Hareid Fastlandssamband AS Planprogram for kommunedelplaner og KU - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hareid Fastlandssamband AS Planprogram for kommunedelplaner og KU - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula"

Transkript

1 Planprogram for kommunedelplaner og KU - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula Utgave: :00:00 Dato:

2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Planprogram for kommunedelplaner og KU - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula Utgave/dato: :00:00 / Arkivreferanse: - Lagringsnavn rapport Oppdrag: Hareid Fastlandsamband, planprogram for reguleringsplan Oppdragsbeskrivelse: Utarbeidelse av planprogram for Hafast som kryssingsalternativ for Sulafjorden Oppdragsleder: Diana van der Meer Fag: Plan og urbanisme Leveranse: Planprogram Skrevet av: Kvalitetskontroll: Diana van der Meer, Alf Idar Småge, Birgit Hagen Bjørn Egil Male

3 Planprogram for kommunedelplaner og KU - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula 3 FORORD har på vegne av Hareid og Sula kommuner utarbeidet planprogram for kommunedelplan med konsekvensutredning for fremtidig kryssingsalternativ over Sulafjorden (Hafast). Det endelige planprogrammet omfatter ett utredningsalternativ med flytebruløsning mellom Hareid og Sula. Hensikten med kommunedelplanen er å få avklart realismen i en fremtidig flytebruløsning og avklare konflikter med andre interesser, både når det gjelder fjordkryssingen, og konflikter knyttet til de nye vegene som må bygges fra ei eventuell flytebru fram til eksisterende vegnett i Hareid og Sula. Hareid kommune er bl.a opptatt av at ferjekaia av hensyn til utviklingen av tettstedet uansett bør flyttes ut av Hareid sentrum, og at utredning av nytt hovedvegsystem gjennom Hareidsdalen vil ha verdi i en slik sammenheng. Planprogrammet redegjør for hvilke problemstillinger planarbeidet er ment å omfatte, og hvordan planprosessen skal gjennomføres. Hafast vil gi behov for planavklaringer i to kommuner: Hareid og Sula. Det utarbeides ett felles planprogram for hele vegstrekningen. I henhold til forskrift om konsekvensutredninger etter plan- og bygningslovens 33-5, ble det varslet oppstart av kommunedelplan, og planprogrammet ble lagt ut til offentlig ettersyn i tidsrommet 16. mars april Det ble annonsert i Sunnmørsposten, Vikebladet og Sulaposten i tillegg til på hjemmesidene til Hareid og Sula kommuner. Det har vært ett folkemøte på Søre Sula. Det kom inn 12 merknader som er oppsummert og kommentert i et eget notat. Der merknadene er tatt til følge er de innarbeidet i det endelige planprogrammet. Ett av resultatene av den kommunale behandlingen var at alternativ A, med flytebru mellom Langeneset og Nøringset, og med tunnel under Sulafjellet ble tatt ut. Begrunnelsen er bl.a at flytebru nord for Hareid sentrum vil gi begrensninger i seilingshøyde, og dermed kunne være til hinder for f. eks vedlikehold av oljeinstallasjoner. Det ville også føre til behov for store og kostbare veg og tunnelanlegg på land, og også gi av gjennomføring av Borgundfjordtunnelen mellom Vedde og Gåseide. Ved å eliminere alternativ A forenkles det videre utredningsarbeidet betraktelig, ikke minst mht geologi, rasfare og behov for massedeponi.

4 Planprogram for kommunedelplaner og KU - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula 4 Kontaktinformasjon: Hareid kommune Rådhuset Rådhusplassen Hareid Sula kommune Postboks Langevåg Hareid Fastlandsamband AS 122 Sentrum 6001 Ålesund tl Enenvn 2A 6411 Molde tlf

5 Planprogram for kommunedelplaner og KU - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula 5 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Bakgrunn og formål for planarbeidet Planprosess Rammebetingelser for planarbeidet Planprogram Kommunedelplan Konsekvensutredning Risiko- og sårbarhetsanalyse Offentlig informasjon og medvirkning Framdrift Overordnede rammer og føringer Nasjonal transportplan Handlingsprogram (2023) Rikspolitiske retningslinjer/statlige planretningslinjer Fylkesplan for Møre og Romsdal Konseptvalgutredning E39 Skei Ålesund (KVU) Kommunale planer Planområdet - Dagens situasjon Vegstandard og trafikkvolum Planens avgrensing Beskrivelse av planlagte tiltak Beskrivelse av utredningsalternativene Tekniske forhold Konsekvensutredning Metodikk Prissatte konsekvenser Ikke-prissatte konsekvenser... 28

6 Planprogram for kommunedelplaner og KU - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula Andre samfunnsmessige konsekvenser ROS-analyse Sammenstilling og sammenligning... 36

7 Planprogram for kommunedelplaner og KU - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula 7 1 INNLEDNING Sunnmøre består av 17 kommuner - Giske, Haram, Hareid, Herøy, Norddal, Sande, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Vanylven, Volda, Ørskog, Ørsta og Ålesund. Disse Sunnmørskommunene har til sammen over innbyggere. Her finnes et stort og variert omfang av industribedrifter som i stor grad er rettet mot eksport, og derfor er avhengig av effektiv og rasjonell logistikk og transportmuligheter, både innad i regionen og ut mot det internasjonale markedet. Ålesund er regionens hovedstad. Det er meget stor innpendling til Ålesund og til Ulsteinvik fra omlandskommunene. Hafast vil knytte Ålesund tettere sammen med nabokommunene og gjøre transporten av personer og gods enklere og mer effektiv. Figur 1-1: Kartet viser de næringsmessige tyngdepunktene i regionen som gjennom Hafast vil knyttes tettere sammen. Det næringsmessige tyngdepunktet på Sunnmøre har historisk bevegd seg vestover mot ytre del av kysten, og ligger nå på aksen Fosnavåg-Ulsteinvik-Hareid-Sula-Ålesund-Haram (se Figur -1) Strekningen langs E39 mellom Skei og Ålesund er ca. 160 km lang, og har en reisetid på ca 3,5 time. I traseen inngår tre fergestrekninger. Strekningen inngår i den ca km lange Kyststamvegen som er definert som E39 mellom Kristiansand og Trondheim (Klett). Trasévalget for Kyststamvegen ble gjort av Stortinget i Kyststamvegens hovedoppgave er å gi en mer effektiv riksvegforbindelse på Vestlandet og knytte Vestlandet mot Sørlandet og Trøndelag.

8 Planprogram for kommunedelplaner og KU - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula Bakgrunn og formål for planarbeidet Formålet med planarbeidet er å bidra til en realisering av et meget viktig infrastrukturtiltak over Sulafjorden. Hafast har bred lokal og regional oppslutning, og Møre og Romsdal fylkeskommune har foretrukket Hafast som kryssingsalternativ for Sulafjorden/ Storfjorden i saken om fergefri E39. Ved å legge E39 over Hareidlandet og inkludere Hafast-sambandet vil denne traseen fungere for både E39 og Kystvegen (www.kystvegen.no), og med det effektivt kunne knytte næringslivet i kystkommunene i Sogn og Fjordane tettere til næringslivet på Sunnmøre. Det er utarbeidet en Konseptvalgutredning (KVU) for strekningen E39 Skei Ålesund. Denne ligger per september 2013 til behandling i Samferdselsdepartementet/ Stortinget. Det er tidligere utredet en løsning med rørbru, og en løsning med dyp fjelltunnel mellom Hareid og Sula under Sulafjorden. Vegmyndighetene har uttalt at det er flere forhold ved en tunnelløsning som er problematisk, bl.a. driftsutgifter, brukervennlighet, miljøaspektet og sikkerhetsaspektet. Rørbru er så vidt vites aldri bygd. har derfor valgt å jobbe videre med et flytebrukonsept over Sulafjorden. Figur 1-2: Opprinnelig foreslått flytebrutrasé kombinert med flytetunnel som skipspassasje nær Hareid (LMG Marin) Figur 1-3 Flytebrutrasé som foreslås utredet videre.

9 Planprogram for kommunedelplaner og KU - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula 9 2 PLANPROSESS 2.1 Rammebetingelser for planarbeidet Utforming av plan og planbestemmelser og politisk behandling skal skje i henhold til plan- og bygningslovens (PBL) bestemmelser for slikt arbeid (del IV, kapittel 11, ). Foreliggende planprogram er første fase i dette arbeidet. I henhold til PBL 4-3 skal det i arbeidet med planen gis en særskilt vurdering og beskrivelse av planens virkninger for miljø og samfunn. Dette gjøres gjennom en konsekvensutredning som blir en integrert del av planmaterialet som skal legges fram for politisk behandling. 2.2 Planprogram Planprogrammet fastsetter hvilke alternativer som skal utredes, og hvilke konsekvenser som er viktig å få vurdert. Planprogrammet ble fastsatt av Hareid kommune møte, og Sula kommune i møte. 2.3 Kommunedelplan Kommunedelplandokumentet skal vise og omtale de alternativene som er utredet og består av en kartdel, en tekstdel og eventuelle planbestemmelser. Kartdelen og planbestemmelsene er juridisk bindende for videre arbeid med prosjektet og viser det anbefalte alternativet. Hver kommune vedtar kommunedelplan med bestemmelser innenfor sine grenser. 2.4 Konsekvensutredning En viktig del av kommunedelplanarbeidet er å gjennomføre en konsekvensutredning (KU). Formålet med konsekvensutredningen er å sikre at miljø, naturressurser og samfunn blir tatt hensyn til ved utarbeiding av planen. Konsekvensutredningen vil bli gjennomført i tråd med vedtatt planprogram. Utredningen framstilles som et samlet dokument som godkjennes av hver av kommunene ved vedtak av kommundelplanen. 2.5 Risiko- og sårbarhetsanalyse Det skal utarbeides en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for utredningsalternativet (ikke dagens 0-alternativ). ROS-analysen skal identifisere uønskede hendelser og gi en karakteristikk med hensyn til sannsynlighet og konsekvens av de ulike hendelser. Forebyggende tiltak skal beskrives. ROS-analysen må ha vurderinger både for anleggs- og driftsfasen. Analysen skal utarbeides etter anerkjente metoder. Det vises til Samfunnssikkerhet i arealplanlegging - Kartlegging av

10 Planprogram for kommunedelplaner og KU - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula 10 risiko og sårbarhet fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (revidert utgave desember 2011). Analysen skal gjøres ut fra lokale forutsetninger og egnede sjekklister. 2.6 Offentlig informasjon og medvirkning Regelverket for planlegging etter Plan- og bygningsloven og forskrift om konsekvensutredninger sikrer medvirkning og en åpen planprosess. Gjennom høring og offentlig ettersyn av planprogrammet og av planforslaget når det foreligger gis offentligheten mulighet til å påvirke planarbeidet. I og med at E39 er et viktig element i planen, er det ønskelig og nødvendig at det etableres et nært samarbeid mellom kommunene og Statens vegvesen i forbindelse med planarbeidet. Statens vegvesen inviteres til slikt samarbeid gjennom et eget brev fra kommunene. I tillegg er det planlagt følgende informasjons- og medvirkningstiltak: - Informasjon via internett: Kommunene vil informere om planarbeidet for E39 under nettsidene til kommunene. - Offentlig møte i planfasen: Det er planlagt offentlig for presentasjon av planforslag og forutsetninger. 2.7 Framdrift Forslag til planprogram ble utarbeidet høsten 2012, og lå ute til offentlig ettersyn i mars april I tabellen nedenfor er det satt opp en plan for videre framdrift i planarbeidet. Planen er satt opp ut fra en forutsetning om at det ikke dukker opp vesentlige endringer i planutforming/ planinnhold i forbindelse med offentlig høring av planforslaget. Aktivitet Tidsramme (mnd./år) Fastsetting planprogram Februar2013 Kontrahering av rådgiver for utarbeidelse av April 2014 plan Utarbeidelse av kommunedelplan med KU Mai november 2014 Offentlig orienteringsmøte Desember gangs behandling av planforslag Januar 2015 Offentlig høring av planforslag med KU Februar 2015 Mars 2015 Merknadsbehandling etter høring April mai 2015 Saksforberedelse for planvedtak Juni 2015 Planvedtak August 2015

