Marin Strategiplan Trøndelag

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Marin Strategiplan Trøndelag 2011 2014"

Transkript

1 Marin Strategiplan Trøndelag

2 n Marin Strategiplan Trøndelag

3 Marin Strategiplan Trøndelag n Innhold 1 MANDAT OG FORANKRING 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER 4 3 TRØNDELAGS FORTRINN NATURLIGE FORTRINN En sentral region for oppdrett og foredling av laks ET SENTRUM INNEN HAVBRUKS- OG FISKERITEKNOLOGI Sentrale kompetanseinstitusjoner Et sentrum for utvikling av marin bioteknologi i industriell skala Trøndelags fiskerinæring tradisjonsrik og mangfoldig Betydelig kompetanse og erfaring innen oppdrett av marine arter En nytenkende forvaltning Mange viktige nettverksaktører representert 9 4 VISJON OG STRATEGIER STRATEGIER DER TRØNDELAG SKAL BLI INTERNASJONALT LEDENDE Strategi 1. Havbruk som viktig verdiskaper Strategi 2. Bærekraftig havbruks- og fiskeriteknologi Strategi 3. Industriell marin bioteknologi Strategi 4. Forebyggende fiskehelse STRATEGIER DER TRØNDELAG SKAL BLI NASJONALT LEDENDE Strategi 5. Videreutvikling av fiskerinæringen Strategi 6. Marine arter i oppdrett Strategi 7. Bruk og vern av kysten Strategi 8. Synergier mellom blå og grønn sektor GRUNNINVESTERINGER Infrastruktur Utdanning Virkemiddelapparat Samhandling mellom Fylkeskommunene og kommunene viktig 41 5 REALISERING AV STRATEGIENE Styringsgruppe Administrativt Veiledning, forankring og formidling Tidshorisont 43 6 KILDER 44 1

4 n Marin Strategiplan Trøndelag Forord Etter en omfattende prosess ble Marin Strategiplan Trøndelag vedtatt i begge Fylkesting våren Planen har vært med på å synliggjøre Trøndelags marine satsinger i et nasjonalt perspektiv og har også vært bakteppe for ulike satsinger som har vært initiert i den perioden planen har eksistert. Strategiplanen har gitt føringer for de marine prioriteringene ved etablering av VRI Trøndelag og det Regionale Forskningsfond Midt-Norge. Styringsgruppen for Marin Strategiplan Trøndelag har hatt ansvaret for å operasjonalisere planen og gruppen vedtok høsten 2010 å revidere planen. Dette dokumentet er derfor en revidert versjon av den opprinnelige planen. Den reviderte planen er fortsatt forankret i felles fylkesplan og Samhandlingsprogrammet. Felles fylkesplan Kreative Trøndelag her e alt mulig uansett er utarbeidet i tett samarbeid mellom Sør-Trøndelag Fylkeskommune, Nord-Trøndelag Fylkeskommune og Trondheim kommune, samt en rekke andre aktører. Samhandlingsprogrammet konkretiserer fylkesplanen og den siste versjonen ble utarbeidet i 2009 og varer til Et vesentlig satsingsområde i Samhandlingsprogrammet er å bidra til bruk av naturressurser i et bærekraftig perspektiv, der et av områdene er økt, bærekraftig produksjon av mat. Også andre satstingsområder i Samhandlingsprogrammet er viktige for marin sektor, som eksempelvis Energi produksjon og anvendelse og Forsking og utvikling for verdiskaping i samfunns- og næringsliv. Planen er revidert av SINTEF Fiskeri og havbruk v/ seniorrådgiver Trude Olafsen i samarbeid med fylkeskommunene i Sør - og Nord-Trøndelag ved henholdsvis Sigurd Bjørgo og Jørn Ekrem. Det har vært gjennomført ca 15 intervjuer med sentrale personer i næring, forvaltning og kompetanseinstitusjoner som har gitt innspill til revidering av planen. I tillegg til dette strategidokumentet vil det bli utviklet egne handlingsplaner. Trondheim, 26. januar

5 1. mandat og forankring n Stig Nidar Selvåg 1 Mandat og forankring Det opprinnelige mandatet er fortsatt gjeldende også for revidert utgave: Marin Strategiplan Trøndelag skal utarbeides som et styringsdokument for økt verdiskaping innenfor marin sektor i Trøndelagsregionen. Prosessen og strategiene skal være bredt forankret i de politiske og marine miljøer i regionen. Gjennom utarbeidelse av felles omforente mål og økt samarbeid innen forskning og utvikling skal regionen bli verdensledende innen utvalgte områder. To viktige premisser ligger til grunn for det arbeidet som har vært gjort og som vil være avgjørende for hvorvidt planen vil kunne realisere det verdiskapingspotensialet som åpenbart er tilstede innen marin sektor: Grad av suksess er avhengig av evne til å involvere og gjennomføre en god prosess med berørte aktører. Eierskapet til de endelige prioriteringer som gjøres må være til stede. Grad av suksess er også avhengig av at man får til et politisk engasjement. Den reviderte planen skal derfor behandles politisk av begge Fylkeskommunene på Fylkestinget våren Som basis for revidering av planen har det vært gjennomført kvalitative intervjuer med representanter for det marine næringsliv (oppdrettsselskaper, fiskeriselskaper, leverandører), forvaltning, organisasjoner og forskning/ undervisning. Den reviderte planen har deretter blitt grundig behandlet av styringsgruppen for Marin Strategiplan Trøndelag der mange av de sentrale partnerne innen det som kan kalles det marine partnerskapet i Trøndelag er representert: Nord-Trøndelag Fylkeskommune v/ingvild Kjerkhol (leder av styringsgruppen) og Jørn Ekrem Sør-Trøndelag Fylkeskommune v/ Solveig Kvidal og Sigurd Bjørgo Fiskarlaget Midt-Norge v/marianne Sandstad FHL havbruk, region Midt-Norge v/jon Arne Grøttum Fiskeridirektoratet v/otto Gregussen Fylkesmannen i Sør-Trøndelag v/stein Arne Andreassen Innovasjon Norge Sør-Trøndelag v/magne Volden Innovasjon Norge Nord-Trøndelag v/vigdis Tuseth SINTEF Fiskeri og havbruk v/karl Almås Kommunenens Sentralfordund, Sør-Trøndelag v/arnfinn Astad Kommunenens Sentralfordund, Nord-Trøndelag v/bjørg Tingstad Høyskolen i Sør-Trøndelag og Høyskolen i Nord-Trøndelag representert ved Nils Juul fra HIST (HIST og HINT alternerer annet hvert år) 3

6 n 2. viktige forutsetninger Erik Røed, Kysten er klar 2 Viktige forutsetninger Hvem er planen for? Den Marine Strategiplan skal være en plan for den videre utvikling av en samlet fiskeri- og havbruksnæring i Trøndelag, inkludert avledet virksomhet. Viktige aktører er fiskeri- og havbruksbedrifter, utstyrsprodusenter, forsknings- og undervisningsinstitusjoner, offentlige forvaltning (kommuner, statlige og fylkeskommunale etater), organisasjoner og finansieringsinstitusjoner. Trøndelagsrådet sin rolle er å legge til rette for økt verdiskaping innen marin sektor langs Trøndelagskysten, og man vil være med å bidra til at verdiskaping kan realiseres gjennom mer målrettet bruk av sine virkemidler. I denne sammenheng er de viktigste fylkeskommunale rammebetingelser og virkemidler knyttet til: Forvaltningsansvar for tildeling av tillatelser for oppdrett av fisk Infrastruktur (veinett, kommunikasjon, energi) Kompetanse (utdanning) Næringsutvikling (nettverksrettet) Planens ambisjon er at Trøndelag skal fremstå som koordinert og målrettet innen utvikling av marin sektor. Ambisjonen er at nærings-, forvaltnings- og forskningsaktører og andre som er tilknyttet den marine sektor skal inspireres til økt forskningsaktivitet (forvaltnings- og verdikjederelatert), effektiv og brukerrettet forvaltning og næringsutvikling. Særlig viktig er utviklingen i kommunene langs kysten. I tillegg er det et ønske om å skape begeistring gjennom samhandling på tvers av tradisjonelle skillelinjer slik at næring, forskning, forvaltning og kysten for øvrig opplever et løft i forhold til egen og andres aktivitet. Planen gir også viktige signaler inn mot sentrale myndigheter i forhold til hva som er Trøndelags fortrinn og satsningsområder sammenlignet med andre regioner. Bærekraftig utvikling En viktig premiss for en videre utvikling av marin sektor er at utviklingen er bærekraftig. Med bærekraft menes her den opprinnelige definisjonen av bærekraft etablert av Verdenskommisjonen for miljø og utvikling (Brundtlandkommisjonen) i 1987: En bærekraftig utvikling skal ivareta den nåværende generasjons behov uten å ødelegge mulighetene for kommende generasjoner til å tilfredsstille sine behov Definisjonen av bærekraft omfatter tre dimensjoner: Miljømessig Sosial Økonomisk Environment Bearable Social Equitable Sustainable Viable Economic 4

7 2. viktige forutsetninger n Bærekraftbegrepet er et sammensatt og komplisert begrep som kan tolkes på svært ulike måter. Det vil føre for langt å gi en fullstendig gjennomgang av ulike tilnærminger her, men for marine næringer er det åpenbart at det er viktig å ivareta en miljømessig bærekraft i og med at hele sektoren er basert på høsting av fornybare ressurser og produksjon av mat med naturen som produksjonslokale. Det er like åpenbart at næringsvirksomheten må være lønnsom og bidra til en samfunnsmessig ønsket utvikling. Utfordringene er blant annet knyttet til å etablere gode indikatorer for å måle bærekraft. Det vises ellers til FAOs definisjon av bærekraftig utvikling innen matvareproduksjon, regjeringens Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring (2009) og Bærekraftig sjømat alfa og omega (2009), samt diskusjon av bærekraftbegrepet i NOU 2009: Globale miljøutfordringer norsk politikk. Sosial bærekraft handler i denne sammenhengen om å utvikle livskraftige kystsamfunn der lønnsomme bedrifter bidrar til å opprettholde bosetting i distriktene gjennom høy grad av sysselsetting. I enkelte kystsamfunn på Trøndelagskysten (og i Norge forøvrig) er det allerede slik at de marine næringene er avgjørende for sysselsettingen og dermed videre utvikling. Alternative næringer er så godt som fraværende. Økt verdiskaping I marin strategiplan vil man legge til grunn to tilnærmingsmåter; 1) Styrking av verdiskapingen hos allerede etablerte aktører som har lykkes og som har strategier for videre utvikling. 2) Etablering av nye aktiviteter basert på utnyttelse av Trøndelags fortrinn. Nye aktiviteter kan skapes av de som allerede er lokalisert i regionen, men i tillegg må regionen evne å være attraktiv for bl.a. kompetanse og kapital. Kompetanse og kapital tilflyter de geografiske områdene som til enhver tid har gode rammebetingelser og naturlige forutsetninger for aktiviteten. For å være attraktiv for nyetableringer er det i tillegg viktig å ha utviklet egne miljø for nettopp dette. Man må kunne tilby infrastruktur og kompetansemiljø (enten det er i bedrifter eller i forskningsmiljø) som er konkurransedyktig internasjonalt. Tidsperspektiv og organisering Den Marine Strategiplanen vil ligge til grunn for Fylkeskommunenes prioriteringer de neste 4 årene ( ). Planen er på et strategisk nivå og det skal utarbeides konkrete handlingsplaner innen hver av strategiene i planen der det foreslås tiltak i form av prosjekter. Tiltakene/prosjektene skal være konkrete og ansvarlig institusjon skal adresseres. Styringsgruppen skal sikre at tiltakene er i tråd med den gjeldende strategiplanen, følge opp gjennomføringstakt, og evaluere. 5

8 n 3. trøndelags fortrinn Erik Røed, Kysten er klar 3 Trøndelags fortrinn Trøndelag er utgangspunktet for etablering av den moderne lakseoppdrettsnæringen slik vi kjenner den i dag, og har en sentral rolle innen både produksjon og foredling av laks. Trøndelag har også lange fiskeritradisjoner og er det området i landet hvor man har lyktes best innen oppdrett av blåskjell. Trøndelag har en betydelig avledet virksomhet der utstyrsprodusenter og kompetansemiljøene (NTNU, SINTEF, NINA, DN, Artsdatabanken, NGU, mm) står sentralt. I arbeidet med å videreutvikle marin sektor i Trøndelag er det sentralt å styrke de områdene som allerede kan betegnes som Trøndelags fortrinn. Med fortrinn menes her områder der Trøndelag er spesielt sterk, selv om også andre regioner kan være sterke på de samme områdene. Vi har valgt å trekke fram noen få områder som på mange måter underbygger de strategier som senere foreslås. Det vil ikke være rom i dette dokumentet for å begrunne områdene i detalj, men det vises til tidligere utredninger og undersøkelser. 3.1 Naturlige fortrinn Temperatur, strømforhold og topografi gir Trøndelag et særlig godt grunnlag for oppdrett. Ved beregning av Trøndelags biologiske produksjonskapasitet har man teoretisk avdekket et stort uutnyttet potensial for akvakultur. Faglig dokumentasjon og praktisk erfaring gjennom flere tiår understreker at Trøndelagskysten er særdeles velegnet for oppdrett av laks og ørret 1. Trøndelag har en kyststrekning med næringsrikt vann og gunstige temperaturer for primærprodusenter (i hovedsak alger). Høy primærproduksjon er en forutsetning for å kunne høste både på dette nivået og høyere opp i næringskjeden. Trøndelag er med sine mange og store lakseelver et sentrum for villaks (og sjøørret) i Norge. Villaksen er en viktig art nasjonalt og internasjonalt, og representerer i tillegg en verdi som en genetisk pool for oppdrett av laks. 3.2 En sentral region for oppdrett og foredling av laks Trøndelag er kjent som en av landets aller viktigste lakseregioner både hva angår produktivitet, volum, foredlingsgrad, kompetanse og lønnsomhet. Viktige elementer er: Markante industrielle bedrifter innen oppdrett og foredling av laks Trøndelag har en sammensatt struktur fra de største, børsnoterte havbruksselskapene til mellomstore og små, familieeide bedrifter. Bedriftene har i flere år vist at de er blant de mest lønnsomme i landet, og selskapene har en velutviklet kompetansebase. Foredler mest laks Trøndelag er den regionen som foredler størst andel av sin oppdrettsproduksjon av laks. Enkelte aktører ligger helt i front med hensyn til kompetanse, vilje og evne til å satse på økt foredling. 1 Med laks menes atlantisk laks og med ørret menes i denne sammenheng regnbueørret (mest vanlig i oppdrett i sjø). 6

9 3. trøndelags fortrinn n Solide verdikjeder innen oppdrett av laks Regionen har totalt sett solide verdikjeder innen oppdrett av laks der både avlsselskap, smoltprodusenter, matfiskprodusenter, foredling, eksport, logistikk, utstyrsleverandører, fiskehelseaktører, FoU-institusjoner, forvaltning, med mer er etablert og representert. Det eneste regionen mangler er en fôrprodusent. 3.3 Et sentrum innen havbruks- og fiskeriteknologi Trøndelag har både en variert leverandørindustri og sterke teknologiske FoU-miljøer: En variert leverandørindustri Trøndelag har en variert og veletablert leverandørindustri som leverer både teknologi og tjenester. Dette gjelder innen avl, teknologi for landbasert oppdrett, fiskehelse, teknologi for oppdrett i sjø, verft, automasjon, emballasje, sertifisering, rådgivningsmiljøer, med mer. NTNU og SINTEF som motorer innen teknologisk forskning og utvikling NTNU og SINTEF er de ledende miljøene innen teknologisk orientert forskning relevant for fiskeri- og havbruksnæringen. Miljøene har gode samarbeidsrelasjoner til industrien. Miljøene inkluderer ikke bare kjernekompetanse som bedriftene trenger, men også kompetanse knyttet til tilgrensende fagfelt som vil være viktig i en total økt utnyttelse av havets ressurser. Nor-Fishing og Aqua Nor, sentrale utstillingsvindu De verdensledende akvakultur- og fiskerimessene Nor-Fishing og Aqua Nor er etablert og utviklet i Trondheim. Messene er en viktig møteplass for den nasjonale og internasjonale fiskeri- og havbruksnæringen. Ny teknologi presenteres og viktige kompetansearenaer etableres (konferanser og workshops). 3.4 Sentrale kompetanseinstitusjoner I tillegg til NTNU og SINTEF har Trøndelag har tunge og velrenommerte kompetanseinstitusjoner etablert i regionen og som produserer både kunnskap og kandidater som er viktige i utvikling av marin sektor. Særlig viktig er den biologiske kompetansen: Norsk Institutt for Naturforskning Direktoratet for naturforvaltning Artsdatabanken Norges Geologiske Undersøkelser Høyskolen i Sør-Trøndelag Høyskolen i Nord-Trøndelag Andre 3.5 Et sentrum for utvikling av marin bioteknologi i industriell skala Kunnskapsmiljøene i Trøndelag, med NTNU og SINTEF i spissen, har i mange år arbeidet med å dokumentere egenskaper og utvikle produkter basert på marine biopolymerer, der råstoff hentes fra havplanter, skalldyr og bakteriekulturer. Det som skiller miljøene i Trøndelag fra andre nasjonale og internasjonale miljø, er at man har lyktes med å produsere bioaktive substanser i industriell skala (eksempelvis produksjon av alginat og kitosan). Kunnskapsmiljøene har i mange år arbeidet tett med norsk og internasjonal industri uten at denne industrien nødvendigvis er lokalisert i Trøndelag. Man har tatt i bruk fermenteringsprosesser som gjør at stoffene som hentes fra det marine miljø kan oppkonsentreres for derved å bli industrielt interessante for både farmasøytisk industri, næringsmiddelindustrien og for teknisk anvendelse såkalt marin bioprospektering. Innen dyrking av tang og tare er Trøndelag i ferd med å ta en ledende posisjon. Tang og tare representerer råstoff for en rekke anvendelser knyttet til energi, fôr og mat. Tang og tare produksjon har også et potensial knyttet til å utnytte fôr og faeces fra oppdrettsproduksjon, såkalt multitrofisk akvakultur. 7

10 n 3. trøndelags fortrinn 3.6 Trøndelags fiskerinæring tradisjonsrik og mangfoldig Trøndelag er volummessig ikke blant de mest markante fiskeriregioner, men næringen har en struktur og særpreg som gjør den interessant og særlig i forhold til å utvikle en fiskerinæring med fokus på tradisjonsrik mat bygd på historie, høy kvalitet og mangfold av arter. Sentrum i krabbenæringen Trøndelag har en velutviklet mottaks- og industristruktur på fangst og foredling av taskekrabbe. Landets største foredlingsanlegg for krabbe (Hitramat) er lokalisert her, samtidig som flåtestrukturen og fiskebåtene er tilpasset et krabbefiske. Et mangfold av arter som landes Flåten i Trøndelag er i stor grad en kystflåte som driver både i og utenfor vår region. Det fangstes på et mangfold av arter, inkludert arter som utnyttes lite i andre deler av landet som vassild, skjellarter, snegler, m.m. Fangst av leppefisk til bruk i oppdrettsanlegg (avlusing) har blitt stadig viktigere for fiskerne de siste årene. Ledende aktør innen produksjon av sildefileter Trøndelag har en ledende europeisk aktør på produksjon av sildefileter til ulike typer pålegg. Fiskematproduksjon En del av fangsten leveres til fiskemat produksjon (spesielt vassild), omsettes fersk i nærmarkeder eller mellomnære markeder og eksport (tørr-, salt- og klippfisk). I tillegg har regionen en del nisjebedrifter bl.a. innenfor skjell, krepsdyr og hvitfisk produksjon. Høsting av tang og tare Sør-Trøndelag er og har vært et område for høsting av stortare i mange år. 3.7 Betydelig kompetanse og erfaring innen oppdrett av marine arter I mange år har torskeoppdrett vært den mest lovende marine oppdrettsarten. For fem år siden var det stor optimisme knyttet til oppdrett av torsk og det var en betydelig aktivitet innen både kommersiell virksomhet og FoUmiljøene i Trøndelag som i resten av landet. I dag har de fleste kommersielle aktørene gått konkurs eller driver på sparebluss. Mye skyldes en kombinasjon av finanskrisen og økt tilførsel i markedet av villfanget torsk og andre hvitfiskarter. I tillegg har man hatt produksjonstekniske utfordringer. Det vil være utfordringer knyttet til å bevare kompetansen innen oppdrett av marin fisk i påvente av at lønnsomheten skal bedre seg. Innen produksjon av blåskjell har Trøndelag hatt en sentral nasjonal posisjon i mange år. Til tross for vanskelige tider i blåskjellnæringen har enkelte bedrifter innen blåskjellproduksjon hele tiden kunne vise til lønnsomhet. Mye kompetanse er opparbeidet i ulike miljø, og Trøndelag har en avstand til viktige markeder i Europa som gjør transport av ferske blåskjell mulig. Nasjonale laksefjorder (Trondheimsfjorden, Namsfjorden og Åfjorden) i Trøndelag representerer et betydelig oppdrettspotensial for marin fisk. I tillegg vil det være mulig å produsere krepsdyr og skjell. Prosesser de siste årene har vist at det ikke er uproblematisk å få tillatelse til marint oppdrett i Nasjonale laksefjorder. 3.8 En nytenkende forvaltning Trøndelag var i noen år uttestingsområde for ny forvaltningsmodell når det gjaldt behandling av saker innen havbruk der behandlingstiden i prosjektperioden ble betydelig redusert. Modellen ble avviklet pr I løpet av perioden (og også tidligere) som forvaltningsreformen fungerte ble det opparbeidet en kultur i Trøndelag for godt samarbeid mellom ulike forvaltningsetater som er knyttet til regulering av fiskeri- og oppdrettsnæringen. Når det gjelder tradisjonelt fiskeri, er en stor del av vedtakskompetansen delegert til Fiskeridirektoratets region- 8

11 3. trøndelags fortrinn n kontorer. Det er satt i gang prosesser gjennom arbeid med forvaltningsplaner og tiltak innen forskning for å legge til rette for bruk og vern i områder som har vernestatus, eksempelvis Froan (landskapsverneområde). 3.9 Mange viktige nettverksaktører representert Alle de store organisasjonene innen oppdrett og fiskeri er etablert i Trondheim (FHL havbruk, Norges Fiskarlag, Norske Sjømatbedrifters Landsforening) og utgjør til sammen en viktig kompetansebase for næringen. Organisasjonene er også en viktig aktør i samspillet mellom bedrifter og forskning. Aqua Nor og Nor-Fishing har lang historie i Trondheim og er fortsatt en av de ledende messene innen bransjen. Oppbygging av kystmuseet Norveg og visningsanlegget for akvakultur i Flatanger er også viktige aktører i formidling av historie og kunnskap om næringen og livet langs kysten. 9

12 n 4. visjon og strategier Helge Myrseth 4 Visjon og strategier Visjon Trøndelag skal bli verdens ledende og mest bærekraftige havbruksregion og Norges viktigste på deler av den øvrige marine sektor Visjonen er ambisiøs og krever konkretisering. Med verdens ledende menes her at Trøndelag skal oppfattes som å ha kommet så langt i utviklingen av å utnytte marine ressurser på en bærekraftig måte at personer og institusjoner fra hele verden kommer hit for å lære av det vi gjør. Regionen skal være anerkjent langt ut over Norges grenser for sin næringsvirksomhet, sin FoU-kompetanse (inkludert miljøkompetanse) og sin forvaltningspraksis. Oppbygging av planen De utvalgte områdene der Trøndelag har mulighet for å bli internasjonalt ledende konkretiseres gjennom å etablere 4 strategier (se figur nedenfor). Det må presiseres at Trøndelag delvis er internasjonalt ledende innen deler av disse områdene, og strategiene er konsentrert om å videreutvikle og befeste Trøndelags posisjon. De andre strategiene omhandler strategier der Trøndelag har mulighet for å bli nasjonalt ledende og der områdene aspirerer til å kunne bli internasjonalt ledende. Innen enkelte av disse områdene har Trøndelag allerede en viktig nasjonal posisjon, men det vil være viktig å styrke dette. Innen det tredje området planen omfatter - grunninvesteringer er det ikke etablert egne strategier, men grunninvesteringene omhandler viktige samfunnsmessige områder som må være på plass for å kunne lykkes med hovedstrategiene. Strategier der Trøndelag skal bli (og delvis er) internasjonalt ledende Strategier der Trøndelag skal bli (og delvis er) nasjonalt ledende Grunninvesteringer 4 strategier internasjonalt ledende Aspiranter 4 strategier nasjonalt ledende Grunninvesteringer 10

13 4. visjon og strategier n Strategier der Trøndelag skal bli (og delvis er) internasjonalt ledende Strategi 1 Strategi 2 Strategi 3 Strategi 4 Havbruk som viktig verdiskaper Bærekraftig havbruk- og fiskeriteknologi Industriell marin bioteknologi Forebyggende fiskehelse Strategier der Trøndelag skal bli nasjonalt (og delvis er) ledende Strategi 5 Strategi 6 Strategi 7 Strategi 8 Videreutvikling av fiskerinæringen Marine arter i oppdrett Bruk og vern av kysten Synergier mellom blå og grønn sektor Grunninvesteringer Infrastruktur; Kommunikasjon (vei, fly, båt, jernbane), strøm, vann, bredbånd, tilrettelegging av boligtomter, barnehager, kulturtilbud, etc. Arbeidskrafttilgang; Særlig viktig er stabil arbeidskraft i produksjonen på foredlingsanlegg/slakteri. Utdanning og rekruttering; Videregående skole, høyskoleutdanning, universitetsutdanning Virkemiddelapparat; Regionalt og nasjonalt Oppbygging av hver strategi Hver strategi beskrives i korthet og dokumentets rammer gir ikke rom for utdypende begrunnelser. Det gis imidlertid en kortfattet statusbeskrivelse som setter fokus på de utfordringer man har. Deretter foreslås det konkrete mål som en konsekvens av statusbeskrivelsen. Målene er forsøkt formulert slik at de skal være mulig å etterprøve. Det vil bli utviklet egne, konkrete handlingsplaner med forslag til tiltak under hver strategi. 11

14 Strategi 1: Havbruk som viktig verdiskaper Stig Nidar Selvåg 12

15 Strategi 1: Havbruk som viktig verdiskaper n 4.1 Strategier der Trøndelag skal bli internasjonalt ledende Strategi 1. Havbruk som viktig verdiskaper Trøndelag har i dag sentrale, nasjonale miljøer innen oppdrett og videreforedling av laks. Man har en høy foredlingsgrad, og har en sammensatt og robust bedriftsstruktur med lønnsomme bedrifter. Likevel er det utfordringer knyttet til det å stadig være konkurransedyktig i en internasjonal næring/marked, og det er viktig å gi bedriftene gode rammebetingelser for videre utvikling. Bedriftene bidrar til betydelig verdiskaping langs kysten, og enkelte kommuner er totalt avhengig av oppdrettsbedriftene for å opprettholde bosetting og infrastruktur 2. Slik lønnsomheten har utviklet seg innen lakseoppdrett de senere årene, bidrar næringen betydelig til å styrke kystens økonomiske og sosiale bærekraft. Nasjonalt var havbruksnæringens verdiskaping (målt i bidrag til BNP) i 2008 på totalt 16,4 milliarder der kjernevirksomheten representerer 5,6 milliarder og avledet virksomhet ca 10,8 milliarder 3. Trøndelag representerer med sin virksomhet ca 20 % av den totale verdiskapingen, det vil si i størrelsesorden 3 milliarder kr (forutsatt tilnærmet samme næringsstruktur som nasjonalt). Total sysselsatte havbruksnæringen i 2008 ca årsverk (inkludert ringvirkninger) og gitt at leverandørindustrien har omtrent samme sammensetning i Trøndelag som i resten av landet, sysselsetter havbruksnæringen i Trøndelag ca personer. Kysten er klar viser i sin analyse at i enkelte kommuner på Trøndelagskysten er havbruksnæringen avgjørende for sysselsettingen ikke bare i selve oppdretts- eller foredlingsleddet, men også i avledet industri som i stor grad leverer varer og tjenester inn mot havbruksnæringen. Næringslivet preges også av at det er få alternativer til den sysselsettingen havbruksnæringen med avledet virksomhet representerer. Miljømessig bærekraft De største utfordringene er knyttet til næringens miljømessige bærekraft. Disse utfordringene gjelder generelt for all oppdrettsvirksomhet langs kysten. Utfordringene adresseres i regjeringens Strategi for miljømessig bærekraftig havbruksnæring, og der defineres det også klare mål for hvert fokusområde: Fokusområde Genetisk påvirkning og rømming Sykdom, medregnet parasitter Forurensning og utslipp Arealbruk Fôrressurser Mål Havbruk bidrar ikke til varige endringer i de genetiske egenskapene til vill skbestandene sykdom i oppdrett har ikke bestandsregulerende effekt på villfisk, og mest mulig av oppdrettsfisken vokser opp til slakting med minimal medisinbruk alle oppdrettslokaliteter som er i bruk holder seg innenfor en akseptabel miljøtilstand, og har ikke større utslipp av næringssalter og organisk materiale enn det resipienten tåler Havbruksnæringa har en lokalitetsstruktur og arealbruk som reduserer miljøpåvirkning og smitterisiko Havbruksnæringas behov for fôrråstoff dekkes uten overbeskatning av de viltlevende marine ressursene De to siste årene har særlig lakselussituasjonen innen matfiskoppdrett av laks vært utfordrende, og rømming av fisk er også en stor utfordring for næringen. I Trøndelag var rømmingssituasjonen i 2009 meget god, men den svinger fra år til år. Pr dato har myndighetene signalisert en stopp i videre vekst (i form av økt Maksimal Tillatt Biomasse (MTB)) inntil man har fått bedre kontroll med lusesituasjonen. I samme periode har næringen opplevd 2 Volden, G.H. m fl., Verdiskapingsanalyse for Kysten er klar. SINTEF rapport nr F Sandberg, M.G. m. fl., Betydningen av fiskeri- og havbruksnæringen for Norge i 2008 en ringvirkningsanalyse. SINTEF rapport nr A

16 n Strategi 1: Havbruk som viktig verdiskaper et stadig sug i markedet etter laks og lakseprodukter og det er ikke tegn som tyder på at etterspørselen vil avta. Det er derfor svært viktig for oppdrettsselskapene å vise at man har kontroll med luse- og rømmingsrisikoen, og det jobbes på en rekke plan med dette både i næringen, i FoU institusjonene og i forvaltningen. Strategi 1, 2, 4 og 7 vil alle handle om hvordan man kan bidra til å styrke dette arbeidet. En av utfordringene knyttet til miljømessig bærekraft er hvordan man skal måle bærekraft, noe som igjen innebærer følgende: 1) Hva er gode indikatorer for miljømessig bærekraft? 2) Hvordan måler man indikatorene? (Metode, teknologi, biologi) Hvis man kan finne gode svar på disse to spørsmålene, sette klare mål og leve etter status på satte indikatorer, har Trøndelag mulighet for å bli foregangsregion innenfor bærekraftig oppdrett. Kompetansen (biologisk, teknologisk) og tradisjonene for samarbeid i regionen tilsier at man vil kunne lykkes, men det vil kreve både utvikling av gode prosesser for valg av indikatorer og god kunnskap for å måle utviklingen innen en indikator (utvikling av metode, teknologi/biologi). Dokumentasjon av miljøpåvirkning Gjennom en slik tilnærming vil man kunne få fram dokumentasjon av hvordan oppdrettsvirksomhet påvirker miljøet, gjøre justeringer av dagens praksis og deretter åpne for videre utvikling av næringen hvis det er forsvarlig. Med gode registreringer og målinger av miljøpåvirkning fra oppdrett, vil det også åpne for muligheter for å simulere hva som er det faktiske produksjonspotensialet for oppdrett i Trøndelag. Gode lokaliteter God forvaltning av naturressurser og areal har lange tradisjoner i Trøndelag, men skal Trøndelag forbli en ledende lakseregion i verden trengs ytterlig videreutvikling og nytenking. Et viktig eksempel er det å legge til rette for utnyttelse av de beste lokalitetene i sjø basert på bærekraftige prinsipper. Hvordan kystsonen forvaltes blir derfor svært viktig (se også Strategi 7 Bruk og vern av kystsonen). Trøndelag vil, med sine tradisjoner for samarbeid mellom ulike aktører, kunne bli et internasjonalt ustillingsvindu for optimal og bærekraftig forvaltning av kystsonen. I tillegg til den direkte forvaltningen vil det imidlertid bli viktig å videreutvikle metoder for å finne de beste lokalitetene. Selv om trøndelagskysten er et av de best kartlagte områder lang kysten, mangler det fortsatt mye kunnskap og ikke minst praktiske verktøy for å avdekke de beste lokalitetene. Dette må sees i sammenheng med arbeidet med å dokumentere hvordan oppdrettsvirksomhet påvirker miljøet. Smoltproduksjon og ferskvannsressurser I dag er de tilgjengelige ferskvannsressursene for oppdrett av smolt i stor grad utnyttet og en vesentlig økning av lakseproduksjonen i Trøndelag vil bety at man enten må importere smolt eller selv øke smoltproduksjonen. En økning av smoltproduksjonen vil i stor grad skje ved at man tar i bruk resirkuleringsteknologi, og utfordringene innen dette området er knyttet til å raskt utvikle den kompetansen som trengs for å drifte slike anlegg. Det er også en trend at selskapene ønsker å holde fisken lenger på land før den settes i sjøen. Kompetanse, rekruttering og omdømme Marin sektor krever god og endringsvillig kompetanse både hos bedrifter og i avledet virksomhet (leverandører, FoU institusjoner, forvaltning etc). En videre utvikling av marin sektor i Trøndelag vil kreve de beste hodene innen en rekke fagområder/disipliner. Hvorvidt man lykkes med å tiltrekke seg de beste hodene er avhengig av en rekke faktorer; lønnsomhet i bransjen, næringens rykte, utdanningstilbud på alle plan, infrastruktur, m.m. De senere årene har næringens omdømme blitt viktigere og viktigere i forhold til å være attraktiv. Foredling Trøndelag er i dag Norges viktigste region for videreforedling av laks. Til tross for høye råstoffpriser og høyt lønnsnivå er mange av de sentrale oppdrettsbedriftene tydelig på at i alle fall produksjonen av halvfabrikata 14

17 Strategi 1: Havbruk som viktig verdiskaper n som filet vil skje på Trøndelagskysten i fremtiden. Trøndelag har kompetanse i bedriftene og i regionens forskningsmiljøer til å kunne lykkes. Likevel har ikke andelen videreforedlet fisk økt vesentlig de siste fem årene og det bør sees på virkemidler for å stimulere til økt bearbeiding. Fiskeri- og kystdepartementet er i ferd med å initiere flere arbeid for å stimulere til økt bearbeiding av fisk i Norge. Dette er særlig viktig i en periode hvor veksten bremses opp. Økt foredling vil bety en vesentlig økning av restråstoff. Både i industrien og innen forskningen arbeides det med å utvikle verdiøkende løsninger for restråstoffet. Trøndelag vil her kunne ta en ledende rolle innen prosessering av bl.a. ferske restråstoffer fra laks, men det vil kreve en større grad av samarbeid mellom råstoffaktørene enn det som er tilfelle i dag. En rasjonell og lønnsom restråstoff industri vil kreve store volum og effektive anlegg. Bærekraft en forutsetning for videre vekst I 2005 hadde Trøndelag 19 % av Norges totale lakse- og ørretproduksjon på tonn og i 2009 var Trøndelags andel 20 % av en total produksjon på I 2010 blir den totale lakse- og ørretproduksjonen i Norge over 1 million tonn. I 2005 var prognosen at dette tallet først skulle bli nådd i Den forrige planen hadde en målsetting om å øke Trøndelags relative andel av den norske produksjonen fra 19 til 30 % i 2015, noe som ville tilsi en produksjon på tonn i Produksjonen i Trøndelag har økt fra tonn i 2005 til ca i 2010, men Trøndelags andel er omtrent den samme (20%). Gitt at man klarer å få kontroll på de miljømessige utfordringene, vil det fortsatt være mulig å produsere betydelig mer laks i Trøndelag enn i dag. I firkanten til høyre er det illustrert hva en produksjon på eksempelvis tonn vil bety tonn laks og ørret totalt kan bety: 66 millioner laks og ørret á 4,5 kg sløyd vekt 73 millioner smolt (10 % dødelighet) 88 millioner rognkorn 75 gode lokaliteter i sjø Ferskvannsressurser til 10 anlegg á 7 mill smolt 10 settefiskanlegg vil kreve ca kompetente ansatte 75 lokaliteter i sjø vil kreve ca 500 kompetente ansatte Slaktekapasitet: 3 anlegg á tonn 150 høyst kompetente maskiningeniører En gjennomsnittspris på 23 kr/kg gir en omsetning på 7 milliarder pr år I 2005 var målsettingen innen foredling at av all laks og ørret som produseres i Trøndelag bør 60 % av laksen fileteres/foredles i Regionen er langt unna dette målet og 40 % filetering av fisken kan være et mer realistisk mål innen Det å få økt verdi ut av hver kilo som produserer er et klart uttalt politisk mål og her kan Trøndelag ta en ledende rolle. Mål Trøndelag skal måles opp mot andre lakseproduserende regioner (nasjonalt og internasjonalt) på følgende målsettinger: Oppdrettsnæringen i Trøndelag skal ha en lakselussituasjon som har minimalisert påvirkningen på ville fiskebestander. Trøndelag skal ha gjennomsnittlig lavest produksjonstap innen opprett av laks Høyest lønnsomhet i oppdrettsleddet målt i gjennomsnittlig margin pr år. Være i front i å finne og ta i bruk de beste arealene både med hensyn til bærekraft og effektiv produksjon. Øke foredlingsgraden slik at 40 % av laksen fileteres i Utvikle en god og effektiv samhandlingsmodell i forvaltning av marin sektor som har overføringsverdi til andre regioner. 4 Fiskeridirektoratet. Nøkkeltall for norsk havbruksnæring

18 Strategi 2: Bærekraftig havbruks- og f skeriteknologi Erik Røed, Kysten er klar 16

19 Strategi 2: Bærekraftig havbruks- og fiskeriteknologi n Strategi 2. Bærekraftig havbruks- og fiskeriteknologi Hovedstrategi 2 har fokus på å etablere Trøndelag som verdensledende innen havbruks- og fiskeriteknologi. Strategien omhandler utvikling og salg av utstyr (leverandører) og kunnskapsutvikling (forskningsmiljøer og næring) knyttet opp mot både tradisjonelt havbruk og fiskeri. Teknologi et verktøy Teknologi vil være et viktig verktøy i arbeidet med å videreutvikle oppdrettsnæringen i en bærekraftig retning både innenfor settefisk, matfisk og slakting/foredling, og det gjelder eksempelvis innenfor områder som: Lusekontroll Hindring av rømming Teknologi for overvåking og dokumentasjon av miljøeffekter fra oppdrettsvirksomhet Overvåking og sikring av fiskevelferd Resirkuleringsteknologi innen settefiskproduksjon Helse, miljø og sikkerhet mm Trøndelag i teknologifronten Trøndelag er den regionen som i størst grad har tatt i bruk store merder i sjø, og næringen kjennetegnes nå av færre og større lokaliteter enn tidligere. Det gjenstår fortsatt mye utvikling knyttet til optimalisering av teknologi og rutiner for såpass store enheter. Oppdrettsselskapene tar i bruk stadig mer eksponerte lokaliteter og det er behov for å videreutvikle teknologi og rutiner for mer eksponert oppdrett. Et annet tema som har blitt svært aktuelt siste året er mulig bruk av lukkede anlegg, og der muligheter og begrensninger knyttet til lukkede anlegg ikke er godt nok belyst. Et initiativ som er på gang i Trøndelag er etablering av et demonstrasjonsanlegg på land som tar i bruk tidevannsforskjellene i et forsøk på å få til lønnsom landbasert lakseproduksjon. Det jobbes med å få en FoU konsesjon for å utvikle konseptet. En sterk leverandørindustri Trøndelag har særlig en velutviklet leverandørindustri innen havbruk. Enkelte av aktørene er allerede internasjonalt ledende innen sine felt, og andre har et uutnyttet nasjonalt og internasjonalt potensial. Utfordringene for bedriftene har vært knyttet til at de har vært relativt små, familieeide bedrifter med begrensede ressurser (menneskelige, kapital) for å drive teknologiutvikling og salg av produktene internasjonalt. Imidlertid har det den siste tiden skjedd en strukturering også på utstyrssiden som endrer dette bildet. For å styrke leverandørnæringen og bidra til et bedre samarbeid mellom leverandører, oppdrettere og FoU-miljøer er det etablert et klyngeprosjekt Teknologi akvarena 5. Klyngen har fokus på innovasjon og nettverksbygging og har trukket opp ca 10 konkrete prosjekter som involverer en rekke aktører i klynga og som handler om å utvikle teknologiske løsninger for bærekraftig oppdrett. Klyngen har så langt vært finansiert gjennom ARENA-ordningen og det jobbes nå med en mulig fortsettelse av klyngearbeidet. Samspill mellom næring, forvaltning og FoU Selv om forskningsmiljøene i Trøndelag har god kontakt med industrien, er det likevel en utfordring å få til enda tettere samarbeid mellom leverandørene, forskningsmiljøene og fiskeri- og havbruksbedriftene. Her er akvare- NA et av flere mulige verktøy. Det er også utfordringer knyttet til å utnytte sterke kompetanseselskaper og miljøer innen fagområder som er relevante for havbruk og fiskeri som Seatex, Oceanor, Reinertsen, Statoil, NGU, NIVA etc. De gode ideene kommer der folk fra ulike deler av verdikjeden møtes, og innovasjonssystemet må styrkes med å etablere gode og hensiktsmessige arena for samarbeid. Mulighetene for å løfte Trøndelag inn i førstedivisjon internasjonalt når det gjelder å utvikle teknologi og kompetanse for havbruk, ligger i å utnytte samspillet mellom forskningsinstitusjonene, leverandørene og oppdrettsbedriftene bedre

20 n Strategi 2: Bærekraftig havbruks- og fiskeriteknologi NTNU og SINTEF er blant de ledende nasjonale miljøene innen teknologisk orientert forskning relevant for fiskeriog havbruksnæringen. Miljøene er også internasjonalt ledende innen enkelte fagfelt, og har gode samarbeidsrelasjoner til industrien. Kompetansen som utvikles har både et nasjonalt og et internasjonalt marked. Forskningsinfratruktur er viktig AquaCulture Engineering (ACE) 6 er etablert på Valsneset i Bjugn kommune som en uttestingsarena for havbruksteknologi i full skala. Selskapet er en viktig del av Trøndelags totale forskningsinfrastruktur og vil gi helt nye muligheter for uttesting av teknologi. Det er viktig at partnerskapet i Trøndelag støtter opp om utviklingen av ACE. Et eksempel på en viktig innovasjonsarena er CREATE - et Senteret for Forskningsdrevet Innovasjon (SFI) 7 - innen havbruksteknologi, som etter fire års drift nettopp har blitt evaluert med et positivt resultat. Industrien (leverandører og oppdrettsselskap) sitter i førersettet i CREATE og legger premissene for forskningen. Det er viktig å utnytte det potensialet slike aktiviteter gir for langsiktige løp som gir rom for kompetansebygging både i industrien og hos FoU institusjonene. Fagmiljøene ved MARINTEK, SINTEF og NTNU er i dag internasjonalt ledende innen marinteknisk forskning og utvikling. Man vet ikke i dag hvilke behov for kunnskap om havrommet som vil finnes om 50 år, men det er åpenbart at et kunnskaps- og teknologisprang vil finne sted. Norge bør innta en offensiv posisjon for å ta del i dette. Det er bakgrunnen for prosjektet Ocean Space Centre 8. Målet er å etablere fremtidens marintekniske kunnskapssenter i Trondheim. Senteret utredes og utvikles i nært samarbeid mellom kunnskapsmiljøer som MARINTEK, SINTEF, NTNU og Havforskningsinstituttet samt sentrale næringsaktører som Teekay, Statkraft, Statoil, Ulstein Group, Det norske Veritas og Norges Rederiforbund. Studenter en uutnyttet ressurs Studenter er en ressurs som ikke på langt nær utnyttes godt nok inn mot marin sektor. Det utdannes kandidater innen en rekke marine retninger i Trøndelag, men når det gjelder studentutveksling og studentmobilisering er kontakten mellom utdanningsinstitusjonene og næringslivet er for dårlig. Her bør regionen bli bedre, og det må utvikles modeller for hvordan studentene raskt kan komme i kontakt med næringslivet under studiet. Fiskeri- og oppdrettsmessene viktige kompetansearenaer AquaNor og NorFishing er viktige møtearenaer for den internasjonale fiskeri- og havbruksnæringen. Med det teknologiske fokus messene har bidrar de til økt fokus på Trondheim som teknologihovedstad. Det bør arbeides med å sikre at messene blir i Trondheim og at de videreutvikles også som en viktig kompetansearena. Messene er en utmerket arena der Trøndelag ikler seg en vertskapsrolle som bør videreutvikles. Mål Etablere Trøndelag som verdensledende region innen leveranser av kompetanse og teknologi til marin sektor karakterisert ved: Å utvikle de beste teknologiske løsningene forbærekraftig oppdrettsvirksomhet: Best på overvåking og dokumentasjon av miljøeffekter fra oppdrettsvirksomhet Best på teknologiske løsninger for å redusere lusepress Best på rømmingssikre anlegg Videreutvikle et tett og nært samarbeid mellom utstyrsleverandører, oppdrettere og forskningsmiljø for å bli best på innovasjonsprosesser. Tilby komplette uttestingsfasiliteter og utdanningssystemer (unik infrastruktur). Å være attraktiv for internasjonal kompetanse innen havbruks- og fiskeriteknologi Science Plan 2020 Vision and Strategic Research Agenda 18

21 Strategi 3: Industriell marin bioteknologi Jørn Ekrem 19

22 n Strategi 3: Industriell marin bioteknologi Strategi 3. Industriell marin bioteknologi Industriell bioteknologi er for mange et relativt ukjent fagfelt og innledningsvis i denne strategien er det derfor brukt noe plass på å forklare hva som menes med begrepet, markedspotensialet, samt hvorfor Trøndelag har en spesiell posisjon og dermed også muligheter innenfor deler av fagfeltet industriell marin bioteknologi. Definisjoner av begreper Industriell bioteknologi: Defineres av den europeiske teknologiplattformen SusChem 9 som: Moderne bruk og anvendelse av bioteknologi for bærekraftig produksjon av kjemikalier, materialer og drivstoff. Industriell bioteknologi benytter enzymer og mikroorganismer for å lage produkter innen produktområder som fin- og bulkkjemikalier, farmasøytika, mat og fôr, papir og foredling, tekstiler, energi, materialer og polymere. Med Industriell marin bioteknologi menes at råstoffet kommer fra det marine miljøet. Råstoffet kan være høstet (eks. tare eller restråstoff fra fisk) eller produsert på land (eks. mikroalger og zooplankton). Marin bioprospektering: Innen industriell bioteknologi vil et av de sentrale områdene være marin bioprospektering. Marin bioprospektering kan defineres som leting etter biomolekyler fra marine kilder, søken etter nye og unike bioaktive komponenter med potensial for kommersielle anvendelser. Omics metoder: Omfattende/detaljerte studier av gener (genomics), transkriptom (transcriptomics) proteiner (proteomics) i biologiske systemer. Metabolomics: Studien av lavmolekylære metabolitter i biologiske systemer. Metoder som kjernemagnetisk resonans spektroskopi og massespektrometriske metoder sammen med multivariat statistikk gir overblikk over global metabolsk status og responser i cellulære og biologiske systemer på ytre påvirkning. Markeder og rammebetingelser Havets produksjonspotensial er både i nasjonal og internasjonal sammenheng først og fremst blitt utnyttet til produksjon av biomasse (fisk, krepsdyr, skjell etc.) der dette anvendes som mat, eventuelt som fòr. Det ligger imidlertid en betydelig mulighet i å utvikle nye produkter innenfor medisin, farmasi, kosmetikk, helsekost, energi mm. Hver for seg er disse markedene store og krevende og i hovedsak dominert av terrestriske råvarer. Bruk av bioteknologiske metoder vil være et viktig verktøy for å realisere fangst, produksjon og anvendelse av nye produkter fra havet. Markedene for marine ingredienser er i stadig utvikling. RUBIN gjennomførte i 2008 en analyse av markedene for omega-3 oljer og marine proteiner og den indikerer at i perioden økte markedet 150 %, eller en årlig vekst på 25 % 10. Fortsatt er det et stort potensial for videre utvikling og vekst. Salget av marine proteiner til mer avanserte applikasjoner er fortsatt lavt, og utviklingen har gått tregt. Dette skyldes i stor grad de relativt kompliserte teknologiske utfordringer som må løses før dokumentasjon, markedsføring og salg kan starte. Man er imidlertid i startfasen og det arbeides innenfor områder som: funksjonelle proteiner til næringsmidler (smak, vannbinding,etc.), bioaktive proteiner og proteiner som substrat i fermenteringsindustrien. Også innenfor spesialfôr til gris og petfood er det store markedsmuligheter for marine proteiner. Fra Nasjonale strategien (2009); Marin bioprospektering en kilde til ny og bærekraftig verdiskaping 9 Innovation for a better future. Sustainable chemistry strategic research agenda RUBIN rapport 167. Internasjonal markeds- og industrianalyse for biomarine ingredienser. 20

23 Strategi 3: Industriell marin bioteknologi n Bioteknologi er et prioritert område i flere av EUs programmer og gjennom de nasjonale stortingsmeldingene Klima for forskning og Innovasjonsmeldingen. Norges Forskningsråd er nå i ferd med å initiere BIOTEK 2012 et nytt forskningsprogram med fokus på bioteknologi. I dette programmet forventes det et tydelig marint fokus. Trøndelags rolle innen industriell marin bioteknologi Trøndelag har i mange år har hatt sterke faglige kompetansemiljø innen industriell bioteknologi knyttet til NTNU, SINTEF og St Olavs Hospital. Imidlertid har industri som utnytter bioteknologiske metoder ikke hatt noe stort omfang i Trøndelag. Det finnes industriell virksomhet, men i hovedsak har kompetansemiljøene vært internasjonalt rettet med sin kunnskap og har jobbet med industri etablert andre steder. Det er viktig å styrke kompetansemiljøene selv om ikke mesteparten av bioteknologisk industri er lokalisert her. Nå er det imidlertid i ferd med å vokse fram et miljø der man ser for seg å utnytte bioteknologiske metoder inn mot den mer tradisjonelle fiskeriog havbruksnæringen, noe som er veldig interessant for en region med en veletablert fiskeri- og havbruksnæring. Bruk av bioteknologi for å møte utfordringer innen akvakultur Et stadig mer aktuelt område innen marin bioteknologi er hvordan bioteknologi kan spille en rolle i å møte utfordringene innen akvakultur. Her kan nevnes følgende områder (ikke utfyllende liste): Styrt produksjon av mikroalger og zooplankton som alternative marine fôringredienser Bruk av probiotika 11 fra marine kilder for en friskere fisk Kvalitet i alle faser av livet hos oppdrettsarter (ved å ta i bruk grunnmetoder fra bioteknologien, såkalte omics-metoder, vil man kunne utvikle nye tester for å måle kvalitet og velferd) Effekter av miljøbetingelser på oppdrettsbetingelser (bruk av omics-metodikk for å studere oppdrettsarters respons på ulike miljøvariable) Molekylærbiologisk tilnærming til risikovurdering av miljøeffekter og miljøovervåking? Det er et økende fokus på bruk av omics-teknologi innen akvakultur. Metabolomics innen marin sektor er satsingsområde innen fiere deler av SINTEF/NTNU- systemet. Det bør derfor satses på et internasjonalt metabolomics senter i regionen med et tydelig marint fokus. Bruk av bioteknologi i den marine ingrediensindustrien Bioteknologiske metoder og kompetanse vil være en forutsetning for videre utvikling av norsk marin ingrediensindustri. Dagens teknologi innen omega-3 produksjon og proteinhydrolyse er ikke spesielt utviklet, og det forventes en rivende utvikling innen dette området, og da særlig innen enzymatisk produksjonsteknologi. Her finnes det sterke kompetansemiljø i regionen som allerede er veletablert innen fagfeltene. Produksjon, høsting og anvendelse av marine planter I andre deler av verden har produksjon, høsting og anvendelse av marine planter lange tradisjoner og marine planter benyttes både til mat, fôr og andre produkter. I Trøndelag har man nettopp lykkes i å beherske livssyklusen til tare, noe som åpner for nye muligheter også i våre farvann. Vi har i mange år høstet tang og tare, men dyrking åpner for nye perspektiver. Man kan bl.a. se for seg å dyrke tare i forbindelse med oppdrettsanlegg slik at overflødige næringssalter fra anlegget utnyttes i en biologisk og bærekraftig produksjon av tare. Anvendelsene av tang og tare er mange og en del av disse anvendelsene fordrer bruk av bioteknologiske metoder: Alginat, agar, karragenan Mat Fôr Nye stoffer (bioprospektering) Bioenergi (bioetanol) Jordforbedring, fjordrestaurering (Oppretting av økosystem) Biologisk rensing av næringssalter fra oppdrettsanlegg eller fra industriutslipp 11 Probiotika er bakterier som tilføres en vertsorganisme for å gi positive effekter på denne organismen. 21

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG Trøndelag skal bli verdens viktigste og mest innovative havbruksregion og Norges viktigste på deler av den øvrige marine sektor. er Trøndelags styringsdokument for økt verdiskaping innenfor marin sektor.

Detaljer

Marin Strategiplan Trøndelag utkast pr 15.09.06

Marin Strategiplan Trøndelag utkast pr 15.09.06 Marin Strategiplan Trøndelag utkast pr 15.09.06 1 SAMMENDRAG... 3 2 MANDAT OG FORANKRING... 7 3 VIKTIGE FORUTSETNINGER... 8 4 VISJON OG STRATEGIER... 13 4.1 STRATEGIER DER TRØNDELAG SKAL BLI INTERNASJONALT

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 BAKGRUNN...3 2 MÅL...3

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 BAKGRUNN...3 2 MÅL...3 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 BAKGRUNN...3 2 MÅL...3 3 ULIKE INNRETNINGER FOR ET ARENA PROSJEKT...4 3.1 BESKRIVELSE AV PROSESSER INNEN DEN MARINE KLYNGEN I TRØNDELAG...4 3.2 INNRETNING...5 4 AVGRENSNING I FORHOLD

Detaljer

Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009

Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009 Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009 Kunnskapsbasert forvaltning Arne Ervik Innhold hva er kunnskapsbasert forvaltning? kobling politikk - forskning -forvaltning hva er forskningens oppgaver? forvaltningens

Detaljer

Marine næringer i Nord-Norge

Marine næringer i Nord-Norge Marine næringer i Nord-Norge - mulig fremtidig verdiskaping Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Fiskeri og havbruk Presentert på "Framtid i Nord kunnskapsinnhenting om økt verdiskaping" Tromsø 27.juni 2013

Detaljer

Et nytt haveventyr i Norge

Et nytt haveventyr i Norge Askvoll 5. november 2013 Et nytt haveventyr i Norge Mulighetene ligger i havet! Forskningssjef Ulf Winther SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Verdiskaping basert på produktive

Detaljer

Erfaringer med klyngeutvikling- Teknologi akvarena TEKMAR 2009

Erfaringer med klyngeutvikling- Teknologi akvarena TEKMAR 2009 Erfaringer med klyngeutvikling- Teknologi akvarena TEKMAR 2009 Trude Olafsen Prosjektleder Innhold Klynger i oppdrettsnæringen Kort om akvarena Erfaringer så langt Veien videre Teknologi AkvARENA et initiativ

Detaljer

27.10.2015. Marin strategi Trøndelag

27.10.2015. Marin strategi Trøndelag Marin strategi Trøndelag 1 Innhold Mandat og forankring... 3 Viktige forutsetninger... 3 Visjon... 5 Strategier... 6 Strategi 1 Videreutvikling av havbruksnæringa... 7 Strategi 2 Videre utvikling av fiskerinæringen...

Detaljer

Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver

Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015 Kjell Emil Naas Spesialrådgiver Politisk forankring BIOENERGI: Regjeringens bioenergistrategi (2008) Adresserte forskningsbehov over et

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

Marin Strategiplan Trøndelag pr 06.11.06

Marin Strategiplan Trøndelag pr 06.11.06 Marin Strategiplan Trøndelag pr 06.11.06 1 MANDAT OG FORANKRING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER... 4 3 TRØNDELAGS FORTRINN... 5 3.1 NATURLIGE FORTRINN... 5 3.2 EN SENTRAL LAKS/ØRRETREGION... 5 3.3 ET SENTRUM

Detaljer

Marin Strategiplan Trøndelag pr 06.11.06

Marin Strategiplan Trøndelag pr 06.11.06 Marin Strategiplan Trøndelag pr 06.11.06 1 MANDAT OG FORANKRING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER... 4 3 TRØNDELAGS FORTRINN... 5 3.1 NATURLIGE FORTRINN... 5 3.2 EN SENTRAL LAKS/ØRRETREGION... 5 3.3 ET SENTRUM

Detaljer

5.1 Visjon. videreutvikling av en stor havbruksnæring. Motivasjonen for å tilrettelegge for en ekspansiv utvikling er basert på erkjennelsen om at:

5.1 Visjon. videreutvikling av en stor havbruksnæring. Motivasjonen for å tilrettelegge for en ekspansiv utvikling er basert på erkjennelsen om at: S I D E 3 8 H a v b r u k s p l a n f o r T r o m s ø 5.1 Visjon Tromsø kommune er en mangfoldig og stor havbrukskommune. Det noe unike gjelder nærheten til FoU miljøer og det faktum at nesten samtlige

Detaljer

Akvakulturforvaltningen etter forvaltningsreformen Turid Susort Jansen Næringsavdelingen Rogaland fylkeskommune

Akvakulturforvaltningen etter forvaltningsreformen Turid Susort Jansen Næringsavdelingen Rogaland fylkeskommune Akvakulturforvaltningen etter forvaltningsreformen 21.11.2013 Turid Susort Jansen Næringsavdelingen Rogaland fylkeskommune Agenda: Kort om forvaltningsreformen og saksgang innen akvakulturforvaltningen.

Detaljer

Hvordan jobbe smart? Innovasjonsstrategier i Sør-Trøndelag

Hvordan jobbe smart? Innovasjonsstrategier i Sør-Trøndelag Hvordan jobbe smart? Innovasjonsstrategier i Sør-Trøndelag Europa i min region. Er regionen vår smart nok? Hordaland fylkeskommune Amalie Skram videregående skole, Bergen 2014-11-12 Håkon Finne SINTEF

Detaljer

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Akva Møre-konferansen 2012 Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Seniorrådgiver Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Hvorfor en slik analyse Kort

Detaljer

Hva kan tang og tare brukes til?

Hva kan tang og tare brukes til? Tare- grønn energi fra havet? Seminar hos FKD 25.10.11 Hva kan tang og tare brukes til? Forskningssjef Trine Galloway SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Tang og tare er internasjonale råstoff Kilde: Y Lerat,

Detaljer

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 «Vi kan ikke leve av å være det rikeste landet i verden» (Trond Giske Næringsminister ( Norge 2020)) Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 1 Fremtidens næringer «Norge har

Detaljer

Finn Victor Willumsen. TEKMAR 6.desember 2006

Finn Victor Willumsen. TEKMAR 6.desember 2006 Finn Victor Willumsen TEKMAR 6.desember 2006 Engineering er: Anvendelse av vitenskaplig og teknisk kunnskap i kombinasjon med praktisk erfaring for å løse menneskelige problemer. Resultatet er design,

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell 21.01.2014. Yngve Myhre

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell 21.01.2014. Yngve Myhre SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge Hell 21.01.2014. Yngve Myhre Agenda Dette er SalMar Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling

Detaljer

Kunnskapsutfordringer for kystsamfunnet

Kunnskapsutfordringer for kystsamfunnet 8. November 2012 Kunnskapsutfordringer for kystsamfunnet Trude Olafsen SINTEF Fiskeri og havbruk AS Verdiskaping basert på produktive hav i 2050 Rapport i 1999 (2010, 2020, 2030) Hva har skjedd på ti år?

Detaljer

Havromsteknologi. Frode Iglebæk. Impello Management AS. 10. juni 2015 I M P E L L O. Impello Management AS

Havromsteknologi. Frode Iglebæk. Impello Management AS. 10. juni 2015 I M P E L L O. Impello Management AS Havromsteknologi Frode Iglebæk Impello Management AS 10. juni 2015 1 Havrommet består av: Havets overflate Havdypene Geologiske formasjoner på havbunnen 2 Havrommet Havene dekker 2/3 av jordoverflaten 80

Detaljer

Bærekraftig vekst i havbruksnæringa

Bærekraftig vekst i havbruksnæringa Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening Trude H Nordli Rådgiver Miljø FHL Elin Tvedt Sveen Marø Havbruk Bærekraftig vekst i havbruksnæringa - med litt ekstra fokus på settefisk Konferansen i Florø

Detaljer

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen av Peter Gullestad Kunnskap for fremtiden NGU-dagen Trondheim, 6.

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen av Peter Gullestad Kunnskap for fremtiden NGU-dagen Trondheim, 6. Areal til begjær Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen av Peter Gullestad Kunnskap for fremtiden NGU-dagen Trondheim, 6. februar 2012 Medlemmer av utvalget Peter Gullestad, fagdirektør,

Detaljer

En fylkeskommune med et utvidet ansvar

En fylkeskommune med et utvidet ansvar Sigurd Bjørgo, STFK Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag 13. 14. februar 2013 Trondheim - Fylkeskommunen sine roller og sitt ansvar - Initiativ i forhold til forvaltningsutvikling - Hvor står fylkeskommunen

Detaljer

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning FoU-strategi for Rogaland Ny kunnskap for økt verdiskapning 1 Innhold FoU-strategi for Rogaland... 1 Kapittel 1: Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Organisering og oppfølging... 3 Kapittel 2: Visjon

Detaljer

Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle. Adm.direktør Arvid Hallén

Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle. Adm.direktør Arvid Hallén Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle Adm.direktør Arvid Hallén Forskning og næring skjer innenfor politiske rammer Suksesshistorie både for verdiskaping og forskning I

Detaljer

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten

Detaljer

Havbruksnæringa Samfunnsfiende eller samfunnsbygger?

Havbruksnæringa Samfunnsfiende eller samfunnsbygger? Havbruksnæringa Samfunnsfiende eller samfunnsbygger? Inge Berg, Nordlaks Bodø, 22. januar 2010 Nordlandskonferansen NORDLAKS Lokal familiebedrift Helintegrert marin næringsmiddelaktør. Eierskap gjennom

Detaljer

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen.

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Fiskeri- og Kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.03.09 Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Oppdrettsnæringen

Detaljer

Sak 077/12 Havbrukspolitikk for Nordland - rammebetingelser for norsk havbruksnæring

Sak 077/12 Havbrukspolitikk for Nordland - rammebetingelser for norsk havbruksnæring Komite for næring Sak 077/12 Havbrukspolitikk for Nordland - rammebetingelser for norsk havbruksnæring Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkestinget ønsker å tilrettelegge for vekst i havbruksnæringen.

Detaljer

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen FHFS prioriteringer i 2013 og fremover Arne E. Karlsen Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Styre 2013 Jan Skjærvø (styreleder) Irene Heng Lauvsnes (1. nestleder) Rolf

Detaljer

Bærekraftig havbruk. Ole Torrissen

Bærekraftig havbruk. Ole Torrissen Bærekraftig havbruk Ole Torrissen Det blir påstått At norsk lakseproduksjon utrydder villaksen Lakselusa dreper utvandrende smolt Rømt oppdrettslaks vatner ut villaksens gener At oppdrettsnæringen tømmer

Detaljer

Årssamling 2012 Midtnorsk Havbrukslag Rica Nideleven hotell

Årssamling 2012 Midtnorsk Havbrukslag Rica Nideleven hotell Årssamling 2012 Midtnorsk Havbrukslag Rica Nideleven hotell Stig Nidar Selvåg Leder, FHL Midtnorsk Havbrukslag FHL Midtnorsk Havbrukslag NHO Generalforsamling og styre i FHL Bransjegruppe Industri Bransjegruppe

Detaljer

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015 Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge Vestnorsk havbrukslag julemøte 20 november 2008 Bergen Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

Verdiskaping basert på produktive hav i 2050

Verdiskaping basert på produktive hav i 2050 Verdiskaping basert på produktive hav i 2050 Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) og Norges Tekniske Vitenskapsakademi (NTVA) Seniorrådgiver Trude

Detaljer

Hvordan sikre livskraftige laksebestander og en oppdrettsindustri i verdensklasse?

Hvordan sikre livskraftige laksebestander og en oppdrettsindustri i verdensklasse? Hvordan sikre livskraftige laksebestander og en oppdrettsindustri i verdensklasse? 45 laksebestander i Norge er utryddet Ca. 150 av 401 gjenværende bestander er truede, sårbare eller svake Beregnet innsig

Detaljer

MARINFORSK. ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan

MARINFORSK. ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan MARINFORSK ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan Avslutningskonferanse for Havet og kysten Hurtigruten, 7.-9. april 2015 Peter Gullestad Signaler fra divisjonsstyret

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for

Detaljer

Mange gode drivkrefter

Mange gode drivkrefter Kommuneplankonferansen Orientering om aktuelle utfordringer for havbruksnæringa Hans Inge Algrøy Bergen, 28.10. 2009 Mange gode drivkrefter FOTO: Eksportutvalget for fisk/meike Jenssen Verdens matvarebehov

Detaljer

FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRINGENS LANDSFORENING. Are Kvistad Kommunikasjonsdirektør. Sjømat 2025. hvordan skape verdens fremste havbruksnæring

FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRINGENS LANDSFORENING. Are Kvistad Kommunikasjonsdirektør. Sjømat 2025. hvordan skape verdens fremste havbruksnæring FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRINGENS LANDSFORENING Are Kvistad Kommunikasjonsdirektør Sjømat 2025 hvordan skape verdens fremste havbruksnæring Norge: En sjømatnasjon Norsk kjøtt produksjon i volum Kilde: Budsjettnemda

Detaljer

Villaksens krav til oppdrettslaksen

Villaksens krav til oppdrettslaksen Villaksens krav til oppdrettslaksen Vegard Heggem Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag, 15.02.2012 1 Sportsfiske og bevaring av villaksen et paradoks? 2 Sportsfiske og bevaring av villaksen Et paradoks?

Detaljer

Miljøundersøkelser i tildelings- og driftsfasen

Miljøundersøkelser i tildelings- og driftsfasen Miljøundersøkelser i tildelings- og driftsfasen Else Marie Stenevik Djupevåg Kyst og Havbruksavdeling Tilsynsseksjonen Tema: Regjeringens miljømål Risikovurdering forurensning og utslipp (HI) Fiskeridirektoratets

Detaljer

Sjømatnæringens betydning for andre næringer og for den norske økonomien

Sjømatnæringens betydning for andre næringer og for den norske økonomien Sjømatnæringens betydning for andre næringer og for den norske økonomien om verdiskaping og ringvirkninger Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk Foto: KASAVI for Profilgruppa 1 Påstander Påstand nr

Detaljer

HVORDAN TILRETTELEGGE VÅRE AREALER BALANSEN MELLOM VEKST, VERN OG NÆRING. NGU-DAGEN 2012, 06.02.2012 Frode Mikalsen, Troms fylkeskommune

HVORDAN TILRETTELEGGE VÅRE AREALER BALANSEN MELLOM VEKST, VERN OG NÆRING. NGU-DAGEN 2012, 06.02.2012 Frode Mikalsen, Troms fylkeskommune HVORDAN TILRETTELEGGE VÅRE AREALER BALANSEN MELLOM VEKST, VERN OG NÆRING NGU-DAGEN 2012, 06.02.2012 Frode Mikalsen, Troms fylkeskommune Ka eg ska snakke om: Havbruksnæringa i Troms Fylkeskommunen som tilrettelegger

Detaljer

Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg

Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg Verdiskapning i Nordområdene Kystsoneplanen som konfliktminimerer og næringsutviklingsverktøy Marit Bærøe, FHL Disposisjon Havbruksnæringas betydning

Detaljer

Et innovasjonsprogram for landbruket

Et innovasjonsprogram for landbruket Et innovasjonsprogram for landbruket Røros, 15. oktober 2014 Trøndelagsregionen må stå sammen når det gjelder strategisk næringsutvikling. Vi må komme over i et mer samlet og langsiktig perspektiv i stedet

Detaljer

Regionale utviklingsmidler. Regional samling for kontrollutvalg

Regionale utviklingsmidler. Regional samling for kontrollutvalg Regionale utviklingsmidler Regional samling for kontrollutvalg Bakgrunn Bedt om å se på følgende 1. Samhandling og samordning av statlige virkemidler 2. Måloppnåelse 3. Styring og kontroll 2 Budsjett 3

Detaljer

Finansiering av FoU på marine arter, status og muligheter, nye trender. Spesialrådgiver Svein Hallbjørn Steien Norges forskningsråd

Finansiering av FoU på marine arter, status og muligheter, nye trender. Spesialrådgiver Svein Hallbjørn Steien Norges forskningsråd Finansiering av FoU på marine arter, status og muligheter, nye trender Spesialrådgiver Svein Hallbjørn Steien Norges forskningsråd Portefølje marine arter i HAVBRUK 50 000 000 40 000 000 30 000 000 Torsk,

Detaljer

Større og smartere - havbruksteknologi på eksponerte lokaliteter. Verftskonferansen 2015, Ålesund 04.11.2015 Senterleder EXPOSED, Hans Bjelland

Større og smartere - havbruksteknologi på eksponerte lokaliteter. Verftskonferansen 2015, Ålesund 04.11.2015 Senterleder EXPOSED, Hans Bjelland Større og smartere - havbruksteknologi på eksponerte lokaliteter Verftskonferansen 2015, Ålesund 04.11.2015 Senterleder EXPOSED, Hans Bjelland DN, 12. oktober 2015 Norges lange kyst gir store muligheter

Detaljer

Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015

Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015 Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015 Roy Robertsen, Otto Andreassen, Kine M. Karlsen, Ann-Magnhild Solås og Ingrid K. Pettersen (Capia AS) Figur Maritech AS

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no Dato 28. juli 2015 Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Regjeringen planlegger å utarbeide en nasjonal bioøkonomistrategi i løpet av 2015.

Detaljer

Arealplanlegging i sjø

Arealplanlegging i sjø Arealplanlegging i sjø Anne Brit Fjermedal Seksjonssjef region sør Livet i havet vårt felles ansvar Overordnet mål: «Vi skal fremme lønnsom og verdiskapende næringsaktivitet gjennom bærekraftig og brukerrettet

Detaljer

Sjømat kan gi Norge et nytt haveventyr.

Sjømat kan gi Norge et nytt haveventyr. Frokostmøte, Bergen Næringsråd 23. januar 2013 Sjømat kan gi Norge et nytt haveventyr. V / Karl A. Almås SINTEF Fiskeri og havbruk AS Technology for a better society 1 Verdiskaping basert på produktive

Detaljer

Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering. Lars Andresen, WWF-Norge. 9. Januar 2014

Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering. Lars Andresen, WWF-Norge. 9. Januar 2014 Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering Lars Andresen, WWF-Norge 9. Januar 2014 Agenda Om WWF Havbruk i dag Næringens veivalg Hvorfor sertifisere Hva er ASC og hvorfor er det viktig Forventninger

Detaljer

ET HAV AV MULIGHETER

ET HAV AV MULIGHETER Om Blue Planet AS Etablert i 2004 Non-profit organisasjon for sjømat og akvakulturindustrien Nettverksorganisasjon eid av bedrifter med felles interesse for å utvikle matproduksjon i sjø ET HAV AV MULIGHETER

Detaljer

Hvordan s ikre sikre bærekraftig vekst?

Hvordan s ikre sikre bærekraftig vekst? Hvordan sikre bærekraftig vekst? Aina Valland, direktør miljø Disposisjon Definisjon på bærekraft Vekst i næringen Mål Handling basert på fakta, ikke fete overskrifter kift i media Hvordan sikre bærekraftig

Detaljer

Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand

Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand Havforskningsinstituttet Et forskningsinstitutt for Nærings- og fiskeridepartementet Med omlag 750 tilsette er Havforskingsinstituttet

Detaljer

FoU-Strategi for Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg

FoU-Strategi for Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg FoU-Strategi for Trøndelag 2012-2015 Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg Agenda Utgangspunkt for FoU-strategien Arbeidsprosess Strategiens innretning Oppfølging av strategien Hovedmål

Detaljer

F&U i Aqua Gen -erfaringer med bruk av ulike virkemiddelordninger

F&U i Aqua Gen -erfaringer med bruk av ulike virkemiddelordninger F&U i Aqua Gen -erfaringer med bruk av ulike virkemiddelordninger Kort om Aqua Gen Forvalter verdens første familiebaserte avlsprogram for atlantisk laks, etablert 1971 1974 Etablert på materiale samlet

Detaljer

FRØYA VIDEREGÅENDE SKOLE BJØRNAR JOHANSEN 12.0614

FRØYA VIDEREGÅENDE SKOLE BJØRNAR JOHANSEN 12.0614 FRØYA VIDEREGÅENDE SKOLE BJØRNAR JOHANSEN 12.0614 «Blått kompetansesenter fremtidig strategi og tiltak for kompetanseutvikling innen marin sektor med spesiell vekt på havbruk» MÅL OG AMBISJONER SOM VIDEREGÅENDE

Detaljer

Tilgang og anvendelse av marint restråstoff

Tilgang og anvendelse av marint restråstoff FHF Fagdag Marint Restråstoff 28.11.2013 Tilgang og anvendelse av marint restråstoff Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Ragnar Nystøyl, Kontali Analyse AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Innhold

Detaljer

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningen skjer i bedrifter, universiteter og høgskoler og institutter

Detaljer

Konsekvenser av taredyrking på miljøet:

Konsekvenser av taredyrking på miljøet: Temamøte om taredyrking i Trøndelag, 2. juni 2014 Konsekvenser av taredyrking på miljøet: Hvordan kan vi sikre at taredyrking ikke påvirker miljøet negativt? Ole Jacob Broch SINTEF Fiskeri og havbruk AS

Detaljer

CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri. Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013

CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri. Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013 CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013 CO 2 to Bio integrering av verdikjeder Hva? CO 2 Fanget CO 2 O 2 Raffineri TCM CO 2 Restvarme Hvorfor? Hvordan?

Detaljer

Norsk sjømatindustri et globalt kunnskapsnav Med fokus på fiskerinæringen

Norsk sjømatindustri et globalt kunnskapsnav Med fokus på fiskerinæringen Norsk sjømatindustri et globalt kunnskapsnav Med fokus på fiskerinæringen Ragnar Tveterås Seminar Fremtidige muligheter innen fiskeriteknologi, 16. august 2012 Den globale kunnskapsnav modellen Miljø attraktivitet

Detaljer

Havbruks- og fiskerisektoren i Rogaland. Ragnar Tveterås

Havbruks- og fiskerisektoren i Rogaland. Ragnar Tveterås Havbruks- og fiskerisektoren i Rogaland Ragnar Tveterås Matstrategisk møte i Måltidets hus 23. august 212 Maksimering av fremtidig verdiskaping (BNP) tilsier at ressurser (arbeidskraft, kapital) bør settes

Detaljer

Fiskeriplan. Strategisk del. Kristiansund kommune v/fiskeriutvalget

Fiskeriplan. Strategisk del. Kristiansund kommune v/fiskeriutvalget Fiskeriplan Strategisk del 2006-2020 Kristiansund kommune v/fiskeriutvalget Kristiansund, 4. oktober 2005 1. Innledning Fiskeriutvalget har utarbeidet en strategi for Kristiansund kommunes videre fiskeripolitiske

Detaljer

Ocean Space Centre. Forstudie. Framtidens marintekniske kunnskapssenter. Presentasjon for felles Formannskapsmøte

Ocean Space Centre. Forstudie. Framtidens marintekniske kunnskapssenter. Presentasjon for felles Formannskapsmøte Ocean Space Centre Forstudie Framtidens marintekniske kunnskapssenter Presentasjon for felles Formannskapsmøte Dr Atle Minsaas MARINTEK Trondheim, 5. mars 2010 Atle.Minsaas@marintek.sintef.no Skipsmodelltanken

Detaljer

Innovasjon Norges satsing på

Innovasjon Norges satsing på Innovasjon Norges satsing på marin ingrediensindustri Asbjørn Rasch Jr., dir. Innovasjon Norge Troms 17. november 2009, Gardermoen 1. Innovasjon Norge og status prosjekter 2. Aktivitet og tiltak i Troms

Detaljer

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien Petter Nilsen Forskjellige programmer som kan støtte FoU rettet mot Treforedlingsindustrien: BIA Brukerstyrt Innovasjonsarena

Detaljer

Hvordan forbli en konkurransedyktig region?

Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Ragnar Tveterås Norrøna konferansen, Vitenfabrikken, 20.05.2014 Sentrale spørsmål Hva er konkurranseevne? Hvilke faktorer påvirker konkurranseevnen? Hvem påvirker

Detaljer

Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS

Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Trøndelag - Matregion nummer 1 Trøndelag - Matregion nummer 1 "Forskning og forskningsbasert innovasjon

Detaljer

TEKMAR 2011: Sikker teknologi og kontrollert produksjon i en turbulent tid for folk, fisk og miljø

TEKMAR 2011: Sikker teknologi og kontrollert produksjon i en turbulent tid for folk, fisk og miljø TEKMAR 2011: Sikker teknologi og kontrollert produksjon i en turbulent tid for folk, fisk og miljø Kjølstrekking for årets konferanse 2222 1 Visjon Utvikle bærekraftig oppdrettsnæring For å bedre bærekraften

Detaljer

Avdelingsdirektør Lars Horn Avd. for marine ressurser og miljø

Avdelingsdirektør Lars Horn Avd. for marine ressurser og miljø Forskningens rolle i MAREANO: Forskningsrådets medvirkning og muligheter for finansiering Avdelingsdirektør Lars Horn Avd. for marine ressurser og miljø 3. oktober 2006 Mareano Forskningsrådet Norge trenger

Detaljer

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett Havbruk og forvaltning i Tysfjorden Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett Nordlaks - from the clear arctic waters of Norway Lokalt eid havbrukskonsern Familieselskap grunnlagt i 1989 av

Detaljer

Flatanger 22.12.2014. Marin Harvest Norway AS Lauvsnes 95054752 [Address] Knut.staven@marineharvest.com. 7770 Flatanger. http://marineharvest.

Flatanger 22.12.2014. Marin Harvest Norway AS Lauvsnes 95054752 [Address] Knut.staven@marineharvest.com. 7770 Flatanger. http://marineharvest. Flatanger 22.12.2014 VURDERING AV BEHOV FOR KONSEKVENSUTREDNING TILKNYTTET SØKNAD OM OPPRETTELSE AV AKVAKULTURANLEGG MED 6240 TN MTB PÅ LOKALITETEN KVEITSKJERET I FRØYA KOMMUNE. Marin Harvest Norway AS

Detaljer

Blue Planet AS FORRETINGS- UTVIKLING BÆREKRAFT KONSULENT KLYNGE. Forretningsområder

Blue Planet AS FORRETINGS- UTVIKLING BÆREKRAFT KONSULENT KLYNGE. Forretningsområder Om Blue Planet AS Etablert i 2004 Non-profit organisasjon for sjømat og akvakulturindustrien Nettverksorganisasjon eid av bedrifter med felles interesse for å utvikle sjømatindustrien Blue Planet AS Forretningsområder

Detaljer

Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst

Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Formidling av forskning hvem har ansvaret? Hvilke planer har FHF i forhold til å gjøre resultater fra prosjektene tilgjengelige for

Detaljer

Verdier fra havet - Norges framtid. Samfoto

Verdier fra havet - Norges framtid. Samfoto Samfoto Visjon for regjeringens verdiskapingspolitikk Et kystsamfunn der ungdommen vil bo Et kystsamfunn der en høyteknologisk marin næring er en viktig bærebjelke Et levende kystsamfunn der havets frukter

Detaljer

Verdensledende lakseprodusent også i fremtida? Ragnar Tveterås

Verdensledende lakseprodusent også i fremtida? Ragnar Tveterås Verdensledende lakseprodusent også i fremtida? Ragnar Tveterås Sjømatdagene på Hell, 18. januar 212 Fiskeri og fiskeoppdrett har en overlegen vekstrate 7 Verdiskaping (197=1) 6 5 4 3 2 BNP Industri Fiskeri

Detaljer

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1 Møre og Romsdal Sjømatfylke nr. 1 Sjømatnæringa i Møre og Romsdal Tradisjon Lidenskap Fremtid Foto: Lars Olav Lie Møre og Romsdal er sjømatfylke nr. 1 700.000 tonn sjømat blir produsert årlig Det tilsvarer

Detaljer

Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk

Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk Jens Chr Holm Levende kyst, Bodø 29.01.2015 Jens Chr Holm er fiskeribiolog, direktør for Kyst- og havbruksavdelingen i Fiskeridirektoratet Fiskeridirektoratets

Detaljer

Nærin i g n s g li l v i i Bergensregionen

Nærin i g n s g li l v i i Bergensregionen Næringsliv i Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklynger ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME NÆRINGER: Rederi, verft, tjeneste- og utstyrsleverandører MARINE NÆRINGER: Fiskeri, oppdrett

Detaljer

Bioraffinering. - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig

Bioraffinering. - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig Trond Mork Pedersen Innovasjonsdirektør Produs Aqua as Bioraffinering - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig Møteplass Marin, Fôrressurser for fremtiden 13.november,

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

AREAL FOR FREMTIDEN - Orientering om kystsoneprosjektet

AREAL FOR FREMTIDEN - Orientering om kystsoneprosjektet HAVBRUKSSRATEGI FOR TROMS AREAL FOR FREMTIDEN - Orientering om kystsoneprosjektet ÅRSSAMLING I FHL NORD-NORSK HAVBRUKSLAG 12.01.2012 Knut Werner Hansen, Troms fylkeskommune Innhold Hvorfor en havbruksstrategi

Detaljer

Kommentarer til Arealutvalgets innstilling

Kommentarer til Arealutvalgets innstilling Kommentarer til Arealutvalgets innstilling Henrik Stenwig, Direktør Helse & kvalitet Innhold i presentasjonen Rammer for sjømatproduksjon basert på havbruk Roller i denne sjømatproduksjon Ekspertutvalgets

Detaljer

På tide å stenge problema inne - konsekvensar av opne anlegg

På tide å stenge problema inne - konsekvensar av opne anlegg På tide å stenge problema inne - konsekvensar av opne anlegg Jorunn Vallestad, Fagrådgiver Naturmangfald Naturvernforbundet, 20.11.2013 Marine økosystem under press - Klima/oppvarming - Overbeskatting

Detaljer

CO 2 to Bio. CO 2 som en ressurs for dyrking av nytt bioråstoff

CO 2 to Bio. CO 2 som en ressurs for dyrking av nytt bioråstoff CO 2 to Bio CO 2 som en ressurs for dyrking av nytt bioråstoff Samrådsmøte med Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen Norsk Sjømatsenter, 17.april 2012 Hans Kleivdal, forskningsleder Uni Research,

Detaljer

Forslag om nytt forvaltningsregime i Hardangerfjorden vil få store næringskonsekvenser for Bergensregionen

Forslag om nytt forvaltningsregime i Hardangerfjorden vil få store næringskonsekvenser for Bergensregionen Fylkeskommunen i Hordaland Byrådsleder Bergen kommune Bergen, 18. mars 2013 Forslag om nytt forvaltningsregime i Hardangerfjorden vil få store næringskonsekvenser for Bergensregionen Viser til høringsbrev

Detaljer

Forskning for vår viktigste vekstnæring. Stort program HAVBRUK en næring i vekst

Forskning for vår viktigste vekstnæring. Stort program HAVBRUK en næring i vekst Forskning for vår viktigste vekstnæring Stort program HAVBRUK en næring i vekst Forskning er en av forutsetningene for at norsk havbruk i løpet av en 30-årsperiode har utviklet seg til verdens ledende

Detaljer

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen FISKEOPPDRETT - Professor Atle G. Guttormsen MITT UTGANGSPUNKT Verden trenger mer mat (og mange vil ha bedre mat) En kan produsere mer mat på to måter 1) Bruke dagens arealer mer effektivt 2) Ta i bruk

Detaljer

FHL sitt arbeid med rømmingsforebygging. Brit Uglem Blomsø, rådgiver miljø, FHL

FHL sitt arbeid med rømmingsforebygging. Brit Uglem Blomsø, rådgiver miljø, FHL FHL sitt arbeid med rømmingsforebygging Brit Uglem Blomsø, rådgiver miljø, FHL Disposisjon Hvorfor hindre rømming Noen viktige punkt i regelverket Visjoner og mål Rømmingstall Tiltak for å hindre rømming

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Helgelandskonferansen 2014

Helgelandskonferansen 2014 Helgelandskonferansen 2014 Havbruk utfordringer i et marked med høye priser på ubearbeidede produkter. Eller, forutsetninger for økt bearbeiding av laks i Norge. Odd Strøm. Daglig leder Nova Sea AS. Nova

Detaljer

Akvakultur og biologiske belastninger

Akvakultur og biologiske belastninger Akvakultur og biologiske belastninger Erlend Standal Rådgiver, DN - marin seksjon Foto: Erlend Standal Biologiske belastninger Organiske avfallsprodukter Uorganiske avfallsprodukter Rømning Sykdommer Parasitter

Detaljer

Ny marin satsing og forskningsagenda

Ny marin satsing og forskningsagenda 1 Ny marin satsing og forskningsagenda Harald Ellingsen Institutt for marin teknikk Høstkonferansen Frøya Torsdag 8. nov. 2012 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU mars 2 Institutt for marin

Detaljer

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek Ocean Forest Project Et hav av muligheter Annelise Leonczek Globale utfordringer Forurensning Fossil energi må erstattes med fornybar energi! Globale utfordringer Ekstreme værforhold Globale utfordringer

Detaljer