ØF-notat nr. 03/2007 Entreprenørskap er en muskel som kan trenes! Et forprosjekt om entreprenørskapsopplæring blant elever og studenter.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ØF-notat nr. 03/2007 Entreprenørskap er en muskel som kan trenes! Et forprosjekt om entreprenørskapsopplæring blant elever og studenter."

Transkript

1 ØF-notat nr. 03/2007 Entreprenørskap er en muskel som kan trenes! Et forprosjekt om entreprenørskapsopplæring blant elever og studenter. av Helene Harris-Christensen Trude Hella Eide

2

3 ØF-notat nr. 03/2007 Entreprenørskap er en muskel som kan trenes! Et forprosjekt om entreprenørskapsopplæring blant elever og studenter. av Helene Harris-Christensen Trude Hella Eide

4 Tittel: Entreprenørskap er en muskel som kan trenes!. Et forprosjekt om entreprenørskapsopplæring blant elever og studenter. Forfatter: Helene Harris-Christensen og Trude Hella Eide ØF-notat nr.: 03/2007 ISSN nr.: Prosjektnummer: Prosjektnavn: Norske fokusgrupper Oppdragsgiver: Ungt Entreprenørskap Prosjektleder: Trude Hella Eide Referat: Notatet bygger på en intervjustudie av 22 informanter. Studien er et forprosjekt som skal danne utgangspunkt for et hovedprosjekt hvor vi intervjuer tilsvarende informantgrupper i fire europeiske land. Forprosjektets formål har vært å få innsikt i målgruppens erfaringer med entreprenørskapsopplæring gitt gjennom ungdomsbedrift (UB) og/eller studentbedrift (SB). I notatet beskrives blant annet informantenes positive erfaringer med en læringsstrategi som fremmer individuelt tilpasset opplæring, og der deltakerne får mulighet til å lære av de erfaringene de gjør samtidig som de får økt forståelse for helhet og sammenheng mellom teori og praksis. De elementene som dominerer deltakernes læreprosesser i UB/SB, sammenfaller med kriterier for læreprosesser som fremmer entreprenørskap - slik disse er framsatt innenfor pedagogisk entreprenørskapsteori. Videre viser intervjuene at deltakelse i UB/SB er hensiktsmessig for generering av entreprenører, gjennom at deltakerne tilegner seg et kunnskapsgrunnlag om hvordan de omsetter ideer til praktiske og målrettede aktiviteter, samtidig som de får styrket sine personlige egenskaper og derigjennom senker terskelen for å se på seg selv som fremtidige entreprenører. De personlige egenskapene er de som i betydeligst grad har blitt styrket gjennom entreprenørskapsopplæringen. Emneord: Entreprenørskap, ungdom, læreprosess, erfaringslæring, pedagogisk entreprenørskap Dato: Mai 2007 Antall sider: 50 Pris: 90,- Utgiver: Østlandsforskning Serviceboks 2626 Lillehammer Telefon Telefax Dette eksemplar er fremstilt etter KOPINOR, Stenergate Oslo 1. Ytterligere eksemplarfremstilling uten avtale og strid med åndsverkloven er straffbart og kan medføre erstatningsansvar.

5 Forord Intervjustudien som dette notatet bygger på omfatter intervjuer med 22 informanter, alle nåværende eller tidligere deltakere i Ungt Entreprenørskaps to konsepter ungdomsbedrift (UB) og studentbedrift (SB). Studien er et forprosjekt som skal danne utgangspunkt for et hovedprosjekt hvor vi intervjuer tilsvarende informantgrupper i fire europeiske land. Forprosjektets formål har vært å få innsikt i målgruppens erfaringer med entreprenørskapsopplæringen. Samtidig har det vært viktig å utvikle et teoretisk og analytisk rammeverk for den komparative studien i hovedprosjektet. Forprosjektet er i all hovedsak gjennomført av Helene Harris-Christensen, som også har vært hovedforfatter av notatet i samarbeid med Trude Hella Eide. Vegard Johansen har bidratt med innspill og gjennomlesning underveis i prosjektgjennomføringen og notatskrivingen. Vi takker informantene som har deltatt i fokusgruppeintervjuene og delt sine tanker og erfaringer med oss. Vi takker også Ungt Entreprenørskap for et spennende oppdrag og for et konstruktivt samarbeid. Lillehammer, mai 2007 Ingrid Guldvik forskningsleder Trude Hella Eide prosjektleder

6

7 Innhold 1 Innledning Problemstillinger Notatets innhold Metodisk tilnærming Informanter Tolkning av datamaterialet Begrepsavklaringer Entreprenørskap Entreprenørskapskompetanse Hvordan oppstår entreprenørskap? Erfaringslæring learning by doing Om erfaringer med læreprosessen Læring = erfaring Deltakerstyrt Tradisjonell læring versus erfaringslæring All erfaring er god erfaring Individuell læring Hva har elevene/studentene lært? Organisatorisk opplegg Bedriftene som ordentlige bedrifter, læringsmål eller lekebedrifter Messene motivasjon eller hindring Oppsummering Hvem er entreprenøren? Den typiske entreprenør Entreprenøren som Supermann, Askeladden eller Gründeren Egne muligheter for å bli entreprenør? Oppsummering Entreprenørskapets kontekst Økonomiske og ideologiske muligheter og begrensninger Finansiering fra privat eller offentlig sektor Byråkrati en hindring for entreprenørskap? Sosiale muligheter og begrensninger Janteloven - en begrensing for entreprenørskap Grundermiljø og entreprenørskapsutdanning som døråpner Er kjønn viktig? Geografiske muligheter og begrensninger Oppsummering Analyse og konklusjoner Vedlegg Intervjuguide til norske fokusgrupper... 49

8 Tabelloversikt Tabell 1. Ulike aktørers forståelse av begrepet entreprenørskapskompetanse Tabell 2. Markører som informantene bruker for å konstruere den prototypiske entreprenør 27 Tabell 3. Kriterier for læreprosesser som hemmer og fremmer entreprenørskap... 42

9 1 Innledning Grundervirksomhet og entreprenørskap blir gjerne forstått som en usikker virksomhet. Den selvstendig næringsdrivende ses i lys av en usikker arbeidssituasjon med ustabil inntekt og usikre arbeidsforhold (Europakommisjonen 2004). På den andre siden har både Europakommisjonen og norske myndigheter lagt vekt på at man ønsker å tilrettelegge for entreprenørskap. Dette fordi en rekke studier har vist at det er en sammenheng mellom entreprenørskap, økonomisk vekst og lavere arbeidsledighet (Athayde 2004, Europakommisjonen 2006, GEM 2004, Johansen og Eide 2006). Opplæring i entreprenørskap har videre fått økt status som følge av vektleggingen av de positive sidene ved entreprenørskap. En rekke studier har påvist en positiv sammenheng mellom entreprenørskapsopplæring og senere entreprenøriell aktivitet (for en oversikt på området se Johansen et.al. 2006). Den norske satsingen på entreprenørskapsopplæring har blitt fulgt nøye av regionale og nasjonale forskningsinstitutter. Et svært sentralt spørsmål har vært å skape kunnskapsgrunnlag for å kunne si noe om i hvilken grad studenter og elever som har gjennomgått entreprenørskapsopplæring har en større tendens til å bli entreprenører og starte opp egen virksomhet etter endt utdanning. Andre viktige tema har vært å fokusere på hvilken type kompetanse som skapes gjennom deltakelse i opplæringen eller retter sagt, hva elevene og studentene har lært gjennom å starte bedrift i skolesammenheng. Eksempler fra forskning viser gjennom flere studier at undervisning i entreprenørskap kan bidra til en mer gründerpreget kultur, at ungdoms deltakelse i denne type undervisning fører til økt kreativitet, selvfølelse, evne til samarbeid, høyere ansvarsfølelse og at studenter som får entreprenørskapsopplæring oftere blir entreprenører (Spilling 2002, Luktvasslimo 2002, Haugum 2005, Johansen og Eide 2006, Johansen et.al. 2006). Ungt Entreprenørskap er en organisasjon som tilbyr mange ulike former og varianter av entreprenørskapsopplæring i Norge. Organisasjonen støttes finansielt av både departementer, arbeidstaker/-giverorganisasjoner, bedrifter og frivillige organisasjoner. Ungt Entreprenørskap skaffer til veie og lager undervisningsmateriell til skolene hvor denne opplæringen tilbys. Det finnes flere ulike konsepter hvorav elevbedrift, ungdomsbedrift og studentbedrift er de konseptene som har hatt flest deltakere. Her er målet at elevgrupper skal starte opp, drive og avikle en bedrift i skolesammenheng. Ungt Entreprenørskap sine konsepter tilbys årlig ca elever i Norge. 1.1 Problemstillinger Formålet med denne studien er å utforske noen av de mulighetene og utfordringene som entreprenørskap i utdanning står ovenfor, gjennom et dypdykk i et utvalg studenter og elevers erfaringer med deltakelse i studentbedrift og ungdomsbedrift. Ved å gjennomføre gruppeintervju med 7

10 studenter og elever som har deltatt i denne type opplæring vil vi kunne kartlegge erfaringer ut fra deltakernes egne perspektiver. Denne studien er et forprosjekt som skal danne et teoretisk og analytisk rammeverk for en hovedstudie som skal ha fokus på kvalitative effekter av entreprenørskapsopplæring i et utvalg europeiske land. Både forstudien og hovedstudien baserer seg på fokusgruppeintervjuer. Med utgangspunkt i det kvalitative kunnskapsgrunnlaget fra disse fokusgruppeintervjuene, ønsker vi å se på likheter og forskjeller mellom landenes entreprenørskapsopplæring. Studien bunner i et behov om å vite mer om hvordan unge fremtidige arbeidstakere tenker om deres deltakelse i entreprenørskapsopplæring og hvordan denne opplæringen har påvirket deres tanker om fremtidig deltakelse i arbeidslivet. For å kunne gi svar på dette er det nødvendig å se nærmere på sammenhengen mellom læringsprosessen hos deltakerne, og de dominerende pedagogiske elementene som inngår i entreprenørskapsutdannelsen. Vi har formulert følgende to problemstillinger som sentrale for dette prosjektet; 1. Hvilke elementer dominerer og influerer studentenes/elevenes læreprosess i entreprenørskapsutdannelsen? 2. På hvilken måte er den pedagogiske metoden hensiktsmessig for generering av entreprenører? Problemstilingene er i stor grad av generell karakter og for å operasjonalisere disse ytterligere har vi valgt å sette opp noen tema som konkretiserende: holdninger til entreprenørskapsutdanning som en utdanningsmetode holdninger til å jobbe i student-/elevbedrifter vurderinger av hvilke faktorer som er viktige for å kunne bli en entreprenør vurderinger av hvilke faktorer som er de viktigste for å generere en entreprenøriell kultur vurderinger av hvordan slike faktorer kan bli implementert i entreprenørskapsutdannelsen 1.2 Notatets innhold Kapittel 2 presenterer den metodiske tilnærmingen som studien bygger på. Det gir en kort innføring i hva som kjennetegner kvalitativ forskning, hvordan gruppeintervju som metode fungerer og hvordan utvelgelsen av informantene har foregått. Kapittel 3 er en gjennomgang av noen sentrale begreper som vi legger til grunn for vår tolkning av det empiriske materialet, mens kapitlene 4, 5 og 6 er viet analysen av dette materialet. Kapitlene er delt inn etter de tre hovedtemaene i intervjuene; erfaringer med læringsprosessen og det organisatoriske opplegget, forståelsen av den prototypiske entreprenøren, og vurderinger av hvordan økonomiske, sosiale og geografiske muligheter og begrensninger er av betydning for å skape en entreprenøriell kultur. Datamaterialet presenteres blant annet gjennom direkte sitater fra gruppeintervjuene. Sitatene brukes som utgangspunkt for å tolke og analysere, og bidrar dermed til å eksemplifisere hovedtrekk og generelle tendenser som går igjen i datamaterialet, eventuelt for å tydeliggjøre motsetninger eller avvikende synspunkter. Hvert av de tre kapitlene avsluttes med en kort oppsummering. I siste kapittel, kapittel 7, konkluderer vi i forhold til problemstillingen. 8

11 2 Metodisk tilnærming For å undersøke og svare på problemstillingene har det vært hensiktsmessig å bruke en kvalitativ tilnærming. En kvalitativ tilnærming brukes gjerne når forskeren ønsker å studere sosiale fenomen gjennom enkeltpersoners forståelser og refleksjoner av fenomenet. Problemstillingene ovenfor kan i denne sammenheng ses på som det sosiale fenomenet vi er opptatt av å skape forståelse for. En kvalitativ tilnærming betyr imidlertid både at data produseres og analyseres på en annen måte enn ved mer kvantitative undersøkelser som for eksempel ved spørreundersøkelser. Mens en spørreundersøkelse kan gi svar på hvor mange som mener noe om et gitt tema vil en kvalitativ studie kunne si noe om hvordan disse meningene om temaet er uttrykt og skapt (Wilkinson 1999). Målet med en kvalitativ studie er å få et bredere, mer helhetlig bilde av en situasjon/fenomen. Det er ikke et mål å generalisere til en hel populasjon ut i fra et utvalg. Når en bruker kvalitative forskningsmetoder snakker en derfor om at informantene skal utgjøre et informativt utvalg, mer enn et representativt utvalg som er kriterier for kvantitative forskningsmetoder. 2.1 Gruppeintervjuer Formålet med et intervju er å få fyldig og omfattende informasjon om hvordan andre mennesker opplever sin livssituasjon. Intervju gir data om hvordan informanten forstår erfaringer og begivenheter i sitt eget liv. Denne metoden gir et særlig godt grunnlag for innsikt i informantens erfaring, tanker og følelser (Thagaard 2003:83). Intervju som datainnsamlingsmetode har mange ulike design. Noen intervju kan være ustrukturerte der forskeren stiller seg helt åpen til hvordan samtalen utvikles og hvilke tema som tas opp. I motsatt ende finner man strukturerte intervju der forskeren har definert spørsmål og eventuelle oppfølgingsspørsmål for slik å kunne styre samtalen. I mange intervjusituasjoner vil imidlertid forskeren velge et opplegg som ligger mellom disse to ytterpunktene - semistrukturert intervju. I dette prosjektet ble det utformet en intervjuguide som har blitt brukt som veiledende i intervjusituasjonen (vedlegg 1). Det ble lagt vekt på at forskeren stilte spørsmål, men også at informantene selv kunne komme med spørsmål og tema i løpet av intervjusamtalen. Gruppeintervju brukes gjerne når målet er å diskutere tema som flere medlemmer av en gruppe har erfaringer med. Fordelene med en slik intervjumetode er at deltakerne får relativt stor kontroll over situasjonen, i den forstand at intervjuet i stor grad formes av de innspillene, diskusjonene og refleksjonene som informantene presenterer. Det er også et læringselement i bruk av gruppeintervjuer, fordi den enkelte informant deler erfaringer som igjen stimulerer andres tanker, ideer og synspunkter. Gruppesamtalene stimulerer til deltakelse og gir informantene muligheter til å rette, bekrefte eller kommentere de andre deltakerne. 9

12 Svakhetene med gruppeintervju som metode, kan for eksempel være at settingen forutsetter at informantene er trygge på hverandre, hvis ikke er det en fare for at kun det offisielle synet presenteres. Minoritetssyn kan undertrykkes hvis minoriteten frykter sanksjoner for å ha uttalt seg mot majoriteten. Dette er hensyn en må overveie når intervjuene omhandler spesielt sensitive tema. Det kan også være en fare ved gruppeintervju at holdninger overdrives/forsterkes ved at det ene ordet tar det andre og derigjennom forsterker gruppedynamikken. Det blir da viktig at forskeren er observant på å stille spørsmål som utfordrer dominerende holdninger (Wilkinson 1999, Brandt 1996, Guldvik 2002). I denne studien er det gjennomført fem gruppeintervjuer i fire byer i Norge. Størrelsen på gruppene varierte fra to til sju deltakere. Samtalene i gjennomføringen av gruppeintervjuene fungerte svært godt. Det var tydelig at informantene hadde meninger om temaet og ikke minst ønsket å dele disse meningene og erfaringene med resten av gruppa og forskeren. Strukturen på intervjuene ble i stor grad til ved at forsker stilte et spørsmål som dannet utgangspunkt for diskusjonen mellom informantene. Samtlige informanter var aktive i samtalene og heller ikke redde for å uttrykke uenighet om enkelttema der dette var tilfelle. Samspillet i samtalene fungerte best i grupper med 3-5 deltakere. I grupper med flere informanter syntes det som det var vanskeligere å ta ordet og mindre til for den enkelte til å uttrykke seg. Samlet sett er vi tilfreds med de data som gruppeintervjuene gav. 2.2 Informanter Høsten 2006 gjorde Østlandsforskning en undersøkelse om erfaringer med Ungt Entreprenørskaps konsept Studentbedrift (Johansen og Eide 2006). I den forbindelse ble det i slutten av spørreundersøkelsen spurt om deltakerne også kunne tenke seg å bli med på kvalitativt rettede fokusgrupper. Mange studenter svarte positivt og det ble dermed sendt en e-post til disse studentene med forespørsel om å delta i gruppeintervju. Vi valgte å sette opp fire byer ut i fra hvor studentene hadde registrert bedriften de deltok i. I tillegg valgte vi å sende ut samme e-post til en liste over folk som Ungt Entreprenørskap hadde kontakt med i forbindelse med at de har startet bedrift eller etter at de har deltatt på UB eller SB. Over hundre studenter/elever ble kontaktet per e-post. Ettersom det var forholdsvis liten oppslutning fra rundene med e-post startet vi snøballmetoden for å skaffe informanter til de ulike gruppeintervjuene i de fire byene. Snøballmetoden går ut på at en etter hvert som en får kontakt med informanter spør videre om de kjenner til personer som også kan tenkes å være aktuelle informanter (Thagaard 2003). Snøballmetoden har gitt forskerne mulighet for å komme i kontakt med informanter som det viste seg i utgangspunktet var vanskelig å rekruttere. For det første er kontaktinformasjon i form av e-post og telefonnummer svært ustabile for denne gruppen ettersom mange skifter utdannelsesinstitusjoner (videregående skole., høgskole/universitet eller jobb). For det andre er det også en gruppe som ikke bare skifter kontaktinformasjon, men som også fysisk flytter på seg fra hjemsted til studiested og fra studiested til jobbsted. Et problem som gjerne poengteres med denne type rekruttering er at informantgruppen kan bli noe ensidig og preges av nettverk som igjen kan representere mer homogene meninger og forståelser. Det kan hevdes i denne sammenheng at informantgruppen i stor grad representerer elever og studenter som har hatt generelt positive erfaringer med deltakelse i bedriftskonseptene. Elever/studenter med 10

13 negative erfaringer vil dermed i mindre grad være representert i denne studien. Til tross for at informantene kan hevdes å representere en felles meningsenhet gjennom at stort sett samtlige informanter forteller om mer eller mindre positive erfaringer med entreprenørskapsutdannelse, så varierer imidlertid andre bakgrunnsvariabler i stor grad, som kjønn, alder, bosted. Til sammen utgjør informantgruppen 22 personer. Av disse er ni kvinner og 13 menn. Informantene deltok i et gruppeintervju som hver varte i ca. to timer. Det ble gjennomført fem gruppeintervju i fire byer og antall deltakere i hver gruppe/by var: Oslo (5), Kristiansand (2), Stavanger (7), Bodø1 (3) og Bodø2 (5). Tre av gruppene var blandet av begge kjønn, mens en gruppe var kun kvinner og en gruppe var kun menn. Informantgruppen representerer et alderspenn fra år. De fleste informantene var studenter på nåværende tidspunkt og alle har gjennomgått entreprenørskapsutdannelse. Av de 22 informantene har 11 informanter deltatt i ungdomsbedrift og 11 informanter deltatt i studentbedrift. Et viktig aspekt i kvalitative studier er at alle informantene sikres anonymitet gjennom rapporteringen. I denne sammenheng vil således ingen navn bli nevnt i denne rapporten. Det vil forekomme flere sitater fra intervjuene, men uten at disse kan knyttes til enkeltpersoner. Sitatene brukes for å underbygge funn, for å illustrere typiske utsagn eller for å illustrere funn som avviker fra det generelle. 2.3 Tolkning av datamaterialet Kvalitativt datamateriale må også analyseres på en annen måte enn for eksempel spørreundersøkelser. Et viktig aspekt med kvalitative data er at dybden er viktigere enn bredden. Målet er med andre ord ikke å finne ut hvor mange som har en bestemt mening, men å finne ut av hvordan ulike meninger blir uttrykt og skapt. Ulike meninger som fremkommer vil være en del at et større hele (diskurser) og vil påvirkes av hvilket miljø en mening/utsagn fremsettes i, hvem som sier det og hvem som er mottakeren. De ulike meningene blir dermed deler av forskjellige meningssystemer og ses ikke bare på som private og individuelle meninger. Når datamaterialet tolkes må den som tolker ta utgangpunkt i at det finnes mange sannheter om det fenomenet som skal studeres. I denne sammenheng vil det altså ikke være mulig og heller kanskje ikke ønskelig å finne kun en forståelse av hvordan informantene resonerer om sine erfaringer med å etablere bedrifter i skolesammenheng. Analysen bygges opp ved å identifisere meningsenheter i datamaterialet. En måte å gjøre dette på er å ta utgangspunkt i sitater fra datamaterialet som ses på som eksempler på meningsenheter. Sitatet vil dermed tolkes i forhold til temaer som er av mer generell og abstrakt karakter. For eksempel når en informant hevder at all erfaring er god erfaring vil dette tolkes som et uttrykk for en spesiell måte å se læreprosessen på. Informantutsagnene blir dermed eksempler på dominerende meninger og tendenser i datamaterialet. Tolkning handler om å sammenlikne resultatene våre med resultater fra andre undersøkelser. Tolkning handler også om å bruke teori som kan hjelpe oss til å sette funn inn i en større sammenheng og dermed forstå hvorfor fenomenet er som det er og hvilke konsekvenser dette kan ha. I denne studien har vi forsøkt å tolke resultatene våre, si noe om hva disse funnene egentlig betyr, gjennom å vise til andre undersøkelser og til teori på entreprenørskapsfeltet. 11

14 12

15 3 Begrepsavklaringer I dette kapitlet vil vi ta for oss og definere sentrale begreper som entreprenørskap, entreprenørskapskompetanse og erfaringslæring - for å skape et overblikk over ulike forståelser av entreprenørskap i sammenheng med undervisning og utdanning. Begrepsavklaringen er videre viktig for å synliggjøre vår forståelse av den sammenhengen vi tolker datamaterialet ut fra. 3.1 Entreprenørskap Entreprenørskap er et begrep som har sin opprinnelse fra en økonomisk terminologi. Første gang entreprenørskapsbegrepet ble tatt i bruk var på 30-tallet av den østeriks-amerikanske økonomen Joseph A. Schumpeter. En definisjon som synes å være skapt med en økonomisk undertone kan karakteriseres som: Entreprenørskap er en dynamisk og sosial prosess der individer, alene eller i samarbeid, identifiserer økonomiske muligheter og gjøre noe med dem ved å etablere ny virksomhet (UFD, NHD og KRD 2004:6). I definisjonen fremstår entreprenørskap som et middel til å nå et mål; det å etablere og starte opp en virksomhet. I definisjonen vektlegges det også at entreprenørskap er en dynamisk prosess. Et viktig kjennetegn på entreprenørskap er at det bryter med tradisjonelle tenke- og handlemåter, eller det som gjerne betraktes som rutiniserte praksiser (Røe Ødegård 2000). Gjennom ulike utviklingsprosjekter har entreprenørskapsbegrepet blitt forsøkt innlemmet i skole og undervisning og opplæring. I strategiplanen Se mulighetene og gjør noe med dem, har den økonomiske definisjonen som ble nevnt ovenfor fått en ny språkdrakt: Entreprenørskap er en dynamisk og sosial prosess, der individer, alene eller i samarbeid identifiserer muligheter, og gjør noe med dem ved å omforme ideer til praktisk og målrettet aktivitet, det være seg i sosial, kulturell eller økonomisk sammenheng (UFD, NHD og KRD 2004:6). Endringene fra den opprinnelige definisjonen av entreprenørskap til den reviderte versjonen belyser noen interessante og viktige aspekt ved innføringen av entreprenørskap inn i skolesystemet. Den viktigste forskjellen mellom de to definisjonene er at mens den økonomiske i stor grad belyser at entreprenørskap er et middel til å etablere en virksomhet er det nettopp virksomhetsaspektet som er tatt bort i den reviderte definisjonen. Den reviderte definisjonen viser at det i større grad fokuseres på mer generelle målsetninger enn nødvendigvis bare det å starte virksomheter. Definisjonen påpeker at målet med entreprenørskap må være praktiske og målrettede aktiviteter som både kan være av sosial, kulturell eller økonomisk sammenheng. Dermed er det en klar forventning om at elever og 13

16 studenter ikke bare skal lære om hvordan det er mulig å starte bedrifter, men at entreprenørskapsopplæringen også skal gi dem kunnskap som er av mer generell karakter. I den sammenheng har det blitt relevant å snakke om at målet er at elever og studenter som gjennomgår entreprenørskapsutdanning skal tilegne seg entreprenørskapskompetanse. 3.2 Entreprenørskapskompetanse I følge definisjonen er målet med å innføre entreprenørskap i skolen at elever og studenter skal tilegne seg kunnskap om hvordan det er mulig å starte virksomheter/bedrifter (jmf. den økonomiske definisjonen), og samtidig lære hvordan man mer generelt omformer ideer til praktiske og målrettede aktiviteter. Et annet aspekt som også fokuseres på i pedagogisk entreprenørskap er at læringsmålet bør inkludere mer generell kunnskap som i stor grad er rettet inn mot personlige egenskaper. I tabellen under har vi samlet noen generelle trekk som synes å eksistere i forståelsen av begrepet entreprenørskapskompetanse. Et fellstrekk ved de ulike definisjonene er at alle definerer entreprenørskapskompetanse som bestående av to elementer. På den ene side kan entreprenørskapskompetanse sies å inneholde kunnskap om hvordan bedrifter/virksomheter/foretak etableres. Denne delen av kompetansen omtales som henholdsvis, kunnskaper og ferdigheter, verktøykassen, spesifikke entreprenørielle egenskaper og entreprenørpreget kompetanse. Denne delen av begrepet ligger svært tett opp til den økonomiske definisjonen som tidligere ble presentert på entreprenørskap. Den andre delen av entreprenørskapskompetansen omhandler derimot mer personlige egenskaper og kvalifikasjoner. De ulike definisjonene omtaler denne delen henholdsvis som; personlige egenskaper og holdninger, entreprenørielle egenskaper, generelle entreprenørielle egenskaper og personlig kompetanse. Fellestrekk for denne delen er et sterkere fokus på individuelle egenskaper som i utgangspunktet ikke nødvendigvis koples bare til entreprenørskapsbegrepet. Tabell 1. Ulike aktørers forståelse av begrepet entreprenørskapskompetanse. Aktører UFD, NHD, KRD (2004) Rotefoss, Johnsen og Nyvold 2005 Johansen, Eide og Harris Christensen 2006 Europakommisjonen (2004) Entreprenørskapskompetanse Personlige egenskaper og holdninger -9 Evne og vilje til å ta initiativ -10 Nytenkning og kreativitet -11 Risikovilje -12 Selvtillit Entreprenørielle egenskaper Generelle entreprenørielle egenskaper Personlig kompetanse: Utvidet konsept for Gründer-pregede holdninger og ferdigheter, utvikling av visse personlige egenskaper -15 kreativitet -16 initiativ -17 risktakning -18 ansvarsfølelse Kunnskaper og ferdigheter -13 Hva -14 Hvordan Verktøykassen Spesifikke entreprenørielle egenskaper Entreprenørpreget kompetanse: Et spesifikt konsept for opplæring i hvordan et foretak etableres 14

17 3.3 Hvordan oppstår entreprenørskap? Hva som skaper entreprenører og hvordan entreprenørskap oppstår, forklares både ut ifra personlige faktorer og ut ifra mer sosiale eller kulturelle faktorer. Når det gjelder de personlige egenskapene er det snakk om å ha evnen til nytenkning, viljen til å ta risiko, det å være åpen for nye måter å gjøre ting på, og gjerne også det å være dristig og tørre å dumme seg ut. Når vi snakker om kulturelle forutsetninger tenker vi på hvilke verdier og normer som finnes i nærmiljøet der en vokser opp, både i familien en er sosialisert inn i, på skolen og i lokalmiljøet der en vokser opp. Dette handler om menneskers holdninger, vaner, tradisjoner og ikke minst hvilke rollemodeller vi omgis med (Røe Ødegård 2000). Noen kulturer er mer entreprenørielle enn andre kulturer, det betyr at de kulturelle forutsetningene støtter opp under entreprenørskapstenkninga og praksisen. For eksempel er både amerikanske, asiatiske og afrikanske samfunn kjent for å være mer entreprenørielle enn de europeiske. I de siste årene har entreprenørskapsforskere blitt mer og mer opptatt av betydningen av nettverk. I dette ligger det en forståelse av at sosiale og faglige koblinger mellom personer og virksomheter er viktige ressurser for entreprenører (Røe Ødegård 2000). Ikke minst har det vist seg at betydningen av støtte fra sosiale relasjoner har vært viktig for kvinnelige entreprenører (Berg og Foss 2002). Vi har i denne studien vært opptatt av få fram informantenes tanker om og erfaringer med slike sosiale og kulturelle forutsetninger, eller det vi har kalt entreprenørskapets kontekst. Videre har vi vært opptatt av hvordan entreprenørskapsopplæringen tilrettelegges for å ivareta utviklingen av de personlige faktorene. Dette har blant annet sammenheng med hvilke pedagogiske teorier og metoder som ligger til grunn for denne opplæringen. 3.4 Erfaringslæring learning by doing I den norske varianten av entreprenørskapsopplæring bygger man på en pedagogisk metode som gjerne omtales som erfaringslæring eller learning by doing. Denne pedagogiske metodikken er influert av blant andre Dewey og Vygotsky og ble på 60-tallet kjent som reformpedagogikk (Dale 2001). Reformpedagogikken oppsto som en kritikk til den mer tradisjonelle læringsformen og metodikken. Dale (2001) hevder at den tradisjonelle formen for læring gjerne ses på som en øvelse i teoretisk læring. Den tradisjonelle læreformen baseres ofte på et fokus på disiplin, logikk, lærerens kunnskap, veiledning, kontroll og konservative lover. Reformpedagogikken derimot hevdes å rette søkelyset mot et helt annet kunnskaps- og verdigrunnlag. Barns interesser, psykologiske aspekter, sympati med barnet, frihet og initiativ, spontanitet, endring og fremgang er begreper som preger erfaringslæringen (Dale 2001). Opphavsmannen til begrepet learning-by-doing, John Dewey ( ) mente at kunnskap blir produsert gjennom praktisk aktivitet der grupper av mennesker samhandler (Dysthe 1999). Forskjellen på tradisjonell læring og erfaringslæring er, ifølge Dewey, at den tradisjonelle læringen består i å videreformidle kunnskap som i utgangspunktet eleven (barnet) ikke har kjennskap til. I det tradisjonelle læringssystemet foregår læringen ved at læreren presenterer generell teoretisk kunnskap til elevene. Det som skal læres kan deles opp i mindre biter og undervises i uavhengig av den sammenhengen det inngår i. Dette innebærer også at den oppdelte kunnskapen kan vurderes og 15

18 karaktersettes hver for seg. I et erfaringslæringsperspektiv blir imidlertid læringsveien sett på som annerledes. Her fremtones det at læringen skjer via elevenes egne erfaringer ved at erfaringene skaper oppdagelser hos elevene som igjen fører til læring. Læring er en prosess og ikke en oppsamling av fakta. Læringen skjer ikke ved at en progressivt setter sammen en bit etter en annen, men gjennom at elevene selv prøver seg fram og er aktive og reflekterer over erfaringene i forhold til det de kan fra før. Det har etter hvert også blitt lagt mer vekt på at læring skjer gjennom samhandling og ikke primært gjennom individuelle prosesser. Sentrale pedagogiske teoretikere understreker at de fleste lærere i dagens skole vil dele dette læringssynet, men at utfordringen ligger i å trekke de praktiske konsekvensene av det, både i forhold til undervisning og vurdering (karakterfastsettelse). Det mangler fortsatt kunnskap om og forståelse for hvilke pedagogiske arbeidsmåter som legger til rette for et slikt læringssyn (Dysthe 1999, Røe Ødegård 2001). 16

19 4 Om erfaringer med læreprosessen I dette kapittelet vil vi ta for oss informantenes erfaringer med læreprosessen og det organisatoriske opplegget rundt entreprenørskapsopplæringen. Kapittelet vil i stor grad konsentrere seg om hvordan informantene opplevde den pedagogiske læringsstrategien som ungdomsbedrift og studentbedrift baserer seg på, og hvilken betydning de mener denne strategien har for utfallet av læringen. En av problemstillingene i denne studien har vært å fokusere på hvilke elementer som påvirker informantenes læreprosess. I det følgende skal vi se nærmere på ulike dominerende aspekter som synes å være vesentlige i læreprosessen i entreprenørskapsopplæringen. 4.1 Læring = erfaring Deltakerstyrt Informantene i denne studien er så og si samstemte i at det å gjennomføre UB/SB har vært en utelukkende positiv erfaring i skolesammenheng. De positive erfaringene knyttes blant annet til selve det pedagogiske opplegget for opplæringen. Faktorer som fremheves er at opplegget er fritt det vil si ikke styrt av lærer, at elevene må finne mål og retning på arbeidet sitt selv og at det er et opplegg der alle får mulighet til å yte etter evne. Denne pedagogiske arbeidsmåten skaper engasjement, motivasjon og arbeidsglede; - Det var et utrolig motiverende opplegg. Folk delte den oppfatningen i klassen. Det var ikke splittet. Det var noe av det beste jeg har vært med på i skoleregi. Folk var mye mer motiverte til å tørre å bruke det de hadde lært når det var en helt åpen setting enn når det var kontroll på om du kan dette eller dette. Det synes jeg var veldig bra (Informant 6) Tradisjonell læring versus erfaringslæring Informantenes erfaringer med læringsopplegget synes å uttrykke i stor grad en forskjell på tradisjonell pedagogikk versus den pedagogikken som Ungt Entreprenørskap sine konsepter bygger på, nemlig erfaringslæring (learning by doing). Informantene uttrykker at forskjellen gjerne ses på som forskjellen mellom teori og praksis. Deres erfaringer med å starte opp en bedrift i skoleregi skiller seg fra annen skolevirksomhet i det bedriften fremstår som en praktisk øvelse. Det som skal gjøres er konkret, tidsavgrenset og virkelig. Gjennom arbeidet med ungdomsbedrifter/studentbedrifter ble sammenhengen mellom teori og praksis tydeliggjort. Dette innebar blant annet at de praktiske gjøremålene i bedriften lettere ble knyttet opp til den teorien og kunnskapen som ble formidlet i de andre mer teoretiske fagene på skolen: 17

20 - Sånn i ettertid har jeg tenkt på den praktiske delen, jeg mener, jeg tror ikke jeg hadde fått de karakterene jeg fikk i økonomi og markedsføring hadde det ikke vært for ungdomsbedrift da. For det gav deg, i ettertid, [det å]skrive forretningsplan.. jeg begynt å tenke og begynte faktisk å slå opp i boka, for du hadde på en måte et personlig forhold til det som sto i boka da, i stedet for bare å pugge og lese (Informant 4). Sitatet uttrykker i stor grad selve kjernen i den pedagogiske erfaringslæringen. Elever skal ta utgangspunkt i egen erfaring, og så kople på mer teoretisk og generell kunnskap til erfaringen. Det er altså behovet for kunnskap gjennom et gjøremål i bedriften som i denne sammenheng skal få studenten til å søke kunnskap gjennom faglig bøker og eventuelle veiledere, lærere og mentorer. Et annet dominerende element som også kan ses i lys av erfaringslæringspedagogikken er informantenes fokus på at arbeidet med bedriftene setter ulike fag, forståelser og teorier inn i en sammenheng. Bedriften fremstår som et eksempel der mange elementer settes sammen, i stedet for som i mer tradisjonell undervisning der nettopp kunnskap skilles inn i ulike fag som det undervises i, separate fra hverandre. Informantene fokuserer dermed på at entreprenørskapsopplæringen representerer en helhet og sammenheng der de andre fagene tråkles sammen. Et tredje aspekt som kan knyttes opp mot forskjellen på tradisjonell pedagogikk og erfaringslæring kommer til uttrykk gjennom informantenes diskusjoner av selve opplæringsdelen i metoden. Et sentralt spørsmål er om læremateriell og pensum skal inngå i opplegget, eller ikke. Om elevene og studentene har hatt pensum avhenger både av om opplegget har vært obligatorisk, om de har deltatt i en ungdomsbedrift eller studentbedrift og hvor lenge skolen/høgskolen har tilbudt og arbeidet med entreprenørskap i utdanningen. Mens noen av informantene hevdet at de hadde pensum med lærebøker som ga veiledning i hvordan starte bedrift, hevdet andre at de verken hadde pensum eller mye veiledning fra lærere. For noen av informantene var det de selv som organiserte og drev bedriftene. For enkelte var dette også nettopp motivasjonen til å velge ungdomsbedrift (UB)/ studentbedrift (SB). Forsker: Savnet dere noe å lese på? Pensum? Informant 9: Noen gjorde det, men jeg synes det var deilig å slippe. Det var derfor jeg valgte det. Noen klagde på at det var for lite, men hos oss så var vel poenget at du skulle bruke det du allerede hadde lest ( ) så det var greit fordi jeg fikk knyttet liksom ting jeg allerede kunne ( ) Informanten mener at det å slippe pensum er en stor motivasjon for å velge nettopp UB/SB. Pensum kan koples opp til den mer tradisjonelle pedagogikken der pensum representerer den boksen med kunnskap som elever/studenter skal strekke seg etter for å lære. Informanten i sitatet ovenfor påpeker at han/hun i stor grad allerede har brukt en slik mer tradisjonell læringsmetode og i stedet ønsker å bruke denne kunnskapen i oppstart av en bedrift. Likevel er det andre informanter som argumenterer for at koplingen mellom entreprenørskapsopplæring og erfaringspedagogikken ikke nødvendigvis er så iøynefallende. En informant sier at: - Bedriften ble veldig teoribasert for å si det sånn. Det var jo noen som hadde en god bedrift, som ikke fikk en god karakter fordi de ikke hadde gjort noe praktisk med bedriften for å si det sånn den var reelt sett ikke startet, men alt det teoretiske rundt bedriften var veldig bra beskrevet, og det er mitt inntrykk at jeg sitter igjen med en teoribasert bedrift ( ) når vi skrev rapporten så kom vi plutselig på at vi må jo ha en bit om etikk, det hadde vi jo lært om i teorien ikke sant ( ) vi tilpasset bedriften littegrann til pensum (Informant 19). Informanten i sitatet ovenfor påpeker at bedriften nettopp ikke nødvendigvis er en form for praksisorientert læring. Snarere tvert i mot så blir bedriften oppfattet som at den må tilpasses et 18

Erfaringer fra deltakelse i Studentbedrift

Erfaringer fra deltakelse i Studentbedrift ØF-notat nr. 16/2006 Erfaringer fra deltakelse i Studentbedrift Hvordan opplevde deltakerne tiden som etablerer av Studentbedrift og hva skjedde etterpå? av Vegard Johansen og Trude Hella Eide ØF-notat

Detaljer

Entreprenørskap i utdanning samarbeid skole næringsliv Næringssamling 24.03.11. Anne Kathrine Slungård Admdir Ungt Entreprenørskap Norge

Entreprenørskap i utdanning samarbeid skole næringsliv Næringssamling 24.03.11. Anne Kathrine Slungård Admdir Ungt Entreprenørskap Norge Entreprenørskap i utdanning samarbeid skole næringsliv Næringssamling 24.03.11 Anne Kathrine Slungård Admdir Ungt Entreprenørskap Norge De som er ledere og etablerere i 2030 kjører ikke Mercedes mopeden

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

Hva gjør Ungt Entreprenørskap

Hva gjør Ungt Entreprenørskap Hva gjør Ungt Entreprenørskap Ungt Entreprenørskap (UE) er en ideell organisasjon som arbeider med entreprenørskap i skolen og som stimulerer til samarbeid mellom skole og næringsliv. UEs formål er i samspill

Detaljer

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker

Detaljer

Følgeforskning av Ungt Entreprenørskaps program:

Følgeforskning av Ungt Entreprenørskaps program: ØF-notat 04/2005 Følgeforskning av Ungt Entreprenørskaps program: Program for nyskaping og entreprenørskap i opplæring og utdanning i Norge (2001-2005) Underveisnotat 2. års følgeevaluering Av Svein Frydenlund

Detaljer

lkommen Velkommen til pedagogisk entreprenørskap

lkommen Velkommen til pedagogisk entreprenørskap lkommen Velkommen til pedagogisk entreprenørskap Refleksjoner Hva slags kompetanse trengs i framtidens samfunns og arbeidsliv? Hvilke konsekvenser har dette for utdanningene? Operasjonssal 1950 Operasjonssal

Detaljer

Frie og likestilte valg?

Frie og likestilte valg? ØF-rapport 9/2012 Frie og likestilte valg? Sluttrapport fra følgeforskningen av prosjektet Fritt valg 10-årssatsingen for likestilling på Sørlandet. av Trude Hella Eide Tonje Lauritzen ØF-rapport 9/2012

Detaljer

Brukte studieteknikker

Brukte studieteknikker Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4

Detaljer

Vi inspirerer unge til å tenke nytt og til å skape verdier. ue.no

Vi inspirerer unge til å tenke nytt og til å skape verdier. ue.no Vi inspirerer unge til å tenke nytt og til å skape verdier UNGT ENTREPRENØRSKAP (UE) SKAL BIDRA TIL Å SKAPE KULTUR FOR ENTREPRENØRSKAP Ideell organisasjon Fremmer entreprenørskap i hele utdanningsløpet

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge

Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge Oslo, 3. mai. 2013 Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge 1. Er kreativitet og innovasjon ivaretatt i læreplanene/opplæringen, og i tilfelle

Detaljer

Elevbedrift i valgfaget produksjon av varer og tjenester

Elevbedrift i valgfaget produksjon av varer og tjenester Elevbedrift i valgfaget produksjon av varer og tjenester Samfunnet trenger skapende mennesker som ser muligheter for nye og framtidige arbeidsplasser som kan sikre videreføring og utvikling av velferd

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Elevbedrift i valgfaget produksjon av varer og tjenester

Elevbedrift i valgfaget produksjon av varer og tjenester Ungt Entreprenørskap Ungt Entreprenørskap TELEFON E-POSTADRESSE WEB Essendropsgate 3, PB 5250 Majorstua],0303 Oslo 23 08 82 10 ue@ue.no www.ue.no Samfunnet trenger skapende mennesker som ser muligheter

Detaljer

Treningsprogram for entreprenørskap 50 + -Tower AVKLARINGSSAMTALE

Treningsprogram for entreprenørskap 50 + -Tower AVKLARINGSSAMTALE Treningsprogram for entreprenørskap 50 + -Tower AVKLARINGSSAMTALE Formålet med avklaringssamtalen er å samle inn opplysninger om deltakeren, hjelpe dem med å sette et mål og definere de viktigste styrkene,

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

Evalueringsrapport Utviklingsprosjekt for økt entreprenørskap i utdanning i Trondheimsregionen.

Evalueringsrapport Utviklingsprosjekt for økt entreprenørskap i utdanning i Trondheimsregionen. Evalueringsrapport Utviklingsprosjekt for økt entreprenørskap i utdanning i Trondheimsregionen. Et samarbeidsprosjekt mellom Ungt Entreprenørskap Trøndelag og Trondheimsregionen Oktober 2013 Forord Samarbeidet

Detaljer

Revisjon av studieplanen Hva viser følgeforskningen? Sylvi Stenersen Hovdenak

Revisjon av studieplanen Hva viser følgeforskningen? Sylvi Stenersen Hovdenak Revisjon av studieplanen Hva viser følgeforskningen? Sylvi Stenersen Hovdenak Om forskningsdesignet Hvem er fremtidens leger? Hvorfor studere i Tromsø? Disposisjon Sentrale funn: Om ulike aspekter ved

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Gjennomføres i samarbeid med Gjensidigestiftelsen. Er forebyggende, utviklende, aktivitetsskapende og samfunnsbyggende

Gjennomføres i samarbeid med Gjensidigestiftelsen. Er forebyggende, utviklende, aktivitetsskapende og samfunnsbyggende Gjør noe med det! Elevene identifiserer sosiale utfordringer, samarbeider om å finne løsninger og organiserer seg i en elevbedrift for å gjøre noe med det. Gjør noe med det Gjennomføres i samarbeid med

Detaljer

Forelesning 19 SOS1002

Forelesning 19 SOS1002 Forelesning 19 SOS1002 Kvalitative forskningsmetoder Pensum: Thagaard, Tove (2003): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 2. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. 1 Målet med den kvalitative

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Entreprenørskapsopplæring i skolen

Entreprenørskapsopplæring i skolen ØF-notat nr.: 13/2006 Entreprenørskapsopplæring i skolen Hovedkonklusjoner fra 3-års følgeforskning av Ungt Entreprenørskaps program: Program for nyskaping og entreprenørskap i opplæring og utdanning i

Detaljer

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Entreprenørskap i norsk skole Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Trond Storaker 24. mai 2013 03.06.2013 1 Hva er entreprenørskap Entreprenørskap

Detaljer

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna KUNSTEN Å LÆRE P. Krishna Dialog som en måte å lære En må skille mellom to slags læring. Det finnes læringen som er akkumulering av kunnskap, som trenger tid og anstrengelse. Dette er hovedsaklig dyrkingen

Detaljer

Entreprenørskap. Vrådal 19. november 2010

Entreprenørskap. Vrådal 19. november 2010 Entreprenørskap Vrådal 19. november 2010 Hva er Ungt Entreprenørskap? Hva er entreprenørskap i utdanning? Hvorfor entreprenørskap i utdanning? Stanley Jacobsen Daglig leder i Ungt Entreprenørskap Telemark

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne

Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Valborg Byholt Vigdis Lahaug Vox 2011 ISBN: 978-82-7724-159-3 Grafisk produksjon: Månelyst as Foto: istock TETT

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Pedagogisk Entreprenørskap

Pedagogisk Entreprenørskap Sogn regionråd, Luster 18.januar 2012 Pedagogisk Entreprenørskap Hva? Hvorfor? Hvordan? Inger Karin Røe Ødegård Førsteamanuensis, Høgskulen i Sogn og Fjordane Entreprenørskap et multidisiplinært fenomen

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser blant ansatte ved Takeda Nycomed Elverum

Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser blant ansatte ved Takeda Nycomed Elverum ØF-notat 09/2013 Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser blant ansatte ved Takeda Nycomed Elverum av Torhild Andersen ØF-notat 09/2013 Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser

Detaljer

Aktiv læring gjennom Newton

Aktiv læring gjennom Newton Aktiv læring gjennom Newton Newton-rom som arena for tilrettelagt opplæring i realfag og teknologi Wenche Rønning, Nordlandsforskning Disposisjon Begrepet aktiv læring Newton-rom og aktiv læring Elevens

Detaljer

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering.

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering. Møllergata 12 0179 Oslo tlf 22 40 58 40 faks 22 41 22 05 www.kanvas.no org nr 971 272 643 Utdanningsdirektoratet post@utdanningsdirektoratet.no Oslo, den 31. august 2012 Innspill til veileder om språkkartlegging

Detaljer

Pedagogisk entreprenørskap som fenomen i utdanningskontekst

Pedagogisk entreprenørskap som fenomen i utdanningskontekst Høgskolen i Lillehammer Studiekvalitetsdagene 2012 Pedagogisk entreprenørskap som fenomen i utdanningskontekst Inger Karin Røe Ødegård Førsteamanuensis Entreprenørskap et multidisiplinært fenomen Økonomi

Detaljer

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Begreper: Vurdering for læring De fire prinsippene Læringsmål Kriterier Egenvurdering Kameratvurdering Læringsvenn Tilbake/ Fremover melding Elevsamtaler

Detaljer

Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte. Produksjon av varer og tjenester

Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte. Produksjon av varer og tjenester Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte Dette er eksempler på hvordan entreprenørskap og UEs programmer kan innlemmes i de nye valgfagene. Eksemplene er ikke fullstendige, og det vil være nødvendig med

Detaljer

Følgeforskning av Ungt Entreprenørskaps program:

Følgeforskning av Ungt Entreprenørskaps program: ØF-notat15/2004 Følgeforskning av Ungt Entreprenørskaps program: Program for nyskaping og entreprenørskap i opplæring og utdanning i Norge (2001-2005) Underveisnotat 1. års følgeevaluering av Svein Frydenlund

Detaljer

Veien mot valg av tema for masteroppgaven

Veien mot valg av tema for masteroppgaven Veien mot valg av tema for masteroppgaven Tidlig i 2012 fikk vårt kull i studiet master i funksjonshemming og samfunn beskjed om å begynne å velge tema for masteroppgaven. Jeg brukte mye tid og energi

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

VEILEDNING I LØSNING AV OPPGAVER SOM PRØVER HELHETLIG KOMPETANSE

VEILEDNING I LØSNING AV OPPGAVER SOM PRØVER HELHETLIG KOMPETANSE VEILEDNING I LØSNING AV OPPGAVER SOM PRØVER HELHETLIG KOMPETANSE INNHOLD MÅLGRUPPE...20 HENSIKTEN MED VEILEDNINGEN...20 HELHETLIG KOMPETANSE... 20 "VIRKELIGHETSNÆRE" OPPGAVER... 21 DITT ANSVAR!...22 HVORDAN

Detaljer

Refleksjon rundt det transkriberte materialet.

Refleksjon rundt det transkriberte materialet. Refleksjon rundt det transkriberte materialet. I løpet av praksisukene skulle jeg intervjue to elever. Før disse intervjuene kunne gjennomføres måtte det hentes inn tillatelse fra foreldrene om at barnet

Detaljer

Kreativitet Nasjonalt lærerseminar

Kreativitet Nasjonalt lærerseminar Kreativitet Nasjonalt lærerseminar Helge Gjørven, Ungt Entreprenørskap Norge FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE Hus Bokhylle Sofa Dør FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE Arbeidslivet søker: Evne og vilje til

Detaljer

Studieplan. Videreutdanning for lærere og skoleledere i entreprenørskap. 30 studiepoeng

Studieplan. Videreutdanning for lærere og skoleledere i entreprenørskap. 30 studiepoeng HØGSKOLEN I HEDMARK AVD. FOR ØKONOMI, SAMFUNNSFAG OG INFORMATIKK Studieplan Videreutdanning for lærere og skoleledere i entreprenørskap 30 studiepoeng 1 1.0 Innledning og bakgrunn I oktober i 2003 la regjeringen

Detaljer

Evaluering Tøtte til Topps

Evaluering Tøtte til Topps Rapport Evaluering Tøtte til Topps Maria Almli 2008 Innhold: Bakgrunn... 3 Sammendrag... 4 Om undersøkelsen... 5 Om utvalg og tabeller... 5 Resultater... 6 Bakgrunnsdata... 6 Erfaringer fra Tøtte til Topps...

Detaljer

Kvalitativ metode. Karin Torvik. Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag

Kvalitativ metode. Karin Torvik. Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Kvalitativ metode Karin Torvik Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Kvalitativ metode En sosialt konstruert verden Oppdage begrep, lage teori (induktiv) Formålsforklaringer

Detaljer

Ungt Entreprenørskap Hordaland

Ungt Entreprenørskap Hordaland Ungt Entreprenørskap Hordaland Regionrådet i Nordhordland Inger Grete Strømme, daglig leder 01.11.2013 Ungt Entreprenørskap 17 fylkesorganisasjoner 20 ulike programmer 352 kommuner 1 271 skoler 9 480 lærere

Detaljer

Forord av Anne Davies

Forord av Anne Davies Forord av Anne Davies Anne Davies (ph.d.) er en canadisk forfatter, lærer, konsulent og forsker som har bred erfaring med kompetanseutvikling for lærere, skoleledere og kommuner både i Canada og USA. Hennes

Detaljer

Menneskesyn i moderne organisasjoner

Menneskesyn i moderne organisasjoner www.humanagement.no Menneskesyn i moderne organisasjoner Side 1 av 7 Menneskesyn i moderne organisasjoner Av Terje Kato Stangeland, Sivilingeniør, Master of Management og Cand.mag. Alle organisasjoner

Detaljer

Kriterier for beste tema/ prosjektarbeid:

Kriterier for beste tema/ prosjektarbeid: Kriterier for beste tema/ prosjektarbeid: Beste tema/prosjektarbeid (entreprenørskapsprosjekt). Juryen skal kåre 1., 2. og 3. plass Juryen legger vekt på en helhetsvurdering av tema- prosjektarbeidet og

Detaljer

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1 Lesing i yrkesfag Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan Kompetanse Model 1 Et viktig begrep i norsk utdanningssystem i dag er kompetanse. Hvilke føringer ligger i dette begrepet? Utvalget

Detaljer

Morgendagens verdiskapere utdannes nå!

Morgendagens verdiskapere utdannes nå! Morgendagens verdiskapere utdannes nå! Næringskonferanse 19.09.13 Anne Kathrine Slungård Adm dir Ungt Entreprenørskap Norge = ikke gammelt = gå inn = ta fatt på = evne ikke gammelt gå inn ta fatt på evne

Detaljer

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste)

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste) OPPLEGG FOR MEDARBEIDERSAMTALE Mål, status og utvikling 1. Innledning og formålet med samtalen 2. Rammer for medarbeidersamtalen innhold og forberedelse 3. Hvordan gjennomføre den gode samtalen? 4. Oppsummeringsskjema

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

Mestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29.

Mestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29. Mestring i fysisk aktivitet Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29. oktober 2014 HVORDAN skape mestring gjennom motiverende lederskap? Motivasjon Team

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Tine Anette, Arbeidsinstituttet

Tine Anette, Arbeidsinstituttet Kronprinsparets fond Å være ung har alltid vært utfordrende. Det handler om å være unik men ikke annerledes. Unge i dag lever i en verden der alt er synlig, der man kan være sosial 24 timer i døgnet uten

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Evaluering av Din Framtid

Evaluering av Din Framtid ØF- notat nr.: 11/2007 Evaluering av Din Framtid av Vegard Johansen Østlandsforskning er et forskningsinstitutt som ble etablert i 1984 med Oppland, Hedmark og Buskerud fylkeskommuner samt Kommunaldepartementet

Detaljer

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 97 Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Tiltak for voksne; personale, lærere og foreldre Mål

Detaljer

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp 2015-2016 Navn Nynorsk Lek og læring i utemiljø Lek og læring i utemiljø Engelsk Play and learning in outdoor environment Studiepoeng 30 Heltid/Deltid

Detaljer

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Magnus Gulbrandsen, professor, TIK-senteret Presentasjon på NARMAs årskonferanse, 17.04.2013 magnus.gulbrandsen@tik.uio.no Om presentasjonen

Detaljer

Ungt Entreprenørskap og regional utvikling Hovedkonklusjoner

Ungt Entreprenørskap og regional utvikling Hovedkonklusjoner ØF-notat nr. 17/2008 Ungt Entreprenørskap og regional utvikling Hovedkonklusjoner av Vegard Johansen, Tuva Schanke og Tonje Lauritzen ØF-notat nr. 17/2008 Ungt Entreprenørskap og regional utvikling Hovedkonklusjoner

Detaljer

Elevbedrift i valgfaget design og redesign

Elevbedrift i valgfaget design og redesign Elevbedrift i valgfaget design og redesign Samfunnet er avhengig av kreative og innovative samfunnsborgere som omsetter ideer til nye virksomheter. Det å benytte og videreutvikle forkastede produkter og

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Society and workplace diversity group

Society and workplace diversity group Rekruttering i flerkulturelle samfunn Professor Gro Mjeldheim Sandal, Universitetet i Bergen Ab-konferansen, Fornebu 08.november 2012 Society and workplace diversity group http://www.uib.no/psyfa/isp/diversity/index.htm

Detaljer

Data - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag 29.10.2010 Margrethe Jernes

Data - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag 29.10.2010 Margrethe Jernes Data - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag 29.10.2010 Margrethe Jernes Plan for foredraget Kontekstualisere tema og presentasjonen Forskningsspørsmål, teori og metode

Detaljer

Visjon, hovedmål og strategiske satsingsområder for

Visjon, hovedmål og strategiske satsingsområder for Visjon, hovedmål og strategiske satsingsområder for Ungt Entreprenørskap Finnmark 2011-2014 Ungt Entreprenørskaps visjon Ungt Entreprenørskap skal inspirere unge til å tenke nytt og til å skape verdier.

Detaljer

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE Innledning I de 9. klassene hvor jeg var i praksis, måtte elevene levere inn formell rapport etter nesten hver elevøvelse. En konsekvens av dette kan etter

Detaljer

Morsmålsstøttet opplæring. Ingrid Alnes Buanes Renate Litleskare Nygård skole

Morsmålsstøttet opplæring. Ingrid Alnes Buanes Renate Litleskare Nygård skole Morsmålsstøttet opplæring Ingrid Alnes Buanes Renate Litleskare Nygård skole Historikk 1970-tallet 1980-tallet 1990-tallet 2000-tallet 2010-tallet Hvorfor morsmål? (Forskerne): Språk og kommunikasjon er

Detaljer

ØF-notat nr. 11/2005. Hytter, hoteller og bilveier på Høvringen og Putten 1927-2004. Av Hans Olav Bråtå og Kjell Overvåg

ØF-notat nr. 11/2005. Hytter, hoteller og bilveier på Høvringen og Putten 1927-2004. Av Hans Olav Bråtå og Kjell Overvåg ØF-notat nr. 11/2005 Hytter, hoteller og bilveier på Høvringen og Putten 1927-2004 Av Hans Olav Bråtå og Kjell Overvåg Østlandsforskning er et forskningsinstitutt som ble etablert i 1984 med Oppland, Hedmark

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden.

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden. Til Det kongelige Kunnskapsdepartement Høring forslag til endring av allmennlærerutdanningens rammeplan og førskolelærerutdanningens rammeplan for faget Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap Med

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Motivasjon for læring på arbeidsplassen Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Deltakermønster Lite endring i deltakermønsteret, tross store satsinger Uformell læring gjennom det daglige arbeidet er

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Versjon 19. september 2007 Bokmål Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Her følger informasjon om den nasjonale prøven i lesing og hva prøven måler. 1. Lesing Nasjonale prøver i lesing

Detaljer

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene.

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Ledelse av læringsprosesser ved Halsen Ungdomsskole Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Gro Harlem Brundtland Katrine Iversen seniorrådgiver Møller-Trøndelag kompetansesenter

Detaljer

Hva tilbyr HiAk? Bedriftspedagogikk og Kreativ Kommunikasjon. Innlegg på ASVLs fagkonferanse, oktober 2010, Eva Schwencke, HiAk

Hva tilbyr HiAk? Bedriftspedagogikk og Kreativ Kommunikasjon. Innlegg på ASVLs fagkonferanse, oktober 2010, Eva Schwencke, HiAk Hva tilbyr HiAk? Bedriftspedagogikk og Kreativ Kommunikasjon Innlegg på ASVLs fagkonferanse, oktober 2010,, HiAk Studium i Bedriftspedagogikk, 60 stp Ca 70 fra ASVL-bedrifter gjennomført 60 stp - Derav

Detaljer

Allmenndel - Oppgave 2

Allmenndel - Oppgave 2 Allmenndel - Oppgave 2 Gjør rede for kvalitativ og kvantitativ metode, med vekt på hvordan disse metodene brukes innen samfunnsvitenskapene. Sammenlign deretter disse to metodene med det som kalles metodologisk

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Studentundersøkelse 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Innhold 1. Innledning... 3 Omfanget av undersøkelsen og metode... 3 Svarprosent... 3 Sammendrag...

Detaljer

BARNEHAGELÆRERES FORSTÅELSER AV DEMOKRATI

BARNEHAGELÆRERES FORSTÅELSER AV DEMOKRATI BARNEHAGELÆRERES FORSTÅELSER AV DEMOKRATI Betydning for arbeidet med barns medvirkning i barnehagen? MATERIALE OG FORSKNINGSMETODER en casestudie av et prosjektarbeid om bærekraftig utvikling med barn

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer