HYDROGEN SOM LAGRINGSMEDIUM FOR NYE, FORNYBARE ENERGIKILDER
|
|
- Anita Gjerde
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 HYDROGEN SOM LAGRINGSMEDIUM FOR NYE, FORNYBARE ENERGIKILDER Magnus Korpås Institutt for elkraftteknikk NTNU, Trondheim Sammendrag: Ved innfasing av betydelige mengder sol- og vindkraft i kraftnettet, vil det være fordelaktig å kunne lagre energien lokalt. Dette kan gjøres ved elektrolyttisk produksjon av hydrogen, som senere kan anvendes til elektrisitetsproduksjon i en brenselcelle, enten stasjonært eller i kjøretøyer. Utbredelsen av hydrogen som lagringsmedium er spesielt avhengig av at kostnadene for brenselceller reduseres samtidig som virkningsgraden økes, noe som vil kunne skje ved et fremtidig gjennombrudd i transportsektoren. En simuleringsmodell av et vindhydrogenanlegg er under utvikling for å kunne studere hvordan slike systemer optimalt kan integreres i kraftnettet. 1. INNLEDNING En av de store utfordringene innen forskning på nye fornybare energikilder som sol og vind er energitilgangens varierende karakter. Annen elproduksjon må reguleres i forhold til denne for å opprettholde leveringssikkerhet og nødvendig elkvalitet i nettet. Ved innfasing av store mengder vindkraft kan det også bli nødvendig med betydelige nettforsterkninger dersom vindparken er lokalisert i et område med lite utbygd linjekapasitet. Det er blitt utført en rekke studier hvor lagringsmedium som batterier og spinnhjul kombineres med vindkraft for å bedre elkvaliteten, og da først og fremst i isolerte nett eller nett med svak tilknytning til overliggende nettnivå. En oversikt over ulike lagringsteknologier er gitt i Baker og Collinson (1999). En alternativ lagringsmulighet er å produsere hydrogen fra elektrolyse av vann. Hydrogenet kan anvendes til elektrisitetsproduksjon i en brenselcelle, enten stasjonært eller i kjøretøyer. Lagring av energi i form av hydrogen har høyere tap, men langt større kapasitet enn for eksempel batterier. Det er i første rekke blitt fokusert på hydrogenlagring i kombinasjon med solceller med isolerte nett, da dette har stort potensiale i for eksempel u-land (Ulleberg, 1998). Men med en kommersialisering av hydrogendrevne brenselcellebiler, hvilket ikke nødvendigvis ligger veldig langt fram i tid (Thomas et al.,
2 1998), vil andre hydrogensystemer også bli aktuelle. Et slikt system er et nett-tilknyttet vindkraft-elektrolyseanlegg for kombinert elektrisitets- og hydrogenproduksjon, hvilket er temaet for dette forskningsprosjektet. 2. HYDROGENTEKNOLOGI I en elektrolysecelle blir vann spaltet i hydrogen og oksygen ved tilførsel av elektrisk energi og dagens elektrolysører har en virkningsgrad på 70-90% avhengig av driftstilstand. Til tross for at denne prosessen har vært kjent siden tidlig i forrige århundre, foregår kun 0.5% av dagens hydrogenproduksjon ved vannelektrolyse. Det er i dag betydelig billigere å produsere hydrogen fra hydrokarboner. Denne situasjonen forventes å endre seg i fremtiden dersom det blir lagt restriksjoner på bruken av hydrokarboner grunnet ressursknapphet og miljøhensyn (Andreassen, 1998). Hydrogenet kan utnyttes som energibærer i en brenselcelle som konverterer den kjemiske energien lagret i hydrogenet direkte til elektrisk energi. En brenselcelle fungerer med andre ord som en reversert elektrolysør, hvor vann er det eneste avfallsstoffet. Brenselcellen kan enten brukes stasjonært til kraftproduksjon eller til drift av en elektrisk motor i kjøretøyer. I motsetning til elektrolyse er brenselcelleteknologien fremdeles en umoden teknologi, og investeringskostnadene er derfor meget høye. Dagens brenselceller har også lavere virkningsgrad enn elektrolysører. En fremtidig masseproduksjon av brenselceller til transportsektoren vil imidlertid gi lavere kostnader også for stasjonære enheter, samtidig som virkningsgraden forventes å øke betydelig. Flere bilprodusenter satser nå store penger på å utvikle brenselcellebiler, og det hevdes at masseproduksjon kan være sannsynlig om få år. Ved konferansen HYFORUM ble det blant annet opplyst at DaimlerChrysler skal levere 30 brenselcelledrevne busser til 10 europeiske byer med start i år 2002, mens Toyota slipper sin brenselcellebil på markedet i år VIND-HYDROGENSYSTEM Et eksempel på et nett-tilknyttet vind-hydrogensystem er vist i figur 1. Vindturbin, elektrolysør og stasjonær brenselcelle tenkes å være knyttet til et overliggende stivt nett via en linjeimpedans og en lokal 1 H2 INFO Nr. 3,
3 last i underliggende nett. Hydrogenet kan enten benyttes til elektrisitetsproduksjon eller selges som drivstoff. Når det gjelder tap, er det brenselcellen som har det største potensialet for forbedringer. Men selv med en fremtidig forbedring av brenselcelleteknologien som følge av et gjennombrudd innen transportsektoren, er det sannsynlig at rundt halvparten av energien i gjennomsnitt vil gå tapt i prosessen elektrisitet-hydrogen-elektrisitet. Vind-hydrogensystemer vil nok derfor først bli økonomisk gagnlig i isolerte områder i stor avstand fra kraftnettet der formålet er å levere nødvendig mengde strøm til enhver tid og hvor man ikke konkurrerer i et kraftmarked. Allerede i dag er hydrogen et billigere lagringsalternativ enn batterier for slike stand-alone system, dersom det må lagres store mengder energi over lang tid (Vosen og Keller, 1999). Stivt nett 11 kv v Asynkron generator 0.69/11 kv Z linje I max 11/0.4 kv ~ = ~ = Elektrolysør H 2 O Brenselcelle P last Q last O 2 H 2 Hydrogen tank Figur 1. Vind-hydrogensystem. Det finnes flere alternativer for tilknytning til kraftnettet. I figur 1 er elektrolysør og brenselcelle knyttet til distribusjonsnettet via thyristor likeretter/vekselretter og transformator. Det stilles store krav til elektrolysørens driftsegenskaper, da denne må tåle hurtige svingninger i effekt fra vindmøllen. Dagens kommersielle elektrolysører har
