Kvartalsrapport 1. kvartal 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kvartalsrapport 1. kvartal 2012"

Transkript

1 Kvartalsrapport 1. kvartal 2012

2 Innhold NÆRINGSPOLITIKK 3 Produksjon og miljø 3 Vannkraft 3 Konsesjonsprosesser 5 Nedre grense for grunnrenteskatt 5 Fjernvarme 6 Vinterkonferansen 6 Nett og marked 6 Nettpolitikk 6 Nettregulering (inntektsrammer) 7 Regionalnettsordningen -felles tariffering av sentral- og regionalnettet 7 Tariffer og anleggsbidrag 7 Nettutvikling 7 Brukerrådet 8 Markedsdesign og den tredje markedspakken 8 Eurelectric 8 Nordenergi 9 Systemansvar, systemtjenester og godtgjørelse 9 Forsyningssikkerhet 9 Sluttbrukermarkedet og energieffektivisering 10 Energieffektivisering 11 Vilkår for fremføring av infrastruktur 11 Fellesføring 12 Norge Digitalt 12 Luftfartshinder 13 Entreprenørmarkedet 13 Leveringskvalitet 13 ARBEIDSGIVERPOLITIKK 14 Forberedelse til lønnsoppgjøret Bedriftsintern opplæring 14 FORSKNING OG UTDANNING 15 God søking til energifagene i fag- og yrkesopplæringen 15 Konferanse: Jenter for realfag 15 Innspill til Stortingsmelding om forskning 15 Forslag om klima og energi som valgfag i ungdomskolen 15 HMS 16 KOMMUNIKASJON OG SAMFUNNSKONTAKT 17 Medieomtale 17 Myndighetskontakt 17 Relasjonsarbeid 18 Energi Norges egne publikasjoner 19 Kvartalsrapport - Side 2

3 Næringspolitikk Produksjon og miljø Vannkraft Revisjons- og vanndirektivprosjektet Revisjonsprosjektet har i løpet av første kvartal formalisert en utvidelse både i omfang og tid. Den nære sammenhengen mellom revisjoner av konsesjonsvilkår og vannforvaltningsarbeidet under vannforskriften og vanndirektivet har medført at revisjonsprosjektet i noen tid har brukt mye ressurser på vannforvaltningsarbeidet. Prosjektet er derfor formelt utvidet til å bli et revisjons- og vanndirektivprosjekt. Samtidig er prosjektet formelt forlenget til utgangen av 2015 slik at prosjektvarigheten sammenfaller med inneværende planperiode i vannforvaltningsarbeidet. Utvidelsen har fått tilslutning fra samtlige tyve deltakere, dog med en mulighet til å trekke seg fra prosjektet hvert årsskifte ved å gi minst tre måneders varsel om dette. Invitasjon til å slutte seg til prosjektet ble sendt til potensielle nye deltakere helt på tampen av kvartalet. Et konkret resultat av prosjektet og den felles workshopen med NVE som ble holdt i fjerde kvartal i fjor er en serie møter mellom fylkeskommuner, fylkesmenn, lokale prosjektledere, vannkraftprodusenter, NVE og Energi Norge. Formålet er å etablere god forståelse for viktigheten av å delta i vannplanarbeidet for alle produksjonsmedlemmer og etablere god kontakt og konkrete samarbeidsmodeller med forvaltningsaktørene innenfor tema vannkraft. Slike møter ble i første kvartal holdt i 8 av 11 vannregioner. Møtene har fått god tilbakemelding fra alle typer deltakere og anses som verdifulle for et konstruktivt samarbeid i det videre vannforvaltningsarbeidet. Det er etablert et svært godt samarbeid med NVE på dette området. I første kvartal kom brev fra ESA til norske myndigheter med en rekke spørsmål om norsk implementering av vanndirektivet. Bakgrunnen er den klagen LVK og en rekke miljø- og friluftsorganisasjoner sendte til ESA i fjor. Energi Norges vurdering er at denne saken har et stort utfallsrom. Den trenger ikke å få noen praktisk betydning for vannkraften, men dette forutsetter at norske myndigheter spiller sine kort klokt med det mål å bevare den overordnete styringen vi i dag har i forvaltningen av vannkraftressursene gjennom eksisterende sektormyndigheter, dvs NVE/OED. Forskyvning av myndighetskompetanse nasjonalt over mot lokalt plansystem og politisk behandling på alle nivåer kan true dagens behandling av vannkraften i et helhetlig samfunnsmessig perspektiv. I motsatt fall kan klagen føre til en forskyvning av den etablerte maktbalansen mellom sektorer og interesser med alvorlige konsekvenser for energiforsyningen, fornybarmål og samfunnssikkerhet. Energi Norge følger derfor saken tett og stiller sine ressurser og sin kompetanse til rådighet for energimyndighetene. Helhetlig energi- og klimapolitikk NHOs energipanel la fram sin rapport Rapporten er et samarbeid mellom Oljeindustriens Landsforening, Norsk Industri, NHO og Energi Norge. Hovedelementer i rapporten er å beskrive Norge som energinasjon og mulighetene som ligger i fortsatt verdiskaping med basis i utnyttelse av norske energiressurser fornybare og fossile. Rapporten har bidradd til å bygge bro mellom interessene til Norsk Industri og Energi Norge når det gjelder utnyttelse av våre kraftressurser til industriell virksomhet og mellom fossil energi (naturgass) og fornybar kraft gjennom felles forståelse av hvordan Norge kan bidra til å dekke behovet for fleksibilitet for det kraftig økende innslaget av vind- og solkraft i det europeiske kraftsystemet. Rapporten er tilgjengelig på NHOs nettsider. Side 3 - Kvartalsrapport

4 Regjeringens energiutvalg la fram sin rapport Rapporten legger et godt faglig grunnlag for den energipolitiske debatten, selv om Energi Norge mener at det ikke tas tilstrekkelig tak i utfordringene som de langsiktige klimautfordringene legger på energisektoren. Rapporten er sendt på høring med høringsfrist og Energi Norge vil avgi høringsuttalelse. Energi Norge har fått Point Carbon Thomson Reuters til å utarbeide en statusrapport om EUs kvotehandelssystem "Perspectives and policies shaping the future of EU ETS and carbon prices". Noen viktige budskap i rapporten er: EUs kvotehandelssystem er kjernen i EUs klimapolitikk. Det vil bli overskudd på kvoter i hele perioden fram til 2020 og eneste grunnen til at kvoteprisen ikke kollapser fullstendig er forventingene om betydelige innstramminger i perioden etter 2020 og muligheten for overføring av kvoter fra 3. kvotehandelsperiode ( ) til 4. periode. Rapporten viser til Energy Roadmap 2050 som peker på at EU nok vil bruke et sett av virkemidler framover i tillegg til EU-ETS fordi man frykter at ETS alene kan føre til for høye priser på CO2 som kan føre til for høy grad av nedlegging av industri med mindre man får til internasjonale avtaler om klimagassreduksjoner. I EUs arbeid med energi- og klimapolitikk går begrepet Primærenergifaktor igjen i mange sammenhenger i Bygningsenergidirektivet, Energieffektiviseringsdirektivet, direktiv om Ecodesign og om energimerking. Her i Norge merker vi bruken av primærenergifaktorer i diskusjonen om bruk av energi i bygg der byggebransjen mener at bruk av elektrisitet i klimagasssammenheng skal regnes som om den kommer fra et termisk kraftverk med virkningsgrad 40 % - eller at det går med 2,5 ganger så mye energi til å lage en kwh som man får ut på nettet. Dette er en tenkning som går stikk mot en av hovedretningene i Roadmap 2050 der økt bruk av elektrisitet er et hovedbudskap. Det er også i strid med den tenkningen som Energi Norge har lagt til grunn i "Den grønne ledertrøya" og "En grønn tråd" om arbeidet med primærenergifaktorer. Energi Norge arbeider sammen med NHO og Norsk Teknologi for å fremskaffe økt informasjon om hvorfor dette er et feil spor. Energi Norge jobber også aktivt med Eurelectric om dette. Diskusjonen etter markedsføringen av Opprinnelsesgarantier fra selskapet "For Better Days" høsten 2011, førte til et møte i Energi Norge med deltakere fra sentrale medlemsbedrifter i februar med grundig diskusjon av budskapene og forholdene rundt bruken av opprinnelsesgarantier. Møtet medførte en revidert versjon av Energi Norges budskap rundt opprinnelsesgarantier og det er planlagt et møte i april med NVE vedr. hvordan NVE presenterer varedeklarasjonen for strøm på sine nettsider. Status i utvikling av EU-politikk på energiområdet med EØS-relevans Fornybardirektivet ble godkjent rett før jul og arbeidet med å utarbeide en nasjonal handlingsplan pågår. EU hadde i begynnelsen av året en "Public Consultation" om behovene for nye bindende fornybarmål. Energi Norge avga en uttalelse til konsultasjonen. Energi Norges hovedspor er at det nå er viktig å bruke EUs kvotehandelsregime som det viktigste instrumentet i klimapolitikken i stedet for nye bindende mål for fornybar energi og effektivisering som begge undergraver ETS som instrument for reduksjon av klimagassutslippene. Dette er samme signal som Eurelectric har gitt. EU-kommisjonen vil med basis i resultatene fra konsultasjonen og andre innspill - før sommeren presentere en ny strategi for fornybar energi hvor blant annet behovet for bindende målsettinger etter 2020 vil bli diskutert. Det er varslet at kommunikasjonen vil bli fulgt opp av lovforslag. Det nye direktivforslaget for energieffektivitet møter fortsatt stor motstand fra flere hold. Dette er den saken det danske formannskap har gitt høyest prioritet. Det er innledet (trialog-) forhandlinger mellom Parlament, Råd og Kommisjon for å prøve å finne frem til en enighet. Tyskland har også fremmet endringsforslag som kan bidra til å oppnå et kompromiss. Kvartalsrapport - Side 4

