Strid om veivalg for flerspråklige

Transkript

1 Intervju 20 Game over i Wimbledon Portrettet 26 Våghalsen Gylne augeblikk 31 Opptur med flatbrødpakke Kronikk 46 Bomskudd frå Skogen Lund 3 7. FEBRUAR Strid om veivalg for flerspråklige XXXXXXXXX XXXXX Ut_01.indd

2 Redaksjonen Knut Hovland Ansvarlig redaktør Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout 3 7. FEBRUAR 2014 utdanningsnytt.no Innhold Paal M. Svendsen Nettredaktør Ylva Törngren Deskjournalist Sonja Holterman Journalist Jørgen Jelstad Journalist Lena Opseth Journalist Kirsten Ropeid Journalist Marianne Ruud Journalist Kari Oliv Vedvik Journalist Inger Stenvoll Grafisk formgiver 12 Hovedsaken: OMDISKUTERT SMÅBARNSLÆRING Byrådet i Oslo vil ta initiativ til å endre barnehageloven for å få tydelige læringsmål for barna. Men barn lærer best gjennom emosjon og engasjement, mener kilder Utdanning har snakket med. Tore Magne Gundersen Grafisk formgiver tmg@utdanningsnytt.no Ståle Johnsen Bokansvarlig/korrekturleser sj@utdanningsnytt.no Synnøve Maaø Markedssjef sm@utdanningsnytt.no Gyllent augeblikk Denne gongen kjem det gylne lyset frå ei historie om ein yrkesfagelev som fekk fart på seg gjennom ei elevbedrift. Helga Kristin Johnsen Markedskonsulent hkj@utdanningsnytt.no Randi Skaugrud Markedskonsulent rs@utdanningsnytt.no Berit Kristiansen Markedskonsulent bk@utdanningsnytt.no Hilde Aalborg Markedskonsulent ha@utdanningsnytt.no Carina Dyreng Markedskonsulent cd@utdanningsnytt.no Innhold Aktuelt 4 Aktuelt navn 10 Hovedsaken 12 Kort og godt 18 Ut i verden 19 Intervju 20 Aktuelt 23 Reportasje 24 Portrettet 26 Frisone 30 Gyllent augeblikk 31 På tavla 32 Innspill 34 Debatt 40 Kronikk 46 Stilling ledig/ kurs 50 Minneord 60 Lov og rett 63 Fra forbundet Mellom to land i London Ved Den norske skolen i London må rektor følge med på to lands lover: Vi må oppfylle krav fra både engelske og norske myndigheter for å ha rett til statsstøtte, sier Geir Johansen, som takker av som rektor til sommeren. 2 UTDANNING nr. 3/7. februar 2014 Ut_02.indd

3 Utdanning på nettet På Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: Leder Knut Hovland Ansvarlig redaktør 34 xx Portrettet Frank Rossavik er velutdannet, velformulert og engasjert, men at han skulle ende som journalist og forfatter, er ingen selvfølge. 46 Bomskot frå Skogen Lund NHO-direktør Kristin Skogen Lund meiner «gode» lærarar bør få ein større del av lærarlønspotten, og underforstått bør lærarar ho oppfattar som mindre «gode», diskriminerast lønsmessig. Utspelet luktar sterkt av privat synsing og taylorisme, skriv Ingvald Straume. UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse redaksjonen@utdanningsnytt.no Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2013: issn: Design Itera Gazette Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav og er svanemerket, CO 2 -nøytralt og 100 % resirkulerbart. Trykk: Aktietrykkeriet AS Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: medlem@utdanningsforbundet.no Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon Forsidebildet Abdusalaam Waticha Hassan fra Fjeldlund barnehage i Oslo er mann for sin bok. Bibliotek er imidlertid ikke et ord i Oslo kommunes nye norsksatsing for barnehagebarn. Foto: Tom- Egil Jensen Leder Ragnhild Lied 1. nestleder Terje Skyvulstad 2. nestleder Steffen Handal Sekretariatssjef Lars Erik Wærstad Drømmelæreren forsvinner i det blå Den nye regjeringen satser tungt på kunnskap og skole, og statsminister Erna Solberg (H) holder knapt en tale uten å understreke lærernes betydning for den gode skole. Et begrep som går igjen i alle talene, er «drømmelæreren». Statsministeren fortalte om sin egen drømmelærer fra Bergen her i Utdanning for noen år siden, nå ønsker hun at elever i hele landet skal få oppleve det samme. Problemet er bare at lærerne Erna Solberg snakker så varmt om, nå har fått et solid skudd for baugen gjennom utspillene KS har kommet med i arbeidstidsforhandlingene. Flere sier rett ut at de vurderer å slutte i læreryrket dersom det går slik KS ønsker. Bruddet i forhandlingene 24. januar gjør at arbeidstid blir et hett tema ved vårens hovedtariffoppgjør. Det er nesten rørende å lese innlegget fra styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen (H), i Aftenposten nylig. Hun forsøker så godt hun kan å argumentere for at lærernes arbeidstid bør fordeles på inntil 45 uker i stedet for dagens 39 uker. «Poenget fra vår side er at dette vil gi skoleleder mulighet til å disponere lærernes arbeidstid ut ifra behovet på skolen, og på den måten bidra til kvalitet i opplæringstilbudet. Det vil også gi større rom for samarbeid, kompetanseheving og faglig utvikling samtidig som det kan gjøre læreren mer tilgjengelig for elevene». Større mulighet for kompetanseheving og faglig utvikling er kjempefint, men ikke forstår vi hvordan lærerne blir mer tilgjengelige for elevene ved å være mer på skolen når elevene ikke er der. Og det er elevene lærerne i første rekke er der for. Et annet poeng som ledelsen i KS muligens ikke har sett, er at dersom arbeidstiden skal fordeles over flere uker enn i dag, blir det også færre timer til undervisning per lærer og uke. Det blir en naturlig konsekvens når det samlede antall arbeidstimer skal være det samme på årsbasis. For det er vel ikke slik at KS går med tanker om å øke antall undervisningstimer per lærer slik som i Danmark? Hvis de er så brennende opptatt av kvalitet som de hevder at de er, er det i tilfelle helt feil vei å gå. Det blir ikke bedre kvalitet av at lærerne får mindre tid til for- og etterarbeid, til å gjøre de gode forberedelsene til hver enkelt time. Formelt sett har ikke regjeringen, statsministeren eller kunnskapsministeren noe med forhandlingene om arbeidstid i skoleverket å gjøre. Men det er de som kommer til å sitte med den politiske belastningen dersom dette ender med en storkonflikt i skolene mot slutten av skoleåret. Sinte og frustrerte lærere er det siste Erna Solberg og Torbjørn Røe Isaksen trenger for å kunne nå målene i sitt hovedprosjekt. 3 UTDANNING nr. 3/7. februar 2014 Ut_03.indd

4 Aktuelt To svenske ungdommer dømt for vold mot medelev To 18 år gamle elever som har stått tiltalt for å ha påført en 14-årig medelev brannskader, ble fredag dømt for legemsbeskadigelse. 14-åringen ble brent med strykejern. Han fikk alvorlige brannskader på ryggen og måtte behandles på sykehus. De to 18-åringene ble dømt til å betale bøter på kroner hver. De er også dømt til å betale erstatning på kroner til 14-åringen. Barnehage Gratis kjernetid er feil pengebruk På NHOs konferanse «Læringslivet», foreslo økonomiprofessor Mari Rege gratis kjernetid i barnehagen for alle fireåringer og femåringer. Feil bruk av penger, mener kunnskapsministeren. TEKST Marianne Ruud mr@utdanningsnytt.no FOTO Erik M. Sundt Allerede i dag går 97 prosent av femåringene i barnehagen. Det gjør de uten at gratis kjernetid er brukt som virkemiddel. Da blir spørsmålet om vi skal bruke så mye penger på å nå de siste tre prosentene Det mener jeg vi ikke skal, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til Utdanning. Mari Rege mener økt satsing på barnehagen er samfunnsøkonomisk lønnsomt på sikt. Er du uenig? Jeg tror Rege har helt rett i at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å satse på gode barnehager. Men jeg vil likevel ikke gå inn for gratis kjernetid til alle fireåringer og femåringer. Det er ulike grunner til at de siste tre prosentene ikke går i barnehagen. Det behøver ikke være begrunnet i dårlig økonomi blant foreldrene, sier Røe Isaksen. Rege er bekymret for at opptrappingen av kontantstøtten går ut over de minst ressurssterke. Deler du den bekymringen? Jeg har stor tro på barnehagen, men jeg vil at tilbudet fortsatt skal være frivillig. Foreslår gradert betaling Rege mener de barna som ikke har gått i barnehage er mer utsatt for å klare seg dårlig på skolen, droppe ut av videregående og få problemer på arbeidsmarkedet senere. Er du enig? Det har hun sikkert rett i. Men da har jeg mer «Jeg har stor tro på barnehagen, men jeg vil at tilbudet fortsatt skal være frivillig.» Det er ulike grunner til at de siste tre prosentene ikke går i barnehagen. Det behøver ikke være begrunnet i dårlig økonomi blant foreldrene, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. FOTO ERIK M. SUNDT tro på målrettete tiltak rettet mot lavinntektsgruppene. Ett av tiltak vi kommer til å foreslå, er gradert betaling i barnehagen. Dessuten mener jeg det er fornuftig med et tilbud om gratis kjernetid for enkelte barn. I Oslo har tilbudet om gratis kjernetid til noen barn vist seg å være en suksess, sier kunnskapsministeren. Tenker du deg en form for behovsprøving av betalingsevnen? Ja, behovsprøving i en eller annen form. Samtidig ser jeg utfordringene med å finne de rette kriteriene. Det må jo ikke være sånn at foreldre står i fare for å miste barnehageplassen i det øyeblikket de får seg en bedre betalt jobb, sier Røe Isaksen. Ikke fornøyd med Glød Rege sa også at det er viktig å satse på kvalifisert personale. Hun mener at det i dag er for store forskjeller på hva barna lærer fordi mange barnehager mangler kvalifisert personale. Det har Rege rett i. Derfor jobber vi aktivt med å rekruttere flere barnehagelærere, samt gi tilbud om videreutdanning slik at flere assistenter og barne- og ungdomsarbeidere kan kvalifisere seg til å bli barnehagelærere, sier Røe Isaksen. De siste søkertallene fra høgskolene viser at søkningen til barnehagelærerutdanningen har gått ned. Betyr det at rekrutteringskampanjen Glød ikke virker godt nok? - Glød ga en god effekt de første årene gjennom å satse på kampanjen «Verdens fineste stilling ledig». Siden kontrakter er inngått allerede, kommer vi til å satse på Glød fram til Men da må vi vurdere hvordan vi skal drive rekrutteringsarbeidet videre. En kampanje er tydeligvis ikke nok. Ser sammenheng mellom lønn og rekruttering Rege foreslår også økt lønn til barnehagelærere. Hva er din kommentar? Vi har frie lønnsforhandlinger i Norge. Jeg tror Utdanningsforbundet er enig med meg i at det fortsatt bør være sånn. Samtidig innser jeg jo at status, lønn og rekruttering henger sammen. Det som er spesielt for Kunnskapsdepartementet, er at vi nå både jobber med Gnist, som har som mål å rekruttere flere lærere og med Glød, som har som mål å rekruttere flere førskolelærere. Her slåss vi nok litt med oss selv om de samme målgruppene, sier Røe Isaksen. Les hele intervjuet på utdanningsnytt.no/ UTDANNING nr. 3/7. februar 2014 Ut_04.indd

5 sisteskrik.no Nelson Mandela Norges fremtid sitter i klasserommet. Vil du ha faglig påfyll som lærer, ta videreutdanning! Neste studieår kommer det nye videreutdanningstilbud i matematikk, naturfag og regning som grunnleggende ferdighet. Inntil lærere kan delta i vikarordningen i Kompetanse for kvalitet. Fra neste studieår kan også ca 450 lærere delta i en ny stipendordning der man kan søke om kroner i stipend for å ta 30 studiepoeng i prioriterte fag, eller kroner for å ta 15 studiepoeng. Les mer på udir.no/videreutdanning og ta en prat med rektor for å høre hvilke muligheter du har! Søk videreutdanning før 15. mars. udir.no/videreutdanning Ut_05.indd

6 Aktuelt Delte ut kristen bok i barnehagen Et ikke-troende foreldrepar i Evje og Hornnes kommune ba om klargjøring i et brev til Kunnskapsdepartementet etter at barnet deres mottok «Min 4 kirkebok», skriver avisa Dagen. Fylkesmannen i Aust-Agder vil ikke ta stilling, men sier man må ordne opp lokalt. Forhandlingene om lærernes arbeidstid Større fare for konflikt Utdanningsforbundet har brutt arbeidstidsforhandlingene med KS. Dermed øker faren for at vårens oppgjør går til mekling. Så vet jo alle hva som skjer hvis mekling ikke fører fram, sier Ragnhild Lied. TEKST OG FOTO Paal M. Svendsen ps@utdanningsnytt.no Utdanningsforbundet og KS siste forhandlingsmøte om arbeidstidsavtalen i skolen 24. januar endte med brudd. Dermed dras arbeidstidsforhandlingene inn i hovedtariffoppgjøret til våren. Mengden det skal forhandles om, øker. Betyr det kompromisser som man ellers kunne unngått? Dette øker uansett faren for at hovedtariffoppgjøret også i år kommer til mekling. Så vet jo alle hva som skjer hvis en ikke får til noe hos Riksmekleren, sier leder i Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied, til Utdanning. Skolelederforbundet brøt imidlertid ikke med KS. Mer undervisning Lied understreker at man med en mekler iblant klarer å komme til enighet. Hvordan er nyheten mottatt av medlemmene? De ble kraftig provosert da de så det forrige tilbudet fra KS. De har skjønt at avstanden mellom partene er stor. Jeg tror de er glade for at vi ikke takket ja til tilbudet, sier Lied. Hun minner om at kommuneøkonomien er noe av hovedproblemet. En omfattende undersøkelse fra i høst viser at svært mange kommuner planlegger å stramme inn økonomien. Vi har tro på at rektorene ønsker å legge til rette for en god skoledag, men de presses av krav om å kutte i budsjettet. Ifølge KS-forslaget vil man kunne pålegge lærerne mer undervisning når bestemmelsene om tid til for- og etterarbeid er fjernet, sier hun. Frykter ikke danske forhold Hun frykter at dette kan resultere i at kommunene reduserer antall lærere på hver skole. Hver lærer vil måtte ta mer undervisning, og da kan det komme til at man igjen reduserer antall lærerstillinger, sier hun. Frykter du tilstander i Norge som i Danmark, hvor arbeidsgiver fikk full kontroll over arbeidstiden til lærerne etter lockouten? Per Kristian Sundnes (direktør for arbeidsliv i KS, red. anm.) poengterer at det ikke er aktuelt. Det velger vi å tro på. Vi ser for oss reelle forhandlinger i tariffoppgjøret. Vi er klare til å ta enhver situasjon slik den utvikler seg, sier hun. Bør regjeringen blande seg inn? På toppen av KS sitter politikere som gir KS et mandat, så dette er allerede et politisk spørsmål. Her kan regjeringen gjøre en jobb, sier Lied. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har sagt at han ikke vil blande seg inn i dette, men blir elevenes læringsforhold dårligere, er vel dette i høyeste grad en politisk sak? Statsminister Erna Solberg har sagt at flere elever skal møte sin drømmelærer. Dette som skjer nå, gjør ikke det enklere. KS-direktøren er skuffet At arbeidstidsforhandlingene går inn i tariffoppgjøret, vil vanskeliggjøre forhandlingene til våren. Brudd i arbeidstidsforhandlingene KS har forhandlet med Utdanningsforbundet, LO og Unio om lokal styring av arbeidstiden for lærerne. Forhandlingene ble brutt 24. januar. KS vil fjerne alle sentrale bestemmelser om lærernes arbeidstid og overføre dette til den enkelte rektor. Videre vil KS at lærernes arbeidsår skal utvides fra 39 uker til opptil 45. Lærerne skal ha samme antall arbeidstimer og ferieuker som før, men arbeidsåret «strekkes» ved at lærerne jobber færre timer per dag og får færre avspaseringsuker. Lærerne mener en slik nyordning vil føre til at de pålegges flere undervisningstimer og flere oppgaver, noe som kan gi kommunene mulighet til å kutte i vikarbudsjetter og stillinger. NTB Ingen av partene er tjent med det, sier Per Kristian Sundnes til Utdanning. Direktøren for arbeidsliv i KS sier han er skuffet, men langt fra overrasket: Denne runden har vi hatt fordi vi i forrige runde, for to år siden, ble enige om å forlenge den gjeldende avtalen til ut Våre standpunkter har vært kjent i mange år, men her har det ikke vært bevegelse overhodet. Derfor ble det brudd, sier han. KS forslag handler verken om å spare penger eller å presse lærerne til mer arbeid. Det er en tydelig beskjed fra våre medlemmer og fra et klart flertall av skolelederne, at arbeidstidsavtalen er et hinder for å bruke ressursene best mulig på den enkelte skole, til beste for elevene. Den viktigste kompetansen i å drive skole ligger i skolen selv, hos lærere og skoleledere. Da bør også de kunne organisere sin hverdag til elevenes beste, sier Sundnes. Vi opplever det siste kravet fra KS som en ren provokasjon, sier Ragnhild Lied. KS-direktør for arbeidsliv Per Kristian Sundnes er skuffet over bruddet. Truer med å slutte som l Kommer det en dag da jeg må jobbe 45 uker uten at det blir gjort noe med lønna, da slutter jeg som lærer, sier Geir Lundekvam. TEKST Kari Oliv Vedvik kov@utdanningsnytt.no En av dem som reagerer på KS forslag, er Geir Lundekvam, som er lærer ved Mo skole i Modalen kommune i Hordaland. Jeg har jobbet i skoleverket siden i 1998 og trives Geir Lundekvam. FOTO JARLE MIDTUN 6 UTDANNING nr. 3/7. februar 2014 Ut_06-07.indd

7 Fortsatt nedgang i barnehagelærerutdanningen Søkertallene til barnehagelærerutdanningen minket med 15 prosent i fjor. Dette til tross for at Kunnskapsdepartementet brukte 26 millioner kroner på en rekrutteringskampanje. Den har pågått siden 2011, men har hatt liten effekt, skriver studentavisen Universitas. Barnehageansatte skal avdekke flere barnevoldssaker Ved hjelp av et nettkurs skal ansatte i barnehagene i Tromsø kommune avdekke vold og seksuelle overgrep mot barn. Kurset utarbeides av Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, RVTS Nord, og skal være klart til bruk til våren, melder NRK. Studentene gir full støtte til lærerne Et samlet landsstyre gir sin fulle støtte til Utdanningsforbundets krav i arbeidstidsforhandlingene, sier leder for Pedagogstudentene, Arnt Gunnar Johansen, i en pressemelding. Som lærerstudenter opplever vi i bunn og grunn at Utdanningsforbundets krav handler om lærernes muligheter for å være gode lærere for elevene sine. Dette støtter Pedagogstudentene, sier han. KS ber om trøbbel Dette bygger seg opp til et stort risikoprosjekt i KS-regi. Det er alltid illevarslende å gå i hovedforhandlinger med en konflikt hengende over seg, sier Unio-leder Anders Folkestad ifølge Unio.no. Folkestad mener KS ber om trøbbel: KS har vist liten respekt for kjernen i læreryrket. Resultatet er at dette spørsmålet går inn i hovedforhandlingene, med tilhørende streikefare. Dersom lærernes arbeidsavtale endres, vil det være en katastrofe for statsminister Erna Solbergs satsing på kunnskapssamfunnet. KS stiller seg i spissen for trøbbel med arbeidstakerne, sier Folkestad til NTB. Utdanningsforbundet er det største forbundet i Unio med over medlemmer. Medlemmene kommer fra hele utdanningssystemet. Unio er landets nest største hovedorganisasjon med medlemmer, der de fleste jobber i offentlig sektor. som lærer veldig godt. Ett av få goder er at vi jobber mye i perioder mot å få friperioder senere. At det å skulle være på skolen når elevene mine har fri, kan gi bedre læring, skjønner jeg ikke, sier han. Går KS forslag igjennom uten en betydelig lønnsøkning, finner jeg meg en annen jobb. Den største fordelen med yrket er uten tvil det komprimerte året og muligheten til å være sammen med barna sine i ferier, sier Lundekvam, som selv er fembarnsfar. KS vil også fjerne alle sentrale bestemmelser om undervisningsmengden og heller ha en setning i avtalen om at lærerne skal ha «tilstrekkelig tid» til forberedelser og etterarbeid. Kommunene er gjerne fornuftige hvis de har penger, men i kommuner med svak økonomi vil det skje innsparinger og innskjerpinger, tror han. Dette får ikke flere til å velge læreryrket Rekruttering til yrket er vel allerede utfordrende nok. Jeg tror mange velger yrke og velger å stå i yrket på grunn av det komprimerte arbeidsåret. Går KS forslag gjennom, må nok KS gi en drastisk økning i lønnsnivået for å ha godt kvalifiserte lærere, sier Lundekvam, og fortsetter: Dårlig lønn, stressende dager og ikke anledning til å lade batteriene: Jeg kan ikke skjønne at dette vil få flere til å velge læreryrket. Jeg tror egentlig at KS selv vet at dette er idioti, men at de bruker det som et kort i lønnsforhandlingene. KS håper nok at vi skal bukke og neie og si oss så fornøyd med å beholde arbeidstiden at vi ikke krever noe lønnsøkning. Ingen tid til forberedelser En vanlig 7,5 timers dag vil gi liten eller ingen tid til forberedelser. Retting må skje på hobbybasis. Skal en tilby et bra undervisningsopplegg, må lærerne ha tid til å forberede seg. Jeg skjønner ikke hvordan de har tenkt at vi skal få til det. Regjeringen må vise at de har noenlunde vett og rettlede KS til å slutte å prøve å rasere skolen. Kanskje bør faktisk lærerne tilbake til statlig tariff og forhandle med staten. KS har ikke vist seg tilliten verdig, avslutter Lundekvam. 7 UTDANNING nr. 3/7. februar 2014 Ut_06-07.indd

8 Aktuelt Politiet griper inn mot mobbing på Snapchat Ledelsen ved Nord-Gudbrandsdal videregående skole i Lom reagerte så sterkt på krenkende atferd i det sosiale mediet Snapchat at de valgte å koble inn politiet, skriver lokalavisa Fjuken. Politiet har nå vært på skolen og snakket med elevene, sier rektor Kristin Undseth. Endringer i privatskoleloven Offentlige skoler kan forsvinne Trond Giske (Ap) er kritisk til at regjeringen vil endre privatskoleloven. Han hevder Torbjørn Røe Isaksen blinker til venstre og svinger til høyre. TEKST OG FOTO Marianne Ruud mr@utdanningsnytt.no Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen leverte 10. januar inn et forslag om å fjerne kravet til at privatskoler kun kan godkjennes på «særskilt grunnlag». Forslaget er sendt på høring med kortest mulig frist, seks uker. Tenk dere at en privatskole nå kan få «rett til statsstøtte», dersom kunnskapsministeren godkjenner den. En slik «rett til statsstøtte» har ikke offentlige skoler. På sikt vil en slik lovendring få store konsekvenser for skolestrukturen, advarte Trond Giske, leder av kirke, utdannings- og forskningskomiteen. Giske tok opp temaet på et kurs for tillitsvalgte i Utdanningsforbundet Østfold i Oslo 30. januar. Torbjørn Røe Isaksen har understreket at loven fortsatt skal praktiseres strengt, og at det ikke skal være lov for skoleeier å tjene penger. Men Giske er ikke beroliget. Kunnskapsministeren blinker til venstre og svinger til høyre, sier Giske. Oppsiktsvekkende sterke ord Høyres utdanningspolitiske talsperson, Henrik Asheim, synes Giske bruker oppsiktsvekkende sterke formuleringer om forslaget til lovendring. Vi vil at det faglige innholdet skal avgjøre om man får opprette en privat skole, ikke en morgenandakt. Vi ønsker ikke at det skal komme inn skoleeiere som utelukkende vil ta ut utbytte. Det har vi formulert klart i forslaget, sier Henrik Asheim til Utdanning. Dette var som musikk i våre ører, var fylkesleder Dagrunn Lundsvolls kommentar til Trond Giskes foredrag for tillitsvalgte i Utdanningsforbundet Østfold. Nedleggelser Han minnet om at det lå inne søknader om godkjenning av 1300 plasser i private videregående skoler i Sør-Trøndelag da Kristin Clemet fra Høyre var utdanningsminister. Alle disse var i Trondheim. Hadde skoleplassene blitt godkjent, måtte vi kanskje lagt ned firefem videregående skoler i distriktene, sa Giske og la til: Privatskolene kan velge hvilke elever de vil ta inn. Kanskje vil også dyktige lærere søke seg dit, fordi det er morsomt å jobbe med de flinkeste elevene. På sikt truer lovendringen fellesskolen. Vi ser hva som er skjedd i Sverige. Der har fri etableringsrett med statsstøtte ført til en omfattende privatisering. I noen kommuner er opp mot halvparten av skolene private. Vi har også sett at PISA-resultatene er blitt dårligere i Sverige. Nå vil Sverige gjerne endre sin politikk, men de klarer ikke å snu. De er havnet i en enveisgate. Giske mener det er alvorlig hvis skoler som er aksjeselskaper, går konkurs. Hvem skal da ta over elevene, sa han. Mer ensretting med privatskoler Han problematiserte også bruken av ordet «ensretting» om enhetsskolen. Hva er ensretting? Det er at vi får en skole for rike barn og en for fattige. En for kristne og en for muslimer. På fellesskolen går vaktmesterdatteren sammen med legesønnen. Det er den skolen jeg vokste opp med. Vi tenkte aldri over at elever hadde ulik sosial bakgrunn. Er det en ting vi trenger i 2014, så er det fellesskolen. 8 UTDANNING nr. 3/7. februar 2014 Ut_08-9.indd

9 Det var feil å innføre 10-årig skole Det finnes ingen belegg for at land med tiårig skole gjør det noe bedre enn dem som har niårig eller kanskje til og med åtteårig, sier tidligere utdanningsminister for Høyre, Kristin Clemet, til Klassekampen. Hun er uenig med partikollega og utdanningsbyråd i Oslo, Kristin Vinje, som vil ha skolestart for femåringer. (NTB) Stor avstand mellom partene i Oslo-barnehagene Partene i forhandlingene om arbeidstid for barnehagelærere i Oslo kommune slår fast at det er stor avstand mellom dem, ifølge udf.no. Særavtaleforhandlinger blir i mars, og her kan arbeidstidsavtalen bli et tema. Blir de ikke enige i mars, kan arbeidstidsavtalen bli en del av hovedtariffoppgjøret til våren. Språk Gutter har best utbytte av barnehage Gutters språkutvikling blir klart mye bedre av at de går i barnehage, viser norsk forskning. Ifølge en studie er jenters språkutvikling imidlertid like god uansett om de går i barnehage eller er hjemme. Studien er gjennomført av forskere ved Atferdssenteret for Utdanningsdirektoratet, og rundt barn i fem kommuner på Østlandet har deltatt. Studien avslører systematiske kjønnsforskjeller mellom jenter og gutter i barnehagen når det gjelder språkutvikling, skriver Aftenposten. Gutters språkkompetanse ved fireårsalder varierer betydelig etter hvor lenge de har gått i barnehage. Jenters fartstid i barnehage har ingen effekt på språkkunnskapene. Innenfor språkforskningen er det en del funn som tyder på at gutter er mer sensitive enn jenter for påvirkning når det gjelder språk, som dette også kan være et utslag for. Gutter trenger mer stimulering enn jenter for å utvikle språket sitt, sier én av de fire forskerne som står bak studien, Hans Daae Zachrisson. Resultatet fra undersøkelsen kan være et utgangspunkt for å se om barnehagene i større grad også kan gi jenter den samme gevinsten av Gutter trenger mer stimulering enn jenter for å utvikle språket sitt, ifølge ny norsk forskning. ARKIVFOTO TOM-EGIL JENSEN barnehage som gutter har, mener forskeren. Samtidig utelukker han ikke at foreldre oppdrar barn ulikt etter hvilket kjønn de har. Utdanningsdirektør Petter Skarheim mener forskningen er spennende og at den bekrefter barnehagenes viktighet for språkutvikling. Det overraskende er at barnehagene ser ut til å ha liten effekt på jenters språkutvikling, mener Skarheim. Han varsler at studien skal følges opp med mer forskning, blant annet ved å følge de samme barna videre i skoleløpet for å se om dette har effekt på lengre sikt. ( NTB) Terje Vilno. ARKIVFOTO TORE BRØYN Forhandlinger for Oslo-lærere i mars I mars skal Utdanningsforbundet forhandle om arbeidstid for Oslo-lærerne med Oslo kommune. TEKST Paal M. Svendsen ps@utdanningsnytt.no Leder i Utdanningsforbundet i Oslo, Terje Vilno, sier til Utdanning at forhandlingene starter i mars. Det er litt annerledes i Oslo enn i KS. Særavtalen er en del av det ordinære tariffoppgjøret. Vi skal derfor ha preliminære forhandlinger i mars. Da vil vi få vite mer hva Oslo kommune mener, sier Vilno. Han presiserer at de har samme utgangspunkt som i KS-området, bare med krav som er tilpasset Oslo. Frykter dere et tilbud fra Oslo kommune som likner det KS kom med? Vi har ikke fått noen signaler om hvordan Oslo kommunes tilbud vil se ut, sier han. Oslo kommune har vel en tendens til å følge KS? Oslo kommune fulgte ikke opp den forrige endringen i KSområdet, så jeg opplever ikke at vi må gjøre som i KS, sier Vilno. Forhandlingene med Oslo kommune tar til 10. mars. Blir de ikke enige, kan arbeidstid for lærere i Oslo bli en del av tariffoppgjøret til våren. 9 UTDANNING nr. 3/7. februar 2014 Ut_08-9.indd

10 Aktuelt Privatiserer flere barnehager i Oslo Det er dyrt for Oslo kommune å drive kommunale barnehager. Derfor har bystyret bestemt at private aktører skal overta flere av barnehagene. Bystyret legger til grunn en rapport fra Price Waterhouse Coopers, der det heter at kommunen vil kunne spare flere hundre millioner kroner hvis de dyreste barnehagene privatiseres. Benjamin-prisen Heder til «Vi-skolen» Utdelingen av Benjaminprisen for Fra venstre juryleder Guri Hjeltnes, elevrådsleder Tonje-Malin Zineb Hjelle Rhrich, rektor Gro Tveten, FAU-leder Erik Try og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Skolen har en plan for arbeidet mot rasisme og diskriminering. Både elever, lærere og foreldre er involvert hele året. Derfor mottok Brandengen skole i Drammen Benjaminprisen. TEKST OG FOTO Marianne Ruud mr@utdanningsnytt.no Jeg føler meg både ydmyk og rørt over at Benjaminprisen går til Brandengen skole, sier rektor Gro Tveten. 29. januar tok hun imot elever, lærere, juryen, kunnskapsministeren og andre gjester på skoletrappa. Jeg er stolt av å være rektor her og over den jobben elever, lærere og foreldre gjør hver dag. På vår skole har alle noe å bidra med uansett språk, kultur og bakgrunn. Her er vi fargeblinde. Vi er et fellesskap som ser hvert enkelt barn, sier Tveten. Prisen er oppkalt etter Benjamin Hermansen, som ble drept 15 år gammel, 26. januar Drapet var rasistisk motivert. Lurt å si I 2013 tok lærere, foreldre og elever på Brandengen skole initiativ til kampanjen «lurt å si». - Du vet hva du skal si når du vil ha en venn. Du vet hva du skal si når noen er lei seg. Du vet hva du skal si når noen blir plaget, sa elevrådsleder Tonje-Malin Zineb Hjelle Rhrich. Denne prisen hadde ikke vært mulig uten kloke voksne som fokuserer på dette viktige arbeidet og hver eneste dag minner oss elever på hvordan vi skal vise ansvar, respekt og omsorg. Vi er stolte over å gå på en skole som blir anerkjent på denne måten, sa hun. Det var etter at skolen hadde opplevd en del banning, rasistiske ytringer og seksualisert språkbruk blant elevene at det ble gjennomført en språkkampanje der elever og lærere diskuterte seg fram til hva krenkende språkbruk er. Kampanjen rettet seg både mot elevers og læreres språkbruk. Denne kampanjen ble spesielt trukket fram i juryens begrunnelse for å dele ut Benjaminprisen til Brandengen skole. - Mange gode kandidater Ifølge juryleder Guri Hjeltnes var det mange gode kandidater i år, blant annet Sjøvegan videregående skole i Salangen i Troms og Bjørnholt skole i Oslo. Det som fikk oss til å velge Brandengen, er at skolen oppfyller samtlige av de kriteriene juryen legger vekt på, sier Guri Hjeltnes til Utdanning. Hun er direktør for Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter. Skolens arbeid mot rasisme og diskriminering er forankret i skolens langsiktige arbeid. Her er både elever, lærere og foreldre involvert. Dessuten er de gode til å synliggjøre arbeidet på skolen og i lokalmiljøet, sier Hjeltnes. Hun viser til at skolen har søkt seg inn i flere prosjekter der antirasisme og interkulturell læring står sentralt, blant annet gjennom Unesco og Comenius. I samarbeid med skoler i Tyskland, Romania, Irland og Spania gjennomfører Brandengen skole et undervisningsopplegg som belyser antirasisme og flerkultur. Rettelse I Utdanning nr. 1 skrev vi om fire menn i Tanzania som fikk lange fengselsstraffer for å ha stjålet verdier fra en skole. Det skjedde imidlertid en feil i omregningen til norske kroner. 21 millioner tanzanianske shilling tilsvarer rundt kroner. 10 UTDANNING nr. 3/7. februar 2014 Ut_10.indd

11 Aktuelt navn Kjemper seg tilbake Syklonen Haiyan forårsaket massive ødeleggelser på Filippinene. Sammen med de 68 Erlend Johannesen hadde reddet, måtte han kjempe for å finne mat og sikkerhet. TEKST Kari Oliv Vedvik FOTO Kjell A. Olsen Erlend Johannesen (30) Hvem Grunnlegger av hjelpeorganisasjonen «Streetlight», som siden 2005 har kjempet for å hjelpe barn og unge i byen Tacloban på Filippinene. Aktuell Ble kåret til Årets trønder for sin innsats med å redde barnehjemsbarna da den kraftigste syklonen som noensinne er blitt målt over land, rammet Filippinene før jul. Reddet 68 mennesker, deriblant ett spedbarn, en mann uten føtter og alle barna på barnesenteret. «Jeg er glad i evnen min til ikke å gi opp.» Hva betyr støtten du har fått fra Norge? Det betyr alt. Én ting er økonomien i seg selv, men selve oppbakkingen som de fantastiske skoleelevene i Trøndelag, folk på gaten, barnehager, venner som stopper oss, sender, som sier «dette skal vi klare sammen», er bare overveldende! Og helt nødvendig for oss i denne perioden. Det er fort gjort å bli overveldet over jobben som ligger foran oss. Hva er ditt neste mål? Vi har mistet alt. Det er vanskelig å hjelpe når en selv trenger hjelp. Målet nå er å komme opp igjen. Når det er sagt, har vi 238 mennesker som vi gir mat, vann, skolesaker, klær med mer. Dette er utenom de 68 som vi evakuerte, som er under vår omsorg til vanlig. Men målet er å hjelpe flere og å komme tilbake sterkere og bedre enn før katastrofen traff oss. Kommer du alltid til å bo på Filippinene? Alltid er en lang tid, men sommeren 2013 tok familien min og jeg et valg om å bli. Så vi er her og blir her i mange år fremover. Hvilken kjent person ville du hatt som lærer? Jeg ville hatt kong Olav. Som liten ble jeg så imponert over alle avisene han leste hver dag. Han har alltid fascinert meg som en meget vis, omsorgsfull og jordnær kar som på én time kunne ha lært bort mye fornuftig. Hva liker du best med deg selv? Jeg er glad i evnen min til ikke å gi opp. Jeg kan ikke si at jeg har gjort så mye for å få den, men jeg er veldig glad for at den er der. Hva er din favorittbok? Jeg venter som oftest til den kommer på kino. Hva har du lagt ut på Facebook denne uka? Bildet av listen over mennesker som vi hjelper her nede i Tacloban akkurat nå. Du får holde en undervisningstime for det norske folk. Hva handler timen om? Medmenneskelighet og menneskets evne til å overkomme det meste, om en står sammen. Hvem ville du gitt straffelekse? Jeg kan ikke komme på noen i farten. Hvem er din favorittpolitiker? Høyrepolitikeren Marvin Wiseth. Kul fyr, omsorgsfull og med føttene godt plantet på jorden. Hvilke tvangshandlinger har du? Akkurat nå? Bygge, bygge, bygge... Hva gjør du for å få utløp for frustrasjon? Sport, musikk og harpunfiske uten oksygentank. 11 UTDANNING nr. 3/7. februar 2014 Ut_11.indd

12 Hovedsaken NORSKOPPLÆRING 70 prosent av de tospråklige barna i Oslo som begynner i første klasse, har behov for ekstra støtte i norsk. Det vil byrådet i Oslo at barnehagene skal få slutt på. Tiltakene skaper debatt. Anje Yesse og Lana Nazmi Alshihabi er med barnehagen på Holmlia bibliotek. Jakten på den beste 12 UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 Ut_12-17.indd

13 e språkopplæringa 13 UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 Ut_12-17.indd

14 Hovedsaken NORSKOPPLÆRING Byrådet i Oslo vil: ta initiativ til å endre barnehageloven for å få tydelige mål for hva barn skal lære i barnehagen skaffe hjemmel for innsamling av individdata i barnehagesektoren bruke 15 millioner på ledelsesutdanning i barnehagene bruke 7 millioner på utvikling av språkkartleggingsverktøy bruke tre millioner på språkstimuleringsmateriell i barnehagene Viktige dokument for barnehagepolitikken i Oslo: Oslostandard for systematisk oppfølging av barns språkutvikling Oslostandard for godt språkmiljø i barnehager Kilde: Byrådets strategi for sosial mobilitet gjennom barnehage og skole Språkrace Byrådet i Oslo vil ta initiativ til å endre barnehageloven for at barna skal lære norsk fortere. Barna på Holmlia går på bibliotek. TEKST Kirsten Ropeid kr@utdanningsnytt.no FOTO Tom-Egil Jensen Urealistisk, sier språkpedagog Vivi Ann Hansen Midttun til forventningene om kjappe resultater av barnehagens språkarbeid. Her sammen med Hanna Marie Wiborg Bolstad, Iman Begum Khattak og Betol Rasmi Altai. Hjemmevant entrer ungene fra Fjeldlund barnehage Holmlia bibliotek i bydel Søndre Nordstrand. Stolt iakttar bibliotekar Sigrun Aas hvordan de kaster seg over bøkene og finner seg til rette. Oslo kommune vil ha en pedagogisk offensiv i barnehagene. «Kvaliteten på det pedagogiske tilbudet i barnehagene varierer for mye og har ikke nok fokus på barnas språkutvikling og læring», står det i byrådets strategi for sosial mobilitet gjennom barnehage og skole. Bedre norskkunnskaper er det viktigste. Småbarnslitteratur og bibliotek er ord som ikke nevnes i dokumentene for den pedagogiske offensiven. «I Oslo er det en stor utfordring at mange barn ikke kan nok norsk til å følge ordinær opplæring skolen. Systematisk oppfølging av barns språkutvikling i Oslobarnehagene kan bidra til å gi alle barn en god språkutvikling», heter det i «Oslostandarden for godt språkmiljø i barnehagen». Språkpedagog Vivi Ann Hansen Midttun i Fjeldlund barnehage vil også at alle barn skal få en så god språklig og helhetlig utvikling som mulig. Urealistiske forventninger Men vi kan ikke trylle. Å vente at vi skal sette alle flerspråklige barn i stand til å møte på skolen med norsk som et aktivt «tenkespråk» er urealistisk, sier hun, og viser til at det er gunstig å få undervisning på et språk som det også er naturlig å tenke på. Tilbake i barnehagen etter bibliotekturen lurer både hun og styrer Elisabeth Jensen på hva forfatterne av «Oslostandard for systematisk oppfølging av barns språkutvikling legger i «ekstra språkstøtte», som er det barnehagepersonalet skal sette inn når et barn ikke har tilfredsstillende språklig utvikling. Standarden, som er svært detaljert på en del områder, sier lite om dette. Byrådet vil bruke tre millioner til innkjøp av språkstimuleringsmateriell i barnehagene. Er ikke det et konkret tiltak? De to slår ut med armene: Er det noe vi har nok av i barnehagen, er det snakkepakker og språkpakker, sier Elisabeth Jensen. Naturligvis kan det være nyttig å arbeide med støtte i slikt materiell. I slike språkgrupper kan barna framstå som flinke, og for eksempel flytte rundt på gjenstander slik jeg ber dem om, sier Vivi Ann Hansen Midttun. Tilbake på avdelinga er de likevel ikke i stand til å fortelle noe som helst om hva vi har holdt på med. Det viktigste for å lære barna språk er å få dem med i samtaler som er vesentlige for dem, og som engasjerer følelser, som samtaler over ei bok. Alle situasjoner må utnyttes maksimalt til å få barn med i samtaler. Vi må snakke, over alt, i garderoben, ute og inne, hele tida, og være tørre i munnen når arbeidsdagen er slutt, sier hun. Gutten i skogen Når du har hatt språkgruppe, kan du krysse av for at du har jobbet med språk. Da er det lett å glemme den viktigste delen av språkarbeidet, sier Elisabeth Jensen og forteller historien fra forrige uke om gutten i skogen: Barnehagen ligger i skogkanten. Gutten har hørt og brukt ordet skog kanskje flere ganger om dagen, men så oppdaga jeg at han ikke klarte å snakke om hva som er i en skog. Han visste ikke hva en skog var. Kanskje han trodde det var et egennavn, eller et begrep for å være ute. Svært mange barn kan bruke ord tilsynelatende rett, uten å vite hva de betyr. For å gi innhold til begrepene må vi snakke og snakke med hver enkelt, sier Elisabeth Jensen. Samtidig må foreldrene oppmuntres til å lese, snakke og være aktive med barna. På morsmålet, vel å merke. Har barnet først begreper på morsmålet er det ikke så vanskelig å overføre dem til norsk. Problemet er når begrepene mangler, legger Vivi Ann Hansen Midttun til. De to i Fjeldlund barnehage er på linje med veilederen fra Utdanningsdirektoratet om språk- Rett til særskilt norskopplæring Ifølge byrådet i Oslo får 70 prosent av de flerspråklige barna på 1. trinn vedtak etter paragraf 2.8 i opplæringsloven: «Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen.» 14 UTDANNING nr. 3/7. februar 2014 Ut_12-17.indd

15 Språkgrupper og snakkepakker kan føre til at vi glemmer den viktigste delen av språkarbeidet, sier styrer Elisabeth Jensen, her med Helene Angelica Diaz Borchgrevink. «Det viktigste for å lære barna språk, er å få dem med i samtaler som er vesentlige for dem, og som engasjerer følelser.» Vivi Ann Hansen Midttun, språkpedagog arbeid i barnehagen. I den understrekes at alle hverdagens situasjoner er den viktigste arenaen for språkarbeidet, språkgrupper bør bare være et supplement. Skal vi intensivere arbeidet ytterligere, trenger vi flere ansatte som har god kjennskap til språkutvikling og som kan være rundt barna og prate og leke og lese med dem, sier Vivi Ann Hansen Midttun før hun haster inn på avdelingen for å snakke mer. På telefon fra barnehagelærerutdanningen ved Høyskolen i Vestfold sier professor Liv Gjems dette om hva ekstra språkstøtte kan være: Små barnegrupper med en barnehagelærer som kan skape situasjoner der barna finner mening i å bruke og høre språk. Små barn glemmer fort det de lærer når de sitter i ring og blir fortalt ting. De lærer gjennom emosjon og engasjement, sier hun. Læringsmål motarbeider læring Er det lurt å endre barnehageloven for å sette opp tydelige læringsmål, slik Oslo kommune vil? Ikke hvis målet er at barna skal lære konkret kunnskap, skal vi tro professor ved barnehagelærerutdanningen ved Universitetet i Stavanger, Eva Marianne Johansson. Mål i barnehageloven er mål for det de ansatte skal strebe fram mot i sitt arbeid. Det er ikke mål barna skal nå. Vi er sikre på at dette best sikrer forutsetningene for små barns læring og utvikling, sier hun når Utdanning spør. Hvorfor? Det aller viktigste for barnehagebarn er å lære hvordan de kan lære. Kunnskap om og evnen til å leve seg inn i barns tankemåter og resonnement er helt essensielt for å hjelpe barn til lærdom. Jo mindre aktivt språk barnet har, jo viktigere er dette. Å sikre at barnehageansatte har denne evnen og kunnskapen er det viktigste vi kan gjøre for god læring i barnehagen, sier hun, og fortsetter: Faste læringsmål kan motvirke denne typen læring. Observasjoner tyder på at voksne oftere snakker i en undervisningstone til minoritetsspråklige barn enn til majoritetsspråklige. Den danske forskeren Charlotte Palludan problematiserer hva dette gjør for barns språkutvikling. Barn med minoritetsbakgrunn blir ikke møtt ut fra hva de kan, men hva de ikke kan. Indirekte forteller de voksne barna at de er mindre kompetente enn de majoritetsspråklige, sier Eva Marianne Johansson. > 15 UTDANNING nr. 3/7. februar 2014 Ut_12-17.indd

16 Hovedsaken NORSKOPPLÆRING Kvalitetssikrer ikke norskopplæringen Politikere og skolemyndigheter må innse at Norge kommer til å forbli et flerspråklig land. Tar vi gode faglige valg, er ikke flerspråklighet noe å være redd for, sier Finn Aarsæther. Han er prodekan ved Fakultet for lærerutdanning ved Høgskolen i Oslo og Akershus og har forsket på flerspråklighet og utdanning. I dokumenter fra Oslo kommune står det flere steder at en At barn som begynner på skolen er flinkere i andre språk enn norsk, trenger ikke være noe problem, sier Finn Aarsæther. På bildet Jon Axel Pagalin Punzalan. fjerdedel av førsteklassingene, det vil si 70 prosent av de flerspråklige barna i byen, ikke kan godt nok norsk til å ha utbytte av ordinær undervisning. Ved informasjonstjenesten hos byrådet får Utdanning forklart at dette er de barna som får vedtak etter paragraf 2.8 i opplæringsloven. Der står det at flerspråklige barn har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelig dyktighet i norsk til å følge vanlig opplæring Bør vi være bekymret når så mange barn får tilkjent rettigheter etter denne paragrafen? Med en god flerspråklig undervisning kan barna utvikle seg svært godt, sier Aarsæther. Vi har visst det siden 1961, da en canadisk forskningsrapport dokumenterte gode resultater av god flerspråklig undervisning. Seinere er dette blitt bekrefta igjen og igjen, sier Aarsæther og fortsetter: I Norge, derimot, la vi bort læreplanen i norsk som annetspråk i Det kan hevdes at praktiseringa av planen for ofte ikke var god, men planen i seg sjøl var god. Byrådspolitikerne i Oslo var sterke pådrivere for å fjerne planen. Skal vi tro dagens byråd, som er fra samme partiet som i 2006, har det ikke ledet til noe. Katastrofeoverskriftene er de samme. Nå står vi på mange måter uten noen overordnet tenkning og strategi for flerspråklig utdanning, sier Aarsæther. Hvorfor er du ikke mer bekymra for at skolestartere har mangelfull norsk? At barn eksponeres for norsk tidlig, er en stor fordel. Likevel vil det ta fem til sju år å utvikle norsk som tenkespråk. Barna skal gå ti år på skolen, så skolen har lang tid til å utvikle tenkespråket. Med god undervisning trenger ikke annen utvikling stå på vent mens språket utvikler seg. Det jeg er bekymret for, er at skolene ikke i tilstrekkelig grad kvalitetssikrer den særskilte norskopplæringen elevene har krav på. Hva er god flerspråklig undervisning? Tidligere var leseundervisning de første åra i stor grad avkoding. Nå brukes mye tid også til definisjon og begrepsforståing. Det er et eksempel på undervisning flerspråklige barn svært stort utbytte av, sier Aarsæther. Ingen oversikt Hva skjer med barn som begynner i Osloskolen med krav om særskilt norskopplæring? Utdanning har henvendt seg til flere Osloskoler om dette, men rektorene har ikke vært særlig villige til å svare. Vi mistenker at mange skoler har lite system og struktur over oppfølgingen av disse barna, sier nestleder Aina Skjefstad Andersen i Utdanningsforbundet Oslo. Inntrykket er at det er store forskjeller i hva skolene gjør, og at ingen har samla oversikt over innhold og organisering av denne undervisninga, sier hun. Hvilket norskspråklig nivå har barna som får vedtak etter paragraf 2.8? Skolene, sammen med foreldrene, bestemmer om et barn skal inn under paragrafen eller ikke. Vårt inntrykk er at skolene vurderer svært ulikt, sier Aina Skjefstad Andersen. «Inntrykket er at det er store forskjeller i hva skolene gjør.» Aina Skjefstad Andersen, tillitsvalgt «Skolene kvalitetssikrer ikke i tilstrekkelig grad den særskilte norskopplæringen elevene har krav på.» Finn Aarsæther, prodekan 16 UTDANNING nr. 3/7. februar 2014 Ut_12-17.indd

17 Kontroversielt krav om valg av verktøy Oslo kommune pålegger barnehagelærere å bruke språkkartleggingsverktøyet Tras. I «Oslostandarden for systematisk oppfølging av barns språkutvikling» står det at ved behov for språkkartlegging er det Tras som skal brukes. Terskelen for å ta i bruk verktøyet skal være lav. Professor Yngve Skjæveland ved barnehagelærerutdanningen Høgskolen Dronning Mauds Minne understreker imidlertid overfor Utdanning at valg av kartleggingsverktøy ligger innenfor metodefriheten som barnehageloven og barnehagenes rammeplan sikrer. I Utdanningsdirektoratets veileder «Språk i barnehagen mye mer enn bare prat» står det at i hvert enkelt tilfelle av språkkartlegging skal pedagogen gjøre et valg om hvilket verktøy som skal brukes. Ikke noe verktøy var egnet til alt. Derfor må pedagogen velge verktøy ut fra problemet som skal belyses. Bakgrunnen er råd fra et ekspertutvalg i 2009, leda av Peter Østergaard Andersen fra Københavns universitet. Om Tras sa utvalget at det var lite egnet til å kartlegge norskkunnskapene til flerspråklige barn. Pia Elisabeth Paulsen i Utdanningsdirektoratet sier til Utdanning at veiledning er råd som direktoratet ikke kan sette krav bak. Mener Tras er best Vi er klar over at bruk av kartleggingsverktøy blir diskutert, sier byråd for kunnskap og utdanning Anniken Hauglie (H). Utdannings journalist har dratt til byrådens kontor høyt opp i Østre tårn i Oslo rådhus for å spørre om hvorfor Oslo kommune ikke lar pedagogene velge kartleggingsverktøy. Vi har oppfattet at Tras er det verktøyet som kommer best ut i vurderingene, sier Anniken Hauglie. Vi veit at dette diskuteres. For få dager siden møtte jeg barnehagestyrere som var svært skeptiske. De deltok på den etterutdanningen som er en del av kommunens innsats for bedre språkarbeid. Men etter foredraget om Tras viste de en helt annen optimisme, sier Hauglie. Hvorfor vil Oslo kommune utvikle et nytt kartleggingsverktøy, slik det er nedfelt i byrådets strategi for mobilitet gjennom barnehage og skole? Det er en del av tiltakene for bedre språkarbeid. Barn født og oppvokst i Norge begynner på skolen uten god nok norsk til å følge undervisning. For mange av disse vil gapet i ferdigheter øke gjennom skoletida. Derfor er målet at alle lærer norsk før skolestart, sier Hauglie. Hvorfor tror dere barna blir flinkere i norsk hvis dere får endret barnehageloven og innfører læringsmål i barnehagen? Ønsket om læringsmål hører vi fra flere og ulike hold, som NHO, og fra faren med innvandrerbakgrunn som jeg nylig møtte i en barnehage. Det er også uenighet i fagmiljøet, og vi politikere lytter til fagpersonene og tar stilling. Naturligvis er det barnehager som også i dag lar barna leike med tall, ord, rim og bokstaver. I andre barnehager er det mest frileik uten særlig voksen innblanding. Målet er ikke at barnehagen skal bli skole, men vi skal ikke være redde for systematisk opplæring i barnehagen. Dere sier at barn ved behov skal få ekstra språkstøtte, men ikke hva det skal være. Kan du konkretisere? Det er opp til barnehagene. Det kan for eksempel være språkrom og språkkroker for systematisk arbeid, slik mange har. Jeg har vært i en bydel der de har en egen språkpedagogressurs. Dette kan være mye forskjellig. Små barnegrupper og kunnskapsrike voksne er stikkord fra teoretikere og praktikere om det som vil monne mest i en språkoffensiv. Hvorfor øker dere ikke bemanningen? Pedagogikkprofessor Thomas Nordahl fra Høgskolen i Hedmark er fagansvarlig for den ene etterutdanningen vi nå har for barnehagelærere i Oslo. Han fortalte at bemanningen i norske barnehager er relativt høy sammenlignet med andre land. Samtidig understreket han at for språkutviklingen er det svært vesentlig hvordan man snakker med barn. Og nå skal vi altså ha til sammen 4000 styrere og pedagogiske ledere på kurs i løpet av en toårsperiode. Vi har også skjerpet kravene til norskkunnskaper for ansettelse i barnehagene og har norskkurs for dem som alt er ansatt. Læreplanen i norsk som annetspråk blei avvikla i 2006 med byråden fra Oslo Høyre som sterk pådriver. Høyre har styrt utdanningspolitikken i Oslo siden, men problembeskrivelsen er den samme. Var ikke dette så viktig som dere trodde? Planen var for lite ambisiøs på vegne av de tospråklige barna. Men situasjonen i 2006 kan ikke sammenlignes med nå. Innflyttingen til Oslo har vært stor siden, og ni av ti innflyttere er utlendinger. Er overordna tenkning om hvordan barn med rett til særlig norskundervisning blir tatt hånd om i skolen et savn? Nei, Oslo har tydelige planer, det viktigste er at skolen sjøl finner metode og organisering som best hjelper den enkelte elev. Det har vist seg vanskelig å få et inntrykk av hva skolene i praksis gjør. Veit du? Dette har jeg ikke oversikt over, men du skal få informasjon, sier byråden. Alle skal lære norsk før skolestart, sier utdanningsbyråd Anniken Hauglie i Oslo kommune. FOTO KARI OLIV VEDVIK Og dagen etter intervjuet mottar vi en e-post fra Utdanningsetaten i kommunen som forteller at skolene får ekstra midler til særskilt opplæring. Summen varierer etter antall elever. Skolene bestemmer sjøl bruken av midlene. Etaten har utvikla et verktøy for å avdekke aktuelle elever, og undervisningsråd. Det arbeides med annet materiell. Byrådet lover et intensivert språkprogram for 1. til 4. klasse. Kan du fortelle hvordan det skal legges opp? Nei, det er ikke klart ennå. Det jeg veit er at vi ikke venter på at problemene barn skal rette seg av seg sjøl, sier Anniken Hauglie. «Målet er ikke at barnehagen skal bli skole, men vi skal ikke være redde for systematisk opplæring i barnehagen.»» Anniken Hauglie (H) byråd for kunnskap og utdanning 17 UTDANNING nr. 3/7. februar 2014 Ut_12-17.indd

18 Kort og godt «Ikke gjør mot andre det du vil de skal gjøre mot deg. Det er ikke sikkert dere har samme smak.» George Bernard Shaw, irsk forfatter ( ) Arbeidstid Fjernet betalt spisepause uten varsel SFO Foreldre krever ferieåpent Ingen foreldre i skolekretsen Austre Vågan i Lofoten har ferieavvikling som er tilpasset skoleruta. Derfor krever de at skolefritidsordningen holder åpent i høst- og vinterferien. FAU-leder Egil Pettersen ved Digermulen skole sier til Lofotposten at de er gjort oppmerksomme på at SFO-tilbudet i Digermulen skal følge skoleruten. Men foreldrene i Raftsundet og Austre Vågan mener dette ikke er heldig fordi ingen foreldre i kretsen har ferieavvikling som er tilpasset skoleruten i Vågan-skolene. Derfor krever man som et minstetilbud at SFO i Digermulen holder åpent både i høstferien og i vinterferien for Våganskolene, skriver han i et brev til Vågan kommune. Ifølge rektor Gunnar Aarstein ved Digermulen skole vil det koste kroner ekstra i personalutgifter å imøtekomme kravet. Alf Prøysen Fagforbundet varsler tvistesak mot Stjørdal kommune etter at kommunen fjernet ordninga med betalt spisepause for ansatte i barnehagen. Ordningen ble fjernet i et kommunestyremøte med 21 mot 20 stemmer. Nå setter vi ned foten, sier Roar Øverås, leder og hovedtillitsvalgt i Fagforbundet i Stjørdal, til bladet.no, nettutgaven til Stjørdalens Blad. Stjørdal kommunestyres vedtak om å fjerne betalt spisepause i barnehagene møter sterk motstand. ILL.FOTO YLVA TÖRNGREN FOTO NASJONAL- BIBLIOTEKET/ WIKIMEDIA COMMONS Barnehage Folketallet «Bolleaften» ble stor suksess Vi er færre enn vi trodde For snart ett år siden inviterte en barnehage på Sjælland til «bolleaften». Den lille stasjonsbyen med litt over 700 innbyggere ville så gjerne skape nytt liv i egnen. Derfor arrangerte Røde Korsbarnehagen i Kirke Eskilstrup, syd for Holbæk, en såkalt «bolleaften» («bolle» er på dansk et gammelt uttrykk for å ha sex, red.anm.). Barna ble passet av pedagoger, mens foreldrene fikk tid til å pleie kjærlighetslivet. Ifølge tv2east.dk ble bolleaftenen tilsynelatende en suksess. Det er flere barn i barnehagen enn på samme tid i fjor, og samtidig viser prognosene at flere barn er på vei. Leder i Røde Korsbarnehagen, Winnie Petersen, forteller at de vil gjenta arrangementet, skriver tv2east.dk. Den reelle folkemengden i Norge er lavere enn det offisielle tallet. Det kan skape problemer når man skal planlegge skoler og barnehager. Ifølge Statistisk sentralbyrå bor nesten 5,1 millioner mennesker i Norge. Men det reelle folketallet er trolig lavere. Årsaken er at mange ikke melder fra til folkeregisteret når de flytter fra landet. Ingen tør tippe hvor mange færre innbyggere Norge har, melder NRK. Det gjør at vi kanskje ikke har det grunnlaget for samfunnsplanlegging som vi burde hatt, sier skattedirektør Hans Christian Holte. Dette kan få store konsekvenser for alt fra trygdeutbetalinger, boligbygging og skatteinntekter. Hovedårsaken til at folketallet i Norge trolig er overestimert, er den manglende registreringen av utvandrere fra Norge. Det er ingen sterke insentiver for å melde flytting ut slik systemet er i dag. Dette er nok noe av problemet, sier han. Ny Prøysen-bibliografi på nettet I anledning av Alf Prøysen-jubileet i år lanserer Nasjonalbiblioteket og høyskolebiblioteket på Hamar en bibliografi over hans forfatterskap. Målet er å lage landets mest omfattende og komplette Prøysen-bibliografi. Her vil en finne alt som er skrevet av og om Alf Prøysen, teaterprogram, oversettelser, noter, musikk, filmer, lydopptak og mer, sier seksjonsleder ved Nasjonalbiblioteket, Hege Stensrud Høsøien. Hun tror bibliografien vil være av interesse både for Prøysen-forskere og for den interesserte allmennhet. Det aller meste av materialet som er med i bibliografien, er nå digitalisert. Prøysen-bibliografien finner du på nb.no. 18 UTDANNING nr. 3/7. februar 2014 Ut_18-19.indd :57

19 Bokmål Arbeid med ord Læremidler A/S Hefte nr. 5 Bokmål ISBN: Arbeid med ord Læremidler A/S Ivar Topstad Hefte nr. 6 ISBN: Bokmål Ivar Topstad Arbeid med ord Læremidler A/S Hefte nr. 7 ISBN: Ivar Topstad Ut i verden Kenya Vil sparke rektorar for dårlege resultat USA Lærarar protesterer mot reglar for utsjånad Lærarane i det mest folkerike fylket i delstaten Vest-Virginia, Kanawha, kan om kort tid få reglar for korleis dei skal sjå ut på jobben. Framlegget er ikkje klart, men ifølgje nettavisa The Daily Caller er dei lokale skulestyresmaktene særleg merksame på klede som syner for mykje av kroppen, mistenkjelege tatoveringar og piercing i andletet. Eg har sett lærarar med skjørt som var så korte at det trakk til seg merksemd, fortel skulestyremedlem Becky Jordon. Christine Campbell, leiar for The American Federation of Teachers i delstaten, meiner kleskode er i strid med den grunnlovsfesta retten til å uttrykkje seg. Campbell vil heller halde fram med dagens praksis, der ein vurderer kvart tilfelle for seg, og ho åtvarar særleg mot strenge reglar for tatovering og piercing. Vi freistar å trekkje til oss nye og unge lærarar, og for mange unge er dette måten dei uttrykkjer seg på. Ingenting av dette går ut over eit barns evne til å lære eller ein lærars evne til å undervise, seier ho. Lærarar i Vest-Virginia kan få reglar mot mellom anna å ha piercing i klasserommet. ILL.FOTO SXC Den kenyanske lærarorganisasjonen KNUT i provinsen Garissa trugar med å lamme utdanningssystemet dersom guvernør Nathif Jama gjer alvor av trugsmålet om å omplassere 400 rektorar. Guvernøren meiner dei må ta ansvaret for dårlege resultat ved avgangseksamen i fjor. KNUTs generalsekretær i provinsen, Ibrahim Atosh, meiner det er gale å leggje all skulda på skulen. Utdanning er eit kollektivt tiltak som involverer alle i samfunnet, sa han på ein pressekonferanse, ifølgje den kenyanske avisa The Star. GOD LESEFERDIGHET REPETERT LESING Repetert lesing virker Øyer ungdomsskole, 9. trinn: Tekstheftene Artikler 1-6 i serien Oppgavemiks har vært et vidunderredskap for å forbedre leseferdigheten til elever på 9. trinn (Sundby / Andresen). Vi har følgende serier: Repetert lesing A,B,C,D og E 1. og 2. trinn Repetert lesing 1, 2 og 3 3. og 4. trinn Repetert lesing 4,5,6 og trinn NB! D, E og 7 er nye hefter. Oppgavemiks Artikler trinn og v.g.s 72 artikler for repetert lesing Pris kr 400,- + mva pr. hefte (inkl. papir- og digital utgave) Bokmål og nynorsk. Kop. or. Grunnskole og v.g.s JEG VIL LÆRE Å LESE Jeg vil lære å lese 1-4, 1 trinn Dobbelt så mange oppgavesider. Bokmål og nynorsk. Pris kr. 50,- pr. bok Serien er utvidet Jeg vil lære å lese 5-7, 2. trinn Jeg vil lære å lese Rev Jeg vil lære å lese Hest Jeg vil lære å lese Bok 5 og 6 er klare for salg. Bok 7 kommer medio mars. Bokmål og nynorsk. Pris kr. 50,- pr. bok Arbeid med ord læremidler A/S Tlf: E-post: sven@arbeidmedord.no Elg Revidert utgave er nå i salg Hovedvekt på leseforståelse 19 UTDANNING nr. 3/7. februar 2014 Ut_18-19.indd :57

20 Intervju Game over i Wimble Når Geir Johansen til sommeren gir seg etter fem år som rektor ved Den norske skolen i London, har han satt rekord. Det er den lengste rektortida i skolens 30-årige historie. TEKST Anne Grethe Norbeck FOTO Kari Næss, sekretær ved Den norske skolen i London Den norske skolen i London ligger i forstaden Wimbledon, der den berømte turneringen i tennis finner sted. FOTO EIRIN HURUM, AFTENPOSTEN / NTB SCANPIX 20 UTDANNING nr. 3/7. februar 2014 Ut_20-22.indd :56