Kollegiet for brannfaglig terminologi. REISESTIPEND OG UTVEKSLINGSUTVALGET. RUU - representanter og bidragsytere:

Transkript

1 Kollegiet for brannfaglig terminologi Representanter fra: DSB, BE, NTNU/ NBL, HSH, NBSK, Standard Norge, NBVF, NBLF, RIF, NSO (obs.) 1. FEUs vocabulary Norsk, 5te språket REISESTIPEND OG UTVEKSLINGSUTVALGET RUU - representanter og bidragsytere: NBLF DSB, Gjensidige Skogbrand forsikring To typer: Reisestipend søknadsmetoden Utveksling, ledelse BLM/ USA utnevnes Midler til disposisjon - årlig: Reisestipend: kr 60 Utveksling: kr. 60 Samme krav til kandidatene 1

2 RUU Reisestipend 2006: 2006 Hva kan vi lære av innføringen av RAKEL nytt digitalt nødnett i Sverige før utbyggingen av nytt digitalt nødnett iverksettes i Norge? Framskutt enhet 2007 Materiell teknisk opplæring til branntjenesten 2008 Taktisk brannventilasjon (tildelt 2007) Brann- og ulykkesberedskap - deltidsbrannvesen på Island. (tildelt 2007) Forebygging av påsatte branner (tildelt 2007) Parkeringskjellere, - forebyggende og håndtering ved brann Brannpumper og pumpeteknikk 2009 Påsatte branner, - delta i BRINFO REISESTIPEND OG UTVEKSLINGSUTVALGET HVORFOR SØKER SÅ FÅ PÅ REISESTIPEND? Alternativ til søknadsprosedyre er utvelgelse, og tilrettelegging. 2

3 REGISTERTE VAREMERKER viser: REGISTERT VAREMERKE nr. 3

4 VEDTEKTER nr. Varemerke og fellesmerke for Norsk brannbefals landsforbund med underliggende kretslag og norske offentlige brannvesen. 1. Varemerke/ fellesmerke består r at en brannhjelm foran krysslagt fakkel og øks i sølvfarge. s 2. Merket kan bare benyttes av Norsk brannbefals landsforbund (NBLF), NBLFs kretslag og norske offentlige brannvesen. 3. Merket kan også benyttes av samarbeidende organisasjoner og foretak, både b nasjonalt og internasjonalt, under forutsetning av at styret i NBLF ved enkeltvedtak godtar det. 4. Merket kan ikke benyttes av andre enn de som er nevnt i pkt. 2 og Merket kan benyttes ved all form for markering av de nevnte organisasjoner o i pkt. 2, inkludert ved markedsføring ring av kurs-,, opplærings rings- og informasjonstiltak, konsulenttjenester, ved deltagelse i utredninger, komitéer og arbeidsgrupper, med mer, også sammen med andre. 6. Merket kan ikke benyttes til markering eller markedsføring ring av varer, tjenester, begivenheter, læremidler, l med mer som ikke er relatert til brann- og ulykkesvern. Lars Ståle le Fjellberg Saksbehandler/ styremedlem, NBLF Guttorm Liebe Leder, NBLF REGISTERT VAREMERKE nr. 4

5 VEDTEKT nr. Varemerke og fellesmerke for Brannmannen, Norsk brannbefals landsforbund med underliggende kretslag og brannmannsorganisasjoner i Norge. 1. Varemerke/ fellesmerke består at en brannhjelm foran 2 krysslagte økser i sølvfarge. 2. Merket kan benyttes av fagtidsskriftet Brannmannen og Norsk brannbefals landsforbund (NBLF) inkludert NBLFs kretslag og eventuelle brannmannsorganisasjoner i Norge. 3. Merket kan også benyttes av samarbeidende organisasjoner og foretak, både nasjonalt og internasjonalt, under forutsetning av at redaktøren i fagtidsskriftet Brannmannen eller styret i NBLF ved enkeltvedtak godtar det. 4. Merket kan ikke benyttes av andre enn de som er nevnt i pkt. 2 og 3, og det er en forutsetning for godkjenning av bruken at etterfølgende punkt 5 og 6 ivaretas. 5. Merket kan benyttes ved all form for markering av fagtidsskriftet Brannmannen, NBLF og organisasjoner godkjent ved enkeltvedtak, inkludert generell markedsføring, markedsføring av kurs-, opplærings- og informasjonstiltak, konsulenttjenester, deltagelse i utredninger og komitéer og arbeidsgrupper. 6. Merket kan ikke benyttes til markering eller markedsføring av varer, tjenester, begivenheter, læremidler, med mer som ikke er relatert til brann- og ulykkesvern. 7. Styret i NBLF og redaksjonen i fagtidsskriftet Brannmannen kan føre kontroll med at merket benyttes i tråd med denne vedtekten. Eventuell uautorisert bruk, eller bruk som bryter med bestemmelsen i denne vedtekten, vil medføre følgende: Det sendes varselbrev, hvor forholdet påpekes og det gis mulighet til å endre bruken i tråd med denne vedtekten. Erstatningskrav vil vurderes for den skade urettmessig bruk av fellesmerket påfører NBLF og/eller fagtidsskriftet Brannmannen. Lars Brenden Redaktør NBLF Brannmannen generalforsamling 2009 Nils-Erik Haagenrud Leder, Brannsjef NBLF Guttorm Liebe VAKTSELSKAPSAKEN viser: 5

6 SAKEN MOT VAKTSELSKAPENE Fredrikstad og Skien kommuner mot Sector Alarm as og Hafslund sikkerhet Privat as, nå Securitas Direct as mars : 110-Telemark etableres Årsmøte 2005: Policy overfor vaktselskap : Styret: Samarbeide, ikke konkurranse, : Avtale med G4S ferdigforhandlet : Nittedalsbrannen : G4S-avtalen undertegnes SAKEN MOT VAKTSELSKAPENE : - ingen svar derfor gjentas: : De andre vaktselskapene tilbys samme avtale, inviteres til forhandlinger, evt. gamle avtaler (hele Telemark) sies opp, ny ordning vil bli iverksatt fra Høst 2006: SBL utreder saken : SBL rundskriv: Utrykingsplikt : Sector Alarm as nekter å betale fakturaer for unødig utrykning: Brannvesenet har utrykningsplikt : Skiens sak i Oslo forliksråd, => Tingretten 6

7 SAKEN MOT VAKTSELSKAPENE Høst 2007, og januar februar 2008: To forsøk på å fremforhandle mønsteravtaler strander. Vaktselskapene ønsker ikke å inngå avtale. Årsak: Argumentet nå var blitt at vaktselskapene har varslingsplikt i h.t. brannloven : Endring av rutiner overfor slike varsel KS-møte, KS styrebehandling,.. => Juni 2008: Skien stevner Sector Alarm as og sommeren 2008: Fredrikstad stevner Sector og Hafslund SAKEN MOT VAKTSELSKAPENE Sept. 2008: Første prosesskrift fra vaktselskapene: Argumentet endret til at de bare varsler, og det er opp til brannvesenet å vurdere om utrykning skal skje eller ikke : Oslo Tingrett : Dom faller, - kommunene taper 7

8 SAKEN MOT VAKTSELSKAPENE Fra dommen: Fredrikstad og Skien kommuner kan etter dette ikke gis medhold i at de kan kreve betaling for unødvendige utrykninger. Selskapene har vunnet fram med sitt argument: Vaktselskapene bare varsler om utløst røykvarsler hos en av deres kunder, de bestiller ingen utrykning, og de overlate vurdering og valg av om det skal rykkes ut eller ikke til brannvesenet. Det er derfor brannvesenets eget valg å rykke ut. Valget er vaktselskapene uvedkommende fordi de ikke har noen avtale. Derfor kan ikke bannvesenet ta betalt dersom det viser seg at utrykningen er unødig. Dommens grunnlag og premisser inneholder flere faktiske feil,.. SAKEN MOT VAKTSELSKAPENE Mine kommentar: Vaktselskapene selger en tjeneste som de verken vil eller kan vurdere hvordan de skal håndtere, men overlater det til andre (brannvesenet). Dette Svarte-Per-spillet dreier seg om hvem som skal få skylda den dagen en ny Nittedalsbrann skjer. Vaktselskapene skyver så vel vurderingsansvaret som utrykningsansvaret fra seg,- over til brannvesenet. Som evt. vil medføre at man tar ansvaret for en tjeneste andre selger og dermed burde ta ansvaret for selv. Dommen gir ingen begrensninger i hvilke type, vilkår for osv. varselet. Det vil medføre at det vil komme til å bli en formidabel økning i antallet inngående varsel. Dersom det skal rykkes ut til alle disse, vil brannvesenet over tid måtte øke bemanningen kraftig. 8

9 SAKEN MOT VAKTSELSKAPENE Hvilken policy skal vi nå velge? Dommen avklarer ikke forholdet mellom brannvesen og vaktselskap. Etter dommen nekter Securitas Direct å betale for unødig utrykning til tross for at de har bestilt utrykning, som kan bevises ved lydopptak Vaktselskapene ønsker et nasjonalt regelverk, - hvem vil tape mest på det, mon tro? 1. Skal vi fortsette samarbeidslinja, - invitere til avtale 2. Skal vi konkurrere mot vaktselskapene selge tjenesten selv 3. Skal vi gå til krig bare ta imot meldinger om verifisert brann, og gå tungt ut til vaktselskapenes kunder å informere om hva de IKKE kjøper 9