Konsekvensutredning---

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Konsekvensutredning---"

Transkript

1 Rambøll Norge AS Konsekvensutredning--- Nordkapp havn KF Samlerapport for KU til reguleringsplan oljeomlasting Sarnesfjorden (Rev. 0)

2 Reguleringsplan oljeomlasting Sarnesfjorden Samlerapport for konsekvensutredning Oppdragsnr.: Oppdragsgiver: Nordkapp havn KF Oppdragsgivers repr.: Steinar Hansen Oppdragsleder Rambøll: Svein Grotli Skogen Medarbeidere: Tore Askeland Søren Randrup-Thomsen Siri Bø Timestad Tor Harry Bjørn, Bio-Bjørn Utredning Øyvind Sundquist, Sundquist Consult Rev. 0 Dato Utarb. SGS Kontroll AEK Godkjent OBN Antall sider: Rapport 108 Vedlegg 0 Rambøll Norge AS Mellomila 79 N-7493 TRONDHEIM

3 Forord Det følgende er en konsekvensutredning etter Plan- og bygningslovens knyttet til etablering av en omlastingsterminal FSO (Floating Storage and Offloading Unit) i Sarnesfjorden i Nordkapp kommune, og tilhørende behov for regulering av et areal for denne. Terminalen vil være en flytende lekter fortøyd permanent i sjøen. Planen har ikke noe inngrep på land og er dermed avgrenset til sjøområdet. På grunn av usikkerhet omkring formatet på den aktuelle lekteren er dette området adskillig større enn det som behøves for selve lekteren med tilhørende sikkerhetssone, men denne konsekvensutredningen begrunner hvorfor det ikke skal være noe stort problem å avklare arealet med den kunnskapen vi har om tiltaket i øyeblikket. Utredningen er gjennomgående basert på etablering av en lekter i den største enden av det aktuelle størrelsesspekteret, noe som gir en konservativ vurdering av de fleste konsekvensene, effekten for næringslivet unntatt. Planens forslagsstiller er Nordkapp Havn KF mens Nordkapp kommune er ansvarlig myndighet. Spørsmål om kommunens rolle som ansvarlig myndighet ble reist i forbindelse med høringen på planprogrammet, og løsningen er avklart av Miljøverndepartementet. Konsekvensutredningen og alle plandokumenter er gjennomført av Rambøll Norge AS med støtte fra Rambøll Danmark AS. Temaene naturmiljø/naturressurser og kulturminner/samiske interesser er utført av henholdsvis Bio-Bjørn Utredning og Sundquist Consult, begge med base Hammerfest, mens Det Norske Veritas har gjennomført oljespredningsberegningene. NINA v/geir Systad har gitt tilgang til ferske, upubliserte feltdata og bidratt til kvalitetssikring av de ornitologiske vurderingene. De sju spesialrapportene som er fortfattet som del av denne utredningen (se referanselisten bakerst) er tilgjengelig fra Nordkapp kommune, men sendes ikke ut som vedlegg. Rambølls prosjektleder har vært Svein Grotli Skogen. Trondheim (108)

4 Innhold 1 Sammendrag... 6 Bakgrunn Jakten på omlastingslokaliteter Potensialet i russisk oljeeksport Sentrale, generelle støttedokumenter Metode for konsekvensutredningen Aktører, arealer Forslagsstiller og tiltakshaver Aktuelle arealkategorier Tema og områder som ikke dekkes av konsekvensutredningen Tiltaket Hensikten med planen Tidsplan for gjennomføring FSO-løsningen Skip som ankommer til FSO for å losse olje Skip som ankommer til FSO for å laste olje Viktige forutsetninger rundt tiltaket Annen skipstrafikk i området STS-operasjoner Meteorologiske forhold Spredningsmønster ved oljeutslipp Risikoreduserende tiltak Overordnede planer/ tillatelser Overordnede føringer og planer Tillatelser ROS-analyse Metodikk Identifikasjon av uønskede hendelser Analyse av risikoer Samlet vurdering av eksponert risiko Miljø Landskapsbilde Naturmiljø Ballastvann Kulturminner og kulturmiljø Støy Akutt forurensing til sjø Avfallshåndtering (108)

5 8.8 Utslipp til luft Naturressurser Fiskeri Akvakultur Konsekvenser for samfunn Næring og sysselsetting Friluftsliv og turisme Samiske interesser og reindrift Skipstrafikk STS-operasjoner Trusselvurdering Oppsummering avbøtende tiltak Nærmere undersøkelser Referanser (108)

6 1 Sammendrag Konsekvensutredningen er gjennomført som del av reguleringsplanen etter plan- og bygningsloven, for klargjøring av et areal for plassering av et flytende mellomlager for råolje, en såkalt FSO (Floating Storage and Offloading Unit). Lageret som vil være på størrelse med en stor oljetanker, skal fortøyes for en antatt driftsperiode på år, og kan betraktes som et kaianlegg på sjøen. Hensikten med lageret er å kunne overføre oljelast fra et skip til et annet uten at skipene må møte opp samtidig og uten å måtte begrense transportvolumet til kapasiteten i det minste skipet. I vårt tilfelle er årsaken at utskiping av olje fra nordvest-russland må foregå med relativt små fartøy, som i tillegg må tåle is, og som derfor er ekstra kostbare. Ettersom det ikke er behov for arealer på land, dekker plankartet kun et firkantet areal i sjøen. Den tilhørende konsekvensutredningen dekker imidlertid et langt større areal siden denne må dekke hele det området som kan bli påvirket av tiltaket. Studien er delt i følgende tre arealkategorier: Planområdet: Det området i Sarnesfjorden som dekkes av planen Aktivitetsområdet: Innseilingen fra skipene forlater hovedleia ytterst i Porsangerfjorden til den ankommer planområdet Influensområdet: Det området som kan bli påvirket av aktiviteten. Utstrekningen varierer fra tema til tema. Spredningsmønsteret er definert gjennom en strømningsberegning (drivbaneberegning) basert på en matematisk modell av fjordsystemet. Drivbaneberegningen er dimensjonert utfra hendelser som er sannsynliggjort gjennom en ROS-analyse. Deretter er beregningsresultatene tatt tilbake i ROS-analysen for vurdering av konsekvenser. Også prioriteringen innenfor temaet naturmiljø baserer seg i vesentlig grad på den beregnede oljedriften. Til grunn for vurderingene ligger det faktum at omlastningsoperasjoner av denne typen er aktivitet med meget lav uhellsfrekvens, blant annet basert på velprøvde og kjente rutiner. Også nasjonale myndigheter, klasseselskaper o.a. har et gjennomarbeidet regelverk. Relevant beredskap er allerede etablert gjennom IUA og Kystverket. Området for operasjonene bidrar også til å holde risikoen nede, da farvannet er lett å operere for tankskip sammenlignet med mange farvann i Nord-Norge og på Vestlandet. Dette bidrar i sin tur til at det ikke er noen hendelser i kategorien høy-risiko. Det er imidlertid en rekke hendelser med betydelig risiko, og flere av disse kan ha dramatiske konsekvenser dersom de inntreffer. Havari med tilhørende oljesøl og fare for brann og eksplosjoner er de klart verste hendelsene. Konkret baserer vi studiene knyttet til oljeutslipp to mulige hendelser og lokaliteter: 1. Lokalitet sør for Helnes fyr. Et tankskip på vei inn mot Honningsvåg går på land øst for Laukvikfjellet etter at det har kommer ut av kurs etter en serie uheldige 6 (108)

7 omstendigheter. Det går hull på tre tanker, totalt tonn olje, som slippes ut i løpet av 24 timer. 2. Lokalitet i Sarnesfjorden. Det går hull på en halvfull tank i FSO eller at en tankbåt kolliderer med lekteren. Det slippes ut tonn olje i løpet av 24 timer. Oljedriftberegningene kommer ut med det klare resultat at spredningen kan bli betydelig i ytre del av Porsangerfjorden og østre del av Magerøysundet. Ved hendelsen ved Slettnes fyr må det også forventes betydelig oljedrift ut i åpent hav, og i noen situasjoner drift inn i Laksefjorden. Et klart positivt resultat er det imidlertid at oljen ikke vil drive mot de store fuglefjellene rett vest for Magerøya eller inn Porsangerfjorden. I tilfellet Magerøysundet må det riktignok tas forbehold for svakheter i modellgrunnlaget, med tilhørende behov for å finne en forklaring utenfor modellen. Disse kvalitative resonnementene er imidlertid så robuste at det i praksis ikke bør hefte noen usikkerhet ved konklusjonene, som forteller at det ikke vil drive olje av betydning vestover gjennom sundet. Oppsummert kan konsekvensene deles i tre kategorier: Store uhellsutslipp, med konsekvenser innenfor en rekke tema, særlig naturmiljø Nærmiljøulemper i Sarnesfjorden fra løpende drift Direkte positive effekter for næringsliv og sysselsetting Naturmiljø: For naturmiljøet må en vær klar over at området er verdifullt i forhold til en rekke bestander, men at influensområdet ikke inkluderer viktige fuglefjell som Gjesværstappan og Hjelmsøystauren, eller indre del av Porsangerfjorden. Den samlede konsekvensen er gjennomgående liten, men større uhellsutslipp på et tidspunkt med mye fugl på havet (vår/sommer) kan få store negative konsekvenser. Andre miljøtema: For andre miljøtema bekrefter studien at det bare er potensiale for mindre konsekvenser, særlig begrunnet i at det ikke kreves inngrep eller aktivitet på land. Støy og andre nærmiljøutfordringer: På den andre enden av lokal-skalaen kan det ligge en nærmiljøutfordring overfor hyttefolket i Sarnesfjorden særlig når det gjelder støy. Spørsmålet kan imidlertid ikke vurderes detaljert før det foreligger en konkret konstruksjon. Det blir dermed opp til SFT å håndtere problemstillingen i forbindelse med den nødvendige søknaden om utslippstillatelse. Reguleringsbestemmelsene gir for øvrig klare føringer for behandlingen. Nærings- og samfunnsmessige konsekvenser: Disse effektene kan bli det som i Nordkappsammenheng må kunne kalles formidable med positivt fortegn. Tross et stort antall nye arbeidsplasser er det imidlertid ingen garanti for lokal rekruttering. Tilrettelegging for maksimal bruk av lokal arbeidskraft er derfor en stor utfordring. Også reiselivsnæringen må forvente en klart positiv nettoeffekt i normale driftssituasjoner, mens et større oljeutslipp vil kunne være en betydelig lokal og regional ulempe med mulige effekter på 2 5 år sikt. Oppsummert: Den klare konklusjonen fra konsekvensutredningen er at forholdene i Sarnesfjorden ligger godt til rette for at aktuelle formålet, og at en med et gjennomtenkt og veldimensjonert beredskapsopplegg vil kunne få en velegnet lokalitet. 7 (108)

8 Bakgrunn I forbindelse med russisk oljeindustris behov for utskiping av olje fra havner i nordvest- Russland har russiske oljeselskaper bygget opp en moderne isforsterket tankflåte med mindre skip for frakt fra produksjonsstedene. Fordi slike skip har en meget høy byggekostnad og liten tonnasje, er omlasting til konvensjonelle tankskip helt nødvendig for å få en kostnadseffektiv transport til oljeterminaler rundt i verden. Slik omlasting foregår i dag i Murmansk ved bruk av en oppankret ombygd supertanker som mellomlager (FSO = Floating Storage Offloading Unit), men kapasiteten er begrenset i forhold til de utbyggingsplanene som foreligger for aktuelle oljefelt. Det gjennomføres også skip-til-skip-omlasting (STS). 1.1 Jakten på omlastingslokaliteter På den bakgrunn har både russiske oljeselskaper og internasjonale tankrederier arbeidet med å finne aktuelle områder for omlasting på norsk side. Fjordarmene ved Kirkenes har tidligere pekt seg ut som godt egnet for oljeomlasting og to selskap hadde en midlertidig tillatelse til å foreta STS-operasjoner i Bøkfjorden. De samme aktørene ønsket å etablere en mer permanent løsning i form av en fast oppankret lekter eller skip, såkalt FSO. Bøkfjorden er imidlertid en nasjonal laksefjord som vanskelig kunne forenes med slik virksomhet. Miljøverndepartementet anmodet derfor om vurdering av alternativ lokalisering. Det var denne runden som ledet til Sarnesområdet ved Honningsvåg som et godt egnet sted for oppankring av en lekter. Etter søknad fra Kirkenes Transit AS (KT) gav Statens forurensningstilsyn (SFT) i desember 2006 tillatelse til skip-til-skip-omlasting (STSomlasting) av gasskondensat etter forurensningsloven 11. Aktiviteten kunne lokaliseres til Sarnesfjorden og/eller Kåfjorden i Nordkapp kommune. Tillatelsen ble benyttet til 9 vellykkede STS-operasjoner vinteren 2007, alle i Sarnesfjorden. 1.2 Potensialet i russisk oljeeksport Russisk olje- og gassproduksjonen øker og bidrar til ca 35 % av Russlands nasjonalinntekter. Veksten har gjennomgående vært større i de arktiske republikkene enn i resten av landet. Den optimismen som knytter seg til energiressursene i norsk/russiske nordområder er basert på at det allerede er påvist betydelige forekomster av olje og gass i Karahavet og på russisk side i Barentshavet. Et anslag over ressursfordelingen mellom norsk og russisk sokkel i dette havområdet som ofte blir brukt, viser at den russiske delen har 20 ganger mer olje og 75 ganger mer gass enn norsk side. Noe god kartlegging foreligger imidlertid ikke. Russiske myndigheter har også varslet mer intensiv og systematisk letevirksomhet i den ubestridte russiske delen av Barentshavet, og forventningene til nye funn er stor. Nesten all russisk gasseksport og over 80 prosent av oljen eksporteres til europeiske kjøpere. En betydelig del av denne eksporten kom fra nordområdene og går vestover via Den nordlige 8 (108)

9 sjøruten/northern Maritime Corridor (NMC), som forbinder Vest-Sibir med norske nordområder. Det må forventes at petroleumsressursene vil få avgjørende betydning for russisk økonomi, og at det vil bli gjort store anstrengelser fra russisk side for å opprettholde og eventuelt øke produksjonen i årene som kommer. Det er blitt anslått at oljeproduksjonen på den russiske sokkelen i nord vil være rundt 40 millioner tonn rundt Den store økningen i maritim oljetransporten fra Nordvest-Russland via norske havområder, kom ganske uventet på norske myndigheter, som i hovedsak hadde begrenset sine fraktkalkyler til produksjonen i den vestlige delen av området. 1.3 Sentrale, generelle støttedokumenter For mer omfattende vurderinger av behovet for oljetransport generelt og FSO-operasjoner spesielt, henvises særlig til Oil transport from the Russian part of the Barents Region. Status per January tilgjengelig på internett fra Denne rapporten beskriver både prinsippet for denne typen FSO-operasjoner, alternative tekniske løsninger, og alternativ lokalisering, i og utenfor Norge. Vurdering opp mot disse alternativene er naturligvis verdifulle for en total vurderingen av tiltaket, men sprenger rammen av en konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven. For generelle vurderinger av situasjonen i Barentshavet oppsummeres mye av grunnlaget i OEDs Utredning av konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet i området Lofoten Barentshavet. Sammendragsrapport juli I den grad det har vært mulig å vurdere utredningstemaene opp mot disse kildene, er de del av grunnlaget for konklusjonene på linje med alminnelig forståelse av andre utenforliggende forhold (normer, metoder, faktiske forhold etc.). 2 Metode for konsekvensutredningen Utredningen følger det reviderte utredningsprogrammet vedtatt av Nordkapp kommune som ansvarlig myndighet , etter en høringsrunde på planprogram datert Utredningen baserer seg primært på eksisterende lokale data og erfaring fra sammenlignbare situasjoner, men det er også gjort supplerende feltundersøkelser, særlig til temaene naturmiljø og kulturminner/-miljø. I tillegg er det gjort en steds-/ prosjektspesifikk ROSanalyse. Vurderingene av biologisk mangfold følger metodikken i Direktoratet for Naturforvaltnings Kartlegging av naturtyper verdisetting av biologisk mangfold (DN håndbok 13). For de temaene der det er hensiktsmessig vil Statens vegvesens standardmetodikk bli benyttet for en systematisk, samlet vurdering av det enkelte tema. Fremgangsmåten er beskrevet i ny håndbok 140 (Statens vegvesen, 2006). 1 Alexei Bambulyak and Bjørn Frantzen, Akvaplan NIVA og Bioforsk for Barentssekretariatet 9 (108)

10 Tre begreper står sentralt når det gjelder vurdering og analyse av ikke-prissatte konsekvenser; Verdi, omfang og konsekvens. Med verdi menes en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø er. Med omfang menes en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike miljøene eller områdene, og graden av denne endringen. I dette tilfellet kunne nok begrepet omfang med fordel vært erstattet med effekt. Til sammen gir dette en konsekvens som er summen av verdien på det enkelte element og omfanget av inngrepet/tiltaket på det samme elementet. Både verdi, omfang og konsekvens bygger på en avveining mellom de fordeler og ulemper som tiltaket vil medføre. Skalaen for vurderingene er gitt i en såkalt konsekvensvifte, definert i nevnte håndbok. I viften kommer det fram en konsekvensskala fra meget stor positiv til ubetydelig på begge sider av skalaen angitt med farger fra lilla til hvit og med koding (++++ via 0 til ). Viften vil bli bruk gjennomgående i dokumentet for å vise konsekvensen for det enkelte tema. Det er viktig å være klar over at alle samlede konsekvensvurderinger, oppsummert i tekstbokser og konsekvensvifter, blir vurdert utfra en skala som skal dekke alle normale utbyggingssituasjoner. Konsekvenser vurdert som lite til middels omfang kan derfor skjule store konsekvenser for nærmeste naboer, grunneiere eller andre. Det forutsettes at den enkelte detaljsak håndteres i direkte prosesser mellom tiltakshaver/kommune og den enkelte grunneier/interessent. Figur 1: Konsekvensvifte etter Statens vegvesens håndbok (108)

11 Tabell 1: Skala for vurdering av såkalt ikke-prissatte konsekvenser. Benyttes i kombinasjon med konsekvensviften (over) for tema der det gir god mening Symbol Konsekvens Beskrivelse Meget stor positiv konsekvens Meget store forbedringer i forhold til dagens situasjon. Kan i prinsippet ikke bli bedre Stor positiv konsekvens Store forbedringer i forhold til dagens situasjon. + + Middels positiv konsekvens Middels store forbedringer i forhold til dagens situasjon. + Liten positiv konsekvens Små forbedringer i forhold til dagens situasjon. 0 Ubetydelig/ingen konsekvens Ingen eller uvesentlige endringer i forhold til dagens situasjon. Liten negativ konsekvens Noe forverring i forhold til dagens situasjon. Middels negativ konsekvens Middels forverring i forhold til dagens situasjon. Stor negativ konsekvens Store forverringer i forhold til dagens situasjon Meget stor negativ konsekvens Meget store forverringer i forhold til dagens situasjon. Kan i prinsippet ikke bli verre. 3 Aktører, arealer 3.1 Forslagsstiller og tiltakshaver Planen legges frem av Nordkapp havn KF som en generell løsning på behovet for en omlastingsterminal. Arealet vil bli stilt til rådighet for en eventuell tiltakshaver innenfor rammene av reguleringsplanen og utfra krav til ytterligere offentlige tillatelser. 3.2 Aktuelle arealkategorier Planområde Området som dekkes av selve reguleringsplanen. Lokaliteten ligger i Sarnesfjorden på sørsiden av Magerøya i Nordkapp Kommune i Finnmark. Det er ca 12 km og 15 min. kjøretid fra Sarnespollen til Honningsvåg. Det er ca 9 km fra midt i Sarnesfjorden til Honningsvåg sjøveien. Avgrensing av planområdet er vist på kartet. Området er noe redusert i forholdet i det reviderte planprogrammet der plangrensen var trukket tett inn mot land. Planområdet berører dermed ikke landområder eller hovedleia til Magerøysundet. 11 (108)

12 Sarnespollen Sarnes Buffer 300 m tilsvarende forventet sikkerhetssone Lille Altsula Kobbholet Magerøysundet Veidnes Bismarhallen Mulig (mest sannsynlige) lokalisering av FSO Planområdet viser det område lekteren m/sikringssone kan bli liggende innenfor Altsula Planområde Oljeomlasting, Sarnesfjorden m SGS / / Figur 2: Planområde for plassering av FSO Figur 3: Aktivitetsområde for FSO-operasjonen 12 (108)

13 3.2.2 Aktivitetsområde Området der tiltaket har aktiviteter. Dette inkluderer aktuelle deler av Sarnesfjorden og innseilingen fra lospunktet utenfor Kjelvik Influensområde Influensområdet omfatter det området der tiltaket forutsettes å kunne gi konsekvenser av betydning. Influensområdet vil variere i forhold til tema som skal utredes. Den viktigste avgrensningen er knyttet til drivbaneberegningene for aktuelle utslipp av råolje slik dette er definert i ROS-analysen (se kart kap ). De viktigste avgrensningene er Store Tamsøya i Porsangerfjorden og østsiden av Magerøysundet mot vest. For temaet turisme vil influensområdet for enkelte resonnement inkludere hele det Nord-Norske reiselivsproduktet med Nordkapp som endestasjon. For oljeutslipp er det lagt vesentlig vekt på resultatet for gjennomførte drivbaneberegninger for relevante typer råolje (kap. 5.4). Beregningene er knyttet til situasjoner som har kommet opp gjennom ROS-analysen (kap. 7). 13 (108)

14 Figur 4: Porsangen og tilgrensende områder. Influensområdet varierer med tema, men viktigste avgresning er ved Store Tamsøy i sølig retning og Magerøya mot vest. 3.3 Tema og områder som ikke dekkes av konsekvensutredningen Definisjonen av de tre arealkategoriene over, innebærer også at den ikke dekker helt generelle problemstillinger rundt oljetransport i Barentshavet, enn si truslene fra generell skipsfart i området. For slike vurderinger henvises til en lang rekke spesifikke fagrapporter og til oppsummeringsarbeider som Kystverket/kystdirektoratets Utredning av konsekvenser av skipstrafikk i området Lofoten Barentshavet fra Hensiktsmessigheten i en slik begrensning er diskutert og klarlagt ved revisjonen av planprogrammet. 4 Tiltaket Følgende beskrivelse er detaljert utfra funksjonen som grunnlag for ROS-analysen. 4.1 Hensikten med planen Planen skal gi rom for etablering av et mellomlager for omlasting av olje under transport fra Nordvest-Russland til markedene i vest. Utgangspunktet er behov for skip som tåler islagte forhold (isklassede fartøy) i russisk farvann, og ønske om å erstatte disse med konvensjonelle tankfartøy så snart en er utenfor områder med risiko for is. I den forbindelse er det ønskelig å kunne operere større og mer fleksible konvensjonelle fartøyer enn det som er mulig ved lasting fra skip til skip (STS 2 ). Det var slike STS-operasjoner med kondensat som foregikk i Sarnesfjorden sist vinter, basert på en utslippstillatelse fra SFT. Tiltaket er ut fra dette å etablere et flytende mellomlager, en FSO Tidsplan for gjennomføring I forhold til størrelsen på tiltaket vil det ha en meget enkel anleggsfase, som i hovedsak består av kartlegging av havbunnen for strekking av ankerkjettinger og utlegging og sikring av disse. Lekteren forutsettes ferdig utrustet når den ankommer Honningsvåg som slep. På grunn av uklarheter rundt transportbehov og alternative løsninger, det i dag ikke noe tidsskjema for gjennomføringen. Dersom området blir liggende lenge uten den aktuelle bruken, er det et klart uønsket forhold, også fordi reguleringsplanen beslaglegger deler av området i forhold til prioritering av annen bruk (primært rekreasjon). Dette bør imidlertid ikke være noe stort problem ettersom kommuneplanens arealdel må antas å fange opp dette. For reguleringsplanen gjelder for øvrig 10-årsregelen for formålenes gyldighet dersom det ikke gjøres noe for å innfri planen. I denne perioden forutsetter vi at kommunen 2 STS = Ship to Ship 3 FSO = Floating Storage and Offloading Unit 14 (108)

15 gjennomfører en samlet gjennomgang av kommuneplanens arealdel som tar opp den generelle bruken av området og eventuell klargjør for industriell bruk, særlig knyttet til oljevirksomhet. 4.3 FSO-løsningen Hensikten med tiltaket er å etablere et mellomlager for bruk ved overføring av olje fra et skip til et annet, uten at skipene må møte opp samtidig og uten å måtte begrense transportvolumet til kapasiteten i det minste skipet. I vårt tilfelle er årsaken at utskiping av olje fra nordvest-russland må foregå med relativt små fartøy, som i tillegg må tåle is, og som derfor er ekstra kostbare. Svaret er å etablere en stor flytende lekter, kalt FSO, med kapasitet i størrelsesorden tonn. Volumet tilsvarende den nest største klassen av tankskip (VLCC 4 ). Alternativt kunne en sprengt et oljelager i fjell eller bygd tilsvarende tankvolum på land, med tilhørende behov for et kaianlegg. Figur 5: FSO prinsippskisse m/anløpende skip og fortøyningssystemet under vann (Kilde: offshore-thechnology.com) Den flytende lekteren kan være spesialbygd konstruksjon eller en delvis ombygd tanker i VLCC-klassen. Den er mest sannsynlig klasset som lekter, hvilket betyr at den ikke behøver å gå til verft i løpet av levetiden. Det er planlagt omfattende vedlikehold og sterk coating for at den ikke skal forringes strukturmessig over lekterens levetid som anslås til 25 år. 4 VLCC = Very Large Crude Carrier 15 (108)

16 Uansett løsning vil den ha dobbelt skrog og dobbelt bunn. FSOen har ikke noe fremdriftsmaskineri, men er utstyrt med hjelpemotorer for intern kraftforsyning. Konstruksjonen kan også forsynes med strøm fra land hvis det leges til rette for dette. FSOen skal plasseres i Sarnesfjorden. Det er ikke p.t. gitt en entydig plassering, og planen legger opp til en fleksibilitet på dette punktet. Planområdet med mest sannsynlige plassering av FSOen er vist i Figur 2, på s. 12. Tabell 2: Dimensjonene for FSO Dimensjon ROS-analyse (data fra KT) Grunnlag for reguleringsplan Volum DWT tonn tonn Lengde 270 m 350 m Bredde 57,6 m 100 m Djupgang (design) 22,9 m 30 m Figur 6: Skisse av tonns FSO (Skisse KT) 16 (108)

17 4.3.1 Maskineri og utstyr FSOen har som nevnt ingen motor for fremdrift men tilstrekkelig maskinkraft til egen energiforsyning. Det legges i utgangspunktet ikke opp til forsyning av landstrøm og dermed heller ingen kabelføring på landsiden. Det er likevel ingen forhold i reguleringsplanen som hindrer en slik løsning i fremtiden. Det samme gjelder vannforsyning som i utgangspunktet forutsettes å skje med båt fra basen i Honningsvåg. Den 300-tusen tonns FSOen som er lagt til grunn for ROS-analysen har følgende hovedutstyr og sikkerhetsutstyr for lossing og lasting av oljeprodukter: Lasteslanger på hver side. Slangene inspiseres visuelt etter hver operasjon og trykktestes hvert ½ år (testes til 24 bar trykk under lasting er max. 7 bar) 10+6 lastepumper ballast pumper kraner sprinkleranlegg temperaturvarsler røkvarsler nødstopp ved manifold ESD på pumper døgnvakt på manifold nivåmålere på tanken med alarmnivå ved 95 % av topp fylling For andre dimensjoner av FSO skaleres utstyres tilsvarende Fortøyning av FSO Det er ennå ikke besluttet hvordan FSOen skal fortøyes, men det planlegges en dimensjonering ut fra worst case med tanke på vind, det vil si orkan styrke mens en VLCC ligger inntil FSO. Forankring er planlagt inspisert med miniubåt årlig, mens man hvert 5. år vil foreta strekkprøver (kjetting erstattes av ny, kjettingen heves, og trekkprøve foretas). Fortøyningen er dimensjonert med redundans, det vil si at det skal være tilstrekkelig styrke i fortøyningene til å holde FSOen fast selv om en (eller to) av kjettingene mistes/ryker. Et forslag til fortøyning og fortøyningsposisjon i planområdet er skissert i figurene under. Dette styres ikke i detalj av reguleringsplanen Bemanning på FSO Endelig bemanning er ikke fastsatt, men det antas at det vil være omkring personer på hvert skift. Flere personer kan være ombord, men disse er da på fri skift. Skiftordninger vil bli etablert slik at funksjoner som krever dette er kontinuerlig bemannet. 17 (108)

18 4.3.4 Administrasjon, mannskapsskifte, forsyning etc. Det legges opp til bruk av Honningsvåg som base. All forsyning forutsettes å skje herfra, og det legges derfor ikke opp til bruk av kaier i Sarnesfjorden under normale driftssituasjoner. Figur 7: Skisse av FSO 18 (108)

19 Figur 8: Fortøyningsopplegg for FSO 4.4 Skip som ankommer til FSO for å losse olje Shuttle-tankere med olje fra Russland til lagring på FSOen er typisk i størrelse fra DWT. Et eksempel er vist i nedenstående figur. Figur 9: DWT tanker, som ankommer Sarnes for å losse olje til FSO Før tankeren ankommer til FSOen for å losse olje, foretas følgende: Det varsles ca. 1 uke før ankomst om hvilken type tanker som vil ankomme Det er følgende restriksjoner for når operasjonen kan gjennomføres: En operasjon kan gjennomføres når vinden er under 15 m/s. Er vinden over 15 m/s venter nye tankere i ankerplass på bedre forhold. Er vinden 20 m/s avbrytes en allerede igangsatt operasjon. Er vinden over 25 m/s adskilles tanker fra FSO, og tanker går til avtalt ankerplass. Når tankeren kommer til lospunktet øst for Honningsvåg, går losen om bord. Det anvendes 2 taubåter for å posisjonere tankeren ved FSOen. Når tankeren er fastgjort til FSOen avventer taubåtene situasjonen og nærmere ordre. Det avholdes Safety Meeting om bord på FSOen mens tankeren festes til FSOen. Det festes 6 steder langs tanker og FSO. Oljen losses om bord på FSOen ved bruk av slanger under overvåkning av to mann på hvert av skipene (både FSO og lossende skip). Når lossing er ferdig, avgår tankeren med los om bord. Under hele operasjonen vil skipstrafikken bli overvåket via VTS (se 0). 19 (108)

20 4.5 Skip som ankommer til FSO for å laste olje VLCC eller Suezmax tankere ankommer for å hente olje og bringe det til markeder i Europa og USA. VLCC er typisk i størrelse fra DWT, mens en Suezmax er på ca DWT. Et eksempel er vist i nedenstående figur. Figur 10: DWT tanker som kan laste olje fra FSO Detaljerte skipskarakteristika er gitt i Appendix B for typiske VLCC tankere. Prosedyren for hvorledes VLCC tankeren ankommer, laster og avgår er i prinsippet identisk til den som er beskrevet for lossetankere (pkt 4.4). 5 Viktige forutsetninger rundt tiltaket 5.1 Annen skipstrafikk i området Området utenfor Sarnesfjorden trafikkeres av både lasteskip og passasjerskip. I tillegg opererer det fiskefartøyer i området og i fjorden. I Sarnesfjorden er det i størrelsesorden 50 hytter som naturlig vil ha én eller flere fritidsbåter som brukes til fiske, mindre båtturer etc. Det årlige antall anløp i Honningsvåg i er vist i tabellen nedenfor. En god del av de større fartøyene seiler rundt Nordkapp og går dermed ikke forbi Sarnesfjorden, langs samme innseilingsled som oljetankerne. 20 (108)

21 Tabell 3: Årlige anløp i Honningsvåg Type Innenriks Utenriks Total Innenriks Utenriks Total Innenriks Utenriks Total Bergingsfartøyer Bulkskip Cruise/turistskip Fiskefartøy Hurtigbåt Bulk/stykkgods Passasjer/ lasteskip Lasteskip ro-ro Lasteskip stykkgods Orlogsfartøy Statsfartøy Tankskip Gasstankskip Taubåt Supplyskip Annet fartøy Sum Utover de anløp som er angitt i tabellen er det trafikk fra mindre fiskefartøyer, fisketurister og fritidsbåter. I alt er ca. 110 fiskefartøyer hjemmehørende i havnen i Honningsvåg. Trafikken til og fra Honningsvåg møter tankskipstrafikken til og fra FSOen rett utenfor havnen. Konsekvensen av tiltaket på skipsfarten diskuteres i kap STS-operasjoner Reguleringsplanen åpner for at det fortsatt skal kunne foregå STS-operasjoner inne i Sarnesfjorden, men under den meget strenge forutsetning at disse operasjonene tar det fulle ansvar for sikkerhetsmessige konsekvenser av egen drift. Det skal med andre ord ikke være noen sikkerhetsmessig ulempe for FSO-operatøren av at det samtidig forgår en STSoperasjon i området. Denne betingelsen vil også ligge som en premiss for de STS-tillatelsene som eventuelt skal vurderes av SFT, Kystverket og DSB. Konsekvensen av tiltaket på STS-operasjonene og vice versa, diskuteres i kap (108)

22 5.3 Meteorologiske forhold Sarnes ligger på ca 71 N og har et relativt stabilt kyst klima. Temperaturen svinger lite gjennom store deler av året, men har gjerne noen svært varme sommerdager med østlig vær og tilsvarende kalde vinterdager, også disse med østlig vær. Som regel ligger temperaturen mellom -5 og +8 grader. Vinden er da ofte vestlig, sørvest eller nordvest, og bringer fuktig havluft inn over øya. Snømengdene har ikke endret seg vesentlig de siste tiårene, men man ser en tendens mot et litt varmere klima. Dette innebærer at man stadig får perioder med mildvær på vinteren som man ikke hadde tidligere. Figur 11: Reinbeite mellom snøflekkene. Det er mai-måned og fortsatt snø helt ned mot sjøen på Veidnes. Altsula i bakgrunnen. (Foto: Ø. Sundquist) Vind I forberedelsene til prosjektet er det gjort sammenligninger av vindforholdene på en rekke lokaliteter i Nordkapp, inkludert en fast montert måler på Veidnesbrua 5, og en måleserie fra STS-operasjonene sist vinter. For å sikre det historiske sammenligningsgrunnlaget er nevnte måleresultater sett i forhold til adskillig lengre tidsserier fra radaranlegget på Honningsvågfjellet, flyplassen på Valan o.a. Som dimensjonerende vindstyrke er det tatt utgangspunkt i reguleringene for LNG-anlegget Melkøya, der begrensningene for å gå til og fra kai er satt til 12 m/s, med skipene som har et langt større vindfang enn de tankskipene som skal betjener FSOen. Ut fra dette er det satt en dimensjonerende problematisk vindstyrke for FSO-operasjonene på 12,8 m/s vel og merke 5 Vindmåleren har vært i drift siden fastlandsforbindelsen ble åpnet i 1999 som støtte for trafikkstyringen. Data lagres ikke systematisk, men det er analysert et komplett datasett for (108)

23 kun ved sidevind. På Melkøya har ikke Kystverket stilt noen spesifikke krav når det gjelder andre vindretninger, men ønsker at man finner dette ut etter å ha gjort seg praktiske erfaringer fra operasjonene. Vi forutsetter at FSO-konstruksjonen fortøyes i konstruksjonens lengderetning i forhold til fremherskende vindretning ved relevante vindhastigheter, og øker tilgjengeligheten tilsvarende. Datagrunnlaget er for tynt til å trekke veldig presise konklusjoner, men en sammenstilling av foreliggende data, erfaringene fra generell manøvrering i området (statsloser o.a.) og erfaringen fra STS-operasjonen tilsier problematiske vindstyrker i størrelsesorden 5 % av tiden, men med store årlige variasjoner. Seilingsbegrensningene vil være knyttet til en begrenset andel av denne tiden utfra vindretning. Figur 12: Sarnesfjorden sett fra Sarnespollen en stille februardag. (Foto: Rambøll) Figur 13: Veidnes mot Bismarhallen. (Foto: Rambøll 23 (108)

24 Figur 14: Altsula sett fra området ved den sannsynlige FSO-lokaliteten. (Foto: Rambøll) Figur 15: Honningsvåg indre havn. Base for all supplyvirksomhet, mannskapsskifter etc. (Foto: Rambøll) Strøm Strømmen i innseilingsområdet er på 1 1,5 knop med østlig eller vestlig retning avhengig av tidevannsstrømmen. Resultanten sett over ett døgn er dog østlig som følge av Golfstrømmen. Strømmålinger på Sarnesfjorden viser en maks strøm hastighet på 0,15 knop på 2 meters dybde. Generelt om området gjelder at tidevann og trykkendringer er viktige drivende krefter for strømforholdene i området. Strømforholdene i de lokale fjordene og buktene kan være ustabile og vil skifte med vindforholdene (retning og styrke). Bakevjer kan dannes nær land. I Magerøysundet er det imidlertid generelt relativt sterke strømmer drevet av tidevannet og kyststrømmen. Tidevann Som for resten av Finnmarkkysten er det relativt store forskjeller mellom middel høyvann og middel lavvann relativt store. I Honningsvåg er det en forskjell mellom middel spring høy- og lavvann på 2,23 m, mens den er 1,72 m mellom middel høy- og lavvann. 24 (108)

25 Bølger Med stor strøklengde utover Porsanger vil Sarnesfjorden fra tid til annen være eksponert for relativt store vinddrevne bølger. Det finnes imidlertid ingen kjente data på bølgehøyden, og det beste utgangspunktet synes å være de lokale fagkyndige (statsloser o.a.) som anser forholdene som uproblematiske. Lys Lysforholdene i Finnmark varierer i stor grad gjennom året, noe som særlig kan være en utfordring i uhellsituasjoner der visuell observasjon er viktig for oppsporing av oljen på sjøen, og i noe mindre grad også for effektiv oppsamling. Is Det forekommer ikke is på de aktuelle lokalitetene. 5.4 Spredningsmønster ved oljeutslipp 6 For å fastslå influensområde og alvorligheten av relevante uhell har Det Norske Veritas (DNV) gjennomført en spredningsberegning basert på en vurdering av de oljetypene vi kan forvente. Valg av oljetype er viktig for å kunne vurdere oljens evne til fordamping og nedblanding (forvitring). Valget falt på Balder-oljen som er en relativ asfaltensk, høyviskøs Nordsjøolje med høy tetthet og lavt voksinnhold (Sintef 2002). Dette valget av olje kan sees på som konservativt når det gjelder levetid på sjøen, da Balder-oljen fordamper og nedblandes sakte. Viktigst er det å fastslå utstrekningen innover i Porsangerfjorden (nasjonal laksefjord og en rekke meget verdifulle naturmiljø), og vestover (nasjonalt og internasjonalt verdifulle fuglelokaliteter, særlig Gjesværstappan og Hjelmsøystauren). Transporten vestover kan i teorien skje gjennom Magerøysundet eller nord for Nordkapp Scenarier og forutsetninger Følgende lokaliteter og hendelser ble definert i første fase av ROS-analysen som presenteres i kapittel 7. Deretter er beregningsresultatene (nedenfor) tatt tilbake i ROS-analysen for vurdering av konsekvensene av relevante, risikable hendelser. Også prioriteringene innenfor temaet naturmiljø baserer seg i vesentlig grad på den beregnede oljedriften. Lokalitet 1 sør for Helnes fyr Et tankskip fra Russland er på vei inn mot Honningsvåg og kommer ut av kurs grunnet motorstans og/eller tåke og/eller menneskelig svikt og kolliderer med berget sør for Helnes fyr og øst for Laukvikfjellet. Det går hull på tre tanker som hver har ca 7000 tonn olje, til sammen tonn olje. Mengden er antatt sluppet ut over en periode på 24 timer. 6 Kap. 5.4 er en oppsummering av DNVs rapport , rev (108)

26 Lokalitet 2 i Sarnesfjorden Det går hull på en halvfull tank i FSO eller at en tankbåt kolliderer med tankskip, og at det slippes ut i alt tonn olje. Mengden er antatt sluppet ut over en periode på 24 timer. Beregningsmetode Spredningsberegningene er foretatt med DNVs oljedriftsmodell OILTRAJ. Modellen er utviklet av DNV (DNV 1994). OILTRAJ beregner statistiske parametere som bl.a. treffsannsynligheter og ankomsttider. Spredningsberegningene er utført for hele året og i alt 3600 ulike vindsituasjoner ligger til grunn for de statistiske resultatene. Begrensninger i OILTRAJ I Porsangerfjorden og Sarnesfjorden foreligger det ikke statistisk strøminformasjon, slik at beregningene der er kun utført med vind som drivkraft. Effekten av tidevann er heller ikke tatt hensyn til i modelleringen. Dette anses som akseptable begrensninger for vårt behov ettersom netto hovedstrømretning i Porsangerfjorden er utadrettet pga. elvetilførsel i indre deler av fjorden. I forhold til Magerøysundet bygger vurderingene på at vannmengden som presses nordvestover gjennom Magerøysundet av tidevannsstrømmen er svært liten i forhold til det samlede volumet i fjorden utenfor Sarnes og videre østover. Dette betyr at det tross en meget sterk tidevannsstrøm, fanges opp vann bare fra et lite område i ytterkanten av strømmen. Sannsynligheten for at vannet når frem til dette området kan beregnes innenfor modellen, og denne sannsynligheten er så liten at den manglende modelleringen av Magerøysundet anses som irrelevant for vårt formål Resultater fra spredningsberegningene med OILTRAJ Resultatene fra spredningsberegningene som er presentert i Figur 20 og Figur 21 er statistiske, dvs. de er basert på et stort antall simuleringer (3600 enkeltsimuleringer for hele året). Bildet som fremkommer og som er benyttet til å definere influensområde for akutte utslipp, må derfor ikke forveksles med den faktiske utstrekningen og dekning av sjøoverflaten med oljeflak, i ett gitt konkret tilfelle av et oljesøl. I Figur 20 er det vist sannsynlighet for oljeforurensning for de to utslippspunktene. Den nedre grense på 5 % treffsannsynlighet for olje markerer yttergrensen for influensområdet for det aktuelle utslippsscenariet (utslipp av og tonn kondensat i løpet av 24 timer). Influensområdene for lokasjon 1 og 2 er preget av følgende: Dominerende vind i nordøstlig retning Oppløsning av rutenettet (5 x 5 km) Definisjonen av hvilke 5 x 5 ruter som er land og sjø 26 (108)

27 Oljeflak som strander (treffer en landrute) driver ikke videre. En noe høyere oppløsning på gridet hadde trolig ført oljen noe lengre inn i Porsangerfjorden. Tidevannstrømmen fører oljen ut og inn av fjorden, men nettostrømmen er utadgående. For lokasjon 1 treffes land i % av alle værscenariene. Sværholtklubben blir truffet i 24 % av vindsituasjonene med en korteste drivtid på 7,5 timer og en maksimal emulsjonsmengde tonn. Utstrekningen sydover inn i Porsangerfjorden er ned til Slåttsvika, innenfor 5 % treffsannsynlighet. Det totale influensområdet (treffsannsynlighet >0 %) strekker seg til sydspissen av Store Tamsøya. Konklusjonen er at det er mindre enn 5 % sannsynlighet for at oljen driver syd for Store Tamsøya. Dette gjelder for begge utslippslokalitetene. For lokalitet 2 blir det et mindre influensområde grunnet utslippsposisjonens lukkede beliggenhet. Oljen treffer landruter med sannsynlighet %. Sværholtklubben blir truffet i 6 % av alle vindsituasjoner med en korteste drivtid på 16 timer og maksimal emulsjonsmengde tonn. Oljen driver ned til gridruter på høyde med nordspissen til Store Tamsøya innenfor 5 % treffsannsynlighet. Det er 14 % sannsynlighet for treff av ruta sørvest for utslippspunktet for lokasjon 2. På grunn av liten oppløsning i rutenettet kan ikke modellen få oljen til å drive gjennom Magerøysundet. Denne mangelen ved modellen er vurdert gjennom en serie spesialkjøringer med høyere oppløsning støttet av noen grunnleggende resonnement for hvordan strømmen må antas å virke (se Begrensninger i OILTRAJ, over). Konklusjonen utfra dette er at det er mindre enn 5 % sannsynlighet for at oljen driver vestover i Magerøysundet og mot oppdrettslokaliteten i Lafjorden. 27 (108)

28 Figur 16: Tilstedeværelse av olje for ulike tidspunkt i et 1x1 km rutenett for vindscenariet som gav kortest drivtid til Sværholtklubben med utslipp fra lokalitet 1. Utslippspunktet er markert med trekant 28 (108)

29 Figur 17: Tilstedeværelse av olje for ulike tidspunkt i et 1x1 km rutenett for vindscenariet som gav størst strandet oljemengde på Sværholtklubben med utslipp fra lokalitet 1. Utslippspunktet er markert med trekant 29 (108)

30 Figur 18: Tilstedeværelse av olje for ulike tidspunkt i et 1x1 km rutenett for vindscenariet som gav kortest drivtid til sydligste punkt for treff av olje i Porsangerfjorden med utslipp fra lokalitet 2. Utslippspunktet er markert med trekant 30 (108)

31 Figur 19: Tilstedeværelse av olje for ulike tidspunkt i et 1x1 km rutenett for vindscenariet som gav størst strandet oljemengde på det sydligste punkt for treff av olje i Porsangerfjorden med utslipp fra lokalitet 2. Utslippspunktet er markert med trekant 31 (108)

32 Figur 20: Influensområder som viser sannsynlighet for oljeforurensning > 5 %, lokalitet 1 øverst og lokalitet 2 nederst. Utslippspunktene er markert med grønne trekanter 32 (108)

33 Figur 21: Korteste drivtid fra utslippsstart til treff i gridrute innenfor 5 % treffsannsynlighet for lokalitet 1 øverst og lokalitet 2 nederst. Utslippspunktene er markert med grønne trekanter 33 (108)

34 5.5 Risikoreduserende tiltak Etablerte risikoreduserende tiltak Vardø VTS 7 Vardø VTS ble startet opp 1. januar Den skal overvåke og koordinere tankskip- og annen risikotrafikk i området Rørvik i sør til grensen mot Russland i nord, i tillegg til innseilingen til Melkøya og Hammerfest havn. Trafikksentralens oppgaver vil være å overvåke skipsbevegelser og registrere, identifisere og avdekke avvik, forebygge hendelser ved å være i løpende dialog med skipstrafikken, aksjonere og varsle når en situasjon krever det og administrere slepeberedskapen i Nord-Norge Los Tankskip tar/ kvitter los i lospunkt rett sør Honningsvåg. Det er losplikt for tankskip som skal til Sarnesfjorden. Bruk av los reduserer sannsynlighet for grunnstøting og kollisjon, da losen er lokalkjent i farvannet. Taubåt Det skal benyttes 2 3 taubåter til buksering av tankskip, og disse kobles til tankskip noe lengre ute i Porsangen enn lospunktet. Bruk av taubåter reduserer sannsynligheten for kollisjon og grunnstøting. Videre er taubåter et konsekvensreduserende tiltak ved at de kan gripe inn ved en oppstått uønsket hendelse (eks. brann i FSO), og taue tankskip til trygt område. Taubåt skal ligge i beredskap ved siden av FSO når omlasting pågår. Figur 22: Typisk slepebåt. Bukser og Bergings Banak.(Foto: Bukser og Berging) 7 Tekst fra 34 (108)

35 Rutiner for operasjon ved FSO Det er klare retningslinjer for når omlastingsoperasjoner kan skje. Dersom vind og vær blir verre enn en gitt tilstand, er det rutiner for hva mannskapene skal gjøre. Planlagt døgnkontinuerlig bemanning Det er planlagt med døgnkontinuerlig bemanning slik at hendelser på og omkring FSO kan oppdages, og hurtig reaksjon kan iverksettes. Vedlikehold av forankring Forankring er planlagt inspisert med miniubåt årlig, mens man hvert 5. år vil foreta strekkprøver med en og en kjetting. En kjetting strekkprøves på under ett døgn Oljevernberedskap FSO-operatørens beredskap Det vil bli etablert beredskap i henhold til pålegg fra SFT og tiltakshavers egne beredskapsanalyser. Grunnleggende forutsetninger er at beredskapen er dimensjonert på grunnlag av at SFT definerer en FSO som et flytende havneanlegg, hvilket medfører at av oljelenser og oppsamlingsenheter skal være på plass i løpet av én time. Det er for tidlig å si noe om FSO-operatørens beredskapsopplegg, men dette skal spesifiseres i form av en beredskapsanalyse i deres utslippssøknad til SFT. Analysen kan for eksempel identifisere behov for taubåtberedskap (allerede planlagt), lenser og utstyr for opptak av olje ved FSO, lettbåt(er) etc. Beredskap i Nordkapp kommune og Midt Finnmark IUA Det er i dag etablert beredskap i Honningsvåg etter den såkalte Alaska-modellen i forbindelse med prøveboring på Nucula-feltet. Denne består primært av eventuelle tilgjengelige fiskefartøy (37 50 fot) for lenseslep, som skal være klar i havnen i løpet av 24 timer (skal da ha returnert, lastet av fiskefangst, og lastet på beredskapsutstyr og personlig bekledning). Det ble for Nucula-brønnene skrevet kontrakt med den enkelte fartøyeier som pålegger vedkommende å være innenfor et geografisk område slik at 24 timers fristen kan nås. 16 fiskefartøyer, hver med minimum 2 personer, har gjennomført opplæring i bruk av utstyr. Konseptet basers videre på ett fartøy som er dedikert til oljeopplastingsfartøy og som har oljeopptaker. Det må her presiseres at Nucula beredskapen er bygget opp rundt risiko for utslipp med treffsannsynlighet for Gjesværstappan og Hjelmsøystauren. For FSO-operasjoner på Sarnesfjorden vil sannsynligvis ikke SFT stille tilsvarende beredskapskrav. Uansett vil taubåter tilknyttet FSO være en ressurs også ved eventuelle oljevernsaksjoner knyttet til annen aktivitet i området Beredskapen skal øves en gang årlig, og ble øvd i de to foregående år. Kommunen sier seg godt tilfreds med resultatet av øvelsen i 2006, og mener de har etablert en meget god og effektiv beredskap ut fra de eksisterende forhold. Det er lagt vekt på at operasjoner også skal kunne gjennomføres i et krevende vær vinterstid, og man er derfor utstyrt deretter. Det er 35 (108)

36 lagt til rette for satellittkommunikasjon med 3 enheter som kan medbringes til operasjonsområdet. Kystverket Kystverket eier 4 mindre beredskapsfartøy som til daglig drives av Kystverkets rederi. For øvrig er den statlige beredskapen basert på innleie av egnede fartøy og utnyttelse av de samlede ressurser landet rår over. I tillegg har Kystverket fartøyene Oljevern 02 (operasjonområde Tromsø Kirkenes) og Oljevern 04 (operasjonsområde Nordland) som seiler rundt med lenser og opptakskapasitet om bord. Begge har også grabb om bord samt at de også har mulighet til å ta om bord et transportbånd (såkalt Sandvikband) som egner seg meget godt for høyviskøse oljer. Transportbånd finnes blant annet ved Kystverkets depot i Tromsø. Kystverket har etablert beredskapsdepot i Hammerfest, i Vadsø og i Tromsø. Utstyret ved det enkelte depot er som følger: Tabell 4: Utstyr ved Kystverkets depoter Sted Havnelense (meter) Kyst-lense (meter) Hav-lense (meter) Opptakskapasitet (m 3 /t) Type depot Hammerfest Hoved Tromsø Hoved Vadsø Hoved Skjervøy Mellomdepot Båtsfjord Mellomdepot Berlevåg Mellomdepot Honningsvåg Mellomdepot Kystverkets mellomdepoter ved Skjervøy, i Honningsvåg, i Båtsfjord og i Berlevåg sitter på 2 såkalte kystsystemer, hver med 300 meter lense for skjermet farvann og én oljeopptaker. NOFO 8 NOFO (Norsk Oljevernforening for operatørselskap) har base i Hammerfest. For å dekke hele kysten har NOFO etablert baser hvor utstyr blir lagret og personell er i beredskap. I beredskapsorganisasjonen inngår kompetansegrupper bestående av operasjonsledere, skadestedsledere sjø og land, miljø, samband/logg og logistikk/ressurs. NOFO har standardisert oljevernutstyret slik at dette er identisk på samtlige oljevernbaser. Dette forenkler opplæring, vedlikehold og omfanget av reservedeler, og gjør at det også er mulig å standardisere oljevernfartøyene. Basene kan dermed støtte hverandre med utstyr, deler og personell under langvarige aksjoner. Ved NOFOs base i Hammerfest er følgende utstyr tilgjengelig: 8 Informasjon fra 36 (108)

37 Tabell 5: Utstyr ved NOFOs depoter Kyst-lense (meter) Hav-lense (meter) Opptakskapasitet (m 3 /t) Annet m 3 /t NOFO disponerer et oljevernfartøy som under operasjoner ved Nucula som i tillegg har et Ocean Buster lensesystem med egen opptaker. Fartøyet vil ha 1-6 timers responstid avhengig av om det ligger i Honningsvåg eller i Hammerfest. Kystvakten Kystvaktskvadron Nord har base i Sortland i Nordland, og opererer langs hele kysten, også utenfor Finnmark. Ved oljeforurensing bidrar Kystvakten på oppdrag fra Kystverket med opprydning av dette. I de tilfeller hvor det er mistanke om straffbare forhold vil Kystvakten foreta de innledende etterforskningsskritt ved bevissikring osv. med tanke på en fremtidig straffesak. Skvadronen har følgende fartøy som ressurs ved en eventuell hendelse: Tabell 6: Kystvaktens fartøyer og deres utstyr (IKV= Indre Kystvakt) Fartøy Havnelense (meter) Kystlense (meter) Hav-lense (meter) Opptaks-kapasitet (m 3 /t) KV Harstad ,5 KV Svalbard KV Nordkapp KV Senja KV Andenes KV Chieftain KV Stålbas ,5 KV Åhav (IKV) KV Nysleppen (IKV) KV Thorsteinson (IKV) KV Farm (IKV) ,5 Fartøyer i indre kystvakt er under fornyelse, og KV Farm er en ny båt med økt kapasitet innen oljevern. Nye fartøyer i indre kystvakt som vil gå i Nord-Norge vil utrustes med 200 meter kystlense og opptakere, samt muligheten for å hente grabb om bord. KV Farm er for øyeblikket erstattet med den eldre KV Nysleppen, men det er all grunn til å forvente at det 37 (108)

Din beredskapspartner i maritime operasjoner

Din beredskapspartner i maritime operasjoner Din beredskapspartner i maritime operasjoner Daglig leder John Evensen Mobil 90773298 E-post john.evensen@mapo.no Maritime Preparedness Operations AS MAPO Postboks 164, 9751 Honningsvåg Krevende maritime

Detaljer

Norsk Oljevernberedskap

Norsk Oljevernberedskap Norsk Oljevernberedskap Generell struktur og aktører 3 nivåer Privat beredskap Kommunal beredskap Statlig beredskap Privat beredskap NOFO Norsk Oljevernforening For Operatørselskap (NOFO) er en sammenslutning

Detaljer

Norsk Oljevernberedskap. Generell struktur og aktører

Norsk Oljevernberedskap. Generell struktur og aktører Norsk Oljevernberedskap Generell struktur og aktører 3 nivåer Statlig beredskap Privat beredskap Kommunal beredskap Privat beredskap NOFO Norsk Oljevernforening For Operatørselskap (NOFO) er en sammenslutning

Detaljer

Goliat styrker oljevernberedskapen i Finnmark

Goliat styrker oljevernberedskapen i Finnmark Goliat styrker oljevernberedskapen i Finnmark Nye konsepter, nye metoder og ny teknologi Eni Norge og partner Statoil har i samarbeid med Norsk Oljevernforening For Operatørselskaper (NOFO) utarbeidet

Detaljer

Regjeringens satsing på beredskap mot akutt forurensning

Regjeringens satsing på beredskap mot akutt forurensning Regjeringens satsing på beredskap mot akutt forurensning Fagdirektør Johán H. Williams, Havressurs- og kystavdelingen Kystberedskapskonferansen på Helgeland 2011 Sandnessjøen, 24. og 25. mars 2011 Verdier

Detaljer

Kystverkets arbeid med miljørisiko tilknyttet statlig beredskap

Kystverkets arbeid med miljørisiko tilknyttet statlig beredskap Kystverkets arbeid med miljørisiko tilknyttet statlig beredskap Fiskeri- og kystdepartementets oppdrag til Kystverket: Statlig beredskap mot akutt forurensning skal være dimensjonert og lokalisert på grunnlag

Detaljer

Ny organisering av statlig beredskap mot akutt forurensing. Ålesund 2003 Kystdirektør Øyvind Stene

Ny organisering av statlig beredskap mot akutt forurensing. Ålesund 2003 Kystdirektør Øyvind Stene Ny organisering av statlig beredskap mot akutt forurensing Ålesund 2003 Kystdirektør Øyvind Stene Organisasjon Kystdirektorat - Ålesund 40 - Beredskapsavd 32 5 distriktskontor: - Arendal 225 - Haugesund

Detaljer

Nordkapp er det trygge og miljøriktige alternativet av flere grunner:

Nordkapp er det trygge og miljøriktige alternativet av flere grunner: 1 Sammendrag Nærhet til ressursene i Barentshavet og omtanke for naturmiljøet gjør Nordkapp til noe helt spesielt i nordområdene. Naturen har gitt Nordkapp en naturlig dyp havn for håndtering av store

Detaljer

KIRKENESKONFERANSEN 2013 NORTERMINAL. Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav. - Jacob B.

KIRKENESKONFERANSEN 2013 NORTERMINAL. Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav. - Jacob B. KIRKENESKONFERANSEN 2013 Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav - Jacob B. Stolt-Nielsen Kirkenes, 5 Februar 2013 This document is for the use of the intended

Detaljer

DETALJREGULERING ENGENES HAVN KONSEKVENSUTREDNING AV KULTURMINNER OG KULTURMILJØ

DETALJREGULERING ENGENES HAVN KONSEKVENSUTREDNING AV KULTURMINNER OG KULTURMILJØ DETALJREGULERING ENGENES HAVN KONSEKVENSUTREDNING AV KULTURMINNER OG KULTURMILJØ Beregnet til Ibestad kommune Dokument type Konsekvensutredning Deltema Klima Dato 14.09.2015 KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING

Detaljer

Innsatsgruppe kyst IGK. Norsk Oljevernforening For Operatørselskap

Innsatsgruppe kyst IGK. Norsk Oljevernforening For Operatørselskap Innsatsgruppe kyst IGK Norsk Oljevernforening For Operatørselskap NOFOs formål og hovedoppgave NOFO har som formål å administrere og vedlikeholde en oljevernberedskap som inkluderer personell, utstyr og

Detaljer

NOFO som samarbeidspartner med lokale aktører

NOFO som samarbeidspartner med lokale aktører KYSTBEREDSKAPSKONFERANSEN PÅ HELGELAND 2011 NOFO som samarbeidspartner med lokale aktører Organisasjon - Ressurser - Samarbeid - Teknologiutvikling Strategier/Tiltak www.nofo.no NOFO Samarbeidet om oljevern

Detaljer

Områderegulering Norterminal Gamnes, Sør-Varanger kommune

Områderegulering Norterminal Gamnes, Sør-Varanger kommune Sør-Varanger kommune og Norterminal AS Områderegulering Norterminal Gamnes, Sør-Varanger kommune Konsekvensvurdering landskaps- og terrengforming 2014-09-22 Oppdragsnr.:5123076 - Områderegulering Norterminal

Detaljer

KYST OG HAVNEFONFERANSEN 2011. Oljeindustriens oljevernberedskap generelt og spesielt i nord

KYST OG HAVNEFONFERANSEN 2011. Oljeindustriens oljevernberedskap generelt og spesielt i nord KYST OG HAVNEFONFERANSEN 2011 Oljeindustriens oljevernberedskap generelt og spesielt i nord NOFO Samarbeidet om oljevern i Norge I over fire tiår har olje- og gassindustrien vært en viktig del av norsk

Detaljer

Norsk oljevernberedskap Ansvar og roller Risiko og beredskapsplanlegging

Norsk oljevernberedskap Ansvar og roller Risiko og beredskapsplanlegging Norsk oljevernberedskap Ansvar og roller Risiko og beredskapsplanlegging Johan Marius Ly, beredskapsdirektør Naionell konferens oljeskadeskydd, Göteborg, 2. desember 2015 Kystverket Kystverkets ansvarsområder

Detaljer

A-LEX nødslep workshop

A-LEX nødslep workshop A-LEX nødslep workshop Erfaring fra slepebåt operasjoner på Melkøya og trening for uforutsette hendelser Presentasjon av: Vidar Kupen Buksér og Berging AS Tromsø, 25 november 2014 PO Box 1534 Vika, N-0117

Detaljer

Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov for akutt utslipp på Gjøa.

Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov for akutt utslipp på Gjøa. TEKNISK N O T A T Sep. 2006 TIL Gjøa prosjektet v/ Kari Sveinsborg Eide KOPI Kåre Salte FRA SAK Anette Boye, T&P ANT HMST Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov. Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 BEREDSKAPSMESSIGE

Detaljer

Vardø sjøtrafikksentral

Vardø sjøtrafikksentral Dato frigitt: 214-3-11 Årsrapport 213 for petroleumstransporter til/fra russiske havner i nord, utskipning Melkøya og nordøstpassasjen. ÅRSRAPPORT 213 Oljetransporter langs kysten i nord Innledning Denne

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Først må jeg si at det er en glede for meg å være her i dag å snakke om beredskap. Oljevern vil bli en av de viktige sakene

Detaljer

Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark

Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark Beredskapsforum 2.2.2011 Ole Hansen, Eni Norge www.goliatinfo.no Innhold Strategi for styrket oljevern i nord Målsettinger og vilkår Organisering av prosjektet

Detaljer

NOFO. NOFO ressurser. pr. 17.02.14 NORSK OLJEVERNFORENING FOR OPERATØRSELSKAP SIDE 1

NOFO. NOFO ressurser. pr. 17.02.14 NORSK OLJEVERNFORENING FOR OPERATØRSELSKAP SIDE 1 ressurser pr. 7.02.4 NORSK OLJEVERNFORENING FOR OPERATØRSELSKAP SIDE Ressurser fra Barriere og 2 kan benyttes i kystnært oljevern NORSK OLJEVERNFORENING FOR OPERATØRSELSKAP SIDE 2 Operativ organisering

Detaljer

Orientering om norsk oljevernberedskap & ressurser for å utvikle og teste ny teknologi

Orientering om norsk oljevernberedskap & ressurser for å utvikle og teste ny teknologi NOFO og Kystverkets teknologiutviklingsprogram Oljevern205 Orientering om norsk oljevernberedskap & ressurser for å utvikle og teste ny teknologi Stavanger 9. september 204 Steinar L.Gyltnes Seksjonsleder,

Detaljer

Sammenligning beredskapsdimensjonering for Goliat gammel og ny analyse og oljedriftsmodell

Sammenligning beredskapsdimensjonering for Goliat gammel og ny analyse og oljedriftsmodell NOTAT TIL: ENI Norge v/ Ole Hansen, Erik Bjørnbom NOTAT NR.: 12OYMZB-3/ BRUDE FRA: DNV KOPI: DATO: 2010-08-19 SAKSBEH.: Odd Willy Brude Sammenligning beredskapsdimensjonering for Goliat gammel og ny analyse

Detaljer

Transport av 3 muddermasser I prinsippet er det to reelle transportmetoder for muddermasser fra Oslo havn til sluttdisponering, dypvannsdeponi ved : Transport i rørledning Sjøtransport med lastefartøy

Detaljer

Risiko for oljesøl fra skip i nordområdene

Risiko for oljesøl fra skip i nordområdene Risiko for oljesøl fra skip i nordområdene Egil Dragsund Maritime Solutions DNV Avgrensinger - definisjoner Vurderingen: Inkluderer ikke operasjonelle utslipp (bilge water, skittent ballast vann etc.)

Detaljer

Oljevernberedskapen for Goliat - med hovedvekt på kystnær beredskap

Oljevernberedskapen for Goliat - med hovedvekt på kystnær beredskap Oljevernberedskapen for Goliat - med hovedvekt på kystnær beredskap Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensing Bergen 1. og 2. november 2011 Ole Hansen, Eni Norge www.goliatinfo.no Innhold Goliatfeltet

Detaljer

Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok?

Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok? Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok? Harstad, 03.09 2003 Fiskeriminister Svein Ludvigsen Havforskingsinstituttet Sameksistens - er det mulig? Barentshavet

Detaljer

INFORMASJONS SKRIV. Kilder og konsekvens

INFORMASJONS SKRIV. Kilder og konsekvens INFORMASJONS SKRIV Forurensingsloven. Akutt forurensning defineres i Forurensningsloven som: Forurensning av betydning, som inntrer plutselig, og som ikke er tillatt etter bestemmelse i eller i medhold

Detaljer

KYSTVERKET. Nordland sjøtrafikkavdeling NAUTISK VURDERING AV INNSEILINGSFORHOLD, ANKRING OG MANØVRERING VED KÅRINGEN NÆRINGSPARK, LØDINGEN KOMMUNE.

KYSTVERKET. Nordland sjøtrafikkavdeling NAUTISK VURDERING AV INNSEILINGSFORHOLD, ANKRING OG MANØVRERING VED KÅRINGEN NÆRINGSPARK, LØDINGEN KOMMUNE. KYSTVERKET Nordland sjøtrafikkavdeling Kåringen Næringsselskap AS 16. mai 2014 NAUTISK VURDERING AV INNSEILINGSFORHOLD, ANKRING OG MANØVRERING VED KÅRINGEN NÆRINGSPARK, LØDINGEN KOMMUNE. Innledning Kåringen

Detaljer

WWFs frivillige oljevern. Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 njensen@wwf.no

WWFs frivillige oljevern. Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 njensen@wwf.no Ren kyst! WWFs frivillige oljevern Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 njensen@wwf.no WWF (World Wide Fund for Nature) Verdens naturfond WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon WWF er verdens

Detaljer

TINN 2010 Erfaring fra oljevernaksjonen i Mexicogolfen overført til Nordområdene Dag Nilsen Utviklingssjef NOFI www.nofi.no dag@nofi.

TINN 2010 Erfaring fra oljevernaksjonen i Mexicogolfen overført til Nordområdene Dag Nilsen Utviklingssjef NOFI www.nofi.no dag@nofi. TINN 2010 Erfaring fra oljevernaksjonen i Mexicogolfen overført til Nordområdene Dag Nilsen Utviklingssjef NOFI www.nofi.no dag@nofi.no +47 77698033 NARVIK OKTOBER 2010 OLJEVERN - VERN MOT HVA? 1 Småsøl

Detaljer

KS Bedrift Havn. Lokalisering og design av havne-/industriområde på nytt sted - eksempel fra lokalisering av oljeterminal i Finnmark

KS Bedrift Havn. Lokalisering og design av havne-/industriområde på nytt sted - eksempel fra lokalisering av oljeterminal i Finnmark KS Bedrift Havn Lokalisering og design av havne-/industriområde på nytt sted - eksempel fra lokalisering av oljeterminal i Finnmark Tromsø, 12. nov 2015 Rikard Karlstrøm Hovedtema Lokalisering av nytt

Detaljer

Vårt skip er lastet med

Vårt skip er lastet med Vårt skip er lastet med NHO Sjøfart organiserer 30 rederier som opererer 420 fartøyer i norsk innenriksfart. Fartøyene er hurtigruteskip, ferger, hurtigbåter, slepebåter, skoleskip, lasteskip og redningsskøyter.

Detaljer

Oljeindustriens kystnære beredskap ref. Finnmark prosjektet

Oljeindustriens kystnære beredskap ref. Finnmark prosjektet Nasjonalt Beredskapsseminar mot akutt forurensing Bergen 1. og 2. november 2011 Oljeindustriens kystnære beredskap ref. Finnmark prosjektet Oddbjørg V. Greiner Direktør Operativ www.nofo.no Operatørselskap

Detaljer

Innledning. Sammendrag: Skipstrafikken i området Lofoten Barentshavet

Innledning. Sammendrag: Skipstrafikken i området Lofoten Barentshavet TØI rapport 644/2003 Forfatter: Viggo Jean-Hansen Oslo 2003, 82 sider Sammendrag: Skipstrafikken i området Lofoten Barentshavet Innledning Som et ledd i arbeidet med en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet,

Detaljer

Kystberedskap Hvordan samordne de totale ressurser i Kystsonen? Kystvaktsseminaret 2003

Kystberedskap Hvordan samordne de totale ressurser i Kystsonen? Kystvaktsseminaret 2003 Kystberedskap Hvordan samordne de totale ressurser i Kystsonen? Kystvaktsseminaret 2003 Sortland, 30.10 2003 Fiskeriminister Svein Ludvigsen Samarbeidet med kystvakten om oljevern Samarbeid om oljevern

Detaljer

Vanndyp og avstand til land: m dyp, km fra

Vanndyp og avstand til land: m dyp, km fra AKSJONSPLAN Aksjon mot akutt forurensning - Utarbeidet av Godkjent av Dato Kl 1. SITUASJONSBESKRIVELSE 1.1 Kort beskrivelse av hendelsen Kilden til utslippet Sted (posisjon) o N, o E Vanndyp og avstand

Detaljer

INSTRUKS FOR MARITIME OPERASJONER.

INSTRUKS FOR MARITIME OPERASJONER. INSTRUKS FOR MARITIME OPERASJONER. Innhold 1. NYTTIGE TLF.NR OG E MAIL ADRESSER:... 2 2. FORMÅL... 3 3. DEFINISJONER... 3 4. KART OVER RISAVIKA... 4 5. HELSE, MILJØ, SIKKERHET OG SIKRING inkl. ISPS...

Detaljer

Nasjonal marin verneplan. Sammenstilling av innspill til oppstartsmelding og utkast til KU-program for Lopphavet

Nasjonal marin verneplan. Sammenstilling av innspill til oppstartsmelding og utkast til KU-program for Lopphavet Nasjonal marin verneplan Sammenstilling av innspill til oppstartsmelding og utkast til KU-program for Lopphavet 22.07.2010 Nasjonal marin verneplan - Lopphavet Sammenstilling av innspill Vedlegg til utredningsprogrammet

Detaljer

Nasjonal beredskap mot akutt forurensning. Ole Kristian Bjerkemo Seniorrådgiver Kystberedskapskonferansen på Helgeland 2011 24.-25.3.

Nasjonal beredskap mot akutt forurensning. Ole Kristian Bjerkemo Seniorrådgiver Kystberedskapskonferansen på Helgeland 2011 24.-25.3. Nasjonal beredskap mot akutt forurensning Ole Kristian Bjerkemo Seniorrådgiver Kystberedskapskonferansen på Helgeland 2011 24.-25.3.2011 Hva skal jeg si noe om.. Kystverkets rolle og mandat Ansvar og oppgaver

Detaljer

Kystnær beredskap. Klif Norsk olje og gass: Beredskapsforum 20. mars 2013. Helge Munkås Andersen Leder Kystverket beredskapssenter

Kystnær beredskap. Klif Norsk olje og gass: Beredskapsforum 20. mars 2013. Helge Munkås Andersen Leder Kystverket beredskapssenter Kystnær beredskap Klif Norsk olje og gass: Beredskapsforum 20. mars 2013 Helge Munkås Andersen Leder Kystverket beredskapssenter Innhold Kystverket virksomhetsområde beredskap Statlige ressurser Beredskapsavtaler

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Innholdsfortegnelse 1 Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 22. juli 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger...

Detaljer

Sikkerhet og beredskap på norskekysten rustet for morgendagens utfordringer?

Sikkerhet og beredskap på norskekysten rustet for morgendagens utfordringer? Sikkerhet og beredskap på norskekysten rustet for morgendagens utfordringer? Haugesundkonferansen 2004 Statssekretær Janne Johnsen Alle foto: Kystverket Verdier fra havet - Norges framtid Rocknes -ulykken

Detaljer

Forslag til reguleringsplan: Nykvåg Havn Bø Kommune Beskrivelse og reguleringsbestemmelser

Forslag til reguleringsplan: Nykvåg Havn Bø Kommune Beskrivelse og reguleringsbestemmelser Forslag til reguleringsplan: Nykvåg Havn Bø Kommune Beskrivelse og reguleringsbestemmelser Forslag 19.03.1999 Rev. 30.03.2000 Rev. 03.05.2000 Rev. 03.07.2000 INNHOLDSFORTEGNELSE A. INNLEDNING a. Bakgrunn

Detaljer

Innledende ROS-analyser for Vervet

Innledende ROS-analyser for Vervet Innledende ROS-analyser for Vervet 1. Innledning Under utredningsprogrammets kapittel E Analyse av konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn, er det et punkt beskrevet som Beredskap. Konsekvenser

Detaljer

Høringsuttalelse til søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av avgrensningsbrønn 7125/4-2, Nucula

Høringsuttalelse til søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av avgrensningsbrønn 7125/4-2, Nucula Statens forurensningstilsyn Pb 8100 Dep 0032 Oslo Deres ref: 2008/1212-2 448.1 27. august 2008 Høringsuttalelse til søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av avgrensningsbrønn

Detaljer

Oppfølging av norsk beredskapsutvikling basert på Macondoutslippet

Oppfølging av norsk beredskapsutvikling basert på Macondoutslippet Oppfølging av norsk beredskapsutvikling basert på Macondoutslippet Når ulykker truer miljøet 17. februar 2011 Sjefingeniør Kirsti Natvig Beredskap i kyst og strandsone 15. april 2010 Oppdateringen av kunnskapsgrunnlaget

Detaljer

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen 21.06.10 26/10 VURDERING AV STATUS VEDRØRENDE AKVAKULTUR I KOMMUNEPLANENS AREALDEL

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen 21.06.10 26/10 VURDERING AV STATUS VEDRØRENDE AKVAKULTUR I KOMMUNEPLANENS AREALDEL SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Arealplansjef : 200807065-40 : E: 140 : Gro Karin Hettervik : Espen Ekeland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen

Detaljer

Høring Forslag til forskrift om bruk av fartøy i oljevernberedskap

Høring Forslag til forskrift om bruk av fartøy i oljevernberedskap Vår dato Vår referanse og arkivkode 03.09.2010 201021803-1/ Deres referanse Vår saksbehandler / Direkte telefon Yngve Folven Bergesen 52 74 53 55 Se liste over høringsinstanser Høring Forslag til forskrift

Detaljer

Deepwater horizon og norsk beredskap - Kystverkets oppfølging ift statlig beredskap -

Deepwater horizon og norsk beredskap - Kystverkets oppfølging ift statlig beredskap - Deepwater horizon og norsk beredskap - Kystverkets oppfølging ift statlig beredskap - Johan Marius Ly Beredskapsdirektør KLIF/ OLF Beredskapsforum, 2. februar 2011 Hva skal jeg si noe om.. Fra Full City

Detaljer

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering

Detaljer

Prosjekt Indre Viksfjord Indre Viksfjord Vel MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013

Prosjekt Indre Viksfjord Indre Viksfjord Vel MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013 MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013 MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TOM MAI 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. HELSE, MILJØ OG SIKKERHET - HMS... 2 3. YTRE MILJØ... 2 4. AKTIVITETER

Detaljer

Reguleringsplan for oljeomlasting i Bøkfjorden og Korsfjorden. Forslag til PLANPROGRAM

Reguleringsplan for oljeomlasting i Bøkfjorden og Korsfjorden. Forslag til PLANPROGRAM Reguleringsplan for oljeomlasting i Bøkfjorden og Korsfjorden Forslag til PLANPROGRAM September 2006 Kontaktpersoner i kommunen er: Kommuneplanlegger Halvard Kvamsdal Reguleringsarkitekt Mia De Coninck.

Detaljer

Møteinnkalling. Planstyret - Flyplass Grøtnes. Utvalg: Møtested: Kvalsund rådhus, kommunestyresalen Dato: 21.06.2013 Tidspunkt: 08:00

Møteinnkalling. Planstyret - Flyplass Grøtnes. Utvalg: Møtested: Kvalsund rådhus, kommunestyresalen Dato: 21.06.2013 Tidspunkt: 08:00 Planstyret - Flyplass Grøtnes Utvalg: Møtested: Kvalsund rådhus, kommunestyresalen Dato: 21.06.2013 Tidspunkt: 08:00 Møteinnkalling Forfall meldes til utvalgssekretæren på e-post politisk@hammerfest.kommune.no

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak

Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 17. august 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger... 3 2 Konsekvensutredningen...

Detaljer

Oljevernberedskap som inngangsbillett til nye leteområder i Arktis

Oljevernberedskap som inngangsbillett til nye leteområder i Arktis Oljevernberedskap som inngangsbillett til nye leteområder i Arktis Lørdagsuniversitetet, 13. februar 2016, Tromsø Maaike Knol Norges Fiskerihøgskole Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi UiT Norges

Detaljer

Rapport. Statusrapport for 2002 - Russisk fangst av torsk / omlasting på havet

Rapport. Statusrapport for 2002 - Russisk fangst av torsk / omlasting på havet Rapport Statusrapport for 2002 - Russisk fangst av torsk / omlasting på havet INNHOLD 1. Innledning 1.1. Bakgrunn for analysen 1.2. Omlastingsregler 1.3. Hva er undersøkt 1.4. Kvoter 2. Analysen 2.1. Rammer

Detaljer

Flatanger 22.12.2014. Marin Harvest Norway AS Lauvsnes 95054752 [Address] Knut.staven@marineharvest.com. 7770 Flatanger. http://marineharvest.

Flatanger 22.12.2014. Marin Harvest Norway AS Lauvsnes 95054752 [Address] Knut.staven@marineharvest.com. 7770 Flatanger. http://marineharvest. Flatanger 22.12.2014 VURDERING AV BEHOV FOR KONSEKVENSUTREDNING TILKNYTTET SØKNAD OM OPPRETTELSE AV AKVAKULTURANLEGG MED 6240 TN MTB PÅ LOKALITETEN KVEITSKJERET I FRØYA KOMMUNE. Marin Harvest Norway AS

Detaljer

Samarbeid mellom oljeindustri og fiskerinæring om oljevernberedskap

Samarbeid mellom oljeindustri og fiskerinæring om oljevernberedskap Samarbeid mellom oljeindustri og fiskerinæring om oljevernberedskap Arctic Safety Summit, Tromsø, 30.10.2015 Erik Bjørnbom, Environment Manager Eni Norge www.eninorge.com Innhold Goliat feltutbygging Goliat

Detaljer

Klifs søknadsveileder

Klifs søknadsveileder Klifs søknadsveileder Resultater av det pågående arbeidet med hovedfokus på kravene om miljørisiko- og beredskapsanalyse Ingeborg Rønning Lokasjon og tidsperiode Analysene bør normalt gjennomføres slik

Detaljer

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Disposisjon 1) KU av arealdelen - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU

Detaljer

Vardø sjøtrafikksentral NOR VTS

Vardø sjøtrafikksentral NOR VTS Dato frigitt: 2014-11-26 NOR VTS Petroleumstransporter innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig område og Nordøstpassasjen OKTOBER 2014 Oljetransporter i Barents SRS- området INNLEDNING Denne statistikken

Detaljer

Konsekvensutredning av foreslåtte områder for akvakultur Gro Karin Hettervik, 03.01.11

Konsekvensutredning av foreslåtte områder for akvakultur Gro Karin Hettervik, 03.01.11 Sandnes kommune Kommuneplanrevisjon for perioden 2011-2025 Konsekvensutredning av foreslåtte områder for akvakultur Gro Karin Hettervik, 03.01.11 GJELDENDE KOMMUNEPLAN I gjeldende kommuneplan er det avsatt

Detaljer

WWFs frivillige oljevern

WWFs frivillige oljevern Cat Holloway / WWF-Canon Ren kyst! WWFs frivillige oljevern Tromsø Ida Ulseth 26.-28. Oktober 2012 Ren kyst! WWFs frivillige oljevern Agenda Presentasjonsrunde Hva er WWF? Introduksjon til Ren kyst! Utdelt

Detaljer

Kystdirektoratets beredskapsavdeling

Kystdirektoratets beredskapsavdeling Kystdirektoratets beredskapsavdeling Sjøsikkerhet og oljevernberedskap Regional beredskapskonferanse Nord-Trøndelag 14-15. Juni 2005 Fagrådgiver Morten Hauge Innhold: Kystverket/Kystdirektoratet Trusselbildet,

Detaljer

TEKNISK RAPPORT OLJEINDUSTRIENS LANDSFORENING RISIKO FOR STØRRE OLJEUTSLIPP I BARENTSHAVET EFFEKT AV OLJEVERN RAPPORT NR. 2003-1167 REVISJON NR.

TEKNISK RAPPORT OLJEINDUSTRIENS LANDSFORENING RISIKO FOR STØRRE OLJEUTSLIPP I BARENTSHAVET EFFEKT AV OLJEVERN RAPPORT NR. 2003-1167 REVISJON NR. OLJEINDUSTRIENS LANDSFORENING RISIKO FOR STØRRE OLJEUTSLIPP I BARENTSHAVET EFFEKT AV OLJEVERN RAPPORT NR. 2003-1167 REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS Dato for første utgivelse: Prosjekt nr.: 2003-09-15

Detaljer

Kystverket Delrapport 1

Kystverket Delrapport 1 Delrapport Som en del av bestillingen har Samferdselsdepartementet bedt Kystverket om å bearbeide prosjektets mål og krav med det formål å oppnå tilfredsstillende sammenheng og konsistens mellom disse.

Detaljer

Utkast til innsatsordre nr.1. Akuttfase kyst- og strand Influensområde PL 530 Heilo

Utkast til innsatsordre nr.1. Akuttfase kyst- og strand Influensområde PL 530 Heilo Utkast til innsatsordre nr.1. Akuttfase kyst- og strand Influensområde PL 530 Heilo Utarbeidet av Norwegian Petro Services AS Side 1 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE 2 UTKAST TIL INNSATSPLAN NR.1

Detaljer

Vardø sjøtrafikksentral NOR VTS

Vardø sjøtrafikksentral NOR VTS Dato frigitt: 2014-11-11 NOR VTS Petroleumstransporter innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig område og Nordøstpassasjen September 2014 Oljetransporter i Barents SRS- området INNLEDNING Fra og

Detaljer

PRISREGULATIV OG VILKÅR FOR BRUK TYSFJORD HAVN 2015 og inntil videre

PRISREGULATIV OG VILKÅR FOR BRUK TYSFJORD HAVN 2015 og inntil videre PRISREGULATIV OG VILKÅR FOR BRUK TYSFJORD HAVN 2015 og inntil videre TYSFJORD KOMMUNE, NORDLAND FYLKE DIVTASVUONA SUOHKAN, NORDLÁNDA FYLKKA. Fastsatt av Tysfjord kommunestyre den 18.12.2014 med hjemmel

Detaljer

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF Petroleumsvirksomhet..i nord Miljø og petroleumsvirksomhet Rammeverk - Lover og forskrifter Petroleumsvirksomhet og forurensning Utslipp til sjø Nullutslipp Miljøovervåking

Detaljer

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 Dok.nr: 3 Arkiv: FA-L12 Saksbehandler: Jan-Harry Johansen Dato: 14.03.2014 GRAFITT I JENNESTAD UTTAKSOMRÅDE - UTLEGGING AV PLANPROGRAM Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Krav til fiskefartøyer i oljevernberedskap

Krav til fiskefartøyer i oljevernberedskap Krav til fiskefartøyer i oljevernberedskap Trond Nygård Stasjonssjef Sjøfartsdirektoratet stasjon Sandnessjøen Gjennomgang Bakgrunn og prosess for forskriften Sjøfartsdirektoratets mål med forskriften

Detaljer

Tilgjengelig oljevernutstyr på Engia

Tilgjengelig oljevernutstyr på Engia Tilgjengelig oljevernutstyr på Engia Her er en oversikt over utstyret som er /lgjengelig på øya. Det meste ligger i lagret nordøst på øya, men dere finner også noe på angi< sted se skisse under. Ta med

Detaljer

Kystnær oljevernberedskap. Trening og øving nær is og i kulde 2015

Kystnær oljevernberedskap. Trening og øving nær is og i kulde 2015 Kystnær oljevernberedskap. Trening og øving nær is og i kulde 2015 NORSK OLJEVERNFORENING FOR OPERATØRSELSKAP SIDE 1 Mål og del mål for innsatsgruppe kyst Mål: Innsatsgruppe kyst (IGK) skal høste erfaringer

Detaljer

Svar på tilbakemelding på avvik i inspeksjonsrapport. Påpeking av plikt til umiddelbar retting og varsel om at det vurderes å stanse virksomheten

Svar på tilbakemelding på avvik i inspeksjonsrapport. Påpeking av plikt til umiddelbar retting og varsel om at det vurderes å stanse virksomheten Norterminal Floating Storage AS Kielland Torkildsens gate 1 9900 KIRKENES Oslo, 12. mars 2015 Deres ref.: Arne B. Ramstad Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4978 Saksbehandler: Rune Andersen Svar på

Detaljer

Inspeksjonsrapport: Inspeksjon ved Norterminal Kirkenes

Inspeksjonsrapport: Inspeksjon ved Norterminal Kirkenes INSPEKSJONSRAPPORT Norterminal Floating Storage AS Oslo, 11. februar 2015 Kielland Torkildsens gate 1 9900 Kirkenes Deres ref.: Vår ref.(bes oppgitt ved svar): Tommy Salmi Nilsen 2013/4978 Saksbehandler:

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områderegulering for del av Hankøsundet, Fredrikstad kommune

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områderegulering for del av Hankøsundet, Fredrikstad kommune FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områderegulering for del av Hankøsundet, Fredrikstad kommune Dato: 01.07.2010 Sist revidert: 1.0. Innledning Hankøsundområdet har store naturgitte kvaliteter og er et svært attraktivt

Detaljer

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene Miljøverndepartementet Boks 8013 Dep 0030 Oslo Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

Norsk oljevern gjennom 40 år 1972-2012 Fagsamling 16. februar 2012. Fra Ekofisk til Goliat oljeindustriens utvikling av oljevern. Sjur W.

Norsk oljevern gjennom 40 år 1972-2012 Fagsamling 16. februar 2012. Fra Ekofisk til Goliat oljeindustriens utvikling av oljevern. Sjur W. Norsk oljevern gjennom 40 år 1972-2012 Fagsamling 16. februar 2012 Fra Ekofisk til Goliat oljeindustriens utvikling av oljevern Sjur W. Knudsen Adm.dir. www.nofo.no Den første tiden.. Fra 1961 hadde Esso

Detaljer

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan Ark.: M10 Lnr.: 7183/09 Arkivsaksnr.: 09/1226-1 Saksbehandler: Rolf Solberg BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNINGEN I GAUSDAL Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse

Detaljer

1 Hensikt. Los Dok. ID: S-LOS-09/01199-46 Utsteder/eier: Ragnar Bjune Status: Godkjent Godkjent: Elise Rusten Kontrollert: John A. Bjørge.

1 Hensikt. Los Dok. ID: S-LOS-09/01199-46 Utsteder/eier: Ragnar Bjune Status: Godkjent Godkjent: Elise Rusten Kontrollert: John A. Bjørge. Side: 1 av 5 1 Hensikt Bakgrunn I forbindelse med kvalitetssikring av lostjenesten har Oslofjorden fastsatt begrensninger i de farleder og ved de kaier hvor det er behov for dette. Dette dokumentet kommer

Detaljer

Petroleumstransporter innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig område JANUAR 2015. Vardø sjøtrafikksentral NOR VTS. Vi tar ansvar for sjøvegen

Petroleumstransporter innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig område JANUAR 2015. Vardø sjøtrafikksentral NOR VTS. Vi tar ansvar for sjøvegen Petroleumstransporter innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig område JANUAR 15 Vardø sjøtrafikksentral NOR VTS Petroleumstransporter og risikofartøy innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

Forskrift om påbudt skipsrapporteringssystem i norsk territorialfarvann og økonomisk sone

Forskrift om påbudt skipsrapporteringssystem i norsk territorialfarvann og økonomisk sone Forskrift om påbudt skipsrapporteringssystem i norsk territorialfarvann og økonomisk sone Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 29. mai 2013 med hjemmel i lov 17. april nr. 19 om havner og

Detaljer

Redningsselskapet er ryggraden i norsk sjøredning. Redningsselskapet Trygg på sjøen

Redningsselskapet er ryggraden i norsk sjøredning. Redningsselskapet Trygg på sjøen Redningsselskapet er ryggraden i norsk sjøredning Redningsselskapets formål Redde liv Berge verdier Verne kystmiljøet Opplysnings- og ulykkesforebyggende arbeid for å bedre sikkerheten til sjøs Vår flåte

Detaljer

KYSTVERKETS GJENNOMGANG AV INNSPILL TIL UTREDNINGSPROGRAM FOR FORVALTNINGSPLAN NORSKEHAVET

KYSTVERKETS GJENNOMGANG AV INNSPILL TIL UTREDNINGSPROGRAM FOR FORVALTNINGSPLAN NORSKEHAVET Dato: 12.09.07 KYSTVERKETS GJENNOMGANG AV INNSPILL TIL UTREDNINGSPROGRAM FOR FORVALTNINGSPLAN NORSKEHAVET Innspillene til utredningsprogram Norskehavet. I tillegg til innspillene på høringskonferansen

Detaljer

NOTAT NATURMILJØ. Revisjon av konsekvensutredning som følge av endring av detaljregulering for E105 parsell 1B

NOTAT NATURMILJØ. Revisjon av konsekvensutredning som følge av endring av detaljregulering for E105 parsell 1B NOTAT NATURMILJØ Revisjon av konsekvensutredning som følge av endring av detaljregulering for E105 parsell 1B Trond Aalstad, SVV Region nord, ressursavdelinga Innhold: 1. Tidligere utredning og planarbeid

Detaljer

Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet

Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/65-36 DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: PLN 068500 Saksnr.: Utvalg

Detaljer

Nils M. Kristensen. John Smits. Vær, vind og strøm. Færderseilasen 2015. Meteorologisk institutt

Nils M. Kristensen. John Smits. Vær, vind og strøm. Færderseilasen 2015. Meteorologisk institutt John Smits Nils M. Kristensen Vær, vind og strøm Færderseilasen 2015 Husker du i fjor? Færder fyr: 2 11.06.2015 Skipperbriefing Færderseilasen 2015 Husker du i fjor? Færder fyr: 3 11.06.2015 Skipperbriefing

Detaljer

Akutt forurensning - oljevernberedskap Hilde Dolva

Akutt forurensning - oljevernberedskap Hilde Dolva Akutt forurensning - oljevernberedskap Hilde Dolva Innhold Kystverket og oppgaver Full City aksjonen Oljes egenskaper og skjebne Olje og marine organismer Miljøundersøkelser Kystverkets hovedkontor Kystdirektør

Detaljer

Gulknapp flyplass - detaljert reguleringsplan 2. gangs behandling

Gulknapp flyplass - detaljert reguleringsplan 2. gangs behandling ARENDAL KOMMUNE Saksframlegg Vår saksbehandler Barbro Olsen, tlf Referanse: 2010/1931 / 28 Ordningsverdi: 1523pua1 Saksgang: Utvalg Nr. i sakskart Møtedato Kommuneplanut valget Bystyret Gulknapp flyplass

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Oljedriftsmodellering; spredning av olje ved akuttutslipp til sjø. Olje- og energidepartementet

DET NORSKE VERITAS. Rapport Oljedriftsmodellering; spredning av olje ved akuttutslipp til sjø. Olje- og energidepartementet Rapport Oljedriftsmodellering; spredning av olje ved akuttutslipp til sjø Olje- og energidepartementet Rapportnr./DNV Referansenr.: / 12HF2X9-2 Rev. 1, 21-2-12 Oljedriftsmodellering; spredning av olje

Detaljer

10.40 KU-metode overordnet plan, Lars Syrstad, Rambøll. 13.30 Eksempel Landskap, Kirsti Vindedal, Riksantikvaren

10.40 KU-metode overordnet plan, Lars Syrstad, Rambøll. 13.30 Eksempel Landskap, Kirsti Vindedal, Riksantikvaren 10.10 Regelverk KU, Jørgen Brun, MD 2 10.40 KU-metode overordnet plan, Lars Syrstad, Rambøll 11.30 Kaffepause 12.00 Kunnskapsinnhenting datagrunnlag, Marie Aaberge, Rambøll Norge AS 12.30 Lunsj 13.30 Eksempel

Detaljer

Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014

Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014 Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014 Rapportens tittel: Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde,

Detaljer

Notat01.doc PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER. 2006-11-02 Arne E. Lothe 6

Notat01.doc PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER. 2006-11-02 Arne E. Lothe 6 NOTAT GJELDER UTBYGGING VED ÅMØY NÆRINGSPARK SINTEF Byggforsk AS Kyst og havnelaboratoriet Postadresse: 7465 Trondheim Besøk: Klæbuveien 153 Telefon: 73 59 30 00 Telefaks: 73 59 23 76 Foretaksregisteret:

Detaljer

Konsekvensutredningen skal fremstå som ett samlet dokument og inneholde nødvendige illustrasjoner og kartmateriale.

Konsekvensutredningen skal fremstå som ett samlet dokument og inneholde nødvendige illustrasjoner og kartmateriale. Utredningsprogram Fastsatt av Sysselmannen på Svalbard 31.01.2012 Utredningsprogram for leting etter gull i Sankt Jonsfjorden Konsekvensutredningen skal fremstå som ett samlet dokument og inneholde nødvendige

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse I forbindelse med Detaljregulering for Felt B7b, Skorpefjell

Risiko- og sårbarhetsanalyse I forbindelse med Detaljregulering for Felt B7b, Skorpefjell Risiko- og sårbarhetsanalyse I forbindelse med Detaljregulering for Felt B7b, Skorpefjell I forbindelse med planarbeidet er det utfylt sjekkliste/kontrollspørsmål for miljøkonsekvensanalyse og ROS-analyse.

Detaljer