OMRÅDEREGULERING KIRKENES MARITIME PARK KONSEKVENSUTREDNING FORURENSNING TIL LUFT, JORD OG VANN

Transkript

1 repo001.docx OMRÅDEREGULERING KIRKENES MARITIME PARK KONSEKVENSUTREDNING FORURENSNING TIL LUFT, JORD OG VANN Sweco Norge AS Ragnhild Willersrud Sweco

2

3 repo001.docx Sammendrag Sweco Norge AS har i oppdrag for Kirkenes Maritime Park AS gjort en utredning av forurensning til luft, jord og vann i forbindelse med reguleringsplanen for Kirkenes Maritime Park. Vurderingen av luftkvaliteten er gjort med bakgrunn i beregning av totalkonsentrasjonen av NO 2 og PM 10 ved hjelp av nomogrammer. Luftkvaliteten som forventes i planområdet med bakgrunn i antatte bakgrunnskonsentrasjoner og beregninger utført av Sweco, er vurdert opp mot anbefalte grenser for luftforurensning i Miljøverndepartementets retningslinje T For vurdering av forurensning til jord og vann er det gjennomført en befaring i området, gjort intervjuer og innhentet eksisterende data og informasjon fra tidligere undersøkelser. Det er videre gjort en analyse av hvordan planlagte virksomheter kan påvirke miljøtilstanden i vannforekomster eller føre til forurenset grunn. På bakgrunn av forsvarets aktivitet er det grunn til mistanke om forurenset grunn i området på og rundt det eksisterende sprengingsfeltet ytterst på Kvalbuktnes. For øvrig er det generelt mistanke om forurenset grunn rundt tidligere tyske tankanlegg, bunkere og eksplosive krigsetterlatenskaper. Det må gjennomføres miljøteknisk grunnundersøkelse i eksisterende sprengningsfelt og eventuelt andre områder der det mistenkes forurenset grunn. Resultatet av de forenklede beregningene av nitrogendioksid- og svevestøvnivåene langs den planlagte veitraseen viser at planområdet og nærliggende boliger/fritidsboliger ligger utenfor gul og rød luftforurensningssone. Luftforurensning fra trafikken vil dermed ikke medfører noen helserisiko. Bygge- og anleggsarbeider, og da særlig sprengning, knusing, graving og transport vil kunne føre til noe svevestøv. Svevestøvet vil i hovedsak bestå av partikler PM 10 og partikler større 10 µm. Større partikler deponeres relativt raskt og utgjør ikke noen helserisiko eller miljørisiko, men vil kunne føre til noe nedstøving av det mest nærliggende området og teknisk utstyr. Det anbefales at det ved behov gjennomføres tiltak, som hjulvask, rengjøring av veger og tildekking av masser, for å forhindre støvproblemer i bygge- og anleggsperiode. Påvirkningsanalysen viser at de planlagte aktivitetene som kan medføre forurensning ligger inne på industriområdet inntil eller på utfylling til sjø. Hvordan en eventuell forurensning sprer seg er avhengig av forurensningens karakter samt grunnforhold. Det anbefales at det gjennomføres stedsspesifikk risikovurdering når planer for snøhåndtering foreligger. Det må også gjøres konsekvensanalyser mhp forurensning dersom det planlegges andre typer virksomheter eller rutiner som kan medføre betydelige forurensinger. 1 (18) p:\291\ pulkneset maritime industriområde - regulering og skisseprosjekt - gti as og svi as\08 rapporter\3_konsekvensutredning\ku - forurensning\662201_ku-forurensning kirkenes maritime park.docx

4 repo001.docx Før anleggsarbeidene starter opp anbefales det også at det gjennomføres en kartlegging av forurenset grunn på berørte arealer. Under forutsetning av at virksomhetene følger kravene til internkontroll, har gode HMSrutiner, og har tilfredsstillende løsninger for vern av det ytre miljø vurderes lokaliseringen på Pulkneset som miljømessig tilrådelig. 2 (18) p:\291\ pulkneset maritime industriområde - regulering og skisseprosjekt - gti as og svi as\08 rapporter\3_konsekvensutredning\ku - forurensning\662201_ku-forurensning kirkenes maritime park.docx

5 repo001.docx Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning 4 Planområdet og influensområdet 6 Planlagt tiltak 8 Metode 10 Metode og inngangsdata for vurdering av luftforurensning 10 Metode og grunnlagsdata for vurdering av forurensning til vann 11 Metode og grunnlagsdata for vurdering av forurensning til grunn 11 Dagens miljøtilstand 12 Påvirkningsanalyse 13 Konsekvensvurdering og anbefalinger til videre vurderinger og avbøtende tiltak 15 Luft 15 Vann og grunn 16 Referanser 18 3 (18) p:\291\ pulkneset maritime industriområde - regulering og skisseprosjekt - gti as og svi as\08 rapporter\3_konsekvensutredning\ku - forurensning\662201_ku-forurensning kirkenes maritime park.docx

