Konsekvensutredning Prosessanlegg for organisk avfall (Biogassanlegg)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Konsekvensutredning Prosessanlegg for organisk avfall (Biogassanlegg)"

Transkript

1 Konsekvensutredning Prosessanlegg for organisk avfall (Biogassanlegg) Skjørdalen / Skalet Verdal kommune Tiltakshaver: Org.nr Pb 150 / Jernbanegata 11-13(4.etg.), 7601 Levanger Tlf: , Fax: , Mobil: Dato Utkast *) pr *): kap 4.9 (tema planteliv) og kap (plantelivet) ettersendes i uke 39

2

3 KONSEKVENSUTREDNING (KU) Tittel: Konsekvensutredning for Tiltak: Prosessanlegg for organisk/animalsk avfall (Biogassanlegg) Tiltakshaver: / Utkast Sted / Dato: Levanger, 15. sept Ansvarlig myndighet: Verdal kommune Forord er tiltakshaver og ansvarlig for utredningsarbeidet i forbindelse med planer om bygging av et biogassanlegg i Skjørdalen /Skalet for å håndtere organisk og animalsk avfall. har tidligere utarbeidet melding og forslag til utredningsprogram dat Verdal kommune har lagt fram melding og forslag til utredningsprogram for høring og offentlig ettersyn i perioden Det har totalt kommet inn 12 stk uttalelser til saken. Kommunen foretok, i samarbeid med tiltakshaver, en oppsummering av uttalelsene og kommentert disse. Med grunnlag i tiltakshavers forslag samt merknader fremkommet under høring av meldingen, har Verdal kommune satt opp et utkast til fastsatt utredningsprogram. Dette er forelagt Miljøverndepartementet, som ikke hadde merknader. Med grunnlag i dette har Verdal kommune fastsatt et endelig utredningsprogram. Fastsatt utredningsprogram skal legges til grunn for utarbeidelse av konsekvensutredning etter Plan- og bygningslovens bestemmelser. Konsekvensutredningen skal deretter ligge til grunn for reguleringsplanvedtak etter Plan- og bygningsloven, samt andre tillatelser som er nødvendig etter særlover. Forslag til reguleringsplan for området er sendt over til Verdal kommune. Den overveiende del av konsekvensutredningens innhold er utført av uavhengige, eksterne forskningsinstitusjoner, rådgivende ingeniørfirmaer og andre ressurspersoner i Norge. Alle disse bidrag, satt inn i de respektive avsnitt og delkapitler, står for forfatterens regning. Ecopro, som tiltakshaver og ansvarlig for utredningsarbeidet, har fungert som redaktør for denne KU en. I eget kapittel er det gitt referanse og henvisning til ekstern dokumentasjon og underlagsmateriale som er brukt. Det vises også til egne delrapporter som underlag for denne KU en, som er tilgjengelig. Et tiltak av denne type berører og har konsekvens overfor mange mennesker, fagområder og sektorer, og disse er da også linket til mange og ulike lovverk. Tiltaket medfører mange utfordringer, muligheter og positive ringvirkninger, både lokalt, regionalt og nasjonalt. Ecopro har søkt å dokumentere det som er mulig i denne KU en, i henhold til fastsatt utredningsprogram. Det er blitt mange sider, men det er mange fagområder som skal dekkes og dokumenteres. Vi har lagt vekt på sammendraget som et selvstendig avsnitt. Vi har også utarbeidet et popularisert hefte (oppsummering av KU) på sider med illustrasjoner m.m. for utsendelse. Dette hefte vil også bli lagt ut på Ecopros hjemmeside. Ecopro anser med dette utredningsplikten for tiltaket som oppfylt. Rapporten, sammen med forslag til reguleringsplan for planlagt byggeområde, oversendes Verdal kommune for videre oppfølging med offentlig ettersyn (8 uker) og politisk behandling. Eventuelle spørsmål vedrørende KU kan rettes til: Øyvind Nybakken Verdal kommune Åge Isaksen Rapportutkast 01-KU / 15. september 2005 Side 3 av 198

4 INNHOLD FORORD...3 SAMMENDRAG AV KONSEKVENSUTREDNING BIOGASSANLEGG...8 REFERANSE OG HENVISNING BESKRIVELSE AV TILTAKET BAKGRUNN OG BEGRUNNELSE FOR ETABLERING AV PROSESSANLEGG FOR ORGANISK RÅSTOFF, MED BL.A. FORHOLDET TIL GJELDENDE REGELVERK OG REGELVERK I NÆR FREMTID Tiltakshaver Bakgrunn - formål Regelverk Anbudsprosessen valg av leverandør (totalentreprenør) Ecopros krav til leverandør (totalentreprenør) HVA ER PROSESSANLEGG FOR ORGANISK RÅSTOFF? Teknologivalg Energileveranser fra avfall Råstoff og kvalitet TEKNISK BESKRIVELSE AV ECOPROS BEHANDLINGSANLEGG Innledning Forbehandlingsanlegg Behandlingsanlegget Prosessluft anlegget Prosesvannsanlegget TRANSPORT OG OMLASTING MULIGE LØSNINGER Matavfall fra husholdninger Animalske biprodukter (animalsk avfall) Slam fra renseanlegg og slamavskillere m.v SAMHANDLING MED INNHERRED RENOVASJON VIDEREFOREDLING AV SLUTTPRODUKTENE Innledning / Biogassproduksjon / Biorest El-produksjon Drivstoff Biorest og perkolat som jordforbedring og gjødsel, alt. som blomsterjord Videreforedling av bioresten dannelse av vekstselskaper eller avtaler med jordentreprenører Prosessavløpsvann (flytende gjødning) Lavtemperatur varme Muligheter / samarbeid med landbruket (rapsdyrking), gartnerier o.a./ ringvirkninger - nyetableringer BEHANDLING AV REJEKT (UTSORTERT AVFALL: PLAST, METALL M.M.) Rejekt fra forbehandling Rejekt fra etterbehandling ALTERNATIVE TEKNISKE LØSNINGER (FOR EKSEMPEL KOMPOSTERING, FORBRENNING), OG HVORFOR BIOGASS ER VALGT FRAMFOR ANDRE LØSNINGER Biogass i forhold til kompostering, forbrenning og andre alternativer...73 Rapportutkast 01-KU / 15. september 2005 Side 4 av 198

5 1.8.2 Forvaltning av organisk bundet karbon Bærekraftig utvikling ALTERNATIVE LOKALISERINGER HERUNDER 0-ALTERNATIVET (DAGENS SITUASJON), OG HVORFOR RAVLO ER VALGT SOM LOKALISERINGSALTERNATIV Tidligere lokaliseringsalternativer Ravlo som lokaliseringsalternativ alternativet (dagens situasjon) ANLEGGS- OG DRIFTSFASEN, MED TIDSPLAN FOR GJENNOMFØRING AV TILTAKET ARKITEKTONISKE OG ESTETISKE UTFORMINGER PÅ DEN BYGNINGSMASSE SOM ER VALGT, SAMT PLASSERING AV ANLEGGET I LANDSKAPET Bygningsutforming Plassering av anlegget i landskapet FORVENTEDE UTSLIPP KRAV OG BEGRENSNINGER Utslipp til vann Utslipp til luft LUKT SOM NÆRMILJØ- OG HELSEPROBLEM Luktkomponenter og sanseinntrykk Kvantifisering Lukt som helseproblem Regulering av luktutslipp KARAKTERISERING AV RÅSTOFF Avløpsslam Matavfall Næringsavfall MULIGE LUKTKILDER PÅ ANLEGGET Prosesser og aktiviteter ved normal drift Uønsket utslipp ved uhell og service / vedlikehold BESLAGLEGGING AV AREALER FOR TILTAKET ARBEIDSKRAFT I ANLEGGS- OG DRIFTSFASEN OFFENTLIGE OG PRIVATE TILTAK SOM ER NØDVENDIGE FOR GJENNOMFØRINGEN VANN- OG AVLØPSTILKNYTNING Vannforsyning Avløp ADKOMSTFORHOLD ELEKTRISITETSANLEGG LEDNING FOR OVERFØRING AV DEPONIGASS FORHOLDET TIL KOMMUNALE OG FYLKESKOMMUNALE PLANER FYLKESPLANEN KOMMUNEPLANENS AREALDEL SOM UTLØSER KRAV OM REGULERINGSPLAN FLERE TILLATELSER ETTER SÆRLOVER BESKRIVELSE AV NÅSITUASJONEN STEDSBESKRIVELSE, BELIGGENHET JORD- OG SKOGRESSURSER NABOFORHOLD KULTUR- OG NATURBASERT NÆRINGSLIV, FRILUFTSLIV VIRKSOMHETER OG INFRASTRUKTUR FORHOLD OMKRING LUKT OG BIOGASSANLEGG - STATUS I EUROPA Rapportutkast 01-KU / 15. september 2005 Side 5 av 198

6 4.6.1 Luktkilder ved et typisk biogassanlegg Anleggspesifikke og lokale forhold som påvirker luktsituasjonen Luktreduserende tiltak LUKTFORHOLD I SKJØRDALEN / SKALET I DAG Beskrivelse av topografi, meteorologi og bebyggelse Forklaringer på luktbegreper ( ordliste ) Spredningsberegninger for lukt TRANSPORTMENGDE OG - TYPE FUGLE-, DYRE- OG PLANTELIVET FORNMINNER BESKRIVELSE AV DIREKTE OG INDIREKTE KONSEKVENSER MILJØ Tiltakets påvirkning på landskapet Tiltakets påvirkning på naturmiljøet, fugl og pattedyr Tiltakets påvirkning på det ytre miljø - drivhuseffekter Tiltakets forurensende påvirkning NATURRESSURSER Tiltakets påvirkning på jord- og skogressurser Tiltakets påvirkning på ferskvannsressurser / grunnvann SAMFUNN Tiltakets påvirkning på næringsliv og sysselsetting Tiltakets påvirkning på næringsliv / næringsmiddelindustri og matproduksjon ut fra et renhets- og miljøaspekt i en markedskonkurranse Tiltakets påvirkning på tjenestetilbud / offentlig infrastruktur Tiltakets påvirkning på helsemessige forhold Tiltakets påvirkning på kultur-/naturbasert næringsutvikling og friluftsliv Krav av generell, rettslig art (jfr høringsuttalelser på Melding) DATAGRUNNLAGET OG METODER Kultur- og naturbasert næringsutvikling Tiltakets påvirkning på naturmiljøet fugle-, dyre- og plantelivet Spredningsberegninger for lukt - metodikk Miljø- og kostnyttevurdering MULIGE TILTAK SOM KAN FORHINDRE ELLER AVGRENSE EVENTUELLE SKADER ELLER ULEMPER SOM TILTAKET KAN FORÅRSAKE RISIKOEN FOR AKUTTE UTSLIPP TIL LUFT, EKSPLOSJONSFARE, OG HVORDAN DETTE ER TENKT FOREBYGGET RISIKOEN FOR UØNSKET UTSLIPP Prosess- og sanitæravløpsvann Overvannshåndtering Utslipp til luft Lokale rensetiltak Belastninger på offentlige ledningsnett ALTERNATIVE LØSNINGER I TILFELLE DRIFTSFORSTYRRELSER INTERNKONTROLL, RISIKOANALYSER OG MILJØLEDELSE HACCP HAZOP CE-merking Miljøledelse Rapportutkast 01-KU / 15. september 2005 Side 6 av 198

7 6.5 GARANTI PÅ LUKTUTSLIPP FUGLE- OG DYRELIVET, AVBØTENDE TILTAK MILJØ- OG KOSTNYTTEVURDERING OPPSUMMERING ALTERNATIVE SYSTEMER Scenarier for strømproduksjon fra Tiltaket Marked for grønne sertifikater Systemskisser MILJØVURDERING Drivhuseffekt Forsuring Overgjødsling (eutrofiering) Smog-dannelse Energiforbruk Ikke kvantifiserbare effekter Oppsummering miljøvurderinger KOSTNYTTEVURDERINGER Beregningsgrunnlag Kostnyttevurdering - Totalregnskap Kostnyttevurdering oppdelt på de ulike aktiviteter Oppsummering kostnyttevurdering VURDERING AV LOKALE TRANSPORTFORHOLD Transportmengder Utslipp fra transport Støy fra trafikk Trafikksikkerhet SYSSELSETTING OG NÆRINGSMESSIGE RINGVIRKNINGER Sysselsetting regionalt og lokalt Næringsmessige ringvirkninger TILTAKSHAVER SIN ANBEFALING FORSLAG TIL PROGRAM FOR NÆRMERE UNDERSØKELSER OG OVERVÅKING, FOR Å KLARGJØRE DE FAKTISKE VIRKNINGER AV TILTAKET STRATEGIER FOR EVALUERING AV LUKT ETTER ETABLERING AV ANLEGG Lokal værstasjon Kontrollmålinger av biofilter On-line kontrollmålere i felt Kjemiske prøvetakere i felt FUGLE OG DYRELIVET VEDLEGG PLANTEGNING 1: LEDNINGSPLAN LEDNINGSPLAN...FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. AKTIVITETS- OG FREMDRIFTSPLAN SKISSETEGNING BYGG Rapportutkast 01-KU / 15. september 2005 Side 7 av 198

8 SAMMENDRAG AV KONSEKVENSUTREDNING BIOGASSANLEGG Sammendraget gir deg hovedtrekkene i konsekvensutredningen i forbindelse med etablering av prosessanlegg for våtorganisk råstoff i Verdal. Sammendraget følger i hovedsak samme rekkefølge som konsekvensutredningen, men det er bare hovedkapitlene som nummereres. Selskapet heter, men ble stiftet som Midt-Norsk Kompost AS i juni 2002 Eierne består av 41 kommuner fra Saltfjellet til Malvik. Tanken bak samarbeidet er at det vil være lettere og billigere å imøtekomme fremtidige krav på dette området ved å drive et stort prosessanlegg sammen enn flere små anlegg. Hvis alle godkjenninger foreligger, kan byggingen starte opp i mars I den endelige utformingen skal anlegget fremstå med en høy hygienisk standard, og det legges stor vekt på å minimalisere eventuelle negative virkninger av anlegget. Kapasiteten er per i dag planlagt til tonn våtorganisk avfall og slam per år. Kapittel 1 BESKRIVELSE AV TILTAKET Ecopros forretningside er å ivareta eiernes ansvar og interesser innen: Mottak og behandling av våtorganisk avfall og slam fra kommuner og interkommunale selskap, industri og private aktører i Midt-Norge på en miljømessig og hygienisk forsvarlig måte. Samordne transport av innsamlet og utsortert avfall til felles behandlingsanlegg. Markedsføre og selge restprodukter og energi fra prosesseringen Selge tjenester innen området avfallsbehandling. Anlegget blir, hvis det blir bygd, et av verdens mest moderne. Ecopro tar sikte på å designe anlegget slik at ulike grupperinger kan komme og lære om behandlingsprosessen. Miljøaspektet er vesentlig, og her er smitte og beredskap, lukt, ytre miljø, reduksjon av klimagasser, bioenergi/grønn energi og kretsløp nøkkelord. Omfattende lovverk Ecopro må forholde seg til et omfattende norsk lovverk, blant annet Forurensningsloven, Kommunehelsetjenesteloven, Matloven og Plan- og bygningsloven. I tillegg kommer EUs rammeverk, som blant annet omfatter temastrategi for avfall. Medlemslandene oppfordres her til å sette søkelyset på hele avfallskjeden, fra uttak av naturressurser, produksjon og forbruk til avfall som råvare. (= strykes) I konsekvensutredningen (KU) ses det på hva som er gjort av strategivalg i Sverige, Danmark, Tyskland og Nederland. KU tar også frem eksempler på status og strategivalg for behandling av avfall i noen norske kommuner. Må revurdere avfallsstrategiene Mange norske kommuner vil bli nødt til å revurdere avfallsstrategiene, blant annet på bakgrunn av: EUs pågående strategiarbeid på områdene jordsmonn, avfall og klima. EUs hygienemessige innstramninger i ABP-forordningen (animalske biprodukter). Rapportutkast 01-KU / 15. september 2005 Side 8 av 198

9 Norsk utvidelse av deponiforbud til å gjelde alt nedbrytbart avfall. Økte krav til effektiviteten for eksisterende utsortering/deponiforbud. Økende aksept/likestilling av forbrenning med energiutnyttelse i forhold til materialgjenvinning. Vekslende erfaringer med enkle komposteringsanlegg for norsk avfall. Økende energipriser og økt fokus på fornybar energi. Det vil fortsatt være drivkrefter for utsortering og biologisk behandling. Tilbakeføring av næringsstoffer og humus til jordbruket vil ha stor betydning i regioner med dårlig jordsmonn, der erosjon og tørke gir dårlige avlinger. Høyere energipriser og hygienemotiverte prosesskrav og produktkrav som krever dyrere og mer avanserte behandlingsløsninger, gjør at utråtning med energiproduksjon synes å gi et bedre svar på utfordringene enn kompostering. 80% gjenvinning Regjeringens miljøvernpolitikk (St.t.melding 21) har som resultatmål å øke mengden avfall til gjenvinning til 75% i 2010, og videre til 80%. Regjeringen tar sikte på å forby deponering av alt nedbrytbart avfall fra Dette innebærer at omlag 1 million tonn avfall som i dag deponeres må finne annen behandling. Endringen planlegges innført som en forskriftsendring, med muligheter for unntak basert på miljømessige og distriktsmessige hensyn. Myndighetene vil ha en mer effektiv virkemiddelbruk, blant annet ved å effektivisere eksisterende forbud mot deponering av våtorganisk avfall. Meldingen synes å likestille energigjenvinning og materialgjenvinning i denne sammenhengen noe som i så fall er en endring av avfallshierarkiet der materialgjenvinning har vært rangert over energigjenvinning. Valg av leverandør Ecopro inviterte våren 2004 de tre prekvalifiserte tilbyderne Solum AS (Danmark), Bioplan Hardanger AS (Odda) og Cambi AS (Asker) til å gi teknisk og finansielt tilbud på prosjektering, utførelse, igangsetting og tre års drift av et biogassanlegg. I desember samme år inngikk Ecopro kontrakt med Cambi AS. Cambis oppgave er å gjennomføre en engineeringsfase, der alle forhold knyttet til anleggets utforming skal avklares og detaljeres. Cambi skal utvikle en Turn Key-pakke, der selskapet påtar seg et samlet ansvar for prosjektering, bygging og drift av behandlingsanlegget. Leverandøren ble valgt på grunnlag av Ecopros strenge krav til hygienisering og til kontroll av ulemper med blant annet lukt og støv. Noen av Ecopros krav til leverandøren: Behandlingsanlegget skal bygges i samsvar med høy internasjonal standard. Anlegget skal tilfredsstille alle krav til behandling av ulike typer avfall. Anlegget skal fremstå som luktfritt overfor omgivelsene under ordinær drift. Mottak og tømming av inngående materiale skal foregå innendørs. Alle biler skal vaskes, evt. også desinfiseres før de ruller ut av anlegget. Mellomlagring av avfall og slam i opptil 3 dager skal kunne utføres uten at dette gir lukt utendørs. Ved driftsstans stopper alt mottak av avfall. Jordproduktet skal være tilnærmet luktfritt. Rapportutkast 01-KU / 15. september 2005 Side 9 av 198

10 Prosjektets utvikling er delt inn i fire trinn: 1. Kontrahering av engineering og management med opsjon på prosessanlegget. 2. Engineering 3. Bygging, testing og overtakelse 4. Drift og vedlikehold. Cambi står ansvarlig for denne fasen i tre år etter at anlegget tas i bruk. Bruk av avfallet som ressurs Bare 11% av avfallet i Norge blir utnyttet til energiproduksjon. Et stort ubrukt potensial gir avfallsselskapene muligheter til foredling av avfallet, verdiskaping og nye inntekter. Med stadig strengere krav for håndtering av avfallet blir energiproduksjon mer og mer aktuelt. Nye rammebetingelser vil også fremme bruken av fornybare energikilder. Det planlagte markedet for såkalte grønne sertifikater vil gjøre det mer attraktivt å produsere strøm fra avfall. Kraft produsert fra avfall kan selges for cirka 25 øre/kwh. Dersom det forutsettes en ordning med grønne sertifikater, slik det fungerer i Sverige, vil kraften få en tilleggsverdi på cirka 20 øre per kwh. Ved salg direkte til sluttbruker kan verdien øke til 55 øre/kwh. Råstoff, kvalitet og kapasitet Kapasiteten på anlegget er planlagt til tonn, hvorav våtorganisk avfall fra husholdninger og avløpsslam fra renseanlegg utgjør halvparten hver. Anlegget planlegges med tanke på fremtidig kapasitetsutvidelse på rundt 50%. Anlegget kan også ta imot organisk råstoff fra næringsvirksomhet og landbruk, og andre avfallstyper. Kvaliteten på norsk slam er god. Blant annet på Østlandet er etterspørselen større enn produksjonen. Det er gjennomført plukkanalyse og detaljstudie av våtorganisk avfall som leveres til kompostering i alle de fem eierselskapene. Resultatene viser at for matavfall utgjorde selve matavfallsfraksjonen cirka 74-90% i våtvekt. Foreløpig konklusjon er at kvaliteten på matavfallsfraksjonen bør bli noe bedre. Restavfallsfraksjonen sorteres for dårlig. Matavfallet utgjorde her fra 15-26% hos de fleste selskapene. Når alle sorteringsanalysene er gjennomført vil Ecopros eiere få et godt grunnlag for å informere og motivere husstandene til å sortere bedre. En effekt vil være at renovasjonsgebyret kan bli lavere. En annen viktig effekt er redusert mengde organisk avfall til deponiet, og dermed reduserte luktutslipp. Ecopros valg; Termisk hydrolyse fra Cambi Cambis filosofi er at sortert våtorganisk avfall skal gjenbrukes på en sikker og økonomisk måte. Løsningen er basert på en effektiv forbehandling med utskilling av uønskede elementer, og deretter en termisk hydrolyse kombinert med en anaerob utråtning. Den termiske hydrolysen medfører at avfallet blir sterilisert, samt at nedbrytningsgraden i utråtningen øker. Dette gir økt produksjon av biogass. Avvanningsegenskapene på den behandlede varen øker også som følge av den termiske hydrolysen, noe som sikrer et lavt forbruk av vann i prosessen. Figuren nedenfor viser en skisse av det planlagte biogassanlegget i Verdal. Rapportutkast 01-KU / 15. september 2005 Side 10 av 198

11 Våtorganisk avfall Forbehandling Cambi THP Sedimentutskilning Energiproduksjon Separasjon Ettermodning og avvanning (valgfri) elektrisitet Jordbruk Matavfall Tørr separasjon damp eksos Gass- Dampkjel motor plast Blomsterjord Hageavfall Bleier Feilsorteringer plast metall vann Våt separasjon plast grus Uorganisk Termisk materiale hydrolyse separeres ut Figur Skisse av Ecopro. Sterilisert råkompost biogass Anaerob utråtning Elektrisitet og damp fra biogass grus Sentrifuge vann Vann til resirkulering Høyverdig kompost Nedenfor er en enkel forklaring av behandlingsanlegget. Mottak Egen bygning med integrert vaskeplass, sluse og kjølelager. Det er kapasitet til å motta våtorganisk avfall i 2 til 3 dager uten at anlegget er i drift. Separate rom for henholdsvis våtorganisk, spillvannsslam og industriavfall. Anlegget blir allerede nå bygget til å motta varer fra supermarkeder, som kan være vanskelige å håndtere. Forbehandling, tørr og våt Tørr forbehandling skal sortere vekk uønskede komponenter i en autogenmølle. Det er en trommel hvor materialet vil slå seg selv i stykker. Den er montert med kniver for å rive i stykker poser. Det er viktig at en ikke skjærer posene i små stykker, da det blir vanskelig å få tak i små stykker plastikk. I tilfeller med feilsortering, skal denne anleggsdelen håndtere det. Erfaringene viser at det her er primært plastikk som så kan brukes til forbrenning, hvor det ønskes en høy brennverdi. Tørr forbehandling har dessuten to steder på transportsystemet hvor magnetisk materiale blir fanget og samlet opp i containere. Mengden av utsortert avfall må fraktes vekk, og derfor er det så viktig å minimere denne mengde. Maskinutrustningen skal være solid og robust, slik at også harde feilsorteringer kan håndteres. Våt forbehandling foregår i fire trinn: 1. Oppblanding med gjenbruksvæske fra avvanning av biorest fra råtnetanken. 2. Bunnfelling og utskilling av tunge partikler. Glass, grus og bruskorker som ikke er fanget på de tidligere tromlemagnetene. Denne rejektmengden blir vasket ren og vann blir presset fra, før den kan transporteres vekk i lukkede containere. Da mengden av organisk materiale er meget lav, kan den brukes som dekkmasse på deponianlegget. 3. Flotasjon av lette partikler. Her er det først og fremst snakk om korker fra vinflasker, men også små plastikkstykker vil flyte opp og kan utskilles. Materialet som blir sortert fra, Rapportutkast 01-KU / 15. september 2005 Side 11 av 198

12 blir vasket og vannet presses fra. Det er et restprodukt, som enten må deponeres eller brennes. 4. Pulpning (sammenblanding) av væske og våtorganiske råvarer. For å spare energi vil det samtidig foregå en forvarming under denne prosessen. Nå er varen klar til å bli kokt sammen med slam fra renseanlegget, som pumpes fra buffer i mottaksbygningen. Behandlingsanlegget Koking er en gammel og velkjent behandlingsform for matlaging, Cambi har gjort litt mer ut av teknikken. Det foregår i en trykkoker. Før trykkokeren er det en tank, for å få fatt i energien når det går fra 165 o C til 100 o C. I tanken etter trykkokeren skjer en meget hurtig trykkreduksjon. Det betyr at alle matbitene eksploderer inne i tanken, og plutselig blir maten meget enkel å spise for bakteriene, som babymos, dog uten sukker. Den er stadig litt varm, så den må kjøles ned. Det en har oppnådd er 100 % hygienisering av all maten. Smittekjeden er brutt. Men det er også dannet lett omsettelige organiske syrer, som bakteriene i råtnetanken elsker. Biogassproduksjon I en råtnetank finnes mange innbyggere med hver deres spesialfelt. Hvis temperaturen ligger på o C eller o C, finnes det bakterier som spiser næringen, og som takk produserer de metangass. Det finnes også andre som nedbryter maten til syrer, som kan spises av dem som produserer metan. Disse bakterier takker ved å produsere CO 2 : Derfor består biogassen av en blanding av metan og CO 2. De er meget takknemlige. Så snart de får næring, begynner produksjonen. Får de ikke mat ligger de bare og venter. De har sitt eget liv, og med tiden blir det for mange, så derfor må det fjernes biorest fra råtnetanken. Dette skjer i avvanningsenheten. Avvanning av slam Når en skal skille slam eller biorest fra vannet, brukes en sentrifuge. Ved å rotere slammet meget raskt blir de tyngste bestanddelene slynget ut i periferien av sentrifugen, og vannet blir i sentrum. Denne atskillelsen kan hjelpes litt på vei ved å tilsette polymer, som får slammet til å klumpe seg. Bioresten er et glimrende gjødnings- og jordforbedringsmiddel innen avvanningen, og i vekstsesongen burde det være mulig å få en avtale med nærliggende gårdsbruk. Utenfor vekstsesongen er avvanning nødvendig, da det ikke er praktisk å lagre vann. Derfor sluttavvanning. Energiproduksjon Anlegget har bruk for damp for å kunne kjøres. Denne dampen produseres fra en kjel. I begynnelsen brukes utelukkende gass fra deponiet til å drive kjelen. Ved gassproduksjon fra råtnetanken blandes denne med gass fra deponiet. Når produksjonen er tilstrekkelig startes gassmotorene. De vil da levere elektrisitet til anlegget, samt at salg av elektrisitet kan begynne. Røykgassene fra gassmotorene er varme nok til å kunne produsere damp. Derfor ledes disse til en kjele der de kan hjelpe til med dampproduksjonen. Det betyr mindre gass til kjelen og mer til motorene, og dermed økt produksjon av strøm. Rapportutkast 01-KU / 15. september 2005 Side 12 av 198

13 Figur Modell av Ecopro med anvisning av de ulike prosessenhetene Transport og omlasting mulige løsninger Matavfall fra husholdningene samles inn med renovasjonsbil i samsvar med nåværende ordning. Fra Levanger, Verdal og Inderøy vil kjøretøyene ta avfallet direkte til anlegget. For resten av området kjører renovasjonsbil til omlastingsstasjon, hvor avfallet mellomlagres og lastes opp i lukket container for videre transport til behandlingsanlegget. Frakting av slam vil følge noen lunde de samme prinsippene som for matavfall. Samhandling IR Planlagt samlokalisering med IR vil gi fordeler som: Felles utnyttelse av biogass med deponigassen fra fyllingen. Kostnadseffektiv håndtering av rejektstrømmer. Effektiv transportøkonomi og håndtering av ettermodning etc. Felles bruk av veiesystem samt øvrig eksisterende infrastruktur. Videreforedling av sluttproduktene Biogassen fra behandlingsanlegget kan brukes til elektrisitetsproduksjon, som drivstoff eller til oppvarmingsformål. Bioresten vil være sterilisert, næringsrik og godt egnet til jordforbedring. Ecopro tar sikte på å videreforedle bioresten til et høyverdig kompost-/jordprodukt, blant annet som blomsterjord. Ecopro vil også jobbe for å få avsetning på det flytende, næringsrike prosessavløpsvannet etter avvanning av bioresten. Eksempler på videreforedling av sluttproduktene: El-produksjon (grønn elektrisitet) Drivstoff (biodrivstoff) Biorest og perkolat som jordforbedring og gjødsel eller blomsterjord Foredling av bioresten via vektstselskaper Prosessavløpsvann (flytende gjødning) Lavtemperatur varme Rapportutkast 01-KU / 15. september 2005 Side 13 av 198

14 Samarbeid med landbruk og veksthusnæring Behandling av rejekt (utsortert avfall: plast, metall mm.) Det antas at cirka 10-15% av innkommende våtorganisk avfall sorteres ut som rejekt. Av dette vil utsortert plast, metall og glass bli søkt gjenvunnet. Annet uorganisk materiale som sorteres ut vil først vaskes i sandvasker, før det fraktes bort fra anlegget. Tørr forbehandling skal sortere vekk uønskede komponenter i en trommelseparator. Under Våt forbehandling er det bunnfelling og utskilling av tunge partikler. I tillegg vil lette partikler, først og fremst korker og små plastikkstykker, flyte opp og skilles ut. Før utråtning fjernes grus og stein fra slammet. Ravlo/Skjørdalen som lokaliseringsalternativ. Industriområdet på Ørin ble trukket tilbake som lokaliseringsalternativ av Verdal kommune. Ecopro svarte positivt på forslaget om Ravlo/Skjørdalen som alternativ fordi Verdal er et tyngdepunkt for mottatt matavfall og slam i regionene mellom Stjørdal/Malvik og Mosjøen/Mo i Rana. Dette betyr mye logistikkmessig og transportøkonomisk. Det er et mål at tiltaket Ecopro vil medføre en positiv effekt overfor naboene mht. blant annet lukt. Dette blir utredet og søkt dokumentert i konsekvensutredningen. Det er relativt stor trafikk i området allerede, og Ecopros andel er marginal. Tilgjengelighet til vann, avløp, trafo/høyspentnett i området innebærer små kostnader. Nærhet til eksisterende deponi gir stordriftsfordeler, både mht. utstyr og kvalifisert mannskap. For Ravlo/Skjørdalen er det vurdert 3 interne lokaliseringer. I tillegg opereres det med begrepet 0-alternativet, som innebærer at nytt biogassanlegg ikke blir bygd, og at det blir fortsatt drift av IRs komposteringsanlegg i Skjørdalen. Arkitektur, estetikk og plassering i landskapet Anlegget er foreslått plassert på en kolle i Skjørdalens søndre side, cirka 600 meter vest for IRs avfallsplass, og er bygd opp etter denne prinsipptegningen: Blå Sone; De ansattes om råde, med dusjfasiliteter, kontor, møterom, kantine og kontrollrom. Grønn sone: Her blir råstoffet kokt. Etter koking blir området definert som rent område. Oransje sone: Anleggets urene område. Sikres mot smitte som kan overføres til de rene områdene. Bygget blir et industribygg med økonomi og kvalitet i fokus, enten med lette vegger i Cemberit plater eller en stålkonstruksjon med sandwich isolering. Bygget vil ha meget lave vedlikeholdskostnader. Selve anlegget er plassert på et område med god byggegrunn. Rapportutkast 01-KU / 15. september 2005 Side 14 av 198

15 Alle maskiner blir forsynt med avsuging gjennom et prosessluftanlegg. Plasseringen av anlegget gjør det mulig å etablere en lagune for oppsamling av regnvann og vann fra bekker, samt drenering for øvrig overflatevann. Tilkomst vil for leveranser bli via Innherred Renovasjon. Her skal alt materiale til anlegget komme inin, samt at sluttprodukt(= rejekt) fra anlegget kjøres ut. Råkompost kjøres via Ravlo. Personale og gjester skal komme fra Ravlo-siden. Eksisterende veier forblir i nåværende stand. Arealbehovet for det planlagte Tiltaket vil bli som følger: Totalt anleggsområde: 26 dekar Veger og plasser: 7607 m2 Bygninger og tanker: 3304 m2 Arbeidskraft i anleggs- og driftsfasen Per i dag er det umulig å slå fast eksakt nødvendig arbeidskraft i anleggsfasen. Cambi skal stå for driften av anlegget i minst tre år etter overtakelse. I denne perioden regner Cambi med 7 årsverk det første året, med noe redusering andre og tredje år. Ecopro vil i tillegg ha cirka 1 årsverk. Kapittel 2 OFFENTLIGE OG PRIVATE TILTAK SOM ER NØDVENDIGE FOR GJENNOMFØRINGEN Vannforsyning: Kan skje fra bestående vannledning til Skjørdalen avfallsplass. Begrenset kapasitet gjør det aktuelt å etablere et utjevningsmagasin og en trykkforsterker på anlegget. Avløp: Spillvannet pumpes inn på bestående ledning på Skjørdalen avfallsplass. Begrenset kapasitet gjør at det etableres et utjevningsbasseng på anlegget. Overvannet ledes til lokal bekk eller til et basseng som etableres i bekkedalen. Atkomst: Rundt 500 meter av vegen fra avfallsplassen og fram til avkjørselen inn til anlegget må omlegges og opprustes om nødvendig. Vegen mot Buran vil trenge noe opprusting. Elektrisk anlegg: Utføres i overensstemmelse med gjeldende lover og forskrifter, og i samråd med stedlige myndigheter. Led ning for overføring av deponigass: Legges sammen med vann- og avløpsledningene mellom Skjø rdalen avfallsplass og anlegget, slik at gassen fra deponiet i Skjørdalen kan benyttes på biogassanlegget. Kapittel 3 FORHOLDET TIL KOMMUNALE OG FYLKESKOMMUNALE PLANER De t aktuelle området er disponert til landbruks-, natur- og friluftsområde i kommuneplanens arealdel. Derfor vil det være nødvendig med behandling av reguleringsplan. Tilstøtende areal mot nord, som disponeres av IR, er i 1995 regulert til spesialområde for avfallsplass. Vi kjenner ikke til andre interesser knyttet til arealbruken i området enn dagens bruk og planlagt biogassanlegg. Utkast til reguleringsplan er utarbeidet og oversendt Verdal kommune for administrativ og politisk behandling. Planene for både Ecopros og IRs behov for framtidig utvidelse er utarbeidet i overensstemmelse med grunneier. Rapportutkast 01-KU / 15. september 2005 Side 15 av 198

16 Tiltaket krever reguleringsplan etter plan- og bygningsloven. KU skal ligge til grunn for følgende vedtak: Reguleringsplan (Kommunestyret) Byggemelding (Kommunestyret) Utslippstillatelse (Fylkesmannen) Erverv av eiendomsrett (Fylkesmannen) El-produksjon (NVE) Gassproduksjon (DSB) Arbeidsmiljø (Arbeidstilsynet) Jordforbedringsprodukt (Mattilsynet) Biproduktforordningen (Mattilsynet) Fylkesplanen inneholder lite konkret som kan knyttes opp mot avfallsbehandling. Kapittel 4 BESKRIVELSE AV NÅSITUASJONEN Skjørdalen/Ravlo ligger rett ved kommunegrensen til Levanger. Det er ingen som bor i selve Skjørdalen/Skalet. Avstanden til IRs deponi er km. Til de som bor på Nessida er det cirka km. Bort til boligfeltet på Lysthaugen/Vinne er det km, ut fra lokaliseringsalternativ 1 og 2. Området ligger øverst i dalføret som går ned mot Tromsdalsveien/Ravlo. Avstand til nærmeste nabo, gården Ravlo, er 1-2 km avhengig av lokaliseringsalternativ. Kultur- og naturbasert næringsliv og friluftsliv I høringsuttalelsene ble det uttrykt bekymring for at etableringen av et biogassanlegg kan få negative konsekvenser for den fremtidige utviklingen av kultur- og naturbasert næringsliv i Verdal kommune generelt. Personer med tilknytning til disse næringstypene er intervjuet, og en klar konklusjon er at verken dagens avfallshåndteringsanlegg eller det planlagte biogassanlegget representerer noen trussel for det natur- og kulturbaserte næringslivet i kommunen generelt. Det har kommet noen få negative signaler, knyttet til bruken av Verdalselva, og til ubehagelig lukt i deler av skianlegget til Vinne Skilag. Verdal kommune konkluderer likevel med at virksomheter innen kultur- og naturbasert næringsliv ikke betrakter det eksisterende anlegget eller det planlagte biogassanlegget som noen trussel mot egen virksomhet. Holdningen til planene er nøytrale hos mange aktører i Verdal. Lokalt, ved utløpene av Skalet, er det uttrykt skepsis, hovedsakelig knyttet til frykt for lukt fra anlegget. Sammenlignet med før etablering av det eksisterende avfallsanlegget er det åpenbart at Skjørdalen og områdene rundt har fått redusert sin verdi når det gjelder bruk til friluftsformål. Verdireduksjonen gjelder først og fremst lukt, visuelle inntrykk og støy fra trafikk og aktiviteter inne på anlegget. I tillegg har en fått endringer i dyrelivet som mange synes er negative. Forhold omkring lukt og biogassanlegg Status i Europa 2005 Det er felles for alle biogassanleggene at den intensive nedbrytingen foregår anaerobt, det vil si uten noe direkte forbruk og utslipp av prosessluft. Gassene som dannes i råtneprosessen består for en stor del av metangass, som samles for energiutnyttelse eller avfakling. Denne prosessen er imidlertid ingen garanti for å unngå luktulemper på anlegget. Rapportutkast 01-KU / 15. september 2005 Side 16 av 198

17 De fleste biogassanlegg i Europa har en form for luktfjerning. En kan skille mellom to hovedløsninger når det gjelder utslippskilde for luft: Lukket renseanlegg med ett definert punktutslipp: Luften samles etter rensing og kan ledes ut via en skorstein. Åpent biofilter med diffuse utslipp over et gitt filterareal. Riktig teknologivalg, dimensjonering og funksjon er som regel svært viktig for om det oppstår luktproblemer for omgivelsene. Avstand til nærmeste bebyggelse er en kritisk faktor for hvorvidt et biogassanlegg gir luktproblemer. For de undersøkte europeiske anleggene oppgis avstander til nærmeste nabo å variere fra 30 til 1500 meter. Det må legges vekt på tiltak for å redusere lukt allerede i planleggingsfasen. Det viktigste er å ha en mest mulig effektiv omdanning av lett nedbrytbart organisk stoff i anleggets innelukkede intensivfase. Videre vil jevn drift, uten prosessforstyrrelser og driftsavbrudd bidra til å hindre unormale luktepisoder. Luktforhold i Skjørdalen/Skalet Topografien i Skjørdalen er spesiell og krever forsiktighet ved modellering av luktspredningen. Nå-situasjonen er i stor grad preget av komposteringen i Skjørdalen. En nedleggelse av denne aktiviteten vil redusere luktsjenansen i området betydelig. Etablering av et biogassanlegg vil på langt nær gi den samme luktsjenansen. Se kapittel 4.7 i KUfor inngående undersøkelse av luktforholdene i Skjørdalen. Transportmengde og -type Årsdøgntrafikken (ÅDT) på E6 gjennom Verdal ligger på cirka biler. ÅDT på Rv. 72 forbi Nessflata, der søppelbilene kjører og svinger av til Skjørdalen, ligger på Her er det en stor andel tømmer- og kalktransport. Når kalkbruddet i Tromsdalen utvides vil ÅDT på Rv. 72 bli vesentlig høyere. Antall renovasjonsbiler som kjører opp til deponiet med rest- og matavfall er i dag biler per dag, noe som utgjør en ÅDT på Fugle-, dyre- og plantelivet Forholdsvis store mengder med måker og kråkefugler henter i dag næring på avfallsdeponiet i Skjørdalen. Den alvorligste effekten av de store fuglemengdene er: Måkene og spesielt kråkefuglene er predatorer på andre fuglers reir, og effekten er meget sterk: Doblet predasjonsrate helt til 7-8 km fra avfallsanlegget i Skjørdalen sammenlignet med kontrollområder over 13 km unna deponiet. Søndre Verdal utmarkslag forteller at storfugl og orrfugl ikke får fram kyllinger i området. Kråkefugler, først og fremst, sprer søppel ut i terrenget, og hamstrer organisk avfall i terrenget rundt avfallsdeponiet. Det finnes organisk materiale på begge sider av deponiet i Skjørdalen. De tre alternative plasseringene for prosessanlegget for organisk råstoff synes likeverdig i forhold til både fugl og pattedyr vurdert ut fra sporing i området i august Ingen av de tre områdene synes å være av spesielt stor verdi for dyr eller fugler. NB! HER MANGLER AVSNITTET OM PLANTELIVET!! - KOMMER Rapportutkast 01-KU / 15. september 2005 Side 17 av 198

18 Kapittel 5 BESKRIVELSE AV DIREKTE OG INDIREKTE KONSEKVENSER For stedsalternativ 1 og 2 vil ikke anlegget være synlig for noen naboer. For alternativ 3, nærmest Tromsdalsvegen, vil det være synlig når du kjører forbi. Det vil også være synlig for turgåere som beveger seg langs åsryggen på begge sider. Til tross for usjenert plassering, er det lagt vekt på å få til et arkitektonisk godt anlegg i harmoni med naturen. Innenfor inngjerdet område vil anlegget bære preg av å være plassert i naturen. Inngjerding blir utført med porter og ferist, så dyr ikke kommer innenfor området. Omdisponering av areal fra skogområde til prosessanlegg medfører økt biltrafikk, økt menneskelig ferdsel, støy og eventuelle utslipp til luft og vann. Dette vil påvirke nærområdet i negativ retning for både fugl og pattedyr. Ut fra foreliggende kunnskap om fugle- og dyrelivet i området vil dette inngrepet likevel ikke være særlig kritisk. Drivhusgassen metan Karbondioksid dannet fra nedbryting av organisk materiale er såkalt juvenil karbondioksid og ikke fossil karbondioksid. I en del prosesser, som ved avfallsplasser og kompostanlegg, dannes det også metan. Dette er en betydelig kraftigere drivhusgass. Deponiet i Skjørdalen har i dag oppsamling av deponigassen, som i dag fakles (brennes). Metanutslipp er betydelige fra norske fyllplasser. Det er årsaken til at forbud mot deponering av lett nedbrytbart organisk materiale vurderes, og til at avfallsplasser pålegges å installere metangassoppsamling. Organisk avfall til fyllplasser er derfor i et miljøpolitisk perspektiv svært uønsket. Sett ut fra et klimapolitisk perspektiv er kompostering en god prosess. Tradisjonelle komposteringsanlegg har betydelige luktproblemer fordi man ikke klarer å holde prosessen helt aerob. Det dannes anaerobe lommer som produserer metangass og lukt. Det er ikke uten grunn at de fleste rankekomposteringsanlegg i Tyskland er blitt stengt. I et biogassanlegg vil biologisk karbon for en stor del bli omdannet til biogass. Karbon som blir utskilt fra prosessen etter biogassproduksjonen blir benyttet som et jordforbedringsmiddel. På Ecopro produseres biogass som kan nyttes til el-produksjon eller produksjon av biologisk CNG til drift av for eksempel biler. Produksjon av elektrisitet El-produksjon er miljøpolitisk interessant. Det er i dag underdekning på vannkraft i Norge. For å rettferdiggjøre bruk av gasskraft, blir det hevdet at 1 kwh importert strøm representerer et utslipp av 1 kg fossil karbondioksid. Stortinget bruker denne form for marginalbetraktninger for sin argumentasjon for gasskraft. Hvis denne betraktningen tas i bruk for Ecopro, vil det medføre at anlegget gir en reduksjon på utslipp av fossilt karbondioksid på tonn/år. Dette gjelder for el-produksjonen alene. Et el- produserende Ecopro-anlegg vil altså gi en meget stor gevinst med hensyn til drivhuseffekten. Deponigassen vil bli ført inn til Ecopro for produksjon av elektrisitet. Europeiske erfaringer Det er samlet erfaringer med lukt fra 30 europeiske biogassanlegg. Luktproblemer betyr her at anleggsdrifterne selv mener det foreligger et luktproblem og/eller at det foreligger klager fra omgivelsene på lukt. Av de 30 anleggene er det seks som har tilbakevendende luktproblemer med naboklager ved undersøkelsestidspunktet. Erfaringene fra anleggene kan oppsummeres slik: Rapportutkast 01-KU / 15. september 2005 Side 18 av 198

19 Drøyt halvparten av anleggene har opplevd luktproblemer med naboklager. I de fleste tilfeller skyldes problemene en kombinasjon av for lite hensyntaken til lukt ved planlegging og bygging av anlegget, og korte avstander til naboer ( meter). De fleste luktproblemene blir løst med tekniske tiltak i form av innelukking av luktkilder og installasjon/utvidelser eller endring av luktrenseanlegg. Anlegg med svært kort avstand til naboer (<2-300 m) vil være utsatt for klager eller luktproblemer ved spesielle operasjoner eller driftsforstyrrelser, selv med omfattende luktreduserende tiltak. For anlegg med utendørs kompostering av biorest bør god avstand til naboer ivaretas ved planlegging av anlegg (helst >500 m). Slutt på kompostering Ved anleggets etablering er det forutsatt at komposteringsaktiviteten i Skjørdalen legges ned. I dag er dette den aktiviteten som er største bidragsyter når det gjelder lukt. Deponiet bidrar også med lukt, men forutsatt at deponiet følger opp mht. gassoppsamling, vil bidraget fra deponiet etter all sannsynlighet bli lavere over tid. I sammenligningen av luktsituasjonen før og etter etablering av et biogassanlegg med nedleggelse av kompostering i Skjørdalen, er bidraget fra deponiet antatt konstant. Figur 5.5 i KU illustrerer tydelig at luktbelastningen reduseres betydelig når komposteringen legges ned. Med biogassanlegget vil luktbelastningen på det nærmeste komme bort. For å hindre lukt er blant andre følgende strategier valgt: Valg av prosess, gjennom bygging av Cambi-anlegg med hygienisering i form av termisk hydrolyse. Innelukking av all avfallshåndtering som kan avgi lukt. Mottakshall bygges med separat utvendig og innvendig port, slik at det blir et slusesystem som minsker risikoen for luktlekkasjer til omgivelsene ved innkjøring. Intensiv nedbryting: I biogassanlegget foregår dette innelukket, uten utslipp av lukt ved normal drift. Forurenset luft fra ventilering av urene soner og punktavsug fra luktende prosesstrinn blir renset i et luktrenseanlegg. Samfunnsmessige muligheter For næringsliv og sysselsetting gir et biogassanlegg store muligheter for oppdrag under byggefasen, og dermed muligheter til å sikre og utvikle nye arbeidsplasser. Selskapets valg av prosessteknologi gir mange muligheter for videreutvikling av sluttproduktene arbeidsplasser i forbindelse med drift og transport. Mulighet for spesielle næringer til å etablere seg rett i nærheten av Ecopro, for å kunne utnytte flere av sluttproduktene. Anlegget vil bli et av de mest moderne i verden, og vil gjøre Innherred/Verdal til en betydelig miljøkommune. Kapittel 6 MULIGE TILTAK SOM KAN FORHINDRE ELLER AVGRENSE EVENTUELLE SKADER ELLER ULEMPER SOM TILTAKET KAN FORÅRSAKE Anlegget produserer biogass. Den er brennbar, og eksplosiv i ugunstige blandingsforhold med luft. Derfor blir anlegget bygd i henhold til strenge retningslinjer. Når forskriftene blir fulgt, er det ingen fare for at unnslippende biogass kan bli antent. Rapportutkast 01-KU / 15. september 2005 Side 19 av 198

20 Avløpsvann og sanitæravløpsvann ledes til bestående sigevannsledning ved Skjørdalen avfallsplass. En utjevning på anlegget skal sørge for tilstrekkelig kapasitet. Takvann og overflatevann fra asfalterte flater samles opp i lagunen (tidligere beskrevet). Vannet gjenbrukes i anlegget. Risikoen for uønsket utslipp til luft anses minimal. Vannet fra Ecopro gjenbrukes i størst mulig grad. Eventuelt overskudd behandles i et UV- før det pumpes til IRs sigevannsledning. IR har sett på muligheten for å etablere et anlegg, renseanlegg i Skjørdalen. Da kan avløpsvann fra Ecopro eventuelt behandles der. 2-3 dagers lagring uten drift I mottaket er det kapasitet til å motta og lagre våtorganisk avfall i 2-3 dager, uten at anlegget er i drift. Det samme gjelder slam, som mottas i et separat rom. Lengre tids lagring enn 3 dager forutsettes mellomlagret på annet sted, fortrinnsvis hos leverandør. Anlegget består av elementer med høyt trykk og høy temperatur, og skal dermed CE-merkes. Det gjør at EUs forordninger og direktiver skal følges for anlegget. Dialog med naboene Naboer har antydet at det vil være aktuelt å kreve erstatning for tap/ulempe som følge av tiltaket. I naboloven heter det at dersom anlegget er til urimelig ulempe, kan naboene kreve erstatning. Også forurensningsloven har bestemmelser om erstatning. Lukt i seg selv er imidlertid ikke foru rensning etter loven. Naboenes motstand og skep sis skyldes blant annet mange års ubehag og problemer med komposteringsanlegget og deponiet til IR i Skjørdalen. Et biogassanlegg gjør at komposteringsanlegget blir lagt ned. Ecopro er positiv til dialog m ed representanter for naboene om grunnlaget og kriteriene for en garanti, samt til hvem og hvordan en slik ulempeerstatning eller kompensasjon skal fordeles. Kapittel 7 MILJØ- OG KOSTNYTTEVURDERING Det er gjennomført miljø- og kostnyttevurderingene for følgende systemer: Behandling Våtorganisk avfall Slam Alternativ 0 Rankekompostering og madrass- Kompostering med og uten innblanding av (dagens) kompostering strukturmateriale Alternativ 0A (forbrenning) Tiltaket (Ecopro) Forbrenning sammen med Kompostering med og uten innblanding restavfall i avfallsforbrenningsanlegg av strukturmateriale (= alternativ 0) Biologisk behandling for produksjon av biogass og biorest. Følgende scenarier er vurdert i forhold til utnyttelse av : 1. produksjon av strøm som erstatning for: Nord Pools elektrisitetsmiks (gjennomsnittsbetraktning) kullkraft og naturgass (marginalbetraktninger) 2. bruk som drivstoff for busser o.l. som erstatning for CNG (Compressed Natural Gas). Rapportutkast 01-KU / 15. september 2005 Side 20 av 198

21 For å få frem hvordan resultatene avhenger av valgt modell for erstattet elektrisitet, er følgende scenarier vurdert: 1. gjennomsnittsbetraktning der Nord Pools elektrisitetsmiks erstattes 2. marginal betraktning der: - nordisk kullkraft erstattes - nordisk gasskraft erstattes Resultatene varierer avhengig av hvilke miljøpåvirkningskategorier som er vurdert, samt hvilke modell for erstattet elektrisitet som er benyttet. Generelt gjelder at høyest mulig utnyttelse av ressursene i avfallsproduktene (tilgjengelig energi og næringsstoffer) er avgjørende for systemenes miljøprofil. Følgende hovedkonklusjoner kan trekkes fra de ulike deler av studien: Miljøvurderingen Ved bruk av gjennom snittsbetraktning for erstattet elektrisitetsproduksjon vil Tiltaket med drivstoffproduksjon komme best ut for alle de vurderte miljøpåvirkningskategoriene, bortsett fra forsuring og overgjødsling. Ved bruk av margina lbetraktning for erstattet elektrisitetsproduksjon (kullkraft) vil Tiltaket med strømproduksjon komme best ut for alle de vurderte miljøpåvirkningskategoriene, bortsett fra for overgjødsling. Dersom det nitrogenrike avløpsvannet fra Tiltaket utnyttes til et gjødselprodukt fremfor å belaste avløpssystemet, vil miljøprofilen for Tiltaket forbedres sterkt for overgjødsling. Tiltaket vil da bli det miljømessig beste alternativet for behandling av våtorganisk avfall og slam. Kostnyttevurderingen 0-alternativet (dagens situasjon) gir samfunnsøkonomiske kostnader på totalt ca 13 mill kroner per år. 0A-alternativet (forbrenning) medfører samfunnsøkonomiske kostnader på mellom 11 og 14 mill kroner per år, avhengig av hvilken modell for erstattet elektrisitet som forutsettes benyttet. Tiltaket medfører totale samfunnsøkonomiske kostnader på mellom ca 20 og 28 mill kroner per år, avhengig av hvilken modell for erstattet elektrisitet som forutsettes benyttet. Utnyttelse av det nitrogenrike avløpsvannet fra Tiltaket vil medføre at Tiltaket gir lavest samfunnsøkonomiske kostnader, uansett hvilken modell for erstattet elektrisitet som forutsettes benyttet. Dersom Tiltaket med strømproduksjon blir en del av et fremtidig el-sertifikatmarked, vil de totale kostnadene kunne reduseres med ytterligere 1,1 millioner kroner per år som følge av at man oppnår høyere pris for produsert strøm. Vekting av miljøpåvirkninger i kostnyttevurderinger er omdiskutert. Resultatene bør således vurderes som en mulig måte å tolke et beslutningsunderlag på og ikke ses på som en absolutt sammenfatning av studien. Rapportutkast 01-KU / 15. september 2005 Side 21 av 198

www.ecopro.no Biogassanlegg i Verdal Avfall som råstoff for GRØNN ENERGI ecology energy compost

www.ecopro.no Biogassanlegg i Verdal Avfall som råstoff for GRØNN ENERGI ecology energy compost www.ecopro.no Biogassanlegg i Verdal Avfall som råstoff for GRØNN ENERGI ecology energy compost Forord Ecopro as er tiltakshaver og ansvarlig for utredningsarbeidet i forbindelse med planene om bygging

Detaljer

Ecopro s biogassanlegg i Midt-Norge Grønn energi fra matavfall og slam

Ecopro s biogassanlegg i Midt-Norge Grønn energi fra matavfall og slam Ecopro s biogassanlegg i Midt-Norge Grønn energi fra matavfall og slam Et fremtidsrettet miljøprosjekt gjennomføres nå i Norge! Starter mottak i Mars 2008! www.ecopro.no Helgeland Avfallsforedling IKS

Detaljer

Avløpsvannet renses mer og bedre og det blir mer avløpsslam. Men hva gjør vi med slammet framover?

Avløpsvannet renses mer og bedre og det blir mer avløpsslam. Men hva gjør vi med slammet framover? Avløpsvannet renses mer og bedre og det blir mer avløpsslam. Men hva gjør vi med slammet framover? Hanne Nordgaard direktør i Søndre Helgeland Miljøverk IKS Ecopro as Ecopro sept 2006 1 Søndre Helgeland

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Uttalelse til søknad om utslippstillatelse for Ecopro AS biogassanlegg i Skjørdalen/Ravlo Saksbehandler: E-post: Tlf.: Øivind Holand oivind.holand@innherred-samkommune.no 74048512

Detaljer

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06. Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning eller samspill Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.2010 Østfoldforskning AS Forskningsinstitutt

Detaljer

Presentasjon Gasskonferansen i Bergen 30.april.2009. Merete Norli Adm.Dir. Cambi AS

Presentasjon Gasskonferansen i Bergen 30.april.2009. Merete Norli Adm.Dir. Cambi AS Presentasjon Gasskonferansen i Bergen 30.april.2009 Merete Norli Adm.Dir. Cambi AS Cambi AS Skysstasjon 11A N-1383 Asker Norway www.cambi.com E-mail: office@cambi.no Tel: +47 66 77 98 00 Fax: +47 66 77

Detaljer

Behandling av biologisk fraksjon i en MBT og disponering av biologisk rest. Jarle Marthinsen, Mepex

Behandling av biologisk fraksjon i en MBT og disponering av biologisk rest. Jarle Marthinsen, Mepex Behandling av biologisk fraksjon i en MBT og disponering av biologisk rest. Jarle Marthinsen, Mepex Behandlingsmetoder Input 100 % Mekanisk behandling 40-60 % Biologisk behandling 30 50 % Stabilisert organisk

Detaljer

Ecopro s biogassanlegg i Midt-Norge Grønn energi fra matavfall og slam Et fremtidsrettet miljøprosjekt gjennomføres nån

Ecopro s biogassanlegg i Midt-Norge Grønn energi fra matavfall og slam Et fremtidsrettet miljøprosjekt gjennomføres nån Ecopro s biogassanlegg i Midt-Norge Grønn energi fra matavfall og slam Et fremtidsrettet miljøprosjekt gjennomføres nån i Norge! Starter mottak i Mars 2008! www.ecopro.no Helgeland Avfallsforedling IKS

Detaljer

- - - - Produksjon Bruk 0???? 0 0 -? o o o g/km 250 200 Forbrenning i motor Produksjon drivstoff 150 100 50 0 g/km 250 200 Forbrenning i motor Produksjon drivstoff 150 100 50 0 g SO2-ekv/passasjerkm

Detaljer

Norsk Gassforum m fl 11. November 2009 Terje Simmenes

Norsk Gassforum m fl 11. November 2009 Terje Simmenes Norsk Gassforum m fl 11. November 2009 Terje Simmenes Hvem er vi? Prosjektutviklingsselskap Etablert i 2005 Fagområder infrastruktur for energigasser som biogass, naturgass og hydrogen mission of providing

Detaljer

Helgeland Biogass. Fra avfall til energi og næringsrik vekstjord. Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS 04.05.2009

Helgeland Biogass. Fra avfall til energi og næringsrik vekstjord. Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS 04.05.2009 Helgeland Biogass Fra avfall til energi og næringsrik vekstjord Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS 1 Industri Vekst Mosjøen AS 19.03.09 Agenda Presentasjon av Grûnder Forretningside Prosessbeskrivelse

Detaljer

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten?

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Biogas seminar i Østersund 20.09.2010 Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Sjefsingeniør Knut Bakkejord noen fakta 170.000 innbyggere + 30.000 studenter Ca. 70.000 tonn husholdningsavfall,

Detaljer

Innhold. Biogassreaktor i naturen. Biogass sammensetning. Hvorfor la det råtne i 2008? Biogass og klima. Biogass Oversikt og miljøstatus

Innhold. Biogassreaktor i naturen. Biogass sammensetning. Hvorfor la det råtne i 2008? Biogass og klima. Biogass Oversikt og miljøstatus Innhold Biogass Oversikt og miljøstatus Henrik Lystad, Avfall Norge Avfallskonferansen 2008 12. juni Fredrikstad Biogass oversikt og miljøstatus Biogass Miljøstatus og hvorfor biogass (drivere) Klima fornybar

Detaljer

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Bjørn Øivind Østlie Assisterende direktør Lindum AS Mars

Detaljer

Avgjørelse av søknader om forlenget dispensasjon for deponering av nedbrytbart avfall og økt mengde matavfall til biocelle

Avgjørelse av søknader om forlenget dispensasjon for deponering av nedbrytbart avfall og økt mengde matavfall til biocelle Vår dato: 27.11.2014 Vår referanse: 2007/2863 Arkivnr.: 471 Deres referanse: 24.06.2014 Saksbehandler: Marianne Seland Lindum AS Lerpeveien 155 3036 DRAMMEN Innvalgstelefon: 32 26 68 21 Brevet er sendt

Detaljer

Biogassanlegg Grødland. v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes

Biogassanlegg Grødland. v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Biogassanlegg Grødland v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Bakgrunn Behov for å etablere et sentralt slambehandlingsanlegg i søndre del av regionen. Hå biopark ble etablert i samarbeid med Lyse i 2009 for å

Detaljer

Miljø- og kostnyttevurdering av Ecopros planlagte biogassanlegg. - underlag for KU. Hanne Lerche Raadal Cecilia Askham Nyland

Miljø- og kostnyttevurdering av Ecopros planlagte biogassanlegg. - underlag for KU. Hanne Lerche Raadal Cecilia Askham Nyland Miljø- og kostnyttevurdering av Ecopros planlagte biogassanlegg - underlag for KU Hanne Lerche Raadal Cecilia Askham Nyland Stiftelsen Østfoldforskning OR 16.05 September 2005 www.sto.no RAPPORTFORSIDE

Detaljer

Ny Biogassfabrikk i Rogaland

Ny Biogassfabrikk i Rogaland Ny Biogassfabrikk i Rogaland v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Den Norske Gasskonferansen Clarion Hotel Stavanger, 26.-27. mars 2014 Bakgrunn Behov for å etablere et sentralt slambehandlingsanlegg i søndre

Detaljer

Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland

Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland Renovasjon i Grenland Skien kommune Postboks 3004 3707 Skien Oslo, 16.02.04 Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland Norges Naturvernforbund støtter innføring av kildesortering av

Detaljer

Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008. Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk

Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008. Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008 Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk En oversikt: Selve biogassprosessen hjertet i anlegget hva

Detaljer

Sentralrenseanlegg Nord Jæren: Avløpsrensing, mottak av avfall, biogassproduksjon og bruk av gass og slam

Sentralrenseanlegg Nord Jæren: Avløpsrensing, mottak av avfall, biogassproduksjon og bruk av gass og slam Sentralrenseanlegg Nord Jæren: Avløpsrensing, mottak av avfall, biogassproduksjon og bruk av gass og slam Oddvar Tornes IVAR IKS Fagansvarlig slambehandling Avfall Norge seminar om biologisk behandling

Detaljer

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 Oslo kommune Renovasjonsetaten Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 E2014 Sektorseminar kommunalteknikk 13.02.2014 Avd.dir. Toril Borvik Administrasjonsbygget på Haraldrud Presentasjon Renovasjonsetatens

Detaljer

Avfall Norge. Temadag om MBT 20-05-2010. Presentasjon av MBT-prosjektet 2009. Frode Syversen Daglig leder Mepex Consult AS www.mepex.

Avfall Norge. Temadag om MBT 20-05-2010. Presentasjon av MBT-prosjektet 2009. Frode Syversen Daglig leder Mepex Consult AS www.mepex. Avfall Norge Temadag om MBT 20-05-2010 Presentasjon av MBT-prosjektet 2009 Frode Syversen Daglig leder Mepex Consult AS www.mepex.no 20.05.2010 Avfall Norge MBT 1 Presentasjon av MBT-prosjektet 1. Generell

Detaljer

Biogass for industriell bruk

Biogass for industriell bruk Presentasjon Biogass for industriell bruk Gasskonferansen i Bergen 26. april 2007 Innhold Biogass Produksjonsanlegg Økonomi Biogassterminal i Odda (forprosjekt) Biogass - produksjon To hoved typer kontrollert

Detaljer

Presentasjon av Lindum. Thomas Henriksen Salggsjef Lindum AS

Presentasjon av Lindum. Thomas Henriksen Salggsjef Lindum AS Presentasjon av Lindum Thomas Henriksen Salggsjef Lindum AS Visjon og verdier Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering - for miljøets skyld Visjon og verdier Lindums verdier: Troverdige

Detaljer

Utfordringer med innsamling av avfall

Utfordringer med innsamling av avfall Oslo kommune Renovasjonsetaten Utfordringer med innsamling av avfall E2014 Sektorseminar ressursutnyttelse 28.08.2014 Overingeniør Ingunn Dale Samset Presentasjon Renovasjonsetatens tjenesteproduksjon

Detaljer

PROSESSANLEGG FOR ORGANISK RÅSTOFF. OPPSUMMERINGSNOTAT.

PROSESSANLEGG FOR ORGANISK RÅSTOFF. OPPSUMMERINGSNOTAT. Saksnr./Arkivkode Sted Dato 04/01290 - M6 &32 VERDAL 22.04.2005 PROSESSANLEGG FOR ORGANISK RÅSTOFF. OPPSUMMERINGSNOTAT. TILTAKET. Det omsøkte tiltaket gjelder bygging av et høyteknologisk lukket biogassanlegg

Detaljer

Deponiforbud nedbrytbart avfall

Deponiforbud nedbrytbart avfall Deponiforbud nedbrytbart avfall Lise K Svenning Jensen 14. Juni 2006 Deponiforbud for nedbrytbart avfall Hva vil skje med dette avfallet? Gjennomføringen av øvrig regelverk mv. for deponier Hvor står vi

Detaljer

Ledende Miljøbedrift Trondheim Renholdsverk Ole Petter Krabberød Tema: Biogassproduksjon

Ledende Miljøbedrift Trondheim Renholdsverk Ole Petter Krabberød Tema: Biogassproduksjon Ledende Miljøbedrift Trondheim Renholdsverk Ole Petter Krabberød Tema: Biogassproduksjon Ny tenkt konsernstruktur? Verktøy i miljøsatsingentrondheim Omsetning 280 mill. kr. i 2009 200 ansatte Trondheim

Detaljer

Fra avfall til biogass

Fra avfall til biogass Fra avfall til biogass Teknologifestivalen i Nord-Norge (TINN) - 14.-15.oktober 2009 Cambi AS Wojtech Sargalski Cambi AS Skysstasjon 11 A N-1383 Asker Norway WWW.CAMBI.COM E-mail: office@cambi.no Tel:

Detaljer

Historisk bakgrunn for dagens avfallsordninger i Østfold

Historisk bakgrunn for dagens avfallsordninger i Østfold Historisk bakgrunn for dagens avfallsordninger i Østfold Østfold klimaråd, 28-02-2013 Per Even Vidnes, Biogass Østfold 2015 Kort om min egen bakgrunn: 1970-1972: Molde kommune Planlegging av VVA-anlegg

Detaljer

Utbygging av nytt biogassanlegg i Bergen

Utbygging av nytt biogassanlegg i Bergen Utbygging av nytt biogassanlegg i Bergen Presentasjon for styret i Norsk Gassforum 07.11.12 Fagdirektør Magnar Sekse Agenda Hvorfor skal vi bygge biogassanlegg i Bergen? Skisseprosjekt (2006) Forprosjekt

Detaljer

Ecopro AS Moderne miljøteknologi for fremtidsrettet økologisk resirkulering av organisk avfall. KS Bedrift den 21. mars 2012. Håkon N.

Ecopro AS Moderne miljøteknologi for fremtidsrettet økologisk resirkulering av organisk avfall. KS Bedrift den 21. mars 2012. Håkon N. Moderne miljøteknologi for fremtidsrettet økologisk resirkulering av organisk avfall KS Bedrift den 21. mars 2012. Håkon N. Johansen Søppelberget vokser Norge: 1950 : 25 kg/person 2011: 428 kg/person Midt-Norge:

Detaljer

Ecopro as ecology energy compost

Ecopro as ecology energy compost Ecopro as ecology energy compost Melding om planlegging av Prosessanlegg for organisk råstoff med forslag til utredningsprogram Sted: Ravlo/ Skalet, Verdal kommune Levanger, 16. desember 2004 Verdal kommune

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 10.11.2010 64/10

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 10.11.2010 64/10 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak : 201005115 Arkivkode : O: GBNR: 67-224 Saksbeh. : Hanne Grete Skien Kommunalteknisk sjef : Odd Arne Vagle Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/65-36 DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: PLN 068500 Saksnr.: Utvalg

Detaljer

Søknad om utslippstillatelse

Søknad om utslippstillatelse Søknad om utslippstillatelse Søknadsskjema for industribedrifter (Versjonsdato for skjemaet: 21.04.10) Utfylt skjema skal sendes Fylkesmannen i Møre og Romsdal i tre eksemplarer. Se veiledningen for utfylling

Detaljer

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010 Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvordan sikre materialgjenvinning? Generelle virkemidler Generelle virkemidler krever et lukket norsk

Detaljer

1 Avfallstyper og avfallsmengder

1 Avfallstyper og avfallsmengder 4 VILKÅR FOR UTSLIPPSTILLATELSE OG TILLATELSE TIL ETABLERING OG DRIFT AV SORTERINGSANLEGG FOR AVFALL Bedrift: Stig Dyrvik AS, Gitt dato: 01.09.2004 Postboks 127, 7261 Sistranda Anlegg: Sorteringsanlegg

Detaljer

Produksjon og bruk av biogass/biorester i IVAR regionen

Produksjon og bruk av biogass/biorester i IVAR regionen Produksjon og bruk av biogass/biorester i IVAR regionen Oddvar Tornes IVAR IKS Fagansvarlig slambehandling Norsk Vannforening seminar om Energi i VA sektoren Forbruk,sparing, produksjon SFT 15.09.2009

Detaljer

Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder

Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder Hvorfor vi satt i gang? Østnorsk Gassenter startet arbeidet med

Detaljer

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Bioseminar Avfall Norge 27. september 2007 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Klimabidrag Hvilke typer bidrag? Positive Negative Eksempler som viser størrelsesorden

Detaljer

Klimagasskutt med biogass

Klimagasskutt med biogass Klimagasskutt med biogass Biogasseminar, Tønsberg 21.September 2009 Kari-Anne Lyng kari-anne@ostfoldforskning.no www.ostfoldforskning.no Dette skal jeg snakke om Østfoldforskning AS Biogassproduksjon i

Detaljer

Innledning. 1. En av ressurspersonene er onkelen til Ole og Erik(Håvard Wikstrøm) 2. Det samler vi opp under prosjektet.

Innledning. 1. En av ressurspersonene er onkelen til Ole og Erik(Håvard Wikstrøm) 2. Det samler vi opp under prosjektet. Innledning Dette prosjektet handler om vann og vannkvalitet. Formålet var og finne ut om renseprosessen på Hias. Vi skulle se hvordan de renset vannet/slammet, og om det var forurenset. Vi har skrevet

Detaljer

Tilbakeblikk på biologisk avfallsbehandling i Norge

Tilbakeblikk på biologisk avfallsbehandling i Norge Tilbakeblikk på biologisk avfallsbehandling i Norge Avfall Norges Bioseminar 24. 25. september 2008 Forskningssjef Øistein Vethe, Bioforsk Jord og miljø Den første bølgen 70-tallet: 70 tallet: Avfallskverner

Detaljer

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. HVORDAN ER MILJØUTVIKLINGEN I FRAMTIDENS BYER? Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Figur 1.1. Fremtidens

Detaljer

Endret tillatelse til utslipp fra Tine meieriet Sem i Tønsberg kommune.

Endret tillatelse til utslipp fra Tine meieriet Sem i Tønsberg kommune. Tine meieriet Øst Sem Postboks 114 3107 SEM Vår saksbehandler / telefon: Deres ref: Vår referanse: Vår dato: Sigurd Anders Svalestad 2003/7040 28.10.2003 33 37 11 90 Arkivnr: 461.3 Endret tillatelse til

Detaljer

Finnmark Miljøtjeneste AS PRESENTASJON AV FINNMARK MILJØTJENESTE AS 2007.

Finnmark Miljøtjeneste AS PRESENTASJON AV FINNMARK MILJØTJENESTE AS 2007. PRESENTASJON AV FINNMARK MILJØTJENESTE AS 2007. Historikk Finnmark Miljøtjeneste AS ble stiftet av kommunene Gamvik, Karasjok, Lebesby, Måsøy, Nordkapp og Porsanger 10. april 1996. Finnmark Miljøtjeneste

Detaljer

Biogass en ny mulighet?

Biogass en ny mulighet? Biogass en ny mulighet? Henrik Lystad Avfall Norge Avfall Norge Interesseorganisasjon for avfallsbransjen Stiftet i 1986 Dekker 95% av Norges befolkning gjennom medlemmene (kommuner og interkommunale selskaper)

Detaljer

Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk. Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning

Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk. Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Østfoldforskning Held til i Fredrikstad. Etablert 1. mars 1988, FoU-selskap

Detaljer

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø Ansvar for miljøet Orkla vil redusere energiforbruket og begrense klimagassutslippene til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 23 De globale klimaendringene

Detaljer

Klimaregnskap for Midtre Namdal Avfallsselskap IKS

Klimaregnskap for Midtre Namdal Avfallsselskap IKS Forfattere: Kari-Anne Lyng og Ingunn Saur Modahl OR.28.10 ISBN: 97882-7520-631-0 / 827520-631-6 Klimaregnskap for Midtre Namdal Avfallsselskap IKS Behandling av våtorganisk avfall, papir, papp, glassemballasje,

Detaljer

Energi og klimaplan i Sørum

Energi og klimaplan i Sørum Energi og klimaplan i Sørum ROAF hvordan energi og klima vurderes i avfallsbehandlingen ROAF Romerike Avfallsforedling IKS ROAF-direktør Øivind Brevik september 2010 Ansvarlig avfallshåndtering for klima,

Detaljer

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM?

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM? Oppdragsgiver: Odda kommune Oppdrag: 519729 Kommunedelplan VAR Del: Renovasjon Dato: 2009-05-05 Skrevet av: Sofia Knudsen Kvalitetskontroll: Cathrine Lyche FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE

Detaljer

Sak 4/13 Vedlegg 2. Notat over alternativer til Kretsløp Follo

Sak 4/13 Vedlegg 2. Notat over alternativer til Kretsløp Follo Sak 4/13 Vedlegg 2. Notat over alternativer til Kretsløp Follo 1 Innledning Styret i Follo Ren vedtok 24. april 2013 å be representantskapet om å øke selskapets låneramme med 140 mill NOK, og at selskapsavtalens

Detaljer

Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS To nye og moderne gjenvinningsstasjoner åpnet i 2015, Lyngås i Lier og Follestad i Røyken. EIERMELDING FRA STYRET BAKGRUNN

Detaljer

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Fjernvarmedagene 22 september 2009, Tanumstrand Jon TVeiten Norsk Energi Eksisterende energiutnyttelse av avfall ca 1,1 mill tonn/år Energileveranse

Detaljer

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS MILJØREGNSKAP RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert

Detaljer

MEF avfallsdagene 7 8 mars. Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1

MEF avfallsdagene 7 8 mars. Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1 1 MEF avfallsdagene 7 8 mars Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1 Avfallsstatistikk Historikk Nyeste statistikk Enkeltstatistikker Metoder

Detaljer

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Dual Fuel-teknologien: Tomas Fiksdal, 04. november 2008 Introduksjon Begreper Dual Fuel Utfordringer Våre planer Introduksjon Hvorfor er alternative drivstoff til

Detaljer

Gårdsbasert biogass. Wenche Bergland disputerte for dr.grad desember 2015 biogass fra grisemøkk

Gårdsbasert biogass. Wenche Bergland disputerte for dr.grad desember 2015 biogass fra grisemøkk Gårdsbasert biogass Rune Bakke og Jon Hovland Professor / sjefsforsker Teknologiske fag, HSN / Tel-Tek Wenche Bergland disputerte for dr.grad desember 2015 biogass fra grisemøkk er partner i Biogas2020

Detaljer

Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package»

Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package» Til Samferdselsdepartementet postmottak@sd.dep.no Avaldsnes 5.3.2013 Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package» Norsk Energigassforening/Energigass Norge vil berømme departementet

Detaljer

Litt om biogass. Tormod Briseid, Bioforsk

Litt om biogass. Tormod Briseid, Bioforsk Litt om biogass Tormod Briseid, Bioforsk Hva kjennetegner biogassprosessen? Biogassprosessen er en biologisk lukket prosess hvor organisk materiale omdannes til biogass ved hjelp av mikroorganismer. Biogassprosessen

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen Romerike Avfallsforedling IKS Postboks 98 2021 SKEDSMOKORSET Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 10.7.2013 2013/13293-6 M-FO Hanna Otterholt Bertinussen 19.12.2013

Detaljer

Hjemmekompostering sammenlignet med biogassproduksjon

Hjemmekompostering sammenlignet med biogassproduksjon Til: Kopi: Fra: SHMIL v/ Toril Forsmo Dato: 12.10.2011 Østfoldforskning v/kari-anne Lyng og Ingunn Saur Modahl Hjemmekompostering sammenlignet med biogassproduksjon Dette notatet er skrevet på bakgrunn

Detaljer

Avtale om levering og mottak av biogjødsel til landbruket

Avtale om levering og mottak av biogjødsel til landbruket Avtale om levering og mottak av biogjødsel til landbruket Bakgrunnen for tiltaket er kommunenes ønske om å benytte mest mulig av det organiske avfallet som innbyggerne i Grenland og Vestfold generer, til

Detaljer

Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport

Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport Biodrivstoff i Trøndelag, NOVA konferansesenter, Trondheim 17.02 2010 Ingunn Saur Modahl og Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Østfoldforskning

Detaljer

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID Internasjonale sammenlikninger viser at Essoraffineriet på Slagentangen er et av de beste raffineriene i verden til å utnytte energien. Dette oppnåes ved

Detaljer

Norsk Vannforening Sigevann fra avfallsdeponier. -Avskjæring av vann, fordrøying og måling av vannmengde Tønsberg fyllplass

Norsk Vannforening Sigevann fra avfallsdeponier. -Avskjæring av vann, fordrøying og måling av vannmengde Tønsberg fyllplass Norsk Vannforening Sigevann fra avfallsdeponier -Avskjæring av vann, fordrøying og måling av vannmengde Tønsberg fyllplass Tønsberg fyllplass - Historikk Etablert av Tønsberg og Sem kommuner i 1971 (Nå

Detaljer

Avfallsdeponi er det liv laga?

Avfallsdeponi er det liv laga? Avfallsdeponi er det liv laga? Avfall Norges seminar om deponering av avfall Romerike Avfallsforedling IKS ROAF-direktør Øivind Brevik 28. oktober 2010 Ansvarlig avfallshåndtering for klima, kretsløp og

Detaljer

Eiermøte Lindum Are Langmoen Styreleder Lindum Ressurs og Gjenvinning AS

Eiermøte Lindum Are Langmoen Styreleder Lindum Ressurs og Gjenvinning AS Eiermøte Lindum Are Langmoen Styreleder Lindum Ressurs og Gjenvinning AS Drammen, 20. april 2010 Eiermøte Lindum AS (nytt navn foreslått for generalforsamlingen 3.5.) Temaene som vil bli berørt er bl.a.

Detaljer

A/S HADELAND OG RINGERIKE AVFALLSSELSKAP

A/S HADELAND OG RINGERIKE AVFALLSSELSKAP A/S HADELAND OG RINGERIKE AVFALLSSELSKAP GEN. FORS. SAK NR: 04 /2012 Biogassanlegg og renseanlegg for biogass. Godkjenning av investeringsramme. STED/DATO: SAKSBEHANDLER: Jevnaker, 02. oktober.2012 Amund

Detaljer

Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013

Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013 Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013 Biokraft AS Produksjon, markedsføring og salg av fornybar bio-olje og fornybart drivstoff (LBG/biogass)

Detaljer

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 Dok.nr: 3 Arkiv: FA-L12 Saksbehandler: Jan-Harry Johansen Dato: 14.03.2014 GRAFITT I JENNESTAD UTTAKSOMRÅDE - UTLEGGING AV PLANPROGRAM Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Synspunkter fra Norsk Industri. Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri

Synspunkter fra Norsk Industri. Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri Synspunkter fra Norsk Industri Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri Norsk Industris utvalg for gjenvinning 1400 ansatte 250 ansatte 300 ansatte 60 ansatte 200 ansatte 68 ansatte 280 ansatte

Detaljer

Tillatelse til å deponere farlig avfall og avfall med høyt organisk innhold ved Skjørdalen avfallsanlegg

Tillatelse til å deponere farlig avfall og avfall med høyt organisk innhold ved Skjørdalen avfallsanlegg Innherred Renovasjon Russervegen 10 7652 VERDAL Vår dato: 29.09.2015 Deres dato: 11.09.2015 Vår ref.: 2015/5423 Arkivkode:472 Deres ref.: MTLA 2015/8 Tillatelse til å deponere farlig avfall og avfall med

Detaljer

vi gir deg mer tid FolloRen mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan!

vi gir deg mer tid FolloRen mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan! vi gir deg mer tid mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan! FolloRen 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 3 Opptatt av å gjøre det rette, men for opptatt til å sortere alt? Follo ren sin nye

Detaljer

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Energi- og klimaregnskap Utgave/dato: 1 / 2009-09-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

Fagtreff i Vannforening Miljødirektoratet, Oslo 3. februar 2013

Fagtreff i Vannforening Miljødirektoratet, Oslo 3. februar 2013 Fagtreff i Vannforening Miljødirektoratet, Oslo 3. februar 2013? Kildesortering og miljøkonsekvenser for deponiene endinger i kjemisk sammensetning av sigevann Trond Mæhlum trond.mahlum@bioforsk.no Innhold

Detaljer

Biogass for transportsektoren tilgang på ressurser

Biogass for transportsektoren tilgang på ressurser Biogass for transportsektoren tilgang på ressurser Foredrag på Norsk Gassforum seminar Gardermoen 9.11 2011 Ole Jørgen Hanssen Professor Østfoldforskning/UMB Østfoldforskning Holder til i Fredrikstad,

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2 MIlJørEGnsKap RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert livsløpsanalyse (LCA). En livsløpsanalyse ser på utslippene

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

Står kildesortering for fall i Salten?

Står kildesortering for fall i Salten? Står kildesortering for fall i Salten? 03.10.2009 1 Er det riktig å kildesortere matavfall og kompostere det når vi ikke klarer å nyttiggjøre komposten vi produserer? Er det fornuftig å sende yoghurtbegre

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Høring av EUs nye rammedirektiv om avfall innspill fra Avfall Norge

Høring av EUs nye rammedirektiv om avfall innspill fra Avfall Norge SFT Postboks 8100 Dep 0032 Oslo Avfall Norge Nedre Vollgt. 3 0158 Oslo Tlf: +47 24 14 66 00 Fax: +47 24 14 66 01 www.avfallnorge.no post@avfallnorge.no DNB NOR, konto: 1607.51.16520 Organisasjonsnr. NO

Detaljer

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme?

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Pål Mikkelsen, Hafslund Miljøenergi AS s.1 Agenda Kort om Hafslund Hafslund Miljøenergi Vurdering og diskusjon s.2 Endres i topp-/bunntekst s.3 Endres i topp-/bunntekst

Detaljer

Hafslund Miljøenergi. + prosjekter under utvikling. s.1 Endres i topp-/bunntekst

Hafslund Miljøenergi. + prosjekter under utvikling. s.1 Endres i topp-/bunntekst Hafslund Miljøenergi Bio-El Fredrikstad (HME-BEF) Borregaard Waste to Energy (HME-BWtE) Mosseporten Miljøenergi AS (MME) Slagen Energigjenvinning AS (SLEAS) + prosjekter under utvikling s.1 Endres i topp-/bunntekst

Detaljer

Biologic Waste Management & Consulting

Biologic Waste Management & Consulting Biologic Waste Management & Consulting Reduser matavfallet Reduser kostnader Spar miljøet! Hvem er vi? er et miljøteknologiselskap som besitter mer en 20 års erfaring og har solide referanser innenfor

Detaljer

Miljøoppfølgingsprogram

Miljøoppfølgingsprogram MOP for Granåsen dagbrudd. Normin Mine AS Daneljordet 15 8656 Mosjøen Innhold 1. Om MOP... 3 1.1. Tiltakshaver drift dagbruddet... 3 1.2. Oppfølgende myndighet... 3 1.3. Revisjoner av miljøoppfølgingsprogrammet...

Detaljer

Tilbakemelding på forespørsel om vurdering av deponeringskapasitet for farlig avfall

Tilbakemelding på forespørsel om vurdering av deponeringskapasitet for farlig avfall Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 20.03.2015 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/7818 Saksbehandler: Eli Mathisen Tilbakemelding på forespørsel om

Detaljer

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold Driftsassistansen i Østfold IKS Videre arbeid med VA i Østfold Kvalitet på ledningsnettet Haraldsen, 2010, presentasjon nasjonal vannkonferanse Dimensjonert 25.000m3/d, vanlig 10.000m3/d, regn 50.000

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - RENOVASJON Side: 1 av 9 RENOVASJON RETNINGSLINJER FOR VAKUUMANLEGG FOR TRANSPORT AV AVFALL PÅ FORNEBU. Forurensning og renovasjon

BÆRUM KOMMUNE - RENOVASJON Side: 1 av 9 RENOVASJON RETNINGSLINJER FOR VAKUUMANLEGG FOR TRANSPORT AV AVFALL PÅ FORNEBU. Forurensning og renovasjon BÆRUM KOMMUNE - RENOVASJON Side: 1 av 9 RENOVASJON RETNINGSLINJER FOR VAKUUMANLEGG FOR TRANSPORT AV AVFALL PÅ FORNEBU 2004 BÆRUM KOMMUNE - RENOVASJON Side: 2 av 9 Bakgrunn... 2 Sammendrag... 2 Generelt

Detaljer

Slambehandlingsanlegget i Rådalen Bergen Biogassanlegg. Kristine Akervold

Slambehandlingsanlegget i Rådalen Bergen Biogassanlegg. Kristine Akervold Slambehandlingsanlegget i Rådalen Bergen Biogassanlegg Kristine Akervold Stikkord: Hvorfor: Økte slammengder Bygging av biogassanlegg Hva vi skal bygge Status Framdrift Gassproduksjon Biorest Kapasitet

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Hur reagerar marknaden när konkurrensen om bränslet hårdnar? Adm. direktør Pål Mikkelsen Hafslund Miljøenergi AS Vi leverer framtidens energiløsninger Hafslund

Detaljer

VELKOMMEN! Vilberg U skole 10.klasse 27 Mai 2010

VELKOMMEN! Vilberg U skole 10.klasse 27 Mai 2010 VELKOMMEN! Vilberg U-skole 10.klasse 27. Mai 2010 ØRAS Avfallshåndtering for kommunene: Nannestad, Eidsvoll, Hurdal, Ullensaker 63 321 innbyggere pr. 1.1.20101 (27 930 abonnenter) Anlegget Dal Skog Kundemottak

Detaljer

AVFALL INNLANDET 2010 Hafjell, Øyer 29. januar 2010

AVFALL INNLANDET 2010 Hafjell, Øyer 29. januar 2010 AVFALL INNLANDET 2010 Hafjell, Øyer 29. januar 2010 Kildesortering - miljøkonsekvenser for deponiene Trond Mæhlum, Ketil Haarstad og Ove Bergersen 10 år hva nå? Avfallets sammensetning er endret Utfasing

Detaljer