Plan og KU forskning. Meldingsblad fra Senter for Plan og KU Nr Introduksjon. Lovendinger om klage og innsigelse

Transkript

1 Introduksjon Denne utgaven av meldingsbladet fra Plan- og KU-senteret på NIBR inneholder en variasjon av bidrag, fra resultater av forskningsarbeider, til nyheter og informasjon om arrangementer. Oppfordringen har gått ut til hele senterets nettverk om å bidra, og en god del flere enn forrige gang har benyttet seg av dette. Dette er nok en påminnelse om at meldingsbladet gjerne publiserer relevant stoff fra alle som kan tenkes å bidra med det. Som en slags hovedoverskrift ønsker vi denne gangen å markere at forlag til endring i plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger (KU), som byr på store endringer, nå er oversendt Stortinget. Se nærmere omtale nedenfor. Av Martin Hanssen, NIBR, Redaktør (martin.hanssen@nibr.no). Store lovendringer om konsekvensutredninger (KU) 26. mars 2004 bestemte regjeringen seg for å fremme Odelstingsproposisjon nr. 47 ( ) om endringer i plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger. Hovedgrepene i lovforslaget er at vi får KU-plikt for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø, naturressurser og samfunn. Dette avløser en egen KU-plikt for tiltak i de tilfelle der det utarbeides en reguleringsplan for tiltaket. I tillegg til dette innføres det KU-plikt for fylkesplaner og kommuneplaner som fastsetter retningslinjer eller rammer for fremtidig utbygging. Men det innføres også KU-plikt for nærmere bestemte planer og tiltak etter andre lover. Denne formuleringen, som vil måtte presiseres i forskrifts form, kan sies å være en restkategori av planer og tiltak som omfattes av de to EØSdirektivene om KU av henholdsvis planer/programmer og tiltak, men som ikke behandles etter plan- og bygningsloven. Vi vil måtte vente på avklaringer i forskrift på hvilke planer og tiltak dette er. Av Martin Hanssen, NIBR (martin.hanssen@nibr.no) Link til Ot. Prp. nr. 47 ( ): /index-dok000-b-n-a.html Lovendinger om klage og innsigelse i plan- og bygningsloven Det er også nylig fremmet en Odelstingsproposisjon, nr 31 ( ), om innskrenkninger i adgangen til fremme klage eller innsigelse mot forhold som allerede har vært avgjort. Sammen med endringene i KUreglene, oppsummerer dette de lovendringene Miljøverndepartementet har tatt initiativ til etter Planlovutvalgets utredning, så langt. Martin Hanssen, NIBR (martin.hanssen@nibr.no) Link til Ot. Prp. nr. 31 ( ): Meldingsbladet nr

2 ubl/otprp/ /indexdok000-b-n-a.html Kulturminner og kulturmiljøer Med utgangspunkt i en undersøkelse om kulturminnevernets legitimitet og praksis i plansaker, hvor Nannestad kommune og bydelen Madla i Stavanger er cases, synes det som kulturminner og kulturmiljøer i liten grad er premisser i kommunenes arealplanlegging, selv om kulturverdier oppfattes som viktige og verdifulle å ta vare på. Begge steder synes landbruks- og landskapsinteresser - i tillegg til ulike typer utbygginger - å være viktigere premisser i arealplanleggingen enn kulturminner og kulturmiljøer. Et spørsmål som kan reises er om kulturminner er noe alle er tilhengere av så lenge de ikke kommer i konflikt med andre interesser og fremstår som hindre for utvikling. Det er spesielt når det gjelder nyere kulturminner, hvor verneverdiene kanskje ikke er åpenbare, at kulturminneinteressene kan bli skjøvet til side i forhold til utbyggingsinteresser. Felles for begge casene er at kulturmiljø fremstår som en lite påaktet eller uklar kategori i arbeid med kulturminner i arealplanleggingen. Erfaringene fra de to studieområdene er at det trengs mer kunnskap om hvordan kulturmiljø oppfattes og håndteres i ulike kommuner, og om det er noen saker der kulturmiljøer er involvert som peker seg ut som spesielt konfliktfylte. Av Ragnhild Skogheim, NIBR (ragnhild.skogheim@nibr.no) Riksantikvarens kulturminnebase Askeladden er i drift Den 20. januar i år åpnet miljøvernminister Børge Brende kulturminnebasen Askeladden. Askeladden er den offisielle databasen over alle automatisk og vedtaksfredete kulturminner og kulturmiljøer. Den inneholder det tidligere Fornminneregisteret, Fredningsregisteret og Kirkeregisteret. Askeladden er tilgjenglig over Internet for den offentlige forvaltningen og statlige sektormyndigheter. Brukere kan søke etter objekter, produsere enkle kart, og lage egen statistikk. Det er også muligheter for å eksportere data i SOSI-format for de mer avanserte GIS-brukere og eksportere data til regenarkprogrammer. Innlasting av kartdata for fornminner pågår fortsatt, men etter planen skal 85 % av kommunene være ferdigstilt i løpet av året. For å få passord gå til og klikk på registreringsskjema. Fyll det ut og trykk på lagre. Om kort tid vil du få tilsendt en e-post med passord. Etter å ha mottatt passord og logget deg inn, klikker du på Opplæring for å komme i gang med brukerveiledning. Send e-post til Meldingsbladet nr

3 hvis du har spørsmål. Av Joel Boaz, Riksantikvaren Utvikling av kvalitetskriterier for KU Rapporten er utarbeidet for Miljøverndepartementet, primært med sikte på å lage et opplegg for å overvåke kvaliteten på selve KUrapportene. Arbeidet har tatt utgangspunkt i en gjennomgang av utenlandske Review-pakker, tidligere norske erfaringer og evalueringer og kjennskap til utviklingsarbeid innenfor det strategiske instituttprogrammet om KU innenfor Miljøalliansen. Sentralt har vært å utvikle et systematisk opplegg i tråd med den internasjonale tradisjonen for vurdering av KU-rapporter - med vekt på noen få hovedtemaer, tilhørende undertemaer og vurdering av temaenes relevans i den enkelte sak. Her skjer vurdering på en flerdelt skala, noe som kan gi grunnlag for mer aggregerte vurderinger for standard på KU-rapporten og sett i sammenheng med generell standard og praksis på feltet. Et foreløpig skjematisk opplegg er testet ut på 4 nyere KU-saker: En golfbane, E6 Melhus, ny varemesse på Lillestrøm og et steinbrudd i Larvik. Prosjektet har krevd en særlig innsats på temaet relevans og forholdet mellom utredningsprogram og rapport, forhold hvor utenlandske opplegg har gitt få holdepunkter i arbeidet. Hovedtemaene skjemaet er: Tiltaksbeskrivelse, Konsekvensbeskrivelse, Beslutning og iverksetting, Presentasjon og Relevans. Av Tor Lerstang og Einar Leknes (tor.lerstang@toi.no). Samarbeidsrapport TØI og Rogalandsforskning, rapport RF 2003/131 Byutviklingskonsulenten Innenfor rammen av Byutviklingsprogrammet i Forskningsrådet har NIBR gjennomført en kvalitativ undersøkelse blant et lite antall byutviklingskonsulenter og deres oppdragsgivere. Byutvikling har vi definert ganske vidt, men har hatt et særlig øye for det som kan kalles transformasjon av byrommet, dvs. omforming og utvikling av tidligere tiders arealbruk og bystruktur. Konsulentene kan spille svært ulike roller i byutviklingen. I noen tilfeller kan deres arbeid ha preg av en sekretærfunksjon, mens de i andre sammenhenger kan være sentrale premissleverandører for utformingen av en hel bydel. Våre samtaler med bestillere og konsulenter har avdekket sterke avhengighetsforhold, nære relasjoner, stor grad av fordragelighet, stor tilfredshet med prestasjonene på begge sider. Det betyr ikke at det er et knirkefritt samarbeid. Det kan oppstå konflikter både mht økonomiske rammer og innholdet i et oppdrag. Meldingsbladet nr

4 Konsulentene spiller en viktig rolle i byutviklingsprosesser, og særlig i transformasjonsprosesser, fordi de besitter faglig kompetanse som er viktig for utbyggere/eiendomsutviklere. De representerer nødvendig kapasitet for det offentlige, de er dyktige til å drive planprosesser framover og de fyller en viktig funksjon som grensearbeidere mellom privat og offentlig sektor. Av Arvid Strand, NIBR (arvid.strand@nibr.no) NIBR-rapport 2004:2 Byutviklingskonsulenten. Fagekspert eller prosessaktivist i spenningsfeltet mellom det private initiativ og den offentlige vanmakt? Bærekraftig byutvikling nye planleggingsutfordringer NIBR har for Norges forskningsråd studert nye utfordringer for bærekraftig byutvikling. Prosjektet har dreid seg om å utvikle et såkalt bærekraftbarometer for norske byer, og på å studere nye urbaniseringstendenser i de største byene. Urbanitet viser seg å ha nye og positive effekter på miljø. Selv om urbanisering tradisjonelt har vært uløselig knyttet til økende miljøbelastninger, viser nyere trekk ved byutviklingen seg å ha gunstige miljøkonsekvenser: Sentralisering og fortetting sparer arealer og energi, gir kortere reiser og flere som går og sykler. Det paradoksale er at mye av dette ikke skyldes et aktivt miljøvern. De urbane aktørene har neppe en intendert miljøeffekt som sin beveggrunn; miljøgevinsten er antakelig høyst utilsiktet for dem. Et bærekraftperspektiv forutsetter et samlet blikk på forholdet interferensen - mellom miljø-, nærings- og velferdsutvikling. Det gir en særlig oppmerksomhet på uintenderte heldige og uheldige - konsekvenser av utviklingstrekk på andre områder. Gjennom en bredt anlagt survey til et representativt utvalg beboere i Oslo, Bergen og Trondheim har vi på ulike måter undersøkt intensjoner og konsekvenser i forholdet mellom byliv og miljøvern. Vi finner at folk i bykjernen er mer miljøvennlige enn i ytre bydeler. Deres mer miljøvennlige reisevaner er ikke primært forankret i et høyt miljøengasjement. De som rapporterer om størst belastninger ved bylivet av byens stress, mas og forurensning bor ikke i bykjernen, men i ytre bydeler. Det ser ut til at byliv og miljøvern lar seg nå forene på nye måter enn det vi tradisjonelt har tenkt. Av Vibeke Nenseth, NIBR (vibeke.nenseth@nibr.no) Universell utforming og kommunal planlegging Utemiljø, bygninger og anlegg er ofte utformet slik at mennesker med ulike funksjonshemninger støter på barrierer og ekskluderes fra deltakelse. Gjennom strategien universell utforming skal man sørge for at bygninger, utemiljøer og kommunikasjonsmidler er utformet på en slik måte at løsningene er brukbare for Meldingsbladet nr

5 alle, slik at unødvendige tilleggsløsninger for funksjonshemmede kan unngås. NIBR har nylig foretatt en dybdeundersøkelse av to kommuner som har kommet relativt langt både mht. medvirkning og å utarbeide bindende reguleringsbestemmelser for å fremme hensynet til tilgjengelighet og universell utforming. Den ene er Fauske kommune i Nordland og den ande er Sørum kommune i Akershus. Undersøkelsen viser at juridisk bindende reguleringsbestemmelser er et viktig verktøy i arbeidet for universell utforming, fordi man da har et konkret hjemmelsgrunnlag for å kreve tilgjengelighet i byggesaksbehandlingene. Vi finner allikevel at rådet for funksjonshemmede ikke bør slippe plansaken etter at den er vedtatt, men bør spille en aktiv rolle i iverksettelsen for at resultatet i praksis skal blir bra. Når det gjelder medvirkning er høring sent i planprosessen den primære medvirkningsformen, og at det ikke er noen enkel oppgave å få realisert aktiv og tidlig medvirkning fra funksjonshemmede i planprosessene selv i to kommuner som har kommet så langt som disse. Av Knut Bjørn Stokke og Martin Hanssen (knut.b.stokke@nibr.no, martin.hanssen@nibr.no) Utbyggingsavtaler sosial infrastruktur og boligpolitisk styring Byggforsk og Asplan Viak har nylig avsluttet et prosjekt for Kommunal- og Regionaldepartementet som belyser temaet utbyggingsavtaler og sosial infrastruktur både teoretisk og empirisk. I prosjektets teoretiske del drøftes bruk av utbyggingsavgifter i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Modellberegninger gir som resultat at utbyggingsavgifter under relativt vide betingelser vil lede til et samfunnsøkonomisk gunstig nivå på boligbygging og befolkningsutvikling. Drøftingen viser videre at en rigid reguleringspolitikk virker mer ekskluderende på svake grupper enn utbyggingsavgifter. Valget mellom utbyggerfinansiering og statlige overføringer vil i noen grad være en avveining mellom effektivitetshensyn og fordelingshensyn. I prosjektets empiriske del beskrives praksis for finansiering av sosial infrastruktur gjennom utbyggingsavtaler i vekstkommunene Ski, Ullensaker, Vestby og Bærum i Akershus. En viktig konklusjon er at slik finansiering synes å ha et langt mindre omfang enn den offentlige debatten skulle tyde på. Også i de kommuner som hvor sosial infrastruktur har vært omfattet av utbyggingsavtaler, bygges mange boliger uten at slike kostnader utløses. Det pr i dag er ikke mulig å konkludere om finansiering av sosial infrastruktur gir økt eller redusert boligbygging, og heller ikke om evt innvirkning på boligprisene. Kontaktpersoner for prosjektet er Per Medby, Byggforsk som har vært prosjektleder (per.medby@byggforsk.no) og Henning Sunde, Asplan Viak. Rapporten kan bestilles fra Byggforsk. Meldingsbladet nr

6 I et oppfølgingsprosjekt skal de samme fagmiljøene se nærmere på dagens bruk av utbyggingsavtaler som boligpolitisk verktøy og hva som kan skje med dette ved en evt kommende lovregulering i hht Planlovutvalgets eller Bygningslovutvalgets forslag. Asplan Viak vil ha prosjektledelsen for dette arbeidet med Henning Sunde som kontaktperson. Av Henning Sunde, Asplan Viak (henning.sunde@asplanviak.no) Skolegård jungel eller luftegård? Rapporten er en studie av nærmiljøanlegg, barn og fysisk aktivitet i skolen presenterer en undersøkelse av fire skolegårder med ulike typer nærmiljøanlegg. Utformingen av skolegården får store konsekvenser for barns muligheter til å være fysisk aktive og for det sosiale miljøet på skolen. Vi har sett at i noen skolegårder har barna ti ganger så stort areal å boltre seg på som i andre. Plassmangel er et generelt problem i mange skolegårder. Der det er trangt om plassen blir aktivitetsmønsteret begrenset, gutter og fotball dominerer. Noen skolegårder er preget av asfalt, mens andre har store områder med natur. Få aktivitetstilbud leder til frustrasjon og mer knuffing, og jentene passiviseres. Høyest aktivitetsnivå fant vi der det var plass nok og funksjonsåpne steder og anlegg for ulike aktiviteter, spesielt områder for vinteraktiviteter, og områder med natur, turn og jungellek. Nærmiljøanleggene kan finansieres med spillemidler og representerer en viktig ressurs for oppgradering av skolegården. Ball er populært, og det satses mye på anlegg for ballspill. Turn og jungellek har et spesielt stort brukspotensial fordi det appellerer til barn på tvers av kjønn, alder og ferdighetsnivå, og det kan foregå flere ulike aktiviteter samtidig. Det er derfor uheldig og beklagelig at slike anlegg ikke lenger er stønadsberettiget. Vi ser et generelt behov for økte ressurser til planlegging og gjennomføring av helhetlige tiltak i skolegården, dersom man skal oppfylle enhetsskolens mål om like muligheter for alle. Vi ser også at det er behov for å innføre generelle minstekrav til skolegårdens størrelse og utstyr. Tiltak blir enda viktigere dersom planer om heldagsskolen realiseres. Ball er bra, men mer jungel takk! Av Lene Schmidt, NIBR (lene.schmidt@nibr.no) NIBR-rapport 2004:1. Skolegården, jungel eller luftegård? Ambisiøst KU- og planarbeid for Barentshavet Det kanskje største KU-prosjektet i Norge for tiden dreier seg om Barentshavet. Regjeringen gikk i havmiljømeldingen (St. meld. nr ) inn for at forvaltningen av norske havog kystområder skal skje etter en helhetlig forvaltning basert på rammebetingelser som settes av økosystemene og avveininger i forhold til Meldingsbladet nr

7 næringsinteresser. Forvaltningsplanen for Barentshavet er den første planen som skal bidra til dette. Tre departementer samarbeider nå om å lage konsekvensutredninger av hvordan Barentshavet påvirkes av hhv petroleumsaktiviteter, skipsfart, fiske og ytre påvirkning (klimaendringer, langtransportert forurensning mm). Dette skal seinere settes sammen i en analyse av hvordan alle påvirkninger slår ut sammen. Sammen med miljøkvalitetsmål skal det danne premissene for en forvaltningsplan som skal legge rammer for sektorenes framtidige aktiviteter. KUene følger ikke formelle lovverk og retningslinjer for konsekvensutredning, markert ved at det heter utredning av konsekvenser. Arbeidet har støtt på en rekke metodeproblemer som er interessante for utvikling av strategisk KU som verktøy: Hvordan bruke scenarier, hvordan fokusere på de mest relevante konsekvensene, hvordan beregne disse og hvordan håndtere usikkerhet? Opplegget for medvirkning er en utfordring sett i lys av målet om at planen skal bidra til å skape konsensus om bruken av Barentshavet. Utredningen om petroleum ble ferdig før jul, mens de tre neste sektorutredningene vil komme på høring våren Utdypende informasjon med videre lenker: exe/wservice=polar/cwindex_2.html? program=d_emneside.html?hpkey824 hparent27&hdkey2 Av Gunnar Sander, Norsk polarinstitutt, (gunnar.sander@npolar.no) Nyhetsbrev fra Sveriges KUsenter Det svenske landbruksuniversitetet (SLU) utgir et nyhetsbrev om KU, eller miljøkonsekvensbedømning (MKB), som det heter på svensk. Svenskene er for tiden mest opptatt av hvordan EUs direktiv om konsekvensutredninger av planer og programmer, og skal ha et seminar om det 10. juni. Link til lovendringsproposisjonen og programmet til seminaret ligger på senterets nettside. Brevet finnes i sin helhet på nettsiden til SLU: Av Martin Hanssen, NIBR (martin.hanssen@nibr.no). Modellering av naturtyper og EUNIS-klasser Norske myndigheter har etablert et nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold. NINA og NGU har jobbet på to delprosjekter innen programmet knyttet til modellutvikling. Det ene prosjektet fokuserte på å utvikle spesifikke modeller for tre av de marine naturtypene som kommunene er anbefalt å kartlegge (ålegras, Meldingsbladet nr

8 tareskog og skjellsand). Målet til det andre prosjektet var å utvikle metoder for å modellere habitatklasser på et fysisk overordnet nivå i henhold til EUNIS habitatklassifiseringssystem ("European Nature Information System"). For begge prosjektene var det et mål å finne ut i hvilken grad modelleringen er mulig å anvende for hele norskekysten, og å etablere holdbare kriterier for noen utvalgte regioner. Prosjektet viste at det er mulig å modellere seg fram til tilstedeværelse av de seks EUNIS-klassene, dvs nivå 3 i EUNIS-systemet for hardbunn. Dessuten mener vi det behov for å inkludere tykk morenebunn som en tredje substrattype. Habitatene tareskog, ålegras og skjellsand er velegnet for modellering basert på tilgjengelige datakilder (digital dybdemodell, vindstatistikk fra Meteorologisk institutt) og NINAs modell for beregning av eksponeringsgrad. Dette arbeidet og andres studier har demonstrert at ikke-biologiske faktorer kan være til stor nytte for å utvikle modeller for å identifisere potensielle områder for ulike marine naturtyper. Av Eli Rinde, Trine Bekkby, Svein-Erik Sloreid, Vegar Bakkestuen, Lars Erikstad (NINA), Oddvar Longva og Ole Christensen (NGU) (lars.erikstad@nina.no) Overgangen fra analoge til digitale arealplaner Mange kommuner driver i disse dager med konvertering fra analoge til digitale regulerings- og bebyggelsesplaner. I den forbindelse dukker det gjerne opp en del spørsmål og problemstillinger. Utbygging innenfor de aktuelle områdene har ofte ikke blitt gjennomført i tråd med de vedtatte planene. Avvikene er ikke nødvendigvis behandlet som endringer/mindre vesentlig endringer, men kan ha blitt behandlet som dispensasjoner, eller i mange tilfelle ikke blitt behandlet i det hele tatt. Det er dermed et avvik mellom vedtatt plan og dagens situasjon. I tillegg kan kartgrunnlaget i eldre planer være ukorrekt i forhold til dagens kartverk. Vil det da, ved digitalisering av disse planene, være riktig å oppdatere dem slik at de blir "riktige" ut fra intensjonene i vedtatt plan (f.eks. der kartgrunnlaget er endret), eller innarbeide de endringene som har blitt utført i marken selv om de ikke er i henhold til vedtatt plan? Og hvor går grensen for at planen må tas opp til ny behandling? Det har ikke vært lett å få svar på disse spørsmålene, og om man får svar er de ofte ikke i overensstemmelse med hverandre. Det er nok flere kommuner som hadde vært takknemlige for klargjøring innenfor dette feltet, og det hadde vært fint om f.eks. Miljøverndepartementet kunne kommet med retningslinjer i forhold til disse problemstillingene. Meldingsbladet nr

9 Ragnhild Storstein, une.no) Nyheter fra plangruppa Plangruppa på NIBR, som huser Planog KU-senteret, har fått noen viktige tilskudd. Petter Ness har kommet tilbake fra et professorat ved Universitetet i Aarhus. Kjell A. Harvold har vært doktorgradsstipendiat på NIBR, men er nå igjen ansatt som forsker. Kurs/Konferanser i Norge Ligger Norges fremtid i grus? spørs Pukk- og grusleverandørenes landsforening på sin konferanse om arealplanlegging på Gardermoen mai. Stikkordet er Byggeråstoffbransjen treffer kommunene. Program finnes på nettsidene: NIBR avholder en konferanse om forholdet mellom effektivitet, demokrati, rettssikkerhet. Utgangspunktet er de endringer som er gjort i plan- og bygningsloven for å sikre raskere og mer effektiv behandling av reguleringsplaner og byggesaker. Konferansen retter seg mot frivillige organisasjoner, eiendomsutviklere og entreprenører, kommunale planleggere og byggesaksbehandlere og politikere. Sted: NIBR. Tid: 10. juni kl til Nærmere program med påmelding er lagt ut på NIBRs internettside NIBR arranger et forskerseminar om Fjell og friluftsliv, ny bruk og forvaltning og nye utfordringer for naturvern, august på NIBR, i samarbeid med det svenske forskningsprogrammet Fjällmistra. Frist for å sende inn forslag til paper er 5. mai. Det ligger invitasjon på nettsiden til NIBR Konferansen På vei til byen, godt bomiljø i Groruddalen På Bredtvedt kompetansesenter juni. Arrangør: Hageselskapet i samarbeid med NBBL Husbanken og NABU (Norske arkitekter for bærekraftig utvikling). Mer informasjon: dalen04/enter.html Landskonferanse om Skolens uterom- fysisk utforming og pedagogisk bruk, 14. og 15. juni på Høgskolen i Vestfold, Tønsberg. I regi av Høgskolen i Vestfold i samarbeid med NLH Norsk Form, Park og idrett, Landslag for park, idrett og friluftsanlegg. Mer informasjon på: Oslo kommune arrangerer en kongress under tittelen Governance for Urban Change. Dette er den 28. IFHP World (International federasjon for housing and planning) Congress i Oslo, 5-8 september, se Faggruppen for bygg og anlegg (FBA) - Tekna/NITO og Norsk Byggtjeneste AS inviterer til Byutvikling Turen går til Amsterdam og Rotterdam for å se nærmere på transformasjon av havneområder. Meldingsbladet nr

10 "Byggeskikk og bokvalitet", er tittelen på et gratis halvdags fagarrangement i Oslo Konserthus fra ca kl onsdag 16.juni, som Husbanken arrangerer i forbindelse med offentliggjøring av Statens Byggeskikkpris Detaljer vil bli lagt ut på Saksbehandling og kontroll i byggesaker og utbygningsavtalerbruk og misbruk og Utbyggingsavtaler bruk og misbruk. I regi av Tekna og NITO, Ingeniørenes Hus, Oslo mai Påmeldingsfrist: 7. mai Detaljer: d=2085 Plan 2004 blir oktober på Gardermoen, og arrangørene ønsker innspill til hva som bør være tema. Mer informasjon: Norsk planmøte, i regi av Norsk forening for bolig- og byplanlegging, har denne gangen tittelen Brudd og omstilling og finner sted i Tromsø juni. og handler om næringsutvikling, kulturvekst og nyskaping som drivkraft i by- og regionutvikling. Mer informasjon: Kurs/Konferanser i utlandet Det 6. symposium til International Urban Planning and Environmental Assossiation har tittelen Global Pressures on local authonomy, og finner sted i Louiseville, Kentucky, 4-8. september. Mer informasjon: dex.html AESOP-konferansen finner sted i Grenoble i Frankrike juli Tema er Metropolitan Planning and Environmental Issues. For mer informasjon, se nettsidene. Nye publikasjoner fra NIBR Rapporter (må bestilles) Jansen, Silje Katinka Venturefinansiering av innovasjon Kobling av venturekapitalselskaper og entreprenører i Osloregionen NIBR-rapport 2003:16 Hanssen, Gro Sandkjær, Leif Arne Heløe og Jan Erling Klausen Dialogen mellom fylkesmannen og kommunene NIBR-rapport 2004:7 Klausen, Jan Erling Lokale folkeavstemminger om kommunesammenslåing Dialogen mellom velgere og kommunale eliter NIBR-rapport 2004:5 Hanssen, Gro Sandkjær, Leif Arne Heløe og Jan Erling Klausen Statlig tilsyn med kommunesektoren NIBR-rapport 2004:4 Kristofseren, Lars B.,Christopher Meldingsbladet nr

11 Bratt og Nora Gotaas Nærmiljøtiltak i barneverntjenesten Evaluering av et prosjekt i Buskerud NIBR-rapport 2004:3 Moen, Bjørn, Kjell A. Harvold og Arvid Strand Byutviklingskonsulenten Fagekspert eller prosessaktivist i spenningsfeltet mellom det private initiativ og den offentlig vanmakt? NIBR-rapport 2004:2 Schmidt, Lene Skolegården, jungel eller luftegård? En studie av nærmiljøanlegg, barn og fysisk aktivitet i skolegården NIBR-rapport 2004:1 Notater (finnes elektronisk på Nenseth, Vibeke Bærekraftbarometer for norske byer. NIBR-notat 2003:124 Sissel Hovik og Eva Irene Falleth Vern av Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde Holdninger til vern og forvaltning blant lokalpolitikere og lokale organisasjoner NIBR-notat 2003:126 Bratt, Christopher Ungdomsundersøkelse i Drammen 2003 NIBR-notat 2003:125 Lægreid, Per, Ståle Opedal and Inger Marie Stigen The Norwegian Hospital Reform Balancing Political Control and Enterprise Autonomy Working Paper 2004:107 Hovik, Sissel, Hilde Lorentzen, Vibeke Nenseth og Sigrid Skålnes Bærekraftig lokal og regional utvikling Kunnskapsstatus og forskningsbehov NIBR-notat 2004:106 Gundersen, Frants, Ove langeland og Kjetil Sørlie Nyskaping i Sogn og Fjordane NIBR-notat 2004:105 Hanssen, Martin A. og Kjell A. Harvold Rikspolitiske retningslinjer Utgangspunkt og erfaringer NIBR-notat 2004:104 Skålnes, Sigrid Kommunevalg i Nittedal Lokal valgkamp og lav valgdeltakelse NIBR-notat 2004:103 Haaland, Thomas Bosettingsmønstre og økonomisk livsgrunnlag for nyankomne Flyktninger og innvandrere til Oslo i perioden NIBR-notat 2004:102 Vestby, Guri Mette og Per Gunnar Røe Fortellingen om en stedsutvikling - en sosiokulturell prosess Evalueringsrapportering fra arbeidet med sentrumsutvikling i Eidskog NIBR-notat 2004:101 Nye publikasjoner fra andre Meldingsbladet nr

12 I stedet for å ramse opp publikasjoner vil vi denne gangen vise til søketjenesten hos Her finner man et stort antall bøker om planlegging og konsekvensutredninger ( community planning, land use planning og Environmental Impact Assessment ). Disse treffene kan ordnes både etter salgstall, publiseringsdato, alfabetisk på forfatter, karaktersetting fra lesere og pris. Lykke til! Dette er en form for underholdning. Ønsker du annen informasjon fra NIBR, skriv til Informasjonsavdelingen Postboks 44, Blindern, 0313 Oslo. Du kan også ringe , fakse eller sende e-post til: berit.willumsen@nibr.no Meldingsbladet nr