6 repo001.docx Innledning I forbindelse med reguleringsplanen for Kirkenes Maritime Park er det gjort en konsekvensutredning for temaet forurensning til luft, vann og jord. Utdrag fra planprogrammet: Lokal luftforurensning Aktuelle problemstillinger: Behov for medvirkning: Konsekvensutredning: Plantiltaket vil medføre aktivitet som kan påvirke lokal luftkvalitet. Herunder vurderes svevestøv som særlig aktuelt i forbindelse med anleggsarbeider og uttak/bearbeiding av masser. Svevestøv og andre lokale utslipp kan være helseskadelig, samt at svevestøv kan skape driftsforstyrrelser for etablerte virksomheter innenfor industriområde og/eller flytrafikk ved Høybuktmoen. Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Finnmark og kommunelegen er med som høringsparter vedrørende folkehelse. Forslagsstiller vil avholde dialog med Avinor vedrørende svevestøv i forhold til luftferdsel. Konsekvenser med tanke på lokal luftforurensning skal utredes. Utredningen skal legge særlig vekt på problematikken knyttet til svevestøv. Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520), samt Folkehelseinstituttets og Miljødirektoratet (tidligere Klif og SFT) sine anbefalte luftkvalitetskriterier legges til grunn for vurderingene vedrørende folkehelse. Utredningens omfang vil avklares nærmere med Miljødirektoratet. 4 (18) p:\291\ pulkneset maritime industriområde - regulering og skisseprosjekt - gti as og svi as\08 rapporter\3_konsekvensutredning\ku - forurensning\662201_ku-forurensning kirkenes maritime park.docx

7 repo001.docx Utslipp til jord og vann Aktuelle problemstillinger: Foreliggende kunnskap: Behov for ny/oppdatert kunnskap: Behov for medvirkning: Konsekvensutredning: Spredning av eksisterende forurensning: Tiltaket kan medføre spredning av evt. eksisterende forurensing i grunn/sjøbunn. Ved utbygging av området må det være tilstrekkelig sikkerhet for at grunnen ikke inneholder forurensning. Utslipp som følge av industrietablering: Tiltaket vil medføre utslipp fra båter, samt industri- og havnevirksomhet på land. Grunnforurensning: I Klima- og forurensningsdirektoratets database over grunnforurensning er det registrert miljøgifter i nærheten av lufthavna (Klima og forurensningsdirektoratet). Det kan også være forurensning fra skytebanene sør for planområdet. Sjøbunn: Det er uvisst hvorvidt sjøbunn er forurenset. Gruvevirksomhet, forsvarets virksomhet og Kirkenes lufthavn sin virksomhet kan ha medført forurensning av sjøbunn. På bakgrunn av skisseprosjektet som er under utarbeidelse skal det i samråd med Fylkesmannen i Finnmark avklares om det er behov for å undersøke om grunnen og/eller sjøbunn er forurenset jf. forurensningsforskriftens 2-4 knyttet til utbygging av industriområdet. Omfang og metode for evt. kartlegging av miljøgifter avklares i samråd med Fylkesmannen i Finnmark. Fiske- og gyteplasser innenfor influensområde skal kartlegges. Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Finnmark og Fiskeridirektoratet er med som høringsparter. Det skal avholdes dialog med Avinor og Forsvaret vedrørende eksisterende forurensning. Behovet for evt. miljøoppfølging og overvåkning avklares med Fylkesmannen i Finnmark og Miljødirektoratet. Konsekvenser som følge av utslipp til jord og vann skal utredes. Konsekvensutredningen skal avdekke eventuelle konsekvenser av selve anlegget og byggeaktiviteten, samt belyse eventuelle negative konsekvenser av forurensning som virksomheten på anlegget kan medføre. Det skal i utredningen tas høyde for etablering av den type virksomheter som er gitt i planprogrammet. Konsekvensutredningen skal også vurdere eventuelle negative konsekvenser fra økt skipsfart, herunder forurensning/utslipp fra båtene. Som del av utredningen skal det gjøres en vurdering av hvilke vannforekomster som kan bli påvirket i en slik grad at økologisk eller kjemisk tilstand vesentlig påvirkes. Vesentlig berørte vannforekomster skal kartlegges iht. vannforskriftens vedlegg V., slik at dagens tilstand kan bestemmes. Risiko og sårbarhet knyttet til utslipp som følge av uforutsette hendelser vurderes i ROS-analysen. 5 (18) p:\291\ pulkneset maritime industriområde - regulering og skisseprosjekt - gti as og svi as\08 rapporter\3_konsekvensutredning\ku - forurensning\662201_ku-forurensning kirkenes maritime park.docx

8 repo001.docx Planområdet og influensområdet 6 (18) p:\291\ pulkneset maritime industriområde - regulering og skisseprosjekt - gti as og svi as\08 rapporter\3_konsekvensutredning\ku - forurensning\662201_ku-forurensning kirkenes maritime park.docx

9 repo001.docx Planområdet omfatter Kvalbuktneset, Kvalbukta, Pulkneset og Lille Gamnesbukt ved Korsfjorden i Sør-Varanger kommune (figur 1). Området ligger i kupert terreng på tykke marine avsetninger over glimmergneis/glimmerskifer og granittisk gneis. Området beskrives som åpen skrinn fastmark/snaumark. Området består i hovedsak av stein og grus, og lite vegetasjon (geo.ngu.no/kart/arealisngu) Innenfor planområdet ligger det flere vannforekomster som vil kunne påvirkes av tiltaket. Av elver/bekker er det Kvalbuktbekken med utløp i Kvalbukt/Fálesgohppi og en mindre bekk fra myrområdet i Lille Gamnesbukt. Det er forholdsvis dypt i sjøen utenfor både Kvalbuktneset og Pulkneset. Inne i Kvalbukt og Lille Gamnesbukt er det derimot grunnere. Av grunnvann har NGU (Norges geologiske undersøkelse) tidligere vurdert at området fra Kristinebukt og sørover mot Kirkenes lufthavn kan ha et begrenset grunnvannspotensiale. Figur 1 Grunnvannspotensiale og vannforekomster på Pulkneset med område rundt (ngu.no) 7 (18) p:\291\ pulkneset maritime industriområde - regulering og skisseprosjekt - gti as og svi as\08 rapporter\3_konsekvensutredning\ku - forurensning\662201_ku-forurensning kirkenes maritime park.docx

10 repo001.docx De sørligste delene av planområdet ligger i et område som var befestet av tyskerne under 2.verdenskrig. Det var kaianlegg, havn og tankanlegg langs strandlinjen fra Kvalbukta til Kvalbuktneset og sørover mot Høybukta. I tillegg har det vært u-båthavn i området. Rester etter 2.verdenskrig finnes i dag i form av bunkere og andre krigsetterlatenskaper. En kan også regne med at det finnes udetonert sprengstoff i grunnen på land og i sjøbunnen (Sørlie, J. og Bolstad, M.). Forsvaret har siden 1952 hatt et sprengningsfelt ytterst på Kvalbuktneset. Til å begynne med ble det sprengt en rekke gjenstander, blant annet bilvrak. Restene etter sprengning ble blant annet gravet ned på banen, og det kan ha vært dumpet bilvrak i sjøen utenfor neset. Det er observert gamle avfallsplasser ned mot stranden (Sørlie, J.). Senere er sprengningsfeltet benyttet til å uskadeliggjøre blindgjengere og ammunisjon fra krigens dager som stadig avdekkes i Sør-Varanger. Omfanget er mellom kg per år. Feltet har også vært benyttet til sprengningsutdanning for militært personell, ca dager i året. Forsvaret har for øvrig flere skytebaner som ligger utenfor planområdet. 1.2 Planlagt tiltak Tiltaksområdet vil omfatte et nytt industriareal på og ved Pulkneset. Industriarealet utgjør ca. 800 dekar og vil kunne omfatte basevirksomhet, skipsverft og annen sjørettet serviceindustri. Ny atkomstvei ønskes anlagt nord for Kirkenes lufthavn. Videre følger et utdrag fra tiltaksbeskrivelsen: Basevirksomhet Kirkenesbase AS har til hensikt å flytte sin aktivitet fra Havneveien 5 til Pulkneset innen Kirkenesbase ønsker å få reservert et område på inntil 180 mål i første omgang. Baseområdet vil være inngjerdet og ha adgangskontroll. Kirkenesbase forventer at de første baseforsyningene til offshoreindustrien vil komme i gang rundt 2015/2016. Da er det sannsynlig at de første leteboringsoperasjonene vil starte. Til denne type forsyning trenger man å etablere: - en kai på ca. 120 m - et varehus på ca m² - utelagringsområder for foringsrør og borerør - lagringsplass for containere - rengjøringsstasjon for utsyr - område for avfallsbehandling (ikke deponering) - tankanlegg for sement, barytt og bentonitt - tankanlegg for borevæsker og kjemikalier - et verksted for vedlikehold og inspeksjon av rør samt mekaniske tjenester - en tank for drivstoff til båtene - Infrastruktur for elektrisitet og vannforsyning. 8 (18) p:\291\ pulkneset maritime industriområde - regulering og skisseprosjekt - gti as og svi as\08 rapporter\3_konsekvensutredning\ku - forurensning\662201_ku-forurensning kirkenes maritime park.docx

11 repo001.docx Aktiviteter på basen: - Lasting og lossing av båter med mobilkraner og trucker - Intern transport på baseområdet med trucker, trekkvogner og lasteflak - Lagring av utstyr inne og ute ved hjelp av trucker og kraner - Rengjøring av materiell på spesielt anlagte vaskeplasser betongplater med oljeutskillere - Forskjellige verkstedtjenester maskinering, sveising og brenning, inspeksjonstjenester - Leveranser av borekjemikalier som blandes i spesielle anlagte anlegg som samler opp eventuelt spill. - Leveranse av sement, baritt og bentonitt fra tankanlegg til om bord i båter - Leveranse av drivstoff fra stasjonære tankanlegg til båter - Leveranse av vann til båter - Mottak av avfall fra offshore. Eget anlegg med betongplater og oppsamling av eventuelt spill. - Inspeksjon og testing av undervanns produksjonsutstyr i spesielt anlagte testbasseng inne i verkstedhaller. - Overhaling/vedlikehold av produksjonsutstyr i verkstedhaller. - Lagring av reservedeler og utstyr i lagre. - Mellomlagring av rør og utstyr på utelagringsområder mål. Annen industri I tillegg til baseområde vil det etableres områder for øvrige industrivirksomheter. Kirkenes Maritime Park AS vil leie ut areal til de virksomhetene som ønsker å etablerer seg. Her kan det være aktuelt med blant annet verkstedlokaler samt kontor/administrasjon i tillegg til kai. 9 (18) p:\291\ pulkneset maritime industriområde - regulering og skisseprosjekt - gti as og svi as\08 rapporter\3_konsekvensutredning\ku - forurensning\662201_ku-forurensning kirkenes maritime park.docx