5 Det nærmer seg visstnok også enighet om norsk tiltreden til den tredje elmarkedspakken, men selv om en slik enighet raskt skulle oppnås, betinger formaliteter rundt behandlingen at det vil gå flere måneder før saken er formelt i orden. Det er fortsatt ikke avklart i hvilken grad EUs infrastrukturpakke vil få betydning for Norge. Systemoperatørene (ENTSO-E) har sendt sitt forslag til 10-årig rullerende nettutviklingsplan (TYNDP 2012) på høring. 6 regionale investeringsplaner, jf prioriterte korridorer i infrastrukturpakken, er undergitt egne beskrivelser. Det gjelder blant annet Baltikum og Nordsjøen. Status i det nasjonale virkemiddelapparatet i energi- og klimapolitikken Elsertifikatloven trådte i kraft og med det er rammene lagt for en stor aktivitet der Energi Norges medlemmer er viktige aktører for at målet om en samlet utbygging på 26,4 TWh i Norge og Sverige fram til 2020 skal nås. Tilstrekkelig tilgang på konsesjoner er viktig. OED og NVE øker kapasiteten på dette området. Viktige store vindkraftprosjekter som området rundt Bjerkreim i Rogaland og Fosen i Trøndelag har statsråden meldt vil bli ferdig behandlet i år. Det vil åpne for betydelige vindkraftutbygginger. Det er fremdeles en betydelig kø av småkraftprosjekter selv om det hittil i år er gitt konsesjon til 11 småkraftprosjekter. På årets Produksjonstekniske konferanse (PTK) var det en egen forkonferanse som belyste utfordringer knyttet til konsesjoner, kapasitet på leverandørsiden, finansiering m.m i forhold til å nå 13,2 TWh ny produksjon på norsk side. Energiakademiet holdt i februar ny temadag om elsertifikatmarkedet med god deltakelse. Konsesjonsprosesser Det er lagt ned et omfattende arbeid for å påvirke myndighetene til forbedringer i konsesjonsprosessene. Hovedvinklingen har vært behovet for raskere tilgang til nett og konsesjoner for at minst halvparten av den nye kraftproduksjonen som skal finansieres gjennom elsertifikatordningen skal bli bygget i Norge. Energi Norges utvalg og fagfora har spilt en sentral rolle i utviklingen av posisjoner og forslag. Energi Norge har kommet med innspill til regjeringens energiutvalg og NHOs energipanel med konkrete forslag til raskere og mer effektive konsesjonsprosesser. Videre har vi vært i dialog med miljøorganisasjoner og relevante myndigheter. Det har vært avholdt møter med statsrådene i oljeog energidepartementet og miljøverndepartementet. På disse møtene deltok også representanter fra noen medlemsbedrifter. Arbeidet så langt må sies å ha vært vellykket. Det er etablert en politisk forståelse for nødvendigheten av raskere konsesjonsprosesser og det er uttrykt vilje og ambisjoner om å få til forbedringer. Det gjenstår imidlertid å se om evnen til å få til forbedringer i praksis er tilstede. Energi Norge skifter nå fokus i sitt arbeid i retning av å medvirke til praktisk gjennomføring av forbedringer. Nedre grense for grunnrenteskatt I statsbudsjettet i fjor høst drøftet Finansdepartementet problemstillinger knyttet til nedre grense for grunnrenteskatt. Regelverket i dag er slik at kraftverk med generator med påstemplet merkeytelse under kva er unntatt fra grunnrenteskatt. Departementet pekte på at det vil være et insitament til å tilpasse seg grenseverdien, selv om det optimale ville være en noe større generatorytelse enn kva, og at den eneste løsningen som fjerner slike samfunnsøkonomisk ulønnsomme tilpasninger til grunnrenteskatten, er å fjerne den nedre grensen. Departementet bebudet en utredning av alternativer til dagens modell og at eventuelle endringer skal kunne gjennomføres innenfor en provenynøytral ramme. Finansdepartementet innkalte i mars Energi Norge og Småkraftforeningen til et møte, før departementet utarbeider eventuelt høringsnotat om saken, for å få innspill til metoder for å unngå Side 5 - Kvartalsrapport

6 uheldige tilpasninger til grenseverdien. Energi Norge la vekt på at eventuelle endringer ikke må innebære en skjerpelse i forhold til dagens regelverk og at et tiltak som kan bidra til riktig dimensjonering av kraftverkene, er innføring av et bunnfradrag. Energi Norge (EBL) foreslo i 2005 innføring av et bunnfradrag basert på en grenseverdi på kva, for å unngå samfunnsøkonomisk tap som følge av skattemessige tilpasninger. Småkraftforeningen foreslo en liknende modell i Dersom departementet kommer til at det skal foreslås endringer i gjeldende regelverk, ble det antydet at forslag ville bli sendt på høring i løpet av våren Fjernvarme Norsk Fjernvarme hadde møte med Enova 24.januar om likeverdige vilkår for fornybar kraft og varme, for å forbedre de nåværende støtteordningene for fjernvarme. En stor del av arbeidet for bransjen pågår ifm barrierer i regelverket som regulerer fjernvarmesektoren: uenighet i tolkning av rundskriv om lavsats elavgift, om grunnlaget for fjernvarmetariffen og uenighet om grunnlaget for modellen til energimerkeordningen, som diskriminerer fjernvarme. Det arbeides med et forslag som er mer nøytralt. Ellers har det vært gitt innspill til miljøverndepartementet om uheldige konsekvenser dersom det innføres kvoteplikt på avfall. Saken er til politisk behandling i regjeringen, men den er utsatt. Det er etablert en arbeidsgruppe med bransjen og NVE for å få fjernvarmevirksomhet inn i beredskapsforskriften, og utforme en ny veileder. Aktører med infrastruktur hvor blant annet Energi Norge og Fjernvarmeforeningen deltar, har hatt felles møte med Riksantikvaren for innspill til ny veileder til kulturminneloven. Hensikten er å skape forståelse for fremføring av kritisk infrastruktur, for å redusere kostnader og tid ifm kulturminneprosjekter. Det er laget en database over regelverk som omfatter fjernvarmevirksomhet. Den er lagt ut på og oppdateres. Norsk Fjernvarme har i perioden ansvar for sekretariatet i Nordvarme, et samarbeid mellom de nordiske fjernvarmeforeningene. Det ble avholdt et seminar med alle styrene mars i Helsinki om rammevilkår og samarbeidsmuligheter. Vinterkonferansen Energi Norges årvisse vinterkonferanse ble i år gjennomført mars i Warszawa med den største deltakelsen noen sinne: 270 konferansedeltakere og 35 ledsagere. Hovedtema for konferansen var Energi, klima og verdiskaping fra visjoner til realiteter mot Seks sesjoner belyste: Energibransjen mot 2020 Hvor går vi, Europa kommer stadig nærmere, Energibransjen i samfunnet, Virkemidler for fremtidens nett, Det fremtidige energiselskapet og Miljø eller klima: Ja takk begge deler. Tilbakemeldingene fra konferansedeltakerne er i all hovedsak positiv, med gode forslag til forbedringer, både til temaer og gjennomføring. Det er ingen tvil om at Vinterkonferansen er etablert som det viktigste næringspolitiske møtestedet for næringen. Vel møtt i Munchen den mars Nett og marked Nettpolitikk Ny stortingsmelding om kraftledningssaker kom 2. mars og skal behandles i Stortinget før sommerferien. Nettmeldingen bærer bud om forsterket kraftnett og flere utlandskabler. Dette er viktig og riktig av hensyn til forsyningssikkerhet, verdiskaping og klimavennlig energibruk. Kvartalsrapport - Side 6

7 Tidlig involvering og bred høring av berørte parter i konsesjonsprosessen er bra, men omleggingen vil neppe bidra til raskere konsesjonsprosesser. Gjennom konsesjonsprosjektet arbeides det også med å få konsesjonsprosessen for regionalnettsanlegg til å gå raskere. Et viktig prosjekt i 2012 som legger opp til økt aksept for linjebygging, er i oppstartfasen. Nettregulering (inntektsrammer) Endelig beslutning på finansiering av AMS er kommet. NVE varsler at de nå vil foreta en mindre omfordeling av penger fra selskap med gamle måleparker, til selskap med nye måleparker som nå må investere i nye målere en god stund før det er nødvendig. Energi Norge tror ikke det er behov for en egen finansieringsordning av Smart Strøm utenfor dagens modell. Imidlertid mener vi at det er NVEs ansvar å sørge for at selskapene får sin rettmessige avkastning på investeringene i digitale strømmålere på samme måte som øvrige investeringer, gitt at de er gjennomført på en effektiv måte NVE planlegger flere endringer i modellen fra De kommer etter planen på høring før sommeren. Dette gjelder endringer i referanserenten, beregningen av tapsprisene og endrede normkostnadsmodeller for regional- og distribusjonsnettet. De vil også bedre de økonomiske insentivene til å drive FoU. Forslaget om å endre regelverket for mer og mindreinntekt er delvis satt på vent. NVE har varslet en ny høringsrunde om temaet i Energi Norge har sluttført et prosjekt som går ut på å se om vi kan finne ideer fra andre lands reguleringsmodeller som kan brukes til å forbedre den norske reguleringen. Prosjektet er presentert for NVE på en felles workshop. Regionalnettsordningen -felles tariffering av sentral- og regionalnettet NVE har sendt ut vedtak om Regionalnettsordningen. Dette vedtaket er påklaget av om lag 15 selskap. Energi Norge har sendt brev til NVE og har hatt møte med OED. Tariffer og anleggsbidrag Dagens prisstrategi for sentralnettet forlenges til Drøftingene med Statnett om prisstrategi for sentralnettet fra fortsetter etter sommeren Energi Norge har hatt møte med Norsk Industri og våre medlemmer. Vi har startet et prosjekt for å se på muligheten til å etablere mer fleksible tariffer etter som AMS rulles ut. Vi planlegger workshop sammen med NVE om "systemtariffen" som Statnett tidligere har indikert vil bli belastet produsentene. Dette krever imidlertid forskriftsendring. Nettutvikling Prosjektet for elektrifisering av petroleumsinstallasjoner off-shore (Power from Shore PfS) er igangsatt, og det skal leveres en rapport fra forprosjektet før sommerferien. I denne sammenheng er det avholdt møter med OED, NVE, Statnett, OD, Statoil, Zero og Bellona for å kartlegge de ulike aktørenes posisjoner og oppfatninger. Det er satt i gang et prosjekt med Novatech for å kartlegge de største utfordringene sett fra offshoresektorens side. Rapport fra dette prosjektet skal leveres i løpet av april som et ledd i Energi Norges forprosjekt. Det er tatt initiativ overfor Statnett for å etablere et samarbeid mellom Statnett og de aktuelle regionale kraftsystemutredningsansvarlige for å kartlegge mulige aktuelle tilknytningspunkter for Utsirahøyden. I tillegg deltar Energi Norge i et aktørinitiativ på samme område bestående av Agder Energi, Statkraft, Lyse, E-CO Energi og BKK. En intensjonsavtale om samarbeidet er utarbeidet. Dette samarbeidet har et hovedfokus på elektrifisering av Utsirahøyden. Side 7 - Kvartalsrapport

8 OED har sendt et europeisk lovforslag, den såkalte "Infrastrukturpakken" på høring. Energi Norge støtter intensjonen med lovforslaget som dreier seg om å legge til rette for nye investeringer i energiinfrastruktur herunder også mellomlandsforbindelser. Energi Norge har i brev til OED støttet lovforslaget og har lagt til grunn at dette kommer til å bli implementert i Norge. Brukerrådet Viktige temaer for Brukerrådet denne vinteren har vært nettforsterkninger i Sør-Norge bl.a. oppfølging av Ørskog-Fardal og styrking av "Vestre korridor". Dødsulykken knyttet til Sauda- Liastølen prosjektet har også fått betydelig oppmerksomhet. Kabelprosjektene til utlandet har tilsynelatende kommet noe i bakgrunnen. Det er i realiteten 2 prosjekter det fokuseres på en kabel til Tyskland og en til Storbritannia. Et sentralt spørsmål som diskuteres, er hvilket av disse prosjektene som skal realiseres ført. Markedsdesign og den tredje markedspakken Det er avholdt tre møter i Fagforum for Markeds Design. I arbeidet har det vært fokus på "governance" i spotmarkedet, risikohåndteringsmekanismer i Norden, og kommende Network Code for kapasitetsallokering og flaskehalshåndtering. Her tas opp spørsmål som blant annet berører spot markedet, intradag markedet og prisområdespørsmål. Energi Norge har deltatt på et dialogmøte med OED, NVE og Statnett knyttet til oppfølging av arbeidet mot EU og regelverksutforming for energisektoren. Energi Norge har utarbeidet svar på spørreskjema fra NordReg om bruk av ulike risikohåndteringsmekanismer i Norden og mellom Norden og sentrale Vest-Europa. Konklusjonene fra dette arbeidet ble presentert i en Workshop på Arlanda Dette var et innspill til NordRegs videre behandling og et innspill til ACER om løsninger for Norden. Energi Norge har også utarbeidet et svar vedrørende en kommisjonshøring om "governance" i spotmarkedet og TSOenes og børsenes rolle. Vårt arbeid har dannet grunnlag for et felles svar fra Nordenergi til Kommisjonen. Network Codes for tilknytningskrav til produksjon har vært til høring i perioden, og Energi Norge har vurdert forslaget. Vi har innhentet kommentarer fra medlemmene og gitt innspill til ENTSO- E. I denne sammenheng ble det avholdt en workshop i samarbeid med REN hvor Statnett og ulike medlemmer deltok. Energi Norge og representanter fra Fagforum Markeds Design har deltatt i en Statnett ledet workshop om kraftsystemets evne til å levere på utlandsforbindelser. Dette var et første møte i en planlagt møteserie fra Statnetts side for å avklare nærmere behov og muligheter for å levere fleksibilitet til utlandet. Eurelectric Det er avholdt 2 møter i Eurelectric sin gruppe for balansetjenester og intra-dag handel. Hovedfokuset i møtene har vært rettet mot de frekvenser og balanseutfordringer de europeiske systemene erfarer og justeringer i Eurelectrics tidligere posisjon knyttet til reserve- og balansemarkeder. Energi Norge har fått innpass for en mer romslig fortolkning av muligheten til å reservere kapasitet for balansetjenester. Møte i Eurelectrics markeds komite har hatt fokus på markedsutviklingen i Europa og konsekvensene av økende volumer fra uregulerbar kraftproduksjon samt utfasing av termisk grunnlast. Nettutvikling og utforming av Framework Guidelines og Network Codes har også stått sentralt. Videre har det vært flere møte i arbeidsgruppe for "financial markets regulation". Arbeidet her har dreid seg om posisjoner knyttet finans/markedslovene RMiFID, EMIR og REMIT. Flere utspill mot EU Parlament og Råd har blitt utarbeidet. Kvartalsrapport - Side 8

9 Vi har også deltatt i "AHAG liasion group" som er sentralt i Eurelectric for å lage svar vedrørende governance i spotmarkedet, spotmarkeds integrering og integrering av intradag markedene. Kraftmarkeder m.v. Ved siden av vårt markedsdesignarbeid (herunder europeisk markedsintegrasjon), har vi arbeidet mye med regulering av finansiell krafthandel og de tre nevnte lovene for kraftsektoren. REMIT som er et skreddersydd lovverk for handel med fysisk kraft på spot- og intradagmarkeder, er nå i implementeringsfasen, men det er fortsatt stor usikkerhet særlig vedrørende data som må bli offentligjort av kraftprodusenter og forbruker. EMIR, som berører OTC handel, er også i implementeringsfasen og trenger koordinering/avstemming med MiFID. MiFID skal regulere all finansiell handel på børsen og andre markedsplasser. Kommisjonen har også lansert en høring om den nye europeiske fornybarstrategien og hvordan man best kan utvikle den europeiske fornybarpolitikken. Energi Norge har sendt eget svar til Kommisjonen om dette. Vi vektla at støttesystem for fornybar energiproduksjon må være kompatibelt med kraftmarkeder og at fornybarpolitikken ikke kan ses isolert, men må ses i sammenheng med behovet for nettutvikling og fungerende markeder/markedsintegrering. ACER og ENTSO-E De europeiske regulatorene i CEER åpnet høring om virkningen av støttesystemer for fornybarenergi som ikke er harmonisert på europeisk plan. Energi Norge svarte at støttesystemer må være kompatible med kraftmarkeder, ikke diskriminere mot utenlandske eiere og at det ellers må være rom for tilpasninger til forskjellige nasjonale kraftsystemer. Nordenergi Nordenergi har i perioden januar mars deltatt i to høringer - ett svar til CEER (de europeiske regulatorene) om konsekvenser knyttet til ikke-harmoniserte støttesystemer, og et svar til Kommisjonen angående "European day-ahead market coupling / governance". Nordenergi har også utviklet posisjonspapirer knyttet til MIFID-regelverket og EUs Energy Roadmap Systemoperatørene (ENTSO-E) har sendt forslag til 10-årig rullerende nettutviklingsplan (TYNDP 2012) på høring. Videre er 6 regionale investeringsplaner, jf prioriterte korridorer i infrastrukturpakken, undergitt egne beskrivelser - det gjelder blant annet Baltikum og Nordsjøen. I samarbeid med Nordenergi har Energi Norge bidratt til en samlet kommentar til ENTSO-E på TYNDP. Systemansvar, systemtjenester og godtgjørelse Energi Norge har gitt innspill til Statnetts arbeid med å revidere funksjonskrav til tekniske anlegg i kraftsystemet, FIKS. Dette arbeidet er nå avsluttet fra Statnetts side og ny FIKS lanseres om kort tid. Bakgrunnen for Energi Norges innspill er bidrag fra medlemmene og Energi Norges arbeidsgruppe som ble nedsatt for formålet. Forsyningssikkerhet Planlagt temadag om beredskap og kraftrasjonering den ble avlyst pga. manglende interesse og påmelding. Det har vært stor aktivitet i oppfølgingen av "Dagmar". Energi Norge deltok med innspill på et aktørmøte på Vestnes 5 januar. Det ble utarbeidet et felles innspill til NVE og OED og møter ble avholdt med begge i tillegg til eget aktør møte i Energi Norge regi og møte med Ola Borten Moe. Det er avholdt møte med Telenor om kommunikasjonsutfordringer i ekstremsituasjoner og etablert en egen arbeidsgruppe mellom Telenor og Energi Norge for å vurdere ulike tiltak både i tele- og kraftsektoren. Side 9 - Kvartalsrapport

10 Sluttbrukermarkedet og energieffektivisering Sluttbrukermarked/innføring av sertifikater Forberedelser for innføring av felles marked for el-sertifikater i Norge og Sverige trakk ut. Nettselskapene fikk svært kort varsel til å innfri frist om rapportering av beregningsrelevante volum til kjøpepliktige innen 9. januar. Vi konstaterer at bare et fåtall selskaper maktet dette. Kommunikasjonsmessig har det ikke vært store utfordringer i forbindelse med innføringen på bransjenivå. Imidlertid har det etter aggressive markedskampanjer om opprinnelsesgaranterte kraftavtaler på ny kommet enkelte utspill i media som sår tvil om kraft som fysisk brukes i Norge er fornybar. Forbrukerombudet reagerte tydelig på at markedsføringen var i strid med markedsføringsloven og dermed bransjenormen. Våre medlemmer for øvrig har fulgt vår standard for kommunikasjon og markedsføring av opprinnelsesgaranterte kraftavtaler. Vi har sammen med medlemmene tatt et initiativ overfor NVE for å finne bedre formuleringer i forbindelse med varedeklarasjonen enn det som i dag finnes på NVE's hjemmeside. Energi Norge har også kvalitetsjekket og oppdatert sin kommunikasjonsveiledning for opprinnelsesgaranterte kraftavtaler. Kvalitet på el-måling Energi Norge har i forbindelse med prosjektet om avklaring av ulike forhold ved innføring av AMS tatt kontakt med Justervesenet vedrørende krav til målere som skal kunne gjøre målinger i alle 4 kvadranter, dvs. målere som skal stå i kombinerte leverings/matepunkt med kraftflyt i begge retninger. Videre er det etablert en prosess mot DSB vedrørende bryterfunksjonalitet. Resultatene må foreligge før anskaffelse av AMS utstyr. AMS / Smart Strøm Energi Norge prosjekt for avklaring av spørsmål knyttet til reglene for innføring av Smart Strøm har vært inne i en intensiv fase i 1. kvartal. Arbeidet i de fem arbeidsgruppene med koordineringsgruppe har vært rettet mot avklaring av forståelse av ulike deler av forskrift 301. Problemstillingene har til dels avgjørende innflytelse på selskapenes valg av utstyr og løsninger. Mye ressurser har gått med til å definere enhetlig forståelse av utfordringene. Overordnet har det blitt etablert en styringsgruppe for å ivareta de strategiske implikasjonene av de valg som skal treffes. Avklaring av behov og omfang av en felles IKT løsning i bransjen er identifisert som et kritisk viktig område. I møter med NVE og Statnett i slutten av 4. kvartal fikk en innsyn i NVEs planer om å pålegge Statnett en utredningsoppgave for å avklare mulige løsninger på de samme behov. Energi Norge har innstilt 9 av 12 medlemmer i Bransjerådet for Statnetts prosjekt. Vårt valg var å legge seg tett på dette arbeidet og slik få innsyn og involvering på alle nivå i arbeidet. Engasjementet er sterkt i saken, særlig sett på bakgrunn av at dette tema ikke ble løftet frem av noen i strategiprosessen høsten Innsatsen i prosjektet fra både selskaper og Energi Norge omfatter et 30 talls personer avgrenset til de fem etablerte arbeidsgruppene. I tillegg kommer innleid støtte for arbeidet og arbeidet i styringsgruppen på i alt 17 ledere fra selskapene. Vi har med vårt prosjekt i 1. kvartal bidratt vesentlig til å etablere en felles forståelse av utfordringene internt i bransjen, med Statnett og spesielt NVE. Selve prosessen har derfor en stor egenverdi i tillegg til forventede sluttprodukter i form av tolkningsveileder for forskriftene, tillegg til kravspesifikasjonen for Smart Strøm, samling av nye forretningsregler, og ROS veileder for AMS. Andre saker vedrørende sluttbrukermarkedet Energi Norge deltar som observatør i styringsgruppen for NordRegs prosjekt om harmonisering av sluttbrukermarkedene. I løpet av første kvartal har det kommet uttalelser fra Finland på både bransje og ministernivå som signaliserer at landet ikke er klare pt for overgang til "supplier centric modell". Arbeidet i Sverige, Danmark og Norge er fortsatt basert på denne modellen. Signalene fra det nordiske regulatorforumet er at regulatorene fastholder kursen om Kvartalsrapport - Side 10

11 harmonisering med utgangspunkt i supplier centric løsning. Energi Norges strategi er derfor å delta i utforming av en slik modell. Det arbeides fortsatt med kommentarer til NordRegs ulike detaljrapporter knyttet til fellesfakturering fra kraftleverandøren. Energieffektivisering Energi Norge har arbeidet med å skape en omforent bransjeposisjon knyttet til energieffektivisering, både i forhold til energieffektivisering som klimatiltak, målsetninger og virkemidler. Temaet har vært oppe i flere av Energi Norges utvalg for å få samlet innspill fra medlemmene, og i det nye Fagforumet for energieffektivisering. Som ledd i dette arbeidet ble det også bestilt en rapport fra Vista analyse som gir en samfunnsøkonomisk vurdering av hvordan elsertifikater og hvite sertifikater vil samvirke i samme marked. Teoretisk vil disse to markedene påvirke hverandre prismessig, og begge vil gi lavere energipris. I februar avhold EU- kommisjonen en internhøring om økodesignkrav og energimerkekrav til kjeler og varmtvannsberedere. NHO-Brussel, Norsk Teknologi, Norsk Industri og Energi Norge har sendt felles brev og avholdt møter med aktuelle generaldirektorater i Kommisjonen om bruk av primærenergifaktor 2,5 for elektrisitet og hvilke uheldige konsekvenser det vil ha å bruke denne faktoren samtidig som man skal stimulere til økt elektrifisering i Europa. Energi Norge arrangerte et ekspertmøte om primærenergifaktoren med tidligere ansatt i Kommisjonen den 14. mars. Primærenergifaktor 2,5 er også relevant i forbindelse med energieffektiviseringsdirektivet. I samarbeid med Eurelectric har Energi Norge kommet med innspill til løsning, og Eurelectric har bedt om et møte med DG Energy. Triologiforhandlingene om Energieffektiviseringsdirektivet er i gang etter flere utsettelser. Det er stor sprik mellom Europarådet og EU-Parlamentets direktivforslag. Energi Norge deltar i fagråd for energimerkeordningen i regi av Standard Norge. NVE ber om innspill til å løse sentrale problemstillinger som de møter på i forbindelse med energimerkeordningen for bygg. Vilkår for fremføring av infrastruktur Forskrift 32 Sintef har fått i oppdrag av Samferdselsdepartementet å utrede tekniske krav og løsninger i forbindelse med forskriftsarbeidet til veglovens 32. Sintef har frist ut juni på å levere denne utredning. Vårt tidligere utarbeidede forslag og Vegdirektoratets forslag brukes som underlag til Sintefs arbeid. Prosjekt om rettighetserverv for etablert og ny infrastruktur i grunn Spørsmålet om hvem som skal ha ansvaret for distribusjon og videreutvikling av publikasjonene som blir utarbeidet i prosjektet er fortsatt uløst. Store grunneiere Opplysningsvesenets fond (OVF) har frafalt alle sine tidligere omtalte urimelige krav til bruk av deres grunn for etablering av forsyningsanlegg. Det betyr at OVF behandles som en hvilken som helst annen privatrettslig grunneier, noe som også er i tråd med gjeldende lovverk. Vi har erfart de samme utfordringene med Statskog. Vi håper at dette vil gjøre at de også endrer sine krav. Kommunale graveinstrukser Advokatfirma Thommessen har foretatt en juridisk vurdering av en graveinstruks flere kommuner har innført i løpet Denne viser at flere av kravene mangler lovhjemler kan gi store negative Side 11 - Kvartalsrapport

12 konsekvenser for ledningseier. Vi fraråder medlemmene å inngå avtaler med kommunene som er av en slik art, da dette kan skape uheldig presedens for resten av bransjen. Vurderingen er tidligere lagt ut på Energi Norges hjemmesider. Havneloven Kystverket har sendt krav til Rødøy-Lurøy Kraftverk AS om å flytte en sjøkabel som kommer i konflikt med utvidelse av et kaianlegg i Træna kommune på kabeleiers bekostning. Dette er en ny problemstilling. Om Kystverket har rett til å stille slike krav betyr det at mange sjøkabler ligger på midlertidig tillatelse her til lands. Nevnte sak er ikke avklart. Riksantikvarens veileder for fornminner Riksantikvaren har satt i gang et arbeid med å utvikle en veileder for å sikre en mer enhetlig og samfunnsoptimal praktisering av kulturminneloven i forbindelse med ledningsanlegg. I den forbindelse inviterte Riksantikvaren Energi Norge og andre ledningsaktører (Telenor, Norsk Vann, Norsk Fjernvarme mf.) til å presentere sine utfordringer i forbindelse med fornminner, samt forslag til forbedringer. Samordning av kritisk infrastruktur Strategigruppen for ledninger i grunnen (SLG) Har planlagt en "lukket" workshop med tema informasjonssikkerhet den 19. juni. Strategigruppen ønsker å invitere relevante bransjer og myndigheter til en workshop for å få belyst ulike myndigheters krav og forventninger til informasjonssikkerhet og drøfte vegen videre mot en felles plattform for sikker informasjonsutveksling. Miljøverndepartementet vurderer å innføre obligatoriske krav til stedfesting av ledninger og annen infrastruktur som legges i bakken for å sikre samfunnets behov for tilgang til nødvendig informasjon for planlegging m.v. Infrastrukturdagene Infrastrukturdagene ble arrangert for tredje gang på Gardermoen 15. og 16. februar. Arrangementet er et fellesarrangement for både ledningseiere og grunneiere som bl.a. "Grøftekammeratene" står bak. Fellesføring Telenor bestrider advokatfirma Kluges juridiske vurdering av fellesføringsavtalen. I den forbindelse har BKK en sak gående mot Telenor. Utfallet av denne saken blir viktig for fremtidig tolkning av avtalen. Temadag om fellesføring ble arrangert den 7. februar hvor bl.a. overnevnte vurderingen var sentral. Fellesføringsavgiftene ble justert i henhold til avtalen i begynnelsen av januar. Norge Digitalt Statens kartverk er pekt ut til å være nasjonal geodata koordinator og skal fortsatt ha sekretariat ansvaret for Norge digitalt samarbeidet. Rådet for Norge digitalt er lagt ned og nytt nasjonalt geodata råd er oppnevnt som erstatning. Energi Norge er ikke representert i det nye rådet. Eiendomsinformasjon i Norge digitalt: Norges Eiendommer opphørte som tilbud for partene fra 1. februar Kartverket kan ikke tilby oppslagsfunksjonen som mange har brukt, men Matrikkeluttrekk tilbys. I følge Kartverket skal alle berørte ha fått informasjon. Kvartalsrapport - Side 12

13 Luftfartshinder Forskrift om rapportering registrering og merking av luftfartshinder Samferdselsdepartementet har som kjent, nedsatt et utvalg som skal granske Luftfartstilsynet. Bakgrunnen for granskingen er uttalelsen i Innst. 169 S ( ) fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen i forbindelse med komiteens gransking av Forsvarets bruk av midler under Norwegian Battle Lab & Experimentation (NOBLE). I mandatet står det blant annet: "Mandatet for kommisjonen er å granske den praksis Luftfartstilsynet ("tilsynet") har utviklet med vurdering av om det skal gis godkjennelse av systemer for merking av luftfartshindre, som ikke er basert på farger, markører eller hinderlys." Kommisjonen skal levere en skriftlig rapport til departementet i løpet av første halvår På bakgrunn av ovennevnte har Samferdselsdepartementet bedt Luftfartstilsynet vente med å fastsette forskriften til rapporten fra kommisjonen foreligger. Departementet vil også avvente kommisjonens rapport før SD kommer med eventuelle kommentarer til høringen av forskriften. Luftfartstilsynets målsetting har vært å få vedtatt en ny forskrift første halvår Ovennevnte føringer fra SD bevirker at vedtaket om forskrift tidligst kan foreligge høsten GPS-varsling Sintef sin foreløpige kost-/ nytte analyse (ikke endelig) for bruk av GPS varsling av luftfartshindre viser at det er store samfunnsøkonomiske besparelser ved innføring av GPS varsling og samtidig reduksjon av annet merke krav. I tillegg viser analysen at sikkerheten for luftfarten vil øke. Analysen vil bli publisert når den endelige versjonen er klar. Entreprenørmarkedet I forbindelse med Statnetts omfattende investeringsplaner i årene fremover er det opprettet en dialog mellom våre entreprenørmedlemmer og Statnett. I den forbindelse er Statnett invitert til neste møte i Fagforum Entreprenør den 13. april. Det er opprettet en arbeidsgruppe som skal se på en felles tilnærming av kompetanseforskriften for nett og entreprenør med sikte på å oppnå en optimal praktisering av regelverket til det beste for begge parter. Deltagere til arbeidsgruppen er Trond Eriksen (EB Nett), Eilert Henriksen (FEAS), Even Ungersness (Hafslund Nett), Per Åge Nymann (EB Energimontasje), Arild Borgersen (Nettpartner) og Lars Bangen (Infratek). Leveringskvalitet NVE skal revidere forskrift om leveringskvalitet (FOL) i løpet av første halvår Sintef har levert et første rapportutkast om "Håndtering av utfordrende elektriske apparater som tilknyttes elektrisitetsnettet". Rapporten vil bli gjennomgått sammen med enkelte av medlemsbedriftene. Side 13 - Kvartalsrapport

14 Arbeidsgiverpolitikk Forberedelse til lønnsoppgjøret 2012 Medlemmene er blitt invitert til å komme med forslag til endringer av Energioverenskomsten mellom Energi Norge/NHO og EL & IT Forbundet/LO. De forslagene som kom har blitt behandlet av APU som Forhandlingsutvalg, og resultatet av denne behandlingen vil bli lagt fram i forbindelse med forhandlingsstarten som er fastsatt til 18. april Bedriftsintern opplæring Energi Norge har vært på en rekke bedriftsbesøk i forbindelse med opplæring i arbeidsmiljøloven og tariffavtalene. Det er også blitt gitt opplæring i Hovedavtalen mellom LO/NHO sammen med EL & IT Forbundet hos medlemsbedriftene. Kvartalsrapport - Side 14

15 Forskning og utdanning God søking til energifagene i fag- og yrkesopplæringen Søkertall per 1. mars viser at antall søkere til videregående opplæring økte med nesten 3000 fra 2011 til Det meste av økningen finner vi i studiespesialisering, men også elektrofag sammen med teknikk og industriell produksjon (TIP) øker mye på vg1. I alt var det 208 søkere til energimontørfaget. Det er 11 færre enn i fjor, men er likevel bra. Energioperatørfaget har imidlertid økt til 32 søkere etter å ha ligget på rundt 10 søkere i en årrekke. Arbeidet som er gjort for å konkretisere læreplanen og tilpasse opplæringen til både vind og vannkraftanlegg har bidratt til økt oppmerksomhet rundt faget. Det er også gjort en jobb overfor DSB for å sikre at operatøren kan jobbe selvstendig på egne anlegg. Dette har bidratt til å gjøre energioperatøren mer anvendelig for selskapene. Konferanse: Jenter for realfag Over 200 jenter fra videregående skole deltok på arrangementet "Jenter for realfag" i regi av Energi Norge, OLF, Abelia og NHO Oslo Akershus. Jentene fikk høre inspirerende innlegg fra kvinner som hadde valgt en teknologisk eller realfaglig karriere. Ann Myhrer Østenby fra E-CO Energi var en av innlederne. Energi Norge mener at det er viktig og riktig at bransjen engasjerer seg i arbeidet for å flere, og særlig flere jenter, til å velge realfag og til å velge en karriere innenfor energibransjen. Kun 20 prosent av de ansatte er kvinner. Dette tallet er uendret de siste ti årene. Innspill til Stortingsmelding om forskning Regjeringen har varslet at de vil legge frem en ny forskingsmelding våren 2013 og invitert til dialog. Energi Norge har levert innspill hvor det legges vekt på behovet for tiltak for å øke bedriftenes egen FoU - innsats og at støtten til forskning på fornybar energi må økes. Energi Norge mener at det må utvikles incentiver som gjør det mer lønnsomt for bedriftene å drive forskning og teknologiutvikling som bidrar til produksjon av mer fornybar energi, og til utviklingen av et energisystem som ivaretar klima og forsyningssikkerhet over hele landet. Erfaringene fra petroleumssektoren viser at både skatteincentiver og tilskuddsordninger reduserer risiko og fører til økt verdiskapning. Den samme tankegangen bør gjelde for utvikling av et klimavennlig energisystem. Energi Norge ber derfor i sitt innspill om at regjeringen vurderer tiltak for økt skattestimulans for FoU investeringer innenfor fornybar energi. Dette gjelder også på nettsiden hvor NVE har satt i gang et arbeid for å se på fradrag for FoU-kostander innenfor inntektsrammereguleringen. Styrking av SkatteFUNN-ordningen, ny støtteordning for pilotanlegg og tiltak for å sikre robuste kompetansemiljø ne er blant tiltakene Energi Norge mener regjeringen må vurdere i arbeidet med den kommende forskningsmeldingen Forslag om klima og energi som valgfag i ungdomskolen Energi Norge og Natur og Ungdom har foreslått et nytt klimavalgfag for ungdomsskoletrinnet. Forslaget fra organisasjonene kommer i kjølvannet av at kunnskapsminister Kristin Halvorsen har etterspurt innspill til den kommende valgfagsatsningen i ungdomsskolen. Energi Norge og NU møtte den 28. mars kunnskapsminister Kristin Halvorsen for å overlevere krav om et eget valgfag om klima, energi og teknologi, som en del av regjeringens satsing på klima og realfag. Det nye forslaget fra organisasjonene kommer i kjølvannet av at kunnskapsminister Kristin Halvorsen har etterspurt innspill til den kommende valgfagsatsningen i ungdomsskolen. Valgfaget bør være en blanding mellom samfunnsfag og en praktisk realfaglig del, og må ha som formål å lære elevene om både samfunnsmessige rammer, teknologiske muligheter og løsninger på fremtidens energi- og klimautfordringer. Side 15 - Kvartalsrapport

16 HMS Styrket Fagforum HMS Energi Norge er opptatt av å ha en tett dialog med bedriftene i HMS arbeidet. Fagforum HMS står sentralt i dette arbeidet. Forumet er fra 2012 utvidet med 8 nye medlemmer fra både nett, produksjon og entreprenør og har hatt ett møte i første kvartal. Forumet er rådgivende for Energi Norge og en viktig ressurs for HMS-rådgiver i Energi Norge. Samarbeid med EL & IT Forbundet om IA Energi Norge arrangerte sammen med EL & IT Forbundet samarbeidskonferanser i januar hvor fokus var på roller i IA-arbeidet, strømulykker og belastningslidelser. Det ble gjennomført tre regionale samarbeidskonferanser (i Oslo, Bergen og Bodø), og tilbakemeldingene fra bedriftene var at dette er en verdifull arena for å bedre dialogen mellom partene på bedriftene. Det ble gjennomført halvårlig møte mellom ledelsen i EL & IT Forbundet og Energi Norge den 16.februar 2012 der IA-samarbeidet og oppfølgingen av avtalen som ble inngått i 2011, var blant temaene som ble diskutert. HMS-statistikk for 2011 Energi Norge har gjennomført den årlige undersøkelsen om HMS-tilstanden i bransjen. Resultatene viser at skadefrekvensen fortsetter med en svak økning. Dette skyldes imidlertid sannsynligvis at rapporteringen av ulykker har steget med 50 % sammenliknet med året før. Over 70 % av medlemsbedriftene rapporterer nå at HMS-kriterier inngår som en del av nøkkeltallene i bedriften. Sykefraværet i bransjen er lavt, og 20 % av bedriftene har et sykefravær på under 3 %. Det var fem dødsulykker i tilknytning til energibransjen i Med bakgrunn i henvendelser fra flere medlemsbedrifter om usikkerhet og uklarhet omkring definisjonene som legges til grunn i HMS-statistikken, har Energi Norge hatt en dialog med Norsk Teknologi og BNL for å se på mulighetene for et felles utkast til definisjoner. Bedriftshelsetjeneste (BHT) i bransjen STAMI har tatt initiativ til et prosjekt om bedriftshelsetjeneste i bransjen, og Energi Norge, KS Bedrift og EL & IT Forbundet deltar i prosjektgruppa. Hensikten med prosjektet er å undersøke bedriftenes erfaringer med BHT og deretter gjøre en tilsvarende undersøkelse blant de BHT-er som leverer til bransjen. STAMI sendte ut spørreskjema til energiselskapene som så ga navnet på deres BHT. Dette gjorde det mulig å sende ut spørreskjema også til disse. STAMI hadde et håp om å komme i mål i løpet av men det har vært vanskelig å få inn svar. Dette gjelder spesielt BHT'ene og i februar 2012 har STAMI sendt ut ny purring. Energi Norge har deltatt på et møte i prosjektgruppa hvor STAMI har presentert foreløpige resultater. HMS-temadager Energi Norge samarbeider tett med EnergiAkademiet om å skape et opplæringstilbud som er i tråd med medlemsbedriftenes behov. EnergiAkademiet gjennomførte i 1.kvartal 2012 flere kurs og temadager innen HMS, deriblant kurs "Sikkerhet for allmennheten rundt vassdragsanlegg", temadager: ulykkesrapportering hvordan stimulere til økt rapportering, risiko- og sårbarhetsanalyser for kraftforsyningen og inn i energibransjen. Kvartalsrapport - Side 16

17 Kommunikasjon og samfunnskontakt Medieomtale I 1. kvartal ble det sendt ut 17 Energi Norge i media-meldinger, mot 23 samme periode i Her er noen av sakene vi uttalte oss om: Elsertifikater gir mer fornybar energi Kraftbransjen diskuterte "Dagmar" med energiministeren Møte med miljøvernministeren om konsesjonsbehandling Merking av luftfartshinder Nettmeldingen Energiutredningen Martin Linge-feltet skal drives med fornybar kraft Dyr og dårlig regionalnettsordning Energi Norge sendte ut følgende pressemeldinger/innlegg i perioden: Nettkundene fornøyde etter "Dagmar" NHOs energipanel krever økt satsing på fornybar energi Energiutvalget med grundig rapport om fornybar fremtid Historisk enighet om kraft og industri (innlegg Dagbladet) EUs grønne tråd mot 2050 (innlegg Dagsavisen) Klima for kvinnelige ingeniører (innlegg Stavanger Aftenblad) Energi Norge var omtalt i 469 mediesaker i 1. kvartal, med 23,7 millioner potensielle eksponeringer, mot 554/28,9 i samme periode året før. Dekningen fordelte seg med 57 prosent på lokalmedier, 18 prosent på riksmedier, 17 prosent på fagmedier og 8 prosent på regionmedier. Myndighetskontakt Aktuelle saker Hovedsaker i første kvartal fokus på etterarbeid etter romjulsorkanen Dagmar, ønske fra næringen om høyere tempo i konsesjonsprosessene, arbeid med regjeringens energiutvalg, regjeringens nettmelding og arbeid opp mot klimameldingen. I tillegg har vi fulgt andre saker i Stortinget som er relevante for bransjen som spørretimespørsmål og skriftlige spørsmål til regjeringen. I tillegg til dette har vi bidratt med politiske analyser i løpende arbeid i diverse fagfora og utvalg i Energi Norge. Orkanen Dagmars herjinger i romjulen fikk betydelige konsekvenser for strømnettet. Energi Norge jobbet også opp mot politiske myndigheter i denne saken. Vi fikk blant annet i stand et møte med Olje- og energiminister Ola Borten Moe for å orientere om våre medlemmers arbeid og erfaringer med håndteringen av en slik ekstrem situasjon. På dette møtet deltok representanter fra berørte selskaper som fortalte om deres erfaringer. Ved nyttår startet det norsk-svenske elsertifikatmarkedet opp. Energi Norge har i denne sammenheng fokusert på at sertifikatmarkedet også må sørge for grønne investeringer i Norge. Vi mener at Norge må ha en klar ambisjon om at minst halvparten av investeringene fra elsertifikater kommer i Norge. Energi Norge har signalisert bekymring over at det tilslutt ikke blir markedet som avgjør hvilke prosjekter som blir realisert, men derimot et tregt og lite forutsigbart konsesjonssystem. Vi har gjennomført møter både med Olje- og energiminister Ola Borten Moe samt med Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim der vi har diskutert hvordan vi skal sikre grønne investeringer i Norge. Side 17 - Kvartalsrapport

18 Nettmeldingen ble lagt frem 2. mars. Energi Norge har jobbet med innspill til meldingsarbeidet underveis i prosessen. Vår hovedkommentar til innholdet i meldingen har vært at vi mener meldingen på gir gode begrunnelser for nettutvikling og at meldingen gir viktige avklaringer. Samtidig er vi skeptiske til om de foreslåtte endringene til konsesjonsprosessene for sentralnettet faktisk vil bidra til raskere tempo i nettutviklingen. Energi Norge har også jobbet med innspill til regjeringens energiutvalg. Vi har sendt skriftlige innspill og hatt direkte kontakt underveis med representanter fra bransjen som sitter i utvalget. Energiutredningen (NOU 2012:9) ble lagt frem 5. mars Energi Norges hovedkommentar har vært at vi mener utredningen er et verdifullt underlag for energipolitikk på mellomlang sikt, men at vi savner et tydeligere langsiktig perspektiv frem mot Fagforum myndighetskontakt Det ble i løpet av første kvartal besluttet at myndighetskontaktnettverket skal omgjøres til fagforum myndighetskontakt mars arrangerte fagforum myndighetskontakt en studietur til Brussel. Nettverkets medlemmer fikk en oppdatering på viktige utviklingstrekk i EU innen energifeltet samtidig som det ble tid til å diskutere aktuelle saker som regjeringens nettmelding og energiutvalgets rapport (NOU 2012:9). Vi hadde innledninger fra representanter fra EU kommisjonen, fra Vattenfalls Brussel kontor og fra Business Europe. I tillegg ble det satt av tid til interne saker i fagforumet også med saker som innspill partienes programprosesser samt en diskusjon om omdømmeutfordringen til næringen. En grønn tråd Vi har også i første kvartal 2012 hatt fokus på å kommunisere hovedinnholdet i rapporten En grønn tråd. Hovedbudskapet i rapporten har dannet utgangspunkt for mange innlegg og foredrag representant for Energi Norge har holdt eksternt. Det har blant annet vært sentralt i arbeidet vårt med innspill til energiutredningen, nettmeldingen og ikke minst i arbeidet med NHOs energipanel. Vi er nå inne i en prosess om hvordan vi skal ta arbeidet med En grønn tråd videre i neste fase. Relasjonsarbeid Vi har i siste kvartal gjennomført møter med Bellona, Zero, Natur og Ungdom og Naturvernforbundet. Vi gjennomførte andre samling med Klimaakademiet i første kvartal. Dette er et samarbeid mellom Zero, ENOVA, Statnett og Energi Norge om å lage ett felles opplegg for unge ledere fra politikk og næringsliv. Målet er at deltakerne skal få en felles interesse for klima- og energipolitikk og har som mål å øke kompetansen på klima- og energispørsmål, og bidra med ideer, erfaring og læring til hvordan verden kan møte klimatrusselen. Vi har hatt flere kontaktmøter med Bellona i første kvartal og diskutert aktuelle saker og hatt egne temamøter om energieffektivisering og om del-elektrifisering offshore. Vi har også gjennomført flere møter med Zero for å diskutere aktuelle saker og også diskutert delelektrifisering offshore med dem. I 1. kvartal 2012 har Energi Norge besluttet å videreføre samarbeidet med Natur og Ungdom (NU). I år vil vårt samarbeid særlig fokusere på økt lokalt engasjement for fornybar energi, rekruttering til ingeniørutdanning og fornybarnæringen og kompetansebygging innenfor fleksibel produksjon av fornybar energi blant ungdomspolitikere. Energi Norge har bidratt med innledninger og foredrag både på NUs årsmøte i januar og på vindkraftkonferansen de arrangerte i mars. Energi Norge hadde også et fellesutspill med NU om å kreve et klimavalgfag i ungdomsskolen. Kvartalsrapport - Side 18

19 Vi har også hatt et kontaktmøte med Naturvernforbundet der vi presenterte hovedinnholdet i En grønn tråd og diskuterte aktuelle saker av felles interesse. Energi Norge har spilt en sentral rolle i arbeidet med NHO energipanel. Dette er et samarbeid der konsernsjefer fra bedrifter knyttet til Oljeindustriens landsforening, Norsk Industri og Energi Norge skal samarbeide for å utforme en felles energipolitisk plattform. Panelets anbefalinger ble lagt frem på et frokostseminar 1. mars. Energi Norges egne publikasjoner Websiden energinorge.no Websiden vår energinorge.no brukes aktivt for å nå ut med informasjon til medlemmer, presse, beslutningstakere og publikum. På nettsiden energinorge.no ble det registrert unike brukere i januar, og henholdsvis i februar og i mars. Dette representerer en økning i antall besøkende på 4 prosent fra 1. kvartal i Besøkende Unike brukere Bruk av sosiale medier Bruk av sosiale medier har bidratt til økt trafikk på energinorge.no. I 1. kvartal 2012 kom om lag 7,5 prosent av alle besøkende på websiden inn via Twitter eller Facebook. Nyhetsbrevet EnergiNytt EnergiNytt er en gratis abonnementstjeneste som sendes ut via epost. Per 16. april 2012 har nyhetsbrevet registrerte abonnenter. EnergiNytt sendes ut ukentlig hver fredag og genererer økt trafikk til websiden. Nyhetsbrevet speiler det daglige arbeidet i Energi Norge og reflekterer aktuelle saker den siste uken. EnergiForum Energi Norges magasin EnergiForum tar for seg temaer som omhandler Energi Norge, organisasjonens medlemmer og emner som berører bransjen og vår virksomhet. I 1. kvartal ble det utgitt en utgave av EnergiForum, hvor stormen "Dagmar", forsyningssikkerhet og beredskap var hovedtema. Side 19 - Kvartalsrapport

Hvilke grep gjør NVE for å bidra til politisk måloppnåelse innenfor energisektoren

Hvilke grep gjør NVE for å bidra til politisk måloppnåelse innenfor energisektoren Kraftnettets betydning for en bærekraftig samfunnsutvikling Nettkonferansen 2009 Hvilke grep gjør NVE for å bidra til politisk måloppnåelse innenfor energisektoren Vassdrags- og energidirektør Agnar Aas

Detaljer

Velkommen til PTK 2012. Administrerende direktør Oluf Ulseth

Velkommen til PTK 2012. Administrerende direktør Oluf Ulseth Velkommen til PTK 2012 Administrerende direktør Oluf Ulseth Investeringer i fornybar energi gir grønn vekst Bransjen skal investere - behovet for effektive konsesjonsprosesser og raskere nettutvikling

Detaljer

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013 Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013 Møte med Olje- og energiministeren EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm dir, EBL Møte i OED, 9. november

Detaljer

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 -

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Energi Norges Vinterkonferanse 7. april 2011 Statssekretær Eli Blakstad, Energi, nødvendighet eller gode Globale energiutfordringer Verden 2 utfordringer Verden

Detaljer

Energibransjen 2012 i endring. Administrerende direktør Oluf Ulseth

Energibransjen 2012 i endring. Administrerende direktør Oluf Ulseth Energibransjen 2012 i endring Administrerende direktør Oluf Ulseth Energibedriftene skaper store verdier i hele landet Tilgang på elektrisitet er en av de mest kritiske faktorene for verdiskaping i samfunnet

Detaljer

Forventninger til energimeldingen

Forventninger til energimeldingen Forventninger til energimeldingen Knut Kroepelien, PF Norsk Energiforening, 12.11.2014 Den politiske rammen Sundvollen-erklæringen "Stortingsmelding om en helhetlig energipolitikk, hvor energiforsyning,

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Utfordringer i kraftbransjen

Utfordringer i kraftbransjen For å kunne publisere presentasjonen på agdereierne.no har det vært nødvendig å strippe denne for bilder som medførte at fila ble svært stor. En komplett versjon av presentasjonen, inkludert bildene som

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013 Møte med Drammen Kommune Formannskapet 5. november 2013 Agenda Økonomisk status Nettselskap ved et veiskille Framtidsutsikter Hovedtall per 30. juni 2013 1. halvår Året 30.06.2013 30.06.2012 31.12.2012

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser

Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser Energi Norge AS, EnergiAkademiet Oslo, 6.september 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Etablerte

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 KSU Seminaret 2014 NVE 5. November 2014 Rica Dyreparken Hotel - Kristiansand

Detaljer

EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft. Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10

EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft. Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10 EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10 Historikk - elsertifikater 2003 Sverige starter sitt elsertifikatsystem Vinter 2005 forslag om felles

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

Grønne sertifikat sett fra bransjen

Grønne sertifikat sett fra bransjen Zero10, 23. november 2010 Anders Gaudestad, Adm. direktør, Statkraft Agder Energi Vind DA Grønne sertifikat sett fra bransjen SAE Vind er Statkraft og Agder Energi sin felles satsing på landbasert vindkraft

Detaljer

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Fra ord til handling Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Klimapolitisk kurs mot 2020 Fundamentet: EU 202020-vedtaket: 20% økt energieffektivitet, 20% lavere utslipp, 20% av all energi skal være fornybar

Detaljer

Kraftsituasjonen i Norge og EU, Nettutvikling og Forsyningssikkerhet. Bente Hagem

Kraftsituasjonen i Norge og EU, Nettutvikling og Forsyningssikkerhet. Bente Hagem Kraftsituasjonen i Norge og EU, Nettutvikling og Forsyningssikkerhet Bente Hagem Statnett i tall 11 000 km kraftledninger 150 Transformatorstasjoner 3 Regionssentraler 1 Landssentral 1100 Ansatte 41 mrd

Detaljer

Må energiloven endres for å møte dagens utfordringer i kraftsektoren?

Må energiloven endres for å møte dagens utfordringer i kraftsektoren? Må energiloven endres for å møte dagens utfordringer i kraftsektoren? Einar Hope Energiforum EF og NHH Temamøte Energiforum 03.10.07 Energiloven av 29. juni 1990, nr. 50 Formål: Loven skal sikre at produksjon,

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Innkreving av avgifter og nettselskapets rolle ifm. energispareforpliktelser og omsetning av elsertifikater

Innkreving av avgifter og nettselskapets rolle ifm. energispareforpliktelser og omsetning av elsertifikater Innkreving av avgifter og nettselskapets rolle ifm. energispareforpliktelser og omsetning av elsertifikater Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-09-06 Status elsertifikatprosessen Den norske elsertifikatloven

Detaljer

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge 1 Hva vil Energi Norge? Rammevilkårene må bidra til at klimavisjonen og klimamålene nås At vi forløser verdiskapningspotensialet

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Norsk Fjernvarmes Julemøte 3. desember 2009. www.fjernvarme.no

Norsk Fjernvarmes Julemøte 3. desember 2009. www.fjernvarme.no Norsk Fjernvarmes Julemøte 3. desember 2009 www.fjernvarme.no Hvor miljøvennlig er fjernvarmen? Kl 15.10 Miljønytte ved fjernvarmen i Trondheim, v/sissel Hunderi, Trondheim Energi Fjernvarme Kl 15.35 Virker

Detaljer

Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012. Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi

Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012. Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012 Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi Innhold Veien til elsertifikatmarkedet Regelverket NVEs rolle Tilbud av sertifikater

Detaljer

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen Kraftforsyningen og utbyggingsplaner Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen Ny utbygging viktige drivere Lite nettinvesteringer siden 1990 Flere regioner med svak kraftbalanse Forventet økt uttak i

Detaljer

Hvordan vil endringer i det europeiske regelverket påvirke driften av kraftsystemet (network codes)?

Hvordan vil endringer i det europeiske regelverket påvirke driften av kraftsystemet (network codes)? Hvordan vil endringer i det europeiske regelverket påvirke driften av kraftsystemet (network codes)? Hans Olav Ween Næringspolitisk rådgiver - kraftsystemer Innhold Hvorfor er EU regelverk viktig for Norge?

Detaljer

Ta kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014

Ta kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014 Ta kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014 Ta kraften i bruk! Mer fornybar energi er nødvendig for å erstatte fossil energibruk Felles europeisk energimarked med norsk deltakelse

Detaljer

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag

Detaljer

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Kjell Sand Grete Coldevin Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 1 Strategi - framgangsmåte for å nå et mål [ Kilde:Bokmålsordboka]

Detaljer

Energi, klima og marked Topplederkonferansen 2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energi, klima og marked Topplederkonferansen 2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Energi, klima og marked Topplederkonferansen 2009 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.dir., EBL Topplederkonferansen, 27. mai 2009 Agenda Energisystemet 2050 Energi

Detaljer

Nettet må rustes opp for å nå klimamålene hvilken nettpolitikk trenger vi nå?

Nettet må rustes opp for å nå klimamålene hvilken nettpolitikk trenger vi nå? Nettet må rustes opp for å nå klimamålene hvilken nettpolitikk trenger vi nå? Audun Ruud Forskningsleder SINTEF Energiforskning A/S Innlegg på Energi Norge sin nettkonferanse 1. desember 2009 SINTEF Energiforskning

Detaljer

Med AMS fra 2011 til 2020. AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011

Med AMS fra 2011 til 2020. AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011 Med AMS fra 2011 til 2020 AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011 Innhold Hovedpunkter fra høringsinnspillene Hvordan ser kraftmarkedet ut i 2020? 2 Innhold Hvordan ser kraftmarkedet ut i 2020? Hovedpunkter

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Viktige tema for Regjeringens Energimelding

Viktige tema for Regjeringens Energimelding Viktige tema for Regjeringens Energimelding Norsk Energiforening/Polyteknisk Forening 12.11.2014 Konsernsjef Tore Olaf Rimmereid E-CO Energi E-COs budskap: Fremtiden er elektrisk Bevar vannkraftens fleksibilitet

Detaljer

EUs energipolitikk. Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen. 19. november 2008

EUs energipolitikk. Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen. 19. november 2008 EUs energipolitikk Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen Fokus i EUs energipolitikk Energiforsyningssikkerhet Klimaendring og bærekraftig energi EUs lederskap, konkurranseevne og industriell utvikling

Detaljer

Er regjeringens energipolitikk så solid og handlingsrettet at vi unngår nye kraftkriser?

Er regjeringens energipolitikk så solid og handlingsrettet at vi unngår nye kraftkriser? Er regjeringens energipolitikk så solid og handlingsrettet at vi unngår nye kraftkriser? Statssekretær Anita Utseth Fagdag FSNs årsmøte Flåm 24. mai Hva snakker vi om? krise (gr. krisis, avgjørelse, dom,

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Nasjonal Smartgrid Strategi

Nasjonal Smartgrid Strategi Nasjonal Smartgrid Strategi Kjell Sand kjell.sand@sintef.no Presentasjon Årsmøte i SG- senteret 2012-03- 08 1 Utgangspunkt Norge mangler en nasjonal Smartgrid strategi En omforent strategi vil være Cl

Detaljer

Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011. Sigmund Kroslid, styreleder

Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011. Sigmund Kroslid, styreleder Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011 Sigmund Kroslid, styreleder Historikk 2 Agder Energis virksomhet Øvrige konsernfunksjoner: Risiko og kontroll Internrevisjon Konsernsjef Økonomi

Detaljer

Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006

Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006 Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006 Et norsk sertifikatmarked basert på det lovforslag vi hadde på høring vinteren 2005 og med justeringer i henhold til den

Detaljer

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv I hvilke grad har politisk ledelse og embetsverk sett mot Brussel? Elin Lerum Boasson, seniorforsker, CICERO Presentasjon

Detaljer

Kvartalsrapport 2. kvartal 2012

Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Innhold NÆRINGSPOLITIKK 3 Produksjon og miljø 3 Vannkraft 3 Vassdrag 4 Helhetlig energi- og klimapolitikk 5 Konsesjonsprosesser 7 Elsertifikatinvesteringer og rammevilkår

Detaljer

Innsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning

Innsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning Innsatsgruppe Fornybar kraft Atle Harby, SINTEF Energiforskning Strategigruppe utnevnt av energiministeren i februar 2007 Skal avslutte sitt arbeide 1. februar 2008 Mandatet: Bred og samlende FoU-strategi

Detaljer

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer

EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering

EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering Endret filosofi rundt kabling hvilke konsekvenser tekniske og økonomiske kan dette få? EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering

Detaljer

Aktuelle saker Nett og Marked. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Aktuelle saker Nett og Marked. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Aktuelle saker Nett og Marked EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon EBLs arbeid overfor små og mellomstore bedrifter Vi ønsker å forbedre oss Vi ønsker ikke å fremstå som fjerne i forhold

Detaljer

Nødvendig med kompetanse og bemanning i nettselskaper? Svein Eriksen KS Bedrift Trond Svartsund - EBL

Nødvendig med kompetanse og bemanning i nettselskaper? Svein Eriksen KS Bedrift Trond Svartsund - EBL Nødvendig med kompetanse og bemanning i nettselskaper? Svein Eriksen KS Bedrift Trond Svartsund - EBL Tema Nødvendig med kompetanse og bemanning i nettselskap? Beredskap Funksjonskrav Lokale forhold Samarbeidsmuligheter

Detaljer

Nettutviklingsplan 2007-2025. Norske og nordiske nettutfordringer. Grete Westerberg Statnett. EBL Temadag 30.-31. mai 2007

Nettutviklingsplan 2007-2025. Norske og nordiske nettutfordringer. Grete Westerberg Statnett. EBL Temadag 30.-31. mai 2007 Nettutviklingsplan 2007-2025 Norske og nordiske nettutfordringer Grete Westerberg Statnett EBL Temadag 30.-31. mai 2007 Hva er Nettutviklingsplanen? Bygger på Kraftsystemutredning for Sentralnettet, NVE-krav.

Detaljer

Fornybardirektivet et viktig redskap

Fornybardirektivet et viktig redskap Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet

Detaljer

Får vi et pliktig sertifikatmarked sammen med Sverige? Hvorfor opprinnelsesmerket strøm?

Får vi et pliktig sertifikatmarked sammen med Sverige? Hvorfor opprinnelsesmerket strøm? Får vi et pliktig sertifikatmarked sammen med Sverige? Hvorfor opprinnelsesmerket strøm? Jan Atle Liodden jan.atle.liodden@ae.no Agder Energi Produksjon www.aep-renewables.com Målsetting for presentasjon

Detaljer

Strukturutvikling i norsk vindkraftsektor hva skjer fremover?

Strukturutvikling i norsk vindkraftsektor hva skjer fremover? Kluge / Norwea seminar Kjøp og salg av vindkraftprosjekter Oslo 14.februar 2012 Anders Gaudestad Adm. direktør, Statkraft Agder Energi Vind DA Strukturutvikling i norsk vindkraftsektor hva skjer fremover?

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

NEF konferansen 2010. Henrik Glette, daglig leder Småkraftforeninga

NEF konferansen 2010. Henrik Glette, daglig leder Småkraftforeninga Nett og politikk NEF konferansen 2010 Henrik Glette, daglig leder Småkraftforeninga Småkraftforeninga: Stiftet i 2001 Organiserer private utbyggere av småskala vind og vannkraft Arbeider for at grunneierne

Detaljer

Energipolitiske utfordringer for små og mellomstore energiselskaper. Administrerende direktør Oluf Ulseth 24. januar 2012

Energipolitiske utfordringer for små og mellomstore energiselskaper. Administrerende direktør Oluf Ulseth 24. januar 2012 Energipolitiske utfordringer for små og mellomstore energiselskaper Administrerende direktør Oluf Ulseth 24. januar 2012 Agenda Beredskap og utfordringer i kjølvannet av Dagmar Store utfordringer innen

Detaljer

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 Kristin H. Lind, mobil 91603694 www.ks-bedrift.no Energi avfall, transport og klimapolitikk KS Bedrifts medlemmer vil ta del i verdiskapning og

Detaljer

UTTALELSE TIL FORSLAG OM ENDRING AV ENERGILOVEN

UTTALELSE TIL FORSLAG OM ENDRING AV ENERGILOVEN Arkivsak-dok. 12/00129-30 Saksbehandler Trond Schrader Kristiansen Saksgang Møtedato Saknr Fylkesutvalget 08.12.2015 UTTALELSE TIL FORSLAG OM ENDRING AV ENERGILOVEN Fylkesrådmannens forslag til vedtak

Detaljer

Statkraft Agder Energi Vind DA

Statkraft Agder Energi Vind DA Vind på land i Norge og Sverige En sektor med milliard investeringer fram til 2020? Anne-Grete Ellingsen Direktør strategi og forretningsutvikling, SAE Vind Statkraft Agder Energi Vind DA Statkraft og

Detaljer

CCS- barrierer og muligheter, hva må til?

CCS- barrierer og muligheter, hva må til? CCS- barrierer og muligheter, hva må til? NTVA Energistrategimøte 14 oktober 2013 Dr. Nils A. Røkke, Klimadirektør SINTEF 5 Spørsmål Hvorfor skjer det ikke i Europa? Hvorfor skjedde det i Norge men ikke

Detaljer

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Offshore vind Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Klimaforpliktelsene en sterk pådriver i Europa og i Norge EUs fornybardirektiv og Klimaforlik i

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS

TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE Monica Havskjold Statkraft AS Vi ser tilbake før vi ser fremover (1) (2) (3) 2000 2014 2030 2 År 2000: Frykt for knapphet på elektrisitet Anstrengt

Detaljer

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk - Et fornybart og fremtidsrettet Vestland - Bergen, 26.januar 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Energiåret 2008 Norge EU-27

Detaljer

Konflikter om fornybar energi: Hva kan vi lære av Danmark og Sverige

Konflikter om fornybar energi: Hva kan vi lære av Danmark og Sverige Konflikter om fornybar energi: Hva kan vi lære av Danmark og Sverige Audun Ruud, Dr. polit og siv-øk. Forskningsleder for Sintef Energiforskning sitt nyopprettede faglag om Politikk og Styring, lokalisert

Detaljer

Regionmøte, februar2011. EnergiAkademiet, bransjens medspiller innen kompetanseutvikling Mona Askmann

Regionmøte, februar2011. EnergiAkademiet, bransjens medspiller innen kompetanseutvikling Mona Askmann Regionmøte, februar2011 EnergiAkademiet, bransjens medspiller innen kompetanseutvikling Mona Askmann EnergiAkademiet bransjens medspiller innen kompetanseutvikling Opplæringsbehov i bransjen EnergiAkademiet

Detaljer

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn

Detaljer

Hvorfor ble man ikke enige om et felles system i 2006? - Hva kan vi lære av dette?

Hvorfor ble man ikke enige om et felles system i 2006? - Hva kan vi lære av dette? Hvorfor ble man ikke enige om et felles system i 2006? - Hva kan vi lære av dette? Elin Lerum Boasson, forsker ZERO-seminar om grønne sertifikater 19.05.09, Oslo Innhold Bakgrunnsbildet Hva skjedde i perioden

Detaljer

Vassdragsnatur i verdensklasse vern eller bruk? Oddvin Lund, Den Norske Turistforening Lasse Heimdal, Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO)

Vassdragsnatur i verdensklasse vern eller bruk? Oddvin Lund, Den Norske Turistforening Lasse Heimdal, Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO) Vassdragsnatur i verdensklasse vern eller bruk? Oddvin Lund, Den Norske Turistforening Lasse Heimdal, Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO) FRIFOs medlemsorganisasjoner 680.000 medlemskap Over 4 mill

Detaljer

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien Åpent høringsmøte 21. november i OED Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Prosess og manglende innhold NoBio har utøvd rolle som

Detaljer

KONSEKVENSER AV EUS TREDJE PAKKE FOR KRAFTSEKTOREN

KONSEKVENSER AV EUS TREDJE PAKKE FOR KRAFTSEKTOREN Kraft i vest, Sandane, 26-27. september 2013 KONSEKVENSER AV EUS TREDJE PAKKE FOR KRAFTSEKTOREN Eivind Magnus Partner, THEMA Consulting Group AGENDA Tema Bakgrunn Hva omfatter EUs tredje pakke? Implikasjoner

Detaljer

Pålitelighet i kraftforsyningen

Pålitelighet i kraftforsyningen NEK Elsikkerhetskonferansen 27. nov. 2013 Pålitelighet i kraftforsyningen Gerd Kjølle Seniorforsker SINTEF Energi/ professor II NTNU Inst for elkraftteknikk gerd.kjolle@sintef.no 1 Oversikt - problemstillinger

Detaljer

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø BRUTTO BIOENERGIPRODUKSJON I NORGE OG MÅLSETNING MOT 2020 (TWh/år) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Koordinering og konflikt i det nordiske energisamarbeidet hvordan påvirkes samarbeidet av EU?

Koordinering og konflikt i det nordiske energisamarbeidet hvordan påvirkes samarbeidet av EU? Koordinering og konflikt i det nordiske energisamarbeidet hvordan påvirkes samarbeidet av EU? Per Ove Eikeland Presentasjon på CANES avslutningskonferanse: Klimaomstilling av energisystemer: nasjonale,

Detaljer

Sverre Aam, Styreleder Energi21

Sverre Aam, Styreleder Energi21 En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi - 2014 OREEC Foresight Det Grønne skiftet og næringspotensialet 18. 19. november 2014, Quality Spa

Detaljer

Balansekraft barrierer og muligheter

Balansekraft barrierer og muligheter Balansekraft barrierer og muligheter Produksjonsteknisk konferanse 7. mars 2011 Bente Hagem Konserndirektør We will see wind farms in Scotland produce electricity which is stored in Norway and then used

Detaljer

Energieffektivisering i Europa

Energieffektivisering i Europa Energieffektivisering i Europa EU - Energipolitiske mål 2020 20% reduksjon av CO2 utslipp rettslig bindende nasjonale mål kvotehandel bindene mål også for sektorer som ikke omfattes av kvotehandlsystemet

Detaljer

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi 29. NOVEMBER 2011 Cato Kjølstad Daglig leder NoBio Forventet kraftoverskudd og bioenergimål Forventet kraftoverskudd sett i relasjon til bioenergimålet på 14 nye

Detaljer

Rammebetingelser for vindkraft. Norge sammenlignet med andre europeiske land

Rammebetingelser for vindkraft. Norge sammenlignet med andre europeiske land Rammebetingelser for vindkraft Norge sammenlignet med andre europeiske land Per Ove Eikeland Presentasjon for Statoil, 25.11.2009 Innhold Vindkraftens utvikling i Europa Drivkrefter for vindkraftutvikling

Detaljer

PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER. Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013

PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER. Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013 PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013 INNHOLD Kort om Sira-Kvina kraftselskap Erfaringer design Erfaringer regelverk Barrierer Markedsutsikter Oppsummering Kort

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Tilstand og utvikling i energiforsyningssystemer

Tilstand og utvikling i energiforsyningssystemer Tilstand og utvikling i energiforsyningssystemer Infrastrukturdagene i Bergen 10.02.2010 11.02.2010 Hva er Energi Norge? Hans Olav Ween Hva er Energi Norge? Interesseorganisasjon for energibedriftene i

Detaljer

Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk?

Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk? Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk? Elin Lerum Boasson, forsker ved Fridtjof Nansens Institutt EBLs Kvinnenettverkskonferanse, 24.04.07 Innleggets innhold Hvilke av EUs politikkområder

Detaljer

Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet

Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet Politisk rådgiver Geir Pollestad Elmåledagene, Oslo 14. november 2007 Global utvikling: Utfordringer i energisektoren - Økende energiforbruk - Avhengighet

Detaljer

Svensk norsk sertifikatmarked Når drar svenskene i nødbremsen? Adm. dir. Anders Gaudestad SAE Vind

Svensk norsk sertifikatmarked Når drar svenskene i nødbremsen? Adm. dir. Anders Gaudestad SAE Vind Svensk norsk sertifikatmarked Når drar svenskene i nødbremsen? Adm. dir. Anders Gaudestad SAE Vind Statkraft Agder Energi Vind DA Statkraft og Agder Energi sin felles satsing på landbasert vindkraft i

Detaljer

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Hovedbudskap Velfungerende energisystem er en forutsetning for all næringsvirksomhet. Manglende

Detaljer

ELSERTIFIKATINVESTERINGER EKSTRAORDINÆRE AVSKRIVNINGSREGLER

ELSERTIFIKATINVESTERINGER EKSTRAORDINÆRE AVSKRIVNINGSREGLER Deres referanse Vår referanse Dato IS 14.08.2012 Finansdepartementet Postboks 8008 0030 OSLO ELSERTIFIKATINVESTERINGER EKSTRAORDINÆRE AVSKRIVNINGSREGLER Likeverdige konkurranseforhold er viktig for å realisere

Detaljer

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.dir., EBL Markedskonferansen 2008 Innhold Fornybar - en

Detaljer

Hvordan komme videre i utviklingen av reguleringen? Einar Westre, Direktør Nett og Marked

Hvordan komme videre i utviklingen av reguleringen? Einar Westre, Direktør Nett og Marked Hvordan komme videre i utviklingen av reguleringen? Einar Westre, Direktør Nett og Marked Driver NVE soft-boksing med bransjen hvor aktørene spilles ut mot hverandre? Nettpolitikk Vi skal frakte mer fornybar

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen

Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen 9.3.2011 Energispørsmål som kan interessere økonomer Hva er oppgavene? Hvordan løses de? Hva gjør økonomene? Litt om strøm P F Litt om strøm forts P K

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer