STRÅLERISKO VED GRAVIDITET. Rontgenundersøkelser av fertile kvinner. Strålebiologiske argumenter for bortfall av 10-dagers regelen.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STRÅLERISKO VED GRAVIDITET. Rontgenundersøkelser av fertile kvinner. Strålebiologiske argumenter for bortfall av 10-dagers regelen."

Transkript

1 : 2 STRÅLERISKO VED GRAVIDITET Rontgenundersøkelser av fertile kvinner. Strålebiologiske argumenter for bortfall av 10-dagers regelen. Steinar Backe

2 STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE SIS RAPPORT -C* -1989: 2 STRÅLERISKO VED GRAVIDITET Røntgenundersøkelser av fertile kvinner. Strålebiologiske argumenter for bortfall av 10-dagers regelen. Steinar Backe National Institute of Radiation Hygiana øatarndalan Øataréa Norvay 1989

3 SUMMARY In 1966 the International Commission on Radiological Protection (ICRP) issued a recommendation with the object to protect the embryo and foetus during the first few weeks after conception (ICRP Publication 9, 1966). The recommendations implied that diagnostic x-ray examinations of fertile women should be limited to the first ten days following the onset of menstruation when the examination involved the lower abdomen and pelvis and if the delay caused was clinically acceptable. The reason was that an early pregnancy is most unlikely during this ten day interval. This recommendation has later been known as the "Ten-day Rule". The rule has recently been criticised. It has been suggested that its radiation biology foundation is questionable and that the benefit from following the recommended procedure is rather minute and hardly would satisfy any cost-benefit analysis. According to this criticism, several countries have abandoned the "Ten-Day Rule" and given new recommendations for protection of the embryo and foetus in x-ray diagnostics. Based on the current radiobiological knowledge, the radiation protection authorities in the five Nordic countries decided in to recommend a new code of practice for protection of the embryo and foetus in x-ray diagnostics. This report outline the current radiobiological basis for the new recommendations given by the radiation protection authorities in the five Nordic countries. National Institute of Radiation Hygiene Steinar Backe

4 II OPPSUMMERING I 1966 framsatte den internasjonale strålevernskommisjonen (ICRP) en anbefaling om at røntgenundersøkelser av fertile kvinner i hofte/bekken regionen burde henlegges til de ti første dagene etter påbegynt menstruasjon dersom dette er klinisk forsvarlig. Anbefalingen hadde til hensikt å beskytte et eventuelt foster i de første ukene etter befruktning. Denne anbefalingen ble etter hvert godt kjent i Norge og har inntil nylig vært praktisert ved de medisinske institusjoner her i landet. Den har vært henvist til som "Ti-dagers regelen". Etter 1977 har det vært reist økende kritikk mot "10-dagers regelen" spesielt med bakgrv.iin i nyere strålebiologisk forskning og kunnskap. Det har vart hevdet at fordelene ved å praktisere regelen er små og uten grunnlag i en kost-nytte analyse. På bakgrunn av dette har flere land gitt anbefaling om å forkaste "10-dagers regelen" og nye anbefalinger til medisinske institusjoner om retningslinjer ved røntgenundersøkelser av fertile kvinner. På bakgrunn av nyere strålebiologisk forskning og endringer i ICRP's anbefalinger etter 1977 besluttet strålevernsmyndighetene i de fem nordiske land på et møte i Forsmark IS, å gi nye anbefalinger om r r o s e d y r e r r o r beskyttelse av embryo og foster i røntgendiagnostisk virksomhet. Denne rapporten gir an ovårsikt ovar dat atrålebiologiske fundament for å anbefale at "10-dagers regelen" kan bortfalle og de nyn anbefalinger on prosedyrer for beskyttelse av embryo og foster i røntgendiagnostikk virksomhet. Statens Institutt for Strålehygiene IS Steinar Backa

5 Ill mnholdsfortegnelse I. Innledning. 1 II. Eggmodning og svangerskapsforlop. 2 III. Strålerisiko under svangerskapet Effekter Blastogenesen Organogenesen Risiko for mental retardasjon Risiko for cancerutvikling. 7 IV. Strålerisiko fer svangerskapet. 8 V. Oppsummering. 11 VI. Konklusjon. 12 vil. Nye prosedyrer for beskyttelse av foster. 13 Referanser Side Vedlegg Vedlegg Vedlegg 1: Rentgenundersekelser av kvinner i fertil alder. Prosedyre ved rontgenundersøkeise. 2: Ri»ikob«gr«pat. 3: Ordlist*.

6 L INNLEDNING. 1 Paragraf 76 i ICRP's publikasjon nr. 9 av 1966 (ref. 1) gav følgende retningslinjer for beskyttelse av foster i røntgendiagnostisk virksomhet: The Commission wishes to call attention to reports of embryonic and foetal sensitivity to ionizing radiation and to emphasize that the possibility of pregnancy must be taken into account by the attending physician when deciding on radiological examinations that involve the lower abdomen and pelvis of women of reproductive capacity. The Commission also wishes to point out that the ten-day interval following the onset of menstruation is the time when it is most improbable that such women could be pregnant. Therefore, it is recommended that all radiological examinations of the lower abdomen and pelvis of women of reproductive capacity that are not of importance in connection with the immediate illness of the patient, be limited in time to this period when pregnancy is improbable. The examinations that will be appropriate to delay until the onset of the next menstruation are the few that could without detriment be postponed until the conclusion of a pregnancy or at least until its latter half. Anbefalingen hadde til hensikt i beskytte et eventuelt foster i de ferste ukena etter befruktning. Denne anbefaling ble etter hvert godt kjent i Norge og i Korden forovrig og har inntil nylig vert praktisert ved de medisinske institusjoner. Den har vart henvist til som "10- dagers regelen". Denne regel for beskyttelse av foster har vart fraohevet i flere av de felgende ICRP publikasjonar (refs. 2-5) (se appendix, ref. 10). Etter 1977 har det vart reist okande kritikk mot 10-dsgers regelen spesielt ned bakgrunn i strålebiologisk forskning. Detta gjenspeiler seg i de senere ICRP publikasjonar (rafs 6-9) hvor affaktan av 10-dagars ragalan 1 stadig sterra grad svekkas og atter hvert tjvrnes son anbefaling. På bakgrunn av dette har flare land gitt nye anbefalingar til nedisinske institusjonar oa retningslinjer ved rentganundarsekalsar av fertile kvinner (rafs 11-12). Pl basis av da

7 nyere anbefalinger fra ICRP har strålevernsmyndighetene i de nordiske land i samarbeid gitt anbefalinger om nye prosedyrer ved røntgenundersøkelser av fertile kvinner (ref. 10). Den norshe utformingen av disse anbefalinger er omtalt i avsnitt VII og gitt i vedlegg 1. De nye reglene konsentrerer oppmerksomheten mot en diagnostisert graviditet eller i usikre tilfeller en mulig graviditet hvis f.eks forventet menstruasjon ikke har inntruffet. Dette er i samsvar med de strålebiologiske data om risiko fer befruktning og i de ulike deler av svangerskapet, og innebsrer et skjerpet strålevern for foster. Forutsetningen for at strålevernet for foster skal fungere i praksis er at helsepersonalet, fer rekvirering og gjennomføring av en rontgenundersokelse, shaffer til veie informasjon om et svangerskap foreligger eller ikke og at de vurderer nødvendigheten av rentgenundersekelsen opp mot strålerisiko for foster ved gjennomfering av undersekelsen ved en graviditet. Gjennom dokumentet benyttes begreper som "risiko" og "risiko koeffisientar". En ncrmere beskriveise av disse begrepene er gitt i vedlegg 2. Av hensyn til de lesere som ikke er fortrolig med medisinsk terminologi ar dat gitt en forklaring på endel ord og utry!0c i vedlegg 3. 2 II. EGGMODNING OG SVANGERSKAPSFORLØP Kvinner blir fedt sad ca 2 Millionar uaodne agganlagg (priaordiale follikler) i ovarial-kapselen. Kvert agganlegg inneholdar at umodent agg so» dannes undar utviklingan, voksar og blir omgitt av follikler, aen danna vakstan stopper i den diplotene fasa i nelosen attar at ONA kopiaringan ar gjennomført. Eggat blir i danna tilatand fra seint 1 fosterstadlat til 6-7 ukar fer egglesning. Da ar dan fersta meiotiska daling gjennomfart og dan andre dalingen startar og avsluttes etter befruktning. Overgangen malloa metafase I og netafaae II, dvs vad sluttan av dan farsta selot iske deling og inn i dan andre meiotiaka daling fallar samsen sed dat tidspunkt da zona pelluclda begynnar i dannas og dat skjer endringar i cellekjernen» Morfologi. Av da 2 millionar agganlagg 1 ovaria1-kapselen ved fedselen vil da fleste daganarara. Det gjennomsnittlige antall follikler avtar fra ea )«0 000 vad Ira aldaran, til ca

8 ved års alderen, til ca ved års alderen og til ved års alderen. Bare ca 400 egg gjennomgår eggløsning i løpet av en kvinnes fertile periode som er ca 35 år (ref. 19). Lengden av menstruasjonsperiodene hos kvinner varierer, men er i gjennomsnitt 28 dager regnet fra start av en menstruasjonsperiode til start av neste periode. Ved starten av hver menstruasjonscyklus, vil flere av disse egganleggene modnes. Under denne modningen av egganleggene (Graafske follikler) dannes det et hulrom rundt eggene (antrum formasjon). Omkring 6. dag etter menstruasjonens begynneise starter en rask vekst av et av egganleggene i et ovarium mens de andre går tilbake. Omkring 14. dag etter menstruasjonens start inntreffer eggløsningen ved at egganleggct sprekker og det modne egget vandrer ut i egglederen. Befruktning skjer normalt innen et degn etter egglosningen. Zygoten bruker 5-6 degn på turen ned egglederen fer den implanteres i endonetriet. Denne perioden kalles preimplantasjonsperioden. I preimplantasjonsperioden gjennomgår zygoten del inger med ca 12 timers mellomrom. Etter implantasjonen, tarter dannelsen av placenta og blastocysten utvikler seg til et embryo. Perioden mellom befruktning til og med 2. uke etter befruktning kallas blaatogenesen. Blastogenesen karakterisere» av en mitotisk aktivitet av ikke-spesialiserte blastonerer. Ved overgangen til organoganesan utvikles germinallagene. Organogeneaan startar ca 2-3. uka og varar til ca 8. uke atter befruktning. I forstadiet soa varar fra 2-3. uka til 5-6. uke åttar befruktning dannea grunnlaget for kroppsatamnen og sentralnerveayatemet. I parlodan fra 9-6 ukar atter befruktning og til ca 8 ukar åttar befruktning skjer det en differensiering mellom organana. Ved sluttan av danne perioden er embryo ca 10 ns langt. Fra datta tidspunkt kallas embryo et foster. Utvikl Ingen av hjernen startar ca 8 ukar etter befruktning og varar 2 til 3 stineder f r «BO ve r. Oe ulike periodane ar skissert i figur 1. Det benyttes to tidsskalaer, både wed referanse til menstruasjonens start og bef ruktningst idspu^jctet. Mutte doser opp til 4 Gy kan forårsake Midlertidig sterilitet hos noen kvinner «tans doser nal lom 3 Cy o<t 10 Cy forårsakar permanent sterilitet hos at akande anta 11 kvinner. Eldre

