kommunikasjon Norges eneste spesialblad om barn og unges psykiske helse

Transkript

1 for barn og unges psykiske helse Nr. 3 // årgang MAGASINET VOKSNE FOR BARN Løft for foreldre: nå lager selma og mamma avtaler løsningsfokusert korttidsterapi hjelper mange løft har blitt en del av oss, sier helsesøstrene fra notodden barnevernet motiverer unge til å gjøre mer av det de kan nobels fredssenter gjør det morsomt for barn å lære om flyktninger Tema løsningsfokusert kommunikasjon Norges eneste spesialblad om barn og unges psykiske helse

2 Innhold nr 3 // aktuelt barn trives med samarbeid Familien på Ringerike fikk en mye lettere hverdag etter kurset «Løft for foreldre». Alle kan bli gode i noe Buskerud går nye veier for å få ned tallet på «drop-outs» i videregående skole Drømmeskolen Elever hjelper elever til å trives. nobels fredssenter for barn Villas og Olav «møtte» Fridtjof Nansen innspill Kronikken: Grunntanken i løft er at alle mennesker er kompetente og gjør så godt de kan. fagartikkel: Løft bidrar til gode samarbeidsrelasjoner, håp og kreative løsninger, mener Vivian Luth- Hanssen. bekymring: Sønnen har gått fra å være fotballgutt til å bli punkgitarist. Magasinet voksne for barn Utgiver Organisasjonen Voksne for Barn Adresse Stortorvet 10, 0155 Oslo Telefon Telefax e-post vfb@vfb.no Internett vfb.no Bankgiro redaksjonen: Ansvarlig redaktør Generalsekretær Randi Talseth FUNGERENDE Redaktør Ingeborg Wiese, ingewiese@online.no I redaksjonen Charlotte Bergløff, Sidsel Skotland, Therese Borge, Christopher Olssøn Design Grafisk Form as, lill@grafiskform.no Trykk Gamlebyen Grafisk Forsidefoto Christopher Olssøn Abonnement Kr. 350,- pr. år for 5 nummer medlemskap Kr. 350,- pr. år Løssalg Kr. 70,- pr. magasin Opplag ISSN Det må ikke kopieres fra dette blad i strid med ånds verk loven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Husk å oppgi abonnementsnummer ved adresseforand ring eller ved oppsigelse. Magasinet Voksne for Barn har tidligere hatt navnene «Sinnets Helse» og «temamagasin for foreldre OM». 2

3 innspill kronikk randi talseth Generalsekretær, Voksne for Barn FRA PROBLEM TIL UTFORDRING TIL FERDIGHET I «gamle dager» ved etableringen av Mental Barnehjelp, var et av Hovedbudskapene at det finnes ikke vanskelige barn bare barn som har det vanskelig. Parallellen til synet på «problembarn» og fokus på mangler og sykdom er helt klar. En sykeliggjøring av barn og barns reaksjoner på vanskelige forhold er utbredt i vårt samfunn også i dag. Her krysses to ulike synsfelt, for å si det slik; ett i forhold til barn som bærer og symptomet på at noe er galt i samspillet med foreldre eller omverden, det andre den generelle sykeliggjøringen av vanskelige forhold. Det siste tydeligst som en psykologisering av sosiale problemer. Begge disse forståelsene medfører en praksis hvor barn er den som skal «behandles», endres eller som ofte skjer stigmatiseres og utstøtes. I denne utgaven av Magasinet ønsker vi å presentere løsningsfokus i hele sin bredde. Det interessante er at det også har en positiv virkning på alle rundt når kommunikasjonen endrer seg til et løsningsfokus. Det er likevel ikke nok å endre perspektiv, at et problem egentlig handler om at det er noe et barn, eller den voksne for den del, ikke har lært. Vi må også ha verktøy som konkretiserer hvordan vi faktisk kan gjøre dette i praksis. Dette handler først og fremst om kommunikasjon og vår forståelse av det som skjer. Vi tolker og har behov for å plassere det som skjer inn i en ramme. Da er det befriende å bli kjent med LØFT, som viser at det er mulig å trene seg opp til å velge et optimistisk perspektiv! Her møter man en mestringsforventning. Og når det gjelder barn så vet vi jo at: Barn liker å lære noe nytt Barn strekker seg mot nye ferdigheter Barn liker å trene på ferdigheter Barn lærer best når de opplever at det er lystbetont Barn trenger anerkjennelse Barn ønsker å imøtekomme voksne Barn har stor nytte av at vi voksne benytter LØFT! Å oppleve seg selv verdsatt av andre gir tilhørighet. Et godt og positivt samspill med andre gir oss mening. Både å erfare at man mestrer en situasjon og at man er i stand til å bestemme over seg selv, er premisser for utvikling hos alle mennesker. Foreldre som benytter LØFT opplever dette også svært positivt for egen del. Det blir en god sirkel mellom voksne og barn og voksne seg i mellom. Grunntanker i LØFT er at alle mennesker er kompetente og gjør så godt de kan. Alle foreldre vil sine barns beste og alle barn ønsker å samarbeide med de viktige voksne i deres liv. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor Voksne for Barn ønsker å spre dette i hele Norge. Med utgangspunktet for organisasjonen som ble stiftet for 51 år siden bygger vi fremdeles på samme forståelse, selv om vi da ikke kalte det LØFT. Det er et kjennetegn for denne organisasjonen, både at vi er tidlig ute og at vi har et positivt menneskesyn. Vi tror på egne krefter og muligheter for å mestre det som livet byr på. Foto: Christopher Olssøn «Barn har stor nytte av at vi voksne benytter LØFT!» 3

4 små stoff Flere møteplasser Skal Vi opplever at mange stå er usikre på hvor de side skal henvende seg 4 i bladet!!! for å finne gode samtalepartnere. «Møteplass for tenåringsforeldre» fyller dette behovet. Kommende år vil vi skape enda flere møteplasser, sier Vigdis Ersvik i Voksne for Barn (VfB). Hun er prosjektleder for Møteplass. Hun forteller at mer kunnskap er et tilbakevendende tema når VfB møter foreldre. Det tar vi på alvor, og etablerer også rene kunnskapskvelder ut over høsten Her vil vi invitere fagpersoner fra for eksempel rusomsorg, politi, utekontakt og barnevern, forteller Ersvik. Tiltaket er blitt etablert i Oppegård og Bodø så langt, og nye kommuner vurderes fortløpende. Prosjektet Møteplass ble etablert i 2009 med støtte fra Helsedirektoratet. Møteplass annonseres på Foto: Anne Lise Norheim ER DU REDD FOR Å GÅ HJEM? Blir du utsatt for vold eller overgrep? Eller ruser de voksne seg? Da kan du ringe gratis på Vi kan hjelpe deg. Ring også hvis du tror at noen har det sånn. Åpningstid kl på hverdager, døgnåpen i helger og helligdager. Telefon: (gratis) alarm@ no SMS: Telefon fra utlandet:

5 Voksne for Barn underviser helsepersonell i Romania I sommer åpnet Titan-klinikken i Bucuresti, Romanias hovedstad. det er et dagsenter for barn med autisme. Voksne for Barn har vært samarbeidspartner for opplæring av fagpersonell. tekst eirik arnesen illustrasjonsfoto colourbox Å bidra til at barn får det bedre kjenner ingen grenser. Når et barn rammes av autisme rammes samtidig en hel familie. Her kan vi bidra med kunnskap og erfaring på tvers av landegrenser og kulturer, sier fagkoordinator Jan Steneby i Voksne for Barn. At det er åpenhet og flerfaglig dialog rundt behandling av barn og ungdom med autisme er nesten en selvfølge i vår del av verden. I Romania er det ikke nødvendigvis slik. Det var en av utfordringene som møtte Jan Steneby da han høsten 2010 ble involvert i prosjektet. Voksne for Barn har utviklet et opplæringsprogram og Steneby har det siste året blant annet bidratt med å styrke pårørende perspektivet for de rundt 120 fagpersonene som er knyttet til klinikken. Mye taushet En av ambisjonene er at klinikken, som er et dagsenter ved et stort sykehus i byen, skal utvikles til å bli et viktig kompetansesenter i Romania. Denne typen sykdommer har tradisjonelt vært omsluttet med mye taushet både i Romania og andre land i regionen, forklarer Steneby. Samarbeidet kom i stand ved at ledelsen ved klinikken ble kjent med Voksne for Barn sine erfaringer i arbeid med pårørende og brukermedvirkning. Prosjektet er delfinansiert med tilskudd fra norsk EØS-fond via Innovasjon Norge. Opplæringsprogrammet er et utviklingssamarbeid mellom Nasjonalt kompetansesenter for autisme ved Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet og Voksne for Barn, ved prosjektleder Karin Källsmyr. Behov for kompetanse Internasjonal opplæring er ikke oppgaver Voksne for Barn tradisjonelt har vært engasjert i, men det gir oss like fullt utrolig nyttig erfaring og kunnskap, særlig om hvordan ulike kulturer forstår ulike diagnoser. Kultur- og språkforskjeller har gjort opplæringsoppgaven ekstra krevende, men også spennende. Det er nyttig erfaring, forteller Steneby. Titan-klinikken ble offisielt åpnet i juni, og Voksne for Barn sitt oppdrag avsluttet med eksaminering av deltakerne. Tilbakemeldingene fra rumenske fagpersoner bekrefter at undervisningen har vært nyttig, og at det er et betydelig behov for kompetanseheving hos fagpersoner som møter denne gruppen barn og ungdom. l Titan-klinikken i Bucuresti er det første i sitt slag i Romania, og skal bli et nasjonalt kompetansesenter for behandling av autisme. Jan Steneby, fagkoordinator i Voksne for Barn har vært med på prosjektet. 5

6 organisasjonen voksne for barn GRAFISK FORM // Foto: Scanpix Bekymringstjenesten Voksne for Barn Bekymring.no For deg som ønsker råd og veiledning angående barn og unge. Du kan blant annet spørre oss om samværs- og barnefordelingssaker psykisk helse kommunikasjon grensesetting mobbing Vil du være med å gjøre en forskjell? Alle foreldre opplever uro og bekymring for barna sine. Noen så mye at de trenger en god samtale. Voksne for Barn sin bekymringstelefon opplever økt pågang, og nå søker vi frivillige i Oslo-området som kan ta telefoner og besvare eposter. Har du kompetanse innen fagfeltet vil vi gjerne høre fra deg? Vi tilbyr godt arbeidsmiljø, hyggelige og sentrale lokaler, kompetente kolleger men først og fremst en mulighet til å gjøre en forskjell for barn og ungdom. Kontakt Hanne Hope på eller hanne.hope@vfb.no Bekymring.no VOKSNE FOR BARN

7 på direkten Navn: Helga Forus Alder: 32 år stilling: Innsamlingskoordinator Har jobbet i Voksne for Barn: 5 måneder På direkten med Helga Hva holder du på med akkurat nå? Jeg lager en plan for innsamlingsarbeidet i Voksne for Barn. Dette involverer å bli kjent med hva vi holder på med, og snakke med ansatte og frivillige om hvilke erfaringer de har, hva de synes er viktig. Hvis du skal gi tre stikkord som sier noe om hvem Voksne for barn er, hva sier du? Kunnskap, engasjement, solidaritet. Hvis du fikk endre ett forhold i Norge, hva ville det være? Mer medbestemmelse, for både voksne og barn. Hva er viktigst for deg for at du skal ha en god psykisk helse? En meningsfull hverdag, å mestre oppgavene mine, at de jeg er glad i har det bra. Beste barndomsminne? De mange feriene familien min hadde kjørende rundt i Øst-Europa i Gamle Brunen, en stadig mer utdatert brun folkevognminibuss. Vi pleide å kjøre om natten til danskebåten i Kristiansand fra Stavanger, og jeg husker at far bar meg og brødrene mine ut i sengene han hadde rigget til i bilen. Det er et av mine beste barndomsminner, å bli båret halvsovende ut i bilen, og våkne opp på kaien i Kristiansand, på vei ut i verden. HVILKEN BOK VILLE DU ANBEFALE EN VENN Å LESE? Jeg er veldig begeistret for Hannah Arendt, en politisk teoretiker som har skrevet en hel rekke fantastiske bøker. Vita Activa er den av bøkene hennes jeg liker best, og den vil jeg anbefale alle å lese. Den er dessverre ikke kjempeenkel å komme seg igjennom, men vel verdt innsatsen. Hva har gjort deg glad i det siste? Jeg har blitt veldig glad av å jobbe i Voksne for Barn. Jeg trives godt i jobben min og synes den er veldig kjekk og utfordrende. 7

8 aktuelt barn og samvær Nettkjenning informasjonsprosjekt om digitale snubletråder: felles nettspråk Norske ungdommer bruker i snitt sju og en halv time på nettbasert underholdning og dialog hver dag. For mange foreldre er det en fremmed verden, og få ungdommer vil være venn med mamma på Facebook. tekst og foto eirik Arnesen Prosjektet Nettkjenning skal gi voksne og ungdommer et felles språk om vaner og vett med nettbruk. Internett er ikke bare en fabelaktig ressurs for informasjon og underholdning. Det har også sine digitale snubletråder, og mange ikke minst barn og ungdom kan fortelle om mobbing og andre negative opplevelser. Mange foreldre har bare en fornemmelse av hva barna bruker tiden på, og hvilke nettsteder de besøker. I motsetning til eksisterende kampanjer, ønsker vi å rette oppmerksomheten mot samtalen med elever, og gi ungdom og foreldre gode verktøy for å utvikle samarbeid, samtaler og gode strategier for nettbruk. Det er Terje Eckhoff, prosjektleder for Nettkjenning, som forteller dette. Voksne for Barn har utviklet en informasjonspakke, med blant annet eksempelfilmer, som plattform for riktig dialog om god nettbruk. Ingen regler Temaet nettvett er ikke minst viktig for elever i videregående skole. Mye av informasjonen hittil har vært utviklet med tanke på yngre barn. Å appellere til kritisk sans i forhold til bruk av sosiale nettmedier er kjempeviktig også for eldre barn og ungdommer, sier Eckhoff. En undersøkelse gjennomført av Microsoft Norge i samarbeid med interesseorganisasjonen Barnevakten bekrefter dette. Ett av tre barn har ikke noen regler for hvordan de bruker internett. 40 prosent av foreldrene er også usikre på om barna tar nødvendige forholdsregler når de deler informasjon på nett, i følge undersøkelsen. Filter for beskyttelse De unge som vokser opp i dag er første generasjon som har brukt datamaskin og internett hele livet, og har mye nettkompetanse. I undersøkelsen kom det også fram at foreldre flest er klar over de potensielle farene som barn kan bli utsatt for på nett, og er flinke til å snakke med barna om dette. Mange forsøker å begrense barnas nettbruk med å ha regler for hvor lenge en kan være på nett, og enkelte har valgt å sette datamaskinen i stua for bedre kontroll. Rundt en av tre foreldre som er spurt i undersøkelsen forteller at de bruker filtereringsprogram for å beskytte barna på nett. Det viktigste målet med Nettkjenning er at elever skal få styrket kritisk sans i forhold til sosiale nettmedier. Dette skjer blant annet gjennom medvirkningsprosesser, der elevene deltar i INFORMASJONSPAKKE: Elever fra Bodin Videregående skole i aksjon. prosjektgrupper. Et slikt grep gjør at vi øker muligheten for å treffe målgruppen. Elevene blir involvert på en helt ny måte. Det skiller oss fra tidligere kampanjer, og gir en betydelig sterkere involvering fra elevene, forklarer Terje Eckhoff. I prosjektet, som startet ved årsskiftet, har Voksne for Barn samarbeidet med elever fra medier- og kommunikasjonslinja ved Bodin videregående skole i Bærum. Eksempelfilmene er utviklet av Snøballfilm. Informasjonspakken er et utmerket utgangspunkt for felles heving av kompetanse. I tillegg vil det gi elever og voksne et felles språk for gode diskusjoner rundt nettbruk på temakvelder, forteller Eckhoff. Mindre mobbing Undersøkelsen om nettbruk viser for øvrig en gledelig nedgang i antall ungdommer som oppgir at de blir mobbet via internett. 19 prosent forteller at de har opplevd mobbing, mens i en undersøkelse fra 2009 oppga hele 50 prosent at de hadde blitt mobbet på nett. Facebook er den populære sosiale møteplassen på nettet, men det utvikles kontinuerlig nye. Det er krevende å følge med på utviklingen. Det er viktig at elever, lærere og foreldre får et felles språk som de kan bruke, sier Terje Eckhoff. l 8

9 aktuelt løft Tema dette ER Løft LØFT = Løsnings fokusert terapi/tilnærming LØFT er en terapeutisk modell utviklet i USA på 70-tallet av Insoo Kim Berg ( ) med utgangspunkt i familieterapi. Modellen er seinere videreutviklet for britiske forhold av Chis Iveson LØFT bygger på tanken om at klienten er ekspert på eget liv og selv sitter med løsningen Med LØFT skal terapeuten/hjelperen tilstrebe å stille spørsmål fra en «ikke-vitende posisjon», og utforske klientens forståelsesramme Hjelperen er på konstant jakt etter å stille de riktige spørsmålene som fører til utvikling og framdrift hos klienten Målet er å få klienten til å se verdien av å ta gode valg for seg selv, og å finne ut hva som skal til for å få til dette LØFT kan brukes i alle situasjoner der mennesker ønsker forandring og nye løsninger på problemer Løsningsfokusert tilnærming blir benyttet med suksess innenfor alt fra samtaler med enkeltpersoner til arbeid med mindre grupper, organisasjoner og næringsliv Spesielt interesserte kan gå inn på nettstedet Brief:// v 9 illustrasjon hege wedø

10 aktuelt løft fakta LØFT for Foreldre har som mål å styrke de voksne i foreldrerollen gjennom å gi dem praktiske verktøy for å håndtere daglige utfordringer ved barneoppdragelse. Kurset vil gjøre foreldre kjent med de grunnleggende prinsippene i løsningsfokusert psykologi relatert til foreldreskap, og strekker seg over fem kvelder. Kurset er utviklet av psykiater og forfatter Ben Furman og psykolog Tapani Ahola ved Helsinki Brief Therapy Institute. Metoden er en videreutvikling av deres arbeid med «Kids Skills!» løft løftet hverdagen De kommer verken med bruksanvisning eller umbraconøkkel, og kan føre til langt høyere puls enn hva et IKEA-møbel utløser. Så hva gjør du? tekst Charlotte Bergløff foto Christopher Olssøn Vi sa det til hverandre ganske tidlig, at barna skulle ha kommet med en bruksanvisning, spøker Ingvild Hasund (33). Ved kjøkkenbordet på Ringerike sitter Selma (4) og Oscar (2) og spiser hver sin brødskive i ro mens mor ordner på kjøkkenet. Det er lite i dag som tyder på at Ingvild og mannen Simon Poole syntes det var utfordrende å bli foreldre, men slik har det ikke alltid vært. Matbordet ble tidlig en arena for utagering. Selma var både trassig og rampete, og maten gikk veggimellom. Det var helt forferdelig og vi var så flaue at vi ikke våget å ta henne med på kafé, forteller Ingvild. Hvert eneste måltid ble en kamp. De forsøkte alt fra å være strenge til å rose hverandre, men gikk til sist tom for strategier. Å bruke mye stemme gjorde henne bare villere, og det ble vanskelig også for oss voksne å beholde roen. Vi ble rett og slett barnslige og skulle vinne «kampen». Det førte ikke noe godt med seg og vi grudde oss til sist til hvert måltid, innrømmer Ingvild. En annonse i lokalavisen og informasjon i barnehagen ble redningen. Kommunen hadde fått midler fra Regionrådet til å holde kurset «LØFT for Foreldre», og barnehagebestyreren var på jakt etter deltakere. 10

11 Fordelen med LØFT er at det er løsningsorientert framfor problemorientert. Nanna Kristoffersen, Prosjektleder, Ringerike kommune. Det finnes kurs for alt mulig, som valpekurs og, så da vi hørte om LØFT sa vi med lettelse «ja, takk!». Litt tips i forhold til barneoppdragelse var nettopp det vi ønsket oss og dette var jo dessuten gratis, sier Ingvild. Jeg kan!-ambassadører «Dere skal ikke bli instruktører, men Jeg kan!-ambassadører. For unger kan! Derfor skal vi hjelpe dem å lære seg ferdigheter, gi ferdighetene navn, danne heiagjenger og feire sammen når barna er i mål», fortalte Ben Furman da han holdt kurs hos Voksne for Barn i Oslo i Den finske psykiateren er mannen bak «Kids Skills!», en løsningsorientert metode for barn utviklet i samarbeid med psykolog Tapani Ahola ved Helsinki Brief Therapy Institute i Finland. «LØFT for Foreldre» er en videreutvikling av nettopp «Kids Skills!», og kurset strekker seg over fem kvelder. Målet er å styrke de voksne i foreldrerollen ved å gi dem praktiske verktøy for å håndtere daglige utfordringer i barneoppdragelsen. Verktøyene skal inspirere barna selv til å lære seg ulike ferdigheter, løse problemer og kvitte seg med uønsket atferd. «Ta barnas problemer på alvor, men konverter utfordringene til v 11

12 aktuelt løft foreldrekurs: Det var ikke vi som var helt idioter. Også andre slet med barna sine, sier Ingvild Hasund. ferdigheter. Altså, hva må barnet lære seg for å takle problemet sitt? Er det en fobi, lær det å være modig. Er det konsentrasjonsproblemer, øv på å sitte rolig. Er det agressivitet, lær det selvbeherskelse. Men la barna selv få finne fram til ferdigheten og hvordan de har tenkt å tilegne seg den», påpekte Furman da han gjestet Norge. Siden sommeren 2009 har VfB kurset Jeg kan!-ambassadører fra flere steder i landet for å gjøre «LØFT for Foreldre» tilgjengelig for folk flest. Prosjektleder i Ringerike kommune, Nanna Kristoffersen, tok gladelig i mot stafettpinnen. Jeg har lenge ønsket å tilby foreldre et slikt kurs. Et light alternativ til «De Utrolige Årene», som er et program som fungerer svært godt for barn med større atferdsproblemer. I tillegg har kommunen et sterkt fokus på metoden «Langtidsfrisk», så da jeg oppdaget at LØFT er tuftet på den samme løsningsorienterte tankegangen passet dette ypperlig for oss, forteller Nanna Kristoffersen. Med midler fra Regionrådet fikk både Ringerike, Hole og Jevnaker sendt drøye 20 personer til et to-dagers kurs med Ben Furman for å bli Jeg kan!-ambassadører. Det har så langt resultert i fem kurs for foreldre i de tre kommunene, til stor begeistring. En mor sa at hun likte kurset fordi det var likeverdig. At det bød på en ny måte å se barna på som skapte forandring. Da følte jeg at vi hadde lykkes, forteller Nanna Kristoffersen. Ønsker og trippelros For Ingvild Hasund var det ikke bare verktøyene, men også møtet med flere foreldre i samme situasjon som hjalp. Det var ikke vi som var helt idioter. Også andre slet med barna sine. Det positive fokuset i LØFT gjorde det lett å dele erfaringer og hjalp oss å snu den negative spiralen vi var kommet inn i, forteller Ingvild. Selma var både trassig og rampete, og maten gikk veggimellom. Det var helt forferdelig og vi var så flaue at vi ikke våget å ta henne med på kafé. Ingvild Hasund 12

13 Vi sa det til hverandre ganske tidlig, at barna skulle ha kommet med en bruksanvisning. Ingvild Hasund Å samarbeide med Selma om nye løsninger ved å involvere henne aktivt gjennom avtaler ga raskt resultater. Et av verktøyene som fungerte godt var å rett og slett forklare Selma hva foreldrene ønsket. Å fortelle hva målet for handlingen var framfor å kjefte, og så komme fram til en felles avtale for å nå målet. Jeg sa blant annet at det ville gjøre meg glad om hun klarte å lytte til og gjøre det de voksne sa. Vi inngikk så en avtale om at hun skulle øve på det, noe også barnehagen samarbeidet med oss om. Det gikk ikke lang tid før effekten viste seg, forteller Ingvild. Det negative maset fra foreldrene var erstattet med utfordringer for lille Selma, og hun gikk ivrig til verks for å mestre. Når hun lyktes ventet ikke bare ros, men trippelros. Trippelros var en annen ting vi lærte på kurset. At vi ikke bare skulle rose en gang, men gå aktivt inn og spørre videre, forteller Ingvild. Beundringen av et maleri stanset ikke lenger ved «så fint!», men fortsatte med «hvordan har du gjort det?» etterfulgt av ny ros. Det førte til en helt ny situasjon for hele familien. Det å kunne gi henne en mestringsfølelse ved å bekrefte gjennom trippelros endret hverdagen. Det var godt for både henne og oss, og det positive fokuset gjorde at hun fikk lyst til å gjøre som vi sa, sier Ingvild. Alt vi lærte på kurset er veldig logisk og gjennomførbart, men det er ikke så lett å komme på slike løsninger når man som fersk forelder står midt i situasjonen og holder på å eksplodere, sier hun. GØY Å LAGE AVTALER Metodene kurset presenterte, og øvelsene de fikk med seg som hjemmelekser, førte til en ny bevissthet som har satt seg i ryggraden. Når vanskelige situasjoner oppstår nå vet både foreldre og barn at de kan løse floken sammen. Jeg tenker ikke så mye på metodene lenger for de kommer av seg selv. Nå vet jeg å holde fokus på hva jeg ønsker å oppnå i en situasjon og tenker langsiktig framfor å bli barnslig, sier Ingvild. Selma kommer gyngende over gulvet på en tøyhest. Husker du det, Selma? Da mamma gikk på kurs, at vi øvde på å lage avtaler? Selma nikker energisk og smiler. Det er tydelig at det ikke bare er mor som syntes kurset var gøy. Øvelsene og avtalene ble forbundet med noe morsomt for alle parter, og det førte til at Ingvild nådde de målene hun hadde satt seg ved kursstart. På siste kurskveld ble det klart at alle hadde klart å bli bedre på punktene de hadde satt seg som mål. Den positive følelsen det ga ble et løft i seg selv, avslutter Ingvild. l 13

14 14 «den videregående skolen har som mål at alle elever gjennom hard jobbing skal klare å bli gode i alt. Vi tror det er feil holdning, blant annet fordi veien til å føle seg mislykket da blir så kort.»

15 aktuelt løft Alle kan bli gode i noe Frafallet i den videregående skolen er urovekkende høyt. Man snakker om rundt 30 prosent. Men det finnes måter å komme tilbake til folden igjen. tekst Ingeborg Wiese foto colourbox, privat Elever som faller ut av videregående skole er ofte ungdom som har opplevd mange nederlag også gjennom de ti årene i grunnskolen. De er på ulike måter sårbare i forhold til måten de blir møtt på når de begynner på de siste tre årene. De vet mer om alt hva de ikke får til enn hva de kan, og de har blitt utredet mer for sine svakheter enn sine styrker. Utsatt ungdom med lav selvfølelse fra tidligere skoleerfaring er nødt til å bli møtt på en annen måte i den videregående skolen, for at de skal velge å fortsette. Et helt annet tenkesett, rett og slett, hvor styrkene får fokus framfor svakhetene. Altfor mange i dag er dessverre utredet på sin mislykkethet, sier Bjørn Hauger. Han er partner i LentSareptas AS, som arbeider med styrkebasert læring. Alle kan bli gode i noe Hans arbeidsområde er hele landet, men det er særlig Buskerud fylkeskommune som har ønsket et samarbeid for å få tallet på «drop-outs» ned, og for å skape bedre læringsmiljøer i den videregående skolen. Som et ledd i dette ble Arbeidsinstituttet i Buskerud (AIB) etablert, et opplæringstilbud for ungdom med plass til rundt 200 elever. Dette er ungdom som av ulike årsaker har sluttet eller aldri begynt i den frivillige videregående opplæringen. I følge Hauger blir elevene her møtt med sine styrker, blir bevisst dem og får anledning til å utvikle dem videre. Den ordinære videregående opplæring har et mål om at alle elever gjennom hard jobbing skal klare å bli gode i alt. Vi tror det er feil holdning, blant annet fordi veien til å føle seg mislykket da blir så kort. Men vi tror at alle kan bli gode i noe, og det er om å gjøre å bli seg bevisst egne kvaliteter. De fleste av oss tåler det å ikke bli gode i alt, så lenge vi er gode i noe. Arbeidsinstituttet i Buskerud har mange elever som tilhører gruppen «de oppgitte», men som blomster og trives i det nye læringsmiljøet. Mange velger også å gå tilbake til ordinær videregående skole etter hvert. Suksesshistoriene er blitt så mange at instituttet blir trukket fram som et av de mest spennende læringstiltak i forhold til denne målgruppen, forteller han. Identifiserer suksesser Bjørn Hauger har hele tiden jobbet tett med personalet ved Arbeidsinstituttet i Buskerud, for å bistå dem med å møte elevene ut fra hva de lykkes med og får til. Det er vanskelig å møte elevene helhetlig hvis man ikke er i en organisasjon som også jobber helhetlig. Skoleledelsen og lærerne er nøkkelen til å lykkes for å oppnå styrkebasert læring i praksis. Han har også veiledet ledelsen ved flere ordinære videregående skoler i fylket, men erfarer at det ikke er så enkelt å snu et rådende tenkesett som fokuserer på alt det elevene ikke får til. I tillegg ser han at mange lærere opplever seg styrt og kontrollert i skolehverdagen. De må stadig forholde seg til nye tiltak, nye opplæringsprogram som underbygger synet på at vi ikke er gode nok, ikke kan nok. Det er ikke lett for den enkelte lærer å endre måten å møte elever på, selv om de gjerne vil og kanskje til og med ser at det bor ressurser i enkelte elever som aldri kommer til sin rett. Internasjonal forskning viser at nøkkelen til suksess i skolen er å finne ut av hva man lykkes i. Både skoleledelsen, den enkelte lærer og elevene trenger å bli trent i å identifisere suksesser, og de trenger et språk for dette slik at det ikke blir for generelt, forklarer Bjørn Hauger, v 15

16 aktuelt løft «håp er en sosial ferdighet som må trenes. ungdom som har støtt på stadige nederlag må trenes til å tro at de kan klare å skape seg et godt liv, at de har egne styrker og er kompetente mennesker.» Bjørn Hauger som er utdannet sosiolog og pedagog. Som eksempel forteller han om eleven som var dårlig i det meste på skolen. Da han ble spurt om noe han lykkes i, tross alt, kom han til slutt fram til at han var god i gym. Kanskje ikke den beste fysisk sett, men han var en god lagspiller. Han hadde fått ros av læreren for å få i gang lagspill, ha gode pasninger og blikk for sine med spillere. Dette «dro» de videre til mattetimen, og kom fram til at han også her hadde vist evner som god lagspiller. Det ga ham ny glød og tro på at han kunne få til matte, han også. Når ungdom gis muligheten til å bli bevisst egne kvaliteter, er det forbløffende hva de får til. For mange kan dette kanskje virke veldig enkelt og naivt, men det handler ikke om å unngå problemene men å ta tak i dem på en offensiv måte. Det er viktig å være opptatt av mål, av hva det er mulig å få til, understreker Hauger. Bygger på positiv psykologi Styrkebasert læring bygger på tenkningen rundt positiv psykologi. Noe av det viktigste for å lykkes med anvendt positiv psykologi og styrkebasert læring, er å klare å gi slipp på tidligere negative inntrykk og forestillinger. De fleste lærere har dannet seg «bilder» av sine elever, om at han er sånn og hun er sånn. Slike bilder kan være en hindring i arbeidet med å lete fram elevens sterke sider. Men også for lærere blir oppgitte elever en suksess når de får vist at de også er gode i noe, om ikke i alt. Vi henter mye av våre metoder fra psykologi, men vi er svært opptatt av ledelse og organisasjonsstruktur. Det å skape en kultur for læring og inkludering. Styrkebasert tenkning består av læringsverktøy som er veldig praktisk og som bidrar til å skape indre motivasjon for egen læring. Det handler faktisk mye om håp. Håp er en sosial ferdighet som må trenes. Ungdom som har støtt på stadige nederlag må trenes til å tro at de kan klare å skape seg et godt liv, at de har egne styrker og er kompetente mennesker. Gjennom håp kommer indre motiverte handlinger, for håpet er en motivasjonell kraft, forklarer Bjørn Hauger. Den indre motivasjonen er grunnleggende for all læring. Den ytre motivasjonen kan ha betydning ved at andre har positive forventninger til deg, men ytre motivasjon styrt av krav, sanksjoner eller belønning, tror Bjørn Hauger har liten effekt. Nye spørsmål gir nye svar Et godt læringsmiljø er alles ansvar ved en skole. Hauger mener at det snakkes for mye i dag om individuell læring, og individets ansvar for egen læring. Han mener at elevene er en ressurs for fellesskapets læring. Det er viktig å skape felles faglige læringsmål og en fellesskapskultur for læring. For å bli god og trygg til å presentere muntlig, kreves for eksempel gode lyttere. Det er bare fellesskapet som gjør elever gode i muntlig. Det er helt naturlig at elever lærer av hverandre, samtidig som det er plass for forskjellighet og ulik livskompetanse. I Buskerud har styrkebasert læring gitt så oppløftende resultater, og ikke bare ved Arbeidsinstituttet i Buskerud, at rådmannen i fylket vil at denne måten å arbeide på skal bli rådende. Det vil si at alle skolene i fylket skal få veiledning i blant annet en ferdig utviklet metodikk for elevsamtaler. Vi kan alle forestille oss betydningen av å bli sett og møtt på en ny måte. Å bli stilt spørsmål som aldri noen har brydd seg med å stille oss før. For ett er sikkert: Stiller du andre spørsmål, får du andre svar. Mye av dette er kjente erfaringer, og til alle tider har begavede pedagoger forstått nettopp dette. Vårt bidrag er først og fremst en metodikk for hvordan man kan anvende denne kunnskapen, avslutter Bjørn Hauger. l 16

17 aktuelt oppvekst i cyberspace Etter avtale med barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling ved Sørlandet sykehus HF gjengir vi her utdrag av svartjenesten på nettstedet Nettstedet er spesielt for barn og unge med psykisk syke foreldre. Svartjenesten besørges både av brukere og fagfolk. innspill kronikk morild Skyver morens plager vekk Hun føler seg som en isklump fordi hun ikke klarer å snakke med moren sin om hennes angst og depresjoner. Jeg er ei jente på 20 år. Min mamma har gjennom hele min oppvekst hatt angst og depresjoner. Jeg har aldri «forholdt» meg til det. Vet ikke hvordan jeg skal forklare. Vi snakker aldri om det. Husker det har blitt snakket om i min barndom, men jeg har aldri kunnet snakke om det. Jeg har alltid tatt i mot den informasjonen jeg har fått, uten å stille spørsmål eller ha en samtale om dette. Husker heller ikke hvor mye informasjon jeg fikk i barndommen. Men så lenge jeg kan huske har jeg visst at mamma var psykisk syk. Men jeg har egentlig aldri kunnet «se» det selv. Vanskelig å forklare hva jeg mener. Men har aldri snakket med noen om det, verken famlie eller venner. Hadde noen spurt meg hvordan det er å leve med en psykisk syk mamma hadde jeg ikke hatt noe svar. I forrige uke, etter å ha vært bra lenge, sa mamma til meg at hun hadde angst og var deprimert. Jeg fikk bare lyst til å stikke av, «leke» at hun har det bra. Får dårlig samvittighet fordi jeg ikke bryr meg mer. Men jeg klarer ikke å snakke om det. Jeg klarer ikke engang å spørre hvordan det går. Er det noe galt med meg? Jeg liker å innbille meg at jeg bryr meg om andre. Ser egentlig for meg at jeg kunne ha likt å jobbe innen psykiatri. Kanskje fordi jeg selv har hatt mange vansklige tanker (anngående noe annet), og vært så heldig å møte en fantastisk person som har hjulpet meg med disse (vedkommende arbeider ikke i psykiatri). Men når det kommer til min egen mor så er jeg altså en isklump... Hvorfor er det sånn? Jeg vil ikke at det skal være sånn, men vet ikke om jeg har mot eller vilje til å klare å endre dette. A Hei! Jeg skjønner veldig godt hvordan du har det. Jeg vokste opp med en psykisk syk mor. På et tidspunkt i barndommen valgte jeg rett og slett å skyve det hele bort. Jeg skjøv den lille redde og for virrede jenta langt der inne der ingen kunne se henne og jeg ikke kunne kjenne henne. Jeg bestemte meg for at jeg aldri skulle kjenne på alle de forvirrede tankene og følelsene som min mor skapte i meg. Dette holdt helt til jeg var 37 år og fikk meg en psykisk knekk som gjorde at jeg måtte søke hjelp. Jeg skulle ønske at jeg ikke hadde tatt denne bestemmelsen. For alle disse minnene, tankene og følelsene var jo ikke borte, de var bare så godt gjemt. Og jeg klarte heller aldri å gjemme dem helt. De hadde en tendens til å dukke opp når jeg minst trengte dem, når jeg var sliten eller redd. Da jeg først fikk hjelp oppdaget jeg hvor bra det var å tørre å ta fram alt sammen igjen, kjenne på alle følelsene jeg hadde fortrengt. Jeg hadde trodd at jeg måtte skyve dem bort for å få et godt liv, men faktisk var det motsatt. Det gjorde veldig vondt der og da, men det førte til så mye godt. Jeg pleier å kalle det for godtvondt. Du skriver at du allerede har kjent på dette, siden du har klart å snakke med noen du stoler på om andre vanskelige ting i livet ditt. Det er flott! Når du skriver at du er en isklump i forhold til din mor får jeg noen tanker om at dette kanskje var din måte å beskytte deg mot det som var vondt og vanskelig i forbindelse med din mors sykdom. Det er fint at vi mennesker er i stand til å beskytte oss selv, og det er bra at du klarer å skape avstand til hennes sykdom i stedet for å bli oppslukt av den men som du selv skriver, ønsker du ikke at det skal være slik. Det er ikke noe godt å være en følelsesmessig isklump. Kanskje det nå er på tide at du tar fram det som har vært skjøvet bort så lenge? Finne noen du stoler på som du kan sortere litt i tanker og følelser sammen med? Kan du snakke med den personen du snakket med om de andre vanskelige tingene i livet ditt? Sønnen min som nå er 23 år sier at det viktigste vi gjorde for ham da jeg var syk var å snakke med ham om det, selv når han ikke ønsket det. Jeg har også oppdaget hvor viktig det er å kunne snakke om det som kan virke for vanskelig å snakke om. Vennlig hilsen Ellen 17

18 18 «relasjonene vi klarer å utvikle er skapt gjennom kommunikasjon.»

19 fag artikkel Negativ kommunikasjon bryter viljen til samarbeid Løsningsfokusert tilnærming tilbyr et repertoar av effektive og positive verktøy for kommunikasjon. illustrasjonsfoto colourbox Barn og unge møter i dag et samfunn i Norge som er kompleks og krevende. De trenger fra første stund trygge, tilstedeværende og kommuni serende voksne, som vil dem vel. Voksne kan i beste mening oppføre seg slik at barn og unge faktisk opplever det motsatte. Uten å ville det, men rett og slett fordi voksne kommuniserer negativt, bryter de samarbeidsviljen hos barna, skaper utrygghet og opplevelser av ikke å være verdsatt. Dette kan gi alvorlige konsekvenser for barn og unge. Det handler om voksnes kommunikasjonsferdigheter like mye som intensjonene. Løsningsfokusert tilnærming tilbyr et repertoar av effektive og positive kommunikasjonsverktøy. Både forskere og folk flest har lenge visst at sosial tilknytning, med alt det innebærer av relasjoner og ferdighetsutvikling, er en nødvendig base for å utvikle det potensialet hvert enkelt barn har. Barn trenger en god porsjon mestringsforventning 1, det vil si tro på seg selv, for å realisere sitt potensial. Våre barn trenger også å utvikle resiliens, som betyr å kunne mestre utfordringer og vanskeligheter slik at man lander på beina igjen. Disse ferdighetene utvikler man på mange arenaer når man vokser opp i familien, på skolen, i fritidsaktiviteter, og blant jevnaldrende. Kvaliteten på relasjonene vi har med mennesker rundt oss under oppveksten gjør oss mer eller mindre rustet til å takle livet og de utfordringene og belønningene vi møter. Relasjonene vi klarer å utvikle er skapt gjennom kommunikasjon. Det vi kan kalle vår sosiale virkelighet blir til når vi kommuniserer med menneskene rundt oss og inngår i en kontinuerlig påvirkningsprosess mellom oss og dem. Fenomenet er beskrevet i den sosiologiske teorien som heter sosial konstruk tivisme. Både foreldre og profesjonelle som jobber med barn og unge trenger en kommunikasjon som synliggjør og forsterker barns styrker og ressurser, slik at potensialet kan utvikles og resultere i kompetente og resiliente unge mennesker. Vi finner slike kommunikasjonsmåter til både hverdagslivet og som profesjonelle i repertoaret i Løsningsfokusert tilnærming, kjent som LøFT i Norge. Historien om Jonas 5 år Historien om Jonas, som er 5 år og går i barnehage, forteller om noe av det sentrale i LøFT. Historien er sann og den er som følger: Jonas, som var 5 år gammel da denne hendelsen fant sted, var en krevende og utfordrende gutt for både de voksne og de andre barna i barnehagen. Han var så krevende at de voksne etter hvert snakket mye om problemene rundt ham. Etter hvert vokste historien til også å handle om familien rundt Jonas. Her fant man forklaring på hvorfor Jonas var så vanskelig. Bygda var Skagerak Consulting AS er et konsulenteiet bedriftsrådgivningsmiljø som jobber med utvikling av virksomheter i privat og offentlig sektor. Ved å bidra til resultatforbedring og kompetanseøkning hos våre oppdragsgivere, satser vi på å være et ledende rådgivningsmiljø innen vårt kjerneområde. Vivian Luth-Hanssen har LøFT og Appreciative Inquiry (verdsettende organisasjonsutvikling) som spesialområde. Hun tilbyr Norges eneste sertifiseringsprogram i LøFT. Se nærmere på v 1 Mestringsforventning er oversettelse av begrepet «self-efficacy» av Albert Bandura 19

20 fag artikkel liten, og mange i barnehagen kjente til familiens problemer ellers. De fleste av oss har enten hørt eller deltatt i denne typen samtale om andre mennesker. Et vendepunkt Det kom til et punkt, hvor personalet sammen med styreren bestemte seg for å forandre på dette. De ble enige om at de framover bare skulle snakke om Jonas, hvis de hadde noe nytt og annerledes å si om ham. Det gikk et par uker før noen sa noe om Jonas. I løpet av den tredje uka kom den første kommentaren om noe nytt og annerledes. Fra det tidspunktet vokste det fram en ny samtale om Jonas. Det pussige var, syntes personalet, at parallelt med endringen de gjorde i deres måte å snakke om ham på, så forandret Jonas seg til å være mer som de andre barna i barnehagen. Noen ganger var han krevende og noen ganger var han en glede. Det er mulig å velge fokus De undret seg over hva som skjedde, og diskuterte seg i mellom hva dette kunne skyldes. Flere av dem var inne på at deres eget skifte i sitt fokus på ham, gjorde at de kommuniserte på en ny måte, både verbalt og nonverbalt. Jonas fikk et nytt samspill med de voksne, som ga ham mer rom for å være hele seg. Dette smittet videre på barneflokken. Andre var inne på idéen om at det kanskje ikke engang var Jonas som hadde forandret seg, men derimot de voksne som oppfattet ham på en annen måte. De snakket om at de tidligere hadde skapt negative forventninger til Jonas. Disse kom til uttrykk gjennom kommunikasjonen og samhandlingen, og trigget Jonas på en negativ måte. Han levde opp til forventningene. De hadde etablert en negativ spiral for ham. Ved å skifte fokuset og se etter andre ting ved ham, hadde de åpnet opp for flere måter å kommunisere og samhandle med ham. Dette satte i gang en positiv spiral og et miljø hvor Jonas fikk mer rom til å være seg selv. «personalet i barnehagen oppdaget at de kan velge hvilket fokus de vil oppleve menneskene rundt seg ut fra, og betydningen dette fokusvalget har.» Språk skaper vår sosiale virkelighet Hva forteller denne historien om LøFT? Den bærende idéen i LøFT er at mennesker skaper sine liv i kommunikasjon og samhandling med omgivelsene. Måten vi snakker sammen med andre om oss selv har betydning for hvordan vi lever livet. Måten andre snakker om oss har også stor betydning for hvordan vi lever. Vi skaper forventninger for oss selv og hverandre, som har en tendens til å bli selvoppfyllende profetier. Det har rett og slett en tendens til å bli mer av det vi gir oppmerksomhet og snakker om. Derfor er det viktig å tenke over hvilket fokus vi velger og hva vi snakker om. Vi kan lett skape negative selvoppfyllende profetier uten å ville det. Vi trenger å snakke mer om det vi ønsker oss i forhold til hverandre og mindre om det vi ikke ønsker oss. Personalet i barnehagen oppdaget at de kan velge hvilket fokus de vil oppleve menneskene rundt seg ut fra. De oppdaget hvor stor betydning dette fokusvalget har. Barnehagestyreren har senere fortalt, at Jonas har utviklet seg positivt, og at han nå er en kjekk ung mann med mange planer og gode utsikter i livet. Positive forskjeller Jonas var heldig, fordi personalet gikk på leting etter «positive forskjeller» i hans oppførsel og var enige om å omsette det til «løsningssnakk». Løsningsfokusert kommunikasjon fokuserer på og etterspør positive forskjeller. Det vil si noe som er bedre enn noe annet. Det kan være i fortiden, nåtiden eller i fremtiden. Et mye brukt LøFT spørsmål er; «Hva er/var annerledes når/da det er/var bedre?» Vi jakter på positive og optimistiske forskjeller gjennom det man kan kalle løsningssnakk. Det skal ikke forveksles med at man overser det negative. Det er heller slik at man også i det negative ser etter de positive forskjellene. I historien over begynte personalet gradvis å oppdage og snakke om de positive forskjellene i forhold til Jonas. Dette ga ham en helt ny opp levelse av anerkjennelse. Både små og store mennesker har et behov for anerkjennelse og tilhørighet. Med utgangspunkt i løsningsfokusert tenkning velger vi å se etter livskompetansen som allerede finnes for å kunne synliggjøre den, ettersom den er plattformen for videre utvikling. For å utvikle stor nok tro på oss selv til å møte utfordringer trenger vi en viss mengde anerkjennelse fra våre omgivelser. Positive følelser Løsningsfokusert kommunikasjon stimulerer positive følelser som tilfredshet, stolthet, glede, håp, trygghet, og tilhørighet gjennom fokus på de positive forskjellene. Vi får da anledning til å oppleve oss selv som «den beste varianten» av oss selv i møte med andre. Ifølge Barbara 20

21 Fredrickson (Fredrickson, 2009) skaper disse følelsene genuin positivitet, som på både kort og lang sikt bedrer vår kreativitet, læringsevne og resiliens. Hennes teori (Broaden and building theory) om hvordan genuint positive følelser både utvider vår kognitive kapasitet og bygger opp menneskers mentale, psykologiske, relasjonelle og fysiske ressurser, gir oss god forståelse av hvor viktig det er med en anerkjennende holdning og løsningsfokusert kommunikasjon i møte med andre mennesker. Unntak en gullgruve av muligheter En viktig idé i løsningsfokusert tenkning er at ingenting er stabilt og at alt er i forandring. Dette fører til konseptet om «unntak». Unntak er de gangene man kan forvente at problemet er tilstede, men av en eller annen grunn, så er det mindre eller borte. Unntak er en form for positive forskjeller som det kan være stor hjelp å oppdage og analysere, og som er en viktig del av løsningssnakk. En mamma fortalte om et eksempel på et unntak i hverdagen, da hun fortalte om sine to små døtre. De satt sammen rundt kveldsmaten alle tre og snakket om problemet den minste jenta hadde med å holde seg tørr om natta. Storesøster, som var observant, hadde lagt merke til at lillesøster ikke alltid tisset i senga om natta. Hun hadde sett at de gangene søsteren ikke drakk melk til kveldsmaten tisset hun heller ikke om natta. Altså et unntak. De ble alle tre fort enige om at lillesøsteren skulle prøve det ut, og det viste seg å stemme! Jenta sluttet å tisse i senga om natta. Ønsker om endring På samme måten som synliggjøring av unntak gir grunnlag for håp og tro på seg selv mestringsforventning, så kan utforsking av våre ønsker om endring også forløse positiv energi og handling. Samtaler om håp og ønsker for fremtiden er også en sentral del av LøFT repertoaret. Et så enkelt spørsmål «en viktig idé i løsningsfokusert tenkning er at ingenting er stabilt og at alt er i forandring.» som; «Hva ønsker du deg i stedet for?» når klagene vedvarer, kan snu samtalen til et mer konstruktivt fokus. Steve de Shazer (se under) formulerte på et tidspunkt «mirakelspørsmålet», som etterspør forskjellen i det daglige livet, når problemene mirakuløst er borte. Mirakelspørsmålet har siden blitt et slags varemerke på løsningsfokusert tilnærming. Historien bak LøFT Det er særlig Insoo Kim Berg og Steve de Shazer fra Milwaukee i USA som var sentrale i fremveksten av LøFT og som fortsatte å prege utviklingen helt til deres død for noen år siden. De samlet en gruppe som jobbet med familieterapi og hadde fokus på å identifisere hva de gjorde sammen med klientene, som førte til raske og bæredyktige løsninger. Det førte til at de skrelte bort tanker og idéer, teknikker og annet som ikke direkte førte til bedring for klientene. De ble stående igjen med noen enkle idéer og framgangsmåter som har blitt stående som tilnærmingens essens fram til nå. Tilnærmingen ble kjent som Solution Focused Brief Therapy. Dette begrepet brukes fortsatt på terapifeltet. Etter hvert som tilnærmingen har spredd seg til andre bruksområder, har den fått navnet «Solution Focused Approach» på norsk «løsningsfokusert tilnærming» med akronymet «LøFT», som ble introdusert av Gro Johnsrud Langslet. Det finnes ikke en «LøFT-teori» i den forstand at det finnes en teoretisk forklaring på hvordan og hvorfor LøFT virker som det gjør. Ikke desto mindre er man enige i dag om at LøFT både er sosialkonstruktivistisk og systemisk. LøFT er systemisk i den forstand at man benytter relasjonelle spørsmålssekvenser for å utforske effekten av positive forskjeller i hverdagen. Men systemteori brukes ikke som en kausal forklaring på eksterne forhold som skal endres for å skape bedring. I det internasjonale LøFT miljøet pågår det en intens diskusjon om betydningen av å utvikle en teori om hvordan LøFT virker. Mange mener at man bør gjøre det for å gi tilnærmingen akademisk troverdighet. Andre mener derimot at det vil svekke den unike kvaliteten, som man tilskriver mangelen på en endringsteori. Avsluttende betraktninger Som beskrevet er LøFT et repertoar av praktiske framgangsmåter i kommunikasjon som bidrar til gode samarbeidsrelasjoner, håp for fremtiden og kreative løsninger. Ettersom det ikke er basert på teorier er det enkelt å lære seg og å ta i bruk. Repertoaret kan brukes i hverdagen og som profesjonell tilnærming i hjelpearbeid, veiledning, og annen utvikling av mennesker. l Referanser: Borge, Anne Inger Helmen (2007) Resiliens i praksis. Teori og empiri i et norsk perspektiv, Gyldendal Fredrickson, B. L. (2009). Positivity: Groundbreaking research reveals how to embrace the hidden strength of positive emotions, overcome negativity, and thrive. New York: Crown. 21

22 innspill strømninger Mona-Iren Hauge Har en doktorgrad i psykologi, og har i mange år forsket på barn og ungdom, med et særlig fokus på utviklingspsykologiske og kulturpsykologiske aspekter. Hun har skrevet flere vitenskaplige artikler om betydningen av etnisitet, kjønn og alder i unges utviklingsforløp. Jon-Håkon Schultz Utdannet allmennlærer og har en doktorgrad i spesialpedagogikk. Han arbeider som forsker med temaer som ungdom og rusmidler, kjønnslemlestelse og barn som er påvirket av krig. Han har skrevet flere fagbøker om barn og ungdom i krise. Begge ansatt som forskere i barneseksjonen ved Nasjonalt Kunnskapssenter om Vold og Traumatisk Stress (NKVTS). Senteret skal bidra til økt kunnskap om helsemessige og sosiale konsekvensene som vold og traumatisk hendelser kan medføre for barn, ungdommer og voksne. Er LØFT nytt, eller mest gammelt nytt? Nye programmer om mobbing, konfliktløsning og psykisk helse strømmer inn over barnehager, skoler og arbeidsliv. illustrasjon hege wedø Vi starter i det lyriske hjørnet med en bølgemetafor: Det skyller en bølge inn over landet. Med sterke understrømninger skylder bølgen inn i barnehagen, inn skoleporten og inn på helsesøsters kontor. Det som løftes opp og bæres av de brusende bølgene er den nye generasjonen av manualbaserte programmer. Dette er programmer som systematisk skal forebygge og løse komplekse mellommenneskelige problemer. Noen av programmene er fundert på det som kalles evidensbasert praksis som bygger på systematiserte erfaringer og forskning. For å følge disse programmene må en gjerne følge en detaljert manual som skisserer framgangsmåten og for å lære denne må en som oftest gå på kurs. Tillatelse for bruk av programmet får du ikke før du har deltatt på sertifiseringskurset og betalt avgiften. Onde tunger vil ha det til at prisen på sertifiseringen ofte er omvendt proporsjonal med kursets innhold: Altså jo dyrere kurs jo mindre faglig innhold. Vi vet hva som virker Men la oss gå litt grundigere til verks. Det finnes altså flere typer av de moderne programmene. Som forskere må vi innrømme at vi har stor sans for de evidensbaserte som bygger på forskning. Det er relativt stor enighet om at vi i dag på flere områder vet mer om hvilke metoder som virker for utsatte barn enn hvordan man skal få tiltakene ut til barna som trenger dem. Vi vet eksempelvis at de risikoutsatte barna får bedre nytte av tiltakene dersom tiltakene iverksettes så tidlig som mulig. Men vi er altså ikke like gode til å lage systemer som fanger opp risikobarna slik at de får nytte av tiltakene og metodene som man vet fungerer. Eksempler er programmer for å motvirke atferdsproblemer, psykososiale problemer, lese- og skrivevansker og andre former for lærevansker. Gjennom forskning har en dokumentert at programmene har effekt, de fungerer. Det kan imidlertid være en utfordring at programmene tidvis har omfattende og rigide manualer eller bruksanvisninger som må følges. Noen av programmene er opprinnelig utviklet i USA, der det ser ut til at eksempelvis lærere har tradisjoner for å være mer trofaste mot manualen enn hva norske lærere er. Norske lærere ser ut til å være mer trenet til selv å utvikle planer i opplæringen og er mer selvstendige i valg av metoder og framgangsmåte. Og akkurat her er vi ved kjernen av en ikke ubetydelig motstandsfaktor lærerens selvstendighet i undervisningen i motsetning til det å skulle la seg styre av en manual. Lærerne står i komplekse mellommenneskelige situasjoner, og med å delta i programmer blir en stilt overfor valget om å skulle følge egen pedagogisk intuisjon eller følge manualens noe statiske tiltak. Flere av disse programmene har imidlertid blitt tilpasset norske forhold og dermed imøtegår mye av de kulturelle utfordringene. Samtaleprosessen vesentlig for LØFT De forskningsbaserte programmene er et resultat av et skifte innen forskningen. Det har vært en bevegelse fra å forske på enkeltindivider og grupper for så å gå over til å lage systematiske studier som sammenfatter resultater fra mange enkeltstudier. På bakgrunn av slike oppsamlingsstudier får vi det som kalles for evidensbasert forskning. Og det er på denne forskningen de evidensbaserte programmene hviler. I denne utgaven av Voksne for Barn har programmet Løft blitt behørig presentert. Programmet har et særskilt fokus på konflikthåndtering. Løft tilhører de andre programmene, den gruppen som ikke er evidensbasert. Vi har lest oss til at Løft er et repertoar av praktiske kommunikasjonsmåter og hviler på en bærende idé om at en ikke trenger å utforske eller forstå de bakenforliggende årsaker til konflikten før en tar fatt på løsningsprosessen. Fokuset ligger først og fremst på samtaleprosessen i seg selv framfor tiltak og løsninger. Videre er det som skiller programmet fra andre løsningsstrategier at Løft skal være systematisk fokusert på de små positive forskjellene som skaper positive følelser. I prosessen jaktes det på ønsker om endring, hvorpå disse stimuleres til små 22