11 Planprogram for kommunedelplaner og KU - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula 11 3 OVERORDNEDE RAMMER OG FØRINGER 3.1 Nasjonal transportplan Planarbeidet er underlagt de mål og premisser som er lagt i gjeldende Nasjonal Transportplan (NTP). NTP nevner ferjefri E39 i løpet av en 20- årsperiode som et mål. Det er gjennomført konseptutvalgsutredning og kvalitetssikring (KVU og KS1) for bl.a strekningen E39 Skei Ålesund. 3.2 Handlingsprogram (2023) Handlingsprogram (2023) er oppfølging av NTP. I prioriteringen av ferjefri E39 er det strekningene mellom fjordkryssingene som er prioritert de første 10 årene, med unntak av Rogfast, der det blir anleggstart. 3.3 Rikspolitiske retningslinjer/statlige planretningslinjer Rikspolitiske retningslinjer gir føringer på utredningsarbeidet. Et langsiktig, bærekraftig perspektiv skal legges til grunn. Kommunedelplanen må utformes i tråd med følgende rikspolitiske retningslinjer: - Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging - Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen - Statlig planretningslinje for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen - Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene 3.4 Fylkesplan for Møre og Romsdal Fylkesplan , regional plan for Møre og Romsdal vart vedteken av fylkestinget 11. desember 2012, T-74/12. Planen dreier seg om regional utvikling og har som mål å utvikle vekstkraftige regioner for å sikre bolyst og verdiskaping. Fylkesplanens visjon er: «Vi vågar litt meir!». Planen har et sterkt fokus på å skape et samfunn i vekst med tre satsingsområder som er kultur, kompetanse, verdiskapning og samferdsel. Resultatmål nr 4 under hovedmål samferdsel sier at: «Ferjestrekningar skal på sikt avløysast av bru eller tunnelløysingar der det er samfunnsøkonomisk forsvarleg, teknisk mogleg og der effektane er særs positive for utvikling av robuste bu-,arbeids- og serviceregionar» Regional energi- og klimaplan med strategier for industri og transport Møre og Romsdal har utarbeidet en regional energi- og klimaplan som ble vedtatt i Fylkestinget Planen omfatter mål og strategier for klimaarbeidet i Møre og

12 Planprogram for kommunedelplaner og KU - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula 12 Romsdal samt en oversikt over tilgjengelig data. Strategiene skal følges opp gjennom sektorvise handlingsplaner Møre og Romsdals Fylkesdelplan for senterstruktur Fylkesdelplan for senterstruktur ble vedtatt i 2004 og omfatter blant annet retningslinjer for lokalisering av kjøpesenter og andre større nyetableringer/ utvidelser innen detaljvarehandel. Fylkesdelplanen beskriver at disse skal lokaliseres innenfor sentrumsareal avgrenset i kommuneplan, og være tilpasset tettstedets størrelse og funksjon. Handel med plasskrevende varer bør ligge i eller i utkanten av sentrumsarealet. 3.5 Konseptvalgutredning E39 Skei Ålesund (KVU) I flere stamvegutredninger og Stortingsmeldinger om Nasjonal Transportplan er det påvist store mangler ved dagens E39 som går på fremkommelighet, fergestrekninger og trafikksikring. Vestlandsrådet har påpekt behov for en satsing for å gjøre E39 til en god hovedåre nord-sør på Vestlandet. I dag oppleves de mange fergestrekningene som vesentlige hinder som fører til lang transporttid og høye fergekostnader. I 2010 ga Samferdselsdepartementet sin tilslutning til et prosjekt som går på fergefrie fjordkryssinger for E39. Prosjektet er startet opp med vekt på undersøkelser av teknologiske løsninger for fjordkryssing. I dag har E39 i alt åtte fergestrekninger mellom Stavanger og Trondheim, tre av fergestrekningene er lokalisert mellom Skei og Ålesund. Figur 3-1: E39 Skei-Ålesund. Kilde: Konseptvalutgreiing E39 Skei Ålesund, Reduksjon i reisetid og avstandskostnader er sentrale nasjonale mål for strekningen. Det er behov for å løfte vegstandarden til et nivå som samsvarer med vegens funksjon. Vegnettet skal sikre bosetting og regional utvikling, reduserte avstandskostnader og kortere reisetid.

13 Planprogram for kommunedelplaner og KU - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula 13 Statens vegvesen har på bestilling av Samferdselsdepartementet i brev av utarbeidet en konseptvalgutredning som har som hensikt å få avklart hvordan transportbehovet mellom Skei og Ålesund for gods og personer best skal tilfredsstilles i framtida. Konseptvalgutredning er per september 2013 hos Samferdselsdepartementet for behandling. Alternative traseer som er med videre i KVU-prosessen Konseptvalgutredningen legger i utgangspunktet opp til samordning mellom tre KVUstrekninger på E39: - Rute 4a E39 Skei-Moa (Ålesund) - Rute 4b E39 Moa (Ålesund) Bergsøy - Rute 4b E39 Bergsøy-Betna Det er rute 4a, mellom Skei og Ålesund som berører foreliggende planarbeid. I den innledende fasen av konseptvalgutredningen ble mange alternative konsept undersøkt, med vekt på utbyggingskostnader, etappeløsninger og effekt for reisetider lokalt og regionalt. En del av disse ble forkastet. Sju konsept er med videre i tillegg til 0-alternativet (se Figur 3-2). Fem konsept følger i stor grad dagens E39, mens to alternativ omfatter nytt tunnelløp i Eiksundsambandet med ombygging over Ulstein/ Hareid/ Sula. NTP gir ingen endelig avklaring på valg av konsept, dvs om E39 skal gå via Festøy (Fefast) eller Eiksund (Hafast). For det videre kommunedelplanarbeidet legger Hafast konsept VÅ-K2 og VÅ-K3 fra Volda fram til Hareid grense. Videre herfra utredes ny trasé på vestsida av Hareidsdalen til Overåneset med flytebru over til Sulesund.

14 Planprogram for kommunedelplaner og KU - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula 14 Figur 3-2 Alternative konsept som er med videre i KVU-arbeidet Kilde: Konseptvalutgreiing E39 Skei Ålesund, 2011.

15 Planprogram for kommunedelplaner og KU - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula 15 Alternative muligheter for fjordkryssing Sommeren 2012 offentliggjorde Samferdselsdepartementet Kvalitetssikring av konseptvalg (KS1) E39 Skei-Valsøya», utarbeidet av Terramar A/S og Oslo Economics A/S. I denne rapporten er det lagt til grunn at Sulafjorden krysses med enten en rørbru eller undersjøisk tunnel. Terramar A/S og Oslo Economics A/S skriver (sitat): Isolert sett er det større nytteeffekter av fergefri forbindelse over Sulafjorden enn over Storfjorden. Årsaken til at vi likevel anbefaler å legge den fergefrie fjordkryssingen over Storfjorden (alt. K5) er at rørbru har en vesentlig høyere investeringskostnad enn flytebru. En undersjøisk tunnel vil måtte bli svært dyp og undersjøiske tunneler krever erfaringsmessig høye reinvesteringskostnader etter relativt kort tid. Dette tyder på at det er først og fremst de tekniske løsninger av kryssing av Sulafjorden som har ført til at Hafast-alternativet ikke anbefales i KS1. Hareid Fastlandsamband A/S har fått utredet et annet alternativ for kryssing av Sulafjorden; et flytebrukonsept. I rapporten, utarbeidet av LMG Marin, konkluderes det følgende: Flytebrokonseptet kan brukes på kryssing av Sulafjorden. Flytebrokonseptet til Hafast-sambandet er basert på kun bruk av kjent teknologi. Planlegging, prosjektering og bygging kan skje innenfor en tidsperiode på 6 år. Kostnadene for flytebrokonstruksjonen er estimert til ca. 4,6 mdr kr, dvs. en løpemeterpris på ca. 1,15 mill kr. Muligheten for bruk av flytebru på den aktuelle strekningen er ikke vurdert i KS1-rapporten. 3.6 Kommunale planer Kommuneplan for Hareid Kommuneplan for Hareid ( ) med både samfunnsdel og arealdel ble vedtatt av kommunestyret den 27. april Revidert arealdel med tilhørende bestemmelser, planomtale, konsekvensanalyse, samt risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) ble egengodkjent av kommunestyret Vurdering av overordnet vegnett i kommunen med inntegning av to alternative vegtraseer for framtidig ny FV61 gjennom Hareidsdalen med tunnelpåhogg for framtidig fastlandsforbindelse mot Ålesund/ Sula har vært et sentralt punkt i planrulleringen.

16 Planprogram for kommunedelplaner og KU - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula 16 Figur 3-3: Hareid sentrum mot sør Figur 3-4: Kommuneplanens arealdel Hareid sentrum Kommuneplan for Sula Sula kommunestyre vedtok den kommuneplanens samfunnsdel med hjemmel i Plan- og bygningsloven, Planen er sterkt forenklet og basert på prinsippet om balansert målstyring. I samfunnsdelen beskriver kommunen seg som sentral når det gjelder samferdsel på Sunnmøre da den vestlandske stamvegen (E39) og kyststamvegen (fylkesveg 61) går over Sula. Også nærheten til Ålesund er viktig for Sula kommune. Den økende trafikken gjør at nye trafikkløsninger er aktuelle. For Sula gjelder det å sikre at naturog bomiljø ikke blir skadelidende, samtidig som Sula medvirker til framtidsrettede trafikkløsninger. Sula kan også trenge bedre trafikkløsninger ut fra egne behov.

17 Planprogram for kommunedelplaner og KU - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula 17 Kollektivtrafikktilbudet har utfordringer når det gjelder samordning og frekvenser. Blant annet er det viktig å sikre båtruta Langevåg Ålesund. Sula kommune har gjort vedtak om å starte arbeidet med rullering av kommuneplanens arealdel Vedtatt i kommunestyret Planprogrammet er lagt ut til offentlig ettersyn med frist Figur 3-5: Langevåg, Sula i kommune Berørte reguleringsplaner Hareid kommune Følgende planer berøres av planarbeidet: Plan ID Plannavn Dato for vedtak Hareid sentrum Hareidsmyrane II Trafikkregulering Holstad Overåsanden Langetangen Sunnmøre Golfbane Sula kommune Følgende planer berøres av planarbeidet: Plan ID Plannavn Dato for vedtak Plan for eit område rundt Sulesund ferjekai Detaljregulering for gnr 69 bnr 1 på Eikrem Grimstadvatn naturreservat er hjemlet gjennom forskrift ( FOR nr 2011)

18 Planprogram for kommunedelplaner og KU - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula 18 4 PLANOMRÅDET - DAGENS SITUASJON 4.1 Vegstandard og trafikkvolum Dagens E39 over Ørsta og Volda har store variasjoner i trafikkvolum og vegstandard. Strekningen mellom Ørsta og Volda har en årsdøgntrafikk (ÅDT) på (i 2010). Trafikkmengden på E39 reduseres vesentlig lenger nord og mellom Nordre Vartdal og Barstadvik er ÅDT ca (i 2010). På E39 forbi planområdet er det bare korte strekninger som innfrir vegnormalens krav til standard bredde 8,5 m. På strekninger med lite trafikk og vanskelig terreng finnes ofte en vegstandard som ligger under gjeldende krav til stamveger. Lange strekninger har en vegbredde under 7 m. Noen av disse er naturlig å se som flaskehalser som det vil være viktig å få bygd om. Deler av Fylkesveg 61 og Fylkesveg 653 over Hareidlandet vil inngå i E39-traséen i utredningsalternativet. Disse vegene har i dag en varierende vegstandard med kun korte strekninger som tilfredsstiller vegnormalens krav til 8,5 m. bredde. Begge veger har en ÅDT på mellom og kjøretøy pr. døgn. Figur 4-1: Dagens trafikkmengder innenfor planområdet (i ÅDT). Kilde: Norsk Veidatabank (2013) Ferjesambandet Hareid-Sulesund på Fylkesvei 61 krysser Sulafjorden. Sambandet er siden 2008 drevet av Tide Sjø, og to ferjer trafikkerer strekningen. Den 7,7 km lange overfarten tar

19 Planprogram for kommunedelplaner og KU - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula 19 ca. 25 minutter, og det er daglige avganger. I henhold til ferjestatistikk for 2010 hadde ferjesambandet en trafikk på 3035 PBE (personbilekvivalenter) i dette året. Trafikken på E39 Kyststamvegen har økt sterkt de siste 15 årene. Dette er langt høyere enn NTP-prognosene på 1-2 % pr. år og gjennomsnittlig trafikkvekst i landet. Dette er ei utvikling som har gått over mange år. Fergesambandet Hareid Sulesund har også hatt en trafikkvekst som ligger høyere enn den generelle veksten på vegnettet. Mellom 2005 og 2009 har den årlige veksten vært på ca. 5 %. Fergestrekningene gir videre opphav til puljekjøring med forbikjøringsbehov på lange strekninger etter avkjøring fra ferja, og kan gi opphav til risikofylt adferd. inn mot fergekaia for å rekke bestemte fergeavganger og komme foran andre biler ved trafikktopper. Dagens plassering av ferjekai og oppstillingsområdet på land legger beslag på store, attraktive arealer, og gir sterke begrensninger for utvikling av Hareid sentrum. Det er også en hurtigbåtforbindelse mellom Hareid og Ålesund med ca. 15 avganger daglig i hver retning og ca passasjerer daglig. Hurtigbåten hadde en trafikkvekst på 12% fra 2010 til Planens avgrensing Kommunedelplanen vil omfatte flytebru og ny veg med nødvendig tilsluttende sideterreng i Hareid kommune og Sula kommune. I Hareid starter den ytre geografiske rammen ved kommunegrensa til Ulstein. I Sula stopper planen ca. ved Sulesund ferjekai Kommunedelplanen vil kun omhandle selve vegkorridoren. Planen tar ikke sikte på å endre arealbruken i gjeldende planer langs vegkorridoren. I konsekvensutredningen vil det for hvert utredningstema defineres et influensområde, som er det området som vil bli påvirket av vegutbyggingen. Dette vil for noen tema være forskjellig fra planområdet.

20 Planprogram for kommunedelplaner og KU - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula 20 Figur 4-2 Utredningsalternativ med planavgrensing.

21 Planprogram for kommunedelplaner og KU - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula 21 5 BESKRIVELSE AV PLANLAGTE TILTAK 5.1 Beskrivelse av utredningsalternativene alternativet 0-alternativet er sammenligningsgrunnlaget for utredningsalternativene. Alternativet skal beskrive dagens situasjon og en forventet utvikling i influensområdet som vil skje uavhengig av eventuelle tiltak. Det er generelt vanskelig å forutsi hvordan dagens situasjon vil utvikle seg. Det er avhengig av befolkning og næringsutvikling, kommunale, fylkeskommunale og statlige disposisjoner i årene framover. Framskrivning av dagens situasjon blir derfor et best mulig estimat basert på eksisterende kunnskap. Følgende forutsetninger tas hensyn til ved framskriving av dagens situasjon: - Befolkningsvekst i henhold til SSB s midlere prognose. - Forventet næringsutvikling - Trafikkvekst i henhold til Samferdselsdepartementets standard fylkesprognoser - Vegprosjekter som inngår i gjeldende handlingsplaner for riks- og fylkesvegnettet - Andre vegprosjekter som med overveiende sannsynlighet finansieres og bygges utenom handlingsplanene. - Trafikkvekst på fergestrekningene kan tas i hovedsak ved a) større ferger b) økt frekvens/ flere ferger. Figur 5-1: Vegnett i 0-alternativet

22 Planprogram for kommunedelplaner og KU - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula 22 Nullalternativet omfatter dagens vegnett, dagens fergeruter og dagens hurtigbåter som vist i figur 5-1. I høringsutgaven av planprogrammet inngikk også den planlagte undersjøiske tunnelen under Borgundfjorden med nytt kryss ved Gåseidvika, og Veddetunnelen mellom Veddevika og Mauseidvåg i 0-alternativet, men disse er tatt ut av nullalternativet i revidert planprogram Utredningsalternativ I arbeidet med planprogrammet er det vurdert to utredningsalternativer for kryssing av Sulafjorden. Alternativene er basert på konsept VÅ-K2 / VÅ-K3 fra KVU-en, med ombygging av dagens E39 over Ulstein/Hareid/Sula, tunnel (VÅ-K2) eller bru (VÅ-K3) under/over Sulafjorden og nytt tunnelløp i Eiksundsambandet. Undervegs i arbeidet har man valgt flytebru istedenfor tunnelløsning. Flytebru-konseptet har kommet inn senere i prosessen, og i etterkant av arbeidet med KVU-ene, som Hareid Fastlandsamband A/S sitt alternativ til dyp fjelltunnel. Det ene alternativet som har vært vurdert er mellom Nøringset på Sula og Langeneset på Hareid (Alternativ A). Det andre er mellom Sulesund på Sula og Overå på Hareid (Alternativ B). I forbindelse med høringen av planprogrammet har Hareid kommune gått inn for å bare utrede flytebru mellom Overåneset og Sulesund, dvs alternativ B. Figur 5-2: Kart som viser vurderte utredningsalternativer

23 Planprogram for kommunedelplaner og KU - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula 23 Den totale lengden på flytebrua vil være ca. 4 km i alternativ A, og ca. 5.4 km i alternativ B. LMG Marin A/S har utarbeidet et forslag til traséløsning med flytebru over Sulafjorden basert på at kryssingen skjer etter alternativ A. LMG Marin (G. Kjersem) bekrefter at en trasé mellom Sulebust og Overå kan være vel så gunstig, men brua blir lengre og dyrere. Hareid På landsiden i Hareid utredes en trase mellom landfestet for flytebrua ved Overåneset og Ulstein grense etter alternativ B. I Ulstein arbeides det med ny linje for Fv61 fra kommunegrensa til Hasundområdet. Øverst i Hareidsdalen er det derfor en viss usikkerhet om vegvalget. Kommuneplanen for Hareid, som det er vist utsnitt av i fig 5-3, gjenspeiler dette, og det er kommuneplanens veglinjer fram til Ulstein grense som vil bli utredet. Dette er vist på figuren nedenfor. Figur 5-3: Utsnitt kommuneplan for Hareid sentrum med nye vegtraséer inntegnet Det er behov for utbedring av vegsystemet i Ulstein når E39 blir lagt om via Hafast, og Ulstein kommune har dette inne i sin kommuneplan, men dette anses som et separat prosjekt, og inngår ikke i utredningen. I Alternativ B er flytebrua knyttet til land ved Overåneset. Her krysser ny veg Fv35, og det etableres nytt kryss med forbindelse til Hareid sentrum og Hjørungavåg. Deretter går vegen i dagen (Alternativ B1) eller i tunnel (Alternativ B2) sør for bebyggelsen i området Vabakken Smådalane, og knytter seg på kommuneplanen sør for Grimstadvatnet.

24 Planprogram for kommunedelplaner og KU - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula 24 Sula I og med at alternativ A går ut, avgrenses planområdet her til bare å omfatte arealet rundt landfestet for flytebrua og den nødvendige tilknytningen til eksisterende Fv61. Andre forhold Influensområdet for EFFEKT-beregninger er det samme som i 0-alternativet. I utredningsalternativet vil fergesamband Hareid - Sulesund bli lagt ned, mens sambandet Festøya Solavågen og Festøya Hundeidvik må avklares som en del av utredningsarbeidet, jfr pkt 5.2. Hafast har som forutsetning at hurtigbåtsambandet Hareid Ålesund Valderøya skal opprettholdes, bla. av hensyn til reisende til og fra flyplassen på Vigra. Det skal gjøres en vurdering av vegstatus i ettertid for de ulike veglenkene som inngår i prosjektet. Avklaring rundt vegstatus, nedklassifisering og ansvar vil være av stor betydning. Prinsipper / forutsetninger for dette klarlegges som del av planprosessen, og vil være viktig både ut i fra økonomiske hensyn, samt som grunnlag for nødvendige politiske vedtak. Vegstandard I den grad det blir nødvendig med mer detaljerte tekniske vurderinger i forbindelse med trasévalg for E39 gjennom planområdet, skal standardkrav til utforming og dimensjonering av veger, bruer og tunneler avklares med Statens vegvesen. Deler av E39 er preget av lange strekninger med randbebyggelse og nedsatt fartsgrense. Konseptvalgutredning E39 Skei - Ålesund lister opp følgende forhold som skal ivaretas i planleggingen av landstrekninger:

25 Planprogram for kommunedelplaner og KU - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula 25 - Vegstandard skal være i samsvar med vegnormalene. Fartsgrensen bør ligge i området km/t avhengig av trafikkvolum og behov for en ensartet standard. Sammenhengende strekninger med midtrekkverk bør være et delmål. - Mindre lokalsamfunn bør få skjerming mot gjennomgangstrafikk. Her ligger et viktig samspill mellom vegmyndighetene og de aktuelle kommunene når det gjelder arealplanlegging. - Større tettsteder bør få en kort og effektiv tilknytting til E39. Disse tettstedene er ofte naturlige mål for trafikantene. De bør ikke få lange strekninger med nedsatte fartsgrenser, men være lett tilgjengelige. - I tillegg skal følgende forhold vektlegges: - Effektiv, trygg og miljøvennlig transport med avgrenset transportbehov. - Klare grenser mellom utbygde område og landbruks, natur- og friluftsområde. - Unngå nedbygging av særlig verdifulle naturområder. - Hensyn til transport av farlig gods. 5.2 Tekniske forhold Det skal gis en teknisk beskrivelse av alternative traséer. Denne skal inneholde en kartlegging/vurdering av geotekniske og geologiske forhold, vassdragstekniske forhold (evt. flomfare), rasfare, eksisterende og planlagte høyspentlinjer, kommunaltekniske anlegg og andre forhold som kan ha innvirkning på kostnadene ved prosjektet. De tekniske forholdene vil være premissgivende for valg av løsning og trasé og for plassering av tunnelpåhugg. Planarbeidet må avklare behov for midlertidige og permanente massedeponi og massetak. Konsekvensene for sjøtrafikk som følge av flytebruløsningen vil bli utredet. Hovedtrafikken fra i alt 5 fjordarmer har et knutepunkt og vil bli påvirket av begge flytebrualternativene og bør utredes, blant annet med tanke på fremkommelighet for cruiseskip. Nødvendig minstehøyde og bredde for bru og passering av åpning, bruk av eksisterende navigasjonsinstallasjoner og eventuell plassering av erstatninger og vurdering av alternative farleder for skipstrafikken må kartlegges i det videre planarbeidet. Det bør også utredes hvorvidt småbåttrafikken som i dag går langs med land fremdeles skal kunne gå der (i le). En trafikkanalyse av nåværende og framtidig sjøtrafikk vil da være aktuelt. Slike utredninger bør også gjøres for skipstrafikken i anleggstiden. Sjøtrafikk i forhold til ulykkesrisiko vil også bli et tema. Altså er sikkerhet mot skipspåkjørsler skip/skip og skip/brufundament og flyteelement mm. viktige punkt i vurderingen. Flytebruløsningene ligger i et værhardt område og med påvirkning fra havdønninger. Det er gjort en numerisk simulering av strøm og bølger i forbindelse med en tidligere utredet senketunnelløsning «Crossing the wide and highly exposed Sulafjord with an SFT». Simuleringene er gjort på grunnlag av data for offshore bølgetilstand i perioden i et punkt 120 km NV for Breisundet ved Storegga-kanten på ca 900m dyp. Dette er grunnlaget som er benyttet i LMG Marins utredning av flytebru. Det antas derfor at den tekniske løsningen for flytebru er tilstrekkelig dokumentert til at en med sikkerhet kan si at

26 Planprogram for kommunedelplaner og KU - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula 26 den er gjennomførbar. Strøm-, vind og bølgemålinger kan derfor bero inntil neste steg i teknisk prosjektering, og trenger ikke være en del av konsekvensutredningen. Den tekniske løsningen og kostnadene må også kvalitetssikres i av uavhengige eksperter.

27 Planprogram for kommunedelplaner og KU - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula 27 6 KONSEKVENSUTREDNING 6.1 Metodikk Prissatte konsekvenser vurderes i samsvar med Statens vegvesens håndbok 140 om Konsekvensutredninger. Håndboken gir anbefalinger for hvilke konsekvenser som skal og bør vurderes. I tillegg angir den hvilke metoder en skal benytte for å gjennomføre utredningen. 6.2 Prissatte konsekvenser Hovedfokus for de prissatte konsekvensene er å få fram de transportøkonomiske virkningene tiltaket vil gi. Dette skjer gjennom en nytte-/ kostnadsanalyse som gjennomføres ved hjelp av Statens vegvesen sitt beregningsprogram EFFEKT. Investeringskostnaden for veganlegg skal beregnes som grunnlag for konsekvensutredningen. Dette omfatter anleggs-kostnadene, byggherrekostnadene og usikkerhetspåslag. Vurdering av byggekostnadene skjer ved ANSLAG-metoden. Nytte-/ kostnadsanalyse. Selve nytte-/ kostnadsanalysen skal omfatte følgende hovedposter: - Nytte for trafikantene og transportbrukere, herunder distanseavhengige, tidsavhengige kostnader og eventuelle andre kostnader som ulempekostnader i fergesamband, helsevirkninger og utrygghetsvirkninger for gående og syklende. - Operatørnytte, dvs. nytten for busselskaper, parkeringsselskaper, bompengeselskaper og andre private aktører som driver med offentlig transport. - Budsjettvirkning for det offentlige. Dette er summen av inn- og utbetalinger over offentlige budsjetter. Omfatter investeringskostnader i tillegg til drifts- og vedlikeholdskostnader, skatteinntekter, overføringer til operatører med mer. - Samfunnet for øvrig. Omhandler ulykkeskostnader, kostnader ved støy og forurensning, restverdi av anlegget og skattekostnader. - Beregning av støy og luftforurensing. Analyseperioden er 25 år fra antatt åpning av tiltaket, mens levetiden for veganlegg settes til 40 år. Nytten uttrykkes ved hjelp av den såkalte netto-nytten, dvs summen av nytte for de ulike aktørene fratrukket kostnadene som følger med det å gjennomføre og drifte tiltaket. I høringsutgaven av planprogrammet strekte influensområdet for beregning av prissatte konsekvenser seg fra Furene i Volda i sør til kryss mellom E39 og E136 på Moa. Beregningen må omfatte dagens E39 om Festøya Solavågen, og dagens veg via Eiksundsambandet over Ulstein og Hareid. Som følge av at alternativ A går ut, og at avhengigheten av gjennomføring av Borgundfjordtunnelen derfor blir borte, kan influensområdet i nord avgrenses til krysset mellom E39 og fv61 på Solevågseidet. For å holde beregningene av prissatte konsekvenser på et overkommelig nivå, gjøres noen forutsetninger og forenklinger, der dette antas å liten betydning for valg av alternativ.

28 Planprogram for kommunedelplaner og KU - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula 28 Det forutsettes at hurtigbåtruta Hareid Ålesund Valderøya opprettholdes som et viktig kollektivtilbud, dvs ingen endring sammenlignet med 0-alternativet. Denne ruta ses bort fra i beregning av prissatte konsekvenser. Trafikkgrunnlaget for strekningen Festøya - Solavågen vil bli endret som følge av tiltaket. Virkningen av dette beregnes. Sambandet Festøya Hundeidvik har liten trafikk, og eventuelle virkninger vil derfor ha liten betydning for den samlede nytte/kostnadsberegningen, og holdes derfor utenfor. Betydningen av sambandet drøftes under pkt Lokal og regional utvikling. 6.3 Ikke-prissatte konsekvenser Konsekvensutredningen skal gjennomføres i henhold til metodikken for ikke-prissatte konsekvenser som er beskrevet i Vegdirektoratets håndbok nr. 140, Konsekvensanalyser. Vurdering av de ikke prissatte konsekvensene skjer ved en systematisk gjennomgang av: - VERDI: uttrykt gjennom tilstand, egenskaper og utviklingstrekk for vedkommende tema i det området der vegprosjektet planlegges. Skala: liten middel stor - OMFANG av konsekvensene, dvs. hvor store endringer vegtiltaket vil medføre for det aktuelle temaet. Skala: stort negativt middels negativt lite/intet-middels positivt stort positivt - KONSEKVENS som fremkommer ved å sammenholde VERDI og OMFANG innen det enkelte tema Konsekvensvurderingene kan utføres ved bruk av den såkalte konsekvensvifta som vist under, og konsekvensene uttrykkes på en skala med + og med følgende betegnelser: ++++ Meget stor positiv konsekvens +++ Stor positiv konsekvens ++ Middels positiv konsekvens + Liten positiv konsekvens Figur 6-1: Konsekvensvifta (Kilde: Håndbok 140)

29 Planprogram for kommunedelplaner og KU - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula 29 0 Ubetydelig - Liten negativ konsekvens -- Middels negativ konsekvens --- Stor negativ konsekvens ---- Meget stor negativ konsekvens Konsekvensene for et alternativ fremkommer ved at en til slutt sammenholder konsekvensene for alle deltemaene. Det skal utarbeides temakart for hvert utredningstema som viser inndeling i delområder og områdenes verdi.

30 Planprogram for kommunedelplaner og KU - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula Landskapsbildet Landskapsbildet brukes i denne sammenheng som betegnelse på visuelle og estetiske opplevelsesverdier i landskapet. Utredningen skal beskrive både hvordan tiltaket er tilpasset landskapet sett fra omgivelsene, og hvordan landskapet oppleves sett fra vegen (reiseopplevelse) samt hvordan dette endres som følge av tiltaket. NIJOS nasjonale referansesystem for landskap skal benyttes for å sette planområdet inn i en større landskapsmessig sammenheng. Tiltaket skal vurderes i forhold til: - Nær- og fjernvirkning - Viktige landskapsformer - Tilpassing veg/ terreng Planområdet deles inn i delområder for beskrivelse, fastsetting av verdi, tiltakets omfang og konsekvenser. Mulige avbøtende tiltak skal beskrives. Det er den permanente virkningen som skal utredes, men midlertidige konsekvenser i anleggsfasen beskrives (se kap Konsekvenser i anleggsperioden) Nærmiljø/ friluftsliv I håndbok 140 defineres nærmiljø som menneskers daglige livsmiljø. Friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. Begge disse definisjonene beskriver opphold og fysisk aktivitet ifriluft knyttet til bolig- og tettstedsnære uteområder, byrom, parker og friluftsområder. Helse og trivsel, sosialt liv og mulighet for fysisk aktivitet er viktige aspekter. Konsekvensene for bomiljøet skal utredes. Det skal også utredes barrierevirkninger av veganlegg i forhold til boligområder, skoler, butikker og fritidsaktiviteter samt konsekvensen av veganleggets arealbeslag. Utrygghet vurderes i forhold til vegens nærområder. Eventuell innløsning av boliger/ institusjoner skal vurderes ut fra hvilken betydning dette vil ha for nærmiljøet. Friluftsliv omfatter opphold og fysisk aktivitet i friluft på fritiden med sikte på miljøforandring, mosjon, rekreasjon og naturopplevelse, så vel i nærmiljøet som i skog og mark. Det er viktig å vurdere den samlede effekt av veganlegget sett i sammenheng med annen regional infrastruktur og barrieredannere i regionen. Områder som er viktige for friluftslivet skal kartfestes og verdivurderes. Verdien av friluftslivsområder må ikke bare vurderes ut fra bruksfrekvens da fjernere friluftslivsområder kan ha stor verdi selv om det ikke er like mange som bruker disse som for eksempel nærrekreasjonsområdene. De forskjellige friluftslivsområdene kan også ha en innbyrdes betydning for hverandre. DN-håndbok nr «Friluftsliv i konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven» skal ligge til grunn for utredningsarbeidet. Nødvendig kartlegging og verdisetting av friluftsområder skal baseres på metode i DN-håndbok nr Mulige avbøtende tiltak skal beskrives.

31 Planprogram for kommunedelplaner og KU - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula 31 Det er den permanente virkningen som skal utredes, men midlertidige konsekvenser i anleggsfasen beskrives (se kap Konsekvenser i anleggsperioden) Naturmiljø Temaet omfatter fysiske omgivelser med vekt på naturgitte forhold. Det skal gjøres en kartlegging av naturverdier i planområdet. Kartleggingen skal gjennomføres etter metodikk fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) for kartlegging av vilt og biologisk mangfold på land og i ferskvatn (DN-håndbok , , , ); se Kartleggingen skal fokusere på spesielt viktige lokaliteter for biologisk mangfold (naturtyper og vilt), dvs. t.d. leveområde for truede arter. Områder som er viktige for naturmiljøet skal kartfestes og verdivurderes. Spesielt viktig er: - Internasjonalt vernede områder (Ramsarområder, våtmark) Områder vernet etter naturvernloven (nasjonalpark, naturreservat, landskapsvernområder) - Områder vernet etter eget vedtak, for eksempel vernede vassdrag med tilhørende RPR (rikspolitiske retningslinjer) - Områder regulert som spesialområde naturvern (PBL 25 nr. 6) - Områder omtalt i forbindelse med nasjonale og fylkesvise verneplaner (barskog, edelløvskog, våtmark, myr, kulturlandskap, sjøfugl) - Regionale grøntstruktur og trekkruter for vilt - Områder og lokaliteter som er viktige for sjeldne og truede arter, eller som er viktige for det biologiske mangfoldet (nøkkelbiotoper) - Naturmangfoldloven Konsekvensene for naturmiljø skal beskrives og vurderes på bakgrunn av informasjon som er kartfestet og omtalt i og artsdatbankens artskart (http://artskart.artsdatabanken.no/). Det skal gis en beskrivelse av inngrepet og mulige negative konsekvenser for naturtypene som blir påvirket av planforslaget. Mulige avbøtende tiltak skal beskrives. I arbeidet med KU og kommunedelplan skal det så tidlig som mulig tas kontakt med vernemyndighetene for å finne løsninger som har så få negative konsekvenser som mulig for Grimstadvatn naturreservat, som er vernet gjennom forskrift. Fig 6-2 Grimstadvatn naturreservat (Kilde: naturbase.no)

32 Planprogram for kommunedelplaner og KU - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula Kulturminner og kulturmiljø Temaet omfatter følgende kulturminner og kulturmiljø innen planområdet: - Automatisk fredede kulturminner (kulturminner eldre enn 1537) - Nyere tids kulturminner - Marinarkeologiske kulturminner Kjente, registrerte kulturminner skal beskrives og kartfestes. Planområdet inndeles i hensiktsmessige kulturmiljø som skal beskrives ut fra hvilken helhet eller sammenheng kulturminnene inngår i. Verdisetting gjøres etter følgende verdiskala: liten, middels og stor verdi. Kulturminnenes verdi skal gjøres uavhengig av juridisk status. Det skal også redegjøres for kulturminnenes eventuelle vernestatus (fredet, regulert til spesialområde bevaring etc.) Det skal vises hvordan den umiddelbare virkning av tiltaket vil bli på kulturminner og kulturmiljø, eksempelvis terrenginngrep og arealforbruk, hvilke kulturminner som går tapt, hvilke arealer som får støybelastning slik at kulturminner må innløses eller får redusert verdi og barriereeffekt. Betydningen av inngrepet for kulturminner og kulturmiljø (inngrepets konsekvens) fastsettes på grunnlag av verdiene i det berørte området og tiltakets omfang. Mulige avbøtende tiltak skal beskrives. Det skal vises hvor en kan forvente å finne ikke-kjente, automatisk fredede kulturminner. Områder med potensialet for funn og antatt behov for ytterligere undersøkelser på kommunedelplannivå avgrenses på kart. Kulturminnelovens 9 (undersøkelsesplikten) forutsettes oppfylt i forbindelse med utarbeidelse av kommunedelplan, men vil ikke være en del av konsekvensutredningen. Det er den permanente situasjonen som skal utredes, men dersom det blir store inngrep i anleggsfasen som kan påvirke verdiene skal dette også beskrives (se kap Konsekvenser i anleggsperioden) Naturresurser Temaet naturressurser omfatter landbruk, fiske, reindrift, berggrunn, vann og løsmasser som ressurser. Landbruk omfatter jordbruk og skogbruk samt annen økonomisk utnytting av utmarksressurser i tilknytning til landbruk. For eventuelle konsekvenser innenfor landbruk, skal det gjøres vurderinger av arealregnskapet og driftsmessige ulemper på et overordnet nivå. Følgende nasjonale og regionale mål og føringer skal ivaretas: - Plan- og bygningsloven 3 - St. meld nr. 16 ( ) Nasjonal transportplan og innst. S. nr. 300 ( ) - St. meld nr. 26 ( ). Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand - Nytt jordvernbrev til kommunene m.fl. fra miljøvernministeren og landbruks- og matministeren av : Kommunenes ansvar for å ta vare på jordressursene - Fylkesplan for Møre og Romsdal

33 Planprogram for kommunedelplaner og KU - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula 33 For øvrige deler av temaet er det viktig å få kartfestet og vurdert eventuelle konsekvenser i forhold til: - Vernede geologiske forekomster - Løsmasseforekomster - Berggrunn og løsmasser som er utnyttbare til samfunnsmessige formål - Vannforsyning inklusive grunnvannsforekomster, drikkevannskilder og overflatevann. Veganleggets eventuelle konflikter med trekkveger for vilt vil bli utredet under kapittel «Naturmiljø». Mulige avbøtende tiltak skal beskrives. Det er den permanente situasjonen som skal utredes. Men dersom det blir store inngrep og forstyrrelser i anleggsfasen med hensyn til driftsveger og deponier som skaper barrierer mht. tilgjengelighet til friluftsområder og rekreasjonsområder, anleggstrafikk og støy, skal dette også beskrives (se kap konsekvenser i anleggsperioden).

34 Planprogram for kommunedelplaner og KU - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula Andre samfunnsmessige konsekvenser Konsekvenser i anleggsperioden Konsekvenser i anleggsperioden omfatter lokale ulemper som følge av anleggsarbeid i området. Bare kortsiktige virkninger skal tas med her. De permanente virkningene behandles under de øvrige temaene. Anleggstrafikk Belastning på eksisterende veger av anleggstrafikk må vurderes ut fra vegenes bæreevne og vegens omfivelser. Virkning på framkommeligheten og trafikksikkerhet på eksisterende vegnett vurderes. Behovet for nye anleggsveger skal utredes, herunder om disse kan inngå i et framtidig permanent vegnett, eller om arealene kan tilbakeføres til tilnærmet opprinnelig tilstand. Dette gjelder også vurdering av mulige utskipningssteder for masser. Sjøtrafikk Montering av flytebrua vil ha innvirkning på avvikling av sjøtrafikken Virkningen for sjøtrafikken i anleggsfasen utredes. Riggområder Alternative riggområder for de ulike alternativene utredes i forhold til egnethet og mulighet for etterbruk eller tilbakeføring til tilnærmet opprinnelig tilstand. Metoder for tilbakeføring må defineres. Riggområder for de ulike alternativene må utredes for tilgang til nødvendig vann, avløp og i forhold til forurensning. Kombinasjon rigg og deponi utredes. Massedeponi Evt overskuddsmasser vil i hovedsak være en følge av tunnel gjennom Melshornet. Disponering av overskuddsmassene skal omtales i planarbeidet. Permanente deponiområder beskrives under ikke prissatte konsekvenser som landskapsbilde og naturmiljø. Aktuelle steder for deponier må vurderes mht. kapasitet og egnethet, og innarbeides i plankart og bestemmelser. Ved vurdering av egnethet må landskap, naturmiljø, grunnforhold, transportavstander være med i vurderingene. Avbøtende tiltak med hensyn til forurensing beskrives. Støy og forurensing De mest sentrale problemstillingene er støy, støv og rystelser ved sprengning. Grenseverdier fra forurensningsmyndighet for støy, utslipp til luft og rystelser ved sprenging må avklares og beskrives Det skal redegjøres for spesielle hensyn som må tas til Grimstadvatn naturreservat. For støy gjelder T-1442 Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging. Denne inneholder anbefalte støygrenser for anleggsvirksomhet.

Hareid Fastlandssamband AS. Planprogram - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula. Utgave: 1 Dato: 2012-12-20

Hareid Fastlandssamband AS. Planprogram - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula. Utgave: 1 Dato: 2012-12-20 Planprogram - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula Utgave: 1 Dato: 2012-12-20 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Planprogram - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula Utgave/dato:

Detaljer

1 Formål med planarbeidet

1 Formål med planarbeidet Innhold 1 Formål med planarbeidet...1 1.1 Bakgrunn...1 1.2 Krav om konsekvensutredning og planprogram...1 2 Generelt om arbeidet med reguleringsplanen...2 2.1 Formålet med reguleringsplanen...2 2.2 Avgrensning

Detaljer

Planprogram for kommunedelplan E39 Bergsøya - Liabø Utgave: 01

Planprogram for kommunedelplan E39 Bergsøya - Liabø Utgave: 01 Halsa kommune Tingvoll kommune Planprogram for kommunedelplan E39 Bergsøya - Liabø Utgave: 01 Dato: 2011-09-26 Planprogram for kommunedelplan E39 Bergsøya - Liabø 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn:

Detaljer

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Kvitsøy kommune Saksbehandler/innvalgsnr: Bjørn Åmdal - 51911460 Vår dato: 19.10.2011 Vår referanse: 2011/032186-031 E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy

Detaljer

Sammendrag av konsekvensutredning. Fv 64 Langfjordtunnelen med tunnelarm til Sekken 1

Sammendrag av konsekvensutredning. Fv 64 Langfjordtunnelen med tunnelarm til Sekken 1 Sammendrag av konsekvensutredning. Fv 64 med tunnelarm til Sekken 1 Forord Statens vegvesen Region Midt har, som tiltakshaver, igangsatt plan- og utredningsarbeid for fv 64 og tunnelarm til Sekken. Prosjektet

Detaljer

Masseuttak og -deponi på Drivenes

Masseuttak og -deponi på Drivenes TT ANLEGG AS Regulering av Masseuttak og -deponi på Drivenes i Vennesla kommune PLANPROGRAM TIL KONSEKVENSUTREDNING Ortofoto fra GIS-line Dokumentnr -01 Versjon 00 Utgivelsesdato 11112010 Utarbeidet Kontrollert

Detaljer

Prosjekt: Fv.17 og fv. 720 Østvik - Sprova - Malm. Parsell: Beitstadsundet - Sprova - Malm. Kommuner: Verran og Steinkjer

Prosjekt: Fv.17 og fv. 720 Østvik - Sprova - Malm. Parsell: Beitstadsundet - Sprova - Malm. Kommuner: Verran og Steinkjer PLANPROGRAM - Del av reguleringsplan SVV Prosjekt: Fv.17 og fv. 720 Østvik - Sprova - Malm Parsell: Beitstadsundet - Sprova - Malm Kommuner: Verran og Steinkjer Region midt Steinkjer kontorsted Høringsutgave

Detaljer

Mulighetsstudie for kryssing av Glomma.

Mulighetsstudie for kryssing av Glomma. Mulighetsstudie for kryssing av Glomma. Presentasjon av ulike alternativer og status for rv. 22. Statens vegvesen region øst. Oslo 12.12.2012. Edgar Sande Disposisjon: Status for rv. 22; Isakveien-Garderveien.

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 110/13 Plan- og utviklingsutvalget 29.10.2013 135/13 Molde formannskap 05.11.2013 103/13 Molde kommunestyre 14.11.

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 110/13 Plan- og utviklingsutvalget 29.10.2013 135/13 Molde formannskap 05.11.2013 103/13 Molde kommunestyre 14.11. Molde kommune Rådmannen Arkiv: 124/Q32/&30 Saksmappe: 2012/2549-42 Saksbehandler: Jostein Bø Dato: 20.10.2013 Saksframlegg Kommunedelplan Møreaksen - godkjenning Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 110/13 Plan-

Detaljer

Forslag til planprogram for Hordnesvegen/Hordvik Offentlig detaljreguleringsplan

Forslag til planprogram for Hordnesvegen/Hordvik Offentlig detaljreguleringsplan Fana gnr. 98 bnr. 8 m.fl. PlanID 62460000. Offentlig detaljreguleringsplan. Hordnesvegen/Hordvik 28.09.2012 Forslag til planprogram for Hordnesvegen/Hordvik Offentlig detaljreguleringsplan Statens vegvesen

Detaljer

Hias IKS. Planprogram for Hias Nordsveodden

Hias IKS. Planprogram for Hias Nordsveodden Planprogram for Hias Nordsveodden Utgave: 1 Plannummer: 0417 312 Dato: 18.05.2016 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Planprogram for Hias Nordsveodden Utgave/dato: 1/ 18.5.2016 Filnavn:

Detaljer

Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss

Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss Åpent møte Modum kommune: 17. januar 2017 Prosjektleder: Kari Floten Planleggingsleder: Ole Magnus Haug VELKOMMEN Rv. 35 Hokksund-Åmot og fv. 287 Åmot-Haugfoss

Detaljer

E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Vindafjord 20. jan Dagsorden

E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Vindafjord 20. jan Dagsorden E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Vindafjord 20. jan Dagsorden Velkommen ved ordfører i Vindafjord ca. 5 min Presentasjon ved Statens vegvesen ca. 40 min Pause ca. 10 min Spørsmål / kommentarer ca. 45 min

Detaljer

Innsigelse mot 3A-3, delstrekning C. Statens vegvesen fraråder følgende alternativer: 1B, delstrekning A og C 3A-5, delstrekning A

Innsigelse mot 3A-3, delstrekning C. Statens vegvesen fraråder følgende alternativer: 1B, delstrekning A og C 3A-5, delstrekning A Tiltakshavers anbefaling Det er i teksten under gitt en felles anbefaling for Ås og Ski kommuner da det er viktig for Statens vegvesen at strekningen blir sett på under ett. Statens vegvesen har konsekvensutredet

Detaljer

Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen; informasjonsmøte

Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen; informasjonsmøte Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen; informasjonsmøte 3. okt 2016 Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen Helganesvegen på Karmøy. Informasjonsmøte 3. oktober 2016 Oppstart av planarbeid og høring

Detaljer

FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER

FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER STRAUMSUNDBRUA - LIABØ 29/30-05-2012 Lars Arne Bø HVA ER IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER? Ikke prissatte konsekvenser er konsekvenser for miljø og samfunn som ikke er

Detaljer

Planprogram. Gressli industriområde 2. Planident TYDAL KOMMUNE. 5. februar 2016 Skrevet av: Kirkvold Hilde Ragnfrid

Planprogram. Gressli industriområde 2. Planident TYDAL KOMMUNE. 5. februar 2016 Skrevet av: Kirkvold Hilde Ragnfrid Planprogram Gressli industriområde 2 Planident 1665-2015-003 TYDAL KOMMUNE 5. februar 2016 Skrevet av: Kirkvold Hilde Ragnfrid Planprogram Gressli industriområde 2 Forord Tydal kommune legger med dette

Detaljer

Skillemo Industriområde Planprogram 2. juni 2014

Skillemo Industriområde Planprogram 2. juni 2014 Skillemo Industriområde Planprogram 2. juni 2014 Alta kommune, Avd. for Samfunnsutvikling Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og formål... 3 1.1 Kommuneplanens Arealdel... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Formål...

Detaljer

Fredsvika massetak Nesset kommune PLANPROGRAM Beskrivelse for gjennomføring av planprosessen

Fredsvika massetak Nesset kommune PLANPROGRAM Beskrivelse for gjennomføring av planprosessen Fredsvika massetak Nesset kommune PLANPROGRAM Beskrivelse for gjennomføring av planprosessen Fredsvika massetak sett fra sør mot sjøen utenfor Meisalnesset og Fv. 62 nedenfor uttaket Sist revidert: 24-11-15

Detaljer

Planprogram (FORSLAG)

Planprogram (FORSLAG) Planprogram (FORSLAG) Reguleringsplan for vegforbindelse mellom Fogn, Bokn, Byre, Halsnøy og Børøy Reguleringsplan med tilhørende planprogram mai 2011 Planprogram, reguleringsplan for ny vegforbindelse

Detaljer

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Planprogram... - 3-2. DAGENS SITUASJON... - 4-2.1 Beliggenhet... -

Detaljer

Kommunedelplan for rv. 4 Kjul-Åneby sør. Informasjonsmøte. 21. mai 2013

Kommunedelplan for rv. 4 Kjul-Åneby sør. Informasjonsmøte. 21. mai 2013 Kommunedelplan for rv. 4 Kjul-Åneby sør Informasjonsmøte 21. mai 2013 Dagsorden Velkommen Orientering om planprosessen Hva skal planlegges - orientering om prosjektet + video Innspill og spørsmål til planarbeidet

Detaljer

E39 Rogfast Laupland Knarholmen, inkl. tunnel/kråga. Forslag til detaljreguleringsplan med konsekvensutredning. Informasjonsmøte 9. feb.

E39 Rogfast Laupland Knarholmen, inkl. tunnel/kråga. Forslag til detaljreguleringsplan med konsekvensutredning. Informasjonsmøte 9. feb. E39 Rogfast Laupland Knarholmen, inkl. tunnel/kråga Forslag til detaljreguleringsplan med konsekvensutredning Informasjonsmøte 9. feb. 2015 Statens vegvesen v/ Tor Geir Espedal Bjørn Åmdal og Tore Bjørnø

Detaljer

Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland

Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland Informasjonsmøte Ski rådhus 29. juni 2015: 1. Bakgrunn for tiltaket 2. Hensikt med planprogrammet 3. Forholdet til Gjersrud-Stensrud 4. Beskrivelse av tiltaket 5.

Detaljer

1. Planarbeidet. 1.1 Bakgrunn og formål

1. Planarbeidet. 1.1 Bakgrunn og formål INNHOLD 1. Planarbeidet...1 1.1 Bakgrunn og formål...1 1.2...1 2. Krav om konsekvensutredning...1 2.1 Forskrift om konsekvensutredning...2 3. Planens geografiske avgrensning...2 4. Planstatus, føringer

Detaljer

Folkemøte Kvaløya. Ny Tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya

Folkemøte Kvaløya. Ny Tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya Folkemøte Kvaløya Ny Tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya Bakgrunn for og hensikt med møtet Varslet oppstart av planarbeid 9. april Forslag til planprogram er på høring frem til 2. juni Planprogram:

Detaljer

Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011

Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011 1 Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011 Lars Syrstad, Rambøll Norge AS PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges 1 PLANBESKRIVELSE 3 Alle planer skal

Detaljer

Planprogram for områderegulering av Jåbekk Fengsel

Planprogram for områderegulering av Jåbekk Fengsel Mandal kommune Teknisk forvaltning MANDAL KOMMUNE Planprogram for områderegulering av Jåbekk Fengsel Forord Mandal kommune har igangsatt planarbeid med utarbeiding av områderegulering for Jåbekk fengsel.

Detaljer

Rv. 80 gang- og sykkelveg Stranda Røvik Reguleringsplan for balansefylling ved Klungset Fauske kommune Januar 2012

Rv. 80 gang- og sykkelveg Stranda Røvik Reguleringsplan for balansefylling ved Klungset Fauske kommune Januar 2012 Forslag til planprogram Rv. 80 gang- og sykkelveg Stranda Røvik Reguleringsplan for balansefylling ved Klungset Fauske kommune Januar 2012 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. PLANPROGRAM... 5 2.1 Hva er et

Detaljer

Forslag til felles forskrift om konsekvensutredning. Hva betyr dette i praksis for kommuner og regionale myndigheter?

Forslag til felles forskrift om konsekvensutredning. Hva betyr dette i praksis for kommuner og regionale myndigheter? Forslag til felles forskrift om konsekvensutredning. Hva betyr dette i praksis for kommuner og regionale myndigheter? Mari Hulleberg 7. Desember 2016 Skulpturlandskap Nordland - Ballangen Foto: Vegar Moen

Detaljer

Statens vegvesen. Unntak fra utredningsplikten når tiltaket er tilfredsstillende utredet på høyere plannivå

Statens vegvesen. Unntak fra utredningsplikten når tiltaket er tilfredsstillende utredet på høyere plannivå Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Lier kommune og Drammen kommune Statens vegvesen region sør Saksbehandler: Jorunn Kveim Låte Vår dato: 30.01.2015 Vår referanse: Detaljregulering for Rv.23 Linnes-E18

Detaljer

Vedlegg til bestilling av oppstartsmøte for Verkstomten-Askvegen, gnr. 4 bnr. 424 m.fl.

Vedlegg til bestilling av oppstartsmøte for Verkstomten-Askvegen, gnr. 4 bnr. 424 m.fl. Vedlegg til bestilling av oppstartsmøte for Verkstomten-Askvegen, gnr. 4 bnr. 424 m.fl. 1. Kort presentasjon av tiltaket/planområdet Eiendommen består i dag av en bolig og en gammel fabrikkbygning og kai.

Detaljer

Kommunedelplan med konsekvensutredning Fv. 283 Rosenkrantzgata Åpent møte på Øren skole

Kommunedelplan med konsekvensutredning Fv. 283 Rosenkrantzgata Åpent møte på Øren skole Kommunedelplan med konsekvensutredning Fv. 283 Rosenkrantzgata 29.6.2016 Åpent møte på Øren skole 1 Åpent møte om planlegging av Rosenkrantzgata Dagens hovedtema er forslaget til Planprogram Hele prosessen

Detaljer

3/29/2012 PLANINITIATIV PLANBESKRIVELSE. Formål og utnyttelse. Skisse av hva som planlegges. Alle planer skal ha en planbeskrivelse

3/29/2012 PLANINITIATIV PLANBESKRIVELSE. Formål og utnyttelse. Skisse av hva som planlegges. Alle planer skal ha en planbeskrivelse PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges PLANBESKRIVELSE 2 Alle planer skal ha en planbeskrivelse Forklarer og beskriver planarbeidet og planforslaget Ikke juridisk

Detaljer

PLANINITIATIV. Formål og utnyttelse. Planavgrensning. Skisse av hva som planlegges

PLANINITIATIV. Formål og utnyttelse. Planavgrensning. Skisse av hva som planlegges PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges PLANBESKRIVELSE 2 Alle planer skal ha en planbeskrivelse Forklarer og beskriver planarbeidet og planforslaget Ikke juridisk

Detaljer

Reguleringsplan for xxxxxxxxx Forslag til planprogram (utkast dd.mm.åååå)

Reguleringsplan for xxxxxxxxx Forslag til planprogram (utkast dd.mm.åååå) Reguleringsplan for xxxxxxxxx Forslag til planprogram (utkast dd.mm.åååå) Bilde eller illustrasjon Foto: Sissel Skjervum Bjerkehagen Forslagsstiller Utarbeidet av Forslag dd.mm.åååå 2 Bakgrunn for planarbeidet...

Detaljer

Forslag til planprogram vedrørende utarbeidelse av detaljreguleringsplan for Turløype Storvatnet rundt. Forslagsstiller: Herøy Kommune

Forslag til planprogram vedrørende utarbeidelse av detaljreguleringsplan for Turløype Storvatnet rundt. Forslagsstiller: Herøy Kommune Forslag til planprogram vedrørende utarbeidelse av detaljreguleringsplan for Turløype Storvatnet rundt. Forslagsstiller: Herøy Kommune 1. Formål 1.1 Formål med planarbeidet Formålet med denne reguleringsplanen

Detaljer

Plansystemet etter ny planlov

Plansystemet etter ny planlov Plansystemet etter ny planlov av Tore Rolf Lund, Horten kommune Vestfold energiforum 26.oktober 2009 Ny plan- og bygningslov Plandelen trådte i kraft fra 1.7.2009 Nye virkemidler for klima- og energiarbeidet

Detaljer

Planprogram for konsekvensutredning

Planprogram for konsekvensutredning Planprogram for konsekvensutredning Statens vegvesens håndbok 140 Konsekvensanalyser skal benyttes i konsekvensanalysen både med hensyn til metodikk og presentasjon av konsekvenser. Utredningsalternativene

Detaljer

Sarunas Paradnikas. Planprogram Fiskecamp Risfjorden i Nordkapp kommune

Sarunas Paradnikas. Planprogram Fiskecamp Risfjorden i Nordkapp kommune Planprogram Fiskecamp Risfjorden i Nordkapp kommune Utgave: 1 Dato: 3.1.2017 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Planprogram Utgave/dato: 1/ Filnavn: Planprogram.docx Arkiv ID Oppdrag:

Detaljer

DE/KART/ANNET. Mai Planprogram. Nytt kryss E6 og E8 i Skibotn Vegutbedring E8 Halsebakkan

DE/KART/ANNET. Mai Planprogram. Nytt kryss E6 og E8 i Skibotn Vegutbedring E8 Halsebakkan DE/KART/ANNET Mai - 2010 Planprogram Nytt kryss E6 og E8 i Skibotn Vegutbedring E8 Halsebakkan Planprogram 1 Side Planprogram Dette planprogram danner grunnlag for planarbeidet med reguleringsplan for

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4609-11 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4609-11 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/4609-11 Arkiv: L12 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FORSLAG TIL PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR ULVANGSØYA HYTTEFELT LEIRFJORD KOMMUNE, PLANID: 201502 November 2015 Navn på plan/tiltak: Forslag til navn: Detaljregulering for Ulvangsøya hyttefelt Kommune:

Detaljer

Ikke-prissatte konsekvenser

Ikke-prissatte konsekvenser Ikke-prissatte konsekvenser KVU E10 Evenes - Sortland R A P P O R T Veg- og Transportavdelingen Region nord Miljø og trafikksikkerhet Dato: 14.10.2011 Innledning I denne rapporten utføres en vurdering

Detaljer

HØRING PARKVEIEN-BLØDEKJÆR-SYKEHUSET. Siri Skagestein. FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan med konsekvensutredning.

HØRING PARKVEIEN-BLØDEKJÆR-SYKEHUSET. Siri Skagestein. FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan med konsekvensutredning. PARKVEIEN-BLØDEKJÆR-SYKEHUSET HØRING Siri Skagestein FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan med konsekvensutredning Arendal kommune Region sør Arendal, R.vegktr 30.11.2017 Forord Aust-Agder fylkeskommune

Detaljer

Namdalseid kommune. Revidering av kommuneplan 2011-2021. Forslag til planprogram. vedtatt i kommunestyret 18.03.2010 i sak 9/2010.

Namdalseid kommune. Revidering av kommuneplan 2011-2021. Forslag til planprogram. vedtatt i kommunestyret 18.03.2010 i sak 9/2010. Namdalseid kommune Revidering av kommuneplan 2011-2021 vedtatt i kommunestyret 18.03.2010 i sak 9/2010. Forslag til planprogram Høringsfrist 28.04.2010 FORSLAG TIL PLANPROGRAM REVIDERING AV KOMMUNEPLAN

Detaljer

Oppsummering av resultater og anbefalinger fra kommunedelplanarbeidet fv Svelvikveien

Oppsummering av resultater og anbefalinger fra kommunedelplanarbeidet fv Svelvikveien Oppsummering av resultater og anbefalinger fra kommunedelplanarbeidet fv. 319 - Svelvikveien Fv. 319 Svelvikveien Målsetningene i prosjektet Fv. 319 Svelvikveien Status KDP med KU Planen er nå (nesten)

Detaljer

Byrådssak /11. Dato: 10. august 2011. Byrådet. Høring - konseptvalgsutredning (KVU) for E39 Aksdal - Bergen SARK-03-201100219-179. Hva saken gjelder:

Byrådssak /11. Dato: 10. august 2011. Byrådet. Høring - konseptvalgsutredning (KVU) for E39 Aksdal - Bergen SARK-03-201100219-179. Hva saken gjelder: Dato: 10. august 2011 Byrådssak /11 Byrådet Høring - konseptvalgsutredning (KVU) for E39 Aksdal - Bergen NIHO SARK-03-201100219-179 Hva saken gjelder: For statlige investeringer over 500 mill kroner skal

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Varsel om oppstart av detaljregulering for Svartmoegga grustak, i Rendalen kommune

Varsel om oppstart av detaljregulering for Svartmoegga grustak, i Rendalen kommune Navn: Dato 08.05.2012 Varsel om oppstart av detaljregulering for Svartmoegga grustak, i Rendalen kommune I henhold til plan- og bygningsloven 12-8, varsles det om igangsetting av arbeid med detaljregulering

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Averøy formannskap 52/

Utvalg Utvalgssak Møtedato Averøy formannskap 52/ Averøy kommune Arkiv: 20130001 Arkivsaksnr: 2012/1413-57 Saksbehandler: Maxim Galashevskiy Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Averøy formannskap 52/2016 07.06.2016 Detaljreguleringsplanforslag for

Detaljer

Orientering om. Kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens arealdel Johannes Bremer Samkommunestyret 23.10.07

Orientering om. Kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens arealdel Johannes Bremer Samkommunestyret 23.10.07 Orientering om Kommuneplanens arealdel FOLKEMENGDE: AREAL(km2) Innherred samkommune 31980 2193 Levanger kommune 18080 645 Verdal kommune 13900 1548 Målsettinger for Innherred samkommune: bedre tjenester

Detaljer

Revidert forslag til planprogram

Revidert forslag til planprogram Revidert forslag til planprogram Rv. 80 gang- og sykkelveg Stranda Røvik Reguleringsplan for balansefylling ved Klungset Fauske kommune Mai 2012 1 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. PLANPROGRAM... 4 2.1 Hva

Detaljer

TILLEGG TIL PLANPROGRAM

TILLEGG TIL PLANPROGRAM TILLEGG TIL PLANPROGRAM Kommunedelplan med konsekvensutredning Fv. 17 og fv. 720 Kvarving-Sprova-Malm Region midt Høringsutgave 11.11.2011 Forord Statenes vegvesen i samarbeid med Steinkjer og Verran kommune

Detaljer

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 2014/ /

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 2014/ / Statsråden Statens vegvesen Vegdirektoratet Postboks 8142 Dep 0033 OSLO Deres ref Vår ref Dato 2014/048844-047 14/7271-11 10.09.2015 E10 Hålogalandsvegen - fastsettelse av planprogram Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

Byrådssak 1296 /14 ESARK-5120-201312516-29

Byrådssak 1296 /14 ESARK-5120-201312516-29 Byrådssak 1296 /14 Arna gnr. 299 bnr. 25, gnr. 300 bnr. 23 og gnr. 301 bnr. 200. Arnadalsflaten Næring. Arealplan- ID 63340000. Reguleringsplan med konsekvensutredning. Fastsetting av planprogram. ASRO

Detaljer

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM blå arkitektur landskap ab PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen

Detaljer

E39 Vigeland Lyngdal vest

E39 Vigeland Lyngdal vest E39 Vigeland Lyngdal vest Kommunedelplan med konsekvensutredning Velkommen til informasjonsmøte i Lindesnes 12. mai 2016 12.05.2016 www.vegvesen.no/e39vigelandlyngdal/kommunedelplan Kommunedelplan med

Detaljer

PLANPROGRAM MED KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING FOR RETIRO

PLANPROGRAM MED KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING FOR RETIRO PLANPROGRAM MED KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING FOR RETIRO Plannr. 200611, versjon 10.01.2013 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 3 1.1 Situasjon og utviklingstrekk 3 1.2 Formål med planarbeidet 3 2.

Detaljer

21/3 -T3 - 7JUN. : Møreaksen. Planprogram for kommunedelplan Møreaksen. vlstnes KOMmuril. Britvegen 4. 6410 Molde. Aukra kommune.

21/3 -T3 - 7JUN. : Møreaksen. Planprogram for kommunedelplan Møreaksen. vlstnes KOMmuril. Britvegen 4. 6410 Molde. Aukra kommune. Møreaksen Britvegen 4 AS 7 21/3 -T3-7JUN. : vlstnes KOMmuril 6410 Molde Aukra kommune Midsund kommune Molde kommune Vestnes kommune Molde 6. juni 2012 Planprogram for kommunedelplan Møreaksen Under et

Detaljer

Innsigelsesbefaring 28.01.2014 E16 Skaret - Hønefoss. Gert Myhren - planleggingsansvarlig

Innsigelsesbefaring 28.01.2014 E16 Skaret - Hønefoss. Gert Myhren - planleggingsansvarlig Innsigelsesbefaring E16 Skaret - Hønefoss Gert Myhren - planleggingsansvarlig Disposisjon Planprosessen til nå Konsekvensutredningen og Vegvesenets anbefaling Alternativene som var på høring/offentlig

Detaljer

Liabøen Planprogram kommunedelplan og KU

Liabøen Planprogram kommunedelplan og KU Liabøen Planprogram kommunedelplan og KU Godkjent av styre 19.01.2012, sak 1/12 Utgave: 02 Dato: 2011-09-01 Liabøen, Planprogram kommunedelplan og KU 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Liabøen,

Detaljer

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 19.05.14 INNHOLD 1. GENERELT... 3 1.1 Formål med planarbeidet... 3 1.2 Beskrivelse... 3 1.3 Bilder... 3 1.4 Planområdets beliggenhet og størrelse... 4 1.5 Overordnede

Detaljer

DETALJREGULERINGSPLAN FOR ALFHEIM KU-VURDERING. Åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as

DETALJREGULERINGSPLAN FOR ALFHEIM KU-VURDERING. Åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as DETALJREGULERINGSPLAN FOR ALFHEIM 2016 KU-VURDERING Åsmund Rajala Strømnes 21.11.2016 Navn på plan/tiltak: Detaljreguleringsplan for Alfheim Kommune: Vefsn kommune Stedsnavn: Mosjøen Oppstartsmøte: Avholdt

Detaljer

Kristiansund kommune Møre og Romsdal - Uttalelse til høring av planprogram for kommuneplanens samfunnsdel - mål og strategier

Kristiansund kommune Møre og Romsdal - Uttalelse til høring av planprogram for kommuneplanens samfunnsdel - mål og strategier Kristiansund Kommune Adm.enhet: Forvaltningsseksjonen i region Midt Postboks 178 Saksbehandler: Ole Einar Jakobsen Telefon: 94135463 6501 KRISTIANSUND N Vår referanse: 16/17348 Deres referanse: 2016/3447-2

Detaljer

Referatmalen fylles ut før og under oppstartsmøtet. Referatet skal godkjennes av partene.

Referatmalen fylles ut før og under oppstartsmøtet. Referatet skal godkjennes av partene. Os kommune Teknisk, landbruk og miljø REFERAT FRA OPPSTARTSMØTE I PLANSAKER Referatmalen fylles ut før og under oppstartsmøtet. Referatet skal godkjennes av partene. Arbeidstittel (adresse/stedsnavn):

Detaljer

Reguleringsplan for gang- og sykkel vei Leland- Engheim for Plan ID

Reguleringsplan for gang- og sykkel vei Leland- Engheim for Plan ID Beskrivelse av prosjektet 2016 Reguleringsplan for gang- og sykkel vei Leland- Engheim for Plan ID 201604 Arkivsak: Vedtak om igangsetting: 1. Bakgrunn og formål for regulering Planområdet hovedprosjektet

Detaljer

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier Planprogram for Gang-/sykkelvei Ormlia-Lohnelier Utarbeidet av Søgne kommune Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn... 3 2 Situasjonsbeskrivelse... 3 3 Planprosessen... 4 4 Status i arbeidet så langt... 4 5 Forutsetninger

Detaljer

Forslag til planprogram for reguleringsplan

Forslag til planprogram for reguleringsplan Fv. 33 Rassikring Skreikampen, Eidsvoll kommune Forslag til planprogram for reguleringsplan Høringsutgave Region øst 8. november 2016 2 Forord Statens vegvesen legger med dette fram forslag til planprogram

Detaljer

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 Dok.nr: 3 Arkiv: FA-L12 Saksbehandler: Jan-Harry Johansen Dato: 14.03.2014 GRAFITT I JENNESTAD UTTAKSOMRÅDE - UTLEGGING AV PLANPROGRAM Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Fra Aas Jakobsen/Via Nova/Asplan Viak: Bjørn Bertheussen Stein M. Slaatsveen Jan Martin Staavi

Fra Aas Jakobsen/Via Nova/Asplan Viak: Bjørn Bertheussen Stein M. Slaatsveen Jan Martin Staavi Velkommen! Fra Jernbaneverket: Olav Nordli, kommunikasjonsrådgiver (ordstyrer) Anne Braaten, prosjektsjef Jarle Tangen, prosjekteringsleder Gunnar Sletten, fagansvarlig Dagrun Mysen Kulbotten, grunnerverv

Detaljer

Landbruket i kommuneplanen. Lars Martin Julseth

Landbruket i kommuneplanen. Lars Martin Julseth Landbruket i kommuneplanen Lars Martin Julseth Landbruket i kommuneplanen Plan- og bygningsloven, plandelen. Kap 3 3-1. Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven Innenfor rammen av 1-1 skal planer etter

Detaljer

Mer om siling av konsepter

Mer om siling av konsepter Mer om siling av konsepter Prosjektet har vurdert mange konsepter som kan gjøre det enklere å krysse fjorden enn det er i dag. Vi har sett på konsepter med bedre ferjetilbud og nye faste veg- og jernbaneforbindelser

Detaljer

Detaljregulering - planprogram. Prosjekt: Fv. 282 Leirpollskogen bru. Kommune: Tana. Høring av forslag til planprogram. Høringsfrist: 30.

Detaljregulering - planprogram. Prosjekt: Fv. 282 Leirpollskogen bru. Kommune: Tana. Høring av forslag til planprogram. Høringsfrist: 30. NVE Detaljregulering - planprogram Prosjekt: Fv. 282 Leirpollskogen bru Kommune: Tana Høring av forslag til planprogram. Høringsfrist: 30. mars 2016 Region nord Vadsø kontorsted Dato: 15.02.2016 Innhold

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

Hva er god planlegging?

Hva er god planlegging? Hva er god planlegging? Tim Moseng og Trine-Marie Fjeldstad Leknes, fredag 1. mars Foto: Bjørn Erik Olsen Innhold Kommuneplanlegging tilpasset utfordringene i Nordland Planstrategi og kommuneplan Overordnede

Detaljer

ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON

ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON Beregnet til Planforum Dokument type Prosjektpresentasjon Dato 21-03-2014 ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON Revisjon 00 Dato 21-03-2014 Utført av Eva Vefald Bergsodden Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse

Detaljer

Varsel om oppstart av detaljregulering for Ådalen grustak Tylldalen, i Tynset kommune

Varsel om oppstart av detaljregulering for Ådalen grustak Tylldalen, i Tynset kommune Til: Dato 24.08.2012 Varsel om oppstart av detaljregulering for Ådalen grustak Tylldalen, i Tynset kommune I henhold til plan- og bygningsloven 12-8, varsles det om igangsetting av arbeid med detaljregulering

Detaljer

Planprogram for reguleringsplan

Planprogram for reguleringsplan Hjelset Lønset Planprogram for reguleringsplan E39 Hp 23 km 5,5-14,3 Lønset - Hjelset Region midt Juli 2012 Forord Statens vegvesen starter i samarbeid med Molde kommune arbeidet med reguleringsplan med

Detaljer

Statens vegvesen. Notat Prosjekt Biri - Otta Prosjekt E6 Biri - Otta

Statens vegvesen. Notat Prosjekt Biri - Otta Prosjekt E6 Biri - Otta Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: 13165 Prosjekt Biri - Otta Prosjekt E6 Biri - Otta Saksbehandler/innvalgsnr: Bjørn Hjelmstad - 61271326 Vår dato: 06.07.2012 Vår referanse: 2010/001773-076 Kommunedelplan

Detaljer

Planprogram Kommunedelplan for snøscooterløype i Folldal kommune

Planprogram Kommunedelplan for snøscooterløype i Folldal kommune Planprogram Kommunedelplan for snøscooterløype i Folldal kommune 2014-2018 Illustrasjonsbilde fra Wikipedia Innhold 1. Innledning... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Planområde... 3 4. Formål... 3 5. Rammer... 3

Detaljer

KVU-prosessen fra A til Å

KVU-prosessen fra A til Å KVU for kryssing av Oslofjorden KVU-prosessen fra A til Å I KVU for kryssing av Oslofjorden utredes muligheter for mer effektiv transport over Oslofjorden, blant annet mulighet for faste forbindelser for

Detaljer

Plan- og bygningsloven som samordningslov

Plan- og bygningsloven som samordningslov Plan- og bygningsloven som samordningslov Kurs i samfunnsmedisin Dyreparken Rica hotell 10.9.2014 Maria Fremmerlid Fylkesmannens miljøvernavdeling Hva er plan og hvorfor planlegger vi? Plan angår deg!

Detaljer

BILDE. "xxxxxxxxxxxx" PLANBESKRIVELSE. områderegulering/detaljregulering. Eigersund kommune. for. Dato for siste revisjon av beskrivelse:

BILDE. xxxxxxxxxxxx PLANBESKRIVELSE. områderegulering/detaljregulering. Eigersund kommune. for. Dato for siste revisjon av beskrivelse: Eigersund kommune PLANBESKRIVELSE for "xxxxxxxxxxxx" områderegulering/detaljregulering BILDE Beskrivelse er datert: Dato for siste revisjon av beskrivelse: Dato for kommunestyres vedtak: xx.xx.xxxx xx.xx.xxxx

Detaljer

PRESENTASJON AV PLANPROGRAM. Fv.283 Rosenkrantzgata Kommunedelplan med konsekvensutredning

PRESENTASJON AV PLANPROGRAM. Fv.283 Rosenkrantzgata Kommunedelplan med konsekvensutredning PRESENTASJON AV PLANPROGRAM Fv.283 Rosenkrantzgata Bakgrunn, eksisterende forhold Viktigste/Eneste inn-/ut-korridor vest for Drammen nord for Drammenselven Trafikkmengden er i dag på samme nivå som før

Detaljer

Saksbehandler: Elisabeth von Enzberg-Viker Arkiv: Q62 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Saksbehandler: Elisabeth von Enzberg-Viker Arkiv: Q62 Arkivsaksnr.: 14/ Dato: DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth von Enzberg-Viker Arkiv: Q62 Arkivsaksnr.: 14/9689-20 Dato: 07.04.2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING AV INTERCITY VESTFOLDBANEN

Detaljer

Littebittegrann om Bærum

Littebittegrann om Bærum Landskonferanse - Vellenes fellesorganisasjon 10. mars 2012 Muligheter og begrensninger i den nye plan og bygningsloven Kjell Seberg reguleringssjef i Bærum kommune Skal si litt om: Utviklingen i Bærum

Detaljer

Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid

Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid Prosjektleder Ellen Korvald Nore og Uvdal 12. mai 2009: Utgangspunkt for prosjektet Planprogrammets rammer Lokale prosesser Oppdrag fra

Detaljer

19.03.2015. Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet. Størst oppmerksomhet på Oslo - Bergen. Noen forutsetninger for analysene

19.03.2015. Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet. Størst oppmerksomhet på Oslo - Bergen. Noen forutsetninger for analysene Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet Hans Silborn, Styringsstaben, Vegdirektoratet Fra E39 og Sørlandsbanen i sør til E136 og Raumabanen i nord Riksveger: E136 over Raumadalen over

Detaljer

Helse Møre og Romsdal HF Tilgjengelighetsanalyser Rapport 2: Framtidig transportnettverk og befolkning (år 2030) Utgave: 3 Dato: 2014-09-11

Helse Møre og Romsdal HF Tilgjengelighetsanalyser Rapport 2: Framtidig transportnettverk og befolkning (år 2030) Utgave: 3 Dato: 2014-09-11 Tilgjengelighetsanalyser Rapport 2: Framtidig transportnettverk og befolkning (år 2030) Utgave: 3 Dato: 2014-09-11 Tilgjengelighetsanalyser Rapport 2: Framtidig transportnettverk og befolkning (år 2030)

Detaljer

Reguleringsplan med konsekvensutredning for Dokkedalen fjelltak Planprogram

Reguleringsplan med konsekvensutredning for Dokkedalen fjelltak Planprogram INNHOLD 1. Planarbeidet... 1 1.1 Bakgrunn og formål... 1 1.2... 1 2. Krav om konsekvensutredning... 1 2.1 Forskrift om konsekvensutredning... 2 3. Planens geografiske avgrensning... 2 4. Planstatus, føringer

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR OMRÅDEREGULERING

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR OMRÅDEREGULERING FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR OMRÅDEREGULERING N O R D L I G D E L A V L O V U N D I L U R Ø Y K O M M U N E Side 1 av 9 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Forord... 1.1. Forslagsstiller orientering... s.3 1.2. Områdeplan

Detaljer

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 1 PROGRAM 2 Plansystemet og formål Planinitiativ og prosesser Plankartet - formål og innhold Planbestemmelser Konsekvensutredning Planbehandling

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 4/13 Formannskapet 04.02.2013 7/13 Kommunestyret 19.02.2013

Saksnr Utvalg Møtedato 4/13 Formannskapet 04.02.2013 7/13 Kommunestyret 19.02.2013 Kvæfjord kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: 24.01.2013 2011/1743 Saksbeh: Saksbeh. tlf: Torbjørn Larsen 77 02 30 04 Saksnr Utvalg Møtedato 4/13 Formannskapet 04.02.2013 7/13 Kommunestyret 19.02.2013

Detaljer

Forslag til planprogram for reguleringsplan med konsekvensutredning Øvre Stenbrottet Hyttefelt Os kommune

Forslag til planprogram for reguleringsplan med konsekvensutredning Øvre Stenbrottet Hyttefelt Os kommune Laila og Johan Midtaune Øvre Stenbrottet Hyttefelt Os kommune Plan-id 201602 Versjon: Revidert etter høring 2016-03-10 Oppdragsnr.: 515 2675 Øvre Stenbrottet Hyttefelt Os kommune Plan-id 201602 ppdragsnr.:515

Detaljer

Planen vil delvis erstatte følgende områder i reguleringsplan for Kilbognesodden: - Friluftsområder på land - Privat veg parkering

Planen vil delvis erstatte følgende områder i reguleringsplan for Kilbognesodden: - Friluftsområder på land - Privat veg parkering BESTEMMELSER Dato: 30.06.2014 Revidert: Vedtatt: 1 PLANTYPE, PLANENS FORMÅL OG AVGRENSING 1.1 PLANTYPE Planen er en detaljregulering etter Plan- og bygningslovens 12-3. 1.2 FORMÅL Detaljreguleringen skal

Detaljer

PLANPROGRAM - KOMMUNEPLAN FOR OSEN KOMMUNE

PLANPROGRAM - KOMMUNEPLAN FOR OSEN KOMMUNE PLANPROGRAM - KOMMUNEPLAN FOR OSEN KOMMUNE Befolkningsutvikling - Identitet og stolthet Osen Vi tar vare på hverandre 1. gangs behandlet i Formannskapet 24. mars 2014 sak 4/14 Høring og offentlig ettersyn

Detaljer

Nittedal kommune FORSLAG TIL KOMMUNEDELPLAN FOR RV. 4 KJUL ÅNEBY SØR DATO:

Nittedal kommune FORSLAG TIL KOMMUNEDELPLAN FOR RV. 4 KJUL ÅNEBY SØR DATO: Valg av alternativ skjer gjennom vedtak i Nittedal kommune. Kart og planbestemmelser vil oppdateres i henhold til vedtak ved at uaktuelle alternativer fjernes. Behovet for bestemmelser til kommunedelplanen

Detaljer

Planprogram Massedeponi/veg til området Gnr 42/44 Bnr 2/3 Egersund kommune

Planprogram Massedeponi/veg til området Gnr 42/44 Bnr 2/3 Egersund kommune Oppdragsgiver T Holand Maskin AS Rapporttype Planprogram 2014-01-10 Planprogram Massedeponi/veg til området Gnr 42/44 Bnr 2/3 Egersund kommune Januar 2014 Foto: Ivar Vigre 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1 Bakgrunn

Detaljer