FORSLAG TIL PLANPROGRAM GOLTA NÆRINGSOMRÅDE GNR. 34 BNR 1, 2, 3 OG 4 M.FL. Reguleringsplan med konsekvensutgreiing

Transkript

1 Sund kommune FORSLAG TIL PLANPROGRAM GOLTA NÆRINGSOMRÅDE GNR. 34 BNR 1, 2, 3 OG 4 M.FL. Reguleringsplan med konsekvensutgreiing 8. mai 2015 H:\sundadmsql\websak\evamarit\ \UTKAST TIL PLANPROGRAM RETTA (L)(369268).doc

2 1. INNLEIING BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET LOKALISERING FØREMÅL FØRINGAR OG RAMMER KONSEKVENSUTGREIING PLANTYPE UTGREIINGSTEMA PROSESS OG MEDVERKNAD

3 1. Innleiing Sund kommune ønskjer å regulere ei areal for landbasert oppdrett på Golta. Arealet er delvis opparbeidd. Det er ønskjeleg å auke det tilrettelagte område for ny næringsverksemd. Tiltakshavar og prosjektleiar for planarbeidet er Sund kommune. ABO Plan & Arkitektur AS er planrådgjevar for startfase med planprogram. Etter vedtatt start vil ei rekkje fagmiljø og institusjonar bidra og utgreie aktuelle tema i reguleringssaka. 2. Bakgrunn for planarbeidet I samsvar med eigen og regional næringsplan ønskjer Sund kommune å regulere næringsarealet på Golta for marin landproduksjon (landbasert fiske og skaldyrproduksjon). Marin landproduksjon krev friskt sjøvatn med stabil sjøtemperatur som vert henta frå djupet i røyr. Det krev ei lokalisering til ope hav der veg, straum og tilgang på ferskvatn er lagt fram til området. Golta er i høve til desse krava, ein særs godt eigna lokalitet. Andre moment som talar for ei landbasert oppdrettslokalisering på Golta er god tilgang på utdanna personale i regionen, nærleik til forskingsmiljø og Universitet i Bergen. Viktig og er Flesland flyplass som har fleire internasjonale ruter. Ferske og levande produkt frå Golta kan raskt nå viktige europeiske og globale marknader. At ytre kyst i Sund har lange fiskeritradisjonar og at kommunen elles har ein stor produksjon av sjømat, forsterkar grunnlaget for ny marin næringsaktivitet på Golta. Foto 1. Golta , sett frå knaus på Glesnes-sida. Molo på Golta midt i bildet. Til høgre for moloen ligg busetnaden og LNF område. På venstre side mot sør ligg uttaksområdet for stein for molen. Uttaksområdet med ei utviding, er aktuelt å nytte til eit oppdrettsanlegg på land. 3

4 Foto 2. Molen på Golta, sørsida , Foto Nordsida av molen på Golta. Kai ute på molen. 4

5 3. Lokalisering Forslag til planområdet er lokalisert på sørvestsida av Sund kommune på Golta. Planområdet er om lag 110 daa stort, der om lag 48 daa er på land og 62 daa i sjø. Planområdet omfattar eigedomar med gnr. 34 bnr. 1 4 og gnr. 34 bnr. 20. Figur 1: Oversiktskart som viser lokalisering av planområdet. Området er vist med raudt stipla omriss. 5

6 Figur 2: Kartutsnitt med framlegg til planavgrensing. Planområdet på land ligg sør for eksisterande molo på Golta. På kart og flyfoto kan ein sjå steinbrotet som vart nytta då moloen på Golta vart ført opp. Det er aktuelt å ta ut meir stein og nytte denne til ei utviding av land sør for molen og til bølgjevern inntil "Storeklubben" og "Klubben". Form på steinuttak og bølgjevern skal utgreiast. Interessent til området har mål om 30 daa planert flate mellom hovudformene i terrenget. Tilpassingar til terreng, klima og hav skal vere del av planarbeidet. 6

7 4. Føremål Føremålet med planprogrammet er å gjere omgjevnadene og aktuelle mynde kjend med prosjektet tidleg i prosessen og leggje til rette for medverknad i planarbeidet. Føremål med ei konesekvensutgreiing er at omsynet til natur, miljø og samfunn vert ivareteke ved utarbeiding av planen. Konsekvensutgreiing vil danne grunnlag for å ta stilling til dei vilkåra som er naudsynt, for at planen kan gjennomførast. Målet for planarbeidet er å legge til rette for eit utvida næringsareal på Golta med tilhøyrande infrastruktur. Bølgjevern for å sikre framtidig og eksisterande næringsareal inngår i planarbeidet. Tiltak ut i sjø skal avklarast. 5. Føringar og rammer Nasjonale forventningar Det er forventa at det i planlegginga skal leggjast vekt på prioriterte tema som klima og energi, region og kommunal utvikling, samferdsel og infrastruktur, verdiskaping og næringsutvikling, naturkulturmiljø og landskap, helse-livskvalitet og oppvekstmiljø. Dei retningslinjene som er omtalt under er avgrensa til planlegging etter plan- og bygningslova. Rikspolitiske retningsliner for samordna areal- og transportplanlegging seier at i byggesonene skal det fortettast med vekt på høg arealutnytting i kollektivknutepunkt og ved hovudårer for kollektivtransporten. Rundskriv T-5/99 B Tilgjengeleg for alle. Prinsippet om universell utforming inneber at dei fysiske omgjevnadane, dvs. bygningar, uteområde og andre anlegg vert utforma slik at dei kan nyttes av alle menneske på ein likestilt måte. I så stor utstrekning som mogeleg, bør ein søkje å oppnå tilgjenge for alle brukargrupper gjennom hovudløysingar utan at ein treng tilpassing, særløysingar eller tilleggsløysingar. Rikspolitiske retningsliner for handsaming av støy i arealplanlegging(t-1442/2012) Anbefaler støygrenser ved etablering av nye bustader og anna bustadbygging med støyfølsam bruk. Gul sone er vurderingssone der ny bustadbygging kan etablerast dersom det kan dokumenterast at avbøtande tiltak gjev tilfredsstillande støyforhold. I rød sone bør man unngå bustadbygging med støyfølsomt bruksføremål. Rikspolitiske retningsliner for å styrkje born og unges interesser i planlegginga (Rundskriv T2/08) krev at det skal vere areal der born kan utfalde seg og skape sitt eige leikemiljø. Areala må vere store nok og eigna for leik og opphald heile året og kunne nyttast av ulike aldersgrupper og sikre samhandling mellom born, unge og vaksne og væra sikra mot støy, forureining, trafikkfare og anna helsefare. 7

8 Kommunale føringar Kommuneplanens arealdel for Sund kommune Arealet er i kommuneplanen sett av til framtidig kombinert bebyggelse og anleggsformål, noverande akvakultur, LNF- område og naturområde i sjø. Figur 3: Utsnitt av kommuneplanens arealdel Gjeldande område er vist med raudt stipla omriss. Trafikksikringsplan for perioden Vassressursforvaltning, vassforsyning og avlaup Energi og klimaplan Energiutgreiing i Sund September 2004 Avlaupsplan for perioden Konsekvensutgreiing For reguleringsplanar som kan ha vesentleg verknader for miljø og samfunn skal det som ledd i varsling av oppstart av planarbeidet utarbeidast eit planprogram som grunnlag for planarbeidet, jf. Plan- og bygningslova 4-1. Planomtalen skal gi ei særskild vurdering - konsekvensutgreiing av planen sine verknader for miljø og samfunn, jf. Plan- og bygningslova 4-2. Planarbeidet er vurdert etter forskrift om konsekvensutgreiing for planar etter plan- og bygningslova av Avhengig av utforming vil planen felle inn under 1 i vedlegg I «Industrianlegg, 8

9 næringsbygg, bygg for offentlig eller privat tenesteyting og bygg til allmennyttige formål med et bruksareal på mer enn m² eller som omfatter et planområde på mer enn 15 dekar.» 7. Plantype Planarbeidet vil bli utarbeidd etter plan- og bygningslova 12-3 som ei detaljregulering, som ein offentleg plan. For detaljregulering som avvik frå rammer og i kommuneplanens arealdel gjeld 4-1 og 4-2 andre ledd om utarbeiding av planprogram og planomtale. Foto nr Sett mot nordaust, og molen på Golta. Tatt frå uttaksområdet for stein som er nytta til moloen på Golta. Foto nr Sett mot sør der ei utviding av uttakområdet er aktuelt. Eksisterande steinbrot ligg til venstre i bildet. Opplegg av stein som vern mot bølgjer ligg nedanfor fjellskjeringa. Det er aktuelt å flytt bølgjevernet heilt yst i vågen. 9

10 8. Utgreiingstema Det vert lagt til grunn at planarbeidet nyttar dei vurderingar som er gjort i samband med eksisterande næringsareal - areal som alt ligg i kommuneplanens arealdel. Det vert og lagt til grunn at planarbeidet tek med areal som er avklara i overordna plan, og at det ikkje er naudsynt å gjennomføre konsekvensutgreiing av desse områda. Forutan føreslåtte utgreiingstema vil det i planomtalen og gjerast vurderingar av tema knytt til miljø og samfunn, utan at det blir gjennomført ei særskilt konsekvensutgreiing av desse tema. Forslag til utgreiingstema er vist i tabellen under: Tema Utgreiingsbehov Metode Kjelder og informasjon 1. Arealbruk og landskap Storleik på ny utbygging Etappevis utbygging Tilhøve til overordna planar Naturmangfald og naturvern på land og i sjø. Kulturmiljø på land og i sjø Busetnad og friluftsliv Intern og ekstern infrastruktur, Landskapsverknad og innpassing av tiltaket til omgjevnadene med 3D visualisering Farlei og ferdsle på sjø Avbøtande tiltak Standard kvantitativ og kvalitativ konsekvensanalyse av byggjeområde. Vurdering av forholdet til naturmangfaldslova. Visualisering, 3-D modellar Kommuneplan for Sund. Nasjonale og regionale tilgjengelege kjelder for landskapsregistrering, artsregistrering og landskapsklassifisering. Nasjonale register for kulturminne. 2. Trafikk og teknisk infrastruktur Definere transportbehov på land og sjø Parkering Teknisk forsyning av elektrisitet, Trasear for vatn og avlaup Tilgang på sjøvatn/ sjødjupne 3. ROS-analyse Naturbasert risiko og sårbarheit Verksemdbasert risiko og sårbarheit Infrastrukturbasert risiko og sårbarheit 4. Bølgjeskjerming, molo og hamn Etablering av molo, bølgjeskjerming og utfylling i sjø. Plassering og massebehov. Vurdering av transport- og parkeringsbehov ut frå type verksemd og arealmessige vurderingar. Tilgang og kapasitet på vass og avlaupssystem og elektrisitetsnettet. Tilgang til sjøområde med tilfredstillande djupne. Metoden for analysen er tilpassa TEK 10, Veiledning om tekniske krav til byggverk og NS 5814:2008 «Krav til risikovurderinger». Arealmessige og topografiske vurderingar. Vurdering av massebehov. Farlei og tilkomst til sjø. Kommuneplan for Sund. Registrerte trafikkdata i nasjonal vegdatabank og kommunale registreringar. Trafikksikringsplan for perioden Informasjon frå Sund Vatn og Avlaup og energileverandør. Energiutgreiing i Sund Energi og klimaplan Sjøkart og informasjon frå Kystverket / Fikeridirektoratet og nasjonale databasar. Statlege, regionale og lokale føringar og kommunale akseptkriterie for utarbeiding av risikoanalysar. Kommuneplan for Sund. Kystverket / Fikseridirektoratet og nasjonale databasar 10

11 9. Prosess og medverknad Som viktig del av planarbeidet legge kommunen opp til følgjande prosess: Forvaltingstyret / planutvalet vedtar start på reguleringsprosessen og at forslag til planprogram vert sendt på høyring til grunneigarar og offentlege etatar og institusjonar (start 18.mai 2015) Forslag til planprogram vil saman med varsel om oppstart vert sendt til grunneigarar, naboar og offentlege instansar. I 6 veker vert det offentleg ettersyn av forslag til planprogram. Varsel om oppstart vert kunngjort i avis, på Sund kommune sine nettsider. Med bakgrunn i innkomne merknader vil forslag til planprogram bli justert og sendt inn for vedtak i Sund kommune (august 2015) Planforslag med plankart, føresegner planskildring med konsekvensutgreiing vert utarbeida med bakgrunn i planprogrammet. Planforslaget (1. gongs handsaming) vert handsama av planavdelinga i Sund kommune (ultimo oktober 2015) og vert deretter lagt ut til offentleg ettersyn. Naboar og offentlege instansar kan då kome med innspel til planforslaget. Med bakgrunn i innkomne merknader vil planforslag og konsekvensutgreiinga sendt inn for endeleg godkjenning i Sund kommune (2. gongs handsaming). Ved vedtatt plan er det klagefrist på 3 veker. Utfyllande kommentar Under utvikling av planen vil politiske utval i Sund kommune, rørde offentlege instansar, private grunneigarar og partar som har interesse i området få informasjon om planarbeidet og den pågåande planprosessen. Undervegs vil det i kvar fase liggje informasjon om reguleringsprosjekt Golta på Sund kommune sine nettsider. Grunneigarar vert haldt særskilt orientert gjennom prosessen. Offentlege instansar og private aktørar få høve til å uttale seg, først til planprogrammet og så til planframlegget. I samband med offentleg ettersyn av forslag til planprogram, ønskjer Sund kommune at saka kjem fram til drøfting i regionalt planforum. I samband med offentlege ettersyn av planforslaget vil det bli gjennomført eit informasjonsmøte. Møtet vert kunngjort særskilt med brev til grunneigar, møtet vert annonsert i aviser og på Sund kommune sin nettside 11

12 Framdriftsplan for utvikling av reguleringsplan på Golta Fase/månad Start og forslag til planprogram Mai Jun. Jul. Aug. Sep. Okt. Nov. Des. 15 Jan. 16 Feb. 16 Mar. 16 Offentleg ettersyn av forslag til planprogram og varsel om oppstart Stadfesting av vedtatt planprogram Utarbeiding av planforslag med KU, Handsaming av planforslag med KU Offentleg ettersyn & offentleg møte Evt. justering og 2. gongs handsaming av planforslag Klagefrist for vedtatt plan 12