9 kvinner er mer følsomme, antakelig fordi antall follikler avtar ned alderen (refs. 20, 21). 4 III. STRÅLERISIKO UNDER SVANGERSKAPET III.l EFFEKTER Effekter som feige av bestråling karakteriseres som: Kortsiktige: Langsiktige: Skader på celler og vev. Hår skaden er tilstrekkelig stor, kan dette medføre misdannelser, abort og dedfedsel. Dette omfatter redusert organ- og kroppsvekt, redusert celleoodning, funksjonelle og strukturelle defekter, spesielt i sentralnervesystemet. Både de kortsiktige- og de langsiktige skadene er av ikkestokastisk natur der graden av skade har sammenheng med stråledosen. Oe ikke-stokastiske skader er karakterisert ved sigmoide dose-effekt forl-sp og at de har en dose ter skei slik at doser under denne ikke gir skade. I prinsippet skyldes både kortsiktige og langsiktige skader celleded, det er manifesteringstidspunktet som varierer. San-effakter: cancer og arveliga skader. Sen-affaktana ar av stokastisk natur i dat hyppighatan (aann- ynlighatan) for skad* eker mad dosen. Oosa-affakt forlepet antas lineart og uten terskelverdi for lava stråledosar. Dette omfattar pasientdosar 1 rentgendiagnostisk og nuklearnedielnsk vlrkaomhet (sa vedlegg 2). II1.2 BLaBTOOENCSEN Studiar in vitro viser it doser ned til 0.2 Cy forårsakar statistisk signifikant dedalighat for embryo under 1Bplantasjonsporloden under dan sest felsotma perioden fer DNA syntesen begynner. Variasjonen i LO^ ar an faktor 10 BOIIOB da ulike fasane 1 den oitotiske cyklus og nolloo de forskjellige mltotlske cyklar. Celleded som feige av kromosomskader synes 1 vare novedårseken til nemnet vekst og enbryos ded. Hår antall celler 1 embryo eker, eker også dosen SOB skal til for å stoppe utvikl Ingen.

10 Forsak med embryo fra mus in vivo viser at doser ned til 0.05 Gy har en viss sannsynlighet for å gi død på fosterstadiet, mens doser fra 0.1 Gy kan gi død på embryo-stadiet. I studier av smågnagere eksponert under blastogenesen har en ikke funnet vedvarende effekter etter bestråling med doser under 0.1 Gy. LD 50 er omtrentlig 1 Gy men en har funnet at fostre som har utviklet seg fra overlevende celler ved doser opptil 3 Gy har helt normal morfologi (ref. 13, 14). Til tross for følsomheten av de individuelle celler har conceptus i preimplantasjonsperioden en stor evne til regenerering og strukturell omorganisering etter en stråleskade. Induksjon av misdannelser synes å opptre bare etter høye doser og i et meget sent stadium av blastogenesen da germinal-lagene dannes. Konklusjonen er at effekten av stråledoser før implantasjonen karakteriseres med en doseterskel på omkring 0.05 Gy og oppover avhengig av embryos utviklingsstadium og at bestråling enten resulterer i pre-natal død eller fullstendig normal utvikling innenfor et bredt dose-intervall. Litteraturen inneholder ingen sikre opplysningar om andre effekter av stråling i denne perioden. Likheten i utviklingen hos de fleste pattedyr, inkludert mennesket, opp til det tidspunkt da germinal-lagene dannes, medfører den samme forventede effekter for mennesker. Som folge av dette, skulle en forvente abort etter bestråling av gravide kvinner under blastogenesen. Det vil være svxrt vanskelig å differensiere mellom strålingsindusert abort og spontanaborter som kan forekomme med an "normal" hyppighet på 30 t - 50 * i danna perioden. En kan trakke den konklusjon at risiko for vedvarande misdannelser i conceptus son feige av bestråling fra ront.gendiagnostlsk virkscmhet er relativt liten i de 2-3 forete ukar av svangerskapet, og at aoort-rlsiko som feige av bestråling i denne perioden helt overrkygges av risiko for spontanabort. Oet bemerkes her at etter 3. uke av svangerskapet, som representerer utgangen av 4. uke etter påbegynt tenstruesjon. (figur 1), er tidspunktet for nest* forventede menstruasjon. 5 III.] OftOAMOaCMCSX» Organogenesen sterter 3-3 uker etter befruktning og varer til ca uker etter befruktning. 0«t fore ligger «vart lite data on teretcgene effekter hos mennesker fra bestråling i denne

11 perioden. I perioden fra 2-3. uke fra til 5-6. uke dannes fundamentene for kroppsstammen og sentralnervesystemet. Stråleinduserte skader i denne induksjonsprosessen kan fore til dominerende skader. Det antas at stråling kan medføre tunge aplastiske og hypoplastiske skader. Fostre med tunge misdannelser vil ofte bli abortert fordi en videre utvikling in utero er umulig. Denne seleksjonsprosessen medfører at hyppigheten av misdannede fostre avtar med fosterets alder. I det anta11 organer og funksjoner grovt sett er den ramme for alle pattedyr, uavhengig av kroppens storrelse, kan en anta at når en ser alle misdannelser under ett, vil forholdet mellom antall misdannede og normale fostre pr doseenhet fra dyreforsøk kunne indikere risiko for induksjon av misdannelser hos mennesket pr doseenhet. Seiv on det foreligger lite data om teratogcne skader hos mennesker som følge av bestråling i perioden 2-8 uke etter befruktning, antar allikevei United Nations Scientific Committee on the Effects of Atomic Radiation (UNSCEAR, ref. 14) at slike skader kan opptre. UNSCEAR oppgir en maksimal risiko koeffisient for absolutt økning i misdannede fostre på S-IO"' pr Gy for lett ioniserende stråling (lav LET) avgitt med høy doserate og sier at risikofaktoren skal gjelde fra 2. uke fram til 8. uke etter befruktning. Det bemerkes at risiko koeffisienten er estimert ved å foreta en lineær ekstrapolasjon fra heye doser avgitt ved høye doserater til forsøksdyr. Mange dose-effekt forlep for ikke-stokastiske kader viser linezr-kvadratiske forlep mad terskel for dose. Risiko koeffisienten må derfor trolig betraktes som en ovre grense for hva SOD kan forventes hos mennesker både fordi en ikke har observert stråleinduserte teratogens effektar ved lave doser og foidi eksistensen av terskelverdi i dose-effekt sammenhengen ikke kan utelukkes. Hvor mye risiko koeffisienten bør senkes for å gjelde mennesker, er ukjent. Av samme grunn «om angitt over ar det usikkarhet om både forlepet av risiko og startt'dspunktet etter befruktning. UNSCEAR oppgir en "naturlig" forekomsc av alvorlige misdannelser hos nyfodto til 6-10''. Hvis vi f.eks antar at ot røntgenbilde bidrar med 1 mcy til foster i perioden 2-8 uka av svangerskapet vil dette gi en risiko på < 510 1, dvs en risiko på < 1 * av den risiko son - Knyttot til den "naturlige" forekomst av mlsdannel et. 6

12 7 III.4 RISIKO FOR MENTAL RETARDASJON I 1984 rapporterte Otake og Schull (ref. 15) en undersøkelse av mentale skader hos japanske bombeoffere som var bestrålt in utero ved doser lavere enn de som gav observerbare misdannelser, slik som microcephali o.l.. Det ble ikke funnet noen risiko fra bestråling i perioden 0-8 uker etter befruktning. I perioden uke av svangerskapet fant de en risiko koeffisient på 4-10"' pr Gy. Undersøkelsen viste at i perioden fra uke av svangerskapet var risiko koeffisienten falt til IO' 1 pr Gy, mens den var meget lav etter 26.uke. En risiko på 4-IO' 1 er en høy risiko. For lett ioniserende stråling er risikoen for mental retardasjon ganger høyere enn risiko for cancer (se under). III. 5 RISIKO FOR CANCEROTVIXLING. UNSCEAR 1972 (ref. 24) konkluderer med at barn født av mødre som er bestrålt under svangerskapet har en økt risiko for cancer i barndommen. Estimatet for risiko Koeffisienten var 2 IO" 5 pr Gy og pr år i de første 10 leveår med doser i området Gy til 0.2 Gy. Dette gir en total risiko koeffisient i disse 10 år på 2 10' 2 pr Gy. UNSCEAR 1986 (ref.14) konkluderer med at risiko for å utvikle cancer i de første 10 leveår etter bestråling in utero med doser i størrelsesorden 0.01 Gy er 50 i over "normal" bakgrunnsrisiko (som er 10"') og at risiko koeffisienten er 2'10' 2 pr Sv. Risiko koeffisienten gjelder lave stråledoser men for hoy doserate. Bruk av risiko koeffisienten ved lave doserater vil kunne derfor sannsynligvis overestimere risikoen, men skal kunne benyttes for de situasjoner son opptrer i røntgendiagnostisk virksomhet. Med cancer menes leukemi og andre cancersykdonuner. Vanligvis antas det at leukemi bidrar med 50 % a'-' alle cancertilfellene hos barn etter in utero bestråling mens resten skyldes andre cancartypsr (ref. 22, 25) hvorav halvparten skyldes tumorer i nervesystemet (ref. 22). Vi fir derfor an risiko koeffisient på 110'' pr Sv for leukemi og an tilsvarande risiko koeffisient for alle andre cancertyper. Vad bestråling in utaro ragnar an vanligvis mad at alle leukemitilfellane kommer til uttrykk da fersta 10 leveår. Datta i motsetning til post-natal bestråling hvor an ragnar mad an latenstid på 3-5 år, an maksimal hyppighet atter 8-12

13 8 år og at alle tilfeller har kommet til uttrykk innen 25 år etter bestråling. Det bemerkes her at det hersker usikkerhet nht en viss sannsynlighet for insidens også etter de 10 forste leveår. Denne usikkerheten gjelder også de andre cancertyper. BEIR (17) baserer sine estimater av risiko på studier av barn født av kvinner som ble utsatt for bestråling under svangerskapet (Oxford materialet). BEIR angir en risiko koeffisient på 2.5-IO" 3 pr Gy og pr år for fatal leukemi i de 12 forste leveår etter bestråling in utero. Den tilsvarende risiko koeffisient for andre cancertyper tilsammen er anslått til 2.8-IO" 1 pr Gy og pr år. De absolutte risiko koeffisientene integrert over hhv 12 år for leukemi og 10 år for annen type cancer blir derfor 3-IO' 2 pr Gy for leukemi og ' 2 pr Gy for andre cancertyper. Den totale risiko koeffisient for fatal cancer i de forste år av livet etter bestråling in utero blir derfor ca 6-10" z pr Gy. BEIR antyder også en 3 ganger storre risiko ved bestråling i forste trimester enn i de to siste trlmestre. Risiko koeffisientene over er gjengitt uten modifikasjoner for dose eller doserate.i det bakgrunnsmaterialet gjelder bestrålingssituasjoner, antas at risiko koeffisientene gjelder lave doser men for høye doserater. Estimater av fatal cancerrisiko og cancerinsidens baserer seg på data fra for og tidlig i 1970 årene. På dette tidspunkt var cancerinsidens spesielt for barneleukemi nsrmest identisk med fatal cancerrisiko. Det er først i de siste 15 årene at prognosen for barneleukemi har blitt bedre. Risiko koeffisientane for cancerinsidens og fatal cancer er derfor i hovedsak sammen1ignbare. Vi konkluderer med at risiko koeffisientene for cancerinduksjon hos barn etter bestråling in utero ligger i området 2-10'! pr Sv og 6-10' J pr Sv for lav LET stråling ved lave dos?r avgitt ved høya doserater og at dette i hovedsak kommer til uttrykk i de første 10 leveår hvorav halvparten av cancertilfellene er leukemi (sa figur 1). IV. STRÅLERJSJKO FØR SVANGERSKAPET Bestråling i pariodan fer svangerskapet kan medføra mutasjonar Ilar kromosomskader. Can-mutasjonar inndalas i dominante mutasjonar som opptrer i førsta generasjon atter bestråling og racassiva mutasjonar som opptrer bara dersom bagge foraldre har danna anomali. Racassiva mutasjonar kan derfor opptre

