Forside: Planlagt ny 16 mellom Wøyen og Økri, Foto: Fjellanger Widerøe Foto AS Illustrasjoner: Multiconsult AS Kartgrunnlag: Bærum kommune og Statens

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forside: Planlagt ny 16 mellom Wøyen og Økri, Foto: Fjellanger Widerøe Foto AS Illustrasjoner: Multiconsult AS Kartgrunnlag: Bærum kommune og Statens"

Transkript

1 Konsekvensutredning E16 Wøyen - Økri Konsekvensutredning utvidelse til fire felt september 2004

2 Forside: Planlagt ny 16 mellom Wøyen og Økri, Foto: Fjellanger Widerøe Foto AS Illustrasjoner: Multiconsult AS Kartgrunnlag: Bærum kommune og Statens vegvesen Foto: Multiconsult AS Flyfoto: Mapaid AS

3 Forord Forord Statens vegvesen, Region øst legger med dette fram konsekvensutredning for ny firefelts E16 på strekningen Wøyen Økri i Bærum kommune. Dette er en del av arbeidet med ny E16 mellom Kjørbo/E18 i Bærum kommune og Skaret i Hole kommune. Siktemålet med planen er å forbedre trafikksikkerheten og bomiljøet i Skuidalen, samt å bedre trafikkavviklingen for gjennomgangstrafikken på E16. Senioringeniør Wenche Aalberg har ledet arbeidet hos Statens vegvesen Region øst. Multiconsult AS har vært engasjert til å utarbeide konsekvensutredning. Sivilingeniør Lars Peder Larsgård har ledet arbeidet fra konsulentens side. Sivilingeniør Dag Johnsen og naturforvalter Vegard Meland har også deltatt i arbeidet. På grunnlag av konsekvensutredningen og innkomne høringsuttalelser vil Vegdirektoratet avgjøre om utredningsplikten er oppfylt, noe som er en forutsetning for vedtak av reguleringsplanen på strekningen. Høringsuttalelser sendes til: Statens vegvesen Region øst Postboks 1010 Skurva 2605 Lillehammer Eventuelle spørsmål til konsekvensutredningen rettes til: Statens vegvesen Region øst ved planansvarlig Wenche Aalberg telefon: / e-post: Oslo, september

4 E16 Wøyen Økri Konsekvensutredning Innhold Forord... 3 Innhold... 4 Sammendrag Innledning Bakgrunn for prosjektet Dagens situasjon Mål Melding og utredningsprogram Beskrivelse av tiltaket alternativet Firefeltsalternativet Trafikkforhold Forholdet til andre planer/utredninger og til annen planlegging Overordnede retningslinjer Lover Fylkeskommunale planer Kommuneplan Tidligere vegplaner Baneplaner Verneplaner Nødvendige tillatelser Konsekvensvurderinger Metodikk Tematisk avgrensing Vurdering av verdi, omfang og konsekvens Prissatte konsekvenser Utredningsprogrammet Metode Forskjeller Elementer som er like Resultat Ikke-prissatte konsekvenser Nærmiljø og friluftsliv Naturmiljø Naturmiljø Kulturminner og kulturmiljø Landskapsbilde Landbruk Georessurser og vannressurser Transportkvalitet Kollektivtransport Sykkeltrafikkens framkommelighet Lokalt utbyggingsmønster. Byutvikling Konsekvenser ved omkjøring Konsekvenser ved omkjøring Konsekvenser i anleggsperioden Deponi og bruk av overskuddsmasser Regionale virkninger HMS Omklassifisering av vegnett Sammenstilling og sammenligning Prissatte konsekvenser Ikke-prissatte konsekvenser Avveining mellom prissatte og ikke prissatte konsekvenser Tiltakshavers anbefaling Oppfølgende undersøkelser og miljøoppfølgingsprogram...56 Referanser

5 Sammendrag Sammendrag Bakgrunn Dagens E16 mellom Wøyen og Bjørum sag er ulykkesutsatt og fører til store negative konsekvenser for beboerne langs vegen grunnet støy, dårlig framkommelighet, utrygghet etc. Det foreligger derfor en godkjent reguleringsplan for ny veg på denne strekningen som vil avlaste dagens veg. Den er planlagt som tofeltsveg fra Vøyenenga, i tunnel under Brennejordet (Brennetunnelen), kryss i Økriområdet og tunnel i to løp (Berghofftunnelen) videre mot Bjørum sag. Til tross for at det foreligger godkjent reguleringsplan for parsellen, viser trafikkberegninger at det er behov for firefelts veg mellom Wøyen og Økri. Dette behovet er aktualisert av føringer om økt satsing på firefelts veg med midtdeler og krav i nytt EU-direktiv for tunnelsikkerhet om at alle nye tunneler lengre enn 500 meter og med ÅDT over skal ha en separat rømningsveg. En slik utvidelse av tidligere regulert trasé koster mer enn kr 150 mill., og er derfor et tiltak som kreves konsekvensutredet etter vedlegg II tiltak etter forskrift om konsekvensutredninger /28/. Samtidig berører utvidelsen et område som er regulert til spesialområde bevaring, og dette utløser etter fylkeskommunenes vurdering utredningsplikt etter forskriften 4 pkt. 1a som gjelder områder for bevaring av kulturminner eller naturvernområder avsatt i reguleringsplan. Alternativene 0-alternativet 0-alternativet er det regulerte tofeltsalternativet mellom Wøyen og Økri, men uten lokalveg til Vøyenenga og nytt Lommedalskryss. I tillegg inngår omlagt Holmavei med Holmaveien bru over Isielva i tiltaket. Alternativet starter på Vøyenenga der dagens E16 kobles til ny E16 med en trearmet rundkjøring. Ny veg fortsetter rett fram på bru over Isielva parallelt med Gml. Lommedalsvei som nedgraderes til gang- og sykkelveg. Wøyenbekken åpnes og legges mellom ny veg og gang- og sykkelvegen. E16 legges på bru over gang- og sykkelvegen rett nord for rundkjøringa på Vøyenenga. Etter kryssing av Isielva legges vegen i tunnel (Brennetunnelen). Omlagt Holmavei legges over tunnelportalen, og denne skjærer gjennom eikealléen og knyttes til Gamle Lommedalsvei. Omlagt Holmavei legges på bru over Isielva (Holmaveien bru) før den knyttes til dagens E16 og Ståviveien med en firearmet rundkjøring. Etter Brennetunnelen legges vegen i dagsone som i sin helhet ligger i skjæring gjennom området. Her bygges et nytt kryss, Økrikrysset, som gir forbindelse med Økriveien og videre til dagens E16 via Økriveien og Nybrua. I kryssområdet blir det en overgang fra tofelt til firefelt. Videre nordover er det regulert firefeltsveg gjennom to atskilte tunnelløp for Berghofftunnelen. Økribekken lukkes. Ny E16 avskjærer Økrigata og ny atkomst til eiendommen ved gamle Økern skole er i sin helhet lagt på vestsida av ny E16 fra Økriveien. Firefeltsalternativet Som 0-alternativet starter firefeltsalternativet på dagens E16 på Vøyenenga og dagens E16 kobles til ny E16 med en trearmet rundkjøring. Isielva krysses på to parallelle bruer. Ved at gang- og sykkelvegen langs Gml. Lommedalsvei trekkes litt nærmere ny E16 blir det plass til en åpen Wøyenbekk øst for gang- og sykkelvegen. Ingen ekstra trær i eikealléen går tapt som følge av firefelts veg. Ved at omlagt Holmavei knyttes til Gml. Lommedalsvei lenger sør enn i regulert løsning er det bare trær i enden av alléen som går tapt, og ikke trær lenger inne i alléen som tilfelle er for 0-alternativet. Tilknytning til Holmaveien og bru over til dagens E16 og Ståviveien blir som for 0- alternativet. Ny veg legges så i to atskilte tunnelløp under Brennefeltet. Etter Brennetunnelene fører to 5

6 E16 Wøyen Økri Konsekvensutredning ekstra felt til at veganlegget utvides noe i forhold til 0-alternativet ved Økri. Prissatte konsekvenser EFFEKT-beregninger viser at firefeltsalternativet kommer spesielt gunstig ut når det gjelder ulykker. Dette skyldes både færre ulykker og lavere alvorlighetsgrad da møtende trafikk ikke forekommer. Trafikantenes tidskostnader reduseres også på grunn av høyere hastighet og forbikjøringsmuligheter. Firefeltalternativet kommer dårligere ut enn 0-alternativet når det gjelder vedlikeholdskostnader, noe som hovedsakelig kommer av lengre samlet tunnellengde. Anleggskostnadene er naturlige nok også betydelig høyere. På grunn av høyere hastighet blir det litt høyere luftforurensning og høyere driftskostnader for kjøretøyer. Et prosjekt er samfunnsøkonomisk lønnsomt hvis forholdstallet mellom beregnet netto nytte (NN) og beregnede kostnader (K) er større enn 0. Diskontert nyttegevinst for firefeltløsningen er imidlertid mindre enn merkostnadene i investering og drift. Netto nytte er dermed negativ, og beregnes til -132,5 mill. kr, diskontert til år Ikke-prissatte konsekvenser Utbygging av firefelts veg i forhold til tofelt gir små endringer i forhold til de ikkeprissatte konsekvensene siden inngrepet allerede er et faktum gjennom regulert løsning. For temaene nærmiljø og friluftsliv, naturmiljø, landskapsbilde og deponering av overskuddsmasser bedømmes konsekvensen å være ingen til liten negativ. Hovedårsaken til den negative vurderingen er at Økribekken har en lengre lukking, det og det er et ekstra inngrep i Isielva grunnet en ekstra bru. En ekstra tunnel genererer også ekstra overskuddsmasser. Firefeltsalternativet har liten negativ konsekvens for geo- og vannressurser, kulturminner og kulturmiljø og konsekvenser i anleggsperioden. Årsakene til dette er at det blir inngrep i nærheten av kulturområdet Wøyen med gamle vegfar, større inngrep ved Isielva og fare for mer avrenning/forurensning i anleggsperioden. Firefeltsløsningen har liten positiv konsekvens for transportkvalitet og omkjøring. Dette kommer av at to ekstra felt gir bedre mulighet for omkjøring og bedre kapasitet. Avveining mellom prissatte konsekvenser og ikke-prissatte konsekvenser For de ikke-prissatte konsekvensene er forskjellene små at de knapt vises på vurderingsskalaene i vegvesenets metodikk. En utbygging til firefelt har meget små miljømessige konsekvenser. Hovedmålsetningen i NTP er bedre trafikksikkerhet og en mer effektiv avvikling av trafikken. I forhold til disse målsetningene gir firefeltsutbyggingen den beste måloppnåelsen siden antallet trafikkulykker går ned samtidig som alvorlighetsgraden blir mindre og kapasiteten på vegen bedres i forhold til 0-alternativet. Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging har som målsetning at veger skal ha god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Fylkeskommunen har i sin fylkesplan lignende målsetninger om god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Tiltakshavers anbefaling Statens vegvesen anbefaler at det bygges ny firefelts E16 mellom Wøyen og Økri av trafikksikkerhetsmessige grunner. De miljømessige negative konsekvenser av å bygge to ekstra felt er minimale. Trafikktall viser at det per i dag er behov for en firefeltsveg på denne strekningen ut fra nye krav til vegstandard. Det vil gi langt større negative konsekvenser å dele denne utbyggingen i to med to atskilte anleggsperioder. 6

