Kommuneplanens arealdel for Sør-Aurdal kommune Ny 1.gangsbehandling og utlegging til nytt offentlig ettersyn av planforslag

Transkript

1 Sør-Aurdal kommune Saksframlegg Behandlet av Møtedato Saksnr. Formannskapet /09 ArkivsakID JournalID Klassering Saksbehandler 09/195 09/ Mari Olea Lie Kommuneplanens arealdel for Sør-Aurdal kommune Ny 1.gangsbehandling og utlegging til nytt offentlig ettersyn av planforslag Vedlegg: Dok. dato Tittel Dok.ID Planbeskrivelse Forslag til bestemmelser Oversikt-endring av arealformål i forslag til plankart Mal for konsekvensutredning med risiko- og sårbarhetsanalyse Andre saksdokumenter ikke vedlagt: Konsekvensutredning med risiko- og sårbarhetsanalyse, utvidet utgave våren 2009 Kommuneplanens samfunnsdel, vedtatt Høringsforslag fra 2007, herunder plankart, bestemmelser og konsekvensutredning Grovsiling, kommunestyret sak 004/07 Perm hvor innkomne innspill til revisjonsarbeidet er samlet Planprogram, vedtatt Gjeldene Kommuneplan for Sør-Aurdal, vedtatt Saksopplysninger: Administrasjonen legger frem til ny 1.gangsbehandling og nytt offentlig ettersyn forslag til kommuneplanens arealdel Gjeldende arealdel ble vedtatt i Denne er i all hovedsak gjennomført ved at det er utarbeidet regulerings-, bebyggelses-, eller illustrasjonsplaner for de fleste utbyggingsområder. Det er på høy tid at Sør-Aurdal foretar en

2 full revisjon av arealdelen. Dette er bakgrunnen for at det i 2006 ble gjort vedtak om oppstart av rullering av kommuneplan. Historikk Kommunestyret vedtok planprogram Kommuneplanens samfunnsdel for Sør- Aurdal ble vedtatt Det gjenstår nå å fullføre revisjonen av arealdelen. I arbeidet med kommuneplan er det gjennomført en grundig prosess for medvirkning, ved bl a informasjon på kommunens hjemmeside, annonser i avisen, skriftlig korrespondanse med forslagstillere, kontakt med aktuelle grunneiere og organisasjoner og til sammen 7 åpne folkemøter på ulike stadier i planprosessen. Planforslaget er drøftet i arealplanmøte hos Oppland fylkeskommune 2. April. I tillegg har det vært to arbeidsmøter med fylkeskommunen og jurist fra fylkesmannen, med tema struktur og oppbygging av bestemmelser etter ny lov, henholdsvis 26. Mai og 2. Juni. Forslag til plan er utarbeidet på grunnlag av Planprogram, vedtatt av kommunestyret. Planprogrammet klargjør rammer og premisser for planarbeidet og prosessen med kommuneplan, og ligger tilgrunn for hvilke tiltak som kan tillates, følgelig hvilke innspill som faller ut. I tillegg er det lagt politiske føringer gjennom senere vedtak, og overordna mål og strategier for Sør-Aurdal er nedfelt i Kommuneplanens samfunnsdel. Tidligere vedtak Planprogrammet er en plan for planen og grunnlaget for å utarbeide et forslag til plan. Når det gjelder utbygging av hytter står det: Nye utbyggingsområder for hytter bør fortrinnsiv legges til andre eiendommer enn i forrige kommuneplanperiode. Kommunestyret behandlet innkomne forslag, og et av vedtakspunktene var: Nye utbyggingsområder for hytter bør fortrinnsvis legges til andre eiendommer enn i forrige planperiode og innenfor et område på 200m fra eksisterende veg. Vedtak om videre arbeid Høsten 2007 var det valg og det nye kommunestyret behandlet saken for første gang , i sak 004/08. Høringsutkastet fra 2007 samt videre arbeid ble drøftet. Kommunestyrets vedtak: Høringsutkastet fra 2007 sammen med høringsuttalelsene fra det offentlige ettersynet og oppdatert plankart legges fram for komiteene, formannskap og kommunestyret våren Behandlingen i kommunestyret danner grunnlag for videre arbeid med kommuneplanen. Arealplanen skal i større grad legge til rette for at utbygging av hytter skal skje ved fortetting i eksisterende områder hvor en kan benytte eksisterende infrastruktur, samt i nye områder hvor det legges til rette for utbygging av infrastruktur (høystandard utbygging). På grunn av motstridende vedtak behandlet formannskapet , i sak 006/09, avklaringer rundt arealdelen. I forhold til planens behandling av fritidsbebyggelse ble følgende tre punkt om fremtidig utbyggingsmønster for hytter enstemmig vedtatt: 1. De 51 tunene vurderes på nytt og tas med videre i planforslaget dersom de er utvidelser av/ ligger inntil eksisterende felt, eller dersom sammenslåing av flere tun kan forsvare en utbygging av infrastruktur. Øvrige tun tas ut av planforslaget. 2. Kommunedelplanene for Fjellstølen og Teinevassåsen videreføres, bebyggelsesplan og illustrasjonsplan erstattes av detaljregulering. 3. Revisjon av kommundelplanene for Fjellstølen og Teinevassåsen vurderes i arbeidet med kommunal planstrategi.

3 Ny planlov Ny plandel i plan- og bygningsloven trer i kraft og revidert forslag til arealplan utarbeides og behandles ihht ny lov. Planlagt ikrafttredelse for bygningsdelen er 1. Januar Fra 1. Juli skal alle reguleringsplaner behandles etter ny plandel, og det vil være en fordel å ha en arealdel ihht ny lov. Det blir like begrepsapparat og regelsett å forholde seg til i overordna plan og i reguleringsplaner. Arbeidet med kommuneplan har sitt lovmessige grunnlag i Plan og bygningsloven del IV Kommunal planlegging. I 11-1 står det Kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. Videre heter det: Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen Kommunestyret har ansvar for og ledelsen av kommuneplanleggingen og fatter endelig vedtak i de fleste plansaker. Plankart og bestemmelser er juridisk bindende. Planstrategi er et nytt instrument i ny lov, og første gang kommunestyret i Sør-Aurdal skal utarbeide en slik strategi blir i I 10-1 står det Kommunestyret skal minst en gang i hver valgperiode, og senest ett år etter konstituering utarbeide en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Ny Forskrift om konsekvensutredninger trådte i kraft 1. april 2005, med det formål å sikre at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn blir tatt hensyn til ved utarbeidelse av planer. Planprogram ble innført som et nytt trinn i planprosessen, for å avklare rammer og premisser samt klargjør formålet med planarbeidet tidlig i prosessen. Videre danner konsekvensutredningen grunnlaget for beslutninger om, og eventuelt på hvilke vilkår, planer eller tiltak kan gjennomføres. I nytt forslag til revidert arealdel blir bebyggelsesplan erstattet av begrepet detaljregulering jf ny lov. Bebyggelsesplan utgår som planform i ny lov. Det betyr at det innenfor kommunedelplanene for Teinevassåsen og Fjellstølen vil bli krav om detaljregulering ved eventuell planlegging av de H-områdene som ikke er utbygd i dag. Ny lov innfører en fem-års tidsbegrensning for igangsetting av gjennomføring av detaljregulering som er fremmet med bakgrunn i et privat forslag. Dersom et bygge- og anleggstiltak som hjemles i planen ikke er satt i gang innen fem år, kan det i utgangspunktet ikke gis byggetillatelse uten at det først fattes nytt planvedtak. Etter søknad fra tiltakshaver kan planvedtaket forlenges med inntil to år av gangen. Inngrepsfrie områder I nesten hele kommunen er det et omfattende vegnett og det er fra fylkesmannen presisert at gjenværende Inngrepsfrie naturområder i Norge (INON-områder) ikke skal reduseres og det

4 varsles innsigelse dersom dette ikke følges opp. De største inngrepsfrie naturområdene (>1 km fra inngrep) er i Hedalsfjella fra Hellsæren til Manfjellet og Bogen Storrustefjell. Videre Skjellingshovde, Bjødalsfjellet, Rabalsfjellet, Brøtaseterhøgda samt en del mindre områder. For tiden arbeides det med en nasjonal revisjon av INON og grunnlaget for denne registreringen. I dette planforslaget er det Direktoratet for naturforvaltnings INON som er brukt som kilde. Vurdering av konsekvenser For alle innspill som gikk videre i kommunestyrets grovsiling, sak 004/07, er det gjennomført en nærmere vurdering av konsekvenser samt en analyse av risiko- og sårbarhet. Se vedlagt mal for metode. Konsekvensutredning med risiko- og sårbarhetsanalyse (til sammen 280 sider) er tilgjenglig på Tingvoll, ved planavdelingen. Dette er en utvidet utgave i forhold til planforslaget som forelå i I høringsrunden kom det uttlelse fra bl a fylkesmannen om at konsekvenser av ønsket arealformål, herunder risiko- og sårbarhetsanalyse må utredes nærmere. Vurdering: Kommunen har et ansvar for at det til enhver tid føres en fornuftig arealbruk. Dette følges opp gjennom kommuneplan og prosessen som følger den. Planarbeidet bør synliggjøre hvor stort utbyggingspotensial som fortsatt ligger inne i gjeldene plan, og i hvilken grad det ut fra dette er behov for å avsette nye byggeområder. Arealbruken og ressursene i en kommune må sees samlet, og bl a ut i frå ressurser, hvor man ønsker en reell utvikling og egnethet på arealer. Slike vurderinger kan virke urettferdige for den enkelte grunneier, men det er kommunens oppgave å se til at areal- og ressursbruken er hensiktsmessig ut i fra en helhetlig og langsiktig vurdering. Rolle Viktige prinsipper for samfunnsutviklingen fastlegges i kommuneplanen. Dette gjelder forhold som befolkningsutvikling, bosetting, næringsutvikling, sentrumsutvikling, samferdsel og annen infrastruktur. Det er avgjørende å kunne tilby de arealer og den infrastruktur det vil være behov for framover, samt å legge til rette for arealer og den bruk Sør-Aurdal ønsker å tilby framover. Gjennom arealdelen i kommuneplan legges overordna føringer for arealbruken i kommunen, og dette er den fremste muligheten til å påvirke arealbruk. Her legges muligheter for fremtidige boliger, hytter og ulike næringer, herunder landbruket. Spesielt i forhold til den svært omfattende fritidsbebyggelsen er det viktig å ha et godt verktøy for å styre utvikling. En oppdatert og tydelig arealplan er av stor betydning. Det skaper nødvendig forutsigbarhet for de som ønsker å investere i området bl a kommunens egne innbyggere, hytteeiere, grunneiere og bedrifter. Kommunen kan være en betydelig bidragsyter og tilrettelegger gjennom arbeidet med kommuneplan. Hovedpunkter i endringer av planforslaget fra 2007: Små vannkraftverk Behandlingen av små vannkraftverk i planforslaget som var på høring i 2007, utløste innsigelse fra Fylkesmannen, Oppland fylkeskommune og Norges vassdrags- og

5 energidirektorat. Formålet er nå tatt ut av plankartet, og behandlingen av søknader om utbygging av små vannkraftverk fortsetter etter samme praksis som tidligere. Dvs byggesaker med dispensasjon fra kommuneplan. Kommunestyret vedtok , i sak 015/09, å spille ønske om en fylkesplan for temaet inn i det pågående arbeidet med planstrategi for Oppland. Fritidsbebyggelse Kommuneplanens samfunnsdel for Sør-Aurdal har som mål; Fritidsbebyggelse avklares gjennom regulering etter overordnet planlegging i kommuneplanens arealdel. Gjeldene arealdel har gitt rom for en svært omfattende utbygging av fritidsboliger i Sør- Aurdal, med om lag 3200 fritidsboliger i kommunen. Det finnes i dag en reserve på om lag 700 byggeklare tomter, hvor over 500 av disse er innen reguleringsplaner med høg standard. Tomtereservene ligger i ferdig regulerte områder, både i lavstandard og i høgstandardfelt med ferdig utbygd infrastruktur, samt tidligere fradelte tomter. Endringer i valg av strategi for fremtidig fritidsbebyggesle fikk positiv respons fra fylkes- og statlige myndigheter i arealplanmøte Kommunedelplanene for Fjellstølen og Teinevassåsen Kommunedelplanene for Teinevassåsen og Fjellstølen videreføres, i motsetning til i 2007 hvor disse var tatt ut av planforlaget. Bakgrunn for dette er en videreføring av strategien i kommuneplan fra 1991, om å avgrense og fortette hyttebyggingen i kommunen. Denne begrunnelsen og intensjonen i planen fra 1991, bør etter administrasjonens vurdering videreføres. Eventuelle nye tomter og mer aktivitet innenfor disse planområdene vil bygge opp under investeringer, infrasturktur, service og tilbud som er etablert her. Fortetting vil kunne styrke driftsgrunnlaget og gi en hensiktsmessig og bærekraftig arealutnyttelse. Prinsippet om klare ja- og nei- områder viderføres, og gir forutsigbarhet for innbyggere, næringsliv og hytteeiere som ønsker å investere i kommunen. Samtidig ivaretas hensynet til de store verdiene i landbruks- natur- og friluftsområdene i Sør-Aurdal. Illustrasjonsplaner Fjellstølen Innenfor kommundelplan for Fjellstølen er det i tidsrommet benyttet illustrasjonsplaner, i alt 16 stk. Dette er ikke en planform hverken i ny eller gammel lov, og kan derfor ikke tas med i listen over planer som fortsatt skal gjelde, se forslag til bestemmelser 7. Det betyr i praksis at kommunedelplan for Fjelstølen fortsatt gjelder, men at illustrasjonsplanene aldri har hatt/ kommer til å ha rettslig bindene virkning etter plan- og bygningsloven. Status for disse områdene fremover er noe usikker, men de kan sees på som en form for avtale mellom kommunen og grunneier, og for de områdene som ennå ikke er utbygd må det stilles krav om detaljregulering jf pbl Ny vurdering av tun Når det gjelder de 51 tunene som lå inne i planforslaget i 2007, er de vurdert på nytt, etter endringer i valg av strategi for fremtidig utbyggingsmønster for hytter (sak 006/09 i formannskapet ) og i tillegg en utvidet konsekvensutredning jf uttalelser som kom inn til planen ved 1.gangs offentlig ettersyn. Det foreslås nå å ta med videre 13 av disse tunene som områder for fremtidig fritidsbebyggelse. Jf vurdering over av kommunedelplanene er strategien for fremtidig fritidsbebyggelse at videre utbygging skal skje ved utvidelser/ inntil eksisterende områder.

6 Når det gjelder fritidsbebyggelse er intensjonen i planforslaget å tilby tomter på attraktive steder i størst mulig grad med høg standard. Planforslaget legger også opp til en videreutvikling av de områdene hvor det har vært satset på fritidsbebyggelse de siste 15 årene. Dette blant annet for å bygge opp under de investeringer som er gjort og benytte seg av eksisterende infrastruktur samt bidra til videre lokal verdiskaping og utvikling av aktivitetstilbud for eksisterende hytter. LNF-områder med liberal dispensasjonspraksis Etter uttalelser i høringsrunden i 2007 og i Utviklingskomiteens råd og innspill til planarbeidet i sak 08/2558, ble det avsatt 4 områder med formål LNF-områder med liberal dispensasjonspraksis i plankartet. Lokalisert på Strømsåsen, Piltingsrud, Fønhusmarka og Leirskogen. Etter signaler i arealplanmøte, fra fylkeskommunen og fylkesmannen, foreslår administrasjonen at områdene ikke tas med i planforslaget. Det antas at det vil medføre innsigelse dersom de blir tatt med videre i planen. Alternative løsninger er vurdert, men det synes ikke mulig å få dette med uten å være konkret når det gjelder formålet, samt krav om at bebyggelsens omfang og lokalisering må være nærmere angitt i arealplan. Se pbl nr 2. Dette er altså formål som ikke var med i høringsrunden i 2007, og på bakgrunn av signaler i arealplanmøte mener administrasjonen at disse ikke bør tas inn i plankartet og høyst sannsynlig medføre innsigelse i ny høringsrunde. Bestemmelser Foreslåtte bestemmelser bygger videre på forslag til kommuneplanbestemmelser fra 2007, og er justeret i forhold til merknader og innsigelser i første høringsrunde. I tillegg er bestemmelsene omarbeidet jf struktur og oppbygging i ny lov. Utbyggingsavtaler Når det gjelder utbyggingsavtaler etter plan- og bygningslovens 17, er dette ikke tatt inn i planforslaget som en juridisk bindende bestemmelse. I planforslaget fra 2007 står det som en retningslinje: Ved utarbeidelse av reguleringsplaner for fritidsbebyggelse eller revisjon av slike skal berørte grunneiere legge frem forpliktende utbyggingsavtaler med grunneierorganisasjoner eller andre som driver fellestiltak i området. Administrasjonen tolker det slik at det her er ment fordelingsordninger mellom grunneiere, dvs privatrettslige avtaler, og ikke utbyggingsavtaler med hjemmel i plan- og bygningsloven. Når det gjelder finansieringsordningar mellom grunneiere knyttet til fellestiltak, fordeling av utbyggingsverdier og kompensasjon for å holde friareal, er det viktig å være oppmerksom på at denne typen fellesfinansiering ikke kan løses gjennom utbyggingsavtaler med kommunen jf pbl 17. Fordelingsordninger mellom grunneiere krever god grunneierorganisering og egne finansieringsordninger. Det synes ikke å være hensiktsmessig for Sør-Aurdal kommune å inngå utbyggingsavtaler i hytteområder, og omtalte formulering er derfor foreslått tatt ut av forslag til retningslinjer. Videre er det administrasjonens oppfatning at avtalefestet grunneiersamarbeid i hytteområder, bør vektlegges positivt ved søknad om igangsetting/ utarbeidelse av planer. Det kan også legges som et kriterie ved siling/ konsekvensutredning av innspill ved revisjon av arealdelen. Høvreslia og generelt om fortetting i eksisterende reguleringsplaner Når det gjelder fritidsbebyggelse i reguleringsplanområdene Hellebekk, Briskevollen og Høvreslia åpner ikke planforslaget for fortetting i dette området på nåværende tidspunkt. Kommunestyret har tidligere avslått å ta forslag til ny reguleringsplan opp til behandling. Generelt er det slik at fortetting og utvidelser av områder som allerede er utbygd, sees på som en fremtidsrettet og bærekraftig utvikling av fritidsbebyggelse. I eldre hytteområder er det

7 også ofte ønsker om en standardheving med for eksempel veg, vann- og avløp og strøm. Ved en endring av reguleringsplan (fortrinnsvis en vesentlig endring = full behandling av planen) vil man kunne få til en helhetlig plan for veg, vann- og avløp samt åpne for muligheter for fortetting. Ved planbehandling vil det bli en ryddig prosess, hvor alle berørte parter gis gode muligheter for medvirkning. Fortetting i eksisterende hytteområder stiller store krav til planlegging både når det gjelder prosess, detaljkunnskap og hensyn til etablerte hytteeiere. Fremover vises det til at revisjon av arealdelen skal vurderes i kommunal planstrategi i begynnelsen av hver valgperiode, første gang i Dette er en lovpålagt oppgave jf planog bygningslovens Formannskapet har vedtatt at revisjon av kommunedelplanene for Fjellstølen og Teinevassåsen vurderes da. Det er naturlig at det da tas en samlet vurdering av alle reguleringsplanområdene for fritidsbebyggelse i kommunen, inkludert område Høvreslia/ Briskevollen/ Hellebekken. Forslag til plankart Det ble i 2007 fremmet innsigelse til planforslagets fremstilling av plankartet. Administrasjonen er i gang med å endre kartet slik at det tilfredstiller standarder og krav til plankartet som et juridisk bindene dokument. Dette er et tidkrevende og komplisert arbeid, og det foreligger ikke et komplett plankart med fullstendig fremstilling av endringer i planforslaget nå. Administrasjonen mener likevel at formannskapet vil kunne behandle saken på grunnlag av plankartet fra 2007 og en beskrivelse av foreslåtte endringer. Ut over dette vil arbeidet med kartet kun dreie seg om karttekniske utfordringer i forhold til ny oppbygging og fremstilling av kartet. Det understrekes at det ikke vil bli gjort noen form for endringer i innholdet i plankartet. Dersom det skulle komme opp uforutsette ting som bør vurderes i plankartet, må dette i så fall behandles i formannskapet etter ferien. Administrasjonen er opptatt av å legge saken ut til offentlig ettersyn så snart som mulig, og satser på å sende planforslaget på høring før ferien. Det er 3 år siden planarbeidet startet, og målet bør være sluttbehandling i kommunestyret i løpet av Å planlegge for framtida er en usikker øvelse, men å la det være vil være enda mer usikkert. Det er administrasjonens syn at forslag til revidert arealdel gir nye muligheter, men også nødvendig forutsigbarhet. Befolkningsutviklingen i Sør-Aurdal viser at vi trenger aktivitet og kommunen bør være en viktig tilrettelegger og medhjelper for innbyggere, gjester og andre som kan komme med nye ideer og ønsker om å investere. Kommuneplan er i så måte et fleksibelt verktøy. Kommunen er planmyndighet og har ansvar for å se helheten, ta vare på alle interesser og sikre medvirkning. Bølesåsen Når det gjelder ny arealbruk til fritidsbebyggelse var manglende vurdering av 110 tomter på Bølesåsen, i forhold til landskapsvirkning og konsekvenser for friluftsliv, en av årsakene til at Oppland fylkeskommune fremmet innsigelse til planforslaget i I konsekvensutredningen i 2007 er virkningen på friluftslivet i nærområdet vurdert til at Bølesåsen er forholdsvis lite brukt til friluftsliv. Det er noen stier i området og lett tilgang til skiløyper. I utvidet konsekvensutredning våren 2009 har Bølesåsen fortsatt positivt utfall i konklusjonen. Landskapsvirkningene er vurdert til å ha stor negativ betydning, fordi 110 tomter er et stort hytteområde i Sør-Aurdal sammenheng, og tiltaket er et stort inngrep i naturog kulturlandskapet.

8 Betydningen for verdien Bølesåsen har som nærturområde og friluftsområde er vurdert til å ha liten og middels negativ betydning. Imidlertid har tiltaket stor positiv betydning for idrettsanlegg i nærheten (Stavadalen). Administrasjonen vurderer de negative virkningene av tiltaket på miljø, natur og samfunn til å være akseptable. I sum er konklusjonen i avveiningene gjort i konsekvensutredningen positiv. Når det gjelder forholdet til Reinli stavkirke mener administrasjonen at foreslått utbygging på Bølesåsen har liten/ ingen negativ betydning for miljøet rundt stavkirken. Det er ingen negativ nærvirkning, ved kirken kan du ikke se Bølesåsen, heller ikke lenger ned i Reinli blir Bølesåsen synlig i bakgrunn av kirken. Nederst i bakkene på veg opp mot Reinli kan man se deler av de nederste områdene i Bølesåsen, men trolig ikke noe av den planlagte fritidsbebyggelsen. På veg ned fra Leirskogen, på andre siden av dalføret, kan det være noe negativ fjernvirkning. Derfra ser man hele Reinli og kirken med fjellområdene i bakgrunn, inkludert Bølesåsen. Administrasjonen vurderer dette til å være uten betydning. Avstanden er så stor at det er vanskelig å se at det ligger en kirke der, og foreslått plassering av bebyggelse på Bølesåsen vil trolig være lite synlig, trukket innover på åsen. Hensynet til landskap, herunder nær- og fjernvirkning, samt siluettlinjer må også vurderes og hensyntas i utarbeidelse av reguleringsplan. Når det gjelder helheten av arealbruk til fritidsbebyggelse i kommunen vurderes Bølesåsen positivt. Intensjonen i forslag til revidert arealdel er at ny fritidsbebyggelse skal bygge opp under etablert virksomhet, infrastruktur og aktivitet, lokaliseres i/ i tilknytning til eksisterende områder samt gi muligheter for høgstandard utbygging. Målet med å konsentrere utbyggingen innenfor klart avgensede områder er å legge til rette for økt lokal verdiskapning i hytteområdene, samtidig som man tar vare på gode natur- og friluftsområder og sikrer næringsinteressene til jord- og skogbruk. Samlet vurdering: Rådmannen anbefaler at Kommuneplanens arealdel for Sør-Aurdal kommune slik det nå foreligger vedtas og sendes på nytt offentlig ettersyn. Målet bør være endelig vedtak i kommunestyret i løpet av Rådmannen mener planforslaget gir gode muligheter for ressurs- og arealutnyttelse i Sør-Aurdal de nærmeste årene, og på en balansert måte ivaretar ulike interessers behov og ønsker. Forslaget vil bygge opp under eksisterende virksomhet i Sør-Aurdal, samt trygge og bidra til nye arbeidsplasser. Når det gjelder fritidsbebyggelse legger planen opp til en utvikling, hvor ny bebyggelse og virksomhet i stor grad tilpasses det eksisterende, og på den måten videreforedler de kvaliteter Sør-Aurdal er kjent for. På denne måten vil området fremstå som attraktivt også i fremtiden. Videre er det på høy tid med en ny og oppdatert arealdel, som åpner for videreutvikling i Sør- Aurdal. Rådmannen er av den oppfatning at areal- og ressursbruken i planforslaget er i tråd med nasjonale mål og føringer, samt fremmer en bærekraftig utvikling. Videre mener rådmannen at de innspill som fylkes- og statlige myndigheter har kommet med, ved første høring i 2007, i all hovedsak er tatt hensyn til i det planforslaget som nå foreligger.

9 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Formannskapet vedtar med hjemmel i Plan- og bygningslovens og Forskrift om konsekvensutredninger 9 å legge forslag til Kommuneplanens arealdel for Sør- Aurdal ut til offentlig ettersyn. 2. Ny kommuneplan for Sør-Aurdal vil oppheve gjeldene arealdel vedtatt Før planforslaget legges ut til offentlig ettersyn, må administrasjonen arbeide videre med plankartet, og ferdigstiller dette ihht til gjeldene krav for juridisk bindende plankart Formannskapet Behandling: Tilleggsforslag fra Magne Damslora: Høvreslia må være med i videre planlegging i kommuneplanens arealdel for Sør-Aurdal Forslaget falt med 4 stemmer. Endringsforslag Hanne M. Blåfjelldal (bestemmelser og retningslinjer): s. 4 - setn. I seterområder skal det som hovedregel ikke bygges hytter nærmere seter/setervoller enn 200 m setningen strykes Forslaget falt med 6 stemmer. s. 6 - tre første linjene strykes (som begynner med på hver tom kan det... ) Forslaget falt med 4 stemmer. s. 7 - setn. Portaler, flaggstenger og vindmøller tillates ikke, og kun skorsteiner kan stikke over taket strykes Forslaget falt med 4 stemmer. s. 8 - setn. Inngjerding av hytter bør ikke tillates strykes Forslaget falt med 5 stemmer. s. 9 - setn. Tomt for kårbolig tillates ikke fradelt strykes Vedtatt mot 3 stemmer. Rådmannens forslag med vedtatt endring. Enstemmig vedtatt. FS-020/09 Vedtak: 1. Formannskapet vedtar med hjemmel i Plan- og bygningslovens og Forskrift om konsekvensutredninger 9 å legge forslag til Kommuneplanens arealdel for Sør- Aurdal med vedtatt endring, ut til offentlig ettersyn. 2. Ny kommuneplan for Sør-Aurdal vil oppheve gjeldene arealdel vedtatt

10 3. Før planforslaget legges ut til offentlig ettersyn, må administrasjonen arbeide videre med plankartet, og ferdigstiller dette ihht til gjeldene krav for juridisk bindende plankart. Rett utskrift: