Føler seg friskere med dagkirurgi. Til krig mot influensaen. Forbedrer pasientforløp. Utvider LMS i Harstad. Kompliserte operasjoner

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Føler seg friskere med dagkirurgi. Til krig mot influensaen. Forbedrer pasientforløp. Utvider LMS i Harstad. Kompliserte operasjoner"

Transkript

1 Universitetssykehuset Nord-Norge Nr oktober 2008 Kompliserte operasjoner som tidligere krevde mellom 10 og 15 dagers sykehusinnleggelse, gjøres nå med dagkirurgi. Ikke nok med det: Pasientene føler seg mye friskere etterpå enn de som legges inn. Føler seg friskere med dagkirurgi Til krig mot influensaen SIDE Forbedrer pasientforløp SIDE Utvider LMS i Harstad SIDE SIDE 10-11

2 leder leder Godt statsbudsjett gir ingen fest! Tirsdag fikk vi presentert statsbudsjettet for Resultatet var omtrent som jeg hadde håpet. Magnussen-utvalgets anbefalinger er tatt til følge, og det innebærer at tidligere skjevfordeling mellom helseregionene nå rettes opp. Vi får en pott med penger til neste år for å utjevne forskjellen, mens resten av utjevningen kommer i Helse Nord får i tillegg omstillingshjelp samt mer penger til rusbehandling. Det kommer endelig gode ordninger for håndtering av sykehusenes kredittbehov og pensjonsordninger. Til sammen øker Helse Nords inntekter med vel 300 millioner kroner. Jeg er svært godt fornøyd med at mange av svakhetene i finansieringsordningene som UNN og andre helseforetak har påpekt, nå rettes opp. Vi har fått et viktig bidrag fra statsbudsjettet, og jeg mener at det blant annet er et resultat av en god dialog med Helse Nord og Helse- og omsorgsdepartementet. Ved UNN står vi likevel foran betydelige utfordringer både i høst og i Helse Nord har pålagt oss akutte tiltak for å redusere årets underskudd, som nå ser ut til å bli rundt 200 millioner kroner. Vårt styre vedtok i forrige uke en rekke tiltak for resten av Det legges blant annet begrensninger for innkjøp, reiser og ansettelser. Styret har også vedtatt at det skal gjennomføres en lengre lavdriftperiode enn normalt i forbindelse med årets jul- og nyttårsfeiring. I tillegg skal det etableres en direkte sammenheng mellom budsjettansvar og myndighet til å utløse utgifter som for eksempel innleie og overtid. Alle kommer til å merke at økonomistyringen blir strammere. Det pågår omstillinger i LUO-prosjektet som ikke bare skal gjøre UNN til et bedre sykehus, men også redusere kostnadene. Samtidig jobber ledergruppen for fullt med budsjettet for I øyeblikket vet vi ikke sikkert om LUO-prosjektet, kjøp av færre arbeidstimer fra legene og andre tiltak er nok til å bringe oss i balanse. Det kan bli nødvendig å frembringe nye tiltak. Styret har bedt oss om å utrede det som mange andre sykehus gjennomfører, nemlig ytterligere reduksjon av sengetallet. Konkret har jeg fått i oppdrag å vurdere stenging av tre til fire sengeposter. Dette kommer til å skape uro, og det kommer til å ta tid før vi har oversikt over hva som er mulig og hva som er ønskelig. Det eneste som er sikkert akkurat nå, er at statsbudsjettet ikke løser problemene vi har med investeringene. Hvis vi skal klare å frigjøre penger til utstyr, må vi drive i balanse. Styringssystemene er laget slik at direktøren ikke kan handle på krita, og det kommer neppe til å bli endret. Uten penger til fornying av utstyrsparken, er vi ikke et godt sykehus. Hensynet til vår faglige integritet og fremtidens pasienter gjør det absolutt nødvendig å drive UNN i balanse. Tor Ingebrigtsen Adm. direktør Satser på helse Som nytilsatt helsefaglig forskningsleder skal Ellen Blix legge til rette for forskning i helsefag. Tekst og foto: Sverre Bottenvann Tradisjonelt har det vært leger, farmasøyter, psykologer og andre spesialister som har vært de mest fremtredende forskerne ved norske sykehus. UNNs visjon om å legge til rette for mer forskning også i andre faggrupper, synliggjøres nå med ansettelsen av Blix. Kartleggingsfase Blix tiltrådte stilingen som helsefaglig forskningsleder 1. september, og besitter i første omgang stillingen i tre år. UNN satser nå virkelig på helsefaglig forskning. Dette har vært et underprioritert område ved sykehus over hele landet, så det er mye nytt å sette seg inn i. Nå kartlegger jeg hvor mange fra de helsefaglige profesjonene som enten har begynt på, eller tenker på å starte et forskningsprosjekt. I denne stillingen skal Helsefaglig forskning har vært et underprioritert område ved sykehus over hele landet, så det er mye nytt å sette seg inn i, sier Ellen Blix, nytilsatt helsefaglig forskningsleder ved UNN Tromsø. Ledelsen ved Medis Ledelsen ved Medisinsk klinikk er nå klar. I begynnelsen av oktober hadde de sitt første ledermøte. Tekst: Espen Andreassen Foto: Rune Stoltz Bertinussen Klinikksjef Markus Rumpsfeld er klar på hva som blir utfordringene til den nye klinikken i tiden fremover. Den første blir å realisere den klinikkomorganiseringen i henhold til beslutningsnotatet fra direktøren. Det er mange tilpassinger som skal gjøres. De største endringene skjer nå. Til nå har omorganiseringen for mange bare vært et stykke papir, sier klinikksjefen. UNN i Harstad og Narvik blir egne selvstendige avdelinger, men avdelingslederne er med i klinikklederteamet og deltar på ukentlige ledermøter i klinikken. Klinikksjefen understreker at det også vil bli månedlige fellesmøter der de ansattes synspunkter skal være en viktig del. Alle vet at det blir forandringer, og vi merker mer og mer at de ansatte ønsker få vite hvordan hverdagen blir seende ut. Mange ting må gjøres på en ny måte, men alle skal få sin sjanse til å si det de ønsker å si, sier Rumpsfeld. 2. oktober hadde ledergruppa sitt første møte. Der ble grunnlaget lagt for hvordan prosessen og arbeidsstrukturen videre skal se ut. I det første møtet har vi arbeidet med planleggingen av omstillingsarbeidet, sier klinikksjefen. PRIS TIL YNGRE MEDISINSKE FORSKERE: Familien Blix Fond til fremme av medisinsk forskning har 25-års jubileum, og vil derfor dele ut to forskningspriser i år, hver på kr Prisene vil bli tildelt personer som har vist fremragende/lovende forskningsarbeid innenfor henholdsvis feltene hjerte- og karsykdommer og kreft. Vedkommende må ikke ha fylt 45 år pr. 1. desember Det er et vilkår at prisene blir benyttet til forskningsarbeid. 2 leder Pingvinen 10. oktober 2008

3 fagforskning jeg bygge opp et forskningsnettverk og veilede helsearbeidere som kan tenke seg å begynne med forskning, opplyser Blix. Manglende tradisjon De helsefaglige profesjonene er de med treårig høyskoleutdannelse innen helsefag, og omfatter sykepleiere, jordmødre, fysioterapeuter, bioingeniører, ergoterapeuter, sosionomer og radiografer. Når disse yrkesgruppene blir uteksaminert, er det uten mastergrad. Da må man altså først gjennomføre en mastergrad før man eventuelt kan starte med videre forskning på en doktorgrad. Dette, i tillegg til manglende tradisjon for forskning blant de helsefaglige profesjonene i helseforetakene, er grunnen til at de er dårlig representert i forskningsstatistikkene. Men det er viktig å poengtere at jeg ikke bare skal legge til rette for forskere med doktorgradsambisjoner, men også for de som kan tenke seg mindre forskningsprosjekter. Jeg vet også at det er mange helsearbeidere som har levert masteroppgaver som bør skrive om oppgaven til artikkel, og det kan jeg bistå dem med. Trenger stillinger Blix selv en av få helsefaglige ansatte ved UNN som har doktorgrad. Jeg er sykepleier og jordmor, og har doktorgrad i folkehelsevitenskap (Public Health). I tillegg er det en fysioterapeut med doktorgrad her. Det er også noen få disputerte fra helsefagene som har 20 prosent bistillinger ved UNN og som har hovedstillingene sine andre steder. Det kan være utfordrende å finne ut hvor man kan søke om forskningsmidler, og dette er absolutt et område hvor jeg kan hjelpe til, melder Blix. Hun understreker hvor viktig det er at det legges til rette for forskerne også etter forskningsprosjektet er avsluttet. Man må bestrebe seg på å endre systemet, slik at flere helsearbeidere kan ta mastergrad. Så må aktuelle stillinger være tilgjengelig, slik at forskerne blir værende i helseforetakene. Sykehusapotek Nord HF er et farmasøytisk kompetansesenter i Helse Nord og landsdelens største aktør innen sykehusfarmasi. SYKEHUSAPOTEK NORD HF HAR ENHETER VED SYKEHUSENE I: insk klinikk klar Tromsø...Tlf Harstad...Tlf Narvik...Tlf Bodø...Tlf Stokmarknes...Tlf Lofoten...Tlf Dette er den nye ledergruppen til medisinsk klinikk. Fra venstre: Markus Rumpsfeld, klinikksjef; Øystein Nymoen, avdelingsleder medisinsk avdeling Narvik (fra sommeren 09); Anne Regine Lager, klinikkrådgiver; Gunnar Skov Simonsen, avdelingsleder for mikrobiologi og smittevern; Anne-Grethe Johnsen, avdelingsleder for senge- og poliklinisk ressurssenter; Per Valle, avdelingsleder medisinsk avdeling Harstad; Tove Skjelbakken, avdelingsleder for legegruppe Tromsø. Inger Larsen, konstituert avdelingsleder for Nymoen var på topplederprogram da bildet ble tatt. Midler til russisk samarbeid: Søknadsfrist for tildeling av midler til prosjekter i nordvest-russland, som fremmer målsettingene innenfor Samarbeidsprogrammet for helse og relaterte sosiale spørsmål i Barentsregionen og Partnerskapet for helse og livskvalitet i Den nordlige dimensjon, er 15. oktober. Denne omfatter prosjekter med gjennomføring i Søknader skal leveres elektronisk via Vår visjon: Kunnskap gir kvalitet Pingvinen 10. oktober 2008 nyheter 3

