BASSEBO STEINBRUDD, PORSGRUNN I TELEMARK KONSEKVENSUTREDNING (KU) MAI 2012 (sist revidert )

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BASSEBO STEINBRUDD, PORSGRUNN I TELEMARK KONSEKVENSUTREDNING (KU) MAI 2012 (sist revidert 21.11.12)"

Transkript

1 BASSEBO STEINBRUDD, PORSGRUNN I TELEMARK KONSEKVENSUTREDNING (KU) MAI 2012 (sist revidert )

2 FORORD Feste Grenland AS (Porsgrunn) og Golder Associates AS (Drammen) har oppdrag fra Stig Axel Olsen utarbeidet detaljert reguleringsplan med konsekvensutredning for nytt steinbrudd på Bassebo i Porsgrunn i Telemark. Porsgrunn og Drammen, Feste Grenland AS Golder Associates AS Tordenskioldsgate 6 Tomtegata Porsgrunn 3012 Drammen Feste Grenland AS og Golder Associates AS 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 METODIKK AVGRENSNING AV TEMAER OG PROBLEMSTILLINGER INFLUENSOMRÅDE SKALERING AV VERDI OG KONSEKVENSER UTREDNINGSTEMAER BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET GEOLOGISKE FORHOLD - BEGRUNNELSE FOR TILTAKET GENERELT OM VIRKNINGER AV PLANEN ALTERNATIVET (SAMMENLIGNINGSALTERNATIVET) REGULERINGSPLANEN LANDSKAP PLANPROGRAMMET METODE INFLUENSOMRÅDE DAGENS SITUASJON VERDIER SYNLIGHET KONSEKVENSER FORSLAG TIL AVBØTENDE TILTAK FORSLAG TIL OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER NATURMILJØ PLANPROGRAMMET METODE INFLUENSOMRÅDET DAGENS SITUASJON REGISTRERINGER KONSEKVENSER FORSLAG TIL AVBØTENDE TILTAK FORSLAG TIL OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER SKOGBRUK PLANPROGRAMMET METODE INFLUENSOMRÅDET DAGENS SITUASJON REGISTRERINGER KONSEKVENSER FORSLAG TIL AVBØTENDE TILTAK FORSLAG TIL OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER FRILUFTSLIV OG REKREASJON PLANPROGRAMMET METODE INFLUENSOMRÅDET DAGENS SITUASJON REGISTRERINGER KONSEKVENSER FORSLAG TIL AVBØTENDE TILTAK FORSLAG TIL OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER KULTURMILJØ OG KULTURMINNER PLANPROGRAMMET Feste Grenland AS og Golder Associates AS 3

4 9.2 INFLUENSOMRÅDET METODE DAGENS SITUASJON REGISTRERINGER KONSEKVENSER FORSLAG TIL AVBØTENDE TILTAK FORSLAG TIL OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER NÆRMILJØ - BARN OG UNGE PLANPROGRAMMET DAGENS SITUASJON REGISTRERINGER KONSEKVENSER FORSLAG TIL AVBØTENDE TILTAK FORSLAG TIL OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER FORURENSING PLANPROGRAMMET METODE INFLUENSOMRÅDET DAGENS SITUASJON REGISTRERINGER KONSEKVENSER FORSLAG TIL AVBØTENDE TILTAK FORSLAG TIL OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER NÆRINGSLIV OG SYSSELSETTING PLANPROGRAMMET DAGENS SITUASJON REGISTRERINGER KONSEKVENSER TRANSPORT OG TRAFIKKSIKKERHET PLANPROGRAMMET METODE INFLUENSOMRÅDET DAGENS SITUASJON REGISTRERINGER KONSEKVENSER FORSLAG TIL AVBØTENDE TILTAK FORSLAG TIL OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER VURDERING AV KONSEKVENSER - OPPSUMMERING KONSEKVENSER FORSLAG TIL AVBØTENDE TILTAK FORSLAG TIL OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER REFERANSER Feste Grenland AS og Golder Associates AS 4

5 1 METODIKK 1.1 Avgrensning av temaer og problemstillinger Konsekvensutredningens avgrensning av temaer og problemstillinger er basert på planprogrammet for reguleringsplanen for Bassebo (vedtatt av Porsgrunn kommune ). Med unntak av kulturminneundersøkelser etter kulturminneloven 4, er det forutsatt at det ikke er behov for ytterligere feltundersøkelser enn det som forelå på tidspunktet for fastsettelsen av planprogrammet. Situasjonsbeskrivelser, verdivurderinger osv. er basert på tilgjengelig informasjon i databaser (webbaserte innsynsløsninger) og litteratur. Larvikitt ble i 2008 kåret til Norges nasjonalbergart, og i den anledning er det skrevet en egen bok om bergarten. Boken gir et godt grunnlag for å forstå steinindustriens historie og betydning i distriktet som et bakteppe i arbeidet med konsekvensutredningen. 1.2 Influensområde Under hvert tema er det redegjort nærmere for influensområdene, dvs. innenfor hvilket/hvilke geografiske områder det antas at det vil kunne oppstå vesentlige (beslutningsrelevante) konsekvenser. For noen temaer vil dette i all hovedsak være begrenset til planområdet (f.eks. jordog skogbruk), mens for andre temaer/interesser vil vesentlige konsekvenser også kunne oppstå i betydelig avstand fra planområdet (f.eks. støy, trafikk, utslipp til vann). 1.3 Skalering av verdi og konsekvenser For vurdering (skalering) av verdier og konsekvenser er det lagt til grunn et system hvor liten/små referer til lokal/lokale (dvs. kommunalt nivå), middels referer til regional/regionale (dvs. fylke/region) og stor/store referer til nasjonal/nasjonale. Meget stor/meget store er reservert for verdier og konsekvenser på internasjonalt nivå. Dette systemet er gjort for å gjøre vurderingene etterprøvbare og lettere kunne veie ulike temaer/interesser opp mot hverandre. Konsekvensgraden framkommer ved å "legge oppå" planens ulike virkninger på de registrerte forekomster/interesser. De registrerte forekomsters/interessers verdi og sårbarhet for de aktuelle virkninger og omfanget av disse, vil avgjøre konsekvensgraden. Til grunn for vurderingene er det lagt to alternativer; "0-alternativet" (sammenlikningsalternativet) og "Reguleringsplanen" (utbyggingsalternativet). Med 0-alternativet forstås forventet situasjon/utvikling i planområdet basert på gjeldende planer og forventet utvikling i områdene rundt i et mellomlangt perspektiv (20 år). Med Reguleringsplanen forstås forventet situasjon og utvikling/arealbruk planen legger til rette for basert på plankart med utfyllende bestemmelser. Ved oppsummering av verdier og konsekvenser i tabellform, er det tatt utgangspunkt i et system i henhold til Statens vegvesens håndbok 140 om konsekvensutredninger (jf. Tabell 1) Feste Grenland AS og Golder Associates AS 5

6 Tabell 1 System for angivelse av verdi og konsekvenser Verdivurdering 1) Konsekvensvurdering 1) Verdien vises med 1 til 4 asterisker * = Liten ** = Middels *** = Stor **** = Meget stor 1) Kommentar: Konsekvensene vurderes fra -4 til +4-4 = Meget store negative - 3 = Store negative - 2 = Middels negative - 1 = Små negative 0 = Ingen +1 = Små positive +2 = Middels positive +3 = Store positive +4 = Meget store positive Liten og små vil som regel referere til forhold av lokal betydning Middels vil som regel referere til forhold av regionale betydning (ev. av spesielt viktige lokal betydning) Stor/store vil som regel referere til forhold av nasjonale betydning (ev. av spesielt viktig regional betydning) Meget stor/store vil som regel referere til forhold av spesielt viktig nasjonal betydning (ev. internasjonal betydning). 1.4 Utredningstemaer I henhold til planprogrammet skal følgende temaer konsekvensutredes: Landskap Naturmiljø Skogbruk Friluftsliv, rekreasjon Kulturmiljø og kulturminner Nærmiljø - barn og unge Forurensning (støv, støy, rystelser og avrenning) Næringsliv og sysselsetting Transport og trafikksikkerhet Krav til hva som skal utredes for de ulike teamene er gjengitt innledningsvis for hvert tema i kap. 5 til 13. Feste Grenland AS og Golder Associates AS 6

7 2 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET Planområdet ligger i Langangen, øst i Porsgrunn kommune, på grensen mot Larvik kommune. Innenfor planområdet har det tidligere vært prøvedrift på bergarten larvikitt og det er etablert riggområde og internveier (jf. Figur, s. 18). Hovedressursen ligger i Barlinddalsåsane nordøst for dagens brudd hvor det var prøvedrift. Steinbruddet ligger øst for Fv. 60 Mørjeveien. Dette er en vei som kobler seg på gamle E18 i nord og Fv. 302 Brunlanesveien v/helgeroa i sør (Figur 1). Området omfatter ca. 215 daa og inneholder mer enn 2 mill. m 3 med larvikittt. Figur 1 Planområdet (stiplet sirkel) ligger i Langangen, øst i Porsgrunn kommune, på grensen mot Larvik kommune. Steinbruddet ligger øst for Fv. 60 Mørjeveien. Dette er en vei som kobler seg på gamle E18 i nord og Fv. 302 Brunlanesveien v/helgeroa i sør. Feste Grenland AS og Golder Associates AS 7

8 3 GEOLOGISKE FORHOLD - BEGRUNNELSE FOR TILTAKET Hele området består av larvikitt som er grunnlaget for tiltaket. Det området som søkes regulert er kartlagt av NGU til å ha en god blå farge som i dag er attraktiv for markedet. Figur 2 Geologisk kart over larvikittsoner og usnitt av geologien i det aktuelle området. Skravert området er av NGU kartlagt som larvikitt med moderat til sterkt blått fargespill. Feste Grenland AS og Golder Associates AS 8

9 Regiongeologen har sammen med Norges Geologiske Undersøkelser kartlagt larvikitten i Vestfold og Telemark i detalj for å se på det markedsmessige potensialet for naturstein. Denne kartleggingen har resultert i et ressurskart som viser fordelingen av antatt teknisk drivverdige forekomster av forskjellige typer larvikitt, samt vurdering av de enkelte områdenes verdi på kort og lang sikt. I arbeidet med kartlegging av larvikitten finnes en del soner som peker seg ut med god blå farge. Et av de områdene med størst potensielt volum er kartlagt som Bassebu-sonen. I området har det tidligere vært drevet prøvedrift, og all steinen har vært solgt til kunder over store deler av verden. I tillegg har grunneier tatt prøver fra flere steder i planområdet. Disse prøvene er polert og sendt til potensielle kunder som har sagt at de vil kjøpe blokker fra området så snart produksjonen kommer i gang. Planområdet ligger i tilknytning til flere nedlagte uttak med tilhørende veisystem. Veisystemet er godt fundamentert og godt vedlikeholdt. Det betyr at det ikke blir nødvendig å beslaglegge nye områder i forhold til utbygging av veg. Drift kan derfor starte meget rask med lave investeringskostnader når det gjelder infrastruktur. Feste Grenland AS og Golder Associates AS 9

