kommunikasjon Norges eneste spesialblad om barn og unges psykiske helse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "kommunikasjon Norges eneste spesialblad om barn og unges psykiske helse"

Transkript

1 for barn og unges psykiske helse Nr. 3 // årgang MAGASINET VOKSNE FOR BARN Løft for foreldre: nå lager selma og mamma avtaler løsningsfokusert korttidsterapi hjelper mange løft har blitt en del av oss, sier helsesøstrene fra notodden barnevernet motiverer unge til å gjøre mer av det de kan nobels fredssenter gjør det morsomt for barn å lære om flyktninger Tema løsningsfokusert kommunikasjon Norges eneste spesialblad om barn og unges psykiske helse

2 Innhold nr 3 // aktuelt barn trives med samarbeid Familien på Ringerike fikk en mye lettere hverdag etter kurset «Løft for foreldre». Alle kan bli gode i noe Buskerud går nye veier for å få ned tallet på «drop-outs» i videregående skole Drømmeskolen Elever hjelper elever til å trives. nobels fredssenter for barn Villas og Olav «møtte» Fridtjof Nansen innspill Kronikken: Grunntanken i løft er at alle mennesker er kompetente og gjør så godt de kan. fagartikkel: Løft bidrar til gode samarbeidsrelasjoner, håp og kreative løsninger, mener Vivian Luth- Hanssen. bekymring: Sønnen har gått fra å være fotballgutt til å bli punkgitarist. Magasinet voksne for barn Utgiver Organisasjonen Voksne for Barn Adresse Stortorvet 10, 0155 Oslo Telefon Telefax e-post Internett vfb.no Bankgiro redaksjonen: Ansvarlig redaktør Generalsekretær Randi Talseth FUNGERENDE Redaktør Ingeborg Wiese, I redaksjonen Charlotte Bergløff, Sidsel Skotland, Therese Borge, Christopher Olssøn Design Grafisk Form as, Trykk Gamlebyen Grafisk Forsidefoto Christopher Olssøn Abonnement Kr. 350,- pr. år for 5 nummer medlemskap Kr. 350,- pr. år Løssalg Kr. 70,- pr. magasin Opplag ISSN Det må ikke kopieres fra dette blad i strid med ånds verk loven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Husk å oppgi abonnementsnummer ved adresseforand ring eller ved oppsigelse. Magasinet Voksne for Barn har tidligere hatt navnene «Sinnets Helse» og «temamagasin for foreldre OM». 2

3 innspill kronikk randi talseth Generalsekretær, Voksne for Barn FRA PROBLEM TIL UTFORDRING TIL FERDIGHET I «gamle dager» ved etableringen av Mental Barnehjelp, var et av Hovedbudskapene at det finnes ikke vanskelige barn bare barn som har det vanskelig. Parallellen til synet på «problembarn» og fokus på mangler og sykdom er helt klar. En sykeliggjøring av barn og barns reaksjoner på vanskelige forhold er utbredt i vårt samfunn også i dag. Her krysses to ulike synsfelt, for å si det slik; ett i forhold til barn som bærer og symptomet på at noe er galt i samspillet med foreldre eller omverden, det andre den generelle sykeliggjøringen av vanskelige forhold. Det siste tydeligst som en psykologisering av sosiale problemer. Begge disse forståelsene medfører en praksis hvor barn er den som skal «behandles», endres eller som ofte skjer stigmatiseres og utstøtes. I denne utgaven av Magasinet ønsker vi å presentere løsningsfokus i hele sin bredde. Det interessante er at det også har en positiv virkning på alle rundt når kommunikasjonen endrer seg til et løsningsfokus. Det er likevel ikke nok å endre perspektiv, at et problem egentlig handler om at det er noe et barn, eller den voksne for den del, ikke har lært. Vi må også ha verktøy som konkretiserer hvordan vi faktisk kan gjøre dette i praksis. Dette handler først og fremst om kommunikasjon og vår forståelse av det som skjer. Vi tolker og har behov for å plassere det som skjer inn i en ramme. Da er det befriende å bli kjent med LØFT, som viser at det er mulig å trene seg opp til å velge et optimistisk perspektiv! Her møter man en mestringsforventning. Og når det gjelder barn så vet vi jo at: Barn liker å lære noe nytt Barn strekker seg mot nye ferdigheter Barn liker å trene på ferdigheter Barn lærer best når de opplever at det er lystbetont Barn trenger anerkjennelse Barn ønsker å imøtekomme voksne Barn har stor nytte av at vi voksne benytter LØFT! Å oppleve seg selv verdsatt av andre gir tilhørighet. Et godt og positivt samspill med andre gir oss mening. Både å erfare at man mestrer en situasjon og at man er i stand til å bestemme over seg selv, er premisser for utvikling hos alle mennesker. Foreldre som benytter LØFT opplever dette også svært positivt for egen del. Det blir en god sirkel mellom voksne og barn og voksne seg i mellom. Grunntanker i LØFT er at alle mennesker er kompetente og gjør så godt de kan. Alle foreldre vil sine barns beste og alle barn ønsker å samarbeide med de viktige voksne i deres liv. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor Voksne for Barn ønsker å spre dette i hele Norge. Med utgangspunktet for organisasjonen som ble stiftet for 51 år siden bygger vi fremdeles på samme forståelse, selv om vi da ikke kalte det LØFT. Det er et kjennetegn for denne organisasjonen, både at vi er tidlig ute og at vi har et positivt menneskesyn. Vi tror på egne krefter og muligheter for å mestre det som livet byr på. Foto: Christopher Olssøn «Barn har stor nytte av at vi voksne benytter LØFT!» 3

4 små stoff Flere møteplasser Skal Vi opplever at mange stå er usikre på hvor de side skal henvende seg 4 i bladet!!! for å finne gode samtalepartnere. «Møteplass for tenåringsforeldre» fyller dette behovet. Kommende år vil vi skape enda flere møteplasser, sier Vigdis Ersvik i Voksne for Barn (VfB). Hun er prosjektleder for Møteplass. Hun forteller at mer kunnskap er et tilbakevendende tema når VfB møter foreldre. Det tar vi på alvor, og etablerer også rene kunnskapskvelder ut over høsten Her vil vi invitere fagpersoner fra for eksempel rusomsorg, politi, utekontakt og barnevern, forteller Ersvik. Tiltaket er blitt etablert i Oppegård og Bodø så langt, og nye kommuner vurderes fortløpende. Prosjektet Møteplass ble etablert i 2009 med støtte fra Helsedirektoratet. Møteplass annonseres på Foto: Anne Lise Norheim ER DU REDD FOR Å GÅ HJEM? Blir du utsatt for vold eller overgrep? Eller ruser de voksne seg? Da kan du ringe gratis på Vi kan hjelpe deg. Ring også hvis du tror at noen har det sånn. Åpningstid kl på hverdager, døgnåpen i helger og helligdager. Telefon: (gratis) SMS: Telefon fra utlandet:

5 Voksne for Barn underviser helsepersonell i Romania I sommer åpnet Titan-klinikken i Bucuresti, Romanias hovedstad. det er et dagsenter for barn med autisme. Voksne for Barn har vært samarbeidspartner for opplæring av fagpersonell. tekst eirik arnesen illustrasjonsfoto colourbox Å bidra til at barn får det bedre kjenner ingen grenser. Når et barn rammes av autisme rammes samtidig en hel familie. Her kan vi bidra med kunnskap og erfaring på tvers av landegrenser og kulturer, sier fagkoordinator Jan Steneby i Voksne for Barn. At det er åpenhet og flerfaglig dialog rundt behandling av barn og ungdom med autisme er nesten en selvfølge i vår del av verden. I Romania er det ikke nødvendigvis slik. Det var en av utfordringene som møtte Jan Steneby da han høsten 2010 ble involvert i prosjektet. Voksne for Barn har utviklet et opplæringsprogram og Steneby har det siste året blant annet bidratt med å styrke pårørende perspektivet for de rundt 120 fagpersonene som er knyttet til klinikken. Mye taushet En av ambisjonene er at klinikken, som er et dagsenter ved et stort sykehus i byen, skal utvikles til å bli et viktig kompetansesenter i Romania. Denne typen sykdommer har tradisjonelt vært omsluttet med mye taushet både i Romania og andre land i regionen, forklarer Steneby. Samarbeidet kom i stand ved at ledelsen ved klinikken ble kjent med Voksne for Barn sine erfaringer i arbeid med pårørende og brukermedvirkning. Prosjektet er delfinansiert med tilskudd fra norsk EØS-fond via Innovasjon Norge. Opplæringsprogrammet er et utviklingssamarbeid mellom Nasjonalt kompetansesenter for autisme ved Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet og Voksne for Barn, ved prosjektleder Karin Källsmyr. Behov for kompetanse Internasjonal opplæring er ikke oppgaver Voksne for Barn tradisjonelt har vært engasjert i, men det gir oss like fullt utrolig nyttig erfaring og kunnskap, særlig om hvordan ulike kulturer forstår ulike diagnoser. Kultur- og språkforskjeller har gjort opplæringsoppgaven ekstra krevende, men også spennende. Det er nyttig erfaring, forteller Steneby. Titan-klinikken ble offisielt åpnet i juni, og Voksne for Barn sitt oppdrag avsluttet med eksaminering av deltakerne. Tilbakemeldingene fra rumenske fagpersoner bekrefter at undervisningen har vært nyttig, og at det er et betydelig behov for kompetanseheving hos fagpersoner som møter denne gruppen barn og ungdom. l Titan-klinikken i Bucuresti er det første i sitt slag i Romania, og skal bli et nasjonalt kompetansesenter for behandling av autisme. Jan Steneby, fagkoordinator i Voksne for Barn har vært med på prosjektet. 5

6 organisasjonen voksne for barn GRAFISK FORM // Foto: Scanpix Bekymringstjenesten Voksne for Barn Bekymring.no For deg som ønsker råd og veiledning angående barn og unge. Du kan blant annet spørre oss om samværs- og barnefordelingssaker psykisk helse kommunikasjon grensesetting mobbing Vil du være med å gjøre en forskjell? Alle foreldre opplever uro og bekymring for barna sine. Noen så mye at de trenger en god samtale. Voksne for Barn sin bekymringstelefon opplever økt pågang, og nå søker vi frivillige i Oslo-området som kan ta telefoner og besvare eposter. Har du kompetanse innen fagfeltet vil vi gjerne høre fra deg? Vi tilbyr godt arbeidsmiljø, hyggelige og sentrale lokaler, kompetente kolleger men først og fremst en mulighet til å gjøre en forskjell for barn og ungdom. Kontakt Hanne Hope på eller Bekymring.no VOKSNE FOR BARN

7 på direkten Navn: Helga Forus Alder: 32 år stilling: Innsamlingskoordinator Har jobbet i Voksne for Barn: 5 måneder På direkten med Helga Hva holder du på med akkurat nå? Jeg lager en plan for innsamlingsarbeidet i Voksne for Barn. Dette involverer å bli kjent med hva vi holder på med, og snakke med ansatte og frivillige om hvilke erfaringer de har, hva de synes er viktig. Hvis du skal gi tre stikkord som sier noe om hvem Voksne for barn er, hva sier du? Kunnskap, engasjement, solidaritet. Hvis du fikk endre ett forhold i Norge, hva ville det være? Mer medbestemmelse, for både voksne og barn. Hva er viktigst for deg for at du skal ha en god psykisk helse? En meningsfull hverdag, å mestre oppgavene mine, at de jeg er glad i har det bra. Beste barndomsminne? De mange feriene familien min hadde kjørende rundt i Øst-Europa i Gamle Brunen, en stadig mer utdatert brun folkevognminibuss. Vi pleide å kjøre om natten til danskebåten i Kristiansand fra Stavanger, og jeg husker at far bar meg og brødrene mine ut i sengene han hadde rigget til i bilen. Det er et av mine beste barndomsminner, å bli båret halvsovende ut i bilen, og våkne opp på kaien i Kristiansand, på vei ut i verden. HVILKEN BOK VILLE DU ANBEFALE EN VENN Å LESE? Jeg er veldig begeistret for Hannah Arendt, en politisk teoretiker som har skrevet en hel rekke fantastiske bøker. Vita Activa er den av bøkene hennes jeg liker best, og den vil jeg anbefale alle å lese. Den er dessverre ikke kjempeenkel å komme seg igjennom, men vel verdt innsatsen. Hva har gjort deg glad i det siste? Jeg har blitt veldig glad av å jobbe i Voksne for Barn. Jeg trives godt i jobben min og synes den er veldig kjekk og utfordrende. 7

8 aktuelt barn og samvær Nettkjenning informasjonsprosjekt om digitale snubletråder: felles nettspråk Norske ungdommer bruker i snitt sju og en halv time på nettbasert underholdning og dialog hver dag. For mange foreldre er det en fremmed verden, og få ungdommer vil være venn med mamma på Facebook. tekst og foto eirik Arnesen Prosjektet Nettkjenning skal gi voksne og ungdommer et felles språk om vaner og vett med nettbruk. Internett er ikke bare en fabelaktig ressurs for informasjon og underholdning. Det har også sine digitale snubletråder, og mange ikke minst barn og ungdom kan fortelle om mobbing og andre negative opplevelser. Mange foreldre har bare en fornemmelse av hva barna bruker tiden på, og hvilke nettsteder de besøker. I motsetning til eksisterende kampanjer, ønsker vi å rette oppmerksomheten mot samtalen med elever, og gi ungdom og foreldre gode verktøy for å utvikle samarbeid, samtaler og gode strategier for nettbruk. Det er Terje Eckhoff, prosjektleder for Nettkjenning, som forteller dette. Voksne for Barn har utviklet en informasjonspakke, med blant annet eksempelfilmer, som plattform for riktig dialog om god nettbruk. Ingen regler Temaet nettvett er ikke minst viktig for elever i videregående skole. Mye av informasjonen hittil har vært utviklet med tanke på yngre barn. Å appellere til kritisk sans i forhold til bruk av sosiale nettmedier er kjempeviktig også for eldre barn og ungdommer, sier Eckhoff. En undersøkelse gjennomført av Microsoft Norge i samarbeid med interesseorganisasjonen Barnevakten bekrefter dette. Ett av tre barn har ikke noen regler for hvordan de bruker internett. 40 prosent av foreldrene er også usikre på om barna tar nødvendige forholdsregler når de deler informasjon på nett, i følge undersøkelsen. Filter for beskyttelse De unge som vokser opp i dag er første generasjon som har brukt datamaskin og internett hele livet, og har mye nettkompetanse. I undersøkelsen kom det også fram at foreldre flest er klar over de potensielle farene som barn kan bli utsatt for på nett, og er flinke til å snakke med barna om dette. Mange forsøker å begrense barnas nettbruk med å ha regler for hvor lenge en kan være på nett, og enkelte har valgt å sette datamaskinen i stua for bedre kontroll. Rundt en av tre foreldre som er spurt i undersøkelsen forteller at de bruker filtereringsprogram for å beskytte barna på nett. Det viktigste målet med Nettkjenning er at elever skal få styrket kritisk sans i forhold til sosiale nettmedier. Dette skjer blant annet gjennom medvirkningsprosesser, der elevene deltar i INFORMASJONSPAKKE: Elever fra Bodin Videregående skole i aksjon. prosjektgrupper. Et slikt grep gjør at vi øker muligheten for å treffe målgruppen. Elevene blir involvert på en helt ny måte. Det skiller oss fra tidligere kampanjer, og gir en betydelig sterkere involvering fra elevene, forklarer Terje Eckhoff. I prosjektet, som startet ved årsskiftet, har Voksne for Barn samarbeidet med elever fra medier- og kommunikasjonslinja ved Bodin videregående skole i Bærum. Eksempelfilmene er utviklet av Snøballfilm. Informasjonspakken er et utmerket utgangspunkt for felles heving av kompetanse. I tillegg vil det gi elever og voksne et felles språk for gode diskusjoner rundt nettbruk på temakvelder, forteller Eckhoff. Mindre mobbing Undersøkelsen om nettbruk viser for øvrig en gledelig nedgang i antall ungdommer som oppgir at de blir mobbet via internett. 19 prosent forteller at de har opplevd mobbing, mens i en undersøkelse fra 2009 oppga hele 50 prosent at de hadde blitt mobbet på nett. Facebook er den populære sosiale møteplassen på nettet, men det utvikles kontinuerlig nye. Det er krevende å følge med på utviklingen. Det er viktig at elever, lærere og foreldre får et felles språk som de kan bruke, sier Terje Eckhoff. l 8

9 aktuelt løft Tema dette ER Løft LØFT = Løsnings fokusert terapi/tilnærming LØFT er en terapeutisk modell utviklet i USA på 70-tallet av Insoo Kim Berg ( ) med utgangspunkt i familieterapi. Modellen er seinere videreutviklet for britiske forhold av Chis Iveson LØFT bygger på tanken om at klienten er ekspert på eget liv og selv sitter med løsningen Med LØFT skal terapeuten/hjelperen tilstrebe å stille spørsmål fra en «ikke-vitende posisjon», og utforske klientens forståelsesramme Hjelperen er på konstant jakt etter å stille de riktige spørsmålene som fører til utvikling og framdrift hos klienten Målet er å få klienten til å se verdien av å ta gode valg for seg selv, og å finne ut hva som skal til for å få til dette LØFT kan brukes i alle situasjoner der mennesker ønsker forandring og nye løsninger på problemer Løsningsfokusert tilnærming blir benyttet med suksess innenfor alt fra samtaler med enkeltpersoner til arbeid med mindre grupper, organisasjoner og næringsliv Spesielt interesserte kan gå inn på nettstedet Brief://www.brief.org.uk v 9 illustrasjon hege wedø

10 aktuelt løft fakta LØFT for Foreldre har som mål å styrke de voksne i foreldrerollen gjennom å gi dem praktiske verktøy for å håndtere daglige utfordringer ved barneoppdragelse. Kurset vil gjøre foreldre kjent med de grunnleggende prinsippene i løsningsfokusert psykologi relatert til foreldreskap, og strekker seg over fem kvelder. Kurset er utviklet av psykiater og forfatter Ben Furman og psykolog Tapani Ahola ved Helsinki Brief Therapy Institute. Metoden er en videreutvikling av deres arbeid med «Kids Skills!» løft løftet hverdagen De kommer verken med bruksanvisning eller umbraconøkkel, og kan føre til langt høyere puls enn hva et IKEA-møbel utløser. Så hva gjør du? tekst Charlotte Bergløff foto Christopher Olssøn Vi sa det til hverandre ganske tidlig, at barna skulle ha kommet med en bruksanvisning, spøker Ingvild Hasund (33). Ved kjøkkenbordet på Ringerike sitter Selma (4) og Oscar (2) og spiser hver sin brødskive i ro mens mor ordner på kjøkkenet. Det er lite i dag som tyder på at Ingvild og mannen Simon Poole syntes det var utfordrende å bli foreldre, men slik har det ikke alltid vært. Matbordet ble tidlig en arena for utagering. Selma var både trassig og rampete, og maten gikk veggimellom. Det var helt forferdelig og vi var så flaue at vi ikke våget å ta henne med på kafé, forteller Ingvild. Hvert eneste måltid ble en kamp. De forsøkte alt fra å være strenge til å rose hverandre, men gikk til sist tom for strategier. Å bruke mye stemme gjorde henne bare villere, og det ble vanskelig også for oss voksne å beholde roen. Vi ble rett og slett barnslige og skulle vinne «kampen». Det førte ikke noe godt med seg og vi grudde oss til sist til hvert måltid, innrømmer Ingvild. En annonse i lokalavisen og informasjon i barnehagen ble redningen. Kommunen hadde fått midler fra Regionrådet til å holde kurset «LØFT for Foreldre», og barnehagebestyreren var på jakt etter deltakere. 10

11 Fordelen med LØFT er at det er løsningsorientert framfor problemorientert. Nanna Kristoffersen, Prosjektleder, Ringerike kommune. Det finnes kurs for alt mulig, som valpekurs og, så da vi hørte om LØFT sa vi med lettelse «ja, takk!». Litt tips i forhold til barneoppdragelse var nettopp det vi ønsket oss og dette var jo dessuten gratis, sier Ingvild. Jeg kan!-ambassadører «Dere skal ikke bli instruktører, men Jeg kan!-ambassadører. For unger kan! Derfor skal vi hjelpe dem å lære seg ferdigheter, gi ferdighetene navn, danne heiagjenger og feire sammen når barna er i mål», fortalte Ben Furman da han holdt kurs hos Voksne for Barn i Oslo i Den finske psykiateren er mannen bak «Kids Skills!», en løsningsorientert metode for barn utviklet i samarbeid med psykolog Tapani Ahola ved Helsinki Brief Therapy Institute i Finland. «LØFT for Foreldre» er en videreutvikling av nettopp «Kids Skills!», og kurset strekker seg over fem kvelder. Målet er å styrke de voksne i foreldrerollen ved å gi dem praktiske verktøy for å håndtere daglige utfordringer i barneoppdragelsen. Verktøyene skal inspirere barna selv til å lære seg ulike ferdigheter, løse problemer og kvitte seg med uønsket atferd. «Ta barnas problemer på alvor, men konverter utfordringene til v 11

12 aktuelt løft foreldrekurs: Det var ikke vi som var helt idioter. Også andre slet med barna sine, sier Ingvild Hasund. ferdigheter. Altså, hva må barnet lære seg for å takle problemet sitt? Er det en fobi, lær det å være modig. Er det konsentrasjonsproblemer, øv på å sitte rolig. Er det agressivitet, lær det selvbeherskelse. Men la barna selv få finne fram til ferdigheten og hvordan de har tenkt å tilegne seg den», påpekte Furman da han gjestet Norge. Siden sommeren 2009 har VfB kurset Jeg kan!-ambassadører fra flere steder i landet for å gjøre «LØFT for Foreldre» tilgjengelig for folk flest. Prosjektleder i Ringerike kommune, Nanna Kristoffersen, tok gladelig i mot stafettpinnen. Jeg har lenge ønsket å tilby foreldre et slikt kurs. Et light alternativ til «De Utrolige Årene», som er et program som fungerer svært godt for barn med større atferdsproblemer. I tillegg har kommunen et sterkt fokus på metoden «Langtidsfrisk», så da jeg oppdaget at LØFT er tuftet på den samme løsningsorienterte tankegangen passet dette ypperlig for oss, forteller Nanna Kristoffersen. Med midler fra Regionrådet fikk både Ringerike, Hole og Jevnaker sendt drøye 20 personer til et to-dagers kurs med Ben Furman for å bli Jeg kan!-ambassadører. Det har så langt resultert i fem kurs for foreldre i de tre kommunene, til stor begeistring. En mor sa at hun likte kurset fordi det var likeverdig. At det bød på en ny måte å se barna på som skapte forandring. Da følte jeg at vi hadde lykkes, forteller Nanna Kristoffersen. Ønsker og trippelros For Ingvild Hasund var det ikke bare verktøyene, men også møtet med flere foreldre i samme situasjon som hjalp. Det var ikke vi som var helt idioter. Også andre slet med barna sine. Det positive fokuset i LØFT gjorde det lett å dele erfaringer og hjalp oss å snu den negative spiralen vi var kommet inn i, forteller Ingvild. Selma var både trassig og rampete, og maten gikk veggimellom. Det var helt forferdelig og vi var så flaue at vi ikke våget å ta henne med på kafé. Ingvild Hasund 12

13 Vi sa det til hverandre ganske tidlig, at barna skulle ha kommet med en bruksanvisning. Ingvild Hasund Å samarbeide med Selma om nye løsninger ved å involvere henne aktivt gjennom avtaler ga raskt resultater. Et av verktøyene som fungerte godt var å rett og slett forklare Selma hva foreldrene ønsket. Å fortelle hva målet for handlingen var framfor å kjefte, og så komme fram til en felles avtale for å nå målet. Jeg sa blant annet at det ville gjøre meg glad om hun klarte å lytte til og gjøre det de voksne sa. Vi inngikk så en avtale om at hun skulle øve på det, noe også barnehagen samarbeidet med oss om. Det gikk ikke lang tid før effekten viste seg, forteller Ingvild. Det negative maset fra foreldrene var erstattet med utfordringer for lille Selma, og hun gikk ivrig til verks for å mestre. Når hun lyktes ventet ikke bare ros, men trippelros. Trippelros var en annen ting vi lærte på kurset. At vi ikke bare skulle rose en gang, men gå aktivt inn og spørre videre, forteller Ingvild. Beundringen av et maleri stanset ikke lenger ved «så fint!», men fortsatte med «hvordan har du gjort det?» etterfulgt av ny ros. Det førte til en helt ny situasjon for hele familien. Det å kunne gi henne en mestringsfølelse ved å bekrefte gjennom trippelros endret hverdagen. Det var godt for både henne og oss, og det positive fokuset gjorde at hun fikk lyst til å gjøre som vi sa, sier Ingvild. Alt vi lærte på kurset er veldig logisk og gjennomførbart, men det er ikke så lett å komme på slike løsninger når man som fersk forelder står midt i situasjonen og holder på å eksplodere, sier hun. GØY Å LAGE AVTALER Metodene kurset presenterte, og øvelsene de fikk med seg som hjemmelekser, førte til en ny bevissthet som har satt seg i ryggraden. Når vanskelige situasjoner oppstår nå vet både foreldre og barn at de kan løse floken sammen. Jeg tenker ikke så mye på metodene lenger for de kommer av seg selv. Nå vet jeg å holde fokus på hva jeg ønsker å oppnå i en situasjon og tenker langsiktig framfor å bli barnslig, sier Ingvild. Selma kommer gyngende over gulvet på en tøyhest. Husker du det, Selma? Da mamma gikk på kurs, at vi øvde på å lage avtaler? Selma nikker energisk og smiler. Det er tydelig at det ikke bare er mor som syntes kurset var gøy. Øvelsene og avtalene ble forbundet med noe morsomt for alle parter, og det førte til at Ingvild nådde de målene hun hadde satt seg ved kursstart. På siste kurskveld ble det klart at alle hadde klart å bli bedre på punktene de hadde satt seg som mål. Den positive følelsen det ga ble et løft i seg selv, avslutter Ingvild. l 13

14 14 «den videregående skolen har som mål at alle elever gjennom hard jobbing skal klare å bli gode i alt. Vi tror det er feil holdning, blant annet fordi veien til å føle seg mislykket da blir så kort.»

15 aktuelt løft Alle kan bli gode i noe Frafallet i den videregående skolen er urovekkende høyt. Man snakker om rundt 30 prosent. Men det finnes måter å komme tilbake til folden igjen. tekst Ingeborg Wiese foto colourbox, privat Elever som faller ut av videregående skole er ofte ungdom som har opplevd mange nederlag også gjennom de ti årene i grunnskolen. De er på ulike måter sårbare i forhold til måten de blir møtt på når de begynner på de siste tre årene. De vet mer om alt hva de ikke får til enn hva de kan, og de har blitt utredet mer for sine svakheter enn sine styrker. Utsatt ungdom med lav selvfølelse fra tidligere skoleerfaring er nødt til å bli møtt på en annen måte i den videregående skolen, for at de skal velge å fortsette. Et helt annet tenkesett, rett og slett, hvor styrkene får fokus framfor svakhetene. Altfor mange i dag er dessverre utredet på sin mislykkethet, sier Bjørn Hauger. Han er partner i LentSareptas AS, som arbeider med styrkebasert læring. Alle kan bli gode i noe Hans arbeidsområde er hele landet, men det er særlig Buskerud fylkeskommune som har ønsket et samarbeid for å få tallet på «drop-outs» ned, og for å skape bedre læringsmiljøer i den videregående skolen. Som et ledd i dette ble Arbeidsinstituttet i Buskerud (AIB) etablert, et opplæringstilbud for ungdom med plass til rundt 200 elever. Dette er ungdom som av ulike årsaker har sluttet eller aldri begynt i den frivillige videregående opplæringen. I følge Hauger blir elevene her møtt med sine styrker, blir bevisst dem og får anledning til å utvikle dem videre. Den ordinære videregående opplæring har et mål om at alle elever gjennom hard jobbing skal klare å bli gode i alt. Vi tror det er feil holdning, blant annet fordi veien til å føle seg mislykket da blir så kort. Men vi tror at alle kan bli gode i noe, og det er om å gjøre å bli seg bevisst egne kvaliteter. De fleste av oss tåler det å ikke bli gode i alt, så lenge vi er gode i noe. Arbeidsinstituttet i Buskerud har mange elever som tilhører gruppen «de oppgitte», men som blomster og trives i det nye læringsmiljøet. Mange velger også å gå tilbake til ordinær videregående skole etter hvert. Suksesshistoriene er blitt så mange at instituttet blir trukket fram som et av de mest spennende læringstiltak i forhold til denne målgruppen, forteller han. Identifiserer suksesser Bjørn Hauger har hele tiden jobbet tett med personalet ved Arbeidsinstituttet i Buskerud, for å bistå dem med å møte elevene ut fra hva de lykkes med og får til. Det er vanskelig å møte elevene helhetlig hvis man ikke er i en organisasjon som også jobber helhetlig. Skoleledelsen og lærerne er nøkkelen til å lykkes for å oppnå styrkebasert læring i praksis. Han har også veiledet ledelsen ved flere ordinære videregående skoler i fylket, men erfarer at det ikke er så enkelt å snu et rådende tenkesett som fokuserer på alt det elevene ikke får til. I tillegg ser han at mange lærere opplever seg styrt og kontrollert i skolehverdagen. De må stadig forholde seg til nye tiltak, nye opplæringsprogram som underbygger synet på at vi ikke er gode nok, ikke kan nok. Det er ikke lett for den enkelte lærer å endre måten å møte elever på, selv om de gjerne vil og kanskje til og med ser at det bor ressurser i enkelte elever som aldri kommer til sin rett. Internasjonal forskning viser at nøkkelen til suksess i skolen er å finne ut av hva man lykkes i. Både skoleledelsen, den enkelte lærer og elevene trenger å bli trent i å identifisere suksesser, og de trenger et språk for dette slik at det ikke blir for generelt, forklarer Bjørn Hauger, v 15

16 aktuelt løft «håp er en sosial ferdighet som må trenes. ungdom som har støtt på stadige nederlag må trenes til å tro at de kan klare å skape seg et godt liv, at de har egne styrker og er kompetente mennesker.» Bjørn Hauger som er utdannet sosiolog og pedagog. Som eksempel forteller han om eleven som var dårlig i det meste på skolen. Da han ble spurt om noe han lykkes i, tross alt, kom han til slutt fram til at han var god i gym. Kanskje ikke den beste fysisk sett, men han var en god lagspiller. Han hadde fått ros av læreren for å få i gang lagspill, ha gode pasninger og blikk for sine med spillere. Dette «dro» de videre til mattetimen, og kom fram til at han også her hadde vist evner som god lagspiller. Det ga ham ny glød og tro på at han kunne få til matte, han også. Når ungdom gis muligheten til å bli bevisst egne kvaliteter, er det forbløffende hva de får til. For mange kan dette kanskje virke veldig enkelt og naivt, men det handler ikke om å unngå problemene men å ta tak i dem på en offensiv måte. Det er viktig å være opptatt av mål, av hva det er mulig å få til, understreker Hauger. Bygger på positiv psykologi Styrkebasert læring bygger på tenkningen rundt positiv psykologi. Noe av det viktigste for å lykkes med anvendt positiv psykologi og styrkebasert læring, er å klare å gi slipp på tidligere negative inntrykk og forestillinger. De fleste lærere har dannet seg «bilder» av sine elever, om at han er sånn og hun er sånn. Slike bilder kan være en hindring i arbeidet med å lete fram elevens sterke sider. Men også for lærere blir oppgitte elever en suksess når de får vist at de også er gode i noe, om ikke i alt. Vi henter mye av våre metoder fra psykologi, men vi er svært opptatt av ledelse og organisasjonsstruktur. Det å skape en kultur for læring og inkludering. Styrkebasert tenkning består av læringsverktøy som er veldig praktisk og som bidrar til å skape indre motivasjon for egen læring. Det handler faktisk mye om håp. Håp er en sosial ferdighet som må trenes. Ungdom som har støtt på stadige nederlag må trenes til å tro at de kan klare å skape seg et godt liv, at de har egne styrker og er kompetente mennesker. Gjennom håp kommer indre motiverte handlinger, for håpet er en motivasjonell kraft, forklarer Bjørn Hauger. Den indre motivasjonen er grunnleggende for all læring. Den ytre motivasjonen kan ha betydning ved at andre har positive forventninger til deg, men ytre motivasjon styrt av krav, sanksjoner eller belønning, tror Bjørn Hauger har liten effekt. Nye spørsmål gir nye svar Et godt læringsmiljø er alles ansvar ved en skole. Hauger mener at det snakkes for mye i dag om individuell læring, og individets ansvar for egen læring. Han mener at elevene er en ressurs for fellesskapets læring. Det er viktig å skape felles faglige læringsmål og en fellesskapskultur for læring. For å bli god og trygg til å presentere muntlig, kreves for eksempel gode lyttere. Det er bare fellesskapet som gjør elever gode i muntlig. Det er helt naturlig at elever lærer av hverandre, samtidig som det er plass for forskjellighet og ulik livskompetanse. I Buskerud har styrkebasert læring gitt så oppløftende resultater, og ikke bare ved Arbeidsinstituttet i Buskerud, at rådmannen i fylket vil at denne måten å arbeide på skal bli rådende. Det vil si at alle skolene i fylket skal få veiledning i blant annet en ferdig utviklet metodikk for elevsamtaler. Vi kan alle forestille oss betydningen av å bli sett og møtt på en ny måte. Å bli stilt spørsmål som aldri noen har brydd seg med å stille oss før. For ett er sikkert: Stiller du andre spørsmål, får du andre svar. Mye av dette er kjente erfaringer, og til alle tider har begavede pedagoger forstått nettopp dette. Vårt bidrag er først og fremst en metodikk for hvordan man kan anvende denne kunnskapen, avslutter Bjørn Hauger. l 16

17 aktuelt oppvekst i cyberspace Etter avtale med barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling ved Sørlandet sykehus HF gjengir vi her utdrag av svartjenesten på nettstedet Nettstedet er spesielt for barn og unge med psykisk syke foreldre. Svartjenesten besørges både av brukere og fagfolk. innspill kronikk morild Skyver morens plager vekk Hun føler seg som en isklump fordi hun ikke klarer å snakke med moren sin om hennes angst og depresjoner. Jeg er ei jente på 20 år. Min mamma har gjennom hele min oppvekst hatt angst og depresjoner. Jeg har aldri «forholdt» meg til det. Vet ikke hvordan jeg skal forklare. Vi snakker aldri om det. Husker det har blitt snakket om i min barndom, men jeg har aldri kunnet snakke om det. Jeg har alltid tatt i mot den informasjonen jeg har fått, uten å stille spørsmål eller ha en samtale om dette. Husker heller ikke hvor mye informasjon jeg fikk i barndommen. Men så lenge jeg kan huske har jeg visst at mamma var psykisk syk. Men jeg har egentlig aldri kunnet «se» det selv. Vanskelig å forklare hva jeg mener. Men har aldri snakket med noen om det, verken famlie eller venner. Hadde noen spurt meg hvordan det er å leve med en psykisk syk mamma hadde jeg ikke hatt noe svar. I forrige uke, etter å ha vært bra lenge, sa mamma til meg at hun hadde angst og var deprimert. Jeg fikk bare lyst til å stikke av, «leke» at hun har det bra. Får dårlig samvittighet fordi jeg ikke bryr meg mer. Men jeg klarer ikke å snakke om det. Jeg klarer ikke engang å spørre hvordan det går. Er det noe galt med meg? Jeg liker å innbille meg at jeg bryr meg om andre. Ser egentlig for meg at jeg kunne ha likt å jobbe innen psykiatri. Kanskje fordi jeg selv har hatt mange vansklige tanker (anngående noe annet), og vært så heldig å møte en fantastisk person som har hjulpet meg med disse (vedkommende arbeider ikke i psykiatri). Men når det kommer til min egen mor så er jeg altså en isklump... Hvorfor er det sånn? Jeg vil ikke at det skal være sånn, men vet ikke om jeg har mot eller vilje til å klare å endre dette. A Hei! Jeg skjønner veldig godt hvordan du har det. Jeg vokste opp med en psykisk syk mor. På et tidspunkt i barndommen valgte jeg rett og slett å skyve det hele bort. Jeg skjøv den lille redde og for virrede jenta langt der inne der ingen kunne se henne og jeg ikke kunne kjenne henne. Jeg bestemte meg for at jeg aldri skulle kjenne på alle de forvirrede tankene og følelsene som min mor skapte i meg. Dette holdt helt til jeg var 37 år og fikk meg en psykisk knekk som gjorde at jeg måtte søke hjelp. Jeg skulle ønske at jeg ikke hadde tatt denne bestemmelsen. For alle disse minnene, tankene og følelsene var jo ikke borte, de var bare så godt gjemt. Og jeg klarte heller aldri å gjemme dem helt. De hadde en tendens til å dukke opp når jeg minst trengte dem, når jeg var sliten eller redd. Da jeg først fikk hjelp oppdaget jeg hvor bra det var å tørre å ta fram alt sammen igjen, kjenne på alle følelsene jeg hadde fortrengt. Jeg hadde trodd at jeg måtte skyve dem bort for å få et godt liv, men faktisk var det motsatt. Det gjorde veldig vondt der og da, men det førte til så mye godt. Jeg pleier å kalle det for godtvondt. Du skriver at du allerede har kjent på dette, siden du har klart å snakke med noen du stoler på om andre vanskelige ting i livet ditt. Det er flott! Når du skriver at du er en isklump i forhold til din mor får jeg noen tanker om at dette kanskje var din måte å beskytte deg mot det som var vondt og vanskelig i forbindelse med din mors sykdom. Det er fint at vi mennesker er i stand til å beskytte oss selv, og det er bra at du klarer å skape avstand til hennes sykdom i stedet for å bli oppslukt av den men som du selv skriver, ønsker du ikke at det skal være slik. Det er ikke noe godt å være en følelsesmessig isklump. Kanskje det nå er på tide at du tar fram det som har vært skjøvet bort så lenge? Finne noen du stoler på som du kan sortere litt i tanker og følelser sammen med? Kan du snakke med den personen du snakket med om de andre vanskelige tingene i livet ditt? Sønnen min som nå er 23 år sier at det viktigste vi gjorde for ham da jeg var syk var å snakke med ham om det, selv når han ikke ønsket det. Jeg har også oppdaget hvor viktig det er å kunne snakke om det som kan virke for vanskelig å snakke om. Vennlig hilsen Ellen 17

18 18 «relasjonene vi klarer å utvikle er skapt gjennom kommunikasjon.»

19 fag artikkel Negativ kommunikasjon bryter viljen til samarbeid Løsningsfokusert tilnærming tilbyr et repertoar av effektive og positive verktøy for kommunikasjon. illustrasjonsfoto colourbox Barn og unge møter i dag et samfunn i Norge som er kompleks og krevende. De trenger fra første stund trygge, tilstedeværende og kommuni serende voksne, som vil dem vel. Voksne kan i beste mening oppføre seg slik at barn og unge faktisk opplever det motsatte. Uten å ville det, men rett og slett fordi voksne kommuniserer negativt, bryter de samarbeidsviljen hos barna, skaper utrygghet og opplevelser av ikke å være verdsatt. Dette kan gi alvorlige konsekvenser for barn og unge. Det handler om voksnes kommunikasjonsferdigheter like mye som intensjonene. Løsningsfokusert tilnærming tilbyr et repertoar av effektive og positive kommunikasjonsverktøy. Både forskere og folk flest har lenge visst at sosial tilknytning, med alt det innebærer av relasjoner og ferdighetsutvikling, er en nødvendig base for å utvikle det potensialet hvert enkelt barn har. Barn trenger en god porsjon mestringsforventning 1, det vil si tro på seg selv, for å realisere sitt potensial. Våre barn trenger også å utvikle resiliens, som betyr å kunne mestre utfordringer og vanskeligheter slik at man lander på beina igjen. Disse ferdighetene utvikler man på mange arenaer når man vokser opp i familien, på skolen, i fritidsaktiviteter, og blant jevnaldrende. Kvaliteten på relasjonene vi har med mennesker rundt oss under oppveksten gjør oss mer eller mindre rustet til å takle livet og de utfordringene og belønningene vi møter. Relasjonene vi klarer å utvikle er skapt gjennom kommunikasjon. Det vi kan kalle vår sosiale virkelighet blir til når vi kommuniserer med menneskene rundt oss og inngår i en kontinuerlig påvirkningsprosess mellom oss og dem. Fenomenet er beskrevet i den sosiologiske teorien som heter sosial konstruk tivisme. Både foreldre og profesjonelle som jobber med barn og unge trenger en kommunikasjon som synliggjør og forsterker barns styrker og ressurser, slik at potensialet kan utvikles og resultere i kompetente og resiliente unge mennesker. Vi finner slike kommunikasjonsmåter til både hverdagslivet og som profesjonelle i repertoaret i Løsningsfokusert tilnærming, kjent som LøFT i Norge. Historien om Jonas 5 år Historien om Jonas, som er 5 år og går i barnehage, forteller om noe av det sentrale i LøFT. Historien er sann og den er som følger: Jonas, som var 5 år gammel da denne hendelsen fant sted, var en krevende og utfordrende gutt for både de voksne og de andre barna i barnehagen. Han var så krevende at de voksne etter hvert snakket mye om problemene rundt ham. Etter hvert vokste historien til også å handle om familien rundt Jonas. Her fant man forklaring på hvorfor Jonas var så vanskelig. Bygda var Skagerak Consulting AS er et konsulenteiet bedriftsrådgivningsmiljø som jobber med utvikling av virksomheter i privat og offentlig sektor. Ved å bidra til resultatforbedring og kompetanseøkning hos våre oppdragsgivere, satser vi på å være et ledende rådgivningsmiljø innen vårt kjerneområde. Vivian Luth-Hanssen har LøFT og Appreciative Inquiry (verdsettende organisasjonsutvikling) som spesialområde. Hun tilbyr Norges eneste sertifiseringsprogram i LøFT. Se nærmere på v 1 Mestringsforventning er oversettelse av begrepet «self-efficacy» av Albert Bandura 19

20 fag artikkel liten, og mange i barnehagen kjente til familiens problemer ellers. De fleste av oss har enten hørt eller deltatt i denne typen samtale om andre mennesker. Et vendepunkt Det kom til et punkt, hvor personalet sammen med styreren bestemte seg for å forandre på dette. De ble enige om at de framover bare skulle snakke om Jonas, hvis de hadde noe nytt og annerledes å si om ham. Det gikk et par uker før noen sa noe om Jonas. I løpet av den tredje uka kom den første kommentaren om noe nytt og annerledes. Fra det tidspunktet vokste det fram en ny samtale om Jonas. Det pussige var, syntes personalet, at parallelt med endringen de gjorde i deres måte å snakke om ham på, så forandret Jonas seg til å være mer som de andre barna i barnehagen. Noen ganger var han krevende og noen ganger var han en glede. Det er mulig å velge fokus De undret seg over hva som skjedde, og diskuterte seg i mellom hva dette kunne skyldes. Flere av dem var inne på at deres eget skifte i sitt fokus på ham, gjorde at de kommuniserte på en ny måte, både verbalt og nonverbalt. Jonas fikk et nytt samspill med de voksne, som ga ham mer rom for å være hele seg. Dette smittet videre på barneflokken. Andre var inne på idéen om at det kanskje ikke engang var Jonas som hadde forandret seg, men derimot de voksne som oppfattet ham på en annen måte. De snakket om at de tidligere hadde skapt negative forventninger til Jonas. Disse kom til uttrykk gjennom kommunikasjonen og samhandlingen, og trigget Jonas på en negativ måte. Han levde opp til forventningene. De hadde etablert en negativ spiral for ham. Ved å skifte fokuset og se etter andre ting ved ham, hadde de åpnet opp for flere måter å kommunisere og samhandle med ham. Dette satte i gang en positiv spiral og et miljø hvor Jonas fikk mer rom til å være seg selv. «personalet i barnehagen oppdaget at de kan velge hvilket fokus de vil oppleve menneskene rundt seg ut fra, og betydningen dette fokusvalget har.» Språk skaper vår sosiale virkelighet Hva forteller denne historien om LøFT? Den bærende idéen i LøFT er at mennesker skaper sine liv i kommunikasjon og samhandling med omgivelsene. Måten vi snakker sammen med andre om oss selv har betydning for hvordan vi lever livet. Måten andre snakker om oss har også stor betydning for hvordan vi lever. Vi skaper forventninger for oss selv og hverandre, som har en tendens til å bli selvoppfyllende profetier. Det har rett og slett en tendens til å bli mer av det vi gir oppmerksomhet og snakker om. Derfor er det viktig å tenke over hvilket fokus vi velger og hva vi snakker om. Vi kan lett skape negative selvoppfyllende profetier uten å ville det. Vi trenger å snakke mer om det vi ønsker oss i forhold til hverandre og mindre om det vi ikke ønsker oss. Personalet i barnehagen oppdaget at de kan velge hvilket fokus de vil oppleve menneskene rundt seg ut fra. De oppdaget hvor stor betydning dette fokusvalget har. Barnehagestyreren har senere fortalt, at Jonas har utviklet seg positivt, og at han nå er en kjekk ung mann med mange planer og gode utsikter i livet. Positive forskjeller Jonas var heldig, fordi personalet gikk på leting etter «positive forskjeller» i hans oppførsel og var enige om å omsette det til «løsningssnakk». Løsningsfokusert kommunikasjon fokuserer på og etterspør positive forskjeller. Det vil si noe som er bedre enn noe annet. Det kan være i fortiden, nåtiden eller i fremtiden. Et mye brukt LøFT spørsmål er; «Hva er/var annerledes når/da det er/var bedre?» Vi jakter på positive og optimistiske forskjeller gjennom det man kan kalle løsningssnakk. Det skal ikke forveksles med at man overser det negative. Det er heller slik at man også i det negative ser etter de positive forskjellene. I historien over begynte personalet gradvis å oppdage og snakke om de positive forskjellene i forhold til Jonas. Dette ga ham en helt ny opp levelse av anerkjennelse. Både små og store mennesker har et behov for anerkjennelse og tilhørighet. Med utgangspunkt i løsningsfokusert tenkning velger vi å se etter livskompetansen som allerede finnes for å kunne synliggjøre den, ettersom den er plattformen for videre utvikling. For å utvikle stor nok tro på oss selv til å møte utfordringer trenger vi en viss mengde anerkjennelse fra våre omgivelser. Positive følelser Løsningsfokusert kommunikasjon stimulerer positive følelser som tilfredshet, stolthet, glede, håp, trygghet, og tilhørighet gjennom fokus på de positive forskjellene. Vi får da anledning til å oppleve oss selv som «den beste varianten» av oss selv i møte med andre. Ifølge Barbara 20

21 Fredrickson (Fredrickson, 2009) skaper disse følelsene genuin positivitet, som på både kort og lang sikt bedrer vår kreativitet, læringsevne og resiliens. Hennes teori (Broaden and building theory) om hvordan genuint positive følelser både utvider vår kognitive kapasitet og bygger opp menneskers mentale, psykologiske, relasjonelle og fysiske ressurser, gir oss god forståelse av hvor viktig det er med en anerkjennende holdning og løsningsfokusert kommunikasjon i møte med andre mennesker. Unntak en gullgruve av muligheter En viktig idé i løsningsfokusert tenkning er at ingenting er stabilt og at alt er i forandring. Dette fører til konseptet om «unntak». Unntak er de gangene man kan forvente at problemet er tilstede, men av en eller annen grunn, så er det mindre eller borte. Unntak er en form for positive forskjeller som det kan være stor hjelp å oppdage og analysere, og som er en viktig del av løsningssnakk. En mamma fortalte om et eksempel på et unntak i hverdagen, da hun fortalte om sine to små døtre. De satt sammen rundt kveldsmaten alle tre og snakket om problemet den minste jenta hadde med å holde seg tørr om natta. Storesøster, som var observant, hadde lagt merke til at lillesøster ikke alltid tisset i senga om natta. Hun hadde sett at de gangene søsteren ikke drakk melk til kveldsmaten tisset hun heller ikke om natta. Altså et unntak. De ble alle tre fort enige om at lillesøsteren skulle prøve det ut, og det viste seg å stemme! Jenta sluttet å tisse i senga om natta. Ønsker om endring På samme måten som synliggjøring av unntak gir grunnlag for håp og tro på seg selv mestringsforventning, så kan utforsking av våre ønsker om endring også forløse positiv energi og handling. Samtaler om håp og ønsker for fremtiden er også en sentral del av LøFT repertoaret. Et så enkelt spørsmål «en viktig idé i løsningsfokusert tenkning er at ingenting er stabilt og at alt er i forandring.» som; «Hva ønsker du deg i stedet for?» når klagene vedvarer, kan snu samtalen til et mer konstruktivt fokus. Steve de Shazer (se under) formulerte på et tidspunkt «mirakelspørsmålet», som etterspør forskjellen i det daglige livet, når problemene mirakuløst er borte. Mirakelspørsmålet har siden blitt et slags varemerke på løsningsfokusert tilnærming. Historien bak LøFT Det er særlig Insoo Kim Berg og Steve de Shazer fra Milwaukee i USA som var sentrale i fremveksten av LøFT og som fortsatte å prege utviklingen helt til deres død for noen år siden. De samlet en gruppe som jobbet med familieterapi og hadde fokus på å identifisere hva de gjorde sammen med klientene, som førte til raske og bæredyktige løsninger. Det førte til at de skrelte bort tanker og idéer, teknikker og annet som ikke direkte førte til bedring for klientene. De ble stående igjen med noen enkle idéer og framgangsmåter som har blitt stående som tilnærmingens essens fram til nå. Tilnærmingen ble kjent som Solution Focused Brief Therapy. Dette begrepet brukes fortsatt på terapifeltet. Etter hvert som tilnærmingen har spredd seg til andre bruksområder, har den fått navnet «Solution Focused Approach» på norsk «løsningsfokusert tilnærming» med akronymet «LøFT», som ble introdusert av Gro Johnsrud Langslet. Det finnes ikke en «LøFT-teori» i den forstand at det finnes en teoretisk forklaring på hvordan og hvorfor LøFT virker som det gjør. Ikke desto mindre er man enige i dag om at LøFT både er sosialkonstruktivistisk og systemisk. LøFT er systemisk i den forstand at man benytter relasjonelle spørsmålssekvenser for å utforske effekten av positive forskjeller i hverdagen. Men systemteori brukes ikke som en kausal forklaring på eksterne forhold som skal endres for å skape bedring. I det internasjonale LøFT miljøet pågår det en intens diskusjon om betydningen av å utvikle en teori om hvordan LøFT virker. Mange mener at man bør gjøre det for å gi tilnærmingen akademisk troverdighet. Andre mener derimot at det vil svekke den unike kvaliteten, som man tilskriver mangelen på en endringsteori. Avsluttende betraktninger Som beskrevet er LøFT et repertoar av praktiske framgangsmåter i kommunikasjon som bidrar til gode samarbeidsrelasjoner, håp for fremtiden og kreative løsninger. Ettersom det ikke er basert på teorier er det enkelt å lære seg og å ta i bruk. Repertoaret kan brukes i hverdagen og som profesjonell tilnærming i hjelpearbeid, veiledning, og annen utvikling av mennesker. l Referanser: Borge, Anne Inger Helmen (2007) Resiliens i praksis. Teori og empiri i et norsk perspektiv, Gyldendal Fredrickson, B. L. (2009). Positivity: Groundbreaking research reveals how to embrace the hidden strength of positive emotions, overcome negativity, and thrive. New York: Crown. 21

22 innspill strømninger Mona-Iren Hauge Har en doktorgrad i psykologi, og har i mange år forsket på barn og ungdom, med et særlig fokus på utviklingspsykologiske og kulturpsykologiske aspekter. Hun har skrevet flere vitenskaplige artikler om betydningen av etnisitet, kjønn og alder i unges utviklingsforløp. Jon-Håkon Schultz Utdannet allmennlærer og har en doktorgrad i spesialpedagogikk. Han arbeider som forsker med temaer som ungdom og rusmidler, kjønnslemlestelse og barn som er påvirket av krig. Han har skrevet flere fagbøker om barn og ungdom i krise. Begge ansatt som forskere i barneseksjonen ved Nasjonalt Kunnskapssenter om Vold og Traumatisk Stress (NKVTS). Senteret skal bidra til økt kunnskap om helsemessige og sosiale konsekvensene som vold og traumatisk hendelser kan medføre for barn, ungdommer og voksne. Er LØFT nytt, eller mest gammelt nytt? Nye programmer om mobbing, konfliktløsning og psykisk helse strømmer inn over barnehager, skoler og arbeidsliv. illustrasjon hege wedø Vi starter i det lyriske hjørnet med en bølgemetafor: Det skyller en bølge inn over landet. Med sterke understrømninger skylder bølgen inn i barnehagen, inn skoleporten og inn på helsesøsters kontor. Det som løftes opp og bæres av de brusende bølgene er den nye generasjonen av manualbaserte programmer. Dette er programmer som systematisk skal forebygge og løse komplekse mellommenneskelige problemer. Noen av programmene er fundert på det som kalles evidensbasert praksis som bygger på systematiserte erfaringer og forskning. For å følge disse programmene må en gjerne følge en detaljert manual som skisserer framgangsmåten og for å lære denne må en som oftest gå på kurs. Tillatelse for bruk av programmet får du ikke før du har deltatt på sertifiseringskurset og betalt avgiften. Onde tunger vil ha det til at prisen på sertifiseringen ofte er omvendt proporsjonal med kursets innhold: Altså jo dyrere kurs jo mindre faglig innhold. Vi vet hva som virker Men la oss gå litt grundigere til verks. Det finnes altså flere typer av de moderne programmene. Som forskere må vi innrømme at vi har stor sans for de evidensbaserte som bygger på forskning. Det er relativt stor enighet om at vi i dag på flere områder vet mer om hvilke metoder som virker for utsatte barn enn hvordan man skal få tiltakene ut til barna som trenger dem. Vi vet eksempelvis at de risikoutsatte barna får bedre nytte av tiltakene dersom tiltakene iverksettes så tidlig som mulig. Men vi er altså ikke like gode til å lage systemer som fanger opp risikobarna slik at de får nytte av tiltakene og metodene som man vet fungerer. Eksempler er programmer for å motvirke atferdsproblemer, psykososiale problemer, lese- og skrivevansker og andre former for lærevansker. Gjennom forskning har en dokumentert at programmene har effekt, de fungerer. Det kan imidlertid være en utfordring at programmene tidvis har omfattende og rigide manualer eller bruksanvisninger som må følges. Noen av programmene er opprinnelig utviklet i USA, der det ser ut til at eksempelvis lærere har tradisjoner for å være mer trofaste mot manualen enn hva norske lærere er. Norske lærere ser ut til å være mer trenet til selv å utvikle planer i opplæringen og er mer selvstendige i valg av metoder og framgangsmåte. Og akkurat her er vi ved kjernen av en ikke ubetydelig motstandsfaktor lærerens selvstendighet i undervisningen i motsetning til det å skulle la seg styre av en manual. Lærerne står i komplekse mellommenneskelige situasjoner, og med å delta i programmer blir en stilt overfor valget om å skulle følge egen pedagogisk intuisjon eller følge manualens noe statiske tiltak. Flere av disse programmene har imidlertid blitt tilpasset norske forhold og dermed imøtegår mye av de kulturelle utfordringene. Samtaleprosessen vesentlig for LØFT De forskningsbaserte programmene er et resultat av et skifte innen forskningen. Det har vært en bevegelse fra å forske på enkeltindivider og grupper for så å gå over til å lage systematiske studier som sammenfatter resultater fra mange enkeltstudier. På bakgrunn av slike oppsamlingsstudier får vi det som kalles for evidensbasert forskning. Og det er på denne forskningen de evidensbaserte programmene hviler. I denne utgaven av Voksne for Barn har programmet Løft blitt behørig presentert. Programmet har et særskilt fokus på konflikthåndtering. Løft tilhører de andre programmene, den gruppen som ikke er evidensbasert. Vi har lest oss til at Løft er et repertoar av praktiske kommunikasjonsmåter og hviler på en bærende idé om at en ikke trenger å utforske eller forstå de bakenforliggende årsaker til konflikten før en tar fatt på løsningsprosessen. Fokuset ligger først og fremst på samtaleprosessen i seg selv framfor tiltak og løsninger. Videre er det som skiller programmet fra andre løsningsstrategier at Løft skal være systematisk fokusert på de små positive forskjellene som skaper positive følelser. I prosessen jaktes det på ønsker om endring, hvorpå disse stimuleres til små 22

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Tine Anette, Arbeidsinstituttet

Tine Anette, Arbeidsinstituttet Kronprinsparets fond Å være ung har alltid vært utfordrende. Det handler om å være unik men ikke annerledes. Unge i dag lever i en verden der alt er synlig, der man kan være sosial 24 timer i døgnet uten

Detaljer

Zippys. venner. 2003 Partnership for Children. All rights reserved.

Zippys. venner. 2003 Partnership for Children. All rights reserved. Zippys venner 2003 Partnership for Children. All rights reserved. Zippys venner et program for 1. årstrinn i barneskolen Undervisningsprogrammet har som målsetting å lære barna å identifisere og snakke

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER Innledning Ordet «plattform» betyr grunnlag eller utgangspunkt. Frelsesarmeens barnehagers pedagogiske plattform danner utgangspunkt for alt arbeidet

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

En skolehverdag med læringslyst

En skolehverdag med læringslyst En skolehverdag med læringslyst Troen på enkeltmennesket Arbeidsinstituttet i Buskerud har gjennomført et treårig prosjekt med fokus på nye og mer effektive måter å forebygge frafall på, ved å skape læringsglede

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Psykisk helse inn i skolen?

Psykisk helse inn i skolen? Psykisk helse inn i skolen? Hvorfor og hvordan bruke skoleprogram for å styrke elevenes psykiske helse Brekko 12.mars 2015 Kristin Hatløy Psykiatrisk sykepleier TIPS Rådgiver Psykiatrisk Opplysning Psykisk

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer: Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Siste rapport fra NOVA okt. -13 Dagens ungdom Har det sykt bra Oppfører seg sykt bra men blir de syke av det? Dagens unge er

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Zippys venner. 2003 Partnership for Children. All rights reserved.

Zippys venner. 2003 Partnership for Children. All rights reserved. Zippys venner 2003 Partnership for Children. All rights reserved. Bakgrunn Undersøkelser viser at 1 av 5 ungdommer sliter med sin psykiske helse. Mange barn, unge og voksne strever med å mestre dagliglivets

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Å ruste barn. Derfor drifter Voksne for Barn skoleprogrammet Zippys venner i Norge. 2 Zippys venner. Utdrag fra Kunnskapsløftet

Å ruste barn. Derfor drifter Voksne for Barn skoleprogrammet Zippys venner i Norge. 2 Zippys venner. Utdrag fra Kunnskapsløftet Zippys venner Å ruste barn «til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre og gi hver enkelt elev kyndighet til å ta hånd om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd til og vilje

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Litt generell info om registreringene:

Litt generell info om registreringene: Litt generell info om registreringene: Foreldrene til 5 av barna skrev kommentarer og eksempler, mens to av barna mangler dette. En av foreldrene skrev kun kommentarer på registrering nummer 2. Det gjøres

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013. MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes både i barnehager, grunnskoler og videregående skoler. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlaget for å ta gode valg. Hensikten

Detaljer

Gjennom vår måte å formidle kunnskap og erfaring på, garanterer vi at dere vil få utbytte av våre kurs og workshops.

Gjennom vår måte å formidle kunnskap og erfaring på, garanterer vi at dere vil få utbytte av våre kurs og workshops. RELASJON, RESSURSER OG ROBUSTHET Det er de samme tingene som driver oss om vi jobber med barn, unge eller voksne. Alene, i grupper eller i systemer. Vi fremmer de gode mellommenneskelige relasjonene og

Detaljer

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar?

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Innledning I løpet av ukene i barnehagen 1, oppsto denne situasjonen: Johan på 4 var en

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

Tipsene som stanser sutringa

Tipsene som stanser sutringa Page 1 of 12 Publisert søndag 07.10.2012 kl. 12:00 SLITSOMT: Sutrete barn er slitsomt for hele familien. Her får du gode råd av fagpersoner. FOTO: Colourbox.com Tipsene som stanser sutringa Slitsomt for

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser.

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. Min helse Tar livet tilbake Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. TEKST: GRO BERNTZEN FOTO: Pål Bentdal

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Å sette lesingen i system!

Å sette lesingen i system! Å sette lesingen i system! Det finnes trolig ikke en rektor, spesialpedagog eller lærer som ikke vil skrive under på at lesing er en av de viktigste ferdighetene elevene skal tilegne seg i løpet av grunnskolen.

Detaljer

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Heidi Tanum Innlevert oppgave til ks-utdanning. KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Krisesenteret i Vestfold har forpliktet seg på å jobbe godt med barn. Vi har flere ansatte med barnefaglig kompetanse,

Detaljer

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Side 1 av 5 SLUTT PÅ KJEFTINGA 12 råd til positiv barneoppdragelse Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Kjefting er den klassiske foreldrefellen. Med 12 råd får du slutt på

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Styrkebasert bedriftsutvikling. Pål Tanggaard (Lent)

Styrkebasert bedriftsutvikling. Pål Tanggaard (Lent) Styrkebasert bedriftsutvikling Pål Tanggaard (Lent) Hvordan skape en kultur der vi tar i bruk hverandres styrker, gjør hverandre gode og skaper fremragende resultater? Agenda: 1. Oppvarming og intro om

Detaljer

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager

Detaljer

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme v/ seniorrådgiver Grete Flakk Side 1 Gjøvik 05.11.14 Utfordringer i foreldrerollen foreldre

Detaljer

MOBBING OG KONFLIKT HVOR LIGGER KONFLIKTEN? OSLO 10 NOVEMBER 2015

MOBBING OG KONFLIKT HVOR LIGGER KONFLIKTEN? OSLO 10 NOVEMBER 2015 MOBBING OG KONFLIKT HVOR LIGGER KONFLIKTEN? OSLO 10 NOVEMBER 2015 Mobbeombudet = et folkehelseprosjekt Lavterskeltilbud for elever/lærlinger Veiledning/sparringspartner for ledere og lærere Samordning

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013

Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013 Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013 Tema: Studiemestring, studieteknikk og motivasjon Antall: 166 stk Karakterskala 1-6, hvor 1 = Svært dårlig

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

NOU 2015:8 om Fremtidens skole (Ludvigsenutvalget) poengterer samarbeid, trygghet og gode relasjoner i læringsmiljøet.

NOU 2015:8 om Fremtidens skole (Ludvigsenutvalget) poengterer samarbeid, trygghet og gode relasjoner i læringsmiljøet. MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes i barnehager og skoler opp til videregående. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlag for å ta gode valg. Hensikten er å

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

SØSKEN SJALUSI. SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto

SØSKEN SJALUSI. SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto SØSKEN SJALUSI SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto Slik takler du søskensjalusi Søskensjalusi takler du best ved å vise at du aksepterer barnas følelser selv om

Detaljer

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013. MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes både i barnehager, grunnskoler og videregående skoler. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlaget for å ta gode valg. Hensikten

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Våre åpningstider: Mandager, Babykafè kl 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl 10.00 14.30

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

SOS-CHAT www.kirkens-sos.no. Ann-Kristin Fauske Mathisen daglig leder Kirkens SOS i Hedmark og Oppland 17.desember 2013

SOS-CHAT www.kirkens-sos.no. Ann-Kristin Fauske Mathisen daglig leder Kirkens SOS i Hedmark og Oppland 17.desember 2013 SOS-CHAT www.kirkens-sos.no Ann-Kristin Fauske Mathisen daglig leder Kirkens SOS i Hedmark og Oppland 17.desember 2013 Kirkens SOS Norges største døgnåpne krisetjeneste på telefon og internett. 400 og

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE AUGUST 2011 Hei til alle sammen Så er sommeren forbi og et nytt barnehage år har begynt. Vi vil både få ønske alle de gamle barna og foreldrene velkommen tilbake og også en

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

«Mobbeplan, forebygging av mobbing og tiltak for ULNA-barnehagene»

«Mobbeplan, forebygging av mobbing og tiltak for ULNA-barnehagene» «Mobbeplan, forebygging av mobbing og tiltak for ULNA-barnehagene» Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid! Hva er mobbing? Mobbing er en systematisk handling, der en eller

Detaljer

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Hva menes med psykisk helse? Hvordan har norsk ungdom det? Myndighetenes satsing på skolen Ungdomsskoleprogrammet Alle har en psykisk helse Hva kan vi som foreldre/

Detaljer

Sterk, svak midt-i-mellom «Er du stolt av meg nå, rektor?» Kathinka Blichfeldt Borgen ungdomsskole, Asker

Sterk, svak midt-i-mellom «Er du stolt av meg nå, rektor?» Kathinka Blichfeldt Borgen ungdomsskole, Asker Sterk, svak midt-i-mellom «Er du stolt av meg nå, rektor?» Kathinka Blichfeldt Borgen ungdomsskole, Asker INTRO Mål: Innblikk i skolehverdagen Skolehistorier/eksempler/praktiske verktøy - Hvordan få med

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen. Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Selvledelse Arbeidshefte for leksjon #02 Positiv psykologi. Vida Pluss AS

Selvledelse Arbeidshefte for leksjon #02 Positiv psykologi. Vida Pluss AS Selvledelse Arbeidshefte for leksjon #02 Positiv psykologi Vida Pluss AS Introduksjon... 3 Læringsmål... 3 Positiv psykologi... 3 Tankemodell... 3 Oppgave... 5 Vida Pluss AS... 6 Introduksjon Positiv psykologi

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012 BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer 1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter (August og september) 1 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter: Jeg kan lytte til andre Jeg kan rekke opp hånda når jeg vil si noe

Detaljer

Zippys. venner. 2003 Partnership for Children. All rights reserved.

Zippys. venner. 2003 Partnership for Children. All rights reserved. Zippys venner 2003 Partnership for Children. All rights reserved. Bakgrunn Zippys venner et program for 1. årstrinn i barneskolen Undersøkelser viser at 1 av 5 ungdommer sliter med sin psykiske helse.

Detaljer

Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling

Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1 Se hva jeg ser om barnets sosiale utvikling Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 2 Tidlig utvikling av sosiale ferdigheter Allerede i første leveår samhandler

Detaljer

Bilder Som Døråpnere

Bilder Som Døråpnere Bilder Som Døråpnere Samtaleverktøy i møte med barn og unge som sliter!med livet; med seg selv, sorg, utrygghet, sinne, familiesituasjonen, skolesituasjonen, å føle seg alene, å finne mening I sideseminaret

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak.

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Innledning Læreren er klassens leder. I lærerrollen møter vi elever som setter lederen på prøve. Noen elever finner sin rolle som elev raskt. Mens andre vil

Detaljer

Naiv.Super. av Erlend Loe

Naiv.Super. av Erlend Loe Analyse av ''Naiv.Super'' av Erlend Loe Webmaster ( 21.02.05 19:09 ) Naiv.Super. av Erlend Loe Romanen Naiv.Super. er skrevet av Erlend Loe i 1996 og ble en stor publikumsuksess da den ble gitt ut i 1997.

Detaljer

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

Detaljer