7 Innledning 1 Innledning 1.1 Bakgrunn for prosjektet E16 inngår i det overordnete stamvegnettet, og er en del av hovedforbindelsen mellom Oslo og Bergen. Vegen er også hovedforbindelse mellom Oslo og Ringeriket, Valdres og Hallingdal, foruten at den er en viktig lokal hovedveg/samleveg i Bærum. E16 gjennom Bærum har lav standard, stor trafikk og mange ulykker, og det er derfor behov for en oppgradering av vegen. Miljøbelastningene er store da traséen ligger svært nær bebyggelse, skole og barnehager. Med denne bakgrunnen foreligger det planer om en oppgradering av E16. For parsellen Wøyen Bjørum sag foreligger godkjent reguleringsplan /7/. Den ble vedtatt i Bærum kommunestyre Anleggsperioden på den ferdige regulerte parsellen er satt til Til tross for at det foreligger godkjent reguleringsplan for parsellen, viser trafikkberegninger og ulykkestall at det er behov for å utrede muligheten for firefelts veg mellom Wøyen og Økri. En slik utvidelse av tidligere regulert trasé koster mer enn kr 150 mill., og er derfor et tiltak som kreves konsekvensutredet etter vedlegg II tiltak etter forskrift om konsekvensutredninger /28/. Samtidig berører utvidelsen et område som er regulert til spesialområde bevaring, og dette utløser etter fylkeskommunenes vurdering utredningsplikt etter forskriften 4 pkt. 1a som gjelder områder for bevaring av kulturminner eller naturvernområder avsatt i reguleringsplan. Det skal også utarbeides KU på strekningen mellom Kjørbo og Wøyen. Den består av ulike alternativer med tre ulike tilkoblingspunkter til E18 (se Figur 1-1). Grunnen til at denne KU-en ikke omhandler hele strekningen mellom Kjørbo/E18 og Økri, er at strekningen Kjørbo Wøyen er mer kompleks med mange alternativer. Utredningsarbeidet vil være mer tidkrevende både i forhold til utredning og politisk behandling. Vegdirektoratet skriver også i brev av følgende om årsaken til å splitte parsellen /5/ : Begrunnelsen for å dele opp det videre planarbeidet er at det er behov for å legge til rette for en raskere planprosess og eventuelt tidligere utbygging av firefelts motorveg for strekningen Vøyenenga 1 Økri enn det som har vært forutsatt tidligere. Dersom det blir fattet nødvendige vedtak om finansiering og det foreligger nødvendige planvedtak, kan det være aktuelt å gjennomføre utbygging til fire felt på strekningen Vøyenenga Økri som en del anlegget E16 Wøyen Bjørum. Dette anlegget er forutsatt bygget i årene 2005 til Behovet for å forsere planlegging og eventuelt utbygging av firefelts veg på strekningen Vøyenenga Økri er aktualisert som følge av: 1. Overordnede føringer om økt satsing på firefelts veg med midtdeler. Dette er bl.a omtalt i brev fra Samferdselsdepartementet til Vegdirektoratet av om strategi for videre bruk av midtrekkverk på ulykkesutsatte to- og trefelts veger. I brevet er det bl. a. gitt føringer om at det på E16 Wøyen Bjørum umiddelbart skal planlegges videre utbygging til firefelt, med påfølgende omgående utbygging. 2. Krav i nytt EU-direktiv for tunnelsikkerhet (vedtatt av EU-parlamentet i april 2004) om at alle nye tunneler lengre enn 500 m og med ÅDT over skal ha en separat rømmingsveg. Dette kravet gjelder tunneler på TERN-vegnettet som E16 er en del av. På strekningen Vøyenenga Økri er Brennetunnelen (lengde 1,1 km) tidligere planlagt bygd i ett løp (2 felt). Selv om EU-direktivet ennå ikke er implementert i det norske regelverket, taler direktivet for at en bør planlegge og bygge to løp (fire felt) for Brennetunnelen raskere enn det som har vært forutsatt tidligere. 1 I utredningsprogram og melding brukes navnet Vøyenenga som parsellgrense. I denne KU-en er navnet Wøyen brukt. 7

8 E16 Wøyen Økri Konsekvensutredning Figur 1-1: Oversiktkart over mulige traséer for ny E16 mellom Kjørbo/E18 og Skaret 8

9 Innledning 1.2 Dagens situasjon E16 ved Sandvika har i dag en årsdøgntrafikk (ÅDT) på ca kjøretøy/døgn fra krysset på Hamang til kryss med Bærumsveien. Dette er en uforsvarlig høy trafikkmengde for en tofeltsveg og vegen er en av de sterkest belastede tofeltsveger i Norge. Videre fra Bærumsveien til Lommedalsveien er ÅDT ca og fra Lommedalsveien til Økri ca Det er med denne bakgrunn stort behov for å utvide strekningen Hamang til regulert firefeltstunnel (Berghofftunnelen) på Økri til fire felt. Ulykkesregistreringene for tiårsperioden viser at ca. 7 personer blir skadet hvert år på strekningen Kjørbo Økri. I de siste 6 årene har det kun vært registrert lettere personskader. Ulykkesfrekvensen er ca. 0,14 personskadeulykker pr. mill. vognkilometer i gjennomsnitt for hele strekningen. Normaltall for tilsvarende strekninger er ca. 0,15 0,30. Antall skadde pr. år er betydelig, men ulykkesfrekvensen blir likevel ikke så høy da ulykkene blir fordelt på en stor trafikkmengde. Årsaken til at parsellen Wøyen Bjørum bygges ut før E16 lenger sør til tross for at trafikken der er langt større er i hovedsak at ulykkestallene er høyere mellom Wøyen og Bjørum, samtidig som standarden på E16 mellom Sandvika og Wøyen er bedre. 1.3 Mål Hovedmålsetningen med å bygge firefeltsveg mellom Wøyen og Økri er økt trafikksikkerhet. Trafikken på E16 er så stor at det er behov for en firefeltsveg på denne strekningen i dag. Firefelts løsningen innebærer i forhold til tofeltsløsningen en bedring i trafikksikkerhet på følgende punkter: Innsnevring fra fire felt med fysisk atskilte kjøreretninger til to felt med møtende trafikk, spesielt i et kryssområde med av- og påsvingende trafikk, unngås. Møtende trafikk unngås i sin helhet i Brennetunnelen. Dette er spesielt viktig ved inn/utkjøring av tunnelen. Figur 1-2: Økrijordene der det nye Økrikrysset vil komme Fra Økri mot Skuibakken, Frogner til høyre. 9

10 E16 Wøyen Økri Konsekvensutredning 1.4 Planprosess Forklaring av plansystemet Formålet med en konsekvensutredning er i henhold til plan- og bygningslovens /2/ 33.1; å klargjøre virkninger av tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser eller samfunn. Konsekvensutredninger skal sikre at disse virkninger blir tatt i betraktning under planlegging av tiltaket og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket skal gjennomføres. Plan- og bygningslovens kap. VII-a med forskrifter inneholder forøvrig bestemmelser om hvilke tiltak som skal konsekvensutredes, hvordan en konsekvensutredningsprosess skal gjennomføres og krav til innholdet i en konsekvensutredning. Forskrift T1281 Konsekvensutredning etter plan og bygningslovens kap VII-a definerer i vedlegg 1 hvilke tiltak som alltid skal konsekvensutredes /3/. Motorveg (klasse A og B) skal alltid konsekvensutredes. Planlegging av E16 Kjørbo Økri omfatter vurdering av alternativ som vil være nye motorvegtraséer i forhold til trasévedtak som er fattet i tidligere planer. Statens vegvesen Region øst har derfor i samråd med Vegdirektoratet som ansvarlig myndighet vurdert hele strekningen mellom Kjørbo og Økri som et KU pliktig tiltak I første fase inngår utarbeiding av melding med utredningsprogram. Formålet med meldingen er å gi myndigheter og berørte parter anledning til å uttale seg om planene og dermed kunne påvirke det videre planarbeid. Utredningsprogrammet skal fastsette hvilke alternativer og hvilke konsekvenser som skal utredes, og hvordan utredningsarbeidet skal legges opp. Konsekvensutredningen utarbeides med grunnlag i fastsatt utredningsprogram. Konsekvensutredningen skal gjøre rede for tiltaket med aktuelle alternativer og konsekvenser knyttet til miljø, naturressurser og samfunn. Under disse hovedtemaene skal det utredes konsekvenser innen en rekke forskjellige deltemaer slik utredningsprogrammet fastlegger. En konsekvensutredning skal inneholde anbefaling med hensyn til valg av prinsippløsning for vegtrasé. Formell godkjenning av vegtrasé skjer gjennom vedtak av kommunedelplan. Parallelt med arbeidet med konsekvensutredning utarbeides det reguleringsplan for parsellen. Den er et grunnlag for grunnerverv og bygging. Reguleringsplanen skal vedtas av Bærum kommune. 1.5 Melding og utredningsprogram Melding med forslag til utredningsprogram for E16 Kjørbo (x E18) Økri ble lagt ut /4/. I samråd med Vegdirektoratet kom Statens vegvesen Region øst fram til at det var hensiktmessig å gjennomføre to separate plan- og KU-prosesser i det videre arbeidet for denne parsellen. På grunnlag av høringsuttalelser til meldingen med forslag til utredningsprogram ble et endelig utredningsprogram for parsellen Vøyenenga Økri fastsatt av Vegdirektoratet /6/. 10

11 Beskrivelse av tiltaket 2 Beskrivelse av tiltaket alternativet 0-alternativet er det regulerte tofeltsalternativet mellom Wøyen og Økri, men uten lokalveg til Vøyenenga og nytt Lommedalskryss, se Figur 2-2. I tillegg inngår omlagt Holmavei med Holmaveien bru over Isielva i tiltaket. Alternativet starter på Vøyenenga der dagens E16 kobles til ny E16 med en trearmet rundkjøring. Ny veg fortsetter rett fram på bru over Isielva parallelt med Gml. Lommedalsvei. Gml. Lommedalsvei nedklassifiseres til gang- og sykkelveg. Det er spesielle kulturhistoriske interesser knyttet til Gml Lommedalsvei, Kølabrua og kulturlandskapet med alléer. Samtidig er det trangt i forhold til eksisterende industribebyggelse i Holma-området. For å komme mellom disse områdene legges vegen i en kurve (R=455 m). Wøyenbekken åpnes og legges mellom ny veg og gang- og sykkelvegen. E16 legges på bru over gang- og sykkelvegen rett nord for rundkjøringa på Vøyenenga. Etter kryssing av Isielva legges vegen i tunnel (Brennetunnelen). Omlagt Holmavei legges over tunnelportalen, og denne knyttes til Gamle Lommedalsvei. Omlagt Holmavei legges på bru over Isielva (Holmaveien bru) før den knyttes til dagens E16 og Ståviveien med en firearmet rundkjøring. Brennetunnelen er ren fjelltunnel på ca meter med betongtunnel i sørenden på ca. 110 m og i nordenden på ca. 30 meter. Tunneltverrsnitt T9,5. Etter Brennetunnelen legges vegen i dagsone som i sin helhet ligger i skjæring gjennom området. Her bygges et nytt kryss, Økrikrysset, som gir forbindelse med Økriveien og videre til dagens E16 via Økriveien og Nybrua. I kryssområdet blir det en overgang fra tofelt til firefelt og akselerasjons-/retardasjonsfelter for rampetilknytninger. Videre nordover er det regulert firefeltsveg gjennom to atskilte tunnelløp for Berghofftunnelen. Økribekken lukkes. Ny E16 avskjærer Økrigata og ny atkomst til eiendommen ved gamle Økern skole er i sin helhet lagt på vestsiden av ny E16 fra Økriveien. Denne atkomsten gir også atkomst til de omkringliggende landbruksområdene. Økrigata er i dag grusvei, og den nye atkomsten vil minst ha samme standard som Økrigata. Figur 2-1: Økrikrysset sett mot Berghoff i 0-alternativet. 11

