Håndtering av fremmedlegeme i luftveien hos voksne ( 1 )

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Håndtering av fremmedlegeme i luftveien hos voksne ( 1 )"

Transkript

1 Håndtering av fremmedlegeme i luftveien hos voksne ( 1 ) Algoritmeplakaten for håndtering av fremmedlegeme i luftveien, kan bestilles på Retningslinjene for behandling av fremmedlegeme i luftveiene har gjennom årene blitt betydelig forenklet, men de er av naturlige årsaken fortsatt i liten grad tuftet på vitenskapelige studier på mennesker og tar utgangspunkt i hva som synes fornuftig og praktisk gjennomførbart ( 2, 3 ). Hvis en matbit eller et stort fremmedlegeme kiler seg fast i svelget eller i luftrøret (trachea) og pasienten ikke klarer å trekke luft ned i lungene, vil den normale gassutvekslingen mellom luften i lungene og blodet i lungenes kapillærårer opphøre. Etter hvert som reservene av oksygen i den luften som er igjen i lungene og det oksygenet som allerede er i blodet brukes opp av forbrenningen, synker oksygeninnholdet i blodet raskt. Pasienten blir cyanotisk (spesielt tydelig på leppene og i ansiktet) pga store mengder umettet hemoglobin. I denne fasen har pasienten en uttalt stressreaksjon med puls- og blodtrykksstigning. Hjernen er mest følsom for oksygenmangel, og pasienten vil raskt miste bevisstheten hvis luftveishindringen er total og pasienten ikke får luft (oksygen) ned i lungene. Etter noen minutter vil også cellene i hjertemuskulaturen (myokardcellene) svekkes og pumpeeffekten i hjertet avta. Blodtrykket faller og hjertet vil slå stadig langsommere (bradykardi). Til slutt stopper den mekaniske aktiviteten i hjertet og hjertet står stille (PEA). Etter enda noen minutter stopper også all elektrisk aktivitet i hjertet (asystole). Når noen mister bevisstheten og faller om ved et måltid, kan dette like gjerne skyldes hjertestans som et fremmedlegeme som blokkerer luftveien. Uansett skal pasienten da ha HLR. 1

2 Personenes tilstand og alder avgjør hva du må gjøre. Barn krever egne teknikker (se eget kapittel nedenfor). Moderat luftveisobstruksjon - Pustevansker, men klarer å snakke/hoste Store fremmedlegemer som matbiter, mynter, leketøy etc. kan kile seg fast i svelget, luftrøret eller en bronkie og blokkere luftveien helt eller delvis. Delvis blokkering av luftveiene gir akutte pustevansker, hoste og evt. cyanose. Hvis pasienten klarer å trekke luft ned i lungene forbi fremmedlegemet, vil han også kunne presse luft oppover i luftveien og dermed være i stand til å snakke eller i det minste å hoste kraftig. Hosting gir et stort luftveistrykk på nedsiden av fremmedlegemet og er den mest effektive måten til å presse fremmedlegemet opp i halsen og munnen for å få det ut. Snakking og hosting er altså tegn på at pasienten klarer å dra luft ned i lungene, og selv om det kan se dramatisk ut, er tilstanden ikke umiddelbart livstruende før luftveien evt. blokkeres helt. Pasienten bør oppmuntres til fortsatt å hoste så godt det lar seg gjøre. Total luftveisblokkering kan likevel skje raskt. Alvorlig luftveisobstruksjon - Våken, men klarer ikke å snakke eller hoste Hvis et større fremmedlegeme blokkerer luftveien helt, vil ikke pasienten kunne trekke luft forbi blokkeringen og ned i lungene. Da vil heller ikke pasienten være i stand til å snakke eller hoste. Tilstanden oppleves både av pasient og omgivelser som dramatisk. Pasienten blir fort cyanotisk og vil etter en kort stund miste bevisstheten pga oksygenmangel, med mindre han får hjelp til å få fremmedlegemet opp. Skaff hjelp og veksle mellom fem ryggslag og fem bukstøt. Hvis mulig: Hold personens hode lavt eller be ham bøye seg fremover. Gi harde slag med håndroten mellom skulderbladene. Hvis personen bøyer seg framover, er det lettere å utføre ryggslag, og fremmedlegemet kommer også lettere opp i munnen. Tilpass kraften i slaget til kroppsstørrelsen. 2

3 Stå bak personens rygg. Før armene dine under hans. Plasser knyttneven din i hans mellomgulv, midt mellom navlen og brystbenspissen, med tommelsiden inn mot magen. Legg den andre hånden oppå knyttneven. Trekk hendene hurtig innover og oppover og slipp dem tilbake til utgangspunktet. Dette skaper "kunstig hoste" hvor lufttrykket kan skyve fremmedlegemet ut. Gi fem bukstøt raskt etter hverandre. Fortsett å veksle mellom fem ryggslag og fem bukstøt. Hold på til fremmedlegemet kommer opp. Hvis pasienten blir bevisstløs, må du starte HLR. Livstruende luftveisobstruksjon - Bevisstløs, med fremmedlegeme som blokkerer luftveien Et fremmedlegeme som blokkerer luftveien og helt hindrer at pasienten får puste, vil etter kort tid føre til bevissthetstap og at pasienten faller om. Når noen mister bevisstheten og faller om ved et måltid, kan dette like gjerne skyldes hjertestans som et fremmedlegeme som blokkerer luftveien. Hvis det er vanskelig eller umulig å blåse luft i pasienten, er det sannsynlig at det er en stor matbit som blokkerer luftveien. Dette er vanligst hos eldre og hos pasienter med sykdommer som svekker tyggeevne eller svelgmuskulatur. Hvis det derimot er lett å blåse luft i pasienten, kan dette tyde på plutselig hjertestans. Pasienten skal uansett ha HLR med både kompresjoner og innblåsninger. Varsle om hjertestans og start HLR (30:2 på voksne og 15:2 hos barn). Hvis tilstanden skyldes et fremmedlegeme som blokkerer luftveien, har pasienten alvorlig oksygenmangel, og da anbefales å starte HLR med å gi 5 innblåsninger. Da kan man håpe å få blåst noe luft (med oksygen) forbi fremmedlegemet og ned i lungene. Hvis man med innblåsningene skulle presse et fremmedlegeme som sitter fast i trakea lengre ned i en hovedbronkie, kan dette være fordelaktig, for da kan i alle fall den andre lungen ventileres. Den eneste forskjellen fra standard HLR er at man ved mistanke om fremmedlegeme skal se etter fremmedlegemet i munnen før hver serie på to innblåsninger, og fjerne det hvis det har kommet opp. Fortsett med HLR og inspeksjon av munnhulen til fremmedlegemet kommer opp eller til mer kvalifisert hjelp ankommer. 3

4 Håndtering av fremmedlegeme i luftveien hos barn ( 4 ) Mild luftveisobstruksjon - Ingen akutte pustevansker Fremmedlegemer som kommer ned i bronkiene er oftest små, f.eks. peanøtter, erter, småmynter eller biter av leketøy, og gir bare delvis luftveisblokkering. Barn i alderen 1-3 år er mest utsatt. Barnet vil ofte begynne å hoste kraftig og kan bli cyanotisk. Men noen ganger kan barnet være relativt kjekt, uten å bli cyanotisk eller hoste. Likevel anbefales rask klinisk undersøkelse av lege og noen ganger også bronkoskopi. Pasienten bør derfor holdes fastende til å begynne med. Symptomene og alvorlighetsgraden kan variere. Grad av pustevansker avgjør hvor alvorlig det er og hvor mye det haster. Små fremmedlegemer kan sette seg fast i slimhinnen i svelget eller tonsillene uten å blokkere luftveien. De er ofte spisse eller skarpe, f.eks. fiskeben, nåler, avbitte fingernegler o.l. Dette gir først et ubehag i svelget, men det kan også utvikles en lokal betennelse. Hvis slimhinnen skades, kan det etter hvert også bli en infeksjon i bløtdelene i svelget. Legeundersøkelse anbefales ved mistanke om fastsittende, små fremmedlegemer i svelget. Hurtig henvisning til ØNH-avdeling for endoskopi og fjerning av fremmedlegemet kan bli aktuelt. Pasienten bør derfor holdes fastende til å begynne med. Hvis følelsen av et fremmedlegeme i svelget har vart noen dager uten at det er tilkommet økende ubehag eller allmennsymptomer med feber, kan pasienten henvises til egen fastlege for vurdering. Vedvarende, milde luftveissymptomer og mistanke om fremmedlegeme i bronkiene: Når et fremmedlegeme har satt seg fast i bronkiene, kan de første symptomene med hoste og irritasjon noen ganger forsvinne og følges av et symptomfritt intervall på dager eller uker, selv om fremmedlegemet ikke er kommet opp. Da kan det utvikles en lokal betennelse med slimsekresjon, feber, hoste og sammenfall (atelektase) av den aktuelle delen av lungen. Lege bør konsulteres for å avgjøre når klinisk undersøkelse bør gjøres, og når bronkoskopi evt. kan bli nødvendig. Har hostet opp fremmedlegemet: Hvis det er grunn til å tro at fremmedlegemet er kommet opp/ut, og pasienten ikke lenger har pustevansker, kan det likevel være grunn til å anbefale kontakt med lege for å få en vurdering av behov for nærmere undersøkelse. Moderat luftveisobstruksjon - Barnet klarer å snakke, skrike eller hoste Hvis barnet kan snakke eller skrike, kan det også hoste. Hoste er mest effektivt og er en reflekshandling. Et barn med fremmedlegeme i luftveien vil derfor umiddelbart begynne å hoste. Da trekkes luft forbi fremmedlegemet før hostestøtet. Ved hoste presses luften raskt ut igjen med stor kraft og gir stor sjanse for at fremmedlegemet følger med opp i munnen. Derfor er hosting mest effektivt for å få opp et fremmedlegeme som har kommet ned i luftveien hos et barn. Alvorlig luftveisobstruksjon - Barnet er våkent, men klarer ikke å snakke, skrike eller hoste Hvis barnet ikke kan hoste, er luftveien helt stengt. Da klarer barnet ikke å trekke luft inn på nedsiden av fremmedlegemet og klarer derfor heller ikke å hoste. Tilstanden er alvorlig - skaff hjelp straks! Hva su bør gjøre avhenger av om barnet er over eller under ett år. 4

5 Barn over ett år: Veksle mellom fem ryggslag og fem bukstøt (Heimlich manøver) og fem ryggslag (harde slag med håndroten midt mellom skulderbladene). Hvis barnet bøyer seg framover, er det lettere å utføre slike ryggslag, og fremmedlegemet kommer også lettere opp i munnen. Veksle mellom 5 slag midt mellom skulderbladene Slå fem ganger mellom skulderbladene mens barnet bøyer seg lengst mulig framover. Støtt med en hånd under brystet. Gjenta dette fem ganger etter hverandre. 5 Bukstøt (Heimlich manøver) Stå eller sitt bak barnets rygg. Stikk armene innn under barnets armer. Plasser en knyttneve med tommelfingeren midt mellom navlen og brystbeinspissen. Legg den andre hånden utenpå den første. Trekk hendene hurtig oppover og innover og slipp hendene tilbake til utgangspunktet. Gjenta dette fem ganger etter hverandre. Ryggslag kan brukes på barn som er over ett år gamle. Tilpass kraften i slaget til barnets størrelse. Barn under ett år: Her må du justere teknikken litt. Hold på til fremmedlegemet kommer opp, eller til barnet blir bevisstløst. Blir barnet bevisstløst, må du varsle og starte HLR. 5

6 Livstruende luftveisobstruksjon - Barnet klarer ikke å puste og vil raskt miste bevisstheten Hvis et barn verken klarer å skrike, snakke eller hoste, er situasjonen livstruende. I denne situasjonen vil et større barn uvilkårlig ta seg til halsen. Vær oppmerksom på dette signalet, fordi det røper en tilstand som krever øyeblikkelig hjelp. Hvis barnet blir bevisstløst, må man varsle og umiddelbart starte HLR. Legfolk lærer for enkelhets skyld at alle bevisstløse som ikke puster normalt skal ha 30:2,men helsepersonell bør huske at barn (under puberteten) bør ha 15:2. Start gjenopplivingsforsøket med fem innblåsninger for om mulig å blåse litt luft forbi fremmedlegemet og kanskje blåse det ned i en hovedbronkie slik at di alle fall den ene lungen kan ventileres. Fortsett så med serier på 15 brystkompresjoner og to innblåsninger. Når man gjør HLR og har mistanke om fremmedlegeme i halsen, skal man se i munnen etter fremmedlegemer før hver serie på to innblåsninger. Fortsett med HLR til fremmedlegemet kommer opp eller til du får hjelp. Oppsummering: Behandling av pasient med fremmedlegeme i luftveiene 1. Så lenge pasienten selv klarer å trekke luft ned i bronkiene nedenfor (distalt for) fremmedlegemet, er hosting mest effektivt. Ved moderat luftveisobstruksjon bør pas. oppmuntres til å fortsette å hoste. 2. Hvis luftveiene er helt blokkert og pasienten fortsatt er våken: - Voksne og barn over ett år: Veksle mellom å gi fem slag midt mellom skulderbladene og fem harde, raske støt i øverst i magen (epigastriet) opp mot mellomgulvet (Heimlich manøver). Hvis mulig: Hold hodet lavt eller la pasienten bøye seg framover - Barn under ett år: Veksle mellom å gi fem slag midt mellom skulderbladene og fem brystkompresjoner. Hold barnet med hodet lavt over kneet ditt. Hold én hånd på ryggen og én under barnets bryst og mage når du snur barnet for å veksle mellom ryggslag og brystkompresjoner. 3. Hvis pasienten blir bevisstløs, gir brystkompresjoner størst økning i luftveistrykket nedenfor fremmedlegemet. Tilkall hjelp og start straks standard HLR (Voksne: 30:2, Barn: 15:2) med et enkelt tillegg: Se etter fremmedlegeme i munnen før hver serie med to innblåsninger. 1 Perkins DP et al on behalf of the Adult basic life Support and automated external defibrillation section Collaborators. European Resuscitation Council. Guidelines for Resuscitation 2015, section 2: Adult basic life support and automated external defibrillation (Foreign body airway obstruction (choking)). Resuscitation 2015;95:

7 2 Koster RW et al. European Resuscitation Council Guidelines for Resuscitation Section 2. Adult basic life support and use of automated external defibrillators. Resuscitation 2010;81: Biarent D et al. European Resuscitation Council Guidelines for Resuscitation Section 6. Paediatric life support. Resuscitation 2010;81: Maconochie IKet al on behalf of the Paediatric life Support section Collaborators. European Resuscitation Council. Guidelines for Resuscitation 2015, section 6: Paediatric life support (Foreign body airway obstruction (FBAO)). Resuscitation 2015;95: Fremmedlegeme i luftveien hos voksne Se fra side 92 ERC guidelines: S (15) _main.pdf? Fremmedlegeme i luftveien hos barn Se fra side 227 ERC guidelines: S (15) _main.pdf? 7

Retningslinjer 2015 HLR på barn og spedbarn

Retningslinjer 2015 HLR på barn og spedbarn Retningslinjer 2015 HLR på barn og spedbarn 2015-retningslinjene for gjenoppliving innebærer ingen store endringer i hvordan man utfører HLR på barn og spedbarn. De Norske retningslinjene bygger på konsensusdokumentene

Detaljer

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon 113. Nødtelefon 113 bør varsles Ved nedsatt bevissthet og alvorlige pustevansker. Ved akutt

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 2 Luftveier og pustefunksjon Modul 2 Læremål A-luftveier Åpne og sikre luftveier: Løfte haken Kjevegrep Bøye hodet tilbake Sideleie som middel for fri

Detaljer

Grunnkurs i førstehjelp

Grunnkurs i førstehjelp Grunnkurs i førstehjelp 1 Struktur på dagens undervisning Førstehjelpskjeden - Medisinsk nødtelefon 1-1-3 Undersøkelse og vurdering - uavklart situasjon Hjerte lunge- redning (HLR) Fremmedlegeme i halsen

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER Modul 8 Læremål Kjenne til årsaker og symptomer på de vanligste akutte medisinske tilstander Kunne assistere sykepleier

Detaljer

Luftveishåndtering. Jonas Ballestad Overlege, anestesiavdelingen Drammen Sykehus, VVHF

Luftveishåndtering. Jonas Ballestad Overlege, anestesiavdelingen Drammen Sykehus, VVHF Luftveishåndtering Jonas Ballestad Overlege, anestesiavdelingen Drammen Sykehus, VVHF Målsetting Kunne hovedtrekkene i regulering av respirasjonen Kunne identifisere ulike hovedtyper av luftveisproblem

Detaljer

Samling 4b Respirasjon

Samling 4b Respirasjon Samling 4b Respirasjon Soneterapi og massasjeterapi Læringsmål respirasjonssystemet Etter gjennomført emne er det forventet at studenten kan beskrive Luftveienes inndeling og oppbygning Funksjonen til

Detaljer

Samling 4b Respirasjon

Samling 4b Respirasjon Samling 4b Respirasjon Soneterapi og massasjeterapi Læringsmål respirasjonssystemet Etter gjennomført emne er det forventet at studenten kan beskrive Luftveienes inndeling og oppbygning Funksjonen til

Detaljer

Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad TUNGPUST årsaker/viktige spørsmål/råd - hos barn - hos voksne BRYSTSMERTER

Detaljer

11.08.2011. Heming Olsen-Bergem

11.08.2011. Heming Olsen-Bergem Heming Olsen-Bergem Alt helsepersonell har plikt til å yte helsehjelp Plikten gjelder på jobb og fritid Hjelpen skal gis ut i fra kompetanse, slik at det forventes mer av en lege enn av en tannlege, og

Detaljer

Før vi setter i gang. Vått og kaldt Nedkjøling i vann. Begrepsavklaring. Drukning (dødsårsak) Kunnskap om overlevelsestid i kaldt vann

Før vi setter i gang. Vått og kaldt Nedkjøling i vann. Begrepsavklaring. Drukning (dødsårsak) Kunnskap om overlevelsestid i kaldt vann Vått og kaldt Nedkjøling i vann Jan Risberg KK Sjef UVB Dykkerlegens Avdeling Før vi setter i gang Hvorfor er det viktig for dere å kjenne til? Tørr og våt drukning Drukning i ferskvann og saltvann Gjenoppvarmingsmetoder

Detaljer

Pusteteknikk og stillinger som letter tungpust. Å leve med tungpust 2

Pusteteknikk og stillinger som letter tungpust. Å leve med tungpust 2 Pusteteknikk og stillinger som letter tungpust Å leve med tungpust 2 Pusteteknikk og stillinger som letter tungpust Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere stabil langvarig tungpust. Hvis

Detaljer

Kvalifisert nivå førstehjelp

Kvalifisert nivå førstehjelp www.folkehjelp.no Kvalifisert nivå førstehjelp Utdanningsplan - KNF 1 Førstehjelp ved bevisstløshet og livløshet Kunnskapsmål 1-1-3 Medisinsk nødtelefon Kunne nummeret til medisinsk nødtelefon og vite

Detaljer

LUNGEDAGENE 2013. Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon?

LUNGEDAGENE 2013. Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? LUNGEDAGENE 2013 Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Oslo 2.november 2013 Knut Weisser Lind Lunger i praksis Kanebogen legesenter, Harstad TUNGPUST årsaker/viktige spørsmål/råd - hos barn

Detaljer

Del 2.9. Når noen dør

Del 2.9. Når noen dør Del 2.9 Når noen dør 1 Når noen dør døden en avslutning på livet «Døende» beskriver pasienter som lider av uhelbredelig sykdom og som har en begrenset tid igjen å leve døden inntreffer når personen ikke

Detaljer

Elektrikere er utsatt for strømulykker. På førstehjelpsidene finner man kriterier for når det skal søkes hjelp hos helsevesenet ved ulykker.

Elektrikere er utsatt for strømulykker. På førstehjelpsidene finner man kriterier for når det skal søkes hjelp hos helsevesenet ved ulykker. Dessverre inntreffer ulykker på arbeidsplassen. Skade mappen er laget som et hjelpemiddel hvis en ulykke skulle skje. Det er mange ting man må huske på, både under selve ulykken og i etterkant. Elektrikere

Detaljer

Førstehjelp Laboratorium H2008. Jan Grimsrud Davidsen jan.davidsen@nfh.uit.no www.spjelken.no

Førstehjelp Laboratorium H2008. Jan Grimsrud Davidsen jan.davidsen@nfh.uit.no www.spjelken.no Førstehjelp Laboratorium H2008 Jan Grimsrud Davidsen jan.davidsen@nfh.uit.no www.spjelken.no Hensikten med dette kurs er: At du skal kunne ta ledelse, varsle og yte førstehjelp ved følgende ulykker eller

Detaljer

K U Kursleder 1a demonsrcre: -hjertekompresjen -hvordan leg:e bandasje og trykkbansje. -helst:, 1,7 01^ e cf: arm

K U Kursleder 1a demonsrcre: -hjertekompresjen -hvordan leg:e bandasje og trykkbansje. -helst:, 1,7 01^ e cf: arm K U 2. 3 9 M -,771 9 Kursleder 1a demonsrcre: -stabilt sideleie -munn-til-munn-metoden b-are markering -hjertekompresjen -hvordan leg:e bandasje og trykkbansje -helst:, 1,7 01^ e cf: arm av Erep pa forse,':sre.r.,:on)

Detaljer

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell Innledning Dette heftet er utviklet for å øke folks bevissthet og kunnskap om trykksår, og for å

Detaljer

Case! Ut fra denne situasjonsbeskrivelsen skal dere svare på alle de skriftlige oppgavene nedenfor.

Case! Ut fra denne situasjonsbeskrivelsen skal dere svare på alle de skriftlige oppgavene nedenfor. Case! Kristoffer har nettopp fått mopedsertifikat og moped til 16-årsdagen. Nå har han nettopp vært på speidermøte og kjører hjem. Det har regnet mye i det siste og skogsveien han kjører på er blitt glatt

Detaljer

Førstehjelp og brann.

Førstehjelp og brann. Førstehjelp og brann. Mål: Være mentalt påkoblet og tenke forebyggende i forhold til brann og andre ulykker som skjer dag og natt. Slik kan vi, langt på vei, forhindre at uhell skjer. Være bedre i stand

Detaljer

Kapittel 4. Kroppen min

Kapittel 4. Kroppen min Kapittel 4 Kroppen min Kroppen vår har også et ytre og et indre. Hver kroppsdel har sin egen oppgave. 4. Dette er kroppen min. A. Utsiden av kroppen min Utsiden av kroppen din forandrer seg hele tiden.

Detaljer

Modul 1 PUSTEN. Den som finner sin pust blir takknemlig for livet. Copyright Maiken Sneeggen Dypindrero.no

Modul 1 PUSTEN. Den som finner sin pust blir takknemlig for livet. Copyright Maiken Sneeggen Dypindrero.no Modul 1 PUSTEN Den som finner sin pust blir takknemlig for livet. 1 Dette vil du lære: Hva er pusten for oss? Hva kan pusten gjøre for stressnivå? Hva er utfordrende med å lære seg å puste på nytt? Hva

Detaljer

Førstehjelp Laboratorium 2011. Einar Stikbakke eis023@post.uit.no www.spjelken.no

Førstehjelp Laboratorium 2011. Einar Stikbakke eis023@post.uit.no www.spjelken.no Førstehjelp Laboratorium 2011 Einar Stikbakke eis023@post.uit.no www.spjelken.no Hensikten med dette kurs er: At du skal kunne ta ledelse, varsle og yte førstehjelp ved følgende ulykker eller skader på

Detaljer

Pusteteknikk og stillinger som letter tung pust. Å leve med tungpust 2

Pusteteknikk og stillinger som letter tung pust. Å leve med tungpust 2 Pusteteknikk og stillinger som letter tung pust Å leve med tungpust 2 Pusteteknikk og stillinger som letter tung pust Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er

Detaljer

B-HLR og D-HLR. NRR 2010 algoritme for voksne og barn

B-HLR og D-HLR. NRR 2010 algoritme for voksne og barn Emnekurs i akuttmedisin for allmennleger og legevaktsleger September 2014 B-HLR og D-HLR NRR 2010 algoritme for voksne og barn Ida Høy Færden Lege i Spesialisering Avdeling for Anestesi, Intensiv og Operasjon

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Forstå kroppen din. Idiopatisk lungefibrose (IPF)

Forstå kroppen din. Idiopatisk lungefibrose (IPF) Forstå kroppen din Idiopatisk lungefibrose (IPF) Du har fått denne boken av: Kjære pasient og pårørende! Informasjon 2 Denne boken skal hjelpe deg til å forstå sykdommen din. Her beskrives hva som skjer

Detaljer

HAUGESUND TURISTFORENING

HAUGESUND TURISTFORENING HAUGESUND TURISTFORENING NØDPROSEDYRE Dette hefte bør du som turleder ha med deg på alle turer som arrangeres av Haugesund Turistforening. Haugesund Turistforening skal arbeide for et enkelt, aktivt,

Detaljer

Har du hjerteflimmer?

Har du hjerteflimmer? Atrieflimmer ( hjerteflimmer ) er en vanlig årsak til rask og ujevn puls. Man anslår at 1-2 prosent av befolkningen har denne rytmeforstyrrelsen. Hva er hjerteflimmer? Hjertet består av fire pumper. To

Detaljer

Hvem bør gjøre hva - og når?

Hvem bør gjøre hva - og når? AHLR eller DHLR? Hvem bør gjøre hva - og når? Olav Østebø Ass. ambulansesjef Helse Stavanger HF Fagkoordinator ambulanse. Kardial hjertestans - patofysiologi Normal Sinusrytme Plutselig elektrisk kaos

Detaljer

Brystsmerter. Brystsmerter er ubehag eller smerter som du føler hvor som helst langs fremsiden av kroppen din mellom nakke og øvre abdomen.

Brystsmerter. Brystsmerter er ubehag eller smerter som du føler hvor som helst langs fremsiden av kroppen din mellom nakke og øvre abdomen. Brystsmerter sykdom Bla artikkelen brystsmerter Definisjon Brystsmerter er ubehag eller smerter som du føler hvor som helst langs fremsiden av kroppen din mellom nakke og øvre abdomen. Alternative Names

Detaljer

Hvordan vurdere barn? Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg

Hvordan vurdere barn? Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg Hvordan vurdere barn? Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg Hvorfor dør barn? Under 1 år Missdannelser 24% Krybbedød 20% Infeksjoner 19% Trauma 4% Kreft 2% Hvorfor dør barn? 5-14 år Trauma

Detaljer

Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12

Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12 Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12 Her er en mer avansert treningsplan for når du har bygget opp et fitness-grunnlag ved å bruke introduksjonstreningen. Denne treningsplanen gjør det mulig for deg å trene

Detaljer

Forstå kroppen din. Idiopatisk lungefibrose (IPF)

Forstå kroppen din. Idiopatisk lungefibrose (IPF) Forstå kroppen din Idiopatisk lungefibrose (IPF) Du har fått denne boken av: Kjære pasient og pårørende! Informasjon Denne boken skal hjelpe deg til å forstå sykdommen din. Her beskrives hva som skjer

Detaljer

PASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER

PASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER PASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER og forebygging av hjerneslag INNHOLD 1 Introduksjon 3 2 Hva er atrieflimmer? 5 3 Symptomer på atrieflimmer 6 4 Hva forårsaker atrieflimmer 7 5 Vi skiller mellom forskjellige

Detaljer

Oppstår når den indre kropps-temperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon.

Oppstår når den indre kropps-temperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon. 1 Vi skiller mellom generell og lokale frostskader. Generell Oppstår når den indre kroppstemperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon. Årsak: Dårlig bekledning

Detaljer

Veileder for bruk av sjekklister ved alvorlige uønskede hendelser

Veileder for bruk av sjekklister ved alvorlige uønskede hendelser Veileder for bruk av sjekklister ved alvorlige uønskede hendelser J2017 Universitetet i Stavanger «DET ER SANNSYNLIG AT NOE USANNSYNLIG VIL SKJE» Aristoteles INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 1 Du har

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det?

Tungpust dyspné hva er nå det? Tungpust dyspné hva er nå det? Hva tenker du?? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40

Detaljer

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse Meningokokksykdom Smittsom hjernehinnebetennelse Denne brosjyren er skrevet for å informere om meningokokksykdom, og gi enkle, praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Vi undersøker lungene

Vi undersøker lungene Vi undersøker lungene Lungene ligger gjemt inni brystkassa og sørger for at vi får tilført oksygen fra lufta som vi puster inn. Rommet lungene ligger i kalles brysthulen. Hvordan lungene fungerer, vil

Detaljer

Familiær Middelhavsfeber (FMF)

Familiær Middelhavsfeber (FMF) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Familiær Middelhavsfeber (FMF) Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Generelt følger man denne tilnærmingen: Klinisk mistanke:

Detaljer

Viktig sikkerhetsinformasjon for å redusere risikoen for immunrelaterte bivirkninger. Informasjon til pasienter

Viktig sikkerhetsinformasjon for å redusere risikoen for immunrelaterte bivirkninger. Informasjon til pasienter Pasientveiledning BAVENCIO (avelumab) Viktig sikkerhetsinformasjon for å redusere risikoen for immunrelaterte bivirkninger Informasjon til pasienter Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40 første leveår

Detaljer

NORSK INDEKS. for medisinsk nødhjelp HØRINGSDOKUMENT. 4. utgave 3. NOVEMBER 2016

NORSK INDEKS. for medisinsk nødhjelp HØRINGSDOKUMENT. 4. utgave 3. NOVEMBER 2016 NORSK INDEKS for medisinsk nødhjelp 4. utgave 3. NOVEMBER 2016 HØRINGSDOKUMENT Om rollefordeling og generelt anbefalt respons RØD - akutt GUL - haster GRØNN - vanlig 1. Varsle ambulanse og LV-lege /. 2.

Detaljer

PASIENTINFORMASJON FRA SYKEHUSET INNLANDET HF: Veiledning til deg som har. kronisk lungesykdom. fysioterapi

PASIENTINFORMASJON FRA SYKEHUSET INNLANDET HF: Veiledning til deg som har. kronisk lungesykdom. fysioterapi PASIENTINFORMASJON FRA SYKEHUSET INNLANDET HF: Veiledning til deg som har kronisk lungesykdom fysioterapi Kronisk lungesykdom Pusteøvelser Sitt godt i en stol med høy ryggstøtte og senk skuldrene Legg

Detaljer

Avspenning - nivå 1 og 2

Avspenning - nivå 1 og 2 Avspenning - nivå 1 og 2 Avspenning er stressreduserende og det har også vist god effekt på blodtrykket. Gi denne informasjonen til treningsgruppen din. Avspenningsøvelsene er delt opp i to sekvenser.

Detaljer

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette

Detaljer

Angst en alarmreaksjon (1)

Angst en alarmreaksjon (1) Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når

Detaljer

Akutte tilstander kvinnesykdommer og fødselshjelp. Margit Steinholt Lovund 11.september 2018

Akutte tilstander kvinnesykdommer og fødselshjelp. Margit Steinholt Lovund 11.september 2018 Akutte tilstander kvinnesykdommer og fødselshjelp Margit Steinholt Lovund 11.september 2018 Mødredødelighet. Norge rundt 1900: Like stor mødredødelighet som 3. verden land i dag. Med våre fødselstall,

Detaljer

De vanligste barnesykdommene

De vanligste barnesykdommene De vanligste barnesykdommene Heldigvis er de aller fleste vanlige barnesykdommene i Norge nokså ufarlige, og mot de sykdommene som kan ha et alvorlig forløp velger man som regel å la barna bli vaksinert.

Detaljer

Avspenning. Å leve med tungpust 5

Avspenning. Å leve med tungpust 5 Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Råd og tips ved lungesykdom. Lungefysioterapi

Råd og tips ved lungesykdom. Lungefysioterapi Råd og tips ved lungesykdom Lungefysioterapi SØ - 108113 Utarbeidet av fysioterapiavdelingen Revidert januar 2015 Innhold Hvorfor fysioterapi? 3 Aktivitet og tungpust 3 Leppepust 3 Hvorfor fysioterapi?

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 3 BHLR/ DHLR/ AHLR

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 3 BHLR/ DHLR/ AHLR MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 3 BHLR/ DHLR/ AHLR Modul 3 Læremål Beskrive de viktigste årsakene til hjertestans Kunne starte og gjennomføre BHLR samt DHLR for sertifisert personell

Detaljer

Hjerte-lunge-redning startet av tilstedeværende 1. Definisjon Andel pasienter med plutselig, uventet hjertestans utenfor sykehus

Hjerte-lunge-redning startet av tilstedeværende 1. Definisjon Andel pasienter med plutselig, uventet hjertestans utenfor sykehus Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem: Kvalitetsindikatorbeskrivelse [ID-nr] Hjerte-lunge-redning startet av tilstedeværende 1. Definisjon Andel pasienter med plutselig, uventet hjertestans utenfor sykehus

Detaljer

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe

Detaljer

CPAP ved respirasjonssvikt

CPAP ved respirasjonssvikt CPAP ved respirasjonssvikt Luftveiene omfatter Øvre luftvei omfatter: nese, munn og svelg. Har som oppgave årense luften for partikler større enn 5my. Nedre luftveier omfatter: luftrøret Trachea, bronkiene

Detaljer

Oppgave: MED2200_OPPGAVE6_V19_ORD

Oppgave: MED2200_OPPGAVE6_V19_ORD Oppgave: MED2200_OPPGAVE6_V19_ORD Del 1: Arne er på stranda ved havet sammen med familien og har med seg sine to barn. Barna har hver sin luftmadrass som Arne skal blåse opp. Han fyller lungene så mye

Detaljer

I N D E K S N O R S K. Norsk indeks for medisinsk nødhjelp 3. utgave. for medisinsk nødhjelp 3. utgave. Informasjon om bestilling av denne boken

I N D E K S N O R S K. Norsk indeks for medisinsk nødhjelp 3. utgave. for medisinsk nødhjelp 3. utgave. Informasjon om bestilling av denne boken Norsk indeks for medisinsk nødhjelp 3. utgave N O R S K I N D E K S for medisinsk nødhjelp 3. utgave Informasjon om bestilling av denne boken Norsk indeks for medisinsk nødhjelp, 3. utg. i A5 format, kan

Detaljer

Bekkenbunnsog blæretrening

Bekkenbunnsog blæretrening Bekkenbunnsog blæretrening Fakta om inkontinens (urinlekkasje) Inkontinens er vanligere enn du tror, og du kan få behandling for det. De aller fleste med inkontinens er kvinner. Det er ikke bare eldre

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER Modul 6 Læremål Kunne mistenke hode-/rygg-/skade på bakgrunn av skademekanisme. Kunne hindre forverring av hode-/rygg-/nakkeskade.

Detaljer

Mylan_NO_epipenprosjyre.indd :07:53

Mylan_NO_epipenprosjyre.indd :07:53 PASIENTBROSJYRE Mylan_NO_epipenprosjyre.indd 1 21.02.2017 14:07:53 1 HVA ER ANAFYLAKSI? Anafylaksi er en alvorlig allergisk reaksjon og kan være livstruende. Symptomene kan oppstå i løpet av sekunder eller

Detaljer

Pause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter.

Pause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter. Styrkeprogram med strikk nivå 1 Dette styrketreningsprogrammet kan utføres hjemme eller på treningssenter. Øvelsene gjøres enklere ved å redusere bevegelsesutslaget (hvor langt ned/ut man går). De gjøres

Detaljer

BILAG TIL QUADJOY MUS. Quadjoy mus. - en veileder for bruk og innstillinger

BILAG TIL QUADJOY MUS. Quadjoy mus. - en veileder for bruk og innstillinger BILAG TIL QUADJOY MUS Quadjoy mus - en veileder for bruk og innstillinger Quadjoy mus Artikkel nr 18711 HMS art.nr.: 061993 Innhold 01 Kom i gang 3 Montering 3 Stille inn hastighet 3 Grunninnstillinger

Detaljer

Innføring av Larynxtube prehospitalt Sykehuset Innlandet HF

Innføring av Larynxtube prehospitalt Sykehuset Innlandet HF Innføring av Larynxtube prehospitalt Sykehuset Innlandet HF Dag Frode Kjernlie Lege, Divisjon for prehospitale tjenester, SI Avd. overlege, Akuttmedisinsk Avdeling, SI-Gjøvik Lege, NLA Dombås Sykehuset

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Astma- og KOLS-skole. Fysioterapeutens informasjon og råd ved behandling av obstruktiv lungesykdom.

Astma- og KOLS-skole. Fysioterapeutens informasjon og råd ved behandling av obstruktiv lungesykdom. Astma- og KOLS-skole Fysioterapeutens informasjon og råd ved behandling av obstruktiv lungesykdom. Innhold Pusteorganets inndeling Anatomi Fysiologi Patofysiologi side 2-4 side 5-6 side 7 Øvre luftveier

Detaljer

Viktig informasjon for pasienter

Viktig informasjon for pasienter Ditt navn: Din adresse: Ditt telefonnummer: Din leges navn: _ Din leges adresse: _ Behandling av psoriasis med Stelara Viktig informasjon for pasienter Din leges telefonnummer: _ Her kan du notere legens

Detaljer

Grunnkurs. HLR m/aed og enkle hjelpemidler D-HLR nivå 2

Grunnkurs. HLR m/aed og enkle hjelpemidler D-HLR nivå 2 Grunnkurs HLR m/aed og enkle hjelpemidler D-HLR nivå 2 Teoripresentasjon Erik Bronnes Akuttmedisinsk fagavdeling Tidligere utdanningsstruktur v/ BHLR DHLR AHLR grunnkurs grunnkurs grunnkurs instruktørkurs

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Movember. Laget av Caroline, Henriette og Nina VG2 HE

Movember. Laget av Caroline, Henriette og Nina VG2 HE Movember Laget av Caroline, Henriette og Nina VG2 HE Movember Movember er en årlig kampanje for bevisstgjøring om menns helse og pengeinnsamling til forsknings- og støtteprogrammer med fokus på prostatekreft,

Detaljer

Barn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

Barn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad Barn med luftveissymptomer Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad 2 Jeg trenger en time til legen... Nå har hun vært så syk så lenge... Kan det være noe farlig...

Detaljer

Viktig informasjon for pasienter

Viktig informasjon for pasienter Ferdigfylte Stelara -sprøyter! Behandling av psoriasis med Stelara Viktig informasjon for pasienter 2 Dette heftet inneholder viktig informasjon om Stelara (ustekinumab) som du har fått foreskrevet til

Detaljer

Allergi og Hyposensibilisering

Allergi og Hyposensibilisering Allergi og Hyposensibilisering Denne brosjyren er beregnet for deg som vurderer å starte behandling med hyposensibilisering, eller til deg som allerede har tatt beslutningen. I brosjyren vil du finne informasjon

Detaljer

TRAKEOSTOMI INFORMASJON TIL DEG SOM ER TRAKEOSTOMERT

TRAKEOSTOMI INFORMASJON TIL DEG SOM ER TRAKEOSTOMERT TRAKEOSTOMI INFORMASJON TIL DEG SOM ER TRAKEOSTOMERT 1 Det å bli Trakeostomert/kanylebærer/kanylebruker medfører en ny livssituasjon. Tilstanden kan medføre visse utfordringer. Målet med denne informasjonen

Detaljer

Øre-nese-halskreft. Lymfødembehandling. Wenche Vigen, spesialist i onkologisk fysioterapi

Øre-nese-halskreft. Lymfødembehandling. Wenche Vigen, spesialist i onkologisk fysioterapi Øre-nese-halskreft Lymfødembehandling Wenche Vigen, spesialist i onkologisk fysioterapi 2012 Forekomst 451 nye tilfeller i året (2008) dvs. 2,4% av alle nye krefttilfeller Forekommer hyppigst hos personer

Detaljer

COLOBREATHE BRUKSANVISNING

COLOBREATHE BRUKSANVISNING COLOBREATHE BRUKSANVISNING Innhold Innledning Om Colobreathe Innholdet i pakningen Hvordan man bruker Colobreathe Turbospin inhalator Hvordan man bruker Colobreathe ved hjelp av Turbospin -inhalatoren

Detaljer

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen)

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) RMN Bjørn Almåsbakk 2009 1 Styrke RUM / RLM Program 1 - Stabiliserende styrke for buk / rygg Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) En svak stabiliserende

Detaljer

CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012

CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012 CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012 Følgende program er basert på anbefalinger og program fra Norges Håndballforbund for ungdom i alderen 14 16 år. Programmet skal gjennomføres minst 2 ganger hver

Detaljer

Pause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter.

Pause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter. Styrkeprogram Nivå 2 Dette styrketreningsprogrammet kan utføres hjemme eller på treningssenter. Øvelsene gjøres enklere ved å redusere bevegelsesutslaget (hvor langt ned/ut man går). De gjøres tyngre ved

Detaljer

Livet med kols - Egenbehandlingsplan

Livet med kols - Egenbehandlingsplan Livet med kols - Egenbehandlingsplan Skaff deg kunnskap - ta kontroll Denne egenbehandlingsplanen tilhører: 1 Veiledning i bruk av planen Om du føler en forverring av din kolssykdom skal denne planen hjelpe

Detaljer

Førstehjelp. Kapittel 7. Kompetansemål: Eleven skal kunne utføre førstehjelp knyttet til yrkesutøvelsen.

Førstehjelp. Kapittel 7. Kompetansemål: Eleven skal kunne utføre førstehjelp knyttet til yrkesutøvelsen. Kapittel 7 Kompetansemål: Eleven skal kunne utføre førstehjelp knyttet til yrkesutøvelsen. Når du har lest dette kapitlet, skal du ha lært hvordan du utfører førstehjelp dersom det oppstår behov for akutt

Detaljer

Teambasert læring. som forberedelse til ferdighetstrening og simulering

Teambasert læring. som forberedelse til ferdighetstrening og simulering Teambasert læring som forberedelse til ferdighetstrening og simulering Børge Lillebo, MD, PhD Førsteamanuensis ved Det medisinske fakultet, NTNU Lege i spesialisering ved St. Olavs Hospital Nasjonalt nettverksseminar

Detaljer

AKUTTMEDISIN FOR MEDARBEIDERE

AKUTTMEDISIN FOR MEDARBEIDERE AKUTTMEDISIN FOR MEDARBEIDERE OBS egensikkerhet! Gå ikke spring! Se deg rundt! Pasientundersøkelse og pasienttiltak ABCDE Kritisk / Ikke kritisk? GI TILBAKEMELDING TIL TEAMET RING AMK? PRIMÆRUNDERSØKELSE

Detaljer

Tidlig identifisering av livstruende tilstander

Tidlig identifisering av livstruende tilstander Tidlig identifisering av livstruende tilstander Forskning viser at mange pasienter som får hjertestans, flyttes over til intensiv eller dør på sykehus, har endringer i vitale parametre allerede 6-8 timer

Detaljer

Spirometri introduksjon. Dr. Beraki Ghezai Spesialist i allmennmedisin Løvenstadtunet legesenter/lip

Spirometri introduksjon. Dr. Beraki Ghezai Spesialist i allmennmedisin Løvenstadtunet legesenter/lip Spirometri introduksjon Dr. Beraki Ghezai Spesialist i allmennmedisin Løvenstadtunet legesenter/lip Conflicts of Interest Har mottatt foredragshonorar og advisory board honorar fra: Novartis, GSK, Pfizer,

Detaljer

Styrkeprogram nivå 2. Det anbefales å gjøre øvelsene i den rekkefølgen de er satt opp, men du kan variere hvis du foretrekker det.

Styrkeprogram nivå 2. Det anbefales å gjøre øvelsene i den rekkefølgen de er satt opp, men du kan variere hvis du foretrekker det. Styrkeprogram nivå 2 Dette styrketreningsprogrammet kan utføres hjemme eller på treningssenter. Øvelsene gjøres enklere ved å redusere bevegelsesutslaget (hvor langt ned/ut man går). De gjøres tyngre ved

Detaljer

Bekkenbunns- og blæretrening

Bekkenbunns- og blæretrening Bekkenbunns- og blæretrening For menn Blæren.no Fakta om inkontinens (urinlekkasje) Inkontinens er vanligere enn du tror. Omtrent 5 % av alle menn opplever en eller annen form for inkontinens. Det er

Detaljer

Novartis Norge AS N-0510 OSLO. Pakningsvedlegg. Vectavir krem

Novartis Norge AS N-0510 OSLO. Pakningsvedlegg. Vectavir krem Novartis Norge AS N-0510 OSLO Vectavir krem Godkjent 10.11.2006 Novartis Side 2 PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN Vectavir 1% krem Penciklovir Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner

Detaljer

pressemelding og informasjonstekst til for eksempel bruk på kommunen eller legevaktens hjemmesider

pressemelding og informasjonstekst til for eksempel bruk på kommunen eller legevaktens hjemmesider Vedlegg 4 Informasjonstekster Det ligger ved forslag til pressemelding og informasjonstekst til for eksempel bruk på kommunen eller legevaktens hjemmesider Det er utarbeidet både på bokmål og nynorsk.

Detaljer

Norsk olje og gass plan for opplæring. Førstehjelp repetisjonskurs

Norsk olje og gass plan for opplæring. Førstehjelp repetisjonskurs Norsk olje og gass plan for opplæring Førstehjelp repetisjonskurs Versjon nr: 1 Dato: 12. februar 2016 Norsk olje og gass plan for opplæring Førstehjelp repetisjonskurs Side: 2 FORORD Denne plan for opplæring

Detaljer

TRENING. med miniband! Tlf:

TRENING. med miniband!   Tlf: TRENING med miniband! www.klubben.no info@klubben.no Tlf: 62 95 06 10 Trening med miniband Miniband er et enkelt, men effektivt treningsverktøy for styrketrening. Noen punkter å tenke på før du setter

Detaljer

Styrkeprogram nivå 1. Altså: 3 knebøy 1 minutt pause, 3 knebøy pause, 3 knebøy pause. Videre til neste øvelse.

Styrkeprogram nivå 1. Altså: 3 knebøy 1 minutt pause, 3 knebøy pause, 3 knebøy pause. Videre til neste øvelse. Styrkeprogram nivå 1 Dette er et treningsprogram for deg som skal begynne eller fortsette med forsiktig styrketrening. Du trenger ikke ha noe utstyr, og kan gjennomføre treningsprogrammet hjemme i stua.

Detaljer