Plan og KU forskning. Meldingsblad fra Senter for Plan og KU Nr Introduksjon. Lovendinger om klage og innsigelse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Plan og KU forskning. Meldingsblad fra Senter for Plan og KU Nr. 1-2004. Introduksjon. Lovendinger om klage og innsigelse"

Transkript

1 Introduksjon Denne utgaven av meldingsbladet fra Plan- og KU-senteret på NIBR inneholder en variasjon av bidrag, fra resultater av forskningsarbeider, til nyheter og informasjon om arrangementer. Oppfordringen har gått ut til hele senterets nettverk om å bidra, og en god del flere enn forrige gang har benyttet seg av dette. Dette er nok en påminnelse om at meldingsbladet gjerne publiserer relevant stoff fra alle som kan tenkes å bidra med det. Som en slags hovedoverskrift ønsker vi denne gangen å markere at forlag til endring i plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger (KU), som byr på store endringer, nå er oversendt Stortinget. Se nærmere omtale nedenfor. Av Martin Hanssen, NIBR, Redaktør Store lovendringer om konsekvensutredninger (KU) 26. mars 2004 bestemte regjeringen seg for å fremme Odelstingsproposisjon nr. 47 ( ) om endringer i plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger. Hovedgrepene i lovforslaget er at vi får KU-plikt for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø, naturressurser og samfunn. Dette avløser en egen KU-plikt for tiltak i de tilfelle der det utarbeides en reguleringsplan for tiltaket. I tillegg til dette innføres det KU-plikt for fylkesplaner og kommuneplaner som fastsetter retningslinjer eller rammer for fremtidig utbygging. Men det innføres også KU-plikt for nærmere bestemte planer og tiltak etter andre lover. Denne formuleringen, som vil måtte presiseres i forskrifts form, kan sies å være en restkategori av planer og tiltak som omfattes av de to EØSdirektivene om KU av henholdsvis planer/programmer og tiltak, men som ikke behandles etter plan- og bygningsloven. Vi vil måtte vente på avklaringer i forskrift på hvilke planer og tiltak dette er. Av Martin Hanssen, NIBR Link til Ot. Prp. nr. 47 ( ): /index-dok000-b-n-a.html Lovendinger om klage og innsigelse i plan- og bygningsloven Det er også nylig fremmet en Odelstingsproposisjon, nr 31 ( ), om innskrenkninger i adgangen til fremme klage eller innsigelse mot forhold som allerede har vært avgjort. Sammen med endringene i KUreglene, oppsummerer dette de lovendringene Miljøverndepartementet har tatt initiativ til etter Planlovutvalgets utredning, så langt. Martin Hanssen, NIBR Link til Ot. Prp. nr. 31 ( ): Meldingsbladet nr

2 ubl/otprp/ /indexdok000-b-n-a.html Kulturminner og kulturmiljøer Med utgangspunkt i en undersøkelse om kulturminnevernets legitimitet og praksis i plansaker, hvor Nannestad kommune og bydelen Madla i Stavanger er cases, synes det som kulturminner og kulturmiljøer i liten grad er premisser i kommunenes arealplanlegging, selv om kulturverdier oppfattes som viktige og verdifulle å ta vare på. Begge steder synes landbruks- og landskapsinteresser - i tillegg til ulike typer utbygginger - å være viktigere premisser i arealplanleggingen enn kulturminner og kulturmiljøer. Et spørsmål som kan reises er om kulturminner er noe alle er tilhengere av så lenge de ikke kommer i konflikt med andre interesser og fremstår som hindre for utvikling. Det er spesielt når det gjelder nyere kulturminner, hvor verneverdiene kanskje ikke er åpenbare, at kulturminneinteressene kan bli skjøvet til side i forhold til utbyggingsinteresser. Felles for begge casene er at kulturmiljø fremstår som en lite påaktet eller uklar kategori i arbeid med kulturminner i arealplanleggingen. Erfaringene fra de to studieområdene er at det trengs mer kunnskap om hvordan kulturmiljø oppfattes og håndteres i ulike kommuner, og om det er noen saker der kulturmiljøer er involvert som peker seg ut som spesielt konfliktfylte. Av Ragnhild Skogheim, NIBR Riksantikvarens kulturminnebase Askeladden er i drift Den 20. januar i år åpnet miljøvernminister Børge Brende kulturminnebasen Askeladden. Askeladden er den offisielle databasen over alle automatisk og vedtaksfredete kulturminner og kulturmiljøer. Den inneholder det tidligere Fornminneregisteret, Fredningsregisteret og Kirkeregisteret. Askeladden er tilgjenglig over Internet for den offentlige forvaltningen og statlige sektormyndigheter. Brukere kan søke etter objekter, produsere enkle kart, og lage egen statistikk. Det er også muligheter for å eksportere data i SOSI-format for de mer avanserte GIS-brukere og eksportere data til regenarkprogrammer. Innlasting av kartdata for fornminner pågår fortsatt, men etter planen skal 85 % av kommunene være ferdigstilt i løpet av året. For å få passord gå til og klikk på registreringsskjema. Fyll det ut og trykk på lagre. Om kort tid vil du få tilsendt en e-post med passord. Etter å ha mottatt passord og logget deg inn, klikker du på Opplæring for å komme i gang med brukerveiledning. Send e-post til Meldingsbladet nr

3 hvis du har spørsmål. Av Joel Boaz, Riksantikvaren Utvikling av kvalitetskriterier for KU Rapporten er utarbeidet for Miljøverndepartementet, primært med sikte på å lage et opplegg for å overvåke kvaliteten på selve KUrapportene. Arbeidet har tatt utgangspunkt i en gjennomgang av utenlandske Review-pakker, tidligere norske erfaringer og evalueringer og kjennskap til utviklingsarbeid innenfor det strategiske instituttprogrammet om KU innenfor Miljøalliansen. Sentralt har vært å utvikle et systematisk opplegg i tråd med den internasjonale tradisjonen for vurdering av KU-rapporter - med vekt på noen få hovedtemaer, tilhørende undertemaer og vurdering av temaenes relevans i den enkelte sak. Her skjer vurdering på en flerdelt skala, noe som kan gi grunnlag for mer aggregerte vurderinger for standard på KU-rapporten og sett i sammenheng med generell standard og praksis på feltet. Et foreløpig skjematisk opplegg er testet ut på 4 nyere KU-saker: En golfbane, E6 Melhus, ny varemesse på Lillestrøm og et steinbrudd i Larvik. Prosjektet har krevd en særlig innsats på temaet relevans og forholdet mellom utredningsprogram og rapport, forhold hvor utenlandske opplegg har gitt få holdepunkter i arbeidet. Hovedtemaene skjemaet er: Tiltaksbeskrivelse, Konsekvensbeskrivelse, Beslutning og iverksetting, Presentasjon og Relevans. Av Tor Lerstang og Einar Leknes Samarbeidsrapport TØI og Rogalandsforskning, rapport RF 2003/131 Byutviklingskonsulenten Innenfor rammen av Byutviklingsprogrammet i Forskningsrådet har NIBR gjennomført en kvalitativ undersøkelse blant et lite antall byutviklingskonsulenter og deres oppdragsgivere. Byutvikling har vi definert ganske vidt, men har hatt et særlig øye for det som kan kalles transformasjon av byrommet, dvs. omforming og utvikling av tidligere tiders arealbruk og bystruktur. Konsulentene kan spille svært ulike roller i byutviklingen. I noen tilfeller kan deres arbeid ha preg av en sekretærfunksjon, mens de i andre sammenhenger kan være sentrale premissleverandører for utformingen av en hel bydel. Våre samtaler med bestillere og konsulenter har avdekket sterke avhengighetsforhold, nære relasjoner, stor grad av fordragelighet, stor tilfredshet med prestasjonene på begge sider. Det betyr ikke at det er et knirkefritt samarbeid. Det kan oppstå konflikter både mht økonomiske rammer og innholdet i et oppdrag. Meldingsbladet nr

4 Konsulentene spiller en viktig rolle i byutviklingsprosesser, og særlig i transformasjonsprosesser, fordi de besitter faglig kompetanse som er viktig for utbyggere/eiendomsutviklere. De representerer nødvendig kapasitet for det offentlige, de er dyktige til å drive planprosesser framover og de fyller en viktig funksjon som grensearbeidere mellom privat og offentlig sektor. Av Arvid Strand, NIBR NIBR-rapport 2004:2 Byutviklingskonsulenten. Fagekspert eller prosessaktivist i spenningsfeltet mellom det private initiativ og den offentlige vanmakt? Bærekraftig byutvikling nye planleggingsutfordringer NIBR har for Norges forskningsråd studert nye utfordringer for bærekraftig byutvikling. Prosjektet har dreid seg om å utvikle et såkalt bærekraftbarometer for norske byer, og på å studere nye urbaniseringstendenser i de største byene. Urbanitet viser seg å ha nye og positive effekter på miljø. Selv om urbanisering tradisjonelt har vært uløselig knyttet til økende miljøbelastninger, viser nyere trekk ved byutviklingen seg å ha gunstige miljøkonsekvenser: Sentralisering og fortetting sparer arealer og energi, gir kortere reiser og flere som går og sykler. Det paradoksale er at mye av dette ikke skyldes et aktivt miljøvern. De urbane aktørene har neppe en intendert miljøeffekt som sin beveggrunn; miljøgevinsten er antakelig høyst utilsiktet for dem. Et bærekraftperspektiv forutsetter et samlet blikk på forholdet interferensen - mellom miljø-, nærings- og velferdsutvikling. Det gir en særlig oppmerksomhet på uintenderte heldige og uheldige - konsekvenser av utviklingstrekk på andre områder. Gjennom en bredt anlagt survey til et representativt utvalg beboere i Oslo, Bergen og Trondheim har vi på ulike måter undersøkt intensjoner og konsekvenser i forholdet mellom byliv og miljøvern. Vi finner at folk i bykjernen er mer miljøvennlige enn i ytre bydeler. Deres mer miljøvennlige reisevaner er ikke primært forankret i et høyt miljøengasjement. De som rapporterer om størst belastninger ved bylivet av byens stress, mas og forurensning bor ikke i bykjernen, men i ytre bydeler. Det ser ut til at byliv og miljøvern lar seg nå forene på nye måter enn det vi tradisjonelt har tenkt. Av Vibeke Nenseth, NIBR Universell utforming og kommunal planlegging Utemiljø, bygninger og anlegg er ofte utformet slik at mennesker med ulike funksjonshemninger støter på barrierer og ekskluderes fra deltakelse. Gjennom strategien universell utforming skal man sørge for at bygninger, utemiljøer og kommunikasjonsmidler er utformet på en slik måte at løsningene er brukbare for Meldingsbladet nr

5 alle, slik at unødvendige tilleggsløsninger for funksjonshemmede kan unngås. NIBR har nylig foretatt en dybdeundersøkelse av to kommuner som har kommet relativt langt både mht. medvirkning og å utarbeide bindende reguleringsbestemmelser for å fremme hensynet til tilgjengelighet og universell utforming. Den ene er Fauske kommune i Nordland og den ande er Sørum kommune i Akershus. Undersøkelsen viser at juridisk bindende reguleringsbestemmelser er et viktig verktøy i arbeidet for universell utforming, fordi man da har et konkret hjemmelsgrunnlag for å kreve tilgjengelighet i byggesaksbehandlingene. Vi finner allikevel at rådet for funksjonshemmede ikke bør slippe plansaken etter at den er vedtatt, men bør spille en aktiv rolle i iverksettelsen for at resultatet i praksis skal blir bra. Når det gjelder medvirkning er høring sent i planprosessen den primære medvirkningsformen, og at det ikke er noen enkel oppgave å få realisert aktiv og tidlig medvirkning fra funksjonshemmede i planprosessene selv i to kommuner som har kommet så langt som disse. Av Knut Bjørn Stokke og Martin Hanssen Utbyggingsavtaler sosial infrastruktur og boligpolitisk styring Byggforsk og Asplan Viak har nylig avsluttet et prosjekt for Kommunal- og Regionaldepartementet som belyser temaet utbyggingsavtaler og sosial infrastruktur både teoretisk og empirisk. I prosjektets teoretiske del drøftes bruk av utbyggingsavgifter i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Modellberegninger gir som resultat at utbyggingsavgifter under relativt vide betingelser vil lede til et samfunnsøkonomisk gunstig nivå på boligbygging og befolkningsutvikling. Drøftingen viser videre at en rigid reguleringspolitikk virker mer ekskluderende på svake grupper enn utbyggingsavgifter. Valget mellom utbyggerfinansiering og statlige overføringer vil i noen grad være en avveining mellom effektivitetshensyn og fordelingshensyn. I prosjektets empiriske del beskrives praksis for finansiering av sosial infrastruktur gjennom utbyggingsavtaler i vekstkommunene Ski, Ullensaker, Vestby og Bærum i Akershus. En viktig konklusjon er at slik finansiering synes å ha et langt mindre omfang enn den offentlige debatten skulle tyde på. Også i de kommuner som hvor sosial infrastruktur har vært omfattet av utbyggingsavtaler, bygges mange boliger uten at slike kostnader utløses. Det pr i dag er ikke mulig å konkludere om finansiering av sosial infrastruktur gir økt eller redusert boligbygging, og heller ikke om evt innvirkning på boligprisene. Kontaktpersoner for prosjektet er Per Medby, Byggforsk som har vært prosjektleder og Henning Sunde, Asplan Viak. Rapporten kan bestilles fra Byggforsk. Meldingsbladet nr

6 I et oppfølgingsprosjekt skal de samme fagmiljøene se nærmere på dagens bruk av utbyggingsavtaler som boligpolitisk verktøy og hva som kan skje med dette ved en evt kommende lovregulering i hht Planlovutvalgets eller Bygningslovutvalgets forslag. Asplan Viak vil ha prosjektledelsen for dette arbeidet med Henning Sunde som kontaktperson. Av Henning Sunde, Asplan Viak Skolegård jungel eller luftegård? Rapporten er en studie av nærmiljøanlegg, barn og fysisk aktivitet i skolen presenterer en undersøkelse av fire skolegårder med ulike typer nærmiljøanlegg. Utformingen av skolegården får store konsekvenser for barns muligheter til å være fysisk aktive og for det sosiale miljøet på skolen. Vi har sett at i noen skolegårder har barna ti ganger så stort areal å boltre seg på som i andre. Plassmangel er et generelt problem i mange skolegårder. Der det er trangt om plassen blir aktivitetsmønsteret begrenset, gutter og fotball dominerer. Noen skolegårder er preget av asfalt, mens andre har store områder med natur. Få aktivitetstilbud leder til frustrasjon og mer knuffing, og jentene passiviseres. Høyest aktivitetsnivå fant vi der det var plass nok og funksjonsåpne steder og anlegg for ulike aktiviteter, spesielt områder for vinteraktiviteter, og områder med natur, turn og jungellek. Nærmiljøanleggene kan finansieres med spillemidler og representerer en viktig ressurs for oppgradering av skolegården. Ball er populært, og det satses mye på anlegg for ballspill. Turn og jungellek har et spesielt stort brukspotensial fordi det appellerer til barn på tvers av kjønn, alder og ferdighetsnivå, og det kan foregå flere ulike aktiviteter samtidig. Det er derfor uheldig og beklagelig at slike anlegg ikke lenger er stønadsberettiget. Vi ser et generelt behov for økte ressurser til planlegging og gjennomføring av helhetlige tiltak i skolegården, dersom man skal oppfylle enhetsskolens mål om like muligheter for alle. Vi ser også at det er behov for å innføre generelle minstekrav til skolegårdens størrelse og utstyr. Tiltak blir enda viktigere dersom planer om heldagsskolen realiseres. Ball er bra, men mer jungel takk! Av Lene Schmidt, NIBR NIBR-rapport 2004:1. Skolegården, jungel eller luftegård? Ambisiøst KU- og planarbeid for Barentshavet Det kanskje største KU-prosjektet i Norge for tiden dreier seg om Barentshavet. Regjeringen gikk i havmiljømeldingen (St. meld. nr ) inn for at forvaltningen av norske havog kystområder skal skje etter en helhetlig forvaltning basert på rammebetingelser som settes av økosystemene og avveininger i forhold til Meldingsbladet nr

7 næringsinteresser. Forvaltningsplanen for Barentshavet er den første planen som skal bidra til dette. Tre departementer samarbeider nå om å lage konsekvensutredninger av hvordan Barentshavet påvirkes av hhv petroleumsaktiviteter, skipsfart, fiske og ytre påvirkning (klimaendringer, langtransportert forurensning mm). Dette skal seinere settes sammen i en analyse av hvordan alle påvirkninger slår ut sammen. Sammen med miljøkvalitetsmål skal det danne premissene for en forvaltningsplan som skal legge rammer for sektorenes framtidige aktiviteter. KUene følger ikke formelle lovverk og retningslinjer for konsekvensutredning, markert ved at det heter utredning av konsekvenser. Arbeidet har støtt på en rekke metodeproblemer som er interessante for utvikling av strategisk KU som verktøy: Hvordan bruke scenarier, hvordan fokusere på de mest relevante konsekvensene, hvordan beregne disse og hvordan håndtere usikkerhet? Opplegget for medvirkning er en utfordring sett i lys av målet om at planen skal bidra til å skape konsensus om bruken av Barentshavet. Utredningen om petroleum ble ferdig før jul, mens de tre neste sektorutredningene vil komme på høring våren Utdypende informasjon med videre lenker: exe/wservice=polar/cwindex_2.html? program=d_emneside.html?hpkey824 hparent27&hdkey2 Av Gunnar Sander, Norsk polarinstitutt, Nyhetsbrev fra Sveriges KUsenter Det svenske landbruksuniversitetet (SLU) utgir et nyhetsbrev om KU, eller miljøkonsekvensbedømning (MKB), som det heter på svensk. Svenskene er for tiden mest opptatt av hvordan EUs direktiv om konsekvensutredninger av planer og programmer, og skal ha et seminar om det 10. juni. Link til lovendringsproposisjonen og programmet til seminaret ligger på senterets nettside. Brevet finnes i sin helhet på nettsiden til SLU: Av Martin Hanssen, NIBR Modellering av naturtyper og EUNIS-klasser Norske myndigheter har etablert et nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold. NINA og NGU har jobbet på to delprosjekter innen programmet knyttet til modellutvikling. Det ene prosjektet fokuserte på å utvikle spesifikke modeller for tre av de marine naturtypene som kommunene er anbefalt å kartlegge (ålegras, Meldingsbladet nr

8 tareskog og skjellsand). Målet til det andre prosjektet var å utvikle metoder for å modellere habitatklasser på et fysisk overordnet nivå i henhold til EUNIS habitatklassifiseringssystem ("European Nature Information System"). For begge prosjektene var det et mål å finne ut i hvilken grad modelleringen er mulig å anvende for hele norskekysten, og å etablere holdbare kriterier for noen utvalgte regioner. Prosjektet viste at det er mulig å modellere seg fram til tilstedeværelse av de seks EUNIS-klassene, dvs nivå 3 i EUNIS-systemet for hardbunn. Dessuten mener vi det behov for å inkludere tykk morenebunn som en tredje substrattype. Habitatene tareskog, ålegras og skjellsand er velegnet for modellering basert på tilgjengelige datakilder (digital dybdemodell, vindstatistikk fra Meteorologisk institutt) og NINAs modell for beregning av eksponeringsgrad. Dette arbeidet og andres studier har demonstrert at ikke-biologiske faktorer kan være til stor nytte for å utvikle modeller for å identifisere potensielle områder for ulike marine naturtyper. Av Eli Rinde, Trine Bekkby, Svein-Erik Sloreid, Vegar Bakkestuen, Lars Erikstad (NINA), Oddvar Longva og Ole Christensen (NGU) Overgangen fra analoge til digitale arealplaner Mange kommuner driver i disse dager med konvertering fra analoge til digitale regulerings- og bebyggelsesplaner. I den forbindelse dukker det gjerne opp en del spørsmål og problemstillinger. Utbygging innenfor de aktuelle områdene har ofte ikke blitt gjennomført i tråd med de vedtatte planene. Avvikene er ikke nødvendigvis behandlet som endringer/mindre vesentlig endringer, men kan ha blitt behandlet som dispensasjoner, eller i mange tilfelle ikke blitt behandlet i det hele tatt. Det er dermed et avvik mellom vedtatt plan og dagens situasjon. I tillegg kan kartgrunnlaget i eldre planer være ukorrekt i forhold til dagens kartverk. Vil det da, ved digitalisering av disse planene, være riktig å oppdatere dem slik at de blir "riktige" ut fra intensjonene i vedtatt plan (f.eks. der kartgrunnlaget er endret), eller innarbeide de endringene som har blitt utført i marken selv om de ikke er i henhold til vedtatt plan? Og hvor går grensen for at planen må tas opp til ny behandling? Det har ikke vært lett å få svar på disse spørsmålene, og om man får svar er de ofte ikke i overensstemmelse med hverandre. Det er nok flere kommuner som hadde vært takknemlige for klargjøring innenfor dette feltet, og det hadde vært fint om f.eks. Miljøverndepartementet kunne kommet med retningslinjer i forhold til disse problemstillingene. Meldingsbladet nr

9 Ragnhild Storstein, une.no) Nyheter fra plangruppa Plangruppa på NIBR, som huser Planog KU-senteret, har fått noen viktige tilskudd. Petter Ness har kommet tilbake fra et professorat ved Universitetet i Aarhus. Kjell A. Harvold har vært doktorgradsstipendiat på NIBR, men er nå igjen ansatt som forsker. Kurs/Konferanser i Norge Ligger Norges fremtid i grus? spørs Pukk- og grusleverandørenes landsforening på sin konferanse om arealplanlegging på Gardermoen mai. Stikkordet er Byggeråstoffbransjen treffer kommunene. Program finnes på nettsidene: NIBR avholder en konferanse om forholdet mellom effektivitet, demokrati, rettssikkerhet. Utgangspunktet er de endringer som er gjort i plan- og bygningsloven for å sikre raskere og mer effektiv behandling av reguleringsplaner og byggesaker. Konferansen retter seg mot frivillige organisasjoner, eiendomsutviklere og entreprenører, kommunale planleggere og byggesaksbehandlere og politikere. Sted: NIBR. Tid: 10. juni kl til Nærmere program med påmelding er lagt ut på NIBRs internettside NIBR arranger et forskerseminar om Fjell og friluftsliv, ny bruk og forvaltning og nye utfordringer for naturvern, august på NIBR, i samarbeid med det svenske forskningsprogrammet Fjällmistra. Frist for å sende inn forslag til paper er 5. mai. Det ligger invitasjon på nettsiden til NIBR Konferansen På vei til byen, godt bomiljø i Groruddalen På Bredtvedt kompetansesenter juni. Arrangør: Hageselskapet i samarbeid med NBBL Husbanken og NABU (Norske arkitekter for bærekraftig utvikling). Mer informasjon: dalen04/enter.html Landskonferanse om Skolens uterom- fysisk utforming og pedagogisk bruk, 14. og 15. juni på Høgskolen i Vestfold, Tønsberg. I regi av Høgskolen i Vestfold i samarbeid med NLH Norsk Form, Park og idrett, Landslag for park, idrett og friluftsanlegg. Mer informasjon på: Oslo kommune arrangerer en kongress under tittelen Governance for Urban Change. Dette er den 28. IFHP World (International federasjon for housing and planning) Congress i Oslo, 5-8 september, se Faggruppen for bygg og anlegg (FBA) - Tekna/NITO og Norsk Byggtjeneste AS inviterer til Byutvikling Turen går til Amsterdam og Rotterdam for å se nærmere på transformasjon av havneområder. Meldingsbladet nr

10 "Byggeskikk og bokvalitet", er tittelen på et gratis halvdags fagarrangement i Oslo Konserthus fra ca kl onsdag 16.juni, som Husbanken arrangerer i forbindelse med offentliggjøring av Statens Byggeskikkpris Detaljer vil bli lagt ut på Saksbehandling og kontroll i byggesaker og utbygningsavtalerbruk og misbruk og Utbyggingsavtaler bruk og misbruk. I regi av Tekna og NITO, Ingeniørenes Hus, Oslo mai Påmeldingsfrist: 7. mai Detaljer: d=2085 Plan 2004 blir oktober på Gardermoen, og arrangørene ønsker innspill til hva som bør være tema. Mer informasjon: Norsk planmøte, i regi av Norsk forening for bolig- og byplanlegging, har denne gangen tittelen Brudd og omstilling og finner sted i Tromsø juni. og handler om næringsutvikling, kulturvekst og nyskaping som drivkraft i by- og regionutvikling. Mer informasjon: Kurs/Konferanser i utlandet Det 6. symposium til International Urban Planning and Environmental Assossiation har tittelen Global Pressures on local authonomy, og finner sted i Louiseville, Kentucky, 4-8. september. Mer informasjon: dex.html AESOP-konferansen finner sted i Grenoble i Frankrike juli Tema er Metropolitan Planning and Environmental Issues. For mer informasjon, se nettsidene. Nye publikasjoner fra NIBR Rapporter (må bestilles) Jansen, Silje Katinka Venturefinansiering av innovasjon Kobling av venturekapitalselskaper og entreprenører i Osloregionen NIBR-rapport 2003:16 Hanssen, Gro Sandkjær, Leif Arne Heløe og Jan Erling Klausen Dialogen mellom fylkesmannen og kommunene NIBR-rapport 2004:7 Klausen, Jan Erling Lokale folkeavstemminger om kommunesammenslåing Dialogen mellom velgere og kommunale eliter NIBR-rapport 2004:5 Hanssen, Gro Sandkjær, Leif Arne Heløe og Jan Erling Klausen Statlig tilsyn med kommunesektoren NIBR-rapport 2004:4 Kristofseren, Lars B.,Christopher Meldingsbladet nr

11 Bratt og Nora Gotaas Nærmiljøtiltak i barneverntjenesten Evaluering av et prosjekt i Buskerud NIBR-rapport 2004:3 Moen, Bjørn, Kjell A. Harvold og Arvid Strand Byutviklingskonsulenten Fagekspert eller prosessaktivist i spenningsfeltet mellom det private initiativ og den offentlig vanmakt? NIBR-rapport 2004:2 Schmidt, Lene Skolegården, jungel eller luftegård? En studie av nærmiljøanlegg, barn og fysisk aktivitet i skolegården NIBR-rapport 2004:1 Notater (finnes elektronisk på Nenseth, Vibeke Bærekraftbarometer for norske byer. NIBR-notat 2003:124 Sissel Hovik og Eva Irene Falleth Vern av Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde Holdninger til vern og forvaltning blant lokalpolitikere og lokale organisasjoner NIBR-notat 2003:126 Bratt, Christopher Ungdomsundersøkelse i Drammen 2003 NIBR-notat 2003:125 Lægreid, Per, Ståle Opedal and Inger Marie Stigen The Norwegian Hospital Reform Balancing Political Control and Enterprise Autonomy Working Paper 2004:107 Hovik, Sissel, Hilde Lorentzen, Vibeke Nenseth og Sigrid Skålnes Bærekraftig lokal og regional utvikling Kunnskapsstatus og forskningsbehov NIBR-notat 2004:106 Gundersen, Frants, Ove langeland og Kjetil Sørlie Nyskaping i Sogn og Fjordane NIBR-notat 2004:105 Hanssen, Martin A. og Kjell A. Harvold Rikspolitiske retningslinjer Utgangspunkt og erfaringer NIBR-notat 2004:104 Skålnes, Sigrid Kommunevalg i Nittedal Lokal valgkamp og lav valgdeltakelse NIBR-notat 2004:103 Haaland, Thomas Bosettingsmønstre og økonomisk livsgrunnlag for nyankomne Flyktninger og innvandrere til Oslo i perioden NIBR-notat 2004:102 Vestby, Guri Mette og Per Gunnar Røe Fortellingen om en stedsutvikling - en sosiokulturell prosess Evalueringsrapportering fra arbeidet med sentrumsutvikling i Eidskog NIBR-notat 2004:101 Nye publikasjoner fra andre Meldingsbladet nr

12 I stedet for å ramse opp publikasjoner vil vi denne gangen vise til søketjenesten hos Her finner man et stort antall bøker om planlegging og konsekvensutredninger ( community planning, land use planning og Environmental Impact Assessment ). Disse treffene kan ordnes både etter salgstall, publiseringsdato, alfabetisk på forfatter, karaktersetting fra lesere og pris. Lykke til! Dette er en form for underholdning. Ønsker du annen informasjon fra NIBR, skriv til Informasjonsavdelingen Postboks 44, Blindern, 0313 Oslo. Du kan også ringe , fakse eller sende e-post til: Meldingsbladet nr

Plan- og KU-forskning

Plan- og KU-forskning Introduksjon Denne utgaven av meldingsbladet fra Plan- og KU-senteret på NIBR inneholder en variasjon av bidrag, fra resultater av forskningsarbeider, til nyheter og informasjon om arrangementer. Oppfordringen

Detaljer

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 1 PROGRAM 2 Plansystemet og formål Planinitiativ og prosesser Plankartet - formål og innhold Planbestemmelser Konsekvensutredning Planbehandling

Detaljer

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Konferanse om universell utforming Trondheim 28.09.06 Rådgiver Kristi Ringard, Miljøverndepartementet Handlingsplan for økt tilgjengelighet

Detaljer

Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming

Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming - status etter høringen Einar Lund Lillestrøm 30.11.08 Planredskapene Nivå Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging Bindende arealplaner

Detaljer

KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET

KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET (oppdatert 19.01.2006) Bakgrunn formålet med forvaltningsplanen for Barentshavet Opplegget for en mer helhetlig forvaltning av havområdene og for etableringen

Detaljer

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk

Detaljer

Stedsutvikling, aktører og interesser Alstahaug Lene Schmidt, NIBR

Stedsutvikling, aktører og interesser Alstahaug Lene Schmidt, NIBR Stedsutvikling, aktører og interesser Alstahaug 02.09.09. Lene Schmidt, NIBR Stedsutvikling aktører og interesser Erfaringer fra stedsutviklingsprosesser i Lovund, Vardø, Sandvika, Eidskog Sosiokulturelle

Detaljer

Byrådsleder anbefaler at det legges opp til en fremdriftsplan som presentert i saksutredningen, med bystyrebehandling første halvdel 2016.

Byrådsleder anbefaler at det legges opp til en fremdriftsplan som presentert i saksutredningen, med bystyrebehandling første halvdel 2016. Byrådssak 1031 /16 Bergen kommunes planstrategi 2016-2019 - Oppstart av arbeidet RICT ESARK-1120-201529590-1 Hva saken gjelder: I denne saken redegjøres for rammer, premisser, organisering og fremdriftsplan

Detaljer

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg Frist: 4. april 2016 NEDRE EIKER KOMMUNE Etat Oppvekst og kultur Saksbehandler: Tor Kristian Eriksen

Detaljer

Barn, unge og planlegging Steinkjer, 9. april 2010 Barnetråkk i praksis Else Bjørke Sturla Skancke. Plan og kultur

Barn, unge og planlegging Steinkjer, 9. april 2010 Barnetråkk i praksis Else Bjørke Sturla Skancke. Plan og kultur Barn, unge og planlegging Steinkjer, 9. april 2010 Barnetråkk i praksis Else Bjørke Sturla Skancke Barnetråkk? Barnetråkk - et rart navn. Hvorfor heter det barnetråkk? Eva Almhjell i Vestfold (Staten til

Detaljer

Hva er god planlegging?

Hva er god planlegging? Hva er god planlegging? Tim Moseng og Trine-Marie Fjeldstad Leknes, fredag 1. mars Foto: Bjørn Erik Olsen Innhold Kommuneplanlegging tilpasset utfordringene i Nordland Planstrategi og kommuneplan Overordnede

Detaljer

Områderegulering utfordring for kommune-norge?

Områderegulering utfordring for kommune-norge? Erfaringer etter 4 år med ny planlov Områderegulering utfordring for kommune-norge? Wenche Ø. Clarke Bakgrunn for lovendring Odelstings proposisjonen nr 32 Kampen om arealene Utbyggingsformål i mellom

Detaljer

Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012

Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012 Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012 BYANTIKVAR UTREDNING Bystyrets vedtak i sak 71//, 15.06.2011 1. tertialrapport 2011. Det utredes ulike modeller for

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG PRIORITERTE KUNNSKAPSBEHOV Prioriterte kunnskapsbehov Sammendrag for rapport om prioriterte kunnskapsbehov Om rapporten om prioriterte

Detaljer

Nasjonale forventninger til kommunal planlegging - by- og tettstedsutvikling - verdiskaping og næringsutvikling

Nasjonale forventninger til kommunal planlegging - by- og tettstedsutvikling - verdiskaping og næringsutvikling Nasjonale forventninger til kommunal planlegging - by- og tettstedsutvikling - verdiskaping og næringsutvikling Knut Grønntun, Miljøverndepartementet Fagseminar plan- og byggesak, Oslo 5. november 2012

Detaljer

Effektivitet og kvalitet gjennom god plan og utredning

Effektivitet og kvalitet gjennom god plan og utredning Effektivitet og kvalitet gjennom god plan og utredning Jørgen Brun Arealkonferanse, Horten 8. november 2012 1 Disposisjon Påstand: plan- og bygningsloven er i hovedtrekk ok Men hva med praksis? Hva gjør

Detaljer

Hvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet?

Hvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet? Page 1 of 8 Odin Regjeringen Departementene Arkiv Søk Veiviser Kontakt Nynorsk Normalvisning Utskriftsvisning Language Departementets forside Aktuelt Departementet Publikasjoner Regelverk Rett til miljøinformasjon

Detaljer

Littebittegrann om Bærum

Littebittegrann om Bærum Landskonferanse - Vellenes fellesorganisasjon 10. mars 2012 Muligheter og begrensninger i den nye plan og bygningsloven Kjell Seberg reguleringssjef i Bærum kommune Skal si litt om: Utviklingen i Bærum

Detaljer

Skillemo Industriområde Planprogram 2. juni 2014

Skillemo Industriområde Planprogram 2. juni 2014 Skillemo Industriområde Planprogram 2. juni 2014 Alta kommune, Avd. for Samfunnsutvikling Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og formål... 3 1.1 Kommuneplanens Arealdel... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Formål...

Detaljer

Plansystemet - et effektivt styringsverktøy (og verktøy for samarbeid og utvikling)

Plansystemet - et effektivt styringsverktøy (og verktøy for samarbeid og utvikling) Plansystemet - et effektivt styringsverktøy (og verktøy for samarbeid og utvikling) Plan og politikk 25 oktober 2013, Abrahavn Kristiansand Erik Plathe, Asplan Viak AS Plansystemet og den praktiske planleggingen

Detaljer

Regional plan for Vefsna

Regional plan for Vefsna Regional plan for Vefsna Planforum Dato 12. februar 2014 Fra ST. prp 53 (2008 2009) Departementet foreslo et prøveprosjekt med samla vassdragsforvaltning i Vefsna. Planen utarbeides som regional plan i

Detaljer

Reguleringsplan for xxxxxxxxx Forslag til planprogram (utkast dd.mm.åååå)

Reguleringsplan for xxxxxxxxx Forslag til planprogram (utkast dd.mm.åååå) Reguleringsplan for xxxxxxxxx Forslag til planprogram (utkast dd.mm.åååå) Bilde eller illustrasjon Foto: Sissel Skjervum Bjerkehagen Forslagsstiller Utarbeidet av Forslag dd.mm.åååå 2 Bakgrunn for planarbeidet...

Detaljer

Erfaring med handelsanalyser i Framtidens byer

Erfaring med handelsanalyser i Framtidens byer TØI-rapport 1071/2010 Forfatter(e): Aud Tennøy, Tanja Loftsgarden, Jan Usterud Hanssen og Arvid Strand Oslo 2010, 100 sider Sammendrag: Erfaring med handelsanalyser i Framtidens byer Handelsanalyser kan

Detaljer

Grønne planer nasjonale føringer

Grønne planer nasjonale føringer Grønne planer nasjonale føringer Kristin Nordli, planavdelingen, Miljøverndepartementet Seminar om grønne planer i regi av Oslo og Omland Friluftsråd - Oslo 23. november 2010 Hvorfor er grønnstrukturen

Detaljer

Fylkene blir færre og større hvordan vil det påvirke fylkeskommunenes roller og regional planlegging?

Fylkene blir færre og større hvordan vil det påvirke fylkeskommunenes roller og regional planlegging? Fylkene blir færre og større hvordan vil det påvirke fylkeskommunenes roller og regional planlegging? Gro Sandkjær Hanssen og Hege Hofstad, NIBR, 7.12.2016 Bakgrunn: fragmentert offentlig forvaltning

Detaljer

Høring - rapport fra Statens kartverk om det offentlige kartgrunnlaget

Høring - rapport fra Statens kartverk om det offentlige kartgrunnlaget Journalpost.: 12/25367 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 171/12 Fylkesrådet 21.08.2012 Høring - rapport fra Statens kartverk om det offentlige kartgrunnlaget Sammendrag Miljøverndepartementet

Detaljer

Gir lokal forvaltningsmodell bedre grunnlag for helhetlig planlegging og næringsutvikling?

Gir lokal forvaltningsmodell bedre grunnlag for helhetlig planlegging og næringsutvikling? Gir lokal forvaltningsmodell bedre grunnlag for helhetlig planlegging og næringsutvikling? Knut Bjørn Stokke, Institutt for landskapsplanlegging Norwegian University of Life Sciences 1 Statlig naturvern

Detaljer

Et attraktivt & bærekraftig Vestfold

Et attraktivt & bærekraftig Vestfold Fra evaluering til revisjon ved Fylkesordfører Rune Hogsnes Et attraktivt & bærekraftig Vestfold RPBA fra evaluering til revisjon RPBA er en plan for hele Vestfold Initiativ fra kommunene Planen ble vedtatt

Detaljer

Planprogram

Planprogram Planprogram 15.02.2017 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Trysil kommune 2018-2033 Bakgrunn og innledning Kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap er viktige fellesgoder i lokalsamfunnet.

Detaljer

Uttalelse fra Oslo Arkitektforening til utkast til ny Kommuneplan for Oslo, Vår by - Vår fremtid.

Uttalelse fra Oslo Arkitektforening til utkast til ny Kommuneplan for Oslo, Vår by - Vår fremtid. O S L O A R K I T E K T F O R E N I N G JOSEFINESGT 34, 0351 OSLO - TEL. +47 23 33 24 94 MOB +47 932 04 522 Org.nr.: 871437122 e-post: oaf@arkitektur.no web; www.arkitektur.no/oaf O. A. F. Byrådet i Oslo

Detaljer

Hvordan bruke naturmangfoldloven i planprosesser? Statlige forventninger til kommunene med eksempler Seniorrådgiver Kristin Nordli

Hvordan bruke naturmangfoldloven i planprosesser? Statlige forventninger til kommunene med eksempler Seniorrådgiver Kristin Nordli Hvordan bruke naturmangfoldloven i planprosesser? Statlige forventninger til kommunene med eksempler Seniorrådgiver Kristin Nordli Lyngørporten 20. september 2012 1 Naturmangfoldloven i planprosesser 20.

Detaljer

FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng

FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til Anne Britt Storeng Disposisjon Bakgrunnen for forvaltningsplanene Hva er en forvaltningsplan Hva skal en forvaltningsplan

Detaljer

Levekårsundersøkelsen i Stavanger og bruk i samfunns- og arealplanlegging

Levekårsundersøkelsen i Stavanger og bruk i samfunns- og arealplanlegging Ståle Opedal, folkehelserådgiver Levekårsundersøkelsen i Stavanger og bruk i samfunns- og arealplanlegging Konferansen Gode steder, godt liv i Rogaland, torsdag 14. november 2013 Disposisjon Litt om levekårsundersøkelsen

Detaljer

Hva er fokus i forskningen?

Hva er fokus i forskningen? Hva er fokus i forskningen? The county as network-node in new, innovative network arenas for coordinating water management. How do county politicians play out the multi-level coordinator role? Gro Sandkjær

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

Høringsuttalelse - Forslag til endringer i plandelen av plan-og bygningsloven - underretting om vedtak

Høringsuttalelse - Forslag til endringer i plandelen av plan-og bygningsloven - underretting om vedtak UTVIKLINGSAVDELINGEN Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Vår dato: 09.12.2013 Vår referanse: 2008/564-89 Vår saksbehandler: Deres dato: 09.09.2013 Deres referanse: 13/2263 Hilde Reine, tlf.

Detaljer

Planprogram Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer. Hole kommune

Planprogram Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer. Hole kommune Planprogram Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer Hole kommune 1 Innhold Innledning:... 2 Planprogram... 3 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer... 3 Organisering av arbeidet... 4

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Oppfølging av de regionale planene i kommunale arealplaner

Oppfølging av de regionale planene i kommunale arealplaner Oppfølging av de regionale planene i kommunale arealplaner Kristin Nordli og Espen Fjeldstad Drammen, 22. oktober 2012 Foto: Per Jordhøy Plan- og bygningsloven - nivåene Nasjonale forventninger (2011)

Detaljer

Miljøhensyn i arealplanleggingen

Miljøhensyn i arealplanleggingen Miljøhensyn i arealplanleggingen - hvordan kan staten hjelpe kommunene Ellen Hambro, 30. oktober 2014 Disposisjon Kommunen som miljømyndighet hva kan Miljødirektoratet og fylkesmannen tilby? klargjøre

Detaljer

Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Sandnes,

Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Sandnes, Forslag til Planprogram Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Sandnes, 2015-2030 Innhold 1. Bakgrunn og formål med planarbeidet 1.1 Nye forutsetninger og rammer for kulturminnevernarbeidet

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag /14

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag /14 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag SAKSUTSKRIFT Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 16.09.2014 154/14 Endringer i Lov om motorferdsel i utmark. Bruk av snøscooter til fornøyelseskjøring. Høring

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato. Roan kommune - innsigelse til bestemmelse om forbud mot taretråling i kommuneplanens arealdel

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato. Roan kommune - innsigelse til bestemmelse om forbud mot taretråling i kommuneplanens arealdel Statsråden Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 15/3929-9 07.06.2016 Roan kommune - innsigelse til bestemmelse om forbud mot taretråling i kommuneplanens

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Tromsø kommune Byutvikling SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Martha Stalsberg Telefon: 77 79 03 46 01.11.2006 Saken skal behandles i følgende utvalg: PLAN

Detaljer

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet Nasjonal politikk for vann i bymiljøet FAGUS Vinterkonferanse 3.februar 2009 1 Ved seniorrådgiver Fagus Unn 3.februar Ellefsen, 2009 Miljøverndepartementet Foto: Oslo kommune Foto: Fredrikstad kommune

Detaljer

Bossekop områdeplan Planprogram 28. januar 2014

Bossekop områdeplan Planprogram 28. januar 2014 Bossekop områdeplan Planprogram 28. januar 2014 Side 1 av 10 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og formål... 3 1.1 Kommuneplanens Arealdel... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Formål... 3 2. Overordnede rammer... 4

Detaljer

Fylkeskommunens rolle i vannforvaltningsarbeidet

Fylkeskommunens rolle i vannforvaltningsarbeidet Fylkeskommunens rolle i vannforvaltningsarbeidet AU-møte 4.november 2016 v/ Fagsjef Vigdis Espnes Landheim EUs vanndirektiv Vedtatt i EU: 2000 Fra fragmenterte temadirektiv til samordnet lovverk Beskytte

Detaljer

Hvordan kan vi forenkle og forbedre plan- og enkeltsaksbehandlingen

Hvordan kan vi forenkle og forbedre plan- og enkeltsaksbehandlingen Hvordan kan vi forenkle og forbedre plan- og enkeltsaksbehandlingen 13.12.05 Enhet for plan og miljø Innhold Bakgrunn Hva ønsker vi å oppnå Hva må vi gjøre Ny KU-forskrift nytt begrep Planprogram Planprogram

Detaljer

Samspillet mellom naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven. Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold

Samspillet mellom naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven. Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold Samspillet mellom naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold Innledning Nødvendig med en god arealpolitikk for å nå mange av naturmangfoldlovens mål Plan- og bygningsloven

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Planprogram... - 3-2. DAGENS SITUASJON... - 4-2.1 Beliggenhet... -

Detaljer

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet Morgendagens eiendomsmarked, Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Politikk og pilotprosjekter for miljøvennlig byutvikling Stortingsmelding om bedre miljø

Detaljer

HELSEFREMMENDE STEDSUTVIKLING

HELSEFREMMENDE STEDSUTVIKLING HELSEFREMMENDE STEDSUTVIKLING Hvem er jeg? Hilde Finess Evensmo Samfunnsgeograf MSc, Københavns Universitet Prosjektleder og konsulent: Helsedirektoratets prosjekt Nærmiljø som fremmer folkehelse (Buskerud,

Detaljer

Planstrategi for Kvitsøy kommune

Planstrategi for Kvitsøy kommune Planstrategi for Kvitsøy kommune Kommunal planstrategi er et hjelpemiddel for kommunen til å fastlegge planarbeidet som skal utføres 4 år frem i tid. Innhold 1. Innledning s 3 2. Plansystemet i Kvitsøy

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /10 Kommunestyret /10

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /10 Kommunestyret /10 Horten kommune Vår ref. 10/6602 09/5285-31 / FE-142, REGP- 99002 Saksbehandler: Tore Rolf Lund Kommuneplanens arealdel 2011-2022 Vedtak av planprogram Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 15.03.2010

Detaljer

Nytt fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Nytt fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet Nytt fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet Ekspedisjonssjef Jarle Jensen Kommunal- og moderniseringsdepartementet Planavdelingen i et nytt departement Overført til det nye Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

Nytt fra KOA. Bjørn Casper Horgen: Nytt fra KOA. Avd.dir. Bjørn Casper Horgen, nettverkssamling kommunal planlegging

Nytt fra KOA. Bjørn Casper Horgen: Nytt fra KOA. Avd.dir. Bjørn Casper Horgen, nettverkssamling kommunal planlegging Nytt fra KOA Avd.dir. Bjørn Casper Horgen, nettverkssamling kommunal planlegging Bjørn Casper Horgen: Nytt fra KOA Norwegian Ministry of Local Government and Modernisation Som planleggeren elsket og hatet

Detaljer

om ny friluftsøy i Lysakerfjorden, Storøya skole 2.mai Reguleringssjef i BK Kjell Seberg ønsker velkommen

om ny friluftsøy i Lysakerfjorden, Storøya skole 2.mai Reguleringssjef i BK Kjell Seberg ønsker velkommen Agenda infomøte om ny friluftsøy i Lysakerfjorden, Storøya skole 2.mai 2017 1. Reguleringssjef i BK Kjell Seberg ønsker velkommen 2. Prosjektdirektør i BK Johan Steffensen forteller om Fornebus mange utfordringer

Detaljer

2. Metode. 2.1 introduksjon

2. Metode. 2.1 introduksjon 2. Metode 2.1 introduksjon Dokumentet inneholder overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunen, vurdering av alle innspill sendt inn i forbindelse med revideringen av kommuneplanen med spesifikk

Detaljer

Byutvikling for nullvekst i personbiltransport: bymiljøavtaler og byutviklingsavtaler

Byutvikling for nullvekst i personbiltransport: bymiljøavtaler og byutviklingsavtaler Kommunal- og moderniseringsdepartementet Byutvikling for nullvekst i personbiltransport: bymiljøavtaler og byutviklingsavtaler Tore Leite, Planavdelingen/byutviklingsseksjonen Bystrategikonferanse, Sandefjord,

Detaljer

UTTALELSE TIL HØRING - ENDRINGER I PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

UTTALELSE TIL HØRING - ENDRINGER I PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Regionalenheten Arkivsak-dok. 201202125-62 Saksbehandler Kristin Loe Kjelstad Saksgang Møtedato Fylkesutvalget 17.12.2013 UTTALELSE TIL HØRING - ENDRINGER I PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Forslag til VEDTAK Fylkesutvalget

Detaljer

Landskonferanse Friluftsliv Linda Lomeland, rådgiver i regionalavdelingen i Vestfold fylkeskommune. Et attraktivt & bærekraftig Vestfold

Landskonferanse Friluftsliv Linda Lomeland, rådgiver i regionalavdelingen i Vestfold fylkeskommune. Et attraktivt & bærekraftig Vestfold Landskonferanse Friluftsliv Linda Lomeland, rådgiver i regionalavdelingen i Vestfold fylkeskommune Et attraktivt & bærekraftig Vestfold Press på knappe, verdifulle areal Alt vokser, men ikke arealene!

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Kulturminneprosjektet 2011-2013 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer Røyken kommune Katrineåsveien 20 3440 Røyken Tlf 31 29 60 00 postmottak@royken.kommune.no www.royken.kommune.no

Detaljer

Statlig planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen

Statlig planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen Statlig planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen Hjemlet i 6-2 i plan- og bygningsloven

Detaljer

Støy og stillhet i fremtidens byer

Støy og stillhet i fremtidens byer Støy og stillhet i fremtidens byer - behov for samordning av innsats og virkemidler Norsk forening mot støy er en miljøorganisasjon som siden 1963 har arbeidet for å redusere støyplagen ved å yte direkte

Detaljer

INNSIGELSER I PLANSAKER

INNSIGELSER I PLANSAKER INNSIGELSER I PLANSAKER Plansamling i Lyngdal 2008 VIRKNING AV INNSIGELSE OG TIDSFRIST PBL 27-1 OG 27-2 (T-2/2004) Virkningen av at det fremmes innsigelse er at kommunen mister sin kompetanse til å gjøre

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Jevnaker kommune PLANPROGRAM FOR SAMFUNNSDELEN AV KOMMUNEPLAN FOR JEVNAKER KOMMUNE VEDTATT

Jevnaker kommune PLANPROGRAM FOR SAMFUNNSDELEN AV KOMMUNEPLAN FOR JEVNAKER KOMMUNE VEDTATT Jevnaker kommune PLANPROGRAM FOR SAMFUNNSDELEN AV KOMMUNEPLAN FOR JEVNAKER KOMMUNE 2013-2023 VEDTATT 23.05.2013 Hans Tollef Solberg 26.02.2013 Innhold 1. Innledning... 2 1.1 Kommuneplan... 2 1.1 Formål

Detaljer

Digitalisering i en endringstid for Trøndelag

Digitalisering i en endringstid for Trøndelag Digitalisering i en endringstid for Trøndelag DiguT - felles satsing på digital tjenesteutvikling i Trøndelag Felles rådmannssamling Stokkøya 30.05.17 St. 27 (2015 2016) Digital agenda for Norge Digitalt

Detaljer

Innføring i Arealplanlegging

Innføring i Arealplanlegging Innføring i Arealplanlegging Hallgeir Strifeldt Rådgiver (Areal/GIS) i Reindriftsforvaltningen Alta Styremedlem i NKF - plansak Tema i foredragene: Rammer for planlegging 1) Litt om loven 2) Gjennomgang

Detaljer

Bærekraftige byer og sterke distrikter - Hva er det viktig å få med?

Bærekraftige byer og sterke distrikter - Hva er det viktig å få med? Kommunal- og moderniseringsdepartementet Bærekraftige byer og sterke distrikter - Hva er det viktig å få med? Terje Kaldager Røst 15.juni 2016 2 Tittel på presentasjon Regjeringen er opptatt av en tydelig

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet - Vredal kommune 2010-2013 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Ingvild Aasen ingvild.aasen@verdal.kommune.no 74048235 Arkivref: 2009/8465

Detaljer

Plan- og bygningsloven som samordningslov

Plan- og bygningsloven som samordningslov Plan- og bygningsloven som samordningslov Kurs i samfunnsmedisin Dyreparken Rica hotell 10.9.2014 Maria Fremmerlid Fylkesmannens miljøvernavdeling Hva er plan og hvorfor planlegger vi? Plan angår deg!

Detaljer

Virksomhet Fork.: Navn: Til stede:

Virksomhet Fork.: Navn: Til stede: Arealforvaltning Saksbehandler Kjersti Dalen Stæhli Telefon 72858184 Dato 06.02.2015 Saksnr. 15/429-2 Arkivkode PLAN 25/1 Oppstartsmøte Detaljplan Rapbjørga Møtereferat Møtedato: 06.02.15 Møtested: Melhus

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten - myndighetenes målsetninger Ingrid Berthinussen Miljøverndepartementet

Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten - myndighetenes målsetninger Ingrid Berthinussen Miljøverndepartementet Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten - myndighetenes målsetninger Ingrid Berthinussen Miljøverndepartementet Visjon St. meld. Nr. 12 (2001-2003) Havmiljømeldingen:

Detaljer

Planprogram Kommunedelplan for snøscooterløype i Folldal kommune

Planprogram Kommunedelplan for snøscooterløype i Folldal kommune Planprogram Kommunedelplan for snøscooterløype i Folldal kommune 2014-2018 Illustrasjonsbilde fra Wikipedia Innhold 1. Innledning... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Planområde... 3 4. Formål... 3 5. Rammer... 3

Detaljer

Grøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan

Grøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Avdeling for Byutvikling Vedlegg 1 Grøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan Grøntplan for Oslo Saksnr. 2007 11655 Forord Dette er vedlegg 1 til høringsutkast

Detaljer

Kommunereformen veien videre?

Kommunereformen veien videre? Kommunereformen veien videre? Prosessveiledning Anne-Marie Vikla prosjektdirektør, Oslo og Akershus og Jostein Meisdalen rådgiver areal- og transport, prosjektgruppe Fylkesmannen i Oslo og Akershus Dagens

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Kommunal planstrategi og forholdet til kommunereformen

Kommunal planstrategi og forholdet til kommunereformen Statsråden Kommunene Fylkeskommunene Fylkesmennene Deres ref Vår ref Dato 15/1354-1 29.04.2015 Kommunal planstrategi og forholdet til kommunereformen Vi er i gang med en kommunereform som skal gi større

Detaljer

Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid

Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid Prosjektleder Ellen Korvald Nore og Uvdal 12. mai 2009: Utgangspunkt for prosjektet Planprogrammets rammer Lokale prosesser Oppdrag fra

Detaljer

Regional plan for Nordfjella Planarbeidets rammer status og videre arbeid

Regional plan for Nordfjella Planarbeidets rammer status og videre arbeid Regional plan for Nordfjella Planarbeidets rammer status og videre arbeid Kommunale informasjonsmøter januar og februar 2012 Ellen Korvald prosjektleder Et oppdrag fra Miljøverndepartementet til fylkeskommunene,

Detaljer

Arealplanlegging og miljø nasjonale føringer. Ekspedisjonssjef Tom Hoel. Kommuneplankonferansen i Hordaland 2006

Arealplanlegging og miljø nasjonale føringer. Ekspedisjonssjef Tom Hoel. Kommuneplankonferansen i Hordaland 2006 Arealplanlegging og miljø nasjonale føringer Ekspedisjonssjef Tom Hoel Arealpolitiske prioriteringer Arealpolitikken som del av miljøvernpolitikken St. meld nr 21 (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk

Detaljer

Arealplanleggingen i praksis. Samplan Bergen 20.11. 2014

Arealplanleggingen i praksis. Samplan Bergen 20.11. 2014 Arealplanleggingen i praksis Samplan Bergen 20.11. 2014 Ulike veier fra kommuneplan til gjennomføring Samarbeid ( innenfor ) Medvirkning ( utenfor ) Befolkning Andre myndigheter Interessegrupper Kommunen

Detaljer

Planprogram kommunedelplan kulturminner og kulturmiljøer

Planprogram kommunedelplan kulturminner og kulturmiljøer Notat Planprogram kommunedelplan kulturminner og kulturmiljøer Utkast 1, april 2013 1: Innledning planprogram I henhold til plan- og bygningslovens (PBL) 4-1 skal det utarbeides planprogram som grunnlag

Detaljer

Sentrumsplan for Stokmarknes Prosess og aktuelle problemstillinger. Møte i med regionalt planforum

Sentrumsplan for Stokmarknes Prosess og aktuelle problemstillinger. Møte i med regionalt planforum Sentrumsplan for Stokmarknes Prosess og aktuelle problemstillinger Møte i med regionalt planforum 08-11-2012 Bilder og oversiktskart Hadseløya Stokmarknes Planavgrensning Foreløpig kartskisse Noen bilder

Detaljer

STORBYPLANLEGGING OG BYMILJØ- OG BYUTVIKLINGSAVTALER , Clarion Hotel Energy Tonje K. Doolan

STORBYPLANLEGGING OG BYMILJØ- OG BYUTVIKLINGSAVTALER , Clarion Hotel Energy Tonje K. Doolan STORBYPLANLEGGING OG BYMILJØ- OG BYUTVIKLINGSAVTALER 28.04.2016, Clarion Hotel Energy Tonje K. Doolan 1 Disposisjon Hvorfor storbysatsing? Regjeringens storbypolitikk Storbysatsing hos Fylkesmannen Bymiljø-

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Innholdsfortegnelse 1 Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 22. juli 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger...

Detaljer

NVE og kommunale planprosesser KMD-seminar Gardermoen

NVE og kommunale planprosesser KMD-seminar Gardermoen NVE og kommunale planprosesser KMD-seminar Gardermoen 12.05 2014 Peer Sommer-Erichson Seniorrådgiver i Skred- og vassdragsavdelingen i NVE NVE og arealplansaker - Hvem, hva, hvor Fagkoordinator arealplanskaer

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Forholdet til kommuneplanen, valg av plantype, plankrav, planbeskrivelse, samarbeid og medvirkning. Fagdag i reguleringsplanlegging Bergen

Forholdet til kommuneplanen, valg av plantype, plankrav, planbeskrivelse, samarbeid og medvirkning. Fagdag i reguleringsplanlegging Bergen Forholdet til kommuneplanen, valg av plantype, plankrav, planbeskrivelse, samarbeid og medvirkning Fagdag i reguleringsplanlegging Bergen 10.05.2016 Krav om reguleringsplan Kommuneplanens arealdel Men

Detaljer

Plansystemet etter plan- og bygningsloven. Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016

Plansystemet etter plan- og bygningsloven. Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016 Plansystemet etter plan- og bygningsloven Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016 Lovens formål Fremme bærekraftig utvikling Bidra til samordning av statlige, regionale og kommunale oppgaver

Detaljer

Kommunedelplan for kultur og idrettsanlegg, fysisk aktivitet og friluftsliv

Kommunedelplan for kultur og idrettsanlegg, fysisk aktivitet og friluftsliv Kommunedelplan for kultur og idrettsanlegg, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014 2026 Forslag til planprogram februar 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Kvinesdal kommune Vakker Vennlig Vågal. Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet

Kvinesdal kommune Vakker Vennlig Vågal. Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Kvinesdal kommune Vakker Vennlig Vågal Forslag til planprogram Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2016-2028 Høringsfrist 26.04.2016 Innhold 1.0 Innledning 3 2.0 Formålet med planarbeidet

Detaljer

Tilbud til kommunene om «mal for avsluttende saksframlegg om kommunereformen»

Tilbud til kommunene om «mal for avsluttende saksframlegg om kommunereformen» Trondheim, 09. mai 2016 Tilbud til kommunene om «mal for avsluttende saksframlegg om kommunereformen» Kommentarer og leseveiledning fra Fylkesmannen Gjennom brev til alle kommunene fra Fylkesmannen 1.

Detaljer

Landskonferanse for stedsutvikling 2007

Landskonferanse for stedsutvikling 2007 Landskonferanse for stedsutvikling 2007 Hvordan arbeider vi med universell utforming hos Fylkesmannen i Buskerud? Ved rådgiver Jorunn Skram Trømborg Miljøvernavdelingen Fylkesmannens roller: Være kongens

Detaljer

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet. 5 Utredninger Det vesentlige av utredningsarbeidet vil bli gjort av arbeidsgrupper bemannet med representanter fra de to kommunene. Verktøyet NY KOMMUNE, som er utarbeidet av KMD vil bli benyttet. Gjennom

Detaljer