Nasjonalpark magasinet

Transkript

1 Nasjonalpark magasinet Årgang 3 Mars 2013 Frisk luft... Selected articles are summarised in Engslish inside the magazine. Min favorittur... side 9, 18, 29 og 36 På jakt etter kulturarven vår... side Spor av entusiasme...side 30

2 Min favorittur... side 9, 18, 29 og 36 På jakt etter kulturarven vår... side Spor av entusiasme...side 30 Selected articles are summarised in Engslish inside the magazine. Velkommen til Hol Nasjonalparkkommune og Geilo Nasjonalparklandsby! Du sitter med tredje utgave av nasjonalparkmagasinet i hendene. Med det kan vi si at magasinet har blitt en tradisjon. En tradisjon der vi deler kunnskap, og informerer om den vakre nasjonalparkkommunen Hol, og nasjonalparklandsbyen Geilo. Magasinet har blitt til som følge av den unike statusen Geilo har som nasjonalparklandsby, og Hol har som nasjonalparkkommune. Statusene er svært viktig for Hol og Geilo. De hjelper oss å se sammenhengene mellom kultur, natur og opplevelser på den ene siden, og tilrettelegging og stedsutvikling på den andre. I løpet av 2013 vil vi ferdigstille landets flotteste leirplass; Geilo sentrum. Fase 3 i gatebruks planen skal gjennomføres. Du finner oppdaterte tegninger på Hol kommunes hjemmesider. Leirplassen vil bli sentrum for aktivitet, arrangementer og rett og slett handel i høyfjellet. Et sentrum en nasjonalparklandsby verdig! Vi starter evalueringen av landsbystatusen i løpet av året. Det er ikke alt det er like lett å ha oversikt over, eller å dokumentere. Vi setter derfor stor pris på alle tilbakemeldinger som kan bidra til å styrke evalueringen. Vi kommer til å lykkes også i framtiden i Hol, fordi næringene og kommunen samarbeider tett. Vi er enige om at Nasjonalparklandsbyen er viktig for framtidig satsing. Jeg er stolt over å være ordfører i en kommune der forståelsen for bruk og vern av våre naturområder står sterkt. Kombinasjonen av tradisjonell bruk og tilrettelagte opplevelser, gir oss alle muligheter i framtiden. Tony Kjøl Ordfører Hol kommune Welcome to Hol municipality and the National Park Town of Geilo! This is the third edition of this magazine - born from our unique status as National Park town and municipality - so we can call it a tradition where we share knowledge and present information about this beautiful area. It helps us see the connection between culture, nature and activities on one side and preparation and local development on the other. During 2013 we will complete Geilo Centre, Norway s grandest camping site: Geilo centre. Phase 3 of the street-use plan will be completed. Updated plans can be found on Hol municipality s website. The camping site will be a centre of activities, events and shopping in the high mountains - a centre worthy of a National Park Village. I am proud to be mayor in a municipality where an understanding of the use and protection of our natural resources is strong. The combination of traditional use and prepared activities provides us with opportunities for the future. Tony Kjøl Mayor of the Municipality of Hol Skarvet mitt Den gode dagen! En hyllest til Skarvet, av Kirsten Sverdsten Alt det naturen har å gje vart brått borte for meg bytta mot fortvilinga si verd. Eg såg ikkje lenger det vakre. Skoddeeimen låg tung for augo mine, og uveret rasa i mitt indre. Regnet som fell var tårer, dråpar frå det store hav. Sakte gret eg smerta mi ut. Plutseleg, ein dag kunne eg sjå skaparverket sin veldige storleik. Alt det naturen har å gje. Stifinnerens hilsen Stopp litt nå! Har du kokt kaffe og funnet deg noe godt å bite i? Rigget deg til med godstolen ved vinduet, eller kanskje peisen? Eller kanskje det er solveggen utenfor hytten som er go plassen i dag. Da er du klar. For det tredje nasjonalparkmagasinet er, i likhet med de forrige, til for å nytes. Forhåpentligvis koser du deg med ny kunnskap og gode opplevelser i Hol nasjonalparkkommune. Det har i hvert fall jeg gjort i skrive prosessen. For en givende oppgave det har vært! Så utrolig mange flotte opplevelser som ligger i Hol kommune! Og så mange flotte mennesker som nesten bare går og venter på å få dele, og vise frem til deg og meg. Alt i fra hytteverter i fjellet, og hjemvendte polfarere, til tannlegen i Hol. Jeg håper du kan lære litt, kose deg veldig, og kanskje bli litt inspirert til noen nye, eller flere, turer i, eller i nærheten av en av nasjonalparkene våre. Hol nasjonalparkkommune har mye historie, kultur, natur og etter hvert nå også arkitektur å vise fram. Jeg håper du hygger deg med noen få smakebiter presentert i nasjonalparkmagasinet Takk for turen! Med vennlig hilsen Trond F. Persen. Stifinner Dei mektige fjella sto over meg. Gav meg slik ro i mi sjel. Eg kjende at: Gud er allmektig. Blomane lyste på marka med alle dei klåraste fargar. Eg kjende at: Gud er god. Dyra som lever i samspill. Sjøl ein lemen gjorde meg glad. Eg kjende: Guds kjærleik i alt som er skapt. Denne dagen var eg fri som fuglen, svevde høgt over alt det vonde. Men så vart eg atter skoten ned. Men dagen vil komme igjen og igjen og gje meg styrke i alt det vonde. For Skarvet mitt vil stå der i all æve. Frisk luft... Nasjonalpark Årgang Mars magasinet Nasjonalparkmagasinet er gitt ut av Hol Kommune, med finansiell støtte fra Forvaltningsstyret for Hallingskarvet Nasjonalpark, Visit Geilo og bidragsytere fra naringslivet i Ho kommune. Ansvarlig redaktør: Leder av samfunnsutviklingsavdelingen, Liv Juchelka Tekst/Bidragsytere: Stifinner Trond F. Persen, Speider Petter Braaten, Nasjonalparkambassadør Torleiv Ødegård, Nasjonalparkambassadør Mari F. Bjørnstad, Sjur Paulsen, Tom Furuseth, Håvard Svidal, Ola Vaagan Slåtten, og Turistinformasjonen. Tusen takk til alle bidragsytere. Kontaktperson: Pål K. Medhus, turistsjef@hol.kommune.no Opplag stk Fram- og baksidefoto: Bjørn Furuseth. Design/layout: Kreator Kommunikasjon AS, 3580 Geilo - Trykk: Edda Trykk AS

3 Vaffellandskap i særklasse Interview with the operators of Tuva tourist cabin Aileen and Peter are preparing for opening Tuva tourist cabin on 16 February for the winter season. By 14 April, overnight accommodation will again be possible. There is parking at Kikut, Ustaoset and Haugastøl for the trip in. The hosts mention that they are also very accessible during the summer season ( ), and near Geilo, when the road to them is passible and coming here can be a lovely cycling or even car trip. Tuva cabin has been part of the Norwegian Trekking Association (DNT) s trail network for 98 years, and proud of it. Aileen and Peter are third generation hosts from the same family. Tekst: Stifinneren De er midt I forberedelsene til åpningen av Tuva turisthytte 1200 moh for vintersesongen, når vertskapet Aileen og Peter tar seg tid til å sette seg ned med Nasjonalparkmagasinets utskremte for ein svall. 16. februar åpner de først for daggjester og så, etter hvert for overnatting fram til 14. april. «Det tar litt tid å fyre opp både hus og vertskap.» betror Aileen meg. Det med huset kan være, men vertskapet ser da svært så oppe gående ut tenker jeg for meg selv. «For mange er Tuva blitt en påsketradisjon, og på vinteren kommer de aller fleste fra Ustaoset. Det finnes parkeringsmuligheter om en vil gå både fra Kikut, Ustaoset og for så vidt også fra Haugastøl. I år har vi dessuten fått ny løype fra Lægreid. I tillegg går det jo an å ta skiheisen opp i Vestlia og så gå inn derfra.» Aileen og Peter snakker ikke i munnen på hverandre, de bare fullfører hverandres setninger. I tillegg vil Peter gjerne minne om at de er svært så tilgjengelig på sommerstid, beliggende nær Geilo med jernbane og bussforbindelse og med sommer bilvei helt inn. «Det er jo en flott sykkel tur på sommeren og en flott biltur også for den del!» kan de to fortelle. «Vidda har en helt spesiell geologi og biologi som er interessant for mange, og det er laget klopper og gangveger innover i fjellet på grunn av fuktige somrer. Både for å spare faunaen og for å spare beina til de som er ute og går.» så her er det gode muligheter smiler Peter. Sommersesongen på Tuva varer fra 28. juni 8. september. Tuva turisthytte er en stolt hytte med 98 års historie i DNT sitt løypenett, med Hardangervidda som nabo. Bare Krækkja er eldre i DNT sitt system. Og her på Tuva er historien tatt vare på med 3. generasjon vertskap i samme familie. 60 % av trafikken står utlendinger for, forteller Peter, før Aileen skyter inn «Du forstår, for utlendinger så er Hardangervidda «arktisk». De kommer som oftest med godt utstyr for få «Arktiske» opplevelser i nasjonalparken. «Men så er det fine, at de trenger jo ikke å ha stor oppakning for å oppleve nasjonalpark hos oss!» Men påsken er nordmennenes uke!» De to har naturlig nok mange gjester som kommer igjen år etter år, både nordmenn og utlendinger Det er viktig for driften, og hyggelig, for da blir de to etter hvert litt kjent med gjestene. Også på Tuva har de merket den stigende trenden av yngre mennesker som ønsker å gå på «bortoverski» som Aileen kaller det. Med turistforeningens etablering av Barnas Turlag ble det flere barnefamilier i fjellet, mener de to ganske bestemt. Og gjennom årene så har det blitt stadig flere som velger å gå på vidda om vinteren. De fortsetter «Det er jo dessu- ten glimrende forhold for kiting her oppe, og vi har stadig gjester som kommer susende forbi med drage og tar seg en vaffelstopp hos oss.» Aileen og Peter har vært vertskap på Tuva siden 1975, og hatt det som levebrød. Og erfaring er viktig. Med ca 2200 gjestedøgn i 2012 fordelt på 2 1/2 måned om sommeren og 1 1/2 måned om vinteren sier det seg selv at det er et visst trøkk. «Det er som å slå på en bryter» forteller Aileen. «Du kommer inn på hytta og åpner for gjester og da er du mer eller mindre på jobb til du stenger hytta igjen!» Og jeg tror henne. Men erfaring rekker bare så langt, så i påsken og på sommeren har Aileen og Peter 4 hjelpere som kommer tilbake år etter år for å jobbe på hytta. «Der har vi servering av mat, skjenkerett og vafler» Aileen sier det som om det ikke er noe. Men jeg skvetter nærmest i stolen. «Vafler! Hun sa det magiske ordet. Tuva er jo verdensberømt, i hvert fall i visse kretser, for vaflene sine!» «Har du kontroll på vaflene dine?» spør jeg. «Altså, hvor mange liter vaffelrøre, eller hvor mange vafler lager du?» Aileen ler litt, og jeg får en følelse av at hun har sittet og ventet på vaffelspørsmålene. At jeg akkurat ble en smule forutsigbar. «Jeg har prøvd å telle, men jeg kommer alltid ut av det.» smiler hun, før hun fortsetter «La meg si det sånn at en påske stekte vi på liter på en dag! Da stekte vi på 8 vaffeljern samtidig. Og da er det slik at noen blir jo ikke helt som de skal, og de kan betjeningen få, og de som ikke blir som de skal i det hele tatt går til bikkjene. Så det er et slags system i det og!» sier hun og ler. Sist sommer ble det meldt mye dårlig vær i fjellet og det er Peter ganske oppgitt over. «Yr meldte mye dårlig vær, og pressen lagget oppslag av det. Mens på fjellet hos oss var det ganske fint. Det resulterte i avbestillinger fra nordmenn, og flere som gikk glipp av flotte opplevelser. Det er ikke bra!» sier Peter som mener at folk ikke burde høre så mye på media. I hvert fall ikke når det kommer til vær. «Men værmeldingen må man selvsagt lytte til når man er i fjellet!» «Har det vært noen celebriteter hos dere da?» Jeg mener gjennom 98 år så må det jo ha vært noen! «Første mann på månen! Neil Armstrong!» kommer det kjapt fra Peter. «Og vet du hva?» fortsetter Aileen. «Jeg spurte han om hvordan det var på månen da vi stod utenfor Tuva. Da så han utover landskapet, og så sa han; «It s just like here!» 60 percent of the guests are foreigners, often expecting Arctic conditions. Easter is the week for Norwegians. There are many who return year after year, both Norwegian and foreigners. DNT s Children s Trip Club has increased the number of families, and there is a trend among young people who want to ski across as Aileen calls it. Over the years, increasingly more people choose to ski on the high mountain plateau in winter. Kiting conditions here are brilliant. Aileen and Peter have been hosts at Tuva since 1975; they have made their living here guest days (in 2012) distributed over 2 months in the summer and 1 months in the winter, makes cabin life full and lively. During Easter and the summer, there are 4 helpers who return year after year. Food and alcohol is then served, and of course waffles. About their world-renowned waffles they have never been able to keep count of how many during a season. Aileen mentions one day during Easter when litres of waffle batter were made to keep 8 waffle irons going, though. Last summer, bad weather was predicted in the mountains and the media took it up. But this was not the case where they were. Peter strongly recommends that the media not be listened to, although once in the mountains, listening to the weather reports was certainly very important. Celebrities? Aileen mentions asking Neil Armstrong, while they were standing outside Tuva, what it was like on the moon? His response: It s just like here! 4 5

4 Arne Næss og hytta Tvergastein Et rikt liv med enkle midler Tekst: Stiftelesen Tvergastein v/ Sjur Paulsen Arne Dekke Eide Næss ( ) regnes som en av Norges mest betydningsfulle filosofer. Han grunnla dypøkologien, var en pioner og aktivist i norsk natur- og miljøvern, samt en anerkjent fjellklatrer som blant annet ledet førstebestigningen av Tirich Mir i Som professor i filosofi ( ) bidro han til å utvikle filosofifaget generelt og examen philosophicum spesielt. Gjennom utallige lærebøker har flere generasjoner norske studenter blitt preget av hans ideer. Næss var aktiv i fredsbevegelsen og ledet etter krigen et forskningsprosjekt om demokrati og øst vest-konflikten. Han var sentral i utviklingen av moderne samfunnsforskning i Norge, blant annet inspirert av Mahatma Gandhis ikkevoldskamp. Da Arne Næss fikk tildelt St. Olavs Orden i 2005, s6o det i begrunnelsen at «han gjennom heile sitt 92 år lange liv har arbeidd for mennesket og naturen». Hytta Tvergastein «Hallingskarvet! Der hørte Rypespor ved Tvergastein. Hva ser du? jeg hjemme. Det sto helt klart for meg allerede som 10-åring.» Moren hadde hytte på Ustaoset. Som gutt elsket Næss å være i stupene langs Hallingskarvet. Slik ble tanken om Tvergastein født hos Arne Næss. Hytta ligger 1505 m.o.h i et barskt klima og med en skjør fauna. Han var spesielt glad i alle blomstene rundt hytta, og påpekte alltid for de besøkende at de måtte trå varsomt for å ta vare på det sårbare livet der. Hytta ble bygget av Svein Vindegg fra Ustaoset, og sto ferdig i Senere har det kommet enkelte nye tilbygg. Og for å gi hytta ekstra beskyttelse mot vinterstormene, ble steinveggen mot nordvest påbegynt allerede i 1946; taket har likevel blåst av tre ganger! Arne tilbrakte til sammen omlag 14 år på Tvergastein, noe som er nøyaktig loggført. Han var der oftest sammen med venner, kolleger og familien, gjerne få av gangen for å få roen til å arbeide. Næss beskrev livsstilen på Tvergastein som et rikt liv med enkle midler, der to bøtter med vann kunne få han til å føle seg uendelig rik. Arbeidsøkter (lesing, skriving) ble vekslet med praktiske gjøremål inne og ute, studier av planter og blomster, lek og klatring. Han har til sammen skrevet 12 av sine bøker på hytta. Bevaring av Tvergastein Etter Næss ønske, ble stiftelsen Tvergastein Arne Næss hytte opprettet i 1997 som en privat stiftelse. Hytta er ikke åpen for publikum. Stiftelsens formål er «å bevare og vedlikeholde Tvergastein som hytte og som et sted hvor det foregår forskning og hvor livsbetingelsene er i overensstemmelse med Arne Næss verdisyn.» Til tross for et solid ytre er hytten også skjør og ville raskt forfalle om den hadde blitt åpnet for publikum, det er derfor nødvendig med begrenset adkomst til hytta. Stiftelsen er oppmerksom på den økende trafikken til Tvergastein de senere år, og vil oppfordre til forsiktig ferdsel for naturens og hyttas skyld. Stiftelsen sørger for at Tvergastein ikke forfaller og at virksomheten der fortsetter i Næss ånd, slik han ønsket. Henrik F. Rukke Tekst: Stifinneren Henrik Fagerli Rukke er i følge lokalavisa per dags dato Nordens raskeste 16-åring, på skøyter. På landsmesterskapet satte han personlige rekorder så det suste, og ble med det altså raskest, i norden. En skulle tro det var nok til å få noen og enhver til å gå litt av skaftet. Men på mitt spørsmål om det stemmer, om han faktisk er raskest? Svarer han, helt rolig «Ja, jeg er vel det. Det er kult det» Akkurat så tilbakelent som en 16-åring kan være. Men så innrømmer han også at fram til akkurat nå er det den største bragden. På tampen av sesongen i Viking race i Heerenveen nå i slutten av mars skal han til å bryne seg mot de aller beste i Europa. Og kanskje ikke helt uventet for de med rundetider i notatboka, så er det en Nederlendere som er den største utfordreren. Men målet til Henrik er å komme under 38 på 500m., og det er i Heerenveen det må skje før sesongen slutter. Gjør han det, da er sjansene gode til å komme øverst på pallen! Henrik gikk ungdoms-ol i Innsbruck i fjor, det gikk sånn passe i følge ham selv. «Det ble 8. og 9. plass på to 500 metere, så det var greit nok. Og resten ble sånn «bob-bob».» Under OL i Sochi i 2014 må vi nok klare oss uten Henrik Rukke på glattisen, men «Jeg har nå mål om komme meg til OL i Sør-Korea i Da er jeg 21 år.» Ingen ting å si på ambisjonene altså! Henrik er Holing og tar gjerne noen treningsøkter oppover langs Hivjufossen sammen med brødrene. Ellers kan han avsløre at det blir «noen turer i energitrappa». Og nå, når han er ferdig å prate med nasjonalparkmagasinets utskremte blir det skitur på Holsåsen. Men jeg må jo bare spørre! Når han er lillebroren til Christoffer Rukke som jo også har litt å vise til i trikot og skøyter, er det noen kniving? Hvordan er konkurranseforholdet til broder n? Men Henrik har kontroll på det og han. «Tidene mine er nå ganske mye bedre enn Christoffer sine var på samme alder.» Henrik måler seg heller opp mot klubbrekordene. «De endrer seg etter hvert. Og der ligger jo Håvard» Så pass på! I dag er han Nordens raskeste 15-åring, i Sør- Korea har han tenkt å bli verdens raskeste 21-åring. Henrik F. Rukke personlige rekorder: 500m: m: m: m:

5 Min favorittur Skorpetind Dr. Holms Hotel for opplevelsens skyld kvalitet og gode opplevelser Dr. Holms Hotel er et av Scandinavias ledende og mest komplette resort hotell, med et varierende tilbud som bl.a. Shiseido Spa, en stor velværeavdeling, bowling, flere spisesteder både formelle og uformelle, samt hyggelige salonger. Vi er opptatt av å ta vare på tradisjoner og legger stor vekt på omsorgsfull og personlig service. Hotellet ligger praktfullt til i sentrum av nasjonalparklandsbyen Geilo, ved inngangen til Hardangervidda Nasjonalpark og Hallingskarvet Nasjonalpark, og er et bra utgangspunkt for flotte fjellturer og naturopplevelse for hele familien både sommer og vinter. Hotellets tilbud er mange og varierte her skulle det være noe for enhver smak. Etter en god dag i fjellet: Flere spisesteder valget er ditt: Jubileum og selskapeligheter: Nyt en tur i bassenget eller i et av boblebadene - ute eller inne, gjerne etterfulgt av en deilig spa-behandling i vår Shiseido Spa. Avslutt med et velsmakende måltid i et av våre spisesteder. En perfekt avslutning på en flott dag! En klassisk hovedrestaurant med et utmerket kjøkken Brasserie - a la carte restaurant som byr på en spennende og variert meny, et hyggelig spisested for alle En Diner, som bl.a. serverer gode hamburgere, pizza og milkshake. Spis på stedet, eller ta med hjem! Café Lobby hvor du kan kose deg med en god kaffe og kake eller en enkel lunchrett Mange velger Dr. Holms Hotel som ramme når noe spesielt skal feires. Vår årelang og varierte erfaring gir både gjester og vertskap en god følelse av trygghet og at de er i gode hender. Våre lokaler er mange og fleksible og egner seg godt til alle typer selskapeligheter. Velkommen til gode opplevelser på Dr. Holms Hotel! Du finner mer informasjon om aktiviteter og gode opplevelser på Dr. Holms AS PBox 38, N-3581 Geilo Tlf.: post@drholms.com Tekst: Stifinneren De første gangene jeg ringer på dagtid er Anne opptatt med laust og fast innen tenner. Endelig får jeg en avtale når Anne har vakt. Men det forutsetter selvsagt at ikke noen får vondt i tenna denne søndags ettermiddagen. Heldigvis for meg, for alle med egne tenner, og for tannlegen går det bra, i hvert fall så lenge jeg er på telefonen med henne. «Ja det var denne favoritt-turen da. Men jeg har jo så mange! Det er jo så mange, mange turer å ta av. Må det være merka?» «Må det være for alle? Jeg går jo mest lange drag for meg sjøl jeg da vet du!» «Jeg kunne jo for eksempel ta den umerka opp på Skorpetind (Skørpetind). Da mener jeg Skorpetind på Skorpa, og ikke den Skorpetind inne i Iungsdalen. Det finnes jo to.» Jeg hører at Anne allerede er engasjert, at hun allerede er på tur. For å gå på Skørpetinden til Anne starter du ved Tyrvla ved Strandavatn, inne mot Sveingardsbotn. Der starter du ved broen og følger du merkene mot Skorpebu. Så følger du stien til toppen av Storefennløypi. Der går du av stien og sikter deg inn mot Skorpetind. «Ja, det er jo ein go værstur da veit du! Det er ein fantastisk flott utsikt der oppe, du ser heilt inn i Jotunheimen om været er fint.» forteller Anne. Jeg sitter i andre enden med telefonen mot øret, og en penn som gjør så godt den kan, og får en akutt følelse av at dette intervjuet ikke burde vært tatt per telefon, men per fjellsko. Etter utsikt og Kvikk-lunsj går du ned igjen i skaret på motsatt side, ned til foten av Skørpetind på østsida blir vel det. Så ut dalen eller skaret så du kommer ned og har Brattebakken på venstre hånd. Her i fra går du opp til Skorpetindsvatn og følger flyane utover til slepa mellom Raggsteindalen og Iungsdalen. Du går på sørsida av flyelva. Og da er det bare å gå utover, for da krysser du slepa. Og så følger du slepa ned til RV 50 igjen. Anne forteller nok sansynligvis like lett som hun går den turen, og får det til å høres så greit ut! Men, en må nok regne en 7-8 timer kan tannlegen fortelle. Dette er med andre ord en tur for den erfarne! Det er mye ur og stein opp på tinden, men ellers er det godlent. Turen krever fint vær og kunnskap om orientering. «Det er viktig altså! Det er det jo ellers i fjellet og, men folk må kunne orientere seg!» presiserer Anne. Som en slags generell beskrivelse forteller hun; «Det er en flott tur med lite folk og vill natur opp på 1705 moh. Men det er nok ein tur eg ville gått seinsommars eller på hausten i godt vær.dette er en tur jeg velger når det er knallvær. Og det er en go tur som nok ikkje blir gått vært år.» «Nevnte jeg at det er viktig med orienteringskunnskaper og godt vær?» Skynter Anne Holestøl seg når jeg takker for den hyggelige samtalen. Strengt tatt kunne jeg nesten ha takket for turen. 9

6 Tekst: Stifinneren Jeg viste det ikke før intervjuet begynte, men Jenny og Roar har altså gjort det. De har gjort det mange av oss snakker om når vi farter land og strand rundt i dette flotte landet vårt, og kikker ut bilvinduet. De har fulgt drømmen og begynt på nytt. Litt romantisk kan man vel si at de lever drømmen ved Strandavatn i Hol, med utsikt til Hallingskarvet og kjærlighet til fjellet. Men det viste jeg altså ikke når vi begynte. Men jeg er jo nysgjerrig på historien, vel vitende om at området langs med Strandavatn har en rik historie. : «Storestølen ble startet i 1958 av Gudrun Mørk som var en dame som bodde i Hovet. Og hun ville drive kafe på stølen sin. Det var liksom målet hennes i livet. Og de kjøpte tomt og bygget seg opp kafe. Og hun var vel der nesten til hun flyttet på Høgehaug» forteller Roar. «Og vi kjøpte Storestølen av banken i 2001, da hadde de tatt over styringen. Da hadde det begynt å forfalle ganske mye, dørene hadde stått oppe og geitene hadde vært på soverommene.» Selv hadde Roar fra Drammen aldri kjørt riksvei 50 før han og Jenny fra Lier kom hit på visning i stiv kuling og regnvær. «Vi fant vel ut at vi hadde lyst til å gjøre noe annet resten av arbeidslivet vårt. Jeg jobbet i Oslo sentrum, og Jenny jobbet i butikk i Asker, og jeg var vel ikke sånn kjempefornøyd med å sitte timesvis i bilkø frem og tilbake til Oslo hver dag.» forteller Roar. Dessuten hadde jenny et Fulgte drømmen forhold til området fra barndommen «jeg hadde vært mye oppe ved Strandavatn når jeg var liten, for mor tjenestegjorde og jobbet inne i Raggsteindalen og Iungsdalen som ung, så hun har jo vært mye her. Og vi var her som barn, men det var det. Og så var det visning i oktober, den mørkeste tiden! Men vi var jo så bergtatt begge to. Jeg begynte å se for meg farger på rommene, gardiner og alt det her med en gang!» Det høres fantastisk ut kjenner jeg, «Men det var ingen av dere som hadde noen erfaring med dette her fra før?» Jenny og Roar fullfører hverandres setninger; «Nei. Og vi hadde jo egentlig sett for oss å kanskje få tak i et hus hvor vi hadde muligheten til å ha noen hytter til utleie. Og så kanskje et par sauer, «katt og kanin», og» Jeg synes jeg har hørt det før; «Den romantiske drømmen?» «Ja, og så ble det jo noe helt annet!» bemerker Jenny. «Men det har vært trivelige år, bevares!» «Hvorfor skal folk komme til dere da? Hvorfor skal folk komme til Storestølen? Hva er greia?» Lurer jeg. Roar ler og løfter venstre hånden, og vipper frem finger nummer en med høyre hånd som for å vise at her er det nok å ta av! Og det er det vist også! «Vi har en fjellstue der du blir møtt på en personlig måte! Det tror jeg kanskje er det største fortrinnet vårt. Og så ligger vi jo i verdens flotteste fjellområde ved Skarvet. Og vi er ganske kunnskapsrike om området. Vi kan hjelpe folk til å få en god opplevelse både på Storestølen, og med Storestølen som utgangspunkt. Og så har vi god mat, men det sier vel alle som driver et sted!» Det er sikkert riktig det, tenker jeg, men jeg har sjekket og Jenny kan lage mat! Roar fortsetter; «Men jeg tror kanskje vårt største fortrinn i forhold til at alternativet er å bo på et rent hotel, og bo på fjellstua. Så tror jeg det er at vi alltid er til stede og yter en personlig service.» Og det kan Jenny fortelle at merkes på tilbakemeldingene. «Det blir jo hjemmekoselig kan du godt si, for det er ikke så store fjellstua. Så, om kvelden når de kommer inn og skal spise middag så må jo jeg innrømme at jeg synes det er utrolig hyggelig, og at jeg godt kunne tenke meg å vært på et sånt sted selv som gjest. Det er såpass, synes jeg.» For noen år siden ble Storestølen rammet av en brann. Og ny overnattingsdel står nå ferdig og byr på gode opplevelser forteller Roar «Per i dag så er vårt fortrinn at vi har ny over nattingsdel, med høyere standard, som fjellstue, så har vi høyere standard på rommene enn det folk forventer. Og da er det et veldig godt utgangspunkt for å få det hyggelig når folk får litt mer enn det de forventet. Hadde rommene våre vært en del av et høyfjellshotel, så hadde det kanskje vært spørsmål om hvorfor det ikke var større tv, og hvor telefonen var. Men på en fjellstue så er de overrasket når det er tv på rommet og den biten.» Når det kommer til opplevelser i området er det også mye å ta av, så mine mistanker stemte godt. «I vintersesongen så kan du spenne på deg skia på tunet, og så kan du gå rett ut. Du kan gå rene fjellturer, der du går etter kart og kompass, om du er av den typen. Du kan følge kvistede løyper, det ligger på nettet til turistforenigen. Eller du kan gå tvers over vannet og være inne på de preparerte løypene, hvis du ønsker å gå i preparerte løyper. Du kan også velge å kjøre bil, for eksempel til Myrland, og starte direkte i preparerte løyper. Det er dessuten 10 minutter å kjøre bil til Hallingskarvet skisenter. Hallingskarvet Fjellbad er 10 minutter unna, og det er veldig aktuelt når det er familier som er der over flere dager. Og en dag med møkkavær kan du vel bruke inne ved bassenget i stedet.» Og landskapet og omgivelsene byr på varierte aktiviteter året rundt. Og Roar er tydelig glad, og stolt av nærområdet sitt, «Nei, det er som jeg sier at de fleste tingene er naturbaserte ting. Å gå på tur, gå på ski, leie båt og fiske i vannet, det er et veldig godt tilbud på sportsfiske i nærområdet. Og vi kjører folk over vannet sånn at de kan komme rett i Ynglesdalen hvor det er et flott turterreng og dessuten godt fiske. Gjennom fjellstyret leier vi ut noen garnkort oppe på Volavatn, men det er kanskje litt mer for de spesielt interesserte. Men vi har laget pakker for dem og. Og når du kommer litt seinere på høsten så har vi et par tre forskjellige jakttilbud. Og så er det jo gode forhold for multetur og tyttebærtur for eksempel. Vi kommer også til å lage overnattingspakker rundt for eksempel Lordemarsjen og Holsdagen og sånne ting.» Service, pakking og vegledning får du helt tydelig på kjøpet på Storestølen, det handler om å få gjestene til å trives. «Det er jo det som er fint hvis de kommer og er en 3 4 dager. At da kan vi lage et opplegg for dagene deres. Nå er jeg på sommeren, men kanskje en tur ned til fjordene, inn på stølen en dag. Vi kan kjøre opp til Vargevatn så er du i det høyeste på fjellet og kan gå turer innover der. -Nei, det så mye at det er nesten håpløst og begynne et sted!» sukker Jenny fornøyd. «Langs Strandavatn, på slutten av 1800-tallet, så bodde det 60 vinterboende familier som bodde langs vannet. Og de synes jo tidlig på våren når vannet er ned-tappet. Der ser du grunnmurene bortover.» forteller Roar, og han vet hvor de er. Så kanskje du kan spørre ham når du er på Storestølen neste gang. Jenny og Roar peker på et videre aspekt ved beliggenheten; «Største delen av tingene du gjør i og rundt Storestølen er jo da naturbaserte da. Selv om vi kan jo fortsatt kalle fjordene for nærområde, hvis duk kommer og blir flere dager. Kanskje ikke på en helgetur, men er du en uke, kan det være et fornuftig valg å reise til fjordene.» Jenny lokker med turer langs det som er kåret til Norges mest romantiske tursti «Aurlandsdalen er stor hos oss. Å starte den hos oss, da tar du bussen ned til Østerbø, og så gå Aurlandsdalen tilbake igjen til oss. Til badestamp og tre-retters middag. Om du kommer fredagskvelden. Eller så kan du gå fra hytte til hytte, vi kjører dere over Strandavatn og så går du videre til Geiteryggen, videre til Østerbø og Aurlandsdalen.» «Dere har jo reist opp ditt fordi dere er glad i å være i fjellet, og så sender dere folk ut hver eneste dag, og må selv være igjen og ordne til? Hvor er favoritt-turen til vertskapet? Hvor tar dere turen når dere har anledning?» lurer jeg «Ja, det å bli litt sånn i perioder.» kan Roar bekrefte. Men det var jo kjærligheten til fjellet som lokket dem opp hit. «Ynglesdalen er nok favoritt målet. Den blir vi aldri lei av. Ellers så er det Vargevatn, Katla eller opp i der, i en periode når veiene er åpne. Å kunne kjøre opp og så starte oppe i fjellet. Nå er det sjelden vi er så lenge på tur at vi kommer dit opp uten å kjøre dit rett og slett.» «Hvor lang er sesongen deres da? Dere begynte nå i februar med Storestøldagen sammen med Barnas turlag Geilo, og så?» Det er jo noe å finne på året rundt tydeligvis. «Ja, nå har vi vintersesongen som varer fram til midten av april, eller faktisk etter Skarverennet.» forklarer Jenny, «Og så er det gjerne en del helgen etter. Men så stilner det i mai, men det var vel da vi kanskje burde ha noen kurs og litt av hvert. Men da har vi noen konfirmasjoner og sånt noe, men det er lite overnattinger egentlig.» Roar fort setter; «Vi har åpent alle den tid Jenny og jeg bor der oppe. Sånn at i praksis så har vi åpent i fra februar og ut november. Selv om det er litt halv fart i perioder.» Jenny, som også er kokk kan fortelle at de har prøvd seg med noen julebord. Men med uforutsigbart vær, har det hendt at det har blitt dårlig med gjester og grovt med reste-mat. Og været er en utfordring innrømmer de to «Det er noen utfordringer med den biten. Men det er klart at det kan hende det går an å gjøre noe med det og. Det er mange som har spurt hvorfor vi ikke selger drittvær oppe hos oss? Kanskje det går an?» undrer Roar. Og apropos været, jeg lurer jo litt på hvordan det er å bo på Storestølen året rundt. «Hvordan er det i januar når riksvei 50 er stengt på andre døgnet?» Men da koser de seg inne, og hiver litt mer på ovnen. Det er ikke noen sak virker det som! Og som Roar sier; «Jammen, vi har da bare 11 kilometer til naboen da!» Og så veldig ille kan det jo ikke være, for som Jenny sier; «Vi lengter opp igjen vi når vi har vært nedenfor noen dager! Selv om det har hent at gjestene har måttet krabbe ut vinduene fordi vi ikke har fått opp dører!» Og så avbryter hun praktisk talt seg selv «Vi har et godt liv der oppe synes jeg! Jeg har aldri angret en dag på at jeg har flyttet oppover dit. Men jeg har kokt i alle år så nå tenker jeg at den delen snart må gå over til noen andre. Jeg vil være litt mere sammen med gjestene og være litt mer vertinne.» Jeg er glad i mat, og for meg er det et viktig og sentralt spørsmål i samtale med et vertskap, «Det klassiske spørsmålet; «Hva må jeg spise på Storestølen før jeg går inn i fjellet?» Og svaret kommer jaggu meg samstemt, i A-dur og med etterklang; «Rømmegrøt og spekemat! Eller raspeballer og fårekjøtt på søndager. Vi har en søndagsbufet med blant annet raspeballer. Vi har sagt fra første dagen at vi skal ha vanlig norsk mat, men at du skal være mett når du går fra bordet på Storestølen!» Storestølen mountain lodge Hosts Jenny from Lier and Roar from Drammen left their jobs in the city and followed their dream - Storstølen is the result. Storstølen was started in 1958 by Gudrun Mørk, who lived in Hovet. She absolutely would operate a high mountain farm café. The farm was bought, the café built and she ran it until she left many years later for a care facility. Jenny and Roar bought it from the bank that managed it in 2001, and refurbished it. The silver lining of a fire a few years ago resulted in the accommodation part of Storestølen being rebuilt, providing guests with accommodation of a higher standard than is usual for a mountain lodge. They take most pride in always being present to provide attentive hosting for their guests. Located in the middle of the most wonderful mountain terrain at Skarvet, they are enthusiastic dispersers of knowledge about and the history of the area. Not to mention the food is excellent. In the midst of DNT s network of trails, not far from prepared trails and Hallingskarvet ski centre. Badeland bathing facilities at Herman are only 10 minutes away an advantage for families who stay longer. The landscape and area offer all sorts of outdoor activities year round. Wonderful trip terrain for hiking, skiing, cycling and fishing. Fishing with nets, and hunting are possible as package deals. Service, packing and guidance are abundant here. The fjords are not far for those who choose longer stays. Jenny and Roar are constantly thinking of new ways to make their guests happy. We have a good life here. I have never regretted a day that we moved up here to the mountains. But I m thinking of turning the cooking over to others and being more of a hostess with the guests, says a contented Jenny. What should you eat here before taking off into the mountains? Sour cream porridge and cured meats, or raspeballer and lamb on Sundays. We decided the first day that we would have traditional Norwegian food, but that people would be well fed before leaving the table here at Storestølen

7 Tekst og foto: Petter Braaten, SNO i Hallingskarvet Et av de dyrene som fortjener navnet som ikon for nasjonalparken er på vei tilbake i Hallingskarvet. Et stort prosjekt som har flere delprosjekter rundt i Norge ble startet for mange år siden, men kom først ordentlig i gang i 2005 da avlstasjonen på Sæterfjellet i Oppdal ble anlagt. Finseområdet og Hallingskarvet nasjonalpark ble valgt ut som et av flere områder der en nå forsøker å redde fjellreven som art i høyfjellet. Siden januar 2010 er det satt ut til sammen 72 valper i området. Det ser ut som om svært mange av dem fortsatt holder seg i området, selv om en del har utvandret. De siste 15 ble satt ut nord og øst for Finse i januar i år. Utvandring er helt naturlig og helt nødvendig. De valpene som settes ut har et ønske om å finne seg make og eget hi. De må derfor ut på vandring. I området rundt Finse er det imidlertid mange gamle fjellrevhi som vi nå ser at Nytt fra revegården reven tar i bruk på nytt. Valpene som settes ut er normalt født i slutten av mai og settes ut påfølgende vinter i januar. Foringsautomater: Statens naturoppsyn har i oppgave å sørge for støtteforing av fjellreven. Det er satt opp i alt 21 foringsautomater i fjellet. Dette er store sorte plasttønner som er utrustet med viltkamera. Foret består av tørrfor som normalt gis til hunder, påkjørt vilt fra trafikken og jernbanen samt frysetørket vom i noen sammenhenger. Om du skulle se en slik automat er det fint om du sørger for minst mulig forstyrrelse. Ta heller frem kikkerten og se om du kan være så heldig å se en fjellrev. Fjellreven har en tendens til å oppsøke folk og er ikke så sky som rødreven. Bare den siste måneden har to skiturister hatt fjellrev ved teltet om natten. Den ene gangen gnagde den av bardunene så teltet holdt på å ramle sammen. Den andre gangen var en tsjekkisk skiturist som lå i telt. Om morgenen kom det en fjellrev og bet i stykker sekken hans som lå utenfor teltet. Rødreven er en konkurrent. Rødreven er et stadig mer vanlig innslag i høyfjellet. Vi har nå forsøkt å designe foringsautomatene slik at det kun er fjellreven som klarer å komme seg inn i dem. På den måten forer vi ikke opp rødreven, noe som ville være helt feil i forhold til at fjellreven er mindre og viker plassen for store rødrever. Smågnagerbestanden er viktig. Fjellreven ser ut til å være avhengig av at det er brukbart med smågnagere. Det er hovedsakelig mus og lemen som er god fjellrevmat. Det har de siste årene vært lite av disse artene og det gjør sitt til at fjellreven ikke får unger. De får i utgangspunktet nok mat i foringsautomatene, men det kan se ut som om det er instinktivt at de ikke bærer frem unger dersom smågnagerbestanden er liten. Det var bra med lemen i 2011 og da ble det faktisk født over 100 kull med valper i Norge som var et krònår for bestanden. Hva som gjør at smågnagere slik som lemen ikke har de vanlige 4- årsyklusene vet vi ikke sikkert, men det er en trussel for økosystemet som reven er en del av. Mange forskere mener at klimaendringene er en viktig faktor i forbindelse med smågnagernes tilbakegang. Uten smågnagere i fjellet er det flere arter som får det tøft. Vi håper på at det snart er rikelig med både lemen og mus i fjellet. Observasjoner er viktig informasjon: Dersom du skulle være så heldig å se en fjellrev, enten den er hvit FAKTA: eller blå er det veldig nyttig og ikke minst viktig for prosjektet at du /dere sier ifra. Ta gjerne bilde og send inn. Alle de utsatte fjellrevene har øremerker. Om du klarer å lese fargekombinasjonen i ørene vil det være til stor hjelp. Å gi fjellreven mat utenom foringsautomatene er ikke ønskelig. De vil da bli enda mer vant til folk og føre til at de trekker ned mot bebygde områder. Dette fører til økt fare for påkjørsel av tog eller biler. Utrydningstruet i Norge og fredet i Prosjekt for gjenetablering flere steder, der Finseområdet er et av dem. ANSVARLIG FOR AVLSPROGRAMMET: DN v/ Jan Paul Bolstad, epost: jan.paul.bolstad@dirnat.no FAGLIG ANSVARLIG: NINA v/arild Landa, epost: arild.landa@nina.no LOKALT OPPFØLGING FOR FINSE: SNO v/petter Braaten, epost: petter.braaten@dirnat.no Foto: Petter Braaten News from the fox farm There has been a resurgence of foxes around Hallingskarvet. A project started many years ago but only recently got going with the establishment of a breeding station at Sætrefjellet in Oppdal. Finse and Hallingskarvet National Park were among the areas chosen for the attempts that are being made to save Arctic fox as a species here. 72 young foxes have been released since January 2010 and the majority have stayed in the area. The last 15 were released north and east of Finse in January this year. Feeding stations The Directorate for Nature Management is tasked with supplementing the feeding of the Arctic foxes. In all, 21 feeding stations have been established. If you find such a station, don t disturb. Take along binoculars to watch from a distance and perhaps you will see an Arctic fox Arctic fox are not as shy of people as the red fox is. Just last month, one fox chewed up the ropes holding a tent up and another chewed up a rucksack that was left outside a tent. The red fox is a competitor Red fox are continuously encroaching in the high mountains. An attempt has been made to design the feeding stations such that only Arctic fox can benefit from them. Red fox are larger and as a species tend to squeeze out Rodents are important Arctic fox seem to be dependent on a good rodent (mice and lemmings) population. The last few years there have been few of these around, and it affects the breeding of the Arctic fox. Feeding stations take care of the fox population but apparently this is not enough to spur breeding. What causes the rodents not to have the usual 4-year cycle is not known climate issues are suspect. But whatever it is, it is a threat to the eco-system to which Arctic fox belong. Observations are important information: Should you be so lucky as to see an Arctic fox, be it white or blue, it is important to the project that you report this. Take pictures and send them in. All released foxes have coloured ear markers, and if you can record these, it is even more helpful. But don t feed the foxes they will become even more used to people which means they will migrate to populated areas. This in turn increases the foxes risk of getting run over by trains or vehicles

8 Foto: Terje Bjørnsen I år, lørdag 24. august 2013 etableres nytt turritt, og dette i spektakulær vestlands- og høyfjellsnatur. Foto:Marius Arnesen, rallarvegen.com Rallarvegen Bergen Cykkelklubb har suksess med sitt Bergen-Voss arrangement som arrangeres 1. lørdagen i juni årlig. Rittet samler ca deltakere og alle melder seg på tidlig det er rift om plassene. Når markedet nå vokser har ideen om å arrangere «neste steg», nemlig VOSS- GEILO dukket opp. En ting er at det strekker sesongen vesentlig for de (spesielt vestlendingene) som pleier å sykle lite eller kun terreng etter sommerferien. I tillegg er traseen med alt den vil inneholde som Hardanger fjorden, Måbødalen, Hardanger vidda og Halling skarvet spektakulær og tiltrekkende at det er Geilo idrettslag og nasjonal parklandsbyen Geilo som er vertskap for målgang er heller ikke negativt. Her må alle være med, for her blir det liv og røre! Downhill I Geilo Sommerpark er det flere spennende aktiviteter å prøve, men den kanskje aller mest utfordrende er downhillsykling. Tekst: Nasjonalparkambassadør Mari Fjørtoft Bjørnstad På Haugastøl 1000moh starter en sykkeltur du kan sette opp på listen over ting du må oppleve i løpet av livet. Gjerne flere ganger. Fra Haugastøl følger Rallarvegen jernbanen til Finse 1220 moh, høyeste punkt er Fagernut på 1343 moh, før du bikker over og nedover og mer eller mindre triller mot Flåm der den ender på 0 moh. Eller mindre, om du vil vasse, eller ta deg en velfortjent og frisk dukkert. Da har du nemlig syklet 82 km til sammen! Her opplever du villmark sammen med andre. Enten du legger ut på turen alene eller i en gruppe. Her er det nemlig syklister som legger ut på tur årlig! Rallarvegen ligger altså der den ligger på grunn av Bergensbanen. Og Bergensbanen ble vedtatt bygget av Stortinget i 1894 og skulle altså koste et helt statsbudsjett i den tiden! Bergensbanen ble ferdig sammenkoblet ved Ustaoset i I 1974 ble den gjenåpnet som sykkelveg. «Rallar» var betegnelsen på anleggs arbeiderne, ofte utenlandske, som bygde jernbanene i Norge. Dette ga senere transportveien det populære tilnavnet Rallarvegen. Hele veien kan stort sykles fra begynnelsen av juli til slutten av september.folk flest bruker 2 dager å sykle hele veien.hvis man kun vil ha en lett dagstur kan man ta tog til Finse og sykle enten tilbake til Haugastøl eller ned til Flåm. Anbefalt alder for å sykle hele veien er 12 år eller mer. Det finnes sykkelutleie på Haugastøl, Finse og i Flåm. Se for priser.eksempler på aktiviteter/severdigheter man bør få med seg når man sykler Rallarvegen: Bretur på Hardangerjøkulen, Besøk på Rallarmuseet, Vaffel på Fagernut Vokterbolig, Fjordsafari i Flåm, Ølsmaking hos Ægir og selvfølgelig en tur på Flåmsbana! V E L K O M M E N T I L V Å R N A S J O N A L P A R K L A N D S B Y Sykkel, alpin og langrennsutleie Bicycle, alpine and cross country for hire Kontakt oss på mail eller tlf. for mer informasjon Contact us for more information - geilo@sport1.no Her er mange gode argumenter og mye som kan være med på å sikre suksess. 27. januar 2013 åpnet Bergen CK påmelding for Bergen- Voss og av de 4700 som har meldt seg på har hele 900 allerede sagt at de skal være med på Voss-Geilo. Offisiell og allmenn påmelding for Voss-Geilo åpnet 1. mars og ambisjonen er å samle 2000 ryttere den 24. august Arrangørklubbene Bergen CK og Geilo IL har delt ansvar for arrangementet. FUN FACTS: Kontaktperson i Bergen CK er nils@bergenck.no / LØYPEINFO: Antall løyper... 4 Lengste løype... 2,3 km Totale løyper... 6,9 km Høydeforskjell m Dagskort koster kr Geilo Idrettslag Roger Espeli, Daglig leder SYKKELUTLEIE: Antall DH sykkel Antall XC sykkel Dagsleie DH sykkel kr (inkl. heiskort og beskyttelse) Tekst: Duane Buthcer I downhillparken kan du velge mellom fire forskjellige løyper som er inndelt etter fargegraderingene du kjenner fra alpinløypene på vinteren. Den enkleste løypa er grønn, og er en bred og fin grusvei som går 2,3 km nedover alpinanlegget. Selv om mange tenker ekstremsport når de tenker på downhillsykling,er det i utgangspunktet ikke så skummelt. Av alle syklister som besøkte anlegget i fjor, var ca. 70 % nybegynnere. Vi får besøk av mange ungdommer og familier som vil prøve seg på downhill. De alle fleste forteller om den unike mestringsfølelsen de får, sier Duane Butcher som er ansvarlig for downhillparken. Folk skjønner rett og slett ikke at det kan være så gøy å suse gjennom skogen på en sykkel før de har prøvd selv. De alle fleste som kommer for å prøve downhillsykling leier en ordentlig downhillsykkel. Men det går også fint på en vanlig terrengsykkel i TIPS: Ta med dine egne skibriller og et par hansker om du skal prøve downhill. Da slipper du gjørmesprut i øyne og får bedre grep på styret. de letteste løypene, så lenge den har gode bremser, sier Duane. Full beskyttelse, som helhjelm, ryggplate og knebeskyttere er inkludert i leien. Sikkerhet er viktig, og det er påbudt for alle syklister å bruke hjelm. Vi anbefaler alle å starte rolig, ta pauser og bygge opp farten gradvis i takt med din egen teknikk sier Duane. Alle sykkelløypene er skiltet med navn, vanskelighetsgrad og lengde. I tilegg er alle elementer på vei ned merket, slik at det ikke blir noen ubehagelige overraskelser. Sommeren 2012 åpnet den nyeste løypa - Anakonda. Denne ble fort en favoritt blant syklister grunnet sine mange doserte svinger, bruer og hopp. Løypa er i vanskelighetsgrad blå, og passer til både vanlig terrengsykkel eller fulldempet downhillsykkel. ngstemann ned løypa sommeren 2012 var 7 år, og ble ganske hekta på downhill. Og det er det mange som blir! Den beste tiden for downhillsykling hos oss er i september. Da er løypene som regel tørre og sola skinner. Fargene og atmosfæren i skogen er helt unik på høsten, sier Duane

9 Inn i Iungsdalen Tekst: Stifinneren Jeg er på vei nedover rv7 for å intervjue Geirmund Tormodsgard fra Iungsdalshytta. Og i bilen på vei nedover dalen til Ål kulturhus går jeg gjennom alle alternativene, Iungsdalen og Geirmund er jo så mye! Hvor i all verden skal jeg begynne? Det er simpelthen for få kilometer til å få lagt en god angrepsstrategi. For eksempel så treffer jeg lærer Geirmund i gangene på kulturhuset, omgitt av et vrimlende i et kaos av vintersko, dunjakker, elever og kommentarer. Før han setter seg ned i sofaen og er turisthyttevert Tormodsgard. Vel vitende om at alle intervju bør starte et sted, tar jeg fatt i Leikskeid, «det har jeg lyst til å snakke litt om, hva tenker du om det?» «Jo, den er viktig den,» svarer Hytteverten. Og så, mer som om han har lest tankene mine på vei nedover «men, Iungsdalen er jo spesiell eller unik på mange måter. Leikskeid er jo en del av det. Men Iungsdalen gjennom vinteren, vel, vel da er det jo vinterkledd og med den flotte naturen så er det jo som så mange andre plasser her i dalen. Men om sommeren så har vi jo så utrolig mye mer å tilby, som er unikt, som handler om kultur og miljø, og mat, og lokalt, som er så mye mer.» «Men selvsagt, Leikskeid er jo kjempespennende, og er jo et samarbeid med Kulturhuset på Ål. Og som på en måte er et utrolig flott samarbeid. Der kulturhuset bidrar med sin kompetanse, og vi stiller med vår kompetanse. Noe som gjør at vi får til et bra konsept.» På kontoret før vi reiste hadde vi en liten runde på begrepet Leikskeid. Omgitt av diverse kulturelle og lokale hoder, men jammen kom vi litt til kort. «Hva er Leikskeid egentlig Geirmund?» Pedagog Geirmund hjelper så gjerne til og forklarer; «Skeid har du hørt om, som Hallingskeid? Det finnes mange Hallingskeider, og ei skeid, det betyr ein møteplass. Fra gammelt av var det der det var møteplass for å handle, for å feste og for å ha det moro. Mens Leikskeid det var et ord som var brukt om en plass der folk møttes for å danse og for å feste, og for å Leikaring kan du kanskje kalle det!» «Og derfor så passer Leikskeid bra. Iungsdalen skal være en Leikskeid i moderne tid. Det skal være en plass der folk møtes for å ha det moro, for å danse, for å høre musikk. Så det er egentlig Leikskeid og tanken med det navnevalget.» Men det er jo Leikskeid 17. august i 2013, og jeg mener å ha lest et sted at de er i gang. «Så hvor er dere i planleggingen?», prøver jeg meg. Men Tormod biter ikke på, og svarer rolig; «Nå har vi akkurat hatt et møte, og nå handler det om å finne de artistene som passer til det vi ønsker å være. Og det er en stor utfordring. Det er klart det er ikke vanskelig å finne artist, men det er vanskelig å finne en artist som passer i det systemet. Og det eneste vi har bestemt det er at det blir billettslipp midt i mars, så det må være klart til da.» Geirmund tenker litt, ser utover alle støvlene og dunjakkene; «Og det blir det, men det er som sagt det å finne den artisten som understreker det dette skal være.» Jeg kjenner at her må jeg ut med fiskesnøret «Har du noen i kikkerten eller?» Geirmund drar på det, ser hemmelighetsfull ut og svarer med et lurt smil. Fiskelykken min har ikke endret seg i det siste skjønner jeg «Mm, joda det har vi», og enda lurere «Joda så det begynner å ta form å lande Det gjør det» «Har du noen fremtidsvisjoner for Iungsdalen, for Leikskeid, for Eivind, eller noe av alt det andre du og Iungsdalen er? Hva er neste steg?» Geirmund drar på det, og åpner den svarte dunjakka; «Det blir ikke mindre viktig tror jeg, å spille videre på det vi driver med allerede. Det blir ikke mindre viktig å ta vare på tradisjoner, formidle kultur og servere lokal mat. Og du spurte litt om dette med Leikskeid, og jeg sier det at jeg skal finne den artisten som passer til konseptet. Fordi at Leikskeid i Skarveheimen heter dagen. Men så er det også «mat og kultur, i storslagen natur», og det er jo nettopp det Iungsdalen er. Det er mat og kultur, og vi er omringa av en storslagen natur. Konserten skal være med på å understreke akkurat det. Og derfor så; når jeg sier til deg at det er vanskelig å finne den artisten som passer, så skal dette være en opplevelse! Vi ønsker at dette skal være en fjelldag, med de gode opplevelsene, og der artisten er med på å understreke at: «YES!» Derfor så er det vanskelig å finne den artisten eller de artistene som understreker akkurat dette her.» Så da må vel du og jeg smøre oss med tålmodighet, tenker jeg. «Har du noen drømmeartist, som du virkelig kunne tenkt deg på Leikskeid? Og tenker at det hadde vært tøft!» «Noe som hadde vært tøft! Buffy St. Marie! Fy farian, det hadde vært kanon! Det hadde vært tøff artist og fått til! Men det er mange, det er klart det er mange, mange. Det er klart det er mange som hadde passet. For eksempel med noen med lokal tilknytning om det ble gjort på rette måten. Det er klart det hadde vært artig!» «Du snakket om andre ting som gjør Iungsdalen spesiell, jeg vet jo at du driver med utrolig mye forskjellig der inne!» «Jo jo, og det er klart at Iungsdalen innbyr jo akkurat til det.» svarer kulturformidleren som om det er den største selvfølge, mens jeg i mitt stille sinn tenker at det kreves nå en mann også da. «Fordi du har den storslagne naturen, de frodige dalene, med de gode fiskeelvene og fiskevannene. Og så har du kort vei på toppene med det karrige og det ville landskapet. Og så driver vi støl, og så har vi mange slags dyr som skaper et miljø og som er til glede for gjestene, og som ender på matfatet, som gjør at vi er 100% selvforsynt med melk, kjøtt og fisk og melkeprodukter. Og det er jo veldig spesielt i Vi gir gjester mulighet til å være med på melking, foredling, viser de hvor maten kommer i fra og hva vi gjør med råvarer slik at det blir ferdige produkter. De får ta del i hele greien, og de får smake. Og det er en stor interesse, det er faktisk en opplevelse. Og på den måten så mener jeg at vi er kjempeheldige som har muligheten til å la folk være med å ta del i det opprinnelige.» rakafisk-kongen er tydelig engasjert, men vil helst bli omtalt som rakafisk-produsent. «Sesongen varer fra 1. mars til 20. april, og så er det 27/28 juni til 20 september. Og så er det jo klart at Iungsdalen er et fantastisk dagsturmål! Fra Geilo er det en god time og kjøre til Naturleg, reint og ekte Foto: Marius Rua Toviken, så kan du velge om du vil ta båt eller gå de tre kilometerne inn til Iungsdalen. Og så kan du ta del i det miljøet som blir i et vegløst lite samfunn. Før du tar båten eller går ut igjen. Så det er jo et kjempe-dagstur-mål, og det er etter hvert mange som tar turen, enten så sykler de eller kjører bil til Toviken, og går inn og rett og slett tar Iungsdalen som dagsturmål.» Men de lokale lurer jeg på, ser han de? «Ja, en god del. Både lokale og hyttefolk som kommer på dagstur.og så ser jeg det at sykkelturismen øker ganske bra, og kajakkpadling. Vi har kajakker og båter til utleie, og så er det mange som kommer selv med egne farkoster. Iungsdalen er jo utrolig barne- og familievennlig. Og det er jo med dette her som vi ønsker å vise fram. Oppleve den levende stølen, oppleve fiske, oppleve hestene, geitekillingene, oppleve grisen, hønene, kyrene, alt av dyr. Tre uker om sommeren så har vi stølsturer for familier der fjøsstell er jobben, og være med der. Kjempepopulære turer gjennom turistforeningen. Det er Barnas turlag og turleder og full pakke. Så det er flott!» Som avrunding og takk for svallen tenker jeg at jeg får spørre om det er noe som «du tenker at det burde han jaggu ha spurt om?» Tormod ser på klokka før han svarer «Nei, men du må få med at for å drive en turisthytte så kreves det et godt samarbeid med kjerringen. At begge er innforstått. For meg er det at Tonje er både med og forstår. Det er kjempeviktig! At en må på en måte er to stykker for at dette her skal gå og henge på greip altså.» Men forresten, kommer jeg på; «Hva må jeg oppleve som gjest på Iungsdalshytta? Hva tenker du at jeg bør jeg ha med meg når jeg kommer til deg om sommeren?» lurer jeg. «Du må oppleve den lokale maten! Spesielt rømmegrauten! Og så må du ha såpass med ro at kan bare sette deg rett ned og nye stillheten eller det gamle miljøet med stølen og driften. Det må du!» Det er rett før lærer Tormodsgard veiver med pekefingeren, men jeg går akkurat klar. Foto: Marius Rua Foto: Marius Rua 16 17

10 Foto: Erling Brusletto Min favorittur Hallingskarvet på langs på ski Favourite trip: Håvard Svidal Across Hallingskarvet on skis The National Park s Queen and the town s protective mother. To stand on Skarvet and look out over the whole world is a breath of fresh air for thought and gives existence content. To be on the plateau and look out over home, where each summit and mound of earth has its own story, makes you feel that you belong. Why? Hallingskarvet is a unique, long mountain plateau, and makes up the core of the National Park. It offers wonderful opportunities for trips of all sorts, year round. Skarvet gives a wonderful airy, peaceful experience of standing on the top of southern Norway in good weather, and time to be, to enjoy and to observe. What is important for the trip Thorough study of the area and preparations. A guide who knows the area well. Experience, knowledge and common sense. Maps. High mountain equipment. Contingency planning and the equipment to take care of contingencies. FACTS: Degree of difficulty: High viktig med grundige forberedelser. I tillegg til vanlig høyfjellsutrustning, må man ha med utstyr til å kunne ivareta seg selv over tid, som ly og varme. Blir været skikkelig ruskete, vil det bli vanskelige forhold for redningsmannskapet slik at en eventuell redning vil bli en bonus. Det er også viktig å gjøre seg godt kjent med retrettmuligheter, slik som hvor ruter går ned og hvordan man kan komme seg ned fra fjellet, for de er det ikke mange av. Man beveger seg på et platå med flere hundre meters loddrette vegger og da ønsker man nedfarten så behagelig som mulig. Adkomst og turbeskrivelse Denne turen anbefales gjennomført på våren, fortrinnsvis fra slutten av april til midten av juni, avhengig av snøforhold. Spesielt viktig er at det er at det er værmeldingen som bestemmer om det er muligheter for avreise, ikke du! Det må ligge en stabil høytrykksrygg over hele sør Norge for at turen i det hele tatt skal vurderes. Husk at i ett område som dette, som ligger i ett værskille, er varselet kun ett varsel. Været er som det er -forhold deg til det! Det er også fint å gå langs foten Skarvet, og ikke noe nederlag, kun en fornuftig endring. Ta nattoget til Finse. Da begynner turen i de tidlige morgentimer og du vil få gleden av å stige opp på platået med soloppgangen over Hardangervidda som turvenn. De første høydemetrene gjør du unna i løpet av den første milen. Straks du er oppe på platået, fortoner landskapet med ett seg flatere. Framfor deg har du nå duvende landskap så langt øyet kan se, i varierende bredde fra bare noen hundre meter opp til flere kilometer. Utsikten er upåklagelig. Så vil du gradvis nærme deg turens midtpunkt, turens høyeste punkt Folarskarsnuten. Deretter møter du turens crux, nedstigningen i selve Folarskaret ved Lordehytta. Her bør du være spesielt oppmerksom på skredproblematikk. Kommer du ikke ned på ski, er tau en god løsning. Fra Folarskaret må du igjen vinne noen høydemeter og være nøye med at du holder deg på riktig side av kvelviene. Turen fortsetter til Skarvsenden. Her ligger gjerne snøen til ute i juni og er du riktig heldig er det fine fonner som kan følges på ski helt inn mot Geilohovda. Til sist får du testet trøtte bein i telemarksving ned skiløypa, og derfra er veien kort tilbake til Geilo Stasjon. Ett alternativ kan også være å sette en bil på Prestholtseter om veien er åpen, og du vil spare noen kilometer. Estimert ankomst Geilo avhengig av føre og tempo er mellom kl og Apropos hest FAKTA OM HALLINGSKARVET Vanskelighetsgrad: Høy. Nyttig tips: Hallingskarvet byr ikke på mange vannhull. Ta derfor med godt å drikke. Høyde: 1933 moh. Lengde: Ca. 60 Km Folarskarsnuten er det høyeste fjellet i buskerud, det høyeste fjellet sør for jotunheimen. Flakavatnet i vest 1453 moh er norges høyest beliggende innsjø. Skarvet kommer av ordet skarv, som betyr nakent fjell. Tekst: Håvard Svidal Nasjonalparkens dronning og bygdas beskyttende mor. Å stå på Skarvet og se utover hele verden gir tankene frisk luft å puste i, ideer takhøyde og eksistens et innhold. Det å være på platået og se utover heimen sin, der hver topp og tue har sin egen historie gir en følelse av å høre til. Velkommen til fjells, men ta ansvaret selv. Første gang jeg gikk denne skituren var jeg 16 år. I løpet av videregående utviklet jeg en begeistring for lengere skiturer. Oppveksten min på Geilo formet meg, ga meg en grunnleggende lyst til å være ute, til å utforske naturen og oppleve nye steder. Gjennom Alf Waaler, en god venn av familien ble jeg introdusert for denne turen. Da hadde vi allerede tilbrakt mange fine stunder sammen i fjellet, både med jakt og fiske. Alf hadde på det tidspunktet gått turen en ganger, og er i så måte å regne som turens moderne fader. Akkurat som han også var med fra første stund i etableringen av velkjente Skarverennet. Det er få mennesker som har tilbakelagt flere mil på beina enn denne mannen, og de fleste av dem i dette og omkringliggende områder. Altså er han er en kjentmann av ypperste klasse. Hvorfor skal folk gå denne turen Hallingskarvet er ett unikt og langstrakt fjellplatå, som utgjør kjernen i nasjonalparken. Her er fantastiske tur muligheter hele året og med tilgjengelighet fra alle himmelretninger riktignok med forskjellig vanskelighets grader. Skarvet er ett naturlig turmål, og det gir en herlig og luftig opplevelse av å stå på toppen av sør Norge i godt vær og ha tid til å være, nyte og å observere. Hva er lurt å ha med Det er først og fremst viktig med grundige forberedelser, det er like viktig på denne turen, som lengre turer som for eksempel Grønnlandsisen, vil jeg påstå. Det er en lang og krevende tur og ha gjerne med en kjentmann om mulig. Husk at fjellvettreglene gjelder fortsatt og er like aktuelle i dag som den gang på 60-tallet da de ble skrevet. Fjell og turerfaring, sammen med kunnskap og gode forberedelser er fortsatt den viktigste bagasjen man har med seg i tursekken. Det kan ikke erstattes med moderne utstyr, som er å regne som en bekvemmelighetsbonus. Sunn fornuft er fortsatt den viktigste egenskapen. Målet må alltid være å komme hjem like hel Useful tips: Hallingskarvet doesn t have many water holes bring plenty to drink. Height: 1933 masl Length: Approx. 60 km Folarskarsnuten is the highest mountain in Buskerud, the highest mountain south of Jotunheimen. Flakavatnet in the west at 1453 masl is Norway s highest situated mountain lake. Skarvet comes from the word skarv, which means naked mountain. som da man dro, og det må alltid stå foran delmålet om å gjennomføre turen perfekt fra A til B. Som polfarer Børge Ousland sa til meg før jeg og to andre reiste til Antarktis for å representere Norge i ett Britisk arrangert kappløp til Sydpolen 100 år etter Amundsen: The plan is nothing, planning is everything. Det er avgjørende å ha gjort ett godt kartstudie med rutevalg Været i dette området endrer seg nemlig fort, det kan gå fra sikt over store deler av Sør Norge til knapt nok hånden foran deg på bare få minutter. Når vi har et område som er såpass værutsatt som Hallingskarvet, er det Tekst: Landsbyskalden Ein skulle tru det er mange som kunne tenke seg å ankomme restauranten med hesteskyss! Rett og slett anstendig og trivelig på samme tid. Det er ein av dei mest avfotograferte karene på Geilo som sier dette. Han med barten. HesteAsle. Kirkevollen. Asle Kirkevoll. Denne mannen har mange navn. For Nasjonalparklandsbyen er Asle et bilde på vertskap og omsorg. Omsorg for både dyr og mennesker. Vertskap året rundt. Ja, for det er virkelig ei heilårsbedrift han Asle eig og driv. Kanefart, rideturer og kjøring på alle mulige oppdrag. Asle er opptatt av hest. Asle kan hest. Ikkje så rart kanskje, siden han som 3-åring galopperte opp jordet på hjemgården. Og som 5 åring kjørte han fra gården sin i Vestlia og over til Geilo stasjon for å hente mjølkespanna der. Han var da så liten at han måtte få hjelpe til å få spannene opp på lasset. Men å kjøre hest, det hadde Asle fullstendig kontroll på allerede da. Ein roleg tur i vinterskog er reine terapien, påstår Asle. Og fjellet er en enda større opplevelse i lag med et stort hestefølge. Når man sitter å snakker med Asle Kirkevoll om dette, så blir man overbevist. Asle har nå i det siste blant annet begynt å høgge ved., og drive fram dette med hest. Litt tilbake til røttene. Og det er dette mangfoldet som fasinerer Asle. At man den ene dagen på jobb står i ulvepels og skal skysse bruden til kyrkja, og den neste dagen er i skogen med verneutstyr og gode venner. Og det hender jo også at Asle tar på seg Hallingbunaden når han er på oppdrag. Holsdagen er en slik dag. Hvorfor hest, spør vi. Hesten er ærlig! Hesten er intelligent. Steller du godt med hesten så steller hesten godt med deg. Det å være inntil hest gir meg ein god atmosfære. Det å lese hestens språk og lytte til hva den sier, er spennende og utrulig interessant. Virkelig fasinerende. Jeg lærer noe om hest hver eneste uke. På det meste hadde Asle 86 hester på Geilo Hestesenter. Turene er uttallige og historiene er det mange av. Så om du vil køyre standsmessig til restauranten eller kjenne litt på roen, så har du nå et nytt alternativ. Det er berre til å spørre etter Asle. HesteAsle

11 20 spørsmål Greplyng / Loiseleuria procumbens Finn Søterot / Gentiana purpurea fin Quiz 1. Hol kommune har status som nasjonalparkkommune. Hva skal til for å oppnå slik status? 2. Hvor stor del av Hol kommunes areal er vernet? 3. Mesteparten av kommunens areal ligger høgere enn 900 moh, hvor mye? 4. Hvor mange mennesker bor det i Hol kommune? 5. Hvordan ser kommunevåpenet ut? 6. Geilo er det største tettstedet i Hol kommune, hvor mange av kommunens innbyggere bor her? 7. Hvor ligger kommunens servicetorg? 8. Når ble Geilo utpekt som nasjonalparklandsby? 9. Hvor mange tettsteder i Norge kan smykke seg med denne eksklusive tittelen? 10. Hva heter de? 11. Hvilke andre tettsteder finner du i Hol kommune? 12. Hvor ligger kommuneadministrasjonen? 13. Hvor mange kirker fins i Hol kommune? 14. Hvor ligger de? 15. Hva heter stedet der den nye Kulturkyrkja ligger? 16. Hva tror du dette navnet kommer av? 17. Hvordan fikk Kikut navnet sitt? 18. Hva er Lordehytta? 19. Hvorfor heter den det, tror du? 20. Fins det flere lordehytter? 5 lette 1. Hva heter jernbanen som går gjennom Hallingdal? 2. Og den store vidda som ligger vest for oss? 3. Det store fjellet i nærheten, hva heter det? 4. Bak Geilohovda ligger en dal med mange hytter og støler, hva heter stedet vi tenker på? 5. Hva heter lia opp mot Kikut? (For å finne svar, kan det være lurt å gå inn på kommunens nettsider, fauna 1. Bergensbanen 2. Hardangervidda 3. Hallingskarvet 4. Havsdalen 5. Egentlig Vestlia, noen sier også Geilolia 17. Gauteplass n var på besøk i Oslo, der ble han tatt med til Kikut. Dette navnet syntes han passet så godt at han også gav sine områder navnet Kikut 18. Navn på hytte i Folarskaret 19. Bygd av Lars Lein for lord Garvagh 20. Ja, lorden bygde flere hytter, både i Hol og i Aurland 11. Hovet, Hol, Ustaoset, Haugastøl, Skurdalen og Dagali 12. I Holet i Hovet, 2 i Hol, 2 på Geilo, 1 i Skurdalen, 1 i Dagali, og så har vi «fjellkirken» på Ustaoset 15. Bruhaugen 16. Geilobrua lå her i tidligere tider 4. Pr innbyggere 5. Inneholder 3 ambolter 6. Ca. halvparten 7. På Geilo, i Kyrkjevegen I tillegg til Geilo har vi Jondal, Vingelen, Lom og Storslett Svar på Quiz 1. Statusen tildeles kommuner som har enten minst 30 % av arealet vernet som nasjonalpark, en nasjonal park innenfor kommunegrensene eller minst 300 km2 av arealet vernet som nasjonalpark 2. Rundt 6oo km2 av Hol kommunes areal er vernet, derav rundt 400 km2 som nasjonalpark % Fjellnøkleblom / Primula scandinavica SPARING GIR MULIGHETER.. Ny bil, egen bolig, utdannelse eller ekstra pensjon? Alt dette kan bli en realitet hvis du sparer penger. Hvilken sparemåte du bør velge avhenger av når du har bruk for pengene, hvilken risiko du er villig til å ta, og hva du er mest komfortabel med. Ta kontakt med oss, så hjelper vi med å finne den beste løsningen for deg! Blindurt / Silene wahlbergella Moselyng / Cassiope hypnoides 20

12 DE ALLER FLESTE I HOL NASJONALPARKKOMMUNE FÅR STRØM FRA OSS! VELG EN RIMELIG STRØMAVTALE DU OGSÅ! Fra kr 36,50 i måneden. Send sms KRAFT til nå! USTEKVEIKJA ENERGI ER SERTIFISERT SOM: Begrep og forkortelser Tekst: Landsbyskalden Vi som bor i Hol Nasjonalparkkommune har fått et nasjonalt ansvar, ved å ta vare på Hallingskarvet og Hardangervidda. Nasjonalparker blir opprettet for å ta vare på store naturområder fra hav til fjell. For oss, for kommende generasjoner og for naturens egen skyld. Nasjonalparkene har sine kjøreregler vi skal forholde oss til. Det er helt sikkert noen begreper du har stusset litt på, eller forkortinger du ikke helt har kontroll på: MD Miljøverndepartementet Miljøverndepartementet har hovedansvaret for å ivareta helheten i regjeringens miljø- og klimapolitikk. Departementet ledes av Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim fra SV. DN Direktoratet for Naturforvaltning Direktoratet for naturforvaltning er en rådgivende og utøvende statlig etat, underlagt Miljøverndepartementet. De arbeider for å bevare og styrke naturmangfoldet og å legge til rette for friluftsliv. En viktig oppgave for DN er å kombinere vern og bærekraftig bruk av naturen. SNO - Statens Naturoppsyn Statens naturoppsyn (SNO) er miljøforvaltningens operative feltorgan. SNO fører tilsyn med naturtilstanden og at bestemmelsene i miljø lovgivningen blir overholdt. Veiledning og informasjon er en viktig del av dette arbeidet. Samtidig utfører SNO registrering, tiltak og skjøtsel på oppdrag fra forvaltningsmyndigheten. Tilsynsoppgaven er todelt og retter seg både mot tilsyn med natur tilstanden og tilsyn med menneskets atferd i naturen. Speideren vår, Petter Braaten, er ansatt i SNO lokalisert på Geilo. NINA - Norsk institutt for Naturforskning NINA er et nasjonalt og internasjonalt kompetanse senter innen naturforskning. Deres kompetanse utøves gjennom forskning, overvåking og konsekvensutredninger. Det overordnede målet er at NINA skal være en livskraftig kunnskaps bedrift og en aktiv samfunnsaktør. NINAs primære aktivitet er å drive anvendt forskning. Stikkord for forskningen er kvalitet og relevans, sam-arbeid med andre institusjoner, tverrfaglighet og øko-systemtilnærming. Offentlig forvaltning, næringsliv og industri samt Norges forskningsråd og EU er blant NINAs oppdragsgivere og finansieringskilder. NINA er ansvarlig for avlsprosjektet for fjellrev med støtte fra DN. Forvaltningsstyret I 2011 ble det valgt et interkommunalt nasjonalpark styre /verneområdestyre med oppgave å forvalte Hallingskarvet nasjonalpark og Finse biotopvernområde. Styret skal sørge for en helhetlig samla forvaltning av verneområda på tvers av administrative grenser innenfor rammen av naturmangfoldloven og verneforskrifta. Styret består av følgende personer: Noralv Distad Aurland kommune, Erik Kaupang Hol kommune, Torbjørg Austrud - Ulvik herad, Kjell Ålien - Buskerud fylkeskommune, Mona Hellesnes - Hordaland fylkeskommune, Eva Hage Solstad - Sogn og Fjordane fylkeskommune. Nasjonalparkforvalter En trivelig kar i fra Østerdalens dype skoger med navn Trond Erik Buttingsrud har fått tittelen nasjonalparkforvalter. Han er ansatt hos fylkesmannen i Buskerud, har kontorplass på reisleivssenteret på Geilo og fungerer som sekretær for nasjonalparkstyret. Forvaltningsoppgavene går i hovedsak ut på å behandle søknader om dispensasjon fra verneforskriftene og eventuelle klager, følge opp brudd på vernereglene, vurdere og planlegge skjøtselstiltak og sørge for informasjon og merking av verneområdene. I tillegg kommer mer målrettet arbeid med tilrettelegging og næringsutvikling i nasjonalparken innenfor rammene av verneformålet. Nasjonalparkkommune 96 av kommunene i Norge har deler av sitt areal vernet som nasjonalpark. 33 av disse har til nå søkt og fått tildelt status som nasjonalparkkommune. Kriteriene er å ha minimum 30 % eller 300 km2 av kommunens areal vernet som nasjonalpark eller hele nasjonalparker innen kommunen. Evt. at kommunen har nasjonalparkareal og deltar i et interkommunalt samarbeid angående nasjonalparkinformasjon/tilrettelegging/reiseliv med andre kommuner med nasjonalparkareal, eller at kommunen har et autorisert nasjonalparksenter. Nasjonalparklandsby Konseptet nasjonalparklandsby utvikles nå på fem steder i landet; Storslett, Vingelen, Lom, Jondal og Geilo. En nasjonalparklandsby skal være en naturlig innfallsport til nasjonalparken, skal gi informasjon om å ferdes i nasjonalparken, tilby grunnleggende servicefunksjoner og ha en tydelig og gjennomført miljøprofil som gjenspeiles i landsbyens utvikling. Verdiskapingsprogrammet for naturarven Programmet Naturarven som verdiskaper skal vise hvordan vi kan utvikle naturopplevelser i samspill mellom næringsaktører innen reiseliv, lokalsamfunn, forvaltningsmyndigheter og kunnskapsins titusjoner. Programmet er et samarbeid mellom MD og KRD og DN har ansvaret for programmet, som skal vare ut Nasjonalparklandsbyene er et av 15 prosjekt som er med i dette programmet The National Park Villages Geilo At the top of Hallingdal, under Hallingskarvet, with Hardangervidda to the west is Geilo. Outdoor life in these surroundings is essential for visitors to and inhabitants of Geilo all year round. Hunting and fishing, miles of hiking and cross-country trails, alpine skiing and a myriad of outdoor activities are available in and around Geilo. High summits, deep valleys, coulorful flora, windy mountain plateaus, and hospitable mountain accommodation. Jondal Jondal, the municipality s centre, joins glaciers, mountains, waterfalls and the fjord together in aesthetics, crafts and industry. Architecture is characterised by swiss challets. Folgefonn Summer Ski Centre is 20 km and 1200 masl from the centre. Jondal is the only municipality around Folgefonna glacier park with a road right up to the edge of the Folgefonn glacier. Jondal also prides its local gastronomy. Storslett Norway s northermost national park town, gateway to Reisa national park, is found at the mouth of the Reise river which has a living river-boat culture. A multicultural history including Sámi, Kven and Norwegian cultural traditions predominates here. Architecture and the lack of significant cultural monuments are largely due to the scorched earth tactics of WWII with the exception of Havnes, a listed and still-fully-active traditional trade centre. Rich gastronomic traditions are maintained and developed by local producers and restaurants. Agriculture and fishing are primary industries, and hunting, good access to raw materials of high quality and douji, as crafts are known in Sami, are important. Multicultural traditions and design are refined into new and exciting products and services. Lom Lom is the gateway to Jotunheimen, Breheimen and Reinheimen national parks. Fossbergom is situated under Lomseggen, the river Bøvre runs white and wild outside Prestfossen and divides the village centre in two. 90% of the municipality is glaciers and mountains and 60% of this is protected with Galdhøpiggen and Glittertind as recognised landmarks. Lom is also reknown for its cuisine and culinary arts. Family-friendly and more rigourous marked trails start from Lom and go as far in as Storivilen at 2064 masl. Vingelen in Tolga municipality is the natural gateway to Forollhogna national park and its reindeer. Pre architecture is well-preserved and lies in a typical mountain farm cultural landscape. Guided tours of the area, trout fishing, and overnight accommodation can be found several places in the village or the mountains. Vingelen is a lively local community with faith in the future. Alongside a very active, innovative agricultural environment, industry consists of small companies and Materialbanken, a specialty wood supplier to cultural renovation projects etc. 23

13 0 1.5 km 6.0 km Hva vil du oppleve? Her er et lite knippe turfavoritter fra Ordføreren i Hol kommune, i tilknytning til Hallingskarvet Nasjonalpark. Målestokk 1: Kartgrunnlag Statens kartverk Vargevatnet Åkerstølen Budalen Kjyrkjedøri Raggsteindalen Urunberget Turtips Eimeskaret Foto: Anne Øvrejorde Prestholtseter

14 Lars Endrestøl ved flott fangstanlegg i Rossdalen, på grensa mellom Hol og Aurland Steinring i Vierbotn v/geiteryggtunnelen i Hol Ola Vaagan Slåtten utfordres til å skrive om Jakten på kulturminner rundt Hallingskarvet Er vi på sporet av et reinstrekk over Holsbygda i hine hårde dager ja et ulvetrekk også? Er vi også på sporet av ei kyrkje i fjellet ved Strandavatnet og var det Olav Den Hellige som rastet ved Olavssteinen og Olavskilda ovafor Myrland? Og ser vi restene etter et massefangstanlegg for villrein i Vierbotn ved FV50? Dette sier en ny kulturminnerapport noe om. Tekst og Foto: Ola Vaagan Slåtten, Hol pensjonat, Natur- og kultursenter Hol historielag fikk i sin tid penger av fylkesmannen for å kartlegge mer kulturminner rundt Hallingskarvet, i forbindelse med opprettelsen av Hallingskarvet nasjonalpark. Kulturminnevern er en del av verneformålet. Undertegnede fikk jobben med å kartlegge og vurdere kulturminner, og rapportere til nasjonal parkforvalteren. Blant mange interessante funn vi gjorde var gropene i vestre del av Holsbygda området nord for nasjonalparken som etter sagnet i større eller mindre grad sammenfaller med villrein- og ulvetrekk tilbake i tid, med funn helt ned til området ved idrettsbanen i Hol. Undertegnede tror muligens vi ser konturene av en storstilt villreinfangst ved sesongtrekk over Holsbygda. Kanskje for 1000 år sida, eller rett etter Svartedauden? Kanskje er vi også eller heller på sporet av relativt omfattende trekull-/jernproduksjon vest i Holsbygda? Denne type kulturminner er jo kommunen spesielt kjent for allerede. Et klipp fra Hol kommune sine internettsider forteller dette: I 1946 var det blitt registrert 87 jernvinneplasser og 810 kull groper mellom Geilo og Ustaoset! I dag er det derimot ikke registrert så mange kullgroper. Olavskilda og St. Olavssteinen i Sudndalen er svært spennende lokaliteter som vi nå har fått fram i lyset. Har Olav den hellige rastet der? Og finnes det en kilde med hellig vann? Og er vi på sporet av ei kyrkje inne ved Strandavatn/ Strandafjorden en plass? Ustedalen er kjent for mange kulturminner, bør det nå bli en Natur- og kulturpark? Og steder som garden Dokken og Hol gamle kyrkje kan og bør de brukes mer? Historia om Lordene er i ferd med å spres ytterligere og turistbedrifter i området Ustaoset/Haugastøl har mye de kan fortelle om unike fjellgarder og en ikke ubetydelig reinsfangst langt tilbake i tid. En tanke i arbeidet har vært å peke på kulturminner som kan bidra til å gjøre overnattingsbedrifter rundt Hallingskarvet mer interessante. Det vil ventelig også tjene fjellguider og andre. Enda viktigere er kulturminner som en del av arven vår. Mange kulturminner er funnet og beskrevet i dette arbeidet, og mye er registrert fra før, likevel er det nok flere kulturminner å finne. Erling Bjørkheim nevnte at det i ett område i Dagali/Uvdal finnes langt over 100 fangstgroper etter hverandre et sted kalt Dyregravshallin. Slik sett er det i mange områder rundt Hallingskarvet tilsynelatende få registreringer av denne type, i rapporten kommer nye konkrete opplysninger om dyregraver rundt sjølve Hallingskarvet, noe som indikerer at det er mange fangstminner å finne der ennå. Det kan være at Hardangervidda og fjella mot Aurland var mer sentrale områder mht fangst, tilbake i tid. Dog skal det som sagt bemerkes at dette prosjektet avdekker et stort antall groper nede i Holsbygda, og en del av det er nok dyregraver. Også langs et mulig villreintrekk ned og ev. opp langs Hivjuåne til/fra oset ved Sudndalsfjorden, kan vi kanskje se etter fangsgroper. Og i Hovet er det groper kanskje også fangstgroper nede i bygda. Var det mer fangst ned mot og nede i bygdene her enn vi har vært klar over? Dyregravene og ledegjerdene vi kartfestet i Rossdalen på fylkesgrensa mot Aurland i sommer, er flotte og sårbare kulturminner: Ledegjerder faller ett over ende om vi skumper borti dem. Vierbotn er rik på kulturminner. Nord for vegen ligger ei av de runde tuftene som k anskje er samiske. Sør for vegen er det mange steinmurer, noen likner gjerder, noen likner tufter og andre stolpefester. Hva har bruken vært? Spor etter fangst av villrein, eller gjerder og Arne Haugen ved fangstgrav i Djupedalen i Hol læger brukt av fjellbønder, driftekarer eller tamreinsgjetere? Eller litt av alt? Prosjektet har også sett på sårbarhet og tilgjengelighet i forhold til kulturminner i regionen det her er snakk om. Kort oppsummert: Rallarmuseet på Finse virker å være i dårlig stand og det samme gjelder vaktarbustaden Fagernut. Fangstgroper med ledegjerder vil være sårbare ved økt ferdsel helt inntil, og Tvergasteinshytta er nok en barriere for villreintrekk rundt Hallingskarvet. Tilgjengelig het er også et poeng når det gjelder hvilke kulturminner en kan gjøre mer kjent. Forslag til kulturminner å gjøre mer kjent: Nygard ved Haugastøl Norges høgstliggende gard i drift, for noen tiår siden. Garden Fjellberg ligger der Rallarvegen starter, også den på Haugastøl. Steinhuset der er etter sigende (nettsida Geilo i bilder ) fra tallet. Hol kommune eier den flotte gamle garden, som kan være interessant å se i sammenheng med Nygard. Lordehytta i Folarskardet og andre Lordehytter i Hol/Aurland: en kan tenke seg at en knytter Aurland inn mot Hallingskarvet området, ved at det også finnes Lordehytter i Aurland, ut mot Storskavlen (Flatnosi). Ustedalen Natur- og kulturpark gamle vikinggraver, nye kirker etc. og reinsdyrfangst i Såballia Kanskje dette bør bli en lokal Natur- og kulturpark etter for eksempel Aurlands modell Garden Dokken ved Hallingskarvet hotell må være egnet som kulturminne å vise fram. Kanskje sammen med Gudbrandsgard, like ved. Strønde, stølsgrenda langs Strandavatn. Her er mange kulturminner synlige, særlig når vannstanden er lav. En kunne tenke for eksempel seg et opplegg der det informeres på Storestølen og eventuelt arrangeres turer/befaringer. Langegard er ett aktuelt område, særlig ved lav vannstand. Bergensbanen fra Finse til Sandå/Høgheller er fredet. Finse, Rallarvegen, Rallarmuséet er interessante steder. Eller hva med Sandå stikningsbu, som er den eldste bygningen fra 1896 langs selve Bergensbanen? En har også Fagernut vaktarbustad, hvor det er servering og info om Bergensbanen sommerstid. Denne bygningen er som ovennevnte Sandå, fredet. Mange er interessert i filmen Star Wars, innspilt på Finse. Kjell Magne Tangen har guidet entusiaster i terrenget der. Her er nok et større potensial, er vi enige om. Filmentusiaster vil kunne ha glede av å besøke Star Wars-stedet Finse. Karistøltjødna og Karistøltangen, her er det registrert dyregraver og andre kulturminner som kanskje kan være interessant å informere om for turistbedriftene på Haugastøl og Ustaoset. PÅ samme måte finnes det mange dyregraver også ved Hovdestølen på Ustaoset. Dyregraven ovenfor Perstølen v/skaranden er vel kjent. Denne dyregraven besøkes av Skarveskola mfl. En kan tenke seg at en lager en mobil-app eller lignende som gir ytterligere informasjon når en ser den i terrenget. Eller en velger å gjøre dette heller på en dyregrav i Ustaoset/Haugastøl-området, der dyretrekkene i enda større grad ligger nede. Hol gamle kyrkje er gjerne Hols mest tilgjengelige kulturminne ved siden av Ustedalsfjorden rundt. Og ville gjerne kunne ta imot mer besøk og kanskje bare ha godt av det? 26 27

15 KULINARISKE STEDER VELKOMMEN TIL NASJONALPARKHOTELLET Bardøla Høyfjellshotell! Min favorittur Lengjedalen Bardøla Høyfjellshotell ligger på Geilo, midt blant de gode høyfjells opplevelsene i og rundt nasjonalparkene. Hos oss får du god hjemmelaget mat, hyggelig atmosfære samt mange spennende aktiviteter for hele familien. Skapt med et hjertelig og personlig engasjement for deg som gjest. Bo i komfortable rom på hotellet, eller mer tilbaketrukket i en av våre koselige og velutstyrte tømmerhytter i Bardølaskogen. MATHUSET Bardøla Bardøla bruker mye ressurser på å lage god, hjemme laget mat. Vi ønsker å ivareta norsk og særlig lokal kokekunst, samtidig som vi lar oss inspirere av fremmede matkulturer. Bardølas egenimporterte viner er hovedsaklig biodynamiske eller øko logiske. De er håndplukket for å harmonere best mulig med kjøkkenet. Ferske råvarer ofte fra lokale leverandører fokus på kvalitet og fl inke medarbeidere er blant hovedingrediensene for en vellykket matopplevelse på MATHUSET Bardøla. Du bestemmer vi tilrettelegger Skal du arrangere kurs og konferanse kanskje skal familien eller vennegjengen markere en helt spesiell begivenhet? På Bardøla er det du som bestemmer hvordan du vil ha det. Vi er her for å hjelpe deg med planlegging og tilrettelegging av opphol det. Godt for kropp og sjel Føler du behov for å slappe av og få ny energi? Sylvias Velvære tilbyr bl.a aroma- og klassisk massasje. En avslappende stund og en oppkvikker for kropp og sjel. Geilo Fotklinikk gir deg blant annet deilig fotmassasje og veiledning i avlastning og tilpassing av riktig fottøy. Bardøla Høyfjellshotell as Bardølavegen 33, NO-3580 Geilo Telefon: Faks: post@bardola.no Tekst og foto: Tom Furuseth Det å skulle velge én favoritt-tur i Hol nasjonalparkkommune blir som for et barn og bare velge ett godteri fra kioskhyllene. Ikke desto mindre er Lengjedalen er fullverdig alternativ til en herlig dagstur. I tillegg er dalen ideell som utgangspunkt for de som ønsker større ut fordringer videre til Finse, Raggsteindalen osv. Hvorfor: Variert, spennende og vakker høyfjellsnatur som i stor grad er uberørt for tekniske inngrep. Adkomst: Et alternativ er å sykle den ca. 8 km lange delen av Rallarvegen fra Haugastøl til elva Grytåni krysser Bergensbanen øst for Gråskallen. Herfra fortsetter turen til fots i ca. 7 km via fin sti på østsiden av vassdraget, helt inn til Lengjedalen og nederste delen av Lengjedalsvatnet. Stien har med sine 300 høgdemeter en jevn og moderat stigning. Landskap: Sykkeletappen fra Haugastøl går i stein- og blokkrikt landskap med spredt bjørkeskog som etter hvert overtas av lyngog blåbærheier. Litt opp i høyden, langs Grytånivassdraget, dominerer grasheier og snøleiesamfunn ofte med svært frodige innslag. Spesielt Hallingskarvet, men også en del andre markante, høyalpine fjellformasjoner er framtredende kulisser i landskapet. Kulturminner: Unn deg tid til å beundre jernbanebrua over Grytåni; en av mange bevaringsverdige byggverk i stein fra Bergensbanens barndom. Oppover mot Lengjedalen finnes flere kulturminner som endatil kan knyttes til steinalderen. Dyregraver er heller ikke noe uvanlig syn i disse traktene, legg bl.a. merke til flott steinmurt grav like ved stien knapt halvveis til Lengjedalsvatnet. En kilometer lenger inn ligger Lengjedalslegeret idyllisk til ovenfor stien. Legeret ble brukt av driftekarer som særlig på 1800-tallet livnærte seg som fehandlere. Fauna: Heipiplerke og steinskvett er vanlige innslag hele veien inn til Lengjedalen. Legg ellers merke til deltaet i Grytåni, nedenfor Lengjedalslegeret. Her ses ofte vadefugler som bl.a. grønnstilk, strandsnipe og fjæreplytt. Langs strendene i Lengjedalsvatnet kan vi finne sandloen, og krabber vi litt opp i høyden i nntil snøfonnene flyr gjerne snøspurven rundt, ustanselig på jakt etter insekt. Det er heller ikke uvanlig å se rovfugler som tårnfalk, dvergfalk og kongeørn. Spesielt på etter sommeren kan det også finnes innslag av villrein i området, men den er vanskelig å observere. Ta med kikkert! Flora: Langs de lavereliggende og fuktige partiene er det slående mye av den fargerike planten turt. For øvrig finnes det en variert flora hele veien inn til Lengjedalen, men for de mest interesserte kan en avstikker opp i høyden der lokalitetene er solrike og berggrunn kalkrik og løs resultere i funn av de vakreste «smykkene» av fjellblomstene våre. 29

16 Spor av entusiasme Tekst: Stifinneren Foto: Privat Else Karin Berg-Tafjord er prosjektleder for sti og løyper I Hol kommune. Det betyr at hun har ansvar for ca. 345 km stier, da har vi ikke tatt med de ca. 160 km som DNT har ansvaret for. Det var stiene, og så har hun ansvar for 550 km med vinterløyper, av disse ligger om lag 160 km i Geilo-området og blir preparert daglig. Nå er hun ikke helt alene. Hun har også med seg utmarksteknikker Svein Eriksen i kommunen. Og så er det en lokal entreprenør som lager løypene på Geilo. «Det er nemlig slik at det er ni løypeområder i vår kommune. Og etter at Geilo løyper ble avviklet er Geilo i særskilt stilling. Og selv om Hol kommune støtter løype nettet på Geilo så har Geilo «utfordringer på inntjeningspotensialet»» forklarer prosjektlederen så diplomatisk hun bare kan. «Jeg ser på dette som en felles utfordring for næringen og kommunen. Ja, alle som bor eller er på Geilo. Det er jo slik at alle på et eller annet vis lever direkte eller indirekte av at Geilo har et bra løypenett som folk ønsker å komme til Geilo for å oppleve. Men så er Berg-Tafjord kjapt frampå og understreker at det er flere som er flinke til å bidra. «Ta Havsdalen velforening for eksempel», sier hun; «de gir 750,- per medlem hvert år som de har bakt inn i medlemskontingenten. Det utgjør omtrent ,-. Det er et kjempeflott bidrag det! «Entusiasme» er et viktig stikkord for Else Karin. Hun mangler det i hvert fall ikke. Og nå vil hun at denne skal finne fram til næring, fastboende og hytteeiere i kommunen. «For det er nemlig cash som gjelder!» understreker hun. «Men hva er det som skjer da?» undrer jeg. «Er det noe på gang, eller er alt gått i stå og det handler kun om penger du ikke har?» Berg- Tafjord smiler «Neida, det skjer mye bra som folk må få vite om! I Havsdalen, Geilolia og på Geilojordet kommer det store informasjonstavler, vi har forbedret skiltingen, i fjor var vi en ny runde på Kikut Torsranden. Og vi setter i gang forprosjekt for Budalsdammen for å kunne knytte Budalen sammen med Havsdalen både med skiløyper og sykkelsti. Men da må alle være med å bidra, så er målet at vi skal få dette til innen et par år.» Hun drømmer også om muligheten til å få kulturbiten inn i sti og løypenettet, for eksempel ved hjelp av kart. «Kanskje folk kan lære noen underveis og!» Positiv er prosjektlederen i aller høyeste grad, og engasjementet smitter i hvert fall over bordet. Hun fortsetter; «Det er jo viktig å snakke om kvalitetsproduktet Ustedals fjorden rundt, som jo er mye brukt!» Der mener hun at det hadde det vært spennende å fått opp en teller og virkelig fått vite hvor mange som faktisk bruker den løypa. «Det er jo slik at kommunen har bestemt at vi skal være en av Norges ledene reiselivsdestinasjoner, og da er løypenett en avgjørende del av det målet» mener Berg-Tafjord. «På sommerproduktet har vi også en jobb og gjøre» presiserer Berg-Tafjord. De vil prioritere de viktigste stiene i hvert av de 9 områdene og rydde og skilte de i henhold til norsk skiltstandard. Her finnes det også muligheter for tilskudd utenfor Hol kommune mener hun. «Her gjelder det og se muligheter, for eksempel innenfor folkehelse». Kommunen har ansvar for det Berg-Tafjord kaller nærmiljøstiene, og her er det et lite etterslep fra tidligere år i følge prosjektlederen. Og så er hun rett over på engasjement igjen «kanskje det finnes en pensjonistgjeng som kunne tenke seg å rydde, vedlikeholde eller adoptere en sti! Eller kanskje det kan inn lemmes i skolen. Skoleungdom kunne for eksempel ha som prosjekt å rydde og bli kjent med en sti og kulturminnene i et område!» Og da har jaggu jeg fått det, jeg og; «eller kanskje en skoleklasse eller et turlag?» «Ja ikke sant! Men det er ikke bare å sleppe laus heller. Det finnes retningslinjer for hvordan det skal være i kommunen. Men det er kjempeflott hvis noen vil bidra!» Hun har selvsagt noen favoritter i sti og løypenettet. «Det er for eksempel utrolig flott å ta skiheisen opp Hallingskarvet skisenter og så gå langsetter skarvet for så å avslutte turen med afterskitur på Dr. Holms.» Hvordan ser så fremtiden ut for Prosjekt leder sti og løyper? «Dette her er et kommunalt 2-årig prosjekt, som går ut Målet da er at det hele skal være selvgående. Det skal bli spennende å se fortsettelsen.» Hvordan ser så fremtiden ut for Prosjektleder sti og løyper? «Dette her er et kommunalt 2-årig prosjekt, som går ut Målet da er at det hele skal være selvgående. Det skal bli spennende å se fortsettelsen.» Nå kan du bidra lettere og kjappere enn noen gang. Send sms med ditt løypeområde til Områder som er en del av ordningen er: SUDNDALEN / HOVET / HOLSÅSEN / USTAOSET / GEILO SKURDALEN / DAGALI Du bidrar med 300,- pr sms. Foto: Anders K. Medhus Tekst: Stifinneren Geilo Skipatrulje Skipatruljen på jobb. Gode samtaler er både forebyggende og hyggelig Når jeg møter Knut Erik Fosskaug på fridagen hans er det første jeg legger merke til en liten svart antenne som stikker opp av brystlomma i jakka hans og dytter han mot haken. «Har du samband med?» spør jeg. «Jeg trodde du hadde fri i dag.» «å denna, nja det er en uvane. Jeg liker å følge litt med da.» svarer herr Geilo Skipatruljer mens han synker ned i en stol. Antennen stikker fortsatt opp av jakkelommen, den bare flytter seg litt lengre oppover og dytter han mot kinnet i stedet. Knut Erik Fosskaug prater uanfektet videre. Så for å begynne med herr Fosskaug; «Hvor lenge har du holdt på med dette her?» Mannen ser lurt på meg over kanten på brilleglassene, «huff, det er alt for lenge, he he» «Jeg begynte i skianlegg på Geilo for 39 år siden, og skulle bare jobbe 2 sesonger.» I løpet av denne tiden ble han engasjert i sikring og skadebehandling. På denne tida måtte de ansatte i heisene ta skadene når noen kom og sa i fra. Og det var ikke alle som var like begeistret for det når det var vridde bein og stakk ut beinpiper her og der kan Knut Erik fortelle. Da ble de opplært av gammelt ambulansepersonell som var lært opp av distriktslege Valen. I ble skipatruljen etablert. Fosskaug pendlet på den tiden fra jobben i Oslo for å holde på jobben og dyrke interessen for ski og skadebahandling. «Det var Valhovd og Nagelgård som stod i spissen og sørget for innkvartering til kurs. De engasjerte seg med bakgrunn i behovet hos gjestene.» «Det var på den tiden interessen våknet» Siden har både fastboende og turister på Geilo, så vel som andre skisteder fått glede og nytte av Fosskaug sin interesse for faget og hans kompetanse. Og det er ikke vanskelig å høre at denne mannen er engasjert. «Men hva med skipatruljen i dag, hva gjør dere egentlig, egentlig? «En skipatruljedag er for det første aldri helt lik. Det viktigste for skipatruljen, primæroppgaven er forebyggende arbeid. Det har blitt viktigere med årene. Aktiv sikring i anleggene, polstring av for eksempel snøkanoner og lysmaster. Sikkerhetsnett der hvor det er potensiell fare for at folk kjører ut på farlige plasser.» Fosskaug tar en pause, før han tilføyer; «Det finnes ikke lover som sier noe om sikring, men Direktoratet for samfunns sikkerhet og beredskap fører et slags tilsyn.» Han opp summerer primæroppgavene i hva gjør de egentlig, egentlig? tre punkt; forebygging, Å være der for gjestens skyld, og å ha en redningsberedskap Fosskaug forteller videre at det er alltid en vaktleder på jobb som vet hvem som gjør hva ved skader og ulykker, og registrerer skade. «Hos oss sitter ingen på kontor, kontoret er med ut i løypa» Vaktleder har samband og loggfører i løypen.» Og så samarbeider Skipatruljen godt med primærhelsetjenesten lokalt og med AMK. De har et godt etablert samarbeid med luftambulansen som jo også kan lande i nærheten av pasienten. Fosskaug presiserer; «Skipatruljens skal yte utvidet 1. hjelp og frakte pasienten til vei eller landingsplass.» For skipatruljen er egen sikkerhet alltid nummer en. Man skal jo hjelpe pasienter, ikke skape flere situasjoner. I skipatruljen på Geilo i dag jobber det både norske, svenske og dansker. Og mye takket være langsiktig og strategisk planlegging og takket være Geilo skiheiser har de i dag bra med utstyr for å utføre jobben sin. Skipatruljens primære arbeidsområde er skianleggene, men de er behjelpelig med utstyr om røde kors skulle ha behov for det og det er tilgjengelig. Geilo skipatrulje har base med utstyr på Geilotoppen under Peppes Pizza, og så har de skadestuer hvor de kan ta i mot pasienter i Geiloheisen og i Geilolia. I tillegg har de pulker på toppene på begge sider. «Har du noen skadestatistikk?» prøver jeg meg. Litt sugen på noen saftige statistikker, som kan sette det hele litt på plass. «Åh, Det er et sånn typisk journalist-spørsmål!» får jeg kjapt til svar. «La oss heller si det sånn at sjansen for å skade seg i skianlegg i Norge i dag er svært liten. Noen tall utover det har jeg ikke noe særlig lyst til å gi deg. Slike tall må stå i en sammenheng skal de gi noen mening. Skriver du et tall så er det noen som sier «så mange!» Og så er det andre igjen som sier «er det ikke mer» om de samme tallene, og så er det ingen som kjenner bakgrunnen for tallene. Svaret må stå i forhold til noe, noen parametre.» Så da får statistikk være det det er, statistikk. Og så får vi kanskje heller forholde oss til det skipatruljene gjør nemlig å sørge for at sjansen for å skade seg i norske skiheiser i dag er svært så liten, om en bruker hue. Hvis jeg har skjønt det rett. Men jeg fortsetter likevel å leke revolve rjournalist; «Hvilke utfordringer vil du si at Geilo skipatrulje står ovenfor?» «Det er utfordrene å få brukere til å følge skivettregler for å forebygge. Man kan på en måte si at de fleste skader i dag er «selv forskyldte». Det er uhell som ikke skyldes heisens eller anleggenes beskaffenhet. Men heller lite selvinnsikt og dårlige vurderinger, gjerne i forbindelse med off-piste kjøring.» «Det er relativt liten skredproblematikk her på Geilo, men det er et sted i Havsdalsområdet som i gitte situasjoner kan være farlig nok. Der gikk det skred i julen, og likevel så gikk folk i området! På tross av alle advarsler både lokalt og nasjonalt. Om noen blir tatt der er det sannsynligvis folk som ikke er forberedt på skred og går uten sendere og mottakere.» Og som for å understreke alvoret for oss som heldigvis ikke har erfaringen, tilføyer han «Og da går tida fort altså!» Selv har skipatruljen noe utstyr til bruk under øvelser og skred. Men det hjelper lite om de som blir tatt er «vanlige skikjørere» uten skredutstyr. «Det kan nok muligens være at folk føler seg trygge til å strekke grensene litt lengre. Skipatruljen er jo her» Nå retter Knut Erik seg opp i stolen, antennen detter ned i hakeposisjon og han tenker litt. «Når det gjelder Skogskjøring og barn vil jeg gjerne være svært tydelig. Hvor tydelig kan jeg si dette uten å virke krass? For dette er viktig; Barn som driver med skogskjøring er først og fremst et foreldre ansvar! Foreldrene til små barn må være klar over at det ikke bare er å dumpe barna i skiheisen, og så gå tur selv!» Knut Erik rister på hodet mens han forsetter; «Det har hendt at foreldre har vært på tur utenfor dekning eller hatt mobilen på lydløs når de minste har hatt behov for foreldrene. Det må uansett være mulig å kontakte foreldrene! Putt gjerne en lapp med navn og tlf.nr. i lommen på barnet. Det er ikke alltid like lett å huske telefonnummer når en har vondt og kanskje er redd.» «Og så må du få med!» skynder Knut Erik seg i det jeg slår igjen notatblokka. «Det er i bunn og grunnen opp til skiløperen selv. Man må bruke anbefalt sikkerhetsutstyr. Hjelm for alle, både voksne og barn. Og ryggplater spesielt for barn og ungdom. Husk på farten. Så der har du det; sikkerhetsutstyr på alle, og lapp i lommen på poden! 30 31

17 Geilo sentrum en oppdatering på oppgradering Teskst: Stifinneren Erik Kaupang heter mannen som er prosjektleder for gatebruksplan Geilo sentrum og en mann som burde vite mye om hva som har skjedd, hva som skjer framover, og hvor langt framover egentlig framover er. Derfor ba Nasjonal parkmagasinet om å få ta en svall på Reiselivsenteret på Geilo slik at flere kunne få vite hvor spaden skulle stå. Og det viste seg snart at vi hadde rette mannen. «Dette er spennende arbeid ser du!» For 6-7 år siden så man et behov for å oppgradere Geilo sentrum. En prosess som på mange måter satte fart etter at Geilo ble nasjonalparklandsby. O g det er her Kaupang kommer inn. «Geilo har jo unike muligheter vet du. Med alpinbakkene, toget og de fantastiske langrennsforholda. Du må til mellom-europa for å finne makan! Det meiner no eg. Det er et kompakt sentrum med korte avstander til ski, fjell og fasiliteter.» I følge planen er det også et mål å få skiløypene til å gå helt inn i sentrum. «Det er er gjort en del oppjusteringer i gaten og vi har fått til en gågate» forteller Kaupang fornøyd. Han fortsetter; «og så holder de jo i disse dager på med bygging av de såkalte bygg A og bygg B som blant annet inneholder toaletter. Disse byggene skal stå ferdig til Skarverennet. Når det gjelder trappen opp til stasjons området, så er det et stort samarbeidsprosjekt som foreløpig er lagt på vent.» Erik trekker pusten og lar blyanten min finne roen igjen før han fortsetter; «nå ønsker alle instanser å ta i et tak for å bedre de trafikale forholdene på stasjonen. Blant annet med en bru over spora og muligheter for langtidsparkering på nordsida, som også knytter skiløypene tettere sammen med sentrum og stasjonen. Jernbanen ønsker også et tredje spor, for for eksempel å kunne parkere togsett her på natten.» Kaupang understreker at dette er uavhengig av stasjonens «fremtid». «Men,» fortsetter han «det er jo et signal om at jernbanen ønsker å satse!» I stedet for stor bru for å knytte sammen leirplassen og stasjonsområdet ser det nå ut til at en trapp opp skråningen vil bli det mest aktuelle og kostnadseffektive. «Denne trappa ligger som opsjon i anbud 2 som har med veien og amfiet å gjøre» presiserer Kaupang. Det er med andre ord ikke det første som dukker opp. Men det kommer nok! «Og så skal det jo bli et flott søppelsystem!» forteller Erik fornøyd, før han løfter pekefingen «jeg skal ikke se en eneste søppelcontainer her på Leirpassen når vi er ferdig! Vi skal ha en Molokk-løsning med nedgravde tanker og sekker som blir heist opp og tømt. Dette systemet sammen med designet og nøye utplukka møbler, leikeplass og designelementer fra Cubus hentet mellom anna fra naturen og skiheisene, gjør at det hele ser bra ut når det etter hvert begynner å bli ferdig. «Alt skal passe inn ser du!» Og det er åpenbart at dette er tenkt å være en tumleplass for alle. Blant annet bygges det rekkverk med tanke på «railing», -at det skal være mulig altså. «Og når bygg A er ferdig med teknisk rom for styring av lys og så videre, da kommer det også lys i bakken.» «Det går jo for eksempel an å tenke seg at det kan bli Skarverennskonsert i sentrum neste år, det hadde vært artig!» tenker prosjektlederen seg. Nå i nærmeste fremtid kan vi se fram til at det blir gjort litt «finnish i gågata» for å sitere prosjektleder Kaupang. Bygg A og B skal som nevnt stå ferdig til Skarverennet. Amfi skal gjøres ferdig til snøen kommer tilbake. Og ikke minst arbeidet med Geilo Stasjon, blant annet med parkering nord for sporene som er der i dag er planlagt å starte på i Så her er det mye og glede seg over, både for fastboende, hyttefolk og andre gjester! «Ja, nå får en jo håpe da, at næringen og kommunen kan begynne å høste fruktene etter noen vanskelige somrer med byggearbeid». «Men hva med dekket her ute da?» skyter jeg inn. «Det har jo blitt kritisert for å ha for grove spor. Blir det svære slipemaskiner å se her ute til våren?» Prosjektlederen retter seg opp litt og Oppdaterte skisser fra Cubus Arkitekter. Funksjonelle bygg på hver side i amfiet. Det skal anlegges plen i etasjene oppover på hver side. Foto: Anders K. Medhus rensker stemmen «det er jo slik at vi og hører denne kritikken. Sporene i steinen er innenfor de kravene som er til det som blir kalt for universell utforming. Og det ble valgt å være slik med tanke på føret og klima her på Geilo.» «Men vi har merket oss kritikken og er selvsagt lydhøre til innspill. Så får vi se til våren, hvordan det ser ut da, og innhente vurderinger etter et år.» «Mange assosierer sentrum med det såkalla hølet, og det er det v iktig at du får med, at hølet, det er et privat anliggende.» Men Kaupang vil likevel fremheve at det er et behov for parkering i sentrum. Det er jo alltid en utfordring, og der finnes det jo en mulighet mener prosjektlederen. «Hølet er ikke en del av gatebruksplanen, men er en del av det likevel.» Hol kommune ønsker nå å skape et aktivt og attraktivt sentrum som er en del av den totale opplevelsen for de som kommer hit. For eksempel i forbindelse med sykkelrittet Voss Geilo som går av stabelen for første gang i sommer. «Jeg er også optimist i forhold til framtidas samferdsel. At det gjør Geilo mer tilgjengelig.» Avslutter prosjektleder Erik Kaupang. Coop Prix støtter hyttekos! Til en varm og velsmakende Risotto Gan Gallo risottoris Aromasopp Bacon Pasta Papardelle fra Garofalo Salma laks Jordskokk Rød Chilli Bitomat salat Alighieri Pesto San Genovese Balsamico Serego Alighieri Geilo sentrum sett fra øst Oversiktsbilde Geilo sentrum, ferdigstillt medio oktober 2013 VELKOMMEN TIL OSS! Åpningstider: Mandag - fredag: Lørdag: Søndag: Lave priser. Alltid. Geilo Centre an update on the upgrade Erik Kaupang is project manager for the street plan for Geilo centre. National Park magazine asked him to give us an update. 6-7 years ago the need to upgrade the centre was felt, and in many ways this was boosted once Geilo was declared a national park town. Geilo has the unique opportunity that a compact centre gives, with short distances to skiing, the mountains and facilities. One objective of the plan was to arrange for ski trails through the centre. A pedestrian street has also been achieved. These days, buildings with among other things have public toilets, are being completed for the Skarverennet skiing competition. With respect to the Geilo station area, steps, bridges and a parking to the north of the tracks and other things to better accessibility to the station are in mind, and a cooperative plan is currently on hold but will probably start in A new refuse system and design public f urniture, play grounds and design elements from Cubus, fencing is being built with a thought to railing, outdoor lighting will make a good comprehensive impression once we begin to complete the work. In the near future, the pedestrian street will be polished a bit, and Amfi will be completed for next year s Skarverennet

18 Forklaringen på Forvaltningen På bildet ser vi leder for nasjonalparkstyret Erik Kaupang (t.v. ), og nasjonalparkforvalter Trond Erik Buttingsrud (t.h.), som er sekretær for styret. Foto: Anders K. Medhus Sprek hotell-direktør Kari Uglem, tidligere NM-mester både på ski og 800 meter har sittet to måneder i direktørstolen på Dr. Holms. i Timrehaugveien Tekst: Stifinneren Siden 2011 har vi hatt det som kalles lokal forvaltning i landets nasjonalparker. Før 2011 var Fylkesmannen i Bukserud forvaltningsmyndighet for nasjonalparkene i fylket. Dette er nå delegert til et lokalt styre. Styret består av 6 politikere. Dette er en representant fra hvert av fylkestingene i Buskerud, Hordaland og Sogn og Fjordane, og en fra hver av kommunene Hol, Ulvik, Aurland. Dette styret er nå forvaltnings myndigheten, og er satt til å forvalte de nasjonale verneverdiene i Hallingskarvet nasjonalpark. Leder for styret er Erik Kaupang, og Trond Erik Buttingsrud er ansatt som sekretær for styret. De nasjonale føringene for Hallingskarvet Nasjonalpark ligger i Verneforskriften og Forvaltningsplanen for nasjonalparken. Disse dokumentene er førende for de politiske vedtak som blir gjort av styret. For de som har interesser i nasjonalparken kan det være greit å kjenne til innholdet i dokumentene. Man kan også gå inn i dokumentene om man har konkrete spørsmål man lurer på. Verneforskriften og forvaltningsplanen ligger ute på styret sin hjemmeside Buttingsrud kan også kontaktes for spørsmål rundt forvaltningen. På styret sin hjemmeside kan man finne innkallinger og saksframlegg til møter i styret, og møteprotokoller. Hjemmesiden inneholder også informasjon om styret sitt arbeid utover de politiske sakene. Hovedtyngden av arbeidsoppgaver for forvaltnings myndigheten er behandling av dispensasjoner fra verneforskriften. Dette være seg søknader om motorferdsel, større organiserte turer eller andre tiltak som er søknadspliktig etter verneforskriften. Som ett ledd i å sikre verneverdiene jobber styret med informasjon og tilrettelegge for friluftsliv. Mye av dette arbeidet skjer på utsiden av nasjonalparkgrensen, og vi har da et samarbeid med private aktører eksempelvis fra Finse, i Budalen eller ved Prestholt. Forvaltningen jobber tett med Statens naturoppsyn (SNO). Lokalt er SNO representert ved Petter Braaten. Arbeidsoppgavene til SNO i Hallingskarvet nasjonalpark er å drive tilsyn, kontroll, registrering og veiledning. I tillegg står SNO for gjennomføring av ulike tiltak innenfor nasjonalparken, eksempel på dette er stiprosjektet ved Prestholt og arbeidsoppgaver knyttet til Avlsprogrammet for fjellrev. Nasjonalparkforvalter Trond Erik Buttingsrud svarer på alle spørsmål om forvaltning, det vil si: Innhold/tolkninger av verneforskriften, forvaltningsplanen, hva som må søkes om og ikke. Han ønsker å være tidlig inne i prosjekter som kan påvirke verneverdiene innenfor Hallingskarvet nasjonalpark. Statens naturoppsyns stedlige representant, Petter Braaten er kontaktperson når det gjelder: lovbrudd, og han svarer på spørsmål om de generelle lover (motorferdselloven, friluftsloven etc.), villrein, fjellrev, ferdsel og turtips. I tillegg til ølbrygging, lutefisk, bilmerker og slanking tilføyer nasjonalparkforvalteren spøkefullt. The Administration explained The administration of Norway s national parks has been local since Administrative authority now resides in a local board consisting of 6 politicians. There is one representative from each of the county councils of Buskerud, Hordaland and Sogn og Fjordane and one from each of the municipalities of Hol, Ulvik and Aurland. This board is responsible for the administration of the conservation values of Hallingskarvet national park. The chair of the board is Erik Kaupang, and Trond Erik Buttingsrud is employed as secretary to the board. Guidelines for Hallingskarvet national park are found in the Regulations concerning conservation and the administrative plan for Hallingskarvet National Park. These documents are the guidelines for policy decisions that are made by the board. Documents on specific matters and the guide lines mentioned above can be found on the board s website: no, as well as other administrative documents and meeting minutes. Buttingsrud can also be contacted for questions regarding administration. Most of the board s work has to do with dispensations from the Regulations concerning conservation. National Park manager Trond Erik Buttingsrud answers all questions on management, i.e. content and interpretation of the Regulations for conservation, the administration plan, what must be applied for and where applications are unnecessary. The administration works closely with Directorate for Nature Management (SNO) and its local representative Petter Braaten, who is also the contact person for violations of the law and he willingly answers questions in general on the law. Tekst og foto: Odd G. Nordengen, Hyttenyhetene.no Tidlig på 90-tallet sto hun øverst på seierspallen som norsk mester både i langrenn og på 800 meter i friidrett. Vinnerinstinktet har hun fortsatt. Det kommer godt med i jobben som ny direktør ved ærverdige Dr. Holms på Geilo. Kari Uglem (42) smiler bredt da vi spør om hun fortsatt er i god form. Ja, sier hun. -Men selvsagt ikke på det nivået jeg en gang var. -Ryktene vil ha det til at du går fra leiligheten på Ustaoset til jobben på Geilo - på ski? -Ikke hver dag selvsagt. Men når det passer seg slik, så gjør jeg det. Mosjon gir overskudd, forhåpentligvis til å gjøre en bedre jobb. Sliter Og den nye direktøren kan trenge alt det overskuddet skiløpingen kan gi henne. Det er nemlig ingen stor hemmelighet at mange høyfjellshoteller lenge har slitt med tall på den berømte bunnlinjen som de gjerne skulle sett annerledes. Les: Bedre. Årsakene til utviklingen er mange og til dels sammensatte. Flyplass- og byhotellene soper med seg det meste av kurs- og konferansemarkedet, og vi har ikke minst fått et reisemønster som har endret seg kraftig. Det er ikke uvanlig at mange av oss reiser på storbyweekend ute i Europa flere ganger i året. På toppen har vi hatt en finanskrise som har rammet både næringslivet og hvermansen. Ta vare på fornye -Det er ikke på noen måte krise, men vi har mange utfordringer foran oss. Det gjelder både på kort og lang sikt. Sier Kari Uglem. Vi møter henne foran peisen i en av de mange vakre salongene i hotellets 2. etasje en sen ettermiddag midt i vinterferien. På tross av jobbstart før klokken syv denne morgenen, og et dagsprogram som kan ta pusten fra de fleste, er hun rolig og avslappet. -Se deg rundt, sier hun. Her er historie i tak og vegger som er over 100 år gammel. Hotellet ble åpnet samtidig med Bergensbanen i Dette og mye, mye annet må vi selvsagt bruke for alt hva det er verdt! Hvem er vi? Og dermed er vi ved kjernen i noe av det den nye direktøren brenner for; tradisjon og historie kombinert med det moderne Hun vil bevare og hun vil fornye, vel vitende om den moderne overnattingsgjesten ønsker et størst mulig mangfold. -Det er vi definitivt i stand til å imøtekomme, understreker hun. -Ikke Dr. Holms alene, men hele Geilo- og Holsamfunnet i samlet flokk. Hele Hallingdal, for den saks skyld, med den fantastiske kulturhistorien denne delen av landet har. Lyttet Og Kari har lyttet og lært intenst de to månedene som har gått siden Frydenbøgruppen i Bergen, som Dr. Holms nye eiere, ba henne om å ta over sjefsstolen i Timrehaugveien 2. Hun har sparret meninger og muligheter med ordfører, turistsjef, kulturbærere, næringsdrivende, hyttefolk, ansatte ved hotellet, folk i bygdene, og en rekke andre for å skaffe seg et bilde av det samfunnet Dr. Holms er en del av. -Og hva har du funnet ut, så langt? -At vi blant annet må gjøre noe med identiteten; det som på fint heter konseptualisering. På godt norsk: Vi må tydeliggjøre det vi står for. Vi må framstå med en klarhet som gjør at de som vil besøke oss, ikke er det minste i tvil om hva de får. Det gjelder også Geilo som destinasjon. Allsidig Kari Uglem er ingen førstereis i det arbeidet hun nå har tatt fatt på. Etter idrettskarrien som varte til hun var 27 år, hadde hun i mange år verv innenfor idretten, både lokalt i Trøndelag hvor hun vokst opp og i Skiforbundet sentralt. Idrettshøyskoleutdanning og samfunnsfag ga henne etter hvert jobber innenfor hotell, flyselskapet KLM og Hurtigruten.. Til Geilo kommer hun fra jobben som salgsog markedsdirektør i nettopp Hurtigruten. Her besto hverdagen ikke minst i å tydeliggjøre produktet Norge, kysten, natur og tradisjoner. Slik sett er jobben på Dr. Holms en videreføring av det å bevare og utvikle. -Hva er Dr. Holms styrke? -Sjelen. Og det lokalsamfunnet hotellet ligger i. Derfor gleder jeg meg stort til fortsettelsen

19 God Johnny! I Havsdalen på Geilo holder Johnny Hermansen snøscooter og hytteservice til. Et allsidig firma som er driver med god service for hyttefolket i området. Med Johnny i spissen som brenner for service, Geilo og Hallingskarvet nasjonalpark. Så du har blitt en slags kulturlandskapsforvalter? «Ja det har blitt en del hugging. Det er mange som vil ha rydda opp i det. Og hvis du skal ta det ordentlig, og ikke bare flathugger det, så blir det litt arbeid. Jeg prøver egentlig å ta noe av det etter påske, det er det beste, på skaren, da hugger jeg oppå skaren for da ødelegger jeg ikke de småbuskene som kommer i bånn. Og så da er det så lett å dra sammen alt sammen! Du sparer rett og slett mye tid på det. Og om sommeren når snøen er gått er det lett å gå bort å kappe av den der stubben som står igjen uten å skade småvegetasjonen.» Tekst: Stifinneren Men, hva skjer når snøen er borte og snøscooteren er parkert? Hva driver Johnny Hermanssen med da? «Da er det vedlikehold av hyttene og torvtak og hogging av skog og takrenner og småoppdrag vaktmester» Og hvor mange hytter har du sånn ca? «Vanskelig å si. Men vi har vel en ca 150 faste som vi har tilgang på. Pluss en del til. Noen gjør litt selv, det varierer litt. Men det er ganske mange som ringer. Om alt mulig småtteri. Ved og klipping av plen, fordi det dessverre er altfor lite beitedyr, så nå gror det igjen.» Jeg får en følelse av at Johnny begynner litt beskjedent. «Ja, og takrenner som må renses og torvtak. For noen år siden så var det så mye sau, så da ble det holdt rent rundt hyttene, men det er noen som ikke vil klippe for det skal ikke være plen på fjellet og så går det 6-8 år og plutselig var det bjørk på heile plenen og når vi da klippet ble det stående igjen sånne pigger som var så tjukke som fingeren, så du kunne ikke gå med annet enn grove fjellsko. Så det må klippes en gang i året. Og så er det det med lufting av ventiler i muren, for hvis du lar det vokse langt gress oppetter muren som står og stenger for ventilene og som holder fuktighet på panelen, så råtner bunnsvillene til slutt. Så om man ikke vil klippe hele plenen, så anbefaler jeg i hvert fall å klippe gresset rundt muren sånn at det kommer luft i ventiler og at det funker. Så det er alt mulig sånn småtteri. Det hender at jeg monterer kjøkkeninnredninger.» Johnny viser meg kontormøblementet i Havsdalen som tydelig avslører at han kan mer enn å kjøre scooter. Johnny driver firmaet alene, bortsett fra; «Jeg har med meg 1 person hver sommer., så som regel er det oss to og så hender det at jeg får ekstra hjelp dersom det røyner på. Større oppdrag får jeg andre til å ta. For sånne småoppdrag på 1 dag eller 2, det blir mye styr om hytteeigeren skal få andre firma til å ta det. Det er mye bedre at jeg tar det som kjenner hytta. Da kan dei ringe og berre «kan du ta og ordne den døra» og så går det av seg selv. Så slipper de å være tilstede og vise.» Men hva kan folk be deg om Johnny? «Dei spør jo om alt mulig. Det meste egentlig. Dei spør om alt. Glemmer de en ting, så har jeg måtte kjøre til Hankø og levere, og bikkja har kanskje stukket av, akkurat når de skal reise. Folk glemmer igjen ting, det er jo visse ting som ikke passer seg å sende med post eller andre ting. En hadde glemt igjen noe som han bare måtte ha når han skulle på jakt i utlandet. Og det var ikke mulig å få sendt den hagla forsvarlig med toget, så da kjørte jeg den til Oslo. Så var det en som glemte flybillettene, og han rakk ikke opp igjen. Så da måtte jeg ut å hente de, og så møtte jeg ham på halvveien, så han rakk jo flyet med et nødskrik. Du vet aldri! Det er ikke bare scooter-transport om vinteren? «Nei, det blir ledig tid om vinteren hvis ikke jeg driver med andre ting. Så det blir sånne småoppdrag og småreperasjoner da og. Og dette er jo et gammelt område, så mange hytter her er fra før de nye byggeforskriftene, så de tåler ikke alle verden med snø! Så det er mye snømåking av tak! Og så er det noen som har lagt på disse her stålplatene da, der snøen sklir av. Det er masse snø på taket, og så skal de være der i påsken og, en del synes det er greit om det er nede før de kommer. Enten det er for mye snø eller ikke. Og så er det jo å frese opp solplasser og terassen utenfor hytta. Og så er det jo mye ved da!» Hva skjer på hyttene på høsten da? «Det har en tendens til å bli litt sånn småkav utpå høsten! Det er jo væravhengig med maling og beising. Og torvtak og er det en del klipping av. Så etter at klimaet som har blitt varmere, det må det jo ha blitt! Og så vanvittig lite beitedyr det er, så gror det til noe enormt! Så jeg har drevet mye med det. Og folk ser jo ikke noe lengre! På hytta for 20 år siden hadde de kjempeutsikt, og nå ser de ingenting!» Det er lett å høre at du har holdt på med dette her en stund! Hvor stort «revir» har du egentlig? «Det er Havsdalen, Kikut, Budalen, og så er jeg noe borte i Ustedalen. Det er noen som har leid hytte eller hatt hytte i Havsdalen før som har havnet på Kikut eller andre steder. Og så har jeg noen få nede i sentrum.» Men scootertransport, det er her? «Ja her, og Budalen.» Men man må jo begynne å lure i møte med folk som driver så sammensatt; hva er hovedgeskjeften Johnny? «Vel, scooteren er nøkkelen til kundekontakten. Sånn totalt så er det den vaktmester-biten mot hyttene som det er mest av. Men scooteren er det som skaper kundekontakten.» For kundeforhold er viktig her? «Ja det går jo over tid det! Jeg kjenner jo mange av de godt. Hadde vi hatt mye firmahytter, så kunne jeg hatt flere ansatte. Men veldig mange er private hytter, så det blir personlige verdier. De har arvet en hytte kanskje etter besteforeldre, for oppe i Havsdalsområdet er det mye gamle hytter helt i fra 1930-tallet! Detter har jo gått i generasjoner og de glemmer igjen ting og det ene med det andre. Og når du skal inn i hyttene så liker de å vite hvem som er inne. Det er ikke et firma med 5 personer, og hvem skal inn? En skal kanskje inn og hente smykker som er gjenglemt og skal rote nede i skuffer og inne i skap, da liker de å vite hvem som er inne.» At Johnny kjenner hyttene og de som eier dem, skal jeg snart få et godt eksempel på i det telefonen, som for øvrig er ladet med 1500 hytteiere, hytteeierbarn, hytteiervenner, hyttekompiser og samarbeidspartnere, ringer. Det er en bergensfrue i andre enden; «Hei Johnny!» Johnny hilser, og skryter av det fine været hun har fått i ferien. Men fruen har et problem; det knitrer og blinker i panelovnene i annekset på hytten når hun skrudde opp varmen! Nå har hun skrudd av alt og lurer på hva hun skal gjøre. «Ja, du har sånne gulvtermostater du!» forklarer Johnny før han gir fruen en ordentlig innføring i hvordan de fungerer og hva problemet kan være. Så minner han fruen på hvem det var som bygget annekset, og hvilken elektriker det sannsynligvis var. «Men,» sier Johnny, «der er nok garantien gått ut, så du skal få et nummer av meg. Men prøv å restarte først med å slå av sikringen.» Så godt kjenner Johnny hyttene og kundene sine. Han kan også fortelle om oppringning midt på natten med eksplosjonsvarsel i en hytte, nå viste det seg å være overtrykksventilen på varmtvannstanken, og kanskje ikke så farlig likevel. Eller han assisterer besteforeldre med å få på plass juletrefoten på hytten før de invaderes av barn med barnebarn, -Johnny stiller opp. Eller han som hadde arvet hytten og ikke hadde vann. Den kvelden lærte han om bryteren under sikringsskapet som far hadde til varmekablene på rørene. Johnny, han visste det han! Etter at vi egentlig har sagt takk for nå tar Johnny meg med en tur opp på Havsdalshovda. Det er noe jeg bare må se! Der oppe, langt unna hyttene, ca 50 meter fra toppheisen har Johnny et helt eventyrlig panorama over Hallingskarvet med dertil liggende herligheter, liggende klar for meg. «Se på dette!» sier Johnny og viser med hånden, «dette utkikkspunktet skulle jo ha vært skiltet. Et slikt blått skilt med kamera på borte med heisen. Tenk for en opplevelse for gjestene, og reklame det hadde vært for Geilo det hadde vært! Det koster nesten ingenting, men du verden!» Se Johnnys bilder på: Ustedalsfjorden rundt på Sykkel Cycling around Ustedalsfjord Folk i alle aldre benytter seg av den tilrettelagte Ustedalsfjorden Rundt. Tekst: Øystein Markegård. Foto: Marius Rua Jeg Øystein Markegård er snart 15 år og har syklet rundt Ustedalsfjorden fra jeg var veldig liten. Dette er en tur som passer for alle og i alt slags vær. Når jeg var liten stoppet vi mange steder under veis, her er det mye å oppleve. Det er flott å starte turen ved Geilojordet, her er det greit å parkere for de som har bil. - Følger du Ustedalsfjorden langs nordsiden er det flott å ta en liten tur ned på badestranda. På en fin dag er det fint å vasse litt eller bare sitte på moloen og la beina dingle ned i vannet. - Etter en flat lett sykkeltur videre langs fjorden kommer en til Fekjo kulturminnepark. Her syntes jeg det var gøy å bevege på kunsten for å lage lyder. Det bør alle prøve. Her er det også flere flatmarkgraver fra Vikingetida. - Nå kommer vi inn på en grusvei for bil langs jorder og små gårder hvor vi svinger av ned mot elva. Her krysser vi over Tuftebrua, som er en kopi av ei tidligere bru som stod på samme sted. Jeg har alltid lurt på om det bor et troll under den brua. - Videre opp bakken er vi nådd det høyeste punktet på turen. Her får vi en flott oversikt over hele runden og med den nye Geilo kulturkyrkje i enden på fjorden. - Fra utsiktspunktet er det full fart ned noen morsomme bakker. I bunn av bakkene er det en stor flott benk, hvor jeg som liten ofte kosa meg med grillmat og niste-pakke. - Opp og ned noen små bakker og der står trollet. Dette er nok for mange høydepunktet på turen. En klatretur opp på fanget til trollet er bare å anbefale. Etter en pause på fanget til Trollet er det en flat etappe tilbake til Geilojordet, hvor en hele sommeren kan få kjøpt noe å bite i. Slik går det an å ta turen, men jeg har også benyttet den som treningstur og den største opplevelsen av dem alle var nok sist høst når jeg valgte å være med på Geilo 24. De voksne hadde mulighet til å sykle så mange runder de orket fra Geilohallen og rundt Ustedalsfjorden og tilbake til Geilohallen (14 km) så mange ganger de orket. Jeg som syklet i ungdomsklassen og fikk lov til å sykle 12 timer. Etter 9 timer og 13 runder var det nok for min del, og det holdt til seier. De første 8 rundene fikk jeg god hjelp av min gamle langrennstrener, Kari Rommen og påfyll av mat og drikke ved Hol Ungdomsskole hver runde av mine foreldre. De siste fem rundene ble tøffere uten drahjelp. Det er mange flotte steder å sykle her i nasjonalparkkommunen og jeg varierer mye, men det blir nok minst en tur i uka rundt Ustedalsfjorden. I, Øystein Markegård am almost 15, and I have biked around Ustedalsfjord since I was quite small. It s a trip suitable for everyone and in all types of weather. When I was little, we stopped a lot along the way because there is a lot to see. It s great to begin the trip at Geilojordet, because there is parking for those who have cars. Along the north side, there is a beach, and then there s Fekjo Cultural Monuments Park and where you should be sure to make the art sing. After that are the Viking grave mounds and then Tufte bridge, which is a copy of the one that stood there forever - its Troll country. Up the hill and there s a view of the entire trip with the new Geilo culture church at the end of the fjord. Full speed down some fun hills, and there s a place to rest and grill food if you want. Up and down some small hills and then there s the Troll - I highly recommend climbing on the Troll. After that there s a flat part back to Geilojordet where you can buy something to eat all summer

20 Ustaoset ligger virkelig oppunder Hallingskarvet... «Vatn! Den sterkaste drykken som finns. Den dreg både kvenn og sag» Blåklokke i oktober Villreinens rike. Noen kommer og noen går. Snøkrystall. Tett på en unik formasjon. En helt spesiell kveld ved Gretteberg Kafe Høstløv forteller at noe er på gang og noe er forbi. Hyttemåne. I Hol kommune har vi over hytter. Men, vi har bare èn måne. Den nyeste barnehagen i Hol kommune tar form