Det er dette vi vil. dele med dere. LADY. FESTIVAL- SOMMAREN s DEI BLES I GONG JAZZEN s 31-33

Transkript

1 Hjertebank. Festivalsommer. Rå opplevelser. Det er dette vi vil HAVNEVIK FOTO: KRISTIN STØYLEN INFORMASJON FYLKESMAGASINET FOR MØRE OG ROMSDAL NR Barbara Arbuthnott: SUNNDALENS dele med dere. LADY s 6-8 TIL STEDE - alltid. Nils Øveraas i DNT: FRAVÆR AV STILLESITTING ER VIKTIGST s Selfie spot Fjellstua RIKINGANE VIL HA FJORDANE OG FJELLA FOR SEG SJØLVE s DEI BLES I GONG JAZZEN s FESTIVAL- SOMMAREN s Dette bør du få med deg i Molde, Kristiansund og Ålesund! s 34-39

2 Avkopling og tilkopling Kultur- og fritidsfylket Møre og Romsdal har ria vår, og synleggjer korleis fjorden og havet har for at kvar og ein av oss kan vere med å markere For ei dame! s. 6-8 noko å by på, heile året! Opplevingane står i kø, anten det er konsertar, teater eller museum. Kunstopplevingar, attraksjonar eller idrett- og vore eit viktig grunnlag for utvikling av næringsliv og busetting i fylket. Innan den maritime og marine næringa er Friluftslivets år For mange er kultur avkopling, ein tur i skog og mark, ei bok, eller ein film. For andre er SPOR friluftslivsaktivitetar. Valet er ditt! Møre og Romsdal ei stormakt. Eksporten er stor kulturtilkopling, til historia, samfunnet, kvar- Fylkesmagasin for Møre og Romsdal er bygd av pionerar og folk og kvaliteten vi byr på er godt kjent, nasjonalt og dagen eller eventyret. Tilkoplinga skjer gjennom Møre og Romsdal med stort vågemot. Kulturminna og kulturmiljøa internasjonalt. Det vi kanskje ikkje er like bevisst besøk på bibliotek og museum. Festivalar, his- Nr Friluft hele året etter desse er mange i fylket. Frå kulturlandskapa i Øvre Sunndal og verdsarvområdet Geiranger- på, er at det same gjeld for kulturfeltet. Vi har Jugendstilbyen Ålesund. Dei nynorske festspela. toriske spel, samtidskunst, teateroppsettingar, konsertar er andre arenaer for tilkopling. Desse Ansvarleg utgivar: s fjorden, til tettstader og fiskevær. Kulturarven Molde International Jazz Festival. Nordic Light kulturopplevingane gir auka livskvalitet og vi får Møre og Romsdal fylkeskommune gir stadane våre særpreg og eigenart, men er også fotofestival. Operaen i Kristiansund. Teatret vere ein del av eit sosialt fellesskap. Kultur både grunnlag for lokal samfunnsutvikling og andre Vårt. Og slik kan vi halde fram, med festivalar, skaper og gir identitet. Ansvarleg redaktør: former for verdiskaping. At stadig fleire nyttar kulturinstitusjonar og kjente personar innan Det er mange som er med på å skape det kul- Fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik Redaksjonsgruppe for denne utgåva: Torbjørgs mat-tur s Vil ha det naturlege og autentiske s vår felles kulturarv som grunnlag for næringsutvikling og verdiskaping, styrkar moglegheitene for langsiktig vern av kulturarven vår. I Møre og Romsdal er kulturminna gjerne assosiert med «plynder og heft». Men er det slik? litteratur, biletkunst, song og musikk, teater og idrett. Vi har mykje å vere stolt av! Vi har mykje å vise fram! Aktiv deltaking i friluftslivaktivitetar er både helseførebyggande og trivselsfremmande. Møre turlivet vi har. Amatørar og profesjonelle. Private og offentlege. Gjennom små og store tiltak investerer vi i enkeltmennesket og samfunnet vårt. For framtida til Møre og Romsdal er avhengig av at vi har gode grunnar til å bu her. Og sjølv om vi Terje Heggem, Ingrid Kvande, Ein kulturminneekspedisjon frå Hellesylt til og Romsdal er skapt for eit variert friluftsliv, og kanskje ikkje tenkjer over det, så finn vi mange Inger Moene, Elin J. Lyngstad, Geiranger, via Trollstigen og over Atlanterhavs- vi har tilbod til alle uansett alder, ferdigheiter av desse gode grunnane i kulturlivet og fritids- Ingvild D. Sæter, Ole Helge Haugen, Nils-Gunnar Solli, Svein Neerland og Monica Kjøl Tornes. Reisemål med historie s Gatemusikantane s vegen, kan gi eit perspektiv på spørsmålet. Bilferja Veøy viser fram kulturlandskapet når ho seglar inn Geirangerfjorden, i tillegg er ho arvtakar og representant for alle dei andre ferjene og interesser. Nystøylhornet, Ljøbrekka, Stortolla eller Kyststien i Bud. Dette er eksempel på turar som er registrert i nettapplikasjonane morotur. no og StikkUT! Desse er unike for Møre og Roms- tilbodet vårt. Grafisk utforming: TIBE Reklamebyrå AS som har vore livsnerve og bindeledd for utviklinga av Møre og Romsdal. Medan Trollstigen går langs gamle ferdselsårer over fjellet og er gamal, dal og har ført til at mange fleire tek i bruk nye turområde. I 2014 hadde morotur.no unike treff. Det er godt gjort i eit fylke med godt Ottar Brage Guttelvik, Fylkesrådmann Trykk: Mediatrykk Byportrett s vakker ingeniørkunst, er Atlanterhavsvegen eit kulturminne frå vår eiga samtid. Ein kultur som denne gir også ei innføring i samferdselshisto- og vel innbyggarar. Dei fleste kommunane i fylket har ein eller annan turkassetrim, som t.d. StikkUT! Alt ligg med andre ord til rette Opplag: eks Kontakt: spor@mrfylke.no Visste du at Møre og Romsdal fylkeskommune For 100 år sidan: SPOR på nett: ein eigen app som heiter Dei første reisande som kom til Nord-Vestlandet for å sjå seg om, klatra i fjel- morotur? Her finn du over 1200 la og fiska laks i elvane. Dei fastbuande såg på dei som originalar. Sjølv hadde Annonsar: fotturar, padleturar, skiturar og dei ikkje fjelltoppane som turmål, og laksen vart heller ikkje rekna for å vere ein Møre og Romsdal Media For ei dame! Sommarpraten: Heidi-Iren Wedlog Olsen 30 sykkelturar over heile fylket. spesielt god matfisk. tlf Friluftslivets år Gatemusikantane i 2015 har fordelt meir enn 4,3 Turiststraumen i fylket vårt auka sterkt på slutten av 1800-talet. Den nye millionar til ulike formål innanfor reiseaktiviteten var ei utfordring for dei fastbuande, med at turistane trong Kort sagt Byportrett Molde friluftsliv? Dette er midlar som kjem innkvartering. Standarden på hotella var heller ikkje alltid på høgde med det i tillegg til spelemidlar. som overklasseturistane frå England og Tyskland sette som krav. Det vart Søkjer eksklusive opplevingar Byportrett Kristiansund derfor behov for spesielle og velutstyrte turisthotell, og vi fekk store trehotell MILJØMERKET Vil ha det naturlege og autentiske Byportrett Ålesund ønsker å bidra til at kunstnarar i alderen skal kunne i sveitserstil. tene pengar på kunsten sin? I 2015 Turistskip var også vanleg på denne tida. I rekordåret 1906 var det heile Torbjørgs mat-tur Statistisk sett blir det opna tre galleri for unge turistskip som besøkte Geiranger. Det var hard konkurranse om å skysse turist- Trykksak kunstnarar gjennom prosjektet ane når dei var i land, og det kunne bli slagsmål mellom kuskane når turistane ISSN Satsar friskt på reiseliv Kort sagt Frå gråpapir til galleri. skulle skaffe seg skyss. Det offentlege prøvde å regulere skyssferdsla, og frå 1906 måtte skyssarane ha løyve. I dei nye reglane var det krav om at skysshestane Pengar til samarbeid Festivalsommaren ikkje skulle vere over fire år og at dei ikkje skulle køyrast meir enn 75 km pr dag. Det var også krav om at kuskane skulle vere edruelege og vise høvisk framferd, Reisemål med historie noko som viser litt av innkøyringsproblema i denne delen av turistnæringa. Kjelde: Tvinnereim, Jon, Fylkeshistorie for Møre og Romsdal 2,

3 START TUREN PÅ VIGRA CHARTER SOMMER 2015 Antalya 3 avg. pr uke (Detur, Ving,Nazar, Star Tour) Kreta Lørdager (Apollo) Kroatia Lørdager (Apollo) Rhodos Søndager (Apollo) Bulgaria Tirsdager (Apollo) VINTER 2015/2016 Gran Canaria 2 avg. hver lørdag (Apollo, Ving, Star Tour) Det tas forbehold om at reisemål og avgangsdager kan endres Felles for festivaler, reiser, konserter og store idrettsarrangement, er at det handler om å begeistre andre. Trender i tiden er at vi bruker stadig mer tid og penger på opplevelser. Samtidig som tilbudene og etterspørselen øker, ser vi et voksende behov for profesjonalisering av næringen. Opplevelsesindustrien trenger kunnskap og kompetanse. Dette kan bli DIN oppgave! Kanskje bookingsjef Toppidrettsveka Våre bachelor - og masterstudier i Event Management og Sport Management utdanner deg til Kanskje Arrangementsansvarlig Molde Fotballklubb FREMTIDENS YRKE INTERNAJONALE RUTEFLY København Lørdag og søndag (SAS) Daglig unntatt lørdag i perioden 29.juni - 9. august. Amsterdam 2 daglige avganger (KLM) London Fredag og mandag (Norwegian) Alicante Lørdag (Norwegian) Gdansk tirsdag/onsdag/torsdag/lørdag/ søndag (WIZZ) Vilnius Fredag og mandag (WIZZ) Riga Fredag og søndag (airbaltic) Kanskje markedssjef Molde International Jazz Festival Er dette en attraktiv jobb for DEG? Festival ÅNDALSNES 30. JULI 1. AUGUST 2015 STATUS QUO SEIGMEN DELILLOS RALPH MYERZ & THE JACK HERREN BAND TIMBUKTU & DAMN RAGA ROCKERS BLACK DEBBATH BACKSTREET GIRLS THE CHEATERS MOS CAZADORES YUMA SUN CARNIVAL KIDS VIDAR JOHNSEN JOHAN KRISTIAN & 3MM18H THE STAPES RAUMA KULTURSKOLE For mer informasjon og billetter: Grafisk: Nordvestnytt AS 4 5

4 10. GONG: Margit Sande Tvedt har spela i Lady Arbuthnott sidan ho var 13 år. Her i rolla som Anne Grøvdal. BLEI INSPIRERT: Lars Hoås blir spela av ålvundfjordingen Nils Mulvik. Han er i dag profesjonell skodespelar. At framsyninga Lady Arbuthnott-frua på Elver- død; sprengstoff nok til å lage ei framsyning som amatør, fortel Skare. høi skulle bli slik ein suksess trudde verken JazzåTeatret, regissør Pål Øverland eller dei andre kunne vere levande over fleire år. Og det meiner eg no også. Ladyen kan leve lenge. Eg er stolt, og Frå Ladyen til Nasjonalteateret ildsjelene som står bak oppsetjinga då tanken tok gler meg til jubileumsutgåva. Kjensla av å opp- Når Lady Arbuthnott blir sett opp, er det profe- til å svirre på 90-talet. leve noko unikt hadde vi i 1994 og det vil vi ha i sjonelle amatørar i så og seie alle funksjonar, og Men slik blei det. Historia om musikkteateret Ladyen vekkjer akkurat same begeistring, blant dei 74 skodespelarane på scena er det seks er også historia om ei stolt og levande kultur- meiner Kristen Ramsøy-Halle. profesjonelle. bygd, om skodespelarar som vart skapt og om eit utmerket samspel mellom profesjonelle og Nasjonalt, regionalt, lokalt Ein av desse er Nils Mulvik. Han har vore med i 12 år, og har hatt fleire ulike roller opp amatørar. Anne-Bente Skare er leiar av JazzåTeatret som har gjennom. Dei siste åra har han spela Lars Hoås. Lokal dugnadsand og profesjonelle levert lokale skodespelarar heilt frå første stund, og som no igjen har fått produsentansvaret for Ålvundfjordingen Mulvik er til dagleg skodespelar ved Nasjonalteateret, og vegen dit starta med Vi klarte det. Fy fanken. Det var reaksjonen då Lady Arbuthnott. nettopp Ladyen. vi var ferdig med oppsetninga av Ladyen første Vi er svært stolt over at nasjonale namn Ladyen har betydd alt for yrkesvalet. Det var For ei dame! året. Det var ei kjenslemessig utladning for oss alle. Ladyen er eit kollektiv eit samspel mellom ei skikkeleg lokal dugnadsand og nokre profesjo- kjem hit til Sunndal. Vi har Yngve Holm og Pål Øverland som koreograf og regissør, Jon Kristian Alsaker på scenografi, Per Ragnar Karlsen då eg starta å jobbe med Reidar Sørensen, som spelte presten, og regissør Pål Øverland at interessa for skodespelaryrket blei vekt, fortel Mulvik. nelle. Og alle var akkurat like stolt både produ- på masker og Mette Velle Jacobsen på kostyme. Sjølv etter så mange år med Lady Arbuthnott blir sent, skodespelarar etc. Det seier tidlegare leiar i Vi skal heller ikkje gløyme regionale dyktige han ikkje lei. Sunndal Aktivum Kristen Ramsøy Halle, som var musikarar som Bjørnar Myhr frå Møremusika- sentral i starten og i mange år. rane. Så flinke folk som dette gjer våre lokale JazzåTeatret Oppsetjinga om Ladyen er svært stor med tanke på at det er få profesjonelle involvert. Bakgrunnen for å få ein slik ide var JazzåTeatret, eit profesjonelt amatørteater på Sunndalsøra som hadde laga eigne oppsetjingar i mange år, og som samarbeidde med både regionteateret Teatret Vårt og folk gode anten det er på saum, scene etc. Den semiprofesjonelle funksjonen er ikkje til å kimse av, meiner Skare. God rekruttering Øvingane til årets oppsetjing starta med kick-off for å få Ladyfølelsen i april, og i intensivperioden frå 31. mai til premiera 18. juni er det øving Lady Arbuthnott frua på Elverhøi Musikkteater som blir sett opp på Sunndalsøra for 20. gong i år. 10 førestillingar pr. sesong. Over 3000 ser oppsetjninga kvart år, og sidan starten er det seld over billettar % av publikum er tilreisande. Lady Barbara Arbuthnott sette sitt preg på Sunndalssamfunnet også etter sin død. HOVUDROLLER: Lady Barbara Arbuthnott og William Arbuthnott, spela av Yngvild Støen Grotmol og sunndalingen Torgeir Reiten. Då irske Lady Barbara Arbuthnott kom til Nordmørsbygda Sunndal for å fiske i 1866, hadde ho nok ikkje sett for seg at historia hennar skulle bli tema i eit musikkteater som skulle trekkje fulle hus i tjue år. Tekst: Ingrid Kvande Riksteateret. I 1994 var Hydro 40 år, og JazzåTeatret sette opp bestillingsverket Natt til mai. Det ga sunndalingane trua på at dei har dei kvalitetane som trengs, og at næringslivet er interessert. Spørsmålet var kva ein kunne ta tak i. Historie med sprengstoff Lars Ramsøy Halle, komponist og mangeårig produsent i JazzåTeatret sa at det ikkje var laga noko om Lady Barbara Arbuthnott. Det sette i gong prosessen, og han skulle seinare få med seg Stig Nilsson til å lage stykket. Ideen var god. Dette var lokalhistorie, med kvar dag. Skare fortel at det er god interesse for å vere med på teateret, spesielt blant dei unge. Det er ein hard kjerne som er med kvart år, men også bestandig ein del nye. Ved sidan av sunndalingar er det også med folk frå nabobygdene som Surnadal, Rindal, Bøfjorden samt frå Trondheim. Skare var med og starta JazzåTeatret i 1980, og hadde fleire roller då Ladyen hadde si første premiere. Eg var styremedlem den gongen, og eg var nervøs for at vi skulle sette opp noko så dyrt. Difor var det også ein fantastisk seier at vi kom i mål. Eg spela også Mrs Chalmers, Barbaras Kvart år er ca. 70 frivillige med, og rundt 590 frivillige har delteke sidan starten. Blanding mellom profesjonelle og amatørar. Av 74 skodespelarar på scena er det seks profesjonelle. Orkesteret er profesjonelt. Starta av amatørteateret JazzåTeatret. Var i mange år ein del av Sunndal Kulturfestival. Frå 2014 var produsentrolla igjen hos JazzåTeatret. Finansiert av næringslivsaktørar, Sunndal kommune og Møre og Romsdal fylkeskommune. ingrediensar som kjærleik, dramatikk, liv og amme, i fem år, noko som er ei stor rolle for ein 6 7

5 JazzGass-konferansen i Molde tirsdag 14. juli 2015 Velkommen til JazzGass-konferansen i Møre og Romsdal, sommerens viktigste møteplass mellom næringsliv og politikere på alle nivå. STOLT: Anne-Bente Skare er leiar av JazzåTeatret som i år sett opp musikkteateret om Lady Arbuthnott for 20. gong. GLEDELEG OVERRASKA: Regissør Pål Øverland har vore med sidan starten, og han meiner teateroppsetjinga har gått over all forventning. VÅRTEIKN: Trude Folde har vore med på Lady Arbuthnott så mange år at ho ikkje lenger vei kva folk elles gjer på i mai og juni. Kven var Barbara? Barbara Elrington Douglas blei fødd i Templemore, Irland, 5. September I 1866 kom familien Arbuthnott som turistar for første gang til Sunndalen. Jarlen av Leicester hadde anbefalt dalføret som ideelt for laksefiske. Saman med eit stort følge, med både tjenarar og gjester, budde familien tre somrar på garden Torske. I 1868 kjøpte familien Arbuthnott garden Løken (i dag Sunndal Bygdemuseum Leikvin). Eitt år seinare fekk Barbara bygd Elverhøi, kun Dette er ein diamant av ei framsyning, og vi er heldige som har ho her. Historia om Barbara er i seg sjølv spesiell, og stykket er spesielt. Stig Nilsson og Lars Ramsøy- Halle har klart å formidle historia gjennom tekst og melodiar. Slik sett er det ikkje rart at dette har vart i 20 år. Alle i mitt miljø har høyrd om framsyninga det går gjetord om den, smiler Mulvik. Vaks opp med Ladyen Margit Sande Tvedt (23) er no i gong med øvingane til Ladyen på tiande året, men har vore tett på det heile enda lenger. Eg vaks opp med Ladyen. Mamma styrer lyset, så eg såg mange framsyningar oppi boksen saman med henne då eg var lita. Då eg var 13 år kom eg til landsmønstringa, og då tok alle det for gitt at eg ville vere med på Ladyen, så dei ringte og etterlyste meg då øvingane starta. Eg hadde ikkje meldt meg på, men då telefonen kom var eg ikkje tung å be, smiler Sande Tvedt. Ho er til dagleg lærarstudent i Trondheim, og når ho står på scena som Anne Grøvdal vil ho gjere ein god jobb. Det er fleire scener med henne som betyr mykje for folk, så eg kjenner eit sterkt ansvar for dei som sitt i salen. Eg fekk denne store rolla i fjor, og heldigvis var både eg og Jonas Scheie nye i rollene som Anne Grøvdal og partnaren Sivert Hoåsbrekken, slik at vi fekk utvikle oss saman, seier Sande Tvedt. Over all forventing Ein av proffane i oppsetjinga om Lady Arbuthnott er regissør Pål Øverland. Han meiner dette har gått over all forventning. Om nokon hadde spurt, hadde eg kanskje tippa at vi kunne sette opp dette i 3 år, men ikkje 20. Dette utviklar seg heile tida, og er unikt i eit steinkast frå Løken. I 1876 bygde Barbara jaktslottet Alfheim, i skotsk highland-stil, i Grødalen. Barbara var fattig dei siste leveåra, og budde då saman med Karen og Lars Hoås på Einabu, eit hus Lars Hoås og takknemlege sunndalingar sette opp på dugnad i Sunndalingane gløymde aldri si «Lady» og viste at dei var takksame ved å kome med gåver til sin tidlegare velgjerar. Utan dei hadde ho neppe greidd seg. Barbara Elrington Arbuthnott døydde på Einabu, 28. august 1904, nær 82 år gamal. norsk samanheng. Det er så stort, og på grunn av HMS og løn, hadde det ikkje vore mogleg å gjort det på ei profesjonell scene. Det er allright å jobbe med ei blanding av mine profesjonelle og det sunndalske materiellet. Dette er ei høgkvalitets oppsetjing, og det er gøy at det går an å gjere noko som ein ikkje skulle tro var mogleg, seier Øverland. Regissøren meiner samfunnet i Sunndal har nokre unike kvalitetar som har gjort dette mogleg. Sunndal er eit ungt samfunn. Folkemusikken deira er rock, her er det ikkje noko vikinggreier eller hardingfeler. Folk har kome hit frå ulike stader, og miljøet er ope. Alt er flytande som aluminiumet. Det trur eg er grunnen til at det fungerer såpass bra. At Sunndal er ei kulturbygd der folk er stolt over at ein er i stand til å gjere noko slikt, betyr nok også mykje. For grunnmaterialet er lokalprodusert. Det er påverka av meg som dramaturg, men er likevel lokalt, seier Øverland. Kva gjer folk i mai og juni? Lokalproduserte Trude Folde er med på Ladyen for 16. gong, og for henne er dette ein del av livet. No, når eg har vore med så mange gonger, må eg liksom vere med. Eg veit ikkje lenger kva anna folk gjer på i mai og juni. Er det klipping av plen? Barne- og ungdomsarbeidaren debuterte som skodespelar med Natt til mai i 1994, og har sidan hatt ulike rollar i Ladyen. I starten vart eg nok spurt fordi dei hadde behov for ei som var 1,50 høg, flirer Trude Folde. Øvingane er det artigaste, og den gode stemninga tek vi med oss over på scena. Første gongen flira vi så mykje at vi måtte late som vi skreik, seier Folde. Barbara Arbuthott fekk bygd jaktslottet Alfheim i Grødalen. Husk å melde deg på En nasjonal reklamekanal Gjennom samarbeidsavtaler med selskaper som Avinor, Bastø Fosen, Fjord1 og Norled kan Reklameservice tilby annonsering på visningssteder med totalt over 50 millioner besøkende pr. år. ) Stolthet og kunnskap Den norske velstanden hviler tungt på god forvaltning av ressursen Norskehavet teknologiutvikling i verdensklasse Infrastruktur og marked. Hvilken rolle vil norsk gass spille i Europa i fremtiden? Tirsdag 14. juli 2015 (samme uke som Moldejazz), Scandic Seilet, Molde. Påmelding: JazzGass konferansen i Molde tirsdag 14. juli SKILT OG DEKOR SKJERMLØSNINGER FOTO MONTERING PROSJEKTERING UTFORMING ARENAREKLAME FERGEREKLAME FLYPLASSREKLAME P-HUSREKLAME TERMINALREKLAME 2015 for små grupper med store oppgaver 15 dobbeltrom Spisestuer med plass til 50 personer Spa-avdeling Vinhus i portugisisk utførelse Konferanseavdeling/auditorium/ kino for 30 personer Totalt 1100 m² Enda bedre! Utvidet med vinhus og større spisestue Firmatur til Bjorli Låve? Ta kontakt for tilbud Telefon: E-post: post@bjorlilaave.no BJORLI LÅVE, 2669 BJORLI 8 9

6 Friluft hele året 2015 er friluftslivets år, og en som arbeider for å få folk ut på tur dette året, er Nils Øveraas. Han er opprinnelig fra Molde, og er generalsekretær i Den Norske Turistforening. Tekst: Ingrid Kvande Foto: DNT Hvorfor er det behov for friluftslivets år? Dette er initiert av Klima- og Miljødepartementet, og det handler om folkehelse, og regjeringa sitt ønske om å få folk i bevegelse. Dette er viktige tema som kommer igjen med jevne mellomrom, og som vi nå har mulighet til å fokusere på over et helt år. Det blir lagd ny friluftsmelding i år, og i det arbeidet er det også viktig å styrke samarbeidet mellom ulike organisasjoner. Det bidrar til en felles holdning rundt å støtte opp om satsinga, enten det gjelder utdanning, arbeid med barn og ungdom etc. Hva betyr friluftsliv for helsa? Det aller viktigste er fravær av stillesitting. Får vi folk til å være litt i bevegelse har det stor effekt. Det er en av de billigste måtene å forbedre helsa på, og det gjelder både fysisk og psykisk helse. Møter man folk ute i friluft, er de stort sett i godt humør, og det er en positiv måte å bli kjent med andre på. Det er også viktig for innvandrere som en del av integreringa. Hvor mye aktivitet skal til? Det er utrolig lite som skal til for å få effekt på helsa, spesielt hvis man i utgangspunktet er inaktiv. Derfor er tilrettelegging i nærmiljøet viktig, slik at det blir lett å være aktiv i hverdagen. Mange organisasjoner har gjort et stort arbeid med å tilgjengeliggjøre stier i nærmiljøet; det kan være rydding av veier langs ei elv, rydde gangveier til jobb etc. Forsking viser at dersom det er mindre enn 500 meter til nærmeste tursti går vi mer, så nærmiljøturene er viktige. I innvandrermiljø er det mer diabetes 2 og livs-stilssykdommer enn ellers i befolkninga, det ser vi spesielt i Oslo, og dette er forebygging som koster så lite. I Stavanger har de kommet langt, der har turistforeningen merket og skiltet 52 turer i sentrum. Dette bidrar til å synliggjøre nye muligheter for folk, og derfor er også turskiltprosjektene viktige. Er vi så spreke som vi tror? Vi legger vel greit på i spørreundersøkelser, det er i alle fall noe jeg reflekterer over når jeg ser hva folk oppgir. Så litt i skrytemodus er vi nok. Men når det er sagt, har det vært en utrolig positiv utvikling i bruken av friluftsliv i det siste det er en positiv trend. Det hjelper på å ha det hyggelig og fint på samme tid. Hvor mye går du på tur selv? 4-5 dager i uka er jeg nok ute. Om sommeren blir det turorientering som trening, og da kan jeg være ute i 1-2 timer på en sommerkveld. Om vinteren blir det gjerne to dager med langrenn, utenom helgene. Jeg reiser en del i jobben, og da prøver jeg å få med meg turer når jeg er ute. Da jeg var i Bergen på 125-årsjubileum hos Bergen og Hordaland Turlag, klarte jeg å få meg en 3-4 timers tur på viddene. Og er jeg på et møte på Åndalsnes, blir det en tur til Nesaksla. Har du tips til de som synes at dørstokkmila er lang? Dersom man gjør treningsavtale med andre, er det flere som kan presse på for å gjennomføre, selv om kanskje været er dårlig. I tillegg er det greit å ha et mål. Det ser vi også i DNT. Hvis folk har som mål å gå på den og den toppen, må det grunntrening til, og da er man ekstra motivert for litt aktivitet hele året. Vi har også et sterkt samler-gen. Jeg husker selv at jeg samlet både fotballkort og solokorker da jeg var liten. Nå tar jeg MOIs pakke på turorientering når jeg er hjemme i Molde under jazzfestivalen. Da prøver jeg å porsjonere ut turene gjennom uka, ikke ta alle samtidig. Det at folk kan samle turer er motiverende det er også suksessen med StikkUT, tror jeg. Friluftslivets år Friluftslivets år 2015 (FÅ15) er en del av Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv. Året skal resultere i økt deltagelse i friluftsliv i alle deler av befolkninga. Friluftslivets år er tidligere arrangert i 1993 og i 2005, og ble i år åpnet den 13. januar med markering over hele landet blant annet med overnatting ute i naturen. Klima- og miljødepartementet er prosjekteier, Miljødirektoratet prosjektleder, mens Norsk Friluftsliv, en paraplyorganisasjon for 15 store friluftslivsorganisasjoner med over medlemskap og 4600 lokale lag og foreninger, har det praktiske ansvaret for FÅ

7 Pengar til merking Velg mellom 1200 turar Godt merka stiar og ruter får fleire ut på tur, og i Møre og Romsdal er det i år gjeve millionbeløp til formålet. Møre og Romsdal fylkeskommune har i vår delt ut meir enn 4,2 millionar til ulike formål innanfor friluftsliv. Midlane, som kjem i tillegg til spelemidlar, er fordelt gjennom tre ulike prosjekt, og meir enn 30 % gjekk til skilting og merking av ruter. Vil ha skilta og merka ruter I samarbeid med dei andre fylkeskommunane arbeider vi for å få skilta og merka fleire turar over heile landet, seier rådgivar friluftsliv i Møre og Romsdal fylkeskommune, Petter Jenset, som fortel at det er gjeve 1,3 millionar kroner til skilting og merking av turstiar i Møre og Romsdal. Skiltprosjektet er finansiert av fylkeskom- munen og Gjensidigestiftelsen, og målet er at det skal bli enklare å finne seg ei løype anten ein går til fots, syklar, går på ski eller padlar. Viktig tiltak for folkehelsa Det at fleire går på tur oftare enn før, er eit av dei enklaste og viktigaste tiltaka for betre helse, seier Jenset som legg til at også enkelte kommunar er med på spleiselaget, og at det frivillige dugnadsarbeidet med merking i dei ulike prosjekta har ein stor verdi. Pengar til Hjørundfjorden VARIERT: Hjørundfjorden Rundt byr på mykje opp- og nedstigning. Turen, som tek over ei veke, er ein krevjande og fin tur i Sunnmørsalpane. (Foto: Arild Eidset) Eit av prosjekta som har fått midlar til skilting i år, er Hjørundfjorden rundt. Denne turen var lansert som ein ny signaturtur i fjor, seier Linda Flem. Ho er dagleg leiar i Ålesund-Sunnmøre Turistforening, som er ansvarleg for ruta. Ein god del av rutene rundt Hjørundfjorden var merka frå før, men no kan vi få ein heilskap og også oppgradere der det er behov, slik at den blir lettare å gjennomføre for mange, seier Flem. Totalprisen for prosjektet er , der verdien av dugnadsarbeidet er satt til og midlane frå turskiltprosjektet utgjer resten. Hjørundfjorden Rundt er på ca. ti mil med mykje opp og nedstiging, og ein må setje av litt tid skal ein få med seg heile. Heile turen tek 6-7 dagar, og er ei stor, men krevjande turoppleving i Sunnmørsalpane, seier Flem som fortel at ein sjølvsagt gå turen etappevis om det passar betre. Turen frå Molladalen til Standalhytta t.d, er ei gamal og god rute for å få ein smakebit av turen, anbefalar Aast-leiaren. KAN MERKE MEIR: Ålesund- Sunnmøre Turistforening har ansvaret for å merke og rydde ruta Hjørundfjorden Rundt, og fekk i år kr ,- i støtte gjennom skiltprosjektet. Foto: Arild Eidset Møre og Romsdal er eit fylke med mange turmoglegheiter, og ein god del er samla på nettstaden I Møre og Romsdal fylkeskommune sin turdatabase er det no registrert ca ulike fot-, sykkel-, padleog skiturar i Møre og Romsdal. Morotur vart lansert i 2011 som eit ledd i arbeidet med å legge til rette for friluftsliv, slik at folk lettare kjem seg ut på tur. No er morotur tilgjengeleg både på nett og som app, og rådgivar friluftsliv i Møre og Romsdal fylkeskommune, Petter Jenset fortel at turbasen er populær besøk i fjor I fjor var det heile besøk på morotur.no, og i tillegg har meir enn brukarar lasta ned appen. Dette viser at folk i Møre og Romsdal er glad i friluftsliv, og at dei også har fått augene opp for tenesta vi tilbyr, seier Jenset. Enkelt å finne rett tur På morotur får ein detaljerte turbeskrivingar, med mellom anna bilete, høgdeprofil, kart og gps-spor, noko som er nyttig informasjon både til førebuing av ein tur og undervegs. For at det skal vere enkelt å finne ein tur som passar, er turane kategorisert etter kor krevjande dei er, og ein kan også sortere turane på kommunar og område. Frivillig innsats Jenset fortel at det er frivillige rundt om i fylket som har lagt inn det store utvalet av turbeskrivingar som er samla på morotur. Vi har eit «korps» på rundt 60 personar som legg inn turar og beskrivingar, i tillegg er også andre frivillige med og registrerer. Innsatsen frå enkeltpersonar har vore stor, så dette er skikkeleg dugnadsarbeid, seier rådgivaren. 5217: Tur kvar søndag! I Rindal, Surnadal og Halsa har dei gått saman om å arrangere ein tur kvar søndag gjennom heile Friluftslivets år. Med 52 veker i året blir det ca. 17 turar i kvar kommune, og prosjektnamnet er dermed Det er folkehelsekoordinatorane, kultursjefane og Norsk Vandrefestival som står bak prosjektet saman med lag og foreiningar i kommunane. Kulturleiar i Surnadal Lilly Husby er prosjektleiar, og ho fortel at dei har henta ideen i Stavanger. Då vi var på eit kurs i Oslo i fjor haust, fekk vi høyre at Stavanger Turistforening arrangerer 52 kvardagsturar ein kvar veke i samarbeid med kommunen. Vi tenkte at dersom vi tre kommunane slo oss saman kunne vi gjere det noko tilsvarande, seier Husby. Bra deltaking Planen vart verkeleg, og turane som er marknadsført på eiga nettside, facebook og med avisannonse er godt mottekje av turglade nordmøringar. Talet på deltakarar er sjølvsagt litt blanda ettersom ver og vind har litt å seie, men det har vore mellom 20 og 80 personar på turane, noko vi tykkjer er bra, seier Husby. Ulike turar Huletur, tur i bøkeskogen og vaflar og skihopp er blant tilboda på den rikhaldige turmenyen, og Husby fortel at tanken er at dette skal vere familievenlege turar som alle kan vere med på. Dei som vil gå på Snota (populært fjell i Trollheimen) gjer det likevel, så målet vårt har vore å arrangere enkle turar slik at vi får ut fleire. I Surnadal er det 17 ulike organisasjonar som arrangerer ein tur kvar. Det er historielaget, ulike idrettslag, stavganggruppa etc. Laga legg opp turane slik dei ønsker, og det blir både god arbeidsfordeling og god spreiing tematisk, meiner Husby. Konkurranse LUR PÅ TUR: Det vankar premiar både for den som er med på flest søndagsturar og dei som tek bilete. Bileta frå turane publiserer turfolket på Instagram, Facebook eller YouTube, merka med #5217sondag. Dei som er med på søndagsturane i Surnadal, Rindal og Halsa blir registrert, og den som har vore på flest turar er med i trekninga om fine premiar. Her er vi inspirert av StikkUT. Vi tenkjer at registrering av turane er ein ekstra motivasjon for å kome seg ut, og spesielt når premiane er så fine, så vi er spent på korleis deltakarlista ser ut til slutt. Vi har også ein fotokonkurranse, og draumen er å få inn så mange bilete at vi kan lage ein kalender med tips til turmål til jul, slik at folk skal halde fram med den gode vanen også i 2016, seier Husby

8 Kort sagt Nytt studietilbod i Kristiansund Frå hausten blir det starta opp eit nytt studietilbod i Kristiansund. Målgruppa for studiet er leiarar og tilsette i offentleg sektor som planlegg eller arbeider med endringsarbeid og innovasjonsprosessar. Studiet er organisert gjennom fire samlingar, med ei varigheit på to-tre dagar. Studiet kan du ta enten som mastergrad eller som vidareutdanning. Fylkeskommunen har vedtatt å støtte tilbodet med kroner. Støtta frå fylkeskommunen er avgjerande for å sikre kvalitet i oppbygging og gjennomføring av studiet. Søknadsfristen er 1.juli. Les meir på Regional friluftskonferanse I samband med friluftslivets år, planlegg Møre og Romsdal fylkeskommune saman med friluftsråda, Turistforeninga og FNF, ein regional friluftslivskonferanse den september på Åndalsnes. Ungdommens kulturmønstring (UKM) Ungdommens kulturmønstring feira april 30 år som ei av dei viktigaste kultursatsingane for ungdom i fylket. 370 deltakarar frå heile fylket deltok på årets mønstring som var i Herøy kommune. Kommunane i fylket, Møre og Romsdal musikkråd og Møre og Romsdal fylkeskommune samarbeider om arrangementet og jubileumet vart markert med parade, jubileumskonsert, verkstader og seks framsyningar med ulike kulturelle innslag. UKM sin lands- Konferansen vil sjå på mogelegheitene friluftslivet har som regional utviklingsmotor og vil rette seg mot kommunale sakshandsamarar, planleggjarar, politikarar og frivillige. Målet er å auke friluftslivet sin status hos politikarar og administrasjon, auke trykket på utviklinga av friluftslivsanlegg og dermed også auke friluftslivsaktiviteten. Eit tyngdepunkt for norsk møbelnæring Møre og Romsdal er tyngdepunkt for norsk møbelnæring og har nær halve omsetninga av totalt 10,5 milliardar kroner i 2013 (TEMP 2014). Møre og Romsdal har fleire av dei store lokomotiva i næringa, Ekornes, Stokke og Wonderland, men det er òg omfattande leverandørindustri i fylket, i hovudsak på Sunnmøre, og møbelnæringa er ei viktig næring for fylket. festival finn stad i Trondheim juni og deltakarar frå Møre og Romsdal vil representere fylket med band, dans, teater, film, visuell kunst, scenearrangørar og medieansvarlege. Les meir her: Meir til anlegg for idrett og fysisk aktivitet i 2014 For heile landet vart det i 2014 sett av nærare 860,7 millionar Kraftig vekst i folketalet Ved inngangen til 2015 budde det om lag personar i fylket. Dette er 7,8 prosent eller om lag fleire enn for ti år sidan. Folketalsauken i fylket har ikkje vore så stor sidan 1950-talet då store fødselsoverskot gav Møre og Romsdal ein av dei høgaste vekstratane av alle fylka i landet. Den viktigaste årsaka til den store folketalsveksten fylket opplever no er innvandring. (Kjelde: Utviklingstrekk i Møre og Romsdal) Ørsta med i internasjonal arkitektkonkurranse I fjor haust vart Ørsta kommune spurt om dei kunne tenke seg å vere med i verdas største arkitektkonkurranse; Europan 13. Europan er ein stor europeisk arkitektur- og byutviklingskonkurranse for arkitektar, landskapsarkitektar og planleggarar under 40 år. Målet med konkurransen er innovasjon innan arkitekturfaget og å gje unge arkitektar oppdrag. Ørsta er ei av fem kommunar i Noreg som vart plukka ut til å delta, og heile 13 arkitektfirma har meldt seg på for å konkurrere om å utvikle forslag for utviklinga av sentrum. 24. april var arkitektane invitert på tomtebefaring for å orientere seg på staden og få utfyllande informasjon om konkurranseprogrammet. Arvaken SB vart Beste studentbedrift 2015 Det var skarp konkurranse om å bli Beste studentbedrift studentbedrifter frå Høgskolane i Ålesund og Volda deltok på Fylkesmessa for SB som vart arrangert av Ungt Entreprenørskap Møre og Romsdal. Juryen la vekt på bedriftene sine forretningsplaner, intervju og «2 minutes 2 convince». Andre vinnarar: Størst internasjonalt potensiale - Sea Guard SB, kroner av spelemidlane til idrettsanlegg. I 2014 vart det gjeve tilsegn om spelemidlar til anlegg for idrett og fysisk aktivitet i Møre og Romsdal på nærare 60,3 millionar kroner. Møre og Romsdal hadde den sjette høgaste tilskotsramma blant fylka i landet. Fordelinga for 2015 blir klart i desse dagar. Les meir på Beste kulturbedrift - Volda studentbryggarlaug SB, Beste samarbeid med næringslivet - Lotics SB. Studentbedrift er eit program frå Ungt Entreprenørskap. Sjå Ungdomspanelet invitert til Brussel Ungdomspanelet i Møre og Romsdal var i mai invitert til Brussel under Den europeiske ungdomsuka Saman med UNG-koordinator Ingerborg Forseth, reiste Marcus Svenning og Åse Kristin Ask Bakke, for å representere Ungdomspanelet. Her konkurrerte dei om prisen for «Mest inspirerande ungdomsprosjekt». Sterk sentralisering av arbeidsplassar Arbeidsmarknaden i Møre og Romsdal er prega av at fylket har sterke næringsklyngjer med lange tradisjonar. I dag er det helst dei maritime og petroleumsretta verksemdene som set oss på verdskartet, men fylket har òg ein leiande posisjon innanfor møbel og fiskeri. Sysselsetjinga i Møre og Romsdal fortel ikkje berre korleis utviklinga har vore i arbeidsmarknaden, ho seier òg mykje om kvar det har vore grunnlag for befolkningsvekst. Arbeidsinnvandringa til fylket har vore høg, spesielt frå 2007/2008, og har sikra fylket ein historisk god befolkningsauke. JazzGass-konferansen 2015 Stoltheit og kunnskap er stikkord for årets JazzGass-konferanse. Konferansen er ein viktig møteplass og ein arena for fagleg påfyll. Konferansen finn stad på på Scandic Seilet i Molde 14.juli. Meir info og påmelding finn du på Restaurering av den Trondhjemske postveg Kultur- og folkehelseutvalet gav i mars kr i tilskot til arbeidet med å restaurere delar av den Trondhjemske postvei mellom Ljøen og Herdalen i Stranda kommune. Den gamle ferdselsvegen over fjellet er eit fantastisk kulturminne, med ei rekkje flotte tørrmurar som gjer vegen farbar opp gjennom bratte fjellsider. Her blei posten frakta til fots over fjellet inntil dampbåten kom og overtok. Restaureringa av heile vegstrekket over fjellet er foreløpig kostnadsrekna til mellom kr 10 og 15 millionar, og vil bli eit nytt flaggskip når det gjeld friluftslivsanlegg i Møre og Romsdal. Du kan lese meir om turen på

9 september 2015 Arrangeres for 15. gang Bugge Wesseltoft Terje Tønnesen Camerata Nordica Per Arne Glorvigen Arve Henriksen Eirik Raude Sven Nyhus Ann Helen Moen Trond Halstein Moe Henrik Engelsviken Festivalkvartetten Mer informasjon og program: Hovedsponsor: Søkjer eksklusive opplevingar Musikkspillet Lady Arbuthnott - Frua på Elverhøy har tyveårsjubileum! Dette er historien om Barbara, som kommer til Sunndal på bryllupsreise med sin tredje ektemann, Lord William Arbuthnott. Hun blir bergtatt av dalen, ytter dit og får stor innnytelse. Men denne sterke kvinnen skal oppleve mange tragedier før hennes tid er over. Historien til Lady Arbuthnott - Frua på Elverhøy fortalt i en forestilling uten like! Få mer informasjon på ladyarbuthnott.no Følg oss på facebook.com/ladyarbuthnott Premiere torsdag kl Forestillinger 19, 20, 21, 22, 24, 25, og kl Dobbeltforestilling lørdag kl & Billetter på sunndal.kulturhus.no Kr. 430,- Billettpris: kr. 430,- Kjøpes på sunndal.kulturhus.no Produsent: JazzåTeatret Produksjon AS Privatfly, svære yachtar og helikopter. Rikfolk som søkjer til Møre og Romsdal er ifølgje reiselivssjef Geir Steinar Vik på jakt etter det same som andre turistar, med eitt unntak: Dei har råd til å få fjordane, fjella og opplevingane mest mogeleg for seg sjølve. Av Gyri Aure Roar Harsvik Geir Steinar Vik På mange måtar kan ein seie at dette er det motsette av masseturisme. Her er det snakk om besøkande som vil ha det unike og eksklusive, seier reiselivssjef Geir Steinar Vik i Destinasjon Ålesund & Sunnmøre. Han fortel at det blir stadig fleire av dei med mykje pengar som kjem reisande til regionen vår. Marknadsføringa og publisiteten dei siste åra gjer at vi har ein vekst i denne marknaden. Det har til dømes vore fleire store oppslag om Ålesund og fjordane våre i National Geographic. Det gir utteljing. I tillegg er det mange partar innan reiselivet som er med å gjere regionen vår synleg, seier Vik. Andre krav Reiselivssjefen fortel at rike turistar, innan reiselivsbransjen kalla «high end» marknaden, vil som andre tilreisande oppleve fjordane, fjella, vakre byar og god mat. Det som skil seg, er gjerne transportforma. Innan denne marknaden har gjestane høve til å leige seg private båtar, guidar, bilar, helikopter eller ribbar. Dei treng ikkje ta bussen for å kome seg av garde for å fiske eller gå i fjellet, seier Vik. Det gode gamle teltet eller campingvogna ser ikkje ut til å stå på lista over mogelege overnattingsalternativ. Kjem dei i private yachtar, ligg dei gjerne der. Treng dei overnatting utanfor Ålesund, ser vi at dei vel hotell som til dømes Storfjord Hotel og Hotel Union Øye, seier Vik. Reiselivsdirektør Roar Harsvik i Visit Nordmøre og Romsdal har også eit klart inntrykk av ein auke i talet på rike turistar. Men dei som kjem med helikopter og yachtar er ikkje så relevante i den store samanhengen, og dette utgjer eit lite segment av turistar. Det er vel så spanande å sikte seg inn mot dei som kjem og brukar meir enn gjennomsnittet, som blir her lengre og vil oppleve meir. Desse kan godt vere med på fellesturar, men har òg økonomi til å leige guidar og køyre eigne opplegg, seier Harsvik

10 Arabiske prinsesser, belgisk adel og sjølvaste Bill Gates er blant dei som har snorka under dynene ved Storfjord Hotel. Her serverer vi luksus på den norske måten, seier Gro Linn Gamst. NATUR: Frå hotellet ser ein rett ned på Storfjorden. I bakgrunnen ragar det vakre fjellet Skorpshorn i Sykkylven. ETTERTRAKTA: På det vakre og verneverdige fiskeveret Håholmen i Hustadvika ligg Håholmen Havstuer. Her vil fleire rike kundar bu, for å få ei kjensle av det autentiske og for å oppleve naturen i området. (Foto: Classic Norway Hotels) ANNLEIS LUKSUS: Gro Linn Gamst utanfor Storfjord Hotel, der ein har valt å ikkje ha tv på romma. Gjestane her nyt utsikta, kvarandre og roa, seier Gamst. Vil ha det naturlege og autentiske Tekst og foto: Gyri Aure Oppe i ei fjellside ved Glomset i Skodje kommune ligg fleire lafta bygningar i ei klynge for seg sjølv. Avsondra frå resten av husa i området er hotellet nøye plassert med utsikt over den vakre Storfjorden og Sunnmørsalpane. Grøne markar. Fuglesong. Lukta av fyr i peisen. Denne staden ligg milevis frå svære luksushotell ved stranda, der små hærar av tilsette strøymer til for å bære bagasje, parkere bilen eller stå parat for det minste vink. Norge er eit høgkostland, og vi kan ikkje ha seks butlarar til kvar gjest. Men vi kan kanskje ha ein eller to personar som står klare til å hjelpe. Og dei er blide, glade og ikkje minst stolte av heimstaden sin, seier Gro Linn Gamst. Ho jobbar i 62 NORD, eit reiselivsselskap som mellom anna eig nett Storfjord Hotel, samt Hotel Union Øye og Hotel Brosundet i Ålesund. Gamst har ansvaret for den internasjonale marknaden, og er mykje i kontakt med velståande kundar. Dei vil ha opplegg med alt frå overnatting til transport og opplevingar, som er tilpassa deira behov og ønske. Dei som tek kontakt med oss er på jakt etter noko nytt og annleis. Dei har vore verda rundt på dyre luksushotell, og sett mykje. Når dei kjem hit søkjer dei etter noko friskt, annleis og autentisk. Dei vil oppleve naturen og sjela her, seier Gamst. Det enkle Ved Storfjord Hotel står hotelldirektør Ruth Sunde og hennar stab klare til å ta mot mange av dei gjestane Gamst er i kontakt med. Einskilde er overraska over at vi ikkje har nattevakt eller nokon til å parkere bilane deira. Men det blir dei vane med. Vi yt det Gamst kallar luksus på den norske måten. Vi lærer oss namna på alle dei som kjem hit, blir kjent med barna og veit ein del om kva gjestane likar. Vi ruslar saman med dei ned til fjorden, og om ønskeleg, viser vi korleis dei skal ta nokre kast med fiskestonga. Vi tek dei med på fjellet, og smør matpakkar når dei skal på tur, seier Sunde. Ho fortel at det enkle ofte er det som fascine- Hotelldirektør Ruth Sunde ved Storfjord Hotel tek mot gjestar frå heile verda, og saman med personalet lærer ho seg namna på alle som kjem, når dei har bursdag og kva dei likar å gjere. rer gjestane deira mest. Dette er ikkje folk som køyrer helikopter fordi det er stas i seg sjølv. Dei gjer det for å flytte seg frå a til b dei dagane dei har program. Når dei er på hotellet, vil dei oppleve det å vere saman og finne roa. Dei ser ut til å finne glede i det enkle, som å ta ein rotur, plukke litt blåbær eller nyte eit godt måltid saman, seier Sunde. Også hotelldirektøren har eit klart inntrykk av at det er ein auke i tilreisande med særs god råd. Sesongen er utvida for denne marknaden. Før kom dei i hovudsak i juni og juli, men no har vi slike gjestar frå mai til september. Dette er folk som kan reise utanom vanleg ferietid, og vi ser at dei overnattar opp til fleire veker i gongen, seier Sunde. Ho strekar under at dei også har mange vanlege norske kundar, og at dette ikkje berre er ein stad for dei med mykje pengar. For oss er alle som kjem hit like viktige, seier direktøren. Opplevingar Uansett storleiken på lommeboka er det å tilby aktivitet og opplevingar viktig for å trekkje til seg turistar, og dei i kategorien velståande har gjerne høge krav. Når dei tingar turar, tek dei gjerne fleire dagar i strekk med opplevingar, samt nokre dagar med ro og avslapping på hotellet. Når dei skal ut på tur ordnar vi med sjåførar og guidar, og sjølvsagt alt av transport. Ein dag vil dei kanskje ut i ribb, ein annan dag er det helikopter og yacht, seier Gamst. Ho fortel at typiske turar er å køyre til Trollstigen, reise på fjordcruise til Geiranger eller til Øye i Hjørundfjorden. Det er også populært å ta ribb til Skageflå, og gå opp til fjellgarden der. Særs mange vel tur med ribb til Runde, der dei får sjå selar og fuglekoloniane. Dei aller fleste er særs nyfikne, og vil lære mest muleg på slike turar. Og dei er overraska over måten vi lever på, og at vi til dømes kan drikke vatn rett frå naturen, seier Gamst. Men når dei velståande til dømes leiger helikopter for å kome seg opp i fjellheimen, kan ikkje det vere til sjenanse og bry for alle dei som Slik kan eit toalett i eit fellesområde sjå ut, og kven veit, kanskje har ei arabisk prinsesse eller Bill Gates vaska hendene nett her. vil nyte roa i naturen utan slik trafikk rundt seg? Eg ser den, men dei landar ikkje på fjelltoppar eller i typiske turløyper. Det er strenge reglar for dette. Ein køyrer over fjelltoppane, og reiser raskt vidare, så eg trur ikkje dette vil uroe dei som går tur i dei aktuelle områda, seier Gamst. Lokkar med naturen Reiselivsselskapet Classic Norway, med hovudkontor i Molde, eig også ei rekkje overnattingsstadar, både i Møre og Romsdal samt i Lofoten. Dagleg leiar Runar Myklebust er heller ikkje i tvil om ein auke i det bransjen sjølv kallar «high end» segmentet. Dette er framleis ein liten marknad, men den er i sterk vekst, og har vore det dei siste åra. Dei som kjem er vane med ein enormt høg standard, og vi har ikkje så mange store luksushotell her i landet. Det vi kan lokke med er noko endå flottare, nemleg naturen vår, seier Myklebust. Han fortel at Norge har blitt eit meir spanande land å bevege seg i for desse turistane, med nordområda, fjordane og Lofoten. I området Romsdal og Nordmøre ser vi at dei er interesserte i kysten, Hustadvika, Atlanterhavsvegen og dei spektakulære fjella i Romsdalen. Dei bur gjerne på Angvik Gamle Handelssted eller Håholmen Havstuer. Men vi klarar ikkje imponere dei med luksus, det er naturen vår som imponerer, seier Myklebust. Han meiner det er viktig å selje inn eit heilt område til turistane, ikkje berre Sunnmøre, Romsdal eller Nordmøre. Desse turistane bryr seg ikkje om kva del av fylket dei er i. Dei er opptekne av kva dei får sjå og kva dei kan oppleve, så det er viktig at vi sel heile Nordvestlandet som region, seier Myklebust

11 ROMSDALSMUSEET 16/7 ROBERT PLANT & THE SENSATIONAL SPACE SHIFTERS GREGORY PORTER BJØRNSONHUSET 14/7 DEE DEE BRIDGEWATER FEAT IRVIN MAYFIELD & THE NEW ORLEANS JAZZ ORCHESTRA ROMSDALSMUSEET 17/7 D ANGELO AND THE VANGUARD VERONICA MAGGI0 Molde og Nesset 2. til 6. september 2015 ARTIST IN RESIDENCE MATS GUSTAFSSON; FIRE! ORCHESTRA / GUSTAFSSON & STETSON / THE THING FEAT JAMES BLOOD ULMER PETTER NORTHUG TRIBUTE UNIT NEW INSTRUMENTS IN JAZZ AND SPORTS / GUSTAFSSON SOLO BREAK OF DAY DAYBREAK OF DAY OF BREAK KURT ELLING / SLY & ROBBIE MEET MOLVÆR / EMILIE NICOLAS JACK DEJOHNETTE MADE IN CHICAGO / DRIVING MILES THE BAD PLUS JOSHUA REDMAN / SOUL REBELS / MØSTER! TRONDHEIM JAZZORKESTER & ESPEN REINERTSEN / OLE BØRUD KRIS DAVIS / KROKOFANT / TIGRAN HAMASYAN / MARIUS NESET VIJAY IYER TRIO / BJØRN ALTERHAUG TIDEN LEKER OG LER SKRUK OG OAKLAND INTERFAITH GOSPEL CHOIR / RED HOT MISS TATI / DANIEL HERSKEDAL / JOSAH / PROVIANT AUDIO DR. KAY AND HIS INTERSTELLAR TONE SCIENTISTS / MAYA VIK MELLA & FRIENDS / YTRE SULØENS JASS-ENSEMBLE COLUMBIC / ZANUSSI 5 / TOKLE / MELISSA ALDANA : TRE / AFROPEISK REISE / MANDARINSAFT / GULLFROSKEN Programmet lanseres 11. juni og 11. juli Følg med på Bjornsonfestivalen.no Se alle artistene, og kjøp billetter på vår hjemmeside og hos Narvesen

12 Torbjørgs 1 3 Jeg ville startet med en frokost på Fole Godt, som Devoldfabrikken i Langevåg har meget godt er et håndverksbakeri i Molde som også selger en kjøkken. Maten er hjemmelaget, og de har blant del lokale varer fra regionen. annet hamburgere med en svært god ketchup. Her en dag stod jeg på stadionkjøkkenet og prøvde å lage ketchupen deres, men jeg har ikke fått det til ennå. Jeg spurte selvsagt om oppskrifta da jeg var der, men den fikk jeg ikke, og det er greit. Men ketchupen var inspirerende god. Så har vi Tingvollost som har utrolig gode produkter og til og med prisbelønte oster. Her er det også mye sjel, blant annet har osteetiketter design som er inspirert av maleri i kirka i Tingvoll. Dette viser tilhørighet til Tingvoll, og det er vanvittig bra at de jobber med slikt også. Spesialitet Mølsgrøten er tradisjonsmat i Møre og Romsdal, men er også å finne i utlandet. Spesialitet mat-tur 2 4 Siden Torbjørg Haugen ble ansatt som kokk i Molde Fotballklubb sommeren 2012, har MFKspillerne fått servert god, næringsrik mat, lagd fra bunnen. Torbjørg, eller Tante som hun gjerne kalles, har også erfaring som kokk for våre beste langrennsløpere og skiskyttere, og vet hvor mye riktig og nok næring betyr for prestasjon. Næring og opplevelse Men mat er også en opplevelse, og Torbjørg Haugen er svært opptatt av kortreist mat og synes det er artig med lokale varianter som hun ser både i Norge og i utlandet. Jeg har holdt på med kortreist mat i mange år. Jeg begynte å jobbe med mat da jeg var 15. Mor var svært flink med mat, men da jeg var yngre var jeg heller med pappa på gardsarbeid. Det var først da jeg fikk en sommerjobb som hadde med mat å gjøre at jeg begynte å kokkelere, sier Torbjørg. Tradisjonsmat uten oppskrifter Den engasjerte kokken mener kortreist mat og å ta vare på tradisjoner er både spennende og viktig. Det har med bakgrunnen og kulturen vår å gjøre. I Italia og Sveits er de så stolte over tradi- Hun jobber med mat hver dag hele året, og tar seg også gjerne en reise i mat i Møre og Romsdal når hun har litt ledig tid for å koble av og for å få inspirasjon. Tekst : Ingrid Kvande sjonsmaten, f.eks når de serverer lokal pølse og ost. Det må vi også bli, for vi har utrolige råvarer! Mye tradisjonsmat har ikke oppskrifter, og da blir det prøving og feiling. For meg var det en utfordring å få til lefsene til mamma etter at ho ikke var mer. Jeg lagde noen hundre både lefser og flatbrød før jeg fikk det til, sier Torbjørg. Det er gjerne de små detaljene som gjør forskjellen, og det kan det også være mellom de ulike spesialitetene rundt omkring i landet. Det er mange retter som ligner på hverandre, men noen lokale forskjeller er det, og de bør vi ta vare på. Jeg har blitt forbauset over hvor mange ulike typer grøt som brukes til vafler rundt omkring i Møre og Romsdal. Fra fjell til fjord Selv kommer Torbjørg fra Sirdal som ligger på 600 meter over havet, og mattradisjonene der er nødvendig litt annerledes enn i Møre og Romsdal. Fisk var det servert lite av i Sirdal, og den beste fisken ble spart til lille julaften. I årene som har gått etter at Torbjørg kom til Molde, har hun også blitt kjent i matfylket Møre og Romsdal, og hun setter seg gjerne i bilen for å få en matopplevelse og hun lurer ofte på oppskriften. Her er hennes tips til mat-tur: På Åndalsnes ville jeg besøkt Sødahlhuset. I de koselige lokalene har det tidligere vært en lokal fotograf, og hele huset er en historie i seg selv. Maten er også god. Her serverer de f. eks spennende supper, kraftkar-burger, salater etc. Brødene er hjemmebakt, og det er utsalg av lokale råvarer som mel fra Volda elektriske mylne og pølse fra Stranda. Noe som også er bra, er at betjeningen fremsnakker produktene de bruker. Det er viktig at alle som driver med kortreist mat jobber sammen og løfter hverandre fram I Sirdal har vi komle i stedet for potetball, og noe annen ball er jeg ikke vant med. På Smia i Kristiansund spiste jeg blandaball for første gang. Jeg trodde faktisk ikke at jeg skulle bli så glad i det, men det var meget godt. På Smia har jeg selvsagt også spist klippfisk! 5 En tur til Tingvoll byr på flere godbiter. Den Glade ku må oppleves. Her har de tatt vare på gamle tradisjoner med oppskrifter som kommer fra gården, som mysmør og grøt, som de bruker til vaflene. Dette er nesten som vi gjør det hjemme i Sirdal, men det er noen lokale tilpasninger som gjør det unikt. De har også eget syltetøy og utsalg av andre lokale råvarer. På gården er det en bitteliten kafe, og der senker jeg skuldrene. 6 På Averøya går jeg inn og spiser middag på Bjartmars kro, som er en plass jeg har blitt utrolig glad i. Det er hyggelige mennesker og hyggelige lokaler med sjel. Det som blir laget på kjøkkenet er håndverk. Man kjenner at det er hjemmelaget Mølsgrøt er perfekt selskap til vafler. Søt grøt Mølsgrøt på Nordmøre, søst på Sunnmøre og gomme i Romsdal er en gjenganger på kakebordene i fylket. Den søte grøten har mange navn, men oppskriftene er langt flere. Oppskriftene er forskjellige fra gård til gård hver husmor og hver gårdkjerring hadde sin oppskrift, og min grøt er ulik andre grøter i bygda, sier Siv Holmeide som driver Den glade ku på Tingvoll og har mølsgrøt som spesialitet. Holmeide sier at det er mange forhold som gjør at smaken blir forskjellig. Det man sprenger (sper) grøten med utgjør en forskjell. Vi bruker rømme/kefir, i Trøndelag bruker de mye løype, og noen sprenger også med eddik. Hvor mye man rører og forholdet mellom surt og søtt spiller også inn. Mølsgrøtkokeren fra Tingvoll forteller at denne matretten, som har vært spist i generasjoner, slett ikke er unik for Møre og Romsdal eller Norge. Vi tror at mølsgrøten er en nordmørstradisjon, men den er internasjonal. På Island, for eksempel, kalles grøten for mysingur. I kafeen har jeg hatt besøk både fra Karibien, Argentina og New Zealand, og de vet hva dette er. Det er nok slik at der det er melkeproduksjon, er det en eller annen slags grøt, sier Holmeide