19 k p f-n y t t. Kristent Pedagogisk Forum 3/2010 Årgang 30. «Drivkraft til å lykkes med endringer, kan hentes fra drømmer og håp for fremtiden»

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "19 k p f-n y t t. Kristent Pedagogisk Forum 3/2010 Årgang 30. «Drivkraft til å lykkes med endringer, kan hentes fra drømmer og håp for fremtiden»"

Transkript

1 favn Kristent Pedagogisk Forum 3/2010 Årgang 30 4 t e m a : løsningsfokusert coaching mentoring i skolen Et utfordrende møte mellom høgskolen og grunnskolen k u n s t e n e r å k o m m e m e d d e g o d e s p ø r s m å l e n e 19 k p f-n y t t verdier t r o d a n n i n g oppvekst «Drivkraft til å lykkes med endringer, kan hentes fra drømmer og håp for fremtiden»

2 i n n h o l d leder 3 l e d e r E 4 t e m a Løsningsorientert coaching. Av Gry Espedal K S 10 m e n t o r i n g i s k o l e n Av Cathrine Borgen 12 k u n s t e n å k o m m e m e d d e g o d e spørsmålene Intervju med Anita Hauglum Slettene 14 f ø r s k o l e l æ r e r o g m e n t o r Intervju med Veslemøy Fladby 16 t r e f f p u n k t Vanskelig å være kristen student? 18 t i l e t t e rta n k e Om å fortelle våre historier hjertelig ta k k, i n g e r b a k k e n! 20 k p f-n y t t Kristent Pedagogisk Forum (KPF) er en 100 år gammel medlemsorganisasjon. Medlemmene består hovedsakelig av pedagoger fra førskoletil høgskolenivå, men medlemskap er åpent for alle. Kristent Pedagogisk Forums formål er ut fra et kristent grunnsyn og et pedagogisk ståsted, å vekke og stimulere til ansvar for barn og unges oppvekst, utdanning og dannelse. Det som samler oss, er et ønske om å ta vare på og styrke det kristne og humanistiske verdigrunnlaget i barnehage og skole. Vi er opptatt av at barn og unge skal få en god oppvekst i sine lokalmiljø. KPF ønsker å være en tydelig aktør i det offentlige rom, i dialog med bl.a. politikere i Storting og departement. Vi arrangerer kurs og konferanser og ønsker å gi faglig fordypning og inspirasjon til våre medlemmer. KPF har to ansatte i organisasjonen. Medlemskontingenten kr 450,- for enkeltmedlemmer kr 700,- for familiemedlemskap kr 250,- for pensjonister kr 450,- for familiemedlemskap, pensjonister kr 100,- for studenter Kristent Pedagogisk Forum Besøks- og postadresse: Colletts gate 43, 0456 Oslo. Telefon: , Internettadresse: Bankgiro: Takk for din gave! V 2 O favn kommer ut tre ganger i året og sendes til alle medlemmer og støttemedlemmer i KPF og abonnenter av bladet. Usignerte artikler kan gjengis dersom kilde er oppgitt. Synspunkt i innleggene står for forfatterens egen regning. Redaktør: Leiv Steinar Hovtun og Anna Berit Føyen Redaksjonsgruppe: Inger Bakken, Anna Berit Føyen, Gunnar Skaar og Torhild Roland Vetvik. Redaksjonens adresse: FAVN, c/o Kristent Pedagogisk Forum, Colletts gate 43, 0456 Oslo, e-post: Annonsepriser: 1/1 side kr 5000, ½ side kr 2500, ¼ side kr 1250 Abonnement: kr. 100 pr. år. ISSN Trykk: Allservice A/S, Stavanger Forside og lay-out: Toppetasjen. Forside: Istockphoto H V O R B L I R O R D E N E A V? Hva skjer med ordene? Hvor blir de av? Ta for eksempel ordet sedløyse? Når leste eller hørte du dette ordet sist? Hva med ordet skjemmes? Er det noen i offentlige publikasjoner som snakker om miskunn? Ømhet? Trofasthet? Nøysomhet? En del av disse ordene er i ferd med å forsvinne ut av bruk. Andre ord får ny mening. Ord som for eksempel umoral, moral, moralisme har nå stort sett fått en negativ betydning. De er nærmest å regne for skjellsord. Det har ført til at vi synes å være redde for å bruke dem. I stedet for de etterlyste ordene, får vi inn nye ord. Ofte er det ord med et egoistisk innhold og ord med tvilsom bakgrunn. For eksempel synes nå de seksuelle «bannordene» kødd og suger, langt på vei å være akseptert som kraftuttrykk, også i kretser hvor man ikke forventet det. Det ble for noen år siden gjort en undersøkelse om forekomst av bestemte ord brukt i Aftenposten gjennom en 20-årsperiode. Undersøkelsen viser blant annet at ord som omtanke og plikt, hadde en reduksjon i bruk på henholdsvis 25% og 21%. Forekomsten av ordet solidaritet hadde falt med hele 41 %. Det er tankevekkende at mens disse ordene er på vei ut av språket vårt, er frekvensen av ordet rettighet i sterk økning. Europarådet skal visstnok ha gjort vedtak om å motarbeide bruken av betegnelsen mor. De mener at ordet gjør kvinnen til et passivt, mindreverdig seksualobjekt. Derfor må det bort. Ordet foreldre lever også et hardt liv for tiden. I utredninger, på karakterutskrifter, i informasjonsskriv har nesten ordet forsvunnet. Og hva er kommet i stedet? Foresatt. Vi har visst ikke foreldre lenger, vi har foresatte. Jo da, vi lever i en ny tid, og vi må forholde oss til det. Men er dette en utvikling vi ønsker? Er det lenge siden du var borte i ordet dannelse? I ei ordbok blir dannelse forklart slik: Et visst nivå av oppførsel, kunnskap og kultur. I KPF vil vi blant annet kjempe for at ordet og innholdet i ordet dannelse blir opprettholdt. Vi ønsker å påvirke barn og unges 3 dannelse ut fra et kristent grunnsyn og et pedagogisk ståsted. For å få til en god dannelse, trenger barn og unge nærkontakt med voksne som er trygge og tydelige, omsorgsfulle og verdibevisste. Dette gjelder både i hjemmet og på fritiden og ikke minst i barnehagen og skolen. Nettopp derfor har KPFs landsstyre vedtatt følgende visjon for arbeidet framover: Trygge og tydelige, omsorgsfulle og verdibevisste voksne for barnets beste! Leiv Steinar Hovtun, styreleder i KPF

3 Hold fokus på det som virker Jeg vil lykkes COACH Løsningsfokusert coaching «Drivkraft til å lykkes med endringer, kan hentes fra drømmer og håp for fremtiden» «En nøkkel innenfor løsningsfokusert coaching er å holde fokus på det som virker» Dette sier Gry Espedal, forfatter, høyskolelektor i ledelse og studentprest. Hun har ti års erfaring som lederutvikler og coach, er godkjent høyskolelektor og underviser i Ledelse og coaching på BI. illustrasjon: camilla orten

4 Løsningsfokusert coaching Løsningsfokusert coaching som virker gry espedal e s p e d a l a r b e i d e r i n n e n f o r d e n l ø s n i n g s f o k u s e r t e t i l n æ r m i n g e n «l ø f t», o g h a r nettopp utgitt b o k a «r o s o m a n e r k j e n n e n d e l e d e l s e o g h v o r d a n s k a p e verdsettende arbeidsm i l j ø» (2010). h u n h a r tidligere utgitt b o k e n «løsningsfokusert coach i n g» (2006), s a m t s k r e v e t b i o g r a f i e n o m b i s k o p r o s e m a r i e k ö h n (2007) o g en barnebok om bjørn e h i s t o r i e r: a l d r i t r y g g m e n n e s k e r s m ø t e m e d b j ø r n (2009). i d a g j o b b e r h u n s o m s t u d e n t p r e s t p å l o v i s e n b e r g d i a k o n a l e h ø y s k o l e. Det er etter hvert blitt allment akseptert å snakke om coaching. Flere bruker en coach og ønsker coaching. En coachingsamtale kan føre til vekst bevissthet og utvikling. tekst: gry espedal i l l u s t r a s j o n: camilla o r t e n Senterpartiets leder og kommunalminister Liv Signe Navarsete fortalte i sommer til Dagens Næringsliv at hun hadde skaffet seg en coach. Hun opplevde seg som en slave av kalenderen: Hun var for travel, hadde for mange jern i ilden og var opptatt av å rekke for mye. Hun ønsket seg en coach for å få mer nærvær i det hun gjorde. I min jobb som studentprest opplever jeg at det er flere som kommer til studentpresten for å få coaching enn for å få sjelesorg. Det kan virke som kombinasjonen mellom studentprest og person med coaching-erfaring, gjør terskelen lavere. Flere tar kontakt. Samtidig som problemstillingene som bringes til coachen, er bredere. Coaching er krevende I Norge finnes det mellom 700 og 1000 utdannede coacher. Mange utdanner seg til å bli coach på høgskoler og gjennom ulike sertifiseringsprogram. Flere opplever at det de driver med, gjør coachee (den som coaches) både mer målrettet og tilfreds. I en doktoravhandling utført av Frode Moen ved NTNU i Trondheim, påpekes det likevel at det krever mye av begge parter, både coach og coachee. Moen forsket på en gruppe toppledere som gjennomgikk coaching med innleide coacher utenfra. I tillegg hadde han et utvalg mellomledere som ble coachet av egne ledere. Han har også samlet inn, analysert og sammenlignet resultater fra ulike grupper som ikke er blitt utsatt for coaching. Moens forskning viser at coaching kan være effektivt, både for den enkelte medarbeider og for hele virksomheten. Men da må coachen oppfylle en rekke grunnleggende krav, både til metode og hvilke prinsipper han eller hun følger for sin virksomhet. De som gjennomgikk coaching fra profesjonelle, eksterne aktører, oppnådde klart bedre resultater enn de som ble coachet av egne ledere. Den viktigste effekten av profesjonell coaching virket å være betydelig bedring i utførelsen av eget arbeid, i form av effektivitet, måloppnåelse, egen opplevelse av suksess og generell tilfredshet. Coach vs Mentor Hvordan forholder coaching seg til mentoring? Mentor var navnet til den læremesteren som lærte opp sønnen til Odyssevs til å bli en god konge da Odyssevs selv måtte dra i krigen (Odysseen av Homer). Av dette ble mentor tidlig betegnelsen på en vis mann som fungerte som veiviser for andre. Han delte av sin erfaring til de som ikke visste. Å bruke en mentor er noe annerledes enn å bruke en coach. Når vi bruker en mentor, går vi gjerne til en erfaren arbeidskollega eller senior for å spørre om råd, eller la ham dele av sin erfaring. Flere bedrifter har mentorprogram hvor de setter sammen ferske, nyansatte personer med mer erfarne arbeidstakere. Hensikten er utvikling for begge parter. Når det gjelder coaching, handler det som regel om å stille spørsmål som får coachee til å finne svarene og målene selv. Ordet coach kan spores tilbake til 1499 og kocsi szeker som betyr en vogn fra stedet Kocs i Ungarn. Den gang ble en coach brukt til å frakte mennesker fra et sted til et annet. Ordet dukker opp igjen på 1800 tallet som betegnelse for en personlig lærer på universiteter før det blir brukt om trenere i idrettens verden, hvor det kanskje er mest kjent. I organisasjonslivet nevnes coach første gang i 1958, den gang om en spesiell lederstil. Det handler om å tro at den andre har mentale mønstre som skal til, og at det er trenerens oppgave å gjøre coachee bevisst disse. Executive Coaching kom til i 1985 som en form for ledertrening. Løsningsfokusert coaching Løsningsfokusert coaching er en trend innenfor coachingtradisjonen. Den kan raskt bringe coachee frem til det han/hun ønsker. I privatlivet og arbeidslivet har vi en tendens til å se etter problemer og årsakene til dem. Men jo lenger tid vi bruker på historier om det som ikke fungerer og prøver å finne en forklaring på dem, jo mindre sannsynlig er det at vi finner løsninger som er tilfredsstillende. Derimot kan løsningene finnes ved å ha fokus på det som allerede virker, og på det en ønsker annerle- des. Drivkraft til å lykkes med endringer, kan hentes fra drømmer og håp for fremtiden. En samtale mellom coach og coachee om hva coachee ønsker å gjøre, og hva han eller hun har gjort for å få til ønskede resultater, skaper fremdrift. Hovedessensen innenfor løsningsfokusert coaching er å arbeide med elementer som kan gjøre situasjonen mer tilfredsstillende for coachee. Samtalene tar utgangspunkt i coachees situasjon. Med det han/ hun mener er nyttig. Arbeidet går ut på å finne frem til områder som coachee ønsker å forandre, samt å lete etter tegn på at dette allerede er i ferd med å skje. Noen kan synes at en løsningsfokusert tilnærming kan virke enkel. De mener at en hopper over vesentlig lærdom om en bare holder fast på mål og fremtid, uten å fokusere på det som forårsaker problemene. Et eksempel kan være en student som kommer til coaching. Hun forteller at hun er lite motivert og temmelig ukonsentrert i studiesituasjonen. Hun har ikke ro til å lese, ser mye ut av vinduet og opplever at hun heller vil sitte i kantinen enn gå på lesesalen. Dette kom frem da åpningsspørsmålet i den løsningsfokuserte coachingsamtalen ble stilt: Hva trenger vi å snakke om for at dette skal være en nyttig samtale for deg? I en bisetning kom det fram at det hadde vært et par gode dager i forrige uke. Men nå var hun tilbake i samme ukonsentrerte situasjon. I denne situasjonen kunne man spørre etter hva det er som gjør at hun er så ukonsentrert, hva tenker hun på? Hva uroer henne? Men isteden ble det stilt spørsmål til det som kom frem i den lille bisetningen: Hva var annerledes i forrige uke da du hadde et par gode dager? Hvordan fikk du det til? Sammenlignet med tradisjonell coaching GAP-analysen (Berg, 2003) som representerer en mer tradisjonell tilnærming til coaching, vil legge fokus på hva som hindrer den som coaches i å nå ønsket situasjon. Hvordan kan hindringene fjernes, og den som coaches, forplikter seg til aktiv handling for å komme frem til ønsket situasjon. Innenfor løsningsfokusert coaching tror vi ikke det er lettere å finne frem til løsninger om en fokuserer på hindre og mulige fallgruver. I en løsningsfokusert tilnærming brukes det ikke mye tid til å finne frem problemdefinisjoner og forklaringer på hvorfor ting er som de er. En nøkkel innenfor løsningsfokusert coaching er isteden å holde fokuset på det som virker for coachee, på målet, på styrkene og ressursene coachee har og på de små stegene han/hun må ta for å nå målet. Case: Student med mangel på konsentrasjon Studenten fra eksempelet over fikk spørsmål om hva som var annerledes de dagene hun var litt mer konsentrert. Hun forteller at disse dagene starter med at hun bestemmer seg for å gjøre noe annerledes. Kvelden i forveien planlegger hun neste studiedag. Hun vet hvilke bøker hun skal ha med på skolen og hva hun må lese. Hun står opp med en gang klokken ringer, lager kaffe og kommer seg til skolen slik at hun er der presis til undervisningsstart. Hun opplever at dette er en god start på dagen. Hun er aktiv i timene og snakker med de andre studenter i pausen. Når hun senere går på lesesalen, er ikke behovet for å prate med de andre studentene så stort. I tillegg har hun satt seg et mål om hva hun skal lese, og er fornøyd når hun klarer det. Studenten forteller hele denne historien på bakgrunn av coachens spørsmål: Hva er det som er annerledes? Hva gjør du? Hvordan får du det til? Hva gjør du for å få det til? Når coachen spør henne hva dette forteller om hennes ressurser og styrker, blir hun derimot svar skyldig. Men hun svarer til slutt at hun tror det handler om at hun kan ta seg sammen, av og til. Det er bare ikke så lett de dagene det er undervisningsfri. Da er det ren studiedag. Å etablere et mål Både en løsningsfokusert og en tradisjonell tilnærming til coaching vil ha som utgangspunkt å etablere et mål. I en løsningsfokusert tilnærming etableres et personlig mål for coachee tidlig i prosessen. Vi stiller spørsmål om hva som må arbeides med for at dette skal være nyttig for coachee. Vi ser at andre tilnærmingsmåter kan bruke for eksempel organisasjonens mål som utgangspunkt for coachingen. Man antar at disse er klart oppfattet av coachee. Det brukes derfor i tradisjonell tilnærming tid på å finne frem til tiltak som må settes i gang for å nå resultatene for virksomheten. Slike mål blir ofte for store. Som for eksempel å sørge for godt arbeidsmiljø, eller å være en god leder. De sier lite om hva coachee trenger å gjøre for å komme til målet. En løsningsfokusert coach vil ha mer fokus på prosessen enn resultatet. Coachen bruker tid på å finne frem til hva coachee selv ønsker og tror er viktig å gjøre. I tillegg letes det etter tegn på at noe av dette allerede er i ferd med å skje. Dette er en personlig tilnærming. Slik økes 6 7

5 coachees motivasjonen til å handle. Prosesser som har fokus på det coachee er villig til å gjøre, ikke nødvendigvis burde gjøre, bringer coachee raskere frem til hva han/ hun trenger å gjøre. For studenten som var ukonsentrert, viste det seg at det var studiedagene som var utfordringen. Coachingprosessen avdekket at hun allerede gjorde noe positivt, «Hvis noe virker, gjør mer av det. Hvis noe ikke virker, gjør noe annet!» Gry Espedal noe som virket i hennes situasjon, de dagene det var undervisning. Disse dagene forberedte hun seg dagen i forveien og sto opp når klokken ringte. Hun kom seg til skolen tidsnok og fikk dekket sine sosiale behov i pausene. Hun hadde bestemt seg for hva hun skulle lese, leste dette og var fornøyd etterpå. I tillegg hadde samtalen avdekket at hun kunne ta seg sammen når det trengtes. Spørsmålet er hvordan hun kan bruke disse styrkene og ressursene de dagene det er undervisningsfri. Av coachen får hun i oppgave å se for seg en drømmedag/mirakeldag da hun får til det hun ønsker seg. Hvordan ser denne dagen ut? Hvordan vil hun vite og merke at det er en mirakeldag? Hva er annerledes denne dagen? Hvordan får hun det til? Hvilke styrker og ressurser bruker hun? VOKSE-modellen En enkel modell kan hjelpe oss til å holde fokus på en løsningsfokusert tilnærming i coachingprosesser. VOKSE-modellen gir både et fundament for løsningsfokusert tenkning og virkemidlene til å handle løsningsfokusert. virker Gjennom å finne frem til det som Virker settes fokus på overgangen fra å fokusere på problemene til å se etter løsningene. I stedet for å stille spørsmål om hva problemet er, som ofte er et spørsmål om hva som ikke virker, finnes det frem til hvordan coachee skal vite at problemet er løst. Dette vil gi en indikasjon på hva som skal til for å løse problemene. En enkel filosofi finnes i hjertet av den løsningsfokuserte coachingtilnærmingen: «Hvis noe virker, gjør mer av det. Hvis noe ikke virker, gjør noe annet.» Studenten vi har nevnt gjorde mye som virket. Det handlet om å avdekke dette, og finne ut hva hun kunne gjøre annerledes de dagene da tingene ikke virket. Omformulere Fokus på problemene gjør det ofte vanskelig å se noe annet. Likevel viser det seg at situasjonen ikke er like ille hele tiden for mennesker som kommer til coaching. Det finnes stunder da problemene ikke er så fremtredende, da coachee opplever noe av det hun ønsker skal fortsette å skje. Ved å lete etter andre historier enn problemhistorien, kan en Omformulere historien. Gjennom å finne frem til nye sider av saken, dannes et annet meningsinnhold for coachee. En ny forståelse for situasjonen gir andre tilnærminger og fornyet innsats. Studenten fortalte seg selv noen nye historier. Hun gjorde allerede ting som virket, særlig de dagene det var undervisning. Hun fortalte også om noen styrker og ressurser som hun brukte. Historien om at hun kunne ta seg sammen, ga innhold til en annen historie: En kvinne som faktisk kunne ta seg sammen. Kompetent Den som coaches, er ekspert i alle aspekter av sitt liv og er Kompetent til å finne egne løsninger. Coachen fokuserer ikke på svakheter, feil og mangler, men viser nysgjerrighet og finner frem til coachees styrker og ressurser. Hensikten er få til det coachee ønsker. Om coachen ikke tar utgangspunkt i coachees referanseramme, kan det bære galt av sted. En metafor for en slik situasjon kan være historien om den hjelpsomme apekatten. Apekatten sier til fisken nede i vannet: La meg hjelpe deg så du ikke drukner. Dermed løfter han fisken forsiktig opp fra elven og plasserer ham på en grein i et tre. Studenten fikk ikke råd av coachen. Hun hadde løsningene selv. Dermed ble hun ikke «sittende i et tre» som en fisk som «lengter etter vann.» Hun så heller at hun hadde styrke til å finne løsninger selv. Hun fortalte om en mirakeldag der hun våknet og sto opp på en undervisningsfri dag. Dagen startet på samme måte som en dag med undervisning. Hun kom seg til skolen til samme tid, hun var forberedt med riktige bøker i bagen og satte seg mål for dagen. Hun bestemte seg også for å gjennomføre en slik dag i den kommende uken. Spørsmål Tilnærmingen til løsningsfokusert coaching er å stille Spørsmål som får den som coaches til å reflektere. Innenfor løsningsfokusert coaching er spørsmålene viktige verktøy for å skape større bevissthet, refleksjon og forandring hos den som coaches. Gode spørsmål skal være en provokasjon i utøverens liv slik at han eller hun tenker annerledes. Det er prosessen med spørsmål og svar som skaper ny bevissthet og nye fremtidige muligheter, hos den som deltar. Det finnes mange kraftfulle og enkle spørsmål innenfor den løsningsfokuserte tradisjon. Det er effekten av spørsmålet som er avgjørende. En god løsningsfokusert coach er usynlig når det stilles gode spørsmål. Hun blir først synlig når det stilles dårlige spørsmål som ikke har effekt. Det er dette som er coachens utfordring: Å finne de gode spørsmålene som bringer den andre dit den vil. Endring En løsningsfokusert tilnærming kan føre til Endringer raskt. I utlandet blir tilnærmingen kalt Brief Therapy, eller oversatt: Korttidsterapi. Det viser seg også at 80 % når målet sitt gjennom fire til fem samtaler. En coachingsamtale skal føre til økt tilfredsstillelse for coachee, vekst, bevissthet og utvikling. Noen drømmer om å få til store kenguruhopp av forandringer, men det er likevel små forandringer som skaper større bølger av endring, og det er disse det er viktig å fokusere på. Coachen kan gjerne tenke at hun skal bruke et forstørrelsesglass i coachingsamtalen for å finne frem til disse små endringene. For å utdype det som er blitt annerledes og bedre, kan coachen utdype og forsterke dette ved å spørre: Hva gjorde du egentlig? Hvor fikk du ideen fra at dette var lurt? Hva fortalte deg at du skulle gå fram slik? På denne måten kan coach og coachee få øye på andre og nye elementer som kan gi coachee ideer om hva han eller hun kan gjøre. Ideer som vil være nye løsninger i situasjonen. For studenten handlet det om å se at hun kunne få det til. Hun gjennomførte mirakeldagen som planlagt, men var tilbake i gammelt mønster dagen etter. På neste coach-ingsamtale ble det brukt tid på å finne ut hva hun trengte å se: Hva skulle skje? Hvordan få tro på flere mirakeldager? Hva ville gevinsten av slike dager være? Kilder: Berg, I. K. & Caufmann, L. (2002). Solution Focused corporate coaching. Artikkel utgitt i Lerende Organisation, Jänner/Februar 2002 Berg, I. K. & Szabó, P. (2005). Brief coach ing for lasting solutions. New York: WW Norton & Company Berg, M. E. (2003). Coaching Å hjelpe ledere og medarbeider til å lykkes. Oslo: Universitetsforlaget Espedal, G. & Andersen, T. & Svendsen, T: (2006) Løsningsfokusert Coaching. Oslo Gyldendal Akademisk Espedal, G.: (2010) Ros om anerkjennende ledelse og hvordan skape verdsettende arbeidsmiljø. Oslo Gyldendal Akademisk Langslet, G. J. (2002). LØFT for Ledere. Løsningsfokusert tilnærming til typiske lederutfordringer. Oslo: Gyldendal Akademisk V O K OMFORMULERE HVA VIRKER? KOMPETENT Voksemodellen Voksemodellen gir innsyn i fundamentet for løsningsfokusert tenkning, samt virkemidlene til å handle løsningsfokusert S SPØRSMÅL E E N D R I N G 8 9

6 «Mentoring og god skoleutvikling handler om dialog» Mentoring i skolen et utfordrende møte mellom høgskole og grunnskole «Mentoring og god skoleutvikling handler om dialog» «Først når mentor, skoleledelse og lærere tar seg tid til den gode dialogen, kan det bli rom for de gode utviklingsprosessene» Cathrine Borgen t e k s t: c at h r i n e bo r g e n personalleder og høgskolelektor på nla NLA høgskolen har i flere år tilbudt mentortjenester til kommuner og skoler. Kort fortalt har mentorbegrepet i denne sammenhengen blitt forstått ved at en kompetent fagperson fra høgskolen har tatt del i skolens utviklingsarbeid, over en kortere eller lenger periode. Samtidig som skolene ofte har spisset utviklingsarbeidet sitt mot ett tema, som klasseledelse eller elevvurdering, har mentorene også vært opptatt av skolens helhet som organisasjon. Utfordringen har vært mange, både for skolens ledelse, skolens pedagogiske personale og ikke minst for representantene fra høgskolen. Ulike utfordringer Første utfordring i dette samarbeidet, er ofte knyttet til prioritering av tid. Det er kostbart for kommunene å jobbe sammen med en mentor. Det gjelder å finne den mest fruktbare måten å nyttiggjøre seg mentoren på. For noen skoler vil det først og fremst handle om veiledning av ledelsen. For skoleledere og skolelederteam kan det være fordelaktig å diskutere skolens videre strategi for utvikling med en utenforstående. En som kan stille kritiske spørsmål og som kan dele erfaringer fra andre skoler. På andre skoler kan det være viktigere at mentoren jobber konkret mot personalet. Dette arbeidet kan ha fokus på generelle strukturer for samarbeid i organisasjonen, eller være knyttet konkret til det tema for utvikling skolen selv velger å fokusere på. Hver skole må sammen med sin mentor gjøre sine prioriteringer. Spesielt i store kommuner blir det vanskelig å gjøre disse prioriteringene. Hver skole har sine viktige områder. Sammensetning av lærerog elevmasse, skolens bygninger og andre rammefaktorer vil være med å bestemme de prioriteringene som gjøres. Mentorer vil også ha forskjellige spesialfelt og ikke minst ulike tilnærmeringer, til skolen utfordringer. Alt dette er med og påvirker hvordan skolene velger å dra nytte av samarbeidet med en mentor. I møtet mellom mentor og skole, dukker noen tradisjonelle motforestillinger opp. Det er ikke alltid med glede lærerne åpner opp for at noen skal se hvordan de gjør jobben sin. Gleden blir enda mindre hvis de opplever å møte representanter fra høgskolen, som ikke har forståelse av hva det vil si å jobbe i grunnskolen. Hvis representantene fra høgskolen ikke er bevisste på at det som formidles må oppleves som nyttig for lærerne, kan den dyrebare tiden med mentor rett og slett bare føre til mer frustrasjon enn det var i utgangspunktet. En slik situasjon ønsker ingen mentor å havne i. Mentoring, slik som NLA høgskolen ønsker det, handler derfor i stor grad om dette: På en ydmyk og best mulig måte møte skolenes behov, og prøve å forstå på hvilken måte behovene kan arbeides med, slik at det skjer en helhetlig utvikling i skolen som organisasjon på sikt. Mens møte med skoleledelsen nesten uten unntak oppleves veldig fruktbart, kan møte med lærerne i mye større grad oppleves som en større utfordring. Skoleledere føler seg ofte alene. De opplever det veldig nyttig å få en fagperson utenfra å reflektere sammen med. Denne prosessen handler ofte om at skoleledelsen sammen med mentor, arbeider fram et bilde av hvordan dagens situasjon ser ut. Neste skritt er å legge en strategi for utvikling i organisasjonen som kommer elevene til gode. Stort sett er det skoleledelsen som har ønsket å jobbe sammen med mentoren, mens lærerne sjelden har valgt dette selv. Holdningen til lærerne blir godt beskrevet av Vegard Kvam i en artikkel i Nordisk Pedagogikk. Han skriver at noen er inspirert og gleder seg til å jobbe med egen praksis, et godt knippe stiller seg avventende og andre stiller med motforestillinger, skjønner ikke vitsen med dette arbeidet, praksisen vi har er da god nok. (2009:213) I en prosess hvor skolene jobber sammen med en mentor, handler det nettopp om at lærerne på et eller annet hvis må jobbe med egen praksis. Det handler ikke om at det kommer noen utenfra som skal diktere lærerne i hvordan de skal utøve sitt arbeid. Mentoring er først og fremst en veiledningsprosess. Ledelsen og lærerne kan få verktøy til å jobbe med utvikling. Likevel er det ofte slik at hvis mentor har høy kompetanse på utviklingsområdet, kan vedkommende gå dypere inn og også bidra faglig. De siste årene har eksempelvis fokus på elevvurdering, ført til at mentorer har knyttet arbeidet tett opp til skolens arbeid i forhold til forskrift for vurdering. Uansett form og fokus på arbeidet, er det alltid en utfordring for mentor å møte en mangfoldig lærergruppe. For å få full uttelling, må mentor etterstrebe å møte alle lærerne på deres premisser. Der de er. På noen skoler er det pedagogiske personalet relativt sett på samme sted mentalt. Det er innstilt på å dra lasset sammen, og klare for å legge krefter og energi ned i endringsprosessen. Andre steder kan det være en unison stemme som formidler at dette ønsker vi ikke. På noen av disse skolene har det verken vært kultur for, eller vært arbeidet i felleskap med, utvikling av praksis. Møte med mentor kan da bli tungt og energikrevende for begge parter. En annen utfordring kan være motivasjon. Der kan det være stor spreding i det pedagogiske personalet. Noen er inspirerte og klare for å arbeide med egen praksis, mens andre signaliser at dette ikke er aktuelt. Mentors jobb blir da å ta i bruk og møte de positive kreftene. Samtidig er det viktig å møte alle lærerne som opplever dette tungt, med respekt og forståelse. Også de som opplever dette tungt og unyttig. Gode tilbakemeldinger NLA høgskolen får godetilbakemeldinger fra de kommuner og skoler de samarbeider med. Skolene opplever i stor grad nytte av mentorsamarbeidet. Stadig nye skoler ønsker en mentor. Utdanningsdepartementet (Kunnskapsdepartementet) understreket viktigheten av skolen som en lærende organisasjon i flere sammenhenger. Vi kan lese i deres publikasjon Kompetanse for utvikling Strategi for kompetanse utvikling i grunnopplæringen (2004:7), at skolene som lærende organisasjon vil kunne gi et bedre tilbud til elever og ansatte. Departementet er opptatt av at skolen skal være i stadig utvikling, både når det gjelder læringsmiljøet for elevene, men også i forhold til læringsmiljøet og organiseringen av miljøet rundt skolens ansatte. Mange skoler opplever at for å være i denne utviklingen trengs det hjelp utenfra. De trenger hjelp ikke bare til å fokusere på utvikling, men også til å forankre utviklingen. Det er også bred konsensus i faglitteraturen på skoleutviklingsfeltet om at læring forstås som noe relasjonelt (Kvam 2009:4). Mentoring og god skoleutvikling handler om dialog. Selv om det er kostbart med en mentor, må man ha tid til den gode dialogen. Først når mentor, skoleledelse og lærere tar seg tid til den gode dialogen, kan det bli rom for de gode utviklingsprosessene. Kilder: Kvam, V. (2009). Å være aktør i skolebyråkratiet Om skolelederens begrensninger og muligheter for handling. Nordic Studies in Education nr Utdannings- og forskningsdepartementet (2004). Kompetanse for utvikling 10 11

7 Kunsten er å komme med de gode spørsmålene! t e k s t og fo t o: a n n a be r i t fø y e n Vi møtes utenfor Penelope bokhandel på Høgskolen i Oslo en høstdag i oktober. Anita Hauglum Slettene og jeg. Anita er akkurat ferdig med en undervisningsdag på Høgskolen. Hun tar videreutdanning i veiledning der. Til daglig arbeider hun som lærer på Hølen skole i Vestby kommune. Det er spennende å snakke med Anita Hauglum Slettene. Hun har jobbet som allmennlærer og kontaktlærer i 13 år og har mange erfaringer fra skolehverdagen. Selv om hun ennå ikke er ferdig utdannet veileder, veileder hun en nyutdannet lærer på arbeidsplassen sin. Hvorfor har du valgt å videreutdanne deg innenfor veiledning, Anita? Jeg hadde lyst på noen nye utfordringer etter mange år i skolen, litt faglig påfyll rett og slett. Studiet er rettet mot veiledning av nyutdannede lærerne. Veiledningsteknikken jeg lærer her, er spennende. Den kan anvendes i andre situasjoner også. I foreldresamtaler, overfor elevene, ja, i alle deler av hverdagen min. En nyttig bieffekt av studiet. Anita Hauglum Slettene satser på å fullføre både modul 1 og modul 2. Det blir til sammen 30 studiepoeng i løpet av litt over ett år. Kanskje det blir mer utover dette også? Det blir spennende å se hvilke utdanningsløp Utdanningsdirektoratet legger opp til. 2) Han er inne i noen av mine timer og observerer meg 3) Selve veiledningssamtalen Det er ikke noen øvingslærerfunksjon jeg har overfor ham, dette er kollegaveiledning, presiserer Anita. Veiledningen har en varighet på ett år. Jeg blir den naturlige kontaktpersonen på skolen vår også utenom den oppsatte veiledningstiden. I år har jeg noe nedsatt undervisningstid. 45 minutter i uka er satt av til veiledning. Dette mener jeg er en stor fordel. Den nyutdannende læreren vet han kan spørre meg uten «å stjele» av tiden min. Det er masse nytt å sette seg inn i det første året som lærer. Veiledning og hjelp i forbindelse med årsplanarbeid for eksempel kan være et stort behov, eller andre ting. Fortell om noen utfordringer i veiledningsprosessen? Det å ikke gå inn i en rådgiverrolle er en utfordring. Etter mange år i skolen, kan jeg tenke at jeg sitter på mange fasitsvar. Det er så viktig at han får vokse inn i sitt eget bilde og får utvikle sin egen autoritet. Han skal ikke bli en kopi av meg! Kunsten er å stille de rette spørsmålene, ikke å servere løsninger eller gode svar. Det er mitt håp og ønske at spørsmålene setter i gang hans refleksjon. Det er veldig interessant og spennende å være veileder, smiler Anita. Det å få være til nytte slik er meningsfullt. jeg elevene lærer noen verktøy av meg, tilpasset sitt nivå selvfølgelig. Lærerrollen er i endring, og veilederrollen vår er mer fremtredende nå enn for bare noen få år siden! Hva med obligatorisk veiledning av nyutdannede lærere i skolen, er det en farbar vei? Ja, det mener jeg, men det blir viktig å organisere dette på en god måte. Det første året som lærer er svært arbeidsomt, det vet vi. Veldig mange har årsvikariater. De opplever kanskje at de ikke er «i posisjon» til å klage. Veiledning på toppen av alle de andre arbeidsoppgavene kan bli i meste laget. Hvor skal den tiden tas fra? Kanskje nyutdannede lærere bør få noe nedsatt undervisningstid? Det fortelles mange praksiserfaringer i lunsjen eller på arbeidsrommet rundt omkring i landets skolebygninger. Kanskje disse mer uformelle samtalene fortjener en mer formell karakter? Det ville være med på å synliggjøre hvor viktige de er, avslutter Anita Hauglum Slettene. k u n n s k a p s d e p a r t e m e n t e t og ks ha r en fe l l e s m å l s e t t i n g nå r de t gj e l d e r ve i l e d n i n g a v n y u t d a n n e n d e pe d a g o g e r : Det er veldig interessant og spennende å være veileder, sier Anita Hauglum Slettene. Hvordan foregår veiledningen på arbeidsplassen din? Vi har veiledningssamtale ca. hver tredje uke. Mannen jeg veileder er faglærer i mange klasser. Det er hans behov som skal styre samtalene. Vi har planfestet veiledningssamtalene og jobber etter en trekantmodell: 1) Jeg er inne i hans undervisning og observerer Påvirker veiledningen din egen arbeidspraksis også? Jeg tenker mer over hva jeg gjør og hvorfor, blir mer reflektert, tror jeg. Selve utdanningen og kunnskapen jeg tilegner meg, er også med på å bevisstgjøre meg. I klasserommet er jeg mer opptatt av å stille åpne spørsmål. Modellæring er et annet eksempel: I tilknytning til vurdering håper Kunnskapsdepartementet (KD) og KS har inngått en avtale om i fellesskap å arbeide målrettet for at alle kommuner og fylkeskommuner skal tilby veiledning til alle nytilsatte nyutdannede lærere i grunnskolen og videregående opplæring fra skoleåret og nytilsatte nyutdannede førskolelærere i barnehagene i løpet av skoleåret (KS, ) Anita Hauglum Slettene har kollegaveiledning med Lars-Martin Skjørhammer hver tredje uke

8 Førskolelærer og mentor Rekruttering til førskolelæreryrket er viktig i en situasjon hvor det mangler ca førskolelærere på landsbasis. En sentral strategi fra Kunnskapsdepartementet er å tilby veiledning til nyutdannede førskolelærere. Nettopp for å rekruttere til og ikke minst beholde, førskolelærere i barnehagen. Målet er at dette skal være med å gi en god overgang fra studier til yrkesliv. Kommunene som tilsynsmyndighet har ansvar for at nyutdannede får slik veiledning. t e k s t: i n g e r ba k k e n Dronning Mauds Minne i Trondheim (DMMH) er en av høgskolene som tilbyr Mentorutdanning «Veiledning av nyutdannede førskolelærere». Studiet gir 15 studiepoeng og har som mål å gi økt formell og praktisk kompetanse på veiledning. Godt i gang Vi treffer Veslemøy Fladby ute i sandkassa sammen med blide barn en ruskete novemberdag. Hun er pedagogisk leder ved Barnas Hus barnehage i Trondheim og holder Veslemøy Fladby Pedagogisk leder ved Barnas Hus barnehage i Trondheim på med mentorutdanning ved siden av. Vi spør henne om hva som er motivasjonen for å gå i gang med en slik utdanning, og hvordan den kan brukes i arbeidet som førskolelærer? Jeg følte behov for å utvikle meg med tanke på å veilede mine medarbeidere. Så oppdaget jeg dette tilbudet om mentorutdanning, forteller hun. Utdanningen henter elementer fra flere typer veiledning slik vi kjenner det fra tidligere. Studiet starter med en innføring i aksjonsveiledning, hvor dramaturgi og dramaelementer er sentrale virkemidler. Veiledningen innebærer at den som veiledes, selv finner løsninger på aktuelle problemstillinger ved hjelp av rollespill. Som mentor utfordres en til å tenke tilbake til den gang en selv var nyutdannet. Situasjoner fra egen arbeidsplass blir brukt aktivt i rollespill på studiet. Det gir mange aha-opplevelser: - Det er forløsende å selv se løsninger gjennom rollespill, sier Veslemøy. Og hun mener det er givende å være mentor. Du lever deg inn i en annens rolle uten å være nødt til å finne løsninger. I forhold til tradisjonell veiledning slik vi kjenner det fra barnehagen, er dette en annerledes, mer sansbar og kroppsliggjort refleksjonsmåte. Både kropp og tanke er inkludert. Veslemøy understreker imidlertid at arbeidsmåten ikke er terapeutisk. Hun bruker kunnskapen hun har fått gjennom studiet, til å bli mer bevisst på hvordan hun kan stille konstruktive, åpne og undrende spørsmål i veiledningen. Midtveis i utdanningen opplever hun at hun har fått mer å spille på som veileder. Veslemøy lærer mye som vil hjelpe henne som mentor. Dette til tross for at mentorutdanningen er forholdsvis «liten» av omfang. Behov for faglig påfyll Veslemøy forteller om en lengre prosess hvor behovet for faglig påfyll og egen utvikling, førte til nettopp dette studiet. Hun har fartstid som førskolelærer siden 1990, og har arbeidet som pedagogisk leder siden den gang. Etter å ha jobbet i mange år, kjente hun behov for faglig oppdatering, og tok i et nettbasert studie i organisasjon og ledelse i barnehagen. Dette ga mersmak. Etter en periode som hjemmeværende, følte hun behov for ytterligere input. Det var naturlig å se nærmere på studietilbudet ved DMMH, en høgskole Veslemøy ikke kan få rost nok: Det er en høgskole som tilrettelegger et fabelaktig godt opplegg med tanke på å ivareta det pedagogiske i opplæringen. Her får studentene en systematisk og jevnlig tilbakemelding på eget arbeid og egen utvikling. Dette oppleves svært stimulerende og positivt! En samtale med professor ved DMMH, Frode Søbstad førte henne inn på studiet «Videreutdanning i førskolepedagogikk». Fagområdet var så givende at hun raskt bestemte seg for å søke masterstudiet. Masteroppgaven «Personalets opple- velse av barns medvirkning i barnehagen», kom våren 2008 (NTNU). Sammen med et opplevd paradigmeskifte i synet på barn og barndom i tråd med nyere forskning, ga arbeidet med masteroppgaven både inspirasjon og ny kunnskap. Etter å ha fullført denne, kastet Veslemøy seg på nytt over arbeidet i barnehagen med liv og lyst. Og nå er hun førskolelærer, mentor og student! Dronning Mauds Minne i Trondheim tilbyr mentorutdanning av nyutdannede førskolelærere

9 Treffpunkt Vanskelig å være kristen student? Høgskolen i Oslo (HiO) ønsker stor takhøyde for religiøs utøvelse. Allikevel tror Eirik Soldal (23) at det ikke alltid er like lett å være kristen på HiO. t e k s t og fo t o: e l l e n em m e r e n t z e t h o m m e s s e n je r v e l l, s t u d e n t på journalisthøgskolen i oslo Mange tar nok litt avstand når de hører at man er kristen. De er ekstra vare for oss, kanskje til og med redde, sier Eirik. Han er initiativtaker til, og leder av, «Laget på HiO», de kristnes studentorganisasjon. Av elever på HiO står ca. 20 stykker på mailinglista til Laget. Eirik sier at de pleier å være personer på møtene, som arrangeres hver tirsdag. Han savner en større oppslutning. «Ukule» Student ved Journalistikk, Bibliotek og Informasjonsfag (JBI) Lasse Hennum Hansen tror det kan være flere grunner til at studenter tar avstand fra kristne: Det er nok en generell oppfatning at kristne er litt «ukule». Dersom man står åpent frem som kristen, kan man bli stemplet som «streit» eller «feig», sier han. Eirik Soldal skulle ønske folk var mer åpne og ikke forhåndsdømte dem som tror noe annet enn flertallet, også på høgskolen. Han antar at mange kristne er opptatt av hvordan andre tenker om dem, og derfor ikke tør å stå opp for religionen. Det er noen som rett og slett pingler ut, inkludert meg selv, til tross for at de egentlig ønsker å dele sin tro. Jeg skulle ønske flere turte å komme bort og spørre oss hva vi driver med! sier Soldal med et smil. Noen tror nok at vi driver med hjernevask. Vi ønsker jo at flere skal bli kristne, og vi kan fortelle om Jesus, men bare Gud kan skape tro. Hjernevasking hjelper lite i den sammenheng. Lasse Henum-Hansen synes det er viktig at ingen presser sin religion over på andre. Savner rom for meninger Soldal er opptatt av at det er lite plass til avvikende meninger i samfunnet. Det er greit å mene noe så lenge det kan forsvares som «akseptabelt innenfor de sosialdemokratiske normer», sier han. Dessuten er det gjerne slik at alle stemples når noen få har ytterliggående standpunkter. Det samme gjelder nok også muslimer. Ujjah Mazumder fra den muslimske studentorganisasjonen Islam Net på HiO, tror det er verre for muslimene enn for de kristne. Vi blir ofte assosiert med terrorisme og ekstremisme, hevder Mazumder. Kristne har ingen tydelige «kjennetegn», som for eksempel hijab. Jeg tror de derfor opplever færre fordommer. Lasse Hennum Hansen er enig i at kristne er mindre synlige enn muslimer, men tror det er vanskelig å bli tatt på alvor når man står frem, uansett tro. Negativ omtale De få gangene kristne faktisk er synlige, er gjerne i form av negativ omtale i media. Stort sett handler det om homofili-, abort- eller pedofilisaker, sier Eirik Soldal. Det vi egentlig ønsker å få oppmerksomhet for, som nestekjærlighet og omtanke, blir så godt som aldri nevnt. Religionsforsker ved Universitetet i Oslo (UiO) Notto R. Thelle er enig i at kristne får ensidig omtale i media. Han mener at kirken og kristnes image i stor grad er basert på «saker». Dermed skjer det et ganske dramatisk kultur- og kunnskapstap av den kristne tradisjonen og dens fortellinger, forklarer Thelle. Det meste av det som skjer i kirken, er det ingen som får vite om. Han tror ikke alt handler om at folk «tror de vet», men at mye bunner i det han kaller kulturnarsissisme: «En slags tendens til narsissistisk selvforakt, til og med hat og avsky overfor egen kultur og nedarvet religion». Dette fører til økt skepsis for det kjente, også kristendommen. eirik so l d a l tr o r at de t i k k e al lt i d er li k e le t t å være kristen på hio. tre til fem personer komm e r på mø t e n e ti l la g e t hver tirsdag. lista til laget. den muslimske studento r g a n i s a s j o n e n is l a m ne t o p p l e v e r å b l i a s s o s i e r t m e d terrorisme og ekstremisme. a v e l e v e r på hi o st å r c a. 20 s t y k k e r på mailing- 16

10 Til ettertanke Om å fortelle våre historier... Hjertelig takk, Inger Bakken! a v to r b j ø r n aa s, p r o s t i p r e s t i bo r g «Jeg husker en av søndagsskolelærerne mine. Jeg husker det dype eksistensielle alvoret han fortalte med. Vi trengte ikke å spørre om dette var viktig. Det lyste av ham. At det gjaldt livet hans. Så på ett nivå fornemmet vi, tror jeg, at han fortalte om seg selv og sitt eget liv!» Ligne på Simon Peter Jeg fikk et spørsmål en gang om hvilken person i Det nye testamentet jeg syns jeg likner. Eller kanskje var spørsmålet hvem jeg hadde lyst til å likne? I hvert fall husker jeg at jeg svarte Simon Peter. Og svaret kom helt spontant! Mange ville sannsynligvis svart det samme. For Peter er en veldig synlig person i evangeliefortellingene. Og veldig spennende. Da jeg ble spurt om hvorfor akkurat Peter, måtte jeg tenke meg om. Og den fortellingen som kom for meg da, og som jeg tror lå under det spontane svaret, var fortellingen fra det siste kapittelet i Johannesevangeliet. Hvor den oppstandne Jesus åpenbarer seg for disiplene sine «enda en gang». Disiplene hadde gått tilbake til båt og fiskeredskaper. De hadde vært ute en hel natt uten å få fisk. Men da morgenen kom, sto Jesus på stranden. Det ble et sterkt møte, aller mest for Peter. Alle de fire evangeliene forteller om Peters store svik. Hvor han nekter for at han kjenner Mesteren. Ja, Peter banner og sverger på at han ikke har noe med Jesus fra Nasaret å gjøre. Og selv om jeg kjenner fortellingen godt, opplever jeg at den gjør sterkt inntrykk hver gang jeg møter den. Jeg synes nesten jeg kan kjenne hvor vondt Peter må ha hatt det etterpå. Da gjør det så godt, når det siste evangeliet slutter med fortellingen om hvordan Jesus, etter at han har latt disiplene få en fantastisk fiskefangst og gitt dem nystekt brød og fisk, til slutt retter oppmerksomheten mot Peter. Tre ganger spør han Peter: «Elsker du meg?» Like mange ganger som han har fornektet. Jeg tror de følelsene Peter måtte kjenne på i denne situasjonen, også var kompliserte. Men det ender med Peters fantastiske svar: «Herre, du vet alt. Du vet at jeg har deg kjær!» Jeg tror det er dette svaret som gir sånn gjenklang i meg. Det er så mye overgivelse og hengivenhet Torbjørn Aas i det. Jeg tror det er derfor jeg gjerne ville være Peter. Og jeg møtte fortellingen om Peter og alle de andre bibelske personene, tidlig i livet. Jeg møtte dem på søndagsskolen og på møter på bedehuset jeg vokste opp i. I dag kjenner jeg på en dyp takknemlighet til flotte søndagsskolelærere og alle andre, som formidlet dette til meg. Ta fortellingene på alvor Vi har òg andre fortellinger som vi speiler oss i, som hjelper oss til å forstå våre liv. I sommer var jeg på tur med en gruppe eldre fra menigheten. Vi skulle blant annet besøke et museum, som alle hadde et forhold til, fordi den fortellingen som er knyttet til dette museet, er en viktig del av vår felles historie. Så alle kjente noe til fortellingen fra sin egen skolegang. Så møtte vi to guider, som helt sikkert var kunnskapsrike, og som uten tvil hadde til hensikt å gjøre en god jobb. Men jeg ble så skuffet. Jeg opplevde at vi ikke ble tatt på alvor. Guidene valgte nemlig å fortelle med så mye humor og ironisk distanse at jeg ble sittende igjen med en flau smak i munnen. Nå vet jeg lite om hvordan de andre på turen opplevde guidingen, men jeg opplevde at vi ble redusert. Og for meg var det ubehagelig. Så spør jeg meg selv: Er det blitt et krav i vår tid at «alt skal være underholdning», at første bud for alle som skal si noe høyt i en forsamling, er å være morsom? Kanskje er vi så redde for at noe skal bli høystemt og patetisk at vi for sikkerhets skyld reduserer alt til tøys og fjas? Er det blitt sånn at den ironiske distansen gjennomsyrer alt, kanskje uten at vi tenker på det selv en gang? Jeg tror det hadde vært finere for oss om guidene hadde fortalt historien med stort alvor. Da hadde fortellingen blitt viktig. Jeg husker en av søndagsskolelærerne mine. Jeg husker det dype eksistensielle alvoret han fortalte med. Vi trengte ikke å spørre om dette var viktig. Det lyste av ham. At det gjaldt livet hans. Så på ett nivå fornemmet vi, tror jeg, at han fortalte om seg selv og sitt eget liv! Vi som har tatt på oss å forvalte og formidle fortellingene våre, enten arenaen er skole eller kirke eller museum eller teater eller hvor det måtte være, vi må «tro på dem». Både i den forstand at vi stoler på at de kan serveres uten masse fjas, og vi må vite hvorfor vi synes de er viktige. Da må vi på en eller annen måte ha «gjort dem til våre», og kjenne oss igjen i dem. Men fortellingene våre endrer seg. Fordi vi endrer oss. Verken historien om vikingene, historien om okkupasjonen av Norge, Eidsvoll og grunnlovsverket eller fortellingen om Jesus fra Nasaret er støpt i betong. Vi legger hele tiden nye perspektiver på dem. Og det er interessant! Jeg tror at reiseselskapet vårt ville ha spisset ørene hvis vi hadde fått høre: «I dag er det mange forskere som ser det på denne måten, og ikke sånn som vi lærte da vi gikk på skole!». Da kunne det blitt interessante samtaler i bussen hjem! Og det er alltid spennende når noen går inn i de religiøse fortellingene fra nye vinkler. Men jeg vil at de skal gjøre det på alvor. For de handler om livet mitt! a v st y r e l e d e r le i v st e i n a r ho v t u n For to og et halvt år siden var KPF uten daglig leder. For oss som da var nye i styret, var det lett å merke at det var noe som manglet. Men så kom en engasjert og dyktig trønder inn som et friskt pust, og fikk orden på organisasjonen. Inger Bakken kjente organisasjonen som styremedlem og fikk fort taket på jobben som daglig leder også. Snart ble hun presentert med et to siders oppslag i Vårt Land. Ei omgjengelig, dyktig og raus dame Vi har lært å kjenne Inger som ei veldig blid, omgjengelig, hyggelig og raus dame. Hun har i disse to årene jobbet hardt for KPF. Blant annet med å lage til en veldig flott og verdig markering av 100-årsjubileet i fjor. I tillegg til de daglige arbeidsoppgavene, har hun også drevet med barnehageveiledning i Oslo. Fortsatt er Inger engasjert i KPF-arbeid, heldigvis. Hun har en viktig rolle i et KPF-styrt prosjekt om trosopplæring. Det er selvsagt et tap for organisasjonen å ikke lenger ha Inger å støtte seg på. Hun måtte foreta et vanskelig valg. Familie kommer før jobb i KPF. Vi i styret vil uttrykke støtte til Inger i dette valget. Vi er veldig takknemlig for den innsatsen Inger har gjort for KPF, både gjennom styrearbeid og som daglig leder. Hjertelig takk, Inger! Hjelp oss med å sende e-postadressen din! v i ønsker e-postadressene t i l v å r e m e d l e m m e r. Send e-postadressen til annaberit. eller p å f o r h å n d, tusen t a k k! Ny bok Tilstedeværende voksne - medvirkende barn Endringsarbeid i barnehagen Wenche nordli Bess Merete schelbred thormodsæter ISBN kr 229,- Hva vil det si å være en tilstedeværende voksen? Hvordan være en bevisst og reflektert voksen som gir barn mulighet for deltakelse i tråd med rammeplanen? Hvordan gi barn reell medvirkning i lek og læring? Tilstedeværende voksne - medvirkende barn gir innblikk i hvordan et prosjektarbeid har ført til konkrete endringer av de voksnes handlinger og holdninger. Boken viser hva som skjer når personalet samarbeider med barn som likeverdige på en respektfull måte. I boken får leseren konkrete eksempler på verktøy og metoder som med hell er brukt for å få til et vellykket endringsarbeid. Les mer og bestill boken: hoyskoleforlaget.no Foto: Camilla Orten 18 19

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN HISTORIKK: Etter krigen: foreldredrevne barnehager i regionen Reggio Emilia i Italia. Reaksjon på de katolsk drevne barnehagene. I de nye barnehagene: foreldrene stor

Detaljer

Årsplan for. Tollmoen barnehage 2016

Årsplan for. Tollmoen barnehage 2016 Årsplan for Årsplan 2016 Tollmoen barnehage 2016 I Tollmoen barnehage er det godt å være, her kan vi leke og lære. 1 Barnehagen skal i følge barnehagelovens 2 være en pedagogisk virksomhet som gir barn

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Bli med bak kulissene

Bli med bak kulissene Bli med bak kulissene De siste 20 årene har jeg skrevet mye. Jeg har skrevet leserinnlegg, artikler og reportasjer. Noe har stått i VG og Aftenposten, en del mer i Vårt Land og Dagen og aller mest i Misjonssambandets

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet. Gruppe 3A

Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet. Gruppe 3A Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet Gruppe 3A Katrine Anthonisen, Christine Fjellum, Karoline Grønning, Gry Anh Holme, Camilla Bertelsen Olsen og Line Steen Innledning Barn er

Detaljer

ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD!

ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD! ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD! Å være medarbeider eller leder i en barnehage eller skole er en betydningsfull, men også krevende jobb. Det er de ansatte som utgjør kvaliteten i

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Vi utvikler oss i samspill med andre.

Vi utvikler oss i samspill med andre. Barnehagens innhold Skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek, læring og danning er sentrale deler. Vår pedagogiske plattform bygger på Barnehageloven og Rammeplan for barnehager. Vi legger

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

Prolog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy

Prolog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy Prolog Gjennom en rekke arbeidsmøter med ansatte i Kirkens SOS har vi i K fått innblikk i hvordan innføringskurset drives i dag. Vi har møtt en gruppe svært kompetente veiledere, med sterkt engasjement

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Vetlandsveien barnehage

Vetlandsveien barnehage Vetlandsveien barnehage kontor@vetlandsveienbhg.no Telefon: 22260082 Webside på kommunens portal: Private barnehagers webadresse: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN Maria Mork (38) har en visjon om å skape en ny trend: at par investerer i forholdet mens de har det godt sammen. Målet er å påvirke samlivsstatistikken til det bedre. TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

Detaljer

Kjelle gårdsbarnehage

Kjelle gårdsbarnehage Kjelle gårdsbarnehage Årsplan 09/10 1 1.0 Formål og mål Kjelle gårdsbarnehage er startet som et tiltak for å rekruttere og beholde dyktige medarbeidere ved Bjørkelangen og Kjelle videregående skoler. Nå

Detaljer

STRATEGIMELDING KPF 2014-2016

STRATEGIMELDING KPF 2014-2016 STRATEGIMELDING KPF 2014-2016 Visjon: Trygge og tydelige, omsorgsfulle og verdibaserte voksne til barnets beste. Bakgrunn KPF har de to siste styreperiodene bidratt med hjelp og råd til ansatte i skole

Detaljer

Høring Ny rammeplan for kulturskolen, Mangfold og fordypning

Høring Ny rammeplan for kulturskolen, Mangfold og fordypning SEF BESTÅR AV KUNST I SKOLEN, KUNST OG DESIGN I SKOLEN OG MUSIKK I SKOLEN Til Norsk kulturskoleråd post@kulturskoleradet.no Oslo 19. juni 2013 Høring Ny rammeplan for kulturskolen, Mangfold og fordypning

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Dror Mishani. Naboens sønn. Politietterforsker Avi Avrahams første sak. Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik

Dror Mishani. Naboens sønn. Politietterforsker Avi Avrahams første sak. Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik Dror Mishani Naboens sønn Politietterforsker Avi Avrahams første sak Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik Tilegnet Marta Hvordan møttes de? Ved en tilfeldighet, som alle andre? DENIS DIDEROT, Fatalisten

Detaljer

Hver barnehage må ha en styrer

Hver barnehage må ha en styrer Hver barnehage må ha en styrer Alle barnehager trenger en styrer som er til stede, og følger opp det pedagogiske arbeidet, foreldrekontakten, personalansvaret og det administrative. Styreren er helt sentral

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

VI VIL SE STJERNER. Apeltun skole. Møte med trinnkontaktene 11.03.2015

VI VIL SE STJERNER. Apeltun skole. Møte med trinnkontaktene 11.03.2015 VI VIL SE STJERNER Apeltun skole Møte med trinnkontaktene 11.03.2015 Mestring Den viktigste av alle pedagogiske oppgaver er å formidle til meg at jeg er i stadig utvikling, slik at jeg får tillit til mine

Detaljer

MU-samtaler med mening en vitalisering

MU-samtaler med mening en vitalisering MU-samtaler med mening en vitalisering Når virksomheter gjennomgår forandringer, spiller ledelsen en vesentlig rolle i å få koblet medarbeiderens kompetanser, ambisjoner og utviklingsmål til organisasjonens

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

Høringsuttalelse fra Utdanningsforbundet Steinkjer

Høringsuttalelse fra Utdanningsforbundet Steinkjer Steinkjer Dato 15.09.2011 19.09.2011 Vår referanse Vår saksbehandler Monica Rakvåg Direkte telefon 99788161 Nytt arbeidsgiverdokument i Steinkjer kommune, Høringsuttalelse fra Utdanningsforbundet Steinkjer

Detaljer

Pedagogisk plan 2013-2015

Pedagogisk plan 2013-2015 Pedagogisk plan 2013-2015 Bakkeli barnehage ~ Natur og sosial kompetanse Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Side 2 Litt om oss Side 3 Vårt verdigrunnlag Side 4 Barns medvirkning Side 5 Rammeplanens

Detaljer

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu Høsten 2011

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu Høsten 2011 Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu Høsten 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NERSKOGEN OG VOLL BARNEHAGER 2011OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2010-2014. Halvårsplana skal vise

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Kjelle gårdsbarnehage

Kjelle gårdsbarnehage Kjelle gårdsbarnehage Årsplan 14 / 15. 1 1.0 Formål og mål Kjelle gårdsbarnehage er startet som et tiltak for å rekruttere og beholde dyktige medarbeidere ved Bjørkelangen og Kjelle videregående skoler.

Detaljer

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse?

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse? Nytt liv i praksis 24/7/365 Gud er ikke bare interessert i gudstjenestelivet vårt. Han er interessert i livet vårt. Derfor er disippellivet noe som eksisterer 24 timer i døgnet, 7 dager i uken og 365 dager

Detaljer

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Samfunn, religion, livssyn og etikk Samfunn, religion, livssyn og etikk Emnekode: BBL120_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

IDÉER FOR ELEV ARBEIDER PÅ UNGDOMS SKOLEN

IDÉER FOR ELEV ARBEIDER PÅ UNGDOMS SKOLEN DIGITAL STORYTELLING I ENGELSKFAGET. DEL 1: IDÉER FOR ELEV ARBEIDER PÅ UNGDOMS SKOLEN Av: Anita Normann, lærer ved Charlottenlund ungdomsskole, Trondheim. Alle skoler har i dag teknologien som trengs for

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Rådmannens fagstab. Stillingsbeskrivelser

Rådmannens fagstab. Stillingsbeskrivelser Rådmannens fagstab Stillingsbeskrivelser Innholdsfortegnelse Forord s. 3 Fagleder barnehage s. 5 Pedagogisk leder s. 6 Barne- og Ungdomsarbeider s. 8 Assistent s. 9 3 Forord Fafo la våren 2012 fram rapporten

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

FORORD. Karin Hagetrø

FORORD. Karin Hagetrø 2006/2007 M FORORD ed utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan for barnehageåret 2006/2007. Nærmere spesifisering

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING LEDERKANDIDAT. 15 studiepoeng

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING LEDERKANDIDAT. 15 studiepoeng STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING LEDERKANDIDAT 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 1. juni 2011 1. Innledning Politi- og lensmannsetaten har til enhver tid behov for rekruttering til ulike lederstillinger.

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

PEDAGOGISK ARBEIDSPLAN FOR ELGEN HØSTEN 2014

PEDAGOGISK ARBEIDSPLAN FOR ELGEN HØSTEN 2014 PEDAGOGISK ARBEIDSPLAN FOR ELGEN HØSTEN 2014 Barnets tid ditt og mitt ansvar Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

Prosjektsamarbeid mellom Hauknes og Ytteren b.skoler Rana Kommune

Prosjektsamarbeid mellom Hauknes og Ytteren b.skoler Rana Kommune HiNesna 13.11.09 FUTIL Fra undervisning til læring Prosjektsamarbeid mellom Hauknes og Ytteren b.skoler Rana Kommune SKOLENE I SAMARBEID Ytteren skole: 280 elever 26 lærere 11 assistenter 3 i administrasjon

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

To forslag til Kreativ meditasjon

To forslag til Kreativ meditasjon Tema kveld 2: Min kropp, mine følelser og meditasjon Øvelser og skriftlig oppgave Her får du to forslag til meditasjonsprogram og et skriftlig oppgavesett. Oppgaven besvares og sendes Trond innen tirsdag

Detaljer

HER STÅR SKREVET ORD DU MÅ LÆRE, SPRÅK ER VIKTIG OM VI I VERDEN SKAL VÆRE.

HER STÅR SKREVET ORD DU MÅ LÆRE, SPRÅK ER VIKTIG OM VI I VERDEN SKAL VÆRE. Kategori: Fantasiverden Vanskelighetsgrad: 1 Tidsbruk: Varierende. Fungerer som introduksjonsscenario for fremmedspråk, så den enkelte veileder må definere sin tidsbruk selv. Det anbefales å legge litt

Detaljer

om å holde på med det.

om å holde på med det. j Livet som Gud har kallet oss til, er ikke et vanlig eller naturlig liv. Det er overnaturlig, fylt med kraft, tegn, under, mirakel og andre mektige gjerninger. Jesus, som gikk på vannet, gjorde vann om

Detaljer

Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015

Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015 Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk Høsten 2015 Fokusområde: Relasjoner I møte med deg utvikler jeg meg Fysisk miljø Vi har i løpet av høsten fått erfare hvor viktig det er med et fysisk miljø

Detaljer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 14. Oktober 2015 Kjersti Nissen Å drive et utviklingsarbeid Et utviklingsarbeid/

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

Studentevaluering av undervisning

Studentevaluering av undervisning Studentevaluering av undervisning En håndbok til bruk for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Utvalg for utdanningskvalitet Norges musikkhøgskole 2004 Generelt om studentevaluering av undervisning

Detaljer

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman Liv Køltzow Melding til alle reisende Roman Om forfatteren: Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?,

Detaljer

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage Årsplan Gamlegrendåsen barnehage Barnehageåret 2012-2013 Velkommen til Gamlegrendåsen barnehage 2012-2013. Dette barnehageåret fokuserer vi på omsorg, leik, læring og danning i perioder gjennom året. Vi

Detaljer

Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015.

Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015. Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015. Har du ytterligere kommentarer om innholdet på timeplanen? Ville gjerne hatt mer simulering. Kunne gjerne hatt litt mer forelesninger. Synes dagen med

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL111 27/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL111 27/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert REL111 1 Etikk og fagdidatikk Kandidat-ID: 1105 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL111 27/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 REL111 27/11-15 Oppgaver Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Heidi Tanum Innlevert oppgave til ks-utdanning. KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Krisesenteret i Vestfold har forpliktet seg på å jobbe godt med barn. Vi har flere ansatte med barnefaglig kompetanse,

Detaljer

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 Mye av det jeg virkelig trenger å vite lærte jeg i barnehagen Mesteparten av det jeg virkelig trenger å vite om hvordan jeg skal leve og hva jeg skal gjøre og hvordan

Detaljer

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE GJELDER FOR KOMMUNALE OG PRIVATE SKOLEFRITIDSORDNINGER I ÅLESUND KOMMUNE 1 FORMELLE KRAV TIL KVALITET OG INNHOLD LOV OM GRUNNSKOLEN OG DEN VIDEREGÅENDE OPPLÆRINGA

Detaljer

ÅRSPLAN 2009-2010. Trygghet og glede hver dag!

ÅRSPLAN 2009-2010. Trygghet og glede hver dag! ÅRSPLAN -2010 Trygghet og glede hver dag! Årsplan -2010 FORORD Med utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan

Detaljer

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage.

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. Furumohaugen familiebarnehage ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til

Detaljer

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Barnehagens 4 grunnpilarer: Læring gjennom hverdagsaktivitet og lek Voksenrollen Barnsmedvirkning Foreldresamarbeid Disse grunnpilarene gjennomsyrer alt vi gjør i barnehagen,

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

Skoleledelse for fremtiden i Bergen

Skoleledelse for fremtiden i Bergen Bergen kommune Skoleledelse for fremtiden i Bergen Vedtatt i Bergen bystyre mandag 25 januar 2010 BAKGRUNN * Byrådet ønsker å styrke skoleledelsen * Bystyret har bestilt en sak om ledelse i skolen * Forskning

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Lærerprofesjonen med vekt på profesjonsutvikling. Eyvind Elstad Universitetet i Oslo eyvind.elstad@ils.uio.no

Lærerprofesjonen med vekt på profesjonsutvikling. Eyvind Elstad Universitetet i Oslo eyvind.elstad@ils.uio.no Lærerprofesjonen med vekt på profesjonsutvikling Eyvind Elstad Universitetet i Oslo eyvind.elstad@ils.uio.no Er læreryrket en profesjon? læreryrket tidligere karakterisert som et eksempel på en semi-profesjon

Detaljer

VINTERFEST - Fremme friluftsliv og glede over å være ute. - Sosialt - Tradisjon - Inkluderende

VINTERFEST - Fremme friluftsliv og glede over å være ute. - Sosialt - Tradisjon - Inkluderende Håper alle har hatt en fin påske Mars har vært preget av mye uteaktivitet og påskeforberedelser. Solen har begynt å tittet frem og den har ført med seg en god del snøsmelting i form av fine søledammer

Detaljer

GROVPLAN TEAM 4 ÅR Barnehageåret 2014/2015

GROVPLAN TEAM 4 ÅR Barnehageåret 2014/2015 GROVPLAN TEAM 4 ÅR Barnehageåret 2014/2015 1 SOLE BARNEHAGES VISJON OG VERDIGRUNNLAG Hos oss utvikler barn kunnskap og verdier for fremtiden Sole barnehage har et personale med mye erfaring og et høyt

Detaljer

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere?

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? 1 Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? Hva er begrunnelsene for tilbud om veiledning av nyutdannede lærere? Utfordringer for skoleeier/-leder? En mentor hva er det? Mentorutdanning for

Detaljer

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg.

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg. Kapittel 1 Pappa og mamma hadde stilt inn høyttalerne i bilen sånn at musikken bare hørtes bak. Hedda kunne nesten ha så høyt volum hun bare ville. Hun hørte på sommerhits som var lystige og trallete,

Detaljer

Seksualitet og samliv

Seksualitet og samliv Seksualitet og samliv.qxp 14.10.2008 10:45 Side 1 Seksualitet og samliv Gunnar Waregergsgt. 15, 4021 Stavanger, Tlf.: 51 84 21 60, E-post: servicetorg@imikirken.no, Hjemmeside: www.imikirken.no Seksualitet

Detaljer

Første Peters brev. Kommentar.

Første Peters brev. Kommentar. Første Peters brev Kommentar Indledning Af Nils Dybdal-Holthe Side 1 Om PETER Navnet Peter betyr berg eller klippe og er det samme som Kefas Han hadde også navnet Simon før han møtte Jesus Han var en av

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Svar - Høring - mangfold og mestring - flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet

Svar - Høring - mangfold og mestring - flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet Det kongelige kunnskapsdepartement Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Arkivnr: Dato: JZACHARI B10 &13 18.11.2010 S10/7133 L152010/10 Ved henvendelse vennligst oppgi referanse S10/7133 Svar

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

OMSORG // ANERKJENNELSE // RESPEKT

OMSORG // ANERKJENNELSE // RESPEKT OMSORG // ANERKJENNELSE // RESPEKT Årsplan 2015-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE: VELKOMMEN TIL HOVLANDBANEN BARNEHAGE... SIDE 3 ANSATTE... SIDE 4 LOVER OG PLANER... SIDE 5 VISJON OG VERDIER... SIDE 7 DANNING...

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Refleksjoner omkring hverdagsmatematikk

Refleksjoner omkring hverdagsmatematikk Reidar Mosvold Refleksjoner omkring hverdagsmatematikk Matematikk i dagliglivet kom inn som eget emne i norske læreplaner med L97. En undersøkelse av tidligere læreplaner viser at en praktisk tilknytning

Detaljer

Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23

Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23 Innhold Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23 Kapittel 1 Pedagogiske ledere og det faglige arbeidet i barnehagen...25 Pedagogiske

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Skoleutviklingskonferanse i Molde 27. august 2013 ra@hivolda.no Search for the guilty Genese Evaluering av L97 «tre års kjedsomhet» PISA og TIMSS

Detaljer

Hvis dere vil bli profesjonelle matematikklærere

Hvis dere vil bli profesjonelle matematikklærere Hvis dere vil bli profesjonelle matematikklærere Rammebetingelser. Tilrettelegging. Motivasjon. Finnmark, mars 2007 Ingvill Merete Stedøy-Johansen 7-Mar-07 Vil vi? JA! Vi gjør det!!! Ledelsen Personalet

Detaljer

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Loftet. Høsten 2011

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Loftet. Høsten 2011 Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Loftet Høsten 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2011OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2010-2014. Halvårsplana skal vise progresjon

Detaljer