Handlingsveileder i bruk av tvang overfor rusmiddelmisbrukere etter sosialtjenesteloven 6-2, 6-2a og 6-3. I-0965/2000

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Handlingsveileder i bruk av tvang overfor rusmiddelmisbrukere etter sosialtjenesteloven 6-2, 6-2a og 6-3. I-0965/2000"

Transkript

1 Handlingsveileder i bruk av tvang overfor rusmiddelmisbrukere etter sosialtjenesteloven 6-2, 6-2a og 6-3. I-0965/2000 Rundskriv / veileder I-0965/2000 utgitt av Sosial- og helsedepartementet Lov om sosiale tjenester av 13. desember 1991 trådte i kraft 1. januar To bestemmelser i loven åpnet adgang til å holde rusmiddelmisbrukere tilbake i institusjon med ( 6-3) og uten ( 6-2) eget samtykke. Med virkning fra 1. januar 1996 trådte 6-2 a i kraft, som åpnet for å holde tilbake gravide misbrukere uten eget samtykke, av hensyn til fosteret. Med virkning fra 1. januar 1999 trådte 6-1 a i kraft. Denne bestemmelsen pålegger sosialtjenesten en plikt til å vurdere bruk av tvang etter melding fra pårørende. Det har vært meldt om usikkerhet i den kommunale sosialtjenesten om fremgangsmåten i behandlingen av tvangssaker. Hensikten med handlingsveilederen er å gi en praktisk innføring i de viktigste sidene ved tilbakehold med og uten eget samtykke. Målgruppen er særlig ansatte i sosialtjenesten, men det er også ønskelig at den kan tjene som felles veileder for alle berørte parter i behandling av rusmiddelmisbrukere etter nevnte paragrafer. Sosial- og helsedepartementet takker Kompetansesenter-Rus, Oslo og Akershus, som har gjort det meste av arbeidet med veilederen. Innholdsfortegnelse 1 Innledning - om handlingsveilederen 2 Kort innføring i sosialtjenestelovens bestemmelser om særlige tiltak for rusmiddelmisbrukere 2.1 Generelt 2.2 Tvangsbestemmelsene Arbeidsmetodikk 2.3 Midlertidige vedtak (hastevedtak) 2.4 Bestemmelser om taushetsplikt- opplysningsplikt m.v. 3 Vurderingsfasen 3.1 Målet med et vedtak om plassering og tilbakehold uten samtykke 3.2 Kjennetegn ved misbrukeren 3.3 Situasjoner som kan tilsi andre løsninger 3.4 Skjematisk oversikt over beslutningsprosessen 4 Utredningsfasen 4.1 Utredning av klienten Kilder til informasjon Forhold av betydning 4.2 Behandlingsplan 4.3 Utredning av institusjonstilbudet 5 Saks- og nemndsbehandling 1

2 5.1 Innledning - kapittelets mål 5.2 Parter og aktører i prosessen Ansvarsfordeling Roller og oppgaver Sosialtjenesten Kommunens advokat Klienten Klientens advokat Samarbeidsorganet Fylkeskommunal poliklinikktjeneste Fylkesnemnda Politiet Avrusingsinstitusjon Behandlingsinstitusjon 5.3 Saksutredningen Vilkår i saker etter Utredningskriterier i saker etter 6-2a Dokumentasjon Fremgangsmåte Relevante opplysninger Hvem har disse opplysningene Hvordan innhente disse opplysningene Saksframlegget Midlertidige vedtak (hastevedtak) 5.4 Nemndsbehandling Fylkesnemnda for sosiale saker Fremme sak Forhandlingsmøte Vedtak Overprøving 6 Iverksetting av vedtak: anbringelse i institusjon 6.1 Sosialtjenestens ansvar 6.2 Bistand fra politiet 6.3 Klageadgang 6.4 Konflikt mellom lover eller forskrifter 7 Tilbakehold i institusjon på grunnlag av eget samtykke, Kortere opphold enn tre måneder 7.2 Opphold av mer enn tre måneders varighet 7.3 Hva slags tvang hjemler loven? 8 Utskrivning og oppfølging 8.1 Etter opphold med hjemmel i Etter opphold med hjemmel i 6-2a 8.3 Etter opphold med avtale i henhold til 6-3: 8.4 Oppfølging Vedlegg 1: Mal for saksframlegg til fylkesnemnda i henhold til lov om sosiale tjenester 6-2 Vedlegg 2: Lov om sosiale tjenester m.v. Litteraturliste 2

3 1 Innledning - om handlingsveilederen Veilederen innledes av en kortfattet innføring i lovens bestemmelser om særlige tiltak overfor rusmiddelmisbrukere, med vekt på bruk av tvang og med anbefalinger til arbeidsmetodikk (kap 2). Kap 3-10 er bygd opp rundt forløpet i en tvangssak, delt opp i følgende faser: Kap 3: Vurdering Kap 4: Utredning Kap 5: Saksbehandling og behandling i fylkesnemnda Kap 6: Effektuering av vedtak (anbringelse på institusjon) Kap 7: Tilbakehold i institusjon på grunnlag av eget samtykke, 6-3 Kap 8: Utskrivning og oppfølging Formålet er å gi ansatte i sosialtjenesten, men også rusmiddelmisbrukere og deres pårørende, en praktisk oversikt over saksbehandlingsregler og nødvendige faglige vurderinger i forbindelse med vedtak etter sosialtjenesteloven 6-2 og 6-2a og avtaler etter 6-3. Dette skal være en lettfattelig innføring. Lesere som har behov for utdypende faglige eller juridiske framstillinger, henvises til utdypende grunnlagsarbeider og annen litteratur. Se litteraturlisten bakerst. Veilederen skal både kunne leses sammenhengende og brukes som oppslagsbok. For å unngå for mange henvisninger til andre steder i teksten, er kapitlene skrevet som selvstendige avsnitt. Noe informasjon vil derfor bli gjentatt i ulike sammenhenger. Som vedlegg følger et forslag til mal for saksframlegg i fylkesnemnda i saker etter 6-2 (vedlegg 1) og lov om sosiale tjenester m.v. kapittel 6 (vedlegg 2). 2 Kort innføring i sosialtjenestelovens bestemmelser om særlige tiltak for rusmiddelmisbrukere 2.1 Generelt Avhengighet av rusmidler er et alvorlig, noen ganger livstruende problem. Mange som er avhengige av rusmidler, vil oppleve at perioder med avhold eller redusert forbruk avløses av tilbakefall. Andelen klienter som faller ut av behandlingsopplegg er anslått til mellom 50 og 3

4 85% i løpet av første år. Ofte er det i begynnelsen av et opphold i behandlingsinstitusjon motivasjonen svikter og klienten avbryter behandlingen. Særlige tiltak for rusmiddelmisbrukere skal i utgangspunktet og i hovedsak være basert på frivillighet, jf. lov om sosiale tjenester 6-1. Institusjonene kan i forbindelse med inntak stille som vilkår at rusmiddelmisbrukeren gir sitt samtykke til tilbakehold ved eventuell motivasjonssvikt, og til henting ved rømming, jf Hensikten med en slik avtale er å forhindre at misbrukerens sviktende motivasjon ødelegger et behandlingsopphold. I henhold til 6-2 og 6-2a i loven kan sosialtjenesten fremme sak for fylkesnemnda om plassering og tilbakehold uten eget samtykke. Etter 6-1 a har sosialtjenesten plikt til å vurdere bruk av tvang etter melding fra pårørende. Bestemmelsene i 6-2, 6-2a og 6-3 gir adgang til å holde låste dører eller treffe andre nødvendige sikkerhetstiltak for å holde klienten på institusjonen, eller å hente klienten tilbake ved rømning. Adgangen er tidsbegrenset. Muligheten til å holde tilbake gir institusjonen og sosialtjenesten rett og plikt til å engasjere seg faglig når avhengigheten av rusmidler kan få alvorlige konsekvenser. Sosialtjenesteloven gir imidlertid ikke adgang til bruk av tvang som ledd i behandlingen. Retten til å holde misbrukeren tilbake med eller uten vedkommendes samtykke kan gjøre det mulig å: Bedre rusmiddelmisbrukerens fysiske eller psykiske helse Tilrettelegge en tilværelse for en varig vei ut av rusmiddelmisbruk Gjenopprette evnen til å tenke klart rundt egen situasjon Forhindre barn fra å fødes med abstinenser, misdannelser og senskader Bygge relasjoner til viktige mennesker i tiltaksapparatet Å holde et menneske tilbake mot eget samtykke er et alvorlig inngrep i den enkeltes integritet. Selve tilbakeholdelsen vil kunne provosere fram et forhold mellom misbruker og tiltaksapparat som motvirker formålet med oppholdet. Oppholdet skal ikke være straff, og ingen erfaringer tyder på at tvang i seg selv har noen virkning på avhengighet. Et vedtak om tilbakehold uten eget samtykke, stiller derfor særlige krav til de fagmiljøene som skal utarbeide og iverksette vedtaket. Etter sosialtjenesteloven er det rusmiddelmisbrukerens oppholdskommune som har ansvaret for tiltak, jf første ledd og 6-1. Lovens kapittel 7 legger ansvaret for etablering og drift av institusjoner med spesialisttjenester for behandling av rusmiddelmisbrukere til fylkeskommunen. Det er opprettet et eget forvaltningsorgan, fylkesnemnda for sosiale saker, som skal fatte vedtak etter 6-2 og 6-2a, jf. lovens kap. 9. Egne forskrifter til loven regulerer hvilke tvangsmidler som kan anvendes på institusjoner. Sosial- og helsedepartementet har i rundskriv til loven gitt merknader til loven med ytterligere detaljer. Lovens kapittel 9 beskriver saksbehandlingen i tvangssaker. Sosialtjenestelovens kapittel 6 regulerer tiltakene for rusmiddelmisbrukere. Tiltakene som settes inn skal følge eskalasjonsprinsippet, dvs at enklere og mindre inngripende tiltak skal prøves først. Etter dette prinsippet skal frivillighet prøves før tvang er aktuelt. 4

5 6-la gir sosialtjenesten plikt til å vurdere bruk av tvang etter melding fra pårørende. 6-1 er hovedregelen. Sosialtjenesten skal søke å avhjelpe rusmiddelmisbruk gjennom mange forskjellige tiltak, alle basert på frivillighet. 6-2 gir sosialtjenesten adgang til å ta initiativ til å plassere en rusmiddelmisbruker på institusjon uten dennes samtykke for undersøkelse og tilretteleggelse av behandling i inntil tre måneder, se også sosialtjenesteloven 6-la om plikt for sosialtjenesten til å vurdere bruk av tvang ved melding fra nære pårørende. Saken skal fremmes for fylkesnemnda for sosiale saker, som kan fatte vedtak om plassering og tilbakehold ved tvang. 6-2a gir sosialtjenesten adgang til å ta initiativ til å plassere en gravid rusmiddelmisbruker på institusjon uten dennes samtykke i hele svangerskapet, for å forhindre eller redusere faren for at det ufødte barnet utsettes for skade på grunn av mors rusmiddelmisbruk. Saken skal fremmes for fylkesnemnda for sosiale saker, som kan fatte vedtak om plassering og tilbakehold ved tvang. 6-3 åpner for at en institusjon kan kreve at en misbruker samtykker til å la seg holde tilbake som betingelse for innleggelsen, eller ved overgang fra opphold med hjemmel i 6-2 eller 6-2a. Det må inngås en skriftlig avtale om dette mellom misbrukeren og institusjonen. 6-4 fastslår at det er en fylkeskommunal oppgave å fastsette hvilke institusjoner som skal kunne ta imot og holde klienter tilbake med hjemmel i disse bestemmelsene. Fylkeskommunen kan peke ut institusjoner som er regulert av andre lovverk enn lov om sosiale tjenester. 2.2 Tvangsbestemmelsene 6-3 gjør det mulig for en institusjon å sette som vilkår at misbrukeren forplikter seg til å være i institusjonen en viss periode. Bestemmelsen forsterker den gjensidige forpliktelsen mellom institusjon og klient. Samtidig skjer den faglige vurderingen av opplegget i direkte kontakt mellom institusjonen og misbrukeren. En avtale etter 6-3 krever ingen ytterligere godkjenning fra fylkesnemnd eller domstol. Ved en eventuell rømning før avtalens utløp, kan avtale effektueres ved at klienten hentes tilbake. 6-2 og 6-2a innebærer både en mer dramatisk inngripen i rusmiddelmisbrukerens personlige frihet og en mer omfattende saksbehandling enn 6-3. Når vilkårene foreligger, kan sosialtjenesten ta initiativet til innleggelse selv om misbrukeren er helt uvillig til dette. Den kommunale sosialtjenesten kan bare reise saken. Selve vedtaket må fattes av et eget organ, fylkesnemnda for sosiale saker, jf. sosialtjenesteloven 9-1 og 9-2. Nemnda består av en jurist som er leder, to faglig sakkyndige og to lege medlemmer. Det krever et grundig forarbeid fra den kommunale sosialtjenesten før saker etter 6-2 og 6-2a legges fram for nemnda, men også et omfattende samarbeid mellom sosialtjenesten og institusjonen. Ved et opphold med hjemmel i 6-2 eller 6-2a er det sosialtjenesten som har ansvar for innleggelse og utskrivning. Det kan være hensiktsmessig at sosialtjenesten og institusjoner avtaler nærmere hvordan en eventuell tilbakeføring ved rømming skal 5

6 organiseres. Selve tilbakehentingen kan om nødvendig gjøres med bistand fra politiet. Institusjonen har ansvaret for å tilrettelegge og gjennomføre et hensiktsmessig behandlingsopphold. Et grundig samarbeid mellom sosialtjeneste og institusjon også i forkant av vedtak etter 62 eller 6-2a er viktig for en hensiktsmessig gjennomføring av et slikt behandlingsopphold. Det vil også være viktig for å avverge vedtak som ikke er nødvendige fordi behandlingen kan tilrettelegges gjennom frivillige tiltak, eller der hvor tvang av andre grunner ikke er hensiktsmessig. Det kan være fordelaktig om fylkeskommunen og kommunene etablerer et rådgivende organ for de ulike delene av tiltaksapparatet, som trer inn på et tidlig tidspunkt i saksbehandlingen. Et slikt samarbeidsorgan kan ha representanter fra sosialkontor, helsestasjon, jordmor, rusmiddelpoliklinikk, avrusings- og behandlingsinstitusjoner. For å gjøre organet mest mulig effektivt, kan medlemmene ha fullmakt til å ta beslutninger på vegne av de tiltak de representerer. Oslo kommune har gode erfaringer med et slikt organ, som der kalles bistandsteam. Det er bare den kommunale sosialtjenesten som kan fremme sak etter 6-2, og da bare av hensyn til misbrukeren selv. Saksbehandlingen er i hovedsak den samme i saker etter 6-2 og 6-2a. En viktig forskjell mellom bestemmelsene er at et vedtak etter 6-2a treffes med det formål å hindre eller begrense sannsynligheten for at barnet påføres skade. Det innebærer at sosialtjenesten i forkant av saken må kunne dokumentere at kvinnens rusmiddelmisbruk vil kunne være til skade for barnet. Iverksettelsen av vedtaket skal først og fremst sikre rusfrihet, slik at fosteret ikke utsettes for rusmidler. Lovens intensjon er også å sikre at misbrukeren senere er i stand til å ta vare på barnet, selv om dette ikke er et nødvendig eller tilstrekkelig vilkår for innleggelse. Det faglige opplegget skal i størst mulig grad legge forholdene til rette for at mor kan ta seg av barnet etter fødselen. Pårørende kan ikke fremme sak etter 6-2 eller 6-2a, men kan pålegge sosialtjenesten å undersøke forholdene og vurdere om det skal fremmes tvangssak, jf. sosialtjenesteloven 6-1a. Det er også rimelig at sosialtjenesten bruker opplysninger fra misbrukerens nærmiljø ved vurdering av hvilke tiltak som er hensiktsmessige, og ved vurdering av om vilkårene for bruk av tvang er oppfylt. Når kommunen har utarbeidet et forslag til vedtak etter 6-2 eller 6-2a, oversendes saken til fylkesnemnda for sosiale saker. Fylkesnemnda skal i regelen behandle saken innen en uke etter å ha mottatt den. Klienten skal alltid være representert ved en advokat i nemnda, og kommunen skal som regel være det. Fylkesnemnda er et forvaltningsorgan, og klager på vedtak i fylkesnemnda kan bringes inn for herreds- eller byretten. Dersom saken haster, kan sosialtjenesten fatte et midlertidig vedtak, et såkalt "hastevedtak". Et midlertidig vedtak etter 6-2 eller 6-2a må følges opp av et regulært forslag til nemnda innen to uker, ellers faller vedtaket bort. I tillegg skal det midlertidige vedtaket for å være gyldig, gis en foreløpig godkjennelse av lederen for fylkesnemnda snarest og om mulig innen 48 timer etter at det er fattet. Midlertidige vedtak er enkeltvedtak, og fylkesnemnda er klageinstans. 6

7 Sosialtjenesten har ikke plikt til å iverksette fylkesnemndas vedtak. Et vedtak gir juridisk grunnlag for tilbakehold dersom det er faglig hensiktsmessig. Dersom vedtak etter 6-2 ikke er iverksatt etter seks uker, faller det bort. Et vedtak etter 6-2a bortfaller etter bare to uker, dersom det ikke iverksettes. Politiet har i henhold til sosialtjenesteloven 8-9 plikt til å assistere ved innleggelse og ved innhenting etter rømning når det er fattet vedtak om tilbakehold etter 6-2 og 6-2a, og ved innhenting etter rømning når det er inngått avtale etter 6-3. Det er viktig å skille mellom det juridiske grunnlaget for tilbakehold uten eget samtykke og de faglige sidene av saken. Loven forskriver ingen bestemt form for behandling, men gjør det lovlig å holde misbrukere tilbake dersom visse vilkår er oppfylt. Det er opp til sosialtjenesten og institusjonene å finne fram til hensiktsmessige tiltak, og det er fylkesnemnda som avgjør om det planlagte opplegget er forsvarlig i hvert enkelt tilfelle. Loven trekker opp retningslinjene for forløpet i et slikt opphold, og pålegger sosialtjenesten plikter i forbindelse med oppholdet, men både sosialtjenesten og institusjonen må vurdere mål og midler underveis. Under oppholdet er bruken av tvangsmidler begrenset til tilbakehold i form av f. eks. låste dører, følge i og utenfor institusjonen, og i visse tilfeller fysisk tilbakehold. Andre tvangsmidler som f eks. tvungen medisinering og bruk av remmer er ikke tillatt. Det er viktig at bruk av tvang ikke er en erstatning for faglig engasjement, men en form for grensesetting innen et behandlingsopplegg som holder et faglig nivå som forsvarer tiltaket. Det er gitt forskrifter om beboernes rettigheter og bruk av tvang i institusjoner, forskriften er for tiden under revisjon. Et opphold med hjemmel i 6-2 kan ikke vare lenger enn tre måneder. Et opphold med hjemmel i 6-2a kan vare ut hele svangerskapet, men skal vurderes på nytt hver tredje måned. Vedtaket faller automatisk bort ved fødsel eller svangerskapsavbrudd. Ifølge 6-3 kan institusjonen stille som vilkår at klienten skal kunne holdes tilbake i tre uker regnet fra inntaket. Hvis institusjonsoppholdet er ment å vare i tre måneder eller mer, kan institusjonen sette som vilkår at misbrukeren holdes tilbake i inntil tre uker inntil tre ganger etter at samtykket uttrykkelig er trukket tilbake. Det kan være grunn til å understreke at lovgrunnlaget for tilbakehold av gravide rusmiddelmisbrukere ikke nødvendigvis må være 6-2a. Sosialtjenesten kan også, dersom lovens vilkår er tilstede, fremme sak etter 6-2. Hensynet til kvinnen er da grunnlaget. Sosialtjenesten må foreta en konkret vurdering i det enkelte tilfelle. Det bør bl.a. vurderes om vedtak etter 6-2a kan tilskynde den gravide rusmiddelmisbrukeren til å velge å få utført et abortinngrep eller selv fremprovosere svangerskapsavbrudd, for dermed å oppheve vedtaket Arbeidsmetodikk Å arbeide med tvang er ikke bare å plassere rusmiddelmisbrukere i institusjon uten eget samtykke. Det innebærer også å forplikte et nettverk av tiltak for vedkommende. Arbeidet vil 7

8 ofte berøre mange ulike spørsmålsstillinger av faglig, juridisk, administrativ og praktisk art. Mange instanser vil berøres i prosessen. Hovedpersonen i det hele er misbrukeren, som på grunn av sin reduserte funksjonsevne har spesielle hjelpebehov. Prosessen fram mot anbringelse på institusjon kan fort føre med seg uklare arbeids- og ansvarsoppgaver, noe misbrukeren kan oppleve som forvirrende og krenkende. Av hensyn til misbrukeren bør det faglige samarbeidet gå mest mulig knirkefritt. Berørte fagfolk oppfordres derfor til å planlegge mest mulig av arbeidet på forhånd: 1. Tilsatte i sosialtjenesten kan med fordel være to om saken. Dette letter drøftinger, bedrer kompetansen og skaper økt smidighet i forhold til hendelser som skjer på ukurante tidspunkt, f. eks. utenfor arbeidstid eller mens en er opptatt med annet arbeid. 2. Det bør opprettes et fast samarbeidsorgan. I Oslo kommune har man hatt gode erfaringer med dette. Spesialisttjenester innen behandling av rusmiddelmisbrukere er et fylkeskommunalt ansvar, og tvangstiltak er i høy grad en spesialisttjeneste. Basert på fylkeskommunens ansvar kan et samarbeidsorgan bestå av representanter for avrusingsinstitusjon, institusjon med ansvar for lengre behandlingstid, fylkeskommunale saksbehandlere og annen spesialistkompetanse som jordmor, jurist, psykolog, lege eller sykepleier. Samarbeidsorganet bør bestå av faste medlemmer som trer sammen for å bistå den kommunale førstelinjetjenesten. Når medlemmene er faste, sikrer det at erfaringene blir i gruppen og regionen får sin egen lokale kompetanse når det gjelder tvangstiltak. 3. Instanser man kan komme til å få bruk for, bør tas med på råd på forhånd. Dette gjelder f. eks. politiet, der lokal tilpasning til politiets kapasitet og arbeidsform kan diskuteres, og den advokaten som skal føre saken for nemnda. 2.3 Midlertidige vedtak (hastevedtak) Loven gir adgang til å treffe midlertidige vedtak etter 6-2 og 6-2a, og forelegge saken for fylkesnemnda etterpå (se punkt 5.3.6). Et slikt "hastevedtak" er et enkeltvedtak som må begrunnes. Det må gjøres særskilt rede for hvorfor man har funnet det nødvendig å fatte hastevedtak i saken. Verken juridiske eller faglige betraktninger tilsier at man bør gjøre hyppig bruk av hastevedtak. Åpenhet og klarhet om hensikten med oppholdet er viktig for å skape en allianse mellom rusmiddelmisbrukeren og behandlingsapparatet, mens et midlertidig vedtak kan forsterke klientens følelse av maktesløshet i prosessen. Et midlertidig vedtak skal bare brukes når de hensynene vedtaket skal ivareta kan bli skadelidende om ikke vedtaket fattes og iverksettes raskt. 2.4 Bestemmelser om taushetsplikt- opplysningsplikt m.v. Ansatte i sosialtjenesten har taushetsplikt, jf. lovens 8-8. Annet sosial- og helsepersonell vil som hovedregel også ha taushetsplikt, det være seg forvaltningsmessig og/eller yrkesmessig taushetsplikt. Dette påvirker sosialtjenestens mulighet for å innhente opplysninger om en 8

9 rusmiddelmisbruker. Sosialtjenesteloven har i 8-5 en bestemmelse om innhenting av opplysninger. Bestemmelsen understreker at innhenting av opplysninger som hovedregel skal skje i samarbeid med klienten. Hvis klienten samtykker i at opplysningene gis - er saken grei. Hvis slikt samtykke ikke er gitt, kan taushetsbelagte opplysninger heller ikke gis ut. Loven har ingen generelle bestemmelser om at opplysninger kan utveksles uavhengig av taushetsplikt. I visse tilfelle er imidlertid leger, sykepleiere, jordmødre og ansatte i barneverntjenesten pålagt både opplysningsplikt og meldeplikt. Dette gjelder i saker der det er grunn til å tro at en gravid kvinne misbruker rusmidler på en slik måte at vilkårene for bruk av tvang etter 6-2a er tilstede.. Tilsvarende regler ved bruk av de øvrige tvangsbestemmelsene er ikke gitt. Det vises for øvrig til rundskriv om taushetsplikt i sosialtjenesten (nr. 1-9/94). 3 Vurderingsfasen Når bør sosialtjenesten begynne å vurdere tvang, altså et institusjonsopphold med hjemmel i 6-2 eller 6-2a? To forhold avgjør dette, misbrukerens situasjon og målet man har for et eventuelt opphold. Det må videre være klart at misbrukeren ikke frivillig vil gjennomføre et behandlingsopphold i institusjon. Utredningen av disse forholdene gir bekymringsfasen et faglig tyngdepunkt. I neste kapittel vil selve saksbehandlingen bli skildret mer utførlig. Først litt om mål. 3.1 Målet med et vedtak om plassering og tilbakehold uten samtykke Tvangsplassering, eller tilbakehold uten eget samtykke, er ikke en behandlingsmetode i seg selv. Det er et virkemiddel for å komme i gang med et behandlingsopplegg. Det er ikke riktig å ha forventninger om at man i selve vedtaksperioden skal oppnå klare behandlingsresultater. Målet med å bruke tvang kan deles i fire hovedgrupper: 1. Helsefare. Tilbakehold uten eget samtykke kan nyttes dersom noen utsetter sin fysiske eller psykiske helse ved omfattende og vedvarende misbruk, og dersom andre hjelpetiltak ikke er tilstrekkelig. 2. Motivering og tilrettelegging. Man ønsker å bringe en sterkt forkommen klient i en tilstand der vedkommende er i stand til å ta stilling til sin egen situasjon. Dette er noe mer enn en ren avrusing. Ofte vil en avrusing i første runde skape et økt ønske om fornyet rus. Et motiverende avbrudd fra misbruket må i tillegg til å skape kjemisk rusfrihet, også virke helsemessig og sosialt stabiliserende. 3. Spesielt for gravide: Hindre eller begrense sannsynligheten for at barnet påføres skade. 4. Etablere en behandlingsallianse. Man ønsker å forplikte klient og behandler/institusjon til et behandlingsopplegg hvor det kan utvikles en relasjon mellom dem. Etableringen av slike relasjoner er en virksom faktor i all psykososial behandling. 9

10 3.2 Kjennetegn ved misbrukeren Det finnes ingen entydige kriterier på `langt framskredent rusmiddelmisbruk'. Det dreier seg heller om en kombinasjon av rusmiddelmisbruk, manglende evne til egen omsorg og sosial situasjon for øvrig. Følgende kjennetegn bør få saksbehandler til å vurdere (ikke beslutte) tvangsplassering og tilbakehold: Vedvarende påvirkning av rusmidler. Klienten er merkbart påvirket daglig og/eller ved de fleste anledninger der dette er urimelig, som ved avtaler, i trafikken eller sosiale anledninger der det ikke er passende. Omfattende misbruk av rusmidler. Rusmiddelbruken er slik at den i stor grad påvirker klientens opptreden. Langvarig misbruk. Klienten har et misbruk som kan være under kortvarig kontroll, men som ved gjentatte anledninger ødelegger arbeids- og boforhold, ekteskap eller økonomi. Behandlingsforsøk har mislyktes av samme årsak. Fysisk forkommenhet. Her finnes en rekke årsaker til bekymring, som at klienten har sykdommer som skyldes eller forverres av rusmiddelmisbruket, er underernært, har hatt hyppige overdoser eller akutte forgiftninger, har merkbart svekkede psykologiske funksjoner som ikke skyldes aktuell beruselse. Svekket psykisk helse. Rusmidler kan i seg selv redusere psykisk funksjonsnivå, eller ytterligere forsterke psykiske lidelser som ellers er tilstede. Her ligger en grenseoppgang til lov om psykisk helsevern som må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Gravid kvinne som ikke klarer å stoppe inntaket av rusmidler under graviditet. Omfattende rusmiddelmisbruk bør i alle tilfelle utløse en utredning av klientens behov for hjelp, jf Prinsippet om eskalerende tiltak betyr at det skal gis bistand som er tilpasset problemet. I tilfeller der det er aktuelt å fremme sak om tvangsvedtak, vil klienten vanligvis være kjent av sosialtjenesten på forhånd, og mindre omfattende hjelpetiltak vil som regel være forsøkt. En utredning av om vilkårene for tilbakehold foreligger, kan også føre til at det åpner seg andre løsninger for klienten. 3.3 Situasjoner som kan tilsi andre løsninger De situasjoner der en kan vurdere tilbakehold uten eget samtykke vil være alvorlige saker der misbrukerens eller fosterets helse er i fare. Men dramatikken i situasjonen bør ikke bestemme de vedtak som fattes. Svært mange misbrukere faller ut av institusjonsbehandling tidlig i oppholdet. Det er mulig at noe av frafallet kunne vært stoppet dersom man diskuterte en avtale i henhold til 6-3 med klienten først. Ved en slik avtale samtykker klienten selv i eventuelt senere tilbakehold. Klienten har et valg, for såvidt som vedkommende kan avvise dette. Det forutsetter at klienten er i en slik tilstand at et eventuelt samtykke vil bli gyldig. 10

11 På den ene side er det viktig å ikke undervurdere misbrukets omfang. På den annen side vil situasjonen noen ganger føre til at andre løsninger enn et vedtak om tvang, eller avtale om tilbakehold etter sosialtjenesteloven, er å foretrekke. Noen slike situasjoner skal påpekes her: Øyeblikkelig livsfare: Dersom misbrukeren befinner seg i akutt, overhengende livsfare, er andre lover og tjenester bedre egnet. Straffelovens bestemmelse om nødrett og nødverge ( 47, 48) gjør det mulig å gripe inn for å redde liv, f.eks. med medisinering eller andre tiltak. Kommunehelsetjenesteloven gir rett til nødvendig helsehjelp og sykehusloven gir rett til øyeblikkelig hjelp. Voldsom og truende atferd under rus: Dette er et alvorlig problem som bør løses på andre måter enn ved å bruke sosialtjenesteloven. Voldsom, truende og forstyrrende opptreden er vanligvis straffbar. På kort sikt vil det oftere være riktig å gå til politiet eller treffe andre tiltak som retter seg mot det ulovlige i problemet. Tidligere var det mulig å dømme folk til tvangsbehandling. Det er ikke lenger mulig. Derimot gir fengselslovens 12 hjemmel for å la en misbruker som utholder fengselsstraff sone i behandlingsinstitusjon. Voldsom eller truende atferd vil i noen tilfeller ha sammenheng med alvorlige psykiske lidelser som psykoser eller personlighetsforstyrrelser. I slike tilfeller vil en innleggelse i psykiatrisk avdeling etter lov om psykisk helsevern ofte være løsningen. Lov om psykisk helsevern gir hjemmel for både tvangsmedisinering og andre typer tvangstiltak som kan dempe f.eks. psykotisk uro dersom vedkommende er tvangsinnlagt etter lovens 5. Lov om sosiale tjenester gir ingen slik hjemmel. Bolig, ekteskap, arbeid eller økonomi: Behandling av alvorlig rusmiddelmisbruk krever gjennomtenkte, langsiktige tiltak. Tilbakeholdelse uten eget samtykke kan ikke brukes til å løse kortsiktige kriser av sosial og økonomisk art. Sosialtjenesteloven gir heller ikke adgang til å bruke slike hensyn som argument for vedtak etter 6-2 eller 6-2a. Slike problemer må det tvert imot arbeides med, samtidig som man eventuelt gjennomfører en tvangssak av andre årsaker. Unge rusmiddelmisbrukere: Det er ingen aldersgrense nedover for å ta inn en misbruker i institusjon etter tvangsbestemmelsene. Lovens bestemmelse om at det skal foreligge et "omfattende og vedvarende misbruk" er ikke til hinder for at man kan fatte et vedtak om å tvangsplassere en person under 18 år, dersom misbrukets utvikling er alvorlig nok. Forskning (f eks. NADrapport nr ) viser at tvangstiltak har størst effekt overfor unge misbrukere, som ikke har hatt et system som har satt grenser rundt dem. Men for misbrukere under 18 år vil barnevernstjenesteloven sannsynligvis gi et bedre rom for tiltak enn sosialtjenesteloven. Det anbefales heller ikke å legge svært unge misbrukere inn på institusjoner der de fleste klientene er langt eldre. 11

12

13

14 4 Utredningsfasen Alle institusjonsopphold krever en grundig forutgående utredning. Tvangsbestemmelsene er intet unntak fra dette. Forberedelsene til saker etter 6-2 og 6-2a må i tillegg munne ut i et saksframlegg for fylkesnemnda for sosiale saker (se neste kapittel). Utredningen av klienten fram til vedtaket, må derfor fylle fire funksjoner: 1. Lovens vilkår for vedtak må være oppfylt. 2. Det planlagte oppholdet må være riktig for klienten. 3. Punkt 1 og 2 må kunne dokumenteres overfor fylkesnemnda på en slik måte at nemnda kan ta stilling til sakens viktigste momenter. 4. Punkt 1 og 2 må ikke komme i konflikt med hverandre. Man skal eks. ikke "skreddersy" en tilpasning til lov og saksbehandling på bekostning av den faglige tenkningen, bare for å sikre seg at vedtak blir fattet. Utredningen må sørge for å dokumentere at vilkårene for et vedtak etter 6-2 eller 6-2a er tilstede. I saker etter 6-2 er det formelt fire vilkår som refererer seg til klienten, og ett til institusjonen (mer utførlig om dette i neste kapittel): a) Rusmiddelmisbrukeren utsetter ved misbruket sin fysiske eller psykiske helse for fare. b) Misbruket er omfattende og vedvarende. c) Frivillige hjelpetiltak etter 6-1 er ikke tilstrekkelig. d) Rusmiddelmisbrukeren skal legges inn for undersøkelse og tilrettelegging av behandling. Det skal iverksettes forsøk på motivering og tilrettelegging av langsiktige tiltak som vil kunne ha en positiv virkning på misbrukerens behandlingssituasjon. e) Av institusjonen kreves det at den er "faglig og materielt i stand til å tilby vedkommende tilfredsstillende hjelp sett i forhold til formålet med inntaket i institusjonen." For gravide rusmiddelmisbrukere er det følgende to vilkår for vedtak etter 6-2a: a) Misbruket er av en slik art at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade. b) Frivillige hjelpetiltak etter 6-1 er ikke tilstrekkelig. Den faglige utredningen bør gi langt mer utfyllende opplysninger, men skal altså kunne gi svar på om disse vilkårene er oppfylt. Nedenfor følger en sjekkliste over noen viktige områder som bør berøres. 13

15 4.1 Utredning av klienten Kilder til informasjon Viktige kilder til opplysninger om rusmiddelmisbrukeren er foruten vedkommende selv, blant andre pårørende, arbeidsgiver, lege, psykiatrisk eller rusmiddelfaglig klinikk eller poliklinisk tjeneste, politiet og kriminalomsorg i frihet. Punktene 2.4 og omtaler reglene om taushetsplikt som gjelder for de ulike kildene. For øvrig vises til Sosial- og helsedepartementets rundskriv nr. 1-9/94. En av de viktigste kildene til informasjon bør være klienten selv. De fleste langtkomne misbrukere vil være kjent for sosialtjenesten eller andre hjelpetiltak. Formålet med et opphold etter 6-2 vil ofte være å motivere klienten for frivillig behandling. Informasjon til rusmiddelmisbrukeren om utredningsarbeidet, og om opplysninger sosialtjenesten har mottatt i forbindelse med dette, kan være av betydning for arbeidet med å motivere vedkommende. Rusmiddelmisbrukerens pårørende er ikke part i saken, og sosialtjenesten har taushetsplikt overfor dem. Pårørende til langtkomne misbrukere vil imidlertid i mange tilfeller ha informasjon som det er viktig å kunne ta med i utredningen, og denne bør inngå som en del av det samlete vurderingsmateriale. Pårørende har også adgang til å kreve utredning med sikte på tvangssak, j f. 6-1 a. Utredningen bør omfatte de forhold som omtales i punkt nedenfor. I mange tilfeller vil det være ønskelig med spesialistuttalelser, men i mangel av slike bør sosialtjenesten selv kunne besvare mange av spørsmålene Forhold av betydning Misbruksmønster: Hva ruser klienten seg på? Når debuterte han eller hun? Hvordan utviklet dette seg? Har vedkommende brukt andre rusmidler enn de som brukes i dag? Hvor stort er forbruket i dag? Har vedkommende perioder med avholdenhet eller redusert forbruk? Hva er det i så fall som utløser slike episoder? Bruker klienten noe vedlikeholdsmedikament? Sosial situasjon: Hvordan bor rusmiddelmisbrukeren, og hvem bor vedkommende sammen med? Har hun/han barn, og hva skal i tilfelle skje med dem ved en innleggelse? Hvem er nærmeste pårørende? Hva slags sosialt nettverk (slektninger, venner, naboer, kolleger, behandlere) har klienten (tegn eventuelt et nettverkskart)? Hva slags utdanning og yrke har klienten? Hvilke ressurser har vedkommende? Har arbeid, utdanning og familie blitt skadelidende under rusmiddelmisbruket? Hva kan man bygge videre på, og hva kan man prøve å gjenopprette? Hvilke sider av klientens sosiale nettverk bidrar til å knytte vedkommende til misbruket? 14

16 Klientens økonomiske forhold, herunder finansiering av misbruket, kan være en relevant indikator for en problematisk sosial situasjon. Straffesaker: Venter klienten på rettssaker eller soningsopphold? Er vedkommende allerede i et åpent soningsopplegg, er f.eks. Kriminalomsorg i Frihet i kontakt med klienten? Er dette i tilfelle av betydning i forhold til vurdering av vilkårene for bruk av tvang, eller for hensiktsmessigheten av et behandlingsopphold? Har klienten vært innblandet i kriminalitet som kan få konsekvenser for behandlingsbehov, som f.eks. vold og trusler? Har klienten en advokat? Politiet kan være en samarbeidspartner. Sosialtjenestens taushetsplikt overfor politiet er strengere enn omvendt, og dersom forholdene ellers ligger til rette for det, vil politiet kunne bidra med informasjon. Fysisk helse: Be klienten om skriftlig tillatelse til å innhente informasjon fra lege. Lider klienten av sykdommer som skyldes eller forverres av rusmiddelmisbruket? Hvordan er klientens ernæringssituasjon? Er klienten gravid (misbrukere som utredes med sikte på saker etter 6-2 kan vise seg å være gravide)? Har klienten sykdommer som kan tenkes å virke inn på behandlingsoppholdet, f.eks. funksjonshemming eller kroniske tilstander som krever medisinering? Psykisk helse: Har klienten noen kjent psykisk lidelse? Har klienten en personlighetsforstyrrelse som vil virke inn på behandlingen? Be om skriftlig tillatelse til å innhente opplysning fra psykologpsykiater dersom klienten har hatt slik kontakt. Virker klienten deprimert, selvdestruktiv eller selvmordstruet? Har klienten en historie med bruk av vold eller trusler? Har klienten nedsatte mentale evner (ta eventuelt kontakt med pedagogisk-psykologisk tjeneste som klienten har vært i kontakt med)? Er klientens mentale evner merkbart påvirket av rusmiddelbruken, selv når vedkommende ikke er akutt beruset? Hvilken evne har klienten til å klare dagligdagse gjøremål som hygiene, boligstell m.v.? Behandlingshistorie: Hvilke forsøk har tidligere vært gjort for å redusere klientens misbruk? Hvilke andre kontakter har klienten hatt, f.eks. med psykiatri, kriminalomsorg i frihet, pedagogiskpsykologisk tjeneste eller liknende? Hvilket arbeid har vært nedlagt i den aktuelle utredningen av klienten i form av direkte klientsamtaler, samarbeidsmøter og lignende? Hva er grunnene til at den frivillige behandlingen ikke har ført frem? 4.2 Behandlingsplan Når klienten er utredet, bør utrederen lage en behandlingsplan. Av denne planen skal det framgå hvilke deler av klientens problemer som søkes endret, og hvilken hjelp man vil trenge til det. Behandlingsplanen bør også angi hvilke andre tiltak man vurderer med hensyn til de problemer som er avdekket under utredningen. Behandlingsplanen vil kunne danne 15

17 utgangspunkt for den tiltaksplanen sosialtjenesten skal utarbeide, dersom vedtak etter 6-2 eller 6-2a fattes, jf. 6-1 femte ledd. 4.3 Utredning av institusjonstilbudet Som tidligere nevnt, er et tilbakehold uten eget samtykke bare et hjelpemiddel på vei til behandling, og et slikt opphold må derfor være en meningsfylt del av en videre behandlingsplan. Valget av institusjon burde ideelt sett gi seg selv når klienten er utredet og behandlingsplanen lagt. Forholdsvis enkle, iøynefallende kjennetegn ved klienten og dennes situasjon er ofte tilstrekkelig til å bestemme valg av institusjon. Institusjonen må passe for klientens kjønn og aldersgruppe, samt for type misbruk etter grove kategorier. Dertil kommer målet med oppholdet. Et behandlingsopplegg er ikke nødvendigvis uten verdi selv om klienten vender tilbake til misbruk etter oppholdet. Særlig misbrukere med et alvorlig og omfattende misbruk vil kunne trenge flere "tilløp", og ofte vil det i ettertid vise seg at erfaringer fra bestemte institusjoner eller behandlere får positiv betydning på et senere tidspunkt i klientens liv. Omsorg har også en egenverdi overfor mennesker med nedsatt evne til å ta vare på seg selv. I praksis vil en rekke forhold spille inn ved valg av institusjon. Noen momenter skal nevnes her. Man har ikke alltid muligheten til å velge mellom mange institusjonsplasser. Enhver institusjon som tar imot en tvangsplassering, skal først være utpekt til formålet av ansvarlig fylkeskommune. I tillegg vil fylkeskommunene ha ulikt forhold mellom eierskap og kjøp av gjestepasientplasser. Det er viktig å avklare plass og betaling av denne på forhånd. Av hensyn til miljøet på institusjonen vil mange behandlingsinstitusjoner forlange avrusing før inntak, også når inntaket bygger på vedtak om tvangsplassering. Dette kan være faglig meningsfylt, men kan skape usikkerhet og uro for den tvangsplasserte, dersom oppholdet på en avrusingsinstitusjon ikke inngår i en planlagt og overskuelig overføring til en annen institusjon. Siden målet er å motivere rusmiddelmisbrukeren til behandling, er det best å involvere så få institusjoner som mulig. Dess flere behandlere klienten må forholde seg til, dess mer øker muligheten for forvirring og usikkerhet, og vedkommende får dårligere mulighet til å etablere stabile behandlingsrelasjoner. Institusjonen skal være faglig og materielt skikket til å ta imot den aktuelle klienten. Dette innebærer at det ikke er nok at institusjonen er utpekt til å ta imot klienter på tvang. Utredningen av klienten og planleggingen av vedkommendes behandling, må presisere hva oppholdet skal bevirke for vedkommende. Både for klienten, institusjonen og sosialtjenesten må hensiktene være klare og kunne følges opp underveis. Sosialtjenesten bør ha beredskap og til enhver tid være tilgjengelig, mens slike saker pågår. Det er viktig å ha en gruppe å rådføre seg med i denne situasjonen. I et fast samarbeidsorgan for tvangssaker, som beskrevet under punkt 2.2, er representanter for fylkets spesialisttjenester på området, og for en eller flere viktige institusjoner som påtar seg 16

18 tvangsopphold, viktige medspillere. Et slikt samarbeidsorgan vil kunne bistå med både praktiske spørsmål som plass og finansiering, og med faglige vurderinger av institusjonenes egnethet for klienten. 5 Saks- og nemndsbehandling 5.1 Innledning - kapittelets mål Målet med dette kapittelet er å gjøre rede for hvem som deltar i saksbehandlingsprosessen, de ulike aktørenes ansvar, forløpet i prosessen og hvilke momenter som må tas i betraktning i forbindelse med saksframlegget til fylkesnemnda, samt selve behandlingen i fylkesnemnda. Utgangspunktet er at bekymring (kapittel 3) og utredning (kapittel 4) har ført til en beslutning om å fremme sak om anvendelse av tvang. Det er på dette tidspunkt avklart om det dreier seg om en ordinær sak etter 6-2, eller om det er en sak overfor en gravid rusmiddelmisbruker, jf. 6-2a. Den fullstendige gangen i saksbehandlingsprosessen kan deles i tre faser: Saksutredningen, som inkluderer prosedyrer rundt det å saksforberede og fremme saken for fylkesnemnda. Nemndbehandlingen, med prosedyrer rundt muntlig forhandlingsmøte og beslutning/vedtak i fylkesnemnda. Gjennomføring og oppfølging av vedtaket i fylkesnemnda, som inkluderer innbringelse av klienten til institusjon, oppfølging av klienten under oppholdet og utskriving fra institusjon. Kapittelet omhandler selve saksbehandlingsprosessen etter 6-2 og 6-2a til og med behandling i fylkesnemnda. Effektuering, gjennomføring og utskriving fra institusjonen omhandles i egne kapitler senere. Saken anses ikke formelt avsluttet før vedtaksperioden er over, eller sosialtjenesten skriver ut klienten fra institusjonen i løpet av selve vedtaksperioden. Et vedtak etter 6-2a opphører senest ved fødsel eller svangerskapsavbrudd. I det følgende vil vi se nærmere på fasene i saksbehandlingsprosessen, og søke å belyse de viktigste forholdene som er knyttet til selve saksbehandlingen. Dette kapittelet vil derfor være konsentrert om rekkefølgen i prosessen, og de avklaringer som må tas underveis. 17

19 5.2 Parter og aktører i prosessen For å unngå saksbehandlingsfeil er det viktig å klargjøre hvilke aktører som er part i saken og hvem som ikke er det. I følge forvaltningslovens 2 første ledd er "part" definert nærmere som en "person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder". I tvangssakene etter 6-2 og 6-2a vil partene være 1. klienten (forv.l. 2) 2. kommunen (sos.tj.l. 9-10) Det er bare partene som har innsynsrett i saken. I tillegg til partene i saken, vil også andre sentrale aktører medvirke i saksbehandlingsprosessen. Disse aktørene vil ikke ha innsynsrett i saken, men de vil like fullt ha betydning for sakens forløp og utfall. De aktørene som er knyttet til saksbehandlingsprosessen, som parter eller på annen måte er som regel: Saksbehandler (sosialtjenesten) Kommunens advokat Klienten Klientens advokat Familien/pårørende til klienten Lege/helsestasjon/helsesøster/jordmor (eventuelt andre aktuelle kommunale instanser) Ansatte ved fylkeskommunens spesialisttjeneste Fylkesnemnda Politiet Avrusingsinstitusjon Behandlingsinstitusjon Eventuelt samarbeidsorgan der dette finnes Domstolene, (ved anke) dersom rusmiddelmisbrukeren bringer inn tvangsvedtaket for domstolene Ansvarsfordeling Sosialtjenesten har det gjennomløpende ansvaret for å tilby adekvate tiltak for rusmiddelmisbrukere, jf. sosialtjenesteloven kapittel 6. Dette gjelder også i tvangssaker. Imidlertid er det fylkeskommunens ansvar å etablere og drive institusjonsplasser, jf. sosialtjenesteloven 7-l. Fylkesnemnda fatter vedtak etter 6-2 og 6-2a. Sosialtjenesten skal Utrede og reise saken for fylkesnemnda Effektuere fylkesnemndas vedtak dersom forholdene fortsatt tilsier det Utarbeide tiltaksplan for rusmiddelmisbrukeren 18

20 Følge opp klienten under hele forløpet, og etablere ettervern Fylkesnemnda skal Treffe avgjørelser etter 6-2 og 6-2a Fylkeskommunen skal Sørge for at det finnes institusjonsplasser for avrusing og behandling Roller og oppgaver De oppgaver og roller aktørene har i denne sammenheng vil som regel være: Sosialtjenesten Sosialtjenesten er den ene av partene i saken, der saksbehandler vil være sosialtjenestens partsrepresentant. Sosialtjenesten skal forberede, fremme, gjennomføre og følge opp tvangssakene etter sosialtjenesteloven 6-2 og 6-2a. I denne forbindelse er sosialtjenesten den koordinerende instans i prosessen Kommunens advokat Kommuneadvokaten eller annen advokat som fremmer saken overfor fylkesnemnda på vegne av sosialtjenesten, og er sosialtjenestens prosessfullmektig i fylkesnemnda Klienten Klienten er den private parten i saken. Vedkommende skal så langt det er mulig bli informert og delta på (samarbeids)møter gjennom hele saksgangen Klientens advokat Advokaten representerer klienten i fylkesnemnda og eventuelt i forutgående møter. Klientens advokat skal ha samme informasjon som klienten, samtidig med denne. Dette er en forutsetning for at advokaten skal være i stand til å ivareta sin klients behov på en tilfredsstillende måte, noe kommunen i sin saksbehandling bør medvirke til. 19

21 Samarbeidsorganet Samarbeidsorganet koordinerer og samordner oppgavene til aktørene under hele saksgangen, fra aktuell bekymring til forberedelse av oppfølging etter institusjonsoppholdet. Organet bidrar med faglig rådgivning til sosialtjenesten under hele prosessen Familie og andre pårørende Disse er ikke part i saken og har derfor ikke rett til informasjon om klientens sak, med mindre klienten selv samtykker til dette. En melding fra pårørende kan imidlertid være bakgrunn for saken. Uansett anbefales det et nært samarbeid der dette er mulig, spesielt ut fra to forhold: Familie/pårørende kan være en ressurs i forhold til å bedre/stabilisere klientens situasjon. Familie/pårørende kan bidra med opplysninger om klientens helsesituasjon og rusproblem Lege/helsestasjon/helsesøster/jordmor/barneverntjeneste Disse instansene kan dokumentere klientens fysiske og psykiske helse, spesielt med tanke på bevisførsel i fylkesnemnda (helseattest/somatisk vurdering) Fylkeskommunal poliklinikktjeneste Fylkeskommunal poliklinikktjeneste kan dokumentere rusmiddelmisbrukerens fysiske og psykiske helse. Den lager en utredning som blant annet berører hvorvidt tvang vil kunne danne grunnlag for motivering hos klienten med sikte på langsiktige tiltak, og den vurderer hensiktsmessig institusjon for den aktuelle klient Fylkesnemnda Fylkesnemnda avholder muntlig forhandlingsmøte mellom sosialtjenesten (v/advokat) og klienten v/advokat for gjennomgåelse av saken, samt dokumentasjon og vitneførsel. Nemnda gjennomfører deretter forhandlinger og treffer vedtak i saken Politiet Politiet bistår etter anmodning sosialtjenesten ved fullbyrdelse av tvangsvedtaket, dvs anbringer klienten til avrusing. Politiet bistår også ved tilbakeføring etter eventuell rømning Avrusingsinstitusjon Holder klienten tilbake i avrusingsperioden, og legger til rette for opphold på behandlingsinstitusjon. 20

22 Behandlingsinstitusjon Skaper motivasjon for videre behandling, og legger til rette for langsiktige tiltak. Holder klienten tilbake i vedtaksperioden. 5.3 Saksutredningen Formålet med saksutredningen er å dokumentere at vilkår for bruk av tvang er til stede Vilkår i saker etter Omfattende og vedvarende misbruk hos klienten Klienten utsetter sin fysiske eller psykiske helse for fare Hjelpetiltak etter 6-1 er ikke tilstrekkelig Tvang vil kunne tilrettelegge langsiktige tiltak/behandling Tvang vil kunne ha en motiverende effekt overfor klienten Institusjonen er faglig og materielt i stand til å tilby klienten tilfredsstillende hjelp i forhold til formålet med inntaket Alle seks vilkår må være oppfylt for at 6-2 skal kunne anvendes. Formålet med saksutredningen vil derfor være å kunne dokumentere overfor fylkesnemnda at alle vilkår er oppfylt Utredningskriterier i saker etter 6-2a 1. Rusmiddelmisbrukeren er gravid 2. Det er overveiende sannsynlig at misbruket vil medføre at barnet vil bli født med skade 3. Hjelpetiltak etter 6-1 er ikke tilstrekkelig Formålet med inntaket er å hindre eller begrense sannsynligheten for at barnet blir født med skade. Institusjonens hovedoppgave blir derfor å hindre inntak av rusmidler hos den gravide rusmiddelmisbrukeren. Man skal også kunne tilby kvinnen tilfredsstillende hjelp for sitt rusmiddelmisbruk, og hjelpe henne til å bli i stand til å ta vare på barnet. Tilbudet til kvinnen er imidlertid ikke avgjørende for om hun skal plasseres med hjemmel i 6-2a eller ikke. Hensynet til barnet er det avgjørende, altså å hindre kvinnen i å misbruke rusmidler gjennom svangerskapet. 21

23 5.3.3 Dokumentasjon I forhold til begge bestemmelsene må sosialtjenesten kunne dokumentere at rusmiddelmisbruket er av en slik art som nevnt i vilkårene ovenfor. Eksempel på slik dokumentasjon vil være: Urinprøver Legeattest, som blant annet inneholder observasjonsbeskrivelser av klienten og gir opplysninger om hvorvidt klienten virker beruset, er merket etter inntak av rusmidler ol Vitner som har observert rusmiddelmisbrukeren Faglige artikler/litteratur Fremgangsmåte Framgangsmåten i saksutredningen blir deretter konsentrert om følgende: Hva slags opplysninger er relevante? Hvem har disse opplysningene? Hvordan kan opplysningene innhentes? Relevante opplysninger Opplysninger som underbygger at lovens vilkår er oppfylt, er relevante for saken. Bevis om sakens forhold kan legges fram både muntlig og skriftlig overfor fylkesnemnda. Skriftlig bevisførsel vil først og fremst foreligge i form av saksframlegget fra sosialtjenesten, journalnotater, rapporter o 1. Muntlig bevisførsel skjer i form av parts- og vitneforklaringer, samt innledningsforedrag. I saker etter 6-2 er opplysninger som underbygger de fem vilkår for anvendelse av loven relevante: 1. Omfattende og vedvarende misbruk hos klienten Antall år med rusmiddelmisbruk Hvilke typer rusmiddelmisbruk Omfang av rusmiddelmisbruket (urinprøver) 2. Klienten utsetter sin fysiske eller psykiske helse for fare Beskrivelser fra lege, helsestasjon ol i form av attester Overdoser, akuttinnleggelser Somatisk og psykisk helse: f.eks. legeattester, urinprøver, overdoser Sosial situasjon/fungering 22

24 3. Hjelpetiltak etter 6-1 er ikke tilstrekkelig Tidligere poliklinisk behandling Tidligere institusjonsopphold Samlet vurdering av tidligere behandlingsforsøk 4. Tvang vil kunne tilrettelegge langsiktige tiltak/behandling Skissere målet med tvangsinnleggelsen Vurdere sannsynligheten for å nå målet ved bruk av tvang 5. Tvang vil kunne ha en motiverende effekt overfor klienten Vurdere sannsynligheten for at tvang i dette konkrete tilfelle vil kunne ha en motiverende effekt. Dette må ses i sammenheng med forrige punkt Som nevnt må alle vilkårene være oppfylt ved anvendelse av tvang med hjemmel i 6-2. Eksemplene nevnt under vilkårene er ikke uttømmende. Det vises ellers til vedlagte mal for saksframlegg overfor fylkesnemnda når det gjelder hvilke opplysninger som kan være aktuelle i den forbindelse. I saker etter 6-2a er det ikke rusmiddelmisbrukeren selv som er utgangspunktet for vurderingen, men sannsynligheten for at barnet vil bli født med skade. En annen viktig forskjell er at man ikke skal dokumentere et "omfattende og vedvarende misbruk", men derimot at "misbruket er av en slik art at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade". Loven stiller på denne måten ikke krav til omfang og varighet, ut over at det skal kunne defineres som et misbruk. Her vurderes altså på hvilken måte og i hvilken sammenheng misbruket skjer, ut fra hva som anses skadelig for fosteret. Relevante opplysninger i saker etter 6-2a vil være opplysninger som underbygger de tre vilkår for anvendelse av loven: 1. Gravid rusmiddelmisbruker Graviditet foreligger (viktig å dokumentere tidlig i svangerskapet) Antall år med rusmiddelmisbruk Hvilke typer rusmiddelmisbruk Omfang av rusmiddelmisbruket (urinprøver, observasjoner, rapporter) 2. Overveiende sannsynlig at misbruket vil medføre at barnet vil bli født med skade Dokumentasjon fra lege, helsestasjon, svangerskapsomsorg o 1 i form av attester Overdoser, akuttinnleggelser Somatisk og psykisk helse: F.eks. legeattester, urinprøver, overdoser Sosial situasjon/fungering Rusmiddelmisbruk under eventuelle tidligere svangerskap Observasjoner og/eller beskrivelser av rusadferd hos klienten fra vitner 23

Momenter til saksfremlegg (Hot 10-2 og 10-3)

Momenter til saksfremlegg (Hot 10-2 og 10-3) Momenter til saksfremlegg (Hot 10-2 og 10-3) 1. INNLEDNING Det er kommunens advokat som reiser en tvangssak overfor fylkesnemnda på vegne av NAV/ rus psykisk helsetjeneste. Denne malen er ment som en huskeliste

Detaljer

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (HOL) 10-2 og 10-3

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (HOL) 10-2 og 10-3 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (HOL) 10-2 og 10-3 Vurderings- og utredningsfasen «Tvang fra A-Å» Samarbeidskonferanse HOL 10-2 og10-3 25. og 26. september 2013 Nina Husum og Kari Hjellum Lov,

Detaljer

Skjermet Enhet for gravide rusmiddelmisbrukere. Tett oppfølging fra tverrfaglig personell

Skjermet Enhet for gravide rusmiddelmisbrukere. Tett oppfølging fra tverrfaglig personell Tilbakeholdelse i institusjon av gravide rusmiddelmisbrukere 6-2a Skjermet Enhet for gravide rusmiddelmisbrukere ved Borgestadklinikken Vi har som mål å: Skape en god relasjon til den gravide kvinnen Skjerme

Detaljer

Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere. I-46/95

Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere. I-46/95 Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere. I-46/95 Rundskriv I-46/95 fra Sosial- og helsedepartementet og Barne- og familiedepartementet Til: Landets fylkesmenn Landets fylkeskommuner Landets kommuner

Detaljer

GRAVIDE RUSAVHENGIGE OG TVANG SOM LEDD I BEHANDLINGEN, JFR SOSIALTJENESTEL. 6-2A. Advokat Siri L. Pedersen

GRAVIDE RUSAVHENGIGE OG TVANG SOM LEDD I BEHANDLINGEN, JFR SOSIALTJENESTEL. 6-2A. Advokat Siri L. Pedersen GRAVIDE RUSAVHENGIGE OG TVANG SOM LEDD I BEHANDLINGEN, JFR SOSIALTJENESTEL. 6-2A. Advokat Siri L. Pedersen 1. time: de materielle regler (sosialtjl. og fvl) 2. time: gjennomgang av en sak Noen prinsipper.

Detaljer

8 Vedlegg 8 - TIGRIS 1

8 Vedlegg 8 - TIGRIS 1 8 Vedlegg 8 - TIGRIS 1 Innhold Screeningsverktøy TWEAK med tilleggsspørsmål... 3 Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere Rundskriv I-46/95 fra Sosial- og helsedepartementet og Barne- og familiedepartementet...

Detaljer

Presentasjon av Arbeidsmanual

Presentasjon av Arbeidsmanual Presentasjon av Arbeidsmanual Liv Randi Dobloug Advokat i Campbell & Co Torhild Kielland Spesialrådgiver ved KoRus-Øst www.rus-ost.no En historie fra en kommune 2005 Ca 33000 innbyggere Ingen rusmisbrukere

Detaljer

Innst. O. nr. 10. (1998-99) Innstilling fra sosialkomiteen om lov om endringer i lov om sosiale tjenester m.v. (Tilbakeholdelse

Innst. O. nr. 10. (1998-99) Innstilling fra sosialkomiteen om lov om endringer i lov om sosiale tjenester m.v. (Tilbakeholdelse Innst. O. nr. 10. (1998-99) Innstilling fra sosialkomiteen om lov om endringer i lov om sosiale tjenester m.v. (Tilbakeholdelse av rusmiddelmisbrukere uten eget samtykke m.m.) Ot.prp. nr. 78 (1997-98).

Detaljer

Juridiske aspekter. TIGRIS, 14. mars 2012 Kristin Albretsen kommuneadvokat

Juridiske aspekter. TIGRIS, 14. mars 2012 Kristin Albretsen kommuneadvokat Juridiske aspekter TIGRIS, 14. mars 2012 Kristin Albretsen kommuneadvokat Definisjoner Generell lov contra særlov Generell taushetsplikt Profesjonsbestemt taushetsplikt Hva er taushetsplikt? Lovforbud

Detaljer

Riktig bruk av tvang overfor personer med rusproblemer - ny veileder

Riktig bruk av tvang overfor personer med rusproblemer - ny veileder Riktig bruk av tvang overfor personer med rusproblemer - ny veileder Torhild Kielland Rådgiver i Fagrådet Rusfeltets hovedorganisasjon Kielland@rusfeltet.no www.rusfeltet.no Rokkanrapporten 2010 Veilederen

Detaljer

Tvangstiltak overfor rusmiddelavhengige

Tvangstiltak overfor rusmiddelavhengige Tvangstiltak overfor rusmiddelavhengige - Utarbeidelse av begjæring om tiltak - Rollen som partsrepresentant i fylkesnemnda Stig Ravnestad Bergen kommune - kommuneadvokaten Del 1: Utarbeidelse av begjæring

Detaljer

Innspill på temadag Universitetet i Grimstad- master studie: tilbakehold av rusavhengige etter Helse og omsorgstjenesteloven.

Innspill på temadag Universitetet i Grimstad- master studie: tilbakehold av rusavhengige etter Helse og omsorgstjenesteloven. Innspill på temadag Universitetet i Grimstad- master studie: tilbakehold av rusavhengige etter Helse og omsorgstjenesteloven. - en rask gjennomgang av, med fokus på praksis og den prosess bestemmelsene

Detaljer

Tvang og juss. Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN

Tvang og juss. Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN Tvang og juss Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN Velferdstjenester og rettssikkerhet Velferdstjenester skal tildeles under hensyntaken til den enkeltes behov og interesser, og

Detaljer

Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger

Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger Barnevernets oppgaver Barnevernets hovedoppgave

Detaljer

Fødselsvekt hos barn født av kvinner innlagt i henhold til paragraf 6.2a i Lov om sosiale tjenester

Fødselsvekt hos barn født av kvinner innlagt i henhold til paragraf 6.2a i Lov om sosiale tjenester Fødselsvekt hos barn født av kvinner innlagt i henhold til paragraf 6.2a i Lov om sosiale tjenester Malmø 05.11.09 Egil Nordlie Overlege, ass.klinikksjef Borgestadklinikken, Skien, Norge Tilleggsparagraf

Detaljer

TVANG OVERFOR RUSMIDDELAVHENGIGE - 17 (14) år med LOST/sotjl. 6-2 til 6-3

TVANG OVERFOR RUSMIDDELAVHENGIGE - 17 (14) år med LOST/sotjl. 6-2 til 6-3 TVANG OVERFOR RUSMIDDELAVHENGIGE - 17 (14) år med LOST/sotjl. 6-2 til 6-3 Dr. juris Karl Harald Søvig Dr. Oscar Olsen seminaret 26. mai 2010 Tvangen og dens begrunnelser Retten til å bestemme over eget

Detaljer

Barnevernet - til barnets beste

Barnevernet - til barnets beste Barnevernet - til barnets beste I Norge er omsorg og oppdragelse av barn i første rekke foreldrenes ansvar. Men noen ganger kan foreldre trenge hjelp til å ta vare på barnet sitt. Foreldre kan ha behov

Detaljer

Dato 01.11. 2010 GRAFISK SENTER BERGEN KOMMUNE

Dato 01.11. 2010 GRAFISK SENTER BERGEN KOMMUNE Dato 01.11. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 1 1.1 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET... 1 1.2 FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER... 1 1.3 REVIDERT ENHET... 2 1.4 AVGRENSNING OG METODE... 3 1.5 KOMMUNIKASJON MED

Detaljer

..hindre eller begrense sannsynligheten for at...legges vekt påp. at kvinnen tilbys tilfredsstillende hjelp for sitt rusmiddelmisbruk barnet

..hindre eller begrense sannsynligheten for at...legges vekt påp. at kvinnen tilbys tilfredsstillende hjelp for sitt rusmiddelmisbruk barnet Skjermet enhet Enhet for gravide rusmiddelsmisbrukere Tilbakeholdes etter 6-2a i LOST 7 plasser; 4 plasser til Helse SørS 3 plasser til andre regioner Ragnhild Myrholt 30.05.07 MÅL..hindre eller begrense

Detaljer

Tvangsinnleggelse av gravide rusmiddelavhengige

Tvangsinnleggelse av gravide rusmiddelavhengige Tvangsinnleggelse av gravide rusmiddelavhengige -Norske juridiske erfaringer Førsteamanuensis dr. jur. Karl Harald Søvig De involverte Samfunnet Den vordende far? Fosteret/ barnet Kvinnen Det verdimessige

Detaljer

Evaluering av sostjl 6-2-6-3

Evaluering av sostjl 6-2-6-3 Evaluering av sostjl 6-2-6-3 Rusmiddelavhengige som blir innlagt på tvang av Ingrid Lundeberg Vilkårene for tvang i LOST 6-2 rusmiddelmisbrukeren utsetter ved misbruket sin fysiske eller psykiske helse

Detaljer

Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A. Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, 26052009 v/ seniorrådgiver Hanne Skui

Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A. Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, 26052009 v/ seniorrådgiver Hanne Skui Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, 26052009 v/ seniorrådgiver Hanne Skui Nytt kapittel 4 A i pasientrettighetsloven Gir helsepersonell adgang til å yte

Detaljer

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus «Jeg er gravid» Svangerskap og rus Oppfølging og rutiner TWEEK-verktøyet FRIDA-prosjektet Rusvernkonsulent Lise Vold Jordmor Solfrid Halsne FRIDA tidlig samtale med gravide om alkohol og levevaner Prosjekter

Detaljer

Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven

Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 10.05.2011 2011/2490-2 620 Deres dato Deres ref. Kommunene i Troms v/barneverntjenestene Sysselmannen på Svalbard Longyearbyen lokalstyre Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger

Detaljer

LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008

LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008 LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008 BARN I KRISE LEGEVAKTAS ROLLE OG SAMSPILL MED BARNEVERNET V/Torill Vibeke Ertsaas BARNEVERNET I NORGE OPPGAVEFORDELING 1) DET KOMMUNALE BARNEVERNET UNDERSØKE BEKYMRINGSMELDINGER

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem

Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem Avtale mellom barneverntjenesten i kommunen og statlige familie- og beredskapshjem 1. Om avtalen Denne avtalen regulerer forholdet mellom fosterforeldrene og barneverntjenesten

Detaljer

Forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjon.

Forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjon. Forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjon. Fastsatt av Barne- og familiedepartementet 12. desember 2002 med hjemmel i lov av 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester

Detaljer

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Hvilket ansvar for tjenester har Helse Nord? De regionale helseforetakene har ansvar for å sørge for tverrfaglig

Detaljer

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Hvilket ansvar for tjenester har Helse Nord? De regionale helseforetakene har ansvar for å sørge for tverrfaglig

Detaljer

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Pasrl. kap 4A,: helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen mv. 4A-1: Formålet med reglene i dette

Detaljer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer 1. JEG ER BEKYMRET Hver dag et barn vi er bekymret for blir gående uten at vi gjør noe, er en dag for mye. Hensynet til

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SAMTALEPROSESS I FYLKESNEMNDENE

RETNINGSLINJER FOR SAMTALEPROSESS I FYLKESNEMNDENE RETNINGSLINJER FOR SAMTALEPROSESS I FYLKESNEMNDENE 1. Tilbud om samtaleprosess Fylkesnemnda skal på ethvert trinn av saken vurdere å gi sakens parter tilbud om samtaleprosess, med mindre hensynet til barnets

Detaljer

Bildebredden må være 23,4cm. www.fylkesmannen.no/oppland

Bildebredden må være 23,4cm. www.fylkesmannen.no/oppland Bildebredden må være 23,4cm Pasrl. 4-1 Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp

Detaljer

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp Tjenesteavtale 3 og 5 er hjemlet i lov 24.6.2011nr 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 1og lov 2.7.1999 nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. Tjenesteavtale for innleggelse i sykehus*

Detaljer

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten Arbeidsgruppe nedsatt av OSO Helgeland Anbefalt avtaletekst pr. 16. november 2011, inkludert sirkulerte etterkommentarer. Tjenesteavtale nr. 5 Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning

Detaljer

Besl. O. nr. 5. (2003-2004) Odelstingsbeslutning nr. 5. Jf. Innst. O. nr. 4 (2003-2004) og Ot.prp. nr. 54 (2002-2003)

Besl. O. nr. 5. (2003-2004) Odelstingsbeslutning nr. 5. Jf. Innst. O. nr. 4 (2003-2004) og Ot.prp. nr. 54 (2002-2003) Besl. O. nr. 5 (2003-2004) Odelstingsbeslutning nr. 5 Jf. Innst. O. nr. 4 (2003-2004) og Ot.prp. nr. 54 (2002-2003) År 2003 den 11. november holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om

Detaljer

Udir-10-2012 - Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten

Udir-10-2012 - Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Vår saksbehandler: Marianne Føyn Berge Fylkeskommuner Fylkesmenn Kommuner Statlige skoler Private grunnskoler Private skoler med rett til statstilskudd Udir-10-2012 - Skolepersonalets opplysningsplikt

Detaljer

UTEN SAMTYKKE, MEN MED RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

UTEN SAMTYKKE, MEN MED RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN UTEN SAMTYKKE, MEN MED RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN 1 Juridiske rettigheter, lover og forskrifter. Hvem klager en til og hvordan? Praktisk veiledning. Dialog. Målfrid J. Frahm Jensen ass. fylkeslege

Detaljer

Fane 14 Arbeid manual Hot. Kap. 10 2015

Fane 14 Arbeid manual Hot. Kap. 10 2015 Begjæring om tvangsinnleggelse til fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker (Fylke) (Adresse) Sak (nr): (kommune) v/ NAV/ helse/sosialtjeneste Offentlig part:

Detaljer

Rettssikkerhet. ved tvang. Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern. Legal protection in the event of commitment to mental health care BOKMÅL

Rettssikkerhet. ved tvang. Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern. Legal protection in the event of commitment to mental health care BOKMÅL Rettssikkerhet ved tvang Legal protection in the event of commitment to mental health care BOKMÅL Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern Du kan klage på... Kontrollkommisjonens oppgaver Kontrollkommisjonene

Detaljer

AVTALE. mellom barneverntjenesten og fosterforeldre etter vedtak om omsorgsovertakelse

AVTALE. mellom barneverntjenesten og fosterforeldre etter vedtak om omsorgsovertakelse 1 BARNE- OG FAMILIEDEPARTEMENTET 1999 AVTALE mellom barneverntjenesten og fosterforeldre etter vedtak om omsorgsovertakelse (jf lov om barneverntjenester av 17. juli 1992 4-12 og 4-8 og forskrift av 21.

Detaljer

Samarbeidsrutine ved henvisning og inn- og utskrivning, Psykisk helsevern

Samarbeidsrutine ved henvisning og inn- og utskrivning, Psykisk helsevern Samarbeidsrutine ved henvisning og inn- og utskrivning, Psykisk helsevern Versjon: 2.1 Godkjent: Prosjektgruppen den 16.04.2007 Gyldig dato: 01.09.2007 Revideres innen: 31.12. 2008 Ansvarlig for revidering:

Detaljer

RUSARBEIDET I VERDAL KOMMUNE INFORMASJON TIL DRIFTSKOMITEEN 26.01.2011

RUSARBEIDET I VERDAL KOMMUNE INFORMASJON TIL DRIFTSKOMITEEN 26.01.2011 RUSARBEIDET I VERDAL KOMMUNE INFORMASJON TIL DRIFTSKOMITEEN 26.01.2011 1 HELHETLIGE TJENESTER RUSKOORDINATOR RESSURSTEAM RUS 2 RUSAVDELINGEN RUSTJENESTEN RUSPROSJEKTENE Lov om sosiale tjenester kap. 6

Detaljer

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Del 1 1. Partene Partene er Vestre Viken HF og. kommune. Vestre Viken

Detaljer

Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A NB! Les vedlagt veiledning for utfylling av skjemaet. Skjemaet

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

Somatisk helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse

Somatisk helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse Somatisk helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Turnuskurs 12.november 2014 Anne Tove Sivertsen Juridisk rådgiver fmtrats@fylkesmannen.no Gunn Elise

Detaljer

Kapittel 2 Barns rettigheter verdier og verdikonflikter ved bruk av tvungen omsorg overfor barn... 63

Kapittel 2 Barns rettigheter verdier og verdikonflikter ved bruk av tvungen omsorg overfor barn... 63 Innhold Kapittel 1 Innledning... 21 1.1 Introduksjon til temaet... 21 1.2 Om barn og foreldre... 26 1.3 Fellestrekket utfordrende atferd... 28 1.3.1 Begrepet «utfordrende atferd»... 28 1.3.2 Kjennetegn

Detaljer

RINGERIKE KOMMUNE. Samarbeidsrutiner mellom barnehage og barnevern. Innhold : Bekymringsmelding fra barnehage til barneverntjenesten...

RINGERIKE KOMMUNE. Samarbeidsrutiner mellom barnehage og barnevern. Innhold : Bekymringsmelding fra barnehage til barneverntjenesten... RINGERIKE KOMMUNE Samarbeidsrutiner mellom barnehage og barnevern 2013 Samarbeidsavtalen evalueres en gang i året. Ansvarlig for innholdet er leder for barneverntjenesten og kommunalsjef for oppvekst i

Detaljer

Retningslinjer for samarbeid mellom barneverntjenesten og barnehagene i Tromsø kommune

Retningslinjer for samarbeid mellom barneverntjenesten og barnehagene i Tromsø kommune Retningslinjer for samarbeid mellom barneverntjenesten og barnehagene i Tromsø kommune Godkjent av enhetsleder i barneverntjenesten og enhetslederne for barnehagene i Tromsø kommune. April 2010 INNHOLD:

Detaljer

Rettssikkerhet. ved tvang. Legal protection in the event of commitment to mental health care. Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern BOKMÅL

Rettssikkerhet. ved tvang. Legal protection in the event of commitment to mental health care. Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern BOKMÅL Rettssikkerhet ved tvang BOKMÅL Legal protection in the event of commitment to mental health care Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern Du kan klage på... Kontrollkommisjonens oppgaver Kontrollkommisjonene

Detaljer

Mandat for lovutvalg som skal gjennomgå barnevernloven

Mandat for lovutvalg som skal gjennomgå barnevernloven Mandat for lovutvalg som skal gjennomgå barnevernloven 1. Innledning og bakgrunn Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får

Detaljer

Taushetspliktreglene et hinder for forebygging av vold og overgrep? 6. November 2014, Sarpsborg Elisabeth Gording Stang Høgskolen i Oslo og Akershus

Taushetspliktreglene et hinder for forebygging av vold og overgrep? 6. November 2014, Sarpsborg Elisabeth Gording Stang Høgskolen i Oslo og Akershus Taushetspliktreglene et hinder for forebygging av vold og overgrep? 6. November 2014, Sarpsborg Elisabeth Gording Stang Høgskolen i Oslo og Akershus 1. Taushetsplikt, opplysningsrett og -plikt Taushetsplikt:

Detaljer

Tvangsinnleggelse av gravide rusmiddelmisbrukere

Tvangsinnleggelse av gravide rusmiddelmisbrukere Tvangsinnleggelse av gravide rusmiddelmisbrukere - om 6.2a tilbud Ingjerd Meen Lorvik Klinikksjef / psykologspesialist MILJØTERAPEUTFUNKSJONER: TILBYR ULIKE AKTIVITETER UTENFOR BORGESTADKLINIKKEN: - TURER

Detaljer

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Innholdet i fremstillingen 1. Oversikt over forskjellige

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF

Tjenesteavtale nr 1. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV1 NONGCA UN:VERSI1F H TABUOHCCE VIFSSU "IMÅLSELV KOMMUNE Tjenesteavtale nr 1 mellom Målselv kommune og Universitetssykehuset Nord Norge HF Om Enighet mellom kommunen

Detaljer

Høringssvar fra Sandnes kommune - Forslag om å utvide adgangen til å pålegge hjelpetiltak med hjemmel i lov om barneverntjenester.

Høringssvar fra Sandnes kommune - Forslag om å utvide adgangen til å pålegge hjelpetiltak med hjemmel i lov om barneverntjenester. Det kongelige Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Samfunnsplan Mette Solum Sandnes, 05.12.2014 Deres ref: Vår ref: 14/08285-2 Saksbehandler: Anne-Lene Slåtterø

Detaljer

RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN

RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN Kriminalomsorgsdirektoratet Nr: KDI 10/2015 Bufdir 22/2015 ISBN-nr: 978-82-8286-258-5 Dato: 06.11.2015 RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN 1. Innledning

Detaljer

Gjennom rammeavtalen reguleres samhandling og områder for samarbeid som skal understøtte formålet med avtalen.

Gjennom rammeavtalen reguleres samhandling og områder for samarbeid som skal understøtte formålet med avtalen. Samarbeidsavtale mellom Klinikk psykisk helsevern for barn og unge (PBU) og BUP Voss i Helse Bergen HF, Betanien BUP og Barne-, ungdoms- og familieetaten Region Vest, Område Bergen 1. BAKGRUNN OG FORMÅL

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR Å MOTVIRKE RUSMIDDELMISBRUK I OPPLAND FYLKESKOMMUNE NYE AKAN RETNINGSLINJER 2006 Sist oppdatert 30.1.2007

RETNINGSLINJER FOR Å MOTVIRKE RUSMIDDELMISBRUK I OPPLAND FYLKESKOMMUNE NYE AKAN RETNINGSLINJER 2006 Sist oppdatert 30.1.2007 Personal og lønn RETNINGSLINJER FOR Å MOTVIRKE RUSMIDDELMISBRUK I OPPLAND FYLKESKOMMUNE NYE AKAN RETNINGSLINJER 2006 Sist oppdatert 30.1.2007 De reviderte AKAN-retningslinjene er tilrådd av hovedarbeidsmiljøutvalget

Detaljer

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 Veileder Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. HVA SKAL EN GJØRE OG HVOR SKAL EN HENVENDE SEG?... 3 3. GANGEN I PLANPROSESSEN... 4 Starten... 3 Kartleggingen...

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Høringssvar - forslag om å utvide adgangen til å pålegge hjelpetiltak med hjemmel i barnevernloven

Høringssvar - forslag om å utvide adgangen til å pålegge hjelpetiltak med hjemmel i barnevernloven Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Sendes kun på epost postmottak@bld.dep.no Deres ref.: Vår ref.: Arkivnr: Dato: - HBORING F47 &13.12.2014 S14/4665 L64627/14

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-

Detaljer

Aktuelle lover. Pasientrettigheter. 1-3.Oppgaver under helsetjenesten. 1-1.Kommunens ansvar for helsetjeneste

Aktuelle lover. Pasientrettigheter. 1-3.Oppgaver under helsetjenesten. 1-1.Kommunens ansvar for helsetjeneste Aktuelle lover Pasientrettigheter John Chr. Fløvig Overlege/ universitetslektor Lov om helsetjenesten i kommunene Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. Pasientrettighetsloven Forvaltningsloven Psykisk helsevernloven

Detaljer

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Bakgrunn og begrunnelse for særreaksjonen samfunnsvernet Ved særreaksjonsreformen av 01.01.02 ble sikring erstattet av tre

Detaljer

Lovens formål og virkeområde Lovens formål Lovens stedlige virkeområde Hvem loven gjelder for...

Lovens formål og virkeområde Lovens formål Lovens stedlige virkeområde Hvem loven gjelder for... Forord Første utgave av denne boken ble utgitt i 1995. Frem til og med 4. utgave kom boken ut i serien Norsk Lovnøkkel. Siden forrige utgave, 5. utgave, er det foretatt flere endringer i loven. Det har

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

- mishandling av barn i hjemmet - andre former for alvorlig omsorgssvikt av barn - misbruk av rusmidler under graviditet

- mishandling av barn i hjemmet - andre former for alvorlig omsorgssvikt av barn - misbruk av rusmidler under graviditet Helsepersonells plikt og rett til å gi opplysninger til barneverntjenesten, politiet og sosialtjenesten ved mistanke om: IS-17/2006 - mishandling av barn i hjemmet - andre former for alvorlig omsorgssvikt

Detaljer

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer

Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer Skal ligge på intranett/internett Nedre Romerike tingrett 3. mars 2014 Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer Orientering

Detaljer

«SIKRING AV GOD TVERRFAGLIG OPPFØLGING FRA GRAVIDITET OPPDAGES, OG I SPED- OG SMÅBARNSALDER»

«SIKRING AV GOD TVERRFAGLIG OPPFØLGING FRA GRAVIDITET OPPDAGES, OG I SPED- OG SMÅBARNSALDER» «SIKRING AV GOD TVERRFAGLIG OPPFØLGING FRA GRAVIDITET OPPDAGES, OG I SPED- OG SMÅBARNSALDER» Benedicte Frøystad Jonassen (barnevernspedagog) Bente Lovise Løvdal (spesialsykepleier barn) BAKGRUNN FOR TILTAKSKJEDEN

Detaljer

Pårørendeinvolvering. Pårørendeinvolvering i helsetjenesten pårørendes rettigheter og helsepersonellets ansvar

Pårørendeinvolvering. Pårørendeinvolvering i helsetjenesten pårørendes rettigheter og helsepersonellets ansvar Pårørendeinvolvering i helsetjenesten pårørendes rettigheter og helsepersonellets ansvar Molde, Rica Seilet Hotell den 16.mars 2010 Alice Kjellevold Pårørendeinvolvering Pårørende gis generell informasjon

Detaljer

Anmodning om tolkningsuttalelse i forhold til barnevernloven 4-2 og 4-3

Anmodning om tolkningsuttalelse i forhold til barnevernloven 4-2 og 4-3 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosial- og familieavdelingen Pb. 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 2005/26732 S-BFS 200600929-/ACDS 18.10.2006 Anmodning om tolkningsuttalelse i forhold til barnevernloven

Detaljer

GRAVIDE OG SMÅBARNSFAMILIER MED RISIKOFYLT RUSBRUK

GRAVIDE OG SMÅBARNSFAMILIER MED RISIKOFYLT RUSBRUK GRAVIDE OG SMÅBARNSFAMILIER MED RISIKOFYLT RUSBRUK Rusfaglig Forum og nettverk for psykisk helsearbeid Røros Hotell 03. september 2013 Marit Kristiansen, spes.sosionom, Avdeling for gravide og småbarnsfamilier,

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso

Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso Enighet mellom XX kommune og Nordlandssykehuset helseforetak om partenes ansvar for

Detaljer

Velkommen som medlem av. kontrollkommisjon. i psykisk helsevern

Velkommen som medlem av. kontrollkommisjon. i psykisk helsevern Velkommen som medlem av kontrollkommisjon i psykisk helsevern Du har nettopp blitt oppnevnt som medlem i en kontrollkommisjon for de kommende fire årene. Du skal ta fatt på et arbeid som er ansvarsfullt

Detaljer

Innledning... side 2 Veiledning for den som har informasjon... side 3 Hovedpunkter... side 3. Utfyllende kommentarer... side 7

Innledning... side 2 Veiledning for den som har informasjon... side 3 Hovedpunkter... side 3. Utfyllende kommentarer... side 7 Lokal beredskapsplan for Oslo Bispedømme for varsling og håndtering av overgrepssaker ved mistanke eller anklage mot arbeidstaker om seksuelle overgrep. Utarbeidet av: Oslo bispedømmeråd, Oslo kirkelige

Detaljer

LOV 1991-12-13 nr 81: Lov om sosiale tjenester m.v. (sosialtjenesteloven).

LOV 1991-12-13 nr 81: Lov om sosiale tjenester m.v. (sosialtjenesteloven). LOV 1991-12-13 nr 81: Lov om sosiale tjenester m.v. (sosialtjenesteloven). DATO: LOV-1991-12-13-81 DEPARTEMENT: HOD (Helse- og omsorgsdepartementet) PUBLISERT: I 1991 hefte 23 IKRAFTTREDELSE: 1993-01-01

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert mars 2012 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

4. Ansvars og oppgavefordeling mellom helseforetaket og kommunen

4. Ansvars og oppgavefordeling mellom helseforetaket og kommunen Tj.avtale nr. 5 utkast endringer som konsekvens av PLO-varsling 1. Parter Avtalen er inngått mellom xxxxx kommune og Nordlandssykehuset HF (NLSH HF). 2. Bakgrunn Denne tjenesteavtalen er inngått i henhold

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. Høring - Forslag til endringer i barnevernloven Arkivsaksnr.: 08/ Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Trondheim kommune. Høring - Forslag til endringer i barnevernloven Arkivsaksnr.: 08/ Forslag til vedtak: Saksframlegg Høring - Forslag til endringer i barnevernloven Arkivsaksnr.: 08/40781 Forslag til vedtak: Formannskapet gir sin tilslutning til rådmannens høringssvar til Barne- og likestillingsdepartementet

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS VEILEDNINGSSKRIV NR 3-2001 Utfylling av kontrollskjemaer jf. Lov om barneverntjenester 6-9 Revidert mars 2010 1 FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS VEILEDNINGSSKRIV NR 3-2001

Detaljer

Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital

Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl Overlege, St. Olavs Hospital Ulike rettsgrunnlag for å kunne yte helsehjelp 1. Eget samtykke som baseres på samtykkekompetanse (Pasient og brukerrettighetsloven) 2.

Detaljer

Samhandlingsutfordringer og utviklingstrekk

Samhandlingsutfordringer og utviklingstrekk Samhandlingsutfordringer og utviklingstrekk Integrert behandling psykiatri/rus Hva skjer i psykisk helsevern? Avdelingssjef/psykiater Voksenpsykiatrisk avdeling, Helse Sunnmøre I går og i dag, hva er forskjellen?

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Endringer i åndsverkloven (tiltak mot krenkelser av opphavsrett m.m. på Internett)

Endringer i åndsverkloven (tiltak mot krenkelser av opphavsrett m.m. på Internett) Endringer i åndsverkloven (tiltak mot krenkelser av opphavsrett m.m. på Internett) I lov 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk m.v. gjøres følgende endringer: 38b nytt tredje ledd skal lyde: Organisasjon

Detaljer

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/9362-3 Dato: 14.08.2013

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/9362-3 Dato: 14.08.2013 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/9362-3 Dato: 14.08.2013 HØRING - ORGANISERING OG PRAKSIS I AMBULANTE AKUTTEAM SOM DEL AV AKUTTJENESTER VED DISTRIKTPSYKIATRISKE

Detaljer

VEDTAK OM HELSEHJELP TIL PASIENT UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELPEN Pasient- og brukerrettighetsloven 4 A-5

VEDTAK OM HELSEHJELP TIL PASIENT UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELPEN Pasient- og brukerrettighetsloven 4 A-5 Virksomhet (navn og adresse) Unntatt offentlighet, jf. offl. 13, 1. ledd, jf. fvl. 13 VEDTAK OM HELSEHJELP TIL PASIENT UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELPEN Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Samarbeidsavtale om jordmortjenester

Samarbeidsavtale om jordmortjenester Delavtale nr. 8 Samarbeidsavtale om jordmortjenester Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold 1. Parter... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Formål... 3 4.

Detaljer

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Foto: Inger Bolstad Innholdsfortegnelse Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke

Detaljer

Rus og førerkort - helsekrav. Rusfaglig forum og nettverk for psykisk helsearbeid Britannia hotell 21.11.2013 Ass.fylkeslege Inger Williams

Rus og førerkort - helsekrav. Rusfaglig forum og nettverk for psykisk helsearbeid Britannia hotell 21.11.2013 Ass.fylkeslege Inger Williams Rus og førerkort - helsekrav Rusfaglig forum og nettverk for psykisk helsearbeid Britannia hotell 21.11.2013 Ass.fylkeslege Inger Williams Forskriftens krav Alle klasser: Vedlegg 1 2 nr. 5 jf. 3 og 4:

Detaljer

Begjæring om tvangsinnleggelse til fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker

Begjæring om tvangsinnleggelse til fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker Begjæring om tvangsinnleggelse til fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker Fylke Adresse Sak nr 00- Offentlig part: Postboks 0000 Sted : X kommune v/ NAV/

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig omsorg Partsrettigheter Rett til la seg bistå av advokat Klage muligheter Rett til å la seg bistå av tolk

Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig omsorg Partsrettigheter Rett til la seg bistå av advokat Klage muligheter Rett til å la seg bistå av tolk Kapittel 6 Foreldres rettigheter i barnevernet Dette kapitlet og kapittel 7 handler om hvilke rettigheter foreldre har når de kommer i kontakt med barnevernet. Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig

Detaljer