12 E16 Wøyen Økri Konsekvensutredning Figur 2-2: 0-alternativet 12

13 Beskrivelse av tiltaket 2.2 Firefeltsalternativet Figur 2-4 viser firefeltsalternativet. Som 0- alternativet starter firefeltsalternativet i dagens E16 på Vøyenenga. Dagens E16 kobles til ny E16 med en trearmet rundkjøring på Vøyenenga. Isielva krysses på to parallelle bruer. For å få plass til firefelts veg i området mellom industriene på Holma og kulturområdet Wøyen får midtdeleren mellom de to motgående kjørefelt redusert bredde (4 m) og rekkverk. Ved at gang- og sykkelvegen trekkes litt nærmere ny E16 er det plass til en åpen Wøyenbekk øst for gang- og sykkelvegen. Dette gjøres utenfor grensene for kulturområdet Wøyen, bortsett fra de siste meterne ned mot Isielva der bekkeløpet leggs litt innpå kulturområdet. Ingen ekstra trær i eikealléen gå tapt som følge av firefelts veg. Ved at omlagt Holmavei knyttes til Gammel Lommedalsvei lenger sør enn i regulert løsning er det bare trær i enden av alléen som går tapt, og ikke trær lenger inne i alléen som tilfelle er for det regulerte alternativet. Tilknytning til Holmaveien og bru over til dagens E16 og Ståviveien blir som for 0- alternativet. Ny veg legges så i to atskilte tunnelløp. Veggeometrien er justert noe i forhold til gjeldende reguleringsplan i Brennetunnelen. I utgangspunktet er sørgående løp den regulerte tofeltsløsningen, med en forskyvning på inntil 20 meter inne i tunnelen. Etter Brennetunnelene fører to ekstra felt til at veganlegget utvides noe i forhold til 0- alternativet ved Økri. I firefeltsløsningen er det behov for ekstra akselerasjonsfelt mot Bjørum. Dette medfører en utvidelse av asfaltflatene, uten at dette akselerasjonsfeltet påvirker kryssområdets arealbehov i forhold til 0-alternativet. Det er også utført en mindre endring av rampe og akselerasjonsfelt mot Wøyen som medfører redusert arealbehov på denne siden. Figur 2-3: Firefeltalternativet krysser Isielva på to bruer før det går inn i Brennetunnelen 13

14 E16 Wøyen Økri Konsekvensutredning Figur 2-4: Firefeltsalternativet Standard/utforming Standard på ny veg er vurdert i sammenheng med en generell målsetting om framtidig smal firefelts veg for E16 mellom Sandvika og Hønefoss med vegbredde minimum 20 meter. På strekningen fra Wøyen til Økri planlegges smal firefelt etter ny stamvegnormal Stamveg i spredt bebyggelse, H1, ÅDT Normalprofilet er 2 x 3,5 meter kjørebane i hver retning. Det benyttes en ytre skulderbredde på 1,5 meter under forutsetning av at det kombineres med 14

15 Beskrivelse av tiltaket havarilommer. Indre skulder er 1 meter mot midtdeler. Tunneler utformes og dimensjoneres i henhold til ny tunnelnormal /29/. Dimensjonerende hastighet er 90 km/t. I tunnel er det 2 x 3,5 meter kjørebane og 9,5 meter totalbredde i hvert av de to tunnelløpene. Kølabrua har brubanebredde innvendig på 4 meter. Normal bredde på gang/sykkelveger er 2,5 meter asfaltert bredde pluss 0,25 meter skulder på hver side. Det skal legges vekt på god byggeskikk med nøktern utførelse Tekniske forhold Flomforhold Det er lagt til grunn at alle vanngjennomløp for bekker og elver skal dimensjoneres for flommer med 200 års gjentaksintervall. Et eget flomløp opparbeides under motorvegbruene på Vøyenenga. Gjennom flere beregninger og utredninger trekkes følgende konklusjon /47/, /48/, /49/, /50/, /53/ : Ny bru for E16 med 85 m lysåpning oppstrøms Kølabrua vil ikke påvirke flomstigningen ved 50- eller 200 års flom. Etablering av flomløp ved Kølabrua, vil gi lavere flomstigning. Redusert flommagasin pga. fyllinger i Vøyenengaområdet er ubetydelig for flommens maksimale størrelse (fylles opp på 2 minutter). Ny Holmaveien bru vil ikke påvirke flomsituasjonen i området. Overvannshåndtering I dag er det ingen samling eller rensing av overvannet fra E16. Ny veg er planlagt med lukket drenering. I dagsoner samles overvannet i sandfang og ledes til utslipp i Isielva. Rensing av vann fra dagsoner er vurdert å være unødvendig i forhold til vannkvaliteten i Sandvikselva /47/. I tunneler samles smelte- og regnvann fra vegbanen og vaskevann i egen avløpsledning som ledes til lokale rensebassenger ved Holma. I en egen utredning har Jordforsk kommet fram til at det ikke er behov for en større rensedam selv om vegen utvides med en ekstra tunnel /52/. I rensebassenget vil såperestene i det vesentligste nedbrytes (reduserer oksygenforbruket i resipienten) og partikler og partikkelbundne forurensinger vil sedimentere. Bassengene vil tømmes etter behov (omtrent annet hvert år) og slammet kjøres til godkjent deponeringssted. Drensvann gjennom fjell inn i tunnelene føres i egen ledning. Dette ledes til utslipp lokalt, med mindre vannmengden er så liten at det er ønskelig å lede denne gjennom rensebassenget av hensyn til forholdene der /47/. Figur 2-5: Økrikrysset sett mot sørøst, firefeltsalternativet 15

16 E16 Wøyen Økri Konsekvensutredning Geotekniske forhold Ved Vøyenenga er det store dybder til fjell, og løsmassene er setningsømfintlige. Det har vært store setninger på vegfyllinger utlagt for eksisterende E16 i dette området. Det er aktuelt å bygge opp fyllinger med lette fyllmasser, alternativt forbelaste området, spesielt ved overgang til brukonstruksjoner hvor selve bruene er fundamentert på peler og således ikke får nevneverdige setninger. Fjelltunnelen for Brennetunnelen går i relativt godt fjell med tilfredsstillende fjelloverdekning, og det er lite løsmasseoverdekning over fjellet. Bergarten er hornfels, og kjerneboringer viser at tunnelmassene kan benyttes til bl.a. videreforedling som tilslag i asfaltdekker. I Økri-området er det varierende løsmasseoverdekning over fjell, og de øverste lagene består av fastere sand- og leirmasser øverst over til dels meget bløte masser. Gravedybdene går ned i de bløtere lagene. I området ved kryssing av Økriveien før man går inn i Berghofftunnelen, vil det være nødvendig å slake ut skjæringsskråningene på begge sider av stabilitetsmessige grunner. Det henvises ellers til egen rapport når det gjelder de geotekniske forhold i området /33/. Støyskjerming Begge alternativene vil ha gode støyskjermingstiltak grunnet tunnelstrekning og at vegen ligger hovedsakelig i skjæring med naturlig skjerming. Skjermingstiltak for øvrig er skjerm på mur ved Holma og skjerm mot Økrigata 26. Figur 2-6: Gamle Lommedalsvei nedgraderes til gang- og sykkelveg. 16

17 Beskrivelse av tiltaket 2.3 Trafikkforhold Utbyggingen av E16 mellom Wøyen og Økri vil ha liten betydning for trafikksystemet i Vestkorridoren. Dette vil imidlertid bli et viktig tema i konsekvensutredingen for Kjørbo Wøyen der E16 og E18 vurderes sammen. Rapporten Helhetsplan for Sandviks. Trips trafikkmodell /56/ er basert på vekst i antall bosatte og arbeidsplasser med utbyggingsprosjekter fram til Eventuell utbygging av Avtjerna er ikke tatt med. Det er utført nye oppdaterte beregninger av trafikkvolum og kapasitet i kryss som dekker 0-alternativet og firefeltsalternativet /57/. Siden trafikktallene i modellen er beregnet for 2015 er trafikktallene omregnet til første driftsår 2009 og 25 år eter åpning ut fra en trafikkøkning på 1 % per år. Beregnet trafikk i åpningsåret er gitt i Figur 2-7 og Tabell 2-1. Tabellen gir også trafikkberegning 2015 og Strekning Tabell 2-1. Trafikkberegninger (ÅDTkjt/døgn) Åpningsår 2009 Beregningsmodell år etter åpning 2034 E16 Vøyenenga sør for rundkjøring Eksisterende E Vøyenenga vest for rundkjøring Eksisterende E nord for Vøyenenga Eksisterende E nord for Ståviveien Eksisterende E sør for Økrikrysset Ny E16 Wøyen Økri Skuiveien sør for Vøyenenega Holmaveien bru Økriveien vest for nytt kryss Økriveien øst for nytt kryss Figur 2-7: ÅDT for firefeltsalternativet i første driftsår (2009) 17

18 E16 Wøyen Økri Konsekvensutredning 3 Forholdet til andre planer/utredninger og til annen planlegging 3.1 Overordnede retningslinjer Nasjonal transportplan (NTP) I forslag til NTP er parsellen Wøyen Bjørum forutsatt satt i gang tidlig i perioden /9/. Ny E16 Hamang Wøyen er satt med oppstart i Videre nordover fra Bjørum til Skaret var tidligere med i NTP, men er tatt ut for tidsrommet RPR for samordnet arealog transportplanlegging Retningslinjene tar sikte på å /10/ : redegjøre for nasjonale mål av betydning for areal- og transportplanlegging klargjøre viktige prinsipper for hva som bør vektlegges i planleggingen peke på samarbeidsbehov og ansvar for gjennomføringen. Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessige gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Fortetting og arealøkonomisering, knutepunktsutvikling og senterutvikling i forbindelse med videre utbygging (bolig og næring) understrekes som særlig viktig relatert til transportplanlegging, blant annet for å kunne begrense transportbehovet. Det skal legges til grunn et langsiktig bærekraftig perspektiv i planleggingen samt gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene RPR for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Retningslinjene tar sikte på at barn og unges interesser blir bedre ivaretatt i planleggingen av det fysiske miljø /11/. På kommunenivå innebærer dette at barn og unge blir delaktige i planprosesser og får mulighet til å uttale seg. Arealer og anlegg skal sikres mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. I nærmiljøet skal det tilrettelegges store nok og egnede arealer for lek og utfoldelse. Kommunene henstilles om å vurdere konsekvenser for barn og unge og innarbeide mål for styrking av oppvekstvilkår i kommuneplanarbeidet. Eventuelle interessekonflikter som følge av fortetting og arealøkonomisering må komme barn og unge til gode RPR for vernede vassdrag Siden 1973 har det blitt vedtatt flere verneplaner for vassdrag av Stortinget. Vernet gjaldt i utgangspunktet mot kraftutbygging, men Stortinget har senere forutsatt at verneverdiene heller ikke må undergraves av andre inngrep. Hele nedbørsfeltet er vernet og RPR gjelder for hundremetersbelte og for spesielt verdifulle områder utenfor dette /12/. For å oppnå målene med vern av vassdrag i stortingsvedtatte verneplaner angir RPR for vernede vassdrag at det særlig bør legges vekt på å: unngå inngrep som reduserer verdien for landskapsbilde, naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, kulturminner og kulturmiljø sikre referanseverdien i de mest urørte vassdragene sikre og utvikle friluftslivsverdien, særlig i områder nær befolkningskonsentrasjoner 18

19 Forholdet til andre planer/utredninger og til annen planlegging sikre verdien knyttet til forekomster/områder i de vernede vassdragenes nedbørfelt som det er faglig dokumentert at har betydning for vassdragets verneverdi sikre de vassdragsnære områdenes verdi for landbruk og reindrift mot nedbygging der disse interessene var en del av grunnlaget for vernevedtaket. RPR angir ulike klasser av områder med ulikt forvaltningsregime, etter hvor tett bebygd og påvirket områdene er St.meld. nr. 29 ( ): Regional planlegging og arealpolitikk Stortingsmeldingen /13/ om regional planlegging og arealpolitikk signaliserer et ønske om å prioritere overordnet planlegging, for bedre forvaltning av arealressursene. Det pekes på at Norge har en lav befolkningstetthet, samtidig som bare 4 % av arealene i landet er dyrkbar mark. Mesteparten av våre utbygde områder er konsentrert rundt den dyrkbare marken, og skaper konflikter mellom ytterligere konsentrasjon og jordvern. Det legges vekt på en mer strategisk innrettet areal- og transportplanlegging slik at alternative arealog transportstrategier på et tidlig tidspunkt vil kunne bidra til økt kvalitet og effektivitet i planprosessene og gi et bedre grunnlag for politisk avveining og vedtak. Følgende politiske premisser skal tillegges større vekt i planleggingen: hensynet til biologisk mangfold hensynet til utbyggingspolitikk og transportsystem hensynet til jordvern hensynet til estetikk og landskapsbilde hensynet til funksjonshemmede. 3.2 Lover Plan- og bygningsloven Plan- og bygningsloven er det sentrale lovverket. Tiltaket behandles i første omgang etter bestemmelsene i lovens kap VII-A om konsekvensutredninger /2/. Plikten til konsekvensutredning Forskrift om konsekvensutredninger er fastsatt ved kgl. res. 21. mai I 2 og 3 gis det bestemmelser om hvilke tiltak som alltid skal konsekvensutredes (vedlegg I- tiltak) og hvilke som skal konsekvensutredes når de faller inn under nærmere bestemte kriterier (vedlegg II-tiltak) /3/ Kulturminneloven Konsekvensutredningen forutsettes å avklare de konflikter tiltaket vil ha i forhold til kulturminner og kulturmiljøer /14/. Oppfyllelse av undersøkelsesplikten i henhold til kulturminnelovens 9 vil skje i forbindelse med utarbeiding av reguleringsplan. Dersom tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredete kulturminner må kulturminnemyndighetene ta stilling til eventuell dispensasjon fra den automatiske fredningen før reguleringsplan kan vedtas Lov om vassdrag og grunnvann Som vassdrag etter lovens definisjon regnes alt stillestående eller rennende overflatevann med årssikker vannføring, med tilhørende bunn og bredder inntil høyeste vanlige flomvannstand. Også vannløp uten årssikker vannføring regnes som vassdrag dersom det atskiller seg tydelig fra omgivelsene. Tiltak som medfører inngrep i vassdrag krever tillatelse fra NVE (konsesjon etter lovens 8) dersom de kan være til skade for allmenne interesser /15/. Lovens 11 krever at det skal opprettholdes et naturlig belte med kantvegetasjon langs bredden av vassdrag. Utfylling i vann eller nedslamming av bunnarealer krever tillatelse etter denne loven, ev. forskrift etter lov om laksefisk og innlandsfisk /16/, /17/ Forurensningsloven I henhold til forurensningslovens 7 må ingen gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning, med mindre det er tillatt gjennom forskrifter til loven eller eget konsesjonsvedtak etter lovens 11 /26/. For anleggsfasen gjelder at anlegg over en viss størrelse i prinsippet omfattes av forurensningsloven. Det kan for slike anlegg innføres særskilt anleggskonsesjon. 19

20 E16 Wøyen Økri Konsekvensutredning 3.3 Fylkeskommunale planer Fylkesplan Akershus fylkesplan ble vedtatt av fylkestinget i juni 2003 /18/. Fylkesplanen tar for seg følgende tre hovedtema: 1. Arealbruk og transport 2. Kompetanse og verdiskaping 3. Folkehelse Hovedmålet innenfor arealbruk og transport er: Arealbruk og transportsystemet i hovedstadsområdet skal utvikles slik at det fremmer samfunnsøkonomisk effektiv resursutnyttelse, med miljømessige gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljøer, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling for befolkning og næringsliv, i en bærekraftig retning. Det er videre listet opp flere delmål. Til fylkesplanen er det utarbeidet en egen handlingsplan /19/. Her er tiltak bl.a. innenfor samferdsel mer detaljert beskrevet. 3.4 Kommuneplan Kommuneplanens arealdel Gjeldende kommuneplanens arealdel har i bestemmelsene flere retningslinjer som er aktuelle for store vegprosjekter /20/. Estetiske retningslinjer for bygge- og anleggstiltak 1. I alle plan- og byggesaker skal det inngå en redegjørelse for og vurdering av tiltakets estetiske sider, både i forhold til seg selv, omgivelsene, og til fjernvirkning. 2. Det skal legges avgjørende vekt på å bevare åsprofiler og landskapssilhuetter. 3. Det skal utarbeides særskilt estetisk analyse der byggverk vil få en fjernvirkning, eller lokaliseres som landemerke. 4. Ved byggetiltak nær verneverdig kulturminne skal det legges særlig vekt på helhetsvurdering. 5. All skilting og reklame skal vurderes. I sentra, ved større byggetiltak og langs større samferdselsårer, skal det redegjøres særskilt for skilting og reklame. Det kan kreves at skiltplan skal inngå i beskrivelse av bygningers fasader. 6. Ved planlegging og bygging av vei og bane og andre samferdselstiltak skal det stilles krav til og redegjøres for estetiske tiltak. 7. Støyskjermingstiltak skal inneholde en estetisk vurdering av forholdet til omgivelsene vedrørende omfang, materialbruk og fargevalg. Grønne retningslinjer 1. Kommunens registrerte områder for biologisk mangfold skal sikres gjennom plan- og byggesaksbehandlingen. 2. Kantvegetasjon langs elver og bekker skal bevares og utvikles. I alle planer som berører lukkede bekker, skal muligheten for gjenåpning vurderes. 3. Innen nåværende byggeområder bør partier med sammenhengende vegetasjon søkes bevart. 4. Innen bygge- og anleggstiltak bør viktige trær bevares, og derfor beskyttes under anleggsperioden. 5. Alléer, trerekker og annen vegetasjon langs veier skal i størst mulig grad bevares. Langs bilveier med funksjon som turtraséer, bør grønne omgivelser, lav trafikkmengde og gode trafikksikkerhetstiltak tilstrebes. Retningslinjer for store samferdselstiltak 1. I alle plan- og byggesaker skal det inngå en redegjørelse for og vurdering av tiltakets estetiske sider, både i forhold til seg selv, omgivelsene, og til fjernvirkning. 2. Det skal legges avgjørende vekt på å bevare åsprofiler og landskapssilhuetter. 3. Der tiltaket vil få fjernvirkninger eller lokaliseres som landemerke, skal dette omtales spesielt i redegjørelsen. 4. Ved byggetiltak nær verneverdig kulturminne skal det legges særlig vekt på helhetsvurdering. 5. All skilting og reklame skal vurderes. I sentra, ved større byggetiltak og langs større samferdselsårer, skal det redegjøres særskilt for skilting og reklame. Det kan kreves at skiltplan skal inngå i beskrivelse av bygningers fasader. 20

21 Forholdet til andre planer/utredninger og til annen planlegging 6. Ved planlegging og bygging av vei og bane og andre samferdselstiltak skal det stilles krav til og redegjøres for estetiske tiltak. 7. Støyskjermingstiltak skal inneholde en estetisk vurdering av forholdet til omgivelsene vedrørende omfang, materialbruk og fargevalg. 3.5 Tidligere vegplaner Tidligere reguleringsplaner for E16 fra Wøyen til Bjørum er fra 1979 og Traséen lå her i åpen skjæring nær Isielva og den hadde mange negative konsekvenser for bl.a. elv- og kulturlandskap samt bomiljø. Ulempene med regulert trasé førte til at man i midten av 80-årene igangsatte miljørevisjonsarbeid. Nytt hovedplan- og kommunedelplanarbeid ble igangsatt i begynnelsen av 90-årene for å oppnå mer miljøtilpassede løsninger. Kommunedelplan (KDP) for ny E16 fra Wøyen til Bjørum ble vedtatt av Kommunestyret Det forelå innsigelse til planen vedrørende kryssløsningen ved Vøyenenga, kryssområdet ved Økriveien og traséføring i området fra Isi til påkobling ved Bjørum sag. Planen ble godkjent av Miljøverndepartementet De tre delområdene der det forelå innsigelser ble unntatt godkjenningen. Reguleringsplan, basert på KDP Wøyen Bjørum, for delparsellen fra Wøyen til Økri (Løxaveien - Økrigata), ble stadfestet (R.10-96). En delstrekning av denne parsellen, fra Agnes bru til Brennetunnelen, ble revidert i plan R vedtatt I forbindelse med planprosessen for traséeavklaring videre fra Økrigata til Bjørum sag fremmet Berger og Rykkinn vel og Skui vel et forslag om å legge store deler av traséen i tunnel fra Brenneområdet videre under Berghoff og Isi til påkobling ved Bjørum sag. Dette alternativet ble vurdert av Statens vegvesen Akershus sammen med en rekke andre tunnelløsninger i ulike lengder på strekningen Formannskapet vedtok at forslaget fra velforeningene skulle legges til grunn for regulering av E16 på strekningen fra Wøyen til Bjørum på visse vilkår. Den foreslåtte tunnelløsningen fra velforeningene var ikke i tråd med godkjent kommunedelplan og ansvarlig myndighet, Vegdirektoratet, avgjorde at det ville være nødvendig å gjennomføre egen konsekvensutredning (KU), for denne linjen. Statens Vegvesen Akershus hadde også store betenkeligheter til en trasé under Isi avfallsanlegg. Ordfører Reinsfelt fikk i møte støtte av samferdselsminister Toril Skogsholm til opplegg for videre planprosess vedtok formannskapet at fylkesmann Røsjordet skulle anmodes om assistanse til traséavklaring vedtok formannskapet at fylkesmannens anbefalte traséløsning av skulle legges til grunn for regulering varsler Bærum kommune og Statens Vegvesen oppstart av reguleringsplanarbeid for traséløsning basert på fylkesmannens forslag. 3.6 Baneplaner Ringeriksbanen Målet med Ringeriksbanen er å redusere reisetiden med tog mellom Oslo og Bergen for å kunne møte konkurransen med bil og fly. Realisering av Ringeriksbanen mellom Sandvika og Hønefoss, vil redusere reisetiden med ca. 50 minutter på denne strekningen. Bærum kommune har vedtatt en trasé for Ringeriksbanen. Traséen grener av fra nytt dobbeltspor i fjell vest for Jong, og går i hovedsak i tunnel. Vedtatt trasé har en kort dagstrekning med mulighet for en stasjon på Bjørum. Vedtatt trasé er innarbeidet i Kommuneplanens arealdel , og kommer ikke i berøring med tiltaket Kolsåsbanen Sommeren 2003 ble Kolsåsbanen stengt for ordinær trafikk mellom Bekkestua og Kolsås, og T-banen har deretter snudd på Bekkestua. 21

22 E16 Wøyen Økri Konsekvensutredning Arbeidet med Helhetsplan for Kolsåsbanen utarbeidet av Statens vegvesen, juli 2002, ble initiert av politiske vedtak i Akershus fylkeskommune og Bærum kommune. Bakgrunnen for dette var et generelt ønske om at banen må opprustes og eventuelt forlenges. Beslutningen om økt satsing på Kolsåsbanen i Oslopakke 2 og NTP fremskyndet behovet for å få utarbeidet en samlet plan som grunnlag for valg av en langsiktig strategi for utvikling av banekorridoren. Styringsgruppen for Helhetsplanen anbefalte et alternativ med bybane mellom Kolsås og Lysakerelven og videre til Oslo sentrum via Skøyen. T-banen vender på Lysakerelven i dette alternativet. Styret i AS Oslo Sporveier sluttet seg til den anbefalingen med forutsetning om et høystandard knutepunkt for overgang mellom bybane og metro ved Lysakerelven. Fylkesutvalget i Akershus sluttet seg også til styringsgruppens anbefaling Formannskapet i Bærum behandlet saken på nytt , etter at Fylkesutvalget i Akershus hadde vedtatt bybanealternativet, og fattet følgende vedtak: Bærum kommune anbefaler en opprustning av banetilbudet til Kolsås som bybane, med senere forlengelse til Rykkinn. En opprustning av Kolsåsbanen må fortsatt ha som en viktig og nødvendig premiss at de reisende som hovedregel kan reise direkte uten bytte av transportmiddel på strekningen Kolsås/Rykkinn-Oslo ble saken behandlet på nytt i formannskapet, der det bl.a. heter at 1. Bærum kommune anbefaler Akershus fylkeskommunes forprosjektet for oppgradering av Kolsåsbanen. 2. Lavt passasjergrunnlag, nærhet til nærmeste stasjon og kortere reisetid for det store flertall av passasjerer, tilsier at nedleggelse av Egne Hjem stasjon kan aksepteres. 3. Arbeidet med å finne løsninger for å få drift på den oppgraderte banen på hele strekningen fram til Kolsås før 2008, må intensiveres. 4. Bærum kommune er meget positiv til at Akershus fylkeskommune har igangsatt utredningsarbeid for baneforlengelse til Rykkinn. Bærum kommune vil prioritere arbeidet med å regulere trasé for baneforlengelsen. 3.7 Verneplaner Stortinget vedtok Verneplan for vassdrag i 1973, 1980, 1986 og 1993 (Verneplan I, II, III og IV), med en supplering i Vernet gjeldt i utgangspunktet først og fremst mot kraftutbygging, men gjennom Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag har Stortinget forutsatt at verneverdiene også må tas vare på i forhold til andre inngrep. Sandviksvassdraget ble som en del av Oslomarkvassdraga vernet gjennom den første verneplanen. 3.8 Nødvendige tillatelser Ulike stadier av plan- og byggesaksprosessen setter ulike krav til tillatelser. I denne fasen gjennomgås kun nødvendige tillatelser frem til og med godkjent reguleringsplan. Behandling etter plan- og bygningsloven sikrer samordning med annet lovverk. Planene vil bli sendt til berørte myndigheter under det offentlige ettersynet av konsekvensutredning og parallell høring av reguleringsplan. Myndighetene vil gjennom sin behandling avklare mot respektive forvaltningsområder. I denne prosessen vil blant annet NVE vurdere flomfare i Sandvikselva 22

23 Konsekvensvurderinger 4 Konsekvensvurderinger 4.1 Metodikk Metodikken bygger på Statens vegvesens Håndbok 140 /1/, Vegvesenet sin rapport Miljøhensyn i oversiktsplanlegging /30/ og Miljøverndepartementets veileder T-1177 /27/. En nærmere beskrivelse av metodikk og kilder er tatt med under hvert enkelt tema der det er rekevant Tematisk avgrensing Utredningsprogrammet fastsetter hvilke tema som skal tas opp og valgt metodikk definerer grensesnitt mellom ulike tema. Influensområde defineres for hvert enkelt tema som skal konsekvensvurderes. Siden det i denne KU-en er et 0-alternativ som ikke er bygd, er det under avsnittet Konsekvensvurdering tatt med en beskrivelse av hvilken virkning 0-alternativet har for hvert enkelt ikke-prissatt tema. 0- alternativet har per definisjon ingen konsekvenser, men en slik vurdering gjøre sammenlikningen med firefeltsalternativet lettere Vurdering av verdi, omfang og konsekvens Vegvesenet deler konsekvensene i prissatte og ikke-prissatte konsekvenser. Prissatte konsekvenser beregnes med en årlig kostnad eller nytte, som det beregnes nåverdi av for hele levetiden. Prinsippet i Vegvesenets metodikk for vurdering av ikkeprissatte konsekvenser er at man: 1. vurderer områdenes verdi langs en tredelt skala 2. beregner eller vurderer omfanget av de effekter som den nye vegen gir langs en femdelt skala 3. på bakgrunn av verdi og omfang vurderer konsekvensen langs en nidelt skala, se Figur 4-1. Skalaene er glidende. Konsekvensene måles i forhold til alternativ 0. Til slutt blir konsekvensvurderingene oppsummert i et skjema, kalt konsekvensark (se Figur 4-1). Her gis: Betydningen av inngrep/endring fastsettes på grunnlag av en skjønnsmessig vurdering av verdier i det berørte området og tiltakets omfang Stort positivt omfang: Kriterier for når omfanget av endring er stort og positivt Middels positivt omfang: Kriterier for når omfanget av endring er middels stort og positivt Lite/intet omfang: Kriterier for når omfanget av endring er lite eller intet Middels negativt omfang: Kriterier for når omfanget av endring er middels stort og negativt Stort negativt omfang: Kriterier for når omfanget av endring er stort og negativt beskrivelse av situasjon og egenskaper med angivelse av områders og elementers verdi kvantitativ og verbal beskrivelse av konsekvenser. Omfang vises langs en glidende skala samlet vurdering med angivelse av betydning. opplysninger om utelatte forhold. Liten verdi: Kriterier og karakteristikker for liten verdi eller liten sårbarhet for påvirkning Liten Stor positiv Middels positiv konsekvens positiv Middels verdi: Kriterier og karakteristikker for middels verdi eller middels sårbarhet for påvirkning konsekvens (+) Meget konsekvens ( ) konsekvens (+ +) Ubetydelig/ingen konsekvens (0) Liten negativ konsekvens (-) Middels negativ konsekvens (- -) Meget stor positiv (+ + +) Stor negativ konsekvens (- - -) stor negativ konsekvens (- - Stor verdi: Kriterier og karakteristikker for stor verdi eller stor sårbarhet for påvirkning - -) Figur: Prinsipper for fastsettelse av konsekvensens betydning ut fra opplysninger om verdi og omfang. Figur 4-1: Fastsettelse av konsekvens ut fra verdi og omfang. Fra Statens vegvesens håndbok

24 E16 Wøyen Økri Konsekvensutredning 4.2 Prissatte konsekvenser Utredningsprogrammet Utredningsprogrammet krever beregning av: trafikantenes tidskostnader kjøretøyenes driftskostnader trafikkulykker/ulykkeskostnader miljøkostnader anleggskostnader drifts og vedlikeholdskostnader nytte-kostnadsforhold Metode Den samfunnsøkonomiske lønnsomheten er beregnet i form av alternativenes nettonytte og nytte-/kostnadsbrøk. Beregningene er gjort med utgangspunkt i håndbok 140 Konsekvensanalyser. Som sammenlikningsår er 2010 benyttet for beregningene. EDB-programmet EFFEKT5 er benyttet for å utføre de samfunnsøkonomiske beregningene. Dette korrigerer bl.a. for fremtidig trafikkvekst og inntekt/utgifter for offentlige budsjetter. Beregning av anleggskostnader er gjort ved metoden ANSLAG. Trafikktall er hentet fra beregninger med trafikkmodellen TRIPS Forskjeller Forskjell mellom alternativene er ikke beregnet i forhold til eksisterende vegnett, men som forskjeller mellom tofelts utbygging (0-alternativet) og utbygging med firefelt. Strekningen hvor alternativene er forskjellige er mellom rundkjøring ved Vøyenenga og kryssområdet sør for Berghofftunnelen. Ulykkesfrekvenser og ulykkenes alvorlighetsgrad er vurdert spesielt, da dette er en vesentlig forskjell mellom alternativene. Ulykkesfrekvenser og alvorlighetsgrad tar utgangspunkt i anbefalte standardverdier i EFFEKT og erfaringstall for ulykker knyttet til tunneler Elementer som er like Alternativene har samme tunnellengder og er plassert på samme måte, godt unna boligbebyggelse. Forholdet vedrørende trafikkstøy og forurensning for nærmiljøet er dermed det samme for alternativene Resultat Firefeltalternativet kommer spesielt gunstig ut når det gjelder ulykker. Dette skyldes både færre ulykker og lavere alvorlighetsgrad da møtende trafikk ikke forekommer. Trafikantenes tidskostnader reduseres også på grunn av økt hastighet og forbikjøringsmuligheter. Firefeltalternativet kommer dårligere ut enn 0-alternativet når det gjelder vedlikeholdskostnader, noe som hovedsakelig kommer av lengre samlet tunnellengde. Anleggskostnadene er naturlige nok også betydelig høyere. På grunn av høyere hastighet blir det litt høyere luftforurensning og høyere driftskostnader for kjøretøyer. Figur 4-2: Tunnelinnslag Brennetunnelen, firefeltsalternativet sett fra Økri mot sør 24

Prosjekt: Fv.17 og fv. 720 Østvik - Sprova - Malm. Parsell: Beitstadsundet - Sprova - Malm. Kommuner: Verran og Steinkjer

Prosjekt: Fv.17 og fv. 720 Østvik - Sprova - Malm. Parsell: Beitstadsundet - Sprova - Malm. Kommuner: Verran og Steinkjer PLANPROGRAM - Del av reguleringsplan SVV Prosjekt: Fv.17 og fv. 720 Østvik - Sprova - Malm Parsell: Beitstadsundet - Sprova - Malm Kommuner: Verran og Steinkjer Region midt Steinkjer kontorsted Høringsutgave

Detaljer

Melding med forslag til utredningsprogram

Melding med forslag til utredningsprogram Melding med forslag til utredningsprogram etter plan- og bygningslovens 33-3 Ny E16 fra Bjørum i Bærum kommune til Skaret i Hole kommune Ny motorveg med 4 felt Region øst Prosjekt Vestkorridoren August

Detaljer

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Kvitsøy kommune Saksbehandler/innvalgsnr: Bjørn Åmdal - 51911460 Vår dato: 19.10.2011 Vår referanse: 2011/032186-031 E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy

Detaljer

Statens vegvesen anbefaler at det bygges ny E16 Skaret Hønefoss.

Statens vegvesen anbefaler at det bygges ny E16 Skaret Hønefoss. 11-1 11. Anbefaling Fra planprogrammet: Tiltakshaver, det vil si Statens vegvesen Region sør, skal med grunnlag i de utredninger som er gjennomført, komme med en begrunnet anbefaling til ansvarlig myndighet

Detaljer

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt?

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt? E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt? Gunnar Bratheim, oppdragsleder E18 Asker Frokostmøte i Asker 20.8.2015 Monstervei? «Oslo vil flomme over av personbiltrafikk fra Asker og Bærum» «14-felts

Detaljer

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 1 PROGRAM 2 Plansystemet og formål Planinitiativ og prosesser Plankartet - formål og innhold Planbestemmelser Konsekvensutredning Planbehandling

Detaljer

Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland

Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland Informasjonsmøte Ski rådhus 29. juni 2015: 1. Bakgrunn for tiltaket 2. Hensikt med planprogrammet 3. Forholdet til Gjersrud-Stensrud 4. Beskrivelse av tiltaket 5.

Detaljer

Konsekvens for bebyggelse og bomiljø Veglinjen er noe justert i forhold til kommunedelplanen for å tilpasse den bedre til byplan og bebyggelsen.

Konsekvens for bebyggelse og bomiljø Veglinjen er noe justert i forhold til kommunedelplanen for å tilpasse den bedre til byplan og bebyggelsen. INFORMASJON OM PROSJEKT RINGGATAS FORLENGELSE Forlengelsen av Ringgata vil gi en sammenhengende ringveg i ytterkant av sentrumsbebyggelsen. Forlengelsen betyr ny veg fra Vangsvegen ved CC til Stangevegen

Detaljer

Mulighetsstudie for kryssing av Glomma.

Mulighetsstudie for kryssing av Glomma. Mulighetsstudie for kryssing av Glomma. Presentasjon av ulike alternativer og status for rv. 22. Statens vegvesen region øst. Oslo 12.12.2012. Edgar Sande Disposisjon: Status for rv. 22; Isakveien-Garderveien.

Detaljer

Statens vegvesen. Unntak fra utredningsplikten når tiltaket er tilfredsstillende utredet på høyere plannivå

Statens vegvesen. Unntak fra utredningsplikten når tiltaket er tilfredsstillende utredet på høyere plannivå Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Lier kommune og Drammen kommune Statens vegvesen region sør Saksbehandler: Jorunn Kveim Låte Vår dato: 30.01.2015 Vår referanse: Detaljregulering for Rv.23 Linnes-E18

Detaljer

Forord. Formingsveilederen erstatter Formingsveileder E16 Hamang - Bjørum fra 1997. Oslo, mai 2005. Statens vegvesen

Forord. Formingsveilederen erstatter Formingsveileder E16 Hamang - Bjørum fra 1997. Oslo, mai 2005. Statens vegvesen Statens vegvesen Forord Statens vegvesen planlegger ny E16 som smal firefelts motorveg fra Sandvika i Bærum til Skaret i Hole kommune. Vegen skal framstå med et gjenkjennelig formspråk selv om utbygging

Detaljer

E18 Østfold gr Vinterbro. Siling

E18 Østfold gr Vinterbro. Siling Statens vegvesen Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region øst Thorer Lie - 69243543 2003/030808-126 12.02.2007 E18 Østfold gr - Vinterbro. Siling av

Detaljer

Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer

Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer Konseptvalgutredning KVU Trondheim- Steinkjer Konseptvalgutredning gjennomført i 2010-2012 for transportløsning veg/bane Trondheim Steinkjer

Detaljer

Innsigelsesbefaring 28.01.2014 E16 Skaret - Hønefoss. Gert Myhren - planleggingsansvarlig

Innsigelsesbefaring 28.01.2014 E16 Skaret - Hønefoss. Gert Myhren - planleggingsansvarlig Innsigelsesbefaring E16 Skaret - Hønefoss Gert Myhren - planleggingsansvarlig Disposisjon Planprosessen til nå Konsekvensutredningen og Vegvesenets anbefaling Alternativene som var på høring/offentlig

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/438-25 Arkiv: 140 KOMMUNEDELPLAN E16 SKARET HØNEFOSS. VEDTAK OM OFFENTLIG ETTERSYN

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/438-25 Arkiv: 140 KOMMUNEDELPLAN E16 SKARET HØNEFOSS. VEDTAK OM OFFENTLIG ETTERSYN SAKSFRAMLEGG Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/438-25 Arkiv: 140 KOMMUNEDELPLAN E16 SKARET HØNEFOSS. VEDTAK OM OFFENTLIG ETTERSYN Forslag til vedtak: ::: Sett inn forslag til vedtak under denne linja 1. Statens

Detaljer

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier Planprogram for Gang-/sykkelvei Ormlia-Lohnelier Utarbeidet av Søgne kommune Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn... 3 2 Situasjonsbeskrivelse... 3 3 Planprosessen... 4 4 Status i arbeidet så langt... 4 5 Forutsetninger

Detaljer

Rv.23 Linnes - E18 PLANLEGGING AV NYTT HOVEDVEGNETT I YTRE LIER OFFENTLIG ETTERSYN AV MELDING MED FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM FULLDISTRIBUSJON

Rv.23 Linnes - E18 PLANLEGGING AV NYTT HOVEDVEGNETT I YTRE LIER OFFENTLIG ETTERSYN AV MELDING MED FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM FULLDISTRIBUSJON Rv.23 Linnes - E18 PLANLEGGING AV NYTT HOVEDVEGNETT I YTRE LIER OFFENTLIG ETTERSYN AV MELDING MED FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM FULLDISTRIBUSJON Meldingen ligger ute til offentlig ettersyn frem til 24.02.05.

Detaljer

En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på

En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på SYKKELSTAMVEG STAVANGER FORUS/LURA SANDNES KOMMUNEDELPLAN OG

Detaljer

Nyttevurderinger og lønnsomhet for samfunnet - metodikk i vegsektoren

Nyttevurderinger og lønnsomhet for samfunnet - metodikk i vegsektoren Nyttevurderinger og lønnsomhet for samfunnet - metodikk i vegsektoren Temamøte om tidlige beslutninger NSP/CONCEPT 3. mai 2005 Seksjonsleder Transportanalyse Jan A Martinsen Generelt om tidlige beslutninger

Detaljer

Avdelingsdirektør Hans Jan Håkonsen: Utfordringene og løsningene for gjennomgangstrafikken

Avdelingsdirektør Hans Jan Håkonsen: Utfordringene og løsningene for gjennomgangstrafikken Avdelingsdirektør Hans Jan Håkonsen: Utfordringene og løsningene for gjennomgangstrafikken Avdelingsdirektør Hans Jan Håkonsen Utfordringene og løsningene for gjennomgangstrafikken Rv 23 Linnes - E18 Historikk

Detaljer

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 19.05.14 INNHOLD 1. GENERELT... 3 1.1 Formål med planarbeidet... 3 1.2 Beskrivelse... 3 1.3 Bilder... 3 1.4 Planområdets beliggenhet og størrelse... 4 1.5 Overordnede

Detaljer

Statens vegvesen. Fv 562 Juvik Ravnanger; vurdering av alternativ tunnelløsning

Statens vegvesen. Fv 562 Juvik Ravnanger; vurdering av alternativ tunnelløsning Statens vegvesen Saksbehandler/telefon: Hege Løtveit / 55 51 64 04 Vår dato: 19.01.2016 Vår referanse: Notat Til: Fra: Kopi til: Askøy kommune, utvalg for teknikk og miljø Statens vegvesen Region vest,

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

NSB informerer om: Ringeriksbanen NSB

NSB informerer om: Ringeriksbanen NSB NSB informerer om: Ringeriksbanen NSB Kjøretid og konkurranse Det raskeste ekspresstoget mellom Oslo og Bergen har i dag en kjøretid på 6 timer og 18 minutter. Nærmere fjerdeparten av denne tiden - 84

Detaljer

Detaljregulering - planprogram. Prosjekt: Fv. 282 Leirpollskogen bru. Kommune: Tana. Høring av forslag til planprogram. Høringsfrist: 30.

Detaljregulering - planprogram. Prosjekt: Fv. 282 Leirpollskogen bru. Kommune: Tana. Høring av forslag til planprogram. Høringsfrist: 30. NVE Detaljregulering - planprogram Prosjekt: Fv. 282 Leirpollskogen bru Kommune: Tana Høring av forslag til planprogram. Høringsfrist: 30. mars 2016 Region nord Vadsø kontorsted Dato: 15.02.2016 Innhold

Detaljer

Grøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan

Grøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Avdeling for Byutvikling Vedlegg 1 Grøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan Grøntplan for Oslo Saksnr. 2007 11655 Forord Dette er vedlegg 1 til høringsutkast

Detaljer

Buskerud fylkeskommune

Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Saksframlegg Referanse 2012/920-3 Vår saksbehandler Runar Stustad, tlf 32808687 Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalget for samferdselssektoren 29.05.2012 Fylkesutvalget

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FORSLAG TIL PLANPROGRAM Prosjekt: Parsell: Fv. 98 Ifjordfjellet - Reguleringsplan med konsekvensutredning Kommunegrensen Gamvik/Tana - Gielas TEKNISKE DATA Fra- til profil: Dimensjoneringsklasse: Fartgrense:

Detaljer

Mars 2004. E 18 Frydenhaug - Eik. Konsekvensutredning. Kortversjon

Mars 2004. E 18 Frydenhaug - Eik. Konsekvensutredning. Kortversjon Mars 2004 E 18 Frydenhaug - Eik Konsekvensutredning Kortversjon Innledning Statens vegvesen Region sør har som tiltakshaver utarbeidet konsekvensutredning for utvidelse av E 18 på strekningen mellom Frydenhaug

Detaljer

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)

Detaljer

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 110/13 Plan- og utviklingsutvalget 29.10.2013 135/13 Molde formannskap 05.11.2013 103/13 Molde kommunestyre 14.11.

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 110/13 Plan- og utviklingsutvalget 29.10.2013 135/13 Molde formannskap 05.11.2013 103/13 Molde kommunestyre 14.11. Molde kommune Rådmannen Arkiv: 124/Q32/&30 Saksmappe: 2012/2549-42 Saksbehandler: Jostein Bø Dato: 20.10.2013 Saksframlegg Kommunedelplan Møreaksen - godkjenning Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 110/13 Plan-

Detaljer

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Planprogram... - 3-2. DAGENS SITUASJON... - 4-2.1 Beliggenhet... -

Detaljer

Vegutbygging nord for Trondheim Utfordringer og muligheter

Vegutbygging nord for Trondheim Utfordringer og muligheter Vegutbygging nord for Trondheim Utfordringer og muligheter Strategier tilpasset behov STEINKJER TRONDHEIM :Konseptvalgutredning (KVU) Konseptvalgutredning KVU Trondheim- Steinkjer Konseptvalgutredning

Detaljer

MEISINGSET FOR RV. (Plan- Teknisk avdeling, 6630. Statens. Vegvesen. Vedlagt. Med hilsen. Saksbehandle. Dato 23..05.2014.

MEISINGSET FOR RV. (Plan- Teknisk avdeling, 6630. Statens. Vegvesen. Vedlagt. Med hilsen. Saksbehandle. Dato 23..05.2014. Tingvoll kommune Teknisk avdeling Økokommunen bedre løsninger for mennesker og miljø Statens Vegvesen Fylkeshuset 6404 MOLDE Melding om vedtak Deres ref: Vår ref 2012/1247-36 Saksbehandle er Roar Moen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-33 Arkiv: L05 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM Forslag til

Detaljer

(FORSLAG TIL) PLANPROGRAM

<PLANNAVN> (FORSLAG TIL) PLANPROGRAM (FORSLAG TIL) PLANPROGRAM EIGERSUND KOMMUNE Plannavn Arkivsak ID Plan ID Formål/Hensikt Planavgrensning PROSJEKTBESKRIVELSE

Detaljer

InterCity Drammen - Kobbervikdalen

InterCity Drammen - Kobbervikdalen InterCity Drammen - Kobbervikdalen Hvorfor InterCity-satsing? Befolknings- og næringsutvikling: Kraftig vekst, ref. Statistisk Sentralbyrås befolkningsprognoser moderne jernbane og smart arealutvikling

Detaljer

Effektiv KU-metode. Lars Syrstad, Rambøll Norge AS

Effektiv KU-metode. Lars Syrstad, Rambøll Norge AS 1 Effektiv KU-metode Lars Syrstad, Rambøll Norge AS HVA BETYR ORDET KONSEKVENS?? 2 Følge Resultat Virkning Tap/skade EFFEKTIV KONSEKVENSUTREDNING 3 Hva er planen - er det krav til KU? Hva er metode? Standard

Detaljer

Rådmannens innstilling:

Rådmannens innstilling: Arkivsaksnr.: 14/1383-2 Arkivnr.: 143 Saksbehandler: tjenesteleder arealforvaltning, Gunn Elin Rudi Høringsuttalelse kommunedelplan for rv.4 Kjul - Åneby sør i Nittedal Hjemmel: Plan- og bygningsloven

Detaljer

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN ENEBAKK KOMMUNE 2013 Sist endret: 08.04.2013 Vedtatt av kommunestyret: 13.05.2013 1. Innledning... 3 1.1 Planprogram i lovverket... 3 2. Planprosessen... 4 2.1 Kommunal planstrategi

Detaljer

13 Trafikksikkerhet. 13.1 Metode. 13.2 Følsomhet for usikre forutsetninger. 13.3 Alternativ 0. Avvikling av Lia pukkverk

13 Trafikksikkerhet. 13.1 Metode. 13.2 Følsomhet for usikre forutsetninger. 13.3 Alternativ 0. Avvikling av Lia pukkverk KU utvidelse av Lia pukkverk Side 13.1 13 Trafikksikkerhet 13.1 Metode Alle beregninger av ulykkeskostnader baseres på metodikken for vegdirektoratets håndbok 140 konsekvensanalyser. EDB-programmet EFFEKT

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

Reguleringsplan for Trollhullet, Steinberg - Fastsettelse av planprogram

Reguleringsplan for Trollhullet, Steinberg - Fastsettelse av planprogram NEDRE EIKER KOMMUNE Samfunnsutvikling Saksbehandler: Tove Hardangen L.nr.: 14805/2011 Arkivnr.: 20070007/L12 Saksnr.: 2008/766 Utvalgssak Reguleringsplan for Trollhullet, Steinberg - Fastsettelse av planprogram

Detaljer

Oppegård kommune - innsigelse til områderegulering for Bålerud-, Rødsten- Bekkenstenområdet

Oppegård kommune - innsigelse til områderegulering for Bålerud-, Rødsten- Bekkenstenområdet Statsråden Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 2010/13778 14/4600-24 30.06.2015 Oppegård kommune - innsigelse til områderegulering for Bålerud-, Rødsten-

Detaljer

Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum

Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum Utbyggingen av E18 Vest - Status og fremdrift Knut Gløersen Statens vegvesen Region øst 3.5.2010 Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum Dagens situasjon E18 i Bærum og Oslo har 80-100

Detaljer

Innsigelse fra Statens vegvesen til kommunedelplan for rv. 4 Kjul-Åneby, Nittedal kommune

Innsigelse fra Statens vegvesen til kommunedelplan for rv. 4 Kjul-Åneby, Nittedal kommune Samordningsstaben Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 Oslo Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer

Detaljer

Fet kommune Sammen skaper vi trivsel og utvikling

Fet kommune Sammen skaper vi trivsel og utvikling Fet kommune Sammen skaper vi trivsel og utvikling Arkivsak: 2009/1789-78 Arkiv: Q12 Dato: 01.12.2014 SAMLET SAKSPROTOKOLL Saksbehandler: Kari Marte Haugstad Utv.saksnr Utvalg Møtedato 41/14 Fast utvalg

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for areal og samfunnsplanlegging Kommunestyret

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for areal og samfunnsplanlegging Kommunestyret Arkiv: 201307 Arkivsaksnr: 2012/2256-11 Saksbehandler: Rolf Brovold Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for areal og samfunnsplanlegging Kommunestyret PlanID 201307 - Reguleringsplan med konsekvensutredning

Detaljer

Byrådssak 1296 /14 ESARK-5120-201312516-29

Byrådssak 1296 /14 ESARK-5120-201312516-29 Byrådssak 1296 /14 Arna gnr. 299 bnr. 25, gnr. 300 bnr. 23 og gnr. 301 bnr. 200. Arnadalsflaten Næring. Arealplan- ID 63340000. Reguleringsplan med konsekvensutredning. Fastsetting av planprogram. ASRO

Detaljer

Utredning Sørli Brumunddal

Utredning Sørli Brumunddal Utredning Sørli Brumunddal Presentasjon av funn september 2013 Agenda Bakgrunn Mandat Føringer Alternativer H1-H7. Funn Videre planlegging 2 Bakgrunn Jernbaneverket arbeider med utredning av dobbeltspor

Detaljer

Kommunedelplan for E16 Skaret - Hønefoss - oversendelse av innsigelse

Kommunedelplan for E16 Skaret - Hønefoss - oversendelse av innsigelse Vår dato: 05.12.2013 Vår referanse: 2007/9109 Arkivnr.: 421.3 Deres referanse: Saksbehandler: Eli Kristin Nordsiden Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep. 0030 OSLO Innvalgstelefon: 32 26 66 80 Kommunedelplan

Detaljer

Planprogram (FORSLAG)

Planprogram (FORSLAG) Planprogram (FORSLAG) Reguleringsplan for vegforbindelse mellom Fogn, Bokn, Byre, Halsnøy og Børøy Reguleringsplan med tilhørende planprogram mai 2011 Planprogram, reguleringsplan for ny vegforbindelse

Detaljer

REGULERINGSPLAN 372R-1. Prosjekt: E134 Damåsen - Saggrenda, omregulering Teknologiparken. Kommune: Kongsberg

REGULERINGSPLAN 372R-1. Prosjekt: E134 Damåsen - Saggrenda, omregulering Teknologiparken. Kommune: Kongsberg REGULERINGSPLAN 372R-1 Prosjekt: E134 Damåsen - Saggrenda, omregulering Teknologiparken Kommune: Kongsberg Region sør Skollenborg, anl 16.12.2014 E134 Damåsen Saggrenda, omregulering Teknologiparken. Planbeskrivelse

Detaljer

E18 Akershus grense - Vinterbro

E18 Akershus grense - Vinterbro E18 Akershus grense - Vinterbro Offentlig høring av kommundelplan med konsenvensutredning 19.Mars 2012 Agenda Hensikten med møtet Gjennomgang av KU Fokus vannmiljø Tiltakshavers anbefaling Grunneiernes

Detaljer

Veikonsepter parsell Slependen-Høn Oppsummering av notat datert Multiconsult 16.12.2014 Vedlegg 3

Veikonsepter parsell Slependen-Høn Oppsummering av notat datert Multiconsult 16.12.2014 Vedlegg 3 Alternativ 2.1, E18 i dagen mellom Slependen og Høn Vei i dagen gir lavere samlet kostnadsnivå for investering og drift enn tunneler, og er mer robust i forhold til uforutsette hendelser. God trafikal

Detaljer

Tilleggsnotat vedrørende sørvendte ramper i Sluppenkrysset

Tilleggsnotat vedrørende sørvendte ramper i Sluppenkrysset Tilleggsnotat vedrørende sørvendte ramper i Sluppenkrysset I forbindelse med et innspill fra Selsbakk velforening ble det avholdt et folkemøte hos Selsbakk velforening med representanter fra bygningsrådet.

Detaljer

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen...

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen... Oppdragsgiver: Farsund kommune Oppdrag: 533544 Farsund Sykehus - regulering Dato: 2014-02-05 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Bjørn Haakenaasen TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND

Detaljer

Kommunedelplan E18-korridoren i sentrale Asker Innledende fase: Optimalisering og løsningsutvikling

Kommunedelplan E18-korridoren i sentrale Asker Innledende fase: Optimalisering og løsningsutvikling Kommunedelplan E18-korridoren i sentrale Asker Innledende fase: Optimalisering og løsningsutvikling Presentasjon for kommunestyret i Asker 25.9.2012 Sølve Jerm planprosessleder Statens vegvesen Gunnar

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOKKEPLASSEN ØST

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOKKEPLASSEN ØST FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOKKEPLASSEN ØST ARENDAL KOMMUNE FORSLAGSTILLER: ØYVIND LYBY BAKKE PLANLEGGER: POLLEN BYGG & EIENDOM Pollen Bygg & Eiendom Side 1 av 8 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3

Detaljer

Kommunedelplan for hovedvegsystemet i Hønefoss. Planhefte 1 Planbeskrivelse og konsekvensutredning

Kommunedelplan for hovedvegsystemet i Hønefoss. Planhefte 1 Planbeskrivelse og konsekvensutredning Kommunedelplan for hovedvegsystemet i Hønefoss Planhefte 1 Planbeskrivelse og utredning 2008 Kommunedelplan for hovedvegsystemet i Hønefoss side 2 av 77 FORORD Arbeidet med kommunedelplan for hovedvegsystemet

Detaljer

BILDE. "xxxxxxxxxxxx" PLANBESKRIVELSE. områderegulering/detaljregulering. Eigersund kommune. for. Dato for siste revisjon av beskrivelse:

BILDE. xxxxxxxxxxxx PLANBESKRIVELSE. områderegulering/detaljregulering. Eigersund kommune. for. Dato for siste revisjon av beskrivelse: Eigersund kommune PLANBESKRIVELSE for "xxxxxxxxxxxx" områderegulering/detaljregulering BILDE Beskrivelse er datert: Dato for siste revisjon av beskrivelse: Dato for kommunestyres vedtak: xx.xx.xxxx xx.xx.xxxx

Detaljer

Skjema for behandling av saker etter plan- og bygningsloven - Oppland

Skjema for behandling av saker etter plan- og bygningsloven - Oppland FYLKESMANNEN I OPPLAND, OPPLAND FYLKESKOMMUNE, NVE REGION ØST, STATENS VEGVESEN REGION ØST Versjon 2-2008. Skjemaet brukes ved oppstart og oversending av planer til regionale myndigheter. Se www.planoppland.no

Detaljer

E16 Skaret - Hønefoss Planprogram kommunedelplan med KU

E16 Skaret - Hønefoss Planprogram kommunedelplan med KU E16 Skaret - Hønefoss Planprogram kommunedelplan med KU Revidert forslag etter høring/offentlig ettersyn Til politisk andregangsbehandling Region sør Prosjektavdelingen Dato: 7. februar 2011 Statens vegvesen

Detaljer

PLANBESKRIVELSE. Statens Vegvesen Region Sør. Planbeskrivelse i forbindelse med detaljplan 20.02.2007. Forslagstiller: Statens Vegvesen

PLANBESKRIVELSE. Statens Vegvesen Region Sør. Planbeskrivelse i forbindelse med detaljplan 20.02.2007. Forslagstiller: Statens Vegvesen Statens Vegvesen Region Sør PLANBESKRIVELSE Rv35 GS-kulvert Nakkerud Planbeskrivelse i forbindelse med detaljplan Side 1 av 10 Innhold: Side: 1 ORIENTERING...3 1.1 FREMLAGT PLANMATERIALE...3 2 TIDLIGERE

Detaljer

Turid Gråberg for Vegavdeling Hordaland Plan og forvaltningsseksjonen Bergen 11. oktober 2012, Bergen

Turid Gråberg for Vegavdeling Hordaland Plan og forvaltningsseksjonen Bergen 11. oktober 2012, Bergen Turid Gråberg for Vegavdeling Hordaland Plan og forvaltningsseksjonen Bergen 11. oktober 2012, Bergen Vegloven Rikspolitiske retningslinjer Håndbøker Rammeplan for avkjørsler Avkjørsle frå offentleg veg

Detaljer

Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon)

<navn på området> Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon) Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026 (Eventuell illustrasjon) Utarbeidet av Tiltakshaver: Forslagsstiller/Konsulent: Dato: Forslagstillers logo

Detaljer

Bossekop områdeplan Planprogram 28. januar 2014

Bossekop områdeplan Planprogram 28. januar 2014 Bossekop områdeplan Planprogram 28. januar 2014 Side 1 av 10 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og formål... 3 1.1 Kommuneplanens Arealdel... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Formål... 3 2. Overordnede rammer... 4

Detaljer

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Eksempel fra Trøgstad kommune

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Eksempel fra Trøgstad kommune Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel Eksempel fra Trøgstad kommune I planprogrammet Utredningsprogram Ifølge forskrift av 01.04.05 om konsekvensutredninger skal endringer i arealdelens kart og

Detaljer

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 15/85 16.10.2015 Kommunestyret 15/120 11.11.2015

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 15/85 16.10.2015 Kommunestyret 15/120 11.11.2015 OPPDAL KOMMUNE Særutskrift Dok 19 Vår saksbehandler Arild Hoel Referanse ARHO/2014/1105-15/88/1 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 15/85 16.10.2015 Kommunestyret 15/120 11.11.2015 Detaljreguleringsplan

Detaljer

Rv. 35 Hokksund Åmot og fv. 287 Åmot - Haugfoss. Gert Myhren Prosjektleder

Rv. 35 Hokksund Åmot og fv. 287 Åmot - Haugfoss. Gert Myhren Prosjektleder Rv. 35 Hokksund Åmot og fv. 287 Åmot - Haugfoss Gert Myhren Prosjektleder Disposisjon Tidligere utredninger av rv. 35 Grunnlaget for å starte med kommunedelplan for rv. 35 og fv. 287 Dagens trafikksituasjon

Detaljer

EKSEMPLER PÅ KLIMATILPASNING I REGULERINGSPLANER VED ELV OG FJORD I TRONDHEIM.

EKSEMPLER PÅ KLIMATILPASNING I REGULERINGSPLANER VED ELV OG FJORD I TRONDHEIM. Til nettverkssamling om klimatilpasning, i Fredrikstad 31.8.2010 og 1.9.2010, ved Synøve Tangerud EKSEMPLER PÅ KLIMATILPASNING I REGULERINGSPLANER VED ELV OG FJORD I TRONDHEIM. nheim Trondheim kommunes

Detaljer

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE JOMFRUHOLMEN, HISØY August 2011 PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE TILTAKSHAVER: PLANLEGGER: O.G. OTTERSLAND EIENDOM AS STÆRK & CO AS 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN OG FORMÅL MED PLANARBEIDET...

Detaljer

FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER

FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER STRAUMSUNDBRUA - LIABØ 29/30-05-2012 Lars Arne Bø HVA ER IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER? Ikke prissatte konsekvenser er konsekvenser for miljø og samfunn som ikke er

Detaljer

Sørum kommune - Frogner stasjon - adkomstløsning - uttalelse til nytt offentlig ettersyn - melding om vedtak

Sørum kommune - Frogner stasjon - adkomstløsning - uttalelse til nytt offentlig ettersyn - melding om vedtak SENTRALADMINISTRASJONEN Sørum kommune Postboks 113 1921 SØRUMSAND Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse (oppgis ved svar) Julie Aaraas 08.02.2012 2011/15042-16/12365/2012 EMNE L12 Telefon 22055669 Deres

Detaljer

Orientering om. Kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens arealdel Johannes Bremer Samkommunestyret 23.10.07

Orientering om. Kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens arealdel Johannes Bremer Samkommunestyret 23.10.07 Orientering om Kommuneplanens arealdel FOLKEMENGDE: AREAL(km2) Innherred samkommune 31980 2193 Levanger kommune 18080 645 Verdal kommune 13900 1548 Målsettinger for Innherred samkommune: bedre tjenester

Detaljer

RINGERIKE KOMMUNE. OPPGRADERING AV TYRISTRANDGATA. TEKNISK PLAN OG STØYVURDERING.

RINGERIKE KOMMUNE. OPPGRADERING AV TYRISTRANDGATA. TEKNISK PLAN OG STØYVURDERING. RINGERIKE KOMMUNE. OPPGRADERING AV TYRISTRANDGATA. TEKNISK PLAN OG STØYVURDERING. COWI AS, 03.07.2009 Siv.ing Bjørn Leifsen Forord Cowi AS har fått i oppdrag av Ringerike kommune ved Miljø- og arealforvaltning

Detaljer

Målselv kommune HOVEDPLAN VEG 2015-2025

Målselv kommune HOVEDPLAN VEG 2015-2025 Målselv kommune HOVEDPLAN VEG 2015-2025 Målselv kommune 2 Innhold H OV E D P L A N VEG 2015-2 0 2 5... 1 1. FORORD... 4 2. SAMMENDRAG... 5 2.1 Situasjonsbeskrivelse... 5 2.2 Utfordringer... 5 3. STATUS...

Detaljer

Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no. Drøbak 05.01.15

Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no. Drøbak 05.01.15 1 Adresse: Seiersten Sentrum 2 1443 DRØBAK Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no Telefon: 64 90 55 55 Mobiltlf.: 48 12 50 26 E-post: maria.danielsen@folloprosjekt.no

Detaljer

Plan 2014 148 - Detaljregulering av barne- og ungdomsskole - gnr 29 bnr 3 Figgjo. Planprogram 23.02.15

Plan 2014 148 - Detaljregulering av barne- og ungdomsskole - gnr 29 bnr 3 Figgjo. Planprogram 23.02.15 Plan 2014 148 - Detaljregulering av barne- og ungdomsskole - gnr 29 bnr 3 Figgjo Planprogram 23.02.15 Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere,

Detaljer

2YHUVLNWRYHUGRNXPHQWHU

2YHUVLNWRYHUGRNXPHQWHU Kommunedelplan E16 Bjørum - Skaret Konsekvensutredning Kortversjon juli 2006 (%M UXP±6NDUHW.RQVHNYHQVXWUHGQLQJNRUWYHUVMRQ 1 Innledning...4 1.1 Bakgrunn...4 1.2 Planprosess...4 1.3 Bompengefinansiering...5

Detaljer

3/29/2012 PLANINITIATIV PLANBESKRIVELSE. Formål og utnyttelse. Skisse av hva som planlegges. Alle planer skal ha en planbeskrivelse

3/29/2012 PLANINITIATIV PLANBESKRIVELSE. Formål og utnyttelse. Skisse av hva som planlegges. Alle planer skal ha en planbeskrivelse PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges PLANBESKRIVELSE 2 Alle planer skal ha en planbeskrivelse Forklarer og beskriver planarbeidet og planforslaget Ikke juridisk

Detaljer

PLANINITIATIV. Formål og utnyttelse. Planavgrensning. Skisse av hva som planlegges

PLANINITIATIV. Formål og utnyttelse. Planavgrensning. Skisse av hva som planlegges PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges PLANBESKRIVELSE 2 Alle planer skal ha en planbeskrivelse Forklarer og beskriver planarbeidet og planforslaget Ikke juridisk

Detaljer

Statens vegvesen Region øst KVU for kryssing av Oslofjorden

Statens vegvesen Region øst KVU for kryssing av Oslofjorden Statens vegvesen Region øst KVU for kryssing av Oslofjorden 12.11.2014 Pressetreff i Samferdselsdepartementet 19.11.2014 KVU for kryssing av Oslofjorden Samferdselsdepartementet har gitt oss flere oppdrag

Detaljer

E6 Kvithammar - Åsen. Konsekvensutredning

E6 Kvithammar - Åsen. Konsekvensutredning Region midt Nord-Trøndelag Steinkjer kontorsted Samlet KU-rapport E6 Kvithammar - Åsen. Konsekvensutredning Kommunedelplan med konsekvensutredning (KU) Samlet KU-rapport (sammendrag) KU KDP_Kvithammar-Åsen

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

Planprogram områdeplan for Nodeland sentrum oktober 2014

Planprogram områdeplan for Nodeland sentrum oktober 2014 Planprogram områdeplan for Nodeland sentrum oktober 2014 Innhold: I. Innledning II. Formål III. Prosess IV. Behov for utredninger V. Føringer for planarbeidet I. Innledning I henhold til plan og bygningslovens

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan Kvennhusbekken Lerduebane Forslag til planprogram Side 0 Reguleringsplanforslag KVENNHUSBEKKEN LERDUEBANE FORSLAG TIL PLANPROGRAM Februar 2011 Reguleringsplan Kvennhusbekken Lerduebane

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

E39 Rogfast Oppstart av arbeidet med reguleringsplaner Åpent møte i Bokn kommune 27. september 2011

E39 Rogfast Oppstart av arbeidet med reguleringsplaner Åpent møte i Bokn kommune 27. september 2011 E39 Rogfast Oppstart av arbeidet med reguleringsplaner Åpent møte i Bokn kommune 27. september 2011 Bjørn Åmdal, Statens vegvesen planleggingsleder Dagsorden Del 1 informasjon - ca. 40 min 1. Hensikt med

Detaljer

10. Mulige forbedringer av vegløsningene

10. Mulige forbedringer av vegløsningene 10. Mulige forbedringer av vegløsningene 10.1 Innledning Underveis i arbeidet med kommunedelplan og konsekvensutredning har det kommet opp to mulige forbedringer av vegløsningene i planprogrammet. Den

Detaljer

PLANBESKRIVELSE. Husvollia, planbeskrivelse 03.03.2015. DETALJREGULERING AV HUSVOLLIA, gnr/bnr 176/52 og 170/85

PLANBESKRIVELSE. Husvollia, planbeskrivelse 03.03.2015. DETALJREGULERING AV HUSVOLLIA, gnr/bnr 176/52 og 170/85 DETALJREGULERING AV HUSVOLLIA, gnr/bnr 176/52 og 170/85 PLANBESKRIVELSE Bakgrunn Planen er oppdatert 03.03.2015 og ble innsendt 05.11.2014 av Eggen Arkitekter AS som forslagstiller, på vegne av tiltakshaver

Detaljer

Alternativ 1: Lokal løsning. Automatbane på bro i dagen på hele strekningen mellom Fornebu og Lysaker.

Alternativ 1: Lokal løsning. Automatbane på bro i dagen på hele strekningen mellom Fornebu og Lysaker. 2. Sammendrag Denne utredningen er en videreføring av arbeidet med Bane til Fornebu. Hovedmålet har vært å finne frem til en regional løsning som er innenfor rammene av fylkestingets vedtak av 19.06.2002,

Detaljer

Skjema for behandling av planer etter plan- og bygningsloven

Skjema for behandling av planer etter plan- og bygningsloven FYLKESMANNEN I OPPLAND, OPPLAND FYLKESKOMMUNE, NVE REGION ØST, STATENS VEGVESEN REGION ØST Versjon juli-2009. Skjemaet brukes ved oppstart og oversending av planer til regionale myndigheter. Se www.planoppland.no

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Trafikkanalyse for området Yttersø i Larvik kommune. Larvik kommune. 1 Bakgrunn

Innholdsfortegnelse. Trafikkanalyse for området Yttersø i Larvik kommune. Larvik kommune. 1 Bakgrunn Larvik kommune Trafikkanalyse for området Yttersø i Larvik kommune COWI AS Grensev 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Telefon 21 00 92 00 Telefax 21 00 92 01 wwwcowino Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn

Detaljer

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 Dok.nr: 3 Arkiv: FA-L12 Saksbehandler: Jan-Harry Johansen Dato: 14.03.2014 GRAFITT I JENNESTAD UTTAKSOMRÅDE - UTLEGGING AV PLANPROGRAM Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM SPYDEBERG KOMMUNE HOVIN KIRKE OG UTVIDELSE AV KIRKEGÅRDEN Alternativ syd FORSLAG TIL PLANPROGRAM Detaljreguleringsplan for og kirkegård 14. mai 2014 Side 2 av 15 FORORD Spydeberg kommune er forslagsstiller

Detaljer