Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)"

Transkript

1 UMB nytt UMBnytt Nr Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) Ingen favorittar Biologiske system er komplekse, teikneserievarianten vert for overflatisk, seier Tor Erling Lea ved Universitetet for miljø- og biovitskap. Professoren forskar på tarmhelse. Geografisk stadfesting av sykdommer Professor Owe Löfman ser på sykdommers utbredelse i Norge og Sverige. Han leter etter sammenhenger mellom sykdomsart, geografisk utbredelse og blant annet UV-stråling og opptak av D-vitamin. Ikke egeninteresse i klimaspørsmål - Skal vi klare klimautfordringene, må vi endre vår tenkemåte fundamentalt, sier professor Arild Vatn. Han fikk nylig en internasjonal pris for en bok som tar opp samfunnet i klimakrisen.

2 Innhold Leder s. 3 Masterstudent fant hjertegode alger s. 4-5 Melk dreper farlige bakterier s. 6-7 Sukkergriser gir fedmesvar s Den kultiverte maten s. 11 Ingen favorittar s Biokonferansen 2008 Ås s. 15 Geografisk stadfesting av sykdommer s Ost og rakfisk skjerper hjernen s Dyrene leger s Ny og bedre hundemat s Feit, feitare, feitast s Bør vi forske på kaker? s. 26 Hva er fysikk? s. 27 Halverte emballasjevolum S. 28 Blir æresdoktor i Riga S. 29 Penger redder ikke regnskog S Det ultimate frølager s Oslofjordalliansen s. 35 Syn, lukt og smak s. 36 Norsk senter for bioenergi etablert s. 37 Ikke egeninteresse i klimaspørsmål s Landbruket kan redusere Norges klimautslipp s masteroppgave blir stortingssak s Vegvesenpris til beste masteroppgave s. 46 Studieprog s. 47

3 UMBnytt Nr Leder Viktig start på 2008 fra vår rødgrønne regjering i 2008! NVH-saken Regjeringen la i januar fram sitt standpunkt i det lange utredningsløpet om hvor norsk veterinærutdanning og forskning skal være lokalisert: Norges veterinærhøgskole flyttes til Ås og samorganiseres med UMB i et nytt universitet. Samtidig flyttes Veterinærinstituttet fra Oslo til Ås. Regjeringens forslag behandles nå i Stortinget, og endelig beslutning i saken kommer i april. UMB har lenge sett på samlokalisering med de norske veterinære utdannings- og forskningsmiljøene som en fremtidsrettet mulighet for det biovitenskaplige miljøet i Norge. I tråd med dette har UMB i sin høringsuttalelse til Stortinget skrevet at vi går inn for å videreføre den veterinære profesjonsutdanningen i nye fasiliteter på Campus Ås. Samtidig ser vi nytten av en nærmere tilknytning mellom instituttsektoren på Ås og Veterinærinstituttet. Prosessen med planlegging er allerede startet: Kunnskapsdepartementet har bedt UMB, NVH og VI komme med overordnede innspill på prosess og viktige prinsipielle valg til 1. juni, med tanke på å fremme forslag om bevilgninger til planleggingsprosessene i budsjettet for Likevel må jeg konstatere at slike saker tar lang tid. Statsbyggs erfaring er at det nå tar 6-8 år fra politisk vedtak er fattet i en byggesak, til nybygg kan tas i bruk. UMB må bruke all sin kraft for å få fram byggesaken nå. Stjernø-utvalget I slutten av januar la det regjeringsoppnevnte utvalget som skulle gi anbefalinger om utviklingen av høyere utdanning i Norge, Stjernø-utvalget, fram sin innstilling. Over 243 sider beskrives situasjonen for høyere utdanning i Norge. Utvalget uttrykker bekymring for antallet høgskoler med universitetsambisjoner. Det ser farer ved at forskerutdanningen skal foregå på små steder, der antall kandidater pr år blir lav, og fagmiljøet for veiledning er begrenset. Utvalget antar at det med videreføring av dagens regler for universitetsakkreditering ligger an til 12 universiteter i Norge i 2020, basert på samme omdanningsmekanisme som universitetene i Stavanger og Agder brukte. En høyere utdanningsinstitusjon bør etter forslaget ha minst 5000 studenter, og disse skal skapes ved sammenslåinger etter geografi. På denne måten skal UMB gå inn i et foreslått Østlandsuniversitet med rundt studenter, skapt ved fusjon mellom UMB og høgskolene i Østfold, Akershus og Oslo. Høringsfristen for utvalgets innstilling er 1. mai Vi vet ikke hvordan statsråden i Kunnskapsdepartementet stiller seg til forslaget. Likevel har jeg, på grunnlag av statsråd Tora Åslands klare uttalelser om at hun støtter de faglige begrunnelsene for fusjonen mellom UMB og NVH, sterk tro på at vi nå har en statsråd som vektlegger faglige løsninger. UMBs valg må bygge på fag Vi har en lang tradisjon for å være et lærested som forener grunnleggende forskning og praktiske anvendelser. Gjennom vår utdanning har vi formet kandidater med suksess både i næringsliv og i offentlig virksomhet innenfor våre fagområder, noen ganger også langt utenfor. Selv om UMB etter fusjonen med NVH ikke har nok studenter til å tilfredsstille Stjernø-utvalgets krav, tror jeg at vi gjennom en gradvis økning av studenttallet på Campus kan forbli en selvstendig institusjon. Betingelsen er imidlertid at vi utvikler sterke forpliktende nettverk med gode fagmiljøer ved de nærliggende høyskolene rundt Oslofjorden, og videreutvikler samarbeidet med Universitetet i Oslo. Dette er vi i ferd med å gjøre gjennom samtaler i ulike nettverk denne våren. Fra fagfolkene våre har det kommet opp forslag om slikt forpliktende samarbeid om forskningsbasert utdanning, og spesialiseringer basert på arbeidsdeling, innen utdanningen av økonomer, sivilingeniører og ingeniører, og realfagslærere. Andre fagområder er også interessante og prosessen er åpen. Gjennom fusjonen med NVH vil det nye universitetet få avdelinger i Sandnes og Tromsø, samtidig som vi må videreutvikle relasjonene til de marine forskningsmiljøene i Bergen. Til sammen er dette en formidabel oppgave, som likevel muliggjøres av at det utløses mye konstruktiv energi i nettverk der fagfolk på ulike steder finner hverandre. Det er spennende tider i akademia nå! Vennlig hilsen Knut Hove Rektor Redaktør for UMBnytt Elin Judit Straumsvåg Design: Knut Werner Alsén Framsidefoto: Denny Mohr Korrektur: Toril Søberg Grafisk produksjon og trykk: Askim grafiske senter Magasinet du holder i hendene er gratis. Du får UMBnytt tilsendt gratis i posten hvis du er medlem i Alumniforeningen og har lagt inn postadresse i data- basen: Andre som vil ha UMBnytt tilsendt i posten, kan sende e- post til: elin.judit. ISSN Last ned Magasinet som PDF: All forespørsler om Alumni- foreningen ved UMB og databasen rettes til: Jan Reiling, 3

4 Universitetet for miljø- og biovitenskap Foto: Eivind Norum Masterstudent Anstein Freberg ved Institutt for plante- og miljøvitenskap ved UMB kan ha funnet en fremtidig kilde til Omega-3. Masterstudent fant hjertegode alger Omega-3 fra alger kan bli viktig i produksjon av hjertemedisin. Eivind Norum Omega-3 fra mikroalger produsert i veksthus kan bli en viktig del av fremtidens hjertemedisin. Masterstudent Anstein Freberg ved Universitetet for miljøog biovitenskap ser på utfordringen i sitt mikroalgeprosjekt. Dyrker Omega-3 Jakten på fremtidens kilde til fettsyren Omega-3 er i gang. Og legemiddelindustrien er allerede interessert i det som skjer i det lille glasshuset på universitetsområdet. Vi har allerede hatt møte med et selskap som framstiller hjertemedisin og benytter Omega 3. De er interesserte i det vi holder på med, smiler Freberg. Hva som kan komme ut av hans veksthusstudier vet han ikke, men målet er lønnsom butikk når han er ferdig med utdannelsen. Jeg ønsker å leve av dette. Legemiddelindustrien betaler mye, men de krever også mye, sier han ettertenksomt. Presser ut riktig fettsyre Riktig behandlet kan mikroalger dyrket i veksthus bli bestanddel i livsviktig hjertemedisin. Og for en snart ferdigutdannet Anstein Freberg kan de små grønne algene bety en kommende kommersiell suksess. Så lenge vi vet at vannet vi putter inn er rent og at de næringsstoffene som brukes er rene, da vil vi få et helt rent mikroalgeprodukt som vi kan presse Omega 3 ut av. Dette kan vi få penger igjen for, sier han. Erstatter Omega 3 fra fisk Inne i veksthuset på Campus området på Ås vandrer derfor en målrettet Freberg rundt en rekke stativer med gjennomsiktige rør. Inne i rørene sirkulerer en grønnholdig blanding av vann og mikroalger. Dette er et lite anlegg, men likevel et av de største og mest avanserte

5 UMBnytt Nr i Norge, sier Freberg. Han gløtter ned i beholderen som blander alger sammen med en miks av oksygen og CO2. Vannet er grønt. Du kan ikke se de enkelte algene. De er små, cirka 4 µm, forklarer han. Gode vekstvilkår Mikroalgene lever godt inne i plastrørene. Her får de tilført sol og kunstig lys for å vokse. Freberg trives i veksthuset. Han peker og forteller. Fra gulv til tak surkler mikroalgene inne i tynne gjennomsiktige rør. Her har algene gode vekstforhold og de får livgivende lys inn gjennom glassvinduene. Det kan være flere millioner alger per milliliter inne i rørene. De trenger mye lys. Dyrkingsprinsippet er egentlig enkelt, men det viser seg at det kreves mye erfaring og kunnskap i bunnen for å drifte ett større anlegg. Vi benytter derfor den kunnskapen vi i dag har om planter, plantedyrking og veksthus og overfører dette til produksjon av mikroalger. Egentlig er dette et enkelt system som består av tanker, vann og næring. Vi kjører CO2 i vannet og sirkulerer algene i rørene. For å få mikroalgene til å vokse er det viktig med riktig temperatur, ph, CO2, lys og rett næring. Jeg forsøker å optimalisere dette, smiler Freberg. Under vaktsomt blikk fra masterstudenten blir algene fulgt nøye der de sirkulerer rundt i veksthuset. Har tro på Freberg Anstein Freberg går fjerde år på masterprogrammet ved Institutt for plante- og miljøvitenskap (IPM). Og ved UMB har man tro på det Freberg holder på med, blant annet fordi Omega 3 fra fisk neppe vil klare å dekke den framtidige etterspørselen. Omega- 3 blir i dag høstet fra fisk i havet. Den høstingen vil ikke kunne øke i framtiden. Samtidig ser man at etterspørselen etter Omega 3 vil øke. Spørsmålet fra vår side er om vi i stedet for å lage Omega 3 fra fisk kan lage Omega 3 via mikroalger, sier professor Hans Ragnar Gislerød. Bedre immunforsvar Omega 3, karbohydrater og enzymer fra mikroalger har også et stort potensial som viktig bestanddel i fôret til blant annet fiskeyngel, kylling/kalkun og aquakultur. Det drives testing på å sette karbohydrater fra mikroalger inn i fôret for å styrke immunforsvaret. Det kan gjøre laks og torsk mindre utsatt for sykdommer. 0,1 til 1 prosent av slik tilsetning har vist seg å styrke immunforsvaret hos kylling og kalkun, sier Gislerød. Og professoren er optimistisk for algenes betydning i framtiden. Vi har så vidt begynt å pirke i dette. Jeg tror vi vil høre mye mer om dette i framtiden. Viktig for oppdrettsnæringen Flerumettede fettsyrer (PUFA) fås ved å spise fisk. I dag er oppdrettsfisken i fremgang i fiskediskene. Fôres oppdrettsfisken feil vil ikke fisken lengre kunne gi oss disse livsviktige fettsyrene. Grunnen er at oppdrettsnæringen i stadig større grad bruker landbasert fiskefôr laget av eksempelvis soya. Smått er godt. Anstein Freberg holder øye med sine mikroalger inne i rørene. Grønn guffe for de fleste av oss, men mikroalger kan gi viktig Omega-3. Akkurat derfor smiler masterstudent Anstein Freberg ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. Det er nesten ikke vits i å spise slik fisk som er fôret feil. En blir mett, men ikke sunnere, sier Freberg. Nå jobber Freberg for at Omega 3 fra mikroalger skal bli en bestanddel i fiskefôr. Det vil gi fisken de viktige fettsyrene som blant annet gir vår hjerne arbeidslyst og et styrket hjerte og karsystem. Vi er interessert i de flerumettede fettsyrene, og vil finne en algetype som er rik på disse. Det er et sunt fett, som er lett for fisken å ta opp og som fisken er avhengig av. Vi ønsker derfor å bidra til å opprettholde fisken som et ernæringsriktig produkt, forklarer han. Foto: Eivind Norum Foto: Eivind Norum

6 Universitetet for miljø- og biovitenskap Foto: Siri Eikrem Skotland Melkeskål! Forsker Hilde Almås ved Universitetet for miljø- og biovitenskap har undersøkt helseeffekten av både ku- og geitmelk. Melk dreper farlige bakterier Innholdet i melk er sunnere enn antatt. Ny forskning viser at komponenter i melk hemmer sykdomsfremkallende bakterier som E.coli og Listeria. 6 Eivind Norum

7 UMBnytt Nr Innholdet i melk er sunnere enn antatt. Ny forskning viser at komponenter i melk hemmer sykdomsfremkallende bakterier som E.coli og Listeria. Trønderjenta Hilde Almås stråler på laboratoriet ved Universitet for miljø- og biovitenskap (UMB). Her har hun gjort sitt forskningsgjennombrudd, som er endt opp i en doktorgrad. Melk er langt sunnere enn du tror, smiler Almås, og hever melkeglasset. Den påfølgende melkebarten bare understreker hennes poeng om at forskningen hun har gjennomført viser oppløftende resultater av melkens hittil skjulte bakteriehemmende egenskaper - såkalte bioaktive peptider i melk. Gladnyhet Et av funnene er at de nedbrutte melkeproteinene hemmer utviklingen av blant annet E. Coli og Listeria i kroppen. Har studert fordøyelsen De oppløftende resultatene rundt helseeffektene i melk er funnet ved hjelp av forskning i magesaft fra mennesker. Almås har ved å studere hvordan melkeproteinene blir brutt ned med menneskelige fordøyelsesenzymer, kommet fram til effekten komponentene har når de tilsettes i bakteriekolonier. Funn viser at veksten i bakteriekoloniene med melkeprotein ble mye lavere enn i referansen uten protein. Gir nye muligheter Videre ser Almås et potensial for også å utvikle produkter som kombinerer den antibakterielle effekten med probiotiske egenskaper. Her ligger det en stor mulighet for å tilby doble helseeffekter i et og samme produkt, sier Almås. Funnet til Almås støttes av flere tidligere studier gjennomført av professor Gerd Vegaruds forskningsgruppe ved for Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap. Foto: Eivind Norum Kan brukes i andre matvarer I den senere tid er det blitt stadig mer aktuelt å finne mer effektive metoder for å bekjempe sykdomsfremkallende bakterier. Nå regner Almås med at hennes forskning vil kunne føre til sikrere mat ved at komponentene kan tilsettes i matvarer. Det er artig å ha en doktorgrad som kan være til hjelp for andre. Almås ler over reagensrørene inne på laboratoriet. I forskningen er menneskets fordøyelse av både geitmelk og kumelk blitt undersøkt. Undersøkelsene viser at komponentene i geitmelk er mest effektive, men også at kumelk har effekt ved oppkonsentrering. Melkeproteinene tar knekken på bad guys, altså skadelige bakterier, i langt større grad enn det mange har visst, sier hun. Komponenter i melk beskytter mot farlige bakterier. Forsker Hilde Almås ved Universitetet for miljø- og biovitenskap har studert melkens helseegenskaper. Melk har hatt et ufortjent dårlig rykte på grunn av mediedebatten omkring melkefettet. Det jeg har funnet ut, er at om du drikker melk, stagger du sinte bakterier som E.coli og Listeria. Vi har gjort forsøk som viser at disse bakteriene ble hemmet kraftig etter å ha blitt tilsatt melkeproteiner, sier Almås. 7

8 Universitetet for miljø- og biovitenskap Foto: Janne Karin Brodin Venter på å få mat. På sikt kan kanskje denne grisen gi forskerne større forståelse om eksempelvis hjerte-og karsykdommer og diabetes. Sukkergriser gir fedmesvar Kan gryntende griser i en ny høyteknologisk grisebinge på Ås forklare skadevirkningene av for høyt sukkerinntak hos mennesker? Ja, tror forskerne. Eivind Norum 8

9 UMBnytt Nr Foto: Janne Karin Brodin Grisene i de nye bingene skal fungere som modelldyr. Grunnen er blant annet at grisens fordøyelsessystem ligner menneskets. Fedme og sykdommer relatert til ubalansert kosthold som høyt sukkerinntak, er et stadig større problem i den vestlige delen av verden. Nå leter forskerne ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) i grisekroppen etter nye helsebringende svar ved å sette i gang helt ny og unik forskning i Norge. Nye grisebinger gir kunnskap Det er ikke bare høyt sukkerinntak det kan forskes på i de nye grisebingene ved forskningssenteret. En rekke andre helseeffekter kan også avsløres. Og kanskje kan resultatene en gang i framtiden gi nye og viktige svar som kan redusere eksempelvis fedme og/eller sykdommer relatert til dette. Modelldyr Grisene i de nye bingene skal nemlig fungere som modelldyr for menneskelig ernæring og helse. Grunnen er at gris er den ikke-primaten som ligger mennesket nærmest når det gjelder ernæring og helse. Senteret vi bygger opp er ment å fungere som et avansert forskningssenter for griseernæring, og for menneskeernæring med grisen som modelldyr, sier forsker Margareth Øverland ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap. Full kontroll Det finnes ingen slike grisebinger fra før av i Norge. Det spesielle er at forskerne har full styring på alt grisen putter i munnen- og om du er spesielt interessert- det som kommer ut under halen også. Vi kaller dette stoffskiftebinger og fasilitetene er veldig fine. Bingene åpner for mulig- Satser på at grisene gir helsesvar. Ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) vil forskerne Margareth Øverland (t.v), Odd Helge Romarheim og Liv Torunn Mydland ved Aquaculture Protein Centre og Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap se nærmere på om grisen gir helsesvar. Foto: Janne Karin Brodin 9

10 Universitetet for miljø- og biovitenskap Foto: Janne Karin Brodin Slik ser hightech-bingene ut. I utgangspunktet er prototypene laget i Nederland og deretter modifisert ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. Fakta: Grisen kan brukes som modelldyr fordi den har et fordøyelsessystem, fysiologi og sykdomsutvikling som ligner menneskets. Særlig gjelder dette kostholds- og livsstilsrelaterte sykdommer som hjerte-og karsykdommer, diabetes og beinskjørhet. I de nye grisebingene kan forskerne se på ulike problemstillinger som: Sukkerinntak, saltinntak, mineralubalanse og fettopptak, for å nevne noen aktuelle vinklinger. heten til å kjøre mer detaljerte studier med gris. I begynnelsen vil det være snakk om enkle forsøk hvor en ser på fordøyelighet av ulike næringsstoffer, sier Øverland. Viktig for folkehelsen Forskerne ved instituttet har stor tro på at den nye forskningsstasjonen vil gi spennende resultater. Og et prosjekt for å sjekke ut hvor usunt eller sunt sukker er for min og din helse vil snart bli satt i gang. Sukker er noe å gå videre med, og bare ett av mange eksempler på hva vi kan gjøre i stoffskiftebingene våre. Vi vet at sukker er et stort helseproblem for folk. Her kan vi kanskje finne svar på eksempelvis årsaken til diabetesutvikling. Vi kan også forske på ulike hjerte- og karsykdommer og hvordan fett i mat blir tatt opp i kroppen. Mulighetene er mange, sier Øverland. Bingene åpner således for ny og spennende forskning. Vi vil ha god kontroll på fôropptak og utvikling i forhold til den maten som grisen spiser. Vi får mulighet til å ta mange prøver underveis og vi kan sjekke alt fra næringsinntak til gjødsel og urin, såkalte balanseforsøk. Vi kan måle alt som går inn og det som kommer ut, sier hun. Foto: Janne Karin Brodin 10 Nytt, sikkert og bra Denne typen forskning er ikke gjort ved UMB tidligere og heller ikke i Norge. I tillegg til at de nye fasilitetene åpner for ny forskning, ivaretas også dyrevelferden. Bingene regnes for å være verdens beste binger innen dyrevelferd. De er prototyper fra Nederland som vi har utbedret, sier Øverland. Venter på mat. Her ligger tre av grisene og venter på å få mat i en av de nye bingene.

11 UMBnytt Nr Den kultiverte maten Virginie Amilien og Erling Krogh har samlet artikler fra norsk matforskning. Høsten 2007 ble deres innsamlede bidrag gitt ut som bok på Fagbokforlaget. Kjersti Sørlie Rimer Virginie Amilien og Erling Krogh har samlet artikler fra norsk matforskning. I 2007 ble dette en bok om norsk mat, kultur og matkultur. Det er første gang at det er forsøkt å samle de ulike retninger og innfallsvinkler i forhold til forskning innenfor dette brede fagområdet i Norge. Den kultiverte maten er en antologi som setter matkultur i en vitenskapelig og flerfaglig ramme. Boken søker å kaste lys over og utdype noen av de komplekse aspektene ved den kultiverte maten ved å fokusere på komplementære problemstillinger fra ulike fagperspektiver. Boken er delt i fire deler og avsluttes med noen framtidstanker. Den starter med en historisk oversikt og trekker linjer helt fra middelalderen. Det legges vekt på sosiale forløp, klasseskiller, helsediskurs og ritualer rundt matvarene og matvanene. I del nummer 2 blir mat betraktet som en sosial arena, og dagens Norge beskrives gjennom spisere. I den tredje delen vises det til at Virginie Amilien Erling Krogh Den kultiverte maten matsystemer og matkulturen bygger på gjensidige påvirkninger, noe som begrepet tradisjonsmat er et godt eksempel på. Det fjerde kapitlet konsentrerer seg om politiske og økonomiske faktorer rundt matkulturen. Det fokuseres på jordbrukspolitikk, En bok om norsk mat, kultur og matkultur foredlingsindustri og handel for å gi en bred forståelse av de strukturene matkulturen bygger på. Boken avsluttes med et scenario for hvordan matkulturens videre utvikling kan bli, det stilles konkrete spørsmål og pekes på muligheter for kommende utfordringer. 11

12 Universitetet for miljø- og biovitenskap Foto: Elin Judit Straumsvåg Tarmtottane mine fortel meg Magefølelsen. Så enkelt kan det sjølvsagt ikkje vera. Kva for tarmtottar, bør vi heller spørja heilt i tråd med den greske filosofen Heraklit. Han spekulerte på kva det var som definerte ei elv. For mellom tarmtottane, har vi kryptene; nedi dei ligg det fire til seks stamceller og deler seg heile tida. Og det går raskt; kvart minutt vert 50 millionar tarmceller avstøytt. Nye trengst. Etter fire døgn er tarmane våre fornya. Tempoet må vera høgt; utan slepp tarmveggane inn mikroorganismar som ikkje skal inn i kroppen vår. Anten dei kjem via mat eller smitte frå andre menneske. Vi nærmar oss forskingsfokuset til professor Tor Erling Lea ved Universitetet for miljø- og biovitskap (UMB). 12 Ingen favorittar Biologiske system er komplekse, teikneserievarianten vert for overflatisk, seier Tor Erling Lea ved Universitetet for miljø- og biovitskap. Professoren forskar på tarmhelse. Elin Judit Straumsvåg Stamcella - alle cellers mor Huda vår fornyar seg heile tida. Med det kvittar ho seg med mikroorganismar til ei kvar tid. Huda flassar av og tek på same tid med seg mykje anna som skal ut av kroppen. Det same skjer i tarmveggane. Mikroorganismar prøver å festa seg, men flassar av. Ein stor skilnad er at medan hudlaget utapå kroppen har mange lag, har tarmcellelaget berre eitt lag. Professoren fortel at den optimale stamcella er det befrukta egget. Denne cella er utgangspunktet for utvikling av alle dei omlag 200 ulike celletypane i kroppen vår. Nybrottsarbeid Stamcellene vert regulerte og påverka av signal som kjem frå tarmfloraen og immunforsvaret i tarmsystemet. Eg skal mellom anna forska på barrierefunksjonen og heile tarmen sin funksjon, seier Lea. Det er basale mekanismar innan tarmhelsa professoren skal arbeida

13 UMBnytt Nr med. Finna nye inngangar til gamle problemstillingar. Fisk til dømes; umetta fett frå fisk. Umetta fett frå fisk er sunt for hjartet, det har vi vorte fortald. Det er opplese og vedteke. Kan det vera sunt for noko anna òg, tenkte Lea. Koss påverkar umetta fett frå fisk funksjonane til tarmveggane? Eller koss fungerer det umetta fettet på stamcellene i tarmane? Lea fortel at immunforsvaret er meir utbygd i tarmane våre enn elles i kroppen. Tarmane våre i samarbeid med immuncellene fungerer som eit stengsel og ein sentral som koordinerer mange ulike forsvarsgreiner som i fellesskap skal hindra uønska bakteriar i å ta seg inn i kroppen kor dei kan gjere skade og årsaka sjukdom. Slimhinnene våre utgjer samla fleire kvadratmeter, ja, faktisk er slimhinner i munn, hals, tarm og lunger til saman like stor som ein tennisbane, om ein bretta dei ut og la dei bortover marka. Fungerer ikkje slimhinnene optimalt, vil ikkje organismen ha ein effektiv barriere til forsvar mot sjukdomsframkallande mikroorganismar, seier Lea. Tarmen - eit fingeravtrykk Den naturlege floraen av bakteriar i tarmane og kva for rolle dei spelar for helsa vår er eit anna tema me skal forska på, seier Tor Erling Lea. Som fortel vidare at mennesket har fleire eigne bakteriar enn celler i kroppen. At vi kanskje har opp mot tusen ulike typar mikroorganismar i tarmane våre. Ikkje nok med det; naturen er raus: Tarmfloraen er forskjellig frå individ til individ. Ja, mest som eit fingeravtrykk, karakteristisk for det enkelte menneske. Dei er ikkje til å kimsa av, bakteriane. Forsøk med dyr syner at steril oppvekst hindrar utvikling av immunforsvaret. Tarmbakteriane er med og utviklar immunforsvaret i kroppen. Eg trur våre eigne bakteriar kommuniserer med immunforsvaret gjennom tarmveggen. I denne samanhangen er eigenskapane til tarmveggen svært viktig. Det er dette eg vil forska på, seier Lea ivrig. For immunforsvaret er ikkje berre viktig for å hindra infeksjonssjukdommar. Det tek óg del i overvaking av kreftsjukdom og er involvert i utviklinga av dei vanlegaste livsstilsjukdommane våre. Helse UMB Tor Erling Lea arbeider under storsatsinga Helse UMB. Fokuset her er førebyggande helsearbeid. Hindra folk i å verta sjuke. Når Lea ikkje underviser, forskar han, og ei stor utfordring slik han ser det, er å etablera eit tilstrekkeleg nettverk av forskarar som både har kunnskap og rår over tilstrekkeleg med avanserte metodikkar til å arbeida med eit så ekstremt komplekst fagfelt. Ås campus har det meste av det forskarane treng av kompetanse, men dei manglar koplinga opp mot humane medisinske miljø. Ein er allereie i dag komen godt i gang med å samarbeida med både Sjukehuset Østfold i Fredrikstad og Rikshospitalet-Radiumhospitalet i Oslo. Dette samarbeidet gir oss både viktig materiale og det utstyret vi treng for å setja lys på dei problemstillingane vi ønskjer å jobba med, seier professoren. Teikneserieversjon Forskarane etablerar no verkty til å forska på kompliserte intracellulære prosessar. Dei er opptekne av dynamikken og samspelet mellom dei mange ulike molekyla inne i cellene. Og dei vil sjå på kommunikasjonen mellom cellene. Det meste kommuniserer med det meste hevdar Lea. Han er oppteken av at vi må ta inn over oss kompleksiteten i biologiske system, og gå bort ifrå teikneserieversjonen der det meste er overforenkla. Vi må bruka metodar som gir informasjon om mange parametrar samstundes. Inflammatoriske sjukdommar (betennelsestilstandar) i tarmane som Crohns sjukdom og ulcerøs colitt ser ut til å skuldast defektar i samspelet mellom tarmflora og tarmens immunforsvar. Vi har bakteriar i tarmen. Tarmepitelet er heile tida i kontakt med mange ulike bakteriar. Tarmcellene har ei mengd ulike reseptormolekyl som reagerer med bakteriefloraen. Dette er kompliserte prosessar, seier Lea. Vi kjem til å læra oss mykje nytt om basal human biologi. Han gler seg til å gå nærare inn i ein del etablerte sanningar. Og det er ikkje usannsynleg at forskinga til Lea vil rokka ved synet vårt på mellom anna fett i kosten og verknaden av pro- og prebiotika. Ja, sjølvaste antioksidantane bør kjenna seg litt urolege for sørvestlendingen, han kjem halsande med stø kurs. Meir nysgjerrig og ivrig på ny kunnskap enn dei fleste av oss. Kjønn Fleire kvinner enn menn lir av autoimmune sjukdommar som til dømes leddgikt og systemisk lupus. Lea forklarer dette slik. Cellene i immunforsvaret har hormonreseptorar. Dei ulike hormonene gir forskjellige signal, og bidreg med det til utvikling av ulike sjukdomsbilete for kvinner og menn. I framtida vil vi avdi sjå at medisinsk behandling og kosttilråding vert meir tilpassa den enkelte. Elles er professoren veldig forsiktig med å komma med kosthaldsråd. Sjølv om han veit det er store forventningar til mat. Mat som skal gi oss god helse og eit langt og godt liv. Ikkje med kunnskapen vi har i dag, er Leas klåre åtvaring. Lagar festmaten Sjølv er han ein godt oppegåande kokk. Til kvardags og til fest. Inviterer kona ein veninnegjeng til middag 13

14 Universitetet for miljø- og biovitenskap og hyggeleg samvær, er det karen i huset som kokkelerer. Og det går ikkje i halvfabrikata. Alt vert laga frå grunnen, og professoren kvier seg ikkje for å setja av laurdagen til matlaging. Om hausten vil gjerne sopp vera ein sjølvsagt ingrediens. Sølvplukka, på ein av dei mange joggeturane hans. Eg har oversikta over ein del sopp, men det er kona som er proff, legg Lea til. Meir sjølvsikker er han på vin. Og vin til maten. Han har ikkje nokon favoritt rett eller favoritt vin - men han sørgjer for at dei byggjer kvarandre opp. Det har med erfaring å gjera vektlegg han sjølv, og det å finna gode kokebøker. Lea har det artig med å planleggja tida han treng til matlaginga med den største presisjon. Kona gjorde eit poeng ut av mannens gjennomføringsevne og ikkje minst at han gikk heilt og fullt inn for oppgåva. Held ikkje det han lovar Kona vil ikkje, og kan ikkje komma på noko negativt å fortelja om husbonden. Litt da, spør vi igjen. Nei, slikt er berre tull og eg er kjempeglad for at eg har nett han. Såpass, svarar vi. Vel, kjem det frå frua. Han held ikkje det han lovar. Å, han gjer ikkje det nei, seier vi optimistisk. Han spela fløyte og gitar da vi møttes på lab en på Blindern. Ein annan måte å skriva dette på kunne vore: Han spela fløyte og gitar da vi møttes på lab en, vart kjærestar og fikk barn saman. Begge stadfestar at det heile gikk fort og at dei vart familieserte i eit hattefokk. Men attende åt lovnader og brotne slike. Han slutta, får vi høyra. Det er anten 100 prosent, eller ingen innsats. Med ungar, familieliv og alt det medfører av bratte læringskurver, strakk ikkje døgnet til musiske utskeiingar. Vi gjorde det meste sjølve. Laga mat, sydde og strikka kleder til heile familien. Plukka bær, baka brød. Lea er ærleg og seier han måtte læra seg alt. Mora hadde til og med stroke skjortene hans. Men han fortel temmeleg nøgd med seg sjølv at han kom i land med det meste. Musikkelskar Tor Erling Lea likar å høyra på musikk, sjølv om han ikkje rekk spela sjølv. Favorittar har han ikkje. Altetande påstår kona og professoren nektar ikkje for det. God kvalitetsmusikk finn ein innan alle stilartar. 14

15 UMBnytt Nr Biokonferansen Ås 27. mai 2008 Genteknologi: store muligheter vanskelige valg Foto: Elin Judit Straumsvåg genteknologi miljøtrussel nødvendighet profitt kommersiell mulighet genmodifisert mat velsignelse forbannelse For å få beskjed så snart programmet er klart, kan du registrere deg på: Forskningsdirektør Odd Jarle Skjelhaugen håper at så mange som mulig holder av tirsdag 27.mai og tar turen til UMB. Biokonferansen 2008 Ås Genteknologi: store muligheter - vanskelige valg Elin Judit Straumsvåg Ikke nødvendigvis Vårens vakreste eventyr, men kanskje det mest interessante? Biokonferansen 2008 ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) tar opp dagsaktuelle og viktige tema: Genteknologi knyttet opp til mat og muligheter for internasjonal næringsutvikling. Fagmiljøene på Ås og eksterne fagfolk er bidragsytere. Dagen avsluttes med en bredt anlagt paneldebatt. UMB, Bioforsk, Norsk institutt for skog og landskap og Nofima (tidligere Matforsk og Akvaforsk) står sammen om å arrangere konferansen. Biokonferansen er tenkt som en årlig møteplass mellom fagmiljøene på Ås og nåværende og fremtidige samarbeidspartnere. For å få beskjed så snart programmet er klart, kan du registrere deg på: bio

16 Universitetet for miljø- og biovitenskap Foto: Charlie Tyack Geografisk stadfesting av sykdommer Professor Owe Löfman ser på sykdommers utbredelse i Norge og Sverige. Han leter etter sammenhenger mellom sykdomsart, geografisk utbredelse og blant annet UV-stråling og opptak av D-vitamin. Kjersti Sørlie Rimer 16 UMB (den gang NLH) utlyste tre stillinger innenfor informatikk for å bygge opp faget. Löfman var en av tre som ble tilsatt. Han kom fra Sverige til Norge for å utvikle og få fram forskning og undervising på området hvor epidemiologi sees i sammenheng med GIS (geografisk kartlegging). Master i Folkehelsevitenskap Høsten 2007 tilbyr UMB for første gang studieretningen Master i Folkehelsevitenskap, hvor Löfman har ansvaret for et emne om epidemiologi. Löfman er utdannet lege og har i de siste 20 årene brukt geografiske informasjonssystemer til geografisk kartlegging av faktorer som hemmer eller fremmer helse. Han ivrer for viktigheten av å bruke planverktøy i folkehelsearbeidet og å se relasjonen mellom mennesker, omgivelser og aktivitetsvitenskap. Epidemiologi og GIS Löfman fremstår som en rolig person, men han har masse på hjertet. Hans interesser spenner vidt fra datasystemer til sykdommer og natur i sin helhet. Vid kunnskap og stor nysgjerrighet er viktig når man skal lete etter sammenhenger. For 20 år siden ble hans interesse for kobling av epidemiologi og GIS vekket, den gang var det få som drev med dette. Nå er det stor aktivitet på området, og antall treff på publikasjoner hvor

17 UMBnytt Nr både epidemiologi og geografisk kartlegging er nevnt, er mangedoblet. Norden er en oase for de som ønsker å forske på dette, fordi alt registreres. Ved å hente data fra statistisk sentralbyrå, Folkehelseinstituttet eller å få tilgang til data fra kreftregister, dødsregister, utskrivingsregister, eiendomsregister, stråledatabaser og lignende, kan man koble data som gir unike muligheter. Muligheter til å lete etter faktorer som hemmer eller fremmer sykdommer. Borelia, Multiple Sclerose - geografisk stedfesting - UV-stråling I Denver 2006 kom Löfman over et kart som viste at utbredelsen av Boreliainfeksjoner og Multiple Sclerose var tilnærmet geografisk overlappende. En annen trend som kom tydelig fram var at sykdomstilfellene ble hyppigere om man beveget seg fra sør mot nord på den nordlige halvkule og fra nord mot sør på den sørlige halvkule. Dette har inspirert til en masteroppgave med Marius Andre Kristiansen og en studie av Boreliainfeksjonens utbredelse i Norge sett i sammenheng med Multiple Sclerose, sykdommen som også kalles muskelsvinn. Den geografiske utbredelsen av sykdommene gjør det spennende å se dette opp mot UV-stråling og D-vitaminproblematikk. Dagens klimaendringer gjør at flåtten, som sprer Borelia, brer seg. Flått trives i fuktige områder. Den trekker opp i gresset ved morgengry og kryper ned mot jorden når solen tørker opp gress og blader. Med varmere og fuktigere klima sprer flåtten seg stadig lenger nord og med den øker faren for Boreliasmitte i større deler av landet. Borelia kan medføre lammelser og i enkelte tilfeller store handikap og arbeidsuførhet. Den er vår største såkalte vektorbårne smitte i Europa. Høsten 2007 har Folkehelseinstituttet alliert seg med jegerne og bedt dem innrapportere flåttmengden på felte dyr. Dette skal brukes i arbeidet med å kartlegge flåttens utbredelse i Norge. Den eventuelle koblingen mellom Borelia og MS er et mysterium, man vet ikke hvorfor det er geografisk samfall mellom disse to sykdommene. Norge er langt framme i MS-forskningen og Löfman arbeider med å finne samarbeidspartnere på norske sykehus. Ostoperose Antall tilfeller av benskjørhet øker om man ser fra Middelhavet og nordover og Norge er på verdenstoppen. Det fører til et meget høyt antall lårbensbrudd. Det er derfor naturlig å se på D-vitaminets innvirkning. Den er nemlig med på å øke bentettheten i skjelettet. D-vitamin produseres i kroppen når huden utsettes for UV-stråling. Lårbensbrudd sees på som et gammeldame fenomen, men likestillingen har kommet også her. For 20 år siden var det 1 mann per 3 damer som brakk lårbenet, nå er det 1 mann per 2 damer. Löfman studerer denne utviklingen. Fet, sittende og syk Fedme er et stadig økende problem i store deler av verden. Med overvekt kommer følgesykdommer som diabetes 2, hjerte- og karsykdommer og belastningsskader/-sykdommer. Løfman er med på et prosjekt sammen med Institutt for landskapsplanlegging som skal se på aktivitet hos barn. Professor Kine Halvorsen Thoren ved ILP er prosjektleder og NFR står for finansieringen. Ved to skoler i Fredrikstad skal de utstyre åringer med pulsmåler og mobil GPS høsten I løpet av to uker skal man skaffe data for puls og posisjon. Hvert barn har på seg utstyret i en hel dag og denne dagen skal de være ute. De innsamlede data brukes til å finne ut hvilke områder barna oppholder seg i når de har høy puls og derav i hvilke omgivelser de spontant beveger seg i. Det vil også sees på ulikheter i jenter og gutters aktivitetsmønster. Landskapsplanleggerne skal bruke dette som bakgrunnsinformasjon til planlegging av arealer til skoler og andre områder som skal oppfordre til aktivitet. Mens Löfman vil sette informasjonen direkte i sammenheng med helseforskning. Helsesatsingen ved UMB om fem til ti år Löfman har stor glede av det tverr-faglige nettverket som er i gang ved UMB, men ser at det fortsatt kan utbedres ytterligere. Om fem til ti år mener han at gode synergieffekter kan hentes ut og at UMB med sin spesielle fagsammensetning kan vise til god og unik forskning på området. Professor Owe Löfman. Med varmere og fuktigere klima sprer flåtten seg stadig lenger nord og med den øker faren for Boreliasmitte i større deler av landet. Borelia kan medføre lammelser og i enkelte tilfeller store handikap og arbeidsuførhet. Den er vår største såkalte vektorbårne smitte i Europa. Antall tilfeller av benskjørhet øker om man ser fra Middelhavet og nordover og Norge er på verdenstoppen. Det fører til et meget høyt antall lårbensbrudd. Det er derfor naturlig å se på D-vitaminets innvirkning. Den er nemlig med på å øke bentettheten i skjelettet. D-vitamin produseres i kroppen når huden utsettes for UV-stråling. Foto: Kjersti Sørlie Rimer 17

18 Universitetet for miljø- og biovitenskap Foto:iTine mediabank Ost og rakfisk skjerper hjernen Nå er det bevist vi blir smartere av å spise ost. Med Gammelost, Pultost og Roquefort i matpakka lærer du mer. Med en rakfisk i tillegg er du sikret toppkarakter. Ellen Heggestad. Artikkelen er tidligere publisert på forskning.no 18

19 UMBnytt Nr De rundt deg blir neppe like begeistret for dine nye matvaner. Og det er nok heller ikke slik at sammenhengene er fullt så enkle. Mye tyder imidlertid på at de nevnte matvarene inneholder stoffer som kan virke gunstig både på våre kognitive evner, og ikke minst på blodtrykket vårt. Det er forskere ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (prosjektleder og professor emeritus Terje Sørhaug og Raymond Sørensen) som har gjort disse funnene. Ost og fisk er matvarer som inneholder mye protein. Under modningen av ost og rakfisk spaltes proteiner til peptider og aminosyrer. Prosessen fortsetter i fordøyelsen. Noen av disse peptidene har spesielle egenskaper som gjør at de kan ha en gunstig innvirkning på helsa vår. Forskerne fant at disse Foto:iTine mediabank såkalt bioaktive peptidene har egenskaper som kan bidra til læring og hukommelse, og hemme utviklingen av Alzheimers sykdom. Simulerte fordøyelsesforsøk viste at en liten porsjon rakfisk kan hemme enzymer som er sentrale i utviklingen av Alzheimer, forteller Jorunn Elise Veflen, førsteinspektør ved Mattilsynets distriktskontor i Valdres. Hun fullførte sin hovedoppgave på rakfisk og peptider som en del av dette prosjektet. Men ifølge Veflen er det vanskelig å si noe om hvor bra dette er i forhold til medisinering. Dette ble ikke undersøkt i prosjektet. Gammelost Andre av de bioaktive peptidene kan bidra til å redusere høyt blodtrykk. Det skjer biokjemisk ved at angiotensinl-konverterende enzym (ACE) hemmes av de spesielle peptidene, forteller prosjektleder og professor emeritus Terje Sørhaug ved Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap ved UMB. Ved hjelp av matematisk modellering, såkalt Quantitative Structure-Activity Relationship modellering, ble det påvist hvilke fysikokjemiske egenskaper som er viktige for aktivitet. Slike verktøy kan forenkle drastisk påvisning og søking etter peptider med høy aktivitet uten store forsøk. Listeria Et annet interessant funn forskerne gjorde, var at fisk, inkludert rakfisk, inneholder peptider som bidrar til reduksjon av Listeria og andre bakterier. Dette er et særlig interessant funn med tanke på denne skumle bakterien som i det siste har dukket opp i ost, og som også kan finnes i rakfisk. - Men det er mange andre faktorer som er viktige for å hindre uønskede bakterier, for eksempel meget god hygiene under behandling og tilberedning av matvarene, understreker Sørhaug. Listeria Forskerne fant at disse såkalt bioaktive peptidene har egenskaper som kan bidra til læring og hukommelse, og hemme utviklingen av Alzheimers sykdom. I våre arbeider påviste vi slike peptider i en rekke ostetyper som Brie, Roquefort, Pultost, Port Salut, Kesam og Norvegia. Men ekstra høyt utslag fant vi i Gammelost, forteller Sørhaug. Foto: Illustrasjonsfoto 19

20 Universitetet for miljø- og biovitenskap Foto: Paul Valda Dyrene leger Forskning viser at kontakt med dyr er helsefremmende, og at dyr kan settes inn i målrettet helsetjeneste med gode resultater. Antrozoologisenteret er landets første senter for dyreassistert terapi. Trond Solem 20

21 UMBnytt Nr Det nystartede Antrozoologisenteret i Ås er hjertebarnet til Line Sandstedt og Christine Olsen, henholdsvis tidligere og nåværende student ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). Sandstedt og Olsen mener hunder og katter bør inn i terapien på sykehjem, rehabiliteringsinstitusjoner, fengsler og steder det gis behandling. På sikt ser de for seg dyreassistert terapi som en beskyttet profesjon. Det er nå i ferd med å bli akseptert at dyr i terapi har noe for seg, sier student-gründerne, som nå samarbeider med fysioterapeuter, leger, psykologer og annet helsepersonell. Selv har de tatt tilleggsutdannelse innen rehabilitering og pedagogikk, for å komplementere utdannelsen fra UMB. Gir lykke Så det er bevist at kontakt med dyr er bra for helsa? Ja det er dokumentert at positivt samvær med med dyr bedrer pasienters generelle helse og lykkefølelse, sier Line Sandstedt. Overfor syke samarbeider de med helsepersonell. Da kan de bruke ulike hunder for ulike behov. Forsøk med dyr på institusjoner viser at dette virker avslappende, gir bedre bevegelse og senker sykdomssymptomer. Hos mennesker som observerer dyr de er trygge på, måles både senket blodtrykk og hjertefrekvens. Dyrs tilstedeværelse kan også gi psykiske effekter som økt følelse av trygghet og lykke, sier Christine Olsen. Dette kan sikkert mange av de entusiastiske eiere av hund og katt i Norge bekrefte, sier Line Sandstedt. Spesialtrente dyr Det er hund og katt de satser på i første omgang, mens de håper at hest kan bli neste dyr på programmet. Men Antrozoologisenteret handler ikke om å låne ut et kjæledyr for at folk skal gjøre seg friske på egenhånd. Dyrene er spesialtrente og nøye sjekket, og brukes systematisk for å oppnå forbedringer som er definert på forhånd, sier de. De tilbyr også kurs for hundeieere og adferdsmodifikasjon av hund, for den som vil høyne kvaliteten på hjemmekosen. Hund på resept Dyr er forsøkt brukt i terapi både mot syke og normalt tilpassede. Kanskje spesielt for syke har dyrene noe å tilføre som en menneskelig terapeut vanskelig kan gi: sårbarhet. Sårbarheten som for eksempel en hund viser, stimulerer empati. Det er svært gunstig at den syke ikke bare tar i mot, men kan strekke seg utover og selv vise omsorg, påpeker Christine Olsen. Den fysiske kontakten med dyr er dessuten i seg selv avslappende, i den grad at pulsen senkes til et nivå som ellers ville kreve flere uker med avslapningsøvelse, forteller hun. Det har blant annet blitt lagt merke til av helsemyndighetene i Lewisham i sør-øst London, som tilbyr hund på resept til langtidssyke! Resultatet er bedre restitusjon, hurtigere rehabilitering og økt livskvalitet for den enkelte, sier Line Sandstedt. Gjør oss sosiale Det er heller ingen tvil om at kjæledyr gjør både syke og friske mer sosiale. Antrozoologi-senteret finner du rett over veien bak Tårnbygningen, i bygget som kalles Låven. Det viser seg at vi har lettere for å prate, le og utveksle historier når en hund er tilstede, sier Line Sandstedt. Forskeren E.O. Wilson hevder at mennesker har en genetisk tilbøyelighet til å søke kontakt og aktivitet med andre levende vesener. Og antallet kjæledyr vi holder oss med, i en tid hvor husdyrene er forsvunnet ut av syne for de aller fleste, kan peke i den retningen. Men hva er det som gjør at vi blir friskere og føler oss bedre av kontakt med dyr? Dette er et viktig spørsmål som ikke har noe svar ennå, men det forskes på både fysiologiske og psykologiske aspekter som kan gi en forklaring, sier Christine Olsen. Foto: Trond Solem 21

22 Universitetet for miljø- og biovitenskap Foto: Janne Karin Brodin Forskningen til Stine Gregersen Vhile kan gi rottweileren Maika og en rekke andre hunder sunnere hundemat. Ny og bedre hundemat Gir hundefôret riktig næring til hunden din? En ny doktorgrad viser at det er lettere for hunden å ta opp proteiner fra fiskemel enn fra beinmel. Eivind Norum 22

23 UMBnytt Nr Ny forskning ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) kan bidra til at hundemat blir ernæringsmessig satt sammen på en bedre måte. Det er stipendiat Stine Gregersen Vhile fra Oppegård som har tatt doktorgrad på blant annet ulike metoder for å vurdere opptak av næringsstoffer hos hund og andre rovdyr. Hennes forskningsarbeid har hatt som mål å øke kunnskapen om fordøyelighet av protein i hundefôr. Fiskemel best Undersøkelsene viste at det er forskjeller. Blant annet hadde proteinkilder basert på fiskemel av høy kvalitet best opptakelighet, mens beinmel fra slakteribiprodukter, med høyt innhold av bein, hadde lavest. Andre proteinfôrmidler som ble undersøkt var blant annet soyamel, mel laget av bakterieprotein og fjørfemel. kunnskap om det som puttes inn i hundefôr, sier hun. Forskningsarbeidet har dokumentert at bruk av modelldyr kan brukes for å måle fordøyelighet hos hund, blant annet fordi minkens enkle tarmkanal ligner hundens tynntarm. Det er i tynntarmen at mesteparten av opptaket av næringsstoffer foregår hos rovdyr. Markør i fôret Ett av studiene til Vhile dokumenterer at det er mulig å bruke nye markører for å måle fordøyelighet hos hunder. Markøren kan tilsettes i en liten mengde i fôret, og man trenger ikke å måle eksakt inntak av fôr og total mengde avføring for å bestemme opptakeligheten av næringsstoffene. Metoden vil derfor kunne være en fordel hvis man skal undersøke opptaket av næringsstoffer hos aktive hunder i feltforsøk, sier hun. Full pott for UMB i NUFU UMB fikk full pott under en utdeling av nye prosjekter innunder en 5-års avtale mellom Senter for internasjonalisering av høyere utdannings (SIU) og Den norske Riktigere sammensetning Med mer eksakte målemetoder vil man kunne vite mer nøyaktig hva proteinopptaket i tarmen er. Denne kunnskapen vil kunne bidra til at hundematen blir satt sammen på en best mulig måte i forhold til behovet, sier Stine Gregersen Vhile. På sikt tror Vhile at hennes forskning og forsøk på næringsopptak vil kunne bidra til at hundematen får enda bedre kvalitet. Metodene gir god kunnskap om hvor stor del av det som puttes i fôret som videre tas opp i kroppen til hundene, sier hun. Brukte modelldyr I doktorgradsarbeidet har Vhile kommet fram til at blårev og mink kan brukes som modelldyr for hundeernæring. Det gjør arbeidet både enklere, billigere og kan bidra til at færre dyr brukes i forsøk. Dette er grunnforskning som gir Begrenset kunnskap Forskningen sammenlignet også proteinfordøyeligheten i tynntarm og i hele fordøyelighetskanalen som er et sentralt område innen vurdering av fôrmidler, men som det er begrenset kunnskap om hos hund og andre rovdyr. Studiene er publisert i tre artikler i internasjonale tidskrifter. Prosjektet til Stine Gregersen Vhile har vært finansiert av midler fra Norges forskningsråd og har bidratt til å bygge opp kompetanse på gjennomføring av studier på hund ved UMB. ambassade i Tanzania. INA og Noragric fikk de fire prosjektene som ble delt ut. Joanna Boddens-Hosang UMB fikk full pott i den nye 5-års avtalen mellom SIUs program for forskning, utvikling og utdanning - NUFU - og Den norske ambassaden i Dar es Salaam, Tanzania. Det skulle tildeles fire prosjekter, og UMB tok like godt med seg alle. Prosjektene koordineres ved INA (2) og Noragric (2). Partnere er Sokoine University of Agriculture i tre av prosjektene og University of Dar es Salaam i ett. Tilsammen har prosjektene et budsjett på NOK 25 millioner. UMB har tilsammen 11 prosjekter i NUFUs programperiode , hvorav 8 bilaterale. 23

24 24 Universitetet for miljø- og biovitenskap

25 UMBnytt Nr Feit, feitare, feitast Fedmefaktor fortel oss nøyaktig kor mykje feitt som vert avleira på kroppen vår når vi et. Ulik mat, ulik fedmefaktor. Skal du leggja på deg bør du eta mat med høg fedmefakto r. Skal du ta av, er du i hovudmålgruppa til professor Birger Svihus. Forskaren frå Universitetet for miljø- og biovitskap presiserer at han vender seg til friske, vaksne, men overvektige folk. ho lese ein kaloritabell eller tenkt noko anna enn; litt av alt er greitt. Så kva går dei ut på desse 7 råda: 1. Jau, variert kosthald er eg med på. 2. Men så buttar det skikkeleg i mot. Et mindre brød og bakevarer. Ho som skriv startar gjerne dagen med fire, kanskje fem brødskiver til frukost. Stort likare vert det ikkje når formiddagsmaten er unnagjort. Og konditorivarer generelt - vi nemner ikkje dei no.. 3. Dropp frukosten og et godt til middags. Journalisten hadde ikkje vore i stand til å ete middag viss ho måtta hoppa over frukosten. Rett skal vera rett, Svihus kjem oss i møte med at må vi så må vi. Men dei som ikkje er svoltne kan med stort hell la vera å tenkja mat på morgonkvisten. Middag - han går ned, der er vi på nett. 4. Meir kjøt; vi følgjer gjerne professoren der med. Ikkje minst viss vi får mykje fisk til å variera med. Professor Birger Svihus ved Universitetet for miljø- og biovitskap slår fast at vi i den vestlege verda legg på oss - og det til gangs. Har ernæringsprofessoren funne nøkkelen? I alle fall har han introdusert oss nok ein gong for fedmefaktor. Boka innheld mange oppskrifter og elles finn ein informasjon på: www. fedmefaktor.no Foto: Elin Judit Straumsvåg Elin Judit Straumsvåg I si forrige bok Fedmefaktor - Nøkkelen til mat og vektbalanse gikk professor Svihus meir vitskapeleg til verks. Matvaretabellane var fullstendige og han forklarte i detalj nyordet for oss; fedmefaktor. Nybrottsarbeid i forhold til koss vi tenkjer energi og energiopptak. Hovudbodskapen i boka Slank med fedmefaktor er den same: Vi et meir enn kva kroppen får bruka opp mellom måltida. 7 råd og 7 dødssynder? Talet er magisk, og råda til å leva med? Journalisten må berre vedstå seg kvart kilo som eglar seg innpå ettersom åra går. Aldri har 5 og 6: Der buttar det igjen. Læra meg å sjå på mat gjennom tabellar og verdiar. Kunnskap er lett å bera, men når mat frå før er ei rotete blanding mellom kos og fôring, er det ikkje lett å snu fokus. Men eit forsett har journalisten kanskje tenkt å setja ut i livet, ikkje i dag - men kanskje morgondagen vil by på havregraut til frukost. Mettande, brukar lang tid i magen - og ein treng ikkje gå svolten. Professor Birger Svihus insisterer nemleg: Vektreduksjon er muleg utan å måtta slåss med svoltkjensla heile døgnet. 7. Drikk vatn og skumma mjølk. Vi er med på den òg vi. 25

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Kva er økologisk matproduksjon?

Kva er økologisk matproduksjon? Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

Førespurnad om deltaking i forskingsprosjekt. Kontrollgruppe til forskingsprosjekt for behandling av sjukleg overvektige personar

Førespurnad om deltaking i forskingsprosjekt. Kontrollgruppe til forskingsprosjekt for behandling av sjukleg overvektige personar Førespurnad om deltaking i forskingsprosjekt Kontrollgruppe til forskingsprosjekt for behandling av sjukleg overvektige personar Bakgrunn og hensikt Dette er eit spørsmål til deg om å ta del i ein studie

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE Alle vaksne i Lyefjell barnehage arbeider for at det enkelte barn opplever at: Du er aktiv og tydelig for meg Du veit at leik og venner er viktige for

Detaljer

Gjenoppbygging av en skadet tarm. 30.06.2012 www.mammasmatside.no

Gjenoppbygging av en skadet tarm. 30.06.2012 www.mammasmatside.no Gjenoppbygging av en skadet tarm 1 Tarmen Hos en voksen person er tarmen 12 meter lang. Langs hele tarmen står det tett i tett med tarmtotter. Hvis vi bretter ut hele tarmen så blir overflaten like stor

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Aktivitetar og funksjonar Torstein Steine

Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Aktivitetar og funksjonar Torstein Steine Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Aktivitetar og funksjonar Torstein Steine 1 Overordna mål for IHA: Utdanning: Få fram folk med kompetanse på høgt nivå innan husdyrproduksjon inkludert akvakultur

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Årsplan mat og helse 7. trinn

Årsplan mat og helse 7. trinn Gjennomgåande mål til alle emne: Grunnleggjande dugleik Årsplan mat og helse 7. trinn Skuleåret 2015/2016 Å kunne uttrykkje seg munnleg Å kunne uttrykkje seg skriftleg Å kunne lese Å kunne rekne Å kunne

Detaljer

Lotteri- og stiftingstilsynet

Lotteri- og stiftingstilsynet www.isobar.no Isobar Norge Org.nr. 990 566 445mva Pilestredet 8 / N- 0180 Oslo. hello@isobar.no Lotteri- og stiftingstilsynet - Vurdering av publiseringsløysingar basert på open kjeldekode Utarbeida for:

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG I dette heftet lærer du om trygg og sunn mat. For å vite hva som er trygt og hva som er sunt må vi vite hva maten inneholder og hvor mye vi spiser av ulike typer mat. Vitenskapskomiteen

Detaljer

Kom skal vi klippe sauen

Kom skal vi klippe sauen Kom skal vi klippe sauen KOM SKAL VI KLIPPE SAUEN Kom skal vi klippe sauen i dag Klippe den bra, ja klippe den bra Så skal vi strikke strømper til far Surr, surr, surr, surr, surr. surr Rokken vår går,

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Lærarrettleiing 3. Grove kornprodukt

Lærarrettleiing 3. Grove kornprodukt Lærarrettleiing 3. Grove kornprodukt Om modulen Modulen har fokus på grove brød- og kornprodukt. Skilnaden mellom grove og fine produkt blir forklart, og fordelen ved å ete grovt blir vektlagt. Brødskala

Detaljer

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Av Eli Gunnvor Grønsdal Då Tehmina Mustafa kom til Noreg, som nyutdanna lege, fekk ho melding om å ta utdanninga på nytt. Ho nekta. I dag er ho professor i

Detaljer

Fakta Grove kornprodukt. Innhald. Grove brød- og kornprodukt Mjøl fint og grovt

Fakta Grove kornprodukt. Innhald. Grove brød- og kornprodukt Mjøl fint og grovt Fakta Grove kornprodukt Innhald Grove brød- og kornprodukt Mjøl fint og grovt VIKTIGE NÆRINGSTOFF I GROVE BRØD- OG KORNPRODUKT Brødskala n Grove brød- og kornprodukter KVIFOR MÅ VI ETE GROVE BRØD- OG KORNPRODUKT?

Detaljer

Sjømat og helse hos eldre

Sjømat og helse hos eldre Sjømat og helse hos eldre SJØMATKONFERANSEN 2012 Alfred Halstensen professor, overlege Universitetet i Bergen Haukeland Universitetssjukehus Randi J Tangvik klinisk ernæringsfysiolog, stipendiat Universitetet

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Om å høyre meir enn dei fleste

Om å høyre meir enn dei fleste Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Lærarrettleiing 1. Kornartane

Lærarrettleiing 1. Kornartane Lærarrettleiing 1. Kornartane Om modulen Modulen skal gje elevane oversikt over kva slags kornartar vi dyrkar i Noreg, kva dei blir brukt til, og kva rolle korn har i kosthaldet vårt. Kornartane ris og

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket. OPPGAVER UNGDOMSTRINNET 1 (3) Hvor mye energi? Hvor mye energi gir de ulike næringsstoffene Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst

Detaljer

Birger Svihus. Spiselig. En fortelling om maten og mennesket

Birger Svihus. Spiselig. En fortelling om maten og mennesket Birger Svihus Spiselig En fortelling om maten og mennesket Om forfatteren: BIRGER SVIHUS er professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Han er forsker og underviser innen fagområdene

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

Mat & helse haust 2012. Emne: Økt Praktiske leksjonar Teori Mål: Elevane skal Fredagar

Mat & helse haust 2012. Emne: Økt Praktiske leksjonar Teori Mål: Elevane skal Fredagar Mat & helse haust 2012 Økt Praktiske leksjonar Teori Mål: Elevane skal Fredagar 1 Blomkålsuppe Rutinar og reglar på kjøkenet. Fokus på hygiene 2 Gjærbakst s 119 -> Gjær /gjærbakst Korleis setje ein gjærdeig

Detaljer

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo Ein farleg klatretur Døveskolernes Materialelaboratorium, 1994 2. udgave 1. oplag Forfatter: H. P. Rismark Illustrationer: Henrik Taarnby Thomsen Tilrettelægging, layout, dtp, repro og tryk: Døveskolernes

Detaljer

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN OG UNGDOM SINE REAKSJONAR I denne brosjyra finn du nyttige tips for deg som er innlagt, og har barn under 18 år. Når ein i familien vert alvorleg

Detaljer

Marin functional food. Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima

Marin functional food. Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima Marin functional food Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima Oversikt Hva er (marin) funksjonell mat? Pådrivere og barrierer til aksept av funksjonell mat Hvordan oppfatter forbrukere (marin) funksjonell

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Bambus tekstilar frå BadaBoom

Bambus tekstilar frå BadaBoom Bambus tekstilar frå BadaBoom Intelligente tekstilar laga av Bli kjend med BadaBoom Bambus tenkte eg, og såg for meg skistavane eg hadde som jentunge. Eg låg alltid 10 meter bak far min som hadde grøn

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Kloning og genforskning ingen vei tilbake.

Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Sammendrag. Innen genforskning og kloning er det mange utfordringer, både tekniske og etiske. Hvordan kloning gjennomføres, hva slags teknikker som blir brukt

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum. Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Spørjeliste nr. 253 Fadderskap Den som svarar på lista er samd i at svaret

Detaljer

Aktiv kvar dag for personar med utviklingshemming

Aktiv kvar dag for personar med utviklingshemming Aktiv kvar dag for personar med utviklingshemming Aktiv kvar dag Vi er skapt for å være i rørsle. Fysisk aktivitet er ei kjelde til glede, velvere og meistringskjensle. Ein aktiv kvardag har mange gode

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane

Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane Pasientopplæring? Pasientrettigheitslova; rettigheiter Spesialisthelsetenestelova; plikter Helsepersonell lova; plikter Kva er pedagogikk?

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn Dans meg Lat meg sjå deg utan andlet, lat meg gå med deg i skogen utan klede. Vis meg dit du aldri før har vore, sei meg det du aldri før har tenkt. Våg meg utan sko og utan pust. Dans meg dit du vil Hudsong

Detaljer

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Kvifor kan ikkje alle krølle tunga Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Innhaldsliste: Framside med problemstilling Hypoteser Plan Spørjeskjema Arbeid med prosjektet Kjønn Trening Alder

Detaljer

EQ EVERYDAY det du trenger hver dag

EQ EVERYDAY det du trenger hver dag It s in our nature EQ EVERYDAY det du trenger hver dag EQ Everyday inneholder Lifeforce og Vitastrong. Produktene er utviklet for å komplementere hverandre ved å sikre kroppen din tilførselen av vitamin

Detaljer

Barnevernsfaglege vurderingar. Fylkesmannen sine erfaringar. Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014

Barnevernsfaglege vurderingar. Fylkesmannen sine erfaringar. Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014 Barnevernsfaglege vurderingar Fylkesmannen sine erfaringar Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014 Heimel Dokumentasjonskrav 1. Barnevernlova og forvaltningslova Formål 1. Arbeidsverktøy for dei

Detaljer

Onsdag Tid Aktivitet Mål Innhold Metode Ansvar

Onsdag Tid Aktivitet Mål Innhold Metode Ansvar Onsdag Tid Aktivitet Mål Innhold Metode Ansvar 07.15 Ankomst Gi barnet ein god start på dagen Skape gjensidig kontakt mellom bhg og foreldre. Vise merksemd og annerkjenne barnet 08.00 Frokost Ete seg mett

Detaljer

Psykolog Elin Hordvik Senter for Krisepsykologi, Bergen

Psykolog Elin Hordvik Senter for Krisepsykologi, Bergen Å leve med kreft over tid. Psykososiale utfordringar og hensiktsmessige tiltak ved kreftsjukdom Psykolog Elin Hordvik Senter for Krisepsykologi, Bergen Å leve med kreft Det er mange utfordringar, f.eks:

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar

Detaljer

Årsplan mat og helse 6. trinn

Årsplan mat og helse 6. trinn Gjennomgåande mål til alle emne: Grunnleggjande dugleik Årsplan mat og helse 6. trinn Skuleåret 2015/2016 Å kunne uttrykkje seg munnleg Å kunne uttrykkje seg skriftleg Å kunne lese Å kunne rekne Å kunne

Detaljer

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar «Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,

Detaljer

Fettstoffer og kolesterol

Fettstoffer og kolesterol Fettstoffer og kolesterol Seminar kostkontakter Utsikten 12.12.11 Anne S. Amdal Fett I ernæringssammenheng snakker vi om tre typer fett. 1. Enkle lipider * triglyserider * Fettet vi spiser fra kosten er

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

1. Fritid og bibliotek... 1. 2. Hos legen... 7. 3. Høgtider... 12. 4. Mattradisjonar... 18. 5. Sunnheit og kosthald... 25. 6. Arbeidsliv...

1. Fritid og bibliotek... 1. 2. Hos legen... 7. 3. Høgtider... 12. 4. Mattradisjonar... 18. 5. Sunnheit og kosthald... 25. 6. Arbeidsliv... Innhald 1. Fritid og bibliotek... 1 2. Hos legen... 7 3. Høgtider... 12 4. Mattradisjonar... 18 5. Sunnheit og kosthald... 25 6. Arbeidsliv... 30 7. Jobb i sikte... 35 8. Skule og utdanning... 40 9. Familie

Detaljer

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Oppsummering/ evaluering av mars/april Mål og innhald april I mars har me hatt fokus på språk. Me har hatt språksamlingar saman med Rosa kvar veke, der har me sett på

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Vi lærer om respekt og likestilling

Vi lærer om respekt og likestilling Vi lærer om respekt og likestilling I Rammeplanen står det at barnehagen skal tilby alle barn eit rikt, variert, stimulerande og utfordrande læringsmiljø, uansett alder, kjønn, funksjonsnivå, sosial og

Detaljer

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman Carl Frode Tiller Innsirkling 3 Roman OM FORFATTEREN: Carl Frode Tiller (f. 1970) er ein av dei fremste forfattarane i norsk samtidslitteratur. For dei fire romanane Skråninga (2001), Bipersonar (2003),

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

OPERASJON VED BETENNELSE I TARM

OPERASJON VED BETENNELSE I TARM OPERASJON VED BETENNELSE I TARM KJÆRE PASIENT Velkommen til Avdeling for gastro- og akuttkirurgi. Dette er informasjon til deg som er operert på grunn av betennelse i tarm. ILLUSTRASJON AV MAGE OG TARM

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Ernæring. Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker

Ernæring. Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker Ernæring Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker Hva er ernæring? Ernæring er det som sammenhenger kosthold og helse. Ernæring lignelsen inkluderer blant annet kunnskapen om matinntak, matvarens sammensetning

Detaljer

3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09

3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09 3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09 Då ungdomsskulebussen stoppa i Straumøykrysset kom 3. og 4. klasse veltande ut av bussen, klar til ein ny dag på Straumøy Gard. Marta, Marie og Janna var

Detaljer

Sporing og merking. Merking

Sporing og merking. Merking Sporing og merking Mange forbrukarar i vår del av verda blir meir og meir bevisste på kva dei et og drikk. Dei veit kva næringsstoff dei treng, og ønskjer enkelt og raskt å få nødvendig informasjon anten

Detaljer

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Formål med pasienthotelllet: Hovudoppgåva er å vere eit tilbod for at pasientane skal behandlast på beste

Detaljer

Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess

Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess Adm.dir. Per Olav Skjervold, EWOS Innovation Cermaq worldwide Fiskefôr EWOS Oppdrett Mainstream Canada Scotland Norway Forskning og utvikling

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

En sunn hund gir mer!

En sunn hund gir mer! En sunn hund gir mer! i test 4 ganger! TV2-2000 TV2 hjelper deg TV2-2004 TV2 hjelper deg NRK-2007 Forbrukerinspektørene VG-2009 Test av tørrfôr til hunder Norges mest solgte hundefôr! Hva kjennetegner

Detaljer

TEKNOMAT ER DET SÅ ENKELT?

TEKNOMAT ER DET SÅ ENKELT? TEKNOMAT ER DET SÅ ENKELT? Tor Lea Gruppe for molekylær cellebiologi Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap 2111 2005 Innhold Dagens situasjon Alternativ kjøttproduksjon In vitro- kjøtt/laboratoriekjøtt

Detaljer

Informasjon til pasientar og pårørande

Informasjon til pasientar og pårørande HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Informasjon til pasientar og pårørande ReHabiliteringsklinikken Haukeland universitetssjukehus Avdeling fysikalsk medisin og rehabilitering Innhold Velkommen

Detaljer

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015 Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes AUD-notat nr. 1-2015 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå Næringsseksjonen i Hordaland fylkeskommune Bakgrunnen

Detaljer

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage!

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss! Dette heftet er ei samling av ulik informasjon som me håper kan være grei for deg når du skal vær

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Opne førelesingar M44 20. Januar 2011 Christiane Weiss-Tornes Presentert av Tine Inger Solum Disposisjon: 1. Korleis blir eg utmatta? 2. Varselsymptom

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3 Nynorsk Leite etter mat Her er tre prosjekt som handlar om kva små skapningar et, og korleis dei leiter etter mat. Først må du finne verkelege maur,

Detaljer

Forord Ein dag stod eg i stova til ein professor. Han drog fleire tjukke bøker ut av dei velfylte bokhyllene sine og viste meg svære avhandlingar; mange tettskrivne, innhaldsmetta, gjennomtenkte, djuptpløyande

Detaljer

FOREDRAG 25.10.2014 Overvekt, gener og tarmflora. Stig Bruset Fastlege og spesialist i allmennmedisin Regnbuen Helsesenter

FOREDRAG 25.10.2014 Overvekt, gener og tarmflora. Stig Bruset Fastlege og spesialist i allmennmedisin Regnbuen Helsesenter FOREDRAG 25.10.2014 Overvekt, gener og tarmflora Stig Bruset Fastlege og spesialist i allmennmedisin Regnbuen Helsesenter TRENDER SISTE 15 ÅR HVA BLIR FASTLEGENS ROLLE? DEN IDEELLE SLANKEKUR 1. DU KAN

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer