Problemer i bøtter og spann!

Transkript

1 Ikke akkurat et fruktfat! Men laken smaker visstnok mye bedre enn den ser ut. Pilotprosjektet i Stjørdal utvikler seg videre, men ikke i det tempoet gründerne håper på. I år har det meste gått på tverke, og mest sannsynlig blir det ikke kommersiell produksjon av oppdrettslake før i (Foto: Roger Selset) Fjelltorsken bøndenes oppdrettslaks: Episode 5: Problemer i bøtter og spann! Nå skulle vi hatt lake og andemat i bøtter og spann! Istedet har vi bare problemer, sukker Rolf Selset i BioBase AS. Livet som gründer er ikke enkelt. Her følger episode fem i realityserien om fjelltorsken fra Stjørdal. Sist skrev vi at pengene omsider var på plass, og med dem en rekke nye aksjonærer med verdifull kompetanse for prosjektet fiskeoppdrettere, planteforskere, geneti kere, økonomer og markedsførere lå an til å bli et spen nende år, konkluderte vi. Men så langt har året vært mest frus trasjoner! Å utvikle lake som ny oppdrettsart i Norge er ikke gjort over natta. «Det kan bli et eventyr, det kan bli en flopp. Uansett blir det spennende. «Norsk Fiskerinæring» har gleden av å invitere leserne med på ferden. Vi skal følge historien fra start til mål enten fjelltorsken blir bøndenes oppdrettslaks eller et nytt mislykket forsøk på en blågrønn allianse. Vi anser sjansen for det siste som størst. Selv om ambisjonene er skyhøye og entusiasmen upåklagelig, er fi skeoppdrett «riski business». Å lansere et nytt fi skeslag i markedet er tungt, tungt, tungt. At startskuddet smeller i Stjørdal og at stamfi sken skal hentes opp av isen i Selbusjøen, gjør ikke akkurat prosjektet mindre sjansepreget eller spennende.» Slik formulerte vi oss for ganske nøyaktig to år siden. Så langt kan Rolf Selset i BioBase AS bekrefte at det har vært mye mot bakke. BioBase AS er stiftet av Calcus AS, Planteforsk og Forsk ningsparken AS. Selskapet satser på utvikling av en ny og foru rensningsfri oppdrettsteknologi for ferskvannsfi sk, oppdrett av ferskvannstorsken lake og produksjon av vannplanten andemat. Andematen skal brukes som nytt proteinråstoff til fôrindustrien i stedet for fi skemel og soyamel. På papiret uhyre interessante prosjekter, i praksis formidable utfordringer. I desember ifjor trodde vi at fi nansieringen av pilotprosjek tet var i orden, forteller Rolf Selset. Men så meldte plutse lig en av investorene at pengesummen måtte reduseres drastisk. Det var vi i og for seg forberedt på. Vi regnet med å gjennomføre prosjektet likevel, men med enda større innsats av de personene som arbeider for aksjeopsjoner i Calcus. Men så skar det seg på et annet område også, sukker han. Det ble nemlig besluttet at alle investeringer gjennom Forskning sparken AS skulle skje "Norsk Fiskerinæring" nr

2 i det nyopprettede Springfondet. Retningslinjene for dette fondet gjorde investeringer i et så bredt prosjekt som BioBase uaktuelt. Som om ikke det var nok, ble det etterhvert klart at omorganiseringen av Planteforsk til Bioforsk fra 1. januar 2005, medførte en kraftig nedskjæring av virksomhe ten. Bremsene ble satt på for nye satsingsområder, og mye av fokuset rettet mot oppsigelser og kostnadskutt. Planteforsk har 15 forskningsstasjoner fordelt over hele landet, og dette skal visstnok reduseres til 4-5. Den eneste forskeren med kompetanse på andemat ble overtallig, og i tillegg utredes nå flytting av stasjonen på Kvithamar til Steinkjer eller Trondheim. Det effek tive utviklingssamarbeidet mellom Planteforsk og Calcus opphørte fra det øyeblikket Bioforsk ble etablert til tross for lang siktige strategiplaner for FoU-samarbeid i blå-grønn sektor. Lokalt bidrar Bioforsk likevel til finansiering av prosjektene ved å avstå fra betaling for husleie, strøm og vann inntil pilot prosjektet er avsluttet, altså et risikolån, forteller Selset. Foreløpig er resultatene beskjedne. Men at laken er utrolig lett å ha med å gjøre i oppdrett, er sikkert. Tam er den også. Og så liker den godt å bli klødd under haken! (Foto: Roger Selset) Nei til jorddammer Resultatet av denne omorganiseringen førte til at Rolf Selset, gjennom sitt eget selskap Calcus AS, det siste halvannet året har måttet ta seg av nesten hele den faglige innsatsen både på opp drett av lake og produksjon av andemat. For å makte dette har selskapet knyttet til seg to planteforskere som medeiere. Professoren i plantegenetikk, som tidligere arbeidet i Planteforsk med BioBase-prosjektene, er dessuten fortsatt rådgiver for BioBase. Det mest alvorlige er imidlertid at BioBase ikke har fått tillatelse av Bioforsk til å lage jorddammer til dyrking av andemat, forteller Selset. Disse dammene er en essensiell del av pilotanlegget for testing av teknologikonseptet, og da Bio forsk satt foten ned måtte vi foreta en drastisk nedskalering av hele prosjektet. Mye av de investeringer som allerede er gjort i pilotanleggets oppdrettsdel ble dermed bortkastet i alle fall foreløpig, beklager Selset. Jorddammene skulle vært på plass allerede våren 2005 for dyrking av andemat til fôringsforsøkene EWOS Innovation og Felleskjøpet Fôrutvikling skulle gjennomføre på lakseyngel og mink. Tanken er å erstatte vanlig fi skemel med proteinrikt mel av andemat. Bio Base fi kk omsider tillatelse til å bruke noen provisoriske dammer til dette, men de var for små og dårlig egnet til formålet. Tillatelsen kom i tillegg alt for sent i vekstsesongen til at det var mulig å produsere nok andemat av god kvalitet i BioBase klarte likevel å skrape sammen endel andemat ved å samle inn store mengder viltvoksende planter. Men maksimalt proteininnhold på 45 prosent får man bare ved god gjødsling i egne dammer, og blandingen med viltvoksende og gjødslet andemat inneholdt under 35 prosent protein. Motarbeidet av medeier Som leserne skjønner; Rolf Selset og BioBase har ikke hatt det enkelt. Uten Nord-Trøndelag fylkeskommune som solid medspiller, hadde nok både pilotprosjektet og BioBase allerede vært saga blott. Men om det kan være noen trøst; vår hensikt med denne realityserien er å vise hvilke utfordringer nyskapningsprosjekter kan møte i praksis. Slik sett har serien allerede lykkes over all forventning! 76 "Norsk Fiskerinæring" nr

3 I realityserien om fjelltorsken fra Selbu-sjøen prøver vi å få frem hvilke utfordringer gründere og ildsjeler ofte må slite med. I så måte har serien allerede vært en fulltreffer. Det mener iallefall Rolf Selset, som er rimelig oppgitt over den behandlin gen han har fått. Men troen er fortsatt i behold. Den kan som kjent fl ytte fjell! (Foto: Thv jr.) Det er mange gode offentlige støtteordninger og mange dyktige og positive saksbehandlere. Fylkeskommunen er alt nevnt. Men det hjelper lite når andre offentlige etater med et pennestrøk kan slå overende hele utviklingsarbeidet. Dette er saken: BioBase AS i Stjørdal i Nord-Trøndelag har utviklet en ny teknol ogi for landbasert oppdrett av lake, også kalt fjelltorsk. Alt skjer i et lukket forurensningsfritt system, og fi sken skal fôres på mel av andemat, en utrolig spennende og proteinrik plante vekst. «Norsk Fiskerinæring» har en avtale med gründer Rolf Selset om å følge utviklingen i prosjektet, forhåpentligvis frem til full kommersiell drift. Den første artikkelen kom høsten Veien frem er ikke dekket med roser eller for den saks skyld; andemat! Fjelltorsken og andematen i Stjørdal har altså opplevd den «morsomme» situasjonen at Staten i halvannet år har forhindret utviklingen av BioBase et sel skap Staten selv eier 1/3 av gjennom Bioforsk. Calcus har erfart lignende episoder før, da Fiskeridirektoratet i 1995 stanset handlingsplanen for utvikling av ålenæringen i Norge, et fl erårig prosjekt startet av Norges fi skeriforskningsråd. Men til tross for alle problemer og forsinkelser for BioBase de siste to årene, har det da så smått også begynt å komme noen lovende faglige resultater. Utrolig tam Lakeforsøkene har foreløpig ikke gitt så mye konkret nytt. Fra litteraturen om vill lake vet vi at den tilfredsstiller de vik tigste kravene til lønnsomt oppdrett; yngelproduksjonen er enkel, fi sken vokser hurtig 1. september var en merkedag for BioBase AS. Da ble den første oppdrettslaken satt til livs. Den smakte akkurat som den skulle som vill lake! Roger og Rolf Selset har lyst på mer. og den betales godt. Av egne erfaringer vet BioBase i tillegg at lake er lett å temme og at den tåler svært lavt oksygennivå i vannet. Pilotanlegget på Kvithamar er verdens første oppdrettsanlegg for matfi sk av lake, og der jobber man nå videre med å teste om teori og praksis stemmer overens. Etter planen skulle vi nå hatt ca villfanget smålake gående i kar for registrering av veksthastighet og andre data av interesse for å vurdere lønnsomheten av kommersielt oppdrett. "Norsk Fiskerinæring" nr

4 Men på grunn av de allerede omtalte problemene, har vi måttet nøye oss med 134 lake med en snittvekt på 187 gram og bare 1 kar med resirkulasjon av vannet. Snaut halvparten er individm erket med Carlin-merker i ryggfi nnen for å få mer informasjon, forteller Rolf Selset, og fortsetter: Vi vet ennå ikke hvor godt laken vil trives i resirkulert vann, og heller ikke hvilken vanntemperatur som gir best vekst. Lake er kjent som en kaldtvannsfi sk, selv om den fi nnes naturlig helt ned til Nord- Italia. Polske forsøk med liten yngel har vist at fi sken vokser meget hurtig, og at den tar fôr selv ved vann temperatur i overkant av 20 grader C. Planen var en gradvis opptrapping av resirkulasjonsgraden og temperaturen for å peile inn optimal vanntemperatur og teste toleransen for vannkvalitet. Ved å lede alt avløpsvannet ut i jordammene kunne vi starte med full gjennomstrømning. Da vi ikke fi kk dammer, har vi kjørt tilnærmet full resirkulasjon hele tiden. I og med at vi heller ikke har tillatelse til utslipp av avløpsvann, har vi hatt mini male muligheter til å regulere vanntemperaturen. De sparsomme resultatene så langt er at laken er utrolig tam og lett å ha med å gjøre i oppdrett. Men kun en liten andel av den villfangede laken tar kunstig fôr, kanskje ikke mer enn prosent. Noe lignende gjelder for torsk. Det er mulig at fl ere fi sk hadde tatt fôr uten resirkulasjon og med lavere vanntempera tur. Dødeligheten har følgelig vært stor på grunn av Planen i 2006 var å dyrke andemat i store jorddammer rundt forsk ningsstasjonen på Kvithamar. Men det ville ikke Bioforsk. Alter nativet ble disse fi re små plastkarene og nesten ingen produksjon i det hele tatt. Hva som skjer videre er usikkert. (Foto: Roger Selset) 78 "Norsk Fiskerinæring" nr

5 avmagring, men hovedsakelig på individmerket fi sk. Det kan skyldes sår eller soppinfeksjon. Merkingen er trolig også en årsak til at så få fi sk har tatt til seg fôr. Nytt forsøk med villfanget yngel Daglig tildelt fôrmengde tyder på at veksthastigheten er god hos de få fi skene som spiser. Men det vil ikke Rolf Selset få svar på før fi sken blir veid senere i høst. Foreløpig har vi bare veid to lake. Den ene vokste fra 180 til 400 gram på 4 måneder, inkludert tilvenning til tørrfôr. Det er antagelig ikke så verst, forholdene tatt i betraktning, mener Selset. Vanntemperaturen har det meste av tiden ligget mellom 20 og 25 grader C, dvs. skremmende høyt for en antatt kaldtvannsart. Laken tar merkelig nok bra med fôr likevel, men det behøver ikke å resultere i vektøkning. BioBase har enda ikke foretatt noen inngående undersøkelse av fi sken med tanke på parasitter, men har registrert at enkelte individer er infi sert. Både i Sverige og Finland fi nnes en leverparasitt som hemmer fi skens vekst betyde lig. Trolig er denne parasitten like utbredt i Norge. Planen videre er å starte et nytt forsøk med villfanget lak eyngel fra Selbusjøen, forteller Selset. Den er trolig lettere å få til å ta kunstig fôr. Muligens skal yngelen også behandles mot parasitter for ikke å risikere hemming av veksten. Utover høsten og vinteren blir det dessuten lettere å unngå for høy vanntemperatur. 1. september 2006 ble en liten merkedag for BioBase. Da døde nemlig den første av de fi skene som har tatt fôr. Den ble øye blikkelig konsumert for å teste smak og kvalitet. Det var en liten lake på 270 gram som led en naturlig død i løpet av natten. Laken ble tilberedt i mikrobølgeovn i snaut 1 minutt, og både fi let og lever smakte som villfi sk. Det er meget viktig for prisen på produktet at man klarer å få til den karakteristiske smaken til vill lake. I 2006 skulle vi også ha gjennomført forsøk med befruktning, klekking og startfôring med levende fôr i samarbeid med Bioforsk Nord i Tromsø. Det var et delprosjekt Nord-Trøndelag fylkeskommune på strak arm vedtok å støtte økonomisk. Men med alle de administrative problemene vi har slitt med, var det umulig å gjennomføre prosjektet. Derfor satser vi på å få det til i vint er. Selve prosessen er ikke vanskelig, og det er prosent overlevelse på yngelen. I Finland har man produsert lakeyngel for utsetting i vassdrag i mange år. Det har ikke skjedd i Norge. Egnet som dyrefôr Forsøkene med oppdrettslaken har altså gått tregt. BioBase har heldigvis kommet lenger med andematen. Men det gjenstår enda mye arbeid med dyrkingsteknikken Foringsforsøk med tørket mel av andemat viser at planten gir utmerket dyrefor. Nå er det kun et spørsmål om pris. Rolf Selset mener han har funnet løsningen, og er overbevist om at andemat vil bli en av de viktigste kulturplantene i Norge. (Foto: Roger Selset) "Norsk Fiskerinæring" nr

6 før kommersiell produksjon er ak tuelt. Forsøkene må også vise at andematmel er en god nok pro teinkilde i fôr til fi sk og husdyr, at den kan dyrkes effektivt nok og at kostnadene inklusiv tørking og oppmaling til mel ikke overstiger prisen markedet er villig til å betale. I øyeblikket venter vi spent på rapporten fra EWOS Innovation om forsøket med fôring av lakseyngel. Men muntlig informasjon tyder på at dette ikke ble helt vellykket. Det var kun 31 prosent protein i andematmelet, og det betyr at over 60 prosent av fôret besto av næringsstoffer laksen ikke kan utnytte. Med pro sent protein, som vi kan oppnå ved å dyrke andemat i jorddammer, vil det trolig gå bedre. Andemat inneholder også pigmenter som kan gi feil filetfarge, men det er i hovedsak et problem for stor laks, forteller Selset. Konklusjonen fra Felleskjøpet Fôrutvikling om fôringsforsøkene på mink var at andemat er en fullgod proteinkilde til husdyrfôr. Det ikke er behov for flere forsøk. Nå dreier det seg kun om prisen på produktet. Vi har fått prisantydninger for den kvaliteten som ble benyttet i forsøkene, og alle overstiger beregnet produksjonskostnad. Verdensmarkedet for protein til fôr er 170 millioner tonn (400 milliarder kroner) pr. år. Nå gjenstår kun å vise at vi klarer å produsere ande matmelet billig nok før kommersiell produksjon kan starte. Tørkekostnadene for andemat, som inneholder over 90 prosent vann, har vært ansett som det største hinderet. Gjennom en serie forsøk med forskjellige metoder mener vi å ha løst dette problemet, sier Selset. Uhyre viktig proteinkilde Uten de planlagte dammene kan ikke Bio- Base gjennomføre så omfat tende dyrkingsforsøk av andemat som selskapet ønsker, og sjansen for å oppnå overbevisende vekstresultater er derfor små. Man har kjørt forsøk i 4 plastkar med litt jord i bunnen for å simulere jorddammer. Resultatene så langt er ikke all verden å skryte av. Forsøkene i plastkarene skulle blant annet avklare hvor mange andematdammer vi trenger for å ta hånd om alt avløpsvannet fra fiskeproduksjonen. Vi måler derfor mengdene av avløpsvann og regnvann som tilføres dammene, hvor mye vann som fordamper og hvor mye vi tar ut i form av andemat. Selv om vi ikke har nådd maksimal andematproduksjon i plastkarene, er det likevel klart at andematdammene må tildekkes for å unngå regnvann. Andematproduksjonen de siste 55 dagene i plastkarene er bare 1/10 av hva som teoretisk er mulig med de metrologiske forholdene i Stjørdal. Vi har produsert 50 kilo andemat pr. dekar pr. dag, mens 500 kg skal være oppnåelig. Den ekstra varme sommeren i år gjorde trolig at temperaturen i lange perioder ble for høy for andematen i forsøkskarene. I miniforsøk har vi oppnådd bedre resultater, som også bør være overførbare til storskala kommersi ell produksjon. Beste forsøk hittil har gitt en 7-dobling på 12 dager. Det betyr at 1 tonn andemat blir til 7 tonn på snaue 2 uker. Det burde vært minst 40 tonn! Det kan være mange forklaringer på det svake resultatet. Vi har startet med en tilfeldig valgt villplante, og bare brukt én gjødselblanding. Det ville vært ulovlig mye flaks om vi traff blink med en gang. Hadde vi nok ressurser, skulle vi først testet andemat fra forskjellige lokaliteter for å plukke ut populasjonen med raskest vekst. Dernest skulle vi testet flere typer gjødselb landinger og vekstforhold. Senere ville systematisk avl gi både større produksjon og bedre kvalitet, slik det har gjort for kulturplanter generelt, mener Selset. Med enkle forsøk og lite ressurser har BioBase på kort tid oppnådd en produksjon pr. dekar av andemat som er 4 ganger større enn for bygg. Prisantydningene på andematmel er vesentlig høyere enn for bygg. Rolf Selset føler seg derfor sikker på at andemat med tiden blir en av de viktigste kulturplantene for landbruket, forhåpentligvis også i Norge. Vår kunnskap og erfaring med andemat så langt har overbevist meg om at planten vil bli en uhyre viktig proteinkilde for dyrefôr, sier han. På denne bakgrunnen ser vi også muligheten for fremtidig genmodifisering av andemat for å spesialtilpasse næringsinnholdet til forskjellige arter av fisk og husdyr. Det er også aktuelt å sette inn gener for produksjon av vaksinekomponenter og andre farmasøytika. Sammen med blant andre NTNU, vurderer vi nå å starte et prosjekt for å undersøke muligheten for kommer siell produksjon av såkalte rekombinante proteiner. Nord-Trøndelag fylkeskommune har allerede signalisert interesse og mulig støtte. Både USA og Frankrike har startet produksjon av farmasøytika ved hjelp av genmodifisert andemat. Også på Island, med en befolkning mindre enn i Trøndelag, produseres slike stoff er med genmodifiserte planter. Investeringene har vært svært beskjedne, så det bør være overkommelig også for BioBase i Norge, forutsatt at vi finner et lønnsomt konsept. Internasjonalt samarbeid Selv om mye har buttet imot, er det lyspunkter. Rolf Selset velger å fokusere på dem. Nå ser det heldigvis ut til at både Bioforsk og Forskning sparken kan bidra noe mer til finansieringen av pilotprosjektet enn jeg fryktet, selv om det er langt mindre enn opprinnelig planlagt. Med et sterkt redusert prosjekt kan vi likevel med litt flaks i høst få gode nok resultater både med lakeoppdrettet og produksjonen av andemat til at kommersiell produksjon kan starte i Hvis ikke og det er vel mest sannsynlig må vi klare å finansiere enda et års drift av pilotanlegget. Er det noen investorer som melder seg? Som en oppmuntring midt i den verste problemperioden, ble Bio Bases prosjekt plukket ut til den lokale fi nalen for DnB Nor s Innovasjonspris for Det ga bare diplom og blomster i første omgang. Finaleplassen resulterte nemlig i at Rolf Selset ble invitert av Trondheim kommune til å presentere teknologikon septet for ordføreren og rådmannen, samt en delegasjon fra Puerto Montt i Chile under Nor-Fishing i august. Interessen fra chilenerne var betydelig for hele konseptet, og det ble foreslått et mulig samarbeid med universitetet i Puerto Montt. Det siste halvannet år har vi hatt kontakt med universite tet i Brasilia, som også ønsker et utviklingssamarbeid med Bio Base. Det er til og med anbefalt av den brasilianske forsknings ministeren. Nå venter vi på at den norske regjeringen også fi nner ut at dette er noe å satse på. Etter min mening burde prosjektet være kommet langt nok til det både på lake og andemat. Sann synligvis er lake allerede kommet nærmere kommersiell produksjon enn både kveite og torsk var da den statlige innsatsen på disse artene hadde passert milliarden. Her kan vi kanskje få en erstat ning for fi skemel på kjøpet, avslutter en fortsatt optimistisk Rolf Selset. Vi skal uansett følge prosjektet videre. 80 "Norsk Fiskerinæring" nr