4 Mer prat på rehab-linja Ett år etter at ReHabiliteringstelefonen åpnet tar stadig flere kontakt. Også på ReHabiliteringsnettsiden øker besøket. Tekst: Camilla Solheim Foto: Rune Stoltz Bertinussen UNNs direktør Tor Ingebrigtsen var den første som ringte ReHabiliteringstelefonen da den åpnet i fjor høst. Og han er ikke den eneste blant fagfolkene. Statistikk fra årets første måneder viser at nesten halvparten av de som ringer er fagfolk. 34 prosent er pasienter, mens 18 prosent er pårørende. Hele tre av fire som ringer er kvinner. Halvparten av innringerne ønsker informasjon om rehabiliteringstilbud. Deretter spør de blant annet om mestringstilbud, ventetid, transport, egenandel og rettigheter. Statistikken viser også at de fleste har spørsmål i forbindelse med somatikk. Alle tilbud ReHabiliteringstelefonen gir svar på hvilke habiliterings- og rehabiliteringstilbud som finnes i Nord-Norge. Her finnes en oversikt over tilbud i helseforetak, private rehabiliteringsinstitusjoner og kommunale tjenester innen rus, somatikk og psykisk helse for alle aldersgrupper, sier rådgiver Audhild Høyem i Regional koordinerende enhet for Habilitering og Rehabilitering. Hun opplyser at folk kan gjerne ringe mer, de har kapasitet til å svare flere. Rådgiver Audhild Høyem svarer på ReHabiliteringstelefonen og holder nettsiden oppdatert. Utlysning av midler til tiltak for ungdom med kreft på sykehus Kreftforeningens innsamlingsaksjon Krafttak mot kreft 2008 fokuserte på ungdom med kreft. Vi utlyser nå midler fra denne aksjonen. Alle sykehus i Norge kan søke om disse midlene. Mer informasjon om søknaden på Søknadsfrist 15. oktober Svar på alle spørsmål På nettsiden kan man søke i oversikter over ulike tilbud. Her er det også lenker til alle nordnorske kommuners nettsider om helse og rehabilitering. Navn, telefon og epostadresser til kontaktpersoner oppgis. Denne lista kan være et nyttig utgangspunkt for sykehusets ansatte til å komme i kontakt med riktig instans i den kommunen pasienten skal tilbake til. Slik kan en i god tid legge til rette for at de som trenger det, har et kommunalt tilbud på plass før de skrives ut, sier Høyem. Ikke første fastlandspasient Allerede tidlig på 1990-tallet ble pasienter sendt fra fastlandet til Longyearbyen sykehus for operasjon. Det er ikke riktig at det er første gang en pasient har reist ens ærend fra fastlandet og til Longyearbyen sykehus for en operasjon, sier overlege Odd Inge Solem ved ortopedisk avdeling i en kommentar til forrige utgave av Pingvinen. Han forteller at det i 1993 ble underskrevet en intensjonsavtale mellom Longyearbyen sykehus og daværende RiTØ. Avtalen gikk ut på å overføre pasienter til Svalbard for operasjon dersom det var ledig kapasitet. Målet var å øve på samhandling i operasjonsteamet, og det var verdifullt. Problemet var at pasientene måtte ligge over natta, og dermed aktiverte hvilende vakt, sier Solem. Sammen med Anders Christensen var han kirurg ved Longyearbyen sykehus i Solem forteller at flere operasjoner til slutt skapte problemer i forhold til overtid. Vanskelig å finne I tillegg finnes det svar på spørsmål om for eksempel egenandel, henvisning og oppdatert informasjon om nye tilbud. Noen pasientgrupper får automatisk opphold i treningsinstitusjon etter sykehusinnleggelse, mens andre som kunne hatt nytte av et tilbud, ikke kjenner til at det finnes, sier Høyem. Ingen sykdomsforløp er like, og det er viktig at man får det man trenger, uavhengig om det er via kommunen, sykehuset eller andre institusjoner, understreker hun. Gjennom opplysningsarbeidet har Høyem også fått oversikt over mangler. I dag er det få tilbud til dem med sykelig overvekt eller kronisk utmattelsessyndrom. Det er også for få plasser til rehabilitering av andre grupper, blant annet personer som har hatt hjerneslag. Arbeidet her kan bidra til å kartlegge hva som etterspørres, og gi disse signalene videre til Helse Nord, sier Høyem. Stilllingen hennes er lagt inn under Samhandlingsenheten, nettopp for å bidra til samhandling mellom aktørene i rehabiliteringskjeden. Vi brukte av overtidsvolumet på denne typen operasjoner, slik at det ble mindre reserve når det skjedde noe. Toleransen for ekstra belastning ble etter hvert liten, og avtalen opphørte, sier Solem. Ønsker pasienter fra fastlandet For første gang har en pasient reist ens ærend fra fastlandet og til Longyearbyen sykehus for en operasjon. Uten ventelister og med ledig kapasitet ønsker operasjonsteamet på Svalbard å utføre flere slike operasjoner. Camilla Solheim Longyearbyen sykehus har operasjonsdag annenhver onsdag. Normalt sett er det mindre inngrep på Longyearbyens befolkning som legges til den dagen, og det er kapasitet til å gjøre flere operasjoner. Longyearbyens sykehus hører innunder Universitetssykehuset Nord- Vi er egentlig ikke innlemmet i fritt Norge HF. sykehusvalg, Longyearbyen står oppført som avdeling under UNN i den oversikyearbyen sykehus. ten, sier kirurg Tore Gauperaa ved Long- Spesialist på brokk Tidligere i år fikk sykehuset en spesiell henvendelse. En pasient med nydiagnostisert brokk kontaktet sykehuset med spørsmål om det var mulig å bli operert der. Han hadde vært til undersøkelse ved en kirurgisk poliklinikk på fastlandet, man kunne der ikke gi ham tid for operasjon så snart som han ønsket. Han gikk sykemeldt på grunn av brokket, og ønsket operasjon så fort som mulig. Gjennom bekjente i Longyearbyen som tidligere var brokkoperert der, ble han tipset om å kontakte sykehuset. Sykehuset hadde ledig kapasitet og han ble tatt imot for operasjon av sitt brokk uten ventetid. Regelmessig trening Vi har rimelig god kompetanse på kirurgi her oppe med erfarne kirurger, operasjons- og anestesisykepleiere, men det er viktig med regelmessighet i de elektive inngrepene. Operasjonsteamet trenger samhandling for å opprettholde den kompetansen vi har. Kirurgi er håndverk, og vi må trene på samhandling mellom kirurg, operasjonssykepleier og anestesisykepleier. For livreddende kirurgi i akutte situasjoner er det viktig at vi er samkjørte. Vi ønsker oss flere elektive operasjoner, sier Gauperaa. Vanligvis utføres rundt 50 mindre operasjoner årlig. Vi utfører ikke store, elektive operasjoner her. Når de fastboende trenger tyngre kirurgi, sendes de til hjemsykehuset på fastlandet. Økt kostnad Men å sende en pasient fra fastlandet til operasjon ved Longyearbyen sykehus koster mer enn en tilsvarende operasjon på fastlandet ville gjort. Hvis pasienten bor i nærheten av sitt sykehus, så kan den ved en brokkoperasjon møte fastende om morgenen og dra hjem samme dag. Selve inngrepet tar rundt 45 minutter. Når inngrepet skal gjøres på Svalbard, må pasientens helseforetak betale flybilletten tur-retur, pasienten må på grunn av kommunikasjonene reise opp dagen før etter. Kirurgen synes likevel at merkostnaden er verdt det. operasjonen og kan først reise ned dagen Vi må ta opp med ledelsen ved UNN hvorvidt dette er noe vi kan gjøre mer av, men med tanke på trening og å opprettholde kompetanse, så synes vi det er verdt det. Stram økonomi Ved UNN ser man behovet for trening for å holde beredskapen ved Longyearbyen i gang. Ut fra en faglig vurdering, så er dette en fin løsning. Problemet er at vi ikke har råd til den ekstra kostnaden. Det er ei utfordring. Det koster langt mer å reise tur/retur Svalbard enn bussbilletten til Narvik eller Harstad. Den kostnaden går inn i det totale budsjettet til Helse Nord, sier klinikkleder for kirurgi og kreft, Hvordan kan man løse et slikt Godt spørsmål. Dette er en typisk Arthur Revhaug. dilemma? prioriteringssak. Men vi må forholde oss til økonomien, der alternativet er oppsi- Revhaug. Gastrokirurg Tore Gauperaa ønsker flere større operasjoner til Longyearbyen sykehus. gelser og nedlegging av funksjoner, sier 4 nyheter Pingvinen 12. SePtember 2008 Pingvinen 12. SePtember 2008 Pingvinen nr nyheter Pingvinen 10. oktober 2008

5 Den Underlige Historien om Dr Jekyllog H de Mr SKREMMENDE AKTUELT Jørn-Bjørn Fuller-Gee leverer en strålende kraftinnsats i den skremmende aktuelle forestillingen om Dr. Jekyll og Mr. Hyde på HT. (...) Med en sterkt fysisk spillestil og en intens tilstedeværelse, suger Fuller-Gee sitt publikum inn i historien. Bladet Tromsø TROMSØPREMIERE 4. NOVEMBER / SPILLEPERIODE NOVEMBER Pingvinen 10. oktober 2008 annonse 5

6 Forsker på livets slutt Hvem bestemmer når livgivende behandling skal avsluttes, og hvordan kommuniserer helsevesenet med de pårørende? Tekst: Thomas Schanche Foto: Rune Stoltz Bertinussen Individuelt tilpassede hjelpemidler Proteser Ortoser Korsetter Spesialsko Ortopediske sko Sko oppbygging Fotsenger Innleggsåler Varme ortoser Mellomveien 23, 9007 Tromsø TELEFON TELEFAX E-POST: / Avd. Harstad: Tlf Hammerfest: Tlf Kirkenes: Tlf Vi har spesialister som kan vurdere/rekvirere hjelpemiddel - ta kontakt på telefon Velkommen til oss I forbindelse med sin doktorgrad «Pårørendes erfaringer fra beslutningsprosesser ved begrensning og avslutning av intensivbehandling», ønsker intensivsykepleier Ranveig Lind fra Intensiv på UNN Tromsø, å lære av nære pårørendes erfaringer fra beslutningssituasjoner de er involvert i ved intensivavdelingen. Det er ikke godt nok kjent for fagfeltet hvilken mening og betydning pårørende selv legger i sine erfaringer fra disse situasjonene. Intensivpasienter blir oftest innlagt uten forvarsel. Under 10 prosent av dem har snakket med sine nærmeste om behandlingsønsker, eller fravær av behandling, for en tenkt fremtidig tilstand som kritisk syk. De nærmeste pårørende er til stede store deler av tiden i intensivavdelingen, og har ofte tunge dager. Særlig når det viser seg at behandlingen ikke fører fram. Tidligere studier viser at beslutning om avslutning av behandling, erfares som en av de største etiske utfordringene helsepersonell i intensivavdelinger står ovenfor. Selvbestemmelse Som autonome mennesker bestemmer vi over det som vedrører oss selv. Men i hvor stor grad skal man ta hensyn til siste vilje fra pasienten eller pårørendes ønsker? Respekt for personers rett til autonome valg er et grunnleggende allmennmoralsk prinsipp, konkluderer Lind. Tre betingelser er vesentlige for at en handling er autonom; tilstrekkelig forståelse, samtykkekompetanse og frivillighet. I dette ligger det en rett til å si nei til behandling, men ikke en rett til å kreve behandling eller tiltak som er i strid med krav til faglig forsvarlighet eller helsepersonellets autonomi, forklarer Lind. Utfordringen i intensivavdelingen er at relativt få pasienter i en kritisk fase oppfyller krav om beslutningskompetanse, fordi de enten er bevisstløse, kognitivt redusert eller sedert med medikamenter. Det innebærer at andre må ta livsavgjørende beslutninger. I Norge er dette ansvaret lagt til helsepersonell. Lind mener likevel det er viktig at pårørende føler de blir hørt. Pasientrettighetsloven sier at helsepersonell skal spørre nærmeste pårørende om de kjenner pasientens ønske for en slik tenkt, fremtidig situasjon eller om det eventuelt foreligger skriftlige forhåndsønsker. Tøffe vurderinger Å definere et vendepunkt for når behandling ikke lengre fører fram, er svært vanskelig. Når helsepersonell tar slike vanskelige beslutninger, gjøres dette over tid, gjennom flere møter der leger fra flere fagfelt som er involvert i behandlingen deltar. Min erfaring er at legene på UNN De ansatte forsøker å skape en verdig stemning på intensivavdelingen, tross dårlige fysiske forh Det er bare et familierom på intensivavdelingen, som ofte har 10 pasienter. 6 nyheter Pingvinen 10. oktober 2008

7 old. HF er svært dyktige i å kommunisere med familiene i situasjoner med vanskelige beslutninger, fortsetter Lind. I vår praksis her er som oftest også sykepleier med i samtalene. Og det gjør det lettere for pårørende å melde spørsmål og behov for mer informasjon i den umiddelbare tiden etter samtalen med legene, når de er tilbake ved sengen hos den syke. Men det er en sensitiv situasjon og det skal erfaring til for å ivareta pårørende på en god og omsorgsfull måte, der krenkelse kan være en fare gjennom valg av ord eller ved andre detaljer man ikke er tilstrekkelig oppmerksom på. Vi er opptatt av å skape en verdig stemning på intensivavdelingen. Men det er helt sikkert områder der vi kan bedre vår praksis, og gjennom dette prosjektet har vi muligheter til å lære av pårørendes erfaringer, mener Lind. FAKTA FAKTA Ranveig Lind håper forskningen skal gi økt innsikt i hvordan de pårørende opplever den tøffe tiden, og hva som helsevesenet kan gjøre for å lindre smerten. Metode: Studien gjøres i en kvalitativ tradisjon. Data innsamles gjennom intervju med tidligere pårørende til intensivpasienter over 18 år som døde under oppholdet. I første omgang blir universitetssykehusenes intensivavdelinger forespurt om å finne deltakere. De som forespørres om å delta, får en henvendelse fra avdelingsoverlegen ved det sykehuset der de var pårørende, et halvt til ett år etter dødsfallet. UNN HF er ikke deltaker i studien fordi Ranveig Lind inntil nylig har hatt sitt arbeid i intensivavdelingen her. Pingvinen 10. oktober 2008 nyheter 7

8 Klatrer for livskvalitet For første gang er det av viklet læring- og mestringskurs for ungdom med Krohns og ulcerøs kolitt. Klatreveggen var bare noe av det de skulle lære seg å mestre. Tekst og foto: Espen Andreassen 25. og 26. oktober avviklet Lærings og Mestringssenteret i samarbeid med Gastromedisinsk avdeling og NORILCO ungdom, kurs for ungdom og unge som er rammet av Crohns og Ulcerøs kolitt. Begge er kroniske betennelses sykdommer som pasientene må leve med hele livet. Ulcerøs kolitt rammer tykktarmen, mens Crohns kan ramme hvor som helst i tarmsystemet. Seks ungdommer mellom 15 og 22 år sammen med pårørende deltok på kurset. Målene er å greie å mestre å få kunnskap om sykdommen. Det å møte andre mennesker som er i samme livssituasjon kan hjelpe veldig med dette, sier ansvarlig for arrangementet, sykepleier Toril Kjelsrup. Trond Arne Bråthen Isaksen (15) og Merethe-Kristin Nilsen Johansen (22) foran klatreveggen de nettopp har forsert. Det hadde jeg faktisk ikke trodd jeg skulle klare, sier Trond Arne. KOMPETANSESENTER I TROMSØ Medi Nor har over 20 års erfaring med hjelpemidler til stomiopererte, kateterbrukere og brystopererte. I eget samtalerom får du produktnøytral veiledning og råd om hva som passer best for deg. Du er velkommen til å ta kontakt med våre sykepleiere som er faglig oppdatert og har god kunnskap om produktene. Vi fører utstyr fra alle ledende leverandører i Norge og har avtale med Rikstrygdeverket (NAV). Varene bringer vi gratis hjem til deg. Hjemmebesøk etter ønske. Tillit,trygghet og diskresjon er en selvfølge for oss. Velkommen innom! Skippergata 16 - Tromsø - Tlf E-post: Stomisykepleier Bodil Johansen Sykepleier Gerd Heidi Johannessen Vår kompetanse er din trygghet for bedre livskvalitet. Fjerner usikkerhet Trond Arne Bråthen Isaksen (15) ble diagnostisert med Crohns for ett år siden og både han og familien har jobbet hardt med å lære mest mulig om sykdommen siden. På slike samlinger får jeg den lærdommen jeg trenger rundt sykdommen min, spesielt rundt det som har med medisin å gjøre, men også andre ting, forteller Isaksen, som deltok på kurset sammen med faren sin. For meg som forelder er dette svært lærerikt. Man får et innblikk i hvordan det er å leve med sykdommen og hvordan medisinen skal brukes. Mye av skepsisen jeg hadde om hvordan jeg skulle takle sykdommen hans har blitt borte, forteller pappa Arne Isaksen. Det er vidt spenn i hva foredragene i FAKTA FAKTA Crohns sykdom Dette er en betennelsessykdom som kan ramme hele fordøyelseskanalen. Blant symptomene er smerter i mageregionen, diaré (noen ganger blodig), oppkast og vekttap. Sykdommen er kronisk og kan holdes i sjakk med medisiner, men i enkelte tilfeller må deler av tarmen fjernes. Regulering av kostholdet er viktig for mange pasienter. løpet av de to dagene handler om: det ble vist en film unge tanker om kjærlighet, rettigheter knyttet til sykdommen, sykdomslære, kosthold, og i det hele tatt det å mestre hverdagen. Klatreveggen Mestring var også temaet da ungdommene ble stilt foran det som virket som en umulig høy klatrevegg i Tennishallen. Jeg har aldr klatret før i hele mitt liv, men jeg greide faktisk å komme meg helt opp. Det hadde jeg faktisk ikke trodd jeg skulle klare, sier Trond Arne, tydelig fornøyd. Det gjorde også Merethe-Kristin Nilsen Johansen (22). Selv om hun er i det øvre sjiktet hva angår alder blant deltakerne mener hun at hun har fått mye igjen av ungdomskurset. Ulcerøs kolitt Denne betennelsessykdommen rammer kun i tykktarmen og tilkjennegir seg ved innvendige sår og blødninger, som oftest hos personer mellom 15 og 40 år. Den har ellers mange symptomer til felles med Crohns. Sykdommen kan gå i «dvale» i perioder, og går gjerne i faser. Det er ikke kjent hvordan eller hvorfor sykdommen oppstår. Det er estimert at 0,1 prosent av befolkningen har sykdommen. 8 nyheter Pingvinen 10. oktober 2008

9 Merethe-Kristin Nilsen Johansen kunne klappe hånden i taket etter å ha forsert klatreveggen. Kursansvarlig Toril Kjelstrup. Jeg har i løpet av årene spist nesten alt som er av medisiner men jeg lærer likevel noe nytt hele tiden. Det siste jeg har funnet ut er at sykdommen min kan utvikles til Bechterevs eller leddplager, forteller hun. På ungdommens premisser Johansen fikk diagnosen Ulcerøs kolitt for fem år siden, likevel er dette første gang hun er på et kurs av dette slaget. Jeg var på et slikt mestringskurs da jeg var 17 år, men dette er noe annet. Dette er spesielt laget for ungdom, understreker hun. Det er en klar forskjell mellom de øvrige mestringskursene og dette med at det skjer på ungdommens premisser, tar stilling til ungdommens problemstillinger og lar de veksle erfaringer seg mellom. I startfasen av sykdomsutbruddet før diagnosen blir stilt er det mange undersøkelser og prøver. I Johansens tilfelle var hun mye dårlig, hun lå hjemme, tok ikke til seg mat og var plaget av betennelse. Med meg var det ikke noe tvil siden symptomene var så sterke. Men man kan ikke bli frisk, eller lære seg å leve med sykdommen, før man finner ut hva man har, forteller hun. Tilbakemeldinger Kursansvarlig Toril Kjelsrup har fått mange tilbakemeldinger etter kurset. De har alt i alt vært veldig positive. Det er ofte vanskeligere for ungdom å slite med slike sykdommer enn for voksne. Her kan de få et nettverk av andre personer som vet hvordan de har det i hverdagen. Det er ikke bare de som har sykdommen som drar nytte av det, men også foreldre og kjærester kan møte andre som er i samme situasjon, forteller hun. Pingvinen 10. oktober 2008 nyheter 9

10 Flere pasienter til dagkiru Stadig flere av UNNs pasienter skal behandles dagkirurgisk. Derfor trengs det en sterkere bevissthet om hva dagkirurgi går ut på, mener avdelingen selv. Tekst: Camilla Solheim Foto: Rune Stoltz Bertinussen Etter en episode nylig har Dagkirurgisk enda mer grunn til å informere. Det kom en pasient som var inneliggende på en annen operasjonsavdeling. Vedkommende hadde fått beskjed om at han ikke trengte å gjøre operasjonsforberedelser, han skulle jo bare på dagkirurgisk. Men vi gjør akkurat samme inngrep som på en annen operasjonsavdeling, sier sykepleier Eva Anita Sandvoll. Hun forteller at det på dagkirurgen tas samme forholdsregler og hensyn til tilleggslidelser som på andre avdelinger. Det som er spesielt på dagkirurgen er at innleggelsen og operasjonen skjer i løpet av noen få hektiske timer. Det er 15 år siden Dagkirurgisk avdeling åpnet, og vi gjør stadig større inngrep. Operasjoner som tidligere krevde flere dagers innleggelse, gjør vi på en dag i dag. I framtidas sykehus vil det bare bli enda mer, sier anestesisykepleier Lisbeth Maurstad. Kort tid Galleblæreoperasjon er ett eksempel på et inngrep som i dag gjøres dagkirurgisk. For 20 år siden lå pasienten inne dager, mens i dag er pasienten inne fra klokka 9 til 15 før vedkommende reiser hjem. Med tanke på risiko for infeksjoner, så er det en fordel med dagkirurgisk behandling, for pasienten er ikke på sykehuset så lenge. Erfaringen er også at pasienten kommer raskere på bena enn ellers, sier Sandvoll. De første ansatte på dagkirurgen kommer på jobb klokka 7 om morgenen. Fem-seks av dagens totalt pasienter tas imot, snakker med operatøren og klargjøres for operasjon. Operasjonen er bare en liten del av det vi gjør. Både før og etter operasjonen gir vi informasjon til pasienten for at de skal føle seg trygge. Etter operasjonen gir vi dem en operasjonsbeskrivelse og informasjon om det postoperative forløpet, om hvilke smerter de kan vente seg og eventuelt bandasjeskift. Vi tenker på utreise med en gang pasienten kommer inn, sier sykepleier Heidi Vik. Avdelingen sender brosjyre til pasienten på forhånd om hvilke forberedelser de må gjøre, om de trenger sykemelding og hvilken bedøvelse som er aktuell. Flere tilfredse Avdelingen har en ny pasienttilfredshetsundersøkelse på gang, men etter forrige undersøkelse ble det gjort flere endringer. Helsepersonellet fikk blant annet tilbakemeldinger om at smertelindringen ikke var god nok. Dermed endret de medisinen til for eksempel barn som fjerner mandler. 50 prosent av pasientene ønsket også å bli ringt opp dagen derpå. Dermed endret vi rutinene slik at vi alltid ringer pasienten dagen etter når de Sykepleierne Heidi Vik og Eva Anita Sandvoll tar også i mot barn til dagkirurgisk behandling. er kommet hjem. Det vi ofte kan se på som en filleting og et enkelt inngrep, kan bety mye for den enkelte, forteller Heidi Vik. Dersom pasienten har lang reisevei eller er spesielt utrygg, så er en natt på sykehotell et alternativ til hjemmet. Pasienten får med seg epikrisen ved hjemreise, i tilfelle det oppstår komplikasjoner og lege må kontaktes. Hvis det skjer noe, så kan den vise til hva som er gjort ved sykehuset, sier Vik. Pasientflyt Dagkirurgisk avdeling er den eneste operasjonsavdelingen på sykehuset som har hele forløpet til en operasjon, fra innleggelse via inngrep til oppvåkning og utskriving. Vi jobber svært godt tverrfaglig, og har tverrfaglige personalmøter og fagdager for å styrke den biten. Avdelingslederen fremmer tverrfaglighet og koordinerer alle. Vi har en hektisk start på dagen og vi er avhengig av godt teamarbeid for å få god flyt, sier Heidi Vik. Hun arbeider ved mottak- og oppvåkningsenheten, men er en av to sykepleiere herfra som også bruker deler av uka inne på operasjonsstua. Samtidig er operasjonssykepleiere ute på sengepost. Det underbygger det tverrfaglige, og betyr at vi vet hvordan de andre arbeider og kan eventuelt overlappe hvis det er nødvendig. Vi er et fleksibelt personale, sier Vik. Siden pasienten våkner opp på samme avdeling som den sovnet inn i, får personalet rask tilbakemelding på jobben som er gjort. Når pasienten våkner fra inngrepet og får vi «fasit» med det samme. Vi ser da om vi har truffet med anestesien, pasientens form avslører raskt, sier Maurstad. 10 nyheter Pingvinen 10. oktober 2008

11 rgisk «Friskere» pasienter Forskning viser at dagkirurgi ikke sykeliggjør pasienten og at rehabiliteringen går raskere, sier professor Olav Helge Førde (bildet) ved Universitetet i Tromsø. Samtidig kan sykehuset spare flere tusen liggedøgn i året. Tekst og foto: Camilla Solheim Ved UNNs dagkirurgiske avdeling har de et inntrykk av at pasientene ikke er så «syke» når innleggelse ikke er nødvendig og pasienten bare skal innom sykehuset for å fikse på noe. Professor i helsetjenesteforskning Olav Helge Førde ved Universitetet i Tromsø forteller at de ansattes erfaring støttes av forskning. Dagkirurgi er en økende trend over hele verden. Det handler ikke bare om økonomi, men i svært mange tilfeller er det også mest gunstig for pasienten. Pasienten kommer seg raskere på bena når den ikke er lagt i seng, og dermed raskere på jobb etterpå. I enkelttilfeller kan ledsagende sykdommer gjøre at dagkirurgi ikke er aktuelt, sier Førde. Han er enig i internasjonal forskning som påpeker at nesten all kirurgi kan gå som dagkirurgi. Andelen pasienter som må legges inn igjen på grunn av komplikasjoner er svært lav, bare 0,15 prosent viser forskning. Det viser at dagkirurgi er trygt for pasienten, sier Førde. er plassmangel. Bygningsmassen i Breivika sto ferdig i 1991, og var planlagt lenge før. I dag er det trangt på Dagkirurgen. Andre forskere påpeker også at så lenge det finnes tilgjengelige senger, så brukes den. Det må nok bli knapt med senger, før dagkirurgi presses igjennom, sier Førde. Statistikken viser at enkelte inngrep gjøres oftere dagkirurgisk ved noen avdelinger enn andre. Harstad er for eksempel god på ortopedi. I 2005 var 14,53 prosent av kneoperasjonene inne som døgnbehandling, mens snittet for Helse Nord var 22,17 prosent. Færre sengeposter 1. oktober bad UNNs styre direktøren om å utrede stegning av tre til fire sengeposter på grunn av den dårlige økonomien. Vi har hatt prosjektet «Fra døgn til dag» ved UNN, men det har ikke tatt helt av. Dette styrevedtaket kan være en kraftig pådriver, sier Førde, som også er nestleder i UNNs styre. Han mener det er mye å spare på å legge om fra døgn- til dagbehandling. Han har sammenlignet antall liggedøgn i Helse Midt og Helse Nord i forhold til om det tilbys døgn- eller dagbehandling. I 2005 kunne Helse Nord ha «spart» cirka 3000 døgnopphold dersom man hadde valgt samme måte å behandle på. Inntektene er de samme, men utgiftene er forskjellige. Dagkirurgi er godt både for pasienten og for sykehusøkonomien. Kirurger fra andre operasjonsavdelinger kommer til Dagkirurgen for å opererere pasienter. FAKTA FAKTA Dagkirurgisk avdeling 2100 operasjoner i året, tre operasjonsstuer 12 senger 21 stillingshjemler Åpningstid for avdelingen: Operasjoner mellom eller fram til de er ferdige. Dagkirurgen server følgende avdelinger: ortopedisk, øre-nesehals, gynekologisk, urologisk, gastrokirurgisk, plastikkirurgisk og revmatologisk. Halvparten dagbehandling Han forteller at helsemyndighetene i Storbritannia har som mål at prosent av all planlagt kirurgi skal gå som dagkirurgi. Vi er ikke kommet så langt, selv om enkelte sykehus i Norge har vært veldig flink til å gå over til dagkirurgi. UNN har ikke vært det, de har fortsatt en lang vei å gå, sier Førde. Fra 2002 til 2007 steg andelen dagkirurgi ved UNN fra 47,71 prosent til 51,29 prosent. Ved St. Olavs Hospital i Trondheim var andelen dagkirurgi 51,51 prosent i 2002, mens det i 2007 var på 58,40 prosent. Det betyr at UNN i 2007 lå på samme nivå som St.Olavs hospital gjorde i Det er mange årsaker til at det er mindre dagkirurgi ved UNN enn ved andre sykehus i Norge. Men det å legge om arbeidsvanene er det tyngste en gjør i et sykehus. Endringer i diagnostikk og behandling skjer hver dag, men måten man leverer en tjeneste på handler om kultur og holdninger. Det er en stor grad av treghet av endre holdningen «sånn har vi alltid gjort det her», sier Førde. En annen årsak NIFS INVITERER TIL SEMINAR OM: «INFEKSJONER I SÅR» TID: 5. og 6. februar 2009 STED: Radisson SAS Hotel, Bodø Seminaret er rettet så vel mot primærhelsetjenesten som mot 2. og 3. linjetjenesten fordi infiserte sår er et betydelig problem i så vel allmennpraksis som i sykehus og pleiehjem. Seminaret vil dekke grunnleggende kunnskaper om hvordan problemene oppstår, forebygging og diagnostikk så vel som behandling. Info: Målgruppe: Leger i allmennpraksis og på institusjoner og annet helsepersonell som arbeider med infiserte sår. Skriftlig påmelding til: Nærmere opplysning: eller Påmeldingsfrist: 1. desember 2008 (bindende). Medlemmer i NIFS har fortrinnsrett til deltagelse. Pingvinen 10. oktober 2008 nyheter 11

12 Vaksinerer UNN mot influensa Nå skal flest mulig av sykehusets ansatte vaksineres for influensa. Først ut er sykehusdirektør Tor Ingebrigtsen. Tor Ingebrigtsen får influensavaksine av helsesøster Solbritt Karlsson. Tekst: Espen Andreassen Foto: Rune Stoltz Bertinussen I førsteetasjen på UNN sitter helsesøster i smittevern Solbritt Karlsson og smittevernlege Karina Olsen klar med en sprøyte. De venter på den første ansatte som skal vaksineres mot influensa i det nye vaksinasjonsprogrammet, sykehusdirektør Tor Ingebrigtsen. Smittevernsenteret vil 15. oktober tilby influensavaksine for ansatte ved prioriterte avdelinger. De ansatte som får vaksinen først er de som jobber mot pasienter som er mest utsatt for smitte, forteller smittevernlege Karina Olsen. Det inkluderer ansatte ved akuttmottak, kreftavdelingen, pediatri, medisinsk avdeling, preanalytisk, mikrobiologi og røntgenavdelingen. Sykehusdirektør Tor Ingebrigtsen ankommer etter hvert for å få vaksinen, som i utgangspunktet er en vaksine som skal fornyes hvert år. Jeg fikk influensa i fjor og var borte i en og en halv uke. Jeg har prøvd å passe på å ta vaksinen hvert år, men i fjor rant det ut slik at jeg ikke fikk tid. Jeg ble straffet for det, kan du si, forteller sykehusdirektøren. Olsen ønsker flest mulig av sykehusets ansatte vaksinert. Det mener hun kan gi en bedre beskyttelse til både pasienter og et personale som er i en sårbar situasjon. Det siste de ønsker skal skje er at sykehuset blir lammet på grunn av at store deler av personalet er syke. Det er veldig tøft for de ansatte når influensaepidemien slår til. Da blir det et stort arbeidspress på de ansatte som er igjen og er friske. Det en klar fordel dersom vi har høyest mulig vaksinasjonsdekning, forteller hun, og oppfordrer alle som jobber ved UNN å dra nytte av tilbudet. Også andre avdelinger vil få tilbud om å vaksinere de ansatte slik de har fått tidligere, legger hun til. v Vil du gå ned vekt? Vi søker 60 deltagere til 4 vektreduksjonsgrupper som starter i Oktober. Renate gikk ned 22 kilo, magen minsket med 21 cm og hoftene er 18 cm smalere. Mye har skjedd siden mitt første møte med xtravaganza. Jeg er blitt et helt nytt menneske, fysisk og psykisk. Folk sier at de knapt kan kjenne meg igjen. Jeg føler meg fantastisk! Og jeg er overbevisst på at jeg endelig har funnet en livstil jeg kan forholde meg til. Kontakt oss: Les mer: Du kan også kontakte oss via 12 nyheter Pingvinen 10. oktober 2008

13 Fikk plaster på såret Fortvilelsen var stor etter at et oppholdsrom på UNN ble rundstjålet for både TV og dekoder. Da steppet elektroforretningen JM Hansen inn med en velkommen gave. Tekst: Espen Andreassen Foto: Rune Stoltz Bertinussen Leder for kulturavdelingen ved UNN Tromsø, Råger Ellingsen, fortvilte etter at både flatskjermen og dekoderen i fellesrommet på UNN hadde forsvunnet. TV-apparatet var fastskrudd til veggen mens dekoderen var låst inn i et skap. Det stoppet ikke de frekke tyvene. Skulle se fotball Først forsvant flatskjermen for halvannen måned siden. Den så de seg nødt til å erstatte med et mindre, mer gammeldags apparat. Så, da de skulle gjøre seg klare til å se hjemmekampen mot Lillestrøm, oppdaget de at skapet var brutt opp og dekoderen forsvunnet. Dermed så det mørkt ut for å få se innspurten av TILs sesong på TV. TVen og dekoderen ble skaffet i forbindelse med innspurten i fotballsesongen for å gi et bedre tilbud til pasientene her som ikke greier å komme seg til Alfheim. Både pasienter og pårørende gleder seg stort over å få se disse kampene. Vi bruker mye ressurser på å få dette til å gå, og da er det svært trist at noen velger å ødelegge alt, forteller Ellingsen. Helt ubegripelig Hvem som har stukket av med fjernsynet og dekoderen er enn så lenge et mysterium, til tross for at oppholdsrommet er midt i den travleste etasjen av sykehuset. Ifølge Ellingsen har gjerningspersonen(e) i hvert fall frekkhetens nådegave. Det er smålig og skammelig at man lar dette gå ut over de svakeste. Folk er kyniske når de gjør slikt, sier han. Gave fra JM Hansen Enden på visa ble heldigvis lykkelig. En ildsjel ved sykehuset kontaktet JM Hansen med hva som hadde skjedd på sykehuset. Informasjonssjef ved elektrobutikken, Inger-Lise Brones, satte hjulene i sving slik at oppholdsrommet kunne bli klart igjen til TILs bortekamp mot Viking. De hadde opprinnelig en 32-tommer hengende på veggen, men siden det er et ganske stort rom tenkte vi de skulle få en 37-tommer av oss i stedet, forteller Brones. I tillegg ble det gitt bort en dekoder av tilsvarende type. Det er trist nok borte ved UNN med den økonomiske tilstanden, så vi tenkte vi skulle trå til. Vi bryr oss om lokalmiljøet og vil gjerne gi litt tilbake, sier hun videre. Råger Ellingsen er i hvert fall ikke trist lenger. Dette er så utrolig bra! Nå får vi vise både de siste kampene av sesongen og Champions League, sier han. UNN HF har fått nytt ambulansehelikopter og ny legebil. Den nye AW-139-helikopteret og legebilen av merket Lexus, ble lansert på helikopterbasen ved UNN Tromsø 24. september på vegne av Luftambulansen ANS (tidl. Statens Luftambulanse), Helse-Nord RHF, Lufttransport AS og UNN HF. Ved siden av mange nye tekniske finesser har dette helikopteret mye større rekkevidde enn det forrige. 648,- Netter s Atlas der Anatomie er en bestselger blant verdens anatomiatlas. Over 530 fantastiske illustrasjoner med latinsk nomenklatur. Boka gir også tilgang til Netter på web (engelsk tekst) MED I S IN & H ELS E F A G telefon: e-post: web: Pingvinen 10. oktober 2008 nyheter 13

14 Lansering av tidenes lekreste Honda Accord KJØP HONDA NÅ! Langåpent tirsdag 09/09, onsdag 10/09 og torsdag 11/09 til kl Kom innom og la deg begeistre! Nå har vi høstkampanje på Honda Civic og CR-V diesel. Du får med Pirelli vinterhjul, hengerfeste og metallic lakk for kun 5.900, (Du sparer inntil kr , ) Vinner av Red.Dot designpris 2008 Prøvekjør bilene i dag! foto: øyvind haug prøvekjør KOMFORTABEL PÅ VINTERFØRE nyheten Honda CR-V er blant Norges mest solgte fi rehjulstrekkere. Den sporty test vinneren har satt en standard i SUV-segmentet når det gjelder design og motor teknologi. Bilen tilbyr glimrende komfort, lekkert interiør og enestående kjøreegenskaper. honda Honda CR-V 4WD accord fra kr kr ,- XXX.XXX, Civic 5-dørs/CR-V 4WD RÅ DESIGNBOMBE Honda Civic er en 5-dørsbil designet for fremtiden. Futuristisk form, innovativ motorteknologi, ekstrem motorkraft, sporty kjøreegenskaper, imponerende standardutstyr og suveren drivstoffbesparelse vil gi Civic-førere en opptur av de sjeldne. Honda Civic 5-dørs fra kr XXX.XXX, fra kr ,- Avbildede modeller kan avvike fra tilbudet. Traasdahl A/S LOGO HER Kontaktinformasjon Kontaktinformasjon Kontaktinformasjon Kontaktinformasjon Kontaktinformasjon Kontaktinformasjon Kontaktinformasjon Kontaktinformasjon Skattørav. 62, 9018 TROMSØ Tlf

15 reportasje reportasje Forbedrer PASIENTforløp Pasientforløpene ved UNN skal forbedres. Om noen måneder skal pasienter med akutt hjerneslag bli møtt med forbedret koordinering mellom de som er involvert i behandlingen. Sverre Bottenvan tekst Rune Stoltz Bertinussen FOTO Pingvinen 10. oktober 2008 reportasje 15

16 Skaper bedre systematikk Styret ved UNN har vedtatt å igangsette arbeidet med systematisk forbedring av pasientforløp for å øke kvaliteten på pasientens reise gjennom UNN. Formålet er å få vekk det som kategorisk omtales som «plunder og heft», eller alt som kan tenkes å forringe en mest mulig sømløs og strukturert pasientflyt. Men dette er ikke å tolke som om forbedringsarbeid ved UNN starter først nå, poengterer Hege Andersen, rådgiver for sykehusledelsen. Det er veldig viktig å få frem at UNN kontinuerlig driver med forbedringsarbeid på alle nivåer, hver dag. Men vi har manglet en systematikk i dette, en helhetlig og felles tilnærmingsmåte, som vi nå søker å få på plass. Interne konsulenter Fokuset er å bedre samarbeidet på tvers av den nye klinikkstrukturen. Nå som klinikkstrukturen er lagt, skal vi ha fokus på horisontal samhandling. Pasientene spør ikke hvilken klinikk de er på, eller skal til: De vil behandles. I den forbindelse har vi hatt en anbudsrunde hvor ulike konsulentselskaper med erfaring fra forbedringsarbeid ved sykehus har deltatt. Valget falt på firmaet Agenda/Implement, som vi også benyttet oss av i forbindelse med LUO. De skal hjelpe oss i gang med det nye prosjektet, som tar i bruk Lean-metodikk. Konsulentene har fått i oppdrag å overflødiggjøre seg selv, slik at UNN skal bli selvhjulpen på å drive slike prosesser videre. Som et ledd i dette skal fem ansatte her få full opplæring i Lean-metodikken, slik at de kan bli interne konsulenter og drive prosessen fremover. Disse fem blir også nøkkelpersoner når neste pasientforløp skal forbedres, opplyser Andersen. AMK-sentralen får inn melding om pasient med antatt hjerneslag. De gir beskjed ut mot evt. ambulansebil eller -helikopter om å hente pasienten. Gir samtidig beskjed innover i sykehuset om at antatt slagpasient er på vei, med forventet ankomsttid. Nedenfra og opp Det er de ansatte som skal identifisere forbedringsområder, og sammen med ledelsen sørge for at det blir tatt tak i og rettet på. Avviksarbeid, som til nå har vært den rådende metoden for å rapportere om feil og mangler, er problemfokusert. Nå satser vi på at forbedringsarbeid skal gi muligheter og skape entusiasme. Det skal fremme en forandring nedenfra og opp, forklarer Andersen. For å forankre tankegangen i organisasjonen, har ledelsen ved UNN allerede blitt opplært i Lean-metoden. Det er essensielt å forankre et slikt prosjekt i ledelsen. Administrerende direktør Tor Ingebrigtsen og klinikksjefene har fått opplæring i Lean-metoden. Dette er forpliktende for ledelsen, for det ville ikke hatt noen hensikt å skulle sette i gang med et slikt prosjekt hvis det ikke er godt fundamentert i ledelsen. Optimalisere, ikke kutte For de som svever i den villfarelsen at omstillinger på UNN er ensbetydende med kutt i antall årsverk, må tro om igjen. Lean-metoden skal brukes for å slanke bort unødige hindringer, ikke antall ansatte. I dette prosjektet ligger ingen føringer eller ønsker om å redusere bemanningen. Man skal tvert i mot bruke Lean-metoden for at hver enkelt ansatt utfører jobbene sine på en smartere og mer fornuftig måte. Gjennom fokuserte ansatte skal vi redusere køene og gjøre UNN til et mer attraktivt sykehus. Det vi nå skal gjennomføre gjør vi for å ivareta de ansatte og behandle pasienter på en best mulig måte, konkluderer Andersen. Hvert minut Timing og kommunikasjon mellom avdelingene ved UNN er helt avgjørende for en pasient som kommer inn med akutt hjerneslag. Det er ikke tilfeldig at dette pasientforløpet er det første som skal forbedres personer rammes av hjerneslag i Nord-Norge årlig. Av disse er det et fåtall som kommer tidsnok til sykehuset for å få behandling. Jo raskere pasienten ankommer sykehuset, jo større er sjansen for å redusere skadeomfanget. Dette legger også press på avdelingene pasienten er innom. Timing og kommunikasjon mellom avdelingene er helt avgjørende for utfallet. Derfor er det ikke tilfeldig at det første pasientforløpet som skal forbedres, er akutt slagbehandling. Trombolyse Akutt slagbehandling er et område som har sett stor utvikling de siste årene. Nå er medisinske og kirurgiske inngrep den dominerende behandlingen, hvor det tidligere var et større fokus på rehabilitering. Nesten alle akutte hjerneslag er infarkter, og ikke hjerneblødninger. Når pasienten har ankommet sykehuset og er ferdig med de nødvendige testene innen tre timer er gått, kan man gi pasienten trombolyse, som bryter ned eventuelle blodpropper i hjernen. Hvis man lykkes i dette, blir rehabilitering mindre nødvendig. Men hvis pasienten ikke kommer seg tidsnok til sykehuset, blir konvensjonell behandling det eneste alternativet, hvor rehabilitering blir en viktig faktor, sier Per Meinich, klinikksjef ved Akutt og prehospital klinikk. Folkeopplysning Og det er her noe av utfordringen for bedre pasientforløp kommer inn. For hvor vanskelig blir det ikke å få pasienter fra Skjervøy eller Oteren, eller Stakkevollan for den del, til 16 reportasje Pingvinen 10. oktober 2008

17 Akuttmottaket: Vakthavende lege ved nevrologisk og medisinsk avdeling blir varslet. Avdelingen er forberedt på at pasient med slag er på vei. Innkalling av laboratorieansatte for å være klar til å ta nødvendige prøver av pasienten. Oppdateringer på når pasienten er ventet inn, sykehuset venter på pasienten ikke omvendt. Når pasienten kommer blir det målt blodtrykk og surstoffnivå i blodet, og det tas EKG i tillegg til nevrologisk undersøkelse. Det sjekkes for kontraindikasjoner, for å danne seg et bilde på om pasienten i det hele tatt kan få trombolyse lengre ut i forløpet. Vakthavende lege må skrive henvisning til radiologisk avdeling, sier Mads Gilbert. t teller å være på sykehuset innen tre timer fra de første symptomene melder seg? Det er klart det er logistiske utfordringer knyttet til dette. Det kan være vanskelig nok å få pasientene hit på under seks timer. Når pasientene først ankommer sykehuset, er det derfor ytterst nødvendig at de får behandling så raskt som mulig og at personalet gjør rett ting til rett tid. Hensikten med å gjennomgå pasientforløpet til slagpasienter er å analysere forløpene og endre det vi må endre for å gjøre prosessen mest mulig effektiv. Et annet moment er at symptomene på hjerneslag ikke er så velkjente som symptomene på hjerteinfarkt, og at fagfolk og fastleger her har en utfordring i forhold til folkeopplysning. Kunnskapen er i ferd med å bre seg, men mye gjenstår, mener Per Meinich. Folkesykdom Vi har bestemt oss for å jobbe med akkurat dette forløpet av flere grunner. For det første var det høvelig å gjøre det nå som en felles slagenhet skal opprettes. Av like stor betydning er det at dette er et pasientforløp av stort omfang, det er mange pasienter som opplever slag. Det er en stor folkesykdom hjerneslagtilfeller legges årlig inn ved UNN HF. Disse pasientene er innom en lang rekke klinikker og avdelinger, og er av den grunn et av mange forløp hvor det er viktig at det er kommunikasjon og planlegging på tvers av avdelingene, sier rådgiver for sykehusledelsen Hege Andersen. Cirka halvparten av hjerneslaginnleggelsene ved UNN, går til nevrologisk avdeling. Likevel er det bare et forsvinnende mindretall som får trombolysebehandling. Siden 2006/2007 har vi gjennomført i underkant av 30 trombolyser. Årsaken til at ikke flere får denne behandlingen, er at de kommer for sent inn til sykehuset. Behandlingen gis helst ikke etter tre timer har gått siden symptomene inntraff, opplyser avdelingsoverlege ved Nevrologisk avdeling, Svein Ivar Bekkelund. FAKTA FAKTA Lean-metoden Lean er en metode for å identifisere og eliminere unødig tidsbruk i en produksjonskjede. Sykehus ellers i Europa for lengst har tatt i bruk metodikken og tilpasset den til eget bruk, med gode erfaringer. Selve arbeidsprosessen er i fokus, og UNN vil analysere hvordan vi sykehuset kan bli mer effektivt. Bedre pasientforløp vil trolig fjerne unødvendige heftelser og frustrasjoner. Med andre ord skal dette også kunne forbedre arbeidsmiljøet. Siden 2006/2007 har vi gjennomført i underkant av 30 trombolyser. Årsaken til at ikke flere får denne behandlingen, er at de kommer for sent inn til sykehuset. Svein Ivar Bekkelund, avdelingsoverlege Pingvinen 10. oktober 2008 reportasje 17

18 Radiologisk avdeling: Det tas CT-scanning av hjernen, for å undersøke om det foreligger hjerneblødning, og for å se etter infarktforandringer og størrelsen på disse forandringene. Hvis pasienten har hjerneblødning, kan det ikke brukes trombolytiske medisiner, som vil tynne blodet enda mer. Radiolog undersøker resultatene fra CTscan, og gir resultatet til henvisende lege, som så sender pasienter opp til 74 år til nevrologisk avdeling, eller til geriatrisk avdeling hvis pasienten er 75 eller eldre. Nevrologisk avdeling: Pasient får en sprøyte med trombolytisk medisin, som skal løse opp blodproppen. Trombolyse gis opp til 4,5 timer fra pasienten merket symptomer. Det har vært utført trombolyse på cirka 15 pasienter i året ved nevrologisk avdeling. De fleste pasientene kommer til sykehuset for sent for å få trombolyse, og veldig mange av de 300 vi får inn hit per år, opplever hjernedrypp. Dette er forbigående, små hjerneslag, som skal utredes på dagkirurgien, sier avdelingslege Svein Ivar Bekkelund ved Nevrologisk avdeling. Her gir han sprøyte med trombolytisk medisin, med sykepleierne Line Elisabeth Olaisen (bakerst) og Marianne Røst. Rivalisering om slagpasientene Å opprette en felles slagenhet ved UNN Tromsø kan vise seg lettere sagt enn gjort. At den nye slagenheten skal gagne pasientene er det bred enighet om, men der stopper også mye av enigheten. Stridens kjerne handler om hvor slagenheten skal være, og i noe grad om hvem som er best skikket til å behandle pasientene som har blitt rammet av slag. Geriatrisk vs nevrologisk Avdelingsoverlege ved Geriatrisk avdeling, Sigurd Sparr, er krystallklar på hvem som bør skjøtte slagpasientene. Slagpasientene bør samles under geriatriens vinger! Slagpasienter er en pasientgruppe som domineres av eldre mennesker med sammensatt sykdomsbilde, som vi indremedisinere og geriatere har best forutsetning for å behandle. Vi har et konsept med tverrfaglig behandling, hvor planlegging av rehabilitering er til stede fra dag én. Skal vi tilby et fornuftig pasientforløp, tror vi det er best for pasienten å komme rett inn på den avdelinga med bredt behandlingstilbud, og det er på Geriatrisk avdeling, konkluderer Sparr. Bør være felles Avdelingsoverlege ved nevrologisk avdeling, Svein Ivar Bekkelund, er mer nøktern i sine anslag om en felles slagenhet. Det er jo kompliserende at samme sykdom skal ha to dører, og jeg tror alle er enige om at det bør være ett sted tar i mot alle disse pasientene. Har man en enhet, forenkles systemet og ressursene kan utnyttes bedre. Her skal det poengteres at jeg ikke mener at behandlingen er bedre her eller der, men at det blir bedre med en felles enhet. Implementering tar tid Konsulentfirmaet Agenda/Implement har innført Lean-metoden ved flere andre sykehus. Svein Lyngroth, konsulent ved Agenda, vektlegger viktigheten av å smi mens jernet er varmt. Nå jobber vi intensivt for å dra nytte av den spenningen som oppstår i kartleggingsfasen vi er inne i. Vi skal bidra til å systematisere pasientforløpet og tegne et nytt forløp som er bedre enn i dag, gjennom å identifisere forbedringsområder. Lean er en prosessmetodikk hvor vi involverer nøkkelpersoner som jobber med dette daglig, for å komme frem til en felles enighet om forbedringsområdene. Kartleggingsfasen, hvor nye tiltak blir foreslått, skal pågå en måneds tid. Implementeringen av det nye forløpet, derimot, vil nok ta lengre tid, tror Lyngroth. 18 reportasje Pingvinen 10. oktober 2008

19 Geriatrisk avdeling: Slagpasienter som er over 75 år sendes til behandling på geriatrisk avdeling. Avdelingen startet med trombolysebehandling først i år, og har så langt gitt slik behandling til fire pasienter. Vi har vært skeptiske til rutinemessig trombolysebehandling på grunn av stor usikkerhet rundt denne behandlingsformen. Man vet for lite om virkningene av behandlingen, og hvem som bør få slik behandling. Alle slagpasientene vi får inn, får akutt behandling av vår slagenhet, selv om et mindretall får trombolyse. Forskning viser at det er god akuttbehandling, kombinert med rehabilitering som gir gode resultater. Det sier overlege Torgeir Engstad ved Geriatrisk avdeling. Her med geriatrisk sykepleier Serena Fønnebø. Etterpå: Pasienten blir fulgt opp av slagteam inntil 14 dager på nevrologisk avdeling, før pasienten sendes hjem. Enkelte pasienter sendes til videre rehabilitering, for eksempel ved Seminaret. Nyttig lærdom fra tidligere prosjekter UNN har allerede temmelig god oversikt over hvor de ulike skoene trykker, takket være tidligere prosjekter som har hatt som mål å forenkle pasientstrømmen ved sykehuset. I 1998 rettet RiTø blikket mot et sykehus i England som i løpet av få år gikk fra å være en versting til å bli en av de beste i klassen på nær sagt alle områder. De startet et program som hadde i seg en del elementer som man i dag kjenner som Lean-metodikk, forteller Hans Petter Bergseth. For ti år siden var han RiTøs koordinator for det som ble kalt «Omlaftingsprosjektet». Målet var blant annet å få ned ventetiden for pasientene, og ikke minst hvordan endre pasientforløpet slik at pasientene var innom færrest mulig stasjoner i en behandlingskjede. Tiltakene som ble innført ble bare gjort internt på hver avdeling, det var ikke et samarbeidsprosjekt som gikk på tvers i sykehusstrukturen. Akkurat da vi skulle til å innføre endringene på tvers i sykehusstrukturen, kom et nytt prosjekt som krevde oppmerksomhet og ressurser, MOR-prosjektet, forteller Bergseth. Det ble vanskelig å skulle kjøre to store parallelle prosjekter, og fokuset ble satt på MOR (Moderne Offentlig Regionsykehus). MOR hadde som formål å registrere og måle pasientstrømmen. En viktig lærdom som vi satt igjen med etter dette prosjektet, var at data om avdelingens drift ikke alene var nok til å skape nødvendige endringer for å bli mer effektive. Årsaken til det var at vi jobber i et kompleks system, hvor man hele tiden er avhengige av andre for å bli bedre, minnes Bergseth. Nettopp med bakgrunn i erfaringene fra tidligere prosjekter er Bergseth sikker på at endring og forbedring av pasientforløp er lettere å gjennomføre i dag. - Vi har nå en organisasjon med færre ledere som har beslutningsmyndighet. Lean-metoden forankres i ledelsen og direkte i klinikkene, kontra tidligere hvor vi i staben måtte selge inn tankegodset og metodikken nærmest til hver medarbeider på avdelingene. Samtidig skal samarbeidet på tvers av klinikkene være en forutsetning fra dag én. En annen ting som taler for at det skal gå lettere i dag er at Lean-tankegangen er en kjent og velprøvd metode. For 10 år siden var dette noe fremmed og nytt for alle impliserte. Ikke dermed sagt at det ikke er en viss ambivalens ute i avdelingene til dette prosjektet, for det vil det alltid være når man skal innføre nye metoder og rutiner, fastslår Hans Petter Bergseth. Pingvinen 10. oktober 2008 reportasje 19

20 MUNN TIL MUNN TIL MUNN MUNN Øker staben i Harst Lærings- og mestringssenteret (LMS) ved UNN Harstad har fått en ny medarbeider, og har med det doblet staben. Tekst: Sverre Bottenvann Foto: Rune Stoltz Bertinussen Opplæring av pasienter og pårørende er en lovpålagt oppgave, så det er veldig betryggende at vi nå er to stykker her. Det har begynt å gå seg til nå etter en måned, og det er veldig kjekt å endelig få en kollega, sier Kjell Engkrog som er leder ved LMS, UNN Harstad. Nyansatte Bente Pettersen kommer fra rehabiliteringsavdelinga ved UNN Harstad, og begynte i sin nye jobb 11. august. Innovasjon og nyskaping ved UiT Tid: 29. oktober Sted: Auditorium 5, MH-bygget 09:00 Åpning ved (kunngjøres senere) 09:15-10:00 Realisering av forskningsresultater hvorfor og hvordan Professor Bjørn Skogen UNN/UIT 10:00-10:45 IPR (Intellectual Property Right) som ledelsesverktøy Patentstyret 10:45-11:00 Kaffepause 11:00-11:45 Hvordan sikre forskernes rett til publisering? Tidligere juridisk rådgiver UiT, Elin Paula Kvitberg 11:45-12:00 TTO Nord som fødselshjelper. Adm.dir. Wenche Poppe, TTO Nord AS Rullerende kurs LMS ved UNN Harstad kurser rundt 250 personer hvert år, og skal gjennomføre 12 kurs i løpet av Jeg vet ennå ikke hva som blir det første kurset jeg skal holde. I første omgang deltar jeg på kursene sammen med Kjell for å lære rutiner og tilegne meg praktisk kunnskap. Men jeg planlegger et kurs for unge slagrammede som har yrkestilknytning, som er et felt jeg kjenner fra jobben på rehab, sier Pettersen. Med ansettelsen av Bente kan vi jobbe på flere felt samtidig og utvikle nye tilbud. Det blir lettere å fordele ansvar og oppgaver, som i tillegg til kursene vi holder for pasienter og pårørende, omfatter dialog med ulike brukerorganisasjoner, arbeidsplasser, skoler og primærhelsetjenesten. Vi jobber også for rullerende kurs, slik at viktige kurs fra UNN Tromsø og UNN Narvik også kan holdes her ved UNN Harstad. Mange spesialister fra UNN Tromsø har poliklinisk virksomhet her i Harstad, og vi forsøker å benytte oss av deres kompetanse i våre kurs, så sant det er mulig, forklarer Engkrog. Flere kurs Ansettelsen av en ny medarbeider i full stilling følger en naturlig utvikling på LMS ved UNN Harstad. Kjell ble først ansatt i en 50 prosentstilling, som etter hvert ble utvidet til full stilling. Det med opplæring blir mer og mer forankret i klinikkledelsen. De viser mer vilje til å gjennomføre ulike kurs og signaliserer økt fokus på dette fremover med denne ansettelsen. Slik blir LMS mindre sårbar, og vi får en bedre forutsigbarhet i vårt arbeid, mener Engkrog. Kollega Pettersen har identifisert noen utfordringer allerede. Det blir færre senger på sykehuset og de knappe ressursene skal deles på mange avdelinger. Her på LMS skal vi utvikle kurs hvor brukerrepresentanter og brukerorganisasjonene er aktivt med i gjennomføringen. Tidligere har jeg vært med på å planlegge, gjennomføre og evaluert ulike lærings- og mestringstilbud på rehab. Nå skal jeg jobbe for å få både denne og andre avdelinger til å arrangere flere kurs, sier Bente Pettersen. Med to ansatte kan vi jobbe på flere felt samtidig og utvikle nye tilbud til pasienter og pårørende, sier Kjell Engkrog og Bente Pettersen på Lærings- og mestringssenteret ved UNN Harstad. 12:00-13:00 Lunsj 13:00-13:45 Muligheter for mer finansiering til forskning Professor Kjetil Taskén, UiO/Bioteknologisenteret 13:45-14:00 Kaffepause 14:00-14:45 Patentdatabaser som kilde til ny forskning Patentstyret 14:45 Oppsummering Det vil bli servert lunsj, seminaret er gratis. Påmelding innen onsdag 22.oktober til Abonnerer på kontaktinf Helse Nord abonnerer på en elektronisk adressebase som kan brukes av UNNs klinikker, avdelinger og enheter. Her finnes oppdatert kontaktinformasjon til en rekke adressater i kommunehelsetjenesten og helseforetakene. Adressene kan for eksempel brukes til å sende ut informasjon om tilbud, endringer i rutiner eller invitere til kurs og konferanser. Søket kan avgrenses geografisk, og man kan finne postadresse, e-postadresse, besøksadresse og telefonnummer. Det er viktig for å tilrettelegge for samhandling at man får kontakt med rette person. Det kan man få via denne databasen, sier rådgiver Audhild Høyem i Samhandlingsenheten, som kan kontaktes ved spørsmål. Hun understreker at kontaktinformasjonen kun er til bruk i virksomheten, den må ikke brukes til reklame eller til 20 munn til munn Pingvinen 10. oktober 2008

Lærings- og mestringstilbud KKT

Lærings- og mestringstilbud KKT Lærings- og mestringstilbud KKT Feil valuta Når jeg ser deg ligge der i senga kommer minnene fra forrige ferie Det hjelper lite å ha lommene fulle av norske kroner når US dollar er gjeldende valuta Nå

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Innhold VELKOMMEN TIL HOVEDINTENSIV... 3 BESØK... 3 MOBILTELEFON... 3 HYGIENE... 4 AKTIVITETER OG HVILETID...4 LEGEVISITT... 4 PÅRØRENDE...

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

Styresak 110/13 Møtedato: 12. desember 2013 3

Styresak 110/13 Møtedato: 12. desember 2013 3 Direktøren Styresak 110- Nasjonale kvalitetsindikatorer 2- - Resultater for Nordlandssykehuset Saksbehandlere: Jan Terje Henriksen, Anne Kristine Fagerheim og Barthold Vonen Saksnr.: /1107 Dato: 02.12.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet

Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet Informasjon fra anestesiavdelingen Dette heftet er en hilsen fra oss på Dagkirurgisk avdeling på Rikshospitalet. Heftet

Detaljer

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen Samhandlingskjeden kronisk syke Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen Trondheim kommune Målsetting Utvikle en systematisk samhandlingskjede for kronisk syke mellom spesialist- og primærhelsetjenesten

Detaljer

Organiseringen av pasientforløpsarbeidet på UNN HF. Marit Lind, viseadministrerende direktør 29.09.11.

Organiseringen av pasientforløpsarbeidet på UNN HF. Marit Lind, viseadministrerende direktør 29.09.11. Organiseringen av pasientforløpsarbeidet på UNN HF Marit Lind, viseadministrerende direktør 29.09.11. Oppdrag som en del av LUO Gjennomført en stor organisatorisk endring i UNN etterpå skulle ny struktur

Detaljer

SYKEHUS OMNIA PÅ GARDERMOEN

SYKEHUS OMNIA PÅ GARDERMOEN Saksbehandler: Tove Klæboe Nilsen, tlf. 75 51 29 14 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 15.6.2005 200300397-335 321 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 60-2005

Detaljer

Preoperativ poliklinikk Haukeland Universitetssykehus Kirurgisk Service Klinikk (KSK) Ortopedisk Klinikk

Preoperativ poliklinikk Haukeland Universitetssykehus Kirurgisk Service Klinikk (KSK) Ortopedisk Klinikk Preoperativ poliklinikk Haukeland Universitetssykehus Kirurgisk Service Klinikk (KSK) Ortopedisk Klinikk Elin Bjørnestad Beathe J. Bleiklie Vintermøtet Solstrand 9.11.2012 Bakgrunn for flytprosjektene

Detaljer

Samhandlings- og logistikkprosjekt ved Sørlandet sykehus Arendal.

Samhandlings- og logistikkprosjekt ved Sørlandet sykehus Arendal. Samhandlings- og logistikkprosjekt ved Sørlandet sykehus Arendal. Bakgrunn: Høsten 2014 direktøren utfordrer operasjonsavdelingen i Arendal til å øke effektiviteten på operasjonsstuene. Ligger allerede

Detaljer

Informasjonsbrosjyre til pårørende

Informasjonsbrosjyre til pårørende Informasjonsbrosjyre til pårørende Enhet for intensiv Molde sjukehus Telefon 71 12 14 95 Sentralbordet 71 12 00 00 Til deg som pårørende Denne brosjyren er skrevet for å gi deg som pårørende en generell

Detaljer

Velkommen. Medisinsk avdeling UNN Harstad

Velkommen. Medisinsk avdeling UNN Harstad Velkommen Medisinsk avdeling UNN Harstad Velkommen til Medisinsk avdeling UNN Harstad Medisinsk avdeling består av to sengeposter med totalt 30 senger. Medisinsk sengepost A består av 16 senger med hovedansvar

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF. Høringsutkast 10.12.2015 Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. 1: PARTER Avtalen er inngått mellom

Detaljer

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene.

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Kurs; Aktiv deltakelse og mestring i hele pasientforløpet Arrangør; Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St. Olavs Hospital HF Tor Åm Samhandlingsdirektør

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Vi er til for deg og dine

Vi er til for deg og dine Vi er til for deg og dine Trygghet og nærhet: Vårt modersykehus tilfører oss den beste fagkompetanse etter behov og etter plan Vi er så små at vi alltid er nær deg vi er så store at vi har det beste av

Detaljer

NEVROKIRURGISK AVDELING

NEVROKIRURGISK AVDELING NEVROKIRURGISK AVDELING Til deg som skal innlegges for operasjon VIKTIG INFORMASJON OM FORBEREDELSE, OPPHOLD OG FORLØP St. Olavs Hospital HF www.stolav.no/nkis Nevrokirurgisk avdeling, St Olavs Hospital,

Detaljer

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO PASIENTPERSPEKTIVET Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO FORVENTNINGER Rehabiliteringstilbud til ALLE som trenger det - NÅR de trenger det. Hva er rehabilitering?

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109113 Innhold 4 Årsak til hofteproteseoperasjon Hva er en hofteproteseoperasjon?

Detaljer

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet.

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet. Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Styreleder i helseforetakene i Helse Sør-Øst Helseforetakene i Helse Sør-Øst

Detaljer

Fritt sykehusvalg = fornøyde pasienter?

Fritt sykehusvalg = fornøyde pasienter? Fritt sykehusvalg = fornøyde pasienter? Prosjekt ventetid Samarbeidsprosjekt mellom Kontoret for Fritt sykehusvalg og Sykehuset Østfold Bakgrunn manglende måloppnåelse om ingen langtidsventende pasienter

Detaljer

Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder

Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder Møtedato: 27. mai 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Rune Sundset, 75 51 29 00 Bodø, 16.5.2014 Styresak 61-2014 Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder

Detaljer

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109116 Operasjonsdato: Innhold 4 Årsak til kneproteseoperasjon Hva er en kneproteseoperasjon?

Detaljer

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter

Detaljer

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 32 respondenter (31 unike) 1. Hvor er du ansatt? 1 Geriatrisk avd UNN Tromsø 29,0 % 9 2 Slagenheten

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato 26.09.13 Sak nr: 45/2013 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer - første tertial 2013 Bakgrunn for saken Kvalitet i helsevesenet er vanskelig å definere

Detaljer

Kirurgisk klinikk Oppdatering av arbeid rundt «operasjonspasienten» Styremøte SSHF 15.10. 2015

Kirurgisk klinikk Oppdatering av arbeid rundt «operasjonspasienten» Styremøte SSHF 15.10. 2015 Kirurgisk klinikk Oppdatering av arbeid rundt «operasjonspasienten» Styremøte SSHF 15.10. 2015 Agenda Ny pasientrettighetslov fra 1. november. Konsekvenser for SSHF Mulighet og risiko- bilde for SSHF Bruk

Detaljer

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Alle skal få hjelp når de trenger det Alle skal få lik kvalitet, uansett hvor de

Detaljer

Til DEG som skal Opereres på kirurgi, kreft og kvinnehelsepoliklinikken (IVPK) 11.11.09/utgave 1

Til DEG som skal Opereres på kirurgi, kreft og kvinnehelsepoliklinikken (IVPK) 11.11.09/utgave 1 Til DEG som skal Opereres på kirurgi, kreft og kvinnehelsepoliklinikken (IVPK) 11.11.09/utgave 1 2 Innholdsfortegnelse Om avdelingen...4 Før du kommer...4 Medisiner...4 Dusj...4 Annet personlig utstyr...4

Detaljer

PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET

PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET PASIENTEN I SENTRUM? PASIENTSENTRERT HELSETJENESTETEAM - ET SAMHANDLINGSPROSJEKT Harstad Kommune Tromsø kommune UNN HF OSO PSHT - TREDELT PROSJEKT Tjenesteutvikling

Detaljer

Utredning av spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta 31/3-14

Utredning av spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta 31/3-14 Utredning av spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta 31/3-14 - Utvidelse av billeddiagnostiske løsninger Vi er to radiografer i Alta, som innehar stor kunnskap om hvordan dagens situasjon er her i Alta,

Detaljer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer 05.10.2011

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer 05.10.2011 Disposisjon Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Audhild Høyem Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 6.10.2011 Overordnede krav og føringer. Hvor er koordinerende

Detaljer

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling TRONDHEIM KOMMUNE Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling Intermediærenheten ved Søbstad sykehjem Rolf Windspoll Samhandlingssjef St.Olavs Hospital HF Helge Garåsen

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 55/15 Rapportering på eiers styringskrav per 1. tertial 2015 Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Torbjørg Vanvik Saksmappe 2014/498 Dato for styremøte 17. og

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 19.06.13 Sak nr: 034/2014 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer 3. tertial 2013 Bakgrunn for saken I styremøtene i september og desember 2013 fikk styret

Detaljer

Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014. Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø

Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014. Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014 Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø 2009 o Oppdragsdokument fra Helse Nord til Rehab.klinikken om å gi et regionalt utredningsog

Detaljer

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Bjørnar A. Andreassen, seniorrådgiver Helsedirektoratet Om Helsedirektoratet

Detaljer

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig!

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig! AKTIV OG LUNGESYK...mer enn du trodde var mulig! Glittreklinikken er et landsdekkende spesialsykehus for utredning, behandling og rehabilitering av pasienter med lungesykdom. Vi legger vekt på at du skal

Detaljer

Senter for psykisk helse, Sør-Troms

Senter for psykisk helse, Sør-Troms Senter for psykisk helse, Sør-Troms Ansatte ved Ambulant team, Sør Troms Ervik med Grytøy og Senja i bakgrunnen Et tverrfaglig team Sykepleiere Vernepleiere Klinisk sosionom Barnevernspedagog Psykolog

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Arkivkode Saksbehandler Dato 2009/469 - 327 Reidar Tessem, 74 83 99 36 14.04.2010 2660/2010

Vår ref. Deres ref. Arkivkode Saksbehandler Dato 2009/469 - 327 Reidar Tessem, 74 83 99 36 14.04.2010 2660/2010 Besøksadresse: Postadresse: Telefon: 74 83 99 00 Strandvn. 1 Postboks 464 Telefaks: 74 83 99 01 7500 Stjørdal 7501 Stjørdal postmottak@helse-midt.no Org.nr.983 658 776 www.helse-midt.no Fastleger i Midt-Norge

Detaljer

ET STED Å HENTE KREFTER Vardesenteret og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014

ET STED Å HENTE KREFTER Vardesenteret og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014 ET STED Å HENTE KREFTER og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014 Erik Hardeng «Jeg har kronisk kreft og må trene for å fungere i hverdagen. Det er fantastisk å få treningen tilrettelagt

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Virksomhetsrapport februar 2012 STYRESAK Innstilling til vedtak 1. Styret ved Universitetssykehuset

Detaljer

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU)

Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) Fagseminar FOR 22. januar 2015 1 1 Mandat Understøtte utviklingen av god kvalitet, god pasientflyt og god ressursutnyttelse ved St. Olavs og øvrige helseforetak

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

ET STED Å HENTE KREFTER Vardesenteret og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014

ET STED Å HENTE KREFTER Vardesenteret og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014 ET STED Å HENTE KREFTER Vardesenteret og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014 Vs_brosjyre_A5_St-Olavs_høsten 2014.indd 1 7/4/2014 2:03:17 PM Erik Hardeng «Jeg har kronisk kreft og må trene

Detaljer

Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling

Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling Avdelingens svar inndeles i to avsnitt: Sammenfattende vurdering av avdelingsledelsen inkl. kort skisse over drøftingsprosessen i avdelingen og av de

Detaljer

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets

Detaljer

Strategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15

Strategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Når Kreftforeningen nå går inn i en ny strategiperiode er det med vissheten

Detaljer

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge Barn som pårørende et ansvar for alle Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge 09.02.2015 Barn som pårørende OSO 5.februar 2015 1 Når en i familien

Detaljer

Nasjonalt topplederprogram

Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt: Utredning av konsekvenser for avd. Barneklinikken, Helse Stavanger, HF, ved heving av aldersgrensen fra 14 til 18 år. Nasjonalt topplederprogram Kari Gjeraldstveit Stavanger okt. 2012

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: UNN Åsgård, møterom Fyrhuset Dato: 11.9.2013 Tid: 09:00-14.30

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: UNN Åsgård, møterom Fyrhuset Dato: 11.9.2013 Tid: 09:00-14.30 Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: UNN Åsgård, møterom Fyrhuset Dato: 11.9.2013 Tid: 09:00-14.30 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Merknad Jorhill Andreassen Leder

Detaljer

Sommerferieavvikling 2016 i foretaksgruppen

Sommerferieavvikling 2016 i foretaksgruppen Møtedato: 24. februar 2016 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Siw Skår/ Jan Norum, 75 51 29 00 Bodø, 17.2.2016 Styresak 23-2016/3 Sommerferieavvikling 2016 i foretaksgruppen Saksdokumentene var ettersendt.

Detaljer

Utviklingsprosjekt. Implementering av Modernisering av kirurgiske pasientforløp i Nordlandssykehuset. Nasjonalt topplederprogram kull 14

Utviklingsprosjekt. Implementering av Modernisering av kirurgiske pasientforløp i Nordlandssykehuset. Nasjonalt topplederprogram kull 14 Utviklingsprosjekt Implementering av Modernisering av kirurgiske pasientforløp i Nordlandssykehuset Nasjonalt topplederprogram kull 14 Randi Marie Larsen Bodø mars 2013 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus

Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus Bergen 28.januar 2009 Tover Røsstad, overlege Trondheim kommune Søbstad helsehus Undervisningssykehjemmet i Midt-Norge Hvorfor etterbehandlingsavdeling i

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering

Rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering Definisjon rehabilitering En tidsavgrenset, planlagt prosess Klart definerte mål og virkemidler Flere aktører samarbeider om å

Detaljer

Skal du skrive studentoppgave? ( bachelor-, etter-, videreutdanning og master nivå) Klinikk for psykisk helse

Skal du skrive studentoppgave? ( bachelor-, etter-, videreutdanning og master nivå) Klinikk for psykisk helse Skal du skrive studentoppgave? ( bachelor-, etter-, videreutdanning og master nivå) Temabank Smittevern Kirurgisk klinikk Medisinsk klinikk Klinikk for psykisk helse Medisinsk service klinikk Adm. og ledelse

Detaljer

Velkommen til 6H. En informasjonsbrosjyre til deg som skal opereres i magen

Velkommen til 6H. En informasjonsbrosjyre til deg som skal opereres i magen Velkommen til 6H En informasjonsbrosjyre til deg som skal opereres i magen Kjære pasient! Denne brosjyren har vi laget til deg som skal opereres i magen. Vi ønsker å gi deg og dine pårørende informasjon

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016 Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag Dagsseminar 28. januar 2016 Ullevål sykehus Dette er dagen du trenger for å få kunnskapen du trenger om bekkenleddsmerter, så du kan hjelpe pasientene best

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Videreutdanning i klinisk sykepleie

Videreutdanning i klinisk sykepleie Videreutdanning i klinisk sykepleie 60 studiepoeng Gastrosykepleie, Uroterapi, Stomisykepleie, Revmatologisk sykepleie, Nevrosykepleie Infeksjonssykepleie og smittevern, Diabetessykepleie, Lungesykepleie

Detaljer

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital Utveksling i Danmark Student: Maiken Aakerøy Nilsen Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13 Praksisplass: Odense Universitetshospital Som student ved Universitetet i Nordland har man mulighet for å ta del av

Detaljer

Alt går når du treffer den rette

Alt går når du treffer den rette Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning

Detaljer

VED ALERIS SYKEHUS OSLO DAGKIRURGI. Tekst

VED ALERIS SYKEHUS OSLO DAGKIRURGI. Tekst FAST-TRACK VED ALERIS SYKEHUS OSLO DAGKIRURGI Tekst Dette er Aleris! Aleris er Norges største private helse- og omsorgsforetak. Vi har virksomheter innen sykehus og medisinske sentre, psykiatri- og barnevern

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

Utvalgets medlemmer pr. 31.12.2008 var: Britt-Sofie Illguth - nestleder Tromsø, Troms. Varamedlemmer: Sekretariat:

Utvalgets medlemmer pr. 31.12.2008 var: Britt-Sofie Illguth - nestleder Tromsø, Troms. Varamedlemmer: Sekretariat: Utvalgets sammensetning og aktivitet Fra 2008 har Universitetssykehuset Nord-Norge Helseforetak hatt ett brukerutvalg, som har fått navnet Brukerutvalget UNN HF. Det er også gjennomført endring i utvalgets

Detaljer

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Del 1 1. Partene Partene er Vestre Viken HF og. kommune. Vestre Viken

Detaljer

Denne brosjyren er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), i samarbeid

Denne brosjyren er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), i samarbeid Denne brosjyren er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), i samarbeid med NAKMI. Brosjyren finnes elektronisk på våre nettsider www.nkvts.no Trykte eksemplarer kan

Detaljer

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Tom Alkanger Regional koordinerende enhet Helse Sør-Øst RHF 1 Min referanseramme Sykepleier på Sunnaas Har jobbet mye med pasienter med svært

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Fagprosedyrens overordnede mål er å gi anbefalinger til helsepersonell om hvordan fall hos voksne pasienter

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Utviklingsprogrammet gode pasientforløp nye Nordlandssykehuset Bodø, 1. etg. K - fløy

Utviklingsprosjekt: Utviklingsprogrammet gode pasientforløp nye Nordlandssykehuset Bodø, 1. etg. K - fløy Utviklingsprosjekt: Utviklingsprogrammet gode pasientforløp nye Nordlandssykehuset Bodø, 1. etg. K - fløy Nasjonalt topplederprogram Gunn Hege Valøy Bodø, april 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD Margrete Klemmetsby onsdag 30.mai 2014 Pasientforløp Vestfold 1 sykehus; SiV 12 kommuner 2200.000 somatisk nedslagsfelt Prosjekteier: Rådmennene i kommunene Klinikksjef

Detaljer

Utskrivningsrutiner. Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter

Utskrivningsrutiner. Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter Utskrivningsrutiner Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter Utskrivningsrutiner Samhandlingsreformen Samhandlingskjeden for kronisk

Detaljer

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp Tjenesteavtale 3 og 5 er hjemlet i lov 24.6.2011nr 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 1og lov 2.7.1999 nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. Tjenesteavtale for innleggelse i sykehus*

Detaljer

Organiseringen av nevrologi i ny klinikkstruktur

Organiseringen av nevrologi i ny klinikkstruktur Organiseringen av nevrologi i ny klinikkstruktur Orienteringssak 090-2015 Klinikksjef Nina Hope Iversen 19.11.2015 Bakgrunn Styret for SSHF 29.10.2010 Pasienter med hjerneslag mottas ved alle tre sykehus

Detaljer

Tryg Tilbake. Vi hjelper deg tilbake til jobb etter en alvorlig ulykke

Tryg Tilbake. Vi hjelper deg tilbake til jobb etter en alvorlig ulykke Tryg Tilbake Vi hjelper deg tilbake til jobb etter en alvorlig ulykke Kom trygt tilbake på jobb Når du er dekket gjennom en personforsikring i Tryg, vil du alltid bli møtt av erfarne og dyktige skadebehandlere

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred

Detaljer

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Styresak. Helsedepartementet ønsker særlig at Helse Vest RHF uttaler seg om:

Styresak. Helsedepartementet ønsker særlig at Helse Vest RHF uttaler seg om: Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 1. april 2003 Styresak nr: 027/03 B Dato skrevet: 26.03.2003 Saksbehandler: Hans Stenby Vedrørende: Søknad om godkjenning av privat ortopedisk

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Hvordan redusere turnover av sykepleiere ved Ortopedi- og plastikkirurgisk avdeling. Nasjonalt topplederprogram.

Utviklingsprosjekt: Hvordan redusere turnover av sykepleiere ved Ortopedi- og plastikkirurgisk avdeling. Nasjonalt topplederprogram. Utviklingsprosjekt: Hvordan redusere turnover av sykepleiere ved Ortopedi- og plastikkirurgisk avdeling. Nasjonalt topplederprogram May-Liss Johansen Tromsø 4. april 2014 Bakgrunn for prosjektet: Ortopedi-

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv. Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune

Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv. Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune 1 Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune 2 Kommunene Nye oppgaver og ansvar; hastetilbud, forskning, folkehelse Nye organisatoriske

Detaljer

Oppfølging av styresak 42/2010 pkt. i Tverrfaglige møter

Oppfølging av styresak 42/2010 pkt. i Tverrfaglige møter Direktøren Styresak 109-2013 Orienteringssak - Tverrfaglige møter for kreftpasienter Saksbehandler: Ellinor Haukland, seksjon for pasientsikkerhet Saksnr.: 2013/2421 Dato: 05.12.2013 Trykt vedlegg: Ikke

Detaljer

Praksiskonsulent- ordningen ved UNN

Praksiskonsulent- ordningen ved UNN Praksiskonsulent- ordningen ved UNN Praksiskoordinator Unni Ringberg Bodø 24.4.06 1 Disposisjon Kort historikk Dagens organisering ved UNN Mål /Organisering /Arbeidsområder og -måter Noen resultater Hofteleddsartrose,

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer