Organisering av eierskap og tjenesteleveranse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Organisering av eierskap og tjenesteleveranse"

Transkript

1 Organisering av eierskap og tjenesteleveranse Sammendrag og konklusjon Prosjektgruppen finner det hensiktmessig at man organiserer tjenestetilbudet og eierskapet av den aktuelle bygningsmassen på separate måter. Det anbefales at bygget eies av den kommunen hvor tiltaket fysisk lokaliseres, eventuelt i delt eierskap med tilstøtende kommuner. Den aktuelle eierkommunen bør også kunne nyttiggjøre seg av bygget dersom botiltaket avvikles. Drift av bygget finansieres ved hjelp av leieinntekter fra organisasjonen som yter tjenestetilbudet i botiltaket. En slik løsning er også i samsvar med forprosjektets konklusjon. Kommunen som eier bygningsmassen må også stå som formell søker av midler fra Husbanken, samt ha formelt ansvar for at de krav Husbanken stiller imøtekommes. Prosjektgruppen anbefaler at tjenesteleveransen organiseres som et interkommunalt samarbeid hvor alle deltakerkommunene deltar jf. kommuneloven 27. En slik løsning gir kommunen direkte felles ansvar for etablering og drift med grunnlag i lovens krav. Kommunene medvirker direkte i styring og kontroll av virksomheten når det gjelder økonomisk og fysiske rammebetingelser. Organisasjonsformen vil gi alle deltakerkommunene samme innflytelse over virksomheten. Bakgrunn Det finnes en rekke ulike måte å organisere eierskapet av et felles kommunalt boligtilbud. Ved valg av organisasjonsmodell bør det være et overordnet mål at plikter og rettigheter tilknyttet virksomheten blir fordelt etter en av avtalt brøk på deltakerkommunene. Husbankens retningslinjer vedrørende investeringstilskudd vil være et annet moment som vil ha særlig betydning for vurderingen. Tilskudd fra Husbanken vil være avgjørende for at prosjektet blir økonomisk gjennomførbart. Ved valg av eierstruktur kan man skille mellom tjenesteleveranse og eiendomsforvaltning. Med tjenesteleveranse menes her det helse- og omsorgsfaglige tilbudet som skal tilbys i boligen. I henhold til målsettingene for botiltaket skal dette inngå som en del av en helhetlig og målrettet boligkjede med ulike omsorgsnivå. Tilbudet skal også bidra til kompetanseheving på fagområdet i kommunen. Disse målene betinger at tjenestetilbudet driftes av deltakerkommunene. Dette er her vektlagt i den videre drøftelsen. Når det gjelder eiendomsforvaltning menes her drift og eierskap av bygget hvor botiltaket lokaliseres. Det er i vurderingen her forutsatt at det er tale om omsorgsboliger i henhold til Husbankens retningslinjer 1. 1 Omsorgsboliger er forbeholdt personer med behov for heldøgns helse- og sosialtjenester uavhengig av alder og diagnose, herunder eldre, personer med langvarige somatiske sykdommer, personer med utviklingshemming og andre med nedsatt funksjonsevne, personer med psykiske og sosiale problemer, personer med rusproblemer, personer som har behov for øyeblikklig hjelp Sveinung Kvamme

2 Ved valg av organisasjonsmodell står man her mer fritt ettersom dette i liten grad er avgjørende for å oppnå målene for botiltaket. Det kan derfor tenkes både en løsning hvor eiendomsforvaltningen utøves av deltakerkommunene og løsninger hvor det skjer i regi av private. Anskaffelse og finansiering av bygg Investeringstilskudd fra Husbanken 2 Husbanken retningslinjer for tildeling av tilskudd er av særlig betydning for anskaffelsen av lokaler til botiltaket. Anskaffelsesmetoden vil også være av betydning for organiseringen av eierskapet mellom deltakerkommunene. Retningslinjene åpner både for at kommunen selv kan eie de aktuelle lokalene eller leie disse hos private aktører. Ved gjennomføringen av anskaffelsen anbefales det at man søker juridisk bistand slik at man sikrer at anskaffelsen oppfyller kravene etter lov om offentlig anskaffelser. I henhold til Husbankens retningslinjer for tildeling av investeringstilskudd vil følgende anskaffelsesmodeller være aktuell: Deltakerkommunen bygger/ombygger/ kjøper og eier lokalene Deltakerkommunen kan benytte tilskuddet til å anskaffe de aktuelle omsorgsplassene ved å legge kontrakten(e) ut på konkurranse. På samme måte som når kommunen ellers anskaffer bygge- og anleggsoppdrag, har deltakerkommunen her stor frihet til å bestemme hva man vil ha, hvordan prosjektet skal settes opp og for øvrig hvilke krav de vil sette i konkurransen. Deltakerkommunene kan enten eie tomten bygget skal føres opp på eller det kan gjennomføres en konkurranse som både omfatter tomt og bygg. I denne modellen blir deltakerkommunen eier av bygget når det er ført opp. Tilskuddet går da inn som en del av byggeregnskapet sammen med de midlene deltakerkommunen selv legger inn i prosjektet. Deltakerkommunene kan også kjøpe ferdige lokaler dersom de mot formodning allerede finne markedet og de oppfyller krav til utforming som ordningen krever. Lokalene bygges/ombygges av privat aktør for at de så leies av kommunen Investeringstilskuddsforskriften åpner for at deltakerkommunen kan få tilskudd til å leie de aktuelle boligene. Deltakerkommunen kan dermed skaffe omsorgsplasser til veie ved å inngå avtale om leie med eksterne aktører (entreprenører, ideelle organisasjoner, boligstiftelser mv.). Dette kan både dreie seg om leie av boliger som skal oppføres og leie av boliger som 2 Avsnittet er i all hovedsak basert på KS -veiledning for bruk av investeringstilskuddet for kommuner utarbeidet for Husbanken. Sveinung Kvamme

3 skal bygges om for å møte kravene til å få tilskudd. I begge tilfeller må deltakerkommunen følge anskaffelsesregelverket før kontrakt inngås. For at deltakerkommunen skal oppfylle kravene til tilskudd, må leieavtalen med 30. års varighet inngås. Dersom tiltaket etableres som boliger hvor hver tjenestemottaker leier egen leilighet må deltakerkommunene først inngå en leieavtale med utleier, for at deltakerkommunen så fremleier boligene til hver enkelt beboer. Det må derfor etableres både en leieavtale med utleier og fremleieavtale med hver enkelt beboer. Hvis deltakerkommunen velger leiemodellen vil kommunen motta tilskuddet som et engangstilskudd fra Husbanken. Tilskuddet kan benyttes til nye investeringer eller ekstraordinære låneavdrag innen tjenesteområdet, men ikke til løpende leiebetaling eller ordinære renter og avdrag, altså drift. Lavere gjeld innen tjenesteområdet gir også lavere driftsutgifter. Dersom deltakerkommunene avslutter leieforholdet før leietiden på 30 år utløper risikerer deltakerkommunene å måtte betale en forholdsmessig andel av Husbank tilskuddet tilbake. Vurdering av anskaffelsesmodell Tilskuddet fra Husbanken kan ikke videretildeles til andre organisasjoner såfremt det er tale om lokaler til omsorgboliger eller institusjon. Dersom man velger en løsning hvor lokalene bygges/ombygges av private aktører for at de så leies av kommunene vil tilskuddet kommunen mottar fra Husbanken utelukkende kun benyttes til andre investeringer innen tjenesteområdet. Dermed vil ikke tilskuddet kunne benyttes til å redusere de løpende driftskostnadene ved institusjonen eller omsorgsboligene. Om man organiserer boenheten som en institusjon vil konsekvensen av dette være økte leiekostnader for deltakerkommunene 3. Velger man å etablere boenheten som omsorgsboliger hvor man fremleier boligene til hver enkelt beboer vil disse ikke dra nytte av investeringstilskuddet. Trolig vil deres leiekostnader bli så store at de vil ha behov for bostøtte fra Husbanken, samt kommunal bostøtte i de kommuner hvor det finnes en slik ordning. I begge tilfeller vil løsningen medføre økte driftskostnader inne helse- og sosialområdet i den enkelte kommune. Økte driftskostnader vil svekke handlingsrommet for det løpende tjenestetilbudet i den enkelte kommune uavhengig av om kommunen får økte investeringsmidler. Prosjektgruppen vil derfor ikke anbefale en løsning hvor man leier lokaler hos en privat aktør. Etter drøftelsen vil prosjektgruppen anbefale at deltakerkommunene bygger/ombygger/ kjøper og eier lokalene til botiltaket. Eierskap og forvaltning av bygg 3 Kommunen vil kunne kreve deler av kostnadene refundert fra tjenestemottaker ihht forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester. Sveinung Kvamme

4 Aktuelle organisasjonsformer for eierskap av bygg vil her være: Sameie Dette innebærer at bygningene eies i fellesskap av deltakerkommunene, som i utgangspunktet er solidarisk ansvarlig for oppføring, vedlikehold og drift av bygningene. Dette ansvaret kan imidlertid delegeres til andre, for eksempel til kommunen der botiltaket er plassert. Anskaffelseskostnadene fordeles etter av avtalt brøk, for eksempel basert på innbyggertall og demografi. Interkommunalt selskap (IKS) Dette innebærer i praksis også en sameiestruktur, men IKS er et selvstendig rettsubjekt, og står derfor juridisk sett som eier. Også her må det avtales en eierbrøk. Se under for flere detaljer rundt denne selskapsformen. En kommune eier lokalene Dette innebærer at en kommune eier og leier ut lokalene til de øvrige kommuner eller organisasjon som ufører tjenestetilbudet i botiltaket. I gjennom husleieavtalen vil man regulere om det er leietaker eller utleier som skal foretat drift og vedlikehold av bygningsmassen. Vurdering av eierskapsmodell Det vil være mest praktisk at den kommunen hvor bygget er lokalisert eier bygget. Denne kommunen vil også motta investeringstilskuddet fra Husbanken. Dersom bolighelseprosjektet skulle avvikles bør eierkommunen kunne nyttiggjøre seg av boligene til andre formål. For at man skal unngå å måtte tilbakebetale tilskudd fra Husbanken må bygget ved en eventuell avvikling av botiltaket benyttes til å huse andre grupper innenfor Husbankens målgruppe 4. En slik løsning er også i samsvar med konklusjonen i forprosjektets rapport. Her ble det fremholdt at fordelene ved en aktør er at dette er bedre i forhold til et eventuelt opphør av samarbeidet. Det er også en fordel for aktørene i et samarbeid at de slipper å forholde seg eierskapet, det viktige er samarbeidet om tjenestetilbudet. Organisering av tjenesteleveranse Kommunene har en plikt etter om kommunale helse og omsorgstjenester 3-1 første ledd plikt til å sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendig helse- og omsorgstjenester. Herunder personer tilhørende målgruppen for bolighelseprosjektet. Imidlertid står kommunene fritt til å overlate tjenestene til andre kommuner eller private tilbydere, eventuelt gå sammen med andre kommuner for å løse oppgavene på en hensiktsmessig måte. Uavhengig av hvilken organisasjonsform som velges, vil den geografiske plasseringen av et interkommunalt botiltak medføre et særlig ansvar for en av samarbeidskommunene. Den enkelte bruker har i utgangspunktet rett til helsetjenester, barneverntjenester, 4 Se fotnote nr. 1. Sveinung Kvamme

5 tolketjenester, fastlege og lignende i den kommunen han/hun oppholder seg på lik linje med andre innbyggere i kommunen 5. Det må derfor reguleres i avtale mellom samarbeidskommunene dersom oppholdskommunene skal være fritatt fra dette ansvaret. Prosjektgruppen har også været opptatt av at ikke kommunen hvor botiltaket er geografisk plassert skal sitte igjen med brukerne etter de flytter ut av botiltaket, men at de flytter tilbake til hjemkommunen. Det bør avtalefestes hvor langt de øvrige kommunenes ansvar rekker overfor innbyggere som velge å bli boenede i vertskommunen etter utflytting fra botiltaket. Når det gjelder hvilke organisasjonsformer som kan benyttes, er utgangspunktet at dersom det ikke følger begrensninger i særlovgivningen for organiseringen av den aktuelle virksomheten, er det fritt opp til kommunene å velge organisasjonsform. Prosjektgruppen har vurdert de ulike organisasjonsmodellene ut fra følgende forutsetninger: - Kommunen bør ha direkte felles ansvar for etablering og drift med grunnlag i lovens krav. - Kommunene bør medvirke direkte i styring og kontroll av virksomheten når det gjelder økonomisk og fysiske rammebetingelser. Aktuelle organisasjonsformer vil her være 6 : Vertskommunemodellen, jf. Kommuneloven 28 a-k Formålet med vertskommuner er at en eller flere kommuner overlater utførselen av lovpålagte oppgaver til en annen kommune. Både faktiske oppgaver og avgjørelser som gjelder den lovpålagte oppgaven kan overlates/delegeres fra en eller flere kommuner til vertskommunen. Til grunn for samarbeidet skal det ligge en samarbeidsavtale. Det ansvaret som i lov er lagt på kommuner ligger fremdeles hos kommunen selv om oppgaver og avgjørelsesmyndighet er delegert til vertskommune. Loven skiller mellom administrativt vertskommunesamarbeid og vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd. Der det ikke overføres beslutningsmyndighet av prinsipiell karakter, kan kommunene opprette administrative kommunesamarbeid. De ulike deltakerkommunene kan delegere ulik kompetanse til vertskommunens administrasjon innenfor et slikt administrativt vertskommunesamarbeid. Beslutningene treffes da av administrasjonen i vertskommunen. Det kan også overføres beslutningsmyndighet i prinsipielle saker. I så fall må kommune inngå et vertskommunesamarbeid med en felles folkevalgt nemnd som treffer avgjørelser i slike saker. Hver av deltakerkommunene skal være representert med to eller flere representanter i nemnda. Der kommunene etablerer en felles folkevalgt nemnd 5 For enkelte tjenester kan vertskommunen kreve refusjon fra hjemkommunen om tiltaket er organisert som institusjon ihht forskrift om kommunens dekning til helse- og omsorgstjenester. 6 Redegjørelsen rundt aktuelle selskapsformer er delvis basert på Kommuneforlagets utgivelse fra 2002 Kommunal selskapsorganisering økonomiske og juridiske vurderinger Sveinung Kvamme

6 som skal ta prinsipielle beslutninger, må alle deltakerkommunene deleger samme myndighet til den felle politiske nemnda. Øvrige saker kan delegeres til verskommunens administrasjon. Den enkelte deltakerkommunen kan gi vertskommunen instruks om utøvelsen av den delegerte myndigheten i saker som alene gjelder deltakerkommunen eller dens innbyggere. Modellen innebærer at de ansatte er ansatt i vertskommunen, og at vertskommunen vil være ansvarlig ved eventuell virksomhetsoverdragelse. Fordelene med denne modellen er at den er enkel og oversiktlig. Vertskommunen er ansvarlig, mens de andre kommunene kjøper tjenester og har en kontroll- /tilsynsfunksjon. Ulempene er at de andre kommunene får mindre innflytelse på den alminnelige driften. Interkommunalt samarbeid, jf. Kommuneloven 27 Modellen innebærer at deltakerkommunen inngår et samarbeid hvor det etableres et eget styre bestående av alle deltakerkommunene. Styret må tildeles en viss selvstendig avgjørelsesmyndighet, men avgjørelsesmyndigheten må begrenses til avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering, jf kommuneloven 27 første ledd. Det betyr, uttaler departementet (Ot.prp. nr. 42 ( ) s. 112), at «[d]e funksjoner som styret kan tildeles må være relatert til den faktiske virksomhet som samarbeidsprosjektet omfatter». Men innenfor disse rammer kan det foretas ganske omfattende delegering av avgjørelsesmyndighet. Slike samarbeidsordninger kan normalt ikke tildeles avgjørelsesmyndighet i saker om enkeltvedtak eller forskrifter etter forvaltningsloven. Etter de alminnelige prinsipper for delegering av forvaltningsmyndighet vil dette bare kunne skje til organer som dermed underkastes det delegerende organs instruksjons- og overprøvingsmyndighet, noe som er helt upraktisk når det er tale om interkommunale styrer. Dette betyr at delegering av slik forvaltningsmyndighet til et interkommunalt styre må anses som utelukket hvis ikke det er tale om rent interne saker, i praksis personalsaker, eller rent begunstigende vedtak som ikke er lovregulert. Avtalen som ligger til grunn for samarbeidet vil fastsette nærmere ansvarsforholdet mellom de ulike kommunene. De ansatte kan være ansatt enten i en av kommunene eller i selve samarbeidet, slik at daglig leder eller styret har personalansvaret. Alle samarbeidskommunene har lik innflytelse, og er sikret internkontroll og innsyn gjennom representasjon i styret. Styringsmodellen ved 27- samarbeid innebærer at rådmannen eller den rådmannen utpeker er representert i styret. Vedtektene skal nærmere fastsette hvordan må de enkelte styremedlemmene velges eller utpekes, både for at dette spørsmålet skal være avklart innenfor den enkelte kommune, og for å sikre at de enkelte deltakere utpeker sine representanter på samme grunnlag og dermed i størst mulig grad med samme mandat. Sveinung Kvamme

7 Modellen medfører at det ikke etableres et eget rettsubjekt. Dermed vil virksomheten ikke være rettslig og økonomisk adskilt fra deltakerkommunene. Deltakerkommunen vil derfor være ansvarlig for selskapets økonomiske forpliktelser hvis selskapet selv ikke har midler til å oppfylle disse. Interkommunalt selskap (IKS), jf. Lov om interkommunale selskaper I motsetning til et interkommunalt samarbeid er et IKS eget rettsubjekt som rettslig og økonomisk er skilt fra deltakerkommunene. Det har sin egen formue og inntekter, og svarer selv for sine forpliktelser. Det er selskapet selv som inngår og er part i avtaler og har partstilling i rettssaker og over forvaltningen. Et særtrekk ved interkommunalt selskap er at hver av deltakerne har et ubegrenset ansvar for en prosent- eller en brøkdel av selskapets samlede forpliktelse. Samlet skal deltakernes ansvarsandel utgjøre selskapets samlede forpliktelser. Selskapets øverste myndighet er representantskapet. Dette er eiernes organ, og deltakerkommunenes eiermyndighet utøves i representantskapet. Dette innebærer at den enkelte deltakerkommune ikke kan utøve eiermyndighet direkte overfor selskapets styre eller administrasjon. Ettersom representantskapet er eiernes organ er det den enkelte kommunes kommunestyre selv som velger representantskapsmedlemmene, og dette er en myndighet som ikke kan delegeres. Representantskapsmedlemmene behøver ikke være medlemmer av kommunestyret, og kommunelovens regler om valgbarhet, jf. kommuneloven 14 gjelder ikke. Representantskapet har blant annet ansvar for fastsetting av regnskap, budsjett, økonomiplan og valg av revisor. Videre vedtar de større kapitalinvesteringer eller vedtak om å foreta investeringer som er av vesentlig betydning for selskapet eller flere av deltakerne. Ethvert interkommunalt selskap skal ha et styre og en daglig leder som står for forvaltningen av selskapet. Aksjeselskap, jf Lov om aksjeselskaper Deltakerkommunene vil være eiere av aksjeselskapet. En slik organisasjonsform vil være hensiktsmessig der det er ønskelig at kommunal virksomhet får samme organisatoriske ramme som private konkurrerende virksomhet og/eller hvor det er ønskelig å legge til rette for andre deltakere enn kommuner. Aksjeselskap har generalforsamling som øverste styrende organ. Generalforsamling oppnevner styret. Kommunens eiermyndighet i aksjeselskapet er formalisert slik at myndigheten må utøves gjennom generalforsamling, jf. aksjeloven 5-1. Utenfor generalforsamling har eierne ingen eiermyndighet i selskapet. Dette betyr at kommunen som aksjeeier ikke kan gi pålegg til selskapets styre uten at dette skjer i form av beslutning fra generalforsamling. Vurdering av organisasjonsform for tjenesteleveransen Sveinung Kvamme

8 Prosjektet har som hensikt å løse særlige kommunale oppgaver, og det vil derfor være hensiktsmessig å velge en selskapsform som gir deltakerkommunen muligheter til tett styring og kontroll av virksomheten. Spesielt som følge av at det aktuelle tiltaket ikke vil være økonomisk selvbærende, men er avhengig av økonomisk støtte fra deltakerkommunene. Behovet for tett styring og kontroll av virksomheten tilsier at aksjeselskap ikke vil være en hensiktsmessig organisasjonsform. For denne typen virksomhet vil heller ikke det være behov for å ha de samme organisatoriske rammene som private ettersom virksomheten ikke vil ha et kommersielt formål. De samme hensyn som for aksjeselskaper vil gjøre seg gjeldende for et IKS. Her vil deltakerkommunene bare kunne utøve styring og kontroll igjennom representantskapet. Dersom man velger vertskommunemodellen vil i all hovedsak bare vertskommunen direkte kunne styre og kontrollere virksomheten. Dette som følge av at deltakerkommunene gjennom samarbeidet har delegert myndighet i saker av ikkeprinsipiell karakter innenfor et gitt området til vertskommunens administrasjon. Imidlertid kan den enkelte deltakerkommunen gi vertskommunen instruks om utøvelsen av den delegerte myndigheten i saker som alene gjelder deltakerkommunen eller dens innbyggere. Uansett vil den enkelte deltakerkommunes direkte styringsmulighet overfor vertskommune i alminnelighet være innskrenket. Dersom man etablerer et interkommunalt samarbeid jf. kommuneloven 27 vil deltakerkommunene beholde beslutningsmyndigheten i saker om enkeltvedtak eller forskrifter etter forvaltningsloven. Virksomheten har i utgangspunktet ingen innskutt kapital fra deltakerkommunene, med mindre annet besluttes, og driften må dermed sikres ved hjelp av løpende finansiering av tilbudet fra deltakerkommunene. Deltakerkommunene vil dermed ha i stor grad direkte kunne påvirke økonomistyringen i virksomheten innenfor rammene av samarbeidsavtalen. Ved styrdeltakelse vil hver av kommunene også direkte kunne påvirke organisering og drift av virksomheten. Ulempen ved en slik organisasjonsform er at selskapet ikke vil være et eget rettssubjekt og deltakerkommunen vil dermed hefte direkte for virksomhetens økonomiske og rettslige forpliktelser. Av de aktuelle organisasjonsmodellene som er vurdert er det etter prosjektgruppens vurdering, to modeller som peker seg ut. Interkommunalt samarbeid etter kommuneloven 27 og vertskommunemodellen. I forprosjektets rapport ble de anbefalt en løsning en vertskommunemodell med et eget styre, jf. kommunelovens 27 og 28. Etter en konkret helhetsvurdering med utgangspunkt i momentene over, hvor særlig hensynet til deltakerkommunenes dirkete styringsmulighet er vektlagt, vil prosjektgruppen anbefale at man organiserer virksomheten i henhold til kommuneloven 27. Sveinung Kvamme

Lovfestede modeller for. Interkommunalt samarbeid

Lovfestede modeller for. Interkommunalt samarbeid Lovfestede modeller for Interkommunalt samarbeid Elen Schmedling Gimnæs Stavanger 29.05.13 Innhold 1. Innledning 2. Kommunal organisasjonsfrihet, rettslig skranker mv. 3. 27 samarbeid, IKS og AS 4. Vertskommunemodellen

Detaljer

Kommunalt samarbeid i hjorteforvaltning. Kort orientering om regelverk

Kommunalt samarbeid i hjorteforvaltning. Kort orientering om regelverk Kommunalt samarbeid i hjorteforvaltning Kort orientering om regelverk Kommunen er etter forskrift om forvaltning av hjortevilt tillagt en del av forvaltningen. Det skal vedtas kommunale målsettinger. Dette

Detaljer

Lovfestede modeller for interkommunalt samarbeid

Lovfestede modeller for interkommunalt samarbeid Lovfestede modeller for interkommunalt samarbeid Seniorrådgiver Oddny Ruud Nordvik 29. August 2011 Innhold Forelesningen er inndelt i følgende tema: o I Innledning o II Organisasjonsfrihet o III 27 samarbeid,

Detaljer

VALG AV INTERKOMMUNAL SAMARBEIDSMODELL FOR DRIFT AV KRISESENTERET.

VALG AV INTERKOMMUNAL SAMARBEIDSMODELL FOR DRIFT AV KRISESENTERET. Arkivsaksnr.: 11/268-2 Arkivnr.: 026 H43 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold VALG AV INTERKOMMUNAL SAMARBEIDSMODELL FOR DRIFT AV KRISESENTERET. Hjemmel: Kommuneloven Lov om kommunale

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 11/699 H43 Hege Fåsen VALG AV INTERKOMMUNAL SAMARBEIDSMODELL FOR DRIFT AV KRISESENTERET

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 11/699 H43 Hege Fåsen VALG AV INTERKOMMUNAL SAMARBEIDSMODELL FOR DRIFT AV KRISESENTERET SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 11/699 H43 Hege Fåsen VALG AV INTERKOMMUNAL SAMARBEIDSMODELL FOR DRIFT AV KRISESENTERET RÅDMANNENS FORSLAG: 1. Kommunestyret slutter seg prinsipielt

Detaljer

Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). Kapittel 5. Interkommunalt samarbeid.

Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). Kapittel 5. Interkommunalt samarbeid. Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). Kapittel 5. Interkommunalt samarbeid. 27. Interkommunalt og interfylkeskommunalt samarbeid. 1. To eller flere kommuner, to eller flere fylkeskommuner,

Detaljer

Ulike kommunale samarbeidsformer i samhandlingsreformen

Ulike kommunale samarbeidsformer i samhandlingsreformen FAKTANOTAT Ulike kommunale samarbeidsformer i samhandlingsreformen Samhandlingsreformen krever at kommunene i stadig større grad samarbeider om å løse helseoppgavene både med helseforetak men ikke minst

Detaljer

Ringerike kommune. Driftsformer. Kort gjennomgang av ulike driftsformer og aspekter knyttet til endring og etablering

Ringerike kommune. Driftsformer. Kort gjennomgang av ulike driftsformer og aspekter knyttet til endring og etablering Driftsformer Kort gjennomgang av ulike driftsformer og aspekter knyttet til endring og etablering Karl Erik Steinbakk 21.Mars 2013 Disposisjon 4-delt gjennomgang av listen fra komiteens formålsbeskrivelse

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Komité for rehabilitering, helse og omsorg

Saksnr Utval Møtedato Komité for rehabilitering, helse og omsorg Arkivref: 2009/1871-12264/2010 Saksh.: Ikke fordelt til saksbehandler Saksframlegg Saksnr Utval Møtedato Komité for rehabilitering, helse og omsorg Kommunestyret ORGANISERING AV KRISESENTERDRIFT Framlegg

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 10/2246-2 Arkiv: 026 Sakbeh.: Kari Jørgensen Sakstittel: HØRING - NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID SAMKOMMUNEMODELLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 10/2246-2 Arkiv: 026 Sakbeh.: Kari Jørgensen Sakstittel: HØRING - NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID SAMKOMMUNEMODELLEN Saksfremlegg Saksnr.: 10/2246-2 Arkiv: 026 Sakbeh.: Kari Jørgensen Sakstittel: HØRING - NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID SAMKOMMUNEMODELLEN Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling:

Detaljer

Veileder. Vertskommunemodellen i kommuneloven 28 a flg.

Veileder. Vertskommunemodellen i kommuneloven 28 a flg. Veileder Vertskommunemodellen i kommuneloven 28 a flg. Veileder Vertskommunemodellen i kommuneloven 28 a flg. 1 Innhold Forord............................................................................................

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 08/446

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 08/446 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 08/446 OPPRETTELSE AV INTERKOMMUNAL BARNEVERNTJENESTE. Rådmannens innstilling: 1. Dønna kommune vedtar å delta i interkommunal barneverntjeneste

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2011 OG

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2011 OG Saksprotokoll Utvalg: Bystyret Møtedato: 18.11.2010 Sak: 145/10 Resultat: Behandlet Arkivsak: 10/42097 Tittel: PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2011 OG 2012 Behandling: Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gerd-Solveig Bastesen Arkiv: A24 Arkivsaksnr.: 11/1068

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gerd-Solveig Bastesen Arkiv: A24 Arkivsaksnr.: 11/1068 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gerd-Solveig Bastesen Arkiv: A24 Arkivsaksnr.: 11/1068 EVALUERING AV PP-TJENESTEN FOR YTRE HELGELAND - NY SAMARBEIDSAVTALE. Rådmannens innstilling: Dønna kommunestyre vedtar

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: B20 Arkivsaksnr.: 11/573

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: B20 Arkivsaksnr.: 11/573 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: B20 Arkivsaksnr.: 11/573 EVALUERING AV PP-TJENESTEN FOR YTRE HELGELAND NY SAMARBEIDSAVTALE Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: 026 B20 Arkivsaksnr.: 12/592-2 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: 026 B20 Arkivsaksnr.: 12/592-2 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: 026 B20 Arkivsaksnr.: 12/592-2 Klageadgang: Nei OMORGANISERING AV PP-TJENESTEN - OVERGANG TIL VERTSKOMMUNEMODELL Rådmannens innstilling:

Detaljer

Ullensaker kommune Rådmannens stab

Ullensaker kommune Rådmannens stab Ullensaker kommune Rådmannens stab SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 144/10 Hovedutvalg for overordnet planlegging 21.06.2010 SAMKOMMUNE - FORSLAG OM LOVREGULERING HØRINGSUTTALELSE Vedtak Ullensaker

Detaljer

Opphør av interkommunalt samarbeid. Ordførersamling Molde, 11.11.15

Opphør av interkommunalt samarbeid. Ordførersamling Molde, 11.11.15 Opphør av interkommunalt samarbeid Ordførersamling Molde, 11.11.15 Bakgrunn Sundvolden-erklæringen fra 2013: «Fremveksten av interkommunale selskaper og samarbeid viser at dagens oppgaver allerede er for

Detaljer

Vertskommuneavtale om pedagogisk-psykologisk tjeneste for kommunene Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna, Lurøy og Træna

Vertskommuneavtale om pedagogisk-psykologisk tjeneste for kommunene Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna, Lurøy og Træna Vertskommuneavtale om pedagogisk-psykologisk tjeneste for kommunene Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna, Lurøy og Træna 1. Partene i avtalen Den pedagogisk-psykologiske tjenesten for Herøy, Alstahaug, Leirfjord,

Detaljer

Eierstyring. Folkevalgtopplæring Lillehammer kommunestyre 22. juni Trond Lesjø regiondirektør Hedmark/Oppland

Eierstyring. Folkevalgtopplæring Lillehammer kommunestyre 22. juni Trond Lesjø regiondirektør Hedmark/Oppland Eierstyring Folkevalgtopplæring Lillehammer kommunestyre 22. juni 2016 Trond Lesjø regiondirektør Hedmark/Oppland Kommunen står i stor grad fritt til å velge hvordan de ulike tjenestene skal organiseres:

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 17/47-1 Arkiv: 280 &01 Saksbehandler: Torbjørn Saggau Holm VEFAS IKS - UTVIDET EGENREGI - KOMMUNALT NÆRINGSAVFALL

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 17/47-1 Arkiv: 280 &01 Saksbehandler: Torbjørn Saggau Holm VEFAS IKS - UTVIDET EGENREGI - KOMMUNALT NÆRINGSAVFALL SAKSFREMLEGG Saksnummer: 17/47-1 Arkiv: 280 &01 Saksbehandler: Torbjørn Saggau Holm Sakstittel: VEFAS IKS - UTVIDET EGENREGI - KOMMUNALT NÆRINGSAVFALL Planlagt behandling: Formannskapet Hovedutvalg for

Detaljer

Pedagogisk-psykologisk tjeneste i Værnesregionen

Pedagogisk-psykologisk tjeneste i Værnesregionen Vertskommuneavtale (KL`s 28c - felles folkevalgt nemnd) om Pedagogisk-psykologisk tjeneste i Værnesregionen mellom Tydal kommune Selbu kommune Meråker kommune Frosta kommune og Stjørdal kommune (vertskommune)

Detaljer

Organisasjonsmodeller for fremtidig it-organisasjon. Utredning. Knutepunkt Sørlandet

Organisasjonsmodeller for fremtidig it-organisasjon. Utredning. Knutepunkt Sørlandet Organisasjonsmodeller for fremtidig it-organisasjon Utredning Knutepunkt Sørlandet 2008, the Norwegian member firm of KPMG International, a Swiss cooperative. All rights reserved. SIDE1 Innhold 1 Vertskommune...

Detaljer

VEDTEKTER FOR MELØY EIENDOM KF

VEDTEKTER FOR MELØY EIENDOM KF VEDTEKTER FOR MELØY EIENDOM KF Vedtektene godkjent av Meløy kommunestyre den 26.09.13, sak 74. 1 1 Foretakets navn Foretakets navn er Meløy Eiendom KF. 2 Organisasjon og kontorkommune Meløy Eiendom KF

Detaljer

JURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF)

JURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF) JURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF) I. INNLEDNING - PROBLEMSTILLINGER Hvordan organisere

Detaljer

VEDTEKTER. for Drammensregionens interkommunale krisesenter gitt med hjemmel i kommuneloven 27 og etter vedtak fra kommunene

VEDTEKTER. for Drammensregionens interkommunale krisesenter gitt med hjemmel i kommuneloven 27 og etter vedtak fra kommunene VEDTEKTER for Drammensregionens interkommunale krisesenter gitt med hjemmel i kommuneloven 27 og etter vedtak fra kommunene Drammen, bystyrets vedtak av Hurum, kommunestyrets vedtak av Nedre Eiker, kommunestyrets

Detaljer

Plan for selskapskontroll Administrativt utkast Hemne kommune

Plan for selskapskontroll Administrativt utkast Hemne kommune Plan for selskapskontroll 2017-2018 Administrativt utkast Hemne kommune 1 Selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens interesser i selskaper m.m. 1

Detaljer

«Bystyret ber byrådet legge frem hvordan tjenestene som i dag tilbys av Bergen hjemmetjenester KF kan tenkes organisert»

«Bystyret ber byrådet legge frem hvordan tjenestene som i dag tilbys av Bergen hjemmetjenester KF kan tenkes organisert» Dato: 11. oktober 2013 27/13 BHKF fremtidige organisering AFOE BHJT-0299-201331205-107 Hva saken gjelder: «Bystyret ber byrådet legge frem hvordan tjenestene som i dag tilbys av Bergen hjemmetjenester

Detaljer

Tilskudd og lån til kommunale boliger. v/seniorrådgiver Lene L. Vikøren

Tilskudd og lån til kommunale boliger. v/seniorrådgiver Lene L. Vikøren Tilskudd og lån til kommunale boliger v/seniorrådgiver Lene L. Vikøren Finansiering av kommunale boliger 1. Investeringstilskudd (ikke lån) Til omsorgsboliger og sykehjem mm Gjelder tiltak for personer

Detaljer

LUNNER KOMMUNES DELTAKELSE I UTBYGGING AV NÆRINGSTOMTER OG ERVERV AV NÆRINGSAREALER PÅ HARESTUA

LUNNER KOMMUNES DELTAKELSE I UTBYGGING AV NÆRINGSTOMTER OG ERVERV AV NÆRINGSAREALER PÅ HARESTUA Arkivsaksnr.: 12/1832-3 Arkivnr.: Saksbehandler: Prosjektleder, Dæhlen Ole LUNNER KOMMUNES DELTAKELSE I UTBYGGING AV NÆRINGSTOMTER OG ERVERV AV NÆRINGSAREALER PÅ HARESTUA Hjemmel: Rådmannens innstilling:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Kjell Theting SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

Melding - Vestfold Festspillene AS

Melding - Vestfold Festspillene AS Arkivsak-dok. 201200524-34 Arkivkode ---/C30 Saksbehandler Monica Herstad Saksgang Møtedato Sak nr Fylkesutvalget 22.08.2013 98/13 Melding - Vestfold Festspillene AS Sammendrag Fylkestinget vedtok 20.06.13

Detaljer

Introduksjonshefte Formelt interkommunalt samarbeid

Introduksjonshefte Formelt interkommunalt samarbeid Introduksjonshefte Formelt interkommunalt samarbeid KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Forord Dette heftet er ment å være et bidrag til de vurderinger

Detaljer

Husbankens investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser. «Forprosjekt Helsehus i Nordhordland»

Husbankens investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser. «Forprosjekt Helsehus i Nordhordland» Vedlegg 11 Husbankens investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser Oppsummering av regelverk, retningslinjer og veiledere «Forprosjekt Helsehus i Nordhordland» August 2012 Nordhordland Utviklingsselskap

Detaljer

Vertskommuneavtale. NAV Værnes

Vertskommuneavtale. NAV Værnes Vertskommuneavtale (KL s 28-1 b. Administrativt vertskommunesamarbeid) om NAV Værnes mellom Tydal kommune Selbu kommune Meråker kommune Frosta Kommune og Stjørdal kommune (vertskommune) Vedtatt i: Tydal

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: HØRING FORSLAG TIL OPPHEVING AV KOMMUNELOVEN KAPITTEL 5 B.

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: HØRING FORSLAG TIL OPPHEVING AV KOMMUNELOVEN KAPITTEL 5 B. Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO HGU-15/448-2 5570/15 23.01.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 03.02.2015 Stavanger

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR. IRS Miljø IKS

SELSKAPSAVTALE FOR. IRS Miljø IKS SELSKAPSAVTALE FOR IRS Miljø IKS Org.nr. 955 055 244 1 NAVN, HOVEDKONTOR, SELSKAPSFORM OG RETTSLIG GRUNNLAG Selskapets navn er IRS Miljø IKS, forkortet IRS, med kontoradresse Erikstemmen, 4400 Flekkefjord.

Detaljer

SELSKAPSAVTALE INTERKOMMUNALT VANN-, AVLØPS- OG RENOVASJONSVERK IVAR IKS

SELSKAPSAVTALE INTERKOMMUNALT VANN-, AVLØPS- OG RENOVASJONSVERK IVAR IKS SELSKAPSAVTALE INTERKOMMUNALT VANN-, AVLØPS- OG RENOVASJONSVERK IVAR IKS VEDTATT I: Klepp kommune 13.03.01 Hå kommune 26.04.01 Sandnes kommune 14.03.01 Randaberg kommune 13.02.01 Stavanger kommune 26.03.01

Detaljer

Eierskapsmelding for Alta kommune Behandlet i Kommunestyret 20.09.10 og 20.10.14

Eierskapsmelding for Alta kommune Behandlet i Kommunestyret 20.09.10 og 20.10.14 Eierskapsmelding for Alta kommune Behandlet i Kommunestyret 20.09.10 og 20.10.14 www.alta.kommune.no Innhold 1. Innledning... 3 2. Valg av selskapsform - Styringsmuligheter... 5 3. Alta kommunes eierskapspolitikk...

Detaljer

Eierstyring - Offentlig eierskap og ulike foretaksformer Sandefjord 29. oktober 2015

Eierstyring - Offentlig eierskap og ulike foretaksformer Sandefjord 29. oktober 2015 Eierstyring - Offentlig eierskap og ulike foretaksformer Sandefjord 29. oktober 2015 Holdes av EY (Ernst & Young) Joachim Charlsen Pande, advokat Tlf. 95 81 12 23 joachim.pande@no.ey.com Hva skal jeg snakke

Detaljer

VEDTEKTER FOR NORDKAPP HAVN KF

VEDTEKTER FOR NORDKAPP HAVN KF Side 1 av 6 VEDTEKTER FOR NORDKAPP HAVN KF fastsatt av Nordkapp kommunestyre den 10.12.2002 i medhold av Lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 62, og senere endret i kommunestyremøte

Detaljer

EIERSKAPSMELDING ØRLAND KOMMUNE

EIERSKAPSMELDING ØRLAND KOMMUNE 21204/2010 EIERSKAPSMELDING ØRLAND KOMMUNE Del 1: PRINSIPPER FOR "GODT EIERSKAP". Vedtatt av kommunestyret 20.10.10 Innholdsfortegnelse 1.0 EIERSTYRING 1.1 Bakgrunn og mål for eierskapsmeldingen 4 1.2

Detaljer

Ark.: Lnr.: 10552/08 Arkivsaksnr.: 08/2033-1

Ark.: Lnr.: 10552/08 Arkivsaksnr.: 08/2033-1 Ark.: Lnr.: 10552/08 Arkivsaksnr.: 08/2033-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren UTARBEIDELSE AV EIERSKAPSMELDING FOR KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL Vedlegg: Ingen SAMMENDRAG: Hovedpunkt i en eiermelding

Detaljer

Tilpasning av krisesenterdriften i Glåmdal til nye lovkrav fra lokalisering, organisering og finansiering

Tilpasning av krisesenterdriften i Glåmdal til nye lovkrav fra lokalisering, organisering og finansiering KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Kommunestyret KAMO Formannskap KAMO Formannskap 11.09.2012 048/12 KAMO Formannskap 25.09.2012 052/12 KAMO Saksansv.: Torleif Lindahl

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR TØNSBERG RENSEANLEGG IKS

SELSKAPSAVTALE FOR TØNSBERG RENSEANLEGG IKS SELSKAPSAVTALE FOR TØNSBERG RENSEANLEGG IKS Gjeldende fra 29.4.2013 1/6 SELSKAPSAVTALE FOR TØNSBERG RENSEANLEGG IKS 1 Navn Selskapets navn er Tønsberg Renseanlegg IKS. 2 Selskapets deltakere Selskapets

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato /MKS

Deres ref Vår ref Dato /MKS Landets kommuner og landets fylkesmenn Deres ref Vår ref Dato 200602851-/MKS 27.09.2007 Vedrørende barnevernets organisatoriske plassering Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen trådte i kraft 1. juli

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR KRISESENTERET I FOLLO IKS

SELSKAPSAVTALE FOR KRISESENTERET I FOLLO IKS SELSKAPSAVTALE FOR KRISESENTERET I FOLLO IKS KAP. 1. SELSKAPETS FIRMA 1.1 Krisesenteret i Follo IKS er et interkommunalt selskap opprettet med hjemmel i lov om interkommunale selskaper av 29. januar 1999

Detaljer

SELSKAPSAVTALE 01.01.2015 IVAR IKS

SELSKAPSAVTALE 01.01.2015 IVAR IKS SELSKAPSAVTALE 01.01.2015 IVAR IKS (org.nr. 871 035 032) VEDTATT I: Stavanger kommune 26.03.01 Sandnes kommune 14.03.01 Sola kommune 16.11.00 Klepp kommune 13.03.01 Hå kommune 26.04.01 Time kommune 27.02.01

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: F47 Arkivsaksnr: 2012/499-1 Saksbehandler: Kari Lindseth Øfsti Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret Revidert avtale for interkommunalt

Detaljer

2 Egenregi NB: «Fristilt enhet» som er brukt som et begrep i komiteens formålsbeskrivelse, faller inn under denne behandlingen av «egenregi».

2 Egenregi NB: «Fristilt enhet» som er brukt som et begrep i komiteens formålsbeskrivelse, faller inn under denne behandlingen av «egenregi». 1 RINGERIKE KOMMUNE KOMMUNEADVOKATEN V. 1.0 - torsdag, 21. mars 2013 1 Innledning Dette er et støtteskriv for presentasjon om ulike driftsmåter holdt 21. mars 2013. Skrivet må sees i sammenheng med presentasjonen

Detaljer

Folkevalgtprogrammet :

Folkevalgtprogrammet : Folkevalgtprogrammet : Saksbehandling og praktisk opptreden i kommunestyret Gran kommune Folkevalgtrollen i endring? Fra detaljkunnskap kunnskap til overordnet kunnskap? Fra detaljstyring til mål og rammestyring?

Detaljer

Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer

Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer Innledning A. Fastsettelse av virkeområde Reglementet er fastsatt av Kunnskapsdepartementet med hjemmel i lov

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PRIVAT BOLIGTILTAK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMMING - VALG AV BOLIGMODELL

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PRIVAT BOLIGTILTAK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMMING - VALG AV BOLIGMODELL Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14071-1 67731/14 16.07.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Funksjonshemmedes råd / 04.09.2014 Kommunalstyret

Detaljer

Samarbeidsavtale (administrativt vertskommunesamarbeid) Bergen kommune (vertskommune) Samnanger kommune (samarbeidskommune)

Samarbeidsavtale (administrativt vertskommunesamarbeid) Bergen kommune (vertskommune) Samnanger kommune (samarbeidskommune) Side 1 av 5 Saksnr: 201600036-6 Saksbehandler: SANO Delarkiv: ESARK-4530 Samarbeidsavtale (administrativt vertskommunesamarbeid) mellom deltakerkommunene Bergen kommune (vertskommune) og Samnanger kommune

Detaljer

Selskapsavtale for Valdres brannvesen IKS Forslag fra rådmannsutvalget

Selskapsavtale for Valdres brannvesen IKS Forslag fra rådmannsutvalget Selskapsavtale for Valdres brannvesen IKS Forslag fra rådmannsutvalget 10.03.17 1 SELSKAPETS NAVN Selskapets navn er Valdres brannvesen IKS. 2 SELSKAPSFORM/EIERANDEL Selskapet er et interkommunalt selskap

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Skaun kommune. Administrativt utkast.

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Skaun kommune. Administrativt utkast. PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2017-2018 Skaun kommune Administrativt utkast. 1 Selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens interesser i selskaper m.m. 1

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Skaun kommune. Vedtatt av kommunestyret , sak 78/14.

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Skaun kommune. Vedtatt av kommunestyret , sak 78/14. PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Skaun kommune Vedtatt av kommunestyret 11.12.2014, sak 78/14. 1 Selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens interesser

Detaljer

Advokatfirmaet Alver AS Side 1 av 8

Advokatfirmaet Alver AS Side 1 av 8 Advokatfirmaet Alver AS Side 1 av 8 Notat Til: Att.: Midt-Gudbrandsdal Renovasjon Gøran Løkken Kopi til: Fra: Lars Harald Rylandsholm Dato: 30. april 2015 Emne: notat omorganisering 1. Innledning Jeg er

Detaljer

Selskapsavtale. Vedtatt av medlemskommunene. Gjelder fra -~--.

Selskapsavtale. Vedtatt av medlemskommunene. Gjelder fra -~--. 04.03.09. Selskapsavtale for Indre Salten Legevakt IKS Vedtatt av medlemskommunene. Gjelder fra -~--. 1. SELSKAPSFORM, DELTAKERE, NAVN OG KONTORKOMMUNE Selskapets navn er" Indre Salten Legevakt IKS". Selskapet

Detaljer

Vedtatt Selskapsavtale Salten Brann IKS Rev

Vedtatt Selskapsavtale Salten Brann IKS Rev Vedtatt Selskapsavtale Salten Brann IKS 12.10.2005 Rev. 23.02.2006 1 av 8 SELSKAPSAVTALE FOR Salten Brann IKS KAPITTEL 1. ALMINNELIGE BESTEMMELSER 1. Navn og deltakere Selskapets navn er Salten Brann IKS.

Detaljer

1 Om selskapskontroll

1 Om selskapskontroll PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Malvik kommune Vedtatt i sak 86/14 i kommunestyret 15.12.14. 1 Om selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens interesser

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Vertskommuneavtale for interkommunalt samarbeid om Værnesregionen DMS

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Vertskommuneavtale for interkommunalt samarbeid om Værnesregionen DMS TYDAL KOMMUNE Arkiv: F00 Arkivsaksnr: 2012/21-35 Saksbehandler: Ragnhild Wesche Kvål Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse, oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyret Vertskommuneavtale

Detaljer

Selskapsavtale for Renovasjon i Grenland (RiG) IKS

Selskapsavtale for Renovasjon i Grenland (RiG) IKS Vedlegg 1. Selskapsavtale for Renovasjon i Grenland (RiG) IKS 1. Selskapet Renovasjon i Grenland IKS (RiG) er et interkommunalt selskap dannet av kommunene Bamble, Porsgrunn, Siljan og Skien, med hjemmel

Detaljer

Saksfremlegg. HØRING - MULIG NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID - SAMKOMMUNEMODELLEN K-kode: 020 &13 Saksbehandler: Stein Kristian Andersen

Saksfremlegg. HØRING - MULIG NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID - SAMKOMMUNEMODELLEN K-kode: 020 &13 Saksbehandler: Stein Kristian Andersen Arkivsak: 10/2692-4 Sakstittel: Saksfremlegg HØRING - MULIG NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID - SAMKOMMUNEMODELLEN K-kode: 020 &13 Saksbehandler: Stein Kristian Andersen Innstilling: Sørum kommune

Detaljer

VEDTEKTER for Setesdal IKT. Setesdal IKT er et interkommunalt samarbeid mellom kommunene Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Iveland og Valle.

VEDTEKTER for Setesdal IKT. Setesdal IKT er et interkommunalt samarbeid mellom kommunene Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Iveland og Valle. VEDTEKTER for Setesdal IKT gitt med hjemmel i kommuneloven 27 og vedtatt av kommunene Bygland 08.12.10, Bykle 28.10.10, Evje og Hornnes 15.10.10 og Valle 15.12.10. Iveland kommune inn som ny deltaker driftsåret

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Terje Evertsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1142-1 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Terje Evertsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1142-1 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Terje Evertsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1142-1 Klageadgang: Nei VIDERE SAMARBEID OM INTERKOMMUNALT NÆRINGSARBEID Rådmannens innstilling: ::: &&& Sett inn

Detaljer

Foredrag på Lederdagene 2015 NITO Ålesund 27. oktober Innledning: Helseforetaksloven som ny organisasjonsmodell for spesialisthelsetjenestene

Foredrag på Lederdagene 2015 NITO Ålesund 27. oktober Innledning: Helseforetaksloven som ny organisasjonsmodell for spesialisthelsetjenestene Jan Fridthjof Bernt Lederansvar og roller i styringsmodellen i helseforetakene Foredrag på Lederdagene 2015 NITO Ålesund 27. oktober 2015 Innledning: Helseforetaksloven som ny organisasjonsmodell for spesialisthelsetjenestene

Detaljer

SELSKAPSKONTROLL GENERELL EIERSTYRING LIERNE KOMMUNE

SELSKAPSKONTROLL GENERELL EIERSTYRING LIERNE KOMMUNE SELSKAPSKONTROLL GENERELL EIERSTYRING LIERNE KOMMUNE 01.02.2016 FORORD KomRev Trøndelag IKS har gjennomført denne selskapskontrollen på oppdrag fra kontrollutvalget i Lierne kommune. Prosjektet er gjennomført

Detaljer

AVTALE OM TILDELING OG FORVALTNING AV BOLIGER TIL VANSKELIGSTILTE I BODØ KOMMUNE

AVTALE OM TILDELING OG FORVALTNING AV BOLIGER TIL VANSKELIGSTILTE I BODØ KOMMUNE AVTALE OM TILDELING OG FORVALTNING AV BOLIGER TIL VANSKELIGSTILTE I BODØ KOMMUNE Følgende avtale («Avtalen») har i dag blitt inngått mellom - Bodø kommune v/ [ordføreren] («Kommunen») Kongens gate 23,

Detaljer

Vedlegg sak 16/13 Administrerende direktørs orienteringer Endringer i helseforetaksloven med virkning fra 1.1.13

Vedlegg sak 16/13 Administrerende direktørs orienteringer Endringer i helseforetaksloven med virkning fra 1.1.13 1 Vedlegg sak 16/13 Administrerende direktørs orienteringer Endringer i helseforetaksloven med virkning fra 1.1.13 1. Alminnelige bestemmelser 2. Partsstilling og ansvar Kapittel 3. Stiftelse og vedtekter

Detaljer

Plan for selskapskontroll

Plan for selskapskontroll Planperiode: 2012 2016 Plan for selskapskontroll Lund kommune Vedtatt av kommunestyret 06.12.2012 Side 1 av 7 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Innholdsliste Innholdsliste...2 Innledning...3 Avgrensning

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831 OPPRETTELSE AV BARNEBOLIG OG EVENTUELL BYGGING AV NYE OMSORGSBOLIGER FUNKSJONSHEMMEDE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret

Detaljer

Svekker interkommunalt samarbeid lokaldemokratiet? Einar Leknes, direktør IRIS Samfunnsforskning. 26. mai

Svekker interkommunalt samarbeid lokaldemokratiet? Einar Leknes, direktør IRIS Samfunnsforskning. 26. mai Svekker interkommunalt samarbeid lokaldemokratiet? Einar Leknes, direktør IRIS Samfunnsforskning 26. mai 2015 1 Representativ studie av interkommunalt samarbeid i 78 kommuner viser: HOVEDKONKLUSJONER FRA

Detaljer

Ot.prp. nr... ( ) Om lov om endring i kommuneloven og lov om interkommunale selskaper interkommunalt samarbeid

Ot.prp. nr... ( ) Om lov om endring i kommuneloven og lov om interkommunale selskaper interkommunalt samarbeid Kommunal- og regionaldepartementet Ot.prp. nr... (2002-2003) Om lov om endring i kommuneloven og lov om interkommunale selskaper interkommunalt samarbeid Tilråding fra Kommunal- og regionaldepartementet...

Detaljer

Avlastningshjemmet IKS

Avlastningshjemmet IKS Avlastningshjemmet IKS Selskapsavtale Representantskapet 24.10.2014 INNHOLD Kapittel I. Selskapsinformasjon... 2 1.1. Selskapets navn... 2 1.2. Deltakere i selskapet... 2 1.3. Selskapets hovedkontor...

Detaljer

HELGELAND HAVN IKS. Orientering om Interkommunalt havnesamarbeid

HELGELAND HAVN IKS. Orientering om Interkommunalt havnesamarbeid HELGELAND HAVN IKS Orientering om Interkommunalt havnesamarbeid Planlagt samarbeid Helgeland Havn IKS Initiativ fra Helgeland Regionråd januar 2010 Samarbeidskommuner: - Alstahaug - Dønna - Herøy - Leirfjord

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR FOLLO DISTRIKTSREVISJON IKS

SELSKAPSAVTALE FOR FOLLO DISTRIKTSREVISJON IKS 1 SELSKAPSAVTALE FOR FOLLO DISTRIKTSREVISJON IKS 1. Navn Navnet på selskapet er Follo distriktsrevisjon IKS. 2. Deltakerne i selskapet Deltakere i selskapet er: Enebakk kommune, org.nr. 964 949 581, Prestegårdsvn.

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR GRIEGHALLEN IKS

SELSKAPSAVTALE FOR GRIEGHALLEN IKS Saksnr: 201207175-29 Saksbehandler: GOMI Delarkiv: ESARK-14 SELSKAPSAVTALE FOR GRIEGHALLEN IKS 1 Foretaksnavn Selskapets foretaksnavn er Grieghallen IKS 2 Forretningskontor Selskapets forretningskontor

Detaljer

Tilpasning av krisesenterdriften i Glåmdal til nye lovkrav fra 2010

Tilpasning av krisesenterdriften i Glåmdal til nye lovkrav fra 2010 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap 30.11.2010 120/10 KTR Kommunestyret 07.12.2010 136/10 KTR Saksansv.: Karin Trosdahl Arkiv:K1-037, K2- H43 : Arkivsaknr.:

Detaljer

Austevoll kommune. Vår ref. Arkivkode Dykkar ref. Dato 14/ / /

Austevoll kommune. Vår ref. Arkivkode Dykkar ref. Dato 14/ / / Austevoll kommune Marin IT Ikkje offentleg Forbod mot forskjellsbehandling Vår ref. Arkivkode Dykkar ref. Dato 14/1789-2015002447/2701 14/1789 26.02.2015 IT2015 Viser til spørsmål frå Marin IT. Oppklaring:

Detaljer

Kommunalt eierskap Eiere og representantskap / generalforsamling Som hånd i hanske eller gjensidig vanske?

Kommunalt eierskap Eiere og representantskap / generalforsamling Som hånd i hanske eller gjensidig vanske? Kommunalt eierskap Eiere og representantskap / generalforsamling Som hånd i hanske eller gjensidig vanske? Ulike former for kommunalt eierskap Offentlig eierskap og eiere Representantskap / generalforsamling

Detaljer

Selskapsavtale Krisesenteret i Moss I K S

Selskapsavtale Krisesenteret i Moss I K S Selskapsavtale Krisesenteret i Moss I K S (revidert og godkjent av eierkommunene 20. mars 2014) 1 Selskapets navn Selskapets navn er Krisesenteret i Moss IKS. Organisasjonsnummer: 992836229 2 Formålsparagraf

Detaljer

SELKAPSAVTALE FOR FOSEN DISTRIKTSMEDISINSKE SENTER IKS. Endret

SELKAPSAVTALE FOR FOSEN DISTRIKTSMEDISINSKE SENTER IKS. Endret 11/9-11-1 Kapittel 1: Selskapets firma SELKAPSAVTALE FOR FOSEN DISTRIKTSMEDISINSKE SENTER IKS Endret 16.12.2011 1.1 Fosen Distriktsmedisinske Senter IKS er et interkommunalt selskap opprettet med hjemmel

Detaljer

EIENDOMSFORVALTNING I NAV ARBEIDS- OG VELFERDSETATEN

EIENDOMSFORVALTNING I NAV ARBEIDS- OG VELFERDSETATEN EIENDOMSFORVALTNING I NAV ARBEIDS- OG VELFERDSETATEN (logo) MAL FOR SAMARBEIDSAVTALE MED KOMMUNEN OM DRIFT OG FORVALTNING AV EIENDOM Side 1 av 9 AVTALE OM DRIFT OG FORVALTNING AV EIENDOM MELLOM OG Side

Detaljer

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA. NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines

Detaljer

Høringsuttalelse til høringsnotat om samkommunemodellen.

Høringsuttalelse til høringsnotat om samkommunemodellen. Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO NEDRE EIKER KOMMUNE Samfunnsutvikling Saksbehandler: Anette Bastnes Direkte tlf.: 32 23 26 23 Dato: 30.09.2010 L.nr. 27215/2010 Arkiv: 2010/3501-026/&13

Detaljer

Vedtekter. for Bate boligbyggelag (org nr. 952090275)

Vedtekter. for Bate boligbyggelag (org nr. 952090275) Vedtekter for Bate boligbyggelag (org nr. 952090275) Sist endret i ordinær generalforsamling 22. mai 2014. 1. Innledende bestemmelser 1-1 Formål Bate boligbyggelag er et samvirkeforetak som har til hovedformål

Detaljer

Organisasjonsmodeller for fremtidig it-organisasjon. Utredning. Knutepunkt Sørlandet

Organisasjonsmodeller for fremtidig it-organisasjon. Utredning. Knutepunkt Sørlandet Organisasjonsmodeller for fremtidig it-organisasjon Utredning Knutepunkt Sørlandet Innhold 1 Innledning... 2 2 Interkommunalt styre... 2 2.1 Hjemmel... 2 2.1.1 Formål... 3 2.1.2 Karakteristiske trekk ved

Detaljer

FELLES EIERMELDING 2014 for kommunene på Øvre Romerike (ØRU)

FELLES EIERMELDING 2014 for kommunene på Øvre Romerike (ØRU) FELLES EIERMELDING 2014 for kommunene på Øvre Romerike (ØRU) 1 FORORD Hensikten med en felles eiermelding for kommunene på Øvre Romerike er at den skal legge grunnlaget for godt et politisk og administrativt

Detaljer

Vedtekter. for Stavanger Boligbyggelag, (org nr. 952090275)

Vedtekter. for Stavanger Boligbyggelag, (org nr. 952090275) Vedtekter for Stavanger Boligbyggelag, (org nr. 952090275) Sist endret i generalforsamlingen 26. mai 2011. 1. Innledende bestemmelser 1-1 Formål Stavanger Boligbyggelag er et samvirkeforetak som har til

Detaljer

Fra krise til eierstyring

Fra krise til eierstyring Fra krise til eierstyring Praktiske eierstyringsgrep overfor de interkommunale vann- og avløpsselskapene på Nedre Romerike Dag Jørgensen, daglig leder NRV AS Side 2 Side 3 Side 4 Og sånn blir det fort

Detaljer

V E D T E K T E R. for HAUGESUND BOLIGBYGGELAG

V E D T E K T E R. for HAUGESUND BOLIGBYGGELAG V E D T E K T E R for HAUGESUND BOLIGBYGGELAG Sist vedtatt på generalforsamling 8.juni 2011og 5/6 2013 Vedtekter for Haugesund boligbyggelag org. nr. 954 361 047. Vedtatt på generalforsamling den 8.juni

Detaljer

3-2 Selskapet kan også påta seg andre arbeidsoppgaver eierne og selskapet måtte bli enige om.

3-2 Selskapet kan også påta seg andre arbeidsoppgaver eierne og selskapet måtte bli enige om. SELSKAPSAVTALE F O R L O F OT E N A V F A L L S S E L S K A P I K S KAP. 1 ALMINNELIGE BESTEMMELSER 1-1 Selskapets navn er Lofoten Avfallsselskap IKS 1 2-1 Selskapet eies av kommunene Vågan, Vestvågøy,

Detaljer

Saksframlegg. Ny avtale mellom Søgne og Songdalen kommuner om felles interkommunal ordning for grunnleggende norskopplæring for nyankomne innvandrere

Saksframlegg. Ny avtale mellom Søgne og Songdalen kommuner om felles interkommunal ordning for grunnleggende norskopplæring for nyankomne innvandrere Søgne kommune Arkiv: 026 Saksmappe: 2009/1391-25800/2013 Saksbehandler: Gustav Skretting Dato: 13.08.2013 Saksframlegg Ny avtale mellom Søgne og Songdalen kommuner om felles interkommunal ordning for grunnleggende

Detaljer

Etablering av interkommunalt tilsynssamarbeid. Juridisk rådgiver Tommy Haugan

Etablering av interkommunalt tilsynssamarbeid. Juridisk rådgiver Tommy Haugan Etablering av interkommunalt tilsynssamarbeid Juridisk rådgiver Tommy Haugan Aktuelle tema Vårt tilsynssamarbeid Vertskommunemodellen Generelt Samarbeidsavtalen Delegasjonen Klage, omgjøring og kontrollutvalg

Detaljer

Prosjektnotat A. VA-virksomhetene i dag Statusbeskrivelse og utfordringsområder. Kinei AS Storgata 8, 3611 Kongsberg www.kinei.no

Prosjektnotat A. VA-virksomhetene i dag Statusbeskrivelse og utfordringsområder. Kinei AS Storgata 8, 3611 Kongsberg www.kinei.no Prosjektnotat A VA-virksomhetene i dag Statusbeskrivelse og utfordringsområder VA-sektoren i regionen VA-sektoren i regionen 1. VA-sektoren vann - og avløpstjenester Forvaltningsoppgaver Drift og vedlikehold

Detaljer

Samarbeidsavtale. for. RegionData

Samarbeidsavtale. for. RegionData Samarbeidsavtale for RegionData 1 Partene i avtalen 1. RegionData er et interkommunalt samarbeid mellom kommunene Lesja, Dovre, Sel, Vågå, Lom og Skjåk. 2. Hovedkontoret skal ligge på Otta. 2 Bakgrunn

Detaljer

De underrettes herved om at det er fattet følgende vedtak: Forslag til nye vedtekter for Kontrollutvalgan IS anbefales.

De underrettes herved om at det er fattet følgende vedtak: Forslag til nye vedtekter for Kontrollutvalgan IS anbefales. Kontrollutvalgan IS G KOMMUNE Lepi Eierkommunene for Kontrollutvalgan IS = 2Jc Ark S cele Kass3sjrs;.'rr JUL 201G 7. juli 2010 _ MELDING OM VEDTAK Fra styremøtet i Kontrollutvalgan IS den 22.03.2010. De

Detaljer

Temadag om kommunalt eierskap 10. mars 2010 Briskeby arena. Myndighet, interessenter, krise og fokus 8. september 2008 Høgskolen i Oslo.

Temadag om kommunalt eierskap 10. mars 2010 Briskeby arena. Myndighet, interessenter, krise og fokus 8. september 2008 Høgskolen i Oslo. Temadag om kommunalt eierskap 10. mars 2010 Briskeby arena Rådgiver og partner Jan Lunder Agendum AS Myndighet, interessenter, krise og fokus 8. september 2008 Høgskolen i Oslo Advokat og partner Vibeke

Detaljer

Kommunal regnskapsstandard nr. 13 Høringsutkast (HU) Engasjement i selskaper regnskapsmessige problemstillinger

Kommunal regnskapsstandard nr. 13 Høringsutkast (HU) Engasjement i selskaper regnskapsmessige problemstillinger Kommunal regnskapsstandard nr. 13 Høringsutkast (HU) Høringsutkast fastsatt av styret i Foreningen GKRS 18.09.2015 regnskapsmessige problemstillinger 1 INNLEDNING OG BAKGRUNN 1. Kommuner og fylkeskommuner

Detaljer