Diagnostisering og behandling av personer med utviklingshemming og demens

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Diagnostisering og behandling av personer med utviklingshemming og demens"

Transkript

1 Diagnostisering og behandling av personer med utviklingshemming og demens Forfattere: Sjefpsykolog Knut Ove Solberg Ullevål Universitetssykehus, avd. for Voksenhabilitering Nevrolog Eva Male Davidsen Akershus Universitetssykehus, Avdeling for Voksenhabilitering Spesialvernepleier Knut Arne Lybæk Akershus Universitetssykehus, Avdeling for Voksenhabilitering Spesialvernepleier/spesialpedagog Grete Vikin Sykehuset Innlandet, Habiliteringstjenesten for voksne Hedmark Fagkonsulent/vernepleier Hans Berger, Sykehuset Østfold, seksjon voksenhabilitering Spesialvernepleier Stein Børre Werner Sykehuset Innlandet, Habiliteringstjenesten for voksne Oppland Et faghefte for habiliteringstjenestene i Helse Øst. Forutsettes ikke anvendt kommersielt. Oktober 2006

2 Forord til nettversjonen Habiliteringstjenestene for voksne i Helse Øst har gått sammen om utvikling av faghefter av felles aktualitet. De tre første ble, karakteriserte som veiledere for habiliteringstjenestene i Helse Øst, ferdigstilte oktober 2006 og er trykt opp i et begrenset antall. Arbeidet med å lage faghefter på nye tema er allerede iverksatt og to nye antas å kunne være utarbeidet i løpet av Allerede kort tid etter presentasjonen av de tre første har det, langt utover habiliteringstjenestene for voksne i Helse Øst, meldt seg interessenter som ønsker å få tilgang til disse. Dette opplever vi som svært positivt og som et uttrykk for at det foreligger et akkumulert behov for å ha tilgang til tilpasset veiledningsmateriell. Habiliteringstjenestene står, gjennom sine nære samhandlingsposisjoner til andre instanser, overfor en rekke konkrete problemstillinger som deles med andre. Det er derfor egentlig ingen overraskelse at det tematiske innholdet i fagheftene har vekt interesse utover habiliteringstjenestene. Fagheftene gjøres nå tilgjengelige for et bredere publikum. Dette har imidlertid reist noen nye problemstillinger og det er også blitt nødvendig å foreta visse presiseringer. På det praktiske planet har man endt opp med å utarbeide nettversjoner som publiseres på hjemmesidene til hver enkelt habiliteringstjeneste. Det vil være fritt å ta utskrifter, men det forutsettes at ingen utnytter utskriftene kommersielt. På det prinsipielle planet må det nå, ved at fagheftene gjøres bredt tilgjengelige, sterkere enn i forordet i den første papirutgaven, presiseres at fagheftene er utarbeidet av habiliteringstjenestene for voksne i Helse Øst med tanke på internt bruk i disse. Fagheftene er ikke ment å ha noen autoritet utover dette formålet. Det framgår at vi, ved presentasjonen av nettutgavene, har valgt å betegne disse som faghefter i stedet for veiledere. Dette er et bevisst terminologisk skifte som skal dempe muligheten for at innholdet skal oppfattes å framstå som autoritativt veiledende for et vidt publikum, slik eksempelvis intensjonen med faglige veiledere fra statlig hold er. Ottestad, 16. mars 2007 Seksjonsoverlege Geirmund Skeie På vegne av ledergruppa for voksenhabiliteringstjenestene i Helse Øst

3 Forord. Denne veilederen er én av i alt tre som, over en toårsperiode og parallelt til hverandre, er utarbeidet i et fellesløft mellom habiliteringstjenestene for voksne i Helse Øst. Temaene ble valgt med omhu ut fra at de hadde felles aktualitet for habiliteringstjenestene og ut fra at veiledere, som arbeidsredskaper, ble ansett å kunne være nyttige for å fremme god praksis. Tre viktige premisser bak arbeidet skal nevnes: De arbeidsgruppene som skulle utvikle de tre veilederne skulle bestå av motiverte medarbeidere. Det var en forutsetning at alle habiliteringstjenestene for voksne i regionen skulle være representerte i hver arbeidsgruppe. Arbeidet skulle ende opp i konkrete produkter i form av faglige veiledere primært rettet mot habiliteringstjenestene. Arbeidet har vært koordinert av en fagutviklingsgruppe (FUG) som habiliteringstjenestene for voksne i Helse Øst har etablert. Arbeidsutvalget for lederne i habiliteringstjenestene for voksne i Helse Øst (AU) har deltatt i planlegging før og ved enkelte korsveger underveis i prosessen. Hvorfor utvikle egne veiledere i fellesskap? Habiliteringstjenestene, etablerte fra 1991 av, har til oppgave å yte spesialiserte støttetjenester innenfor et bredt bio-, psyko- og sosialt plan. Temavalgene for veilederne gir et uttrykk for denne bredden. Habiliteringstjenestene skal i hovedsak bistå førstelinjetjenestene med spesialiserte kliniske og kompetansehevende oppgaver som ikke kan forventes å bli ivaretatt av de ordinære spesialisthelsetjenestene. Innenfor spesialisthelsetjenestene må habiliteringstjenestene kunne karakteriseres som ferske nydannelser og har historisk beskjeden rotfesting både faglig og organisatorisk. Virksomheten har eksempelvis hatt begrenset oppmerksomhet blant annet fra toneangivende utdannings- og forskningsmiljøer. Habiliteringstjenestene utgjør dessuten i tillegg relativt små miljøer. Det kan være langt til kollegaer som er beskjeftiget med tilsvarende problemstillinger som dem man selv står oppe i. Tjenestene har hatt forskjellige forutsetninger for og ulike muligheter til å opparbeide egen kompetanseprofil. Faren for faglig og organisatorisk isolasjon og særhet vil være tilstede. Ut fra slike kjensgjerninger, men også ut fra at de problemstillingene som habiliteringstjenestene vil få seg forelagte kan være svært kompliserte, vil habiliteringstjenestene være i en posisjon hvor de ofte nødvendigvis møter problemstillinger som vil være i utkanten av eller utenfor eget kompetanseområde. I slike situasjoner er det viktig at habiliteringstjenestene ikke rømmer vekk, men på ulike vis alene eller i samhandling med andre viser kreativitet. Der er ingen ulempe for kreativitet at tjenesten er ung, spredt og at den ofte opererer i utkanten av egen kompetanse. Man tvinges til oppfinnsomhet. Utarbeidelsen av veilederne kan ses på som ett av uttrykkene for slik kreativitet.

4 Veiledere i videre sammenheng. Behovet for praktisk anvendbart informasjonsmateriell og veiledere til bruk i tjenesteyting overfor mennesker innenfor habiliteringstjenestenes målgruppe er stort. Forståelsen for at eksisterende kunnskap må gjøres praktisk tilgjengelig for tjenesteutøvere på alle plan er i ferd med å befeste seg. Ikke minst har bevisstheten om dette behovet økt hva gjelder helsemessig oppfølgning. Dette skjer nasjonalt og kanskje i enda sterkere grad internasjonalt. Sett i et slikt perspektiv blir det for årene framover viktig å ha blikk for at ulike former for informasjons- og veiledningsmateriell må utvikles med tanke på en langt videre anvendelse enn det som utspringer fra habiliteringstjenestenes behov. De foreliggende veilederne vil trolig kunne trekkes fram og ses på på ny med tanke på at noe av innholdet vil kunne anses aktuelt å inkorporere i et eventuelt framtidig helhetlig system med nasjonal gyldighet. Følgelig kan det, i et videre perspektiv enn habiliteringstjenestenes egen virksomhet, sies å være pionérpreg over utgivelsene. Tilbakemeldinger fra arbeidsgruppene har vært positive. Arbeidet har riktignok stjålet tid fra en hektisk hverdag. Prosessen sies å ha vært lærerik og inspirerende. At arbeidsgruppene skulle levere hvert sitt konkrete produkt er blitt opplevd som en bakenforliggende, og i positiv forstand, stimulerende stressfaktor. Erfaringene så langt har ført til at planer om nye temaer allerede er til drøfting i kontakt mellom FUG og AU. På vegne av Arbeidsutvalget for lederne i habiliteringstjenestene for voksne i Helse Øst vil jeg rette en hjertelig takk til alle som har bidratt i arbeidet. En takk skal også rettes til Informasjonsavdelingen i Helse Øst som har bistått med layout og trykking av veilederne. Kompetansekort holdes med dette ikke tett til brystet. De er til felles anvendelse. Først og fremst skal de spilles ut til praktisk anvendelse til brukernes beste! Ottestad, Oktober 2006 Avdelingsoverlege Geirmund Skeie På vegne av ledergruppa for voksenhabiliteringstjenestene i Helse Øst

5 INNHOLD: 1. INNLEDNING Aldring og utviklingshemning i Norge sentrale prosjekter vedr. aldring 6 2. LEVEALDER Levealdersutvikling Levealder hos mennesker med utviklingshemming AKTUELT LOV- OG REGELVERK Innledning Oversikt over lov- og regelverk som regulerer området habilitering Forhold knyttet til sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven Rett til behandling og vurdering Rett til medvirkning og informasjon Samtykke til helsehjelp Individuell Plan Hjelpeverge Klage DEMENS: GRUNNLEGGENDE KARAKTERISTIKA, ÅRSAKS- OG RISIKOFAKTORER, SYMPTOMER OG EPIDEMIOLOGI Hva er demens? Definisjon Ulike typer demens Anatomiske forandringer og mulig sykdomsmekanisme ved Alzheimer demens Nevrokjemiske forandringer med demens Årsaks- og risikofaktorer ved Alzheimer demens Symptomer ved Alzheimer demens Symptomer hos utviklingshemmede Atferdsendringer Symptomer beskrevet av personalet Forekomst av demens hos ulike grupper utviklingshemmede DIAGNOSTISERING Demensbegrepet/diagnosesystemer Diagnosekriterier/endringer Uspesifiserte demens kriterier (DC-LD) Diagnosekriterier og hukommelsesvansker i dagliglivet Diagnosekriterier og andre kognitive vansker i dagliglivet Diagnosekriterier og sosiale/emosjonelle faktorer/psykisk lidelse (APSD) Metode for registrering av endringer MEDISINSKE/SOMATISKE FORHOLD Somatiske følgetilstander og medisinske utfordringer ved aldring generelt WHO s anbefalinger for medisinsk oppfølging av eldre utviklingshemmede Spesielle utfordringer for helsetjenestene mht. eldre utviklingshemmede Medisinsk utredning ved mistanke om demens Oppsummering

6 7. PSYKOLOGISK UTREDNING Innledning Aldersutvikling (kognisjon) Valg av tester Hvordan bruke pårørende og omsorgspersoner Spørreskjema Mental Status Tester Testing/spørreskjema Testing av hukommelse Apraksi/afasi/agnosi Aktuelle diagnoseredskaper for psykisk lidelse Adaptive evner Aktuelle kartlegging og testbatterier BEHANDLING OG INTERVENSJON VED DEMENS Generelt om medisinsk behandling ved påvist demens Antidemensbehandling Behandling av psykiatriske lidelser og følgetilstander ved demens ORGANISERING OG FUNKSJONSFORDELING Innledning Habiliteringstjenestene for voksne i Helse Øst Spesialisthelsetjenestens oppgaver ved utredning, diagnostisering og tiltak Habiliteringstjenesten oppgaver Primærhelsetjenestens oppgaver Oppgavefordeling mellom fastlege og lege i spesialisthelsetjenesten Tjenesteytere Koordinerende enhet i kommunen Personlig koordinator Individuell plan (IP) Ansvarsgruppe Basisgrupper BOFORMER OG TJENESTETILBUD Innledning Integrert eldreomsorg eller egne boliger Egen bolig Skjermet enhet Utviklingen i Norge MILJØTILTAK Fysisk tilrettelegging og hjelpemidler Svekkede sansefunksjoner Kommunikasjon Ernæring Sikkerhet Atferdsvansker Endring i selvstendighet Samhandling og kompetanse

7 11.9. Livshistorier/Reminisens Terminal pleie og omsorg Enkle grep for god omsorg Kognitive utfall og konsekvenser i dagliglivet Miljøets betydning Forutsigbarhet og rutiner Orientering om tid Musikk og fjernsyn Møblering og inventar Lys og farger Orientering i miljøet Avslutning LITTERATURLISTE

8 1. INNLEDNING 1.1. Aldring og utviklingshemming i Norge sentrale prosjekter Det er bare i de siste årene at omsorgstjenesten har fokusert nevneverdig på området aldring hos personer med utviklingshemming, (Ansello & Rose, 1989; Janicki & Wisniewski; 1985, Seltzer, 1988). I Norge har oppmerksomheten på dette blitt vesentlig bedre den siste perioden. I St. meld. nr. 8 ( ) kom det første konkrete forslag om å starte et kompetansehevende prosjekt om eldre funksjonshemmede et prosjekt som skal gi kunnskap om aldring hos personer med medfødt eller tidlig oppstått funksjonshemming. Problemstillinger om tidlig aldring, slitasje og sosiale og medisinske forhold skal inngå. Prosjektet skal vurdere mulige tiltak som kan ha forebyggende effekt, og det skal danne grunnlag for kompetanseheving og spredning av informasjon. Det ble vedtatt å etablere prosjektet Funksjonshemming og aldring (FoA) som skulle ta sikte på å frembringe mer viten, formidle informasjon og bidra til at det utvikles bedre tiltak for funksjonshemmede som blir eldre. Dette gjaldt de som har fått sine funksjonshemminger tidlig, i barne- og ungdomsfasen i livet, eller som er født med dem. Prosjektet ble etablert som et treårig prosjekt i regi av Sosial- og helsedepartementet (SHD). Satsingen ble rettet både mot forskning, utviklingsarbeid og informasjon. Det ble bevilget 1.5 millioner i året til forskning i regi av Norges forskningsråd (NFR) og samme beløp årlig til et prosjekt konsentrert om kunnskapsoppbygging og utviklingsarbeid ved Nasjonalt kompetansesenter. FoA er fra 2002 etablert som et kjerneområde ved Nasjonalt Kompetansesenteret for Aldersdemens med en årlig bevilgning på 2 millioner kroner. Det ble ved FoA satt i gang flere prosjekter både i forhold til personer med funksjonshemming og personer med utviklingshemming, blant annet det såkalte Nesprosjekt som omhandlet eldre mennesker med utviklingshemming. I prosjektet inngår en langtidsstudie av eldre mennesker med utviklingshemming, der man ser på aldersutvikling og bistandsbehov ved økende alder, en helseundersøkelse samt intervju og samtaler med 18 eldre med utviklingshemming. Samtalene dreier seg om livshistorier, livsløp og aldring. Undersøkelsene foreligger i bokform. (Sjørengen et. al 2005; Thorsen et. al 2005) Sosial- og helsedepartementet ønsket imidlertid ytterligere å styrke innsatsen i forhold til personer med utviklingshemming. De tidligere vertskommuner hadde signalisert et sterkt behov for og ønske om å få økt fokus på området. Det ble bevilget midler til et treårig utviklingsprogram som skulle ha hovedfokus på personer med utviklingshemning. Det ble utarbeidet et eget plandokument som lå til grunn for etablering av det såkalte Utviklingsprogram om alder og utviklingshemming (UaU). Utviklingsprogrammet er administrativt underlagt Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens, nå skiftet navn til Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. I Norge er det dog ikke foretatt en landsomfattende undersøkelse for å kartlegge de faktiske endringene som skjer ved økende alder. Vi vet fortsatt lite om de behov og ønsker de har for sine eldre år. De ulike generasjoner (kohorter) vil sannsynligvis være forskjellige, ha ulike behov og oppleve ulike aldersforandringer. Sykeligheten vil variere mellom ulike generasjoner utviklingshemmede og det vil være store individuelle forskjeller innenfor gruppene. Det er grunn til å tro at sykeligheten hos

9 framtidige generasjoner utviklingshemmede vil bli mindre enn hos dagens generasjoner, uten at de datagrunnlag og modeller vi har i dag kan si noe sikkert om utviklingen. Visse grupper vil være særlig utsatt for ulike risikofaktorer for økt sykdom og tidligere død. Personer med Down syndrom har en tredobbel risiko både ved at de har en utviklingshemming, har en sannsynlig tidlig aldring og er vesentlig mer utsatt for å utvikle demens av Alzheimers type. Økt levealder også for svakere fungerende vil gi større utfordringer for helse- og sosialtjenesten. Ved økende alder vil flere sykdommer og aldringsrelaterte tilstander forekomme hyppigere. En sykdomsgruppe som med all sannsynlighet vil øke blant mennesker med utviklingshemming er demenssykdommene. Denne utviklingen vil bli en stor utfordring for kommunene framover og i særlig grad for de tidligere vertskommunene. Pr. i dag bor det ca mennesker med utviklingshemming i de 33 vertskommunene, og deres gjennomsnittsalder er 55 år. De noe over 4000 som ble tilbakeført til hjemkommunen har i dag en gjennomsnittsalder på over 50 år. Fokus på aldring hos mennesker med utviklingshemming i det kommunale omsorgsapparatet må derfor økes i tiden som kommer. Utfordringene er særlig å øke kompetansen på feltet aldring og aldringsrelaterte tilstander hos personer med utviklingshemming. Det vil være et hovedmål i alt arbeid med mennesker med utviklingshemming at tjenestetilbud er i tråd med lover og forskrifter som regulerer området. Eldre med utviklingshemming har en dobbelrisiko både ved at de har en utviklingshemming og at de er eldre. Det øker sårbarheten for utvikling av somatisk og psykisk sykdom. Kravene til tjenestetilbudet vil sette enda større krav til tverrfaglig arbeid, kompetanse, koordinering og tilretteleggelse. Kjennskap til lovgrunnlaget for helseog sosialtjenestene blir vesentlig for å etablere et helhetlig og kvalitativt godt tilbud.

10 2. LEVEALDER 2.1. Levealdersutvikling De fleste vestlige land vil i de neste tjue årene få en dramatisk endring i befolkningens alderssammensetning. Dette har sammenheng med at levealderen har vært økende for alle aldersgrupper etter krigen, de eldre aldersgrupper øker mest. Store fødselskull på 1940 og 1950 tallet, fører til en stor og økende gruppe eldre fra 2000 til I Norge er ulike prognoser blitt brukt for å beskrive aldersutviklingen de neste ti årene. Veksten i antall innbyggere over 80 år vil øke fram til Deretter vil veksten være nokså stabil fram til 2020, for deretter å øke kraftig fram til Antall personer 90 år og eldre vil fortsette å øke i hele perioden. Totalt har eldreandelen (over 67 år) i Norge økt fra sju prosent i 1930 til 14 prosent i slutten av 1990-årene. I prognoser fra Statistisk Sentralbyrå vil eldreandelen (>67år) holde seg rundt prosent fram til 2009, og deretter stige jevnt fram til år Den eldste delen av eldregruppen de såkalte gamle gamle (over 80 år) vil altså øke mest. I denne aldersgruppen øker sannsynligheten for aldersrelaterte sykdommer. Åtte av ti eldre har en eller flere varige sykdommer eller lidelser, og en av fire har sykdommer som gir store konsekvenser i hverdagen. Sykdommene gir smerter, angst og aktivitetsbegrensning. (Den Norske Legeforening, 2001). De største sykdomsgruppene er hjerte - karlidelser, sykdommer i skjelett - og muskelsystemet, og syns - og hørselsproblemer. En slik utvikling vil føre til store utfordringer for samfunnet generelt og for helse- og sosialtjenestene spesielt. Tilbudene i pleie- og omsorgstjenestene vil sannsynligvis måtte økes, avhengig av aldersutviklingen og den framtidige sykeligheten i den eldste delen av befolkningen. Ser man samme trend i levealdersutvikling hos personer med utviklingshemming som i befolkningen for øvrig? 2.2. Levealder hos mennesker med utviklingshemming Mennesker med utviklingshemming har i tidligere tider ikke opplevd å komme opp i eldre alder, noe som i den seinere tid er blitt vesentlig forandret. Mennesker med utviklingshemming lever nå lenger enn noen gang tidligere i historien. Levealderen for mennesker med Down syndrom har økt med 40 år fra 1930 til 1980 (McViker et al 1994). Gjennomsnittlig levealder er rundt 56 år. Tallene er noenlunde like både i amerikanske og nederlandske studier ( Janicki et al, 1996; Janicki, Dalton, Henderson, & Davidson 1999; Visser et al, 1997). Minst hver femte person (20 prosent) eller flere av gruppen Down syndrom vil nå bli over 55 år (Malone, 1988). Disse tallene viser en økning i levealder også i forhold til det som ble presentert i sytti og åttiårene (Carter & Jancar, 1983). Det er i flere rapporter slått fast at denne levealderutvikling er økende. Tabell 1:Gjennomsnittlig levealder for mennesker med Down syndrom år år 18.3 år 30.5 år 55.8 år 55.8 år (Penrose, L.S 1949, Benda 1969, Braddock, D 1999, Janicki MP et al 1999.)

11 I 1953 var den eldste person med Down syndrom som var nevnt i litteraturen 61 år, mens den eldste i 1997 er 82 år (Chicoine B & Mc Guire D; 1997). I dag blir rundt 13 prosent av mennesker med Down syndrom mer enn 68 år. Mennesker med utviklingshemming uten Down syndrom har fra 1920 vist økende levealder, gjennomsnittlig levealder er nå 65 år (Strauss & Eyman, 1996).Dette innebærer at mennesker med utviklingshemming ikke bare har hatt en økende levealder de siste tiårene, men at de nå kan oppleve å bli gamle (over 67) på samme måte som befolkningen for øvrig. Det er flere som kommer opp i syttiårene, dette gjelder også gruppen med Down syndrom. Det er rapportert både internasjonalt og i Norge at personer med Down syndrom er blitt over 70 år. I en mindre vertskommune (tidligere sentralinstitusjon) har flere mennesker med Down syndrom blitt over 72 år. Mennesker med utviklingshemming nærmer seg gjennomsnittlig levealder for befolkningen for øvrig. Årsaken til denne positive levealdersutviklingen er flere og sammensatte, en hovedgrunn er lavere spedbarnsdødelighet. Det har vært økt mulighet til adekvat behandling av medfødte alvorlige misdannelser, bedre behandling av infeksjonssykdommer og generelt bedre oppfølging og bedre helsetjenester for mennesker med utviklingshemming. En annen sentral faktor er bedre levekår for mennesker med utviklingshemming. Det er likevel vanskelig å si noe om hvordan levealderen for gruppen som helhet vil utvikle seg. Mennesker med utviklingshemming er en forskjelligartet gruppe. Det er stor spredning i hvilke årsaker som ligger til grunn for utviklingshemming og det er stor spredning i funksjonsnivå. Det er over 750 kjente genetiske syndromer som er assosiert med utviklingshemming. Vi vet ikke nok om hvordan forventet levealder for mennesker med utviklingshemming varierer i forhold til alder, kjønn og grunndiagnose (etiologisk diagnose). Det er imidlertid klart at graden av utviklingshemming er en sterk indikator for hvor lang levetiden vil bli. Svakere fungerende personer med utviklingshemming med multihandikap som cerebral parese, epilepsi og medfødte misdannelser, har kortere levetid enn bedre fungerende. Godt fungerende personer med utviklingshemming vil sannsynligvis kunne forvente å leve like lenge som sine jevnaldrende i befolkningen for øvrig. Gjennomsnittlig levealder for gruppen som helhet vil være lavere enn for andre deler av befolkningen. I en større finsk undersøkelse (K. Patja et al 2000), fant man at mennesker med lett utviklingshemming ikke hadde forskjellig dødelighet i løpet av de første tre tiår enn befolkningen for øvrig. Mennesker med moderat utviklingshemming hadde en liten økning og i gruppen med alvorlig og dyp utviklingshemming var det en klar økning i dødelighet på 20 prosent for begge grupper. Lav IQ var en signifikant prediktor på dødelighet i aldersgrupper under 30 år. Resultatene i den finske studien er forskjellige fra tidligere studier (Dupont et al 1987; Eyman et al 1988; Kurtz et al 1994; McGuigan et al 1995) som fant forskjeller mellom befolkningen for øvrig og mennesker med utviklingshemming i forhold til alle grupper med utviklingshemming, også lett, når det gjelder levealder. Grunnen til denne forskjellen er sannsynligvis at man har undersøkt ulike populasjoner, de tidligere

12 studiene var basert på institusjonsbeboere eller ulike registre over personer med utviklingshemming. Den finske undersøkelsen var basert på 35 års oppfølging av en større nasjonal befolkningsstudie. Institusjonaliserte beboere har flere alvorlige funksjonshemminger enn dem som bor utenfor institusjon. Den finske undersøkelsen konkluderer med at forventet levealder for mennesker med lett utviklingshemming er den samme som i befolkningen for øvrig og at forventet levealder synker med lavere funksjonsnivå. De påpeker at til tross for lavere fødselskull i Vesten, vil bedre forebyggende helsetiltak og levekår, føre til en økende gruppe eldre med utviklingshemning med særskilte behov. Mellom 1990 og 2010 er det ventet at personer med Down syndrom over 40 år vil øke med 75 % og over 50 år med 200 %. Et økende antall eldre vil måtte bety økt fokus på å bedre kompetansen i helse - og sosialtjenestene. 10

13 3. AKTUELT LOV- OG REGELVERK 3.1. Innledning Det lovverket som er relevant for personer med utviklingshemming og demens, eller mistanke om utvikling av demens, er det samme som gjelder for mennesker med behov for sosialtjenester eller helsehjelp. Vi forutsetter at lovverket som gir hjemmel for ordinære tjenester er kjent og vi vil her konsentrere oss om relevante deler av sosialtjenesteloven, kommunehelsetjenesteloven og pasientrettighetsloven, forskrift om habilitering og forskrift om individuell plan Oversikt over lov- og regelverk som regulerer området habilitering Lover: Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven) nr 063. Lov om spesialisthelsetjenesten m.m nr 061. Lov om sosiale tjenester m.v nr 081. Lov om helsetjenesten i kommunene nr. 66. Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) nr 064. Forskrifter: Forskrift om habilitering og rehabilitering / Forskrift om individuelle planer etter helselovgivningen / Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene. Forskrift rett til prioritering av helsetjenester, rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten Aktuelle rundskriv: Sosial- og helsedirektoratets rundskriv IS-12/2004 om Lov om pasientrettigheter med merknader. Rundskriv om habilitering og rehabilitering Aktuelle veiledere: Veileder i individuelle planer 2001/ Forhold knyttet til sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven Tjenestetilbudet til mennesker med psykisk utviklingshemming er i all hovedsak hjemlet i sosialtjenestelovens kapittel 4. Det skal foreligge konkrete og begrunnede vedtak om disse tjenestene, jfr. også forvaltningslovens 23 og 24. I praksis ser en imidlertid at vedtakene er mangelfulle både med hensyn til konkretisering og begrunnelse. I undersøkelsen til Solberg et al (2001) fant man at enkeltvedtak ikke ble brukt etter intensjonene og de virker å være for generelle. Reglene i sosialtjenestelovens kapittel 4A gjelder for eldre mennesker med utviklingshemming såfremt diagnosen utviklingshemming er stadfestet før eventuelle aldringsrelaterte forandringer, for eksempel demens. 3.4 Rett til behandling og vurdering: Kommunehelsetjenesteloven 2-1 og pasientrettighetsloven omhandler rett til helsehjelp. Helsehjelp er forholdsvis vidt definert i pasientrettighetsloven. Helsehjelp defineres som handlinger som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål. ( 1-3c) Pasientrettighets- 11

14 lovens ledd, omhandler pasientens rett til nødvendig helsehjelp overfor den kommunen der pasienten bor eller oppholder seg. Kommunen plikter å legge til rette for forebyggende helsetjenester, behandling av sykdom, medisinsk habilitering og rehabilitering, samt pleie- og omsorgstjenester. Bestemmelsens 2.ledd, angir rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. I loven heter det at..retten gjelder bare dersom pasienten kan ha forventet nytte av helsehjelpen, og kostnadene står i rimelig forhold til tiltakets effekt I pasientrettighetslovens 2-2, Rett til vurdering, heter det: Pasient som henvises til sykehus eller spesialistpoliklinikk som omfattes av 2-4, har rett til å få sin helsetilstand vurdert innen 30 virkedager fra henvisning er mottatt. Det skal vurderes om det er nødvendig med helsehjelp, og gis informasjon om når behandlingen forventes å bli gitt. Det skal vurderes om pasienten har en slik rettighet overfor spesialisthelsetjenesten som omtalt i 2-1, annet ledd, og eventuelt fastsettes en slik frist som omtalt i samme ledd, annet punktum I Rundskriv 15-12/2004 påpekes at: Retten til vurdering etter første ledd gjelder alle pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, uavhengig av prioriteringsgruppe. Det gjøres altså ingen prioritering mellom pasienter på dette stadiet, og de begrensningene som gjelder for rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten etter 2-1 gjelder altså ikke her. Det presiseres videre i nevnte rundskriv at vurderingsretten ikke innebærer en endelig rett til å få stilt endelig diagnose innen 30 dager der medisinske forhold gjør dette umulig, og viser til Inst. O.nr.91 ( ) fra sosialkomiteen, hvor det heter: Komiteen forutsetter at det innen fristens utløp skal foreligge en reell og faglig vurdering av pasientens tilstand med hensyn på videre undersøkelse og behandling fra spesialistens side for at lovens ordlyd skal være oppfylt Når det gjelder pasienter med rett til nødvendig helsehjelp skal det fastsettes en frist for når medisinsk forsvarlighet krever at den senest kan ytes. Vurderingsgrunnlaget skal vektlegge pasientens behov, tiltakets nytteverdi og kostnadseffektivitet. Pasientrettighetslovens og prioriteringskriterierenes tolkbarhet og anvendelse er særlig utfordrende innenfor habiliteringstjenestens virksomhet. Både vurdert i forhold til at det er en svært heterogen pasientgruppe, høy vanskelighetsgrad i diagnostisering og grad av tverrfaglig arbeid, gjør fristsettelse vanskelig. Det bør framover legges vekt på å utvikle en felles praksis for tolking av prioriteringsforskriftene og pasientrettighetsloven innenfor habiliteringsfeltet på nasjonalt plan. Det er imidlertid rimelig å vurdere personer med utviklingshemming og demens som en pasientgruppe som har rett til nødvendig helsehjelp med en klar fristdato for når helsehjelpen skal ytes Rett til medvirkning og informasjon Dette er regulert i pasientrettighetslovens kapittel 3. Hovedregelen er, slik det er nedfelt i 3-1, at: Pasienten har rett til å medvirke ved gjennomføring av helsehjelpen. Pasienten har herunder rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder. Medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon. Dersom pasienten ikke har samtykkekompetanse, har pasientens nærmeste pårørende rett til å medvirke sammen med pasienten 12

15 Det understrekes ytterligere i 3-3 at: er pasienten over 16 år og åpenbart ikke kan ivareta sine interesser på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, senil demens eller psykisk utviklingshemming, har både pasienten og dennes nærmeste pårørende rett til informasjon etter reglene i Samtykke til helsehjelp Hovedregel om samtykke er nedfelt i pasientrettighetslovens 4-1: Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp uten samtykke 4-3 omhandler hvem som har samtykke, og i denne paragrafen heter det i annet til fjerde ledd: Samtykkekompetansen kan bortfalle helt eller delvis dersom pasienten på grunn av, senil demens eller psykisk utviklingshemming åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykket omfatter. Den som yter helsehjelp avgjør om pasienten mangler kompetanse til å samtykke etter annet ledd. Helsepersonellet skal ut fra pasientens alder, tilstand, modenhet og erfaringsbakgrunn legge forholdene best mulig til rette for at pasienten selv kan samtykke til helsehjelp, jf Avgjørelse som gjelder manglende samtykkekompetanse skal være begrunnet og skriftlig, og om mulig legges fram for pasienten og dennes nærmeste pårørende 4-6 omhandler samtykke på vegne av de som ikke har samtykkekompetanse, og her heter det: Dersom myndig pasient ikke har samtykkekompetanse, kan den som yter helsehjelp ta avgjørelse om helsehjelp som er av lite inngripende karakter med hensyn til omfang og varighet. Pasientens nærmeste pårørende kan samtykke til helsehjelp som ikke er omfattet av første ledd. Annen helsehjelp kan gis hvis det anses å være i pasientens interesse, og det er sannsynlig at pasienten ville gitt samtykke til slik helsehjelp. Det kan innhentes informasjon fra pasientens pårørende for å avgjøre hva pasienten ville ønsket. Helsehjelp etter første og annet ledd kan ikke gis dersom pasienten motsetter seg dette (Vår uthevning). Iflg. Rundskriv 15-12/2004 presiseres det imidlertid at nødrettsreglene i lov om helsepersonell 7 kan hjemle adgang til å gripe inn med medisinsk behandling overfor personer uten samtykkekompetanse som motsetter seg dette. (Det vil komme endringer i lovverket på akkurat dette området), 3.7. Individuell plan Retten til å få utarbeidet en individuell plan er hjemlet i sosialtjenestelovens 4-3a og pasientrettighetslovens 2-5. Plikten til å utarbeide plan er hjemlet i sosialtjenestelovens 4-3a, kommunehelsetjenestelovens 6-2a, lov om spesialisthelsetjenesten 2-5 og psykisk helsevernloven 4-1, og Forskrift om individuell plan av med hjemmel i nevnte lover. Se også Individuell plan 2005, veileder med forskrift til individuell plan. Det følger av lovverket at kommunens helse- og sosialtjeneste, helseforetaket og den enkelte institusjon innen psykisk helsevern har en selvstendig plikt til å sørge for at det utarbeides individuelle planer. For den gruppen det her er snakk om, anbefaler vi at arbeidet forankres i kommunen, siden de fleste tjenester ytes fra dette nivået. I praksis vil hovedansvaret for koordineringen av planarbeidet legges til kommunen ut fra nærhetsprinsippet. Habiliteringstjenestens rolle bør være knyttet til å bidra til at personer med krav på en individuell plan blir identifisert og at prosessen kommer i gang, eventuelt også som en av flere aktører i planarbeidet. 13

16 Vi vil spesielt påpeke viktigheten av individuell plan for gruppen eldre psykisk utviklingshemmede generelt, fordi endret funksjonsnivå vil aktualisere spørsmål om endret tjenestetilbud, eventuelt flytting. Med eldre mener vi mennesker med Downs syndrom fra midten av 40-årene og øvrige personer med utviklingshemming fra midten av 50 årene. Vi forutsetter at planens innhold og planprosessen for øvrig er kjent og vil bare påpeke at et vedtak om å gi eller ikke gi en individuell plan, er et enkeltvedtak, jf. veileder fra Sosial- og helsedirektoratet (2005). Når det gjelder klage på rett til individuell plan etter helselovgivningen, kommer bestemmelsene i pasientrettighetslovens kapittel 7 til anvendelse. Ved klage på rett til individuell plan etter sosialtjenestelovens 4-3a, kommer sosialtjenestelovens 8-6, 8-7, og forvaltningslovens tidligere nevnte regler om klage til anvendelse. De enkelte tjenester som kommer til uttrykk i planer, kan påklages etter hvilke lover som hjemler tjenestene. Individuell plan gir altså ingen rett til tjenester utover det som følger av de ordinære rettighetslovene. Vi sier noe mer om praktisk arbeid med individuell plan under organiseringskapitlet Hjelpeverge Dersom det ikke allerede er oppnevnt hjelpeverge med tilstrekkelig mandat, bør hjelpeverge oppnevnes, eller mandatet bør vurderes utvidet, jf. vergemålslovens 90. Dette bør gjøres i nøye samarbeid med eventuelle pårørende. I NOU 2004:16, Vergemål, er det foreslått en del endringer. Det er imidlertid i skrivende stund uklart om eller når disse vil tre i kraft Klage Den mest relevante klagebestemmelsen for den aktuelle målgruppen, finnes i kommunehelsetjenestelovens 2-4 og i pasientrettighetslovens 7-1, Anmodning om oppfyllelse, og 7-2, Klage. I kommunehelsetjenestelovens 2-4 heter det at den som søker om helsehjelp kan påklage avgjørelsen etter 2-1 (rett til helsehjelp) til det organ kommunestyret bestemmer. I pasientrettighetslovens 7-1 heter det at pasient eller representant for pasient som mener at bestemmelsene i kapitlene 2,3 og 4 samt 5-1, 6-2 og 6-3 er brutt, kan anmode den som yter helsehjelpen om at rettigheten blir oppfylt. I 7-2 heter det at dersom den som yter helsehjelp avviser anmodningen etter 7-1, eller mener at rettighetene er oppfylt, kan det klages til Helsetilsynet i fylket. 14

17 4. DEMENS; GRUNNLEGGENDE KARAKTERISTIKA, ÅRSAKS- OG RISIKOFAKTORER, SYMPTOMER OG EPIDEMIOLOGI 4.1. Hva er demens Demens er et syndrom som skyldes en kronisk irreversibel sykdomsprosess i hjernen. Syndromet rammer flere områder av kognitive funksjoner, ikke bare hukommelse. I følge ICD-10 kriterier defineres demens på følgende måte: (1) Svekket hukommelse, især for nyere data (2) Svikt av annen kognitiv funksjon Klar bevissthet Svikt av emosjonell kontroll, motivasjon eller sosial adferd; > 1 av følgende: i. Emosjonell labilitet ii. Irritabilitet iii. Apati iv. Unyansert sosial adferd Tilstanden må ha en varighet av 6 måneder eller mer I en normal populasjon deles demens inn etter grad av alvorlighet. Mild demens virker inn på evnen til å klare seg i dagliglivet Moderat demens tilsier at man ikke klarer seg uten hjelp fra andre Alvorlig demens tilsier at kontinuerlig tilsyn og pleie er nødvendig. Mild kognitiv svikt (MCI) brukes om tilstander der pasienten opplever hukommelsesproblemer og der dette bekreftes av pårørende. Det påvises redusert hukommelse ved nevropsykologisk testing, men ingen utfall på andre kognitive områder. Personen har normal fungering i dagliglivet og tilfredstiller ikke kriteriene til demens. Det anbefales at ved påvist MCI bør pasienten følges med nye kartlegginger hvert år. Av disse pasientene kan opptil 60% utvikle demens i løpet av en 5 års periode enten av Alzheimers type eller annen demens. Hos noen forblir MCI en stabil tilstand. Begrepet er omdiskutert i forhold til personer med utviklingshemming som allerede har kognitive funksjoner rammet og mange er avhengig av tilsyn og hjelp for å klare seg. Dette gjør diagnostikk av demens i denne pasientgruppen vanskelig. Spesielt vanskelig blir det å diagnostisere tidlige tegn på demens og skille dette fra normal aldring. Det er rapportert en aldersrelatert nedgang i intellektuelle evner som ikke er klassifisert som demens hos personer med utviklingshemming. (Prasher, 1998) Ulike typer demens Demens deles inn i primært degenerative hjernesykdommer, vaskulær demens og sekundær demens. 15

18 Primært degenerative demensformer Alzheimer demens Frontotemporallappsdemens Huntingtons sykdom med demens Parkinsons sykdom med demens Demens med Lewy legeme Andre sjeldne degenerative sykdommer Vaskulær demens Småkarsykdom Enkelt infarkt demens Multiinfarkt demens Hypoksidemens Andre cerebrovaskulære sykdommer og demens Blanding av cerebrovaskulære sykdommer og Alzheimers demens Sekundære demensformer Alkoholisk betinget demens Sjeldne metabolske sykdommer Encephalitt og demens Creutzfelt-Jacobs sykdom og demens Hodetraumer og demens Normaltrykkshydrocephalus og demens Demens av Alzheimer type er hyppigst forekommende av demensformene. Vi vil ta for oss sykdomsmekanisme, mikroskopiske og strukturelle forandringer og symptomer ved Alzheimer demens. Vedrørende patofysiologiske forhold og symptomutforming ved annen demens henvises til aktuell litteratur Anatomiske forandringer og mulig sykdomsmekanisme ved Alzheimer demens Andre navn på Alzheimer demens har vært presenil og senil demens avhengig av om den startet før eller etter 65 års alder. Et slikt skille er kunstig, men likevel synes det å forekomme to former av sykdommen. Demens ved Alzheimers sykdom med tidlig debut (oftest før 65 års alder) hvor det foreligger mer uttalte og flere demenssymptomer tidlig i sykdomsforløpet og hvor sykdommen er raskt progredierende. Demens ved Alzheimer sykdom med sen debut (oftest etter 65 års alder) sees færre symptomer og sykdomsutviklingen er mindre drastisk. En kjenner ikke alle mekanismer som utløser og fører til de anatomiske forandringene man ser ved Alzheimer demens. En mulig sykdomsmekanisme går ut på at genetiske faktorer og mulige andre ytre faktorer utløser en feilklipping av protein (eggehvitestoff) som heter Amyloid-precorser-protein (APP).I denne feilklippingsprosessen oppstår Beta-amyloid 42. Beta-amyloid 42 avleires i hjernen og er giftig for hjernecellene. Hypotesen går ut på at når betaamyloid aggregerer blir det nevrotoksisk og fører til at et protein kalt TAU inne i nervecellene fosforyleres. TAU- 16

19 proteinet har som funksjon å holde cellens struktur, eller skjelett, intakt. Når TAU fosforyleres mister proteinet denne egenskapen og det oppstår en såkalt mikrofibulær dysfunksjon (ødeleggelse av cellenes struktur) To og to proteinfibere (TAU) tvinner seg rundt hverandre som to kordeler på et tau. Etter hvert oppstår kjemiske forandringer (fosforylering) av TAU-proteinet. Nervecellene dør og etterlater seg nevrofibrillære floker. Disse sees som typisk mikroskopisk forandringer ved Alzheimer. Andre mikroskopiske forandringer består av senile plakk (flekker), og synapsetap. De anatomiske funnene ved Alzheimer demens gjøres først og fremst i storhjernen (kortikale områder). Forandringene starter i temporallappen (tinninglappen) der hippocampus alltid er tidlig affisert. Deretter spres forandringene seg til parietallapp (isselapp) og frontallapp (pannelapp). Makroskopisk sees en skrumpning (atrofi) av hjernen. Dette oppstår som en følge av celledød Nevrokjemiske forandringer ved Alzheimer demens Som en følge av hjernecelledød oppstår forandringer i en rekke nevrokjemiske signalsubstanser (nevrotransmittere). Disse substansene er nødvendige for overføring av informasjon mellom nervecellene. Signalsubstansene produseres i visse sentra i hjernen. Vi kjenner ikke alle mekanismer eller betydning av endret produksjon av disse nevrotransmitterne. Best kjenner vi til hva som skjer i det kolinerge system, men en rekke andre signalsubstanser berøres også ved Alzheimer. Bl.a. påvirkes systemene der serotonin, noradrenalin og dopamin fungerer ved overføring av signaler mellom nervecellene. Sammenhengen mellom de forskjellige transmittorene er innfløkt og i stor grad ukjent. Det samme gjelder betydningen av de forskjellige nevrokjemiske substansene for hjernens funksjon. Acetylcholin produseres i en av hjernens kjerner kalt Nukleus basalis Meynert. Når dette kjerneområdet rammes, synker produksjonen av Acetylcholin. Det blir mindre Acetylcholin i den synaptiske spalte og mindre substans som kan påvirke reseptoren. Det samme resultatet oppstår dersom mottakerapparatet (reseptorene) er skadet. Reseptorene for Acetylcholin finnes i størst konsentrasjon temporalt, parietalt og frontalt i hjernebarken. Redusert mengde Acetylcholin eller redusert mengde Acetylcholinreseptorer, fører til redusert oppmerksomhet og hukommelse og hallusinasjoner. Dette kan man også se dersom man gir medikamenter som har anitcholinerg effekt (blokkerer effekt av acetylcholin) Årsaks- og risikofaktorer til Alzheimer demens En kjenner ingen isolert spesifikk årsak som fører til demens. Muligens finnes det flere årsaker til at Alzheimer demens utvikles og dermed flere forskjellige sykdommer vi nå oppfatter som samme tilstand. Den viktigste risikofaktor for utvikling av demens er stigende alder da de patologiske forandringer vi ser ved Alzheimer demens øker i omfang med økende alder. Det betyr ikke at alle eldre utvikler demens. Klinisk erfaring og en rekke forskningsresultater tyder på at arv spiller en viktig rolle ved noen tilfeller av Alzheimer demens. En skiller mellom to fenomener, nemlig dominant arvelighet og å være bærer av en arvelig risikofaktor. 17

20 En kjenner tre former for dominant arvelig Alzheimer demens. Disse tilstandene debuterer i alderen år: 18 Mutasjon på det 14. kromosom: raskt forløp med alvorlige symptomer Mutasjon på det 21. kromosom: Sjelden form, forskningsmessig viktig betydning da kunnskapen om dannelsen av beta-amyloid stammer herfra. Mutasjon på det 1. kromosom: Uhyre sjelden tilstand En arvelig disposisjon for utvikling av Alzheimer sen type er knyttet til det 19. kromosom. Et gen på dette kromosomet koder for et protein (APOE) som har vist seg å være en risikofaktor for utvikling av sykdommen. Det finnes tre ulike former for APOE; e2, e3 og e4. Personer med APOE e4 er utsatt for utvikling av Alzheimer mens APOE e2 ser ut til å beskytte. Et individ med dobbelt sett APOE e4 har 90% sjanse for utvikling av Alzheimer. Personer med Down syndrom (trisomi 21) utvikler forandringer i hjernen som ligner på det man observerer ved Alzheimer demens, spesielt med avleiring av betaamyloid, dannelse av senile plakk og i noen grad med dannelse av nevrofibrillære floker. Dette har sammenheng med at på kromosom 21 ligger det ett eller flere arveanlegg (gen) som styrer produksjonen av APP. En overproduksjon av Amyloid- Precursor-Protein (APP) pga trisomi 21 kan være med på å forklare at mennesker med Down syndrom er særlig utsatt for å utvikle demens av Alzheimer type. En rekke andre faktorer har blitt vurdert å føre til økt risiko for utvikling av Alzheimer demens. Man har bl.a. sett på forgiftninger, prioner og virus, inaktivitet og lav utdanning, høyt blodtrykk, kolesterol, homocystein og diabetes, hodeskader, depresjon, røyking, nytelses- og næringsmidler. Man finner ingen klar sammenheng mellom disse faktorene og utvikling av demens. Sannsynligvis er Alzheimer forårsaket av multifaktorielle forhold, dvs at flere årsaksfaktorer spiller en rolle samtidig. Det en har klar evidens for er at aldring, arv og Down syndrom er sikre risikofaktorer. Det er og evidens for at høyt blodtrykk midt i livet er en risikofaktor Symptomer ved Alzheimer demens Ved Alzheimer er det i hovedsak 3 sett symptomer som gradvis utvikles: Svikt i kognitive funksjoner Psykiske og adferdsmessige symptomer Motoriske symptomer Ved Alzheimer debuterer symptomene ofte i denne rekkefølgen. Avvik fra dette bør få en til å vurdere andre former for demens. Tap av kognitive funksjoner betyr generelt svekket intellektuell fungering. Ved Alzheimer demens er det flere kognitive funksjoner som rammes, ikke bare hukommelse: Hukommelse Læringsevne Orienteringsevne Tenkeevne og planleggingsevne

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Innhold. Del 1 - Utviklingshemning

Innhold. Del 1 - Utviklingshemning 7 Innhold Del 1 - Utviklingshemning Kapittel 1 Frode Kibsgaard Larsen og Elisabeth Wigaard En god aldringsprosess... 16 Modeller for god aldring... 17 Tiltak for å oppnå god aldring... 18 Bokens oppbygging...

Detaljer

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad [start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og

Detaljer

Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital

Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl Overlege, St. Olavs Hospital Ulike rettsgrunnlag for å kunne yte helsehjelp 1. Eget samtykke som baseres på samtykkekompetanse (Pasient og brukerrettighetsloven) 2.

Detaljer

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Tale En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Innledning: Først takk for anledningen til å komme hit og snakke om et felt som har vært nært og kjært for oss i Helsedirektoratet

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 Veileder Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. HVA SKAL EN GJØRE OG HVOR SKAL EN HENVENDE SEG?... 3 3. GANGEN I PLANPROSESSEN... 4 Starten... 3 Kartleggingen...

Detaljer

Demenskonferanse Innlandet 2014. Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege

Demenskonferanse Innlandet 2014. Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege Demenskonferanse Innlandet 2014 Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege Fastlege I Norge har man bestemt seg for at fastlegen skal være hjørnestenen i det offentlige helsetilbudet. Fastlegen skal utrede

Detaljer

Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal, SNR

Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal, SNR Klinikk for psykisk helsevern Seksjon for voksenhabilitering Nordmøre og Romsdal Helse Møre og Romsdal HF 6026 Ålesund Dykkar ref: Vår ref: kto Dato: 03.10.2014 Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1 HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN OG KOORDINATOR Kap 1 Tema: Om habilitering og rehabilitering Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt. Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011

Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt. Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011 Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011 En tverrfaglig studie Nevropsykologisk testbatteri Nevromedisinsk undersøkelse Miljøkartlegging Tidlige

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk

Detaljer

Demens skyldes at hjerneceller blir skadet og dør slik at hjernens funksjon svekkes

Demens skyldes at hjerneceller blir skadet og dør slik at hjernens funksjon svekkes Hva er demens? Anette Hylen Ranhoff, dr med, professor i geriatri Geriatrisk forskningsgruppe, Universitetet i Bergen Helsetjenester til eldre, Diakonhjemmet sykehus, Oslo Demens skyldes at hjerneceller

Detaljer

Pårørendeinvolvering. Pårørendeinvolvering i helsetjenesten pårørendes rettigheter og helsepersonellets ansvar

Pårørendeinvolvering. Pårørendeinvolvering i helsetjenesten pårørendes rettigheter og helsepersonellets ansvar Pårørendeinvolvering i helsetjenesten pårørendes rettigheter og helsepersonellets ansvar Molde, Rica Seilet Hotell den 16.mars 2010 Alice Kjellevold Pårørendeinvolvering Pårørende gis generell informasjon

Detaljer

Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens

Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens Marianne Nielsen ergoterapeut/ass. klinikkleder Habiliteringstjenesten for voksne Utviklingshemning

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Høring Handlingsplan for habilitering av barn og unge Høringsfrist: 3.6.2009 Høringsinnspill sendes: ble@helsedir.no Navn på høringsinstans: Unge funksjonshemmede

Detaljer

Pårørendes rett til informasjon og

Pårørendes rett til informasjon og Pårørendes rett til informasjon og medvirkning Forelesning for lokalt nettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemning Helse Bergen / Helse Stavanger 21. november

Detaljer

Hva er demens - kjennetegn

Hva er demens - kjennetegn Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Individuell plan (IP)

Individuell plan (IP) Individuell plan (IP) Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Koordinator Angelmans syndrom Lise Beate Hoxmark Rådgiver/sosionom Frambu, 7. april 2014 Individuell plan Mål med IP Pasient

Detaljer

Perspektiver på. Arild Nilsen 2008 Kortversjon

Perspektiver på. Arild Nilsen 2008 Kortversjon Perspektiver på Arild Nilsen 2008 Kortversjon Forekomst av demens i Norge Prevalens 71 000 Insidens > 97 % 10 000/år 65 år+ AD+VaD+LBD 80-90% Hjemme - Institusjon 60:40 I sykehjem Kostnader 75-80% (alvorlig

Detaljer

Aktuelle lover. Pasientrettigheter. 1-3.Oppgaver under helsetjenesten. 1-1.Kommunens ansvar for helsetjeneste

Aktuelle lover. Pasientrettigheter. 1-3.Oppgaver under helsetjenesten. 1-1.Kommunens ansvar for helsetjeneste Aktuelle lover Pasientrettigheter John Chr. Fløvig Overlege/ universitetslektor Lov om helsetjenesten i kommunene Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. Pasientrettighetsloven Forvaltningsloven Psykisk helsevernloven

Detaljer

Ledersamling for barne- og voksenhabilitering- Hamar 23. september 2010

Ledersamling for barne- og voksenhabilitering- Hamar 23. september 2010 Ledersamling for barne- og voksenhabilitering- Hamar 23. september 2010 Problemstillinger i forhold til henvisninger - ulike lovverk Berit Herlofsen Juridisk avdeling Helse Sør-Øst RHF Aktuelle spørsmål/sjekkliste

Detaljer

Kan demens forebygges. Knut Engedal, prof. em. dr.med

Kan demens forebygges. Knut Engedal, prof. em. dr.med Kan demens forebygges Knut Engedal, prof. em. dr.med Demens i følge ICD-10 Svekket hukommelse, i sær for nyere data Svikt av minst en annen kognitiv funksjon Den kognitive svikten må influere på evnen

Detaljer

Universitetssykehuset

Universitetssykehuset Psykisk utviklingshemming. Avd. overlege Arve Kristiansen Avdeling for spesialisert habilitering. Universitetssykehuset Nord-Norge Harstad Narvik 26. mars 2009 Medisinske betegnelser (ICD-10) Mental retardasjon.

Detaljer

Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen

Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen Demens i Norge og verden de neste 35 år 2015 2050 NORGE Totalt

Detaljer

Demens. Knut Engedal, prof. Aldring og helse Oslo universitetssykehus, Ullevål

Demens. Knut Engedal, prof. Aldring og helse Oslo universitetssykehus, Ullevål Demens Knut Engedal, prof. Aldring og helse Oslo universitetssykehus, Ullevål Sykdommer som kan føre til demens Degenerative hjernesykdommer Alzheimers sykdom Frontotemporal degenerasjon Demens med Lewylegemer

Detaljer

Psykisk helsvernlovens anvendelse ovenfor pasienter plassert i psykiatrisk institusjon etter straffeprosesslovens 167

Psykisk helsvernlovens anvendelse ovenfor pasienter plassert i psykiatrisk institusjon etter straffeprosesslovens 167 Kirsten Langseth Deres ref.: Saksbehandler: INM/ANMAR Vår ref.: 10/6077 Dato: 15.04.2011 Psykisk helsvernlovens anvendelse ovenfor pasienter plassert i psykiatrisk institusjon etter straffeprosesslovens

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-

Detaljer

Tidlige Tegn Funksjonsfall og Sykdom hos eldre personer med utviklingshemning

Tidlige Tegn Funksjonsfall og Sykdom hos eldre personer med utviklingshemning Tidlige Tegn Funksjonsfall og Sykdom hos eldre personer med utviklingshemning HABILITERINGSAVDELINGEN I BUSKERUD Lisa Ingebrethsen Uppsala 2010 En tverrfaglig studie Nevropsykologisk testbatteri Nevromedisinsk

Detaljer

SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM

SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM HVA SIER LOVVERKET? 4-1. Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag

Detaljer

Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk innledning geriatri Funksjonssvikt

Detaljer

LOV 1999-07-02 nr 63: Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven).

LOV 1999-07-02 nr 63: Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven). Som det fremgår av kapittel 1 er denne loven rettet inn mot pasienters rettigheter overfor helsetjenesten som er nærmere definert i 1-3. Apotek faller i de fleste tilfeller utenfor. Men kapittel 3 og 4.

Detaljer

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag I offentlige dokumenter er det nå gjennomgående at pårørende

Detaljer

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF Medisinsk klinikk Hva er habilitering? Habilitering og rehabilitering er: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Bildebredden må være 23,4cm. www.fylkesmannen.no/oppland

Bildebredden må være 23,4cm. www.fylkesmannen.no/oppland Bildebredden må være 23,4cm Pasrl. 4-1 Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp

Detaljer

Voksenhabilitering såer det vår tur!

Voksenhabilitering såer det vår tur! Voksenhabilitering såer det vår tur! Ungdom og habilitering fra voksenhabiliteringstjenestens perspektiv. Eva Male Davidsen Avdelingssjef, spesialist i nevrologi Avdeling voksenhabilitering Har voksenhabilitering

Detaljer

Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A. Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, 26052009 v/ seniorrådgiver Hanne Skui

Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A. Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, 26052009 v/ seniorrådgiver Hanne Skui Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, 26052009 v/ seniorrådgiver Hanne Skui Nytt kapittel 4 A i pasientrettighetsloven Gir helsepersonell adgang til å yte

Detaljer

På go fot med fastlegen

På go fot med fastlegen Nasjonal konferanse Psykiske lidelser hos mennesker med autismespekterdiagnoser På go fot med fastlegen Foto: Helén Eliassen Hva vil jeg snakke om da? Fastlegens plass i kommunehelsetjenesten Fastlegens

Detaljer

Vurdering av samtykkekompetanse

Vurdering av samtykkekompetanse Vurdering av samtykkekompetanse Forelesning Rollespill Spørsmål fra salen Tore Ask, overlege alderspsykiatrisk seksjon, sykehuset Østfold 9.6.11 Lov om pasientrettigheter pasientrettighetsloven 4-1. Hovedregel

Detaljer

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN

Detaljer

Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste

Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste Norges Røde Kors Avd. Beredskap og utland P.B 1 Grønland 0133 OSLO Deres ref.: Saksbehandler: TMB Vår ref.: 10/5825 Dato: 15.12.2010 Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste

Detaljer

Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv?

Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv? Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv? Bjørn Lichtwarck, spesialist i allmennmedisin, Kompetanseområdet alders og sykehjemsmedisin Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling - Sykehuset Innlandet

Detaljer

Prevalens av demens-alle typer I Norge i dag ca. 72000 personer demente. I 2040 vil det være nesten 140.000!

Prevalens av demens-alle typer I Norge i dag ca. 72000 personer demente. I 2040 vil det være nesten 140.000! Prevalens av demens-alle typer I Norge i dag ca. 72000 personer demente. I 2040 vil det være nesten 140.000! Lorentz Nitter Sykehjemslege/fastlege 16% av de over 75 år er demente. Fredrikstad 31102012

Detaljer

Prioriteringsforskriftens innvirkning på henvisninger

Prioriteringsforskriftens innvirkning på henvisninger Prioriteringsforskriftens innvirkning på henvisninger http://www.helsedirektoratet.no/prioriteringer_helsetjenesten/riktigere_prioritering/ Nasjonal praksiskonsulentkonferanse Hamar 11. juni 2009 Normer

Detaljer

FYLKESLEGENS TIME. Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015

FYLKESLEGENS TIME. Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015 FYLKESLEGENS TIME Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015 1 Fylkeslegens time Litt om samtykke, generelt Samtykkekompetansevurdering

Detaljer

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Pasrl. kap 4A,: helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen mv. 4A-1: Formålet med reglene i dette

Detaljer

Koordinator Ansvarsgruppe Opplæring. 05.11.15 Kari Gregersen Næss, Verdal og Inger Lise Helgesen, Levanger

Koordinator Ansvarsgruppe Opplæring. 05.11.15 Kari Gregersen Næss, Verdal og Inger Lise Helgesen, Levanger Koordinator Ansvarsgruppe Opplæring 05.11.15 Kari Gregersen Næss, Verdal og Inger Lise Helgesen, Levanger Retten til individuell plan 16 Pasientens og brukerens rettigheter "Pasient og bruker med behov

Detaljer

Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015

Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015 Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015 Alice Kjellevold Professor, Institutt for helsefag Universitetet i Stavanger uis.no 07.12.2015 Samarbeid med pårørende rettslig regulering Hovedpunkter

Detaljer

Habilitering og rehabilitering. Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune

Habilitering og rehabilitering. Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune Habilitering og rehabilitering Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune Definisjon «Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter og rehabilitering.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter og rehabilitering. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter og rehabilitering. 1. INNLEDNING Ansvarsdeling mellom primærhelsetjenesten

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

Om individuell plan. Festsalen, 14 mai 2007 Hanne Thommesen, tlf: 48 27 10 59. hanne.thommesen@hibo.no

Om individuell plan. Festsalen, 14 mai 2007 Hanne Thommesen, tlf: 48 27 10 59. hanne.thommesen@hibo.no Om individuell plan Festsalen, 14 mai 2007 Hanne Thommesen, tlf: 48 27 10 59 Ordningen med individuell plan er et svar på at: Personer med store bistandsbehov opplever at de på tross av et godt utbygd

Detaljer

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal DEMENS FOR FOLK FLEST Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal Demens Sykdom eller skade i hjernen Tap eller redusert funksjon av hjerneceller I en del av hjernen eller

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

Kommunale rettigheter og tjenester

Kommunale rettigheter og tjenester Kommunale rettigheter og tjenester Fylkesmannen/Helsetilsynets oppgaver Kurs HABU 25.11.2009 Seniorrådgiver Håkon Kiledal Aktuelle lover Sosialtjenesteloven Kommunehelsetjenesteloven Pasientrettighetsloven

Detaljer

Kommunereformen: konsekvenser og utfordringer for habilitering i spesialisthelsetjenesten

Kommunereformen: konsekvenser og utfordringer for habilitering i spesialisthelsetjenesten Kommunereformen: konsekvenser og utfordringer for habilitering i spesialisthelsetjenesten Til Nasjonal ledersamling i Molde 240915 Avd. overlege Avd. for nevrohabilitering Oslo universitetssykehus, Ullevål

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i Fagspesifikk innledning Nevrokirurgi Ikke-rumperte cerebrale aneurismer

Detaljer

Handlingsplan for dystoni

Handlingsplan for dystoni Handlingsplan for dystoni Juli 2012 Anbefalinger fra Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Handlingsplan for dystoni Dystoni er en betegnelse for ulike tilstander som kjennetegnes

Detaljer

Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i spesialisthelsetjenesten 2 Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt 3 Sykelig

Detaljer

Pårørendes roller og rettigheter

Pårørendes roller og rettigheter Pårørendes roller og rettigheter Pårørendesamarbeid 2016 Verktøykasse for godt og systematisk pårørendearbeid Jobbaktiv, Oslo 21. april 2016 Av Professor dr. juris Alice Kjellevold Pårørende er viktige

Detaljer

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for

Detaljer

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår 1 Nordisk konferanse Avdeling for habilitering

Detaljer

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Ingvar Bjelland Klinikkoverlege PBU Førsteamanuensis UiB Eiers (Helse- og sos-dpt.) forventning Tilbud til 5

Detaljer

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Glemsk, men ikke glemt Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Omsorgsplan 2015 St. melding nr. 25 (2005 2006) Mening, mestring og muligheter

Detaljer

Samtykke og tvang Juss og medisin. Jørgen Dahlberg

Samtykke og tvang Juss og medisin. Jørgen Dahlberg Samtykke og tvang Juss og medisin Jørgen Dahlberg Hlspl. 4. Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets

Detaljer

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet 08.03.2016 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 08.03.2016 Hovedutvalg helse og omsorg

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Side 1 av 7 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en ny forskrift som skal

Detaljer

Hva som skal presenteres. Vansker med diagnostisering. Case. Utfordringer og problemer 31.10.2012. Spesielt for diagnostisering hos utviklingshemmede

Hva som skal presenteres. Vansker med diagnostisering. Case. Utfordringer og problemer 31.10.2012. Spesielt for diagnostisering hos utviklingshemmede Hva som skal presenteres Med utgangspunkt i en case vil det bli gjennomgått utfordringer i forhold til utredning og diagnostisering Presentasjon på NAFO konferanse okt 2012 Hovedvekt på tiltak, behandling

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

Etiske overveielser ved behandling av utviklingshemmede pasienter

Etiske overveielser ved behandling av utviklingshemmede pasienter Etiske overveielser ved behandling av utviklingshemmede pasienter Kari Storhaug spesialtannlege Dr.odont. 20. september 2013 Hva kan være et klinisk etisk problem? Når man vet hva som er riktig men ytre

Detaljer

Innspill til barnevernslovutvalget

Innspill til barnevernslovutvalget Innspill til barnevernslovutvalget April 2015 Innspill til barnevernslovutvalget Barneombudet takker for anledningen til å gi innspill til barnevernlovsutvalget. Utvalget har et viktig og sammensatt mandat,

Detaljer

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune 4 Sørlandet sykehus HF Delavtale mellom Sørlandets sykehushf og Søgne kommune Delavtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Forhandlet 30.05.2012 Side

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak. Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.08.2011

Styresak. Forslag til vedtak. Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.08.2011 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.08.2011 Sakhandsamar: Hans K. Stenby Saka gjeld: Samhandlingsreformen - høring forslag til forskriftsendringer og nye forskrifter Arkivsak

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver. Møre og Romsdal

Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver. Møre og Romsdal Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver Møre og Romsdal Hvem er Pasient- og brukerombudet? Ett ombud i hvert fylke Ansatt i Helsedirektoratet Faglig uavhengig ingen beslutningsmyndighet Kontor i Kristiansund

Detaljer

Vdr. lovanvendelse ved bruk av epilepsialarmen overfor psykisk utviklingshemmede

Vdr. lovanvendelse ved bruk av epilepsialarmen overfor psykisk utviklingshemmede Fylkesmannen i Hedmark Postboks 4034 2306 HAMAR Deres ref.: Saksbehandler: SKU Vår ref.: 09/5713 Dato: 19.10.2009 Vdr. lovanvendelse ved bruk av epilepsialarmen overfor psykisk utviklingshemmede Det vises

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp?

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Elena Selvåg 2014 Historie 1, Ole Ole, 46 år, har mye ufrivillige bevegeser, moderate svelgvansker, perioder med mye oppkast. Tett oppfølging fra hjemmesykepleier,

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015)

Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 12.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-

Detaljer

Tannhelsetjenesten i Møre og Romsdal - rutiner knyttet til bruk av tvungen helsehjelp i henhold til pasient- og brukerrettighetsloven kap 4 A

Tannhelsetjenesten i Møre og Romsdal - rutiner knyttet til bruk av tvungen helsehjelp i henhold til pasient- og brukerrettighetsloven kap 4 A Tannhelsetjenesten i Møre og Romsdal - rutiner knyttet til bruk av tvungen helsehjelp i henhold til pasient- og brukerrettighetsloven kap 4 A 1. INNLEDNING Enkelte pasienter er ikke i stand til å vurdere

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer

Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune

Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune Bakgrunnsdokument for kommunedelplan helse og omsorg: Demens Livskvalitet, trygghet og mening i hverdagen. Dokumentet er i hovedsak

Detaljer

Helsedirektorartet viser til ovennevnte høring datert 11. januar 2011.

Helsedirektorartet viser til ovennevnte høring datert 11. januar 2011. ij Helsedirektoratet Helse- og omsorgsdepartementet Deres ref.: Saksbehandler: KSG Vår ref.: 11/192 Dato: 08.04.2011 Høringsuttalelse fra Helsedirektoratet - Forslag til endringer i forskrift om genetisk

Detaljer

Milde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak

Milde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak Milde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak Hege Ihle-Hansen Overlege, PhD Vestre Viken, Bærum sykehus Medisinsk avdeling Kognisjon Wisdom Tanken, sjelen

Detaljer

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne 1 og 2 2015 God vår Au barn og voksne har hatt to møter i 2015. Dette nyhetsbrevet

Detaljer

Demens en u)ordring i alderdommen. Knut Engedal, prof. em. dr. med.

Demens en u)ordring i alderdommen. Knut Engedal, prof. em. dr. med. Demens en u)ordring i alderdommen Knut Engedal, prof. em. dr. med. Demens i følge ICD- 10 Svekket hukommelse, i sær for nyere data Svikt av minst en annen kogni>v funksjon Den kogni9ve svikten må influere

Detaljer

Informasjon om. pasientrettigheter

Informasjon om. pasientrettigheter Informasjon om pasientrettigheter Til våre pasienter og deres pårørende: Dersom du får tilbud om og velger å ta imot helsehjelp, har du rettigheter etter Lov om pasient - og brukerrettigheter. Loven skal

Detaljer

Tverrfaglig utredning av demens hos. personer med utviklingshemning

Tverrfaglig utredning av demens hos. personer med utviklingshemning Tverrfaglig utredning av demens hos personer med utviklingshemning Vestre Viken HF Habiliteringssenteret Lisa Ingebrethsen Berit Lien 2012 Pasientforløp Tverrfaglig utredning av demens hos personer med

Detaljer