Marine arter i oppdrett (MAROPP) Norges forskningsråd. Sluttrapport for programperioden

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Marine arter i oppdrett (MAROPP) Norges forskningsråd. Sluttrapport for programperioden 1995 1999."

Transkript

1 Marine arter i oppdrett (MAROPP) Norges forskningsråd Sluttrapport for programperioden

2 Marine arter i oppdrett (MAROPP) - Sluttrapport for programperioden FORORD I 1994 startet programmet Marine arter i oppdrett (MAROPP), Norges forskningsråd, arbeidet med en interimsperiode. Handlingsplanen for MAROPP ble laget på basis av råd fra både nærings - og forskningsaktører. Disse hadde perspektiver på utvikling av en marin næring, og synspunkter på hvilke kunnskapshull som måtte tettes for å få lønnsomhet i produksjonen. Programmet har hatt ansvar for igangsettelse og oppfølging av forskningsaktivitet basert på egne budsjetter i perioden , samt bevilgningsansvar for NUMARIO-programmet (næringsutvikling av marine arter) i perioden styringsgruppen for NUMARIO-programmet. Bevilgninger i NUMARIO var basert på et strategidokument utarbeidet av 1

3 MARINE ARTER I OPPDRETT (MAROPP)...0 NORGES FORSKNINGSRÅD...0 SLUTTRAPPORT FOR PROGRAMPERIODEN MARINE ARTER I OPPDRETT (MAROPP) - SLUTTRAPPORT FOR PROGRAMPERIODEN PROGRAMSTYRETS SAMMENSETNING:...8 2A. PROGRAMMETS KONTAKTPERSONER...8 2B. PROGRAMADMINISTRASJONEN PROGRAMMETS MÅL OG DELMÅL....8 Programområde I: Kommersielt oppdrett av kveite,...8 Programområde II. Andre marine arter...9 Programområde III. Kultiveringstiltak i kombinasjon mellom oppdrett og fiskeri OVERSIKT OVER PROGRAMMETS TOTALBUDSJETT / REGNSKAP PRIORITERTE PROGRAMOMRÅDER / TEMA I PROGRAMPERIODEN, FORDELING AV MIDLENE PÅ SATSINGSOMRÅDENE GJENNOMFØRINGEN Hvilke prosjekter er gjennomført, hvem har utført forskningen og finansieringskilder Internasjonalt samarbeid innen programmet Doktorgrads utdannelse gjennomført innenfor programmet ORGANISERING OG SAMARBEID Samarbeidet mellom programmet og deltagende forskningsinstitutter, universiteter, bedrifter og organisasjoner, Samarbeid og arbeidsform mellom programmet og BF sentralt, og det øvrige virkemiddelapparatet Erfaringsoverføring til forskningsrådet med tanke på senere programorganisering PROGRAMRESULTATER GENERELT Programområde I; Kommersielt oppdrett av kveite...22 Programområde II - Andre marine arter...26 Programområde III; Kultivering, i kombinasjon mellom fiskeri- og havbruk...36 METODER FOR LEVENDELAGRING AV SJØMAT...38 Andre spesielle prosjekter: RESULTATFORMIDLING OPPFØLGING...45 Programområde I. Kveite...45 Programområde II. Andre marine arter...46 Programområde III. Kultivering i kombinasjon mellom oppdrett og fiskeri EGENEVALUERING...47 Programområde I: Kveite...48 Programområde II. Andre marine arter...54 Programområde III. Kultiveringstiltak i kombinasjon mellom oppdrett og fiskeri VEDLEGGSOVERSIKT

4 3

5 SAMMENDRAG Programmet har bevilget prosjekter innefor en totalramme på 108,5 mill Nkr. Prioriteringer Programmet valgte å satse på et fåtall arter ved programmets start. Dette medførte at programmet ble delt opp i tre områder; I) kveite, II) andre marine arter (spesielt kamskjell), og III) kultivering. Kveite ble hovedsatsingsområdet til programmet fordi den ved programstart syntes å være den arten som var kommet lengst mot en kommersialisering. Innen området kveite ble hovedfokus lagt på å få til en stabil, forutsigbar yngelproduksjon, i tillegg ble det arbeidet med å finne faktorer som kunne gi raskere vekst. Innen programområde II ble det særlig satset på kamskjell som allerede i 1994 var utpekt som en art med stort næringspotensiale. I 1997 vedtok programmet, i henhold til politiske føringer, å utvide sin satsing til å omfatte steinbit. Innsatsen innen programområde III (kultivering) ble økt fra 1998, inklusive en videreføring av havbeiteaktivitet for å ivareta allerede utsatt materiale av hummer i sjø (startet av PUSHprogrammet). Gjennomføring Programmet har vært et handlingsrettet verdikjedeprogram. Dette innebar støtte til prosjekter innen strategisk grunnforskning, anvendt forskning og brukerstyrt forskning for å legge grunnlaget for en kommersiell utvikling av oppdrett og kultivering av marine arter. Prosjektaktiviteten var basert på prioriteringer gitt i handlingsplanen for programmet, som igjen var basert på råd fra kompetansepersoner fra næring, forvaltning og forskning. De samme arter som programmet valgte ut var også utnevnt som satsingsarter i St.m. 48 "Havbruk - en drifkraft i norsk kystnæring". Innen kveiteyngel fortsatte hovedaktiviteten i et stort brukerstyrt prosjekt de to første år. Når dette ble avsluttet ved utgangen av 1996 besluttet programstyret at forskningen skulle rettes mer prekompetitivt og ikke være knyttet til en bruker, og det ble etablert et større forskerstyrt prosjekt med flere sentrale forskningsinstitusjoner. Målet var helårlig, intensiv yngelproduksjon med fokus mot formulert fôr. Her kunne brukere knytte seg opp mot delaktiviteter etter behov. Innen området påvekst og kvalitet i kveite har aktiviteten vært fordelt på flere prosjekter som har omfattet produksjonsforbedrende tiltak med hensyn til kostnadseffektiv produksjon og et godt slakteprodukt. Prosjekter med fokus på kamskjell har omhandlet miljøfaktorer og fôr i yngelproduksjon, samt strategier for påvekst og utsetting. Da oppskalert yngelproduksjon i en periode forutsatte profylaktisk bruk av antibakterielle midler i larvefasen, ble det i slutten av programperioden igangsatt aktivitet på alternative løsninger. I tillegg har det vært aktivitet på lysing, berggylt, rognkjeks, blåskjell, torsk, piggvar, flekk- og gråsteinbit, og det ble fra 1998 allokert større ressurser til flekksteinbit. Innen programområde III har det vært i gang noe aktivitet innen skjell, hummer, kråkeboller, makrell, sei, flekksteinbit, rødspette og lomre. Markedsforskning har vært tildelt midler i siste del av programperioden og en del av aktiviteten har blitt koordinert i samarbeid med Eksportutvalget for fisk. Programmet har støttet doktorgradsstudiet til 19 personer innenfor programmets temaer, hvorav syv har disputert. Organisering og samarbeid Flere av prosjektene har vært samarbeidsprosjekter mellom sentrale norske forskningsinstitusjoner, samt mellom forskningsinstitusjoner og brukere. Internasjonalt samarbeid har foregått både ved at norske forskere har hatt opphold ved utenlandske institusjoner og at utenlandske forskere har fått støtte til forskningsopphold ved norske institusjoner. Gjennom hele programperioden har samarbeid med næringsaktører skjedd 4

6 gjennom prosjekter med brukerstyring eller brukermedvirkning. Det har vært arrangert egne programkonferanser med ulike tema, så vel som seminarer sammen med andre programmer. Spesielt med NUMARIO-programmet har det vært en tett dialog og mye aktivitet har vært koordinert mot dette. Programstyret har også besøkt flere tunge FoU-aktører og bedrifter i forbindelse med sine møter, bl.a. den islandske kveiteprodusenten Fiskelði Eyjafjarðar, den franske yngelprodusenten av havkaruss (Sea bream), Ferme Marine de Douhet, insiv produksjon av stør (Sturgeon SCEA), samt kultivering av østers, Marennes Oléron området (Frankrike). Programresultater Programområde I - Kommersielt oppdrett av kveite. Forutsetningen for lønnsomhet innen produksjon av kveite var å få en kontrollert, sesonguavhengig produksjon av yngel. Med en samlet årsproduksjon på under yngel kan ingen av de anleggene i Norge ha en lønnsom produksjon, og fremdeles har man ikke oppnådd en sesonguavhengighet i produksjonsskala. Stor forskningsinnsats på yngelproduksjon har vist positive resultater og man har i dag økt kunnskapsgrunnlaget for en helårig, intensiv produksjonslinje av kveiteyngel. Kunnskap om stamfisk og rognproduksjon er en forutsetning for å lykkes med en kontrollert produksjon gjennom hele året. Sannsynligvis har vi fremdeles for lite kunnskap om dette temaet for å kunne sikre tilstrekkelig robust tilgang på rogn av god kvalitet. Økende dødelighet i yngelfasen er antatt forårsaket av ulike miljøparametre og virussykdommen VER. Samarbeidende forskningsinstitusjoner og kommersielle produsenter har arbeidet med å kartlegge sykdomsforløpet og smittekildene. Det er fremdeles usikkert om smitte kommer vertikalt via rognen eller om smitteveiene er horisontale (fra miljøet). Utviklingsarbeid på matfisksiden har vist at målet om 5 kg på 30 måneder har vært oppnådd i forsøk i mindre skala, men enda kreves det stor innsats for at det skal kunne bli kommersiell næring. Utvikling av teknologiske løsninger, bedre biologisk kunnskap og tilpasset kveitefôr forventes å kunne forbedre resultatene. Interessen for matfiskoppdrett har vært økende, og det finnes mer enn 30 aktive oppdrettere i Norge. Med de kunnskapene vi har om kveiteoppdrett idag er det mulig å produsere lønnsomt både på land og i sjø. I flere forskningsprosjekter har det vært arbeidet med utvikling av vekstfôr, kvalitet på yngel / settefisk, samt tidlig kjønnsmodning. Spesialtilpassede merder, hyllesystemer og sorteringsutstyr har vært utviklet og utprøvd i regi av MAROPP og NUMARIO. Kveite ansees som et høykvalitets- og høystatusprodukt. En stabil og høy kvalitet er avgjørende for å opprettholde dette inntrykket i markedet. Det har vært gjort en viktig forskningsinnsats på slaktekvalitet, og faktorer som påvirker kvaliteten. Programområde II - Andre marine arter. Den norske skjellnæringen omfatter produksjon av blåskjell, østers og kamskjell, og helt siden 1970-tallet har det vært forsøkt å få til en kommersiell skjellproduksjon. Et nettverk av næringsaktører og FoU-miljø har organisert virksomheten av utvikling og oppdrett av kamskjell gjennom "Kamskjellprosjektet", som senere (1999) ble etablert som "Det nasjonale skjellprosjektet", og da med fokus på flere arter. En kommersiell kamskjellproduksjon er avhengig av en høy og stabil sesonguavhengig produksjon av kvalitetsyngel. Det er utviklet metoder for kondisjonering av stort kamskjell som kan gi gyting til ulike tider på året, og det er funnet at ulike algedietter kan ha effekt på gyteresultatet. Utviklingen i produksjonen av yngel brøt sammen i 1995, grunnet skadelige bakterier samt ustabil produksjon av en viktig fôralge, og tilførsel av kloramfenikol ble ansett som nødvendig. MAROPP har støttet prosjekter med mål å overflødiggjøre slik antibiotikabruk. I løpet av det siste halvåret har flere larvegrupper blitt produsert uten antibiotika med god overlevelse. Det er satt fokus på produksjonssystemene og det er prøvd ut nye metoder og systemer med gjennomstrømning av sjøvann i larvefasen i stedet 5

7 for i tidligere stagnante systemer. Hygiene og kvalitetssikring i alle ledd av produksjonen har vært en prioritert forskningsoppgave, inkludert bruk av probiotika. og mikrobielt modnet vann. Fasen fra 2 til 15 mm yngel (mellomkultur) er relativt kritisk. Forskningsresulater viser at temperaturakklimering og økt fettmengde i fôret før overføring til kald sjø gir forbedret overlevelse, og at kritiske miljøfaktorer etter utsett er temperatur, salinitet, og fødetilgang. For å utvide vekstsesongen for 2mm yngel har det vært forsøkt ulike produksjonsstrategier. Landbasert vekstanlegg basert på soloppvarmet poll er blitt testet og forskningsmessig nedprioritert grunnet problemer med uforutsigbare miljøfaktorer. I dag er det prosjekter i gang på landbasert mellomkultur, der bl.a. storskala algedyrking og forskning på formulert fôr fokuseres. Dyrking av kamskjell i sjøen i hengekulturer er relativt kostnadskrevende og kostnaden øker betydelig med økende størrelse på skjellene. Dette fordi store skjell krever mye plass og mye utstyr. Det er derfor en utbredt oppfatning at dyrking av stort kamskjell i bunnkultur har et betydelig større potensial sammenlignet med dyrking i hengekultur. Forutsetningen er at det kan oppnåes tilstrekkelig høy overlevelse og dermed høy gjenfangst av skjellene som settes ut. Prosjektene i MAROPP og NUMARIO har derfor dreiet seg om utvikling av utstyr og tiltak for å redusere predasjonspress. Fra og med 1998 ble flekksteinbit rangert som den tredje satsingsarten i programmet. Mangeårig forsknings- og utviklingsarbeid i tidligere programmer la en del av det vitenskapelige grunnlaget for å forstå biologien til steinbitartene. Problemstillingene har vært knyttet til reproduksjon, grunnleggende yngelbiologi, karteknologi, fiskehelse og markedsarbeid. Utvikling av et helhetlig oppdrettskonsept har vært målet. Innen programområde II har også forskning på flere andre arter vært gjennomført i mindre omfang. Programområde III - Kultivering i kombinasjon mellom oppdrett og fiskeri. Modellarbeid viser at en total gjenfangst av utsatt hummer på 12-14% vil gi en samfunnsmessig balanse, mens 28% er nødvendig hvis en ønsker privatøkonomisk balanse. Resultatene viser også at minstemålene som har vært gjeldende tidligere (22 cm) fører til en lite effektiv forvaltning, og at dagens minstemål på 25 cm er mer i samsvar med det reelle kjønnsmodningsmønsteret. Økende markedskrav til stabilitet og kvalitet i leveransene av sjømat kan skape forutsetning for økt levendelagring som en del i et markedbasert ressursuttak. Tradisjonell levendelagring sammen med ny kunnskap fremskaffet fra randsonen mellom praktisk fiskeoppdrett og moderne fiskeri og forskning, gir grunnlag for å anvende levendelagring i langt større utstrekning enn tidligere. Artene fanges når de er lettest tilgjengelige. Gjennom levendelagring og eventuell oppfôring kan råstoffets kvalitet vedlikeholdes, eventuelt forbedres, og avhendes ved høy etterspørsel og pris. Prosjektene vedrørende makrell og kråkeboller karakteriseres ansees som svært vellykkete i så måte. Videre forskning; Innen alle deler av MAROPP er kunnskapsgrunnlaget fremdeles mangelfullt for å dekke behovene til en bærekraftig og kostnadseffektiv havbruksnæring. Kunnskapsgrunnlaget for en stabil kveiteyngelproduksjon er fremdeles for svakt for å løse problemene rundt startfôring. Kveite påvekst trenger identifisering av nøkkelfaktorer som åpner for økt veksthastighet, og fremdeles gjenstår mye arbeid innenfor teknologi, logistikk og marked. En lønnsom kamskjellproduksjon vil kreve ytterligere kunnskap om hele produksjonslinjen fra stamskjell, yngelproduksjon til mellom- og bunnkultur. Forskning innen optimalisering av kommersiell produksjons av flekksteinbit bør videreføres. Likeså oppgaver i grenseområdet mellom oppdrett og fiskeri angående levende lagring og ivaretagelse av kvalitet. 6

8 Egenevaluering Hovedmålet for programmet var å fremskaffe kunnskapsgrunnlaget for kommersielt miljøvennlig oppdrett av kveite i Norge, fremskaffe kunnskapsgrunnlag for kommersielt oppdrett av andre marine arter (fisk, skjell og andre organismer) i norske kystområder, samt bidra til å utvikle faglig grunnlag for kultiveringstiltak i kombinasjon mellom oppdrett og fiskeri. Ut fra et næringsmessig ståsted har programmet ikke nådd målene om en kommersiell næring innen de artene som ble valgt som satsingsarter, dette gjelder både kveite og kamskjell. Likevel er det mye som viser at vi har en gryende kommersiell næring innenfor begge disse områdene. Flaskehalsene er fortsatt yngelproduksjonen. Forskningsmessig sett har man imidlertid på flere områder lagt det kunnskapsmessige grunnlaget for en kommersiell næring av både kveite og kamskjell. Innen området kultiveringstiltak har det blitt oppnådd gode resultater på kråkeboller og makrell, hvor spesielt tiltaket på kråkeboller har blitt videreført i næringsmessig sammenheng. Det har vært noe revidering av programområdet II i løpet av programperioden, dette gjaldt inkludering av steinbit i programommet. Maropp har i løpet av programperioden, etter føringer fra Fiskeridepartementet og områdestyret BF tatt inn steinbit og deler av aktiviteten fra PUSH programmet uten ekstrabevilgninger. De økonomiske rammene har vært sterkt begrensende både for den forskningsmessige og næringsmessige fremgang innen området. Utvelgelse av prioriterte programområder / tema i programperioden, og fordeling av midlene i satsingsområdene var basert på råd fra faggrupper sammensatt av personer med spesialkompetanse nedsatt i forkant av utarbeiding av handlingsplanen. I tillegg ble det hentet inn råd fra FoU-aktørene og fra møter organisert der tema var satsing på kveite, skjell, marked m.fl. i løpet av programperioden. Programstyrets arbeid har foregått med jevn møtevirksomhet gjennom hele programperioden. Betydelig tid har gått med til behandling av søknader og oppfølging av prosjektaktiviteter for to programmer, MAROPP og store deler av NUMARIO, men det har også vært en svært nyttig og viktig kombinasjon. Programstyret har hatt en god dialog med SND (NUMARIO-sekretariatet), samt FoU-miljøene. Programstyret har også tatt initiativ til koordinering av opprinnelig separate søknader til felles prosjekter der man forventet synergieffekter. 7

9 1. Programstyrets sammensetning: Ved avslutning av programmet bestod programstyret av: Leder: Medlemmer: Konsulent Siri Bremdal Konsulent Grethe Adoff, Bergen Aqua AS Forskningskonsulent/rådgiver Alf Albrigtsen, Allforsk Seniorforsker Asbjørn Gildberg, Fiskeriforskning Professor Jens Chr. Holm, Havforskningsinstituttet Seniorforsker Leif Jørgensen, Sintef Havbruk Forskningssjef Magny Thomassen, Akvaforsk AS I tillegg har programstyret hatt følgende medlemmer i deler av programperioden: Markedssjef Ivan Alver, Stolt Seafarm AS Eksportør Inger M. Persson Fausa, Førsteamanuensis Knut Hjelmeland, UiTø Fagkonsulent Ann Tove Kongsnes, Eksportutvalget for fisk Adm.dir. Asbjørn Misund, Aqua Fjordgroup AS Førsteamanuensis Karin Pittman, UiB, IFM Seniorforsker Grethe Rosenlund, (Trouw ARC) 2a. Programmets kontaktpersoner Observatør fra SND: Elin Ersdal, Nina Schjerven, Heidi Brünner, Kontaktperson fra Forskningsrådet: Rolf Giskeødegård Sekretær for programmet: Ellen Gjøsteen 2b. Programadministrasjonen. Programkoordinator: Rolf Giskeødegård (fra oppstart og til høsten 1996) Programkoordinator: Gro-Ingunn Hemre (fra høsten 1996). Programsekretær Unn Myklebost (fra våren 1998), 3. Programmets mål og delmål. Programmets visjon: Oppdrett av marine arter skal bli en levedyktig næring som gir inntjening og sikre arbeidsplasser. Mål: mill. Nkr. i eksportverdi innen år Hovedmålet for programmet: Fremskaffe kunnskapsgrunnlaget for kommersielt, miljøvennlig oppdrett av kveite i Norge. Fremskaffe kunnskapsgrunnlag for kommersielt oppdrett av andre marine arter (fisk, skjell og andre organismer) i norske kystområder samt bidra til å utvikle faglig grunnlag for kultiveringstiltak i kombinasjon mellom oppdrett og fiskeri. Programområde I: Kommersielt oppdrett av kveite, Mål: Fremskaffe det kunnskapsmessige grunnlaget for kostnadseffektiv produksjon av kveite. 8

10 Delmål: Yngelproduksjon: Ved utgangen av programperioden skal det være grunnlag for forutsigbar, sesonguavhengig og kostnadseffektiv produksjon av kvalitetsyngel av kveite. Delmål: Påvekst / matfiskproduksjon: Etablere produksjonsmetoder og teknologi som sikrer god vekst og mulighet for ordrestyrt, kostnadseffektiv produksjon av gode produkter av markedsriktig kvalitet. Programområde II. Andre marine arter Mål: Fremskaffe kunnskapsgrunnlag for kommersielt opprett av andre marine arter enn kveite. Delmål: Oppdrett av stort kamskjell / skjell. Innen utgangen av programperioden skal det være grunnlag for forutsigbar og sesonguavhengig produksjon av kvalitetsyngel og metoder for videreproduksjon av kvalitetsyngel og metoder for videre produksjon av skjell. Delmål: Opprett av andre marine arter. Forskning knyttet til andre arter enn kveite og skjell vil være av mer basal og langsiktig karakter. Denne forskningen kan ha et anvendt siktemål, men skal også kunne bidra til å vedlikeholde spiss- og breddekompetanse. Forskning som kan knyttes til kommersielle siktemål i programperioden forventes å ville ha brukermedvirkning. Identifisering av kommersielt interessante arter vil kunne åpne for økt innsats innen delprogrammet. Fra og med høsten 1997 skal forskning tilknyttet steinbit gis en viss prioritet. Programområde III. Kultiveringstiltak i kombinasjon mellom oppdrett og fiskeri. Mål: Bidra til å utvikle faglig grunnlag for kultiveringstiltak i kombinasjon mellom oppdrett og fiskeri. Delmål: Produksjon av yngel egnet for utsetting (havbeite). Yngelproduksjon for utsetting vil i stor grad kunne sees i sammenheng med produksjon av yngel til oppdrett. Imidlertid vil det være ulikheter i startfasen sammenlignet med yngel til oppdrett. Delmål: Metoder for levendelagring av sjømat. Fremskaffe kunnskapsgrunnlag for billigst mulige metoder for levendelagring av sjømat. 4. Oversikt over programmets totalbudsjett / regnskap Samlet forbruk for hele programperioden har vært 107,5 mill. kr. Følgende forbruk har vært gjennomført i de ulike år i programperioden. I enkelte år har man forskuttert for å avstemme innsatsen i forhold til næringens behov for kunnskap, strategisk valgt fra programstyret. For de tre siste år er forbrukstall gitt i parentes. I tillegg ble det gitt en ekstraordinær bevilgning innen næringsrettet markedsforskning for 1999 på 1 mill. Nkr. 9

11 10

12 Tabell 1. Fordeling og bruk av midler fra 1995 og ut programperioden, gitt i mill. Nkr. År Bevilgning Forbruk ,5 17, ,5 21, ,5 27, ,5 23, ,5 18,0 5. Prioriterte programområder / tema i programperioden, fordeling av midlene på satsingsområdene. Programstyret valgte å satse på noen få arter ved programmets start, noe som også fremkom i St.meld. nr. 48 (1994/1995) om Havbruk - en drivkraft i norsk kystnæring". Programstyrets prioritering gjenspeiles av følgende sitat fra stortingsmeldingen: Utvikling av nye arter og metoder for oppdrett har en sentral betydning for å etablere et bredere næringsgrunnlag innen havbrukssektoren. Dette kan gi grunnlag for økt fleksibilitet når det gjelder å utnytte kystområdenes produksjonspotensiale. Gjennom forskning og praktiske forsøk er det vist at arter som kveite, steinbit, torsk, piggvar, ål, kamskjell, blåskjell og østers kan være aktuelle som oppdrettsarter i Norge. På kortere sikt antas i første rekke kveite og dernest skjell (kamskjell) å ha det beste næringsutviklingspotensialet. I et mer langsiktig perspektiv kan flere av de nevnte artene representere interessante næringsutviklingsmuligheter. Programstyret valgte å legge sin hovedsatsing innen programområde I; kveite, der man tok spesielt sikte på å løse yngelproblematikken (Tabell 2). Kunnskapsgrunnlaget var utilfredsstillende for å få til en stabil, forutsigbar kveiteyngelproduksjon, selv om det allerede på dette tidspunkt var flere pionerbedrifter i virksomhet. I tillegg ble det satset en del på å finne faktorer som kunne gi raskere vekst (lys, temperatur, karutforming, interntransport) og identifikasjon av kvalitet og hva som påvirket denne. Innen prograomområde II ble det særlig satset på Stort kamskjell, Pecten maximus, (heretter kalt kamskjell), opprinnelig var det aktivitet knyttet til alle stadier (yngel, mellomkultur og bunnkultur) da dette var en ny art der kunnskapshullene var store. Kamskjell var allerede en utpekt art med stort næringspotensiale. I 1997 vedtok programstyret å utvide sin satsing til også å inkludere flekksteinbit, i henhold til føringer fra Fiskeridepartementet. Det viste seg at det fortsatt var behov for å løse grunnleggende biologiske problemer for utviklingen av en kommersiell produksjonslinje for flekksteinbit. Innen programområde III ble det bevilget midler til forskning på hvordan ulike fiskearter samt skalldyr kan lagres levende. Økt prioritering av programområde III (kultivering) kom i 1998, med videreføring av aktivitet innen havbeite (tidligere PUSH-programmet) for å ivareta allerede utsatt 11

13 materiale av hummer. Bioproduksjon og foredling (BF) uten tilleggsfinansiering. Sistnevnte utvidelse av programmet ble pålagt av Områdestyret i Tabell 2. Budsjettmål for de ulike programområdene i programmet Marine arter i oppdrett. Tallene i parentes er mill. Nkr. i reell bevilgning til området fra Forskningsrådet. Innsats fra brukere er ikke med i disse verdiene Kommersielt oppdrett av kveite 70% (12,2) 70% (13,9) 60% (17,5) 50% (14,2) 50% (7,9) Andre marine arter enn kveite 20% (3,5) 20% (5,8) 25% (7,7) 30% (6,9) 30% (3,2) Kultiveringstiltak i kombinasjon mellom oppdrett 0% (0) 0% (0,6) 10% (1,1) 12% (1,5) 10% (1,1) og fiskeri Disponeres av programstyret etter behov 1) 10% (0,7) 10% (0,2) 5% (1) 8% (3,5) 10% (3,2) 1) Midler som har vært benyttet på programområdene, fortrinnsvis oppdrett av andre marine arter og kultiveringstiltak i kombinasjon mellom oppdrett og fiskeri, samt til dekning formidlingsaktivitet fra programmet. I tillegg ble det gitt en ekstrabevilgning øremerket markedsforskning for 1999, denne er tatt med under kategorien "Disponeres av programstyret etter behov". Ca. 1 mill. Nkr. pr. år (om lag 5% av budsjettet) har gått til administrasjon av programmet (inklusive dekning av hele programstyrets aktivitet). Programmets verdikjedefokusering ligger til grunn for bevilgningsprofilen. I tillegg til fokuserte satsinger nevnt over ble det disponert en del midler til generell kunnskapsoppbygging, av type strategisk grunnforskning og på flere marine arter (inkludert i programområde II). Denne kunnskapen var forventet også å kunne implementeres innenfor alle programområdene. 6. Gjennomføringen 6.1. Hvilke prosjekter er gjennomført, hvem har utført forskningen og finansieringskilder. Programmet Marine arter i oppdrett har vært et handlingsrettet verdikjedeprogram som skulle bidra til å vedlikeholde og videreutvikle den mer grunnleggende faglige kompetanse og til å nå konkrete mål i programperioden. Dette innebærer at grunnforskning, anvendt forskning og brukerstyrt forskning har vært benyttet for å legge grunnlaget for en kommersiell utvikling av oppdrett og kultivering av marine arter. Ved utarbeiding av programplanen ble det invitert til innspill fra forskningsmiljøene, næringsaktørene og forvaltningen. Ved utarbeiding av handlingsplanen nedsatte programstyret arbeidsgrupper for å peke på viktige felt innen området marine arter. Gruppene ble satt sammen av personer både fra programstyret og andre som hadde spesialkompetanse innen de ulike områder av marin forskning og produksjon. Fire grupper ble nedsatt med følgende hovedtema; Bevilgningsfilosofi / bevilgningsstrategi; Karin Pittman (MAROPP), Grethe Rosenlund (MAROPP), Alf Albrigtsen (MAROPP), Knut Hjelmeland (MAROPP), 12

14 Matfisk, anlegg - kveite; Jens Chr. Holm (MAROPP), Ivan Alver (MAROPP), Leif Jørgensen (MAROPP). Stort kamskjell / skjell; Siri Bremdal (MAROPP), Ivan Alver (Maropp), Thorolf Magnessen (UiB, Scalpro AS), Lars Amundsen, (Sea Food AS), Richard Pedersen (Norges eksportråd) og Arve Monkan (Taro Skjell AS), Kombinasjoner mellom oppdrett og fiskeri; Jens Chr. Holm (MAROPP), Kjell Midling (Fiskeriforskning), Torstein Jarl Karlsen (Alsvåg Fiskeprodukter AS), Torkel Ystgaard (SIVA), Marked - markedspotensiale - markedskrav; Asbjørn Misund (MAROPP), Rolf P.Almklov (Norges eksportråd), Arne Jebsen (Stolt Sea Farm AS). I tillegg en felles arbeidsgruppe med lakseprogrammet innen sjøbaserte anlegg; Representanter for MAROPP var Jens Chr. Holm (MAROPP), Finn Chr. Skjennum, (Stolt Seafarm AS) Basert på konklusjoner og anbefalinger fra gruppene og de ulike nevnte aktørene ble MAROPP's handlingsplan utformet, og prioriteringer og satsinger foreslått. Disse har vært førende for programstyrets arbeid gjennom hele programperioden, kun med små justeringer etter innspill fra FoU aktørene bl.a. etter diskusjoner foretatt ved programstyrets besøk til og fagmøter med de ulike aktørene samt rapporteringer fra prosjektene. Arbeidsgruppen for bevilgningsfilosofi/-strategi la til grunn rapporten Evaluering av tidligere NFFRs havbruksprogrammer , v.bf, Norges forskningsråd, heretter kalt Evalueringsrapporten, i forbindelse med sine anbefalinger ved bruk av virkemidler, strategi for tildeling av midler til prosjekter og kriterier for egenevaluering. Virkemidler har vært stipend, forskerstyrte og brukerstyrte prosjekter, brukermedvirkning og internasjonalt samarbeid. De øvrige gruppene tok tak i status for den marine havbruksforskningen og pionervirksomheten blant næringsaktører. Resultatene fra havbruksprogrammene i de tidligere forskningrådene NTNF og NFFR, i tillegg til fri grunnforskning og strategisk grunnforskning ved universitetene og i instituttsektoren, samt næringsaktørenes egen oppfatning av problemene ble lagt til grunn for de strategiske valgene av programområdene/temaene. Forsknings- og utviklingsarbeidet hadde tidligere vært knyttet til en rekke arter som kunne være aktuelle i kommersielt oppdrett. Utfordringen for MAROPP ble å føre dette arbeidet videre over i kommersiell virksomhet. Siden utvikling av marine arter til oppdrett krever betydelig FoU-innsats knyttet til hele produksjonslinjen, oppskalering, implementering av kunnskap og etablering av ny næring, fant programstyret at den økonomiske rammen for programmet tilsa innsats kun på et fåtall arter og problemstillinger. Programstyret la vekt på at det skulle være god kontakt og samarbeid med brukere gjennom brukerstyrte prosjekter og brukerdeltagelse i prosjekter. Målet var i utgangspunktet en samlet brukermedvirkning i størrelsesorden mill Nkr. Det viste seg etter hvert at den unge næringen ikke hadde nok ressurser til den type prosjektaktivitet slik at programstyret dreide prosjektprofilen over til mer forskerstyring med brukermedvirkning. 13

15 Programmet MAROPP har hatt som mål å fremskaffe kunnskapsgrunnlaget for kommersielt oppdrett av noen marine arter, men det var også viktig at denne kunnskapen ble oppskalert til næringsvirksomhet. Programmets virkemidler var brukerstyring eller brukermedvirkning, men tidlig var det klart at dette ikke var tilstrekkelig for en gryende næring, samtidig som finansieringsinstitusjonene ikke ville ta den høye risikoen for å oppskalere resultatene til næringsvirksomhet. Resultatet av dette førte til at "Næringsutviklingsprogrammet for marine arter i oppdrett" (NUMARIO) ble opprettet som et interdepartementalt virkemiddel. MAROPP og NUMARIO har hatt tett samarbeid, og MAROPP har hatt bevilgningsanvar for prosjekter som har hatt forskningsprofil, mens SND har stått for bevilgningen til de øvrige prosjektene. Programområde I - Kommersielt oppdrett av kveite: Yngelproduksjon av kveite har vært en flaskehals for kommersiell produksjon. I rapportene fra Ny Fisk (NFFR) og programmet "Industriell produksjon av marin fiskeyngel" (NTNF) ble det konkludert med at det nødvendigste kunnskapsgrunnlaget for kommersiell produksjon av kveite var lagt. I næringen var man også svært optimistisk da man i 1994 hadde økt produksjonen av kveiteyngel til stk. Mye tydet på at utviklingen av kveiteoppdrettet var klar for en oppskalering i fullskala anlegg. Utfordringen var allerede tatt av NTNF som hadde igangsatt prosjektet Helårlig storskalaproduksjon av kveite. Dette var et viktig ledd i utviklingen av kommersielt kveiteoppdrett og MAROPP besluttet å videreføre dette prosjektet. Prosjektansvarlig var bedriften Stolt Seafarm AS (SSFN) som gikk inn med tilsvarende resursbruk som den forskningsrådet bevilget (107762/122). Målet var en helårlig storskalaproduksjon av kveiteyngel basert på levendefôr og tørrfôrtilvenning allerede tidlig i starfôringen. Dette prosjektet gikk i 1994, 1995 og 1996, og hadde et totalbudsjett (Forskningsrådet + SSFN) på Nkr. 21, ,- Nkr. To dr.gradsstipendiater ble knyttet opp mot prosjektet fra Da oppdrettsnæringen basert på marine arter var ny og hadde begrensede resurser, endret programstyret strategi ved tildeling av midler fra 1997 og ut programperioden ved å satse på forskerstyrte prosjekter, ut fra erkjennelsen av at denne forskningen måtte være i forkant av næringsutvikling (prekompetitiv). Den største satsingen for resten av programperioden innen kveiteyngelproduksjon var derfor et forskerstyrt samarbeidsprosjekt mellom flere forskningsinstitusjoner (115575/122). Intensjonen med forskerstyring var også at resultatene skulle være åpne og komme alle næringsaktørene til gode. I tillegg åpnet prosjektet opp for en tett dialog og samarbeid med flere aktører. Målet for prosjektet var fortsatt å videreutvikle den intensive produksjonsmetoden for kveiteyngel. I tillegg har det vært bevilget midler til andre forskerstyrte prosjekter som har løpt parallelt. Disse har fokusert på.: 14

16 - forskning som beskriver utviklingen av sanseorgan og nervesystem i larver (107226/122, /122) - mikrobiell kontroll i levendefôrkulturer (110987/122) - utvikling av kar for helårlig produksjon (112066/122) - formulert fôr med grunnleggende studier av tarmfunksjon og aminosyreomsetning (15876/122) - metoder for identifisering av kvalitet (115819/122, /122) Innen feltet kveiteyngel har følgende FoU-aktører deltatt Havforskningsinstituttet (HI), Sintef, Fiskeridirektoratets ernæringsinstitutt (FEI), Fiskeriforskning (FF), Akvaforsk, SSFN, UiB, Norges fiskerihøgskole (NFH) og Troms marin yngel AS (TMY). Den gode trenden produksjonen av kveiteyngel hadde hatt fram til 1994 har ikke fortsatt videre i 90 - årene, og mangel på yngel har begrenset utviklingen av matfiskoppdrett. Aktiviteten innen matfisk - kveite området har vært fordelt på flere prosjekter. Oppdrettsteknologien for matfiskoppdrett av kveite har vært igjennom en utviklingsprosess. I begynnelsen var det en alminnelig oppfatning av at det skulle være landbasert oppdrett i kar av ulik utforming eler lengdestrømsrenner. Etter hvert prøvde aktører i næringen modifiserte laksemerder i sjø og ga uttrykk for at kveita trivdes bra. Programstyret nedsatte da den ovennevnte arbeidsgruppen for matfisk, anlegg - kveite som la fram forslag på hovedsatsinger innen produksjonsforbedrende tiltak som omfattet optimalisering av både landanlegg og sjøanlegg av ulik karakter og utforming. Aktuelle aktører ble invitert til et møte med programstyret hvor disse planene ble lagt fram og drøftet som grunnlag for stragiske prosjekter innen temaet. Etter en tid følte programstyret at det var behov for en lønnsomhetsanalyse for å være i stand til å satse på kunnskapsoppbygging rundt den rette produksjonsstrategi for matfiskproduksjon av kveite. Ut fra tilgjengelige data, konkluderte denne rapporten med at ingen strategi så langt pekte seg ut som den mest lønnsomme, hverken merder i sjø eller ulike karsystemer på land. Det er likevel verdt å bemerke at kunnskapsgrunnlaget på det tidspunkt undersøkelsen ble gjennomførtvar såpass svakt at den rette strategi var av den grunn bortimot umulig å velge. Prosjektene har bl.a. vært: - utvikling av hyllesystemer i merd i sjø (109127/120) og på land (109124/122), - en rekke prosjekter der kveite i merd var fokusert (109438/122, /122, /122), - fôrutvikling (112474/122, /122), - miljøfaktorer (lys, temperatur, vannkvalitet) (100992/122, /122, /122, /122, /120, /122), - prosjekter med fokus på kvalitet så som holdbarhet (115908/122, /1 2). Innenfor forskning og utvikling på påvekst- og matfisk kveite har aktører vært SSFN, AGA AS, Helgeland Plast AS, Austevoll Marin Yngel AS, NorAqua Innovation, Akvaplan Niva, Austevoll 15

17 Fiskefôr AS, konsulentfirma Rolf Engelsen AS sammen med forskningsinstitusjonene HI, Akvaforsk, UiB, Sintef / Marintek,/NHL, FEI, og FF. De nevnte næringsaktører har til sammen bidratt med tilsvarende beløp til prosjektaktiviteten som det forskningsrådet har bevilget (for detaljer se vedlegg 12.1). 16

18 Programområde I - delområde 1- skjell / kamskjell): Stort kamskjell ble valgt som satsingsart etter anbefalinger fra ovennevnte arbeidsgruppe for Stort kamskjell/skjell samt på grunnlag av et møte (1994) med noen av de viktigste aktørene innen dette feltet. Et nasjonalt kamskjellprosjekt var nylig blitt etablert og hadde som mål å koordinere aktiviteten innen næringsutvikling og forskning. Denne aktiviteten var blitt bygget opp omkring landets eneste kamskjellklekkeri, som også baserte seg på en positiv lønnsomhetsanalyse for næringsutvikling av denne arten (Myrseth, 1994). Programstyret har gjennom hele programperioden vektlagt synspunkter fra aktørene i "Kamskjellprosjektet". Prosjekter innen programområde II omhandlende stort kamskjell har arbeidet med - miljøfaktorer i yngelproduksjon, fôr (alger og formulert fôr) i yngelfasen (104841/120, /122, /122, /122, /122), - strategier for utsetting (108754/120, /122), - metoder for produksjon i mellomkultur (115763/122, /120). - Da oppskalert yngelproduksjon i en periode forutsatte profylaktisk bruk av antibakterielle midler i larvefasen i produksjonen, ble det i slutten av programperioden igangsatt aktivitet på alternative løsninger (122389/122, /122, /122). Programområde II - delområde 2 andre marine arter. Her har aktiviteten vært av mer grunnleggende karakter. Delområdet gir dessuten muligheten for å se nærmere på andre potensielle marine oppdrettsarter. Det har vært forsket på temaer innen ulike arter som lysing, berggylt, rognkjeks, blåskjell, torsk, piggvar, flekk- og gråsteinbit, med flere. Fra 1998 ble det innen dette delområdet utført en større satsing på flekksteinbit. Et prosjekt med tema samlokalisering mellom kamskjell og laks ble også gjennomført. Følgende aktører har deltatt i prosjekter under programområde II: Marine Production AS, Bjugn Industrier AS, Scalpro AS, Frøya Osen AS, Sintef, UiTø (NFH), HI, Høgskolen i Bodø, UiB, NTNU, FF, Marintek, UiB (for detaljer se 12.1). Programområde III Innen programområde III ble strategien basert på anbefalinger fra Nasjonalt utvalg for havbruksforskning, (Norsk Kystnæring, forslag til nasjonal forskningsinnsats v. O. Dragesund m.fl. 1993/1994) i tillegg til arbeidsgruppens anbefalinger, der fokus var spesielt rettet mot verdiøkning ved utvidelse av salgssesong, økt tilgjengelighet og leveringsstabilitet. I henhold til handlingsplanen ble ikke programområdet prioritert før noe prosjektaktivitet ble satt i gang i

19 Programområde III - delområde l - Produksjon av yngel egnet for utsetting (havbeite): Området havbeite var opprinnelig ikke med i handlingsplanen, men ble tatt inn når PUSH programmet sluttet i 1997 (bevilgninger stoppet da MAROPP tok over). Målet var ikke å etablere ny aktivitet, men ivareta allerede igangsatt aktivitet fra PUSH som viste seg å ha et potensiale. Programområde III - delmålområde 2 - Metoder for levende lagring av sjømat: Innen programområdet har det vært i gang aktivitet innen kråkeboller med fokus på økning i gonadeinnhold og kvalitet av rogn (111002/122), videre på hvordan levendelagre og fôre opp makrell (106940/122, /122), og hva som skjer med kvalitet av levende lagret sei, flekksteinbit, rødspette og lomre (122441/122). Videre har det vært enkeltprosjekter på mellomlagring av skjell, og mellomlagring og transport av levende skjell i fryst tilstand. Aktører innen dette området har vært HI, FEI, FF, Allforsk, Norges landbrukshøgskole (NLH) Andre spesielle prosjekter: Probiotika: MAROPP-programmet har ikke omfattet sykdomsforskning siden det har vært tillagt Fiske- og dyrehelseprogrammet. Imidlertid er forbyggende tiltak i produksjonssammenheng et viktig tema for MAROPP. Bruk av probiotika i marint fiskeoppdrett er et slikt tema, men som samtidig har nær tilknytning til sykdomsforskning. Dette er derfor et prosjekt som har blitt finansiert i samhandling med Fiske- og dyrehelseprogrammet. Aktørene har vært HI og FF. Markedsforskning Markedsforskning har vært tildelt midler i siste del av programperioden i henhold til handlingsplanen. Dette har medført noen industristyrte prosjekter (SSFN), likeså evaluering av markedspotensiale for kveite, skjell og steinbit (FF og Norges Handelshøgskole; NHH). For øvrig ble det i 1999 gitt en ekstraordinær bevilgning fra områdestyret i BF øremerket næringsrettet markedsforskningsaktivitet. Disse midlene ble benyttet til å initiere et samarbeid med EFF (Eksportutvalget på fisk), der MAROPP støttet deler av kostnadene til en koordinator, og der prosjekter på markedsforskning i programmet (kveite, skjell) ble knyttet opp mot et nettverk organisert av EFF Internasjonalt samarbeid innen programmet Flere av prosjektene støttet av MAROPP har hatt internasjonalt samarbeid, både i form av norske forskeres opphold ved utenlandske institusjoner, og støtte til internasjonale forskeres opphold ved norske forskningsmiljøer. Innenfor marin yngelproduksjon av kveite, har det vært en faglig dialog 18

20 mellom norske og utenlandske forskningsmiljøer, først og fremst vedrørende spørsmål av me r grunnleggende karakter. Tilsvarende dialog mellom norske og utenlandske miljøer har vært i gang innen programområde II, og et utvekslingsprosjekt innen kamskjell ble bevilget i Utenom dette har prosjektet innen sanse- og nerveutvikling hos kveitelarven vært tilknyttet aktivitet innen prosjekter i EU og Large Scale Facilities. Programstyret har gjennom sine besøk til Island og Frankrike orientert seg om den internasjonale situasjonen innen programmets virkeområder når det gjelder spesielt intensiv yngelproduksjon av marine arter Doktorgrads utdannelse gjennomført innenfor programmet. Følgende dr.gradsstipendiater har vært tilknyttet aktivitet innenfor programmet. MARINE ARTER I OPPDRETT Prosjektnr. Stipendiat (institusjon) Bevilgningsperiode 1 Disputert år Trine Galloway (NTNU)* Ragnar Nortvedt (FEI)* Stig Tuene (HI) Ørjan Karlsen (HI)* Hans Kristian Strand (FF) Thor Magne Jonassen (UiB) Bjørn-Steinar Sæther (UiTø) Gyda Christophersen (UiB) Arne Duinker (UiB) Jostein Solbakken (UiB) Anne Synstad (Akvaforsk) Finn Arne Weltzien (HI) Gunn Berit Løkken (FF) Anne Mæland (FEI)* Atle Ivar Olsen (Sintef)* Tove Karita Hansen (UiTø) Jon Arne Grøttum (Sintef) Gunvor Øie (Sintef)* Ingrid Salvesen* *angir avlagte dr.grader. 7. Organisering og samarbeid Samarbeidet mellom programmet og deltagende forskningsinstitutter, universiteter, bedrifter og organisasjoner, Programstyret har vektlagt råd fra bedrifter, forskningsinstitusjoner og ulike nettverk når det gjaldt å identifisere prioriterte, forskbare utfordringer. Før tildeling av prosjekter har det vært en diskusjon på fordeling av midler i programmet som har tatt hensyn til ovennevnte. Dessuten har programstyret bl.a. foretatt besøk til følgende institusjoner og bedrifter for å få en dialog og oppdatert innblikk i status for kunnskap: 19

21 1994 (interimstyreperioden); Universitetet i Bergen, Høyteknologisenteret Bioblokken. 1995; Scalpro AS, HI - Austevoll Havbruksstasjon og Parisvannet, Stolt Sea Farm Bakkasund og Aga, Fiskeriforskning - Havbruksstasjonen, Norges Fiskerihøgskole (UiTø), Marintek, Sintef NHL (Norsk Hydrotekniske Laboratorium) og havbruksstasjonen, UNIT / AVH. 1996: Marintek, Universitetet i Trondheim (Brattøra Forskningssenter), Sintef Havbrukssenteret og NHL, Farsund Aqua AS, (Tinfos Aqua) Stolt Sea Farm Øye, T.Skretting AS, Akvaforsk (Sunndalsøra). 1997: Fiskeriforskning, Eksportutvalget for fisk, HI - Austevoll havbruksstasjon, Fiskeridirektoratets ernæringsinstitutt. 1998: Lofilab AS, Landsdelsutvalget, Ytterøya Sjøprodukter AS, Risør Fisk og Fiskeli Eyjafjarðar (Island). 1999: Norges Landbrukshøyskole og Akvaforsk (Ås), Havforskningsinstituttet - Austevoll havbruksstasjon, og Norsk Kveite AS (i forbindelse med programmets kveite-workshop), og til Finnøy, Forsand og Lysefjorden (i forbindelse med arrangement skjellworkshop i Stavanger). I tillegg har programstyret besøkt Risør Fisk AS, Akvaforsk AS og Matforsk AS. 2000: FMD (Ferme Marine de Douhet), Sturgeon SCEA, østerproduksjon i Marennes Oléron (alle Frankrike). I tillegg har leder og/eller koordinator deltatt på NUMARIO-møter, kamskjellnettverksmøter og besøkt Taro skjell A/S og Snadder og Snaskum. Gjennom hele programperioden har samarbeid med næringsaktører skjedd gjennom brukerstyrte prosjekter, i tillegg organisering av felles møter og bedriftsbesøk. Det har vært arrangert egne programkonferanser med ulike tema (se pkt 9). Sammen med NUMARIO sekretariatet har det også vært arrangert fagmøter med tema innen kveiteyngel, kveitematfisk/marked og skjell. Et programseminar med tema "levendefisk-teknologi" ble arrangert i Tromsø sammen med programmet "Teknologiutvikling i fiskerisektoren" og "Tilskudd til utviklingstiltak i fiskeri- og havbruksnæringen", høsten 1997, koblet til programområde III. Disse seminarene og møtene har gitt retningslinjer til endringer i handlingsplanen og derved føringer i forhold til tildeling av prosjekter Samarbeid og arbeidsform mellom programmet og BF sentralt, og det øvrige virkemiddelapparatet Programstyret har hatt god kommunikasjon med områdestyret og administrasjonen. sentralt har også lagt en del føringer som har vært tatt til følge av programstyret. Samarbeid med det øvrige virkemiddelapparat har vært spesielt viktig da MAROPP-styret fikk bevilgningsansvar i næringsutviklingsprogrammet NUMARIO sammen med SND. BF MAROPP sluttbehandlet søknader med stort forskningstilsnitt, og gav faglig vurdering av samtlige søknader. Sammen med oppfølging av prosjektene og behandling av sluttrapporter var det til tider betydelig resurskrevende (70-80% av totalbevilgningen har vært gitt av MAROPP). Ved å gjøre dette har man kunnet oppnå synergieffekter 20

22 fra pågående aktivitet i MAROPP med aktivitet satt igang i NUMARIO. Tildeling av midler har fulgt retningslinjer gitt i strategidokumenter utarbeidet av styret for NUMARIO. Via NUMARIO har MAROPP hatt samarbeid med SND, Landbruksbanken og næringsaktører. NUMARIO er finansiert av Fiskeridepartementet, Kommunal- og Regionaldepartementet og Landbruksdepartementet. Sammen med NUMARIO-sekretariatet i SND har det fra 1997 også vært organisert årlige felles arrangementer og/eller møter med næringsaktører og sentrale FoU-miljøer. Med basis i programmets handlingsplan, og basert på andre allerede nevnte strategidokumenter, har MAROPP måttet gi avslag på flere prosjektsøknader der det klart har fremkommet at søker ikke har orientert seg om de foreliggende prioriteringer. På den annen side har programstyret, når temaer ikke har vært dekket (kveite kvalitet, marked etc.), tatt initiativ til å bringe fram prosjekter og til samarbeid. I forskning på marked ble det fra 1999, som nevnt under punkt 6, igangsatt samarbeid med Eksportutvalget for fisk, og i den forbindelse med en rekke næringsaktører innen produksjon av marine arter (kveite, skjell og steinbit). Deler av avslutningskonferansen for programmet ble organisert i samarbeid med forskningsrådet sentralt, spesielt informasjonsavdelingen, og programmene Produksjon av laksefisk og Fiske- og dyrehelse Erfaringsoverføring til forskningsrådet med tanke på senere programorganisering Koordinering av programmet har vært gjennomført av person ansatt ved ekstern institusjon. Koordinator har ivaretatt mye av dialogen med forsknings- og næringsaktører. Dette har fungert greit, men ordningen synes å fragmentere kontaktflaten mellom forskningsråd og forskningsaktører fordi man får så mange kontaktpersoner å forholde seg ved henvendelser. Aktiviteten i programstyret har vært svært høy, dette skyldes flere forhold, bl.a. at MAROPP har hatt ansvar både for egne prosjekter, og for oppfølging av forsknings- og næringsaktivitet i NUMARIO. For NUMARIO søknader har det ikke vært søknadsfrist. Svært mange saker har kommet inn til behandling, spesielt i NUMARIO-sammenheng. Dette fordi flere aktører har sendt inn fornyet søknad med mindre endringer etter avslag, og opp til 5 ganger er det behandlet søknader fra samme bedrift innenfor samme tema, alt med korte tidsfrister. I tillegg har programstyret hatt en omfattende klagesak fra en aktør i NUMARIO (1999). Klagesaken har etter hvert blitt viderebehandlet av områdestyret Bioproduksjon og foredling. Med bakgrunn i prosessen i denne behandlingen har MAROPP bedt Forskningsrådet vurdere prinsippielle sider ved klagesaksproblematikken. Programstyret har i enkelte sammenhenger synes å ha vært av den oppfatning at det ikke har vært god nok samhandling og rolledeling mellom administrasjon og programstyret. Dette bunner delvis i ulik oppfatning av prioriteringer, samt programstyrets ønske om å komme i direkte dialog med 21

23 sine premiss- og bevilgningsgivere. I dette ligger også at programstyret ikke har vært en sterk nok premissgiver i forhold til styrets ansvarsområde til å utviklingen av marine arter. 8. Programresultater generelt. En egen rapport som oppsummerer de viktigste resultater fra prosjekter gjennomført av forskningsinstitusjonene og næringsaktørene følger vedlagt (vedlegg 12.2.). her er det gjengitt en oppsummering av forsknings- og utviklingsaktiviteten, og som også inkluderer spørsmålene om forventede programresultater på lengre sikt (5-10 år), og høydepunkter fra prosjekter med et stort potensiale i forhold til MAROPP's mål. Programområde I; Kommersielt oppdrett av kveite. Innledning Kveite ble ved starten av programperioden i 1995 utpekt som en av de artene som var nærmest gjennombruddet for kommersiell produksjon. Satsingen på kveite har derfor vært høyt prioritert i programmet. Mål for programområdet: Fremskaffe kunnskapsgrunnlaget for kommersiell, miljøvennlig oppdrett av kveite i Norge. Delmål Yngelproduksjon: Ved utgangen av programperioden skal det være grunnlag for forutsigbar, sesonguavhengig og kostnadseffektiv produksjon av kvalitetsyngel av kveite. Delmål Påvekst / matfiskproduksjon: Etablere produksjonsmetoder og teknologi som sikrer god vekst og mulighet for ordrestyrt, kostnadseffektiv produksjon av gode produkter av markedsriktig kvalitet. Status for kommersiell kveiteproduksjon Forutsetningen for lønnsomhet var å få en kontrollert, sesonguavhengig produksjon av yngel i kommersielle anlegg. Med en årsproduksjon på under kan ingen av de anleggene anses å ha en lønnsom produksjon, og fremdeles har man ikke oppnådd en stabil, sesonguavhengig kommersiell produksjon. En økende andel av produksjonen er intensiv, men et fåtall av yngelanleggene er helintensive. Stor forskningsinnsats på yngelproduksjon har vist positive resultater og man har i dag nådd en betydelig del av det kunnskapsgrunnlaget som skal til for en helårig, intensiv produksjonslinje av kveiteyngel. Alle de største norske forskningsinstitusjonene har bidratt til at man idag har endel kunnskap om de miljømessige betingelsene og de ernæringsmessige behov som skal til for å produsere kveiteyngel av god kvalitet. Det er og en forutsetning for å lykkes med yngelproduksjon at problemer knyttet til sykdommer blir løst. Mangel på langsiktig og risikovillig 22

Kapittel 5. Forfatterpresentasjoner

Kapittel 5. Forfatterpresentasjoner Kapittel 5 Forfatterpresentasjoner Adoff, Grethe Rønnevik. Cand. Real, Senior konsulent og medeier i Bergen Aqua AS. Viktigste arbeidsfelt er innen marin yngelproduksjon. Har arbeidet med utviklingprosjekter

Detaljer

Sykdom og svinn i matfiskproduksjon av torsk

Sykdom og svinn i matfiskproduksjon av torsk Sykdom og svinn i matfiskproduksjon av torsk Hvor stort er problemet Rapporteringsdilemmaet Trond Mork Pedersen Grieg Cod Farming AS Sats på Torsk, Bergen 14 16 Februar 2007 Grieg Cod Farming as Våre eiere

Detaljer

Finansiering av FoU på marine arter, status og muligheter, nye trender. Spesialrådgiver Svein Hallbjørn Steien Norges forskningsråd

Finansiering av FoU på marine arter, status og muligheter, nye trender. Spesialrådgiver Svein Hallbjørn Steien Norges forskningsråd Finansiering av FoU på marine arter, status og muligheter, nye trender Spesialrådgiver Svein Hallbjørn Steien Norges forskningsråd Portefølje marine arter i HAVBRUK 50 000 000 40 000 000 30 000 000 Torsk,

Detaljer

UDSSRUWÃIUDÃ$NYDIRUVNÃLÃ6XQQGDOV UDÃ

UDSSRUWÃIUDÃ$NYDIRUVNÃLÃ6XQQGDOV UDÃ 1\UDSSRUW -) UUHDNW UHU LQQHQ NYHLWHDYO 'HWHUHQDYNRQNOXVMRQHQHLHQQ\ UDSSRUWIUD$NYDIRUVNL6XQQGDOV UD 5DSSRUWHQVNLVVHUHURJVnHQPRGHOOIRU GHWYLGHUHDYOVDUEHLGHWPHGNYHLWH - Målet med avlsarbeid er å få ned produksjonstiden

Detaljer

Austevoll. havbruksstasjon HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

Austevoll. havbruksstasjon HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Austevoll havbruksstasjon HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Velkommen til en kort presentasjon av et unikt forskningsanlegg for utvikling av oppdrett av marine arter et av de største og mest avanserte i sitt slag

Detaljer

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG Trøndelag skal bli verdens viktigste og mest innovative havbruksregion og Norges viktigste på deler av den øvrige marine sektor. er Trøndelags styringsdokument for økt verdiskaping innenfor marin sektor.

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF

FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Strategiske satsingsområder Bærekraft Dokumentasjon

Detaljer

Et nytt haveventyr i Norge

Et nytt haveventyr i Norge Askvoll 5. november 2013 Et nytt haveventyr i Norge Mulighetene ligger i havet! Forskningssjef Ulf Winther SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Verdiskaping basert på produktive

Detaljer

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen FHFS prioriteringer i 2013 og fremover Arne E. Karlsen Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Styre 2013 Jan Skjærvø (styreleder) Irene Heng Lauvsnes (1. nestleder) Rolf

Detaljer

Levendefangst og mellomlagring

Levendefangst og mellomlagring Levendefangst og mellomlagring Arbeid i regi av Villfiskforum v/ Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag / FHF Villfiskforum Villfiskforum ble opprettet av Norges Fiskarlag vinteren 2005. Forumet skal: Samle

Detaljer

Dag Hansen daglig leder

Dag Hansen daglig leder Status produksjon og bruk av rognkjeks og berggylt i kampen mot lakselusa Dag Hansen daglig leder Primært erfaringer fra Arctic Cleanerfish sitt anlegg utenfor Stamsund i Lofoten, samt 2. hands opplysninger

Detaljer

Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft

Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft NOR-FISHING, SATS PÅ TORSK OG VILLFISKFORUM, 10. AUGUST 2006 Mattilsynets arbeid med fangstbasert akvakultur Rådgiver Trygve Helle og kontaktperson

Detaljer

Teknologi og teknologibruk angår deg

Teknologi og teknologibruk angår deg Teknologi og teknologibruk angår deg Kjell Maroni fagsjef FoU i FHL havbruk TEKMAR 2004 Tromsø Tilstede langs kysten... Bodø Trondheim Ålesund Bergen Oslo og der beslutningene tas. Norsk eksport av oppdrettet

Detaljer

Med havbruk inn i framtida i Nord-Troms

Med havbruk inn i framtida i Nord-Troms Med havbruk inn i framtida i Nord-Troms Foto: Mette Breiland Havbruksseminaret 30 september 2014 Av: Sten Ivar Siikavuopio sten.siikavuopio@nofima.no Fakta om Nofima Nasjonalt matforskningsinstitutt, etablert

Detaljer

Finn Victor Willumsen. TEKMAR 6.desember 2006

Finn Victor Willumsen. TEKMAR 6.desember 2006 Finn Victor Willumsen TEKMAR 6.desember 2006 Engineering er: Anvendelse av vitenskaplig og teknisk kunnskap i kombinasjon med praktisk erfaring for å løse menneskelige problemer. Resultatet er design,

Detaljer

Internasjonalt samarbeid på forskning på torsk. Ole Torrissen

Internasjonalt samarbeid på forskning på torsk. Ole Torrissen Internasjonalt samarbeid på forskning på torsk Ole Torrissen Startet torskeoppdrettet i 2001? 1866 G.O. Sars klekte torsk 1885 G.M. Dannevig bygde Flødevigen Havbeite av torsk fram til 1970 1880 Klekkerier

Detaljer

En nasjonal kunnskapsplattform for tidlige stadier med spesiell vekt på torsk

En nasjonal kunnskapsplattform for tidlige stadier med spesiell vekt på torsk Bergen, 9.-10. Februar, 2011 Torskenettverksmøte: En nasjonal kunnskapsplattform for tidlige stadier med spesiell vekt på torsk Ivar Rønnestad, Institutt for Biologi, Universitetet i Bergen Hva er en kunnskapsplattform?

Detaljer

Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk

Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk Jens Chr Holm Levende kyst, Bodø 29.01.2015 Jens Chr Holm er fiskeribiolog, direktør for Kyst- og havbruksavdelingen i Fiskeridirektoratet Fiskeridirektoratets

Detaljer

CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri. Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013

CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri. Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013 CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013 CO 2 to Bio integrering av verdikjeder Hva? CO 2 Fanget CO 2 O 2 Raffineri TCM CO 2 Restvarme Hvorfor? Hvordan?

Detaljer

Sluttrapport. Sigurjon Margareth. Kjerstad

Sluttrapport. Sigurjon Margareth. Kjerstad Sluttrapport Lønnsom utnyttelse av restråstoff fra oppdrettstorsk Sigurjon Arason, Tanja Hoel, Grete Hansen Aas og Margareth Kjerstad Mars 2009 1 Sammendrag: Prosjektets målsetning har vært å øke kompetansen

Detaljer

Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk?

Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk? Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk? Arne M. Arnesen, Børge Damsgård og Hilde Toften Nordisk Workshop Teknologi på biologiens premisser hvordan utforme teknologi

Detaljer

Erfaringer med klyngeutvikling- Teknologi akvarena TEKMAR 2009

Erfaringer med klyngeutvikling- Teknologi akvarena TEKMAR 2009 Erfaringer med klyngeutvikling- Teknologi akvarena TEKMAR 2009 Trude Olafsen Prosjektleder Innhold Klynger i oppdrettsnæringen Kort om akvarena Erfaringer så langt Veien videre Teknologi AkvARENA et initiativ

Detaljer

Krav til inntjening i torskeoppdrett. Hva kan virkemiddelapparatet gjøre? Svein Hallbjørn Steien IN HK, Oslo

Krav til inntjening i torskeoppdrett. Hva kan virkemiddelapparatet gjøre? Svein Hallbjørn Steien IN HK, Oslo Krav til inntjening i torskeoppdrett. Hva kan virkemiddelapparatet gjøre? Svein Hallbjørn Steien IN HK, Oslo Fire faser i et innovasjonsprosjekt? STOP 2 Fire faser i et innovasjonsprosjekt BLODBADET? STOP

Detaljer

Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID

Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID Fastsatt av Styret 27.06.03 1 Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID Fastsatt

Detaljer

Hvem skal ta seg av utviklingen av fôr til marin fisk?

Hvem skal ta seg av utviklingen av fôr til marin fisk? Hvem skal ta seg av utviklingen av fôr til marin fisk? Grethe Rosenlund a nutreco company Det gjør fôrindustrien a nutreco company Takk for oppmerksomheten Hvem skal ta seg av utviklingen av fôr til marin

Detaljer

Torskeoppdrett -Status på Island- Valdimar Ingi Gunnarsson Fiskerikandidat

Torskeoppdrett -Status på Island- Valdimar Ingi Gunnarsson Fiskerikandidat Torskeoppdrett -Status på Island- Valdimar Ingi Gunnarsson Fiskerikandidat Innhold på foredraget Produksjon (settefisk og matfisk) Naturlige forhold til torskeoppdrett Islandske torskeoppdrettsprosjekter

Detaljer

Hva mener investormiljøene om torskeoppdrett i 2010?

Hva mener investormiljøene om torskeoppdrett i 2010? Hva mener investormiljøene om torskeoppdrett i 2010? Omtaler: Handlingsplanen 2010-2020 Prosjekter Forskningsrådet torskeoppdrett Innovasjon Norges aktiviteter torskeoppdrett Investeringer i torskeoppdrett

Detaljer

Søknadsår 2013 Vår arkivsak: Funksjon Namn Adresse Poststad Mobil

Søknadsår 2013 Vår arkivsak: Funksjon Namn Adresse Poststad Mobil Søknad Søknadsår 2013 Vår arkivsak: Støtteordning Prosjektnamn VestMarin SatsMarint! Mange arter - stort potensiale Kort beskriving Sats Marint er en årlig samling for alle aktører innen forskning og utvikling

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing Et oppdrag fra i samarbeid med MARUT MARINTEK 1 Bakgrunn Maritim21 er valgt som begrep for en En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing.

Detaljer

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på?

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på? UMBs forskningsstrategi Hva har vi lært? Hva må vi satse på? 2111 2005 2 Forskningsstrategi Felles strategi for UMB: Rettet mot samfunn og politikere. Kan i liten grad brukes som styringsverktøy Instituttstrategi:

Detaljer

Akvafakta. Status per utgangen av September. Nøkkelparametre

Akvafakta. Status per utgangen av September. Nøkkelparametre Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no September 26. oktober Status per utgangen av September Nøkkelparametre September Endring fra Laks Biomasse

Detaljer

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien Petter Nilsen Forskjellige programmer som kan støtte FoU rettet mot Treforedlingsindustrien: BIA Brukerstyrt Innovasjonsarena

Detaljer

Høgskolen i Bodø. Fakultet for biovitenskap og akvakultur

Høgskolen i Bodø. Fakultet for biovitenskap og akvakultur Høgskolen i Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Etablering av nytt doktorgradsprogram for akvakultur ved HiBo Ole Torrisen, Fakultetet for biovitenskap og akvakultur, Høgskolen i Bodø Hvem er

Detaljer

Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling

Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling Havbruk 2020 Grensesprengende hvis Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling Paul Birger Torgnes Fjord Marin ASA Veivalg 21, Radisson SAS Plaza Hotell,

Detaljer

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013 Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013 Ole Gabriel Kverneland Salgssjef Landbasert / M. Sc. Aquaculture Biology Kort om meg M.Sc Havbruksbiologi fra UiB 7 år i AKVA group med fokus

Detaljer

Presentasjon av oppdraget; virkemidler vi har sett på, hva vi har gjort og funnet og kan gjøre. Christina Abildgaard Dr. scient, avdelingsdirektør

Presentasjon av oppdraget; virkemidler vi har sett på, hva vi har gjort og funnet og kan gjøre. Christina Abildgaard Dr. scient, avdelingsdirektør Blå leverandørindustri framtidens virkemidler for koordinert FoU innen marin-, maritim- og offshore næringene - oppdrag fra NHD, FKD, OED akvarena årsmøte, Hell, 14. mars 2014 Christina Abildgaard Dr.

Detaljer

Kvalitet av yngel- og settefisk og betydning for produksjonsstrategier i torskeoppdrett

Kvalitet av yngel- og settefisk og betydning for produksjonsstrategier i torskeoppdrett Sats på torsk 9.feb. 2011 Kvalitet av yngel- og settefisk og betydning for produksjonsstrategier i torskeoppdrett..sett litt i sammenheng med oppdrett av andre marine fiskeslag i Europa og Asia. Finn Chr

Detaljer

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen FISKEOPPDRETT - Professor Atle G. Guttormsen MITT UTGANGSPUNKT Verden trenger mer mat (og mange vil ha bedre mat) En kan produsere mer mat på to måter 1) Bruke dagens arealer mer effektivt 2) Ta i bruk

Detaljer

Akvafakta. Status per utgangen av Februar. Nøkkelparametre

Akvafakta. Status per utgangen av Februar. Nøkkelparametre Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no Februar 30. mars Status per utgangen av Februar Nøkkelparametre Februar Endring fra Laks Biomasse 550

Detaljer

Matre. havbruksstasjon HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

Matre. havbruksstasjon HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Matre havbruksstasjon HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Matre havbruksstasjon ble opprettet i 1971 og startet sin virksomhet i leide lokaler. De siste 30 årene har havbruksnæringen utviklet seg til en av Norges

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

LeppeProd- aktiviteter i 2012

LeppeProd- aktiviteter i 2012 Berggylt hos Marine Harvest Labrus, Foto: Norsk Sjømatsenter LeppeProd- aktiviteter i 2012 Det siste året har en hatt gode resultater for oppdrettet berggylt-yngel som er utsatt i laksemerder vår og høst

Detaljer

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Akva Møre-konferansen 2012 Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Seniorrådgiver Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Hvorfor en slik analyse Kort

Detaljer

F&U i Aqua Gen -erfaringer med bruk av ulike virkemiddelordninger

F&U i Aqua Gen -erfaringer med bruk av ulike virkemiddelordninger F&U i Aqua Gen -erfaringer med bruk av ulike virkemiddelordninger Kort om Aqua Gen Forvalter verdens første familiebaserte avlsprogram for atlantisk laks, etablert 1971 1974 Etablert på materiale samlet

Detaljer

Oppdrett av piggvar i Norge og Sør-Europa

Oppdrett av piggvar i Norge og Sør-Europa Oppdrett av piggvar i Norge og Sør-Europa Har torsken noe å lære fra andre marine oppdrettsarter? Nettverksmøte Sats på Torsk 9.-10. Februar, 2011, Bergen Joachim Stoss Stolt Sea Farm Turbot Norway AS

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

en unik og nødvendig konstruksjon

en unik og nødvendig konstruksjon en unik og nødvendig konstruksjon Sikrer samlet forskningsinnsats Forskningsmessig kvalitet System for søknadsbehandling Forskning - NFR Næringsrettet? Næringsnytte / implementering? Brukerstyrt vs. generisk?

Detaljer

KAN DET SUPER-INTENSIVE ALTERNATIVET FOR LANDBASERT OPPDRETT GI SVARET NÅR BÆREKRAFT OG KONKURRANSEEVNE ETTERSPØRRES?

KAN DET SUPER-INTENSIVE ALTERNATIVET FOR LANDBASERT OPPDRETT GI SVARET NÅR BÆREKRAFT OG KONKURRANSEEVNE ETTERSPØRRES? KAN DET SUPER-INTENSIVE ALTERNATIVET FOR LANDBASERT OPPDRETT GI SVARET NÅR BÆREKRAFT OG KONKURRANSEEVNE ETTERSPØRRES? Prof. Victor Øiestad dr.philos. Akvaplan-niva - Spaniakontoret victor@akvaplan.niva.no

Detaljer

VESTLANDSPROGRAMMET FOR NYE OPPDRETTSARTER - STRATEGISK HANDLINGSPLAN

VESTLANDSPROGRAMMET FOR NYE OPPDRETTSARTER - STRATEGISK HANDLINGSPLAN VESTLANDSPROGRAMMET FOR NYE OPPDRETTSARTER - STRATEGISK HANDLINGSPLAN INNHOLD Forord...3 1 Status og anbefalinger...4 2 Vestlandets utgangspunkt...6 3 Hovedmål og hovedstrategier...8 4 Gjennomføring av

Detaljer

Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune

Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune 2014/15 N o r d k a p p k o m m u n e Forord Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune, oktober 2014 1 1 2 Bakgrunn... 3 3 Visjon og målsettinger... 3 4 - Handlingsplan

Detaljer

Evaluering av funksjonen Regional koordinator for sektor helse og omsorg Fosen

Evaluering av funksjonen Regional koordinator for sektor helse og omsorg Fosen Evaluering av funksjonen Regional koordinator for sektor helse og omsorg Fosen Lederforum Helse- og omsorg Fosen er av Fosen Regionråd ved Rådmannsgruppen bedt om å evaluere funksjonen regional koordinator.

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

Kråkebollenettverket - arena for kunnskaps- og erfaringsutveksling

Kråkebollenettverket - arena for kunnskaps- og erfaringsutveksling RAPPORT 11/2001 Utgitt august 2001 Kråkebollenettverket - arena for kunnskaps- og erfaringsutveksling Hilde Toften Norut Gruppen er et konsern for anvendt forskning og utvikling og består av morselskap

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for

Detaljer

Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver

Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015 Kjell Emil Naas Spesialrådgiver Politisk forankring BIOENERGI: Regjeringens bioenergistrategi (2008) Adresserte forskningsbehov over et

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Initiativet ble fremmet september 2000 og overlevert Regjeringen februar 2001. FUNMATs prosjekter

Detaljer

Francisellose hos torsk og forvaltningsmessige utfordringer

Francisellose hos torsk og forvaltningsmessige utfordringer Francisellose hos torsk og forvaltningsmessige utfordringer Ragnar Thorarinsson, Seniorrådgiver fiskehelse Regionkontoret for Hordaland og Sogn og Fjordane Program Nettverksmøte Sats på torsk. Tromsø 13.02.2008

Detaljer

Status og utfordringer rognkjeks

Status og utfordringer rognkjeks Status og utfordringer rognkjeks Ingrid Lein Nofima Foto: Anne Marie Flatset 1 Behov for rensefisk i laksemerdene 320 mill smolt ut i merd per år 10 % innblanding rensefisk 32 mill 5 % etterfylling 15

Detaljer

Forslag til oppstart av Forskningsbasert kompetansemegling

Forslag til oppstart av Forskningsbasert kompetansemegling Forslag til oppstart av Forskningsbasert kompetansemegling Dette notatet gir litt bakgrunn samt noen konkrete opplysninger og tips til hvordan Forskningsbasert kompetansemegling kan etableres som prosjekt

Detaljer

Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet. Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011

Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet. Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011 Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011 Norges forskningsråd vitenskap energi, ressurser og miljø Adm.dir. Stab samfunn og helse

Detaljer

Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa

Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa Nord-norsk havbrukslag, Svolvær 5. juni 2013 Astri Pestalozzi, prosjektleder (tel 414 78 595) Norge verdens fremste sjømatnasjon Øke verdiskapinga

Detaljer

LeppeProd Framdriftsrapport LeppeProd 1. halvår 2012 /JB

LeppeProd Framdriftsrapport LeppeProd 1. halvår 2012 /JB Framdriftsrapport Leppeprod Framdrift 1_. Halvår 2012 Status framdrift En er nå snart halvveis med prosjektet Produksjon av berggylt» (LeppeProd). En er således midt i en rekke av FoU-forsøk; der en delvis

Detaljer

Erlend Bullvåg. Handelshøgskolen i Bodø

Erlend Bullvåg. Handelshøgskolen i Bodø Erlend Bullvåg Handelshøgskolen i Bodø Konjunkturvendepunkt 2 Svært viktig å stimulere ny vekst Vekst i produksjon Aggregert 5 5 4 4 3 3 2 2 1 1 0 0-1 -1-2 -2-3 -3-4 -4-5 -5 3 Spesielt i Troms fordi for

Detaljer

Skadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø?

Skadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø? Nordisk Workshop Teknologi på biologiens premisser Trondheim juni 2005 Skadd påp land reduserte prestasjoner i sjø? Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra Teknologi på biologiens premisser Biologi på

Detaljer

Nytt Stort program for havbruksforskning HAVBRUK2. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver og programkoordinator

Nytt Stort program for havbruksforskning HAVBRUK2. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver og programkoordinator Nytt Stort program for havbruksforskning HAVBRUK2 Kjell Emil Naas Spesialrådgiver og programkoordinator Stort program for havbruksforskning HAVBRUK2 «Stø kurs mot nye muligheter» - HAV21 Videreføre vinnerresept

Detaljer

Tromsø. Et historisk vekstgrunnlag for byen var den første kirke som ble bygd på Tromsøya i 1252 på befaling av kong Håkon Håkonson.

Tromsø. Et historisk vekstgrunnlag for byen var den første kirke som ble bygd på Tromsøya i 1252 på befaling av kong Håkon Håkonson. Tromsø Porten til Ishavet. Nord-Norges hovedstad, Nordens Paris, er noen av de betegnelser byen på nesten 70 0 nord har fått på grunn av sin karakter, aktivitetet og beliggenhet. Arkeologiske funn viser

Detaljer

Innovasjoner og patentering. Trond Storebakken

Innovasjoner og patentering. Trond Storebakken Innovasjoner og patentering Trond Storebakken Hvorfor er kommersialisering viktig? Universitetets samfunnsoppgave Bidra til næringsutvikling i Norge Forskningspolitiske føringer Tjene penger Lov om universiteter

Detaljer

Programstyret for FUGE

Programstyret for FUGE Programstyret for FUGE Dato: 28. oktober 2010, kl. 10-16. Sted: Radisson Blue Airport hotel, Oslo lufthavn, Gardermoen Til stede: Ole-Jan Iversen, Vincent Eijsink, Øystein Lie, Klara Stensvåg (på telefon)

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 SLUTTRAPPORT Forprosjekt Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 Innholdsfortegnelse 1 Mål og Rammer... 3 1.1 Bakgrunnen for prosjektet var følgende:... 3 1.2

Detaljer

Effekt av fettsyresammensetning i Artemia på vekst, overlevelse og øyevandring hos kveitelarver

Effekt av fettsyresammensetning i Artemia på vekst, overlevelse og øyevandring hos kveitelarver Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Effekt av fettsyresammensetning i Artemia på vekst, overlevelse og øyevandring hos kveitelarver Kristin Hamre og Torstein

Detaljer

Bygger bro fra idé til marked

Bygger bro fra idé til marked Miljøteknologiordningen fra Innovasjon Norge Bygger bro fra idé til marked Verden står overfor store miljøutfordringer. For å løse dem må vi ivareta og utnytte ressursene på en bedre måte. Til det trenger

Detaljer

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek Ocean Forest Project Et hav av muligheter Annelise Leonczek Globale utfordringer Forurensning Fossil energi må erstattes med fornybar energi! Globale utfordringer Ekstreme værforhold Globale utfordringer

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

Vintersår hos Atlantisk laks

Vintersår hos Atlantisk laks Vintersår hos Atlantisk laks -Problemstilling i produksjon av postsmolt? Helene Mikkelsen og Hilde Toften 31.10.2012 Sunndalsøra_23-24 oktober 2012 1 Sykdom et komplekst samspill mellom fisk, patogen og

Detaljer

FHF Handlingsplan 2011

FHF Handlingsplan 2011 FHF Handlingsplan 2011 NTP Food for life dialogmøte Gardermoen 2.desember 2010 Fagsjef FoU havbruk i FHF Kjell Maroni FHF-apparatet Styre med 7 medlemmer, oppnevnt av FKD nytt styre oppnevnes pr 1.1.2011

Detaljer

Norsk kornforskning hvor går Forskningsrådet? Rådgiver Kirsti Anker-Nilssen, Matprogrammet Sandefjord, 3. februar 2009

Norsk kornforskning hvor går Forskningsrådet? Rådgiver Kirsti Anker-Nilssen, Matprogrammet Sandefjord, 3. februar 2009 Norsk korn hvor går Forskningsrådet? Rådgiver Kirsti Anker-Nilssen, Matprogrammet Sandefjord, 3. februar 2009 Norsk korn og Forskningsrådet Innsatsen skal reflektere prioriteringer i samfunnet, næringene,

Detaljer

Deformiteter Sats på torsk nettverksmøte 9.februar 2005 Bergen. Kjell Maroni Fagsjef FHL havbruk

Deformiteter Sats på torsk nettverksmøte 9.februar 2005 Bergen. Kjell Maroni Fagsjef FHL havbruk Deformiteter Sats på torsk nettverksmøte 9.februar 2005 Bergen Kjell Maroni Fagsjef FHL havbruk Deformitetsprosjektet Forsinket pga ulike forhold Redusert forekomst i forhold til tidligere Ernæring, gassmetning

Detaljer

HVORDAN TILRETTELEGGE VÅRE AREALER BALANSEN MELLOM VEKST, VERN OG NÆRING. NGU-DAGEN 2012, 06.02.2012 Frode Mikalsen, Troms fylkeskommune

HVORDAN TILRETTELEGGE VÅRE AREALER BALANSEN MELLOM VEKST, VERN OG NÆRING. NGU-DAGEN 2012, 06.02.2012 Frode Mikalsen, Troms fylkeskommune HVORDAN TILRETTELEGGE VÅRE AREALER BALANSEN MELLOM VEKST, VERN OG NÆRING NGU-DAGEN 2012, 06.02.2012 Frode Mikalsen, Troms fylkeskommune Ka eg ska snakke om: Havbruksnæringa i Troms Fylkeskommunen som tilrettelegger

Detaljer

Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Bakgrunn Årsaker til svinn er med stor sannsynlighet multifaktorielle, og en sammenheng mellom faktorer som fisk

Detaljer

Foreløpig programplan Transport2025

Foreløpig programplan Transport2025 Innhold Foreløpig programplan Transport2025... 2 1. Sammendrag... 2 2. Bakgrunn... 2 3. Faglige prioriteringer og arbeidsformer... 3 3.1 Tematiske prioriteringer... 3 3.2 Strukturelle prioriteringer...

Detaljer

Oversikt over ulike nasjonale FoUvirkemidler for næringsmiddelindustrien - fokus på Matprogrammet

Oversikt over ulike nasjonale FoUvirkemidler for næringsmiddelindustrien - fokus på Matprogrammet Oversikt over ulike nasjonale FoUvirkemidler for næringsmiddelindustrien - fokus på Matprogrammet Linda Granlund, PhD Leder Forskning og Ernæring, Mills DA Side 1 Agenda BIP KMB Forskerprosjekter SFI Skattefunn

Detaljer

Forord. Inge Johansen, Troms fylkeskommune, har i tillegg vært prosjektansvarlig på vegne av oppdragsgiverne.

Forord. Inge Johansen, Troms fylkeskommune, har i tillegg vært prosjektansvarlig på vegne av oppdragsgiverne. Forord Denne rapporten er en samarbeidsrapport mellom SINTEF Teknologiledelse og Akvaplan-niva. Arbeidet er utført innenfor to prosjekter som hvert av miljøene har hatt ansvar for: " Hvilke vare- og tjenesteproduserende

Detaljer

Fylkeskommunens rolle overfor oppdrettsnæringen. - Fra et Troms perspektiv

Fylkeskommunens rolle overfor oppdrettsnæringen. - Fra et Troms perspektiv Fylkeskommunens rolle overfor oppdrettsnæringen - Fra et Troms perspektiv Knut Werner Hansen fylkesordfører Medlemsmøte NFKK 25.11.13 Disposisjon Historikk Fakta om akvakulturnæringen i Troms Næringas

Detaljer

Økt etterspørsel Produksjonsvekst i Norge? Atle Guttormsen 03.07.14

Økt etterspørsel Produksjonsvekst i Norge? Atle Guttormsen 03.07.14 Økt etterspørsel Produksjonsvekst i Norge? Atle Guttormsen 03.07.14 Verdien av forutsigbar vekst Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Konklusjoner (Frank Asche 24/4) Stilte spørsmålet: Etterspørselsveksten

Detaljer

1.1 Kort historikk. 1.2 Norskekysten

1.1 Kort historikk. 1.2 Norskekysten 1.1 Kort historikk 1.2 Norskekysten S I D E 6 H a v b r u k s p l a n f o r T r o m s ø Fiskeoppdrett er en relativt ny næring i Norge. Så sent som i 1960 begynte man å teste ut mulighetene for å drive

Detaljer

Rapport fra: Aqua Nor 2013, Internasjonalt fagseminar: Sustainable salmon farming

Rapport fra: Aqua Nor 2013, Internasjonalt fagseminar: Sustainable salmon farming Rapport fra: Aqua Nor 2013, Internasjonalt fagseminar: Sustainable salmon farming I forbindelse med AquaNor ble det tatt gjennomført et internasjonalt Fagseminar om aktuelle tema for norske og internasjonale

Detaljer

FINANSIERINGSORDNINGER I TORSKEOPPDRETT

FINANSIERINGSORDNINGER I TORSKEOPPDRETT FINANSIERINGSORDNINGER I TORSKEOPPDRETT Seniorrådgiver Svein Hallbjørn Steien, Innovasjon Norge Sats på Torsk nettverksmøte, Scandic City Hotel, Bergen 15.Februar 2007, HVA SKAL TIL FOR AT TORSKE- OPPDRETTAKTIVITETER

Detaljer

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet tre hovedpilarer Forskningsrådet Ca 400 ansatte. Hovedoppgaver: forskningspolitisk

Detaljer

Rapport nr. 316/71 MIKROBØLGEFÔR TIL LAKS Forsøk med utfôring

Rapport nr. 316/71 MIKROBØLGEFÔR TIL LAKS Forsøk med utfôring Rapport nr. 316/71 MIKROBØLGEFÔR TIL LAKS Forsøk med utfôring RAPPORT-TITTEL MIKROBØLGEFÔR TIL LAKS. Forsøk med utfôring RAPPORTNUMMER 316/71 PROSJEKTNUMMER 316 UTGIVER RUBIN DATO Desember 1997 UTFØRENDE

Detaljer

Hummer på Kvitsøy - status. Asbjørn Drengstig Daglig leder, Norwegian Lobster Farm AS

Hummer på Kvitsøy - status. Asbjørn Drengstig Daglig leder, Norwegian Lobster Farm AS Hummer på Kvitsøy - status Asbjørn Drengstig Daglig leder, Norwegian Lobster Farm AS Hovedutfordringer Hvordan møte markedets etterspørsel? Hvordan oppnå lønnsomhet i landbaserte oppdrettssystemer? Norwegian

Detaljer

KOMPETANSEMEGLING. Rollen Kommunikasjon Arbeidsmetodikk Utfordringer. Morten Bergslien

KOMPETANSEMEGLING. Rollen Kommunikasjon Arbeidsmetodikk Utfordringer. Morten Bergslien KOMPETANSEMEGLING Rollen Kommunikasjon Arbeidsmetodikk Utfordringer Morten Bergslien Organisering VRI Rogaland Prosjektleder er Rogaland Fylkeskommune Innsatsområder Teknologi med fremtid Verdikjede mat

Detaljer

Rapport fra møte angående IMTA, polykultur og lovverket

Rapport fra møte angående IMTA, polykultur og lovverket Rapport fra møte angående IMTA, polykultur og lovverket Tilstede: Eva-Mari Rahkola (Norges Vel), Bjørn Aspøy (Smart Farm), Mads van Deurs (Smart Farm), Brynjar Berg (Lysefjorden skjell og kråkeboller),

Detaljer

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt SMARTLOG informasjonsmøte 2. september 2005 1 Agenda 1. Brukerstyrte Innovasjonsprosjekt (BIP) 2. Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning (KMB) 3. Skattefunn 4.

Detaljer

Kunnskapssatsing med nye byggesteiner. Foto: Colourbox

Kunnskapssatsing med nye byggesteiner. Foto: Colourbox Kunnskapssatsing med nye byggesteiner Foto: Colourbox Forsknings- og innovasjonspolitikk i 2009 Stortingsmelding om innovasjon Stortingsmelding om forskning Nedgangstider og økt søkning til høyere utdanning

Detaljer

Lus og rømming som rammebetingelser for videreutvikling av norsk havbruksnæring. Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk

Lus og rømming som rammebetingelser for videreutvikling av norsk havbruksnæring. Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk Lus og rømming som rammebetingelser for videreutvikling av norsk havbruksnæring Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk Sjømat Norge arbeider for å sikre gode rammebetingelser for den norske fiskeri- og havbruksnæringen.

Detaljer

Kjell Midling Leder Nasjonalt Senter FBA

Kjell Midling Leder Nasjonalt Senter FBA Kjell Midling Leder Nasjonalt Senter FBA 2015 Levendelagring av torsk - highlights - Et spørsmål om liv og død Perfekt Prevensjon Sjø-død Reparasjon 1 9 17 25 33 41 49 57 65 73 81 89 97 105 113 121 129

Detaljer

Workshop 15-16 juni 2011 Fangstbasert Akvakultur

Workshop 15-16 juni 2011 Fangstbasert Akvakultur Workshop 15-16 juni 2011 Fangstbasert Akvakultur Vesterålen Fiskeripark AS Nofima FHF Workshop Fangstbasert Akvakultur Vesterålen Fiskeripark AS har gleden av å invitere til workshop i Fangstbasert Akvakultur

Detaljer