringer. Levealder. Mortalitetsrater 01.11.2012. Levealder og grad av utviklingshemning

DISPOSISJON. Levealder og utfordringer. Levealder. Mortalitetsrater 01.11.2012. Levealder og grad av utviklingshemning DISPOSISJON Presentasjon på NAFO konferanse okt 2012 Levealder Forståelse av demens hos personer med tidlig ervervede skader Prevalens (forekomst) Farmakologi Adferdsendringer ved demens Årsaker Demenskriterier

Detaljer

Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt. Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011

Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt. Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011 Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011 En tverrfaglig studie Nevropsykologisk testbatteri Nevromedisinsk undersøkelse Miljøkartlegging Tidlige

Detaljer

Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens

Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens Marianne Nielsen ergoterapeut/ass. klinikkleder Habiliteringstjenesten for voksne Utviklingshemning

Detaljer

Tidlige Tegn Funksjonsfall og Sykdom hos eldre personer med utviklingshemning

Tidlige Tegn Funksjonsfall og Sykdom hos eldre personer med utviklingshemning Tidlige Tegn Funksjonsfall og Sykdom hos eldre personer med utviklingshemning HABILITERINGSAVDELINGEN I BUSKERUD Lisa Ingebrethsen Uppsala 2010 En tverrfaglig studie Nevropsykologisk testbatteri Nevromedisinsk

Detaljer

Innhold. Del 1 - Utviklingshemning

Innhold. Del 1 - Utviklingshemning 7 Innhold Del 1 - Utviklingshemning Kapittel 1 Frode Kibsgaard Larsen og Elisabeth Wigaard En god aldringsprosess... 16 Modeller for god aldring... 17 Tiltak for å oppnå god aldring... 18 Bokens oppbygging...

Detaljer

Tverrfaglig utredning av demens hos. personer med utviklingshemning

Tverrfaglig utredning av demens hos. personer med utviklingshemning Tverrfaglig utredning av demens hos personer med utviklingshemning Vestre Viken HF Habiliteringssenteret Lisa Ingebrethsen Berit Lien 2012 Pasientforløp Tverrfaglig utredning av demens hos personer med

Detaljer

Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen

Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen Demens i Norge og verden de neste 35 år 2015 2050 NORGE Totalt

Detaljer

Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning

Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Internserien 14/2010. Saksbehandler: seniorrådgiver Anine

Detaljer

ALDRING,DEMENS OG BOLIG HOS PERSONER MED UTVIKLINGSHEMNING

ALDRING,DEMENS OG BOLIG HOS PERSONER MED UTVIKLINGSHEMNING ALDRING,DEMENS OG BOLIG HOS PERSONER MED UTVIKLINGSHEMNING Videokonferanse 2015 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 1 Problemstillinger En generell gjennomgang av temaet Når er det lurt å tenkte flytting

Detaljer

Psykisk utviklingshemming Hvem har og hvem har ikke? Inge Jørgensen 18.10.07 1

Psykisk utviklingshemming Hvem har og hvem har ikke? Inge Jørgensen 18.10.07 1 Psykisk utviklingshemming Hvem har og hvem har ikke? Inge Jørgensen 18.10.07 1 Psykisk utviklingshemning (ICD-10: F70-F79) Tilstand av forsinket eller mangelfull utvikling av evner og funksjonsnivå, som

Detaljer

Universitetssykehuset

Universitetssykehuset Psykisk utviklingshemming. Avd. overlege Arve Kristiansen Avdeling for spesialisert habilitering. Universitetssykehuset Nord-Norge Harstad Narvik 26. mars 2009 Medisinske betegnelser (ICD-10) Mental retardasjon.

Detaljer

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Glemsk, men ikke glemt Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Omsorgsplan 2015 St. melding nr. 25 (2005 2006) Mening, mestring og muligheter

Detaljer

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF Medisinsk klinikk Hva er habilitering? Habilitering og rehabilitering er: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører

Detaljer

Demenskonferanse Innlandet 2014. Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege

Demenskonferanse Innlandet 2014. Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege Demenskonferanse Innlandet 2014 Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege Fastlege I Norge har man bestemt seg for at fastlegen skal være hjørnestenen i det offentlige helsetilbudet. Fastlegen skal utrede

Detaljer

Vdr. lovanvendelse ved bruk av epilepsialarmen overfor psykisk utviklingshemmede

Vdr. lovanvendelse ved bruk av epilepsialarmen overfor psykisk utviklingshemmede Fylkesmannen i Hedmark Postboks 4034 2306 HAMAR Deres ref.: Saksbehandler: SKU Vår ref.: 09/5713 Dato: 19.10.2009 Vdr. lovanvendelse ved bruk av epilepsialarmen overfor psykisk utviklingshemmede Det vises

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad [start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og

Detaljer

De gode eksemplene. samarbeid med kommunene. Sjefpsykolog John Petter Mykletun:

De gode eksemplene. samarbeid med kommunene. Sjefpsykolog John Petter Mykletun: Sjefpsykolog John Petter Mykletun: De gode eksemplene samarbeid med kommunene John Petter Mykletun, sjefpsykolog, Sykehuset Buskerud TEKST: BENTE N. OWREN FOTO: THOMAS OWREN Regionalt senter for psykisk

Detaljer

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet Folkehelseprofiler og sykdomsbyrde I 2012 lanserte Folkehelseinstituttet kommunehelseprofiler I 2013

Detaljer

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen 12.10.15

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen 12.10.15 1 Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Roy Salomonsen 12.10.15 2 Hva menes med utfordrende atferd? Atferdsvansker kjennetegnes ved et gjentagende, og vedvarende mønster av dyssosial,

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK Line Tegner Stelander, overlege, spesialist i psykiatri, alderspsykiatrisk avdeling, UNN. ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, UNN Alderspsykiatrisk Døgnbehandling

Detaljer

Legens rolle ved kommunal utredning av demens. Hågen Vatshelle Lexander

Legens rolle ved kommunal utredning av demens. Hågen Vatshelle Lexander Legens rolle ved kommunal utredning av demens Hågen Vatshelle Lexander Fastlege ved Fenring legesenter, Askøy kommune Arbeidet i kommunal helsetjeneste siden 2002 LIS-lege ved NKS Olaviken alderspsykiatriske

Detaljer

Kan demens forebygges. Knut Engedal, prof. em. dr.med

Kan demens forebygges. Knut Engedal, prof. em. dr.med Kan demens forebygges Knut Engedal, prof. em. dr.med Demens i følge ICD-10 Svekket hukommelse, i sær for nyere data Svikt av minst en annen kognitiv funksjon Den kognitive svikten må influere på evnen

Detaljer

TVANGSVEDTAK ETTER HELSE- OG

TVANGSVEDTAK ETTER HELSE- OG TVANGSVEDTAK ETTER HELSE- OG OMSORGSLOVGIVNINGEN - VERGENS ROLLE Seniorrådgiver Hans D. Reppen, 22.06.2016 Innledning Bruk av tvang og makt må ha hjemmel i lov, og kan først utøves etter at vedtak eller

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk

Detaljer

Fylkesmannen i Buskerud

Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen i Buskerud Rapport fra tilsyn med kommunenes arbeid med tjenester til mennesker med utviklingshemming og rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming

Detaljer

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet)

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet) Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet) 2 områder Hva er intensiv habilitering? Hvorfor er tilbudene

Detaljer

Veileder for utfylling av

Veileder for utfylling av Veileder for utfylling av Vedtak om bruk av tvang og makt overfor enkeltpersoner med psykisk utviklingshemming Veilederen kommenterer ikke de punkter som er selvforklarende ut i fra rubrikkene i vedtaksmalen.

Detaljer

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013 Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt 27. - 28. mai 2013 Hva skal jeg si noe om? Noe av det som regulerer vår virksomhet Lover, forskrifter, retningslinjer, planer osv

Detaljer

Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal, SNR

Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal, SNR Klinikk for psykisk helsevern Seksjon for voksenhabilitering Nordmøre og Romsdal Helse Møre og Romsdal HF 6026 Ålesund Dykkar ref: Vår ref: kto Dato: 03.10.2014 Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre

Detaljer

Voksenhabilitering såer det vår tur!

Voksenhabilitering såer det vår tur! Voksenhabilitering såer det vår tur! Ungdom og habilitering fra voksenhabiliteringstjenestens perspektiv. Eva Male Davidsen Avdelingssjef, spesialist i nevrologi Avdeling voksenhabilitering Har voksenhabilitering

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Nord-Trøndelag Presentasjon 2011, virksomhet og funn

Pasient- og brukerombudet i Nord-Trøndelag Presentasjon 2011, virksomhet og funn Pasient- og brukerombudet i Nord-Trøndelag Presentasjon 2011, virksomhet og funn Historikk / utvikling 1984: Landets første PO: Nordland 1997: PO i Nord-Trøndelag: Spes.helsetjenesten 2001: PO lovfesta

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Kompetanseplan Felles kompetanseplan innen habilitering mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene i Vestre Viken helseområde 2016 2022

Kompetanseplan Felles kompetanseplan innen habilitering mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene i Vestre Viken helseområde 2016 2022 Kompetanseplan Felles kompetanseplan innen habilitering mellom spesialisthelsetjenesten og i Vestre Viken helseområde 2016 2022 Samarbeidsområder i Vestre Viken helseområde: Side 1 av 8 1. Bakgrunn og

Detaljer

Stortingsmeldingens betydning for fagfeltet. Sett fra spesialisthelsetjenesten. Nils Olav Aanonsen. Avd for nevrohabilitering, OUS Oslo, 21.10.

Stortingsmeldingens betydning for fagfeltet. Sett fra spesialisthelsetjenesten. Nils Olav Aanonsen. Avd for nevrohabilitering, OUS Oslo, 21.10. Stortingsmeldingens betydning for fagfeltet. Sett fra spesialisthelsetjenesten Avd for nevrohabilitering, OUS Oslo, 21.10.13 Medisinske spesialiteter ca 44 DNLF Hjerte, lunge, ortopedi, hjernekirurgi osv..

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens

Detaljer

Utskrivningsklar Behandlingsansvarlig lege/psykolog avgjør når pasienten ikke lenger har behov for utredning og behandling i sykehusavdeling.

Utskrivningsklar Behandlingsansvarlig lege/psykolog avgjør når pasienten ikke lenger har behov for utredning og behandling i sykehusavdeling. Retningslinjer for Samarbeid mellom St. Olavs Hospital og kommunene i Sør-Trøndelag om koordinerte tjenester til barn som trenger det på grunn av sykdom, psykiske vansker eller annen funksjonsnedsettelse

Detaljer

Asbjørn Haugsbø. seniorrådgiver

Asbjørn Haugsbø. seniorrådgiver Asbjørn Haugsbø seniorrådgiver ICF Historikk, Femtidsperspektiver Helsemyndighetenes forventninger 18.11.2004 Tema for presentasjonen 2 Hvorfor klassifikasjoner og kodeverk? Redskap for å systematisere

Detaljer

Ledersamling for barne- og voksenhabilitering- Hamar 23. september 2010

Ledersamling for barne- og voksenhabilitering- Hamar 23. september 2010 Ledersamling for barne- og voksenhabilitering- Hamar 23. september 2010 Problemstillinger i forhold til henvisninger - ulike lovverk Berit Herlofsen Juridisk avdeling Helse Sør-Øst RHF Aktuelle spørsmål/sjekkliste

Detaljer

Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk innledning geriatri Funksjonssvikt

Detaljer

Demens skyldes at hjerneceller blir skadet og dør slik at hjernens funksjon svekkes

Demens skyldes at hjerneceller blir skadet og dør slik at hjernens funksjon svekkes Hva er demens? Anette Hylen Ranhoff, dr med, professor i geriatri Geriatrisk forskningsgruppe, Universitetet i Bergen Helsetjenester til eldre, Diakonhjemmet sykehus, Oslo Demens skyldes at hjerneceller

Detaljer

Psykisk helse hos mennesker med utviklingshemming

Psykisk helse hos mennesker med utviklingshemming hos mennesker med utviklingshemming Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Historikk Langt tilbake: skilte ikke mellom utviklingshemming og alvorlige psykiske lidelser Nyere historie: skilt skarpt

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Rettsikkerhet for personer med psykisk utviklingshemning - KHOL 9

Rettsikkerhet for personer med psykisk utviklingshemning - KHOL 9 Rettsikkerhet for personer med psykisk utviklingshemning - KHOL 9 Formål ( 9-1). Å hindre at personer med psykisk utviklingshemning utsetter seg selv eller andre for betydelig skade Å forebygge og begrense

Detaljer

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon

Detaljer

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet 08.03.2016 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 08.03.2016 Hovedutvalg helse og omsorg

Detaljer

Innføringskurs om autisme

Innføringskurs om autisme 1 Innføringskurs om autisme Hva er autisme 2 Diagnostiske kriterier for gjennomgripende utviklingsforstyrrelser En gruppe lidelser karakterisert ved kvalitative forstyrrelser i sosialt samspill og kommunikasjonsmønstre

Detaljer

Tidlige tegn på autisme

Tidlige tegn på autisme Tidlige tegn på autisme Kenneth Larsen Teamleder Glenne regionale senter for autisme Studier viser at tidlig innsats er av avgjørende betydning for barn med autisme (Lovaas, 1987; Sheinkopf og Siegel,

Detaljer

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv

Detaljer

Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov»

Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov» Helsedirektoratet postmottak@helsedir.no Oslo, 30. september 2013 Vår ref: 1137-TLH/ste Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

FYSIOTERAPI FOR ELDRE FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets kropp, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

Depresjonsbehandling i sykehjem

Depresjonsbehandling i sykehjem Depresjonsbehandling i sykehjem Kristina Riis Iden Uni Research Helse, Allmennmedisinsk forskningsenhet, Bergen Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen Bakgrunn 1000 sykehjem

Detaljer

Rehabilitering i sykehjem resultat av tilsyn 2011-2012

Rehabilitering i sykehjem resultat av tilsyn 2011-2012 Rehabilitering i sykehjem resultat av tilsyn 2011-2012 1 Rehabilitering viktig også for eldre i sykehjem Studier nasjonalt og internasjonalt har vist at eldre med funksjonsbegrensinger har nytte av rehabiliteringstiltak

Detaljer

Kommunereformen: konsekvenser og utfordringer for habilitering i spesialisthelsetjenesten

Kommunereformen: konsekvenser og utfordringer for habilitering i spesialisthelsetjenesten Kommunereformen: konsekvenser og utfordringer for habilitering i spesialisthelsetjenesten Til Nasjonal ledersamling i Molde 240915 Avd. overlege Avd. for nevrohabilitering Oslo universitetssykehus, Ullevål

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Erfaringskonferansen 2014 Kragerø Resort 4. Desember 2014 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

Søknad om prosjektmidler

Søknad om prosjektmidler Søknad om prosjektmidler Prosjektets navn: Helseoppfølging av personer med utviklingshemning - et treårig utviklingsprogram Tema: Utvikle og implementere retningslinjer for helseundersøkelser og samhandlingsmodeller

Detaljer

Hva er demens - kjennetegn

Hva er demens - kjennetegn Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Avhør av særlig sårbare personer i straffesaker.

Avhør av særlig sårbare personer i straffesaker. Avhør av særlig sårbare personer i straffesaker. Fagkonferanse - Hell 2015 Politioverbetjent Rolf Arne Sætre, seksjon for seksuallovbrudd, Taktisk etterforskningsavdeling, KRIPOS Rolleavklaring, Kripos

Detaljer

Prosjekt: Å velge det beste - en skisse

Prosjekt: Å velge det beste - en skisse Prosjekt: Å velge det beste - en skisse CFS/ME Prosjekt Sykehuset i Vestfold 2010 2012/2013 Prosjekt SiV 2010 2012 v/ Prosjektleder Anne Torill Gunnestad v/ Prosjektleder Anne Torill Gunnestad Hvordan

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. Fagenheten Utviklingshemning og aldring. Frode Kibsgaard Larsen

Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. Fagenheten Utviklingshemning og aldring. Frode Kibsgaard Larsen Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Fagenheten Utviklingshemning og aldring Frode Kibsgaard Larsen Stockholm 4. mai 2011 Litt historie Avvikling av institusjonene i 1991 Vertskommunene De eldre

Detaljer

Depresjon ved demens årsaker og behandling

Depresjon ved demens årsaker og behandling Depresjon ved demens årsaker og behandling Norsk sykehus- og helsetjenesteforening Konferanse om Helsetjenester til eldre 24.09.2013 v/ Torfinn Lødøen Gaarden Seksjonsoverlege Diakonhjemmet Sykehus Alderspsykiatrisk

Detaljer

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32

Detaljer

U"ordrende adferd hos personer med psykisk utviklingshemming. Terje Fredheim, 2015

Uordrende adferd hos personer med psykisk utviklingshemming. Terje Fredheim, 2015 U"ordrende adferd hos personer med psykisk utviklingshemming Terje Fredheim, 2015 Innhold Psykisk utviklingshemming U"ordrende a"erd Som symptom på selvstendig underliggende diagnose Som symptom på andre

Detaljer

Demens. Knut Engedal, prof. Aldring og helse Oslo universitetssykehus, Ullevål

Demens. Knut Engedal, prof. Aldring og helse Oslo universitetssykehus, Ullevål Demens Knut Engedal, prof. Aldring og helse Oslo universitetssykehus, Ullevål Sykdommer som kan føre til demens Degenerative hjernesykdommer Alzheimers sykdom Frontotemporal degenerasjon Demens med Lewylegemer

Detaljer

Helse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen?

Helse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen? Helse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen? Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser Utviklingshemning Forsinket og ufullstendig utvikling

Detaljer

Demensteam. Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF

Demensteam. Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Demensteam Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Hva skal dere få vite i dag? Hvordan er dagens demensteam organisert og hva gjør de? Hvordan ønsker vi at det skal være?

Detaljer

Politiets fokus på utviklingshemmede i straffesaker.

Politiets fokus på utviklingshemmede i straffesaker. Politiets fokus på utviklingshemmede i straffesaker. NFSS Årskonferanse Alta- 2016 Politioverbetjent Rolf Arne Sætre, seksjon for seksuallovbrudd, Taktisk etterforskningsavdeling, KRIPOS Rolleavklaring,

Detaljer

Helseoppfølging av barn og unge voksne med utviklingshemming. rådgiver/ nestleder NAKU - Kim Berge

Helseoppfølging av barn og unge voksne med utviklingshemming. rådgiver/ nestleder NAKU - Kim Berge Helseoppfølging av barn og unge voksne med utviklingshemming Hva skal vi se på? Mange personer med utviklingshemning opplever ba de a være utsatt for helsesvikt oftere enn befolkningen generelt og mangel

Detaljer

Innføringskurs om autisme

Innføringskurs om autisme 1 Innføringskurs om autisme Diagnostisering og utredning av autisme 2 Utredning av barn med utviklingsforstyrrelser Grundig anamnesne Medisinsk/somatisk undersøkelser Observasjon i barnehage/skole/hjemme

Detaljer

Disposisjon. Legemidler Psykisk lidelser/ utfordrende atferd Bruk av psykotrope legemidler Veien videre

Disposisjon. Legemidler Psykisk lidelser/ utfordrende atferd Bruk av psykotrope legemidler Veien videre Disposisjon Legemidler Psykisk lidelser/ utfordrende atferd Bruk av psykotrope legemidler Veien videre Psykotrope midler Formål: Endre atferd, tanker og følelser Virkemåte: Reagere med hjernens kjemi Legemidler

Detaljer

Vestnes kommune - folkehelseprosjekt 2012. Helse og sykdom. Uheldig med langvarig forbruk spesielt mht. vanedannende medikamenter.

Vestnes kommune - folkehelseprosjekt 2012. Helse og sykdom. Uheldig med langvarig forbruk spesielt mht. vanedannende medikamenter. Helse og sykdom Behandlet i sykehus P sykisk lidelse behandlet i sykehus Kommune 106 F Ike 105 Kommune 84 Fylke 85 Psykisk lidelse Kommune 99 legemiddelbrukere Fylke 93 Hjerte-karsykdom Kommune 78 behandlet

Detaljer

Temadag Scandic Bergen City. 13.mai 2014. v/gunn Olsen

Temadag Scandic Bergen City. 13.mai 2014. v/gunn Olsen Temadag Scandic Bergen City 13.mai 2014 v/gunn Olsen DEMENS PLAN,GRUNNLAG Omsorgsplan 2015- St.meld.nr. 25 Hovedstrategier: Kvalitetsutvikling, forskning og planlegging Kapasitetsvekst og kompetanseheving

Detaljer

Lier kommune Rådgivingsenheten

Lier kommune Rådgivingsenheten LL Lier kommune Rådgivingsenheten Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Vår ref: ELSO/2012/5802/F00 Deres ref: Lier 16.11.2012 Høring Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi i

Detaljer

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Alka R. Goyal Fag-og kvalitetsrådgiver, PPU avd. Oslo universitetssykehus,

Detaljer

Forskningssykepleier Christina Frøiland

Forskningssykepleier Christina Frøiland Forskningssykepleier Christina Frøiland NETTVERKSARBEID INNEN ERNÆRING Introduksjon: eldre og ernæring 26.mars 2015 Agenda Kort om SESAM og prosjektgruppe på Måltidets Hus Godt ernæringsarbeid Forekomst

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og

Detaljer

E N M O D E L L F O R O P P F Ø LG I N G AV M E N N E S K E R M E D P SY KO S E L I D E L S E R I E T S TO R BY - D P S

E N M O D E L L F O R O P P F Ø LG I N G AV M E N N E S K E R M E D P SY KO S E L I D E L S E R I E T S TO R BY - D P S DAGBEHANDLING OG GRUPPEPOLIKLINIKK E N M O D E L L F O R O P P F Ø LG I N G AV M E N N E S K E R M E D P SY KO S E L I D E L S E R I E T S TO R BY - D P S Randi-Luise Møgster, Psykiater/klinikkdirektør,

Detaljer

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Psykisk helse- og rusklinikken Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Høringsinnstanser: Brukerutvalget Nlsh Avdelingslederne i PHR Vernetjenesten I "Regional

Detaljer

Samhandlingsreformen Hovedinnhold:

Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Mer av behandlingen skal skje nærmere der folk bor Styrking av kommunehelsetjenesten, mindre vekst i spesialisthelsetjenesten Mer fokus på helsefremming og forebygging

Detaljer

Den gode dagen. Demensplan 2015

Den gode dagen. Demensplan 2015 Den gode dagen Demensplan 2015 Hva SKAL vi oppnå Løfte fram de kommunale omsorgstjenestene og bidra til at omsorgstjenestens omdømme og status heves Gi omsorgstjenesten den oppfølging og prioritet som

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015)

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015) Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det

Detaljer

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1 HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN OG KOORDINATOR Kap 1 Tema: Om habilitering og rehabilitering Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst

Detaljer

Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens

Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens Demenskonferanse Innlandet 2014 Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens Rådgiver/FoU Bjørg Th. Landmark Drammen kommune Trygge Spor effektstudien målsetting Dokumenter effekt av bruk

Detaljer

Alderspsykiatri. arvid.rongve@helse-fonna.no

Alderspsykiatri. arvid.rongve@helse-fonna.no Alderspsykiatri arvid.rongve@helse-fonna.no Oversikt Historie Bakgrunn Definisjon og Avgrensning Organisering Alderspsykiatriske lidelser Depresjon Suicidalitet Angst Mani Psykose Søvn Historie 1973 Interessegruppe

Detaljer

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering.

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering. Bestillerkontoret Bestillerkontorets oppgaver Bestillerkontoret mottar og behandler søknader om helse- og omsorgstjenester i Ski kommune. Ved mottak av søknad, vil bestillerkontoret innhente nødvendige

Detaljer

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Demens og depresjon - Alvorlig depresjon kan føre til utvikling av kognitiv svikt, i noen tilfeller alvorlig (pseudodemens) - Depresjon og demens

Detaljer

HABILITERINGSTJENESTA FOR VAKSNE (HAVO) Sentralt ressursteam Psykiatrisk Klinikk/Helse Førde. Basert på Helsedirektoratets veileder IS-1739

HABILITERINGSTJENESTA FOR VAKSNE (HAVO) Sentralt ressursteam Psykiatrisk Klinikk/Helse Førde. Basert på Helsedirektoratets veileder IS-1739 HABILITERINGSTJENESTA FOR VAKSNE (HAVO) Sentralt ressursteam Psykiatrisk Klinikk/Helse Førde Basert på Helsedirektoratets veileder IS-1739 KVA ER HABILITERING AV VAKSNE I SPESIALISTHELSETENESTA? Habilitering

Detaljer

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE

FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE FOLKEHELSE FRA VUGGE TIL GRAV EYSTEIN STORDAL Stiklestad 7 september 2007 HVA ER FOREBYGGING? Tiltak for å hindre at sykdom oppstår eller utvikler seg til det verre (mer

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2 Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og

Detaljer

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for

Detaljer