Plan og KU forskning. Meldingsblad fra Senter for Plan og KU Nr Introduksjon. Lovendinger om klage og innsigelse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Plan og KU forskning. Meldingsblad fra Senter for Plan og KU Nr. 1-2004. Introduksjon. Lovendinger om klage og innsigelse"

Transkript

1 Introduksjon Denne utgaven av meldingsbladet fra Plan- og KU-senteret på NIBR inneholder en variasjon av bidrag, fra resultater av forskningsarbeider, til nyheter og informasjon om arrangementer. Oppfordringen har gått ut til hele senterets nettverk om å bidra, og en god del flere enn forrige gang har benyttet seg av dette. Dette er nok en påminnelse om at meldingsbladet gjerne publiserer relevant stoff fra alle som kan tenkes å bidra med det. Som en slags hovedoverskrift ønsker vi denne gangen å markere at forlag til endring i plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger (KU), som byr på store endringer, nå er oversendt Stortinget. Se nærmere omtale nedenfor. Av Martin Hanssen, NIBR, Redaktør Store lovendringer om konsekvensutredninger (KU) 26. mars 2004 bestemte regjeringen seg for å fremme Odelstingsproposisjon nr. 47 ( ) om endringer i plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger. Hovedgrepene i lovforslaget er at vi får KU-plikt for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø, naturressurser og samfunn. Dette avløser en egen KU-plikt for tiltak i de tilfelle der det utarbeides en reguleringsplan for tiltaket. I tillegg til dette innføres det KU-plikt for fylkesplaner og kommuneplaner som fastsetter retningslinjer eller rammer for fremtidig utbygging. Men det innføres også KU-plikt for nærmere bestemte planer og tiltak etter andre lover. Denne formuleringen, som vil måtte presiseres i forskrifts form, kan sies å være en restkategori av planer og tiltak som omfattes av de to EØSdirektivene om KU av henholdsvis planer/programmer og tiltak, men som ikke behandles etter plan- og bygningsloven. Vi vil måtte vente på avklaringer i forskrift på hvilke planer og tiltak dette er. Av Martin Hanssen, NIBR Link til Ot. Prp. nr. 47 ( ): /index-dok000-b-n-a.html Lovendinger om klage og innsigelse i plan- og bygningsloven Det er også nylig fremmet en Odelstingsproposisjon, nr 31 ( ), om innskrenkninger i adgangen til fremme klage eller innsigelse mot forhold som allerede har vært avgjort. Sammen med endringene i KUreglene, oppsummerer dette de lovendringene Miljøverndepartementet har tatt initiativ til etter Planlovutvalgets utredning, så langt. Martin Hanssen, NIBR Link til Ot. Prp. nr. 31 ( ): Meldingsbladet nr

2 ubl/otprp/ /indexdok000-b-n-a.html Kulturminner og kulturmiljøer Med utgangspunkt i en undersøkelse om kulturminnevernets legitimitet og praksis i plansaker, hvor Nannestad kommune og bydelen Madla i Stavanger er cases, synes det som kulturminner og kulturmiljøer i liten grad er premisser i kommunenes arealplanlegging, selv om kulturverdier oppfattes som viktige og verdifulle å ta vare på. Begge steder synes landbruks- og landskapsinteresser - i tillegg til ulike typer utbygginger - å være viktigere premisser i arealplanleggingen enn kulturminner og kulturmiljøer. Et spørsmål som kan reises er om kulturminner er noe alle er tilhengere av så lenge de ikke kommer i konflikt med andre interesser og fremstår som hindre for utvikling. Det er spesielt når det gjelder nyere kulturminner, hvor verneverdiene kanskje ikke er åpenbare, at kulturminneinteressene kan bli skjøvet til side i forhold til utbyggingsinteresser. Felles for begge casene er at kulturmiljø fremstår som en lite påaktet eller uklar kategori i arbeid med kulturminner i arealplanleggingen. Erfaringene fra de to studieområdene er at det trengs mer kunnskap om hvordan kulturmiljø oppfattes og håndteres i ulike kommuner, og om det er noen saker der kulturmiljøer er involvert som peker seg ut som spesielt konfliktfylte. Av Ragnhild Skogheim, NIBR Riksantikvarens kulturminnebase Askeladden er i drift Den 20. januar i år åpnet miljøvernminister Børge Brende kulturminnebasen Askeladden. Askeladden er den offisielle databasen over alle automatisk og vedtaksfredete kulturminner og kulturmiljøer. Den inneholder det tidligere Fornminneregisteret, Fredningsregisteret og Kirkeregisteret. Askeladden er tilgjenglig over Internet for den offentlige forvaltningen og statlige sektormyndigheter. Brukere kan søke etter objekter, produsere enkle kart, og lage egen statistikk. Det er også muligheter for å eksportere data i SOSI-format for de mer avanserte GIS-brukere og eksportere data til regenarkprogrammer. Innlasting av kartdata for fornminner pågår fortsatt, men etter planen skal 85 % av kommunene være ferdigstilt i løpet av året. For å få passord gå til og klikk på registreringsskjema. Fyll det ut og trykk på lagre. Om kort tid vil du få tilsendt en e-post med passord. Etter å ha mottatt passord og logget deg inn, klikker du på Opplæring for å komme i gang med brukerveiledning. Send e-post til Meldingsbladet nr

3 hvis du har spørsmål. Av Joel Boaz, Riksantikvaren Utvikling av kvalitetskriterier for KU Rapporten er utarbeidet for Miljøverndepartementet, primært med sikte på å lage et opplegg for å overvåke kvaliteten på selve KUrapportene. Arbeidet har tatt utgangspunkt i en gjennomgang av utenlandske Review-pakker, tidligere norske erfaringer og evalueringer og kjennskap til utviklingsarbeid innenfor det strategiske instituttprogrammet om KU innenfor Miljøalliansen. Sentralt har vært å utvikle et systematisk opplegg i tråd med den internasjonale tradisjonen for vurdering av KU-rapporter - med vekt på noen få hovedtemaer, tilhørende undertemaer og vurdering av temaenes relevans i den enkelte sak. Her skjer vurdering på en flerdelt skala, noe som kan gi grunnlag for mer aggregerte vurderinger for standard på KU-rapporten og sett i sammenheng med generell standard og praksis på feltet. Et foreløpig skjematisk opplegg er testet ut på 4 nyere KU-saker: En golfbane, E6 Melhus, ny varemesse på Lillestrøm og et steinbrudd i Larvik. Prosjektet har krevd en særlig innsats på temaet relevans og forholdet mellom utredningsprogram og rapport, forhold hvor utenlandske opplegg har gitt få holdepunkter i arbeidet. Hovedtemaene skjemaet er: Tiltaksbeskrivelse, Konsekvensbeskrivelse, Beslutning og iverksetting, Presentasjon og Relevans. Av Tor Lerstang og Einar Leknes Samarbeidsrapport TØI og Rogalandsforskning, rapport RF 2003/131 Byutviklingskonsulenten Innenfor rammen av Byutviklingsprogrammet i Forskningsrådet har NIBR gjennomført en kvalitativ undersøkelse blant et lite antall byutviklingskonsulenter og deres oppdragsgivere. Byutvikling har vi definert ganske vidt, men har hatt et særlig øye for det som kan kalles transformasjon av byrommet, dvs. omforming og utvikling av tidligere tiders arealbruk og bystruktur. Konsulentene kan spille svært ulike roller i byutviklingen. I noen tilfeller kan deres arbeid ha preg av en sekretærfunksjon, mens de i andre sammenhenger kan være sentrale premissleverandører for utformingen av en hel bydel. Våre samtaler med bestillere og konsulenter har avdekket sterke avhengighetsforhold, nære relasjoner, stor grad av fordragelighet, stor tilfredshet med prestasjonene på begge sider. Det betyr ikke at det er et knirkefritt samarbeid. Det kan oppstå konflikter både mht økonomiske rammer og innholdet i et oppdrag. Meldingsbladet nr

4 Konsulentene spiller en viktig rolle i byutviklingsprosesser, og særlig i transformasjonsprosesser, fordi de besitter faglig kompetanse som er viktig for utbyggere/eiendomsutviklere. De representerer nødvendig kapasitet for det offentlige, de er dyktige til å drive planprosesser framover og de fyller en viktig funksjon som grensearbeidere mellom privat og offentlig sektor. Av Arvid Strand, NIBR NIBR-rapport 2004:2 Byutviklingskonsulenten. Fagekspert eller prosessaktivist i spenningsfeltet mellom det private initiativ og den offentlige vanmakt? Bærekraftig byutvikling nye planleggingsutfordringer NIBR har for Norges forskningsråd studert nye utfordringer for bærekraftig byutvikling. Prosjektet har dreid seg om å utvikle et såkalt bærekraftbarometer for norske byer, og på å studere nye urbaniseringstendenser i de største byene. Urbanitet viser seg å ha nye og positive effekter på miljø. Selv om urbanisering tradisjonelt har vært uløselig knyttet til økende miljøbelastninger, viser nyere trekk ved byutviklingen seg å ha gunstige miljøkonsekvenser: Sentralisering og fortetting sparer arealer og energi, gir kortere reiser og flere som går og sykler. Det paradoksale er at mye av dette ikke skyldes et aktivt miljøvern. De urbane aktørene har neppe en intendert miljøeffekt som sin beveggrunn; miljøgevinsten er antakelig høyst utilsiktet for dem. Et bærekraftperspektiv forutsetter et samlet blikk på forholdet interferensen - mellom miljø-, nærings- og velferdsutvikling. Det gir en særlig oppmerksomhet på uintenderte heldige og uheldige - konsekvenser av utviklingstrekk på andre områder. Gjennom en bredt anlagt survey til et representativt utvalg beboere i Oslo, Bergen og Trondheim har vi på ulike måter undersøkt intensjoner og konsekvenser i forholdet mellom byliv og miljøvern. Vi finner at folk i bykjernen er mer miljøvennlige enn i ytre bydeler. Deres mer miljøvennlige reisevaner er ikke primært forankret i et høyt miljøengasjement. De som rapporterer om størst belastninger ved bylivet av byens stress, mas og forurensning bor ikke i bykjernen, men i ytre bydeler. Det ser ut til at byliv og miljøvern lar seg nå forene på nye måter enn det vi tradisjonelt har tenkt. Av Vibeke Nenseth, NIBR Universell utforming og kommunal planlegging Utemiljø, bygninger og anlegg er ofte utformet slik at mennesker med ulike funksjonshemninger støter på barrierer og ekskluderes fra deltakelse. Gjennom strategien universell utforming skal man sørge for at bygninger, utemiljøer og kommunikasjonsmidler er utformet på en slik måte at løsningene er brukbare for Meldingsbladet nr

5 alle, slik at unødvendige tilleggsløsninger for funksjonshemmede kan unngås. NIBR har nylig foretatt en dybdeundersøkelse av to kommuner som har kommet relativt langt både mht. medvirkning og å utarbeide bindende reguleringsbestemmelser for å fremme hensynet til tilgjengelighet og universell utforming. Den ene er Fauske kommune i Nordland og den ande er Sørum kommune i Akershus. Undersøkelsen viser at juridisk bindende reguleringsbestemmelser er et viktig verktøy i arbeidet for universell utforming, fordi man da har et konkret hjemmelsgrunnlag for å kreve tilgjengelighet i byggesaksbehandlingene. Vi finner allikevel at rådet for funksjonshemmede ikke bør slippe plansaken etter at den er vedtatt, men bør spille en aktiv rolle i iverksettelsen for at resultatet i praksis skal blir bra. Når det gjelder medvirkning er høring sent i planprosessen den primære medvirkningsformen, og at det ikke er noen enkel oppgave å få realisert aktiv og tidlig medvirkning fra funksjonshemmede i planprosessene selv i to kommuner som har kommet så langt som disse. Av Knut Bjørn Stokke og Martin Hanssen Utbyggingsavtaler sosial infrastruktur og boligpolitisk styring Byggforsk og Asplan Viak har nylig avsluttet et prosjekt for Kommunal- og Regionaldepartementet som belyser temaet utbyggingsavtaler og sosial infrastruktur både teoretisk og empirisk. I prosjektets teoretiske del drøftes bruk av utbyggingsavgifter i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Modellberegninger gir som resultat at utbyggingsavgifter under relativt vide betingelser vil lede til et samfunnsøkonomisk gunstig nivå på boligbygging og befolkningsutvikling. Drøftingen viser videre at en rigid reguleringspolitikk virker mer ekskluderende på svake grupper enn utbyggingsavgifter. Valget mellom utbyggerfinansiering og statlige overføringer vil i noen grad være en avveining mellom effektivitetshensyn og fordelingshensyn. I prosjektets empiriske del beskrives praksis for finansiering av sosial infrastruktur gjennom utbyggingsavtaler i vekstkommunene Ski, Ullensaker, Vestby og Bærum i Akershus. En viktig konklusjon er at slik finansiering synes å ha et langt mindre omfang enn den offentlige debatten skulle tyde på. Også i de kommuner som hvor sosial infrastruktur har vært omfattet av utbyggingsavtaler, bygges mange boliger uten at slike kostnader utløses. Det pr i dag er ikke mulig å konkludere om finansiering av sosial infrastruktur gir økt eller redusert boligbygging, og heller ikke om evt innvirkning på boligprisene. Kontaktpersoner for prosjektet er Per Medby, Byggforsk som har vært prosjektleder og Henning Sunde, Asplan Viak. Rapporten kan bestilles fra Byggforsk. Meldingsbladet nr

6 I et oppfølgingsprosjekt skal de samme fagmiljøene se nærmere på dagens bruk av utbyggingsavtaler som boligpolitisk verktøy og hva som kan skje med dette ved en evt kommende lovregulering i hht Planlovutvalgets eller Bygningslovutvalgets forslag. Asplan Viak vil ha prosjektledelsen for dette arbeidet med Henning Sunde som kontaktperson. Av Henning Sunde, Asplan Viak Skolegård jungel eller luftegård? Rapporten er en studie av nærmiljøanlegg, barn og fysisk aktivitet i skolen presenterer en undersøkelse av fire skolegårder med ulike typer nærmiljøanlegg. Utformingen av skolegården får store konsekvenser for barns muligheter til å være fysisk aktive og for det sosiale miljøet på skolen. Vi har sett at i noen skolegårder har barna ti ganger så stort areal å boltre seg på som i andre. Plassmangel er et generelt problem i mange skolegårder. Der det er trangt om plassen blir aktivitetsmønsteret begrenset, gutter og fotball dominerer. Noen skolegårder er preget av asfalt, mens andre har store områder med natur. Få aktivitetstilbud leder til frustrasjon og mer knuffing, og jentene passiviseres. Høyest aktivitetsnivå fant vi der det var plass nok og funksjonsåpne steder og anlegg for ulike aktiviteter, spesielt områder for vinteraktiviteter, og områder med natur, turn og jungellek. Nærmiljøanleggene kan finansieres med spillemidler og representerer en viktig ressurs for oppgradering av skolegården. Ball er populært, og det satses mye på anlegg for ballspill. Turn og jungellek har et spesielt stort brukspotensial fordi det appellerer til barn på tvers av kjønn, alder og ferdighetsnivå, og det kan foregå flere ulike aktiviteter samtidig. Det er derfor uheldig og beklagelig at slike anlegg ikke lenger er stønadsberettiget. Vi ser et generelt behov for økte ressurser til planlegging og gjennomføring av helhetlige tiltak i skolegården, dersom man skal oppfylle enhetsskolens mål om like muligheter for alle. Vi ser også at det er behov for å innføre generelle minstekrav til skolegårdens størrelse og utstyr. Tiltak blir enda viktigere dersom planer om heldagsskolen realiseres. Ball er bra, men mer jungel takk! Av Lene Schmidt, NIBR NIBR-rapport 2004:1. Skolegården, jungel eller luftegård? Ambisiøst KU- og planarbeid for Barentshavet Det kanskje største KU-prosjektet i Norge for tiden dreier seg om Barentshavet. Regjeringen gikk i havmiljømeldingen (St. meld. nr ) inn for at forvaltningen av norske havog kystområder skal skje etter en helhetlig forvaltning basert på rammebetingelser som settes av økosystemene og avveininger i forhold til Meldingsbladet nr

7 næringsinteresser. Forvaltningsplanen for Barentshavet er den første planen som skal bidra til dette. Tre departementer samarbeider nå om å lage konsekvensutredninger av hvordan Barentshavet påvirkes av hhv petroleumsaktiviteter, skipsfart, fiske og ytre påvirkning (klimaendringer, langtransportert forurensning mm). Dette skal seinere settes sammen i en analyse av hvordan alle påvirkninger slår ut sammen. Sammen med miljøkvalitetsmål skal det danne premissene for en forvaltningsplan som skal legge rammer for sektorenes framtidige aktiviteter. KUene følger ikke formelle lovverk og retningslinjer for konsekvensutredning, markert ved at det heter utredning av konsekvenser. Arbeidet har støtt på en rekke metodeproblemer som er interessante for utvikling av strategisk KU som verktøy: Hvordan bruke scenarier, hvordan fokusere på de mest relevante konsekvensene, hvordan beregne disse og hvordan håndtere usikkerhet? Opplegget for medvirkning er en utfordring sett i lys av målet om at planen skal bidra til å skape konsensus om bruken av Barentshavet. Utredningen om petroleum ble ferdig før jul, mens de tre neste sektorutredningene vil komme på høring våren Utdypende informasjon med videre lenker: exe/wservice=polar/cwindex_2.html? program=d_emneside.html?hpkey824 hparent27&hdkey2 Av Gunnar Sander, Norsk polarinstitutt, Nyhetsbrev fra Sveriges KUsenter Det svenske landbruksuniversitetet (SLU) utgir et nyhetsbrev om KU, eller miljøkonsekvensbedømning (MKB), som det heter på svensk. Svenskene er for tiden mest opptatt av hvordan EUs direktiv om konsekvensutredninger av planer og programmer, og skal ha et seminar om det 10. juni. Link til lovendringsproposisjonen og programmet til seminaret ligger på senterets nettside. Brevet finnes i sin helhet på nettsiden til SLU: Av Martin Hanssen, NIBR Modellering av naturtyper og EUNIS-klasser Norske myndigheter har etablert et nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold. NINA og NGU har jobbet på to delprosjekter innen programmet knyttet til modellutvikling. Det ene prosjektet fokuserte på å utvikle spesifikke modeller for tre av de marine naturtypene som kommunene er anbefalt å kartlegge (ålegras, Meldingsbladet nr

8 tareskog og skjellsand). Målet til det andre prosjektet var å utvikle metoder for å modellere habitatklasser på et fysisk overordnet nivå i henhold til EUNIS habitatklassifiseringssystem ("European Nature Information System"). For begge prosjektene var det et mål å finne ut i hvilken grad modelleringen er mulig å anvende for hele norskekysten, og å etablere holdbare kriterier for noen utvalgte regioner. Prosjektet viste at det er mulig å modellere seg fram til tilstedeværelse av de seks EUNIS-klassene, dvs nivå 3 i EUNIS-systemet for hardbunn. Dessuten mener vi det behov for å inkludere tykk morenebunn som en tredje substrattype. Habitatene tareskog, ålegras og skjellsand er velegnet for modellering basert på tilgjengelige datakilder (digital dybdemodell, vindstatistikk fra Meteorologisk institutt) og NINAs modell for beregning av eksponeringsgrad. Dette arbeidet og andres studier har demonstrert at ikke-biologiske faktorer kan være til stor nytte for å utvikle modeller for å identifisere potensielle områder for ulike marine naturtyper. Av Eli Rinde, Trine Bekkby, Svein-Erik Sloreid, Vegar Bakkestuen, Lars Erikstad (NINA), Oddvar Longva og Ole Christensen (NGU) Overgangen fra analoge til digitale arealplaner Mange kommuner driver i disse dager med konvertering fra analoge til digitale regulerings- og bebyggelsesplaner. I den forbindelse dukker det gjerne opp en del spørsmål og problemstillinger. Utbygging innenfor de aktuelle områdene har ofte ikke blitt gjennomført i tråd med de vedtatte planene. Avvikene er ikke nødvendigvis behandlet som endringer/mindre vesentlig endringer, men kan ha blitt behandlet som dispensasjoner, eller i mange tilfelle ikke blitt behandlet i det hele tatt. Det er dermed et avvik mellom vedtatt plan og dagens situasjon. I tillegg kan kartgrunnlaget i eldre planer være ukorrekt i forhold til dagens kartverk. Vil det da, ved digitalisering av disse planene, være riktig å oppdatere dem slik at de blir "riktige" ut fra intensjonene i vedtatt plan (f.eks. der kartgrunnlaget er endret), eller innarbeide de endringene som har blitt utført i marken selv om de ikke er i henhold til vedtatt plan? Og hvor går grensen for at planen må tas opp til ny behandling? Det har ikke vært lett å få svar på disse spørsmålene, og om man får svar er de ofte ikke i overensstemmelse med hverandre. Det er nok flere kommuner som hadde vært takknemlige for klargjøring innenfor dette feltet, og det hadde vært fint om f.eks. Miljøverndepartementet kunne kommet med retningslinjer i forhold til disse problemstillingene. Meldingsbladet nr

9 Ragnhild Storstein, une.no) Nyheter fra plangruppa Plangruppa på NIBR, som huser Planog KU-senteret, har fått noen viktige tilskudd. Petter Ness har kommet tilbake fra et professorat ved Universitetet i Aarhus. Kjell A. Harvold har vært doktorgradsstipendiat på NIBR, men er nå igjen ansatt som forsker. Kurs/Konferanser i Norge Ligger Norges fremtid i grus? spørs Pukk- og grusleverandørenes landsforening på sin konferanse om arealplanlegging på Gardermoen mai. Stikkordet er Byggeråstoffbransjen treffer kommunene. Program finnes på nettsidene: NIBR avholder en konferanse om forholdet mellom effektivitet, demokrati, rettssikkerhet. Utgangspunktet er de endringer som er gjort i plan- og bygningsloven for å sikre raskere og mer effektiv behandling av reguleringsplaner og byggesaker. Konferansen retter seg mot frivillige organisasjoner, eiendomsutviklere og entreprenører, kommunale planleggere og byggesaksbehandlere og politikere. Sted: NIBR. Tid: 10. juni kl til Nærmere program med påmelding er lagt ut på NIBRs internettside NIBR arranger et forskerseminar om Fjell og friluftsliv, ny bruk og forvaltning og nye utfordringer for naturvern, august på NIBR, i samarbeid med det svenske forskningsprogrammet Fjällmistra. Frist for å sende inn forslag til paper er 5. mai. Det ligger invitasjon på nettsiden til NIBR Konferansen På vei til byen, godt bomiljø i Groruddalen På Bredtvedt kompetansesenter juni. Arrangør: Hageselskapet i samarbeid med NBBL Husbanken og NABU (Norske arkitekter for bærekraftig utvikling). Mer informasjon: dalen04/enter.html Landskonferanse om Skolens uterom- fysisk utforming og pedagogisk bruk, 14. og 15. juni på Høgskolen i Vestfold, Tønsberg. I regi av Høgskolen i Vestfold i samarbeid med NLH Norsk Form, Park og idrett, Landslag for park, idrett og friluftsanlegg. Mer informasjon på: Oslo kommune arrangerer en kongress under tittelen Governance for Urban Change. Dette er den 28. IFHP World (International federasjon for housing and planning) Congress i Oslo, 5-8 september, se Faggruppen for bygg og anlegg (FBA) - Tekna/NITO og Norsk Byggtjeneste AS inviterer til Byutvikling Turen går til Amsterdam og Rotterdam for å se nærmere på transformasjon av havneområder. Meldingsbladet nr

10 "Byggeskikk og bokvalitet", er tittelen på et gratis halvdags fagarrangement i Oslo Konserthus fra ca kl onsdag 16.juni, som Husbanken arrangerer i forbindelse med offentliggjøring av Statens Byggeskikkpris Detaljer vil bli lagt ut på Saksbehandling og kontroll i byggesaker og utbygningsavtalerbruk og misbruk og Utbyggingsavtaler bruk og misbruk. I regi av Tekna og NITO, Ingeniørenes Hus, Oslo mai Påmeldingsfrist: 7. mai Detaljer: d=2085 Plan 2004 blir oktober på Gardermoen, og arrangørene ønsker innspill til hva som bør være tema. Mer informasjon: Norsk planmøte, i regi av Norsk forening for bolig- og byplanlegging, har denne gangen tittelen Brudd og omstilling og finner sted i Tromsø juni. og handler om næringsutvikling, kulturvekst og nyskaping som drivkraft i by- og regionutvikling. Mer informasjon: Kurs/Konferanser i utlandet Det 6. symposium til International Urban Planning and Environmental Assossiation har tittelen Global Pressures on local authonomy, og finner sted i Louiseville, Kentucky, 4-8. september. Mer informasjon: dex.html AESOP-konferansen finner sted i Grenoble i Frankrike juli Tema er Metropolitan Planning and Environmental Issues. For mer informasjon, se nettsidene. Nye publikasjoner fra NIBR Rapporter (må bestilles) Jansen, Silje Katinka Venturefinansiering av innovasjon Kobling av venturekapitalselskaper og entreprenører i Osloregionen NIBR-rapport 2003:16 Hanssen, Gro Sandkjær, Leif Arne Heløe og Jan Erling Klausen Dialogen mellom fylkesmannen og kommunene NIBR-rapport 2004:7 Klausen, Jan Erling Lokale folkeavstemminger om kommunesammenslåing Dialogen mellom velgere og kommunale eliter NIBR-rapport 2004:5 Hanssen, Gro Sandkjær, Leif Arne Heløe og Jan Erling Klausen Statlig tilsyn med kommunesektoren NIBR-rapport 2004:4 Kristofseren, Lars B.,Christopher Meldingsbladet nr

11 Bratt og Nora Gotaas Nærmiljøtiltak i barneverntjenesten Evaluering av et prosjekt i Buskerud NIBR-rapport 2004:3 Moen, Bjørn, Kjell A. Harvold og Arvid Strand Byutviklingskonsulenten Fagekspert eller prosessaktivist i spenningsfeltet mellom det private initiativ og den offentlig vanmakt? NIBR-rapport 2004:2 Schmidt, Lene Skolegården, jungel eller luftegård? En studie av nærmiljøanlegg, barn og fysisk aktivitet i skolegården NIBR-rapport 2004:1 Notater (finnes elektronisk på Nenseth, Vibeke Bærekraftbarometer for norske byer. NIBR-notat 2003:124 Sissel Hovik og Eva Irene Falleth Vern av Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde Holdninger til vern og forvaltning blant lokalpolitikere og lokale organisasjoner NIBR-notat 2003:126 Bratt, Christopher Ungdomsundersøkelse i Drammen 2003 NIBR-notat 2003:125 Lægreid, Per, Ståle Opedal and Inger Marie Stigen The Norwegian Hospital Reform Balancing Political Control and Enterprise Autonomy Working Paper 2004:107 Hovik, Sissel, Hilde Lorentzen, Vibeke Nenseth og Sigrid Skålnes Bærekraftig lokal og regional utvikling Kunnskapsstatus og forskningsbehov NIBR-notat 2004:106 Gundersen, Frants, Ove langeland og Kjetil Sørlie Nyskaping i Sogn og Fjordane NIBR-notat 2004:105 Hanssen, Martin A. og Kjell A. Harvold Rikspolitiske retningslinjer Utgangspunkt og erfaringer NIBR-notat 2004:104 Skålnes, Sigrid Kommunevalg i Nittedal Lokal valgkamp og lav valgdeltakelse NIBR-notat 2004:103 Haaland, Thomas Bosettingsmønstre og økonomisk livsgrunnlag for nyankomne Flyktninger og innvandrere til Oslo i perioden NIBR-notat 2004:102 Vestby, Guri Mette og Per Gunnar Røe Fortellingen om en stedsutvikling - en sosiokulturell prosess Evalueringsrapportering fra arbeidet med sentrumsutvikling i Eidskog NIBR-notat 2004:101 Nye publikasjoner fra andre Meldingsbladet nr

12 I stedet for å ramse opp publikasjoner vil vi denne gangen vise til søketjenesten hos Her finner man et stort antall bøker om planlegging og konsekvensutredninger ( community planning, land use planning og Environmental Impact Assessment ). Disse treffene kan ordnes både etter salgstall, publiseringsdato, alfabetisk på forfatter, karaktersetting fra lesere og pris. Lykke til! Dette er en form for underholdning. Ønsker du annen informasjon fra NIBR, skriv til Informasjonsavdelingen Postboks 44, Blindern, 0313 Oslo. Du kan også ringe , fakse eller sende e-post til: Meldingsbladet nr

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 1 PROGRAM 2 Plansystemet og formål Planinitiativ og prosesser Plankartet - formål og innhold Planbestemmelser Konsekvensutredning Planbehandling

Detaljer

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Konferanse om universell utforming Trondheim 28.09.06 Rådgiver Kristi Ringard, Miljøverndepartementet Handlingsplan for økt tilgjengelighet

Detaljer

Plan- og KU-forskning

Plan- og KU-forskning Introduksjon Denne utgaven av meldingsbladet fra Plan- og KU-senteret på NIBR inneholder en variasjon av bidrag, fra resultater av forskningsarbeider, til nyheter og informasjon om arrangementer. Oppfordringen

Detaljer

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk

Detaljer

Barn, unge og planlegging Steinkjer, 9. april 2010 Barnetråkk i praksis Else Bjørke Sturla Skancke. Plan og kultur

Barn, unge og planlegging Steinkjer, 9. april 2010 Barnetråkk i praksis Else Bjørke Sturla Skancke. Plan og kultur Barn, unge og planlegging Steinkjer, 9. april 2010 Barnetråkk i praksis Else Bjørke Sturla Skancke Barnetråkk? Barnetråkk - et rart navn. Hvorfor heter det barnetråkk? Eva Almhjell i Vestfold (Staten til

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012

Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012 Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012 BYANTIKVAR UTREDNING Bystyrets vedtak i sak 71//, 15.06.2011 1. tertialrapport 2011. Det utredes ulike modeller for

Detaljer

Bossekop områdeplan Planprogram 28. januar 2014

Bossekop områdeplan Planprogram 28. januar 2014 Bossekop områdeplan Planprogram 28. januar 2014 Side 1 av 10 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og formål... 3 1.1 Kommuneplanens Arealdel... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Formål... 3 2. Overordnede rammer... 4

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG PRIORITERTE KUNNSKAPSBEHOV Prioriterte kunnskapsbehov Sammendrag for rapport om prioriterte kunnskapsbehov Om rapporten om prioriterte

Detaljer

Områderegulering utfordring for kommune-norge?

Områderegulering utfordring for kommune-norge? Erfaringer etter 4 år med ny planlov Områderegulering utfordring for kommune-norge? Wenche Ø. Clarke Bakgrunn for lovendring Odelstings proposisjonen nr 32 Kampen om arealene Utbyggingsformål i mellom

Detaljer

Littebittegrann om Bærum

Littebittegrann om Bærum Landskonferanse - Vellenes fellesorganisasjon 10. mars 2012 Muligheter og begrensninger i den nye plan og bygningsloven Kjell Seberg reguleringssjef i Bærum kommune Skal si litt om: Utviklingen i Bærum

Detaljer

Gir lokal forvaltningsmodell bedre grunnlag for helhetlig planlegging og næringsutvikling?

Gir lokal forvaltningsmodell bedre grunnlag for helhetlig planlegging og næringsutvikling? Gir lokal forvaltningsmodell bedre grunnlag for helhetlig planlegging og næringsutvikling? Knut Bjørn Stokke, Institutt for landskapsplanlegging Norwegian University of Life Sciences 1 Statlig naturvern

Detaljer

Hvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet?

Hvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet? Page 1 of 8 Odin Regjeringen Departementene Arkiv Søk Veiviser Kontakt Nynorsk Normalvisning Utskriftsvisning Language Departementets forside Aktuelt Departementet Publikasjoner Regelverk Rett til miljøinformasjon

Detaljer

Grønne planer nasjonale føringer

Grønne planer nasjonale føringer Grønne planer nasjonale føringer Kristin Nordli, planavdelingen, Miljøverndepartementet Seminar om grønne planer i regi av Oslo og Omland Friluftsråd - Oslo 23. november 2010 Hvorfor er grønnstrukturen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Tromsø kommune Byutvikling SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Martha Stalsberg Telefon: 77 79 03 46 01.11.2006 Saken skal behandles i følgende utvalg: PLAN

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE, FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

HØRINGSUTTALELSE, FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN HØRINGSUTTALELSE, FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Vi viser til Miljøverndepartementets brev av 8. desember 2004 om Utkast til forskrift om konsekvensutredninger etter Plan-

Detaljer

Høring - rapport fra Statens kartverk om det offentlige kartgrunnlaget

Høring - rapport fra Statens kartverk om det offentlige kartgrunnlaget Journalpost.: 12/25367 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 171/12 Fylkesrådet 21.08.2012 Høring - rapport fra Statens kartverk om det offentlige kartgrunnlaget Sammendrag Miljøverndepartementet

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Arealplanleggingen i praksis. Samplan Bergen 20.11. 2014

Arealplanleggingen i praksis. Samplan Bergen 20.11. 2014 Arealplanleggingen i praksis Samplan Bergen 20.11. 2014 Ulike veier fra kommuneplan til gjennomføring Samarbeid ( innenfor ) Medvirkning ( utenfor ) Befolkning Andre myndigheter Interessegrupper Kommunen

Detaljer

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Planprogram... - 3-2. DAGENS SITUASJON... - 4-2.1 Beliggenhet... -

Detaljer

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet Nasjonal politikk for vann i bymiljøet FAGUS Vinterkonferanse 3.februar 2009 1 Ved seniorrådgiver Fagus Unn 3.februar Ellefsen, 2009 Miljøverndepartementet Foto: Oslo kommune Foto: Fredrikstad kommune

Detaljer

Regional plan for Nordfjella Planarbeidets rammer status og videre arbeid

Regional plan for Nordfjella Planarbeidets rammer status og videre arbeid Regional plan for Nordfjella Planarbeidets rammer status og videre arbeid Kommunale informasjonsmøter januar og februar 2012 Ellen Korvald prosjektleder Et oppdrag fra Miljøverndepartementet til fylkeskommunene,

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato. Roan kommune - innsigelse til bestemmelse om forbud mot taretråling i kommuneplanens arealdel

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato. Roan kommune - innsigelse til bestemmelse om forbud mot taretråling i kommuneplanens arealdel Statsråden Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 15/3929-9 07.06.2016 Roan kommune - innsigelse til bestemmelse om forbud mot taretråling i kommuneplanens

Detaljer

Levekårsundersøkelsen i Stavanger og bruk i samfunns- og arealplanlegging

Levekårsundersøkelsen i Stavanger og bruk i samfunns- og arealplanlegging Ståle Opedal, folkehelserådgiver Levekårsundersøkelsen i Stavanger og bruk i samfunns- og arealplanlegging Konferansen Gode steder, godt liv i Rogaland, torsdag 14. november 2013 Disposisjon Litt om levekårsundersøkelsen

Detaljer

Virksomhet Fork.: Navn: Til stede:

Virksomhet Fork.: Navn: Til stede: Arealforvaltning Saksbehandler Kjersti Dalen Stæhli Telefon 72858184 Dato 06.02.2015 Saksnr. 15/429-2 Arkivkode PLAN 25/1 Oppstartsmøte Detaljplan Rapbjørga Møtereferat Møtedato: 06.02.15 Møtested: Melhus

Detaljer

Planprogram kommunedelplan kulturminner og kulturmiljøer

Planprogram kommunedelplan kulturminner og kulturmiljøer Notat Planprogram kommunedelplan kulturminner og kulturmiljøer Utkast 1, april 2013 1: Innledning planprogram I henhold til plan- og bygningslovens (PBL) 4-1 skal det utarbeides planprogram som grunnlag

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Innholdsfortegnelse 1 Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 22. juli 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger...

Detaljer

Grøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan

Grøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Avdeling for Byutvikling Vedlegg 1 Grøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan Grøntplan for Oslo Saksnr. 2007 11655 Forord Dette er vedlegg 1 til høringsutkast

Detaljer

Arealplanlegging og miljø nasjonale føringer. Ekspedisjonssjef Tom Hoel. Kommuneplankonferansen i Hordaland 2006

Arealplanlegging og miljø nasjonale føringer. Ekspedisjonssjef Tom Hoel. Kommuneplankonferansen i Hordaland 2006 Arealplanlegging og miljø nasjonale føringer Ekspedisjonssjef Tom Hoel Arealpolitiske prioriteringer Arealpolitikken som del av miljøvernpolitikken St. meld nr 21 (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk

Detaljer

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet. 5 Utredninger Det vesentlige av utredningsarbeidet vil bli gjort av arbeidsgrupper bemannet med representanter fra de to kommunene. Verktøyet NY KOMMUNE, som er utarbeidet av KMD vil bli benyttet. Gjennom

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet - Vredal kommune 2010-2013 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Ingvild Aasen ingvild.aasen@verdal.kommune.no 74048235 Arkivref: 2009/8465

Detaljer

Bedre reguleringsplaner

Bedre reguleringsplaner Bedre reguleringsplaner Utforming og virkemidler: Formål, bestemmelser og hensynssoner muligheter og eksempler Tønsberg, 15. januar 2015 Hvor er vi? Nivå: Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging

Detaljer

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet Morgendagens eiendomsmarked, Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Politikk og pilotprosjekter for miljøvennlig byutvikling Stortingsmelding om bedre miljø

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Kulturminneprosjektet 2011-2013 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer Røyken kommune Katrineåsveien 20 3440 Røyken Tlf 31 29 60 00 postmottak@royken.kommune.no www.royken.kommune.no

Detaljer

Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet

Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Oslo og Omland friluftsråd er i stor grad fornøyd med forslaget til planprogram. Vi har gått grundig gjennom

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Forslag til strategiplan for arbeid med reguleringsplaner for flomsikringstiltak

Forslag til strategiplan for arbeid med reguleringsplaner for flomsikringstiltak Forslag til strategiplan for arbeid med reguleringsplaner for flomsikringstiltak INNLEDNING NVE har fastsatt retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag (NVE, retningslinjer

Detaljer

Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni 2015. Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de?

Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni 2015. Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de? Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni 2015 Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de? Øyvind Aarvig, Planavdelingen, Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Hvordan økonomi påvirker klimapolitikken i byene. Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI)

Hvordan økonomi påvirker klimapolitikken i byene. Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI) Hvordan økonomi påvirker klimapolitikken i byene Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI) PhD-prosjekt basert på dybdestudier i fire norske byer Trondheim, Drammen, Bodø og Porsgrunn Kilder 51

Detaljer

Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid

Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid Prosjektleder Ellen Korvald Nore og Uvdal 12. mai 2009: Utgangspunkt for prosjektet Planprogrammets rammer Lokale prosesser Oppdrag fra

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak

Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 17. august 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger... 3 2 Konsekvensutredningen...

Detaljer

Husbankens arbeid med byggeskikk, arkitektur og bomiljø

Husbankens arbeid med byggeskikk, arkitektur og bomiljø Husbankens arbeid med byggeskikk, arkitektur og bomiljø Boligplanlegging i by 2012 Dagny Marie Bakke Seniorarkitekt Husbanken, Region Sør. 17 oktober 2012 17. okt. 2012 1 Regionkontorene i Husbanken -

Detaljer

Samhandlingen mellom miljøforvaltningen og politiske styrer

Samhandlingen mellom miljøforvaltningen og politiske styrer Samhandlingen mellom miljøforvaltningen og politiske styrer Trondheim 5. november 2013 Lasse Jalling, avdelingsdirektør for samferdsel, plan og miljø, KS Samhandlingen mellom miljøforvaltningen og politiske

Detaljer

Bedre reguleringsplaner

Bedre reguleringsplaner Bedre reguleringsplaner Utforming og virkemidler: Formål, bestemmelser og hensynssoner muligheter og eksempler Notodden, 2. september 2014 Hvor er vi? Nivå: Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging

Detaljer

FRØYA KOMMUNE. HOVEDUTVALG FOR FORVALTNING Møtested: Møtedato: Kl. Møterom Teknisk 10.03.2016 09:00. Saksliste. Tillegssak.

FRØYA KOMMUNE. HOVEDUTVALG FOR FORVALTNING Møtested: Møtedato: Kl. Møterom Teknisk 10.03.2016 09:00. Saksliste. Tillegssak. FRØYA KOMMUNE HOVEDUTVALG FOR FORVALTNING Møtested: Møtedato: Kl. Møterom Teknisk 10.03.2016 09:00 Tillegssak Saksliste Sakliste: Saksnr. Arkivsaksnr. Innhold 49/16 15/143 DISPENSASJONSSØKNAD FOR FRØYA

Detaljer

Effektiv KU-metode. Lars Syrstad, Rambøll Norge AS

Effektiv KU-metode. Lars Syrstad, Rambøll Norge AS 1 Effektiv KU-metode Lars Syrstad, Rambøll Norge AS HVA BETYR ORDET KONSEKVENS?? 2 Følge Resultat Virkning Tap/skade EFFEKTIV KONSEKVENSUTREDNING 3 Hva er planen - er det krav til KU? Hva er metode? Standard

Detaljer

Organisering og lokalisering: Urbanisering som klimapolitikk

Organisering og lokalisering: Urbanisering som klimapolitikk Organisering og lokalisering: Urbanisering som klimapolitikk sluttkonferanse 17.-18.6.2014, Forskningsparken, Oslo Vibeke Nenseth, Transportøkonomisk institutt Urbanisering som klimapolitikk? Urbanisering

Detaljer

Arvid Lillethun, Kartverket Smartkommune-samling, 31. august 2015, Sandnes,

Arvid Lillethun, Kartverket Smartkommune-samling, 31. august 2015, Sandnes, DOK faktagrunnlag for arealplanlegging, byggesak, ROS og KU Arvid Lillethun, Kartverket Smartkommune-samling, 31. august 2015, Sandnes, Plan- og bygningsloven definerer det offentlige kartgrunnlaget Det

Detaljer

Kompakt byutvikling muligheter og utfordringer. Master i areal og eiendom, HiB, 31.8.2015 Gro Sandkjær Hanssen, NIBR

Kompakt byutvikling muligheter og utfordringer. Master i areal og eiendom, HiB, 31.8.2015 Gro Sandkjær Hanssen, NIBR Kompakt byutvikling muligheter og utfordringer Master i areal og eiendom, HiB, 31.8.2015 Gro Sandkjær Hanssen, NIBR KOMPAKT BYUTVIKLING «Håndtering av motstridende hensyn i kompakt byutvikling», tverrfaglig

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Ås kommune www.as.kommune.no Rullering av kommuneplan 2007-2019 FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Vedtatt av Kommunestyre 28/9-05 Innholdsfortegnelse 1 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET... 4 1.1 KOMMUNEPLANENS

Detaljer

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Forslag til planprogram Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Boligfelt Valset, planprogram for detaljregulering 2 Forord On AS Arkitekter og Ingeniører har utarbeidet

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager

Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager Lederutdanning for styrere er viktig for videre utvikling av barnehagene! Svært varierte lederoppgaver, en mengde ulike krav og lite lederutdanning er ofte

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE JOMFRUHOLMEN, HISØY August 2011 PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE TILTAKSHAVER: PLANLEGGER: O.G. OTTERSLAND EIENDOM AS STÆRK & CO AS 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN OG FORMÅL MED PLANARBEIDET...

Detaljer

CURRICULUM VITAE Juni 2014

CURRICULUM VITAE Juni 2014 CURRICULUM VITAE Juni 2014 Norsk institutt for by- og regionforskning Gaustadalléen 21, 0349 Oslo. Tel: 22 95 88 00. Mobil 4110 50 01 Navn: Guri Mette Vestby Født: 09-11-1949 Akademisk grad: Cand.sociol

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER OPPSTARTSMØTE 9. MAI 2014, TYRIFJORD HOTELL ELLEN KORVALD, BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD PLANPROGRAM PÅ HØRING FOKUS PLANTEMA Prosjektleder Ellen Korvald Informasjons- og dialogmøte 12. desember 2014 Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi En

Detaljer

Bygg-, oppmålings- og reguleringsavdelingen. Varsel om oppstart og høring av forslag til planprogram for ny kommunedelplan for snøscooterløyper

Bygg-, oppmålings- og reguleringsavdelingen. Varsel om oppstart og høring av forslag til planprogram for ny kommunedelplan for snøscooterløyper Trysil kommune Bygg-, oppmålings- og reguleringsavdelingen Adresseliste datert 10.03.2014 Vår ref. 2013/4220-5650/2014 Deres ref. Arkiv K01 Saksbehandler Erik Johan Hildrum Direkte telefon 47 47 29 73

Detaljer

Hva er Panda og hva kan det brukes til?

Hva er Panda og hva kan det brukes til? Hva er Panda og hva kan det brukes til? Niels Henning Gundersen (Oslo kommune/leder av Pandagruppen) Arne Stokka (SINTEF) Marte Bjørnsen (NIBR) Panda er Et analyse- og simuleringsverktøy til bruk i regional

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Byutvikling i Bergen Byplansjef Mette Svanes Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Innhold Bergen-info Prinsipper for byutvikling Verktøy og metoder i byplanlegging Bybanens rolle - historie - transportsystemet

Detaljer

Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen for Stavanger kommune, 2014-2029

Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen for Stavanger kommune, 2014-2029 Til: Stavanger kommune v/ kommuneplansjef Ole Martin Lund Fra: Næringsforeningen i Stavanger-regionen Stavanger, 6. oktober 2014 Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen

Detaljer

Områdereguleringsplan for sentrum - igangsetting og finansiering

Områdereguleringsplan for sentrum - igangsetting og finansiering ARENDAL KOMMUNE Vår saksbehandler Kristin Fløystad, tlf 37013094 Saksgang: Saksfremlegg Referanse: 2011/7587 / 6 Ordningsverdi: xxxx Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Bystyret Områdereguleringsplan

Detaljer

Brukerundersøkelse ssb.no 2014

Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Planer og meldinger Plans and reports 2014/6 Planer og meldinger 2014/6 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Planer og

Detaljer

Støy og stillhet i fremtidens byer

Støy og stillhet i fremtidens byer Støy og stillhet i fremtidens byer - behov for samordning av innsats og virkemidler Norsk forening mot støy er en miljøorganisasjon som siden 1963 har arbeidet for å redusere støyplagen ved å yte direkte

Detaljer

Kulturarv i fortid, samtid og framtid Verksted nr. 1, mars 2007

Kulturarv i fortid, samtid og framtid Verksted nr. 1, mars 2007 Kulturarv i fortid, samtid og framtid Verksted nr. 1, mars 2007 Ulike forståelser av hva kulturarv betyr for samfunnet Vi vrir og vrenger på begrepet! Et samarbeid mellom Norsk kulturråd, ABM-utvikling

Detaljer

Kommunale planstrategier hva og hvordan?

Kommunale planstrategier hva og hvordan? Kommunale planstrategier hva og hvordan? Henrik Dahlstrøm Rådgiver Seksjon for arealpolitikk og planforvaltning Miljøverndepartementet Bårdshaug 4.1.2012 Kommuneplanlegging som samfunnsplanlegging Mange

Detaljer

Hvilken form og hvilke faglige innhold bør miljøoppfølgingsprogrammene ha for å sikre hensynet til miljø i utbyggingssaker?

Hvilken form og hvilke faglige innhold bør miljøoppfølgingsprogrammene ha for å sikre hensynet til miljø i utbyggingssaker? Hvilken form og hvilke faglige innhold bør miljøoppfølgingsprogrammene ha for å sikre hensynet til miljø i utbyggingssaker? Nina Syversen, Asplan Viak Vannforeningsmøte 7.4.14 foredrag N. Syversen, Asplan

Detaljer

Byen som arena for verdiskaping. Hammerdalen i Larvik

Byen som arena for verdiskaping. Hammerdalen i Larvik Byen som arena for verdiskaping Hammerdalen i Larvik Dagens klassiker var gårsdagens innovasjon. Kreativitet handler ikke bare om å skape noe nytt, men også om å ivareta og bruke det gamle på en god måte.

Detaljer

Hva vet vi om geologi i kommunal planlegging?

Hva vet vi om geologi i kommunal planlegging? NGU DAGEN 2006 Geologi på kommunal dagsorden Hva vet vi om geologi i kommunal planlegging? Landskapsarkitekt Lisbet Haug Nasjonal fagleder Landskap - Asplan Viak AS _Asplan Viaks oppdrag for NGU Prosjektet

Detaljer

1. Ubetydelig Ingen alvorlig skade Ingen alvorlig skade Systembrudd er uvesentlig

1. Ubetydelig Ingen alvorlig skade Ingen alvorlig skade Systembrudd er uvesentlig Oppdragsgiver: Suldal kommune Oppdrag: ROS-analyse for reguleringsplan for Suldal Bad Plan-og byggesak Dato: 13.10.2015 Rev: 1 Skrevet av: Frederik Sømme Kvalitetskontroll: Hans Munksgaard 1. BAKGRUNN

Detaljer

Kommunereformen er i gang

Kommunereformen er i gang Kommunereformen er i gang Fylkesmannens rolle og oppdrag Hva gjør Frogn kommune? Anne-Marie Vikla prosjektdirektør Oslo og Akershus Kommunestyremøte i Frogn, 22.9.2014 Anne-Marie Vikla, prosjektdirektør

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN i Vestfold. Fylkesmann Erling Lae

KOMMUNEREFORMEN i Vestfold. Fylkesmann Erling Lae KOMMUNEREFORMEN i Vestfold Fylkesmann Erling Lae Vestfold i dag Dagens kommuner i Vestfold Lardal Hof Larvik Andebu Svelvik Sande Holmestrand Re Stokke Sandefjord Horten Tønsberg Nøtterøy Tjøme Ca. 85

Detaljer

Nytt fra departementet - Planavdelingen

Nytt fra departementet - Planavdelingen Nytt fra departementet - Planavdelingen Fagdirektør Marit Tofte Plan- og bygningslovkonferanse Hedmark Trysil 29. oktober 2014 Hva skal jeg snakke om? Endringer i lov og forskrift Innsigelser Ny statlig

Detaljer

MILJØVERNDEPARTEMENTETS HYTTEVEILEDER - ERFARINGER FRA HEDMARK

MILJØVERNDEPARTEMENTETS HYTTEVEILEDER - ERFARINGER FRA HEDMARK MILJØVERNDEPARTEMENTETS HYTTEVEILEDER - ERFARINGER FRA HEDMARK Wilhelm Murray Seniorrådgiver, Hedmark fylkeskommune NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING FAGSEMINAR 13 OG 14 NOVEMBER 2006 En enkelt hytte i fjellheimen

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/524 SAMLET SAKSFRAMSTILLING - KOMMUNESTRUKTUR - FREMDRIFT OG INVOLVERING Saksbehandler: Gisle Dahn Arkiv: 026 Saksnr.: Utvalg Møtedato 124/14 Formannskapet

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning, fra fjell til fjord. Vattenrådens dag, 21. februar, Karlstad

Helhetlig vannforvaltning, fra fjell til fjord. Vattenrådens dag, 21. februar, Karlstad Helhetlig vannforvaltning, fra fjell til fjord Vattenrådens dag, 21. februar, Karlstad Arne Magnus Hekne Miljørådgiver Trine Frisli Fjøsne Rådgiver vannforvaltning Innføringen/implementeringen av Eu`s

Detaljer

Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark

Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark BAKGRUNN Gutulia nasjonalpark ble etablert i 1968 for å bevare en av de siste urskogene i Norge og et fjell- og myrlandskap som er karakteristisk

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Klimatilpasning praktisk oppfølging i kommune-norge Erfaringer fra arbeid i kommunene

Klimatilpasning praktisk oppfølging i kommune-norge Erfaringer fra arbeid i kommunene Klimatilpasning praktisk oppfølging i kommune-norge Erfaringer fra arbeid i kommunene Ingrid Sælensminde, forskar Vestlandsforsking Dette skal jeg snakke om: 1. Kommunenes ansvar når det gjelder klimatilpasning

Detaljer

Kulturminner i en verden i endring Bakkenteigen, 8. nov 2012. Margrethe Øyvann Tviberg Seksjonssjef PBL Riksantikvaren.

Kulturminner i en verden i endring Bakkenteigen, 8. nov 2012. Margrethe Øyvann Tviberg Seksjonssjef PBL Riksantikvaren. Kulturminner i en verden i endring Bakkenteigen, 8. nov 2012 Margrethe Øyvann Tviberg Seksjonssjef PBL Riksantikvaren. Et eller annet sted Foto: I. B. Amundsen, Nils Anker Spirit of Place in Spirit of

Detaljer

(FORSLAG TIL) PLANPROGRAM

<PLANNAVN> (FORSLAG TIL) PLANPROGRAM (FORSLAG TIL) PLANPROGRAM EIGERSUND KOMMUNE Plannavn Arkivsak ID Plan ID Formål/Hensikt Planavgrensning PROSJEKTBESKRIVELSE

Detaljer

Fortett med vett Utemiljø, barn og fysisk aktivitet Gode steder, godt liv i Rogaland 14.11.2013 Lene Schmidt, NIBR

Fortett med vett Utemiljø, barn og fysisk aktivitet Gode steder, godt liv i Rogaland 14.11.2013 Lene Schmidt, NIBR Fortett med vett Utemiljø, barn og fysisk aktivitet Gode steder, godt liv i Rogaland 14.11.2013 Lene Schmidt, NIBR Uterom i nye byboligprosjekter Befaring til 27 boligområder i Bergen, Kristiansand, Stavanger,

Detaljer

TEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027. Friluftsliv. Landbruk. Faresoner. Kulturminner. Naturvern. Gang- og sykkelveier

TEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027. Friluftsliv. Landbruk. Faresoner. Kulturminner. Naturvern. Gang- og sykkelveier Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027 TEMAKART Oppdatert etter bystyrets behandling 19.03.15 Friluftsliv Temakart - Statlig sikrede friluftsområder...2 Temakart - Statlig sikrede og andre viktige friluftsområder...3

Detaljer

Resultater fra kartleggingen i Hordaland. Bruk av kartleggingsdata ved planlegging av småbåthavner. Tone Kroglund. Norsk institutt for vannforskning

Resultater fra kartleggingen i Hordaland. Bruk av kartleggingsdata ved planlegging av småbåthavner. Tone Kroglund. Norsk institutt for vannforskning Norsk institutt for vannforskning Resultater fra kartleggingen i Hordaland Bruk av kartleggingsdata ved planlegging av småbåthavner 1 Kartlegging i Hordaland Ålegras Bløtbunnsområder i strandsonen Tareskog

Detaljer

Byrådssak 1296 /14 ESARK-5120-201312516-29

Byrådssak 1296 /14 ESARK-5120-201312516-29 Byrådssak 1296 /14 Arna gnr. 299 bnr. 25, gnr. 300 bnr. 23 og gnr. 301 bnr. 200. Arnadalsflaten Næring. Arealplan- ID 63340000. Reguleringsplan med konsekvensutredning. Fastsetting av planprogram. ASRO

Detaljer

Denne presentasjonen fokuserer på aktuelle tema og problemstillinger for kommunale planleggere og byggesaksbehandlere.

Denne presentasjonen fokuserer på aktuelle tema og problemstillinger for kommunale planleggere og byggesaksbehandlere. I Håndbok for bygge- og anleggsarbeid langs vassdrag ønsker Jæren vannområde å gi råd og veiledning knyttet til bygge- og anleggsarbeid som kan medføre forurensning til vassdrag og reduksjon i biologisk

Detaljer

Planprogram for kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg 2013-2016

Planprogram for kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg 2013-2016 Planprogram for kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg 2013-2016 Utviklingsavdeling Planprogrammet skal være et praktisk hjelpemiddel for utarbeidelse av planen og saksbehandling innenfor

Detaljer

God planlegging en utfordring

God planlegging en utfordring God planlegging en utfordring Planlegging for vekst. Kvalitet, ansvar og roller i planleggingen. Status for kommuneplanleggingen i Finnmark Egil Hauge, Fylkesmannen -Seksjonsleder Hvordan ligger det an

Detaljer