Finansavisen 2. september # 1

Transkript

1 Finansavisen 2. september # 1

2 Finansavisen 2. september # 2

3 Blodprøve kan påvise Alzheimer NORDBYHAGEN: Ahus-forsker Tormod Fladbys arbeid gir resultater. Snart kan det bli mulig å stille sikker og tidlig Alzheimer-diagnose ved hjelp av en enkel blodprøve. Romerikets blad 5. august # 3

4 Blodprøve kan påvise Alzheimer NORDBYHAGEN: Ahus-forsker Tormod Fladbys arbeid gir resultater. Snart kan det bli mulig å stille sikker og tidlig Alzheimer-diagnose ved hjelp av en enkel blodprøve. Når en pasient får diagnosen demens, er store deler av hjernen irreversibelt skadet og det er for sent å reparere. Tidlig og presis diagnostikk av sykdomsutvikling kan gi mulighet for tidlig behandling og større mulighet til å påvirke sykdomsforløpet i en positiv retning, sier nevrologiprofessor ved Ahus, Tormod Fladby. Blodtest Siden 1997 har Fladby arbeidet med å finne en bedre måte å påvise Alzheimers sykdomsutvikling. Nå sitter han med forskningsresultater som viser at en enkel blodprøve kan avdekke Alzheimer i en tidlig fase. For demenspasienter er dette gode nyheter. Det betyr at man tidlig kan foreta livsstilsendringer og tilpasninger, og lettere avklare hvilke medisiner som kan ha virkning på sykdommen. Alzheimer utvikler seg over mange år og hjernen tilpasser seg sykdommen. Det kan ta år før man blir dement. Da er det for sent å gjøre noe. Tidlig påvisning av sykdomsaktivitet kan gi mulighet for mer effektiv behandling tidlig i sykdomsforløpet, og dermed økt livskvalitet og bedre egenomsorgsevne for pasienter med Alzheimer, sier Fladby. En test som påviser Alzheimer, er nå under utvikling, og skal etter planen være i salg om to år. Ingen kur Det anslås at rundt 40 millioner mennesker i verden har Alzheimers sykdom eller andre former for demens. Det er forventet at antall personer med demens vil øke kraftig framover. Alzheimer henger sammen med alder. En stadig aldrende befolkning vil føre til økning i antall tilfeller. Det gjelder at hjernen holder like lenge som resten av kroppen, sier Fladby. Foreløpig finnes det ingen kur for Alzheimers sykdom, men Ahus-professorens forskning kan være viktig i arbeidet med å løse Alzheimergåten. Målsettingen er jo å finne en kur. Dette kan være ett element i dette arbeidet. Selv om det foreløpig ikke finnes en kur, viser studier at de fleste mennesker ønsker å få diagnosen tidlig. En rapport fra Alzheimer s Disease International viser dessuten at det finnes inngripen som er effektive i tidlige stadier av sykdommen, og at flere av disse er mer effektive når behandlingen begynner tidlig. Stor tro på testen Det norske selskapet Pre Diagnostics AS som skal kommersialisere de globale rettighetene til den nye blodprøveteknologien. Administrerende direktør Håkon Sæterøy understreker at til tross for at man er tidlig i prosessen har man stor tro på produktet. Dette er et produkt som det er svært stor etterspørsel etter og vi har forhåpninger om et norsk medisinsk eventyr. Selskapet skal samarbeide med Ahus og Fürst Medisinsk Labratorium med å videreutvikle testen og gjøre testen klar for masseproduksjon. Det er spennende å få være med å utvikle resultatene til en norsk forsker for salg på et internasjonalt marked. Flere internasjonale aktører følger spent med i utviklingen av produktet, sier Sæterøy. I første omgang er det snakk om en enkel og rimelig test som tas hos fastlegen og deretter sendes til laboratoriet for analyse. Han ser imidlertid ikke bort fra at det i framtiden kan bli mulig å utvikle tester som man kan ta selv. Romerikets blad 5. august # 4

5 Blodprøve kan avsløre risiko for Alzheimers Tidlige tegn på Alzheimers sykdom kan oppdages gjennom en enkel blodprøve, og det kan skje flere år før pasienten får demens. Blodprøven er ennå ikke ferdigutviklet, men kan bli like sikker som ryggmargsprøven. I tillegg er det betydelig mye enklere å ta gjentatte blodprøver, enn det er å ta gjentatte ryggmargsprøver. Blodprøven vil derfor være til stor hjelp for sykehuspersonell og pasienter. NRK.no 5. august # 5

6 Blodprøve kan avsløre risiko for Alzheimers Tidlige tegn på Alzheimers sykdom kan oppdages gjennom en enkel blodprøve, og det kan skje flere år før pasienten får demens. Når en person har fått demens, er det for sent å sette i gang behandling. Men flere år før personen har fått denne diagnosen, er det mulig å se gradvise endringer i hjernen. Dette kan være tegn på at personen er i ferd med å utvikle Alzheimers demens. Gjennom en ny blodprøve kan pasienter få beskjed om tidlige tegn på Alzheimers sykdom- kanskje så mye som femten år før de får diagnosen. Blodprøven gjør at vi lettere oppdager hvem som har risiko for å få Alzheimers sykdom. Dette er nyttig for å kunne gi pasienten tidlig behandling, og gjennom gjentatte tester kan vi etter hvert kanskje finne ut hvilke behandlinger som fungerer, sier nevrologiprofessor Tormod Fladby, ved Akershus Universitetssykehus og Universitet i Oslo, til NRK.no. Gjennombrudd i diagnostikken Alzheimers er en sykdom som fører til gradvis tap av hjerneceller, og er den vanligste årsaken til demens. Nedbrytningen av nervecellene i hjernen resulterer blant annet i nedsatt hukommelse, svekkelse av evne til egenomsorg og endringer i personligheten. I dag finnes det ingen medisiner som kan reversere eller stanse utviklingen av Alzheimers sykdom. Noen medisiner kan hjelpe litt mot glemsel og forvirring. Men de virker ikke for alle. Nevrologiprofessoren understreker at blodprøven først og fremst er et gjennombrudd i diagnostikken og ikke i behandlingen av Alzheimers sykdom. Vi har ikke funnet noen kur for Alzheimers sykdom. Det som derimot er mulig med blodprøven, er tidlig dokumentasjon av sykdomsaktivitet som kan gjøre det enklere for industrien å utvikle gode medisiner, sier Fladby. 90 til 95 prosent sikker I dag benyttes en prøve av ryggmargsvæsken for å oppdage pasientens risiko for å utvikle demens, melder Dagens Medisin. Om ryggmargsprøven tas korrekt, kan testen med prosent sikkerhet påvise om en person har opplagring av såkalt beta-amyloidproteiner i hjernen. Opplagring av beta-amyloidproteiner i hjernen viser seg alltid ved Alzheimers sykdom, og dette skjer minst ti år før personen utvikler demens, sier hukommelsesforsker Oskar Hansson, ved Lunds Universitet i Sverige, til NRK.no. Den norske blodprøven er langt mindre utprøvd, men ifølge nevrologiprofessor Tormod Fladby er blodprøven mye enklere, og kan utvikle seg til å bli bedre enn ryggmargsprøven. Blodprøven er ennå ikke ferdigutviklet, men kan bli like sikker som ryggmargsprøven. I tillegg er det betydelig mye enklere å ta gjentatte blodprøver, enn det er å ta gjentatte ryggmargsprøver. Blodprøven vil derfor være til stor hjelp for sykehuspersonell og pasienter. Ikke en test til alle Både ryggmargs- og blodprøven skal bare tas på personer som oppsøker lege på grunn av symptomer på Alzheimers sykdom. De vanligste symptomene er hukommelsessvikt, sviktende taleevne, personlighetsendringer, angst og depresjoner. Det er kun personer som har slike symptomer som får ta slike prøver. Testen skal alltid være en del av en mer omfattende utredning, sier Hansson. Vi driver ikke oppsøkende virksomhet. Dette er en test til personer som merker økende forvirring og hukommelsestap, slik at de lettere finner ut av hva som feiler dem, sier Fladby. NRK.no 5. august # 6

7 Norsk selskap tror de har oppnådd gjennombrudd i Alzheimers-forskningen 12.september 2014 TROR DE ER KLARE OM TO ÅR: Erik Christensen (t.v), medisinsk direktør i Pre Diagnostics, Frank Swenson (midten) forskningssjef og tidligere direktør for diagnostikk i Pfizer, Håkon Sæterøy (t.h) er administrerende direktør. Foto: Jostein Nissen-Meyer # 7

8 E24.no Norsk selskap tror de har oppnådd gjennombrudd i Alzheimers-forskningen Oslo-baserte Pre Diagnostics tror de står foran et gjennombrudd. De mener å ha kommet opp med en enkel blodprøve, i stand til å påvise den snikende sykdommen Alzheimers i et tidlig stadium - De tidlige resultatene våre er blitt gjentatt, slik at vi kan være rimelig sikre på at dette stemmer, sier den norske nevrologiprofessoren Tormod Fladby til E24. - Men resultatene skal gjennom en videre utviklingsperiode for å sikre at det er en test man kan ta videre til legekontorene og sykehus. Fladby, som er leder av Nevrologisk avdeling ved Akershus universitetssykehus (Ahus), har drevet forskning på Alzheimers sykdom siden Han har kommet frem til metoden selskapet Pre Diagnostics nå vil prøve å kommersialisere. Pre Diagnostics holder til i Forskningsparken i Oslo. Fladby har drevet sine studier gjennom finansiering fra Ahus og Helse Sør Øst, og nå har forskningsrådet også kommet på banen og gitt midler til prosjektet. Om alt går som planlagt, kan testen være tilgjengelig allerede om to år # 8

9 E24.no Norsk selskap tror de har oppnådd gjennombrudd i Alzheimers-forskningen Vårt mål er å ha et kommersielt produkt på markedet i 2016, sier medisinsk direktør i Pre Diagnostics, Erik Christensen. - Fladby har kjørt tre separate studier og vi ser det samme mønsteret fra gang til gang, og vi føler oss trygge på at biologien i metoden stemmer. Det er altså grunnlaget for at vi velger å gå videre fra den prototypen vi nå har. Man har aldri noen garantier, men vi føler oss ganske sikre på dette, sier Christensen. Slik fungerer det Personer med Alzheimers utvikler et belegg, kalt plakk, i hjernen. Dette ødelegger nervecellene noe som til slutt gir demens. Plakket består av såkalte beta-amyloidproteiner, og normalt nedbrytes disse proteinene av kroppens makrofager før de rekker å danne plakk. Makrofagene er en type store hvite blodceller, eller «eteceller», som spiller en viktig renovasjons- og forsvarsfunksjon i kroppen. Derfor vil man finne rester av nedbrutte beta-amyloidproteiner i makrofagene hos friske mennesker. Hos pasienter som er i ferd med å utvikle Alzheimers kan man på den annen side observere et redusert nivå av slike rester i blodet noe som kan være et tegn på at plakkdannelse er under utvikling. Det er dette som er kjernen i metoden i blodprøven: om den påviser et redusert nivå av rester av beta-amyloidproteiner så er det tegn på at Alzheimers kan være under utvikling. Fladbys tre studier viser en differanse mellom de som er friske, de som har Alzheimers i et tidlig stadium, og de som er rammet fullt ut av sykdommen. Så hvorfor påvise Alzheimers i et tidlig stadium? Det finnes per nå ingen effektiv medisin mot sykdommen, men ved å vite det på et tidlig stadium kan man gjøre endringer i livsstil som kan forsinke sykdomsforløpet. Når en pasient i dag får diagnosen demens, er store deler av hjernen allerede irreversibelt skadet. Man kan altså ikke gjøre noe med skadene som allerede er der # 9

10 E24.no Norsk selskap tror de har oppnådd gjennombrudd i Alzheimers-forskningen Undersøkelser viser også at det store flertallet av pasienter og pårørende ønsker å vite om de står i fare for å få en nevrologisk sykdom selv om det ikke finnes noen kur. Samtidig jobber legemiddelindustrien med studier på medisiner som kan brukes mot sykdommen, og da er det viktig å ha en testgruppe som har sykdommen i et meget tidlig pre-dement stadium, for å se om medisineringen har noen effekt. Ifølge Christensen pågår det per nå et åttitalls ulike studier i verden for å finne en medisin mot Alzheimers. Vil optimalisere testen - På rådataene våre har vi også sett at vi kan forbedre resultatene i enda større grad ved å gå over til nyere og automatiserte teknikker. Målet er at blodprøven skal kunne bli tatt hos en fastlege, på samme måte som en annen type blodprøve, og deretter sendes inn til analyse på et laboratorium, sier Christensen. Ahus og Fürst medisinske laboratorium er partnere i prosjektet og bistår i utviklingen av testen og den kliniske dokumenteringen. Selskapets neste skritt på veien er å få testen CE-godkjent, altså en godkjenning for salg innen EU/EØS-området. - Vi vil optimalisere testen frem til vi låser konseptet, så kjører vi dokumentasjonsstudien og får den CE-godkjent. Halvparten av prosjektperioden vil være optimalisering, som vi går inn i nå. Vi skal demonstrere at det fungerer med ny blodprøveteknologi på Ahus, sier administrerende direktør i Pre Diagnostics, Håkon Sæterøy # 10

11 E24.no Norsk selskap tror de har oppnådd gjennombrudd i Alzheimers-forskningen Har forsøkt før For den biotek-interesserte leser høres kanskje dette kjent ut. Det børsnoterte selskapet Diagenic drev også utvikling av en blodbasert test for å påvise Alzheimer på et tidlig stadium. Erik Christensen var i en periode administrerende direktør i Diagenic, mens Sæterøy var styreleder i selskapet. Problemet med Diagenic sin test, ifølge Christensen, var at den tok utgangspunkt i å lete etter følgeeffekter som kom av begynnende Alzheimers, og ikke det man nå mener er hovedtegnet mangel på rester av nedbrutte beta-amyloidproteiner i makrofagene. - Vi går nå med en enkel analyse rett inn i «hjertet» på sykdommen. I Diagenic, og mange av firmaene Diagenic konkurrerte med, jobbet man med superavansert teknologi, mens våre metode er ganske enkel - det er to grunnleggende forskjellige angrepsvinkler. - I Diagenic så man mer på hva som skjer ellers i kroppen når man blir syk, og prøvde ved hjelp av masse datakraft og algoritmer å påvise sykdommen. Det viktige med Pre Diagnostics sin test er at den tester direkte på proteinene, eller restene av disse, som gjør at man får sykdommen, ikke følgeeffekter av det, sier Christensen. Fladby og Pre Diagnostics har tatt patent på metoden man nå bruker. Inntektspotensial Et annet spørsmål som melder seg er hvorfor ingen andre så dette tidligere? - Alle var klar over at dette proteinet spilte en viktig rolle i utviklingen av Alzheimers sykdom, men mange trodde nok at sykdommen skyldtes en økt produksjon av proteinet og ikke en for dårlig nedbrytning. I dag tenker man at det er svikt i nedbrytningsprosessen som forårsaker sykdommen, sier Fladby. - Når det kommer til inntektspotensial har vi ikke tallfestet noe, men det er klart at det er stort gitt hvilket problem Alzheimers er. Det er en betydelig kommersiell oppside i en slik test, sier Sæterøy. Mottatt penger I 2014 har selskapet mottatt 4 millioner kroner fra Innovasjon Norge, ytterligere 4,4 millioner kroner har kommet fra partnerne Ahus og Fürst. Selskapet planlegger i disse dager å få investorer til å skyte inn 5,8 millioner kroner. Det vil gi totalt 14,2 millioner kroner og det skal være nok til å få testen CE-merket. Videre vurderer selskapet å hente inn 10 millioner kroner gjennom en emisjon til høsten, og avhengig av antallet investorer som blir med vil man vurdere å OTC-liste selskapet. Man vurderer også en kapitalinnhenting på rundt 20 millioner kroner i 2015 eller 2016 og en mulig børsnotering på Oslo Axess. - En børsnotering vil uansett ikke skje før vi har mottatt CE-merking og har en test klar for salg, sier Sæterøy. Fladby ønsker også å rette en spesiell takk til en bestemt gruppe: - Vi er svært takknemlige overfor pasientene som har stilt opp i studiene som er gjennomført, det hadde ikke vært mulig uten dem # 11

12 Finansavisen 12.september # 12

13 Finansavisen 12.september # 13