10 4 GENERELT OM VIRKNINGER AV PLANEN Alternativet (sammenligningsalternativet) 0-alternativet vil være å beholde dagens situasjon. I arealdelen til kommuneplanen er området vist som vurderingsområde steinindustri. Vurderingsområdet i kommuneplanen er større enn reguleringsforslaget og strekker seg østover helt til fylkesgrensen. Det er ikke godkjente planer eller kjente planer om endret arealbruk i planområdet. Det legges derfor til grunn at planområdet vil være disponert til landbruks-, natur- og friluftsformål, dersom det ikke blir regulert til steinbruddsvirksomhet. 4.2 Reguleringsplanen I det følgende er det gitt noen beskrivelser av typiske virkninger av steinbruddsvirksomheten (eksisterende og slik reguleringsplanen legger til rette for). Omfanget av disse virkningene blir nærmere disktutert under det enkelte tema der det er relevant. Planen er vist for illustrasjon i Figur 3 (det vises til planmaterialet for detaljer). Planen dekker totalt et areal på 216,7 daa og inneholder følgende formål: Steinbrudd og massetak SM (118,5 daa) Vegetasjonsskjerm VS og hensynssone naturmiljø H560 ( til sammen 91,0 daa) Veier, annenveggrunn, kryss og frisiktsoner (til sammen 7,2 daa) Arealbruk i driftsperioden Arealbruken styres i rom og tid hovedsakelig av reguleringsplanen (arealbruksformålene) med utfyllende bestemmelser og driftsplanen (inkl. plan for avslutning). Grovt sett kan planområdet deles i "aktive" og "passive" områder. Med aktive områder menes områder for uttak og håndtering av stein, permanent deponering av stein og avdekkingsmasser samt trafikk og riggarealer. Med passive områder menes arealer uten steinbruddsaktivitet som er regulert til skjermingssoner (vegetasjonssoner). Karakteristisk for steinindustrien i larvikittregionen til nå (og også antatt framover i overskuelig framtid), er at bruddene er dagbrudd og har vært/er lokalisert til ås- og kolleformasjoner. Så lenge det skjer bruddvirksomhet høyere i terrenget enn skogen i skjermingsbeltet, vil bruddet være synlig, men etter hvert vil skjermingsbeltet med eksisterende skog fungere som naturlig skjerm mot bruddet for omkringliggende områder. Utviklingen av bruddområdene og deponiområdene (de aktive arealene) vil medføre tap av arealene for andre interesser (f.eks. naturvern og kulturvern) og også for en lang periode gjøre dem utilgjengelige for allmennheten (f.eks. med hensyn til friluftsliv og rekreasjon), og barrierevirkninger kan oppstå (f.eks. med hensyn til vilttrekk og landbruksdrift for naboeiendommer). Om disse virkningene vil være av midlertidig eller permanent karakter vil avhenge av hva som blir bestem for etterbruken. I skjermsonene rundt bruddene vil det ikke oppstå arealbeslag eller fysiske barrierevirkninger. Feste Grenland AS og Golder Associates AS 10

11 Figur 3 Detaljreguleringsplan for Bassebo steinbrudd (illustrasjon) Feste Grenland AS og Golder Associates AS 11

12 5 LANDSKAP 5.1 Planprogrammet Det vil være viktig å vurdere nær- og fjernvirkning av tiltaket. Steinbruddet vil bli liggende i et naturområde og således bryte med omgivelsene. Dette temaet ansees derfor som viktig og det er nødvendig med nærmere vurderinger rundt konsekvenser av tiltaket. Vegetasjon vil være et viktig element som vil dempe synligheten av inngrep. Hvordan bruddet drives vil også ha en innvirkning på hvordan bruddet eksponerer seg mot omgivelsene. Det skal redegjøres for hvordan plasseringen vil påvirke områdets karakter og verdi med fokus på nær- og fjernvirkning. Anleggets forhold til omgivelsene skal dokumenteres gjennom fotomontasjer og snitt 5.2 Metode Det er innhentet informasjon fra Nijos (www.nijos.no) som har gjort en nasjonal klassifisering av landskapet. I tillegg bygger vurderingen på kjent informasjon som kart, foto og ortofoto og befaringer i området. Illustrasjonsplan, reguleringsplan med bestemmelser og beskrivelse ligger til grunn for å vurdere konsekvensen tiltaket vil medføre på landskapsbildet. For å se virkningen av reguleringsplanen fra ulike ståsteder i landskapet er det utarbeidet illustrasjoner hvor tiltaket synliggjøres i landskapet. 5.3 Influensområde Med influensområde menes områdene som steinbruddet i Bassebo påvirker visuelt. Dette gjelder alle områder hvor landskapsopplevelsen påvirkes ved at man har innsyn til bruddet. Influensområdet for steinbruddet er i landskapsmessig sammenheng avgrenset til bakveggen/ den østre avgrensningen av Vestmunnsvegen i Larvik (se kart figur 14), Barlindåsane i sørvest samt fra massetakene i Sagåsen og Moen. Fra resten av Auenlandet er bruddet i Bassebo ikke synlig fra bakkenivå pga. det kollete og kuperte landskapet. 5.4 Dagens situasjon verdier Det aktuelle tiltaksområdet ligger i et landskap med store forkastningssoner som gir nord-sør gående fjorder og gir gjennomgående rom i landskapet. Basseboområdet ligger mellom Langevannet og Vestmunnvannet. Uttaksområdet omfatter deler av Barlindåsen vest for Langevannet. Overordnede landskapsformer NIJOS (Norsk institutt for jord- og skogkartlegging) har gjort en nasjonal klassifisering av landskapet og delt det inn i 45 landskapsregioner basert på likhetstrekk i landskapet. Bassebo ligger innenfor regionen Skagerakkysten som strekker seg fra svenskegrensen til Hidra i Vest-Agder. Hele området fremstår som småskala og kupert, og beskrives av terrengformer som lavere åser, knatter og koller. Innenfor planområdet danner det eksisterende uttaksområdet et rom med bruddvegger og naturlige koller som vegger. Ellers er det få tydelige definerte landskapsrom i området. Landskapsrommene finnes hovedsakelig i tilknytning til bekkedrag, vannflater, myrer og dyrkbare løsmasseavsetninger. Dessuten danner landbruksområdene åpne landskapsrom der det skogkledte og kuperte fastlandet og øyer ligger som klare vegger i rommet. Feste Grenland AS og Golder Associates AS 12

13 Figur 4 Flyfoto fra vest med Mørjeveien nederst til høyre i bildet. Omtrentlig planavgrensning vist med stiplet linje. Figur 5 Flyfoto fra vest med Mørjeveien nederst til høyre i bildet. Bildet viser eksisterende uttak. Det nye uttaket vil fortsette bakover. Fra bakkenivå vil bruddet være lite synlig fra områdene rundt pga. det kollete terrenget. Bare fra de høyeste toppene i området vil det være noe fjernvirkning av bruddet før lipidene istandsettes. Feste Grenland AS og Golder Associates AS 13

14 5.4.1 Vegetasjonsstruktur Vegetasjonskarakteren domineres av barskog overveiende av furu og gran, og av blandingsskog med furu og lauvtrær. Furuvegetasjon og lynghei finnes på de skrinne kollene, mens gran og blandingsskog dominerer i dalsøkkene. Det er også stort innslag av lauvvegetasjon, særlig i dalsøkk, områder med løsmasseavsetninger og langs bekkedrag. Innslaget av lauvtrevegetasjonen avtar fra daldragene og opp i høyden. Det finnes lokaliteter med varmekjære edelløvtrær, bl.a. lind, lønn, ask, hassel, alm og eik. På toppen av åsene finnes det mye bart fjell. Figur 6 Vegetasjonen i området domineres av blandingsskog med gran, furu og lauvtrær. Figur 7 De skrinne fjelltoppene i området består i hovedsak av mose, lyng og furu med innslag av eik. Feste Grenland AS og Golder Associates AS 14

15 5.5 Synlighet Bruddet påvirker landskapsopplevelsen i all hovedsak i nærvirkning internt i området. Sett i fjernvirkning fra sjøsiden, som er det viktigste friluftsområdet, er bruddet ikke synlig utenom fra toppen av Håøya, Storås. Bruddet i Bassebo blir ikke synlig fra Mørjefjorden og fritidsbebyggelsen rundt denne. Figur 8 og 9 Snittlinjen viser terrengformasjonene fra Håøya og helt nord til E18. Sett fra sjøen vil ikke bruddet være synlig på grunn av terrenget som ligger mellom sjøen og bruddet. Figur 10 Bildet er tatt fra fly ca 50m opp fra vannet ytterst i Langangsfjorden og viser de eksisterende bruddene på Sagåsen og Kariklevåsen som blir liggende foran Bassebo sett fra sjøen. Feste Grenland AS og Golder Associates AS 15

16 Figur 11 Bildet er tatt fra fly rett over Håøya og viser de eksisterende bruddene på Sagåsen og Kariklevåsen som blir liggende foran Bassebo. De vegetasjonskledde kollene som grenser inn mot planområdet er sammen med det regulerte skjermingsbeltet viktige for å skjerme mot innsyn. Den delen av uttaket som grenser mot øst vil bli noe eksponert fra nærområdene i vest. Her vil en trapping av uttaket med tilbakeførte toppmasser for revegetering være et viktig tiltak som på sikt vil gi en grønn avslutning av den gjenstående kollen. Figur 12 Skjermingsbeltet ned mot adkomstvegen inn til området. Eksisterende vei inn i området benyttes. Overordnet vegetasjon beholdes. Feste Grenland AS og Golder Associates AS 16

17 Figur 13 Fra de høyeste punktene inne i planområdet kan man se fjorden. De mest synlige toppene man ser er Sagåsen med steinbrudd til høyre i bildet og Moen til venstre. Disse bruddene ligger mellom planområdet og fjorden. Figur 8 Det kuperte terrenget med vegetasjonskledte knatter og koller skjermer for innsyn. Feste Grenland AS og Golder Associates AS 17

18 Figur 15 Planområdet. Plangrense (rød) og grense for uttak (oransje). Arealet i mellom er en vegetasjonssone (skjermingssone/grønnstruktur) med restriksjoner på hogst. Eksiterende brudd og veisystem ses som åpne grå områder. Feste Grenland AS og Golder Associates AS 18

19 Figur 9 Snitt B viser snitt gjennom bruddet fra vest mot øst gjennom den bredeste delen av planområdet Verdi og sårbarhet Landskapets verdi i området er redusert på grunn av tidligere steinbruddvirksomhet. Området vurderes til å ha lokal verdi, altså liten verdi. Med sårbarhet for inngrep menes områdets toleranse for inngrep; hvilke inngrep området kan ta opp i seg før det endrer karakter. Ut fra en landskapsmessig vurdering er sårbarheten her i hovedsak knyttet til inngrep i tilknytning til uttaket. Ut fra hvordan landskapet her tåler ulike tiltak og inngrep, kan vi vurdere sårbarheten i tilknytning til planområdet. Eksponering av tiltakene er da en viktig faktor. Bassebo steinbrudd har tidligere drevet uttak av blokkstein og det opprinnelige landskapet er allerede noe forandret innenfor området. Området vil bli liggende godt skjermet av omkringliggende koller. Området vurderes som lite sårbart for temaet landskap. 5.6 Konsekvenser alternativet Sammenligningsgrunnlaget (0-alternativet) er at området blir liggende som i dag med et lite uttaksområde som over tid vil revegeteres. Vesentlig innsyn av eksisterende uttak begrenser seg til de tilgrensende kollene og fjelltoppene. Det er ingen bebyggelse innenfor områdene med nærvirkning. Virkningen av 0-alternativet vil være liten, og konsekvensen ved 0-alternativet vurderes som liten for temaet landskapsbildet Reguleringsplanen Reguleringsplanen legger opp til størst uttak i den nordre delen av planområdet. En kolle tas helt ned og blottlegger veggen i den nordøstre delen av uttaket. Det vil være et etappevis uttak skjermet av omkringliggende koller Det skal ikke hogges eller gjøres terrenginngrep i vegetasjonsskjermen. Uttaket vil kunne gå nedover så langt steinen er drivverdig. Bruddet vil få noe nærvirkning fra de nærmeste toppene i nord og øst, men ved å bevare vegetasjonsskjerm vil synligheten av tiltaket reduseres. Det vil være fjernvirkning fra de allerede etablerte bruddene på Sagåsen og Malerød. Fra fjorden vil ikke bruddet bli synlig utenom fra toppen av Håøya, Storås. Bassebobruddet vil ligge bak flere Feste Grenland AS og Golder Associates AS 19

20 skogkledde koller og topper med både Sagåsen og Moen steinuttak i forgrunnen mot fjorden. Fjernvirkningen av Bassebo bruddet vurderes som svært liten. Virkningen av planen vil være liten i og med at bruddet reguleres med en vegestasjonsskjerm. Uttaket er formet slik at det vil få naturlig skjerm fra omkringliggende landskap med eksisterende skog. Etter endt uttak vil området kunne utvikles til næringsområde eller tilbakeføres til natur med et mulig vannspeil i den nordre delen av uttaksområdet. Steinbruddet blir i liten grad eksponert mot omgivelsene, men fra de nære kollene øst og vest for bruddet vil det kunne være noe nærvirkning. Bevaring av vegetasjon i skjermingsbeltet sammen med det kollete landskapet med blandingsskog gjør at eksponeringen av bruddet blir relativt liten. Tiltakets negative konsekvenser for influensområdet vil bli svært begrenset. Konsekvensen av reguleringsplanen vurderes som liten for landskapsbildet. 5.7 Forslag til avbøtende tiltak Ingen. 5.8 Forslag til oppfølgende undersøkelser Ingen. Feste Grenland AS og Golder Associates AS 20

21 6 NATURMILJØ 6.1 Planprogrammet Ved vurdering av konsekvenser for naturmiljøinteresser skal det legges vekt på: Områder som er viktig for det biologiske mangfoldet (viktige naturtyper). Truede og hensynskrevende arter (spesielt registrerte hule eiker). Viltområder (leveområder for hjortevilt). Det forutsettes at det ikke er behov for ytterligere feltarbeid, men at vurderingene kan baseres på gjennomført naturtypekartlegging og tilgjengelig informasjon i Naturbasen (Direktoratet for naturforvaltning). Det drives elg- og rådyrjakt i terrenget og konsekvenser for jakten skal beskrives. 6.2 Metode Det er foretatt en egen utredning av naturverdier og biologisk mangfold (Solvang 2010) og det er redegjort for metodikken i rapporten. Jaktinteresser er beskrevet under temaet Friluftsliv og rekreasjon (jf. kap. 27). 6.3 Influensområdet Naturtypelokalitetene er hovedsakelig kartlagt innenfor planområdet. I tillegg er deler av en tidligere kartlagt A-lokalitet sør for planområdet befart av Solvang. 6.4 Dagens situasjon registreringer Vegetasjonskarakteren domineres av barskog overveiende av gran og noe furu, og av blandingsskog med gran og lauvtrær. Furuvegetasjon og lynghei finnes på de skrinne kollene, mens gran dominerer i dalsøkkene. Det er også stort innslag av lauvvegetasjon, særlig i dalsøkk, områder med løsmasseavsetninger og langs bekkedrag. Innslaget av lauvtrevegetasjonen avtar fra daldragene og opp i høyden. Det finnes lokaliteter med varmekjære edelløvtrær, bl.a. lind, lønn, ask, hassel, alm og eik. På toppen av åsene finnes det mye bart fjell. Det er tidligere gjennomført naturtypekartlegging (dvs. kartlegging av spesielt viktige lokaliteter for biologisk mangfold) i Porsgrunn kommune (Silsand 2001). Figur 10 og Tabell 2 viser og beskriver de registrerte lokaliteter i Naturbasen (Direktoratet for naturforvaltning 2012a) som blir direkte berørt av planområdet. Det er foretatt en egen utredning av naturverdier/biologisk mangfold av Rune Solvang (Asplan Viak). Tabell 2 Registrerte lokaliteter i Naturbasen innenfor planområdet. Lokalitetsid. og navn i Naturbasen BN Barlindåsane BN Ø for Plunkevikåsen BN Rolighetsåsen BN Klokkeråsen V Naturtype og utforming Areal Rik blandingsskog i lavlandet med store gamle trær. Boreonemoral blandingsskog. 98 daa. Rik edellauskog. 293 daa. Rik blandingsskog i lavlandet med stor gamle trær. Boreonemoral blandingsskog. 51 daa. Stor gamle trær. Eik. 1 daa. Verdi Viktig Svært viktig Viktig Viktig Det anses at naturmangfoldlovens krav til kunnskapsgrunnlaget ( 8) er oppfylt gjennom ovenstående undersøkelser og beskrivelser. Feste Grenland AS og Golder Associates AS 21

22 BN Barlindåsane BN Klokkeråsen V BN Ø for Plunkevikåsen BN Rolighetsåsen Figur 10 Registrerte forekomster i Naturbasen (reguleringsgrensen vist med stiplet rødt) Feste Grenland AS og Golder Associates AS 22

23 Det er innenfor planområdet kartlagt 2 hule eiker av totalt 19 som er registrert i den umiddelbare nærhet. I tillegg er det kartlagt 12 grove eiker (som ikke er hule), hvorav 4 ligger innenfor planområdet. (se figur 7 i beskrivelsen) Omkringliggende skogområder i Porsgrunn og Larvik er ikke kartlagt, men mulighetene for tilsvarende koller med hule eiker i området rundt Langangen og andre deler av Larvik (Kjose, Kvelde) anses som stor. Hule eiker er definert som en egen naturtype og er én av fem naturtyper som omfattes av forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven. I forskriften omtales naturtypen slik: 3. Utvalgte naturtyper Utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven 52 er forekomster av.. 3) hule eiker. Med hule eiker menes eiketrær som har en diameter på minst 63 cm, tilsvarende omkrets på 200 cm, samt eiketrær som er synlig hule og med en diameter på minst 30 cm, tilsvarende omkrets på minst 95 cm. Diameter og omkrets måles i brysthøyde (1,3 m) over bakken. Synlig hule defineres til å være eiketrær med et indre hulrom som er større enn åpningen og der åpningen er større enn 5 cm". Unntatt er hule eiker i produktiv skog. Formålet med forskriften er å ivareta mangfoldet av naturtyper innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype (jf. naturmangfoldloven 4). 6.5 Konsekvenser alternativet 0-alternativet vil ikke ha konsekvenser Reguleringsplanen Planområdet ligger i tilknytning til flere nedlagte uttak med tilhørende veisystem og skrotområder. Etter justering av det opprinnelige planområdet gjenstår følgende konfliktområder: Barlindåsen - drift har middels til stor negativ konsekvens Området vest for Barlindåsen - drift i åsen har middels negativ konsekvens Sørlig del av planområdet - drift i åsen sør i området har middels negativ konsekvens Nærmere vurdering av konfliktnivået (jf. naturmangfoldsloven og forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven) må gjøres på bakgrunn av utsetting av planområdet i marka og nøyaktig avgrensning mellom hva som vil være bruddområde og hva som vil tilhøre vegetasjonsskjerm. 6.6 Forslag til avbøtende tiltak De to hule eikene kan hugges og transporteres til den nærmeste åsen nord for det planlagte uttaket der det allerede finnes hule eiker og forholdene for øvrig er like der uttaket er planlagt. Det vil også være et alternativ å gjennomføre skjøtsel av eiker i det omkringliggende området slik det er beskrevet i handlingsplanen for hule eiker (Direktoratet for naturforvaltning 2012b). 6.7 Forslag til oppfølgende undersøkelser For å kontrollere effekten av flyttingen nevnt i kap. 6.6 og vurdere behovet for andre tiltak i området rundt bruddet, vil det kunne tas oppfølgende undersøkelser hvert 5 år. Feste Grenland AS og Golder Associates AS 23

24 7 SKOGBRUK 7.1 Planprogrammet Det finnes ikke dyrket eller dyrkbar mark i det aktuelle området. Området er svært kupert og i følge grunneier vanskelig å drive skogbruk, og deler av området er klassifisert som impediment. Skogbruksplanen for området kan brukes som grunnlag for å beskrive konsekvensene for skogbruket. 7.2 Metode Informasjon om området er hentet fra Porsgrunn kommune. 7.3 Influensområdet Influensområdet er avgrenset til planområdet. Feste Grenland AS og Golder Associates AS 24

25 7.4 Dagens situasjon registreringer Figur 18 Bonitetskart. Kilde: Porsgrunn kommune I Tabell 3 er det gitt en oversikt over skogarealer og boniteter innenfor den tidligere uregulerte delen av ny plan. Feste Grenland AS og Golder Associates AS 25

26 Tabell 3 Tabell Bonitet for berørte skogarealer innenfor reguleringsplanen (daa) Skog av høy bonitet Skog av middels bonitet Skog av lav bonitet Sum skogareal Vegetasjonsskjerm 69,6 5,5 11,8 86,9 Bruddområde 59,5 7,4 36,8 103,7 Sum 129,1 12,9 48,6 190,9 7.5 Konsekvenser alternativet Ved 0-alternativet vil skogen bli stående Reguleringsplanen Selve steinuttaket vil hovedsakelig skje på åstopper med lav skogbonitet (uproduktiv skog) som vist i Figur. Ut fra skogbruksplanen vil tiltaket ikke få vesentlige konsekvenser for skogressursene på eiendommen. Etablering av nytt brudd vil ikke medføre ulemper for naboeiendommer. 7.6 Forslag til avbøtende tiltak Ingen. 7.7 Forslag til oppfølgende undersøkelser Ingen. Feste Grenland AS og Golder Associates AS 26

27 8 FRILUFTSLIV OG REKREASJON 8.1 Planprogrammet 8.2 Metode For å kartlegge friluftsinteresser (inkl. jaktinteresser) har grunneier og jaktlaget i området blitt spurt. Plangrense Relevante forhold med hensyn til bruken av området til friluftsliv og rekreasjon (utsiktspunkter, stier, rasteplasser osv.) skal dokumenteres ut fra foreliggende bakgrunnsinformasjon fra offentlige etater, lag og organisasjoner samt informasjon fra kommunen. RPR for planlegging i Oslofjordområdet skal tas hensyns til i planleggingen. Det skal settes fokus på sikkerhet, trygg ferdsel og trygge krysningspunkt for allmennheten ved utførelse av friluftslivsaktiviteter i nærheten av produksjonsområdet/buffersona. Fylkes-/kommunegrense Figur 19 Friluftsområder i Naturbasen (ingen registrerte) 8.3 Influensområdet Planområdet og de nærmeste områdene som kan bli påvirket av tiltaket (fra støy og innsyn). 8.4 Dagens situasjon registreringer I verken Naturbasen (jf. Figur ) eller Porsgrunn kommunes temakart tur og rekreasjon(grønn plakat) er det ikke registrert viktige friluftsinteresser i området. Det foreligger heller ikke opplysninger om at området i noen vesentlig grad brukes til friluftsliv eller rekreasjon. Det er ingen tilrettelagte parkeringsplasser i nærheten heller ingen merkede eller tydelige stier i området. I følge Anders Vrangsund (pers. medd.), jaktleder i området, finnes det ikke vilttrekk i området, men det drives jakt på rådyr og elg. Feste Grenland AS og Golder Associates AS 27

28 8.5 Konsekvenser alternatviet 0-alternativet vil ikke medføre endringer for friluftsliv eller rekreasjonsinteresser Reguleringsplanen Utvidelsen vil få små negative konsekvenser for friluftslivs- og rekreasjonsinteresser. Selve uttaksområdet er et meget lite benyttet område og det finnes ingen hus eller fritidsbebyggelse i nærheten. Det vil heller ikke bli innsyn til området fra fjorden eller nærliggende friluftsområder. Det finnes mange områder i distriktet (land og sjø) hvor det er tilrettelagt for friluftsliv og rekreasjon. 8.6 Forslag til avbøtende tiltak Ingen. 8.7 Forslag til oppfølgende undersøkelser Ingen. Feste Grenland AS og Golder Associates AS 28

29 9 KULTURMILJØ OG KULTURMINNER 9.1 Planprogrammet Fylkeskommunen i Telemark har allerede utført arkeologisk feltarbeid i deler av planområdet. Rapporten fra dette feltarbeidet viser at det ikke ble gjort none funn av automatisk freda kulturminner. Nyere tids kulturminner og kulturmiljø som kulturlandskap skal kartlegges og vurderes som en del av arbeidet med konsekvensutredningen. 9.2 Influensområdet Drift og avslutning av uttaket vil ha liten innflytelse på kulturlandskap og kulturminner utenfor regulert område. Influensområdet for kulturminner og kulturmiljø vil derfor i vesentlig grad være identisk med plangrensa og områdene nærmest som hører sammen med planområdet (jf. Figur 11). 9.3 Metode Konsekvensvurderingene bygger på gjennomført arkeologisk registrering i planområdet i (Telemark fylkeskommune 2011). Det vises til denne rapporten for nærmere beskrivelse av metodikken for feltundersøkelsene og søk i Askeladden. 9.4 Dagens situasjon registreringer Registrerte kulturminner før 2011 Det er tidligere ikke registrert automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Innenfor influensområdet er det imidlertid registrert flere automatisks fredede kulturminner. Like øst for planområdet er det kjent ei dyregrav og ei tuft (askeladden id og 30867), og like vest for veien som er inkludert i planområdet er det kjent en steinalderboplass (Askeladden id 40882). Noe lenger nordvest er det kjent to gravfelt (Askeladden id og40883) og en steinalderboplass (Askeladden id 11533). Innenfor planområdet ble det i 2008 registrert en kullmile (Askeladden id ), som ikke er automatisk fredet. Registreringene er vist i Figur 11, s. 30. Det er ikke registrerte kulturmiljøer av verdi innenfor eller nær opptil planområdet Undersøkelser i 2011 Det er gjennomført en arkeologisk registrering i planområdet for å undersøke om tiltaket vil komme i konflikt med kulturminneloven (Telemark fylkeskommune 2011). Automatisk fredete kulturminner Det ble ikke funnet automatisk fredede kulturminner under registreringen. Nyere tids kulturminner Under registreringen ble det funnet en kullmile(askeladden id ). En kullmile er definert som ett nyere tids kulturminne, og er dermed ikke automatisk fredet. Kullmilen ble funnet like utenfor planområdet mot sør. Kullmilen var ca 12 m i diameter. Kullmilen ble beskrevet og fotodokumentert. Den ble målt inn og lagt inn i den nasjonale databasen over kulturminner, Askeladden. Kullmilen er ikke fredet. Feste Grenland AS og Golder Associates AS 29

30 Figur 11 Registrerte kulturminner (Telemark fylkeskommune 2011) Feste Grenland AS og Golder Associates AS 30

31 9.5 Konsekvenser alternatviet 0-alternativet vil ikke medføre endringer for kulturminneinteressene Reguleringsplanen Reguleringsplanen vil ikke få konsekvenser for automatisk fredete kulturminner, hverken innenfor eller utenfor planområdet. Innenfor planområdet er det en registrert kullmile og like utenfor ble det ved registreringen i 2011 registrert ytterligere en. Det antas at kullmilen innefor planområdet ikke vil kunne bevares. Kullmilen er etterreformatorisk og ikke fredet etter kulturminneloven. Kullmilen utenfor planområdet vil ikke bli berørt. Konsekvensene av reguleringsplanen for kulturminner vil bli små (negative). Det er ikke registrerte kulturmiljøer som vil bli påvirket av reguleringsplanen. 9.6 Forslag til avbøtende tiltak Ingen. 9.7 Forslag til oppfølgende undersøkelser Ingen. Feste Grenland AS og Golder Associates AS 31

32 10 NÆRMILJØ - BARN OG UNGE 10.1 Planprogrammet Det er ingen bebyggelse i nærheten. Nærmeste bebodde hus er ca. 800 m vekk fra driftsområdet. Tiltaket skal kun vurderes i forhold til barn og unges oppvekstvilkår, med hensyn til sikkerhet langs vei. Temaet inkluderes i temaet Transport og trafikksikkerhet. Dette området brukes ikke av barn og unge alene. Det er langt til nærmeste skole og barnehage. I den grad området brukes av barn og unge er det eventuelt i forbindelse med friluftsliv (se eget avsnitt) Dagens situasjon registreringer Nærmeste bolig ligger ca. 1 km fra bruddområdet og området har liten betydning for lekemulighetene for barn og unge. Der bor grunneier og tiltakshaver. Utvidelsen av steinbruddet vil ha svært liten (om noen) betydning for nærmiljøet og barn og unges interesser Konsekvenser alternatviet 0-alternativet vil ikke medføre endringer for nærmiljøinteressene Reguleringsplanen Reguleringsplanen vil ikke medføre endringer for nærmiljøinteressene Forslag til avbøtende tiltak Ingen Forslag til oppfølgende undersøkelser Ingen. Feste Grenland AS og Golder Associates AS 32

33 11 FORURENSING 11.1 Planprogrammet Det forutsettes at forurensningsmessige forhold blir regulert av forurensningsforskriftens kap. 30 Forurensninger fra produksjon av pukk, grus, sand og singel, og at dette tas inn som en reguleringsbestemmelse. I driftsfasen forutsettes det at dette følges opp gjennom bedriftens internkontrollsystem. Det er allikevel relevant i konsekvensutredningen å gi beskrivelser av resipienter, antatte utslippsmengder, mulige forurensningsreduserende tiltak og kontrollprogrammer. I det følgende er det gitt noen utfyllende beskrivelser for forhold et er relevant å vurdere/beskrive i konsekvensutredningen. Utslipp til luft og vann - steinstøv Boring og saging medfører produksjon av steinstøv, og sammen med nedknusning av stein på internveier, kan dette spres med vind eller vaskes ut til nedstrøms resipienter. Larvikittstøvet består vesentlig av feltspat, i tilegg er det anslagsvis % av andre mineraler, herunder augitt, olivin, biotitt og ilmenomagnetitt. Ingen av disse mineralene er kjent for å ha vesentlige negative virkninger for det ytre miljø, men kan allikevel oppfattes som et problem (f.eks. estetisk ved blakking av vann eller som belegg på vegetasjon nærmest bruddet). Mulige tiltak for å redusere blakking av resipient skal vurderes. Konsekvensutredningen skal belyse de utfordringer som foreligger i forhold til vannrammedirektivets krav til forbedret vannkvalitet i berørt vassdrag 11.2 Metode Støy Støyen er beregnet ved hjelp av Nordisk Beregningsmetode for industristøy med beregningsprogrammet NoMes 4.0. Simulerte støykart er laget på basis av planlagt driftsutstyr og plassering av driftsutstyr. Rapporten er laget av Akustikk-konsult AS i henhold til Norsk Beregningsmetode for industristøy Utslipp til luft (støv) Erfaringer fra andre larvikittbrudd i området er lagt til grunn for vurderingene Utslipp til vann Erfaringer fra andre larvikittbrudd i området (Larvik og Porsgrunn) er lagt til grunn for vurderingene sammen med beskrivelser og vurderinger i Samlet plan for utslipp til vann fra steinindustrien (larvikittprodusentene) i Larvik (Konsulentgruppen 2009) og Larvik kommunes kommunedelplan for steinressurser (Larvik kommune 2011). Særlig er forholdene og vurderingene for Krukåsen og Åres hvor avrenningssituasjonen anses som sammenlignbare brukt Influensområdet Støy Influensområdet for støy framgår av støysimuleringen som viser de aktuelle støysonene. Feste Grenland AS og Golder Associates AS 33

34 Utslipp til luft (støv) Influensområdet for støv er avgrenset til planområdet og området aller nærmest steinbruddet. Erfaring fra andre brudd viser at denne sonen ikke går mye mer enn 100 m ut fra bruddet, noe avhengig av lokale forhold Utslipp til vann Influensområdet for utslipp til vann er avgrenset til nedstrøms resipienter hvor det vil kunne påvises endringer i vannkvaliteten gjennom året (dvs. årsikker vannføring eller vannstand). Hallevannet (Vestmunnvannet) i Larvik (mot øst) og Langevannet i vest regnes som nærmeste resipienter det er knyttet spesielle interesser til. Hallevannet er reserve drikkevannskilde for Larvik og i Langevannet er det påvist laks og sjøørret. Det er ikke direkte avrenning fra planområdet via bekker med årsikker vannføring til hverken Langevannet eller Hallevannet Dagens situasjon registreringer Utslipp til luft (støv) Larvikittstøvet består vesentlig av feltspat, i tilegg er det anslagsvis % av andre mineraler, herunder augitt, olivin, biotitt og ilmenomagnetitt. Ingen av disse mineralene er kjent for å ha negative virkninger på det ytre miljø. Larvikitten inneholder ikke kvarts og støvet regnes i arbeidsmiljøsammenheng kun som såkalt sjenerende støv, dvs. at det ikke har spesielle skadelige egenskaper. Administrativ norm for sjenerende støv (som totalt støv) i arbeidsatmosfære er 10 mg/m 3. Det vil hovedsakelig bli brukt diamantwire for å løsne plater fra fast fjell. Dette vil generere vann med innhold av finkornet støv ( sagslam ) siden vann benyttes for å avkjøle wirene og også til å transportere vekk slammet. Diamantwiren er i snitt 11 mm i diameter, og vil ved en blokkproduksjon på ca m 3 produsere ca. 600 tonn finstøv pr år. I tillegg vil det produseres en del støv fra nedknusning av veipukk og fra borerigger og knuseanlegg Utslipp til vann Det skjer ingen bruddaktivitet i området i dag. Innenfor planområdet har det i midlertid tidligere vært prøvedrift på larvikitt og det er etablert riggområde og internveier. Hovedressursen for et nytt brudd ligger i Barlinddalsåsane nordøst for prøvedriften. Den nordøstre delen av Barlindåsen ligger innenfor Hallevannets nedbørfelt. Det er som nevnt ingen direkte avrenning dit. Avstanden til nærmeste bekk som renner NØ-over mot Vestmotjenna er ca. 300 m mot øst. For øvrig drener planområdet (uttaksområdet) dels mot Langevannet og dels mot bekker som drenerer mot bekken mellom Langevannet og Mørjetjenna. Avstand til nærmeste bekk er ca. 300 m, men det ligger også en gren av denne helt opp mot den sørligste delen av planområdet. Mot Langevannet er det kun myrdrag med mindre bekkesig og vannsig uten årsikker vannføring. Adkomstveien til bruddet krysser en bekk som renner ut i nordenden av Langevannet nedenfor Bassebu. Nordlig del av planområdet drenerer mot et myrområde (del av Bokbonnmyra) som er kildeområde for denne bekken. Kart som viser beliggenhet av steinbruddet, nedbørfelter og resipienter er gitt i Figur 8 og Figur. Feste Grenland AS og Golder Associates AS 34

35 Steinindustrien i Larvik utarbeidet i 2009 en samlet plan for utslipp til vann, basert på en omfattende undersøkelse gjennomført av vannfaglig ekspertise (bl.a. NIVA og NVE). Det ble ikke registrert vesentlige skader på vannressurser som følge av finstoffavrenning, men blakking av vannet i perioder med mye nedbør ble dokumentert. I første rekke syntes dette å være et problem for frilufts- og rekreasjonsinteresser langs Mørjefjorden og rundt Torpevannet påvirket av den meget omfattende bruddaktiviteten i Tvedalen. I forbindelse med prøvedriften på Krukåsen ble det ikke registrert avrenning fra bruddet. Her ble vann samlet i en egen sedimentasjonsdam med filtrering mot terreng av overskuddsvann. Det er for ingen av bruddene i larviksområdet rapportert med problemer med hensyn til sekundær spredning av steinstøv med vann, etter primær spredning via luft til omkringliggende områder. Spredning via luft til områder utenfor selve bruddområdet er heller ikke rapportert som et generelt problem. Bedrifts Helsen i Larvik har målt støv og oljetåke i utendørs arbeidsatmosfære ved flere larvikittbrudd i nabokommunen Larvik. Målinger av støvkonsentrasjon på operatørplass ved to borerigger (tradisjonell blokkboring med 10-løpere, med støvavsug) viser i middel henholdsvis 1,9 mg/m3 og 1,4 mg/m 3, målt over 3 timer. De målte støvkonsentrasjoner oppfyller normen med god margin. Det er ikke kjent at det foreligger opplysninger om at tidligere bruddaktivitet (prøvedrift) på Bassebo har medført tilslamming av Langevannet eller bekken(e) mot Mørjetjenna. Feste Grenland AS og Golder Associates AS 35

36 Nedbørfeltgrense Planavgrensning A Hallevannet C Grense bruddområdet for B Langevannet A-C: Bekker med årsikker vannføring A: Mot Langevannet N B: Mot bekk til Mørjetjenna C: Mot Hallevannet Figur 21 Bassebo steinbrudd planavgrensning, nedbørfelter, resipienter og viktigste tilførselsbekker Feste Grenland AS og Golder Associates AS 36

37 Ca. avgrensning av steinbruddsområdet A C Hallevannet Langevannet A-C: Bekker med årsikker vannføring B A: Mot Langevannet N B: Mot bekk til Mørjetjenna C: Mot Hallevannet Figur 22 Bassebo steinbrudd - avgrensning av område regulert til steinbrudd (ikke planavgrensning) Feste Grenland AS og Golder Associates AS 37

38 11.5 Konsekvenser alternativet 0-alternativet vil ikke medføre endringer i forurensningssituasjonen Reguleringsplanen Støy og rystelser Ut fra beregningene ved en støymessig ugunstig driftssituasjon, med beskjeden skjerming og drift høyt i terrenget, det ingen boliger eller fritidsboliger som ligger innenfor gul støysone for drift ved Bassebo. Dette gjelder både gjennomsnittsnivå og maksimalnivå. Bruddet vil derfor ikke få støymessige konsekvenser for omkringliggende interesser. Nærmeste bebyggelse, der forslagsstiller og grunneier bor, ligger ca 600m nordvest for bruddområdet. Det vil være lite sprengning i bruddet. Uttak skjer i hovedsak ved hjelp av wiresaging. Sprengningen som vil foregå vil være skånsom for å ikke skade larvikittblokkene. Det vil derfor ikke oppstå vesentlige negative konsekvenser som følge av rystelser Utslipp til luft støv Bedrifts Helsen i Larvik har målt støv og oljetåke i utendørs arbeidsatmosfære ved flere larvikittbrudd i nabokommunen Larvik. Målinger av støvkonsentrasjon på operatørplass ved to borerigger (tradisjonell blokkboring med 10-løpere, med støvavsug) viser i middel henholdsvis 1,9 mg/m 3 og 1,4 mg/m 3, målt over 3 timer. De målte støvkonsentrasjoner oppfyller normen med god margin. Det forventes derfor heller ingen vesentlig spredning utenfor planområdet og at det skal oppstå negative konsekvenser på grunn av støv Utslipp til vann Det vil ikke være utslipp av produksjonsvann til Langevannet, og bruddet vil derfor ikke medføre endringer som påvirker vannrammedirektivets krav til forbedret vannkvalitet i nedstrøms vassdrag. Larvikittstøvet består vesentlig av feltspat, i tillegg er det anslagsvis % av andre mineraler, herunder augitt, olivin, biotitt og ilmenomagnetitt. Ingen av disse mineralene er kjent for å ha negative virkninger på det ytre miljø. For utslipp til vann er det derfor nedslamming som vil kunne representere det største problemet, spesielt nedslamming av gyteområder for fisk. I noen tilfeller vil det også kunne påvirke rekreasjonsinteresser. Det vil hovedsakelig bli brukt diamantwire for å løsne plater fra fast fjell. Dette vil generere vann med innhold av finkornet støv ( sagslam ) siden vann benyttes for å avkjøle wirene og også til å transportere vekk slammet. Diamantwiren er i snitt 11 mm i diameter, og vil ved en blokkproduksjon på ca m 3 produsere ca. 600 tonn steinstøv pr. år. I tillegg vil det produseres en del støv fra nedknusning av veipukk og fra borerigger og knuseanlegg. Det forutsettes at driften skal skje slik at det ikke skal være konsentrerte utslipp av produksjonsvann ut fra bruddområdet, hverken til Langevannet eller Hallevannet. Etablering av bruddet vil flytte nedbørfeltgrensen slik (jf. Figur ) at bruddet i sin helhet vil bli liggende utenfor Hallevannets nedbørfelt. Det vil ikke være tillatt å pumpe vann over nedbørfeltgrensen. Hallevannets nedbørfelt vil derfor ikke bli påvirket av bruddet. Vann til sagingen planlegges tatt fra egen vannforsyningsdam (regnvann og resirkulert produksjonsvann) inne i bruddet, ev. fra dam etablert rett nordvest utenfor for planområdet. Fordi tilgang på produksjonsvann er begrenset vil det være i bruddets interesse å redusere avrenning fra bruddområdet som ikke kan samles opp. I denne dammen vil også slam fra sagingen sedimentere. Feste Grenland AS og Golder Associates AS 38

39 Håndteringen av avfall fra produksjonsprosessen (forbruksavfall, skrot, kjemikalier, spillolje etc.) vil bli håndtert iht. gjeldene lover og regler og ikke deponert i bruddet. Dette forutsettes også regulert nærmere i utslippstillatelsen. Det forventes ingen vesentlig spredning av støv via luft til områder utenfor planområdet, og derfor heller ikke at det skal oppstå negative konsekvenser på grunn av sekundær spredning via vann av steinstøv. A Planavgrensning Avgrensning bruddområdet av Ny nedbørfeltgrense etter etablering av bruddet, stiplet Nedbørfeltgrense før etablering av bruddet B A: Mot Langevannet N B: Mot bekk til Mørjetjenna Figur 23 Bruddområdet, nedbørfeltgrense i driftsfasen 11.6 Forslag til avbøtende tiltak I utgangspunktet planlegges det ingen spesielle avbøtende tiltak. Normalt vil det i en utslippstillatelse bli stilt vilkår om oppfølging og kontroll samt krav til tiltak dersom utslippsgrenser i konsesjonen ikke overholdes. Aktuelle tiltak kan være avskjæring av rent fremmedvann som kan vaske ut støv fra områder hvor det ikke kan samles opp. Det kan også være å lage oppsamling av produksjonsvann på steder hvor (hvis) det oppstår konsentrert avrenning mot en av bekkene nær bruddområdet. Hvis dette ikke kan resirkuleres, kan et alternativ være å infiltrere produksjonsvannet i grunnen via et spredesystem slik det er anbefalt i Samla plan-rapporten for steinindustrien i Larvik (Konsulentgruppen NIVA, NVE, Golder Associates AS og MM Consult 2009). Feste Grenland AS og Golder Associates AS 39

40 11.7 Forslag til oppfølgende undersøkelser Støy Ingen, utover det som ev. blir fastsatt i utslippstillatelsen Utslipp til luft - støv Ingen, utover det som ev. blir fastsatt i utslippstillatelsen Utslipp til vann Ingen, utover det som ev. blir fastsatt i utslippstillatelsen og innarbeidet i et miljøoppfølgingsprogram for driften. Konklusjon Bruddet vil ikke medføre endringer i vannkvaliteten i nærliggende resipienter i en slik grad at det vil påvirke vannrammedirektivets krav til vannkvalitet i nedstrøms vassdrag. Feste Grenland AS og Golder Associates AS 40

41 12 NÆRINGSLIV OG SYSSELSETTING 12.1 Planprogrammet Steinindustrien i regionen og også i Langangen-området er veletablert. Det er godt utbygd infrastruktur både for transport og eksport av blokkstein og levering av pukkprodukter lokalt. Med utgangspunkt i en sannsynlig framdriftsplan for området skal det utarbeides et estimat på antall sysselsatte direkte og indirekte i et langt tidsperspektiv. Det skal gjøres rede for larvikittforekomstene og tidligere steinbruddsaktivitet (prøvedrift og permanent drift) i Bassebo-området Dagens situasjon registreringer Det er ikke registrert forekomster av løsmasser som er drivverdige i området. Hele området består av larvikitt som er grunnlaget for tiltaket. Det området som søkes regulert er kartlagt av NGU til å ha en god blå farge som er attraktiv for markedet (jf. også 3, s. 5). Tiltakshaver anser det samfunnsmessig riktig å satse på en utvikling og ekspansjon innenfor dette området siden ressursen er konstatert, innarbeidet i markedet og der driftsbetingelsene for øvrig ligger godt til rette for dette. Figur 24 Flybilde som viser tidligere steinbruddsaktivitet i området vest for Barlindåsen Feste Grenland AS og Golder Associates AS 41

Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025. SS1 - Kongsdelmarka sør. Utarbeidet av. Forslagstillers. Dato: 06.02.14.

Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025. SS1 - Kongsdelmarka sør. Utarbeidet av. Forslagstillers. Dato: 06.02.14. Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025 SS1 - Kongsdelmarka sør Utarbeidet av Tiltakshaver: Orica Norway AS Forslagsstiller/Konsulent: Norconsult AS Dato: 06.02.14 Forslagstillers logo

Detaljer

UTKAST TIL PLANPROGRAM

UTKAST TIL PLANPROGRAM BASSEBO STEINBRUDD DETALJREGULERING MED KONSEKVENSUTREDNING (KU) UTKAST TIL PLANPROGRAM HØRINGSFRIST 19.04.11 MARS 2011 FORORD Bassebo steinbrudd har startet arbeidet med å utarbeide reguleringsplan for

Detaljer

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G Side 2 1 Planområdet LNF SF10 Utvidelse/fortetting av eksisterende hyttefelt Det er fra grunneier Peder Rønningen kommet forespørsel om regulering av et område med formål hytter inntil Toke utenfor Henseidkilen.

Detaljer

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 Dok.nr: 3 Arkiv: FA-L12 Saksbehandler: Jan-Harry Johansen Dato: 14.03.2014 GRAFITT I JENNESTAD UTTAKSOMRÅDE - UTLEGGING AV PLANPROGRAM Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon)

<navn på området> Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon) Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026 (Eventuell illustrasjon) Utarbeidet av Tiltakshaver: Forslagsstiller/Konsulent: Dato: Forslagstillers logo

Detaljer

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025. TF1: Utvidelse av Oredalen

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025. TF1: Utvidelse av Oredalen Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF1: Utvidelse av Oredalen Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde til kommuneplanens arealdel.

Detaljer

GRANE KOMMUNE PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR LAKSFORS MASSEUTTAK PLAN ID 2015002. formannskapssekretær PLANBESTEMMELSER

GRANE KOMMUNE PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR LAKSFORS MASSEUTTAK PLAN ID 2015002. formannskapssekretær PLANBESTEMMELSER GRANE KOMMUNE PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR LAKSFORS MASSEUTTAK PLAN ID 2015002 Sist revidert 17.07.2015 Siste behandling i PNM komiteen den: Vedtatt av Bodø bystyre i møte den: Under

Detaljer

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina Forslagstillers Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KVALSBERGET STEINBRUDD, VANNØYA

REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KVALSBERGET STEINBRUDD, VANNØYA MAI 2015 KARLSØY KOMMUNE REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KVALSBERGET STEINBRUDD, VANNØYA ADRESSE COWI AS Hvervenmoveien 45 3511 Hønefoss TLF +47 02694 WWW cowi.no KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAPSBILDE OPPDRAGSNR.

Detaljer

Driftsplan for Stokkan steinbrudd

Driftsplan for Stokkan steinbrudd STOKKAN STEIN OG PUKK DA Driftsplan for Stokkan steinbrudd Del av eiendommen Stokkan, gnr. 55, bnr. 2 i Inderøy kommune Utarbeidet 01.12.2011, sist oppdatert 12.02.2012 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Beliggenhet...

Detaljer

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2012 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Johnny Ringvoll, Stærk

Detaljer

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 528565 FV 251 Ringveien Sandefjord Dato: 2014-02-25 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN INNLEDNING Asplan

Detaljer

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Eksempler fra en planhverdag Overarkitekt Erik A. Hovden, Planavdelingen, Ski kommune Velkommen til Ski kommune ca 29.300 innbyggere - 165 km 2 totalt

Detaljer

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 13/118 18.11.2013

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 13/118 18.11.2013 OPPDAL KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler Tore Kleffelgård Referanse TOKL/2012/897-8/250/1 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 13/118 18.11.2013 Forslag til detaljreguleringsplan for Bruløkkjsetra

Detaljer

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)

Detaljer

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER.

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER. Deres ref.: Vår ref.: Dato: Thormod Sikkeland 09-153 01.06.2009 Til: Hokksund Båt og Camping v/thormod Sikkeland (thormod.sikkeland@linklandskap.no) Kopi til: - Fra: Leif Simonsen OPPFYLLING AV OMRÅDER

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 08/848 REGULERINGSPLAN FOR STEINBRUDD/MASSETAK PÅ GNR. 89 BNR. 2 Saksbehandler: Roar Santi Grindvold Arkiv: L12 Saksnr.: Utvalg Møtedato 196/08 Formannskapet

Detaljer

Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014

Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014 Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014 Rapportens tittel: Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde,

Detaljer

Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune

Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune Side 1 av 5 Planbeskrivelse for detaljplan for Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen Kommune Dato: 26.04.2012

Detaljer

TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet

TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON

ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON Beregnet til Planforum Dokument type Prosjektpresentasjon Dato 21-03-2014 ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON Revisjon 00 Dato 21-03-2014 Utført av Eva Vefald Bergsodden Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse

Detaljer

Tema Beskrivelse Konsekvenser Biologisk Mangfold Åpen furuskog med lyng i bunnsjiktet. Det er ingen kjente forhold innfor området.

Tema Beskrivelse Konsekvenser Biologisk Mangfold Åpen furuskog med lyng i bunnsjiktet. Det er ingen kjente forhold innfor området. Dok: 38-1 Forslagstiller: Hilde Mari Loftsgård LNF Hytter Antall: 10-15 Ca 281 daa Tema Beskrivelse Konsekvenser Biologisk Mangfold Åpen furuskog med lyng i bunnsjiktet. Det er ingen kjente forhold innfor

Detaljer

SANDBUMOEN MASSEUTTAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR REGULERINGSENDRING

SANDBUMOEN MASSEUTTAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR REGULERINGSENDRING Oppdragsgiver Lemminkäinen Norge AS Rapporttype Forslag til planprogram 2012-11-30 SANDBUMOEN MASSEUTTAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR REGULERINGSENDRING FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR REGULERINGSENDRING 2

Detaljer

Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området

Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området INNSPILL Nr: Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området BOLIG 3B Kittilplassen i Jondalen G/Bnr: 144/6, 4, 2 Baklia Elisabeth og Jan Arne Baklia Grunneiere Elisabeth og Jan Arne Baklia ønsker å tilrettelegge

Detaljer

Miljøoppfølgingsprogram

Miljøoppfølgingsprogram MOP for Granåsen dagbrudd. Normin Mine AS Daneljordet 15 8656 Mosjøen Innhold 1. Om MOP... 3 1.1. Tiltakshaver drift dagbruddet... 3 1.2. Oppfølgende myndighet... 3 1.3. Revisjoner av miljøoppfølgingsprogrammet...

Detaljer

FAGRAPPORT GRUSRESSURSER

FAGRAPPORT GRUSRESSURSER Oppdragsgiver Gardermoen Campus Utvikling AS Rapporttype Fagrapport grusressurser Dato 2014-04-08 Revidert 2014-05-23 JESSHEIM NORD, OMRÅDE- OG DETALJREGULERING MED KONSEKVENSUTREDNING FAGRAPPORT GRUSRESSURSER

Detaljer

Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011

Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011 1 Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011 Lars Syrstad, Rambøll Norge AS PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges 1 PLANBESKRIVELSE 3 Alle planer skal

Detaljer

Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust

Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust Arkivsak: 09/704 Arkivkode: PLANR 5013 Sakstittel: PLAN NR. 5013 - REGULERINGSPLAN FOR MYKLABUST- GNR.118/2 M.FL. SE TILLEGG BAKERST, INNARBEIDET 14.04.2011

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2015-2027 Kodal: OMRA DE R1-A Innspill 1 Ra stoffutvinning

KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2015-2027 Kodal: OMRA DE R1-A Innspill 1 Ra stoffutvinning GBNR: 2082/8/1 2082/7m.fl. KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2015-2027 Kodal: OMRA DE R1-A Innspill 1 Ra stoffutvinning NÅVÆRENDE FORMÅL: Landbruk, natur og friluftsområde (LNF-område) ØNSKET FORMÅL: Råstoffutvinning

Detaljer

SUPPLERENDE KONSEKVENSUTREDNING AV TO NYE AKVAKULTUR-OMRÅDER I KARLSØY KOMMUNE.

SUPPLERENDE KONSEKVENSUTREDNING AV TO NYE AKVAKULTUR-OMRÅDER I KARLSØY KOMMUNE. INTERKOMMUNAL KYSTSONEPLAN FOR TROMSØREGIONEN SUPPLERENDE KONSEKVENSUTREDNING AV TO NYE AKVAKULTUROMRÅDER I KARLSØY KOMMUNE. Dette dokumentet inneholder konsekvensutredning av to nye akvakulturområder

Detaljer

RØROS KOMMUNE BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL DETALJREGULERING FOR LERGRUVBAKKEN FJELLUTTAK

RØROS KOMMUNE BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL DETALJREGULERING FOR LERGRUVBAKKEN FJELLUTTAK 1 RØROS KOMMUNE BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL DETALJREGULERING FOR LERGRUVBAKKEN FJELLUTTAK Plankart er datert 31.10.2014, med revisjonsdato 05.01.2015 Bestemmelsene er datert 31.10.2014, med revisjonsdato

Detaljer

Detaljreguleringsplan for: Fv.17 Beitstadsundet-Alhusøra og Fv.720 Strømnes-Malm

Detaljreguleringsplan for: Fv.17 Beitstadsundet-Alhusøra og Fv.720 Strømnes-Malm VERRAN KOMMUNE Planidentitet: 2014003 Arkivsak: 2013/1029 Detaljreguleringsplan for: Fv.17 Beitstadsundet-Alhusøra og Fv.720 Strømnes-Malm Planforslaget er datert: : 11.12.2014 Dato for siste revisjon

Detaljer

DETALJREGULERING KVANNESLANDET - FRITIDSBOLIGER OG SMÅBÅTHAVN

DETALJREGULERING KVANNESLANDET - FRITIDSBOLIGER OG SMÅBÅTHAVN PLANPROGRAM - FRITIDSBOLIGER OG SMÅBÅTHAVN PÅ KVANNESLANDET DETALJREGULERING KVANNESLANDET - FRITIDSBOLIGER OG SMÅBÅTHAVN (FORSLAG TIL) PLANPROGRAM 23.10.15 LILLESAND KOMMUNE 1 av 12 PROSJEKTBESKRIVELSE

Detaljer

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Forslag til planprogram Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Boligfelt Valset, planprogram for detaljregulering 2 Forord On AS Arkitekter og Ingeniører har utarbeidet

Detaljer

Reguleringsplan for Kullevikskotta, gnr 83 bnr 55 ved Breisand i Bamble

Reguleringsplan for Kullevikskotta, gnr 83 bnr 55 ved Breisand i Bamble Reguleringsplan for Kullevikskotta, gnr 83 bnr 55 ved Breisand i Bamble Planbeskrivelse Øyvind Amundsgård 02.03.2016 1 1 Bakgrunn Arbeidet med reguleringsplanen er gjennomført av tiltakshaver. Hensikten

Detaljer

Driftsplan for Masseuttak Kjeldal

Driftsplan for Masseuttak Kjeldal Driftsplan for Masseuttak Kjeldal 02.10.2014 Tittel: Driftsplan Dato: 02.10.2014 Utarbeidet av: - 2 - Innhold 3.0 Bakgrunn... - 3 3.1.1 Drift av uttaket... - 4 3.1.2 Type Uttak - 4 3.1.3 Avsluttet uttaksområde....

Detaljer

3/29/2012 PLANINITIATIV PLANBESKRIVELSE. Formål og utnyttelse. Skisse av hva som planlegges. Alle planer skal ha en planbeskrivelse

3/29/2012 PLANINITIATIV PLANBESKRIVELSE. Formål og utnyttelse. Skisse av hva som planlegges. Alle planer skal ha en planbeskrivelse PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges PLANBESKRIVELSE 2 Alle planer skal ha en planbeskrivelse Forklarer og beskriver planarbeidet og planforslaget Ikke juridisk

Detaljer

PLANINITIATIV. Formål og utnyttelse. Planavgrensning. Skisse av hva som planlegges

PLANINITIATIV. Formål og utnyttelse. Planavgrensning. Skisse av hva som planlegges PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges PLANBESKRIVELSE 2 Alle planer skal ha en planbeskrivelse Forklarer og beskriver planarbeidet og planforslaget Ikke juridisk

Detaljer

DETALJREGULERING AV NYELV INDUSTRIOMRÅDE NESSEBY KOMMUNE PLANBESKRIVELSE

DETALJREGULERING AV NYELV INDUSTRIOMRÅDE NESSEBY KOMMUNE PLANBESKRIVELSE DETALJREGULERING AV NYELV INDUSTRIOMRÅDE NESSEBY KOMMUNE PLANBESKRIVELSE 10.10.2013 1 Innledning Planområdet ligger mellom E6 og sjøen like øst for Nyelva i Nesseby kommune. Deler av området har tidligere

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP OMRÅDEPLAN KAMBO

KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP OMRÅDEPLAN KAMBO KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP OMRÅDEPLAN KAMBO Oppdrag 1350000355 Kunde Moss kommune Fra Kopi ACH RAS TEMANOTAT LANDSKAP OG ESTETIKK Dato 2015-04-14 Fra planprogrammet: "Utredningen må synliggjøre aktuelle

Detaljer

Planprogram, konsekvensutredning Støodden. Konsekvensutredning landskap

Planprogram, konsekvensutredning Støodden. Konsekvensutredning landskap Rapport Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Planprogram, utredning Støodden Konsekvensutredning landskap Støodden utvikling AS Dato: 2. mai 2013 Oppdrag / Rapportnr. 312941 / 05 Tilgjengelighet Ikke

Detaljer

ENKEL VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING

ENKEL VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING ENKEL VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING AV 4 MINDRE OMRÅDER FORESLÅTT SOM UTVIDELSE/FORTETTING AV EKSISTERENDE OMRÅDER FOR FRITIDSBEBYGGELSE, SAMT ETT NYTT AREAL AVSATT TIL FORMÅL FRITIDSBEBYGGELSE, MENT FOR

Detaljer

OPPDRAGSNAVN Tittel Oppdragsnr: xxxxxxx Dokumentnummer: 2 Side: 1 av 11. OPPDRAGSGIVER Per Ola Jentoft Bjørn Rognan OPPDRAGSGIVERS KONTAKTPERSON

OPPDRAGSNAVN Tittel Oppdragsnr: xxxxxxx Dokumentnummer: 2 Side: 1 av 11. OPPDRAGSGIVER Per Ola Jentoft Bjørn Rognan OPPDRAGSGIVERS KONTAKTPERSON Dokumentnummer: 2 Side: 1 av 11 Norconsult AS, Hovedkontor Postboks 626, 1303 SANDVIKA Vestfjordgaten 4, 1338 SANDVIKA Telefon: 67 57 10 00 Telefax: 67 54 45 76 E-post: firmapost@norconsult.com www.norconsult.no

Detaljer

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er: NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som

Detaljer

NØTBERGET STEINBRUDD

NØTBERGET STEINBRUDD DETALJREGULERING FOR NØTBERGET STEINBRUDD ELVERUM KOMMUNE Arealplan-ID 2012005 FORSLAG TIL PLANPROGRAM 7.5.2013 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning...3 1.1 Bakgrunn og formål med planarbeidet...3 1.2 Planområde

Detaljer

SS8: Nytt boligområde i Skjærlagåsen

SS8: Nytt boligområde i Skjærlagåsen Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 SS8: Nytt boligområde i Skjærlagåsen Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN NATTEN OG TVERRLIE

KOMMUNEDELPLAN NATTEN OG TVERRLIE KOMMUNEDELPLAN NATTEN OG TVERRLIE 10.02.2016 Nes kommune Behandling Politisk utvalg Dato Sak Første gangs behandling Kommuneplanutvalget 13.05.2015 9/15 Høring Frist 01.07.2015 Andre gangs behandling Kommuneplanutvalget

Detaljer

Planbeskrivelse. Reguleringsplan for del av Hegg II, del av gnr. 9,bnr. 5 m.fl. (Tiltakshavere: Hytteeiere på Hegg II ved Arne Grislingås.

Planbeskrivelse. Reguleringsplan for del av Hegg II, del av gnr. 9,bnr. 5 m.fl. (Tiltakshavere: Hytteeiere på Hegg II ved Arne Grislingås. II Reguleringsplan for del av Hegg II, del av gnr. 9,bnr. 5 m.fl. (Tiltakshavere: Hytteeiere på Hegg II ved Arne Grislingås.) Planbeskrivelse til reguleringsplan for del av Hegg II, del av gnr. 9/5 Planens

Detaljer

NOTAT. Tiltaket vil ha liten betydning for landskapsopplevelsen inne i næringsområdet.

NOTAT. Tiltaket vil ha liten betydning for landskapsopplevelsen inne i næringsområdet. Til: Kopi til: Fra : Vestby kommune Jørgen Langgård Helene Kjeldsen Dato: 14. mars 2011 Prosjekt: Detaljreguleringsplan, Deli Skog, Vestby kommune, Akershus Emne: Konsekvensutredning for landskap Sammendrag

Detaljer

.. PROSJEKTFORM AS. Planbeskrivelse, Nybu

.. PROSJEKTFORM AS. Planbeskrivelse, Nybu PLANBESKRIVELSE FORSLAG TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR NYBU. GNR 36 BNR 1 og 5 I TINN KOMMUNE. 01. BAKGRUNN Prosjektform as har på vegne av og i samarbeid med grunneier Tarjei Rue utarbeidet ett forslag

Detaljer

Hias IKS. Planprogram for Hias Nordsveodden

Hias IKS. Planprogram for Hias Nordsveodden Planprogram for Hias Nordsveodden Utgave: 1 Plannummer: 0417 312 Dato: 18.05.2016 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Planprogram for Hias Nordsveodden Utgave/dato: 1/ 18.5.2016 Filnavn:

Detaljer

NOTAT 1 EKSISTERENDE SITUASJON. 1.1 Eksponering LANDSKAPSANALYSE

NOTAT 1 EKSISTERENDE SITUASJON. 1.1 Eksponering LANDSKAPSANALYSE Oppdragsgiver: Arnegård & Tryti Fossgard Oppdrag: 529210 Detaljregulering for F2 & F3 Kikut Nord - Geilo Del: Landskapsvurdering Dato: 2012-10-03 Skrevet av: Kjersti Dølplass Kvalitetskontroll: Eirik Øen

Detaljer

PLANBESKRIVELSE Detaljregulering Beiteråsen i Tingvoll kommune

PLANBESKRIVELSE Detaljregulering Beiteråsen i Tingvoll kommune PLANBESKRIVELSE Detaljregulering Beiteråsen i Tingvoll kommune November 2012 Foretaksregisteret: 963851693 MVA Prosj.ansvarlige: Stine Ringnes, Helge Bakke INNHOLD 1 Bakgrunn... s 3 1.1 Hensikten med planen

Detaljer

REGULERINGSPLAN ID 2013006 BARNEHAGE GRØNNEFLÅTA

REGULERINGSPLAN ID 2013006 BARNEHAGE GRØNNEFLÅTA REGULERINGSPLAN ID 2013006 BARNEHAGE GRØNNEFLÅTA NORE OG UVDAL KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM Høringsfrist 15.11.2013 Innhold 1. REGULERINGSPLAN FOR BARNEHAGE GRØNNEFLÅTA... 2 1.1. Bakgrunn og formål...

Detaljer

Utvalgssak SAMLET SAKSFREMSTILLING - SVINSKAUG GÅRD - DETALJREGULERING

Utvalgssak SAMLET SAKSFREMSTILLING - SVINSKAUG GÅRD - DETALJREGULERING Vestby kommune - Plan, bygg, geodata Utvalgssak Saksbehandler: Sigrun Tytlandsvik Arkiv: // 0172 Arkivsaksnr.: 07/1785 Behandling Utvalgssaksnr. Møtedato Plan- og miljøutvalget PLM -360/08 01.08.2008 Plan-

Detaljer

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 22.01.2015 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e):

Detaljer

Masseuttak Søndre Risteigen gård, Rollag kommune

Masseuttak Søndre Risteigen gård, Rollag kommune Forslag til reguleringsplan Masseuttak Søndre Risteigen gård, Rollag kommune Gnr. 10 bnr.1 Reguleringsbestemmelser 15.09.2009 Innhold: Planbeskrivelse side 2 Reguleringsbestemmelser side 4 Utarbeidet av:

Detaljer

NorskPukkserviceAS DETALJREGULERING MEDKONSEKVENSUTREDNING FORRØNNINGÅSENPUKKVERK PLANPROGRAM

NorskPukkserviceAS DETALJREGULERING MEDKONSEKVENSUTREDNING FORRØNNINGÅSENPUKKVERK PLANPROGRAM NorskPukkserviceAS DETALJREGULERING MEDKONSEKVENSUTREDNING FORRØNNINGÅSENPUKKVERK PLANPROGRAM 30.06.2015 2 FORORD NorskPukkserviceAShar startet arbeidet med å utarbeide detaljreguleringsplanfor Rønningåsen

Detaljer

TEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027. Friluftsliv. Landbruk. Faresoner. Kulturminner. Naturvern. Gang- og sykkelveier

TEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027. Friluftsliv. Landbruk. Faresoner. Kulturminner. Naturvern. Gang- og sykkelveier Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027 TEMAKART Oppdatert etter bystyrets behandling 19.03.15 Friluftsliv Temakart - Statlig sikrede friluftsområder...2 Temakart - Statlig sikrede og andre viktige friluftsområder...3

Detaljer

HRK9 Frilandsmuseum v/trondstad gård

HRK9 Frilandsmuseum v/trondstad gård Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 HRK9 Frilandsmuseum v/trondstad gård Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

Oppdragsgiver. Bo-Best Eiendom AS. Rapporttype. Planprogram. Dato: 19.8.2014 Revisjon: BORGETUN PLANPROGRAM

Oppdragsgiver. Bo-Best Eiendom AS. Rapporttype. Planprogram. Dato: 19.8.2014 Revisjon: BORGETUN PLANPROGRAM Oppdragsgiver Bo-Best Eiendom AS Rapporttype Planprogram Dato: 19.8.2014 Revisjon: BORGETUN PLANPROGRAM 2 (13) BORGETUN Oppdragsnr.: 1350002059 Oppdragsnavn: Reguleringsplan Borgetun Dokument nr.: - Filnavn:

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING NYTT BOLIGFELT HAUGALIA SØR

KONSEKVENSUTREDNING NYTT BOLIGFELT HAUGALIA SØR KONSEKVENSUTREDNING NYTT BOLIGFELT HAUGALIA SØR Etnedal kommune, plan og næring 19.3.2015 Innledning Det foreslås et nytt boligfelt gjennom reguleringsplan Haugalia sør. Boligfeltet dekker et areal på

Detaljer

Driftsplan for Balhald steinbrudd

Driftsplan for Balhald steinbrudd INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 DAGENS SITUASJON. 3 2.0 BESKRIVELSE AV FOREKOMST. 3 3.0 PLAN FOR UTTAK. 3 3.1 Installasjoner... 3 3.2 Sprengning... 3 3.3 Knusing/sikting... 4 3.4 Sikring av drift... 4 3.5 Framdrift...

Detaljer

Områderegulering Norterminal Gamnes, Sør-Varanger kommune

Områderegulering Norterminal Gamnes, Sør-Varanger kommune Sør-Varanger kommune og Norterminal AS Områderegulering Norterminal Gamnes, Sør-Varanger kommune Konsekvensvurdering landskaps- og terrengforming 2014-09-22 Oppdragsnr.:5123076 - Områderegulering Norterminal

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan Kvennhusbekken Lerduebane Forslag til planprogram Side 0 Reguleringsplanforslag KVENNHUSBEKKEN LERDUEBANE FORSLAG TIL PLANPROGRAM Februar 2011 Reguleringsplan Kvennhusbekken Lerduebane

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/65-36 DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: PLN 068500 Saksnr.: Utvalg

Detaljer

TEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027. Friluftsliv

TEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027. Friluftsliv Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027 TEMAKART Friluftsliv Temakart - Statlig sikrede friluftsområder... 1 Temakart - Statlig sikrede og andre viktige friluftsområde... 2 Temakart Barnetråkk... 3 Temakart

Detaljer

DETALJREGULERINGSPLAN

DETALJREGULERINGSPLAN DETALJREGULERINGSPLAN Planbestemmelser Prosjekt: Fv. 22/ 103 gang- og sykkelveg Lensmann J. Knudsens veg - Øberg skole Plan nr: G-664 Kommune: Halden Region øst Moss kontorsted Bestemmelser er datert:

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Kim Rudolph-Lund OPPRETTET AV. Frode Løset INNLEDNING BAKGRUNN... 2 DAGENS SITUASJON... 3

OPPDRAGSLEDER. Kim Rudolph-Lund OPPRETTET AV. Frode Løset INNLEDNING BAKGRUNN... 2 DAGENS SITUASJON... 3 14 OPPDRAG Deponi Tyristrand, Ringerike kommune OPPDRAGSNUMMER 12662001 OPPDRAGSLEDER Kim Rudolph-Lund OPPRETTET AV Frode Løset DATO TIL RINGERIKE KOMMUNE KOPI TIL KAI BAUGERØD Innhold INNLEDNING BAKGRUNN...

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR FV 62, GANG- OG SYKKELVEG JEVIKA - HARGOTA Nesset kommune REGULERINGSBESTEMMELSER 1 AVGRENSNING 2 FORMÅLET MED REGULERINGSPLANEN

REGULERINGSPLAN FOR FV 62, GANG- OG SYKKELVEG JEVIKA - HARGOTA Nesset kommune REGULERINGSBESTEMMELSER 1 AVGRENSNING 2 FORMÅLET MED REGULERINGSPLANEN REGULERINGSPLAN FOR FV 62, GANG- OG SYKKELVEG JEVIKA - HARGOTA Nesset kommune REGULERINGSBESTEMMELSER PlanID: 201501 Planen er datert: 11.06.2015 Dato for siste revisjon av plankartet: 02.03.2016 Dato

Detaljer

Bebyggelsesplan for Fagerhauglia hytteområde. Innholdsfortegnelse

Bebyggelsesplan for Fagerhauglia hytteområde. Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Reguleringsbestemmelser...2 1. Byggeområde...2 1.1 Fritidsbebyggelse...2 a) Grad av utnytting...2 b) Terrengtilpassing/vegetasjon...2 c) Estetikk...2 d) Avløp...2 2. Landbruksområder...3

Detaljer

PORSGRUNN KOMMUNE BESKRIVELSE TIL REGULERINGSPLAN FOR BASSEBO STEINBRUDD. Dato for siste revisjon: 21.11.12 Kommunestyrets godkjenning:

PORSGRUNN KOMMUNE BESKRIVELSE TIL REGULERINGSPLAN FOR BASSEBO STEINBRUDD. Dato for siste revisjon: 21.11.12 Kommunestyrets godkjenning: PORSGRUNN KOMMUNE BESKRIVELSE TIL REGULERINGSPLAN FOR BASSEBO STEINBRUDD Dato for siste revisjon: 21.11.12 Kommunestyrets godkjenning: Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN...3 1.1 Formål og bakgrunn...3 2 PLANSTATUS...3

Detaljer

Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen og Villbekkvegen, samt justering av plangrense

Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen og Villbekkvegen, samt justering av plangrense Trysil kommune Saksframlegg Dato: 25.02.2016 Referanse: 4406/2016 Arkiv: 141 Vår saksbehandler: Christer Danmo Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen

Detaljer

LIER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR FV. 21 GANG- OG SYKKELVEG BILBO LINJEVEIEN

LIER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR FV. 21 GANG- OG SYKKELVEG BILBO LINJEVEIEN LIER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR FV. 21 GANG- OG SYKKELVEG BILBO LINJEVEIEN Detaljregulering Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 18. november 2014. 1. FORMÅLET MED PLANEN 1-1. Planens formål

Detaljer

Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no. Drøbak 05.01.15

Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no. Drøbak 05.01.15 1 Adresse: Seiersten Sentrum 2 1443 DRØBAK Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no Telefon: 64 90 55 55 Mobiltlf.: 48 12 50 26 E-post: maria.danielsen@folloprosjekt.no

Detaljer

TEGNFORKLARING. Forseth grustak, gnr 38/2 REGULERINGSPLAN SAKSBEHANDLING IFLG. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

TEGNFORKLARING. Forseth grustak, gnr 38/2 REGULERINGSPLAN SAKSBEHANDLING IFLG. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Y 572750 Y 572500 Y 572250 Y 572000 Y 571750 Y 571500 Y 571250 Y 571000 X 7020250 X 7020000 X 7019750 X 7019500 TEGNFORKLARING PBL 25 REGULERINGSFORMÅL SPESIALOMRÅDER(PBL 25 1.ledd nr.6) Buffersone Frisiktsone

Detaljer

Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune

Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune Rapport ved Hege Andreassen R A P P O RT F R A A R K E O L O G I S

Detaljer

PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING

PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING LARVIK KOMMUNE DETALJERT REGULERINGSPLAN Dato for siste revisjon: 21.11.2011 Kommunestyrets godkjenning: xx.xx.xxxx PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING Dagens brudd i Håkestad, oversikt fra Storås

Detaljer

GRØNLIA HYTTEFELT OMRÅDEREGULERING. Planbeskrivelse og bestemmelser. Vedtatt av Meldal kommunestyre 05.09.2013, saksnr. KS-051/13

GRØNLIA HYTTEFELT OMRÅDEREGULERING. Planbeskrivelse og bestemmelser. Vedtatt av Meldal kommunestyre 05.09.2013, saksnr. KS-051/13 OMRÅDEREGULERING GRØNLIA HYTTEFELT Planbeskrivelse og bestemmelser Vedtatt av Meldal kommunestyre 05.09.2013, saksnr. KS-051/13 Plannavn: Grønlia hyttefelt Nasjonal PlanID: 1636 20130003 Meldal kommune

Detaljer

Planprogram (FORSLAG)

Planprogram (FORSLAG) Planprogram (FORSLAG) Reguleringsplan for vegforbindelse mellom Fogn, Bokn, Byre, Halsnøy og Børøy Reguleringsplan med tilhørende planprogram mai 2011 Planprogram, reguleringsplan for ny vegforbindelse

Detaljer

BAKKEBERGET FJELLTAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM

BAKKEBERGET FJELLTAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM FORSLAG TIL PLANPROGRAM 1 (18) Oppdragsgiver Stange Asfalt AS Rapporttype Planprogram Dato 2011-06-09 Revidert 2012-08-27 BAKKEBERGET FJELLTAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM 2 (18) FORSLAG TIL PLANPROGRAM BAKKEBERGET

Detaljer

Særutskrift. Reguleringsplan for Ulvåmoen massetak - 2. gangs behandling / sluttbehandling

Særutskrift. Reguleringsplan for Ulvåmoen massetak - 2. gangs behandling / sluttbehandling Engerdal kommune Saksmappe: 2014/472-3738/2015 Saksbehandler: Markus Pettersen Særutskrift Reguleringsplan for Ulvåmoen massetak - 2. gangs behandling / sluttbehandling Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

Kjølberget vindkraftverk

Kjølberget vindkraftverk 1 Opplegg Kort om planene som utredes Gjennomgang av funn, ulike tema: Landskap Kulturminner Friluftsliv Naturmangfold Inngrepsfrie naturområder og verneområder Støy og skyggekast Verdiskaping Reiseliv

Detaljer

Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter

Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter 2013 Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter SØNDERGAARD RICKFELT AS 05.03.2013 Innhold 1.0 INNLEDNING... 3 2,0 FORMÅLET MED PLANARBEIDET... 3 2.1 Formålet... 3 2.2 Oppstartsmøte... 4 3.0 PLANSITUASJON...

Detaljer

HRK 1-3-8: Bolig-, fritidsbolig- og næringsutbygging

HRK 1-3-8: Bolig-, fritidsbolig- og næringsutbygging Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 HRK 1-3-8: Bolig-, fritidsbolig- og næringsutbygging Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING, ÅMLAND, LYNGDAL

ARKEOLOGISK REGISTRERING, ÅMLAND, LYNGDAL N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING, ÅMLAND, LYNGDAL LYNGDAL KOMMUNE Åmland, gnr 22, bnr 7,8,13 Utsikt

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4609-11 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4609-11 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/4609-11 Arkiv: L12 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

Detaljer

Reguleringsplan for eiendom 108 /478 m.fl., Vinterbro

Reguleringsplan for eiendom 108 /478 m.fl., Vinterbro Reguleringsplan for eiendom 108 /478 m.fl., Vinterbro Landskapsanalyse Figur 1 Skråfoto av planområdet, sett fra sør (1881/kart 2014), 29.08.2014 Revidert: 15.03.15 Forord Denne landskapsanalysen er laget

Detaljer

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10.

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10. Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 10. mai 2012 00 Notat 10.05.12 RHE JHE JSB Revisjon Revisjonen gjelder

Detaljer

REGULERINGSPLAN. for. Berg steinbrudd. Øvre Ogndal. Steinkjer kommune. Side 1 av 6. Dato 23.01.12 Oppdatert 27.07.12

REGULERINGSPLAN. for. Berg steinbrudd. Øvre Ogndal. Steinkjer kommune. Side 1 av 6. Dato 23.01.12 Oppdatert 27.07.12 REGULERINGSPLAN for Berg steinbrudd Øvre Ogndal Steinkjer kommune Dato 23.01.12 Oppdatert 27.07.12 Landsem Plan & Bygg Stjernavegen 9 7790 Malm Side 1 av 6 PLANBESKRIVELSE 1. BAKGRUNN I gjeldene kommuneplanens

Detaljer

TMN 07.06.2012 PLANBESKRIVELSE. Reguleringsplan for gnr. 47, bnr.21 Almlia Steinbrudd

TMN 07.06.2012 PLANBESKRIVELSE. Reguleringsplan for gnr. 47, bnr.21 Almlia Steinbrudd TMN 07.06.2012 PLANBESKRIVELSE Reguleringsplan for gnr. 47, bnr.21 Almlia Steinbrudd Innhold 1. Nøkkelopplysninger... 3 2. Bakgrunn for planarbeidet... 4 3. Beskrivelse av planområdet.... 5 4. Beskrivelse

Detaljer

PLANBESKRIVELSE; REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR./BNR. 101/2, SOLNØRDALEN, ØRSKOG KOMMUNE I samsvar med vedtak i Kommunestyresak-084/12 Dat. 29.10.

PLANBESKRIVELSE; REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR./BNR. 101/2, SOLNØRDALEN, ØRSKOG KOMMUNE I samsvar med vedtak i Kommunestyresak-084/12 Dat. 29.10. PLANBESKRIVELSE; REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR./BNR. 101/2, SOLNØRDALEN, ØRSKOG KOMMUNE I samsvar med vedtak i Kommunestyresak-084/12 Dat. 29.10.12 1 Bakgrunn 2 Planprosess 3 Planstatus og rammebetingelser

Detaljer

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 19.05.14 INNHOLD 1. GENERELT... 3 1.1 Formål med planarbeidet... 3 1.2 Beskrivelse... 3 1.3 Bilder... 3 1.4 Planområdets beliggenhet og størrelse... 4 1.5 Overordnede

Detaljer

KU OG ROS FOR UTVIDELSE AV BOLIGFELT HARAKOLLEN

KU OG ROS FOR UTVIDELSE AV BOLIGFELT HARAKOLLEN KU OG ROS FOR UTVIDELSE AV BOLIGFELT HARAKOLLEN Harakollen Boligutvikling As vil på veien av grunneier Nils Petter Hobbelstad og Per Hobbelstad komme med innspill i forbindelse med rullering av kommuneplan

Detaljer