Fortell meg hva som skjer på dette bildet. Min plan for ettermiddagen. Afasi og muntlig tekstproduksjon

Transkript

1 Fortell meg hva som skjer på dette bildet Hvordan kan vi bruke lydopptak av sammenhengende språkproduksjon hos afasirammede i logopedisk arbeid? Marianne Lind (postdoktor, lingvistikk) marianne.lind@iln.uio.no marianne.lind@statped.no Norsk Logopedlags etterutdanningskurs, 11. mars 2011 Min plan for ettermiddagen o Dokumentasjon o Sammenhengende språkproduksjon: ulike typer tekster og analysemetoder o I praksis: innsamling og transkripsjon o I praksis: analyse (ord og innhold) o Noen språkvitenskapelige analyser o Eksempel fra praksis Afasi og muntlig tekstproduksjon Forskningsprosjekt, ILN, UiO: å gi økt kunnskap om evnen til sammenhengende muntlig språkproduksjon hos norsktalende personer som er rammet av afasi, med spesielt fokus på leksikon og syntaks å undersøke likheter og variasjoner i språkproduksjonen hos norsktalende personer uten afasi for dermed å kunne etablere en norm for den språklige rehabiliteringen 1

2 En takk til Logopeder som har bidratt med data Studenter som har hjulpet til med datainnsamling og transkripsjon Afasiteamet, Bredtvet kompetansesenter (Line Haaland-Johansen, Monica I. K. Knoph, Ingvild Røste; Eli Qvenild, Sissel Ingvaldsen) Forskergruppa i klinisk lingvistikk og språktilegnelse, ILN, UiO (Kristian Emil Kristoffersen, Hanne Gram Simonsen, Inger Moen) Melanie Kirmess (phd-kandidat, logoped, MNLL) Anna-Maija Korpijaakko-Huuhka (professor i logopedi, Tampere) Eli Anne Eiesland (lingvist, vit.ass., phd-kandidat, ILN) Dokumentasjon Dokumentere: bevise, stadfeste (med dokumenter); godtgjøre (Bokmålsordboka) Gjøre rede for, begrunne, legge fram bevis (dokumentasjon) Relevant for bevilgende myndigheter, for den afasirammede og hans/hennes nærmeste, og for logopedens og logopediens fagutvikling Hvorfor dokumentere? Sikre sammenheng i arbeidet Hva var utgangspunktet? Hva ble planlagt? Hva ble gjort, og på hvilken måte? Hvilke resultater ble oppnådd/hvilke følger hadde arbeidet? Hva gjør man videre? Sikre faglig forsvarlighet, faglig kvalitet Dokumentasjon gir anledning til å etterprøve det som har blitt gjort Dokumentasjon sikrer samarbeid mellom ulike fagpersoner (ulike ledd i tiltakskjeden) 2

3 Dokumentasjon i (afasi)logopedisk praksis Afasitype og alvorlighetsgrad Språk- og tale (evne, bruk) Kommunikasjon Psykososiale faktorer (selvfølelse, selvaktelse, livskvalitet) Hjelpemidler i dokumentasjonsarbeidet Afasitester (NGA) Språk- og taletester (PALPA, Pyramide- og palmetesten, VOST, Frenchay dysartritest ) Måling av psykososiale faktorer, livskvalitet (VASAS, SALK-39) Lind, M. & Haaland-Johansen, L. (2010) Hva kreves i tekstproduksjon? Hvilket innhold skal jeg formidle? I hvilken rekkefølge skal de ulike innholdselementene formidles? Hvilke ord og hvilke konstruksjonstyper (f eks setningstyper) skal jeg bruke? Hva vet mottakeren min allerede, og hvordan påvirker det valget av ord og konstruksjoner? planlegge velge utføre 3

4 To gode ting Økologisk validitet (jf også generaliserbarhet) Muligheten for sammenligning: intra-individuelt inter-individuelt Analysemetoder Kvalitativ skåring ( rating scales ) Kvalitativ analyse Kvantitativ analyse Kvalitativ skåring ( rating scales ) NGA: skåring av spontantale (kommunikasjonsevne, lydforveksling, kompleks parafasi, synlig anstrengelse, nøling, pauser, stereotypi, artikulasjon, selvkorreksjon) Nøling, pauser 0 ikke påfallende 1 stopper av og til på unaturlige steder i en setning 2 hyppige pauser gjør at setninger får et opphakket, umelodisk preg 3 talen består av isolerte ord eller stavelser atskilt fra hverandre ved lange pauser og med fullstendig tap av naturlig setningsmelodi 4

5 Økt fokus på kvalitativ skåring som en følge av økt fokus på funksjonell kommunikasjon og kartlegging i naturlige kommunikasjonssituasjoner (Hesketh et al 2008) Utfordringer (ved flere av instrumentene): dårlig definerte variabler (f eks manglende sensitivitet for små endringer) dårlig/manglende teoretisk forankring (f eks i forhold til interaksjon mellom tekst og kontekst; interaksjon mellom skalaene) dårlig/manglende reliabilitet (kan vi stole på skåringen?) (Prins & Bastiaanse 2004, Grande et al 2008, Hesketh et al 2008) Kvalitativ analyse: CA Kontekstsensitiv analyse av faktisk forekommende samtaler Tradisjonelt basert på nitidig transkripsjon og analyse av f eks turveksling, reparasjon, interaksjonelt samarbeid Tradisjonelt liten vektlegging av kvantitative resultater (Wilkinson 1999, 2008) Høy økologisk validitet Brukt i en del kasus- og flerkasusstudier (også intervensjonsstudier) (f eks Beeke et al 2007, Lind 2005, Røste 2006) Utfordringer: tidkrevende (men ikke nødvendigvis mer enn andre analysemetoder) (Beeke et al 2007) krever en god del opplæring/trening problemer mht reliabilitet (Perkins et al 1999, Beeke et al 2011) 5

6 Kvantitativ analyse Telling og beregning av pre-definerte språklige og innholdsmessige kategorier i spontane el. semi-spontane tekster Mye brukt metode internasjonalt: Quantitative Production Analysis (QPA) (Saffran, Berndt & Schwartz 1989) (for en oversikt over en del metoder, se Prins & Bastiaanse 2004) Ofte god reliabilitet God mulighet for sammenligning (intra- og interindividuelt) God mulighet for å analysere interaksjon mellom ulike lingvistiske nivåer Utfordringer: Krever (i større el. mindre grad) transkripsjon Krever (en viss grad av) lingvistisk innsikt Ofte omfattende og kompliserte kategorier med variabel teoretisk forankring Variabel økologisk validitet Mål Finne fram til et system for transkripsjon og analyse av semi-spontane muntlige tekster som kan være brukbart i klinisk praksis (uten mye opplæring), og som er basert på lingvistisk meningsfulle kategorier 6

7 Kaketyveriet Goodglass & Kaplan (1972) Fugleskremselet Henning Dahl Mikkelsen: Fugleskræmsel går amok (Korpijaakko-Huuhka 2008 ) Datagrunnlag 60 morsmålstalere (norsk) uten språkvansker eller andre kognitive vansker 30 kvinner, 30 menn 30 eldre (gjennomsnittsalder: 72,5, SD: 10,2, min-maks: 59-95) 30 yngre (gjennomsnittsalder: 25,8, SD: 4,7, min-maks: 18-37) 30 med høyere akademisk utdannelse; 30 med lavere, ikke-akademisk utdannelse 40 afasirammede (varierende grader og typer) 10 kvinner, 30 menn gjennomsnittsalder: 56,3 år, SD: 13,0, min-maks:

8 Innsamling Lyd- eller videoopptak? Naturalistisk kontekst eller testsituasjon? Hvor mange opptak? Før og etter en periode med behandling/ undervisning Flere baseline-opptak? Transkripsjon Overføre muntlig materiale til skriftlig form Gir mulighet for analyse og dokumentasjon Enhver transkripsjon innebærer seleksjon (valg) og forenkling Det finnes ikke én riktig transkripsjon Produkt vs prosess (Müller (ed) 2006) Ulike typer transkripsjon for ulike formål Fonetisk: *ˌbɛ 2 hæʃk+ɛ+ [ 1 dʷʉː+ Fonemisk: /ˌbe 2 hæʃke/ / 1 dʉː/ Ortografisk: beherske du trudderudderantan Pauser, nølelyder, gester, mimikk? 8

9 Lind (2005) Fordeler og ulemper ved transkripsjon Tidkrevende Hvor likt eller ulikt transkriberer vi? Opptak av afasirammet manns beskrivelse av kaketyveriet 3 personer (2 logopeder og 1 språkforsker) transkriberte opptaket 2 ganger (minst 1 ukes mellomrom) Transkripsjonsinstruks: Alt som blir sagt (ytret verbalt/vokalt), inkludert nølelyder, skal skrives ned ortografisk (følge skriftspråksnormer) Både den afasirammedes og testlederens ytringer skal transkriberes Gjentakelser og avbrytelser transkriberes slik de produseres (avbrutte ord markeres med bindestrek) Pauser: korte pauser (inntil ca 1 sek) markeres med *, lengre pauser (over 1 sek) med to pausesymboler ** Uklarheter (ting du ikke kan høre) markeres med X 9

10 En del forskjeller både mellom de forskjellige som transkriberte og mellom to tekster transkribert av samme person Hvor var forskjellene? Transkripsjon av pauser (plassering og lengde) Transkripsjon av nølelyder (plassering og mengde) Gjentakelse av funksjonsord (antall gjentakelser varierte i transkripsjonene) Én ytring som var utydelig og inneholdt neologismer Hva om vi forenkler instruksen? Har transkribørene fått med seg omtrent samme mengde ord fra den afasirammede (ekskl. nølelyder og pauser)? Har transkribørene fått med seg omtrent samme mengde substantiv og verb fra den afasirammede? Antall ord Antall subst Antall verb T1 (første) T1 (annen) T2 (første) T2 (annen) T3 (første) T3 (annen)

11 Enkel, ortografisk transkripsjon uten pauser og nølelyder mora skal vaske glass også renn vannet på også også gutten og og og guta e- jente og guta også også sånn kubris også ramle n ja mat og sulten eller enten sånn b- sånn sånn ja kaker ja ja det også herifra så mora vet du vaske glass da også vannet det det det det renn a på golvet æ veit itj sjø hu tenkt kanskje æ veit itj æ men alt på en gang klar itj å forstå det kjem det rasj over hennes del da det det at guten han ramla og og glaset nei xxx stolen hæ ja det blir det Analyse Innhold: hvor mye og hva slags innhold blir formidlet? Språkvalg: ord, fraser, setninger Makrostruktur: hvordan er teksten bygd opp (f eks narrativ struktur), og hvordan er tekstelementene bundet sammen? Innhold: Antakelser, forutsetninger Mengden og typen innhold du greier å formidle er (blant annet) avhengig av de ordene du greier å mobilisere hvor mange ord og hva slags ord 11

12 Testleder: jeg lurer bare på om du kan fortelle meg hva som skjer på det bildet hva det er du ser og hva det er som skjer Afasirammet: jo her tar n jo på den høy- så den den høyere den hånden over her så den detter av på den også hakaker over hit det vil jeg si henne ler mot dem og og herifra så her har jo vannet blitt så høyt atte det renner over hit så henne vanner jo bort ordner her men her har det blitt altfor høyt så det går over her Testleder: mm Afasirammet: og ja det er jo fint bortover her og her er det jo både på yttersida her der hånda går jo stadig vekk og renner bortover hit Testleder: mm Afasirammet: og henner venner vas- ves- vasker over den derre der (fortsetter) Analyse: innhold Mackenzie et al 2007 Kaketyveri -tekster fra 225 normalspråklige informanter Hvor mange av sju predefinerte innholdselementer var til stede, og hvor nøyaktig var de presentert? Spiller alder, kjønn og utdannelsesnivå noen rolle? kvinne vasker opp vasken flyter over gutt på stolen barna stjeler kake/kjeks jenta strekker seg etter kake/kjeks stolen faller kvinnen legger ikke merke til det som skjer 12

13 Funn hos Mackenzie et al 2007 Utdannelse spiller en rolle (flere presise og nøyaktige innholdselementer hos de med høyere utdanning) Ingen klar påvirking av alder og kjønn, men tendens til at kvinner og yngre hadde høyere skåre Lav test-retest reliabilitet for tre av innholdselementene (gutt på stol, jente strekker seg etter kake, kvinnen legger ikke merke til det) Normalspråkliges prestasjoner (foreløpige resultater) 60 personer med norsk som morsmål, ingen språkvansker Noe individuell variasjon Kjønn og alder ser ikke ut til å spille noen rolle Signifikant færre presise innholdselementer blant informanter med lavere, ikke-akademisk utdannelse (Lind et al 2010b) Inter-rater reliabilitet for norsk? 12 tekster (normalspråklige),4 utrente kodere rådata, mangler statistikk 13

14 Inter-rater reliabilitet (2 kodere) Kategori Samme skåre Kvinne vasker opp 92 % Oversvømmelse 83 % Gutt på stol 67 % Barna stjeler kake 42 % Jenta strekker seg 75 % Stolen faller 100 % Kvinnen legger ikke merke til 50 % Intra-rater reliabilitet for norsk 12 tekster kategorisert av 1 logoped (1 ukes mellomrom) Hvor ofte har hun gitt samme skåre til en gitt kategori? Kategori Kvinne vasker opp 92 % Oversvømmelse 92 % Gutt på stol 67 % Barna stjeler kake 58 % Jenta strekker seg 67 % Stolen faller 92 % Kvinnen legger ikke merke til 58 % Samme skåre Test-retest 12 tekster kategorisert av ML (flere måneders mellomrom) Hvor ofte har jeg gitt samme skåre til en gitt kategori? Kategori Kvinne vasker opp 92 % Oversvømmelse 83 % Gutt på stol 83 % Barna stjeler kake 67 % Jenta strekker seg 75 % Stolen faller 100 % Kvinnen legger ikke merke til 33 % Samme skåre 14

15 Videre arbeid: Bedre spesifisering av kategoriene øvelse bedre reliabilitet? Substantiv og verb: Antakelser, forutsetninger sentrale ordkategorier i kommunikasjon enkle å identifisere afasirammede har ofte vansker med mobilisering av substantiv og/eller verb mobilisering av substantiv og verb avhenger av bl.a. ordfrekvens, billedlighet, semantiske egenskaper, syntaktiske egenskaper og umiddelbart foregående aktiveringsmønstre Analyser av ordbruk: variabler (mål) andel (prosent av totalt antall ord) variasjon antall tegn (= hver enkeltforekomst av et ord) antall typer (= antallet ulike ord: gutt gutten = 2 tegn, 1 type) rikdom ord som opptrer kun én gang i teksten (hapax legomena) frekvens antall høyfrekvente substantiv og verb spesifisitet: substantiv-sammensetninger semantisk lette verb (ha, være, bli, holde på (med), drive med, få, gå, komme, la, ta) (Malvern et al 2004, Gordon 2008, Lind et al 2009, Lind et al 2010a) 15

16 Afasi og verb Produksjon så vel som forståelse av verb er vanskelig for mange afasirammede, både de med flytende talepreg og de med ikke-flytende talepreg Vanskene viser seg i ulike kontekster (enkeltord, setninger, tekster) og i varierende grad (inter- og intra-individuelle forskjeller) Verb vanskeligere enn substantiv? (Reviewartikler: Druks 2002, Conroy et al 2006) Afasi og substantiv Anomi Kategorispesifikke vansker (relative snarere enn absolutt vansker) Faktorer som kan spille inn: konkret/abstrakt, høy-lav billedlighet Semantisk tyngde og substantiv? PALPA (Kay et al 2009); VOST (Bastiaanse et al 2006) Ulike forklaringer på disse vanskene: Språklige faktorer Nevrologiske og nevropsykologiske faktorer Bruksmønstre og kontekstuelle vilkår 16

17 Verb i test og spontantale Kasusstudie av Aksel (Broca-type afasi) svært få verb i spontantalen 83 % rett på verbbøyningstest (preteritum, jf VOST, siste deltest) (Simonsen & Lind 2002, Lind & Simonsen 2002) Verbbøying i testsituasjon Sammenlignende studie av afasirammede, Alzheimer-pasienter og normalspråklige: verbbøyningstest (preteritum) (Lind, Moen, Simonsen 2007) Grupper Gjennomsnitt korrekt SD Afasi, ikke-flytende (N =12) 63 % 19 % Alzheimer-pasienter (N=10) 95 % 6 % Normalspråklige (under press) (N=30) 94 % 5 % Grupper/feiltyper Generalisering Feil form Feil verb Annet Afasi (N=12) 21,2 % 60 % 11,5 % 7,3 % Alzheimer (N=10) 33 % 0 % 57 % 10 % Normal (N=30) 74 % 11 % 15 % 0 % 17

18 Produksjon av verb i semi-spontane tekster 15 afasirammede med flytende talepreg sammenlignet med 54 normalspråklige (Lind et al 2010a) kaketyveri-beskrivelser funn: færre verbtegn og signifikant færre verbtyper hos de afasirammede signifikant færre verb som opptrer kun én gang hos de afasirammede flere høyfrekvente verb hos de afasirammede (men ikke signifikant forskjell) signifikant flere semantisk lette verb hos de afasirammede Normal distribusjon av verb, men avvikende bruksmønstre det er en mann som prøver å.. nei det er en gutt som mista denne herre t-t- krakken og datt ned for atte skulle hente kaker bortpå der og så datt denna greiene her men.. jeg vet ikke hva som er grunnen men altså han brakk eller mista eller datt ned på den derre.. krakken Atypisk distribusjon og bruk av verb det er to persona og det er en kone og en en gut og på bildet so er det nokre kaker som dei kjeme samtidig er det en stol og plutselig så ja på stolen så er det nummeret før at han ja han kosten kjeme på godt og vondt slik at han faller der og med all sannsynlighet så er det kakene som er på gulvet og det er et fryktelig brak på neste bilde so er det en åndsfraværende madam ho som kjeme og stirra tomt inn i vinduet og det flommar med vann på kranen 18

19 Produksjon av sammensatte substantiv i semi-spontane tekster 23 afasirammede (flytende talepreg), 60 normalspråklige kaketyveriet + fugleskremselet De afasirammede produserer signifikant færre sammensatte substantiver enn de normalspråklige i begge tekstene Eiesland og Lind 2010, u.a. Kvantitative forskjeller: grupper & tekster 3,5 3 2,5 2 1,5 nonaphasic 1 0,5 0 cookie theft cartoon Individuelle forskjeller kaketyveriet non-aphasic aphasic 19

20 Hva gjør de afasirammede i stedet? ikke-sammensatte substantiv (skap istf kjøkkenskap) generelle substantiv (ting, greie) pronomen og adverb (den, han, der, her) Dugnad Hvor mange tegn og typer av henholdsvis verb og substantiv finner dere i transkripsjonen? Hvor mange av verbene og substantivene opptrer kun én gang? Hvor mange sammensatte substantiv finner dere? Hvor mange semantisk lette verb finner dere? Variabler (mål) variasjon antall tegn (= hver enkeltforekomst av et ord) antall typer (= antallet ulike ord: gutt gutten = 2 tegn, 1 type) rikdom ord som opptrer kun én gang i teksten (hapax legomena) spesifisitet: substantiv-sammensetninger semantisk lette verb (ha, være, bli, holde på (med), drive med, få, gå, komme, la, ta) 20

21 mora skal vaske glass også renn vannet på også også gutten og og og guta e- jente og guta også også sånn kubris også ramle n ja mat og sulten eller enten sånn b- sånn sånn ja kaker ja ja det også herifra så mora vet du vaske glass da også vannet det det det det renn a på golvet æ veit itj sjø hu tenkt kanskje æ veit itj æ men alt på en gang klar itj å forstå det kjem det rasj over hennes del da det det at guten han ramla og og glaset nei xxx stolen hæ ja det blir det Hvor likt/ulikt normalspråkliges prestasjoner er dette? 54 normalspråklige 100-ordsutdrag fra kaketyveri-beskrivelser (Lind et al 2010b) Substantiv Mål Gjennomsnitt Min-maks SD Tegn 16, ,2 Typer 13, ,6 Hapax legomena Samnmensetninger 10, ,0 1, ,2 Signifikante forskjeller mellom eldre og yngre språkbrukere: færre substantiv (tegn og typer) hos eldre færre substantiv som opptrer bare én gang hos eldre færre sammensetninger hos eldre 21

22 Verb Mål Gjennomsnitt Min-maks SD Tegn 20, ,3 Typer 12, ,2 Hapax legomena 8, ,1 Lette verb (%) 25 % 9,1-38,5 % 7,1 Ingen signifikante forskjeller mellom gruppene for verb Eksempel fra praksis Fører spesifikk trening på substantivfraser til flere substantiv i muntlig tekstproduksjon (NGAintervju)? Kirmess & Lind, 2010, u.a. Constraint induced språkterapi (CIST) Intensiv terapiform med fokus på mengdetrening (3 timer daglig i 10 dager) Trening på muntlig språkproduksjon (visuelt hinder mellom personene som gjør at man ikke kan bruke kroppsspråk) Aktiviteten: kortspill (samle par av like kort) Fokus på substantivfraser i faste setningsrammer Kari, har du to røde epler? Ja, jeg har to røde epler (Kirmess & Maher, 2010; Skjelstad & Kirmess, 2010) 22

23 Ulike vanskelighetsgrader 1) Enkel NP: Sko? 2) Setning: Kari, har du sko? 3) Setning + modifisert NP: Kari, har du brune sko? 4) Setning + modifisert NP med tall: Kari, har du to par sko? Høy- og lavfrekvente ord Deltakerne MX: mann, 51 år gammel, mild til moderat grad av afasi, ikke-flytende talepreg, taleapraksi, 14 uker etter skade LL: kvinne, 78 år gammel, mild til moderat grad av afasi, flytende talepreg, 4 uker etter skade HP: kvinne, 89 år gammel, mild til moderat grad av afasi, ikke-flytende talepreg, taleapraksi, 6 uker etter skade Tester og kartlegging før og etter intervensjonen (utvalg) Testbatteri for CIST-studien (180 oppgaver) PALPA 54 (benevning) (80 oppgaver) VOST: setningsproduksjon (20 oppgaver) NGA: benevning (41 oppgaver) NGA: gjentakelse (40 oppgaver) NGA: forståelse (71 oppgaver) NGA: skriving (10 oppgaver) TROG-2 (forståelse) (80 oppgaver) Kaketyveriet NGA-intervjuet 23

24 MX pre MX post LL pre LL post HP pre HP post PALPA VOST CISTbatteri NGAforstå TROGforstå NGAskriving Generelle resultater Bedring på oppgaver i muntlig språkproduksjon Mindre eller endring i skriving og forståelse Individuell variasjon The data show medium to large effect sizes for all but one of the verbal expressive tasks of the standardised test battery, and the effect sizes exceed those of spontaneous recovery alone as reported by Robey (1998). Receptive tasks indicate small changes, thereby supporting a treatmentspecific outcome for improvement of spoken language. (Kirmess & Lind, u.a.) Men hva med en mer krevende språkbrukssituasjon? NGA-intervjuet Ortografisk transkripsjon Avkorting til like tekstlengder (for å kunne sammenligne): 200 ord Analyse av substantiv og verb: variasjon, rikdom, frekvens og spesifisiet 24

25 Forventninger Mer variasjon (flere substantiv og flere ulike substantiv) Høyere leksikalsk rikdom (flere hapax legomena) Flere sammensatte substantiv Ikke nødvendigvis store endringer i forhold til verb HP: Før intervensjonen LOG: hva pleier du å gjøre om sommeren? HP: vet da (uforståelig) varmt da er jeg i vel i /dan/ bare jeg (uforståelig) jeg gjør jeg jobber LOG: du jobber? HP: ja LOG: med hva da? HP: med alle mennesker som kommer /huer/ tyve ti hvor mange er det ti hunder hver dag LOG: mange mennesker som kommer innom? HP: ja LOG: lager du mat eller? HP: nei men se alt alt går bra HP: Etter intervensjonen LOG: hva pleier du å gjøre om sommeren? HP: om sommeren er jeg masse på fjellet og da masse å gjøre der oppe der er masse /juster/ og f- og mange work (uforståelig) kikke på alle dyrene våre LOG: mhm HP: så veldig jø- det må gjerne vær være /justen/ da da er jeg vertinne der LOG: der er du vertinne HP: og ja det er jeg Mange ting spiller inn Teksttype Kommunikasjonspartner Afasitype Alder Motivasjon Tilleggsvansker (f eks taleapraksi). 25