Fagmelding nr måndag 20. april opplag: 780

Transkript

1 Fagmelding nr måndag 20. april opplag: 780 Vårstatus Eetter ein lang kald periode kom det endeleg nokre varme dagar som viser igjen i naturen. Det er meldt kaldare, men oppholdsværet ser ut til å halda ut veka. Det kan bli gode forhold for husdyrgjødselspreiing og jordarbeiding for mange. Varme og vekst på beitene gjer arbeidet enklare for sauebønder. Dei første mjølkekyr er òg observert ute. Sjølv om ein har rikeleg med grovfôr igjen kan det vera rett med tidleg beiteslepp. Frå NLR Hordaland har me fått klippa litt, signert Bart van Gool.: Beiteslipp Den største feilen mange gjør er å slippe dyrene ut for seint på beite. Etter fjorårets gode sesong er det mange som har rikelig med grovfôr igjen. Ikke vent med tidlig beiteslipp av den grunn. Slipp heller dyrene ut enda tidligere, dersom det ikke er fare for tråkkskade, og fortsett med bort imot full dose med surfôr som tilleggsfôr. Eller legg årets 1. slått oppå det som er igjen i siloen.

2 Resultatet av for seint beiteslipp er at beitene alt fra våren av blir overgrodd med gras som setter strå. Dette graset har betydelig mindre næringsverdi og dyrene vil vrake det, så lenge de kan få tak i noe bedre nett nå om våren. Men beitet skal jo helst gi godt næringsrik gras også senere om sommeren. Og det er ikke lett å få til når beitegraset setter for mye strå om våren. Ut med dyrene tidlig, om våren kommer beitet alltid som et skudd. Derfor: Har en rikelig med beiteareal må en sleppe ut dyrene når graset er ca cm. Da unngår en problemene med at graset setter strå. Da legger en grunnlaget for et godt beite gjennom hele sesongen med høyt beiteopptak. Tidlig avbeiting stimulerer til busking av graset med disse fordeler: - Busking gir et tett grasdekke og en smakelig næringsrik gjenvekst. - Busking gir et tett grasdekke som hindrer etablering av ugras. Fra innefôring til beite Flere ting er viktig overgangen mellom innefôring og beite: Grovfôr Alt skifte av fôr må gjøres gradvis, fordi vomfloraen må tilpasse seg det nye fôret. Og det tar ca 2-3 uker. Særlig viktig for mjølkekyrne. De eter store mengder fôr, og er derfor mer utsatt for forstyrrelser i vomma. Ungt gras brytes meget rask ned i vomma. Derfor meget viktig med struktur i vomma før beiteslipp. Tegn på for lite struktur er blant annet tynn avføring og lav fettprosent. Følg denne oppskriften: Gi surfôr om natten/morgen, før en slipper ut kyrne Start med halve beitedager. Øk beitetiden etter hvert Følg med i avføringen Følg med i protein og fettprosenten Følg med i ureatall i tankmjølken Kraftfôr på beite og proteinprosenten Det hender at proteinprosenten går ned i stedet for opp når kyrne kommer ut på beite. Dette med proteinprosent er en komplisert sak. I prinsippet bør fôringen være slik at det til enhver tid er nok energi til vomfloraen for at de kan bygge opp aminosyrer fra ammoniakk i vomma (nedbrutt protein). I ungt beitegras om våren er det et overskudd av protein. For at kua (les vommikrobene) kan utnytte dette overskuddet må det være nok med energi. I praksis vil det si langsomt nedbrytbart energirikt fôr med negativ PBV verdi. Kraftfôrfirmaene prøver å få dette til med sine beiteblandinger. Ved manuell tildeling kan vi selv hjelpe til med å gi kraftfôr nett før beiteslipp om morgen, og med én gang når de kommer inn om kvelden. Men husk, nok struktur i vomma. Gi derfor grovfôr om natten/morgen (i praksis surfôr) før mjølkingen. Ved lav proteinprosent om våren på beite, tror vi at denne fôringsstrategien samlet kan ha en positiv effekt på proteinprosenten. I tvil? Snakk da med din fôringsrådgiver. Er proteinprosenten ok, så kan du bare fortsette med den praksis som en hadde fra før.

3 Har du lyst å bli fruktdyrkar? Som eit ledd i fruktsatsinga i Rogaland, blir det arrangert eit møte om fruktdyrking på Tysvær Rådhus i Aksdal 18. mai 2015 kl (møterom Sandsgård). På møtet vil ein ha spesielt fokus på produksjon av eple og plommer. Som innleiarar har vi fått med oss desse fagfolka: Terje Punsdnes, leiar i Rogaland Fruktdyrkarlag: Pundsnes vil sjå på mulighetene for eple- og plommeproduksjon på Haugalandet. Han vil også koma litt inn på økonomi i produksjonen, om fagmiljøet i Rogaland, fadderordning m.m. Endre Bjotveit, rådgivar Norsk fruktrådgiving Hardanger: Bjotveit vil orientere om moderne plantesystem (tett-plantesystemet) som blir nytta i Haradanger og Ryfylke. Norsk fruktrådgiving Hardanger er dei som planlegg frukthagar i Hordaland og Rogaland. Dei vurderer areal, set opp planteplanar og lagar kostnadsoverslag for etableringa m.m. Hans Kristian Torske, seniorrådgivar Innovasjon Norge Rogaland: Auka fruktdyrking er ein av strategiane til Innovasjon Norge (IN) Rogaland. Kva vil dette seia for den enkelte etablerar. Kva krav stiller IN til etablerar? Kva krav stiller IN til arealstorleik, planlagde salgskanalar m.m.? Møtet blir lagt opp slik at det blir mulighet til spørsmål under kvar enkelt foredrag og at ein har ein samla spørsmålsrunde/diskusjon til slutt. Ta kontakt med Anders E Hauge tlf.nr: eller e-post: anders.hauge@tysver.kommune.no Enkel servering. Vel møtt alle som er interessert i fruktdyrking Arr: Haugaland Bygdeutvikling & Haugaland Landbruksrådgiving

4 Miljøvennleg spreiing av husdyrgjødsel, Rogaland Heile Vindafjord, deler av Tysvær Minner om at støtteordninga for miljøvennleg spreiing som i mange år har bli vore for deler av Vindafjord nå er utvida til å gjelda heile kommunen. I tillegg kan ein endeleg få støtte for område i Tysvær som har nedslagsfelt til Skjoldafjorden. I tillegg kan det bli gitt tilskot til areal som blir drive økologisk. Frå heimesida til Fylkesmannen i Rogaland «Førebelse tilskotssatsar vil bli sett i etterkant av jordbruksoppgjeret Satsane for 2014 var: - Tilskot til nedlegging/nedfelling i veksande kulturar: 80 kr/dekar - Tilskot til nedlegging/nedfelling i open åker: 50 kr/ dekar - Ekstra tilskot for bruk av slangeutstyr ved nedlegging/nedfelling: 50 kr/dekar - Tilskot til nedmolding innan 2 timar: 30 kr/dekar Utstyret må brukast ved all tilførsel av husdyrgjødsel på omsøkt areal. Siste frist for bruk av husdyrgjødsel er flytta til 10. august. Det må i tillegg bli ført skiftenoteringar som viser kva tid det er gjødsla på dei ulike teigene, samt kor mange m3 det er køyrd på. Ved leige av utstyr må det ligge føre kvitteringar som kan dokumentere leiga.» FUNKSJONSTEST AV TRAKTOR-SPRØYTA Traktorsprøyter skal testast og godkjennast kvart 5. år. Me utfører den jobben på Haugalandet, og startar opp i neste veke. Pris kr 1800,- pluss eventuelle deler. Me har med oss pakningar, diverse dyser og deler for småreperasjonar. Dei som har meldt seg på vil bli kontakta, viss du ikkje har meldt deg på, ta kontakt snarast på tlf Harald Hetland Våronnskrivet Som vanleg har me òg i år sendt ut Våronnskriv der ein finn oversikt over maskinar til leige og folk som tar oppdrag. Denne oversikta blir ajourført på nettet. Ta kontakt om du vil med på lista. Elles finn du oversikt over kalkforhandlarar, plantevernråd m.m. i Våronnskrivet. Eit nyttig skriv å ha i handa og derfor er det sendt i papirutgåve til alle. Dei fleste mottok det i påskeveka. Men ved innføring av vegnavn kjem det alltid mange blad i retur.

5 Tar sprøyteoppdrag i Etne og Vindafjord Reidar Berge tlf tilbyr sprøyting i Etne og Vindafjord Sprøyting. 12 meter sprøytebom, 1200 liter tank, GPS autostyring med automatisk seksjonsstenging. Grovfôr for salg Siloballer for salg på Kårstø. Kontakte Helge Maurangsnes på tlf Slått Førde i Sveio. Thomas Førde, Tlf epost: thomasfrde@gmail.com rundballar for sal i Sveio frå 1. og 2. slått. Kontakt: Geir Jonny Halleland - tlf: , synhal@online.no 20 siloballar for salg, Skjold Ottar Krakk tlf Steinplukking utføres. Meget effektivt utstyr. Raker og plukker samtidigt Ring Lars Inge Stødle Mobil : Mvh Gratis annonsering for medlemer. Send til haugaland@nlr.no eller ring

6 Er plantevern-sertefikatet gått ut? Me hadde mange plantevernkurs i vinter da det var topp for dei som måtte fornye for andre gong. Men enkelte vil likevel ikkje oppdaga dette før dei står i butikken og skal handla middel. Mattilsynet har åpna for dispensasjon (gjeldande fram til 30.6.) sidan det varsla nettbaserte kursopplegget ikkje er på plass ennå. Her finn du søknads-skjema for dispensasjon. Me kjenner ikkje til kor lang tid behandling av søknad vil ta, men slik det er informert frå Mattilsynet bør det vera kurant å få dispensasjon. Me har liggande skjema på kontora og kan skanna og senda til Mattilsynet for dei som ønsker hjelp til dette lantevernmidler/nettbasert_autorisasjonskurs_forsinket muligheter_for_aa_soke_om_dispensasjo n Settepotet i 25 kg sekker Nils Sandvik melder at Hageland Spanne (mellom Felleskjøpet, Hgsd og Raglamyr) har tatt inn ein del settepotet i 25 kg sekker av sortane Aksel, Pimpernell, Troll og Kers Pink. Oversikt tilsette Kontorplass Telefon E-postadresse Haugaland landbruksrådgjeving haugaland@lr.no Annlaug Fludal Haugesund annlaug.fludal@lr.no Harald Hetland Ølen Harald.hetland@lr.no Torbjørn Ruud Ølen torbjorn.ruud@lr.no Håkon Pedersen fri deler av veka Haugesund hakon.pedersen@lr.no Lars Ketil Flesland fri april Ølen lars.kjetil.flesland@lr.no