Fortell meg hva som skjer på dette bildet. Min plan for ettermiddagen. Afasi og muntlig tekstproduksjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fortell meg hva som skjer på dette bildet. Min plan for ettermiddagen. Afasi og muntlig tekstproduksjon 08.03.2011"

Transkript

1 Fortell meg hva som skjer på dette bildet Hvordan kan vi bruke lydopptak av sammenhengende språkproduksjon hos afasirammede i logopedisk arbeid? Marianne Lind (postdoktor, lingvistikk) Norsk Logopedlags etterutdanningskurs, 11. mars 2011 Min plan for ettermiddagen o Dokumentasjon o Sammenhengende språkproduksjon: ulike typer tekster og analysemetoder o I praksis: innsamling og transkripsjon o I praksis: analyse (ord og innhold) o Noen språkvitenskapelige analyser o Eksempel fra praksis Afasi og muntlig tekstproduksjon Forskningsprosjekt, ILN, UiO: å gi økt kunnskap om evnen til sammenhengende muntlig språkproduksjon hos norsktalende personer som er rammet av afasi, med spesielt fokus på leksikon og syntaks å undersøke likheter og variasjoner i språkproduksjonen hos norsktalende personer uten afasi for dermed å kunne etablere en norm for den språklige rehabiliteringen 1

2 En takk til Logopeder som har bidratt med data Studenter som har hjulpet til med datainnsamling og transkripsjon Afasiteamet, Bredtvet kompetansesenter (Line Haaland-Johansen, Monica I. K. Knoph, Ingvild Røste; Eli Qvenild, Sissel Ingvaldsen) Forskergruppa i klinisk lingvistikk og språktilegnelse, ILN, UiO (Kristian Emil Kristoffersen, Hanne Gram Simonsen, Inger Moen) Melanie Kirmess (phd-kandidat, logoped, MNLL) Anna-Maija Korpijaakko-Huuhka (professor i logopedi, Tampere) Eli Anne Eiesland (lingvist, vit.ass., phd-kandidat, ILN) Dokumentasjon Dokumentere: bevise, stadfeste (med dokumenter); godtgjøre (Bokmålsordboka) Gjøre rede for, begrunne, legge fram bevis (dokumentasjon) Relevant for bevilgende myndigheter, for den afasirammede og hans/hennes nærmeste, og for logopedens og logopediens fagutvikling Hvorfor dokumentere? Sikre sammenheng i arbeidet Hva var utgangspunktet? Hva ble planlagt? Hva ble gjort, og på hvilken måte? Hvilke resultater ble oppnådd/hvilke følger hadde arbeidet? Hva gjør man videre? Sikre faglig forsvarlighet, faglig kvalitet Dokumentasjon gir anledning til å etterprøve det som har blitt gjort Dokumentasjon sikrer samarbeid mellom ulike fagpersoner (ulike ledd i tiltakskjeden) 2

3 Dokumentasjon i (afasi)logopedisk praksis Afasitype og alvorlighetsgrad Språk- og tale (evne, bruk) Kommunikasjon Psykososiale faktorer (selvfølelse, selvaktelse, livskvalitet) Hjelpemidler i dokumentasjonsarbeidet Afasitester (NGA) Språk- og taletester (PALPA, Pyramide- og palmetesten, VOST, Frenchay dysartritest ) Måling av psykososiale faktorer, livskvalitet (VASAS, SALK-39) Lind, M. & Haaland-Johansen, L. (2010) Hva kreves i tekstproduksjon? Hvilket innhold skal jeg formidle? I hvilken rekkefølge skal de ulike innholdselementene formidles? Hvilke ord og hvilke konstruksjonstyper (f eks setningstyper) skal jeg bruke? Hva vet mottakeren min allerede, og hvordan påvirker det valget av ord og konstruksjoner? planlegge velge utføre 3

4 To gode ting Økologisk validitet (jf også generaliserbarhet) Muligheten for sammenligning: intra-individuelt inter-individuelt Analysemetoder Kvalitativ skåring ( rating scales ) Kvalitativ analyse Kvantitativ analyse Kvalitativ skåring ( rating scales ) NGA: skåring av spontantale (kommunikasjonsevne, lydforveksling, kompleks parafasi, synlig anstrengelse, nøling, pauser, stereotypi, artikulasjon, selvkorreksjon) Nøling, pauser 0 ikke påfallende 1 stopper av og til på unaturlige steder i en setning 2 hyppige pauser gjør at setninger får et opphakket, umelodisk preg 3 talen består av isolerte ord eller stavelser atskilt fra hverandre ved lange pauser og med fullstendig tap av naturlig setningsmelodi 4

5 Økt fokus på kvalitativ skåring som en følge av økt fokus på funksjonell kommunikasjon og kartlegging i naturlige kommunikasjonssituasjoner (Hesketh et al 2008) Utfordringer (ved flere av instrumentene): dårlig definerte variabler (f eks manglende sensitivitet for små endringer) dårlig/manglende teoretisk forankring (f eks i forhold til interaksjon mellom tekst og kontekst; interaksjon mellom skalaene) dårlig/manglende reliabilitet (kan vi stole på skåringen?) (Prins & Bastiaanse 2004, Grande et al 2008, Hesketh et al 2008) Kvalitativ analyse: CA Kontekstsensitiv analyse av faktisk forekommende samtaler Tradisjonelt basert på nitidig transkripsjon og analyse av f eks turveksling, reparasjon, interaksjonelt samarbeid Tradisjonelt liten vektlegging av kvantitative resultater (Wilkinson 1999, 2008) Høy økologisk validitet Brukt i en del kasus- og flerkasusstudier (også intervensjonsstudier) (f eks Beeke et al 2007, Lind 2005, Røste 2006) Utfordringer: tidkrevende (men ikke nødvendigvis mer enn andre analysemetoder) (Beeke et al 2007) krever en god del opplæring/trening problemer mht reliabilitet (Perkins et al 1999, Beeke et al 2011) 5

6 Kvantitativ analyse Telling og beregning av pre-definerte språklige og innholdsmessige kategorier i spontane el. semi-spontane tekster Mye brukt metode internasjonalt: Quantitative Production Analysis (QPA) (Saffran, Berndt & Schwartz 1989) (for en oversikt over en del metoder, se Prins & Bastiaanse 2004) Ofte god reliabilitet God mulighet for sammenligning (intra- og interindividuelt) God mulighet for å analysere interaksjon mellom ulike lingvistiske nivåer Utfordringer: Krever (i større el. mindre grad) transkripsjon Krever (en viss grad av) lingvistisk innsikt Ofte omfattende og kompliserte kategorier med variabel teoretisk forankring Variabel økologisk validitet Mål Finne fram til et system for transkripsjon og analyse av semi-spontane muntlige tekster som kan være brukbart i klinisk praksis (uten mye opplæring), og som er basert på lingvistisk meningsfulle kategorier 6

7 Kaketyveriet Goodglass & Kaplan (1972) Fugleskremselet Henning Dahl Mikkelsen: Fugleskræmsel går amok (Korpijaakko-Huuhka 2008 ) Datagrunnlag 60 morsmålstalere (norsk) uten språkvansker eller andre kognitive vansker 30 kvinner, 30 menn 30 eldre (gjennomsnittsalder: 72,5, SD: 10,2, min-maks: 59-95) 30 yngre (gjennomsnittsalder: 25,8, SD: 4,7, min-maks: 18-37) 30 med høyere akademisk utdannelse; 30 med lavere, ikke-akademisk utdannelse 40 afasirammede (varierende grader og typer) 10 kvinner, 30 menn gjennomsnittsalder: 56,3 år, SD: 13,0, min-maks:

8 Innsamling Lyd- eller videoopptak? Naturalistisk kontekst eller testsituasjon? Hvor mange opptak? Før og etter en periode med behandling/ undervisning Flere baseline-opptak? Transkripsjon Overføre muntlig materiale til skriftlig form Gir mulighet for analyse og dokumentasjon Enhver transkripsjon innebærer seleksjon (valg) og forenkling Det finnes ikke én riktig transkripsjon Produkt vs prosess (Müller (ed) 2006) Ulike typer transkripsjon for ulike formål Fonetisk: *ˌbɛ 2 hæʃk+ɛ+ [ 1 dʷʉː+ Fonemisk: /ˌbe 2 hæʃke/ / 1 dʉː/ Ortografisk: beherske du trudderudderantan Pauser, nølelyder, gester, mimikk? 8

9 Lind (2005) Fordeler og ulemper ved transkripsjon Tidkrevende Hvor likt eller ulikt transkriberer vi? Opptak av afasirammet manns beskrivelse av kaketyveriet 3 personer (2 logopeder og 1 språkforsker) transkriberte opptaket 2 ganger (minst 1 ukes mellomrom) Transkripsjonsinstruks: Alt som blir sagt (ytret verbalt/vokalt), inkludert nølelyder, skal skrives ned ortografisk (følge skriftspråksnormer) Både den afasirammedes og testlederens ytringer skal transkriberes Gjentakelser og avbrytelser transkriberes slik de produseres (avbrutte ord markeres med bindestrek) Pauser: korte pauser (inntil ca 1 sek) markeres med *, lengre pauser (over 1 sek) med to pausesymboler ** Uklarheter (ting du ikke kan høre) markeres med X 9

10 En del forskjeller både mellom de forskjellige som transkriberte og mellom to tekster transkribert av samme person Hvor var forskjellene? Transkripsjon av pauser (plassering og lengde) Transkripsjon av nølelyder (plassering og mengde) Gjentakelse av funksjonsord (antall gjentakelser varierte i transkripsjonene) Én ytring som var utydelig og inneholdt neologismer Hva om vi forenkler instruksen? Har transkribørene fått med seg omtrent samme mengde ord fra den afasirammede (ekskl. nølelyder og pauser)? Har transkribørene fått med seg omtrent samme mengde substantiv og verb fra den afasirammede? Antall ord Antall subst Antall verb T1 (første) T1 (annen) T2 (første) T2 (annen) T3 (første) T3 (annen)

11 Enkel, ortografisk transkripsjon uten pauser og nølelyder mora skal vaske glass også renn vannet på også også gutten og og og guta e- jente og guta også også sånn kubris også ramle n ja mat og sulten eller enten sånn b- sånn sånn ja kaker ja ja det også herifra så mora vet du vaske glass da også vannet det det det det renn a på golvet æ veit itj sjø hu tenkt kanskje æ veit itj æ men alt på en gang klar itj å forstå det kjem det rasj over hennes del da det det at guten han ramla og og glaset nei xxx stolen hæ ja det blir det Analyse Innhold: hvor mye og hva slags innhold blir formidlet? Språkvalg: ord, fraser, setninger Makrostruktur: hvordan er teksten bygd opp (f eks narrativ struktur), og hvordan er tekstelementene bundet sammen? Innhold: Antakelser, forutsetninger Mengden og typen innhold du greier å formidle er (blant annet) avhengig av de ordene du greier å mobilisere hvor mange ord og hva slags ord 11

12 Testleder: jeg lurer bare på om du kan fortelle meg hva som skjer på det bildet hva det er du ser og hva det er som skjer Afasirammet: jo her tar n jo på den høy- så den den høyere den hånden over her så den detter av på den også hakaker over hit det vil jeg si henne ler mot dem og og herifra så her har jo vannet blitt så høyt atte det renner over hit så henne vanner jo bort ordner her men her har det blitt altfor høyt så det går over her Testleder: mm Afasirammet: og ja det er jo fint bortover her og her er det jo både på yttersida her der hånda går jo stadig vekk og renner bortover hit Testleder: mm Afasirammet: og henner venner vas- ves- vasker over den derre der (fortsetter) Analyse: innhold Mackenzie et al 2007 Kaketyveri -tekster fra 225 normalspråklige informanter Hvor mange av sju predefinerte innholdselementer var til stede, og hvor nøyaktig var de presentert? Spiller alder, kjønn og utdannelsesnivå noen rolle? kvinne vasker opp vasken flyter over gutt på stolen barna stjeler kake/kjeks jenta strekker seg etter kake/kjeks stolen faller kvinnen legger ikke merke til det som skjer 12

13 Funn hos Mackenzie et al 2007 Utdannelse spiller en rolle (flere presise og nøyaktige innholdselementer hos de med høyere utdanning) Ingen klar påvirking av alder og kjønn, men tendens til at kvinner og yngre hadde høyere skåre Lav test-retest reliabilitet for tre av innholdselementene (gutt på stol, jente strekker seg etter kake, kvinnen legger ikke merke til det) Normalspråkliges prestasjoner (foreløpige resultater) 60 personer med norsk som morsmål, ingen språkvansker Noe individuell variasjon Kjønn og alder ser ikke ut til å spille noen rolle Signifikant færre presise innholdselementer blant informanter med lavere, ikke-akademisk utdannelse (Lind et al 2010b) Inter-rater reliabilitet for norsk? 12 tekster (normalspråklige),4 utrente kodere rådata, mangler statistikk 13

14 Inter-rater reliabilitet (2 kodere) Kategori Samme skåre Kvinne vasker opp 92 % Oversvømmelse 83 % Gutt på stol 67 % Barna stjeler kake 42 % Jenta strekker seg 75 % Stolen faller 100 % Kvinnen legger ikke merke til 50 % Intra-rater reliabilitet for norsk 12 tekster kategorisert av 1 logoped (1 ukes mellomrom) Hvor ofte har hun gitt samme skåre til en gitt kategori? Kategori Kvinne vasker opp 92 % Oversvømmelse 92 % Gutt på stol 67 % Barna stjeler kake 58 % Jenta strekker seg 67 % Stolen faller 92 % Kvinnen legger ikke merke til 58 % Samme skåre Test-retest 12 tekster kategorisert av ML (flere måneders mellomrom) Hvor ofte har jeg gitt samme skåre til en gitt kategori? Kategori Kvinne vasker opp 92 % Oversvømmelse 83 % Gutt på stol 83 % Barna stjeler kake 67 % Jenta strekker seg 75 % Stolen faller 100 % Kvinnen legger ikke merke til 33 % Samme skåre 14

15 Videre arbeid: Bedre spesifisering av kategoriene øvelse bedre reliabilitet? Substantiv og verb: Antakelser, forutsetninger sentrale ordkategorier i kommunikasjon enkle å identifisere afasirammede har ofte vansker med mobilisering av substantiv og/eller verb mobilisering av substantiv og verb avhenger av bl.a. ordfrekvens, billedlighet, semantiske egenskaper, syntaktiske egenskaper og umiddelbart foregående aktiveringsmønstre Analyser av ordbruk: variabler (mål) andel (prosent av totalt antall ord) variasjon antall tegn (= hver enkeltforekomst av et ord) antall typer (= antallet ulike ord: gutt gutten = 2 tegn, 1 type) rikdom ord som opptrer kun én gang i teksten (hapax legomena) frekvens antall høyfrekvente substantiv og verb spesifisitet: substantiv-sammensetninger semantisk lette verb (ha, være, bli, holde på (med), drive med, få, gå, komme, la, ta) (Malvern et al 2004, Gordon 2008, Lind et al 2009, Lind et al 2010a) 15

16 Afasi og verb Produksjon så vel som forståelse av verb er vanskelig for mange afasirammede, både de med flytende talepreg og de med ikke-flytende talepreg Vanskene viser seg i ulike kontekster (enkeltord, setninger, tekster) og i varierende grad (inter- og intra-individuelle forskjeller) Verb vanskeligere enn substantiv? (Reviewartikler: Druks 2002, Conroy et al 2006) Afasi og substantiv Anomi Kategorispesifikke vansker (relative snarere enn absolutt vansker) Faktorer som kan spille inn: konkret/abstrakt, høy-lav billedlighet Semantisk tyngde og substantiv? PALPA (Kay et al 2009); VOST (Bastiaanse et al 2006) Ulike forklaringer på disse vanskene: Språklige faktorer Nevrologiske og nevropsykologiske faktorer Bruksmønstre og kontekstuelle vilkår 16

17 Verb i test og spontantale Kasusstudie av Aksel (Broca-type afasi) svært få verb i spontantalen 83 % rett på verbbøyningstest (preteritum, jf VOST, siste deltest) (Simonsen & Lind 2002, Lind & Simonsen 2002) Verbbøying i testsituasjon Sammenlignende studie av afasirammede, Alzheimer-pasienter og normalspråklige: verbbøyningstest (preteritum) (Lind, Moen, Simonsen 2007) Grupper Gjennomsnitt korrekt SD Afasi, ikke-flytende (N =12) 63 % 19 % Alzheimer-pasienter (N=10) 95 % 6 % Normalspråklige (under press) (N=30) 94 % 5 % Grupper/feiltyper Generalisering Feil form Feil verb Annet Afasi (N=12) 21,2 % 60 % 11,5 % 7,3 % Alzheimer (N=10) 33 % 0 % 57 % 10 % Normal (N=30) 74 % 11 % 15 % 0 % 17

18 Produksjon av verb i semi-spontane tekster 15 afasirammede med flytende talepreg sammenlignet med 54 normalspråklige (Lind et al 2010a) kaketyveri-beskrivelser funn: færre verbtegn og signifikant færre verbtyper hos de afasirammede signifikant færre verb som opptrer kun én gang hos de afasirammede flere høyfrekvente verb hos de afasirammede (men ikke signifikant forskjell) signifikant flere semantisk lette verb hos de afasirammede Normal distribusjon av verb, men avvikende bruksmønstre det er en mann som prøver å.. nei det er en gutt som mista denne herre t-t- krakken og datt ned for atte skulle hente kaker bortpå der og så datt denna greiene her men.. jeg vet ikke hva som er grunnen men altså han brakk eller mista eller datt ned på den derre.. krakken Atypisk distribusjon og bruk av verb det er to persona og det er en kone og en en gut og på bildet so er det nokre kaker som dei kjeme samtidig er det en stol og plutselig så ja på stolen så er det nummeret før at han ja han kosten kjeme på godt og vondt slik at han faller der og med all sannsynlighet så er det kakene som er på gulvet og det er et fryktelig brak på neste bilde so er det en åndsfraværende madam ho som kjeme og stirra tomt inn i vinduet og det flommar med vann på kranen 18

19 Produksjon av sammensatte substantiv i semi-spontane tekster 23 afasirammede (flytende talepreg), 60 normalspråklige kaketyveriet + fugleskremselet De afasirammede produserer signifikant færre sammensatte substantiver enn de normalspråklige i begge tekstene Eiesland og Lind 2010, u.a. Kvantitative forskjeller: grupper & tekster 3,5 3 2,5 2 1,5 nonaphasic 1 0,5 0 cookie theft cartoon Individuelle forskjeller kaketyveriet non-aphasic aphasic 19

20 Hva gjør de afasirammede i stedet? ikke-sammensatte substantiv (skap istf kjøkkenskap) generelle substantiv (ting, greie) pronomen og adverb (den, han, der, her) Dugnad Hvor mange tegn og typer av henholdsvis verb og substantiv finner dere i transkripsjonen? Hvor mange av verbene og substantivene opptrer kun én gang? Hvor mange sammensatte substantiv finner dere? Hvor mange semantisk lette verb finner dere? Variabler (mål) variasjon antall tegn (= hver enkeltforekomst av et ord) antall typer (= antallet ulike ord: gutt gutten = 2 tegn, 1 type) rikdom ord som opptrer kun én gang i teksten (hapax legomena) spesifisitet: substantiv-sammensetninger semantisk lette verb (ha, være, bli, holde på (med), drive med, få, gå, komme, la, ta) 20

21 mora skal vaske glass også renn vannet på også også gutten og og og guta e- jente og guta også også sånn kubris også ramle n ja mat og sulten eller enten sånn b- sånn sånn ja kaker ja ja det også herifra så mora vet du vaske glass da også vannet det det det det renn a på golvet æ veit itj sjø hu tenkt kanskje æ veit itj æ men alt på en gang klar itj å forstå det kjem det rasj over hennes del da det det at guten han ramla og og glaset nei xxx stolen hæ ja det blir det Hvor likt/ulikt normalspråkliges prestasjoner er dette? 54 normalspråklige 100-ordsutdrag fra kaketyveri-beskrivelser (Lind et al 2010b) Substantiv Mål Gjennomsnitt Min-maks SD Tegn 16, ,2 Typer 13, ,6 Hapax legomena Samnmensetninger 10, ,0 1, ,2 Signifikante forskjeller mellom eldre og yngre språkbrukere: færre substantiv (tegn og typer) hos eldre færre substantiv som opptrer bare én gang hos eldre færre sammensetninger hos eldre 21

22 Verb Mål Gjennomsnitt Min-maks SD Tegn 20, ,3 Typer 12, ,2 Hapax legomena 8, ,1 Lette verb (%) 25 % 9,1-38,5 % 7,1 Ingen signifikante forskjeller mellom gruppene for verb Eksempel fra praksis Fører spesifikk trening på substantivfraser til flere substantiv i muntlig tekstproduksjon (NGAintervju)? Kirmess & Lind, 2010, u.a. Constraint induced språkterapi (CIST) Intensiv terapiform med fokus på mengdetrening (3 timer daglig i 10 dager) Trening på muntlig språkproduksjon (visuelt hinder mellom personene som gjør at man ikke kan bruke kroppsspråk) Aktiviteten: kortspill (samle par av like kort) Fokus på substantivfraser i faste setningsrammer Kari, har du to røde epler? Ja, jeg har to røde epler (Kirmess & Maher, 2010; Skjelstad & Kirmess, 2010) 22

23 Ulike vanskelighetsgrader 1) Enkel NP: Sko? 2) Setning: Kari, har du sko? 3) Setning + modifisert NP: Kari, har du brune sko? 4) Setning + modifisert NP med tall: Kari, har du to par sko? Høy- og lavfrekvente ord Deltakerne MX: mann, 51 år gammel, mild til moderat grad av afasi, ikke-flytende talepreg, taleapraksi, 14 uker etter skade LL: kvinne, 78 år gammel, mild til moderat grad av afasi, flytende talepreg, 4 uker etter skade HP: kvinne, 89 år gammel, mild til moderat grad av afasi, ikke-flytende talepreg, taleapraksi, 6 uker etter skade Tester og kartlegging før og etter intervensjonen (utvalg) Testbatteri for CIST-studien (180 oppgaver) PALPA 54 (benevning) (80 oppgaver) VOST: setningsproduksjon (20 oppgaver) NGA: benevning (41 oppgaver) NGA: gjentakelse (40 oppgaver) NGA: forståelse (71 oppgaver) NGA: skriving (10 oppgaver) TROG-2 (forståelse) (80 oppgaver) Kaketyveriet NGA-intervjuet 23

24 MX pre MX post LL pre LL post HP pre HP post PALPA VOST CISTbatteri NGAforstå TROGforstå NGAskriving Generelle resultater Bedring på oppgaver i muntlig språkproduksjon Mindre eller endring i skriving og forståelse Individuell variasjon The data show medium to large effect sizes for all but one of the verbal expressive tasks of the standardised test battery, and the effect sizes exceed those of spontaneous recovery alone as reported by Robey (1998). Receptive tasks indicate small changes, thereby supporting a treatmentspecific outcome for improvement of spoken language. (Kirmess & Lind, u.a.) Men hva med en mer krevende språkbrukssituasjon? NGA-intervjuet Ortografisk transkripsjon Avkorting til like tekstlengder (for å kunne sammenligne): 200 ord Analyse av substantiv og verb: variasjon, rikdom, frekvens og spesifisiet 24

25 Forventninger Mer variasjon (flere substantiv og flere ulike substantiv) Høyere leksikalsk rikdom (flere hapax legomena) Flere sammensatte substantiv Ikke nødvendigvis store endringer i forhold til verb HP: Før intervensjonen LOG: hva pleier du å gjøre om sommeren? HP: vet da (uforståelig) varmt da er jeg i vel i /dan/ bare jeg (uforståelig) jeg gjør jeg jobber LOG: du jobber? HP: ja LOG: med hva da? HP: med alle mennesker som kommer /huer/ tyve ti hvor mange er det ti hunder hver dag LOG: mange mennesker som kommer innom? HP: ja LOG: lager du mat eller? HP: nei men se alt alt går bra HP: Etter intervensjonen LOG: hva pleier du å gjøre om sommeren? HP: om sommeren er jeg masse på fjellet og da masse å gjøre der oppe der er masse /juster/ og f- og mange work (uforståelig) kikke på alle dyrene våre LOG: mhm HP: så veldig jø- det må gjerne vær være /justen/ da da er jeg vertinne der LOG: der er du vertinne HP: og ja det er jeg Mange ting spiller inn Teksttype Kommunikasjonspartner Afasitype Alder Motivasjon Tilleggsvansker (f eks taleapraksi). 25

Afasi og demens. Inger Moen Februar, 2009. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Afasi og demens. Inger Moen Februar, 2009. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Afasi og demens Inger Moen Februar, 2009 Hovedtrekk ved afasi Redusert evne til å forstå og til å produsere språk, i en eller flere modaliteter Resultat av fokal hjerneskade i den dominante hemisfære Språkevnen

Detaljer

Tidlig språkutvikling hos norske barn

Tidlig språkutvikling hos norske barn Tidlig språkutvikling hos norske barn Kristian E. Kristoffersen Institutt for lingvistiske og nordiske studier NLLs etterutdanningskurs i Bergen 17.juni 2010 Samarbeidspartnere Hanne Gram Simonsen, forskergruppa

Detaljer

Kartlegging av språkforståelse hos voksne med ervervede språkvansker

Kartlegging av språkforståelse hos voksne med ervervede språkvansker Kartlegging av språkforståelse hos voksne med ervervede språkvansker En spire til kommunikasjon Kommunikasjonsnettverk 29. Mars 2007 Trine Lise Dahl, logoped MNLL, M.A.,cand.ed. Disposisjon Målgrupper

Detaljer

«ORDFORRÅDET» EN LEKSIKALSK DATABASE OVER ET UTVALG NORSKE ORD

«ORDFORRÅDET» EN LEKSIKALSK DATABASE OVER ET UTVALG NORSKE ORD «ORDFORRÅDET» EN LEKSIKALSK DATABASE OVER ET UTVALG NORSKE ORD Fra venstre: Hanne Gram Simonsen, Marianne Lind, Bjørn-Helge Mevik, Pernille Hansen og Elisabeth Holm. Foto: Vibeke Enstrøm Nøkling. Marianne

Detaljer

Afasi praktiske råd om det å snakke sammen

Afasi praktiske råd om det å snakke sammen Afasi praktiske råd om det å snakke sammen av afasiteamet, Bredtvet kompetansesenter, 2006 (www.statped.no/afasi) Det viktigste er at vi greier å formidle det vi har lyst til å si, på en slik måte at det

Detaljer

VURDERINGER AV EKSEMPELSVAR TIL NORSKPRØVE, DELPRØVE I SKRIFTLIG FRAMSTILLING NIVÅ A1 A2

VURDERINGER AV EKSEMPELSVAR TIL NORSKPRØVE, DELPRØVE I SKRIFTLIG FRAMSTILLING NIVÅ A1 A2 1 NIVÅ A1 A2 Eksempeltekst 1 Oppgave 1, Skrive melding: Kandidaten svarer på oppgaven og skriver ved hjelp av enkle setninger og fraser en kort og enkel e-post om hva han/hun skal gjøre i helgen. Oppgave

Detaljer

NORSKPRØVEN 2014 ny muntlig prøve. Sett inn sted, dato og foredragsholder Kurs i vurdering av ny muntlig prøve, i regi av Vox

NORSKPRØVEN 2014 ny muntlig prøve. Sett inn sted, dato og foredragsholder Kurs i vurdering av ny muntlig prøve, i regi av Vox NORSKPRØVEN 2014 ny muntlig prøve Sett inn sted, dato og foredragsholder Kurs i vurdering av ny muntlig prøve, i regi av Vox Innhold Teoretisk innledning Hva er muntlige språkferdigheter? Utfordringer

Detaljer

Formidling i dialog med profesjonsgrupper og pårørende.

Formidling i dialog med profesjonsgrupper og pårørende. Hva driver dere med? Formidling i dialog med profesjonsgrupper og pårørende. Søknad til HF om støtte til formidlingsprosjekt fra forskergruppa i klinisk lingvistikk og språktilegnelse 1 Mål og målgrupper

Detaljer

KARTLEGGING VED AFASI: HVA GJØR LOGOPEDER I NORGE?

KARTLEGGING VED AFASI: HVA GJØR LOGOPEDER I NORGE? KARTLEGGING VED AFASI: HVA GJØR LOGOPEDER I NORGE? Denne artikkelen presenterer resultatene av en skriftlig spørreundersøkelse om hvordan logopeder i Norge kartlegger og dokumenterer i sitt arbeid med

Detaljer

Afasirehabilitering i Troms og Finnmark

Afasirehabilitering i Troms og Finnmark Fakultet for Humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Afasirehabilitering i Troms og Finnmark En kvantitativ studie av det språklige rehabiliteringstilbudet

Detaljer

Ny mulighet for kartlegging av afasi

Ny mulighet for kartlegging av afasi Ny mulighet for kartlegging av afasi Hvordan kan PALPA kartlegge språkvansker hos afasirammede? Marie Kaasa & Firak S. Hanssen Masteroppgave i spesialpedagogikk Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt

Detaljer

Vurderingsskjema for muntlig norskprøve, nivå A1-A2 (sett kryss i skjemaet).

Vurderingsskjema for muntlig norskprøve, nivå A1-A2 (sett kryss i skjemaet). Kandidatnummer: BOKMÅL 20.08.15 Vurderingsskjema for muntlig norskprøve, nivå A1-A2 (sett kryss i skjemaet). Under A1 A1-beskrivelser A1 A2-beskrivelser A2 Formidlingskriterier OPPGAVE A Individuell (fortelle)

Detaljer

Demensdiagnose: kognitive symptomer

Demensdiagnose: kognitive symptomer Demensdiagnose: kognitive symptomer Kognitive symptomer Tenkning Hukommelse Læring Talespråk Oppfattet språk Begreper Oppfattelse av romlige former Tenkning Svikt i abstrakt tenkning Svikt i oppmerksomhet

Detaljer

Klart vi kan? Om å skape god sakprosa

Klart vi kan? Om å skape god sakprosa Klart vi kan? Om å skape god sakprosa i en travel byråkrathverdag Kunnskapsdepartementet, 27.9.2010 Johan L. Tønnesson, professor i sakprosa, Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet

Detaljer

INF1820: Ordklasser 2014-02-13. INF1820: Ordklasser. Arne Skjærholt. 13. februar. INF1820: Ordklasser. Arne Skjærholt. 13. februar

INF1820: Ordklasser 2014-02-13. INF1820: Ordklasser. Arne Skjærholt. 13. februar. INF1820: Ordklasser. Arne Skjærholt. 13. februar Arne Skjærholt 13. februar Arne Skjærholt 13. februar Ordklasser Ordklasser Ordklassene er bindeleddet mellom ordet (det morfologiske nivået) og syntaksen (setningsstrukturen). Det kan bestemme hva slags

Detaljer

Constraint induced språkterapi en praktisk guide for implementering av metoden i afasirehabilitering i Norge

Constraint induced språkterapi en praktisk guide for implementering av metoden i afasirehabilitering i Norge Constraint induced språkterapi en praktisk guide for implementering av metoden i afasirehabilitering i Norge Constraint induced språkterapi (CIST) har de siste årene vist lovende resultater for afasirehabilitering.

Detaljer

Ekkolali - ekkotale. 1) rene lydimitasjoner 2) uttrykk for personens assosiasjoner til en gitt situasjon 3) ikke kommunikative

Ekkolali - ekkotale. 1) rene lydimitasjoner 2) uttrykk for personens assosiasjoner til en gitt situasjon 3) ikke kommunikative Ekkolali - ekkotale Tradisjonelt betraktet som meningsløse ytringer; et papegøyespråk Forutsetter at personen sier noe som vedkommende selv ikke forstår eller har noen mening med Meningsløsheten i hovedsak

Detaljer

BILINGUAL APHASIA TEST

BILINGUAL APHASIA TEST Navn: Testdato: Varighet: fra til Testleder: Michel Paradis McGill University AFASITEST FOR TOSPRÅKLIGE NORSK VERSJON (NORWEGIAN VERSION) Afasitesten for tospråklige er tilpasset norsk av Monica Koumanidi

Detaljer

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Leseteorieri lys av minoritetsspråklige deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn Solveig-Alma Lyster (2012): Teori om lesing er spesielt

Detaljer

Pedagogenes rolle i rehabiliteringen på Sunnaas sykehus

Pedagogenes rolle i rehabiliteringen på Sunnaas sykehus Pedagogenes rolle i rehabiliteringen på Sunnaas sykehus Sunnaas spesialpedagogiske kompetansesenter (SSKS) og Opplæringsenheten (OE) Åpen dag 27.10.2010 Logoped Anne Katherine Hvistendahl MNLL To selvstendig

Detaljer

Møller kompetansesenter

Møller kompetansesenter Møller kompetansesenter Støttet samtale for voksne med ervervede språkvansker En spire til kommunikasjon Kommunikasjonsnettverk Nord-Trøndelag 4. 5. mars 2008 Trine Lise Dahl Språklige utfall ved afasi

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

2-årsberetning Norsk Tidsskrift for Logopedi (NTL)

2-årsberetning Norsk Tidsskrift for Logopedi (NTL) 2-årsberetning Norsk Tidsskrift for Logopedi (NTL) for perioden juli 2014 juni 2016 Redaksjonens sammensetning Landsmøtet i Tromsø i juni 2014 valgte følgende medlemmer til redaksjon for Norsk Tidsskrift

Detaljer

Verb: å plage, å mobbe, å røre, å kjenne, å løpe, å slippe, å røyke, å bade, å vaske, å danse, å snakke, å huske, å ønske, å krangle, å falle

Verb: å plage, å mobbe, å røre, å kjenne, å løpe, å slippe, å røyke, å bade, å vaske, å danse, å snakke, å huske, å ønske, å krangle, å falle Uke: 14 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Litteratur Integrering Antirøykekampanje Lærebøker: «Norsk start 8-10», «Klar, ferdig, norsk!» Grammatikk: Substantiver, verb 10. klassingene: HUSK KG - TEST PÅ FREDAG!!!

Detaljer

Morsmålsbaserte kartleggingsverktøy

Morsmålsbaserte kartleggingsverktøy Morsmålsbaserte kartleggingsverktøy Noen utfordringer og erfaringer Manglende læringsutbytte Behov for språkpedagogisk støtte? Rett til særskilt tilrettelagt undervisning 5-1? Minoritetsbarn er over/underrepresentert

Detaljer

Hva er AFASI? Informasjon til deg som har afasi. Eli Qvenild

Hva er AFASI? Informasjon til deg som har afasi. Eli Qvenild Hva er AFASI? Informasjon til deg som har afasi Eli Qvenild Hva er AFASI? Informasjon til deg som har afasi Eli Qvenild Afasiforbundet i Norge Afasiforbundet i Norge Postboks 8716 Youngstorget, 0028 Oslo

Detaljer

Langsvarsoppgave i språklige emner UiS, F2C

Langsvarsoppgave i språklige emner UiS, F2C Langsvarsoppgave i språklige emner UiS, F2C Marita Handeland 28. februar 2010 Innhold 1 Innledning 1 1.1 Samtaleutskrifter......................... 1 2 Samtale med barn 1 3 Dialogferdigheter 2 3.1 Innføringsreplikker........................

Detaljer

Kommunikasjonsbasert og narrativ tilnærming i undervisning

Kommunikasjonsbasert og narrativ tilnærming i undervisning Kommunikasjonsbasert og narrativ tilnærming i undervisning av afasirammede I denne artikkelen vil vi presentere noen eksempler på hvordan vi har arbeidet med personer med moderat afasi, hvor vi har vurdert

Detaljer

Forskningsmetoder. Data: Måling og målefeil. Frode Svartdal. UiTø 16.01.2014 FRODE SVARTDAL 1 V-2014. Frode Svartdal

Forskningsmetoder. Data: Måling og målefeil. Frode Svartdal. UiTø 16.01.2014 FRODE SVARTDAL 1 V-2014. Frode Svartdal Forskningsmetoder Data: Måling og målefeil Frode Svartdal UiTø V-2014 Frode Svartdal 16.01.2014 FRODE SVARTDAL 1 Variabler Variabel noe (av psykologisk interesse) som varierer Motsatt: Konstant Eksempler:

Detaljer

Hvordan påvirker alder, kjønn og utdanningsnivå semantiske ferdigheter hos voksne?

Hvordan påvirker alder, kjønn og utdanningsnivå semantiske ferdigheter hos voksne? Hvordan påvirker alder, kjønn og utdanningsnivå semantiske ferdigheter hos voksne? En undersøkelse blant normalspråklige norske språkbrukere over 50 år Marit Vatnem Olsen Masteroppgave i spesialpedagogikk

Detaljer

Kartlegging av norskferdigheter. Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring www.hioa.no/nafo

Kartlegging av norskferdigheter. Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring www.hioa.no/nafo Kartlegging av norskferdigheter Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring www.hioa.no/nafo Hva er kartlegging? Systematisk innsamling og bearbeiding av informasjon for å få et helhetlig bilde av elevens

Detaljer

Forskningsmetoder. Måling, målefeil. Frode Svartdal. UiTø V-2011. Frode Svartdal 26.01.2011 FRODE SVARTDAL 1

Forskningsmetoder. Måling, målefeil. Frode Svartdal. UiTø V-2011. Frode Svartdal 26.01.2011 FRODE SVARTDAL 1 Forskningsmetoder Måling, målefeil Frode Svartdal UiTø V-2011 Frode Svartdal 26.01.2011 FRODE SVARTDAL 1 Variabler Variabel noe (av psykologisk interesse) som varierer Motsatt: Konstant Eksempler: Kjønn,

Detaljer

Slutninger fra data FRODE SVARTDAL UIT 2015

Slutninger fra data FRODE SVARTDAL UIT 2015 Slutninger fra data FRODE SVARTDAL UIT 2015 Tre viktige sider 1) Verifikasjon Hvordan man sikrer seg at funn er holdbare 2) Generalisering I hvilken grad gjelder et funn ut over den situasjon der funnet

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt. Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011

Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt. Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011 Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011 En tverrfaglig studie Nevropsykologisk testbatteri Nevromedisinsk undersøkelse Miljøkartlegging Tidlige

Detaljer

Hvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK?

Hvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK? Hvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK? Praktiske øvelser Tone Mjøen, ergoterapispesialist Habiliteringssenteret, Vestfold, Norge En spire til kommunikasjon 2008 Forventninger til work

Detaljer

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON INTRODUKSJON Hensikten med de tilgangsgivende utsagn fra terapeut er å gi klienten tilgang til det psykiske materialet som skal endre eller anvendes i endringsarbeidet De tilgangsgivende utsagn er en av

Detaljer

Velocardiofacialt syndrom

Velocardiofacialt syndrom Velocardiofacialt syndrom Kognitiv utvikling og læring David Bahr Spesialpedagog Store variasjoner Hva vet vi om personen? Hvordan stille riktige krav? Hvordan utnytte personens sterke sider ved læring?

Detaljer

Skjermingsprosjektet akuttnettverket

Skjermingsprosjektet akuttnettverket Skjermingsprosjektet akuttnettverket Status april 2014 Prosjektets mål Utvikle kunnskapsbasert og pålitelig måling av skjerming En søker å operasjonalisere skjermingsbegrepet slik at det kan lages et instrument

Detaljer

PECS (The Picture Exchange Communication System) som kommunikasjonssystem for barn med autisme

PECS (The Picture Exchange Communication System) som kommunikasjonssystem for barn med autisme PECS (The Picture Exchange Communication System) som kommunikasjonssystem for barn med autisme Erfaringer fra prosjektarbeid ved knutepunkt for autisme og alternativ kommunikasjon Kari Engan Laberg, Arne

Detaljer

VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse

VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse NORSK 4.trinn KOMPETANSEMÅL Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse IDEBANKEN 1. Samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjoner.

Detaljer

INDUKTIV METODE. Hildegunn Otnes & Harald Morten Iversen LNU, mars 2013

INDUKTIV METODE. Hildegunn Otnes & Harald Morten Iversen LNU, mars 2013 INDUKTIV METODE Hildegunn Otnes & Harald Morten Iversen LNU, mars 2013 1 To funksjoner: Å instruere Å framheve Induktiv metode: Ta utgangspunkt i en språklig aktivitet alle kan klare Utlede regler/kunnskap/forståelse

Detaljer

Barn som pårørende ved afasi: ideer til aktiviteter

Barn som pårørende ved afasi: ideer til aktiviteter Barn som pårørende ved afasi: ideer til aktiviteter Haaland-Johansen, L., Knoph, M. I. K. & Ingvaldsen, S., 2011 Side 3 Forord Afasiteamet ved Bredtvet kompetansesenter fikk gjennom Afasiforbundet i Norge

Detaljer

Marianne Lind. Samtaleanalyse: hva hvordan hvorfor? Norsk tidsskrift for logopedi. 2005, nr 4, side 5-8.

Marianne Lind. Samtaleanalyse: hva hvordan hvorfor? Norsk tidsskrift for logopedi. 2005, nr 4, side 5-8. Marianne Lind. Samtaleanalyse: hva hvordan hvorfor? Norsk tidsskrift for logopedi. 2005, nr 4, side 5-8. Dette er forfatters manuskriptversjon av artikkelen. For originalversjon, ta kontakt med Norsk logopedlag

Detaljer

Analyse av elevtekst

Analyse av elevtekst Analyse av elevtekst Beskrivelse av teksten: Teksten er en kort historie om og av ei jente, som forteller om noe selvopplevd.. Historien handler om faren hennes som fikk vondt i foten og i armen, og som

Detaljer

8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag

8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag 8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag Torgeir Onstad og Liv Sissel Grønmo Dette kapittelet starter med å presentere resultater som viser kjønnsforskjeller i prestasjoner

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK AUGUST 2012 Hei, og velkommen til alle nye og erfarne foreldre Nå har barnehageåret startet opp, og allerede er tilvenningen av de nye barna unnagjort. Vi har nå fått in 6 nye barn;

Detaljer

Kartleggingsmateriell. Språkkompetanse i. FAUSKE mars 2009 Hanne Haugli

Kartleggingsmateriell. Språkkompetanse i. FAUSKE mars 2009 Hanne Haugli Kartleggingsmateriell. Språkkompetanse i grunnleggende norsk FAUSKE mars 2009 Hanne Haugli Kartlegging Systematisk innsamling og bearbeiding av informasjon for å få et helhetlig bilde av elevens språkferdigheter

Detaljer

Liste over trinn i opplæring

Liste over trinn i opplæring Liste over trinn i opplæring Progresjonslinjer for trening med autistiske og psykisk utviklingshemmede barn. Utarbeidet av Maurice, C. 1996, bearbeidet til norsk av IAA, 2001 Listen må individuelt tilpasses

Detaljer

Arbeid med afasirammede i tidlig fase. Logopedtjenesten historikk 09-06-10. Logopedtjenesten - arbeidsområder. Spesiell vekt på kartlegging

Arbeid med afasirammede i tidlig fase. Logopedtjenesten historikk 09-06-10. Logopedtjenesten - arbeidsområder. Spesiell vekt på kartlegging Arbeid med afasirammede i tidlig fase Spesiell vekt på kartlegging Logopedene Tone Sandmo Synneve Stoller Ingjerd Haukeland NLL landsmøte 2010 Logopedtjenesten historikk I 1987 ble Avdeling for voksenlogopedi

Detaljer

Om å bruke Opp og fram!

Om å bruke Opp og fram! Forord Jeg føler en dyp glede over å kunne sette punktum for andre utgave av Opp og fram!. Som mor elsker man sine barn på ulike måter, og det samme tror jeg at man kan si om en forfatters forhold til

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo KANDIDATNUMMER NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2009 Den internasjonale sommerskole

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

. Grammatiske problem med å beskrive ordklassen adverb og setningsleddet adverbial i norsk. Sverre Stausland Johnsen Universitetet i Oslo

. Grammatiske problem med å beskrive ordklassen adverb og setningsleddet adverbial i norsk. Sverre Stausland Johnsen Universitetet i Oslo .. Grammatiske problem med å beskrive ordklassen adverb og setningsleddet adverbial i norsk Sverre Stausland Johnsen Universitetet i Oslo stausland.johnsen@iln.uio.no Universitetet i Stavanger 15. januar

Detaljer

Tidlige Tegn Funksjonsfall og Sykdom hos eldre personer med utviklingshemning

Tidlige Tegn Funksjonsfall og Sykdom hos eldre personer med utviklingshemning Tidlige Tegn Funksjonsfall og Sykdom hos eldre personer med utviklingshemning HABILITERINGSAVDELINGEN I BUSKERUD Lisa Ingebrethsen Uppsala 2010 En tverrfaglig studie Nevropsykologisk testbatteri Nevromedisinsk

Detaljer

Slides til 12.1 Formelt språk og formell grammatikk

Slides til 12.1 Formelt språk og formell grammatikk Slides til 12.1 Formelt språk og formell grammatikk Andreas Leopold Knutsen April 6, 2010 Introduksjon Grammatikk er studiet av reglene som gjelder i et språk. Syntaks er læren om hvordan ord settes sammen

Detaljer

Lesestund. Samtale om tekst, bilde og konkreter, på norsk og eventuelt på morsmål

Lesestund. Samtale om tekst, bilde og konkreter, på norsk og eventuelt på morsmål Lesestund. Samtale om tekst, bilde og konkreter, på norsk og eventuelt på morsmål L er 5 år, gått i barnehagen siste år Situasjonsbeskrivelse Hvem er til stede? Hvor skjer det? Hva leses/fortelles? Hvordan

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 7 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 7 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 7 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 7 Tradisjoner Dette kapittelet handler om ulike tradisjoner, både i Norge og andre steder i verden. Jula,

Detaljer

The Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen

The Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen The Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen arekar@online.no PECS Utviklet ved Delaware Autistic Program. Utviklet med det siktemål å gi barn med autisme eller andre former for utviklingsforstyrrelser,

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Språk er ikke skapt for kommunikasjon

Språk er ikke skapt for kommunikasjon Språk er ikke skapt for kommunikasjon Peter Svenonius 4 Det påstås ofte at språkets funksjon er kommunikasjon, at menneskets biologiske evne til å bruke språk utviklet seg på grunn av behovet for å kommunisere.

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Nordisk dialektkorpus: Oversettelse fra dialekt til bokmål

Nordisk dialektkorpus: Oversettelse fra dialekt til bokmål Nordisk dialektkorpus: Oversettelse fra dialekt til bokmål Av Signe Laake i samarbeid med Ingebjørg Før Gjermundsen, Astrid Grov, Kristin Hagen, Janne Bondi Johannessen, Kari Kinn, Alexander Lykke, Eirik

Detaljer

MÅNEDSBREV DESEMBER Grana

MÅNEDSBREV DESEMBER Grana MÅNEDSBREV DESEMBER Grana Det er desember! Og vi gjør oss klare til pepperkaker, julesanger, lussekatter, julegaver og masse julekos. Men først en liten oppsummering av november. Vi har fått gjort masse

Detaljer

Regional forskingskonferanse for Psykiatri og rusfeltet Vår 2013. Olav M. Linaker PH, St. Olavs Hospital/INM, NTNU

Regional forskingskonferanse for Psykiatri og rusfeltet Vår 2013. Olav M. Linaker PH, St. Olavs Hospital/INM, NTNU Regional forskingskonferanse for Psykiatri og rusfeltet Vår 2013 Olav M. Linaker PH, St. Olavs Hospital/INM, NTNU Effektiv forskning Dette møtet skal handle om å gjøre forskningsarbeidet vårt effektivt

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap SENSORVEILEDNING SOS1002 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 29. mai 2009 Eksamenstid: 5 timer

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Resultater, studentundersøkelsen 2012-2013. Frode Svartdal UiT / Diakonhjemmet Høgskole

Resultater, studentundersøkelsen 2012-2013. Frode Svartdal UiT / Diakonhjemmet Høgskole Resultater, studentundersøkelsen 2012-2013 Frode Svartdal UiT / Diakonhjemmet Høgskole Utgangspunkt Ca. 24 enkeltprosjekter Samlet 100-200 elever, deres foreldre og lærere Geografisk spredning (hele Norge)

Detaljer

Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv. Øystein Neegaard, 14.05.2012

Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv. Øystein Neegaard, 14.05.2012 Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv Øystein Neegaard, 14.05.2012 1 Hva er nasjonale prøver? Om nasjonale prøver på Udir Resultata skal brukast av skolar og skoleeigarar som grunnlag for ei kvalitetsutvikling

Detaljer

Danning av kjønn hvilke vilkår gir barnehagen gjennom sin materielle og immaterielle kultur? Randi Moe og Grete Nordvik

Danning av kjønn hvilke vilkår gir barnehagen gjennom sin materielle og immaterielle kultur? Randi Moe og Grete Nordvik Danning av kjønn hvilke vilkår gir barnehagen gjennom sin materielle og immaterielle kultur? Randi Moe og Grete Nordvik Feltarbeid i to barnehager Hvilke vilkår gir barnehagen sin materielle kultur for

Detaljer

Afasi og spesialundervisning

Afasi og spesialundervisning Afasi og spesialundervisning Veiledning i dokumentasjon av praksis Margit Corneliussen STATPED SKRIFTSERIE NR. 36 Afasi og spesialundervisning Veiledning i dokumentasjon av praksis Margit Corneliussen

Detaljer

SOL systematisk observasjon av lesing

SOL systematisk observasjon av lesing Vedlegg 12 SOL systematisk observasjon av lesing SOL er et kartleggingsverktøy for å fastslå hvor elevene er i sin leseutvikling. SOLkartleggingsverktøyet inneholder 10 nivå med klare kriterier for hva

Detaljer

Definisjonene og forklaringene i denne presentasjonen er hentet fra eller basert på kap. 1 (Kristoffersen: «Hva er språk?

Definisjonene og forklaringene i denne presentasjonen er hentet fra eller basert på kap. 1 (Kristoffersen: «Hva er språk? Definisjonene og forklaringene i denne presentasjonen er hentet fra eller basert på kap. 1 (Kristoffersen: «Hva er språk?») og 13 (Ryen: «Fremmedspråksinnlæring») i pensumboka SPRÅK. EN GRUNNBOK, Universitetsforlaget

Detaljer

- å konsentrere seg, ta initiativ og huske ting

- å konsentrere seg, ta initiativ og huske ting Du ble antagelig konfrontert med afasi for første gang for ikke så len muligens en del ubesvarte spørsmål. Å bli rammet av afasi fører gje som: hva er afasi, hva er årsaken til afasi og hvilke tilleggsvansker

Detaljer

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Tverrfaglig ryggpoliklinikk Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake

Detaljer

Kommunikasjon ved afasi

Kommunikasjon ved afasi Fakultet for Humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Kommunikasjon ved afasi et samarbeid mellom samtaledeltakerne En kasusstudie Kristina Johansen Masteroppgave

Detaljer

Ritvo Autisme Asperger Diagnoseskjema Revidert

Ritvo Autisme Asperger Diagnoseskjema Revidert RAADS-R Ritvo Autisme Asperger Diagnoseskjema Revidert Det kommer til å ta en halv til en time å besvare spørsmålene i spørreskjemaet. Ta en pause om du blir sliten og fortsett når du har hvilt deg litt.

Detaljer

Vurderingsveiledning - generell del

Vurderingsveiledning - generell del Vurderingsveiledning - generell del Norsk, NOR1206, Yrkesfaglig utdanningsprogram, VG2, fylkeslokal eksamen. Videregående skole, Nord-Trøndelag fylkeskommune Revidert mars 2016 NYTT for våren 2016: Det

Detaljer

Bruk av MI-prinsipper ved oppstart av kognitive intervensjoner Asbjørn Johansen Espen Valseth

Bruk av MI-prinsipper ved oppstart av kognitive intervensjoner Asbjørn Johansen Espen Valseth Bruk av MI-prinsipper ved oppstart av kognitive intervensjoner Asbjørn Johansen Espen Valseth Spesialergoterapeut Seksjon psykoser, Levanger Psykologspesialist Seksjon psykoser, Levanger Psykiatrisk klinikk

Detaljer

Eksamen i NOAS2101 Norsk språkstruktur i et andrespråksperspektiv. Våren 2012

Eksamen i NOAS2101 Norsk språkstruktur i et andrespråksperspektiv. Våren 2012 UNIVERSITETET I OSLO DET HUMANISTISKE FAKULTET ------------- Eksamen i NOAS2101 Norsk språkstruktur i et andrespråksperspektiv Våren 2012 Tid: Tirsdag 22. mai 2012 kl. 9-13 (4 timer/timar) Sted/stad: Gymsal

Detaljer

MMSE-NR (MMS - norsk revisjon)

MMSE-NR (MMS - norsk revisjon) MMSE-NR (MMS - norsk revisjon) Mini-mental-status er en test på demens. Testen kartlegger pasientens orientering i forhold til tid, sted, hukommels og en rekke andre forhold. Den som utfører testen, bør

Detaljer

Pivotal Respons Treatment. Opplæring i begynnende kommunikasjon

Pivotal Respons Treatment. Opplæring i begynnende kommunikasjon Pivotal Respons Treatment Opplæring i begynnende kommunikasjon Hva vi skal snakke om Hvordan vi kan bruke PRT 1l å lære barn med au1sme sine første ord og setninger Teknikker og 1lre;elegging i PRT Poengene

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Kvalitative intervju og observasjon. I dag. Hva er kvalitative intervju? MEVIT2800 17. november 2008. Tanja Storsul. Kvalitative intervjuer

Kvalitative intervju og observasjon. I dag. Hva er kvalitative intervju? MEVIT2800 17. november 2008. Tanja Storsul. Kvalitative intervjuer Kvalitative intervju og observasjon MEVIT2800 17. november 2008 Tanja Storsul Kvalitative intervjuer I dag Observasjon Reliabilitet, validitet og generaliserbarhet Tema for neste gang Hva er kvalitative

Detaljer

Hva betyr ordene? Begrepsforståelse hos personer med nedsatt kognitiv funksjonsevne

Hva betyr ordene? Begrepsforståelse hos personer med nedsatt kognitiv funksjonsevne Hva betyr ordene? Begrepsforståelse hos personer med nedsatt kognitiv funksjonsevne Else Mønnesland, psykologspesialist, tidligere ansatt ved habiliteringstjenesten for barn og unge elseland@hotmail.no

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Fagplan i norsk 7. trinn

Fagplan i norsk 7. trinn Fagplan i norsk 7. trinn Uke Kompetansemål Emne Læringsmål Kriterier Forslag til I startgropa Underveis I mål læreverk Skriftlige tekster Bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen Muntlige

Detaljer

Identification Label. Student ID: Student Name: Elevspørreskjema. Fysikk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Identification Label. Student ID: Student Name: Elevspørreskjema. Fysikk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Identification Label Student ID: Student Name: Elevspørreskjema Fysikk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement

Detaljer

Hvorfor utendørsaktiviteter

Hvorfor utendørsaktiviteter Hvorfor utendørsaktiviteter Gilliams framstilling av hvordan aktivitetsterapi blir oppfattet Avkobling gøy, avslappende Fysisk Forbruker energi, bedrer koordinasjonen Terapi, klinisk, rehabiliterings orientert

Detaljer

Logopedi og MS. Logopedtjeneste. Arbeidsområder og vanlige problemstillinger i møte med multiple sklerose. Av Hogne Jensen Logoped MNLL

Logopedi og MS. Logopedtjeneste. Arbeidsområder og vanlige problemstillinger i møte med multiple sklerose. Av Hogne Jensen Logoped MNLL Logopedi og MS Arbeidsområder og vanlige problemstillinger i møte med multiple sklerose Av Hogne Jensen Logoped MNLL Litt om meg Hogne Jensen Logoped med utdanning fra Universitetet i ø og NTNU. Jobber

Detaljer

Vi vil takke Norsk interesseforening for stamme og ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering for at de har bidratt til å gjøre dette arbeidet mulig.

Vi vil takke Norsk interesseforening for stamme og ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering for at de har bidratt til å gjøre dette arbeidet mulig. Hva er Løpsk tale? Vi vil takke Norsk interesseforening for stamme og ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering for at de har bidratt til å gjøre dette arbeidet mulig. Hilda Sønsterud, logoped og seniorrådgiver

Detaljer

Fremmedspråk i skolen. Motivasjon for å begynne og fortsette med språket. Debora Carrai, ILS, UiO

Fremmedspråk i skolen. Motivasjon for å begynne og fortsette med språket. Debora Carrai, ILS, UiO Fremmedspråk i skolen. Motivasjon for å begynne og fortsette med språket Debora Carrai, ILS, UiO Hva trenger elevene for å lære et fremmedspråk? - Trenger de ekstra vitaminer? - Eller trenger de: -En god

Detaljer

Oppgaver til kapittel 4

Oppgaver til kapittel 4 Oppgaver til kapittel 4 Versjon: 15. mai 2015 Det anbefales at du løser oppgavene med penn på egne ark. > Oppgaver til side 168 Oppgave A. Gi en analyse av disse setningene der du markerer setningsledd

Detaljer

Språkpermen 12.01.2016. Pedagogisk fagsenter Årstad Sissel Lilletvedt

Språkpermen 12.01.2016. Pedagogisk fagsenter Årstad Sissel Lilletvedt Språkpermen 1 2 Observasjon September 2014 3 Avdelingen har vært ute og hentet poteter som de skal bruke i varm mat sammen med andre grønnsaker. Når jeg møter Alice kommenterer hun at jeg har rødt hår

Detaljer

Stroop Farge-ord test (Golden,1978/1998)

Stroop Farge-ord test (Golden,1978/1998) Stroop Farge-ord test (Golden,1978/1998) Navn Kjønn Fødselsdato Dato Tester ID-nummer : : Mann / Kvinne : : : : Ord-skåre (W) Råskåre Alders/utd. Predikert* Residual** T-skårer*** Farge-skåre (C) Farge-Ord

Detaljer