Problemer i bøtter og spann!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Problemer i bøtter og spann!"

Transkript

1 Ikke akkurat et fruktfat! Men laken smaker visstnok mye bedre enn den ser ut. Pilotprosjektet i Stjørdal utvikler seg videre, men ikke i det tempoet gründerne håper på. I år har det meste gått på tverke, og mest sannsynlig blir det ikke kommersiell produksjon av oppdrettslake før i (Foto: Roger Selset) Fjelltorsken bøndenes oppdrettslaks: Episode 5: Problemer i bøtter og spann! Nå skulle vi hatt lake og andemat i bøtter og spann! Istedet har vi bare problemer, sukker Rolf Selset i BioBase AS. Livet som gründer er ikke enkelt. Her følger episode fem i realityserien om fjelltorsken fra Stjørdal. Sist skrev vi at pengene omsider var på plass, og med dem en rekke nye aksjonærer med verdifull kompetanse for prosjektet fiskeoppdrettere, planteforskere, geneti kere, økonomer og markedsførere lå an til å bli et spen nende år, konkluderte vi. Men så langt har året vært mest frus trasjoner! Å utvikle lake som ny oppdrettsart i Norge er ikke gjort over natta. «Det kan bli et eventyr, det kan bli en flopp. Uansett blir det spennende. «Norsk Fiskerinæring» har gleden av å invitere leserne med på ferden. Vi skal følge historien fra start til mål enten fjelltorsken blir bøndenes oppdrettslaks eller et nytt mislykket forsøk på en blågrønn allianse. Vi anser sjansen for det siste som størst. Selv om ambisjonene er skyhøye og entusiasmen upåklagelig, er fi skeoppdrett «riski business». Å lansere et nytt fi skeslag i markedet er tungt, tungt, tungt. At startskuddet smeller i Stjørdal og at stamfi sken skal hentes opp av isen i Selbusjøen, gjør ikke akkurat prosjektet mindre sjansepreget eller spennende.» Slik formulerte vi oss for ganske nøyaktig to år siden. Så langt kan Rolf Selset i BioBase AS bekrefte at det har vært mye mot bakke. BioBase AS er stiftet av Calcus AS, Planteforsk og Forsk ningsparken AS. Selskapet satser på utvikling av en ny og foru rensningsfri oppdrettsteknologi for ferskvannsfi sk, oppdrett av ferskvannstorsken lake og produksjon av vannplanten andemat. Andematen skal brukes som nytt proteinråstoff til fôrindustrien i stedet for fi skemel og soyamel. På papiret uhyre interessante prosjekter, i praksis formidable utfordringer. I desember ifjor trodde vi at fi nansieringen av pilotprosjek tet var i orden, forteller Rolf Selset. Men så meldte plutse lig en av investorene at pengesummen måtte reduseres drastisk. Det var vi i og for seg forberedt på. Vi regnet med å gjennomføre prosjektet likevel, men med enda større innsats av de personene som arbeider for aksjeopsjoner i Calcus. Men så skar det seg på et annet område også, sukker han. Det ble nemlig besluttet at alle investeringer gjennom Forskning sparken AS skulle skje "Norsk Fiskerinæring" nr

2 i det nyopprettede Springfondet. Retningslinjene for dette fondet gjorde investeringer i et så bredt prosjekt som BioBase uaktuelt. Som om ikke det var nok, ble det etterhvert klart at omorganiseringen av Planteforsk til Bioforsk fra 1. januar 2005, medførte en kraftig nedskjæring av virksomhe ten. Bremsene ble satt på for nye satsingsområder, og mye av fokuset rettet mot oppsigelser og kostnadskutt. Planteforsk har 15 forskningsstasjoner fordelt over hele landet, og dette skal visstnok reduseres til 4-5. Den eneste forskeren med kompetanse på andemat ble overtallig, og i tillegg utredes nå flytting av stasjonen på Kvithamar til Steinkjer eller Trondheim. Det effek tive utviklingssamarbeidet mellom Planteforsk og Calcus opphørte fra det øyeblikket Bioforsk ble etablert til tross for lang siktige strategiplaner for FoU-samarbeid i blå-grønn sektor. Lokalt bidrar Bioforsk likevel til finansiering av prosjektene ved å avstå fra betaling for husleie, strøm og vann inntil pilot prosjektet er avsluttet, altså et risikolån, forteller Selset. Foreløpig er resultatene beskjedne. Men at laken er utrolig lett å ha med å gjøre i oppdrett, er sikkert. Tam er den også. Og så liker den godt å bli klødd under haken! (Foto: Roger Selset) Nei til jorddammer Resultatet av denne omorganiseringen førte til at Rolf Selset, gjennom sitt eget selskap Calcus AS, det siste halvannet året har måttet ta seg av nesten hele den faglige innsatsen både på opp drett av lake og produksjon av andemat. For å makte dette har selskapet knyttet til seg to planteforskere som medeiere. Professoren i plantegenetikk, som tidligere arbeidet i Planteforsk med BioBase-prosjektene, er dessuten fortsatt rådgiver for BioBase. Det mest alvorlige er imidlertid at BioBase ikke har fått tillatelse av Bioforsk til å lage jorddammer til dyrking av andemat, forteller Selset. Disse dammene er en essensiell del av pilotanlegget for testing av teknologikonseptet, og da Bio forsk satt foten ned måtte vi foreta en drastisk nedskalering av hele prosjektet. Mye av de investeringer som allerede er gjort i pilotanleggets oppdrettsdel ble dermed bortkastet i alle fall foreløpig, beklager Selset. Jorddammene skulle vært på plass allerede våren 2005 for dyrking av andemat til fôringsforsøkene EWOS Innovation og Felleskjøpet Fôrutvikling skulle gjennomføre på lakseyngel og mink. Tanken er å erstatte vanlig fi skemel med proteinrikt mel av andemat. Bio Base fi kk omsider tillatelse til å bruke noen provisoriske dammer til dette, men de var for små og dårlig egnet til formålet. Tillatelsen kom i tillegg alt for sent i vekstsesongen til at det var mulig å produsere nok andemat av god kvalitet i BioBase klarte likevel å skrape sammen endel andemat ved å samle inn store mengder viltvoksende planter. Men maksimalt proteininnhold på 45 prosent får man bare ved god gjødsling i egne dammer, og blandingen med viltvoksende og gjødslet andemat inneholdt under 35 prosent protein. Motarbeidet av medeier Som leserne skjønner; Rolf Selset og BioBase har ikke hatt det enkelt. Uten Nord-Trøndelag fylkeskommune som solid medspiller, hadde nok både pilotprosjektet og BioBase allerede vært saga blott. Men om det kan være noen trøst; vår hensikt med denne realityserien er å vise hvilke utfordringer nyskapningsprosjekter kan møte i praksis. Slik sett har serien allerede lykkes over all forventning! 76 "Norsk Fiskerinæring" nr

3 I realityserien om fjelltorsken fra Selbu-sjøen prøver vi å få frem hvilke utfordringer gründere og ildsjeler ofte må slite med. I så måte har serien allerede vært en fulltreffer. Det mener iallefall Rolf Selset, som er rimelig oppgitt over den behandlin gen han har fått. Men troen er fortsatt i behold. Den kan som kjent fl ytte fjell! (Foto: Thv jr.) Det er mange gode offentlige støtteordninger og mange dyktige og positive saksbehandlere. Fylkeskommunen er alt nevnt. Men det hjelper lite når andre offentlige etater med et pennestrøk kan slå overende hele utviklingsarbeidet. Dette er saken: BioBase AS i Stjørdal i Nord-Trøndelag har utviklet en ny teknol ogi for landbasert oppdrett av lake, også kalt fjelltorsk. Alt skjer i et lukket forurensningsfritt system, og fi sken skal fôres på mel av andemat, en utrolig spennende og proteinrik plante vekst. «Norsk Fiskerinæring» har en avtale med gründer Rolf Selset om å følge utviklingen i prosjektet, forhåpentligvis frem til full kommersiell drift. Den første artikkelen kom høsten Veien frem er ikke dekket med roser eller for den saks skyld; andemat! Fjelltorsken og andematen i Stjørdal har altså opplevd den «morsomme» situasjonen at Staten i halvannet år har forhindret utviklingen av BioBase et sel skap Staten selv eier 1/3 av gjennom Bioforsk. Calcus har erfart lignende episoder før, da Fiskeridirektoratet i 1995 stanset handlingsplanen for utvikling av ålenæringen i Norge, et fl erårig prosjekt startet av Norges fi skeriforskningsråd. Men til tross for alle problemer og forsinkelser for BioBase de siste to årene, har det da så smått også begynt å komme noen lovende faglige resultater. Utrolig tam Lakeforsøkene har foreløpig ikke gitt så mye konkret nytt. Fra litteraturen om vill lake vet vi at den tilfredsstiller de vik tigste kravene til lønnsomt oppdrett; yngelproduksjonen er enkel, fi sken vokser hurtig 1. september var en merkedag for BioBase AS. Da ble den første oppdrettslaken satt til livs. Den smakte akkurat som den skulle som vill lake! Roger og Rolf Selset har lyst på mer. og den betales godt. Av egne erfaringer vet BioBase i tillegg at lake er lett å temme og at den tåler svært lavt oksygennivå i vannet. Pilotanlegget på Kvithamar er verdens første oppdrettsanlegg for matfi sk av lake, og der jobber man nå videre med å teste om teori og praksis stemmer overens. Etter planen skulle vi nå hatt ca villfanget smålake gående i kar for registrering av veksthastighet og andre data av interesse for å vurdere lønnsomheten av kommersielt oppdrett. "Norsk Fiskerinæring" nr

4 Men på grunn av de allerede omtalte problemene, har vi måttet nøye oss med 134 lake med en snittvekt på 187 gram og bare 1 kar med resirkulasjon av vannet. Snaut halvparten er individm erket med Carlin-merker i ryggfi nnen for å få mer informasjon, forteller Rolf Selset, og fortsetter: Vi vet ennå ikke hvor godt laken vil trives i resirkulert vann, og heller ikke hvilken vanntemperatur som gir best vekst. Lake er kjent som en kaldtvannsfi sk, selv om den fi nnes naturlig helt ned til Nord- Italia. Polske forsøk med liten yngel har vist at fi sken vokser meget hurtig, og at den tar fôr selv ved vann temperatur i overkant av 20 grader C. Planen var en gradvis opptrapping av resirkulasjonsgraden og temperaturen for å peile inn optimal vanntemperatur og teste toleransen for vannkvalitet. Ved å lede alt avløpsvannet ut i jordammene kunne vi starte med full gjennomstrømning. Da vi ikke fi kk dammer, har vi kjørt tilnærmet full resirkulasjon hele tiden. I og med at vi heller ikke har tillatelse til utslipp av avløpsvann, har vi hatt mini male muligheter til å regulere vanntemperaturen. De sparsomme resultatene så langt er at laken er utrolig tam og lett å ha med å gjøre i oppdrett. Men kun en liten andel av den villfangede laken tar kunstig fôr, kanskje ikke mer enn prosent. Noe lignende gjelder for torsk. Det er mulig at fl ere fi sk hadde tatt fôr uten resirkulasjon og med lavere vanntempera tur. Dødeligheten har følgelig vært stor på grunn av Planen i 2006 var å dyrke andemat i store jorddammer rundt forsk ningsstasjonen på Kvithamar. Men det ville ikke Bioforsk. Alter nativet ble disse fi re små plastkarene og nesten ingen produksjon i det hele tatt. Hva som skjer videre er usikkert. (Foto: Roger Selset) 78 "Norsk Fiskerinæring" nr

5 avmagring, men hovedsakelig på individmerket fi sk. Det kan skyldes sår eller soppinfeksjon. Merkingen er trolig også en årsak til at så få fi sk har tatt til seg fôr. Nytt forsøk med villfanget yngel Daglig tildelt fôrmengde tyder på at veksthastigheten er god hos de få fi skene som spiser. Men det vil ikke Rolf Selset få svar på før fi sken blir veid senere i høst. Foreløpig har vi bare veid to lake. Den ene vokste fra 180 til 400 gram på 4 måneder, inkludert tilvenning til tørrfôr. Det er antagelig ikke så verst, forholdene tatt i betraktning, mener Selset. Vanntemperaturen har det meste av tiden ligget mellom 20 og 25 grader C, dvs. skremmende høyt for en antatt kaldtvannsart. Laken tar merkelig nok bra med fôr likevel, men det behøver ikke å resultere i vektøkning. BioBase har enda ikke foretatt noen inngående undersøkelse av fi sken med tanke på parasitter, men har registrert at enkelte individer er infi sert. Både i Sverige og Finland fi nnes en leverparasitt som hemmer fi skens vekst betyde lig. Trolig er denne parasitten like utbredt i Norge. Planen videre er å starte et nytt forsøk med villfanget lak eyngel fra Selbusjøen, forteller Selset. Den er trolig lettere å få til å ta kunstig fôr. Muligens skal yngelen også behandles mot parasitter for ikke å risikere hemming av veksten. Utover høsten og vinteren blir det dessuten lettere å unngå for høy vanntemperatur. 1. september 2006 ble en liten merkedag for BioBase. Da døde nemlig den første av de fi skene som har tatt fôr. Den ble øye blikkelig konsumert for å teste smak og kvalitet. Det var en liten lake på 270 gram som led en naturlig død i løpet av natten. Laken ble tilberedt i mikrobølgeovn i snaut 1 minutt, og både fi let og lever smakte som villfi sk. Det er meget viktig for prisen på produktet at man klarer å få til den karakteristiske smaken til vill lake. I 2006 skulle vi også ha gjennomført forsøk med befruktning, klekking og startfôring med levende fôr i samarbeid med Bioforsk Nord i Tromsø. Det var et delprosjekt Nord-Trøndelag fylkeskommune på strak arm vedtok å støtte økonomisk. Men med alle de administrative problemene vi har slitt med, var det umulig å gjennomføre prosjektet. Derfor satser vi på å få det til i vint er. Selve prosessen er ikke vanskelig, og det er prosent overlevelse på yngelen. I Finland har man produsert lakeyngel for utsetting i vassdrag i mange år. Det har ikke skjedd i Norge. Egnet som dyrefôr Forsøkene med oppdrettslaken har altså gått tregt. BioBase har heldigvis kommet lenger med andematen. Men det gjenstår enda mye arbeid med dyrkingsteknikken Foringsforsøk med tørket mel av andemat viser at planten gir utmerket dyrefor. Nå er det kun et spørsmål om pris. Rolf Selset mener han har funnet løsningen, og er overbevist om at andemat vil bli en av de viktigste kulturplantene i Norge. (Foto: Roger Selset) "Norsk Fiskerinæring" nr

6 før kommersiell produksjon er ak tuelt. Forsøkene må også vise at andematmel er en god nok pro teinkilde i fôr til fi sk og husdyr, at den kan dyrkes effektivt nok og at kostnadene inklusiv tørking og oppmaling til mel ikke overstiger prisen markedet er villig til å betale. I øyeblikket venter vi spent på rapporten fra EWOS Innovation om forsøket med fôring av lakseyngel. Men muntlig informasjon tyder på at dette ikke ble helt vellykket. Det var kun 31 prosent protein i andematmelet, og det betyr at over 60 prosent av fôret besto av næringsstoffer laksen ikke kan utnytte. Med pro sent protein, som vi kan oppnå ved å dyrke andemat i jorddammer, vil det trolig gå bedre. Andemat inneholder også pigmenter som kan gi feil filetfarge, men det er i hovedsak et problem for stor laks, forteller Selset. Konklusjonen fra Felleskjøpet Fôrutvikling om fôringsforsøkene på mink var at andemat er en fullgod proteinkilde til husdyrfôr. Det ikke er behov for flere forsøk. Nå dreier det seg kun om prisen på produktet. Vi har fått prisantydninger for den kvaliteten som ble benyttet i forsøkene, og alle overstiger beregnet produksjonskostnad. Verdensmarkedet for protein til fôr er 170 millioner tonn (400 milliarder kroner) pr. år. Nå gjenstår kun å vise at vi klarer å produsere ande matmelet billig nok før kommersiell produksjon kan starte. Tørkekostnadene for andemat, som inneholder over 90 prosent vann, har vært ansett som det største hinderet. Gjennom en serie forsøk med forskjellige metoder mener vi å ha løst dette problemet, sier Selset. Uhyre viktig proteinkilde Uten de planlagte dammene kan ikke Bio- Base gjennomføre så omfat tende dyrkingsforsøk av andemat som selskapet ønsker, og sjansen for å oppnå overbevisende vekstresultater er derfor små. Man har kjørt forsøk i 4 plastkar med litt jord i bunnen for å simulere jorddammer. Resultatene så langt er ikke all verden å skryte av. Forsøkene i plastkarene skulle blant annet avklare hvor mange andematdammer vi trenger for å ta hånd om alt avløpsvannet fra fiskeproduksjonen. Vi måler derfor mengdene av avløpsvann og regnvann som tilføres dammene, hvor mye vann som fordamper og hvor mye vi tar ut i form av andemat. Selv om vi ikke har nådd maksimal andematproduksjon i plastkarene, er det likevel klart at andematdammene må tildekkes for å unngå regnvann. Andematproduksjonen de siste 55 dagene i plastkarene er bare 1/10 av hva som teoretisk er mulig med de metrologiske forholdene i Stjørdal. Vi har produsert 50 kilo andemat pr. dekar pr. dag, mens 500 kg skal være oppnåelig. Den ekstra varme sommeren i år gjorde trolig at temperaturen i lange perioder ble for høy for andematen i forsøkskarene. I miniforsøk har vi oppnådd bedre resultater, som også bør være overførbare til storskala kommersi ell produksjon. Beste forsøk hittil har gitt en 7-dobling på 12 dager. Det betyr at 1 tonn andemat blir til 7 tonn på snaue 2 uker. Det burde vært minst 40 tonn! Det kan være mange forklaringer på det svake resultatet. Vi har startet med en tilfeldig valgt villplante, og bare brukt én gjødselblanding. Det ville vært ulovlig mye flaks om vi traff blink med en gang. Hadde vi nok ressurser, skulle vi først testet andemat fra forskjellige lokaliteter for å plukke ut populasjonen med raskest vekst. Dernest skulle vi testet flere typer gjødselb landinger og vekstforhold. Senere ville systematisk avl gi både større produksjon og bedre kvalitet, slik det har gjort for kulturplanter generelt, mener Selset. Med enkle forsøk og lite ressurser har BioBase på kort tid oppnådd en produksjon pr. dekar av andemat som er 4 ganger større enn for bygg. Prisantydningene på andematmel er vesentlig høyere enn for bygg. Rolf Selset føler seg derfor sikker på at andemat med tiden blir en av de viktigste kulturplantene for landbruket, forhåpentligvis også i Norge. Vår kunnskap og erfaring med andemat så langt har overbevist meg om at planten vil bli en uhyre viktig proteinkilde for dyrefôr, sier han. På denne bakgrunnen ser vi også muligheten for fremtidig genmodifisering av andemat for å spesialtilpasse næringsinnholdet til forskjellige arter av fisk og husdyr. Det er også aktuelt å sette inn gener for produksjon av vaksinekomponenter og andre farmasøytika. Sammen med blant andre NTNU, vurderer vi nå å starte et prosjekt for å undersøke muligheten for kommer siell produksjon av såkalte rekombinante proteiner. Nord-Trøndelag fylkeskommune har allerede signalisert interesse og mulig støtte. Både USA og Frankrike har startet produksjon av farmasøytika ved hjelp av genmodifisert andemat. Også på Island, med en befolkning mindre enn i Trøndelag, produseres slike stoff er med genmodifiserte planter. Investeringene har vært svært beskjedne, så det bør være overkommelig også for BioBase i Norge, forutsatt at vi finner et lønnsomt konsept. Internasjonalt samarbeid Selv om mye har buttet imot, er det lyspunkter. Rolf Selset velger å fokusere på dem. Nå ser det heldigvis ut til at både Bioforsk og Forskning sparken kan bidra noe mer til finansieringen av pilotprosjektet enn jeg fryktet, selv om det er langt mindre enn opprinnelig planlagt. Med et sterkt redusert prosjekt kan vi likevel med litt flaks i høst få gode nok resultater både med lakeoppdrettet og produksjonen av andemat til at kommersiell produksjon kan starte i Hvis ikke og det er vel mest sannsynlig må vi klare å finansiere enda et års drift av pilotanlegget. Er det noen investorer som melder seg? Som en oppmuntring midt i den verste problemperioden, ble Bio Bases prosjekt plukket ut til den lokale fi nalen for DnB Nor s Innovasjonspris for Det ga bare diplom og blomster i første omgang. Finaleplassen resulterte nemlig i at Rolf Selset ble invitert av Trondheim kommune til å presentere teknologikon septet for ordføreren og rådmannen, samt en delegasjon fra Puerto Montt i Chile under Nor-Fishing i august. Interessen fra chilenerne var betydelig for hele konseptet, og det ble foreslått et mulig samarbeid med universitetet i Puerto Montt. Det siste halvannet år har vi hatt kontakt med universite tet i Brasilia, som også ønsker et utviklingssamarbeid med Bio Base. Det er til og med anbefalt av den brasilianske forsknings ministeren. Nå venter vi på at den norske regjeringen også fi nner ut at dette er noe å satse på. Etter min mening burde prosjektet være kommet langt nok til det både på lake og andemat. Sann synligvis er lake allerede kommet nærmere kommersiell produksjon enn både kveite og torsk var da den statlige innsatsen på disse artene hadde passert milliarden. Her kan vi kanskje få en erstat ning for fi skemel på kjøpet, avslutter en fortsatt optimistisk Rolf Selset. Vi skal uansett følge prosjektet videre. 80 "Norsk Fiskerinæring" nr

Håpet mister han aldri. Og kanskje får han snart lønn for alt strevet også. Under Aqua-Nor i august skal daglig leder Rolf Selset i Calcus

Håpet mister han aldri. Og kanskje får han snart lønn for alt strevet også. Under Aqua-Nor i august skal daglig leder Rolf Selset i Calcus En liten bit Norgeshistorie. Tidlig i april i år ble det for første gang kunstig klekket lakelarver i Norge. Alle døde dess verre i løpet av 2-3 uker. Rolf Selset tror han vet årsaken. Her 16 dager gamle

Detaljer

Snipp, snapp, snute...

Snipp, snapp, snute... Fjelltorsken bøndenes oppdrettslaks: Snipp, snapp, snute... Tiden løper. Det er nå fire år siden den syvende og foreløpig siste episode i serien om oppdrettslaken, eller «fjelltorsken» som vi kalte den.

Detaljer

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø, 16. 17.

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø, 16. 17. Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte Tromsø, 16. 17. februar 2006 Bjørn Morten Myrtvedt Produktsjef marint fôr EWOS AS Hva påvirker veksten hos torsk? Lokalitet/merder

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

Dag Hansen daglig leder

Dag Hansen daglig leder Status produksjon og bruk av rognkjeks og berggylt i kampen mot lakselusa Dag Hansen daglig leder Primært erfaringer fra Arctic Cleanerfish sitt anlegg utenfor Stamsund i Lofoten, samt 2. hands opplysninger

Detaljer

UDSSRUWÃIUDÃ$NYDIRUVNÃLÃ6XQQGDOV UDÃ

UDSSRUWÃIUDÃ$NYDIRUVNÃLÃ6XQQGDOV UDÃ 1\UDSSRUW -) UUHDNW UHU LQQHQ NYHLWHDYO 'HWHUHQDYNRQNOXVMRQHQHLHQQ\ UDSSRUWIUD$NYDIRUVNL6XQQGDOV UD 5DSSRUWHQVNLVVHUHURJVnHQPRGHOOIRU GHWYLGHUHDYOVDUEHLGHWPHGNYHLWH - Målet med avlsarbeid er å få ned produksjonstiden

Detaljer

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Norge verdens fremste sjømatnasjon Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:

Detaljer

Rapport nr. 316/71 MIKROBØLGEFÔR TIL LAKS Forsøk med utfôring

Rapport nr. 316/71 MIKROBØLGEFÔR TIL LAKS Forsøk med utfôring Rapport nr. 316/71 MIKROBØLGEFÔR TIL LAKS Forsøk med utfôring RAPPORT-TITTEL MIKROBØLGEFÔR TIL LAKS. Forsøk med utfôring RAPPORTNUMMER 316/71 PROSJEKTNUMMER 316 UTGIVER RUBIN DATO Desember 1997 UTFØRENDE

Detaljer

Teknologi og teknologibruk angår deg

Teknologi og teknologibruk angår deg Teknologi og teknologibruk angår deg Kjell Maroni fagsjef FoU i FHL havbruk TEKMAR 2004 Tromsø Tilstede langs kysten... Bodø Trondheim Ålesund Bergen Oslo og der beslutningene tas. Norsk eksport av oppdrettet

Detaljer

Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder. av Bjørn Aspøy

Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder. av Bjørn Aspøy Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder av Bjørn Aspøy 1 Historie Smart Farm ble etablert i 2001 og har sitt kontor i Stavanger hvor det er lang erfaring og høy kompetanse innen akvakultur

Detaljer

Nytt prosjekt: Bedre pollinering av rødkløver ved hjelp av humler og honningbier (PolliClover) Lars T. Havstad, Bioforsk Øst Landvik

Nytt prosjekt: Bedre pollinering av rødkløver ved hjelp av humler og honningbier (PolliClover) Lars T. Havstad, Bioforsk Øst Landvik Nytt prosjekt: Bedre pollinering av rødkløver ved hjelp av humler og honningbier (PolliClover) Lars T. Havstad, Bioforsk Øst Landvik Kompetanseprosjekt for næringslivet (KPN) Finansiering / samarbeidspartnere:

Detaljer

Med havbruk inn i framtida i Nord-Troms

Med havbruk inn i framtida i Nord-Troms Med havbruk inn i framtida i Nord-Troms Foto: Mette Breiland Havbruksseminaret 30 september 2014 Av: Sten Ivar Siikavuopio sten.siikavuopio@nofima.no Fakta om Nofima Nasjonalt matforskningsinstitutt, etablert

Detaljer

KULTIVERINGSARBEIDET I NUMEDALSLÅGEN 2009

KULTIVERINGSARBEIDET I NUMEDALSLÅGEN 2009 KULTIVERINGSARBEIDET I NUMEDALSLÅGEN 2009 AKTIVITETER Et forsiktig overslag viser at Lågens Framtid (LF) har bidratt med mer enn 800 timer med dugnadsarbeid i 2009 for å fremme laksens levevilkår i Numedalslågen.

Detaljer

Fiskeridirektøren foreslår en videreføring av reguleringsopplegget fra 2014.

Fiskeridirektøren foreslår en videreføring av reguleringsopplegget fra 2014. SAK 17/2014 REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2015 Fiskeridirektøren har forelagt forslaget til regulering av fisket etter rognkjeks i Nordland, Troms og Finnmark i 2015

Detaljer

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Langs Nord-Norges lange kyst munner det ut mer enn 400 vassdrag som har en slik størrelse at fisk kan vandre opp i dem for å overvintre eller gyte. Etter siste

Detaljer

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Hovedside 1 Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Havforskningsinstituttet jobber med på 20 minutter, men jeg

Detaljer

Stor dødfisk er dyr dødfisk

Stor dødfisk er dyr dødfisk Stor dødfisk er dyr dødfisk driver då rlig lusebeha ndling opp økonom isk fôr fa k tor? Analysesjef John Harald Pettersen, EWOS AS Innledning Jeg vil prøve å se på hvordan utviklingen av en del nøkkeltall

Detaljer

Smart Farms syn på muligheter i Asia og Afrika. av Bjørn Aspøy

Smart Farms syn på muligheter i Asia og Afrika. av Bjørn Aspøy Smart Farms syn på muligheter i Asia og Afrika av Bjørn Aspøy 1 Historie Smart Farm ble etablert i 2001 og har sitt kontor i Stavanger hvor det er lang erfaring og høy kompetanse innen akvakultur utvikling.

Detaljer

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland (Margaritifera margaritifera) Fra nedre deler av Fersetvassdraget. Foto: Anton Rikstad

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Kunsten å få produksjonskostnaden til å falle

Kunsten å få produksjonskostnaden til å falle Kunsten å få produksjonskostnaden til å falle TEKMAR 2004 Øyvind Tørlen Pan Fish Norway Hvorfor fokus på produksjonskost? Pan Fish definerer laks som en standard råvare!det er teknisk mulig å produsere

Detaljer

Konsesjonsnr. T/G-0005 Lok. nr. 11325. Mottatt dato 18.02.2010

Konsesjonsnr. T/G-0005 Lok. nr. 11325. Mottatt dato 18.02.2010 1. OPPSUMMERING Lokalitet Besøksdato 13. desember 2010 2010 Generasjonen 2. Innlegg Generasjon 2010 Antall rognkorn levert 2 498 749 Dato, innsett, døgngrader, temp. Astafjord smolt AS Besøksnr. 12/2010

Detaljer

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning 2009 Innledning De siste årene er det gjort ulike undersøkelser som er tenkt skal inngå i driftsplan for fiske i Torpa Statsallmenning. Dette gjelder bl.a.

Detaljer

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.

Detaljer

NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016

NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Tilsluttet Fiskehelse Nord NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Delrapport 4, triploidprosjekt Klubben-Pollen Dette er delrapport 4 fra oppfølgingen av triploid fisk som først ble satt ut på lokaliteten Klubben

Detaljer

Hva kan tang og tare brukes til?

Hva kan tang og tare brukes til? Tare- grønn energi fra havet? Seminar hos FKD 25.10.11 Hva kan tang og tare brukes til? Forskningssjef Trine Galloway SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Tang og tare er internasjonale råstoff Kilde: Y Lerat,

Detaljer

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ 9HOO\NNHWNOHNNLQJDYO\VLQJL$XVWYROO 6nODQJWVHUGHWYHOGLJEUDXWPHGO\VLQJODUYHQHYnUHIRUWHOOHU$QQH%HULW 6NLIWHVYLNYHG+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHW$XVWHYROOIRUVNQLQJVVWDVMRQ'HILNN LQQHJJHQHWLUVGDJNOHNWHGHPSnO UGDJRJJnULJDQJPHGVWDUWIRULQJDLGDJ

Detaljer

Honne, seminar Tilbakeblikk

Honne, seminar Tilbakeblikk Honne, seminar Tilbakeblikk 10. oktober 2007 Vektlegging i ulike perioder 1975 1995 Avlingsøkning, effektivitet 1985 2000 Avrenning, næringsutvasking Miljø, rester av plantevernmidler 1995 2007 Kvalitet

Detaljer

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014 Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014 Hvor langt er vi kommet med tette poser i dag? Er dette fremtiden i norsk oppdrettsnæring? Vidar Vangen Daglig leder Merdslippen AS 1 MERDSLIPPEN

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Resultater fra tokt 14-5-2013 1. juli 2013 1 Det kommunale samarbeidsorganet Fagrådet for indre Oslofjord

Detaljer

Blod-hjerne-barrieren

Blod-hjerne-barrieren Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Kan en egen transporttjeneste i hjernen få legemidler mot Huntingtons sykdom dit

Detaljer

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO GOD MAT trenger ikke GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO Vi har ingen genmodifiserte organismer (GMO) til mat og fôr i Norge i dag. Du er med å avgjøre om vi får det i framtida! HVA ER GMO? GMO er en

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

E T H U N D E F A G L I G T I D S S K R I F T F O R A K T I V E H U N D E E I E R E. Nr. 1/11 Årgang 14. Canis - vi forandrer hundeverden!

E T H U N D E F A G L I G T I D S S K R I F T F O R A K T I V E H U N D E E I E R E. Nr. 1/11 Årgang 14. Canis - vi forandrer hundeverden! E T H U N D E F A G L I G T I D S S K R I F T F O R A K T I V E H U N D E E I E R E Nr. 1/11 Årgang 14 Canis - vi forandrer hundeverden! www.canis.no Tilvenning og innlaering av kontaktfelthinder AGILITY

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk?

Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk? Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk? Arne M. Arnesen, Børge Damsgård og Hilde Toften Nordisk Workshop Teknologi på biologiens premisser hvordan utforme teknologi

Detaljer

PROMAC. Energi-effektiv prosessering av makroalger i blå/grønne verdikjeder Prosjektleder: Annelise Chapman, Møreforsking

PROMAC. Energi-effektiv prosessering av makroalger i blå/grønne verdikjeder Prosjektleder: Annelise Chapman, Møreforsking PROMAC Energi-effektiv prosessering av makroalger i blå/grønne verdikjeder Prosjektleder: Annelise Chapman, Møreforsking Jorunn Skjermo, Seniorforsker SIG-Seaweed workshop Bakgrunn Makroalger (tang og

Detaljer

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip.

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Pressemateriell Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Den vedlagte minnebrikken inneholder 3 pressemeldinger og bilder Stoffet er gjengitt

Detaljer

En sunn hund gir mer!

En sunn hund gir mer! En sunn hund gir mer! i test 4 ganger! TV2-2000 TV2 hjelper deg TV2-2004 TV2 hjelper deg NRK-2007 Forbrukerinspektørene VG-2009 Test av tørrfôr til hunder Norges mest solgte hundefôr! Hva kjennetegner

Detaljer

Nytt fra Innovasjon Norge. v/ Seniorrådgiver Tom-Ivar Bern

Nytt fra Innovasjon Norge. v/ Seniorrådgiver Tom-Ivar Bern Nytt fra Innovasjon Norge v/ Seniorrådgiver Tom-Ivar Bern Innovasjon Norge er i endring 1. Endring er naturlig etter 10 år. 2. Ny Regjering 3. Ny AD og ny styreleder 4. Statsbudsjett 2015 innebærer mer

Detaljer

Røye som tilleggsnæring på Sæterstad Gård

Røye som tilleggsnæring på Sæterstad Gård Røye som tilleggsnæring på Sæterstad Gård Anja Kastnes, Evenstad 28.01.15 Historie Småbruk kjøpt i 1981 Melkegeiter Begge ønsket å kunne leve av gården Oppdrettsanlegg for røye oppsatt i 1990 Første landbaserte

Detaljer

Kvalitet av yngel- og settefisk og betydning for produksjonsstrategier i torskeoppdrett

Kvalitet av yngel- og settefisk og betydning for produksjonsstrategier i torskeoppdrett Sats på torsk 9.feb. 2011 Kvalitet av yngel- og settefisk og betydning for produksjonsstrategier i torskeoppdrett..sett litt i sammenheng med oppdrett av andre marine fiskeslag i Europa og Asia. Finn Chr

Detaljer

DEKKVEILEDNING CITROËN GIR RÅD FOR BEDRE VEDLIKEHOLD

DEKKVEILEDNING CITROËN GIR RÅD FOR BEDRE VEDLIKEHOLD DEKKVEILEDNING CITROËN GIR RÅD FOR BEDRE VEDLIKEHOLD CITROËN GIR RÅD FOR BEDRE VEDLIKEHOLD DEKK ER VIKTIGE FOR SIKKERHETEN OG KJØREKOMFORTEN Dekkene er den eneste forbindelsen mellom bilen og veien. Kontaktfeltet

Detaljer

Cermaqs aktivitet i Hammerfest. Av Torgeir Nilsen

Cermaqs aktivitet i Hammerfest. Av Torgeir Nilsen Cermaqs aktivitet i Hammerfest Av Torgeir Nilsen Mainstream Norge CERMAQ Norge 2 Cermaq Cermaqs visjon er å være et globalt ledende oppdrettsselskap innen bærekraftig produksjon av laksefisk. Har drift

Detaljer

Hummer skal gi gull. http://www.ecim.no/ir/public/openindex/view/page1.html?article_id=115277322...

Hummer skal gi gull. http://www.ecim.no/ir/public/openindex/view/page1.html?article_id=115277322... Side 1 av 5 Framside Fagforum for mat og drikke Hva skjer i Matfylket Aktuelt Arkiv Publikasjoner Fakta matfylket Rogaland Lenker Kontakt oss Måltids Arena Hummer skal gi gull De har slitt med blått og

Detaljer

Rapport spredetesting av Helgjødsel 28. og 29. mars 2011

Rapport spredetesting av Helgjødsel 28. og 29. mars 2011 Rapport spredetesting av Helgjødsel 28. og 29. mars 2011 Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Postvegen 211, 4353 Klepp St 2 Innhold Innledning... 2 Sammendrag... 2 Bakgrunn... 3 Formålet med testen... 3

Detaljer

Verden i 2050: Når du blir voksen

Verden i 2050: Når du blir voksen Verden i 2050: Når du blir voksen Scenario 2: Lavteknologi, en verden på sparebluss Miljø Politikere verden over er enige om at vi må spare på de fleste ressurser. For å holde oversikten over hva som brukes,

Detaljer

Informasjonshefte om oppdrettslaks. Mitt navn er Salmo Salar. Bli med så skal jeg vise deg min verden!

Informasjonshefte om oppdrettslaks. Mitt navn er Salmo Salar. Bli med så skal jeg vise deg min verden! Et lakseliv Informasjonshefte om oppdrettslaks Mitt navn er Salmo Salar. Bli med så skal jeg vise deg min verden! 1 Dette informasjonsheftet handler om oppdrettslaks i Norge. Det er den Atlantiske laksen

Detaljer

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett 1. Hvor kommer oppdrettslaksen i butikkene fra? SVAR: Det aller meste av oppdrettslaks som selges i handelen er norsk, men det selges også laks som

Detaljer

Medikamentfritt fôr mot lusepåslag?

Medikamentfritt fôr mot lusepåslag? Medikamentfritt fôr mot lusepåslag? Seminar om ikke-medikamentelle metoder for forebygging og kontroll av lakselus Gardermoen 12/1/2016 Elisabeth Aasum, Produktutvikler BioMar AS PRODUKTER FUNKSJONELLE

Detaljer

Status og utfordringer rognkjeks

Status og utfordringer rognkjeks Status og utfordringer rognkjeks Ingrid Lein Nofima Foto: Anne Marie Flatset 1 Behov for rensefisk i laksemerdene 320 mill smolt ut i merd per år 10 % innblanding rensefisk 32 mill 5 % etterfylling 15

Detaljer

FJORD MARIN ASA - FJORD MARIN HELGELAND AS

FJORD MARIN ASA - FJORD MARIN HELGELAND AS FJORD MARIN ASA - FJORD MARIN HELGELAND AS Oppdrett av torsk utfordringer for videre vekst! Hva kan torskeoppdretterne lære av lakseoppdrett i forhold til miljø og marked? Paul Birger Torgnes, Fjord Marin

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012 KLV-notat nr 2, 2013 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012 Namsos, juni 2013 Karina Moe Foto: Karina Moe Sammendrag I perioden 31.mai til 18.oktober 2012 ble oppgangen

Detaljer

Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat

Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat 1 Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat Professor Yngvar Olsen Norges teknisk-vitenskapelige universitet Trondheim Cermaq: innsikt gjennom dialog 2013 Hvordan påvirkes laksen

Detaljer

Torskeoppdrett -Status på Island- Valdimar Ingi Gunnarsson Fiskerikandidat

Torskeoppdrett -Status på Island- Valdimar Ingi Gunnarsson Fiskerikandidat Torskeoppdrett -Status på Island- Valdimar Ingi Gunnarsson Fiskerikandidat Innhold på foredraget Produksjon (settefisk og matfisk) Naturlige forhold til torskeoppdrett Islandske torskeoppdrettsprosjekter

Detaljer

Lærerveiledning 1. Kornartene

Lærerveiledning 1. Kornartene Lærerveiledning 1. Kornartene Om modulen Modulen skal gi elevene oversikt over hvilke kornarter vi dyrker i Norge, hva de brukes til, og hvilken rolle korn har i kostholdet vårt. Kornartene ris og mais

Detaljer

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no

Detaljer

Fórprogr am 2011. Foringstips og råd for deg som vil gi fiskene det beste på markedet, men ikke betale mer enn nødvendig.

Fórprogr am 2011. Foringstips og råd for deg som vil gi fiskene det beste på markedet, men ikke betale mer enn nødvendig. Fórprogr am 2011 Mellumgaard.no Foringstips og råd for deg som vil gi fiskene det beste på markedet, men ikke betale mer enn nødvendig. Gjør som vinneren av vekstkonkuransen til Norsk hagedamforening!

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi Bent Dreyer Nofima Innhold Naturgitte fortrinn og ulemper Status Utfordringer Mange og til dels motstridende mål Mål Bærekraft (max. volum)

Detaljer

Bioraffinering. - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig

Bioraffinering. - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig Trond Mork Pedersen Innovasjonsdirektør Produs Aqua as Bioraffinering - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig Møteplass Marin, Fôrressurser for fremtiden 13.november,

Detaljer

Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet

Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet Hvilke faktorer vil påvirke den fremtidige lønnsomheten i oppdrettsnæringen? Norske vekstvilkår Fôrkostnader

Detaljer

Liv Marit Weberg. Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til

Liv Marit Weberg. Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til Liv Marit Weberg Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til Om forfatteren: Liv Marit Weberg (født 1988) bor i Oslo. Hun har studert ved Norsk Barnebokinstitutts forfatterutdanning og holder på med master

Detaljer

Richard Juhlin. Best i verden

Richard Juhlin. Best i verden Talerforum matcher riktig taler, ekspert, inspirator med dine møter og kurs! Champagne, O Boy med blåbær og lidenskap Best i verden Richard er kjent for sin oppsiktsvekkende treffsikkerhet ved blindprøver,

Detaljer

Arv og miljø i stadig endring. Per Holth. professor, Høgskolen i Akershus

Arv og miljø i stadig endring. Per Holth. professor, Høgskolen i Akershus Arv og miljø i stadig endring Per Holth professor, Høgskolen i Akershus Hvis målet er å skape debatt, har Harald Eia hatt stor suksess med TV-serien Hjernevask på NRK. Men hvis suksessen skal måles i hva

Detaljer

FAKTA. Tareskog nedbeitet av kråkeboller utenfor Midt-Norge: Beiting av grønne kråkeboller i tareskog. har tareskogen fått bestå urørt.

FAKTA. Tareskog nedbeitet av kråkeboller utenfor Midt-Norge: Beiting av grønne kråkeboller i tareskog. har tareskogen fått bestå urørt. FAKTA-ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 21 ansatte (1994) og omfatter NINA - Norsk

Detaljer

QED 1 7. Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 2. Fasit kapittel 4 Statistikk og kvantitativ metode

QED 1 7. Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 2. Fasit kapittel 4 Statistikk og kvantitativ metode QED 1 7 Matematikk for grunnskolelærerutdanningen Bind 2 Fasit kapittel 4 Statistikk og kvantitativ metode Kapittel 4 Oppgave 1 La være antall øyne på terningen. a) Vi får følgende sannsynlighetsfordeling

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

En av Norges kulturplanter KVANN

En av Norges kulturplanter KVANN En av Norges kulturplanter KVANN Kvann er vår eldste kulturplante og i tidligere tider en viktig mat- og medisinplante i Norge. Kvann er vårt lands eneste bidrag til den internasjonale medisin og grønnsakskultur,

Detaljer

TJENESTEDESIGN. Illustrasjon: SINTEF. Trygge spor

TJENESTEDESIGN. Illustrasjon: SINTEF. Trygge spor TJENESTEDESIGN Illustrasjon: SINTEF Trygge spor Innhold Status i tjenestedesign Innsikter fra personer med demens og pårørende Utkast til tjenestemodell Leveranser Tjenestemodell Åfjord Tjenestemodell

Detaljer

Mitt livs fisk..? Rapport fra Abornes fiskecamp.

Mitt livs fisk..? Rapport fra Abornes fiskecamp. Mitt livs fisk..? Rapport fra Abornes fiskecamp. Jeg og Martin har igjen vært og besøkt Abornes Fiskecamp etter den fine turen vi hadde hit i september i fjor. Sist var vi fire gutter på tur hvor alle

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige bladflekksjukdommene i hvete, hveteaksprikk, hvetebladprikk

Detaljer

BIOMAR MARKEDSLEDER PÅ FÔR TIL MARIN FISK. Det komplette sortiment

BIOMAR MARKEDSLEDER PÅ FÔR TIL MARIN FISK. Det komplette sortiment BIOMAR MARKEDSLEDER PÅ FÔR TIL MARIN FISK Det komplette sortiment Yngel Foto: Vidar Vassvik Marine produkter 5g 10g 30g 60g 200g 400g 800g 1600g MULTIGAIN Anrikning LARVIVA WEAN-EX INICIO Pluss G INICIO

Detaljer

b) Hva er sannsynligheten for at re tilfeldig utvalgte bilmotorer alle har en levetid på minst 17 år?

b) Hva er sannsynligheten for at re tilfeldig utvalgte bilmotorer alle har en levetid på minst 17 år? Oppgave 1 Levetiden T til en bestemt type bilmotor er normalfordelt med forventning µ = 15 år og standardavvik σ = 3 år. a) Vis at sannsynligheten for at en tilfeldig utvalgt bilmotor har en levetid på

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Oppfôring er VINN-VINN, men vil vi?

Oppfôring er VINN-VINN, men vil vi? Oppfôring er VINN-VINN, men vil vi? v/ Rådgiver Hallvard Lerøy jr. Det handler om å forvalte ressursene på en måte som gir økt verdiskapning. ette krever markedstenkning kulturendring og positiv holdning

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Detaljer

Kunstgresseminaret 12.10.2011. Jordvarme til undervarme, IL Jardar. Stikkord.

Kunstgresseminaret 12.10.2011. Jordvarme til undervarme, IL Jardar. Stikkord. Kunstgresseminaret 12.10.2011 Jordvarme til undervarme, IL Jardar. Stikkord. IL JARDAR: fleridrettslag Slependen; hopp, langrenn, sykkel håndball og fotball, fotball størst. Ca 1300 medlemmer. Jeg: Vært

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er

Detaljer

Hvem skal ta seg av utviklingen av fôr til marin fisk?

Hvem skal ta seg av utviklingen av fôr til marin fisk? Hvem skal ta seg av utviklingen av fôr til marin fisk? Grethe Rosenlund a nutreco company Det gjør fôrindustrien a nutreco company Takk for oppmerksomheten Hvem skal ta seg av utviklingen av fôr til marin

Detaljer

Sett pris på kornet!

Sett pris på kornet! Sett pris på kornet! - Hva er rett fôrkornpris og kan vi forbedre verdien på det norske kornet? Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling Oslo, Mandag 28. januar 13:00 13:30 Disposisjon Næringsinnhold i norsk

Detaljer

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen.

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Fiskeri- og Kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.03.09 Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Oppdrettsnæringen

Detaljer

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen.

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. 1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. Minner kan gå i arv Dine barn kan arve din frykt og redsel, enten du vil

Detaljer

RIMFAKSE. SØLVFARGEHYSTERI??? Sølvfargenes forklaring og historie Av Gudrun Bøhler

RIMFAKSE. SØLVFARGEHYSTERI??? Sølvfargenes forklaring og historie Av Gudrun Bøhler SØLVFARGEHYSTERI??? Sølvfargenes forklaring og historie Av Gudrun Bøhler De vakre sølvfargene på nordlandshest/lyngshest er blitt veldig populære, og noen velger avlsdyr bevisst for å forsøke å få fram

Detaljer

Bokmål. Innholdsfortegnelse

Bokmål. Innholdsfortegnelse Bokmål Veileder for utfylling av særskilt søknadsskjema om dispensasjon etter forskrift om drift av akvakulturanlegg 55, 2.ledd (økt individvekt for settefisk av laks, ørret og regnbueørret) Innholdsfortegnelse

Detaljer

Torskeoppdrett hva nå? Og har vi plass til andre arter?

Torskeoppdrett hva nå? Og har vi plass til andre arter? Torskeoppdrett hva nå? Og har vi plass til andre arter? Bergen, 10.02.11 Frank Asche Introduksjon Oppdrett i Norge er en stor suksess Men er basert på en art Andre arter har hatt en ujevn utvikling, men

Detaljer

NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016

NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Tilsluttet Fiskehelse Nord NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Delrapport 4, triploidprosjekt Ytre Lavollsfjord Dette er fjerde rapport fra oppfølgingen av triploid fisk satt ut på lokaliteten Ytre Lavollsfjord

Detaljer

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser.

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser. Kindereggøvelsen Tekst: Arne Aarrestad Det de fleste hundeeiere sliter mest med når de har en valp eller unghund, er at den vil bort og hilse på alt som beveger seg. Det vanskeligste å passere uten å hilse

Detaljer

PERFEKSJONISME. Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte

PERFEKSJONISME. Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte PERFEKSJONISME Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte Perfeksjonisme Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte Innhold Hva er perfeksjonisme 2 Den onde

Detaljer

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11.

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER Tore Johannessen Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. mai 2005 Innledning Industritrålfisket i Nordsjøen beskatter i det

Detaljer

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013 Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013 Ole Gabriel Kverneland Salgssjef Landbasert / M. Sc. Aquaculture Biology Kort om meg M.Sc Havbruksbiologi fra UiB 7 år i AKVA group med fokus

Detaljer

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015 SAMMENDRAG Dette er trettende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra

Detaljer

Rapport 4-2011. Burforsøk med edelkreps i Dammane Landskapsvernområde år 2; 2011

Rapport 4-2011. Burforsøk med edelkreps i Dammane Landskapsvernområde år 2; 2011 Rapport 4-2011 Burforsøk med edelkreps i Dammane Landskapsvernområde år 2; 2011 Skien 5. desember 2011 Side 2 av 5 Bakgrunn Høsten 2006 ble det oppdaget signalkreps (Pasifastacus leniusculus) i Dammanevassdraget

Detaljer

CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri. Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013

CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri. Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013 CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013 CO 2 to Bio integrering av verdikjeder Hva? CO 2 Fanget CO 2 O 2 Raffineri TCM CO 2 Restvarme Hvorfor? Hvordan?

Detaljer

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. «Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. Potet dyrking og bruk Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no

Detaljer

BioProtein. Protein for fremtidens matproduksjon

BioProtein. Protein for fremtidens matproduksjon BioProtein Protein for fremtidens matproduksjon Med naturgass som næringskilde Gassmaks prosjekt: UMB, UiB, IRIS/UiS, StatoilHydro 1 BioProtein Ny proteinkilde Potensiale for industriutvikling 2 Proteiner

Detaljer

«Møkkaprosjektet» i skolehagen til Bioforsk Økologisk, Tingvoll.

«Møkkaprosjektet» i skolehagen til Bioforsk Økologisk, Tingvoll. «Møkkaprosjektet» i skolehagen til Bioforsk Økologisk, Tingvoll. Et eksempel på et prosjekt i naturfag, forskerspiren Reidun Pommeresche, Bioforsk økologisk 2011 Elever i 5 klasse var med å planlegge,

Detaljer

MYSTISK FROST. - Ikke et liv for amatører

MYSTISK FROST. - Ikke et liv for amatører MYSTISK FROST - Ikke et liv for amatører HELSE 13 desember 2009 1 I en ideell verden bør vi stå opp og smile til den nye dagen som ligger foran oss. Men den verden vi lever i er dessverre ikke alltid like

Detaljer

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH GIRLS av Lena Dunham Scene for to kvinner Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. INT. I LEILIGHETEN TIL OG.KVELD Vent, så du kjøpte

Detaljer

Bestilling av reinkjøtt. Historie.

Bestilling av reinkjøtt. Historie. Historie. Reinen var en av de første dyrene som kom til Nordkalotten etter at isen trakk seg tilbake etter siste istid. Reinen har bestandig har vært her, den har beitet på de samme områdene i 15-20.000

Detaljer