12 repo001.docx Metode Metode og inngangsdata for vurdering av luftforurensning Vurderingen av luftkvaliteten omfatter planområdet og vei som anlegges fra E6 til planområdet. Luftforurensning ved E6 er ikke vurdert. Vurderingen av luftkvaliteten er gjort med bakgrunn i beregning av totalkonsentrasjonen av NO 2 og PM 10 ved hjelp av nomogrammer. For svevestøv, PM 10, er nomogrammetoden på internettsiden benyttet. For nitrogendioksid er nomogrammetoden utviklet av Swedish Meteorological and Hydrological Institute (SMHI), benyttet. Beregningene av totalkonsentrasjonen av nitrogendioksid og svevestøv er gjort med bakgrunn i trafikkdata som ÅDT (årsdøgntrafikk), trafikkhastighet, piggdekkandel i området, tungtrafikkandel i området og bakgrunnskonsentrasjoner. Meteorologiske data og topografi inngår ikke i de forenklede beregningene. NILUS beregninger av bakgrunnskonsentrasjonene av nitrogendioksid og svevestøv (NILU 2007), er benyttet som input parametere i beregningene. Bakgrunnskonsentrasjonene er nasjonale snittverdier og har derfor en del usikkerhet. Ved vurderinger av områdets påvirkning og egnethet er miljøverndepartementets retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520, lagt til grunn. Trafikk Det vil anlegges ny atkomstvei til industriområdet fra E6. Ny vei til Kvalbuktnes (fase 1) vil utgjøre om lag 4 km. Dersom det skal anlegges vei videre mot Gamnesbukt vil denne veien anlegges i bakkant av industriområdet. Herfra kan det etableres atkomst til industriområde til Kvalbukt og til Lille Gamnesbukt ved behov. Følgende trafikkdata er lagt til grunn: ÅDT Tungtrafikkandel Piggdekkandel % 85 % Båttrafikk Mengden båttrafikk er vanskelig å anslå da man ikke vet hvilke typer virksomheter som vil etablere seg utenfor baseområdet. For basevirksomheten vil mengden båttrafikk variere etter hvilken aktivitet som foregår på baseområdet. Anlegget vil dimensjoneres for å kunne ta i mot rigger og andre store fartøy. 10 (18) p:\291\ pulkneset maritime industriområde - regulering og skisseprosjekt - gti as og svi as\08 rapporter\3_konsekvensutredning\ku - forurensning\662201_ku-forurensning kirkenes maritime park.docx

13 repo001.docx Bakgrunnskonsentrasjoner Bakgrunnskonsenstrasjoner er å forstå som forurensningskonsentrasjoner fra ulike utslippskilder i regionen, men som ikke er inkludert i beregningene. Den totale forurensningskonsentrasjonen i et område er summen av bakgrunnskonsentrasjonen og forurensningskonsentrasjonene fra spesifikke utslippskilder som vegtrafikk og industri. Årsmiddelverdiene av NO 2 og PM 10 for Pulkneset er hentet fra bakgrunnsaplikasjonen på internettsiden Bakgrunnskonsentrasjonen (µg/m 3 ) for henholdsvis NO 2 og PM 10 er vist i tabell 1. Tabell 1 Årsmiddel (urbane bakgrunnsverdier) for NO 2 og PM 10 NO 2 (µg/m 3 ) PM 10 (µg/m 3 ) Årsmiddel (urban bakgrunnsverdi) 4,9 7,4 Utslippsdata Den europeiske utslippsmodellen HBEFA har blitt benyttet til beregning av emisjonsdata mhp nitrogendioskid. Utslippsfaktoren for nitrogendioksid for den antatte trafikksammensetningen er beregnet til 0,83 g/km per kjøretøy for veier med 20 % tungtrafikkandel. 2.2 Metode og grunnlagsdata for vurdering av forurensning til vann Det er gjennomført en befaring for å få en oversikt over planområdet og influensområdet. Internettsiden vann-nett.no har vært benyttet til å hente ut data og informasjon om vannforekomstene i området. Det er videre gjort en analyse av planlagte virksomheter som kan påvirke miljøtilstanden i vannforekomstene, og en vurdering av konsekvenser som følge av en eventuell forurensning til vann. 2.3 Metode og grunnlagsdata for vurdering av forurensning til grunn Det er gjort en kartlegging av hvorvidt det eksisterer forurenset grunn i planområdet som følge av tidligere aktiviteter, og om det foreligger tidligere undersøkelser mhp grunnforurensning. Det er gjort intervjuer med kjentfolk i området, der i blant skytefeltansvarlig for Høybuktmoen skytefelt Jan Sørlie. Det er videre gjort en analyse av planlagte virksomheter som kan føre til forurenset grunn og en vurdering konsekvenser som følge av en eventuell forurensning til grunnen. 11 (18) p:\291\ pulkneset maritime industriområde - regulering og skisseprosjekt - gti as og svi as\08 rapporter\3_konsekvensutredning\ku - forurensning\662201_ku-forurensning kirkenes maritime park.docx

14 repo001.docx Dagens miljøtilstand Luft Luftforurensning er et helse- og miljøproblem i mange norske byer og tettsteder, hovedsakelig om vinteren og våren. De viktigste luftforurensningene i tettstedene er nitrogenoksider (særlig NO 2 ) som kommer fra forbrenningsmotorer, og svevestøv (PM 10 ) som hovedsakelig stammer fra eksos, piggdekkslitasje av vegbanen og vedfyring. Biltrafikken er den viktigste kilden til luftforurensninger i byer og tettsteder. Det meste av NO 2 -utslippene stammer fra bilparken, og omtrent halvparten av svevestøvet på landsbasis er generert av biler. Det er per i dag ingen kilder til nitrogendioksid eller svevestøv i planområdet. Deler av Sør-Varanger er mottaker av utslipp av svoveldioksid og tungmetaller fra smelteverkene i Nikel og Zapoljarnyj i Russland. Høybuktmoen med området rundt er derimot ikke særlig påvirket av luftforurensningen fra Russland, og planområdet har per i dag god luftkvalitet. Det vil kunne være noe luftforurensning i form av nitrogendioksid og svevestøv som stammer fra ulike utslippskilder i området (vedfyring, bil-, båt- og flytrafikk fra Kirkenes og Høybuktmoen). Disse er tatt med i beregningene som bakgrunnskonsentrasjoner. Vann Kvalbuktbekken og bekken i Lille Gamnesbukt har i følge vann-nett antatt svært god miljøtilstand da det ikke er noen kjent påvirkning i området. Korsfjorden er en del av en nasjonal laksefjord. I vann-nett er miljøtilstanden for Korsfjorden udefinert. Av kjente påvirkninger på miljøtilstanden i Korsfjorden er den introduserte arten kongekrabbe. Det er uvisst i hvilken grad forurensning fra krigsetterlatenskaper og sprengningsfeltet på land, påvirker miljøtilstanden. Grunn Sweco Norge AS med bistand fra Cowi AS gjennomførte i 2012 en miljøteknisk grunnundersøkelse ved Kirkenes lufthavn. Ved Kirkenes lufthavn er det påvist to områder med oljeforurensning i tilstandsklasse 5 (i henhold til miljødirektoratets veileder TA- 2553/2009) i dypereliggende masser. I tillegg er det en uavklart forurensningssituasjon mht. avisningskjemikalier. Det er påvist moderate PFOS/PFOA-konsentrasjoner sentralt i det yngste av de to gamle brannøvingsfeltene i tilknytning flyplassen. Resultatet fra undersøkelsene tyder på at PFOS fra brannøvingsfeltet sprer seg med grunnvannet. Avrenningen føres videre til et myrområde hvor selve myrområde er kilde til en ca. 300 meter lang bekk som renner ut i Korsfjorden. Vannprøver fra bekken viser lave konsentrasjoner av PFOS. Rapporten konkluderer med at utslippet av PFOS trolig har liten betydning for Korsfjorden. 12 (18) p:\291\ pulkneset maritime industriområde - regulering og skisseprosjekt - gti as og svi as\08 rapporter\3_konsekvensutredning\ku - forurensning\662201_ku-forurensning kirkenes maritime park.docx

15 repo001.docx Forurensningen som er registrert ved Kirkenes lufthavn ligger så langt unna at det ikke er sannsynlig at det vil påvirke planområdet i nevneverdig grad. På bakgrunn av forsvarets aktivitet er det grunn til mistanke om forurenset grunn på og rundt det eksisterende sprengingsfeltet ytterst på Kvalbuktneset. For øvrig er det grunn til mistanke om forurenset grunn rundt tidligere tyske tankanlegg, bunkere og eksplosive krigsetterlatenskaper. Det er ikke kjent at det har vært gjennomført miljøtekniske grunnundersøkelser i tilknytning til sprengningsfeltet eller tyske anlegg fra andre verdenskrig i området. 4 Påvirkningsanalyse Forurensningsloven skal hindre at forurensning, avfall og produkter med helse- og miljøskadelige kjemikalier fører til helseskade, går utover trivselen eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse. Alle som produserer, importerer, bruker eller på annen måte behandler et produkt som kan skade helse eller miljø, skal vise aktsomhet og treffe rimelige tiltak for å forebygge og begrense skade. Forurensningsloven 7 gir forbud mot å ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning uten at det er tillatt etter vedtak i medhold av loven. Virksomhet som kan medføre forurensning kan få tillatelse etter søknad til forurensningsmyndigheten (Fylkesmannen eller Miljødirektoratet). Det er usikkert hvor mange virksomheter på Pulkneset som vil være søknadspliktige etter forurensningsloven. Internkontrollforskriften stiller krav til at virksomheter har en systematisk gjennomføring av tiltak, slik at målene i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivning oppnås. Dersom virksomhetene på Pulkneset gjennomfører kravene til internkontroll, har gode rutiner for forebygging av helseskade eller miljøforstyrrelser, tilstrekkelig vern av det ytre miljø mot forurensning og god behandling av avfall, skal virksomhetene i prinsippet ikke medføre fare for forurensning til luft, vann eller jord. Ved dårlige rutiner, svikt i systemet eller uhell/ulykker kan ukontrollert utslipp av forurensning likevel forekomme. I det følgende er det gjort en vurdering av hvilke av de planlagte aktivitetene på Pulkneset som i verste fall kan føre til forurensning til luft, grunn eller vann. Kaianlegg: Ved kaianlegg kan det forekomme utslipp fra fartøy til sjø, samt utslipp til luft. Kaianlegg og havner er også en kilde til forurensning i sjøbunn. Generelt bidrar skipstrafikken til utslipp av klimagasser (CO 2 og CH 4 ), svoveldioksid, NO X og svevestøv til luft. Utslipp til vann kan forekomme ved ulykker. Det planlagte tiltaket vil medføre økt skipstrafikk utenfor Pulkneset. Økt skipstrafikk vil isolert sett medføre økt 13 (18) p:\291\ pulkneset maritime industriområde - regulering og skisseprosjekt - gti as og svi as\08 rapporter\3_konsekvensutredning\ku - forurensning\662201_ku-forurensning kirkenes maritime park.docx

16 repo001.docx sannsynlighet for uhell. Forurensning til grunn kan forekomme ved uhell under lasting og lossing av båter. Da det er usikkert hvor stor båttrafikk tiltaket vil generere, er det vanskelig å anslå omfanget av utslippet fra skipstrafikk til luft og vann. Avfallsbehandling og mottak av avfall (ikke deponering): Anlegg som mottar eller behandler avfall vil kunne medføre forurensning til grunn eller avrenning av forurensning til vann. Særlig gjelder dette ved dårlige driftsrutiner eller uhell. Typisk forurensning fra avfallsanlegg er tungmetaller, klorerte- og ikke klorerte løsemidler, fenoler, klorerte hydrokarboner og olje. Avfallsmottaket er tenkt plassert i området mellom Kristinebukt og Kvalbuktneset. Omfanget er usikkert. Avfallsmottak skal ha tillatelse hos Fylkesmannen eller Miljødirektoratet, og nærmere utredning av utslipp må gjøres i forbindelse med søknad om tillatelse. Ved eventuell utslipp til grunnen vil forurensning kunne spre seg i de nærliggende massene, og videre ned til sjø. Tankanlegg: Ved uhell, eller dårlig rutiner kan det forekomme forurensning til grunn eller vann i forbindelse med fylling/tømming av tanker for borevæsker, kjemikalier og drivstoff. Typisk forurensning fra tankanlegg er olje, BTEX, bly-organiske forbindelser, PAH, tungmetaller, klorerte løsemidler og glykoler. Ved eventuell utslipp til grunnen vil forurensning kunne spre seg i de nærliggende massene og videre ned til sjø. Verksted og vaskeplasser: Høytrykksspyling og blåserensing av begroingshindrende stoffer og/eller andre miljøskadelige stoffer kan føre til forurensning til grunn og vann. Vedlikehold og overflatebehandling av kjøretøyer og utstyr kan føre til utslipp av olje og andre miljøgifter. Typisk forurensning fra ulik verkstedvirksomhet er klororganiske stoffer, klorerte- og ikkeklorerte løsemidler, fenoler, tungmetaller, PCB, olje, metallorganiske forbindelser og tinnorganiske forbindelser. Ved dårlige driftsrutiner, uhell eller feil på oljeutskiller eller annet rensing vil det kunne forekomme forurensning til grunn eller vann. Ved eventuelle utslipp til grunnen vil forurensning kunne spre seg i de nærliggende massene og videre ned til sjø. For små og mellomstore bedrifter som driver med mekanisk overflatebehandling og vedlikehold av metallkonstruksjoner inkludert skipsverft med faste installasjoner, gjelder forurensningsforskriftens kapittel 29. Det er satt begrensninger til overflatebehandling i sjøen, og grenser for støvutslipp fra punktkilder og for nedfallsstøv. Det er satt krav om oppsamling av brukt blåsesand og avvirket materiale med levering til godkjent mottak. 14 (18) p:\291\ pulkneset maritime industriområde - regulering og skisseprosjekt - gti as og svi as\08 rapporter\3_konsekvensutredning\ku - forurensning\662201_ku-forurensning kirkenes maritime park.docx

17 repo001.docx Håndtering av snø: Snø i tettbygde eller trafikkerte områder i byer og industriområder kan inneholde betydelige mengder forurensning og søppel. Dumping av slik snø i sjø og vassdrag eller deponering på land kan føre til forurensning i grunn eller vann. Om snødeponering/dumping av snø medfører forurensning kommer an på områdets trafikk og aktivitet, og hvor mye snø som skal deponeres. Ved etablering av snødeponi må det gjøres en stedsspesifikk risikovurdering for å finne ut om snøen som er planlagt deponert eller dumpet kan medføre skade eller ulempe for nærliggende grunn eller vassdrag. Dersom den stedsspesfikke risikovurderingen viser at snødeponiet/dumpingen kan medføre skade eller ulempe på miljøet kreves det en tillatelse etter forurensningsloven 11. Et snødeponi kan også være søknadspliktig etter plan- og bygningsloven. Det er foreløpig ikke planlagt hvordan snø skal håndteres i planområdet. Det anbefales derfor å gjennomføre en stedsspesifikk risikovurdering i en senere fase. Bygg- og anleggsfasen: Bygge- og anleggsarbeider vil i hovedsak kunne medføre oppvirvling av støvpartikler til luft, særlig under sprengning, graving og transport. Støv består av partikler av ulik sammensetning og størrelse. Typisk fordeling av støvpartikler generert fra gruvevirksomhet og liknende (steinbrudd) er følgende: - Partikler mindre enn 1 µm, ca. 0,2 % - Partikler, PM 2,5, ca. 2-5 % - Partikler, PM 10, va % - Partikler større enn 10 µm, ca % Også i bygge- og anleggsfasen er det fare for utslipp av drivstoff og oljerester Konsekvensvurdering og anbefalinger til videre vurderinger og avbøtende tiltak Luft Kildebidraget av nitrogendioksid fra veien til Pulkneset er beregnet ved trafikknomogram. Beregningene er gjort for en avstand på 25 meter fra midten av veg. Tabell 2 viser resultatet av de forenklede beregningene av årsmiddelverdien av NO 2. Tabell 2 Beregnet årsmiddelverdi av nitrogendioksid ved Pulkneset industriområde ÅDT, 2020 Lokalt NO 2 bidrag 25 meter fra veg (årsmiddel µg/m 3 ) Total NO 2 -konsentrasjon (årsmiddel µg/m 3 ) Grenseverdi rød sone (årsmiddel µg/m 3 ) , (18) p:\291\ pulkneset maritime industriområde - regulering og skisseprosjekt - gti as og svi as\08 rapporter\3_konsekvensutredning\ku - forurensning\662201_ku-forurensning kirkenes maritime park.docx

18 repo001.docx Med beregnet ÅDT på 2000 kjøretøyer vil årsmiddelverdien av nitrogendioksid være om lag 6,9 µg/m 3 25 meter fra midten av planlagt veg. Det vil si at planområdet vil ligge godt under grenseverdien for gul og rød luftforurensningssone med hensyn på nitrogendioksid. Konsentrasjonen av svevestøv, PM 10, er beregnet ut fra nomogrammet på internettsiden luftkvalitet.info. Med en bakgrunnskonsentrasjon på 7,4 µg/m 3, trafikkhastighet på 50 km/t, piggdekkandel på 85 % og tungtrafikkandel på 20 %, må årsdøgntrafikken være eller mer for å overskride grenseverdien for gul luftforurensningssone ved veg. Det vil si at den fremtidige vegen ut til Pulkneset ikke vil bidra med høye luftforurensningskonsentrasjoner i området. Resultatet av de forenklede beregningene av nitrogendioksid- og svevestøvnivåene langs den planlagte veitraseen viser at planområdet og nærliggende boliger/fritidsboliger ligger utenfor gul og rød luftforurensningssone. Bygge- og anleggsperioden Bygge- og anleggsarbeider, og da særlig sprengning, knusing, graving og transport vil kunne føre til noe svevestøv. Svevestøvet vil i hovedsak bestå av partikler PM 10 og partikler større enn 10 µm. Større partikler deponeres relativt raskt og utgjør ikke noen helserisiko eller potensial for miljøskade, men vil kunne føre til noe nedstøving av det mest nærliggende området samt teknisk utstyr. Små partikler, mindre enn 10 µm, og da særlig de mindre enn 1 µm vurderes å være mest helseskadelige. Konsentrasjonen av de små partiklene generert av tiltaket vurderes å være så liten at det ikke vil utgjøre noen fare for verken helse eller miljø. Utslipp av partikler til luften fra planlagte tiltak vil mest sannsynlig ikke føre til overskridelser av grenseverdiene for svevestøv, da bakgrunnskonsentrasjonen er lav og området for øvrig er lite trafikkert. Flytrafikken vil med liten sannsynlighet bli berørt. Tiltak Det kan være aktuelt med avbøtende tiltak i anleggs- og byggeperiode, både på selve bygge- og anleggsområdet og for omkringliggende arealer og/eller veier. Hjulvask, rengjøring av veger og tildekking av masser er relativt enkle tiltak for å hindre støving fra anleggsbiler. Anleggsmaskiner, lastebiler etc av eldre type har relativt store utslipp av partikler og NO X. Det kan eventuelt stilles krav til bruk av nyere anleggmaskiner og lastebiler under anleggsperioden. 5.2 Vann og grunn 16 (18) Eksisterende forurensning: Det er mistanke om forurenset grunn i det eksisterende sprengningsfeltet ytterst på Kvalbuktneset og rundt tidligere tyske tankanlegg, bunkere og eksplosive p:\291\ pulkneset maritime industriområde - regulering og skisseprosjekt - gti as og svi as\08 rapporter\3_konsekvensutredning\ku - forurensning\662201_ku-forurensning kirkenes maritime park.docx

19 repo001.docx krigsetterlatenskaper. For å hindre spredning av eksisterende forurensning er det krav om at det gjennomføres miljøteknisk grunnundersøkelse for områder med mistanke om forurenset grunn. Dersom undersøkelsen viser at området er forurenset er det krav om utarbeidelse av tiltaksplan for opprydding eller omdisponering etter forurensningsloven kapittel 2. Fremtidig forurensning: Flere av de planlagte virksomhetene på Pulkneset kan være søknadspliktige etter forurensningsloven og kan i så tilfelle få tillatelse til å forurense innen gitte grenseverdier. Nærmere opplysninger om størrelse på utslipp og forurensningens karakter skal fremkomme i søknad om tillatelse. Dersom det planlegges virksomhet som kan medføre store forurensninger har denne meldeplikt til forurensningsmyndigheten og det vil være krav om konsekvensanalyse. Dersom det skulle forekomme manglende system eller svikt i rutiner for å forhindre forurensning, eller skje uhell/ulykker, vil det kunne være fare for forurensning til luft, grunn eller vann som følge av det planlagte tiltaket på Pulkneset. Påvirkningsanalysen viser at de planlagte aktivitetene som kan medføre forurensning ligger inne på industriområdet inntil eller på utfylling til sjø. Hvordan en eventuell forurensning sprer seg er avhengig av forurensningens karakter og grunnforholdene. Om en eventuell forurensning til luft, jord eller vann medfører noen helserisiko er avhengig av størrelse på utslipp og forurensningstype. Da det ikke er noen nære naboer i området, og området kun er avsatt til industri, vil forurensningen kun medføre direkte helserisiko for de som arbeider eller oppholder seg på stedet hvor forurensningen har funnet sted. Det må imidlertid understrekes at noen forurensningskomponenter er svært stabile og kan spre seg i det lokale økosystemet, for eksempel til fisk som går til menneskelig konsum. God internkontroll hos virksomhetene skal i prinsippet hindre at mennesker utsettes for helserisiko. Punktutslipp av forurensning fra industriområdet vil kunne spre seg til sjø, men i liten eller ingen grad til Kvalbuktbekken eller andre vannforekomster i området. Hvorvidt det terrestriske miljø rundt planområdet kan påvirkes av forurensning avhenger av type virksomhet som etableres. Av virksomheter som fremkommer av tiltaksbeskrivelsen, kan skipsverft/verkstedvirksomhet som innebærer blant annet sandblåsing, kunne medføre risiko for terrestrisk miljø. Disse typer virksomheter bør derfor plasseres slik at risikoen minimeres. Eventuelle avbøtende tiltak, som for eksempel skjerming, må vurderes nærmere ved etablering av virksomhet. For øvrig kan det forekomme ulykker som medfører spredning av forurensning til terrestrisk miljø. Dette er vurdert nærmere i ROSanalysen. Konsekvenser for det akvatiske miljø og strandsonen som følge av eventuell forurensning på Pulkneset redegjøres for i Akvaplan Nivas delutredning. 17 (18) p:\291\ pulkneset maritime industriområde - regulering og skisseprosjekt - gti as og svi as\08 rapporter\3_konsekvensutredning\ku - forurensning\662201_ku-forurensning kirkenes maritime park.docx

20 repo001.docx Anbefalinger Det anbefales at det gjennomføres stedsspesifikk risikovurdering ved nærmere planlegging av snøhåndtering, og gjøres konsekvensanalyser mhp forurensning fra den enkelte virksomhet dersom det planlegges virksomheter som kan medføre betydelig forurensing. Før anleggsarbeidene starter opp anbefales det også at det gjennomføres en kartlegging av forurenset grunn på berørte arealer. 6 Referanser Folkehelseinstituttet, Luftkvalitetskriterier, 2005 FOR , Forskrift om begrensning av forurensing (forurensningsforskriften) kapittel 7 lokal luftkvalitet Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Svar på henvendelse vedrørende håndtering av overskuddssnø fra private områder, brev datert Intervju med Jan Sørlie, våren 2014 Intervju med Magne Bolstad, våren 2014 Miljøverndepartementet, Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T- 1520, 2012 Norsk institutt for luftforskning (NILU), rapport OR 57/2007, 2007 Statens vegvesen, vegdatabase, Sweco Norge AS, Miljøteknisk grunnundersøkelse Avinor (Sweco-rapport ) 18 (18) p:\291\ pulkneset maritime industriområde - regulering og skisseprosjekt - gti as og svi as\08 rapporter\3_konsekvensutredning\ku - forurensning\662201_ku-forurensning kirkenes maritime park.docx