REGISTERSTUDIEN TESTINSTRUKSJONER OG DIAGNOSER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "REGISTERSTUDIEN TESTINSTRUKSJONER OG DIAGNOSER"

Transkript

1 1 REGISTERSTUDIEN TESTINSTRUKSJONER OG DIAGNOSER Versjon 3 revidert mars 2010

2 Innhold Innkalling og informasjon om registerstudien Instruksjon for utfylling av hovedmanual og testark Registreringsskjema. Somatisk undersøkelse* Spørreskjema til pårørende (IQCODE) I- ADL NPI-Q Belastningsskala pårørende (RSS) Cornell Fysisk aktivitet Mayo fluktasjonsskjema Bilkjøring (pårørendes vurdering) P-ADL* Mayo søvnskjema* Spørsmål om hukommelse/ anamnese fra pasienten Somatiske sykdommer, legemidler, stimulantia Familiær forekomst Bilkjøring (pasientens egenvurdering) Anamnese fra pårørende MMSE-NR Tiordstest CERAD -gjennomføring, normer Klokketest Figurkopiering CERAD, instruksjon og vurdering TMT-A, TMT-B Utsatt gjenkalling og gjenkjenning CERAD Utsatt visuelt minne CERAD Kendrick OLT Boston Naming test Abstrakt tenkning Cognistat COWA (Controlled Oral Word Association) Språk Fysisk aktivitet (pasientens egenvurdering) MADRS Somatisk undersøkelse UPDRS- Modifisert unified parkinson s disease rating scale* KDV ICD-10 MCI NINCDS-ADRDA DSM-4 Demens med Lewy-legemer Frontotemporallapps demens Risiko for utvikling av demens Referanser 2

3 3 Innkalling og informasjon om registerstudien Deltagende poliklinikker har valgt forskjellige prosedyrer i forhold til å informere pasient og pårørende om Registerstudien. REK har stilt krav om at pasient og pårørende skal få mulighet til betenkningstid i forhold til om de ønsker å delta i forskning og har godtatt at vi sender ut et brev om at de kan bli spurt om dette i forbindelse med innkallingen. Nedenfor følger forslag til et slikt informasjonsskriv: Denne hukommelsesklinikken/poliklinikken deltar i et større forskningsprosjekt i Helse Sør- Øst. Vi sammenholder informasjon som fremkommer ved en vanlig undersøkelse hos oss med det andre sykehus i Helse Sør- Øst gjør. Det hele legges inn i en database ved Ullevål universitetssykehus som har gode rutiner for sikring av data. Når du kommer til konsultasjonen den (dato) vil vi evt. spørre deg og din nærmeste pårørende om dere vil delta i dette forskningsprosjekt. Du og din nærmeste pårørende vil da få mer informasjon om prosjektet både muntlig og skriftlig. Å delta i et slikt forskningsprosjekt er helt frivillig. Undersøkelsen hos oss vil på ingen måte bli påvirket av om du sier ja eller nei til å delta.

4 4 Instruksjon for utfylling av manualen Fritekst er til klinisk bruk, dvs. egne notater som kan brukes som kladd til journalen. Pagelink er til scanneformål og må ikke forveksles med ID.nr. Avkryssingssvar er til forskningsvirksomhet og blir scannet inn i databasen. Ved avkryssing av gal boks, kryss av riktig boks og sett ring rundt denne; x x Skrives det feil tall i de store boksene, vil det lette verifiseringsprosessen dersom det settes tydelig strek over galt tall og riktig tall skrives ved siden av boksen; 7 8 Alt skal fylles ut, bortsett fra spørsmål/tester merket * som er valgfrie. I utgangspunktet skal alle tester utføres dersom pasienten inkluderes i registerstudien, likevel bør testingen avbrytes dersom pasienten blir svært sliten eller det er åpenbart at pasienten ikke klarer å svare. Angi grunn dersom en test ikke blir utført. Utredningen starter vanligvis med en samtale der pasient og pårørende blir informert om hva som skal foregå i løpet av utredningen. Ved flere av poliklinikkene får pasienten se spørreskjemaene til pårørende og blir spurt om det er greit at pårørende fyller dem ut. Flere poliklinikker har god erfaring med å la pårørende først fylle ut skjemaene. Utfyllingen kan danne et godt grunnlag for hva man bør fokusere på i den påfølgende samtale med pårørende. Pasientutredningen starter med en del åpne spørsmål der pasienten bl.a. spørres om hvorfor han/hun er kommet til utredning ved hukommelsesklinikken. Deretter fokuseres det på bakgrunnsopplysninger og hukommelsesfunksjon, se neste side. Ved noen poliklinikker sendes skjemat Spørreskjema til pårørende og I-ADL (Ark 2) ut sammen med innkallingen med anmodning om at pasienten ber pårørende fylle skjemaet forut for undersøkelsen. HUSK: Demensdiagnosen er en klinisk diagnose! Testing, blodprøver og bildediagnostikk er kun hjelpemidler i den diagnostiske prosessen sammen med anamnese og opplysninger fra en evt. komparent.

5 5 Informasjon fra pårørende (side = henvising til side i testmanualen) Spørreskjema til pårørende I-ADL P-ADL NPI-Q Belastningsskala - pårørende Cornell Mayo Søvnskjema Sykdomsanamnese, Legemidler, Stimulantia Familiær forekomst Anamnese fra pårørende, Kjøreferdigheter Registreringsskjema side 2 Fylles ut i samtale med pasient og pårørende sammen når de informeres om undersøkelsen. Ved flere komparenter, velg èn komparent den som tilbringer mest tid sammen med pasienten. Somatisk undersøkelse gjøres enten av sykepleier etter registrering/informasjon om undersøkelsen eller av lege, se side 33 i manualen. Spørreskjema til pårørende (IQCODE) side 3 (Jorm & Jacomb, 1989) IQCODE (Informant Questionnaire for Cognitive Decline) er oversatt fra engelsk og er et av de anamneseskjemaene som er mest brukt i hele verden for å vurdere om pasientens kognitive kapasitet har endret seg de siste ti årene. Det har vært brukt i mange større forskningprosjekter og har vist seg å være en god indikator på om demens kan foreligge. Skjemaet kan fylles ut av pårørende som et selvutfyllingsskjema, men den som snakker med pårørende bør gå igjennom skjemaet for å sikre at alle punktene er besvart. Dersom pårørende er usikker på hvordan de skal besvare enkelte av spørsmålene, kan man være behjelpelig. Fordelen med skjemaet er at man samler inn opplysninger om endret kognitiv funksjon. Man bruker gjennomsnittskåren av antall besvarte spørsmål som mål for grad av endret kognitiv funksjonsevne. En gjennomsnittsskåre høyere enn 3.5 (3.44 for å være helt nøyaktig) anses å indikere at det foreligger kognitiv svikt av en slik grad at demens kan være årsaken. Ved noen poliklinikker har man god erfaring med å sende ut Spørreskjema til pårørende og I-ADLskjemaet sammen med innkallingen. Forutsetning for at pårørende fyller ut skjemaet er regelmessig kontakt med pasienten. Der pårørende ikke har mulighet til å møte til konsultasjonen på hukommelsesklinikken, kan det være aktuelt å foreta et telefonintervju. Da bør pårørende får tilsendt skjemaet i forkant. I-ADL side 4 og P-ADL side 9 (Brody & Lawton, 1969) ADL-skjemaene gir opplysninger om hvilke ferdighetstap pårørende opplever hos pasienten. Instrumental Activities of Daily Living Scale og Physical Self-Maintenance Scale er to skjemaer som er oversatt fra engelsk, et kartlegger instrumentelle (IADL) og et kartlegger personnære (PADL)

6 6 aktiviteter i dagliglivet. IADL er mer utadrettede og komplekse aktiviteter som matlaging, husarbeid og innkjøp. PADL er de personnære aktivitetene i dagliglivet, som hygiene, spising og mobilitet. Dersom en pasient ikke kan utføre en oppgave grunnet fysisk funksjonssvikt, kan man krysse av på ikke aktuelt og angi årsak med fritekst. Imidlertid bør dette alternativet benyttes i minst mulig grad. Siden mange er misfornøyd med valgte ADL-skjema, arbeider en gruppe med å finne et alternativt skjema. Diagnosen demens innebærer at det foreligger kognitiv svikt av en slik grad at den fører til sviktende ferdigheter til å klare dagliglivets aktiviteter. Manglende evne til å håndtere egen økonomi og ha ansvar for egne medisiner er et vanlig ferdighetstap ved en begynnende demenssykdom. De instrumentelle aktiviteter er det som først tapes ved en demenssykdom. Skjemaene har ingen definerte grenseverdier, og en må vurdere svarene som gis på hvert enkelt område. Skjemaene kan brukes både til å fastslå om det foreligger et ferdighetstap som kan skyldes en demenstilstand, og til å beskrive hva pasienten klarer eller ikke klarer. Dette gir et overblikk over hvilke hjelpetiltak som er nødvendig å sette inn. Nevropsykiatrisk intervjuguide (NPI-Q) side 5 (Kaufer et al., 2000) NPI-versjonen vi bruker i Registerstudien er et screeningsverktøy for vurdering av atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens (APSD). Pårørende fyller ut selv og i etterkant samtales det om de symptomene pårørende har angitt at pasienten har. Følgende skal påpekes før skjemaet introduseres: Hensikten med skjemaet Skåringssystemet at vi ikke bare ønsker at pårørende skal angi om symptomet foreligger, men også alvorlighetsgrad Spørsmålene dreier seg om atferd som er ny etter sykdomsdebut og som har vært til stede de siste fire ukene. Har atferden vært til stede hele livet, skal spørsmålet besvares med nei, men her må man kunne vurdere. Har pasienten alltid hatt symptomer, men pårørende rapporterer en klar forverring etter sykdomsdebut, bør symptomet skåres. Ifølge Cummings som har utviklet instrumentet, brukes screeningen for å vurdere om det er grunnlag for en mer omfattende utredning av APSD, evt. med NPI-intervjuversjonen og/eller Cohen-Mansfield agitasjonsskala. Belastningsskala pårørende (RSS) side 6 (Greene et al., 1982) Her får man opplysninger om pårørendes situasjon og om hvilken belastning det er å være pårørende og omsorgsgiver for en person med demens. Dette skjemaet som er oversatt fra engelsk (Relatives Stress Scale, RSS), er et nyttig verktøy for å vurdere hvorvidt pasientens pårørende føler seg belastet av å være omsorgsgiver til en person som lider av demens. Pårørende bør oppfordres til å svare det som først faller han/henne inn. RSS er et screeningverktøy, og det finnes ingen riktige/gale svar.

7 7 Skjemaet skal ikke brukes for å vurdere om pasienten har en demenssykdom, men for å kartlegge pårørendes omsorgsbyrde. Undersøkelser viser at pårørende til personer med demens ofte lider av depresjon som kan være behandlingstrengende, ikke nødvendigvis med antidepressiva. Likevel er det er viktig å få et overblikk over belastningen de opplever som omsorgsgivere fordi stor belastning disponerer for depresjon og redusert omsorgsevne. Det finnes ingen sikker grense for hva som anses å være stor byrde, og svar må vurderes kvalitativt, men en skåre på 23 eller mer anses å være betydelig. Skjemaet er et selvutfyllingsskjema og bør danne grunnlag for en samtale med pårørende om hans/hennes situasjon knyttet til omsorgsoppgavene. Det er imidlertid viktig å huske at pårørende ikke er pasient, slik at en for inngående utspørring/utdyping av temaene bør unngås dersom pårørende ikke selv tar initiativ til dette. Svært belastede pårørende kan enten anbefales å delta i samtalegruppe for pårørende, ta imot tilbud om avlastning eller anbefales å diskutere sin egen situasjon med fastlegen. Cornell skala for depresjon side 7 (Alexopoulos et al. 1988) Dette spørreskjemaet er oversatt fra engelsk og er det mest brukte skjema for å vurdere depressive symptomer hos pasienter med demens. Det kan også brukes hos pasienter uten demens. I den opprinnelige instruksjonen er det poengtert at man skal intervjue en nær pårørende til den syke, at personen ikke skal fylle ut skjemaet selv. Deretter skal man ha en kort samtale med pasienten for å sjekke at ens egne inntrykk er i overensstemmelse med innsamlede opplysninger. Men, ettersom man som helsearbeider kun får et flyktig inntrykk av pasienten under et hjemmebesøk, skal man først og fremst vektlegge de opplysninger som pårørende eller en annen som står pasienten nær, gir i et intervju. Cornell skala er således ikke et selvutfyllingsskjema! En skåre på 7-11 indikerer mulig mild grad av depresjon, mens en skåre på 12 eller mer indikerer moderat til alvorlig grad av depresjon. Alternativet ikke mulig å vurdere bør brukes i minst mulig grad. Fysisk aktivitet side 8 Dersom pasienten møter med komparent, intervjues pårørende om pasientens fysiske aktivitet, møter pasienten alene, benyttes samme skjema på side 30. Mayo fluktasjonaskala side 8 (Ferman et. A., 2004) Pårørende spørres om tegn til fluktasjon. Ved en skåre lik 3 eller høyere, er fluktuerende kognisjon til stede, noe som kan peke i retning av Lewy-Legeme-Demens. Mayo søvnskjema informant* side 10 Frivillig, fylles ut dersom pasient eller pårørende rapporterer søvnproblemer (se side 14 i manualen). Bilkjøring- Både pasient og pårørende skal spørres om førerkort og kjøreferdigheter.

8 8 P-ADL* Se side 5, punkt om P-ADL og I-ADL. Generellt Under samtalen er det viktig å få fram hvilke ønsker, forventninger og forslag den pårørende har på vegne av pasienten. Hvilke ønsker har den pårørende for seg selv og hvilken fysisk og psykisk belastning er forbundet med å være pårørende? Svarene på selvutfyllingsskjemaene kan være utgangspunkt for samtalen.

9 9 Undersøkelse/testing av pasient Orientering om aktuell situasjon, personlige data, nyheter side 11 Spørsmål som kan stilles vedr. aktuelle situasjon og bakgrunnsopplysninger Hvorfor ble du henvist hit? Hvor gammel er du? Når er du født (dato og årstall)? Hvor bor du (gateadresse)? Hvilket postnummer er det der du bor? Hva er ditt (tidligere) yrke? Hvor var du sist ansatt?* Når/hvorfor sluttet du å arbeide/jobbe?* Hva er din sivilstand? Hvor gammel er din ektefelle/samboer eller annen nær pårørende? Hvor mange barn har du? Hvor gamle er barna dine? Hvor mange barnebarn har du? Spørsmål som kan stilles vedr nyheter, aktuelle og historiske hendeler Kan du fortelle noe fra den siste tidens nyheter? Er du interessert i noe spesielt (f eks sport)? - spør ut ifra det. Eksempel på andre spørsmål som kan brukes: Hva heter statsministeren? Hvilke partier er i regjeringen? Hva heter kongen/dronningen/kronprinsen/kronprinsessen? Hva skjedde 11. september 2001? Har du kjennskap til katastrofen som inntraff 2. juledag 2004? Gi tips/stikkord dersom pasienten ikke spontant klarer å svare. Sykdommsanamnese, legemidler og stimulantia side 12 Spør pasient, pårørende eller bruk opplysninger fra søknad eller tidligere journal Familiær forekomst og bilkjøring side 13 Dersom pasienten spørres om familiær forekomst, sjekk svarene med pårørende. Både pasient og pårørende skal spørres om forerkort og kjøreferdigheter. Pårørendes vurdering noteres på side 8 i testmanualen.

10 10 Anamnese fra pårørende vedr. mental funksjon side 14 De forskjellige sentrene fordeler utredningsoppgavene forskjellig. På noen poliklinikker har sykepleier/ergoterapeut ansvaret for å ta opp anamnestiske opplysninger fra pårørende, mens det andre steder gjøres av lege/psykolog. Norsk revidert Mini Mental Status Evaluering (MMSE-NR) side 15 og 16 (Strobel og Engedal, 2008) Innstruksjon og skåringsveiledning TL=testleder, PAS=pasient. Pause (markert [pause]) skal vare i 1 sek. Fet skrift (Bold) leses høyt, tydelig og langsomt. Markert pause varer i 1sekund. Alle spørsmål stilles, selv der PAS besvarer flere spørsmål undet ett. Noter ordrett PAS-svar på hvert spørsmål. Instruksjon kan gjentas, unntatt på oppgave 12 og 17. Ved retesting benyttes oppgavesett som angitt for å redusere øvelseseffekt. Det gis kun hele poeng eller 0, aldri halve poeng. Tids- og stedsorientering 1. Kun fullt årstall med 4 sifre gir poeng. 2. Ta hensyn til vær og geografiske forhold. 3. Kun riktig navn på måned gir poeng. 4. Kun riktig navn på dag gir poeng. 5. Kun dagsledd trenger å være riktig for å få poeng. 6. Kun Norge eller Noreg gir poeng. 7. Bruk "landsdel" ved testing i Oslo, "fylke" utenfor Oslo. Sør-Norge gir også poeng for landsdel. 8. Velg kun ett stedsord. Sett ring rundt valgt stedsord. 9. Velg kun ett stedsord. Sett ring rundt valgt stedsord. 10. Spørsmål stilles også om man er i 1. etasje. Umiddelbar gjennkalling/registrering 11. Dersom PAS ikke gjentar alle 3 ord ved 1. forsøk, repeteres alle ordene maks. tre ganger inntil alle gjengis i samme forsøk, maks. 3 forsøk. Det gis kun poeng for 1. forsøk, rekkefølge PAS sier ordene er uten betydning. Ved retesting: 2. adm: STOL-BANAN-MYNT, 3. adm: SAFT-LAMPE-BÅT, 4. adm: KATT- AVIS-LØK, 5. adm: FLY-EPLE-SKO Oppmerksomhet og hoderegning 12. Poeng gis når svar er akkurat 7 fra forrige tall, uavhengig av om forrige tall var riktig. Ved retesting: 2. adm: 50, 3. adm: 90, 4. adm: 40, 5. adm: 60. Sett ring rundt starttall, skriv ned tallsvar. Dersom PAS ikke vil utføre eller kan besvare oppg. 12 med 5 avgitte tallsvar, skal distraksjonsbetingelsen brukes for å sikre kartlegging av langtidshukommelse på oppg. 13. Be da PAS telle baklengs fra 100 i ca. 30 sek. Utsatt gjenkalling

11 11 Nevnes mer enn 3 ord, må PAS velge hvilke 3 ord som skal være svaret. Rekkefølge er uten betydning. Det gis kun poeng for eksakt gjengivelse, dvs. bolighus, hytte, hare, kanindyr, togbane, lokomotiv etc. gir ikke poeng. Benenvning 13. Bruk kun blyant, gjelder også retesting. Alternative poenggivende svar: Penn, gråblyant etc. 14. Bruk kun armbåndsur, gjelder også retesting. Alternative poenggivende svar: Klokke, ur etc. Repitisjon 15. TL kan repetere frasen 3 ganger. Det gis kun poeng etter 1. presentasjon. Dialektvarianter godtas. Forståelse 16. Legg et blankt A4-ark på bordet midt foran PAS, kortsiden mot PAS. TL legger egen hånd på arket til all i instruksjon er gitt. Gi poeng for hver utført delhandling, også dersom PAS bretter arket med én hånd eller legger arket foran TL. Lesning 17. PAS må lukke øynene for poeng. Skriving/setningsgenerering 18. Legg side 8 med kortsiden foran PAS og gi vedkommende en blyant. Setningen må være forståelig, men trenger ikke inneholde objekt. Gi poeng ved riktig utførelse etter supplerende instruksjon. Ignorer stave- og grammatikalske feil. Tegning/figurkopiering 19. Figurark plasseres med figurspiss mot PAS over setningen PAS skrev, viskelær ved siden av. Det gis poeng når tegningen består av to 5-kantede figurer som former en 4-sidet figur der 5-kantene overlapper. Tegnet figur trenger ikke være identisk med modellen. Tiordstest CERAD gjennomføring, normer side 17 (Moris et al., 1988; Welsh et al., 1994; Morris, 1997; Karrasch & Laine, 2003; Karrasch et al., 2005) Man forklarer at pasienten skal få lese ti ord, og deretter prøve å huske så mange som mulig. Man sier også at ingen klarer å huske alle ti ordene første gang, og at man skal gjenta dem tre ganger. Ordene står i testheftet og man viser ett og ett ord til pasienten som skal lese ordet høyt når han ser det. Forsøk 1: Jeg skal nå vise deg 10 ord, ett om gangen. Les hvert ord høyt etter hvert som jeg viser dem. Etterpå vil jeg be deg huske disse ordene.

12 12 Ordene vises i et relativt raskt tempo slik at man går gjennom alle ordene på omtrent 20 sekunder. Hvis pasienten ikke klarer å lese ordet, leses det for ham/henne. Nå skal du gjenta så mange av ordene som du kan huske. Kryss av riktige svar. Dersom pasienten nevner ord som ikke er med på listen (såkalte intrusjoner), skal de noteres. Intrusjoner er et tegn på reell hukommelsessvikt. Mange intrusjoner tyder på tendes til konfabulering. Antall gjentagelser noteres også. Forsøk 2-3: Jeg skal nå vise deg de 10 ordene en gang til. Les hvert ord høyt etter hvert som jeg viser dem. Nå skal du gjenta så mange av ordene som du kan huske, også de ordene du husket forrige gang. Antall huskede ord fra de tre første innlæringsforsøkene summeres til "sum umiddelbar hukommelse". Normer se side 13. Klokketest side 17 og 18 (modifisert etter Shulman, 2000) Gi pasienten arket med ferdig tegnet sirkel og en blyant og viskelær, si: Denne sirkelen forestiller en klokke. Jeg vil gjerne at du setter inn alle tallene på klokkeskiven. Etter at pasienten har satt inn tallene på klokkeskiven, si: Tegn inn visere slik at klokka er ti over elleve. Hvert instruksjonsledd kan gjentas ved behov (maks tre ganger). Dersom pasienten for eks. kun setter inn tallene eller bare noen tall, gjenta instruksjon og legg vekt på ordet alle. Dersom pasienten setter inn hjelpestreker for å lage sektorer eller tegner en stoppeklokke skal dette stoppes. Man kan i slike tilfeller starte på nytt og gi ny instruksjon. Om pasienten fortsetter å inndele klokken i sektorer eller tegner stoppeklokke, avbrytes testen og det noteres på arket hvorfor man har avbrutt. Små markeringer for hvor tallene skal stå må imidlertid kunne aksepteres Angi poengsum fra 0-5 ut fra pasientens klokketegning. Sett kryss for riktig poengsum: Korrekt klokke med alle tall fra 1-12 og korrekt angitt klokkeslett Små plasseringsfeil av tall eller visere Tallene er riktig plassert (eller omtrent riktig), men viserne er plassert feil Tallene er feilplassert, noe som gjør det umulig å plassere viserne riktig Betydelig feilplassering av tallene, eller tall er utelatt på tross av gjentatt instruksjon Ser ikke ut som en klokke/skriver bokstaver på arket/forsøker ikke å tegne inn tall Godkjent klokke er skåre 4 og 5.

13 13 CERAD figurer, instruksjon og vurdering side Instruksjon: Si: Jeg skal vise deg 4 figurer; en om gangen som jeg vil du skal tegne. Etterpå vil jeg be deg huske figurene, for jeg kommmer også til å spørre deg om å tegne dem senere. 1. Vis pasienten den første figuren i testheftet (sirkel) og si: Her er det en sirkel som jeg vil at du skal tegne. Kan du kopiere den her (pek øverst på side 12 i manualen) 2. Vis pasienten den tredje figuren (rombe/ruter) og si: Her er en ruter. Kopier den så nøyaktig som du kan her (pek, nederst på side 12) 3. Vis pasienten den andre figuren (to overlappende rektangler) og si: (pek øverst på side 13) Her er to overlappende rektangler. Kopier dem så nøyaktig som du kan her (pek øverst på side 13) 4. Vis pasienten den fjerde figuren (kube) og si: Her er en kube. Kopier den så nøyaktig som du kan her. (pek nederst på side 13) Pasienten kan få to forsøk for hver figur, og kan viske ut dersom det er nødvendig. Hvis pasienten ikke klarer å tegne figuren på to forsøk, skal testeren gå videre til neste oppgave. Figurene skal kopieres i denne rekkefølgen: 1. Sirkel 2. Rombe/ruter 3. Overlappende rektangler 4. Kube Etter at alle figurene er tegnet, si; Husk disse 4 figurene for jeg kommer til å be deg tegne dem senere. (NB! Dette er en frivillig oppgave!) Figurene nedenfor er hentet fra Adas-Cog og er kun veildende for vurdering av figurene Orginal Korrekt Ukorrekt Orginal Korrekt Ukorrekt

14 14 TRAIL MAKING TEST (TMT) side (Reitan & Wolfson, 1985). TMT tester evnen til kompleks visuell scanning med en samtidig motorisk komponent, dvs. evne til fokusert (TMTA) og delt (TMTB) oppmerksomhet og motorisk tempo. Motorisk hastighet og bevegelighet bidrar også sterkt til gode resultater. Liksom de fleste andre tester som innbefatter psykomotorisk hastighet og oppmerksomhet er den meget følsom for ulike typer av hjerneskade. Alder og utdanning påvirker også i høy grad resultatet. TMT-A Eksempel: Legg siden med eksempelet foran pasienten (side 14 i manualen) og si: Dette er bare en øvelse. Her ser du tallene fra 1 til 8, og du skal trekke en strek fra tall til tall i stigende rekkefølge, fra 1 til 2, fra 2 til 3 (pek) og så videre til slutten. Vær så god å prøve. Ikke ta tiden på eksempelet og korriger underveis ved feil. Test: Vis neste side (side 15 i testheftet) og si: Her er selve oppgaven. Det er flere tall, og jeg skal ta tiden på deg. Du skal altså trekke en strek fra tall til tall i stigende rekkefølge, fra 1 til 2, fra 2 til 3, 3 til 4 osv. (pek) og helt til siste tall som er 25 (pek), så fort du kan. Er du klar? Hold opp stoppeklokka og si: Begynn! Noter tiden i hele sekunder. NB! Ved feil i utførelsen må dette bemerkes umiddelbart; stopp vedkommende og pek på feilen, men la tiden gå. Pasienten skal fortsette fra der feilen oppsto. Eksempelet er til for å demonstrere prinsippet og for at man skal forsikre seg om at pasienten har forstått. TMT-B (side i testheftet) Eksempel: På dette arket er det både tall og bokstaver. Du skal trekke streken fra tall til bokstav, og følge tallrekkefølgen og alfabetet vekselvis. Begynn med tallet 1 og trekk en strek til A, så fra A til 2, fra 2 til B, fra B til 3, fra 3 til C osv. i riktig rekkefølge til du kommer til den siste. Først et tall så en bokstav. Husk at tallet alltid kommer før bokstaven. Prøv selv. Gi hjelp dersom pasienten gjør feil, spør eventuelt om han/hun kan alfabetet og be pasienten si alfabetet høyt. Dette blir da en annen test, som kan være klinisk relevant for sammenligning ved testing flere ganger. Normene blir ikke riktige. Test: Vis neste side (side 17 i testmanualen) og si; Her skal jeg ta tiden på deg. Du skal på samme måte som sist trekke en sammenhengende strek fra tallet 1 til A (pek), videre fra A til 2, fra 2 til B, fra B til 3, og fra 3 til C (pek) helt til du kommer til slutten her (pek). Først altså et tall og deretter en bokstav. Nå skal du gjøre det så fort du kan. Er du klar? Begynn! NB! Ved feil i utfølelsen må dette bemerkes umiddelbart; stopp vedkommende og pek på feilen, men la tiden gå. Pasienten skal fortsette fra det stedet feilen oppsto.

15 15 Brukes mer enn 5 minutter på oppgaven, vurderes det om testen skal avbrytes. Skåren blir da 301 sekunder. I følge Lezak er det "unnecessary and unkind" å la personen holde på å forsøke i mer enn fire-fem minutter med noen del av testen. Aldersrelaterte normer hentet fra Ivnik et al.1996 Alder Gj.snitt (sek) + 1 SD + 2 SD (år) Del A Del B Del A Del B Del A Del B (30-33) (64-77) >40 >96 >58 > (31-35) (73-82) >44 >103 >60 > (32-36) (75-84) >45 >106 >63 > (34-37) (80-90) >46 >136 >75 > (36-40) (84-104) >54 >156 >89 > (36-41) (92-123) >56 >167 >93 > (40-42) ( ) >58 >179 >93 > (43-52) ( ) >63 >182 >93 >239 SD=Standardavvik Utsatt hukommelse/gjenkalling side 22 Deretter gir man pasienten andre oppgaver; f eks klokketest, figurkopiering og TMTA og B. Oppgavene bør ta minst fem minutter. Deretter ber man pasienten om å gjenta så mange som mulig av de ordene som ble vist i valgfri rekkefølge (uten å få se ordene igjen). De ordene som pasienten husker, noteres. Utsatt hukommelse er antall riktige ord som gjentas. Gjenkjenning side 22 Deretter leser man opp gjenkjenningslisten og spør for hvert ord: "Var... med blant ordene du leste?" Pasienten må svare ja eller nei for hvert ord. Normer se side 13. Som regel er det lettere å gjenkjenne enn å gjenkalle. Avvik i gjenkjenning tillegges derfor størst vekt. Det er spesielt patologisk å svare "ja" på ord som ikke var med, noe som altså resulterer i kryss i kolonnen "feil ja".

16 16 Normverdier fra Monongahela Valley Elders study. Tiordstest (CERAD) Verdiene er for personer som ikke utviklet demens i løpet av oppfølgingstiden, definert som CDR-skår < 1. Mild kognitiv svikt kan altså være inkludert. Utdanningsnivå er angitt som VGS = videregående skole (high school), eller mindre eller mer enn VGS. Normalområde er gjennomsnitt pluss/minus ett standardavvik. For aldersgruppen år er det veldig lite data i VGS-gruppen, så disse verdiene er antatt (markert med kursiv grå skrift) med utgangspunkt i de omkringliggende gruppene og aldersgruppens totale resultat, som også er angitt. For gruppen 85+ er det så få personer (n=62) at det ikke gir mening å dele etter utdanning. Bare totaldata er derfor angitt. For aldersgruppen < 65 år er verdiene tatt fra Morris et als* ( årstall) opprinnelige normering av CERAD-batteriet. Splitting av materialet på alder og utdanningsnivå, er basert på kommunikasjon Peter Wetterberg hadde med Mary Ganguli i Sum umiddelbar hukommelse (maks 30) < <VGS VGS >VGS <VGS VGS >VGS <VGS VGS >VGS <VGS VGS >VGS Total Total Snitt 19,91 20,35 21,18 18,59 19,67 19,71 17,43 19,33 19,51 15,64 18,25 18,55 16,59 15,40 Normalområde persentil Utsatt hukommelse (maks 10) < <VGS VGS >VGS <VGS VGS >VGS <VGS VGS >VGS <VGS VGS >VGS Total Total Snitt 6,67 6,94 7,23 5,92 6,53 6,45 5,41 6,32 6,07 4,49 5,38 4,83 4,06 Normalområde persentil Gjenkjenning. Antall riktige Ja-svar (maks 10) < <VGS VGS >VGS <VGS VGS >VGS <VGS VGS >VGS <VGS VGS >VGS Total Total Snitt 9,61 9,67 9,66 9,26 9,58 9,50 9,00 9,45 9,51 8,56 9,03 8,76 9,03 Normalområde persentil Gjenkjenning. Antall riktige Nei-svar (maks 10) < <VGS VGS >VGS <VGS VGS >VGS <VGS VGS >VGS <VGS VGS >VGS Total Total Snitt 9,88 9,96 9,98 9,87 9,92 9,90 9,93 9,90 9,92 9,64 9,88 9,66 9,90 Normalområde persentil

17 17 KENDRICK OLT (Object learning test) side 28 (Kendrick, 1985) Kendrick OLT er en test for umiddelbar hukommelse og innlæring der man bruker bilder som materiale som skal huskes. Testen består av fire plansjer med henholdsvis 10, 15, 20 og 25 bilder. Seks av bildene er plassert på samme plass på hver plansje. Testen kan både brukes som en hukommelsestest, som en gjenkjenningstest og som en benevningstest. I tillegg kan utsatt hukommelse testes. Testen er frivillig. Siden man må benevne bildene ved gjenkalling, kan den ikke sies å være en ren visuell hukommelsestest. Resultatet influeres av oppmerksomhet. Testen har meget bra takhøyde, det vil si at nesten ingen klarer å få 70 poeng, men det er en klar gulveffekt ved cirka 20 poeng fordi at man kan klare å huske 4-6 bilder i arbeidshukommelsen, altså uten å lagre dem i langtidshukommelsen. Resultatene er altså ikke helt normalfordelt. Instruksjon Gi pasienten plansje 1 og be ham huske alle bildene på plansjen. Forklar at han ikke trenger å huske hvor bildene er plassert på plansjen. La ham se på plansjen i 30 sekunder. Ta bort plansjen og spør; "Kan du fortelle meg hva du har sett på plansjen?" La pasienten få den tid han trenger, oppmuntre ham, men gi ikke hjelp. Bruk listen og sett kryss for de bildene pasienten husker. Bruk skjønn når det gjelder benevning, men kategoribenevninger godkjennes ikke (f eks "det var et dyr"). Dersom pasienten sier ting som ikke var med på plansjen, noteres dette, da det kan være til hjelp i diagnostikken. Gi pasienten plansje 2 og gjenta prosedyren, men la ham denne gangen se plansjen i 45 sekunder. Sett et kryss for de bildene pasienten husker. Gi pasienten plansje 3 og gjenta prosedyren. La ham se plansjen i 60 sekunder. Sett et kryss for de bildene pasienten husker. Gi pasienten plansje 4 og gjenta prosedyren. La ham se plansjen i 75 sekunder. Sett et kryss for de bildene pasienten husker. Summer antall bilder som er gjengitt korrekt på plansjene 1-4 = sum skåre. Har pasienten afasi, kan dette påvirke testresultatet. Gi pasienten plansje nr. 4 en gang til og gi ham seks markører som han skal plassere på de bildene han har sett på alle fire plansjene. Noter antall riktige (av seks). Dette gir en indikator på pasientens evne til gjenkjenning. Her finnes ingen cut off mellom god/dårlig, men friske personer gjenkjenner oftest fem eller seks. Til slutt gir man pasienten plansje 4 på ny, og ber ham benevne de 25 bildene. Dette er en enkel benevningsprøve. Normalt skal man kunne benevne de tjuefem bildene med riktig navn. Kendrik OLT Normverdier (Kendrick DC, 1985) år år SD SD Gj.snitt SD SD SD= Standardavvik

18 Boston Naming Test side 29 Instruksjon: Jeg skal vise deg noen figurer/tegninger. For hvert bilde vil jeg at du sier navnet på det du ser. Om nødvendig gjenta : Hva heter dette? etter hvert bilde. Skriv ned hvert svar ordrett. Skåre gis for hvert riktige svar. Dialektversjoner av ordene aksepteres som rette. Hvis pasienten retter seg selv, tas det siste svaret med. Hvis svaret er generelt, spør man. Finnes det et annet navn på dette? Man får ikke si: Er ikke dette en spesiell form for ----? 18 Abstrakt tenkning (Likheter) fra COGNISTAT side 29 Screening: Pas blir spurt om på hvilken måte to gjenstander/ting er like. Si: Jeg skal spørre deg om på hvilken måte to gjenstander er like; for eks. er en hatt og en frakk like fordi de begge er kledsplagg. For å sjekke om pas har forstått oppgaven, spør: På hvilken måte er et maleri og musikk like? Alternativt kan du spørre; Hva er likheten mellom et maleri og musikk? Dersom pasienten fortsatt ikke forstår kan du si at du er ute etter et overordnet begrep som beskriver begge gjenstandene/tingene. Bare abstrakte svar godtas som kunst, kunsverk, begge er en form for kunst. Svar som noe med kreativitet, laget av en kunstner godtas ikke. Deretter gjennomføres testen, gjenta instruksjonen for hver oppgave ved å si: På hvilken måte er... og... like? Noter pas svar. Dersom pas svarer medå fortelle hva forskjellen er, si: Det er hvordan de er forskjellige. Jeg ønsker at du forteller meg på hvilken måte de er like. Imidlertid skal et riktig svar etter dette ikke gi poeng. Pas får 2 poeng dersom han/hun svarer riktig. For å 2 poeng må svaret både være abstrakt og presis. Nedenfor følger eksempler på hvordan skåre svarene. a. Rose - tulipan 2 poeng blomster 1 poeng gror, har kromblad, trenger vann, lukter godt 0 poeng vakre/pene, samme farge, finnes utendørs b. Sykkel tog 2 poeng transportmiddel, framkomstmiddel 1 poeng kjøre med, har hjul, leketøy 0 poeng går fort c. Klokke målebånd 2 poeng måleinstrument 1 poeng har tall, forteller hvor mye 0 poeng er nyttig d. Korketrekke hammer 2 poeng redskap, verktøy 1 poeng brukes til å åpne ting, er laget av metall, brukes til å utføre arbeid 0 poeng er sterke, brukes av mennesker

19 COWA (Controlled Oral Word Association)* side 30 I denne oppgaven skal jeg si en bokstav, og så vil jeg at du skal si så mange forskjellige ord som du kan komme på i løpet av ett minutt, som begynner på den bokstaven. Du kan si alle slags ord som brukes i norsk, med unntak av navn, tall eller bøyninger av det samme ordet. Har du forstått oppgaven? Da begynner vi og jeg skriver opp alle ordene du kommer på innen ett minutt. Kan du si noen ord som begynner på F? Tilsvarende med bokstavene A og S. Stoppkriterier: Ett minutt Skåring: Antall ord innen ett minutt for hver bokstav Start klokken med en gang, pasienten har 1 minutt for hver bokstav (F, A, S). Hvis pasienten stopper/gir opp før tiden er ute, oppmuntres han/hun til å si flere ord. Hvis pasienten ikke sier noe på 15 sek., gjenta de grunnleggende instruksjonene. Skriv ned alle ordene. (Bruk gjerne diktafon eller lignende som støtte.) Administrer alle bokstavene. Umiddelbart etter FAS, gis følgende instruksjon: Jeg kommer til å be deg om å si navnet på noen ting som du finner på kjøkkenet: skjeer, kniver, gafler, tallerkener. Kan du komme på flere ting som er på kjøkkenet? Alternativt navn på klesplagg. La pasienten si noen ting som er på kjøkkenet, korriger hvis han kommer med ukorrekte forslag og forklar oppgaven igjen. Når pasienten har forstått oppgaven gis følgende instruksjon: Nå vil jeg at du skal si så mange ulike dyr som du kan komme på. Si så mange du kan, så fort du kan. Ta tiden, pasienten har 1 min. Hvis pasienten stopper/gir opp før tiden er ute, oppmuntre til å si flere ord. Hvis pasienten ikke sier noe på 15 sek., gjenta de grunnleggende instruksjonene og gi ledeordet "hund". Skriv ned alle ordene. Eksempler på poenggivning (fra Cerad) Respons Poeng Hund 1 Daks 1 Labrador 1 Brun hund 0 (repitisjon) Valp 1 Fido 0 (egennavn) Baby hund 0 (repitisjon) Isbjørn 1 Bjørn 1 Noter antall regelbrudd Alders- og utdannelseskorrigerte normer for FAS COWA (Tombaugh, Kozak & Rees, 1996) Alder år år år Utdannelse 0-8 år år år Mean (SD) 38.5 (12.0) 40.5 (10.7) 44.7 (11.2) 25.3 (11.1) 35.6 (12.5) 42.0 (12.1) 22.4 (8.2) 29.8 (11.4) 37.0 (11.2) 19

20 20 SPRÅK side 30 Å identifisere type språkproblem kan være til hjelp i det diagnostiske arbeidet. Ved benevning av gjenstander og bilder kan man skille mellom ulike typer av benevningsproblemer. Anomi betyr at man vet og forstår hva tingen er, men ikke kommer på navnet. Ved anomi kan man ofte beskrive hva tingen brukes til: "Det er en sånn man skriver med". Semantisk parafasi betyr at man sier et annet ord, som er semantisk (betydelsemessig) beslektet med det rette ordet. For eks atlas i stedet for globus, eller sebra i stedet for sjiraff. Fonologisk parafasi betyr at man sier et annet ord som lydmessig ligner på det rette ordet. For eks kamenal i stedet for kamel, eller tråkk i stedet for trakt. Dersom personen overhodet ikke virker å forstå hva bildet forestiller, eller sier noe som bildet ikke ligner i det hele tatt, kan det tyde på visuell agnosi. Det er interessant å notere seg hva pasienten faktisk sier, og gjøre rede for det i journalen. Obs dialekt! Fysisk aktivitet side 30 Dersom pasienten møter alene, kan pasienten intervjues om fysisk aktivitet. Montgomery - Åsberg Depression Rating Scale (MADRS) side31 og 32 (Montgomery & Åsberg, 1979) MADRS er et 10-punkts klinisk intervju for fagpersonell. En kan også bruke opplysninger fra pårørende og pleiepersonell ved skåringen. MADRS brukes for å måle dybden av en depressiv tilstand og som hjelpemiddel for å følge opp behandling av depresjon. I utgangspunktet er dette ikke en diagnostisk skala. MADRS kan brukes ved lette demenstilstander, men ved moderat til alvorlig demens kan resultatet ofte bli upålitelig - dersom man baserer skåringen kun på intervju med pasient. Validitet: Generelt god, men de fleste studier rapporterer at vurderingen av søvn og appetitt har lav validitet. Skalaen korrelerer godt med Hamiltons depresjonsskala hos somatisk syke og middelaldrende pasienter. Den er også følsom for forandringer og er derfor brukbar som mål på behandlingseffekt. Foreslått cut off skåre for vurdering av depresjonsdybde: 0-6 ikke deprimert 7-19 lett deprimert - vanligvis indikasjon for samtaleterapi, men hos eldre kan det ofte også være indikasjon for medikamentell behandling ved MADRS-skåre > moderat deprimert - indikasjon for medikamentell behandling alvorlig deprimert - indikasjon for medikamentell behandling - vurder innleggelse. Reliabilitet: Interrater reliabilitet er i følge flere studier funnet å være meget god.

21 Brukervennlighet: Skalaen er akseptabel for pasienten og lett å administrere. Man foretar et semistrukturert intervju og kan bruke opplysninger fra andre i tillegg. Intervjuet tar minutter. Brukerveiledning: MADRS er delt inn i 10 punkter. For hvert punkt er det angitt i teksten hva man skal spørre om. Det gis en skår mellom 0-6. Skåringen 1,3 eller 5 velges hvis man er i tvil om svaret passer best til punktet over eller under. Vektlegg tilstanden de siste tre dagene. Ved døgnvariasjon, vektlegg den tid på døgnet hvor pasienten er mest deprimert. Still spørsmålene i den rekke følge de forekommer. Sett kun et kryss for hvert symptom. Punkt 1 skal fylles ut når intervjuet er over på grunnlag av observasjon. De øvrige punktene skal fylles ut ved å intervjue pasienten. Man skal vektlegge pasientens svar uten å tolke dem. En skåre 5 eller 6 på spørsmål 8 og 9 peker i retning av melankoli. Ta kontakt med psykisk helsevern og vær oppmerksom på mulig suicidalfare. Forslag til spørsmål - ikke obligatoriske: (Utarbeidet av prof. Odd Lingjærde) Tristhet Hvis det ikke allerede i den innledende samtalen fremgår at pasienten er deprimert: Hvordan er det med humøret ditt? Hvis det allerede er klart at pasienten er deprimert, eller som oppfølging av foregående spørsmål: Kan du forsøke å beskrive hvor deprimert, trist og fortvilet du føler deg nå? Har du lysere øyeblikk innimellom, for eks. hvis det skjer noe oppmuntrende eller gledelig? Indre spenning Føler du deg for tiden engstelig, anspent eller urolig innvendig? Redusert søvn - øket søvnbehov Hvordan har det vært med søvnen din de siste nettene? Har du sovet mindre enn du pleier, eller har du kanskje tvert i mot sovet mer enn vanlig? Svekket appetitt Hvordan har det vært med matlysten din de siste dagene? Konsentrasjonsvansker Har du de siste dagene hatt vanskelig for å samle tankene eller å konsentrere deg om det du holder på med? Initiativløshet Synes du at det under din nåværende tilstand er vanskelig å komme i gang med ting, for eks. dagligdagse gjøremål som å stelle seg, kle seg, lage mat osv.? Svekkede følelser og interesser Synes du at du for tiden har mindre evne til å føle noe for ting som foregår omkring deg, at du har mindre interesse for eller glede av ting som du tidligere satte pris på, som for eks. å se på TV, høre musikk. lese eller gå tur? Synes du at du har mistet noe av evnen til å føle noe for andre mennesker, venner og pårørende? (For eks. bli glad når de er glade, eller føle med dem når de er triste for ett eller annet?) Depressivt tankeinnhold Er du for tiden plaget av triste tanker, for eks. om at du ikke strekker til, at du har gjort ting du angrer sterkt på, eller at du er et dårlig menneske? Ser du optimistisk på framtiden? 21

22 22 Suicidaltanker Hvordan er det med din livslyst for tiden - synes du fortsatt at livet er verd å leve? Hvis pasienten gir uttrykk for at livet ikke er verd å leve: Har du tanker om at du like gjerne ville ha vært død? Hvis bekreftende: Har du tanker om at det ville være en mulig løsning å ta ditt eget liv? Depresjon - ICD -10 Generelle kritierier Varighet av depressiv episode minst 2 uker Ingen tidligere episode med mani/hypomani eller blandingstilstand Organisk etiologi må utelukkes Kjernesymptomer - minst 2 av disse; Nedstemthet Tap av interesse Øket trettbarhet Ledsagende symptomer - 2 eller flere; Redusert konsentrasjon og oppmerksomhet Redusert selvfølelse Skyldfølelse og verdiløshet Selvmordstanker og selvmordshandlinger Forstyrret nattesøvn Apptittforstyrrelse F32.x Depressiv episode F33.x Tilbakevendende depressiv lidelse Koding av grad av depresjon Fxx.0 Depresjon av lett grad: Generelle kriterier + to kjernesymptom + to ledsagende symptomer Fxx.1 Depresjon av moderat grad: Generelle kriterier + to kjernesymptomer + fire ledsagende symptomer Fxx.2 Depresjon av alvorlig grad: Generelle kriterier + tre kjernesymptomer + fem ledsagende symptomer Fxx.3 Depresjon av alvorlig grad med psykotiske symptomer: Som depresjon av alvorlig grad + hallusinasjoner, vrangforestillinger eller stupor. F34 Vedvarende affektiv lidelse F43 Tilpassningforstyrrelser og reaksjon på alvorlig belastning Somatisk undersøkelse side 33 Somatisk undersøkelse er frivillig, bortsett fra spørsmålene vedrørende høyde, vekt, ufrivillig vekttap og utilfredstillende matinntak. Dette er undersøkelser/spørsmål som også kan utføres av sykepleier.

23 Modified Unified Parkinson s Disease Rating Scale (UPDRS III) side 34 UPDRS III kan fylles ut dersom pasienten viser tegn til parkinsoniskm (skjelving og/eller stivhet). 23 Klinisk demensvurdering (KDV) side 35 (Hughes et al., 1982; Morris, 1993) KDV er en 5-punkts skala der KDV = 0 betyr ingen demens, mens de resterende fire punktene er for forskjellige stadier av demens: 0.5=svært mild eller usikker demens, 1=mild demens, 2=moderat demens, 3= alvorlig demens. KDV skåres innenfor seks kategorier; hukommelse, orientering, vurderingsevne/problemløsning, samfunnsaktiviteter, hjemmmiljø/hobby, personlig omsorg. Hver kategori skåres for seg. Basis for skåringen er pasientens mentale svikt. Svekket funksjon på grunn av fysiske forhold skal ikke skåres. Når man gjør skåringen, skal man bruke all tilgjengelig informasjon om pasienten. Man bør således ha KDV i bakhodet når man gjennomfører hele undersøkelsen. For hvert nivå finnes det en beskrivende tekst. Denne teksten er retningsgivende, men trenger ikke brukes ordrett ved intervjuet. Er man i tvil om hvilket nivå en skal velge, skal man som hovedregel bruke høyeste skår (dårligste nivå). Personlig omsorg skiller seg fra de andre områdene ved at det ikke finnes noen 0.5-skår. Den totale KDV-skåren beregnes ved hjelp av en algoritme som gir forrang til hukommelse (H) som er primær kategori. De andre kategoriene er sekundære kategorier (SK). KDV = H hvis minst tre av SK har samme skår som H. Hvis tre eller flere SK har en høyere eller lavere skår enn H, er KDV lik skåren av den SK det er mest av på den siden som har flest SK. Når tre SK har høyere skår enn H og to SK har lavere skår enn H er KDV lik H. Hvis H=0, er KDV lik 0.5 hvis to eller flere SK er høyere enn 0. Ellers er KDV lik 0. Hvis H=0.5, er KDV lik 1 hvis tre eller flere SK er høyere enn 0.5. Ellers er KDV lik 0.5. Hvis H 0.5, kan ikke KDV være 0. Hvis to SK på en side av H har like mange skåringer, er KDV lik den SK som er nærmest H. Hvis bare en eller to SK har samme skår som H, er KDV lik H så lenge færre enn tre SK er på samme side av H. Se forøvrig nettsiden der det er en kalkulator som beregner KDV skåren: KDV -0.5 = svært mild demens KDV -1 = mild KDV -2 = moderat KDV -3 = alvorlig

24 24 ICD-10 - diagnoser (se også testheftet side 24) Kriterier for F0x.xxx Demens ifølge ICD-10 I (1) Svekket hukommelse, især for nyere data. (2) Svekkelse av andre kognitive funksjoner (for eks. abstraksjon, dømmekraft, tenkning, planlegging). Den kognitive svikten må influere på dagliglivets funksjoner: Mild: Påvirker daglige aktiviteter Moderat: Kan ikke klare seg uten hjelp fra andre Alvorlig: Nødvendig med kontinuerlig pleie og overvåking II Bevart bevissthet tilstrekkelig til å bedømme pkt. I III Svekket emosjonell kontroll, motivasjon eller sosial atferd med en eller flere av følgende: (1) Emosjonell labilitet (2) Irritabilitet (3) Apati (4) Unyansert sosial atferd IV Varighet: 6 måneder eller mer F00 Demens ved Alzheimers sykdom + G30 Alzheimers sykdom A Generelle demenskriterier oppfylt B Annen hjerneorganisk eller psykoaktiv stoffbetinget etiologi må utelukkes F00.0xx med tidlig debut + G30.0 Alzheimers sykdom med tidlig debut A Alder < 65 år B > 1 av følgende: (1) Hurtig start og progresjon (2) Multiple kortikale forstyrrelser (afasi, apraxi, agrafi, akalkuli, alexi) F00.1xx med sen debut + G30.1 Alzheimers sykdom med sen debut A Alder > 65 år B > 1 av følgende: (1) Langsom og snikende start og progresjon (2) Hukommelsesforstyrrelsene er mest framtredende F00.2xx blandet type + G30.8 Annen spesifisert Alzheimers sykdom Blandet Alzheimer og vaskulær demens klassifisers her F01 Vaskulær demens A Generelle demenskriterier oppfylt B Den kognitive svikten er ujevnt fordelt C Bevis for fokal hjernelidelse med > 1 av følgende: (1) Spastisk hemiparese (2) Ensidig refleksovervekt (3) Patologisk plantarrefleks på en side (4) Pseudobulbær parese D Bevis for cerebrovaskulær lidelse/episode - og tidsmessig sammenheng (mindre enn 3 mndr.) mellom denne og den kognitive svikten/opptreden av demens F01.1 Med akutt debut F01.2 Multiinfarkt demens F01.2 Subkortikal vaskulær demens F01.3 Blandet kortikal og subkortikal vaskulær demens

25 25 G45 Forbigående cerebrale iskemiske anfall og beslektede syndromer (TIA) I69 Følgetilstand etter hjernekarsykdom I69.1 Følgetilstand etter hjerneblødning I69.3 Følgetilstand etter hjerneinfarkt F02 Demens ved sykdommer klassifisert annet sted F02.0 Demens ved Pick's sykdom (+ G31.0 Lokalisert hjerneatrofi) F02.1 Demens ved Creutzfeldt-Jakobs sykdom (+ A81.0 Creutzfeldt-Jakobs sykdom) F02.2 Demens ved Huntingtons sykdom (+ G10 Huntingtons sykdom) F02.3 Demens ved Parkinsons sykdom (+ G20 Parkinsons sykdom) F02.4 Demens ved aids (hiv-infeksjon/sykdom) (+ B22.0 Hiv-sykdom med encefalopati) F02.8 Demens ved andre spesifiserte sykdommer klassifisert annet sted - her kodes bl.a. Demens med Lewy-legemer og Degenerativ fronto-temporal-lappsdemens F03 Annen og uspesifisert demens - generelle demenskriterier er til stede, men det er ikke mulig å identifisere type demens KODING AV PSYKIATRISKE TILLEGGSSYMPTOMER F0x.x0 - uten tilleggssymptomer F0x.x1 - med vrangforestillinger F0x.x2 - med hallusinasjoner F0x.x3 - med depresjon F0x.x4 - med blandingssymptomer KODING AV GRAD AV DEMENS F0x.xx0 Mild F0x.xx1 Moderat F0x.xx2 Alvorlig F04 Organisk amnestisk syndrom A (1) Redusert korttidshukommelse i en grad som influerer på dagliglivets funksjoner. (2) Redusert langtidshukommelse B Fravær av: (1) Redusert umiddelbar gjenkalling (1 3 minutter) (2) Bevisshetsforstyrrelse (3) Demens C Objektivt eller anamnestisk bevis for relevant hjerneorganisk lidelse, unntatt alkoholisk encephalopati

26 26 F06.7 Mild organisk kognitiv lidelse forbeholdes tilstander der man ikke tror tilstanden vil utvikle seg til demens A. Generelle kriterier for F06 oppfylt, dvs. objektive holdepunkter for at tilstanden skyldes en somatisk-medisinsk lidelse B. Kognitiv dysfunksjon > 2 uker med svekkelse av > 1 av følgende: (1) Korttidshukommelse eller innlæring (2) Oppmerksomhet eller konsentrasjon (3) Tenkeevne (problemløsing eller abstraksjon) (4) Språkfunksjon (ordleting, forståelse) (5) Visuo-spatiale funksjoner C. Svekkelse ved nevropsykologisk testing D. Kriterier for demens eller annen organisk lidelse ikke oppfylt F07.8 Andre spesifiserte organiske personlighets- og atferdsforstyrrelser brukes som "ventediagnose" der man tror tilstanden vil utvikle seg til demens A. Her kodes andre spesifiserte syndromer ved endringer i personlighet eller atferd som skyldes B. Sykdom, skade eller andre dysfunksjoner i hjernen enn de som er oppført i F F07.2. Tilfeller med mild grad av kognitiv svikt som ennå ikke har nådd samme omfang som demens, som for eks. Alzheimers sykdom, Parkinsons sykdom osv.. Diagnosen skal endres når kriteriene for demens er oppfylt - konf. generelle demenskriterier. Observasjonsdiagnoser Z03.3 Observasjon ved mistanke om forstyrrelse i nervesystemet R41.8 Andre og uspesifiserte symptomer og tegn med tilknytning til kognitive funksjoner og bevissthet (Brukes ved Ullevål) Mild Kognitiv svikt (MCI, Winblad et al., J Intern Med 2004;256: 240-6) 1. Ikke normal, ikke demens i følge ICD-10 ellerdsm-iv 2. Kognitiv svikt tilstede 3. Den kognitive svikten er selvrapportert og/eller bekreftet av en informant, og/eller bekreftet ved kognitiv testing 4. ADL er intakt, men det kan foreligge minimal svikt i I-ADL MCI i henhold til Winblads definisjon ja/nei Amnestisk (red. hukommelse) ja/nei Annen kognitiv svikt ja/nei Stabil siste 2 år ja/nei hvis ja bruk F6.7 Progresjon siste 2 år ja/nei hvis ja bruk F7.8

MMSE-NR (MMS - norsk revisjon)

MMSE-NR (MMS - norsk revisjon) MMSE-NR (MMS - norsk revisjon) Mini-mental-status er en test på demens. Testen kartlegger pasientens orientering i forhold til tid, sted, hukommels og en rekke andre forhold. Den som utfører testen, bør

Detaljer

't'd Helsedirektoratet

't'd Helsedirektoratet Aldring og helse Nasjonalt kompetansesenter 't'd Helsedirektoratet Carsten Strobel & Knut Engedal, 2009 Test leder (TLI: Dato: Tidspunkt: Teststed: Har MMSE vært administrert samme sted tidligere? Ja D

Detaljer

De vanligste kognitive testene. Peter Bekkhus-Wetterberg, overlege Hukommelsesklinikken, Geriatrisk avd OUS Ullevål

De vanligste kognitive testene. Peter Bekkhus-Wetterberg, overlege Hukommelsesklinikken, Geriatrisk avd OUS Ullevål De vanligste kognitive testene Peter Bekkhus-Wetterberg, overlege Hukommelsesklinikken, Geriatrisk avd OUS Ullevål Mini Mental Status Enkelt screeningtest for kognitiv svikt Brukt i hele verden Alle typer

Detaljer

Hva er demens - kjennetegn

Hva er demens - kjennetegn Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner

Detaljer

Kognitive krav til flygere Psykologisk funksjonsvurdering av hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og dømmekraft

Kognitive krav til flygere Psykologisk funksjonsvurdering av hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og dømmekraft Kognitive krav til flygere Psykologisk funksjonsvurdering av hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og dømmekraft Etterutdanningskurs i flymedisin, 7.09.07 Rita Bast-Pettersen dr.psychol, Statens Arbeidsmiljøinstitutt,

Detaljer

MADRS MONTGOMERY AND AASBERG DEPRESSION RATING SCALE

MADRS MONTGOMERY AND AASBERG DEPRESSION RATING SCALE MADRS MONTGOMERY AND AASBERG DEPRESSION RATING SCALE MADRS Skåringsveiledning til MADRS (Montgomery and Åsberg Depression Rating Scale) MADRS er et godt instrument til å vurdere omfanget og intensiteten

Detaljer

Samarbeid med et menneske som har en demenssykdom. Fagdag 31.mai 2012 Elisabeth Hartmann, demenssykepleier Bærum kommune

Samarbeid med et menneske som har en demenssykdom. Fagdag 31.mai 2012 Elisabeth Hartmann, demenssykepleier Bærum kommune Samarbeid med et menneske som har en demenssykdom Fagdag 31.mai 2012 Elisabeth Hartmann, demenssykepleier Bærum kommune Hva må vi kunne? Hvordan er det åha en demenssykdom? Åoppleve at du glemmer At du

Detaljer

Demenskonferanse Innlandet 2014. Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege

Demenskonferanse Innlandet 2014. Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege Demenskonferanse Innlandet 2014 Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege Fastlege I Norge har man bestemt seg for at fastlegen skal være hjørnestenen i det offentlige helsetilbudet. Fastlegen skal utrede

Detaljer

Utredningsverktøy til bruk for HELSEPERSONELL. Kartlegging utført av

Utredningsverktøy til bruk for HELSEPERSONELL. Kartlegging utført av Utredningsverktøy til bruk for HELSEPERSONELL Demensutredning i kommunehelsetjenesten Revidert 2011 Pasientens navn: Adresse: Født: Tlf: Helsepersonell Pasient Samtale Kognitiv testing Sikkerhet i bolig

Detaljer

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens

Detaljer

Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15

Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15 Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15 Jon Johnsen overlege dr. med., Klinikk for rus og psykiatri, Blakstad jon.johnsen@vestreviken.no Agenda Diagnostisere depresjoner Behandling

Detaljer

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Demens og depresjon - Alvorlig depresjon kan føre til utvikling av kognitiv svikt, i noen tilfeller alvorlig (pseudodemens) - Depresjon og demens

Detaljer

Spør hvilken: Bygning Etasje By Fylke Land Skår 0-5

Spør hvilken: Bygning Etasje By Fylke Land Skår 0-5 ADDENBROOKE'S COGNITIVE EXAMINATION - ACE-R (2005) Norsk oversettelse ved Tor Rosness, Margit Gausdal, Linda Gjøra og Knut Engedal Navn: Fødelsesdato: Yrke: Dato på undersøkelse: Undersøkers navn: Sykehus:

Detaljer

Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt. Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011

Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt. Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011 Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011 En tverrfaglig studie Nevropsykologisk testbatteri Nevromedisinsk undersøkelse Miljøkartlegging Tidlige

Detaljer

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Alka R. Goyal Fag-og kvalitetsrådgiver, PPU avd. Oslo universitetssykehus,

Detaljer

Legenes utfordringer i dagens praksis og vurderingene av krav til førerkort

Legenes utfordringer i dagens praksis og vurderingene av krav til førerkort Legenes utfordringer i dagens praksis og vurderingene av krav til førerkort Anne Brækhus, nevrolog Hukommelsesklinikken, Geriatrisk avdeling Nevrologisk avdeling. OUS, Ullevål Aldring og Helse Helsedirektoratet

Detaljer

Legemiddel Assistert Rehabilitering

Legemiddel Assistert Rehabilitering Medikamenter Ved doseendring av psykoaktive medikamenter, skal pasienten ikke kjøre bil. Pas. har fortsatt et selvstendig ansvar for å opptre forsvarlig! Opiater Opioider er ok, hvis stabil bruk over lang

Detaljer

Vedlegg I, Klinisk studie

Vedlegg I, Klinisk studie Vedlegg I, Klinisk studie I REGISTRERINGSSKJEMA- FORSKER PASIENTENS NR.: INN DATO TYPE AVDELING DEMOGRAFISKE DATA ALDER KJØNN SIVILSTATUS INNLAGT FRA HJEMMET SYKEHUS KORTTIDSAVD REHABILITERING Medisin

Detaljer

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK Line Tegner Stelander, overlege, spesialist i psykiatri, alderspsykiatrisk avdeling, UNN. ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, UNN Alderspsykiatrisk Døgnbehandling

Detaljer

Demensutredning. leger. i primærhelsetjenesten Utredningen av demens baseres på undersøkelse både hos lege og sykepleier/ ergoterapeut:

Demensutredning. leger. i primærhelsetjenesten Utredningen av demens baseres på undersøkelse både hos lege og sykepleier/ ergoterapeut: Utredningsverktøy til bruk for Demensutredning i primærhelsetjenesten Utredningen av demens baseres på undersøkelse både hos lege og sykepleier/ ergoterapeut: Utarbeidet av Knut Engedal og Anne Brækhus

Detaljer

Om eldre, kognitiv svikt og førerkort

Om eldre, kognitiv svikt og førerkort Er gamle, syke og svake - men bil skal dem ha Om eldre, kognitiv svikt og førerkort Anne Brækhus, nevrolog Hukommelsesklinikken, Geriatrisk avdeling Nevrologisk avdeling. OUS, Ullevål Aldring og Helse

Detaljer

DEMENSUTREDNING I SPESIALISTHELSETJENESTEN

DEMENSUTREDNING I SPESIALISTHELSETJENESTEN DEMENSUTREDNING I SPESIALISTHELSETJENESTEN Innherred Medisinske Forum 30. mai 2012 Gunn Tove Lium Overlege, Psykiatrisk avdeling / Alderspsykiatrisk team Disposisjon Generelt om APT Utfordringer Hukommelsesklinikk

Detaljer

Depresjon BOKMÅL. Depression

Depresjon BOKMÅL. Depression Depresjon BOKMÅL Depression Depresjon Hva er depresjon? Alle vil fra tid til annen føle seg triste og ensomme. Vi sørger når vi mister noen vi er glade i. Livet går opp og ned og slike følelser er naturlige.

Detaljer

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør.

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Tilstanden fører til redusert evne til å ta vare på seg selv.

Detaljer

Hvordan jobber dagens demensteam? Kan de utvikles? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH

Hvordan jobber dagens demensteam? Kan de utvikles? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH Hvordan jobber dagens demensteam? Kan de utvikles? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH DemiNor Prosjekt for å øke kunnskapen om og i demensteam, 2 mål: 1. Samler data fra alle kommuner

Detaljer

Stroop Farge-ord test (Golden,1978/1998)

Stroop Farge-ord test (Golden,1978/1998) Stroop Farge-ord test (Golden,1978/1998) Navn Kjønn Fødselsdato Dato Tester ID-nummer : : Mann / Kvinne : : : : Ord-skåre (W) Råskåre Alders/utd. Predikert* Residual** T-skårer*** Farge-skåre (C) Farge-Ord

Detaljer

Tidlige Tegn Funksjonsfall og Sykdom hos eldre personer med utviklingshemning

Tidlige Tegn Funksjonsfall og Sykdom hos eldre personer med utviklingshemning Tidlige Tegn Funksjonsfall og Sykdom hos eldre personer med utviklingshemning HABILITERINGSAVDELINGEN I BUSKERUD Lisa Ingebrethsen Uppsala 2010 En tverrfaglig studie Nevropsykologisk testbatteri Nevromedisinsk

Detaljer

Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen

Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen Demens i Norge og verden de neste 35 år 2015 2050 NORGE Totalt

Detaljer

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB Angst og depresjon Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB plan hva er symptomene på angst & depresjon? utbredning behandling oppsummering men først hva er den

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? +

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? + Kodebok 10399 Instrumentelle og affektive holdninger til testing for ulike typer arvelige sykdommer Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer?

Detaljer

Kognitiv svikt hos eldre. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri Sykehuset Telemark

Kognitiv svikt hos eldre. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri Sykehuset Telemark Kognitiv svikt hos eldre Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri Sykehuset Telemark Seksjon for alderspsykiatri Poliklinikk inkl hukommelsesklinikk Sengepost med enhet for utredning av personer med demens

Detaljer

Finnes det retningslinjer? Mål med utredning

Finnes det retningslinjer? Mål med utredning Retningslinjer for utredning, omsorg og behandling av demens Bodø, 12. nov 2013 Forskningsleder Sverre Bergh, Alderspsykiatrisk forskningssenter Sykehuset Innlandet HF Fremtidens geriatri Finnes det retningslinjer?

Detaljer

Depresjon ved demens årsaker og behandling

Depresjon ved demens årsaker og behandling Depresjon ved demens årsaker og behandling Norsk sykehus- og helsetjenesteforening Konferanse om Helsetjenester til eldre 24.09.2013 v/ Torfinn Lødøen Gaarden Seksjonsoverlege Diakonhjemmet Sykehus Alderspsykiatrisk

Detaljer

DESEP studien. seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem?

DESEP studien. seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem? DESEP studien En placebokontrollert o o e t seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem? Sverre Bergh, Forsker og lege Alderspsykiatrisk Forskningssenter Sykehuset Innlandet HF Sanderud Bakgrunn Ca

Detaljer

Kommunikasjon med personer med demens hvorfor blir det så vanskelig?

Kommunikasjon med personer med demens hvorfor blir det så vanskelig? Sykepleier Elin Engh Kommunikasjon med personer med demens hvorfor blir det så vanskelig? Mange skjær i sjøen 1 Hva er kommunikasjon? Sender og mottaker oppfatter hverandres signaler og forstår hva signalene

Detaljer

Demensdiagnose: kognitive symptomer

Demensdiagnose: kognitive symptomer Demensdiagnose: kognitive symptomer Kognitive symptomer Tenkning Hukommelse Læring Talespråk Oppfattet språk Begreper Oppfattelse av romlige former Tenkning Svikt i abstrakt tenkning Svikt i oppmerksomhet

Detaljer

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C)

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) NAVN: DATO: Vennligst slå en sirkel rundt det utsagnet som best beskriver pasienten gjennom foregående uke. 1. Innsovningsproblemer:

Detaljer

Stemningsregistrering ved bipolare tilstander

Stemningsregistrering ved bipolare tilstander Stemningsregistrering ved bipolare tilstander Utarbeidet av Krista M. Straarup og Rasmus W. Licht Klinik for Mani og Depression, Psykiatrisk Hospital, Århus, Danmark, 2006. Oversatt til norsk av overlege

Detaljer

Syndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri

Syndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri Syndrom og symptom - implikasjoner for behandling Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri Diagnosen er stilt - hva nå? Vi behandler individuelle personer med symptomkomplekser, mer enn spesiaikke diagnoser

Detaljer

Veileder. Demensutredning i kommunehelsetjenesten. www.aldringoghelse.no. Revidert 2011

Veileder. Demensutredning i kommunehelsetjenesten. www.aldringoghelse.no. Revidert 2011 Veileder Revidert 2011 Demensutredning i kommunehelsetjenesten www.aldringoghelse.no Forord I forbindelse med Demensplan 2015 er utredning og diagnostisering av demens et satsingsområde. Målet er alle

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad [start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

Afasi og demens. Inger Moen Februar, 2009. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Afasi og demens. Inger Moen Februar, 2009. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Afasi og demens Inger Moen Februar, 2009 Hovedtrekk ved afasi Redusert evne til å forstå og til å produsere språk, i en eller flere modaliteter Resultat av fokal hjerneskade i den dominante hemisfære Språkevnen

Detaljer

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal DEMENS FOR FOLK FLEST Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal Demens Sykdom eller skade i hjernen Tap eller redusert funksjon av hjerneceller I en del av hjernen eller

Detaljer

Vurdering av egnethet for bilkjøring hos eldre finnes det en enkel løsning? Ved Carmen Janvin, Psykologspesialist, PhD

Vurdering av egnethet for bilkjøring hos eldre finnes det en enkel løsning? Ved Carmen Janvin, Psykologspesialist, PhD Vurdering av egnethet for bilkjøring hos eldre finnes det en enkel løsning? Ved Carmen Janvin, Psykologspesialist, PhD Eldre og bilkjøring Årlig fyller ca. 20 000 sertifikatinnehavere 70 år Antall eldre

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

SCREENING FOR BIPOLAR LIDELSE

SCREENING FOR BIPOLAR LIDELSE SCREENING FOR BIPOLAR LIDELSE Utarbeidet av Nils Håvard Dahl og Marit Bjartveit, spesialister i psykiatri. Screening for bipolar lidelse Utarbeidet av Nils Håvard Dahl og Marit Bjartveit, spesialister

Detaljer

TIPS. Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP

TIPS. Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP TIPS Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP Hva er kvalitetsindikatoren VUP? VUP er en kvalitetsindikator som ble innført av Sosial- og helsedirektoratet (nå Helsedirektoratet) i psykisk

Detaljer

Demens skyldes at hjerneceller blir skadet og dør slik at hjernens funksjon svekkes

Demens skyldes at hjerneceller blir skadet og dør slik at hjernens funksjon svekkes Hva er demens? Anette Hylen Ranhoff, dr med, professor i geriatri Geriatrisk forskningsgruppe, Universitetet i Bergen Helsetjenester til eldre, Diakonhjemmet sykehus, Oslo Demens skyldes at hjerneceller

Detaljer

Kontaktmøte for leger 05.12.2013 Diakonhjemmet Sykehus

Kontaktmøte for leger 05.12.2013 Diakonhjemmet Sykehus Kognitiv svikt og/eller depresjon som årsak til akutt funksjonssvikt Kontaktmøte for leger 05.12.2013 Diakonhjemmet Sykehus Ved Torfinn Lødøen Gaarden seksjonsoverlege Alderspsykiatrisk avdeling 1 Innhold

Detaljer

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Kartlegging av symptomer ESAS Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Grunnleggende palliasjon skal ivareta: Kartlegging av symptomer

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera

Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera Strattera er indisert til behandling av Attention Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD) hos barn,

Detaljer

Depresjonsbehandling i sykehjem

Depresjonsbehandling i sykehjem Depresjonsbehandling i sykehjem Kristina Riis Iden Uni Research Helse, Allmennmedisinsk forskningsenhet, Bergen Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen Bakgrunn 1000 sykehjem

Detaljer

TIPS - oppdagelsesteamet

TIPS - oppdagelsesteamet TIPS - oppdagelsesteamet Stavanger Universitetssykehus Robert JørgensenJ Noen fakta om Schizofreni. På verdensbasis er det ca 5-10 nye tilfeller med diagnosen Schizofreni på p pr. 100 tusen innbyggere.

Detaljer

Legens rolle ved kommunal utredning av demens. Hågen Vatshelle Lexander

Legens rolle ved kommunal utredning av demens. Hågen Vatshelle Lexander Legens rolle ved kommunal utredning av demens Hågen Vatshelle Lexander Fastlege ved Fenring legesenter, Askøy kommune Arbeidet i kommunal helsetjeneste siden 2002 LIS-lege ved NKS Olaviken alderspsykiatriske

Detaljer

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer

Detaljer

Høgskolelektor Ellen J. Svendsbø, Høgskolen Stord/Haugesund

Høgskolelektor Ellen J. Svendsbø, Høgskolen Stord/Haugesund Høgskolelektor Ellen J. Svendsbø, Høgskolen Stord/Haugesund Hovedveileder: Dag Årsland Forskningsleder ved SESAM og professor ved Karolinska Institutet, Stockholm Biveiledere : Arvid Rongve Postdoc forsker

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

Perspektiver på. Arild Nilsen 2008 Kortversjon

Perspektiver på. Arild Nilsen 2008 Kortversjon Perspektiver på Arild Nilsen 2008 Kortversjon Forekomst av demens i Norge Prevalens 71 000 Insidens > 97 % 10 000/år 65 år+ AD+VaD+LBD 80-90% Hjemme - Institusjon 60:40 I sykehjem Kostnader 75-80% (alvorlig

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon

Detaljer

Milde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak

Milde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak Milde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak Hege Ihle-Hansen Overlege, PhD Vestre Viken, Bærum sykehus Medisinsk avdeling Kognisjon Wisdom Tanken, sjelen

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

UTFORDRINGER VED DEMENSSYKDOM

UTFORDRINGER VED DEMENSSYKDOM UTFORDRINGER VED DEMENSSYKDOM Hva gjør vi når vi ikke vet hva vi skal gjøre NÅR ALT ER PRØVD 1 PROBLEMADFERD Ukritiske Irritable Aggressive De som roper Vandrere De som ikke lar seg korrigere Hallusinasjoner

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Førerkortvurderinger. Dagne Hoprekstad 3.okt.2012

Førerkortvurderinger. Dagne Hoprekstad 3.okt.2012 Førerkortvurderinger Dagne Hoprekstad 3.okt.2012 Oversikt Eldre og bilkjøring Legeattest > 70 år Legens meldeplikt Demens og førerkort Aktuelle tester Kjøreferdigheter/komparentintervju Praktisk kjørevurdering

Detaljer

på 30 minutter 27.11.2013 -hvordan forstå og tilrettelegge

på 30 minutter 27.11.2013 -hvordan forstå og tilrettelegge -hvordan forstå og tilrettelegge Regional helsekonferanse fengselshelsetjenesten, 19.11.13, Sem psykologspesialist Spomenka Savic Balac på 30 minutter 1 2 psykisk lidelse - medisinering rusmisbruk - pågående,

Detaljer

Elisabeth Høstland Søbstad helsehus Pårørendearbeid. Foto: Helén Eliassen

Elisabeth Høstland Søbstad helsehus Pårørendearbeid. Foto: Helén Eliassen Elisabeth Høstland Søbstad helsehus 2013 Pårørendearbeid Foto: Helén Eliassen 1 Demensplan 2015 Ca 70 000 personer med demens i Norge Hver person med demens har 4 pårørende ( ca 280 000 pårørende som i

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykiske plager hos voksne hørselshemmede Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykisk helse Psykisk helse handler om hvorvidt en person klarer å bruke sine kognitive

Detaljer

Starkstein Apathy Scale (oversatt av Dag Aarsland, senter for klinisk nevroforskning, Stavanger)

Starkstein Apathy Scale (oversatt av Dag Aarsland, senter for klinisk nevroforskning, Stavanger) Appendix Starkstein Apathy Scale (oversatt av Dag Aarsland, senter for klinisk nevroforskning, Stavanger) Dette skjemaet utfylles av forsøkspersonen under veiledning av intervjuer. Til høyre for hvert

Detaljer

Depresjon hos sykehjemspasienter. Diagnostikk og behandling av depresjon ved Fjeldberg sykehjem.

Depresjon hos sykehjemspasienter. Diagnostikk og behandling av depresjon ved Fjeldberg sykehjem. Depresjon hos sykehjemspasienter Diagnostikk og behandling av depresjon ved Fjeldberg sykehjem. Fjeldberg Sykehjem Et prosjekt for å bedre diagnostikk og behandling av depresjon ved Fjeldberg sykehjem.

Detaljer

Spørreskjema om aktuell praksis til faglig leder (baseline)

Spørreskjema om aktuell praksis til faglig leder (baseline) 1. 2. Dato @@CurrentDateROTW *Sykehjem nr 3. *Avdeling nr 4. Enhet nr 5. *Rolle/stilling Avdelingsleder Faglig ansvarlig sykepleier Enhetsleder Annet TID - TVERRFAGLIG INTERVENSJONSMODELL VED UTFORDRENDE

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Hvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel?

Hvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Hvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? -en oversikt over de ulike verktøyene brukt ved Haugaland A-senter Outcome Rating Scale (ORS) Gi ved starten av hver time

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Hva er psykiske plager og lidelser? Plager Ikke krav om å tilfredsstille bestemte diagnostiske kriterier Oppleves som

Detaljer

OBS-demens Vurderingsskjema for eldre med mental svikt og demens

OBS-demens Vurderingsskjema for eldre med mental svikt og demens OBS-demens Vurderingsskjema for eldre med mental svikt og demens Vurdering av skalaens anvendbarhet OBS-demens er utviklet som et hjelpemiddel for planlegging og igangsetting av miljøbehandling for aldersdemente.

Detaljer

Imagery Rescripting and Reprocessing Therapy (IRRT) Mini Manual

Imagery Rescripting and Reprocessing Therapy (IRRT) Mini Manual Imagery Rescripting and Reprocessing Therapy (IRRT) Mini Manual Uferdig utkast av 4. august 2009, Tomas Formo Langkaas Forhåndsarbeid Vurdere om forutsetninger og indikasjoner for IRRT er tilstede Gi informasjon

Detaljer

Kartlegging av demens

Kartlegging av demens Seminar Demensomsorgens ABC November 2012 Kartlegging av demens Foto: Carl-Erik Eriksson Tema Kartlegging av hjemmeboende Kartlegging av personer i sykehjem Nasjonale føringer Utredning og diagnostisering

Detaljer

Utfordringer ved utredning av kognitive funksjoner ved alvorlig og dyp utviklingshemning. Leif Hugo Stubrud psykologspesialist

Utfordringer ved utredning av kognitive funksjoner ved alvorlig og dyp utviklingshemning. Leif Hugo Stubrud psykologspesialist Utfordringer ved utredning av kognitive funksjoner ved alvorlig og dyp utviklingshemning Leif Hugo Stubrud psykologspesialist Utviklingshemning Forekomst: ca 2% av populasjonen Betydelig svekket intellektuell

Detaljer

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Pasrl. kap 4A,: helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen mv. 4A-1: Formålet med reglene i dette

Detaljer

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010 Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del II: læreplansmål Psykologi 2, del 1 og del 4: Beskrive ulike former

Detaljer

Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar?

Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar? Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH Tema i forelesningen Hvilke pasienter

Detaljer

Forekomst av emosjonelle vansker etter hjerneslag Bente Thommessen Seksjon for akutt slagbehandling Nevroklinikken, Ahus

Forekomst av emosjonelle vansker etter hjerneslag Bente Thommessen Seksjon for akutt slagbehandling Nevroklinikken, Ahus Forekomst av emosjonelle vansker etter hjerneslag Bente Thommessen Seksjon for akutt slagbehandling Nevroklinikken, Ahus Emosjonelle utfall Depresjon Angst Krisereaksjoner Emosjonell labilitet Fatigue

Detaljer

Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar?

Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar? Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH Tema i forelesningen Hvilke pasienter

Detaljer

Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse

Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse Kartlegging og vurderinger Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 1 Psykisk utviklingshemning (ICD-10: F70-F79) Tilstand av forsinket eller mangelfull utvikling

Detaljer

TID Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens. Bjørn Lichtwarck Sykehjemslege-spesialist i allmennmedisin

TID Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens. Bjørn Lichtwarck Sykehjemslege-spesialist i allmennmedisin TID Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens Sykehjemslege-spesialist i allmennmedisin Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens (TID) Bakgrunn for utvikling

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

Trail-making test. Eksempel Del A Plasser eksempeldelen for Del A foran pasienten. Gi pasienten en blyant. Si

Trail-making test. Eksempel Del A Plasser eksempeldelen for Del A foran pasienten. Gi pasienten en blyant. Si Trail-making test Instruks hentet fra Spreen & Strauss, 998 Oversettelse og digitalisering av Kolbjørn S. Brønnick Instruks Del A Eksempel Del A Plasser eksempeldelen for Del A foran pasienten. Gi pasienten

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi

Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi Faglig kontakt under eksamen: Knut Hestad Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 03.12.2013 Eksamenstid (fra-til): 09:00

Detaljer

Demensteam. Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF

Demensteam. Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Demensteam Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Hva skal dere få vite i dag? Hvordan er dagens demensteam organisert og hva gjør de? Hvordan ønsker vi at det skal være?

Detaljer

Demensomsorg Hva det gjelder og hva vi kan gjøre

Demensomsorg Hva det gjelder og hva vi kan gjøre Demensomsorg Hva det gjelder og hva vi kan gjøre Knut Engedal, Professor dr.med. Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Oslo universitetssykehus Demens Svekket hukommelse, i sær for nyere data

Detaljer

This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do.

This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do. This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do. Huntingtons sykdom og kognisjon Kognisjon omhandler tankeprosesser - å forstå, erkjenne, huske,

Detaljer