Hareid Fastlandssamband AS Planprogram for kommunedelplaner og KU - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hareid Fastlandssamband AS Planprogram for kommunedelplaner og KU - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula"

Transkript

1 Planprogram for kommunedelplaner og KU - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula Utgave: :00:00 Dato:

2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Planprogram for kommunedelplaner og KU - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula Utgave/dato: :00:00 / Arkivreferanse: - Lagringsnavn rapport Oppdrag: Hareid Fastlandsamband, planprogram for reguleringsplan Oppdragsbeskrivelse: Utarbeidelse av planprogram for Hafast som kryssingsalternativ for Sulafjorden Oppdragsleder: Diana van der Meer Fag: Plan og urbanisme Leveranse: Planprogram Skrevet av: Kvalitetskontroll: Diana van der Meer, Alf Idar Småge, Birgit Hagen Bjørn Egil Male

3 Planprogram for kommunedelplaner og KU - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula 3 FORORD har på vegne av Hareid og Sula kommuner utarbeidet planprogram for kommunedelplan med konsekvensutredning for fremtidig kryssingsalternativ over Sulafjorden (Hafast). Det endelige planprogrammet omfatter ett utredningsalternativ med flytebruløsning mellom Hareid og Sula. Hensikten med kommunedelplanen er å få avklart realismen i en fremtidig flytebruløsning og avklare konflikter med andre interesser, både når det gjelder fjordkryssingen, og konflikter knyttet til de nye vegene som må bygges fra ei eventuell flytebru fram til eksisterende vegnett i Hareid og Sula. Hareid kommune er bl.a opptatt av at ferjekaia av hensyn til utviklingen av tettstedet uansett bør flyttes ut av Hareid sentrum, og at utredning av nytt hovedvegsystem gjennom Hareidsdalen vil ha verdi i en slik sammenheng. Planprogrammet redegjør for hvilke problemstillinger planarbeidet er ment å omfatte, og hvordan planprosessen skal gjennomføres. Hafast vil gi behov for planavklaringer i to kommuner: Hareid og Sula. Det utarbeides ett felles planprogram for hele vegstrekningen. I henhold til forskrift om konsekvensutredninger etter plan- og bygningslovens 33-5, ble det varslet oppstart av kommunedelplan, og planprogrammet ble lagt ut til offentlig ettersyn i tidsrommet 16. mars april Det ble annonsert i Sunnmørsposten, Vikebladet og Sulaposten i tillegg til på hjemmesidene til Hareid og Sula kommuner. Det har vært ett folkemøte på Søre Sula. Det kom inn 12 merknader som er oppsummert og kommentert i et eget notat. Der merknadene er tatt til følge er de innarbeidet i det endelige planprogrammet. Ett av resultatene av den kommunale behandlingen var at alternativ A, med flytebru mellom Langeneset og Nøringset, og med tunnel under Sulafjellet ble tatt ut. Begrunnelsen er bl.a at flytebru nord for Hareid sentrum vil gi begrensninger i seilingshøyde, og dermed kunne være til hinder for f. eks vedlikehold av oljeinstallasjoner. Det ville også føre til behov for store og kostbare veg og tunnelanlegg på land, og også gi av gjennomføring av Borgundfjordtunnelen mellom Vedde og Gåseide. Ved å eliminere alternativ A forenkles det videre utredningsarbeidet betraktelig, ikke minst mht geologi, rasfare og behov for massedeponi.

4 Planprogram for kommunedelplaner og KU - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula 4 Kontaktinformasjon: Hareid kommune Rådhuset Rådhusplassen Hareid Sula kommune Postboks Langevåg Hareid Fastlandsamband AS 122 Sentrum 6001 Ålesund tl Enenvn 2A 6411 Molde tlf

5 Planprogram for kommunedelplaner og KU - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula 5 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Bakgrunn og formål for planarbeidet Planprosess Rammebetingelser for planarbeidet Planprogram Kommunedelplan Konsekvensutredning Risiko- og sårbarhetsanalyse Offentlig informasjon og medvirkning Framdrift Overordnede rammer og føringer Nasjonal transportplan Handlingsprogram (2023) Rikspolitiske retningslinjer/statlige planretningslinjer Fylkesplan for Møre og Romsdal Konseptvalgutredning E39 Skei Ålesund (KVU) Kommunale planer Planområdet - Dagens situasjon Vegstandard og trafikkvolum Planens avgrensing Beskrivelse av planlagte tiltak Beskrivelse av utredningsalternativene Tekniske forhold Konsekvensutredning Metodikk Prissatte konsekvenser Ikke-prissatte konsekvenser... 28

6 Planprogram for kommunedelplaner og KU - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula Andre samfunnsmessige konsekvenser ROS-analyse Sammenstilling og sammenligning... 36

7 Planprogram for kommunedelplaner og KU - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula 7 1 INNLEDNING Sunnmøre består av 17 kommuner - Giske, Haram, Hareid, Herøy, Norddal, Sande, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Vanylven, Volda, Ørskog, Ørsta og Ålesund. Disse Sunnmørskommunene har til sammen over innbyggere. Her finnes et stort og variert omfang av industribedrifter som i stor grad er rettet mot eksport, og derfor er avhengig av effektiv og rasjonell logistikk og transportmuligheter, både innad i regionen og ut mot det internasjonale markedet. Ålesund er regionens hovedstad. Det er meget stor innpendling til Ålesund og til Ulsteinvik fra omlandskommunene. Hafast vil knytte Ålesund tettere sammen med nabokommunene og gjøre transporten av personer og gods enklere og mer effektiv. Figur 1-1: Kartet viser de næringsmessige tyngdepunktene i regionen som gjennom Hafast vil knyttes tettere sammen. Det næringsmessige tyngdepunktet på Sunnmøre har historisk bevegd seg vestover mot ytre del av kysten, og ligger nå på aksen Fosnavåg-Ulsteinvik-Hareid-Sula-Ålesund-Haram (se Figur -1) Strekningen langs E39 mellom Skei og Ålesund er ca. 160 km lang, og har en reisetid på ca 3,5 time. I traseen inngår tre fergestrekninger. Strekningen inngår i den ca km lange Kyststamvegen som er definert som E39 mellom Kristiansand og Trondheim (Klett). Trasévalget for Kyststamvegen ble gjort av Stortinget i Kyststamvegens hovedoppgave er å gi en mer effektiv riksvegforbindelse på Vestlandet og knytte Vestlandet mot Sørlandet og Trøndelag.

8 Planprogram for kommunedelplaner og KU - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula Bakgrunn og formål for planarbeidet Formålet med planarbeidet er å bidra til en realisering av et meget viktig infrastrukturtiltak over Sulafjorden. Hafast har bred lokal og regional oppslutning, og Møre og Romsdal fylkeskommune har foretrukket Hafast som kryssingsalternativ for Sulafjorden/ Storfjorden i saken om fergefri E39. Ved å legge E39 over Hareidlandet og inkludere Hafast-sambandet vil denne traseen fungere for både E39 og Kystvegen (www.kystvegen.no), og med det effektivt kunne knytte næringslivet i kystkommunene i Sogn og Fjordane tettere til næringslivet på Sunnmøre. Det er utarbeidet en Konseptvalgutredning (KVU) for strekningen E39 Skei Ålesund. Denne ligger per september 2013 til behandling i Samferdselsdepartementet/ Stortinget. Det er tidligere utredet en løsning med rørbru, og en løsning med dyp fjelltunnel mellom Hareid og Sula under Sulafjorden. Vegmyndighetene har uttalt at det er flere forhold ved en tunnelløsning som er problematisk, bl.a. driftsutgifter, brukervennlighet, miljøaspektet og sikkerhetsaspektet. Rørbru er så vidt vites aldri bygd. har derfor valgt å jobbe videre med et flytebrukonsept over Sulafjorden. Figur 1-2: Opprinnelig foreslått flytebrutrasé kombinert med flytetunnel som skipspassasje nær Hareid (LMG Marin) Figur 1-3 Flytebrutrasé som foreslås utredet videre.

9 Planprogram for kommunedelplaner og KU - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula 9 2 PLANPROSESS 2.1 Rammebetingelser for planarbeidet Utforming av plan og planbestemmelser og politisk behandling skal skje i henhold til plan- og bygningslovens (PBL) bestemmelser for slikt arbeid (del IV, kapittel 11, ). Foreliggende planprogram er første fase i dette arbeidet. I henhold til PBL 4-3 skal det i arbeidet med planen gis en særskilt vurdering og beskrivelse av planens virkninger for miljø og samfunn. Dette gjøres gjennom en konsekvensutredning som blir en integrert del av planmaterialet som skal legges fram for politisk behandling. 2.2 Planprogram Planprogrammet fastsetter hvilke alternativer som skal utredes, og hvilke konsekvenser som er viktig å få vurdert. Planprogrammet ble fastsatt av Hareid kommune møte, og Sula kommune i møte. 2.3 Kommunedelplan Kommunedelplandokumentet skal vise og omtale de alternativene som er utredet og består av en kartdel, en tekstdel og eventuelle planbestemmelser. Kartdelen og planbestemmelsene er juridisk bindende for videre arbeid med prosjektet og viser det anbefalte alternativet. Hver kommune vedtar kommunedelplan med bestemmelser innenfor sine grenser. 2.4 Konsekvensutredning En viktig del av kommunedelplanarbeidet er å gjennomføre en konsekvensutredning (KU). Formålet med konsekvensutredningen er å sikre at miljø, naturressurser og samfunn blir tatt hensyn til ved utarbeiding av planen. Konsekvensutredningen vil bli gjennomført i tråd med vedtatt planprogram. Utredningen framstilles som et samlet dokument som godkjennes av hver av kommunene ved vedtak av kommundelplanen. 2.5 Risiko- og sårbarhetsanalyse Det skal utarbeides en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for utredningsalternativet (ikke dagens 0-alternativ). ROS-analysen skal identifisere uønskede hendelser og gi en karakteristikk med hensyn til sannsynlighet og konsekvens av de ulike hendelser. Forebyggende tiltak skal beskrives. ROS-analysen må ha vurderinger både for anleggs- og driftsfasen. Analysen skal utarbeides etter anerkjente metoder. Det vises til Samfunnssikkerhet i arealplanlegging - Kartlegging av

10 Planprogram for kommunedelplaner og KU - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula 10 risiko og sårbarhet fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (revidert utgave desember 2011). Analysen skal gjøres ut fra lokale forutsetninger og egnede sjekklister. 2.6 Offentlig informasjon og medvirkning Regelverket for planlegging etter Plan- og bygningsloven og forskrift om konsekvensutredninger sikrer medvirkning og en åpen planprosess. Gjennom høring og offentlig ettersyn av planprogrammet og av planforslaget når det foreligger gis offentligheten mulighet til å påvirke planarbeidet. I og med at E39 er et viktig element i planen, er det ønskelig og nødvendig at det etableres et nært samarbeid mellom kommunene og Statens vegvesen i forbindelse med planarbeidet. Statens vegvesen inviteres til slikt samarbeid gjennom et eget brev fra kommunene. I tillegg er det planlagt følgende informasjons- og medvirkningstiltak: - Informasjon via internett: Kommunene vil informere om planarbeidet for E39 under nettsidene til kommunene. - Offentlig møte i planfasen: Det er planlagt offentlig for presentasjon av planforslag og forutsetninger. 2.7 Framdrift Forslag til planprogram ble utarbeidet høsten 2012, og lå ute til offentlig ettersyn i mars april I tabellen nedenfor er det satt opp en plan for videre framdrift i planarbeidet. Planen er satt opp ut fra en forutsetning om at det ikke dukker opp vesentlige endringer i planutforming/ planinnhold i forbindelse med offentlig høring av planforslaget. Aktivitet Tidsramme (mnd./år) Fastsetting planprogram Februar2013 Kontrahering av rådgiver for utarbeidelse av April 2014 plan Utarbeidelse av kommunedelplan med KU Mai november 2014 Offentlig orienteringsmøte Desember gangs behandling av planforslag Januar 2015 Offentlig høring av planforslag med KU Februar 2015 Mars 2015 Merknadsbehandling etter høring April mai 2015 Saksforberedelse for planvedtak Juni 2015 Planvedtak August 2015

11 Planprogram for kommunedelplaner og KU - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula 11 3 OVERORDNEDE RAMMER OG FØRINGER 3.1 Nasjonal transportplan Planarbeidet er underlagt de mål og premisser som er lagt i gjeldende Nasjonal Transportplan (NTP). NTP nevner ferjefri E39 i løpet av en 20- årsperiode som et mål. Det er gjennomført konseptutvalgsutredning og kvalitetssikring (KVU og KS1) for bl.a strekningen E39 Skei Ålesund. 3.2 Handlingsprogram (2023) Handlingsprogram (2023) er oppfølging av NTP. I prioriteringen av ferjefri E39 er det strekningene mellom fjordkryssingene som er prioritert de første 10 årene, med unntak av Rogfast, der det blir anleggstart. 3.3 Rikspolitiske retningslinjer/statlige planretningslinjer Rikspolitiske retningslinjer gir føringer på utredningsarbeidet. Et langsiktig, bærekraftig perspektiv skal legges til grunn. Kommunedelplanen må utformes i tråd med følgende rikspolitiske retningslinjer: - Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging - Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen - Statlig planretningslinje for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen - Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene 3.4 Fylkesplan for Møre og Romsdal Fylkesplan , regional plan for Møre og Romsdal vart vedteken av fylkestinget 11. desember 2012, T-74/12. Planen dreier seg om regional utvikling og har som mål å utvikle vekstkraftige regioner for å sikre bolyst og verdiskaping. Fylkesplanens visjon er: «Vi vågar litt meir!». Planen har et sterkt fokus på å skape et samfunn i vekst med tre satsingsområder som er kultur, kompetanse, verdiskapning og samferdsel. Resultatmål nr 4 under hovedmål samferdsel sier at: «Ferjestrekningar skal på sikt avløysast av bru eller tunnelløysingar der det er samfunnsøkonomisk forsvarleg, teknisk mogleg og der effektane er særs positive for utvikling av robuste bu-,arbeids- og serviceregionar» Regional energi- og klimaplan med strategier for industri og transport Møre og Romsdal har utarbeidet en regional energi- og klimaplan som ble vedtatt i Fylkestinget Planen omfatter mål og strategier for klimaarbeidet i Møre og

12 Planprogram for kommunedelplaner og KU - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula 12 Romsdal samt en oversikt over tilgjengelig data. Strategiene skal følges opp gjennom sektorvise handlingsplaner Møre og Romsdals Fylkesdelplan for senterstruktur Fylkesdelplan for senterstruktur ble vedtatt i 2004 og omfatter blant annet retningslinjer for lokalisering av kjøpesenter og andre større nyetableringer/ utvidelser innen detaljvarehandel. Fylkesdelplanen beskriver at disse skal lokaliseres innenfor sentrumsareal avgrenset i kommuneplan, og være tilpasset tettstedets størrelse og funksjon. Handel med plasskrevende varer bør ligge i eller i utkanten av sentrumsarealet. 3.5 Konseptvalgutredning E39 Skei Ålesund (KVU) I flere stamvegutredninger og Stortingsmeldinger om Nasjonal Transportplan er det påvist store mangler ved dagens E39 som går på fremkommelighet, fergestrekninger og trafikksikring. Vestlandsrådet har påpekt behov for en satsing for å gjøre E39 til en god hovedåre nord-sør på Vestlandet. I dag oppleves de mange fergestrekningene som vesentlige hinder som fører til lang transporttid og høye fergekostnader. I 2010 ga Samferdselsdepartementet sin tilslutning til et prosjekt som går på fergefrie fjordkryssinger for E39. Prosjektet er startet opp med vekt på undersøkelser av teknologiske løsninger for fjordkryssing. I dag har E39 i alt åtte fergestrekninger mellom Stavanger og Trondheim, tre av fergestrekningene er lokalisert mellom Skei og Ålesund. Figur 3-1: E39 Skei-Ålesund. Kilde: Konseptvalutgreiing E39 Skei Ålesund, Reduksjon i reisetid og avstandskostnader er sentrale nasjonale mål for strekningen. Det er behov for å løfte vegstandarden til et nivå som samsvarer med vegens funksjon. Vegnettet skal sikre bosetting og regional utvikling, reduserte avstandskostnader og kortere reisetid.

13 Planprogram for kommunedelplaner og KU - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula 13 Statens vegvesen har på bestilling av Samferdselsdepartementet i brev av utarbeidet en konseptvalgutredning som har som hensikt å få avklart hvordan transportbehovet mellom Skei og Ålesund for gods og personer best skal tilfredsstilles i framtida. Konseptvalgutredning er per september 2013 hos Samferdselsdepartementet for behandling. Alternative traseer som er med videre i KVU-prosessen Konseptvalgutredningen legger i utgangspunktet opp til samordning mellom tre KVUstrekninger på E39: - Rute 4a E39 Skei-Moa (Ålesund) - Rute 4b E39 Moa (Ålesund) Bergsøy - Rute 4b E39 Bergsøy-Betna Det er rute 4a, mellom Skei og Ålesund som berører foreliggende planarbeid. I den innledende fasen av konseptvalgutredningen ble mange alternative konsept undersøkt, med vekt på utbyggingskostnader, etappeløsninger og effekt for reisetider lokalt og regionalt. En del av disse ble forkastet. Sju konsept er med videre i tillegg til 0-alternativet (se Figur 3-2). Fem konsept følger i stor grad dagens E39, mens to alternativ omfatter nytt tunnelløp i Eiksundsambandet med ombygging over Ulstein/ Hareid/ Sula. NTP gir ingen endelig avklaring på valg av konsept, dvs om E39 skal gå via Festøy (Fefast) eller Eiksund (Hafast). For det videre kommunedelplanarbeidet legger Hafast konsept VÅ-K2 og VÅ-K3 fra Volda fram til Hareid grense. Videre herfra utredes ny trasé på vestsida av Hareidsdalen til Overåneset med flytebru over til Sulesund.

14 Planprogram for kommunedelplaner og KU - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula 14 Figur 3-2 Alternative konsept som er med videre i KVU-arbeidet Kilde: Konseptvalutgreiing E39 Skei Ålesund, 2011.

15 Planprogram for kommunedelplaner og KU - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula 15 Alternative muligheter for fjordkryssing Sommeren 2012 offentliggjorde Samferdselsdepartementet Kvalitetssikring av konseptvalg (KS1) E39 Skei-Valsøya», utarbeidet av Terramar A/S og Oslo Economics A/S. I denne rapporten er det lagt til grunn at Sulafjorden krysses med enten en rørbru eller undersjøisk tunnel. Terramar A/S og Oslo Economics A/S skriver (sitat): Isolert sett er det større nytteeffekter av fergefri forbindelse over Sulafjorden enn over Storfjorden. Årsaken til at vi likevel anbefaler å legge den fergefrie fjordkryssingen over Storfjorden (alt. K5) er at rørbru har en vesentlig høyere investeringskostnad enn flytebru. En undersjøisk tunnel vil måtte bli svært dyp og undersjøiske tunneler krever erfaringsmessig høye reinvesteringskostnader etter relativt kort tid. Dette tyder på at det er først og fremst de tekniske løsninger av kryssing av Sulafjorden som har ført til at Hafast-alternativet ikke anbefales i KS1. Hareid Fastlandsamband A/S har fått utredet et annet alternativ for kryssing av Sulafjorden; et flytebrukonsept. I rapporten, utarbeidet av LMG Marin, konkluderes det følgende: Flytebrokonseptet kan brukes på kryssing av Sulafjorden. Flytebrokonseptet til Hafast-sambandet er basert på kun bruk av kjent teknologi. Planlegging, prosjektering og bygging kan skje innenfor en tidsperiode på 6 år. Kostnadene for flytebrokonstruksjonen er estimert til ca. 4,6 mdr kr, dvs. en løpemeterpris på ca. 1,15 mill kr. Muligheten for bruk av flytebru på den aktuelle strekningen er ikke vurdert i KS1-rapporten. 3.6 Kommunale planer Kommuneplan for Hareid Kommuneplan for Hareid ( ) med både samfunnsdel og arealdel ble vedtatt av kommunestyret den 27. april Revidert arealdel med tilhørende bestemmelser, planomtale, konsekvensanalyse, samt risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) ble egengodkjent av kommunestyret Vurdering av overordnet vegnett i kommunen med inntegning av to alternative vegtraseer for framtidig ny FV61 gjennom Hareidsdalen med tunnelpåhogg for framtidig fastlandsforbindelse mot Ålesund/ Sula har vært et sentralt punkt i planrulleringen.

16 Planprogram for kommunedelplaner og KU - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula 16 Figur 3-3: Hareid sentrum mot sør Figur 3-4: Kommuneplanens arealdel Hareid sentrum Kommuneplan for Sula Sula kommunestyre vedtok den kommuneplanens samfunnsdel med hjemmel i Plan- og bygningsloven, Planen er sterkt forenklet og basert på prinsippet om balansert målstyring. I samfunnsdelen beskriver kommunen seg som sentral når det gjelder samferdsel på Sunnmøre da den vestlandske stamvegen (E39) og kyststamvegen (fylkesveg 61) går over Sula. Også nærheten til Ålesund er viktig for Sula kommune. Den økende trafikken gjør at nye trafikkløsninger er aktuelle. For Sula gjelder det å sikre at naturog bomiljø ikke blir skadelidende, samtidig som Sula medvirker til framtidsrettede trafikkløsninger. Sula kan også trenge bedre trafikkløsninger ut fra egne behov.

17 Planprogram for kommunedelplaner og KU - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula 17 Kollektivtrafikktilbudet har utfordringer når det gjelder samordning og frekvenser. Blant annet er det viktig å sikre båtruta Langevåg Ålesund. Sula kommune har gjort vedtak om å starte arbeidet med rullering av kommuneplanens arealdel Vedtatt i kommunestyret Planprogrammet er lagt ut til offentlig ettersyn med frist Figur 3-5: Langevåg, Sula i kommune Berørte reguleringsplaner Hareid kommune Følgende planer berøres av planarbeidet: Plan ID Plannavn Dato for vedtak Hareid sentrum Hareidsmyrane II Trafikkregulering Holstad Overåsanden Langetangen Sunnmøre Golfbane Sula kommune Følgende planer berøres av planarbeidet: Plan ID Plannavn Dato for vedtak Plan for eit område rundt Sulesund ferjekai Detaljregulering for gnr 69 bnr 1 på Eikrem Grimstadvatn naturreservat er hjemlet gjennom forskrift ( FOR nr 2011)

18 Planprogram for kommunedelplaner og KU - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula 18 4 PLANOMRÅDET - DAGENS SITUASJON 4.1 Vegstandard og trafikkvolum Dagens E39 over Ørsta og Volda har store variasjoner i trafikkvolum og vegstandard. Strekningen mellom Ørsta og Volda har en årsdøgntrafikk (ÅDT) på (i 2010). Trafikkmengden på E39 reduseres vesentlig lenger nord og mellom Nordre Vartdal og Barstadvik er ÅDT ca (i 2010). På E39 forbi planområdet er det bare korte strekninger som innfrir vegnormalens krav til standard bredde 8,5 m. På strekninger med lite trafikk og vanskelig terreng finnes ofte en vegstandard som ligger under gjeldende krav til stamveger. Lange strekninger har en vegbredde under 7 m. Noen av disse er naturlig å se som flaskehalser som det vil være viktig å få bygd om. Deler av Fylkesveg 61 og Fylkesveg 653 over Hareidlandet vil inngå i E39-traséen i utredningsalternativet. Disse vegene har i dag en varierende vegstandard med kun korte strekninger som tilfredsstiller vegnormalens krav til 8,5 m. bredde. Begge veger har en ÅDT på mellom og kjøretøy pr. døgn. Figur 4-1: Dagens trafikkmengder innenfor planområdet (i ÅDT). Kilde: Norsk Veidatabank (2013) Ferjesambandet Hareid-Sulesund på Fylkesvei 61 krysser Sulafjorden. Sambandet er siden 2008 drevet av Tide Sjø, og to ferjer trafikkerer strekningen. Den 7,7 km lange overfarten tar

19 Planprogram for kommunedelplaner og KU - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula 19 ca. 25 minutter, og det er daglige avganger. I henhold til ferjestatistikk for 2010 hadde ferjesambandet en trafikk på 3035 PBE (personbilekvivalenter) i dette året. Trafikken på E39 Kyststamvegen har økt sterkt de siste 15 årene. Dette er langt høyere enn NTP-prognosene på 1-2 % pr. år og gjennomsnittlig trafikkvekst i landet. Dette er ei utvikling som har gått over mange år. Fergesambandet Hareid Sulesund har også hatt en trafikkvekst som ligger høyere enn den generelle veksten på vegnettet. Mellom 2005 og 2009 har den årlige veksten vært på ca. 5 %. Fergestrekningene gir videre opphav til puljekjøring med forbikjøringsbehov på lange strekninger etter avkjøring fra ferja, og kan gi opphav til risikofylt adferd. inn mot fergekaia for å rekke bestemte fergeavganger og komme foran andre biler ved trafikktopper. Dagens plassering av ferjekai og oppstillingsområdet på land legger beslag på store, attraktive arealer, og gir sterke begrensninger for utvikling av Hareid sentrum. Det er også en hurtigbåtforbindelse mellom Hareid og Ålesund med ca. 15 avganger daglig i hver retning og ca passasjerer daglig. Hurtigbåten hadde en trafikkvekst på 12% fra 2010 til Planens avgrensing Kommunedelplanen vil omfatte flytebru og ny veg med nødvendig tilsluttende sideterreng i Hareid kommune og Sula kommune. I Hareid starter den ytre geografiske rammen ved kommunegrensa til Ulstein. I Sula stopper planen ca. ved Sulesund ferjekai Kommunedelplanen vil kun omhandle selve vegkorridoren. Planen tar ikke sikte på å endre arealbruken i gjeldende planer langs vegkorridoren. I konsekvensutredningen vil det for hvert utredningstema defineres et influensområde, som er det området som vil bli påvirket av vegutbyggingen. Dette vil for noen tema være forskjellig fra planområdet.

20 Planprogram for kommunedelplaner og KU - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula 20 Figur 4-2 Utredningsalternativ med planavgrensing.

21 Planprogram for kommunedelplaner og KU - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula 21 5 BESKRIVELSE AV PLANLAGTE TILTAK 5.1 Beskrivelse av utredningsalternativene alternativet 0-alternativet er sammenligningsgrunnlaget for utredningsalternativene. Alternativet skal beskrive dagens situasjon og en forventet utvikling i influensområdet som vil skje uavhengig av eventuelle tiltak. Det er generelt vanskelig å forutsi hvordan dagens situasjon vil utvikle seg. Det er avhengig av befolkning og næringsutvikling, kommunale, fylkeskommunale og statlige disposisjoner i årene framover. Framskrivning av dagens situasjon blir derfor et best mulig estimat basert på eksisterende kunnskap. Følgende forutsetninger tas hensyn til ved framskriving av dagens situasjon: - Befolkningsvekst i henhold til SSB s midlere prognose. - Forventet næringsutvikling - Trafikkvekst i henhold til Samferdselsdepartementets standard fylkesprognoser - Vegprosjekter som inngår i gjeldende handlingsplaner for riks- og fylkesvegnettet - Andre vegprosjekter som med overveiende sannsynlighet finansieres og bygges utenom handlingsplanene. - Trafikkvekst på fergestrekningene kan tas i hovedsak ved a) større ferger b) økt frekvens/ flere ferger. Figur 5-1: Vegnett i 0-alternativet

22 Planprogram for kommunedelplaner og KU - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula 22 Nullalternativet omfatter dagens vegnett, dagens fergeruter og dagens hurtigbåter som vist i figur 5-1. I høringsutgaven av planprogrammet inngikk også den planlagte undersjøiske tunnelen under Borgundfjorden med nytt kryss ved Gåseidvika, og Veddetunnelen mellom Veddevika og Mauseidvåg i 0-alternativet, men disse er tatt ut av nullalternativet i revidert planprogram Utredningsalternativ I arbeidet med planprogrammet er det vurdert to utredningsalternativer for kryssing av Sulafjorden. Alternativene er basert på konsept VÅ-K2 / VÅ-K3 fra KVU-en, med ombygging av dagens E39 over Ulstein/Hareid/Sula, tunnel (VÅ-K2) eller bru (VÅ-K3) under/over Sulafjorden og nytt tunnelløp i Eiksundsambandet. Undervegs i arbeidet har man valgt flytebru istedenfor tunnelløsning. Flytebru-konseptet har kommet inn senere i prosessen, og i etterkant av arbeidet med KVU-ene, som Hareid Fastlandsamband A/S sitt alternativ til dyp fjelltunnel. Det ene alternativet som har vært vurdert er mellom Nøringset på Sula og Langeneset på Hareid (Alternativ A). Det andre er mellom Sulesund på Sula og Overå på Hareid (Alternativ B). I forbindelse med høringen av planprogrammet har Hareid kommune gått inn for å bare utrede flytebru mellom Overåneset og Sulesund, dvs alternativ B. Figur 5-2: Kart som viser vurderte utredningsalternativer

23 Planprogram for kommunedelplaner og KU - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula 23 Den totale lengden på flytebrua vil være ca. 4 km i alternativ A, og ca. 5.4 km i alternativ B. LMG Marin A/S har utarbeidet et forslag til traséløsning med flytebru over Sulafjorden basert på at kryssingen skjer etter alternativ A. LMG Marin (G. Kjersem) bekrefter at en trasé mellom Sulebust og Overå kan være vel så gunstig, men brua blir lengre og dyrere. Hareid På landsiden i Hareid utredes en trase mellom landfestet for flytebrua ved Overåneset og Ulstein grense etter alternativ B. I Ulstein arbeides det med ny linje for Fv61 fra kommunegrensa til Hasundområdet. Øverst i Hareidsdalen er det derfor en viss usikkerhet om vegvalget. Kommuneplanen for Hareid, som det er vist utsnitt av i fig 5-3, gjenspeiler dette, og det er kommuneplanens veglinjer fram til Ulstein grense som vil bli utredet. Dette er vist på figuren nedenfor. Figur 5-3: Utsnitt kommuneplan for Hareid sentrum med nye vegtraséer inntegnet Det er behov for utbedring av vegsystemet i Ulstein når E39 blir lagt om via Hafast, og Ulstein kommune har dette inne i sin kommuneplan, men dette anses som et separat prosjekt, og inngår ikke i utredningen. I Alternativ B er flytebrua knyttet til land ved Overåneset. Her krysser ny veg Fv35, og det etableres nytt kryss med forbindelse til Hareid sentrum og Hjørungavåg. Deretter går vegen i dagen (Alternativ B1) eller i tunnel (Alternativ B2) sør for bebyggelsen i området Vabakken Smådalane, og knytter seg på kommuneplanen sør for Grimstadvatnet.

24 Planprogram for kommunedelplaner og KU - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula 24 Sula I og med at alternativ A går ut, avgrenses planområdet her til bare å omfatte arealet rundt landfestet for flytebrua og den nødvendige tilknytningen til eksisterende Fv61. Andre forhold Influensområdet for EFFEKT-beregninger er det samme som i 0-alternativet. I utredningsalternativet vil fergesamband Hareid - Sulesund bli lagt ned, mens sambandet Festøya Solavågen og Festøya Hundeidvik må avklares som en del av utredningsarbeidet, jfr pkt 5.2. Hafast har som forutsetning at hurtigbåtsambandet Hareid Ålesund Valderøya skal opprettholdes, bla. av hensyn til reisende til og fra flyplassen på Vigra. Det skal gjøres en vurdering av vegstatus i ettertid for de ulike veglenkene som inngår i prosjektet. Avklaring rundt vegstatus, nedklassifisering og ansvar vil være av stor betydning. Prinsipper / forutsetninger for dette klarlegges som del av planprosessen, og vil være viktig både ut i fra økonomiske hensyn, samt som grunnlag for nødvendige politiske vedtak. Vegstandard I den grad det blir nødvendig med mer detaljerte tekniske vurderinger i forbindelse med trasévalg for E39 gjennom planområdet, skal standardkrav til utforming og dimensjonering av veger, bruer og tunneler avklares med Statens vegvesen. Deler av E39 er preget av lange strekninger med randbebyggelse og nedsatt fartsgrense. Konseptvalgutredning E39 Skei - Ålesund lister opp følgende forhold som skal ivaretas i planleggingen av landstrekninger:

25 Planprogram for kommunedelplaner og KU - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula 25 - Vegstandard skal være i samsvar med vegnormalene. Fartsgrensen bør ligge i området km/t avhengig av trafikkvolum og behov for en ensartet standard. Sammenhengende strekninger med midtrekkverk bør være et delmål. - Mindre lokalsamfunn bør få skjerming mot gjennomgangstrafikk. Her ligger et viktig samspill mellom vegmyndighetene og de aktuelle kommunene når det gjelder arealplanlegging. - Større tettsteder bør få en kort og effektiv tilknytting til E39. Disse tettstedene er ofte naturlige mål for trafikantene. De bør ikke få lange strekninger med nedsatte fartsgrenser, men være lett tilgjengelige. - I tillegg skal følgende forhold vektlegges: - Effektiv, trygg og miljøvennlig transport med avgrenset transportbehov. - Klare grenser mellom utbygde område og landbruks, natur- og friluftsområde. - Unngå nedbygging av særlig verdifulle naturområder. - Hensyn til transport av farlig gods. 5.2 Tekniske forhold Det skal gis en teknisk beskrivelse av alternative traséer. Denne skal inneholde en kartlegging/vurdering av geotekniske og geologiske forhold, vassdragstekniske forhold (evt. flomfare), rasfare, eksisterende og planlagte høyspentlinjer, kommunaltekniske anlegg og andre forhold som kan ha innvirkning på kostnadene ved prosjektet. De tekniske forholdene vil være premissgivende for valg av løsning og trasé og for plassering av tunnelpåhugg. Planarbeidet må avklare behov for midlertidige og permanente massedeponi og massetak. Konsekvensene for sjøtrafikk som følge av flytebruløsningen vil bli utredet. Hovedtrafikken fra i alt 5 fjordarmer har et knutepunkt og vil bli påvirket av begge flytebrualternativene og bør utredes, blant annet med tanke på fremkommelighet for cruiseskip. Nødvendig minstehøyde og bredde for bru og passering av åpning, bruk av eksisterende navigasjonsinstallasjoner og eventuell plassering av erstatninger og vurdering av alternative farleder for skipstrafikken må kartlegges i det videre planarbeidet. Det bør også utredes hvorvidt småbåttrafikken som i dag går langs med land fremdeles skal kunne gå der (i le). En trafikkanalyse av nåværende og framtidig sjøtrafikk vil da være aktuelt. Slike utredninger bør også gjøres for skipstrafikken i anleggstiden. Sjøtrafikk i forhold til ulykkesrisiko vil også bli et tema. Altså er sikkerhet mot skipspåkjørsler skip/skip og skip/brufundament og flyteelement mm. viktige punkt i vurderingen. Flytebruløsningene ligger i et værhardt område og med påvirkning fra havdønninger. Det er gjort en numerisk simulering av strøm og bølger i forbindelse med en tidligere utredet senketunnelløsning «Crossing the wide and highly exposed Sulafjord with an SFT». Simuleringene er gjort på grunnlag av data for offshore bølgetilstand i perioden i et punkt 120 km NV for Breisundet ved Storegga-kanten på ca 900m dyp. Dette er grunnlaget som er benyttet i LMG Marins utredning av flytebru. Det antas derfor at den tekniske løsningen for flytebru er tilstrekkelig dokumentert til at en med sikkerhet kan si at

26 Planprogram for kommunedelplaner og KU - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula 26 den er gjennomførbar. Strøm-, vind og bølgemålinger kan derfor bero inntil neste steg i teknisk prosjektering, og trenger ikke være en del av konsekvensutredningen. Den tekniske løsningen og kostnadene må også kvalitetssikres i av uavhengige eksperter.

27 Planprogram for kommunedelplaner og KU - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula 27 6 KONSEKVENSUTREDNING 6.1 Metodikk Prissatte konsekvenser vurderes i samsvar med Statens vegvesens håndbok 140 om Konsekvensutredninger. Håndboken gir anbefalinger for hvilke konsekvenser som skal og bør vurderes. I tillegg angir den hvilke metoder en skal benytte for å gjennomføre utredningen. 6.2 Prissatte konsekvenser Hovedfokus for de prissatte konsekvensene er å få fram de transportøkonomiske virkningene tiltaket vil gi. Dette skjer gjennom en nytte-/ kostnadsanalyse som gjennomføres ved hjelp av Statens vegvesen sitt beregningsprogram EFFEKT. Investeringskostnaden for veganlegg skal beregnes som grunnlag for konsekvensutredningen. Dette omfatter anleggs-kostnadene, byggherrekostnadene og usikkerhetspåslag. Vurdering av byggekostnadene skjer ved ANSLAG-metoden. Nytte-/ kostnadsanalyse. Selve nytte-/ kostnadsanalysen skal omfatte følgende hovedposter: - Nytte for trafikantene og transportbrukere, herunder distanseavhengige, tidsavhengige kostnader og eventuelle andre kostnader som ulempekostnader i fergesamband, helsevirkninger og utrygghetsvirkninger for gående og syklende. - Operatørnytte, dvs. nytten for busselskaper, parkeringsselskaper, bompengeselskaper og andre private aktører som driver med offentlig transport. - Budsjettvirkning for det offentlige. Dette er summen av inn- og utbetalinger over offentlige budsjetter. Omfatter investeringskostnader i tillegg til drifts- og vedlikeholdskostnader, skatteinntekter, overføringer til operatører med mer. - Samfunnet for øvrig. Omhandler ulykkeskostnader, kostnader ved støy og forurensning, restverdi av anlegget og skattekostnader. - Beregning av støy og luftforurensing. Analyseperioden er 25 år fra antatt åpning av tiltaket, mens levetiden for veganlegg settes til 40 år. Nytten uttrykkes ved hjelp av den såkalte netto-nytten, dvs summen av nytte for de ulike aktørene fratrukket kostnadene som følger med det å gjennomføre og drifte tiltaket. I høringsutgaven av planprogrammet strekte influensområdet for beregning av prissatte konsekvenser seg fra Furene i Volda i sør til kryss mellom E39 og E136 på Moa. Beregningen må omfatte dagens E39 om Festøya Solavågen, og dagens veg via Eiksundsambandet over Ulstein og Hareid. Som følge av at alternativ A går ut, og at avhengigheten av gjennomføring av Borgundfjordtunnelen derfor blir borte, kan influensområdet i nord avgrenses til krysset mellom E39 og fv61 på Solevågseidet. For å holde beregningene av prissatte konsekvenser på et overkommelig nivå, gjøres noen forutsetninger og forenklinger, der dette antas å liten betydning for valg av alternativ.

28 Planprogram for kommunedelplaner og KU - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula 28 Det forutsettes at hurtigbåtruta Hareid Ålesund Valderøya opprettholdes som et viktig kollektivtilbud, dvs ingen endring sammenlignet med 0-alternativet. Denne ruta ses bort fra i beregning av prissatte konsekvenser. Trafikkgrunnlaget for strekningen Festøya - Solavågen vil bli endret som følge av tiltaket. Virkningen av dette beregnes. Sambandet Festøya Hundeidvik har liten trafikk, og eventuelle virkninger vil derfor ha liten betydning for den samlede nytte/kostnadsberegningen, og holdes derfor utenfor. Betydningen av sambandet drøftes under pkt Lokal og regional utvikling. 6.3 Ikke-prissatte konsekvenser Konsekvensutredningen skal gjennomføres i henhold til metodikken for ikke-prissatte konsekvenser som er beskrevet i Vegdirektoratets håndbok nr. 140, Konsekvensanalyser. Vurdering av de ikke prissatte konsekvensene skjer ved en systematisk gjennomgang av: - VERDI: uttrykt gjennom tilstand, egenskaper og utviklingstrekk for vedkommende tema i det området der vegprosjektet planlegges. Skala: liten middel stor - OMFANG av konsekvensene, dvs. hvor store endringer vegtiltaket vil medføre for det aktuelle temaet. Skala: stort negativt middels negativt lite/intet-middels positivt stort positivt - KONSEKVENS som fremkommer ved å sammenholde VERDI og OMFANG innen det enkelte tema Konsekvensvurderingene kan utføres ved bruk av den såkalte konsekvensvifta som vist under, og konsekvensene uttrykkes på en skala med + og med følgende betegnelser: ++++ Meget stor positiv konsekvens +++ Stor positiv konsekvens ++ Middels positiv konsekvens + Liten positiv konsekvens Figur 6-1: Konsekvensvifta (Kilde: Håndbok 140)

29 Planprogram for kommunedelplaner og KU - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula 29 0 Ubetydelig - Liten negativ konsekvens -- Middels negativ konsekvens --- Stor negativ konsekvens ---- Meget stor negativ konsekvens Konsekvensene for et alternativ fremkommer ved at en til slutt sammenholder konsekvensene for alle deltemaene. Det skal utarbeides temakart for hvert utredningstema som viser inndeling i delområder og områdenes verdi.

30 Planprogram for kommunedelplaner og KU - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula Landskapsbildet Landskapsbildet brukes i denne sammenheng som betegnelse på visuelle og estetiske opplevelsesverdier i landskapet. Utredningen skal beskrive både hvordan tiltaket er tilpasset landskapet sett fra omgivelsene, og hvordan landskapet oppleves sett fra vegen (reiseopplevelse) samt hvordan dette endres som følge av tiltaket. NIJOS nasjonale referansesystem for landskap skal benyttes for å sette planområdet inn i en større landskapsmessig sammenheng. Tiltaket skal vurderes i forhold til: - Nær- og fjernvirkning - Viktige landskapsformer - Tilpassing veg/ terreng Planområdet deles inn i delområder for beskrivelse, fastsetting av verdi, tiltakets omfang og konsekvenser. Mulige avbøtende tiltak skal beskrives. Det er den permanente virkningen som skal utredes, men midlertidige konsekvenser i anleggsfasen beskrives (se kap Konsekvenser i anleggsperioden) Nærmiljø/ friluftsliv I håndbok 140 defineres nærmiljø som menneskers daglige livsmiljø. Friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. Begge disse definisjonene beskriver opphold og fysisk aktivitet ifriluft knyttet til bolig- og tettstedsnære uteområder, byrom, parker og friluftsområder. Helse og trivsel, sosialt liv og mulighet for fysisk aktivitet er viktige aspekter. Konsekvensene for bomiljøet skal utredes. Det skal også utredes barrierevirkninger av veganlegg i forhold til boligområder, skoler, butikker og fritidsaktiviteter samt konsekvensen av veganleggets arealbeslag. Utrygghet vurderes i forhold til vegens nærområder. Eventuell innløsning av boliger/ institusjoner skal vurderes ut fra hvilken betydning dette vil ha for nærmiljøet. Friluftsliv omfatter opphold og fysisk aktivitet i friluft på fritiden med sikte på miljøforandring, mosjon, rekreasjon og naturopplevelse, så vel i nærmiljøet som i skog og mark. Det er viktig å vurdere den samlede effekt av veganlegget sett i sammenheng med annen regional infrastruktur og barrieredannere i regionen. Områder som er viktige for friluftslivet skal kartfestes og verdivurderes. Verdien av friluftslivsområder må ikke bare vurderes ut fra bruksfrekvens da fjernere friluftslivsområder kan ha stor verdi selv om det ikke er like mange som bruker disse som for eksempel nærrekreasjonsområdene. De forskjellige friluftslivsområdene kan også ha en innbyrdes betydning for hverandre. DN-håndbok nr «Friluftsliv i konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven» skal ligge til grunn for utredningsarbeidet. Nødvendig kartlegging og verdisetting av friluftsområder skal baseres på metode i DN-håndbok nr Mulige avbøtende tiltak skal beskrives.

31 Planprogram for kommunedelplaner og KU - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula 31 Det er den permanente virkningen som skal utredes, men midlertidige konsekvenser i anleggsfasen beskrives (se kap Konsekvenser i anleggsperioden) Naturmiljø Temaet omfatter fysiske omgivelser med vekt på naturgitte forhold. Det skal gjøres en kartlegging av naturverdier i planområdet. Kartleggingen skal gjennomføres etter metodikk fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) for kartlegging av vilt og biologisk mangfold på land og i ferskvatn (DN-håndbok , , , ); se Kartleggingen skal fokusere på spesielt viktige lokaliteter for biologisk mangfold (naturtyper og vilt), dvs. t.d. leveområde for truede arter. Områder som er viktige for naturmiljøet skal kartfestes og verdivurderes. Spesielt viktig er: - Internasjonalt vernede områder (Ramsarområder, våtmark) Områder vernet etter naturvernloven (nasjonalpark, naturreservat, landskapsvernområder) - Områder vernet etter eget vedtak, for eksempel vernede vassdrag med tilhørende RPR (rikspolitiske retningslinjer) - Områder regulert som spesialområde naturvern (PBL 25 nr. 6) - Områder omtalt i forbindelse med nasjonale og fylkesvise verneplaner (barskog, edelløvskog, våtmark, myr, kulturlandskap, sjøfugl) - Regionale grøntstruktur og trekkruter for vilt - Områder og lokaliteter som er viktige for sjeldne og truede arter, eller som er viktige for det biologiske mangfoldet (nøkkelbiotoper) - Naturmangfoldloven Konsekvensene for naturmiljø skal beskrives og vurderes på bakgrunn av informasjon som er kartfestet og omtalt i og artsdatbankens artskart (http://artskart.artsdatabanken.no/). Det skal gis en beskrivelse av inngrepet og mulige negative konsekvenser for naturtypene som blir påvirket av planforslaget. Mulige avbøtende tiltak skal beskrives. I arbeidet med KU og kommunedelplan skal det så tidlig som mulig tas kontakt med vernemyndighetene for å finne løsninger som har så få negative konsekvenser som mulig for Grimstadvatn naturreservat, som er vernet gjennom forskrift. Fig 6-2 Grimstadvatn naturreservat (Kilde: naturbase.no)

32 Planprogram for kommunedelplaner og KU - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula Kulturminner og kulturmiljø Temaet omfatter følgende kulturminner og kulturmiljø innen planområdet: - Automatisk fredede kulturminner (kulturminner eldre enn 1537) - Nyere tids kulturminner - Marinarkeologiske kulturminner Kjente, registrerte kulturminner skal beskrives og kartfestes. Planområdet inndeles i hensiktsmessige kulturmiljø som skal beskrives ut fra hvilken helhet eller sammenheng kulturminnene inngår i. Verdisetting gjøres etter følgende verdiskala: liten, middels og stor verdi. Kulturminnenes verdi skal gjøres uavhengig av juridisk status. Det skal også redegjøres for kulturminnenes eventuelle vernestatus (fredet, regulert til spesialområde bevaring etc.) Det skal vises hvordan den umiddelbare virkning av tiltaket vil bli på kulturminner og kulturmiljø, eksempelvis terrenginngrep og arealforbruk, hvilke kulturminner som går tapt, hvilke arealer som får støybelastning slik at kulturminner må innløses eller får redusert verdi og barriereeffekt. Betydningen av inngrepet for kulturminner og kulturmiljø (inngrepets konsekvens) fastsettes på grunnlag av verdiene i det berørte området og tiltakets omfang. Mulige avbøtende tiltak skal beskrives. Det skal vises hvor en kan forvente å finne ikke-kjente, automatisk fredede kulturminner. Områder med potensialet for funn og antatt behov for ytterligere undersøkelser på kommunedelplannivå avgrenses på kart. Kulturminnelovens 9 (undersøkelsesplikten) forutsettes oppfylt i forbindelse med utarbeidelse av kommunedelplan, men vil ikke være en del av konsekvensutredningen. Det er den permanente situasjonen som skal utredes, men dersom det blir store inngrep i anleggsfasen som kan påvirke verdiene skal dette også beskrives (se kap Konsekvenser i anleggsperioden) Naturresurser Temaet naturressurser omfatter landbruk, fiske, reindrift, berggrunn, vann og løsmasser som ressurser. Landbruk omfatter jordbruk og skogbruk samt annen økonomisk utnytting av utmarksressurser i tilknytning til landbruk. For eventuelle konsekvenser innenfor landbruk, skal det gjøres vurderinger av arealregnskapet og driftsmessige ulemper på et overordnet nivå. Følgende nasjonale og regionale mål og føringer skal ivaretas: - Plan- og bygningsloven 3 - St. meld nr. 16 ( ) Nasjonal transportplan og innst. S. nr. 300 ( ) - St. meld nr. 26 ( ). Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand - Nytt jordvernbrev til kommunene m.fl. fra miljøvernministeren og landbruks- og matministeren av : Kommunenes ansvar for å ta vare på jordressursene - Fylkesplan for Møre og Romsdal

33 Planprogram for kommunedelplaner og KU - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula 33 For øvrige deler av temaet er det viktig å få kartfestet og vurdert eventuelle konsekvenser i forhold til: - Vernede geologiske forekomster - Løsmasseforekomster - Berggrunn og løsmasser som er utnyttbare til samfunnsmessige formål - Vannforsyning inklusive grunnvannsforekomster, drikkevannskilder og overflatevann. Veganleggets eventuelle konflikter med trekkveger for vilt vil bli utredet under kapittel «Naturmiljø». Mulige avbøtende tiltak skal beskrives. Det er den permanente situasjonen som skal utredes. Men dersom det blir store inngrep og forstyrrelser i anleggsfasen med hensyn til driftsveger og deponier som skaper barrierer mht. tilgjengelighet til friluftsområder og rekreasjonsområder, anleggstrafikk og støy, skal dette også beskrives (se kap konsekvenser i anleggsperioden).

34 Planprogram for kommunedelplaner og KU - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula Andre samfunnsmessige konsekvenser Konsekvenser i anleggsperioden Konsekvenser i anleggsperioden omfatter lokale ulemper som følge av anleggsarbeid i området. Bare kortsiktige virkninger skal tas med her. De permanente virkningene behandles under de øvrige temaene. Anleggstrafikk Belastning på eksisterende veger av anleggstrafikk må vurderes ut fra vegenes bæreevne og vegens omfivelser. Virkning på framkommeligheten og trafikksikkerhet på eksisterende vegnett vurderes. Behovet for nye anleggsveger skal utredes, herunder om disse kan inngå i et framtidig permanent vegnett, eller om arealene kan tilbakeføres til tilnærmet opprinnelig tilstand. Dette gjelder også vurdering av mulige utskipningssteder for masser. Sjøtrafikk Montering av flytebrua vil ha innvirkning på avvikling av sjøtrafikken Virkningen for sjøtrafikken i anleggsfasen utredes. Riggområder Alternative riggområder for de ulike alternativene utredes i forhold til egnethet og mulighet for etterbruk eller tilbakeføring til tilnærmet opprinnelig tilstand. Metoder for tilbakeføring må defineres. Riggområder for de ulike alternativene må utredes for tilgang til nødvendig vann, avløp og i forhold til forurensning. Kombinasjon rigg og deponi utredes. Massedeponi Evt overskuddsmasser vil i hovedsak være en følge av tunnel gjennom Melshornet. Disponering av overskuddsmassene skal omtales i planarbeidet. Permanente deponiområder beskrives under ikke prissatte konsekvenser som landskapsbilde og naturmiljø. Aktuelle steder for deponier må vurderes mht. kapasitet og egnethet, og innarbeides i plankart og bestemmelser. Ved vurdering av egnethet må landskap, naturmiljø, grunnforhold, transportavstander være med i vurderingene. Avbøtende tiltak med hensyn til forurensing beskrives. Støy og forurensing De mest sentrale problemstillingene er støy, støv og rystelser ved sprengning. Grenseverdier fra forurensningsmyndighet for støy, utslipp til luft og rystelser ved sprenging må avklares og beskrives Det skal redegjøres for spesielle hensyn som må tas til Grimstadvatn naturreservat. For støy gjelder T-1442 Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging. Denne inneholder anbefalte støygrenser for anleggsvirksomhet.

Hareid Fastlandssamband AS. Planprogram - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula. Utgave: 1 Dato: 2012-12-20

Hareid Fastlandssamband AS. Planprogram - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula. Utgave: 1 Dato: 2012-12-20 Planprogram - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula Utgave: 1 Dato: 2012-12-20 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Planprogram - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula Utgave/dato:

Detaljer

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Kvitsøy kommune Saksbehandler/innvalgsnr: Bjørn Åmdal - 51911460 Vår dato: 19.10.2011 Vår referanse: 2011/032186-031 E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy

Detaljer

Prosjekt: Fv.17 og fv. 720 Østvik - Sprova - Malm. Parsell: Beitstadsundet - Sprova - Malm. Kommuner: Verran og Steinkjer

Prosjekt: Fv.17 og fv. 720 Østvik - Sprova - Malm. Parsell: Beitstadsundet - Sprova - Malm. Kommuner: Verran og Steinkjer PLANPROGRAM - Del av reguleringsplan SVV Prosjekt: Fv.17 og fv. 720 Østvik - Sprova - Malm Parsell: Beitstadsundet - Sprova - Malm Kommuner: Verran og Steinkjer Region midt Steinkjer kontorsted Høringsutgave

Detaljer

Mulighetsstudie for kryssing av Glomma.

Mulighetsstudie for kryssing av Glomma. Mulighetsstudie for kryssing av Glomma. Presentasjon av ulike alternativer og status for rv. 22. Statens vegvesen region øst. Oslo 12.12.2012. Edgar Sande Disposisjon: Status for rv. 22; Isakveien-Garderveien.

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 110/13 Plan- og utviklingsutvalget 29.10.2013 135/13 Molde formannskap 05.11.2013 103/13 Molde kommunestyre 14.11.

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 110/13 Plan- og utviklingsutvalget 29.10.2013 135/13 Molde formannskap 05.11.2013 103/13 Molde kommunestyre 14.11. Molde kommune Rådmannen Arkiv: 124/Q32/&30 Saksmappe: 2012/2549-42 Saksbehandler: Jostein Bø Dato: 20.10.2013 Saksframlegg Kommunedelplan Møreaksen - godkjenning Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 110/13 Plan-

Detaljer

Hias IKS. Planprogram for Hias Nordsveodden

Hias IKS. Planprogram for Hias Nordsveodden Planprogram for Hias Nordsveodden Utgave: 1 Plannummer: 0417 312 Dato: 18.05.2016 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Planprogram for Hias Nordsveodden Utgave/dato: 1/ 18.5.2016 Filnavn:

Detaljer

Planprogram (FORSLAG)

Planprogram (FORSLAG) Planprogram (FORSLAG) Reguleringsplan for vegforbindelse mellom Fogn, Bokn, Byre, Halsnøy og Børøy Reguleringsplan med tilhørende planprogram mai 2011 Planprogram, reguleringsplan for ny vegforbindelse

Detaljer

FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER

FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER STRAUMSUNDBRUA - LIABØ 29/30-05-2012 Lars Arne Bø HVA ER IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER? Ikke prissatte konsekvenser er konsekvenser for miljø og samfunn som ikke er

Detaljer

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Planprogram... - 3-2. DAGENS SITUASJON... - 4-2.1 Beliggenhet... -

Detaljer

Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011

Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011 1 Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011 Lars Syrstad, Rambøll Norge AS PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges 1 PLANBESKRIVELSE 3 Alle planer skal

Detaljer

Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland

Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland Informasjonsmøte Ski rådhus 29. juni 2015: 1. Bakgrunn for tiltaket 2. Hensikt med planprogrammet 3. Forholdet til Gjersrud-Stensrud 4. Beskrivelse av tiltaket 5.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4609-11 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4609-11 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/4609-11 Arkiv: L12 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

Detaljer

3/29/2012 PLANINITIATIV PLANBESKRIVELSE. Formål og utnyttelse. Skisse av hva som planlegges. Alle planer skal ha en planbeskrivelse

3/29/2012 PLANINITIATIV PLANBESKRIVELSE. Formål og utnyttelse. Skisse av hva som planlegges. Alle planer skal ha en planbeskrivelse PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges PLANBESKRIVELSE 2 Alle planer skal ha en planbeskrivelse Forklarer og beskriver planarbeidet og planforslaget Ikke juridisk

Detaljer

PLANINITIATIV. Formål og utnyttelse. Planavgrensning. Skisse av hva som planlegges

PLANINITIATIV. Formål og utnyttelse. Planavgrensning. Skisse av hva som planlegges PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges PLANBESKRIVELSE 2 Alle planer skal ha en planbeskrivelse Forklarer og beskriver planarbeidet og planforslaget Ikke juridisk

Detaljer

TILLEGG TIL PLANPROGRAM

TILLEGG TIL PLANPROGRAM TILLEGG TIL PLANPROGRAM Kommunedelplan med konsekvensutredning Fv. 17 og fv. 720 Kvarving-Sprova-Malm Region midt Høringsutgave 11.11.2011 Forord Statenes vegvesen i samarbeid med Steinkjer og Verran kommune

Detaljer

Statens vegvesen. Unntak fra utredningsplikten når tiltaket er tilfredsstillende utredet på høyere plannivå

Statens vegvesen. Unntak fra utredningsplikten når tiltaket er tilfredsstillende utredet på høyere plannivå Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Lier kommune og Drammen kommune Statens vegvesen region sør Saksbehandler: Jorunn Kveim Låte Vår dato: 30.01.2015 Vår referanse: Detaljregulering for Rv.23 Linnes-E18

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Revidert forslag til planprogram

Revidert forslag til planprogram Revidert forslag til planprogram Rv. 80 gang- og sykkelveg Stranda Røvik Reguleringsplan for balansefylling ved Klungset Fauske kommune Mai 2012 1 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. PLANPROGRAM... 4 2.1 Hva

Detaljer

Namdalseid kommune. Revidering av kommuneplan 2011-2021. Forslag til planprogram. vedtatt i kommunestyret 18.03.2010 i sak 9/2010.

Namdalseid kommune. Revidering av kommuneplan 2011-2021. Forslag til planprogram. vedtatt i kommunestyret 18.03.2010 i sak 9/2010. Namdalseid kommune Revidering av kommuneplan 2011-2021 vedtatt i kommunestyret 18.03.2010 i sak 9/2010. Forslag til planprogram Høringsfrist 28.04.2010 FORSLAG TIL PLANPROGRAM REVIDERING AV KOMMUNEPLAN

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

Byrådssak /11. Dato: 10. august 2011. Byrådet. Høring - konseptvalgsutredning (KVU) for E39 Aksdal - Bergen SARK-03-201100219-179. Hva saken gjelder:

Byrådssak /11. Dato: 10. august 2011. Byrådet. Høring - konseptvalgsutredning (KVU) for E39 Aksdal - Bergen SARK-03-201100219-179. Hva saken gjelder: Dato: 10. august 2011 Byrådssak /11 Byrådet Høring - konseptvalgsutredning (KVU) for E39 Aksdal - Bergen NIHO SARK-03-201100219-179 Hva saken gjelder: For statlige investeringer over 500 mill kroner skal

Detaljer

21/3 -T3 - 7JUN. : Møreaksen. Planprogram for kommunedelplan Møreaksen. vlstnes KOMmuril. Britvegen 4. 6410 Molde. Aukra kommune.

21/3 -T3 - 7JUN. : Møreaksen. Planprogram for kommunedelplan Møreaksen. vlstnes KOMmuril. Britvegen 4. 6410 Molde. Aukra kommune. Møreaksen Britvegen 4 AS 7 21/3 -T3-7JUN. : vlstnes KOMmuril 6410 Molde Aukra kommune Midsund kommune Molde kommune Vestnes kommune Molde 6. juni 2012 Planprogram for kommunedelplan Møreaksen Under et

Detaljer

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM blå arkitektur landskap ab PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen

Detaljer

Orientering om. Kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens arealdel Johannes Bremer Samkommunestyret 23.10.07

Orientering om. Kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens arealdel Johannes Bremer Samkommunestyret 23.10.07 Orientering om Kommuneplanens arealdel FOLKEMENGDE: AREAL(km2) Innherred samkommune 31980 2193 Levanger kommune 18080 645 Verdal kommune 13900 1548 Målsettinger for Innherred samkommune: bedre tjenester

Detaljer

Innsigelsesbefaring 28.01.2014 E16 Skaret - Hønefoss. Gert Myhren - planleggingsansvarlig

Innsigelsesbefaring 28.01.2014 E16 Skaret - Hønefoss. Gert Myhren - planleggingsansvarlig Innsigelsesbefaring E16 Skaret - Hønefoss Gert Myhren - planleggingsansvarlig Disposisjon Planprosessen til nå Konsekvensutredningen og Vegvesenets anbefaling Alternativene som var på høring/offentlig

Detaljer

PLANPROGRAM MED KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING FOR RETIRO

PLANPROGRAM MED KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING FOR RETIRO PLANPROGRAM MED KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING FOR RETIRO Plannr. 200611, versjon 10.01.2013 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 3 1.1 Situasjon og utviklingstrekk 3 1.2 Formål med planarbeidet 3 2.

Detaljer

Detaljregulering - planprogram. Prosjekt: Fv. 282 Leirpollskogen bru. Kommune: Tana. Høring av forslag til planprogram. Høringsfrist: 30.

Detaljregulering - planprogram. Prosjekt: Fv. 282 Leirpollskogen bru. Kommune: Tana. Høring av forslag til planprogram. Høringsfrist: 30. NVE Detaljregulering - planprogram Prosjekt: Fv. 282 Leirpollskogen bru Kommune: Tana Høring av forslag til planprogram. Høringsfrist: 30. mars 2016 Region nord Vadsø kontorsted Dato: 15.02.2016 Innhold

Detaljer

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 19.05.14 INNHOLD 1. GENERELT... 3 1.1 Formål med planarbeidet... 3 1.2 Beskrivelse... 3 1.3 Bilder... 3 1.4 Planområdets beliggenhet og størrelse... 4 1.5 Overordnede

Detaljer

Referatmalen fylles ut før og under oppstartsmøtet. Referatet skal godkjennes av partene.

Referatmalen fylles ut før og under oppstartsmøtet. Referatet skal godkjennes av partene. Os kommune Teknisk, landbruk og miljø REFERAT FRA OPPSTARTSMØTE I PLANSAKER Referatmalen fylles ut før og under oppstartsmøtet. Referatet skal godkjennes av partene. Arbeidstittel (adresse/stedsnavn):

Detaljer

Byrådssak 1296 /14 ESARK-5120-201312516-29

Byrådssak 1296 /14 ESARK-5120-201312516-29 Byrådssak 1296 /14 Arna gnr. 299 bnr. 25, gnr. 300 bnr. 23 og gnr. 301 bnr. 200. Arnadalsflaten Næring. Arealplan- ID 63340000. Reguleringsplan med konsekvensutredning. Fastsetting av planprogram. ASRO

Detaljer

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Disposisjon 1) KU av arealdelen - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU

Detaljer

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier Planprogram for Gang-/sykkelvei Ormlia-Lohnelier Utarbeidet av Søgne kommune Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn... 3 2 Situasjonsbeskrivelse... 3 3 Planprosessen... 4 4 Status i arbeidet så langt... 4 5 Forutsetninger

Detaljer

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 Dok.nr: 3 Arkiv: FA-L12 Saksbehandler: Jan-Harry Johansen Dato: 14.03.2014 GRAFITT I JENNESTAD UTTAKSOMRÅDE - UTLEGGING AV PLANPROGRAM Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

19.03.2015. Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet. Størst oppmerksomhet på Oslo - Bergen. Noen forutsetninger for analysene

19.03.2015. Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet. Størst oppmerksomhet på Oslo - Bergen. Noen forutsetninger for analysene Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet Hans Silborn, Styringsstaben, Vegdirektoratet Fra E39 og Sørlandsbanen i sør til E136 og Raumabanen i nord Riksveger: E136 over Raumadalen over

Detaljer

Planprogram for reguleringsplan

Planprogram for reguleringsplan Hjelset Lønset Planprogram for reguleringsplan E39 Hp 23 km 5,5-14,3 Lønset - Hjelset Region midt Juli 2012 Forord Statens vegvesen starter i samarbeid med Molde kommune arbeidet med reguleringsplan med

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR OMRÅDEREGULERING

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR OMRÅDEREGULERING FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR OMRÅDEREGULERING N O R D L I G D E L A V L O V U N D I L U R Ø Y K O M M U N E Side 1 av 9 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Forord... 1.1. Forslagsstiller orientering... s.3 1.2. Områdeplan

Detaljer

Littebittegrann om Bærum

Littebittegrann om Bærum Landskonferanse - Vellenes fellesorganisasjon 10. mars 2012 Muligheter og begrensninger i den nye plan og bygningsloven Kjell Seberg reguleringssjef i Bærum kommune Skal si litt om: Utviklingen i Bærum

Detaljer

ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON

ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON Beregnet til Planforum Dokument type Prosjektpresentasjon Dato 21-03-2014 ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON Revisjon 00 Dato 21-03-2014 Utført av Eva Vefald Bergsodden Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 4/13 Formannskapet 04.02.2013 7/13 Kommunestyret 19.02.2013

Saksnr Utvalg Møtedato 4/13 Formannskapet 04.02.2013 7/13 Kommunestyret 19.02.2013 Kvæfjord kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: 24.01.2013 2011/1743 Saksbeh: Saksbeh. tlf: Torbjørn Larsen 77 02 30 04 Saksnr Utvalg Møtedato 4/13 Formannskapet 04.02.2013 7/13 Kommunestyret 19.02.2013

Detaljer

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 1 PROGRAM 2 Plansystemet og formål Planinitiativ og prosesser Plankartet - formål og innhold Planbestemmelser Konsekvensutredning Planbehandling

Detaljer

Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid

Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid Prosjektleder Ellen Korvald Nore og Uvdal 12. mai 2009: Utgangspunkt for prosjektet Planprogrammets rammer Lokale prosesser Oppdrag fra

Detaljer

Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet

Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet Hans Silborn, Styringsstaben, Vegdirektoratet Foto: Håkon Aurlien Fra E39 og Sørlandsbanen i sør til E136 og Raumabanen i nord Riksveger: E136 over

Detaljer

Mer om siling av konsepter

Mer om siling av konsepter Mer om siling av konsepter Prosjektet har vurdert mange konsepter som kan gjøre det enklere å krysse fjorden enn det er i dag. Vi har sett på konsepter med bedre ferjetilbud og nye faste veg- og jernbaneforbindelser

Detaljer

Helse Møre og Romsdal HF Tilgjengelighetsanalyser Rapport 2: Framtidig transportnettverk og befolkning (år 2030) Utgave: 3 Dato: 2014-09-11

Helse Møre og Romsdal HF Tilgjengelighetsanalyser Rapport 2: Framtidig transportnettverk og befolkning (år 2030) Utgave: 3 Dato: 2014-09-11 Tilgjengelighetsanalyser Rapport 2: Framtidig transportnettverk og befolkning (år 2030) Utgave: 3 Dato: 2014-09-11 Tilgjengelighetsanalyser Rapport 2: Framtidig transportnettverk og befolkning (år 2030)

Detaljer

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Forslag til planprogram Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Boligfelt Valset, planprogram for detaljregulering 2 Forord On AS Arkitekter og Ingeniører har utarbeidet

Detaljer

MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388

MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388 ORIENTERING OM OPPSTART AV REGULERINGSPLAN FOR MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388 GAUS AS 18. april 2016 REGULERINGSPLAN FOR MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 OPPSTART Side 2 av 11 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

BILDE. "xxxxxxxxxxxx" PLANBESKRIVELSE. områderegulering/detaljregulering. Eigersund kommune. for. Dato for siste revisjon av beskrivelse:

BILDE. xxxxxxxxxxxx PLANBESKRIVELSE. områderegulering/detaljregulering. Eigersund kommune. for. Dato for siste revisjon av beskrivelse: Eigersund kommune PLANBESKRIVELSE for "xxxxxxxxxxxx" områderegulering/detaljregulering BILDE Beskrivelse er datert: Dato for siste revisjon av beskrivelse: Dato for kommunestyres vedtak: xx.xx.xxxx xx.xx.xxxx

Detaljer

Effektiv KU-metode. Lars Syrstad, Rambøll Norge AS

Effektiv KU-metode. Lars Syrstad, Rambøll Norge AS 1 Effektiv KU-metode Lars Syrstad, Rambøll Norge AS HVA BETYR ORDET KONSEKVENS?? 2 Følge Resultat Virkning Tap/skade EFFEKTIV KONSEKVENSUTREDNING 3 Hva er planen - er det krav til KU? Hva er metode? Standard

Detaljer

Rådmannens innstilling:

Rådmannens innstilling: Arkivsaksnr.: 14/1383-2 Arkivnr.: 143 Saksbehandler: tjenesteleder arealforvaltning, Gunn Elin Rudi Høringsuttalelse kommunedelplan for rv.4 Kjul - Åneby sør i Nittedal Hjemmel: Plan- og bygningsloven

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Merete B. Hessen Arkiv: Q12 Arkivsaksnr.: 11/402

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Merete B. Hessen Arkiv: Q12 Arkivsaksnr.: 11/402 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Merete B. Hessen Arkiv: Q12 Arkivsaksnr.: 11/402 Rådmannens innstilling: 1. Det vises til vedlagt utredning fra Statens Vegvesen, region nord 2. Skånland kommune ber om at det

Detaljer

Reguleringsplan for Trollhullet, Steinberg - Fastsettelse av planprogram

Reguleringsplan for Trollhullet, Steinberg - Fastsettelse av planprogram NEDRE EIKER KOMMUNE Samfunnsutvikling Saksbehandler: Tove Hardangen L.nr.: 14805/2011 Arkivnr.: 20070007/L12 Saksnr.: 2008/766 Utvalgssak Reguleringsplan for Trollhullet, Steinberg - Fastsettelse av planprogram

Detaljer

DETALJREGULERING KVANNESLANDET - FRITIDSBOLIGER OG SMÅBÅTHAVN

DETALJREGULERING KVANNESLANDET - FRITIDSBOLIGER OG SMÅBÅTHAVN PLANPROGRAM - FRITIDSBOLIGER OG SMÅBÅTHAVN PÅ KVANNESLANDET DETALJREGULERING KVANNESLANDET - FRITIDSBOLIGER OG SMÅBÅTHAVN (FORSLAG TIL) PLANPROGRAM 23.10.15 LILLESAND KOMMUNE 1 av 12 PROSJEKTBESKRIVELSE

Detaljer

DETALJREGULERING NARVIK RENSEANLEGG PLANPROGRAM

DETALJREGULERING NARVIK RENSEANLEGG PLANPROGRAM Oppdragsgiver Oppdragsgiver Narvik Narvik VAR VAR Planfase Planprogram til vedtak Planprogram til vedtak Dato Dato 2014-06-04 2014-05-09 DETALJREGULERING NARVIK RENSEANLEGG PLANPROGRAM NARVIK KOMMUNE S

Detaljer

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR. (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende).

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR. (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende). <Bilde> PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende). INNHOLDSFORTEGNELSE REGULERINGSPLAN FOR. - PLANBESKRIVELSE Side - 2 - av 9 1. INNLEDNING

Detaljer

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE Kommunale, regionale planmyndigheter, naboer og berørte, lag og organisasjoner, Lillehammer: 28.2.2013 Vår saksbehandler: Erik Sollien Vår ref. p.12085 Deres ref.: VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Innholdsfortegnelse 1 Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 22. juli 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger...

Detaljer

Vegutbygging nord for Trondheim Utfordringer og muligheter

Vegutbygging nord for Trondheim Utfordringer og muligheter Vegutbygging nord for Trondheim Utfordringer og muligheter Strategier tilpasset behov STEINKJER TRONDHEIM :Konseptvalgutredning (KVU) Konseptvalgutredning KVU Trondheim- Steinkjer Konseptvalgutredning

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 23. mars 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

KVU-prosessen fra A til Å

KVU-prosessen fra A til Å KVU for kryssing av Oslofjorden KVU-prosessen fra A til Å I KVU for kryssing av Oslofjorden utredes muligheter for mer effektiv transport over Oslofjorden, blant annet mulighet for faste forbindelser for

Detaljer

En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på

En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på SYKKELSTAMVEG STAVANGER FORUS/LURA SANDNES KOMMUNEDELPLAN OG

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

Hva skjer i Møre og Romsdal?

Hva skjer i Møre og Romsdal? Hva skjer i Møre og Romsdal? Lage Lyche Samferdslesavdelinga Norvegkonferansen 7. sept 2010 1 Innovative Møre og Romsdal Verdensrekord i djupne på undersjøisk fjelltunnel (Eiksundsambandet) 287 meter Ei

Detaljer

Nyttevurderinger og lønnsomhet for samfunnet - metodikk i vegsektoren

Nyttevurderinger og lønnsomhet for samfunnet - metodikk i vegsektoren Nyttevurderinger og lønnsomhet for samfunnet - metodikk i vegsektoren Temamøte om tidlige beslutninger NSP/CONCEPT 3. mai 2005 Seksjonsleder Transportanalyse Jan A Martinsen Generelt om tidlige beslutninger

Detaljer

Djupe tunneler Risikoanalyse

Djupe tunneler Risikoanalyse Djupe tunneler Risikoanalyse KVU E39 Skei - Ålesund Samarbeidsgruppemøte 7. mars 2011 Ørsta Jon Arne Klemetsaune Tema Tunnelbehov langs E39 Eksisterende tunneler Planlagte tunneler Tunnelnormaler Tunnel

Detaljer

Reguleringsbestemmelser for detaljregulering av rv. 23 Oslofjordforbindelsen, Hurum kommune

Reguleringsbestemmelser for detaljregulering av rv. 23 Oslofjordforbindelsen, Hurum kommune Reguleringsbestemmelser for detaljregulering av rv. 23 Oslofjordforbindelsen, Hurum kommune 1 Reguleringsformål Reguleringsbestemmelsene gjelder for rv. 23 Oslofjordforbindelsen byggetrinn 2, det området

Detaljer

DETALJREGULERING RUSTEHEI

DETALJREGULERING RUSTEHEI DETALJREGULERING RUSTEHEI Froland kommune FORSLAG TIL PLANPROGRAM Forslagstiller: Ivan Strandli Utgave 1: 8. Mai 2012 Innhold 1. FORKLARING... 3 Planprogram... 3 Planbeskrivelse og konsekvensutredning...

Detaljer

Fuglset E39. Bolsønes. E39 Bolsønes - Fuglset. Planprogram for reguleringsplan. Planprogram for reguleringsplan. Molde kommune

Fuglset E39. Bolsønes. E39 Bolsønes - Fuglset. Planprogram for reguleringsplan. Planprogram for reguleringsplan. Molde kommune Planprogram for reguleringsplan Planprogram for reguleringsplan E39 Fuglset Bolsønes E39 Bolsønes - Fuglset Molde kommune Region midt Fylkesavdeling Møre og Romsdal 2013-03-05 Innholdsliste 1. Lovgrunnlag

Detaljer

AGDERBYGG PLANPROGRAM

AGDERBYGG PLANPROGRAM AGDERBYGG PLANPROGRAM OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR KROSSNESVEIEN 20/62 M.FL. ÅROS, SØGNE KOMMUNE Utarbeidet august 2010 av 3018 EFL 1 FORORD Agderbygg har igangsatt planarbeid med utarbeidelse av områdereguleringsplan

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-33 Arkiv: L05 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM Forslag til

Detaljer

Oppdragsgiver. Bo-Best Eiendom AS. Rapporttype. Planprogram. Dato: 19.8.2014 Revisjon: BORGETUN PLANPROGRAM

Oppdragsgiver. Bo-Best Eiendom AS. Rapporttype. Planprogram. Dato: 19.8.2014 Revisjon: BORGETUN PLANPROGRAM Oppdragsgiver Bo-Best Eiendom AS Rapporttype Planprogram Dato: 19.8.2014 Revisjon: BORGETUN PLANPROGRAM 2 (13) BORGETUN Oppdragsnr.: 1350002059 Oppdragsnavn: Reguleringsplan Borgetun Dokument nr.: - Filnavn:

Detaljer

Skjema for behandling av planer etter plan- og bygningsloven

Skjema for behandling av planer etter plan- og bygningsloven FYLKESMANNEN I OPPLAND, OPPLAND FYLKESKOMMUNE, NVE REGION ØST, STATENS VEGVESEN REGION ØST Versjon juli-2009. Skjemaet brukes ved oppstart og oversending av planer til regionale myndigheter. Se www.planoppland.no

Detaljer

1. Hensikten med planarbeidet

1. Hensikten med planarbeidet Referatmalen fylles ut før og under oppstartsmøtet. Referatet skal godkjennes av partene. Arbeidstittel (adresse/stedsnavn): Plantype: Reguleringsplan Bebyggelsesplan Mindre vesentlig reguleringsendring.

Detaljer

Planomtale krav til innhald

Planomtale krav til innhald Planomtale krav til innhald Bakgrunn: Spørsmål frå fleire kommunar om kva ein planomtale/planbeskrivelse bør innehalde Fylkeskommunen og fylkesmannen har i ein del saker reist motsegn på formelt grunnlag

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Vibeke Olsen Arkiv: Q30 &32 Arkivsaksnr.: 14/735-14

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Vibeke Olsen Arkiv: Q30 &32 Arkivsaksnr.: 14/735-14 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Vibeke Olsen Arkiv: Q30 &32 Arkivsaksnr.: 14/735-14 Høring av KVU for kryssing av Oslofjorden Forslag til innstilling: 1. Rygge kommune støtter anbefalingen om å forkaste alternativ

Detaljer

Kommunedelplan for E16 Skaret - Hønefoss - oversendelse av innsigelse

Kommunedelplan for E16 Skaret - Hønefoss - oversendelse av innsigelse Vår dato: 05.12.2013 Vår referanse: 2007/9109 Arkivnr.: 421.3 Deres referanse: Saksbehandler: Eli Kristin Nordsiden Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep. 0030 OSLO Innvalgstelefon: 32 26 66 80 Kommunedelplan

Detaljer

E39 Rogfast Oppstart av arbeidet med reguleringsplaner Åpent møte i Bokn kommune 27. september 2011

E39 Rogfast Oppstart av arbeidet med reguleringsplaner Åpent møte i Bokn kommune 27. september 2011 E39 Rogfast Oppstart av arbeidet med reguleringsplaner Åpent møte i Bokn kommune 27. september 2011 Bjørn Åmdal, Statens vegvesen planleggingsleder Dagsorden Del 1 informasjon - ca. 40 min 1. Hensikt med

Detaljer

Forslag Planprogram. Skipavika næringspark, Gulen kommune Gnr 79 bnr 4,33

Forslag Planprogram. Skipavika næringspark, Gulen kommune Gnr 79 bnr 4,33 Forslag Planprogram Skipavika næringspark, Gulen kommune Gnr 79 bnr 4,33 1 Innhald Del I Planens formål, innhald og rammeverk 3 1 Formålet med planen 3 2 Hovudrammer og premisser 7 2.1 Nasjonale retningsliner

Detaljer

REGULERINGSPLAN 372R-1. Prosjekt: E134 Damåsen - Saggrenda, omregulering Teknologiparken. Kommune: Kongsberg

REGULERINGSPLAN 372R-1. Prosjekt: E134 Damåsen - Saggrenda, omregulering Teknologiparken. Kommune: Kongsberg REGULERINGSPLAN 372R-1 Prosjekt: E134 Damåsen - Saggrenda, omregulering Teknologiparken Kommune: Kongsberg Region sør Skollenborg, anl 16.12.2014 E134 Damåsen Saggrenda, omregulering Teknologiparken. Planbeskrivelse

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 8 Arkivsak: 11/35-29 SAMLET SAKSFRAMSTILLING REGULERINGSPLAN TREHØRNINGEN NÆRINGSOMRÅDE - ARNKVERN NEDRE Saksbehandler: Tor Harald Tusvik Arkiv: PLN 070900 Saksnr.: Utvalg Møtedato 202/12 FORMANNSKAPET

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse 2012

Detaljer

Konsekvens for bebyggelse og bomiljø Veglinjen er noe justert i forhold til kommunedelplanen for å tilpasse den bedre til byplan og bebyggelsen.

Konsekvens for bebyggelse og bomiljø Veglinjen er noe justert i forhold til kommunedelplanen for å tilpasse den bedre til byplan og bebyggelsen. INFORMASJON OM PROSJEKT RINGGATAS FORLENGELSE Forlengelsen av Ringgata vil gi en sammenhengende ringveg i ytterkant av sentrumsbebyggelsen. Forlengelsen betyr ny veg fra Vangsvegen ved CC til Stangevegen

Detaljer

(FORSLAG TIL) PLANPROGRAM

<PLANNAVN> (FORSLAG TIL) PLANPROGRAM (FORSLAG TIL) PLANPROGRAM EIGERSUND KOMMUNE Plannavn Arkivsak ID Plan ID Formål/Hensikt Planavgrensning PROSJEKTBESKRIVELSE

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FORSLAG TIL PLANPROGRAM Prosjekt: Parsell: Fv. 98 Ifjordfjellet - Reguleringsplan med konsekvensutredning Kommunegrensen Gamvik/Tana - Gielas TEKNISKE DATA Fra- til profil: Dimensjoneringsklasse: Fartgrense:

Detaljer

Første gangs behandling, detaljreguleringsplan for sykkel- og gangsti fra Vemestad bru i Kvås til Kvås barneskole - planid 2014 04.

Første gangs behandling, detaljreguleringsplan for sykkel- og gangsti fra Vemestad bru i Kvås til Kvås barneskole - planid 2014 04. Arkiv: L12 Saksmappe: 2014/553-7033/2015 Saksbehandler: Stein Erik Watne Dato: 24.04.2015 Første gangs behandling, detaljreguleringsplan for sykkel- og gangsti fra Vemestad bru i Kvås til Kvås barneskole

Detaljer

Arkivkode: 143, Q10, Saksprotokoll Behandlet i: Plan og kommunalteknikk Møtedato: 15.12.2015 Sak: 10/15 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 15/1463 Journalpost: 18327/15 Tittel: SAKSPROTOKOLL - FØRSTEGANGSBEHANDLING

Detaljer

SUPPLERENDE KONSEKVENSUTREDNING AV TO NYE AKVAKULTUR-OMRÅDER I KARLSØY KOMMUNE.

SUPPLERENDE KONSEKVENSUTREDNING AV TO NYE AKVAKULTUR-OMRÅDER I KARLSØY KOMMUNE. INTERKOMMUNAL KYSTSONEPLAN FOR TROMSØREGIONEN SUPPLERENDE KONSEKVENSUTREDNING AV TO NYE AKVAKULTUROMRÅDER I KARLSØY KOMMUNE. Dette dokumentet inneholder konsekvensutredning av to nye akvakulturområder

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak

Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 17. august 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger... 3 2 Konsekvensutredningen...

Detaljer

Statens vegvesen Region øst KVU for kryssing av Oslofjorden

Statens vegvesen Region øst KVU for kryssing av Oslofjorden Statens vegvesen Region øst KVU for kryssing av Oslofjorden 12.11.2014 Pressetreff i Samferdselsdepartementet 19.11.2014 KVU for kryssing av Oslofjorden Samferdselsdepartementet har gitt oss flere oppdrag

Detaljer

PLANBESKRIVELSE FOR DETALJREGULERING STEINBRUDD VED GAMVIKVEIEN I MEHAMN, GAMVIK KOMMUNE, PLAN ID 201403.

PLANBESKRIVELSE FOR DETALJREGULERING STEINBRUDD VED GAMVIKVEIEN I MEHAMN, GAMVIK KOMMUNE, PLAN ID 201403. 1 PLANBESKRIVELSE FOR DETALJREGULERING STEINBRUDD VED GAMVIKVEIEN I MEHAMN, GAMVIK KOMMUNE, PLAN ID 201403. Dato: 20.05.2014. Dato for siste revisjon: 02.02.2015 Dato for vedtak i kommunestyret: 19.03.2015,

Detaljer

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE JOMFRUHOLMEN, HISØY August 2011 PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE TILTAKSHAVER: PLANLEGGER: O.G. OTTERSLAND EIENDOM AS STÆRK & CO AS 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN OG FORMÅL MED PLANARBEIDET...

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

Frokostmøte Molde Næringsforum 6. februar 2015

Frokostmøte Molde Næringsforum 6. februar 2015 E39 Ålesund - Molde E39 Digernes-Vik og Vik-Julbøen Frokostmøte Molde Næringsforum 6. februar 2015 Planprosjektleder Rolf Arne Hamre E39 Ålesund-Molde Fem viktige deler E39 Breivika-Digernesskiftet E39

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 3974/14 1006/44 m.fl DETALJPLAN - E6 JAGTØYEN - STORLER

Samlet saksfremstilling Arkivsak 3974/14 1006/44 m.fl DETALJPLAN - E6 JAGTØYEN - STORLER Samlet saksfremstilling Arkivsak 3974/14 1006/44 m.fl DETALJPLAN - E6 JAGTØYEN - STORLER Saksansvarlig Kjersti Dalen Stæhli Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Formannskapet 14.04.2015 PS 60/15 Formannskapet

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områderegulering for del av Hankøsundet, Fredrikstad kommune

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områderegulering for del av Hankøsundet, Fredrikstad kommune FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områderegulering for del av Hankøsundet, Fredrikstad kommune Dato: 01.07.2010 Sist revidert: 1.0. Innledning Hankøsundområdet har store naturgitte kvaliteter og er et svært attraktivt

Detaljer

NØTBERGET STEINBRUDD

NØTBERGET STEINBRUDD DETALJREGULERING FOR NØTBERGET STEINBRUDD ELVERUM KOMMUNE Arealplan-ID 2012005 FORSLAG TIL PLANPROGRAM 7.5.2013 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning...3 1.1 Bakgrunn og formål med planarbeidet...3 1.2 Planområde

Detaljer