VOKSENPEDAGOGIKK, ER DET PRAKTISK DET? Studieforbundet Funkis, Oslo, 3. mars 2015 Sturla Bjerkaker

Transkript

1 VOKSENPEDAGOGIKK, ER DET PRAKTISK DET? Studieforbundet Funkis, Oslo, 3. mars 2015 Sturla Bjerkaker

2 VOKSENPEDAGOGIKK OG VOKSNES LÆRING Læring finner alltid sted i møtet mellom nye impulser - og den viten, kunnskap eller forståelse som er etablert i forveien Jean Piaget ( )

3 Det skal handle om Voksenpedagogikk og voksnes læring teori og praksis Å være voksen Den voksne deltakeren Den voksne læreren - voksenlæreren Læringens organisering - kurset, læring i sosiale fellesskap

4 Hva omfatter fagfeltet voksnes læring? A. Folkeopplysning en tradisjon fra 1800-tallet B. Studiearbeid, studieringer en tradisjon fra 1930-tallet C. Voksenopplæring en tradisjon fra 1960-tallet D. Livslang læring en tradisjon fra 1970-tallet E. Etter- og videreutdanning en tradisjon fra 1980-tallet F. Kompetanseutvikling en tradisjon fra tallet G. Voksnes læring en tradisjon fra 2000-tallet

5 Hva er voksenpedagogikk? Læren om hvordan voksne lærer Vitenskapen om pedagogikk for voksne En pedagogikk som i innhold, organisering og utførelse passer voksne Den innsikt en må ha for å legge til rette for og gjennomføre voksnes læring En tverrfaglig vitenskap som inneholder både pedagogikk, historie, sosiologi og psykologi Også kalt andragogikk Og: «Hvordan gjør vi det, egentlig?» - didaktikk, undervisningslære, metodene

6

7 Andragogikk - voksenpedagogikk «Voksne lærer ikke på en annen måte enn barn og unge, men voksne har en livssituasjon og et annet erfaringsgrunnlag. De har en sekk med levd liv og erfaringer med seg i klasserommet. Men samtidig har de med seg forventninger til hvordan vi lærere skal utfylle vår rolle som lærere, og dette er gjerne forbundet med hvordan lærere tidligere har utført sin lærerrolle.» det er dette som på fint heter andragogikk. (Aase Rosenvold)

8 DIDAKTIKK Metode Veiledning Fag SOSIOLOGI Livslang læring Samfunn Kultur VOKSEN- PEDAGOGIKK (ANDRAGOGIKK) HISTORIE Tradisjon Folkelige bevegelser PSYKOLOGI Læringsprosess Individ, gruppe FILOSOFI Dannelse Folkeopplysning Dialog

9 Hva omfatter læring og kompetanse? kunnskaper ferdigheter holdninger Vite om Vurdere Analysere Strukturere Utføre Beherske Mestre Vurdere Mene Verdier Tenke (om) Vurdere Teori Formidling Dialog Praksis og teori Øvelse Sosialisering og teori Refleksjon

10 Tre former for (voksnes) læring Formell*) Ikkeformell Uformell Eksamen Kursbevis Organisert Organisert Ikke organisert *) Formal, non formal and informal)

11 Pedagogikk Forholdet mellom pedagogisk og voksenpedagogisk virksomhet Voksenpedagogikk Plikt Knyttet til obligatorisk skolegang Dressur Knyttet til oppdragelse Utdannelse og oppdragelse Frivillig Knyttet til lyst og interesse Motivasjon Voksne vil lære Dannelse og opplæring Innsyn og informasjon Knyttet til formidling Læring som isolert mål Generell læreplan Ny opplevelse Det vi lærer for første gang Innsikt og refleksjon Knyttet til dialog (Freire) Læring som middel for andre mål Overordnede mål, organisasjonsmål Gjenkjennelse Det vi lærer av erfaring

12 Hvem er voksen? Utdanningssystemets definisjon Omgivelsenes oppfatning Fysisk alder Mental alder Modenhet Jussens oppfatning

13 Hva vil det si å være voksen? Å være voksen er å inngå i en rolle der du får og tar ansvar også for andre enn bare deg selv. Hvordan påvirker det din evne til å lære?

14 Livets (lærings)faser og voksendom (Johan Fjord Jensen, ) Barn (1 12) barnehage, førskole, grunnskole Ungdom (13 18) videregående skole Første voksendom (19 30) jobb eller høyere utdanning, gryende ansvar Andre voksendom (31 45) familie, større ansvar, stabilt arbeid, eller ny læring Tredje voksendom (46 70) stabilitet eller stillstand, omskolering, ny læring Fjerde voksendom (71 ) seniorsurf, kunsthistorie og alderdom

15 Voksne vil Lære ut fra egne forutsetninger og ønsker Lære det som er meningsfylt og nyttig Lære ut fra behov her og nå, lære det man vil Lære ut fra at man er selektiv og kritisk Lære for å utvikle (formell) kompetanse Lære i eget tempo Lære for å få vurdert sin samlede kompetanse (realkompetanse) Lære for egne behov Lære for frivillighetens behov Lære for samfunnets behov

16

17 Fordeler og ulemper når voksne skal lære Fordeler Møter frivillig, deltar av lyst Er motivert og konsentrert Er disiplinert Tar ansvar Har klare mål og stiller krav Er jevnbyrdige Har erfaring Ulemper Har fordommer og ulik bakgrunn Har prestasjonsangst og lav selvtillit Er reservert og utrygge Er redde for andres mening Er låste i sine forestillingert Store nivåforskjeller Har høy alder og er upåvirkelige...

18 Beredskap for læring Den som er læringsvant, som gjennom livets ulike faser har deltatt i organisert læring i skolen, jobb eller foreningsliv - den som er kontinuerlig læringsaktiv, har en god beredskap for læring. Det gjelder å vedlikeholde læringsaktivitet gjennom hele livet, (men ikke alle gjør det, og vær klar over det )

19 Tenk på en lærer eller kursleder du har hatt og som du husker godt. Hva var det var ved ham/henne som gjorde inntrykk!

20 KURSLEDER OG DELTAKER

21 John Dewey ( ) Læreren blir en partner i læringsprosessen, som veileder deltakerne til uavhengig og selvstendig oppdage meningen med det som skal læres

22 Læreren må ha Faglig dyktighet (innhold) Pedagogiske evner (formidling, dialog) Sosiale egenskaper (menneskekunnskap, sensitivitet.)

23 Hva må vi vite om deltakerne? Deltakernes forkunnskaper og erfaringer Utdannelse? Hvilken? Når? Arbeid? Nå? Tidligere? Interesser? Hva ønsker du å lære? Hvordan kan kurset påvirke din situasjon, i arbeid eller fritid? Deltakernes forventinger Hva ønsker du å få ut av kurset? Hvilket mål har du? Emner du er spesielt interessert i? Ønsker om hvordan kurset legges opp? Ditt bidrag for å sikre godt utbytte av kurset? For- og etterarbeid Hvilken informasjon har du fått om kurset? Hva kunne du tenkt deg at du fikk vite mer om? Har du kursmateriell du kan bruke? Hvilke erfaringer har du med emnet? Har du spørsmål til kursleder/lærer? Spesielle ting du ønsker oppklart i starten? Praktiske forhold Spørsmål om tid, sted, kurslokale, metoder, servering? Spesielle behov for tilpasning eller universell utforming? Kjennskap til andre kursdeltakere?

24 Hvordan takle ulike deltakere 1 Den positivt støttende Til stor hjelp i diskusjonene. Bruk han/henne ofte, uten å overdrive. Bedreviteren «Besserwisser» La de andre deltakerne behandle hans/hennes teorier Pratmakeren Avbryt taktfullt. Begrens taletiden. Flere må få komme til orde Bruk pausene til å si i fra, da blir ingen hengt ut. Ironikeren Vil markere seg La ham til en viss grad gjøre det Den negative avvisende kritikeren Bli klar over hans/hennes kunnskaper og erfaringer. Spill på personens ambisjoner og forfengelighet. Den trege uinteresserte Få personen med i diskusjonen. La han/henne fortelle om sitt arbeid. La vedkommende gi eksepler på det som opptar mest. Sabotøren Havnet på feil kurs/møte, kanskje? Provokatøren Nesten en sabotør

25 Hvordan takle ulike deltakere 2 Den tilbakeholdne «Lirk» ham/henne med diskusjonen. Still lette og likestilte spørsmål. Vis til og verdsett hans/hennes innlegg. Drøft situasjonen i pausen. Kvarulanten Ta det rolig, ikke engasjer deg for mye. Ikke la vedkommende dominere. Vær strukturert og fast. Vitsemakeren Som «tøver» bort og bagatelliserer med humor Den utrettelige spørsmålstiller Som prøver å få deg til å gå i fellen, og kan spore av diskusjonen. La andre deltakere svare på/kommentere hans/hennes spørsmål. Den høyt hevede fagekspert og «verdensmester» Bruk jamen-metoden». Ikke kritiser. Ellers litt som bedreviteren. Unnasluntreren Som ignorerer oppgaver og hjemmearbeid Motstreberen Viser uvilje overfor det meste, også kurslederen

26 Ta hensyn til Nok og riktig lys Tilpass tempoet til målgruppen Stor nok skrift Vær var for støy Ta hensyn til syn og avstand Passe temperatur Er det luft igjen i rommet Ta pauser Snakk (passe) høyt, hørsel varierer Snakk tydelig og forståelig Ta hensyn til ulik oppfatningsevne

27

28 Minikurs for god kommunikasjon Se på den/de du snakker med/til Snakk én av gangen Unngå bakgrunns- eller sidestøy Ta hensyn til folk som hører dårlig Vær oppservant Bruk mikrofon når du forstår at det er nødvendig Og ikke minst: Vær en god lytter!

29 Voksenpedagogiske hensyn Ivareta voksnes erfaring Ivareta voksnes livssituasjon Ivareta kulturforskjeller Sørge for deltakermedvirkning (for læring) Ta hensyn til ulik alder og modenhet Ta hensyn til ulike sanser og «mottaksapparater» Formidle selvtillit og etablere trygghet

30 Metodemiks kan være bra Lærerstyrt og/eller deltakerstyrt læringsaktivitet? Lekser fornuftig eller ikke? Instruksjon og/eller dialog? Formidling og/eller veiledning? Forelesning og/eller gruppearbeid? Foredrag og/eller erfaringsutveksling? Bruk av hjelpemidler, bruke seg selv? Altså: Hvordan gjør vi det? Hvordan ønsker du å være som voksenlærer?

31 Voksne 1. vil lære noe, men ikke for mye 2. er voksne og ansvarlige, men vil ikke tape ansikt i undervisningen 3. tar læring alvorlig, men vil ikke kjede seg 4. legger vekt på innholdet, men husker formen 5. er motiverte for læring, men det er en personlig sak 6. kan lære, men ikke alle tror det 7. vil lære, fordi de har lyst 8. vil være selvstendige, men identifiserer seg lett med læreren (Bjarne Wahlgren, DPU)

32 Egenskaper ved den gode kursleder Engasjernede Inkluderende Gi mening Formidle verdier Se deltakerne Verdsetter deltakerne Stor erfaring Formidle trygghet Formidle troverdighet Ha fagkunnskap Ha humor, godt humør Være raus, by på seg selv Ta hensyn Huske tilrettelegging og universell utforming Passe på lys, hørsel, syn og tempo

33 Fire «lærerroller» (Learning 4 Sharing, NMR 2006) Lærer, formidler Representerer kunnskap og informasjon som formidles til deltakerne, entertainer Representerer organisering og retning av læringen, arbeidsleder Guide, veiviser Veileder, hjelper Representerer og byr på holdninger, støtte og assistanse, «skulptør» Representerer og frigjør evner og gjenskaper og utvikler kompetanse hos deltakerne, ferdigheter Instruktør trener

34 Takk for at dere hjalp til