MØTEINNKALLING Hovedutvalg for oppvekst og kultur

Transkript

1 Ås kommune MØTEINNKALLING Hovedutvalg for oppvekst og kultur Møtetid: kl. 18:30 Møtested: Ås kulturhus, Store salong Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes iht. lovverk. Møtedokumenter ligger til gjennomsyn på rådmannskontoret, servicetorget, bibliotekene, og Saksliste Side Drøfting 2 Muntlig orientering 2 Notat 2 Referatsaker 2 Saker til behandling 29/15 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Ås kommune /15 Kapasitetsutvidelse av avdeling Rustadtunet - Rustad skole 6 31/15 Skolestruktur i Ås sentrum - informasjon om prosess og resultat 10 32/15 Fastsetting av navn - arealet mellom Brekkeveien og Moerveien 14 33/15 Fastsetting av veinavn - Askehaugåsen 16 Ås, Olav Østerås Leder Eventuelt forfall eller inhabilitet meldes på tlf eller e-post politisk.sekretariat@as.kommune.no v/jeanette Karlsen. Vi sender personlig svar på forfall mottatt i e-post. Hvis du ikke får svar innen rimelig tid, må forfall meldes på telefon til sekretariatet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. 15/00140

2 Drøfting: 1/15 Handlingsprogram Drøfting og konkretisering av utfordringer innenfor hovedutvalgets ansvarsområde. Muntlig orientering: 2/15 Oppfølging etter endring av SFO-vedtekter Notat: 1/15 Navnsetting av vei eller plass - tidligere ordfører Krogh Se eget notat datert , dok.nr. 15/ Referatsaker: 8/15 Referat fra møte i SU og SMU ved Brønnerud skole 9/15 Ås kommunes reglementer vedtatt av kommunestyret i K- sak 41/15. Reglementet trer i kraft fra kommunestyrets konstituering i oktober Reglementet er publisert på kommunens hjemmeside: MD1I278446oeb29.pts.html og er tilgjengelig på nettbrett under Kommunestyret Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 2 av 18

3 HOK-29/15 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Ås kommune 2015 Saksbehandler: Bjørn-Erik Pedersen Saksnr.: 15/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Ungdomsrådet 2 Ås eldreråd 8/ Kommunalt råd for funksjonshemmede 9/ Hovedutvalg for helse og sosial 5 Hovedutvalg for oppvekst og kultur 29/ Hovedutvalg for teknikk og miljø 36/ Formannskapet 59/ Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Ås kommune tas til orientering. 2. De foreslåtte tiltakene prioriteres og aktuelle tiltak innarbeides i kommunens handlingsprogram. Ås, Trine Christensen Rådmann Ellen Benestad Oppvekst- og kultursjef Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Ungdomsrådet Ås eldreråd Kommunalt råd for funksjonshemmede Hovedutvalg for helse og sosial Hovedutvalg for oppvekst og kultur Hovedutvalg for teknikk og miljø Formannskapet Kommunestyret Vedlegg: Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Ås kommune 2015 (Separat trykk / Nettbrett: Vedlegg til flere utvalg, høst 2015) Vedtak i saken sendes til: Rådmann Etatssjefer Beredskapskoordinator Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 3 av 18

4 SAKSUTREDNING: Sammendrag: Kommunen har en sentral rolle i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. Denne rollen er tydeliggjort gjennom kommunal beredskapsplikt. Beredskapsplikten pålegger kommunen å arbeide helhetlig og systematisk med samfunnssikkerhet og beredskap, og understreker kommunens viktige rolle som samordner og pådriver i dette arbeidet. Grunnlaget for et godt samfunnssikkerhetsarbeid er bevissthet og kunnskap om risiko og sårbarhet i kommunen. En helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) danner derfor grunnlaget for kommunens målrettede arbeid for å redusere risiko og sårbarhet, styrke beredskapen og bedre evnen til krisehåndtering. Ås kommune har gjennomført en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse våren Fakta i saken: Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (2010) angir hvilke krav kommunen skal oppfylle. Kravene er konkretisert i forskrift 22.august 2011 om kommunal beredskapsplikt. Et av disse kravene er at helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse oppdateres i takt med revisjon av kommuneplandeler. Forrige ROS-analyse for Ås kommune ble gjennomført i 2008, og det er derfor påkrevd med en ny helhetlig ROS-analyse i forbindelse med rullering av kommuneplanen. En prosjektgruppe har hatt som mandat å gjennomføre en helhetlig ROS-analyse våren Oppdragsgiver har vært rådmannen, og rådmannens ledergruppe har vært styringsgruppe for prosjektet. Målsettingen for prosjektet har vært å identifisere uønskede hendelser, analysere uønskede hendelser med størst risiko og beskrive tiltak for å forebygge og redusere risiko. Prosjektgruppa har bestått av: Planlegger i Plan- og utvikling: Liv Marit Søyseth Bygnings- og geodatasjef: Arve Bekkevard Kommuneoverlege: Sidsel Storhaug Enhetsleder driftsavdelingen Moer: Ståle Martinsen Beredskapskoordinator: Bjørn-Erik Pedersen Prosjektgruppa hadde oppstart i mars og leverte sin rapport i juni. Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ga i 2014 ut en veileder til risiko- og sårbarhetsanalyser i kommunen. Denne veilederen har vært utgangspunkt for arbeidet. Som en videreføring av ROS-analysen vil Ås kommune oppdatere og revidere sin overordnede beredskapsplan høsten Fylkesmannen har dessuten varslet en større øvelse i november, noe som vil gi kommunen en god anledning til å få prøvd sitt planverk. Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 4 av 18

5 Vurdering: Ås kommune oppfyller med denne helhetlige ROS-analysen lovens krav. Kommunen har fått oversikt over potensielle uønskede hendelser, og ni av disse hendelsene har blitt gjenstand for en grundig analyse. I tillegg har flere sannsynlighets- eller konsekvensreduserende tiltak blitt identifisert. Ås kommune vurderes å ha kontroll på sitt arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, men at det er rom for ytterligere forbedringer og innsats. Hvilket nivå man ønsker å ha på dette arbeidet, ut over et minimum, er opp til kommunen å bestemme. Arbeidet med ROS-analysen har vært tidsbegrenset. Av den grunn har det bare vært rom for en grundig analyse av ni uønskede hendelser. Det anbefales derfor at ROSanalysen revideres årlig, hvor en av målsettingene er å tilføre stadig nye analyser av uønskede hendelser. Økonomiske konsekvenser: Helhetlig ROS-analyse for Ås kommune foreslår 44 tiltak som enten er sannsynlighets- eller konsekvensreduserende. Enkelte av disse tiltakene kan medføre til dels store kostnader for kommunen. Det anbefales derfor at tiltakene gjennomgås i rådmannens ledergruppe, og at det gjøres en prioritering av disse. Prioriterte tiltak som får økonomiske konsekvenser bør deretter innarbeides i kommunens handlingsprogram. Konklusjon med begrunnelse: Helhetlig ROS-analyse for Ås kommune skal danne grunnlaget for det videre arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i kommunen. Blant annet skal den være utgangspunkt for en oppdatering av overordnet beredskapsplan. Rådmannen anbefaler at helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Ås kommune tas til orientering. Kan vedtaket påklages? Nei Ikrafttredelse av vedtaket: Umiddelbart Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 5 av 18

6 HOK-30/15 Kapasitetsutvidelse av avdeling Rustadtunet - Rustad skole Saksbehandler: Svanhild Bergmo Saksnr.: 14/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Ungdomsrådet 2 Kommunalt råd for funksjonshemmede 10/ Hovedutvalg for oppvekst og kultur 30/ Formannskapet 61/ Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Kapasiteten på Rustadtunet økes til 12 elevplasser 2. 6 plasser må tilrettelegges for elever med heltidsplass og 6 plasser tilrettelegges for elever med deltidsplass. 3. Kapasitetsutvidelsen tas med i forprosjekt for utbygging av Rustad skole 4. Investeringskostnader er estimert til 15 millioner kroner og blir implementert i byggeprosjektet. 5. De økonomiske driftskonsekvenser av utvidelsen implementeres i økonomiplanen for Ås, Trine Christensen Rådmann Ellen Benestad Oppvekst og kultursjef Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Ungdomsråd Kommunalt råd for funksjonshemmede HOK Formannskap Kommunestyre Vedlegg: Ingen Øvrige dokumenter som ligger i saken: Sak 72/14, kommunestyret, Sak 18/15, kommunestyret, Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 6 av 18

7 Vedtak i saken sendes til: Rådmann Oppvekst og kultursjef Eiendomssjef Rektor ved Rustad skole SAKSUTREDNING: Sammendrag: Kapasiteten ved avdeling Rustadtunet på Rustad skole er sprengt, og det er allerede fra høsten 2015 for få plasser for barn med særskilte behov og funksjonshemminger. Ås kommune har etter opplæringslovens 5-1 Rett til spesialundervisning ansvar for å legge til rette for et undervisningstilbud også for de elever som ikke kan følge ordinært undervisningstilbud. I forbindelse med utbyggingen av Rustad skole (K-sak 72/14) ser rådmannen det som hensiktsmessig å øke kapasiteten på antall elevplasser fra 6 til 12. Det er i mulighetsstudiet foreslått en mulig utvidelse for å bedre forholdene med dagens kapasitet. For å dekke behovene i henhold til elevtallsvekst frem mot 2030 er det behov for en ytterligere økning av kapasitet. En økning fra 6 til 12 elever kan utgjøre ca 500 BTA. Rådmannen anbefaler at denne kapasitetsøkning vedtas og at den tas med i forprosjektet for Rustad skole. Dette vil ikke få følger for den øvrige tidsplanen (K-sak 18/15)for utbygging av Rustad, og skolen vil etter planen stå klar til skolestart Fakta i saken: Ås kommune har en egen avdeling for barn med store funksjonshemminger. Denne avdelingen (Rustadtunet) er organisert under Rustad skole. Avdelingen har også et SFO tilbud før og etter ordinær skoletid. Rektor ved skolen har det øverste administrative og faglige ansvaret for avdelingen. Det tilrettelagte skoletilbudet er organisert ulikt utfra behovene til de elever som til enhver tid har plass. For disse elevene er skolehverdagen svært forskjellig. Noen av disse elevene kan ha deler av sin opplæring i klassen selv om de ikke skal følge målene for fagene på sitt klassetrinn. Andre elever må ha sin opplæring ut fra sitt nivå, undervisningen må til dels gjennomføres som eneundervisning i eget rom. Dette rommet brukes også til soving/avslapping. Elevene har alternativ opplæring som sansestimulering, musikkterapi og praktiske fag som mat og helse. Til denne undervisningen er det nødvendig med aktivitetsrom som er innredet med ulikt utstyr. Elever med deltidsplass (elever som har sin hovedtilhørighet i det ordinære skoleprogrammet, men som i tillegg har en del av den tilrettelagte undervisning på Rustadtunet), og elever fra klassen kan også delta i disse timene. Rustadtunet tar imot elever fra hele Ås kommune fra trinn. Det er fra høsten elever med heltidsplass og 3 med deltidsplass ved avdelingen, av disse elevene går 7 i 1.-7.trinn og 1 i 9.trinn. Kapasiteten er i utgangspunktet på 6 elever (3 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 7 av 18

8 heltids- og 3 deltidsplasser). Det mangler derfor rom til undervisning til enkeltelever (en til en i eget rom), arbeidsplasser for pedagoger, møterom/ samtalerom, lagerplass m.m. Mange av våre nabokommuner har også tilsvarende spesialenheter. Ås kommune har i tillegg rett til å bruke 8 elevplasser, på Follo barne- og ungdomsskole (FBU). Dette er en tverrkommunal skole for Follokommunene med plass til barn med særskilte behov og funksjonshemminger. Follo barne- og ungdomsskole har fokus på sosial tilpasning. Det er ikke et tilbud for elever med multifunksjonshemminger. Disse elevene må ha en til en undervisning og kan dermed ikke ha undervisning i klasse/gruppe. Vurdering: Rådmannen ser at det er behov for å øke antallet elevplasser for barn med særskilte behov og funksjonshemminger i kommunen. Kommunen har pr dags dato ikke nok plasser, og rådmannen vurderer derfor en kapasitetsøkning til 12 elevplasser på Rustadtunet. Rustadtunet har allerede sprengt kapasitet og mangler rom/arealer til undervisning, lagerplass, arbeidsplasser, møte- og samtalerom. Dette er ingen god hverdag for elever og ansatte. Vi ser også at de elevene som har plass i dag har flere hjelpemidler enn tidligere og dette gir en økning i behovet for oppbevaring og lagring av hjelpemidler. Det er på bakgrunn av befolkningsprognoser og elevtallsvekst vedtatt (K-sak 72/14) utbygging av 4 skoler i kommunen. Dette skal sikre skolekapasiteten i Ås kommune frem til I vedtaket om skoleutbygging er det ikke tatt spesifikt hensyn til at den økende elevtallsveksten også vil medføre et økt behov for plasser for barn med særskilte behov og funksjonshemminger. Rustadtunet ivaretar bl.a multifunksjonshemmede elever som trenger en til en undervisning og dermed ikke er aktuelle som elever på FBU. Rustad skole har lang erfaring med og kunnskap om denne type organisering av et undervisningstilbud for barn med særskilte behov og funksjonshemminger. Rustadtunet har et sterkt fagmiljø og har ansatte med den kunnskap og kompetanse som trengs for å kunne tilrettelegge for er kvalitativt godt og variert undervisningsopplegg som er spesialtilpasset den enkelte elev. Ås kommune oppfyller dermed opplæringslovens 5-1. Rett til spesialundervisning «Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning». Rustad skole er vedtatt utbygd til 4 parallell og det vil være hensiktsmessig å få en kapasitetsutvidelse med i det igangsatte forprosjektet Det er i mulighetsstudiet foreslått en mulig arealutvidelse på 100m2 for Rustadtunet basert. Dette vil bidra til å bedre forhold med dagens kapasitet for 6 elevplasser. En fordobling av kapasitet på Rustadtunet kan utgjøre ca 500 BTA. Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 8 av 18

9 Dette vil få økonomiske konsekvenser for utbyggingen av Rustad. Økonomiske konsekvenser: Kapasitetsutvidelse av Rustad skole vil få økonomiske konsekvenser, men det er vanskelig å si noe eksakt om hvor mye ekstra det vil koste. Det er grovt estimert at en arealutvidelse vil koste kr 15 mill. Dette vil være investeringskostnader. Økonomiske beregninger av vedtatt alternativ vil bli implementert i handlingsprogrammet for Alternativ: Alternativet til rådmannens innstilling vil være at dagens kapasitet på Rustadtunet består, og at det eventuelt utredes å opprette lignende avdeling i forbindelse med byggetrinn 3 på Sjøskogen skole for 1.-7.trinn og en avdeling for trinn på en av ungdomsskolene, totalt 12 elevplasser. En spredning av elevene på flere skoler vil føre til et dårligere fagmiljø og større problemer med rekruttering av fagpersonell. Det vil også gi et mindre elevmiljø. Kjøp av plasser i andre kommuner har også vært vurdert som et alternativ. Imidlertid er enhetene i kommunene rundt fulle og har ikke kapasitet til å ta inn elever fra andre kommuner. Konsekvensene ved at kapasiteten ikke øker, vil være at Ås kommune ikke har plasser nok til elever med særskilte behov og funksjonshemminger i årene som kommer. Kommunen har i følge opplæringslovens 5-1 et ansvar for at det i tillegg til det ordinære opplæringstilbudet skal ha et spesialtilpasset tilbud for alle elever. Kommunen må da finne andre løsninger for elevene, og dette vil på sikt mest sannsynlig få større økonomiske konsekvenser enn rådmannens innstilling vil gi. Konklusjon med begrunnelse: Rådmannen ser at en kapasitetsutvidelse av elevplasser for barn med særskilte behov og funksjonshemminger er nødvendig for å dekke de ulike behovene til elever i Ås kommune. Kapasitetsutvidelse på Rustadtunet er det beste alternativet da det allerede er etablert et fagmiljø ved skolen, og skolen har den kompetanse og erfaring som er nødvendig for å organisere en spesialavdeling. Rådmannen anbefaler at innstilling om at kapasiteten på Rustadtunet økes til 12 elevplasser vedtas og at kapasitetsutvidelsen tas med i forprosjekt for utbygging av Rustad skole. Kan vedtaket påklages? Nei Ikrafttredelse av vedtaket: Straks Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 9 av 18

10 HOK-31/15 Skolestruktur i Ås sentrum - informasjon om prosess og resultat Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 15/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Hovedutvalg for oppvekst og kultur 31/ Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering. Ås, Trine Christensen Rådmann Ellen Benestad Oppvekst og kultursjef Avgjørelsesmyndighet: Hovedutvalget for oppvekst og kultur Behandlingsrekkefølge: Hovedutvalget for oppvekst og kultur Vedtak i saken sendes til: Oppvekst og kultursjef Rektor på Åsgård, Rustad, Kroer og Brønnerud skoler Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 10 av 18

11 SAKSUTREDNING: Sammendrag: I handlingsprogram for s. 47 ble det vedtatt å utrede kommunens organisering av de minste skolene. Denne utredningen ble foretatt i januar 2015 av oppvekst og kultursjef og rektorene på Kroer, Rustad, Åsgård og Brønnerud skoler. Det ble besluttet å opprettholde dagens organisering. Fakta i saken: I handlingsprogram for s. 47 ble det vedtatt å utrede kommunens organisering av de minste skolene. Denne utredningen ble foretatt i januar. I 1. tertialrapport 2015 ble følgende rapportert: Utrede kommunens organisering av de minste skolene. Det har vært en gjennomgang med rektorene på Brønnerud, Kroer, Rustad og Åsgård skole for å vurdere om de Kroer kunne legges administrativt under Rustad skole og om Brønnerud kunne legges administrativt under Åsgård skole. Pga utbygginger på Rustad og Åsgård skole vurderte gruppen at dette ville bli svært vanskelig å gjennomføre nå da en utbygging krever mye av skolens ledelse. Når utbyggingene står ferdig, bør det igjen vurderes om en administrativ sammenslåing kan være aktuelt. Rektorene på Rustad, Kroer, Brønnerud og Åsgård gjennomførte en dags seminar hvor man gikk igjennom forskjellige alternativer for organisering av skolene i sentrumsområdet. Det ble først og fremst sett på en administrativ sammenslåing av skolene. Opplæringsloven 9-1 Leiing lyder: Kvar skole skal ha ei forsvarleg fagleg, pedagogisk og administrativ leiing. Opplæringa i skolen skal leiast av rektorar. Rektorane skal halde seg fortrulege med den daglege verksemda i skolane og arbeide for å vidareutvikle verksemda. Den som skal tilsetjast som rektor, må ha pedagogisk kompetanse og nødvendige leiareigenskapar. Rektorar kan tilsetjast på åremål. Departementet kan etter søknad gjere unntak frå reglane i andre ledd og gi høve til andre måtar å organisere leiinga på. En felles ledelse for 2 eller flere skoler krever således en godkjenning fra departementet. Vurdering: Følgende organiseringsalternativer ble diskutert: 1. Rustad og Kroer slår seg sammen som en administrativ enhet 2. Brønnerud og Åsgård slår seg sammen som en administrativ enhet 3. Brønnerud og Kroer slår seg sammen som en administrativ enhet Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 11 av 18

12 Forslag 1 Rustad og Kroer slår seg sammen som en administrativ enhet Både Kroer og Rustad vil oppleve en elevtallsvekst i årene framover. Rustad skole skal derfor bygges ut til 4 parallellskole, mens Kroer skole får noe oppussing. Kroer har i dag 1 rektor og 60 % inspektør (som inkluderer administrativ ledelse av SFO og ledelse av velkomstklassen) og 80 % sekretærstilling. Rustad har 1 rektor og 2 inspektører og 100 % sekretærstilling. Fordelene med en sammenslåing av de to skolene vil være at det blir et større fagmiljø for personalet, man kan ha felles møter, fagplaner og man kan bruke personalet mer fleksibelt mellom skolene. Det vil også gi større muligheter for at elevene kan fordeles/flyttes mellom skolene etter ønsker og behov. Ulempene er at skolene ligger relativt langt fra hverandre og det vil brukes mye tid og kostnader på reising mellom skolene både for skolens ledelse og for personalet. I tillegg står Rustad skole foran en stor utbygging som krever en tilstedeværende ledelse. En utbyggingsperiode oppleves som krevende for skolens ledelse og personalet og krever en rektor som kan følge tett opp. Det ble heller ikke funnet at man ville kunne spare mye inn på sammenslåing av ledelses- og sekretærressurs. Muligens vil man kunne redusere med 50% ledelse og 30% sekretær, men det må evt utredes nærmere. Da denne saken ble diskutert, var det ikke tatt noen beslutning om plassering av paviljonger i utbyggingsperioden. Ett av alternativene for oppsetting av paviljonger var ved Kroer skole. Det ble vurdert at hvis man gikk inn for at elevene på Rustad skole skulle få skolegangen sin i paviljonger ved Kroer skole, så burde Kroer og Rustad skole slås sammen til en administrativ enhet. Dette plasseringsalternativet gikk imidlertid ikke igjennom. Forslag 2 Brønnerud og Åsgård skole slår seg sammen Både Åsgård og Brønnerud skoler vil oppleve en stor elevtallsvekst i årene framover. Åsgård skole skal derfor bygges ut til 4 parallellskole og elevtallet på Brønnerud vil på lengre sikt øke til bortimot maksimal kapasitet. Brønnerud har i dag 1 rektor og 100 % sekretær. Åsgård har 1 rektor, 2 inspektører og 100 % sekretær. Fordelen er stort sett de samme om i forslag 1 som større faglig miljø, felles fagplaner og lettere å bruke personalet mer effektivt. Skolene ligger nærmere hverandre enn Kroer og Rustad skoler gjør, så det vil være lettere å bruke personalet på begge skolene samt at det gir større muligheter for en annerledes fordeling av elevene mellom skolene avhengig av ønsker og behov. Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 12 av 18

13 Rektor på Åsgård er relativt ny. Å være ny rektor på en skole i vekst er utfordrende. Åsgård skole flytter delvis i paviljonger denne høsten. Skolen står også foran en utbygging og utvidelse. Åsgård skole vil derfor kreve en ledelse som kan konsentrere seg fullt ut om den skolen og de utfordringer den skolen står overfor. En administrativ sammenslåing av Åsgård og Brønnerud skoler vil lett kunne føre til at Brønnerud skole blir den tapende part da utviklingen på Åsgård skole vil kreve mye av skolens ledelse. På begge skolene er det i dag til sammen 4 personer i skolens ledelse. En sammenslåing administrativt av skolene vil ikke gi noen innsparingseffekt utover muligens noe sekretærressurs. Forslag 3 Brønnerud og Kroer slår seg sammen Brønnerud og Kroer skole ligger så langt fra hverandre at det ikke finnes synergieffekter ved en sammenslåing. Det ville bare blitt en dyrere og mindre effektiv løsning. Imidlertid samarbeider skolene noe når det gjelder kompetanseutvikling. Økonomiske konsekvenser: Forslag 1 vil bli dyrere enn dagens modell. Reiseutgifter mellom skolene og liten innsparing når det gjelder administrativ ressurs gir økte utgifter. Forslag 2 er noenlunde likt forslag 1. I og med at Brønnerud skole ikke har inspektør så finnes det ingen innsparingsmuligheter på den administrative ressursen. Det vil også føre til økte reiseutgifter. Alternativer: Opprettholdelse av dagens modell med en ledelse på hver skole. Konklusjon med begrunnelse: Opprettholdelse av dagens modell med en ledelse på hver skole, anses som den beste løsningen i dagens situasjon. 2 skoler står foran store utbygginger og utvidelser og vil kreve mye av skolens ledelse og personale i årene framover. Skolene bør imidlertid fortsette å samarbeide når det finnes naturlig; ha felles kompetanseutvikling for personalet, SFO ene samarbeider i feriene etc. Dette gjøres allerede i dag, men kan utvikles videre ved behov. Når utbyggingene er ferdig, bør man igjen vurdere om en administrativ sammenslåing kan være aktuelt. Kan vedtaket påklages? Nei Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 13 av 18

14 HOK-32/15 Fastsetting av navn - arealet mellom Brekkeveien og Moerveien Saksbehandler: Arne Hågensen Saksnr.: 15/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Hovedutvalg for oppvekst og kultur 32/ Rådmannens innstilling: Arealet mellom Brekkeveien og Moerveien (forlengelsen av Skoleveien), som vist på kart,- får navnet ODD TANDBERGS PLASS. Ås, Trine Christensen Rådmann Ellen Benestad Oppvekst- og kultursjef Avgjørelsesmyndighet: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Vedlegg: Kart over området. Plassen mellom Brekkeveien og Moerveien Svar fra Ås historielag, av Vedtak i saken sendes til: Kommunalteknisk avdeling v/talleraas Oppmålingsvesenet v/skåra. Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 14 av 18

15 SAKSUTREDNING: Sammendrag: Det foreslås å gi veien/plassen mellom Brekkeveien og Moerveien navnet Odd Tandbergs plass. Fakta i saken: Hovedutvalg for oppvekst og kultur har diskutert denne saken, og har kommet fram til enighet om å navnsette veien/plassen mellom Brekkeveien og Moerveien etter Åskunstneren Odd Tandberg. Denne veien (plassen) har ikke tidligere hatt noe navn. Navnsettingen innvirker ikke på adresseringen i området, da disse allerede har en adresse. Adressatene i området beholder sin nåværende adresser, tilknyttet hhv. Moerveien eller Brekkeveien. Vurdering: Saken om navnsetting har vært diskutert i hovedutvalget, og hovedutvalget ønsker å hedre en nålevende person fra Ås, gjennom å gi veien/plassen mellom Brekkeveien og Moerveien navn etter Odd Tandberg. Området er prioritert for gående, unntatt nødvendig varetransport. Etter planen skal dette arealet opprustes i høst. En slik standardheving er helt nødvendig for å gi den et utseende som kreves for en «honorær» navnsetting. Ås kommune har takket ja til en skulptur gitt i gave fra lokalmiljøet. Skulpturen er utført av Odd Tandberg, og er vedtatt plassert i plassens østre ende. (Sak i hovedutvalg for oppvekst og kultur, 8. april 2015.) Økonomiske konsekvenser: Det bør settes opp skilt i hver ende (Krysset med Moerveien, hhv. Brekkeveien) Dette skiltet vil måtte være av en noe annen format enn et vanlig veinavnskilt. Det bør vurderes en egen skiltutforming, som inneholder noe mer enn selve navnet, og forteller noe om bakgrunnen og historien bak navnsettingen. Konklusjon med begrunnelse: Kunstneren Odd Tandberg er vel fortjent en slik honnør som ligger i å få en plass oppkalt etter seg. Plassen får navnet Odd Tandbergs plass. Kan vedtaket påklages? Nei Ikrafttredelse av vedtaket: Straks det er gjort. Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 15 av 18

16 HOK-33/15 Fastsetting av veinavn-askehaugåsen Saksbehandler: Arne Hågensen Saksnr.: 15/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Hovedutvalg for oppvekst og kultur 33/ Rådmannens innstilling: 1. Det vises til vedlagte kart. Nedre «arm» av veien Askehaugåsen får navnet Askehauglia 2. Det vises til vedlagte kart og beskrivelse i saksframlegget. De 4 stiene i Askehaugåsen får navnene Himmelstien, Trappestien, Trollstien og Markusstien. Ås, Trine Christensen Rådmann Ellen Benestad Oppvekst- og kultursjef Avgjørelsesmyndighet: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Vedlegg: Askehaugåsen - Kart april 2015 Orientering om veier og stier i Askehaugåsen Svar fra Ås historielag Vedtak i saken sendes til: Ås historielag, (vidaras@broadpark.no) Veilaget i Askehaugåsen v/ Bakke,( macboba@me.com) Veilaget i Markusløkka v/svensson, (pal.svensson@landkredittbank.no) Oppmålingsavdelingen v/ Skåra Kommunalteknisk avdeling v/talleraas Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 16 av 18

17 SAKSUTREDNING: Sammendrag: Saken gjelder navnsetting av en vei og fire stier i Askehaugåsen, Nordby. Området er en blanding av bebyggelse med boliger og hytter. Det er behov for å få en tydeligere adressering av eiendommene for å finne fram til rett adressat og hus/hytte i området. Fakta i saken: Askehaugåsen ligger øst for Nessetveien og sør for Askehaugveien Deler av området ligger ovenfor Nessetveien, og har adkomst fra denne via trapper. Deler av området har innkjøringsmulighet via Askehaugveien og består av en blandet bebyggelse av boliger og hytter. Det går to veier inn til området, Markusløkka og Askehaugåsen. Disse er navnsatt tidligere. En del av området er veldig bratt, men med god utsikt over indre del av Bunnefjorden. Inne på området er det etablert et nett av stier som, er gitt navn av beboerne i området. Veiene «Markusløkka» og «Askehaugåsen» tar av fra veien «Askehaugveien» og går innover i området. Den første veien er forholdsvis kort, mens den andre strekker seg ca 400 meter innover før den deler seg i to. Øvre arm fortsetter derfra ca 500 m innover i øvre kant av åsen/hyttefeltet. Den nedre armen strekker seg ca 300 meter innover. Innerst går veien over til en brei sti. På denne nedre armen er det ønske om at det gis et nytt veinavn på for å klare å få til et bedre system med hensyn til en fornuftig nummerering av hyttene langs denne. Det er foreslått at denne veien får navnet Askehauglia. Dette forslaget er støttet av Ås historielag og representanter for de to veilagene i området. Veilagene har gitt positiv respons på forslag til navn. Inne i hytteområdet er det fra et tidligere vel sin side, gjort et stykke arbeid med å skilte de stiene som er tilgangen til de forskjellige hyttene. Det er i alt 4 stier med navn: Himmelstien, Trappestien, Trollstien og Markusstien. Markusstien går ut i forlengelsen av Markusveien og ender opp i et stikryss midt inne i feltet. Himmelstien starter nede ved Nessetveien med «200»trappetrinn og ender i stikrysset. Trollstien starter også nede ved Nessetveien men stopper ca 80 meter oppe i lia. Trappestien går fra stikrysset og opp til nedre forgrening av det som i dag er Askehaugåsen. Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 17 av 18

18 Nummerering av hyttene i feltet er det imidlertid ikke noe system på. Som en slags adresse har det blitt brukt «Askehaugåsen + festenummeret». Dette gjør det vanskelig å orientere seg i området. I forlengelsen av navnsettingen vil de enkelte eiendommer få en entydig adressering, - med vei-/stinavn og nummer. Dette er viktig for å finne fram i området. Det foreslås at stiene beholder de innarbeidede og skiltede navn. Vurdering: Forlag til navnsetting går fram av vedlagte kart. Dette støttes av historielaget og veilagene i området. Økonomiske konsekvenser: Det må skiltes i området, utifra de behov som finnes. Kan vedtaket påklages? Nei Ikrafttredelse av vedtaket: Straks det er gjort. Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 18 av 18