Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk for bedre gjennomføring og økt kvalitet i grunnopplæringen
|
|
- Hallvard Bråten
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk for bedre gjennomføring og økt kvalitet i grunnopplæringen Et samarbeid mellom fylkeskommunene, KD og KS Desember 2013
2 Forord Dette notatet er ført i pennen av avdelingsdirektør Jan Sivert Jøsendal og rådgiver Siri Halsan i KS på oppdrag fra kontaktutvalget (KU) til «Forum For Fylkesutdanningssjefer» (FFU). Dokumentet kan ses på som det foreløpige sluttresultatet av en prosess som på mange måter startet etter en intensiv læringsreise til Ontario høsten 2011, påfølgende etterarbeid i forum for fylkesutdanningssjefer og basert på møter mellom Kunnskapsdepartementet (KD), KU og KS i november Under dette novembermøtet utfordret KD KU og KS til å komme med konkrete innspill til hvordan «Livet etter Ny GIV» kan se ut. KD ønsket at fylkeskommunene i fellesskap kunne målbære noen offensive strategier for å møte gjennomførings- og kvalitetsutfordringene i det 13-årige opplæringsløpet. I forståelse med daværende leder av FFU og KU, Inger Johanne Christensen, ble det opprettet en arbeidsgruppe for å forberede et grunnlagsdokument til FFU-samlingen 7. og 8. februar i Hedmark. Deltakerne i denne gruppen var Einar Wium, Sedolf Slettli, Magne Nesvik, Siri Halsan og Jan Sivert Jøsendal. Arbeidsgruppa avholdt flere møter tidlig i 2013 hvor både kortsiktige og langsiktige utfordringer ble drøftet. Konklusjonene fra arbeidsmøtet var at arbeidsnotatet burde inneholde følgende elementer: 1. Den utdanningsfaglige konteksten for notatet må ikke bare relatere seg til livet etter Ny GIV, men også til livet etter seks år med Kunnskapsløftet. 2. Hva bør fylkeskommunene samarbeide om som relaterer seg til bedre gjennomføring og økt kvalitet i grunnopplæringen? 3. Hva bør fylkeskommunene samarbeide med kommunene om som relaterer seg til bedre gjennomføring og økt kvalitet i grunnopplæringen? 4. Hvordan kan fylkeskommunene og kommunene komme mer på offensiven hva angår fremtidig styring av grunnopplæringen i grensesnittet mellom stat, direktorat, fylkesmann, fylkeskommune og kommune? På bakgrunn av innspillene fra KU, FFU og konklusjoner fra arbeidsgruppa utarbeidet KS et omfattende prosessdokument som dokumenterte de særskilte kvalitetsutfordringene som evalueringen av Kunnskapsløftet avdekket. I dette dokumentet ble det også påpekt mulige samarbeidsområder mellom fylkeskommunene som relaterte seg til kvalitetsutfordringer generelt og kvalitetsutfordringer som relaterte seg til NY GIV-problematikk spesielt. Dokumentet ble utarbeidet desember/januar, sendt til fylkesutdanningssjefene sent i januar 2013, og drøftet i februar under et todagers arbeidsmøte for fylkesutdanningssjefene i Hedmark. Konklusjonene fra møtet var at fylkesutdanningssjefene ønsket et tettere faglig samarbeid, full støtte til konklusjonene i prosessdokumentet og at KS burde ta en naturlig koordineringsrolle i nært samarbeid med FFU, KU og KD. Fylkesutdanningssjefene ønsket å kalle samarbeidsinitiativet for «Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk». I etterkant av Hedmarksmøtet har FFU, KU, KD og KS gjennomført flere viktige og til dels krevende arbeidsmøter hvor Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk og «livet etter NY GIV» har vært sentral tematikk. Noen sentrale milepæler har vært FFU-møter i Kristiansand (april), KU-møte i Oslo (mai), Murmansk (september) og KU-møter i oktober og november. Til alle møtene har KS forberedt bearbeidede notater etter hvert som valg av samarbeidsområder Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk-desember-2013 et forpliktende samarbeid mellom fylkeskommunene, KD og KS Side 2 av 20
3 og samarbeidsflater har blitt gradvis klarere. KD har også i stadig større utstrekning brukt KU og FFU som en samhandlingsarena for å identifisere og teste ut gjennomføring av ulike tiltak i stortingsmeldingen «På rett vei», og ikke minst i drøftingene om «Livet etter NY GIV». Nåværende forkortede dokument er et felles utgangspunkt fra denne utviklingsreisen som er kortfattet beskrevet ovenfor, og nå starter en ny fase hvor konkretiseringsarbeidet skal gjennomføres innenfor rammen av fylkeskommunenes prioriterte områder og nasjonale satsingsområder. Intensjoner skal konkretiseres og følges opp, og dette arbeidet skal bl. a. gjennomføres med støtte fra ressurspersoner i KS som skal jobbe dedikert med oppfølging, analyse og vurderinger av arbeidet i fylkeskommunalt kvalitetsnettverk og i den enkelte fylkeskommune. Avslutningsvis er det viktig å understreke at dette dokumentet ikke har ambisjon om å være en lineær beskrivelse fra strategi til konkret implementering av ulike tiltak. Like fullt sier dette dokumentet mye om hva som bør være de viktigste implikasjonene av å jobbe forpliktende i et tett faglig samarbeid mellom fylkeskommunene, KD og KS. Dokumentasjonen av effekten av samarbeidet vil kunne måles av eksisterende rapporter som utarbeides av KS og KD, men det er også naturlig å vurdere alternativ dokumentasjon som mer kvalitative og kvantitative beskrivelser av nåværende status innenfor de prioriterte områdene til fylkeskommunalt kvalitetsnettverk. Oslo, desember 2013 Jan Sivert Jøsendal og Siri Halsan Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk-desember-2013 et forpliktende samarbeid mellom fylkeskommunene, KD og KS Side 3 av 20
4 Innholdsfortegnelse Kapittel 1Forankring for fylkeskommunalt kvalitetsnettverk... 5 Kapittel 2 Lederforankring i fylkeskommunene... 6 Kapittel 3 Prioriterte områder i kvalitetsnettverkets oppstart Profesjonell skoleledelse Oppsummering av prioriterte tiltak fra FFU og KD/UDIR Profesjonell undervisning Oppsummering av prioriterte tiltak fra FFU og KD/UDIR Profesjonell fag- og yrkesopplæring Oppsummering av prioriterte tiltak fra FFU og KD/UDIR... 9 Kapittel 4 Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk som strategisk læringsarena Fylkeskommunene Kunnskapsdepartementet KS Profesjonell ledelse illustrert gjennom Østfold og Buskerud fylkeskommune Profesjonell undervisning illustrert gjennom Østfold og Buskerud fylkeskommune Profesjonell fag- og yrkesopplæring Kapittel 5. Forum for fylkesutdanningssjefer mer strategi og læring mindre ren saksbehandling Retningslinjer for samarbeid mellom Forum for fylkesutdanningssjefer (FFU) og KS Retningslinjer for samarbeid mellom kontaktutvalg for fylkesutdanningssjefer (KU) og KS Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk-desember-2013 et forpliktende samarbeid mellom fylkeskommunene, KD og KS Side 4 av 20
5 Kapittel 1Forankring for fylkeskommunalt kvalitetsnettverk Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk har som hovedmål å realisere bedre gjennomføring og økt kvalitet i grunnopplæringen. FFU har definert syv innsatsområder som skal legges til grunn for nettverkets videre arbeid. Innsatsområdene er valgt med basis i et bredt erfaringsog forskningsbasert kunnskapsgrunnlag, og er i tillegg forankret i sentrale utdanningspolitiske føringer. De utvalgte områdene er: Skoleeierskap, helhet i grunnopplæringen, profesjonell skoleledelse, profesjonell undervisning, kvalitetsvurdering, statistikk, og profesjonell fag- og yrkesopplæring. Innsatsområdene er på ulike nivå, men fanger viktige dimensjoner innen styring, kvalitetsarbeid og profesjonalisert yrkespraksis. Oppstarten av kvalitetsnettverkets arbeid skal konsentreres rundt forbedring av ledelse, undervisning og fag- og yrkesopplæring. Kunnskapsdepartementet (KD) har sendt fylkeskommunene invitasjon til å videreføre Ny GIV i videregående opplæring fra 2014 og ut Departementet ønsker en forsterket innsats for å øke gjennomføringen i videregående opplæring, og uttaler i invitasjonen at dette kan skje gjennom et mer forpliktende samarbeid mellom fylkeskommunene i kvalitetsnettverket, ved en sterkere lederforankring av de Ny GIV-tiltakene som videreføres i 2014 og gjennom en bedre sammenheng mellom disse og andre tiltak i fylkeskommunal regi. KD uttaler videre at arbeidet skal gis høy prioritet og inngå i fylkeskommunenes virksomhetsstyring og aktiviteter, og det skal legges vekt på erfaringsdeling mellom fylkeskommunene. Etter drøftinger mellom KU, KS og KD er det enighet om at en videreutvikling av de fylkeskommunale prosjektledernettverkene både i Overgangs- og Oppfølgingsprosjektet er et naturlig utgangspunkt for fylkeskommunalt kvalitetsnettverk. Det er også enighet om at ressurspersonene som departementet gir økonomisk støtte til, skal ansvarliggjøres overfor fylkeskommunal skoleeier. Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk-desember-2013 et forpliktende samarbeid mellom fylkeskommunene, KD og KS Side 5 av 20
6 Kapittel 2 Lederforankring i fylkeskommunene Den kvalitative grunnpilaren til fylkeskommunalt kvalitetsnettverk er kvalitetsutvikling i sammenhengen mellom ledelse av skoler, ledelse i skoler og ledelse av undervisning/opplæring. Dette forutsetter målrettede og tydelige tiltak forankret både på skoleeiernivå og skoleledernivå. Det fylkeskommunale kvalitetsnettverket skal utøves på to nivåer: 1. I FFU hvor fylkeskommunene i fellesskap velger strategiske mål, ambisjoner og konkrete samarbeidstiltak. 2. Den operative rollen utøves innenfor fylkeskommunenes ordinære virksomhetsstyring. Gjennom den strategiske og operative rollen skal fylkesutdanningssjefene sikre tilstrekkelig lederforankring og lederinvolvering. Alle fylkesutdanningssjefene har svart bekreftende på at arbeidet med fylkeskommunalt kvalitetsnettverk er tydelig forankret i den øverste faglige ledelsen, og KS har orientert om fylkeskommunalt nettverk i forum for fylkesrådmenn og i kollegiet for fylkesordførere. Tilbakemeldingene fra rådmennene og ordførerne om ambisjonene og hensikten med fylkeskommunalt kvalitetsnettverk har vært udelt positive. Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk-desember-2013 et forpliktende samarbeid mellom fylkeskommunene, KD og KS Side 6 av 20
7 Kapittel 3 Prioriterte områder i kvalitetsnettverkets oppstart En gjennomtenkt eierskapsutøvelse er en viktig forutsetning for å skape gode resultater. For å utvikle skoleeierskapet må politisk og administrativt eiernivå jobbe sammen. Politikerne trenger et administrativt nivå med kapasitet og kompetanse til å jobbe med kvalitetsarbeid og lovmessige forpliktelser. Skolene trenger ansvarlige politikere med ambisjoner som gir skolene rammevilkår og ressurser som er nødvendig for at de skal utføre utdanningsoppdraget på vegne av samfunnet. Oppstarten av kvalitetsnettverkets arbeid skal konsentreres rundt områdene skoleledelse, undervisning og fag- og yrkesopplæring. Disse områdene er gjensidig avhengig av hverandre. Vi får ikke profesjonell fag- og yrkesopplæring uten profesjonell undervisning, profesjonell undervisning er avhengig av profesjonell ledelse. Forskning på kvalitet i skolen viser at det er lærernes yrkesutøvelse og kyndig skoleledelse som har størst innvirkning på elevenes læring. FFU har i september/oktober jobbet med prioritering av tiltak som kvalitetsnettverket skal jobbe særskilt med. Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet har gitt innspill gjennom å synliggjøre prioriteringer fra kvalitetsnettverket og relevante tiltak som departement/direktorat allerede er i gang med, flere med utgangspunkt i Meld. St. 20 ( ) På rett vei. Fylkeskommunene er mangfoldige og har flere gode eksempler på tiltak som virker i alle kvalitetsnettverkets prioriterte områder. I kvalitetsnettverket skal delingsarenaene skapes; erfaringsspredning og forpliktende læring i og mellom fylkeskommunene er kvalitetsnettverkets viktigste virkemiddel. Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk-desember-2013 et forpliktende samarbeid mellom fylkeskommunene, KD og KS Side 7 av 20
8 3.1 Profesjonell skoleledelse Innenfor profesjonell skoleledelse har FFU prioritert 1) Rammeverk for god skoleledelse, 2) Skoleledelse som er orientert mot lærernes yrkespraksis og elevenes læring og utvikling og 3) Kvalitetsdialog. KD ønsker en forskningsbasert kunnskapsbase som utgjør startpunktet sammen med en nåsituasjonsbeskrivelse. Denne kunnskapsbasen og nullpunktet vil i følge KD være det som ledelsespraksis og lederprogrammer kan vurderes opp mot, både for å identifisere «beste praksis» og for å vurdere hva som er en god utvikling Oppsummering av prioriterte tiltak fra FFU og KD/UDIR Bidra til utvikling av rammeverk for god skoleledelse Understøtte skoleledelse som er orientert mot lærernes yrkespraksis og elevenes læring og utvikling Kvalitetsdialog i tillegg til styringsdialog Utvikle en forskningsbasert kunnskapsbase som utgjør startpunktet sammen nåsituasjonsbeskrivelsen Vurdere ledelsespraksis og lederprogrammer opp mot kunnskapsbasen, både for å identifisere «beste praksis» og for å vurdere hva som er en god utvikling 3.2 Profesjonell undervisning Innenfor profesjonell undervisning har FFU prioritert lærernes videreutvikling gjennom synliggjøring og anerkjennelse av god praksis og yrkesutøvelse, kollektiv profesjonalisme og felles kriterier for god undervisning og vurderingspraksis. Departement/direktorat påpeker at Kompetanse for kvalitet og Ungdomstrinn i utvikling er viktige med tanke på en bedre kobling mellom disse satsingene og egne tiltak for utvikling av profesjonell undervisning. Videre sies det at kompetanseutvikling må ha et mål/et ideal som ikke bare er gjennomført etter- og videreutdanning, men en profesjonsutøvelse som har noen kjennetegn på kvalitet. Departementet anbefaler at kvalitetsnettverket benytter seg av det som er utviklet av sammenfattende kunnskapsoversikter både i departementet og direktoratet. Videre uttaler departementet at ved å ta utgangspunkt i beskrivelser av «den gode læreren», kan det være enklere for skolelederen og læreren selv å identifisere hva den enkelte trenger for å utvikle seg og hva som bør være målet for den enkelte. GNISTarbeidsgruppa skal finne og beskrive eksempler på relevant praksis i kommuner og fylkeskommuner i Norge i dag. I denne forbindelsen anbefaler departementet at gruppa samarbeider med det fylkeskommunale kvalitetsnettverket. Det kan være arbeidsbesparende og til gjensidig nytte for begge parter. Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk-desember-2013 et forpliktende samarbeid mellom fylkeskommunene, KD og KS Side 8 av 20
9 3.2.1 Oppsummering av prioriterte tiltak fra FFU og KD/UDIR Bidra til videreutvikling av lærernes undervisnings- og vurderingspraksis gjennom synliggjøring og anerkjennelse av god praksis og yrkesutøvelse Den profesjonelle læreren og kollektiv profesjonalisme Felles kriterier for god undervisning og god vurderingspraksis Tiltakene bør ta utgangspunkt i et kunnskapsgrunnlag som sier noe om hva som er profesjonell undervisning, god praksis, god yrkesutøvelse Kompetanseutviklingen må ha mål om profesjonsutøvelse som har noen kjennetegn på kvalitet Med utgangspunkt i beskrivelser av «den gode læreren», kan skolelederen og læreren selv å identifisere hva den enkelte trenger for å utvikle seg og hva som bør være målet for den enkelte Samarbeide med GNIST-arbeidsgruppa for å finne og beskrive eksempler på relevant praksis i kommuner og fylkeskommuner i Norge i dag 3.3 Profesjonell fag- og yrkesopplæring Forskning viser at fag- og yrkesopplæringen må vies ekstra oppmerksomhet om vi skal lykkes i arbeidet med bedre gjennomføring og økt kvalitet i videregående opplæring. Det å fullføre videregående opplæring har stor betydning for framtidig deltakelse i arbeidslivet for ungdommen. De som faller utenfor skolesystemet har større muligheter til å falle utenfor både arbeidslivet og samfunnet. Innenfor profesjonell fag- og yrkesopplæring er KD konkret i sin tilbakemelding på kvalitetsnettverket gjennom å invitere til samarbeid om fire tiltaksområder fra Meld. St. 20 ( ) På rett vei, der tre kan knyttes tett opp til prioriteringer i grunnlagsdokumentet (gjennomgang av tilbudsstrukturen, veksling og kvalifisering), mens et fjerde område ikke er omtalt (praksisbrev). Disse tre tiltakene er også høyt prioritert av FFU. I tillegg har FFU prioritert kvalitetsarbeid inn mot partene i arbeidslivet både for å sikre at alle aktører har et helhetlig fokus i hele opplæringsløpet og for å sikre overganger og oppfølging av lærlinger og lærebedrifter Oppsummering av prioriterte tiltak fra FFU og KD/UDIR Bidra til økt fleksibilitet i videregående opplæring, blant annet gjennom tidligere og hyppigere veksling mellom opplæring i skole og arbeidsliv og synliggjøring av suksessfaktorer og flaskehalser Forankre kvalitetsarbeid inn mot partene i arbeidslivet, opplæringskontor og enkeltstående bedrifter. Sikre at alle aktører har et helhetlig fokus og tar ansvar for kvaliteten i hele opplæringsløpet. Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk-desember-2013 et forpliktende samarbeid mellom fylkeskommunene, KD og KS Side 9 av 20
10 Videreutvikle og systematisere skolenes samarbeid med lokalt arbeidsliv for å sikre overgangen mellom Vg2 og læreplass og oppfølging av lærlinger og lærebedrifter Styrke kvaliteten på og relevansen av fag- og yrkesopplæringen ved å gjennomgå tilbudsstrukturen i samarbeid med partene i arbeidslivet Prøve ut modeller for kvalifisering mellom det andre og det tredje året i videregående opplæring for elever som ikke får læreplass eller som ikke har forutsetninger for å gjennomføre Vg3 påbygging Arbeide aktivt for flere læreplasser i samarbeid med partene i arbeidslivet gjennom oppfølging av samfunnskontrakten for flere læreplasser Forskriftsfeste læreplanene for praksisbrevet, innføre en fylkeskommunal plikt til å tilby praksisbrev som et ordinært tilbud innenfor tilbudsstrukturen, og etablere praksisbrev innenfor flere fagområder i samarbeid med partene i arbeidslivet Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk-desember-2013 et forpliktende samarbeid mellom fylkeskommunene, KD og KS Side 10 av 20
11 Kapittel 4 Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk som strategisk læringsarena Kvalitetsnettverket er fylkesutdanningssjefenes nettverk. I FFU skal strategiske mål og tiltak drøftes og evalueres. Fylkesutdanningssjefene skal være garantister for nødvendig lederforankring i egne organisasjoner og overfor de til enhver tid benyttede ressurspersonene i fylkeskommunene. I det strategiske arbeidet ønsker FFU å ha en dialogbasert tilnærming til de prioriterte områdene, målene og tiltakene. Felles forståelse og felles erkjennelser står sentralt, men samtidig er det viktig å understreke at fylkeskommunene har behov for skreddersøm om de ulike tiltakene skal ha best effekt. Utvikling gjennom eksempler skal gjøre FFU til en læringsarena for lettere å sortere hva som virker, hvordan forbedre og hvordan ta i bruk. 4.1 Fylkeskommunene skal gjennom fylkesutdanningssjefene og utvalgte ressurspersoner, bidra med empiri og dokumentasjon. FFU som læringsarena vil være avhengig av åpenhet, engasjement og felles forpliktelse. Målet er kvalitetsforbedring gjennom aktiv erfaringsdeling. Systematisk evaluering skal gi grunnlag for ny praksis og nye tilnærminger til felles utfordringer. 4.2 Kunnskapsdepartementet vil gjennom kvalitetsnettverket få et mer direkte samarbeid med fylkeskommunene som skoleeiere i arbeidet med gjennomføring av nasjonal utdanningspolitikk. Samtidig vil KD lettere vurdere effekten av de ulike tiltakene gjennom å følge kvalitetsutviklingstiltak fra intensjon til praksis. Kvalitetsnettverket skal selv, og i samarbeid med nasjonale myndigheter, analysere tilstanden i sektoren og foreslå tiltak som er nødvendige for å heve kvaliteten. 4.3 KS samlede ressursbruk skal understøtte de mål, ambisjoner og konkrete samarbeidstiltak som fylkeskommunalt kvalitetsnettverk, KD og KS bestemmer. KS vil i så måte fortsette å belyse nasjonal og internasjonal kunnskapsstatus om kvalitet og styring av utdanningssektoren overfor sine medlemmer. Kunnskapsbygging skal utvikles gjennom kobling av teori og praksis, og hovedmålet er å bidra med innspill som kan forbedre elevenes læring og utvikling. To prosjektmedarbeidere og effektiviseringsnettverket for videregående opplæring skal jobbe koordinert, operativt og analytisk med kvantitative og kvalitative data i utviklingsog forbedringsarbeidet. Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk-desember-2013 et forpliktende samarbeid mellom fylkeskommunene, KD og KS Side 11 av 20
12 Arbeidet til fylkeskommunalt kvalitetsnettverk kan illustreres på følgende måte: FFU skal primært være en samhandlingsarena for hva fylkeskommunene gjør, hvorfor fylkeskommunene gjør det og hva arbeidet fører til for ungdoms og voksnes læring og utvikling i fylkeskommunene. Dette arbeidet vil også utvide kunnskapsgrunnlaget og gi mulighet for mer treffsikre utviklingstiltak i fylkeskommunal og statlig regi. Nedenfor har vi beskrevet eksempel på tiltak det kan være grunn til å se nærmere på i fylkeskommunalt kvalitetsnettverk. Ikke for å være uttømmende, men for å illustrere hvordan drøftinger og vurderinger i fellesskap og på hjemmebane kan utløses av kunnskapsdeling og erfaringsutveksling på tvers av fylkeskommuner. Alle fylkeskommunene har erfaringer, kunnskap og systemer som vil være relevant for å dele og drøfte med de andre. Nedenfor har vi bl. a. brukt eksempler fra Østfold og Buskerud som eksemplifisering av hvordan det er mulig å nærme seg områdene profesjonell ledelse og profesjonell undervisning. Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk-desember-2013 et forpliktende samarbeid mellom fylkeskommunene, KD og KS Side 12 av 20
13 4.4 Profesjonell ledelse illustrert gjennom Østfold og Buskerud fylkeskommune Østfold fylkeskommune og system for styring Hensikten med systemet er at det skal være et verktøy i arbeidet med selvevaluering og skoleutvikling for den enkelte skole og skoleeier. I styrings- og utviklingsdialogen mellom skolene og skoleeier skal skolene analysere og dokumentere sine resultater i arbeidet med elevene, og hvordan skolen arbeider med egen utvikling. Følgende hovedpremisser er lagt til grunn for utviklingen av systemet: Nyttig for skolenes resultatoppnåelse, ledelse og læringsarbeid = Skolerelevant Ivareta skoleeiers/fylkesrådmannens lovpålagte forpliktelser på en forsvarlig måte Ivareta skoleeiers/fylkesrådmannens behov for dokumentasjon og styringsinformasjon Enkelt Et samtidig fokus på «rett/galt» og «godt/dårlig» Prosess og resultat en nødvendig sammenheng! Styringssystemet omfatter følgende tematikk under profesjonell ledelse; 1) Strategi og verdiarbeid 2) Faglig utvikling og selvevaluering 3) Relasjonsbygging og medarbeiderutvikling og 4) administrasjon og strukturering. For å gjøre systemet mer oversiktlig er all informasjon om de enkelte delområder samlet i «Kjennetegn på kvalitet» og «Eksempler på god praksis». Systemet legges til grunn for rapportering til skoleeier (blant annet gjennom tilstandsrapporten) og styring gjennom blant annet økonomiplan/budsjett. Systemet danner videre hovedfundamentet for fylkesrådmannens styrings- og utviklingsdialog blant annet gjennom årlige oppdragsbrev og ulike møtearenaer. Systemet danner også grunnlag for ulike kompetansehevingstiltak På skolenivå legger systemet grunnlag for skolebasert vurdering med tilhørende prioritering av innsatsområder og utarbeidelse av utviklingsplaner. Noe av dette er styrt gjennom oppdragsbrev og skoleeiers overordnede styringsvedtak, noe styres gjennom egendefinerte prioriteringer i den enkelte skole. Systemet har også i noen grad vært benyttet til «organisasjonsmessig læring». Ved å definere «det viktigste» har systemet skapt et presisjonsnivå både hva gjelder hvilken kvalitet som skal legges grunn i de videregående skolene, i kvalitetsstyring/dialog og i skolenes eget kvalitetsarbeid (i kvalitetssirkelen analyse/vurdering - plan handling evaluering). Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk-desember-2013 et forpliktende samarbeid mellom fylkeskommunene, KD og KS Side 13 av 20
14 I arbeidet med å utvikle styringssystemet har en sett viktigheten av å etablere ekstern evaluering som kvalitetsfremmende virkemiddel. Arbeidet med å utvikle skoler som gir best mulig læring i Østfold er en kontinuerlig «reise mot det beste». Dette krever både utholdenhet, klokskap og kreativitet av alle ledere og medarbeidere hver dag i møtet med elevene og samarbeidet med hverandre. Styringssystemet i Østfold har vært i bruk siden Synliggjøringen av «kjennetegn på kvalitet» og «eksempler på god praksis» er et godt eksempel på muligheten for en delingsarena gjennom evidensbasert kunnskap. Appreciative learning i Buskerud fylkeskommune (Ledelse for fremtiden - fremtidens ledere) Buskerud fylkeskommune har arbeidet med å utvikle en verdibasert, lærende organisasjon med bruk av styrkebasert tankesett. Satsingen brukes også på organisasjonsutvikling og lederutvikling. Satsingen «Økt kunnskap om hvordan» er en treårig satsing primært rettet mot videregående opplæring i Buskerud. Målet er å redusere bortvalg av videregående opplæring i Buskerud. Satsingen består av tre piloter hvorav den ene er metoden Appreciate Inquiry (AI), som bygger på perspektivene innen positiv psykologi. Gjennom anerkjennende praksis skal både elever og lærers styrker aktiveres og gjennom dette bedre læringsmiljø og nærvær. Evaluering viser at spredning bør skje i et tempo som er i pakt med innsatsens mål, er det viktig med forankring og systematisk erfaringsdeling ved den enkelte skole. Sentral tematikk: Hvordan bygge videre på det vi er gode på, alle skal få utløst sitt potensial Positiv psykologi, tenkesett, konkrete verktøy Ord skaper virkelighet - IKKE læringstrykk MEN læringsglede Spørsmålene vi stiller, er avgjørende for svarene vi får Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk-desember-2013 et forpliktende samarbeid mellom fylkeskommunene, KD og KS Side 14 av 20
15 4.5. Profesjonell undervisning illustrert gjennom Østfold og Buskerud fylkeskommune Her viser vi eksempel på tiltak som er gjennomført i fylkeskommuner og som kan brukes som forslag på tilnærming innenfor profesjonell undervisning. Østfold fylkeskommune og system for kvalitet Styringssystemet i Østfold omhandler i tillegg til verktøy for ledelse også «Lærerens kompetanse». Styringssystemet omfatter følgende tematikk under profesjonell undervisning; 1) Læreren som leder 2) Faglig didaktisk kompetanse 3) Samarbeid internt og eksternt. Det jobbes med modeller for «kollektiv kompetanseheving» av skolen som organisasjon. I denne sammenhengen er det gjennomført et pilotprosjekt «Hele skolen med» på Askim vgs. Piloten dokumenteres i egen rapport som snart er tilgjengelig. Synliggjøringen av «kjennetegn på kvalitet» og «eksempler på god praksis» er også for profesjonell undervisning et godt eksempel på muligheten for en delingsarena gjennom evidensbasert kunnskap. Buskerud fylkeskommune appreciative learning Målet er at medarbeidere skal bli involvert og hørt. Det er igangsatt omfattende prosesser for å bidra til at Buskerud fylkeskommune skal bli en mer styrkebasert organisasjon, det vil si bruke sine sterke sider til å oppnå de beste resultater og kvalitet i tjenester for befolkningen, for eksempel i opplæringen i skole og i bedrift. Dette skjer i en systematisk prosess etter metoden Appreciative Inquiry, som blant annet er brukt med suksess gjennom flere år i Arbeidsinstituttet i Buskerud, både med elever og ansatte. I Buskerud fylkeskommune jobbes det for å bli en mer styrkebasert organisasjon. Det vil si at sterke sider skal brukes til å oppnå de beste resultater og kvalitet i tjenester. Lærere og elever forteller sine læringshistorier som gjøres til kvalitativt kunnskapsgrunnlag for "Kunnskapsskolen". Gjennom å få frem elevenes og lærernes røster, får man mer sikker kunnskap om hva som er den gode skole som vi skal strekke oss etter. Profesjonalitet i prosessledelse skal utvikles slik at kompetansen kan mobiliseres der den finnes. Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk-desember-2013 et forpliktende samarbeid mellom fylkeskommunene, KD og KS Side 15 av 20
16 4.6 Profesjonell fag- og yrkesopplæring Her viser vi eksempel på tiltak som er under gjennomføring som er under oppstart i arbeidet med tiltak i oppfølgingen av Meld. St. 20 ( ) På rett vei og som kan brukes som forslag på tilnærming innenfor profesjonell fag- og yrkesopplæring. Gjennomgang av tilbudsstrukturen: Arbeidet med gjennomgang av tilbudsstrukturen er tenkt som et omfattende samarbeid og involvering av partene i arbeidslivet og fylkeskommunene som skoleeiere. I arbeidet vil det være behov for å vurdere mulige konsekvenser i form av søkemønstre, endringer i utdanningsprogram og vurderinger av forholdet mellom utdanningstilbud og arbeidsmarkedet for ulik kompetanse. En gjennomgang av tilbudsstrukturen innen fag- og yrkesopplæringen vil også kunne ha konsekvenser for det lokale/regionale arbeidet med fagopplæring (YON, prøvenemnder, opplæringskontorer/ringer). Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk vil kunne ha en viktig rolle både når det gjelder kunnskapsgrunnlag og vurdering av konsekvenser. Samarbeid om overgangen Vg2/Vg3: Departementet/direktoratet har meldt at det er ønskelig å invitere fylkeskommunene til å utvikle modeller for kvalifisering til læreplass eller påbygging til generell studiekompetanse, basert på erfaringer fra de fylkeskommuner som har denne type tiltak. Kvalitetsnettverket vil være en god arena for å dele erfaringer. Samarbeid om praksisbrev: Elevene skal kunne uttrykke sin interesse for praksisbrevet i søknadsprosessen eller tidlig etter oppstart av videregående opplæring. For å sikre at ordningen ikke tiltrekker seg elever utenfor målgruppen, konkurrerer med lærlingordningen eller dimensjoneres for stort av fylkeskommunene, skal det innføres inntakskriterier. Hva som er hensiktsmessige kriterier vil departementet drøfte med fylkeskommunene gjennom kvalitetsnettverket. Samarbeid om veksling: I en utviklingsfase er det spesielt viktig med tett kontakt mellom fylkene som prøver ut vekslingsmodellen. Etter hvert som disse fylkene begynner å høste erfaringer vil det kunne være interessant å dele disse med resten av fylkene. Kvalitetsnettverket kan være en god arena for dette. Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk-desember-2013 et forpliktende samarbeid mellom fylkeskommunene, KD og KS Side 16 av 20
17 Kapittel 5. Forum for fylkesutdanningssjefer mer strategi og læring mindre ren saksbehandling Gjennom arbeidet i fylkeskommunalt kvalitetsnettverk vil fylkesutdanningssjefene legge vekt på mer strategi og læring om kvalitetsforbedring fremfor ren saksbehandling. Dette stiller store krav til hvordan møter forberedes, tilrettelegges og fortløpende evalueres. Fylkesutdanningssjefene vil i dette arbeidet også støtte seg på samarbeidsprinsipper som er nedfelt i policydokumenter som omhandler hvordan samarbeidet mellom fylkesutdanningssjefene og KS skal utøves innenfor avklarte rammer. Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk har ambisjon om å være et tett faglig samarbeid mellom fylkeskommunene forankret i øverste utdanningsfaglige ledernivå, og det er sentralt at dette arbeidet er i tråd med etablerte styringslinjer internt i fylkeskommunene og mellom fylkeskommunene og KS. Nedenfor er policydokumentene for samarbeidet mellom FFU, KU og KS beskrevet mer inngående. Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk-desember-2013 et forpliktende samarbeid mellom fylkeskommunene, KD og KS Side 17 av 20
18 5.1 Retningslinjer for samarbeid mellom Forum for fylkesutdanningssjefer (FFU) og KS Overordnede retningslinjer for samarbeidet Rammer for FFU: Retningslinjer for fylkeskommunale kollegiesamlinger fra 1992 med kommentarer fra 1997 og Rammer for KS: KS' vedtekter, vedtatte strategier og den til enhver tid formelle organisasjonsstruktur Overordnet formål FFU og KS skal i fellesskap utvikle og sikre handlingsrommet for utøvelsen av et godt regionalt og nasjonalt skoleeierskap gjennom et bredt faglig samarbeid. Roller og oppgaver FFU: FFU er et kollegafellesskap for fylkesutdanningssjefene og et faglig forum for samarbeid og utvikling av videregående opplæring. FFU drøfter faglige saker med KS og nasjonale utdanningsmyndigheter (se nedenfor om skillet mellom faglige og politisk/strategiske saker). FFU oppnevner medlemmer i Nasjonalt samordningsutvalg for små fag i videregående opplæring (NSU). KS: KS representerer fylkeskommunene i samsvar med overordnede strategier slik de organisatorisk utformes basert på vedtak i landsting og hovedstyre. KS skal både representere og utfordre fylkeskommunene, og KS skal ivareta fylkeskommunenes interesser både som skoleeier og som arbeidsgiver. Saksbehandling Saker som behandles i FFU kategoriseres som enten strategiske/politiske saker, eller som faglige saker. Ulike saker følger ulike organisatoriske linjer. I strategiske/politiske saker skal formidling og videre oppfølging skje gjennom vedtatte formelle linjer: Fylkesutdanningssjef - fylkesrådmann/fylkesrådmannsutvalget eller fylkesråd/fylkesrådet - politisk nivå i fylket - fylkesordfører/fylkesordførerutvalget - KS. KS kan ta saker gjennom den formelle konsultasjonsordningen, eller drøfte dem direkte med nasjonale utdanningsmyndigheter. På samme måte kan faglige saker i FFU drøftes direkte med nasjonale utdanningsmyndigheter så lenge dette er i tråd med rådmennenes/fylkesrådenes og fylkesordførernes overordnende retningslinjer for kontakten med nasjonale utdanningsmyndigheter. I begge tilfeller er det viktig at FFU og KS gjensidig informerer hverandre, slik at det faglige og interessepolitiske arbeidet kan utøves på en mest mulig rasjonell og effektiv måte. Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk-desember-2013 et forpliktende samarbeid mellom fylkeskommunene, KD og KS Side 18 av 20
19 5.2 Retningslinjer for samarbeid mellom kontaktutvalg for fylkesutdanningssjefer (KU) og KS Overordnet mål for samarbeid mellom Forum for fylkesutdanningssjefer (FFU) og Kommunesektorens organisasjon (KS) er: «FFU og KS skal i fellesskap utvikle og sikre handlingsrommet for utøvelsen av et godt regionalt og nasjonalt skoleeierskap gjennom et bredt faglig samarbeid» 1 Funksjonsområde Fylkesutdanningssjefenes kontaktutvalg (KU) skal hovedsakelig jobbe med strategiske saker og har et særlig ansvar for at FFU utvikles til å være en strategisk arena. KU ivaretar kontakt med nasjonale myndigheter for FFU. I tillegg skal KU, i nært samarbeid med KS, behandle saker som FFU ønsker utredet og vurdert. KU ivaretar forespørsler fra regionene, og vurderer om sakene bør løftes inn i FFU. Forespørsler fra eksterne miljøer og organisasjoner som ønsker kontakt med fylkesutdanningssjefene, vurderes for eventuell videre behandling i FFU. Eventuelt gjennomføres slike møter i KU. KU forbereder sammen med KS faglig innhold i møter og studieturer. Roller og oppgaver Faglige saker i KU kan drøftes direkte med nasjonale utdanningsmyndigheter så lenge dette er i tråd med fylkesrådmennenes og fylkesordførernes overordnende retningslinjer for kontakten med nasjonale utdanningsmyndigheter. KS er sekretariat for både KU, FFU og NSU. KS representerer fylkeskommunene i samsvar med overordnede strategier, og slik de er organisatorisk utformet basert på vedtak i landsting og hovedstyre. KS skal både representere og utfordre KU, og skal ivareta fylkeskommunenes interesser både som skoleeier og som arbeidsgiver. KS kan ta saker gjennom den formelle konsultasjonsordningen, eller drøfte dem direkte med nasjonale utdanningsmyndigheter. KS og KU må gjensidig informere hverandre om kontakt og drøfting med nasjonale myndigheter slik at det faglige og interessepolitiske arbeidet kan utøves på en mest mulig rasjonell og effektiv måte. Saksbehandling Saker som behandles i KU kategoriseres som enten strategiske/politiske, eller som faglige saker. Ulike saker følger ulike organisatoriske linjer. Alle saker som ønskes behandlet i FFU skal drøftes og klargjøres i KU. KU avgjør om sakene skal løftes inn i FFU, eller om behandling i KU er tilstrekkelig. Saker som meldes inn til KU bør være forberedt med saksfremstilling, forslag til videre saksbehandling og eventuelt vedtak. 1 Retningslinjer for samarbeid mellom Forum for fylkesutdanningssjefer (FFU) og KS av Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk-desember-2013 et forpliktende samarbeid mellom fylkeskommunene, KD og KS Side 19 av 20
20 Kontakt med sentralt rådmannsutvalg Det sentrale Rådmannsutvalget er et rådgivende organ for KS og administrerende direktør. Rådmannsutvalget har som overordnet oppgave å bidra aktivt til å utvikle kommunesektoren faglig og administrativt. KU må sjekke ut om saker som er til behandling bør løftes inn i sentralt rådmannsutvalg og eventuelt også til politisk behandling i KS eller i fylkeskommunene. Nasjonalt samordningsutvalg for små fag i videregående opplæring (NSU) NSU ble etablert i 1996/1997 og skal ivareta et nasjonalt samarbeidsbehov med hensyn til små fag og landsdekkende tilbud innenfor videregående opplæring. NSU består av KU og en representant fra KS. KS har sekretariatsfunksjonen. NSU er delegert myndighet gjennom fylkestingsvedtak i den enkelte fylkeskommune og skal koordinere fylkeskommunenes samarbeid om landsdekkende tilbud innenfor videregående opplæring. NSU skal også foreta en årlig gjennomgang av ordningen med landsdekkende tilbud og vurdere hvilke tilbud som skal defineres som landsdekkende, behandle søknader om nye landsdekkende tilbud og beslutte eventuell nedlegging av landsdekkende tilbud. Kunnskapsdepartementet har delegert den årlige tildelingen av utstyrsmidler til landslinjene til Utdanningsdirektoratet (UDIR). NSU er gitt oppgaven med å foreslå fordeling av midlene overfor UDIR. Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk-desember-2013 et forpliktende samarbeid mellom fylkeskommunene, KD og KS Side 20 av 20
Ståstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen
Ståstedsanalysen September 2013 Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen 1 HVA? HVORFOR? HVORDAN? 2 Hva er ståstedsanalysen? Et verktøy for skoleutvikling Et refleksjons- og prosessverktøy for felles vurdering
DetaljerKompetanseplan for Voksenopplæringen
Kompetanseplan for Voksenopplæringen Vestre Toten kommune 2018-2019 Strategi for kompetanseutvikling i voksenopplæringen i Vestre Toten kommune Voksenopplæringen i kommunen jobber etter to lovverk. Opplæring
DetaljerNy GIV og videre satsning på u-trinn og videregående opplæring
Ny GIV og videre satsning på u-trinn og videregående opplæring Ny GIV nasjonalt for u-trinnet stopper i 2013. Oppfølging for videregående opplæring fra høsten 2013 Kurs for nye 300 lærere i videregående
DetaljerNotat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder:
Dato: 22.11.2013 Saksnummer:2013/93 Notat Til Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet Fra SRY Etter anbefaling fra Arbeidsgruppen v/kristian Ilner (NHO), Rolf Jørn Karlsen (LO) og Astrid Sund
DetaljerKva skjer? Nasjonal hospiteringssamling. Anne Katrine Kaels Utdanningsdirektoratet 25. mars 2015
Kva skjer? Nasjonal hospiteringssamling Anne Katrine Kaels Utdanningsdirektoratet 25. mars 2015 Hva skjedde? 1994 Reform 94 2004 Kunnskapsløftet Litt reform Sentrale utfordringer: Frafall og arbeidslivets
DetaljerKS eierstrategi for barnehager og skoler
KS eierstrategi for barnehager og skoler 2013-2016 Vedtatt i KS hovedstyre 12. april 2013 Utarbeidet av avdelingsdirektør Jan Sivert Jøsendal Del 1 Forord «Det er kun gjennom å være opptatt av at barn
DetaljerTilstandsrapport som bakgrunn for utviklingsarbeid. Fylkesråd Aasa Gjestvang 23.oktober 2015
Tilstandsrapport som bakgrunn for utviklingsarbeid Fylkesråd Aasa Gjestvang 23.oktober 2015 Krav til skoleeier Opplæringsloven 13-10: skoleeier skal ha et forsvarlig system for å vurdere om kravene i lov
DetaljerVest-Agder fylkeskommune
Vest-Agder fylkeskommune Regionplan Agder 2020 Arly Hauge fylkesutdanningssjef folkestyre kompetanse - samarbeid Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom
DetaljerProgram for bedre gjennomføring i videregående opplæring
Johan Raaum rand Hotell Oslo 6. oktober 2014 Status Flere fylker har en jevn positiv utvikling, særlig i yrkesfagene Noen fylker har kanskje snudd en negativ trend? Mange elever som slutter har fullført
DetaljerStortingsmelding 20, 2013
Stortingsmelding 20, 2013 Ny GIV nasjonalt for u-trinnet stopper i 2013. Oppfølging for videregående opplæring fra høsten 2013 Kurs for nye 300 lærere i videregående skole x 2/3/4. Fylkeskommunal prosjektleder
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN
STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN 9.10.2014 1 INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene
DetaljerProgram for bedre gjennomføring i videregående opplæring
Nettverksamling 27. 28.april 2015 Oslo Ny GIV videreføres Fylkeskommunene invitert til å videreføre tiltakene i Ny GIV i vgo ut 2016 Og: til et forsterket samarbeid for å øke gjennomføringen 2 mill pr
DetaljerVidereføring av hospiteringsordninger Oslo juni 2013
Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Oslo 10-11. juni 2013 Clarion Hotel Royal Christiania Avdeling for skoleutvikling Åge Risdal Større verdi: Gjennomgang av programmer og lærefag økt forskning
DetaljerPlan for pedagogisk kompetanseutvikling i videregående opplæring 2014-2016
UTDANNING Plan for pedagogisk kompetanseutvikling i videregående opplæring 2014-2016 Kunnskapsskolen i Buskerud maksimere læring og minimere frafall Buskerud fylkeskommune utdanningsavdelingen oktober
DetaljerOppdragsbrev for de nasjonale sentrene 2017
Oppdragsbrev for de nasjonale sentrene 2017 Innhold 1. Innledning... 2 2. Overordnede mål og målgrupper... 2 Udirs mål for 2017... 2 Målgrupper for sentrene... 3 3. Hovedoppgaver for sentrene... 3 Rammeplan-
DetaljerNy desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen
Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen Møte i kompetansenettverket i Vestfold 18. mai 2017 18.05.2017 1 Lærelyst- tidlig innsats og kvalitet i skolen Lærelyst Meld. St. 21 2016-20177
DetaljerHovedbudskap Mange elever, som lærer raskere og mer enn andre, får ikke nok utfordringer i skolen
Hovedbudskap Mange elever, som lærer raskere og mer enn andre, får ikke nok utfordringer i skolen. Skolen har et langt større handlingsrom enn det den i dag benytter for å imøtekomme elever med stort læringspotensial.
DetaljerUtarbeidelse av overordnet kompetanseutviklingsplan for videregående opplæring
Saknr. 13/6424-1 Saksbehandler: Ingrid Lauvdal Utarbeidelse av overordnet kompetanseutviklingsplan for videregående opplæring Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne
DetaljerMotivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet
Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant
DetaljerSAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser
SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene
DetaljerStrategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1.
Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen 2016-2019 Versjon 1. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 4 Mål... 6 Mer om målene... 7 1)Alle elever utvikler sosial kompetanse og opplever et godt psykososialt
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016
STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven
DetaljerHvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?
Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter
DetaljerKS eigarstrategi for skule og barnehage
Kvalitetsutvikling i skule og barnehage KS eigarstrategi for skule og barnehage 2013 2016 Strategikonferanse 2014 for Sogn & Fjordane, 5. februar 2014 Avdelingsdirektør Jan Sivert Jøsendal En humoristisk
DetaljerBEDRE LÆRING. Strategiplan 2014-2018
BEDRE LÆRING Strategiplan 2014-2018 INNHOLD 1. Forord 2. Skoleeierrollen 3. Skolen i samfunnet 4. Profesjonell skoleledelse 5. Profesjonell undervisning 6. Profesjonell fag- og yrkesopplæring 7. Videreføring
DetaljerNasjonal satsing på Vurdering for læring. Regionale konferanser i Trondheim, Bergen, Tromsø og Oslo
Nasjonal satsing på Vurdering for læring Regionale konferanser i Trondheim, Bergen, Tromsø og Oslo Vurdering på dagsorden Vurderingsfeltet er høyt oppe på den politiske agenda Vurdering for læring sentralt
DetaljerHøringsuttalelse til NOU 2016:14 Mer å hente. Bedre læring for elever med stort læringspotensial
Byrådssak 357/16 Høringsuttalelse til NOU 2016:14 Mer å hente. Bedre læring for elever med stort læringspotensial LIGA ESARK-03-201600938-63 Hva saken gjelder: Et offentlig utvalg ledet av utdanningsdirektør
DetaljerSatsingen Vurdering for læring
Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere Utdanningsdirektoratet 11.6.2010 Siv Hilde Lindstrøm, Hedda Birgitte Huse, Ida Large Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning/trender
DetaljerUngdomstrinn i utvikling. 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere. Internett:
Ungdomstrinn i utvikling 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere Internett: Questback 1.samling - oppsummering Delen om organisasjonslæring ved Knut Roald får svært gode tilbakemeldinger Skoleeiere
DetaljerKollektiv kapasitetsbygging i Sandnesskolen. Skoleeierperspektivet Skolefaglig rådgiver Hege Egaas Røen og utviklingsveileder Tone Solum Søndervik.
Kollektiv kapasitetsbygging i Sandnesskolen. Skoleeierperspektivet Skolefaglig rådgiver Hege Egaas Røen og utviklingsveileder Tone Solum Søndervik. 04.02.16 Bergen/Flesland Fører det vi gjør til økt læring
Detaljer15. april Skoleutvikling i praksis
15. april 2013 Skoleutvikling i praksis Utgangspunkt Mye er bra i norsk skole men det er også mye som må bli bedre! Kunnskapsgrunnlaget har fremdeles huller men vi vet mer enn noen sinne, og vi vet mye
DetaljerSatsingen Vurdering for læring. Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015
Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015 Velkommen, pulje 6! 9. februar Skoleeiermøte Kl. 09.30 10.00 Kl. 10.00 11.30 Kaffe, te og rundstykker Velkommen v/ Utdanningsdirektoratet
DetaljerKS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner
KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner Plattformens innhold: Hvorfor en utdanningspolitisk plattform? KS utdanningspolitiske mål Innsatsområder og forventninger KS oppfølging
DetaljerHvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?
Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter
DetaljerSøknad til Skoleeierprisen for 2016
Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør
DetaljerDialog i ledelse sentrale funn fra FIRE-prosjektet
Dialog i ledelse sentrale funn fra FIRE-prosjektet Skolelederdagene 2012 Jorunn Møller og Eli Ottesen Prosjektets formål Å undersøke om det nye styrings- og forvaltningssystemet fungerer i tråd med intensjonene.
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN
STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012-2016 DEL B INNLEDNING Bakgrunn Strategiplan for Lillehammerskolen er et plan- og styringsverktøy for skolene i Lillehammer. Her tydeliggjøres visjonene og strategiene
DetaljerStrategi for utvikling av ungdomstrinnet
Strategi for utvikling av ungdomstrinnet Om skolebasert kompetanseutvikling og tilsetting av Utviklingsveiledere Lasse Arntsen Utdanningsdirektør, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Strategi for ungdomstrinnet
DetaljerKultur for læring Regional samling for Kongsvingerregionen. 30. mars 2017 Fylkesråd Aasa Gjestvang
Kultur for læring Regional samling for Kongsvingerregionen 30. mars 2017 Fylkesråd Aasa Gjestvang Opplæringspolitisk plattform Opplæringspolitisk plattform (OPP) for Hedmark har 4 overordnede mål: Hovedmål
DetaljerGod oppvekst Regional plan for et helhetlig opplæringsløp
God oppvekst 2008 2018 Regional plan for et helhetlig opplæringsløp Nasjonale og regionale utfordringer Fullført videregående opplæring er den aller viktigste enkeltfaktoren for et godt voksenliv, aktiv
DetaljerFylkeskommunens arbeid for å skaffe flere læreplasser. Samhandlingsdagen Verdal
Fylkeskommunens arbeid for å skaffe flere læreplasser Samhandlingsdagen Verdal 12.11.2014 Disposisjon Noen resultater fra kvalitetsmeldinga Arbeid med tilbudsstruktur Kvalitetsnettverket et samarbeid mellom
DetaljerMål. Nasjonale indikatorer
Mål Hovedmålet med satsingen ungdomstrinn i utvikling er å gi elevene økt motivasjon og mestring for bedre læring gjennom mer praktisk, variert, relevant og utfordrende undervisning. For hver deltakergruppe
Detaljer- Strategi for ungdomstrinnet
- Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap
DetaljerSatsingen Vurdering for læring
Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere i pulje 2 Utdanningsdirektoratet 16.12.2010 Avdeling for vurdering Program Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning og erfaringer
DetaljerKravet til skoleeiers «forsvarlige system»
Veileder om Kravet til skoleeiers «forsvarlige system» i henhold til opplæringsloven 13-10 Innhold Forord 4 Innledning 5 Elementer i et forsvarlig system 6 Systemkrav som virkemiddel for kvalitetsutvikling
DetaljerVurdering for læring i organisasjonen
Vurdering for læring i organisasjonen Det er viktig at skoleeiere, skoleledere og lærebedrifter (ev opplæringskontor) reflekterer over hvordan de vil organisere kompetanseutvikling i vurdering. På denne
DetaljerEt helhetlig kvalitetsvurderingssystem i fag- og yrkesopplæringen
Utarbeidet av: Eli-Karin Flagtvedt Direkte tlf: 1328 ekf@udir.no 10.06.2010 Deres dato: Deres referanse: Et helhetlig kvalitetsvurderingssystem i fag- og yrkesopplæringen Bakgrunn Bakgrunnen for arbeidet
DetaljerSentrale modeller og figurer brukt i Kunnskapsløftet fra ord til handling
Vedlegg 2 Sentrale modeller og figurer brukt i Kunnskapsløftet fra ord til handling Modellene og figurene er utviklet i sekretariatet for programmet, eller av våre sentrale samarbeidspartnere, og er hyppig
DetaljerVEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM"
VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM" I HENHOLD TIL OPPLÆRINGSLOVEN 13-10 ANDRE LEDD OG PRIVATSKOLELOVEN 5-2 TREDJE LEDD Innhold 1. Forord...2 2. Innledning...3 3. Elementer i et forsvarlig
DetaljerSamling for ressurspersoner pulje 3 6. og 7. februar Dag Johannes Sunde, Trude Slemmen Wille, Anne Husby, Ida Large
Samling for ressurspersoner pulje 3 6. og 7. februar 2012 Dag Johannes Sunde, Trude Slemmen Wille, Anne Husby, Ida Large Målsetting for satsingen Overordnet målsetting er å videreutvikle en vurderingskultur
DetaljerPlan for styrking 2014-2016
UTDANNING Plan for styrking Kunnskapsskolen i Buskerud maksimere læring og minimere frafall Buskerud fylkeskommune utdanningsavdelingen oktober 2014 1. Planens forankring Planen er forankret i Kunnskapsskolen
DetaljerKonferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand
Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/
DetaljerInvitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen av satsingen Vurdering for læring - pulje 7
Saksbeh.: Berit Aarnes, 35 58 62 32 Vår dato 05.12.2014 Deres dato «REFDATO» Vår ref. 2014/1232 Deres ref. «REF» Til kommunene i Telemark v/skolefaglig ansvarlig Til private skoler i Telemark Invitasjon
DetaljerOppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet
Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en
DetaljerNye retningslinjer for Prosjekt til fordypning i Troms
Nye retningslinjer for Prosjekt til fordypning i Troms -bakgrunn, prosess, innhold Tromsø den 1. og 2. februar Tilbakeblikk Som et ledd i kvalitetsarbeidet og satsing på økt kompetanse innenfor viktige
DetaljerVeilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling
Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Mål for kvalitet i opplæringen 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i
DetaljerSWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov
1 SWOT for skoleeier En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 2 1 Aktivt skoleeierskap og kvalitetsvurdering Nasjonal, kommunal og skolebasert vurdering gir skole- og kommunenivået forholdsvis
DetaljerSAMSPILL FOR LÆRING STRATEGIPLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I TROMS
SAMSPILL FOR LÆRING STRATEGIPLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I TROMS 2018-2021 Visjon: Alt vi gjør skal føre til mer og bedre læring Strategiplanen er et sentralt s tyringsdokument for videregående opplæring
DetaljerVurdering for læring. 6. samling for pulje og 30. januar 2018
Vurdering for læring 6. samling for pulje 7 29. og 30. januar 2018 Satsingen Vurdering for læring (2010 2018) Målsetting: Å videreutvikle en vurderingskultur og en vurderingspraksis som har læring som
DetaljerVeilederkorps. tilbud om støtte til kvalitetsutvikling
Veilederkorps tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Fra Meld. St.31 (2007-2009) Om kvalitet i skolen Departementet vil styrke arbeidet rettet mot skoleeiere og skoler som trenger veiledning for å komme
DetaljerInnspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen
DetaljerInvitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen av satsingen Vurdering for læring - pulje 6
Saksbehandler: Trude Saltvedt Vår dato: 04.12.2014 Deres dato: Vår referanse: 2014/6419 Deres referanse: Alle fylkesmannsembeter v/utdanningsdirektøren Invitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen
DetaljerOrganisasjonsutvikling ved Vest-Lofoten videregående skole og Lofoten maritime fagskole Pedagogisk forum 15. februar 2017
Med vilje til utvikling Organisasjonsutvikling ved Vest-Lofoten videregående skole og Lofoten maritime fagskole Pedagogisk forum 15. februar 2017 Organisasjonsutvikling - hvordan man får en organisasjon
DetaljerInvitasjon til deltakelse i en satsing på vurdering for læring
Vår saksbehandler: Anne Husby og Hedda Birgitte Huse Direkte tlf: 23301436 ahu@udir.no, hbh@udir.no Vår dato: 21.04.2010 Deres dato: Vår referanse: 2010/1396 Deres referanse: Fylkesmannen i Aust-Agder,
DetaljerKommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring, pulje 4: Mal for lokal plan og underveisrapport
Vår dato: 23.11.2012 Vår referanse: 2012/5682 Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring, pulje 4: Mal for lokal plan og underveisrapport Dette dokumentet inneholder informasjon om planer og
DetaljerUtdanningsforbundet og KS om lærerrollen
Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen Innhold Skolens samfunnsmandat, læreplaner og generell del Profesjonsfellesskap og profesjonalisering innenfra Profesjonsutvikling. Etter- og videreutdanning og
DetaljerKVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG
KVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG INFORMASJON FRA HAUGESUND KOMMUNE 22.10.2018 2 DEKOM NORDR AU- representant fra kommunene- hovedtillitsvalgt Prosessmøte med kommunene
DetaljerDET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT
DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kommunene Kristne Friskolers Forbund (KFF) Norske Fag- og Friskolers Landsforbund (NFFL) Norsk Montessoriforbund Steinerskoleforbundet Private skoler med ungdomstrinn(etter
DetaljerEndringer i tilbudsstrukturen og blikk mot viktige nasjonale tiltak for å bedre læreplassituasjonen
Endringer i tilbudsstrukturen og blikk mot viktige nasjonale tiltak for å bedre læreplassituasjonen Sture Berg Helgesen, avdelingsdirektør i Opplæringsavdelingen Bodø, 24. januar 2017 Diagnosen fra Meld.
DetaljerHaugesundskolen. Strategiplan 2014-18
Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side
Detaljer7 Økonomiske og administrative konsekvenser
Innhold 7 ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER 1 7.1 Generelt om samfunnsøkonomiske konsekvenser av utdanning 2 7.2 Revisjon av læreplaner for fag 2 7.2.1 Videreutvikling og endringer i læreplaner
DetaljerStrategisk notat punkt 5 - Muligheter og utfordringer på Agder
Strategisk notat punkt 5 - Muligheter og utfordringer på Agder Utfordringsbildet knyttet til levekår på Agder og regionens lave utdanningsnivå gir grunn til bekymring. Regionplan 2020 gir store muligheter
DetaljerForsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 16. Februar 2016
Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring Lars Arild Myhr 16. Februar 2016 Søknad om innovasjonsprosjekt til Norges forskningsråd Målsettinger Utdanningsnivået i befolkningen i Hedmark skal forbedres,
DetaljerUtlysning av midler i Den naturlige skolesekken
Til skoleledere og lærere i grunnskolen og Vg1 Dato: Oslo 31.09.09 Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Grunnskoler og videregående skoler, Vg1 kan søke om inntil kr 50 000,- for å gjennomføre
Detaljer@ Utdanningsdirektoratet
@ Utdanningsdirektoratet V~r saksbehandler: Ida large og Trude Saltvedt Direkte tlf: 23 30 27 49 E-post: ila @udir, tsa@udir.no vår dato: 21.12.2010 Deres dato: vår refe ranse: 2010/4387 Deres referanse:
DetaljerEn skolehverdag med læringslyst
En skolehverdag med læringslyst Troen på enkeltmennesket Arbeidsinstituttet i Buskerud har gjennomført et treårig prosjekt med fokus på nye og mer effektive måter å forebygge frafall på, ved å skape læringsglede
DetaljerMIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier
MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE Rapporten fra kommunene skal omfatte følgende: Vurdering av fremdrift og måloppnåelse i utviklingsarbeidet hittil. Kort beskrivelse av
DetaljerFylkesmannen i Telemark Desentralisert ordning
Desentralisert ordning FM kontaktmøte høst 2017 1 Kompetanse for utvikling 2005 2008 Kunnskapsløftet Fra ord til handling 2005 2009 Ny GIV Ungdomstrinn i utvikling FYR De nasjonale satsingene som er gjennomført
DetaljerTellinger og fortellinger; verktøy for kvalitetsvurdering- og utvikling, jf opplæringsloven og F. 2-1
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Tellinger og fortellinger; verktøy for kvalitetsvurdering- og utvikling, jf sloven 13-10 og F. 2-1 6. mai 2015 Lasse Arntsen Utdanningsdirektør Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
DetaljerNytt fra fagopplæringen og status SRY-rapporten om y-nemndas rolle
Fag- og yrkesopplæring Nytt fra fagopplæringen og status SRY-rapporten om y-nemndas rolle Are Solli og Kristian Ilner 7. februar 2018 Relevante politiske prosesser Refleksjoner rundt tilbudsstrukturen
DetaljerMål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng
Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter reviderte læreplaner m. veiledninger arbeid med vurdering og utvikling av kvalitet som utgangspunkt
DetaljerRammeverk seminarrekke
Rammeverk seminarrekke Rammeverk seminarrekke «Regelverk i praksis» Innhold i rammeverket: Hovedmål for seminarrekka Gjennomføring av seminarer Målgruppe Seminarrekka er delt inn i tre komponenter 1. Felle
DetaljerUtv.saksnr Utvalg Møtedato 79/16 Hovedutvalg for skole og barnehage
ULLENSAKER Kommune SAKSUTSRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 79/16 Hovedutvalg for skole og barnehage 23.11.2016 HØRINGSSVAR PÅ NOU 2016:14 MER Å HENTE Vedtak Ullensaker kommune oversender høringsinnspill
DetaljerLokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013
Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter
DetaljerVurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015
Vurdering for læring Første samling for pulje 6, dag 1 9. april 2015 Velkommen til pulje 6! Udirs arbeid med individuell vurdering Underveisvurdering Satsingen Vurdering for læring Nasjonale prøver, kartleggingsprøver
DetaljerKompetanse for kvalitet
Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning Strategidokument 2012-2015 Kunnskapsdepartementet 2011 1 Innhold Kompetanse for bedre resultater... 3 En bred strategi for kompetanseutvikling...
DetaljerØstfold fylkeskommune. Skoleeier kunnskapsbasert praksis
Østfold fylkeskommune Skoleeier kunnskapsbasert praksis 1 Østfold fylkeskommune skoleeier kunnskapsbasert praksis Fylkestinget/de folkevalgte er skoleeier Fylkesrådmannen Tilrettelegger med styringsinformasjon
DetaljerSkole og oppvekst Kommunesektorens handlingsrom som skoleeier. Lasse Hansen Administrerende direktør
Skole og oppvekst Kommunesektorens handlingsrom som skoleeier Lasse Hansen Administrerende direktør Velkommen til KS Lasse Hansen Adm.dir KS ulike roller Interessepolitisk aktør Daglig drift Arbeidsgiverorganisasjon
DetaljerKompetanse for kvalitet
Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke
DetaljerNasjonal satsing på Vurdering for læring
Nasjonal satsing på Vurdering for læring Oppfølgingskonferanse i Karmøy 2012 Reidunn Aarre Matthiessen og Dag Johannes Sunde Mål for satsingen har vært å legge til rette for at skoleeier, skoler og lærebedrifter
DetaljerUnderveisrapport Vurdering for læring - pulje 7
Underveisrapport Vurdering for læring - pulje 7 Svar - Tydal kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Trenger ikke bekreftes. Innsendt av: mona.moan.lien@tydal.kommune.no Innsendt av: Mona Moan
DetaljerKompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016
Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen
DetaljerOslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap
Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato: 15.12.2016 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 16/6809 201604643-6 Jan Christian
DetaljerStrategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014
Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner
DetaljerAnsvarliggjøring av skolen
Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten
DetaljerKUNNSKAP GIR MULIGHETER!
STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!
DetaljerPRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD
PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD 13. NOVEMBER 2015 MARIANNE HOLMESLAND, SENIORKONSULENT RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING FORMÅLET MED EVALUERINGEN Evalueringen
DetaljerEvaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012
Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo VO Sinsen
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Oslo VO Sinsen Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å
DetaljerBarnehage ett år i Utdanningsdirektoratet. NAFO - nettverkssamling
Barnehage ett år i Utdanningsdirektoratet NAFO - nettverkssamling 18.03.2012 FULLSORTIMENTSDIREKTORAT FULLSORTIMENTSDIREKTORAT Vi bidrar til å utvikle, støtte, veilede og påvirke utdanningssektoren gjennom
Detaljer