Strategisk næringsplan for Drammen kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Strategisk næringsplan for Drammen kommune 2012 2022"

Transkript

1 Strategisk næringsplan for Drammen kommune VEDTATT AV BYSTYRET

2 2

3 Innholdsfortegnelse 1 Drammen en attraktiv by for næringsliv og innbyggere Sammendrag Innledning Samarbeid og rolledeling Drammen i dag Drammens muligheter Visjon og mål Satsningsområder og strategier Konkurransedyktig kommune Bysentrum som drivkraft Kunnskap og kompetanse Markedsføring Næringsarealer Oppfølging av planen

4

5 1 Drammen en attraktiv by for næringsliv og innbyggere 1.1 Sammendrag Strategisk næringsplan for Drammen er kommunens grunnlag for å drive næringsutvikling i bred forstand. Visjonen er at Drammen skal være en foretrukket kommune på Østlandet både for nærings livsetablering og som bostedskommune. Visjonen skal danne grunnlaget for en videre utvikling av Drammen som en sterk næringsregion. Et av forslagene til mål i By strategi 2036 som er førende for utvikling av nærings planen er: Drammensregionen skal ha vekst i antall arbeidsplasser i næringsliv og offentlig sektor. Visjon og mål i næringsplanen skal understøtte dette. I Strategisk næringsplan er det formulert fire mål, som hver for seg danner grunnlag for fire satsningsområder. Innenfor hvert satsningsområde er det utviklet strategier som skal danne grunnlag for ulike tiltak som skal bidra til å nå målene. Det er planens mål, satsningsområder og strategier som danner grunnlaget for retningen fremover og som gir kommunen verktøyet til å jobbe strategisk og målrettet med næringspolitikken de neste årene. Drammen har gode muligheter til å tiltrekke seg innbyggere og arbeidskraft som kan bidra til kommunens vekst. Pendlingsavstanden til arbeidsmarkedet i Oslo og et boligmarked med konkurransedyktige priser legger til rette for det. Omdømmet til byen er godt, noe som skaper gode muligheter for å lykkes med å tiltrekke seg etableringer. MÅL Drammen skal opprettholde egendekningen av arbeidsplasser i planperioden. Drammens posisjon som handelsby skal videreutvikles, og det skal tilrettelegges for et kunnskapsintensivt, kulturbasert næringsliv i tilknyttning til sentrum og kollektivknutepunktene. Eksisterende næringsliv skal ivaretas. Drammen skal ta en ledende rolle innenfor den vestre delen av Osloregionen som konkurransedyktig kunnskapsregion. Drammen skal styrke sin posisjon og øke sitt omdømme i Osloregionen. Konkurransedyktig kommune Bysentrum som drivkraft SATSINGSOMRÅDER Kunnskap og kompetanse Markedsføring Strategisk næringsplan vedtas av bystyret. Oppfølging av planen vil skje i et bredt samarbeid med aktuelle kommunale virksom heter, næringslivets organisasjoner, aktuelle kommunale og regionale utviklingsaktører, virkemiddelapparatet, regionens høgskoler og byens næringsliv. Sammen kan disse aktørene bidra til at kommunens næringsliv hevder seg i konkurranse med næringslivet i andre byer på Østlandet. 5

6 1.2 Innledning Arbeidet med Strategisk næringsplan for Drammen har foregått over en lengre periode, med kart legging og analyser, høringer og medvirkning fra ulike næringslivsrepresentanter og andre aktører i drammenssamfunnet. I juni 2011 ble det lagt fram en sak for bystyret (sak 55/11), der kartlegging og analyser ble presentert som utgangspunkt for å utarbeide Strategisk næringsplan for Drammen. I forbindelse med bystrategiarbeidet er det gjennomført flere medvirkningsseminarer, hvorav ett var tilrettelagt med bred deltakelse fra næringslivet. På medvirkningsseminarene ble ulike utviklingsretninger for Drammen frem mot neste byjubileum i 2036 diskutert. Prosessen med Bystrategien har vist at det er grunnlag for å fornye og tydeliggjøre byens internasjonale særpreg, byens rolle som regionhovedstad, og byens lokale og «nære» kvaliteter i en oppdatert og fremtidsrettet utviklingsretning og visjon. I medvirkningsseminarene var det særlig utdanningstilbudet, fra barneskole, via videregående skole/fagutdanning til høyskole/universitet det tema som gjennomgående ble viet aller størst oppmerksomhet. Næringslivet pekte spesielt på behovet for å videreutvikle de alternative utdanningsmulighetene i forhold til ønsket kapasitet og næringsprofil i regionen. Forøvrig har næringslivet respondert positivt på næringsprofilen både i Globus (internasjonal teknologinæring), Inspiritus (kreative næringer) og Friskus 1) (helserelaterte næringer), men er samtidig opptatt av regionens behov for å beholde og videreutvikle et mangfoldig næringsliv. Strategisk næringsplan vil ha en viktig rolle i arbeidet for å møte kommunens utfordringer når det gjelder deltaking i arbeidslivet, forskjell i levekår, øke innbyggernes utdannings- og inntektsnivå og bidra til at kommunens næringsliv har tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Bystrategi for Drammen vil ligge til grunn for alle underliggende kommunale temaplaner, herunder Strategisk næringsplan. Det har derfor vært vesentlig å samordne disse prosessene på best mulig måte. De grunnleggende strategier fra vedtatt kommuneplan ligger til grunn, men medvirknings 1) I forbindelse med bystrategiarbeidet er det utarbeidet tre fremtidsbilder som ble presentert på utstillingen på Sundland i januar Bystyresak 43/2012 Bystrategi for Drammen har en oppsummering av medvikningsseminarene. 6

7 prosessene som er gjennomført i bystrategiarbeidet er vektlagt i utarbeidelsen av Strategisk næringsplan for Drammen. Det sikrer at Strategisk næringsplan kan legges til grunn for næringsarbeidet i Drammen også etter at ny bystrategi er lagt frem. 1.3 Samarbeid og rolledeling Kommunen er avhengig av at samarbeidsparter og enkeltbedrifter tar initiativ og eierskap for prosesser og gjennomføring av prosjekter/tiltak både i egen regi og sammen med andre for å gjennomføre strategier og oppnå mål i Strategisk næringsplan. På mange av områdene er det naturlig at kommunen tar et hovedansvar for gjennomføring av ulike strategier og tiltak, på andre områder vil kommunen være en medspiller. Verdiskaping kan ikke vedtas, men de vedtak som gjøres på statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå har likevel betydning for verdiskapingen, og utgjør en viktig del av næringslivets rammevilkår. I hovedsak er det er ikke kommunen som skaper arbeids plasser eller etablerer bedrifter. Kommunens rolle er å være en tilrettelegger innenfor kommunens ansvarsområder på måter som legger til rette for og stimulerer til entreprenørskap og næringsetablering. Videre vil kommunens attraksjons kraft for å tiltrekke seg nye innbyggere være vesentlig, da bedrifter i større grad etablerer seg der de har god tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Utfordringene for næringslivet fremover vil i stor grad bli preget av konkurranse om arbeidskraft. Ser man på næringspolitikken i et bredt perspektiv, har Drammen kommune et formelt ansvar som blant annet omfatter arealplanlegging og byggesaksbehandling, grunnskole, barnehager, kommunale veier og annen infrastruktur, behandling av serverings- og skjenkebevillinger med mer. 2 Forvaltningsreformen ble gjennomført med virkning fra 1. januar Reformen hadde særlig fokus på oppgavefordelingen på regionalt nivå. 3 Kilde: Buskerud fylkeskommune. Handlingsprogram Disse midlene er i stor grad øremerket tiltak innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. 5 I 2011 var dette 12,7 millioner kroner, altså en drøy tredjedel. 7

8 Det formelle ansvaret for næringspolitikken er fordelt mellom staten, fylkeskommunene og kommunene. Mesteparten av ramme betingelsene i bred forstand fastsettes på statlig nivå, blant annet skatter og avgifter og gjennom utforming av samferdselspolitikk og den nasjonale kunnskapspolitikken. Nærings- og handelsdepartementet har dessuten sektorovergripende ansvar for det man kan knytte til den «smale» næringspolitikken. Dette inkluderer blant annet næringsrettede virkemidler knyttet til forskning, innovasjon, omstilling og internasjonalisering. Fylkeskommunens rolle innenfor næringspolitikken er styrket de senere årene, blant annet i kjølvannet av Forvaltningsreformen 2. Buskerud fylkeskommunes ansvar innenfor den «brede» næringspolitikken inkluderer videregående opplæring inkludert fagopplæring, og fylkesveiene (som inkluderer nye fylkesveier tidligere riksveier overført til fylkeskommunene som en del av forvaltningsreformen). Begge disse områdene er av stor betydning for næringslivet i Drammen. Når det gjelder den «smale» næringspolitikken, så disponerer Buskerud fylkeskommune i overkant av 31 millioner kroner 3 bevilget over statsbudsjettet til regionale utviklingsformål 4. En betydelig del av midlene som fylkeskommunen får overført, kanal iseres videre til Innovasjon Norge til ulike bedriftsrettede tiltak, blant annet etablererstipend. Noe benyttes også som en del av finansieringen for VRI (Virkemidler for Regional Innovasjon) i Buskerud. En andel av midlene, i 2011 utgjør det 12,7 millioner kroner, fordeles til de fem kommuneregionene i fylket 5. 3,6 millioner kroner gikk til Rådet for Drammensregionen og benyttes blant annet til ulike næringsutviklingstiltak. Fylkeskommunen har sammen med Telemark, Vestfold og Østfold fylkeskommuner ansvar for det regionale forskningsfondet Oslofjordfondet, som ble etablert i Fondet skal støtte opp om forskning og innovasjon basert på strategier utarbeidet for de fire fylkene. Kommunen har imidlertid også muligheter for å stimulere til næringsutvikling gjennom virkemidler ut over det som er lovpålagt. Kommunenes samfunnsutviklerrolle har kommet sterkere i fokus de senere årene, og er blant annet fremhevet i den nye Plan- og bygningsloven. Samfunnsutviklerrollen understreker blant annet kommunens rolle som deltager i partnerskap som fremmer kommunens utvikling i stort. Næringsutvikling står typisk sentralt i denne sammenheng som et aktuelt samarbeidsområde. Drammen kommune inngår i dag i en rekke ulike partnerskap av betydning for næringsutviklingen i Drammen. Kommunen samarbeider nært med næringslivet og Byen Vår Drammen, Drammens Næringslivsforening og NHO. Drammen kommune inngår også i regionalt samarbeid av betydning for næringsutvikling gjennom samarbeid med nabokommuner, Buskerudbyprosjektet 6, Vestregionen 7 og samarbeidsalliansen Osloregionen 8. Kommunen deltar også i partnerskap om utvikling av Papirbredden blant annet gjennom det heleide kommunale foretaket Drammen Eiendom KF. 6 Buskerud fylkeskommune, Fylkesmannen i Buskerud,Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket og kommunene Lier, Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker og Kongsberg 7 Vestregionen omfatter det frivillige regionale samarbeidet mellom de 16 kommunene rett vest for Oslo, samt fylkeskommunene i Akershus og Buskerud. 8 Alliansen består av 67 kommuner og tre fylkeskommuner i hovedstadsområdet. 8

9 2 Drammen i dag Drammen er den største kommunen i Buskerud med hensyn til befolkning (64 754) 9. Befolkningsveksten forventes å fortsette i årene som kommer. Drammen kommune er, i likhet med de øvrige kommunene rundt Oslo, en attraktiv bostedskommune. Drammen har et overskudd på arbeidsplasser 10. I 2011 var det i overkant av personer som hadde Drammen som både bosteds- og arbeidskommune. Samtidig pendlet det inn i overkant av personer fra andre kommuner, flesteparten fra Buskerud eller Oslo. Veksten i innpendlingen til Drammen er sterkest fra Holmestrand, Asker og Ringerike. Det er omlag personer som bor i Drammen, men som arbeider et annet sted. Drammensere som pendler ut, pendler hovedsakelig til Oslo, Lier, Bærum og Asker. De som pendler inn har gjennomgående lavere utdannelse enn de som pendler ut. Næringsstrukturen i Drammen har gjennomgått betydelige strukturendringer de siste årene. SSBs statistikk fra viser at varehandel og industri den gang var de dominerende næringene. I dag er det flest sysselsatte i varehandel (privat sektor) og helse- og sosialtjenester (offentlig sektor). Drammen har i dag høy forekomst av tjenesteytende næringer (herunder varehandel) og noe industri. Den elektrotekniske bransjen er spesielt godt utviklet i Drammensregionen. Drammen er en by av små- og mellomstore private bedrifter. Næringslivet er i liten grad eksportrettet. Næringslivet i Drammen har vært mer konjukturfølsomt enn i Buskerud og landet som helhet de siste 20 årene 11. Mangfoldet i byens næringsliv har ved varierende konjunkturer bidratt til videreutvikling av kompetanse og opprettholdelse av sysselsettingen. 9 SSB,2012. Befolkning, innen utgangen av 2. kvartal 10 Det er flere arbeidsplasser i kommunen enn det er sysselsatte som bor i kommunen(overdekning på 10,3%). 11 Asplan Viak AS; Drammen kommune, Analysegrunnlag ( ) 9

10 I Drammen kommune er det sterk fremvekst av forretningsmessig tjenesteytende virksomhet, det vil si at de typiske «storbyfunksjonene» gjør seg gjeldende i kommunen. Drammen har sterke bedrifter innenfor blant annet handel, tjenester, logistikk og elektroteknisk industri. Elektroteknisk industri har en lokaliseringskoeffisient 12 på mellom 13 og 16, hvilket betyr at næringen er langt mer representert i Drammen enn det landsgjennomsnittet skulle tilsi. Andelen med kortere universitets- eller høgskole utdanning har økt fra vel åtte prosent i 1980 til over 22 prosent i Dette er litt høyere økning enn landsgjennomsnittet (21,7 prosent). Andelen med lengre høgskole- eller universitetsutdanning har økt fra cirka to til over seks prosent i Drammen, mens den har økt til over syv prosent i landet som helhet. Utviklingen i personlig inntekt i Drammen viser et inntektsnivå for de yrkesaktive som er lavere enn i landet ellers. Inntektsnivået for skatteytere i Drammen har vist en jevnt nedadgående tendens, målt som andel av inntektsnivået i landet som helhet, og siden 2006 har det ligget under snittet. Dette utviklingstrekket indikerer at Drammen ikke har tiltrukket seg innbyggere med samme inntektsmuligheter som befolkningen ellers i landet. Tall fra 2011 viste at Drammen kommune hadde noe høyere ledighet enn fylket (2,6 prosent) og landet for øvrig (2,7 prosent) 13. Av de bosatte i Drammen, var det 66,7 prosent sysselsatte i alderen år i Samme året var det 3,3 prosent registrerte arbeidsledige. 12 Lokaliseringskoeffisienten forteller om en næring er sterkere eller svakere representert i en region sammenliknet med en større referanseregion. I dette tilfellet er referanseregionen Norge. Hvis lokaliseringskoeffisienten er 1 betyr det at det er like høyt representert på regionalt/lokalt nivå som landsbasis. Dersom lokaliseringskoeffisienten er 2 betyr det at det er dobbelt så mange ansatte i næringen i denne regionen sammenliknet med landsgjennomsnittet. Jo høyere tall, jo mer representert er næringen i området sammenliknet med resten av landet. 13 SSB, Sysselsetting og pendling. 10

11 2.1 Drammens muligheter Drammen har gode muligheter til å tiltrekke seg innbyggere og arbeidskraft som kan bidra til kommunens vekst. Pendlingsavstanden til arbeidsmarkedet i Oslo og et boligmarked med konkurransedyktige priser legger til rette for det. Omdømmet til byen er godt, og flere kan tenke seg å flytte til byen, noe som skaper gode muligheter for å lykkes med å tiltrekke seg etableringer. Det forutsetter at kommunen legger til rette for å konkurrere om attraktive innbyggere i Osloregionen. Innenfor programmet storbyrettet forskning, har Oxford Research sett på både litteratur om storbyutvikling og næringspolitikk, og hvordan en rekke regioner faktisk arbeider med vekst og utvikling. I følge Oxford Research kan man identifisere to ulike kategorier med betingelser for en vellykket utvikling. For det første dreier det seg om faktorer som er nødvendige men ikke tilstrekkelige for å skape en vellykket næringsutvikling. I tillegg er det imidlertid også snakk om unike betingelser som utgjør en avgjørende forskjell når det gjelder å skape grunnlag for vekst og utvikling. Når det gjelder de nødvendige faktorene, er det relativt stor enighet i litteraturen, og mellom sentrale aktører som Europa kommisjonen og OECD, om hvilke faktorer det dreier seg om, nemlig: transport, tilgjengelig og mobilitet, tilgang til tjenester og andre goder, natur og det fysiske miljø samt den kulturelle sektor. I tillegg peker OECD på nødvendigheten å ha en velutdannet og velkvalifisert befolkning ettersom økonomien blir mer kunnskapsintensiv 14. Når de gjelder de unike betingelsene, knytter Oxford Research dette til følgende temaer: Tilrettelegging for innovasjon og entreprenørskap Relatert variasjon i næringslivet Bruk av nettverk Governance og bedre beslutningsprosesser 14 Oxford Research (2008): Suksesskriterier for en vellykket storbyutvikling. En litteraturgjennomgang. S

12 Det er muligheten for fortjeneste som bestemmer bedriftsetableringer, og det er markedsforholdene som er styrende i valg av lokalisasjon. Lokale og regionale forhold har betydning for næringslivets konkurranse styrke og innen forskning på innovasjon fremheves det at unik og lokalt forankret kunnskap har fått en økende betydning. I økende grad inngår bedrifter i globale verdikjeder, og et vel etablert lokalt nettverk av leverandører, serviceverksteder, forskning og utdanningsinstitusjoner øker sjansen for konkurranse i markedet. Kommunal tilrettelegging av eiendommer blant annet ved å avsette nok næringsareal og tilrettelegge offentlig infrastruktur, bidrar til at bedrifter flytter inn og etablerer seg. Effektive planprosesser, raske avgjørelser og hurtig saksbehandling stimulerer også lokal næringsutvikling. Byens lokalisering og deltakelsen i samarbeidsarenaer (Fremtidens byer, Vestregionen, Osloregionen) gir også rom for at kommunen kan jobbe for å få en strategisk funksjon i relasjonen til Horten, Kongsberg og Oslo. Drammens regionale rolle må sees i lys av nærheten til Stor-Oslo, og at Drammen inngår i et felles bolig- og arbeidsmarked i Osloregionen. Det forventes befolkningsvekst i hele Osloregionen. Befolkningsøkning representerer en mulighet fordi et større arbeidsmarked gir robusthet og bedre forutsetninger for næringsutvikling, samtidig som det gir kommunen mulighet til å tiltrekke seg flere med høy kompetanse. Befolkningsøkning representerer også en mulighet på den måten at næringslivet får et større marked å selge produkter og tjenester til. I miljøene i Kongsberg og Horten er forekomsten av høykompetansevirksomheter stor. Drammen er en underleverandør av forretningsmessig tjenesteytende virksomhet til disse miljøene, og dette gir gode muligheter for et positivt samvirke. Flere områder i byen har et uutnyttet potensial når det gjelder næringsutvikling. Eksempelvis representer fortettingsområdene og transformasjonsområdene en stor mulighet for næringsutviklingen. Dette gjelder særlig de stasjonsnære områdene i sentrum. Videre er prisene på næringsarealer noe lavere enn pressområdene i Oslo. Dette gir muligheter til å tiltrekke seg kompetansearbeidsplasser. Kommunen kan legge til rette for at relaterte næringsvirksomheter kan lokaliseres nær hverandre. Drammen kan også få en viktig betydning innen teknologinæringene og bli et viktig knutepunkt mellom Horten og Kongsberg. Jernbaneverket har lagt fram en konseptvalgutredning for godsterminal i Drammensområdet. Kommunen bør engasjere seg i en større sammenheng (Oslofjordregionen, særlig i retning av Vestfold) for å finne løsninger på dette området. Det vil være viktig for Drammen at Drammen Havns utviklingsstrategi bygger opp under næringsstrategien. Utbedring av kollektivtrafikken kan bidra til at deler av byen gjøres mer tilgjengelig enn tidligere. Gjennom areal- og transportsamarbeidet i det etablerte samarbeidsorganet Buskerudbyen, vil regionen kunne få et mer helhetlig transportsystem. Andelen innbyggere med innvandrerbakgrunn er relativt høy i Drammen og blant disse gruppene er arbeidsledigheten generelt større enn blant den øvrige befolkning i Norge. Det er viktig for næringslivet i Drammen at denne ressursen utnyttes ytterligere, både fordi samfunnet dermed får nytte av de erfaringer og ressurser arbeidstakere med innvandrerbakgrunn har, samtidig som det vil bidra til integrering. 12

13 3 Visjon og mål Drammen skal være en foretrukket kommune på Østlandet for næringslivsetablering og som bostedskommune. Drammen skal opprettholde egendekningen av arbeidsplasser i planperioden Drammens posisjon som handelsby skal videreutvikles, og det skal tilrettelegges for et kunnskapsintensivt kulturbasert næringsliv, i tilknytning til sentrum og kollektiv knutepunktene. Eksisterende næringsliv skal ivaretas. NYHETER LØRDAG 10. MARS 2012 Drammen skal ta en ledende rolle innenfor den vestre del av Osloregionen som konkurran DRAMMEN sedyktig kunnskapsregion DRAMMEN 2036: VIDT SPEKTER AV FORSLAG TIL BYUTVIKLING PÅ KOMMUNENS BLOGG Slik vil vi ha byen n i 2036 r du noen aner for skeferien? jobber som konduktør, så lir nok jobb i påsken. Skal det være en vindmøllepark? 80 prosent lokalprodusert mat, eller postoperativ sengepost på Spiralen? LIE BENEDICTE REASEN Drammen kommune satte ingen strek for byutviklingen etter 200årsjubileet i fjor. Nå vil de ha innspill fra innbyggerne om hvordan Drammen skal bli. En av måtene å gjøre det på, var å invitere et knippe skriveføre personer med tilknytning til byen, til å dele sine tanker og visjoner på kommunens blogg om «Drammen 2036». Her er noen av forslagene. RENATE MØLSTAD ikke så mye. Jeg skal nok slappe av. TRIKK: Kanskje ka Arbeiderpartiets fors Elec-tric Tord Enger (17), n Venstre, har plane dan Drammen kan vedfremkomstmid «Jeg har laget tr bygger på ideen om være mer enn en mellom de ulike trumsnære områd for at man som p muligheten til å b reise via knutepu broa vil fungere so TEKST: KARIANNE GRINDEM Hva skal spise? RIETTE BJØLGERUD t skal kanskje på skiferie være i stallen. BREDERE KULTURTILBUD: Alexander Solbakken mener ungdom trenger et bredere kulturtilbud, og synes Papirbredden stenger for f tidlig. 15 FOTO: SVEN-ERIK RØED DT 10. mars 2012 Selvforsynt med energi Drammen må være med å produsere sin egen energi, mener Tord Enger (17), nestleder i Unge Venstre. Siden EU har bestemt at alle nybygde hus som bygges etter skal være plusshus, mener han det er naturlig at Norge og Drammen følger opp dette. «Som en mulig energikilde kan disse husene bidra til Drammens energibehov. Det vil også være viktig at energien som forsyner byen er miljøvennlig og lite belastende for naturen». Og siden Drammen ligger i et dalføre med mange åser, mener han de kan benyttes til vannkraft i mindre skala og til vindmølleparker. «Et annet alternativ er å benytte fjorden som energikilde. Det er bygget en varmesentral på Lierstranda. Denne fungerer som en varmepumpe. Dette er et mulig scenario som i full skala kan produsere energi til Drammens innbyggere.» K TYRIHJELL jeg har ingen planer for en. Jeg skal nok bare være me. I dag kl er det klart orgelkonsert i Bragerne kirke. Det er Terje Winge (bildet) som besøker Bragernes kirke i dag, for å holde orgelkonsert. På repertoaret står Le Chemin de lacroix av Marcel Dupré. Videre blir det lesning av Paul Claudels diktsyklus med samme navn. Fri entré. Drammen skal styrke sin posisjon og øke sitt omdømme i Osloregionen. PÅ BYEN TINE WAALER ken det har jeg ikke. Jeg håper l så jeg kan kose meg ute. LØRDAG 10. MARS 2012 MILJØVENNLIG ENERGI: Tord Enger mener at Drammens dalføre med mange åser kan brukes til vannkraft og FOTO: SCANPIX vindmølleparker. Forskjellighetens fellesskap Lars Petter Soltvedt (59), førsteamanuensis i statsvitenskap og menneskerettigheter ved Høgskolen i Buskerud, ønsker et Drammen i 2036 hvor ingen blir diskriminert. «Makter vi å se og møte individet, komplekst som det er? Om ikke, bør vi gå i oss selv? Eller skal vi bare la det skure. (...) Jeg håper og tror Drammen i fremtiden vil ta vare på det unike i forskjellighetens verden. At Drammen samstemt vil bevege seg i retning av 2036 med respekt for hverandres opphav og forskjelligartede kultur. Om vi innser at det er i forskjellighetens fellesskap vår beste forsikring mot rotløshet og udåd ligger. Makter vi det?» UTVIKLER TALENTENE: Om alle unge får utviklet sitt talent er de klare FOTO: TORE SANDBERG for alle oppgaver og utfordringer, mener Runi. Arve Vannebo (44), Papirbredden Innov seg at 80 prosent a i 2036 er produsert kalt, i motsetning t sent ble produsert dius på 40 km. «I bu tauranter selges ei sandeskinke for bed spanske og italiens I løpet av noen få let ble ferskvannsfi menselva en storin men ble et kraftsen skap og ferskvanns Norges mest eks kommer nå fra Dra på eksklusive lokal La alle unge finne talentet sitt «Drammen, januar 2036: Drammen syder av liv, bobler over av aktivitet, engasjement og entusiasme. Barn og unge stortrives, de er aktive på alle arenaer, idrett, friluftsliv, musikk, dans, kunst, you name it!» Runi Børresen (52), førstelektor ved fakultet for lærerutd. på HIBU, er ikke i tvil om hva som skal til for å få Drammen til å blomstre. Hun ønsker seg et mylder av aktører, kommunale og private som tilbyr alt de unge kan ønske seg. Helt gratis. «Ungene opplever glede og mestring, de er motiverte til å lære, til å tenke nytt og er klare for alle oppgaver og utfordringer! (...) Kommunen som skjønte at det å 13 investere i barn o helsefremmende o er vinneroppskrif å bidra til fortsatt sjonssamfunnet alle ressurser i det ha gjort noe før» s tes!! Hvordan? Fo har fått oppnådd og funnet sitt talen

14 Visjon Drammen skal være en foretrukket kommune på Østlandet for næringslivsetablering og som bostedskommune Mål Drammen skal opprettholde egendekningen av arbeidsplasser i planperioden. Drammens posisjon som handelsby skal videreutvikles, og det skal tilrettelegges for et kunnskapsintensivt- kulturbasert næringsliv i tilknytning til sentrum og kollektivknutepunktene. Eksisterende næringsliv skal ivaretas. Drammen skal ta en ledende rolle innenfor den vestre delen av Osloregionen som konkurransedyktig kunnskapsregion. Drammens skal styrke sin posisjon og øke sitt omdømme i Osloregionen. Satsingsområde; Konkurransedyktig kommune Strategier: Attraktivt lokaliseringssted Effektiv infrastruktur Økt etablering Satsingsområde; Kunnskap og kompetanse Strategier: Utvikle kunnskap Utvikle nettverk Drammen som internasjonal by Satsingsområde; Bysentrum som drivkraft Strategier: Attraktivt og levende sentrum Drammen som møtested Kulturbaserte næringer Satsingsområde; Markedsføring Strategier: Godt omdømme Styrket posisjon i Osloregionen 14

15 4 Satsningsområder og strategier 4.1 Konkurransedyktig kommune Drammen kommune skal ha en høy kvalitet på tjenestene som tilbys, og være konkurransedyktig og attraktiv når det kommer til næringslokalisering. Kommunen har en viktig funksjon i å støtte opp om næringslivet i området, og være tilgjengelig for næringslivets organisasjoner, men også for enkeltbedrifter. Veiledning og støtte til etablerere er viktig for å skape en god kultur for entreprenørskap og nyskaping. Drammen kommune er en tjenesteleverandør på næringsutviklingssiden og har både lovpålagte og mer tilretteleggende oppgaver. De lovpålagte oppgavene innebærer blant annet behandling av serveringsog skjenkebevillinger, arealplanlegging og byggesaks behandling. I tillegg tilbyr kommunen veiledning og kurs for etablerere. Å ha gode kommunale tjenester som barnehagetilbud, skole, kulturtilbud er bestemmende for om næringsliv og innbyggere finner kommunen konkurransedyktig i forhold til andre kommuner det kan være aktuelt å etablere seg i. Satsning på å utvikle gode barnehager, skoler og andre kommunale tjenester er derfor viktige også i forhold til å oppnå næringsplanens mål. For å være et attraktivt lokaliseringssted for bedrifter, må Drammen kommune være tilgjengelig for næringslivet og yte god service. Som en del av dette skal kommunen videreutvikle bruk av teknologi i saksbehandlingen (e-kommune). Dette vil også bidra til å øke kommunens tilgjengelighet vis a vis næringslivet. Drammen er et transportknutepunkt I Drammen stopper både Bergensbanen, Vestfoldbanen, Sørlandsbanen og Drammensbanen. Videre har også flytoget til Gardermoen avgang fra Drammen. Drammen havn er en av de viktigste havnene på Østlandet. Næringslivet er avhengig av effektiv infrastruktur for å komme raskt fram med varer og tjenester. For at kommunen fortsatt skal være attraktiv for næringslivet må infrastrukturen legges til rette for dette. Drammen kommune vil tilrettelegge for det gjennom det etablerte samarbeidet i Buskerudbyen. Kommunen må også legge til rette for næringsliv som ikke ennå er etablert, men som kan bli en realitet på sikt. I den forbindelse kan kommunen styrke veiledningen av potensielle etablerere, og forbedre programmene for entreprenørskap og etablererveiledning, som kommunen tilbyr i samarbeid med nabokommuner, fylkeskommunen, Drammen Næringslivsforening og Innovasjon Norge. Drammen Næringslivsforening har bidratt til utviklingen av 11 bransjenettverk. Bruk av nettverk er identifisert av Oxford Research som en unik betingelse som kan gjøre en avgjørende forskjell når det gjelder å legge grunnlag for vekst og utvikling, innovasjon og entreprenørskap Oxford Research (2008): Suksesskriterier for en vellykket storbyutvikling. En litteraturgjennomgang s

16 Kommunen skal ha fokus på brukervennlighet og kontinuerlig forbedring. For at kommunen skal ha kjennskap til hvilke områder næringslivet mener det kan gjøres forbedringer, er jevnlig og god kommunikasjon med næringslivet nødvendig. Kommunens rolle Kommunens rolle er å være tilrettelegger innenfor kommunens ansvarsområder på måter som legger til rette for og stimulerer til økt entreprenørskap og næringsetablering, mens det er næringslivet selv som etablerer bedrifter og skaper arbeidsplasser. Drammen kommune må være tydelig og forutsigbar i forhold til hva som er kommunens handlingsrom (i forhold til vedtatte planer og lovverk). Drammen kommune vil bidra til at arealplanlegging og samferdsel skal skje i det etablerte samarbeidet i Buskerudbyen. Konkurransedyktig kommune Attraktivt lokaliseringssted Markedsføre næringsarealer i samarbeid med nabokommuner og næringsliv. Tilby effektiv kommunal saksbehandling og gode prosesser i forbindelse med reguleringsplaner, byggesøknader og bevillinger. Vurdere andre gode tiltak som kan bidra til å forbedre servicefunksjoner for næringslivet, så som etablering av regionalt servicetorg for næringslivet etc. Være en moderne og tilgjengelig e-kommune, blant annet ved å ha oppdatert nettside med tilgjengelige næringsarealer. Effektiv infrastruktur Tilrettelegge for fleksible og effektive transportmuligheter for næringslivet når det gjelder kollektivtrafikk, bane og vei (blant annet gjennom samarbeidet i Buskerudbyen). Bidra til at bedrifter innenfor gods og logistikk etablerer seg i tilknytning til havnearealene. Økt etablering Styrke og videreutvikle programmene for entreprenørskap og etablererveiledning. Se på muligheter til mentorordning for nyetablerere i samarbeid med næringslivets organisasjoner. 16

17 4.2 Bysentrum som drivkraft Drammen har blant annet gjennom Omdømmeprosjektet opparbeidet seg status som en attraktiv kommune, særlig på grunn av den positive byutvikling sentrum har gjennomgått. Veksten i kommunen er i stor grad boligdrevet, noe som er et uttrykk for kommunens attraktivitet som bostedskommune. Det ligger ubenyttede arealer til disposisjon sentralt i sentrum. Fremveksten av kjøpesentre har bidratt til handelslekkasje ut av sentrum. Drammen er avhengig av å utvikle sentrum for å videreutvikle og styrke byen som regionhovedstad og et naturlig møtested. Et stikkord i denne sammenheng er flerfunksjonalitet; kombinasjonen av boliger, kompetansearbeidsplasser, undervisning, handel, kaféer og kultur. Dette vil blant annet bidra til økt handel gjennom et større kundegrunnlag, gjøre sentrumsområdet attraktivt og trygt for publikum og samtidig øke områdets attraktivitet for blant annet kompetansearbeidsplasser. Dersom arealene tas i bruk på en god måte, vil bysentrum kunne fungere som en drivkraft for næringsutviklingen i kommunen og regionen. Utvikling i sentrum Det er flere fysiske områder i Drammen sentrum som kan omformes og utvikles. Disse områdene bør transformeres på en slik måte at de også kommer nærings livet til gode. Det er viktig at de som eier arealene også vil se nytten av transformasjon. Som del av satsningen, og for å oppnå flerfunksjonalitet, er det viktig å få etablert variert næringsvirksomhet. Rimeligere næringslokaler i relativ forstand, som generelt er ett av Drammens viktigste fortrinn i konkurransen med blant annet Oslo, er ikke alene en forutsetning for å tiltrekke seg kunnskapsintensivt næringsliv. For kunnskapsintensivt næringsliv er pris av mindre betydning enn for arealintensivt næringsliv, og andre faktorer vil antakelig være viktigere for lokaliseringsvalgene til denne typen næringer (blant annet bostedskvaliteter). For å få et levende sentrum er det viktig med boliger i tillegg til næringsliv, og det bør derfor også tilrettelegges for å få flere sentrumsboliger. Et sentrum som tilbyr boliger, kompetansearbeidsplasser og handelsvirksomhet, innebærer at det er mennesker i området hele døgnet og dette vil bidra til attraktivitet og trygghet. Det vil også bidra til økt handel ved at handelsforetakene både vil ha arbeidstakerne og de bosatte som kundemasse. 17

18 Drammen har en gunstig plassering med god tilgjengelighet med fly (tre flyplasser), bane og vei, noe som gjør byen attraktiv som kurs- og konferansemarked. Det er et potensial for at denne næringen kan ta en større andel av dette markedet. Store idrettsarrangement som World Cup Ski Sprint har vært vellykkede, og satt Drammen ytterligere på kartet. Samarbeid rundt slike arrangementer har gitt en kompetanse som gjør det mulig å øke og tiltrekke seg flere arrangementer, noe som vil berike byens innbyggere og næringsliv. Kulturliv og kulturtilbud er også viktige forutsetninger for et levende sentrum. For Drammen kommune kan det være hensiktsmessig å utnytte sentrumstorgene ytterligere på både Bragernes og Strømsø, og legge til rette for at fellesrommene i byen brukes på en aktiv måte, for eksempel til kulturarrangementer. 18

19 Kommunens rolle Kommunens virkemidler i denne sammenhengen er blant annet myndighetsutøvelsen på arealområdet, gjennom reguleringsplaner, rekkefølgebestemmelser og utbyggingsavtaler. Kommunen kan også sam arbeide med, eller gå i partnerskap med, kommersielle aktører og utbyggere slik at områdene blir utviklet på den måten som er mest hensiktmessig for næringslivet, og tilrettelegge for at næringsliv som har tilknytning kan lokaliseres nær hverandre. Bysentrum som drivkraft Utvikle sentrum Fortetting og transformasjon av sentrumsområder til bolig og næring Opprusting av sentrale områder for å heve byens kvaliteter Videreutvikle sentrum for gående og syklende Drammen som møtested Samarbeide med sentrumsforeninger og handelsvirksomheter om tiltak for å styrke handelen i sentrum Bidra til arrangementer, gjennom samarbeidet med næringslivet Tilrettelegge for Drammen som kurs- og konferansested Kulturbaserte næringer Tilrettelegge for kulturarrangementer på sentrumstorgene i samarbeid med næringslivets organisasjoner Samarbeide med næringslivet om å støtte opp under eksisterende og tiltrekke seg nye kulturbaserte næringer 19

20 4.3 Kunnskap og kompetanse Drammen ønsker å tiltrekke seg innbyggere med høy kompetanse, og ha et utdanningstilbud som tilfredsstiller næringslivets etterspørsel. Drammen kommune vil støtte opp om prosesser for å øke kunnskapsintensiteten i næringslivet, og høyne kompetansetilbudet i regionen. Drammens internasjonale preg skal utnyttes både med hensyn til kvalifisering i forhold til næringslivets behov, men også å støtte opp under prosesser som bidrar til at næringslivet blir mer internasjonalt. Det er viktig med en balanse mellom å støtte det nærings livet som allerede er velutviklet i kommunen, siden virksomheter ofte oppstår gjennom knoppskyting fra eksisterende virksomheter, og å tiltrekke seg nye etableringer utenfra. Kommunen skal være åpen for de virksomheter og det næringsliv som vil kunne oppstå med utgangspunkt i tilflytting av nye mennesker og ressurser. Utvikling og kompetanse Utviklingen av kunnskap blir en forutseting for innovasjon og økonomisk utvikling i et land som domineres av kunnskapsintensivt næringsliv, slik som er tilfellet for Norge. Næringslivet i Drammensområdet har endret seg de siste årene. Det har vært en generell bevegelse fra tradisjonell industri til kunnskapsintensivt næringsliv både internasjonalt og her til lands. Utviklingen i næringslivet går mot stadig mer spesialisering og spisskompetanse innenfor de ulike felt. Både høgskolene og de yrkesrettede utdanninger i regionen må bidra til at det utvikles utdanningstilbud som er i samsvar med næringslivets behov, slik at regionens næringsliv har tilgang på kompetent og kvalifisert arbeidskraft i hele spekteret fra håndverksarbeidsplasser til kunnskapsindustri. Å utvikle kunnskap og kompetansetilbudet i Drammen er viktig for å øke utdanningsnivået og sikre at arbeidskraften i alle næringer har den kompetansen som trengs for å fylle næringslivets behov. Samarbeid mellom kommunen, næringslivet og forskningsinstitusjoner står også svært sentralt for å skape et godt samspill mellom disse aktørene. OECD peker på nødvendigheten ved å ha en vel utdannet og velkvalifisert befolkning ettersom økonomien beveger seg til å bli mer og mer kunnskapsintensiv 17. Drammen kommune vil i denne forbindelse også støtte opp om prosessen med sikte på at Høgskolen i Buskerud får universitetsstatus. Kommunen ønsker å stimulere til et fortsatt faglig samarbeid innenfor Oslofjordalliansen. I tillegg satser Drammen på å høyne kvaliteten både i barnehage og skole, gjennom prosjektene: Norges beste barnehage og Norges beste skole. 17 Oxford Research (2008): Suksesskriterier for en vellykket storbyutvikling. En litteraturgjennomgang s BI Drammen (2009): All-electric-Green City Drammen 20

21 Møteplasser Tilrettelegging for møteplasser, både fysiske og immaterielle, er hensiktsmessige virkemiddel for å få vekst i næringslivet. Verdikjedene er langt mer kompliserte enn tidligere, og Drammen fremstår som den spesialiserte underleverandørregionen. Drammen kan ta utgangspunkt i næringslivet som allerede er velutviklet, og videreutvikle dette til bedriftsparker, eksempelvis sciencepark 18 eller marinepark på Tangen/Brakerøya. De nettverk som er etablert gjennom Drammen Næringslivsforening bidrar til et mer integrert næringsliv og kan bidra til økt innovasjon og nyskaping. Nye teknologiske løsninger som vil effektivisere helse- og omsorgstjenestene vil være viktig for å møte framtidens utfordringer når det gjelder en aldrende befolkning. Drammen har en unik mulighet nå for å kunne bli ledende på et marked som er i utvikling når det gjelder intelligente helse- og omsorgsløsninger. Høgskolen i Buskerud har høy kompetanse på dette området, og kombinert med mange teknisk avanserte bedrifter i regionen, kan disse sammen være i stand til å skape nye produkter, ny teknologi som igjen vil kunne effektivisere og bidra til nye arbeidsformer. Arena Helseinnovasjon er et etablert tverrfaglig nettverk innen helse og teknologi bestående av parter fra næringslivet, akademia og privat/ offentlig sektor. Arena Helseinnovasjon skal ved hjelp av ny teknologi utvikle løsninger som dekker fremtidens behov for helsetjenester med fokus på forebygging og tradisjonelle helse- og omsorgtjenester i private hjem eller der brukeren til enhver tid oppholder seg. Drammens befolkningsmessige mangfold og internasjonale preg kan utnyttes til å skape innovasjon og utvikling innenfor offentlig, privat og frivillig virksomhet. Drammen har en god strategisk plassering med kort avstand til store FOU-miljøer og i aksen for «Subsea Valley», med et internasjonalt teknologimiljø. Drammen kan gjennom sin plassering og sin sammensatte inter nasjonale befolkning videreutvikle byen som en inter nasjonal og attraktiv by for næringsliv og innbyggere. Kommunens rolle Kommunens rolle på dette området handler primært om å ha gode tilbud i barnehage og skole, ta lederskap ved å sette de aktuelle temaer på dagsorden, etablere partnerskap og samarbeid med andre aktører, og sammen med disse utøve påvirknings- og informasjonsarbeid overfor besluttende organer, blant annet på statlig nivå. 21

22 Kunnskap og kompetanse Kunnskap og kompetanse Tilby Norges beste barnehage og skole. Støtte opp under Oslofjordsamarbeidet og høgskolens arbeid vedr. universitetsstatus. Påvirke utbygging av studentboliger og studenthus. Bidra til utvikling av skoletilbud som støtter opp under næringslivets behov for kvalifisert arbeidskraft Støtte opp under videreutvikling av Drammens biblioteket (sambiblioteket) Utvikle nettverk og møteplasser Helseteknologi vil være et viktig satsningsområde, og kommunen vil støtte helserelatert og teknologisk utvikling (blant annet ARENA-prosjektet). Samarbeide med aktuelle parter om næringsutvikling i sykehusets randsone (Vestre Viken helseforetak, nabokommuner, bedrifter). Støtte opp under etablering av businessenter, klynger, nettverk, inkubatorer. Støtte opp under etablering av bedriftsfellesskap for kulturnæringer (blant annet sammen med Papirbredden Innovasjon). Drammen som internasjonal by Videreutvikle Drammen som en internasjonal by med mål om å gjøre byen attraktiv for internasjonale bedrifter og kunnskapsbasert arbeidskraft Støtte opp under prosesser som bidrar til at Drammen får en internasjonal videregående skole Styrke integreringen og tilrettelegge for arbeid og flerkulturell verdiskaping, blant annet gjennom tilbud på introduksjons senteret og på Union 22

23 4.4 Markedsføring Drammen er avhengig av et godt omdømme for å tiltrekke seg innbyggere og næringsliv. Dette er et arbeid som forutsetter partnerskap og oppslutning for å lykkes. Omdømmearbeidet skal bidra til å fronte Drammen kommunes fortrinn når det gjelder næringsutvikling generelt. Men også på andre strategiske områder vil det være viktig å markedsføre byens kvaliteter og muligheter. Drammens omdømme er godt, og flere kan tenke seg å flytte til Drammen, noe som gir gode muligheter for å tiltrekke seg innbyggere og kvalifisert arbeidskraft for byens næringsliv. Dette er en forutsetning for at kommunen kan videreutvikle sine tjenester og velferdstilbud. Men det forutsetter også at kommunen legger til rette for å konkurrere om attraktive innbyggere i Osloregionen. Et godt omdømme, pendlingsavstanden til arbeidsmarkedet i Oslo og et godt boligmarked med konkurransedyktige priser legger til rette for en offensiv markedsføring av byen. De offentlige tjenestene vurderes gjennomgående som gode, og folk trives godt med å leve i Drammen. Byens kvaliteter representerer muligheter og god livskvalitet for mange. 23

24 Regionhovedstad Drammen har mange regionshovedstadsfunksjoner og ønsker å legge til rette for dette. Det er derfor investert betydelig for å sikre utviklingen av høyere utdanningstilbud, men også i forhold til å skape tilbud til regionens over innbyggere, for eksempel teater, kino, bad og bibliotek. Det er også god tilgang på næringsarealer i Drammen, og både boligpriser og priser på næringsarealer er lavere enn i hovedstadsområdet, i alle fall de områdene i Oslo med høyest press på markedet. Drammen vil fortsette å arbeide for å posisjonere byen både i forhold til å øke antall innbyggere, næringsliv og styrke utdanningstilbudet. Drammen er den viktigste byen på vestsiden av Oslo innenfor Osloregionen. Drammen vil ta en ledende regional rolle i denne regionen, blant annet fordi Drammen er avhengig av regionalt samarbeid for å nå sine mål. For at Drammen skal lykkes, er dessuten Drammen avhengig av at også nabokommunene lykkes i sitt utviklingsarbeid med hensyn til næringsutvikling. Drammen er også avhengig av et godt samarbeid med Buskerud fylkeskommune, og vil ta initiativ til et tettere samspill med fylkeskommunen for å utvikle nye former for samhandling. Regionen er inne i en brytningstid. Det vil derfor være viktig at Drammen tar et ansvar for å bygge opp og videreutvikle allianser på strategiske områder. Kommunens rolle Kommunens rolle på dette området vil i særlig grad være å ta initiativ i forhold til prosesser og allianser, og støtte opp under og være en samarbeidspartner med andre aktører. Drammen kommune står i en situasjon der Høgskolen i Buskerud og høgskolen i Vestfold er inne i en sluttfase med hensyn til fusjonering, og VVHF (Vestre Viken Helseforetak) skal beslutte lokalisering av nytt sykehus. Drammen kommune må vurdere sin rolle i disse prosessene, og bidra til at byen har god tilgang til sentrale funksjoner og kompetansearbeidsplasser. Godt omdømme Omdømmeprosjektet (markedsføring innenfor viktige områder) Markedsføring Styrket posisjon i Osloregionen Etablere allianser Være premissgiver i regionale og sentrale prosesser Påvirke etablering av regionale og statlige funksjoner 24

25 5 Næringsarealer En utvikling av næringsarealene i Drammen må ta utgangspunkt i avtalen om Fremtidens byer og Buskerudbyen. Dette innebærer fortetting og transformasjon i den allerede utbygde delen av byen (båndbyen), og med en særlig bevissthet rundt etablering av handel, service og kunnskapsintensiv næring i bysentrum og i tilknytning til transportknutepunkt. Det videre arbeid med næringsplanleggingen må særlig vekt legge frigjøring av transformasjonsarealer og konkretisering av tiltak knyttet til handels- og servicenæringene. Den planlagte byutviklingen i Drammen er basert på Kommuneplan for Drammen Fra 2003 har arealdelen lagt opp til vekst innenfor allerede bebygde områder, og særlig i sentrumsområdet. Fortettingsstrategien henger sammen med Drammens ambisjon om å bli mer miljøvennlig på transportsiden, da et konsentrert utbyggingsmønster og fortetting gir mulighet for å utnytte infrastrukturen mer effektivt. Planen er basert på følgende strategier: Fortetting og omforming innefor allerede bebygde områder Følge opp nasjonale mål om å redusere nedbygging av jordbruksarealer og begrense randsoneutbygging Utvikling av regional og lokal grøntstruktur Oppkjøp av områder med særlig verdi for frilufts og rekreasjon Samarbeid mellom kommunene I kommuneplanen er det spesielt poengtert behovet for å styrke samarbeidet på tvers av kommunegrensene innen blant annet arealplanlegging og samferdsel. Dette er fulgt opp gjennom det etablerte samarbeidet i Buskerudbyen 20. Det er satt i gang arbeid med en felles areal- og transportplan for de fem kommunene. Denne er basert på følgende hovedstrategier: Det skal legges til rette for livskraftige byer og tett steder som urbane knutepunkter og kommunesentra, med bosteder, arbeidsplasser, handel, service og kulturaktiviteter. Det legges opp til en balansert vekst som bør skje ved at boligutbygging, arbeidsintensiv næringsutvikling og offentlig virksomhet lokaliseres til knutepunkter langs jernbanen og kollektivtransportsystemet.utbyggingsmønsteret og transportsystemet skal ta utgangspunkt i et godt jernbanetilbud, og et busstilbud med kvalitet og fremkommelighet som konkurrerer med bilen: Kollektivknutepunktet skal være av høy kvalitet. Et godt sykkelveinett skal bidra til økt sykkelbruk. Strategisk næringsplan for Drammen må også forholde seg til den planlagte byutviklingen. Drammen har i dag tre stasjoner på jernbanen; Gulskogen, Drammen stasjon og Brakerøya. Utviklingen av arbeidsplassintensiv næring (kontor, handel og service) bør i størst mulig grad finne sted i nærsonen ( meter) fra jernbanestasjonene. Dette gjelder spesielt Drammen stasjon, hvor alle tog stopper, og er knutepunkt for lokal busstrafikk. Drammen har et bussystem basert på pendelruter som bindes sammen i sentrum. I tillegg kommer regionale ruter. Sykkelveinettet, som er under ut bygging, knytter de ulike bydelene sammen med sentrum. 19 Drammen kommune (2006): Kommuneplan for Drammen Buskerud fylkeskommune, Fylkesmannen i Buskerud, Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket og kommunene Lier, Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker og Kongsberg. 25

26 Arealutviklingen i Drammen skal bygge opp under de vedtatte hovedstrategiene og vil i hovedsak skje gjennom fortetting og transformasjon. Begrepet fortettingsområder brukes om de områdene der dagens arealbruk er tenkt videreført, men hvor det skal bygges mer konsentrert. I transformasjonsområdene må arealbruken endres i større grad. Figur 1 Fortettings- og transformasjonsområder i Drammen kommune Kartet viser fortettingsområdene og transformasjonsområdene i Drammen, i tillegg til tognett, bussnett og sykkelveinett. Som kartet viser, skal fortetting i hovedsak skje innenfor to hovedområder: Bragernes og Strømsø. Når det gjelder Bragernes, omfatter dette primært området øst for Bragernes torg, hvor det er et stort fortettings potensial. I tillegg forventes utvikling vest for Bragernes torg, spesielt i tilknytning til en eventuell sykehusutbygging. Når det gjelder Strømsø, omfatter dette området fra Telthusgata til Kreftings gate mellom Bjørnstjerne Bjørnsons gate og Drammenselva. Kommunen har gjennomført en plankonkurranse for denne bydelen og bystyret har vedtatt strategien for denne byutviklingen. Transformasjon innebærer endring av eksisterende arealbruk og nybygging. Det legges opp til transformasjon innenfor følgende seks områder: Travbanen, Sundland, Nybyen, Brakerøya, Tollbukaia og Tangen/Nøsted. Travbanen, som er i privat eie, er under planlegging med sikte på boligbygging og lokal service kombinert med næringsutvikling. Sundland, som er det tidligere verkstedområdet til NSB, er under planlegging av Rom Eiendom AS. Her planlegges en kombinasjon av bolig og næring. I tillegg planlegger kommunen ny trasé for Tilfartsveg Vest gjennom området. Nybyen brukes i dag som godsterminal, men er i kommuneplanen forutsatt som byutviklingsområde (boliger og kontor). Brakerøya omfatter tidligere og eksisterende industribebyggelse som er under endring. Området er i privat eie og i eksisterende kommuneplan legges det opp til at all nyetablering skal være basert på arbeidsplassintensiv næringsvirksomhet som utnytter Brakerøyas tilknytning til jernbanen. Utvikling på Brakerøya vurderes nå gjennom planprosess som er startet opp for interkommunal plan for Lierstranda Brakerøya. Tollbukaia omfatter tidligere havneområder og områder med en blanding av eldre næringsvirksomhet og boliger. Området har god tilgjengelighet fra E18 og hovedveisystemet. I kommuneplanen legges det opp til en blanding av boliger og næring. Tangen/Nøsted omfatter båndet mellom Svelvikveien 26

Strategisk næringsplan Drammen kommune. Frokostseminar 6.4.2011 Øyvind Såtvedt

Strategisk næringsplan Drammen kommune. Frokostseminar 6.4.2011 Øyvind Såtvedt Strategisk næringsplan Drammen kommune Frokostseminar 6.4.2011 Øyvind Såtvedt Hvorfor Strategisk næringsplan? Næringsliv og verdiskaping er viktige motorer i samfunnsutviklingen Det er viktig at kommunen

Detaljer

Velkommen til frokostmøte!

Velkommen til frokostmøte! Bystrategi for Drammen 2013-2036 Velkommen til frokostmøte! Osmund Kaldheim - rådmann 10.02.2012 2 Naturbania Forankring Kontrakten med byen Felles løft Omdømmeprosjekt Hva gjorde vi? Regional konkurranse

Detaljer

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Innledning Handlingsprogrammet er basert på Sarpsborg kommunes samfunnsplan. Samfunnsplanens kapittel om verdiskaping beskriver forutsetninger

Detaljer

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Prosjektet Et kunnskapsbasert Østfold Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN 06.02.14

Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN 06.02.14 Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN Mandatet Etter interpelasjon fra Kjærulf høsten 2012, og på oppdrag fra kommunestyret: Vedtak 28.02.13 Rådmannen anbefaler plan-, samferdsel og næringsutvalget

Detaljer

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009)

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009) Handlingsprogram for 2009 2011 (vedtatt av Rådet for 9. februar 2009) 1 1. INNLEDNING Dette handlingsprogrammet beskriver s prioriteringer og tiltak i perioden 2009 2011. Programmet bygger på Strategisk

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Ole Bernt Skarstein Dato 19.10.12 Ofoten Foto: Bjørn Erik Olsen Kort om prosessen Oppstart des. 2011 Oppstartsseminar februar 2012 Reg. planseminar marsmai 2012 Høring 24.10-12.12.12

Detaljer

Varsel om oppstart av arbeidet med Regional plan for verdiskaping og næringsutvikling i Buskerud. Høring av planprogram

Varsel om oppstart av arbeidet med Regional plan for verdiskaping og næringsutvikling i Buskerud. Høring av planprogram UTVIKLINGSAVDELINGEN Se adresseliste Vår dato: 23.08.2013 Vår referanse: 2013/3482-2 Vår saksbehandler: Deres dato: Deres referanse: Sissel Kleven, tlf. 32 80 86 88 Varsel om oppstart av arbeidet med Regional

Detaljer

Regional plan for verdiskaping og næringsutvikling - høring og offentlig ettersyn av planforslag

Regional plan for verdiskaping og næringsutvikling - høring og offentlig ettersyn av planforslag UTVIKLINGSAVDELINGEN Se adresseliste Vår dato: 18.09.2014 Vår referanse: 2014/3687-2 Vår saksbehandler: Deres dato: «REFDATO» Deres referanse: «REF» Sissel Kleven, tlf. 32 80 86 88 Regional plan for verdiskaping

Detaljer

Kommuneplan for Vadsø

Kommuneplan for Vadsø Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste

Detaljer

Kommuneplan "Oslo mot 2030"

Kommuneplan Oslo mot 2030 Til: Oslo kommune ved byrådsavdeling for finans postmottak@byr.oslo.kommune.no Kommuneplan "Oslo mot 2030" Viser til Byrådssak 1013.1/14 Kommuneplan "Oslo mot 2030" Utleggelse til offentlig ettersyn. NHO

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Visjon Strategisk Næringsplan Rana kommune skal være en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana

Detaljer

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010 Gunnar Apeland Spørsmål i avisinnlegg Kan de politiske partiene i Sørum gi informasjon om hvilken kontakt kommunen har hatt

Detaljer

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK Fylkesrådmann Egil Johansen Arbeid for bedre levekår BNP Hva er verdiskaping? Brutto nasjonalprodukt er det vanlige målet på verdiskaping:

Detaljer

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) Næringskonferanse i regi av Sandefjord Næringsforum Rica Park Hotel Sandefjord 15. januar 2012 Knut Vareide Ny strategi for næringsutvikling

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

Velkommen til Oppland

Velkommen til Oppland Velkommen til Oppland Fylkesordfører Gro Lundby Fakta Areal: Ca 25 000 km 2 25% verna, 80% over 600 moh Innbyggere: ca 187 000 Kommuner: 26 Regioner: 6 Hadeland, Gjøvik, Lillehammer, Valdres, Midt-Gudbrandsdal,

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012

ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012 ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012 1. Næringsstrategi formål. er regionsenter for Øvre Romerike og vertskommune for hovedflyplassen.

Detaljer

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Lav attraktivitet Høy attraktivitet Først en rask oppsummering av den regionale analysen for Vestfold Uheldig struktur Basis

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Nye Drammen - I støpeskjeen

Nye Drammen - I støpeskjeen Nye Drammen - I støpeskjeen 2000 2013 Et viktig bakteppe for oss Bakgrunn Folketallet i Oslo og Akershus forventes å øke med 350 000 i løpet av 20 år Antall arbeidsplasser i Oslo og Akershus forventes

Detaljer

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Hurum utviklingen de siste ti årene Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt

Detaljer

Tiltaksplan for handel og servicenæringen i Drammen sentrum. Øvre Sund bru åpner i 2011, vurdering av bruk av gamle bybru pågår nå

Tiltaksplan for handel og servicenæringen i Drammen sentrum. Øvre Sund bru åpner i 2011, vurdering av bruk av gamle bybru pågår nå Tiltaksplan for handel og servicenæringen i Drammen sentrum Øvre Sund bru åpner i 2011, vurdering av bruk av gamle bybru pågår nå Vedtaket i bystyret 23.11.2010: Bystyret ber Rådmannen i samarbeid med

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Forprosjekt gründerskap og etablerertilbud i Drammensregionen

Forprosjekt gründerskap og etablerertilbud i Drammensregionen Forprosjekt gründerskap og etablerertilbud i Drammensregionen «Hva finner en gründer når han leter etter etablerings- og starthjelp?» Utarbeidet for Drammen Næringslivsforening og Drammen kommune Av Mariann

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING Prosjektleder Sissel Kleven Hva ønsker vi å oppnå med regional plan? Felles mål, satsingsområder og prioriteringer, som setter Buskerud og således også

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING 2015-2020. Ass.utviklingssjef Bente Bjerknes Teamleder næringsutvikling Gørill Elisabeth Trælstad

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING 2015-2020. Ass.utviklingssjef Bente Bjerknes Teamleder næringsutvikling Gørill Elisabeth Trælstad REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING 2015-2020 Ass.utviklingssjef Bente Bjerknes Teamleder næringsutvikling Gørill Elisabeth Trælstad Virkeligheten i Norge per i dag sett utenfra med nordiske

Detaljer

Storbyundersøkelse 2011. Næringslivets utfordringer

Storbyundersøkelse 2011. Næringslivets utfordringer Storbyundersøkelse 2011 Næringslivets utfordringer Næringsforeningene i storbyene i Norge 6.800 bedrifter 378.000 arbeidstakere Medlemsbedrifter Ansatte Tromsø 750 15.000 Trondheim 1000 40.000 Bergen (Nær.alliansen)

Detaljer

BT magasinet 17. februar 2007

BT magasinet 17. februar 2007 BT magasinet 17. februar 2007 Bystyremedlem i 34 år Formannskapsmedlem i 30 år Gruppeleder for Høyre i 16 år Ordfører i Drammen 3. periode Drammen 65.000 bosatt i kommunen 100.000 innbyggere i byen 160.000

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

KVU Buskerudbypakke 2 Møte i samarbeidsgruppa

KVU Buskerudbypakke 2 Møte i samarbeidsgruppa KVU Buskerudbypakke 2 Møte i samarbeidsgruppa 23. september 2011 Inger Kammerud, Statens vegvesen Region Sør Saksliste 1. Verkstedet 1. -2.september 2. Informasjon om KVUen - Verkstedsrapport - Ferdigstilt

Detaljer

Strateginotat om Næringsutvikling Øvre Romerike

Strateginotat om Næringsutvikling Øvre Romerike Revidering av Strategi for kommunesamarbeidet på Øvre Romerike (ØRU) Strateginotat om Næringsutvikling Øvre Romerike Nedenstående oversikt viser at det ikke er mangel på gode vedtatte målsettinger og vedtatte

Detaljer

Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018

Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018 Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018 Høringsutkast 18.09.2012. 1 Regional plan for innovasjon og nyskaping 2014-2018 1 INNLEDNING Fylkestinget har gjennom vedtaket (vedtatt mai

Detaljer

Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 3,0 Nettoflytting Nore

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 1. Innledning Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune er en av fylkets største arbeidsgivere med rundt 3800 ansatte (pr 2013). Fylkeskommunen har et unikt samfunnsoppdrag.

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Strategisk næringsplan Elverum kommune. Grovt utkast pr. 27. februar 2014

Strategisk næringsplan Elverum kommune. Grovt utkast pr. 27. februar 2014 Strategisk næringsplan Elverum kommune Grovt utkast pr. 27. februar 2014 Hva er status? Vi gjennomførte et halvdags innspillsseminar 21.januar med 40 deltakere fra næringslivet. Prosessleder Inger Karin

Detaljer

Revisjon av Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen - Høringsuttalelse. Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 09.11.

Revisjon av Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen - Høringsuttalelse. Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 09.11. Horten kommune Vår ref. 15/36053 15/3190-3 / FA-N00 Saksbehandler: Katja Buen Revisjon av Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen - Høringsuttalelse Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret

Detaljer

Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening. Innledning ved Widar Salbuvik

Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening. Innledning ved Widar Salbuvik Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening Innledning ved Widar Salbuvik 24. februar 2015 Agenda Hva driver vi med? Widar Presentasjon av nye hjemmesider Tone Presentasjon av MNU Yngvar Foreningens

Detaljer

04.09.2014. Buskerudbypakke 2

04.09.2014. Buskerudbypakke 2 04.09.2014 Buskerudbypakke 2 Felles areal- og transportplan er vedtatt Fremlagt skisse er grunnlag for drøfting og forhandling med staten Buskerudbypakke 2 finansiering Statlige midler Bymiljøavtalemidler

Detaljer

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv?

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Bosetting Landstinget for LNK, Sand 28 april 2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre måter

Detaljer

Hvilke knutepunkter er attraktive for boligbygging/byutvikling?

Hvilke knutepunkter er attraktive for boligbygging/byutvikling? Hvilke knutepunkter er attraktive for boligbygging/byutvikling? Strategi for knutepunktutvikling ved Til intern diskusjon InterCity-stasjonene, 10.2.14 Rom Eiendom AS Ellen Haug, 28.08.2014 CIENS Bykonferanse

Detaljer

Næringsmonitor for Øst- Telemark. Stiftelsesmøte for Øst-Telemark Næringsforum Sauland 1. oktober Knut Vareide

Næringsmonitor for Øst- Telemark. Stiftelsesmøte for Øst-Telemark Næringsforum Sauland 1. oktober Knut Vareide Næringsmonitor for Øst- Telemark Stiftelsesmøte for Øst-Telemark Næringsforum Sauland 1. oktober Knut Vareide Nei, tror ikke det. 3,2 % Nei, dette har vi ikke behov for! 1,3 % Vet ikke 5,1 % Nei, synes

Detaljer

Drammen bare største by eller by og motor for regionen rundt? Anne Espelien Partner Menon Business Economics

Drammen bare største by eller by og motor for regionen rundt? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Drammen bare største by eller by og motor for regionen rundt? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Regional utvikling må sees i en større sammenheng: Fire trender påvirker samfunnsutviklingen

Detaljer

Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss. Bedre byrom der mennesker møtes

Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss. Bedre byrom der mennesker møtes Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss Bedre byrom der mennesker møtes NSB konserns mål NSB skal drive verdiskapning gjennom å utvikle, produsere, markedsføre og selge sikre, konkurransedyktige

Detaljer

Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016. Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027

Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016. Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027 Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016 Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027 Vedtatt i Sørum kommunestyre 09.09.2015 Næringsstrategiens tiltaksdel angir konkrete tiltak under

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

Strategisk plan for Drammensregionen. Behandlet og anbefalt av Rådet for Drammensregionen, 1. oktober 2008

Strategisk plan for Drammensregionen. Behandlet og anbefalt av Rådet for Drammensregionen, 1. oktober 2008 Strategisk plan for 2008 2011 Behandlet og anbefalt av Rådet for, 1. oktober 2008 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. HENSIKTEN MED REGIONSAMARBEIDET... 3 2. REGIONRÅDETS ROLLE... 4 3. RAMMER... 4 4. NÅSITUASJON...

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Glåmdal og Kongsvinger

Glåmdal og Kongsvinger Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor Næringsutvikling i Midt-Telemark Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor 115 113 111 109 107 Midt-Telemark 105 104,9 103 101 99 97 95 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Detaljer

Vestviken egen vekstkraft eller utkant av Oslo og Akershus? Anne Espelien Partner Menon Business Economics

Vestviken egen vekstkraft eller utkant av Oslo og Akershus? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Vestviken egen vekstkraft eller utkant av Oslo og Akershus? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Regional utvikling må sees i en større sammenheng: Fire trender påvirker samfunnsutviklingen i

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for

Detaljer

Buskerudbysamarbeidet. Hva er Buskerudbyen - og hvorfor Buskerudbyen?

Buskerudbysamarbeidet. Hva er Buskerudbyen - og hvorfor Buskerudbyen? Buskerudbysamarbeidet Hva er Buskerudbyen - og hvorfor Buskerudbyen? Reis smartere lev bedre Buskerudbysamarbeidet Hva er Buskerudbyen - og hvorfor Buskerudbyen? Buskerudbyen - fra Lier til Kongsberg Buskerudbysamarbeidet

Detaljer

Regional plan for helhetlig opplæringsløp og regional plan for verdiskaping og innovasjon. Utvalg Møtedato Saksnummer Bystyret 04.09.

Regional plan for helhetlig opplæringsløp og regional plan for verdiskaping og innovasjon. Utvalg Møtedato Saksnummer Bystyret 04.09. Side 1 av 6 Tønsberg kommune JournalpostID 13/39113 Saksbehandler: Øystein Sandtrø, telefon: Tønsberg næringsutvikling Regional plan for helhetlig opplæringsløp og regional plan for verdiskaping og innovasjon

Detaljer

Innholdskonsept Kunnskaps- og kulturpark Kongsberg

Innholdskonsept Kunnskaps- og kulturpark Kongsberg Notat Til Fra : Prosjektstyret : Prosjektsekretariatet Dato : 11.05.11 (sist revidert) Innholdskonsept Kunnskaps- og kulturpark Kongsberg Bakgrunn Prosjektstyret for Kunnskaps- og kulturpark (KKP) la i

Detaljer

Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune. Byutviklingsdirektør Bertil Horvli

Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune. Byutviklingsdirektør Bertil Horvli Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune Byutviklingsdirektør Bertil Horvli Hensikt med boligmeldingen Analysere boligpolitiske utfordringer og muligheter knyttet til forventet befolkningsvekst.

Detaljer

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Planprogrammet for kommuneplanen Kommuneplanen baseres på ATP (helhetlig arealog transportplanlegging) Grønne Asker - friluftsliv, landbruk, natur og landskap Vedtatt

Detaljer

Hvordan gjøre Buskerud attraktivt for internasjonalt kunnskapsbasert næringsliv?

Hvordan gjøre Buskerud attraktivt for internasjonalt kunnskapsbasert næringsliv? Hvordan gjøre Buskerud attraktivt for internasjonalt kunnskapsbasert næringsliv? Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI Næringskonferanse Buskerud Kongsberg, 21.08.2015 Hvordan drive næringsliv i et

Detaljer

Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid. Yngve B. Lyngh, prosjektleder

Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid. Yngve B. Lyngh, prosjektleder Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid Yngve B. Lyngh, prosjektleder Næringsforeningen i Tromsøregionen - den største næringsorganisasjonen i Nord-Norge Medlemmer:

Detaljer

Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening. Innledning ved Widar Salbuvik

Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening. Innledning ved Widar Salbuvik Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening Innledning ved Widar Salbuvik 24. februar 2015 Foreningens visjon og formål: Ivareta interessene til Mosseregionens næringsliv. Legge til rette for vekst

Detaljer

En antatt befolkningsvekst på 350 000 innbyggere i Oslo og Akershus frem mot 2040 får konsekvenser for bolig- og arealpolitikken i hele regionen.

En antatt befolkningsvekst på 350 000 innbyggere i Oslo og Akershus frem mot 2040 får konsekvenser for bolig- og arealpolitikken i hele regionen. En antatt befolkningsvekst på 350 000 innbyggere i Oslo og Akershus frem mot 2040 får konsekvenser for bolig- og arealpolitikken i hele regionen. Oslo Stor befolkningsvekst i hovedstadsområdet Oslo Buskerudbyen

Detaljer

Næringsplan for Røyken 2010-14

Næringsplan for Røyken 2010-14 Næringsplan for Røyken 2010-14 Bakgrunn Røyken kommune fikk i 2007 sitt første plandokument for næringsutvikling i form av en Næringsplan for Røyken 2007 2009. Denne ble vedtatt i kommunestyret 19. april

Detaljer

Næringsplan for Røyken 2010-14

Næringsplan for Røyken 2010-14 Næringsplan for Røyken 2010-14 Bakgrunn Røyken kommune fikk i 2007 sitt første plandokument for næringsutvikling i form av en Næringsplan for Røyken 2007 2009. Denne ble vedtatt i kommunestyret 19. april

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD PLANPROGRAM PÅ HØRING FOKUS PLANTEMA Prosjektleder Ellen Korvald Informasjons- og dialogmøte 12. desember 2014 Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi En

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 STRATEGI 2012-2014 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 4.2. HOVEDMÅL 3 5. ROLLE NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Kommuneplanens samfunnsdel Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Bygge regionens gjennomføringskraft Mosseregionen mest attraktiv ved Oslofjorden www.mosseregionen.no 2 TEMA Dokumentet

Detaljer

Er vi organisert på best mulig måter for verdens beste næringsliv? Ragnar Tveterås

Er vi organisert på best mulig måter for verdens beste næringsliv? Ragnar Tveterås Er vi organisert på best mulig måter for verdens beste næringsliv? Ragnar Tveterås Stavanger kommune, 3. februar 2015 Sentrale spørsmål Hvor befinner Stavanger regionen seg når det gjelder inntekt (=lønnskostnader)

Detaljer

Regional Plan for Verdiskaping og

Regional Plan for Verdiskaping og Regional Plan for Verdiskaping og Innovasjon Status VSV FU 21. mai 2014 Hva er verdiskaping og hvorfor er verdiskaping viktig? Vår evne til å skape verdier danner grunnlaget for vår velferd. Kjøpekraft

Detaljer

MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte i Ås rådhus, Lille sal. 31.10.2007 kl. 16.30

MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte i Ås rådhus, Lille sal. 31.10.2007 kl. 16.30 ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Formannskapet har møte i Ås rådhus, Lille sal 31.10.2007 kl. 16.30 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken i flg lov er unntatt fra offentlighet. Saksdokumentene

Detaljer

Bystyremedlem i 33 år Formannskapsmedlem i 29 år Gruppeleder for Høyre i 16 år Ordfører i Drammen 3. periode Tidligere ansatt i Høyre

Bystyremedlem i 33 år Formannskapsmedlem i 29 år Gruppeleder for Høyre i 16 år Ordfører i Drammen 3. periode Tidligere ansatt i Høyre Bystyremedlem i 33 år Formannskapsmedlem i 29 år Gruppeleder for Høyre i 16 år Ordfører i Drammen 3. periode Tidligere ansatt i Høyre Drammen og regionen 65 000 bosatt i kommunen Over 100 000 bor i tettstedet

Detaljer

BUSKERUDBYEN - REGIONALT SAMARBEID OM AREAL,TRANSPORT OG KLIMA.

BUSKERUDBYEN - REGIONALT SAMARBEID OM AREAL,TRANSPORT OG KLIMA. areal - transport - klima STRATEGINOTAT Dato: 19.01.09 Status for dokumentet. Prosjekteiermøte 06.01.09 (fylkesordfører, 5 ordførere, regionvegsjef SVV, regiondirektør JBV og regiondirektør Kystverket)

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av

Detaljer

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13 MULIGHETER OG PROGNOSER Hva er Bergen Næringsråd 3000 medlemmer Representerer over 125.000 ansatte Over 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg Chamber of Commerce Næringsalliansen 2500 berifter

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv TELEMARK FYLKESKOMMUNE Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv Krise i Europa -Europa- Norge Telemark: Alt er relativt! Vekst i HELE Telemark! Ÿ Mine konklusjoner: Uforløst potensial.

Detaljer

Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen

Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen 1. Sammendrag Drammensområdet hadde en positiv utvikling i kollektivtrafikken i Ny Giv perioden på 1990 tallet. Etter dette har utviklingen

Detaljer

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy)

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) SAK 22/15 Til: Fra: Follorådet Rådmannskollegiet/sekretariatet SAKSFREMLEGG Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) Forslag til innstilling: 1. Follorådet er

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling

Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling I korte trekk Antall innbyggere ca 13800 Areal 74 km 2 Strandlinje 34 km Tettsteder Ekholt, Øreåsen og Halmstad Sentral beliggenhet Perfekt for deg som ønsker

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Framtidsutsikter. For Glåmdalen

Framtidsutsikter. For Glåmdalen Framtidsutsikter For Glåmdalen Framtidsutsikter for Glåmdal: Strukturelle forhold: Hva skjer? Hva blir Norges vekst? Hva blir utviklingen i de bransjene som Glåmdal har mye av? Hva skjer i nærområdet (Oslo)?

Detaljer

Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland

Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland 22 Hvorfor etablere seg i Porsgrunn? Porsgrunn er en del av Grenland. Regionen har cirka 120 000 innbyggere og ønsker å styrke sin posisjon som en bærekraftig

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking.

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking. Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 2,5 49 000 Befolkningsutviklingen er kongen av alle indikatorer.

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø 2. april 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Strategier for regional utvikling

Strategier for regional utvikling Strategier for regional utvikling Meyergården 3. november 2008 Kjell-Arne Odden Hva er en region? Funksjonell region: et sentralsted med omland Geografisk avgresning: et område som enten følger kommunegrensene

Detaljer

Om målformuleringer. Kommunene har ulike mål er modellen relevant for alle?

Om målformuleringer. Kommunene har ulike mål er modellen relevant for alle? Om målformuleringer Kommunene har ulike mål er modellen relevant for alle? Forslag til avklaring om prosjektets terminologi Mål Noe som er et mål i seg selv Strategimål Et mål for strategien Strategi en

Detaljer

Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen

Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen Regionplanens hovedmål Utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både

Detaljer

Befolkningsutvikling. Tabell: Befolkningsstruktur i Stange kommune per 1.1.2011. (Kilde: SSB 2011)

Befolkningsutvikling. Tabell: Befolkningsstruktur i Stange kommune per 1.1.2011. (Kilde: SSB 2011) Befolkningsutvikling Stange kommune har en relativt ung befolkning. I 24 var 84,7 % av befolkningen mellom -66. Tall for 211, fra Statistisk sentralbyrå (heretter SSB), viser samme trend der 84,7 % av

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015

ULLENSAKER KOMMUNE VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015 VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015 Kommuneplanens arealdel 2015-2030 Vedtatt av kommunestyret 07.09.2015 Ullensaker i 2015 Ca. 34.000 innbyggere og i sterk vekst

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

Asker sammenholdt med nærstående/tilsvarende kommuner

Asker sammenholdt med nærstående/tilsvarende kommuner Asker sammenholdt med nærstående/tilsvarende kommuner Det er gjort en kvantitativ analyse mellom kommunene Asker (59.571), Bærum (120.685), Røyken (21.038), Lier (25.378), Drammen (67.016), Kongsberg (26.711)

Detaljer

Betydning Nærhet til kunder/marked Attraktivitet som bosted Tilgang til kvalifisert arbeidskraft Tilgang til varer og tjenester som bedriften har behov for Positiv profilering av egen kommune Stimulerende

Detaljer

Hva skaper vekst? Knut Vareide. Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013

Hva skaper vekst? Knut Vareide. Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013 Hva skaper vekst? x Knut Vareide Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013 Hva kjennetegner et sted i framgang? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut

Detaljer