14 etter flere generasjoner. Kromosomskader deles i gruppene numeriske anomalier og strukturelle anomalier. Den genetiske risiko kan beskrives ved den relative risikomodell (doblingsdose modellen) eller den absolutte risikomodell (se vedlegg 2). 9 I doblingsdose modellen er det vanlig å anslå den dosen som en generasjon (30 år) må utsettes for, for at dette skal resulterer i en dobling av alvorlige genetisk betingede skader i kommende generasjoner. Det er vanlig å angi risikoestimater første generasjons barn ved bestråling av foreldregenerasjonen Ved bestråling av alle generasjoner vil det oppstå et likevektsforhold for frekvensen av arvelige sykdonuner, og det er vanlig å angi et risikoestimat for dette likevektsforholdet. UNSCEAR (ref. 19) oppgir at en doseekvivalent på 1 Sv pr generasjon vil gi en dobling av den spontane mutasjonsrate. Med denne doblingsdoseekvivalenten oppgis en total frekvens av alvorlige arvelige skader på 17 pr million fodte dersom foreldregenerasjonen mottok en genetisk signifikant doseekvivalent på 0.01 Sv. Dette gir en risikokoeffisient for 1. generasjons fodte på pr Sv for alvorlige arvelige sykdonuner. Dersom hver generasjon mottar en doseekvivalent på 0.01 Sv, vil risiko for alvorlige arvelige sykdonuner nå en likevekt på 120 pr generasjon pr million fodte. Dette innebsrer en risikokoeffisient på ca 0.01 pr Sv. Tabell l gjengir risikoestimater for dominante og recessive genetisk bestemte sykdonuner og sykdonuner som skyldes strukturelle <-g numeriske kromosomanomalier. Risikoestimatene gjelder lav-let stråling gitt ved lav doseekvivalent rate. Systematiske studier av medfedte anomalier fra USA, Britisk Columbia og Ungarn viser naturlige forekomster på hhv. 8.5 l, 4.3 % cg 6 * (ref. 14). Gjennomsnittsverdien for naturlig forekomst av medfedte anomalier settes til 6 %. Andre multifaktorielle avvik med genetisk disposisjon er avvik son i hovedsak manifesterer seg i voksen alder. Data fra Ungarn viser en hyppighet på hele 60 % mens data fra Britisk Columbia gir en hyppighet på 4.7 %. En årsak til forskjellen er at data fra Ungarn inkluderer anomalier som manifesterer seg opp til en alder av 70 Ar mens data fra Britisk Columbia kun inkluderer de som kommer til uttrykk opp til en alder av 21 år.

15 10 Det er ikke angitt risikoestimater for strålingsinduserte medfødte anomalier og multifaktorielle avvik. Dette skyldes både manglend= eksperimentelle data fra mennesker og kunnskap om de mekanismer som vedlikehelder hyppigheten i befolkningen og hvordan stråling medvirker til dette. Det er også usikkert om data fra dyreforsøk kan overføres til slike multifaktorielle anomalier hos mennesker. UNSCEAR (ref. 14) angir frekvensen for genetisk betingede skader fra stråledoser til ovarier og testes på 0.01 Gy til hhv kvinner og menn pr million fødte utfra den absolutte risikomodellen. For bestråling av menn anslås frekvensen til mellom 11 og 35 i 1. generasjon. Dette gir en maksimal risikokoeffisient på pr Gy for 1. generasjons barn. For bestråling av kvinner angis frekvensen i 1. generasjon til mellom 0 og 14. Dette gir en maksimal risikokoeffisient på pr Gy for 1. generasjons barn. UNSCEAR'S risikoestimater (ref. 14) er gitt i tabell 2. Dette gjelder for lav LET stråling ved lave doser og ved lave doserater. ICRP's (ref. 5) risikofaktor for alvorlige arvelige sykdommer i de to første generasjoner i gjennomsnitt for begge kjønn og for alle aldre (0-75 år) ved bestråling av foreldregenerasjonen er angitt til 10*' pr Sv. Senere generasjoner antas å ha samme risiko som de to første. Hvis en antar at den genetisk signifikante dose begrenses til den dose et individ har mottatt inntil 30-års alderen vil dette representere 40 t av den totale dose gjennom levetiden. ICRP's risikofaktor for alvorlige genetisk bestemte sykdommer er derfor satt til pr Sv for de to første generasjoner etter bestråling. Den totale risikokoeffisient fra doblingsdose metoden, pr Sv og gjennomsnittsverdien av maksimalverdiar for begge kjønn fra den absolutte risikomodellen, pr Sv, er i god overensstammelse når en tar hansyn til usikkerhetane i estimatena og at den sista verdien ar an maksimalverdi. Tabell 1 visar at risiko i 2. generasjon er sammenlignbar med risiko i første generasjon etter bestråling. ICRP's risikofaktor for 1. generasjon kan derfor tilruermet anslås til pr Sv som igjen ar sammenlignbar mad UNSCEAR'» tall fra doblingsdose modellen og dan absolutta risikomodellen. Det konkludera» mad at risikokoeffisianten i gjennomsnitt for bestråling av bagge kjenn tilnarmet kan angis som pr Sv for 1. generasjons barn for an genetisk signifikant doseekvlvalent mad lav-let stråling gitt soa lava dosar med lav

16 doserate. Risikokoeffisienten ved bestråling av menn anslås til pr Sv mens den for kvinner kan settes til pr Sv. Bestråling av testes gir altså ca 3 ganger høyere risiko enn bestråling av ovarier. Både dyreforsøk og observasjoner av mennesker viser at egget er motstandsdyktig mot mutasjoner og translokasjoner i den diplotene fasen (ref. 16). Hos mus har de umodne egg relativt mye større sannsynlighet for å bli drept ved bestråling i motsetning til egg hos mennesker som er ser motstandsdyktige mot å bli drept av strålingen (ref. 17). Egg under modning har større folsomhet for stråling, spesielt mellom metafase I og metafase II, dvs ved slutten av første meiotiske deling og inn i andre meiotiske deling. Dette inntreff er 6-7 uker før eggløsning og faller sammen med det tidspunkt da zona pellucida begynner å dannes og det skjer endringer i cellekjernens morfologi. Mutasjonsrisiko for bestråling oker sterkt fra dette tidspunkt (ref. 17, 18). For bestråling av kvinner benyttes i det videre en genetisk risiko på pr Sv. For bestråling i de siste 6-7 ukene før eggløsning må denne risiko multipliseres med en faktor 20 (ref. 17). Oenne faktor inkluderer okt risiko som følge av høye doserater som pasient utsettes for i diagnostisk radiologi. Vi anslår derfor en risiko for alvorlige arvelige skader i 1. generasjon som følge av bestråling av egg i de siste 6-7 uker før befruktning, på 0.02 pr Sv. Denne risikoen er i samme område som risiko for cancer ved bestråling av foster fra 2-3 uker ecter befruktning (se over). For senere framtidigi graviditetar vil risikokoeffisienten vere pr Sv dar an dosaratefaktor pi 3 for doser fra rantgendiagnostikk ar inkludert. En dal cancer tilfeller ar ganatisk bestemte. En har ingen tall for den genetiska cancerrlsiko. 11 V. OPPSUMMERING. 1. dag til 2 ukar åttar befruktning: Riaiko Utan, ikke tallfa»;at.

17 12 Misdannelser fra 2 til 8 uker etter befruktning: Risiko mindre enn: 5-IO' 1 størrelse ukjent. pr Gy. Mental retardasjon: Perioden uke av svangerskapet; Risiko: 4 IO" 1 pr Gy. Perioden uke av svangerskapet; Risiko: l-io' 1 pr Gy. Cancerutvikling: Fra 2-3 uker av svangerskapet; Risiko: 2 10" 2-6 IO" 2 pr Sv. Genetisk risiko: Fra 6-7 uker for befruktning til befruktning: Risiko: 0.02 pr Sv. Risiko andre framtidige graviditeter: pr Sv. Risikoestimatene far svangerskapet og i forte del av svangerskapet er gitt i figur 1. Figur 2 viser risikoforlepet under hele svangerskapet. UNSCEAR (ref. 19) angir en total risiko for alvorlige stråleinduserte skader hos levende fødte til < for en fosterdose pi 0.01 Gy avgitt over hele svangerskapet (lav dose, lav doserate). Dette omfatter mental retardasjon, induksjon av misdannelser, leukemi og andre alvorlige sykdommer også de med dødelig utgang. Dette gir en risiko koeffisient på < 0.2 pr Gy. Hvis en antar denne risiko koeffisient, og i lepet av svangerskapet utsetter fosteret for et frontbilde av pelvis noe som gir en fosterdose på ca l.'< mgy (ref. 25), vil dette gi en total risiko på ca Det er her tatt hensyn til en økning av risikoen med en faktor 3 pga hey doserate. Til samanlikning er den naturlige risiko for et lkke bestrålt barn ca 0.06 for de samme alvorlige sykdommer eller skader. VI. KONKLUSJON. Ser en på atrålefelsoaheten 1 de ferste 2-3 ukene av svangerskapet, tyder Ingen forsknlngsresultater på at embryo er mer strålefølsojt i denne perioden enn uker fer befruktning. Hye tyder på at den genetiske rlaiko i de 6-7 siste ukene fer

18 13 befruktning er større enn risiko for vedvarende skader som feige av bestråling i de 2-3 første ukene av svangerskapet. Risiko for abort som følge av bestråling forsvinner helt sammenliknet med risiko for spontanabort som er mellom 30 % og 50 %. Ti-dagers perioden fra menstruasjonens begynnelse er den perioden hvor en tidligere anbefalte gjennomføringen av radiologiske undersøkelser i hofte, bekkenområdet for fertile kvinner. Vi ser at denne perioden representerer en periode med genetisk risiko i samme størrelsesorden som cancerrisiko fra bestråling fra 2-3 uker etter befruktning. Tidspunktet 2-3 uker etter befruktning, representerer tidspunktet for neste forventede menstruasjon. Konklusjonen blir at 10-dagers regelen må bortfalle fordi den høyst sannsynlig fører til at undersøkelser blir utført i en fase som gir større risiko for genetiske skader enn i de første 2-3 ukene av svangerskapet. VII. NYE PROSEDYRER FOR BESKYTTELSE AV FOSTER. På bakgrunn av da foreliggende forskningsresultater og nyere anbefalinger fra ICRP har strålevernsmyndighetene i de nordiske land besluttet å anbefale helsemyndighetene i de respaktive land at 10-dagers regelen kan bortfalle og eratattes med at nytt sett med prosedyrar for beskyttelse av fostar (ref. 10). Danna anbefalingen ble vedtatt av de nordiske strålevernsmyndigheter på et møte i Forsaark den 15/ Anbefalingar fra nordiaka atrålavernsayndighatar har ingen legal* konsekvensar for d*t ank*1ta Bedlam*land. Anbefalingane dannar utgangspunkt for vidar* tillemping i dat ankelt* land. Korg* har valgt å fremma anbefalingan SOD anbefalingar overfor medisinske inatltuajonar mad rentgandlagnostisk virksomhet. Datt* ar gitt i fora av an brosjyre (se vedlegg 1). Brosjyren angir nya prosedyrar vad røntgenundersøkelser av fertile kvinner. Detaljane *r gitt i vadlagg 1. Dat understreka* «t fjerning av 10-dagars r*g*l*n ikk* betyr at atrål*v*rn*t for foster ar svekket, tvert imot. soa erstatning for 10-dag*rs regelen, er dat gitt nya prosadyrer for rentgcn-undersekelser av fertile kvinner. Da nya prosedyrane kons*ntr*r*r 1 stadet oppaerkaonheten not an

19 diagnostisert graviditet eller i usikre tilfeller, en mulig graviditet f.eks når forventet menstruasjon er uteblitt. De nye prosedyrene baserer seg på følgende vurdering av de strålebiologiske data: Hvis kvinnen er i perioden mellom påbegynt menstruasjon og egglesning, er det svart lite sannsynlig at hun er gravid. Rentgenundersøkelsen kan da gjennomføres. Risiko er da knyttet til genetisk risiko med risiko koeffisient 0.02 pr Sv dersom hun skulle bli gravid i inneværende periode og pr Sv for framtidige graviditeter. 2. Hvis kvinnen er i perioden mellom egglesning og neste forventede menstruasjon, kan følgende situasjoner forekomme: - Kvinnen er ikke gravid. Hun vil da være i en periode med en genetisk risiko gitt ved en risiko koeffisient på 0.02 pr Sv knyttet til de egg som er under modning for neste egglesning. Rentgenundersøkelsen vil da ikke gi heyere risiko enn i den perioden som er beskrevet under punkt 1. - Kvinnen er gravid uten å vite det. Hun er da i en periode med lav risiko, en risiko som sannsynligvis er laver* «nn for perioden fer egglesning og for den tterfelgenda perioden etter 2-3 uker da organogeneaan starter. Kentganundersekelser i de første 2 uker av graviditeten når den antakelig enda ikke «r fastslått, representerer derfor an lav risiko. 3. Forventet menstruasjon er uteblitt og der foraliggar derfor mistank* om graviditet. Kvinnen skal da behandlas som gravid i hht prosedyrane for røntgenur.jersøkelser og/aller dat skal foretas an graviditatstast for å fastslå status. Dersoa tasten ar negativ, gjennomføres rentgenundersøkelsen på vanlig måt*. Dersom testen er positiv, skal kvinnen behandlas som sådan i henhold til prosedyrene. 4. Kvinnen er gravid, enten diagnostisert aller svarar bekreftande på at slik spørsmål. Kvinnen behandlas da som gravid i hht prosedyrane.

20 Hovedregelen er at det alltid skal stilles spørsmål om graviditetsstatus til kvinner i fertil alder når de skal røntgenundersøkes i hofte/bekken regionen der ovarier/foster kan falle i primsrstrålefeltet. Spørsmålene kan være: "Er du gravid?" 15 eller: "lår hadde du siste menstruasjon?" Dersom kvinnen svarer nei på spørsmålet om graviditet eller det er < 4 uker siden siste påbegynte menstruasjon, kan røntgenundersøkelsen gjennomføres med moderate eller små risiki. Vi tar da utgangspunkt i at kvinnens svar er avgitt i egen og i fosterets interesse og basert på den beste vurdering etter eget skjønn. Dersom kvinnen svarer ja på spørsmålet om graviditet eller det foreligger usikkerhet f.eks fordi forventet menstruasjon er uteblitt, skal hun behandles som gravid og det skal eventuelt foretas undersøkelse/graviditetstest for å fastslå status. Dersom undersokelsen viser graviditet skal hun behandles som gravid. Dersom testen «r negativ, gjennomføres røntgenundersøkelsen utan innskrankningar. Dersom situasjonen ikke er avklart, skal hun i alle tilfella behandles som gravid i hht prosedyrane. Disse prosedyrar skal gjelde i tilfalle hvor undersokelsen kan utsattas utan fara for liv aller helbred. Dersom undersokelsen ar sterkt indisart kan dan allikevel gjennomføres, men dette stillar krav til vurdering av indikasjonen og adekvat informasjon on pasienten. Risikoen for fosteret bør i slike tilfaller vara liten i forhold til risikoen for moren ved å utsette undersokelsen.

21 16 REFERANSER ICRP Publication 9. Recommendations of the International Commission on Radiological Protection (1966). ICRP Publication 15. Recommendations of the International Commission on Radiological Protection (1969). Protection against Ionizing Radiation from External Sources. ICRP Publication 16. Protection of the Patient in X-ray Diagnosis (1970). ICRP Publication 17. Protection of the Patient in Radionuclide investigations (1971). ICRP Publication 26. Recommendations of the International Commission on Radiological Protection. Annals of the ICRP. Volume 1, No. 3, ICRP Publication 34. Protection of the Patient in Diagnostic Radiology. Annal» of the ICRP. Volume 9, No. 2/3, ICRP Publication 39. Statement from the 1983 Washington Meeting of the ICRP (1984), ICRP Publication 49. Developmental Effects of Irradiation on the Brain of the Embryo and Foetus. Annals of the ICRP, Volume 16, No. 4, ICRP Publication S3. Protection of the Patient in Nuclear Medicine. Annals of the ICRP, Volume 17, No. 4, Nordic Recommendations on the Protection of the Embryo arj Foetus in X-ray Diagnostics. Recommendations concerning diagnostic examinations of women of reproductive capacity. The Radiation Protection Institutes In Denmark, Finland, Iceland, Norway and Sweden (1969).

22 11. Exposure to ionising radiation of pregnant women; Advice on the Diagnostic exposure of women who are, or may be, pregnant. National Radiological Projection Board Chilton, Didcot, Oxon 0X11 ORQ, March Recommendation from the Australian Radiation Laboratory. Radiological examination of women of reproductive Capacity. Aust. Paediatr. J. (1985) 21, Report on the Assessment and Control of Dose to the Embryo/Fetus. Committee on Radiation Protection and Public Health. Draft Document 19. October Nuclear Energy Agency. 14. Genetic and Somatic Effects of Ionizing Radiation. United Nations Scientific Committee on the Effects of Atomic Radiation Report to the General Assembly, with annexes. United Nations, New York M. Otake and W. J. Schull, In Utero exposure to A-bomb radiation and mental retardation: a reassessment. British Journal of Radiology, Vol. 57, 1984, T. G. Baker and P. Neal, Action of ionizing radiation on the ammalian ovary. The Ovary, Vol. I, Ed. by S. Zuckerman and B. J. Weir. pp 1-47, Academic Press, New York. 17. BEIR 1980, The Effects on Populations of Exposure to Low Levels of Ionizing Radiations. National Academy of Sciences, Washington DC. 18. J. C. B. Russell, The rise and fall of the ten-day rule. The British Journal of Radiology, Vol 99, 1986, Sources, Effects and Risks of Ionizing Radiation. United Nations Scientific Committee on the Effects of Atomic Radietion Report to the General Assembly, with annexes. United Nations, New York 1988.

23 International Commission on Radiological Protection. The Principles on general procedures for handling emergency and accidental exposures of workers. ICRP Publication 28; Annals of the ICRP, 2. No. 1. Pergamon Press, Oxford, Ionizing Radiation: Sources and Biological Effects. United Nations Scientific Committee on the Effects of Atomic Radiation Report to the General Assembly, with annexes. United Nations, New York Ionizing Radiation: Sources and Biological Effects. United Nations Scientific Committee on the Effects of Atomic Radiation Report to the General Assembly, with annexes. United Nations, New York Statement from the 1987 COMO Meeting of the International Commission on Radiological Protection. Acta Oncologica 27 (1988) Fasc. 4, pp Ionizing Radiation: Sources and Biological Effects. United Nations Scientific Committee on the Effects of Atomic Radiation Report to the General Assembly, with annexes. United Nations, New York The Institute of Physical Sciences in Medicine. Are X-rays Safe Enough? Patient Dose» and Risks in Diagnostic Radiology. Ed: K. Faulkner and B. F. Wall. Report No. 55, The Institute of Physical Sciences in Medicine, Low Ousegate, York Y01 1QU. ISBN

24 19 Tabell 1 Risikoestimater for alvorlige genetisk bestemte sykdommer pr million levende fodte i en befolkning som eksponeres til en genetisk signifikant doseekvivalent på 1 Sv pr generasjon med lav LET stråling ved lav doserate og lav dose. Estimatet tar utgangspunkt i doblingsdose modellen med en doblingsdose på l Sv (ref. 19). Effekt av 1 Sv pr generasjon Sykdomsklassifikasjon Nåvcrende byppighet gen gen likevekt Autosomale dominante Autosomale recessive Kromosomskader: - strukturelle anomalier numeriske anomalier Medfødte anomalier Andre multifaktorielle avvik Totalt lavt, ikke estimert ikke estimert (se tekst) ikke estimert (se tekst) Tabell 2 Risikoestimater for genetisk skad* i ferste generasjon pr 0.01 Gy til foreldra i henhold til den absolutta risikomodell for lav LET atråling mottatt ved lava dosaratar. Forventet frakvans (pr 10* levende fodte) av genetisk skada hos barn i ferste generasjon åttar bestråling av Genetisk skada Dominante mutasjonar Recessive mutasjonar Kann Kvinner Resiproke translokasjonar

25 FIG-oii. 1 SVWG-gfiSlUPS/zo&LØl 0 OG- Z/S/UCc? -fc- ts, fl

26 F/CO/Z 2 SvAA/GeZ UApsrt>/ZLøP GO- Z/S/tto

27 Røntgenundersøkelser av kvinner i fertil alder STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE Øsiemdalen 25 l34søsieris-norge Telefon (02) Tctefu* (02) Ifcsemher I WH STATENS INSTITUTT FOR STRALEHYGirNK

28 1 RISKOBEGREPET VEDLEGG 2 Begrepene "risiko" og "risikokoeffisient" brukes for å gi et kvantitativt uttrykk fer forventet skade fra bestråling. I denne framstillingen vil vi bruke UNSCEAR's (ref. 19) definisjoner som er: Risiko Forekomst av spesifisert skade som folge av bestråling gitt under nænnere angitte betingelser. Forekomst er gitt med tall fur sannsynlighet eller som frekvens i en befolkning angitt som antall forekomster pr befolkningsgruppe angitt med antall personer (1000 etter IO 6 ). Risikokoeffisient Risiko for skade pr doseenhet eller doseekvivalent enhet (pr Gy eller pr Sv) under nænnere angitte betingelser. Siden forholdet mellom dose og biologisk effekt sjelden er proporsjonalt og spesielt ikke over hele området fra lave til høye doser eller høye doserater, må det spesifiseres dose- og/eller doserateområdet for koeffisientene som en del av de underliggende betingelsene. Røntgendiagnostisk virksomhet omfatter bruk av røntgenstråling som karakteriseras som lav LET stråling. Risiko koeffisientene som angis gjelder lav LET stråling. Detta dekker også nukleermedisinsk virksomhet der nuklidene sendar ut 7 og/eller p stråling. Xurven som angir sammenhengen mellom dosa og effekt (sannsynlighet) vil oftast i eksperimentelle systemer ha en okande stigningskoeffisiant mad ekende dosa (linesrkvadratisk) for lav LET stråling, man andre kurveforlop kan forakomme. Datta gjeldar genetisk skada såval som cancer. I mtrålavarn 09 1 røntgendiagnostisk sannanheng ar dat primart rlsikokoeffislentar for lava stråledosar som kommar til anvandalse. rorutsigelsar om risiko vad lava stråledosar ar basert på dyreforsøk 09 epideaiologiska studiar av mennesker eksponert til atskillig hayare dosar ann da som mennesker utsettes for i røntgendiagnostisk 09 nuklearmedislnsk sammenheng. Ekstrapolasjon fra høya stråledosar til lave doser

29 er derfor kritisk avhengig av kunnskap om former) på doseeffekt kurven. Både UNSCEAR (refs. 14, 19) og ICRP (ref. 5) har foretatt vurderinger og antakelser om dose-effekt kurvene når de angir risikokoeffisienter (hos ICRP: risikofaktor) ved lave stråledoser. ICRP har kun angitt risikofaktorer ved lave stråledoser med tanke på strålevernsvirksomhet. UNSCEAR (ref. 14) har definert doseområder for lav LET stråling som: lave doser : < 0.2 Gy middels hoye doser: Gy hoye doser : > 2 Gy og refererer til doseområdet ved angivelse av risikokoeffisienter. Kisikokoeffisientene må oppfattes som en midlere tangent til dose-effekt kurven innenfor de respektive områdene. I røntgendiagnostisk- og nukleærmedisinsk sanunenheng vil dosene, med få unntak, kunne karakteriseres som lave. Det er vanlig å anta at dose-effekt forlepet er lineært i området karakterisert som lave doser (ref. 5) slik at risikokoeff isientene (risikofaktorene) er uavhengig av stråledosen innenfor området. Risikokoeffisientene (faktorane) gir et "riktig" uttrykk for hyppighet pr doseenhet dersom dose-effekt foriopet er inkludert i ekstrapolasjon fra høye stråledoser. Dersom det er foretatt en lineær ekstrapolasjon, vil risikokoeffisientene trolig gi et overestimat. Studiar av genetiska og somatiske affektar hos forsøksdyr har vist at dosaraten vad bestråling ar an viktig faktor. Lav LET stråling ved høy dosarata er ca 3 gangar tar mutagen pr dose anhat ann om dosan blir gitt vad lav dosarata. Effektiviteten pr doseenhet for cancerinduksjon bar vist sag å vara 2 til 10 gangar høyara vad høy dosarata ann vad lav. UNSCEAR angir omrader for dosarata for lav LET stråling som (raf. 14): 2 lav docerata : høy dosarata : < 0.03 mgy/ain. > 0.05 mcy/nln. I røntgandiagnostisk vlrksomhat vil dosana bil avgitt ved høy dosarata. Kvis an antar at dosan fra at røntgenbilde ar 1 ncy og at datta ar gitt i løpet av 0.1 sak., vil dosaratan vare 10 mgy/sak allar 600 «Cy/aln. I rentgendlagnostisk vlrksomhat nå an derfor banytta rialkokoeffislenter for høy dosarata.

30 3 ICRP (ref. 5) definerer begrepet skade som den matematiske forventningsverdi av konsekvens i en befolkning som folge av bestråling fra en strålekilde (strålekilde i denne sammenheng må oppfattes som en type aktivitet f. eks. røntgendiagnostisk virksomhet, kjernekraft osv.) under hensyntagen til både sannsynlighet for hver type skade og graden av hver skade. Risiko pr doseekvivalent enhet for hver type skade, f. eks cancer pr vevstype eller organtype eller genetisk bestemte sykdommer, kalles hos ICRP for risikofaktorer og angis for lav LET stråling ved lave doser og lave doserater mellom år. Faktorene er gjennomsnittsverdiar for kjenn og alder. ICRP setter de faktorene som beskriver graden av skade lik 1 for alvorlige genetisk bestemte sykdommer og fatale cancersykdommer. For andre skader, dvs mindre alvorlige genetisk bestemte sykdommer og ikke-fatale cancersykdommer, er de samme faktorene satt lik 0. Dette betyr at ICRP's risikofaktorer bare gjelder alvorlige genetisk bestemte sykdommer og cancersykdommer med dødelig utgang og at andre arvelig bestemte sykdommer og ikke-fatale cancersykdommer ikke omfattes av risikofaktorene. ICRP's risikofaktorer vil derfor prinsipielt være lavere enn UNSCEAR's risikokoeffisienter når de siste omfatter all cancerutvikling, også de ikke-fatale. Både UNSCEAR og ICRP opererer med begrepet "alvorlig genetisk bestemte sykdommer" og risikofaktor og risikokoeffisient skal i prinsippet vsre sammenliknbare under ellers like betingelser. Sparsomme data om ganatisk bestemte sykdommer fra bestråling av mennesker har gjort det nødvendig fl basera seg på eksperimenter med dyr. Datte reisar spørsmålet om overførbarhatan av slika data til mannaskar. Dan overveldande mangda litteratur om mutasjonar og kromosomskader bos pattedyr, primmrt mus, gjør dat både riktig og rimelig å anta at bestråling av germinalcaller hos mennesker vil forårsaka mutasjonar og kromosomskader som kan resultera i skadar, sykdommer ellar død for avkom. Når dat gjøras kvantitative estimater t r ganatisk risiko hos mannaskar ut fra data fra pattedyr, gjøras følganda forutsetningar: Kyppigheten av ganatisk skada Indusert ved an gitt typa stråling under at gitt satt mad forutsetningar er dan samme 1 menneskets garni na lea Har som hos dan dyreart som benyttaa i eksperimentelle forsøk.

31 4 De biologiske faktorer (f.eks kjønn, alder og modningsstadiet for germinalcellene) påvirker graden av skade på samme måte og i samme utstrekning hos mennesket som hos forsøksdyrene. For lav LET stråling ved lave doser og lave doserater er det en lineær sammenheng mellom dose og frekvens av en type genetisk effekt. Denne kan uttrykkes ved: I = A + BD der I er frekvens/sannsynlighet og D er dosen. A og B er konstanter der A angir frekvens/sannsynlighet uten bestråling og B er risikokoeffisienter for en type genetisk skade som følge av bestråling. I motsetning til skader i sentralnervesystemet (mental retardasjon) foreligger det ikke data fra mennesker om teratogene effekter som feige av bestråling in utero. Dette gir ikke grunnlag for å utelukke slike virkninger (ref. 14) og risikoestimatene for mennesker tar utgangspunkt i dyreforsøk. De individuelle utviklingsstadier hos mennesket er i alt vesentlig de samme som hos andre pattedyr. Sekvensane i utvikllngen er også kvalitativt sammenlignbare for de tidlige utviklingstrinn hos embryo og fostar, salv om varigheten av de forskjellige trinn varierar kraftig mellom artene. De artsspesifikke karakteristiske trakk blir progressivt mer dominerande i da senara periodar av fosterutviklingen. Siden antall og funksjon av ulika organar og utvikllngen av organene i dan første dal av svangarskapat stort sett ar den samme hos mennesket som hos andra pattedyr, antas dat at risiko- stimatana fra forsak «ad dyr gir an indikasjon på risiko for misdannelser hoa aenneskefoster i dan sanna tidliga fase av svangarskapat når an ser alia typar skadar under att. I prinsippet ar dat to forskjelliga hovudmodellar for risiko; dan Absolutta risikoaodell og dan Relativa rislkoaodell. I dan absolutta rislkoaodell angis astiaatar av den absolutta hyppighet av en affekt for an stråledosa uavhengig av dan "naturliga* bakgrunnsrislko for tilsvarande affekt. Dan totala rialko for an parson allar an befolkningsgruppa ar gitt vad å addere dan absolutta risiko fra an stråledosa til dan "naturliga" bakgrunnarisiko. Dan absolutta rislkoaodell komser til anvendeisa for da affektar dar an har an latenstid atter

32 5 bestrålingstidspunktet for utvikling av skaden og der risikoen igjen går mot 0 etter et tidsintervall. I den relative riskomodellen eller doblingsdose modellen angis estimater av ekningen i den "naturlige" forekomst av en effekt som folge av bestråling. Doblingsdosen er den dose som gir en dobling av effekten. Denne metoden brukes vanligvis til å estimere risiko i en befolkning som feige av kontinuerlig bestråling. Metoden tar utgangspunkt i en forestilling om at det i et strålefritt miljø vil vatre en likevekt mellom mutasjoner som inntreffer spontant og de som elimineres ved seleksjon i hver generasjon. En ny likevekt inntreffer ved bestråling av generasjonene. Når en har observert en viss frekvens av en effekt i en bestrålingssituasjon, må den "naturlige" forekomsten av effekten subtraheres fer resultatet kan sees i sammenheng med stråledoser. Den relative risikomodell kommer til anvendelse for slike effekter der risikoen eker etter en viss latenstid etter bestråling og der det nye risikonivået vil gjelde resten av livet. Doblingsdose modellen for genetisk skade i en befolkning er en relativ risikomodell. Cancer mamma*, lungecancer og cancer i fordøyelsessystemet antas å kunne beskrives ved en relativ risikomodell slik at en stråledose vil gi en ekt doseavhengig risiko relativt til den "naturlige" bakgrunnsrisiko. Leukemi og bencancer beskrives ved den absolutte risikomodell. For disse cancersykdommer vil forventede nye tilfeller som feige av bestråling vara sunket til 0 etter ca 25 år etter bestråling. For andre cancersykdommer «r det usikkert om den absolutt* ellar relativa risikomodell skal b*nytt«s. Det føreligger dog endel motstridande data, og valg av risikomodell *r omdiskutert.

RAPPORT BRUK AV GONADESKJERMING I MEDISINSK RØNTGENDIAGNOSTIKK

RAPPORT BRUK AV GONADESKJERMING I MEDISINSK RØNTGENDIAGNOSTIKK IJ09100033 RAPPORT i's-1991 :1 BRUK AV GONADESKJERMING I MEDISINSK RØNTGENDIAGNOSTIKK PRINSIPPER OG BAKGRUNNSINFORMASJON STEINAR BACKE STATENS IN* RAPPORT SU - -1991 : 1 BRUK AV GONADESKJERMING I MEDISINSK

Detaljer

RÅD STRÅLEHYGIENE FOR PASIENT I RØNTGENDIAGNOSTIKK GONADESKJERMING

RÅD STRÅLEHYGIENE FOR PASIENT I RØNTGENDIAGNOSTIKK GONADESKJERMING NO9200017 MSN M03-2130 RÅD 1981 :1 NEI-NO--197 STRÅLEHYGIENE FOR PASIENT I RØNTGENDIAGNOSTIKK GONADESKJERMING PUBLIKASJONSSERIEN SIS RÅD Publikasjonsserien SIS RÅD fra Statens institutt for strålehygiene

Detaljer

T. Wøhni STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE. SIS Rapport 1982: 8. Dosestatistikk for yrkeseksponerte i 1981.

T. Wøhni STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE. SIS Rapport 1982: 8. Dosestatistikk for yrkeseksponerte i 1981. STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport 1982: 8 Dosestatistikk for yrkeseksponerte i 1981. T. Wøhni State Institute of Radiation Hygiene Bsterndalen 25 Os ter4s Korway INNLEDNING. Persondosimetritjenesten

Detaljer

Strålebiologisk grunnlag for strålevern. Del 1: Akutte, deterministiske effekter på vev og foster

Strålebiologisk grunnlag for strålevern. Del 1: Akutte, deterministiske effekter på vev og foster Strålebiologisk grunnlag for strålevern. Del 1: Akutte, deterministiske effekter på vev og foster Forelesning i FYSKJM4710 Eirik Malinen Deterministiske effekter Celler kan miste sin reproduktive kapasitet

Detaljer

RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av. Erling Stranden

RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av. Erling Stranden STATENS INSTITUTT POR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport. 1979:3 RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av Erling Stranden State Institute of Radiation Hygiene Øster/idalen

Detaljer

Abstract. Hva en radiolog må vite om regelverk og internasjonale føringer/anbefalinger med fokus på berettigelse og optimalisering

Abstract. Hva en radiolog må vite om regelverk og internasjonale føringer/anbefalinger med fokus på berettigelse og optimalisering Abstract Hva en radiolog må vite om regelverk og internasjonale føringer/anbefalinger med fokus på berettigelse og optimalisering Den tyske vitenskapsmannen Wilhelm Conrad Röntgen oppdaget røntgenstrålen

Detaljer

Opplæring i strålevern og strålebruk. & Oppfølging av høye pasientdoser. utenfor radiologisk avdeling i Helse Vest. Evabeth Roseth Bruvoll

Opplæring i strålevern og strålebruk. & Oppfølging av høye pasientdoser. utenfor radiologisk avdeling i Helse Vest. Evabeth Roseth Bruvoll Opplæring i strålevern og strålebruk utenfor radiologisk avdeling i Helse Vest & Oppfølging av høye pasientdoser Evabeth Roseth Bruvoll -Strålevernkontakt, Stavanger universitetssjukehus -Strålevernkoordinator,

Detaljer

SIS Rapport 1980: 13 j STRALINGSUHELL MED DENTALRØNTGEN- APPARATUR. av Steinar Backe

SIS Rapport 1980: 13 j STRALINGSUHELL MED DENTALRØNTGEN- APPARATUR. av Steinar Backe SIS Rapport 1980: 13 j STRALINGSUHELL MED DENTALRØNTGEN- APPARATUR. av Steinar Backe STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport 1980: 13 STRÅLINGSUHELL MED DENTALRØNTGEN- APPARATUR. av Steinar Backe

Detaljer

Oppgave 1. passende figur. vektleggess 6poeng. Evne til. b) Den 1,444 mgy. Hva. blir da den. Sensorveiledning: 2poeng. stråleintensitet.

Oppgave 1. passende figur. vektleggess 6poeng. Evne til. b) Den 1,444 mgy. Hva. blir da den. Sensorveiledning: 2poeng. stråleintensitet. Til sammen 100 poeng, 23 spørsmål. Oppgave 1 Sensorveiledning BRA110, Strålefysikkk og strålevern 5. november 2010. 15 poeng a) Beskriv den inverse kvadratlov, både med ord og med formel. Illustrer og

Detaljer

Dobbeltest som ledd i prenatal screening i Norge. Kristian S. Bjerve Laboratoriemedisinsk klinikk, St. Olavs Hospital

Dobbeltest som ledd i prenatal screening i Norge. Kristian S. Bjerve Laboratoriemedisinsk klinikk, St. Olavs Hospital Dobbeltest som ledd i prenatal screening i Norge av Kristian S. Bjerve Laboratoriemedisinsk klinikk, St. Olavs Hospital 1 Bakgrunn for dobbeltest ved 1. trimester screening Amniocentese benyttes for å

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens?

Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens? University of Bergen Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens? Frank Nilsen Sea Lice Research Centre Institutt for Biologi, Universitetet i Bergen Norwegian School

Detaljer

STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE

STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport 1981:2 STRÅLEVERN VED VETERINÆRMEDISINSK RØNTGENDIAGNOSTIKK. ANSVARSFORHOLD, APPARATUR OG ARBEIDSTEKNIKK. Steinar Backe State Institute of Radiation Hygiene

Detaljer

STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE

STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport 1980:8 DOSER FRA BRUK AV SVEISEELEKTRODER LEGERT MED THORIUMOKSYB. av Erling Stranden- State Institute of RaSiation Hygiene Østerndalen 25 1345 Østerås 1980

Detaljer

Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde

Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde Leder, Fertilitetsseksjonen, St. Olavs Hospital HF, Trondheim Professor II, Cellebiologi, NTNU Genetiske tester før fødsel

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i strålevern innen røntgendiagnostikk

Studieplan for videreutdanning i strålevern innen røntgendiagnostikk Studieplan for videreutdanning i strålevern innen røntgendiagnostikk Advanced Course in Radiation Safety 15 studiepoeng Deltidsstudium Avdeling for helsefag 2010 Godkjent av rektor 17.3.2005 med siste

Detaljer

Radon og helserisiko. Vurdering av helserisiko

Radon og helserisiko. Vurdering av helserisiko Radon og helserisiko Gunnar Brunborg Avdeling for kjemikalier og stråling Nasjonalt folkehelseinstitutt Vurdering av helserisiko En prosess, som består av flere trinn: 1. Identifikasjon av helsefare 2.

Detaljer

Energipolitikkens dilemma

Energipolitikkens dilemma Energipolitikkens dilemma Tsjernobyl Kyoto Teheran Det internasjonale stråleregimet IAEA UNSCEAR WHO ICRP EURATOM IAEA (Det internasjonale atomenergibyrået) FN-organ etablert i 1957 Målet er å akselerere

Detaljer

Undersøkelse av beskyttelse mot elektromagnetisk stråling med Aires Shield.

Undersøkelse av beskyttelse mot elektromagnetisk stråling med Aires Shield. Undersøkelse av beskyttelse mot elektromagnetisk stråling med Aires Shield. Det er gjennomført en rekke undersøkelser med deltakere i alderen 18 til 70 år, som beviste effektiviteten av dette produktet.

Detaljer

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 100 200 3000 0 0 0 13 38 63 88 113 138 163 4000 188 213 238 263 288 313 338 363 378 386 5000 394 402 410 417

Detaljer

Helsekontroll etter eksponering for ioniserende stråling. Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Arbeidstilsynet Østfold og Akershus

Helsekontroll etter eksponering for ioniserende stråling. Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Arbeidstilsynet Østfold og Akershus Helsekontroll etter eksponering for ioniserende stråling Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Østfold og Akershus Arbeidsdepartementet Overordnet enhet: Direktoratet for, med kontor i Trondheim Organisert

Detaljer

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Finn Gjertsen 1, 2 26 1 Seksjon for selvmordsforskning og forebygging,

Detaljer

The internet of Health

The internet of Health The internet of Health! Biler, helse og fremtiden!! Velkon 2014, 22. October 2014 Nard Schreurs, IKT-Norge Få ut begrepet «pasient» av tanker om helse. Aldring 1980-2010 Menn 72 år til 79 år Kvinner 79

Detaljer

Forebygging av føtale alkoholskader forskning, policy og tiltak

Forebygging av føtale alkoholskader forskning, policy og tiltak Forebygging av føtale alkoholskader forskning, policy og tiltak Seniorrådgiver Marianne Virtanen, Helsedirektoratet KoRus-samling, Ålesund, 15.- 16.10.2013 Økte helseutfordringer med usunn livsstil Flere

Detaljer

RaPP rt 1985:3 S I S STRALESIKKERHET ELLER STRALERISIKO I NORGE. E. E. Pochin

RaPP rt 1985:3 S I S STRALESIKKERHET ELLER STRALERISIKO I NORGE. E. E. Pochin STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE NO850O09?- S I S RaPP rt 1985:3 STRALESIKKERHET ELLER STRALERISIKO I NORGE E. E. Pochin Denne rapporten er utarbeidet av Sir E.E. Pochin etter oppdrag av Kommunal-og

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Norsk mal: Startside Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Johan Vetlesen. Senior Energy Committe of the Nordic Council of Ministers 22-23. april 2015 Nordic Council of Ministers.

Detaljer

Nasjonal innsamling av lokale representative doser Forslag til revisjon av nasjonale referanseverdier Veien videre?

Nasjonal innsamling av lokale representative doser Forslag til revisjon av nasjonale referanseverdier Veien videre? Nasjonal innsamling av lokale representative doser Forslag til revisjon av nasjonale referanseverdier Veien videre? Eva G. Friberg Forsker Seksjon for dosimetri og medisinsk strålebruk Innhold Medisinsk

Detaljer

Trenger vi nye kostholdsråd? (ja)

Trenger vi nye kostholdsråd? (ja) Trenger vi nye kostholdsråd? (ja) Birger Svihus, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Norwegian University of Life Sciences 1 Det sunne kostholdets to generelle bud: Spis variert Sørg for energibalanse

Detaljer

Høyspentanlegg og forvaltning. Merete Hannevik Statens strålevern

Høyspentanlegg og forvaltning. Merete Hannevik Statens strålevern Høyspentanlegg og forvaltning Merete Hannevik Statens strålevern Tekna, 24.11.2011 2 Forskrift om strålevern og bruk av stråling Hjemlet i Lov 12.mai 2000 nr. 36 om strålevern og bruk av stråling Gyldig

Detaljer

- ioniserende stråling fra eksterne strålekilder

- ioniserende stråling fra eksterne strålekilder NEI-NO--730 NO9600047 Persondosimetri for yrkeseksponerte - ioniserende stråling fra eksterne strålekilder Strålevern HEFTE 8 ISSN 0804+929 November 1995 Statens strålevern Referanse: Persondosimetri for.irbeid.stakere

Detaljer

Tidlig ultralyd i svangerskapet - drøftingssak til Nasjonalt råd. Tidlig ultralyd i svangerskapet 1

Tidlig ultralyd i svangerskapet - drøftingssak til Nasjonalt råd. Tidlig ultralyd i svangerskapet 1 Tidlig ultralyd i svangerskapet - drøftingssak til Nasjonalt råd Tidlig ultralyd i svangerskapet 1 Ulike diskusjoner om tidlig ultralyd en diskusjon om medisinskfaglige aspekter - helsemessig betydning

Detaljer

Sannsynlighetsbegrepet

Sannsynlighetsbegrepet Sannsynlighetsbegrepet Notat til STK1100 Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo Januar 2004 Formål Dette notatet er et supplement til kapittel 1 i Mathematical Statistics and Data Analysis

Detaljer

Grenseløs bioteknologi?

Grenseløs bioteknologi? Grenseløs bioteknologi? Ole Johan Borge, Ph.D. Seniorrådgiver i Bioteknologinemnda Ås, 5. januar 2009 Disposisjon i. Bioteknologinemnda ii. Gentesting iii. Stamceller iv. Fosterdiagnostikk - PGD (preimplantasjonsdiagnostikk)

Detaljer

Fosterdiagnostikk for Huntington. Øivind Braaten, Avdeling for medisinsk genetikk, Oslo universitetssykehus

Fosterdiagnostikk for Huntington. Øivind Braaten, Avdeling for medisinsk genetikk, Oslo universitetssykehus Fosterdiagnostikk for Huntington Øivind Braaten, Avdeling for medisinsk genetikk, Oslo universitetssykehus Undersøkelse i svangerskapet Tre muligheter: Morkakeprøve Sette inn egg som er undersøkt på forhånd

Detaljer

Morten Walløe Tvedt, Senior Research Fellow, Lawyer. Seminar 6.juni 2008

Morten Walløe Tvedt, Senior Research Fellow, Lawyer. Seminar 6.juni 2008 Morten Walløe Tvedt, Senior Research Fellow, Lawyer Seminar 6.juni 2008 My Background: Marine and Fish Genetic Resource: Access to and Property Rights of Aquaculture Genetic Resources Norwegian Perspectives

Detaljer

Genetisk veiledning og preimplantasjonsdiagnostikk (PGD)

Genetisk veiledning og preimplantasjonsdiagnostikk (PGD) Genetisk veiledning og preimplantasjonsdiagnostikk (PGD) Cathrine Bjorvatn Senter for medisinsk genetikk og molekylær medisin, og Universitetet i Bergen Disposisjon Presentere FUGE nettverket Hva er genetisk

Detaljer

Alkohol og graviditet

Alkohol og graviditet Alkohol og graviditet Å tematisere bruk av alkohol i graviditeten D A G 2 Foto: google.com Dag 2 side 1 MÅL Lære å bruke kartleggingsinstrumenter som bakgrunn for samtale om alkoholbruk Øke kompetanse

Detaljer

PETROLEUM PRICE BOARD

PETROLEUM PRICE BOARD 1 PETROLEUM PRICE BOARD Our reference Date OED 15/712 21/09/2015 To the Licensees on the Norwegian Continental Shelf (Unofficial translation) NORM PRICE FOR CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL

Detaljer

Diabetes i svangerskapet

Diabetes i svangerskapet Diabetes i svangerskapet Elisabeth Qvigstad overlege, dr.med Avdeling for endokrinologi, forebyggende medisin og sykelig overvekt Innhold Hvorfor opptrer diabetes i svangerskapet? Hvorfor oppfølging i

Detaljer

A/0860000^ '&-- 1985= 13

A/0860000^ '&-- 1985= 13 STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE A/0860000^ '&-- 1985= 13 SAMMENLIKNING AV DOSIMETRIEN VED DE 4 PERSONDOSIMETRILABORATORIENE I NORGE Tor Wøhni National institute of radiation hygiene Østerndalen 25

Detaljer

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen The Future of Academic Libraries the Road Ahead Roy Gundersen Background Discussions on the modernization of BIBSYS Project spring 2007: Forprosjekt modernisering Process analysis Specification Market

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Bokmål Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 Consumer Behaviour, Firm behaviour and Markets Eksamensdag: 12.12.2014 Sensur kunngjøres:

Detaljer

Tidlig ultralyd. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Tidlig ultralyd. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten, 5. desember 2011 Tidlig ultralyd Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for

Detaljer

SIS Rapport 1979:5 RAPPORT NORDISK KONTAKTMØTE I DOSEMETRI. ØSTERÅS(ved Oslo) 6.og 7.september 1979. J.Flatby, H.Fosmark, H.Bjerke

SIS Rapport 1979:5 RAPPORT NORDISK KONTAKTMØTE I DOSEMETRI. ØSTERÅS(ved Oslo) 6.og 7.september 1979. J.Flatby, H.Fosmark, H.Bjerke STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport 1979:5 RAPPORT NORDISK KONTAKTMØTE I DOSEMETRI ØSTERÅS(ved Oslo) 6.og 7.september 1979 av J.Flatby, H.Fosmark, H.Bjerke State Institute of Radiation Hygiene

Detaljer

«Jeg drakk litt før jeg visste at jeg var gravid "

«Jeg drakk litt før jeg visste at jeg var gravid «Jeg drakk litt før jeg visste at jeg var gravid " Presentasjon av masteroppgave i psykososialt arbeid selvmord, rus, vold og traumer Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Bente Kristin Høgmo, Helsesøster

Detaljer

STRÅLING I HOS I RELASJON TIL RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER. av Erling Stranden

STRÅLING I HOS I RELASJON TIL RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER. av Erling Stranden STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport 1980:1 STRÅLING I HOS I RELASJON TIL RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER av Erling Stranden Foredrag ved Nordisk Selskap for stråleverns temamøte på Geilo

Detaljer

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I TELIO HOLDING ASA NOTICE OF ANNUAL SHAREHOLDERS MEETING IN TELIO HOLDING ASA

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I TELIO HOLDING ASA NOTICE OF ANNUAL SHAREHOLDERS MEETING IN TELIO HOLDING ASA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I TELIO HOLDING ASA NOTICE OF ANNUAL SHAREHOLDERS MEETING IN TELIO HOLDING ASA Aksjonærene i Telio Holding ASA ( Selskapet ) innkalles med dette til ordinær generalforsamling

Detaljer

Likhet i helsetjenesten

Likhet i helsetjenesten Likhet i helsetjenesten Berit Bringedal Legeforeningens forskningsinstitutt 13.2.2011 Sosial ulikhet i helse og helsetjenestens rolle Betydningen av helsetjenester Mindre enn andre forhold Kan likevel

Detaljer

Vurdering av dagen praksis for abort etter 22. svangerskapsuke

Vurdering av dagen praksis for abort etter 22. svangerskapsuke v2.2-18.03.2013 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 14/6378-8 Saksbehandler: Cecilie Sommerstad Dato: 29.10.2014 Vurdering av dagen praksis for abort etter

Detaljer

NOVEMBERMØTET 2014. Informasjon fra Helse Vest 18. november 2014. Rune Hafslund Strålevernansvarlig i Helse Bergen HF

NOVEMBERMØTET 2014. Informasjon fra Helse Vest 18. november 2014. Rune Hafslund Strålevernansvarlig i Helse Bergen HF NOVEMBERMØTET 2014 Informasjon fra Helse Vest 18. november 2014 Rune Hafslund Strålevernansvarlig i Helse Bergen HF Strålebruk i Helse Bergen Mitt bidrag: Tematilsyn ved Hjerteavdelingen jan. 2014 NYTTEVERDI

Detaljer

Kloning og genforskning ingen vei tilbake.

Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Sammendrag. Innen genforskning og kloning er det mange utfordringer, både tekniske og etiske. Hvordan kloning gjennomføres, hva slags teknikker som blir brukt

Detaljer

Radioaktivitet, ioniserende stråling og dosebegreper

Radioaktivitet, ioniserende stråling og dosebegreper Radioaktivitet, ioniserende stråling og dosebegreper Astrid Liland Figurer og illustrasjoner: Alexander Mauring CERAD workshop 26/8 2013 Det elektromagnetiske spekteret Atomets oppbygging Atomet består

Detaljer

Filipstad Brygge 1, 8. etg, Oslo. 14. oktober 2005 kl 12:00

Filipstad Brygge 1, 8. etg, Oslo. 14. oktober 2005 kl 12:00 Til aksjeeiere i Norgani Hotels ASA INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING Ekstraordinær generalforsamling i Norgani Hotels ASA holdes på: Filipstad Brygge 1, 8. etg, Oslo 14. oktober 2005 kl 12:00

Detaljer

Tanker rundt diverse tema

Tanker rundt diverse tema Tanker rundt diverse tema Nasjonal møtearena for strålevernansvarlige 02. november 2010 Rune Hafslund Strålevernansvarlig i Helse Bergen HF DET ER TRYGG STRÅLEBRUK I HELSE BERGEN HF Kort introduksjon Krav

Detaljer

Å velge barn med PGD: Hva er etisk akseptabel sortering?

Å velge barn med PGD: Hva er etisk akseptabel sortering? 1 Å velge barn med PGD: Hva er etisk akseptabel sortering? Berge Solberg Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU. Bioetisk forskergruppe, www.bioethics.ntnu.no Bioteknologinemnda, www.bion.no

Detaljer

Er gravide radiografer engstelige for å gjennomføre røntgen thorax på stue?

Er gravide radiografer engstelige for å gjennomføre røntgen thorax på stue? Bacheloroppgave i radiografi 07HBRAD RAD3902 Studentnummer: 070716, 070725 Er gravide radiografer engstelige for å gjennomføre røntgen thorax på stue? Is there anxiety among pregnant radiographers to perform

Detaljer

Biologiske og hygieniske aspekter ved bruk av ultralyd. Tor Skatvedt Egge Bilde- og intervensjonsklinikken Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet

Biologiske og hygieniske aspekter ved bruk av ultralyd. Tor Skatvedt Egge Bilde- og intervensjonsklinikken Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet Biologiske og hygieniske aspekter ved bruk av ultralyd. Tor Skatvedt Egge Bilde- og intervensjonsklinikken Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet Problemstilling vedrørende diagnostisk bruk av ultralyd

Detaljer

Monitoring water sources.

Monitoring water sources. Monitoring water sources. Generell Informasjon Versjon 2 Url http://com.mercell.com/permalink/38336681.aspx Ekstern anbuds ID 223314-2013 Konkurranse type: Tildeling Dokument type Kontraktstildeling Prosedyre

Detaljer

Sannsynlighet, frekvens, usikkerhet hvordan forstå og formidle risiko?

Sannsynlighet, frekvens, usikkerhet hvordan forstå og formidle risiko? SINTEF-seminar 20/3-2014 Sannsynlighet, frekvens, usikkerhet hvordan forstå og formidle risiko? Atle Refsdal Atle.Refsdal@sintef.no http://www.corporatecomplianceinsights.com/wpcontent/uploads/2014/02/risk-gauge.jpg,

Detaljer

Viktig sikkerhetsinformasjon

Viktig sikkerhetsinformasjon Viktig sikkerhetsinformasjon Medisinsk informasjonsservice Ta gjerne kontakt med sanofi-aventis Norge AS ved spørsmål om testing av plasmakonsentrasjoner ved bruk av Arava. Farmasøyt eller lege vil besvare

Detaljer

Funksjonshemming, samfunnsperspektivet og dets problemer. Halvor Hanisch Postdoktor, OUS

Funksjonshemming, samfunnsperspektivet og dets problemer. Halvor Hanisch Postdoktor, OUS Funksjonshemming, samfunnsperspektivet og dets problemer Halvor Hanisch Postdoktor, OUS Fra det medisinske til det sosiale Det sosiale perspektivet vokste frem som en respons på et medisinsk perspektiv.

Detaljer

Forbruk & Finansiering

Forbruk & Finansiering Sida 1 Forbruk & Finansiering Analyser og kommentarer fra Forbrukerøkonom Randi Marjamaa basert på en undersøkelse gjennomført av TEMO/MMI for Nordea RESULTATER FRA NORGE OG NORDEN Nordea 2006-02-28 Sida

Detaljer

Forebyggende behandling

Forebyggende behandling Forebyggende behandling Odd Mørkve Senter for internasjonal helse Universitetet i Bergen Landskonferanse om tuberkulose 24. mars 2011 Latent tuberkulose (LTBI) Hva er LTBI? Hva er gevinsten ved å behandle

Detaljer

Representative aktiviteter/diagnostiske referansenivåer (DRN) innen nukleærmedisin

Representative aktiviteter/diagnostiske referansenivåer (DRN) innen nukleærmedisin Representative aktiviteter/diagnostiske referansenivåer (DRN) innen - Noen foreløpige resultater fra årets innsamling Gardermoen, 17.11.2008 Jan Frede Unhjem Definisjon av DRN (Council Directive 97/43

Detaljer

Det biologiske prinsipp

Det biologiske prinsipp Folkehelse Folkehelse er samfunnets helse Helse i alt vi gjør Health care is vital to all of us some of the time, but public health is vital to all of us all of the time Det biologiske prinsipp Vår hjerne

Detaljer

HPV vaksine, kreftforekomst og forstadier til livmorhalskreft

HPV vaksine, kreftforekomst og forstadier til livmorhalskreft HPV vaksine, kreftforekomst og forstadier til livmorhalskreft Rapport utarbeidet av Anna Skog, Stefan Lönnberg og Giske Ursin Kreftregisteret, juni 2015 Innhold Oppsummering... 4 Bakgrunn... 4 Beskrivelse

Detaljer

Noen utfordringer. Knut W. Ruyter

Noen utfordringer. Knut W. Ruyter Noen utfordringer Knut W. Ruyter Noen utfordringer Forskning på pasientmateriale Bruk av sårbare pasientgrupper Placebo og krav til sammenligning Screening Forskning på pasientmateriale Registre Journaler

Detaljer

SeaWalk No 1 i Skjolden

SeaWalk No 1 i Skjolden SeaWalk No 1 i Skjolden August 2011 Luster Kommune Marked I løpet av de neste 10 år er verdens cruisemarked ventet å doble seg. Veksten forventes større i Europa enn i Kariben og USA. Markedet vil lete

Detaljer

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Ass Professor Lars Erik Kjekshus and Post doc Trond Tjerbo Department of Health Management and Health Economics

Detaljer

Kreftforskning.no/myklebost. Eva Wessel Pedersen. Cancer Stem Cell Innovation Centre

Kreftforskning.no/myklebost. Eva Wessel Pedersen. Cancer Stem Cell Innovation Centre Stam Celler og Kreft Eva Wessel Pedersen Avdeling for Tumorbiologi,, Radium Hospitalet Cancer Stem Cell Innovation Centre Oversikt Stamceller generelt Hvorfor vi forsker på stamceller Kreft-stamceller

Detaljer

APPENDIX. 1. Questionnaire used in Paper II. 2. Questionnaire used in Paper IV (pregnant women). 3. Questionnaire used in Paper IV (physicians)

APPENDIX. 1. Questionnaire used in Paper II. 2. Questionnaire used in Paper IV (pregnant women). 3. Questionnaire used in Paper IV (physicians) APPENDIX 1. Questionnaire used in Paper II. 2. Questionnaire used in Paper IV (pregnant women). 3. Questionnaire used in Paper IV (physicians) Evaluering av RELIS svar vedrørende legemidler og graviditet

Detaljer

Strålevernet fullstendig medlem i nasjonalt system fra 2014

Strålevernet fullstendig medlem i nasjonalt system fra 2014 Strålevernet fullstendig medlem i nasjonalt system fra 2014 Eva G. Friberg Seksjonssjef, seksjon medisinsk strålebruk Kurs i nasjonalt system, 4. mai 2015 Hvem er Statens strålevern Fagmyndighet på område

Detaljer

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees»

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» // Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» Klart Svar is a nationwide multiple telecom store, known as a supplier of mobile phones and wireless office solutions. The challenge was to make use

Detaljer

Risiko, usikkerhet og beslutninger

Risiko, usikkerhet og beslutninger Risiko, usikkerhet og beslutninger Professor Jørn Vatn, NTNU Abelia-seminar 24. November 2005 1 Risikovurdering og risikostyring (IEC 60300-3-9) 2 Risiko, usikkerhet og beslutninger 3 Klassisk tilnærming,

Detaljer

Germinalcelle -Sex-cord stromale svulster. v/ G. Cecilie Alfsen, overlege og 1.amanuensis, Akershus universitetssykehus og Universitet i Oslo

Germinalcelle -Sex-cord stromale svulster. v/ G. Cecilie Alfsen, overlege og 1.amanuensis, Akershus universitetssykehus og Universitet i Oslo Germinalcelle -Sex-cord stromale svulster v/ G. Cecilie Alfsen, overlege og 1.amanuensis, Akershus universitetssykehus og Universitet i Oslo 22 Hypoplastiske gonader med germinalceller av mannlig type!

Detaljer

Norsk Biotekforum. Forsøksdesign og statistikk i planleggingen av tidligfase kliniske studier. Statistikerens rolle.

Norsk Biotekforum. Forsøksdesign og statistikk i planleggingen av tidligfase kliniske studier. Statistikerens rolle. Norsk Biotekforum 12. juni 2008 Forsøksdesign og statistikk i planleggingen av tidligfase kliniske studier. Statistikerens rolle. Trond Haider Sr. statistiker Tidlig fase i klinisk forskning: Fase 0 First

Detaljer

INSTRUKS FOR VALGKOMITEEN I AKASTOR ASA (Fastsatt på generalforsamling i Akastor ASA (tidligere Aker Solutions ASA) 6. mai 2011)

INSTRUKS FOR VALGKOMITEEN I AKASTOR ASA (Fastsatt på generalforsamling i Akastor ASA (tidligere Aker Solutions ASA) 6. mai 2011) INSTRUKS FOR VALGKOMITEEN I AKASTOR ASA (Fastsatt på generalforsamling i Akastor ASA (tidligere Aker Solutions ASA) 6. mai 2011) 1 Oppgaver Valgkomiteens oppgaver er å avgi innstilling til - generalforsamlingen

Detaljer

TIDE DISTRIBUTIVE EFFECTS OF INDIRECT TAXATION:

TIDE DISTRIBUTIVE EFFECTS OF INDIRECT TAXATION: ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 77 SØTRYKK FRA "THE SWEDISH JOURNAL OF ECONOMICS", VOL. 77 (1975), HO. 1, PP.1-12 TIDE DISTRIBUTIVE EFFECTS OF INDIRECT TAXATION: AN ECONOMETRIC MODEL AND EMPIRICAL

Detaljer

Klamydia i Norge 2012

Klamydia i Norge 2012 Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller

Detaljer

0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2013

0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2013 0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2013 Klasse / Class 1 For skatt av sjømannsinntekt med 10% standardfradrag, 30% sjømannsfradrag Trekk- 0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Detaljer

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon Nyttig informasjon til mor og datter Hvordan er det mulig at man kan vaksineres mot kreftsykdom, og hvem bør vaksineres? Innhold Livmorhalskreft fakta

Detaljer

Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv

Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv Professor dr juris Olav Torvund Publisering i åpne institusjonelle arkiv Førstegangspublisering Masteroppgaver Doktoravhandlinger (?) Grålitteratur

Detaljer

Generelle prinsipper ved stamceller, samt muligheter ved ryggmargsskader og hjerneskader

Generelle prinsipper ved stamceller, samt muligheter ved ryggmargsskader og hjerneskader Generelle prinsipper ved stamceller, samt muligheter ved ryggmargsskader og hjerneskader Joel C. Glover Avdeling for fysiologi Ins>tu? for medisinske basalfag Universitetet i Oslo Nasjonalt senter for

Detaljer

NORM PRICE FOR CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 3rd QUARTER 2015

NORM PRICE FOR CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 3rd QUARTER 2015 1 PETROLEUMSPRISRÅDET Deres ref Vår ref Dato OED 15/712 07/12/2015 Til rettighetshaverne på norsk sokkel (Unofficial translation) NORM PRICE FOR CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 3rd

Detaljer

Ny metode for assistert befruktning: in vitro-modning av ubefruktede egg (IVM)

Ny metode for assistert befruktning: in vitro-modning av ubefruktede egg (IVM) Sosial- og helsedirektoratet Pb. 8054 Dep 0031 OSLO Deres ref.: 04/2085 Vår ref.: 621.2-04/019-003 Dato: 23.06.2004 Ny metode for assistert befruktning: in vitro-modning av ubefruktede egg (IVM) Bioteknologinemnda

Detaljer

Rolls-Royce Deck Machinery

Rolls-Royce Deck Machinery Rolls-Royce Deck Machinery - 40 years as Market Leader in Anchor Handling Gisle Anderssen 2005 Rolls-Royce plc The information in this document is the property of Rolls-Royce plc and may not be copied

Detaljer

Genene mine og meg hva bør jeg passe på?

Genene mine og meg hva bør jeg passe på? 1 Genene mine og meg hva bør jeg passe på? Berge Solberg, professor i medisinsk etikk, Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet, Medlem av Bioteknologinemnda i Norge 2 Genavlesning / sekvensering

Detaljer

Fra laboratorium til pasient - stamcelleforskningens muligheter, utfordringer og perspektiver

Fra laboratorium til pasient - stamcelleforskningens muligheter, utfordringer og perspektiver Fra laboratorium til pasient - stamcelleforskningens muligheter, utfordringer og perspektiver Joel C. Glover Leder, Nasjonalt senter for stamcelleforskning Professor, Institutt for medisinsk basalforskning

Detaljer

2 Valg av møteleder 2 Election of a Chairman of the Meeting

2 Valg av møteleder 2 Election of a Chairman of the Meeting (OFFICE TRANSLATION) INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I ISLAND DRILLING COMPANY ASA ORG NR 989 734 229 NOTICE OF ANNUAL GENERAL MEETING OF ISLAND DRILLING COMPANY ASA REG NO 989 734 229 Den 9 juni

Detaljer

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Innhold. Insidens av brystkreft, livmorhalskreft og eggstokkreft. Insidens av bryst-, livmorhals- og eggstokkreft. Screening. Overlevelse.

Innhold. Insidens av brystkreft, livmorhalskreft og eggstokkreft. Insidens av bryst-, livmorhals- og eggstokkreft. Screening. Overlevelse. Innhold Insidens av brystkreft, livmorhalskreft og eggstokkreft Inger Kristin Larsen, PhD, Forsker, Kreftregisteret Insidens av bryst-, livmorhals- og eggstokkreft Screening Overlevelse Årsak Fertilitet

Detaljer

INFO TAXI REMOTE. Taxi Management CONTROL SYSTEM (TMCS)

INFO TAXI REMOTE. Taxi Management CONTROL SYSTEM (TMCS) INFO TAXI REMOTE Taxi Management CONTROL SYSTEM (TMCS) November 2015 taxi remote taxi remote I Taxi Management Control System registreres taxier med en transponderbrikke festet til frontruten. Brikken

Detaljer

Nye medisinke aspekter ved Down syndrom. Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS

Nye medisinke aspekter ved Down syndrom. Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS Nye medisinke aspekter ved Down syndrom Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS Vekst Søvn/Søvnapne Hørsel Syn Atlantoaksial instabilitet Barn med Down syndrom (DS) 140 120 100 80 60 alle

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Ref. nr.: Saksnr.: 14/1665 Dato:.12.14

Ref. nr.: Saksnr.: 14/1665 Dato:.12.14 Helse- og omsorgsdepartementet Statsråd: Bent Høie KONGELIG RESOLUSJON Ref. nr.: Saksnr.: 14/1665 Dato:.12.14 Forskrift om endringer i forskrift 15. juni 2001 nr. 635 om svangerskapsavbrudd (abortforskriften)

Detaljer

Contingent Liabilities in Norwegian Local Government Accounting. Redress Programs Relating to Institutional Child Abuse

Contingent Liabilities in Norwegian Local Government Accounting. Redress Programs Relating to Institutional Child Abuse Contingent Liabilities in Norwegian Local Government Accounting Redress Programs Relating to Institutional Child Abuse telemarksforsking.no Telemarksforsking What is Redress Programs Relating to Institutional

Detaljer

Møtesaksnummer 41/15. Saksnummer 14/00194. Dato 3. november 2015. Kontaktperson Nina Bachke. Sak

Møtesaksnummer 41/15. Saksnummer 14/00194. Dato 3. november 2015. Kontaktperson Nina Bachke. Sak Møtesaksnummer 41/15 Saksnummer 14/00194 Dato 3. november 2015 Kontaktperson Nina Bachke Sak Behandling og oppfølging av ekstremt premature barn spørreundersøkelse blant landets nyfødt- og fødeavdelinger

Detaljer