HØRINGSUTTALELSE TIL KONSESJONSSØKNAD FOR HYLLFJELLET, SOGNAVOLA OG MARKAVOLA VINDKRAFTVERK

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HØRINGSUTTALELSE TIL KONSESJONSSØKNAD FOR HYLLFJELLET, SOGNAVOLA OG MARKAVOLA VINDKRAFTVERK"

Transkript

1 HØRINGSUTTALELSE TIL KONSESJONSSØKNAD FOR HYLLFJELLET, SOGNAVOLA OG MARKAVOLA VINDKRAFTVERK Fra Kverndalens venner INNLEDNING: Kverndalens venner er en frivillig organisasjon stiftet i september Foreningens formål er å arbeide mot vindkraft i Kverndalen, med det menes da planområdene Hyllfjellet og Sognavola vindkraftverk. Vi er 1867 medlemmer pr Siden vi fikk vite om planene i 2012, har mange av våre medlemmer hatt vonde dager. Ikke i våre verste mareritt kunne vi forestille oss at det kunne kom planer av slike enorme dimensjoner. Vi ser et grovt og alvorlig inngrep - ikke bare i den fineste natur, men et inngrep langt inn i våre liv, i trivselen, i helsa, ja i hele kulturen som vi lever i. En kultur der beitebruk, jakt, fiske, friluftsliv og aktiv bruk av naturen fortsatt er en grunnpilar. Det er personlig svært belastende for mange, når storsamfunnet tar seg til rette på en slik måte, her i stor - stor - stor skala. Mange av oss er opptatt og av klima og energi. Men som friluftsbrukere vil vi si det på følgende måte: Hvis det er på denne måten vi skal redde jorda, hva skal vi redde jorda for da? Kom ikke til dagens brukere av Kverndalen og si at området blir forandret! Det blir ødelagt for oss. Kom ikke til våre barn og si at området ble forandret. Det ble ødelagt for dem. Konsekvensutredninga for saken er svært mangelfull, og det er gjennomgående lagt for stor vekt på de positive konsekvensene, og for liten vekt på de negative. Dette vil vi komme tilbake til nedenfor. Uansett viser den det vi hele tiden har sagt: For Hyllfjellet og Sognavola er det store negative konsekvenser for de områdene i KU som betyr mest for dagens og morgendagens regionale og lokale brukere, og for bolysten til veldig mange mennesker i Verdal kommune: Landskap: Stor negativ INON: Stor negativ Friluftsliv: Middels til Stor negativ Nasjonalparken: Stor negativ Reindrift: Middels til stor negativ 1

2 Vi har alle disse 1867 medlemmene bak oss når vi på det sterkeste anmoder NVE om å avslå konsesjon i denne saken. Styret i Kverndalens venner, INNSPILL TIL KONSEKVENSUTREDNINGA: Vi var i starten naive, og trodde at en KU i Norge i ville bli utført på en rettferdig måte. Det trodde nok også Verdal kommune da de med et lite flertall gikk inn for KU. Etter å ha fulgt prosessen nøye, ser vi dessverre at vi ikke har fått en nøytral KU. Vi ber alle parter som skal vurdere denne KU, om å merke seg følgende: - KU er betalt og styrt av E.ON selv. - E.ON har selv plukket ut konsekvensutreder. - KU utføres av et energiselskap, Rambøll, som dersom det blir gitt konsesjon selv vil ha muligheter for å få kommersielle oppdrag i prosjektet som for eksempel prosjektering, byggeledelse og lignende oppdrag i en vindkraftutbygging. - E.ON inngår hemmelige avtaler med grunneiere og andre de møter på sin vei mot utbygging. Dette vil kunne påvirke viljen til å frigi arealer/samarbeide på en måte vi anser som svært uheldig i det demokratiske Norge. Kverndalens venner kan ikke under noen omstendigheter se at dette da er en nøytral KU. KVALITET PÅ KU: - KU har gitt oss svært lite ny kunnskap om konsekvenser for friluftsliv, naturmangfold, landskap. Utreder gjentar i stor grad bare de samme påstandene som E.ON kom med tidlig i prosessen, og følgelig er de negative konsekvensene undervurdert. - KU virker i stor grad utført på et kontor i Trondheim, og i veldig liten grad utført i terrenget i aktuelle områder, eller blant lokalbefolkningen i Verdal - KU for nærings- og samfunnsinteresser, herunder for reiseliv, bygger på undersøkelser gjort i etterkant av utbygginger på kysten. Virkningene av utbygging av vindkraft i indre fjellområder finnes det ennå ingen dokumentasjon på. Da er det grunn til å være ekstra varsom, og til å gjøre ekstra grundige undersøkelser. - I KU vises det til flere spørreundersøkelser om hva folk på kysten mener om vindkraftverk. En spørreundersøkelse om hva et ukjent antall utvalgte personer ute 2

3 på kysten mener om vindkraft og hva det betyr for friluftsliv og reiseliv, har svært liten relevans i forhold til de indre fjellområder. - Det er ikke gjort noen spørreundersøkelser blant folk lokalt i Verdal og omegn. - KU for emnene Friluftsliv og naturmangfold er spesielt mangelfull, og må gjøres på nytt. - Kverndalens venner har jobbet mye for å innhente informasjon om bruken av disse områdene til friluftsliv, og har derfor mye kunnskap om dette. Vi ble kontaktet av E.ON, fordi de ønsket informasjon om bruken av områdene. Vi ga dem mye informasjon både muntlig og skriftlig. Nesten ingen ting av denne informasjonen er tatt med i KU. - Tre kart har kildehenvisning Kverndalens venner. To av dem er helt uriktige (Figur 10 og 14 om friluftsliv) og Kverndalens venner krever disse tatt ut av KU. - KU bruker svært ofte formuleringer som dette: trolig kanskje det er stor usikkerhet rundt dette det gjort lite forskning på dette tyder på at vil kunne gi, og lignende. Dette er veldig vage formuleringer. Vi trodde en KU skulle finne svar, ikke stille spørsmål. Kverndalens venner mener at KU er alt for dårlig til at Verdal kommune og NVE kan ta beslutninger basert på dette grunnlaget. Kverndalens venner oppfordrer NVE til å kreve at KU utføres på nytt, eller krever omfattende tilleggsutredninger, og for begge alternativer av en utreder som har nødvendig kompetanse. 3

4 Innhold: Uttalelser om følgende avsnitt i KU: 1. Friluftsliv 2. Naturmangfold 3. Landskap 4. Visualiseringer 5. Støy 6. Kulturminner 7. Samfunns og næringsinteresser 8. Blåfjella Skjækerfjella nasjonalpark 1. FRILUFTSLIV OG FERDSEL Det er frustrerende å forholde seg til dette dokumentet. Verdien av våre områder er forenklet og undervurdert systematisk. Siden en hel kommune blir berørt av tiltaket er det en stor jobb å gjennomføre en fullstendig vurdering av hvilke konsekvenser tiltaket vil gi for friluftslivet. Utreder har enten manglet kompetanse, kapasitet eller vilje til å gjøre en god nok utredning. Vi kunne skrevet en bok om alt som mangler, men har av kapasitetsproblemer fokusert på Kverndalsområdet. Konklusjon Store deler av Kverndalsområdet er svært viktige friluftslivsområder, og en utbygging av vindindustri i Hyllfjellet og Sognavola planområder vil gi meget stor negativ konsekvens for friluftslivet. Alle fjellområder i Verdal kommune vil bli sterkt visuelt berørt av tiltaket, og totalt sett vil det bli meget stor negativ konsekvens for friluftslivet i regionen. På grunn av at alle fjellområder blir berørt vil det ikke finnes alternative områder med de samme kvalitetene. Konsekvensutredningen (KU) for friluftsliv og ferdsel er ikke et akseptabelt beslutningsgrunnlag for konsesjonsbehandlingen. Mange friluftslivsområder som berøres av tiltaket er utelatt i KU. Geografisk avgrensning av friluftslivsområdene gir ikke mening i forhold til det reelle bruksmønsteret. Bruken og kvaliteten til friluftslivsområdene er ikke beskrevet i henhold til veileder. 4

5 Verdien av friluftslivsområdene er som en følge av dette systematisk undervurdert. Som en følge av for lav verdisetting og virkningsomfang blir også konsekvensene av tiltaket for friluftslivet systematisk undervurdert. Konsekvensutredningen for Friluftsliv og ferdsel er gjennomgående preget av: Mangelfullt faktagrunnlag Informasjon som er feil Synsing i stedet for begrunnede konklusjoner Det som taler for utbygging er konsekvent tatt med, ofte flere ganger Det som taler mot utbygging er i stor grad utelatt eller dempet ned Kverndalsområdet Med Kverndalsområdet mener vi området som er avgrenset av Helgådalen, Inndalen og Juldalen. Dette er et stort naturlig sammenhengende friluftslivsområde. Selv om det er et sammenhengende område, blir det feil av utreder å ikke beskrive og verdsette kvalitetene til viktige delområder. Samlet vurdering av omfang og konsekvens innenfor et så stort område må også bli feil. Vi har ikke gjort noe forsøk på en slik geografisk avgrensning, men vil beskrive en variasjon i bruk og verdier innenfor Kverndalsområdet. Kverndalsområdet er et stort turområde uten mye tilrettelegging og egner seg godt for turer over flere dager. Men det har også gode kvaliteter for dagsturer (utfartsområde). Utreder har ikke kategorisert friluftslivsområdene i henhold til veilederen, noe som gjør det umulig å sammenligne forskjellige områder. Verdsetting av områdene Vi registrerer at utreder påstår å ha lagt veileder «Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder» til grunn for arbeidet. Dessverre har utreder utelatt mange verdsettingskriterier av ukjent grunn. Bruken og kvaliteten til friluftslivsområdene er ikke beskrevet i henhold til veileder. Faktagrunnlaget er svært mangelfullt. Store deler av Kverndalsområdet er svært viktige friluftslivsområder ut fra følgende grunnlag; Bruk Kverndalens venner har samlet inn informasjon om bruken av Hyllfjellet og Sognavola som friluftsområde, som ble overlevert utreder (vedlegg 1). Kverndalen er et svært populært område for turer på ski og til fots, multeplukking og fisketurer. Vi har ikke hatt ressurser til å kvantifisere bruken, men vil påpeke at det finnes metoder som utreder kunne benyttet. Skiturer og vinterbruk har sin hovedtyngde med utgangspunkt i Sul. Mens Julnesset er viktigste innfartsåre fra nord om vinteren. Unntatt de høyestliggende områdene er det mye bra molteterreng som er tilgjengelig fra mange utgangspunkt. Det samme gjelder fotturer på barmark. Hyllfjellet og Sognavola benyttes i 5

6 økende grad som toppturmål. Fotturer fra Sul er særlig populært, og det er nylig godkjent bompengeordning inn til parkeringen på grunn av økende bruk. Fiske bedrives mest i østre deler av området og er godt egnet for lengre turer med utgangspunkt i Sul, Driva, St. Olavsbrua og Juldalen. St. Olavsbrua er også et fint utgangspunkt for kortere fisketurer, og brukes til det. Det i over 30 år gjort et enormt kultiveringsarbeid i vann og tjern i området, noe som har ført til at vi i dag har over 20 vann og tjern med fisk av meget god kvalitet. I Kvernsjøen, som ligger helt inn til planområdet Sognavola har hyttebrukerne tatt opp over (åttitusen) fisk siden Det har ført til at Kvernsjøen i dag er et meget godt fiskevann. Kverndalen statsallmenning er svært mye brukt til småviltjakt, ja det desidert mest brukte jaktområde i Verdal kommune. Ut fra solgte jaktkort har vi beregnet ca. 600 jegerdøgn per år som et rimelig anslag for Kverndal statsallmenning. Lengre jaktturer i Statsallmenningen bedrives med utgangspunkt i utleiehytter (4 stk), åpne husværer (3 stk) og private hytter jevnt fordelt geografisk, tilgjengelig fra alle himmelretninger. Kverndalen er også brukt som base for de som ligger i telt/lavo under jakta. For dagsturer etter både skogsfugl, lirype og fjellrype er Melen i Helgådalen et populært utgangspunkt. Røesgrenda er også et mye brukt utgangspunkt for dagsturer når bomveien er åpen. Dagsturer fra vest (Rotmoen og Aarstadbakkan) er også overkommelig. I tillegg har vi et anslag på jegerdøgn på Værdalsbruket s terreng Sognavola. Dette terrenget er lett tilgjengelig fra flere utgangspunkt. Inn-Trøndelag Fuglehundklubb bruker området mye, både til fuglehundprøver høst og vinter, og til kurs for medlemmer og fuglehunddommere. Mange bruker også dette fjellområdet til trening av fuglehunder. Hver høst og vår takseres rypebestanden i Kverndal statsallmenning Sognavola og Drivsjøfjellet av klubbens medlemmer. Totalt utgjør dette ca persondøgn pr år for den organiserte aktiviteten, mens den uorganiserte aktiviteten er vanskelig å kvantifisere. Den organiserte aktiviteten foregår hovedsakelig fra Sognavola og østover. Kverndalen brukes også til storviltjakt. Anslag: jegerdøgn. For de 17 hyttene i området har vi beregnet ca persondøgn pr år, med bruk gjennom hele året. Kverndalens venner mener at den allsidige bruken gjennom hele året, dokumentert og antatt bruk tilsier en høyere verdisetting enn det utreder har kommet frem til. Vi mener at sammenlignet med andre friluftslivsområder av samme type er brukerfrekvensen i Kverndalområdet generelt ganske stor og for flere delområder er bruksfrekvensen stor. Dette tilsier alene en verdisetting som svært viktig friluftslivsområde. 6

7 Regionale og nasjonale brukere Verdalsfjella er generelt viktig for regionale brukere fordi tilsvarende områder ikke finnes i flere nærliggende kommuner (Levanger, Frosta og Inderøy). Det er viktig å påpeke at for områdets bruk til dagsturer spiller reiseavstand en betydelig rolle, noe som øker verdien av Kverndalsområdet for regionens brukere. Fjellstyrene som forvalter småviltjakt i statsallmenningene er pålagt gjennom lovverk å sette av jaktkort til utenbygdsboende. Kverndalens venner har også mange utenbygdsboende medlemmer som bruker området. Det er også tilreisende småviltjegere fra andre landsdeler, og organiserte fuglehundaktiviteter tiltrekker en stor andel regionale og nasjonale brukere. Utreder har satt regionale og nasjonale brukere til middels, uten at dette er begrunnet. Kverndalens venner har heller ikke konkrete tall på antall regional og nasjonale brukere, men vi mener å ha synliggjort at området brukes ganske ofte av regionale og nasjonale brukere. Dette tilsier alene en verdisetting som svært viktig friluftslivsområde. Opplevelseskvaliteter «Sentralt i definisjonen av friluftslivet ligger opplevelsesaspektet. Egenskaper som kulturminner, spesielle naturfenomener, landskapsformer, landskapsrom og natur- og kulturlandskap er viktig for friluftslivutøveren.» Dette er et sitat fra veilederen som er grunnlaget for KU. Dessverre er ikke dette kriteriet lagt til grunn for verdisettingen av friluftsliv i Kverndalsområdet. Naturlandskapet i Kverndalsområdet er derimot beskrevet i KU for landskap; «Fjellpartiet oppleves fra avstand som et massivt høyfjell med slake former. Landskapet er storskala og storskårent. Fra de høyeste partiene har man vid utsikt i alle retninger. Delområdet oppfattes som villmark som visuelt henger sammen med fjellområder i nord, sør og øst, langsetter svenskegrensa. Delområdet er et større helhetlig urørt område uten brudd, hvor det finnes marginalt med menneskelig påvirkning. Hoveddelen av området er definert som INON-område. Karakteren er åpen og urørt med stort sett rolige landskapsformer. Verdien settes til stor/middels.» Hvorfor denne fagvurderingen, gjort av utreder selv, ikke er lagt til grunn i KU for Friluftsliv og ferdsel er uforståelig. Kverndalen er åpenbart et område med spesielle opplevelseskvaliteter. Kverndalen inngår i villmarksområdet som nevnt ovenfor, men innehar også kvaliteter utover dette. Fravær av moderne intensivt skogbruk over et større område bidrar til områdets regionale verneverdi. Vernetilrådningen for Kverndalen sier dette om området; «Som helhet har imidlertid Kverndalsområdet betydelig størrelse, fanger opp en skarp elvedal med sin økologiske variasjon, har meget god arrondering, og er vurdert regionalt verneverdig. Kjerneområdet Kalvdalen er et viktig fundament for områdets verneverdi. Formålet med naturreservatet er å bevare et tilnærmet urørt skogområde med naturskog 7

8 med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Området har spesiell vitenskapelig og pedagogisk betydning og egenart som en elvedal, bl.a. med særegen naturskog i fuktig miljø.» Kverndalsvollen er også en lokalitet med opplevelseskvaliteter. Setervollen er intakt og er både visuelt og kulturhistorisk berikende for området. Kulturminner og kulturmiljø er ellers spesielt nevnt for aksen Sulstua Spjeldberget (KU Kulturminner og kulturmiljø). Dette området bidrar med spesielle opplevelseskvaliteter som ikke er tatt inn i KU friluftsliv og ferdsel. Kverndalen, Kverndalsvollen og aksen Sulstua Spjeldberget innehar opplevelseskvaliteter som gjør at det ville vært naturlig og skille dem ut som særlige kvalitetsområder for friluftslivet. Funksjon Det er flere delområder som er viktige som adkomstsoner. Disse er ikke verdsatt, men er områder med en spesiell funksjon og en tilsvarende høy verdi for friluftslivet. Egnethet Verdsettingskriteriet egnethet har utreder av en eller annen grunn latt være å bruke. Kverndal statsallmenning er den største, desidert mest brukte og suverent beste statsallmenning på hele Innherred når det gjelder rypejakt. Den er følgelig spesielt godt egnet for denne aktiviteten. Statsallmenning betyr at allmennheten har tilgang på småviltjakt, til en rimelig pris. Dette er viktig i en tid der stadig flere jaktområder blir eksklusive, dvs at det bare er de pengesterke som slipper til. Denne utviklingen ser vi også klart på Værdalsbrukets grunn de siste årene. Hyllfjellet er den eneste statsallmenningen i regionen som er godt egnet for dagsturer på fjellrypejakt, en jaktform som er svært viktig for yngre jegere. Få plasser er fjellet så lett tilgjengelig på barmark som med utgangspunkt i Sul og Juldalen. Det betyr at områdene er godt egnet for kortere turer med ulikt innhold. Sul er også godt egnet for skiturer pga av moderat stigning og bra snøforhold. I sommer innførte Værdalsbruket ny praksis for bruk av veien inn Juldalen. Denne har tidligere vært stengt for allmennheten. Nå får man kjøre denne strekningen på ca. 15 km mot å betale bompenger. Dette gjør at det blir svært kort vei inn til Kverndal statsallmenning, Drivsjøfjellet og Drivsjøterrenget fra øst. Dette medfører at området blir enda lettere tilgjengelig. Store deler av Kverndalsområdet må ut fra kriteriet egnethet verdsettes som svært viktig friluftslivsområde. 8

9 Tilrettelegging Mens utreder mener området er middels tilrettelagt, vil Kverndalens venner påstå at området er godt tilrettelagt. Det er gode muligheter for parkering flere viktige steder, og det er bruer der det trengs. Det er gode muligheter for enkel overnatting spredt over hele området. Dette er informasjon vi har gitt utreder, uten at det er beskrevet i KU. Lydmiljø Utreder har ikke vurdert dette verdsettingskriteriet. Hvorfor? Kverndalens venner mener dette er svært relevant. Fravær av støy er en veldig viktig verdi i Kverndalsområdet. De sentrale delene har et godt lydmiljø. Inngrep Et av de nasjonale målene fra Stortingsmelding nr. 39 ( ) om friluftsliv er at områder av verdi for friluftslivet skal sikres slik at det fremmer miljøvennlig ferdsel, bedre folkehelse, opphold og høsting samt at naturgrunnlaget blir tatt vare på. Det blir i denne meldingen satt spesielt fokus på blant annet inngrepsfrie områder som en avgjørende arealtype for å stimulere til friluftsliv. På tross av dette, på tross av at nesten hele planområdet Hyllfjellet og Sognavola og mye av det nære influensområdet nesten utelukkende består av inngrepsfri natur, og på tross av at det forsvinner ca. 90 km 2, derav 15 km 2 villmark, er ikke begrepet inngrepsfri natur eller INON nevnt en eneste gang i konsekvensutredningen for friluftsliv. Utstrekning Utreder har ikke vurdert dette verdsettingskriteriet. Hvorfor? Områdets størrelse er viktig for flere friluftslivsaktiviteter. Området er stort nok for de aktiviteter vi har beskrevet under bruk. Tilgjengelighet Utreder har ikke vurdert dette verdsettingskriteriet. I forhold til områdetype ligger Kverndalsområdet nært mange mennesker og er derfor lett tilgjengelig med bil. Det er svært mange adkomstsoner fra alle retninger som øker tilgjengeligheten. Dette er viktig, og hele området har god tilgjengelighet. Oppsummering verdsetting Vår gjennomgang viser høy verdi etter mange hovedkriterier, men også en generell høy verdi på de fleste verdsettingskriteriene. Dette bygger opp under at store deler av Kverndalsområdet er svært viktige områder for friluftslivet. Vi har ikke kartfestet avgrensninger men generelt har kjerneområdene størst verdi. 9

10 Omfang Vurdering av hvilket omfang tiltaket får for friluftslivet må relateres til hvilke verdier området har for friluftslivet. Store deler av Kverndalsområdet har stor verdi på grunn av opplevelseskvaliteter knyttet til landskapsverdier. Dette gjelder i særlig grad fjellområdene og Kverndalen. Opplevelseskvaliteten som ligger i landskapsverdiene er svært viktig uavhengig av hvilken friluftslivsaktivitet som utøves. Denne kvaliteten blir ødelagt ved en eventuell utbygging. Omfanget for denne delen av Kverndalsområdet blir derfor stor negativ. Store deler av Kverndalsområdet har stor verdi for friluftslivet på grunn av at områdene er spesielt godt egnet til jakt på hønsefugl, både skogsfugl, lirype og fjellrype. De er godt egnet fordi det er gode reproduksjonsområder for artene. Når det gjelder fjellrype er det også viktig å påpeke at utbredelsen er begrenset til de høyeste fjellene. Videre er egnetheten stor på grunn av at det er åpent for allmenheten til en garantert overkommelig pris, tilgjengelighet og områdets størrelse. Tilgang til overnatting spredt over området er også viktig. Videre er det viktig å påpeke at verdien for småviltjegerne også er sterkt knyttet til andre kvaliteter i området. Jegere setter også pris på urørt natur og storslåtte landskap, ja for mange er dette selve essensen i rypejakta. Det er likevel slik at grunnlaget for jakta er gode bestander av vilt. Som vi har gjort rede for under naturmangfold, er de negative konsekvensene for skogsfugl, lirype og fjellrype bagatellisert av utreder. Verdien knyttet til jakt på fjellrype vil naturligvis bli sterkt berørt, da stordelen av leveområdet/jaktområdene vil bli nedbygd. Forskningsresultater på vindkraft og fjellryper er knapt nok publisert, men den ene vi har funnet rapporterte om at fjellrypa forsvant i løpet av få år. Omfanget for fjellrypeområdene må derfor være stor negativ. Nedgang i lirypebestanden er meget sannsynlig (se naturmangfold), både innenfor planområdet og i influensområdet. Omfanget for lirypejakt i Kverndalen statsallmenning blir derfor stor negativ. Det blir mindre ryper totalt i hele området, også influensområdet, fordi vindkraftverk vil ta livet av mange ryper (Bevanger, Smøla), det drives rypejakt i hele dette fjellområdet. Rypene er ikke stasjonære, nyere forskning v.h.a. radiomerking viser at fjellryper flytter seg over større avstander enn tidligere antatt. Trolig vil dødeligheten av ryper være større i slike fjellområder enn på Smøla, fordi rypa trekker mellom lavereliggende områder og høyereliggende områder avhengig av vær og årstider. Smøla er flat. Jakt vil også gjøre at ryper flytter mer på seg og blir derfor mer utsatt for kollisjon med turbiner. På Smøla er det ikke rypejakt. Vindkraftverk i våre fjellområder i innlandet er nytt. Ingen kan med sikkerhet si hva som blir konsekvensene for ryper. Vi har gjort et hederlig forsøk på å forstå hvilke mekanismer som kan lede til stor dødelighet hos rype, utreder er ikke i nærheten av å prøve. Hva skjer hvis det viser seg at rypedødeligheten blir så stor at vindkraftverk og 10

11 rypejakt ikke kan foregå samtidig? Blir vindkraftverket stoppet? Vi tror ikke det, det er nok rypejakta som må vike, med store konsekvenser for de mange som jakter ryper i disse områdene i dag. Denne muligheten er ikke nevnt. Jakt er en del av friluftslivet, - i Verdal er det en stor del av friluftslivet. Konklusjonen kan det ikke være tvil om: Friluftslivet blir negativt og direkte påvirket av vindkraftverket også i influensområdet, og i de nærmeste delene av influensområdet blir den negative påvirkningen meget stor. Å tilføre støy i et stille naturområde er ikke bra eller ønsket. For de delene av Kverndalsområdet som fra før har et godt lydmiljø, vil omfanget bli stort negativt. Å forvandle et villmarksområde til industriområde vil nødvendigvis gi stort negativt omfang. Oppsummering omfang For store deler av Kverndalsområdet vil det totale omfanget bli stort negativt for friluftslivet. Konsekvenser for friluftslivet For store deler av Kverndalsområdet vil konsekvensen for friluftsliv bli meget stor negativ. Dette mener vi er godt begrunnet, i motsetning til konsekvensutredningen. Under følger noen kommentarer til kap. 4 i KU; Konsekvensene for friluftsliv og ferdsel som en følge av Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk er vurdert med bakgrunn i områdenes og aktivitetenes verdi og tiltakets omfang. Vindkraftverkets plassering vil gjøre tiltaket visuelt dominerende fra store omkringliggende områder, og de friluftsaktivitetene som utøves i området vil bli betydelig visuelt berørt av vindkraftverket. Opplevelsesverdien for den type aktivitet vil derfor endres sammenlignet med dagens situasjon. Kommentar fra KV: Ingen støy? Ingen negativ virkning på dyrelivet, på ryper, storfugl, orrfugl og jakt? Ingen ting om trivsel, naturopplevelser, inngrepsfri natur. Uttrykket negative konsekvenser er ikke nevnt. Bare betydelig visuelt berørt. Og synsingen fortsetter: Etablering av et vindkraftverk vil også kunne føre med seg noen positive konsekvenser for friluftsliv og ferdsel. De nye adkomstveiene og det interne veinettet kan gi økt bruk som en følge av at tilgjengeligheten økes. Driftsveger som dette brukes ofte som treningsturer for joggende og syklende. Også brukergrupper som før ikke så seg fysisk i stand til å bruke eksisterende stinett vil kunne ta området i bruk. Kommentar fra KV: Ja, det er mulig det, men utreder nevner ikke at et vindkraftverk samtidig vil medføre sterk redusert bruk av Hyllfjellet og Sognavola og nærliggende områder av de som bruker området i dag. 11

12 Hvordan hver enkelt opplever å oppholde seg i eller ved et vindkraftverk i forbindelse med utøvelse av friluftsaktiviteter vil variere sterkt. Det er høyst individuelt hvordan slike tekniske installasjoner innvirker på helhetsbildet ved slike opphold ute i naturen. Enkelte vil oppleve det som fascinerende og spennende, mens andre vil få en negativ opplevelse av at området har endret karakter og vil se på anlegget som forstyrrende. Kommentar fra KV: Planlagt vindkraftverk i Hyllfjellet og Sognavola okkuperer så og si bare inngrepsfrie natur. Det er bevisst utelatt også her. Gjennom samtaler vet vi hvordan de som ferdes i Hyllfjellet og Sognavola vil oppleve det hvis området okkuperes av et vindkraftverk. De vil oppleve det som helt forferdelig, og området vil være ødelagt for dem. Ca.10 % av Norge er i dag inngrepsfritt, og da har de som ikke har interesse av å oppleve inngrepsfrie natur 90 % av landet til disposisjon for sine fritidsaktiviteter. Det er rørende å se hvor stor omtanke utrederne har for de som ikke bruker disse områdene i dag. Viktige friluftslivsområder som ikke er utredet Det er mange viktige friluftslivsområder som blir berørt av tiltaket som ikke er utredet. Hele sørsiden av Inndalen er utelatt. Der har vi blant annet Hermannsnasa, Tverråsjøan jaktterreng, hytteområder og Karl Johans veg som viktige for friluftslivet. At Karl Johans Veg vil være et svært viktig friluftslivsområde er åpenbart. At utreder hopper bukk over slike selvfølgeligheter viser at dokumentet ikke holder mål som beslutningsgrunnlag. Volhaugen og Henningvola er to andre eksempler på viktige friluftslivsområder som ikke er nevnt i utredningen. Friluftsliv i tilknytning til mange berørte hyttefelt er ikke utredet. Finnvola Nord, 11 km ca 70 hytter Finnvola Sør, 10,5 km ca 80 hytter Ved Innsvatnet, 7-9 km ca 160 hytter (ikke innsyn fra hyttene, men fra turområdene) Småliene og Risvatnet 2,5 km ca 200 hytter Sul, 3 4 km ca 20 hytter Kjesbuvatnet, 10 km ca 20 hytter Sæter, 7 km ca 20 hytter Høysjøen, 9 km, ca 50 hytter Bringsåsen, 11 km ca 60 hytter Storlunet-Nordvera, km ca 60 hytter Sør-Vera 16 km ca 30 hytter Dette er noen eksempler, listen er lang. 12

13 2. NATURMANGFOLD Hovedpunkter Kverndalens venner mener det er god faglig dekning for at verdiene av naturmangfold i Kverndalsområdet er mye større enn det som kommer frem i konsekvensutredningen. Det vil meget trolig bli store negative konsekvenser av tiltaket for naturmangfoldet. Det vil bli meget stor negativ konsekvens for inngrepsfrie naturområder (INON). Konklusjonen fra utreder er mildt sagt provoserende. NVE krever at utredningene gjennomføres av kompetente fagmiljøer. Kverndalens venner mener dette kravet ikke er oppfylt for utredningen om naturmangfold. Kverndalens venner krever at utredningen utføres på nytt av kompetente fagmiljø. Dette må blant annet innebære krav om ny kartlegging av fuglelivet i området. Betydningen av store urørte naturområder for naturmangfoldet er ikke beskrevet. Utredningen utelater å benytte tilgjengelig relevant kunnskap. Dette gjelder både offentlige rapporter og innspill fra lokale. Flere relevante arter er ikke omtalt. Utreder har ikke kunnskap om relevant adferd hos viktige arter eller viktige økologiske prosesser i høyfjellet. Befaring i området er kun foretatt i Dette året var det ekstremt liten aktivitet av fugl i fjellområdene pga. av kollaps i smågnagerbestanden foregående vinter. Det er godt dokumentert at mange arter i fjellet følger svingningene i smågnagertetthet, og å basere feltarbeidet på et slikt år vil gi et helt feil bilde av artssammensetning og tetthet. I tillegg er store deler av feltarbeidet foretatt under feil tid på sommeren. For rype er velkjent metodikk ikke brukt, men i stedet brukes den lite faglige metodikken synsing. Relevant forskning om effektene av vindkraft og kraftlinjer er utelatt. Konsekvenser er overfladisk og generelt beskrevet. Lirype og fjellrype Verdivurderingen av rype er basert på feltbefaringer uten hund på sommeren. Dette er faglig forkastelig, og bidrar ikke med kunnskap om områdets verdi for fjellrype og lirype. Deler av planområdene og tilgrensende områder blir hvert år taksert med fuglehund etter standard metodikk (distance sampling). I tillegg finnes det fangststatistikk på kommunenivå (SSB), samt på grunneiernivå. Det finnes også metoder for vurdering av områdets egnethet som lirypehabitat. Kverndalsområdet, inkludert Hyllfjellet og Sognavola planområder er kjent som gode områder for rype og rypejakt. Dersom verdivurderingen hadde blitt gjennomført på en faglig god måte, ville verdisettingen for disse artene vært høyere. Utbredelsen av fjellrype på Innherred er såpass begrenset, at alle områder med fast bestand bør få stor verdi. Store deler av planområdet og nærliggende områder er viktige hekkeområder for lirype og bør av den grunn få stor verdi. 13

14 De høyestliggende områdene er svært viktig for begge artene i perioder. Her vil både lirype og fjellrype fra større omliggende arealer samle seg i perioder. Dette kan være knyttet til lauvfellingsperioden på høsten, da lirypene ofte flokker seg og trekker opp i terrenget. Særlig når det er mye vind og skodde. Vurdering av virkningsomfang for ryper er basert på undersøkelser gjort på Smøla. Dette er ikke holdbart. Det er ingen grunn til å tro at forholdene er de samme. Smøla er en flat øy med lite snø, ingen jakt og predatorsamfunnet er annerledes. Dødelighet som følge av kollisjoner med vindturbiner og kraftlinjer i Verdal vil komme på toppen av jaktdødelighet og predasjon fra arter som ikke finnes på Smøla (for eksempel rødrev). I Verdal vil det ofte kunne oppstå forhold som logisk må øke risikoen for kollisjoner. Vindmøllene skal etter planen plasseres i de høyest liggende områdene. Fluktadferden vil også endre seg, de flyr lengre og høyere, ofte i høy hastighet (pga sterk medvind). Alt dette vil øke risikoen for kollisjoner. En ansamling på de høyeste områdene vil også skje når det kun er snø på de samme områdene og rypene har skiftet til vinterdrakt. Dette er forhold som inntreffer regelmessig, og som sannsynligvis vil øke i frekvens som en følge av klimaendringer. Dette vil også kunne medføre økt kollisjonsrisiko for kongeørn og jaktfalk, om de følger byttet opp i høyden i slike perioder. Et tilleggsmoment er at ansamling på toppene skjer på senhøsten, en periode med dårlige lysforhold. Dette vil også øke kollisjonsrisikoen. De høyeste fjellområdene er altså svært fuglerike i perioder, og dette er forhold som en seriøs utreder burde beskrevet og tatt hensyn til i ved fastsetting av virkningsomfang. Og som beskrevet i kapittel 6.2; «Vindparker som blir etablert i spesielt fuglerike områder har derfor i utgangspunktet et større konfliktpotensial enn andre vindparker». 14

15 Det er også verdt å merke seg at det skal gå flere kilometer med kraftlinjer i rypeterreng, uten at virkningene av disse er utredet. Endringer i utbredelse og tetthet av predatorer som rødrev og kråke er heller ikke vurdert. Det er kjent at rødrev kan lære seg å patruljere områder med mye død fugl pga kollisjoner, så som kraftlinjer, gjerder og veier. Kraftlinjer vil bidra med utsiktsposter for kråke i fjellet. Dette vil kunne bety en ytterligere negativ påvirkning på rypebestandene, men også være negativt for flere andre arter. Bakkehekkende fugl er særlig utsatt for reirpredasjon fra rødrev og kråke. Dette vil blant annet være betydningsfullt for vadefugler, inkludert dobbeltbekkasin. Skogsfugl Skogsfugl er ikke nevnt i utredningen. Storfugl og orrfugl er svært utsatt for kollisjoner med kraftledninger. Nyere forskning viser også at omfanget av kollisjoner er så stort at det medfører bestandsnedgang. Den foreslåtte linjetraseen fra Markavola planområde berører minimum 1 orrfuglleik og 1 tiurleik, og store deler av linjetraseen går gjennom potensielt viktige skogsfuglområder. Storfugl og orrfugl er ekstra utsatt for kollisjoner i nærhet av spillplassene, og det kan godt finnes flere som berøres av tiltaket, utover de KV kjenner til. Kongeørn Det er utarbeidet en rapport om kongeørn i Nord-Trøndelag. Denne er ikke brukt i utredningen, men viser Verdal er den kommunen i Nord-Trøndelag med størst hekkesuksess for kongeørn i perioden Denne rapporten, samt en seriøs verdivurdering for ryper i området må gi en høyere verdivurdering for kongeørn. Avstand til nærmeste kjente hekkelokalitet for Hyllfjellet er også feil i KU. Det er heller ikke gjort en seriøs vurdering av områdenes verdi, ut fra den kunnskapen vi har om kongeørnas byttedyr og arealbruk. Det samme gjelder kollisjonsrisiko relatert til jaktadferd (se ryper) og kunnskap om hvilke høyder kongeørna flyr i relatert til geografi (Katzner et al Topography drives migratory flight altitude of golden eagles: implications for on-shore wind energy development). Denne forskningsartikkelen har vi sendt til utreder, uten at den en gang er nevnt i KU. Jaktfalk registreres jevnlig i Kverndalsområdet (også i hekkeperioden), noe som er naturlig da det er et godt rypeområde, og ryper er hovedføden til jaktfalk. Dette har vi opplyst om, men arten er ikke omtalt i KU. Vi har ikke søkt aktivt etter hekkelokaliteter, og området er vel heller dårlig undersøkt generelt. Det er dokumentert at mange jaktfalker trekker til kysten om vinteren. Kverndalsområdet utgjør en vestlig forlengelse av et stort fjellområde med mange kjente jaktfalklokaliteter, og kan være et viktig område for arten uavhengig av hekkestatus. Observasjon av juvenil vandrefalk på vårforflytning fra vest mot øst i Kverndalsområdet viser slik bruk hos nærstående art. Høyfjellsområder kan ha økologisk funksjon utover å være hekke- og yngleområder. Vi har sannsynliggjort slike effekter for rype og jaktfalk. Kverndalsområdet vil også kunne være et 15

16 særdeles viktig område for flere andre arter knyttet til høyfjellet. Nærhet til viktige RAMSARområder for arter som hekker i fjellet tilsier dette. I tillegg er Kverndalområdet en naturlig vandringskorridor nord-sør for sterkt truede høyfjellsarter som snøugle og fjellrev, begge med dokumenterte observasjoner i nærområdet. Det er påpekt at det trekker mye kortnebbgås gjennom området på høsttrekket. Dette har utreder valgt å ikke nevne i det hele tatt. INON Hvordan utreder presterer å bagatellisere tap av INON er bemerkelsesverdig. En utbygging av kun Sognavola vil også gi stort negativt virkningsomfang for INON. Det forsvinner ca. 95 km 2 INON ved utbygging av Hyllfjellet og Sognavola. Årlig tapes ca. 15 km 2 villmarkspregede områder i Sør-Norge, selv om det nasjonalpolitiske målet er å stoppe tapet. 15 km 2 tapes også i Verdal ved en utbygging. Hvordan konklusjonen kan bli noe annet en meget stor negativ konsekvens for INON når tapet utgjør et «årsforbruk» av villmarkspregede områder, må utreder svare for. I Eggjafjellet/åsfjellet vindkraftverk i Selbu forsvinner 53 km 2 INON, derav ca. 7 km 2 villmark. Der har utredersatt meget stor negativ konsekvens. 3. LANDSKAP 1 HYLLFJELLET, SOGNAVOLA, KVERNDALEN, DRIVSJØFJELLET, SKARDFJELLET Fra planområdet Hyllfjellet. Tatt fra sørøst. Sitat fra KU: Konsekvensene vurderes til å bli størst negative i de områdene som ligger nærmest vindkraftanlegget og hvor det er lite inngrep fra før. Dette gjelder først og fremst 16

17 planområdene og tilgrensende arealer på samme terrengnivå. Her vil turbinene endre landskapskarakteren vesentlig negativt og dominere landskapsopplevelsen. Det er vanskelig å si noe generelt om hvor lange avstander turbinene vil være synlige fra, men en har erfart at ved spesielt gode lysforhold kan turbiner være synlige på avstander opp mot 40 km. Store utmarksområder har innsyn til området, og vindkraftanlegget vil gi en ny type visuell karakter her. Fjellpartiet oppleves fra avstand som et massivt høyfjell med slake former. Landskapet er storskala og storskårent. Fra de høyeste partiene har man vid utsikt i alle retninger. Delområdet oppfattes som villmark som visuelt henger sammen med fjellområder i nord, sør og øst, langsetter svenskegrensa. Delområdet er et større helhetlig urørt område uten brudd, hvor det finnes marginalt med menneskelig påvirkning. Hoveddelen av området er definert som INON-område. Karakteren er åpen og urørt med stort sett rolige landskapsformer. Turbinene blir først og fremst plassert på de høyeste punktene i landskapet og høydedrag som går ut fra disse. Turbinene fyller hele det høytliggende snaufjellet mellom Inndalen og Helgådalen, et fjellparti som er tydelig avgrenset på tre sider, og som er synlig fra store områder pga høyden. Fremføring av veier til vindkraftverket og turbinene innebærer stedvis omfattende inngrep i landskapet med til dels store høydeforskjeller mellom turbinene. I og med at det er et stort antall turbiner vil det også bli et omfattende vegsystem mellom disse. Veiene utgjør et nettverk og har en dimensjonering som bryter med landskapets former. Omfanget vurderes til stort/middels negativt. Kommentar fra KV: - I nærområdene rundt Hyllfjellet og Sognavola er det ingen inngrep. - Minst 95 % er INON, 15 km 2 er villmark. - Det må være riktigere å si at fremføring av veier medfører omfattende inngrep i tilførselssonene, kanskje 3 tilførselsveier pluss transportveien mellom planområdene. I tillegg vil veiene til de 66 turbinene medføre svært store inngrep i storparten av begge planområdene. Inngrepene blir spesielt store og synlige pga de store høydeforskjellene i disse fjellområdene. Delområdet er et større helhetlig område uten brudd. Fjellpartiet oppfattes fra avstand som et massivt høyfjell. Landskapet er storskala og storskårent. Nesten alt er definert som INON, 15 km 2 er villmark. Vindturbinene kan altså bli synlig opp til 40 km fra vinkraftverket, store utmarksområder har innsyn, også Blåfjella og Skjækerfjella Nasjonalpark. 17

18 Hyllfjellet og Sognavola sett fra øst.. Verdien settes til stor- middels stor. Ingen begrunnelse. Hva skal til for at verdien settes til stor? KV mener verdisettingen er feil og mener at det må begrunnes hvorfor verdien settes lavere. Turbinene fyller hele det høytliggende snaufjellet mellom Inndalen og Helgådalen. De blir først og fremst plassert på de høyeste punktene i landskapet. ca 95 km 2 INON forsvinner, derav 15 km 2 villmark 60 km 2 blir gjennomskåret med et nettverk av veier, til sammen ca. 80 km vei De store høydeforskjellene planområdene gjør terrenginngrepene ekstra store i forbindelse med veibyggingen Turbinene vil bli synlig opp til 40 km fra planområdene, det betyr at nesten hele dette delområdet blir mer eller mindre ødelagt. Omfanget vurderes til stort til middels negativ. Ingen begrunnelse. Hva skal til for at omfanget skal vurderes til stort negativt? Hvor mye verre kan det bli? KV mener at omfanget skal settes til stort negativt, og mener at det må begrunnes hvis det settes lavere. Konsekvens: Det vurderes at tiltaket vil ha stor negativ konsekvens i delområdet (---). Og det til tross for at det står følgende i KU: 18

19 Visuelt og symbolsk er det uheldig med plassering av turbiner på de markerte toppene, Sognavola og Hyllfjellet. Både de fysiske inngrepene på toppene og fjernvirkningen av turbiner plassert her gjør at en ut fra landskapsmessige hensyn fraråder plassering her. KV kan ikke se at dette er tatt til følge. KV mener, med bakgrunn i det vi har skrevet om verdi og omfang, at konsekvensen må settes til meget stor negativ. Delområde 5 - Helgådalen Delområdet ligger visuelt skjermet fra turbinene på Hyllfjellet og Sognavola med unntak av strekket mellom Åkran og Vollen, herifra vil man se opp mot 45 turbiner. KV mener dette er feil. I tillegg til strekket mellom Vollen og Åkran vil et varierende antall turbiner være synlig fra Hellbakkan, Kluksbakkan, Holmlibakkan, Bjørstadhøgda Vollen pluss fra nesten hele Nord-Kleiva. Det blir mange hus og personer det. Foto tatt fra Kluksbakkan i Ulvilla. Hyllfjellet utgjør her storparten av horisonten. Likevel står det i KU for landskap at vindturbinene bare blir synlig bare på strekket Vollen til Åkran. Omfanget er satt til middels negativt. KV mener det må virke inn på omfanget når mange flere personer enn forutsatt blir skadelidende. KONSEKVENS For store deler av delområdet innebærer ikke tiltaket noen endringer. Men for området mellom Vollen og Sandmoen vil man se turbiner både i sør og nordvest. Det vurderes at tiltaket vil ha middels negativ konsekvens i delområdet (--). 19

20 KV mener konsekvensen må settes mer negativ fordi omfanget er større enn antatt. Middels- stor negativ konsekvens Kverndalens venner har ikke kommentarer til flere av delområdene når det gjelder landskap. 4. VISUALISERING ER VISUALISERINGENE RIKTIGE? Kverndalens venner stiller sterk tvil ved om visualiseringene er riktige. Vindmøller som er 150 meter høye mener vi vil ruve mye mer i terrenget enn det som vi ser av bildene I KU. Vi har til sammenligning et bilde av den nylig oppsatte vindmålermasten i Sognavola. Den hevder E.ON selv er 100 meter høy. På våre bilder virker den masten å ruve mye høyere sett fra bilder som er tatt fra samme område som enkelte visualiseringer. Alle bilder er tatt tidlig om våren når fjellet er grått. Dette mener vi er gjort bevisst for å minke den visuelle virkningen for området. Bildet tatt fra Drivsjøfjellet, med zoom. 20

21 Bilde tatt fra Drivsjøfjellet med rett kameravinkel uten zoom KU s bilde fra samme over samme område tatt fra Drivsjøfjellet med litt annen vinkel. 21

22 Kverndalens venner krever at Rambøll som konsekvensutreder nøyaktig beskriver hvordan man har beregnet høyden på vindturbinene i visualiseringene, og at man beviser at de er riktige. Visualisering og friluftsliv KU konkluderer med av visualiseringen av vindmøllemastene vil være den største negative konsekvensen for friluftslivet. Rambøll har laget 16 visualiseringspunkt. Kun 3 av disse er fra høyfjellsområder. Kverndalens venner mener det er for få visualiseringspunkt fra områder hvor en stor del av friluftslivet i Verdal utøves. I samrådsmøter har KV påpekt at vi savner visualiseringer fra Blåfjella/Skjækra nasjonalpark, Hermannsnasa og fra Karl Johans Veg. Dette har ikke Rambøll tatt hensyn til i sin konsekvensutredning. Vi kan ikke se at utreder har valgt visualiseringspunkt i henhold til føringer fra NVE og veileder. Ti på topp er en svært populær aktivitet i Verdal for tida. Det er bedriftsidretten og Verdal idrettsråd som har satt opp poster på ti ulike topper i Verdal. Dette er et helsefremmende tiltak, der belønningen for noen timers god fysisk aktivitet er å skue utover vakker natur fra en fjelltopp. Dersom vindkraftverkene realiseres er vindturbiner det første du får i fleisen som belønning uansett hvilken topp i Verdal eller Nord-Trøndelag du stiger opp på. Dette må også vurderes i kapitlet for friluftsliv og folkehelse i KU. Kverndalens venner krever at det lages flere visualiseringer fra høyereliggende punkt i planområdene, i Blåfjella Skjækra nasjonalpark og i Verdal for øvrig. VISUALISERINGER AV VEIER OG VEISKJÆRINGER Veibygging, veiskjæringer, dreneringer og utsprenginger finner vi ingen visualiseringer av i konsekvensutredningen. 22

23 Dette vil være store inngrep i uberørtnatur som vi i KV mener bør være visualisert. Landskapet vil etter vår mening få store endringer. Dette bør også være visualisert, da det etter vår mening vil være en stor negativ konsekvens av landskapet og visualiseringen området. Kverndalens venner krever at veier, veiskjæringer, dreneringer og utsprenginger tas med i visualiseringene, ikke bare turbinene. ANIMASJONER NVE anbefaler videoanimasjoner for å visualisere tiltaket. Hvorfor er ikke dette gjort? 5. STØY Støy er ikke noe som bare angår hytter og hyttebrukere, det ødelegger for alle som ferdes i naturen, og spesielt i inngrepsfrie og stille områder. I Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012) finner vi følgende: I større upåvirkede naturområder, som for eksempel nasjonalparker, naturområder i fjellet og kjerneområder i bymarker bør nye støykilder normalt ikke tillates. I disse områdene er all hørbar fremmed lyd i prinsippet uønsket. Planområdet Hyllfjellet og Sognavola, og det meste av influensområdene er upåvirkede og stille naturområder, godt skjermet av fjell på alle sider. Nye støykilder bør altså normalt ikke tillates i disse områdene. Det er derfor ikke godt nok når utredningen bare tar for seg de områdene hvor støyen er over 40db. Kverndalens venner mener at det må utredes hvilke støynivåer det vil bli i alle områder som blir belastet med lyd fra vindturbinene. De dominerende vindretninger i planområdet Hyllfjellet og Sognavola er fra nordvest til sørøst. Dette betyr at de fleste av hyttene nært planområdet og det meste av det som blir igjen av det mest brukte friluftsområdet, ligger på den siden av vindturbinene støyen blir verst. Yttergrensene for planområdet avgrenser det området vindturbinene kan plasseres i. Den plasseringen av vindturbinene som kartet viser er bare en eksempelløsning. Hvis det betyr at vindturbiner kan plasseres mye nærmere yttergrensene enn angitt på kartet nedenfor blir støyproblemene enda verre for hyttebrukerne i nærområdet til planområdet. Kartet nedenfor viser at hvis det plasseres vindturbiner helt ut til yttergrensene, vil ytterligere 7 hytter ligge mindre enn 1 km fra vindturbinene. E.ON sier at de har flyttet vindturbinene som opprinnelig var nærmest plassert på nordsiden av Kvernsjøen av hensyn til støy for hyttebrukerne ved Kvernsjøen. Siden den dominerende vindretningen er fra vest-sørvest er det turbinene på Spjeldberget og Gullklompan som er verst plassert i forhold til hyttene ved Kvernsjøen. I prinsippet kan det fremdeles plasseres vindturbiner helt ned til vannkanten på sørvest side av Kvernsjøen. Det vil være den verste plasseringen for hyttene ved Kvernsjøen, både med hensyn støy og visuell ødeleggelser. Ingen dempende skjerming og verst tenkelige plassering mht dominerende vindretning. 23

24 Vindturbinene som er valgt i eksempelløsningen er 150 m høye. Støynivået øker med økende størrelse på vindturbinene. Tidligere har E.ON skrevet at det kan bli benyttet vindturbiner som er 180 m høye. Det hevdes at vindsus fra vegetasjon, bakke med mer vil kamuflere støyen fra vindturbinene ved høye vindhastigheter, selv om turbinstøyen øker med økende vindhastighet. Kverndalens venner vet at i deler av året, særlig om vinteren, ligger de lavereliggende områdene i disse fjellområdene i det som KU kaller vindskyggen. Vi opplever ganske ofte at det blåser friskt på toppene der mange av turbinene vil stå, mens det i vindskyggen på lavereliggende områder kan være bortimot blikk stille. Under slike forhold vil turbinstøyen bli spesielt høy og støyen vil bæres langt. Ising på turbinvingene fører til økt støy. Kjeller vindteknikk v/øyvind Byrkjedal, som har utarbeidet isingskartet for Norge, sendte oss dette: I følge isingskart for Norge kan en oppleve ising på vindturbinene timer per år for Hyllfjellet og delvis Sognavola, timer per år for resten Sognavola og timer per år for Markavola. Utfordringene knyttet til ising vil være begrenset for Markavola. Mens det kan bli større utfordringer for Sognavola og Hyllfjellet. Utfordringene med ising på vindturbiner er først og fremst knyttet til at produksjonen blir redusert når det iser dersom turbinene ikke har oppvarmingssystem i rotorbladene. I områder hvor folk ferdes vil også iskast og isnedfall kunne utgjøre et problem. Turbiner med is på bladene genererer også mer støy enn normalt timer er ca 42 døgn per år, så dette forholdet er av ganske stor betydning. E.ON har ikke lovt at det blir avisingssystemer på turbinene. Etter det vi ser er mange av de momentene vi har nevnt ovenfor ikke vurdert. Kverndalens venner mener derfor at KU for Støy ikke er grundig nok, at mange av disse vurderingene ikke er tatt, og tilleggsutredninger må til for at KU for Støy skal bli et godt grunnlag for konsesjonsbehandling. Utreder har skrevet følgende: Moderne vindturbiner er generelt støysvake med hensyn på mekanisk støy. står det i KU for Støy. Videre står det: Det er normalt at vindturbinstøy kun er hørbart ved lave vindhastigheter (4-8 m/s). Kommentar: I store deler av året er vindhastigheten, særlig i de lavereliggende deler av området 4-8 m/s. 24

25 Vi syns også at det er litt underlig å fokusere så sterk på hvor stillegående moderne vindturbiner er, når vi vet at det er svært mange i hele Europa som klager på vindturbinstøy, og de problemene de får pga denne støyen. Også i Norge, hvor vindkraftverk er relativt nytt, - med moderne turbiner, har det allerede kommet mange klager. Utklipp av noen avisinnlegg og avisartikler som har stått i aviser den senere tiden: 1. Som grunneier og nabo til Høg Jæren vindkraftverk har vi fått erfare hva det vil si å bo i nærheten av 130 meter høye vindturbiner. Vi bor 1100 meter fra nærmeste turbin, men kan med vindretning mot huset sitte i stua og høre støyen fra turbinene. Vi våkner av samme støyen om nettene. Støyplagene for naboene på Lista er ikke mindre. Hanne Våland, Nærbø 2. Naboene til Lista Vindpark har nok en gang sendt klage til Fylkesmannen i Vest- Agder for det de mener er uakseptabelt støy fra vindturbinene. Ifølge naboene opplever de støyen som vedvarende, spesielt om kvelden og natten. Støyen kan høres ut som et jetfly som ikke får lande, skriver nabo Per Inge Almås. Men det er ikke bare Almås som har signert i klagebrevet til Fylkesmannen. 40 naboer har skrevet under og krever at noe må skje. Naboene skal ha prøvd å venne seg til støyen, men de opplever at det ikke er mulig. Lydene blir bare mer og mer plagsomme over tid, skrives det i klagen. Innenfor anbefalt grenseverdi Det er ikke første gang naboene klager på at vindmøllene bråker. Men ifølge målinger viser det seg at støyen er lovlig. 3. Vi er kommet til at de planlagte ti vindmøllene i Nes kommer til å skape støyproblemer for hytteeiere i området. Vi ønsker derfor å plassere alle møllene i Nord-Odal kommune, sier prosjektleder Martin Westin i E. ON Vind til Eidsvoll Ullensaker Blad Danmarks, og kanskje Europas fremste forsker på turbinstøy, Henrik Møller, sier at når det gjelder bolighus så bør de kanskje stå så langt som 3,5 km unna store vindturbiner for ikke å bli påvirket av vindturbinstøy. En skulle tro at støyen høres like godt i hytter, og at støy vil være et større fremmedelement i inngrepsfrie fjellområder. Verdens helseorganisasjon sier at støy er en av vår tids største helseproblem. miljøstatus.no sier at støy er den største årsaken til helseproblemer i Norge. I samme artikkel skriver miljøstatus.no: Stillhet er et knapphetsgode Tilgang på stille områder er en faktor som kan bidra til å redusere plagene i støybelastede nabolag. Bevaring og opprettelse av stille soner er et viktig tiltak for å redusere støyplagene. Fravær av uønsket lyd i frilufts- og rekreasjonsområder er viktig for selve utnyttelsen av disse områdene. Spesielt i områder der forventningene til støyfrie omgivelser er store, vil terskelen for å føle sjenanse og mistrivsel være lav. 25

FRILUFTSLIV OG FERDSEL

FRILUFTSLIV OG FERDSEL Kverndalen hytteforening Storholmen 29. sep. 2014 v/arne Olav Vollan Storholmen 125 7660 Vuku arneolav.vollan@outlook.com NVE Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo nve@nve.no HØRINGSUTTALELSE TIL KONSEKVENSUTREDNING

Detaljer

Uttalelse til søknad om Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk i Verdal kommune - Nord-Trøndelag

Uttalelse til søknad om Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk i Verdal kommune - Nord-Trøndelag Norges vassdrags- og energidirektorat Boks 5091 Majorstua 0301 OSLO Trondheim, 30.09.2014 Deres ref.: 201203315-53 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/6665 Saksbehandler: Snorre Stener Uttalelse til

Detaljer

Saksnr.201003882: Høringsinnspill til konsesjonssøknad for Buheii vindkraftverk

Saksnr.201003882: Høringsinnspill til konsesjonssøknad for Buheii vindkraftverk Forum for natur og friluftsliv Agder Skippergata 21 4611 Kristiansand (e-post: agder@fnf-nett.no) Kristiansand, 15.12.14 Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo (e-post:

Detaljer

Kjølberget vindkraftverk

Kjølberget vindkraftverk 1 Opplegg Kort om planene som utredes Gjennomgang av funn, ulike tema: Landskap Kulturminner Friluftsliv Naturmangfold Inngrepsfrie naturområder og verneområder Støy og skyggekast Verdiskaping Reiseliv

Detaljer

Handlingsprogram for Regional plan om vindkraft i Nordland

Handlingsprogram for Regional plan om vindkraft i Nordland Handlingsprogram for Regional plan om vindkraft i Nordland 014 Aktivitet Hovedansvar Medvirkende 014 015 016 1 Rapportere i forhold til regionalt mål om økt produksjon av fornybar energi. Det skal innhentes

Detaljer

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF og TrønderEnergi AS Nettilknytning fra kraftverket på Frøya Fastsetting av konsekvensutredningsprogram

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF og TrønderEnergi AS Nettilknytning fra kraftverket på Frøya Fastsetting av konsekvensutredningsprogram Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF TrønderEnergi AS Vår dato: Vår ref.: NVE 200201726-55 kte/lhb Arkiv: 912-513.1/NTE/TrønderEnergi Saksbehandler: Deres dato: Lars Håkon Bjugan Deres ref.: 22 95 93 58

Detaljer

NTE/Norsk Hydro ASA - Oksbåsheia vindpark i Osen og Flatanger kommuner. Fastsetting av konsekvensutredningsprogram.

NTE/Norsk Hydro ASA - Oksbåsheia vindpark i Osen og Flatanger kommuner. Fastsetting av konsekvensutredningsprogram. NTE 7736 Steinkjer Vår dato: Vår ref.: NVE 200401015-35 kte/toth Arkiv: 912-513.4/NTE Saksbehandler: Deres dato: 06.04.04 Torstein Thorsen Deres ref.: 22 95 94 66 NTE/Norsk Hydro ASA - Oksbåsheia vindpark

Detaljer

Konsekvensutredninger (KU)

Konsekvensutredninger (KU) Konsekvensutredninger (KU) KU-program for vindparken av 14.10.2002 KU-program for nettilknytning av 14.10.2002 KU-program (tilleggskrav) av 25.04.2005 Landskap Landskapstype Tiltakets påvirkning av landskap,

Detaljer

Norsk Hydro ASA: Karmøy vindpark med tilhørende nettilknytning i Karmøy kommune. Fastsetting av konsekvensutredningsprogram.

Norsk Hydro ASA: Karmøy vindpark med tilhørende nettilknytning i Karmøy kommune. Fastsetting av konsekvensutredningsprogram. Norsk Hydro ASA 0246 Oslo Vår dato: Vår ref.: NVE 200401089-32 kte/toth Arkiv: 912-513.4/Norsk Hydro ASA Saksbehandler: Deres dato: 06.04.04 Torstein Thorsen Deres ref.: 22 95 94 66 Norsk Hydro ASA: Karmøy

Detaljer

Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal. 1. desember 2010

Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal. 1. desember 2010 Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal 1. desember 2010 1. Kort om bakgrunn og Austri Vind 2. Hva er vindkraft? Agenda for møtet 3. Kvitvola/Gråhøgda vindkraftprosjekt i Engerdal Visualiseringer

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/15 13.05.2015 Nesset kommunestyre 39/15 21.05.2015

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/15 13.05.2015 Nesset kommunestyre 39/15 21.05.2015 Nesset kommune Arkiv: S82 Arkivsaksnr: 2015/124-3 Saksbehandler: Hogne Frydenlund Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/15 13.05.2015 Nesset kommunestyre 39/15

Detaljer

Utvalg for byutvikling 19.01.11 sak 3/11 vedlegg 6

Utvalg for byutvikling 19.01.11 sak 3/11 vedlegg 6 Utvalg for byutvikling 19.01.11 sak 3/11 vedlegg 6 Sandnes kommune v/ miljøvernleder Hans Ivar Sømme Postboks 583 4305 Sandnes Kjosavik 5.11.2010 Melding angående Sandnes vindkraftverk og Vardafjellet

Detaljer

FAKTA. FELTARBEIDET i undersøkelsen

FAKTA. FELTARBEIDET i undersøkelsen 12/95 Reingjerder 13-06-95 09:37 Side 1 (Svart plate) -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen

Detaljer

Høringsuttalelse til melding - Brungfjellet vindkraftverk

Høringsuttalelse til melding - Brungfjellet vindkraftverk Kristine Stene 7540 Klæbu Klæbu, 30.03.2012 Norges Vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Høringsuttalelse til melding - Brungfjellet vindkraftverk Jeg viser til dokumentet Brungfjellet

Detaljer

Sumvirkning av tekniske inngrep

Sumvirkning av tekniske inngrep Sumvirkning av tekniske inngrep Landskapsvirkninger av flere småkraftverk - eksempel fra Hjørundfjorden (Melby 2012) Morten W. Melby, 13.03.2013 Kjennetegn ved utredningen Tiltaksfokusert, småkraftverk

Detaljer

Rapport 4037-3. Kilde Akustikk AS. Roan vindpark. Støyvurdering. Forhåndmeldt areal for Roan vindpark. for Sarepta Energi AS november 07

Rapport 4037-3. Kilde Akustikk AS. Roan vindpark. Støyvurdering. Forhåndmeldt areal for Roan vindpark. for Sarepta Energi AS november 07 Kilde Akustikk AS Rapport 4037-3 Roan vindpark Støyvurdering Forhåndmeldt areal for Roan vindpark for Sarepta Energi AS november 07 Rapport 4037-3 7 sider Voss Versjon Vår ref Kilde Akustikk AS Bergen

Detaljer

Landskapskonvensjonen og vindkraft. Seksjonssjef Anders Iversen Direktoratet for Naturforvaltning

Landskapskonvensjonen og vindkraft. Seksjonssjef Anders Iversen Direktoratet for Naturforvaltning Landskapskonvensjonen og vindkraft Seksjonssjef Anders Iversen Direktoratet for Naturforvaltning Innhold: 1. DNs oppgaver og rolle. 2. Landskapskonvensjonen og landskap som nytt politisk fokusområde. 3.

Detaljer

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er: NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som

Detaljer

Private innspill i forbindelse med arbeidet i kommuneplanens arealdel:

Private innspill i forbindelse med arbeidet i kommuneplanens arealdel: Vedlegg 1 Private innspill i forbindelse med arbeidet i kommuneplanens arealdel: Til informasjon er viltarter/funksjonsområder for vilt oppført med et tall i parantes. Dette er vekttall som sier noe om

Detaljer

Rapport 4038-3. Kilde Akustikk AS. Hareheia vindpark. Støyvurdering. Arealavgrensning for Hareheia vindpark. for Sarepta Energi AS november 07

Rapport 4038-3. Kilde Akustikk AS. Hareheia vindpark. Støyvurdering. Arealavgrensning for Hareheia vindpark. for Sarepta Energi AS november 07 Kilde Akustikk AS Rapport 4038-3 Hareheia vindpark Støyvurdering Arealavgrensning for Hareheia vindpark. for Sarepta Energi AS november 07 Rapport 4038-3 6 sider Voss Versjon Vår ref Kilde Akustikk AS

Detaljer

Saksnummer Utval Vedtaksdato 021/14 Utval for tekniske saker og næring 04.03.2014 017/14 Kommunestyret 27.03.2014

Saksnummer Utval Vedtaksdato 021/14 Utval for tekniske saker og næring 04.03.2014 017/14 Kommunestyret 27.03.2014 Hå kommune Saksnummer Utval Vedtaksdato 021/14 Utval for tekniske saker og næring 04.03.2014 017/14 Kommunestyret 27.03.2014 Saksbehandlar: Ine Woldstad Sak - journalpost: 11/1761-14/5912 Plan 1131 - Reguleringssak

Detaljer

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune.

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune. Saksbehandler, innvalgstelefon John Olav Hisdal, 5557 2324 Anniken Friis, 5557 2323 Vår dato 14.03.2012 Deres dato 31.08.2011 Vår referanse 2006/7771 561 Deres referanse 07/2906 NVE - Norges vassdrags-

Detaljer

Svåheia vindkraftanlegg

Svåheia vindkraftanlegg Svåheia vindkraftanlegg Svåheia vindpark Innledning Dalane Vind AS ble etablert våren 2005 og eies av Agder Energi AS og Dalane energi IKS. Agder Energi eies av Statkraft Regional Holding AS og de 30 kommunene

Detaljer

Høringsuttalelse Sjonfjellet vindkraftverk, Nesna og Rana kommuner, Nordland fylke.

Høringsuttalelse Sjonfjellet vindkraftverk, Nesna og Rana kommuner, Nordland fylke. forum for natur og friluftsliv nordland Norges Vassdrags- og Energidirektorat Fauske 26. oktober 2013 Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo E-post: nve@nve.no Høringsuttalelse Sjonfjellet vindkraftverk, Nesna

Detaljer

Framlagt på møte 20.-21.juni 2012 Styresak 35/2012 Saksnr. 12/00732 Arknr. 611.3

Framlagt på møte 20.-21.juni 2012 Styresak 35/2012 Saksnr. 12/00732 Arknr. 611.3 STYRESAK REGIONAL VINDKRAFTPLAN FOR FINNMARK 1. Innledning Finnmark fylkeskommune har utarbeidet utkast til regional vindkraftplan for Finnmark. Planen er nå på høring med høringsfrist 6. august 2012.

Detaljer

FYLKESPLAN FOR VINDKRAFT

FYLKESPLAN FOR VINDKRAFT FYLKESPLAN FOR VINDKRAFT Tidlig høsten 2011: Østfold Fylkeskommune starter arbeidet med planprogram for vindkraft i fylket. April 2012: Fylkesplanen for vindkraft slippes ut for høring. Vestfjella er ikke

Detaljer

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold NOTAT Vår ref.: TT - 01854 Dato: 10. juli 2013 Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold 1. Innledning Dette notatet gir en oversikt over naturmangfoldet i og ved planområdet for Røyrmyra vindkraftverk

Detaljer

OPPDRAGSNAVN Tittel Oppdragsnr: xxxxxxx Dokumentnummer: 2 Side: 1 av 11. OPPDRAGSGIVER Per Ola Jentoft Bjørn Rognan OPPDRAGSGIVERS KONTAKTPERSON

OPPDRAGSNAVN Tittel Oppdragsnr: xxxxxxx Dokumentnummer: 2 Side: 1 av 11. OPPDRAGSGIVER Per Ola Jentoft Bjørn Rognan OPPDRAGSGIVERS KONTAKTPERSON Dokumentnummer: 2 Side: 1 av 11 Norconsult AS, Hovedkontor Postboks 626, 1303 SANDVIKA Vestfjordgaten 4, 1338 SANDVIKA Telefon: 67 57 10 00 Telefax: 67 54 45 76 E-post: firmapost@norconsult.com www.norconsult.no

Detaljer

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF og TrønderEnergi AS Vindkraftverk på Frøya Fastsetting av konsekvensutredningsprogram

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF og TrønderEnergi AS Vindkraftverk på Frøya Fastsetting av konsekvensutredningsprogram Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF TrønderEnergi AS Vår dato: Vår ref.: NVE 200201726-54 kte/lhb Arkiv: 912-513.4/NTE/TrønderEnergi Saksbehandler: Deres dato: Lars Håkon Bjugan Deres ref.: 22 95 93 58

Detaljer

Forum for Natur og Friluftsliv - Sør-Trøndelag Sandgata 30, 7012 Trondheim Tlf.: 91369378 E-post: sor-trondelag@fnf-nett.no

Forum for Natur og Friluftsliv - Sør-Trøndelag Sandgata 30, 7012 Trondheim Tlf.: 91369378 E-post: sor-trondelag@fnf-nett.no Forum for Natur og Friluftsliv - Sør-Trøndelag Sandgata 30, 7012 Trondheim Tlf.: 91369378 E-post: sor-trondelag@fnf-nett.no Klage på konsesjon til Frøya vindkraftanlegg, Svarthammeren vindkraftanlegg,

Detaljer

Friluftsliv - forventninger - nye håndbøker. Elisabeth Sæthre og Erik Stabell, Direktoratet for naturforvaltning

Friluftsliv - forventninger - nye håndbøker. Elisabeth Sæthre og Erik Stabell, Direktoratet for naturforvaltning Friluftsliv - forventninger - nye håndbøker Elisabeth Sæthre og Erik Stabell, Direktoratet for naturforvaltning Om vi går og sykler mer...til jobben, skolen, butikken, svømmehallen, fotballbanen i stedet

Detaljer

Vedlegg 2.1 Viktige landskapsrom utbyggingsversjon med 2 MW vindmøller

Vedlegg 2.1 Viktige landskapsrom utbyggingsversjon med 2 MW vindmøller Landskap Konsekvensutredning Vedlegg 2.1 Viktige landskapsrom utbyggingsversjon med 2 MW vindmøller Statkraft Development AS Side 37 av 338 Konsekvensutredning Landskap Vedlegg 2.2 Viktige landskapsrom

Detaljer

Nesten doblet antall ryper på Finnmarkseiendommen

Nesten doblet antall ryper på Finnmarkseiendommen 27.august 2015 KONTAKTPERSON / GULAHALLANOLMMOŠ: Utmarksforvalter Even Borthen Nilsen TLF/TELEFOVDNA: 926 87 818 / WEB: www.fefo.no Årets takseringsresultater er klare: Nesten doblet antall ryper på Finnmarkseiendommen

Detaljer

DET KOGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT í- è

DET KOGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT í- è l DET KOGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT í- è Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 200703860 09/709 1 L MAR2011, Nord-Norsk Vindkraft AS - Sleneset vindkraftverk i Lurøy kommune - klage Innledning Norges

Detaljer

Norsk Vind Energi AS Egersund vindpark i Eigersund kommune. Fastsetting av utredningsprogram.

Norsk Vind Energi AS Egersund vindpark i Eigersund kommune. Fastsetting av utredningsprogram. Norsk Vind Energi AS Esterveien 6 4056 TANANGER Vår dato: Vår ref.: NVE 200503299-24 kte/lsu Arkiv: 912-513.4 /Norsk Vind Energi Saksbehandler: Deres dato: 6.9.2005 Linn Silje Undem Deres ref.: 22 95 92

Detaljer

Rambøll Norge AS. StatoilHydro. Haugshornet vindpark. (Rev. 0) 2007-12-03

Rambøll Norge AS. StatoilHydro. Haugshornet vindpark. (Rev. 0) 2007-12-03 Rambøll Norge AS StatoilHydro Haugshornet vindpark (Rev. 0) 2007-12-03 Haug shornet v i ndpa rk StØptredning Cippdragsnr.: 1070554 Oppdragsgiver: StatoiiHydro Oppdragsgivers repr.: Anne Gunnhild Kraggerud

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: S82 Arkivsaksnr: 2013/6860-2 Saksbehandler: Harald Hove Bergmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Kopperå vindkraftverk med tilhørende nettilknytning

Detaljer

Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark

Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark Til Olje og energidepartementet v/ Energi-og vannressursavdelingen 4. juni 2014 Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark WWF, Sabima og Naturvernforbundet

Detaljer

Fjellandsbyer i Norge

Fjellandsbyer i Norge Fjellandsbyer i Norge Blir fjellet grønnere med byer? Ståle Undheim styremedlem i Forum For Fysisk Planlegging Fjellet er ressurs for mange Reiseliv og turisme: - den tredje største næringa i verden, etter

Detaljer

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: Blåfjell, Trofors Dato: 16.03.2012 Tidspunkt:

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: Blåfjell, Trofors Dato: 16.03.2012 Tidspunkt: Møteinnkalling Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten Utvalg: Møtested: Blåfjell, Trofors Dato: 16.03.2012 Tidspunkt: Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. xxxx. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Detaljer

NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Rosendal/Notodden den 07.08.2014 Deres ref. 200904123

NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Rosendal/Notodden den 07.08.2014 Deres ref. 200904123 1 NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Rosendal/Notodden den 07.08.2014 Deres ref. 200904123 HAREIMA KRAFTVERK, SUNNDAL KOMMUNE (Reg.nr. 5818) SVAR PÅ HØRINGSUTTALELSER I FORBINDELSE

Detaljer

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Pland-id:

Detaljer

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Nils-Yngve Berg Hordaland, 27. oktober 2011

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Nils-Yngve Berg Hordaland, 27. oktober 2011 Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Nils-Yngve Berg Hordaland, 27. oktober 2011 Dokumentasjon Det som ikke er dokumentert eksisterer ikke politisk! Paul F. J. Eagles (IUCN) God dokumentasjon

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN NATTEN OG TVERRLIE

KOMMUNEDELPLAN NATTEN OG TVERRLIE KOMMUNEDELPLAN NATTEN OG TVERRLIE 10.02.2016 Nes kommune Behandling Politisk utvalg Dato Sak Første gangs behandling Kommuneplanutvalget 13.05.2015 9/15 Høring Frist 01.07.2015 Andre gangs behandling Kommuneplanutvalget

Detaljer

Tematisk konfliktvurdering for vindkraft - tema Miljø og kulturminner

Tematisk konfliktvurdering for vindkraft - tema Miljø og kulturminner Tematisk konfliktvurdering for vindkraft - tema Miljø og kulturminner Prosjekt GULAFJORDEN - Kommune GULEN Fylke SOGN OG FJORDANE MELDING Utbygger Fred. Olsen Renewables Antall møller 40-60 Planområde

Detaljer

Side 1 av 23 KVAMSKOGEN KVAMSKOGEN EN VIKTIG DEL AV HARDANGER HØRINGSDOKUMENT SJØKABELUTREDNING SIMA SAMNANGER

Side 1 av 23 KVAMSKOGEN KVAMSKOGEN EN VIKTIG DEL AV HARDANGER HØRINGSDOKUMENT SJØKABELUTREDNING SIMA SAMNANGER Side 1 av 23 KVAMSKOGEN KVAMSKOGEN EN VIKTIG DEL AV HARDANGER HØRINGSDOKUMENT SJØKABELUTREDNING SIMA SAMNANGER Side 2 av 23 Innhold INNLEDNING... 3 FJELLOMRÅDET KVAMSKOGEN... 3 OM KVAMSKOGEN:... 3 ALTERNATIV

Detaljer

Eggjafjellet/Åsfjellet vindkraftprosjekt. E.ON Vind

Eggjafjellet/Åsfjellet vindkraftprosjekt. E.ON Vind Eggjafjellet/Åsfjellet vindkraftprosjekt E.ON Vind Oppstart av planleggingsarbeid, 2011 Selbu kommune Melding med forslag til utredningsprogram Bilde: Eggjafjellet sett fra riksvei 705 vid Granby i Selbu

Detaljer

Forsøk med etablering av løypenett for snøskuter i Rana kommune. Orientering om bakgrunn og rammer for forsøket

Forsøk med etablering av løypenett for snøskuter i Rana kommune. Orientering om bakgrunn og rammer for forsøket for snøskuter i Rana kommune Orientering om bakgrunn og rammer for forsøket Formålet med ordningen Skal gi grunnlag for å undersøke virkningene av at kommunene gis myndighet til å etablere snøscooterløyper

Detaljer

Klage på vedtak - Sølvbekken kraftverk i Rana kommune

Klage på vedtak - Sølvbekken kraftverk i Rana kommune Mo i Rana, 27.08.2015 Klage på vedtak - Sølvbekken kraftverk i Rana kommune Det vises til NVE s vedtak av 03.07.2015 om å gi Ranakraft AS tillatelse til å bygge Sølvbekken kraftverk. Naturvernforbundet

Detaljer

BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013

BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013 BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013 Innledning Dette er en kortfattet framstilling av den vitenskapelige rapporten Ecofact rapport 153, Hubro

Detaljer

RAPPORT RYPER I AGDER TAKSERING AV RYPEBESTANDER I 2014. Foto: Olav Schrøder

RAPPORT RYPER I AGDER TAKSERING AV RYPEBESTANDER I 2014. Foto: Olav Schrøder RAPPORT RYPER I AGDER TAKSERING AV RYPEBESTANDER I 2014 Foto: Olav Schrøder Sammendrag I starten av august 2014 ble det i regi av Norges jeger og fiskerforbund gjennomført rypetaksering 4 ulike steder

Detaljer

Lofotodden nasjonalpark

Lofotodden nasjonalpark Lofotodden nasjonalpark Dagens situasjon og konsekvenser av vern som nasjonalpark for Fritidshus/hytter Jakt og fiske Reiseliv Hanne Lykkja 1) Nå-situasjon for fritidsboliger/hytter + påregnelig utvikling

Detaljer

Høring - Ny antennepark og tilhørende infrastruktur i tilknytning til geodesiobservatoriet i Ny-Ålesund på Svalbard

Høring - Ny antennepark og tilhørende infrastruktur i tilknytning til geodesiobservatoriet i Ny-Ålesund på Svalbard Sysselmannen på Svalbard Postboks 633 9171 Longyearbyen Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/00411-37 2011/8164 ARE-ES-KB 09.09.2011 Arkivkode: 871.13 Høring - Ny antennepark og tilhørende

Detaljer

Høringsuttalelse til Buheii Vindkraftverk i Kvinesdal kommune

Høringsuttalelse til Buheii Vindkraftverk i Kvinesdal kommune Geir Ove Olsen Høgtunvegen 12A 1383 Asker NVE Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Asker/Egersund 14/12-2014 Høringsuttalelse til Buheii Vindkraftverk i Kvinesdal kommune Vi har vært brukere av heiene og

Detaljer

Lista, den 16.1.2007. Olje- og Energidepartementet Postboks 8148 Dep. 0033 OSLO. Att. Norges vassdrags- og energidirektorat

Lista, den 16.1.2007. Olje- og Energidepartementet Postboks 8148 Dep. 0033 OSLO. Att. Norges vassdrags- og energidirektorat Olje- og Energidepartementet Postboks 8148 Dep. 0033 OSLO Lista, den 16.1.2007 Att. Norges vassdrags- og energidirektorat Påklaging av Norges vassdrags- og energidirektorats vedtak om å gi Norsk Energi

Detaljer

Ny stortingsmelding om friluftsliv

Ny stortingsmelding om friluftsliv Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding om friluftsliv Erlend Smedshaug Lillestrøm, 15. mars 2016 Ny stortingsmelding om friluftsliv Forankret i regjeringens politiske plattform fra oktober 2013

Detaljer

KLAGE PÅ KONSESJONSVEDTAK GITT KRAFTLINJEN BALSFJORD - HAMMERFEST

KLAGE PÅ KONSESJONSVEDTAK GITT KRAFTLINJEN BALSFJORD - HAMMERFEST og Naturvernforbundets Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep. 0033 OSLO Kopi til: Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) Statnett KLAGE PÅ KONSESJONSVEDTAK GITT KRAFTLINJEN BALSFJORD - HAMMERFEST

Detaljer

LOVFORSLAG OM KOMMUNALE SNØSCOOTERLØYPER UHOLDBAR PÅSTAND OM GRUNNLOVSSTRID

LOVFORSLAG OM KOMMUNALE SNØSCOOTERLØYPER UHOLDBAR PÅSTAND OM GRUNNLOVSSTRID Oslo, 20. februar 2015 LOVFORSLAG OM KOMMUNALE SNØSCOOTERLØYPER UHOLDBAR PÅSTAND OM GRUNNLOVSSTRID 1 SAMMENDRAG Den 11. februar 2015 var det høring i energi- og miljøkomiteen om endringer i lov 10. juni

Detaljer

Velkommen til NVEs møte om. Haugrossåsen vindkraftverk i Steinkjer og Namsos kommune. 12. og 13. september 2012

Velkommen til NVEs møte om. Haugrossåsen vindkraftverk i Steinkjer og Namsos kommune. 12. og 13. september 2012 Velkommen til NVEs møte om Haugrossåsen vindkraftverk i Steinkjer og Namsos kommune 12. og 13. september 2012 Møteplan Innledning v/ Arne Olsen, NVE NVEs saksbehandling v/ Hilde Aass, NVE Orientering om

Detaljer

Forvaltningspraksis for vurderinger av sumvirkninger: Ny fornybar energi

Forvaltningspraksis for vurderinger av sumvirkninger: Ny fornybar energi Forvaltningspraksis for vurderinger av sumvirkninger: Ny fornybar energi Presentasjon, Seminar om sumvirkninger av tekniske inngrep i utmark Oslo, 13.3.13 Ragnar Brevik Vestlandsforsking KU-forskriften,

Detaljer

Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve

Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve Noen begreper NVE = Norges Vassdrags- og energidirektorat. Gir vindkraftkonsesjoner

Detaljer

Einar Risnes Norbø 4473 KVINLOG 15.02.2013 einrisne@online.no. Norges- vassdrags og energidirektorat Att: Hilde Aass Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo

Einar Risnes Norbø 4473 KVINLOG 15.02.2013 einrisne@online.no. Norges- vassdrags og energidirektorat Att: Hilde Aass Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo VS: Innspill til høring Buheii Vindpark fra Einar Risnes, NVE Saknr. 201003882 file:///d:/ephorte/pdfdocprocdir/ephorte/155997_fix.html Side 1 av 2 19.02.2013 Fra: Tor Arne Eiken[Tor.Arne.Eiken@kvinesdal.kommune.no]

Detaljer

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: E-post Dato: 12.05.2015 Tidspunkt: 14:00. Side1

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: E-post Dato: 12.05.2015 Tidspunkt: 14:00. Side1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-post Dato: 12.05.2015 Tidspunkt: 14:00 Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten Side1 Saksliste Utvalgssaksnr AU 1/15 Innhold Lukket Arkivsaksnr Dispensasjon fra motorferdselsforbudet

Detaljer

Perspektiver på vindkraftutbygging i Norge sett fra en utbyggers side. Lise Toll 28. februar 2014

Perspektiver på vindkraftutbygging i Norge sett fra en utbyggers side. Lise Toll 28. februar 2014 Perspektiver på vindkraftutbygging i Norge sett fra en utbyggers side Lise Toll 28. februar 2014 Vindkraft Veie fordelene opp mot ulempene Regional nytte Forsyningssikkerhet Fornybar elproduksjon Demokratisk

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Notat Stedsangivelser er utelatt i denne internettversjonen av notatet. Kontakt Trysil kommune for detaljer.

Notat Stedsangivelser er utelatt i denne internettversjonen av notatet. Kontakt Trysil kommune for detaljer. Atle Rustadbakken Naturkompetanse Vogngutua 21 2380 Brumunddal Tlf + 47 62 34 44 51 Mobil + 47 916 39 398 Org. nr. NO 982 984 513 Vår ref: AR Deres ref: Jan Bekken Sted/dato: Brumunddal 21.05.2002 Notat

Detaljer

Dovrefjell nasjonalparkstyre Møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre 05.03.2013. Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr.

Dovrefjell nasjonalparkstyre Møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre 05.03.2013. Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr. Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr.: 2013/1285 Tilråding Nesset kommune Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - Søknad om dispensasjon fra vernebestemmelsene i Eikesdalsvatnet landskaps-vernområde

Detaljer

Østmarkas Venner. Opprettet i 1966 50 år i 2016. Nærmere 4000 medlemmer fra alle kommunene rundt Østmarka

Østmarkas Venner. Opprettet i 1966 50 år i 2016. Nærmere 4000 medlemmer fra alle kommunene rundt Østmarka Østmarkas Venner Opprettet i 1966 50 år i 2016 Nærmere 4000 medlemmer fra alle kommunene rundt Østmarka Østmarkas Venner har som formål å bevare Østmarka som natur- og friluftsområde for dagens og kommende

Detaljer

Høringsuttalelse til Arealdel av Kommuneplan for Flå. 2015-2027. Planbeskrivelse og konsekvensutredning, sone 6.

Høringsuttalelse til Arealdel av Kommuneplan for Flå. 2015-2027. Planbeskrivelse og konsekvensutredning, sone 6. 1 Rykkinn 11. september 2015 Til: Flå Kommune 3539 Flå postmottak@flaa.kommune.no Kopi til: Fylkesmannen i Buskerud, DNT-Ringerike, Sørvestre Vassfaret Vel Fra: Ragnar Nymoen (Hytteeier, Veneliskogen 82)

Detaljer

Informasjon fra Statnett

Informasjon fra Statnett Informasjon fra Statnett 420 kv kraftledning Storheia-Orkdal/Trollheim Juni 2010 Statnett har søkt Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om tillatelse til å bygge en 420 kv-kraftledning fra den planlagte

Detaljer

Klage Maurneset vindkraftverk i Nordreisa kommune

Klage Maurneset vindkraftverk i Nordreisa kommune Tromsø, 21.3.2014 Til OED via NVE Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Klage Maurneset vindkraftverk i Nordreisa kommune Naturvernforbundet i Troms viser til Norges vassdrags- og energidirektorat(nve)s konsesjon

Detaljer

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill NVE nve@nve.no Vår ref: Deres ref: Hvalstad, den: 27.05.14 Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), NJFF-Sogn og Fjordane

Detaljer

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 22.01.2015 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e):

Detaljer

Iskast fra vindturbiner. Av Sveinulf Vågene

Iskast fra vindturbiner. Av Sveinulf Vågene Iskast fra vindturbiner Av Sveinulf Vågene Bredo Våland (nabo til vindkraftverket) viser nedslag fra isklump på Høgjæren vinteren 2013 Ingen grense for hvor mye is som kan danne seg på en vinge Isklumper

Detaljer

NOTAT 1 EKSISTERENDE SITUASJON. 1.1 Eksponering LANDSKAPSANALYSE

NOTAT 1 EKSISTERENDE SITUASJON. 1.1 Eksponering LANDSKAPSANALYSE Oppdragsgiver: Arnegård & Tryti Fossgard Oppdrag: 529210 Detaljregulering for F2 & F3 Kikut Nord - Geilo Del: Landskapsvurdering Dato: 2012-10-03 Skrevet av: Kjersti Dølplass Kvalitetskontroll: Eirik Øen

Detaljer

Retningslinjer for vurdering av presedens i byggesaker etter naturmangfoldloven 48

Retningslinjer for vurdering av presedens i byggesaker etter naturmangfoldloven 48 Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 14/3524-02.03.2015 Retningslinjer for vurdering av presedens i byggesaker etter naturmangfoldloven 48 1. BAKGRUNN OG PROBLEMSTILLING

Detaljer

Korsvikfjorden industriområde, felt H detaljregulering, mindre endring offentlig ettersyn.

Korsvikfjorden industriområde, felt H detaljregulering, mindre endring offentlig ettersyn. PLAN-, BYGG- OG OPPMÅLINGSETATEN Planavdelingen Dato 13. januar 2015 Saksnr.: 201412312-6 Saksbehandler Jøran Syversen Saksgang Møtedato Byutviklingsstyret 29.01.2015 Korsvikfjorden industriområde, felt

Detaljer

Opplegg. Kort om KU-metodikk Gjennomgang av konklusjoner i KU

Opplegg. Kort om KU-metodikk Gjennomgang av konklusjoner i KU 1 Opplegg Kort om KU-metodikk Gjennomgang av konklusjoner i KU 2 3 4 Storfjellet vindkraftverk tekniske data Komponenter i vindkraftverket Nøkkeltall Antall turbiner (V126) 14 Ytelse pr. turbin Høyde turbiner

Detaljer

NVE har forelagt utredningsprogrammet for Miljøverndepartementet iht. forskrift om konsekvensutredninger av 1. april 2005 7.

NVE har forelagt utredningsprogrammet for Miljøverndepartementet iht. forskrift om konsekvensutredninger av 1. april 2005 7. Sarepta AS Agder Energi Produksjon AS Statskog SF Ulvig Kiær AS Zephyr AS Vår dato: Vår ref.: NVE 200709375-87 ktn/ssa Arkiv: 611 Deres dato: 13.11.07 Saksbehandler: Siv Sannem Inderberg 22 95 94 38 Sarepta

Detaljer

Utredninger for snøskuterplan

Utredninger for snøskuterplan Utredninger for snøskuterplan 1 Innholdsfortegnelse 2 Innledning... 3 2.1 Utdrag fra lovverket... 3 2.1.1 Lov om motorferdsel i utmark og på islagte vassdrag... 3 2.1.2 Forskrift om bruk av motorkjøretøyer

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN Delutredning FRILUFTSLIV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Byutviklingssjefen/ Datert november 2010 KONSEKVENSUTREDNING FRILUFTSLIV VURDERING AV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER NOV2010.

Detaljer

Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen og Villbekkvegen, samt justering av plangrense

Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen og Villbekkvegen, samt justering av plangrense Trysil kommune Saksframlegg Dato: 25.02.2016 Referanse: 4406/2016 Arkiv: 141 Vår saksbehandler: Christer Danmo Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen

Detaljer

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Innholdsfortegnelse 1 Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 22. juli 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger...

Detaljer

Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter

Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter 2013 Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter SØNDERGAARD RICKFELT AS 05.03.2013 Innhold 1.0 INNLEDNING... 3 2,0 FORMÅLET MED PLANARBEIDET... 3 2.1 Formålet... 3 2.2 Oppstartsmøte... 4 3.0 PLANSITUASJON...

Detaljer

Stille område; rekreasjon og helsebot

Stille område; rekreasjon og helsebot Stille område; rekreasjon og helsebot Kartlegging og implementering i planlegging Elisabeth Sæthre, Direktoratet for naturforvaltning Verdien av stillhet I hverdagslivet Bolig, skole, lekeplass, park,

Detaljer

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE Kommunale, regionale planmyndigheter, naboer og berørte, lag og organisasjoner, Lillehammer: 28.2.2013 Vår saksbehandler: Erik Sollien Vår ref. p.12085 Deres ref.: VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan Kvennhusbekken Lerduebane Forslag til planprogram Side 0 Reguleringsplanforslag KVENNHUSBEKKEN LERDUEBANE FORSLAG TIL PLANPROGRAM Februar 2011 Reguleringsplan Kvennhusbekken Lerduebane

Detaljer

Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim.

Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim. Informasjon fra Statnett Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim. Oppgradering av sentralnettet til 420 kv

Detaljer

forum for natur og friluftsliv

forum for natur og friluftsliv forum for natur og friluftsliv Nordland Fauske, 29. oktober 2010 Norges Vassdrags- og Energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo E-post: nve@nve.no Uttalelse til melding om utredningsprogram for

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KVALSBERGET STEINBRUDD, VANNØYA

REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KVALSBERGET STEINBRUDD, VANNØYA MAI 2015 KARLSØY KOMMUNE REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KVALSBERGET STEINBRUDD, VANNØYA ADRESSE COWI AS Hvervenmoveien 45 3511 Hønefoss TLF +47 02694 WWW cowi.no KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAPSBILDE OPPDRAGSNR.

Detaljer

- i hjertet av fantastiske Åsenfjorden

- i hjertet av fantastiske Åsenfjorden - i hjertet av fantastiske Åsenfjorden 95 hyttetomter håndplukket for optimale forhold! 13 tomter i byggetrinn 1 legges nå ut for salg DJUPVIKA EN FANTASTISK BELIGGENHET Nærhet til byen, et panorama mot

Detaljer

Tromsø, 20. juni 2012. Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep. 0033 Oslo. Saksnr.200701246

Tromsø, 20. juni 2012. Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep. 0033 Oslo. Saksnr.200701246 Tromsø, 20. juni 2012 Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep. 0033 Oslo Saksnr.200701246 Klage på konsesjonsvedtak gitt Raudfjell vindkraftverk, Tromsø kommune Vi viser til Norges vassdrags- og

Detaljer

SAKSFRAMLEGG FORSLAG TIL FORSKRIFTSENDRINGER FOR MOTORFERDSEL I UTMARK OG SØKNAD OM DELTAGELSE I FORSØKSORDNING MED SKUTERLØYPER.

SAKSFRAMLEGG FORSLAG TIL FORSKRIFTSENDRINGER FOR MOTORFERDSEL I UTMARK OG SØKNAD OM DELTAGELSE I FORSØKSORDNING MED SKUTERLØYPER. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Håkon Økland Arkiv: SAKNR Arkivsaksnr.: FORSLAG TIL FORSKRIFTSENDRINGER FOR MOTORFERDSEL I UTMARK OG SØKNAD OM DELTAGELSE I FORSØKSORDNING MED SKUTERLØYPER. Innstilling: :::

Detaljer

Klage på vedtak om plan for snøskuterløyper i Hemnes kommune med forskrift om kommunalt løypenett

Klage på vedtak om plan for snøskuterløyper i Hemnes kommune med forskrift om kommunalt løypenett forum for natur og friluftsliv nordland Fauske 26.november 2015 Hemnes kommune Sentrumsveien 1, 8646 Korgen Klage på vedtak om plan for snøskuterløyper i Hemnes kommune med forskrift om kommunalt løypenett

Detaljer

Planbeskrivelse. Reguleringsplan for del av Hegg II, del av gnr. 9,bnr. 5 m.fl. (Tiltakshavere: Hytteeiere på Hegg II ved Arne Grislingås.

Planbeskrivelse. Reguleringsplan for del av Hegg II, del av gnr. 9,bnr. 5 m.fl. (Tiltakshavere: Hytteeiere på Hegg II ved Arne Grislingås. II Reguleringsplan for del av Hegg II, del av gnr. 9,bnr. 5 m.fl. (Tiltakshavere: Hytteeiere på Hegg II ved Arne Grislingås.) Planbeskrivelse til reguleringsplan for del av Hegg II, del av gnr. 9/5 Planens

Detaljer