4 dessverre ikke slike egenskaper, men en lovende modell er under utvikling ved GWH (Weinmann, 1999). En kan også tenke seg at hydrogensystemet plasseres bak vindturbinens transformator slik at det blir færre komponenter og således mindre tap, men en slik konfigurasjon vil være mer sårbar overfor forstyrrelser som hurtige endringer i vindhastighet, feil i nettet og lynnedslag. Sammenlignet med elektrolysør og brenselcelle har transformatorer lave investeringskostnader og lave tap, og vil gjøre systemet mer robust og styrbart. Det er gjort svært få studier på nett-tilknyttede vindhydrogensystemer. National Renewable Energy Laboratory i USA har utført en økonomisk vurdering av en vindturbin knyttet til et hydrogen-bromidlager som opererer i et kraftmarked (Amos, 2000). Til tross for at hydrogenlagringen muliggjør salg av elektrisitet ved høy elpris og produksjon av hydrogen ved lav elpris, så vil ikke denne gevinsten overveie kapitalkostnader og energitapet i lagringsprosessen. Disse beregningene indikerer at slike systemer vil være avhengige av muligheten for å selge hydrogen som drivstoff til brenselcelledrevne biler for å kunne bli lønnsomme. Det kan derfor være aktuelt å sløyfe den stasjonære brenselcellen i nett-tilknyttede systemer. Siden dagens elektrolysører leveres i standardmoduler på opptil 2 MW og enkelt kan kobles sammen til større enheter, vil vind-hydrogensystemer både være aktuelle for enkeltstående vindmøller og større vindparker. Optimal elektrolysørkapasitet i forhold til vindturbinen avhenger av vindens hastighetsfordeling, investeringskostnader for elektrolysør og overordnet styringsstrategi. Studier av både isolerte og nett-tilknyttede systemer med sol eller vind som energikilde har vist at kapasitetsfaktoren til elektrolysøren vil kunne være så lav som 15-25%, hvilket er et vesentlig hinder for lønnsomhet (Amos, 2000; Barbir, 1999). Kommersiell utnyttelse av hydrogen vil imidlertid bedre kapasitetsfaktoren ved at hydrogen også kan produseres i perioder med lite vind. Elektrolysøren trekker da strøm fra nettet. Som tidligere påpekt er det med dagens teknologi svært dyrt å installere et system med stasjonær brenselcelle, i tillegg til at noe av energien vil gå tapt i prosessen. En stasjonær brenselcelle vil på den annen side gi stor fleksibilitet i forhold til valg av styringsstrategi. I områder med gode vindressurser, men med svak nett-tilknytning, kan for eksempel hydrogenlageret styres for optimal utnyttelse av nettkapasiteten. Dette vil gi mulighet for innfasing av store mengder
5 vindkraft uten å måtte forsterke nettet. Vind-hydrogensystemet vil kunne forsyne den lokale lasten og i tillegg sende el inn på det overliggende nettet. Det er her viktig å merke seg at både generatoren og likeretteren trekker reaktiv effekt, hvilket begrenser mengden overført effekt til det overliggende nettet. Dersom vindmøllen er utstyrt med synkrongenerator, vil dette problemet unngås, men slike vindmøller er i dag mye dyrere enn den asynkrone ekvivalenten. Det samme er tilfelle for likerettere som kan produsere reaktiv effekt. Disse er vesentlig dyrere enn thyristor-likeretteren. 4. KONKLUSJON OG VIDERE ARBEID Hydrogen blir sett på som en potensiell energibærer for nye, fornybare energikilder og man ser for seg fremtidige distribusjonssystemer hvor elektrisitet og hydrogen utfyller hverandre som energibærere. Foreløpig har det ikke vært fokusert på hvordan for eksempel et vindhydrogenanlegg skal utformes i praksis og hvilke krav som må stilles både på komponent- og systemnivå. Videre vil utbredelsen av slike systemer være svært avhengig av kostnadsreduksjon på brenselceller og fremtidig salgspris for elektrisitet og hydrogen. Det siste vil igjen avhenge av utviklingen innen hydrogendrevne kjøretøyer. Vind-hydrogensystemer vil kunne ha en positiv effekt i forhold til belastning på nettet ved at man kan kontrollere elektrisitetsproduksjonen. Styringsstrategi, generator- og likerettertype samt komponentstørrelse er spesielt viktig i denne sammenheng. Men bakgrunn i disse betraktningene vil det bli arbeidet videre med en steady-state vind-elektrolysemodell for utprøving av ulike overordnede styringsstrategier og dimensjoneringskriterier. En slik modell er nyttig for analyse av tap i nett og elektrolyseprosess samt innvirkning på spenningsnivå og reaktiv effektforbruk. Videre skal denne modellen utvides til en dynamisk modell som også tar hensyn til valg av reguleringsstruktur på komponentnivå. Det vil da være mulig å utføre stabilitetsbetrakninger ved for eksempel kraftig endring i vindhastighet og utfall av linje. Utgangspunktet for det videre arbeidet er altså et nett-tilknyttet vindelektrolyse system. Det vil være naturlig å senere implementere en stasjonær brenselcelle i modellen. Modellen bør også utformes slik at det er enkelt å konfigurere den for analyse av vind-hydrogenanlegg i isolerte nett.
6 KILDER Amos, WA (2000) Economic Assessment of Wind Energy Coupled with a Reversible Hydrogen Fuel Cell. Milestone Type P report, February 2000, NREL, Golden, USA. Andreassen K (1998) Hydrogen production by electrolysis. In Hydrogen Power: Theoretical and Engineering Solutions, Saetre T.O. (Ed), pp Kluwer Academic Publishers, Netherlands. Baker JN, Collinson A (1999) Electrical energy storage at the turn of the Millenium. Power Engineering Journal. June, Barbir F (1999) Integrated Renewable Hydrogen Utility System. In Proceedings of the 1999 U.S DOE Hydrogen Program Review: Volume 1. National Renewable Energy Laboratory no. NREL/CP , Golden, Colorado. Thomas CE, Kuhn IF, James BD, Lomax FD, Baum GN (1998) Affordable hydrogen supply pathways for fuel cell vehicles. Int. J. Hydrogen Energy 23 (6), Ulleberg Ø (1998) Stand-alone power systems for the future: Optimal design, operation & control of solar-hydrogen energy systems. Doktor ingeniøravhandling 1998:108, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim. Vosen SR and Keller JO (1999) Hybrid energy storage systems for stand-alone electric power systems: optimization of system performance and cost through control strategies. Int. J. Hydrogen Energy 24, Weinmann O. (1999) Hydrogen - the flexible storage for electrical energy. Power engineering journal. June, 1999.
TEMA-dag "Hydrogen. "Hydrogens rolle i framtidens energisystem" for utslippsfri transport" STFK, Statens Hus Trondheim 9.
"Hydrogens rolle i framtidens energisystem" TEMA-dag "Hydrogen for utslippsfri transport" STFK, Statens Hus Trondheim 9.februar 2016 Steffen Møller-Holst Markedsdirektør Norsk hydrogenforum Styreleder
DetaljerStatus for Hydrogenveien, - fordeler ved hydrogenbasert system
Classification: Internal Status: Draft Status for Hydrogenveien, - fordeler ved hydrogenbasert system Anne Marit Hansen, forretningsutvikler Hydrogen og leder HyNor Oslo Energidagene 16-17.oktober, 2008
DetaljerNæringsutvikling/sysselsetting i Energibransjen, Medvirkningsuka klima og energi, ENERGI, TK/STFK, 13.november 2015
Norwegian Hydrogen Council Næringsutvikling/sysselsetting i Energibransjen, Medvirkningsuka klima og energi, ENERGI, TK/STFK, 13.november 2015 S.Møller-Holst, March 2014 Teknologi for et bedre samfunn
DetaljerDen nye vannkraften. Ragnar Strandbakke og Einar Vøllestad, begge er postdoktor ved UiO, Senter for Materialvitenskap og Nanoteknologi
Den nye vannkraften Ragnar Strandbakke og Einar Vøllestad, begge er postdoktor ved UiO, Senter for Materialvitenskap og Nanoteknologi OPPDATERT: 12.OKT. 2015 21:41 I Norge sitter vi på kompetanse i verdenseliten
DetaljerAnalyse av nett-tilknyttet vindkraftverk kombinert med hydrogenproduksjon
Analyse av nett-tilknyttet vindkraftverk kombinert med hydrogenproduksjon NVEs vindkraftseminar, 14. Juni 2016 Lotte Løland 1 Finnmark fylket med høyest potensial for vindkraftproduksjon Gode vindforhold
DetaljerHydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid!
Forskningskamp 2013 Lambertseter VGS Av: Reshma Rauf, Mahnoor Tahir, Sonia Maliha Syed & Sunniva Åsheim Eliassen Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid! 1 Innledning Det første
DetaljerVindparktilkopling til offshore installasjonar
Vindparktilkopling til offshore installasjonar Harald G Svendsen 2018-10-24 Motivasjon for elektrifisering med vind Store CO 2 -utslepp frå olje- og gass-aktivitet (15 av 52 Mt CO2) Må ned for at Noreg
DetaljerHYDROGEN SOM ENERGIBÆRER
SOLAR ENERGY IS GROWING RAPIDLY HYDROGEN SOM ENERGIBÆRER Øystein Stray Spetalen Investor og Styremedlem i NEL ASA 1 DET FOSSILE DRIVSTOFFMARKEDET ER ENORMT $ 8 MRD PER DAG 2 SOLENERGI VOKSER HURTIG Gigawatt
DetaljerHydrogen Den neste norske suksesshistorien? Martin Kirkengen IFE
Hydrogen Den neste norske suksesshistorien? Martin Kirkengen IFE Institutt for Energiteknikk Uavhengig stiftelse, oppstart 1948 600 ansatte Omsetning: MNOK 750 Energiforskningslaboratorium Nukleær Petroleum
DetaljerVitenskapelige fakta viser at den mest miljøvennlige måten også er den beste rent økonomisk.
1. Skal Norge kutte ned på sine utslipp av CO 2, kan det stort sett bare skje i transportsektoren. Til lands og til havs. (Flytrafikken holder vi foreløpig utenfor). Implementeringen av Hydrogen H 2 i
DetaljerSmarte prosumenter. Om hvordan et effektivt samspill mellom teknologi og marked/forretningsmodeller kan skape merverdier
Smarte prosumenter Om hvordan et effektivt samspill mellom teknologi og marked/forretningsmodeller kan skape merverdier Teknologisk møteplass - 15. januar 2014, Oslo Stig Ødegaard Ottesen Forsker/PhD-kandidat
DetaljerThe new electricity age
The new electricity age Teknologifestivalen i Nord-Norge 2010 Olav Rygvold 21.10.2010 Siemens 2009 Hva gjør vi i Siemens? Side 2 21.10.2010 The new electricity age Olav Rygvold Energiforsyning i fremtiden,
DetaljerFremtidens utfordringer for kraftsystemet. NTNU
Fremtidens utfordringer for kraftsystemet Trond.jensen@statnett.no NTNU 27.06.2011 Statnetts oppgaver og hovedmål Statnetts er systemansvarlig nettselskap i Norge Ansvar for koordinering og daglig styring
DetaljerAv Magne L. Kolstad, Atle R. Årdal, SINTEF Energi, Kamran Sharifabadi, Statoil og Tore M. Undeland, NTNU
Av Magne L. Kolstad, Atle R. Årdal, SINTEF Energi, Kamran Sharifabadi, Statoil og Tore M. Undeland, NTNU Sammendrag Et hypotetisk kraftsystem i Nordsjøen bestående av fem olje og gass plattformer og en
DetaljerBehov for (elektrisk) energilagring
Behov for (elektrisk) energilagring Professor Ånund Killingtveit CEDREN/NTNU Seminar om storskala energilagring Status, marked og muligheter for storskala energilagring CIENS Oslo 27 September 2016 Seminar
Detaljer" Hva er mulighetene fram mot 2040 for hydrogen?"
Hydrogen Council " Hva er mulighetene fram mot 2040 for hydrogen?" Steffen Møller-Holst Markedsdirektør Norsk hydrogenforum Styreleder Chairman for Transport i EU-programmet FCH JU S.Møller-Holst, May
DetaljerHydrogen - fremtidens drivstoff
Hydrogen - fremtidens drivstoff Meløyseminaret 5.april 2019 Finn Nordmo, Meløy Utvikling KF (daglig leder Glomfjord Hydrogen AS) Glomfjord Hydrogen AS ble etablert i 2016 med ambisjon om å bli en betydelig
DetaljerFramtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS
Framtidens byer - Energiperspektiver Jan Pedersen, Agder Energi AS Agenda Drivere for fremtidens byer Krav til fremtidens byer Fra sentralisert til distribuert produksjon Lokale kraftkilder Smarte nett
DetaljerHydrogen; produksjon og bruk
Hydrogen; produksjon og bruk Jämtland & Trøndelag som fossilfri energiregion!? Steffen Møller-Holst Leder av Hydrogenrådet Markedsdirektør H 2 & BC Seminar 8.mai 2014 Rica Hell Hotell, Stjørdal Teknologi
DetaljerHydrogen i Norge og samhandling mellom dagens gassbransje og hydrogenmiljøet
Hydrogen i Norge og samhandling mellom dagens gassbransje og hydrogenmiljøet Bjørn Simonsen Generalsekretær, Norsk Hydrogenforum Sekretær, Hydrogenrådet Status? 12 hydrogenbiler i Norge nå Hyundai selger
Detaljer"Hydrogen for regional verdiskapning, - konkrete eksempler på mulig produksjon og sluttbruk"
"Hydrogen for regional verdiskapning, - konkrete eksempler på mulig produksjon og sluttbruk" Ålesund, 9 sept. 2019 Kyrre Sundseth, Steffen Møller-Holst, Avd. for bærekraftig Energiteknologi Et av de største,
DetaljerProduksjon og lagring av solkraft
Produksjon og lagring av solkraft Erik Stensrud Marstein Halden 7/5 2015 The Norwegian Research Centre for Solar Cell Technology Glomfjord Drag Årdal Trondheim Kristiansand Oslo/Kjeller/Askim Plan Tre
DetaljerNeste generasjon kraftsystem Auke Lont, CEO Statnett
Neste generasjon kraftsystem Auke Lont, CEO Statnett Sammentænkning, København, 12. september 2014 2 Statnett er ansvarlig for et sikkert og stabilt kraftsystem i Norge Statnett drifter omkring 11 000
DetaljerMicrogrids for økt forsyningssikkerhet
Microgrids for økt forsyningssikkerhet Kjell Sand Institutt for Elkraftteknikk, NTNU Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. Mikronett definisjon IEC/TS 62898-1 (CDutkast)
DetaljerIFE/KR/E-2016/001. Hydrogenproduksjon fra Rotnes bruk
IFE/KR/E-2016/001 Hydrogenproduksjon fra Rotnes bruk i Innholdsfortegnelse 1 INTRODUKSJON... 1 2 SMÅKRAFTVERKET PÅ ROTNES BRUK... 1 3 SPOT-PRIS... 3 4 ANALYSEGRUNNLAG... 4 4.1 INVESTERINGSKOSTNAD FOR
DetaljerTrondheim Kommune, Bytuviklingskomiteen Fornybarsamfunnet, energikilder, innovasjon, bærekraft
Trondheim Kommune, Bytuviklingskomiteen Fornybarsamfunnet, energikilder, innovasjon, bærekraft 24.11 2016 Gladmelding Innovasjonsprosjekt i TrønderEnergi Ren Arena Norges første fornybaringkubator Spark*
DetaljerHydrogen i Norge frem mot 2040
Hydrogen i Norge frem mot 2040 Bjørn Simonsen Generalsekretær, Norsk Hydrogenforum Sekretær, Hydrogenrådet Redigert: forklarende tekst lagt til her og der Et dagsaktuelt spørsmål for AS Norge: Hvordan
DetaljerBærekraftig utvikling av
Bærekraftig utvikling av transportmidler Av Christer Algrøy We're running the most dangerous experiment in history right now, which is to see how much carbon dioxide the atmosphere... can handle before
DetaljerMeløyseminaret, 4. april 2017 Tomas Fiksdal
Meløyseminaret, 4. april 2017 Tomas Fiksdal Making Green Hydrogen Happen Greenstat skal utvikle og drive hydrogenprosjekter knyttet til bærekraftig energi og teknologi Hydrogen som drivstoff til skip Hydrogen
DetaljerMyter og fakta om «alternative» energikilder
Myter og fakta om «alternative» energikilder Erik Stensrud Marstein CO 2 konferansen 2015 The Norwegian Research Centre for Solar Cell Technology Glomfjord Drag Årdal Trondheim Kristiansand Oslo/Kjeller/Askim
DetaljerR I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O
R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O M L A N G S I K T I 2015 bidro medlemsbedriftene til
DetaljerFremtidens energiteknologi
Fremtidens energiteknologi Prototech: et firma i CMR-konsernet CMR-konsernet består av CMR (Industriell R&D), Gexcon AS (Prosess & sikkerhet) og Prototech AS CMR-konsernet har levert innovative tekniske
DetaljerSikker lagring av hydrogen
Energiforeningen PF februar 2011 Sikker lagring av hydrogen Bjørn C. Hauback Institutt for energiteknikk Kjeller bjorn.hauback@ife.no www.ife.no Transport Bruk av hydrogen Stasjonært Portable devices Bruk
DetaljerSAK/OPPGAVE (tittel) SAKSBEARBEIDER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Enova SF og SFT TR NR. DATO OPPDRAGSGIVER(E)S REF. PROSJEKTNR.
SAK/OPPGAVE (tittel) TEKNISK RAPPORT SINTEF Energiforskning AS Postadresse: 7465 Trondheim Resepsjon: Sem Sælands vei 11 Telefon: 73 59 72 00 Telefaks: 73 59 72 50 www.energy.sintef.no Hydrogen som energibærer
DetaljerMELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER
MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER Håkon Egeland 28. Oktober 2011 NORDISK VANNKRAFT TWh/uke 6 5 4 3 2 1 0 Årlig nyttbar energitilgang 206 TWh, +/-52 TWh Årlig kraftproduksjon
DetaljerHva kan vi gjøre for å få til bærekraftig transport og hva kan vi gjøre for miljøets beste?
Miljøvennlig transport Ny teknologi og alternative drivstoffer Samferdselsdepartementes presseseminar 22 mai 2007 Rolf Hagman (rha@toi.no) Side 1 Hva kan vi gjøre for å få til bærekraftig transport og
DetaljerModul nr Vi utnytter energi fra vind, sol og hydrogen
Modul nr. 1279 Vi utnytter energi fra vind, sol og hydrogen Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1279 Newton håndbok - Vi utnytter energi fra vind, sol og hydrogen Side 2 Kort om denne modulen Elevene
DetaljerGår vi mot teknologikonvergens? Hydrogen fremtidens drivstoff? BioZEG - mer energi og grønn industri
Går vi mot teknologikonvergens? Hydrogen fremtidens drivstoff? BioZEG - mer energi og grønn industri Bjørg Andresen, Daglig Leder ZEG Power AS Øystein Ulleberg, Forskningsleder, Institutt for Energiteknikk
DetaljerHydrogensatsningen i Norge
Hydrogensatsningen i Norge Transnovakonferansen 2012 Jan Carsten Gjerløw Daglig leder, Hynor Lillestrøm AS Den Europeiske transport-fremtiden Basert på faktiske og konfidensielle data fra mer enn 30 forskjellige
Detaljer"Hydrogen for klima, miljø og verdiskaping" Steffen Møller-Holst Markedsdirektør. Norsk hydrogenforum Styreleder
Steffen Møller-Holst Markedsdirektør "Hydrogen for klima, miljø og verdiskaping" Norsk hydrogenforum Styreleder Chairman for Transport i EU-programmet FCHJU Energiseminar LNL/BI, Mot fornybar kraft og
DetaljerSYSTEMVIRKNINGER OG NÆRINGSPERSPEKTIVER VED HYDROGEN- Hydrogenkonferansen, mai Eivind Magnus, THEMA Consulting Group AS
SYSTEMVIRKNINGER OG NÆRINGSPERSPEKTIVER VED HYDROGEN- Hydrogenkonferansen, 27-28 mai 2019 Eivind Magnus, AS Systemvirkninger og næringsperspektiver ved hydrogen Oversikt Hydrogen sin rolle i energisystemet
DetaljerFornybar energi - kommer den fort nok? Sverre Gotaas, Statkraft
Fornybar energi - kommer den fort nok? Sverre Gotaas, Statkraft No. 1 90% 264 35% 3200 EMPLOYEES.. WITHIN RENEWABLES IN EUROPE RENEWABLE ENERGY POWER AND DISTRICT HEATING PLANTS OF NORWAY S POWER GENERATION...IN
DetaljerNytt strømforbruk. Fra strøm til hydrogen, en ny lagringsmetode
Bedriftenes Møteplass 2016 Nytt strømforbruk. Fra strøm til hydrogen, en ny lagringsmetode Magnus Thomassen, SINTEF Materialer og Kjemi Technology for a better society 1 Oversikt Hvorfor hydrogen Litt
DetaljerDistribuert produksjon utfordrer spenningskvalitet, lokal stabilitet og reléplaner
Distribuert produksjon utfordrer spenningskvalitet, lokal stabilitet og reléplaner Brukermøte spenningskvalitet Kielfergen 13. 25. September 2009 Tarjei Solvang, SINTEF Energiforskning AS tarjei.solvang@sintef.no
DetaljerIEAs rapport til G20 om Hydrogen. Jostein Dahl Karlsen CEO, IEA Gas and Oil Technology Collaboration Programme, IEA GOT
IEAs rapport til G20 om Hydrogen Jostein Dahl Karlsen CEO, IEA Gas and Oil Technology Collaboration Programme, IEA GOT Exploring the Role of Oil and Gas Technology in Energy Transitions GOT Value Proposition
DetaljerHydrogensamfunnet. Løsningen - eller i hvert fall en del av den
Truls Norby Hydrogensamfunnet 2222222222222222222222222 Løsningen - eller i hvert fall en del av den Department of Chemistry University of Oslo Centre for Materials Science and Nanotechnology (SMN) FERMiO
DetaljerHvordan påvirker nullutslippsbygg effektbruken i Norge?
Hvordan påvirker nullutslippsbygg effektbruken i Norge? Debattinnlegg om Nullutslippsbygg (ZEB) Litteraturhuset, Oslo, 3.mai 2017 Karen Byskov Lindberg Senioringeniør Energiavdelingen, Seksjon for Energibruk
DetaljerFornybare energisystemer. Møte med Equinor, 26. april 2019 v/ Avdelingsleder Arne Lind
Fornybare energisystemer Møte med Equinor, 26. april 2019 v/ Avdelingsleder Arne Lind 2 Fornybare energisystemer (ENSYS) PV-systemer Hydrogensystemer Energisystemanalyse Solparker Bygningsintegrerte solcelleanlegg
DetaljerUtsira, Fornybarsamfunnet Alternativt strømforsyning - «Smart Grid» / «Micro Grid» - «Prosumers» - «Smart Hus» / «Pluss Hus»
Utsira, Fornybarsamfunnet Alternativt strømforsyning - «Smart Grid» / «Micro Grid» - «Prosumers» - «Smart Hus» / «Pluss Hus» FOU Prosjekt; NCE Maritime CleanTech Innovasjon Norge Enova NVE Skattefunn?
DetaljerMiljøløsninger i praksis
Miljøløsninger i praksis ExxonMobil bruker årlig 1,2 milliarder kroner til forskning innen miljø, helse og sikkerhet ExxonMobil samarbeider om fremtidens miljøbil med General Motors og Toyota En mulig
DetaljerVurdering av vindkraft offshore til reduksjon av klimagassutslipp
Vurdering av vindkraft offshore til reduksjon av klimagassutslipp en mulighetsstudie v/mette Kristine Kanestrøm, Lyse Produksjon Klimakur 2020 Seminar OD 20/8-2009 Beskrivelse av oppdraget for OD Produktet
DetaljerMikronett med energilagring i et forsyningssikkerhetsperspektiv
Mikronett med energilagring i et forsyningssikkerhetsperspektiv Fagmøte 2015-04-16 Kjell Sand Kjell.sand@ntnu.no 1 Mikronett definisjon IEC/TS 62898-1 (CD-utkast) group of interconnected loads and energy
DetaljerSAMSPILL MELLOM EL OG VARME - EN VINN - VIN(D) SITUASJON?
SAMSPILL MELLOM EL OG VARME - EN VINN - VIN(D) SITUASJON? OREEC Workshop, 27. august 2014 Monica Havskjold, Statkraft AS Fjernvarmen i Norge er fleksibel Fjernvarme i de fleste norske byer Avlaster elsystemet,
DetaljerIFE/KR/E-2016/001. Hydrogenproduksjon fra Rotnes bruk
IFE/KR/E-2016/001 Hydrogenproduksjon fra Rotnes bruk Rapportnummer ISSN Revisjonsnummer Dato IFE/KR/E-2016/001 0333-2039 25.02.2016 Klient/ Klient-referanse ISBN Antall eksemplarer Antall sider Papir:
DetaljerEn vei mot et karbonnøytralt Skandinavia i 2050
En ei mot et karbonnøytralt Skandinaia i 2050 Pernille Merethe Sire Seljom & Ea Rosenberg Adeling Energisystemer Institutt for energiteknikk (IFE) CenSES årskonferanse Oslo, 7. desember 2017 Bakgrunn Publikasjon,
DetaljerElektrisitetens fremtidsrolle
Energy Foresight Symposium 2006 Elektrisitetens fremtidsrolle Disposisjon: Elektrisitetens historie og plass Trender av betydning for elektrisiteten Hva har gjort elektrisiteten til en vinner? En elektrisk
DetaljerEndring av ny energimelding
Olje og Energi Departementet Endring av ny energimelding 15.12.2015 Marine Wind Tech AS Jan Skoland Teknisk idè utvikler Starte Norsk produsert marine vindturbiner Nå har politikerne muligheten til å få
DetaljerProduksjon, lagring og distribusjon av hydrogen (WP3)
Produksjon, lagring og distribusjon av hydrogen (WP3) Jon Eriksen Prosjektleder Blue Move Kunnskapsbyen Lillestrøm/OREEC Blue Move-sluttkonferanse Malmö Börshus, Skeppsbron 2 Malmö, 22. mai 2018 OREEC
DetaljerLohner Porsche ca 1899 modell Verdens første Hybrid
Lohner Porsche ca 1899 modell Verdens første Hybrid T-Ford masseproduksjon Forbrenningsmotor enorm teknisk fremgang Billig Bensin/Olje Ny teknologi må være teknisk bedre enn den gamle, billigere å lage,
DetaljerElkraftsystemet muliggjør utnyttelse av: Disposisjon. Dimensjonerende forhold i elkraftsystemer
Disposisjon. Systemegenskaper for vann-, vind- og termisk produksjon Samkjøring av ulike energikilder gjennom elkraftsystemet Miljø, kostnader og potensiale. Vann-, vind-, bølge- og saltkraftverk. Elkraftsystemet
DetaljerBruk av brenselceller til fremdrifts- og kraftforsyning i skip
Bruk av brenselceller til fremdrifts- og kraftforsyning i skip Gasskonferansen, Bergen, 26. april 2007 Tomas Tronstad, DNV Research & Innovation Utfordringen Mer enn 2/3 av verdens lastetransport gjøres
DetaljerVindkraft. LA NATUREN LEVE Faktaark nr. 2 Om vindkraftens lønnsomhet og om energikostnader. Revidert april 2016
LA NATUREN LEVE Faktaark nr. 2 Om vindkraftens lønnsomhet og om energikostnader Revidert april 2016 Dette er en revisjon av «Faktaark nr. 2 om vindkraftens lønnsomhet» som ble utgitt i mai 2013. Dataene
DetaljerLadeteknologi for elektrisk transport. Jon Are Suul, Giuseppe Guidi SINTEF Energi
Ladeteknologi for elektrisk transport Jon Are Suul, Giuseppe Guidi SINTEF Energi Bakgrunn 2 https://elbil.no/elbilstatistikk/ 3 Økende effektkrav for hurtiglading Hurtiglading av elbil opp til 350 kw Holdeplasslading
DetaljerNår skaperverket trues. Bertil Jönsson Diakoniarbeider Saemien Åålmegeraerie, SÅR
Når skaperverket trues Bertil Jönsson Diakoniarbeider Saemien Åålmegeraerie, SÅR Hva er det vi mener med skaperverk? Det kan være så mangt, noen eksempler Naturen Menneskene Mineraler Vindmøller Vannmagasiner
DetaljerEnergi og vassdrag i et klimaperspektiv
Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
DetaljerEnergi og Teknologi Hva står til rådighet - Fordeler og ulemper VANNKRAFT
Energi og Teknologi Hva står til rådighet - Fordeler og ulemper VANNKRAFT Professor Ånund Killingtveit CEDREN/NTNU Energiseminar 24 Mai 2016: Mot fornybar energi og «det grønne skiftet» Norges energipolitiske
DetaljerStrøm til biler. Rapportens problemstilling. Sammendrag:
Sammendrag: Strøm til biler TØI rapport 1160/2011 Forfattere: Rolf Hagman, Terje Assum og Astrid H. Amundsen Oslo 2011 67 sider Strøm til biler er et brukerstyrt innovasjonsprosjekt (BIP) med DEFA som
DetaljerFLUMILL TIDEVANNSKRAFT. TEKNA KONFERANSEN 14.06.12 Jon Inge Brattekås, Teknisk Direktør Flumill as
FLUMILL TIDEVANNSKRAFT TEKNA KONFERANSEN 14.06.12 Jon Inge Brattekås, Teknisk Direktør Flumill as OFFSHORE PRODUKTER 2 Hvorfor Fornybar Energi? Vi (og Norge) trenger flere ben å stå på etter oljen tar
DetaljerHYDROGEN EN BÆREKRAFTIG FREMTID
HYDROGEN EN BÆREKRAFTIG FREMTID ENOVAKONFERANSEN 2018 31.01.2018 Rolf Fiskerstrand FISKERSTRAND HOLDING AS DOKKING - OMBYGGING - REPARASJON - SKIPSBYGGING Fiskerstrand Holding AS Fiskerstrand Eiendom AS
DetaljerFramtidens byer. Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen. Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012
Framtidens byer Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012 Igjennom følgende Sett fra et nettselskaps ståsted 1. Hva bestemmer kapasiteten på
DetaljerAgdenda. Kort om Norwea. Vindkraft. Fornybarhetdirektivet, hva er det? Elsertifikater. Norge og vindkraft
Agdenda Kort om Norwea Vindkraft Fornybarhetdirektivet, hva er det? Elsertifikater Norge og vindkraft Hva er Norwea? En kombinert interesse-, bransje og lobbyorganisasjon Finansiert av medlemsbedrifter
DetaljerStortingsmelding om energipolitikken Oppstartmøte
Stortingsmelding om energipolitikken Oppstartmøte 2014-03-03 Direktør Sverre Aam SINTEF Energi Teknologi for et bedre samfunn Utvalgte tema som bør sikres en behandling NoU 2012:9 (Energiutredningen) gir
DetaljerBrenselcellesystem som fremdriftsmiddel. Laget av Kristian Ohma.
Brenselcellesystem som fremdriftsmiddel Laget av Kristian Ohma. 1 Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag... 3 2. Hva er en brenselcelle?... 4 2.1 Virkemåten til en brenselcelle:... 4 3.Hydrogen... 5 3.1 Hvordan
DetaljerSLIK BLIR FREMTIDENS KRAFTSYSTEM. Gudmund Bartnes Seniorrådgiver
SLIK BLIR FREMTIDENS KRAFTSYSTEM Gudmund Bartnes Seniorrådgiver Kraftsystemet slik vi kjenner det i dag: Forbrukerne forventer strøm når de vil ha strøm og produsentene ordner opp Fremtidig kraftsystem?
DetaljerEnergitilgang i fattige land Elektrifisering; politisk prioritet både i sør og i nord
Energitilgang i fattige land Elektrifisering; politisk prioritet både i sør og i nord Det sentrale nettet vil ikke nå alle på lang tid og kostandene ville blitt høye. Så hva med husholds løsninger og isolerte
DetaljerIEAs rapport til G20 om Hydrogen. Jostein Dahl Karlsen CEO, IEA Gas and Oil Technology Collaboration Programme, IEA GOT
IEAs rapport til G20 om Hydrogen Jostein Dahl Karlsen CEO, IEA Gas and Oil Technology Collaboration Programme, IEA GOT Exploring the Role of Oil and Gas Technology in Energy Transitions GOT Value Proposition
DetaljerVIND I EUROPA - MULIGHETER FOR NORSK LEVERANDØRINDUSTRI
VIND I EUROPA - MULIGHETER FOR NORSK LEVERANDØRINDUSTRI KONSERNSJEF CHRISTIAN RYNNING-TØNNESEN 7-FJELLSKONFERANSEN, 31. MARS 2011 STORE MULIGHETER I EUROPA EUs energi- og klimapakke innebærer omfattende
DetaljerProduksjon, lagring og bruk av hydrogen
Kursivskrevet tekst er veiledning som skal fjernes når du fyller ut forprosjektrapporten Prosjektnavn: Prosjekttittel: Produksjon, lagring og bruk av hydrogen Produksjon, lagring og bruk av hydrogen Planlagt
DetaljerZEG Power - gasskraftverk med integrert CO 2 -fangst
ZEG Power - gasskraftverk med integrert CO 2 -fangst Unik teknologi for høyeffektiv og miljøvennlig energiproduksjon Bjørg Andresen Daglig leder, ZEG Power as ZEG-teknologien (ZEG ) Samtidig produksjon
DetaljerNorge er et vannkraftland!
Norge er et vannkraftland! Om norsk vannkraft i dag og potensialet mot 2050 Ånund Killingtveit Seminar «Norsk vindkraft Til velsignelse eller forbannelse?» La naturen leve, Stavanger, Torsdag 31 Mai 2018
DetaljerHyundai ix35 FCEV. Spørsmål og svar om brenselcelle-elektrisk bil
Hyundai ix35 FCEV Spørsmål og svar om brenselcelle-elektrisk bil H2O En brenselcelle-elektrisk bil (FCEV) virker på de fleste områder som en batteri-elektrisk bil, den drives av en motor som har strøm
DetaljerKommentarer til Miljødirektoratet: Tiltakskostnader for elbil
- Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy Kommentarer til Miljødirektoratet: Tiltakskostnader for elbil Snorre Kverndokk, Frischsenteret Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk
DetaljerAv Nina Wahl Gunderson og Dag Eirik Nordgård, SINTEF Energi
TILKNYTNING AV PRODUKSJON I LAVSPENNINGSNETTET Av Nina Wahl Gunderson og Dag Eirik Nordgård, SINTEF Energi Sammendrag Rapporten er resultatet fra et litteratursøk på produksjon tilknyttet lavspenningsnettet.
DetaljerNy kraft eksisterende nett. Trond Østrem Førsteamanuensis Høgskolen i Narvik
Ny kraft eksisterende nett Trond Østrem Førsteamanuensis Høgskolen i Narvik Disposisjon Stabilitet Nye fornybare energikilder Distribuert generering Stabilitet Vi skiller mellom tre ulike typer stabilitet:
DetaljerRapportslipp: Solcellesystemer og sol i systemet
Rapportslipp: Solcellesystemer og sol i systemet Status og markedsutvikling i det norske solnæringen, i lys av globale trender Håkon Person, Multiconsult hakon.person@ 16.03.2018 Om rapporten Vi mener
DetaljerAv David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU
Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Sammendrag I dag er det lite kunnskap om hva som skjer i distribusjonsnettet, men AMS kan gi et bedre beregningsgrunnlag. I dag
DetaljerOffshore vindkraft og elektrifisering: Nordlege Nordsjø som pilotområde? Førde, 15.10.2010
Offshore vindkraft og elektrifisering: Nordlege Nordsjø som pilotområde? Førde, 15.10.2010 Vindkraftforum Sogn og Fjordane: Overordna mål Sikre utbygging og drift av vindkraft på brei front i fylket særleg
DetaljerAVDELING FOR TEKNOLOGI
AVDELING FOR TEKNOLOGI PROGRAM ELEKTRO- OG DATATEKNIKK Emne: Elektriske forsyningsanlegg TELE3005 15H ØVING kapittel 24 Faglærer: Pål Glimen Utlevert: xx.xx.15 Innleveres: xx.xx.15 (kl 16:00) Øvingen består
DetaljerDen grønne ledertrøya det fornybare Norge. Energi- og klimapolitikk mot EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Den grønne ledertrøya det fornybare Norge. Energi- og klimapolitikk mot 2050 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Seminar 4. mai 2009 18 16 14 Alle land
DetaljerFremtidens elektriske energisystem er et Smart Grid. Landsbyleder: Prof. Ole-Morten Midtgård, NTNU Institutt for elkraftteknikk
Fremtidens elektriske energisystem er et Smart Grid Landsbyleder: Prof. Ole-Morten Midtgård, NTNU Institutt for elkraftteknikk Det eksisterende elektriske energisystemet er kåret til Den største ingeniørbragden
DetaljerPresentasjon av Masteroppgave
1 Presentasjon av Masteroppgave State of the Art Electrical Driven Winches for Offshore Cranes Årsmøte Kranteknisk Forening 2008 Sivilingeniør Margrethe Aven Storheim, DNV 2 Oppgaven Kartlegge state of
Detaljer"Hydrogen for klima, miljø og verdiskaping"
Steffen Møller-Holst Markedsdirektør "Hydrogen for klima, miljø og verdiskaping" Norsk hydrogenforum Styreleder Chairman for Transport i EU-programmet FCHJU SINTEF-seminar, Radisson Blue Scandinavia Hotel,
DetaljerIndustrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik
Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon
DetaljerJordas energikilder. Tidevann. Solenergi Fossile. Vind Gass Vann Olje Bølger År
6: Energi i dag og i framtida Figur side 170 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile energikilder
DetaljerFornybare energikilder og energilagringssystem basert på nanoteknologi. Faglig-pedagogisk dag, Februar 2018
Fornybare energikilder og energilagringssystem basert på nanoteknologi Lars Egil Helseth Institutt for Fysikk og Teknologi Faglig-pedagogisk dag, Februar 2018 Hva gjør jeg? - Mikroskopi - Overflatefysikk
DetaljerElektrifisering, Ladestasjoner m.m.
Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Hans Skjelbred ETTERMARKEDSFORUM 2011 Laholmen hotell,strömstad 9. juni 2011 Innhold Hvem er jeg Om Transnova Mine erfaringer med el-bil El-biler som kommer. Eksempler
DetaljerHydrogen og brenselceller VIKTIGE deler av et fornybart energisystem
Hydrogen og brenselceller VIKTIGE deler av et fornybart energisystem 1 Hydrogen og brenselceller viktige deler av det fornybare energisystemet Hydrogen er en av de viktigste brikkene i det store puslespillet
DetaljerBruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter
Bruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter på T-bane, buss, trikk, tog og båt i hele 309Ruters trafikkområde i 2013 2 av side 114 103 % millioner
DetaljerGass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger
Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger Den norske Gasskonferansen i Stavanger 27. mars 2014 Rolf Hagman rha@toi.no Gass i form av hydrogenmolekyler alene eller satt sammen med
Detaljer