Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk for bedre gjennomføring og økt kvalitet i grunnopplæringen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk for bedre gjennomføring og økt kvalitet i grunnopplæringen"

Transkript

1 Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk for bedre gjennomføring og økt kvalitet i grunnopplæringen Et samarbeid mellom fylkeskommunene, KD og KS Desember 2013

2 Forord Dette notatet er ført i pennen av avdelingsdirektør Jan Sivert Jøsendal og rådgiver Siri Halsan i KS på oppdrag fra kontaktutvalget (KU) til «Forum For Fylkesutdanningssjefer» (FFU). Dokumentet kan ses på som det foreløpige sluttresultatet av en prosess som på mange måter startet etter en intensiv læringsreise til Ontario høsten 2011, påfølgende etterarbeid i forum for fylkesutdanningssjefer og basert på møter mellom Kunnskapsdepartementet (KD), KU og KS i november Under dette novembermøtet utfordret KD KU og KS til å komme med konkrete innspill til hvordan «Livet etter Ny GIV» kan se ut. KD ønsket at fylkeskommunene i fellesskap kunne målbære noen offensive strategier for å møte gjennomførings- og kvalitetsutfordringene i det 13-årige opplæringsløpet. I forståelse med daværende leder av FFU og KU, Inger Johanne Christensen, ble det opprettet en arbeidsgruppe for å forberede et grunnlagsdokument til FFU-samlingen 7. og 8. februar i Hedmark. Deltakerne i denne gruppen var Einar Wium, Sedolf Slettli, Magne Nesvik, Siri Halsan og Jan Sivert Jøsendal. Arbeidsgruppa avholdt flere møter tidlig i 2013 hvor både kortsiktige og langsiktige utfordringer ble drøftet. Konklusjonene fra arbeidsmøtet var at arbeidsnotatet burde inneholde følgende elementer: 1. Den utdanningsfaglige konteksten for notatet må ikke bare relatere seg til livet etter Ny GIV, men også til livet etter seks år med Kunnskapsløftet. 2. Hva bør fylkeskommunene samarbeide om som relaterer seg til bedre gjennomføring og økt kvalitet i grunnopplæringen? 3. Hva bør fylkeskommunene samarbeide med kommunene om som relaterer seg til bedre gjennomføring og økt kvalitet i grunnopplæringen? 4. Hvordan kan fylkeskommunene og kommunene komme mer på offensiven hva angår fremtidig styring av grunnopplæringen i grensesnittet mellom stat, direktorat, fylkesmann, fylkeskommune og kommune? På bakgrunn av innspillene fra KU, FFU og konklusjoner fra arbeidsgruppa utarbeidet KS et omfattende prosessdokument som dokumenterte de særskilte kvalitetsutfordringene som evalueringen av Kunnskapsløftet avdekket. I dette dokumentet ble det også påpekt mulige samarbeidsområder mellom fylkeskommunene som relaterte seg til kvalitetsutfordringer generelt og kvalitetsutfordringer som relaterte seg til NY GIV-problematikk spesielt. Dokumentet ble utarbeidet desember/januar, sendt til fylkesutdanningssjefene sent i januar 2013, og drøftet i februar under et todagers arbeidsmøte for fylkesutdanningssjefene i Hedmark. Konklusjonene fra møtet var at fylkesutdanningssjefene ønsket et tettere faglig samarbeid, full støtte til konklusjonene i prosessdokumentet og at KS burde ta en naturlig koordineringsrolle i nært samarbeid med FFU, KU og KD. Fylkesutdanningssjefene ønsket å kalle samarbeidsinitiativet for «Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk». I etterkant av Hedmarksmøtet har FFU, KU, KD og KS gjennomført flere viktige og til dels krevende arbeidsmøter hvor Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk og «livet etter NY GIV» har vært sentral tematikk. Noen sentrale milepæler har vært FFU-møter i Kristiansand (april), KU-møte i Oslo (mai), Murmansk (september) og KU-møter i oktober og november. Til alle møtene har KS forberedt bearbeidede notater etter hvert som valg av samarbeidsområder Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk-desember-2013 et forpliktende samarbeid mellom fylkeskommunene, KD og KS Side 2 av 20

3 og samarbeidsflater har blitt gradvis klarere. KD har også i stadig større utstrekning brukt KU og FFU som en samhandlingsarena for å identifisere og teste ut gjennomføring av ulike tiltak i stortingsmeldingen «På rett vei», og ikke minst i drøftingene om «Livet etter NY GIV». Nåværende forkortede dokument er et felles utgangspunkt fra denne utviklingsreisen som er kortfattet beskrevet ovenfor, og nå starter en ny fase hvor konkretiseringsarbeidet skal gjennomføres innenfor rammen av fylkeskommunenes prioriterte områder og nasjonale satsingsområder. Intensjoner skal konkretiseres og følges opp, og dette arbeidet skal bl. a. gjennomføres med støtte fra ressurspersoner i KS som skal jobbe dedikert med oppfølging, analyse og vurderinger av arbeidet i fylkeskommunalt kvalitetsnettverk og i den enkelte fylkeskommune. Avslutningsvis er det viktig å understreke at dette dokumentet ikke har ambisjon om å være en lineær beskrivelse fra strategi til konkret implementering av ulike tiltak. Like fullt sier dette dokumentet mye om hva som bør være de viktigste implikasjonene av å jobbe forpliktende i et tett faglig samarbeid mellom fylkeskommunene, KD og KS. Dokumentasjonen av effekten av samarbeidet vil kunne måles av eksisterende rapporter som utarbeides av KS og KD, men det er også naturlig å vurdere alternativ dokumentasjon som mer kvalitative og kvantitative beskrivelser av nåværende status innenfor de prioriterte områdene til fylkeskommunalt kvalitetsnettverk. Oslo, desember 2013 Jan Sivert Jøsendal og Siri Halsan Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk-desember-2013 et forpliktende samarbeid mellom fylkeskommunene, KD og KS Side 3 av 20

4 Innholdsfortegnelse Kapittel 1Forankring for fylkeskommunalt kvalitetsnettverk... 5 Kapittel 2 Lederforankring i fylkeskommunene... 6 Kapittel 3 Prioriterte områder i kvalitetsnettverkets oppstart Profesjonell skoleledelse Oppsummering av prioriterte tiltak fra FFU og KD/UDIR Profesjonell undervisning Oppsummering av prioriterte tiltak fra FFU og KD/UDIR Profesjonell fag- og yrkesopplæring Oppsummering av prioriterte tiltak fra FFU og KD/UDIR... 9 Kapittel 4 Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk som strategisk læringsarena Fylkeskommunene Kunnskapsdepartementet KS Profesjonell ledelse illustrert gjennom Østfold og Buskerud fylkeskommune Profesjonell undervisning illustrert gjennom Østfold og Buskerud fylkeskommune Profesjonell fag- og yrkesopplæring Kapittel 5. Forum for fylkesutdanningssjefer mer strategi og læring mindre ren saksbehandling Retningslinjer for samarbeid mellom Forum for fylkesutdanningssjefer (FFU) og KS Retningslinjer for samarbeid mellom kontaktutvalg for fylkesutdanningssjefer (KU) og KS Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk-desember-2013 et forpliktende samarbeid mellom fylkeskommunene, KD og KS Side 4 av 20

5 Kapittel 1Forankring for fylkeskommunalt kvalitetsnettverk Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk har som hovedmål å realisere bedre gjennomføring og økt kvalitet i grunnopplæringen. FFU har definert syv innsatsområder som skal legges til grunn for nettverkets videre arbeid. Innsatsområdene er valgt med basis i et bredt erfaringsog forskningsbasert kunnskapsgrunnlag, og er i tillegg forankret i sentrale utdanningspolitiske føringer. De utvalgte områdene er: Skoleeierskap, helhet i grunnopplæringen, profesjonell skoleledelse, profesjonell undervisning, kvalitetsvurdering, statistikk, og profesjonell fag- og yrkesopplæring. Innsatsområdene er på ulike nivå, men fanger viktige dimensjoner innen styring, kvalitetsarbeid og profesjonalisert yrkespraksis. Oppstarten av kvalitetsnettverkets arbeid skal konsentreres rundt forbedring av ledelse, undervisning og fag- og yrkesopplæring. Kunnskapsdepartementet (KD) har sendt fylkeskommunene invitasjon til å videreføre Ny GIV i videregående opplæring fra 2014 og ut Departementet ønsker en forsterket innsats for å øke gjennomføringen i videregående opplæring, og uttaler i invitasjonen at dette kan skje gjennom et mer forpliktende samarbeid mellom fylkeskommunene i kvalitetsnettverket, ved en sterkere lederforankring av de Ny GIV-tiltakene som videreføres i 2014 og gjennom en bedre sammenheng mellom disse og andre tiltak i fylkeskommunal regi. KD uttaler videre at arbeidet skal gis høy prioritet og inngå i fylkeskommunenes virksomhetsstyring og aktiviteter, og det skal legges vekt på erfaringsdeling mellom fylkeskommunene. Etter drøftinger mellom KU, KS og KD er det enighet om at en videreutvikling av de fylkeskommunale prosjektledernettverkene både i Overgangs- og Oppfølgingsprosjektet er et naturlig utgangspunkt for fylkeskommunalt kvalitetsnettverk. Det er også enighet om at ressurspersonene som departementet gir økonomisk støtte til, skal ansvarliggjøres overfor fylkeskommunal skoleeier. Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk-desember-2013 et forpliktende samarbeid mellom fylkeskommunene, KD og KS Side 5 av 20

6 Kapittel 2 Lederforankring i fylkeskommunene Den kvalitative grunnpilaren til fylkeskommunalt kvalitetsnettverk er kvalitetsutvikling i sammenhengen mellom ledelse av skoler, ledelse i skoler og ledelse av undervisning/opplæring. Dette forutsetter målrettede og tydelige tiltak forankret både på skoleeiernivå og skoleledernivå. Det fylkeskommunale kvalitetsnettverket skal utøves på to nivåer: 1. I FFU hvor fylkeskommunene i fellesskap velger strategiske mål, ambisjoner og konkrete samarbeidstiltak. 2. Den operative rollen utøves innenfor fylkeskommunenes ordinære virksomhetsstyring. Gjennom den strategiske og operative rollen skal fylkesutdanningssjefene sikre tilstrekkelig lederforankring og lederinvolvering. Alle fylkesutdanningssjefene har svart bekreftende på at arbeidet med fylkeskommunalt kvalitetsnettverk er tydelig forankret i den øverste faglige ledelsen, og KS har orientert om fylkeskommunalt nettverk i forum for fylkesrådmenn og i kollegiet for fylkesordførere. Tilbakemeldingene fra rådmennene og ordførerne om ambisjonene og hensikten med fylkeskommunalt kvalitetsnettverk har vært udelt positive. Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk-desember-2013 et forpliktende samarbeid mellom fylkeskommunene, KD og KS Side 6 av 20

7 Kapittel 3 Prioriterte områder i kvalitetsnettverkets oppstart En gjennomtenkt eierskapsutøvelse er en viktig forutsetning for å skape gode resultater. For å utvikle skoleeierskapet må politisk og administrativt eiernivå jobbe sammen. Politikerne trenger et administrativt nivå med kapasitet og kompetanse til å jobbe med kvalitetsarbeid og lovmessige forpliktelser. Skolene trenger ansvarlige politikere med ambisjoner som gir skolene rammevilkår og ressurser som er nødvendig for at de skal utføre utdanningsoppdraget på vegne av samfunnet. Oppstarten av kvalitetsnettverkets arbeid skal konsentreres rundt områdene skoleledelse, undervisning og fag- og yrkesopplæring. Disse områdene er gjensidig avhengig av hverandre. Vi får ikke profesjonell fag- og yrkesopplæring uten profesjonell undervisning, profesjonell undervisning er avhengig av profesjonell ledelse. Forskning på kvalitet i skolen viser at det er lærernes yrkesutøvelse og kyndig skoleledelse som har størst innvirkning på elevenes læring. FFU har i september/oktober jobbet med prioritering av tiltak som kvalitetsnettverket skal jobbe særskilt med. Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet har gitt innspill gjennom å synliggjøre prioriteringer fra kvalitetsnettverket og relevante tiltak som departement/direktorat allerede er i gang med, flere med utgangspunkt i Meld. St. 20 ( ) På rett vei. Fylkeskommunene er mangfoldige og har flere gode eksempler på tiltak som virker i alle kvalitetsnettverkets prioriterte områder. I kvalitetsnettverket skal delingsarenaene skapes; erfaringsspredning og forpliktende læring i og mellom fylkeskommunene er kvalitetsnettverkets viktigste virkemiddel. Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk-desember-2013 et forpliktende samarbeid mellom fylkeskommunene, KD og KS Side 7 av 20

8 3.1 Profesjonell skoleledelse Innenfor profesjonell skoleledelse har FFU prioritert 1) Rammeverk for god skoleledelse, 2) Skoleledelse som er orientert mot lærernes yrkespraksis og elevenes læring og utvikling og 3) Kvalitetsdialog. KD ønsker en forskningsbasert kunnskapsbase som utgjør startpunktet sammen med en nåsituasjonsbeskrivelse. Denne kunnskapsbasen og nullpunktet vil i følge KD være det som ledelsespraksis og lederprogrammer kan vurderes opp mot, både for å identifisere «beste praksis» og for å vurdere hva som er en god utvikling Oppsummering av prioriterte tiltak fra FFU og KD/UDIR Bidra til utvikling av rammeverk for god skoleledelse Understøtte skoleledelse som er orientert mot lærernes yrkespraksis og elevenes læring og utvikling Kvalitetsdialog i tillegg til styringsdialog Utvikle en forskningsbasert kunnskapsbase som utgjør startpunktet sammen nåsituasjonsbeskrivelsen Vurdere ledelsespraksis og lederprogrammer opp mot kunnskapsbasen, både for å identifisere «beste praksis» og for å vurdere hva som er en god utvikling 3.2 Profesjonell undervisning Innenfor profesjonell undervisning har FFU prioritert lærernes videreutvikling gjennom synliggjøring og anerkjennelse av god praksis og yrkesutøvelse, kollektiv profesjonalisme og felles kriterier for god undervisning og vurderingspraksis. Departement/direktorat påpeker at Kompetanse for kvalitet og Ungdomstrinn i utvikling er viktige med tanke på en bedre kobling mellom disse satsingene og egne tiltak for utvikling av profesjonell undervisning. Videre sies det at kompetanseutvikling må ha et mål/et ideal som ikke bare er gjennomført etter- og videreutdanning, men en profesjonsutøvelse som har noen kjennetegn på kvalitet. Departementet anbefaler at kvalitetsnettverket benytter seg av det som er utviklet av sammenfattende kunnskapsoversikter både i departementet og direktoratet. Videre uttaler departementet at ved å ta utgangspunkt i beskrivelser av «den gode læreren», kan det være enklere for skolelederen og læreren selv å identifisere hva den enkelte trenger for å utvikle seg og hva som bør være målet for den enkelte. GNISTarbeidsgruppa skal finne og beskrive eksempler på relevant praksis i kommuner og fylkeskommuner i Norge i dag. I denne forbindelsen anbefaler departementet at gruppa samarbeider med det fylkeskommunale kvalitetsnettverket. Det kan være arbeidsbesparende og til gjensidig nytte for begge parter. Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk-desember-2013 et forpliktende samarbeid mellom fylkeskommunene, KD og KS Side 8 av 20

9 3.2.1 Oppsummering av prioriterte tiltak fra FFU og KD/UDIR Bidra til videreutvikling av lærernes undervisnings- og vurderingspraksis gjennom synliggjøring og anerkjennelse av god praksis og yrkesutøvelse Den profesjonelle læreren og kollektiv profesjonalisme Felles kriterier for god undervisning og god vurderingspraksis Tiltakene bør ta utgangspunkt i et kunnskapsgrunnlag som sier noe om hva som er profesjonell undervisning, god praksis, god yrkesutøvelse Kompetanseutviklingen må ha mål om profesjonsutøvelse som har noen kjennetegn på kvalitet Med utgangspunkt i beskrivelser av «den gode læreren», kan skolelederen og læreren selv å identifisere hva den enkelte trenger for å utvikle seg og hva som bør være målet for den enkelte Samarbeide med GNIST-arbeidsgruppa for å finne og beskrive eksempler på relevant praksis i kommuner og fylkeskommuner i Norge i dag 3.3 Profesjonell fag- og yrkesopplæring Forskning viser at fag- og yrkesopplæringen må vies ekstra oppmerksomhet om vi skal lykkes i arbeidet med bedre gjennomføring og økt kvalitet i videregående opplæring. Det å fullføre videregående opplæring har stor betydning for framtidig deltakelse i arbeidslivet for ungdommen. De som faller utenfor skolesystemet har større muligheter til å falle utenfor både arbeidslivet og samfunnet. Innenfor profesjonell fag- og yrkesopplæring er KD konkret i sin tilbakemelding på kvalitetsnettverket gjennom å invitere til samarbeid om fire tiltaksområder fra Meld. St. 20 ( ) På rett vei, der tre kan knyttes tett opp til prioriteringer i grunnlagsdokumentet (gjennomgang av tilbudsstrukturen, veksling og kvalifisering), mens et fjerde område ikke er omtalt (praksisbrev). Disse tre tiltakene er også høyt prioritert av FFU. I tillegg har FFU prioritert kvalitetsarbeid inn mot partene i arbeidslivet både for å sikre at alle aktører har et helhetlig fokus i hele opplæringsløpet og for å sikre overganger og oppfølging av lærlinger og lærebedrifter Oppsummering av prioriterte tiltak fra FFU og KD/UDIR Bidra til økt fleksibilitet i videregående opplæring, blant annet gjennom tidligere og hyppigere veksling mellom opplæring i skole og arbeidsliv og synliggjøring av suksessfaktorer og flaskehalser Forankre kvalitetsarbeid inn mot partene i arbeidslivet, opplæringskontor og enkeltstående bedrifter. Sikre at alle aktører har et helhetlig fokus og tar ansvar for kvaliteten i hele opplæringsløpet. Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk-desember-2013 et forpliktende samarbeid mellom fylkeskommunene, KD og KS Side 9 av 20

10 Videreutvikle og systematisere skolenes samarbeid med lokalt arbeidsliv for å sikre overgangen mellom Vg2 og læreplass og oppfølging av lærlinger og lærebedrifter Styrke kvaliteten på og relevansen av fag- og yrkesopplæringen ved å gjennomgå tilbudsstrukturen i samarbeid med partene i arbeidslivet Prøve ut modeller for kvalifisering mellom det andre og det tredje året i videregående opplæring for elever som ikke får læreplass eller som ikke har forutsetninger for å gjennomføre Vg3 påbygging Arbeide aktivt for flere læreplasser i samarbeid med partene i arbeidslivet gjennom oppfølging av samfunnskontrakten for flere læreplasser Forskriftsfeste læreplanene for praksisbrevet, innføre en fylkeskommunal plikt til å tilby praksisbrev som et ordinært tilbud innenfor tilbudsstrukturen, og etablere praksisbrev innenfor flere fagområder i samarbeid med partene i arbeidslivet Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk-desember-2013 et forpliktende samarbeid mellom fylkeskommunene, KD og KS Side 10 av 20

11 Kapittel 4 Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk som strategisk læringsarena Kvalitetsnettverket er fylkesutdanningssjefenes nettverk. I FFU skal strategiske mål og tiltak drøftes og evalueres. Fylkesutdanningssjefene skal være garantister for nødvendig lederforankring i egne organisasjoner og overfor de til enhver tid benyttede ressurspersonene i fylkeskommunene. I det strategiske arbeidet ønsker FFU å ha en dialogbasert tilnærming til de prioriterte områdene, målene og tiltakene. Felles forståelse og felles erkjennelser står sentralt, men samtidig er det viktig å understreke at fylkeskommunene har behov for skreddersøm om de ulike tiltakene skal ha best effekt. Utvikling gjennom eksempler skal gjøre FFU til en læringsarena for lettere å sortere hva som virker, hvordan forbedre og hvordan ta i bruk. 4.1 Fylkeskommunene skal gjennom fylkesutdanningssjefene og utvalgte ressurspersoner, bidra med empiri og dokumentasjon. FFU som læringsarena vil være avhengig av åpenhet, engasjement og felles forpliktelse. Målet er kvalitetsforbedring gjennom aktiv erfaringsdeling. Systematisk evaluering skal gi grunnlag for ny praksis og nye tilnærminger til felles utfordringer. 4.2 Kunnskapsdepartementet vil gjennom kvalitetsnettverket få et mer direkte samarbeid med fylkeskommunene som skoleeiere i arbeidet med gjennomføring av nasjonal utdanningspolitikk. Samtidig vil KD lettere vurdere effekten av de ulike tiltakene gjennom å følge kvalitetsutviklingstiltak fra intensjon til praksis. Kvalitetsnettverket skal selv, og i samarbeid med nasjonale myndigheter, analysere tilstanden i sektoren og foreslå tiltak som er nødvendige for å heve kvaliteten. 4.3 KS samlede ressursbruk skal understøtte de mål, ambisjoner og konkrete samarbeidstiltak som fylkeskommunalt kvalitetsnettverk, KD og KS bestemmer. KS vil i så måte fortsette å belyse nasjonal og internasjonal kunnskapsstatus om kvalitet og styring av utdanningssektoren overfor sine medlemmer. Kunnskapsbygging skal utvikles gjennom kobling av teori og praksis, og hovedmålet er å bidra med innspill som kan forbedre elevenes læring og utvikling. To prosjektmedarbeidere og effektiviseringsnettverket for videregående opplæring skal jobbe koordinert, operativt og analytisk med kvantitative og kvalitative data i utviklingsog forbedringsarbeidet. Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk-desember-2013 et forpliktende samarbeid mellom fylkeskommunene, KD og KS Side 11 av 20

12 Arbeidet til fylkeskommunalt kvalitetsnettverk kan illustreres på følgende måte: FFU skal primært være en samhandlingsarena for hva fylkeskommunene gjør, hvorfor fylkeskommunene gjør det og hva arbeidet fører til for ungdoms og voksnes læring og utvikling i fylkeskommunene. Dette arbeidet vil også utvide kunnskapsgrunnlaget og gi mulighet for mer treffsikre utviklingstiltak i fylkeskommunal og statlig regi. Nedenfor har vi beskrevet eksempel på tiltak det kan være grunn til å se nærmere på i fylkeskommunalt kvalitetsnettverk. Ikke for å være uttømmende, men for å illustrere hvordan drøftinger og vurderinger i fellesskap og på hjemmebane kan utløses av kunnskapsdeling og erfaringsutveksling på tvers av fylkeskommuner. Alle fylkeskommunene har erfaringer, kunnskap og systemer som vil være relevant for å dele og drøfte med de andre. Nedenfor har vi bl. a. brukt eksempler fra Østfold og Buskerud som eksemplifisering av hvordan det er mulig å nærme seg områdene profesjonell ledelse og profesjonell undervisning. Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk-desember-2013 et forpliktende samarbeid mellom fylkeskommunene, KD og KS Side 12 av 20

13 4.4 Profesjonell ledelse illustrert gjennom Østfold og Buskerud fylkeskommune Østfold fylkeskommune og system for styring Hensikten med systemet er at det skal være et verktøy i arbeidet med selvevaluering og skoleutvikling for den enkelte skole og skoleeier. I styrings- og utviklingsdialogen mellom skolene og skoleeier skal skolene analysere og dokumentere sine resultater i arbeidet med elevene, og hvordan skolen arbeider med egen utvikling. Følgende hovedpremisser er lagt til grunn for utviklingen av systemet: Nyttig for skolenes resultatoppnåelse, ledelse og læringsarbeid = Skolerelevant Ivareta skoleeiers/fylkesrådmannens lovpålagte forpliktelser på en forsvarlig måte Ivareta skoleeiers/fylkesrådmannens behov for dokumentasjon og styringsinformasjon Enkelt Et samtidig fokus på «rett/galt» og «godt/dårlig» Prosess og resultat en nødvendig sammenheng! Styringssystemet omfatter følgende tematikk under profesjonell ledelse; 1) Strategi og verdiarbeid 2) Faglig utvikling og selvevaluering 3) Relasjonsbygging og medarbeiderutvikling og 4) administrasjon og strukturering. For å gjøre systemet mer oversiktlig er all informasjon om de enkelte delområder samlet i «Kjennetegn på kvalitet» og «Eksempler på god praksis». Systemet legges til grunn for rapportering til skoleeier (blant annet gjennom tilstandsrapporten) og styring gjennom blant annet økonomiplan/budsjett. Systemet danner videre hovedfundamentet for fylkesrådmannens styrings- og utviklingsdialog blant annet gjennom årlige oppdragsbrev og ulike møtearenaer. Systemet danner også grunnlag for ulike kompetansehevingstiltak På skolenivå legger systemet grunnlag for skolebasert vurdering med tilhørende prioritering av innsatsområder og utarbeidelse av utviklingsplaner. Noe av dette er styrt gjennom oppdragsbrev og skoleeiers overordnede styringsvedtak, noe styres gjennom egendefinerte prioriteringer i den enkelte skole. Systemet har også i noen grad vært benyttet til «organisasjonsmessig læring». Ved å definere «det viktigste» har systemet skapt et presisjonsnivå både hva gjelder hvilken kvalitet som skal legges grunn i de videregående skolene, i kvalitetsstyring/dialog og i skolenes eget kvalitetsarbeid (i kvalitetssirkelen analyse/vurdering - plan handling evaluering). Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk-desember-2013 et forpliktende samarbeid mellom fylkeskommunene, KD og KS Side 13 av 20

14 I arbeidet med å utvikle styringssystemet har en sett viktigheten av å etablere ekstern evaluering som kvalitetsfremmende virkemiddel. Arbeidet med å utvikle skoler som gir best mulig læring i Østfold er en kontinuerlig «reise mot det beste». Dette krever både utholdenhet, klokskap og kreativitet av alle ledere og medarbeidere hver dag i møtet med elevene og samarbeidet med hverandre. Styringssystemet i Østfold har vært i bruk siden Synliggjøringen av «kjennetegn på kvalitet» og «eksempler på god praksis» er et godt eksempel på muligheten for en delingsarena gjennom evidensbasert kunnskap. Appreciative learning i Buskerud fylkeskommune (Ledelse for fremtiden - fremtidens ledere) Buskerud fylkeskommune har arbeidet med å utvikle en verdibasert, lærende organisasjon med bruk av styrkebasert tankesett. Satsingen brukes også på organisasjonsutvikling og lederutvikling. Satsingen «Økt kunnskap om hvordan» er en treårig satsing primært rettet mot videregående opplæring i Buskerud. Målet er å redusere bortvalg av videregående opplæring i Buskerud. Satsingen består av tre piloter hvorav den ene er metoden Appreciate Inquiry (AI), som bygger på perspektivene innen positiv psykologi. Gjennom anerkjennende praksis skal både elever og lærers styrker aktiveres og gjennom dette bedre læringsmiljø og nærvær. Evaluering viser at spredning bør skje i et tempo som er i pakt med innsatsens mål, er det viktig med forankring og systematisk erfaringsdeling ved den enkelte skole. Sentral tematikk: Hvordan bygge videre på det vi er gode på, alle skal få utløst sitt potensial Positiv psykologi, tenkesett, konkrete verktøy Ord skaper virkelighet - IKKE læringstrykk MEN læringsglede Spørsmålene vi stiller, er avgjørende for svarene vi får Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk-desember-2013 et forpliktende samarbeid mellom fylkeskommunene, KD og KS Side 14 av 20

15 4.5. Profesjonell undervisning illustrert gjennom Østfold og Buskerud fylkeskommune Her viser vi eksempel på tiltak som er gjennomført i fylkeskommuner og som kan brukes som forslag på tilnærming innenfor profesjonell undervisning. Østfold fylkeskommune og system for kvalitet Styringssystemet i Østfold omhandler i tillegg til verktøy for ledelse også «Lærerens kompetanse». Styringssystemet omfatter følgende tematikk under profesjonell undervisning; 1) Læreren som leder 2) Faglig didaktisk kompetanse 3) Samarbeid internt og eksternt. Det jobbes med modeller for «kollektiv kompetanseheving» av skolen som organisasjon. I denne sammenhengen er det gjennomført et pilotprosjekt «Hele skolen med» på Askim vgs. Piloten dokumenteres i egen rapport som snart er tilgjengelig. Synliggjøringen av «kjennetegn på kvalitet» og «eksempler på god praksis» er også for profesjonell undervisning et godt eksempel på muligheten for en delingsarena gjennom evidensbasert kunnskap. Buskerud fylkeskommune appreciative learning Målet er at medarbeidere skal bli involvert og hørt. Det er igangsatt omfattende prosesser for å bidra til at Buskerud fylkeskommune skal bli en mer styrkebasert organisasjon, det vil si bruke sine sterke sider til å oppnå de beste resultater og kvalitet i tjenester for befolkningen, for eksempel i opplæringen i skole og i bedrift. Dette skjer i en systematisk prosess etter metoden Appreciative Inquiry, som blant annet er brukt med suksess gjennom flere år i Arbeidsinstituttet i Buskerud, både med elever og ansatte. I Buskerud fylkeskommune jobbes det for å bli en mer styrkebasert organisasjon. Det vil si at sterke sider skal brukes til å oppnå de beste resultater og kvalitet i tjenester. Lærere og elever forteller sine læringshistorier som gjøres til kvalitativt kunnskapsgrunnlag for "Kunnskapsskolen". Gjennom å få frem elevenes og lærernes røster, får man mer sikker kunnskap om hva som er den gode skole som vi skal strekke oss etter. Profesjonalitet i prosessledelse skal utvikles slik at kompetansen kan mobiliseres der den finnes. Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk-desember-2013 et forpliktende samarbeid mellom fylkeskommunene, KD og KS Side 15 av 20

16 4.6 Profesjonell fag- og yrkesopplæring Her viser vi eksempel på tiltak som er under gjennomføring som er under oppstart i arbeidet med tiltak i oppfølgingen av Meld. St. 20 ( ) På rett vei og som kan brukes som forslag på tilnærming innenfor profesjonell fag- og yrkesopplæring. Gjennomgang av tilbudsstrukturen: Arbeidet med gjennomgang av tilbudsstrukturen er tenkt som et omfattende samarbeid og involvering av partene i arbeidslivet og fylkeskommunene som skoleeiere. I arbeidet vil det være behov for å vurdere mulige konsekvenser i form av søkemønstre, endringer i utdanningsprogram og vurderinger av forholdet mellom utdanningstilbud og arbeidsmarkedet for ulik kompetanse. En gjennomgang av tilbudsstrukturen innen fag- og yrkesopplæringen vil også kunne ha konsekvenser for det lokale/regionale arbeidet med fagopplæring (YON, prøvenemnder, opplæringskontorer/ringer). Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk vil kunne ha en viktig rolle både når det gjelder kunnskapsgrunnlag og vurdering av konsekvenser. Samarbeid om overgangen Vg2/Vg3: Departementet/direktoratet har meldt at det er ønskelig å invitere fylkeskommunene til å utvikle modeller for kvalifisering til læreplass eller påbygging til generell studiekompetanse, basert på erfaringer fra de fylkeskommuner som har denne type tiltak. Kvalitetsnettverket vil være en god arena for å dele erfaringer. Samarbeid om praksisbrev: Elevene skal kunne uttrykke sin interesse for praksisbrevet i søknadsprosessen eller tidlig etter oppstart av videregående opplæring. For å sikre at ordningen ikke tiltrekker seg elever utenfor målgruppen, konkurrerer med lærlingordningen eller dimensjoneres for stort av fylkeskommunene, skal det innføres inntakskriterier. Hva som er hensiktsmessige kriterier vil departementet drøfte med fylkeskommunene gjennom kvalitetsnettverket. Samarbeid om veksling: I en utviklingsfase er det spesielt viktig med tett kontakt mellom fylkene som prøver ut vekslingsmodellen. Etter hvert som disse fylkene begynner å høste erfaringer vil det kunne være interessant å dele disse med resten av fylkene. Kvalitetsnettverket kan være en god arena for dette. Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk-desember-2013 et forpliktende samarbeid mellom fylkeskommunene, KD og KS Side 16 av 20

17 Kapittel 5. Forum for fylkesutdanningssjefer mer strategi og læring mindre ren saksbehandling Gjennom arbeidet i fylkeskommunalt kvalitetsnettverk vil fylkesutdanningssjefene legge vekt på mer strategi og læring om kvalitetsforbedring fremfor ren saksbehandling. Dette stiller store krav til hvordan møter forberedes, tilrettelegges og fortløpende evalueres. Fylkesutdanningssjefene vil i dette arbeidet også støtte seg på samarbeidsprinsipper som er nedfelt i policydokumenter som omhandler hvordan samarbeidet mellom fylkesutdanningssjefene og KS skal utøves innenfor avklarte rammer. Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk har ambisjon om å være et tett faglig samarbeid mellom fylkeskommunene forankret i øverste utdanningsfaglige ledernivå, og det er sentralt at dette arbeidet er i tråd med etablerte styringslinjer internt i fylkeskommunene og mellom fylkeskommunene og KS. Nedenfor er policydokumentene for samarbeidet mellom FFU, KU og KS beskrevet mer inngående. Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk-desember-2013 et forpliktende samarbeid mellom fylkeskommunene, KD og KS Side 17 av 20

18 5.1 Retningslinjer for samarbeid mellom Forum for fylkesutdanningssjefer (FFU) og KS Overordnede retningslinjer for samarbeidet Rammer for FFU: Retningslinjer for fylkeskommunale kollegiesamlinger fra 1992 med kommentarer fra 1997 og Rammer for KS: KS' vedtekter, vedtatte strategier og den til enhver tid formelle organisasjonsstruktur Overordnet formål FFU og KS skal i fellesskap utvikle og sikre handlingsrommet for utøvelsen av et godt regionalt og nasjonalt skoleeierskap gjennom et bredt faglig samarbeid. Roller og oppgaver FFU: FFU er et kollegafellesskap for fylkesutdanningssjefene og et faglig forum for samarbeid og utvikling av videregående opplæring. FFU drøfter faglige saker med KS og nasjonale utdanningsmyndigheter (se nedenfor om skillet mellom faglige og politisk/strategiske saker). FFU oppnevner medlemmer i Nasjonalt samordningsutvalg for små fag i videregående opplæring (NSU). KS: KS representerer fylkeskommunene i samsvar med overordnede strategier slik de organisatorisk utformes basert på vedtak i landsting og hovedstyre. KS skal både representere og utfordre fylkeskommunene, og KS skal ivareta fylkeskommunenes interesser både som skoleeier og som arbeidsgiver. Saksbehandling Saker som behandles i FFU kategoriseres som enten strategiske/politiske saker, eller som faglige saker. Ulike saker følger ulike organisatoriske linjer. I strategiske/politiske saker skal formidling og videre oppfølging skje gjennom vedtatte formelle linjer: Fylkesutdanningssjef - fylkesrådmann/fylkesrådmannsutvalget eller fylkesråd/fylkesrådet - politisk nivå i fylket - fylkesordfører/fylkesordførerutvalget - KS. KS kan ta saker gjennom den formelle konsultasjonsordningen, eller drøfte dem direkte med nasjonale utdanningsmyndigheter. På samme måte kan faglige saker i FFU drøftes direkte med nasjonale utdanningsmyndigheter så lenge dette er i tråd med rådmennenes/fylkesrådenes og fylkesordførernes overordnende retningslinjer for kontakten med nasjonale utdanningsmyndigheter. I begge tilfeller er det viktig at FFU og KS gjensidig informerer hverandre, slik at det faglige og interessepolitiske arbeidet kan utøves på en mest mulig rasjonell og effektiv måte. Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk-desember-2013 et forpliktende samarbeid mellom fylkeskommunene, KD og KS Side 18 av 20

19 5.2 Retningslinjer for samarbeid mellom kontaktutvalg for fylkesutdanningssjefer (KU) og KS Overordnet mål for samarbeid mellom Forum for fylkesutdanningssjefer (FFU) og Kommunesektorens organisasjon (KS) er: «FFU og KS skal i fellesskap utvikle og sikre handlingsrommet for utøvelsen av et godt regionalt og nasjonalt skoleeierskap gjennom et bredt faglig samarbeid» 1 Funksjonsområde Fylkesutdanningssjefenes kontaktutvalg (KU) skal hovedsakelig jobbe med strategiske saker og har et særlig ansvar for at FFU utvikles til å være en strategisk arena. KU ivaretar kontakt med nasjonale myndigheter for FFU. I tillegg skal KU, i nært samarbeid med KS, behandle saker som FFU ønsker utredet og vurdert. KU ivaretar forespørsler fra regionene, og vurderer om sakene bør løftes inn i FFU. Forespørsler fra eksterne miljøer og organisasjoner som ønsker kontakt med fylkesutdanningssjefene, vurderes for eventuell videre behandling i FFU. Eventuelt gjennomføres slike møter i KU. KU forbereder sammen med KS faglig innhold i møter og studieturer. Roller og oppgaver Faglige saker i KU kan drøftes direkte med nasjonale utdanningsmyndigheter så lenge dette er i tråd med fylkesrådmennenes og fylkesordførernes overordnende retningslinjer for kontakten med nasjonale utdanningsmyndigheter. KS er sekretariat for både KU, FFU og NSU. KS representerer fylkeskommunene i samsvar med overordnede strategier, og slik de er organisatorisk utformet basert på vedtak i landsting og hovedstyre. KS skal både representere og utfordre KU, og skal ivareta fylkeskommunenes interesser både som skoleeier og som arbeidsgiver. KS kan ta saker gjennom den formelle konsultasjonsordningen, eller drøfte dem direkte med nasjonale utdanningsmyndigheter. KS og KU må gjensidig informere hverandre om kontakt og drøfting med nasjonale myndigheter slik at det faglige og interessepolitiske arbeidet kan utøves på en mest mulig rasjonell og effektiv måte. Saksbehandling Saker som behandles i KU kategoriseres som enten strategiske/politiske, eller som faglige saker. Ulike saker følger ulike organisatoriske linjer. Alle saker som ønskes behandlet i FFU skal drøftes og klargjøres i KU. KU avgjør om sakene skal løftes inn i FFU, eller om behandling i KU er tilstrekkelig. Saker som meldes inn til KU bør være forberedt med saksfremstilling, forslag til videre saksbehandling og eventuelt vedtak. 1 Retningslinjer for samarbeid mellom Forum for fylkesutdanningssjefer (FFU) og KS av Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk-desember-2013 et forpliktende samarbeid mellom fylkeskommunene, KD og KS Side 19 av 20

20 Kontakt med sentralt rådmannsutvalg Det sentrale Rådmannsutvalget er et rådgivende organ for KS og administrerende direktør. Rådmannsutvalget har som overordnet oppgave å bidra aktivt til å utvikle kommunesektoren faglig og administrativt. KU må sjekke ut om saker som er til behandling bør løftes inn i sentralt rådmannsutvalg og eventuelt også til politisk behandling i KS eller i fylkeskommunene. Nasjonalt samordningsutvalg for små fag i videregående opplæring (NSU) NSU ble etablert i 1996/1997 og skal ivareta et nasjonalt samarbeidsbehov med hensyn til små fag og landsdekkende tilbud innenfor videregående opplæring. NSU består av KU og en representant fra KS. KS har sekretariatsfunksjonen. NSU er delegert myndighet gjennom fylkestingsvedtak i den enkelte fylkeskommune og skal koordinere fylkeskommunenes samarbeid om landsdekkende tilbud innenfor videregående opplæring. NSU skal også foreta en årlig gjennomgang av ordningen med landsdekkende tilbud og vurdere hvilke tilbud som skal defineres som landsdekkende, behandle søknader om nye landsdekkende tilbud og beslutte eventuell nedlegging av landsdekkende tilbud. Kunnskapsdepartementet har delegert den årlige tildelingen av utstyrsmidler til landslinjene til Utdanningsdirektoratet (UDIR). NSU er gitt oppgaven med å foreslå fordeling av midlene overfor UDIR. Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk-desember-2013 et forpliktende samarbeid mellom fylkeskommunene, KD og KS Side 20 av 20

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder:

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder: Dato: 22.11.2013 Saksnummer:2013/93 Notat Til Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet Fra SRY Etter anbefaling fra Arbeidsgruppen v/kristian Ilner (NHO), Rolf Jørn Karlsen (LO) og Astrid Sund

Detaljer

Stortingsmelding 20, 2013

Stortingsmelding 20, 2013 Stortingsmelding 20, 2013 Ny GIV nasjonalt for u-trinnet stopper i 2013. Oppfølging for videregående opplæring fra høsten 2013 Kurs for nye 300 lærere i videregående skole x 2/3/4. Fylkeskommunal prosjektleder

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune

Vest-Agder fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune Regionplan Agder 2020 Arly Hauge fylkesutdanningssjef folkestyre kompetanse - samarbeid Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

Plan for pedagogisk kompetanseutvikling i videregående opplæring 2014-2016

Plan for pedagogisk kompetanseutvikling i videregående opplæring 2014-2016 UTDANNING Plan for pedagogisk kompetanseutvikling i videregående opplæring 2014-2016 Kunnskapsskolen i Buskerud maksimere læring og minimere frafall Buskerud fylkeskommune utdanningsavdelingen oktober

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring Johan Raaum rand Hotell Oslo 6. oktober 2014 Status Flere fylker har en jevn positiv utvikling, særlig i yrkesfagene Noen fylker har kanskje snudd en negativ trend? Mange elever som slutter har fullført

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Plan for styrking 2014-2016

Plan for styrking 2014-2016 UTDANNING Plan for styrking Kunnskapsskolen i Buskerud maksimere læring og minimere frafall Buskerud fylkeskommune utdanningsavdelingen oktober 2014 1. Planens forankring Planen er forankret i Kunnskapsskolen

Detaljer

BEDRE LÆRING. Strategiplan 2014-2018

BEDRE LÆRING. Strategiplan 2014-2018 BEDRE LÆRING Strategiplan 2014-2018 INNHOLD 1. Forord 2. Skoleeierrollen 3. Skolen i samfunnet 4. Profesjonell skoleledelse 5. Profesjonell undervisning 6. Profesjonell fag- og yrkesopplæring 7. Videreføring

Detaljer

KS eigarstrategi for skule og barnehage

KS eigarstrategi for skule og barnehage Kvalitetsutvikling i skule og barnehage KS eigarstrategi for skule og barnehage 2013 2016 Strategikonferanse 2014 for Sogn & Fjordane, 5. februar 2014 Avdelingsdirektør Jan Sivert Jøsendal En humoristisk

Detaljer

Sentrale modeller og figurer brukt i Kunnskapsløftet fra ord til handling

Sentrale modeller og figurer brukt i Kunnskapsløftet fra ord til handling Vedlegg 2 Sentrale modeller og figurer brukt i Kunnskapsløftet fra ord til handling Modellene og figurene er utviklet i sekretariatet for programmet, eller av våre sentrale samarbeidspartnere, og er hyppig

Detaljer

Mål. Nasjonale indikatorer

Mål. Nasjonale indikatorer Mål Hovedmålet med satsingen ungdomstrinn i utvikling er å gi elevene økt motivasjon og mestring for bedre læring gjennom mer praktisk, variert, relevant og utfordrende undervisning. For hver deltakergruppe

Detaljer

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 1 SWOT for skoleeier En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 2 1 Aktivt skoleeierskap og kvalitetsvurdering Nasjonal, kommunal og skolebasert vurdering gir skole- og kommunenivået forholdsvis

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring

Satsingen Vurdering for læring Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere Utdanningsdirektoratet 11.6.2010 Siv Hilde Lindstrøm, Hedda Birgitte Huse, Ida Large Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning/trender

Detaljer

Kravet til skoleeiers «forsvarlige system»

Kravet til skoleeiers «forsvarlige system» Veileder om Kravet til skoleeiers «forsvarlige system» i henhold til opplæringsloven 13-10 Innhold Forord 4 Innledning 5 Elementer i et forsvarlig system 6 Systemkrav som virkemiddel for kvalitetsutvikling

Detaljer

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Mål for kvalitet i opplæringen 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i

Detaljer

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM"

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS FORSVARLIGE SYSTEM VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM" I HENHOLD TIL OPPLÆRINGSLOVEN 13-10 ANDRE LEDD OG PRIVATSKOLELOVEN 5-2 TREDJE LEDD Innhold 1. Forord...2 2. Innledning...3 3. Elementer i et forsvarlig

Detaljer

Nye retningslinjer for Prosjekt til fordypning i Troms

Nye retningslinjer for Prosjekt til fordypning i Troms Nye retningslinjer for Prosjekt til fordypning i Troms -bakgrunn, prosess, innhold Tromsø den 1. og 2. februar Tilbakeblikk Som et ledd i kvalitetsarbeidet og satsing på økt kompetanse innenfor viktige

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner Plattformens innhold: Hvorfor en utdanningspolitisk plattform? KS utdanningspolitiske mål Innsatsområder og forventninger KS oppfølging

Detaljer

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Første samling for pulje 5 27. og 28. oktober 2014 VELKOMMEN, pulje 5! Mål for samlingen Deltakerne skal få økt forståelse for innhold og føringer

Detaljer

Fra Ny GIV til helhetlig kvalitetsutvikling

Fra Ny GIV til helhetlig kvalitetsutvikling Fra Ny GIV til helhetlig kvalitetsutvikling Sture Flaaten og Renate Thomassen Tromsø 28. mai 2013 Utdanningsetaten Årsbudsjett 2013; 977 mill. kroner 15 skoler inkl SMI Ca 1500 ansatte Ca 6200 elever Ca

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017

Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017 Kompetanseplan for grunnskolen i Vestre Toten 2016 2017 Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017 med utgangpunkt i mål og satsingsområder for grunnskolen i Vestre Toten 2014-2018 Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD 13. NOVEMBER 2015 MARIANNE HOLMESLAND, SENIORKONSULENT RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING FORMÅLET MED EVALUERINGEN Evalueringen

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Y-nemdas ansvar og oppgaver etter Kunnskapsløftet. Tor Petlund, Egil Mongstad Oppgavene til yrkesopplæringsnemnda: Y-nemnda skal bidra til å sikre samarbeidet

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Hovedutvalg

Detaljer

Østfold fylkeskommune. Skoleeier kunnskapsbasert praksis

Østfold fylkeskommune. Skoleeier kunnskapsbasert praksis Østfold fylkeskommune Skoleeier kunnskapsbasert praksis 1 Østfold fylkeskommune skoleeier kunnskapsbasert praksis Fylkestinget/de folkevalgte er skoleeier Fylkesrådmannen Tilrettelegger med styringsinformasjon

Detaljer

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere?

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? 1 Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? Hva er begrunnelsene for tilbud om veiledning av nyutdannede lærere? Utfordringer for skoleeier/-leder? En mentor hva er det? Mentorutdanning for

Detaljer

Søknadsfrist 20. mars 2015

Søknadsfrist 20. mars 2015 Utlysning av midler: Utprøving av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Søknadsfrist 20. mars 2015 Utdanningsdirektoratet inviterer

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Skole og oppvekst Kommunesektorens handlingsrom som skoleeier. Lasse Hansen Administrerende direktør

Skole og oppvekst Kommunesektorens handlingsrom som skoleeier. Lasse Hansen Administrerende direktør Skole og oppvekst Kommunesektorens handlingsrom som skoleeier Lasse Hansen Administrerende direktør Velkommen til KS Lasse Hansen Adm.dir KS ulike roller Interessepolitisk aktør Daglig drift Arbeidsgiverorganisasjon

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Prosjektskisse videreutvikling hospiteringsordninger i Buskerud fylkeskommune 2013 2015.

Prosjektskisse videreutvikling hospiteringsordninger i Buskerud fylkeskommune 2013 2015. Prosjektskisse videreutvikling hospiteringsordninger i Buskerud fylkeskommune 2013 2015. Bakgrunn Fra Utdanningsdirektoratets invitasjon: "I forbindelse med oppfølging av Samfunnskontrakten, har Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Meld. St. 20 PÅ RETT VEI

Meld. St. 20 PÅ RETT VEI Tiltak 39 Meld. St. 20 PÅ RETT VEI Utvikle modeller for kvalifisering til læreplass eller Vg3 påbygg Oppdraget i Meld.St. 20 Elever som ikke får læreplass og som mangler faglige forutsetninger for påbygging

Detaljer

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Til skoleledere og lærere i grunnskolen og Vg1 Dato: Oslo 31.09.09 Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Grunnskoler og videregående skoler, Vg1 kan søke om inntil kr 50 000,- for å gjennomføre

Detaljer

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune 2 Innhold 1. Innledning... 4 1.1. Formål... 4 1.2. Ansvar og roller i kvalitetsarbeidet... 4 1.3. Lovgrunnlag... 4 2. System

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning Strategidokument 2012-2015 Kunnskapsdepartementet 2011 1 Innhold Kompetanse for bedre resultater... 3 En bred strategi for kompetanseutvikling...

Detaljer

Nes en realfagskommune. Lokal strategi for realfag i Nes kommune ( )

Nes en realfagskommune. Lokal strategi for realfag i Nes kommune ( ) Nes en realfagskommune Lokal strategi for realfag i Nes kommune (2015-2019) BAKGRUNN Nes kommune søkte om å bli realfagskommune på bakgrunn av både utfordringer og muligheter man kunne identifisere i arbeidet

Detaljer

www.tromsfylke.no Fylkesutdanningssjef Sedolf Slettli Bodø 28. mai 2015

www.tromsfylke.no Fylkesutdanningssjef Sedolf Slettli Bodø 28. mai 2015 Fylkesutdanningssjef Sedolf Slettli Bodø 28. mai 2015 Status og utfordringer for Troms 2006 «Dårligst på alt» - på tross av mange svært dyktige ansatte Dyrest i landet Skåret dårlig på nasjonale målinger

Detaljer

LANGSIKTIG SATSING. - Satsingen varer fra 2013-2017 - Utvikle en 4-årig plan - Før- under- etter pulje

LANGSIKTIG SATSING. - Satsingen varer fra 2013-2017 - Utvikle en 4-årig plan - Før- under- etter pulje LANGSIKTIG SATSING - Satsingen varer fra 2013-2017 - Utvikle en 4-årig plan - Før- under- etter pulje RESSURSLÆRERE «Ressurslærerne skal støtte lærerne i arbeidet med klasseledelse, og i å gjøre opplæringen

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

En skolehverdag med læringslyst

En skolehverdag med læringslyst En skolehverdag med læringslyst Troen på enkeltmennesket Arbeidsinstituttet i Buskerud har gjennomført et treårig prosjekt med fokus på nye og mer effektive måter å forebygge frafall på, ved å skape læringsglede

Detaljer

Skoleeierprogram - Nord

Skoleeierprogram - Nord Skoleeierprogram - Nord - Utviklings- og kompetanseprogram i skoleeierskap for kommunene i Nordland, Troms og Finnmark - Ny runde februar 2016 mai 2017 KS Nord-Norge i samarbeid med kompetanse fra universitetene

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Ansvarliggjøring av skolen

Ansvarliggjøring av skolen Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten

Detaljer

VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012

VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012 VLS -2012 Plan for VLS/VFL -2012 Innledning: Vårt skoleutviklingstiltak med elevvurdering heter Vurdering, Læring og Skoleutvikling VLS. For å lykkes med utvikling av bedre praksis i elevvurdering må det

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring Ressurssamling pulje 2 Oslo 28. og 29. november 2011 Dagens program Kort om evalueringen fra siste samling Mål for denne samlingen Oppsummering av underveisrapportene

Detaljer

Utdanningsavdelingen. Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011. Vest-Agder Fylkeskommune

Utdanningsavdelingen. Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011. Vest-Agder Fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011 Vest-Agder Fylkeskommune Innhold Forankring... 2 Mål... 3 Kompetansestrategi for Vest-Agderskolen... 4 Etterutdanning...

Detaljer

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål:

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål: Studietur til Canada/ Ontario 6. 10.juni Improving Lower Secondary Schools in Norway OECD-rapport i forbindelse med Stortingsmelding om ungdomsskoletrinnet Hvem var med? Kunnskapsdepartementet med statsråden

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Tromsø kommune 2012 2015 Byrådsleder Innhold Felles visjon for skolene i Tromsø:... 2 De tre utviklingsmålene for

Detaljer

Muligheter og utfordringer i Nord-Trøndelag. Ingvild Kjerkol fylkesrådsleder

Muligheter og utfordringer i Nord-Trøndelag. Ingvild Kjerkol fylkesrådsleder Muligheter og utfordringer i Nord-Trøndelag Ingvild Kjerkol fylkesrådsleder Samhandling. Vi ønsker å være en medspiller med stor legitimitet i partnerskapet Med en sterk samhandling mellom kommunene og

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Dialogkonferanse Ungdomstrinn i utvikling Kompetansebasert skoleutvikling Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Hamar kommune Ca. 30.000 innb. 1 Opplæring og oppvekst Satsing på ungdomstrinnet Vurdering

Detaljer

Samarbeid om det 13-årige skoleløpet Sørlandstinget 9. april 2015

Samarbeid om det 13-årige skoleløpet Sørlandstinget 9. april 2015 Samarbeid om det 13-årige skoleløpet Sørlandstinget 9. april 2015 Regionplan Agder 2020 Oppfølging av Regionplan Agder 2020 perioden 2013-2014 Tiltak under 3.0 Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap

Detaljer

Ny GIV Buskerud. FYR-prosjektet

Ny GIV Buskerud. FYR-prosjektet Ny GIV Buskerud FYR-prosjektet Innholdsfortegnelse 1 Mål og delmål... 2 1.1 Hovedmål:... 2 1.2 Delmål... 2 2 Valgt organisasjonsmodell, inkl. roller og ansvar... 2 2.1 Lærere knutepunktskolen... 2 2.2

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Modell 1 «Veien til læreplass» Formål Modellen består av et kort kurs som skal

Detaljer

Kollektiv læring og praksisutvikling i skolen sett fra et skolelederperspektiv Utdanningsdirektoratet 18. april 2013 1

Kollektiv læring og praksisutvikling i skolen sett fra et skolelederperspektiv Utdanningsdirektoratet 18. april 2013 1 Kollektiv læring og praksisutvikling i skolen sett fra et skolelederperspektiv Utdanningsdirektoratet 18. april 2013 1 Innhold 2 Kort presentasjon av Halden videregående skole Vurdering for læring-satsningen

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

KOMPETANSE OG UTVIKLING. Kompetansestrategi for pedagogisk ansvarlige i Buskerud fylkeskommune

KOMPETANSE OG UTVIKLING. Kompetansestrategi for pedagogisk ansvarlige i Buskerud fylkeskommune KOMPETANSE OG UTVIKLING Kompetansestrategi for pedagogisk ansvarlige i Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Utdanningsavdelingen September 2009 1. BAKGRUNN Kompetansestrategien tar utgangspunkt

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Enhet skole Hemnes kommune 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Skoleeiers verdigrunnlag Visjon: Skolene i Hemnes kommune skal gi elevene undervisning med høy kvalitet som gir elevene mestringsopplevelser

Detaljer

Rammeverk seminarrekke

Rammeverk seminarrekke Rammeverk seminarrekke Rammeverk seminarrekke «Regelverk i praksis» Innhold i rammeverket: Hovedmål for seminarrekka Gjennomføring av seminarer Målgruppe Seminarrekka er delt inn i tre komponenter 1. Felle

Detaljer

Frafall i videregående skole

Frafall i videregående skole Frafall i videregående skole Dato: 26.august 2015 Vårres unga vårres framtid Knut Nikolaisen og Else Marie Ness, Utdanningsavdelingen Foto: Hans Erik Elmholdt 4 grunner til frafall Elever som har: Svakt

Detaljer

Fra Karlsenutvalget til Stortingsmelding 44 Veien videre. Utdanningsforbundet 17. oktober 2011

Fra Karlsenutvalget til Stortingsmelding 44 Veien videre. Utdanningsforbundet 17. oktober 2011 Fra Karlsenutvalget til Stortingsmelding 44 Veien videre Utdanningsforbundet 17. oktober 2011 SRY Formål: arbeide for kvalitet og utvikling av fag- og yrkesopplæringen Oppgaver: foreslå endringer i rammevilkårene

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling. Skoleeiersamling Sør Trøndelag Scandic Lerkendal 05.05.15

Ungdomstrinn i utvikling. Skoleeiersamling Sør Trøndelag Scandic Lerkendal 05.05.15 Ungdomstrinn i utvikling Skoleeiersamling Sør Trøndelag Scandic Lerkendal 05.05.15 Sør-Trøndelag To UH-institusjoner Pulje 1: 18 skoler Pulje 2: 20 (+ 2) skoler Pulje 3 : 24 skoler 25 kommuner Så, hva

Detaljer

Samarbeid skole - arbeidsliv Bergen, 27.03.08 Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Sentrale styringsdokumenter Kunnskapsløftet St.meld 16 (2006-2007) og ingen sto igjen St.prop nr 1 (2007-2008) Entreprenørskapsplanen

Detaljer

Skoleeiers kapasitetsbygging. Ser vi resultater?

Skoleeiers kapasitetsbygging. Ser vi resultater? Skoleeiers kapasitetsbygging Ser vi resultater? Enkelt budskap: Vi tror på helhetlig satsing, sammenheng og systematisk jobbing over tid i alle ledd - med felles fokus på bedre læring for alle Helhetlig

Detaljer

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Mål- og strategiplan Mål- og strategiplan 2014-2017 Innhold Forord... 3 Strategisk retning 2014-2017... 4 Mål og fokusområder... 5 Hovedmål 1: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet... 5 Hovedmål 2 Øke

Detaljer

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet

Detaljer

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015 Opplæring av ungdom med kort botid Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud - Et samarbeidsprosjekt mellom fylkesmannen i Buskerud, Buskerud fylkeskommune,

Detaljer

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Prosjekt til fordypning sluttrapporten Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet

Detaljer

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner

Detaljer

FORSVARLIG SYSTEM FOR UTDANNINGSSEKTOREN I HENHOLD TIL OPPLÆRINGSLOVEN 13-10

FORSVARLIG SYSTEM FOR UTDANNINGSSEKTOREN I HENHOLD TIL OPPLÆRINGSLOVEN 13-10 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 17.02.2009 2009/511-3093/2009 / A40 Saksframlegg Saksbehandler: Toril Askestad Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 10.03.2009 FORSVARLIG SYSTEM FOR UTDANNINGSSEKTOREN

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Utdanningsavdelingen. Kompetanseplan 2014-2017. Vest-Agder Fylkeskommune

Utdanningsavdelingen. Kompetanseplan 2014-2017. Vest-Agder Fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kompetanseplan 2014-2017 Vest-Agder Fylkeskommune INNLEDNING I rammeplan 2014-2017 presenteres utdanningsavdelingens strategi for sektorens kompetanseutvikling i perioden. Planen suppleres

Detaljer

Samarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1

Samarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1 Berit Kirksæther, Rådgiver, Rådmannens fagstab, Trondheim kommune Ingfrid Thowsen, Studieleder/Førsteamanuensis HiST Samarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1 Foto: Geir Hageskal Hva har vi lyktes

Detaljer

Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland. NordlandsLøftet. Grunnlagsdokument. Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09.

Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland. NordlandsLøftet. Grunnlagsdokument. Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09. Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland NordlandsLøftet Grunnlagsdokument Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09.13) Innledning (1) Hvorfor Nordlandsløftet? Nordlandssamfunnet står overfor

Detaljer

Skoleeierrollen. Lovverk, forventninger og systemer. Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt

Skoleeierrollen. Lovverk, forventninger og systemer. Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt Skoleeierrollen Lovverk, forventninger og systemer Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt Mål for dagen Gi god innsikt i forventningene til skoleeierrollen i dag. Sette fokus på hvordan kommunene

Detaljer

Prosjektnotat for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse. Oppdatert 24.06 2014

Prosjektnotat for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse. Oppdatert 24.06 2014 for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse Oppdatert 24.06 2014 Innhold: 1 Begrunnelse for å delta i prosjektet...3 2 Forventninger til deltakelsen...3 3 Prosjektets forankring...3 4 Samhandling

Detaljer

Skoleeierskap og kvalitetsutvikling

Skoleeierskap og kvalitetsutvikling Skoleeierskap og kvalitetsutvikling Forventningsbasert ansvarsstyring og ansvarsdialog Telemark 24.01.2013 Arne Rekdal Olsen spesialrådgiver utdanningsavdelingen KS Spesialrådgiver avdeling Utdanning i

Detaljer

Erfaringsmessige er rapportene tunge og vanskelige for det vanlige menneske. Ikke i tråd med intensjonen hvordan gjøre dette bedre

Erfaringsmessige er rapportene tunge og vanskelige for det vanlige menneske. Ikke i tråd med intensjonen hvordan gjøre dette bedre Skoleeierprogrammet Tilstandsrapporten - Videopresentasjon KS introduksjon v. Dag Langfjæran Erfaringsmessige er rapportene tunge og vanskelige for det vanlige menneske. Ikke i tråd med intensjonen hvordan

Detaljer

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014 Strategiplan for skolebibliotekutvikling Tromsø kommune 2011-2014 INNLEDNING Målet med Strategiplan for skolebibliotek i Tromsø kommune 2011 2014 er å utvikle skolebiblioteket til en god læringsarena for

Detaljer

«På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013

«På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013 «På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013 Tre grunnprinsipp: En inkluderende opplæring i fellesskolen Grunnopplæring for framtidens samfunn Fleksibilitet og relevans i videregående

Detaljer

Videre fremdrift i arbeidet med gjennomgang av tilbudsstrukturen

Videre fremdrift i arbeidet med gjennomgang av tilbudsstrukturen Utarbeidet av: Avdeling for fag- og yrkesopplæring Notat Dato: 18.03.2015 Saksnummer: 2014/2309 Videre fremdrift i arbeidet med gjennomgang av tilbudsstrukturen 1. Bakgrunn Et konkret forslag til organisering

Detaljer