Marin Strategiplan Trøndelag

Transkript

1 Marin Strategiplan Trøndelag

2 n Marin Strategiplan Trøndelag

3 Marin Strategiplan Trøndelag n Innhold 1 MANDAT OG FORANKRING 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER 4 3 TRØNDELAGS FORTRINN NATURLIGE FORTRINN En sentral region for oppdrett og foredling av laks ET SENTRUM INNEN HAVBRUKS- OG FISKERITEKNOLOGI Sentrale kompetanseinstitusjoner Et sentrum for utvikling av marin bioteknologi i industriell skala Trøndelags fiskerinæring tradisjonsrik og mangfoldig Betydelig kompetanse og erfaring innen oppdrett av marine arter En nytenkende forvaltning Mange viktige nettverksaktører representert 9 4 VISJON OG STRATEGIER STRATEGIER DER TRØNDELAG SKAL BLI INTERNASJONALT LEDENDE Strategi 1. Havbruk som viktig verdiskaper Strategi 2. Bærekraftig havbruks- og fiskeriteknologi Strategi 3. Industriell marin bioteknologi Strategi 4. Forebyggende fiskehelse STRATEGIER DER TRØNDELAG SKAL BLI NASJONALT LEDENDE Strategi 5. Videreutvikling av fiskerinæringen Strategi 6. Marine arter i oppdrett Strategi 7. Bruk og vern av kysten Strategi 8. Synergier mellom blå og grønn sektor GRUNNINVESTERINGER Infrastruktur Utdanning Virkemiddelapparat Samhandling mellom Fylkeskommunene og kommunene viktig 41 5 REALISERING AV STRATEGIENE Styringsgruppe Administrativt Veiledning, forankring og formidling Tidshorisont 43 6 KILDER 44 1

4 n Marin Strategiplan Trøndelag Forord Etter en omfattende prosess ble Marin Strategiplan Trøndelag vedtatt i begge Fylkesting våren Planen har vært med på å synliggjøre Trøndelags marine satsinger i et nasjonalt perspektiv og har også vært bakteppe for ulike satsinger som har vært initiert i den perioden planen har eksistert. Strategiplanen har gitt føringer for de marine prioriteringene ved etablering av VRI Trøndelag og det Regionale Forskningsfond Midt-Norge. Styringsgruppen for Marin Strategiplan Trøndelag har hatt ansvaret for å operasjonalisere planen og gruppen vedtok høsten 2010 å revidere planen. Dette dokumentet er derfor en revidert versjon av den opprinnelige planen. Den reviderte planen er fortsatt forankret i felles fylkesplan og Samhandlingsprogrammet. Felles fylkesplan Kreative Trøndelag her e alt mulig uansett er utarbeidet i tett samarbeid mellom Sør-Trøndelag Fylkeskommune, Nord-Trøndelag Fylkeskommune og Trondheim kommune, samt en rekke andre aktører. Samhandlingsprogrammet konkretiserer fylkesplanen og den siste versjonen ble utarbeidet i 2009 og varer til Et vesentlig satsingsområde i Samhandlingsprogrammet er å bidra til bruk av naturressurser i et bærekraftig perspektiv, der et av områdene er økt, bærekraftig produksjon av mat. Også andre satstingsområder i Samhandlingsprogrammet er viktige for marin sektor, som eksempelvis Energi produksjon og anvendelse og Forsking og utvikling for verdiskaping i samfunns- og næringsliv. Planen er revidert av SINTEF Fiskeri og havbruk v/ seniorrådgiver Trude Olafsen i samarbeid med fylkeskommunene i Sør - og Nord-Trøndelag ved henholdsvis Sigurd Bjørgo og Jørn Ekrem. Det har vært gjennomført ca 15 intervjuer med sentrale personer i næring, forvaltning og kompetanseinstitusjoner som har gitt innspill til revidering av planen. I tillegg til dette strategidokumentet vil det bli utviklet egne handlingsplaner. Trondheim, 26. januar

5 1. mandat og forankring n Stig Nidar Selvåg 1 Mandat og forankring Det opprinnelige mandatet er fortsatt gjeldende også for revidert utgave: Marin Strategiplan Trøndelag skal utarbeides som et styringsdokument for økt verdiskaping innenfor marin sektor i Trøndelagsregionen. Prosessen og strategiene skal være bredt forankret i de politiske og marine miljøer i regionen. Gjennom utarbeidelse av felles omforente mål og økt samarbeid innen forskning og utvikling skal regionen bli verdensledende innen utvalgte områder. To viktige premisser ligger til grunn for det arbeidet som har vært gjort og som vil være avgjørende for hvorvidt planen vil kunne realisere det verdiskapingspotensialet som åpenbart er tilstede innen marin sektor: Grad av suksess er avhengig av evne til å involvere og gjennomføre en god prosess med berørte aktører. Eierskapet til de endelige prioriteringer som gjøres må være til stede. Grad av suksess er også avhengig av at man får til et politisk engasjement. Den reviderte planen skal derfor behandles politisk av begge Fylkeskommunene på Fylkestinget våren Som basis for revidering av planen har det vært gjennomført kvalitative intervjuer med representanter for det marine næringsliv (oppdrettsselskaper, fiskeriselskaper, leverandører), forvaltning, organisasjoner og forskning/ undervisning. Den reviderte planen har deretter blitt grundig behandlet av styringsgruppen for Marin Strategiplan Trøndelag der mange av de sentrale partnerne innen det som kan kalles det marine partnerskapet i Trøndelag er representert: Nord-Trøndelag Fylkeskommune v/ingvild Kjerkhol (leder av styringsgruppen) og Jørn Ekrem Sør-Trøndelag Fylkeskommune v/ Solveig Kvidal og Sigurd Bjørgo Fiskarlaget Midt-Norge v/marianne Sandstad FHL havbruk, region Midt-Norge v/jon Arne Grøttum Fiskeridirektoratet v/otto Gregussen Fylkesmannen i Sør-Trøndelag v/stein Arne Andreassen Innovasjon Norge Sør-Trøndelag v/magne Volden Innovasjon Norge Nord-Trøndelag v/vigdis Tuseth SINTEF Fiskeri og havbruk v/karl Almås Kommunenens Sentralfordund, Sør-Trøndelag v/arnfinn Astad Kommunenens Sentralfordund, Nord-Trøndelag v/bjørg Tingstad Høyskolen i Sør-Trøndelag og Høyskolen i Nord-Trøndelag representert ved Nils Juul fra HIST (HIST og HINT alternerer annet hvert år) 3

6 n 2. viktige forutsetninger Erik Røed, Kysten er klar 2 Viktige forutsetninger Hvem er planen for? Den Marine Strategiplan skal være en plan for den videre utvikling av en samlet fiskeri- og havbruksnæring i Trøndelag, inkludert avledet virksomhet. Viktige aktører er fiskeri- og havbruksbedrifter, utstyrsprodusenter, forsknings- og undervisningsinstitusjoner, offentlige forvaltning (kommuner, statlige og fylkeskommunale etater), organisasjoner og finansieringsinstitusjoner. Trøndelagsrådet sin rolle er å legge til rette for økt verdiskaping innen marin sektor langs Trøndelagskysten, og man vil være med å bidra til at verdiskaping kan realiseres gjennom mer målrettet bruk av sine virkemidler. I denne sammenheng er de viktigste fylkeskommunale rammebetingelser og virkemidler knyttet til: Forvaltningsansvar for tildeling av tillatelser for oppdrett av fisk Infrastruktur (veinett, kommunikasjon, energi) Kompetanse (utdanning) Næringsutvikling (nettverksrettet) Planens ambisjon er at Trøndelag skal fremstå som koordinert og målrettet innen utvikling av marin sektor. Ambisjonen er at nærings-, forvaltnings- og forskningsaktører og andre som er tilknyttet den marine sektor skal inspireres til økt forskningsaktivitet (forvaltnings- og verdikjederelatert), effektiv og brukerrettet forvaltning og næringsutvikling. Særlig viktig er utviklingen i kommunene langs kysten. I tillegg er det et ønske om å skape begeistring gjennom samhandling på tvers av tradisjonelle skillelinjer slik at næring, forskning, forvaltning og kysten for øvrig opplever et løft i forhold til egen og andres aktivitet. Planen gir også viktige signaler inn mot sentrale myndigheter i forhold til hva som er Trøndelags fortrinn og satsningsområder sammenlignet med andre regioner. Bærekraftig utvikling En viktig premiss for en videre utvikling av marin sektor er at utviklingen er bærekraftig. Med bærekraft menes her den opprinnelige definisjonen av bærekraft etablert av Verdenskommisjonen for miljø og utvikling (Brundtlandkommisjonen) i 1987: En bærekraftig utvikling skal ivareta den nåværende generasjons behov uten å ødelegge mulighetene for kommende generasjoner til å tilfredsstille sine behov Definisjonen av bærekraft omfatter tre dimensjoner: Miljømessig Sosial Økonomisk Environment Bearable Social Equitable Sustainable Viable Economic 4

7 2. viktige forutsetninger n Bærekraftbegrepet er et sammensatt og komplisert begrep som kan tolkes på svært ulike måter. Det vil føre for langt å gi en fullstendig gjennomgang av ulike tilnærminger her, men for marine næringer er det åpenbart at det er viktig å ivareta en miljømessig bærekraft i og med at hele sektoren er basert på høsting av fornybare ressurser og produksjon av mat med naturen som produksjonslokale. Det er like åpenbart at næringsvirksomheten må være lønnsom og bidra til en samfunnsmessig ønsket utvikling. Utfordringene er blant annet knyttet til å etablere gode indikatorer for å måle bærekraft. Det vises ellers til FAOs definisjon av bærekraftig utvikling innen matvareproduksjon, regjeringens Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring (2009) og Bærekraftig sjømat alfa og omega (2009), samt diskusjon av bærekraftbegrepet i NOU 2009: Globale miljøutfordringer norsk politikk. Sosial bærekraft handler i denne sammenhengen om å utvikle livskraftige kystsamfunn der lønnsomme bedrifter bidrar til å opprettholde bosetting i distriktene gjennom høy grad av sysselsetting. I enkelte kystsamfunn på Trøndelagskysten (og i Norge forøvrig) er det allerede slik at de marine næringene er avgjørende for sysselsettingen og dermed videre utvikling. Alternative næringer er så godt som fraværende. Økt verdiskaping I marin strategiplan vil man legge til grunn to tilnærmingsmåter; 1) Styrking av verdiskapingen hos allerede etablerte aktører som har lykkes og som har strategier for videre utvikling. 2) Etablering av nye aktiviteter basert på utnyttelse av Trøndelags fortrinn. Nye aktiviteter kan skapes av de som allerede er lokalisert i regionen, men i tillegg må regionen evne å være attraktiv for bl.a. kompetanse og kapital. Kompetanse og kapital tilflyter de geografiske områdene som til enhver tid har gode rammebetingelser og naturlige forutsetninger for aktiviteten. For å være attraktiv for nyetableringer er det i tillegg viktig å ha utviklet egne miljø for nettopp dette. Man må kunne tilby infrastruktur og kompetansemiljø (enten det er i bedrifter eller i forskningsmiljø) som er konkurransedyktig internasjonalt. Tidsperspektiv og organisering Den Marine Strategiplanen vil ligge til grunn for Fylkeskommunenes prioriteringer de neste 4 årene ( ). Planen er på et strategisk nivå og det skal utarbeides konkrete handlingsplaner innen hver av strategiene i planen der det foreslås tiltak i form av prosjekter. Tiltakene/prosjektene skal være konkrete og ansvarlig institusjon skal adresseres. Styringsgruppen skal sikre at tiltakene er i tråd med den gjeldende strategiplanen, følge opp gjennomføringstakt, og evaluere. 5

8 n 3. trøndelags fortrinn Erik Røed, Kysten er klar 3 Trøndelags fortrinn Trøndelag er utgangspunktet for etablering av den moderne lakseoppdrettsnæringen slik vi kjenner den i dag, og har en sentral rolle innen både produksjon og foredling av laks. Trøndelag har også lange fiskeritradisjoner og er det området i landet hvor man har lyktes best innen oppdrett av blåskjell. Trøndelag har en betydelig avledet virksomhet der utstyrsprodusenter og kompetansemiljøene (NTNU, SINTEF, NINA, DN, Artsdatabanken, NGU, mm) står sentralt. I arbeidet med å videreutvikle marin sektor i Trøndelag er det sentralt å styrke de områdene som allerede kan betegnes som Trøndelags fortrinn. Med fortrinn menes her områder der Trøndelag er spesielt sterk, selv om også andre regioner kan være sterke på de samme områdene. Vi har valgt å trekke fram noen få områder som på mange måter underbygger de strategier som senere foreslås. Det vil ikke være rom i dette dokumentet for å begrunne områdene i detalj, men det vises til tidligere utredninger og undersøkelser. 3.1 Naturlige fortrinn Temperatur, strømforhold og topografi gir Trøndelag et særlig godt grunnlag for oppdrett. Ved beregning av Trøndelags biologiske produksjonskapasitet har man teoretisk avdekket et stort uutnyttet potensial for akvakultur. Faglig dokumentasjon og praktisk erfaring gjennom flere tiår understreker at Trøndelagskysten er særdeles velegnet for oppdrett av laks og ørret 1. Trøndelag har en kyststrekning med næringsrikt vann og gunstige temperaturer for primærprodusenter (i hovedsak alger). Høy primærproduksjon er en forutsetning for å kunne høste både på dette nivået og høyere opp i næringskjeden. Trøndelag er med sine mange og store lakseelver et sentrum for villaks (og sjøørret) i Norge. Villaksen er en viktig art nasjonalt og internasjonalt, og representerer i tillegg en verdi som en genetisk pool for oppdrett av laks. 3.2 En sentral region for oppdrett og foredling av laks Trøndelag er kjent som en av landets aller viktigste lakseregioner både hva angår produktivitet, volum, foredlingsgrad, kompetanse og lønnsomhet. Viktige elementer er: Markante industrielle bedrifter innen oppdrett og foredling av laks Trøndelag har en sammensatt struktur fra de største, børsnoterte havbruksselskapene til mellomstore og små, familieeide bedrifter. Bedriftene har i flere år vist at de er blant de mest lønnsomme i landet, og selskapene har en velutviklet kompetansebase. Foredler mest laks Trøndelag er den regionen som foredler størst andel av sin oppdrettsproduksjon av laks. Enkelte aktører ligger helt i front med hensyn til kompetanse, vilje og evne til å satse på økt foredling. 1 Med laks menes atlantisk laks og med ørret menes i denne sammenheng regnbueørret (mest vanlig i oppdrett i sjø). 6

9 3. trøndelags fortrinn n Solide verdikjeder innen oppdrett av laks Regionen har totalt sett solide verdikjeder innen oppdrett av laks der både avlsselskap, smoltprodusenter, matfiskprodusenter, foredling, eksport, logistikk, utstyrsleverandører, fiskehelseaktører, FoU-institusjoner, forvaltning, med mer er etablert og representert. Det eneste regionen mangler er en fôrprodusent. 3.3 Et sentrum innen havbruks- og fiskeriteknologi Trøndelag har både en variert leverandørindustri og sterke teknologiske FoU-miljøer: En variert leverandørindustri Trøndelag har en variert og veletablert leverandørindustri som leverer både teknologi og tjenester. Dette gjelder innen avl, teknologi for landbasert oppdrett, fiskehelse, teknologi for oppdrett i sjø, verft, automasjon, emballasje, sertifisering, rådgivningsmiljøer, med mer. NTNU og SINTEF som motorer innen teknologisk forskning og utvikling NTNU og SINTEF er de ledende miljøene innen teknologisk orientert forskning relevant for fiskeri- og havbruksnæringen. Miljøene har gode samarbeidsrelasjoner til industrien. Miljøene inkluderer ikke bare kjernekompetanse som bedriftene trenger, men også kompetanse knyttet til tilgrensende fagfelt som vil være viktig i en total økt utnyttelse av havets ressurser. Nor-Fishing og Aqua Nor, sentrale utstillingsvindu De verdensledende akvakultur- og fiskerimessene Nor-Fishing og Aqua Nor er etablert og utviklet i Trondheim. Messene er en viktig møteplass for den nasjonale og internasjonale fiskeri- og havbruksnæringen. Ny teknologi presenteres og viktige kompetansearenaer etableres (konferanser og workshops). 3.4 Sentrale kompetanseinstitusjoner I tillegg til NTNU og SINTEF har Trøndelag har tunge og velrenommerte kompetanseinstitusjoner etablert i regionen og som produserer både kunnskap og kandidater som er viktige i utvikling av marin sektor. Særlig viktig er den biologiske kompetansen: Norsk Institutt for Naturforskning Direktoratet for naturforvaltning Artsdatabanken Norges Geologiske Undersøkelser Høyskolen i Sør-Trøndelag Høyskolen i Nord-Trøndelag Andre 3.5 Et sentrum for utvikling av marin bioteknologi i industriell skala Kunnskapsmiljøene i Trøndelag, med NTNU og SINTEF i spissen, har i mange år arbeidet med å dokumentere egenskaper og utvikle produkter basert på marine biopolymerer, der råstoff hentes fra havplanter, skalldyr og bakteriekulturer. Det som skiller miljøene i Trøndelag fra andre nasjonale og internasjonale miljø, er at man har lyktes med å produsere bioaktive substanser i industriell skala (eksempelvis produksjon av alginat og kitosan). Kunnskapsmiljøene har i mange år arbeidet tett med norsk og internasjonal industri uten at denne industrien nødvendigvis er lokalisert i Trøndelag. Man har tatt i bruk fermenteringsprosesser som gjør at stoffene som hentes fra det marine miljø kan oppkonsentreres for derved å bli industrielt interessante for både farmasøytisk industri, næringsmiddelindustrien og for teknisk anvendelse såkalt marin bioprospektering. Innen dyrking av tang og tare er Trøndelag i ferd med å ta en ledende posisjon. Tang og tare representerer råstoff for en rekke anvendelser knyttet til energi, fôr og mat. Tang og tare produksjon har også et potensial knyttet til å utnytte fôr og faeces fra oppdrettsproduksjon, såkalt multitrofisk akvakultur. 7

10 n 3. trøndelags fortrinn 3.6 Trøndelags fiskerinæring tradisjonsrik og mangfoldig Trøndelag er volummessig ikke blant de mest markante fiskeriregioner, men næringen har en struktur og særpreg som gjør den interessant og særlig i forhold til å utvikle en fiskerinæring med fokus på tradisjonsrik mat bygd på historie, høy kvalitet og mangfold av arter. Sentrum i krabbenæringen Trøndelag har en velutviklet mottaks- og industristruktur på fangst og foredling av taskekrabbe. Landets største foredlingsanlegg for krabbe (Hitramat) er lokalisert her, samtidig som flåtestrukturen og fiskebåtene er tilpasset et krabbefiske. Et mangfold av arter som landes Flåten i Trøndelag er i stor grad en kystflåte som driver både i og utenfor vår region. Det fangstes på et mangfold av arter, inkludert arter som utnyttes lite i andre deler av landet som vassild, skjellarter, snegler, m.m. Fangst av leppefisk til bruk i oppdrettsanlegg (avlusing) har blitt stadig viktigere for fiskerne de siste årene. Ledende aktør innen produksjon av sildefileter Trøndelag har en ledende europeisk aktør på produksjon av sildefileter til ulike typer pålegg. Fiskematproduksjon En del av fangsten leveres til fiskemat produksjon (spesielt vassild), omsettes fersk i nærmarkeder eller mellomnære markeder og eksport (tørr-, salt- og klippfisk). I tillegg har regionen en del nisjebedrifter bl.a. innenfor skjell, krepsdyr og hvitfisk produksjon. Høsting av tang og tare Sør-Trøndelag er og har vært et område for høsting av stortare i mange år. 3.7 Betydelig kompetanse og erfaring innen oppdrett av marine arter I mange år har torskeoppdrett vært den mest lovende marine oppdrettsarten. For fem år siden var det stor optimisme knyttet til oppdrett av torsk og det var en betydelig aktivitet innen både kommersiell virksomhet og FoUmiljøene i Trøndelag som i resten av landet. I dag har de fleste kommersielle aktørene gått konkurs eller driver på sparebluss. Mye skyldes en kombinasjon av finanskrisen og økt tilførsel i markedet av villfanget torsk og andre hvitfiskarter. I tillegg har man hatt produksjonstekniske utfordringer. Det vil være utfordringer knyttet til å bevare kompetansen innen oppdrett av marin fisk i påvente av at lønnsomheten skal bedre seg. Innen produksjon av blåskjell har Trøndelag hatt en sentral nasjonal posisjon i mange år. Til tross for vanskelige tider i blåskjellnæringen har enkelte bedrifter innen blåskjellproduksjon hele tiden kunne vise til lønnsomhet. Mye kompetanse er opparbeidet i ulike miljø, og Trøndelag har en avstand til viktige markeder i Europa som gjør transport av ferske blåskjell mulig. Nasjonale laksefjorder (Trondheimsfjorden, Namsfjorden og Åfjorden) i Trøndelag representerer et betydelig oppdrettspotensial for marin fisk. I tillegg vil det være mulig å produsere krepsdyr og skjell. Prosesser de siste årene har vist at det ikke er uproblematisk å få tillatelse til marint oppdrett i Nasjonale laksefjorder. 3.8 En nytenkende forvaltning Trøndelag var i noen år uttestingsområde for ny forvaltningsmodell når det gjaldt behandling av saker innen havbruk der behandlingstiden i prosjektperioden ble betydelig redusert. Modellen ble avviklet pr I løpet av perioden (og også tidligere) som forvaltningsreformen fungerte ble det opparbeidet en kultur i Trøndelag for godt samarbeid mellom ulike forvaltningsetater som er knyttet til regulering av fiskeri- og oppdrettsnæringen. Når det gjelder tradisjonelt fiskeri, er en stor del av vedtakskompetansen delegert til Fiskeridirektoratets region- 8

11 3. trøndelags fortrinn n kontorer. Det er satt i gang prosesser gjennom arbeid med forvaltningsplaner og tiltak innen forskning for å legge til rette for bruk og vern i områder som har vernestatus, eksempelvis Froan (landskapsverneområde). 3.9 Mange viktige nettverksaktører representert Alle de store organisasjonene innen oppdrett og fiskeri er etablert i Trondheim (FHL havbruk, Norges Fiskarlag, Norske Sjømatbedrifters Landsforening) og utgjør til sammen en viktig kompetansebase for næringen. Organisasjonene er også en viktig aktør i samspillet mellom bedrifter og forskning. Aqua Nor og Nor-Fishing har lang historie i Trondheim og er fortsatt en av de ledende messene innen bransjen. Oppbygging av kystmuseet Norveg og visningsanlegget for akvakultur i Flatanger er også viktige aktører i formidling av historie og kunnskap om næringen og livet langs kysten. 9

12 n 4. visjon og strategier Helge Myrseth 4 Visjon og strategier Visjon Trøndelag skal bli verdens ledende og mest bærekraftige havbruksregion og Norges viktigste på deler av den øvrige marine sektor Visjonen er ambisiøs og krever konkretisering. Med verdens ledende menes her at Trøndelag skal oppfattes som å ha kommet så langt i utviklingen av å utnytte marine ressurser på en bærekraftig måte at personer og institusjoner fra hele verden kommer hit for å lære av det vi gjør. Regionen skal være anerkjent langt ut over Norges grenser for sin næringsvirksomhet, sin FoU-kompetanse (inkludert miljøkompetanse) og sin forvaltningspraksis. Oppbygging av planen De utvalgte områdene der Trøndelag har mulighet for å bli internasjonalt ledende konkretiseres gjennom å etablere 4 strategier (se figur nedenfor). Det må presiseres at Trøndelag delvis er internasjonalt ledende innen deler av disse områdene, og strategiene er konsentrert om å videreutvikle og befeste Trøndelags posisjon. De andre strategiene omhandler strategier der Trøndelag har mulighet for å bli nasjonalt ledende og der områdene aspirerer til å kunne bli internasjonalt ledende. Innen enkelte av disse områdene har Trøndelag allerede en viktig nasjonal posisjon, men det vil være viktig å styrke dette. Innen det tredje området planen omfatter - grunninvesteringer er det ikke etablert egne strategier, men grunninvesteringene omhandler viktige samfunnsmessige områder som må være på plass for å kunne lykkes med hovedstrategiene. Strategier der Trøndelag skal bli (og delvis er) internasjonalt ledende Strategier der Trøndelag skal bli (og delvis er) nasjonalt ledende Grunninvesteringer 4 strategier internasjonalt ledende Aspiranter 4 strategier nasjonalt ledende Grunninvesteringer 10

13 4. visjon og strategier n Strategier der Trøndelag skal bli (og delvis er) internasjonalt ledende Strategi 1 Strategi 2 Strategi 3 Strategi 4 Havbruk som viktig verdiskaper Bærekraftig havbruk- og fiskeriteknologi Industriell marin bioteknologi Forebyggende fiskehelse Strategier der Trøndelag skal bli nasjonalt (og delvis er) ledende Strategi 5 Strategi 6 Strategi 7 Strategi 8 Videreutvikling av fiskerinæringen Marine arter i oppdrett Bruk og vern av kysten Synergier mellom blå og grønn sektor Grunninvesteringer Infrastruktur; Kommunikasjon (vei, fly, båt, jernbane), strøm, vann, bredbånd, tilrettelegging av boligtomter, barnehager, kulturtilbud, etc. Arbeidskrafttilgang; Særlig viktig er stabil arbeidskraft i produksjonen på foredlingsanlegg/slakteri. Utdanning og rekruttering; Videregående skole, høyskoleutdanning, universitetsutdanning Virkemiddelapparat; Regionalt og nasjonalt Oppbygging av hver strategi Hver strategi beskrives i korthet og dokumentets rammer gir ikke rom for utdypende begrunnelser. Det gis imidlertid en kortfattet statusbeskrivelse som setter fokus på de utfordringer man har. Deretter foreslås det konkrete mål som en konsekvens av statusbeskrivelsen. Målene er forsøkt formulert slik at de skal være mulig å etterprøve. Det vil bli utviklet egne, konkrete handlingsplaner med forslag til tiltak under hver strategi. 11

14 Strategi 1: Havbruk som viktig verdiskaper Stig Nidar Selvåg 12

15 Strategi 1: Havbruk som viktig verdiskaper n 4.1 Strategier der Trøndelag skal bli internasjonalt ledende Strategi 1. Havbruk som viktig verdiskaper Trøndelag har i dag sentrale, nasjonale miljøer innen oppdrett og videreforedling av laks. Man har en høy foredlingsgrad, og har en sammensatt og robust bedriftsstruktur med lønnsomme bedrifter. Likevel er det utfordringer knyttet til det å stadig være konkurransedyktig i en internasjonal næring/marked, og det er viktig å gi bedriftene gode rammebetingelser for videre utvikling. Bedriftene bidrar til betydelig verdiskaping langs kysten, og enkelte kommuner er totalt avhengig av oppdrettsbedriftene for å opprettholde bosetting og infrastruktur 2. Slik lønnsomheten har utviklet seg innen lakseoppdrett de senere årene, bidrar næringen betydelig til å styrke kystens økonomiske og sosiale bærekraft. Nasjonalt var havbruksnæringens verdiskaping (målt i bidrag til BNP) i 2008 på totalt 16,4 milliarder der kjernevirksomheten representerer 5,6 milliarder og avledet virksomhet ca 10,8 milliarder 3. Trøndelag representerer med sin virksomhet ca 20 % av den totale verdiskapingen, det vil si i størrelsesorden 3 milliarder kr (forutsatt tilnærmet samme næringsstruktur som nasjonalt). Total sysselsatte havbruksnæringen i 2008 ca årsverk (inkludert ringvirkninger) og gitt at leverandørindustrien har omtrent samme sammensetning i Trøndelag som i resten av landet, sysselsetter havbruksnæringen i Trøndelag ca personer. Kysten er klar viser i sin analyse at i enkelte kommuner på Trøndelagskysten er havbruksnæringen avgjørende for sysselsettingen ikke bare i selve oppdretts- eller foredlingsleddet, men også i avledet industri som i stor grad leverer varer og tjenester inn mot havbruksnæringen. Næringslivet preges også av at det er få alternativer til den sysselsettingen havbruksnæringen med avledet virksomhet representerer. Miljømessig bærekraft De største utfordringene er knyttet til næringens miljømessige bærekraft. Disse utfordringene gjelder generelt for all oppdrettsvirksomhet langs kysten. Utfordringene adresseres i regjeringens Strategi for miljømessig bærekraftig havbruksnæring, og der defineres det også klare mål for hvert fokusområde: Fokusområde Genetisk påvirkning og rømming Sykdom, medregnet parasitter Forurensning og utslipp Arealbruk Fôrressurser Mål Havbruk bidrar ikke til varige endringer i de genetiske egenskapene til vill skbestandene sykdom i oppdrett har ikke bestandsregulerende effekt på villfisk, og mest mulig av oppdrettsfisken vokser opp til slakting med minimal medisinbruk alle oppdrettslokaliteter som er i bruk holder seg innenfor en akseptabel miljøtilstand, og har ikke større utslipp av næringssalter og organisk materiale enn det resipienten tåler Havbruksnæringa har en lokalitetsstruktur og arealbruk som reduserer miljøpåvirkning og smitterisiko Havbruksnæringas behov for fôrråstoff dekkes uten overbeskatning av de viltlevende marine ressursene De to siste årene har særlig lakselussituasjonen innen matfiskoppdrett av laks vært utfordrende, og rømming av fisk er også en stor utfordring for næringen. I Trøndelag var rømmingssituasjonen i 2009 meget god, men den svinger fra år til år. Pr dato har myndighetene signalisert en stopp i videre vekst (i form av økt Maksimal Tillatt Biomasse (MTB)) inntil man har fått bedre kontroll med lusesituasjonen. I samme periode har næringen opplevd 2 Volden, G.H. m fl., Verdiskapingsanalyse for Kysten er klar. SINTEF rapport nr F Sandberg, M.G. m. fl., Betydningen av fiskeri- og havbruksnæringen for Norge i 2008 en ringvirkningsanalyse. SINTEF rapport nr A

16 n Strategi 1: Havbruk som viktig verdiskaper et stadig sug i markedet etter laks og lakseprodukter og det er ikke tegn som tyder på at etterspørselen vil avta. Det er derfor svært viktig for oppdrettsselskapene å vise at man har kontroll med luse- og rømmingsrisikoen, og det jobbes på en rekke plan med dette både i næringen, i FoU institusjonene og i forvaltningen. Strategi 1, 2, 4 og 7 vil alle handle om hvordan man kan bidra til å styrke dette arbeidet. En av utfordringene knyttet til miljømessig bærekraft er hvordan man skal måle bærekraft, noe som igjen innebærer følgende: 1) Hva er gode indikatorer for miljømessig bærekraft? 2) Hvordan måler man indikatorene? (Metode, teknologi, biologi) Hvis man kan finne gode svar på disse to spørsmålene, sette klare mål og leve etter status på satte indikatorer, har Trøndelag mulighet for å bli foregangsregion innenfor bærekraftig oppdrett. Kompetansen (biologisk, teknologisk) og tradisjonene for samarbeid i regionen tilsier at man vil kunne lykkes, men det vil kreve både utvikling av gode prosesser for valg av indikatorer og god kunnskap for å måle utviklingen innen en indikator (utvikling av metode, teknologi/biologi). Dokumentasjon av miljøpåvirkning Gjennom en slik tilnærming vil man kunne få fram dokumentasjon av hvordan oppdrettsvirksomhet påvirker miljøet, gjøre justeringer av dagens praksis og deretter åpne for videre utvikling av næringen hvis det er forsvarlig. Med gode registreringer og målinger av miljøpåvirkning fra oppdrett, vil det også åpne for muligheter for å simulere hva som er det faktiske produksjonspotensialet for oppdrett i Trøndelag. Gode lokaliteter God forvaltning av naturressurser og areal har lange tradisjoner i Trøndelag, men skal Trøndelag forbli en ledende lakseregion i verden trengs ytterlig videreutvikling og nytenking. Et viktig eksempel er det å legge til rette for utnyttelse av de beste lokalitetene i sjø basert på bærekraftige prinsipper. Hvordan kystsonen forvaltes blir derfor svært viktig (se også Strategi 7 Bruk og vern av kystsonen). Trøndelag vil, med sine tradisjoner for samarbeid mellom ulike aktører, kunne bli et internasjonalt ustillingsvindu for optimal og bærekraftig forvaltning av kystsonen. I tillegg til den direkte forvaltningen vil det imidlertid bli viktig å videreutvikle metoder for å finne de beste lokalitetene. Selv om trøndelagskysten er et av de best kartlagte områder lang kysten, mangler det fortsatt mye kunnskap og ikke minst praktiske verktøy for å avdekke de beste lokalitetene. Dette må sees i sammenheng med arbeidet med å dokumentere hvordan oppdrettsvirksomhet påvirker miljøet. Smoltproduksjon og ferskvannsressurser I dag er de tilgjengelige ferskvannsressursene for oppdrett av smolt i stor grad utnyttet og en vesentlig økning av lakseproduksjonen i Trøndelag vil bety at man enten må importere smolt eller selv øke smoltproduksjonen. En økning av smoltproduksjonen vil i stor grad skje ved at man tar i bruk resirkuleringsteknologi, og utfordringene innen dette området er knyttet til å raskt utvikle den kompetansen som trengs for å drifte slike anlegg. Det er også en trend at selskapene ønsker å holde fisken lenger på land før den settes i sjøen. Kompetanse, rekruttering og omdømme Marin sektor krever god og endringsvillig kompetanse både hos bedrifter og i avledet virksomhet (leverandører, FoU institusjoner, forvaltning etc). En videre utvikling av marin sektor i Trøndelag vil kreve de beste hodene innen en rekke fagområder/disipliner. Hvorvidt man lykkes med å tiltrekke seg de beste hodene er avhengig av en rekke faktorer; lønnsomhet i bransjen, næringens rykte, utdanningstilbud på alle plan, infrastruktur, m.m. De senere årene har næringens omdømme blitt viktigere og viktigere i forhold til å være attraktiv. Foredling Trøndelag er i dag Norges viktigste region for videreforedling av laks. Til tross for høye råstoffpriser og høyt lønnsnivå er mange av de sentrale oppdrettsbedriftene tydelig på at i alle fall produksjonen av halvfabrikata 14

17 Strategi 1: Havbruk som viktig verdiskaper n som filet vil skje på Trøndelagskysten i fremtiden. Trøndelag har kompetanse i bedriftene og i regionens forskningsmiljøer til å kunne lykkes. Likevel har ikke andelen videreforedlet fisk økt vesentlig de siste fem årene og det bør sees på virkemidler for å stimulere til økt bearbeiding. Fiskeri- og kystdepartementet er i ferd med å initiere flere arbeid for å stimulere til økt bearbeiding av fisk i Norge. Dette er særlig viktig i en periode hvor veksten bremses opp. Økt foredling vil bety en vesentlig økning av restråstoff. Både i industrien og innen forskningen arbeides det med å utvikle verdiøkende løsninger for restråstoffet. Trøndelag vil her kunne ta en ledende rolle innen prosessering av bl.a. ferske restråstoffer fra laks, men det vil kreve en større grad av samarbeid mellom råstoffaktørene enn det som er tilfelle i dag. En rasjonell og lønnsom restråstoff industri vil kreve store volum og effektive anlegg. Bærekraft en forutsetning for videre vekst I 2005 hadde Trøndelag 19 % av Norges totale lakse- og ørretproduksjon på tonn og i 2009 var Trøndelags andel 20 % av en total produksjon på I 2010 blir den totale lakse- og ørretproduksjonen i Norge over 1 million tonn. I 2005 var prognosen at dette tallet først skulle bli nådd i Den forrige planen hadde en målsetting om å øke Trøndelags relative andel av den norske produksjonen fra 19 til 30 % i 2015, noe som ville tilsi en produksjon på tonn i Produksjonen i Trøndelag har økt fra tonn i 2005 til ca i 2010, men Trøndelags andel er omtrent den samme (20%). Gitt at man klarer å få kontroll på de miljømessige utfordringene, vil det fortsatt være mulig å produsere betydelig mer laks i Trøndelag enn i dag. I firkanten til høyre er det illustrert hva en produksjon på eksempelvis tonn vil bety tonn laks og ørret totalt kan bety: 66 millioner laks og ørret á 4,5 kg sløyd vekt 73 millioner smolt (10 % dødelighet) 88 millioner rognkorn 75 gode lokaliteter i sjø Ferskvannsressurser til 10 anlegg á 7 mill smolt 10 settefiskanlegg vil kreve ca kompetente ansatte 75 lokaliteter i sjø vil kreve ca 500 kompetente ansatte Slaktekapasitet: 3 anlegg á tonn 150 høyst kompetente maskiningeniører En gjennomsnittspris på 23 kr/kg gir en omsetning på 7 milliarder pr år I 2005 var målsettingen innen foredling at av all laks og ørret som produseres i Trøndelag bør 60 % av laksen fileteres/foredles i Regionen er langt unna dette målet og 40 % filetering av fisken kan være et mer realistisk mål innen Det å få økt verdi ut av hver kilo som produserer er et klart uttalt politisk mål og her kan Trøndelag ta en ledende rolle. Mål Trøndelag skal måles opp mot andre lakseproduserende regioner (nasjonalt og internasjonalt) på følgende målsettinger: Oppdrettsnæringen i Trøndelag skal ha en lakselussituasjon som har minimalisert påvirkningen på ville fiskebestander. Trøndelag skal ha gjennomsnittlig lavest produksjonstap innen opprett av laks Høyest lønnsomhet i oppdrettsleddet målt i gjennomsnittlig margin pr år. Være i front i å finne og ta i bruk de beste arealene både med hensyn til bærekraft og effektiv produksjon. Øke foredlingsgraden slik at 40 % av laksen fileteres i Utvikle en god og effektiv samhandlingsmodell i forvaltning av marin sektor som har overføringsverdi til andre regioner. 4 Fiskeridirektoratet. Nøkkeltall for norsk havbruksnæring

18 Strategi 2: Bærekraftig havbruks- og f skeriteknologi Erik Røed, Kysten er klar 16

19 Strategi 2: Bærekraftig havbruks- og fiskeriteknologi n Strategi 2. Bærekraftig havbruks- og fiskeriteknologi Hovedstrategi 2 har fokus på å etablere Trøndelag som verdensledende innen havbruks- og fiskeriteknologi. Strategien omhandler utvikling og salg av utstyr (leverandører) og kunnskapsutvikling (forskningsmiljøer og næring) knyttet opp mot både tradisjonelt havbruk og fiskeri. Teknologi et verktøy Teknologi vil være et viktig verktøy i arbeidet med å videreutvikle oppdrettsnæringen i en bærekraftig retning både innenfor settefisk, matfisk og slakting/foredling, og det gjelder eksempelvis innenfor områder som: Lusekontroll Hindring av rømming Teknologi for overvåking og dokumentasjon av miljøeffekter fra oppdrettsvirksomhet Overvåking og sikring av fiskevelferd Resirkuleringsteknologi innen settefiskproduksjon Helse, miljø og sikkerhet mm Trøndelag i teknologifronten Trøndelag er den regionen som i størst grad har tatt i bruk store merder i sjø, og næringen kjennetegnes nå av færre og større lokaliteter enn tidligere. Det gjenstår fortsatt mye utvikling knyttet til optimalisering av teknologi og rutiner for såpass store enheter. Oppdrettsselskapene tar i bruk stadig mer eksponerte lokaliteter og det er behov for å videreutvikle teknologi og rutiner for mer eksponert oppdrett. Et annet tema som har blitt svært aktuelt siste året er mulig bruk av lukkede anlegg, og der muligheter og begrensninger knyttet til lukkede anlegg ikke er godt nok belyst. Et initiativ som er på gang i Trøndelag er etablering av et demonstrasjonsanlegg på land som tar i bruk tidevannsforskjellene i et forsøk på å få til lønnsom landbasert lakseproduksjon. Det jobbes med å få en FoU konsesjon for å utvikle konseptet. En sterk leverandørindustri Trøndelag har særlig en velutviklet leverandørindustri innen havbruk. Enkelte av aktørene er allerede internasjonalt ledende innen sine felt, og andre har et uutnyttet nasjonalt og internasjonalt potensial. Utfordringene for bedriftene har vært knyttet til at de har vært relativt små, familieeide bedrifter med begrensede ressurser (menneskelige, kapital) for å drive teknologiutvikling og salg av produktene internasjonalt. Imidlertid har det den siste tiden skjedd en strukturering også på utstyrssiden som endrer dette bildet. For å styrke leverandørnæringen og bidra til et bedre samarbeid mellom leverandører, oppdrettere og FoU-miljøer er det etablert et klyngeprosjekt Teknologi akvarena 5. Klyngen har fokus på innovasjon og nettverksbygging og har trukket opp ca 10 konkrete prosjekter som involverer en rekke aktører i klynga og som handler om å utvikle teknologiske løsninger for bærekraftig oppdrett. Klyngen har så langt vært finansiert gjennom ARENA-ordningen og det jobbes nå med en mulig fortsettelse av klyngearbeidet. Samspill mellom næring, forvaltning og FoU Selv om forskningsmiljøene i Trøndelag har god kontakt med industrien, er det likevel en utfordring å få til enda tettere samarbeid mellom leverandørene, forskningsmiljøene og fiskeri- og havbruksbedriftene. Her er akvare- NA et av flere mulige verktøy. Det er også utfordringer knyttet til å utnytte sterke kompetanseselskaper og miljøer innen fagområder som er relevante for havbruk og fiskeri som Seatex, Oceanor, Reinertsen, Statoil, NGU, NIVA etc. De gode ideene kommer der folk fra ulike deler av verdikjeden møtes, og innovasjonssystemet må styrkes med å etablere gode og hensiktsmessige arena for samarbeid. Mulighetene for å løfte Trøndelag inn i førstedivisjon internasjonalt når det gjelder å utvikle teknologi og kompetanse for havbruk, ligger i å utnytte samspillet mellom forskningsinstitusjonene, leverandørene og oppdrettsbedriftene bedre

20 n Strategi 2: Bærekraftig havbruks- og fiskeriteknologi NTNU og SINTEF er blant de ledende nasjonale miljøene innen teknologisk orientert forskning relevant for fiskeriog havbruksnæringen. Miljøene er også internasjonalt ledende innen enkelte fagfelt, og har gode samarbeidsrelasjoner til industrien. Kompetansen som utvikles har både et nasjonalt og et internasjonalt marked. Forskningsinfratruktur er viktig AquaCulture Engineering (ACE) 6 er etablert på Valsneset i Bjugn kommune som en uttestingsarena for havbruksteknologi i full skala. Selskapet er en viktig del av Trøndelags totale forskningsinfrastruktur og vil gi helt nye muligheter for uttesting av teknologi. Det er viktig at partnerskapet i Trøndelag støtter opp om utviklingen av ACE. Et eksempel på en viktig innovasjonsarena er CREATE - et Senteret for Forskningsdrevet Innovasjon (SFI) 7 - innen havbruksteknologi, som etter fire års drift nettopp har blitt evaluert med et positivt resultat. Industrien (leverandører og oppdrettsselskap) sitter i førersettet i CREATE og legger premissene for forskningen. Det er viktig å utnytte det potensialet slike aktiviteter gir for langsiktige løp som gir rom for kompetansebygging både i industrien og hos FoU institusjonene. Fagmiljøene ved MARINTEK, SINTEF og NTNU er i dag internasjonalt ledende innen marinteknisk forskning og utvikling. Man vet ikke i dag hvilke behov for kunnskap om havrommet som vil finnes om 50 år, men det er åpenbart at et kunnskaps- og teknologisprang vil finne sted. Norge bør innta en offensiv posisjon for å ta del i dette. Det er bakgrunnen for prosjektet Ocean Space Centre 8. Målet er å etablere fremtidens marintekniske kunnskapssenter i Trondheim. Senteret utredes og utvikles i nært samarbeid mellom kunnskapsmiljøer som MARINTEK, SINTEF, NTNU og Havforskningsinstituttet samt sentrale næringsaktører som Teekay, Statkraft, Statoil, Ulstein Group, Det norske Veritas og Norges Rederiforbund. Studenter en uutnyttet ressurs Studenter er en ressurs som ikke på langt nær utnyttes godt nok inn mot marin sektor. Det utdannes kandidater innen en rekke marine retninger i Trøndelag, men når det gjelder studentutveksling og studentmobilisering er kontakten mellom utdanningsinstitusjonene og næringslivet er for dårlig. Her bør regionen bli bedre, og det må utvikles modeller for hvordan studentene raskt kan komme i kontakt med næringslivet under studiet. Fiskeri- og oppdrettsmessene viktige kompetansearenaer AquaNor og NorFishing er viktige møtearenaer for den internasjonale fiskeri- og havbruksnæringen. Med det teknologiske fokus messene har bidrar de til økt fokus på Trondheim som teknologihovedstad. Det bør arbeides med å sikre at messene blir i Trondheim og at de videreutvikles også som en viktig kompetansearena. Messene er en utmerket arena der Trøndelag ikler seg en vertskapsrolle som bør videreutvikles. Mål Etablere Trøndelag som verdensledende region innen leveranser av kompetanse og teknologi til marin sektor karakterisert ved: Å utvikle de beste teknologiske løsningene forbærekraftig oppdrettsvirksomhet: Best på overvåking og dokumentasjon av miljøeffekter fra oppdrettsvirksomhet Best på teknologiske løsninger for å redusere lusepress Best på rømmingssikre anlegg Videreutvikle et tett og nært samarbeid mellom utstyrsleverandører, oppdrettere og forskningsmiljø for å bli best på innovasjonsprosesser. Tilby komplette uttestingsfasiliteter og utdanningssystemer (unik infrastruktur). Å være attraktiv for internasjonal kompetanse innen havbruks- og fiskeriteknologi Science Plan 2020 Vision and Strategic Research Agenda 18

21 Strategi 3: Industriell marin bioteknologi Jørn Ekrem 19

22 n Strategi 3: Industriell marin bioteknologi Strategi 3. Industriell marin bioteknologi Industriell bioteknologi er for mange et relativt ukjent fagfelt og innledningsvis i denne strategien er det derfor brukt noe plass på å forklare hva som menes med begrepet, markedspotensialet, samt hvorfor Trøndelag har en spesiell posisjon og dermed også muligheter innenfor deler av fagfeltet industriell marin bioteknologi. Definisjoner av begreper Industriell bioteknologi: Defineres av den europeiske teknologiplattformen SusChem 9 som: Moderne bruk og anvendelse av bioteknologi for bærekraftig produksjon av kjemikalier, materialer og drivstoff. Industriell bioteknologi benytter enzymer og mikroorganismer for å lage produkter innen produktområder som fin- og bulkkjemikalier, farmasøytika, mat og fôr, papir og foredling, tekstiler, energi, materialer og polymere. Med Industriell marin bioteknologi menes at råstoffet kommer fra det marine miljøet. Råstoffet kan være høstet (eks. tare eller restråstoff fra fisk) eller produsert på land (eks. mikroalger og zooplankton). Marin bioprospektering: Innen industriell bioteknologi vil et av de sentrale områdene være marin bioprospektering. Marin bioprospektering kan defineres som leting etter biomolekyler fra marine kilder, søken etter nye og unike bioaktive komponenter med potensial for kommersielle anvendelser. Omics metoder: Omfattende/detaljerte studier av gener (genomics), transkriptom (transcriptomics) proteiner (proteomics) i biologiske systemer. Metabolomics: Studien av lavmolekylære metabolitter i biologiske systemer. Metoder som kjernemagnetisk resonans spektroskopi og massespektrometriske metoder sammen med multivariat statistikk gir overblikk over global metabolsk status og responser i cellulære og biologiske systemer på ytre påvirkning. Markeder og rammebetingelser Havets produksjonspotensial er både i nasjonal og internasjonal sammenheng først og fremst blitt utnyttet til produksjon av biomasse (fisk, krepsdyr, skjell etc.) der dette anvendes som mat, eventuelt som fòr. Det ligger imidlertid en betydelig mulighet i å utvikle nye produkter innenfor medisin, farmasi, kosmetikk, helsekost, energi mm. Hver for seg er disse markedene store og krevende og i hovedsak dominert av terrestriske råvarer. Bruk av bioteknologiske metoder vil være et viktig verktøy for å realisere fangst, produksjon og anvendelse av nye produkter fra havet. Markedene for marine ingredienser er i stadig utvikling. RUBIN gjennomførte i 2008 en analyse av markedene for omega-3 oljer og marine proteiner og den indikerer at i perioden økte markedet 150 %, eller en årlig vekst på 25 % 10. Fortsatt er det et stort potensial for videre utvikling og vekst. Salget av marine proteiner til mer avanserte applikasjoner er fortsatt lavt, og utviklingen har gått tregt. Dette skyldes i stor grad de relativt kompliserte teknologiske utfordringer som må løses før dokumentasjon, markedsføring og salg kan starte. Man er imidlertid i startfasen og det arbeides innenfor områder som: funksjonelle proteiner til næringsmidler (smak, vannbinding,etc.), bioaktive proteiner og proteiner som substrat i fermenteringsindustrien. Også innenfor spesialfôr til gris og petfood er det store markedsmuligheter for marine proteiner. Fra Nasjonale strategien (2009); Marin bioprospektering en kilde til ny og bærekraftig verdiskaping 9 Innovation for a better future. Sustainable chemistry strategic research agenda RUBIN rapport 167. Internasjonal markeds- og industrianalyse for biomarine ingredienser. 20

23 Strategi 3: Industriell marin bioteknologi n Bioteknologi er et prioritert område i flere av EUs programmer og gjennom de nasjonale stortingsmeldingene Klima for forskning og Innovasjonsmeldingen. Norges Forskningsråd er nå i ferd med å initiere BIOTEK 2012 et nytt forskningsprogram med fokus på bioteknologi. I dette programmet forventes det et tydelig marint fokus. Trøndelags rolle innen industriell marin bioteknologi Trøndelag har i mange år har hatt sterke faglige kompetansemiljø innen industriell bioteknologi knyttet til NTNU, SINTEF og St Olavs Hospital. Imidlertid har industri som utnytter bioteknologiske metoder ikke hatt noe stort omfang i Trøndelag. Det finnes industriell virksomhet, men i hovedsak har kompetansemiljøene vært internasjonalt rettet med sin kunnskap og har jobbet med industri etablert andre steder. Det er viktig å styrke kompetansemiljøene selv om ikke mesteparten av bioteknologisk industri er lokalisert her. Nå er det imidlertid i ferd med å vokse fram et miljø der man ser for seg å utnytte bioteknologiske metoder inn mot den mer tradisjonelle fiskeriog havbruksnæringen, noe som er veldig interessant for en region med en veletablert fiskeri- og havbruksnæring. Bruk av bioteknologi for å møte utfordringer innen akvakultur Et stadig mer aktuelt område innen marin bioteknologi er hvordan bioteknologi kan spille en rolle i å møte utfordringene innen akvakultur. Her kan nevnes følgende områder (ikke utfyllende liste): Styrt produksjon av mikroalger og zooplankton som alternative marine fôringredienser Bruk av probiotika 11 fra marine kilder for en friskere fisk Kvalitet i alle faser av livet hos oppdrettsarter (ved å ta i bruk grunnmetoder fra bioteknologien, såkalte omics-metoder, vil man kunne utvikle nye tester for å måle kvalitet og velferd) Effekter av miljøbetingelser på oppdrettsbetingelser (bruk av omics-metodikk for å studere oppdrettsarters respons på ulike miljøvariable) Molekylærbiologisk tilnærming til risikovurdering av miljøeffekter og miljøovervåking? Det er et økende fokus på bruk av omics-teknologi innen akvakultur. Metabolomics innen marin sektor er satsingsområde innen fiere deler av SINTEF/NTNU- systemet. Det bør derfor satses på et internasjonalt metabolomics senter i regionen med et tydelig marint fokus. Bruk av bioteknologi i den marine ingrediensindustrien Bioteknologiske metoder og kompetanse vil være en forutsetning for videre utvikling av norsk marin ingrediensindustri. Dagens teknologi innen omega-3 produksjon og proteinhydrolyse er ikke spesielt utviklet, og det forventes en rivende utvikling innen dette området, og da særlig innen enzymatisk produksjonsteknologi. Her finnes det sterke kompetansemiljø i regionen som allerede er veletablert innen fagfeltene. Produksjon, høsting og anvendelse av marine planter I andre deler av verden har produksjon, høsting og anvendelse av marine planter lange tradisjoner og marine planter benyttes både til mat, fôr og andre produkter. I Trøndelag har man nettopp lykkes i å beherske livssyklusen til tare, noe som åpner for nye muligheter også i våre farvann. Vi har i mange år høstet tang og tare, men dyrking åpner for nye perspektiver. Man kan bl.a. se for seg å dyrke tare i forbindelse med oppdrettsanlegg slik at overflødige næringssalter fra anlegget utnyttes i en biologisk og bærekraftig produksjon av tare. Anvendelsene av tang og tare er mange og en del av disse anvendelsene fordrer bruk av bioteknologiske metoder: Alginat, agar, karragenan Mat Fôr Nye stoffer (bioprospektering) Bioenergi (bioetanol) Jordforbedring, fjordrestaurering (Oppretting av økosystem) Biologisk rensing av næringssalter fra oppdrettsanlegg eller fra industriutslipp 11 Probiotika er bakterier som tilføres en vertsorganisme for å gi positive effekter på denne organismen. 21