STUDENT AVISA I TRON DHEIM N

Transkript

1 STUDENTAVISA STUDENTAVISA I TRONDHEIM I TRONDHEIM NR. NR ÅRGANG 94. ÅRGANG 5. MAI 15. JANUAR AUGUST JANUAR studenter samfundet

2 2 INNHOLD UTKVOTERT Styrekandidat Kristoffer Kåsin reagerer på kjønnskvoteringsregel. 26 ET KLASSESAMFUND Naturlig utvikling eller nådeløst forfall? 44 KUNSTFAG OVERSETT HF-dekan er skuffet over manglende oppmerksomhet i Forskningsmeldinga. 14 IDRETTSBYGG Samskipnaden ønsker bidrag fra HiST til idrettsbyggsatsning. 30 VÅRTOKTET Mannhullets stolthet møter ferske studenter. 56 ANTIKKE TRONDHEIM Byen er en latinsk skattekiste, ifølge eksperter. 20 TRANSIT Korrupsjonen rår i utdannings-russland. 34 THOMAS HYLLAND ERIKSEN Vil koble seg fra verdensveven og gå i dybden. 58 ANMELDELSER Tsjernobylfortellinger er giftig, håpløs og kald mye mer solid enn kraftverkets fjerde reaktor, mener vår anmelder. Jeg kommer til å stå på Bryggen i motvind og regn med en vrengt paraply og banne og ønske meg tilbake og angre, angre, angre. Jeg skal sende postkort! Mange postkort! Halvbitre postkort fulle av savn. Bachelop! Elgesetergate 1, 7030 Trondheim Tlf: Fax: E-post: ud@underdusken.no Annonse: annonse@underdusken.no Kontortid: 9-16, Studentersamfundet Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Under Dusken arbeider etter reglene i Vær Varsomplakaten for god presseskikk. De som føler seg urettmessig rammet av omtale i avisen, oppfordres til å kontakte redaksjonen. REDAKSJON VAGINAL DØRKARREST Sint IRC-heisekran Lager DDE-gli Din Helge HERD EN RØYSKATT Sitat: - Hannmeis! SKJØDREPERTOAR-RATE Ha ABC-vidd. RU LATTERDØR-KUK Mr. Anis Liechtensteiner NØDRAKETT-ERT Rorkar + sauehold = slåssing (JF. DESIBEL) Asymmetrisk sheriff-reunion YO, LEJAFUT Rigid ski-elskerinne KRAM ANSLAGSVERDI Maule NS-penis AKTIV, KOSTBAR KLAGEORDNING Ren birøkterlagsnillisme KINO-ØM JOSEF Saldodings, hurra! SINT I SKAM Varme gullhandleralibi JUNIORLASTER Andejeger ler baklengs, Harm bisonemigrant, Én naken ildovn, Min mors Bjørg, Eide inneliv, Zelwgod letal, Abnormhønen, Sene NTH-party Dego-slendrian, Rar Jens-gli, Selleridonasjon, Klora danseurinal, Naskerirushtid, Anstille, Mørkere brisling, Identisk parafrase, Behandling: Barn, Berg sherry-narkoman! Rangeldesigner, Sivil Lill-reol, Atal Spania-sex. Unnslå Winge-vegen, Digger normannermurpuss, Diger hæl-avart, Rødblå tran-john, Nasaretorgie, FARE FOR TOG Videopasning, Kjærleiksvin, Fare: Ah!-fase, Naiv jeans-dreis, Magnesiumknehase, Jans naust-møy, Halvors horeliv vannes, Lim rørt ost, TT-en Redundans eter Axel, Blæret bayerøl-fiksjon, Ond Zeus-mat, Kakao rår MMI, Innerski-anal Behag mors stol, REAL SØRLI-TRUT Dnøfri halvmørk jambe, Besette arena, Insolent eskimohoreliv, Solitær melasse, Ronny... migemaur... varm, Vevd manikyr FERDIGE REKESAMARBEID Kvalt minirisk, Gusten hane, Ruse ujevn metningsgrad, Blanda sitar, Rane etisk peilesender, Hengi Norge hatsk ORGASMEDEKNING SØNNAFOR Tentamen-soge, Ga vidde sengen, Mannen aler søleri, Lensherresete TA AD Unnta arena-herpes!, Arvid avsto famøs behå, Høyonnbil? Ja, Saudiaksent ovafra, Auzttysk case-lava, KUKTERROR Gitt gryn, NB: Grim sjøorm, Flisebelagt ror, Snill CIA-kamel, Endags hannserber, Dresskompensert nudisme, Amerikanervisitt, Tarmubehag-ro, High karatmann, Størjemordbrann, Herr Stiv Østrogens fis, Servere kriselønnsdiktat ATOMGOLF, SOS! Insolent skimohoreliv Legends Kinkier Iris MAGISK FRONTFIGUR Ingrediens: slikkeri KK-TYR Gitt gryn

3 3 Studentenes makt samles 23. april 2009 vil i studentpolitikkens historiebøker for alltid bli stående som en merkedag. Det var dagen da en gammel idé endelig fikk sitt gjennomslag, og stemmene til Norges drøyt studenter ble samlet til én. I alle fall er det slik de håper det skal bli, deltagerne på landsmøtet til Studentenes Landsforbund (StL), når de enstemmig vedtar å gå sammen med landets andre store studentorganisasjon, Norsk Studentunion (NSU). Et par uker tidligere sa NSU ja, og man har dermed kommet ett steg videre i en prosess som har vart i snart ti år. Både i 2002, 2007 og 2008 vendte én av organisasjonene tommelen ned. Spørsmål om blant annet organisasjonsstruktur og kulturforskjeller har bidratt til at forhandlingene har grunnstøtt. Strukturelle spørsmål mener man nå å ha gjennomarbeidet godt nok, men flere uttrykte bekymring for sistnevnte punkt også denne gang. For en fusjoneringsklar forsamling falt det for døve ører. Samarbeidet mellom StL og NSU rundt kravene til statsbudsjettet synliggjør at de er mer effektive samlet enn hver for seg. Det er dette som blir den nye organisasjonens store fordel: et unisont krav, en samlet røst. Samarbeidet var avgjørende for det positive utfallet, tror lederne i StL og NSU, Øistein Svelle og Ingvild Reymert. Det neste året skal brukes på å bli enige om detaljene rundt sammenslåingen, og i juli neste år vil vi ha én organisasjon, som taler samlet for Norges studenter. Men dette fordrer igjen kontakt med studenten. For det hadde vært flott å kunne si: Studentene fryder seg over deres nye røst! Dessverre er dette generelt ikke tilfelle. De aller færreste kjenner til Norsk Studentunion eller Studentenes Landsforbund, enda mindre hva deres kampsaker er. Der har den nye organisasjonen, som lokale studentpolitikere landet rundt, en stor utfordring. Under Dusken gratulerer partene med avgjørelsen, og håper at én organisasjon, sterkere, med flere ressurser og større tyngde både kan nå studentene og tale deres sak på en bedre måte enn de hver for seg gjør i dag. Det er hyggelig å registrere at tidligere studenttingsleder Anne Karine Nymoen er valgt som ny leder i NSU, og blir sentral i sammenslåings prosessen. En travel sommer venter Nymoen, mens studenter landet rundt tar en velfortjent hvil. Det gjør Under Dusken også, men er tilbake i hyllene allerede 11. august. God sommer! ** Kvotert ut av styret Årets valg av studentrepresentanter til NTNU-styret har ført med seg en ny debatt om kjønnskvoteringsreglene i styreverv, etter at Kristoffer Kåsin sendte klage på at han ikke ble tildelt vervet. Kåsin fikk 111 flere stemmer enn Julia Iablokova. Til sammen avla 2400 studenter stemmer. Iablokova fikk plass i styret, Kåsin gjorde ikke. Det finnes to former for kjønnskvotering. NTNUstyret benytter den radikale, hvor begge kjønn skal være representert både i valgprosessen og ved ansettelse. Viser det seg at et kjønn blir underrepresentert ved opptellingen av stemmene, skal kandidaten av dette kjønn rykke opp. Det var dette som skjedde da Iablokova ble tildelt vervet i NTNU-styret foran Kåsin. I tilfeller hvor to kandidater skal velges, skal nemlig begge kjønn være representert. Den moderate formen for kjønnskvotering sier at når to kandidater har samme kvalifikasjoner så skal den underrepresenterte kandidaten få fortrinn. I tilfellet med studentrepresentantene til NTNU-styret må stemmene fra studentene telles som kvalifikasjoner. I dette tilfellet har Kåsin høyere kvalifikasjoner enn den kvinnelige kandidaten, og ville derfor kunne lede NTNU på studentenes vegne. Kåsin mener at man bør ha separate stemmegivninger for kjønnene, slik at jenter og gutter Illustrasjon: Asbjørn Hammervik Flø Kjønnskvotering overkjørte en av studentenes favorittkandidater til styrevalget. Dessverre er ordningen likevel nødvendig. KOMMENTAR kommentar INGER SODELAND Nyhetsjournalist blir valgt inn i styret uavhengig av hverandre. I dag foregår stemmegivningen ved at kandidatene blir rangert etter første og andre prioritet. Problemet med dagens system er at noen velger å stemme taktisk, ved at de velger én kvinnelig og én mannlig kandidat, fordi velgerne vet at det må velges én av hvert kjønn. Slik mister den nest mest prefererte kvinnelige eller mannlige kandidaten stemmene de ville fått om det var likegyldig hva slags kjønn de to kandidatene skulle ha. Taktikk er vanligvis et positivt ladd ord, men for dem som taper stemmer får det motsatt betydning. Kjønnskvoteringsloven var en taktikk fra regjeringen for å rekruttere flere kvinner i offentlige styrer, råd og utvalg. Det syntes nødvendig for å oppnå likestilling. Og det har hjulpet. Etter at kjønnskvoteringslovens krav om 40 prosent representasjon av begge kjønn ble innført i 2003, har de fleste politiske partier innført selvpålagt kvotering ved nominasjon til valglistene. Denne ordningen eksisterer altså ikke kun ved NTNU. Ingen vil være offer for en lov om kvotering. På samme måte som Kåsin synes det er trist at han ikke nådde fram, har Iablokova uttalt misnøye med at hun fikk stillingen på grunn av kvotering. Men en radikal modell for stemmegivning er ikke løsningen. Det vil føre med seg en større forskjell mellom kjønnene, fordi vi ikke lenger skal kunne konkurrere mot hverandre, men hver for oss i forskjellige kategorier. En oppdeling i to kategorier er ikke veien å gå. Kjønnskvoteringen, slik den fungerer i dag, har ført til en større likhet mellom kvinner og menn i styreverv. Av denne grunn bør også styret ved NTNU opprettholde kjønnskvoteringen. Vi må ikke stoppe likestilingskampen før vi er i mål. For øyeblikket befinner vi oss på oppløpssiden.@

4 4 nyhet 5 SIDEN SISt Dette har hendt: Færre studentpirater Tallene for mars i år, sammenlignet med samme måned i 2008, viser en nedgang på hele 600 henvendelser knyttet til brudd på opphavsretten, sier IT-direktør Tor Holmen ved NTNU til Adressa.no. Studentene mottar vanligvis en advarsel på e-post når man registerer piratkopieringsvirksomhet, men NTNU kan også stenge brukerens konto. Dommen mot bakmennene i Pirate Bay kan være en mulig forklaring på nedgangen i piratkopiering. Vi har ikke vurdert grunnen til nedgangen, men man kan spekulere i en mulig holdningsendring hos ungdom, sier Holmen til Adressa.no Subsidier som valgflesk Regjeringens forskningsmelding foreslår subsidier ved ansettelse av kvinnelige professorer i en realfagsstilling, melder Universitas. Vi håper og tror at dette vil ha effekt på kvinneandelen i de matematisk-naturvitenskapelige fagene, sier Åsa Elvik, statssekretær i Kunnskapsdepartementet, til Universitas. Fremskrittspartiet (Frp) mener forslaget er uhørt. Dette er ren diskriminering, og gir inntrykk av at kvinner er mindreverdige. Det er kun kompetanse som skal telle ved ansettelser i vitenskapelige stillinger, sier utdanningspolitisk talsmann Anders Anundsen i Frp til Universitas. Utenlandske doktorander Én av fire som avlegger doktorgrad ved universitet eller høyskole i Norge har utenlandsk statsborgerskap. Andelen utlendinger har økt til 25 prosent i 2008, melder fagbladet Forskningspolitikk. Tyskere, svensker og kinesere er best representert blant doktorgradsstudentene. Ny studentparlamentsleder Sviktende engasjement kom på dagsorden da Eirik Uthus ble valgt til ny leder av Studentparlamentet ved HiST, ettersom både stillingen som leder og nestleder kun hadde én kandidat hver. Studentparlamentet må bli synlig ved de ulike avdelingene. Det er der vi finner studentene. Markedsføring og rekruttering kan ikke gjøres fra kontoret, sa Uthus etter at valget var over. Uthus, som studerer ved Trondheim økonomiske høgskole (TØH) og for tiden sitter som studentrepresentant i HiSTstyret, ønsker å jobbe for økt engasjement blant studentene ved høgskolen. Han mener for få vet om mulighetene de har til å påvirke sin studiehverdag, og at Studentparlamentet her har et viktig ansvar. Ny nestleder i Studentparlamentet er Benedicte Grande Arntzen. Hun studerer ved Avdeling for mat og medisinsk teknologi, og har tidligere sittet som medlem i ENESTE KANDIDAT: Eirik Uthus er valgt som ny leder til Studentparlamentet HiST Studentparlamentet. Færre stryker i Bergen Strykprosenten har gått ned på samtlige fakultet ved Universitet i Bergen (UiB), men dette skyldes ikke flinke studenter. Kvalitetsreformens stykkprisfinansiering har ført til at studiekravene senkes, skriver studentavisa Studvest. Når strykkarakter fører til økonomisk tap, velger utdanningsinstitusjonene å legge lista lavere for ståkarakter, sier Kai A. Olsen, professor i informatikk ved Høgskolen i Molde og UiB, til Studvest. Obama-effekt på utveksling 524 studenter reiste ut, og 866 utvekslet til NTNU i Dette gjør universitetet til det mest populære i Norge, melder Internasjonal seksjon ved NTNU. Størst forskjell merker vi på inn- og utreise til USA, sier leder Hilde Skeie ved Internasjonal seksjon. Kvinnetungt Velferdsting 22. april valgte Velferdstinget sykepleierstudent Thea Indahl Mælhum til ny leder av Velferdstinget. Hun har tidligere vært medlem av arbeidsutvalget ved Studentparlamentet HiST, landsstyrerepresentant for HiST i Studentenes Landsforbund og nestleder i Quak, som er fadderordningen ved HiST, DMMH og NKF. Høyest på prioriteringslista for den nye velferdstingslederen står økt fokus på seksuell helse, kollektivtilbud og bedre synliggjøring av SiT på de mindre campusene. Elisabeth Kathleen Ofstad ble valgt til ny nestleder. De to tiltrer stillingene 1. juli. Vil synliggjøre studentdemokratiet Morten Olimb og Julia Iablokova skal representere studentene i NTNUs høyeste organ. StyREvALG TEKST: FOTO: Hanne Brønmo hannebron@underdusken.no Marius Nyheim Kristoffersen Representantene var to av seks kandidater ved NTNUs styrevalg, og kunne onsdag gratuleres etter en hektisk valgkamp. Begge har erfaring fra partipolitikken. Iablokova som fylkesleder i Unge Venstre, mens Olimb er aktiv i Unge Høyre. De ser på erfaringen som positiv. Vi sitter inne med kunnskap om hvordan man får gjennomslag i saker, og kunnskap om de politiske prosessene. Den politiske grunnholdningen er ikke det vikigste, mener Olimb. Oppslutningen rundt styrevalget var på 2400 stemmer, som utgjør 12,7 prosent av de stemmeberettigede. Dette tilsvarer en svak nedgang fra fjorårets valg. Representantene tror løsningen for å få opp velgdeltakelsen er å bli mer synlige. FORNøYDE: De nye styrerepresentantene ved NtNU ser fram til å representere studentenes stemme i universitetets høyeste organ. Fremmer studentstemmene Studentdemokratiet er for lite synlig. Dette fører til at folk har for lite kunnskap om hvem vi er, og hva vi kan få til, mener Olimb. De tror man som studentpolitiker glemmer at ikke alle brenner for studentpolitikk. Ved å bli mer synlig i media og ha en jevnere informasjonstrøm, i stedet for å kun være synlig i forkant av valg, er det mulig å få opp interessen for studentpolitikk, mener Iablokova. Studentrepresentantene har sammen med de eksterne styrerepresentantene flertall i Styret, og har tidligere blitt kritisert for å danne allianse mot de vitenskapelig ansatte. Vi skal representere 8500 studenter i Styret, og det er jobben vår. Det kan hende at vi kommer til å stemme i blokk, men det er ikke nødvendigvis noen logikk i det, mener Olimb. Han vil satse på et godt samarbeid med Studenttinget for at studentens stemme skal bli hørt. Mange snakker i lunsjen om hva de er misfornøyd med. Studentene har meninger, og disse vil vi gjerne høre, sier Olimb. Utveksling og studiepoeng De to har ulike hjertesaker. Olimb prioriterer en enklere gjennom føring av utveksling, mens Iablokova vil jobbe for at studiepoeng skal tilsvare arbeidsmengden. De er derimot enige om at fokuset ligger på NTNU som helhet. Campusforskjellene blir i stor grad skapt. Problematikken har blitt gjort større enn den er, og vi kommer til å fokusere på hele universitetet, sier Iablokova.UD UD FoR 75 ÅR SIDEN Jeg trodde at studentene i Samfundet hadde passert slyngelalderen, men det viser sig imdlertid at så ikke er tilfellet. På manges oppfordring blev det spillet grammofonmusikk i spisesalen sist søndag, men småguttene som satt nærmest koblingstavlen ved peisen hadde ganske enkelt i barnaktig kåthet dratt ut ledningen til høittaleren. Godt gjort! 25 ÅR SIDEN Gedigen svømmehall S t u d e n t e n e s ønske om å få en svømmehall kan nå gå i oppfyllelse. S a m s k i p n a d e n har lagt fram et gigantforslag til svømmeanlegg på Jakobsli. Norges hittil største og dyreste. Det hele startet i 1976 ved Stiftelsen kalt THEODOR nedsatt av NTHI for å undersøke mulighetene for å bygge en svømmehall for studentene. Det ble imidlertid tidlig klart at et slikt prosjekt ikke vil kunne bære seg økonomisk, og det ble derfor lagt på is. De nye planene som nå legges fram er derfor preget av mye større dimensjoner. Dessuten er planene utvidet til å omfatte senere utbygginger av blant annet idrettsbane, tennisbaner, sykkelvelodrom og så videre. 10 ÅR SIDEN StUDENtAvISER: StUDvESt/BERGEN Tømmer uib for utstyr Innbrudd og tyverier frustrerer ansatte ved Universitetet i Bergen, melder Studvest. Vi har sett folk selge pc-er med UiB-logo her på Høyden, men det har vært såpass skumle typer at vi ikke har turt å gripe inn, sier overingeniør Wenche Vårdal i IT-avdelingen ved UiB. Ifølge Vårdal er forholdene verst i bygg med få ansatte. Om det er plassert ut en ny, sikret pc i et undervisningsrom, så har vi sett tilfeller av at den er borte før skjermen er på plass, sier hun. Stadig flere av byggene ved UiB krever adgangskort. Det ligger i sakens natur at vi går mot et såkalt stengt universitet, hvor man får adgang til ytterst få bygninger uten kort, sier senioringeniør Tore Andersen i Eiendomsavdelingen ved UiB. SMIS /StAvANGER frykter for journalistene Studentavisa SmiS i Stavanger uttrykker bekymring for byens journaliststudenter, etter at en foreleser ved Universitetet i Stavanger nå mister jobben. Ifølge SmiS besitter foreleseren «en kompetanse ingen andre lærere har». Selv synes jeg mest synd på studentene, som nå mister all praktisk multimedial undervisning. Måten de nå ødelegger studiet mange av oss har brukt fire år på å bygge opp, irriterer meg veldig med tanke på det gode tilbudet vi har i dag, uttaler foreleseren til SmiS. Instituttleder Gunnar Siqveland ved Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag, avviser at avgjørelsen vil gå ut over studietilbudet. Vi ville ikke tatt denne avgjørelsen hvis vi trodde at dette ville føre til et dårligere studietilbud, sier han. UNIvERSItAS/oSLo mobbing ved kunsthøgskolen Én av seks ansatte og en betydelig andel studenter ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) føler seg mobbet, melder Universitas. Omorganisering og knallhard konkurranse trekkes fram som årsaker. Resultatene fra KHiOs nylig gjennomførte arbeidsmiljøundersøkelse er nedslående: 15,7 prosent føler seg mobbet, drøyt 30 prosent har observert mobbing på arbeidsplassen. Forskning viser at det generelt har blitt mindre mobbing på arbeidsplasser i Norge de siste årene. Gjennomsnittet ligger på rundt fem prosent, så 15,7 prosent er et veldig høyt tall, sier Annik Apall Austad fra Arbeidstilsynet til Universitas. Rektor Cecilie Broch Knudsen ved KHiO tar resultatene til etterretning. Det skal være nulltoleranse fra ledelse og kolleger med hensyn til mobbing. Det arbeides nå med konkrete handlingsplaner ved fakultetene for å undersøke hvordan vi skal takle problemet, og innen 15. mai skal vi legge fram en felles handlingsplan for hele skolen. Vi må ta problemet med mobbing på alvor, og reagere raskt, sier rektoren til Universitas. Fjern Samskipnadens monopol Samskipnaden er ikke interessert i konkurranse på sitt marked, derfor oppfører de seg som om de har monopol, men det har de ikke, sier Per Øverland, tidligere rektor ved den Allmenvitenskapelige Høgskolen. Slik det er nå stiller universitetet lokaler til disposisjon for Samskipnaden, men det er dermed ikke sagt at de skal ha monopol, fortsetter han. Øverland mener at et av Samskipnadens problemer er at de har blitt sløve av monopolet, og dermed har tilbudet blitt for ensidig. Øverland er overbevist om at studentene er villige til å betale litt ekstra for å få en annen middag enn den Samskipnaden tilbyr.

5 7 forskningsfunn forskningsnytt BILDETEKST: Bildetekst lorem ipsum dolor sit amet. Taler for teknikkens ører Gjennom å kombinere teknologi og tale har NTNUprofessor gjort Trondheim mer turistvennlig. TEKST: ella getz wold illustrasjon: marie myrvang norum DYR KAN DANSE Ved å undersøke 49 videoer av dansende dyr på Youtube har student Adena Schachner ved Harvard kommet fram til at noen dyr har evnen til å danse ved å holde takten til musikk, melder boston.com. Dyrene som ble undersøkt var 14 papegøyearter og én elefant. Forsker Aniruddh Patel mener det er evnen noen dyr har til å etterligne mennesker som gjør at de også kan lære å danse. Forskerne håper nå at funnene kan gi innsikt i hvorfor og hvordan mennesker lærte å danse. Vi har fjernet gebyrene. Med FRI får du tjenestene du bruker ofte, helt gratis. Du betaler kun 250 kroner i året for Visakortet. Les mer om FRI og hva du får til null kroner på smn.no. Professor Torbjørn Svendsen ved Institutt for elektronikk og telekommunikasjon ved NTNU leder et prosjekt som har utviklet en talestyrt applikasjon som skal guide turister gjennom Trondheim sentrum. Utgangspunktet for prosjektet var at vi ønsket å se nærmere på de grunnleggende svakhetene i dagens talegjenkjenningsteknologi, og se hva vi kunne gjøre for å forbedre disse, sier prosjektlederen. Dette har ført til utviklingen av en talestyrt turistapplikasjon. Systemet består av en mobil enhet som kommuniserer trådløst med en sentral datamaskin, og gjennom tale, tekst og grafikk skal det gi turist informasjon for det aktuelle området. Teknologi på norsk Ifølge Svendsen er det store utfordringer knyttet til tale gjenkjenningsteknologi på norsk. Siden man på norsk kan trekke sammen stadig flere ord til ett, er mulighetene nærmest ubegrensede. Kanskje enda viktigere er problemene rundt mange dialekter, to målformer og det faktum at norsk er et svært lite utbredt språk på verdensbasis. Men arbeidet med de store internasjonale språkene har også lang vei å gå. Mennesker er fortsatt veldig mye flinkere enn maskiner når det kommer til talegjenkjenning. Teknologien er langt fra perfekt, men vi er kommet så langt at vi kan se nyttige anvendelser, sier professoren. Framtidsrettet forskning Svendsen tror talegjenkjenningsteknologi vil bli etterspurt i enda større grad i framtiden. Allerede har de fleste mobiltelefoner talestyrt oppringing, selv om det i dag er få som benytter seg av det. Etter hvert som små lommedatamaskiner, også kalt PDA-er, blir mer utbredte, vil talegjenkjenningsteknologien også øke i omfang, sier han. Siden mobiltelefoner og PDA-er er små, er det åpenbart plass begrensninger som gjør det naturlig å benytte seg av denne teknologien. Svendsen trekker fram informasjonstilgang over internett samt underholdningsnettsider som Youtube som mulige bruksområder. Hva er den største utfordringen framover? Vi må få litt mer kunnskap inn i måten vi angriper problemer på. De siste 20 årene har vi brukt nesten utelukkende statistikk, og bare sett på den informasjonen som ligger i dataene. Nå må vi bli flinkere til å kombinere dette med egen tverrfagelig kunnskap, sier professoren. Han trekker fram områder som fonetikk, lingvistikk og kunnskap om menneskelig adferd, som i større grad må bidra til kunnskapsutviklingen sammen med statistikken og matematikken. Vi må ikke bygge på et uvitenhetsparadigme, poengterer Svendsen.UD RØYKING ER HARRY Den statlige innsatsen mot tobakksrøyking, samt at røyking har gått av moten, har ført til en halvering av antallet ungdommer som røyker daglig, viser en rapport gjennomført av Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) og HEMILsenteret ved Universitetet i Bergen. Røyking har på mange måter blitt «harryfisert», sier forskningsleder Karl Erik Lund ved SIRUS til Avisenes Nyhetsbyrå. Samtidig har snusing gått opp, særlig blant unge menn. Dette er også sannsynligvis en årsak til nedgangen i røyking, mener forskerne. Vår samlede evaluering av myndighetenes tiltak viser at nedgangen i røyking har blitt kraftigere etter at arbeidet med tobakksskader ble intensivert. Etter 2003 har røykeloven blitt innført, og det har vært gjennomført flere massekampanjer og andre tiltak som samlet har hatt en effekt på nordmenns røykevaner, sier Lund. OVER HALVPARTEN HAR MATTEANGST En fersk studie viser at over seksti prosent av kvinnelige og femti prosent av mannlige studenter har angst for matematikk, melder forskning.no. Ifølge forskerne kjennetegnes matematikkangst ved symptomer som anspenthet, nervøsitet, bekymring, engstelse, utålmodighet, forvirring, frykt og en mental sperre når man gjør noe som har med matematikk å gjøre. Ifølge undersøkelsen har helsevitenskapsstudentene mest matematikkangst av alle, mens studenter ved tekniske linjer har minst matematikkangst. Professor i spesialpedagogikk Snorre A. Ostad mener at matematikk er et vanskelig fag, og at vanskelighetene med faget først og fremst skyldes at matematikkunnskapene ikke lagres godt nok i hukommelsen. Jeg tror ikke lærerne har forstått at et fag som matematikk krever en helt spesiell undervisning og forståelse, sier han til forskning.no.

6 8 NYHET 9 NTNU-styrevalget: Kvotert ut etter valgseier Utkvotert styrekandidat klager inn kvoteringsavgjørelse. s t u d e n t d e m o k r a t i Tekst: FOTO: Hanne Brønmo hannebron@underdusken.no Simen Maske Jeg har sendt oppfordring til Valgstyret om å la være å bruke kjønns kvoteringen, forteller styrekandidat Kristoffer Kåsin. Han fikk ikke plass i NTNU-styret etter at valget ble avsluttet onsdag, til tross for at han fikk 111 stemmer mer enn neste kandidat. På grunn av det lovfestede kravet om kjønnsmessig balanse, ble i stedet Julia Iablokova kvotert inn i NTNU-styret. Det er stor sannsynlighet for at kvinneandelen i styret blir 40 prosent uansett om man kvoterer inn eller ikke. Det er kjipt å bli kjønnskvotert ut, sier han. Kåsin mener alle bør stille likt ved valget. Hvis man må ha begge kjønn representert, er det en mulighet å ha separate stemmegivninger for kjønnene. Den strategiske stemmegivningen som foregår i dag er problematisk, mener han. Selv om Kåsin har sendt en oppfordring til Valgstyret, har han ikke tro på at de kommer til å endre ordningen. Det er for radikalt til at de vil gjennomføre det, sier han. Opp til studentene Styreleder Marit Arnstad ved NTNU mener det får være opp til studentene hvorvidt de vil ha kvotering eller ikke. Med hensyn til kvotering gjelder den samme ordningen for de vitenskapelige ansatte, sier hun. Arnstad sier hun avventer resultatet fra klagen, men at hun ikke har sterke meninger om hvorvidt en kjønnskvotering i dag er den beste ordningen. Jeg setter pris på et styre som er kjønnsbalansert, men om dette er den beste ordningen, får være opp til studentene å avgjøre. Det er de som stemmer kandidatene fram, sier hun.ud Jeg har studentenes støtte Påtroppende styrerepresentant Julia Iablokova er mot kvotering. Jeg synes kjønnskvotering fungerer dårlig. Hadde stemmeforskjellen vært større hadde jeg nok vurdert å trekke meg, men siden det er snakk om et hundretalls stemmer forskjell føler jeg at jeg har studentenes støtte, sier Iablokova, som ble kvotert inn om studentrepresentant i NTNU-styret. Hun synes det er bra med kjønnsbalanse, men ønsker å se på andre alternativer for å få til dette. Man burde oppfordre begge kjønn til Det er kjipt å bli kjønnskvotert ut Kristoffer Kåsin å søke, men ikke kvotere inn på bakgrunn av kjønn. Da mister man respekten for den viktige stillingen som et styreverv er, mener hun. Iablokova mener reglene bør være klare. Det er viktig at reglementet er klart definert rundt dette, slik at man slipper at det stilles spørsmål ved ordningen, sier hun, og vil oppfordre til at man får en mer tydelig avklaring av dette.ud SKUFFET: Kandidat Kristoffer Kåsin fikk ikke plass i NTNU-styret, til tross for at han var sju stemmer fra å vinne valget. Dette er saken Morten Olimb og Julia Iablokova ble onsdag valgt inn som nye studentrepresentanter i NTNU-styret, med henholdsvis 738 og 627 stemmer. Kristoffer Kåsin fikk 731 stemmer. Iablokova ble kvotert inn, på grunn av at valg ved NTNU tilsier krav om kjønnsmessig balanse, noe som har sin begrunnelse i Likestillingsloven. Kravet sier at begge kjønn skal være representert ved valg av to eller tre medlemmer, men at unntak fra reglene kan gjøres når det foreligger «særlige forhold som gjør det åpenbart urimelig å oppfylle kravene.» Unntak gjøres av Rektor etter forslag fra Valgstyret. Ingen god ordning Synnøve Mjeldheim Skaar i Styret ved Universitetet i Bergen (UiB) synes heller ikke kvotering ved valg er ønskelig. UiB har nettopp hatt valg av studentrepresentanter til sitt styre, hvor den kvinnelige kandidaten stakk av med seieren. Studentr e p r e s e n t a n t Synnøve Mjeldheim Skaar ved Universitetsstyret synes dette viser at kvotering ikke er en nødvendighet for å nå kjønnsbalanse. Jeg ser poenget, men synes ordningen er problematisk. Man burde velge representanter på bakgrunn av kvalifikasjon, ikke kjønn, sier hun. Mjeldheim Skaar sier de forholder seg til reglementet i Universitets- og høy skoleloven, men at dette fører til Man får høre at man ikke bør kaste bort stemmen sin på enkelte representanter Synnøve Mjeldheim Skaar strategisk stemmegivning. Man får høre at man ikke bør kaste bort stemmen sin på enkelte representanter, og det er dumt hvis man stemmer strategisk framfor å stemme på den beste kandidaten, mener hun. S t y r e r e p r e - sentanten tror løsningen kan ligge i å legge press på valgstyret om å fremme flere kandidater. Med flere kandidater av begge kjønn øker mulighetene for å få et valg der det fokuseres på kandidatens egnethet. Det blir en rigid, men mer rettferdig ordning, mener Mjeldheim Skaar.UD

7 10 nyhet MIN StUDIEtID Mona Wærøe Langseth REKtoR ved NoRGES KREAtIvE FAGSKoLE CAND.phIL-GRAD I tysk FRA NtNU og BAChELoRGRAD I ØKoNoMI og ADMINIStRASjoN FRA tøh Hvorfor valgte du akkurat dette studiet? Jeg hadde en kjempegod tysklærer på ungdomsskolen, og ble glad i faget. Jeg valgte å kombinere språkutdanningen med økonomi. tyskland er jo en viktig handelspartner for Norge, så jeg tenkte at det var en god kombinasjon. Hva er ditt beste minne fra studietiden? Utenlandsoppholdet i tyskland er absolutt et høydepunkt i livet mitt. Jeg syns det var fint å få praktisert tysken i hverdagslivet. Jeg har også gode minner fra universitetet på Dragvoll. Vi var omtrent 20 studenter i klassen, og kontakten mellom student og foreleser var tett og unik. Og ditt verste? Måneden mai med finvær. Det var kjedelig å sitte inne og lese til eksamen når andre var ute og grillet og koste seg. Jeg trakk for gardinene og stengte verden ute. Ellers var økonomien min ganske dårlig, var faktisk sulten til tider. Har du en morsom historie å fortelle fra studietiden? Vi var en gjeng studenter som kjørte bobil til Oktoberfestivalen i München. Vi hadde festet i mange dager og sovet lite. Den mest oppegående av oss skulle kjøre hjem og resultatet ble at vi endte opp i Sveits. Kartleseren hadde sovnet, så den stakkars sjåføren kunne ingen laste. Har du noen råd til dagens studenter? Studer det du har lyst til, og nyt studietiden! Det kan være knallhardt å studere, men absolutt verdt slitet. Hvis du studerer noe du interesserer deg for, vil dette slitet imidlertid kunne oppleves som noe kjekt. Arbeidslivet er heller ingen dans på roser alltid. Av Torgeir Jorem Forkaster terningkast NEI TIL TERNINgER: Styrerepresentant Sara Underland Mjelva tror ikke terningkast er riktig måte å evaluere forelesere på. I Sverige gir studentene karakter på foreleserne. Ordningen skaper ingen entusiasme i Utdannings-Trondheim. EvALUERING TEKST: FOTO: Stine Paxal spaxal@underdusken.no Marius Nyheim Kristoffersen På det svenske nettstedet studentertyckertill.se kan studenter gå inn og gi karakter til både forelesere og studieprogram. Det er ingen hemmelighet at det skranter på brukervennlig veiledning når man skal begynne å studere. Du har et bedre beslutningsgrunnlag når du skal kjøpe mobil, sier mannen bak nettsiden, Michael Ghebrehiwet, til Studvest. Ved Universitetet i Bergen (UiB) har man stilt seg positive til denne typen evaluering, som fra høsten av vil være tilgjengelig ved tre institutter, ifølge Studvest. Ordningen har allerede eksistert ved statsvitenskapsstudiet på Universitetet i Oslo i ti år. Evalueringen, som har skapt sterke reaksjoner i Sverige, får liten støtte i Trondheim. Offentlig gapestokk Rektor Torbjørn Digernes ved NTNU støtter alle forslag som hjelper til med å utvikle kvalitet, men er skeptisk til den svenske ordningen. Jeg mener vi har bruk for en systematisk fagevaluering, men evalueringer av forelesere er for viktige for et slikt tabloidisert innfall, sier han. Digernes mener at en evaluering må være velfundert og ha en forbedringseffekt. Prosessen bak vurderingen er viktig. Jeg tror at et evalueringssystem med terningkast kan føre til uthenging av noen forelesere. Det vil bli som en offentlig gapestokk, sier rektoren. Digernes forteller at det jobbes med evalueringsvarianter som kan oppnå en slik effekt. Lite grunnlag Styrerepresentant Sara Underland Mjelva ved NTNU mener denne typen evaluering ikke er riktig måte å bedømme forelesere på. Det blir en litt for lettvint evalueringsmåte. Jeg tror det vil føre til fokus på underholdningsverdien, og gode underholdere er ikke nødvendigvis gode forelesere, sier hun. Underland Mjelva mener det er viktigere å løfte fram de gode foreleserne enn å fremme konkurranse mellom dem. Hun nevner at det ved flere linjer ved NTNU deles ut en undervisningspris til gode forelesere, noe hun tror bidrar positivt til forelesningene. NTNU har også etablerte referansegrupper, som kan brukes som forum for tilbakemelding. Jeg tror det er viktig med begrunnede tilbakemeldinger. Et terningkast sier lite om grunnlaget bak karakteren. Tanken er god, men jeg tror det vil føre til en kategorisering som er uheldig for dårlige forelesere. Det kan også føre til at studentene velger studieretning og fag basert på foreleserens karakter, og ikke sitt eget interessefelt, mener hun. God ordning Leder Sivert Haugen Bjørnstad i Trondheim Fremskrittspartiets Ungdom støtter evalueringsordningen ved det svenske nettstedet. Jeg tror dette er en god måte å evaluere forelesere på, så lenge man kan legge ved en kommentar. Ellers blir det litt lite spesifikt, sier han. Haugen Bjørnstad mener det er lærerikt for foreleserne å få tilbakemeldinger, og tror ikke det vil føre til uthenging. Så lenge man ser bort fra karakterene med usaklige kommentarer, synes jeg dette er et effektivt vurderingssystem, sier han.ud Lorper suscillamet doloreros nostis niam iure voloreet at. Duip eu faccumsan henis et vel dionsequisi eu facilit wisl endre consendre tat amcommo olestis duis dolor sustrud. Lorper suscillamet doloreros nostis niam iure voloreet at. Duip duis exeraese do odio er sustio dolent velisi tem am delit nonse feugait ea cor dolorperatue PC problemer? feugue diat nulputetue exeraese do odio er sustio dolent velisi eu faccumsan henis dolorperatue feugue alis nulput ut nonse magna faccum velit feuis nulla alit prat luptat la faci tatisi. tem am delit nonse feugait ea cor alis diat nulputetue feuis nulla alit prat lam, conse dolorper alisim dolobor rosto Lorting Har etum PC-en am, falt sectet, i gulvet? consequat. Cola 9,0 Asus Eee PC 900 Logitech G25 ratt nulput ut nonse magna faccum velit luptat la faci tatisi. cortion exeros eu facipsum ex eumsandre tatum in voloreet elenibh eliquat Ut alismodo i tastaturet? commod dolent Eller kanskje utatuer kj Intel Celeron M353 Rattutslag på 900 grader illa lam, conse dolorper alisim dolobor rosto Lorting etum am, sectet, consequat. aute dolore ville min den endrem bare ikke do doloborero starte 1GB minne Girspak med 6 gir cortion exeros eu facipsum ex eumsandre tatum in voloreet elenibh eliquat aute dolore min endrem do doloborero doluptat. Ut alismodo commod dolent utatuer illa ex ex essequat iureetum vel ulputem odolessequis da du dolutpat, skulle bruke quat. den. 16GB SSD harddisk Skinntrukket girkule og ratt Uansett Linux USB tilkobling ex ex essequat iureetum vel ulputem odolessequis dolutpat, quat. 1 Lor sed 995,- eum nostrud tisi. Stikkoverskrift sjansen stor for at Veier kun 0,99 Kg doluptat. Duisi ero dolore cor susto od tio do od Lore tisim vel iniamet nosting ex Duisi ero vi dolore kan hjelpe cor susto deg! od tio do od dolobore consed eniat. eriurem nibh elit vel illandiate dolumsan dolobore Vårt consed verksted 1 995,- eniat. Lor sed eum nostrud tisi. Duisi. Lor sit utat nullam iriustis ate utpatie tem am, quat. Duisi. utfører Lor sit utat det nullam meste iriustis ate Lore tisim vel iniamet nosting ex eriurem dolore dolore faccumsan hendre duis Duisi. Lor ad dolorper se eugueriliqui dolore dolore av reparasjoner faccumsan og Acer Aspire 2930 hendre duis nibh elit vel illandiate dolumsan utpatie aliquisl elisit volenim aut praestrud et, ero elisit ute tis alisi. aliquisl elisit datagjenoppretting. Intel Dual Core P7350 volenim aut praestrud tem am, quat. se eugueros augiam, vel ut luptatu rcing Lortis essed er se verit 12,1 4GB minne wis dolortionsed et, se eugueros augiam, vel ut luptatu Duisi. Lor ad dolorper se eugueriliqui Logitech Z-500 ex estrud trådløs mod magna høyttaler adigna at. Ut inim 320GB harddisk tio erit augue dunt nulpute facilis rcing ex estrud Nexus mod Morpho magna adigna kasse at. ero elisit ute tis alisi. Avansert, trådløs verat teknologi iliqui et, si et, conullam, quismol Intel GMA nulla 4500HD feu feu feum ipis nibh exerat alit Central Nervous Størrelse Piston 40,2x20,3x37cm t inim verat Lortis essed er se verit wis Bluetooth dolortionsed tio erit augue dunt nulpute USB facilis tilkoblingdigna faccum incidunt praestrud essed el delit wis autpate maglorer summy ptatue dolor sit wis delendre te modionse Vista Home el dolor Premium am, quate et autat accum velis iliqui et, si et, ATX/Micro-ATX conullam, quismol kasseptatue dolor sit wis delendre Høy kvalitet modionse digna nulla feu feu feum ipis nibh exerat Beskyttende alit reiseetui mincidunt iuscipis eriure feugue facipis nonsenim vel ero etum in vullut lobortie faccum incidunt I aluminium praestrud essed mincidunt iuscipis eriure feugue facipis el dolor am, quate et autat accum velis et nim zzrillan er sim iustio od eugait ing dolor sustrud 995,- et nim el delit wis autpate maglorer summy exerci et vel dionsequisi eu facilit wisl 7 995,- zzrillan er sim iustio od eugait ing exerci nonsenim vel ero etum in vullut 895,- lobortie endre consendre tat amcommo olestis FAKtA TRONDHEIMS STØRSTE DATABUTIKK! Lorper suscillamet doloreros nostis niam iure voloreet at. Duip eu faccumsan henis dolorperatue feugue diat nulputetue feuis snulla alit prat luptat la faci tatisi. Lorting etum am, sectet, consequat. Ut alismodo commod dolent utatuer illa aute dolore min endrem do doloborero odolesse Duisi ero dolore cor susto od tio do od dolobore consed eniat. Duisi. Lor sit utat nullam iriustis ate dolore dolore. Misbrukte Mamoz Nardo Røde Mamoz Mercur Kors-symbol i Nardoveien 16b Mercursenteret redningsoperasjon (10-16) (10-18) Colombia misbrukte Røde Kors-symbolet under redningsoperasjonen der Ingrid Betancourt og 14 andre gisler ble befridd fra FARC-geriljaen. NTH-RINGEN StIKKtIttEL TEKST: Fornavn Etternavn adresse@underdusken.no FOTO: Navn Dolor Amet Den originale ringen for sivilingeniører og sivilarkitekter Tilbudene gjelder t.o.m eller så langt lageret rekker. Med forbehold om trykkfeil. Lorper suscillamet doloreros nostis niam iure voloreet at. Duip eu faccumsan henis dolorperatue feugue diat nulputetue feuis nulla alit prat luptat la faci tatisi. Lorting etum am, sectet, consequat. Ut alismodo commod dolent utatuer illa aute dolore min endrem do doloborero odolessequis dolutpat, quat. Duisi ero dolore cor susto od tio do od dolobore consed eniat. Duisi. Lor sit utat nullam iriustis ate dolore dolore faccumsan hendre duis aliquisl elisit volenim aut praestrud et, se eugueros augiam, vel ut luptatu rcing ex estrud mod magna adigna at. Central I samarbeid med produsent Nervous Piston t inim verat iliqui et, si et, conullam, quismol ptatue dolor sit wis delendre te modionse digna faccum incidunt praestrud essed mincidunt iuscipis eriure feugue facipis et nim zzrillan er sim iustio od eugait ing exerci et vel dionsequisi eu facilit wisl endre consendre tat amcommo olestis duis exeraese do odio VERKSTED, NORDRE GT. 12 er sustio dolent velisi 7011 TRONDHEIM tem am delit nonse feugait ea cor alis nulput ut nonse magna faccum velit lam, conse dolorper alisim Laget i nikkelfritt stål og gull Leverandør av ringen siden 1928 BILDETEKST: Bildetekst lorem ipsum dolor sit amet. Eller 453,- i 24 mnd.* Kredittkjøpspris: ,- A Ekte eksperter! 11

8 12 NYHET 13 HiST må støtte idrettsbygg SiT har midlene klare til nytt idrettsbygg på Kalvskinnet, men er avhengig av at HiST dekker driftskostnadene. NTNU bremser Dødens Dal-utbygging velferd Tekst: FOTO: Siri Lillevoll Marius Nyheim Kristoffersen Kalvskinnet er en perfekt plassering for et nytt idrettsbygg, siden området vil favne en stor del av studentmassen, sier leder Marit Flinder Johannessen i Velferdstinget. Men for at et idrettsbygg på Kalvskinnet skal bli realitet, er Samskipnaden i Trondheim (SiT) avhengig av at HiST tar på seg driftskostnadene. Vi har egenkapitalen klar, men trenger støtte til driften, sier Flinder Johannessen. Dersom HiST drifter idrettsbygget, vil det føre til et billigere idrettstilbud for høyskolestudentene, som i dag betaler mer enn NTNU-studentene for å trene ved SiTs to idrettsbygg. Idrettsbyggene driftes av NTNU for SiT, og universitetet bruker årlig omtrent 15 millioner kroner på driften. Færre midler HiST gikk i fjor med 20 millioner kroner i underskudd, og er dessuten den Driftskostnader på rundt 7,5 millioner kroner er umulig for oss akkurat nå Trond Michael Andersen, rektor ved HiST høyskolen i landet som mottar de minste statlige bevilgningene per student. Dersom driftskostnadene er i samme størrelsesorden som for NTNU, er drift av et idrettsbygg en utgift HiST har råd til? Driftskostnader på rundt 7,5 millioner kroner er umulig for oss akkurat nå, siden økonomien vår for øyeblikket er veldig anstrengt, sier rektor Trond STORE PLANER: Marit Flinder Johannessen i Velferdstinget, Pia Helen Bjørsvik i Studentparlamentet og Bjørnar Kvernevik i Studenttinget ønsker å bygge et tredje idrettsbygg på Kalvskinnet og bygge et utendørs idrettsanlegg i Dødens Dal. Michael Andersen ved HiST. Andersen vet ikke med sikkerhet hvor mye prosjektet vil kreve, siden regnestykket for et nytt idrettsbygg ennå ikke er avklart. Vi vet ikke hva kostnadene vil løpe på, eller hva det vil kreve av oss. Bevilgningssystemet gjør at vi mottar mindre offentlige midler enn NTNU. Vi håper på mer statsstøtte, ettersom HiST er opptatt av å ha et like bra tilbud til våre studenter som det NTNU tilbyr sine studenter, sier han. I HiSTs interesse Leder Pia Helen Bjørsvik i Studentparlamentet ser gjerne at HiST tar seg råd til en slik investering, siden SiT allerede har den nødvendige egenkapitalen som trengs for å få låne penger og har øremer- kede midler for akkurat dette prosjektet. Et tredje idrettsbygg på Kalvskinnet vil være utrolig bra for HiST-studentene, og det er mange parter som vil tjene på et nytt og campusnært idrettsbygg. Det er også i HiSTs egen interesse at man sørger for å ha gode treningsfasiliteter. Man er avhengige av dette til diverse utdanningsformål i en rekke fag, for eksempel lærer, ergoterapeut og fysioterapeut, sier hun. Få brukere på HiST I dag er bare 20 prosent av HiST-studentene brukere av SiTs idrettstilbud, i sterk kontrast til 60 prosent av NTNU-studentene. Vi håper flere HiST-studenter vil benytte seg av SiTs idrettstilbud dersom dette går gjennom, sier Bjørsvik. Mangel på haller fører også til at både NTNUI og HiSSi bruker ressurser på å leie baner og haller. Leien SiT krever for bruk av sine lokaler vil bare være en brøkdel av det idrettslagene i dag bruker på å leie seg plass rundt om i Trondheim. Dette er penger man kunne brukt på andre ting, som utvikling og satsing på de lagene som finnes, påpeker Bjørsvik.UD SiT ønsker å utbedre Dødens Dal så snart som mulig, men NTNU vil ikke gi slipp på tomta. SiT vil bygge et utendørs idrettsanlegg i Dødens Dal. Før prosjektet kan starte, trenger de tillatelse fra NTNU. Tomta i Dødens Dal er delt mellom NTNU og Trondheim kommune, og kommunen eier den største delen. Kommunen har gitt klarsignal for bygging, men NTNU har ikke bestemt seg for om de vil bruke tomta selv eller ikke, sier leder Bjørnar Kvernevik ved Studenttinget NTNU (STi). NTNU i tvil På prinsipielt grunnlag kan jeg si at NTNU ikke ønsker å gi fra seg egne tomter, men jeg har ikke spesifikk kjennskap til denne saken, sier rektor Torbjørn Digernes ved NTNU. Utgangspunktet er at universitetet tenker på framtidig utbygging og Dødens Dal inngår i en arealreserveplan for utvidelse. NTNU er innstilt på ikke å gi fra seg noe de kan ha bruk for i framtiden, men Digernes forklarer at de er positive til studentidrett. Vi er opptatte av å ha en campus vi kan leve med i lang tid og NTNU vil se på mulighetsstudien SiT har for Dødens Dal. Vi vil vurdere i hvilken grad det lar seg gjøre å kombinere universitetsformål og idrettsformål. NTNU har vært på Gløshaugen i nesten hundre år, og jeg regner med at vi skal være der i hundre år til. Derfor er det naturlig at tomter ikke vil bli solgt selv om de ikke har en konkret anvendelse planlagt i nær framtid, sier han. Positivt og enkelt De områdene man planlegger å utvide ligger nedenfor Gløshaugen, ned mot Øya. Derfor håper vi at NTNU er lydhøre overfor gode argumenter, sier Kvernevik. STi-lederen forklarer at anlegget i Dødens Dal blant annet vil inneholde en oppvarmet kunstgressbane, basketballbane, sandvolleyballanlegg og garderober som vil kunne lette trykket på hallene i idrettsbyggene. Når vi får spaden i jorda, vil det ikke ta lang tid før vi kan nyte en helt ny Dødens Dal. Vi ser for oss at anlegget kan tas i bruk allerede i 2010, og absolutt bidra til å skape blest for Trondheim som en flott studieby, sier Kvernevik..UD Master-, Ph.D.-studier og videreutdanning innen Nettverk, informasjonssikkerhet og signalbehandling for kommunikasjon Elektronikk og fotonikk Kybernetikk og industriell matematikk Energi og miljø

9 14 NYHET Kritikk mot fersk forskningsmelding Den nye forskningsmeldingen får kritikk for å være tannløs og for å mangle konkrete mål. forskning Tekst: Tharald Giæver Regjeringen la fram en ny forskningsmelding for Stortinget fredag 24. april, der deres ambisjoner for forskningen framover er dokumentert. Regjeringen har formulert ni mål for forskningen, som blant annet går ut på å løse globale utfordringer og å internasjonalisere forskningen i Norge, samt å arbeide for å løse verdens klimaproblemer. Statsråd for høyere utdanning Tora Aasland fortalte på pressekonferansen ved lanseringen av meldingen at regjeringen har bygget videre på forrige forskningsmelding, som ble lansert av Bondevik II-regjeringen i Men i tillegg til å definere klima som den UKLAR: Tora Aasland kritiseres for mange generelle politiske vendinger i den nye forskningsmeldingen. (Arkivfoto: Eivind Sponga) viktigste utfordringen, har regjeringen også trukket inn velferd som ett av hovedpunktene i meldingen. Regjeringen vil også opprettholde målet fra forrige melding om at tre prosent av BNP skal gå til forskning, men at det ikke lenger skal være styrende for forsknings utviklingen. Dette begrunnes med at dersom BNP går ned, vil også forskningsinnsatsen bli mindre. Forskningsmeldingen er en stortingsmelding, og involverer derfor ikke lovforslag, men redegjør for regjeringens tanker om forskning. Meldingen kan leses i sin helhet på regjeringen.no.ud 1. Er dere fornøyd med meldingen? 2. Hva savner dere? 3. Hva er det sterkeste punktet? Forskningsrådet ved Arvid Hallén Dette er en viktig melding som gir en god oppdatering av det forskningspolitiske bildet i Norge. Den inneholder en grundig gjennomgang av flere viktige problemstillinger, og danner et godt grunnlag for den forskningspolitiske debatten. Vi savner et tydelig opptrappingsmål for den offentlige forskningsfinansieringen. Vi er fornøyde med at regjeringen opprettholder målet om at Norge skal investere tre prosent av BNP i forskning og utvikling, men skulle gjerne sett en forpliktende tidsplan for hvordan Norge skal nå delmålet om 1 prosent for den offentlige andelen. Vi synes meldingen gir et sterkt og viktig politisk signal om forskningens ansvar for å bidra til løsningen av viktige samfunnsutfordringer, det være seg globale klima- og fattigdomsproblemer eller utviklingen av et kunnskapsbasert norsk næringsliv. Så er vi også glade for at regjeringen ønsker å trappe opp de brede virkemidlene rettet mot grunnforskning. Forskerforbundet ved Bjørn Berg Nei, vi er kritiske til det som er presentert. Vi savner klare mål for hva regjeringen ønsker å oppnå med meldingen. Blant annet er det ingen tiltak for å gi mer tid til forskning og utvikling, noe vi har fått tilbakemeldinger om at er et stort problem. Det står positive ord om grunnforskning og publisering, men igjen er det få konkrete tiltak. Ingvild Reymert for NSU og StL Den inneholder mye bra, og det er tydelig at de har tatt til seg innspill fra studentene, men vi savner klare mål og tiltak. Det er få konkrete mål og tiltak, så de unngår å bli forpliktet til tiltakene de foreslår. Det er generelt sett en god beskrivelse av utfordringene innen forskningen. De har også fokusert på Open Access, som forhåpentligvis vil gjøre forskningen mer tilgjengelig for alle, også dem med få midler. SAIH ved Sigrunn Espe Det er ikke hele meldingen som omfatter det vi holder på med, men det er positivt at de tar initiativ til endringer. Vi savner flere radikale forslag. Regjeringen hadde mulighet til å sette i gang tiltak for å bedre utdannings- og forskningsnivået i land i sør, men fokuserer ikke på dette i meldingen. Vi liker at de har tatt initiativ til Open Access, at forskningsresultater skal være tilgjengelig for alle. Det har vært mye snakk om dette internasjonalt, og det er hyggelig at regjeringen følger etter.

10 16 NYHET 17 Slagkraftig samling Studenter blir kasteballer Norsk Studentunion og Studentenes Landsforbund slår seg sammen for å styrke norske studenters politiske gjennomslagskraft. s t u d e n t p o l t i k k Tekst: Stian Mathisen stian.mathisen@underdusken.no ønsker endring: Ingrid Tjåland Ødegård fra AltUnd vil hindre at studenter føler seg som kasteballer mellom forskjellige instanser. I dag representeres norske studenter av to organisasjoner, men fra juli 2010 skal Norsk Studentunion (NSU) og Studentenes Landsforbund (StL) samles i én studentorganisasjon. Dette ble klart etter at begge organisasjonene stemte ja til forslaget om sammenslåing under sine respektive landsmøter i april. Dette vil gi oss veldig mye større politisk gjennomslagskraft. Det vil bli vanskeligere å avfeie oss, og det vil bli vanskeligere å sette oss opp mot hverandre, sier påtroppende leder Anne Karine Nymoen i NSU. Havarerte tidligere Tidligere forsøk på å slå sammen de to organisasjonene har havarert på grunn av struktur- og kulturforskjeller i organisasjonene. Det har vært flertall for dette i én av organisasjonene også tidligere, men denne gangen har begge organisasjonene hatt flertall. Det vil bli store utfordringer knyttet til sammenslåingen, men den vil uten tvil styrke arbeidet vårt. Nå kan vi endelig snakke med én stemme, sier Nymoen. Regjeringsros Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland er fornøyd med sammenslåingen. Jeg gratulerer NSU og StL med landsmøtevedtakene om å slå seg sammen. Jeg kjenner de to studentorganisasjonene som veldig konstruktive, flinke og ikke minst profesjonelle aktører i debatten KAN KREVE MER: Nyvalgt NSU-leder Anne Karine Nymoen tror det vil bli vanskeligere å avfeie studentenes krav når NSU og StL slår seg sammen. (arkivfoto: Sveinung Sundfør Sivertsen) om forskning og høyere utdanning. Jeg er helt sikker på at sammenslåingen vil gjøre studentenes stemme enda klarere og skaffe dem enda mer gjennomslag. Jeg ser fram til fortsatt godt samarbeid med studentenes nye organisasjon, sier Aasland i en pressemelding. NSU er en paraplyorganisasjon for studentdemokrati ved norske universiteter, høgskoler, kunst- og vitenskapelige høyskoler. Totalt studenter er tilsluttet NSU. StL er Norges største studentorganisasjon og representerer studenter ved 31 statlige og private utdanningsinstitusjoner.ud NTNU-student ny NSU-leder Anne Karine Nymoen er ny leder av Norsk Studentunion. Tidligere leder av Studenttinget NTNU, Anne Karine Nymoen, ble 16. april valgt til ny leder av Norsk Studentunion (NSU). Jeg er veldig stolt over å ha fått Landstingets tillit til å lede NSU det neste året og gleder meg til å ta fatt på de utfordringene vi får, sier hun. Den erfarne studentpolitikeren har prioriteringene klare. Vi må jobbe opp mot stortingsvalget i høst, og gjøre vårt beste for å få våre saker på dagsordenen. Vi vil også legge fram våre statsbudsjettsprioriteringer Det vil bli vanskeligere å avfeie oss, og det vil bli vanskeligere å sette oss opp mot hverandre Anne Karine Nymoen, påtroppende leder i NSU sammen med StL, sier hun. Nymoen, som studerer til en mastergrad i allmenn litteraturvitenskap ved NTNU, tiltrer stillingen 1. juli. Også Studentenes Landsforbund (StL) har valgt ny leder. 26. april ble Ina Tandberg valgt til ny leder for de hundre tusen studentene StL representerer. Jeg er veldig spent og glad for å kunne ta fatt på dette vervet. I nedgangstider er det spesielt viktig at norske politikere viser vilje og evne til å se fremover og investere i kunnskap, og jeg håper vinnerne av stortingsvalget til høsten har norske studenter som en viktig del av sitt regjeringsprosjekt, sier Tandberg. Den nye StL-lederen studerer statsvitenskap ved Høgskolen i Buskerud. Hun tar over lederstillingen 1. juli.ud NTNU kritiseres for en komplisert søknadsprosess ved utveksling. Studentgruppa for alternativ undervisning mener mange studenter gir opp å søke seg utenlands. utveksling Tekst: FOTO: Karoline Aursland karolineau@underdusken.no Sarah Afeef Studentene blir ofte sendt mellom institutt, fakultet og Internasjonal seksjon. Flere av instituttene sender studentene videre til Internasjonal seksjon uten å gi studentene råd givning i forkant, sier Ingrid Tjåland Ødegård i Studentgruppa for alternativ undervisning (AltUnd). Hun mener studentene trenger å vite hvilke universiteter som har et passende fagmiljø når man skal ta en studiespesialisering. Mange studenter gir opp søknadsprosessen fordi den er komplisert og vanskelig, sier hun. Ødegård tror dette er et resultat av at instituttene og fakultetene ikke har en fast internasjonalt ansvarlig, som kan gi studentene den faglige rådgivningen de trenger. Hun savner også tydeligere retningslinjer for behandling av studenter som skal utenlands. Lik praksis for faglig veiledning ved instituttene og fakultetene ville hjulpet, sier hun. Gode tilbakemeldinger Internasjonal seksjon gjorde tiltak for å lette søknadsprosessen senest i vår. Vi har opprettet et kombinert søknadsskjema. Tilbakemeldingene fra både fakultetene og studentene har vært positive, forteller ansatt ved Internasjonal seksjon, Anja L. Valberg. Hun er likevel enig i at den faglige veiledningen for studenter som vil utveksle bør bli bedre. Dette er et område NTNU kan forbedre seg på, sier Valberg. Positive unntak På tross av den vanskelige søknadsprosessen, er det noen fakulteter og institutter som skiller seg ut. Vi har laget såkalte «smørbrødlister». Dette er fag som har blitt forhåndsgodkjent tidligere, og det gjør det lettere for administrasjonen å godkjenne emnene. Dette er noe jeg kan anbefale andre institutter å gjøre, forteller førstekonsulent og internasjonal koordinator Unni Christin Skrede Koen ved Psykologisk institutt.ud

11 18 transit / fokus på utdanning utenfor norge 19 Rettighetsløse i korrupt system KJØPER KARAKTERER: Resultatet avhenger av hvor mye penger man kan ofre. (Illustrasjonsfoto: Marius Nyheim Kristoffersen) fortsatt liten kontroll innad i utdanningsinstitusjonene. En svak administrativ avdeling på universitetene har ført til et sterkt hierarkisk akademisk system, og det betyr at studentene mangler selv grunnleggende sikkerhet. De har ikke beskyttende kandidatnummer, og de aller fleste eksamener gjennomføres muntlig. Klagemulighetene er få. Foreleseren som setter karakterer har nesten total makt over studentene. Han blir Gud overfor dem, mener Gradovski. I det sterkt urbaniserte Russland er høyere utdanning svært vanlig, og en stor andel av befolkningen blir dermed utsatt for den urettferdige universitetsstrukturen. Å ta høyere utdanning blir sett på som noe man må ha, en slags kulturell kapital man tar med seg, uansett hva man velger å gjøre etterpå. Det er omtrent som med videregående skole i Norge, sier Gradovski. Selv om akademikere har høy sosial status i Russland, lider de under dårlige lønnskår - et problem som har fulgt sektoren siden Sovjets kollaps. Ifølge avisa Washington Post har professorer ved Moskvas Statsuniversitet landets best ansette universitet en lønn tilsvarende omtrent 3000 til 6000 norske kroner i måneden. For å forsørge seg selv og sine familier, tar akademikerne ekstrajobber og arbeider ved flere fakulteter. I tillegg til å jobbe doble arbeidsdager, er det en utbredt praksis at forelesere skaffer seg ekstrainntekter i form av bestikkelser fra studentene. Forlater landet Den manglende sikkerheten for studenter og den patriarkalske strukturen ved universitetene har også ført til en kontinuerlig akademisk flukt fra Russland til Vesten. Tendensen startet på grunn av de katastrofale økonomiske kårene i reformårene etter Sovjets fall, men har fortsatt på grunn av manglende akademisk frihet. På samme måte som studenter står uten rettigheter overfor forelesere og eksaminatorer, står laverestilte ansatte uten krav eller rettigheter overfor sine overordnede. Det fins heller ingen postdoktor-stillinger i Russland. Hvis man ønsker å forske på noe ens overordnede ikke liker, kan det fort hende at man ikke får noen støtte i det hele tatt, sier Gradovski. Kamp mot korrupsjonen Forente Russland har satt seg som mål å bekjempe korrupsjonen i utdanningssektoren, og har i tillegg jobbet for å innføre flere reformer i utdanningssystemet. De har møtt mye motstand, spesielt fra sektoren selv, en sektor som fortsatt er preget av den kalde krigen. De fleste professorer og rektorer i russiske institusjoner ble «skapt» under Sovjet. Mye av mentaliteten fra den tiden henger fortsatt igjen, og de ønsker å holde på gamle systemer og normer, forklarer Gradovski. F i l i p p Z o l o t n i t s k y, talsmann ved Moskva-politiets avdeling for økonomisk kriminalitet, fortalte The W a s h i n g t o n Post at mellom 30 og 40 professorer blir tatt for korrupsjon hvert år i hovedstaden. Han forteller også at det har vært omtrent 30 tilfeller av korrupsjon blant personalet som behandler adgangssøknader de siste fem årene. Under Forente Russland har landet undertegnet Bologna-avtalen, også med motstand fra utdanningssektoren. I likhet med andre europeiske medlemsland, må nå russiske universiteter og høyskoler kunne tilby utdanningsløp tilsvarende bachelor- og mastergradsstudier.ud Foreleseren som setter karakterer har nesten total makt over studentene. Han blir Gud overfor dem Mikhail Gradovski, førsteamanuensis verden rundt KANININVASJON På campus ved University of Victoria i Canada skaper en mengde kaniner hodebry for universitetsledelsen, melder University Affairs. Siden september i fjor har universitetet hatt en kampanje gående for å hindre studenter og ansatte i å mate kaninene, men de uønskede dyrene, som er avkom etter forlatte kjæledyr, ser ikke ut til å forsvinne av den grunn. Etter at en artikkel, trykket av en miljøverngruppe for studenter, om hvordan man dreper, flår og tilbereder kaniner skapte oppstandelse, måtte redaktør Heike Lettrari gå ut og beklage. Hun forklarte at artikkelen var humoristisk ment, og et forsøk på å skape debatt rundt hvordan man bør behandle problemet med kaninene. ANKLAGES FOR SPIONASJE Ved Manchester Metropolitan University har en tjeneste som skal gi studenter beskjed dersom forelesninger er avlyst, skapt debatt, melder Times Higher Education. Ved at studentene sender en tekstmelding dersom en forelesning er forsinket eller avlyst skal andre studenter få beskjed om situasjonen. Dette liker den engelske Universitets- og Høyeskoleunionen dårlig. Vi mener studentene vil ha bedre utbytte av å slå seg sammen med de ansatte mot den stadig økende kostnaden på utdanningen, enn å tåpelig oppføre seg som en del av universitetets ledelse ved å spionere på foreleserne, sier en talsmann for unionen. Leder Nicola Lee i studentunionen som står bak tjenesten avviser kritikken, og mener den er nyttig for for studenter som må betale for barnepass og reise i rushtrafikk for å komme seg til forelesning. Selv om nasjonale universiteter skal være et gratis tilbud, ender russiske studenter opp med å betale, både for opptak og karakterer. transit Tekst: Jarl E. Irgens jeirgens@underdusken.no Det er utbredt praksis i Russland å bestikke forelesere og professorer, en praksis som ikke ble startet av studenter, men av akademikerne, forteller den russiske førsteamanuensisen i pedagogikk ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, Mikhail Gradovski. Under perestroika tiden rundt den kalde krigens slutt og Sovjets fall fantes det liten kontroll eller økonomisk støtte til universiteter eller høyskoler i Russland. Korrupsjon ble vanlig blant økonomisk vanskeligstilte akademikere, og den høyt ansette russiske utdanningssektoren falt i status. De nye mulighetene for privatisering førte også til oppblomstringen av mange useriøse aktører, som kun ønsket å tilrane seg folks penger, utdyper Gradovski. Først da Vladimir Putins parti Forente Russland kom til makten etter årtusenskiftet, ble det innført kvalitetskontroll av russiske akademiske institusjoner. På godt og vondt har partiet etterlatt seg et merke på den russiske utdanningssfæren. Kontroll og sensur Gjennom kontrollen som ble innført i løpet av Putins presidentperioder stilte Russland for første gang skikkelige krav til kvalitetssikring ved institusjoner for høyere utdanning. Useriøse institusjoner falt raskt vekk. Høyskoler og universiteter måtte drive kvalitetsarbeid, og bevise at deres utdanninger var verdt noe, forteller Gradovski. Men kontrollen som kom med år 2000 hadde ikke bare positive trekk. Forente Russland innførte også kontroll over innholdet i utdanningsprogrammene. Alle lærebøker i Russland må nå gjennom en sertifiseringskomité, som stiller politiske og ideologiske krav til innholdet. Det ble en slags sensur av utdanningene, slik som under Sovjet, bare med andre krav til innholdet i lærebøkene. Ting staten ikke ønsker å snakke om kan fortsatt tas opp på forelesninger, men man vil ikke finne noen kilder i pensumlitteraturen, forklarer han. Korrupt utdanningspatriarki Kvalitetssikring til tross, det fins russland Hovedstad: Moskva Innbyggertall: (2005) Språk: Russisk Grenser mot: Norge, Finland, Estland, Latvia, Litauen, Polen, Hviterussland, Ukraina, Georgia, Aserbadsjan, Kasakstan, Mongolia, Kina og Nord-Korea. Sliter med korrupsjon på administrativt nivå. Kilde: Encyclopedia Britannica. Kasakstan India Kina Russland Mongolia Japan ANKLAGER KINESERE FOR JUKS Den franske avisen Le Monde har anklaget det franske Université du Sud Toulon-Var for å selge falske mastergrader til kinesiske studenter. Anklagene kom etter en avsløring om at hundre prosent av kinesiske studenter ved universitetets entreprenørlinje fikk utdelt mastergradsvitnemål, mot 60 til 70 prosent av studenter fra andre land. Videre mistanke ble rettet mot universitetet da Le Monde avslørte at flertallet av kineserne ikke snakket fransk. Universitetsledelsen tilbakeviser alle anklagene, og hevder blant annet at de dårlige franskkunnskapene skyldes fusk ved et universitet som tilbyr franskeksamen i Kina.

12 20 dagsorden / fakta og meninger om et aktuelt tema 21 intervju med helge weman PROFESSOR I NANOELEKTRONIKK OG NANOFOTONIKK, INSTITUTT FOR ELEKTRONIKK OG TELE- KOMMUNIKASJON, NTNU Satser mye på lite Nanoteknologi er blitt kalt «det 21. århundrets teknologi». NTNU-professor tror konsekvensene vil være en verden helt ulik den vi kjenner i dag. stikktittel dagsorden Tekst: FOTO: Tekst: ILL: Fornavn Etternavn adresse@underdusken.no Navn Torbjørn Dolor Håland Amet torbjh@underdusken.no Lisa Solem Sæter Hva er egentlig nanoteknologi? Nanoteknologi er teknologi basert på materialer som kan struktureres og manipuleres, og har en størrelse fra 100 nanometer (nm) ned til 1 nm. Det betyr at materialet kan bestå av kun et hundretalls atomer, noe som gjør at man kan skape nye skreddersydde, «kunstige» materialer med helt nye egenskaper. Hva kan denne teknologien anvendes til? Det som er spesielt med nanoteknologi er at det er et veldig tverrfaglig område, og anvendelser av denne teknologien er derfor ventet innen et bredt spekter av områder, fra fysikk, kjemi, biologi, medisin og elektronikk til energi og miljø. Hvor revolusjonerende er egentlig den forskningen som er blitt gjort på området de siste årene? Jeg vil nok si at det vi hittil har sett av forskning på nanotekologi er meget imponerende, men likevel mer evolusjon enn revolusjon. Mye av dagens nanoteknologi har sitt utspring i oppfinnelsen av transistoren i 1947, som siden har vært i veldig rask utvikling helt fram til dagens silisiumprosessorer der transistoren er i nanometerskala. Denne utviklingen har nå nådd et sluttpunkt, siden denne teknologien ikke lenger fungerer om den skaleres ned ytterligere, og her må en ny revolusjon snart til for å ta over etter silisiumtransistoren. Det største potensialet for nanoteknologi er likevel ventet å komme fra kombinasjonen av flere tidligere adskilte vitenskapelige disipliner. Har du et eksempel på noe konkret som har kommet som et resultat av forskning på nanoteknologi? Det finnes allerede mange anvendelser i hverdagen rundt oss uten at vi tenker over det. Prosessoren og harddisken i pc-en er kanskje de mest avanserte, men det finnes også mange andre, enklere produkter, for eksempel ulike typer nanomaterialer som for eksempel smussavstøtende tekstiler, vindusglass og skismurning. Det har vært snakk om at nanoteknologi vil kunne gjøre nye produksjonsformer mer miljøvennlige. Hva er årsaken til det? Det er fordi vi med hjelp av nanoteknologi har mulighet til å både studere og manipulere kjemiske reaksjoner, slik at vi for eksempel kan anvende nanopartikler for å redusere miljøfarlige gasser i atmosfæren i industriprosesser, eller fra en bilmotor. Vi har også mulighet til å anvende nanoteknologi for å skape mer effektive, miljøvennlige energikilder som brenselceller eller solceller. Siden nanopartikler har et stort overflate/volum-forhold er de også svært anvendbare for ulike typer sensorer til for eksempel miljøovervåkning. Hvilke etiske spørsmål er aktuelle i forbindelse med forskning på nanoteknologi? En del av de etiske spørsmålene som finnes i forbindelse med nanoteknologi ligner på de innen genmanipulering. Det bedrives også forskning på hvordan nanopartikler kan påvirke miljøet eller menneskekroppens indre. Ettersom nanopartikler regnes å få stor anvendelse innen for eksempel diagnostisering og behandling av kreftceller, må man tenke nøye gjennom både fordeler og ulemper av hvordan vår kropp reagerer av dette. Hva er bakgrunnen til at NTNU velger å satse så mye på denne teknologien, blant annet med et eget sivilingeniørstudium? Ettersom den store satsningen på nanoteknologi internasjonalt kommer til å påvirke så mange ulike, viktige områder innen både forskning og industri i framtiden, er det viktig at NTNU legger til rette for at både forskning og utdanning av høyeste kvalitet skjer også i Norge. Vi kan selvsagt ikke forske på alle nano teknologiområdene, men det er nødvendig at vi har tilgang til et nanolaboratorium med avanserte verktøy, slik at vi kan bedrive egen forskning, og samtidig kunne gi en praktisk og teoretisk utdanning av sivilingeniører og doktorer for en framtidig norsk nanoindustri. Siden nanoteknologi også krever utdanning av en mye mer tverrfaglig art enn det som finnes tradisjonelt, var det viktig å opprette et eget sivilingeniør - studium for dette. NTNU Nanolab er en av de største enkeltsatsningene som er gjort ved NTNU noensinne. Hva skal dette laboratoriet brukes til? NTNU Nanolab skal være et norsk senter for å bedrive nanoteknologisk forsking på et høyt internasjonalt nivå. Rent fysisk består Nanolab av et renrom med ekstremt høye krav til renhet og demping av vibrasjoner. Laben fylles nå med avansert utstyr for å kunne både strukturere og prosessere nanomaterialer og -komponenter. Det som er spesielt for NTNU Nanolab er at den består av renromsdeler for både fysikk, kjemi og biologi, for å effektivt kunne bedrive tverrfaglig nanoforsking. Utenom nanoforskningen på NTNU og i Norge, kommer dessuten laboratoriet til å være veldig viktig for utdanningen av våre studenter. Tror du nanoteknologi vil bli stående som «det 21. århundrets teknologi»? Ja, det tror jeg, det kommer til å muliggjøre helt nye anvendelser i framtiden, men sannsynligvis på et eller annet spesielt område som jeg ikke aner hva kan være idag. Det er slik at store oppdagelser pleier å komme når forskningen ikke bare er målrettet.ud

13 22 23 Meninger Under Dusken tar gjerne imot leserbrev. For å gi rom for alle, begrenses lengden på et innlegg til 3000 tegn inkludert mellomrom. Korte kommentarer og replikker begrenses til 1800 tegn.vi forbeholder oss retten til å redigere og forkorte innlegg. Vi gjør oppmerksom på at innlegg også vil være tilgjengelige på UDs hjemmesider. Mange kloke ord blir sagt i spøk. Dessverre blir i langt høyere grad dumme ord sagt i fullt alvor. Søren Kierkegaard Dansk filosof og psykolog UNDERDUSKEN.NO Bidrag kan sendes til kronikk- og debattansvarlig Kristin Møller Gabrielsen på: meninger@underdusken.no. Frist: onsdag 5. August Protesterer mot nyliberale reformer Studentaktivisme Ronny Kjelsberg NTNU/HiST Attacs utdanningsgruppe 40 år etter de store studentopptøyene i 1968 er det på nytt store studentprotester over hele Europa, mot markedsreformer innen utdanningssektoren. Noen eksempler: I Finland er det store protester mot en ny universitetslov som vil gjøre at finske universiteter vil bli drevet etter markedsprinsipper. I mars demonstrerte i Barcelona studenter okkuperte hovedbygningen på universitetet før de brutalt ble kastet ut av spansk politi etter et par dager. I Irland ble tidligere statsminister Bertie Ahern fysisk hindret fra å snakke på NUI, Galway 4. februar av studenter fra nettverket «Free Education for Everyone», som blokkerte veien til campus. Sarkozy i hardt vær I Frankrike var det i midten av mars blokader rundt over 40 universiteter, flere var okkupert, og protestene fortsetter til dags dato. Protestene mot universitetsreformer er mange steder smeltet sammen med generelle protester mot nyliberalistisk politikk i ly av den økonomiske krisa. I Frankrike bemerker stadig flere kommentatorer at Nicolas Sarkozy nå er i ferd med å gå protester som minner om 1968 i møte, når både studenter og fagbevegelsen er ute i gatene. Meningsmålinger viser også at et flertall på 78 prosent av franskmenn støtter protestene. Også i USA og flere steder i Asia, har det vært omfattende protester. Europeisk nettverk De kanskje kraftigste protestene har vært i Hellas. Her har det vært en oppblomstring av studentprotester siden regjeringen forsøkte å reformere sektoren i Protestene eskalerte URO I AKADEMIA: Studenter i Marseille demonstrerer mot at styringsmodeller fra privat sektor sniker seg inn i akademia. (Illustrasjonsfoto: Robert Cudmore/Flickr.com) etter at en student ble skutt og drept av politiet i desember 2008, og uroen har spredd seg, ikke bare på universitetene, men i hele samfunnet. Fra 80-tallet rullet tankesettet som kalles nyliberalismen inn over Norge. Det har også vært forsøk på å koordinere denne motstanden. På Attacs Europeiske Sommeruniversitet i Saarbrücken i 2008 ble det dannet et europeisk Attac-nettverk mot kommersialisering av høyere utdanning og forskning. På nettsiden emancipatingeducation-for-all.org støttet 70 organisasjoner fra hele verden opp om en global aksjonsuke i år. NTNU/HiST Attac har en egen gruppe som jobber med utdanningsspørsmål, og er med på begge disse initiativene. Hva protesterer vi i mot? Fra 80-tallet rullet tankesettet som kalles nyliberalismen inn over Norge. Det innebar blant annet innføring av styringsmodeller fra privat sektor i mange offentlige virksomheter (såkalt New Public Managment). Dette tankesettet er etter hvert blitt ganske diskredittert, men likevel har NPM-reformer fortsatt å snike seg inn i akademia. Eksterne styremedlemmer, valgt rektor og målstyringsmodeller i finansieringen av sektoren er eksempler på slike endringer i Norge endringer som undergraver sektorens autonomi. NTNU/HiST Attac mener at universitetet har en viktig demokratisk funksjon i samfunnet, som en aktør som opererer etter sine egne vitenskapelige kvalitetskriterier og ikke er underlagt verken pengemakt eller politisk makt. Å opprettholde en størst mulig grad av selvstyre i akademia er slik sett en viktig oppgave for studenter og akademikere. Master er gull verdt Jobbmarked Siv F. Rørvik Studentkontaktleder i Tekna ved NTNU Finanskrisen og et stadig mer turbulent arbeidsmarked sprer usikkerhet i mange bransjer. Nyutdannete sliter mer med å få jobber, og mange studenter føler nok at krisen slo inn på et verst tenkelig tidspunkt. I slike tider bør studenter stille seg spørsmålet om hvor de utfordrende, spennende og godt betalte jobbene blir å finne fremover, hvor mye utdanning som er nødvendig for å få drømmejobben, og hva næringslivet etterspør av kompetanse. Tekna-studentene tror flere studenter, spesielt innenfor Elleve måneders studiestøtte utdanning Anna Ljunggren Stortingsrepresentant fra Arbeiderpartiet Arbeiderpartiet har nettopp avsluttet sitt landsmøte. Der ble blant annet nytt partiprogram for perioden vedtatt. For Arbeiderpartiet har lik rett til utdanning alltid stått sterkt. Alle skal gis lik rett til høyere utdanning, uavhengig av sosial og økonomisk status. En viktig forutsetning er å styrke høyskolene og universitetene, slik at de kan gi gratis og god undervisning og forskning. Derfor vedtok Arbeiderpartiet at studieplass ved offentlige institusjoner i høyere utdanning fortsatt skal være gratis. En like viktig forutsetning for lik rett til høyere utdanning er realfagene, bør sikte seg inn mot en mastergrad for å gjøre seg ettertraktet. Tekna organiserer over medlemmer, hvorav studenter, med master i realfag. Foreningen har spurt 500 norske bedrifter om de tror behovet for personer med høy teknisk- naturvitenskapelig utdanning vil øke eller synke i tiden fremover. Svarene er entydige: Høy realfaglig utdanning åpner dørene til gode jobber. Hele ni av ti bedrifter tror behovet for slik kompetanse vil være uendret eller stige, på tross av finanskrise studentenes studiefinansiering. Arbeiderpartiet har derfor vedtatt å gi studenter elleve måneders studiestøtte. Bakgrunnen for dette er at innføringen av Kvalitetsreformen har ført til at semestrene har blitt forlenget, og flere studerer til langt ut i juni mot mai før Kvalitetsreformen. I dag mottar studentene semesterets siste stipend og lån i mai. Mange kommer opp i en vanskelig situasjon i juli av to grunner: De har ikke hatt mulighet til å starte på sommerjobb før eksamen, og lån og stipend blir ikke utbetalt i juni. For at alle skal gis like muligheter, er utvidelse av antall måneder med studiestøtte nødvendig. Kun på denne måten sikrer vi alle lik rett til høyere utdanning, uavhengig av økonomisk og sosial status. og økt arbeidsledighet. Teknas arbeidsmarkedsundersøkelse for 2008 bekrefter dette bildet. Næringslivet jakter fortsatt på talenter med høyere realfaglig kompetanse. Av de ferdig uteksaminerte i fjor sommer hadde hele 97 prosent av Tekna-medlemmene fått jobb innen fem Høy realfaglig utdanning åpner dørene til gode jobber. m å n e d e r etter studieslutt. 84 p r o s e n t h a d d e jobb allerede før studiet var avsluttet. Og selv nå, et halvt år etter at finanskrisen slo inn for fullt, kommer de aller fleste nyutdannete med mastergrad i realfagene meget raskt ut i relevant arbeid. Det er i dag fortsatt flere utlyste stillinger enn registrerte ledige for sivil- Styrk lånekassen Studief inansiering Audun M. Martinsen Leder i Trondheim Senterstud (Senterungdommen) Frp ønsker å legge ned Lånekassen til fordel for private banker. Bakgrunnen er at de tror dette vil føre til en bedre låneordning for norske studenter. Trondheim Senterstud mener dette er et hårreisende forslag, og tror ikke Frp aner hvilke konsekvenser dette vil kunne ha. Trondheim Senterstud mener Lånekassen fungerer bra, og ikke trenger å bli lagt ut på anbud til det private. Lånekassen bør heller optimaliseres innenfor dagens system. Et av hovedargumentene til Fremskrittspartiet er at Lånekassen er ineffektiv. ingeniører og andre med mastergrad innen realfagene. Etter flere år med arbeidstakers marked og lav ledighet, der nyutdannede har kunnet shoppe i attraktive jobber, har finanskrisen sendt rekrutteringspendelen i favør av arbeidsgiver. Flere søker hver stilling, og kompetanse blir derfor stadig viktigere når jobbene skal besettes. Og i konkurranse mellom personer med mastergrad og bachelorgrad vil i de fleste tilfeller den med høyest kompetanse vinne. Tekna-studentene råder derfor talentfulle studenter til å kjøre utdanningsløpet ut, i stedet for å hoppe av tidligere i studieløpet. Det vil lønne seg mer enn noen gang. Dersom en ser på antall søknader om studielån som blir behandlet hvert år, skjønner en at dette ikke stemmer. Å tro at effektiviteten blir enda bedre ved en privatisering er derfor en ideologisk tanke som ikke har noen rot i virkeligheten. Trondheim Senterstud er også redd for at en ved en privatisering vil skape A- og B-studenter. Det er ganske åpenbart at studenter som velger økonomisk lukrative utdanninger vil få bedre betingelser fra bankene enn andre. Dette mener vi derfor vil være et sterkt angrep på tanken om lik rett til utdanning for alle. Trondheim Senterstud vil derfor styrke Lånekassen, ikke legge den ned! I Under Dusken #7 ble Ex.phil-utvalgets konklusjon offentliggjort: De vil at faget skal bli mer studieområdespesifikt. Dette medfører blant annet seks ulike varianter, og mer relevante eksempler for studentene gjennom både undervisningen og innleveringsoppgavene. Her er utdrag fra nettdebatten på underdusken.no. «Ex.phil er ferdig, uansett hva som gjøres med det. Herrene på Filosofisk institutt klamrer seg til de greske søylene sine med «det allmendannende grunnlaget i Ex.phil». Tøv! Exphil både handler om og hører hjemme i antikken.» Jan Banan «Jeg mener Ex.phil er viktig på grunn av fagets mål om å gi studenten et grunnleggende fundament av kritiske, vurderende, resonnerende og argumenterende evner. Samtidig mener jeg fagets oppgave er på samme måte som andre mer historiske fag å gi studenten et innblikk i tidligere måter å angripe problemstillinger på. Personlig tror jeg løsningen er å gå inn for en ordning hvor Ex.phil blir mer relevant for den enkelte student da gjennom studiebaserte tilpasninger, slik Ex.philutvalget har kommet frem til.» Lars-Erik Alstad Aas «Når studenten senere kommer opp i fag hvor det kreves kritisk tenkning, har temaene fra Ex.phil som gjerne fikk det glatte lag for to år siden forsvunnet ut sammen med kjæresten fra første året, Gauss-Jordan-eliminasjon og hvordan man løser førsteordens differensialligninger.» Londry Lou Skiparooni Les mer og bli med i debatten på dusken.no!

14 MNeNINGer/ YHet KroNIKK Stilling ledig: Verdensdoktor Da jeg var ferdig med min sivilingeniørutdanning for snart ett år siden, var jeg overbevist om én ting: Jeg ville ikke ta en doktorgrad. SPRÅKSTRID Trygve Mongstad senter for fornybar energi ntnu-sintef-ife Som nyutdannet ville jeg gjøre noe praktisk og viktig. Nå har det snart gått ett år, og jeg har nettopp skrevet under på en ny arbeidskontrakt: Jeg skal ta doktorgrad innen utvikling av tredje generasjons solceller. Hva har skjedd? Thomas Hyllland Eriksen er drittlei sin egen stemme. Miljøvennlig energi Bakgrunnen for mitt «kontroversielle» valg er knyttet til etableringen av åtte nye forskningssentre for miljøvennlig energi (FME). Fra nå av og fremover vil vi se en rekke utlysninger av stipendiatstillinger i forbindelse med etableringen av disse forskningssentrene. Denne satsingen er ett av regjeringens svar på klimautfordringen, og de skal jobbe med å utvikle fremtidens løsninger for blant annet offshore vindkraft, CO2-fangst, solceller og bioenergi. Satsingen betyr totalt investeringer på rundt 2 milliarder kroner i løpet av åtte år, og det regnes med at mellom 150 og 250 stipendiatstillinger vil utlyses i forbindelse med sentrene. Det er med andre ord behov for nye forskere. Bli doktor redd verden Det finnes noe skepsis knyttet til det å ta en doktorgrad, kanskje spesielt blant teknologistudenter. For meg var det viktigste argumentet at en forskerkarriere gir meg en sjanse til å gjøre en forskjell. Som forsker innen nye miljøvennlige energikilder deltar jeg aktivt i å utvikle intelligente og bærekraftige løsninger for en bedre fremtid. Stadig flere mennesker i verden oppnår en høyere levestandard, og sammen med befolkningsvekst gir dette et umettelig behov for ny energi. Sett i sammenheng med klimautfordringen, gir dette en stor utfordring med tanke på utviklingen av et nytt og mer bærekraftig energisystem. Vi kan stå foran en energirevolusjon, men det forutsetter at vi er offensive og driver utviklingen SOL PÅ RESEPT: å ta doktorgrad i videreutvikling av solceller er én måte å jobbe for en bedre framtid, skriver kronikkforfatteren. (illustrasjonsfoto: Kathy/Flickr.com) doktorgrad. Jeg for min del var i tvil om i riktig retning. valget mitt fordi jeg ikke var så veldig I min doktorgrad skal jeg forske på interessert i å jobbe innenfor akademia. nye materialer og teknologier til såkalte tandemsolceller. Det vil i praksis si å lage Sannheten er at mer enn to tredeler av de som har doktorgrad innen teknologi er en solcelle som ligger i to lag, og som kan konvertere nesten dobbelt så mye ansatt i det private. Etterspørselen etter av lyset om til elektrisitet i forhold til doktorgradskompetanse er økende, og en vanlige solceller. PhD danner et godt grunnlag for å Sannheten er Solceller er drive med forskning og utvikling, spennende, ikke bare innen den disiplinen at mer enn to også i man spesialiserer seg på. Norge, ikke tredeler av de som Doktorgraden er Norges høyeste nødvendigvis har doktorgrad innen utdannelse, og gir kanskje også forid vi skal flest muligheter med hensyn til i n s t a l l e r e teknologi er ansatt i arbeidsplass. solcellene her, det private. Frihet og ansvar men fordi vi En stipendiatstilling gir mye allerede er et frihet i arbeidet. Jeg får i min doktorgrad av verdens beste land når det gjelder selv velge mye av hva jeg vil jobbe produksjon av solceller og materialer med, for eksempel om jeg ønsker et til solceller. Solceller fremstilt ved hjelp av ren, norsk vann- og vindkraft eksperimentelt eller teoretisk fokus. vil være et svært bærekraftig alternativ Man har en veileder, ikke en sjef som forteller deg nøyaktig hva du skal gjøre for energiproduksjon i land der det er og når. Man får mange sjanser til å reise, mye sol. gi presentasjoner, og man kan i mange Mange muligheter tilfeller også dra på utveksling. Jeg for Et annet argument for å velge en min del ønsker å reise på utveksling stipendiatstilling, er at det gir en sikker til Madrid. Ikke bare for å oppleve en jobbfremtid med mange muligheter. spennende kultur med god mat, vin og Mange tror at man kun kan jobbe på ekte sommer, men også for å utveksle universiteter og høyskoler med en erfaringer og knytte bånd med noen av verdens fremste eksperter på den typen solceller jeg skal studere. Å være stipendiat er en fin måte å forlenge studentlivet på. Lønn i himmelen? Noe av skepsisen knyttet til stipendiatstillinger er grunnet i lønnsbetingelsene. Lønnen man får som stipendiat kan dessverre ikke konkurrere med fete lønninger som feltingeniør i oljebransjen. Men lønnen er faktisk ikke så ille. Den er mer enn fire ganger høyere enn den summen en heltidsstudent har å rutte med av penger fra Lånekassen. Lønnsnivået for nyutdannede er sammenlignbart med det man får i sivilingeniørstillinger i kommune og stat. Det kan også virke skremmende for mange å binde seg til en stilling i tre eller fire år. Men når alt kommer til alt, er dette slett ikke et avskrekkende antall år i en jobb. I realiteten er dette en vanlig tidsperiode for en nyutdannet, uansett arbeidsplass. Jeg vil med dette oppfordre teknologistudenter til å vurdere en stipendiatstilling. En rekke nye stillinger vil bli utlyst framover, og det vil åpne seg muligheter for studenter fra de fleste ulike miljøene på NTNU. For mer informasjon, følg med på sffe.no/phd. Sentralbordet Thomas Reportasje Foto: Severin Sadjina Imageproblemet 30 Steinbitskvulp i Trondheimsfjorden 38 Perifer utepils Studentersamfundet i Trondheim må finne seg selv. Sjømannen ber ikke om medvind. Han lærer seg å seile. Øl møter glass, møter sol, møter motbakken.

15 26 reportasje 27 PROFILØR: Andrew Anfinnsen jobber med å tydeliggjøre Samfundets ulike lokalers profil. KLAR OVER PROBLEMET: Men daglig leder Nora Røkaas Hermansen og Finansstyrets leder Nils Kobberstad venter til Samfundets medlemmer har bestemt hva som må gjøres. HELLER GLISSENT: Ikke akkurat folksomt på årets generalforsamling i Storsalen på Samfundet. 3,5 millioner i overskudd takket være UKA, kunne Finansstyret melde. (Foto: Simen Maske) Et Studentersamfund i identitetskrise Studentenes naturlige samlingspunkt har ikke lenger monopol på byens studenter. V årt forsøk på å skille ut 80-åra som egen «epoke» i Studentersamfundets historie kan fort få et latterlighetens skjær over seg når 100-årsjubileet skal markeres. Kanskje vil disse fem åra bare bli betrakta som ei forlengelse av 70-åra. Kanskje skjedde det noe nytt og banebrytende like etter at denne boka ble utgitt. Tilsynelatende endra ikke tilstandene i Samfundet seg noe vesentlig i åra etter Sitatet er hentet fra jubileumsboka Vår Lille Verden (1986), utgitt av Idar Lind og Gunnar Strøm i anledning Samfundets 75-årsjubileum. De var usikre på hvor veien ville gå videre. Nå ser vi at det var i denne perioden det politiske engasjementet fra slutten av sekstitallet begynte å dabbe av. Samtidig befinner vi oss i vår egen brytningstid. Veien videre er i dag minst like usikker som den Lind og Strøm TEKST: karoline rossgård Salhus, SVEINUNG WÅLENGEN & THOMAS SOLBERG FOTO: MARIUS NYHEIM KRISTOFFERSEN beskrev for 25 år siden. Samfundet anno 2009 sliter økonomisk, og leter med lys og lykte etter sin egen identitet. Uten UKA ville Samfundet gått med en halv million i underskudd, uttalte leder Nils Kobberstad i Finansstyret på Samfundets generalforsamling 22. april. Finansstyret er Samfundets økonomiske styringsorgan. I samme innlegg nevnte han også aldersproblematikken Samfundet nå er stilt overfor. Innad i huset ønsker mange å luke ut noen av de hyppigst besøkende: de under 20. FOR FÅ TROFASTE MEDLEMMER. Samfundet nærmer seg medlemmer etter en jevn økning de siste årene, hvorav 1300 av medlemmene er med i en av Samfundets 29 interne gjenger. Men ikke alle disse studentene besøker Samfundet jevnlig. Besøkstallene på Samfundets ulike kafeer og barer taler sitt klare språk. Nora Røkaas Hermansen, daglig leder på Samfundet, forklarer noen av Samfundets utfordringer. Vi har over 9000 medlemmer, men av «trofaste medlemmer» som er her i helgene er tallene mye mindre. På fredager er det oppimot 800, på lørdager i overkant av Dette utgjør omtrent halvparten av de totalt besøkende. Det kan virke som om studentene ser på medlemskortet mer som en rabattordning de vil tjene inn i løpet av året, ved å gå på noen få konserter og arrangementer. De føler ikke noe eierskapsforhold til Samfundet, sier Røkaas Hermansen. Foruten de mystiske sideloftene og den ærverdige Storsalen, er Samfundet et mylder av ulike utestedskonsepter og kulturtilbud. Samfundet har de siste årene slitt med manglende oppmøte på mange av sine arrangementer, mens et fåtall tradisjonsrike samlingspunkter selger ut hver gang. En kan få inntrykk av at oppfatningen av hva Samfundet er og kan brukes til, er satt og vanskelig å endre på. I Samfundets første av fire hovedmålsetninger kan en lese at «Studentersamfundet skal være det naturlige samlingssted for studentene i Trondheim». Er det slik det oppleves i dag? PØBELVELDE I KJELLEREN Samfundet har et imageproblem blant studentene i byen. Et av problemene er at man trekker veldig mange unge, og for få eldre studenter, sier leder i Profilgruppa ved Samfundet, Andrew Anfinnsen. Profilgruppa arbeider med å tydeliggjøre Samfundets ulike lokalers profil. De velger ut hvilke steder som skal pusses opp, og videreutvikler konseptene i de forskjellige barene. For få år siden ble ett av Samfundets lokaler Bodegaen pusset opp. Hver helg dundrer det i gulvet på Samfundets kjellerdiskotek fra tidlig på kvelden til stengetid. Etter dette avløses de suggererende rytmene av bråk og skrål. Politiet må ofte tilkalles. 18-åringer uten medlemskort ramler i hopetall inn og ut av kjellerdøra. For dem er ikke Samfundet et Studentersamfund det er et utested. For øyeblikket ett av to i byen med 18-årsgrense, og det desidert mest populære blant dem under 20 år. Kontrasten til Storsalens etikette, diskusjonene rundt musikkquizens altfor vanskelige spørsmål i Edgar, og Pirums plutselige sangutbrudd i Daglighallen kunne ikke vært større. Noen vil Samfundet har et imageproblem blant studentene i byen. Andrew Anfinnsen kanskje si at Samfundet har et spaltet sinn. Et samboerskap av to motpoler som aldri møtes. De lever i hver sin verden, i hvert fall i hver sin etasje. Interessant nok er Bodegaen stedet på Samfundet med tydeligst profil, ifølge lederen av Profilgruppa. Mainstream musikk, svett dansing og en ung målgruppe. Og det fungerer; lokalet fylles til randen kveld etter kveld. Samtidig erkjenner han at det å profilere hvert utested for seg kan gå på bekostning av Samfundets profil som helhet. Problemet er ikke at det trekker de yngste utelivsgjestene, men at mange av de andre lokalene ikke holder mål på tilsvarende måte for andre målgrupper, sier Anfinnsen. EN PROFILERINGSUTFRODRING. Målet er at de andre stedene skal få en like tydelig profil. Anfinnsen mener at det er her problemet ligger i dag. Vi vil at folk skal si: «jeg skal på Klubben i kveld», eller «jeg skal på Selskapssiden i kveld», istedenfor «jeg skal på Samfundet i kveld», sier lederen av Profilgruppa. Selskapssiden, Samfundets trendy lounge, ble nylig pusset opp. Profilgruppa var sentrale i arbeidet med nyåpningen. Her stilles det helnorske i sentrum i form av elghoder i både utstoppet og plastisk form, sammen med et retro, men stilfullt interiør. Et konsept som muligens kan lokke et mer modent publikum til Samfundet en fredags- eller lørdagskveld. Vi merket et betydelig trykk i ukene etter relanseringen. De siste ukene har det vært mer stille, men det kan skyldes eksamenstid, sier en optimistisk Anfinnsen. Konkurransen fra utestedene i byen blir stadig skarpere. Dette er Profilgruppa smertelig klar over. Det er vanskelig å konkurrere mot utestedene i byen, fordi alle lokalene på Samfundet også skal brukes til andre formål, sier Anfinnsen. PROBLEMATISK ALDERSGRENSE. Samfundet har alltid hatt 18-års aldersgrense, men var opprinnelig kun åpent for medlemmer. Alternativet til å være medlem selv var å være følget til et medlem, for å komme inn. I dag er det ikke lenger slik, og spørsmålet om hvorvidt aldersgrensen bør økes til 20 år eller ikke har i det siste blitt gjenstand for en opphetet diskusjon. Lederen av Finansstyret, Nils Kobberstad, mener at den økende utelivskulturen blant 18-åringene gjør at spørsmålet blir mer relevant i dag. Han vil ikke ta noe klart standpunkt i diskusjonen, men mener det er viktig at spørsmålet diskuteres innad blant Samfundets medlemmer. Vår oppgave i Finansstyret blir å se på de økonomiske konsekvensene av det medlemmene eventuelt måtte mene. Hvis det blir 20-årsgrense, vil jo dette bety at nye tilbud må komme. Nye målgrupper må tilpasses. Man kan jo på sett og vis si at problemet med aldersgrenser hadde vært løst om Samfundet gikk tilbake til kun å la medlemmer få tilgang, sier Kobberstad. Samfundet-leder Marie Stølen er enig i at man må holde hodet kaldt før man luker ut dem under 20. Samfundet er ikke direkte avhengig av inntekten fra 18-åringene i Bodegaen, men et eventuelt tap må erstattes med andre tiltak før man endrer aldersgrense. Besøkstallene i Bodegaen har økt det siste året, noe som blant annet skyldes at nesten samtlige av utelivstilbudene for de under 20 har forsvunnet fra Midtbyen. Samfundet tar aldersproblematikken på alvor, og den er nå oppe til vurdering, forteller gjengsjef i Lørdagskomiteen Sindre Pedersen Bjørdal. Det har allerede blitt nedsatt en komité med

16 28 reportasje 29 siden vært helt sentral i å sørge for en økonomisk uavhengig drift av Samfundet. Organisasjonen har dermed bygget seg opp uten stadig å ha kniven på strupen, og har dermed skapt det unike miljøet som eksisterer i dag. Etter røde tall i 2007, viser Samfundets resultatregnskap for fjoråret et overskudd på 3,5 millioner kroner. UNIK POSISJON: Daglig leder av Familien Sveinung Sundli mener Samfundet som utested bør holde på sekseren de fikk av Dagbladet. representanter fra samtlige arrangerende gjenger, daglig leder, og noen av driftsgjengene. Komiteen skal komme med en innstilling som Samfundets finansstyre skal vurdere. Basert på deres vurdering vil det bli iverksatt tiltak, sier Pedersen Bjørdal. «BARNEHAGE-FEELING». I 2001 var det tre til fire vakter på jobb på helgedagene. I dag er det mellom 12 og 14, sier vaktleder på Samfundet, Ole Magnus Bache-Wiig. Han forstår ikke hvorfor Samfundet satser på de yngste gjestene. De yngste bruker minst penger på byen, til tross for at de som oftest må betale inngangspenger. I tillegg kommer mer vakthold, mer vasking og flere utløste brannalarmer, sier han oppgitt. Bache-Wiig mener at slik tilstanden er i dag, er aldersgrensen en belastning for Samfundet, og at det ødelegger for det som Samfundet står for. Flere støtter hans syn: Bache-Wiig startet for en tid tilbake siden Facebook-gruppen «20-årsgrense på Samfundet!». Den har i skrivende stund 430 Studentersamfundet reflekterer den tida vi lever i. (...) I dag er man med som et enkeltindivid, og representerer kun seg selv. Nils Kobberstad medlemmer, og har den talende undertittelen «Samfundet for studenter?». 18-åringer på fylla er ikke som dem på et par og tjue. Vi har også blitt utsatt for diverse gjenger og kjente ungdomskriminelle som til vanlig holder seg i midtbyen, disse lager mye kvalm og slåssing. Når det er så mange av dem her som det er i helgene, blir det dessverre litt «barnehage-feeling» over Huset. Dette skremmer vekk mange studenter, hevder vaktlederen, som en forklaring for engasjementet på internett. MÅ MODNES FOR BYEN. Sveinung Sundli, daglig leder av utestedet Familien, tidligere Storås, ser både fordeler og ulemper ved at Samfundet beholder dagens ordning. Hvis Samfundet bytter aldersgrense til 20, blir det ingenting igjen for 18-åringene i byen. Da blir det mye speed og karsk, for å si det sånn. Men samtidig er det en grunn til at 20-årsgrensene opprettholdes rundt omkring, da 18-åringene ofte er vanskelige å forholde seg til. Det er mange smågangstere som går rundt i byen og lager bråk. Dette er grunnen til at Familien har 20-årsgrense, og det gjør det enklere når det er mange av de samme fjesene i døra hver gang, sier Sundli. Sundli mener det tar tid å lære seg å bli en sivilisert del av utelivet. Selv ble jeg ikke moden nok til å gå på byen før jeg var 25. Kanskje Samfundet kan søke om offentlig støtte for oppdragelsen av alle ungdommene som henger der, ler Sundli. Han mener Samfundet har en unik posisjon også som utested i Trondheim, og påpeker at det er et fåtall andre steder i Norge som har blitt belønnet med sekseren på Dagbladets utelivsguide. Dette bør selvsagt holdes på. I verste fall får de øke ølprisene, hele resten av byen gjør det jo, konstaterer Sundli. REKORDOVERSKUDD REDDER. Det er ikke problemfritt å drive et studentersamfunn. Underskudd og dårlige besøkstall er en etablert situasjon. Utgiftene er mange, og inntektene få. Forrige uke kunne man eksempelvis lese at Oslos studenthus Chateau Neuf gikk med underskudd på trekvart millioner kroner grunnet vanstyrt konsertvirksomhet. Samfundet i Trondheim har ikke hatt de samme økonomiske problemene. Kulturfestivalen UKA startet i 1917 med revyen «Baccarat», og har MÅ TA HENSYN TIL FRIVILLIGHET. Kulturinstitusjonen Samfundet drives og styres av frivillig engasjerte studenter, noe som naturligvis medfører en del gjennomtrekk. Man skal lære og erfare, deretter går stafettpinnen videre. Vi har derfor ikke mulighet til å bruke like mye tid på å arbeide med image og trender som andre utesteder i byen nettopp fordi vi er ikke et vanlig utested. Samfundet er først og fremst en kulturinstitusjon for sine medlemmer, og kan aldri fungere like bra som et kommersielt utested, sier daglig leder Røkaas Hermansen. Noen ganger har Samfundets utelivskonsepter imidlertid skutt blink. På 1990-tallet var Strossa det hippeste stedet i byen. Så tok det plutselig slutt. Til høsten skal Strossa relanseres i forbindelse med UKA. Av og til går ting på skinner, andre ganger går man på trynet. Slik skal det være, understreker Røkaas Hermansen. GLANSTIDEN OVER? Nils Kobberstad var aktiv på Samfundet på begynnelsen av 1980-tallet. Han har sett hvordan miljøet har forandret seg, og mener Trondheims studentmiljø har utviklet seg i takt med resten av samfunnet. Studentersamfundet reflekterer den tida vi lever i. Tidligere var de som engasjerte seg på Samfundsmøtene i større grad representanter for politiske fronter. I dag er man med som et enkeltindivid, og representerer kun seg selv. Det er ikke lenger slik at de konservative samler seg rundt én forening og de radikale rundt en annen, sier Kobberstad. Det er en selvfølge at man i dag må lokke studentene på en annen måte enn tidligere. I 2009 har Samfundet betydelig større konkurranse enn for 20 år siden. Tiden da det var Trondheims egen storstue, og det til og med var mulig å høre opera på Huset, er forbi, sier Kobberstad. Han mener imidlertid at det ikke bare er det eksploderende utelivsmarkedet som har skylda. Tidligere ble man sett rart på hvis man beveget seg på andre sida av broa. Det var bare Samfundet som var aktuelt å dra på for studenter. Men i tillegg til det økende antallet utelivstilbud, er også tv, dataspill og internett utfordrere i dag. Studentene er ikke en definert gruppe i like stor grad som tidligere, mener Kobberstad. VED ET VEISKILLE. Problemstillingen er vanskelig, og dermed finnes det ikke bare én løsning, ifølge vaktleder Bache-Wiig. Han er imidlertid helt klar på hva som vil skje om driften fortsetter i samme retning som nå. Da vil Samfundet bestå av 99 prosent ikkemedlemmer. Han foreslår å gjøre det økonomisk gunstigere å bli medlem. Enten må man øke aldersgrensen eller RUNDHALLEN: Nyoppusset, men ikke hyppig besøkt etter UKA-07. BODEGAEN: Diskoteket i Samfundets kjeller besøkes oftest av de uten tilhørighet til resten av huset. billettprisene. Slik siler man ut de gjestene man ikke vil ha, sier Bache-Wiig. Finansstyreleder Nils Kobberstad er sikker på at Bache-Wiigs skrekkscenario ikke vil oppstå. Dette er jo ikke et ukjent problem, og jeg tror at både medlemmer og ansatte er klare over det. Derfor vil det bli gjort noe med, sier Kobberstad, som mener det er vanskelig å forutse hvilke endringer det vil være snakk om. Slik det er i dag kan Samfundet ses på som en tumleplass for gjengmedlemmer, et konsertlokale for øvrige medlemmer, og et diskotek for dem uten tilhørighet til husets etasjer over bakkenivå. Spørsmålet er om Samfundet opplever et idealistisk forfall eller en naturlig utvikling. Kanskje står ikke Samfundets statutter lenger i stil med prioriteringene og ønskene til dagens komplekse studentmasse. Søkertallene til Husets gjenger er riktignok rekordhøye, men er det nok til å fylle tomrommet etter danseglade jentegjenger og «smågangstere»? «Tilstandene i Huset i jubileumsåret gir grunn til å anta at også historieskriverne ved hundreårsjubileet i 2010 vil få et alt for stort materiale å arbeide med», sier Samfundet-boka fra Det vil uten tvil bli mer enn nok å henge fingrene i også i 2010, men kanskje ikke helt på den måten jubileumsforfatterne den gang så for seg. Den store gruppen studenter har blitt en flytende masse som har blitt minst like vanskelige å plassere som for 25 år siden. Alternativene i dag er tydeligere, men veivalget fortsatt like vanskelig.ud

17 30 reportasje 31 UTSJEKK: Bror Henrik Heier Baardson (bakerst) følger med mens studenter ved marin teknikk lærer smått og stort om Mannhullets seilbåt steinbiten iii. Hv rdan seile sin egen sjø Da fem studenter og en elleve meter lang steinbit prøvde å bli venner. TEKST: PEr MaGnus nordum riseng FOTO: Marius nyheim KristoFFErsEn ILLUSTRASJON: Kristin nymo MaLViK Alle ligger de fastlenket. Avkledde, i rekkevis: Swanungen, Fryd og Pernille. Inger Johanne, Odin, Bølla og Dutchess. Ser man godt etter, kan man ane misunnelsen. De skulle så gjerne strukket litt på seilene, flekset litt muskler og vist fram sommerkroppen de også. Det er bare første mai i Skansen småbåthavn, men i dag har sola bommet så hardt på kalenderen at alle sommerferieminnene spretter fram på en gang. Dette er ikke dagen for den kraftige vinden og de store utfordringene. I dag er det oppvarming. Komme seg etter vinterdvalen, måle mast med kollegene og vise dem resultatet av vinterens shape-up. Og Steinbiten har trengt all den vinteroppussingen hun kan få; to år på rad har hun grunnstøtt. Nå glir den elleve meter lange seilbåten ut mellom båtradene, nettopp for å forhindre at det samme skjer igjen. Anført av en smått bustete Bror Henrik Heier Baardson, med seksdagersskjegg i fjeset og Fanta-flaska i hånda. Han har troen på dagens oppdrag. Det er egentlig bare å ta det rolig. Sykt rolig. Så ordner det seg alltid. studentene VeD MarIN teknikk får vanligvis minst to jobbtilbud før de er ferdige med sine fem år ved NTNU. Som navnet tilsier vil de ofte jobbe i og med sjøen, og da er det ingen som har lyst til å være en landkrabbe. Det er her Steinbiten kommer inn. Hun skal gi studentene praktisk erfaring og lære dem sjømannskap og andre nautiske ferdigheter. Den første Steinbiten ble født i Skjønt, den var født før det, men det var i 1972 at Mannhullet, linjeforeningen til Marin teknikk, overtok båten og døpte henne. I fjorten år var hun med på regattaer langs norskekysten og turer til andre siden av Atlanteren, før hun høsten 1986 var på tur hjem med lasteskip og støtte på dårlig vær. Hun slet seg løs fra dekket på skipet, falt over bord og endte sine dager i de høye bølgene utenfor Stad. Men båten var godt forsikret, og snart var etterfølgeren, Steinbiten II, sjøsatt. Også hun bragte trofast studenter til nære og fjerne hav, før hun i 2005 flyttet til sin nye eier på Sørlandet. Steinbiten III ble deretter hentet hjem våren 2006 direkte fra fødestua på verftet i Tyskland. Det er hun som er Mannhullets båt i dag. Det er GreIt HVIs alle prøver giret, så dere ikke legger til kaia og bare «kræsj!», maner Bror Henrik til dagens elever. Det er åtte marinstudenter på båten i dag, hvorav tre er instruktører. Bror Henrik er en av dem, og nå står han ved siden av roret og følger med på hvordan den litt mindre erfarne Erlend Bergsrønning klarer seg. Den midlertidige styrmannen er en av fem førsteårsstudenter som er med på dagens «utsjekk». Om du vil leie Steinbiten, er det nemlig tre kriterier som må oppfylles: Du må være student ved Marin teknikk, du må ha båtførerprøven, og du må ha vært med på «utsjekken». Under sistnevnte får studentene prøve å legge til kai, heise og senke seil, lære hva alle de rare displayene egentlig betyr, ja, kort sagt: lære seg Steinbiten å kjenne. Da må alle hjelpe til med å senke seilet, kommer det fra en av instruktørene. For noen minutter siden ble det 40 kvadratmeter store seilet hevet takket være en mini-dugnad av haling og sveiving. Nå skal det ned igjen, og det helst i bretter, slik at det legger seg på bommen. Fire studenter står på hver sin side av den lange stålbjelken, og forsøker å få orden på sakene, men til slutt blir det sammenbrettede seilet for sidetungt og faller ned fra bommen. Det er greit. Vanligvis bruker vi bare en «Lazyjack», sier Bror Henrik, og ser ikke altfor bekymret ut. Lazyjack, en innretning som ligger på bommen og samler seilet når det ikke brukes, er ikke det eneste «hæ»-fremkallende uttrykket på Steinbiten. Denne instruktør-nybegynner-ordvekslingen er et annet eksempel: Skal vi bare platte? Platte eller lense? Der var det to ord jeg ikke skjønte. Platte? Lense? Det er INGeN UNDerDrIVeLse å kalle årets første maidag en fantastisk dag. Det kryr av shortser på land og i båter, og Steinbitens mannskap tyr kun til allværsjakka når seilet får tak i en sjelden bris. Da skrus motoren av, og hun glir kry rundt mellom Munkholmen og småbåthavna. Mellom jollene, kajakkene, hurtigrutene og alle de andre som dupper rundt i saltvannet og prøvesmaker på sommeren. Stemningen på Steinbiten bærer også preg av dagen: Litt småprating, et par instrukser, noe rigging og haling her og der, men ingen tegn til kjas eller mas av noe slag. Etter noen timer er tiden inne for å legge til kai. Nykommerne skal få prøve å navigere den 18 meter høye og syv tonn tunge Steinbiten tilbake til parkeringsplassen på Skansen småbåthavn. Nora Helen Lund Lyngra står bredbeint ved roret mens Bror Henrik gir instrukser. Ratt mot styrbord. Sett den i fri. Bakk nå. Nora ratter litt, girer litt og bakker litt. Til oppløftende ord fra instruktøren. Dette går jo kjempebra. Dersom det også ender bra, kan Nora leie Steinbiten med andre marinstudenter for en billig penge, og seile hvor som helst, så lenge de er tilbake til rett tid. Nora gasser så vidt, stopper og lar Mannhullets stolthet gli tilbake på plassen sin. Bror Henrik er tilfreds. Flott! Du er ferdig, du! UD

18 Bak: Jarl E. irgens, inger sodeland, Ella Getz Wold, torbjørn s. Håland, tharald Kristin Møller Gabrielsen J. Giæver, Hanne Brønmo,, stian Mathisen. Foran: stine Paxal, Jo and erse sollien, anne Marit Haugland Grimsbo, Karolin e M. aursland, saqui. Håvard aambø Fosstveit, Vidar tonaas Fauske, Espen auran rathne, Marvin Bredal Lillehaug. david Bach(reportasjeredaktør), Marvin Bredal Lillehaug (datasjef), Harald sigurdson (økonomisje f), Hege Lind (daglig leder), Christian Eriksen (ansvarlig redaktør), Marit Eline Christensen (kulturredaktør), stian Mathisen (nyhetsredaktør), ingrid Elise Kirknes (layoutsjef), Karoline rossgård salhus (nettredaktør), simen Paulsen (markedssjef), Marius nyheim Kristoffersen (fotoredaktør). Bak: simen Maske, Line skjærvik, Øyvin d Kvarme, Eivind sponga, severin sadji na, asbjørn Hammervik Flø. Foran: Lisa solem sæter, Kristine Hove moen solli, svein Halvor Halvorsen, toril strøm, sarah afeef. Bak: david sneeggen, therese rensel. Foran: Leni Larsen Marøen, anette Christoffersen. Bjørn Grimsmo (språkansvarlig) Bak: Hanne strypet, sveinung Wålengen, Eline Eidvin, anniken Volden, Per Magnus nordrum riseng. Foran: Pia Farstad Eriksen, sara Myhren Kornberg, ann-helen Kjøde. Liggende: sindre Leganger. Avgangsklassen 09 Bak: thea Gunnes, stine Krogh Hagen. Foran: Brita sandal, Katrine Elise Pedersen, Kristin Malvik, ingrid Elise Kirknes. Bak: thomas solberg. Foran: isabel Byrkjeflot nærø, torgeir Jorem, Karina nilsen, Karoline rossgård salhus.

19 34 reportasje / Portrett: Thomas hylland eriksen 35 Drømmen om offline Thomas Hylland Eriksen vil så gjerne ta fatt på Det store prosjektet. Inntil han får trukket støpslet ut av veggen, trøster han seg med De små ting. TEKST: Marit eline christensen FOTO: severin sadjina J Jeg kom som en postpunker til Mauritius, et sted hvor sola skinner og kokospalmene vaier, for å si det sånn. eg var tenåring, midt i den mest sårbare alderen, og keeper på fotballaget. Jeg husker vi spilte en kamp hvor vi tapte 7-0 mot de kule gutta i klassen. Hvem tror du fikk høre det da? Det var da jeg skjønte at det måtte bli noe teoretisk på meg. Sigaretten gløder fortsatt på bakken ved siden av den brune professorveska i skinn, mens blazeren og dongeribuksa stadig blir mer støvete av iherdige, men håpløse dribleforsøk. Thomas Hylland Eriksens ansikt sprekker opp i en klukkende latter før han retter blikket bestemt mot ballen, tar springfart og lar sine nye og blanke lakksko møte den støvete lærkula. Dunk. Et skudd som kan minne om en keepers utspill, om enn noe utrent plassert, sender ballen til motsatt ende av grusbanen. TO TIMER TIDLIGERE. Thomas er i det som for ham er et mer kjent og trygt element. Armene veiver i lufta, øyenbrynene er hevet, øynene gløder og antropologen avbryter stadig seg selv. Det finnes ikke én måte å være ekskludert eller unormal på. Så da må man spørre seg: I hvilket henseende er den og den gruppa unormal? Og da vil man oppdage, og det er jo det som er spennende med å drive med samfunnsforskning, at verden er langt mer mangfoldig enn man tror. Samfundets Storsal bryter ut i applaus, og scenebelysninga dimmes. Raskt er antropologen omringet av ti-tolv mennesker som alle vil ha et ord med ham, en autograf, et bilde, bare et lite innspill på problemstillinga i masteroppgaven. Professor Thomas svarer høflig i noen hektiske minutter, før han tar veska under armen, slutter seg til undertegnede og spaserer ut av salen. Etter en røyk («det tar bare fem minutter»), natta-sms til Ole på 12 og Amanda på 10 («de overnatter hos noen venner, for mora går på ski på Jostedalsbreen og jeg er jo her»), samt en telefonsamtale med mor i Sandefjord («det tok litt tid, du vet hvordan det er med gamle folk»), fyller han lungene med luft og lener seg tilbake i sofaen på biblioteket. Han puster ut. Ikke alle dager er som denne. THOMAS HYLLAND ERIKSEN har utgitt et førtitalls bøker, holder til stadighet foredrag, og blir daglig oppringt av journalister som vil ha hans mening om noe. På grunnlag av det Norsk Forskningsråd kalte en «imponerende formidlingsinnsats som viser stor bredde og aktivt samfunnsengasjement», mottok han Formidlingsprisen i Selv ville han helst ha sittet i flere år og tenkt, forsket og jobbet for seg selv, alene med bøkene og en datamaskin uten internett. Men livet mitt ble ikke sånn. Jeg liker ikke å si dette, men jeg har en type begavelse som jeg ikke har bedt om, og som har blitt et paradoksalt problem. Det handler om at jeg er flink til å snakke. For snakke, det kan Thomas. Ordene ramler ut av munnen på ham, blir til lange setninger med innskutte digresjoner, som stadig bringer ham over i nye spor i samtalen. Det er dette han driver med; om enn noe mot sin vilje, så er det «slik livet har blitt», som han selv sier det. Man blir drittlei av sin egen stemme, sitt eget tryne, og disse setningene man lirer av seg. De er stort sett de samme som for 15 år siden. Det blir innmari forutsigbart etter hvert. Stort sett er jeg et sentralbord, og derfor får jeg aldri skrevet det store hovedverket. Hvorfor slutter du ikke å ta telefonen? Vi mennesker er nå slik, i alle fall mange av oss, at vi har mer lyst til å si ja enn nei. Det handler vel om alminnelig folkeskikk. I tillegg er det noe positivt i det, som handler om å formidle, å delta i en større offentlighet og utsette seg for et annet press enn det man får i akademia. Der er man som regel veldig høflig, selv når folk sier de mest absurde ting. Når jeg har vært på tv, derimot, og kommer hjem, har e-postene allerede tikket inn. Det umiddelbare engasjementet er fryktelig morsomt. Da vet du at du er med på den store samtalen om hvor man er på vei. ØYNENE HANS LYSER IGJEN. Denne gløden som Thomas tror inspirerte ham til å komme seg dit

20 36 r eportasje han er i dag, ble først tent da han var elleve år. Lille Thomas kom plutselig til å tenke på at dersom han hadde vokst opp i Saudi-Arabia, hadde han vært muslim. Jeg vet ikke hvorfor det plutselig falt meg inn, men jeg leste jo mye allerede på den tida. Slik fikk jeg inn relativismeperspektivet, og skjønte at mennesker som har samme utrustning i utgangspunktet, kan leve på ulikt vis. Thomas smatter på en drue, og forteller at han har ambisjoner om å dra i land det store hovedverket i løpet av de fem nærmeste årene. Han har lyst til å fordype seg og gjøre noe større. Han aner bare ikke hvordan han skal rydde plass i hverdagen sin. Det spørs om jeg bare må gå offline eller reise bort. Men i nettverkssamfunnet er dette veldig vanskelig, fordi man har en sosial forpliktelse overfor andre til hele tida å kommunisere og la seg avbryte. Jeg tror denne rastløsheten er i ferd med å bli en sivilisasjonssykdom, og jeg er nok selv et produkt av den. Dessverre har jeg ingen god løsning. RASTLØSHETSSYKDOMMEN hadde ennå ikke utviklet seg til en folkesykdom da han selv studerte på åttitallet, skal vi tro Thomas. Han kan bare huske noen få sykdomstilfeller, og mener at smittefaren har økt i takt med teknologiutviklinga. Thomas trasket rundt på Blindern og følte at han hadde et hav av framtid. Han slang innom de forelesningene han hadde interesse av, slurpet kantinekaffe i timelange teoridiskusjoner med sine medstudenter, og røykte rullings mens han leste Marx og Durkheim ved kjøkkenbordet på hybelen på Bjølsen. Det er nok vi som var mest faginteresserte som husker det slik. Men, altså, man kunne godt sitte og lese hele dagen, for det var ikke så mye annet som skjedde den gangen. Dette var før Facebook, e-post og Twitter. Men Thomas holdt seg ikke bare til kjøkkenbordet, kantina, biblioteket og forelesningene. Han skrev også for den anarkistiske Gateavisa, hvor tøylene var frie og artiklene hans ble til mellomfagsoppgaver. Han hadde bare så mye han ville ha sagt. Jeg regner meg fortsatt som en anarkist, selv om jeg ikke tror på å legge ned staten. Det handler om respekten for enkeltmennesket, troa på sosial rettferdighet og ansvarliggjøring. For mye styring ovenfra gjør bare at folk mister troa på seg selv. APROPOS Å HA TRO PÅ seg selv: Til tross for bekreftelsen som ligger i at han ble professor som 33-åring og at han stadig brukes som ekspertkilde, finner Thomas alltid feil i sitt eget arbeid. Når jeg spør om han noen ganger føler seg utilstrekkelig, vrir han litt på seg, slår blikket ned og ler en kort latter. Hele tida. Jeg er veldig lite flink til å være fornøyd med det jeg gjør. Ofte føler jeg at jeg kommer til kort. Det kan være fordi jeg sammenlikner meg med andre, og synes at de får det til bedre. Jeg finner alltid svakheter i det jeg skriver, og da tenker jeg: «jeg har et stykke igjen». Kanskje stiller jeg for høye krav til meg selv. Selv om Thomas kan kjenne seg usikker i dag, var usikkerheten i tenårene av en annen dimensjon. I hovedsak handlet det om forsøk på å være en av gutta. Det var et helvete. Jeg ble så opptatt av hvordan jeg framsto, og det endte med at jeg spilte roller jeg ikke trodde på selv. Det var godt å komme ut på andre sida og finne tilbake til det som var meg. Like etter at han hadde kommet ut på andre sida, ble faren hans syk og døde. Når temaet bringes på bane, blir den ellers så ordrike Thomas mer nøktern. Sånne ting blir man aldri ferdig med. Jeg tenker stadig på ham og på hva han ville tenkt og sagt. på den yngre Thomas. Ifølge ham selv kom han ut som en annen person etter året på Mauritius, han oppdaget at han måtte gripe livet her og nå, og at det ikke var «ham» å dyrke det negative. Den forvandlede Thomas betrakter da også sine minst bemidlede år som sine lykkeligste. Som student bodde jeg på ett rom, hadde nesten ikke penger, spiste i perioder tomatsuppe og kneip morgen, middag og kveld. Men jeg var lykkelig, hadde stor frihet og masse framtid. Det var helt andre ting som betydde noe, og jeg kan ikke huske å ha hatt det så bra noen gang. 47-åringen drømmer med blikket, faller i tanker og blir stille. Det varer omtrent i tre sekunder. LYKKEN ER NOK det å være på vei et sted, det å gjøre noe litt større. Jeg tror det er viktig å ha en framtidshorisont. Men noe av det viktigste for meg i dag er jo familien og barna mine, i tillegg til saksofonen og hagen min. Årstida vi er inne i nå, er veldig fin for meg. Hver dag er jeg ute og inspiserer hagen, kanskje gjødsler jeg og vanner litt. Hvis jeg da ser et nytt skudd på en busk jeg trodde hadde dødd det redder dagen, det, hvis jeg ser det før jeg går på jobb. Det er sånne små ting man setter sammen livet av. Men det er viktig å ha et større fordypningsprosjekt i tillegg. Noe du opplever som meningsfylt, som er vanskelig og nødvendig.ud STUDENTEN THOMAS var tidvis en senhippie med brennende miljøengasjement («her i Norge sluttet ikke syttitallet før på midten av åttitallet»), tidvis en postpunker som dyrket pessimistisk filosofi og dyster musikk («vi var jævlig bleke og hadde sort øyesminke»). Allerede på sitt første feltarbeid som 23-åring kom han på kollisjonskurs med sistnevnte tankeretning. Når Thomas tenker tilbake på opplevelsen, ler han så det runger. Jeg kom som en postpunker til Mauritius, et sted hvor sola skinner og kokospalmene vaier, for å si det sånn. Folk eide ikke nåla i veggen, hadde ikke innlagt vann eller strøm, de spiste elendig mat og hadde bare ett klesskift, men de var kjempehappy og gikk rundt og gliste. Hvis de hadde en femmer til overs, kjøpte de et eller annet, en øl eller noe, som de kunne dele med de andre. Og så hadde jeg gått rundt hjemme i velstående Norge og klaget over meningsløsheten og dyrket det negative. Da følte jeg meg ganske dum. Den eldre Thomas rister på hodet når han tenker Tho m a s hyll and e riks e n Født 6. februar 1962 Oppvokst i Tønsberg, bor i Oslo. Gift med forlagsdirektør Kari Spjeldnæs, to barn. Professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo, jobber for tida på forskningsprogrammet CULCOM (Kulturell kompleksitet i det nye Norge). Aktiv samfunnsdebattant og fast spaltist blant annet i Dagbladet.

21 38 reportasje 39 Men ovenfra er best Museer skal ses utenfra, fjell nedenfra og kroer innenfra. Rasmus Byskov Etter å ha kjempa seg gjennom ein ørkenstorm av støv, står våre tre ekspedisjonsdeltakarar framom si livs reise. Fyrste stopp er Tavern, eit bryggebygg som no står på Byåsen. Malt, Humle og Bygg finn døra, og trer sjølvsikre inn i det trivelege lokalet. Hei, vi treng tre øl. Har du noko spesielt? undrar ein munter Malt. Ja, vi har Dahls! seier ekspeditrisa. Klokka er halv fem, og dei tre utvalde finn seg eit levjete bord i grusen ved Trøndelag Folkemuseum. Det luktar bakt potet frå vertshuset, og den lange bussturen er nesten gløymd. Å, dette var herleg, humrar Bygg, og smiler mot sola som skin over frøsortane. Ja, men eg vert svolten av matlukta, seier Malt, og tek ein sup av sin Dahls (67 kr). Idet han set ned ølglaset vaglar heile bordet, og eit insekt kryp opp bak glaset til Humle. Æsj, eit dyr! skrik Humle, før ho knuser det stakkars krypet med det halvfulle glaset sitt. Ingenting er som å drepe eit dyr i sitt naturlege habitat, utbryt ein tilfreds Malt. Bygg har enno ikkje byrja å drikke, for ho er altfor opptatt med å syte over gnagsåra sine. Heldigvis er betjeninga særs imøtekomande, og to gnagsårplaster seinare har Bygg konsumert si fyrste øl. KLORLUKTA SLÅR frøa idet dei entrar Kjeglekroa. Minna om eit turistsprengt hotellbasseng strøymer på, men dei går målbevisst mot den brune bardisken. Kva byr de på, smiler ein noko usikker Malt. Dei endar opp med tre Dahls (61 kr) som dei tek med seg på klatretur opp til takterrassa. Med seg har dei og ei skål med chilinøtter berre for variasjonen si skuld. Vi er svoltne! sutrar både Malt og Humle. Og her var det eigentleg litt halvkjipt, tykkjer Bygg. Malt kastar ei lurvete kommunistblekke ned frå bordet, og dei tre finn seg ein høveleg plass i det synkande sollyset. Eg vurderar å slutte å drikke, seier Malt, som tydeleg merkar alderdomen til dei rundt seg tyngje på skuldrane. Bygg drikk uanfekta vidare. Stril drikk som ei sil, utbryt Humle. NOKRA BUSSTOPP seinare er våre vennar på Ila. Hei, har dykk Dahls? spør ein glad, men svolten Malt. Nei, vi er tome. Difor går alle flaskeøl for 50 kr, svarar raudstrømpebartendaren på Kafé Filter. Har dykk noko lyst øl da, etterspør Dahlspatrioten Bygg. Nei, jenter får ikkje drikke lyst øl her! Eg er så dritlei av at kvinner bestiller lyst øl berre fordi dei er kvinner, kommanderar bartendaren, som har oppretta sin eigen kafé tilsynelatande berre for å få moglegheita til å nekte jenter lyst øl. Det er ein slik mannegreie å tru at jenter berre vil ha lyst øl, tilføyer den halvgamle feministen. Lettare skremt må Bygg og Humle ta til takke med halvmørk skotsk øl på flaske, medan Malt bankar seg sjølv på brystet og bestiller det mørkaste han finn. Utvalet er eksemplarisk, akkurat som utsikta når ikkje trikken stormar forbi. Nam, ølet mitt smakar honning og blomstereng, smattar ei fornøgd Bygg. Mitt smakar whiskey, kontrar mannen Malt. Mitt smakar øl, avsluttar kreative Humle. ETTER EIN FEIL buss og ein forvirrande fottur, finn dei tre fram til Ramp. Det er stengt. Malt blir ikkje blid. Faen, eg ville ha tapas! Er det mogleg, klagar Bygg. Grunna hungeren, og eit ynskje om å slakte nokon, tek dei den drastiske avgjerdsla om å ta neste øl på Peppes. Solsiden er overfylt av broilerar, pretensiøse kvasibohemar og rasshøl. Det er sjølvsagt heller ikkje plass ute. Får vi flytte ut eit bord, det er plass utanfor døra, spør Malt. Nei, svarar servitøren. Dei finn eit bord. Inne. Tre øl (58 kr for 0,4) og ein pizza, seier Bygg, som har nekta å gi opp håpet. No kjem russen òg, seier Malt. Han bannar høglydt. Eg hatar russ. Og eg hatar utepils inne, utbryt Humle. Heldigvis kjem øl og mat fort. Malt et seg mett, og dei rekk å forlate åstaden før stemninga døyr heilt ut. DET ER NESTEN fullt her òg, utbryt Malt. Maten har enno ikkje hjulpe på humøret. Bygg og Humle er hakket meir positive, og klarer å lokalisere eit bord på Ørens Kro. Etter litt knipsing kjem ein sliten kelner bort. Malt seier ingenting. Tre øl, blomstrar Humle. Har de kort, vi har ikkje meir småpengar, mumlar kelneren før han sjanglar vidare. Det går eit kvarter. Inga øl. Ein baby skrik frå nabobordet. Kven i helsike tek med babyen sin ut for å drikke, rasar Humle. Bygg er meir oppteken av øl, og sidan den ikkje har kome enno, bestemmer ho seg for å mase på kelnaren. Kort tid etter kjem han sveitt og stavrande med fatet fullt av øl. Det hadde nok vore koslegare her tidlegare på dagen, konstaterar Malt, som har fått ei stigande humørkurve. Maten har slått inn for fullt. Og varmare, hutrar Humle, og drikk av øla (65 kr) med begge hender, som om det skulle vore kaffi. Babyen skrik enno, og dei tre går vidare. HITTIL HAR IKKJE turen bydd på dei store fysiske utfordringane, og for å bøte på dette vel Malt og Humle å setje kurs mot Kvilhaugen Gård. Bygg orkar ikkje tanken på oppoverbakken, og må kaste inn handkleet. Kvar i faen er det, eg trur vi har gått oss vekk, seier Humle, idet dei passerar det tjuefjerde kvitmåla trehuset. Nei da, det er rett opp bakken her, oppmuntrar Malt. Tre bakkar seinare står dei på toppen av Kvilhaugen. Vi er tome for Dahls, men vi har Carlsberg (45 kr) på flaske, melder bartendaren. Han er hyggjeleg, og opnar øla med elegante røyrsler som vitnar om år med erfaring. Det er seint på kveld, og sola har gått ned. Likevel er staden herleg. Ein sval bris bles over friskt grønt gras, og heile byen badar i lyset frå skumringa. Denne utsikta var verdt kvar einaste høgdemeter, utbryt ei tilfreds Humle. Og sjukt fint uteareal! Det er jo blomar her, smiler Malt, medan han beundrar blomsterpottene som skil borda frå kvarandre. Tenk om sola hadde vore her, seier dei to i kor. Øvre Singsakers nydelege gårdsidyll reddar kvelden.

22 40 reportasje Militæramatørene For en elendig organisasjon Forsvaret er. Dette skal ikke handle om da Forsvaret gikk med nesten én milliard i underskudd i 2004, og panserbataljonen på Setermoen i Troms angivelig stod for over 400 millioner av disse kronene fordi de ikke hadde orket å føre regnskap, og at det ble holdt hemmelig og at ingen fikk lov til å si noe. Det skal heller ikke handle om at bataljonsjefen i panserbataljonen i all hemmelighet vedtok å sende et helt kompani hjem nesten seks måneder før tiden for å spare inn deler av disse pengene, men ble stoppet da vi i tillitsmannsordningen fortalte om dette til garnisonsjefen, som stanset prosjektet én uke før soldatene skulle sette seg på flyet hjem. Det var nemlig ulovlig å dimittere soldater så lenge før den egentlige dimisjonsdatoen. Men bataljonsjefen fikk selvfølgelig fortsette som sjef. Dette skal handle om en dag vi ble kalt inn fra øvelse for å se på en presentasjon om tjeneste i Afghanistan. ARRANGEMENTET FANT STED i Setermoens lokale kino, der hele panserbataljonen pluss oss fra saniteten ble trykket inn i og mellom TEKST: tharald giæver FOTO: vegard stolpnessæter setene. Så startet en lysbildepresentasjon med heroisk musikk og vakre bilder av afghanske solnedganger og historiske bygninger, samt norske soldater som kjørte i store lastebiler og poserte med våpen og solbriller. Store deler av salen brøt ut i trampeklapp som gikk over til jubel da to soldater med ørkenuniformer gikk på scenen. Det var en fenrik og en korporal, og de skulle fortelle om hvor kult det er å være i Afghanistan. Først fortalte fenriken om hva tjenesten konkret går ut på. Sikring, husransakelser, kontroll av lokalbefolkningen; greit nok. Så var det korporalens tur til å fortelle oss hvorfor vi burde dra. «I Afghanistan er det skikkelig tøft. Tror dere at utstyret dere bruker i dag er kult? Dere aner ikke hvor heftig utstyr dere får i Afghanistan! Du får et skikkelig kick av å gå rundt med geværet og vite at du kan bli nødt til å bruke det.» Klapping og tilrop fra salen. «Det er flere grunner til å dra til Afghanistan. Noen drar dit for å være i et helt annet land et år, noen drar dit fordi det er skikkelig kult å være et sted der det faktisk er krig og ikke bare øvelser, og noen drar fordi man tjener dødsmasse penger. Ja, og så er det noen som drar for å «redde verden», men det er det ikke så mange som tenker noe på.» Masse latter og klapping fra salen. DA PRESENTASJONEN VAR FERDIG, var jeg også personlig ferdig med Forsvaret, ettersom jeg ikke fikk særlig glede av å være en del av en organisasjon som forsøker å rekruttere folk som vil til utlandet på grunn av våpen og penger, og ikke et ønske om å hjelpe. Men uansett hvilken motivasjon disse soldatene har: Hva gjør nittenåringer uten nevneverdig livserfaring i stand til å håndtere kompliserte sosiale situasjoner i en fremmed kultur preget av krig og elendighet? På hvilken måte mener Forsvaret at de er i stand til å skape gode ambassadører for Norge av virkelighetsfjerne ungdommer? Jeg gikk ofte rundt og lurte på hvordan en del av dem som søkte seg til utenlandstjeneste kom til å oppføre seg i utlandet, og de utsiktene var ikke bare gode. Hvorfor er ikke aldersgrensen for å delta i utenlandsoperasjoner 40 år? Jeg ville følt meg mye mer tilpass om jeg visste at Norge ble representert i utlandet utelukkende av familiefedre og -mødre med erfaring fra det «virkelige liv», og ikke de utilpasse, lett antennelige snålingene fra videregående skole. TIL TROSS FOR HVA DE SELV HEVDER, er Forsvaret den mest upraktiske, dårligst organiserte og mest uetiske organisasjonen jeg har vært i. Jeg takker nei til videre kontakt.

23 41 51 Øystein Greni syntes folk som spilte i band var teite. Fra gata til L.A. Foto: Simen Maske Kultur Åpner nettbokhandel Pensum selger mindre sit Tapir må tenke alternativt. Ingen nevnt, alle glemt forskningsmeldinga vier liten oppmerksomhet til kunstog mediefag. Nedgang gir nedgang søkertallene til medievitenskap har sunket med 30 prosent. nedgangstidene får skylda. Sommerens festivaler Kjører du norge på langs i sommer, finnes det en rekke festivaler du kan droppe innom.

24 42 Kultur / KULTURkommentar 43 min anbefaling Jan Engen Leder av Nidaros Bluesfestival MUSIKK Jeg kan nesten ikke si annet enn alt på Nidaros Bluesfestival. Jeg gleder meg spesielt til Little Feat og Nora Noor. Det blir historisk sus og et nytt stjerneskudd, en kombinasjon jeg gleder meg til. Hokjønn av menneske Ein og ein halv månad etter at Under Dusken skreiv om den skeive kjønnsdelinga i styret i Trøndelag Teater, er framleis ingenting gjort. Dette illustrerer den lunkne haldninga til kvinner i leiarstillingar. KULTURKOMMENTAR KRISTA INDREHUS Kulturjournalist Seks av tilsaman åtte styremedlemar i Trøndelag Teater er menn, noko som klart viser at teateret bryt likestillingslova. Denne slår fast at kvart kjønn skal vere representert med minst 40 prosent i offentlege styre, men i Trøndelag Teater utgjer kvinnene berre 25 prosent. Verken statssekretær i Kulturdepartementet, Hallvar Ingebrigtsen, teatersjef Otto Homlung eller styreleiar Terje Roll Danielsen meiner at dei har ansvar for den skeive kjønnsdelinga. Halvannan månad etter avdekkinga, er det framleis ikkje gjort noko med lovbrotet ved teateret. Haldningane som kjem til uttrykk hos dei tre partane er nedslåande: dei lèt ikkje til å meine at mangelen på kvinner i styret er viktig nok til å bli teke tak i. Kva skal ein gjere for å kjempe mot slike haldningar, som tar frå mange kvinner sjansen til å sitje i leiarstillingar? Kjønnskvotering er eit verkemiddel for å hjelpe det underrepresenterte kjønnet inn i stillingar det tradisjonelt ikkje har hatt. Tanken er upopulær hos mange, og ein kan lure på kvifor. Vi veit at menn har for vane å tilsetje menn, og at kvinner må bevise kompetansen sin på strengare vilkår enn brørne sine. Vi veit at ungdommar lett blir påverka av omgivnadane sine, og at dei identifiserer seg med andre når dei skal finne seg sjølv. Vi veit òg at foreldre oppdreg ungane sine til å passe perfekt inn i det samfunnet vi lever i, altså til å tenke at kvinner er fødde med «omsorgsgen», og menn med «leiargen». På dette grunnlaget bør vi òg vite at kjønnskvotering er nødvendig og bra for alle partar: menn lærer at kvinner kan gjere ein god jobb, kvinner lærer at dei kan gjere ein god jobb på andre område enn omsorg. Dette vil på sikt føre til at fleire unge jenter identifiserer seg med kvinner i leiar- Illustrasjon: Øyvind Kvarme stillingar, og terskelen for å sikte seg inn på slike jobbar vil bli lågare for desse. Slik sett vil ikkje kvoteringa lenger vere nødvendig om nokre år. Sjølv om «alle» er einige i at kvinner og menn er like mykje verdt, så finst det visse førestillingar som kvinnene ikkje kjem unna. Nemleg synet på mann og kvinne som kjønn og menneske. Kvinna blir sett på som ein underkategori, nemleg «kjønnet». For seksti år sidan skreiv filosofen Simone De Beauvoir boka Det annet kjønn om denne tanken, og det er ikkje vanskeleg å sjå at den framleis er sterkt knytta til kulturen vår. Det kjem mellom anna svært tydeleg fram i språket; til dømes betyr «man» både «mann» og«menneske» på engelsk, og tilsvarande i fransk. Slår du opp i synonymordboka, står det bak «mann»: «person, individ, menneske». Slår du opp på kvinne, står det: «hokjønn av menneske». Dette viser at vi enno har ein lang veg å gå før kvinna blir respektert på samme måte som mannen. Det at ingen har reagert på lovbrotet ved Trøndelag Teater, illustrerer dette. Skal ingen handheve lova? Kvinner utgjer halvparten av folket. Derfor er det ikkje for mykje forlangt å ville ha lik kjønnsdeling i styrande organ i samfunnet. Mannen er kjønnsbestemt på linje med kvinna. Dette er noko dei fleste er klar over, men som dei færraste er villige til å ta omsyn til. salet går nedover: Nettbokhandlar har blitt ein større og større konkurrent for vårt tilbod, seier direktøren i SiT Tapir. Pensumboka er svekka Salet av fag- og pensumlitteratur fell, og SiT Tapir må tenkje nytt for å tilfredsstille studentane. Nettbokhandel er eitt av tiltaka. Pensum Tekst: FOTO: Ann-Helen Kjøde annhelen@underdusken.no Toril Strøm Vi har registrert at pensumboka si rolle har endra seg. Dette kan vi blant anna sjå ved at stadig fleire forelesarar nyttar seg av artiklar og nettbaserte kjelder, seier administrerande direktør i SiT Tapir AS, Kjell Erik Ronæss. SiT Tapir AS driv bokutsala ved utdanningsinstitusjonane i Trondheim, og har merka trenden i aukande grad over tid. Ifølgje Ronæss kan vi snakke om ei omstrukturering av kva slags pensum studentane nyttar og korleis dei skaffar seg det. Utfordringa ligg i å finne ut kva slags tilbod målgruppa vil ha. Eg er overbevist om at studentar er prisbevisste og gjennomfører ei nyttevurdering før dei går til innkjøp av ei pensumbok. Dette er nok ei av dei viktigaste årsakene til det minkande salet. Mange studentar vel òg å låne bøker, spesielt dersom det berre er delar av boka som er pensum. I tillegg trur eg nettbokhandlar, som Amazon, har blitt ein større og større konkurrent for vårt tilbod, seier Ronæss. Etablerar ny nettbokhandel I samarbeid med TNS Gallup gjennomfører SiT Tapir ei spørjeundersøking for å finne ut kva studentane vil ha. Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) har allereie nokre planar klare for korleis dei kan forbetre tilbodet til Trondheim sine studentar. Per i dag har ikkje SiT nettbokhandel med hovudfokus på byen sine studentar, men i løpet av sommaren vil dette bli lansert slik at den er klar for bruk frå hausten av. Denne er skreddarsydd for studentar i Trondheim, og fokuset er på fag- og pensumlitteratur. Det er ei strategisk satsing frå vår side, og den vil innehalde både fysiske bøker og e-bøker. Trondheim ligg framom Hos Studia, bokutsala ved utdanningsinstitusjonane i Bergen, er dei òg merksame på pensumsalet si utvikling, men administrerande direktør Anne Storjohann Posner har ikkje opplevd det i like stor grad som i Trondheim. Vi har merka ein aukande konkurranse frå netthandlar, men vi har enno ikkje opplevd det same trykket på digitale tekstar. Frå 2007 til 2008 opplevde vi faktisk ein liten oppgong i omsetjinga, seier Posner. Pensumlista på veg ut Ronæss meiner at det at NTNU er eit teknologisk universitetet, kan vere ein av årsakene til at Trondheim ligg hakket framom når det gjeld digitalisering. Ved NTNU brukar studentane i stor grad teknologi i samband med forelesingar, og det vil vere naturleg å nytte dei same verktya når dei skal finne pensum. Vil dette seie at nedgongen i salet av pensumbøker har vore størst ved Gløshaugen? Totalt sett opplever alle verksemdene den same nedgongen, men det er vanskeleg å gi noko tal på kor stor den er. Det eg kan seie er at pensumboka si rolle er varierande frå studium til studium. Hos studieretningar som nyttar seg av Problembasert Læring (PBL) er den til dømes ikkje så sentral. Her arbeidar studentane med ulike problemstillingar, gjerne i grupper, og må søkje pensumkjelder sjølve. Dette gjer at den tradisjonelle pensumlista med faste definerte pensumbøker ikkje eksisterer, og dette skjer i aukande grad på dei fleste studieretningane, seier Ronæss.UD BOK Jakten på Bismarck av Michael Tamelander. Det er en historisk bok om krigen, med utgangspunkt i sjøkampene. Meget interessant om strategi og tankene som lå bak avgjørelsene som ble tatt under særdeles vanskelige forhold. FILM Jeg har ikke rukket å se Slumdog Millionaire, men tror den er verdt å med seg. For øvrig må Short Cuts av Robert Altman sees én gang i året. En helt enorm film som har gjort sterkt inntrykk. TEATER Jeg går dessverre altfor sjelden på teater, men skal ta med familien på Chicago. Sist jeg var i teater så jeg Ronja Røverdatter med familien, men det må jo være en trefire år siden. Altfor lang tid. KUNST Den siste utstillingen til Håkon Gullvåg har jeg planer om å se. Han setter søkelys på en viktig konflikt. Det vil bli feil om det skal legges bånd på kunstneriske uttrykk fordi vi ikke liker innholdet. Jeg sier ikke at Gullvåg har rett, men ingen kan ta fra ham de oppfatningene som han prøver å formidle. DIKT Jakob Sande har skrevet noen gode dikt, så han har jeg sansen for. TIDSSKRIFT Jeg leser musikkbladene Nme og Bluesnews. Ellers leser jeg mange aviser hver dag, blant andre Adressa, Dagbladet, VG, Dagsavisen og Dagens Næringsliv. Jeg er sykelig opptatt av nyheter på tv, radio og i nettaviser. Av Torgeir Jorem

25 44 Kultur 45 KOmmenTAR marit eline CHrIstensen Kulturredaktør Humaniora er oversett Humaniora-fagene får ingen løfter og lite omtale i regjeringas forskningsmelding. Skuffende, synes HF-dekan Kathrine Skretting. forskning TekST: FOTO: Anne Skalleberg Gjerde anneska@underdusken.no Marius Nyheim Kristoffersen Jeg føler at vi ikke har blitt hørt, sier kathrine Skretting, dekan ved Historiskfilosofisk fakultet (HF). Fakultetet omfatter såkalte «myke fagområder» som språk, kunst, kultur og historie, og Skretting mener disse områdene er oversett i forskningsmeldinga regjeringa presenterte 24. april. Meldinga har i stedet et sterkt fokus på klimaforskning og andre teknisk-naturvitenskapelige forskningsområder. HF-fakultetet kom i desember i fjor med et innspill til forskningsmeldinga, hvor de poengterte at humaniora-fagene kan bidra i blant annet velferdssatsingen. Dette ble nevnt i meldinga, men Skretting er ikke fornøyd med kun omtale. De få gangene forskning innen humaniora blir nevnt, er det ingen forpliktelser eller lovnader å spore. Det har vært mange initiativer til forskningssatsing fra vår side, derfor er det skuffende at vi bare så vidt blir omtalt, sier dekanen. Blant annet har vi jobbet i tre år med et nasjonalt samarbeidsprosjekt om kompetanseutviklng og deltaker arenaer (kode), men prosjektet nevnes bare helt uforpliktende i meldinga, sier Skretting. Vil ikke bli haleheng Forskningens egenverdi og nytenkning overskygges av trangen til hele tiden å se etter den konkrete nytteverdien Kathrine Skretting Skretting er kritisk til det hun mener er et for sterkt fokus på materiell verdiskaping. Det konkrete nytteaspektet ved forskning er selvfølgelig viktig. At forskningen skal bidra til å løse klimaproblemene og minske fattigdom, er høyverdige mål. Men forskningens egenverdi og nytenkning overskygges av trangen til hele tiden å se etter den konkrete nytteverdien, hevder hun. Som en løsning på problemet, ønsker Skretting å vise at også forskere innen humaniora bidrar til konkrete resultater. Humaniora kan for eksempel enkelt knyttes opp til problemstillinger rundt klimaendringene. Men det er viktig at vi ikke bare blir et haleheng til de teknisk-naturvitenskapelige forskningsprosjektene, men også bidrar til forskningen på egne premisser. For å få til dette, foreslår Skretting å doble støtten til fri grunnforskning. For oss ville det betydd flere stipendiatstillinger innen humaniora og økt anerkjennelse for vårt fagmiljø. Ifølge forskningsmeldinga skal denne støtten til fri forskning prioriteres. Men her, som på så mange andre punkter, savner jeg en forpliktende målsetning, sier Skretting. Vektlegger verdiskapning Professor i statsvitenskap, Torbjørn knutsen, mener de «myke» fagene har kommet i et uføre som følge av regjeringas forskningsorientering. Det har vært en trend i mange år at norsk forskning skal være nyliberal og forklarende, effektiv og resultatorientert. Gitt denne trenden har de humanistiske og til dels de samfunnsvitenskapelige forskningsmetodene et kjempeproblem. Fordi disse fagene driver med problematisering framfor produsering, kan de bli sett på som lite matnyttige, forklarer knutsen. Han mener humaniorafagenes fokus på bevaring av kunnskapsarv og bidrag til nytolkninger og nye forståelser har gått over Usynlig Forskning: Rektor Torbjørn Digernes og HF-dekan Kathrine Skretting reagerer på at kunst, medier og språk vies liten oppmerksomhet i regjeringas forskningsmelding. hodet på politikerne. Verken Norges Forskningsråd eller politikerne ser ut til å være interesserte i abstrakte, problematiserende, kritiserende forskningsresultater, sier han, og poengterer at problemet blir synliggjort når det kommer til bevilgninger av forskningsmidler. Den forskningen som ikke bidrar til landets materielle verdiskapning hevder seg dårlig i konkurransen om midler. knutsen understreker at universitetene ikke bare skal fokusere på innovasjon. De har også en kunnskapsbevarende oppgave, men det har ikke regjeringa tatt hensyn til i forskningsmeldinga. Ser behovet NTNU-rektor Torbjørn Digernes mener også at humanioraforskernes innsats og initiativ burde vært tydeliggjort i meldinga. Velferdsområdet blir behørig omtalt, men jeg ser behovet for at blant annet humaniora-fagenes egen forskning får mer oppmerksomhet. Digernes kritiserer meldinga generelt for å være for lite ambisiøs og konkretiserende. Hvis regjeringa mener alvor med de målene de setter, bør de klare å konkretisere hvilke tiltak det skal bevilges penger til, mener han. Ressursdisponering i programforskningen skjer gjennom Norges Forskningsråd, som veiledes av forskningsmeldinga. Innenfor NTNUs budsjett er det lite tilrettelagt for omprioriteringer til fordel for den humanistiske forskningen. Det later ikke til at vi vil foreta endringer i våre satsningsområder som konsekvens av forskningsmeldinga, sier Digernes. kunnskapsdepartementet var ikke tilgjengelig for kommentar før Under Dusken gikk i trykken.ud egenverdien overskygges: HF-dekan Kathrine Skretting er kritisk til forskningsmeldingas fiksering på teknisk-naturvitenskapelig forskning. Det er et altfor stort fokus på materiell verdiskapning, mener hun. (Arkivfoto: Stina Å. Grolid) Klima for eksklusjon I regjeringas forskningsmelding «Klima for forskning» nevnes humaniora-fagene knapt med ei setning. Det viser en besynderlig mangel på anerkjennelse av ikke-teknisknaturvitenskapelig forskningsaktivitet. Hvorfor ansetter man tusener til å forske innen språk, historie, musikk, kunst og medier dersom man ikke mener dette er kunnskap som er viktig for samfunnet? Jeg skal ikke nekte for at det er nødvendig å satse på klima og miljø. Men en satsning på dette må ikke gå på bekostning av den kunnskaps- og kulturbevarende forskningsaktiviteten innen humanistiske forskningsfelt. Man later til å ha oppnådd en fiksering på såkalte «harde forskningsresultater» og svar med to streker under, og man risikerer med dét at norske humaniora-forskere havner i bakleksa. Det er tragisk at de klassiske fagene ikke framholdes som noe som står på egne bein, og at de stadig må rettferdiggjøre sin forskningsaktivitet ved å inngå som et kulturelt alibi i teknisk-naturvitenskapelige forskningsprosjekter. Heldigvis er HF-dekan Skretting tydelig på dette, men hun har en utfordring i å synliggjøre problematikken for den øvrige ledelsen. I sin pressemelding om forskningsmeldinga nevner nemlig ikke universitetet det ensidige fokuset med ett eneste ord. Og i 2020-visjonen, strategien for hvordan NTNU skal bli internasjonalt fremragende innen 2020, utgjør heller ikke humaniora noe satsingsområde. Slik sett er NTNU selv sin mors datter, like teknologifokusert og ensidig i tankegangen. Det er på flere felt tydelig at humaniora er en Skybert hvis særtrekk ikke tas høyde for. I årsmeldinga for 2008 skriver NTNU: «Mange praktisk-estetiske fag har stort potensial for formidling av kunstnerisk arbeid, men har for lite ressurser til å realisere den samfunnsrelevansen som ligger i disse fagene». De manglende ressursene bunner blant annet i at den formidlingsformen som kjennetegner mange praktisk-estetiske fag, herunder musikkfagene på HF-fakultetet, økonomisk ikke regnes som formidling på linje med publisering av tisskriftsartikler. Universitetet må ikke la denne problematikken bli med ei bisetning i årsrapporten, men vise tydelig at den er en forskningsinstitusjon mer allsidig enn dens navn skulle tilsi. Mor og datter må ta hensyn til at ikke alle medlemmene av familien beskjeftiger seg med teknisk-naturvitenskapelig forskning. Forskningsmeldinga er et eksempel på grov forskjellsbehandling.

26 Parkteateret yttarlegare forseinka Parkteateret har vedteke å avslutte utarbeidinga av lokala i Vår Frues gate. Med det er framtida til prosjektet uviss. teater Tekst: FOTO: Sara Myhren Kornberg saramyko@underdusken.no Marius Nyheim Kristoffersen Det er ingen vits i å lage eit dårleg teater det treng ikkje Trondheim, seier ein skuffa styreleiar Frode Eggen. Arbeidet med å endre lokala i Vår Frues gate 4 frå restaurant til teatersal avdekka byggtekniske fakta og byantikvariske interesser, noko som gjer det umogleg å etablere ei innandørs scene som dekker behovet til Parkteateret. Eggen tykkjer det er trist sidan Parkteateret både har lagt ned mykje arbeid i lokalet og skapt forventningar. Frå september til november i fjor la vi ned eit halvt årsverk. Vi har heile tida vorte førespurde om opningsdato, og skapt forventningar hjå oss sjølve og aktørar som treng ein plass å spele. Styret har bestemt at vi må forsøkje å finne ein ny stad. Vi får sjå korleis det går, men eg håper det løyser seg lett, seier Eggen. Mange vil leige Parkteateret trengs Byantikvariske interesser: Styreleiar Frode Eggen peiker her på ein verneverdig takbjelke som er ei av årsakene til at Parkteateret må avslutte utarbeidinga av Vår Frues gate 4. Musiker Eldbjørg Raknes er ein av dei potensielle leigetakarane i Parkteateret. Ho hadde gleda seg til å få ei fleirkulturell scene med låg terskel i Trondheim. Eg driv med mange ulike ting retta mot mange ulike grupper, og scena i Parkteateret hadde vore eit veldig bra supplement til det utvalet av scener som fins i byen i dag. Ho tykkjer det er synd at prosjektet strandar særleg sidan Parkteateret har lagt ned så mykje arbeid i det. Men dei kjem nok ikkje til å gi seg, for det er ikkje tvil om at til dømes Improkompaniet Ramp treng ein passande stad å spele. Flamenco Trondheim hadde allereie ei leigeavtale med Parkteateret. Kunstnarisk ansvarleg Hilde Hande- gard fortel at dei var med på dugnad og liknande, så lenge det varte. Scena i Parkteateret ville vore ei av få scener i Trondheim vi kunne brukt. Det er svært få intimscener i Trondheim som passar for såkalla smale samproduksjonar mellom amatørar og profesjonelle, så pågangen er altfor stor hjå dei få vi har, og det er vanskelig å få tilgong på desse, seier Handegard. Parkteateret har ikkje tapt så mykje pengar sidan dei ikkje har investert i byggtekniske installasjonar. Det som er «tapt», er dugnadstimar som er lagt ned, både i arbeid med riving, men også organiseringa. Sistnemnte håper vi å få igjen for, når vi etablerer scena ein annan stad, seier dagleg leiar, Erik Schøyen. Parkteateret er klare for å gå i dialog med andre aktørar og huseigarar, for å finne ein ny stad å etablere ei scene for lokale og regionale utøvarar. Det er også aktuelt for dei å samarbeide med andre aktørar i kunst- og kultursektoren.ud Funkis-pissoar fredet Vant festivalopptreden Seier til ettminutter Trøndersk P1-sjef Kulturminneåret når nye høyder, etter at Riksantikvaren har bestemt å frede et av landets mange urinaler, «Kjærlighetskarusellen» i Stensparken i Oslo. Målet skal være å bevare et sanitærhistorisk eksempel på storbyens håndtering av et av dagliglivets mest trivielle behov, skriver nrk.no. Bandet Irr, hvor to NTNU-studenter spiller, vant nylig den norske finalen i Wacken Metal Battle. Dermed skal de delta i den internasjonale konkurransen under Wacken Open Air, verdens største metal-festival. For oss blir det kjempestort å delta, sier bandet. Les mer på underdusken.no May Lill Morseth Løhre, som studerer medieproduksjon på NTNU, vant nylig førsteprisen i konkurransen Superdok. Konkurransen ble avholdt under Dokumentarfilmfestivalen i Volda april, og trondheimsstudenten vant med kortfilmen Framtid. Stjørdalingen Jon Branæs tar over som sjef for NRKs nummer én. Branæs har femten års fartstid i NRK, men tar imot jobbtilbudet «spent og ydmyk». Han er klar over at NRK P1 møter stadig sterkere konkurranse, men setter seg ikke noe mindre ambisiøst mål enn å bli klart størst. Det at Parkteateret ikkje kom i mål med prosjektet, gjer at det framleis er eit stort behov for ei større scene for lokal og regional scenekunst i Trondheim, samt arbeidsstadar for kunst- og kulturaktørar. Scenerommet i Parkteateret skulle vere på cirka 75 kvadratmeter og ha plass til 108 tilskodarar. Administrasjonen har, sidan prosjektet vart kjent i media sommaren 2008, kvar veke motteke førespurnadar frå aktørar som ønskjar å leige hjå oss, seier Eggen. Parkteateret har inntil styremøtet 28. april hatt alt fokus på å finne ei løysing i Vår Frues gate 4. Styret og administrasjonen i Parkteateret vil i tida framover arbeide med å finne nye egna lokaler for etablering av ei scene i Trondheim. Fakta Parkteateret i Trondheim AS ønskjer å drifte ei utleigescene for scenekunstaktørar i regionen. Formålet er å skape ei pulserande scene som presenterer kunst og kultur med lokale og regionale utøvarar og arrangørar. Parkteateret er eit aksjeselskap der Improkompaniet Ramp eig halvparten av aksjane, og Teatertruppen eig den andre halvparten. Ramp og Teatertruppen byrja å leite etter egna lokale i januar Kjelde: Parkteateret. 47

27 48 Kultur 49 Lave søkertall til kunst og media Årets søkertall til medievitenskap er 30 prosent lavere enn i fjor. Instituttet er bekymra. Samfunnsøkonom skylder på nedgangstidene. samordna opptak Tekst: FOTO: Hanne Strypet hanns@underdusken.no Toril Strøm Studier uten en klar yrkesvei kan tape nå i disse tider. Ungdom velger studium etter interesse og jobbmuligheter. Finanskrisa har nok gjort sitt til at jobbmuligheter har fått relativt større betydning enn interesser, sier professor i samfunnsøkonomi, Torberg Falch. Medievitenskap og kunsthistorie ved NTNU er studieretninger som opplever en dramatisk nedgang i antall søkere. Selv om søkertallene til høyere utdanning har økt betraktelig i år, på grunn av økonomiske nedgangstider, er ikke økningen jevnt fordelt. Det er realfag og ikke medievitenskap og kunsthistorie som slår an hos de nye studentene. Underholdning vokser egentlig Med store kutt blant annet i avisbransjen, er utsiktene for jobb innen medieverdenen for tida dystre. Falch peker på at kunst og kultur er såkalte luksustjenester man i dag frykter det vil bli mindre midler til i nærmeste framtid, med færre som kjøper slike tjenester, mindre sponsing fra næringslivet og trangere offentlige budsjetter. Men dette vil jo bare være kortsiktige virkninger. Om man ser mer langsiktig på det, er det spesielt to sektorer som vokser: underholdning og media, samt helse, forteller Falch. Han synes det er bra at de unges valg av utdanning tas på grunnlag av hvor det er bruk for dem, men mener de burde se lengre framover. Om man begynner å studere nå, er man ikke ferdig før om noen år. Derfor bør man heller basere seg på langsiktige tendenser når man skal velge studieretning, mener Falch. Bekymra for utviklinga Leder Bjørn Rasmussen ved Institutt for kunst og medier (IKM) ved NTNU er usikker på hva som kan være årsaken til nedgangen i søkertallene. Han spekulerer i om færre jobbmuligheter etter endte studier kan være en mulig årsak, noe som rammer humanistiske fag. Færre fagtilbud kan også være en forklaring, tror han. Vi har hatt en nedgang siden 2006/2007, da vi måtte kutte i emnetilbud på grunn av dårlig økonomi, forteller Rasmussen. Han er bekymra for nedgangen, spesielt hvis dette skulle vise seg å skyldes forandringer i samfunnet. Da er det en del av en større problematikk som vi på instituttet ikke kan gjøre noe med, sier Rasmussen. Det er de teoretiske studiene ved IKM som har hatt en nedgang i søkertall dette året. De praktiske studiene er fortsatt like populære. STUDERER MEDIEVITENSKAP: Samfunnsøkonom mener studier uten klar yrkesvei taper i nedgangstidene. De dårlige tidene bekymrer ikke medievitenskap-studentene Benedicte Hamnes (f. v.), Pernille Fjær Jacobsen, Tonje Skrett ing og Aleksander Moberg. Posisjonerer seg Rasmussen spekulerer også i om nedgangen kan skyldes økt konkurranse mellom universitetene og høgskolene i landet, der blant annet Universitetet i Oslo har større bredde i fag. Vi må skaffe oss en posisjon slik at vi skiller oss ut fra de andre universitetenes mediefag, sier Rasmussen. Mens mediefagene på Universitetet i Oslo blant annet har mer fokus på journalistikk og massemedier, har NTNUs mediefag en mer humanistisk profil med fokus på foto og film, i tillegg til en mer samfunnsvitenskapelig retning på noen av fagene. De siste årene har studentene strømmet til IKM og medievitenskap nesten helt av seg selv. Men vi kan ikke lenger ta det for gitt at studentene automatisk kommer til oss. Derfor har vi i det siste satset mer på markedsføring, forteller Rasmussen. For å utvikle tilbudet på instituttet, planlegges en tverrfaglig dataspill utdanning fra høsten Det er også planer om å starte opp et støttefag innen performance. Ikke bekymra for jobbmuligheter Aleksander Moberg, Benedicte Hamnes, Pernille Fjær Jacobsen og Tonje Skretting er førsteårsstudenter på medievitenskap. For dem var det interesser som talte da de skulle velge studium i fjor. Men mulighetene for å få jobb er også viktig. Man kan ikke velge å studere noe det ikke blir penger av, sier Moberg. De fire studentene tror årsaken til de lave søkertallene til medievitenskapsstudiet er et resultat av finanskrisa. Folk vil ikke utdanne seg til noe de ikke er sikret jobb innenfor, sier de. Selv er de ikke bekymra for å stå uten jobb etter studiene, men de tror de må bygge ut bachelorgraden med noe mer for å ha en sjanse i jobbmarkedet.ud Rabatt-nei: StudiebyEn har ikke merket påtrykk etter runden med kulturell gratispakke for et par år siden. Viser det seg at det er et ønske om dette, ser vi gjerne på det igjen, sier prosjektleder Tove Lill Karlsen. Bildet er fra Samfundet-konserten til Danko Jones tidligere i år. (Arkivfoto: Severin Sadjina) Kulturkort på is Mye snakk til tross: Det ser ikke ut til at Trondheims studenter vil få eget rabattkort på kultur. kulturpolitikk Tekst: Per Magnus Nordrum Riseng permagr@underdusken.no Trondheimsstudentene fortjener et godt tilbud, fordi de er en viktig gruppe for byen. Som del av en langsiktig strategi for å holde på studentene, også etter endt studietid, er ideen om et studentkort god. Det sa kulturrådgiver Rune Kjenstad i Trondheim kommune til Under Dusken for et drøyt år siden. Uttalelsen kom i forbindelse med lanseringen av rabattkortet Plænti, som gir ungdom mellom 13 og 19 år rabatt på ulike kulturtilbud i Trondheim. Kjenstad og kommunen mente det var på sin plass med et tilsvarende tilbud for studenter. Liten etterspørsel Siden har kommunen, i samarbeid med StudiebyEn, forespeilet studentene en pakke som gir ett gratisbesøk på diverse kulturinstitusjoner. En tilsvarende gratispakke ble gitt for noen år siden, men det ser nå ut til å bli med den ene gangen. Sammen med studentorganisasjonene i Trondheim, universitetet, høgskolen og Studentsamskipnaden har vi nylig vedtatt en helhetlig studentpolitikk. I den forbindelse har vi utarbeidet et handlingsprogram for hva vi skal prioritere for at Trondheim skal bli en best mulig studieby. Å sette av midler til kulturrabatter sto ikke høyt på den lista, sier rådgiver i Trondheim kommune, Dag-Ove Johansen. Prosjektleder i StudiebyEn, Tove Lill Karlsen, forklarer at kommunen drifter få av kulturinstitusjonene, og at de derfor ikke har noen myndighet til å pålegge dem å gi rabatt til studenter. Karlsen tror ikke det blir noen gratispakke eller annen form for rabattkort med det første: Forrige gang laget vi en liten folder med oversikt over kulturtilbud, hvor studentene kunne stemple seg til ett gratisbesøk på hvert sted. Kostnadene tilknyttet dette var ganske høye, og praktiske ting gjorde at vi avventet en ny runde. Siden har vi ikke merket noe påtrykk fra studenter, kulturinstitusjoner eller kommunen, sier Karlsen. «Alle» har rabatt I stedet har StudiebyEn henvendt seg til et tredvetalls kulturinstitusjoner, undersøkt om de har studentrabatt, og oppfordret dem til å skaffe seg om de ikke hadde. Oversikten er lagt ut på nettsidene til StudentbyEn. Praktisk talt alle vi ringte hadde studentrabatt, og mange av dem som ikke hadde, syntes det var en god idé, og lovet å skaffe det, sier Karlsen. Leder for Velferdstinget, Marit Flinder Johannessen, påpeker viktigheten av at rabattene blir synlige for studentene. Jeg vet ikke om det er nødvendig å skaffe ekstra rabatter for studenter. Men det er viktig å synliggjøre for studentene hvor de kan få rabatt, sier Flinder Johannessen.UD Himmelblå medieproduksjon Syretechno til musikkhøgskole Twitter-leie amerikanere Flertall mot NRK-lisens? Norges nye favoritt-avsidesliggende øy, Ylvingen, har på ny fått besøk av NRK. Det er sesong tre av Himmelblå som spilles inn, og fire tidligere NTNU-studenter er med i crewet. Tommy Almenning, Håvard Gossé Bergseth, Mathis Ståle Mathisen og Solveig Sigmond har alle gått medieproduksjon ved NTNU Dragvoll, og jobber nå på settet til dramasuksessen. NTNU er solid representert på øya; i tillegg til de ovennevnte spiller psykologistudent Kamilla Grønli Hartvig rollefiguren Kristel. Det er kjempefint å jobbe her. Det er veldig lærerikt, og selv om vi har god medieopplæring fra før, så er arbeid den beste måten å lære på, forteller Tommy Almenning. Nå får også stigmatiserte musikergrupper innpass ved landets største musikkhøgskole. Studiet Live Electronics skal imøtekomme dagens musikkulturelle mangfold og legge til rette for stilistisk pluralisme, ifølge universitetslektor Håkon Kvidal ved Norges Musikkhøgskole i Oslo. Det betyr i praksis at house, techno og trance gjøres stuerent, i et årsstudium på 30 studiepoeng. Vi følger med i utviklingen, sier Kvidal, til Universitas. Joachim Dyrdahl, alias Diskjokke, synes det er flott. Det er stor forskjell på å spille Britney Spears på Vestkanten, og å sjonglere med fire technolåter på The Villa, sier Diskjokke, til studentavisa. Over 60 prosent av nye twitrere går lei i løpet av den første måneden, viser en undersøkelse gjennomført av Nielsen Online i USA. Internettjenesten, som baserer seg på korte meldinger med lite eller intet meningsinnhold, har vokst kraftig det siste året. Men det er altså under halvparten av nye brukere som holder ut i lengden. I Norge er det stort sett journalister og politikere som benytter tjenesten, og både Jens Stoltenberg og Helga Pedersen er kjent som ivrige Twitterbrukere. Nuddel-Helga vier mye plass til stadig mer nedslående middagsplaner. Det blir ikke så mye tid i hverdagen til å lage mat, så nudlene jeg fikk av Even fra Oppland kommer nok godt med, skrev hun for en tid tilbake. Motstanden mot Kringkastingsavgiften, den såkalte tv-lisensen, øker på Stortinget. Både Frp og Venstre har vedtatt å avvikle ordningen, og lisensmotstanderne har økt i antall også i Krf og Høyre, melder Dagens Næringsliv (DN). Vi ønsker å beholde NRK som statsfinansiert allmennkringkaster, men vi mener det vil være bedre at NRK finansieres som andre kulturtiltak over statsbudsjettet, sier Torbjørn Røe Isaksen, leder i Unge Høyre, til DN. Om Krf og Høyre skulle vedta en avvikling av lisensen, vil det føre til et stortingsflertall for NRK-finansiering over statsbudsjettet, slutt på lisenssniking blant studenter og flere dusin færre Facebook-grupper.

28 A ANNONSERE I UNDER DUSKEN? DUSKEN.NO/ANNONSER Kultur / KULTUR INTER VJUE t Studentnyheter på nett turnerer igjen: Øystein Greni synes det fungerer fint å være rocker og familiefar. Sangeren fra gata Fra be-bopalula på farens kassegitar, har Øystein Greni klatret opp til stjernene. TEKST: ANNIKEN VOLDEN FOTO: simen maske Året er 1996, og Big Bang skal ha sin første konsert på Studentersamfundet i Trondheim. Terje Rypdal og Håkon Bjørnstad er i Storsalen, mens de unge rockerne har kranglet seg til en opptreden på Knaus. Bakerst i det mørke lokalet står det sju skeptiske publikummere og slurper i seg pils. Terje Rypdal tittet inn på oss og bare ristet på hodet. Men det er de konsertene man husker. Når man en gang har vært et lite drittband, er det slike ting som minner oss på hvor heldige vi egentlig er, sier vokalist Greni. Uventet suksess I dag er situasjonen ganske annerledes. I teorien er han blitt en voksen mann, bosatt i LA sammen med kjæresten sin og datteren på fem. Allikevel har han ikke ristet av seg ungdommens stjernestøv, her han sitter med store, mørke solbriller og countrystøvler dagen etter å ha spilt for en fullsatt Storsal på Samfundet. I kommersiell forstand har bandet aldri gjort det bedre. Greni forteller at de beste stundene kan være når han sitter og spiller gitar alene og skjønner at det han spiller kan bli en ny låt. De store øyeblikkene kan også være når jeg ser bort på de andre gutta under en konsert, og merker at bandet spiller bra, sier Greni, mens han spiller luftgitar for å demonstrere. Gatesanger på Karl Johan Å spille gitar er en lidenskap han har hatt helt siden han var liten gutt. Faktisk stilte hele Norges rockeikon seg en gang opp med kassegitaren på Karl Johan. Jeg var åtte år, og hadde et repertoar på ti sanger, som jeg hadde lært av faren min. Det var blant annet «Memphis Tennessee» og «Roll Over Beethoven», mimrer han med et gutteaktig smil. Etter hvert begynte Greni å spille sammen med kameraten sin, i øvingslokalet til faren. Men egentlig syntes han ikke noe særlig om dem som spilte i band. Jeg visste jo ikke hva VG-lista var engang, og som skater syntes jeg at de som likte Led Zeppelin og spilte i band var ganske teite. Jeg likte gammel blues og punkmusikk, jeg. Greni har nemlig vært en lovende skater, og vant Europamesterskapet i skating i 1991 før han ødela kneet sitt. Dette gjorde at han fikk mer tid til musikken. Rockeren henter inspirasjon fra ulike musikksjangre, men bryr seg ikke om obskur musikk. Han forteller at han ikke er typen som får kunstnernykker eller lager musikk fordi det er sært og annerledes. Blir du aldri lei av å spille de store slagerne? Nei, for låtene er veldig catchy. Jeg synes de er bra selv, og det er gøy å se responsen musikken skaper hos publikum, sier han. Girl in Lambertseter Inspirasjonen til slageren «Girl in Oslo» hentet han fra en bygningsarbeider han overhørte på Blindern. Han snakket i telefonen, og sa «kan jeg få snakke med den søteste jenta fra Lambertseter? Ærre deg eller?». Greni er opptatt av at man ikke skal skrive tekster bare fordi de høres smarte ut, og forteller at flere av sangene hans handler om erfaringer fra tidligere parforhold. Hvis det ikke ligger noe personlig i sangene mine, klarer jeg ikke å synge dem. Da blir det bare noe klønete og banalt som jeg ikke føler 100 prosent, sier han. Musikken skal ifølge ham føles, både på scenen og på dansegulvet. Man kan ikke danse til noe man ikke liker, da føles det som man er utro. Hva ville du gjort hvis du ikke skulle vært artist lenger? Jeg kunne ha laget en blanding av kafé og avreageringsanstalt, med 16 trommesett. Der kunne man fått servert sterk kaffe og spilt trommer, og så kunne frustrerte forretningsfolk kommet og avreagert. Greni tror at yrket hans som artist gir ham en ro som andre ikke har. Jeg er ekstremt heldig som kan gjøre noe så egoistisk som dette yrket. Jeg tror for eksempel at det gjør meg til en mer harmonisk og tilstedeværende far.ud kulturintervjuet: ØYSTEIN GRENI Alder: 32 Bakgrunn: Født og oppvokst i Oslo. Studert spansk, engelsk og litteratur. Vokalist, gitarist og låtskriver i Big Bang siden bandet startet opp i Bor nå i Los Angeles sammen med kjæresten og datteren på fem. Aktuell som: På norgesturné fram til midten av mai, og har nettopp sluppet plata Egendale med Big Bang. Anbefaler: Boka What is the what av Dave Eggers, og en plate som heter Naturally av J.J. Cale. Han er både min mors favorittgitarist og Eric Claptons. 51

29 52 Kultur / KulturrePortasJe 53 Jakten på den autentiske diamanten Byens aspirerende problembarn dukket opp på audition til Marius Holsts nye film om guttehjemmet på Bastøy. KuLTuRRePORTAsje TekST: FOTO: Sindre Leanger sindrele@underdusken.no Simen Maske Jeg har fått brev om at mamma er syk. Dødssyk. kan jeg få fri for å besøke henne? Nei, du får vente til neste sommer. Men da kan det være for seint. Slutt å spille! Celine engebrigtsen setter armene i siden og minner Jørgen Berg på at der inne. han må puste. Du må kjenne på egne følelser, sier hun. På frykten, skuffelsen. Vær til stede, ikke Jeg håper bare ingen gjesper mens jeg er Jørgen Berg bare dramatiser. Jørgen ser opp, lukker øynene og prøver å riste løs alt han har lært om skuespill. Det er audition til Marius Holsts nye film, og det er nå det gjelder. Jeg har fått brev. Mamma er syk, sier han. KULTURSENTERET ISAK minner lite om det beryktede guttehjemmet på Bastøy, men akkurat i dag er det omtrent like mange gutter her. Marius Holst, skaperen av blant annet Blodsbånd og Ti kniver i hjertet, har satt kameralinsen mot den lille øya i Oslofjorden og er på utkikk etter skuespillere. Trondheims unge håpefulle har møtt vær så god: To minutter foran kameralinsen kan gi en hovedrolle. Jørgen Berg prøver å holde hodet kaldt. mannsterke opp, og blant dem er 19-åringene Jørgen Berg og Robin Wærnes. Dette er faktisk min første audition, jeg har ikke følt meg klar for det før nå. Så nå får vi se om jeg faktisk er det, smiler Robin, mens han tripper fram og tilbake. Jeg håper bare ingen gjesper mens jeg er der inne. Da veit jeg ikke hva jeg gjør, legger Jørgen til. TIL DAGLIG går de sisteåret på dramalinja ved Ringve videregående skole. Snart venter en bekymringsløs russetid, men først skal de gjennom dette. kvelden før ble tilbrakt foran speilet. Jeg prøver ofte å imitere scener fra filmer jeg liker; jeg mimer og etterligner så godt jeg kan. Det er for å trene opp ansiktsuttrykk. Idet Robin fullfører setningen, går døra opp, og en ny gutt skal hentes inn. Robin mister arket med koden han har fått utdelt, og en svak rødfarge brer seg over ansiktet hans. en liten pjokk ropes opp. Ikke Robins tur denne gangen heller, og han puster ut. Jeg begynner å kjenne det, jeg nå! Hvorfor gjør dere det her mot dere selv? Vi har lyst til å prøve oss som skuespillere, og da må man gjennom det. Ingen av oss veit hva vi skal gjøre til høsten, så en rolle her hadde egentlig passa veldig bra, sier Jørgen. en ny dør går opp. «C23? er C23 her?». Robin kikker ned på lappen og registrerer at joda, C23 står akkurat der. Han følger med inn. DE SOM HAR PEILING på teater er ofte udugelige på film. Det er to helt forskjellige verdener, forklarer Celine engebrigtsen. Som leder i Stella Casting er det engebrigtsens ansvar å finne morgendagens stjerner. De finnes ifølge henne der man minst venter det. Gjennom arbeidet med russeklare: Dramaelevene Jørgen Berg og Rob in Wærnes puster lettet ut etter audition. Nå venter russetida. Bastøy oppdaget hun at det er guttene på skråplanet som faktisk passer best inn i filmen. For henne er det et større pluss i boka med ett år på spesialskole enn tre år på dramaskole. Det er veldig rart, men man kan se det med en gang. De har en autensitet og tilstedeværelse som er helt spesiell. Av og til tenker man bare, oj! Hun knipser med fingrene. Der er han! ROBIN GELEIDES inn i rommet. Han gir en kort introduksjon av seg selv, mens kameralinsen stilles inn. Opptakene skal sendes til Oslo, så Marius Holst selv kan vurdere dem. Robin får beskjed om at han nektes inngang på et utested for hærverk han ikke har begått. Han skal bli sur, og til slutt skal han true med å slå til dørvakten. Det er bare han og opptakslederen i rommet. Ikke noe publikum, ikke noe dommerpanel, ingen ekstatisk Jan Fredrik karlsen. kommer jeg ikke inn? Nei, du har tagget på doen. Robin blir forundret, oppgitt, så sint, og det går bra helt til han brøler at han skal «faen meg knuse trynet» til dørvakten. «Litt for mye skuespill, men ellers bra gjennomført» er dommen før han sendes ut, og Jørgen kommer inn. Han får bryne seg på en situasjon fra filmen: Han har mottatt et brev om at moren er dødssyk, og må spørre rektor om lov til å besøke henne. Jeg har fått brev om at mamma er syk, sier Jørgen. DET ER DESSVERRE ingen knips å høre denne gangen, men etter en famlende start får også Jørgen skryt for god gjennomføring. Ute i sola er begge fornøyde. De har fått beskjed om at hvis de kommer videre til neste opptaksrunde, blir de oppringt. Det er likevel ikke det viktigste akkurat nå. Så deilig å være ferdige. Jeg merket hjertet dundre der inne, sier Robin. Jørgen er enig. Nå er de én barriere fattigere og én erfaring rikere.ud

30 54 Kultur 55 Festivalsommeren 2009 Fortsatt ingen ferieplaner? Blant de mindre kjente festivalene vil det finnes noe for enhver smak, enten man befinner seg i nord, sør, øst eller vest. festival Tekst: ILL.: Anniken Volden annikenvol@underdusken.no Brita Sandal Lakselv: 1 Midnattsrock juli Hvem: Deep Purple, Kaizers Orchestra, CC Cowboys, The Black Sheeps, Twisted Sister. Hva: Den største utendørs musikkfestivalen i Finnmark, som arrangeres i eksotiske Porsangerfjorden. Hvor: Lakselv i Finnmark. Tromsø: 2 Buktafestivalen juli Hvem: Bob Hund, The Wombats, Kaiser Chiefs, Real Ones, The Sadies, Eagles of Death Metal. Hva: Tromsøs miljøprofilerte rockfestival som har vokst seg stor de siste årene i Tromsøyas bukt. Hvor: Telegrafbukta på sydspissen av Tromsøya. Bodø: Parkenfestivalen august Hvem: N.E.R.D., Røyksopp, The Hives, Noora Noor, I Was a King, Danko Jones. Hva: Opplev musikk i hjertet av Bodø, og få med deg festivalkunst à la Parkart. Hvor: Bodø sentrum. Træna: Trænafestivalen juli Hvem: Late of the pier, Rockettothesky, The Whitest Boy Alive, Sivert Høyem, Ida Maria. Hva: 33 nautiske mil til havs skal festglade fiskere lage festival i sommer, og byr på store artister fra fjern og nær. Hvor: Træna, en øy utenfor Mo i Rana. 3 4 Frøya: Jorddunst juli Hvem: Fatboy, Tommy Tokyo & Starving For My Gravy, Skambankt, Fandangle. Hva: Liten festival med fokus på lokale artister fra regionen, samt noen større navn. Oppstod som en reaksjon på ensidigheten i Frøyas musikktilbud. Konsertene blir holdt innendørs i telt. Hvor: Frøya, Fosen. Trondheim: Trondheim Rock Festival mai Hvem: Kamelot, Whitesnake, Europe, Dimmu Borgir, Jorn, Dokken. Hva: Kjente, folkelige artister fra innland og utland inntar torget med stort rabalder. Hvor: Trondheim torg. Selbu: Sommerfestivalen i Selbu juni Hvem: Åge og Sambandet, Hellbillies, Vassendgutane, Vømmølgutan, Bøgdabråk. Hva: En sommerfest for den som har sansen for lokale trønderband, country, rock og norsk musikk. Hvor: Selbu Molde: Moldejazz juli Hvem: Bugge Wesseltoft, Jamie Cullum, Leonard Cohen, Raphael Sadiq, Madcon, Timbuktu. Hva: Tradisjonsrik, internasjonal jazzfestival som har vært arrangert siden Hvor: Molde sentrum Voss: 9 Ekstremsportveko Juni Hvem: Datarock, Fjorden Baby, Kakkmaddafakka, Name, Immortal Technique. Hva: En uke med god musikk der du kan prøve deg på klatring, rafting, paragliding, kiting og andre ekstreme aktiviteter. Hvor: Voss. Bergen: 10 Nattjazz mai Hvem: Kristin Asbjørnsen, Jarle Bernhoft, Montée, Yellowjackets, Gammalgrass. Hva: Vil du vandre gatelangs i soloppgang? Ta turen til Bergen og Nord-Europas lengste festival. Her blir du lovet jazz i brytning med jazz, rock, elektronika og folkemusikk. Hvor: Bergen sentrum, hovedsaklig på Kulturhuset USF Verftet. Jotunheimen: Vinjerock 30. juli - 2. august Hvem: Harrys Gym, Big Bang, Bo Kaspers Orkester, Marit Larsen, El Cuero. Hva: En rockefestival med mulighet til å boltre seg i fjellheimen, med alt fra guidede toppturer til sandvolleyball. Hvor: Eidsbugarden i Jotunheimen. Haugesund: Sildajazz august Hvem: En rekke jazzartister fra nasjonal og internasjonal arena, fra Hard Luck Blues Band til Herbie Hancock. Hva: En av Norges største jazzfestivaler fordelt på 180 arrangementer, som tar sikte på å gi deg «en swing på livet». Hvor: Haugesund sentrum Oslo: Oslo Live Festival juli Hvem: Santigold, New Violators, De Lillos, Name, Opeth, Nasa. Hva: Byfestival der hver av de fire dagene har et eget musikalsk uttrykk, etterfulgt av klubbtilbud på Blå, Stratos og The Villa. Hvor: Kontraskjæret ved Akershus festning i Oslo. Tønsberg: Slottsfjell juli Hvem: The Streets, Håkan Hellstrøm, Kaiser Chiefs, Thom Hell, Foals, The Wombats. Hva: Byfestival med mange store indienavn på plakaten, i hjertet av Vestfolds sommerby. Hvor: Tønsberg sentrum. Risøya: Skjærgårds music & mission festival juni - 5. juli Hvem: Sixpence none the richer, Garness, Leif & the future, Rafael, Simon says no. Hva: Festival i skjærgården, med kristen profil og god musikk, talere, seminarer, stands og camping. Hvor: Risøya i Tvedestrand Kvinesdal: Norway Rock juli Hvem: In Flames, Skambankt, Satyricon, Backyard Babies, Nightwish. Hva: Et smalt utvalg av rockemusikk, med verdensstjerner som spiller på et jorde på Norges sydspiss. Hvor: Kvinesdal utenfor Lyngdal.

31 56 Kultur / KULTUR tegn Latinsk dis over Skal man forstå seg på framtida, må man lære av fortida. I Trondheim finnes det spor av over 2000 år gammel kunst og arkitektur. kulturtegn Tekst: ILL.: Sveinung Wålengen sveinungwa@underdusken.no Kristine Hovemoen Solli Se for deg et samfunn totalt forskjellig fra det vi har i dag. Bygningene er futuristiske, det er flyvende biler overalt og roboter feier gatene fri for søppel. Kanskje den globale oppvarmingen når sitt kokepunkt, enden er nær! Hvilken betydning har egentlig kunsten da? Kan man fortsatt trekke paralleller bakover i kunsthistorien? Menneskene vil alltid ha et behov for å tviholde på noe tradisjonelt og trygt, men det ville virke absurd og nesten urovekkende å se Michelangelos statue av David stående i et ugjenkjennelig, futuristisk miljø. Slik er det heldigvis ikke i dag, uansett hvor mye man mener om modernitetens eksplosive inntog. Eldgammel kunst og kultur kan være like relevant i dag som da den ble laget. Gamle spor i gammel by Er Trondheim eller Tønsberg Norges eldste by? Vel, derom strides de lærde. Enkelte mener sågar at ingen av dem kan smykke seg med æren, ettersom både Kaupang og en haug mindre urgårder rundt om i landet var tidligere ute med sin bystatus. Men i motsetning til disse opphørte verken Tønsberg eller Trondheim å eksistere, og spesielt i sistnevnte by trenger man ikke lete lenge for å finne avtrykk av gammel tid. Men finnes det spor helt tilbake til antikken i Trondheim? Denne innholdsrike tiden mellom 700 f.kr. og 500 e.kr. var preget av krig, slaveri og brutalitet, men bød også på kunst som har influert menneskeheten helt fram til vår tid. På Trondheims mest kjente byggverk, Nidarosdomen, forteller en latinsk innskrift at domen ble innviet i Det er også mulig å få øye på andre latinske inskripsjoner rundt om på bygget. Thea Selliaas Thorsen, post-doktor i latin og gresk ved NTNU, er ikke i tvil om at Trondheim har mye å by på for den som er interessert i antikken. Man finner flust med tegn på antikkens innflytelse i Trondheim. Et eksempel er alle de eggeformede søylene man kan se rundt om i byen. Disse er inspirert av gammel, antikk arkitektur. Det samme kan sies om søylene man finner utenfor Rosendal kino. Romersk sus over katedralen Litteraturprofessor Gunnar Foss er enig i at det er mange gode eksempler på antikkens nærvær i Trondheim. Men dette gjelder selvsagt hele samfunnet fra kunst, musikk og litteratur, til filosofi, religion og arkitektur, understreker Foss. Han trekker fram flere eksempler på innflytelse, spesielt innenfor arkitekturen. Det er tydelige spor i selv gamle kiosker og villagarasjer her i byen. I tillegg har man Stiftsgården og Lade gård, samt sentralstasjonen. Foss mener imidlertid at det tydeligste eksempelet på arven fra antikken må være Trondheim Katedralskole. Skolen er Norges eldste, etablert i Her kan man fortsatt ta latin som studieretningsfag. På Katedralskolen hang det fram til 1996 to marmorrelieffer av danske Bertel Thorvaldsen, som på første halvdel av 1800-tallet gjorde mange bestillingsverk for italienske adelige. Spesielt én oppgave for italienerne var spesiell, ifølge Selliaas Thorsen. Thorvaldsen ble spurt om å lage et gravmonument over Pave Pius VII til tross for at kunstneren ikke var katolikk. Han er visstnok den eneste protestantiske kunstneren som er representert i Peterskirken, sier doktoren. En antikk skattekiste Thorvaldsens relieffer er i dag å finne i Vitenskapsmuseet i Trondheim, sammen med byster kunstneren laget av blant annet Jørgen Knudtzon en viktig bidragsyter til kunst i Trondheim. Knudtzon-familien skaffet seg gode kontakter innen europeisk åndsliv. Sønnen Jørgen tilbragte mye tid i Napoli, noe som medvirket til hans handel med kunst. Familien drev først og fremst med import av sukker og andre varer, men var også svært interessert i kunst og kultur, forteller Selliaas Thorsen. Hun har selv sørget for latinsk påfyll for Trondheims innbyggere, blant annet gjennom foredrag basert på sine oversettelser av den romerske dikteren Ovid og hans forsøk på å lære menneskene å elske. Hun påpeker at det finnes flere skjulte latinske litteraturskatter i Trondheim. På Gunnerusbiblioteket finner man latinske tekster fra 1700-tallet, og en førsteutgave av Newtons Matematiske prinsipper for naturlig filosofi. Selliaas understreker at hun aldri ville likt seg så godt i Trondheim om den ikke hadde vært en klassisk by, fylt til randen av latinske spor og historie fra antikken. Heldigvis blomstrer antikken fortsatt, slår hun fast. Så for den som føler seg skremt av de globale utfordringene verden står overfor i dag: En tur blant Trondheims mer enn 2000 år gamle historiske referanser vil kanskje få deg til å holde motet oppe en stund til.ud 57

32 58 Kultur / anmeldelser 59 Smittsom danseglede DANS MEETING POINT - NTNUI DANS - OLAVSHALLEN APRIL / tekst: eline eidvin eidvin@underdusken.no FOTO: EIVIND SPONGA Jeg gidder ikke å være kynisk. Jeg vil ikke snakke om de lite gjennomførte kostymene, mangelen på sammenheng mellom numrene, eller fraværet av dansens første bud; tydelige dansetrinn uten nøling. For en sal fullsatt av venner og familie danset NTNUIs dansere sommeren inn med humor og innlevelse. Alt fra indiske bhangrarytmer, Britney Spears, salsa, G-Unit, til klassisk musikk fylte Olavshallens Lille sal. Da Ola Nordmann møtte La Señorita, og «støveldansen» med jevne mellomrom avbrøt salsanummeret, var mangfoldet komplett. Temaet «meeting point» lot vente på seg, men gjennomgående var et meget forførende humør, og en blendende utstråling. Man kunne velge om man ville nyte dansen, eller de engasjerte ansiktene som konsentrert danset seg gjennom trinnene sine, og til tider talte taktene høyt. Begge deler både fascinerende og sjarmerende. Lindy Hop-parene imponerte stort med sine hopp og akrobatiske dansetrinn, og de klovne-inspirerte smilene smittet over på publikum hurtigere enn den hissigste influensa-pandemi. Ferdighetsnivået varierer selvfølgelig i en oppsetning som dette, og det prøver NTNUI Dans heller ikke å legge skjul på. I programmet kategoriseres danserne etter ferdighetsgrad. Dansegleden er allikevel gjennomgående, og innholdet frodig og variert. Imponerende langhårede åttitallsparykker «battlet» med hiphopere i et underholdende streetdancenummer, til en heftig miks av hiphop og åttitallsrock. Musikkmiksinga fortjener også en applaus, selv om det til tider gikk litt fort i svingene. En ensom stepper i en krok var det visst også mot slutten av forestillinga, selv om man ikke så mye til henne hvis man ikke satt fremst til høyre. Stepping kunne det gjerne vært mer av, til fordel for den klassiske dansen i rosa tyll, som blir kjedelig, om ikke pinlig, når ferdighetene ikke er til stede. Hvis det da ikke var en subtil parodi. Mye humor og kreativitet gjorde at publikum smilende og jublende holdt ryggene rette. To timer med to akter og 29 nummer ble allikevel i lengste laget. Men alt i alt var dette en sjarmerende forestilling til ære for et flott studenttiltak som fortjente all den applausen de mottok. Vi gleder oss til 100-årsjubileet neste år! NTNUIs Meeting Point er lett og sjarmerende underholdning, levert av studenter som koser seg. Husk å ta med deg tålmodighet godt humør serveres på stedet. Intens melankoli José den joviale konsert josé gonzález - Samfundet - 1. mai / tekst: Per magnus nordrum riseng permagr@underdusken.no FOTO: SIMEN MASKE KONSERT GLASVEGAS VERKSTEDHALLEN 30. APRIL/ tekst: TORGEIR AANES torgeiraa@underdusken.no FOTO: MARIUS NYHEIM KRISTOFFERSEN Glasvegas er et bandnavn som umiddelbart skaper en del motstridende assosiasjoner. Glasgow er grå, dyster og tung av historie. Las Vegas er glorete, glitrende og ler historien rett opp i trynet. Det er mulig at denne sammenstillingen kan si noe om bandet Glasvegas, men det som iallfall kan sies med sikkerhet er at de fører sammen referansene og særegenhetene sine på en måte som skiller dem fra den store, forholdsvis ensartede grå massen som britisk indierock er i dag. Kanskje det bare er fordi han er skotsk, men når James Allan entrer scenen med sine Wayfarer-solbriller og sin rockabillysveis, tenker jeg at han ser litt ut som sin landsmann Shane MacGowan fra The Pogues, hvis Shane MacGowan ikke hadde vært så sjøstygg som han faktisk er. Allan er, tross sitt nåværende utseende, en tidligere fotballspiller som har tilbragt tid hos en rekke skotske lag av varierende kvalitet, noe som kanskje kan forklare at mange av Glasvegas refrenger høres ut som heiarop fra Ibrox Park. Ikke at det er noe galt med det. Glasvegas blander dette allsangvennlige elementet med sårt oppriktige tekster om fraværende fedre, sosialarbeidere og iskrembiler, og dekker det hele med et tungt teppe av støy, som forsterker følelsen av håpløshet og depresjon som omgir mange av disse låtene. Men det er samtidig en umiskjennelig optimisme ved Glasvegas som man ikke kommer utenom. Alle sangene deres fungerer i bunn og grunn på samme måte: De stiger og stiger og stiger, helt til det håpløst melankolske er forvandlet til noe svevende forventningsfullt. Det er et grep som er like effektivt gjennom hele konserten, først og fremst fordi bandet aldri stopper opp, de gir ikke publikum tid til å hente seg inn, men maler bare videre med uavlatelig intensitet. Denne intensiteten er like tilstedeværende i en sang som «Polmont On My Mind», et langtrukkent nødskrik fra en månelys fengselscelle, som i «Go Square Go!», en drivende hyllest til gatevoldens gleder. Uansett tema og tempo synger Allan med hele kroppen og hele hjertet, og etterlater ingen tvil om hvor investert han er i sine egne tekster. I møte med en slik overveldende energi og innlevelse er det ikke vanskelig å tilgi Glasvegas de svakhetene de måtte ha; mer enn noe annet sitter man igjen med et inntrykk av et band som kan ha enda større ting i vente. De åpner med en av sine beste låter, den sosialrealistiske salmen «Geraldine» (om den tidligere nevnte sosialarbeideren), og da de avslutter en drøy time seinere med ekstranummeret «Daddy s Gone», har de i mellomtiden klart å få den fullstappede Verkstedhallen til å koke. Konsertlokalet gjør et tilforlatelig og demokratisk inntrykk; scenen er lav, og skaper en nærhet mellom artist og publikum som ser ut til å passe et band som Glasvegas spesielt godt. James Allan ser også ut til å sette pris på trondheimspublikummet. Før ekstranummeret erklærer han sin kjærlighet som bare en skotte kan gjøre det, med de enkle, men virkningsfulle ordene «I fookin luv ya!» Dere er ikke så verst dere heller, Glasvegas. Glasvegas elsker Trondheim, og følelsen så ut til å være gjensidig i Verkstedhallen. «Det här är en kort låt som handlar om sommar och kärlek.», sier José González fra scenen på Samfundet. Den svenske artisten snakker like lavmælt som han spiller. Mest minner han om en latinsk-klingende, mindre deprimert Nick Drake. På ett område er forskjellen likevel påtakelig: Mens Drake aldri rakk å oppleve sin egen suksess før han døde, 25 år gammel, slo González for alvor igjennom da hans coverversjon av «Heartbeats» akkompagnerte fargesprakende sprettballer i en Sony-reklame. Siden har albumet Veneer solgt over eksemplarer verden over. Nå sitter en klimprende José González på scenen i Storsalen. Svensken starter ensom i mørket, med kun gitaren og en spotlight, men får hjelp av blant annet trommer og koring utover konserten. Men det er med de nedstrippede sangene til José som det er med nedstrippede supermodeller; de er finest når de har litt kjøtt på beinet. Publikumsfavoritten «Crosses» og nevnte «Heartbeats» er naturlige høydepunkter, og Massive Attacks «Teardrop» er som skapt for formatet til José González. Det er i det hele tatt lite å si på utførelsen. Både stemme og gitar framstår like harmonisk som på plate, og salens kjærestepar legger hodene tilfreds mot hverandre. Et lite skår i gleden er likevel lyden. For det meste er den godkjent, men tidvis blir den for høy og for hard en uvelkommen kontrast til de myke tonene som vi vet finnes der inne et sted. Det er greit at konserter skal ha høy lyd, men når man først har tilpasset konserten ved å plassere ut stoler på storsalsgulvet, så kunne man også passet på at lyden matchet musikken. Et annet minus er pratingen. Over store deler av salen sitter folk som tydeligvis er mer interessert i å høre sin egen stemme enn konserten de har betalt for. Det hjelper heller ikke at noen idioter der foran har funnet det for godt å fyre av mobilkamera-blitzene sine i trynet til González, tjue ganger på rad. For første gang i mitt liv merker jeg et savn etter lærer Gunnerud og hans metoder. Ingen av ankepunktene klarer likevel å ødelegge det som til slutt ble en flott konsertkveld på Samfundet. Og jammen kom ikke stolene til sin rett på slutten, de også, idet Storsalens publikum på gulvet benyttet en sjelden sjanse til å reise seg og gi stående applaus. Verken bråkmakere eller blitzere klarte å forhindre José González fra å holde en mer enn godkjent konsert i Storsalen.

33 60 Kultur / anmeldelser 61 Kjenner livet på kroppen DANS KROPP A LONG - ET KROPPSSHOW MED ULIKE DANSERE/ DANSIT, VERKSTEDHALLEN/ KOREOGRAf: TONE PERNILLE ØSTERN/ TEKST: SARA MYHREN KORNBERG saramyko@underdusken.no FOTO: TORIL STRØM I Strandveien 33 på Svartlamon blir vi møtt av menneskelege skilt som viser vegen til førestillinga. Inne ønskjer dansarar i fargerike kostyme oss velkomen. Ein kan høyre taffelmusikk frå eit hjørne. Vi blir viste inn på eit installasjonsrom og er plutseleg ute att golvet er grønt, og nokon har piknik. På klessnorer heng bilete og fakta om dei ulike aktørane, og ein film i svart/kvitt blir spelt frå ein reise-tv. Slik blir stemninga som tilseier at dette er ei litt spesiell førestilling, sett. Inne i lokalet set vi oss på golvet utan sko, og ei eldre dame står i spotlighten og gjer rørsler som minner om Eldretrimmen. Ein doktor kjem fram og fortel oss om kroppen. Om hovudet, armane, organa Eksplosjonens skjebner BOK INGRID STORHOLmEN TSJERNOBYLFORTELLINGER ASCHEHOuG forlag/ TEKST: SINDRE LEGANGER sindrele@underdusken.no og underlivet, «som er mest for dei unge». Dette er tydeleg ei humoristisk førestilling. Men det går brått frå spøk til alvor. Eit lydspor kjem på, og vi får høyre historier om dans, kropp, trening og misbruk, fortalt av ulike kvinnerøyster. Førestillinga er ei god blanding av sanne forteljingar og reine røvarhistorier om kropp og liv. Dei blir fortalt gjennom dans, dialog og improvisasjon. Ei av dei sanne historiene fortel Elsa på 64 år. Hennar sterkaste minne om kropp var då ho fødde si første dotter. Ein sjukepleiarstudent klippa opp skjeden hennar og øydela endetarmen. Elsa var tyskerunge, og ein slik pasient studentane kunne øve seg I 2002 gjorde Ingrid Storholmen en reise Det er ikke denne boka du skal kose i Ukraina og Hviterussland, blant annet deg med på stranda i sommer, men at inn i den forbudte sonen rundt atomkraftverket du bør lese den er det ingen tvil om. For i Tsjernobyl. Resultatet av reisen er Tsjernobylfortellinger gjør noe med deg. hennes første roman, Tsjernobylfortellinger, Det var i 1986, i vår levetid, at den fjerde som skildrer livssituasjonen til menneskene reaktoren smeltet. Etter å ha lest romanen før, under og etter eksplosjonen i Det ønsker jeg å finne ut mer om det fortapte er giftig, håpløst og kaldt, og mye mer solid området der det aldri mer bør bo mennesker. enn kraftverkets fjerde reaktor. Jeg vil se bildene av den store sementsarkofagen Gjennom Storholmens malende som hindrer videre radioaktiv montasjeteknikk møter vi et ukjent antall spredning, og av de enorme, muterte fiskene skjebner som alle påvirkes av katastrofen. som svømmer i avkjølingsdammen rundt Det er ikke noe plot å spore her, men mer kraftverket. Ved et nettsøk kom jeg over en slags Marguerite Duras-aktig stilstudie Magnum-fotograf Paul Fuscos bildeserie i smerte og melankoli. Alle har hørt om fra et barnehjem for Tsjernobyls muterte virkningene av et liv i stråling, så selv om barn. Se den om du orker. Storholmen skildrer følelsene, de små situasjonene, en seksuell debut idet røykskyen over kraftverket blir synlig, er det som Ingrid Storholmens Tsjernobylfortellinger Herfra om hun fullførte maner fram de bilder naturligvis av muterte sistnevnte babyer epos er en med strålende bravur, montasje og det av til livet sektlignende i stråling, mottakelse og kreftsvulster. fra de Hennes svært engasjerte skepsis til atomkraft fremmøtte. og setter søkelyset på et katastrofeområde ligger latent i hver eneste setning. som tv-kameraene for lengst har forlatt. En EP hadde holdt PLATE THE CuTE CRASH COmBO - THE CUTE CRASH COMBO - mbn / TEKST: ANNE SKALLEBERG GJERDE anneska@underdusken.no Jeg begynner å tvile allerede midt i spor nummer tre. Åpningslåta «City Light», P3-hiten fra to-tre år tilbake, har fått det banket inn i hodet mitt at her blir det rock. Rett-fram-rock med fuzz og klassiske grunnriff. «Shut Up And Dance» gjør heller ingen skam på den albumdebuterende trondheimstrioen. Hvorfor mister jeg så fokus når knapt to minutter har gått av «Lady In The Attic»? Alt jeg klarer å tenke på er Robert Plant. En ære for vokalist Jens Johan M. Stuberg, ville noen sagt, å bli målt opp mot Led Zeppelin-vokalisten. I dette tilfellet blir det dessverre kun et hint om at dette har blitt gjort før og bedre. Der Plant klarer balansegangen mellom det dynamiske og det skjærende, heller Stubergs stemme mot det monotone og slitsomme. Enkeltvis, og tidvis, fungerer imidlertid låtende svært godt. «A Good Day To Surrender» er en herlig vokalmessig kombinasjon av det høyfrekvente og det melodiøse, godt hjulpet av et særdeles på. Ei sterk historie. Publikum er heilt stille, og berre lyttar. Elsa har no søkt om erstatning, og det er desse pengane som skal finansiere Kropp a long. Ho har i alle fall søkt. Pengane har ho enno ikkje sett noko til. Kropp a long er ein del av feiringa av Dansens dag, og i førestillinga deltek dansarar frå Danselaboratoriet, Pas dansekompani og Danseteateret55+. Tre generasjonar med dansarar, med og utan funksjonshemjingar. Denne heilskapen fungerer godt, og samspelet mellom aktørane er til tider rørande. Improvisasjonen involverer publikum, vi får stille spørsmål om kroppen og svara improviserast gjennom dans. Kvifor viftar ein med øyrene når ein er forelska? Kvifor må ein tisse? Dansarane dansar, og publikum ler, måpar og applauderer. Kropp a long fortel sterke historier og danseuttrykk, blanda med det humoristiske og folkelege rundt temaet kropp. stødig bassriff. Men sett under ett drukner låtene i hverandre, som følge av få pusterom og lite variasjon. Når jeg begynner å miste fokus allerede etter to og en halv låt, er det dårlig nytt for de ti gjenstående. Denne typen rock er forbeholdt legendene, og det er derfor vanskelig å finne de avgjørende argumentene for hvorfor akkurat The Cute Crash Combo er bandet som skal stige opp på den tronen når et hundretalls band har prøvd på det samme i flere tiår, uten hell. Når det er sagt, må det understrekes at The Cute Crash Combo på ingen måte er dårlige musikere. Det selvtitulerte albumet låter stødig og gjør ingen skam på tittelen «Årets mest lovende band», som de ble kåret til under Adressas UT-Awards tidligere i år. Men i en eventuell kåring av «Årets mest spennende band», ville ikke trondheimsbandet hatt en sjanse. The Cute Crash Combo ypper seg mot rockelegendene, men det blir bare en påminnelse om at det har blitt gjort før - og bedre. 5.mai-15.juni/ Dekan trener ullku Onsdag 6. mai Dokkhuset: Et sted mellom jazz og visepop befinner Grete Storbæk Eriksen seg; henne kan du høre kl Trondheim Sentralstasjon: Rom for kunst presenterer ei utstilling med kunst av Pushwagner. Kunstneren vil selv være til stede på åpningen kl Torsdag 7. mai Olavshallen: Christian Idle Hadland er klaversolist i framføringen av Haydns klaverkonsert i D-dur kl Blæst: Artistbyrået Storås Artist arrangerer minifestival. Kl kan du se rockbandet Rest Of My Life i Smia, en halvtime senere spiller hardcorebandet Torch. De nybakte platedebutantene The Cute Crash Combo spiller fra kl Verkstedhallen: Startskudd for Æ Å Trondheim Litteraturfestival kl Festivalen varer til 9.mai, og vil inneholde opplesninger, samtaler og konserter. Fredag 8. mai Blæst: Åpent møte med presentasjon av Storås Artist kl The South spiller kl 19.00, 22 spiller passende nok kl 22.22, før kvelden avsluttes med releasekonsert for Accidents Never Happen kl Lørdag 9. mai Dokkhuset: Lørdagsuniversitetet feirer 50-årsdagen til Institutt for biologi, med foredrag om jubilanten kl Trønder og gammel NTNU-jazzist Kirsti Huke spiller med sin kvartett kl Søndag 10.mai Samfundet: Kysten er klar og det er lov å drite seg ut på Unsigned stage på Lyche fra kl Olavshallen: Tributebandet Pulse Of Floyd hyller de gamle heltene fra kl Onsdag 13.mai Teaterhuset Avant Garden: Wittgenstein and The Soprano er en humoristisk opera om den østerrikske filosofen og machomannen Ludvig Wittgenstein. Forestillingen starter kl også de to neste dagene. Torsdag 14.mai Dokkhuset: Masterkonsert med Isa Katharina Gericke som sopran og Hedda Hansen Berg på klaver kl Verkstedhallen: Vorspiel til jazzfest med Salif Keita, en av Afrikas mest kjente artister kl Blæst: Skateaften med skatefilmer, skating i salen og svenske Foobar på scenen fra kl Olavshallen: Sommerkonsert med amatørkorpset Musikkforeningen Nidarholm kl Fredag 15.mai Dokkhuset: Stand up med kjendiskomiker Jon Schau kl Blæst: Oslobandet Astroburger og punkrockerne i Hobbis spiller fra kl Olavshallen: Vokalgruppa Apes & Babes fra Trondheim fyller 10 år og feirer med turné. De tar turen innom Trondheim kl Lørdag 16.mai Rosendal Kino: Godbiter i kø når Moving Oos, The School, All Trouble, Dog & Sky og Bladed spiller fra kl Trondheim Kunstmuseum: Avgangselever ved Kunstakademiet i Trondheim åpner Masterutstillingen Moskva: Følg Alexander Rybak i Grand Prixfinalen. Seier eller ikke, la oss bare håpe det er siste gang vi hører et så fengende feleriff. Søndag 17.mai Samfundet: Møt festkledde mennesker når nasjonaldagen feires med kake, symfoniorkester og taler i Storsalen kl Torvet: Ikledd Grafferbunad og røde russebukser fra 1981 bruker Nina og Stine fylleånden til å trenge seg fram i folkemengden så de kan hive seg på Folketoget kl 13. Mandag 18.mai Dokkhuset: Eksamenskonsert kl Framføringene er eksamen for bachelorstudenter i musikkteknologi ved NTNU, og varer til 20. mai. Søndag 23.mai Dokkhuset: Øivind Farmen på trekkspill og Ina Cecilie Hjelmervik Olufsen på fløyte inviterer til Café de Paris og framfører verker av blant annet Piazzolla, Mosalini og Precz kl Tirsdag 25.mai Dokkhuset: Åpne eksamenskonserter over fire dager kl Utøverne er bachelorog masterstudenter fra jazzlinja ved NTNU. Fredag 29.mai Blæst: Den amerikanske DJen, produsenten og partyfikseren Roxy Cottontail og TEX Allstars spiller kl Lørdag 30.mai Dokkhuset: Den klassiske trioen 13-strengs spiller kl Søndag 31.mai Samfundet: Unsigned stage på Lyche kl Mandag 1.juni Dokkhuset: Trondheim Jazzfestival åpner en kvintettaften med konsert av Bjørn Alterhaug Quintet kl Kvelden fortsetter med engelske Dave Holland Quintet kl Tirsdag 2.juni Dokkhuset: Dobbelkonsert med jazztrioen Hat trick kl og Sonny Fortune & The Scandinavian Miracle kl Teaterhuset Avant Garden: Nyskapende kunst står på programmet i Symposium, en åpen scene for byens kunstnere og andre interesserte kl Onsdag 3.juni Dokkhuset: Trondheim Jazzorkester spiller med trombonist Øyvind Brække kl Torsdag 4.juni Olavshallen: Arturo Sandoval beskrives som en trompetist i verdensklasse og i forbindelse med jazzfestivalen besøker han Store sal kl Ting du kan gjøre i stedet for å lese til eksamen 15. Fredag 5.juni Dokkhuset: John Surman - Jack DeJohnette Duo spiller kl Lørdag 6.juni Dokkhuset: Terje Bjørklund spiller med TrondheimSolistene og tidligere studenter ved jazzlinja NTNU. kl 18.00, Kvelden fortsetter med elitepianisten Vigleik Storaas, Palle Danielsson og Jack DeJohnette kl Tirsdag 9.juni Dokkhuset: Mastereksamen i musikkteknologi framført av Håkon Aaltvedt, Arnfinn Killingtveit og Eirik Blekesaune kl Onsdag 10.juni Dokkhuset: Mastereksamen framført av sopran Dominique Guyot med band. Tyskfransk, 1900-talls repertoar. Torsdag 11.juni Dokkhuset: Bacheloreksamen i klassisk sang med Anna Johansson og Aleksander Andersen Nohr fra kl Lørdag 13.juni Dokkhuset: Det norske sigøynerorkesteret Trio Troika spiller kl Tirsdag 11.august Stativenes høyde er ikke lenger noen hindring når Semesterets første utgave av Under Dusken lekent slippes ned i smijernsstativer over hele staden. Foto: Cathrine Dillner Hagen

34 anmeldelser Eg og mysen. Mm.. D i g e r n e s H ø y s a n g Duis adio ea feum Nr.X 200X, 9¾.årgang Spit (frå lågtysk), erting, krenking; spott Spitposten registrerer: niametum atem ip et, sustrud ero exerat... at svineinfluensaen aute do essit alisim dolor iliquipit ut laor... at SP sequisit, con er at nim quipisim iurem ea dø alle mann augait lobor senit vulla feu feugait nis nibh... at da skal eu feugait wisisl ea consequis et, sed mod... at Pirum t epost i to deler ved amer og jergil dolesequat ut luptat vel iliquat augue feum med sjokopålegg Ectem ea aci bla faccum dunt delit, versatt fra nynorsk av professor lex ansen iriusto consed magnit am nullandrer adip et, vulputpat lor iriuscing er sectem vercipit... at apropos quisi eniam enis duismod el delendre feuip dolore minim dolortisl irillaore dolessit vero... at Jens Stoltenberg et ilis alit ver sed dio conumsan utet conulput autet veliquam digna faccum velit... at Spitposten I ørske gikk Digernes, villfaren, vekk Hørtes på valen, den selsomste sang Spitis Personae at.... at det gjør vi Fyrst Tjoras profil ble med ett fokusert Omsider, i mørkeste natten han kom Rektor Torbjørn Digernes en helt La faciduipit numsan venis eliquat. Ut i høyeste grad er det Fra Dragvoldens hirder besvergelser klang Frem til labyrinten,exerit en ferdamanns skrekk PIM hans fremste general utat augait velit wisismo lorpero... at dasspapir Og bla Gløsernes kampånd ble dekonstruert Med tusinde døre og ikke et rom Bangalouie Tsuie hans avdøde pengeteller stie commy nonullut lorperos niam qui eu faci blaortie esectem volore tin... at det ikke er enkelt Aksel Tjora edel villmann Alis og hærfører faccum dolore magna facilit vel et num hent aut praessecte molor sit dipisi et inis når hakkespetten iure dunt alisi blametlyd wis niscillute Fra verostårnet det Runde det drønnet et brak Knut Solberg og Terje Bostad Til sentrum han fulgte den klikkende ad erci exeratumsan essi eugiam, quisi.... at Styret har ad molobor acipsummod magna consequ En plasmakanon, et avsindig verk Barnekeiserene av Samskipnaden Og deretter ukvemsord ropt av en hatt Ud minis nim illa facipsum ipit, quisi ea... at vi vil også ismodo od esent acillam, core tatet En wislhelvedsmaskin med KiSS ved sin spak! Magnus Carlsen en kubekødd Et Rubiks Orakel med mangel på dyd ad molortisisi. dolor sustin eu faccum velessit wisse... at men neida Og Gløshaugens tapre de skalv i sin serk Bjørnar Kvernevik Det var Magnus Carlsen i mørket satt It, senis aliquis dolore velissed magnim quamet,som vercillum duisit nibh ea commy... at Siv Jensen Studenttingets pygméhøvding dolor at. uten en tråd, men En stråle for ut av hin plasmakanon Diverse kollaboratører, krigere og en lama «Digernes, konge, din tid er blitt nu!... at Spitposten Forsterket av Dragvolds mektige prisme Men før du kan lede din fylking til seir... at sånn går det Portalen gikk opp til en ny dimensjon 1. Sang Må du vekke den sovende Bang-Hallo Tsu men det skulle ikke Som boblet av ondeste postmodernisme Gudinne, syng for meg, din ydmyke skald Som rastesløst slumrer i dødsrikets leir...» Aftenposten... at svineinfluensaen Om Høyskolebakken og slaget som stod Realfagets rekker brøt ut i panikk Om høviske herrer i Kunnskapens Hall Godt gjemt i Bodegaens grufulle krypt... at ÆSJ! Sa selveste PIM: «Hva kan meningen være?» Om Digernes dåd, og om Bangaloo Zoo Han famlet seg frem blant de sjelløse skrømt... at det blir ikke Et uønsket, ondt perspektiv han fikk: Fant han der porten til dødsriket, dypt; når man ikke har «Hva er vel heltemot, hva er vel ære?» Ingen har noengang derifra rømt Jesus og englene Det var i de dage, i Digernes tid og den gangen så Av Dragvoldens horder Jarl Tjora steg fram Men så, midt i Gløshaugens mørkeste stund hører på oss. Dødsrikets hersker stod foran vår knekt Det glimtet i Kunnskapens mektige sverd Han samlet dem alle, og rustet til strid;... at kronekursen Kvad Digernes: «La meg få Bangalou se!» Så fattedes hæren; de stod på trygg grunn: Selv psykens berserker der bukket for ham... at den går opp og ned Tilbake var Digernes vendt fra sin ferd Men Gjestland var mektig, hans vrede var vekt evighetsmaskin Og Spøkelseskongen tvang helten i kne Det gjallet i krigshorn på Gløshaugens topp... at sommeren Og der, ved hans side, stod Bangalo Soo Studenttingets rekker sto kroket i frykt... at Pirum Magien bet ei på den sydlige mann 2. Sang Talte da Kvernevik, liten av kropp:... at apropos Tilbake han slo med sin egen voodoo På valen stod PIM i sin brynje av gull «Hvor er vår krigerfar, er han forrykt?»... at Candiss Så hvitt var hans smil, den stund: Teknokratene fulgte, med lanser så små... at hjelp! «Jai tror vi kan!» Dernest SiTs to keisere; votter av ull For Digernes, ørkenrev, kriger av rang... at vi er glad Og bakerst i følget: Studenttinget òg... at når det På usette stier var vandret av sted Brutt sønder var Dragvolds forheksende bånd drypper det på Talte da PIM med sin malmfulle klang: Til tvekampen kalte da hin humanist Ildnet da Tjora de ville til kamp men det hindrer vel Men Digernes seiret; slo av Tjoras hånd «Frykt ei, jeg fører vår hær i hans sted!» Han ledet sin hird med forakt i sitt blikk agurktiden. Og Dragvoldens styrke brøt sammen til sist Fremad mot Bakken, med lama som gamp... at vi håper noen I Tårnet det Røde satt fyrst Ødegård Så sikker på seier; han hadde et trick... at vi tror på Og Digernes så dem for vindene spredt Og lyttet til ord fra sin phalske Prophet... at vi ber om Han hevet sitt sverd imot himmelen blå Der barket de sammen, student mot student «Inne er timen, ja, sjansen er vår... at noen har det Omkring ham; hans frender; de flokket seg tett På Høyskolebakken, under himmel så svart Et forbund med Dragvold er styrke forent!»... at andre har det Lød ropet mot sky: DETTE ER NTH! Med regnestav hevet, butanbrenner tent neseboret. Slo Gløserne fra seg, så tappert, så hardt... at klokka god natt. eller Slaget om Høyskolebakken O E, H A B H (sånn som i Blabladet men uten poeng) Kultur / Spitdvergen kommenterer 62

35 Returadresse Under Dusken Postboks 6855, Elgeseter 7433 Trondheim ØYEBLIKK Bilder fra medarbeidere i Under Dusken Baktanker Noe er anderledes Bak meg hører jeg en lyd. Idet jeg snur meg, er det som tilsynelatende var en bil forsvunnet. Igjen i lufta henger det noe jeg aldri har sett før. Seks store blokkbokstaver har dukket opp av ingenting: «VROOOM». Slik ser det ordet ut, som befinner seg der jeg forventet å se en bil. Rart, tenker jeg. Akkurat idet jeg har gjort meg opp denne tanken, vokser det opp en hvit boble med bokstavene R-A-R-T inni. Disse bokstavgreiene begynner å bli litt absurde. Mens jeg står der og tenker, kommer det en syklist forbi meg. SVISJ, og han er borte. Nok en gang er jeg forundret over å se det som tydeligvis skal være en representasjon av en lyd, henge igjen i lufta. Når ble det normalt å se en lyd? Hvor i all verden befinner jeg meg? Uansett hvor jeg snur meg og går, ser jeg tendenser til denne skrivingen av lyder og tanker. En annen ting jeg oppdager rundt meg er mus, hester og andre typer dyr som går rundt, fullt påkledd. De snakker og oppfører seg akkurat slik vi mennesker gjør. Absurd nok ser dette ut til å være standarden i denne verden jeg har havnet, der alt holdes sammen av bokstaver. Bokstavene forteller om det som skjer rundt meg. Plutselig får jeg en idé: Kanskje jeg befinner meg i Andeby? «PLING», og en lyspære som selv Petter Smart ville vært stolt av, vises over hodet mitt. Jeg har havnet i en verden der Donald Duck, Mikke Mus og Langbein trasker rundt i gatene. Mens jeg funderer videre på denne tanken, skjer det noe uventet. For på andre siden av gata står en and, kledd i rød frakk og flosshatt, med briller på nesen og spaserstokk i hånden. På svømmeføttene har han grønne gamasjer. Det skulle vise seg å være verdens rikeste and. Selveste Onkel Skrue McDuck står og roper mot meg: «Hei du, det er femten minutter igjen av ordinær eksamenstid». Den siste halvtimen har jeg brukt i Carl Barks skaperunivers. Jeg har drømt meg vekk fra eksamensoppgaven, som ligger på pulten framfor meg, og den tikkende klokken, som nå forteller meg at jeg faktisk må begynne å avslutte besvarelsen min. Spirrevipp Ingen tittel Bildet er en del av serien my hideaway. Illustratør: Marie Myrvang Norum