Rapport Senterpartiets evalueringsutvalg: Forberedelser til og gjennomføring av valgkampen 2013

Transkript

1 Rapport Senterpartiets evalueringsutvalg: Forberedelser til og gjennomføring av valgkampen 2013

2 Bildet på framsida av rapporten: Loen lørdag 6. april: Representanter fra alle fylkeslaga viser støtte til skognæringa og uttalelsen om skog og treindustrien som ble vedtatt på landsmøtet i Senterpartiet samme dag.

3 1. Innhaldsliste 1 2. Innledning Utvalgets mandat og sammensetning Arbeidet i utvalget 3 3. Valresultatet Valresultat Fylkesresultat over tid Valresultat i kommunane Veljarovergangar Viktigaste saksområde og sakseigarskap Nokre kjenneteikn ved Sp-veljarane i Evalueringsutvalet sine vurderingar Utgangspunktet for valgkampen Politisk utgangspunkt Vegen fram til rødgrønn regjering Flertallsregjering Stortingsperioden Landsmøtene i 2011 og Fram mot valget Organisatorisk utgangspunkt Fylkes- og lokallag Valgkampen Strategi og valg av hovedsaker Politiske hovedsaker og profilplattform Samferdsel Mat og miljø Livskraftig alderdom Utvalgets vurdering Media og politiske utspill Media og produksjonsplattformer Utspelsplanar Partiledelsen og politiske utspill Sentral medieprofil Fylkes- og lokallag Evalueringsutvalgets vurdering Valgkampmateriell, effektar og reklame Organisasjonen i valgkamp Organisering sentralt Kontakt med ledelsen Valgkampåpning Fylkenes organisering Mosaic og utadretta veljarkontakt Informasjon og nett Intern informasjon Sps internettsider i valgkampen Sosiale medier Reising av statsrådar og 1. kandidatar Aktiviteten i lokallaga i valkampen Verving i valkampen Sp og ungdommen Skolevalg Senterungdommens valgkampmateriell Senterungdommen på sosiale mediar Senterungdommer i media Senterkvinnene i valgkampen Veien fremover Politiske grep Organisatoriske grep Konklusjoner Videre behandling av utvalgets innstilling 80 1

4 2. Innledning Etter 8 år i ei fleirtalsregjering er det mykje å forsvare. Det siste året har partiet vore prega av uro, gode politiske saker har ikkje fått den merksemda dei burde fått. Den politiske situasjonen i oppkjøret før valet og gjennom heile valkampen var i grove trekk fastlåst jf. meiningsmålingane. Hovudfokus frå media var regjeringsskifte og dermed fokus på dei 4 partia som utfordra regjeringa «Stoltenberg» i ordets tyding. Mandatet til evalueringsutvalet er å gå gjennom vedtak og organisasjonsarbeid fram mot valet når det gjeld politiske hovudstrategiar, gjennomføringsevne, mediearbeid, samarbeid og forankring i organisasjonen. Utvalet vil også vurdere arbeidet opp mot tilrådde løysingar frå sist evaluering. Etter ei brei innhenting av informasjon frå tillitsvalde på alle trinn i organisasjonen, og store mengder statistikk frå valet, vil utvalet fremma forslag som rettar seg inn mot lokalvalet i 2015, stortingsvalet i 2017 og i eit lengre perspektiv. Utvalet byggjer forslaga sine på dei mest tydelege signala ein har trekt ut frå den store mengda informasjon me har fått Utvalgets mandat og sammensetning Senterpartiets sentralstyre vedtok på møte 11. september å nedsetja eit evalueringsutval for å gå gjennom Senterpartiets valkamp Sentralstyret gav utvalet dette mandatet: 1. Evalueringsutvalget skal gjennomgå og gi sine vurderinger av sentralleddets og fylkeslagenes forberedelser til og gjennomføring av valgkampen 2013 politisk, kommunikasjonsmessig og organisatorisk. 2. Arbeidet skal gjennomføres i dialog med tillitsvalgte, kandidater og ansatte. 3. Utvalget presenterer sine foreløpige vurderinger som grunnlag for en diskusjon i landsstyret 18. oktober. 4. Evalueringsrapporten skal munne ut i forslag som retter seg inn mot henholdsvis lokalvalget i 2015, stortingsvalget 2017 og i et lengre perspektiv. 5. Rapporten skal foreligge senest 25. november. Utvalet har vore sett saman slik: Bengt Fasteraune, sentralstyret, Oppland, LEIAR Bergsvein Brøske, valkampleiar, Møre og Romsdal Kathrine Kleveland, stortingskandidat, Vestfold Bjarne Undheim, fylkesleiar, Rogaland Anja Hjelseth, tidl. politisk rådgjevar, Telemark Bjørn Arild Gram, ordførar og stortingskandidat, Nord-Trøndelag Erlend Grimstad, stortingskandidat, Akershus Sandra Borch, Senterungdommen Bjørg Bergheim, Senterkvinnene Ragnar Kvåle har vore sekretær for utvalet Utvalet bad i starten av oktober, i samråd med Senterpartiets arbeidsutval, om forlenga frist. Sentralstyret vedtok 21. oktober å forlenga fristen til 18. desember. 2

5 2.2. Arbeidet i utvalget Utvalet har hatt 9 møter, kor av 6 telefonmøter. I starten av arbeidet konsentrerte utvalet seg om å hente inn faktagrunnlag for det som var gjort valkampen. Desse oversiktene vart laga: - Statistikk over valresultat - Statistikk over mediadekninga i valkampen - Trykt valmateriell valkampen Mediaoversikter for Senterpartiets statsrådar valkampen Produksjon: Layout for fylka i valkampen - Effektar valkampen Medlemsverving i valkampen 2013 kampanja «SPør2013» - Studieforbundet si rolle i arbeidet med valkampen Skoleringsarbeid valkampen 2013 svar frå fylka - Trafikktal for Senterpartiets internettsider i valkampen Sosiale medium i Senterpartiets valkamp Kunnskapsbanken: Innloggingsstatus - Mosaic-systemet med info utsendt til lokallaga og fylka I tillegg laga òg Sps kommunikasjonssjef ei evaluering av kommunikasjonsarbeidet i stortingsvalkampen som vart sendt til utvalet saman med kommunikasjonsstrategien før valet. Utvalet har gått gjennom alle fylkeslaga sine valkampplanar og evalueringar frå fylkeslag. Utvalet har gått gjennom protokollar frå møte i Sps arbeidsutval, sentralstyre og landsstyre, og strategidokument og kommunikasjonsplanar frå Facebookplakat frå valkampen

6 Utvalet laga spørsmål til heile Senterpartiets organisasjon for å innhenta synspunkt på planlegginga og gjennomføringa av valkampen: I Sps kommuneledd fekk lokallagsleiarar i Sp, lokallagsleiarar i Senterungdommen, gruppeleiarar i kommunestyra, ordførarar og varaordførarar, tilsendt eit skjema for utfylling via surveymonkey.com. Skjemaet innheldt 58 spørsmål, dei fleste for avkryssing. Det vart utsendt 4. oktober med svarfrist 16. oktober. Her er oversikt over kva verv dei som svara hadde: : 277 av dei som svara på spørsmåla til kommuneleddet svara på vegne av seg sjølv, og 152 svara på vegner av lokallaget sitt. Til Sps fylkesledd vart det sendt ut eit spørjeskjema til kvart fylke i Word for avkryssing og utfylling. Det vart bedt om at heile fylkesstyret, inkludert representant for Senterkvinnene og Senterungdommen vart med på å utforme svaret frå fylkeslaget. Fylkesskjemaet vart sendt ut 4. oktober med svarfrist 16. oktober og nokre fylke ba om litt forlenga svarfrist. Alle fylka svara med utfylt skjema. I fire av fylka var skjemaet fylt ut av fylkesleiar, i to av arbeidsutvalet, i ti av fylkesstyret, og i tre av valkamputvalet i fylket. Dei fleste fylka sendte òg inn sine valkampplanar til evalueringsutvalet, og fire fylke sendte inn evalueringane sine av valkampen i eige fylke. Til Sps sentralledd vart det 4. oktober med svarfrist 16. oktober sendt ut eit skjema for utfylling via surveymonkey.com til førstekandidatane ved stortingsvalet, sentralstyra i Sp, Senterungdommen, Senterkvinnene og Studieforbundet, stortingsgruppa og sekretariatet, Sp-folk i regjering, fylkessekretærane og dei tilsette i hovudorganisasjonen. Skjemaet hadde 59 spørsmål for avkryssing og utfylling med skriftelige svar. 4

7 Her er oversikt over kvar i sentralleddet dei som svara hadde sitt virke: Djupintervju: Utvalet bestemte seg og for å djupintervjua 28 personar pr. telefon. Dette var lokallagsleiarar, ordførarar, fylkesleiarar, fylkessekretærar, valkampleiarar i fylka, fyrstekandidatar, ungdomskandidatar og tilsette i hovudorg., stortingsgruppesekretariatet samt statssekretærar og politiske rådgjevarar i regjeringa. Utvalet har òg på fysiske møte djupintervjua statsrådane, generalsekretæren og kommunikasjonssjefen. Utvalet hadde ei innleiing på Sps landstyremøte 21. oktober der ein la fram ein del funn i valresultetet og bad om synspunkt på kva som bør vektleggjast i evalueringa av stortingsvalet. 5

8 3. Valresultatet Ved stortingsvalet i 2013 fekk Senterpartiet røyster, som svara til ein oppslutnad på 5,5 pst. Dette gav ti av 169 mandat på Stortinget. Resultatet var ein nedgang på knapt røyster og 0,7 prosentpoeng frå 2009-valet, og Senterpartiet mista mandatet i Troms. Prosentvis er resultatet på 5,5 pst. i 2013 den lågaste oppslutning som Senterpartiet har hatt ved stortingsval, like under det hittil lågaste på 5,6 pst. i I talet på røyster ( ) er det likevel ein del over 2001-valet, da Senterpartiet fekk røyster. Til samanlikning fekk Senterpartiet røyster i 2005 og røyster i Figuren under viser Senterpartiet si prosentvise oppslutning ved stortingsval. Resultatet i dei fire siste stortingsvala er dei fire med lågast prosentvis oppslutning (i 2005 lik oppslutning som i 1989). 3.1 Valresultat 2013 Tabellen under viser Senterpartiet sine resultat fylke for fylke. Beste fylke i prosent vart Sogn og Fjordane, følgt av Nord-Trøndelag. Det var likevel i Oppland at Senterpartiet fekk flest røyster. Ved valet fekk Senterpartiet åtte distriktsmandat og to utjamningsmandat, til saman ti mandat. Dei åtte distriktsmandata fekk partiet i fylke med røyster, mens dei to utjamningsmandata kom i Buskerud og Nordland, med vel 9000 røyster. Mandata var i dei same fylka som i 2009, med unntak av at partiet mista mandatet i Troms 1. 1 Troms fylke fekk eitt mandat mindre i stortingsvalet 2013 enn i Partiet gjorde ikkje eit godt val i Troms, men dette gjorde det også vanskelegare å halde på (utjamnings)mandatet i fylket. 6

9 Mandata i Sogn og Fjordane og Nord-Trøndelag var dei sikraste. I dei seks andre fylka der Senterpartiet tok distriktsmandat, var partiet nærast å miste det men med svært varierande margin. I Hordaland var marginen berre 350 røyster, mens han var heile 3579 røyster i Oppland (der Senterpartiet fekk røyster). Nærast å miste betyr her ut frå talet på røyster, og må ikkje forvekslast med om Senterpartiet hadde sistemandatet. Det var berre i tre fylke (Hedmark, Hordaland og Møre og Romsdal) at Senterpartiet tok siste distriktsmandat. I desse fylka ville altså Senterpartiet vore først til å miste mandatet dersom fylket samla fekk færre mandat på Stortinget, mens det ikkje ville vore tilfellet i dei andre fylka partiet tok distriktsmandat. Grunnen til at det er ein forskjell her, er at mandatfordelingsmetoden favoriserer dei store partia noko dei treng nokre færre røyster pr. mandat. Samtidig var Senterpartiet nærast å vinne distriktsmandat i dei to fylka partiet tok utjamningsmandat. Det er også sannsynleg at partiet ville fått fleire utjamningsmandat dersom eitt eller fleire av distriktsmandata fall bort. Fylkesplasseringa av utjamningsmandata er vanskeleg å spå, men partiet ville kome «langt framme i køen» for å ta utjamningsmandat nettopp i dei fylka distriktsmandatet i så fall hadde falle bort. Fylke Prosent Røyster Mandat Merknad Østfold 4,1 % (=) Akershus 2,5 % (=) Oslo 0,9 % (=) Hedmark 10,2 % (=) Nærast å miste distriktsmandat, margin 1745 røyster. Sistemandat. Oppland 12,3 % (=) Nærast å miste distriktsmandat, margin 3579 røyster. Nest siste mandat. Buskerud 6,1 % (=) Utjamningsmandat. Nærast å vinne distriktsmandat, mangla 3075 røyster. Vestfold 3,0 % (=) Telemark 4,5 % (=) Aust-Agder 4,5 % (=) Vest-Agder 3,0 % (=) Rogaland 5,2 % (=) Nærast å miste distriktsmandat, margin 1348 røyster. Nest siste mandat. Hordaland 4,4 % (=) Nærast å miste distriktsmandat, margin 350 røyster. Sistemandat. Sogn og 20,6 % (=) Andremandat. Nest siste mandat. Fjordane Møre og 8,2 % (=) Nærast å miste distriktsmandat, Romsdal margin 1223 røyster. Sistemandat. Sør-Trøndelag 6,5 % (=) Nærast å miste distriktsmandat, margin 452 røyster. Nest siste mandat. Nord-Trøndelag 16,7 % (=) Tredjemandat. Nest siste. Nordland 6,9 % (=) Utjamningsmandat. Nærast å vinne distriktsmandat, mangla 112 røyster. Troms 6,4 % (-1) Finnmark 3,7 % (=) 7

10 3.1.1 Fylkesresultat over tid I det følgjande blir dei fylkesvise valresultata for Senterpartiet samanlikna over tid. Me har valt å gjera samanlikninga tilbake til valet i Vi meiner dét er eit interessant val sidan landsresultatet var omtrent likt som i Elles er det openbart interessant å samanlikne med siste val. I tillegg kan samanlikning med 2005-valet indikere såkalla regjeringsslitasje i dei ulike fylka. Prosentvis oppslutning Tabellen under viser dei fylkesvise resultata i stortingsvala frå 2001 til Desto sterkare grønfarge i tabellen, desto høgare er oppslutninga i fylket. Prosent 2001 Prosent 2005 Prosent 2009 Prosent 2013 Østfold 4,8 % 4,9 % 4,9 % 4,1 % Akershus 3,2 % 3,9 % 3,1 % 2,5 % Oslo 0,7 % 1,1 % 1,0 % 0,9 % Hedmark 9,1 % 10,3 % 10,3 % 10,2 % Oppland 12,1 % 12,7 % 12,4 % 12,3 % Buskerud 5,6 % 6,4 % 6,2 % 6,1 % Vestfold 3,3 % 3,6 % 3,2 % 3,0 % Telemark 4,9 % 6,8 % 5,5 % 4,5 % Aust-Agder 4,2 % 5,3 % 4,4 % 4,5 % Vest-Agder 3,6 % 4,2 % 3,6 % 3,0 % Rogaland 5,1 % 6,3 % 5,8 % 5,2 % Hordaland 3,9 % 5,0 % 5,5 % 4,4 % Sogn og Fjordane 17,7 % 21,0 % 25,2 % 20,6 % Møre og Romsdal 6,6 % 8,4 % 8,6 % 8,2 % Sør-Trøndelag 6,9 % 8,5 % 7,3 % 6,5 % Nord-Trøndelag 15,5 % 16,3 % 15,6 % 16,7 % Nordland 8,8 % 9,1 % 8,3 % 6,9 % Troms 6,5 % 7,7 % 8,3 % 6,4 % Finnmark 4,3 % 6,1 % 4,3 % 3,7 % Tabellen viser at Senterpartiet står særleg sterkt i Sogn og Fjordane og Nord-Trøndelag. Oppslutninga er også over 10 pst. i Hedmark og Oppland. Dei svakaste Sp-fylka finn vi særleg rundt Oslofjorden (Oslo, Akershus, Vestfold og i 2013 Østfold). I tillegg har Sp svak oppslutning i Vest-Agder og Finnmark. Kva som er dei sterkaste og svakaste fylka har i stor grad vore stabilt over tid. Det er likevel ein del endringar i den relative styrken mellom fylka. Dette ser vi nærare på under, der dei fylkesvise valresultata for Senterpartiet er samanlikna over tid. 8

11 Prosentvise endringar Dei tre første kollonnene viser endringa frå eitt val til det neste. Dei to kollonnene lengst til høgre viser endring over ein lengre tidsperiode: frå 2001, da oppslutninga nasjonalt var om lag som i 2013, og frå 2005, da Sp gjekk inn i regjering. Jo sterkare grønfarge, desto større er framgangen. Raud viser tilbakegang. Endring Endring Endring Endring Østfold +0,1 0,0-0,8-0,7-0,8 Akershus +0,7-0,8-0,6-0,7-1,4 Oslo +0,4-0,1-0,1 +0,2-0,2 Hedmark +1,2 0,0-0,1 +1,1-0,1 Oppland +0,6-0,3-0,1 +0,2-0,4 Buskerud +0,8-0,2-0,1 +0,5-0,3 Vestfold +0,3-0,4-0,2-0,3-0,6 Telemark +2,0-1,3-1,0-0,4-2,3 Aust-Agder +1,1-0,9 +0,1 +0,3-0,8 Vest-Agder +0,6-0,7-0,6-0,6-1,2 Rogaland +1,2-0,5-0,6 +0,1-1,1 Hordaland +1,2 +0,5-1,1 +0,5-0,6 Sogn og Fjordane +3,3 +4,2-4,6 +2,9-0,4 Møre og Romsdal +1,9 +0,2-0,4 +1,6-0,2 Sør-Trøndelag +1,6-1,2-0,8-0,4-2,0 Nord-Trøndelag +0,8-0,8 +1,1 +1,2 +0,4 Nordland +0,3-0,8-1,4-1,9-2,2 Troms +1,2 +0,7-1,9-0,1-1,3 Finnmark +1,8-1,8-0,6-0,6-2,4 Endring I 2005 gjekk Senterpartiet nasjonalt fram med 0,9 prosentpoeng. Som tabellen viser, gjekk partiet fram i alle fylka i dette valet, mest i Sogn og Fjordane. I 2009 gjekk Sp tilbake 0,3 prosentpoeng nasjonalt. Det var da framgang i fire fylke: Igjen sterkast i Sogn og Fjordane, elles fram i Troms, Hordaland og Møre og Romsdal. Tilbakegangen var størst i Finnmark, Sør-Trøndelag og Telemark. I 2013 var tilbakegangen nasjonalt 0,7 prosentpoeng. Senterpartiet gjekk fram berre i Nord- Trøndelag og i Aust-Agder. Mens Sp gjekk mest fram i Sogn og Fjordane dei to førre vala, gjekk partiet mest tilbake der i Elles gjekk Sp tilbake med 1 prosentpoeng eller meir i Troms, Nordland, Hordaland og Telemark. Troms og Hordaland var også blant dei få fylka der Senterpartiet gjekk fram i Dersom ein samanliknar med 2001-valet, som var på nivå med 2013, ser ein at Senterpartiet har gått fram i ti fylke og tilbake i ni. Utviklinga samla er best i Sogn og Fjordane (+2,9). Det har elles vore framgang på over 1 prosentpoeng i Møre og Romsdal (+1,6), Nord-Trøndelag (+1,2) og Hedmark (+1,1). Tilbakegangen er vesentleg størst i Nordland (-1,9). I dei andre fylka er endringa mindre enn 0,7 prosentpoeng. 9

12 Lesja mot toppen igjen! Utviklinga i løpet av regjeringsperioden, som var -1,0 prosentpoeng nasjonalt, er svakare i alle fylka. Frå 2005 til 2013 gjekk Senterpartiet tilbake i alle fylka med unnatak av Nord-Trøndelag (+0,4). Tilbakegangen er 2 prosentpoeng eller meir i Finnmark, Nordland, Telemark og Sør-Trøndelag. I Lesja kommune, der vi «alltid» har hatt ordføreren, måtte ein skuffa innsjå at posisjonen glapp i Men med valresultat på 42,8 % ved valet i år, og det nest beste Sp-resultatet på landsbasis, er det ingen tvil om at Lesja Senterparti er på veg mot toppen igjen. Det er berre å glede seg til lokalvalet i 2015! Valresultat i kommunane I stortingsvalet 2013 fekk Senterpartiet størst oppslutning i Gloppen i Sogn og Fjordane (44,0 %). Generelt er dei tjue kommunane med størst oppslutning lite sentrale, og vi finn dei fleste i dei fylka der Senterpartiet gjer det best på fylkesbasis: Sogn og Fjordane, Nord-Trøndelag, Hedmark og Oppland. Unntaket er Holtålen i Sør-Trøndelag, Hattfjelldal i Nordland og Rindal i Møre og Romsdal. Senterpartiet fekk lågast oppslutning i Moss i Østfold (0,7 %). Av dei tjue kommunane med lågast oppslutning ligg seks i Akershus, tre i Vestfold og tre i Hordaland. Oslo, Kristiansand og Drammen er også med på denne lista, men elles er ikkje dei aller største byane med her. I mediankommunen (det vil si at halvparten av kommunane har betre resultat og halvparten har dårlegare resultat enn denne) fekk Senterpartiet 10,1 % oppslutning. Når denne er høgare enn det nasjonale resultatet på 5,5 %, indikerer dette ikkje overraskande at resultatet er høgare i relativt små enn store kommunar. God støtte på heimebane! Dei tre kommunane der Senterpartiet har fått flest røyster er likevel dei tre største byane, Bergen, Oslo og Trondheim. Flest røyster fekk Senterpartiet i Bergen (3129 røyster). Dei er derfor viktige kommunar for Senterpartiet, trass i at den prosentvise oppslutninga ikkje er blant det høgaste. På dei neste plassane følgjer Steinkjer i Nord-Trøndelag og Ringsaker i Hedmark. Naturleg nok er dei fleste av kommunane med få røyster små. Blant dei tjue med færrest røyster ligg heile ni av dei i Finnmark. Janne Sjelmo Nordås og Heidi Greni Blant dei 20 beste kommunane på landsbasis finn vi også heimkommunane til stortingsrepresentantane Janne Sjelmo Nordås og Heidi Greni. I Hattfjelldal fekk Senterpartiet og Janne heile 38,1 prosent av røystene, mens Heidi fekk 35,8 prosent i Holtålen. Med Heidi som ny stortingskandidat var veksten i Holtålen på 11 prosent, den høgaste veksten i prosent på landsbasis. 10

13 Oppslutning Endringar frå 2009 I prosentpoeng gjekk Senterpartiet mest fram i Holtålen i Sør-Trøndelag (+11,0) og Modalen (+10,8). Fem av dei tjue kommunane med størst framgang i prosentpoeng ligg i Oppland. Størst tilbakegang hadde Senterpartiet i Askvoll (-12,0) og Stryn (-11,2), begge i Sogn og Fjordane. Heile tolv av dei tjue kommunane med mest tilbakegang ligg i Sogn og Fjordane. Dette speglar fylkesresultatet på -4,5 prosentpoeng. Slik det framgår av avsnittet om fylkesresultata, hadde Senterpartiet særleg stor framgang i Sogn og Fjordane i 2005 og 2009, slik at dette truleg bør sjåast i samanheng med det. Endringa i prosentpoeng i mediankommunen er -0,6, mens ho var -0,7 i (vekta) gjennomsnitt nasjonalt. Dette kan indikere at det i gjennomsnitt ikkje er stor forskjell på endringane i små og store kommunar. Målt i røyster gjekk Senterpartiet mest fram i Kongsberg i Buskerud (+650 røyster). På dei tre neste plassane finn vi tre nord-trønderske kommunar Steinkjer, Levanger og Verdal og på femteplass Eid i Sogn og Fjordane. Senterpartiet mista vesentleg flest røyster i Bergen (-1075 røyster), der Senterpartiet imidlertidig gjorde eit svært godt val i 2009 da Kjersti Toppe vart valt inn som ny stortingsrepresentant etter å ha sete i bystyret. Det er elles størst tilbakegang i Tromsø og Trondheim. Valresultat etter kjenneteikn på kommunen Figurane under illustrerer samanhengen mellom Senterpartiet si oppslutning og utvalde kjenneteikn ved kommunen. Kvart kommuneresultat er markert med ein prikk. I tillegg er det teikna inn «trendliner» for å gjera det lettare å lesa figuren. 50% 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Personar med røysterett 11

14 Oppslutning Oppslutning 50% 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Alminneleg inntekt 50% 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% Del sysselsette i primærnæring Figurane indikerer at Senterpartiet har høgast oppslutning i små kommunar (få personar med røysterett) og i kommunar med høg del som arbeider i primærnæring. Dette er neppe overraskande resultat. Senterpartiet kan også synast å gjera det noko betre i kommunar med lågt inntektsnivå blant innbyggjarane (her målt ved median for alminneleg inntekt, bruttoinntekt gjev same hovudbilete), men samanhengen her er svak. Vi har også sett på samanhengen mellom oppslutninga og kor stor del som arbeider i sekundærnæring eller offentleg sektor, men det er vanskelegare å sjå nokon samanheng her. Variablane over kan likevel ikkje forklare endringane i valresultatet frå valet i

15 I tillegg til kjenneteikna i figurane over, har vi i ytterlegare analyser sett på to ekstra variablar: Spmedlemmer i prosent av røysteføre og ein variabel som viser om Senterpartiet har ordføraren i kommunen. Desse er meint å indikere kor sterkt Senterpartiet står organisatorisk i kommunen. Det kan likevel hevdast at avhengigheita her går andre vegen, altså at Sp har ordførar og høgt medlemstal i kommunar der oppslutninga er høg. Det er indikasjonar på at sterkare organisasjon har positiv verknad på oppslutninga, men her er det som sagt noko uklart kva retning årsak-verknad går. Suksess i Kongsberg! Kongsberg kommune med sine innbyggjarar er kommunen med størst vekst i talet på Sp-røyster frå valet i 3.2. Veljarovergangar Ein tydeleg stortingskandidat i Per Ifølgje tal offentleggjorte av TV2 3 (TNS Gallups Olaf som har valt side i saker om førvalsundersøking) hadde Senterpartiet ein høgskuleplassering og sjukehus-struktur, veljarlojalitet på under 2/3. Omrekna til bruttotal har nok vore ei medverkande årsak. Vi røysta Sp-veljarar frå 2009 også på får berre lære: Det er mogleg i store Senterpartiet i 2013, mens gjekk til gjerdet, kommunar også! til andre raudgrøne og til borgarlege. Netto mista Sp nokre få veljarar til dei to andre raudgrøne partia, men klart fleire til opposisjonspartia, særleg Høgre, enn som gjekk andre vegen. Andre bakgrunnstal viser at Senterpartiet netto henta veljarer frå dei to andre raudgrøne partia, og tapte veljarar til alle dei borgarlega partia. Det var samstundes eit betydeleg tal som sette seg på gjerdet. 3.3 Viktigaste saksområde og sakseigarskap Verdigrunnlag og enkeltsaker er relativt noko viktigare for Sp-veljarar, mens regjeringsalternativ og statsministerkandidat er relativt noko mindre viktig. Elles har lokale kandidatar vore viktigare for dei som valde Senterpartiet enn det var for veljarane generelt. Det er i hovudsak på dette punktet at Spveljarane skil seg ut. Vi har berre nokre førebelse bakgrunnstal når det gjeld kva saksområde veljarane meiner er viktige når dei røyster og kva parti som har dei beste løysingane (sakseigarskapet) på området. Kva parti som har sakseigarskap til dei saksområda veljarane synest er viktige, er avgjerande for valresultatet. Figuren under viser kor viktige saksområde var (aktualitet) og sakseigarskapet til partia blant alle veljarar i

16 Som ein ser av figuren var skule, miljø og eldre dei viktigaste saksområda for veljarane ved stortingsvalet i Det er grunn til å tru at biletet er til dels likt ved stortingsvalet i Senterpartiet hadde høgast sakseigarskap til saksområde distrikt (vi har ikkje eigne tal for jordbruk/fiske, som til dels også kan inngå her). I tillegg hadde ein gjennom ei solid innsats over tid bygd opp sakseigarskap til samferdsle på 17 prosent. Ei generell utfordring er at Senterpartiet har lågt sakseigarskap til område som skule, miljø, eldre saksområde som veljarane generelt meiner er viktige. Neste figur viser det same blant partiet sine eigne veljarar: aktualitet blant eigne, samt sakseigarskap blant eigne veljarar. 14

17 Dersom ein ser på Senterparti-veljarane, skil dei seg ut ved å distrikt som si viktigaste sak, og det er her partiet har størst sakseigarskap blant eigne veljarar. Skule er nest viktigaste blant Sp-veljarar, men ein del mindre viktig enn blant veljarar generelt, og partiet skårar lågt på sakseigarskap. Elles er miljø og samferdsel dei viktigaste sakene. Førebelse tal for 2013 visar at ein framleis har høg sakseigarskap på jordbruk/fiske og kommuneøkonomi/distrikt blant dei som meiner saka er viktig. Ut over dette meiner veljarane generelt at Senterpartiet har svakt sakseigarskap til alle dei viktige sakene, men er best på samferdsle, næring og miljø. Sakseigarskapet til samferdsle er langt lågare enn for fire år sidan. Framleis er jordbruk/fiske og kommuneøkonomi/distrikt dei viktigaste saksområda for Senterpartiveljaren, følgt av skule og samferdsle. På dei to første områda skil ein seg markant frå andre veljarar. Det er neppe særleg overraskande at desse ligg høgt. Sp-veljarane er noko mindre opptekne av skule, miljø og eldre, enn veljarane generelt. 15

18 3.4. Nokre kjenneteikn ved Sp-veljarane i 2013 TV2 opplyser frå si undersøking at Senterpartiet har større oppslutning blant menn enn kvinner og gjer det best i dei eldste aldersgruppene. Slik har det også vore tidlegare. Ifølgje TV2 er kvar tredje Sp-veljar over 60 år. Det er elles kjent at den typiske Sp-veljaren har noko mindre enn gjennomsnittsinntekt og bur i distriktet. Bakgrunnstal viser at over halvparten av Senterpartiets veljarar bestemte seg før valkampen, og desse kan kanskje omtalast som «grunnfjell». Samstundes er det først den siste veka og på valdagen ein mobiliserer dei veljarane som sikrar eit valresultat med god margin til sperregrensa. Det understrekar at det er viktig å halde oppe trøkket i valkampen heilt inn Evalueringsutvalet sine vurderingar Det er alvorleg at Senterpartiet med eit resultat på 5,5 % gjer det dårlegaste valresultatet ved stortingsval gjennom partiet si historie. Enda meir bekymringsfullt er det at denne nedgåande trenden er tydelig gjennom heile 2000-talet. Fylkesresultata viser at vi gradvis mistar fotfeste i dei mest sentrale stroka i landet, og ein har no over tid berre hatt éin stortingsrepresentant frå «Oslofjord-fylka» - på utjamning. Dersom denne trenden held fram, er evalueringsutvalet bekymra for at Senterpartiet sin posisjon som eit landsdekkande parti står på spel. Gjeve denne situasjonen kjem likevel Senterpartiet tilbake med 10 mandat i Stortinget, som er eit godt grunnlag for å endre Senterpartiets kurs når det gjeld valresultat. 4. Utgangspunkt for valgkampen Politisk utgangspunkt Vegen fram til rødgrønn regjering Stortingsvalget i 1997 gav landet en mindretallsregjering av de tre sentrumspartiene KrF, Sp og Venstre, under ledelse av KrFs Kjell Magne Bondevik. Evalueringsutvalget etter stortingsvalget i 2005 beskriver regjeringsdeltakelsen som en betinget suksess for Sp, det ble vanskelig å finne et tilstrekkelig Sp-stempel på de sakene som Regjeringen la fram, og i en vanskelig økonomisk periode for landet ble det vanskelig å få til budsjettprioriteringer som stod i forhold til forventningene. Regjeringen framstod likevel i sin periode som rimelig vellykket, til tross for sitt smale parlamentariske grunnlag og krevende utfordringer med stortingsflertallet. Sentrumsregjeringen ble felt av Ap og Høyre i mars 2000 på spørsmålet om bygging av gasskraftverk. Etter regjeringsskiftet i 2000 fortsatte sentrumspartiene sitt formaliserte samarbeid i opposisjon. Fram mot stortingsvalget i 2001 holdt sentrumspartiene fast på sitt regjeringsalternativ, med Kjell Magne Bondevik som statsministerkandidat. Stortingsvalget gav ytterligere tilbakegang for Sp, det til da svakeste stortingsvalget i partiets historie. Evalueringsutvalget av 2001 kalte dette et katastrofevalg, og forklarte det med partiets tilstand i etterkant av 1997-valget, med resultatene av to og et halvt år med sentrumsregjering og med partiets opptreden i opposisjon fra regjeringsskiftet og fram til valget. 16

19 Stortingsvalget i 2001 gav et nytt politisk landskap. KrF og Venstre valgte å svikte sentrumsalternativet til fordel for regjeringsdeltakelse med Høyre. For Sp var et nytt regjeringssamarbeid med Høyre uaktuelt. For første gang valgte dermed KrF og Sp forskjellig vei i regjeringsspørsmålet. Stortingsperioden gav KrF og Venstre store politiske utfordringer som juniorpartnere i et samarbeid med Høyre, til tross for at Kjell Magne Bondevik på nytt ble statsminister. KrFs egen evaluering etter perioden pekte på blant annet den sosiale profilen og svikten i kommuneøkonomien som viktige årsaker til at KrF gjorde et så dårlig valg høsten Kort tid etter regjeringsskiftet 2001 åpnet daværende partileder Odd Roger Enoksen for et regjeringssamarbeid mellom Ap, SV og Senterpartiet. Sentrumsalternativet var avskrevet på ubestemt tid, og det var behov for nyorientering i det politiske landskapet. I løpet av sommeren 2002 stilte en samlet Sp-ledelse seg bak ønsket om et regjeringssamarbeid med Ap og SV, selv om man tok klare forbehold om den praktiske gjennomførbarheten av dette. Et rødgrønt regjeringssamarbeid ville innebære noe helt nytt i norsk politikk. Ap hadde aldri styrt sammen med andre, SV hadde aldri vært i regjering tidligere og Sp hadde aldri samarbeidet med sosialistisk side i regjering. Forankringen av tanken om et rødgrønt regjeringssamarbeid skjedde gjennom en åpen og grundig prosess i hele partiet over lang tid, og gradvis modnet dette i Senterpartiets rekker. Blant noen av Sps medlemmer og tillitsvalgte var det uenighet om vegvalget, men partiet lyktes med å skape en bred tilslutning til det nye prosjektet. Dette ble nok også hjulpet av at mange så negativt på den politiske utviklingen under Bondevik II-regjeringen, blant annet når det gjaldt landbruks- og distriktspolitikken, situasjonen for kommunene og arbeidet for større sosial utjamning. De rødgrønne avklarte følsomme konflikter seg imellom når det gjaldt utenrikspolitikken før stortingsvalget 2005, og rammene for den økonomiske politikken ble også avklart, med handlingsregelen og et skattenivå på 2004-nivå Flertallsregjering Stortingsvalget gav grunnlag for et regjeringssamarbeid mellom Ap, SV og Senterpartiet, og den første flertallsregjeringen siden Sp hadde snudd flere års nedgang til en framgang til 6,5 % i dette stortingsvalget. Senterpartiet fikk fire statsråder i den nye regjeringen, og valgte departementer i tråd med partiets profil og politiske prioriteringer; Kommunal- og regionaldepartementet, Samferdselsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Olje- og energidepartementet. De første årene i den rødgrønne regjeringen ble i partiet selv, blant kommentatorer og i opinionen oppfattet som en vellykket periode for Senterpartiet. Mens et SV uten regjeringserfaring opplevde stor avstand mellom tidligere valgløfter og kompromissene i regjeringshverdagen, ble Sp oppfattet som langt mer disiplinert og opptatt av å markere alt man fikk til i regjering. Partiet hadde særlig profilert behovet for et løft i kommuneøkonomien før valget, og allerede i første statsbudsjett ble løftet om 5,7 mrd. kroner mer til kommunene innfridd. Samtidig startet man opp arbeidet med å trappe opp innsatsen for samferdsel, landbruk og fornybar energi. Senterpartiet fikk også et godt valgresultat i lokalvalget i 2007, med 7,8 prosent i fylkestingsvalget og 8 prosent i kommunevalget. Sp ble største parti i 72 kommuner, og bortsett fra Oslo var det bare i Akershus og Finnmark det ikke var en eneste kommune med Sp som største parti. I 2008 opplevde Senterpartiet en krise. Partileder Åslaug Haga ble utsatt for stort press gjennom en føljetong i media som omhandlet påståtte uregelmessigheter knyttet til utleie av et stabbur og bygging av en brygge. Samtidig ble partilederen syk, og valgte etter kort tid å trekke seg som partileder for Sp 19. juni

20 1. nestleder Lars Peder Brekk ble fungerende partileder, og tiltrådte regjeringen som ny landbruksog matminister. På ekstraordinært landsmøte 12. september 2008 ble Liv Signe Navarsete valgt til ny partileder, mens Brekk fortsatte som 1. nestleder. Trygve Slagsvold Vedum ble ny 2. nestleder. I 2008 og 2009 ble Norge rammet av den internasjonale finanskrisen. Kredittmarkedene stoppet opp, og den økonomiske aktiviteten gikk mot et betydelig tilbakeslag. Regjeringen handlet resolutt og kraftig, og fikk iverksatt tiltak som begrenset skadevirkningene for Norge betydelig. I Stortingsvalget 2009 beholdt de rødgrønne knepent sitt flertall, selv om man etter fire år i regjering kunne forvente slitasje. Men håndteringen av finanskrisen bidrog til tillit til Regjeringen i en usikker situasjon, og sammen med uklare samarbeidsforhold på borgerlig side og Venstres fall under sperregrensen gjorde dette at flertallet holdt. Sp gikk svakt tilbake og endte med et resultat på 6,2 %. Facebookplakat frå valkampen Stortingsperioden Senterpartiet beholdt sine departement i den nye stortingsperioden, mens det ellers på grunn av valgresultatet skjedde en viss tyngdeoverføring fra SV til Ap i Regjeringen. Partileder Liv Signe Navarsete gikk fra Samferdselsdepartementet til Kommunal- og regionaldepartementet. For Senterpartiet har perioden fra Åslaug Hagas avgang i 2008 til dags dato vært preget av mer eller mindre sammenhengende krisehåndtering. En rekke saker på siden av den politiske dagsorden har i for stor grad fått prege bildet av Sp utad. I 2010 kom det opp en debatt om statsrådenes mottak av gaver i ulike sammenhenger. Problemene for Sp forsterket seg da det ble kjent at partiet hadde mottatt støtte fra blant annet Eidsiva Energi AS og Tromskraft AS. Offentlig eide selskaper har ikke anledning til å gi støtte til politiske partier, og etterdønningene etter denne saken er ennå ikke over. I den samme perioden har det kommet opp flere andre vanskelige saker for partiet, som et mislykket skifte av logo, overganger til kommunikasjonsbransjen, omtale av partilederens temperament blant annet knyttet til spørsmål om sykehusstrukturen i Sogn og Fjordane og om forholdet mellom partilederen og Senterungdommens leder. Det har vært mange medieoppslag som beskriver indre splid i Senterpartiets ledelse, mest mellom Liv Signe Navarsete og Ola Borten Moe. I sum har dette gitt partiet en vanskelig situasjon fram mot valgene i 2011 og

21 I lokalvalget i 2011 fikk partiet 6,3 prosent i fylkestingsvalget og 6,7 i kommunevalget, det dårligste kommunevalgresultat på 60 år. Senterpartiet har i spørsmål om regjeringsdeltakelsen i det store og hele framstått som et godt samla parti. Utover i denne stortingsperioden har det imidlertid kommet opp stadig sterkere en diskusjon om partiets grønne profil, med utgangspunkt i arbeidet i Olje- og energidepartementet. Statsrådene Åslaug Haga og senere Terje Riis-Johansen markerte departementet tydelig som et departement med ansvar for utviklingen av fornybar energi, mens oljedelen av departementets portefølje framsto som noe nedtonet. Profileringen av fornybar energi var kjærkommen i partiets rekker, men det kunne samtidig virke som et paradoks at landets økonomisk viktigste næring nærmest kunne bli sett på som et problem av ansvarlig statsråd. Dette bildet endret seg betydelig da Ola Borten Moe i 2011 overtok som Sps olje- og energiminister. Norge som en offensiv olje- og gassnasjon ble markert klart tydeligere, og bidro til å løfte fram sterkere partiets tradisjonelle næringsprofil. Samtidig ble dette oppfattet som at partiet var mindre opptatt av fornybar energi. En gjennomgang av fakta vil vise at Olje- og energidepartementet under alle fire av Sps statsråder i departementet i den rødgrønne regjeringen både har ført en aktiv olje- og gasspolitikk, og sikret tidenes satsing på fornybar energi. Men i politikken kan symboler og nyanser bety mye for hvilket inntrykk velgerne danner seg av partiet Landsmøtene i 2011 og 2013 Stjørdal mars 2011 Landsmøtet vedtok fire 5-punktsprogram; om skole, omsorg, samferdsel og næring. Disse programmene lå til grunn for hovedsaker og valgkampen fram mot kommune- og fylkestingsvalget i Landsmøtet valgte olje- og energiminister Ola Borten Moe fra Sør-Trøndelag til ny 1. nestleder i Senterpartiet, etter Lars Peder Brekk fra Nord-Trøndelag. Loen april 2013 I forkant av landsmøtet kom VGs journalist Elisabeth Skarsbø Moen med en uautorisert biografi om nestleder og olje- og energiminister Ola Borten Moe. Boka fikk store medieoppslag i starten av landsmøtet, og inneholdt blant annet sterke negative beskrivelser av forholdet mellom Ola Borten Moe og partiets leder Liv Signe Navarsete. Begge tok klart avstand fra innholdet i boka, som mest var bygd på anonyme kilder. Boka bidrog nok til å sveise landsmøtet sammen, da mange delegater var lei av spill og spetakkel og heller ville fokusere på partiets politiske framtidsløsninger. Landsmøtet slo fast at partiet går til valg på fortsett rødgrønn regjering ved enstemmig å vedta uttalelsen En regjering for å løse framtidas utfordringer. Her står det bl.a. Norsk politikk må ta hensyn til disse (vist til avsnitt over) utfordringene samtidig som den sikrer vekst og velferd i Norge. Åtte år med Senterpartiet i regjering sammen med Arbeiderpartiet og SV har vist at dette er mulig og Senterpartiet vil videreutvikle dagens Norge på en framtidsrettet måte ved å:".(mange prioriterte saker punktvis), med denne teksten som avslutning: Dette vil være sentrale politikkområder for Senterpartiet i en ny rød-grønn regjeringserklæring. Dette er viktige politiske løsninger for å møte de samfunnsutfordringer vi ser komme, og som vil ivareta de mange gode sidene ved dagens norske samfunn. Landsmøtet vedtok nytt prinsipp- og handlingsprogram for Senterpartiet Det ble behandlet nærmere 700 endringsforslag til programmet. Ett av programpunktene det var sterkest debatt om både i media og i Sps organisasjon før landsmøtet, var om partiet skulle åpne for oljeboring i Lofoten. Her gikk flertallet i programkomiteen inn for at det kan startes oljevirksomhet i områdene som allerede er formelt åpnet i Nordland 6. 19

22 Landsmøtet vedtok mot rundt 30 stemmer av totalt om lag 170 delegater å ikke åpne for petroleumsvirksomhet i Lofoten, Vesterålen (Nordland 6, Nordland 7 og Troms 2) utenfor Senja og på Møreblokkene. Landsmøtet vedtok også at Senterpartiet åpner for folkeavstemning om EØSmedlemskapet og at Norge skal melde seg ut av Schengenavtalen Fram mot valget 2013 Med utgangspunkt i Landbruks- og matdepartementet bidro Sp i regjering til å snu inntektsutviklingen i jordbruket. En viktig seier for partiet kom med den nye landbruks- og matmeldingen som statsråd Lars Peder Brekk la fram i Her ble det slått fast et mål om å øke den norske matproduksjonen med 20 prosent innen Imidlertid bidro også meldingen til å øke forventningene til jordbruksoppgjøret 2012 ytterligere. Til tross for et av de bedre åpningstilbudene fra staten, endte forhandlingene med brudd. Dette ble en betydelig belastning for Senterpartiet. For første gang hadde Norges Bondelag brutt jordbruksforhandlingene når Sp styrte Landbruksdepartementet. Senere gjorde Sp endringer i regjeringsbemanningen, 2. nestleder Trygve Magnus Vedum ble ny landbruks- og matminister. Høsten 2012, i statsbudsjettet for 2013, lyktes partiet i å få styrket tollvernet ved en overgang til prosenttoll på flere viktige jordbruksprodukt. Partiet satte mye inn på komme fram til enighet om et godt jordbruksoppgjør med landbrukets organisasjoner våren Dette førte fram. Oppgjøret ga bøndene en inntektsmulighet i kroner som lå over gjennomsnittet for andre grupper. Det var helt avgjørende for partiet ved inngangen til stortingsvalget 2013 å ha ro og tilslutning til landbrukspolitikken i næringa, og partiet lyktes med dette. Et tilbakeblikk på Senterpartiets åtte år i regjering viser at partiet har fått betydelig politisk gjennomslag. Ikke minst gjelder dette innenfor de områdene som partiet prioriterte gjennom valg av departement da man gikk inn i Regjeringen. Dette fortsatt perioden ut. I vårsesjonen på Stortinget før valget ble det vedtatt en lang rekke saker som ga føringer for den videre politikken til en fortsatt rødgrønn regjering, blant annet ny Nasjonal transportplan (NTP) for de neste ti årene. Forslaget til NTP, lagt fram av statsråd Marit Arnstad, inneholdt en historisk stor økning til samferdselsformål i Norge. Samtidig la statsråd Liv Signe Navarsete fram kommuneproposisjonen for 2014, som viste en fortsatt sterk satsing på den lokale velferden gjennom en videre styrking av kommuneøkonomien. Til tross for at partiet hadde styrt landet i snart 8 år, og med bakgrunn i sin oppslutning på litt over 6 prosent fått gjennomslag for mange viktige saker og samfunnsendringer, var meningsmålingene inn på valget i 2013 jevnt over dårlige. Poll of polls samler alle publiserte meningsmålinger i Norge, og beregner et nasjonalt snitt. I figuren under ser vi hvordan Senterpartiet lå an i meningsmålinger fra februar og fram til og med september, og hvor mange mandater det ville gitt partiet i Stortinget

23 Slike meningsmålinger kan selvfølgelig knyttes opp mot flere forhold, som at det var en «blå» vind over landet, og de viser at vi fikk lite igjen for vår innsats i regjering selv om partiet fortsatte å levere på viktige saker. Meningsmålingene må òg knyttes mot de krisene partiet gjennom flere år hadde gjennomgått. Mye av politikken den rødgrønne regjeringen gikk til valg på å føre i en ny stortingsperiode var avklart og kjent før valget. Dette stod i kontrast til opposisjonspartiene, som la fram en samlet politikk for de neste årene på få og til dels smale områder. Likevel var det en annen situasjon foran stortingsvalget 2013 enn det det hadde vært fire år tidligere. Finanskrisen var borte, og opposisjonen framstod gjennom media mer samlet enn det den hadde vært på lenge. De fire partilederne klargjorde at et borgerlig flertall ville gi et regjeringsskifte. Den store politiske avstanden mellom opposisjonspartiene kom ikke tydelig fram, og dette bidrog til at dette regjeringsalternativet fikk større troverdighet enn det det i realiteten var dekning for. Den rødgrønne regjeringen som stod for en samlet politikk på alle områder etter åtte år i regjering, framstod paradoksalt nok som mindre samlet gjennom valgkampen. Det var svært få ganger at partilederne for de tre partiene ble avbildet sammen, utenfor TV-debatter der alle partilederne var med. Kulturløftet 3 som ble lagt fram 12. august av de tre partilederne og kulturministeren og meldingen «Stø kurs 2020» (med tiltak for å styrke de maritime næringene) som ble presentert 30. august, er unntakene som bekrefter dette. Det ble fra mange hold, internt og i media, etterlyst at partilederne i Sp, Ap og SV framsto mer samlet og at Regjeringen løftet fram viktige nye framtidsprosjekt for de rødgrønne gjennom valgkampen. Strategien var at partiene skulle gå til valg som egne parti med egne program, med det rødgrønne som et troverdig og styringsdyktig overbygning og regjeringsalternativ. Spesielt overfor SV i saker som gjaldt bruk av natur kontra vern, var det i mye av Senterpartiets organisasjon betydelig regjeringsslitasje. Det var allikevel ingen utspill i valgkampen om at Sp skulle bryte ut av det rødgrønne samarbeidet, og det var et samlet parti som gikk til valg på dette regjeringsalternativet. 21

24 4.2. Organisatorisk utgangspunkt Senterpartiet har fortsatt en sterk og landsomfattende organisasjon. Medlemstallutvikling Partiet har 414 lokallag, et tall som over tid er ganske stabilt. Partiet stilte rene kommunevalglister i 394 kommuner i 2007 og 390 kommuner i 2011, av landets totalt 428 kommuner. I tillegg var Sp i 2011 med på 12 felleslister. Bare Arbeiderpartiet hadde rene lister i flere kommuner. Sp fikk ved kommunevalget ,7 prosent, 93 ordførere, 73 varaordførere og til sammen 1420 kommunestyrerepresentanter. Til tross for dette, i mange kommuner skraper nok Senterpartiets lokallag nå nedpå et kritisk nivå for å ha nok aktive medlemmer til å drive en skikkelig valgkamp i lokalmiljøene. Senterungdommen har nå 75 lokallag, noe som har vært ganske stabilt de siste fire år. I fylkestingsvalget 2011 stilte Sp som vanlig lister i alle fylker. Vi har 2 fylkesordførere (Telemark og Hedmark) og 4 År Medl. Sp Medl. SpU (ca.) fylkesvaraordførere (Sogn og Fjordane, Oppland, Østfold og Sør-Trøndelag). Partiet har fylkessekretærer på fulltid i 14 fylker, og på deltid i Finnmark, Vestfold og Oslo. Aust- og Vest-Agder har felles fylkessekretær på fulltid, og en kontorsekretær i 40 prosent-stilling. En del andre fylkeslag har også kontorsekretærer på deltid. Senterkvinnene har egne fylkesstyrer, eller så er det oppnevnt et kvinnepolitisk utvalg, i de fleste fylker. I mange kommuner har også senterkvinnene egne kvinnekontakter. Senterkvinnene har et aktivt sentralstyre som bidrar mye i alle partiets organ. Senterungdommen har fylkesstyrer i de fleste fylker, og fylkessekretæren i Sp skal bruke minst 5 prosent av sin stilling til å være sekretær for Senterungdommen. De har et aktivt sentralstyre og et sekretariat på to personer, i tillegg til lønnet valgt leder. Senterpartiets medlemstall har vært jevnt nedadgående gjennom mange år. Siden år 2000 er medlemstallet nær halvert fra nesten til dagens betalende medlemmer (se faktaboks), utenom Senterungdommen. Medlemstallet i Senterungdommen har i de siste ti årene vært stigende. Denne trenden var på topp i 2011 med 1662, en dobling i medlemstallet fra Senterpartiet har siden 2010 en ordning der generalsekretæren også er øverste administrativt ansvarlige også i stortingsgruppesekretariatet. Dette har ført til at man kan se oppgavene mer i sammenheng og personer som arbeider på de ulike plasser er blitt mer kjent med hverandre både gjennom fellessamlinger og felles arbeid. Stortingsgruppa har i siste perioden hatt 11 representanter og omtrent 13 tilsatte i gruppesekretariatet. I Hovedorg. er det 9 personer fast tilsatt. Siste året har det i Hovedorg. også vært ansatt to i prosjektstillinger. I regjeringsperioden fra 2005 til 2013 har Senterpartiet hatt totalt 22

25 41 personer som enten statsråder, statssekretærer eller politiske rådgivere. Ved valget i 2013 var det til sammen 18 personer fra Senterpartiet i regjeringsapparatet. Det praktiske samarbeidet sentralt i Sp mellom sekretariatene i Hovedorg., stortingsgruppa og i regjeringsapparatet har i sist stortingsperiode vært godt og tett Fylkes- og lokallag Tidlegare nominasjonar før valet i 2013 Landsstyremøtet i Senterpartiet vedtok 20. april 2012 nye normalretningsliner for nominasjonsprosessen ved stortingsval. Mykje av endringane gjekk ut på å leggja heile nominasjonsprosessen tidlegare, i tråd med den eine av T-ane til evalueringsutvalet etter valet i 2011: Tidlegare. Spesielt nytt var ein prosedyre med høyring i lokallaga om å fremja forslag på fem namn innan 15. april. Dette muleggjorde at allereie innan 1. juni året før valet vart nominasjonskomiteane oppfordra til å presentera, i uprioritert rekkefølgje, tre til fem namn på kandidatar som dei såg til å vera dei mest aktuelle til dei øvste plassane på vallista. Dette førte til at dei fleste fylka allereie før sommaren kunne gå ut i media med namnet på dei som truleg vart dei fremste kandidatane, og ofte allereie då peika på den mest aktuelle 1.-kandidaten til stortingsvalet i Slik vart 1.-kandidaten tidleg kjent i media, og kunne starta arbeidet sitt allereie eitt år før valet. Vidare heiter det i normalretningslinene at nominasjonskomiteens forslag til valliste skal foreliggja innan 1. oktober, og at fylkespartiet avviklar sitt nominasjonsmøte seinast innan 1. november. Totalt viser ein gjennomgang at dette til saman førte til at nominasjonsmøta i gjennomsnitt vart halde 31 dagar, altså éin månad, tidlegare før valet i 2013 enn det som var tilfelle ved nominasjonane fire år før. Spesielt tidleg ute var Østfold, som nominerte allereie 31. mai Finnmark var det fylket som flytta sitt nominasjonsmøte mest med 143 dagar, frå 27. februar (2009) til 6. oktober (2012). Lokallagas valkampplaner Trass i nedgangen i talet på medlemmer i partiet har vi framleis ein organisasjon som fungerer og som mobliserer inn mot val. 84 % av lokallaga som svara på valevalueringa hadde eigen plan for valkampen. Ser ein på korleis desse planane vart laga, viser undersøkinga at 90 % av lokallaga laga planen sjølv. Om ein vidare ser på målsettingane i planane, seier om lag 50 % av lokallaga at; Ja, vi nådde omtrent målsettinga. Når ein går vidare og ser på fylkeslaga sitt valkamparbeid, så starta dette arbeidet godt for heile organisasjonen. Skulering På spørjeundersøkinga til kommunenivået i Sp svarar 80 prosent at dei ikkje brukte studiemateriell frå Senterpartiets studieforbund (SpS) i førebuinga til valkampen, 11 prosent brukte studieringen Klart for valgkamp, 4 prosent brukte studieheftet Miljø- og ressursforvaltning, 2,6 prosent brukte debattheftet om eldrepolitikk og nær 6 prosent svarar at dei brukte andre studiehefte. 70 prosent på kommunenivå svarar dei ikkje hadde deltatt i kurs eller studiering om valkamparbeidet. 23

26 På spørsmål om korleis dei vurderer det samla skuleringsopplegget før valkampen svarar 50 prosent at dei ikkje deltok eller veit ikkje, 12,5 prosent svarar for lite skulering, 34 prosent svarar passe mengde og berre tre prosent svarar svært bra. Desse svara viser at partiet saman med SpS har ein stor veg å gå for å få fleire i lokallaga til å delta på skulering og planlegging før valkampar, også stortingsvalkampar. Ser ein vidare på skuleringa i fylkeslaga, er tilbakemeldinga frå fylka blanda. Fire fylker svarar at skuleringa var god, dei fleste svarar noe god og tre fylke svarar verken god eller dårleg. Verd å merka seg kommentaren frå Møre og Romsdal. Vi kan alltid bli betre på skolering, men det hadde hjulpet at fleire deltok på det som var. Innafor skolering er det eit klart forbetringspotensiale inn mot kommande val. Oppstarten av valkamparbeidet på partiet sin felles samling i Asker i november var kjempebra! Fylkeslagas valkampplanar Alle fylkeslaga har med ulik innfallsvinkel laga sine eigne strategidokument og planar. Evalueringsutvalet vil spesielt peika på Hedemark sitt grundige strategidokument som ein viktig måte å førebu valkampen i sitt fylke på. Etter gjennomgang av alle strategi- og handlingsplanar frå fylka, kan ein konkludera med at fylka har gjennomført eit godt arbeid føre årets Stortingsval. Fleira fylka valde denne gongen å personifisera sitt bodskap til veljarane; to døme Klinge på tinget og Pollestad på tinget Å skapa tillit og blest om både parti og person verka som ein god strategi for mange av fylke denne gongen. Utdrag fra Hedmark Sps SWOT-analyse Styrker ved Hedmark Sp: - Trygve som statsråd - stor og sterk organisasjon - spredt over hele fylket - stor i Østerdalen - mange kjente ansikter - mange i front - gode posisjoner - mange heltidspolitikere - flust opp med folk som kan gå inn i mange posisjoner - kan stole på oss - vi har fått til resultater - eierskap samferdsel - tydelige kjernevelgergrupper - kjernesaker som mange kjenner seg igjen i - god kontakt med media 24

27 5. Valgkampen Strategi og valg av hovedsaker Strategiarbeidet startet opp straks etter stortingsvalget 2009, med virksomhetsplanen for 2010, der sentralstyret i desember 2009 vedtok tre hovedsaker: - ET GRØNNERE NÆRINGSLIV der du bor - BEDRE SAMFERDSEL der du bor - SKOLE OG OMSORG der du bor På bakgrunn av dette, høringsuttalelser fra fylkene på valgevalueringsrapporten fra 2009 og et strateginotat, behandlet og debatterte landsstyremøte i starten av april «Strategi ». Arbeidet med strategien fortsatte så i arbeidsutvalget og sentralstyret i dokumentet «Strategi Senterpartiet med målsettinger for 2011 og 2013». Dette dokumentet ble så sendt på høring i fylkeslagene sommeren Det kom inn 117 endringsforslag fra organisasjonen og et eget endringsdokument fra Senterkvinnene. Etter innstilling fra sentralstyret ble dokumentet behandlet og enstemmig vedtatt av landsstyret 17. september Strategi 2013 ble deretter oppdatert og diskutert av sentralstyret, som vedtok at strategiarbeidet skulle opp som sak på ca. hvert annet sentralstyremøte videre i 2010 og Etter valget i 2011 diskuterte landsstyret 21. oktober «Valg 2011 Horisont 2013/15» basert på innledninger fra Liv Signe Navarsete og Per Inge Bjerknes (leder av evalueringsgruppa for valget 2011). Evalueringsutvalget la fram sin rapport «Tidligere, tydeligere og tryggere» til sentralstyremøtet 5. november. Deretter ble «Valg 2011 Horisont 2013/15» og evalueringsrapporten behandlet av arbeidsutvalget og sentralstyret vinteren og våren , til et enstemmig sentralstyre innstilte overfor landsstyremøtet april 2012 på dokumentet «Strategi 2013/2015, Politisk del», om konklusjoner på forhold til de andre partiene, generelt om saker og valg av tre hovedsaker: Samferdsel Vi bygger landet Miljø Ressursforvaltning i pakt med naturen Eldre Ikke bare år til livet, men liv til åra Landsstyremøtet behandlet, debatterte, voterte og gjorde endelig vedtak på «Strategi 2013/2015, politisk del», og vedtok til slutt de foreslåtte hovedsakene. Forslag om «Spissing, bare vei» falt mot en stemme, forslag om å fjerne overskrift «Miljø» falt mot to stemmer og forslag om bare én hovedsak «Samferdsel» falt mot to stemmer. Utover våren og sommeren 2012 behandlet arbeidsutvalget og sentralstyret dokumentet «Strategi 2013/2015, politisk del» videre. 10. september behandlet og vedtok sentralstyret dokumentet «Strategi 2013/2015 politisk kommunikasjon» og på sentralstyremøtet 16. oktober vedtok sentralstyret saken «Gjennomføring kommunikasjonsstrategi Visjon» og vedtok «Vi tar hele Norge i bruk» som partiets visjon. På landsstyremøtet 2. november ble ny grafisk profil for Sp vist fram og møtet orientert om og møtet debatterte «Strategi 2013/2015». Landsstyret tok saken til orientering. Parallelt med dette foregikk arbeidet med nytt stortingsvalgprogram for fullt, der hele organisasjonen ble involvert i høringer og med hele 677 endringsforslag til landsmøtet. 25

28 Landsmøtet i Loen vedtok 7. april stortingsvalgprogrammet og uttalelser, bl.a. på de tre valgte hovedsakene og om viktige punkt for en ny rød-grønn regjering. På hovedsak «Miljø Ressursforvaltning i pakt med naturen» vedtok landsmøtet en uttalelse med overskrifta «Mat og miljø». Etter dette ble overskriften på denne hovedsaken endret til å være «Mat og miljø». Arbeidsutvalget og sentralstyret behandlet utover vinteren, våren og sommeren 2013 jevnlig saker om fremdrift av kommunikasjons- og annet arbeid med valg Sekretariatet utarbeidet våren og forsommeren store og gjennomgående planer for den praktiske gjennomføringen av valgkampen. Det ble laget kommunikasjonsstrategi og medieplan samt dreiebok; med retorikk, fortellingen om Sp, produksjonsplattformer, verktøy, bemanning, vaktlister, interninformasjon og plan for organiseringen av sekretariatet og den politiske ledelsen i valgkampen. Konklusjon: Senterpartiet har i perioden mellom stortingevalget 2009 og stortingsvalget 2013, med generalsekretæren og sekretariatet som forberedere, gjennomført et svært grundig strategiarbeid som omfatter hele organisasjonen. Partiets valgte organer har blitt involvert i prosessene og har fattet vedtak underveis. Som en oppfølging av evalueringsrapporten etter valget 2011 ble hovedsakene vedtatt Tidligere enn vanlig for at partiet skulle kunne være Tydeligere. Med det grundige strategiarbeidet som ble gjennomført og med tidlige vedtak på valg av hovedsaker er det grunn til å stille spørsmål ved operasjonaliseringen av vedtakene. Gjennomføringen av valgkampen viser bl.a. at eldre som hovedsak ble svært lite profilert, og at valgkampen fra Senterpartiet i stor grad ble kjørt etter tradisjonelle linjer der distrikts- og landbrukssaker dominerte Politiske hovedsaker og profilplattform Hovedsaker Vedtak/forankring I tråd med anbefalingene fra forrige valgkamp valgte man valgkampsaker tidlig. Hensikten med valg av hovedsaker var at man mente det skulle være effektivt for å tiltrekke seg stemmer ved valget i Det var altså ikke eksempelvis hensikten å bygge sakseierskap frem mot valget i 2017 eller lignende langsiktige strategier. Når utvalget evaluerer valget av hovedsaker skjer det derfor opp mot dette målet. Fungerte valget av saker slik at det effektivt førte til at velgere valgte å bruke Senterpartiets stemmeseddel? De tre sakene ble valgt etter en omfattende demokratisk prosess i både sentralstyre, landsstyre og stortingsgruppe. Strategien ble vedtatt i april

29 Hovedhypotesen i valg av hovedsaker var at stemmer handlet om aktualitet og sakseierskap. Traff man på saker hvor Sp hadde høyt sakseierskap og som hadde høy aktualitet, ville partiet få stemmer. Til grunn for valget forelå målinger om sakseierskap og aktualitet. Dette var basert på analyser hentet fra «Det politiske landskapet. En studie av stortingsvalget 2009» skrevet av Bernt Aardal samme med blant andre Anders Todal Jensen, Rune Karlsen, Frode Berglund og Hanne Marthe Narud. Det ser ut til at denne boken også dannet grunnlaget for definisjon av mulige hovedsaker. I tilbakemeldingene har mange påpekt at saksområdene var brede og lite spisset. I strategidokumentet ser ikke dette ut til å ha vært problematisert idet man holdt seg til inndelingen gjort i forskningsmaterialet. Valget var gjort på bakgrunn av analyser fra stortingsvalget 2009 om sakseierskap og aktualitet. I tillegg var det gjort to mindre analyser på sakseierskap og aktualitet for saksområdene skole og samferdsel i Disse viste at samferdsel hadde økende aktualitet for velgerne (fra 8 pst. til 14,1 pst.), mens sakseierskapet mellom de to målingene var redusert fra 17 pst. til 4,5 pst. Sammenlignet med de fleste andre politikkområder var dette relativt høyt. Miljø var ansett å være en potensiell vinnersak da man fra stortingsvalget 2009 så at 20 pst. av velgerne mente at det var en viktig sak for dem og sakseierskapet var 5 pst.. For eldre var sakseierskapet lavest. 2 pst. mente Sp hadde sakseierskap til eldreomsorg. Man valgte likevel dette fordi det hadde høy aktualitet 17 % i Mat hadde man ikke målinger som viste aktualitet og sakseierskap til. Dette i likhet med frivillighet, kultur og en serie andre saksområder. Distrikt hadde Sp høyest sakseierskap til (37,5 pst.), men aktualitet var lav (5 pst.). Lav aktualitet førte til at man ikke valgte denne saken som hovedsak. Valget av tre saker var tilsynelatende godt forankret i organisasjonen. Det synes ikke å herske noen uenighet om at valgene skjedde tidlig. Dette var i tråd med det evalueringsutvalget anbefalte etter forrige valgkamp. På overordnet nivå mente 42,6 pst. av respondentene på sentralt nivå at hovedsakene i stor grad samsvarte med det velgerne var opptatt av. 44,6 pst. av de kommunale respondentene var av samme oppfatning. Det var kun 6,3 pst. av respondentene som mente at hovedsakene dominerte i valgkampen. 61,9 pst. mente at noen hovedsaker ble godt profilert, mens 22,2 pst. mente at hovedsakene ble lite profilert. 27

30 Virkning/tilbakemelding fra organisasjonen Samferdsel Bakgrunnen for valg av denne saken var at mange velgere er engasjert i samferdselsspørsmål. Aktualiteten hadde økt fra 2009 til 2011 og vi hadde i 2009 høyt sakseierskap. Selv om sakseierskapet allerede i 2011 hadde sunket betydelig vurderte man i april 2012 det slik at det var mulig å bygge dette opp igjen innen valget i september Det er ingen tvil om at dette saksområdet er viktig for mange velgere. Etter åtte år med samferdselsministeren har partiet stor troverdighet, tillit og sakseierskap til samferdselsområdet på hele 17 prosent. Det høye sakseierskapet i 2009 kom blant annet av at samferdselsminister Liv Signe Navarsete også som partileder fremmet saken sterkt før stortingsvalget, og at man la fram og vedtok en NTP med så langt aldri sett tidligere stor øking på hele 50 prosent. Respondentene var godt fornøyd med valg av samferdsel som hovedsak. Sentralt svarte 40.3 pst.at de mener valget var svært bra pst. mener det var bra. Fra lokallagsnivå var det tilsvarende tallet henholdsvis 33,6 pst. og 50,3 pst. Valget av samferdsel som hovedsak synes å være noe organisasjonen er enig i var et godt valg. Det er utvilsomt en av sakene som ga grunnlag for mange medieoppslag. Hvorvidt det også trakk velgere til partiet er langt mer tvilsomt. Mange trekker i dybdeintervjuene frem at effekten på nye velgere var langt mindre enn det man hadde forventet. Flere av de sentrale tillitsvalgte mente at effekten av samferdsel var langt mindre for Senterpartiet ved valget i 2013 enn den var i Facebookplakat frå valkampen

31 Mange påpeker at dette er et område med «de økende forventningers forbannelse». Det er kun dersom vi leverer vesentlig mer enn forventet at partiet bygger tillit. I tillegg er det et saksområde hvor våre løsninger ikke skiller seg distinkt ut fra mange andre partiers løsninger. Det blir ofte et spørsmål hvor alle mener de «byr høyest». På den måten har det fellestrekk med både helse, kultur og eldre som saksområde. Det er en gjennomgående oppfatning at saken i liten grad bidro til å gi Sp større oppslutning. Dette understøttes også av meningsmålinger underveis. Saken ga betydelig oppmerksomhet spesielt i forbindelse med fremleggelse av Nasjonal Transportplan våren Det synes å være et enighet om at planen ga mange og gode oppslag over hele landet. Senterpartiet fikk til tross for oppmerksomheten ikke noe signifikant løft i oppslutningen i denne perioden. NTP førte også til at man «låste» posisjonene mens opposisjonen kunne fortsette å overby på konkrete prosjekter Mat og miljø Denne hovedsaken er to ulike saker. Den er lagt i en kategori trolig fordi organisasjonen bestemte at man skulle ha tre saker, men ikke klarte å velge bort en siste. I spørsmål til respondentene har utvalget forholdt seg til at dette var definert som ett saksområde. Det er derfor lite i mengde tilbakemeldinger som gir grunnlag for å vurdere saksområdene for seg. Facebookplakat frå valkampen I de verbale tilbakemeldingene har respondentene derimot hatt mulighet for å gi ulik tilbakemelding på de to områdene. Tilbakemeldingene er diametralt forskjellige for de to saksområdenes effekt på velgerne. 29

32 Etter mye diskusjon var man enige om å ta med mat og ikke satse utelukkende på miljø. I utgangspunktet var man innstilt på å kun ha miljø som hovedsak. Sentralt mente 58,7 pst. av respondentene at valget av sak var svært bra pst. mente saken var bra. I lokallagene var tilsvarende tall henholdsvis 37,6 pst. og 43,3 pst. I intervjuene er det en gjennomgående tilbakemelding at miljø ikke ble noen viktig sak for Senterpartiet i valgkampen. Tilbakemeldingene var at budskapet var for sprikende og uklart. Ulike representanter for partiet hadde ulike budskap når det gjelder miljø. Det var eksempler på at deler av organisasjonen delte ut løpesedler mot navngitte sentrale tillitsvalgte på dette området. Det skaper ikke en ensartet profil som det er lett for velgerne å ta stilling til. Det er til dels svært motstridende meninger om hva vårt engasjement i olje- og energidepartementet har bidratt til. Mens mange mener at dette har underminert vår miljøprofil mener andre at dette har fått frem et miljøengasjement som er annerledes, men fortsatt grønt. De siste mener at dette gir en god konfliktlinje som hadde større potensiale dersom den ble spilt med selvtillit. Felles for alle er at man mener det blir umulig å skaffe velgere på et saksfelt der man ikke fremfører samme budskap. Det synes å være enighet om at landbruk og mat var et viktig og effektivt saksområde. Ved bruddet i landbruksoppgjøret i 2012 ble det en tillitssvikt mellom landbruket og Sp. Mange gir uttrykk for at troverdighet rundt landbruk ble gjenvunnet i og med landbruksoppgjøret våren 2013 og at gruppen velgere som er opptatt av norsk landbruk ble tilnærmet fullmobilisert frem mot valget. Det er en utbredt oppfatning i organisasjonen at gjenopprettelsen av tillit på landbruksområdet var den viktigste enkeltstående saken som gjorde at oppslutningen økte fra rundt sperregrensen tidlig i 2013 til 5,5 pst. i valget. Det er også samsvar i tid mellom økt oppslutning og etterarbeidet etter at jordbruksoppgjøret kom i mål våren Det er et paradoks at det eneste saksområdet samtlige mener hadde betydelig effekt var det saksområdet som det var størst uenighet om skulle profileres i årets valgkamp Livskraftig alderdom Facebookplakat frå valkampen ,2 pst. av respondentene sentralt mente at valget av denne saken var bra eller svært bra, mens det lokalt var 59 pst. Her er imidlertid uenigheten stor. 44,4 pst. sentralt mener at valget var dårlig eller mindre bra, mens det tilsvarende tallet lokalt var 14,6 pst. Det er en gjennomgående tilbakemelding i intervjuene at denne saken fungerte dårligst av de valgte hovedsakene. Det hører også med til bildet at det var svært få utspill om temaet fra sentrale politikere eller lokale kandidater. 30

33 Facebookplakat frå valkampen De fleste delene av organisasjonen brukte denne saken minst aktivt. Det var også en gjennomgående tilbakemelding at denne saken var minst profilert av de sentrale politikerne. Få om noen forstod hva man skulle profilere og ingen velgere syntes å la seg overtale til å bruke Sp sin stemmeseddel på grunn av dette saksområdet Utvalgets vurdering Tidspunkt Tilbakemeldingen fra organisasjonen når det gjaldt tidspunktet for valg av hovedsaker er i det alt overveiende at dette skjedde på et riktig tidspunkt. Nesten ingen mener det var for sent. 20 pst. mener det var for tidlig. At Senterpartiet risikerte å bli litt uaktuelle ved valg av saker er det argumentet som gjentas hyppigst av de som mener at valget av saker skjedde for tidlig. Valg av hovedsaker bør skje tidlig fordi det tar tid å opparbeide sakseierskap og drive opinionsdannelse. Det krever imidlertid også fleksibilitet. Dersom man ser at andre viktige saker tar av i valgkampen, må partiet selvsagt også være forberedt på å ta tak i disse og bli en aktiv spiller på saksområder man ikke på forhånd har pekt ut som satsingsområder. Det synes også å være en endring fra tidligere valgkamper i den forstand at ikke én sak synes å være dominerende. Hva som er årsaken til dette, er uklart, men det synes som et utviklingstrekk at man ikke lenger får valg hvor ett saksfelt er dominerende. Særlig i saker hvor Senterpartiet ikke har troverdighet eller sakseierskap tar det tid å bygge opp tillit. Det er tvilsomt om man kan bygge troverdighet og sakseierskap gjennom å velge en «ny» sak som valgkampsak. Valg av valgkampsak må være et resultat av et langsiktig arbeid som skjer over mange år ikke bare i en valgkamp. 31

34 Svar på spørreundersøkelse til sentralt nivå. Dette er særlig klart i saksområdet eldre som Sp ikke hadde særlig tillit i eller sakseierskap til. Det kan være at dette over tid kan bli en god sak. Som hovedsak for å vinne velgere ved stortingsvalget 2013 var selv et tidlig valg av denne saken ikke tidlig nok til å vinne velgere. Det er viktig å ikke la seg fange av slike statiske analyser. I Sp sin historie har man vist med eksempelvis omsorgslønnsaken på 80-tallet og kravet om kvalifisert flertall for innmelding av Norge i EU at Sp har klart å drive opinionsdannelse og fått stemmer på et budskap som det i utgangspunktet ikke var mange som delte. Felles for de to eksemplene er at sakene var spisse, klare og ble sterkt drevet av et selvbevisst og samlet parti. Klarhet i budskap Definisjonen av hovedsakene var brede og i overskriftsform. Dette synes å springe ut av de definerte sakene i forskningsmaterialet som lå til grunn. Mange gir i dybdeintervjuer uttrykk for at det var manglende klarhet i budskapene. Manglende spissing av saker synes å gjøre det mer komplisert å skaffe velgere på områder hvor vi i utgangspunktet har lavt sakseierskap. Dette gjelder i særdeleshet eldresaken. Innholdet fremstod for de fleste tillitsvalgte som svært uklart. For velgerne syntes det å være enda mer uklart. Sammenligner man med fokuset på omsorgslønn på 80-tallet var dét budskapet mye mer spisset mot ett konkret tiltak. Ikke et bredt engasjement for å bedre eldre. På den tiden virket saken både mobiliserende og opinionsdannende. For å ha effekt av en valgkampsak er det viktig at innholdet i budskapet er krystallklart for organisasjonen. Bare slik vil velgerne kunne se at dette er en god nok grunn til å velge Senterpartiets stemmeseddel istedenfor noen andre, fordi det må målbæres av alle representanter for organisasjonen. Å generelt være opptatt av at eldre skal ha det godt, er ikke tilstrekkelig. Det skiller oss ikke nok ut til at noen vil bruke stemmeseddelen vår av den grunn. Budskapet må være langt spissere og egnet til å skape konflikter som setter fokus på oss og våre løsninger. Et fellestrekk ved alle saker, unntatt mat, var at dette ikke fungerte. 32

35 Effekt på velgere Alle tilbakemeldinger tyder på at fokus på mat og landbruk var vellykket og hadde effekt på velgere. Dette ser også ut til å samsvare i tid med når man fikk løftet fra ca. 4 pst. til 5,5 pst. Overraskende nok er tilbakemeldingene på samferdsel at denne saken ikke ser ut til å ha hatt særlig mobiliserende effekt nasjonalt i denne valgkampen. Vi fikk høy troverdighet, massivt med presseoppslag, men nesten ingen velgere. Eldresaken ser ikke ut til å ha hatt noen positiv effekt på Sps oppslutning. Miljøsaken synes heller ikke å ha hatt noen positiv effekt på oppslutningen. Mange mener at den også hadde negativ effekt fordi vi fremsto som splittet og med en til dels negativ miljøprofil. Det må være et mye klarere, omforent og enhetlig budskap for å få effekt på velgeroppslutningen av en slik sak. Det er grunn til å se nærmere på hypotesen fra forskerne om at dersom man treffer med hovedsaker som har høy aktualitet og høyt sakseierskap vil man få stemmer. Dette ser ikke ut til å stemme. Særlig samferdselssaken gir grunn til å betvile om dette er riktig. Det gjelder ikke bare Sp. Dersom man ser på sakseierskap (35 pst.*) og aktualitet (20 pst.*) (*= tall fra 2009) for SV og miljø og et valgresultat på 4,1 pst. er bildet ennå klarere. Det må noe mer til enn sakseierskap og aktualitet. Det er grunn til å betvile at valg av et saksområde med høy grad av aktualitet og med høyt sakseierskap er tilstrekkelig til å kapre stemmer for mindre partier. I landbruksspørsmålet er Senterpartiet å anse som et parti med troverdighet i den øverste enden av skalaen. Ingen støtter landbruket mer enn Sp. Ingen er mer for ostetoll enn Sp. Ingen er mer restriktive på jordvern enn Sp. I samferdsel, eldre og miljø er vi mindre klare i profilen. Vi har ikke et ytterstandpunkt. Vi har ikke løsninger som radikalt skiller oss fra alle andre. Det betyr selvsagt ikke at man bare skal innta «ytterstandpunkt». Man skal velge det som er riktig innholdsmessig sett. Men ved valg av valgkampsaker må det tilsynelatende være noe mer på plass for å kunne mobilisere velgere i denne typen saksområder. Det kan synes som om det er vanskelig for et parti av vår størrelse å få oppslutning om saker der det er mange om beinet. Dette i motsetning til store partier som Høyre og Arbeiderpartiet som kan få oppslutning fra velgere basert på saksområder hvor mange har lignende standpunkter. Det er derfor grunn til å anta at noe mer må til for å få stemmer enn aktualitet og sakseierskap. Det kan synes som om en av to tilleggsfaktorer må være på plass: - Et klart definert ytterstandpunkt for partiet de som er opptatt av dette området må stemme på partiet for å få frem standpunktet fordi det ikke er noen andre som er i nærheten av samme standpunkt. - Det foreligger en generell styringstillit i tillegg. 33

36 Hovedårsaken til at vi ikke fikk stemmer på samferdsel, miljø og eldre er at vi ikke har bygd en generell styringstillit. I denne valgkampen var det bare Høyre og Arbeiderpartiet som hadde generell styringstillit hos velgerne. Det var bare disse partene som velgere oppfattet hadde evne til overordnet å kunne styre landet trygt gjennom en ansvarlig økonomisk politikk. Man må ha slik generell styringstillit for å kunne få oppslutning basert på saksområder der man ikke er i enden av skalaen når det gjelder standpunkter. Vi ser dette i lokalvalg for Sp også. I kommuner hvor vi er «statsbærende» fokuserer Sp på saksområder hvor vi ikke har distinkt andre løsninger enn andre partier. Fordi vi har generell styringstillit (ordførerpartiet) i kommunene får vi imidlertid en stor andel av stemmene fra velgere som er opptatt av disse saksområdene. På nasjonalt plan hadde vi ved stortingsvalget 2013 ikke slik generell styringstillit. Symptomatisk er at Sp ikke ble invitert til partilederdebatt om økonomisk politikk og overordnet styring av landet. Selv om velgerne er opptatt av saksområdet betyr ikke det at de vil stemme på Sp selv om de måtte mene at vi har en god politikk på området. Vi må ha distinkt andre løsninger enn alle andre på saksområder eller ha generell styringstillit for at velgere skal stemme på oss. Derfor kan brede saker som eldre, helse og kultur fungere for Arbeiderpartiet og Høyre, men ikke for Senterpartiet i Dette til tross for at velgere som er opptatt av temaene mener at Sp har gode løsninger på disse saksområdene. Dersom dette er riktig er det viktig å få tillit på overordnet økonomisk politikk. Styringsevne, troverdig finanspolitikk og pengepolitiske standpunkter er nødvendig for å få slik generell styringstillit. Det er nødvendig for at vi skal tiltrekke oss velgere som er opptatt av saksområder som helse, eldre, kultur og samferdsel. Det er andre sentrumspartier i andre nordiske land som historisk har fått slik generell styringstillit og fått støtte fra en langt større andel av velgerne enn det det norske Senterpartiet har fått de siste 20 årene. Dersom man over lang tid klarer å opparbeide slik generell styringstillit, kan saker hvor man ikke har standpunkter i ytterkanten av det politiske landskapet også gi grunnlag for økt oppslutning. Til tross for at vi har vært med å styre landet i åtte år, er det kun Arbeiderpartiet av de rødgrønne regjeringspartiene som klarte å opparbeide slik generell styringstillit. SV hadde tendenser og løftet seg noe på meningsmålinger da Kristin Halvorsen i 2009 viste at hun hadde tatt oss gjennom de verste brottsjøene i finanskrisen som finansminister. Dersom man ikke har klart å opparbeide slik tillit må man søke å profilere saksområder hvor vi har et ytterstandpunkt. Det er kun da man beveger velgere til et mindre parti. Dette var utgangspunktet for årets valgkamp. Saksområder som EU/EØS, landbruk, tvangssammenslåing av kommuner og distriktspolitikk var mer velegnede valgkampsaker for Senterpartiet i 2013 enn samferdsel, miljø og eldre. Hovedkonklusjon: Valg av hovedsaker bidro ikke til å skaffe Senterpartiet velgere ved stortingsvalget 2013 med unntak av mat/landbruk. 34

37 5.3. Media og politiske utspill Media og produksjonsplattformer En hadde flere målsetninger i kommunikasjonsplanen når det gjaldt kommunikasjonsarbeidet. Den mest aktuelle når det gjelder kontakt med media er å aktivt arbeide opp mot lokale og regionale media i tillegg til riksmedia, og å øke bruken og opplæring av organisasjonen på nye plattformer. Det var òg en målsetting å utnytte sommerukene til en tidlig valgkampstart. Det som er utfordrende med all mediestatistikk vi har tilgjengelig er at det ikke skilles mellom små og store oppslag, eller oppslag i riks- og lokalmedia. Enkelt fortalt betyr det i ytterste konsekvens at en notis i en lokalavis kan få like stor verdi som en helside i en nasjonal avis. Vi har allikevel valgt å ta med noe statistikk for å illustrere partiets kontakt med media. Hvis en ser på oversikten under lå Senterpartiet på 5. og 6. plass gjennom valgkampen i antall oppslag, altså hadde partiet godt trykk til å være et lite parti. Men spesielt siste fase av valgkampen hadde potensial for å være mer synlig. I sommerukene før valgkampen satte inn for fullt, lå partiet på tredjeplass og en uke på fjerdeplass på de samme statistikkene. Det var bra for å oppnå synlighet, men samtidig fikk en i denne perioden drilla den sentrale redaksjonen og trent på kommunikasjonsarbeid. 35

38 Når det gjelder måloppnåelse på de ulike produksjonsplattformene, er det gjort følgende vurdering: Plattform Ambisjon Måloppnåelse Flere plattformer Helhetlig budskapstenkning på flere plattformer i tillegg til de tradisjonelle Media Nett Sosiale media Myke flater Gjennomføre egne og planlagte utspill Totalkilde for informasjon og partiet Sikre flest mulig stemmer 9. september, men samtidig å bygge profil, rekkevidde og engasjement også på mer varig basis og et bedre grunnfag for å bruke SoMe som kanal for dialog med velgerne også mellom valgkampene Opprinnelig ønsket vi å bidra til at våre fremste profiler skulle få en utvidet profil og ikke minst havne i en type segment som kan gi oss stemmer (mer enn politisk kvarter). Partiet har styrket sin kompetanse og tilstedeværelse på flere plattformer som en ikke har vært på tidligere. Gjennomført i hht utspillsplan og ikke brukt alle ressursene på å svare opp initiativer utenfra. Nett har et forbedringspotensial nyhetsstrøm og generell informasjon særlig på fylkesnivå. For ujevn til å være et konsernnett. Se kapittel Vi oppnådde begge deler, men kunne ha kommet i gang tidligere og fått enda større uttelling. Autofil, Se og Hør, Nitimen, Jeger og Hund, Ergoterapeuten, Samvirke, Bondebladet m.fl. Bare Samvirke har et opplag på og Bondebladet I sum møter man mange potensielle velgere i dette segmentet Utspelsplanar Å ha ein gjennomarbeidd utspelsplan, spesielt i valkamp, er naudsynt for å vita i god tid kva som skal ut i tide. Slike førebuingar er gjort tidsnok på bakgrunnsnotat, retorikk, vurderingar av kva ein vil ha ut av saka, kven som best målber saka og kva media som høver best for saka. Ved ein konsistent gjennomføring av ein utspelsplan vil veljarar kjenna igjen partiet og dei saker partiet profilerar. Eit tydeleg parti er naudsynt for å få veljarar. Det vart sentralt i samarbeid mellom Hovedorg., stortingssekretariatet og dei Sp-styrte departementa lagt ned mykje arbeid i å laga utspelsplanar, både gjennom vinteren , før landsmøtet og fram mot valkampstart. Det var svært ulikt kor mykje dei Sp-styrte departementa bidrog til dette. 36

39 Inn mot valkampen vart det gjort eit nytt forsøk på å etablera eit system med utspelsplanar. Dette vart gjort i juni/juli ved hjelp av traineeane og andre som arbeidde med informasjon, og med vaktsjef som ansvarleg. I sommarvekene var utspelsplanen i stor grad knyta opp til saker der det var ein politikar til tilstades til å ta dei ut på vakt. Frå slutten av juli vart arbeidet med utspelsplan lyfta opp til ein felles mediaplan som alle i Sp sentralt skulle arbeida etter, nedfelt i den vedtekne dreieboka for organisering av det sentrale apparatet hos Sp i valkampen. Arbeidet med utspelsplan i den korte valkampen frå starten av august til valet fungerte varierande, det var blant annet få saker på hovedsakene eldre og miljø. Nokre av dei viktige utspela som Sps statsrådar kom med i valkampen vart det ikkje meldt frå om i forkant til redaksjonen eller til andre i dei utvida AU-møta. Det var derfor vanskeleg å planleggja noko rundt ein del av utspela. Redaksjonen i Hovedorg. vart dermed noko arbeidande med sakstema som skulle ut ei bestemt veke, utan at ein del av sakene var planlagt gjennom ein utspelsplan eller forankra i leiinga av partiet. Resultatet vart at alle gjorde så godt dei kunne med mediautspel frå kvar sine ståstader; i regjeringa, frå 1. kandidatane og frå dei som arbeidde i redaksjonen. Det kom mykje bra ut av dette arbeidet, men det var i for liten koordinering og i for liten grad forankra i vedtekne planar. Konklusjon: Arbeidet med utspelsplanar for Sp sentralt fungerte for dårleg både før og under valkampen. Det er naudsynt med betre koordinering og levering av utspel frå alle delar av partiet, slik at den vedtekne og planlagde profilen vert gjenkjenneleg for veljarane Partiledelsen og politiske utspill Evalueringsutvalet har gjennomført ei spørjeundersøking om den sentrale partileiinga sin innsats under valkampen. Av lokallaga mente 38,4 prosent at profileringa var bra eller svært bra, mens det er 5 fylkeslag som seier det same. 25,9 prosent av lokallaga meiner profileringa var mindre bra eller dårleg, mens 11 fylkeslag mener det same. Dei andre meiner det er verken bra eller dårleg. Nokre av fylkeslaga har kryssa av i fleire kategoriar. Tabellen under viser at partileiar Liv Signe Navarsete hadde omtrent like mange oppslag gjennom valkampen (frå veke 31 og fram til valdagen) som Audun Lysbakken, Knut Arild Hareide og Trine Skei Grande. Som vi ser var Jens Stoltenberg og Erna Solberg i ei eiga klasse som dei to klare statsministerkandidatane. Siv Jensen låg òg cirka 50 prosent over mange av dei andre partia. LSN AL JS KAH TSG ES SJ RH Totalt Hvis vi ser på Senterpartiets statsråder, hadde partileder Liv Signe flest oppslag, etterfulgt av Ola Borten Moe, Marit Arnstad og Trygve Slagsvold Vedum. TSV OBM MA LSN Totalt

40 Evalueringsutvalet har sett nærare på aktivitet og oppslag med dei fire statsrådane. Liv Signe Navarsete hadde 29 innslag i riksmedia. Av desse var 8 partileiardebattar i NRK og TV2, og ein debatt på Vestlandsrevyen. Ho var i partileiarutspørjingar og duellar. Ho hadde viktige oppslag i Nationen, Dagbladet, Klassekampen, Dagsrevyen, NTB, VG, Sommeråpent, Aftenposten og NPK. Ho var også i Nitimen med Synnøve Svabøe som veskeberar, i tillegg til portrettsak i Samvirke, intervju i Bondebladet og diverse mjuke flater og fagmagasin. Liv Signe Navarsete på TV 2s partileiardebatt laurdag 7. september. Eksempel på innslag i riks-eteren var: Opning av Hardangerbrua, helsepolitikk, kommunesamanslåing, distrikts og landbrukspolitikk, kulturløftet, fornybar energi og differensiert arbeidsgjevaravgift. Eit kjerneteam jobba med partileiaren før debattane. Ulike deler av stortings- og regjeringsapparatet jobba med fakta, argumentasjon og angrepspunkt. Planen var å ha dagen før TV-debattane til førebuing, det varierte kor godt ein lukkast med dette. Det vart for lita tid til øving og partileiaren burde hatt betre tid til å finne roa før sendingane. Nokre viktige utspel: 3. august - innslag på NRK Dagsrevyen frå Natur og Ungdom sin partileiardebatt; overrekte angrepiller til KrF/V. 10. august NTB-utspel ROT-frådrag. 6. september Brüsselturen / kampen for differensiert arbeidsgjevaravgift dekt breit på papir. Ola Borten Moe var etterspurd som føredragshaldar, debattant eller intervjuobjekt. Planlegginga av valkampen tok utgangspunkt i etterspørselen av han som fagminister. Prioritering av hovudbodskapen var særleg retta mot verdiskaping i distrikta, stimulans av privat næringsverksemd, klimapolitikk og fornybar energi. Han hadde og kronikkar og debattinnlegg. Han heldt 8 gjesteførelesingar på ulike universitet og samla eit stort tal studentar. Han var i media med saker som til dømes formueskatt, husdyrhald og dyrevern, betre flaum- og ras-sikring og EU sin klimapolitikk. Fleire har òg gitt innspell på at dei er kritiske til hans «oljevennlege» utspel gjennom valkampen, og meiner det braut med Senterpartiets hovedsak miljø. 38

41 Nokre viktige utspel: 21. august Dagens Næringsliv om nordmenn som slapp formuesskatt om Sp får bestemme. 26. august diverse media om storsatsing på vindkraftverk på Fosen og i Snillfjord Trygve Slagsvold Vedum var i 2 TV-debattar, om landbruk og matpolitikk, og kommunesamanslåing. Han deltok i 12 radiodebattar. Tema var til dømes rovdyrpolitikk, kommunestruktur, dyrevelferd, mattoll, landbrukspolitikk. Nokre viktige utspel (alle i VG): 11. juli En stemme på KrF er en stemme på Frp 13. august kronikk ++: Matsikkerhet en del av den nasjonale beredskapen m/forsvarssjefen 20. august - Toll på frukt 31. august Bare kål med Erna! (ingen fårikål) Marit Arnstad var i 3 TV-debattar om samferdsle. Ho stilte i portrettintervju i Autofil, i tillegg til 10 intervju som handla om samferdslesaker, som til dømes bompengar, jernbane og reisetidsreduksjonar. Nokre viktige utspel: 12. august Nettavisen om Bompengeandelen vil gå ned 14. august i TV2 om Høgre har ei udekt vegrekning på 150 mrd 3. september i TV2 Hoksrud og Arnstad kritiserer Høgre for å auka bompengebelastninga Sentral medieprofil Hvis vi ser på lokallagas oppfatning av den sentrale medieprofilen i valgkampen ser vi at kun 27,5 prosent mener profilen var bra eller svært bra. Mange er nøytrale, men hele 37,7 prosent mener den var mindre bra eller dårlig. Som begrunnelse for denne vurderingen er det flere tilbakemeldinger som går igjen. De som er hyppigst nevnt er at Senterpartiet hadde et for lite samordnet og klart budskap, Senterpartiet var for lite synlige i nasjonale medier og mange mener partiets innsats i TVdebattene ikke var god nok. Når det gjelder synlighet er det mange som mener Senterpartiet ikke slapp til i media fordi det var et ensidig fokus på statsministerduell og regjeringsskifte. 39

42 Fylkeslaga følger på lang vei lokallagene når det gjelder oppfatning av den sentrale medieprofilen og gjennomslag i media, men er noe mer kritisk. De sentralt ansatte er noe mer positive enn lokallagene i sin tilbakemelding. Både lokallagene, og de sentralt ansatte er bedt om å vurdere hvilke kanaler som er viktigst for å synliggjøre partiet. De 5 som trekkes fram som viktigst er: - TV-debatter - Redaksjonelle medieoppslag lokalt og regionalt - Redaksjonelle medieoppslag sentralt - Sosiale medier - Stands De sentralt ansatte har blitt bedt om å vurdere Senterpartiets gjennomslag på ulike medieflater. I grafen under har vi tatt med noen av de viktigste områdene. Som vi ser er en generelt mer fornøyd med gjennomslaget i regionalmedia enn i sentrale medier. Når det gjelder de sentrale mediene er en mest fornøyd med gjennomslag i radio, deretter riksavisene og til slutt TV-nyhetene. Dersom en ser på flere bakgrunnstall, ser vi at en er enda mindre fornøyd med TV-debatten, mens en er enda mer fornøyd med lokalavisene enn regionavisene. Når det gjelder myke flater mener 30 prosent at det er svært bra eller bra, mens 8 prosent sier mindre bra. 40

43 5.3.5 Fylkes- og lokallag Et generelt bilde er at både lokallagene, og fylkeslagene er mer fornøyd med fylkeslagets medieprofil i valgkampen enn sentralleddets. Av lokallaga mener 66,2 prosent at den er svært bra eller bra, mens bare 10,6 prosent mener den er dårlig eller svært dårlig. Fylkeslaga fordeler seg på følgende måte: Svært bra Bra Verken bra eller dårlig Mindre bra Dårlig Vet ikke Under ser vi en tabell som viser antall oppslag i riks, regional og lokal media for førstekandidatene til de ulike partiene i hvert fylke. Tre av Senterpartiets statsråder stilte til valg, og i disse fylkene har de flest oppslag av alle førstekandidatene. Dette er også tre fylker hvor Senterpartiet tradisjonelt står sterkt. Av andre fylker som kan trekkes fram er Buskerud, Troms og Nordland, hvor Senterpartiets førstekandidat kommer på andreplass med oppslag. I Møre og Romsdal har Senterpartiet flest oppslag. Denne statistikken må nok tas med en «klype» salt, men gir en form for bilde på mediesituasjonen ute i fylkene. 1. kand. Uke Sp Ap H V KrF Frp SV De Gr Akershus Østfold Vestfold Buskerud Hedmark Oppland Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Møre og Roms Sogn & Fj Hordaland Rogaland Aust Agder Vest Agder Telemark Oslo Evalueringsutvalgets vurdering Partiet hadde som strategi å være synlig i lokale og regionale medier, i tillegg til nasjonale medier. Det ser ut til at partiet har lykkes med dette. Alle ledd i organisasjonen gir gode tilbakemeldinger på tilstedeværelsen i lokale og regionale medier. Mange fylkeslag er fornøyd med egen innsats, og statsrådene har hatt en utstrakt reisevirksomhet som har bidratt til gode oppslag. 41

44 Vi ser og på oversikten over antall oppslag i fylkene at Senterpartiets førstekandidater ligger i toppen når det gjelder antall oppslag sammenlignet med andre partier i mange fylker. Samtidig er aktiviteten varierende fra fylke til fylke. Når det gjelder tilstedeværelse og gjennomslag i sentrale medier er organisasjonen gjennomgående ikke fornøyd med dette. Hvis en ser på antall oppslag gjør partiet det bra i statistikken, men denne skiller ikke på oppslag i nasjonale og lokale/regionale media. Ser en på innhente informasjon om de fire statsrådene har de til sammen ikke spesielt mange nasjonale oppslag. Det kan være flere grunner til at det gjøres en slik vurdering av den nasjonale valgkampen. Det ble gjort et kontinuerlig arbeid med å selge inn nyhetssaker og debatter til redaksjoner, men Senterpartiet kommer ikke nok på. Det kan henge sammen med konklusjoner i andre kapitler i denne evalueringen, som at vi ikke hadde et tydelig nok politisk prosjekt, det var kun mat av hovedsakene som ga partiet noe drahjelp og selv om vi valgte hovedsakene tidlig var ikke innholdet i sakene godt nok utarbeidet. Det er og flere som peker på at statsrådene var for lite tilstede i Oslo slik at en kunne jobbe med saker rundt dem. Samtidig ser det ikke ut til at Senterpartiet måtte si nei til noen debatter partiet ble invitert til. En skal heller ikke undervurdere at det var en blå vind over landet, og et ønske om regjeringsskifte fra mange velgere og media. En la og opp til mer amerikansk valgkamp med «statsministerduell» som gjør at det blir mindre plass til partier som Senterpartiet. Senterpartiet kommer og seint på i TVdebattene, og er ofte den siste som får ordet når et tema nesten er utdebattert. Når det gjelder den tilstedeværelsen Senterpartiet faktisk har i nasjonale media, er det ulike tilbakemeldinger på dette. En er fornøyd med utspill som «en stemme til KrF er en stemme til Frp»og «Bare kål med Erna!» fra Trygve Slagsvold Vedum. Liv Signe Navarsete har gode oppslag rundt turen til Brüssel for og «redde» den differensierte arbeidsgiveravgifta i slutten av valgkampen. Portrettintervjuet med Marit Arnstad i Autofil trekkes fram av mange, og flere nevner at vindkraftoppslaget med Ola Borten Moe på Fosen og i Snillfjord er bra. Et paradoks er at flere av disse utspillene ikke er forankra i noen felles utspillsplan. Flere gir negative tilbakemeldinger på oppslag som «Borten Moe jubler over nytt oljefunn» som omhandlet et nytt oljefunn nordøst i Barentshavet. Dette var tre dager før valget, og flere peker på at det går i mot partiets hovedsak miljø. Flere er og negative til oppslaget om «sverdslag» om arbeidsinnvandring mellom stortingskandidat i Buskerud Per Olaf Lundteigen og ordfører i Stjørdal Ivar Vigdenes som en mener bygger opp under unødvendig splid i partiet i valgkampen om en sak som er avgjort på landsmøte. Når det gjelder innsatsen i TV-debattene er det varierende tilbakemeldinger på dette. Partilederens debatt i Dagsrevyen med Erna Solberg om kommunestruktur, samferdselsdebattene med Marit Arnstad og Trygve Slagsvold Vedums debatt om matpolitikk får gode tilbakemeldinger. Når det gjelder partilederdebattene er tilbakemeldingene varierende. Flere trekker fram at sluttappellene er gode, men at partilederen underveis i debatten fremstår som for dårlig forberedt og med høye skuldre. Evalueringsutvalgets undersøkelser viser at det ble satt av for lite tid til forberedelse av partilederen før de store debattene. Et bilde på dette er at lørdagen før valget (mellom de to siste partilederen) ble satt av tid til et stopp på Fagernes for partilederen istedenfor å prioritere tid til forberedelser til debatt. 42

45 5.4. Valkampmateriell, effekter og reklame Etter innføring av ny logo og ny profilplattform måtte alt av trykt materiell som plakatar og brosjyrar og dessutan alle effektar lagast på nytt. Dette høvde godt inn mot eit stortingsval, då det uansett er trong for fornying av slikt. Effektar Hausten 2012 starta Hovedorg. saman med Norgesprofil arbeidet med å lage eit utval av effektar for at ein kunne presentera dette for lokallaga og fylkeslaga. 17. desmber 2012 vart det sendt ut tilbod til lokallaga og fylkeslaga for tinging av standspakkar, klede og andre effektar. Via Senterpartiets nettbutikk kunne dei så sjølve tinga dei effektar dei meinte dei trong til valkampen. Desse bestillingane danna så grunnlaget for arbeidet som Hovedorg. og Norgesprofil gjorde for å endeleg å fastsetja opplaget på det som skulle produserast. Tingingsfristen var 18. januar. For dei som tinga innan fristen, var stor og liten standspakke noko subsidiert. Lokal- og fylkeslaga fekk så rundt St.Hans tilsendt standspakkar, klede og andre effektar, etter sine tingingar. Utvalet av effektar får stort sett gode svar av kommunenivået i Sp, nesten 70 prosent meiner det var godt utval eller noko godt utval. Om lag 20 prosent svarar at det verken var godt eller dårleg. Samme prosentar går igjen i svar på spørsmål om tingingsfristar og sendinga. Kommunenivået har og svara på kva av utstyret dei brukte på stands dei synest mest om, og her kjem standstelt, T- skjorter, flagg og fleece-jakker best ut. På spørsmål om kva effektar til utdeling dei vil framheva som særleg gode svarar flest ballongar, kulepenn og sukkertøy Kokebok, kornbånd og gulerøter Oppland laga kokeboka Ditt daglige brød med kortreiste oppskrifter frå ulike delar av fylket og med bilder av de tre øvste kandidatene. Trøgstad delte ut miniatyrkornbånd, som eit alternativ til Aps roser. Bl. a. Oslo og Østfold delte ut gulerøter. Alt fungerte svært bra for å bryta isen på stands og ved dørbanking. Fylkeslaga er òg godt nøgde med utvalet av effektar: Ni fylke meiner at det var godt utval, sju at det var noko godt utval, tre at det verken var godt eller dårleg og eit fylke svarte ikkje. Fylkeslaga er litt meir atterhaldne når det gjeld vurderingar av eige materiell, her meiner 4 fylke at det var godt utval, heile 13 fylke at det var noko godt og to at det verken var godt eller dårleg. Når det gjeld fristar og sending av effektane svarar 7 fylke at det fungerte svært bra, 10 fylke at det fungerte OK. Eit fylke svarar at fristar og sending av effektar fungerte dårleg, og Oslo som henta i Hovedorg. svarar veit ikkje. Fylkeslaga svarar svært delt når det gjeld kva effektar som fungerte best. Dette kan illusterast av at nokre fylke likte godt dei kvite T-skjortene, mens eit fylke skriv at dei ikkje var nokon stor slager. Det er òg varierande svar frå fylka om kva effektar som vart mykje brukt. 43

46 Trykt materiell Under landsmøtet vart det tatt bilder av innleigd fotograf av m. a. 1. kandidatane, til bruk på det trykte valmateriellet. Frå landsmøtet i april til juni var det dialog med fylka om trykking av plakatar og anna valkampmateriell. Det som vart bestemt å laga var stortingsvalprogram (nynorsk og bokmål), 100 punktsbrosjyren (nynorsk og bokmål), plakat med fyrstekandidat og tre typar av postkort. Fylkeslaga fekk så 16. mai ut ei liste over kva dei kunne tinga, og resten av layout og trykkingsprosessen vart ordna av Hovedorg., med tingingsfrist 24. mai. Det tinga materiellet vart sendt fylkeslaga i slutten av juni direkte frå trykkeri. Fylka distrubuerte så sjølv ut til sine lokallag av det trykte materiellet. Alle fylkeslaga fekk i år eit tilbod om hjelp til layout for produksjon av trykt materiell. Dei fleste fylka nytta seg av dette tilbodet. Fire fylke valde å ikkje nytta dette tilbudet, men valde å bruka eigne byrå for utforminga. Hovedorg. laga og layout til fleire trykte materiellprodukt (løpesedlar, plakatar, annonsar etc.) for fylka undervegs i valkampen. Kommunenivået er godt nøgd med det sentralt produserte og trykte materiellet dei fekk, over 75 prosent svarar i spørjeunderøkinga at dei er det, var godt eller noko godt utval. Like mange svarar og at tingingsfristar og sending av materiell fungerte godt eller at det fungerte. Fylkeslaga er meir delt, men her og svarar dei fleste (11 fylke) at det var noko godt utval av trykt materiell. På sentralt nivå svarar og nesten 70 prosent at det var godt eller noko godt utval av trykt materiell. Kommunenivået er òg godt nøgd med det trykte materiellet som var produsert av eige fylkeslag; over 70 prosent meiner det var godt eller noko godt utval av slikt materiell. Reklame Senterpartietas Hoveorg. brukte ikkje pengar på betalt reklame i denne stortingsvalkampen, bortsett frå eit lite beløp, cirka kr, på Facebook. Fleire fylkeslag brukte noke pengar på kjøp av reklame i aviser og anna i valkampen, men også her var det snakk om små summar. Konklusjonar Det som går igjen i dei skriftelege kommentarane om trykt materiell er ein sterk kritikk av postkorta på hovedsakene med personar i bar overkropp. Svært mange seier at postkorta ikkje fungerte godt eller at dei rett og slett ikkje kunne brukast, og same karakteristikkar får òg dei medfølgjande valkampfilmane. Av materiell som er sakna, svarar svært mange 10-puntksløpeseddelen i kredittkortformat. 100-punktsprogrammet får godt skussmål, og var bra å dela ut saman med løpeseddel om den lokale 1.kandidaten. Senterungdommens brosjyrar får og god omtale av mange. Mange fylke er og godt nøgd med eigen brosjyre, og hjelpa dei fekk frå produksjonsleiar i Hovedorg. til å laga den. Det er og kome inn ein del skrifteleg om effektar og materiell som fungerte svært bra i lokal- og fylkeslaga. 44

47 5.5 Organisasjonen i valgkamp Økonomiske begrensninger Senterpartiet har et lavt budsjett for valgkamp, bare KrF av de sju gamle stortingspartiene hadde mindre enn Sp. I 2013 ble størstedelen brukt i forbindelse med kandidatsamlingen januar Av frie midler til kommersielle tiltak (filmer m/ postkort, fotografering av kandidater, sosiale media etc.) var det om lag kroner ,-. Det samlede valgkampbudsjettet var på 2 mill. Økt budsjett ville gitt økte muligheter og trykk, som for eksempel ved å betale for annonser på sosiale medier. Partiet må jobbe for å skaffe økt valgkampstøtte Organisering sentralt Valgkampen ble organisert ved å bruke egne personellressurser fra Hovedorg. og stortingsgruppesekretariatet organisert gjennom en redaksjon. Redaksjonen var plassert på store møterom i Akersgata 35. De ansatte hadde tydelige ansvarsområder for ulike publiseringsplattformer, som var forankret i en egen dreiebok for valgkampen. Det har vært mål i kommunikasjonsstrategien om økt bruk og opplæring av organisasjonen på nye plattformer. Dreiebok I slutten av juni ble det sendt ut en detaljert dreiebok med medieplan, produksjonsplattformer, instrukser, tidsplaner mm. Dreieboken "Vi tar hele Norge i bruk" startet med mål for etterlatt inntrykk: 1. «Sp er partiet som tar hele Norge i bruk» 2. «Mye står på spill for landet» (ikke bare for Sp) 3. «Sp har de bærekraftige løsningene for framtidas utfordringer» 4. «Et samlet, offensivt parti» klar for regjeringsmakt Ukene hadde egne temaer som Lokalsamfunnenes betydning, Samferdsel eller Verdipartiet. Dreieboken forklarer detaljert hvordan de ulike produksjonsplattformene var tenkt benyttet, hvor man hentet informasjon, bilder mm. Dreieboken orienterer om at radio ble prioritert høyt i denne valgkampen, deretter lokalaviser og mykere flater. Dreieboken hadde infosider om talspersoner i partiapparatet, bruk av Mosaic for husbesøk, instruks for vaktsjef og redaksjon mm. En vaktliste med fordeling av ansvarsområder og vaktsjefer, kontaktpersoner i fylkene + informasjon om beredskapsgruppe var også med i dreieboken. Redaksjonen Redaksjonen ledet av vaktsjef, var lokalisert i hovedrommet, rigget med TV og nødvendig utstyr for å være operative der. Redaksjonen jobbet med undergruppene media, sosiale media, myke flater og drill. Ordningen med redaksjon fungerte bra. Flertallet, nesten 40 prosent svarte Svært bra. Nesten 70 prosent svarte Svært bra eller Bra i spørreundersøkelsen, se figur. Kommentarer til redaksjonen er at den var tett på, fulgte opp direkte, ga god hjelp og gode innspill! Enkelte mente redaksjonen burde startet tidligere. Det ble også påpekt at redaksjonen kunne jobbet mer målrettet. 45

48 Det ble også stilt spørsmål om redaksjonens prioritering i arbeidet med synliggjøring sentralt i forhold til å hjelpe til regionalt. Stort flertall av førstekandidatene er fornøyd med redaksjonen. Fylkene er også svært fornøyde, over halvparten svarer Svært bra eller Bra. Det blir i undersøkelsen påpekt at de fylkene uten stortingskandidat fikk mer hjelp enn de med. Svar fra dybdeintervjuene kommenterer at statsrådene og stortingsrepresentantene burde hatt vakter, for eksempel tredagers vakter i Oslo i juli, for å være tilgjengelig for utspill, og for å bygge opp gode utspill. Redaksjonen kunne gjort mer, hvis de hadde hatt mer tid med statsrådene. Redaksjonen opplevde seg selv som litt som en satellitt, da svært få fra regjeringsapparatet hadde tid til å delta på møtene i redaksjonen. Partiledelsen deltok ikke i møter med redaksjonen i valgkampen. 30 prosent fra regjeringsapparatet svarer at de er fornøyd med redaksjonen, men det kommenteres også: - For regjeringsapparatet ble redaksjonen en ekstra arbeidsbelastning på grunn av alle bestillingene og rapporteringene som ble pålagt regjeringsapparatet i tillegg til alt det andre som skulle gjøres. - Redaksjonen slet mest med dialogen overfor regjeringsapparatet. Linjer, tydelighet og forankring av ansvar var en forutsetning. Kontakten med partiledelsen ble ivaretatt av generalsekretær, assisterende generalsekretær og kommunikasjonssjef som deltok på de utvidede AU-møtene i valgkampen. Tilbakemeldinger tyder på at redaksjonen samlet sett var en klar suksess. Mange melder tilbake om at de aldri har opplevd så god samkjøring mellom storting, Hovedorg. og valgkamporganiseringen ute i fylkene. 46

49 Vaktsjef Redaksjonen ble ledet av vaktsjef. Døgnet ble delt i to og vaktsjef var dermed tilgjengelig store deler av døgnet. Flere fungerte som vaktsjef i løpet av valgkampen. Enkelte kommenterte at "vanlig ansatte" fikk oppgaven som vaktsjef. Vaktsjef var organisert med eget telefonnummer og e-postadresse og hadde fullmakt til å kommandere "alle" for rask respons. Dette var positivt og førte til at organisasjonen fra topp til tå fikk raskt svar. Nesten 80 prosent svarer at vaktsjefordningen fungerte Svært bra eller Bra, se figur. Evaluering av kommmunikasjonsarbeidet Kommunikasjonssjefen har skrevet en egen evaluering av kommunikasjonsarbeidet og oppsummerer organiseringen med at ambisjonen var å "Sikre nok ressurser og kompetanse til å dekke opp partiets utspill og tilstedeværelse på ulike plattformer. Samlokalisering og felles virkelighetsforståelse var også en klar målsetting for å jobbe effektivt og ha korte veier til beslutning." Hun oppsummerer måloppnåelsen med: Ut ifra deltakere og resultat har vi ikke hatt mer effektive organiseringer tidligere. Denne måten å jobbe på må videreføres, og gjelder ikke bare antall personer men også i sammensetning ut fra kompetanse- og ansvarsområder. Kommunikasjonssjefen konkluderer med at kompetanse som nå er bygget opp i partiet må videreføres og utvides til hele partiorganisasjonen, særlig med tanke på at det er et kommunestyrevalg i Da vil partiets evne lokalt til å kjøre valgkamp være enda viktigere, også innenfor den samme miksen av plattformer som kommunikasjon sentralt har handlet om i dette valget. Hun etterlyser også mer tid til kommunikasjonsarbeid, at partiet prioriterer å finne de sakene som ifølge ny strategi skal profilere partiet, og at man skaper en arena og prosess hvor det skapes ny retorikk som folk føler eierskap og forankring nok til at det er den som blir brukt. 47

50 Kontakt med ledelsen Arbeidsutvalget Det kommer tydelig fram i dybdeintervjua at AU brukte lite tid sammen, både før og under den korte valgkampen. De burde bygget mer lag, og jobbet bedre sammen, noe som dessverre visste seg vanskelig i denne valgkampen. I selve valgkampen fra august var ikke hele AU sammen på fysiske møter, men hadde møter der minst en var med på telefon. Det var jevnlig utvidede AU-møter om valgkampen på telefon, der også samferdselsminister Marit Arnstad, parlamentarisk leder Lars Peder Brekk og fungerende vaktsjef møtte. Sentralstyre Sentralstyrets hovedoppgave var å vedta den endelige strategien og de overordnede planene for valgkampen. I den praktiske gjennomføringen av den korte valgkampen fra august var sentralstyret lite involvert. Kontakten med 1. kandidatene Det ble satset mer på 1. kandidatene i denne valgkampen. Samlingen i Asker i januar var godt gjennomført, med presentasjon av alle hovedsaker, medietrening mm. Nytt var også fadderordningen der erfarne folk fra partiapparatet fulgte førstekandidatene ekstra opp med for eksempel daglige telefonsamtaler, talepunkthjelp mm. Det gis svært gode tilbakemeldinger fra mange 1. kandidater på rask respons og god hjelp fra deres fadder i redaksjonen. Fra svarene ble det kommentert at "Fadder var ok, men fadder må inn mye tidligere slik at denne personen også er med på planlegginga av valgkampen i fylket han/hun skal følge." Dette er enkelt å ta med videre for å forbedre en god ordning Valgkampåpning Senterpartiet tok aktivt del i planlegginga av Arendalsuka og var tilstede med et omfattende program. Mange fra Senterpartiet deltok i de mange debatter som foregikk denne uken fra onsdag 7. august til tirsdag 13. august. Senterungdommen hadde lagt sin debattskolering og sommerleir til Arendalsuka, og Senterpartiets sentralstyre hadde lagt sitt augustmøte dit. Partiets nasjonale valgkampåpning var under Arendalsuka lørdag 10. august. På selve valgkampåpningen holdt Liv Signe Navarsete hovedtalen etterfulgt av tale av nestleder Trygve Slagsvold Vedum og kulturinnslag av Senterungdommen. På ettermiddagen etter valgkampåpninga var det partisamling på båten MS Sandnes; med mat, innlegg og samtaler. Her holdt Trygve Slagsvold Vedum, Anne Enger, Sandra Borch innlegg, i tillegg til Agders førstekandidater Kåre Gunnar Fløystad og Thor Jørgen Tjørhom. På denne partisamlinga deltok de som var med på Senterungdommens debattskolering og sommerleir, kandidater, tillitsvalgte, menige medlemmer i Agder-fylkene og Spfolk som ellers la turen til Arendal disse dagene. Den første TV-sendte partilederdebatten i valgkampen var også lagt til Arendalsuka, mandag 12. august. 48

51 Flere fylkeslag arrangerte valgkampåpning, og halvparten av fylkene rapporterer at deres valgkampåpning fungerte godt, fire at den fungerte. I de tilfellene det fungerte dårlig var det fordi det var få påmeldte og arrangementet måtte avlyses/endres. Der en var mest fornøyd med åpninga var der en klarte å mobilisere medlemmer fra lokallaga, hadde en tydelig sak og fikk god mediedekning. Fire fylker hadde ikke egen valgkampåpning Fylkenes organisering Valgkampen avslører det vi vet: Fylkene er svært ulike både når det gjelder måte de er organisert på og organisasjonsmessig styrke. Det er selvsagt lettere i Nord-Trøndelag der våre kjernesaker står sterkere og vi har fler medlemmer. Da blir det også enklere å komme på i media, enn for eksempel i Oslo, der fylkeslaget var kreative og brukte andre metoder som husbesøk og utdeling av knaskerøtter i stor stil! Valgkamputvalgene i fylkene er svært ulikt satt sammen og har arbeidet svært ulikt. Flere fylker har valgkamputvalg knyttet til fylkesstyre/au, andre fylker har helt selvstendige utvalg. I Sør-Trøndelag var valgkamputvalget sammensatt av stortingskandidater, medlemmer i fylkesstyre, ungdommen og kvinnene samt gruppeleder i Trondheim. De hadde ukentlige møter fra 1. juli. I Aust-Agder møttes valgkamputvalget jevnlig, og hadde telefonmøter 1-2 ganger pr. uke. Telemark, Aust-Agder og Vestfold var i samme situasjon uten stortingsrepresentant, og jobbet endel sammen i valgkampen, bl.a. med ukentlige telefonsamtaler fra desember, felles bedriftsbesøk og felles debattinnlegg. Rogalandsmetoden Fylkesleder Bjarne Undheim mener lokallag som vet hva som er forventa av dem, og er trygge på det politiske budskapet, gjør den beste innsatsen i valgkampen. Derfor hadde fylkeslaget i Rogaland jevnlige telefonmøter med alle lokallaga gjennom valgkampen både for å skape trygghet og for å stille krav! Valgkampplaner og konkrete mål De fleste fylker har valgkampplaner. Fylkene svarer at de i stor grad har fulgt opp sine planer, men at lokallagene i enkelte tilfeller ikke fulgte opp. Fylkessekretærens rolle ser ut til å være en nøkkel i forhold til lokallagenes aktivitet. Flere fylker hadde satt seg konkrete mål. Disse målene ble i noe ulik grad oppnådd, og fylkene har ulike forklaringer som regjeringsslitasje, manglet konkrete hovedsaker, fikk ikke godt nok fram at vi også er for folk i sentrale strøk mm. I enkelte fylker har fylkessekretæren mye praktisk ansvar, men i andre fylker har valgkamputvalget hatt praktisk ansvar for organisering og gjennomføring. 49

52 Valgkampaktiviteter Alle fylker brukte stands. Sogn og Fjordane kjøpte inn telt til alle lokallag - lurt. Ellers er regionale utspill som jordvern i Sør-Trøndelag med aksjonen "Du vet hva du har, men ikke hva du får", Troms som slukket Oslos OL-ild mm synlige, og matpakkeaksjon på Fløyen i Hordaland synlige gode aktiviteter. Oppland hadde husbesøk og egen kokebok. Buskerud kjørte "Velg klart språk - stem Per Olaf Lundteigen". Akershus og Oslo delte ut knaskerøtter og gikk på husbesøk. Vestfold og Telemark kjørte henholdsvis 14 kommuner på 14 timer i Vestfold og ditto med 18 i Telemark. Dette ble gode dager med kontakt og aktiviteter og gode medieoppslag. Viktigste kanal for fylkesaktivitet Lokalmedia og stands fremheves. Distriktsradio og brosjyrer kommer så. Sosiale media og rundturer i fylker. Lokallag sett med fylkesøyne Fylkene evaluerer lokallagenes aktivitet som variabel. Bare ett fylke sier det er svært høy aktivitet, 5 fylker sier det er jevnt over god aktivitet, men i 7 fylker oppleves det som variabel aktivitet, mange brukbart aktive. De 6 siste fylkene svarer variabel aktivitet, mange nokså passive. Svært høy aktivitet Jevnt over god aktivitet Variabel aktivitet, mange brukbart aktive Variabel aktivitet, mange nokså passive lokallag 1 fylke 5 fylke 7 fylke 6 fylke Jevnt over laber aktivitet Vet ikke Fylkessekretærens rolle ser ut til en nøkkel i forhold til lokallagenes aktivitet. Lokallagene må være stolte over å drive valgkamp. Det er stort forbedringspotensial i økt lokallagsaktivitet. Finnmark påpeker Sp må skaffe flere medlemmer, styrke lokallagene og sikre større aktivitet der Mosaic og utadretta veljarkontakt Ved stortingsvalet 2013 brukte Senterpartiet for første gong det såkalte Mosaic-systemet frå firmaet InsightOne. Dette systemet har vore brukt av Arbeidarpartiet i ti år, og også Høgre brukte i år eit tilsvarande system. Bruken av Mosaic kan delast i to: Lokallaga fekk kart som dei kunne bruke til hjelp ved husbesøk og/eller materiellutdeling. På karta var husstandane delte inn i tre fargegrupper ut frå veljarpotensial (kjerneveljarar grøn, vurderer-veljarar gul, og andre veljarar raud). Det vart oppmoda til meir husbesøk enn Senterpartiet har hatt tradisjon for. Fylka fekk tilsendt oversiktskart over sitt fylke, og i tillegg meir informasjon om (inntil 13) undergrupper av veljarar: kva saker dei var mest opptekne av, konkurrerande parti, korleis veljarane best kunne nåast (mediebruk), generelle karakteristika og talet i kvar gruppe. Tilsvarande informasjon vart også brukt av sentralleddet. 50

53 Framdrift start sentralt i mai I løpet av mai vart det endeleg avklart at dette skulle gjennomførast og løysing og kontrakt vart framforhandla, og prosjektet vart forankra i sentralstyret. Fylkeskontora vart informerte i dei vekentlege måndagsmøta (telefon) i slutten av mai, med oppfølging i fleire påfølgjande måndagsmøte i juni for å gi status og nærare skildring av kva ein kunne vente å få tilsendt. Det var nødvendig frå Hovudorg. si side å utdjupe undervegs, ettersom dette også var eit nytt system for Hovudorg. og ein måtte trekkje erfaringar etter kvart som prosjektet skreid framover. Fylka informert tidleg i juni I juni fekk fylkeskontora tilsendt eit kort informasjonsskriv som kunne brukast direkte som informasjon til lokallaga og dessutan all informasjon om veljarundergruppene i sitt fylke til bruk i planlegginga. Opprinneleg var det også meininga å sende ut lokallagskarta innan 1. juli. Hovudorg var imidlertid ikkje nøgd med den første leveringa av kart, i hovudsak fordi husstandane vart for grovt inndelte geografisk i mange viktige Sp-område til at ein meinte karta ville treffe tilstrekkeleg. Ein vart samt med InsightOne om at dei skulle ta ein ny runde på dette, og levere så snart som mogleg. Fylkeskontora vart informerte om dette same dag som det var avklart og vart lova endeleg levering innan 1. august. Ny levering i juli var vesentleg betra. Fylka fekk karta for vidaresending til lokallaga i starten av august. Av budsjettomsyn vart karta leverte frå InsightOne som ei nettløysing, der Senterpartiet betalte for lisens på éin PC. To personar i Hovudorg. delte arbeidet med å få klipt ut enkeltkart for kvar kommune til biletfiler. Til kvar kommune vart det laga eitt oversiktskart og typisk rundt 20 detaljkart (men med store variasjonar ut frå geografi og folkesetnad) til kvart lokallag. Alle fylka fekk tilsendt kart for alle sine lokallag om kvelden 1. august eller natt til fredag 2. august etter ein særleg intensiv periode for å klare fristen den siste veka. Fylkeskontora fekk også ein oppdatert versjon av lokallagsinformasjonen (der det var teke inn eit faktisk eksempel på kart) og oppskrift/tips for husbesøk, utvikla av Oppland Sp i samband med husbesøk på miljødagen. Fylka fekk ansvar for å sende dette vidare til sine lokallag. Lokallagas bruk av Mosaic-systemet (frå høyring på kommunenivå): 51

54 Oppsummert kan ein seie at det var nesten ingen lokallag som brukte Mosaicsystemet til husbesøk, mens noko fleire brukte det i samband med materiellutdeling. Det er òg usikkert om dei lokallaga som oppgjev at dei brukte Mosaic-systemet brukte det i heile sin kommune. Stemte kartet med terrenget? På spørsmål om korleis Mosaic-systemet stemte med eigne erfaringar av velgjarpotensialet svarte nesten 6 av 10 lokallag som fekk karta meinte at dei stemte bra eller svært bra, mens 4 av 10 lokallag svara at det stemte dårleg eller svært dårleg. Kvifor ikkje brukt På spørsmål om kvifor Mosaic-systemet ikkje vart brukt svarar tre av ti lokallag at dei ikkje fekk informasjon om Mosaicsystemet, truleg fordi dei ikkje fekk det frå sitt fylkeslag. Nokre oppgjev at dei fekk informasjonen for seint, to av ti at dei ikkje hadde nok folk til gjennomføring, og eitt av seks at kartet stemte for dårleg med terrenget. Under eitt av ti lokallag er i mot å bruka eit slikt system i valkampen. Fylkeslagas bruk av Mosaic-systemet: Berre 6 fylkeslag svarar eit klart ja på at dei brukte Mosaic-systemet med kart i valkampen, 4 seier at dei brukte det litt, mens nesten halvparten seier at dei ikkje brukte det. Av dei fylka som ikkje brukte systemet svarar om lag halvparten at manglande bruk skuldast at dei ikkje hadde nok folk til gjennomføring, og resten at kartet stemte for dårleg med deira oppfatning av terrenget, altså veljarane i området. Oppsummering: Når så få lokallag ikkje brukte Mosaic-systemet burde det ikkje blitt brukt i denne valkampen. Det vart brukt store ressursar både sentralt, i fylka og i lokallaga på utarbeiding og vurderingar om korleis og om dei skulle bruka systemet. Når det likevel ikkje vart brukt i særleg grad er det truleg fordi Mosaic vart lansert så seint at lokallaga og fylka ikkje hadde tid til å bearbeida det og gjera det til sitt eige, slik at det vart ein integrert del av valkampen lokalt. For å målretta bruken av begrensa lokale krefter i organisasjonen i ein travel valkamp er det truleg rett å nytta eit system som Mosaic i komande valkampar. Dei få lokallag som brukte Mosaic-systemet til å dørbanking viser til gode røynsler. Men arbeidet med å presentera det for fylkes- og lokallag må i så tilfelle starta langt tidlegare enn i den korte valkampen, helst hausten før eit val. Facebookplakat frå valkampen

55 5.7. Informasjon og nett Intern informasjon Morgonrapportar Frå slutten av juni og til over valdagen vart det ca. klokka sendt ut morgonrapportar med ein oversikt over viktige politiske nyhende frå morgonens aviser og øvrige media. Rapportane vart sendt til fyrste og ungdomskandidater, sentralstyra i Sp, SUL og Senterkvinnene, stortingsgruppa, 1. og 2. vara til Stortinget, stortingssekretariatet, Sp-folk i regjering dessutan til fylkeskontora, -leiarar, - ordførarar, -råd og gruppeleiarar. Laurdagar og søndagar vart desse nyhenderapportane sendt ut ca. klokka Kveldsmediavaktene rapporterte om viktige politiske nyhendesaker som skjedde om ettermiddag og kveld til den som hadde morgonmediavakt, slik at desse nyhenda òg var med i morgonrapportane. Desse nyhenderapportane får særs gode skussmål frå organisasjonen. Nesten alle fylke svarar at dette var bra og nyttig informasjon. Det same går igjen på spørjeskjema til sentralt nivå over 75 prosent svarar at desse rapportane var bra og nyttig. Dagens mail Dagens mail vart sendt frå redaksjonen i Akersgata 35, og innheldt som regel eit eller to tips til gode saker som ein kunne bruka i eige fylke og lokallag. Tipsa innheldt ofte fakta, talepunkt, utkast til PM og anna til hjelp for å kunna bruka sakene ute i Sps organisasjon. Ofte var det òg lagt ved eksempel på gode mediaoppslag basert på tidlegare tips i dagens mail. Det vart sendt ut kvardagar ca. klokka 14.00, slik at organisasjonen kunne nytta seg av den samme dag. Dagens mail får og gode skussmål frå organisasjonen. 11 fylke svarar at det var bra og nyttig informasjon og 6 fylke at det var noko bra informasjon. Liknande svar kjem frå sentralleddet i partiet, over 55 prosent svarar at det var bra og nyttig, og 25 prosent at det var noko bra i dagens mail. Mange fylke rapporterar at tipsa ofte vart lagt i ein utspelsbank, og brukt når det passa i høve eigne planar for saker som skulle ut i fylket, og når mediabildet i fylket gjorde det naturleg. Informasjon til kommuneleddet. I denne valkampen sendte partiet sentralt det aller meste av informasjonen til fylkesleddet, og lite direkte til kommunenivået; lokallagsleiarar, gruppeleiarar i kommunestyre, ordførarar og varaordførarar. Fylkeskontora, i samspel med valkamputval og fyrstekandidat, vurderte så kva lokallaga i eige fylke hadde mest bruk for og sendte informasjonen vidare når det passa eigen valkamp. I saka om kommunesamanslåing og kommuneøkonomi hadde redaksjonen ein ringerunde der ein ringte til ein person i kvar kommune. I spørjeundersøkinga på kommunenivået rapporterer over 40 prosent at informasjonen som kom frå sentralt nivå var bra og nyttig, og litt færre at det var noke bra informasjon. Under éin prosent seier at det var dårleg og ikkje nyttig. 53

56 Informasjon til fylka og sentralt. Fylka rapporterar at dei er godt nøgd med informasjonen frå sentralt nivå, men ein del skriv at på slutten av valkampen kom det meir enn dei fekk brukt i eigen valkamp, og at det då er ein fare for at det vert oppfatta som mas i staden for hjelp. Sentralt nivå rapporterer tilbake at dei er godt nøgd: Over 60 prosent svarar at det var bra og nyttig informasjon som dei mottok, og nesten 30 prosent at det var noko bra i infomasjonen. Ingen svarar at det var mindre bra Sp størst blant kvinner i eller dårlig. Informasjon til lokallaga viser dei sentrale svara omfattende valgomattest som ei tredelingpå; mellom bra og nyttig, noko bra og veit ikkje. I skriftelege svar seier mange at det vart i overkant Resultatene av valgomattesten til mykje informasjon.ein del seier at det kanskje bør vera slik, då ikkje alle kan absorbera alt fordi ikkje alle treng det same. Kunnskapsbanken Kunnskapsbanken ble etablert i slutten av juni 2013, og det ble 1. juli sendt ut invitasjon til Sps organisasjon om å logge seg inn. Kunnskapsbanken ble presentert som et viktig verktøy for alle som skulle drive aktiv valgkamp for partiet. Kunnskapsbanken skulle erstatte tidligere trykte pocketutgaver av Senterpartiets handbok og annet materiell som i tidligere valgkamper ble spredt på papir, på mail eller via Sps intranett SPRINT. Aftenposten og fire store regionavisene Adresseavisen, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen er særdeles hyggelig lesning for Senterpartiet. Etter at hele personer hadde tatt testen (pr. 5/9-13), var Sp nest størst av partiene med 16,8 prosent og størst blant kvinner i Norge med 20,1 prosent. Bl.a. dette ble sagt om innholdet: Her vil man kunne finne informasjon som utdyper og supplerer det som legges ut åpent på blant annet om partiets hovedsaker i valget, samt hva vi har sagt og gjort i forhold til en rekke store og små saker i regjering og storting. Det vil også ligge informasjon om hva opposisjonen har sagt og gjort i forhold til en del viktige saker. Blant de som svarte at de bodde i storby med over innbyggere fikk 13,4 prosent melding om at de var mest enig med Sp. Innloggingen til kunnskapsbanken skulle skje via en Microsoft-mailkonto, og innholdet er søkbart. Det var stort sett rådgiverene i gruppesekretariatet som la ut innhold i kunnskapsbanken, men også en del andre fra redaksjonen i Akersgata 35 fylte på med innhold etter hvert gjennom valgkampen. Ved starten av den korte valgkampen i starten av august rapporterte mange at det var vanskelig å logge seg inn i konnskapsbanken, og det ble klarlagt at svært få hadde tilgang til den. Pr. 7/8 hadde 28 personer lesetilgang, i tillegg til ansatte i Hovedorg. og stortingsgruppa med fulle rettigheter. Av dette kan leses at det ved inngangen til hovedvalgkampen var det nesten ingen som brukte kunnskapsbanken, rett og slett fordi de aldri fikk logget seg inn. Senterpartiets studieforbund satte derfor i gang en ringerunde for å hjelpe bl. a. førstekandidater og fylkessekretærer med innloggingen. Det ble også sendt ut informasjon pr. mail til hele Sps organisasjon flere ganger med informasjon om hvordan man logger seg inn. 54

57 I løpet av valgkampen bedret antall som kunne logge seg inn noe. En gjennomgang etter valget (27/9) av viser at totalt 121 personer da hadde lesetilgang, fordelt på 81 personer med kun lesetilgang og 40 personer med både lese- og innleggingstilgang. Blant viktige målgrupper hadde følgende tilgang til kunnskapsbanken: - Ca. halvparten av 1. kandidatene (8) og fylkessekretærene (10) - Ingen av fylkeslederne, svært få av valgkamplederne i fylka - Svært få av medlemmer sentralstyra i Sp, SK, SpU og SpS - Nesten ingen fra Senterungdommen, nesten ingen ordførere og nesten ingen av lokallagsledere - Mesteparten av de tilsatte i Hovedorg., stortingssekretariatet, statssekretærer og politiske rådgivere i regjeringa Det er ingen mulighet til å registrere selve bruken av kunnskapsbanken, altså hvor mange som er inne i den og leser, hva de leser og hvor lenge de er der. Svarene i spørreundersøkelsene i organisasjonene etter valget viser også at få brukte kunnskapsbanken både på kommunenivå og i fylka. Ett av fylkene sier de brukte kunnskapsbanken mye, 11 sier de brukte den litt og seks fylker sier at de ikke brukte den. På sentralt nivå svarer 10 prosent at de brukte kunnskapsbanken mye, 47 prosent at de brukte den litt og nesten 40 prosent at de ikke fikk logget seg inn eller hadde bruk for det. Av de som hadde kommet inn i kunnskapsbanken viser spørreundersøkelsene at knapt halvparten synes de fant nyttig informasjon, og resten svarer at de fant noe bra informasjon. De skriftlige svarene som er gitt i spørreundersøkelsen viser at det var mange som fant det svært vanskelig å logge seg inn og derfor gav opp å bruke den. Senterungdommen utarbeidet i midten av august et argumentasjonshefte til bruk i debatter og et forum for skoledebattanter på Facebook. Mange sier at det var det de hadde størst nytte av i valgkampen. Konklusjon: Kunnskapsbanken fungerte ikke som en kunnskapsbase for organisasjonen i valgkampen. Å ha en trygg og sikker samlet informasjon om partiets hovedsaker i valget, samt hva Sp har sagt og gjort om en rekke store og små saker i regjering og storting er nødvendig for å føre en god valgkamp. I denne stortingsvalgkampen valgte man å ikke distribuere en type valghandbok eller utspillsflak på de mest sentrale politikkområdene på papir. Når kunnskapsbanken ble lansert så sent før valget og ikke fungerte etter hensikten, var dette feil. Det meste skyldes problem med innlogging, at folk rett og slett ikke kom seg inn og fikk sett på det som var lagt inn i kunnskapsbanken. Men det er også alvorlig at bare halvparten synes de fant nyttig informasjon når de først kom inn. I framtidige valgkamper er det nødvendig å ha en godt fungerende digital kunnskapsbank. For at en slik digital kunnskapsbase skal bli brukt må den lanseres langt tidligere. Da kan alle ha tid til å gjøre seg kjent med innlogging og hvordan man kan bruke den i en travel valgkamp Senterpartiets internettsider i valgkampen 2013 Senterpartiets internettsider ble lagt om en del først høsten 2012 i forbindelse med lansering av ny senterpartilogo med påfølgende profilplattform. Det ble arbeidet gjennom vinteren med videre oppgradering og endring av internettsidene på den samme plattformen som tidligere, 55

58 med CoreTrek som leverandør. I sluttfasen av dette arbeidet ble DesignContainer, som bisto partiet med ny profilplattform, trukket inn i arbeidet. Frå Helt nye internettsider for Senterpartiet, både for sentraltleddet, fylkeslaga og lokallaga, ble så presentert og åpnet 19. mars. Det nye nettstedet er strippet og bygget opp omkring en målgruppe: De eksterne; velgere, potensielle velgere, journalister, studenter og andre interessenter. Det betyr at sammenblandingen mellom internt relevant og eksternt stoff er opphevet. Nettstedet fokuserer nå mer på visjon, partiledelsen og hovedsaker. Verdier er fremtredende, tilsvarende er sosiale medier gjort mer synlige. Designet som er brukt bidrar til å gjøre våre sider langt mer tidsriktig. Designet understøtter også kategoriseringen av informasjon som gjør det lettere for nye besøkende å få et umiddelbart inntrykk av senterpartiet, våre verdier, hovedsaker og våre fremste poltikere. I forbindelse med omlegginga ble internettsidene mindre fleksible og mindre nyhetsrettet. Dette var en planlagt omlegging, men dette fikk en del kritikk internt i Sps organisasjon. I ettertid er det spørsmål om ikke omleggingen gikk for langt. En fremtidig endring av partiets internettsider bør tillate større muligheter til tilpasninger til eget innhold for det enkelte fylke og lokallag. Det var planlagt å lansere egne mobilsider for partiet i mai, men av kostnadsgrunner ble dette ikke gjennomført. I valgkampen ble det laget en egen skoleweb, som i stor grad gjorde det enklere å finne svar for elever både i ungdomsskolen og på videregående skole, både på enkeltspørsmål, større oppgaver og for presentasjon av Senterpartiet i egen klasse. Trafikktall for i denne valgkampen viser en klar nedgang i forhold til stortingsvalgkampen i Dette går også igjen for trafikktall for fylkeslagas internettsider. Dette har nok sammenheng med at mye av spørsmål til partiet og debatt nå går på sosiale media, og at Sp-veven i forbindelse med omlegginga ble mindre nyhetsrettet. Men veksten fra en heller stille juli helt fram til valgdagen 11. september viste samme tendens som for fire år siden, med klart flest besøkende siste uken og siste dagene før valget. 56

59 5.7.3 Sosiale medier (SoMe) Frå passiv til offensiv aktør Vi har i løpet av det siste året gått frå stort sett å vere ein passiv og defensiv aktør på Facebook og Twitter, til å vere ein offensiv aktør som med jamne mellomrom får positiv omtale for humor, kjappe svar og ærlege svar frå andre aktørar (men framleis i liten grad av ekspertar som uttaler seg i tradisjonelle medium). Vi var aktive dagleg frå før landsmøtet og inn, med aukande intensitet fram mot 9. september. SoMe-redaksjonsmedlemane la ned eit stort arbeid med høg innsats uavhengig av vekedag og tid på døgnet. Frå Senterpartiets Facebookside. Antal følgjarar og rekkevidde på Facebook Status på Facebook pr. valdagen er godt over ambisjonen, nær dobla frå under ved landsmøteslutt, til på valdagen. I slutten av november 2012 hadde vi ca 2,2 prosent av den totale mengda parti-likes på Facebook. I dag har vi ca 3,1 prosent. Veksten er relativt kraftig, likevel nådde vi ein førebels topp før den korte valkampen. Det er no eit lengre steg opp til SV og Venstre, som begge har over følgjarar. Dette har truleg mest samanheng med at annonsane var meir effektive i valkampen enn elles, og at dei andre partia har brukt langt meir på Facebook-annonsering i den korte valkampen, med eit muleg unntak for KrF. I den korte valkampen i august nådde vi stort sett mellom og dagleg via Facebook, men med ein topp på ca den 26. august. Frå og med 2. september nådde vi dagleg mellom og unike Facebook-brukarar, med ein topp søndag 8. september. Siste veka nådde vi i sum over unike brukarar. 57

60 Følgjarar på Twitter På Twitter har vi langt fleire følgjarar og ein større del av kaka enn for eit år sidan. Det har vore jobba målretta med å følgje opinionsdannarar og folk som kan generere spinn på våre saker. Vi er framleis eit større Twitter-parti enn Frp og KrF, men dei andre partia har vakse meir i den korte valkampen. Twitteratet er sett saman på ein slik måte at parti som Venstre, SV og MDG har ein langt større del av sine lokale/regionale tillitsvalde og mest ihuga tilhengarar på Twitter. Vi har færre ressursar enn dei store partia til aktivt å oppsøkje debattar og skape støy over tid. Vår partileiar er mindre synleg og aktiv i debattar på Twitter enn dei andre partias leiarar. Sjølv om vi er kjappe og morosame på Twitter, lanserer vi få eller ingen nyheiter som skapar spinn hos mediefolk med mange følgjarar. Dei planlagde tiltaka vart i stor grad gjennomført, men mykje kan bli betre: Lokallaga på Facebook Det gjekk ikkje ut forslag eller retningslinjer direkte frå HO til lokallaga. Likevel oppgjev 55 prosent av dei som svarte på evalueringsundersøkinga at lokallaget brukte Facebook som reiskap i valkampen. Om lag 80 pst. registrerte at fylkeslaget og/eller førstekandidaten brukte Facebook. I underkant av 70 pst. meinte Facebook var svært viktig eller noe viktig i valkampen, ca. 40 prosent meinte at andre sosiale medium hadde hatt tilsvarande vekt. Fylkeslaga på Facebook Fylkeslaga meldte stort sett inn ein ansvarsperson for SoMe før sommaren, i tillegg til at sosiale medium var tema på fylkessekretærsamlinga på landsmøtet og på fleire telefonmøte. Alle fylkeslaga og 16 av førstekandidatane har (offisiell og/eller privat) Facebook-side som vart brukt i valkampen. Den faktiske innsatsen på fylkes- og kandidatsidene var svært varierande. Fem av fylkeslaga nemnde i sine tekstsvar sosiale medium som ein av fleire sentrale kanalar. 18 av 19 fylkeslag meinte Facebook var svært eller noe viktig i valkampen. Ein del kandidatar brukar Twitter aktivt, og nokre av fylkeslaga omtaler dette som viktig. Det sentrale arbeidet Senterpartiet var aktiv på Facebook og Twitter dagleg fram til valet, og responderte raskt på spørsmål, kritikk og andre ytringar. Mykje av trykket som før kom på telefon og e-post, kjem no her. Alle som stilte spørsmål fekk svar på Facebook, og praktisk talt alle kommentarar og tweets vart følgde opp. I mengd er det ingen tvil om at vi nådde ambisjonane. Tilbakemeldingane frå lokal- og fylkeslag er svært gode. Kontinuerleg annonsering på Facebook ser likevel ut til å vere nødvendig for å sikre vidare vekst og stabilisere og helst auke vår del av partias samla følgjarflokk. - Arbeid med hovedsakene Vi var synlege på hovudsakene våre i SoMe. Då det vart fastlagd tema for utspelsarbeidet i dei ulike vekene, forsøkte ein å følgje dette også i sosiale medium, gjennom å produsere grafikk med dei mest sentrale bodskapa og prioritere desse. Siste veka vart det lagt vekt på tradisjonelle Sp-saker for å demje opp mot taktisk røysting på KrF og sikre oppslutning frå kjerneveljarane. 58

61 - Kvaliteten heva Kvaliteten på stoffet som vart produseret i SoMe har blitt kraftig heva det siste året, men denne utviklinga må halde fram om vi skal nå breiare ut og nyrekruttere i tillegg til å mobilisere kjernetroppane. Vi må få endå spissare vinklingar både på Facebook og Twitter, enklare grafikk og betre bilete. Vi har bra plakatar på Facebook, men mange av dei har for mykje tekst og for lite bodskap som uttrykkjer seg sjølv dvs at vi har for lite god infografikk. - Film og eksterne partnera Det er utan tvil potensiale i å produsere filmar for SoMe, men produkta kom for seint, hadde for utydelege bodskap og var rett og slett ikkje gode nok i høve til den nokså omfattande ressursbruken. Ein del av det øvrige materiellet frå ekstern partnar fungerte bra, men for mykje vart levert for seint og uten å treffe heilt på bestillinga. Dei eksterne konsulentane fungerte likevel positivt som sparringpartnarar. - Intern Facebookgruppe Den interne Senterparti-gruppa på Facebook hadde ved utgangen av valkampen framleis berre litt over 700 medlemar, og kom noko seint inn i det medvitne arbeidet til SoMe-redaksjonen. I ettertid er det lett å sjå at ein før/i løpet av sommaren burde prioritert rekruttering av eksisterande Spmedlemar til dette forumet. Sida blei i den korte valkampen brukt til å leggje ut marsjordrer, små videohelsingar eller oppmuntringar til å stå på lokalt. Alle fylkeslaga kjenner gruppa, og mange oppgjev at dei brukte gruppa aktivt i valkampen, men at potensialet som verktøy er langt større. Enkelte medlemmar brukar sida til persondebatt, og ikkje alle følgjer godt nettvett, eller ser til kva som er god organisasjonsskikk. Dette gjeld også tillitsvalde. Tapt forsterkingspotensiale Både Facebook og Twitter har stort potensiale for å forsterke presseoppslag og TV-debatt-deltaking, men det er illustrerande at dette ikkje var eit dagleg fenomen. Det er tre viktige årsaker til dette: 1) Sp var ikkje synlege nok nasjonalt: Med færre større oppslag i nasjonal presse er det også færre høve til forsterking i SoMe. Regionale oppslag og småsaker får ikkje same effekt, heller ikkje i SoMe. Når vi først var til stades, som i dei store partileiardebattane, fungerte forsterkinga bra. 2) SoMe var ikkje integrert i utspelsplanen frå starten av: SoMe var i liten grad var planlagt inn i nasjonale utspel frå starten av, delvis fordi satsinga først kom på plass etter LM. Fleire gonger kunne SoMe-redaksjonen sjå oppslag i nasjonale media ein ikkje vart gjort kjende med i forkant. Dette saboterte sjansen til forsterking gjennom SoMe-omtale/-drypp i forkant av eit utspel. Talepunkt for oppfølging av spørsmål etc. vart også ofte formidla seint. Det var tydeleg skilnad mellom ulik departement og ulike stortingsrepresentantar. 3) Ikkje tydeleg nok koordinering SoMe/øvrig redaksjon: Naturleg nok var SoMe i større grad integrert i dei utspela som var planlagde i redaksjonen, men også dette varierte sterkt, for så å bli betra mot slutten av den korte valkampen. Siste veka, då romet i tradisjonelle medium vart lite, vart SoMe definert som hovudkanal, og redaksjonssjef gjekk i større grad inn i diskusjonane. Det bidrog til å gjere det noko uklårt kvar ansvaret for innhald og prioriteringar låg. 59

62 I kor stor grad medverka aktiviteten i SoMe til å sikre Senterpartiet fleire røyster? Det er ikkje mogleg å fastslå med dei verktøya Senterpartiet har pr. i dag. Det er likevel ingen tvil om at partiet (med eige stoff og vinklingar) nådde fleire hundre tusen veljarar og hundrevis av journalistar og opinionsdannarar som ein ikkje ville nådd dersom ein ikkje var på desse plattformene, eller dersom produksjonen hadde vore lågare eller kvalitativt dårlegare. Ein har bygd ein større base for å rekruttere fleire veljarar, og medlemmar over tid. Likevel er det mange forbetringspunkt. Konklusjon: Ut frå utgangspunkt, økonomiske ressursar, personellressursar, organiseringsformer og tidsaspekt nådde vi i stor grad ambisjonane vi sette før valkampen. Men arbeidet har også avdekka eit endå større forbetringspotensiale og behov for kontinuerleg ressursbruk, for meir kompetanse i større delar av organiasjonen, og ikkje minst for betre koordinering og tydelegare ansvarsplassering på alle nivå Reising av statsrådar og 1. kandidatar Samla plan for reising 11. april vart det sendt ut mail frå sekretariatet til fylkeslaga med svarfrist 30. april, der fylka vart bedt om å senda inn ynskje om besøk frå Sps statsrådar frå 1. juli og ut valkampen. Fylka vart bedt om å ta med arrangement i både eigen regi og andres regi. Dei vart bedne om å beskriva rammene for arrangementet dei ynskte besøk til, med utgangspunkt i hovedbodskap, vinklingar, virkemiddel, stad og tid. Sekretariatet samla og sorterte deretter ynskja. Så vart det i samarbeid med kvar statsråd og departement lagt eit samla reiseopplegg som fylka fekk melding om i juni, med klare forbehald om moglege endringar. Sekretariatet laga frå starten av juli eit samla reiseopplegg, inkludert fylkesbesøka og andre reiser og oppdrag statsråden hadde. Dette opplegget vart så fortløpande oppdatert veke for veke gjennom heile valkampen. Reising av resten av 1. kandidatane vart stort sett organisert av det enkelte fylkeslag, noko som var naturleg, i og med at det er der vedkomande reiste mest. Landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum på landbruksutstillingen Horva 2013 i Sandnessjøen, 30. august

63 Svar frå kommunenivå Spørjeundersøkinga på kommunenivå viser at 45 prosent meiner at reising og besøk frå statsrådar og andre sentrale Sp-politikarar fungerte godt eller fungerte. 20 prosent meinte at det fungerte dårleg eller verken godt eller dårleg. Over 33 prosent svara at dei ikkje hadde slikt besøk eller veit ikkje. Dei er meir nøgd med reising frå 1. kandidaten og andre av Sps fylkespolitikarar, her svarar over 76 prosent at det fungerte eller fungerte godt. Dei er òg godt nøgd med kommunikasjonen ved fylkesog sentrale besøk, med over 77 prosent som svarar at den var svært bra eller bra. Litt mindre nøgd er dei med medieutteljinga der 56 svarar at den var svært bra eller bra, mens 13 prosent svarar mindre bra eller dårleg. I skriftelege tilbakemeldingar svarar mange at det må brukast meir tid til planlegging av besøka i kommunane, og at lokallaga må få vita meir om program og ynskje tidlegare. Då kan lokallaga tilretteleggja betre, både for mobilisering av eigne folk og for lokalmedia. Som éin svarar på kva som er viktigst ved slike besøk: Mobilisering, mobilisering og atter mobilsering! Svar frå fylkeslaga Dei fleste fylkeslaga (13) meiner at reising og besøk frå statsrådar og andre sentrale Sp-politikarar fungerte godt eller fungerte. Tre fylke meiner at besøka fungerte dårleg og tre fylke meiner at det verken fungerte godt eller dårleg. Dei fleste fylka svarar skrifteleg at det fungerte godt når dei fyrst fekk besøk, og at det vart gode mediaoppslag lokalt. Fleire av personane som er djupintervjua seier i tillegg at det må stillast klarare krav til at besøka er planlagt betre for å gje enda meir utteljing, fremst i media. Fleire fylkeslag svarar i spørjeundersøkinga at planlegginga var krevjande, då det ofte kom endringar på opplegget kort opp mot besøket. Men fylka ser samla sett ut til å vera godt nøgd med både besøka og utteljinga av dei. Fylkeslaga er enda betre nøgd med reising frå eigen 1. kandidat og dei andre av listekandidatane sine rundt om i fylket. Her svarar 14 at det fungerte godt og 5 at det fungerte ingen meinte at dette ikkje fungerte. Ein del fylke melder og om gode røynsler frå nye reiseopplegg av 1.-kandidaten sin. Dette gjeld m. a. i Rogaland, Telemark og Vestfold der 1.-kandidaten besøkte alle kommunane i fylket i løpet av ein svært lang dag. Svar frå sentralt nivå Spørjeundersøkinga på sentralt nivå viser at nesten 70 prosent meiner at reising av statsrådar og andre sentrale Sp-politikar fungerte godt eller at det fungerte. Berre to personar meiner at det fungerte dårleg. Like nøgd er ein ikkje med kommunikasjonen mellom sentraltnivå og fylkeslaga. Her meiner 55 prosent at det fungerte godt eller at det fungerte, mens nesten 30 prosent meiner at det fungerte dårleg eller verken godt eller dårleg. I dei skriftelege svara går det igjen ynskje om betre samarbeid med fylka og lokallaga som skal besøkjast på innhald og saker, og dessutan mindre endringar kort før reisa. Dei aller fleste sentralt meiner at det vart god utteljing i media ved dei sentrale reisene, nær 70 prosent meiner at dette fungerte godt eller at det fungerte, og ingen meiner at det fungerte dårleg. Nå det gjeld spørsmål om det vart ein god balanse mellom reising og tilgjenge for riksmedia til Sps sentrale politikarar, svarar berre 28 prosent ja, 17 prosent svarar nei og 55 prosent svarar veit ikkje. Fleire svarar skrfteleg at det ikkje var reisinga som var problemet, men at Sp ikkje var aktuelle nok til å få oppslag i riksmedia. 61

64 Konklusjonar: Reising av statsrådar og 1.-kandidatar fungerte i all hovedsak godt i valkampen. Koordineringa starta tidleg mellom fylka, Hovedorg. og den enkelte statsråd, og dette vart følgt opp gjennom heile valkampen. Det vart lagt ned eit stort arbeid, både frå dei som reiste og dei som tok imot i lokallaga og fylka. Dette resulterte nesten utan unntak i gode arrangement og gode mediaoppslag, spesielt i lokal- og regionalmedia. Dersom besøksopplegga ikkje er gode nok lokalt, må dei heller ikkje gjennomførast. Både lokal- og fylkeslaga og den Sp-politikaren som skal reisa, må vera endå meir bevisst på å kvalitetssikra reisa og det politiske innhaldet i god tid før reisa skjer. Til seinare valkampar bør det lagast eit reiseopplegg som gjer at sentrale Sp-personar kan koma med rikspolitiske utspel i viktige saker når ein er på reise rundt i landet. Tilbakemeldingar til evalueringsutvalet tyder på at det vart brukt for mykje tid på reiser og for lite tid til førebuingar til dei viktigaste TV-debattar og til riksmedia for dei mest sentrale Sp-politikarar i denne valkampen. Det var planlagt eit omfattande reiseprogram for statsrådane og andre sentrale Sp-politikarar i valkampen. Fylkene meiner i stor grad at dette fungerte, men det er nokre dårlige røynsler. Generelt inntrykk er at besøk som var godt planlagt og der ein hadde drøftaog avstemt bodskap på forehand var mest vellykka. Fleire fylkeslag gir inntrykk av at dei gjerne skulle hatt fleire besøk. Fylkeslagas tilbakemelding på reiseprogram for statsrådane: Fungerte godt Fungerte Verken godt eller dårlig Fungerte dårlig Hadde ikke slikt besøk Vet ikke 62

65 5.7.5 Aktiviteten i lokallaga i valgkampen Lokallag er svært viktig i valgkamp, både når det er lokalvalg og ved stortingsvalg. Det er blant annet medlemmene i lokallagene som daglig møter velgerne, som arrangerer valgkamparrangement og distribuerer materiell. I tillegg har lokallagene en viktig rolle spesielt i lokalmedia for å gjøre Senterpartiet synlig. Ja til vindkraft i Aremark! Omtrent 45 prosent av lokallaga satte seg eget mål for oppslutning for Senterpartiet i kommunene, mens halvparten ikke hadde et slikt mål. På spørsmål om lokallaga nådde målsetningen svarer neste 70 prosent at de omtrent nådde målsettingen, eller fikk høyere oppslutning. Omtrent 30 prosent fikk lavere oppslutning enn målsettingen. Det er verdt å merke seg at kun 65 prosent av respondentene svarte på dette spørsmålet, det henger nok sammen med at mange lokallag ikke hadde noen egen målsetting. På vurdering av hvorfor en ikke nådde målsettingen er det noen lokallag som peker på indre faktorer som for liten innsats i lokallaget og lokale saker som er krevende for Senterpartiet. Veldig mange peker på ytre faktorer som at det var en høyrevind over landet, vanskelig for Senterpartiet å få oppmerksomhet på grunn av fokuset på statsministerduell og utfordringer med saker der en føler Senterpartiet ikke har fått nok gjennomslag i regjering. Andre årsaker som går igjen er for snever kommunikasjon fra Senterpartiet sentralt og for lite drahjelp fra partiledelsen. Geir Aarbu, ordfører i Aremark (Sp) Tydelige budskap og klare meninger gir resultater. I Aremark har det vært en lokal debatt om vindkraft over lengre tid. Senterpartiet har vært tydelige som ja-parti. Det har kostet mye for våre lokalpolitikere underveis, og mange er uenig med oss. Resultatet: + 3 prosent for Senterpartiet. Når vi ser på aktiviteter som lokallaga gjennomførte sto nesten alle på stand, og over 80 prosent delte ut materiell i husstandene. Ellers ser vi av figuren under at flere lokallag skrev leserinnlegg, deltok i skoledebatter/på valgtorg og hadde intervju med media. Det er verdt å merke seg at under 10 prosent av de spurte svarte at de gjennomførte husbesøk. 63

66 Noen av aktivitetene som kan trekkes fram er at en i Vestfold og Telemark arrangerte henholdsvis 14 kommuner på 14 timer og 18 kommuner på 18 timer, hvor alle lokallaga var involvert. I Rogaland og Aust-Agder gjennomførte òg førstekandidatene kommuneturne. Kokeboka i Oppland trekkes fram som et godt tiltak, og mange lokallag serverte mat på stand. I storbyene delte en ut mat til folk, eksempelvis matpakker til turglade bergensere på Fløyen og morgenaksjoner på kollektivknutepunktene i Oslo. I Sør-Trøndelag hadde en banneraksjon langs veiene siste helga i valgkampen. De lokallaga som nevner at de har gjennomført husbesøk, gjør det med et positivt fortegn. Et generelt bilde er at mange av valgkampaktivitetene utenom stand og utdelinga av materiell var initiert fra fylkeslaget. Når vi ser på hvor mange som deltok i lokallagas aktiviteter gjennom valgkampen svarer over 70 prosent under 10 personer. Selv om det betyr at flere tusen Senterpartister har vært involvert og aktive i valgkampen, kan det kan ikke være et antall vi er fornøyd med. Flere må engasjere seg og delta dersom Senterpartiet skal gjøre bedre valg i framtida. Når det gjelder synlighet, så mener lokallaga en er mest synlig i lokalavisa, på stands og gjennom valgavis/brosjyre. Det er verdt å merke seg at flere lokallag melder at de fikk for lite brosjyrer/kort til å dele ut til husstandene i kommunene. Ellers trekker flere lokallag fram viktigheten av at «partikjendiser» deltar på lokale arrangement, enten det er fra fylkeslaget eller nasjonalt. Veldig mange av innspillene fra lokallagene peker på at det er krevende å fronte Senterpartiet i sentrale strøk. Et valgresultat hvor partiet kun har stortingsrepresentant fra Buskerud blant fylkene rundt Oslofjorden bygger opp under dette. 64

67 Evalueringsutvalgets vurderinger Evalueringsutvalget mener det er behov for et mer systematisk arbeid for å forankre arbeidet med stortingsvalgkamp i lokallagene. Fylkeslagene vil ha en sentral rolle for å sørge for at lokallagene er god kjent med de strategiene som er lagt for valgkampen, og sørge for at lokallagene er rusta til valgkamp. En oppgave er å klargjøre forventinger til lokallagene. I Telemark ble det for eksempel kjørt i gang en leserinnleggsstafett, som gjorde Senterpartiet svært synlig i lokale og regionale medier. Men det ble drevet fram av aktive fylkesstyremedlemmer og en fylkessekretær som daglig sendte ut purringer og pusha folk. Det var en klar forventning om at alle skulle delta. Fylkeslaga kan òg gjøre som for eksempel Rogaland å gjennomføre telefonmøter for å sikre trøkket helt inn til valgdagen, og der det er få medlemmer i lokallaget kan en koble dem sammen med andre lag. Det er avgjørende med god kommunikasjon. Vi foreslår at det velges valgkampleder i hvert lokallag på lokallagsårsmøte høsten før hvert valg. Det gjennomføres skolering i regi av fylkeslagene for valgkamplederne i starten av valgåret, eksempelvis i forbindelse med fylkesårsmøte. I tillegg bør det være en samling når en har utdeling av materiell til lokallagene i starten av valgkampen Verving i valkampen I juni vart det først sendt ut informasjon til hele Sps organisasjon om vervekampanjen «SPør2013», med bl.a. vervepremier og vervetips. Fra starten av august ble det ukentlig sendt ut resultat over verving og oppfordinger om videre bruk av vervekampanjen «SPør2013». I kampanjeperioden var det redusert innmeldingskontingent på 300,-. 65